Kommuneplan for Sørum 2015 – 2027 Del 2: AREALDEL

Transcription

Kommuneplan for Sørum
2015 – 2027
Del 2: AREALDEL
Dokument 2.4: Risiko – sårbarhet (ROS)
Egnethet – konsekvenser for alle nye byggeområder
Revidert etter vedtak i kommunestyret 24.06.15, sak 88/15
Kommuneplan Sørum 2015-2027 består av følgende dokumenter:
1.
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
SAMFUNNSDEL
Samfunnsdel med statusnotat
AREALDEL
Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat
Plankart
Planbestemmelser og retningslinjer med temakart
Risiko – sårbarhet (ROS)
Egnethet – konsekvenser for alle nye byggeområder
Bakgrunnsdokumenter
Planprogram fastsatt 27.05.15
Siling av arealinnspill. Kommunesak 129/14, 26.11.14
Trafikkanalyse for Sørumsand (2014) og Frogner (2012)
Trafikkanalyse 2015
Mottatte høringsuttalelser og arealinnspill/utredninger
Referater fra medvirkningsverksteder
Bakgrunnsdokumentene er ikke vedlagt – men er lagt ut på kommunens
hjemmeside www.sorum.kommune.no\ om oss\planer, prosjekter og rapporter
Kommuneplan for Sørum 2015 – 2027 Dokument 2.4 Risiko – sårbarhet (ROS) Egnethet – konsekvenser for alle nye byggeområder
1
Innhold
1.
INNLEDNI NG................................................................................................................... 4
2.
METODE ......................................................................................................................... 5
2.1 Risiko og sårbarhet ............................................................................................................. 5
2.2 Sannsynlighets vurdering...................................................................................................... 6
3.
EGNETHET OG KONS EKV ENS ER .................................................................................. 7
3.1 Grunnforhold – k vikkleire og marine avs etninger ................................................................... 7
3.2 Flom og erosjon .................................................................................................................. 8
3.3 Teknisk infrastruktur - ulykker, støy og forurensning .............................................................. 8
3.4 Kraftlinjer ............................................................................................................................ 9
3.5 Landskap og raviner med høy verdi .................................................................................... 10
3.6 Jordvern og jordressurser .................................................................................................. 10
3.7 Grøntstruktur, friluftsliv og folkehelse .................................................................................. 11
3.8 Barn og unges interesser og oppvekst vilkår ........................................................................ 11
3.9 Kulturmiljøer og stedsidentitet ............................................................................................ 11
4.
KILDER OG DATAGRUNNLAG ..................................................................................... 12
Begrep- og ordforklaring ......................................................................................................... 14
Kulturminners befarings verdi ................................................................................................... 14
Verdiklassifisering av biologisk mangfold .................................................................................. 14
5. VURDERING AV ENKELTINNSPILL
5.1 Skaubo............................................................................................................................. 16
5.2 Størs rudåsen .................................................................................................................... 21
5.3 Vestheim .......................................................................................................................... 29
5.4 Kroken ............................................................................................................................. 33
5.5 Blaker stasjon .................................................................................................................. 38
5.6 Olberg II ........................................................................................................................... 43
5.7 Hellne III ........................................................................................................................... 48
5.8 Orderudjordet ................................................................................................................... 53
5.9 Åsen ................................................................................................................................ 58
5.10 B ørkehagan II ................................................................................................................. 60
5.11 Måltrost vegen ................................................................................................................. 65
5.12 Steinerud ........................................................................................................................ 69
5.13 Bjerkemoen .................................................................................................................... 75
5.14 Bjerkehagan ................................................................................................................... 81
5.15 Ausenfjellet II ................................................................................................................. 87
5.16 Nordre Hammeren........................................................................................................... 92
5.17 Krogstad ......................................................................................................................... 93
5.18 Småflyplass ved Krogstad................................................................................................ 99
5.19 Frogner barnehage........................................................................................................ 100
5.20 Adkomst veg Ausenfjellet ................................................................................................ 104
5.21 Skoles vingen ................................................................................................................ 109
5.22 Bjørkemoen .................................................................................................................. 114
5.23 Bingen lenser ................................................................................................................ 116
5.24 Knatten......................................................................................................................... 118
5.25 Naturområde Glomma og sideelver ................................................................................ 121
5.26 Naturområde ved Steinerud ........................................................................................... 122
5.27 Vesterskaun 1-10 skole ................................................................................................. 123
5.28 Mojordet ....................................................................................................................... 124
2
5.29 Hval nordre ................................................................................................................... 128
5.30 Kulturmiljøhensyn.......................................................................................................... 134
5.31 Hval s øndre .................................................................................................................. 135
5.32 Industrivegen 30............................................................................................................ 140
5.33 Armoen......................................................................................................................... 144
3
1.
INNLEDNING
Sørum kommune inviterte innbyggere og interessenter til å komme med innspill til
rullering av kommuneplanen. Dette skjedde i forbindelse med høring av forslag til
planprogram og varsel om oppstart for rullering av kommuneplanen våren 2014. Det
kom inn totalt 109 forslag som ble fremlagt for politisk behandling høsten 2014.
Kommunestyret gjorde en prioritering av hvilke forslag som skulle utredes videre.
Alle disse områdene inngikk i dette dokumentet fram til kommuneplanens
1.gangsbehandling.
Hensikten med dette utredningsdokumentet er å gi et tilstrekkelig grunnlag på
kommuneplannivå for å vurdere om de aktuelle områdene egner seg for den
foreslåtte bruken.
På bakgrunn av det gjennomførte analyse- og utredningsarbeidet prioriterte
rådmannen arealendringer til forslag til kommuneplan for perioden 2015 – 2027.
Seks av innspillene var tatt inn i rådmannens planforslag utfra strategiske og
behovsmessige hensyn, i strid med anbefalinger og konklusjon i denne risiko- og
egnethetsvurderingen. Planbeskrivelsen redegjør for disse seks.
Øvrige innspill ble ikke anbefalt til utbyggingsformål som følge av risiko- og
sårbarhetsvurdering eller lokalisering i forhold til kommunens arealstrategi og
målsettingen om bærekraftig utvikling, samt regionale føringer jfr. høringsutkast for
Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus (2014) og Statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging (2014).
Kommunestyret behandlet 18.03.2015 forslag til kommuneplan, og vedtok å legge
planen på høring. Totalt er 54 områder lagt ut på høring. Alle forslag som innebærer
utbygging er utredet med hensyn på risiko, sårbarhet, egnethet og konsekvens i
dette dokumentet.
Innspillene er godt kartlagt og vurdert i denne vurderingen, men vurderingene i
dette dokumentet vil ikke være til erstatning for at risiko- og sårbarhetsvurdering må
foretas på reguleringsplannivå.
Denne utredningen er delt opp i to, hvor del 1 redegjør for metoden, overordna
risikomomenter og faktorer som har betydning for sårbarhet, egnethet og
konsekvenser i kommunen sett under ett og del 2 gir en detaljert vurdering av hvert
enkelt forslag til arealbruksendring. Nummereringen av forslagene er den samme
som ved siling av innsendte innspill, kommunestyrets sak 129/14 av 26.11.2014.
Lokalisering av forslagene framgår av oversiktskart som er vedlegg 3 til saken.
4
2.
METODE
2.1 Risiko og sårbarhet
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal bidra til å avdekke potensielle farer som kan
oppstå ved en eventuell realisering av foreslåtte innspill. Analysen skal også
vurdere potensielle farer som kan oppstå etter at arealene er tatt i bruk og gir
anbefaling til tiltak. I detaljreguleringen vil ROS-analysen belyse risiko og
sannsynlighet med større sikkerhet for hvert enkelt tiltak. Denne ROS-analysen blir
derfor begrenset til en overordnet vurdering.
Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fra 2011 og er basert på eksisterende
registreringer og kunnskap. Ravinekartleggingen er eksempel på
kunnskapsinnhenting som har pågått under vegs i prosessen. Det er innspillene til
utbyggingsområder slik de er beskrevet av forslagsstiller som er vurdert. I noen
enkelttilfeller er det reduserte arealer som er gjenstand for analyse.
Risikovurderingene har tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter.
Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er en kombinasjon
av sannsynligheten for at uønskede hendelser vil inntreffe og alvorlighetsgraden en
eventuell hendelse vil påføre samfunnet.
Risiko kan beskrives slik: Risiko = sannsynlighet x konsekvens.
Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og opprettholde sin funksjon
når det utsettes for påkjenninger.
Basert på teoretiske vurderinger av hvor sannsynlig det er at en hendelse vil
inntreffe og hvor store konsekvensene er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes
for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller
redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltakene kan således både være
forebyggende og skadebegrensende.
For å gi et oversiktlig og enhetlig bilde av risikoen (sannsynlighet x konsekvens) er
alle farehendelsene plassert i en risikomatrise. Grønt er i utgangspunktet
akseptabelt, men enkle og billige tiltak bør vurderes for å hindre faren eller redusere
risikoen. For en hendelse som befinner seg i gult område kan risikoen aksepteres,
men skal likevel søkes redusert så langt som mulig ut i fra en kost/nyttevurdering.
Når risikoen er uakseptabel (rødt), skal den reduseres til akseptabelt nivå.
5
Konsekvens:
Sannsynlighet:
1. Ubetydelig
2. Mindre alvorlig
4. Svært
sannsynlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
12
3. Sannsynlig
2. Mindre
sannsynlig
1. Lite sannsynlig
Tabell 1: Eksempel på matrise
En risikovurdering vil kunne gi svar på følgende:
• Hva kan gå galt?
• Hva er sannsynligheten for at det går galt?
• Hva er konsekvensen om det går galt?
Forhold som er med i sjekklisten, men ikke er til stede i planområdet, er kvittert ut i
kolonnen «merknad» og kun unntaksvis kommentert.
2.2 Sannsynlighetsvurdering
En sannsynlighetsvurdering vurderer sannsynligheten for at en uønsket hendelse
skal oppstå. Definisjoner av de ulike frekvensklasser er basert på DSBs veileder
«Veileder for Kommunale Risiko og sårbarhetsanalyse» (2011). I tillegg er faglig
skjønn, historiske data og statistikk benyttet.
Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:
• Lite sannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende
situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse
• Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig)
• Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodisk hendelse
• Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede
Begrep
Lite sannsynlig
Mindre sannsynlig
Sannsynlig
Svært sannsynlig
Frekvens
Mindre enn en gang hvert 50. år
Mellom en gang hvert 10.år og en gang hvert 50. år
Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10.år
Mer enn en gang hvert år
Tabell 2: Eksempel på rangering av frekvens og sannsynlighet
6
3.
EGNETHET OG KONSEKVENSER
I henhold til plan- og bygningsloven 2008 § 4-2 skal planbeskrivelsen for
kommuneplanen med retningslinjer eller rammer for fremtidige utbygging inneholde
en konsekvensutredning av planens virkning på miljø og samfunn.
Plan- og bygningsloven § 4.3 setter krav til gjennomført risiko- og
sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av alle planer for utbygging. Analysen skal vise
alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om det aktuelle arealet er
egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av
planlagt utbygging.
På kommuneplannivå er det virkning av foreslåtte utbyggingsstrategier og den
samlede virkningen av planens arealendring for miljø og samfunn som skal
vurderes. Det skal utredes konsekvenser av de delene av planen som fastsetter
rammer for fremtidig utbygging og som er nye i forhold til gjeldende plan.
Utredningen skal også inneholde opplysninger om forhold som skal avklares og
belyses nærmere i tilknytning til senere regulering, og hva som kan gjøres for å
tilpasse tiltaket og avbøte på skader eller ulemper. Konsekvensutredningen skal
også redegjøre for hvordan statlige planretningslinjer er ivaretatt og fulgt opp. Det vil
si hvordan de nasjonale og regionale mål er videreført i kommuneplanen.
Nedenfor følger en opplisting av de viktigste temaene med størst betydning for
konsekvens- og egnethetsvurderingen:
3.1 Grunnforhold – kvikkleire og marine avsetninger
Store deler av Sørum ligger under marin grense og består derved av gammel
havbunn med leiravsetninger og rasutsatte områder. Over tid kan kvikkleire danne
seg i alle områder med marin leire. Det er mange kartlagte områder der det er fare
for kvikkleireskred i kommunen (http://atlas.nve.no), men det kan også finnes
forekomster av kvikkleire utenfor kartlagte faresoner. Det er derfor nødvendig å
sikre at mer detaljerte geotekniske undersøkelser gjennomføres, jfr. NVE
Avbøtende tiltak i kommuneplanen
Det er satt krav til geoteknisk vurdering og/ eller undersøkelse før det kan gis
tillatelse til tiltak som ligger under marin grense, hvor forholdene på stedet tilsier
det.
Ved utarbeidelse av reguleringsplaner i områder uten dokumenterte stabile
grunnforhold skal undersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer gjennomføres. Det
skal legges særlig vekt på vurdering av områdestabilitet.
Alle kartlagte faresoner for kvikkleireskred er avsatt som hensynssoner i plankartet
hvor planbestemmelsene hjemler særskilte hensyn til geoteknisk stabilitet.
7
3.2 Flom og erosjon
De vanligste årsakene til flom er snøsmelting og regn, ofte kombinert med høy
fuktighet i jorda. Flom vil som regel forverres ved tele i bakken og i tettbygde strøk
med stor andel tette flater. Jordsmonn fungerer som buffer, ved at det holder på
vannet og reduserer flomtoppene. Ved utbygging og asfaltering forsegles
jordoverflaten og overflateavrenningen øker. Når bekker og elver erstattes av
betongrør og kanaler, føres vannmassene raskere ut av området slik at
flomforholdene nedstrøms forverres. Utenfor tettbygde strøk kan også
bakkeplanering, steinsettinger og lukking av bekkeløp, oppfylling av ravinedaler,
grøfting av myrer og flatehogst påvirke avrenningsforholdene og øke flomrisikoen.
Det forventes mer ekstremvær og flom i åra som kommer. Klimaframskrivningene
tilsier at det vil bli hyppigere og større flommer i små vassdrag. For alle vassdrag
med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km² må en regne med minst 20 % økt
flomvannføring i løpet av de neste 50 – 100 år. Store flommer har ofte svært
alvorlige følger, med skader på mennesker, bygg, infrastruktur, jordbruk og miljø.
Arealplanleggingen må ta hensyn til denne økte flomfaren langs små vassdrag, og
det beste generelle rådet er å plassere nye byggverk i god avstand fra
vassdragene. Kommunen mangler gode flomdata langs vassdragene. Det avsettes
derfor en generell flomsone i planforslaget.
Avbøtende tiltak i kommuneplanen
100 meter byggeforbud langs Glomma, Leira og Rømua er vist i kart og hjemlet i
planbestemmelsene.
Generelt krav til 20 meter flomsone langs alle bekker med årsikker vannføring er
hjemlet i planbestemmelsene.
Krav til overvannshåndtering i planbestemmelsene og retningslinjer på
dimensjonering for vannføring tilsvarende 200 års nedbørintensitet med tillegg for
klimafaktor.
Forbudet mot lukking av bekker og elver, samt oppfyllinger og inngrep som
vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen i gjeldende
planbestemmelser videreføres.
Temakart som viser årssikker vannføring i Sørum kommune er vedlegg til
planbestemmelsene.
3.3 Teknisk infrastruktur - ulykker, støy og forurensning
Stor gjennomgangstrafikk på E6 og fylkesvegene skaper utfordringer i forhold til
vegtrafikkstøy og luftforurensning. Ulykker på veg og jernbane kan påvirke
tilgrensende områder indirekte eller direkte dersom transport av farlig gods
innblandes i trafikkulykker. Trafikkulykker der myke trafikanter er innblandet, vil
8
representere en generell risiko ved ferdsel på og langs veg. Gjennomføring av
trafikksikkerhetstiltak som etablering av sammenhengende gang- og sykkelvegnett
er derfor av vesentlig betydning. Omkjøringsveger og oppgradering av eksisterende
vegnett kan bidra til redusert ulykke-, støy- og forurensningsbelastning som følge av
den økende trafikk i og gjennom eksisterende tettsteder.
Bortfall av kritisk infrastruktur kan påvirke kommunens innbyggere og
nøkkelfunksjoner i kommunen. Dette gjelder særlig forurensning av
vannforsyningen, strømbrudd eller bortfall av mobildekningen. En slik hendelse har
særlig betydning for samfunnsfunksjoner som bo- og behandlingssenter og andre
kommunal tjenester dersom bortfallet skulle bli langvarig. Det henvises til
kommunen beredskapsplan som er under revisjon. For nye tiltak og endret
arealbruk må det sikres at konkret og detaljert ROS-analyse legges til grunn for
tillatelse til tiltak.
Avbøtende tiltak i kommuneplanen:
Planforslaget legger opp til en utvikling i samsvar med overordnede føringer på
samordnet areal- og transportplanlegging, med størst vekst i kollektivknutepunkt.
Det legges til rette for omkjøringsveg for Sørumsand og nye gang-sykkelvegtraseer.
Det er satt rav til at støyhensyn ivaretas, i henhold til veileder T1442 ved
utarbeidelse av reguleringsplaner eller tiltak som berøres av støyproblematikk. For
Sørumsand er det lagt inn et avviksområde for støy.
For nye felt skal det legges til rette for en ekstra beredskapsveg inn til feltet. Ved
utbygging av nye felt skal det vurderes om det er mulig å etablere en ekstra
beredskapsveg til eksisterende felt som mangler dette.
Detaljert risiko- og sårbarhetsanalyse skal være et grunnlag for detaljregulering.
3.4 Kraftlinjer
I Statens stråleverns brosjyre Bebyggelse nær høyspentanlegg (2014) anbefales
det mellom 15 og 100 meter avstand fra høyspentmast til bebyggelse, avhengig av
spenningsnivå og strømstyrke. Det anbefales ikke at kommunene lager lokale
grenseverdier.
Eksisterende høyspentlinjer fremgår av plankartet.
I forbindelse med regulering skal det vurderes om høyspentlinjer skal kables før
utbygging. Lekeplasser skal ikke plasseres innenfor byggegrenser for høyspent
kraftledning.
9
3.5 Landskap og raviner med høy verdi
I regional sammenheng kan vi anta at ravinene i Sørum har god kvalitet. Etter hvert
som ravinekartleggingen blir mer fullstendig, vil vi få svar på om det er kvaliteter ved
Sørums raviner som er spesielle for vår kommune. Karleggingen så langt
konkluderer med at her finnes verdifulle barskoger, store flomskogsområder,
gråorskoger av høy verdi og enkelte naturbeitemarker med høy verdi.
Figur 2
Figur 1
Figur 1: På kartet er kartlagte og verdivurderte raviner avmerket.
Figur 2: Oppfylling og
Figur 1: På kartet er kartlagte og verdivurderte raviner avmerket. Ravinekartleggingen er ikke ferdig;
Ravinekartleggingen er ikke ferdig; store deler av kommunen gjenstår.
søppeltømming er to inngrep
store deler av kommunen gjenstår. Rød farge indikerer de mest verdifulle ravinene, grønn viser
Rød farge indikerer de mest verdifulle ravinene, grønn viser viktige
som truer ravinene som
viktige raviner og gul viktige raviner. Arealer med to farger inni hverandre indikerer tilleggsverdi.
raviner og gul viktige raviner. Arealer med to farger inni hverandre
prioritert naturtype (foto fra
Metoden forklares nærmere i vedlegg med temakart, der dette kartet gjengis i full størrelse.
indikerer tilleggsverdi. Metoden forklares nærmere i vedlegg med
Bølerravinen ved Berger,
temakart, der dette kartet gjengis i full størrelse.
klassifisert med nasjonal verdi).
Figur 2: Oppfylling og søppeltømming er to inngrep som truer ravinene som prioritert naturtype (foto
fra Bølerravinen ved Berger, klassifisert med nasjonal verdi).
Massedeponier og masseuttak skal reguleres. Massedeponi skal kun etableres
innenfor områder angitt på plankartet.
3.6 Jordvern og jordressurser
Stortinget har vedtatt at matproduksjonen i Norge skal øke med 20 % fram til 2030.
I Sørum kommune er det i dag i underkant av 72 000 dekar jordbruksareal, og dette
utgjør ca. 36 % av kommunens landareal. 80 % av jordbruksarealet brukes til
kornproduksjon. Nedbygging av dyrket og dyrkbarmark er en utfordring. Kart som
viser jordressurser i kommunen finnes på Skog og landskaps nettsider.
10
Planforslaget legger opp til en utvikling i samsvar med overordnede føringer på
samordnet areal- og transportplanlegging. Ved vurdering av jordvern er forslag til
regionalplan vektlagt. Jordvernet skal prioriteres utenfor sentrumsområder.
3.7 Grøntstruktur, friluftsliv og folkehelse
Sørum har flere store, sammenhengende friluftsområder. På kommunens nettsider
(http://tema.webatlas.no/sorum/turkart) ligger turkart som viser merka turløyper,
allment tilgjengelige parkeringsplasser og gode fiskeplasser. Grøntstruktur og
friluftsliv er overlappende og kartene viser de viktigste områdene for friluftsliv.
Det er mange faktorer som påvirker folks folkehelse; forurensning og støy fra
trafikkårene er en av dem. Det er boområder langs E6 som er så støybelastede at
bokvalitet og folkehelse forringes. Støy beskrives nærmere i et av avsnittene
nedenfor.
Kommuneplanens planbestemmelser stiller krav om å sikre tilgjengelighet fra
boligområdene og ut i de store grøntområdene med trafikksikre ganglinjer og det
skal tilrettelegges for utfartsparkering. Stier gjennom utbyggingsområdet skal der
det er mulig bevares. Der dette ikke er mulig skal stien legges om. Store trær og
annen verdifull vegetasjon skal i størst mulig grad bevares.
For nye boligfelt er det satt krav til uteoppholdsarealer og lekearealer i
planbestemmelsene.
Grøntstrukturkartet er vedlagt planbestemmelsene som temakart.
3.8 Barn og unges interesser og oppvekstvilkår
Barn og unges interesser og oppvekstvilkår har nær sammenheng med faktorene
som har innvirkning på folkehelse; disse to punktene er i mange tilfeller
sammenfallende. For barn og unge er fritidstilbud, trygge skoleveger og nærhet til
skole og barnehage blant tilleggsmomentene som er gitt betydning.
3.9 Kulturmiljøer og stedsidentitet
Det er noen kulturmiljøer og kulturlandskap i Sørum som innehar større
kulturhistorisk betydning enn resten av bygda. Disse kulturmiljøene er med på å gi
Sørumsbygda identitet. Bygdas tre middelalderkirkesteder med Suderheim som det
historisk betydeligste, Bingen lenser med sin fløtningshistorie, gamle ferdselsveger
med fornminner, sundstedene Blakersund og Elvestad i Glomma, festningsverket
11
Blaker skanse, Rånåsfoss kraftstasjon med landets lengste hengebru i
betongkonstruksjon, smalsporbanen Tertitten og Vilberg gård for å nevne de
viktigste.
Ravinelandskapet er også en viktig del av Sørums identitet; her finnes historiske
linjer langt tilbake i tid, formet gjennom århundrers bruk; slått, beiting, dyrking,
ferdsel, vedhogst osv. Det er også en rekke andre faktorer som bidrar til å gi et
område identitet. Industrihistorien rundt trevarefabrikken og Sørumsand Verksted er
blant dem.
Alle tiltak er vurdert opp mot konsekvens for kulturmiljø og stedsidentitet.
7 kulturlandskap av nasjonal og regional betydning er lagt inn som hensynssoner
kulturmiljø og kulturlandskap.
4.
KILDER OG DATAGRUNNLAG
ROS-analyse, egnethetsvurdering og konsekvensutredning er basert på
eksisterende registreringer og kunnskap:
•
•
•
•
•
•
•
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
o http://gis3.nve.no/kartkatalog/
o http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Databaser-og-karttjenester/
o http://atlas.nve.no/SilverlightViewer/?Viewer=NVEAtlas
o http://atlas.nve.no
o Retningslinje NVE 2/2011 – Flaum og skredfare i arealplaner (revidert
22. mai 2014).
o Verneplan for vassdrag
Norges Geologiske undersøkelse (NGU)
o http://geo.ngu.no/kart/arealis/
Statens strålevern
o http://www.nrpa.no/temaartikler/90641/hoeyspentledninger-ogtransformatorer
Forskrift om strålevern og bruk av stråling
o http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-10-29-1380
Statnett
o http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/Sikkerhet/Elektromagnetiske
-felt/
Statens vegvesen – nasjonal vegdatabank
o http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank
Klima- og Miljødepartementet
12
•
•
•
•
•
•
•
•
o Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - T1442/2012
Riksantikvaren
o Fornminner - https://askeladden.ra.no/Askeladden/
o SEFRAK - www.miljøstatus.no
o http://www.kulturminnesok.no/
Miljødirektoratet
o http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase
Skog og landskap
o http://www.skogoglandskap.no/temaer/arealbarometer/subject_view
Miljøstatus
Aktsomhetssoner for radon, forurensning i grunnen mm.
Biofokus
o Ravinekartlegging i Sørum
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Akershus fylkeskommune
o Grøntstruktur Romerike
Sørum kommune
o Trafikkanalyse Sørumsand 2014 og Frogner 2012
o Trafikkanalyse 2015
o Grunnundersøkelser
o Bekker med årssikker vannføring
o Kulturminnevernplanen
o Grøntstrukturkart
13
Begrep- og ordforklaring
Kulturminners befaringsverdi
I gjeldende kommunedelplan for kulturminner er kulturmiljøer og kulturminner gitt
vernestatus etter hvor stor bevaringsverdi det har. I ROS-skjemaene i denne
rapporten refereres til disse verneklassene;
F:
VK1:
VK2:
VK3:
VK4:
Freda kulturminne, eldre enn 1537 eller vedtaksfreda etter Lov om
kulturminner eller i forskrift.
Kulturminne-/miljø med nasjonal og/eller regional betydning. Kan være
fredningsverdig
Kulturminne-/miljø med stor lokal/regional betydning. Bevaringsverdig, dvs.
bør sikres gjennom regulering til spesialområde bevaring.
Kulturminne-/miljø av lokal betydning, har verdi som del av et større
kulturminnemiljø.
Kulturminne-/miljø av lokal betydning, som er endra, men som er del av et
ellers verdifullt miljø eller på annen måte har interesse.
Førreformatoriske kulturminner er kulturminner eldre enn 1537 er automatisk freda
og er merka med rune-R på flyfotoene.
Verdiklassifisering av biologisk mangfold
Miljømyndighetene definerer biologisk mangfold slik:
Miljømyndighetene har utarbeidet en standard for naturtypekartlegging der verdiene
av arter og naturtyper blir angitt. I noen tilfeller henviser Ros-analysen i denne
rapporten til disse begrepene.
Den såkalte «rødlista» er en oversikt over de mest trua artene vi har i Norge; trua
og sårbare arter. I gjeldende standard opereres det med angivelse av verneverdi og
sårbarhet av artene på rødlista:
CR: kritisk trua art
EN: sterkt trua art
VU: sårbar art
NT: nær trua art
14
Prioriterte arter og naturtyper er arter og lokaliteter som myndighetene med
hjemmel i Naturmangfoldloven har gitt en særskilt sikring og som vi finner i
databasen «naturbase». For alle arter som velges ut som prioritert, er det utarbeida
en handlingsplan. Verdien disse områdene klassifiseres på følgende måte: «Svært
viktig», «Viktig», «Lokalt viktig».
Fra 16.februar 2015 er begrepene «arter og prioriterte arter» erstattet av det nye
datasettet «Arter av nasjonal forvalterinteresse». Vår analyse henviser til
datasettene som var gjeldende fram til 16.februar.
En naturtype er et avgrensa område med stor betydning for biologisk mangfold.
Begrepet naturtype defineres slik:
«En ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de
miljøfaktorene som virker der»
Innenfor disse naturtypene kan det igjen være viktige vegetasjonstyper (dvs.
områder med en enhetlig type sammensetning av plantearter).
MiS-lokaliteter: Prosjektet «Miljøregistreringer i skog» (MiS) angir områder med stor
verdi for biologisk mangfold. MiS-prosjektet har utvikla et registreringsopplegg for
livsmiljøer i skog som del av skogbruksplanleggingen. Mange av disse lokalitetene
er helt eller delvis sammenfallende med naturtypene.
15
5. VURDERING AV ENKELTINNSPILL
1
2
3
4
5
5 .1
SKAUBO (nr.10)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
10
67/25 og 67/210
3,5
Eivind Heder på vegne av
Forslagstiller:
Anette-Marie heder
Midtgaard og Emil Heder
Gjeldende formål: LNF
Foreslått formål: Bolig
Forslagstillers beskrivelse:
Innspillet er et øns ke om å omdisponere to
pa rs eller fra landbruk til boligformål. De to
pa rs ellene ligger ved siden av hverandre og med
bol iger på tre sider og i direkte sammenheng med
da gens byggefelt. Pa rsellene er små og egner s eg
då rl ig for moderne landbruksdrift. Begge
ei endommene har kloakkledning. Det er ønskelig
med a dkomst til tomtene fra vest, der s øker mener
det vi l være mulig å få til en god og tra fikksikker
l øs ning.
Area l et ligger brakk i dag.
5.1.1
Risiko og sårbarhet
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sannsynlig Konsekven Risiko
het
s
Kommentar/Tiltak
Natur- og miljøforhold
Ras/skred/flom/grunnforhol d. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for:
1. Masseras/-skred
-
2. Snø-/isras
-
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
3
1
1
3
1
3
1
2
Ikke registrert
1
2
Gå rds tun på Lunderflaen
(Verneklasse 2 ti l 3) er nærmeste
nyere ti ds kulturminne.
Modera t risiko ifølge. NGU. Kra v
om ra donsperre reguleres i
teknisk forskrift, TEK 10.
Vær, vindeksponering. Er området:
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
Natur- og kulturområde r
9. Så rba rt p l a n tel i v
-
10. Så rba rt d yre l i v
-
11. Verneområder
-
12. Vassdragsområder
-
13. Automa tisk freda kulturminner
14. Kulturminne/- miljø nyere tids??
Menneskeskapte forhold
Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for:
15. Vei , bru, knutepunkt
1
16. Ha vn, kaianlegg
-
17. Sykehus /-hjem, kirke
-
18. Brann/politi /sivilfors var
-
19. Kraftforsyning
-
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
23. Områ de for idrett/lek
-
24. Pa rk; rekreasjonsområde
25. Va nnområde for friluftsliv
2
3
2
Li gger s om innmark i dag og er
trol i g ikke i bruk på vi nterstid.
Li gger s om innmark i dag. Sti forbi
tomtene på nordsida fungerer
s om s narveg mellom
Nordbyvegen og Skaubovegen.
-
Forurensningskilder. Berøres planområdet av:
26. Akutt forurensning
27. Perma nent forurensning
28. Støv og s tøy; industri
29. Støv og s tøy; trafikk
1
3
17
Kommuneplan f or Sørum 2015 – 2027 Dokument 2.4 Risiko – sårbarhet (ROS) Egnethet – konsekv enser f or alle ny e by ggeområder
30. Støy; a ndre kilder
-
31. Forurens et grunn
32. Forurens ni ng i sjø
-
33. Høys pentl i nje (em stråling)
-
34. Ri s i kofyl t i ndus tri mm
(kjemikalier/eksplosiver,
ol je/ga s s , radioaktivitet)
-
35. Avfallsbehandling
-
36. Oljekatastrofeområde
-
1
3
1
3
Medfører planen/tiltaket:
37. Fa re for a kutt forurensning
38. Støy og s tøv fra trafikk
2
39. Støy og s tøv fra a ndre kilder
40. Forurens ning i sjø
-
41. Ri s ikofylt i ndustri mm
(kjemikalier/eks plosi ver osv.)
-
Aktuelt i anleggsperioden
2
1
3
1
3
3
2
Aktuelt i anleggsperioden
Transport. Er det risiko for:
42. Ul ykke med farlig gods
43. Vær/føre begrenser
ti l gjengelighet ti l området
Trafikksikkerhe t
44. Ul ykke i av-/påkjørsler
3
3
45. Ul ykke med gående/syklende
1
4
2
46. Ul ykke ved
a nl eggsgjennomføring
47. Andre ulykkespunkter
Må vurderes særskilt.
Ri s ikopunkt mot RV171
(Ha l denvegen)
Må vurderes s ærskilt. På
l oka lveg og krys sing a v
ga ng/sykkelveg langs RV171
(Ha l denvegen)
4
-
Andre forhold
-
48. Sa botasje og terrorhandlinger
- er ti l ta ket i s eg selv et sabotasje/terrormål?
-
- er det potensielle sabotasje/terrormå l i nærheten?
-
49. Regul erte va nnmagasiner, med
s pesiell fa re for usikker i s, endringer
i va nns tand mm
-
18
50. Na turl ige terrengformasjoner
s om utgjør spesiell fa re (s tup etc.)
-
51. Gruver, å pne s jakter,
s tei ntipper etc.
-
52. Spes ielle forhold ved
utbyggi ng/gjennomføring
-
5.1.2
Oppsummering av risiko
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
43,24
12
44
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
4. Svært sannsynlig
3. Sannsynlig
6
2. Mi ndre sannsynlig
1. Li te sannsynlig
46
13, 14,15,38
7,8, 29,31,37,39
45
5.1.3 Egnethet og konsekvenser
Arealstrategi og utbyggingsmønster (gjeldende k-plan og regional plan/plansamarbeidet)
Forslaget er ikke i tråd med kommuneplanens målsetning om fortetting ved kollektivknutepunkter.
Transportavstand – miljøvennlig og bærekraftig areal - og transportutvikling
Forslaget er ikke i tråd med gjeldende målsetninger, da her er forholdsvis lange transportavstander til
daglige funksjoner.
Landskap, raviner
Innspillet vil kunne innordne seg overordna landskap og bebyggelsesstruktur og er ikke i konflikt med
raviner.
Jordvern - regional jordvernstrategi
Innspillet innebærer nedbygging av jordbruksareal og således negativ konsekvens. Åkeren har imidlertid
dårlig arrondering med tanke på tradisjonelt, rasjonelt jordbruk, men er lettdyrka mark og dermed
velegna for alternative dyrkingsformer, så som parsellhage e.l. Ut fra et sjølbergingsprinsipp er derfor
konsekvensen negativ.
Barn og unges interesser og oppvekstsvilkår
Positiv konsekvens da dette vil være et godt oppvekststed for barn. Det er få lekeplasser i umiddelbar
nærhet, men skogen like inntil. Stien forbi eiendommene i nord bør søkes ivaretatt som snarveg.
Friluftsliv og folkehelse
Positiv konsekvens forutsatt at stien på nordsida av tomtene ivaretas. Her er gode boforhold og nærhet til
turområder.
Kulturminner /kulturmiljø – stedsidentitet
Ingen konsekvens av betydning.
Infrastruktur (sosial/teknisk)
19
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne styrke eksisterende sosiale strukturer. Utfordringer mht.
vegnettet må løses i detaljplanprosess.
5.1.4
Konklusjon
Rådmannen vurderer innspillet som en naturlig fortetting av eksisterende byggeområder og anbefaler
derfor at innspillet tas med videre, på tross av at det strider mot retningslinjene for areal- og
transportstrategi. Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet er godkjent i Miljø- og utviklingsutvalget sak
60/14, endringen blir å regne som korrektur. Tilgrensende naboeiendom gnr.67 bnr.21 i nordøst som har
vært bebygd med enebolig siden 1965 (verksted siden 1959) endres også fra LNF-formål til eksisterende
bolig som korrektur.
20
5 .2
STØRSRUDÅSEN (nr.11)
Innspill nr.:
11
Gnr/bnr:
67/1-3,
67/16?, 68/1, 68/5
Areal (daa):
Forslagstiller:
Lunderåsen øst / Størsrudområdet fores lås a vsatt ti l boligformål barnehager
s kole, nærsenter, idrettshall, mv. Områ det grenser til eksisterende
Høringsforslaget er på ca. bebyggelse i Lunderåsen. Intensjonen va r å l egge opp til flere a vgrensede
bol igområder med til sammen 2000 nye boliger, i revidert innspill begrenset
150 daa
ti l 1500 boliger. Dokumenter fra utbygger s om er l agt ut på kommunens
Øie
netts ide har ta tt ugangspunkt i 1500 boliger.
LNF, der natur-, landskapGjeldende formål: og friluftsinteresser er
dominerende
En utbyggi ng som skissert opprinnelig vi l kunne gi et tilstrekkelig
befolkningsgrunnlag til a t området kan betjenes med et godt busstilbud,
s kole/barnehage, i drettsanlegg og nærsenter med butikker og servicerettet
vi rks omhet. Lokalisering a v ny Vesterskauen s kole kan sees i sammen heng
I kommunestyrets vedtak er utbyggingspotensialet med utbyggingsområdet.
s a tt ti l 200 boliger. Arealet er redusert til 150 da a. Bol igområdet ligger i a ll hovedsak på hardmark, med unntak av vegadkomst.
Områ det er i eksisterende kommuneplan avsatt til LNF-med vi ktige
fri l uftslivinteresser, men s øker opplyser a t området ikke brukes til dette.
Inntil området ligger det en skytebane s om forutsettes flyttet. Store deler a v
områ det er høytliggende, har gode s olforhold og flott utsikt. Forslagstiller
vurderer området er meget godt egnet for boligbygging hvor innbyggere vil få
nærhet ti l s tore og va rierte naturområder.
Ved foreslått a vkjøri ng fra fv. 171 er det i dag produktivt jordbruksland. Her
fores lås a vkjøri ng, og utbygger s er for seg at nærs enteret etablert sentralt i
områ det. Området kan alternativt få avkjøring til Lundervegen.
Fra Lunderåsen til Vesterskaun s kole er det i dag gang-sykkelveg med
undergang under fv. 171 og ga ng-sykkelveg vestover til Frogner og øs tover ti l
Lørenfa llet og Sørumsand.
At ma n finner en egna ny l okalisering a v en ny s kytebane ligger som
foruts etning i forslaget, noe også skytterlaget har presisert som ufravikelig fra
deres side
I forhold til opprinnelig forslag er et begrensa a real s om man har kommet
fra m ti l i samråd med forslagsstillerne vurdert. Det begrensa a realet er vist på
fl yfoto på neste side. Avgrensning som l egges på høring er vist med linje
i nntegnet i nnenfor opprinnelig forslag.
Fors lagstiller ser dette som en naturlig vi dereutvikling a v boligområdet på
Lunderåsen, med s terk ti lknytning til Frogner tettsted. Det er gode gang- og
s ykkelforbindelser til Frogner s om har halvtimesavganger med toget. Det
pl a nlegges med fokus på å legge til rette for ga ng/sykkel og god
bus sforbindelse. Pl anlagt ny s kole og nærsenter/barnehage/idrett vil i stor
gra d gjøre a t mye daglig a ktivitet vi l foregå i nærområder og redusere
bi l trafikken. Det planlegges med miljøvennlige boliger (passivhus/plusshus
med fornybare energikilder og l ivsløpsstandard). Utbygger har utarbeidet
egen tra fikkutredning for 1500 bol iger s om konkluderer med samlet ÅDT
13 000 på fv. 171 ved Størs rud (i nkl. øvri g forventet trafikkvekst) i 2030.
Utbyggers konsulent konkluderer med a t dette er en tra fikkmengde s om kan
a vvi kl es langs dagens fv.171.
21
Plassering
ny Vesterskauen
skole
Forsl ag for 1500 bol i ge r – bl e i kke l agt ut på høri ng
Forsl ag for 500 bol i ge r – vi st me d i nnte gnet l inje
Ros-anal ysen under e r utarbe i det for 1500 bol i ge r. Mange av forhol dene vil være
uforandre t me d 500 bol i ge r, me d unntak særlig for trafi kkbe lastningen som re duse res.
22
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
het
s
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
1
3
Store deler av området ligger over
ma ri n grense. For områder med
ma ri ne avsetninger vi l det kreves
grunnundersøkelser.
2. Snø-/isras
3. Flomras
-
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
6. Radongass
Ett a kts omhetspunkt for snøs kred
i øs tre del a v Størs rudåsen og to i
Lunds tjernbekken.
-
-
2
2
Det er fl ere bekker i området; den
s tørs te (Lunderbekken) ligger i
ra ndsona mellom Størs rudfjellet
og dyrka marka i nord. Det går
ogs å bekk i Tjennsdalen og i nn og
ut a v Da mmyra . Lunderbekken
drenerer til Rømua/
Gl ommasystemet.
2
2
Områ de med høy a ktsomhet i
ves tenden av s kytebanen. For
øvri g moderat a ktsomhetssone.
Avbøtende tiltak i detaljregulering
3
2
Høyes t l iggende og nordvendte
områ der vi l være vi ndutsatt.
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
2
2
3
3
3
2
11. Verneområder
-
Da mmyra øst for området er
kl a ssifisert s om svært vi ktig
na turtype – i ntakt lavlandsmyr i
i nnlandet. Tre mindre MISregi streringer (liggende død ved) i
områ det, den s tørste i søndre del
a v Størs rudåsen – ka n i varetas i
deta ljplan.
Fi re rødl ista sommerfuglarter
regi strert på Dammyra , herav en
s terkt trua og én er sårbar. Siste
regi strering foretatt i 2010.
Kons ekvens va nskelig å beregne,
da det a vhenger a v hvilken annen
vi rks omhet som kan komme inn
her nå r s kytteranlegget legges ned.
Det er registrert edelkreps i
Lundertjernet (sårbar art) –
nega tiv konsekvens tillagt.
Størs rudåsen er dessuten trekk- og
l eveområde for gaupe, som også
er s å rbart og trua a rt.
Lundertjernet l igger like sør for
områ det.
23
3
2
Gra vmi nne fra jernalder s ør for
områ det på Størsrudfjellet. (også
ka l t «Ka sti») – gra vrøys s om
s enere er gått over til bruk som
«verp» l a ngs en ferdselsåre. Andre
regi strerte fornminner i nærheten
er på ves tsida a v
Lundertjernbekken (innhegninger,
i kke datert). Forutsettes
hensyntatt.
14. Kulturminne/- miljø (nyere tids)
3
3
Den eldste delen a v tunet på
Lunderflaen vil bli sterkt berørt;
her er tunbebyggelse med
vå ni ngshus, uthus og s tabbur fra
1800-ta l let s om er l ite endra og
s om i føl ge
kul turminnevernplanen bør
vurderes regulert til bevaring. I
kul turminneplanen er også
tunet på Lunderenga markert,
men gå rdstunet her har ikke den
s a mme autentisiteten s om på
Lunderflaen. Disse to
gå rds tunene blir i midlertid
ua nsett i nfluert av ny
Ves terskauen s kole med
a dkomstveg, slik at negativ
kons ekvens av ny a dkomst ikke
ka n regnes som føl ge a v dette
i nnspillet alene.
Skytebanen på Dammyra s om
bl e etablert tidlig på 1900-ta llet
og s kytterhuset som ble bygget
på dugnad i 1954 er kulturmiljø
fra nyere ti d som mister sin
oppri nnelige funksjon s om følge
a v i nnspillet. Mulig konsekvens
for det ga mle branntårnet ved
Bjønnholen.
15. Veg, bru, knutepunkt
3
-
-
19. Kraftforsyning
?
20. Vannforsyning
Det s kal gjennomføres
tra fi kkutredning for det
s a mlede
kommuneplanforslaget som
l egges på høri ng. Dersom
ti l taket medfører ÅDT på
over 12000, vi l behov for 4fel tsveg på fv.171 må tte
vurderes. Det s tilles krav til
krys s løsning i adkomsten
mot fv.171. Ingen
kons ekvens for ra diomast
ved Bjørnholen forutsettes.
4
Vi l kreve større kapasitet.
Vi l kreve større kapasitet
2
2
OK ka pasitet på va nn og avløp.
24
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
-
4
3
Nærområ det rundt boligfeltet blir
brukt i da g ( «100-metersskoger».)
Her er ogs å turorienteringskart.
Skytebanen har stor betydning for
s kytteri dretten og konsekvens a v
fl ytti ng er va nskelig å vurdere uten
a t ma n kjenner alternativ
pl a ssering.
Størs rudåsen er en del av et s tort,
s a mmenhengende utmarksområde
mel lom Glomma og Leirsund, med
s ti systemer, herav ett vi ktig nords ørgå ende mellom Sørum og
Skedsmo. Variert og fint turterreng
med fi ne forhold for blåbær,
tyttebær og s opp. Fra 2014 er det
ori enteringskart i åsen. Fra
s kytterbanen a rrangeres barnas
l øps karusell. Det er Geocatchpunkt
på Bjønnholen, som i 2014 va r ett
a v topp10-turpunktene på
Romerike. Viktig jaktterreng i
bygda . Skytebaneanlegg med
betydning for rekreasjon.
Lundertjernet har s tort potensial
for fri l uftsliv; l ite brukt i dag.
4
3
3
2
3
2/3
Bl y fra s kytterbanen må påregnes,
trol i g til grunnva nn og muligens til
bekk. Bekk fra myra drenerer
nordover og vi dere til
As a kbekken/Rømua
4
3
Skytebane ved Dammyra . Flytting
er a vbøtende ti ltak.
-
-
-
-
4
3
4
2
Ti l taket vil medføre
kons ekvenser for a llerede
eta blerte boligområder og
kul turlandskap.
Anl eggstrafikk i etableringsfasen.
-
25
-
-
Trafikksikkerhe t
3
4
Avbøtende tiltak er
på krevet.
3
4
Avbøtende ti l tak er
på krevet.
46. Ul ykke ved
-
-
Andre forhold
-
i va nns tand mm
2
Ra diomasta i Bjønnåsen kan være
et mul ig mål.
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
5.2.2
2
Konsekvens: 1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
39
30,38,23.24kk2
44,45
3. Sannsynlig
7,12,13,25
10,14,27
15
4, 6,9,20
Sannsynlighet:
1. Li te sannsynlig
1
Støy for eksisterende boligområder må påregnes. Gamle ferdselsårer og evt. flere arkeologiske
kulturminner forutsettes registrert og hensyntatt. Negativ konsekvens for utøverne av skyting som idrett,
rekreasjon og sosial møteplass i tillegg til anlegget som nyere tids kulturminne og identitetsskaper i
Midtbygda. Dersom nytt og bedre anlegg kan etableres, kan man imidlertid minimere denne
konsekvensen. Stor negativ konsekvens for jordvern dersom tiltaket medfører behov for 4-feltsveg langs
fv171.
26
5.2.3
Egnethet og konsekvenser
Innspillet er ikke i tråd kommunens arealstrategi som tilsier at boligvekst primært skal styres til
tettstedene Sørumsand og Frogner. Tiltaket vil undergrave Frogners betydning som ett av to bygdesentra
i Sørum. Utbyggingen vil gi for stor vekst utenfor sentrumsnære prioriterte områder i Sørumsand og
Frogner som er forutsatt å skulle få 80 % av veksten i forslag til regional plan for areal og transport.
Innspillet er ikke i tråd med gjeldende målsetninger, med stor avstand til kollektivknutepunkt og
sentrumsfunksjoner. Det er imidlertid kort avstand til barneskole. Det er også en mulighet at innspillet i
seg selv vil generere flere slike sentrumsfunksjoner som isolert sett vil kunne bidra til å minske
transportavstander.
Landskap, raviner
Hvis tiltaket utløser behov for
firefeltsvei langs fv.171 vil det gi
store, negative konsekvenser for
kulturlandskap, herunder også
raviner. Boligområdene vil bli synlige
i landskapet og eksponert mot
kulturlandskapet i nord, muligens
også mot vest og øst. Dersom
utbyggingen foretas med god
landskapstilpasning, vil ikke dette
nødvendigvis tillegges negativ
konsekvens. Lokalt er det ikke
konflikt med raviner. Dammyra
forutsettes ivaretatt som naturtype.
Ravinesystem av nasjonal betydning markert med rødt. Innspillsområdet
vist med pil.
Lokalt positiv konsekvens ved at arealer som beslaglegges til bolig plasseres på fastmark og at andre
arealer på dyrka mark dermed spares. Trolig også negativ konsekvens ved at jordbruksmark tapes til ny
adkomstveg til feltet og påkoblingspunkt mot fylkesvegen og dessuten i randsone mot dagens byggefelt.
Betydelig negativ konsekvens må også påregnes på grunn av at betydelige arealer dyrka og dyrkbar mark
går tapt dersom tiltaket utløser behov for firefeltsvei langs fv.171.
Negativ konsekvens ved at nærfriluftsområder for eksisterende bebyggelse går tapt, i tillegg til kartfesta
orienteringsterreng. Som nytt oppvekstområde er her imidlertid kort veg til friluftsliv og lek. For ungdom
vil lang veg til sentrumsfunksjoner med appell til ungdom måtte regnes med negativ konsekvens.
Negativ konsekvens som følge av tap av friluftsområde med høy rekreasjons- og opplevelsesverdi. Det er
investert betydelige summer i skytterbaneanlegget de siste åra og nedlegging av anlegget vil gi merkbare
negative konsekvenser for brukerne dersom ikke et tilsvarende tilbud kan framskaffes innen rimelig
27
nærhet for brukerne. Anlegget har en viktig funksjon som sosial møteplass og som trenings- og
konkurransearena for jegere og de som er skyttere for idrettens skyld.
Noe negativ konsekvens for kulturlandskap med eldre gårdsbebyggelse og skytebaneanlegget med lange
tradisjoner i bygda. Automatisk freda kulturminner forutsettes kartlagt og hensyntatt så langt det lar seg
gjøre.
Det forutsettes at tiltaket ikke er av et slikt omfang at det initierer firefeltsveg på FV171.
Tiltaket bygger videre på dagens boligutbyggingsstruktur i Lunderåsen, men krever ny infrastruktur,
deriblant to adkomstmuligheter pga. utrykningskapasitet. Det henvises til at tiltaket kan utløse ett felles
påkoblingspunkt til fylkesvegen for et større felt. Adkomst kan bli felles med adkomst til ny skole dersom
skolealternativ A velges. Det vil bli behov for å utvide skolen til 4-parallell ved full utbygging.
Et eget nærsenter her vil undergrave tilsvarende funksjoner på Frogner.
5.2.4 Konklusjon
Innspillet anbefales ikke. Innspillet er i strid med kommunens arealstrategi som tilsier at boligvekst
primært skal styres til tettstedene Sørumsand og Frogner. Utbyggingen vil undergrave utviklingen i
Frogner sentrum. Vedtatt strategi er et viktig samfunnsgrep for kommunens utvikling som tilsier at nye
boligfelt skal bidra til å styrke eksisterende tettsteder og bygge opp under etablert tjenestetilbud og
eksisterende kollektivknutepunkt/bruk av kollektive reisemidler.
Analysen konkluderer med betydelige negative konsekvenser for friluftsliv og også sannsynlig negativ
konsekvens for enkelte sårbare dyrearter. Her er dessuten mulig konflikt for gårdstunet på Størsrud og
arealene rundt tunet på Størsrud i tillegg til for ravinesystem av nasjonal verdi i de to bekkedalene som
drenerer nordover og til Rømua.
28
VESTHEIM (nr.19)
5 .3
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
19
53/18
5,8
Roy Aasheim
LNF
Bolig
Oml egging a v eksisterende a dkomstveg for bedret
tra fi kksikkerhet er tidligere godkjent og derfor ikke
en del av ROS-vurderingen.
1.
Del ing av eiendommen 53/18 i to store
eneboligtomter. Vann og kloakk er ført fra m
ti l området. Na turlig utnyttelse av
ei endommen. Pl anlagt ny enebolig på fradelt
tomt vi l ha s amme karakter s om
omkri ngliggende boligområde.
5.3.1
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sannsynlig Konsekvens Risiko
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
2
3
Områ det med a ktsomhetssone
l a v s annsynlighet for
s kredhendelser like i nærheten.
2. Snø-/isras
3. Flomras
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
6. Radongass
-
2
2
Li gger i område for moderat
a kts omhetsrisiko
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
11. Verneområder
-
-
Ikke dokumentert
Ikke dokumentert
-
29
14. Nyere ti ds kulturminne/-miljø
Bebyggelse på to nabogårder er
omta lt i
kul turminnevernplanen, men
di sse l igger på andre siden av
fyl kesvegen
19. Kraftforsyning
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
2
Nega tiv konsekvens ved økt
tra fi kkmengde på va nskelig
på koblingsstrekning mot
fyl kesvegen
4
-
2
-
3
-
For beredskap er det negativt
med kun en adkomstveg til feltet
for utrykni ngskjøretøyer.
Eks isterende l edningsnett kan
benyttes
-
Områ det brukes i kke i dag men
ha r potensiale.
Områ det brukes i kke i dag men
ha r potensiale
-
3
2
Det vi l være positivt å bevare
mes t mulig vegetasjon mot
fyl kesvegen; evt. også etablere ny
vegetasjonsskjerm.
-
Ikke registrert
-
-
30
-
3
Fortetti ng på et etablert
bol igfelt og flytting a v
a dkomstveg gir positive
kons ekvenser for de som bor
i nntil vegen som blir stengt og
nega tiv konsekvens for de
s om få r ny veg i nnpå s eg.
2
3
2
3
1
Støy i byggefasen. Gir forbigående
kons ekvens
-
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
3
3
4
Økt tra fi kk fra feltet øker
s a nnsynlighet.
Økt ri s iko for gående
/s ykl ende som skal krys se
fyl kes vegen
1
3
3
3
-
Andre forhold
-
-
-
i va nns tand mm
3
-
s tei ntipper etc.
-
-
Bra tt s kråning ned fra begge sider
på a dkomstvegen opp til
fyl kesvegen – behovet for
a vbøtende ti ltak (autovern
el .lign.)
31
5.3.2
2. Mi ndre alvorlig
Sannsynlighet:
4. Svært alvorlig
kkk1kkk2
3. Sannsynlig
3. Alvorlig
43
29,38,39
44,50
45
6
1,18
15
1. Li te sannsynlig
46
Innspillet vurderes å gi risiko i forhold til trafikksikkerhet ved påkoblingspunkt til fylkesvegen og for myke
trafikanter som skal krysse fylkesvegen. Skjerming mot trafikkstøy og sikring av skråninger på adkomstveg
er aktuelle avbøtende tiltak.
5.3.3
tettstedene Sørumsand og Frogner.
Ikke samsvar med overordna føringer. Omsøkt fradeling ligger i LNF-område hvor det ikke er ønskelig
med økt boligandel av hensyn til kommunens utbyggingsmønster og eksisterende tjenestetilbud.
Bilbasert utbygging – innspillet vil generere økt privatbilisme.
Landskap, raviner
Ingen merkbar konsekvens.
Ingen konsekvens. Arealet er ikke klassifisert som dyrkbart i Skog- og landskap sin kartdatabase.
Fylkesvegen er trafikkfarlig for barn. Det er ikke trafikksikker overgang til busslomme eller gang- og
sykkelveg på motsatt side av vegen.
Trafikkstøy fra fylkesvegen kan gi negativ konsekvens for folkehelse. Her er imidlertid rimelig kort avstand
til idrettsanlegg og turområder.
Ingen konsekvens er synliggjort.
Tiltaket kan koble seg på eksisterende vann- og kloakknett.
5.3.4 Konklusjon
Det er ikke ønskelig med boligfortetting i området, da utbyggingen vil være bilbasert. Byggeområde er
ikke i konflikt med jordvernhensyn, da eiendommen vanskelig kan benyttes til landbruk, men på
fylkesvegen er det trafikkfarlig krysningspunkt for fotgjengere og det bør ikke anbefales boligfortetting
der trafikksikkerheten for mjuke trafikanter er såpass dårlig.
32
5 .4
KROKEN (nr.23)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
23
118/7
112
Ellen Fossum
LNF
Bolig
Fortetti ngsområde mellom eksisterende boliger
(regulert) og vei på Rånåsfoss.
Hensikt er å regulere området for å kunne fradele
tomt ti l ny egen bolig, samt skille ut tomter ti l
ba rnebarn. 3 daa ti dligere dyrkamark l igger brakk;
øvri ge deler a v tomta er i hovedsak
gra ns kog/lauvs kog samt småbruk. Grunneier
øns ker hele eiendommen a vsatt til boligområde.
Primært hele
eiendommen
Sekundært
denne
delen
33
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
1
3
1. Masseras/-skred
1
3
2. Snø-/isras
3. Flomras
-
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
1
4
1
1
1
3
1
3
2
2
2
2
2
3
3
2/3
Kra v om ra donsperre i TEK 10.
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
11. Verneområder
-
-
Kroken er en husmannsplass
s om l å under Sva rstad. Alle
nå værende bygninger (muligens
borts ett fra stabburet) er fra
1920-ta l let og nyere.
Tuns truktur i ntakt med tuntre
og «s eljekall» som vi ktige
el ementer men bygninger i
då rl ig forfatning og med
vi l labebyggelsen tett i nntil.
1
-
-
19. Kraftforsyning
-
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
2
-
1
2
34
1
2
1
3
1
3
1
3
-
1
3
2
2
1
3
1
3
34. Ri s i kofyl t i ndus tri
mm
-
-
3
-
-
3
Kons ekvens for
na boeiendommer på
a dkomstveg og samleveg.
1
3
1
4
2
2
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
3
2
3
Må a vkl ares i
deta ljregulering
Adkoms tveg og s amleveg
2
4
1
2
Adkomstveg og samleveg
-
Andre forhold
2
kra ftverksdemningen
35
i va nns tand mm.
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
5.4.2
Ti l taket ligger utenfor
i nfluensområde
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
3. Sannsynlig
14
12
(14), 38
9,10,23,24,30,
43
15,48
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
1. Li te sannsynlig
1
13,44,45
46
1,7,8,26,27,28,29,31,37, 4,42
39
Tomteparsellering vil ha negativ konsekvens for tunstruktur/nyere tids kulturminne dersom ikke
tilstrekkelige hensyn tas. Tilstrekkelig buffersone rundt gårdstunet må sikres ved valg av hvilket område
som kan omreguleres for å unngå negativ konsekvens for kulturmiljøet.
5.4.3
Forslaget er ikke i tråd med strategi på satsning på Sørumsand og Frogner, men er i tråd med
kommuneplanens målsetning om fortetting ved kollektivknutepunkter, der Rånåsfoss inngår som ett av
dem. Fortetting på Rånåsfoss kan inngå i 20 % vekst i andre tettsteder i forslag til regional plan for areal
og transport. Det er positivt å bygge opp under en felles utvikling for Rånåsfoss/Auli som tettsted, og
styrke trafikkgrunnlaget for ny stasjon. Veksten bør ikke være så stor at den undergraver satsning på
Sørumsand.
Forslaget er i tråd med gjeldende målsetninger, med nærhet til togstasjon, nærbutikk mm.
I negativ retning spiller inn at her er lang avstand til skole og andre tettstedsfunksjoner, utover nærsenter
på Auli.
Landskap, raviner
raviner. Tiltaket kan betraktes som en naturlig fortetting av boligområdene her.
I følge databasen i www.skogoglandskap innebærer utbygging av de tre tomtene i øst nedbygging av
dyrkbar mark. I følge grunneier stemmer ikke dette; han mener at her er grunnlandt mark som ikke er
egna for dyrking. Dette tas til følge. Nedbygging av de tre tomtene i øst vurderes derfor ikke å være i
konflikt med regional jordvernstrategi.
36
Dersom grunneierne imøtekommes ved at hele eiendommen avsettes til bolig, vil 1,5 dekar dyrka mark
gå tapt. I en helhetlig plan kan man imidlertid se for seg at dette arealet kan beholdes til parsellhage, park
e.l.
Dyrka mark har imidlertid ugunstig arrondering med hensyn til tradisjonelt jordbruk, men for alternativ
bruk, som parsellhage e.l. er arealene godt egna. Ut fra et sjølbergingsprinsipp er derfor konsekvensen
negativ dersom denne teigen bygges ned.
Dersom det er skogbruksarealer som skal omdisponeres, må negativ konsekvens for skogbruk regnes.
Positiv konsekvens, da dette vil være et godt oppvekststed for barn, på tross av litt lang skoleveg.
Positiv konsekvens. Her er gode boforhold og nærhet til store rekreasjonsområder både i skogen og langs
Glomma. Det er lysløype like i nærheten.
Kulturminner/kulturmiljø – stedsidentitet
Negativ konsekvens vil muligens kunne regnes i
forhold til tunstruktur dersom tre tomter legges ut.
Eiendommen er en del av husmannshistorien i bygda,
selv om bygningene her ikke er de opprinnelige.
Bygges hele feltet ut, vil en husmannsplass med
historiske linjer langt tilbake i Sørums bygdehistorie
fjernes i sin helhet. Seljekallen, jordlappen og
stabburet er i dag tilsynelatende de eneste
elementene som kan tas vare på i en utbygging, men
her kan være flere elementer, da området ikke er
kartlagt for kulturminner.
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne styrke eksisterende sosiale strukturer. Tiltaket vil kunne bygge
videre på eksisterende veg-, vann- og kloakknett for de tre tomtene (avløp går til Nes kommune).
Utfordringer mht. veg og trafikksikkerhet må løses i helhetlig plan dersom hele eiendommen legges ut til
bolig.
5.4.4
Konklusjon
Innspillet vil medføre tap av en husmannsplass; en vesentlig del av Sørumsbygdas historie. Bygningene
har isolert sett et visst restaureringspotensiale, men tunet ligger i dag så inneklemt i byggefeltet nedenfor
at bevaringsverdiene for plassen er vesentlig svekket. De kulturhistoriske verdiene eiendommen har bør
derfor ikke veie tyngre enn grunneiers ønske om nedbygging. Forslaget kan derfor anbefales.
De tre tomtene kan bygges ut som en naturlig fortsettelse av byggefeltet i øst.
Dersom hele eiendommen skal bygges ut, vil det være en fordel om resterende areal utover de tre
tomtene inngår i felles plan med det store området bak eiendommen som foreslås utbygget (Innspill
nr.25).
37
5 .5
BLAKER STASJON (nr.24)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
24
ca.50daa
SNU
LNF
Opprinnelig bolig, men
sentrumsformål er også i
Foreslått formål:
samsvar med
forslagstillers ønsker
Områ det ved Blaker s tasjon bør utvi kles til
bol igformål.
Områ det er a vsatt til byggeområde, i nnspillet
i nnebærer endring fra offentlig formål til
bol igformål. Denne ros-analysen s tiller i midlertid
foruts etning om endring til s entrumsformål, noe
s om ka n innbefatte bolig, men også andre
s entrumsfunksjoner.
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
3
4
Mi ddels fare er vurdert i
1. Masseras/-skred
s krå ningen ovenfor området.
Må l i nger og a vbøtende ti ltak
nødvendig i detaljregulering
2. Snø-/isras
1
3
38
2
3. Flomras
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
3
Fl oms onekart
vi l bli
kl a rt fors ommer
2015.
(NVE)
Jernbanetraséen fungerer s om
buffer mot elva.
Del er a v området ligger innenfor
fores lått 100-meters
byggeforbudssone langs Glomma
for bygg s om medfører
pers onopphold
-
6. Radongass
2
1
2
3
2
3
1
3
1
3
1
3
2
3
4
3
Ikke målt. Kra v om radonsperre i
TEK 10.
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
11. Verneområder
-
14. Kulturminne/- miljø nyere tids
Vi kti ge a utomatisk freda
kul turminner i nærheten er Blaker
ki rke og Blaker skanse. Avbøtende
ti l tak avklares i detaljregulering.
El dre bygningsmiljø –
buti kkbygning/eldre bakeri,
ti dl ig 1900-ta ll. Blaker Meieri,
kul turmiljø, VK2,
Ha ndelsforeningen med l ager,
ti dl . Blaker hotell/ft.
a l dershjem, VK4
2
-
-
-
19. Kraftforsyning
-
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
-
-
2
Avbøtende tiltak sikres i
deta ljregulering
Si kres i detaljregulering.
Kuns tgalleri.
39
-
-
-
-
3
-
-
-
2
2
Avbøtende tiltak på
deta ljplannivå.
2
2
1
3
1
3
Avbøtende tiltak på
deta ljplannivå
-
Trafikksikkerhe t
2
3
2
3
46. Ul ykke ved
Jernbane- og industrivirksomhet
fra l a ng tid tilbake. Undersøkelser
og a vbøtende tiltak må utredes.
-
3
-
3
3
ÅDT veg mi ndre enn 900.
Støy fra jernbanen må påregnes.
Avbøtende tiltak i
deta ljregulering.
2
Avbøtende tiltak a vklares
i detaljregulering.
4
Avbøtende ti l tak a vklares i
deta ljregulering.
-
Andre forhold
48. Sa botasje og terrorhandlinger:
40
a)
er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål?
-
b) er det potensielle sabotasje/terrormål i nærheten?
i va nns tand mm.
1
4
Jernbanelinja og (brukrys ning
Gl omma?) er nærmeste a ktuelle
punkter. Avbøtende tiltak
vurderes.
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
5.5.2 Oppsummering av risiko
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
14
29,31
1
Sannsynlighet:
3. Sannsynlig
1. Li te sannsynlig
15,38,39
3,7,8,13,44,45
2,9,10,12,42,43
6,46
48b
Den gamle sentrumsbebyggelsen rundt Blaker stasjon, med meieri, hotell, butikker m.m. utgjør et
kulturmiljø som bør verdivurderes nærmere, slik at viktige elementer hensyntas og om mulig bygges
videre på i en videreutvikling av Blaker sentrum. Det må påregnes støy, både fra Blakervegen og
jernbanen i det aktuelle området.
5.5.3
Forslaget er ikke i tråd med strategi på satsning på Sørumsand og Frogner, men er i tråd med
kommuneplanens målsetning om fortetting ved kollektivknutepunkter, der Blaker inngår som ett av dem.
Fortetting i Blaker sentrum kan inngå i 20 % vekst i andre tettsteder i forslag til regional plan for areal og
transport. Veksten bør ikke være så stor at den undergraver satsning på Sørumsand.
Forslaget er i tråd med gjeldende målsetninger, med umiddelbar nærhet til togstasjon, men ikke til andre
daglige målpunkter.
Landskap, raviner
raviner.
Positiv konsekvens. Dyrka mark berøres ikke og med utbygging her kan jordbruksmark spares andre
steder.
41
Positiv konsekvens, da dette vil være et godt oppvekststed for barn. Også her slår nærhet til jernbanen
positivt ut, spesielt fordi gir ungdom stor bevegelsesfrihet.
Positiv konsekvens. Her er gode boforhold og nærhet til store rekreasjonsområder.
Mulig negativ konsekvens for eldre sentrumsbebyggelse og også stedsidentitet dersom denne ikke
integreres på en god måte i nye byggeprosjekter.
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne styrke eksisterende sosiale og tekniske strukturer. Nærhet til
jernbanen taler sterkt i positiv favør. Overføring av avløp til Sørumsand må sannsynligvis oppgraderes.
5.5.4 Konklusjon
Området ligger i umiddelbar nærhet til Blaker stasjon og innspillet vurderes å være i samsvar med
kommunens arealstrategi mht. vedlikehold av eksisterende utbyggingsmønster og kollektivtilbud. Det
settes forutsetning om avsetting til sentrumsformål og ikke nødvendigvis bolig, alternativt at bare
området som innbefatter tidl. hotell/nåv. Blaker sykehjem endres til boligformål. På denne måten ønsker
man å legge til rette for at et nytt sentrum rundt stasjonen også kan romme andre, viktige
sentrumsfunksjoner enn boligformål.
Konsekvens for flomfare er ikke vurdert; flomsonekart fra NVE forventes til våren.
42
5 .6
OLBERG 2 (nr.25)
Innspill nr.:
25
Gnr/bnr:
118/2, 118/90 (117/16) og
del er a v 118/1
Areal (daa):
Forslagstiller:
Opprinnelig 480 (360)
daa.
Fauna Eiendom AS
Det er i nngått samarbeidsa vta l e med de tre s tørste
grunneierne.
LNF og LNF-område der
Gjeldende formål: friluftsinteressene er
dominerende
Bol igfelt nord for Rånåsfoss s tasjon. Forslagstiller vurderer området a ttraktivt
for bol igutvikling. Hele det foreslåtte feltet får fl ott utsikt, har a ttraktive
s ol forhold og gangavstand til togstasjon.
Områ det er tenkt utnyttet med konsentrert småhusbebyggelse (400 boliger),
det er l agt vekt på turstier og grøntdrag/lekeplasser og vi st nytt veisystem
s om i kke går gjennom eksisterende bebyggelse. Noe ti lleggsareal i nord og
tomta ti l Akershus Energi (avsatt til boligformål i gjeldende k-plan) er
i nnlemmet i mulighetsstudiet.
Den planlagte utbyggingen vil s kje i nært samarbeid med Nes kommune og
bi nde Aulifeltet mer sammen med Rånåsfoss.
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
2. Snø-/isras
3. Flomras
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
6. Radongass
Det er i ngen bekker i området
-
1
2
Reguleres i teknisk forskrift.
43
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
Ikke spesielt.
-
Ikke spesielt.
-
2
2
3
3
3
2
11. Verneområder
Ikke registrert. Kra v om
regi strering.
Sva rs tadåsen er l eveområde for
fl ere registrerte trua og sårbare
fugl e- og dyrearter.
-
3
3
Ikke registrert.. Kra v om
regi strering og tilpasning bør
s ti lles.
Tun på Kroken er nærmeste
nyere ti ds kulturminne. Krav om
a t ka rtl egging gjennomføres og
a vbøtende ti ltak redegjøres for.
4
Vi l gi vesentlig større trafikk
i Grensevegen, som må
oppgra deres med gang- og
s ykkelveg.
2
-
19. Kraftforsyning
Sogner til Blaker ki rke. Krever
vurderi ng a v kapasitet må
gra vpl assen. Vi l ha konsekvens for
ka pasitet på sykehjem.
Kra v om to a dkomstveger må
s ti lles.
Må utredes.
20. Vannforsyning
Må utredes.
-
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
3
3
3
4
-
Må utredes
3
2
3
2
3
1
Avbøtende tiltak må utredes i
regul eringsplan.
Nærfri l uftsområde. Avbøtende
ti l tak må utredes i detaljplan.
-
Jernbanen, fossen
44
-
34. Ri s i kofyl t i ndus tri
mm
-
-
-
-
3
3
3
3
3
4
-
Økt bel astning for beboere
i nntil Sandnesstubben og for
evt. fra mti dig bebyggelse på
vedta tt utvi delsesområde for
bol ig sør for Sa ndnessubben..
I a nl eggsperioden.
-
-
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
-
-
Andre forhold
Sti l les kra v i
regul eringsplan og/eller
utbyggi ngsavtaler.
Kri ti s ke punkter i
i nternveggnett og i /langs
Sa ndnesstubben, samt
der denne møter
Ei ds vegen og
Ta ndbergvegen.
Trygge ferds elslinjer må
s i kres i reg. pl an, evt. ogs å i
utbyggi ngsavtaler. Trygge
ga ngl injer ti l
jernba nestasjonen må sikres.
-
45
i va nns tand mm
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
5.6.2
Sannsynlighet:
3. Sannsynlig
30
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
15
kkk1kkk2
13,23,24
10,14,17,38
9
1. Li te sannsynlig
6
4. Svært alvorlig
18,44,45
Tiltaket må ses i forhold til kapasitet på barneskole, alders- og sykehjem og gravplass. To adkomstveger
for utrykningskjøretøyer må sikres. Illustrert løsning gir vesentlige negative konsekvenser for landskap og
vegetasjon innad i planområdet og mangler buffersoner mot omkringliggende bebyggelse. Grønne
korridorer er viet for lite areal.
5.6.3
Tiltaket samsvarer ikke med kommunens strategi om at fortetting skal konsentreres til Sørumsand og
Frogner, men er i tråd med kommuneplanens målsetning om fortetting ved kollektivknutepunkter, der
Rånåsfoss inngår som ett av dem. Fortetting på Rånåsfoss kan inngå i 20 % vekst i andre tettsteder i
forslag til regional plan for areal og transport. Det er positivt å bygge opp under en felles utvikling for
Rånåsfoss/Auli som tettsted, og styrke trafikkgrunnlaget for ny stasjon. Veksten bør ikke være så stor at
den undergraver satsning på Sørumsand, det foreslåtte antall boliger/størrelse på området er for stort.
Tiltaket samsvarer med rikspolitiske retningslinjer om boligfortetting ved togstasjon, nærbutikk mm.
I negativ retning spiller inn at her er lang avstand til skole og andre tettstedsfunksjoner, utover nærsenter
på Auli.
Landskap, raviner
Tiltaket vil gi vesentlig negativ konsekvens for landskap dersom den utføres slik illustrert i innspillet. Det
bør settes krav om at utbyggingen skjer på en måte som ivaretar eksisterende terreng og vegetasjon i
vesentlig grad; dvs. i langt større grad enn det prosjektet gir uttrykk for (større grøntarealer som buffer
mot eksisterende tunbebyggelse og generelt i planen). Det er ikke raviner i området.
46
Deler av området er kategorisert som dyrkbar jord. Arealet har imidlertid dårlig arrondering for
tradisjonelt jordbruk, men for alternativ dyrking, parsellhage e.l. Tiltaket beslaglegger skog av middels og
lav bonitet og noen arealer med høy bonitet.
Tiltaket legger beslag på et skogsområde som i dag er et viktig nærfriluftsområde og vil ha negativ
konsekvens for de som bruker området i dag. Sikring av tilstrekkelig med grønne korridorer og god
tilrettelegging kan til en viss grad være avbøtende i så måte. Trygge ganglinjer til jernbanestasjonen må
sikres.
Tiltaket vil medføre nedbygging av turterreng som er viktig for friluftsliv. Det er viktig at grønne korridorer
med større bredde enn de som er indikert i prospektet sikres og ivaretas som en del av prosjektet og at
de grønne korridorene gis god kvalitet, med god tilrettelegging. Trygge ganglinjer til jernbanestasjonen
må sikres.
Ingen konsekvens avdekket.
Tiltaket kan trolig bygge videre på eksisterende tekniske infrastrukturer. To adkomstveger vil lette
framkommelighet for utrykningskjøretøyer. Bygging av ny barnehage ligger inne i planene. Tiltaket må ses
i forhold til kapasitet og trafikksikkerhet på internvegsystem, kommunale veger, barneskole, alders- og
sykehjem og gravplass. Det er begrenset kapasitet på Rånåsfoss renseanlegg, det må gjennomføres tiltak
før boligutbyggingen.
5.6.4 Konklusjon
Utbygging av hele området vil gi for høy vekst på Rånåsfoss og ta vekst fra Sørumsand. En variant med
redusert areal som vil gi færre negative konsekvenser bør utredes. Arealene bør spesielt reduseres
vesentlig i søndre del på grunne av friluftsinteresser, registrerte naturtyper og sårbare, trua pattedyr- og
fuglearter. Det bør for øvrig forutsettes landskapstilpasninger vesentlig bedre enn det som er vist i forslag
og illustrasjoner.
Et mindre areal foreslås tatt inn i planforslaget. Det er uansett aktuelt å stille rekkefølgekrav i forhold til
de andre utbyggingsarealene i nærheten slik at andre boligområder i nærheten realiseres før dette nye
Olberg 2.
47
5 .7
HELLNE 3 (nr.30)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
30
111/4
Ikke oppgitt (inntegnet
areal er ca. 60 daa)
Forslagstiller:
Sørum næringsutvikling
Bol igområdet Hellne utvi des og fortettes.
Hevder a t det er mulig å gjennomføre uten
jordvernkonflikt, men hele området er definert
s om dyrkbart.
5.7.1
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
Li gger utenfor kjente
a kts omhetsområder.
2. Snø-/isras
3. Flomras
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
6. Radongass
Det er i kke bekker i a ktuelle
områ der.
-
2
2
Reguleres i teknisk forskrift
48
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
2
2
Ikke kjent. Må kartlegges.
2
2
3
2
Ikke kjent. Må kartlegges
3
2
11. Verneområder
-
-
3
3
19. Kraftforsyning
1
3
Kra v om to a dkomstmuligheter
for utrykni ngskjøretøyer
i nnarbeides i reguleringsplan.
Må kl a rlegges
20. Vannforsyning
1
1
Bl a ker va nnverk.
4
2
4
2
Skogen s om berøres er «100metersskog» for beboerne på
da gens byggefelt. Positivt med
s tørre ti l fang for idrettsanlegget
på Bruvollen.
Skogen s om berøres er
rekreasjonsområde for dagens
beboere. Sikring a v grøntkorridor
og ti l gjengelighet til gjenværende
s kog bør s tilles som forutsetning.
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
-
-
Støy fra Bl akervegen må
på regnes. Avbøtende tiltak i form
a v vegetasjonsskjerm eller annet
må utredes i
deta ljreguleringsplan.
3
3
Støy fra Armoen masseuttak.
-
49
-
-
-
3
3
1
4
1
4
Økt tra fi kkstøy for da gens
beboere i området må
på regnes dersom adkomst
l egges gjennom eksisterende
bebyggelse.
-
-
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
2
4
Ders om a nleggstrafikk skal s kje
gjennom dagens boligområde.
Dette bør unngås.
-
Andre forhold
-
-
-
i va nns tand mm
Det er ga ng- og s ykkelveg
l a ngs Fjukvegen og
Bl a kervegen (ti l s kole og
i dretts anlegg)
-
-
s tei ntipper etc.
-
50
5.7.2
-
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
23,24
kkk1kkk2
3. Sannsynlig
13
18,30, 38
6,9,10
Sannsynlighet:
1. Li te sannsynlig
20
4. Svært alvorlig
46
19
44,45
Skogen som berøres er viktig nærfriluftsområde og område for fri lek. Dersom anleggstrafikk og
permanent trafikk legges gjennom etablert boligområde, vil dette gi negative konsekvenser for beboerne
på dagens boligområde. Avbøtende tiltak i forhold til trafikkstøy på Blakervegen må utredes.
5.7.3
tettstedene Sørumsand og Frogner.
Innspillet er ikke i tråd med overordna føringer. Det er lang transportavstand til sentrumsfunksjoner på
Sørumsand og lite utbygd kollektivtilbud. Innspillet er trafikkgenererende mht. privatbilisme.
Landskap, raviner
Liten konsekvens forutsatt at det stilles spesifikke krav til landskapstilpasning og til ivaretagelse av
eksisterende terreng og vegetasjon i større grad enn det som er gjort på Hellne. Det er ikke raviner i det
aktuelle området.
Skogarealet er klassifisert som dyrkbart og tiltaket er således i konflikt med jordvernhensyn og regional
jordvernstrategi. Skogen er av høy bonitet.
Barn og unges interesser og oppvekstvilkår
Flere barnefamilier til området er positivt til de som bor i feltet i dag og man kan forvente bedre tilbud for
de minste. Det er ikke gangavstand til nærmeste barnehage. For ungdom er dette et lite attraktivt
boområde, da det er store avstander til ungdomstilbud utover aktivitetene på Bruvollen.
Arealer som bygges ned har trolig betydning som nærfriluftsområder for dagens beboere på Hellne. Her
er imidlertid korte avstander til lysløype, fine sykkeltraséer og større, sammenhengende turområder
nordover og østover i åsene rundt. Støy fra Armoen masseuttak gir negativ konsekvens for Hellne som
boligområde.
Ingen vesentlig konsekvens.
51
Innspillet kan bygge videre på eksisterende infrastruktur og vil gi positive konsekvenser for næring og
service (dagligvare, bilverksted, snekkerbedrift).
5.7.4
Konklusjon
Innspillet anbefales ikke; det er ikke i tråd med kommunens strategier om prioritering av boligbygging på
Frogner og på Sørumsand og inntil kollektivknutepunktene. Innspillet er forventet å initiere økt
privatbilisme, strider mot jordvernhensyn (og er for øvrig belastet med støy fra masseuttaket som ligger
like i nærheten).
52
5 .8
ORDERUDJORDET (nr.33)
Innspill nr.:
33
Gnr/bnr:
125/1
125/3-5, 7-9
Areal (daa):
57daa
Forslagstiller:
Pol i tisk vedtak,
Orderudjordet
Gjeldende formål: Næring/erhverv
Foreslått formål:
Orderudjordet vurderes til boligformål i samsvar
med kommunestyresak 22/14, behandlet 05.02.14
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
2
3
Ingen endring i forhold til dagens
1. Masseras/-skred
regul ering
2. Snø-/isras
-
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
2
1
1
3
2
3
3
2
2
3
Større kons ekvens for beboere i
bol ighus. Kra v om ra donsperre i
TEK 10.
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
Større ri s iko for liv og helse i
boområde enn næringsområde.
Ti l tak for behandling av
overfl atevann avklares i
deta ljplan/områdeplan
11. Verneområder
Ti l tak for verdifulle l okaliteter i
ra ndsoner a vklares i
deta ljregulering
-
53
Da mtjernbekken er eneste bekk i
områ det
2
3
1
3
Områ det er undersøkt.
Omregulering ti l boligformål
vurderes med mindre ri siko enn
da gens områdeformål
Avkl a res i detaljregulering.
Hensyn til Tertitt-traseen og
Sørums and Verksted er spesielt
vi kti g. Omregulering til
bol igformål vurderes å medføre
mi ndre risiko enn dagens
formå l.
Ikke større risiko enn
da gens
-
-
-
Di s se funksjonene fi nnes ikke i
pl a nområdet, men tiltaket
medfører befolkningsvekst, som
i gjen får konsekvens for disse
funksjonene (kommunen og
regi onen s ett under ett)
Uendra konsekvens
19. Kraftforsyning
2
2
20. Vannforsyning
2
2
1
2
1
2
2
3
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
Kra ftl inje krysser planområdet.
Uendra konsekvens i forhold til
da gens reg. formål, men mulig
s tørre behov for kraftforsyning.
Ti l tak avklares i detaljregulering.
Ny va nnledning legges i området
Hensyn utredes i detaljplan
Ufora ndra eller mi ndre ri siko i
forhol d til dagens formål
Ufora ndra ri siko i forhold til
da gens formål
-
-
Eventuell forurensning fra
fjernva rmeanlegget vurderes å ha
s tørre konsekvens for et
bol igområde enn for
næri ngsområde. Avbøtende tiltak
a vkl ares i detaljplan
54
2
3
3
4
1
4
1
4
1
3
Eventuell s tøy fra Sørumsand
Verks ted vurderes å ha s tørre
kons ekvens for et boligområde
enn for næri ngsområde. Sikring
a v vegetasjonssonen mot
Sørums and verksted kan være ett
a v fl ere a vbøtende tiltak.
Støy fra jernbanen og Blakervegen
medfører s tørre ri siko i
bol igområde enn i område for
næri ng
Vi l eventuelt ha større
kons ekvens i boområde
Som over.
-
-
-
-
-
1
-
3
1
3
Ma rgi nale forskjeller i forhold
ti l gjeldende formål
Som over
1
3
Mi ndre risiko enn dagens formål
1
4
Mi ndre risiko enn dagens
regul ering
1
4
Ti l svarende sannsynlighet som
gjel dende formål, men
kons ekvens for l iv og helse må
vurderes å kunne bli s tørre i et
bol igområde.
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
-
2
3
2
4
Avbøtende tiltak må
a vkl ares i
deta ljregulering.
Større ri s iko for myke
tra fi kanter må påregnes.
Avbøtende tiltak må a vklares
i detaljregulering.
Ingen vurdert endring i risiko
55
Ingen vurdert endring i risiko
-
Andre forhold
48. Sa botasje og terrorhandlinger:
a ) er ti l taket i s eg selv et sabotasje/terrormål?
-
b) er det potensielle sabotasje/terrormå l i nærheten?
-
i va nns tand mm
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
5.8.2
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
9
3. Sannsynlig
6
1. Li te sannsynlig
19,20
23,24
12
1,8,10,13,14,4,
27,28
7,37,38,39,41
29
45
30,31,42,43
Forurensning, støy og radon medfører større risiko og får større konsekvens for liv og helse i et boområde
enn i et næringsområde. Risiko for ulykker for myke trafikanter er større i et boligområde enn i et
næringsområde; spesielt i anleggsfasen og spesielt med hensyn til løsninger for ny adkomstveg til
Sørumsand verksted som skal legges gjennom området.
5.8.3
Forslaget er i tråd med kommuneplanens målsetning om fortetting med boliger nærest
kollektivknutepunktene og i kommunesenteret Sørumsand.
Forslaget er i tråd med gjeldende målsetninger, med boligområder i umiddelbar nærhet til
kollektivknutepunkt og styrking av kommunesentra.
Landskap, raviner
Positiv konsekvens. Endring til bolig må regnes å ville innordne seg overordna landskap på en bedre måte
enn næring. Tiltaket er ikke i konflikt med raviner. På den annen side kan endringen i neste omgang føre
til at nye næringsområder skyves over til på andre arealer der man vil få negativ konsekvens for landskap.
56
Liten negativ konsekvens. Ingen endring i forhold til dagens plan, men sannsynligheten for at
boligområdet utvides ytterligere sørover og at med jordbruksareal på Orderudjordet i framtida vil bli
endra til boligområde er imidlertid stor. Denne sannsynligheten er høyere hvis man først starter med
boligbygging her enn hvis det hadde blitt liggende som næring. Tiltaket kan også gi negativ konsekvens
for jordvern dersom det i neste omgang resulterer i at det skyver nye næringsarealer over på dyrka og
dyrkbar mark i området Ekra-Vallsmoen.
Positiv konsekvens, da dette vil være et godt oppvekststed for barn med nærhet til kommunesenter,
skoler og barnehager.
Positiv konsekvens med unntak av at området forventes å bli noe støybelastet fra jernbane og ny veg.
Selv om området hverken kan forventes å få utsiktstomter eller optimale solforhold, vil man kunne oppnå
gode boforhold her, med nærhet til gode rekreasjonsområder. Det er viktig å sette igjen grøntbuffer mot
næring og legge til rette for gjennomgående gangforbindelser.
Positiv konsekvens. Det må påregnes mindre negativ konsekvens av utbygging til bolig i forhold til næring
(der Tertitt-traséen er viktig).
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne styrke eksisterende sosiale og tekniske strukturer på
Sørumsand. Nærhet til kommunesenteret taler sterkt i positiv favør. Må tas hensyn til ledninger som skal
legges gjennom området.
5.8.4
Konklusjon
Innspillet tilrås, ikke minst på grunn av samsvar med overordna areal- og transportstrategi. En mindre del
om området i vest er under regulering til næring og foreslås beholdt til næring. Næringsarealet bør
erstattes, foreslått nytt areal for næring nord for Glomma.
57
5 .9
ÅSEN (nr.36)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
36
44/21
ca. 7,3 daa
Arne Reklev
Begrunnelse:
Lystadåsen bol igsameie med målsetting å få ti l et
nys ka pende og energieffektivt boligsameie.
Bebyggelse i tun med fokus på l ogistikk og miljø.
14 boenheter.
Ti l leggsopplysninger fra forslagstiller: Dersom
i nnspillet blir ta tt med vi l forslagstiller samarbeid
med forslagstiller av i nnspill nr. 35. (Etterskrift –
område nr.35 ble ikke lagt ut på høring)
For ROS-tabell viser vi til innsendt ROS-skjema som ligger i saken. Det er få sannsynlighetspunkter og
marginal risiko. De negative konsekvensene er knytta til faremomenter for gående og syklende langs
Gamle Rovenveg.
58
5.9.2
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
29,38,44
45
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
3. Sannsynlig
1. Li te sannsynlig
5.9.3
Innspillet er i strid med overordna føringer og strategier om lokalisering av nye boligområder nær
kollektivknutepunktene.
Området ligger så langt fra sentrumsfunksjoner, togstasjon mv. at det må forventes å generere økt
privatbilisme.
Landskap, raviner
Tiltaket vil kunne innordne seg landskapet på en god måte.
Negativ konsekvens; arealet er dyrka og med svært høy verdi, sjøl om arronderingen ikke er den beste.
Vurdert med liten konsekvens.
Vurdert med marginal konsekvens.
Marginal konsekvens.
Negativ konsekvens ved at gang- og sykkelveg mangler langs gamle Rovenveg og langs fv. 172 mot
Sørumsand. Utbygging krever betydelige investeringer i vannforsyning, noe mindre investeringer i avløp.
Konklusjon
Innspillet strider mot kommunens og overordna føringer for areal- og utbyggingsmønster, transport mv.
og anbefales derfor ikke. Det bør vurderes hvorvidt tiltaket skal utløse krav om gang- og sykkelveg langs
Gamle Rovenveg og til eksisterende gang- og sykkelveg ved barneskolen på fylkesvegen dersom det
likevel tas inn.
59
5 .10
BØRKEHAGAN II (nr.44)
Innspill nr.:
44
Gnr/bnr:
80/1
80/2
80/3 og 80/6
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
200
Øie Eiendomsutvikling AS
LNF
Næring
Omdi sponering a v Børkehagan fra LNF-formål til
næri ng. Områ det ble spilt inn ved forrige
kommuneplanrullering, men forslaget ble møtt
med i nnsigelse a v hensyn til ra vinelandskapet.
Områ det ligger i nær ti lknytning til E6 ved
Bergerkrysset og tett opptil næringsarealer i Sørum
og Skedsmo. Det er s økt om å tilpasse planen til
øs t/ves tgående hovedravine. Det er
høys pentledning i området.
5.10.1 Risiko og sårbarhet
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sannsynlig- Konsekvens Risiko
het
Kommentar/Tiltak
3
3
Reel ri siko. Sone med høy
1. Masseras/-skred
a kts omhetsgrad øs t for området.
2. Snø-/isras
-
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
2
6. Radongass
1
Modera t risiko.
Reguleres i TEK 10.
7. Vindutsatt
-
8. Nedbørutsatt
-
60
11. Verneområder
4
3
Områ det er en del a v et større
ra vi nesystem av s vært vi ktig (A) og
vi kti g(B) verdi.
Vi kti g naturtype grå or/heggeskog i
nordøs tre ra vinedal, s om er del a v en
s tørre grå or-heggeskoglokalitet.
Grå or/almeskog med s amme verdi i
nærheten.
2
3
Vi l ttrekk gjennom ra vinedal i
nordøs tre del a v området. Sårbare
a rter i kke kjent. Må registreres.
Jfr. punktene ovenfor
-
3
3
Bekkesystemer i ra vinesystem
2
3
2
3
Sti på ra vineryggen er trolig et
ga mmelt ferdselsfar, muligens
ga mmel kulturmark i ravinene –
ka rtl egging nødvendig
2
-
-
19. Kraftforsyning
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
3
Nær Bergerkrysset og E6.
Ka pa siteten på vegnettet
regnes som god
3
?
3
3
4
4
?
Høys pentledning krysser området.
To el ler tre driftsveger godt egna for
treni ng krysser området.
Li gger med skravur for fri luftsliv i
gjel dende kommuneplan. Søndre
dri fts veg gjennom området l igger i
kommunegrensa til Skedsmo og har
forbi ndelse ti l Børkevegen. Nordre sti
s om l igger oppe på den nordre
ra vi neryggen har forbindelse til godt
oppa rbeida turveg med forbindelse til
bol igbebyggelsen på Frogner. Begge
s ti er er del a v rundløypemulighet
s ørover mot Bøl er-Engerområde og
bol ig- bebyggelse på Leirsund og
nordover til Frogner. Turgåing, sykling
og ri dning. For øvri g går
«As bjørnsenstien» rundt nordre del
a v områ det.
-
61
-
?
2
4
Mer el l er mindre konstant s tøy fra E6
(ÅDT over 10 000).
2
?
2
-
-
-
-
3
3
Mi s tanke om påvirkning i følge.
mi l jøatlas (lokalitet Berger deponi grunnforurensning). Avbøtende ti ltak
a vkl ares.
4
3
Kra ftl inje krysser området – må
hensyntas.
Avhenger av type i ndustri
4
3
1
2
Økt tra ns porttrafikk ti l og fra
vi rks omheten
-
-
Ikke kjent
-
-
Ikke kjent
Trafikksikkerhe t
1
3
Det er gode
ti l koblingsmuligheter i
områ det.
3
4
Det er i kke ti lrettelagt for myke
tra fi ka nter på Bøl ervegen, s om
er enes te a dkomstmulighet
mel l om boligområ dene på
Va rdå sen og s tisys temene i
ra vi nene.
46. Ul ykke ved
2
3
62
Ikke kjent
-
Andre forhold
-
-
-
i va nns tand mm
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
ra vi ner
Sannsynlighet:
38
3. Sannsynlig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
29
9,33
1,12,23,31
24
39
6
28
1. Li te sannsynlig
45
10,13,14,15,4
6
44
Forslaget er i tråd med kommuneplanens strategi med næringslokalisering langs E6.
Forslaget er i tråd med gjeldende målsetninger, med korte transportavstander til/fra E6.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens ved at hele området ligger
innenfor verdifullt ravinesystem. Bølersystemet er
det mest omfattende ravinesystemet i kommunen
og strekker seg sørover i Skedsmo.
Nordre halvdel av ravinen innenfor området som
er foreslått er vurdert med nasjonal verdi (rød
innramming på flyfoto til høyre), søndre halvdel
ligger i ravine er klassifisert som viktig (grønn
innramming).
63
Negativ konsekvens må også regnes i forhold til landskap generelt, da tiltaket vil måtte medføre store
landskapsinngrep som gir betydelige landskapsendringer i et terreng med store høydeforskjeller (det er
40-50 meter høydeforskjell platået der Bølervegen går og til nederste punkt i ravinene). Tilpasning mot
omkringliggende terreng vil vanskelig kunne gjennomføres på en god måte.
Negativ konsekvens som følge av at innspillet innebærer nedbygging av dyrkbart areal der det i dag drives
skogbruk (selv om det for deler av arealet er driftsbegrensninger for skogbruk av hensyn til kraftlinjer).
Negativ, da tiltaket vil medføre betydelige inngrep i et område med
potensiale for turer og opplevelser.
Negativ konsekvens som følge av konflikt med stisystemer i
ravineområdet; jfr. ros-skjema. Her er stiforbindelser til Farseggen og
Enger-gårdene i Skedsmo og til bebyggelsen på Frogner.
Negativ konsekvens – ravinene som landskapsform og
kulturlandskap er en viktig del av Sørum kommunes identitet og som
mange vil påstå at kommunen har et moralsk ansvar for å ivareta. Å
legge ferdselsårer oppe på ravineryggene slik den ligger på
ravineryggen innenfor dette området, er tradisjonelt for
Romeriksbygdene.
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne styrke og bygge videre
på eksisterende infrastruktur. Utfordringer mht. veg og
trafikksikkerhet må løses i detaljplanprosess. Noe investeringer i
vannforsyning kreves, samt overføringsanlegg for avløp (må snues
mot Sørumsand)
Ferdes man på stien oppe på
ra vi neryggen som ligger s entralt gjennom
fores lått næri ngsområde, har man god
mul ighet ti l å oppleve ra vinelandskapet
på nært hol d. Stien går mellom
pa rkeringslomme ved Bølervegen og
Børkegå rdene sør for boligfeltet på
Frogner. Forsøpling preger vegkantene
l a ngs Bølervegen.
5.10.4 Konklusjon
Denne vurderingen konkluderer med at de negative
konsekvensene av et så omfattende inngrep i et så
vidt verdifullt landskap, vil gi betydelig negativ
konsekvens. Konsekvensene av å fylle igjen et så
kupert område, kan også gi ringvirkninger som man
ikke ser rekkevidden av i dag fordi det vil kunne
fordre motfyllinger, resultere i tilsig av partikler til
bekker etc.
Med bakgrunn i dette tilrås ikke innspillet så lenge
man har andre områder i kommunen der
konfliktene ved etablering av nye av næringsarealer
er mindre omfattende.
Uts i kt fra Bølervegen og utover i hovedravinen i nordre del av
områ det, s om er gitt høyest verdi i ra vinekartleggingen. Et
næri ngsområde i et s å vi dt kupert landskap, vi l måtte
medføre omfattende landskapsinngrep.
64
5.11 MÅLTROSTVEGEN (nr.45)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
45
91/19 og 91/35
1,7
E6
Dine Økonomer på vegne
Forslagstiller:
av Sørum Elektriske AS
Gjeldende formål: Bolig
Foreslått formål: Næring
Sørum el ektriske har kjøpt eiendommen i
Måltrostvegen 8 og øns ker å endre arealbruken fra
bol ig til næring, med kontor og lagerbygg for egen
vi rks omhet. Det er pr. i dag 18 a nsatte, det meste
a v vi rks omheten skjer ute på byggeplasser.
Ei endommen ligger inneklemt mellom
næri ngsarealer og veger, og vurderes ikke egnet til
bol igformål.
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlig Konsehet
kvens
Risiko
Kommentar/Tiltak
2
3
Li gger like utenfor fa resone for
1. Masseras/-skred
kvi kkleireskred
2. Snø-/isras
-
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
2
2
3
1
Akts omhetssone moderat
7. Vindutsatt
-
8. Nedbørutsatt
-
-
-
11. Verneområder
-
Områ det drenerer ti l Jeksla som
i gjen drenerer ti l Leira, som
i nngår i Verneplan for va ssdrag.
Områ det drenerer ti l Jeksla
65
Ikke påvist
-
-
Ikke påvist
2
-
-
-
19. Kraftforsyning
-
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
-
-
-
2
-
-
3
-
-
-
-
-
-
-
-
2
Fra tra fi kk. Mi nska konsekvens
ved a realbruksendring.
1
2
Mi ndre konsekvens.
4
3
Større pl a ger for naboboliger i
a dkomstveg når bedriftens
a ns atte skal kjøre ti l og fra
kontorer/lager.
Noe fra vi rksomheten må
på regnes.
-
3
2
-
66
-
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
-
-
2
3
2/3
3
Avkjørs el
Må l trostvegen/Lindeberg
vegen og avkjørsel
Li ndebergvegen/Trondhei
ms vegen. Redusert
fa rts grense på
Trondheimsvegen bør
vurderes.
Det er ga ng- og s ykkelveg
l a ngs Li ndebergvegen og
Trondheimsvegen, men i kke
forta u i Må l trostvegen (4
bol i geiendommer)
Andre forhold
-
-
-
i va nns tand mm
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
67
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
27,39
38
381238
(45)
6,15
1,44,45
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
3. Sannsynlig
11
1. Li te sannsynlig
29
For eiendommen isolert sett er arealbruksendring fra bolig til næring en fordel; eiendommen er svært
utsatt for trafikkstøy. Trafikksikkerhetstiltak i Måltrostvegen og i kryss mot Lindebergvegen bør vurderes.
Forslaget er i tråd med kommuneplanens strategi med næringslokalisering langs E6.
Landskap, raviner
Ingen konsekvens.
Ingen konsekvens.
Negativ konsekvens i nabolaget som følge av mer biltrafikk med mer støy og dårligere trafikksikkerhet
forbi de fire naboboligtomtene langs adkomstvegen. .
Negativ konsekvens som følge av økt støy- og trafikkbelastning for beboere på fire naboeiendommer.
Ingen konsekvens påregnet i forhold til dagens situasjon.
Negativ konsekvens mht. merbelastning på adkomstveg. Positiv konsekvens som følge av nærhet til
etablert næringsområde med teknisk infrastruktur.
5.11.4 Konklusjon
Eiendommen ligger utsatt mot trafikk og støy og bør vurderes til næringsformål.
68
5.12 STEINERUD (nr.46)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
46
83/2
62
Tore Lund, grunneier
Framtidig erverv/næring
LNF
Grunneier øns ker ti lbakeføring av gå rden til LNFformå l for sikring av a real til landbruksdrift.
Det er god jordbruksjord og ra viner på gården. Det
er ogs å verdifull s kog med innslag av or og hegg
s om bør bevares. Ønsker å verne ravinedal med
fos s og tilrettelegge for a t skolen kan bruke den i
undervisning
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlighet
Konsekvens Risiko
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
2
2
Ra vi nen ligger ned mot
ra vi neområde med kvikkleire –
fa regrad l av. Negativ konsekvens
regnes som mindre ved
jordbruksdrift enn ved etablering
a v næri ngsområde.
2. Snø-/isras
3. Flomras
Ka n forekomme pga. vannsystem
i ra vi ne
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
6. Radongass
-
2
2
Høyere konsekvens ved gårdsbruk
med bolighus enn ved næri ng
men gå rden er bebodd i dag
69
7. Vindutsatt
-
8. Nedbørutsatt
-
Area l et grenser ti l raviner i
nord/nordvest med to definerte
na turtyper a v l okal verdi (hogst
bør unngås).
-
11. Verneområder
-
-
-
Ikke kjent
Pos i tiv konsekvens vurderes for
s jelden foss i ra vinen nord for
dyrka marka.
Ikke påvist men trolig heller i kke
regi strert. I ti lfelle positiv
kons ekvens.
Pos i tiv konsekvens; bevart tun
med eldre bygninger på
Stei nerud er klassifisert i VK3 i
kul turminnevernplanen. På
ei endommen ligger også
Frogner va nnverks førs te dam,
Nedre Frognerdam (VK2). Det er
grunn ti l å tro a t denne vil bli
bedre ivaretatt ved fortsatt
gå rds drift på eiendommen enn
ved en i ndustriutbygging.
19. Kraftforsyning
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
-
Pos i tive konsekvenser
-
-
Pos i tive konsekvenser, i og med
a t grunneier ønsker
ra vi neområdene tilrettelagt for
ba rnehager/undervisning.
Ba rnehagen ligger på nabotomta,
i ga ngavstand til ra vinen.
Gå rds vegen gjennom
ei endommen har forbindelse til
turs ti en mellom Heksebergvegen
og Heksebergåsen, men går
gjennom tunet, s lik at
a l lmennheten ikke har ti lgang.
70
-
4
2
Støv og s tøy fra E6 vi l være mer
nega tivt for et gå rdsbruk enn for
et næri ngsområde. Samtidig bor
det fol k på gården i dag, så dette
er en kjent s ituasjon.
Kons ekvensen vil i midlertid
oppfattes som s ubjektivt.
-
-
-
-
Is olert sett positiv konsekvens
i forhold ti l næring, forutsatt
a t der er ti lstrekkelig med
godt egna arealer til
næri ngsvirksomhet, slik a t
ma n unngår at
kons ekvensene forskyves ti l
a ndre områder.
Is olert sett positiv konsekvens i
forhol d til næring, forutsatt at der
er ti l strekkelig med godt egna
a realreserver til
næri ngsvirksomhet.
-
-
Pos i tiv konsekvens.
-
Trafikksikkerhe t
-
Pos i ti v konsekvens i forhold
ti l næri ngstrafikk på
gå rds veg (gårdstun innerst i
a dkomstvegen).
71
46. Ul ykke ved
-
-
Andre forhold
-
-
-
Nedre Frognerdam ligger på
ei endommen, men utenfor
ti l taksområdet.
-
Ra vi ne med markerte kanter.
Ingen konsekvens.
s tei ntipper etc.
-
-
i va nns tand mm
Hogs t på vi ktige naturtyper i
ra vi ne forutsettes unngått.
Konsekvens:
1. Ubetydelig
Sannsynlighet:
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
29
kkk1kkk2
4. Svært alvorlig
3. Sannsynlig
1. Li te sannsynlig
1,6
Støy og støv fra E6 er et større problem for beboere på en jordbrukseiendom enn det vil være i et
industriområde. Det ligger imidlertid flere gårdstun nærmere E6 og mer støyutsatt enn på Steinerud (som
dessuten bebos i dag). Avbøtende tiltak kan vurderes i forhold til tunbebyggelsen, men vil neppe kunne gi
fullgode løsninger for tunet som bosted. Verdt å merke seg er at tabellen tar ikke opp i seg de positive
konsekvensene av forslaget.
Dersom dette forslaget fører til næringsetablering andre steder i kommunen som ligger langt fra E6, kan
man konkludere med at forslaget strider med kommuneplanens strategi med næringslokalisering langs
E6. Men forutsatt at der er nok næringsarealer tilgjengelig, kan man ikke konkludere med negativ
konsekvens. Det kan være negativt for næringsutviklingen at kommunen har arealer som ikke reelt kan
bygges ut inne sitt arealregnskap.
72
Dersom dette forslaget fører til økte transportavstander på grunn av at næring etableres andre steder i
kommunen som ligger langt fra E6, kan man konkludere med at forslaget strider med strategier for
bærekraftig areal- og transportutvikling. Men forutsatt at der er nok næringsarealer tilgjengelig, kan man
ikke konkludere med negativ konsekvens.
Landskap, raviner
Positiv konsekvens regnes ved at jordbrukets
kulturlandskap i tilknytning til ravinene beholdes,
såfremt grunneier hensyntar vernekriteriene for
ravinen (bl.a. unngå hogst i deler av ravinen). Ravinen
er LNF-formål i gjeldende kommuneplan og vil ligge
bedre beskyttet hvis også tilgrensende områder er LNFformål.
Positiv konsekvens som følge av at innspillet gir en
sikkerhet mot nedbygging av ca. 56 dekar lettdrevet og
godt arrondert dyrka og dyrkbart areal av svært høy og
høy jordbruksverdi.
Tunet på Steinerud ligger oppe mot åskanten på
nedsida av Fjellbovegen og dyrkamarka heller
skrått nedover og sørover. Foto er tatt nede fra
gårdsvegen til nabogården Tømmereggen, som
går gjennom tunet på Steinerud. Ravinene
strekker innover dyrkamarka fra øst (den
lengste og sørligste ravinedalen ses til høyre på
bildet).
Ravineområdene ligger som en «100-metersskog» til
barnehagen. Innspillet regnes med positiv konsekvens
for barn og unge. Omdefinering av eiendommen til LNF
gir positiv konsekvens, både på grunn av økt bruksverdi og opplevelsesverdi.
Aktivt drevet kulturlandskap i nærheten av og mellom
boområdene er positivt. Sti gjennom området har
forbindelse til turstinettet mellom Heksebergåsen og
Frogner sentrum og det er positivt for friluftsliv og
folkehelse dersom området blir omdisponert til LNF.
Innspillet gir positiv konsekvens. Et landbrukslandskap i
drift er en vesentlig del av jordbruksbygda Sørum sin
identitet. Fortsatt gårdsdrift vil ha positiv konsekvens
for gårdsbebyggelsen som kulturmiljø av lokal
betydning dersom den kan bli værende i sin nåværende
sammenheng.
Innspillet vil kunne gi grunneier trygghet om at
tunbebyggelsen på Steinerud i framtida vil kunne
bli liggende i sin naturlige sammenheng.
Positiv konsekvens ved at tiltaket viderefører landbruksdrift der det er eksisterende infrastruktur for
jordbruk. Postitiv konsekvens også for Fjellbovegen, der man vil kunne unngå merbelastning ved at
området går over til landbruk. På en annen side kan her ligge annen infrastruktur knytta til eksisterende
næring som man ikke vil kunne dra fordel av dersom eiendommen tas ut som framtidig næringsareal.
5.12.4 Konklusjon
Innspillet vurderes som positivt. Store deler av området er dyrka mark av høy verdi. Landbruk er en viktig
næring i jordbruksbygda Sørum. Områdets beliggenhet gjør det egna for næringsutbygging, tett på
73
eksisterende næringsområde (Fjellbo) og Frogner næringspark som er under regulering.
Næringsutbygging her måtte få veg sammen med Frogner Næringspark med annen løsning enn mot
nedre del av Fjellbovegen og hvis løsning mot Trondheimsvegen, nytt kryss.
Det kan være negativt for kommunens arealregnskap for næringsområder å ha ikke-reelle arealer avsatt
som næringsarealer i kommuneplanen og her er verdier i landskapet som grunneier ønsker å ivareta og
formidle videre. Med bakgrunn i dette tilrås at innspill tas til følge ved at arealet tilbakeføres til LNFområde, så lenge kommunens dekning av egna næringsarealer nær E6 er god nok.
74
5
5 .13 BJERKEMOEN (nr.48)
Innspill nr.:
48
90/1 m.fl.; 89/8 m.fl.
Gnr/bnr:
89/17
Ca.196 + areal til
Areal (daa):
adkomstveg
Forslagstiller:
Fauna Eiendom AS
Næring (forutsetter
Foreslått formål:
massemottak)
Reguleringsplanforslag under
behandling
Begrunnelse:
Områ det er a ttraktivt for næri ngsutvikling som
føl ge a v nærhet til E6 mi dt mellom Oslo og
Ga rdermoen og vi l være et verdifullt tilskudd til
kommunens noe begrensede næringsmiljø. Det er
i kke konflikt med lokale, regionale eller s tatlige
i nteresser. Infrastrukturen ligger vel ti l rette,
utfyl l ing av ra vinedal er a llerede vedtatt. Området
er i s i n helhet lite produktivt s kogareal uten vi ktig
bi ologisk mangfold.
Det er l ite konflikt med boligområder. Det mest
ti l gjengelige området langs E6 s om ikke er dyrka
ma rk.
Utvi kl ing av området kan gi alternativ ny a dkomst
for Bjerke Industriområde. Innspillet er anbefalt a v
SNU.
Områ det ligger i kke innenfor miljøsonen på 150 m.
fra E6.
5.13.1 Risiko- og sårbarhet
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
2. Snø-/isras
3. Flomras
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
6. Radongass
3
4
-
To hendelser for s kred på a realet
mot Gm. Trondheimsvei (her skal
det ra ssikres; jfr. i nnspill nr.86)
-
Jeks la s kal legges i rør, men her
renner sidebekk i bunnen a v
ra vi nedalen. Har denne å rssikker
va nnføri ng? Oppfylling her kan få
kons ekvenser for fl om på
ti l grensende arealer.
-
-
Ves tre del a v området ligger
i nnenfor middels faregrad for
kvi kkleire – ri siko i etableringsfase
2
2
Li te a ktuelt fordi her skal fyl les
opp.
3
2
Ra vi ner er ikke kartlagt.
3
2
Ra vi ner er ikke kartlagt.
3
2
Trondheimsvegen regnes s om
ol dtidsveg og fortetting anses
s om negativt (kilde:
kul turminnevernplanen).
Fornmi nner i nnenfor
pl a nområdet er i kke kjent men
vurderes med potensiale for funn
og må ka rtlegges. Gravfelt (på
Fl øgs tad) og flere løsfunn gjort på
ves ts ida av Trondheimsvegen.
3
2
La ndets førs te buddhist-tempel
regnes som nyere tids
kul turmiljø. Bygninger fra før
1900 på Bjørkeløkka, på
na bogården Bjørkemoen i nord
og dessuten på Bjørkehaugen
og gå rdene vest for
Trondheimsvegen og sidegren
a v Pi l egrimsleden mellom
Artei d og Fløgstad.
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
11. Verneområder
-
76
19. Kraftforsyning
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
3
2
Krys s mot
Trondheimsvegen felles
med ny a dkomstveg til
bol iger på Bjørkemoen må
di mensjoneres slik a t det
ta r høyde for tra fikk fra
dette området og muligens
fra Bjerke øs t.
-
3
2/3
3
2/3
Mul i ge driftsveger og/eller
ri destier sør for a realet og
i nnenfor området.
Se punkt over
-
4
Støy fra Ga rdermobanen og
kons tant støy fra E6.
1
2
2
3
2
-
Høys pentledning krysser
områ det.
Bør i kke ti llates.
-
-
-
3
2/3
2
3
Berører beboerne i
nærområ det og brukerne a v
buddhisttempelet. Både i
eta bleringsfase og
perma nent.
Fra næri ngsvi rksomhet?
77
-
-
Trafikksikkerhe t
3
3
3
3
46. Ul ykke ved
2
Akts omhetspunkt ved
på kobling til
Trondheimsvegen
Avbøtes dersom ny gang- og
s ykkelveg.
3
-
Andre forhold
-
-
-
i va nns tand mm
E6
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
Konsekvens:
Sannsynlighet:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
29
3. Sannsynlig
6,9,10,13,14,15,23,24,33 38,44,45,(23),(24)
30
1
39,46
1. Li te sannsynlig
78
Størst konsekvens mht. kulturlandskap og trafikksikkerhetsmessige forhold og støy og støv for
beboerne i områder. Spesielle aspekter forbundet med buddhisttempelet og brukerne her. Det går
ferdselsveger gjennom og sør for området, men vi kjenner ikke omfanget og bruk.
Forslaget er i samsvar med kommuneplanstrategi for næringslokalisering langs E6, men har lengere
adkomst enn de fleste andre forslagene til nye næringsområder.
Forslaget er i tråd med gjeldende målsetninger, med korte transportavstander til/fra E6.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens må regnes for landskap, da
tiltaket vil måtte medføre landskapsinngrep i et
større, sammenhengende kulturlandskap som
strekker seg nordvest til Bjørke- og
Fløgstadgårdene og som har vært i bruk tilbake i
førreformatorisk tid.
Tiltaket ligger i område med bekkedaler/dråg, men
disse er kortere enn 500 meter, som er definisjonen
av ravine. Tiltaket er således ikke i konflikt med
ravine.
Nesten hele arealet er definert som dyrkbar jord,
(sjøl om det ikke er dyrka per i dag). Negativ
konsekvens for jordvern må derfor tilskrives. I
«formildende» retning påpekes at tiltaket vil kunne
bidra til å spare allerede oppdyrka areal et annet
sted i kommunen. Dersom tiltaket medfører krav
om bygging av gang- og sykkelveg langs
Trondheimsvegen, vil dette medføre tap av
betydelig areal dyrkamark og således negativ
konsekvens for jordvern. (At adkomstveg legges på
innmarksbeite innbefattes av allerede igangsatt
reguleringsplan for oppfylling/rassikring langs
Trondheimsvegen og tilskrives derfor ikke
konsekvens i denne sammenheng.)
Utsikt mot området fra Trondheimsvegen.
Utsikt mot området fra Bjørkehaugen med
uthuset på plassen ved Bjørkehaugen til høyre.
Skogen på arealet er av høg og middels høg bonitet.
Dersom tiltaket utløser krav om gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen, vil dette totalt sett gi
positiv konsekvens for barn- og unge.
For folkehelse vil gjelde samme forhold som punktet ovenfor. I negativ retning teller konsekvens for
de som bor og oppholder seg langs transportstrekninger både fra nord og sør og for de som bor og
oppholder seg i nærområdet. av tiltaket, spesielt i form av trafikk, anleggsvirksomhet, støy og støv.
79
Selv om her allerede er støybelastet på grunn av trafikkstøy fra motorvegen og det ikke bor mange
her, må negativ konsekvens likevel regnes.
Selv om her er mye støy allerede, vil også den merbelastning tiltaket vil måtte medføre for
buddhisttempelets brukere måtte regnes som negativt. Støy og andre forstyrrelser blir en
ekstrabelastning for brukere av et tempel, der nettopp ro og stillhet er et grunnleggende kriterium.
På den andre side var kanskje nettopp slike forstyrrelser noe man måtte regne med da man valgte å
bygge et tempel kloss inntil en fylkesveg og nær motorvegen.
Buddhist-tempelet regnes som kulturmiljø og negativ konsekvens må påregnes. Det samme gjelder
for Trondheimsvegen, som regnes som oldtidsveg, sjøl om den er sterkt endra i forhold til
opprinnelig preg.
Dersom plan for Bjørkemoen rassikring og massemottak (innspill nr.86) vedtas, vil imidlertid 0alternativet innbefatte vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Også i forhold til dagens
store, tekniske anlegg i området; E6, jernbane og dessuten næringsområde sør for E6, vil tiltaket ha
marginal konsekvens i forhold til kulturminner og -miljø.
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne bli en fortsettelse av innspill nr.86. En annen positiv
ringvirkning vil det være dersom feltet «Bjerke øst» kan gis adkomst hit til Gml. Trondheimsveg
(dette selvfølgelig forutsatt ny gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen). Trafikksikkerheten må
imidlertid vurderes grundig, da adkomstveg til næringsområdet blir felles med adkomstveg til
gårdstunet og boligene på Bjørkemoen når denne flyttes lengre sør.
Det er ikke tilstrekkelig vann- og avløpskapasitet i området. Utbyggingen vil medføre bygging av nye
overføringsanlegg, og betydelig styrking av vannforsyningen i området.
5.13.4 Konklusjon
Innspillet er i samsvar med kommuneplanstrategi for transportgenererende tiltak og
næringslokalisering langs E6, men sjøl om det ligger nær selve E6-traseen har en her lengre
adkomststrekning enn de fleste andre forslagene til nye næringsområder.
I negativ retning teller at tiltaket vil medføre tap av et naturområde som ligger i nær tilknytning til et
kulturlandskap med historiske linjer langt tilbake i tid. Tap av jordbruksmark som følge av krav om
gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen må også regnes inn her. Av negative menneskelige
konsekvenser regnes støy- og støvplager for naboer og brukere av Buddhisttempelet; sistnevnte
med et negativt tilleggsaspekt som av enkelte vil kunne gis symbolsk betydning.
I positiv retning må telle dersom tiltaket kan bidra til finansiering av ny gang- og sykkelveg langs
Trondheimsvegen og at dette arealet allerede er såpass støybelastet.
Oppsummert anbefales imidlertid ikke innspillet bifalt så lenge det finnes andre arealer som egner
seg bedre til næringsformål. Bjerkemoen kan imidlertid være et alternativ til å bygge ned
jordbruksmark dersom det oppstår knapphet på næringsareal. Tiltaket bør da ses i sammenheng
med innspill nr.51.
Ravinene bør uansett inngå i vårens ravinekartlegging.
80
5 .14
BJERKEHAGAN (nr.51)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
51
89/9 og 89/12
326 (herav 196 på
forslagstillers grunn)
Øie eiendomsutvikling AS
på vegne av grunneier
Hans-Petter Gystad
Næring (forutsetter
Foreslått formål:
massemottak)
Forslagstiller:
Reguleringsplanforslag under
behandling
Begrunnelse:
Omdi sponering a v Bjerke Vest ti l næringsområde
med a dkomstveg til fv.260 Trondheimsvegen.
(Hel e området s om også foreslås medtatt som
næri ngsområde utgjør 450 da a. dersom arealet
hel t bort ti l E6 og i nkludert miljøsonen medregnes)
Vi l kunne gi ny adkomst til Bjerke Industriområde,
med veg under E6-brua, noe som vi l løse de
tra fi kale problemene på Lindeberg.
Ved vedtak ble gbnr. 90/12 i kke endret fra LNF til
næri ng.
Grønn strek indikerer ca. omfang av
reguleringsplan for rassikring som er
under behandling (innspill 86).
81
5.14.1 Risiko- og sårbarhet
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
1
3
Ves tre del a v området ligger
i nnenfor middels aktsomhetssone
for kvi kkleire, men det forutsettes
a t s elve ti ltaket vil i nnbefatte
oppfyl ling s om minimerer
2. Snø-/isras
3. Flomras
1
3
Ti l taket krever oppfylling s om
mi nimerer ri siko og konsekvens.
(To hendelser for skred på arealet
mot Gml . Trondheimsvei (her s kal
det ra ssikres))
4. Elveflom
1
3
Ti l taket medfører oppfylling som
el iminerer ri siko og konsekvens.
Jeks la s kal legges i rør, men her
renner to sidebekker i bunnen a v
de to ra vi nedalene (den tredje
l i gger innenfor miljøsone til E6).
Bekkene har s annsynligvis ikke
å rs sikker va nnføri ng (dette er i kke
dokumentert).
2
2
Li te a ktuelt fordi her skal fyl les
opp.
3
2
Ra vi nekartlegging er ikke
gjennomført her.
3
2
Ra vi nekartlegging er ikke
gjennomført.
5. Tidevannsflom
6. Radongass
-
-
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
11. Verneområder
-
-
?
3
2
Ikke kjent. Må registreres.
Fl ere førreformatoriske
kul turminner funnet på vestsida
a v Trondheimsvegen.
Buddisttempel regnes som
nyere ti ds kulturmiljø. Bygninger
fra før 1900 på Bjørkeløkka, på
na bogården Bjørkemoen i nord
og dessuten på Bjørkehaugen og
gå rdene vest for
Trondheimsvegen.
82
19. Kraftforsyning
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
2
2
Krys s mot Trondheimsvegen
fel les med ny a dkomstveg
ti l boliger på Bjørkemoen.
-
?
?
Mul i ge driftsveger/ridestier
i nnenfor området og s ør for
områ det.
Se pkt.23
-
3
2
I ti l felle l okalt i nnad i feltet. Styres
i detaljregulering.
Støy fra E6. Avbøtende tiltak kan
nedfelles i detaljregulering.
-
3
2
To høys pentledninger krys ser
områ det (på kryss og tvers).
-
-
3
2
-
3
-
2/3
2
3
Styres i detaljregulering og
gjel dende forskrifter.
Berører beboerne i
nærområ det og brukerne a v
buddhisttempelet. Både i
eta bleringsfase og permanent.
Mul i gens fra næringsvirksomhet
-
83
-
Trafikksikkerhe t
3
3
3
3
46. Ul ykke ved
2
3
2
3
Akts omhetspunkt ved
på kobling til
Trondheimsvegen
Avbøtes dersom ny gang- og
s ykkelveg.
-
Andre forhold
-
a ) Er ti l taket i s eg s elv et sabotasje/terrormål?
-
b) Er det potensielle sabotasje/terrormå l i nærheten?
-
i va nns tand mm
E6, jernbanen
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
30
2,28,29,33
38,44,45
6,9,10,15
39,46,48b
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
3. Sannsynlig
1. Li te sannsynlig
1,3,4
Størst konsekvens mht. kulturlandskap og trafikksikkerhetsmessige forhold og støy og støv for
beboerne i områder. Spesielle aspekter forbundet med buddhisttempelet og brukerne her. Det går
ferdselsveger gjennom og sør for området, men vi kjenner ikke omfanget og bruk av disse.
84
Forslaget er i samsvar med kommuneplanstrategi for næringslokalisering langs E6.
Forslaget er i tråd med gjeldende målsetninger om korte transportavstander til/fra E6 men har
lengre adkomst enn de fleste andre forslagene til nye næringsområder.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens må regnes for landskap, da
tiltaket vil måtte medføre landskapsinngrep i et
større, sammenhengende kulturlandskap som
strekker seg nordvest til Bjørke- og Fløgstadgårdene
og som har vært i bruk tilbake i førreformatorisk tid.
Det er flere bekkedaler/dråg i området som berøres,
men disse har mindre utstrekning enn 500 meter og
defineres følgelig ikke som ravine.
Området strekker seg østover fra Jekslabekken
Nesten hele arealet som foreslås er definert som dyrkbar jord (men er ikke dyrka per i dag). Betydelig
negativ konsekvens for jordvern må derfor tilskrives. Dessuten vil bygging av ny gang- og sykkelveg
langs Trondheimsvegen medføre tap av til dels betydelig areal dyrkamark. I «formildende» retning
påpekes at tiltaket vil kunne bidra til å spare allerede oppdyrka areal andre steder i kommunen.
Skogen på arealet er av høg og middels høg bonitet. At adkomstveg legges på innmarksbeite tillegges
ikke vekt, da dette ligger inne i pågående regulering, som ligger som forutsetning for dette tiltaket.
Dersom tiltaket utløser krav om gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen, vil dette totalt sett gi
positiv konsekvens for barn- og unge.
For folkehelse vil gjelde samme forhold som punktet
ovenfor. I negativ retning teller konsekvens for de som
bor og oppholder seg i nærområdet av tiltaket, spesielt i
form av trafikk, anleggsvirksomhet, støy og støv. Selv
om det ikke omfatter mange innbyggere, må negativ
konsekvens regnes her. Spesielt negativ konsekvens må
påregnes for buddhisttempelet fordi støy blir
ekstrabelastning for et religiøst samlingssted der
nettopp ro og stillhet er et grunnleggende kriterium.
Vi kjenner ikke til områdets betydning for friluftsliv; det
Det forutsettes at stien sør for området
måtte i så fall være som nærfriluftsområde for beboerne
sikres.
i umiddelbar nærhet. Området ligger like ved E6, så
opplevelsesverdien kan sannsynligvis betraktes som liten. Det er et nett av driftsveger/stier like sør
for tiltaksområdet (de fleste ligger innenfor hensynssone langs E6) og på grunnlag av befaring ser det
ut som disse brukes til turgåing i tillegg til at de er i bruk i landbruksdrift. Tiltaket vurderes derfor
85
som negativt for lokalt friluftsliv, da en her vil få et nytt inngrep som forringer opplevelsesverdien i
tillegg til det inngrepet E6 representerer. Sidegren av Pilegrimsleden mellom Arteid og Fløgstad er
kun indirekte berørt.
Tiltaket vil ha negativ konsekvens for deler av et kulturlandskap med historiske linjer langt tilbake i
tid. Buddhisttempelet regnes som kulturminne og betydelig negativ konsekvens må påregnes av et
tiltak av dette omfang.
Dersom plan for Bjørkemoen rassikring og massemottak langs Jeksla blir vedtatt vil imidlertid 0alternativet innbefatte vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Også i forhold til dagens
betydelige tekniske anlegg i området; E6, jernbane og dessuten næringsområde sør for E6 er
kulturlandskapet her allerede sterkt preget av inngrep.
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne bli en fortsettelse av oppfyllingen som skal utføres av
Jekslabekken. En annen positiv ringvirkning vil det være dersom feltet «Bjerke øst» kan gis adkomst
hit til Gml. Trondheimsveg (dette selvfølgelig forutsatt ny gang- og sykkelveg langs
Trondheimsvegen).
Trafikksikkerheten må imidlertid vurderes grundig, da adkomstveg til næringsområdet blir felles med
adkomstveg til gårdstunet og boligene på Bjørkemoen når denne flyttes lengre sør.
Det er ikke tilstrekkelig vann- og avløpskapasitet i området. Utbyggingen vil medføre bygging av nye
overføringsanlegg, og betydelig styrking av vannforsyningen i området.
5.14.3 Konklusjon
Innspillet er i samsvar med kommuneplanstrategi for transportgenererende tiltak og
næringslokalisering langs E6, men sjøl om det ligger nær selve E6-traseen, har en her lengre
adkomststrekning enn de fleste andre forslagene til nye næringsområder. Miljøsone langs E6 må
hensyntas. Tiltaket ligger i tilknytning til et kulturlandskap med historiske linjer langt tilbake i tid. På
den annen side er området allerede betydelig støybelastet og landskapet i det aktuelle området med
motorveg, jernbane og det planlagte erosjonssikringen langs Jeksla vil bli så preget av tekniske
inngrep at det kan anbefales i stedet for å bygge ned dyrka mark.
I positiv retning må telle dersom tiltaket kan bidra til finansiering av ny gang- og sykkelveg langs
Trondheimsvegen, men dette må også regnes i negativ forstand, da gang- og sykkelvegen vil
beslaglegge store arealer dyrkamark. Tiltaket strider også isolert sett mot gjeldende jordvernstrategi,
da hele området som beslaglegges er dyrkbart.
Oppsummert bør innspillet ikke bifalles så lenge det finnes andre arealer som egner seg bedre til
næringsformål. Bjerkehagan kan imidlertid være et alternativ til å bygge ned jordbruksmark dersom
det oppstår knapphet på næringsareal i kommunen. Tiltaket bør da ses i sammenheng med innspill
nr.48.
Området bør uansett inngå i vårens ravinekartlegging.
86
5 .15
AUSENFJELLET 2 (nr.55)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
55
71/1,2,9 og 15
272
Bulk eiendom Farex AS
LNF der natur, landskapGjeldende formål: og friluftsinteresser er
dominerende
Foreslått formål: Næring
Utvi delse av Ausenfjellet industriområde.
Omdi sponering a v totalt ca. 272 da a LNF-formål
ves t og s ør for nåværende industriområde.
Omfa tter også området mellom Ausenfjellet
i ndustriområde og Statsnett sin
energiforsyningssentral. Egnet til energikrevende
vi rks omhet og a realkrevende næring s om ikke
generer mye tra fikk.
(Innspillet er vurdert isolert og ikke i sammenheng med innspillet om ny adkomstveg.)
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
3
3
Del er a v området er marin l eire.
Geotekniske undersøkelser vi l
kreves .
2. Snø-/isras
3. Flomras
4. Elveflom
3
2
Ga mmel bekkelukking mellom
Aus enfjellet i ndustriområde og
Sta tnett må oppgraderes
5. Tidevannsflom
6. Radongass
2
2
Modera t aktsomhetsgrad
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
87
1
2
Foruts ettes kartlagt
1
2
Foruts ettes kartlagt
11. Verneområder
-
Ikke kjent. Må registreres.
1
3
Kul turverdier knytta ti l
jordbrukslandskapet langs
Aus envegen, nord for
Tretjerndalsvegen.
19. Kraftforsyning
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
4
Ti l taket vil føre til
merbelastning på
a dkomstveg og kryss.
Tretjerndalsvegen må
l egges om, bort fra den
tettes te boligbebyggelsen.
3
-
Ma rgi nalt i forhold til dagens
s i tuasjon.
-
3
2
Tretjerndalsvegen er velegna for
treni ng (jogging, sykling ). Selve
vegen, s om i området allerede er
preget a v eksisterende
næri ngsarealer, forutsettes
i va retatt.
3
2
Tretjerndalsvegen er i nnfallsport
ti l s tort, s ammenhengende
turområ de.
-
88
-
2
Sa nnsynlig i nntil Statnetts
energiforsyningssentral
4
3
Ti l og fra området og langs
bebyggelse inntil
Ha l denvegen.
4
1
-
-
-
3
-
Må ka rtl egges
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
3
3
-
-
3
-
s tei ntipper etc.
3
1
Andre forhold
i va nns tand mm
2
-
-
89
Konsekvens:
Sannsynlighet:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
39
3. Sannsynlig
1. Li te sannsynlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
15,38
4,23,24,33
1,45
6,
9,10
44
14,46
Tretjerndalsvegen er viktig innfartsveg til sammenhengende utmarksområde, men såfremt selve
vegen sikres for gjennomgang, er den negative konsekvensen for friluftsliv marginal, da man
allerede i dag passerer næringsområdet og Statnetts kraftforsyningssentral, der særlig sistnevnte
oppleves som preges av tekniske inngrep og installasjoner. Negativ konsekvens for støy og
trafikksikkerhet regnes som mest graverende og forutsetter avbøtende tiltak, som igjen
sannsynligvis vil ha negative konsekvenser.
Forslaget er ikke i tråd med kommuneplanens strategi, som går ut på at næringslokalisering
fortrinnsvis skal skje langs E6.
Forslaget er ikke i tråd med gjeldende målsetninger, med korte transportavstander til/fra E6. Bygging
av adkomstveg som muliggjør utvidelse av næringsområder såpass langt fra motorvegen strider
derfor mot føringer for miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens må også for landskap, da tiltaket vil måtte medføre landskapsinngrep.
Landskapsinngrep kan imidlertid utføres uten at tiltak virker ruvende, da arealet ligger i et daldrag
(Tretjerndalen). Avbøtende tiltak, som f.eks. vegetasjonsskjerm mot kulturlandskapet i nord bør
utredes.
Kun et lite areal er dyrkbart. Tiltaket regnes isolert sett for ikke å ha konsekvens for jordvern, men for
skogbruk går skog av høy, middels og lav kvalitet tapt.
Økt trafikk til og ved boligområder gir negativ konsekvens. Selv om Tretjerndalsvegen legge som vil
det bli økt trafikk i kryss Tretjerndalsvegen/Haldenvegen, der også GS-vegen langs Haldenvegen
krysser.
Negativ konsekvens som følge av utbygging langs utfartsveg og støy/støv og redusert trafikksikkerhet
for boligområdet langs Tretjerndalsvegen.
Ingen påvist konsekvens, men tema må utredes.
Positiv konsekvens ved at tiltaket vil kunne styrke og bygge videre på eksisterende infrastruktur for
selve næringsområdet, men store negative konsekvenser mht. adkomstveg.
90
5.15.4 Konklusjon
Innspillet er ikke i samsvar med kommuneplanstrategi for transportgenererende tiltak og
næringslokalisering langs E6, men tiltaket er imidlertid en fortetting og naturlig utvidelse av allerede
etablert næringsområde.
Forslaget tilrås for høring forutsatt at arealet begrenses og at det kan gjennomføres avbøtende tiltak
mht. plager for boområdene inntil Tretjerndalsvegen. Arealet vest for Tretjerndalsvegen bør tas ut av
forslaget. Området bør også avgrenses helt i sør og dessuten holdes vest for bekkedraget i øst, der
det går inn en driftsveg.
Avbøtende tiltak, som f.eks. ny adkomstveg må kunne etableres uten vesentlige negative
konsekvenser for mennesker, miljø og ravine- og kulturlandskap.
(Etterskrift- det er forslagstillers opprinnelige innspill som er lagt ut til høring)
91
5 .16
NORDRE HAMMEREN (nr.57)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
57
49/11,12 og del av
49/1,10
1,6
Sørum kommune administrasjonen
Foreslått formål: Hytter/turisme
Forslagstiller:
Forslagstillers beskrivelse: i nnlemme eksisterende hyttetomter i formålet.
Innspillet regnes som korrektur og er følgelig ikke utreda for risiko og sårbarhet.
92
5 .17
KROGSTAD (nr.59)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
59
102/1, 127/1, 127/3
Opptil 600 daa. Viste areal
er ca.600daa.
Forslagstiller:
SNU
Framtidig
Foreslått formål:
næring/masseuttak
Forslagstillers beskrivelse
Utvidelse av Krogstad næringsområde. Innbefatter oppfylling av
eiendommen Kråkstad (vist med hvit, stipla linje) og sprenging av fjell;
masseuttak på kommunal grunn (vist med gul, stipla linje)
93
Kommuneplan f or Sørum 2015 – 2027 Dokument 2.4 Risiko – sårbarhet (ROS) Egnethet – konsekv enser f or alle ny e by ggeområde
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlighet
Konsekvens Risiko
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
3
3
Då rl ig byggegrunn er påvist i
områ der under marin grense.
Avbøtende tiltak.
2. Snø-/isras
3. Flomras
-
4. Elveflom
3
2
To bekkeløp med å rssikker
va nnføri ng renner gjennom
områ det.
2
2
Utenfor a ktsomhetssone.
3
2
4
4
Myrer i områ dene rundt. MISbi otop like inntil masseuttak. For
øvri g ordi nær fl ora.
Ørretførende gytebekk.
Ørrets ta mmen har høy tetthet og
god kva litet og reproduserer trolig
å rvi s st og l ever hele livsløpet i
bekken. Reell fare for ti lslamming
a v gytebekk; muligens også
forri ngelse a v grunnvann som har
ti l sig til gytebekk. Edelkreps i
Fos såa. Viktig leveområde samt
vi l ttrekk for gaupe og hekkeplass
for tre s å rbare og trua
rovfugl arter ved eiendommen
Krogs ta d *. Utma rksområdet er et
a v de vi ktigste områdene for elg i
Sørum.
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
11. Verneområder
-
-
bekkeløp
2
4
3
2
Ikke kjent – må utredes.
Vå ni ngshus og s tabbur på
Kroks ta d gård.
-
-
Eks isterende a dkomst
foruts ettes bra nok.
2
2
Al ternativ utrykningsveg vi a
da gens gårdsveg.
94
19. Kraftforsyning
Vi l ti ltaket kreve økt kapasitet?
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
-
3
3
Vi l utløse betydelige investeringer
i va nn og avl øp. Mulig fare for
forri ngelse a v grunnvann, som
i gjen forringer va nnkvalitet i bekk
– i kke utredet
4
4
Utfa rts område for friluftsliv ti l
bå de Breisjøen og Mosjøen;
Sørums s tørste,
s a mmenhengende
utma rksområde. Bergsjøvegen og
Brumå savegen er utfartsveger og
Krogs ta d er utgangspunkt for
utma rksområdet. Godt utbygd
s kogsbilvegnett gjør det godt
fra mkommelig ti l fots og på
s ykkel. Turområdet har gode
fi s ke- og padlevann, viktig
ja ktterreng, s opp- og bærterreng.
Hytta ved Brumåsan tilbys som
ja kthytte til de s om l eier
ja ktterreng i kommuneskogen.
Hærfa ngkjerka er myteomspunnet
kul turminne og turmål i s øndre
del a v utmarksområdet.
-
Mul i g lukt fra slamdeponi –
a vhenger a v type masser s om
motta s
På Krogs ta d miljøpark – a vhengig
a v vi rks omhet
I forbi ndelse med Krogstad
mi l jøpark – a vhengig a v type
vi rks omhet
-
Krogs ta d miljøpark; a vbøtende
ti l tak forutsettes.
-
-
-
Sl a mdeponi
3
4
Reell fare for s tøvforurensning;
bå de i anleggsfasen og i
ma s seuttakets driftsfase.
95
4
2
4
-
-
Spesielt som føl ge a v
ma s seuttak/transport
3
Pukkverk etc. masseuttak. 3
bol iger vi l bli s terkt berørt. Støy
ved s ta bilisering av grunn i
a nl eggsfase.
-
-
Trafikksikkerhe t
3
3
Større s a nnsynlighet ved
økt a kti vitet.
3
4
Bedri ng av parkeringsforhold
og s kille mellom
tra fi kantgrupper er aktuelle
a vbøtende ti ltak.
Avbøtende tiltak.
46. Ul ykke ved
-
Andre forhold
2
4
3
3
Ra s kanter s teinbrudd etc.
Avbøtende tiltak.
-
-
-
i va nns tand mm
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
*kilde: Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark - omregulering
96
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
14
38,39
10,24
3. Sannsynlig
4,9
1,20, 44,47
37,45
6,18
13
46
Sannsynlighet:
1. Li te sannsynlig
Innspillet er ikke i samsvar med kommuneplanstrategi for næringslokalisering langs E6. Innspillet
strider også mot gjeldende føringer for at jordbruksmark ikke skal vike for utbygging utenfor de
områdene som skal prioriteres for næringslokalisering.
Ikke samsvar i forhold til målsetningen om lokalisering langs E6. Etter ny Glommakrysning er på plass
vil området bli godt tilgjengelig for biltransport.
Landskap, raviner
Området ønskes eksponert mot fylkesvegen og negativ konsekvens mht. landskap må påregnes.
Innspillet innebærer sprenging av store mengder fjell, som vil bli et stort inngrep lokalt. Uttaket vil
ikke bli synlig fra fylkesvegen, men for de som ferdes på Brumåsavegen som er utfartsvegen til
friluftsområdet, vil masseuttaket bli sterkt eksponert. Her er bekk, men ikke raviner i området.
Vesentlig negativ konsekvens. Hele det flate arealet som berøres (ca.280daa) er enten dyrka eller
dyrkbart. Skog blir også berørt. Dersom vanntilsig eller vannkvalitet i Åa blir påvirka, kan dette ha
negative konsekvenser for eventuell jordbruksvanning der Åa renner gjennom jordbruksmark i
Blaker.
Ingen merkbar konsekvens påregnet utover negativ konsekvens for beboerne på de
boligeiendommene som vil bli liggende helt inntil næringsområdet.
Negativ konsekvens. Brumåsavegen og Breisjøvegen er innfallsporter fra nord til store,
sammenhengende utmarksområder, med forbindelse videre til utmarksområder i Aurskog og Fet og
med stor betydning for friluftsliv. Det var ikke minst på grunn av de høye friluftskvalitetene og
opplevelsesverdiene at «Villmarksleiren» i sin tid ble etablert i dette området.
Dette utmarksområdet er det største, sammenhengende i Sørum. Etablering av et så omfattende
næringsområde og med masseuttak vil med stor sannsynlighet bli et skjemmende inngrep ved
utfartsvegene til et viktig turområde med mange kvaliteter og for mange aktiviteter; fiske, jakt,
turgåing, sykling, padling, sopp- og bærplukking mv. jfr. pkt.23 i ROS-tabellen ovenfor. Støy fra
masseuttak vil måtte påregnes, med betydelig negativ konsekvens for friluftsopplevelsen og
områdets verdi som jaktterreng. Dette elgjaktterrenget er et av de viktigste i Sørum kommune.
Særlig negativt lokalt er det at pukkverket kan få varige konsekvenser for fiskestammen i bekken. Det
er ikke utredet hvorvidt dette kan ha ringvirkninger for krepse- og fiskestammen som befinner seg
97
lengre ned i Fossåa slik at også Åa som renner gjennom Blakerbygda og ut i Glomma blir mindre
attraktiv for fritidsfiske; jfr. pkt.10 i ROS-analysen.
Krokstad er en gammel gård og eneste bruk i Sørum hvor det aldri har sittet selveiere (kilde:
Kulturminnevernplanen). Våningshus og stabbur eldre enn 1900-tallet; verneverdi ikke angitt i
kulturminnevernplanen. Vi kjenner ikke sannsynligheten for at det er uregistrerte kulturminner i
berørt område. Dette må undersøkes.
Området ligger gunstig til nær fylkesvegen og man kan benytte og forlenge dagens infrastruktur
lokalt (kryss til fylkesveg og Brumåsavegen som samleveg). Tiltaket vil utløse betydelige investeringer
av vann og avløp. Innspillet forutsetter etablering av avløp. Å etablere en tilstrekkelig og sikker
vannforsyning til et stort næringsområde med denne lokaliseringen kan være en utfordring. Behov vil
avhenge av type virksomhet som etableres her.
Dagens infrastruktur og få beboere på Kråkstad gjør området vurderes som bedre egna til snømottak
enn Armoen, forutsatt at dette ikke vil forringe grunnvann eller vannkvaliteten i bekken.
5.17.4 Konklusjon
Innspillet er ikke i samsvar med kommuneplanstrategi for næringslokalisering langs E6, vil ha negativ
konsekvens for jordvern. Tiltaket ligger også for en stor del under marin grense, der de geologiske
forholdene må undersøkes nærmere. Uttak av såpass store mengder fjell inntil utfartsvegen til
kommuneskogen må tillegges vesentlig negativ konsekvens og støy må forventes og også influere
bebygde områder i øst, jaktinteresser mv. Betydelig negativ konsekvens regnes spesielt for dagens
beboere på Kråkstad; innspillet vil medføre innløsning av gårdsbruket, med de menneskelige følger
dette vil gi. Forringet vannkvalitet for jordbruksvanning i områdene langs Åa i Blaker kan også bli en
konsekvens.
Konflikt i forhold til naturverdier - deler av området er viktig for vilt og fisk. Innspillet gir reell
sannsynlighet for tilslamming av gytesubstans i ørretbekk. Enkelte andre lokaliteter av svært høy
verdi; hekke, ynge- og trekkområde for sårbare og trua dyrearter; jfr.pkt.10 i Ros-skjema ovenfor.
Om forringelse av vannkvalitet vil påvirke krepsestamme lengre ned i vassdraget er ikke utredet.
Området egner seg imidlertid som snømottak, under forutsetning av at man iverksetter de
avbøtende tiltak som kreves for slike mottak. Denne virksomheten kan muligens legges til allerede
regulert område
98
5 .18
SMÅFLYPLASS VED KROGSTAD (nr.60)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
60
Ikke oppgitt
Ikke nøyaktig oppgitt
Forslagstillers beskrivelse
Ønske om etablering av en permanent småflyplass. Aktuelle
aktiviteter: seilflyging, hanggliding, paragliding, fallskjermhopping og
ballongflyging.
Norges Luftsportsforbund
(Detaljert beskrivelse av tiltak og aktiviteter, støy, omfang og
LNF
influensområde er ikke skaffet til veie av forslagsstiller og heller ikke
risikovurdering
som kommunen stilte som krav til innspill ved varsling
småflyplass
av kommuneplanrulleringen)
Konfliktpotensial
Krogstad ligger i nordenden av Sørums største, sammenhengende utmarksområde, med
kommuneskogen som sentral. Utmarksområdet strekker seg over i Aurskog-Høland og Fet.
Skogsbilvegnettet er godt utbygd og området er derfor godt tilrettelagt og tilgjengelig for turgåing,
orientering, sopp- og bærplukking, sykling, jakt og fiske. Her er flere små ørretvann sørover mot Fet,
fine til fiske og kanopadling. Hærfangkjerka, en myteomspunnet klippeformasjon, ligger som mål for
turgåing i sør på grensa til Aurskog og Fet.
Plassering av en småflyplass i dette området gir et reelt potensiale for betydelige konflikter med
hensyn til støy, naturmiljø, landskap, friluftsliv og folkehelse. Det er kort avstand til
jordbruksbygdene Aurskog i øst og Blakerbygda litt lengre nord, med spredt bebyggelse. Det er
viktige naturvernverdier i og rundt Krogstad og det knytter seg betydelige friluftsinteresser til
områdene her.
Konfliktpotensial opp mot miljø- og naturverdier vurderes som betydelig – dette området er viktig for
pattedyr, fugl og fisk. Blant viktigste lokaliteter er gyte- og livsløpsbekk for ei mulig stedegen
ørretstamme og flere lokaliteter av svært høy verdi for fugl og pattedyr; hekke, yngle- og
trekkområde for flere sårbare og trua arter (rovfugl og gaupe). Utmarka her er for øvrig ett av
Sørums viktigste elgområder.
Vurdering
Det er ikke framkommet tilfredsstillende grunnlagsmateriale med innspillet som gir administrasjonen
mulighet til å vurdere hverken nytteverdien av innspillet eller eventuelle negative konsekvenser.
Faglig forsvarlig vurdering av innspillet kan derfor ikke foretas med hensyn til konsekvenser eller
egnethet.
Skal man finne den best egna lokaliseringen av en småflyplass i områdene øst for Oslofjorden, er det
både naturlig og tilrådelig at spørsmålet løftes opp på et regionalt nivå som muliggjør at et større
geografisk område enn innenfor Sørums grenser blir vurdert. Slik vil man ha en reell mulighet til å
finne et område som egner seg til formålet.
99
5 .19
FROGNER BARNEHAGE (nr.62)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
62
73/62
2,5
SU ved Frogner Nordlund
barnehage
Gjeldende formål: Friområde
Offentlig formål
Foreslått formål:
(barnehage)
Forslagstiller:
Øns ker å utvide Frogner barnehages a rea l for å få
ti l strekkelig uteoppholdsarealer i henhold til norm.
Nordlund
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
Sørves tre del a v området ligger
1. Masseras/-skred
i nnenfor lav fa regrad for
kvi kkleire.
2. Snø-/isras
Lundstua
-
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
-
Stranda
6. Radongass
-
Li gger i nnenfor område for
moderat ri siko
Lystad
7. Vindutsatt
-
8. Nedbørutsatt
-
-
1
3
100
11. Verneområder
-
1
3
1
3
1
2
-
-
-
-
-
-
19. Kraftforsyning
-
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
3
2
3
2
Pos i tivt for brukere a v
ba rnehagen, men negativ
kons ekvens for a ndre brukere i
nærmi l jøet. Må forutsette at
s ti forbindelse gjennom området
forts a tt holdes åpen.
Som over
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
3
3
1
1
Støy fra jernbanen.
Støy fra ba rnehage
-
101
3
-
-
1
Fra ba rnehage
-
-
Trafikksikkerhe t
-
-
46. Ul ykke ved
-
-
Andre forhold
-
-
-
i va nns tand mm
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
Sannsynlighet:
4. Svært alvorlig
kkk1kkk2
3. Sannsynlig
3. Alvorlig
29,30,39
23,24
102
1. Li te sannsynlig
14
9,10,13
Negativ konsekvens for nærmiljøet fordi arealet blir mindre egna og brukervennlig for beboere i
nærområdet.
Forslaget faller utenom tema i denne.
Forslaget faller utenom tema i denne.
Landskap, raviner
Ingen konsekvens.
Arealet er dyrkbar jord, men beliggenheten og arronderingen gjør arealet lite egna for tradisjonelt
jordbruk. Som parsellhage e.l. er det derimot i et sjølbergingsperspektiv godt egna.
Ingen konsekvens.
Forslaget legger beslag på deler av et friområde, en «100-meterskog» inntil boområdet i
Frognerhagan, der det går sti fra boligområdet gjennom barnehagen og ned til Frognervegen.
Forslaget får negative konsekvenser for lokalbefolkningen fordi grøntarealet blir mindre tilgjengelig
og brukbart for beboerne i nærområdet. For barna i barnehagen derimot, er konsekvensene positive.
Som forutsetning må stilles at i alle fall stiforbindelsen gjennom området ivaretas og om hvorvidt
arealet kan holdes tilgjengelig for andre, i alle fall utenom barnehagens åpningstider.
Ingen konsekvens.
Positive og negative konsekvenser veier opp for hverandre.
5.19.4 Konklusjon
Forslaget foreslås lagt ut på høring, under forutsetning av at stiforbindelsen gjennom området
ivaretas Området er friområde som skal være tilgjengelig for alle, og skal i prinsippet erstattes andre
steder dersom det omdisponeres til andre formål. Alternativt kan kanskje gjenværende friområde
tilrettelegges bedre slik at man får økt kvalitet på det friområdet som gjenstår.
103
5 .20
ADKOMSTVEG AUSENFJELLET (nr.76)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
76
69/5,70/1, 70/3, 71/4,
71/7 m.fl.
Ca.19 daa
Areal (daa):
Forslagstiller:
Sørum kommunalteknikk
Foreslått formål: Massemottak, veg
Tretjerndalsvegen er a tkomstveg til Ausenfjellet
i ndustrifelt. Denne foreslås lagt i ny trase.
Hensikten er å redusere belastningen for
bol igområdet. Forslaget utgjør tra sé 3,5; en
mel lomløsning av tra sé 3 og 4 i opprinnelig forslag,
Ti l taket er s att som en forutsetning for innspill
nr.55 (utvi delse a v Ausenfjellet næringsfelt).
Utbygger øns ker mest mulig oppfylling s om en del
a v ti l taket.
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
Del er a v området ligger innenfor
1. Masseras/-skred
3
3
fa resone kvikkleire, middels
fa regrad.
2. Snø-/isras
-
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
6. Radongass
2
2
Modera t aktsomhetsgrad
104
7. Vindutsatt
-
8. Nedbørutsatt
-
4
2/3
3
3
Ti l taket medfører i gjenfylling a v
na turbeitemark på Myrvol l –
na turtype a v middels verdi.
Ikke kjent
Kons ekvens for verdifull ra vine
omta les under neste avsnitt.
11. Verneområder
3
3
3
2
4
3
14. Kulturminne/- miljø nyere tids
Medfører i gjenfylling av
bekkesystem.
Det er gjort fl ere a rkeologiske
funn fra jernalder og eldre i
områ det. Ka rtlegging forutsettes.
Sefra k-registrert bygningsmasse
fra på to berørte gårdstun
(Aus en søndre, Ka mphus, VK4 i
kul turminnevernplanen, s om
omta ler kulturmiljøet/
kul turlandskapet l angs
Aus envegen som et
kul turmiljø/kulturlandskap s om
bør beva res). Ytterligere
ka rtl egging forutsettes.
-
-
-
-
19. Kraftforsyning
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
-
-
-
4
3
Tre høys pentlinjer går gjennom
områ det. Tiltaket medfører trolig
oml egging/heving av tre par
ma s ter, kostnadsberegna til 9-12
mi l l. kroner pluss
eks traomkostninger.
Ikke kjent
-
-
105
-
-
4
3
Omta l t i pkt.19. Konsekvens a v
økonomisk og landskapsmessig
a rt.
-
-
-
-
4
3
4
3
Økt bel astning for boenheter i
kul turlandskapet ved
tungtra nsport masser og
perma nent belastning på
grunn a v ny veg. Mi ndre
bel astning av næri ngstrafikk
for boenheter i boligfelt.
I forbi ndelse med massemottak;
a nl eggsmaskiner mm.
-
-
Trafikksikkerhe t
2
4
Økt tra fi kkbelastning;
mes t på grunn av
tra ns port til/fra
ma s semottak.
2
3
Avbøtende ti l tak forutsettes.
Bedre tra fi kksikkerhet på sikt
ved a t a nl eggstrafikken
kommer bort fra
hovedmengden boliger.
46. Ul ykke ved
1
4
2
3
Andre forhold
-
106
-
-
i va nns tand mm
s tei ntipper etc.
-
-
Konsekvens:
1. Ubetydelig
Sannsynlighet:
3. Sannsynlig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
9
14,19,33,38,39
13
1,10,12
6
45,47
1. Li te sannsynlig
4. Svært alvorlig
44
46
Tiltaket
Lokalisering av massemottak såpass langt fra E6 er ikke i tråd med gjeldende arealstrategi.
Transportavstand – miljøvennlig og bærekraftig areal - og
transportutvikling
Plassering av et nytt massemottak såpass langt fra E6 samsvarer ikke
med overordna føringer. Bygging av adkomstveg som muliggjør
utvidelse av næringsområder såpass langt fra motorvegen strider også
mot føringer for miljøvennlig og bærekraftig areal- og
transportutvikling.
Landskap, raviner
Oppfylling «i høyest mulig grad» legges til grunn og vesentlige
konsekvenser må påregnes. Tiltakets omfang og utforming gir negativ
konsekvens for landskap, for ravine av nasjonal betydning spesielt,
men også estetisk. Tiltaket berører ytre deler av et stort,
sammenhengende ravinesystem vurdert for å ha svært høy verdi.
Dette ravinesystemet strekker seg helt vestover til Jeksla og sørover til
Skedsmo grense.
Foto ta tt i nn i området fra s ør med
s i kt nordover.
107
Tiltaket har negativ konsekvens for jordvernhensyn. Massemottak på dyrka jord er i strid med
nasjonale mål for jordvern og økt matproduksjon. Så å si alt jordbruksareal som berøres (ca.230daa)
er klassifisert med høy verdi som dyrkingsjord og utgjør en vesentlig del av driftsgrunnlaget for
gårdene i grenda. Skog som berøres er av høy bonitet.
Negativ konsekvens må påregnes for barn og unge i området som følge av omfattende
anleggsvirksomhet over en lang periode og trafikk nær boområder med mange barnefamilier. (Et
alternativ der man valgte å bygge ny veg uten å etablere et omfattende massemottak, ville gitt
positiv konsekvens.)
I positiv retning teller at Tretjerndalsvegen kan omgraderes til gang- og sykkelveg. I negativ retning
teller i hvor stor grad det omfattende inngrepet vil forringe opplevelsen av å bo og ferdes i området;
både mht. estetikk, støv, støy mm. Tretjerndalsvegen er innfallsport til store, sammenhengende
utmarksområder og mye brukt av beboerne i nærheten, men også av friluftsliv-utøvere fra et større
område (syklister, sopp- og bærplukkere etc.).
Ravinelandskapet er en viktig del av Sørums identitet og jordbruksmiljøet langs Ausenvegen likeså.
Tiltaket har et omfang som må regnes med negativ konsekvens for kulturmiljø og stedsidentitet.
Bygging av ny veg til industriområdet vil forbedre dagens vegstruktur og muliggjøre større
segregering av tungtrafikk og privatbilisme/mjuke trafikanter. Etablering av massemottak gir ingen
positive konsekvenser i så måte. Ny adkomstveg til industriområdet som muliggjør at dette kan
fortettes, gir positiv konsekvens for eksisterende teknisk infrastruktur.
5.20.4 Konklusjon
Kort oppsummert vurderes de negative konsekvensene av tiltaket som til dels svært omfattende,
både med hensyn til verdifull ravine og kulturlandskap med jordbruksmark og gårdsbebyggelse.
Tiltaket er i sterk konflikt med overordna jordvernstrategi.
Omdisponering av et så stort område til massemottak framstår samla sett som lite hensiktsmessig,
sett ut fra de natur- og kulturlandskapsmessige verneverdiene i det berørte området. Skal ny
adkomstveg anbefales, forutsettes at det blir som et isolert tiltak med etablering av ny veg til
industriområdet og ikke som en del av et størst mulig massemottak. En god løsning kan f.eks. være at
vegen kan legges i bro over nasjonalt verdifull ravine. Dette bør utredes nærmere i detalj.
108
5 .21
SKOLESVINGEN (nr.77)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
77
32/1
Sørum kommunalteknikk
LNF
Veg, GS-undergang
Rette ut Skolesvingen med ny tra sé (breid, hvit,
s ti pla l inje) og fotgjengerundergang (smal, hvit,
s ti pla l inje) mellom skolen og lysløypa, med
forts ettelse a v gang-sykkelvegforbindelse i retning
Hus eby (vist med pil).
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlighet
Konsekvens Risiko
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
Områ det ligger i nærheten av høy
fa regrad for kvi kkleire s om følger
Hol sbekkens l øp.
2. Snø-/isras
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
-
Bekk i ra vine har ikke å rssikker
va nnføri ng.
2
2
Li gger utenfor aktsomhetssone for
ra don.
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
Ra vi ne av s vært høy verdi men
pl a nteliv er ikke kartlagt spesielt.
109
3
11. Verneområder
-
-
2
Ra vi ne av s vært høy verdi –
yngl eområde tre s pettarter i
verneklasse B. Vi befinner oss
i mi dlertid i ytterkanten a v
ra vi nen.
Bekk uten årssikker va nnføring.
3
2
Li gger i nnenfor
Suderheimsområdet og
mi ddelalderkirkestedets
i nfluensområde, med en rekke
kjente fornminner fra romertid,
merovi ngertid og jernalder. De
fl este l okalitetene befinner seg
i mi dlertid vest for og sør for
fyl kesvegen. Det er i midlertid
potensiale for flere
fornmi nnefunn på
pres tegårdsjordet.
4
3
Pos i tiv konsekvens for
s kolebygget (verneklasse 3).
Nega tiv konsekvens for
pres tegårdsbebyggelsen
(verneklasse 2), der ny vegtrasé
bl i r liggende nær tun og hage.
-
-
-
19. Kraftforsyning
-
Oppgra dering a v
krys s løsning
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
Pos i tivt; mulighet ti l å utvide
s kolegården i tillegg til
tra fi kksikker adkomst til
turområ de i Prestegårdsskogen.
Pos i tivt; tra fikksikker tilgang til
turområ de.
-
4
-
-
1
Må på regnes i veganlegg.
Ikke påvist.
110
-
-
-
-
-
3
2
Noe økt belastning må
på regnes som føl ge a v høyere
vegs ta ndard s om medfører
økt tra fi kk. Negativ
kons ekvens for boliger s om
få r ny vegtra sé l engre innpå
s eg. Positiv konsekvens for
s kolegård og boliger s om får
s tørre a vs tand ti l vegen.
-
Må på regnes i a nleggsfase.
-
-
-
Trafikksikkerhe t
Avbøtende tiltak i
a nl eggsperiode. Positiv
kons ekvens når krys set er
oppgra dert.
Pos i tiv konsekvens
46. Ul ykke ved
3
4
Gjel der a nleggsfase. Skole og
s koleveg - s ærskilt behov for
a vbøtende ti ltak i a nleggsfase.
-
Andre forhold
-
-
-
111
i va nns tand mm
-
3
s tei ntipper etc.
-
-
3
Fa re for kvi kkleireforekomst i
ra vi ne.
Konsekvens:
Sannsynlighet:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
29
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
14
3. Sannsynlig
10,13,38
6
50
46
1. Li te sannsynlig
Ingen konsekvens.
Ingen konsekvens.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens påregnes på landskap; vil tiltaket bli et inngrep i kulturlandskapet; spesielt fordi
ny vegtrasé blir liggende så nær prestegårdstunet.
Negativ konsekvens for verdifull ravine, da gang- sykkelveg skal legges i bakkedraget og
stabiliserende tiltak blir nødvendig; noe som forringer verdien av ravinen. Ny vegtrasé kan imidlertid
trolig legges i bro over ravinen, slik at oppfylling kan unngås.
Negativ konsekvens, da tiltaket vil medføre tap at dyrkbar og fulldyrka mark av høy kvalitet;
Sørumssletta regnes som Sørums beste dyrkingsjord. Siden tiltaket ikke er detaljprosjektert, vites
ikke hvor mange dekar som går tapt.
Positiv konsekvens. Tiltaket gir mulighet for utvidelse av skolegården, sikrere ganglinjer og adkomst
til tur- og lekeområder samt mindre trafikkstøy på skoleplassen.
Positiv konsekvens – sikker adkomst til turområdene i Prestegårdsskogen.
112
Innspillet ligger ikke synlig til fra middelalderkirkestedet men vil likevel gi negativ konsekvens for
kulturminner og kulturmiljø. Dette mest fordi ny vegtrasé vil måtte legges såpass nær prestegården
med tun og hage.
Tiltaket forutsetter at en boligeiendom blir omgitt av veger og negativ konsekvens må påregnes for
beboerne som blir rammet. Tiltaket kan medføre flytting av vann og avløpsanlegg inklusive
pumpestasjon.
5.21.4 Konklusjon
Tiltakets betydelige positive konsekvenser vekter tyngre enn de negative. I detaljplanleggingen av
tiltaket anbefales å legge stor vekt på å finne gode løsninger slik at de negative konsekvensene for
landskap, raviner og prestegården minimeres mest mulig. Ekstra hensyn til sikkerhet for skolebarna i
anleggsfasen er en forutsetning. Gevinst som oppnås i form av utvidelse av skolegården mot vegen
bør brukes til utvidelse av lekeareal med beplantninger og støydempende tiltak mot vegen.
Tiltaket vil utløse erstatning for de som vil måtte avgi tomt for at tiltaket kan realiseres.
Tiltaket bør ta høyde for at krysset også vil kunne bli et framtidig påkoblingspunkt for en evt.
omkjøringsveg rundt Lørenfallet, derom man velger trasé sør for sentrum for omkjøringsvegen.
113
5 .22
BJØRKEMOEN (nr.86)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
86
89/3, 89/9,12, 90/4 og
90/12
100 daa
Areal (daa):
Forslagstiller:
Kontur AS
Foreslått formål:
3
Massemottak for opp til 350 000 m rene
masser
Området er under regulering, og det er
utarbeidet egen konsekvensutredning til
reguleringsplanen.
114
5 .23
BINGEN LENSER (nr.97)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
97
Bingen lenser og
idrettsparken
Areal (daa):
Bingen
Forslagstiller:
lenseminneforening
Foreslått formål: kulturvernområde
Innspill:
Bi ngen Lenseminneforening ønsker hensynsone kulturminnevern i og langs
Gl omma og foreslår a t i drettsparken og Bingen lenser reguleres til ett område
for kul turminne/friluftsliv/turisme.
5.23.1 Konklusjon
Innspillet vurderes med positiv konsekvens; da særlig i forhold til stedsidentitet og kulturmiljø. Å øke
elvelandskapets synlighet vil bidra til å øke innbyggernes bevissthet på hvor stor betydning transport
og samferdsel på Glomma har hatt for Sørumsbygda og tettstedet Sørumsand opp gjennom tidene.
115
5 .24
KNATTEN (nr.98)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
98
66/33,39,40 m.fl. 32/1
30-40daa
Bilhistorisk senter v/Jack
Tveter
Foreslått formål: Byggeområde museum
Forslagstiller:
Bi l historisk museum:
Ei ght Amca rs Cluc (EAC) har en unik og enestående
s a mling av a merikanske biler, også i
verdensmålestokk. I 1997 etablerte de s eg på
Kna tten og l okalene der består i dag a v verksted,
uts ti llingshall og klubblokale. Kl ubben ønsker et
nytt og mer hensiktsmessig museumslokale med
pl a ss til en betydelig s tørre del a v bilsamlingen og
med mulighet for å formidle andre sider ved
a mca rlivets og klubbens kulturelle vi rksomhet s om
rockemusikkens norske historie, autentiske bilvrak,
l ekebilsamling, mote og livsstil.
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
2
3
Skrå ninger i marin leire.
Grunnundersøkelser kreves.
2. Snø-/isras
3. Flomras
-
4. Elveflom
5. Tidevannsflom
6. Radongass
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
2
3
3
3
As a kbekken har forholdsvis s tort
nedslagsfelt og å rssikker
va nnføri ng.
2
2
Modera t aktsomhetssone
-
116
Ikke påvist – forutsettes
undersøkt..
undersøkt. Det framgår i kke av
utredningen for ny ga ng- og
s ykkelveg om det er fisk i
As a kbekken
11. Verneområder
-
3
2
2
2
Ti l taket vil måtte påvirke
As a kbekken s om ligger i
nedslagsfelt til Rømua.
undersøkt, da det er gjort flere
funn i nærområdet
Ikke påvist innenfor området
men i området rundt.
1
3
-
19. Kraftforsyning
-
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
22. Tilfluktsrom
-
-
-
Forurensningskilder. Berøres planområdet
(kjemikalier/eks plosi ver,
ol je/gass, radioaktivitet)
Oppjustering a v krysset
Ha l denvegen/Asakvegen
l i gger inne i annen plan.
Det er kra ftlinjespenn i nærheten.
Va nnledning ligger over
ei endommen.
av:
4
2
Områ det ligger i nntil Asakvegen
(ÅDT9-1700) og fv171
Ha l denvegen (ÅDT 5-10 000.)
Avbøtende tiltak forutsettes
gjennomført.
-
-
-
117
Eros jon og økt ti lslamming a v
As a kbekken s om drenerer ti l
Rømua
3
2
2
3
3
4
Avbøtende tiltak forutsettes.
-
-
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
-
-
Andre forhold
Adkomstveg vi l krysse ny
ga ng- og sykkelveg.
Ri s ikopunkt ved krys sing a v
Fv.171 over ti l GS-veg på
s ørs i da av Haldenvegen.
-
-
-
i va nns tand mm
Krys s mot Ha ldenvegen
s ka l forbedres samtidig
med bygging a v gang- og
s ykkelveg langs
As a kvegen.
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
118
Konsekvens:
1. Ubetydelig
Sannsynlighet:
2. Mi ndre alvorlig
29
3. Sannsynlig
12,38
6,14
1. Li te sannsynlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
12
4
1,3,44
15
45
Ingen særskilte konsekvenser påvist. Avbøtende tiltak i forhold til trafikk og støy forutsettes og
flere kartlegginger forutsettes gjennomført og hensyntatt.
Tiltaket er ikke i tråd med målsetning om mer konsentrasjon og mindre spredt vekst i regionen.
Stor avstand fra kollektivknutepunkt trekker i negativ retning. Samtidig ligger en plassering «litt utpå
bygda» i denne sakens natur.
Landskap, raviner
Tiltaket vil medføre synliggjøring og
bearbeiding av bekkeløp. Her er imidlertid
ikke registrert spesielt sårbare naturtyper,
men det vites ikke hvor nøye disse er
kartlagt.
Negativ konsekvens må tillegges for raviner;
det aktuelle arealet ligger helt inntil et
omfattende ravinesystem av nasjonal verdi Asakravinen som går fra Asakvegen til
Rømua ved Norum, nord for området og
med fortsettelse sør fra området i retning
Størsrud.
Ravinesystem av nasjonal betydning markert med rødt.
Knatten vist med pil.
Så å si alt skogareal som berøres av tiltaket er skog av høy bonitet. Bortsett fra det arealet det ligger
bygninger på i dag, er alt arealet dyrkbart. Slik vil ca.30 daa potensiell dyrkingsjord gå tapt i
utbyggingen.
Dette er et nytt og spennende opplevelsestilbud i Sørum, også for barn og unge. Tiltaket vil føre til
økt biltrafikk på en allerede trafikkfarlig vegstrekning på Asakvegen, men gang- og sykkelveg
forutsettes som avbøtende tiltak.
Området er ikke brukt til friluftsliv i dag. Et slikt opplevelsestilbud, med tilrettelegging av
parkområder regnes som positivt for folkehelse. Turvegforbindelse til Sørvald vil være positivt for
beboere og besøkende på bo- og behandlingssenteret.
119
Området er ikke nevnt i kulturminnevernplanen; det har lokal verdi ifølge. Fylkeskommunens
kartportal. Det er gjort flere funn fra jernalder i området; arkeologiske registreringer forutsettes
gjennomført.
Illustrasjonen er henta fra planbeskrivelse til detaljregulering av ny gang- og sykkelveg langs
Asakvegen. Planområdet er merka med pil.
Plasseringen ved bo- og behandlingssenteret anses å gi positive ringvirkninger.
Det ligger vann- og avløpsledninger over eiendommen. Det forutsettes at disse hensyntas.
5.24.4 Konklusjon
Et bilhistorisk museum vil kunne bli et positivt innslag i kommunen og det er få negative
konsekvenser knytta til innspillet. De negative konsekvenser for ravine av nasjonal betydning,
Asakbekken som biotop og med bekkekanter tilrås utredet.
Opplysningsvesenets fond (OVF) som grunneier har stilt seg prinsipielt positiv til kommunens
eventuelle planer om å omdisponere OVFs eiendommer i kommunen) jfr. innspill fra Asplan Viak på
vegne av Opplysningsvesenets Fond, datert 06.05.14 under kapittel 4).
120
5 .25
NATUROMRÅDE GLOMMA OG SIDEELVER (nr.99)
Innspill nr.:
99
Beskrivelse:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Sørum kommune
Gjeldende formål: I hovedsak LNF.
Båndlegging til
Foreslått formål:
hensynssone naturmiljø
Båndlegging av området i elvelandskapet langs Glomma og sideelvene
Rømua og Åa i Blaker er angitt ut fra registrerte naturverdier.
Området omfatter Glommas hovedløp med evjer fra Fet grense til og
med Sundfossen og Rømua til Lørenfallet, samt Fossåa til Motangen.
Båndleggingen gir ikke arealbruksendringer og er derfor ikke
konsekvensutredet.
Ytre kantlinje (tynn, blå strek) viser foreslått avgrensning for areal som foreslås båndlagt med tanke på regulering til
hensynssone naturmiljø. Skraverte felter og områder med farge angir naturverdier.
121
5 .26
NATUROMRÅDE VED STEINERUD (nr.100)
Innspill nr.:
100
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
Forslag til avgrensning av hensynssone er foretatt etter registrerte
83/2, 83/290, 84/32, 84/4 naturkvaliteter. Området ligger som nordvestre del av et større,
forholdsvis omfattende ravinesystem som er anbefalt tatt med i
vårens ravinekartlegging. Resultatene av ravinekartleggingen kan
Grunneier
resultere i en anbefaling om at hensynssonen bør omfatte et større
LNF
Hensynssone naturmiljø område.
Beskrivelse:
Man bør også vurdere om vanningsdammen bør inngå i hensynssona.
Grønn skravur viser naturkvaliteter registrert per idag. Hensynssone
strekker seg inn i utbyggingsområde for barnehage og inn i en mindre
del av næringsområdet ved Steinerud. Barnehagen er ferdig utbygget.
Ved utbygging av næringsområdet må det tas hensyn til
naturkvalitetene i ravinene. Hensynssonen er ikke
konsekvensutredet.
122
5 .27
VESTERSKAUN 1-10 SKOLE (nr.102)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
102
67/1, 68/1, 67/16, 67 /13,
67/11
Ca.60daa.
Sørum kommune
LNF med overveiende
Gjeldende formål:
friluftsinteresser
Foreslått formål: Offentlig tjenesteyting
Loka lisering av ny 1-10 s kole ved Vesterskauen.
Kons ekvensutredning fra mgår av eget dokument.
I hht. ti dligere vedtak i kommunestyret er det satt
a v pl ass til utvi delse fra 2-parallell til 4-parallell
s kole. I vedtaket va r det tatt hensyn til et mulig
s tørre områ de med 1500 – 2000 bol i ger på
Størs rud, område 11. Den vedlagte
kons ekvensutredningen er gjort i forhold ti l 4pa ra llell skole. Utbyggingsområdet for skole vil bli
redusert ti l 2.gangsbehandling, i tråd med
pl a ssbehov for en 2-parallell skole, jmf.
i l lustrasjoner i konsekvensutredningen.
Al ternativ vegløsning mot Lundervegen er mulig.
123
5 .28
MOJORDET (nr.108)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
108
93/1, 93/2
Ca.152
Båndlegge Mojordet til framtidig sentrumsformål i sammenheng med
at området er aktuelt for lokalisering av ny stasjon. Avkjøring fra
Trondheimsvegen.
Sørum kommune
LNF
Båndlegging for framtidig Det er viktig at kommunen gir signaler til Jernbaneverket hvor man
sentrumsformål
tenker seg at ny stasjon skal lokaliseres, slik at man kan bidra til at
prosessen med dobbeltspor på Gardermobanen kan komme på
dagsorden.
124
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlighet
Konsekvens Risiko
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
4
4
Area l ene vest for Jeksla ligger
i nnenfor middels faresoneområde
for kvi kkleireskred, øst for Jeksla
l a v fa regrad Avbøtende ti ltak.
2. Snø-/isras
-
3. Flomras
3
4
4. Elveflom
3
3
3
2
2
2
2
2
11. Verneområder
4
2
Verneplan for va ssdrag (Leira)
4
2
3
2
Jeks la, men deler av denne er
a l lerede lagt i rør under
jernbanetraséen som krysser
Jeks la i søndre kant av området.
Gra vmi nne datert til jernalder like
nord for rundkjøringen, løsfunn
fra vi ki ngetid på Mo s øndre/østre.
Trondheimsvegen regnes s om
ol dtidsveg der fortetting a nses
s om uheldig
(kul turminnevernplanen).
Potensiale for fl ere funn.
3
3
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
Jeks la renner gjennom området å rs sikker va nnføri ng.
Jeks la (å rssikker va nnføring)
Områ det ligger i nnenfor moderat
a kts omhetssone for ra don.
Avbøtende tiltak.
-
Kul turlandskap med
gå rds bebyggelse. Stabbur og
dri fts bygning fra før 1900 på
gå rds tunet på Mo s øndre/øs tre.
4
2
Krever oppgradering a v
vegnett.
-
4
2
Vi l kreve økt ka pasitet.
4
2
19. Kraftforsyning
4
2
Som over.
125
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
4
2
1
3
2
2
Som over.
Pi l egrimsleden går langs
Trondheimsvegen, turveg langs
jernbanelinja øs t for Jeksla, med
s ti forgreininger l angs Jeksla.
Ga ng- og sykkelveg langs
fyl kesvegen (Haldenvegen).
Ga nglinjer forutsettes sikra i tiltak.
-
-
-
-
-
-
4
2
Fyl kesvegen, jernbane,
Ga rdermobanen og i noe grad E6.
4
3
eks isterende boliger i
nærheten.
I a nl eggsfaser.
-
-
4
3
-
-
-
Trafikksikkerhe t
3
3
Oppgra dering forutsettes.
3
3
46. Ul ykke ved
-
126
-
Andre forhold
-
-
-
i va nns tand mm
-
3
s tei ntipper etc.
-
-
4
Geotekniske forhold.
Konsekvens:
1. Ubetydelig
Sannsynlighet:
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
11,12,15,17,18,19,20,29 38,39
1
3. Sannsynlig
6,13,24
3,50
9,10
1. Li te sannsynlig
23
4,14,44,45
Frogner som prioritert satsingsområde er forankra i plansamarbeidet og i kommunens arealstrategi.
Å bygge opp rundt stasjonen er sentralt i begge sammenhenger. Kommunens målsetning for et evt.
nytt stasjonsområde på Frogner er å få en avklaring; dette vil gi forutsigbarhet. En god løsning for
Frogner stasjon vil være gunstig på lang sikt og en framtidig god utvikling av jernbanen vil muliggjøre
en framtidig god tettstedsutvikling på Frogner. At man får en stasjon i stedet for to på
Lindeberg/Frogner vil være effektivt og positivt totalt sett. Tiltaket muliggjør satsning på dobbeltspor
langs Gardermobanen.
Innspillet forutsetter at ny stasjon på jernbanen lokaliseres hit og tillegges da positiv konsekvens
grunna fortetting langs kollektivknutepunktene. Dersom ikke, må negativ konsekvens tilskrives og
egnethet vurderes som dårlig.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens regnes ved at kulturlandskapet bygges ned, men samtidig har man her en
mulighet til å bygge et nytt sentrum i et landskap som allerede er prega av store landskapsinngrep.
Ravinesystemet som Jeksla er en del av er ikke verdivurdert ennå, så konsekvens for raviner er ikke
vurdert (ravinekartlegging foretas til våren).
127
Negativ konsekvens ved at ca.150 daa dyrka mark går tapt. Bortsett fra bekkeløpet som krysser
området er hele arealet fulldyrka mark i dag. Ca. 3/5 av dyrkingsjorda er klassifisert med svært god
dyrkingskvalitet, en femtedel med god kvalitet, dessuten noe dyrkbar mark.
Negativ konsekvens må tilskrives ved at kulturlandskap bygges ned og det tradisjonelle Frogner
sentrum vil komme i bakevja. Dessuten innebærer tiltaket at arealene langs Trondheimsvegen, som
er oldtidsvegen gjennom Sørum fortettes (anses som negativt; jfr. Kulturminnevernplanen). På en
annen side vil man her ha mulighet til å skape et helt nytt og livskraftig sentrum som vil kunne bidra
inn i en ny og positiv identitet til kommunen. Måten dette gjøres på vil avgjøre om tiltaket skal
tilskrives positiv eller negativ konsekvens.
Positiv ved at eksisterende teknisk infrastruktur oppjusteres. Både teknisk og sosial infrastruktur må
etableres på nytt i et nytt sentrum. Dette vil innebære en stor omstilling for Frognersamfunnet.
5.28.4 Konklusjon
Området synes å ligge gunstig til ved et eventuelt nytt dobbeltspor på Gardermobanen. Innspillet
innebærer at ny Frogner stasjon lokaliseres her og vil binde sammen Frogner og Lindeberg.
Tiltaket vil gi store, negative konsekvenser for de som blir boende helt innpå området, men
samfunnsnytten av å kunne etablere et nytt og levedyktig sentrum vurderes som mest
tungtveiende i så måte.
Tiltaket fordrer full stabilisering av løsmasser, men det bør utredes hvorvidt Jeksla kan renne med
åpent bekkeløp som en del av en sentrumsplanen for området.
Området bør inngå i vårens ravinekartlegging.
128
5 .29
HVAL NORDRE (nr.109)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
109
72/9, 72/7, 93/210, 96/4,
96/1 m.fl.
61
Areal (daa):
Forslagstiller:
Sørum kommune
Gjeldende formål: Framtidig næring/LNF
Båndlegging for framtidig
Foreslått formål:
sentrumsformål
Båndlegge nordre del av Hvalsjordet til
framtidig sentrumsformål i sammenheng med
at området er aktuelt for lokalisering av ny
stasjon, jfr. Innspill nr.108. med samme
hensikt som for innspill nr.108.
Det er viktig at kommunen bidrar til at
prosessen med dobbeltspor på
Gardermobanen kommer på dagsorden.
129
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlighet
Konsekvens Risiko
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
4
4
Area l ene i vest ligger innenfor
mi ddels fa resoneområde for
kvi kkleireskred, i øs t med lav
fa regrad Avbøtende tiltak.
2. Snø-/isras
-
3. Flomras
3
4
4. Elveflom
3
3
3
2
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
Jeks la renner gjennom området å rs sikker va nnføri ng.
Jeks la krys ser området (årssikker
va nnføri ng)
Områ det ligger i nnenfor moderat
a kts omhetssone for ra don.
Avbøtende tiltak.
-
2
2
Er i kke registrert.
2
2
Er i kke registrert.
11. Verneområder
4
2
Verneplan for va ssdrag (Leira)
4
3
2
2
2
2
Jeks la – gå r å pen i dyp ravi ne
mel lom hovedbanen og
Ga rdermobanen.
Omfa ttende bosetnings- og
a kti vitetsområde med gravminner
(ti l sammen 22 funn) datert ti l
jerna lder påvist innenfor
områ det. Ellers flere fornminner i
l a ndskapet vestover mot
Gra ns krysset. Ma rginal endring i
kons ekvens som følge a v
endri ngen, da man må kunne
forvente at gra vminnene kan
i nnlemmes i l ike stor grad i et
s entrumsområde som i et
næri ngsområde.
Ikke registrert.
4
2
Krever oppgradering a v
vegnett.
-
4
2
4
2
19. Kraftforsyning
4
2
Som over.
130
20. Vannforsyning
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
4
2
1
3
2
2
Som over.
Ga ng- og sykkelvegsystem med
gode forbindelseslinjer til GS-veg
l a ngs fyl kesvegen (Haldenvegen)
foruts ettes anlagt.
-
-
-
-
-
-
4
2
Fyl kesvegen, jernbane,
Ga rdermobanen og i noe grad E6.
4
3
eks isterende boliger i
nærheten.
I a nl eggsfaser.
-
-
4
3
-
-
-
Trafikksikkerhe t
3
3
Oppgra dering forutsettes.
3
3
46. Ul ykke ved
-
Andre forhold
131
-
-
-
i va nns tand mm
-
3
s tei ntipper etc.
-
-
4
Geotekniske forhold.
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
11,15,17,18,19,20,29
12,38,39
1
3. Sannsynlig
6,24
4,44,45
3,50
9,10,13,14
1. Li te sannsynlig
23
Sannsynlighet:
Frogner som prioritert satsingsområde er forankra i plansamarbeidet og i kommunens arealstrategi.
Å bygge opp rundt stasjonen er sentralt i begge sammenhenger. Kommunens målsetning for et evt.
nytt stasjonsområde på Frogner er å få en avklaring; dette vil gi forutsigbarhet. En god løsning for
Frogner stasjon vil være gunstig på lang sikt og en framtidig god utvikling av jernbanen vil muliggjøre
en framtidig god tettstedsutvikling på Frogner. At man får en stasjon i stedet for to på
Lindeberg/Frogner vil være effektivt og positivt totalt sett. Plasseres stasjonen på Mojordet, vil det
være bedre å nytte nordre del av Hvalsjordet til sentrumsformål enn til næringsformål. Muliggjør
satsning på dobbeltspor langs Gardermobanen.
Innspillet forutsetter at ny stasjon på jernbanen lokaliseres til Mojordet og tillegges da positiv
konsekvens grunna fortetting langs kollektivknutepunktene. Dersom ny stasjon ikke legges til
området, må negativ konsekvens tilskrives og egnethet vurderes som dårlig.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens regnes ved at kulturlandskapet bygges ned, men endring fra boligformål til
sentrumsformål gir marginal konsekvens. Imidlertid noe mer negativt, i og med at Jeksla innlemmes i
arealet (Jeksla og arealet øst for Jeksla ligger i dagens kommuneplan som LNF-område). Avbøtende
tiltak som at Jeksla med vannløp blir en del av en sentrumsplan kan muligens forventes.
Konsekvens for raviner kan ikke vurderes, da ravinene her ikke er kartlagt.
132
Negativ konsekvens for jordvern, men marginal konsekvens i forhold til 0-alternativet som innebar
næringsområde. Negativ konsekvens tillegges at arealet øst for Jeksla innlemmes, da disse arealene
er dyrkbare.
Marginal konsekvens om arealet brukes til næring eller sentrumsformål. Samme hensyn til
fornminner forutsettes tatt i sentrumsformål som i et næringsformål, ved at fornminnefeltet blir en
del av en park der minnene kan ivaretas.
Positiv konsekvens å utnytte arealene rundt en eventuell ny stasjon til sentrumsformål.
5.29.4 Konklusjon
Området ligger like sør for Mojordet, som kan bli nytt sentrum rundt stasjonen dersom ny Frogner
stasjon lokaliseres på Mojordet. Dersom dagens jernbane mellom område 108 og 109 legges om, kan
dagens trasé i framtida vet. bli ny gang- og sykkelveg og/eller ski/rulleskiløype med effektiv
forbindelse mellom de to sentrumsområdene.
Konsekvens for de som bor inntil området i dag blir noe større ved regulering til sentrumsformål
enn for næringsformål, men samfunnsnytten av å kunne etablere et nytt og levedyktig sentrum
nær en ny stasjon vurderes som mest tungtveiende i så måte.
Tiltaket fordrer trolig full stabilisering av løsmasser. Jeksla som åpent bekkeløp bør om mulig
vurderes som en del av en eventuell sentrumsplan for området.
Fornminnefeltet som en del av en park i sentrum bør være evt. avbøtende tiltak.
Raviner, sårbart plante- og dyreliv må registreres og så langt mulig tas hensyn til. Området bør
inngå i vårens ravinekartlegging.
Avbøtende tiltak: GS-veg med god forbindelse ned til GS-veg langs Haldenvegen.
133
5 .30
KULTURMILJØHENSYN (nr.110)
Innspill nr.:
110 a, b, c, d, e og f.
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Sørum kommune
Gjeldende formål: LNF, Offentlig mm.
Foreslått formål:
Ma rkere betydningen av og hensynta de nasjonale
og regi onale kulturmiljøene i kommunen med
hensynssoner. Dette er kommunens vi ktigste
kul turmiljøer og kulturlandskap. Områ dene
s a msvarer i store trekk med de områdene s om er
utpekt i AFKs rapport «Grøntstruktur Romerike».
Vi l berg gå rd og «Tertitten» er vedtaksfreda og de
tre mi ddelalderkirkestedene Sørum, Frogner og
Bl a ker er a utomatisk freda. Oldtidsveger ved alle
de tre ki rkestedene er delvis godt beva rt. Blaker
s ka nse er regulert ti l bevaring, det samme er
funksjonærboligene ved kraftstasjonen ved
Rå nåsfoss.
Fors laget innebærer ikke utbygging, og er i kke
kons ekvensutredet.
134
5 .31
HVAL SØNDRE (nr.113)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål:
Foreslått formål:
113
72/9
Ca.67
Sørum kommune
Framtidig næring
Framtidig bolig
Hva l er under regulering til bolig. Utbyggingen
pa sser godt sammen med at Mojordet og Hval
nordre (nr.108 og 109) foreslås s om
s entrumsområder. Framtidig boligområde på Hval
vi l kunne fungere uavhengig av, men også s tøtte
opp om et fra mtidig nytt s entrum på
Frogner/Lindeberg.
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlighet
Konsekvens Risiko
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
2
4
Fa regrad for kvi kkleireskred –
ma rgi nal endring i ri siko men
s tørre konsekvens ved bolig i
forhol d til næring.
2. Snø-/isras
3. Flomras
2
3
4. Elveflom
2
3
5. Tidevannsflom
Ma rgi nal endring i risiko – noe
høyere konsekvens for boliger.
Bekk med årssikker va nnføring
-
135
6. Radongass
2
3
Noe høyere konsekvens ved bolig,
men a vbøtende tiltak forutsettes.
1
1
1
1
Ingen reell endring i konsekvens.
Som pkt. over
11. Verneområder
3
1
Verneplan for Leira med
ti l løpsbekker – i ngen endring i
kons ekvens.
Jeks la – i ngen reell endring i
kons ekvens
1
1
Ingen endring i konsekvens i
nega tiv retning
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
1
1
Ingen vesentlige endringer i
forhol d til dagens forslag.
-
3
2
3
2
19. Kraftforsyning
1
1
Ma rgi nal endring
20. Vannforsyning
1
2
Ma rgi nal endring
3
1
Pos i tiv konsekvens, da nye
l ekeområder må etableres.
Pos i tivt med større
befolkningsgrunnlag for
eks isterende i drettsanlegg på
Frogner.
3
1
Ingen vesentlige endringer – park
med fornminnefelt forutsettes
s om en del a v tiltaket.
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
Økt fol ketall
-
-
-
4
3
Støy fra jernbane og fylkesvegen.
Støy vi l ha større konsekvens for
et bol igområde enn for et
næri ngsområde.
136
-
-
-
Evt. pos itiv konsekvens.
-
-
1
1
Ingen vesentlig forskjell
s a mmenlignet med for
næri ng.
-
-
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
3
-
Andre forhold
3
Ingen endring i forhold til
da gens forslag s om ligger
i nne.
Forventes i varetatt ved
a vbøtende ti ltak (GS-veg
l a ngs Haldenvegen, planfri
GS-undergang ved
mi s jonshuset, undergang ved
hovedbanen etc.)
-
jernbanelinjer
i va nns tand mm
-
-
137
s tei ntipper etc.
-
-
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
Sannsynlighet:
11,23,24
17,18,22
45
3,4,6
1. Li te sannsynlig
4. Svært alvorlig
29
3. Sannsynlig
3. Alvorlig
9,10,14,15,19,38
1
20
Samsvar med målsetning om satsning på Frogner/Lindeberg som tyngdepunkt i vestre del av
kommunen og ved kollektivknutepunkt.
Samsvar med føringer og gjeldende retningslinjer om boliger i kort avstand til sentrum og
kollektivknutepunkt.
Landskap, raviner
Marginal konsekvens for landskap og raviner om det blir boligområde i forhold til opprinnelig forslag
om næring. Tiltaket vil måtte påregnes konsekvens for Jeksla med ravine som ligger i nordøstre del av
området uavhengig av form for byggeområde. Raviner er ikke kartlagt spesielt.
Marginal konsekvens om det blir bolig i stedet for næring.
Marginal konsekvens.
Positiv konsekvens vil kunne påregnes ved at fornminner må kunne forventes ivaretatt minst like
godt i et boligområde som i et næringsområde.
Positiv konsekvens.
138
5.31.4 Konklusjon
Positiv konsekvens i en større sammenheng (jfr. sentrumsområder i innspill nr. 108 og 109), selv om
området isolert sett kan synes bedre egna for næring enn for bolig både pga. støy i området og med
hensyn til solforhold.
Gang- og sykkelveg langs Haldenvegen inn mot området forutsettes etablert - rekkefølgekrav.
Fornminnefelt forutsettes ivaretatt som en del av planen, jfr. område 109.
Området bør inngå i vårens ravinekartlegging.
139
5 .32
INDUSTRIVEGEN 30 (nr.125)
Innspill nr.:
125
Gnr/bnr:
Areal (daa):
Forslagstiller:
Gjeldende formål: Eksisterende næring
Framtidig bolig og
Foreslått formål:
grøntstruktur
I fors lag til områdeplan for Sørumsand foreslås
kombinert formål bolig/næri ng. Dersom
dri ftssentralen flyttes til Ekra eller Høgda, kan
nå værende tomt utvikles ti l boligbebyggelse med
rel a tivt høy tetthet. Dersom Orderudjordet i tillegg
omreguleres fra framtidig næri ng til framtidig
bol ig, vil disse områdene kunne planlegges i
s a mmenheng og grøntkorridor med ga ngpassasje
ti l Industrivegen kunne etableres på en god måte.
Innspillet er vurdert opp mot i nnspill nr.72, dvs. a t
dri ftssentralen blir l iggende på samme s ted s om i
da g og a t den utvides øs tover og inn på
Industrivegen forventes beholdt som adkomstveg med dette forslaget
Orderudjordet.
Hendelse/situasjon
Aktuelt?
Sannsynlighet
Konsekven Risiko
s
Kommentar/Tiltak
1. Masseras/-skred
Ingen konsekvens i forhold til i
da g.
2. Snø-/isras
3. Flomras
-
4. Elveflom
-
5. Tidevannsflom
-
6. Radongass
Ingen endring i konsekvens.
2
2
Li gger utenfor aktsomhetssone for
ra don. Avbøtende tiltak i teknisk
fors krift.
1
3
Vå tdra g nord for området med
vå tma rksvegetasjon.
7. Vindutsatt
8. Nedbørutsatt
-
140
11. Verneområder
-
-
-
1
3
Ins ektarter i vå tdrag - mindre
kons ekvens enn alternativet.
2
2
Sørums and verksted med freda
fa s ade og bebyggelsen i
fa gerlivegen og Ing.Bøhnsveg er
nærmes te kulturmiljøer
2
-
-
2
2
19. Kraftforsyning
-
20. Vannforsyning
-
21. Forsvarsområde
-
22. Tilfluktsrom
-
-
-
Vi l gi mi ndre belastning på
på koblingspunkt på
rundkjøri ngen på
Bl a kervegen, men mer
bel astning på
Industrivegen.
2
Ma rgi nal betydning
-
-
-
Mul i gens på naboareal nord for
ei endommen
-
2
3
Avh. a v vi rks omhet på
Sørums and Verksted
-
141
-
-
2
2
Ikke mer enn alternativet; det
forventes mer
pers onbiltrafikk og mindre
s tørre kjøretøyer.
3
4
3
4
Kri ti s k punkt ved
på kobling til
Industrivegen og i kryss
Industrivegen/Sørumsand
-vegen
Økt fa re l angs Industrivegen
(s koleveg). Spesielt
ri s ikopunkt i krysset
Industrivegen/Sørumsandveg
en; her er s koleveg.
Avbøtende tiltak: Gang-/
s ykkelveg langs Industrivegen
ti l eksisterende.
-
-
-
Trafikksikkerhe t
46. Ul ykke ved
-
-
-
i va nns tand mm
-
-
s tei ntipper etc.
-
-
142
Konsekvens:
1. Ubetydelig
2. Mi ndre alvorlig
3. Alvorlig
4. Svært alvorlig
Sannsynlighet:
44,45
3. Sannsynlig
1. Li te sannsynlig
6,14,15,18
34,38
9,10
Innspillet er i tråd med overordna strategi om fortetting av boligområder i kommunesenteret og
føringer på at man skal unngå blanding av bolig og industri.
Innspillet er i tråd med plassering av boligområdene i kort avstand fra kollektivknutepunktene. Når
ny fotgjengerundergang ved togstasjonen er på plass, vil denne tomta bli liggende 5-7 minutters
gange fra togstasjonen.
Landskap, raviner
Ingen betydning -. Her er ikke raviner.
Negativ konsekvens da tiltaket måtte medføre at dyrkbart areal på Valsmoen/Ekra vil måtte gå tapt
hvis driftssentral skal flyttes dit.
Positiv konsekvens - for barn og unge i boområdene rundt vil det være positivt at dette området går
over til bolig. Med innspillet vil man kunne forvente redusert anleggstrafikk og at det etableres
lekeplass innenfor området.
Positiv konsekvens for folkehelse ved at driftssentralen flyttes ut av et tett befolket nabolag.
I følge kommunenes egne beregninger vil dette innspillet bli dyrere enn å beholde driftssentralen der
den er og utvide, fordi man ikke vil kunne tjene inn merkostnaden ved flytting av driftssentralen ved
salg av tomta til bolig. Med hensyn til sosial infrastruktur vil boliger her gi positiv konsekvens; da
eiendommen ligger inneklemt med boområder på tre kanter. For vegadkomst vil innspillet også gis
positiv konsekvens, da trafikkbelastningen på vegnettet vil kunne minskes i sentrumsområdene ved
at driftssentralens funksjoner flyttes ut fra sentrumsarealene.
5.32.4 Konklusjon
Innspillet tilrås framfor innspill nr.72. Forslaget vil gi positiv gevinst både med hensyn til trafikk,
folkehelse, barn og unge og for driftssentralens funksjoner fram i tid. Etablering av gang-/sykkelveg
langs Industrivegen og forbedring av krysset ved Sørumsandvegen er aktuelle avbøtende tiltak.
143
5 .33
ARMOEN 2 (Nr.128)
Innspill nr.:
Gnr/bnr:
Areal (daa):
128
99/2, 99/6
Ca.65
Regulering av gjeldende industriareal, etablering av massemottak,
utvidelse av dagens område med støyvoll i nordvest, regulering av
Grindaker AS på vegne av
Forslagstiller:
dagens industriområde, med tiltransport av masser for istandsetting
feiring Bruk AS
av tiltaket og etablering av snødeponi mot fylkesvegen.
Gjeldende formål: Massemottak LNF
Området er under regulering.
Foreslått formål:
144
Her viser vi til Konsekvensutredning for reguleringsplanen «Omregulering Armoen massetak», Plan
nr.86D.
Tiltaket er i tråd med fylkesmyndighetenes ønske om plassering av støygenererende tiltak unna
tettbebodde befolkningsområder.
Snødeponi: positiv konsekvens, tiltaket har mottaksradius fra østlige deler av kommunen samt
Fetsund- og Aurskog-området. Nytteeffekten sammenlignet med snødeponi på Krogstad synes
imidlertid å være marginal. Statens Vegvesens har ønsket snødeponi i denne delregionen.
Landskap, raviner
Negativ konsekvens for landskap må påregnes, i alle fall midlertidig, da tiltaket vil medføre økt
synlighet fra Blakervegen og bebyggelse vest for og langs Blakervegen. Avbøtende tiltak kan
imidlertid stilles i reguleringsplanprosess. Her er humusrik skogsmark; det er ikke raviner i området.
Tiltaket strider mot regional jordvernstrategi. Hele skogarealet mot vegen er klassifisert som
dyrkbart. Så å si alt skogareal som berøres av tiltaket er skog av høy bonitet. Ny støyvoll vil legge
beslag på et areal med dyrkamark.
Positiv konsekvens i forhold til dagens situasjon fordi støyproblemer minskes. Snødeponi her vil
isolert sett gi negativ konsekvens.
Positiv ved at støyplager minskes når voll er etablert. Dess snarere vollen etableres, dess større
positiv konsekvens. På kort sikt vil støyplagene øke på grunn av tungtrafikkstøy med inntransport av
masser til området når støyvollen skal etableres. Støy fra transport av snø på ugunstige tidspunkt vil
være belastende for beboerne i boligene langs fylkesvegen. Krogstad er derfor bedre egna for
snødeponi.
Negativ konsekvens må regnes for kulturminner og stedsidentitet. Det ligger et felt med dyregraver
(fangstanlegg med tre fangstgroper for elg) innenfor utvidelsesområdet som vil forsvinne med
innspillet dersom det blir frigitt. Dette er dyregraver som fremdeles ligger i en naturlig sammenheng
ved et vilttrekk, sjøl om det ligger inneklemt mellom fylkesveg, adkomstveg og masseuttak. Innspillet
medfører at dette feltet fjernes og tiltakshaver har søkt Riksantikvaren om frigivelse av anlegget.
Det er sju kjente funn av dyregraver i Sørum og dyregravene på Armoen er de eneste kjente på
østsida av Glomma. I så måte er lokaliteten sjelden. Den er også lett tilgjengelig for publikum slik den
ligger i dag, nær offentlig veg og boområder – den kan derfor tillegges en pedagogisk verdi.
Positiv konsekvens; utvidelse av eksisterende massetak.
145
5.33.3 Konklusjon
Innspillet tilrås, under forutsetning at det foretas en grundig vurdering av om fornminnefeltet, de
eneste registrerte dyregravene i Blaker, kan beholdes.
For snømottak, som man vurderer vil generere unødvendig mye støyproblemer for eksisterende
bebyggelse, bør heller Krogstad vurderes. Bygging av støyvoller vil i etableringsfasen være negativt,
men på lang sikt positivt både i forhold til nær- og fjernvirkning av støy. Når det gjelder snømottak
vurderes alternativt forslag på Krogstad som bedre; på Krogstad vil snømottak ikke i samme grad
medføre støyplager for de som bor i området.
Hensyn i forhold til synlighet mot fylkesvegen er dessuten viktig. Krav bør stilles i
reguleringsbestemmelsene for detaljreguleringsplan som er under behandling. Man bør vurdere om
et belte med eksisterende vegetasjon kan bevares framfor å fjerne vegetasjon for så å plante nytt.
Nærmest vegen anbefales å sikre en frisiktsone for å hindre viltpåkjørsler; her er vilttrekk som krysser
fylkesvegen.
Ca.50daa
146

Kommuneplan for Sørum 2015 – 2027 Del 2: AREALDEL

Transcription

Similar documents

Her er programmet.

Harald Ringstad, Kristelig Folkeparti

Anette Carnarius Elseth, Fremskrittspartiet

26. Kjell Bergland

60. Elin Andresen, 5.5.15

Sparer penger for MIRA

BYMILJØ - Sørum Gård

Varslingsbrev - Sørum kommune

Nabosamtykke - Rana kommune