II. HINGDATA_2015_2016-utkast.docx

Transcription

Bachelorstudium i ingeniørfag - data
(HINGDATA)
Bachelor’s Degree Programme in Software
Engineering
180 studiepoeng
Heltid
Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012
Sist endret 26. februar 2015
Fakultet for teknologi, kunst og design
Institutt for informasjonsteknologi
Programplanen gjelder for studieåret 2015-2016
1
Innhold
1. Innledning............................................................................................................................... 3
2. Målgruppe .............................................................................................................................. 3
3. Opptakskrav ........................................................................................................................... 3
4. Læringsutbytte ........................................................................................................................ 4
5. Studiets innhold og oppbygging ............................................................................................. 5
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer .............................................................................. 6
7. Internasjonalisering ................................................................................................................ 7
8. Arbeidskrav ............................................................................................................................ 7
9. Vurdering/eksamen og sensur ................................................................................................ 8
Kull 2015 – studieåret 2015-2016 (1. studieår)...................................................................... 9
Kull 2014 – studieåret 2015-2016 (2. studieår)...................................................................... 9
Kull 2013 - studieåret 2015-2016 (3. studieår) .................................................................... 10
10. Kvalitetssikring .................................................................................................................. 10
11. Emneplaner......................................................................................................................... 11
1. studieår – kull 2015 .......................................................................................................... 11
2. studieår – kull 2014 .......................................................................................................... 24
3. studieår – kull 2013 .......................................................................................................... 37
Valgemner ............................................................................................................................ 41
Felles valgemner for ingeniørutdanningene ............................................................................. 49
2
1. Innledning
Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for
ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av
Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale
læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten
forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i
henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.
Bachelorstudiet i ingeniørfag - data gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i
informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og
applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. I tillegg
inneholder studiet flere samfunns- og realfaglige emner og det bidrar til å sette utdanningen
inn i en bredere faglig kontekst.
Studiet kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet
som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift,
brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og
innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i data på masternivå ved
universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration som Høgskolen
i Oslo og Akershus har i samarbeid med Universitetet i Oslo.
Data er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil
bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag – data.
2. Målgruppe
Studiets målgruppe er søkere med spesiell studiekompetanse som ønsker høyere utdanning
innen informasjonsteknologi, som ønsker å ha databehandling og informasjonsteknologi som
yrke og som i tillegg ønsker å få en realfaglig profil på sin kompetanse. Søkere som ikke har
realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere
seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider www.hioa.no
3. Opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk (R1+R2) og Fysikk 1.
Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere
med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk (R1+R2) og Fysikk 1.
Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html
3
4. Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - data har følgende
samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten:
● har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med
fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av
studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt
prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk
● har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og
økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske
problemløsninger
● har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet,
relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare og har
kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi
● kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og
arbeidsmåter
● kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og
kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis
Ferdigheter
Kandidaten:
● kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å
løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og
begrunne sine valg
● behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid Dette
inkluderer ferdigheter til å:
o anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
o utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
o bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
● kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter,
arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
● kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstill dette slik at
det belyser en problemstilling
● kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og
realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der
informasjonsteknologi inngår
4
Generell kompetanse
Kandidaten:
● har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske
konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan settes disse i et
etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
● kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og
muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning
og konsekvenser
● kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og
kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
● kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor
fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
5. Studiets innhold og oppbygging
Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20
studiepoeng – til sammen 180 studiepoeng. En oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene
blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i
denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere
andre emner.
Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:
● 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk,
ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og
arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram
● 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og
samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram
● 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen
eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner
● 30 studiepoeng valgemner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden
eller dybden.
Valgemner
Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i
bachelorstudiene i informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, som kan tas hvis det er
ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte
studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet
kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da
emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.
Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert
semester. Oversikten nedenfor viser de aktuelle, med forbehold:
5
Valgemner for studieåret 2015-2016
År
Sem
Emnekode og -navn
Sp
Eksamensform
5
DAVE3600 Apputvikling
ITPE3100 Datasikkerhet (*)
10
10
Mappevurdering
Individuell skriftlig eksamen 3 timer
Vurd.uttrykk
A-F
A-F
ITPE3200 Webapplikasjoner (*)
10
Mappevurdering
A-F
ITPE2100 Menneske maskin interaksjon
(*)
10
Mappevurdering
A-F
ADTS1600 Prototyping (**)
10
Mappevurdering
A-F
ADTS3100 Universell utforming for IT (**)
10
Prosjektarbeid i gruppe
A-F
ADSE3200 Visualisering (**)
10
Mappevurdering
A-F
DAVE3620 Praktisk IT prosjekt
10
Prosjektarbeid
A-F
DAVE3700 Matematikk 3000 (***)
10
A-F
DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (***)
10
Mappevurdering
B/IB
DAVE3605 Effektiv kode med C og C++
DAVE3610 Nettverks- og
systemadministrasjon
10
10
Mappevurdering
Mappevurdering
A-F
A-F
DAVE3615 Programvarearkitektur og
rammeverk
10
A-F
ITPE1700 Webprogrammering (*)
10
A-F
ADSE2400 Informasjonsarkitektur (**)
10
Mappevurdering
A-F
ADTS2310 Testing av programvare(*)
10
A-F
DAVE3705 Matematikk 4000 (***)
10
og prosjektoppgave i gruppe
3
6
A-F
(*) Se programplanen for bachelorstudium i informasjonsteknologi
(**) Se programplanen for bachelorstudium i anvendt datateknologi
(***) Felles valgemne for ingeniørutdanningene
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på
problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer,
løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner,
internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring,
formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.
Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav
(obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og
selvstudier.
6
Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt
som et oppdrag fra næringslivet.
Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og
undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en
undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon
om undervisnings- og øvingsopplegget.
7. Internasjonalisering
Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier
i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se http://www.hioa.no/Studier/utveksling
I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig
tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for
innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven
EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell
søknad.
Ingeniørfag er internasjonalt. Det meste av pensumlitteraturen er på engelsk og flere
systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan
gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette
gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske
fagterminologien for ingeniørfag.
Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale
perspektiver, men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell
bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og
språklige skillelinjer.
8. Arbeidskrav
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen
fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være
skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk
tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller
i gruppe.
Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse
der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte
som ikke kan prøves ved eksamen.
Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre
detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved
semesterstart.
Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet
ikke er endret.
Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av
arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er
7
godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i
hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt
forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved
neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.
9. Vurdering/eksamen og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier
og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for
ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan
påklages. Formelle feil kan likevel påklages.
Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage
eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er
kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder
elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan
eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.
Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala
med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Forkunnskapskrav og studieprogresjon
Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.
Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav, bør studentene ha en
progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.
● Fra 1. studieår opp til 2. studieår – 50 studiepoeng bør være bestått
● Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår – 100 studiepoeng bør være bestått
Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og
2. studieår per 1. oktober før bacheloroppgaven kan tas.
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En
tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet.
Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men
det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og
bruk av sensorer ved HiOA, ser her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk
Utsatt/ny eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres
normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert
eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær
eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen
ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Vitnemål
På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne.
Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.
8
Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet
Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.
Kull 2015 – studieåret 2015-2016 (1. studieår)
År
Sem
1
1
1
1
2
2
2
3
2
Emne
Sp
Eksamensform
DAPE1300 Diskret matematikk (P)
DAPE1400 Programmering (P)
DAFE1200 Webprosjekt (F)
DATS1500 Databaser (TS)
DAFE1000 Matematikk 1000 (F)
DATS1600 Programutvikling (TS)
10
10
10
10
10
10
Mappevurdering
Vurd.
uttrykk
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
DATS2300 Algoritmer og datastrukturer
(TS)
DAPE2000 Matematikk 2000 med
statistikk (P)
DAFE2200 Systemutvikling (F)
DAPE2101 Fysikk og kjemi (P)
10
A-F
10
A-F
10
10
Individuell skriftlig eksamen på 3 timer
(70%)
Prosjekt og rapportering (30%)
A-F
A-F
10
Mappevurdering
A-F
4
DATS2410 Datanettverk og skytjenester
(TS)
DATS2500 Operativsystemer (TS)
10
A-F
5
DAPE3800 Teknologiledelse (P)
10
A-F
5
5
6
6
Valgemne (V)
Valgemne (V)
Valgemne (V)
DATS3900 Bacheloroppgave (TS)
10
10
10
20
Skriftlig prosjektoppgave (40%)
(60%)
Se emneplan
Se emneplan
Se emneplan
Prosjektoppgave i gruppe
3
3
4
4
3
A-F
A-F
A-F
A-F
Kull 2014 – studieåret 2015-2016 (2. studieår)
År
Sem
1
1
1
1
2
2
2
3
2
Emne
Sp
Eksamensform
10
10
10
10
10
10
Vurd.
uttrykk
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
(TS)
statistikk (P)
10
A-F
10
A-F
10
10
(70%)
Prosjekt og rapportering (30%)
A-F
A-F
10
Mappevurdering
A-F
4
(TS)
10
A-F
5
10
A-F
5
5
6
6
Valgemne (V)
Valgemne (V)
Valgemne (V)
10
10
10
20
(60%)
Se emneplan
Se emneplan
Se emneplan
3
3
4
4
3
A-F
A-F
A-F
A-F
9
Kull 2013 - studieåret 2015-2016 (3. studieår)
År
Sem
1
1
1
1
2
2
2
3
2
Emne
Sp
Eksamensform
10
10
10
10
10
10
Vurd.
uttrykk
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
A-F
10
A-F
10
A-F
10
10
10
A-F
A-F
A-F
4
(TS)
statistikk (P)
DATS2400 Datamaskinarkitektur og
nettverk (TS)
10
A-F
5
10
A-F
5
5
6
6
Valgemne (V)
Valgemne (V)
Valgemne (V)
10
10
10
20
(60%)
Se emneplan
Se emneplan
Se emneplan
3
3
4
4
3
A-F
A-F
A-F
A-F
10. Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og
utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og
deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for
kvalitetssikringssystemet er:
● å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet
holder høy kvalitet
● å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
● å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
● emneevalueringer
● årlige studentundersøkelser felles for HiOA
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Systemfor-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA
10
11. Emneplaner
1. studieår – kull 2015
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAPE1300 Diskret matematikk
Discrete Mathematics
Programemne
10
1.(høst 2015)
Norsk
Innledning
Et emne av denne typen inngår i alle datastudier av visst omfang. Dette er en type
matematikk som er viktig og som anvendes innen flere datafag. Det omtales også som
datamatematikk. Begreper og teknikker fra dette emnet vil kunne være med på å øke
studentenes programmeringsferdigheter og forståelse av mange datafaglige problemer.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav.
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1300, FO019A og FO019I.
Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
● kan definere og forklare innholdet i aktuelle begreper innen logikk, mengdelære,
funksjoner, tallteori, matriseregning, bevisteknikk, følger og rekker, kombinatorikk,
relasjoner, grafteori og boolsk algebra.
● kan gjøre rede for aktuelle formler og regneregler
Ferdigheter
Studenten:
● kan løse emnespesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp
av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnet
● kan bruke begreper og teknikker fra emnet i de datafagene der det er aktuelt
Generell kompetanse
Studenten:
● kan informere programmerere og andre om problemstillinger der begreper og
teknikker fra diskret matematikk med fordel kan brukes
11
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra
faglærer og/eller en studentassistent.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
● 3 arbeider
Eksamen og sensorordning
Eksamensform:
Individuell skriftlig eksamen på 5 timer.
Sensorordning:
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Eksamensresultat kan påklages.
Hjelpemidler ved eksamen
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk.
Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før
eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er
høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Pensum
Rosen, Kenneth H. (2012). Discrete Mathematics and Its Applications (7. utgave). McGrawHill. Antall sider som er pensum: ca. 500.
12
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAPE1400 Programmering
Programming
Programemne
10
1. (høst 2015)
Norsk
Innledning
Emnet inneholder syntaks og semantikk (grammatikk og meningsinnhold) i et objektorientert
programmeringsspråk, samt grunnleggende algoritmer og datastrukturer, programstrukturer
og programmeringsmetoder. Som programmeringsspråk brukes Java.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1400, LO127A og LO127I.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i
Kunnskap
Studenten kan:
● redegjøre for prinsippene for objektorientert programmering
● forklare begrepet ”informasjonsbeskyttelse” (information hiding)
● forklare hva som ligger i begrepet ”arv” (inheritance)
● forklare hva polymorfisme innebærer
Ferdigheter
Studenten kan anvende:
● datatyper, grunnleggende og brukerdefinerte
● kontrollstrukturer
● metoder
● datastrukturer (arrayer)
● klasser, objekter, referanser
● arv
● abstrakte klasser og metoder
● interface
● polymorfisme
● enkel brukerkommunikasjon via grafisk brukergrensesnitt
Generell kompetanse
Studenten kan:
● planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en
gruppe
13
faglærer og/eller studentassistent.
Arbeidskrav
● 4 oppgaver
● 2 individuelle prøver av 60 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler)
Gjennomsnittlig arbeidsmengde pr. obligatoriske oppgave vil variere mellom 5 og 15 timer,
avhengig av oppgavens størrelse og studentens ferdigheter i faget.
Eksamensform:
Sensorordning:
Ingen
Vurderingsuttrykk
Pensum
Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart.
Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste
utgave. Kapitlene 1 til 10 (til sammen 437 sider), samt notatet Vindus baserte programmer,
som er lagt ut på fagets hjemmeside.
14
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAFE1200 Webprosjekt
Web Project
Fellesemne
10
1. (høst 2015)
Norsk
Innledning
Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental
betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web
være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk
som er sentrale for yrkesområdet data og IT.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1200, ADTS1200, LO136A,
LO136D og LO136I.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av
Kunnskap
Studenten:
● kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling fra
et organisatorisk, nasjonalt og globalt perspektiv
● har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og
utfordringer
● kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et
fremtidsrettet perspektiv
● er kjent med forskjellige prosjektarbeidsmetoder og har grunnleggende kunnskap om
og erfaring med prosjekt som arbeidsform
Ferdigheter
Studenten:
● kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger i tråd med lovgivning
● fortrolighet med de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript)
● kan identifisere kommersielle og teknologiske trender i web-teknologi og utvikle
kreative løsninger for brukere
● kan benytte aktuelle utviklingsverktøy og versjonskontroll
● kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter
● kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker
15
Generell kompetanse
Studenten:
● kan kommunisere resultatet av et utviklingsarbeid
● kan samarbeide i grupper
Arbeids- og undervisningsformer:
Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper
(gruppestørrelse på fire).
Arbeidskrav
● 7 gruppeinnleveringer
Eksamensform:
Mappevurdering med følgende mappekrav:
 to gruppearbeider
 en individuell
Sensorordning:
To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Mappen gis en helhetlig vurdering med én karakter.
Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen.
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Anbefalt literatur:
Hughes, Bob and Cotterell, Mike. (2009). Software Project Management. London: McGrawHill, 340 sider.
Powell, Thomas A. (2010). HTML & CSS - The Complete Reference. New York: McGrawHill, 800 sider.
16
Emnekode
Engelsk navn
Studieprogram emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DATS1500 Databaser
Databases
Teknisk spesialiseringsemne
10
2. (vår 2016)
Norsk
Innledning:
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av
relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av
databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til
XML og innsikt i programmering mot databaser.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1500, ADTE1500, LO149A,
LO149D og LO149I.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av
● gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes
● forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres
● gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk
● forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem
● gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir
relasjonsdatabaser med god struktur
Ferdigheter
Studenten kan:
● designe databaser ved hjelp av ER-modellering
● opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL
● tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software
Generell kompetanse
Studenten kan:
● formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller
Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag
for innleveringsoppgavene.
17
Arbeidskrav
● 12 individuelle oppgaver
Eksamen og sensorordning:
Eksamensform:
Sensorordning:
Ingen.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Totalt antall sider: 423
Kristoffersen, Bjørn. (2012). Databasesystemer. Oslo: Universitetsforlaget
18
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAFE1000 Matematikk 1000
Mathematics 1000
Fellesemne
10
2. (vår 2016)
Norsk
Innledning
Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som
står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser.
Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er
nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de
skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk
programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: TRFE1000, BYFE1000, ELFE1000,
EMFE1000, KJFE1000, MAFE1000, FO010A og FO010D.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan:
Ferdigheter:
● anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer
Kunnskap: Dette krever at studentene kan
o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke
analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier
o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og
gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk
o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert
o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer
o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser
som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser.
● drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse
differensiallikninger
● sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er
relevante innen eget fagområde
o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens
differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og
Eulers metode
o regne med komplekse tall
19
o
●
●
●
løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante
koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske
likningen
drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte
numeriske metoder for å løse likninger
sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde
o regne med vektorer, matriser og determinanter
o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform
o invertere matriser
o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem
o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner
o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons
metode.
drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan
tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet
o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel
o forenkle problem ved lineær tilnærming
o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd
Generell kompetanse:
● overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det
kan løses – analytisk eller numerisk
● skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere
korrekt bruk av matematisk notasjon
● bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt
● bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger
● gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres
og inngå i likninger
● vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende
numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og
liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens.
Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene
øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i
problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene
omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de
timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og
litteraturstudier.
Arbeidskrav
● 4 innleveringer, basert på bruk av programvare.
Eksamensform:
Sensorordning
:
Eksamen kan p
20
Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i
internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt
120 sider.
Lorentzen, L. , Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 – 6
og A3, i alt ca 140 sider.
Notater på Fronter. Ukjent antall sider.
Totalt antall sider: 260 + notater.
21
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DATS1600 Programutvikling
Program Development
10
2. (vår 2016)
Norsk
Innledning
Emnet inneholder videregående objektorientert programmering. I siste halvdel av kurset
jobber studentene med et større prosjektarbeid, der inntil 3 studenter jobber sammen. Som
programmeringsspråk brukes Java. Emnet bygger direkte på DAPE1400 Programmering.
Forkunnskapskrav
Overlapp
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i
Kunnskap
Studenten kan:
● gjøre rede for avansert objektorientert programmering,
● forklare og definere klassehierarki med abstrakte og konkrete klasser
● forklare og definere dynamiske datastrukturer
● gjøre rede for Model-View-Control-arkitektur
Ferdigheter
Studenten kan anvende:
● abstrakte klasser og metoder
● interface
● polymorfisme
● unntakshåndtering
● filbehandling
● tekstmanipulering, regulære uttrykk
● rekursjon
● grunnleggende algoritmer for sortering og søking
● dynamiske datastrukturer (lister, køer og stakker)
● generiske metoder og klasser
● Javas Collections-bibliotek
● GUI-programmering
● tråder (threads)
● designe og programmere store applikasjoner, der brukergrensesnittet er skilt fra
programlogikken
22
Generell kompetanse
Studenten:
● kan planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en
gruppe
Forelesninger og veiledningstimer. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse på 2 eller 3
studenter. Tidsfrister og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved
semesterstart. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger.
Arbeidskrav
● 2 oppgaver (gruppearbeid)
● 1 individuell prøve av 45 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler)
Gjennomsnittlig arbeidsmengde for den obligatoriske oppgaven vil variere mellom 5 og 15
timer.
Eksamensform:
Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes.
Sensorordning:
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart.
Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste
utgave. Følgende avsnitt/kapitler: 11, 12.1 - 12.7, 13, 14, 15.1 - 15.8, 16, 17.1 - 17.8, 18, 19,
20, 21.1 - 21.4, 22, 23, 30 (til sammen 525 sider). Dessuten noe tilleggsstoff om lister, filer
og JTable. Notater om dette ble lagt ut fagets hjemmeside.
23
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogram emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Algorithms and Data Structures
10
3. (høst 2015)
Norsk
Innledning
Emnet handler om analyse, design, implementasjon og anvendelse av de algoritmene og
datastrukturene som brukes i vanlig og avansert databehandling. Emnet bygger på
DAPE1300 Diskret matematikk, DAPE1400 Programmering og DAPE1600 Programutvikling.
Forkunnskapskrav
Overlapp
ekvivalente emner.
Læringsutbytte:
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten kan:
● forklare oppbyggingen og hensikten med datastrukturer som tabeller, lister, stakker,
køer av ulike typer, heaper, hashtabeller, trær av ulike typer, grafer og filer
● gjøre rede for virkemåten og effektiviteten til ulike varianter av algoritmer for
opptelling, innlegging, søking, sletting, traversering, sortering, optimalisering og
komprimering
Ferdigheter
Studenten kan:
● designe, implementere og anvende datastrukturer for ulike behov
● analysere, designe, implementere og anvende de algoritmene som trengs for å løse
konkrete oppgaver
● bruke både egenutviklede og standardiserte algoritmer og datastrukturer til å løse
sammensatte og kompliserte problemer
Generell kompetanse
Studenten kan:
● delta i diskusjoner og gi råd om hvilke datastrukturer og algoritmer det er mest
hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner
● formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode strukturer og effektive
algoritmer i programmeringsprosjekter
24
faglærer og/eller en studentassistent.
Arbeidskrav
● 3 arbeider
Eksamensform:
Sensorordning:
Ingen
Vurderingsuttrykk
Pensum
Uttersrud, Ulf. (2014). Algoritmer og datastrukturer - kompendium. Ca. 500 sider
(http://www.cs.hioa.no/~ulfu/appolonius/)
Støttelitteratur:
Lewis, John & Joseph Chase. (2010). Java Software Structures: Designing and Using Data
Structures. (3/E). Addison-Wesley.
25
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAPE2000 Matematikk 2000 med statistikk
Mathematics 2000 with Statistics
Programemne
10
3. (høst 2015)
Norsk
Innledning
Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske
begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser. Videre skal det gi
studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger
og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt.
Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i
stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på DAFE1000 Matematikk
1000.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ELTS2000.
ekvivalente emner.
Emnet overlapper 5 studiepoeng mot LO071A.
Læringsutbytte
Etter å ha fullført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten kan:
●
●
●
●
●
bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger
drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike
problemstillinger
gjøre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner
gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori,
parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg
gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential
og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes
Ferdigheter
Studenten kan:
●
●
beregne egenvektorer og diagonalisere matriser
anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger
26
●
●
●
●
●
●
●
●
bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Maclaurinrekken til
kjente funksjoner og anvende Taylorpolynomer som tilnærmingspolynomer
beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle
deriverte
bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable
anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt
utføre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige
fordelinger. og parameterestimering
regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester
utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser
anvende matematikkverktøy på matriser og funksjoner av to variable
Generell kompetanse
Studenten kan:
●
●
●
●
●
identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag
overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan
løses – analytisk eller numerisk
bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt
benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig
og muntlig
løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk
forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse
Det undervises i fellesforelesning og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med
oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer.
Arbeidskrav
● 2 arbeider
Eksamensform:
Sensorordning:
trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i
internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Både matematikkdelen og
statistikkdelen må være bestått for å få bestått karakter.
Pensum
(Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, 7.1-7.9, 10.1-10.8, i
alt 140 sider. )
Nytt pensum er under vurdering :
Gulbrandsen/Kleppe/Kro/Vatne: Matematikk for ingeniørfag – med numeriske beregninger.
Gyldendal akademisk.
27
Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap. 5.1-5.3, 5.7, I alt 35 sider
Gunnar G. Løvås: Statistikk for universitet og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap
1 – 8. I alt 200 sider.
Det tas forbehold om nyere utgave av læreverket som kan komme før semesterstart.
28
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAFE2200 Systemutvikling
Software Engineering
Fellesemne
10
3. (høst 2015)
Norsk
Innledning
I dette emnet skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til
utvikling av programvaresystemer. Studenten skal få innsikt i hvordan systemenes
egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan
utviklingsprosessen ledes. Videre skal studenten kunne forstå noe av kompleksiteten i
samspillet mellom programvaresystemer og ulike bruker- og interessegrupper. Studenten
skal forstå essensen i og utvikle en kritisk sans for vurdering av både moderne (inkludert
smidige) og tradisjonelle metoder og teknologier for systemutvikling. Emnet bygger på
kunnskaper og erfaring i programmering, f.eks. DAPE1400 Programmering og DATS1600
Programutvikling.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE2200, ADSE2200, LO138A,
LO138D og LO138I.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som
Kunnskap
Studenten kan gjøre rede for:
● ulike faser og aktiviteter som inngår i systemutvikling,
● ulike metoder og teknologier for systemutvikling og
● bruk av ulike prosessmodeller, metoder, teknikker og verktøy for å oppnå prosjekt- og
systemkvalitet.
Ferdigheter
Studenten kan:
● anvende metoder og teknikker for å innhente, analysere og spesifisere krav til et
system,
● designe programvaresystemer og
● vurdere hensiktsmessige prosesser, metoder, teknikker og verktøy for utvikling av
programvare.
● lage systemdesign på grunnlag av kravanalyse
Generell kompetanse
Studenten har:
● kjennskap til kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.
29
Forelesninger og øvinger. Obligatoriske oppgaver utføres i grupper. Gruppestørrelsen er
normalt 3 til 5 studenter.
Arbeidskrav
● 2 større gruppeoppgaver hvor studentene skal vise sin forståelse av pensum. Det
forventes at gruppene leverer besvarelser der det er tydelig at gruppen har drøftet
og reflektert rundt oppgavene.
Eksamensform:
Sensorordning:
Ingen
Vurderingsuttrykk
Pensum
Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. Ikke hele boken
vil være pensum. Kapitler som inngår i pensum vil bli annonsert på første forelesning.
30
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAPE2101 Fysikk og kjemi
Physics and Chemistry
Programemne
10
4. (vår 2016)
Norsk
Innledning
Emnet består av to deler. Begge delene skal gi studentene grunnleggende realfaglige
kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskapelig fundament for arbeid
med de teknologiske emnene. Temaene er viktige for at dataingeniører skal kunne delta i
faglige diskusjoner om teknologi og naturvitenskap. Videre vil arbeidet med emnet gi øvelse i
å bruke matematisk programvare og gjøre studentene i stand til å utføre beregninger.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet overlapper delvis med andre emner innen fysikk og emner innen kjemi ved Fakultet
for Teknologi, Kunst og Design. Nøyaktig grad av overlapp (vektreduksjon) har ikke blitt
fastsatt.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studenten kan:
● gjøre rede for Newtons 3 lover i mekanikk og forklare hvordan disse bestemmer
legemers bevegelse
● gjengi bølgeligningen og dens analytiske løsninger for enkle tilfeller og beskrive
bølgebevegelse
● gjengi og forklare fysikkens bevaringslover samt termodynamikkens første og andre
lov
● forklare og gi eksempler på termodynamiske variabler, potensialer og
tilstandsligninger
● gjøre rede for Fouriers lov for varmestrøm og dens sammenheng med
temperaturligningen
● gjøre rede for grunnleggende elektromagnetiske størrelser, begreper og fenomener
● beskrive faste stoffers krystallstruktur og elektriske egenskaper samt oppbygningen
og virkemåten til de viktigste elektroniske komponentene som danner grunnlaget for
moderne informasjonsteknologi
● anvende elektromagnetisk teori til å beskrive signaloverføring i medier som benyttes
innen kommunikasjonsteknologi og kjenne til fysiske forutsetninger og begrensninger
for overføringen
● løse de vanligste ordinære og partielle differensialligningene som opptrer i fysikk
analytisk og/eller numerisk ved hjelp av velkjente algoritmer
31
●
●
●
forklare atomer og molekylers oppbygning samt gjøre rede for periodesystemet
forklare og løse viktige kjemiske likninger innen støkiometri
gjøre rede for grunnleggende prinsipper innen elektrokjemi
Ferdigheter
Studenten kan:
● beregne partikkelbaner i fysikk både analytisk og numerisk
● løse den endimensjonale bølgeligningen numerisk og visualisere løsningene
● utføre analytiske beregninger med termodynamiske variabler, potensialer og
tilstandsligninger
● beregne og analysere utbredelse av elektromagnetiske signaler i ulike medier
● utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
● utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi
● løse den endimensjonale temperaturligningen numerisk og visualisere løsningene
● kjenne begrensinger ved beregningene nevnt ovenfor
Generell kompetanse
Studenten kan:
● forstå og formidle fysiske og kjemiske prinsipper og metoder, problemstillinger og
løsninger både skriftlig og muntlig
● kommunisere med andre fagpersoner med naturvitenskapelig bakgrunn om fysiske
og kjemiske problemstillinger
● har innsikt i realfagenes betydning for ingeniørfaglig utvikling
Arbeids og undervisningsformer
Forelesninger og øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra lærer.
Arbeidskrav
● 2 innleveringer, basert på bruk av programvare.
Eksamensform:
Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70%
Prosjekt og rapportering som teller 30%
Sensorordning:
trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet
før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum
Vil bli oppgitt ved semesterstart.
32
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Networking and cloud computing
Bachelor i ingeniørfag – data
Bachelor i informasjonsteknologi
Teknisk spesialiseringsemne, obligatorisk emne for INFORMATIK
10
4. (vår 2016)
Norsk
Innledning
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om TCP/IP og de ulike protokollene som benyttes
på internett. Studentene skal forstå hvordan internett fungerer i dag og hvilke komponentene
som bygger opp et datanettverk. De skal gjennom praktiske øvelser få kunnskap om
datapakkenes oppbygning og trafikkens virkemåte. Applikasjonsutvikling gjøres ofte av en
gruppe, mens utrulling, produksjonssetting og drift av applikasjonen gjøres av en
annen.Studentene skal tilegne seg innsikt i moderne teknologi, metoder og prosesser for å
bygge bro mellom utviklere og IKT-drift.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE2410.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● kjenne til hovedfunksjonene på hvert lag i TCP/IP modellen
● forklare virkemåten til de viktigste nettevrksprotokollene
● kjenne til hvilke driftsmessige og infrastrukturelle muligheter virtualisering og
nettskybaserte løsninger tilbyr
Ferdigheter
Studenten kan:
● konfigurere datanettverk
● bruke nettverksverktøy til å studere datatrafikk
● programmerere sockets
● benytte automatiseringsverktøy for utrulling av applikasjoner og støttende
infrastruktur
● anvende nettskybaserte tjenester som utviklingsplattform
● benytte monitoreringssystem for å overvåke ytelsen og stabiliteten til applikasjoner og
driftsmiljøer
Generell kompetanse:
Studenten kan:
● forstå og formidle problemstillinger innen nettverk og datasystemer.
● formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode metoder og teknologier i
forhold til skytjenester
33
Forelesninger og veiledningstimer. Studentene arbeider individuelt og i grupper
Arbeidskrav
Ingen
Eksamensform:
● To gruppeprosjekter
● En individuell oppgave
Sensorordning:
En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur
Eksamensresultat kan påklages. Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære
eksamen.
Ingen
Vurderingsuttrykk
Pensum
Oppgis ved semesterstart.
34
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DATS2500 Operativsystemer
Operating Systems
10
4. (vår 2016)
Norsk
Innledning
I dette emnet skal studentene tilegne seg en oversikt over hvordan operativsystemer
fungerer og lære å forstå prinsippene bak operativsystemer. Spesielt skal de tilegne seg
innsikt i oppbyggingen av operativsystemer ved script-programmering med størst vekt på
Linux. Emnet er avhengig av at studentene har gode programmeringsferdigheter, f.eks.
DAPE1400 Programmering. Det bygger også på elementer fra fagområdet algoritmer og
datastrukturer.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE2500, LO114A, LO114D,
LO114I, LO141A, LO141I og LO121A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● forklare grunnprinsippene for hvordan et operativsystem organiserer all ressursbruk
og gjør det enklere og mer effektivt for vanlige brukere og applikasjoner å bruke en
datamaskin
● gjøre rede for hvilke operativsystemer som er de mest sentrale og forklare forskjellen
på dem
● forklare oppbyggingen av en datamaskin og hvordan operativsystemet styrer den
● gjøre rede for multitasking, CPU-scheduling, prosesser, tråder og synkronisering
● forklare hvordan operativsystemet organiserer bruk av cache og internminne
● gjøre rede for harddisker og filsystemer
● kunne analysere og forklare konkrete hendelsesforløp når man kjører programvare på
og bruker et operativsystem
Ferdigheter
Studenten kan:
● kommunisere med og styre operativsystemet fra kommandolinjen på Linux og
Windows
● lage nye brukere og grupper, sette rettigheter for filer og mapper på Linux og
Windows
35
●
●
●
bruke pipes og omdirigering til å sette sammen enkle kommandoer til å løse
komplekse oppgaver på Linux og Windows
løse konkrete oppgaver relatert til operativsystemer ved hjelp av scripting for Linux og
Windows
bruke scriptspråk til filbehandling, array og hash, samt regulære uttrykk
Generell kompetanse
Studenten kan:
● utveksle og drøfte problemstillinger om operativsystemer
● gi anbefalinger om bruk og anskaffelse av operativsystemer
● raskt sette seg inn i ny teknologi relatert til operativsystemer
● vurdere og anbefale hvilke script- eller programmerings-språk som er best egnet til å
løse et konkret datateknisk problem
● hjelpe vanlige brukere å løse oppgaver relatert til operativsystemer
faglærer og/eller studentassistent. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse på
maksimalt 3 studenter.
Arbeidskrav
● 3 gruppearbeider
● 3 multiple choice-tester
Eksamensform:
Sensorordning:
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for
lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
Vurderingsuttrykk
Pensum:
Tanenbaum, A. S. and Bos, H. Modern Operating Systems, Fourth Edition: Global Edition.
Pearson Education, 2015.
Kompendium med forelesningsnotater, teori og labøvinger.
36
DAPE3800 Teknologiledelse
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet emnet
inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Technology Management
Programemne
10
5. (høst 2015)
Norsk
Innledning
Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede
verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i
sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner.
Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og
hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi,
organisasjon, markedsføring og entreprenørskap.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ELPE3800, KJPE2800, MAPE2800,
EMPE1801, BYPE1801, EMPE1800, BYPE1800 og LO187A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier
● gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering
● forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer
● gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter
● forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap
● ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift
● gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring
Ferdigheter
Studenten kan:
● sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer
● gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i
prosjekter og mindre bedrifter
● foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko
● utarbeide en forretnings- eller prosjektplan
● være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar
Generell kompetanse
Studenten kan:
37
●
●
●
orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet
foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn
se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon
Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger.
Arbeidskrav
● 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven.
● Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret
● Presentasjon av forretningsplan
Eksamensform:
1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%)
2) 3-timers individuell skriftlig eksamen (60%)
Sensorordning:
Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal
kunne få bestått emne.
Vurderingsuttrykk
Hjelpemidler
1) Alle.
2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk.
Pensum
Totalt antall sider:
Engelsåstrø, G. (2012). ABC for ikke-økonomer. Oslo: Universitetsforlaget
Osterwalder, A. & Pigneur, Yves. (2010). Business Model Generation. Hoboken, N.J.:Wiley
Elektronisk kompendium på Fronter.
Anbefalt litteratur:
Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, 2008.
Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart.
38
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DATS3900 Bacheloroppgave
Bachelor Thesis
20
6.
Norsk
Innledning
Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse, på en selvstendig og systematisk måte, et
praktisk orientert og omfattende prosjekt, basert på en oppdragsgivers krav. Studentene skal
demonstrere at de kan omsette sine kunnskaper til praktiske løsninger. De skal kunne bruke
grunnreglene for brukerkvalitet i analyse, design, implementering, i grensesnitt og
dokumentasjon. De skal kunne produsere tilfredsstillende dokumentasjon for
dataprogrammer og datasystemer både når det gjelder produkt, drift og bruk med tilpasning
til de ulike mottakerne av denne dokumentasjonen, og de skal kunne beskrive sin egen
arbeidsprosess hensiktsmessig etter gitte standarder.
Forkunnskapskrav
Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og
2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 20 studiepoeng) med: HO911A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres
● gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet
● gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon
● forklare den valgte tekniske arkitektur og diskutere fordeler og ulemper med den
Ferdigheter
Studenten kan:
● lage prosjekt- og arbeidsplaner
● sette opp utviklings- og test miljøer
● utvikle og teste store dataprogrammer i grupper
● installere produksjonsversjon av systemet
● sette opp sluttdokumentasjon for prosjektet inneholdende både prosess-, produkt og
brukerdokumentasjon
Generell kompetanse
39
Studenten kan:
● samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både
dataprogrammer og dokumentasjon
Prosjektveiledning. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 4 studenter.
Studentene skal utføre et prosjekt tilsvarende emnets omfang fortrinnsvis hos en ekstern
oppdragsgiver. Utfyllende informasjon samt frister for de ulike fasene i prosjektarbeidet vil
framgå av emnets webside og av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart.
Arbeidskrav
Ingen
Eksamensform:
Prosjektarbeid i gruppe.
Sensorordning:
To sensorer (én intern og én ekstern)
Alle
Vurderingsuttrykk
40
Valgemner 2014-2015
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3600 Apputvikling
App Development
Felles valgemne for bachelorstudiene i ingeniørfag – data,
informasjonsteknologi og anvendt datateknologi
Valgemne
10
5. (høst 2015)
Norsk
Innledning
Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i utvikling av applikasjoner (apps) for mobile
enheter. Emnet tar utgangspunkt i rammeverk for Android-plattformen for å synliggjøre
viktige begreper innen utvikling av mobile enheter. Emnet vil være et nyttig fundament for
studenter som ønsker å arbeide med mobilapplikasjoner i forbindelse med
bacheloroppgaven. Det vil være ønskelig, men ikke et krav, at studentene har tilgang til en
Android-enhet. Emnet bygger på ferdigheter i Javaprogrammering.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LV129A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● gjøre rede for grunnleggende prinsipper for programmering av applikasjoner for
mobile enheter
● gjøre rede for ressurshåndtering og hvordan GUI løsninger tilpasses små
formfaktorer
● gjøre rede for arkitektur, rammeverk og API’er på Android plattformen
● forklare hvordan wi-fi og lokasjonsbaserte tjenester kan utvikles
● forklare hvordan audio, video og kamera kan benyttes i mobile applikasjoner
Ferdigheter
Studenten kan:
● designe og utvikle effektive brukergrensesnitt til mobile applikasjoner
● utvikle mobile applikasjoner med databasekoblinger i Android rammeverket med
SQLite
● publisere den testede programvaren til en fysisk enhet
Generell kompetanse
41
Studenten:
● har generell forståelse for utvikling av applikasjoner for mobile enheter
Forelesninger. Utviklingsarbeid individuelt eller i gruppe på to.
Arbeidskrav
Ingen.
Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav:
● to enkeltmanns eller parprosjekter (30% hver)
● en individuell oppgave (40%)
Sensorordning:
I mappevurderingen gis en helhetlig vurdering med en karakter.
Synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter.
eksamen.
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Lee, Wei-Meng. (2012). Beginning Android 4 application development. Indianapolis:
Wiley, 519 sider.
42
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3605 Effektiv kode med C og C++
Efficient C/C++ Coding Techniques
Valgemne
10
6. (vår 2016)
Norsk
Innledning
Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i utvikling av ressurseffektive programmer,
hovedsakelig ved bruk av C++. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker
å skrive ressurskrevende og komplekse programmer, slik som spill, simuleringer og
visualisering, eller programmer som skal kjøre i ressursfattige miljøer slik som routere, IPkameraer og mobile enheter. Bygger på emnene Programmering og Programutvikling.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LV128A og LV126A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● gjøre rede for de viktigste egenskapene ved C og C++
● forklare forskjellen på statisk, dynamisk og automatisk allokering av minne
● forklare forskjellen på pekere, referanser og iteratorer
● forklare hva generisk programmering er
● gjøre rede for hva designmønstre er og gi eksempler på slike
● forklare forskjellen på dynamisk og statisk linking
Ferdigheter
Studenten:
● anvender C og C++ i egne prosjekter
● lager egne strukter, klasser og operatorer
● bruker designmønstre, generisk programmering og andre abstraksjoner effektivt
● produserer et ferdig program i C++, med automatisert installasjonsprosedyre
Generell kompetanse
Studenten:
● har generell forståelse for utvikling av ressurseffektive programmer
● kjenner til teknikker for effektivisering av programmer på høyere og lavere
abstraksjonsnivå
Forelesninger og praktisk arbeid på lab. Prosjektarbeid i par eller grupper.
43
Arbeidskrav
● 2 individuelle oppgaver
Eksamensform:
● to individuelle oppgaver
● ett gruppeprosjekt
Sensorordning:
I mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.
eksamen.
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Stroustrup, Bjarne. (2014). Programming: principles and practice using C++, 2nd. ed. Upper
Saddler
River, N.J.: Addison-Wesley, 800 sider.
Støttelitteratur/oppslagsverk:
Blanchette, J. & Summerfield, M. (2008). C++ GUI programming with Qt 4 (2nd. Edition).
Upper Saddler River, N.J.:Prentice Hall.
Gamma, Eric. (2009). Design Patterns: elements of reusable object-oriented software.
Boston: Addison-Wesley.
Stroustrup, Bjarne. (2013).The C++ Programming Language, 4th ed. Upper Saddler
River, N.J.: Addison-Wesley.
44
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon
Network and System Administration
Valgemne
10
6. (vår 2016)
Norsk
Innledning
Studentene skal tilegne seg teoretiske og praktiske ferdigheter i oppsett, drift og vedlikehold
av datamaskiner i et nettverk. Emnet bygger på emnet Operativsystemer.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO143A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● gjøre rede for fordeler og begrensninger av ulike operativsystemer
● gjøre rede for installasjon og konfigurasjon av et operativsystem
● forstå prinsippene for brukerbehandling
● kjenne til sikkerhetsaspekter for datamaskiner og nettverk
Ferdigheter
Studenten kan:
● utføre installasjon og konfigurasjon av et operativsystem
● utføre installasjon og konfigurasjon av tjenester på operativsystemet
● vedlikeholde operativsystemet og annen programvare
● installere og konfigurere et monitoreringssystem
● samle data fra monitoreringssystemet og analysere innsamlede data
● benytte metoder for feilsøking i et nettverk
● utvikle og implementere backup prosedyrer for å hindre tap av data
Generell kompetanse
Studenten kan:
● utbygge, vedlikeholde og drifte et datanett internt i virksomheten
● dokumentere installasjonsprosedyrer og server konfigurasjon
● håndtere nye, eksisterende og avsluttende brukere etter virksomhetens politikk
● håndtere robustheten og sikkerheten i et datanett
45
Forelesninger og veiledningstimer. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelsen er
normalt 3 studenter.
Arbeidskrav
● Fire oppgaver
Eksamensform:
●
●
Sensorordning:
Mappevurdering, med følgende mappekrav:
to gruppearbeider
en individuell oppgave
eksamen.
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Nemeth, Snyder, Hein, Whaley (2010). UNIX and Linux System Administration Handbook,
4th ed, Prentice Hall, 1200 sider.
Forelesningsnotater
46
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk
Software Architecture and Frameworks
Valgemne
10
6. (vår 2016)
Norsk
Innledning
Dette emnet skal gi studenten forståelse for og innsikt i praktisk bruk av moderne og
relevante programvarearkitekturer og rammeverk. Bygger på bred programmeringserfaring.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
● har en generell kjennskap til et bredt utvalg av ulike programvarearkitekturer og
rammeverk
● forstår hvordan design-patterns kan benyttes i programutvikling
● forstår kost/nytte verdien av å benytte programvarearkitekturer og rammeverk i store
programsystemer.
Ferdigheter
Studenten:
● anvender teknikker og praktisk bruke et mindre antall rammeverk som kan inkludere
standard klient-tjener arkitekturer, web-rammeverk og objekt-relasjonsmapping
(ORM).
● kan arbeide med prosjekter og arbeidsoppgaver, både selvstendig og i team
● kan utarbeide dokumentasjon for rammeverk og arkitekturer
Generell kompetanse
Studenten:
● kjenner til teknikker og teorier som fremmer god kvalitet i programsystemer
● er bevisst viktigheten av rammeverk og arkitekturer i store programsystemer
Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels
individuelt, dels i grupper og får veiledning.
Arbeidskrav
● 3 arbeider
Eksamensform:
Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes
Sensorordning:
47
Alle
Vurderingsuttrykk
Pensum
Oppgis ved semesterstart.
48
Felles valgemner for ingeniørutdanningene
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne:
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3700 Matematikk 3000
Mathematics 3000
Alle bachelorstudiene i ingeniørfag
Valgemne
10
5.
Norsk
Innledning
I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av
virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i
kompliserte prosesser.
Emnet handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller
gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene
brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere.
Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller
vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i
bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler.
Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi
mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der
man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematikk er
brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke
fagområder. Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LV151A. Emnet overlapper 5
studiepoeng mot LV152A og LV154A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Ferdigheter. Studenten kan:
●
drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man
bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under
bibetingelser.
Kunnskap. Dette krever at studentene kan:
o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) )
o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen
49
o
o
o
bruke innsettingsmetoden til å beregne største og/eller minste verdi av en
funksjon under én bibetingelse
gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én
bibetingelse, og kunne bruke metoden
sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser
●
drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet.
Kunnskap. Dette krever at studentene kan
o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater
o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent
o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve
o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater
●
drøfte begrepene gradient, divergens og curl.
o skissere vektorfelt i planet
o beregne gradient, divergens og curl
o gjøre rede for begrepet potensial til et gradientfelt
●
sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og diskutere begrepet konservativt
felt.
o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve
o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene
o avgjøre om et vektorfelt er konservativt
o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger
●
●
drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene.
o regne ut dobbeltog trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske
tolkninger av resultatene
o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er
beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater
o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er
beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater
drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker
som brukes for å beregne fluks.
o regne med Greens setning
o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt
o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet
o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve
o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver
o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å
beregne dS, og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
o
o
o
regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne
, og når flaten
er grafen til z = f ( x, y )
bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater
regne med Stokes' setning
Generell kompetanse
Studenten kan:
50
●
●
●
●
ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen
om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere
variable
ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og
generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable
vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige
vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte
skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere
korrekt bruk av matematisk notasjon
Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene
øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper,
individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og
vurdering av egne og andres besvarelse av tester.
I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir
foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi
studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd.
Arbeidskrav
Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og til å formulere
vurderinger av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette
foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre tester, som skal vurderes av
studenten selv, eller av medstudenter («medstudentvurdering»).
● minst 8 tester
Detaljert informasjon om hvordan testene skal gjennomføres i praksis, vil bli gitt på Fronter.
Eksamensform:
Sensorordning:
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig
Vurderingsuttrykk
Hjelpemidler
Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst.
Pensum
Haugan, John (2014): Kalkulus med flere variabler – høsten 2014. ISBN 82-996392-x-x.
Ca 220 sider.
51
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne:
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3705 Matematikk 4000
Mathematics 4000
Alle bachelorstudiene i ingeniørfag
Valgemne
10
6.
Norsk
Innledning
Emnet skal forberede for videre masterstudier ved universitet og høgskole hvor
løsningsmetoder for ulike typer differensiallikninger inngår. Emnet bygger på Matematikk
1000 og Matematikk 2000
Forkunnskapskrav
Inge utover opptakskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LV153A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan:
● forklare begrepene analytisk funksjon, ordinært, singulært og regulært singulært
punkt
● gjøre rede for hva som kjennetegner Fourierrekker og vite hvordan de kan brukes
● definere Laplacetransformen til en funksjon og utlede de grunnleggende egenskaper
ved denne
Ferdigheter
Studentene kan:
● løse høyere ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter
● benytte potensrekker og Frobeniusrekker for å løse 2. ordens lineære
differensiallikninger med variable koeffisienter
● anvende Laplacetransformasjon på løsning av inhomogene lineære
differensiallikninger som modellerer svingende systemer
● bestemme Fourier sinusrekken og Fourier cosinusrekken til symmetrisk utvidete
ikkeperiodiske funksjoner
● løse grenseverdiproblemer knyttet til partielle differensiallikninger på lukkede områder
Generell kompetanse
Studenten:
● har tilegnet seg gode ferdigheter i å løse ordinære og partielle differensiallikninger
Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels
individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer.
52
Arbeidskrav
● En større oppgave. Dataverktøy inngår i denne oppgaven.
Eksamensform:
Sensorordning:
Vurderingsuttrykk
Hjelpemidler
Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer
trådløst.
Pensum
Edwards, C-H., Penney, D.E. & Calvis, D. (2009). Differential Equations and Boundary Value
Problems. (6. ed.) Upper Saddler River,N.J.: Pearson/Prentice Hall. Kap. 2, 3, 4 og 8.
273 sider.
Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart.
53
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne:
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3710 Engelsk kommunikasjon
English Communication
Alle bachelorstudiene i ingeniørfag, bachelorstudium i anvendt
datateknologi og bachelorstudium i informasjonsteknologi
Valgemne
10
5. (Høst)
Engelsk
Innledning
Studentene skal utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter i engelsk slik at de kan
kommunisere i teknologiske situasjoner og kontekster som er relevante for egen utdanning
og framtidig yrke.
Forkunnskapskrav
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO807A og LO808A.
ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten kan på engelsk:
● beskrive teknologens arbeid innenfor et valgt teknologiområde,
● beskrive teknologiutvikling innenfor et valgt teknologiområde,
● forklare engelsk språkbruk innenfor tekniske emner,
● gjøre rede for oppsett og engelsk språkbruk i dokumenter som rapporter, memoranda
og artikler skrevet for og i teknologirelaterte kontekster.
Ferdigheter
● bruke korrekt terminologi innenfor teknologirelaterte emner generelt og innenfor et
valgt fagområde spesielt,
● presentere og beskrive teknologi og relaterte prosesser
● utforme og skrive memoranda, rapporter og artikler på engelsk i tråd med
internasjonale konvensjoner og uttrykksmåte innenfor tekniske emner, bruke egnet
presentasjonsverktøy
● bruke engelsk i møter og diskusjoner i tråd med internasjonale konvensjoner og
uttrykksmåter
Generell kompetanse
● kommunisere skriftlig og muntlig kontekster som er relevante for egen utdanning og
framtidig yrke,
● tilpasse egen muntlig og skriftlig kommunikasjon til mottaker, situasjon og formål,
54
●
planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre
Forelesninger, skriftlige og muntlige øvelser inklusive presentasjoner og diskusjoner.
Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper.
Arbeidskrav
●
To muntlige presentasjoner framført til avtalt tid.
Eksamensform:
Mappevurdering, med følgende mappekrav:
● to skriftlige individuelle arbeid
● et skriftlig gruppearbeid utført av grupper på 2-5 personer
Sensorordning:
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig
eksamen.
Alle
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt skala Bestått/Ikke bestått.
Pensum:
Diverse aktuelle engelskspråklige artikler med relevant tematikk. Ca 30 artikler på 5 sider
hver, 150 sider
55
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Type emne
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
DAVE3620 Praktisk IT prosjekt
Practical IT Project
Valgemne
10
5.
Norsk
Innledning
Det er to typer praktiske prosjekter i dette emnet som studenten kan velge mellom:
● Bedriftsrelevant prosjekt: Studenten gjennomfører et IT-prosjekt ved en relevant ITbedrift. Gjennomføringen av emnet forutsetter et opphold ved en IT-bedrift tilsvarende
to dager i uken over en 12 ukers periode.
● Samfunnskontakt prosjekt (På engelsk: Outreach Activity): Studenten gjennomfører et
IT-prosjekt for å skape interesse for IT-utdanningene. For å nå publikum, skal
studenten presentere prosjektet på et relevant arrangement, som for eksempel
utdanningsmesser, skolebesøk, åpen dag, osv. Andre relevante samfunnskontakt
prosjekter kan også vurderes i samråd med veileder.
Forutsetningen for å kunne ta bedriftsrelevant prosjekt er at studenten ordner seg plass i en
IT bedrift med veileder i bedriften i tillegg til en intern veileder ved HiOA. Forutsetningen for å
kunne ta samfunnskontakt prosjekt er at studenten avtaler prosjekt-temaet med en intern
veileder ved HiOA før semesterstart. Bygger på datafaglige emner fra 1. studeåret.
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
● Bli bevisst om en rekke problemstillinger knyttet til IT.
●
Utvikle en forståelse av forretningsprosesser og organisatoriske strukturer.
Ferdigheter
Studenten:
● Kunne anvende teoretisk kunnskap i en IT-bransje sammenheng.
●
Kunne løse praktiske industri-relevante eller samfunnsrelevante problemer knyttet ti
IT.
56
Generell kompetanse
Studenten:
● Anvende tekniske prinsipper for å løse ett eller flere problemer relevant for
næringslivet/samfunnet.
●
●
●
Definere et problem og mulige løsninger
Inneha forståelse av betydningen av organisatorisk dynamikk og arbeidsrelasjoner
Kunne utøve profesjonell kommunikasjon både skriftlig og muntlig
Jevnlig oppfølging av prosjektarbeidet (ukentlig). Det skal skrives en rapport som beskriver
prosjektet og hva studenten har fått ut av deltakelse i prosjektet.
Annet
Det er sterkt anbefalt å møte på første forelesning fordi det vil bli gitt viktig informasjon.
Arbeidskrav
Tre obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. Frist for
innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen
som gjøres tilgjengelig ved semesterstart.
Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav:
-
1 rapport
-
Muntlig presentasjon
Sensorordning:
Mappen gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.
Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen.
Vurderingsuttrykk
57

II. HINGDATA_2015_2016-utkast.docx

Transcription

Similar documents

Kode- og emnenavn

Emneplan for Videreutdanning i

Vurderingstrapp for BLU/BLUS 2. praksisperiode

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

Emneplan PPU-P1 - Høgskolen i Bergen

Emneplan KRO-3 - Praksis tredje studieår Bachelor i kroppsøving

Kunnskap om ekstremisme og radikalisering

PÅMELDING/KONTRAKT - Kompetansebyggeren