Les artikkelen i Dagens Medisin om Oppsalhjemmet

www.dagensmedisin.no
DAGENS MEDISIN 3/2016 TORSDAG 11. FEBRUAR
jobb
Sysselsettingen blant kvinner i Norge er høy, og sammenlignet med
andre land er forskjellen mellom
kvinners og menns yrkesdeltakelse
liten. Men når det gjelder oppgitte
eksponeringer på arbeidsplassen
og arbeidsrelaterte helseplager, er
det fortsatt kjønnsforskjeller.
Kvinner opplever blant annet i
høyere grad å bli utsatt for vold,
trusler og seksuell trakassering på
arbeidsplassen. De opplever høye
jobbkrav samtidig som de har lav
kontroll over egne arbeidsoppgaver, ifølge stami.no. Opplysningene
kommer fra Faktabok om arbeidsmiljø og helse- status og utviklingstrekk.
Ved Oppsalhjemmet i
Oslo bruker de ansatte
risikotavler med bilde og
personlige opplysninger
om hver enkelt beboer.
Amerikanske eksperter på pasientsikkerhet
mener arbeidet er nyskapende på verdensbasis.
TERRORANGREPET
Støttende ledelse
bedret helsen
LHL Hjerneslag
etablerer fagråd
LHL Hjerneslag – organisasjonen
for slagrammede og pårørende
– har etablert et fagråd som skal
gi råd og innspill innen forebygging, behandling, rehabilitering og
interessepolitikk for slagrammede
og pårørende.
Rådet består av Frank Becker,
klinikkoverlege ved Sunnaas og
førsteamanuensis ved UiO, overlege Lars Alteheld ved nevrologisk
avdeling, OUS Ullevål, brukerrepresentant og blogger Ragnhild Mork i
Oslo, pårørende og sykepleier Hilde
Marie Nilsen ved Sykehuset Innlandet HF Hamar, organisasjonsrepresentant og logoped Kjell Engan,
Røros, Torgeir Solberg Mathisen,
helsefaglig rådgiver/slagsykepleier
i LHL og LHL Hjerneslag, organisasjonsrådgiver/spesialfysioterapeut
Iselin Løvhøiden i LHL og LHL Hjerneslag og generalsekretær Tommy
Skar i LHL Hjerneslag.
Tørre og irriterte øyne topper listen over
arbeidsmiljøklager fra ansatte i kontormiljøer,
viser ny analyse. Opp til 40 prosent klager
over problemer med øynene. Luftfuktigheten
spiller en viktig rolle, skriver arbejdsmiljoforskning.dk.
EU-prosjektet omfattet 7000 spørreskjemabevarelser fra åtte europeiske land. At vi blinker mindre når vi sitter foran skjermen, kan
også bidra til problemene, ifølge studien som
er publisert i Environment International 2015.
Førsteforfatter er Wolkoff P.
Risikotavlen er et
ledelsesverktøy for
å strukturere
pasientinformasjonen som
handler
om risiko
Anne-Grete
Skjellanger,
sekretariatsleder for
Pasientsikkerhetsprogrammet
FOTO: VIDAR SANDNES
Fortsatt kjønnsforskjeller
FAGRÅD
Tørre øyne verst
Imponert over norsk
LIKESTILLING
Nasjonalt kunnskapssenter om
vold og traumatisk stress og
Statens arbeidsmiljøinstitutt
har undersøkt hvordan ansatte i
departementene har opplevd tiden
etter terrorangrepet. I studien fant
man at støttende lederskap førte
til mindre psykiske plager enn hos
dem som oppga ikke å ha støttende ledelse, skriver stami.no.
Et mer overraskende funn var at
ansatte med eksisterende psykiske
plager opplevde sin nærmeste leder
som mer negativ, ifølge Morten Birkeland Nielsen, forsker ved STAMI.
FOTO: COLOURBOX
48
På hvert vaktrom på Norlandia
Oppsalhjemmet henger det risikotavler. På tavlene er det kolonner
med informasjon om og bilde av
hver enkelt beboer.
– Dette supplerer, og kan erstatte, den tradisjonelle muntlige
rapporteringen ved vaktskifte. Vi
mener det er viktig å bruke de visualiserende delene av hjernen:
Muntlige rapporter kan gå raskt
inn og raskt ut. Tavlene er enkle å
oppdatere, og de gir raskt en god
oversikt over både medisinsk og
personlig informasjon, sier Stephan Ore, sykehjemslege og medisinskfaglig ansvarlig.
Tusj og tape
En ganske vanlig whiteboard, eller papir med tusj, magneter og
tapestriper, gjør nytten. Digitalisering har ikke nødvendigvis noen
gevinst, men integrert med fremtidens mer moderne journalsystemer går likevel trolig utviklingen
den veien.
– Vi vil personifisere beboerne
og bruker derfor fullt navn istedenfor romnummer. Vi har foto
både for at det ikke skal være tvil
om hvilken pasient det gjelder, og
for at vi skal ha et personlig forhold til beboerne våre, sier Ore.
Kvalitetsforbedring
Alle foretak og 62 prosent av landets kommuner er involvert i Pasientsikkerhetsprogrammet 24/7.
Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder for Pasientsikkerhetsprogrammet, sier at foretakene er
pålagt å innføre innsatsområdene
innen utgangen av 2016. I kommunene er det frivillig deltakelse,
men målet er å innføre tiltakene i
alle kommuner innen utgangen av
2018.
– Risikotavlen er et ledelsesverktøy for å strukturere pasientinformasjonen som handler om risiko.
Sykehus og sykehjem opplever at
denne tavlen og møtet er nyttig for
å se hva som skal gjøres for hver
pasient, hver dag, for å forebygge
risiko, sier Skjellanger.
Pasientsikkerhetsprogrammet
arrangerer læringsnettverk og
støtter opp under implementeringen av risikotavler og tavlemøter.
Personlig informasjon
Oppsalhjemmet er et av mange sykehjem som jobber med tavlemøter.
USA-BESØK:
Sykehjemslege
Stephan Ore og
Oppsalhjemmet fikk besøk
av amerikanske
eksperter på
pasientsikkerhet og forbedringsarbeid
fra Institute
for Healthcare
Improvement.
– Oppsalhjemmet har greid å
innføre tavler ved alle avdelinger, og vi har inkludert informasjon om hva som er viktig for den
enkelte pasient i tavlene. På dette feltet er de lenger fremme enn
mange andre, sier Skjellanger.
Nettopp fordi Oppsalhjemmet
jobber så godt med pasientsikkerhet, fikk de for en tid tilbake besøk av amerikanske eksperter på
pasientsikkerhet og forbedringsarbeid fra Institute for Healthcare
Improvement.
Visepresident Carol Haraden
sa da at tilnærmingen var nyskapende på verdensbasis. Hun har
jobbet mye med pasientsikkerhet
ved sykehus i ulike land, men aldri sett sykehjem jobbe så aktivt
og systematisk for å redusere pasientskader som trykksår, fall, feilmedisinering og ernæring.
– Det er veldig hyggelig å høre;
medarbeiderne mine har jobbet
hardt for dette. Samtidig er det
overraskende at det ikke er flere
som gjør det. Selv om forbedringsarbeid er arbeidskrevende i starten, er belønningen så stor at det
etter hvert går nesten av seg selv.
Tavlene gjør oss bedre, så dette må
ut nasjonalt, sier Ore.
Personlig informasjon
Den personlige informasjonen er
av stor betydning, ifølge Ore.
– Vi spør den enkelte hva som
er viktig for dem. Det kan være å
trene seg opp, få delta i aktiviteter,
få besøk av familie eller å få være i
fred. En 92 år gammel dame sa at
hun ønsket seg samtaler om kjærlighet.
Menneskeliggjøringen av beboerne på sykehjemmet viser et paradigmeskifte fra systemfokus til
brukerfokus, som begynte med
«Flipping Care» ved nettopp Institute for Health Care Improvement
www.dagensmedisin.no
DAGENS MEDISIN 3/2016 TORSDAG 11. FEBRUAR
Kvinner får mer støtte til å jobbe fleksibelt
Arbeidsledighet har konsekvenser
Menn som vil jobbe fleksibelt, kjenner seg
motarbeidet og havner på etterskudd i karrieren, til forskjell fra kvinner i samme situasjon,
viser ny forskning.
Fleksibelt arbeid var arbeidsplasser der de
ansatte har kontroll over hvor og når de jobber,
De betingelsene 16- og 19-årige menn
møter på arbeidsmarkedet, gir konsekvenser. Hvis det er arbeidsledighet lokalt, vil det gi en negativ effekt på deres
inntekt, yrkestilknytning og en høyere
sannsynlighet for å bli uføretrygdet
for eksempel kan de jobbe hjemmefra. Kvinner
kjenner støtte fra arbeidsgiveren, mens menn
føler at sjefen og kolleger er kritiske. Menn får
dobbelt så ofte nei på spørsmålet om å jobbe
fleksibelt som kvinner, ifølge den australske
studien, skriver duochjobbet.se.
49
som voksne. Dette viser studien The
lost generation: Effects of youth labor
market opportunities on long-term
labor market outcomes av Venke Furre
Haaland, ifølge ssb.no.
pasientsikkerhetsarbeid
i USA for to–tre år siden, ifølge
Ore.
– Vi er trent til å gjøre det vi skal
riktig, men gjør vi de riktige tingene? Helsevesenet har lett for å bli
avpersonifisert. Er det ikke det vi
ville ha fryktet selv, dersom vi ble
lagt inn på institusjon? Det er forbløffende hvor enkelt det er: Det
tar ikke ekstra tid, og gleden ved
å treffe beboerne mer på hjemmebane, gir oss et løft i arbeidshverdagen, fastslår Ore.
Medisinsk informasjon
Risikotavlene inneholder medisinsk informasjon blant annet om
risikoområdene trykksår, fallrisiko, sikring, ernæring, væskeinntak og legemiddelendringer.
– På faste langtidssykehjem vil
personalet møtes og ha tavlemøter
– en kortfattet gjennomgang av
alle pasienter – og utveksle kritisk
informasjon, sier Ore.
Ved sykehjem for korttidsopphold inneholder tavlene også informasjon for å oppdage alvorlige
infeksjoner tidlig.
– Vi bruker MEWS, Modified
Early Warning Score, et skårverktøy der sykepleierne eller
helsefagarbeiderne sjekker ulike
faresignaler og vurderer risikoen
for infeksjon på en skala fra 0 til 6.
Tavlene
Sendes for tidlig fra sykehus
I overgangen fra sykehus til sykegjør oss
hjem er pasientene ekstra utsatt
bedre, så
for å bli syke. Ore mener at sykedette må ut husene sender fra seg en del pasinasjonalt
enter som er for syke.
Stephan Ore,
sykehjemslege
og medisinskfaglig ansvarlig
ved Oppsalhjemmet i Oslo
– Noen av pasientene vi mottar er så syke at de ikke burde
vært sendt fra sykehuset. På dette
punktet ser samhandlingsreformen ut til å handle om å tømme
sykehusene for skrøpelige pasienter fortest mulig.
Sykehjemslegen mener at der-
som sykehus og sykehjem hadde
brukt det samme skårverktøyet,
for eksempel MEWS, kunne sykehuset ha stanset noen risikable
utskrivninger – eller ha forberedt
sykehjemmet på å følge opp pasienten med nye MEWS-skåringer.
Resultattavler
Forbedringstavler inngår også i
tavleprosjektet.
– Kvalitetssjefene bør ha forbedringstavler for å holde oversikt
over forbedringsprosjekter som
er i gang, nye ideer og målinger
gjort på vaktrommenes risikotavler. Dermed synes alt forbedringsarbeidet sammen i ledelsen, og det
blir oversiktlig og lett å kommunisere.
Mindre forbedringstavler kan
også brukes ved siden av risikotavlene på vaktrommene.
Ore mener det vil være en fordel at sykehjem og sykehus nå får
mange av de samme pasientsikkerhetstiltakene.
– Med felles standarder og skårverktøy kan vi mye lettere kommunisere mellom nivåene, sier han.
Gode systemer
Skjellanger er enig i at det er viktig med gode verktøy på alle nivåer.
– Slik kan det bli en lettere
overgang mellom nivåene. Pasientene på sykehjem er sykere nå
enn før. Jo mer krevende pasienter man har, desto viktigere er det
med struktur. Det er også lettere å
gjøre feil når man har det travelt,
da må det være gode systemer på
plass for å motvirke det, sier Skjellanger.
Mari Rian Hanger 995 86 297
mrh@dagensmedisin.no