docFotoreportasje | 30 Frosne gleder Frisonen | 37
download 
Report Transcription
Fotoreportasje | 30 Frosne gleder Frisonen | 37
Min favorittlærer | 20 Læreren som så hele eleven Reportasje | 26 – En donor er ingen pappa Fotoreportasje | 30 Frosne gleder Frisonen | 37 Lærer med egen Youtube-kanal 2 29. JANUAR 2016 utdanningsnytt.no Fagskolen gir sjokoladepoeng Redaksjonen 2 29. JANUAR 2016 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no 12 Paal Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Hovedsaken: STRID OM FAGSKOLENE Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Fagskolenes studenter får ikke studiepoeng til høyere utdanning. «Sjokoladepenger» kaller studenten Henrik Vegdal poengene. Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen 37 For lærer Tom Nedrebø er lykken å spille Nirvana-låter så perfekt at han får drøssevis med følgere på Youtube-kanalen sin. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent hmo@utdanningsnytt.no Linda Sjødal Markedskonsulent ls@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Glimt 28 Reportasje 30 Fotoreportasje 32 Friminutt 36 Frisonen 37 På tavla Innspill Debatt Kronikk Stilling/kurs Minneord Lov og rett Fra forbundet 38 40 46 52 56 60 63 64 20 Min favorittlærer – Han var rettferdig, morsom og flink til å gjøre undervisningen interessant. Han brydde seg om meg og spurte om hvordan det gikk med hockeyen, sier ishockeyspilleren Andreas Martinsen om sin favorittlærer John Edgar Hassel. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2015: 177.878 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx 32 Fotoreportasje Om gleden ved å gli rundt på vann i fast form. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 24 Forsidebildet – Hvorfor får vi som går på fagskole «sjokoladepenger»? Fagskolepoengene er jo null verdt hvis du vil til høgskole eller universitet, påpeker en fagskolestudent overfor Utdanning. Illustrasjon: Lars Aurtande Donorbarna Barnehageansatte som ennå ikke har måttet snakke med små barn om donorbefruktning, kan fort måtte det. Ifølge Bioteknologirådet ble det i 2014 født 201 barn med norsk donorsæd. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør SV vil øke lærertettheten – igjen SV-leder Audun Lysbakken har gjort alvor av at SV vil satse på skole og utdanning i valgkampen i forbindelse med stortingsvalget neste år: Han sitter nå i utdanningskomiteen på Stortinget, sammen med blant andre Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. At de tidligere rødgrønne alliansepartnerne satser så tungt på dette området, er ikke overraskende. Barnehage, skole og høyere utdanning er svært viktig for folk flest og er blant temaene som lenge har skåret høyt når valgene nærmer seg. Det vet selvsagt også Høyre, som i dag sitter med kunnskapsministeren, og regjeringens to støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti. Følg bare med i månedene som kommer. Valgkampen er i realiteten allerede i gang. I et intervju med Utdanning sier Audun Lysbakken at kampen for økt lærertetthet igjen er en viktig sak for SV. Det synes vi er utmerket, men Lysbakken tar samtidig lett på hva som skjedde i løpet av de åtte årene SV satt med styringen i Kunnskapsdepartementet: Vi er klar over at SV dyttet på det de kunne internt i den rødgrønne regjeringen, men det var først i det aller siste regjeringsåret det skjedde noe av betydning. Arbeiderpartiet ønsket ingen norm for hvor mange lærere det skulle være, og det ønsket heller ikke Senterpartiet. Nå er Arbeiderpartiet kommet litt på glid, og vi får håpe de holder fast ved det både før og etter valget i 2017. Om det blir rødgrønt flertall, er et helt annet spørsmål. Det partiet som faktisk har fått gjort mest når det gjelder å få til økt lærertetthet de siste årene, er Kristelig Folkeparti. Gjennom budsjettbehandlingene i Stortinget har partiet klart å presse gjennom en økt satsing med flere lærere på de laveste trinnene. Det har gitt resultater som merkes noen steder, men fortsatt er kommuneøkonomien så stram at det også går motsatt vei i noen kommuner. Uansett er stemningen nå en helt annen enn den var for bare noen få år siden, og Kristelig Folkeparti og SV skal ha honnør for at de holder denne saken varm. Økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere er vel og bra, men vi må også ha flere lærere på plass som kan gi elevene det tilbudet de både fortjener og trenger. I intervjuet med Utdanning tar SV-lederen til orde for å gjøre skolemat til en viktig sak igjen. Mange av oss husker hvordan det gikk i 2005, da SV sist hadde dette som en viktig valgkampsak. Det falt som kjent i fisk. Vi får håpe det går bedre denne gangen, for skolemat er unektelig viktig med tanke på både veletablert læring og god helse. I Sverige har de i mange år hatt en god ordning. Det bør være fullt mulig å få til det samme her i landet. Leder Steffen Handal 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Hege Valås Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Aktuelt Trondheim-skole kjønnsdeler svømmeundervisningen KJØNNSDELT: Huseby skole på Saupstad i Trondheim kommune deler svømmingen i 8. og 9. klasse etter kjønn fordi jenter har bedt om å slippe kroppspress. Skolen har innført kjønnsdelt svømming i vårsemesteret, melder Adresseavisen. ©NTB Asylsøkere Hundrevis av barn får ikke skolegang Flere hundre asylbarn i mottak får ikke den opplæringen de har krav på. Særlig i akuttmottakene er det problemer. ringspliktig alder ikke mottar opplæringen de har krav på, sier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, i en pressemelding. Kommunene oppgir blant annet lærermangel og manglende finansiering som årsaker til at barna ikke mottar et opplæringstilbud. – Kommunenes ansvar TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 680 flyktningbarn får ikke opplæringen de har krav på, mens 1640 av barna får opplæring. Det viser en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet, som har sendt ut spørreskjema til 170 kommuner. Kun 114 av kommunene svarte på undersøkelsen. Direktoratet tror derfor antallet barn som ikke får opplæring, kan være betydelig høyere. – Tallene viser at altfor mange barn i opplæ- Skarheim viser til at kommunene har ansvaret for at barna får skolegangen de har krav på. Det store flertallet av asylbarna som ikke får opplæring, bor på akuttmottak. Utdanningsdirektoratet skriver at uavhengig av hva slags type mottak flyktningbarna er på, har de rett til grunnskoleopplæring fra det tidspunktet det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg i Norge lenger enn tre måneder. Siden det vil ta mer enn tre måneder å behandle asylsøknader, har barn i opplæringspliktig alder rett til opplæring når de ankommer landet, fra dag én. – Tvinges til lovbrudd Kommunesektorens organisasjon KS sendte i desember et brev til Kunnskapsdepartementet. Der skriver de at den store flyktningstrømmen med oppretting av en rekke akuttmottak gjør at kommunene får utfordringer med å oppfylle barnas rett og plikt til opplæring. KS etterspurte i brevet en hastebestemmelse fra Kunnskapsdepartementet for å unngå at kommunene blir lovbrytere. I en e-post til bladet Utdanning i forbindelse med saken skrev Helge Eide, KS’ direktør for interessepolitikk, at den uforutsigbare situasjonen med akuttmottakene tvinger kommunene til «å bli lovbrytere, fordi lovens krav er praktisk umulig å innfri». Tiltak I pressemeldingen fra Utdanningsdirektoratet står det at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å bistå kommunene i en utfordrende situasjon. – Kommunene har tradisjonelt sett vært veldig gode til å få barna raskt innrullert i den lokale skolen. Nå har vi fått mange asylsøkere på kort tid. Vi ser at noen kommuner har utfordringer med å få barna raskt inn i skolen. Derfor har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for å bistå kommunene, sier Birgitte Jordahl (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, ifølge pressemeldingen. Hun peker på at barnefamilier blir prioritert ved flytting over i ordinære mottak, hvor det er bedre rutiner for å tilby opplæring. – Vi har opprettet en lærerpool for å skaffe flere lærere, og vi jobber blant annet med å utvikle nettbaserte løsninger som gjør det enklere å tilby opplæring på mottakene, sier Jordahl. Kommunene oppgir blant annet lærermangel og manglende finansiering som årsaker til at barna ikke får opplæring. ILL.FOTO HARALD F. WOLLEBÆK 4 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Mann siktet for å ha forsøkt å forgifte medelev Foreslår barnehageplass til september- og oktoberbarna FENGSLET: En mannlig elev ved Nansenskolen på Lillehammer er varetektsfengslet i tre uker, siktet for å ha forsøkt å forgifte en medelev. Fornærmede er skrevet ut fra sykehus, og det har gått bra med ham, ifølge politiadvokat Jacob Bergh-Jacobsen ved Innlandet politidistrikt. ©NTB HØRING: Regjeringen foreslår å utvide retten til barnehageplass etter fylte ett år også til barn født i september og oktober. Forslaget ble sendt ut på høring 18. januar. Ventetiden på barnehageplass for disse barna reduseres dermed med henholdsvis 11 og 10 måneder. Politikk «Jeg fnyser litt av politikere som sier de ikke kan ta stilling i arbeidskonflikter» Det er halvannet år til nytt valg, og SV-leder Audun Lysbakken går inn i utdanningskomiteen på Stortinget. Har han planer om å bli Norges neste kunnskapsminister? TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no – Det hadde vært gøy det, sier Lysbakken og ler når han får spørsmålet. Han sitter på stortingskontoret med friske blomster på bordet og ullgenseren på. Lysbakken understreker at dette med statsrådsposten ikke er noe han er opptatt av, men nå er det en gang slik at SV har hatt statsråden i åtte av Kunnskapsdepartementets ti år lange historie. Og nå, halvannet år før nytt stortingsvalg, går SV-leder Lysbakken inn i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. – Det er litt tidlig å fordele taburettene. Først må vi sørge for å få et flertall, sier Lysbakken. Utdanning skal bli fanesaken til SV fram mot valget, og nå gleder han seg til å «reise rundt i Skole-Norge» for å få innspill og utvikle politikk. Bladet Utdanning møter ham for å høre hvordan SV vil vinne flere av lærerstemmene. SV ønsker å føre forhandlingsansvaret tilbake til staten: – Det vil gjøre det lettere for Stortinget å få til det alle sier de er for: en statusheving av læreryrket, sier leder Audun Lysbakken. enn det gjorde før, selv om det gjenstår noen oppoverbakker, sier Lysbakken. Vil ha politisk debatt om arbeidstid – Skal få til norm for lærertetthet – SV er foreløpig det eneste partiet som fullt ut støtter Utdanningsforbundets forslag til en ny nasjonal ressursnorm, sier Lysbakken. Mange lærere ønsker en maksgrense for antall elever per lærer, noe den siste rødgrønne regjeringen SV var en del av, lovet å få på plass. Det var et løfte de brøt. – Får vi et nytt flertall i 2017, må vi få det til denne gangen, sier Lysbakken. Løftebrudd – Dere satt med makten i mange år og har hele tiden snakket om å få flere lærere. Hvorfor gjorde dere ikke mer for å få det til da dere hadde muligheten? – Vi fikk flere lærere i perioden fordi SV kjempet gjennom en øremerket ordning med flere lærere til mange ungdomsskoler over hele landet. Men vi fikk ikke gjennomslag for normen om lærertetthet. Det var det ikke flertall for, sier Lysbakken. Nå mener han imidlertid at debatten har modnet. – Det står en bredere allianse bak kravet i dag Han sier han ikke ene og alene vil overlate til forhandlingspartene å snakke om spørsmål om arbeidstid for lærere og barnehagelærere, fordi det er et viktig politisk spørsmål. – Jeg fnyser litt av politikere som sier de ikke kan ta stilling i arbeidskonflikter. Vi har stor respekt for at dette er spørsmål som avgjøres mellom partene i arbeidslivet, men det er uansett politiske spørsmål. Slik var det i arbeidstidsforhandlingene til lærerne sist. SV var det eneste partiet som tydelig støttet lærerne under forhandlingene og etterpå under streiken, sier Lysbakken. SV ønsker å føre forhandlingsansvaret tilbake til staten. – Det vil helt sikkert ikke bli konfliktfritt det heller, men det vil gjøre det lettere for Stortinget å legge politiske føringer for å få til de tingene alle sier at de er for: en statusheving for læreryrket, sier Lysbakken. > Les hele intervjuet med Lysbakken på utdanningsnytt.no/lysbakkenintervju. 5 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Aktuelt NITO: – Flytt eller bli lærer BLI LÆRER: I store deler av Norge trengs det ingeniører og annen høyt utdannet realfaglig arbeidskraft. – Flytt eller bli lærer, er beskjeden til arbeidsledige ingeniører på Vestlandet fra organisasjonen NITO, melder Dagsavisen. ©NTB Yrkesliv Mellomlederboom i skolene Aldri før har det vært flere mellomledere i skolene. De siste ti årene har slike årsverk økt med nær femti prosent. Årsverk til mellomledere i grunnskolen TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no I 2006 var rundt 1500 årsverk brukt til mellomlederstillinger som undervisningsinspektører og avdelingsledere. I 2015 er det vokst til over 2200 årsverk. – En av årsakene er at vi siden 2000-tallet har sett en desentralisering av oppgaver. Administrative oppgaver som før ble gjort på kommunenivå, gjøres nå på skolene. Det henger sammen med omorganiseringen som har skjedd i de fleste kommuner de siste 15 åra, sier Jorunn Møller. Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har jobbet mye med forskning på skoleledelse. Nye forventninger Utdanningsdirektoratet står bak statistikken fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). De skriver i en e-post til Utdanning at det er gjort noen endringer i skjemaet i løpet av de siste ti årene, men 6 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 at det alene ikke forklarer den jevne stigningen i mellomlederårsverk. Jorunn Møller mener man må se utviklingen i lys av at omverdenens og myndighetenes forventninger til hva skolen skal gjøre, har endret seg. – For å møte disse forventningene må man differensiere oppgavene mer enn før. Betydningen av dokumentasjon av praksis har økt ettertrykkelig, og det er tidkrevende arbeid. Det er vanskelig å få til hvis ikke mer ressurser brukes på ledelse, sier Møller. Hun peker også på at utviklingen går mot større skoler, noe som øker behovet for ledere. – Vil utviklingen med mer administrativt personale fortsette i årene framover? – Det er vanskelig å spå. Det har allerede skjedd en ganske stor utvikling mot at ledergrupper er normalen i skolene. Skoler som lykkes, har velfungerende lederteam, sier Møller. – Må brukes riktig Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, sier det kan være flere årsaker til veksten i mellomledere i skolesektoren. – En årsak er økt byråkratisering med flere pålegg om dokumentasjon og rapportering. Det krever flere ressurser til skoleledelse, sier han. Han peker på at flere oppgaver som før ble gjort på kommunenivå, nå er skjøvet ned til skolenivået. Skyvulstad understreker at Utdanningsforbundet er glad for at ledelsesressursene i skolen øker. – Men det viktigste er hvordan ressursene blir brukt. De må brukes til lederoppgaver knyttet til opplæringsarbeid, ikke til byråkratiske oppgaver som kun skal tilfredsstille kommunenivået. Ressursene bør gå til økt pedagogisk innsats til gode for elevene, sier Skyvulstad. Hele landet Økning på 46 prosent. 2006/07: 1535 årsverk. 2015/16: 2247 årsverk. Oslo Økning på 120 prosent. 2006/07: 90 årsverk. 2015/16: 198 årsverk. Bergen Økning på 70 prosent. 2006/07: 87 årsverk. 2015/16: 148 årsverk. Trondheim Økning på 31 prosent. 2006/07: 48 årsverk. 2015/16: 63 årsverk. Stavanger Økning på 34 prosent. 2006/07: 53 årsverk. 2015/16: 71 årsverk. Kilde: GSI. Lærere på Hamar bekymret for jobbene etter millionkutt Foreldre føler de ikke blir trodd i mobbesaker FÆRRE ELEVER: Store kostnadskutt kan føre til nedbemanninger ved Hamar katedralskole. Hamar Arbeiderblad melder at skolen må kutte 6,7 millioner kroner. Synkende elevtall gir mindre inntekter, og konkurransen fra private skoler påvirker økonomien. BLIR OVERSETT: I fjor tok 41 foreldre kontakt med Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) om mobbing i skolen. Klagene handlet ofte om at ansatte bagatelliserer eller forholder seg passivt til mobbingen, opplyser Foreldreutvalget. ©NTB Flere oppgaver desentraliseres til skolenivå. Det kan føre til flere lederstillinger i skolene. Arkivfoto fra et lærerværelse på Lillehammer. 70 prosent økning i Bergen I løpet av ti år har antallet mellomlederårsverk gått fra 87 til 148. Det er over dobbelt så stor økning som i Trondheim kommune. Bergen bystyre vedtok i 2010 ny ledelsesmodell for skolene i kommunen. Ett av hovedmålene var bedre pedagogisk ledelse og mindre fokus på administrative oppgaver. – Ja, det kan den, sier Presterud. I 2014 gjennomførte de en stor evaluering av endringene. Lederne ga de mest positive tilbakemeldingene. – Vi har ikke kommet helt ut i klasserommet så mye som vi ønsket. Derfor har vi nå invitert 200 lærere med i vår lederopplæring, sier Presterud. – Reaksjoner blant lærerne Minst 30 prosent undervisning Alle inspektørstillinger ble sagt opp, og disse ble ansatt på nytt som avdelingsledere. Minimum 30 prosent av stillingen skulle være viet til undervisning, og minst 50 prosent til administrasjon og ledelse. – Forskningen viser at mer trykk på pedagogisk ledelse vil føre til bedre resultater for elevene, sier Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør i byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune. Hun sier de ønsket at lederne på forskjellige nivåer jobbet tett på hverandre. Målet var at skoleledelsen i større grad skulle nå helt ut i klasserommene. Både Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet var involvert i prosessen. – Vi var imidlertid selvsagt ikke alltid enige i alle detaljene. Blant annet var det misnøye med at dette skulle gjøres innenfor budsjettrammen, sier Presterud. – Kan satsingen på ledelse ha gått ut over lærerstillinger? Leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bente Ingeborg Myrtveit, sier det skapte negative reaksjoner at det ikke kom noen friske midler inn i bergensskolen i forbindelse med innføringen. – Flere reagerte på at så store deler av budsjettene skulle brukes på ledelse, når det vi trenger, er folk på gulvet. Mange meldte også fra om at ledelsen var mindre til stede på tross av mer ressurser til ledelse, for eksempel grunnet møter og kursing utenfor skolene, sier Myrtveit. Hun sier det med tiden kan se ut som lærerne har avfunnet seg med den nye ledelsesmodellen. – Nå får vi veldig sjelden tilbakemeldinger om at dette er problematisk, sier Myrtveit, som innrømmer at endringene til en viss grad har virket, ettersom ledelsene ute på skolene ser ut til å ha bedre oversikt over det som skjer i klasserommene. Hun mener det nå ikke er rom for mer økning av lederressursene, tross at forbundet får klare signaler fra ledergruppene om at de tross økningen har stor arbeidsbelastning. Annerledes i Trondheim Einar Hattrem, fagleder ved Dalgård skole og ressurssenter og styremedlem i Utdanningsforbundet Trondheim, skriver i et debattinnlegg i Utdanning at det trengs mer satsing på skoleledelse i Trondheim kommune. – Politikerne i Trondheim snakker om å gjøre noe, men gjør lite, sier Hattrem. De siste ti årene har antallet årsverk til mellomledere i Trondheim kommune gått opp fra 48 til 63, en beskjeden økning sammenlignet med landsgjennomsnittet. – Det er viktig at det bevilges ekstra midler til å styrke skoleledelse, slik at en satsing på ledelse ikke går på bekostning av lærertettheten, sier Hattrem, som understreker at hovedpoenget må være å styrke den pedagogiske ledelsen av skolen. Han peker blant annet på at rådmannens forslag om å avsette én million kroner ekstra for å styrke skoleledelsen ved de minste skolene, forsvant i budsjettbehandlingen. – Det stemmer dessverre. Det var noe vi i SV gjerne skulle hatt med videre, men i budsjettforhandlinger må man gi og ta, sier nestleder i oppvekstkomitéen i Trondheim kommune, Kenneth T. Kjelsnes fra SV. Han legger til at de ønsker å styrke funksjoner rundt skoleledelsen, slik at de får bedre tid til pedagogisk ledelse. 7 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Aktuelt LO-bidrag til tankesmie akkurat nok til lederlønningene HØY LØNN: LO bidro med 4 millioner kroner til tankesmia Agenda i fjor – akkurat nok til å dekke kostnadene for ledertrioen, Marte Gerhardsen, Kaia Storvik og Marte Ramborg, skriver Klassekampen. ©NTB Sosialt miljø Mobbing skal bekjempes også i barnehagen Da avtalen «Partnerskap mot mobbing» ble undertegnet, sa statsminister Erna Solberg at målet er å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing helt fra barnehagen. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no – Erna, Erna, Erna, ropte elevene på Marienlyst skole i Oslo da den sorte bilen med statsministeren stoppet rett utenfor skolegården. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Tone Tellevik Dahl, Oslos byråd for oppvekst og kunnskap, var også med i følget som skulle undertegne avtalen «Partnerskap mot mobbing». I alt 12 organisasjoner undertegnet avtalen 15. januar. De voksnes ansvar – Det viktigste er å forebygge mobbing, sa Erna Solberg da hun fikk ordet på skolens scene. – Mitt første råd er derfor at det iverksettes tiltak som gjør at mobbing ikke skjer, sa statsministeren. Hennes andre råd er: – Si fra. Alle må engasjere seg, foreldre, lærere, barnehagelærere, ledere og representanter for organisasjoner og kommuner. – Mobbing er aldri elevenes skyld. 8 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Men vi må også rette tiltak mot dem som mobber. For når noen mobber, er det gjerne et tegn på at heller ikke de har det bra, sa hun. I salen hadde elevene først sunget og danset «BlimE» på scenen. Sangen er populær etter å ha blitt vist på NRK Super og er øvd inn ved skoler og i barnehager landet rundt. – Torbjørn har lovet meg at han skal lære regjeringen sangen og dansen også. Men vi kommer nok til å bruke lengre tid på å øve enn dere, sa Solberg. Deretter understreket hun at det er de voksnes ansvar å ta tak i mobbingen. Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, undertegnet også «Partnerskap mot mobbing». – Det viktigste med avtalen er at alle vi med ansvar for barn og unge må gjøre en felles innsats. Vi skal jobbe helhetlig og langsiktig, sa Handal. – Vi må tørre å snakke om mobbing også i barnehagene. Derfor er jeg sær- Cedric Brøngel-Nordby (10) og Edvard Botterlid Udnæs (14) fra elevrådet ønsket statsminister Erna Solberg velkommen til Marienlyst skole. I bakgrunnen rektor Knut Erik Brændvang og byråd Tone Tellevik Dahl. lig glad for at vi har fått med de private barnehagene og friskolene i arbeidet, påpekte Torbjørn Røe Isaksen. – Regelverket må bedres, vi trenger mer kunnskap og vi må ta mobbingen alvorlig, sa han fra scenen. Røe Isaksen mener det er behov for mer ansvarliggjøring. Mange gruer seg Leder for Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, sa at flere tusen elever gruer seg til å gå på skolen hver dag: – Når du daglig har en klump i magen, er det umulig å følge med i undervisningen, sa han. – Noen elever er gode i fotball. Andre i matematikk. Skolene må gi rom for alle typer elever. Hvis noen elever ikke føler seg inkludert, er det umulig å skape et godt læringsmiljø, understreket Hansen. – Mobbing må bekjempes året rundt, ikke bare når en sak med tragisk utfall dukker opp i mediene, sa Hansen. 12 organisasjoner er nye partnerne Tidligere Manifest mot mobbing gikk ut ved nyttår. «Partnerskap mot mobbing» varer fra 2016 til 2021. Partnerne er Sametinget, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutvalget for barnehagen, Fagforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund og Kristne Friskolers Forbund på vegne av friskoleorganisasjonene. Rekordmange søk i nettordbøker Lesevansker og dysleksi er svært arvelig POPULÆRE: Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett brukes stadig mer. Antall søk har økt med om lag 25 prosent i 2015. De to ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Oslo og er blant de aller mest brukte offentlige oppslagsverkene i Norge, opplyser Språkrådet. ©NTB STUDIE: Det er 45 prosent risiko for at barn som har foreldre med lesevansker eller dysleksi, utvikler tilsvarende problemer. For dem som ikke har foreldre med lesevansker, er risikoen 11,5 prosent, viser en ny studie ifølge Forskning.no. ©NTB Barnehage I skvis mellom omsorg og effektivitet Å gi barna omsorg i barnehagen er en viktig verdi, men den er under press fra kravet om effektivitet og individuell oppfølging av barna, viser nye studier. Verdipedagogikk I studien «Hva er verdipedagogikk i barnehagen?» har forskere fulgt sju barnehager i Norge over to år. Tema er hvordan verdier kommuniseres i hverdagslivet i barnehagen. De norske studiene er en del av det nordiske forskningsprosjektet «Education for Tomorrow – Values education in Nordic Preschools 2013-15». TEKST Line Fredheim Storvik | Første steg Ifølge professor Eva Johansson og førstelektor Monika Röthle ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitet i Stavanger (UiS) forteller de ansatte om en hverdag med kamper og valg som gjør at de noen ganger må bruke en annen pedagogikk enn de tilstreber. Sammen med fire andre forskere ved UiS har de to undersøkt hvilke verdier som preger barnehagehverdagen, og hvilke dilemmaer som kan oppstå i de ansattes pedagogiske arbeid. Omsorg er ennå viktig Forskningsprosjektet omfatter sju barnehager i Norge. Det har pågått i fire år, og forskerne har studert hvordan verdier kommuniseres mellom barn og voksne i hverdagslivet. Ett av funnene er at omsorg fremdeles er en prioritert verdi i barnehagene, både i ord og handling. Det nye er en mer individuell omsorgstenkning. Det kom fram i leken, der mange samspill var mellom en voksen og et barn, uten at de voksne koblet barna sammen. Forskerne har studert hvordan verdier kommuniseres mellom barn og voksne i hverdagslivet. ILL.FOTO NED ALLEY Gir verdier et språk Krav og idealer Röthle forteller at de i studiene viser hvordan konkrete hendelser i barnehagene handler om verdier og om spørsmålet: Hva slags barn vil vi være med å skape? Daglig må de barnehageansatte prioritere mellom organisatoriske krav og pedagogiske idealer. – Målet med studiene er ikke å fortelle hva de ansatte skal gjøre, men å utfordre og støtte dem i valgene de står overfor, sier Röthle. Hun påpeker at verdier er et vagt begrep som bevisst eller ubevisst kan ligge bak handlingene våre. Studien lanserer også et nytt norsk begrep: Verdipedagogikk. – Ett av målene med studien er å språkliggjøre verdier og gi de ansatte kunnskap om begrepene. De voksne i barnehagen opplever at de savner språk og begreper for verdier. Da er det også vanskelig å diskutere og jobbe med det, forteller Johansson. – Vi oppdaget et verdifelt i studien vår som kunne være et dilemma for de ansatte: effektivitetsverdier, sier Johansson. Hun er prosjektleder for studien. Den er også utgitt i bokform. Effektivitetsverdier handler om vilkår, barne- hagens økonomi og organisasjon. De ansatte kommer i konflikt mellom det de ønsker å gjøre for barna, og institusjonens krav om hva de faktisk må gjøre når det for eksempel ikke settes inn vikar. – Spørsmålet er om det er kommet et krav om effektivitet og økonomi inn i barnehagen som truer demokratiet, sier Johansson. – Hva kan konsekvensene av individualiseringen i barnehagene bli? – I ytterste konsekvens forsterker vi individualiseringen av mennesker i samfunnet. Det står imot det barnehagene ønsker: det kollektive, det å bry seg om og delta sammen med andre, svarer Johansson. 9 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Aktuelt navn Gislefoss vil lære deg å oppfatte værmeldingen korrekt Statsmeteorolog Kristen Gislefoss ville gjerne hatt en hel time foran det norske folk, og da skulle han forklart oss hva tiltykning til nedbør, kortvarig oppklarning og laber bris egentlig vil si. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no FOTO Ole Kaland, NRK Hva er ditt favorittvær? Kristen Gislefoss (61) Hvem Statsmeteorolog og værmelder for NRK, opprinnelig fra Vennesla i Vest-Agder. Han studerte meteorologi og tok pedagogisk seminar ved Universitetet i Bergen. Aktuell Har varslet lave temperaturer over hele landet i vinter. Jeg er glad i fint vintervær. Akkurat nå er det i kaldeste laget, men når det er snø og ikke kaldere enn minus ti, da er det fint. Men hva synes seerne er det beste været? De fleste vil jo ha fint vær, men fint vær kan være så mye. For bonden er det fint med jevn fuktighetstilførsel til jorda. Noen vil ha sol og varme, sånn at de kan ligge på stranda, og brannvesenet vil jo ikke at det skal være for tørt. Så seerne er veldig splittet. Så du klarer ikke å gjøre alle fornøyd? Jo, folk er fornøyd når vi melder presist vær. Nå har du mulighet til å gjøre mange fornøyd, blir det snø i vinterferien? Det er fortsatt en liten stund til, så det er vanskelig å varsle det nå. Sånn det ser ut foreløpig, blir det gode vinterforhold i fjellheimen. I lavlandet vil det nok veksle litt mer. Det er mildvær på gang, og snøen er full av luft. Når den synker sammen, vil det ikke være mange centimeter igjen. Jeg tror ikke det kommer så store tilskudd av snø, men noe vil det nok være igjen til vinterferien. «Regn er ikke bare regn.» 10 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Hvem ville du hatt som lærer, om du kunne velge fritt? Ikke så godt å si, men det måtte jo være en som er god i realfag. Jo, Newton (Isaac Newton, engelsk vitenskapsmann og matematiker, red.anm.). Han kunne nok ha lært meg mye interessant. Hvis du fikk holde en undervisningstime for det norske folk, hva ville den handle om? Da ville jeg fortalt dem hvordan de skal oppfatte en værmelding korrekt. Jeg ville lært dem noen begreper som jeg har erfart at er dårlig forstått. For eksempel? Regn er et eksempel. Regn er ikke bare regn, det finnes for eksempel jevnt regn eller byger. Det er store forskjeller, og det ville jeg lært folket litt om. Hva gjør du for å redde verden? Jeg kan ikke si at det er stort. Jeg kjører elbil til jobb, det hjelper kanskje litt. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Nå har jeg ikke så veldig lett for å bli frustrert. Men om det skulle skje, tar jeg meg en tur i skauen. Hva er dine beste egenskaper? Jeg er vel ikke den rette til å vurdere mine egenskaper. Men om jeg må si noe, så kan jeg vel si at jeg er ganske rolig av meg. / FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent 11 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Hovedsaken Fagskolen teller bare i arbeidslivet 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fagskolepoeng er som sjokoladepenger i akademia, men hard valuta i arbeidslivet. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken FAGSKOLE I næringslivet er unge med fagskoleutdanning attraktiv arbeidskraft. Mange yrkesfagelever ser imidlertid på fagskolene som en blindvei. Årsaken er at i akademia er fagskolepoeng null verdt. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no ILLUSTRASJON Lars Aurtande Ser på fagskolepoeng som sjokoladepenger Fagskoler q/PSHFIBSGBH TLPMFSFSPGGFOUMJHF 62 private. q4UVEFOUUBMMFUFSQ¶ rundt 16.000. q4UVEJFUUBSNJOJNVN FUIBMWU¶SNBLTJNVN to. q#ZHHFSJIPWFETBLQ¶ ZSLFTGBHM·SFUJEPH GBHCSFW q%FUťOOFTGBH TLPMFTUVEJFS/0,65 IBSHPELKFOUBW dem. qFS'BHTLPMFOT ¶S – Hvorfor får vi som går på fagskole «sjokoladepenger»? Fagskolepoengene er jo null verdt hvis du har lyst til å fortsette på høgskole eller universitet, påpeker Henrik Vigdal (22), student ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik. Utdanning er på Norges største fagskole for å få vite hva studentene synes kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør endre i «Fagskolens år». Statsråden har allerede besøkt skolen og er ikke ukjent med problemstillingen.Men så langt får studentene verken støtte fra statsråden eller Utdanningsforbundet. Fagskolestudentene rekrutteres i hovedsak blant unge som har valgt et yrkesfaglig program i videregående, læretid og fagbrev. Studenter på universiteter og høgskoler får 120 studiepoeng etter to år. De kan bygge på med bachelorgrad og deretter mastergrad. Fagskolestudentene får derimot 120 fagskolepoeng, en ordning som ble innført i 2013. Fagskolepoengene kan i de fleste tilfeller ikke inngå som en del av en bachelor- eller mastergrad.Unge med fagbrev kan alternativt velge y-veien til høgskole eller universitet. Y-veien er høyere utdanning som bygger på fagbrev eller svennebrev og yrkeskompetanse. Ville gjerne fortsatt med studier Henrik Vigdal har fagbrev som rørlegger og har valgt studieretningen Klima, energi og miljø i bygg (KEM). Studiet gir blant annet kompetanse i inneklima og energieffektive varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg i bygninger. Utdanningen er ettertraktet siden byggebransjen mangler slik kompetanse. Og både Røe Isaksen, LO og NHO ønsker at flere skal velge fagskoleutdanning. Vigdal, som er fra Hønefoss, ser for seg en jobb som rådgiver eller prosjektleder i byggebransjen når han har fullført den toårige fagskoleutdanningen. – Kunne jeg fortsatt på en bachelorgrad, ville 14 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 jeg vurdert å gjøre det, sier han. KEM-studiet er utviklet i samarbeid med bransjeorganisasjonene for å gjøre det best mulig tilrettelagt for arbeidsmarkedet. Studentene forteller at de er godt fornøyde både med lærerne og studiene. Patrick Storm-Jansen (28) fra Oslo tok fagbrev som rørlegger i 2010 og har også valgt KEM. Også han skulle gjerne fortsatt på en bachelorgrad. – Da jeg fortalte kamerater og kolleger at jeg skulle begynne på fagskolen, føltes det nesten litt flaut. Vi som blir fagskoleingeniører, er liksom ikke ordentlige ingeniører. Men da jeg oppdaget hvor omfattende de faglige kravene er her, særlig realfagene, så tror jeg uvitenhet må være grunnen til at vi som går fagskole, ikke får studiepoeng, slik andre studenter får, sier Storm-Jansen. Han ser for seg en jobb som rådgivende ingeniør eller prosjektleder. – Hvis fagskolestudenter ikke får mulighet til å ta studiepoeng, vil nok langt flere velge y-veien i framtiden. Det bør Isaksen merke seg dersom han vil beholde fagskolene, sier Storm-Jansen. Utdanningsforbundet vil beholde egne fagskolepoeng Storm-Jansen får full støtte fra både LO og NHO. Men ikke fra Utdanningsforbundet. I sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om fagskoleutredningen skriver forbundet at fagskolestudentene fortsatt bør få fagskolepoeng. – Studiepoeng uttrykker at studenten har en forskningsbasert høyere utdanning, og studiepoeng er knyttet til et felles europeisk system. Derfor mener Utdanningsforbundet at fagskolens teoretiske og praktiske egenart best uttrykkes gjennom fagskolepoeng. Skillet mellom fagskolepoeng og studiepoeng er klargjørende for arbeidsgiver, mener Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet. – Vi mener GBHTLPMFTLBM gi korte yrkesrettede utdanninger med evne til ¶TWBSFQ¶BSCFJETMJWFUT TLJGUFOEFCFIPWTJFS5FSKF 4LZWVMTUBEOFTUMFEFSJ 6UEBOOJOHTGPSCVOEFU FOTO 50.&(*-+&/4&/ Lektor Vidar Lillehaug PHSFLUPS,BSJ/PSETLPHFOWJMHJTUVEFOUFOFNVMJHIFUUJM¶UB CBDIFMPSHSBEr7JGPSFTM¶SBU'BHTLPMFO*OOMBOEFUHKÉSFTUJMQJMPUTLPMFTJFSEFUP ildsjelene. FOTO ."3*"//&366% Skyvulstad mener, på linje med det offentlige utvalget som har utredet fagskolen, at statlig eierskap er fornuftig, men er samtidig opptatt av at den lokale forankringen ikke må svekkes. – Vi mener fagskole skal være korte yrkesrettede utdanninger med evne til å svare på arbeidslivets skiftende behov, sier han. – På grensen til snobberi Vidar Lillehaug, som er lærer og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Fagskolen Innlandet, er av en annen oppfatning: – Jeg synes det grenser til akademisk snobberi når studentene på fagskolene ikke får mulighet til å gå videre til bachelor- og mastergrader. Nedvurdering av fagkunnskap og praksisbasert teoretisk kunnskap er ikke bra for samfunnet på sikt. Da kan næringslivet komme til å gå glipp av viktig kompetanse, sier Lillehaug, som selv er universitetsutdannet lektor i realfag. – Hva slags argumentasjon blir dere møtt med når dere ønsker studiepoeng i fagskolen? – Argumentet er at fagskoleutdanningene ikke er forskningsbasert. Men med det teorigrunnlaget våre studenter må igjennom, mener vi det burde være mulig å få til en anerkjennelse, sier Lillehaug. Stortingsmelding snart klar For å kartlegge fagskolesektoren oppnevnte regjeringen Stoltenberg II i 2013 et utvalg ledet av professor Jan Grund. Utvalget leverte utredningen «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» til statsråd Torbjørn Røe Isaksen i desember 2014. I utredningen kommer utvalget med 49 tiltaksforslag som i første rekke er rettet mot myndighetene, fagskolene og arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en stortingsmelding om fagskoleutdanning som vil foreligge til høsten, ifølge statssekretær Bjørn Haugstad (H). «I den vil vi blant annet se nærmere på hvilken rolle fagskolesektoren bør spille i det totale utdanningslandskapet. Naturligvis har vi ikke endelig besluttet hva som skal stå i fagskolemeldingen, men den vil omtale de store temaene som er berørt i utredningen og høringen. Å utvikle kva- liteten i fagskoleutdanningene er et viktig grep for å videreutvikle fagskolen som utdanningsløp og sikre at den blir et reelt, mer integrert og høyt ansett alternativ for unge og voksne som ønsker mer kompetanse. Dette vil være et viktig bidrag til verdiskaping og omstilling i samfunnet», skriver Haugstad i en e-post til Utdanning. Eierstrukturen i fagskolene varierer. De fleste private fagskolene er aksjeselskaper, noen er stiftelser eller eid av private organisasjoner. Utredningen foreslår at de offentlige fagskolene går over fra å være et fylkeskommunalt ansvar til å bli et statlig ansvar. Tre ulike finansieringsmodeller er foreslått. Tidligere var fagskole rettet mot tekniske fag og ingeniørfag. Så ble tilbudet utvidet til å gjelde blant annet økonomiske fag, helsefag og kreative fag. Nå kan man bli alt fra helikopterpilot til makeupartist. Lei av å vente I desember 2015 gikk seks offentlige fagskoler på Østlandet sammen om å danne aksjeselskapet Høyere yrkesfaglig utdanning AS. Målet er å tilby bachelorutdanninger. Disse fagskolene represen- > 15 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Hovedsaken FAGSKOLE På Fagskolen Innlandet VUEBOOFSEFGBHTLPMFJOHFOJÉSFSTPNJLLFFSSFEEFGPS¶CMJNÉLLFUFQ¶IFOEFOF'SBWFOTUSF)FOOJOH)¶LFOTCBLLFO3PMBOEM·SFS +PTUFJO4ZOTMJFO5PN &SJL,WFSOMJFO-BST.ZUUJOH.BSLVT#FSH0MB0OTSVEM·SFS 5IPNBT#SPWPME)FOSJL7JHEBM,BSJ/PSETLPHFOSFLUPS 1BUSJDL4UPSN+BOTFO.BSUJO)PMNHSFOPH1FS,SJTUJBO#FSH FOTO ."3*"//&366% terer til sammen 20 prosent av studentmassen i fagskolene. Utdanning har spurt rektor på Fagskolen Innlandet, Kari Nordskogen, hva hun mener er viktigst: – Våre studenter må få mulighet til å ta studiepoeng. Hvis ikke blir utdanningen sett på som en blindvei. Både fagskoler, høgskoler og universitet er tertiærutdanninger og bør likestilles. Vi kan tenke oss å være pilotskole for utprøving av bachelorutdanninger, påpeker hun. – Utdanningsforbundet mener fagskolene heller bør utvikle sin egenart. Hva mener du? – Vi ønsker å bygge på praktisk fagkompetanse og vårt nære forhold til lokale bedrifter og næringslivet. Målet er ikke å bli mer akademiske, men studentene må få uttelling for sine fagkunnskaper i form av studiepoeng. Fagskolestudenter kan etter loven få 60 studiepoeng fratrekk, dersom de begynner på en ingeniørutdanning. Men i praksis får våre studenter beskjed om at de må begynne på en full treårig utdanning. I Danmark har de et felles poengsystem. Det fungerer veldig fint. Vi ønsker oss også utviklingsmidler, slik at vi kan tilby kurs på nye fagområder. I dag har fagskolene en basisfinansiering fra staten. I tillegg støtter fylkeskommunene driften. – Vi opplever at fylkeskommunene er en god eier, så diskusjonen om eierskap er ikke så viktig for oss. – I rapporten som kom i fjor, tar Grund-utvalget til orde for færre og større fagskoler. Er du enig? – Fagskolene bør kanskje gjøres til større enheter enn i dag. Men selve studiestedene må bestå, på grunn av samarbeidet med lokale bedrifter og fagmiljøer. NHO og LO positive til fagskolen I NHOs kompetansebarometer for 2015 heter det: «Ser vi på kompetansebehov etter utdanningsnivå, oppgir flest bedrifter et behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning fra videregående. Om lag 60 prosent av bedriftene oppgir at de har behov på dette utdanningsnivået. Dernest følger fagskoleutdanning, bachelor og mastergrad, i den rekkefølgen.» På NHOs nettside skriver Kristin Skogen Lund i NHO: «- Det må bli lettere for studentene å bevege seg mellom ulike deler av utdanningssystemet. Det er tydelig at Norge ikke klarer å utnytte samspillet mellom høyskoleutdanning og fagskoleutdanning. Overgangene mellom de to delene av utdanningssystemet fungerer ikke godt nok. Derfor må det et bedre system på plass, slik at fagskoleutdanning gir innpass i høyere utdanning, og at høyere utdanning gir innpass i fagskolen.» – Det er bare tull at fagskolestudenter ikke skal kunne oppnå studiepoeng. Dette må det bli en ordning på, sier kompetansedirektør Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening (BNL) til Utdanning. Forslaget om å tilby bachelorgrader på fagskolene er han langt mer skeptisk til: – De seks fylkene som har dannet Høyere yrkesfaglig utdanning AS, er for tidlig ute. Først og fremst må fagskolene videreutvikle sine egne utdanninger. Deretter må vi få til bedre overgangsordninger «Jeg synes det grenser til akademisk snobberi når studentene på fagskolene ikke får mulighet til å gå videre til bachelor- og mastergrader.» Vidar Lillehaug, lærer og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Fagskolen Innlandet 16 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 – Det er bare tullBUGBH skolestudenter ikke skal LVOOFPQQO¶TUVEJFQPFOH %FUUFN¶EFUCMJFOPSEOJOH Q¶TJFSLPNQFUBOTFEJSFL UÉS+ÉSHFO-FFHBBSEJ#/- FOTO ."3*"//&366% Fire studenter om fagskole Jostein Synslien (31), Vågå r+FHIBSGBHCSFWTPN NFLBOJLFSQ¶UVOHF LKÉSFUÉZPHIBSWBMHU maskinteknikk med TJLUFQ¶¶CMJNBTLJ OJOHFOJÉS.JUUN¶MO¶ FSFOKPCCJOOFOLSBGU CSBOTKFO3FBMGBHTLSB WFOFWBSUÉGGFJTUBSUFO NFOFUUFS¶IBLPNNFU PWFSGÉSTUFUFSTLFMFO gikk det greit. for fagskolestudentene, slik at de som vil, kan gå videre til høgskole- og universitetsutdanninger. Også LO støtter kravet om at fagskolestudentene må få større anerkjennelse for sin kompetanse. – I den offentlige utredningen om fagskolene la NHO og LO inn en merknad der vi foreslår at fagskole skal hete «høyere yrkesfaglig utdanning», sier utvalgsmedlem Trude Tinnlund i LO til Utdanning. Godkjenner og avskilter Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvaret for å godkjenne alle fagskolestudier og eventuelt «avskilte» de som ikke holder god nok kvalitet. – Det er i dag i underkant av 1200 godkjente fagskoleutdanninger. Første revidering var i 2010. NOKUT har trukket tilbake godkjenning for Utstillingsdesign, Interiørdesigner, Fagskole i kommunehelsetjenester, Menighet- og misjonsledelse, Makeupartist, Motedesign og modelisme, Moteutviklingsledelse, og mesterbrevutdanninger innen Markus Berg (23), Rælingen r+FHFSVUEBOOFU industrimekaniker PHIBSKPCCFUTPN QMBUFBSCFJEFS.BOHF JOEVTUSJBSCFJETQMBT TFSIBSIBWOFUJ,JOB en utvikling jeg tror WJMGPSUTFUUF%FSGPS ville jeg utdanne meg WJEFSF+FHIBSTMJUU NFEOPSTLGBHFUNFO NFEMJUUFLTUSBTUÉUUF IFSLMBSFSKFHNFHCSB byggfag, sier tilsynsdirektør Øystein Lund. Han sier NOKUT har et kontinuerlig fokus på kvaliteten i alle studietilbud. I 2015 igangsatte NOKUT et tilsyn med alle tekniske fagskoler, et tilsyn som nå er i en innledende fase. – Enkelte studiesteder i universitets- og høgskolesektoren gir ett års fratrekk for dem som har gjennomført en toårig fagskoleutdanning med fagskolepoeng. Hva mener NOKUT om det? – Bestemmelser om innpass og fritak i universitets- og høyskoleloven gir institusjonene anledning til å innpasse fagskolestudenter til høyere utdanning. NOKUT mener at en vurdering av utdanningsprograms eller studenters inntakskompetanse og læringsutbytte må være det førende prinsippet. Den enkelte institusjon må gjøre en reell faglig vurdering av utdanningsprogrammet/kandidaten og sikre at det er en indre faglig sammenheng i utdanningen. Legger man dette prinsippet til grunn, er det ikke viktig om fagskoleutdanning måles i fagskolepoeng eller studiepoeng. – Det er i dag lovbestemt at det gis fagskolepoeng for fagskoleutdanning, Det må en lovendring til dersom det skal kunne gis studiepoeng til fagskolekandidater, sier Lund. – Seks fagskoler på Østlandet stiftet har stiftet «Høyere yrkesfaglig utdanning as». Kommer NOKUT til å godkjenne at de tilbyr bachelorutdanning? – Søknadene vil bli behandlet etter gjeldende lover for høyere utdanning og bachelorutdanningene vil bli godkjent dersom alle krav i lover og forskrifter er oppfylt. NOKUT ønsker at flere fagskoler skal søke fagområdegodkjenning, slik at NOKUT slipper å godkjenne hvert enkelt studium. NOKUT mener at statlig eie av de offentlige fagskolene vil bidra til mer helhetlig styring og utvikling av fagskolesektoren. Departementet vil enklere enn fylkeskommunene kunne se til regionale og nasjonale behov også på tvers av lokale prioriteringer. Hvis Kunnskapsdepartementet i tillegg til ansvaret for fagskoleloven får et tyde- Thomas Brovold (25), Tynset r+FHFSVUEBOOFU SÉSMFHHFS1MBOFOFS¶ TUBSUFFHFOCFESJGUPH GBHTLPMFOHJSNFHEFU GBHMJHFHSVOOMBHFUTPN TLBMUJMGPS¶UBNFT UFSCSFW.¶MFUFS¶CMJ GBHTLPMFJOHFOJÉS Martin Holmgren (23), Rælingen r+FHWVSEFSUFIÉH TLPMF.FOO¶BOHSFS jeg ikke ett sekund Q¶BUKFHCFHZOUFIFS &UUFSGVMMGÉSUGBHTLPMF FSQMBOFO¶H¶JOOQ¶ FOUSFQSFOÉSTJEFO JOOFOGPSCZHHFCSBO TKFO+FHLBOUFOLFNFH mer utdanning, og er EFSGPSPQQUBUUBWBU GBHTLPMFTUVEFOUFOF CÉSMJLFTUJMMFTNFE andre studenter. ligere ansvar for finansiering og dimensjonering i sektoren, vil fagskolen dessuten få en sterkere plass i departementet. – Attraktive arbeidstakere Frode Evensen er direktør i konsulentselskapet Technogarden. Hans erfaring er at kandidater med fagbrev, teknisk fagskole og ingeniørgrad i mange tilfeller har en fordel på arbeidsmarkedet. – Den praktiske erfaringen som tilegnes gjennom fagutdanning, er verdsatt blant mange av våre kunder. Tilbakemeldingen er at de som har praktisk erfaring, raskere setter seg inn i, og forstår teorien bak komplekse bygge- og industriprosjekter. Det må være sammenheng mellom den praktiske erfaringen fra fagskole og den ingeniørgraden man velger. Karakterene må dessuten være tilfredsstillende, for å skille seg ut fra arbeidstakere som kun har valgt en teoretisk vei frem til ingeniørgrad, sier Evensen. – Er det størst etterspørsel etter dem som har en rent teoretisk ingeniørutdanning eller dem som har en praktisk bakgrunn med fagbrev og fagskole? – Technogarden er et rekrutteringsselskap som tilbyr personell med høyere teknisk kompetanse, primært ingeniørgrad og høyere. Våre kunder er først og fremst opptatt av den «totale» kompetansen og bakgrunn til kandidaten. Prosjekterfaring og systemerfaring er derfor vel så attraktivt som formell utdanning når man skal leie inn en konsulent, og antall års relevant erfaring blir mer verdsatt enn formell utdanning i en del sammenhenger. Det beste er selvsagt en kandidat som både har og teknisk fagskole, ingeniørgrad og relevant erfaring, sier Evensen. Han mener det er en fordel å kombinere praktisk og teoretisk utdanning. Om arbeidsmarkedet sier han: – Det er nesten helt stille innen olje og gass. Men innenfor bygg- og anleggssektoren og samferdsels- og energisektoren ser vi gode muligheter for våre tjenester fremover. 17 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Kort og godt «Man må være fri for frygt og bekymring, når man skal vise, hvad man kan.» Ludvig Holberg, norsk-dansk forfatter (1684–1754) Barnehage Barnehage Solberg vil at myndighetene oppsøker barn som ikke går i barnehagen Foreldre som ikke sender barna sine i barnehagen, bør oppsøkes av myndighetene, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun mener det kan bidra til å hindre utenforskap. – Noen av de barna som har aller mest å vinne på å gå i barnehage, gjør dessverre ikke det. Derfor skal vi drive oppsøkende virksomhet hos familiene det gjelder, sier Solberg. Statsministeren er inspirert av at oppsøkende virksomhet er testet ut i Alna bydel i Oslo med hundre prosent uttelling. I talen til NHOs årskonferanse tidlig i januar viste hun til at utenforskap ofte henger sammen med frafall i skolen, og at frafall ofte henger sammen med forhold tidligere i oppveksten. – Mange innvandrerforeldre kjenner ikke til barnehagetilbudet. Mange trenger litt ekstra hjelp til å skjønne at det er en enorm fordel for barna å gå i barnehage og lære norsk. Det skal fortsatt være et fritt valg å sende barna til barnehage eller ikke, men det må være et informert valg, sier Solberg. ©NTB Svein Alstadsæter i Offinn AS (f.v.), Runar Stenerud og Lars Stenerud i Plasto AS, Torbjørn Hjelden hos Grande og Heidi Leren i Anunatak AS viser fram kroker som løsner ved en viss vektbelastning, slik at faren for ulykker reduseres. FOTO GRANDE Garderobekroker skal hindre barneulykker Oppsøkende virksomhet for å få flere foreldre til å benytte seg av barnehage for barna sine, er testet ut i Alna bydel i Oslo med hundre prosent uttelling. En ny garderobekrok skal hindre ulykker blant små barn i skoler og barnehager. Den produseres siden desember hos møbelprodusenten Grande. Daglig leder Svein Alstadsæter i Grandes datterbedrift Offinn AS fikk ideen til kroker som løses ut og faller ned ved en bestemt vektbelasting. Etterpå klikkes kroken på plass igjen. ILL.FOTO LENA OPSETH Julekryssordløsning Økonomi Stipendkutt for hver sjette student Ved bestått eksamen, inntekt og formue innenfor gitte grenser og bopel hjemmefra vil inntil 40 prosent av studielånet kunne gjøres om til stipend for studentene. ILL.FOTO ANNE LISE FLAVIK 18 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 41.300 studenter får redusert utdanningsstipendet sitt fordi de hadde for høy inntekt eller formue i 2014. – De aller fleste får full omgjøring. 41.300 studenter, noe som tilsvarer hver sjette student, har fått redusert utdanningsstipend for 2014 på grunn av inntekt og/eller formue over beløpsgrensene, sier fagdirektør Liv Simonsen i Lånekassen. Basisstøtten til studenter blir gitt som lån. Inntil 40 prosent av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend. For å ha rett til omgjøring må studentene ha bestått eksamen, og inntekt og formue kan ikke ha vært høyere enn gitte beløpsgrenser. De kan heller ikke ha bodd sammen med foreldrene i studietiden. 28.500 studenter får redusert utdanningsstipend på grunn av inntekt over fribeløpet, 8.500 studenter på grunn av formue og 5.800 studenter på grunn av trygdeytelser i 2014. ©NTB Vinnerne av julekryssord er: Karl J. Meedby, 7052 Trondheim og Robert J. Kvalvåg, 4354 Voll som vil motta boksjekk på kr 500,-. Vi gratulerer! Ut i verden Japan Sverige Elever og ansatte må bære ID-kort på skolen For å hindre uvedkommende adgang skjerpes sikkerheten ved mange skoler i Sverige. Bråk, tyverier og narkotikasalg har fått Kalmarsunds gymnasieförbund, som er et interkommunalt samarbeid om videregående utdanning i Borgholm, Kalmar, Mörbylånga og Torsås, til å gripe til en handlingsplan mot grov vold i skolen. Fra midten av vårsemesteret skal derfor ansatte og elever bære ID-kort lett synlig, skriver Svenska Dagbladet. – Politi og vektere har patruljert skolene som en markering. Begge gruppene mener at ID-kort ville være et verdifullt tiltak, slik at man vet hvem som hører hjemme på skolen, sier skoleområdesjefen i Kalmarsunds gymnasieförbund, Lars-Peter Gustafsson, til nyhetsbyrået TT. FOTO CREATIVE COMMONS/SCARLET GREEN Barnehage med innvendig tre For rundt 50 år siden ble et zelkova-tre plantet i Tachikawa i utkanten av Tokyo. Nå er det hjertet i bygningen «Ring rundt treet», som brukes av Fuji barnehage. Treet er omgitt av en sirkeltrapp der noen trinn skaper små rom for barn. Der foregår undervisning i engelsk om dagen, etter skolen leker barn, som venter på bussen hjem der, ifølge det engelske tidsskriftet House Beautiful. Nord-Irland – Midlertidige lærere holdes som gisler Vikarlærere i Nord-Irland kan jobbe i årevis uten å få de samme rettighetene som fast ansatte. Den største lærerorganisasjonen krever opprydning i arbeidsforholdene. Den nordirske avisa The Irish News skriver at mer enn 8000 står i registeret over kvalifiserte lærere som er tilgjengelige for midlertidig arbeid. Ifølge The Irish National Teachers’ Organisation (INTO), som også dekker Nord-Irland, skjer det et økende misbruk av dette systemet ved at skoler bruker det som er ment å være kortsiktige løsninger til å løse langsiktige behov. – Vikarlærere som blir syke, har ikke krav på sykepenger. De får ikke feriepenger. I tillegg kan lærere med over fire års erfaring bli oppsagt på fem dagers varsel, sier Tony Carlin i INTO til avisen. Organisasjonen mener disse lærerne holdes som gisler og vurderer å gå rettens vei for å bedre deres situasjon. LÆR MER om lese- og skrivevansker og tilrettelegging Vårens program Kurs i lese- og skrivestøtte - www.lingit.no/kurs Lingit Fagseminar - www.lingit.no/fagseminarer Telefon: 73 60 59 22 e-post: kurs@lingit.no 19 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Min favorittlærer Viste interesse for hele eleven FOTO VEGARD WIRESTAD GRØTT / NTB SCANPIX Eleven Andreas Martinsen (25) Første trønder som spiller for National Hockey League (NHL). Kun sju nordmenn har entret isen for NHL, verdens største liga i ishockey, før ham. NHL omfatter lag fra USA og Canada. Ishockey regnes som verdens største vinteridrett, talt i lisensierte spillere og omsetning. Læreren John Edgar Hassel (65) Lærer ved Singsaker barneskole i Trondheim. Gikk av med pensjon i fjor sommer etter 40 års lærergjerning. 20 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 – Nå ble jeg litt stram i leppa, sier det i telefonrøret, før det blir helt stille. – Ble du rørt over å bli valgt? – Ja, svarer John Edgar Hassel med rusten røst. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Eleven som har skrytt av John Edgar Hassel, er Andreas Martinsen, elev ved Singsaker barneskole i Trondheim rundt årtusenskiftet. det gode klassemiljøet, minnes John Edgar Hassel, som pensjonerte seg i fjor sommer etter 40 år som lærer. Uten stjernenykker En lærer som så hele eleven Idrettsstjerner i den gjeveste ligaen i det som omtales som verdens største vinteridrett, pleier ikke å være enkle å få tak i. Svaret på Utdannings henvendelse kommer likevel så fort tidsforskjellen tillater det. «Selvfølgelig stiller jeg opp», melder den unge mannen, som får en pen slump penger for å spille ishockey i National Hockey League (NHL). Alle idretter Andreas Martinsen har prøvd seg på, har han mestret på høyt nivå, ifølge Hassel. Favorittlæreren minnes Anders som en aktiv elev. – Han spilte håndball, fotball og ishockey. Som eldstebarnet med flere småsøsken hadde han i tidlig alder struktur på det meste selv. Han fartet mellom treningene på egen hånd, i tillegg hentet han ofte småsøsken fra skolefritidsordningen. Han fikk bra oppbakking hjemme, men moren fortalte at de ikke hadde mulighet til å bringe og hente ham til og fra alt han ville delta i. Men han sluntret ikke unna verken trening eller skolearbeid. – Hele den klassen var spesiell, både sosialt og faglig sett. Andreas var en fargeklatt som bidro til Det at Andreas Martinsen klarte å henge såpass med på skolen, mener han er mye lærerens fortjeneste. – Han sørget for at jeg jobbet i timene. Av og til minte han meg på at hvis jeg var effektiv, rakk jeg kanskje å gjøre litt av leksene på skolen. Han visste at mye av ettermiddagene mine gikk med til trening, forteller Andreas på telefon til Utdanning. Andreas beskriver seg selv som rastløs, både den gang og i dag. Det å sitte i ro i timene var ikke det beste han viste. – Vi hadde morsomme timer med John. Han var flink til å variere undervisningen og gjøre den interessant. I tillegg var han rettferdig og morsom. Han brydde seg om meg og spurte om hockeyen, hvordan det gikk og hvilke planer jeg hadde. Den gang var målet å spille i Sverige, sier Andreas Martinsen. Følger med Martinsen kom til den svenske ligaen som 19-åring, han spilte flere år for Lillehammer før turen gikk til Tyskland for fire år siden. I fjor ble han hentet til USA og fikk prøve seg på farmer- Avgangselevene i 7A ved Singsaker barneskole i Trondheim er i dag spredt for alle vinder. Da de hadde klassetreff i 2013, ble læreren bedt. Andreas kunne ikke komme, men sendte hilsen til klassen. FOTO PRIVAT laget til NHL: Colorado Avalanche. – Jeg leste nyheter om ham senest i morges. Jeg følger med og gleder meg når han gjør det bra og gremmer meg litt når laget hans taper. Han er en elev det er umulig å glemme, men at han valgte meg, gjør meg veldig glad og litt stolt. Jeg gjorde jo bare jobben min, sier John Edgar Hassel. I tiden fra Utdannings første e-postkontakt med Andreas til dette skrives, hagler gode nyheter inn. Han var akkurat blitt flyttet opp fra farmerlaget og hadde debutert for førstelaget da vi snakket sammen første gang. Han er spent på om han får varig kontrakt. Med flere kamper i uka utvikler ting seg fort. Andreas Martinsen får beskjed av treneren om å skaffe seg fast bolig. Før har han bodd på hotell. Det kan se ut som dette gir trøndergutten enda større tro på seg selv. Han får stadig mer tid på isen og flyttes etter noen kamper inn i startrekka, med de største stjernene på laget. Læreren hans fra barneskolen følger nøye med: – Men du kommer ikke til å få ham til å skryte av seg selv. Tok bussen som seksåring Nei, Andreas skryter ikke. Han forteller nøkternt om hvor mye han alltid har satset på idretten sin. Fra ung alder var han i ishallen så mye som mulig. – John fortalte at du hentet småsøsken fra skolefri- tidsordningen og tok dem med hjem først. Stemmer det? – Ja, det gjorde jeg av og til. Det hendte også at jeg hentet i barnehagen. Greit å hjelpe til litt, sier Andreas. Som 16-åring gikk turen til Lillehammer og toppidrettsgymnaset for den selvstendige unge mannen. Besøk på lærerværelset Både lærer og eleven skryter av hverandre. – Gjorde han aldri rampestreker? – Han var en normal gutt. Selvfølgelig kunne han finne på små pek, men aldri noe alvorlig. Jeg er sikker på at Andreas hadde en og annen uenighet med andre, men han ryddet alltid opp selv, uten at noen ble skadelidende. Han tok vare på sine fortrinn og utviklet dem på en upåklagelig måte. Han forstår kodene. Å være så rolig og fattet som han er, er et stort fortrinn å ha med seg i en sport der det til tider koker. Jeg er stor fan. – Når Andreas er hjemme på besøk i Trondheim, har det hendt flere ganger at han har stukket innom barneskolen og personalrommet for å hilse på de gamle lærerne. Vi setter så stor pris på det, og det virker det som han også gjør. Lærer John Edgar Hassel følger nøye med på alle sine elever. FOTO PRIVAT 21 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Reportasje Mener ansattes ytringsfrihet er under økende press KS tviler på forverring Det blir stadig vanskeligere for ansatte å uttale seg offentlig, konkluderte deltakerne under lanseringen av boken «Moderne munnkurv» i Oslo 14. januar. Kommunenes organisasjon er ikke uten videre enig i at det er blitt vanskeligere for ansatte å uttale seg offentlig. TEKST Kari Oliv Vedvik og Ståle Johnsen Å uttale seg offentlig kan føre til sanksjoner mot den som sier ifra. Historiene er mange, og noen av dem har blitt samlet mellom permene i boken «Moderne munnkurv», skrevet av forfatterne og journalistene Maria Amelie og Dag Yngve Dahle. I forbindelse med lanseringen av boken ble det holdt et miniseminar i lokalene til Fritt Ord i Oslo. Forfatterne gikk kort igjennom et par av casene fra boka. Til stede var også en av dem som har fått kjenne på kroppen omkostningene ved å si ifra, Kirsten Laake. Følte seg behandlet som en kriminell Tidligere jobbet Laake som seniorrådgiver hos Statens strålevern. Hun varslet om faglige feil, en hendelse som til sist medførte at hun ble avskjediget. Hennes sak er ett av eksemplene i boka. – Denne boka gir meg en oppreisning. Jeg følte at jeg ble behandlet som en kriminell, selv om det senere viste seg at det at jeg sa fra, medførte at en lov ble endret, forteller Laake. I dag jobber Kirsten Laake som realfagslærer ved Sørumsand videregående skole i Akershus, men saken berører henne fortsatt. – Det var en stor personlig belastning. Tenk deg at du sitter på kontoret ditt, og inn kommer personer som gir deg beskjed om at du har en halv time på å pakke sammen og forlate arbeidsplassen din. Du må bare gå fra gode kollegaer som du synger i kor med, som du har hatt hjemme på middag, det var også tøft. I tillegg har du hele varslingssaken, sa hun. Også de øvrige eksemplene i boka viser at de 22 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 – Jeg ville kanskje tro at muligheten for å ytre seg er større i dag, blant annet fordi det er mange ulike fora og arenaer. Jeg kjenner ikke til tilfeller der ledere forbyr sine ansatte å ytre seg, sier spesialrådgiver Lise Spikkeland i KS til Utdanning. – Det fremstår som stadig viktigere at etatene får samordnet meningene før de kan ytres, mener Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. FOTO KARI OLIV VEDVIK menneskelige omkostningene ved å si ifra eller fronte en sak offentlig ofte er veldig stor. – Bedre på 1980-tallet Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, omtalte begrensninger i ansattes ytringsfrihet som en av de største demokratiske utfordringene vi står overfor. Han har merket en sterkt økende tilbakeholdenhet fra den gangen han debuterte som journalist i Egersund-avisa Dalane Tidende på 1980-tallet. Da var det slik at enten man henvendte seg til etatssjefer eller rektorer, fikk man som regel svar fra den man spurte. – I dag er situasjonen annerledes i de fleste offentlige etater. Nå skal kommunen helst snakke med én stemme, og det fremstår som stadig viktigere at etatene får samordnet meningene før de kan ytres, sier Jensen. – Jeg følte at jeg ble behandlet som en kriminell, fortalte Kirsten Laake, en av bidragsyterne til boka «Moderne munnkurv». FOTO KARI OLIV VEDVIK – Har den enkelte ansatte i skole og barnehage rett til å ytre seg? – Ytringsfriheten er nedfelt i grunnloven og gjelder alle. Så lenge en ikke bryter med taushetsplikten eller annet gjeldende lovverk, kan alle i prinsippet ytre seg. – Hva er KS' standpunkt når det kommer til de ansattes ytringsfrihet? – Vi viser til de lover og regler som gjelder, vi har ingen egen strategi på dette. Men vi anbefaler kommunen å utarbeide planer rundt dette, sier Spikkeland. / FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent 23 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Reportasje – En donor er ingen pappa! – Ikke kall en donor for pappa. Våre barn har ingen pappa. De har to mødre. De to barnehagelærerne veit hva de snakker om. Styrer Linda Fredriksen i Espira Torsbergskogen barnehage i Drammen er mor til tre. Pedagogisk medarbeider i samme barnehage Jeanette Liseth Storbukt er mor til én. Alle de fire barna er blitt til ved sæddonasjon. I de to familiene er alle de fire foreldrene kvinner. – Når barnehagekameratene diskuterte hvordan barn blir til, hevda sønnen min med stor kraft at det var med en sprøyte i Danmark. Og for hans del stemmer det. Det som ikke stemmer, er det barnehagepersonalet prøvde å mekle med i debatten: At han har pappa i Danmark, sier Jeanette Liseth Storbukt. – Jeg forstår jo at det var godt meint. Likevel blir det veldig feil, sier hun. – En pappa er en rolle, sier Linda Fredriksen. – Ingen spiller den rollen i våre barns liv. Hvis de får høre at de har en ukjent pappa et sted, kan det likevel skape et savn og en lengsel. Det er helt unødvendig, all den tid barna har to foreldre, sier Linda Fredriksen. – En donor er en snill mann Vi sitter på møterommet i den store barnehagen, der de to har tatt seg tid til å møte Utdanning. 24 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Tall fra Bioteknologirådet viser at det i 2014 ble født 201 barn med norsk donorsæd. Året før var det 166. I 2009 fikk lesbiske par mulighet til donor-befruktning i Norge, og etter det har tallet på barn født etter befruktning med norsk donorsæd økt kraftig. Det antas at lesbiske står for en stor del av økningen. Likevel konstaterte forsker Elisabeth BackeHansen i en studie at vi ikke veit hvor mange norskfødte barn som er unnfanget med donorsæd. En grunn er at fortsatt reiser kvinner fra Norge til utlandet for å få sæd. Omfanget av dette har vi ingen oversikt over. Kvinnene reiser utenlands framfor alt av to grunner. Én er at siden 2005 har de som er unnfanget ved norske klinikker rett til, etter fylte atten år, å få vite identiteten til donoren. Ikke alle foreldre ønsker dette. En annen er at norsk lov ikke gir enslige rett til donor-befruktning. Sæddonasjon blir altså brukt av par med mann og kvinne, av par med to kvinner og av enslige. De lesbiske er naturlig nok de mest synlige. Fredriksen og Storbukt er overbevist om at stadig flere lesbiske par vil få barn med sæddonasjon. Derfor kan barnehageansatte som ennå ikke har hatt behov for å tenke etter hvordan man best > FOTO ELISE SOTBERG, SAMFOTO NTB SCANPIX TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no «Hvis de får høre at de har en ukjent pappa et sted, kan det likevel skape et savn og en lengsel. Det er helt unødvendig, all den tid barna har to foreldre.» 25 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Reportasje Tallet på barn født etter donasjon av norsk sæd økte etter at lesbiske par fikk mulighet til norsk sæddonasjon. ILL.FOTO NANINE RENNINGER, PLAINPICTURE, NTB SCANPIX snakker med små barn om donorbefruktning, fort få det. – Når en donor ikke er en pappa, hva er en donor da? – Hjemme hos oss er en donor en snill mann som har hjulpet oss slik at vi har fått barn. Den forklaringa har holdt lenge. Først nå, som den eldste er kommet et godt stykke opp i grunnskolen, merker jeg at vi trolig nærmer oss tida da det blir behov for utdyping, sier Linda Fredriksen. – Sønnen min var bare to år da han laga seg ei regle av navnet sitt og setningen «jeg har to mammaer». Slik likte han å presentere seg, så det var tydelig viktig for ham. Men ikke problematisk, sier Jeanette Liseth Storbukt. Egg, svømmere og rør – Små barn er jo opptatt av hvordan de er blitt til. Barnehageansatte må naturligvis delta i samtalene om det, sier Linda, og fortsetter: 26 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 – I barnehagen til ett av mine barn snakka de da om egg og om svømmere. Disse svømmerne var ikke så lette å forstå for mitt barn, ut fra slikt vi hadde snakka om dette hjemme. Men så fulgte de opp med å si at det også var noen som hadde rør. Da var det en fornøyd unge som skjønte at hun var av dem. – Ulike familiekonstellasjoner er ikke nytt i barnehagen, fortsetter Jeanette. – Det er familier med mor og far, med en biologisk forelder og en steforelder, det er adoptivbarn, fosterbarn og barn av enslige. Barn med likekjønnede foreldre blir én av flere varianter, påpeker hun. – Vi er jo ikke veldig rare, sier Storbukt videre. – Vi lever vanlige A4 familieliv. Når folk forstår det, tror jeg det hele normaliseres, sier hun. – Jeg fikk tidlig rådet om å være synlig i barnas nærmiljø, sier Linda Fredriksen. «Hjemme hos oss er en donor en snill mann som har hjulpet oss slik at vi har fått barn.» Barnehageansatte spør om råd Barnehageansatte etterspør informasjon for å kunne møte barn med to mødre på best mulig måte. Det forteller Synne Hall Arnøy i Rosa kompetanse. Rosa kompetanse er et prosjekt drevet av Landsforeningen for lesbiske og homofile. Målet er å utvikle kvaliteten på skolens undervisning om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Utdanningsforbundet støtter prosjektet. – Vi er ikke veldig rare. Vi er bare en familie med barn og to mødre, sier pedagogisk medarbeider Jeanette Liseth Storbukt. Trass i at barnehager formelt ikke er omfatta av Rosa kompetanse, får prosjektet mange henvendelser fra barnehageansatte. Og de barnehageansatte får svar. – De fleste henvendelsene fra barnehager dreier seg om det jeg kaller «kjønnskreative barn», barn som utfordrer oppfatningene om hva det vil si å være et bestemt kjønn, Men vi får også henvendelser om å møte barn med to mødre, sier Arnøy. Ett viktig råd er å sikre at barnehagen har barnelitteratur som viser ulike familieformer. – Alle kjenner jo Albert Åbergs familie, som består av ham og pappa. Andre bøker viser andre familieformer, også familier der begge foreldre har samme kjønn, sier Synne Hall Arnøy. – Mine barn har ingen ukjent pappa. De har to mødre, sier barnehagestyrer Linda Fredriksen. – Det var nok et godt råd. Synlighet forebygger spekulasjoner om sære og rare ting i familien. Og jeg er alltid åpen om hvordan barna er blitt til. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg er svært stolt av barna, og dypt takknemlig over at det har vært mulig for meg å få dem. Da kan det ikke være noen hemmelighet hvordan det er gått til. – Det reises spørsmål ved etikken i å skaffe seg barn ved hjelp av donor eller surrogatmor. Hva med den diskusjonen? – Hva folk tenker innerst inne, kan jeg ikke vite, sier Linda Fredriksen. – Jeg veit bare at ingen har møtt vår familie med anna enn vanlig folkeskikk. Vi har aldri fått negative kommentarer. Skal det debatteres, håper og tror jeg det blir en debatt der det er enighet om å respektere uenighet, understreker Linda Fredriksen. Hun foreslår disse bøkene: Solveig Lid Ball: «Barnehagedagen» (2012) Peter Parnell og Justin Richardson: «And Tango Makes Three» (2005) Anette Lundborg: «Malins mamma gifter seg med Lisa» (1999) Hans Sande: «Forelska i Feisbukk» (2014) Jessica Walton: «Introducing Teddy» (2016) Justyna Nyka: «Drømmeprinsen» (2010) Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen: «Wilma har to mammaer» (2015) Mary Hoffmann: «Familiemyldreboka» (2010) Jesper Lundqvist og Bettina Johansen: «Kivi og monsterhund» (2012) Boka «And Tango Makes Three» er en sann historie om to hannpingviner som sammen ruger ut et egg og før opp den vesle pingvinungen Tango. 27 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Historie GLIMT Her deler vi med våre lesere fotografiske tilbakeblikk fra skole og barnehage. Høyt til hest 1949: Ungene i Lian barnehage i Trondheim koser seg med hesten Blåmann en vinterdag i 1949. Ifølge opplysningene om bildet sitter Øystein Skogstad foran og Hans Ivar Roarsen bak på hesten. FOTO SCHRØDER/MUSEET I SØR-TRØNDELAG 28 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 FOTO Hampus Lundgren REDINK Jeg vil gjøre en aksjonsbasert masteroppgave. Være ute og forske i barnehagen. For det er der det trengs, spesielt med tanke på de minste barna. Iselin Dagsdotter Sæterdal Deltidsstudent på masterstudiet i barnehagepedagogikk Klar for å gjøre en større forskjell? Velg blant flere enn 30 masterstudier. Med mer utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker nye oppgaver eller dypere spesialisering. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. Ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), har vi flere mastertilbud: Barnehagepedagogikk • IKT-støttet læring • Multicultural and International Education / Flerkulturell og internasjonal utdanning Skolerettet utdanningsvitenskap • Yrkespedagogikk Du kan lese mer om våre masterprogrammer på hioa.no/videre Søk masterstudier ved HiOA innen 1. mars 29 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Reportasje Vil ha mer forskning på kroppsøving Et nytt nasjonalt nettverk for kroppsøving skal bidra til å gjøre faget mer kunnskapsbasert. FOTO TOM-EGIL JENSEN Kroppsøvingsfaget må bli kunnskapsbasert, mener Gunn Engelsrud og Knut Løndal. De er medlemmer av interimsstyret i det nyopprettede Nasjonalt nettverk for forskning på kroppsøving og idrettsfag. TEKST Arne Solli | arne19olli@gmail.com Utgangspunktet for det nye nasjonale nettverket er Norges idrettshøgskoles (NIH) årlige konferanse «Kroppsøvingsfag i bevegelse». Den samler representanter for alle institusjoner som tilbyr utdanning innen kroppsøving og idrettsfag. På årets konferanse i juni vil det bli arrangert årsmøte med valg av ordinært styre, og vedtak av mandat og arbeidsprogram. – Målet er at et forskningsnettverk skal kunne bidra til en bedre praksis, slik at vi får et kunnskapsmiljø i tråd med tiden. Kroppsøving, som er det tredje største skolefaget, blir det knapt forsket på. Det vil nettverket endre, sier konstituert interimsstyreleder Gunn Engelsrud, professor ved NIH. – Vil nettverkets medlemmer at kroppsøving skal bli et fag på linje med andre skolefag? – Ja. Norsk og matematikk er fag som har fått stor offentlig oppmerksomhet de senere årene, mens kroppsøvingsfaget ofte får litt negativ oppmerksomhet. Barn som ikke liker gymnastikk, får gjerne oppslag i mediene. Vi i nettverket vil få fram mer kunnskap om barns erfaringer med faget, og om hva de lærer av det, mener Engelsrud. – Kroppsøving er allmenndannende En viktig oppgave for nettverket vil bli å formidle kunnskap til skolen, og ikke minst til lærerne på de laveste klassetrinnene, framholder dosent Knut Løndal ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), medlem av interimsstyret. Han er enig med styreleder Engelsrud i at lek og dybdelæring må få en mer framtredende plass. – Jeg har forsket mye på barns lek i skolefritidsordningen og har sett at det kreves en annen tilnærming til kroppsøving for disse barna enn det som kreves på ungdomstrinnet og i videregående skole. Vi ser hvor aktive barn er i leken, og da må vi forholde oss til hvordan faget skal være for de yngste elevene, 30 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 på samme måte som vi må forholde oss til hvordan faget skal være for eldre barn og ungdom, sier han. – Hva skiller kroppsøvingsfaget fra for eksempel fysisk aktivitet? Løndal svarer ved å understreke at kroppsøvingsfaget ikke er et idrettsfag, og det er ikke et helsefag i betydningen nødvendigheten av fysisk aktivitet. – Hvordan vi skal gå fram overfor de ulike alderstrinnene, må vi finne ut av gjennom kartlegging spesifikt tilrettelagt for faget. Når det gjelder fysisk aktivitet, utsettes barna gjerne for målinger av intensitet, frekvens og varighet, dette er ikke tilfelle hva angår kroppsøving, understreker Engelsrud. – Der er vi opptatt av et bredere læringsperspektiv over tid, barna skal involveres i elevmedvirkning, de skal delta i vurdering av egen læring, og de skal engasjeres i selvsentrerte læringsaktiviteter, ikke bare delta i pålagte fysiske aktiviteter. I kroppsøvingsfaget er vi minst like opptatt av at faget skal være allmenndannende, det skal bidra til demokrati, til etiske standarder for kommunikasjon. Barna skal lære å samhandle gjennom kroppen, de skal lære å inkludere hverandre. Kroppsøving er kort sagt et tenkefag – også! Dette utgjør forskjellen mellom kroppsøving og fysisk aktivitet. Leder av interimsstyret: Gunn Engelsrud er professor ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole i Oslo. FOTO ARNE SOLLI Også idrettsfag I forslaget til mandat inngår også forskning på idrettsfag, som tilbys ved noen videregående skoler. – Disse fagene vet vi også litt lite om. Idrettslinjene introduserer elevene for både breddeidrett og toppidrett, men hvordan undervises det? Hva slags typer læringsmiljø og læringssituasjoner møter elevene på idrettslinjene? Det er vi også interessert i mer kunnskap om. Hva slags kunnskap kan utledes av breddeidrett, for eksempel, og hvordan undervises det i breddeidrettsspørsmål, spør hun. Medlem av interimsstyret: Knut Løndal er dosent ved Institutt for grunnskoleog faglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. FOTO ARNE SOLLI / FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent 31 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Fotoreportasjen Skøytedag Full aktivitet på Hammerfest stadion ein gong rundt 1955. Somme berre spring på skøytene det dei er gode for. Andre spelar med puck og køller mot eit overvintra fotballmål. FOTO FRIDTJOF JOHAN JACOBSEN, ARKIV, FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK Istid Da januar bikka midten nå i år, meldte Bergen kommune om stadig fleire issikre vatn. I Stavanger vart alle vatn erklært sikre. Det var istid over store delar av landet. Under utgravinga av Bjørvika i Oslo fann arkeologane ei skøyte av kubein frå mellomalderen. I Digitalt museum.no finn vi andre, om ikkje like gamle, døme på isleik. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Støvleskøyter Guten har fått fine skøyter med eigne støvlar, men jenta må binde skøytejerna sine fast på dei vanlege vinterstøvlane. Fotografen er Erling Havnes frå Molde, fødd 1919. Kor han fanga desse ungane med linsa, når, og kven dei er, veit vi ikkje. FOTO ARKIV, ROMSDALSMUSEET 32 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Godt med støtte Det er lett å bli sliten i anklane når ein skal lære seg å gå på skøyter. Da er det godt med ei hand å stø seg til. FOTO SERNY PERNEBJER, MASKOT NTB SCANPIX 33 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Fotoreportasjen Før start Ein ikkje namngjeven fotograf i Romsdals Budstikke fekk i 1976 desse karane til å posere midt i leiken: Per Ståle Tornes, Kjell Arne Hagerup, Martin Henøen, Torbjørn Aasen, Jan Magne Løseth, Audun Sæbø, Arnt Ove Hoemsnes og Nils Arne Sæbø. FOTO ARKIV, ROMSDALSMUSEET Mørketid I lyset frå ei sol som ikkje når opp til horisonten, lagar raske skøytegutar uklåre silhuettar for Arne Jacobsen, Han fanga desse gutane med kameraet sitt i Hammerfest ein gong mellom 1960 og 1970. FOTO ARKIV, FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK. 34 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Oppe og nede På isen er du både oppe og nede på ein gong. Denne seksåringen opplever det med heile seg. FOTO HENRIK STRØMSTAD, SAMFOTO, NTB SCANPIX 35 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Friminutt Petit Noen søndagsskolestudiepoeng må jeg vel kunne få? Jeg har i alle fall realkompetanse. Her en flanellograf fra søndagsskolen. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Nok kompetanse? Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO PRIVAT Jeg kan snart ikke undervise i noen ting. Nesten. I engelsk er jeg trygg. Der har jeg 90 studiepoeng. Jeg har 60 i musikk. Det teller ingen ting i hverdagen. Musikktimene mine ville blitt en katastrofe. Jeg studerte musikk fordi jeg ville henge med musikkfolk. Jeg klarte så vidt å stå fordi jeg samtidig tok minst tusen studiepoeng i sosialt samvær. Jeg kan ingenting som kan brukes i ungdomsskolen. Men den formelle kompetansen er i orden. Jadda! Jeg liker veldig godt å undervise i KRLE. I all ubeskjedenhet er jeg ganske god til det også. Men jeg har ikke ett eneste studiepoeng. Må jeg på skolebenken? Må jeg bruke masse fritid i et helt år? Det er jeg ikke motivert for. Men nå som K er satt foran RLE, øyner jeg et lite håp: søndagsskolen. Jeg har gått skrekkelig mye på søndagsskole. I årevis. Jeg har masse skolering i K-en som skal utgjøre over 50 prosent av faget. Studiebeviset ligger på loftet. Flere doble kort med fiskegarn fulle av fisker og stjerner. I gull, må vite! En fisk for hvert fremmøte, en stjerne for hver femte fisk. Rart vi ikke fikk brød. Det er en vik- 36 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 tig sammenheng mellom fisk og brød. Det lærte vi om stadig vekk. Lillesøsteren min hadde et tre som hun fikk ett rødt eple til, hver gang. Litt rart. Epler er jo et betent tema. Det lærte vi også. Igjen og igjen. Jeg har bokmerker i en slags glatt kunstsilke med bibelvers på. Jeg har glansbilder med Jesus på. Alt utdelt som belønning for fremragende fremmøte. Jeg ser ennå for meg den fargerike kjortelen til Josef. Den tok seg praktfullt ut mot grønn flanellograf-filt. Noen søndagsskolestudiepoeng må jeg vel kunne få? Jeg har i alle fall realkompetanse. Elevene glemmer å puste når jeg forteller om Josef. Jeg synes det er riktig og rimelig at folk har utdannelse i det de skal undervise i. Jeg ønsker studiepoengkravet velkomment. Men ikke med tilbakevirkende kraft. Jeg vil så absolutt ikke at en dyktig og dedikert musikklærer som elsker faget sitt skal gi fra seg undervisning til elendige meg. Bare fordi jeg har 60 studiepoeng. What a waste! For å si det på det språket jeg har nok formell kompetanse i. La folk fortsette å gjøre det de kan til de går over i pensjonistenes rekker, og den nye utdannede garde har spredd seg over hele linja. Skjønner ikke at det er noe å diskutere en gang. Det er nok fordi jeg har null studiepoeng i utdanningspolitikk. «Jeg kan ingenting som kan brukes i ungdomsskolen. Men den formelle kompetansen er i orden.» Tilbakeblikk For 50 år siden Barn og bevegelse Småskoleklassen må flere ganger i timen få oppleve både rytmens og melodiens frigjørende og samlende misjon på hele seg, og er man innforstått med dette, så prøver en selv i et trangt klasserom å få det til. Mye kan gjøres stående ved pulten, med armer og ben, med hodet og hele kroppen i rytmeleiker, i sanger med bevegelsesmuligheter, og som eurytmi kommer også bevegelsene inn både ved bokstavlære og ordleik. (Innlegg av Ruth Sommerfeldt Jacobsen) Norsk Skoleblad nr. 4/1966 For 25 år siden – Mine lærere var mine helter – Jeg er inne i den tøffeste form for voksenopplæring noen kan tenke seg. Det første jeg sa da jeg kom til departementet var: Dette er et utdanningsdepartement, så nå får dere ta meg i skole! Den nye kirke-, utdannings- og forskningsminister, Gudmund Hernes, vet når han ikke kan noe. Det er vanligvis et kriterium for dem som vet noe, at når de ikke vet noe, så tør de å innrømme det. Skoleforum nr. 1/1991 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Alias Tomnedreb Når Tom Nedrebø spiller inn Nirvanalåter, får han respons fra hele verden. Tom Nedrebø (41) TEKST Ylva Törngren | yt@utdanningsnytt.no Hvem Lærer ved Leknes skole i Lofoten. Underviser i naturfag og matematikk, er også utdannet i historie og samfunnsfag. FOTO Natalie Nedrebø Rett før jul i fjor meldte Avisa Lofoten at lærer Tom Nedrebø rundet én million visninger fra sin egen Youtube-kanal, der han går under navnet Tomnedreb. Der spiller han låtene til grungebandet Nirvana. Lyttere fra blant annet Australia, USA og Brasil kommenterer på kanalen hans. – Hvordan begynte det? – Det skjedde ganske tilfeldig en gang utpå høsten 2011. Jeg hadde videokamera, jeg hadde PC, og tanken slo meg: «Jeg spiller nå like godt som de gutta der!» Senere så Tom at både lyd og bilde var heller dårlig. – Jeg fikk likevel bra respons! «Lag flere», het det fra lytterne. Nedrebø mener den voksende interessen henger sammen med at han er dyktigere nå. – Spillingen, lyd og lys, alt er bedre. Målet er å spille alle Nirvana-låtene, 130-140. Nå ligger over hundre ute. Å samle lyttere tar lang tid. En må kommunisere, dele, forklarer Tom Nedrebø. – Helt konkret sørger jeg for nok lys, stiller inn slik at gitaren og grepene kommer i fokus og klikker på kamera. Å laste opp videofilen fra kameraet via PC-en til Youtube, er ikke vanskelig. Han redigerer lite. – En må legge inn de rette søkeordene, slik at folk finner det de søker etter, sier han. Læring i filmene – Jeg er jo en slags lærer på nettet også. Jeg viser fram gitarspillet, grepene, takt og styrke. I teksten under videoene refererer han fra nær musikkhistorie og skriver om teknikker og utstyr. Som lærer i ungdomsskolen og alene- Hva Driver egen Youtube-kanal. Dette trenger du: Elgitar/musikkinstrument, forsterker, pedalbokser. Videokamera og PC. far med to barn har han ikke mye tid til hobbyen. – Den seneste coverlåta jeg la ut, var i november i fjor. – Får du lyst til å spille i band? – Ja, men det er ikke så lett å finne tid, eller folk, svarer Nedrebø. Han forteller at han har spilt i band før. – Det er veldig artig å spille med andre. Kanskje jeg får til noe på sikt? – Koster det noe å legge ut låter? – Nei, men jeg tjener heller ikke noe på det. Av og til vises det annonser under spillinga. Universal Music Group eier rettighetene til Nirvanas musikk. De legger annonser på videoene, siden han spiller CD med musikk som de eier rettighetene til i bakgrunnen, forklarer Tom Nedrebø. Nirvana var spillelæreren Var alle som Tom Nedrebø, ville landets musikklærere bli overflødige. Han er helt og holdent selvlært. – Jeg har aldri lært å lese noter, for eksempel, men som 17-åring, i 1991, lyttet jeg mye til Nirvana. Etter hvert skaffet jeg meg videoer og lyttet og kikket mye på dem. Jeg spolte fram og tilbake og studerte Kurt Cobains spill, og så hermet jeg. På spørsmål om elevene har bedt ham om hjelp til egen Youtube-kanal, svarer han nei, ikke ennå. Nedrebø har ikke musikk som fag, men spiller av og til gitar i timene. – Jeg merker også når nye klasser oppdager kanalen min: «Så sprøtt å se en lærer slik», får jeg høre da. > Se utdanningsnytt.no for videoer med Tom Nedrebø 37 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Kirsten Flaten, dosent, Høgskulen Sogn og Fjordane Medienes inntog i lekerommet TV-titting og bruk av nettbrett medfører strukturelle endringer i barns lek, ifølge ny bok om barn og medier. Boka tar opp et viktig tema – medias inntreden i barndommen. Et tema som har potensial til å vekke sterke følelser hos foreldre og pedagoger og andre som har en mening om barns oppvekst. Den generasjonen som er i barnehagen nå, har tilgang til en medieverden som dagens foreldregenerasjon ikke ante eksisterte. «De lekene man hadde da man selv var liten, er selvsagt de beste.» Dette sitatet fra en mor til en treåring, som gjengis i boka, illustrerer en av årsakene til at den digitale lekearenaen kan virke skummel for mange. Barna beveger seg med stor selvfølgelighet inn på en arena vi som voksne ikke er like fortrolige med. Samtidig kan media gi travle småbarnsforeldre en kjærkommen mulighet til å aktivisere den lille slik at de selv kan få unna praktiske gjøremål i noen korte ettermiddagstimer. Men mange foreldre har nok kjent på en dårlig samvittighet for at de lar barna sitte med en Ipad. Det er ikke sikkert de ville følt det samme hvis barnet satt med Lego-klosser eller tegnesaker tilsvarende lenge. «Barns liv og lek med medier» er ikke en forsvarstale for medienes inntreden i barns lekeverden, men heller ikke en pekefingerviftende advarsel mot å la barn forholde seg til media. Johansen skriver at dette er noe som er kommet for å bli og at det uansett påvirker barnekulturen, enten man skjermer barnet sitt totalt mot media eller ikke. 38 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Barndommens lek er medialisert, og dette har gitt oss en del nye begreper. Begrepet medialisert betyr at mediene er en sterk påvirker for ulike sosiale og kulturelle prosesser. For den generasjonen som vokser opp nå, må barndom og lek forstås også ut fra det perspektivet. Lek er som for alle barn en svært stor og viktig del av utviklingen. Men i løpet av det siste tiåret har det vært store strukturelle endringer i barns lek, og media er en absolutt del av dette. Media kommer tidlig inn i barns liv, og de er regelmessige seere i alderen 1 ½ til 3 år. Johansen viser til at alt som treåringer er barna rutinerte forbrukere av media. Treåringer har basiskompetanse om mediefigurer, de har preferanser og velger mellom ulike produkter, det være seg spill eller program. Allerede i forordet blir vi presentert for en ettåring som tydelig har lært seg å bla digitalt. Så når boka omhandler små mediebrukere og betegner som dem seere i bleier, er det en realitet for dagens barn, ikke en sjarmerende og morsom uttalelse om et enkeltbarn som tilfeldigvis har fått leke med foreldrenes telefon. Å bla digitalt er en ferdighet som skal læres på lik linje med å bla i en papirutgave av en bok. Digitale medier har gjort sitt inntog i barnehagen, og her ser man det sosiale ved å leke med media. Forfatterne viser til egne observasjoner i barnehagen, der barna gjerne sitter sammen og leker på hver sin Ipad. Hvordan barnet holder nettbrettet, sier noe om barnet vil invitere andre inn i leken eller om det ønsker å leke for seg selv. I boka poengteres også hvilke områder relatert til mediebruk vi bør passe på. Uansett hvor mye vi blir påvirket av media, er det omgivelsene og personene rundt oss som påvirker oss mest. Barns mediebruk er tydelig påvirket av foreldres mediebruk, ifølge forfatteren. Slår foreldrene av TV eller Ipad etter at programmet er ferdig, gjør barna det også. Lar foreldrene TV være del av middagsstunden, vil barnet også ha dette å se på når de spiser. Lek med digitale medier er lite fysisk, potensielt et faremoment man bør være klar over. Boka har med praktiske eksempler på bruk av media som pedagogisk materiale, for eksempel det danske konseptet «Film i Kufferten» og et kapittel om Ipad som leketøy. «Film i Kufferten» tar for seg tre temaer – lek, filmforståelse og fortelling, og blir satt i sammenheng med de seks læreplantemaene for barnehagen. Stoffet presenteres objektivt og bygger på forskning om barn og media, og boka er både informativ og lettlest. Boka er skrevet for personalet i barnehagen, men kan også leses av andre som har interesse for temaet. Barns liv og lek med medier Av Stine Liv Johansen Cappelen Damm Akademisk 2015 119 sider Aktuell bok ANMELDT AV Markus Lindholm Hjertets pedagogikk Eivor Evenrud har profilert seg som en sterk talskvinne i barnehagedebatten. Hun er barnehagelærer, blogger, aktivist og bystyremedlem i Oslo – og nå har hun skrevet bok. «Karoline» er barnet som sammenfatter alle spørsmål og tanker omkring livet i barnehagen, slik Evenrud selv erfarer det. Boken har et essayistisk preg, den beveger seg fra filosofi og politikk til drøftelser av voksenrollen og nære samtaler med barn, ispedd refleksjoner om bleieskift og våte parkdresser. Tekstens overordnete tema er likevel spørsmål knyttet til hva barn egentlig trenger, hva som har betydning, og dermed også først og sist – hva er et menneskeliv? Barnehager domineres nå av alt Det er den frie leken til barn som best kjennetegner det å være barn, skriver Eivor Evenrud. Hun kunne gått enda dypere inn i leken som tema, mener vår anmelder. ILL. FOTO LEIF ARNE HOLME som kan organiseres og planlegges. Den pedagogiske nerven trues ifølge forfatteren stadig av å begraves under vekten av planer, mål, Tras-skjemaer og evalueringsprotokoller. Dermed fordrives det vesentlige i barndommen, hevder Evenrud, som i stedet peker på leken som det viktigste i barnehagen. Men det lekende barnet er utenfor den rasjonelle pedagogikkens kontroll – i leken skaper barna sine egne autonome utviklingsrom. Og derfor er slagordet «Leik og læring», der voksne bruker barns lekende evner til å fase inn kunnskapsbasert læring bakveien, ifølge Evenrud suspekt: «Alt nytt som kommer inn i barnehagen, stjeler tid fra barnas lek. (...) Det er den frie leken til barn som best kjennetegner det å være barn. Lek som ikke har mål eller ferdig bestemt retning. Er det egentlig lek hvis en voksen har satt opp et mål for leken? Jeg mener det ikke finnes noe slikt som voksenstyrt lekende læring» (s. 93). Lek er det store mysteriet i all pedagogikk, men nettopp derfor burde Evenrud gått enda mer i dybden her. Hun fremhever riktignok verdien av voksne som selv er lekende, men det er mer å si til dette enn det som kommer frem i boken. Evenrud er en skarp kritiker av de politiske og forvaltningstekniske føringene som har fått stadig større plass i Barnehage-Norge, og hun har ingen særlig tro på forskning som veiviser for pedagogikken. I stedet flytter hun pedagogikkens grunnspørsmål inn i det rent menneskelige – til hjertet og til varmen for barna. Den pedagogiske situasjonen er for Evenrud det umiddelbare samværet med barna, uten planer og baktanker – åpenhet for de små nakne samtalene, som verken kan forutsees, planlegges eller har underliggende pedagogiske mål. Hun oppsøker det personlige i det profesjonelle: «Vi vet mye om hverandre. Barna i barnehagen vet ting ingen av det vennene mine vet. De vet hva jeg er redd for, hva jeg gråt for som barn, hvilken farge tannbørsten min har, akkurat hvor det store arret på beinet mitt er, og hvordan jeg fikk det (...). Det ligger mye trygghet i å kjenne noen» (s. 94-95). «Kjære Karoline» synliggjør en underliggende motsetning mellom pedagogisk filosofi og teori som det ville være verdt å drøfte nærmere: Evenrud er filosofisk når hun skriver om pedagogikk, i den forstand at hun gjennomtenker, begrunner og utdyper hva hun gjør, og identifiserer hvilke menneskelige utviklingsrom hun tror det bidrar til. Teksten hennes henvender seg slik sett til noe umiddelbart menneskelig som hun anser som kjernen i all pedagogikk. Filosofi er slik sett «å være i tankene man tenker», der man også som leser tar del i en førstepersonsrefleksjon som vinner sin tonus av hva pedagogen bør gjøre. Vitenskapens fremste kjennetegn, på den annen side, er induktive generaliseringer og teoribasert refleksjon, der verden sees utenfra, i et tredjepersons-perspektiv. Dermed orienteres tankene etter et deskriptivt er-perspektiv. Gjennom lesingen ble jeg stadig mer overbevist om hvor mye pedagogisk tenkning har å vinne på å arbeide filosofisk, og ikke forskningsbasert. Med det knyter Evenrud an til en pedagogisk tradisjon som går helt tilbake til JeanJacques Rousseau, Johann Heinrich Pestalozzi og Ellen Key, og som her i landet har hatt forkjempere som Jens Bjørneboe, Mosse Jørgensen og Jon-Roar Bjørkvold. I en tid der både politikere, akademia og media fester stor lit til pedagogisk forskning og en vitenskapeliggjøring av barnehager, har Evenrud levert et sympatisk kampskrift for verdien av det umiddelbare, ikke-planlagte møtet mellom små og store mennesker. For i dette ikke-planlagte ser hun barnehagens dannelsespotensial, simpelthen fordi menneskelighet i sin kjerne beror på det at noen var glade i oss. Kjære Karoline – Jeg er barnehagelæreren din Av Eivor Evenrud Universitetsforlaget 2015 136 sider FOTO Scanpix 39 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Innspill Den livsviktige leken For alle barn i våre Samvirke-barnehager er det én ting som er helt sikkert: De får leke så mye de vil! Hele dagen har vi blikk for barnets viktigste gjøremål: Å få leke. Ulike former for lek tiltrekker barnas oppmerksomhet: Å leke med ord, å leke og tøyse med en voksen, å leke hemmelige leker i garderoben, å leke regleleker med mange barn og voksne eller leke med bestevennen i den samme leken om og om igjen. Felles for leken er at det er en iboende trang hos alle barn. De MÅ bare leke. Og felles for våre barn er at de har ansatte som forstår lekens egenverdi og betydning for barndommen. Det er en viktig side ved barnekulturen, og den skal gjennomsyre hele dagen til hvert enkelt barn. servitør i barnets familielek når de er på restaurant. Andre ganger må jeg hente litt puffet ris som er mat-på-liksom. Vi leker at kelneren serverer drikke først, så maten. Vi leker at alle må vente på tur og ikke rope høyt inne på restauranten. Plutselig ser den tre år gamle gutten på meg med store øyne og sier: Ikke rape ved bordet? Da prater vi om bordskikk og manérer rundt bordet, og det er høylytt latter når jeg liksompromper og må be om unnskyldning. Disse stundene handler for meg ikke bare om lek, men også læring. Vi deler erfaringer, vi tester ut ting som vi har hørt og sett og vi får reaksjoner i en gruppe med venner som vi er trygge på. Kan man finne en bedre læringsarena? Mange barn kan leke i timevis, til og med ved bordet, i samlinger, på vei til turnhallen. Det skyldes én ting: De klarer ikke å la være. Det er så viktig og vanskelig å forstå, fordi vi som voksne ikke lenger har det samme lekebehovet. Hvor meningsfullt kan det virkelig være å leke familie, pirater, astronauter eller snutebiller? Som fagperson er det også vanskelig å skulle gi foreldrene en grundig forklaring på hva leken har gitt barnet akkurat denne dagen. «De har bare lekt i hele dag». Det innebærer så mye! Dette er noe de kan ha lært: øvet på turtaking, samarbeidet, løst konflikter, utviklet sosial kompetanse, brukt kroppen sin, utviklet vennskap, opplevd den gode barndom, øvet på nye ord og uttrykk, brukt fantasien sin. Alt dette, og kanskje enda mer, fordi de «bare har lekt». Læring gjennom leken Et allment menneskelig fenomen For at vi alle skal være viktige bidragsytere til barnets lek, har vi et stort ansvar. Det enkleste ville vært å se på barnet som leker med seg selv eller med vennene sine. Det kan være lett å falle for fristelsen og tenke: Når barnet leker, må vi ikke forstyrre. Feil! Som ansatt i barnehagen må jeg vite hva leken dreier seg om, og jeg må kunne vite hva de trenger av meg. Jeg må «sjekke inn» i leken titt og ofte, og jeg må stille meg åpen for å stå til tjeneste i barnets lek. Det har hendt at jeg må være Barn leker med hverandre på hele jordkloden, uansett kjønn, etnisitet og annen bakgrunn. Det er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. I våre barnehager ser vi at barn leker med hverandre uavhengig av kjønn, bakgrunn og alder. De vil leke uansett. De er nysgjerrige, de er utforskende, de kan være manipulerende og til og med ekle med hverandre i leken. Derfor må jeg som ansatt alltid vite hva slags lek det er på min avdeling, ellers går jeg glipp av mye viktig informasjon. Jeg må «sjekke innom» i leken og spørre om jeg kan bidra med noe. Gjennom leken kan jeg tilrettelegge slik at barna vil trives hos oss, og dagene blir meningsfulle for de barna som har plass i våre barnehager. Det kan nesten sammenlignes med å være rekvisitør ved et lite teater. Trengs det en liten katt? Trenger dere en kjele ute, fordi dere lager sølelapskaus? Jeg har alltid noe jeg kan bidra med, og det er mitt ansvar å finne ut av dette. Marit KorperudStokvold pedagogisk leder Gudevold barnehage, en av Samvirke-barnehagene i Fredrikstad FOTO PRIVAT Hva skal du gjøre i dag for å tilføre leken magi? «Jeg må 'sjekke inn' i leken titt og ofte» 40 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Å støpe en barndom i betong Barn som går i barnehagen, starter på utdanningskarrièren allerede fra 12 måneders alder, noen til og med før. Da er det klart at god kvalitet på barnehagen må være en selvfølge. Som foreldre ønsker dere det beste for barnet, og det ønsker jeg at jeg som barnehagelærer kan oppfylle. En del av den gode kvaliteten er å sikre barnas fremtid. Gjennom lek, sosial kompetanse og læring skal jeg støtte og bygge en grunnmur av trygghet, god selvfølelse og tillit. Dette er fundamentet som skal ruste barnet gjennom livet. Denne grunnmuren skal gi barnet muligheten til å stå imot livets stormer når disse treffer barnet, for det vil det én dag gjøre. Når det skjer, kan det hende at barnet for lengst har glemt hvem jeg er, hva vi lekte, hva de lærte og hva vi lo av sammen. Men det gjør ingen ting: Dette har satt avtrykk i sjelen og vil alltid være i grunnmuren som vi en gang bygde i barnehagen. Voksenrollen For 16 år siden var jeg ferdig utdannet førskolelærer. Jeg hadde lært at dagen i barnehagen hadde en fast dagsrytme, og at innimellom var det rom for «frilek». Når barna lekte, skulle vi sitte og se på, observere og ikke gripe inn før det var nødvendig. Det kunne være at leken utviklet seg til konflikt. Det ble på en måte et stort skille mellom barn og voksne i leken. Vi kunne ikke leke, fordi det var barnas ekspertfelt. Slik holdt jeg på i noen år. Jeg så at barna lekte, men jeg deltok sjelden i leken. Og hvis jeg kom for nær, stoppet alt opp. Slik er det heldigvis ikke lenger. Marit, kan du være mammaen vår? Vi må på jobben og i barnehagen med lillebror, liksom. To jenter på snart fire år drasser rundt med en dinosaur i ei dukkevogn. Tyrannosaurus Rex´n heter liksom Isak, og har kun ett bakbein. Klart jeg kan være mamma, og kanskje Isak trenger bandasje på det beinet sitt? Vi henter litt dopapir som vi surrer fast, og de får levert i barnehagen. Hva har skjedd? Kan det være hvordan vi har nærmet oss leken som fenomen, at vi har fått en dypere forståelse for denne livsviktige uttrykksformen? Vi ser, forstår, sanser og nærmer oss leken med helt andre blikk og innfallsvinkler. Vi har fått en annen respekt for leken, og vi ser at dette gjennomsyrer hele barnehagehverdagen vår. Vi kan ikke stille oss selv utenfor og se inn i noe som vi alle er midt oppe i når vi er på jobb. Da gjør jeg ikke jobben min. Og det vil jeg: Det er jo nettopp derfor jeg har valgt å jobbe i barnehagen! Samtidig som Isak leveres i barnehagen med dopapir surret på bakbeinet, må jeg hjelpe to barn på sklia, mens noen andre spiser frukt ved bordet. I det ene hjørnet av sandkassa har en guttegjeng på fire begynt å argumentere høylytt. Det er mulig tilløp til konflikt. Alt dette skjer i løpet av sekunder, og jeg føler meg som et lite sjødyr som har alle tentakler og føleorganer utenpå kroppen. Jeg iler til i sandkassa og spør om jeg kan være piloten som skal frakte alle til Tyrkia. De skal på badetur og de kranglet om hvem som skulle kjøre flyet. De synes jeg er egnet som pilot, og vi reiser til Tyrkia, på et stort hotell med bamseklubb og is hele dagen. Jeg rekker å lande flyet før de to jentene er tilbake fra barnehagen med den halte Tyrannosaurus Rex´n. Dersom jeg hadde sittet på den røde krakken med en kollega ved min side og snakket om det som skjedde i helgen, hadde alt dette blitt borte i praten vår. Tenk så dumt. Kunnskap til folket For å bli bedre i min yrkesutførelse og for å få nye perspektiv må det jobbes. I Samvirke-barnehagene jobbes det på spreng! Vi fyller plandager, personalmøter, avdelingsmøter og pedagogiske ledermøter med faglig innhold som styrker oss alle som fagpersoner. Vi jobber målrettet mot å bli best, og for å forstå barn og deres behov når de er hos oss. De siste årene har vi lest faglitteratur og blitt inspirert av forelesere som Kari Pape, Hillevi Lenz Taguchi, Nina Nakling og Terje Melaas. Leken som fenomen har alltid stått på dagsorden i barnehagene, også hos oss. «Gjennom lek, sosial kompetanse og læring skal jeg støtte og bygge en grunnmur av trygghet, god selvfølelse og tillit. Dette er fundamentet som skal ruste barnet gjennom livet.» NTNU tilbyr høste (bach n 201 elor) 6 yrke i bygg tekni sfaglæ - og a kk og rerutd n i leggs n dustr helse annin tekni iell p og op g kk, el roduk pveks ektro sjon, tfag , fag, elekt resta rof urant - og m ag, atfag BLI KVALIFISERT FOR FAST TILSETTING For flere opplysninger, bl.a. omopptakskrav og jobbmuligheter: www.ntnu.no/studier/byrk STUDER HJEMMEFRA Treårig yrkesfaglærerutdanning ved NTNU er et samlingsbasert studium med tre ukesamlinger i semesteret. Internett brukes aktivt i kommunikasjon med studentene. Praksis kan tas på hjemstedet dersom det finnes praksisplasser. Vi har studenter fra hele landet. Du søker på www.samaordnaopptak.no Søknadsfrist 1. mars for søkere uten generell studiekompetanse. (Øvrige søkere 15. april) 41 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Innspill Hvor er kunnskapen bak lærerløftet? Camilla G. Hagevold lærer og blogger på Skolevegen FOTO PRIVAT Fører kunnskapspartiet Høyre en kunnskapsbasert kunnskapspolitikk? Eller har de ført oss bak lyset? Er det kanskje bare ideologi som styrer kunnskapspolitikken likevel? En studie som ble presentert på forskning.no og omtalt i Aftenposten samme dag, er ikke den eneste der man ikke klarer å finne sammenheng mellom læreres fagkompetanse og elevenes resultater. Likevel har det viktigste i Høyres kunnskapspolitikk vært å satse på læreren, i form av lengre utdanning, nye kompetansekrav og nye karakterkrav. Nå skal saken opp i Stortinget igjen. Jeg håper politikerne snur når det gjelder lovendringens tilbakevirkende kraft. 26. august 2015 ble kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utfordret av lærer Ingunn Sollie under NRKs valgsending fra Trondheim. Hun lurte på hvordan han kunne ha bedre kunnskaper om pedagogtetthet i skolen enn en hel profesjon. Isaksens noe unnvikende svar er at det må være opp til kommunene å bestemme pedagogtetthet. Han fulgte opp med sine tre K-er: Skolen trenger ikke flere lærere, de trenger lærere med kunnskap, kompetanse og kvalitet. Kunnskapsministeren poengterte at høyere lærertetthet ikke har prioritet, fordi det er ingenting som tilsier at det gir bedre læring for elevene: Vi skal ikke gjøre noe vi ikke vet virker. Mantraet som ble stående var «bedre lærere, ikke flere». «Mine 60 studiepoeng i matematikk hjelper meg ikke med elevene som hater skolen.» 42 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Noen dager i forveien hadde jeg utfordret ham nettopp om dette på Twitter. Utgangspunktet mitt var den etter hvert kjente metaanalysen av forskeren John Hattie. Bakerst i boka «Visible Learning», finnes en lett tilgjengelig rangeringsliste som viser effektstørrelsen av ulike faktorers påvirkning på elevers læring. Jeg lurte på hvordan kunnskapsministeren kunne bruke Hattie til å si at klassestørrelse ikke har betydning for elevenes læring (effektstørrelse 0.21), samtidig som han kjørte på med etterutdanning, lengre lærerutdanning og nye karakter- og kompetansekrav («teacher education» har effektstørrelse 0.12, «teacher subject matter knowledge» har effektstørrelse 0,09). Han svarte at de hadde godt belegg for at faglig fordypning virker, og ville gjerne sende meg lenker i e-post. E-posten kom to uker etter valget. Én av kunnskapsministerens rådgivere listet opp flere studier, som var ment å validere sammenhengen mellom faglig fordypning hos læreren og elevenes læring på en vitenskapelig måte. Det vises til tre andre studier, i tillegg til Hatties, som jeg ærlig talt lurer på hvorfor var med. En dansk studie gjort for det norske Kunnskapsdepartementet finner at lærerens relasjon til elevene, og hvordan læreren evner å planlegge for elevenes læring, har stor betydning for resultatene. Også lærerens fagkunnskap har noe å si, men viser klart størst effekt fra 0 til ca. 30 studiepoeng. Deretter avtar den positive effekten. En norsk studie viser at ved skoler der mange av lærerne har universitetsutdanning, er de faglige prestasjonene i matematikk bedre enn ved andre skoler. Effekten av hovedfag (lektor) er størst. Lignende resultater vises for nasjonale prøver i lesing, mens det ikke er noen statistisk sammenheng for eksamen i norsk. Man finner ikke noen sammenheng mellom lærernes utdanningsnivå og elevenes engelskkunnskaper. Noe lignende er funnet i en amerikansk studie. I tillegg presiserer man i rapportene for disse enkeltstudiene at sammenhengene kan skyldes andre årsaker enn lærerens kompetanse. Man antar at det finnes en sammenheng, men den er vanskelig å måle. Hvis det ikke vil gi seg utslag i økt læring for elevene, hvorfor ønsker da kunnskapsministeren å ta regninga for at alle lærere i ungdomsskolen nå skal ha 60 studiepoeng i basisfagene de underviser i? Og hvis økt faglig kompetanse kun har noe å si for matematikk, hvorfor da sette nye krav til norsk- og engelsklærerne? «Er det så enkelt at det er billigere med bedre lærere, enn flere lærere?» I tillegg undrer jeg meg over hvordan denne forskningen skiller seg fra forskningen rundt klassestørrelse. Også her er det lett å anta at det finnes en sammenheng, i og med at vilkårene for å danne gode relasjoner, kunne gi tydelige tilbakemeldinger og tilpasse undervisningen, vil være bedre i mindre klasser. Også her finnes kun få enkeltstudier som viser denne sammenhengen. Hevder kunnskapsministeren at ett sett med uklar forskning er bedre enn et annet sett med uklar forskning? For lærere betyr det ikke så mye hva forskningen sier om verken læreres utdanning eller klassestørrelser. Vi vet at vi er helt avgjørende for elevenes læring. Vi vet også at vi må være trygge i fagene vi underviser, og nettopp derfor stritter vi imot dersom vi blir pålagt fag vi ikke ønsker, og takker gledelig ja til etter- eller videreutdanning i fagene vi brenner for. Vi forstår også at læreryrket er mer enn fagformidling. Vi vet at det er helt avgjørende å dyrke den utrolig viktige relasjonen til elevene. Lærerens evige dårlige samvittighet er at vi ikke makter å dele oss på 30. Mine 60 studiepoeng i matematikk hjelper meg ikke med elevene som hater skolen. De frigjør ikke tid nok til å klare å følge opp alle i den grad jeg ønsker, og som jeg vet at ville hjulpet for nettopp disse enkeltelevenes læring. Derfor vil jeg spørre igjen, Torbjørn Røe Isaksen: Er politikken dere fører virkelig kunnskapsbasert, eller ligger noe annet bak? Er det så enkelt at det er billigere med bedre lærere enn flere lærere? I så fall vil jeg hjelpe dere med å spare noen kroner til. Innfør gjerne nye kompetansekrav og lengre utdanning, men ikke tving kravene på kompetente lærere ved å gi lovendringen tilbakevirkende kraft. Dette er KS slik vi kjenner dei Kristina Mundal barnehagelærar Førde kommune Først trudde eg det var influensaen som slo meg ut, men nei. Det var KS. FOTO PRIVAT I deira argumentasjon i forhandlingane om barnehagelærarane si arbeidstid sit dei framleis fast i 1972. Deira første tilbod om prolongering av arbeidstidsavtala for barnehagelærarar, SFS 2201, er uhøyrt! Erfaringar og undersøkingar som er gjort etter sist forhandling, viser klart og tydeleg at den noverande avtala ikkje er god nok. For det første burde det no vere klinkande klart at 4 timer planleggingstid i veka er for lite for den enkelte barnehagelærar! For dei aller fleste vil det også vere logisk at timetalet ein har til planlegging, bør spegle dagens oppgåver og utfordringar, ikkje barnehagen slik den var i 1972. Då barnehagelærarane fekk avtalefesta 4 timer for over 40 år sidan, fantes ikkje eingong Barnehagelova eller Rammeplan for barnehage. At KS som kommunane sin interesseog arbeidsgjevarorganisasjon ikkje viser forståing for dette, er utruleg skuffande. For dei aller fleste vil det vere logisk at timetalet ein har til planlegging bør spegle dagens oppgåver og utfordringar, ikkje barnehagen slik den var i 1972. Då barnehagelærarane fekk avtalefesta fire timer for over 40 år sidan fanst ikkje eingong Barnehagelova eller Rammeplan for barnehage. At KS som kommunane sin interesse- og arbeidsgjevarorganisasjon ikkje viser forståing for dette, er utruleg skuffande. No er eg sjølvsagt klar over at KS ikkje meiner at vi ikkje kan få meir tid til planlegging, men dei meiner at det skal vere opp til den enkelte leiar å gi «nødvendig tid». I tilbodet skriv dei at «Det er først og fremst et lederansvar å legge til rette for at arbeidstiden brukes til barnehagebarnas beste. Pedagogene i barnehagen må gis mulighet til å planlegge og å utføre oppgaver på best mulig måte ut fra barnehagens sammensetning og behov.» «For dei aller fleste vil det vere logisk at timetalet ein har til planlegging, bør spegle dagens oppgåver og utfordringar, ikkje barnehagen slik den var i 1972.» Å plassere ansvaret lokalt på denne måten vil berre bety at ingenting endrar seg. Det vil igjen bety skilnader for kvaliteten på det pedagogiske tilbodet barnehagebarna får rundt om kring i landet. Ein barnehagelærar som har seks timar eller meir, vil naturlegvis kunne følgje opp barna grundigare, samanlikna med ein som har fire timar eller i verste fall mindre. Rapporten «Tid til faglighet» (oktober 2015) viser nemleg at ein tredjedel av barnehagelærarane i undersøkinga ikkje eingong får sine fire timar planlegging! I fjor haust var det lærarane i grunnskulen og vidaregåande skule som kjempa kampen om si arbeidstid, der dei ynskja ei avtale som mellom anna sikra at dei fekk meir tid til kvar elev! No er det altså barnehagelærarane sin tur til å få den same respektlause behandlinga som KS gav lærarane i starten av fjorårets streik. Dette kan vi ikkje godta! Det vi ynskjer, er ei arbeidstidsavtale som gir oss tilstrekkeleg tid til å gjere eit kvalitativt godt planleggingsarbeid til det beste for det enkelte barn. KS ynskjer at vi skal halde fram med å leike barnehage frå 1972. Gjer vi det, finst det ingen reell moglegheit til å gjere arbeidsoppgåvene våre godt nok. Då må arbeidsgjevarsida fjerne alle lovdokument og målformuleringar som seier noko om kva pedagogisk tilbod barn har krav på i dag. Kan de gjere det, KS? Nei? Tenkte meg det. Ikkje kan KS styre staten, og ikkje kan KS styre kommunane. Alle dei oppgåvene om planlegging, utvikling, kvalitetssikring, kartlegging, dokumentering, rapportering, oppfølging, individet sine rettar opp mot omsynet til barnegruppa og vidare. Alt dette kallar vi kvalitetssikringssystem. Desse er i dag umoglege å oppnå i og med at barnehagelærarane ikkje har ei arbeidstidsavtale som respekterer omfanget av ansvar og oppgåver som dei har. Etter 40 år må arbeidstidsavtala for barnehagen tilpassast 2015. KS kan ikkje stikke hovudet i sanden og leike 1972. Det er uansvarleg. (KS sitt tilbod vart ikkje godteke av Utdanningsforbundet. Rett før jul vart det brot i forhandlingane, og avtala skal no behandlast av ei nemnd. Dersom resultatet ikkje vert akseptert, kan arbeidstid takast inn i hovudtariffoppgjeret 2016.) 43 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Innspill Dette har vært den beste skoledagen i mitt Gøril DønheimNilsen regionkonsulent for oppvekst og utdanning på Fosen i Sør-Trøndelag FOTO PRIVAT Elisabeth V. Tandstad assisterende rektor ved Heimdal videregående skole FOTO SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Begge er studenter ved nasjonal rektorutdanning, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Å anvende alternative læringsprosesser og læringsarenaer krever tid til planlegging og ikke minst kompetanse i å se mulighetene og gjøre noe med dem. «Det er mai. Sola skinner og gymsalen koker av varme kropper som beveger seg i takt med musikken ... Elevene har øvd i grupper hele dagen og avslutter med et felles dansenummer ingen trodde var mulig da dagen startet. Voksne tilskuere i rommet har tårer i øyekroken og gåsehud på armene. Det er sterkt å se på engasjerte og lykkelige barn og unge i mestringsmodus. Dyktige dansere har gitt dem inspirasjon og tro på at de kan danse. En spesiell dag avsluttes i samme stil da en gutt, med mange utfordringer i skolehverdagen, roper til rektor på tur ut av døra; «Dette har vært den beste skoledagen i mitt liv!» Med jevne mellomrom gir nasjonale medier plass til læreres, skolelederes og politikeres bekymrede stemmer vedrørende de såkalte tidstyvene. Disse er definert som «utenomfaglige» aktiviteter som rikskonserter, leirskoler, fellessamlinger, museumsbesøk og andre aktiviteter. En ungdomsskolelærer på Lillehammer har sågar regnet ut at tidstyvene i matematikk og naturfag på sin skole spiste opp en tredjedel av timetallet i fagene dersom også tentamen ble medregnet. Dette er en debatt som snur hele samfunnsmandatet skolen har på hodet, og vi mener følgende spørsmål bør være i sentrum av tematikken: Hva stjeler vi fra norske elever dersom vi luker ut de såkalte tidstyvene i undervisningstiden? «Hva stjeler vi fra norske elever dersom vi luker ut de såkalte tidstyvene i undervisningstiden?» 44 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 I opplæringslovens paragraf 1–1 finner vi formålet med opplæringa i norsk skole, og stort tydeligere kan det ikke sies: «Opplæringa i norsk skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring». Skolenes samfunnsmandat handler ikke bare om å gi elevene kognitiv innsikt, men også en bredde i menneskelige erfaringer. Hvorfor dukker så bekymringer om det enkelte fags sårbarhet opp i møte med aktiviteter som gir nettopp et bredt spekter av menneskelig erfaring? PISA-sjokket i 2001 har vært toneangivende for norsk skolepolitikk i de påfølgende årene. «Gjøreskolen», preget av de detaljerte beskrivelsene av innholdet i undervisningen i L 97, fikk en kraftig vårrengjøring gjennom innføringen av den nye læreplanen i Kunnskapsløftet (LK 06). Norsk skole skulle nå målstyres og vurderes, både på skolenivå og ikke minst på elevnivå. Nasjonale prøver, og nasjonal satsing på vurdering for læring, krevde tid og fokus på både lærer- og skoleledernivå. Vi tror at norsk skole har hatt godt av noe innstramming når det gjelder fokus og resultater, men savner læreplanens generelle del i jaget etter å utvikle kunnskapsskolen og kunnskapseleven. Dette er noe som også påpekes i Ludvigsen-utvalgets høringsuttalelse NOU 2015:8, «Fremtidens skole». Hvem ivaretar utviklingen av «Det skapende mennesket», «Det integrerte mennesket» og de fem andre beskrivelsene av det hele mennesket? Den nye læreplanen LK 06 skapte store utfordringer for skolene i Norge da den la opp til en lokal fortolkning av alle kunnskapsmålene i alle fag. Svært mange av målene i læreplanen er komplekse og vidt omfavnende, og krever behandling av bevisste pedagoger som kan sine fag. Det skal utarbeides lokale læreplaner ved hver skole, eller i hver kommune, som skal speile konteksten skolen lever i. Intensjonen bak dette er både forståelig og meningsfull, men viste seg raskt å være en for stor oppgave for mange skoler. I tillegg så man at det utviklet seg store ulikheter i hvordan kunnskapsmålene ble fortolket. Et sentralt spørsmål blir da hvordan man kvalitetssikrer at skolens samfunnsmandat blir ivaretatt i de lokale læreplanene. Hvordan skal man sikre at opplæringen ikke blir fragmentert og tilfeldig fra skole til skole, faglærer til faglærer, når læreplanen ikke lenger beskriver hva som defineres som historisk og kulturell innsikt og forankring? Et svar på dette spørsmålet er tverrfaglig samarbeid. Det er gjennom møtet med de praktisk-estetiske erfaringer alle sanser aktiveres. Det er når andre deler av kropp og hjerne blir utfordret, enn det rammene for tradisjonell klasseromsundervisning gir muligheter for, vi ser «tidstyvenes» åpenbare arena. Skal vi nå læreplanens «store» mål i den generelle delen og ivareta samfunnsmandatet vi påtatt oss, må lærere og skoleledere sammen liv! ta ansvar for den generelle delen av læreplanen. Dette viser seg å være en utfordring. En forklaring på hvorfor mange lærere opplever leirskole, skidag, elevsamtaler og rikskonserter som tidstyver, kan være følelsen av å ha knapp tid i egen undervisningssituasjon. Kompetansemålene i fagene er ambisiøse, vurderingsarbeidet krevende, dokumentasjonsmengden tyngende i perioder. Mange roper om mer tid, men er det ikke heller en endring av dagens praksis som er nødvendig? Mange lærere opplever at de mangler tid i hverdagen til å bruke «tidstyvene» i arbeidet med å nå kompetansemålene i sine fag. Å anvende alternative læringsprosesser og læringsarenaer krever tid til planlegging og ikke minst kompetanse i å se mulighetene og gjøre noe med dem. Skoleledere har en betydelig rolle som retningsgivende for all pedagogisk virksomhet ved sin skole. En skoleleder som løfter frem de praktisk-estetiske erfaringene som essensielle for å skape sammenheng og helhet i opplæringsløpet, som fremhever mulighetene for samarbeidstrening og relasjonsbygging, tar i våre øyne hele formålsparagrafen alvorlig. Det er skoleleders ansvar å sikre en balanse i hva lærerne setter søkelyset på; med andre ord å definere hva som skal være i forgrunnen og hva som hører hjemme i bakgrunnen. For å sikre en sunn fundamentert skoledebatt i Norge bør norske rektorer bidra til at alle diskusjoner om norsk skoles retning og innhold tar utgangspunkt i nettopp paragraf 1–1 i opplæringsloven. Et land som har fått mye positiv oppmerksomhet etter offentliggjøring av PISA-undersøkelsene, er Finland. I motsetning til norsk skole indikerer flere PISA-tester at finsk skole produserer 15-åringer som viser over gjennomsnittet gode evner i lesing, matematikk, naturfag og problemløsning. Mange norske skoleforskere, skoleledere og lærere har derfor reist til Finland for å lete etter forklaringer på hvorfor deres resultater er bedre enn våre. Alt fra læreryrkets status, organisering av spesialundervisning, mindre fokus på målstyring og elevers holdninger til skole har blitt løftet frem som ulikheter sammenlignet med situasjonen i norsk skole. Den finske skoleforskeren Pasi Sahlberg skriver på sin blogg om lek som en helt sentral faktor i finsk utdanningsfilosofi. Gjennom lek, musikk og drama lærer barn og unge å lese og regne. Sahlberg beskriver hvordan finsk skole er opptatt av å utvikle solide medlemmer av samfunnet. Han poengterer at «Det er karakterstyrke og sinn som betyr noe i konkurransen på arbeidsmarkedet i dag, ikke det å være blant vinnerne av kunnskapstester»1. Derfor hevder Sahlberg at man i Finland er opptatt av at barn og ungdom har et trygt og balansert opplæringsmiljø som er like mye styrt av en akademisk som en ikke-akademisk læreplan. For oss er det lett å se en rød tråd fra finnenes syn på helheten i opplæringsløpet til debatten om tidstyvene i norsk skole. Kanskje vi burde se mer til Finland, men av helt andre årsaker enn vi tidligere har gjort i norsk skole? En rapport laget for FNs utdanningsorganisasjon Unesco i 2004, som beskrev kunstfagenes rolle og innvirkning på læring, akademiske prestasjoner og trivsel, gir et annet perspektiv på tidstyvene i norsk skole. Professor Anne Bamford stod i spissen for forskningsprosjektet og skrev i ettertid boka «The WOW Factor» om samme tema. Rapporten omfattet statistikk fra over 60 land. Konklusjonen i rapporten var klar: God undervisning i musikk og andre estetiske fag har store positive effekter på barn og unge i skolen. Det bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter. I et intervju i Aftenposten 16. april 2012 forteller Bamford at hun har besøkt skoler, kulturskoler og barnehager i hele Norge og blant annet funnet rektorer som sniker seg til å sette kunst og kultur på timeplanen. «Det er omtrent som om de har en whiskyflaske i skjul på kontoret. Kunsten og kulturen er noe de putter inn på slutten av fredagen, i smug. Mange virker som om de er redde for å få kjeft, både fra foreldre og fra politikere, hvis de gir kunsten og kulturen for mye plass i skolen.» I samme intervju beskriver Bamford «Den kulturelle skolesekken» som et unikt tilbud, men at hun har fått inntrykk av at elevene ikke opplever relevansen til det de ellers holder på med i skole og fritid. Skolesekkprosjektene kan dermed fremstå som «speeddating» fremfor en langvarig relasjonsbygging til kunst og kultur. Hos hvem ligger ansvaret for at besøkene som kommer til skolen gjennom «Den kulturelle skolesekken» finner sin naturlige plass i elevenes læringsprosess, og slik blir en ressurs og ikke en tidstyv? I norsk skole forvalter vi en stor del av tiden i barn og unges liv fra de er 6 til de er 19 år. Det er et stort ansvar å skulle fylle denne tiden med innhold som utvikler det hele mennesket slik formålsparagrafen i opplæringsloven krever av oss. Ved å konstruere rigide rammer rundt hvert enkelt fag i skolen legger vi hinder i veien mot den helhetlige kompetansen det ventes at elevene går ut av skolen med. Vi, lærere og skoleledere, som har tatt på oss ansvaret for opplæringen i norsk skole kan gi barn og ungdom mulighet for en bredde i kompetanse og erfaringer, eller vi kan frarøve dem det. Tiden de har tilbrakt sammen med oss i skoleløpet får de uansett aldri tilbake. Tar vi fra dem muligheten til en bredde i erfaringer; er det ikke da vi som er tidstyvene i barn og unges liv? Innlegget har også vært trykket i Adresseavisen og Skolelederen. «Kanskje vi burde se mer til Finland, men av helt andre årsaker enn vi tidligere har gjort i norsk skole?» 1. http://pasisahlberg.com/four-questions-about-education-in-finland/ 45 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Debatt Meiningar på nettet Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste av desse vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Metodefridom har utvikla seg til å bli eit tviegga sverd Ein av dei ideologiske inspirasjonskjeldene til Høgre i samband med utvikling av skulen, er den amerikanske økonomen Eric Hanushek. Nokre av hans påstender har fungert som meir eller mindre dulde premiss for mellom anna det «Lærarløftet» som er sett i gong av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, skriv Roar Ulvestad. [06.12.15] Norsk skoles største utfordring i dag er at den lever i en konstant spagat Staten og kommunene styrer den norske grunnskolen samtidig. Spagaten fører til at skolen må skape læring under dobbelt trykk og med doble og til dels motstridende krav, skriver Tor Bitustøyl. [05.01.] Hvordan kan elevene utvikles til gode skrivere? Jeg føler at jeg er nær målstreken og at jeg skimter den der borte – at jeg har funnet fram til suksessfaktorer som gjør at jeg klarer å «lage» gode skrivere ut av alle elevene. De blir ikke forfattere alle sammen, men jeg er rimelig sikker på at alle vil heve seg fra det nivået de er på, skriver Arne J. Løvland. [18.12.15] Nå er også juletreet blitt farlig Etter å ha vært lærer i den norske skolen i 38 år, er det noe jeg aldri har tenkt kunne skje: At skoler begynner med å sende ut skriv til foreldre med spørsmål om det er greit at barna får gå rundt juletreet og synge julesanger, skriver Bernt Falkum. [16.12.15] Å yrkesrette undervisningen er ikke lærerens ansvar alene Mange elever, spesielt på yrkesfag, føler ikke at matematikkopplæringen er relevant for det yrket elevene har tenkt å utdanne seg i, skriver Dina Gaupseth og Elin Nålsund. [13.11.15] 46 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Til «Den livsviktige leken» på utdanningsnytt.no Lek er kongeveien til læring «En utfordring vil jeg gi til alle dere som er sammen med barn: Hva skal du gjøre i dag for å tilføre leken magi?» skriver Marit KorperudStokvold i sitt innlegg «Den livsviktige leken» på utdanningsnytt.no 17.11. Jeg synes dette fokuset på verdien av lek er veldig bra! Lek er kongeveien til læring for barnehagebarn og eldre barn. I tillegg har leken stor egenverdi fordi den er lystbetont og springer ut fra barnet selv og barnets behov. KorperudStokvold ramser opp mange gevinster leken gir. Vi kunne føye til trening i problemløsing, mulighet for bearbeiding av alle slags inntrykk, erfaring med regning med mer. Det er flott at forfatteren løfter frem betydningen av lek i en tid hvor skolen blir stadig mer «skolsk», og krefter jobber for å gjøre barnehagen også mer teoretisk i den tro at barnehagebarna da lærer mer. Slike utspill kommer fra folk som mangler kompetanse om førskolebarnets utvikling og hva som fremmer læring i den alderen. Så takk til forfatteren som står opp for leken! Du bidrar til å fremme læring på høyt nivå og livskvalitet til den oppvoksende generasjon! Edith Nybakk Det er flott at Marit Korperud-Stokvold løfter frem lekens verdi i en tid hvor krefter jobber for å gjøre barnehagen mer teoretisk, skriver innsenderen. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Språk Æme og væme Et relativt nytt eksempel på munnslapphet eller motepreget sleivspråk dukker opp stadig oftere, og da tilsynelatende fra personer som har noe veldig viktig å føre i marken: æme og væme. Det er viktig å væme og føle at man æme. Altså to helt nye verb i språket vårt. Jeg klager ikke over at det er uforståelig. Det er det ikke, men hva med utviklingen når ungene begynner å skrive det? Læreren i meg protesterer kraftig. Knut Dyre Broch Sommerfelt Kolbu > Delta i debatten på utdanningsnytt.no Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelsplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Til «Bunden tid tar over» i Utdanning nr. 1 Utdanningsforbundet er på feil vei Jeg synes ovennevnte innlegg av Torleif Remme, der han blant annet skriver «Dersom vi lærere legger bort den uthulte arbeidstidsavtalen og aksepterer at arbeidsmiljøloven legges til grunn for hvordan arbeidsdagen vår organiseres, vil vi ha delt kortene på nytt», er et godt innlegg. Jeg tror selv at ordinær arbeidstid og ordentlige arbeidsforhold vil være en god løsning. Når det er innført, og man ikke rekker de pålagte oppgavene, er det opp til arbeidsgiver å finne noen til å utføre dette, eller gjøre en avtale om overtid. De store kontorfellesskapene mange steder hemmer produktiviteten med minst 15–20 prosent, alle avbruddene gjør dette enda verre. Min kone jobber som lærer ved en ingeniørhøyskole med ordinær arbeidstid og ordinær ferie. Hun har eget kontor uten forstyrrelse, gode hjelpemidler og fasiliteter for å gjøre jobben, sammenlignet med meg. Hun fører timer og avspaserer. Resultatet er at hun har mye mer fri/avspasering enn meg. I min forrige jobb hadde jeg en normal arbeidstidsavtale og avspaserte. Jeg ser at jeg aldri har hatt så lite reell fritid som nå, jeg har heller aldri hatt så lite overskudd som nå. Resultatet er at vi råder våre barn til å velge bort læreryrket, da det er for mye styr, for mye kritikk av yrket, for mye arbeid, for lite fri, for lite lønn og at vi har en svak fagforening; for lite lønn i forhold til innsats. Utdanningsforbundet må «Se meg lærer!» på banen og begynne å arbeide som fagforening, ikke som en hybrid av Utdanningsdirektoratet og fagforening. En fagforening skal ikke drive med å finne på all mulig ekstrabelastning for medlemmene, den skal arbeide for medlemmene og bare det. Det er bra det famøse forslaget om forskning ble nedstemt, men det viser at Utdanningsforbundet er på feil vei. Det er synd å si det, men jeg tror ikke på noen voldsom bedring. Det er bare å forsøke å gjøre en ok jobb så lenge man orker å være der. Asbjørn Solberg Se meg lærer! – en lærerveiledning om barn og ungdom i krise og sorg «Det er viktig for meg å vite at du som lærer vet. Det KDGGHY UWÀQWRPGHDQGUHHOHYHQHLNODVVHQPLQ RJVnYLVVWH$NNXUDWQnI¡OHUMHJPHJWU\JJHVWVDPPHQ PHGPHQQHVNHUVRPYHWDWPDPPDHUV\NVRPYHW DWWLQJHUYDQVNHOLJª (Fra appellen «Ser du meg lærer» av Kine Smith Larsen, 2005) Illustrasjonsfoto «Se meg lærer!» er Kreftforeningens materiell til bruk for lærere, helsesøstre og andre når elever opplever alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. 1 «Se meg lærer!» består av: lærerveiledning om barn og ungdom i krise og sorg ÀOPHQH©6HPHJª©6NDONODVVHQInYLWH"ªRJ©+YDHUNUHIW"ª «Se meg lærer!»materiellet er gratis og kan bestilles og lastes ned fra kreftforeningen.no/ barnogkreft 47 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Debatt Pedagogikk og teknologi Diggi – Loo, Diggi – Ley Denne overskrift brukte Utdanning nr. 17/2015 på sin hovedsak, som handlet om læringsteknologi og gründere over hele verden. De vil at flest mulig elever bruker deres apper, deres spill, deres nettverk og blir deres kunder. Det er et stort marked vi snakker om. 4400 milliarder dollar i 2012 og forventet 6300 milliarder dollar i 2017. Journalist Jørgen Jelstad i Utdanning stiller spørsmålet om all denne læringsteknologien vil gjøre neste generasjon smartere enn oss. Man kan aldri vite, men jeg tviler ut fra det enkle resonnementet at vi er ikke blitt smartere enn våre foreldre/ besteforeldre, selv om vi har hatt dataverktøy i tre tiår. Det vil være nyttig å presisere hva undertegnede mener med smart. 1. Det er smart å leve i fred med seg selv og naboen. Krig skaper mange problemer, løser ingen problemer og etterlater bare tapere. 2. Smarthet krever en godt utviklet evne til kommunikasjon, muntlig og skriftlig. Det kreves også sosial intelligens, slik at man kan kommunisere uten å skape konflikter. 3. Smarthet krever politisk styring der fordeling av goder mellom mennesker er rimelig, slik at alle har det de trenger for å leve bra liv. Dette betyr utdanning, mat, bolig, jobb, helse og trygghet for at dette livet også fortsetter neste uke. 4. Smarthet er aktive og engasjerte mennesker som står opp for demokrati og mot urettferdighet. Alle er vi forskjellige og vil være det i all framtid, men vi kan være våkne for at vår rikdom ikke oppnås på bekostning av grupper mennesker. 5. Rikdom er et relativt begrep, men de rike bør nyte sin rikdom med nøysomhet hva både mat, drikke, klær, bolig og annet angår. Overdrevet luksusliv kan sikkert være fristende for de svært rike, men kanskje ikke smart eller lykkeskapende. 6. Lykke er også relativt, men de fleste har nok sammenfallende definisjon. Vi vil gjerne ha god helse, en velfungerende familie med ektefelle og barn som er glade i hverandre og investerer tid og oppmerksomhet på hverandre. Noen sier at penger må til for å oppnå lykke, og noe penger må nok til. Likevel kan fattige mennesker også være lykkelige, så livene er forskjellige. Det sies at det beste i livet er gratis, for eksempel et smil, et hyggelig utsagn, litt hjelp i hverdagen med mer. Evnen til å leve i fred er en form for smarthet som bare kan utvikles gjennom direkte kontakt med andre mennesker, mener innsenderen. FOTO FREEIMAGES.COM/JULIA FREEMAN-WOOLPERT Min konklusjon er at nevnte seks punkter ikke kan låses til apper, spill eller nettverk, og min form for smarthet må skje i og mellom mennesker, hvilket krever omgang med mennesker og kan ikke være plassert foran en skjerm. Gründerne har opp- daget et marked som er ni ganger større enn vårt oljefond. Det er mye penger. Men vi bestemmer hva som skal kjøpes. Bjørn Olsen pensjonert adjunkt Til innlegg om praktiske undervisningsmetoder i matematikk på utdanningsnytt.no Forskning om læringsutbyttet er nødvendig Når har IKT sin nytteverdi? Nhat Dinh gir nyttige refleksjoner rundt de problemer matematikkfaget står overfor i grunnskolen og den videregående skolen. Han peker helt riktig på at bruken av IKT må være innenfor felter som gir mer læringsutbytte og som samtidig sparer tid i forhold til tidligere metoder for å løse de aktuelle problemene. Men trykket mot disse nye metodene ved hjelp av moderne digitale verktøy må skje samtidig med at de tekniske sidene ved de moderne digitale verktøyene læres. Motivasjonen for dette må nettopp 48 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 være at disse digitale verktøyene gir bedre og raskere løsningsmetoder av de aktuelle problemene som studeres. Det er dette som det syndes mot i grunnskolen, og jeg mistenker at videregående skole har tilsvarende problemer. Jeg har konkludert med at ingen moderne digitale verktøy har sin berettigelse i grunnskolen, og det nettopp for at de ikke gir økt læringsutbytte samtidig som de stjeler mye verdifull tid som kunne ha blitt brukt til å gi økt læringsutbytte i emner som virkelig har sin plass i ungdomsskolen. Bruken i videregående skole må skje i vekselvirkning med at de moderne digitale verktøyenes tekniske side læres samtidig med at de anvendes i de aktuelle områder. Økt forskning rundt bruken av IKT i skolen er både nødvendig og nyttig for å overvinne de problemer som i dag er åpenbare. Og denne forskningen vil frambringe resultater som en del av oss allerede er klar over. Magnus Skrunes Skolefritidsordningen Vennskap + lek = SFO I januar 2015 ble kvalitetsmeldingen «Gi meg en sjanse til å skinne» presentert for ansatte i Trondheim kommune. Vi som jobber i skolefritidsordningen, ønsker å utvikle en felles forståelse av kvalitet med oppmerksomhet på «hele barnet hele dagen». Å kunne leke er en kunst, og jo mer man leker, desto bedre blir man til det. I de siste årene har det blitt et større foreldrekrav om ulike tilbud og aktiviteter innenfor skolefritidstilbudet, og den gode frileken er i ferd med å miste sin viktige plass. Frilek er en arena for kreativitet og sosialt samspill under veiledning av kompetente voksne. Kunsten er å finne en god balanse mellom voksenstyrte aktiviteter og frilek. I skolefritidsordningen får man oppleve fellesskap og skape vennskap på tvers av alder og kjønn. «Hvis én er syk, har jeg bestandig flere å leke med. Jeg har mange venner på SFO og har det artig og sånne ting», jente 8 år. «Jeg har alltid noen å leke med hvis jeg kjeder meg, og det er alltid noe å finne på», jente 7 år. «Det er bedre å være på SFO, hjemme sitter jeg bare på ipaden», gutt 8 år. Frileken er en aktiv del av læringen. Det skapes gode relasjoner, og lek gir et tidlig innblikk i forhandlinger og lærdom om hvordan demokrati fungerer. Lekens kjennetegn er at den er frivillig, lystbetont og oftest en spontan aktivitet som barnet selv velger å delta i. God lek i trygge rammer er med på å gi barn en god selvfølelse, bekreftelse på seg selv som individ, og mestringsfølelse. Gjennom lek og samhandling med andre skaffer barn seg erfaringer, blir kreative og utvikler seg sosialt. Som barneveiledere skal vi vise empati, skape varme, ha innlevelse og ha god kommunikasjon med barna. Det er i samhandling og i konflikter at ny forståelse og oppdagelser skjer i leken. Skolefritidsordningen er en god arena for vennskap, samhold og inkludering og er med på å forebygge mobbing. I dagens samfunn blir barns mulighet til å styre egen fritid og egne valg begrenset. I det lange løp vil det kunne frata barnet muligheten til å utvikle evnen til å velge selv. Å være i en stram aktivitetsregi store deler av dagen vil også bidra til at barns kreativitet styres i så stor grad at den svekkes. Barna presterer på områder som de voksne verdsetter og svarer på de voksnes krav og forventninger. Vi ønsker oss en større voksen- tetthet også i skolefritidsordningen, slik at vi kan videreutvikle det gode arbeidet som gjøres i Trondheim. Alle faggrupper må få kontinuerlig kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning. Vi må styrke den sanselige evnen, for barnet er opptatt av det nære og det lille, det uryddige. Det som lokker til oppdagelse og nysgjerrighet. Anne Jorun Frøseth baseleder i Dalgård SFO og styremedlem i Utdanningsforbundet Trondheim Pensjon Vil sikre pensjon ved privatisering Konkurranseutsetting av barnehager og sykehjem kan gi store pensjonstap for offentlig ansatte. Arbeidsgiver på sin side kan årlig spare mer enn 1 million kroner i pensjonspremie i en virksomhet med 20 årsverk. Fagbevegelsen ber nå Stortinget utrede hvordan pensjon kan sikres slik at ikke de ansatte taper økonomisk når kommuner konkurranseutsetter. Unio, LO Stat, LO Kommune, YS og Akademikerne ber politikerne se på løsninger som gjør at de ansatte ikke taper økonomisk når kommuner konkurranseutsetter barnehager, sykehjem og andre offentlige virksomheter. Konkurranseutsettingen som en rekke kommuner praktiserer, kan ha brutale virkninger for mange ansatte. De som rammes, er ofte kvinner med lav lønn og mye deltid. Arbeidstakere som har lite fra før. En kan spørre hvilke moralske holdninger politikerne har når konkurranseutsetting settes på dagsorden. Erik Orskaug sjeføkonom i Unio 49 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Debatt Til hovedsaken i Utdanning nr. 21/2015 Tvilsomt treårstriks Etter å ha lest artikkelen med Ulla Britt Ertsås’ bekymringer for de små barna i barnehagen, er jeg litt forundret. Hvordan kan det ha seg at barnehagene fritt kan bruke det såkalte «treårstrikset», altså at barn blir regnet som treåringer lenge før de egentlig fyller tre år. Er dette lovlig? Jeg skjønner og har erfart at veldig mange kommuner/barnehageeiere bruker dette for å få plass til flere barn i barnehagen. Jeg er også forundret over at ikke politikerne tar signalene fra dem som jobber i barnehagene om viktigheten av en bemanningsnorm som ikke bare handler om pedagogtetthet, men om voksentetthet. Det forundrer meg også at selv om ca. 80 prosent av barn under tre år er i barnehage, er det fortsatt ikke tatt hensyn til dette. Seksårsreformen skulle jo gi nye føringer som skulle gjelde de små i barnehagen, men dette kom jo aldri. Fortsatt sitter politikerne og bestemmer hva som er best for barnet og om hva personalet skal «lære» barnet. Er det ikke på tide nå at barnehagefaglige, kyndige personer får være med på dette arbeidet, er det ikke på tide at de som jobber i barnehagen, som kjenner hvor skoen trykker, får uttale seg? Jeg synes dere skulle «forske» litt mere i dette «treårstrikset». Håvard Løberg barnehagelærer FAKSIMILE FRA HOVEDSAKEN I NR. 21/2015 Ledere Styrere og fagorganisering – et verdivalg Utdanningsforbundets landsmøte i november vedtok å jobbe for å styrke ledernes plass i organisasjonen. Det er sikkert mye som kan gjøres for å ivareta lederne som medlemmer på en bedre måte. Både med tanke på at de tallmessig er en mindre gruppe i forbundet, og at de er i en dobbeltrolle i sitt daglige virke, må det være et ansvar for alle å bidra til at de føler seg hjemme i fellesskapet. Samtidig mener jeg at det å velge Utdanningsforbundet også handler om et verdivalg for den enkelte leder. I barnehagene er det en lang tradisjon for at barnehagelærere og styrere er organisert sammen. Dette er et fellesskap som gir oss det beste utgangspunktet for å jobbe for, ikke bare for våre interesser som arbeidstagere og ledere, men også som utøvere av en profesjon. Disse tingene er tett forbundet. Her er noen eksempler: Vi jobber for at det skal være én styrer per barnehage, blant annet fordi vi mener at det å være 50 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 tett på de ansatte gir styrer bedre mulighet til å være en faglig, mer enn en administrativ leder. Av samme grunn jobber vi for barnehagenes og styrernes faglige autonomi – og mot detaljstyring av metode og stadig nye rapporteringskrav. Bemanningsnorm har vært en viktig sak for oss både lokalt og nasjonalt. Det er vel dokumentert at bemanningstettheten har stor betydning for oppfølging av enkeltbarn og barnegruppe, og dermed også for hva slags tilbud styreren kan stå ansvarlig for. Det samme gjelder kampen for å øke andelen pedagoger i barnehagene. I disse dager er det en høring ute om endringer i barnehageloven og opplæringsloven, som vil kunne svekke barnehagenes mulighet til å få ekstra ressurser for å følge opp barn med spesielle behov. Dette vil påvirke både tilbudet til barn og styrernes arbeidsvilkår. Vi jobber aktivt for å motvirke kommersialisering av barnehagesektoren, blant annet fordi profitt tar penger vekk fra potten som styrerne kan bruke til å gi barn et godt tilbud. I kraft av vår tyngde og vårt fokus på det faglige er Utdanningsforbundet er en viktig høringspart i denne typen saker. Vi prioriterer påvirkningsarbeid overfor politikere og inngår i drøftinger med barnehageeiere på alle nivå, både i offentlig og privat sektor. I tillegg jobber vi opp imot opinionen, blant annet med kampanjen i media for å få en høyere andel pedagoger inn i barnehagen. Styrerne har viktige perspektiver å bidra med, og jeg mener at deres aktive deltagelse styrker vår argumentasjon og mulighet for å nå frem. «Sammen er vi sterkere», er et utgangspunkt for all fagorganisering. I utdanningssektoren mener jeg dette er enda viktigere, fordi det også handler om å stå sammen for barnehagens samfunnsmandat. Dette klarer vi best hvis alle pedagoger står sammen. Odd Arild Viste hovedtillitsvalgt for Utdanningforbundet i Studentsamskipnaden i Bergen Rett på sak Utdanningsforbundet Gjenreis demokratiet i fagforeninga! Utdanningsforbundets landsmøte 2015 er historie. Det er vedtatt at organisasjonen skal styres videre av de samme folka som fikk 3/4 av medlemmene mot seg da de våren 2015 anbefalte et totalt uakseptabelt forslag til arbeidstidsordning for lærere. «Uforklarlig» registrerer vi at folk i og utafor organisasjonen sier om det som skjedde på landsmøtet. «Freidig av dem å stille til gjenvalg, det naturlige ville vært om de hadde trukket seg» er andre oppfatninger vi legger merke til. Undertegnede eksledere for Kragerø Lærerlag og Utdanningsforbundet Kragerø slutter oss til utsagnet om freidighet. Men: Valget som skjedde, er ikke uforklarlig. Tvert imot: Det er høyst forklarlig! Landsmøtet besto jo av over 80 prosent delegater fra fylkesnivået, det nivået som tidlig viste stor velvilje til det arbeidstidsforslaget som ledelsen anbefalte. Den gamle ledelsen ble altså gjenvalgt fordi landsmøtet var altfor topptungt, det var ikke representativt – fordi det i altfor liten grad var rekruttert fra klubber og lokallag, der medlemmenes egentlige meninger finnes. Gjennom 40 års erfaring hver som tillitsvalgte i Norsk Lærerlag og Utdanningsforbundet, har vi registrert at jo nærmere de tillitsvalgte befinner seg organisasjonens ledelse, jo sterkere er deres lojalitet til denne ledelsen, og jo fjernere er de fra medlemmenes oppfatninger. Slik vi ser det, medfører dette et opplagt demokratisk underskudd i organisasjonen, – og det er en forklaring på hvorfor vi fortsatt har den ledelsen vi har i Utdanningsforbundet. Skal organisasjonen framstå som en demokratisk organisasjon, må det gjøres lovendringer som i det minste sikrer at et flertall av landsmøtedeltakerne rekrutteres fra lokallagsnivået! Ole Hustoft og Olav Drevland Kragerø Nye kompetansekrav Kan føre til søksmål Sheila Benestad kontaktperson for FAS (faglig, administrativt støttesystem) i Utdanningsforbundet Vest-Agder FOTO PRIVAT Tidligere elever kan komme til å kreve erstatning dersom de hadde lærere som ikke oppfylte kompetansekravene. De nye kompetansekravene i skolen gjelder fra 1. august 2015. Det står klart i paragraf 14 i forskrift til opplæringsloven. Det betyr ikke at lærere i første omgang mister jobben sin, men de må brukes på en annen måte. Elevene har rett til lærere med godkjent kompetanse, dersom de finnes. Tigermammaen til Ole våkner etter ti år, da det viser seg at Ole sliter i matematikk og dermed ikke fikk nok poeng til å komme inn på elektrofag på videregående skole. Da kommer hun på at lille Ole ikke fikk opplæring av lærer med godkjent kompetanse de fire første årene på barneskolen. Det er brudd på paragraf 14–2 i forskrift til opplæringsloven. Hva betyr det for lille Ole? Lille Ole har rett til en lærer som har 30 studiepoeng i matematikk allerede fra 1. klasse i barneskolen. Det samme gjelder for norsk og engelsk, og det samme gjelder for alle de andre elevene på barneskolen. Tigermammaen og lille Ole går til sak mot kommunen og krever erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, siden lille Ole ville tjent mer penger som elektriker enn helsefagarbeider. Det er mulig det ikke bare skyldes at han hadde fått opplæring av lærere uten godkjent kompetanse, men han kan i alle fall dokumentere at han ikke fikk opplæring av kvalifisert lærer, slik han hadde rett til … Men hva med dispensasjonene de snakker om? Det betyr at Ole sannsynligvis får én lærer i norsk, en annen lærer i engelsk, en tredje i matematikk og en fjerde i de andre fagene. Da får lille Ole mange lærere å forholde seg til, og de lærerne som har 30 studiepoeng i disse fagene, må undervise i mange forskjellige klasser. Det er omtrent slik det pleier å være på videregående skole. For de lavere klassetrinnene har de fleste ment det var viktig å ha noen få lærere, og allmennlærerutdanningen var derfor tilpasset dette. Dette sier Utdanningsdirektoratet: «Det er mulig for skoleeier å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det er en forutsetning at fagene er fordelt mellom lærerne slik at kravene kan bli fylt i størst mulig grad. Det er et vilkår at slikt unntak er nødvendig. Det er skoleeiers ansvar å vurdere om det kan settes i verk tiltak som gjør det unødvendig å fravike kompetansekravene.» Noen skoleledere vil fremdeles synes det er bedre at lille Ole og de andre barna i første klasse får noen få lærere å forholde seg til, og at det derfor er mindre viktig at alle har 30 studiepoeng i disse fagene. Det er ikke lov, men hva hvis de likevel lar lærere undervise uten godkjent kompetanse? Vil lille Ole få erstatning? Jeg tror det. Dette er noe vi som jobber i skoleadministrative stillinger vil bli stilt til ansvar for om ti år, jf. saksbehandlingsfeil i for eksempel mobbesaker. 51 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Kronikk Arbeidslivsfaget – til gagn eller skade for yrkesfaga? Grethe Nina Hestholm høgskolelektor i pedagogikk praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Høgskolen i Bergen FOTO REIMERS, ATELIER NESTTUN «Tida er overmoden for obligatorisk utdanning å tilby eit meir demokratisk utval av dei kunnskapane som er representerte i samfunnet.» 52 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Pulserande, læringsmotiverande og realitetsorienterande kontakt med røyndomen er mangelvare i dagens obligatoriske skule. Det var eit visjonært Storting som i mai 2015 vedtok å innføre arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet (Stortinget 2015). Eg håpar no at Kunnskapsdepartementet fullfører kongstanken ved å implementere faget slik at dei gode måla blir oppfylte. ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no Rapport frå prøveordningane Frå 1.8.2015 kan ungdomsskulane velje å tilby Arbeidslivsfaget som eit alternativ til framandspråk eller språkleg fordjuping. Som grunngjeving står det mellom anna i fagplanen at «Dagens arbeidsliv har et stort behov for faglært arbeidskraft innenfor ulike bransjer og sektorer. (…) Dette krever høy kompetanse og gode grunnleggende ferdigheter av den enkelte arbeidstaker. Arbeidslivsfaget skal bidra til at elever på ungdomstrinnet får kjennskap til fag- og yrkesopplæring gjennom erfaring med arbeidsoppgaver hentet fra forskjellige yrker som produserer tjenester og produkter» (Udir 2015). Eigentleg er det ei banebrytande hending at yrkesfag har fått kome inn i teori-territoriumet til skulen. Nokre vil først og fremst oppleve det som ein anomali – eit fag som overhovudet ikkje passar inn i det bildet vi har av skule. Andre vil meine at tida er overmoden for obligatorisk utdanning å tilby eit meir demokratisk utval av dei kunnskapane som er representerte i samfunnet. Eg er ein tilhengar utan atterhald av sistnemnde gruppe. Samstundes må eg rope eit varsku. For dersom meininga var å auke kunnskapen om, og statusen til yrkesfaga, kan arbeidslivsfaget, slik det er organisert i dag, leie til akkurat det motsette. Dette hevdar eg av tre grunnar: 1) Skulane har ikkje godt nok eigna lokale, 2) dei fleste ungdomskulelærarane har ikkje relevant utdanning og 3) blant elevane som vel, eller blir valt ut til faget, er fleirtalet stigmatiserte som teoritrøytte og umotiverte. Dette, i tillegg til at elevar som tar arbeidslivsfaget får mindre valfridom dersom dei vil ta studiespesialiserande, utgjer til saman ei lite attraktiv pakke for kvalifiseringsorientert ungdom og deira foreldre. Løysingane som pressar seg på, er omfattande, men uomgjengelege: 1) eigna lokale må skaffast, innreiast, eller leigast, 2) samarbeid med yrkesfaglærarar må etablerast og 3) faget må gjerast obligatorisk for alle elevar. Problema eg nemner er ikkje tatt frå fantasien, sjølv om ein godt kunne tenke seg at nettopp desse utfordringane ville melda seg. Frå skuleåret 2009/10 innførte nokre utvalde kommunar ei prøveordning med arbeidslivsfaget og sidan då har Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (Nova) levert rapportar frå forsøka. Rapportane formidlar verdifulle erfaringar, og er med å støtte argumentasjonane mine nedanfor. Lokale Ei seriøs undervisning i arbeidslivsfaget vil opplagt krevje andre fasilitetar enn det ein finn i eit standard klasserom. I Nova-rapporten frå 2013 står det at opplæringa hovudsakelig hadde føregått i skulebygningane. Tre av fire skular hadde aldri, eller berre i nokre få timar hatt arbeidslivsfag utanfor skulen. Nesten halvparten av lærarane vurderte at tilgangen til og kvaliteten på lokala ikkje var tilfredsstillande, og at dette utgjorde ein utfordring for kvaliteten på undervisninga. «På dette området har det vært en forverring i løpet av forsøksperioden. Enkelte lærere opplever også fremdeles utfordringer med å få samlet arbeidslivsfagstimene i lengre økter» (Bakken, Dæhlen og Smette 2013, s.13). Berre ein marginal del av rikdomen i yrkeskunnskapane kan undervisast i ein sløydsal eller på eit skulekjøken. Det er dessutan ein overhengande fare for at desse romma inviterer til ei vidareføring av skulefaga: sløyd og mat og helse. Dette er sjølvsagt flotte fag, men dei formidlar ikkje «hvilke krav som stilles til yrkesutøvelse og til yrkesutøvere», slik det mellom anna står i læreplanen for arbeidslivsfaget (Udir). Lærarkompetanse Ifølgje Nova hadde to av tre lærarar som var med i forsøket ei praktisk utdanning. Dei opplevde at dei hadde blitt valt ut av leiinga fordi dei hadde > 53 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Kronikk særskilte føresetnader for å lukkast med det nye faget (Bakken, Dæhlen, Haakestad, Aaboen Sletten og Smette, 2012, s. 9). Men kva med skular som ikkje har slike lærarar? Dei fleste ungdomsskulelærarar er i utgangspunktet ikkje kvalifiserte til å undervise i arbeidslivsfaget, og kvifor skulle dei vere det? Med arbeidslivsfaget blir det introdusert kunnskapstradisjonar som hittil har vore fråverande i obligatorisk skule. Meiner ein alvor med faget, må ein få i stand eit samarbeid med yrkesfaglærarar som har kompetanse til å presentere yrkesfaga slik dei faktisk er, ikkje som ein vrangførestelling av ein idé, slik vi får assosiasjonar om når vi høyrer om elevar som får fritt spelerom i sløydsalen, vaktmeisteren som plutseleg får undervisningsansvar, eller elevar som steiker pannekaker og høyrer på musikk. Men ifølgje Nova-rapporten frå 2013 hadde ungdomsskulelærarane opplevd samarbeidet med videregående skole som vanskelegare, eller meir problematisk enn samarbeidet med arbeidslivet (Bakken et al 2013, s.10). Sjansen til eit sårt trengt møte mellom ungdomsskuleelevar og kompetente fagarbeidarar kan vonleg by seg gjennom eit nytt krav i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærarar: No skal nemleg studentar som tar praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) også ha praksis i to veker i ungdomsskulen. Med dette er det tatt eit viktig steg i retning forpliktande samarbeid mellom skuleslaga. Elevføresetnader Sju av ti elevar som deltok i faget, meinte at arbeidslivsfaget var det beste faget på skulen. Nova-forskarane meinte at nøkkelen til suksessen er at faget representerer ein alternativ læringsarena i skulen som gir meistringsopplevingar for fleire (Bakken et al 2013, s.8 og 11). Her står vi i hjartet til ei interessekonflikt mellom spesialpedagogikk og eminent yrkeskunnskap. Slik situasjonen er i dag, har spesialpedagogiske tiltak og tilrettelagte opplegg gjort mytteri på arbeidslivsfaget. Det finst unntak, men rapportane melder at elevar med relativt svake skulefaglige prestasjonar «Sju av ti elevar som deltok i faget, meinte at arbeidslivsfaget var det beste faget på skulen.» 54 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 klart er overrepresenterte i arbeidslivsfaget, nokre er sågar plasserte i faget utan sjølv å ha valt det (Bakken et al 2013, s. 9 og 12). Vi ser her korleis teoretisk skulekultur oppfattar praktisk kunnskap som ein slags naudhjelp for teorifrustrerte elevar – og berre som det. Kanskje som venta, gjeve at kunnskapsfeltet stort sett er ukjent i ungdomsskulekulturen. Gjennom heile evalueringa har mange lærarar rapportert at samansetninga av elevar i arbeidslivsfaget er utfordrande, skriv Nova-forskarane. «Noen lærere opplever at skolene bruker arbeidslivsfaget til å lose «vanskelige elever» bort fra fremmedspråk. Noen lærere gir også uttrykk for at elevsammensetningen gjør det vanskelig å gjennomføre faget på en god måte – enten fordi spredningen i elevgruppa er svært stor, eller fordi det å få mange elever med atferdsproblemer samlet på ett sted kan være krevende» (Bakken et al 2013, s. 13). Arbeidslivsfaget skulle mellom anna gi elevar høve til å prøve ut interessa for yrkesfaga, men her ser vi at organiseringa er med på skape, oppretthalde og vidareføre øydeleggande fordommar om yrkesfaga som verkar avskrekkande på ungdom og foreldre som ynskjer «den beste» utdanninga. Ei mor formulerer møtet med arbeidslivsfaget slik: «På ungdomsskolen til min datter ble det presentert slik: «Dette er et tilbud som vi har til noen få elever, det vil si dem som ikke vil mestre å ha språkfag. Elevene som vil ta studiekompetanse i videregående skole skal altså ikke ta dette faget. Hvis de ikke tar språkfag nå kan de ikke oppnå studiekompetanse på normert tid.» (…) «Min datter er flink på skolen, men ville egentlig gjerne prøve seg i yrkeslivet pluss lære om entreprenørskap. Så hun ble skuffet over dette. Jeg forklarte at skolens fremstilling nok ikke stemte helt, men skjønte også at det ikke var noe poeng å holde på å velge det faget ... Leit! Tror selv at entreprenørskap og arbeidslivserfaring på ungdomsskolen ville vært fint for flere! (…) Ambisiøse elever kan nå utrolig langt og finne sider ved seg selv om de ikke ante at de hadde. Det er bare kunnskapsmangel og en ukultur at dette faget har så lav status. Datteren min ble oppriktig skuffet - hun gledet seg veldig til å forsøke seg i arbeidslivet og hadde lyst til å lære om gründervirksomhet.» Skule = teori? I dei fleste land handlar obligatorisk opplæring om å tilpasse akademisk kunnskap til heile elev- massen. Skulekunnskap er, og har vore synonymt med teoretisk kunnskap, som igjen har vore knytt til høgare utdanning og posisjonar til priviligerte klassar (Dokka 1988, s. 12). Praktisk kunnskap har vore til stades i kulturen som eit sjølvsagt og livsviktig premiss, men i dag er det heller sjeldan at borna lærer praktisk kunnskap i sitt naturlege habitat. Vanlegvis møter borna ein abstrakt, og særleg gjennom datamaskiner, virtuell erfaringsarena. Som obligatorisk fag i ei obligatorisk opplæring kan arbeidslivsfaget synleggjere og løfte yrkesfaga for nye elevkulturar. Noreg treng fleire fagarbeidarar. Det blir stadig varsla, mellom anna frå regjeringa, Statistisk sentralbyrå (SSB, 2013) og næringslivets hovudorganisasjon (NHO, 2015). Men dette er berre ei side av saka. Hadde arbeidslivsfaget vore obligatorisk for alle elevar, hadde alle fått eit breiare kunnskaps- og erfaringsgrunnlag, både for å ta eit meir kvalifisert val om framtida si, men også, og særleg for å utvikle ei breiare danningsplattform. Eit einsidig teorifokus gir ein avgrensa kunnskapshorisont og hindrar den gjensidige vekselverknaden mellom refleksjon og handling. Ifølgje sluttrapporten til Nova var det dei praktiske arbeidsmetodane som var viktigaste grunnen til at elevane trivdes så godt med arbeidslivsfaget: «Faget oppleves av de fleste som et praktisk fag der de kan jobbe med ulike oppgaver, og der de kan bruke hendene og kroppen sin i større grad enn i andre fag. Elevene beskriver faget som et annerledes skolefag der undervisningen foregår under andre betingelser enn i de tradisjonelle skolefagene» (Bakken et al 2013, s. 12). Den realitetsorienterande kontakten med røyndomen Ifølgje opplæringslova paragraf 1-1 skal elevane og lærlingane utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Opplæringslova). Det er enkelt å støtte opp om desse måla, men det er grunn til å spørje om vi med det teoretiske kunnskapsrasjonalet som råder i obligatorisk allmennutdanning greier å oppfylle dei. Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «Eit menneske kan ikkje reflektere eine og åleine på tørre teorien. Det er ei kjennsgjerning vi vaksne i skulekuvøsen gløymer.» Store krefter er sett inn for å kompensere for manglande motivasjon, interesse, ulike lærevanskar og sosial reproduksjon gjennom å variere og tilpasse opplæringa, men få stiller kritiske spørsmål ved teorifokuset i det pensumet vi underviser. Når dei såkalla «allmennfaga» hovudsakleg er teoretiske i innhald og metode, representerer dei verken spekteret av evner hos elevane, eller spekteret av kunnskap i samfunnet. Den praktiske utøvaren må, i større grad enn den teoretiske tenkaren, forstå og reagere på kontinuerlege tilbakemeldingar og uføresette hendingar. Denne pulserande, læringsmotiverande og realitetsorienterande kontakten med røyndomen er mangelvare i dagens obligatoriske skule, der læring hovudsakleg er tenkt som formidling av fakta og verdiar gjennom dialogiske refleksjonar, men som det ikkje er høve til å prøve ut, eller justere på ein relevant realitet. Her forstår eg «relevant realitet» som dei aktuelle samfunnsarenaene som skulefaga er forankra i. Dette er eit like stort dannings- og utdanningssvik overfor dei som lukkast, som for dei som ikkje lukkast i den obligatoriske grunnutdanninga. Ei obligatorisk tilrettelegging av arbeidslivsfaget ville tilført alle elevar forløysande erfaringar med dei rike kunnskapane i fag- og profesjonsutdanningane. Men det må skje ein liten revolusjon før måla i fagplanen for arbeidslivsfaget kan realiserast i ungdomsskulen, som er organisert etter ei utdanningsforståing som var adekvat den tida elevane hadde naturleg tilgang til praksis utanfor skulen. Store mengdar forsking viser korleis kombinasjonen av praktiske og teoretiske tilnærmingar motiverer, perspektiverer, genererer forståing og innsikt, ansvarleggjer, aktiverer innovasjonsprosessar, demokratiserer, byggjer identitet, med meir. (Mellom anna Säljö, 2001, Schön 1987, Dewey 1997, Hestholm 2008). Ingen elevar fortener å bli haldne utanfor desse prosessane! Eit menneske kan ikkje reflektere eine og åleine på tørre teorien. Det er ei kjennsgjerning vi vaksne i skulekuvøsen gløymer. Utanfor skulekuvøsen erkjenner vi ganske raskt at teori faktisk er ganske viktig, men overser då at vi opplever dette berre fordi vi har tilgang til den praktiske, levande verda. Litteratur: Bakken, A., Dæhlen, M., Haakestad, H., Aaboen Sletten, M. og Smette, I. (2012): Ett år med arbeidslivsfaget. Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn. Rapport 1/2012. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). Bakken, A., Dæhlen, M. og Smette, I. (2013): Forsøk med arbeidslivsfag påungdomstrinnet. Sluttrapport fra en følgeevaluering. Rapport 11/2013. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). Dewey, John (1997): Demokrati och utbildning. Göteborg: Bokförlaget Daidalos AB. Dokka, H.-J. (1988): En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole – folkeskole – grunnskole 1739 – 1989. Oslo: NKS-Forlaget. Gilje, N. og Grimen, H. (1993): Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Oslo: Universitetsforlaget. Hestholm, G. N. (2008): «Jeg holder vel ut.» Kritikk av grunnskulens teoretiske kunnskapsideal. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 1/2008. Molander, B. (1996): Kunnskap i handling. Göteborg: Bokförlaget Daidalos AB. NHO (2015). Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på www.nho.no/Politikk-og-analyse/ kompetansebarometer/stort-behov-for-fagarbeidere/ Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Tilgjengeleg pr. 25.10.2015 på: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1 Regjeringen (2013). Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på: www.regjeringen.no/no/ aktuelt/regjeringen-styrker-yrkesfagene/id745198/ Schön, D. (1987): Educating the Reflective Practitioner. San Francisco: Jossey Bass Publishers. Säljö, R. (2001): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: J. W. Cappelens forlag a.s SSB (2013): Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på: http:// ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ forecasting-demand-and-supply-of-labour-by-education Stortinget (2015). Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på www.stortinget.no/no/ Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/ inns-201415-271/#a1 Udir (2015). Læreplan for arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på: http://www.udir.no/kl06/ARB1-02/Hele/Formaal 55 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Annonser Stilling/Øst-Norge Rygge kommune &ƌĂƐŬŽůĞƐƚĂƌƚϬϭ͘Ϭϴ͘ϭϲ͘ǀŝůĚĞƚďůŝůĞĚŝŐĞůčƌĞƌƐƚŝůůŝŶŐĞƌŝ ŬŽŵŵƵŶĞŶ͘ &ƆůŐĞŶĚĞƐŬŽůĞƌŚĂƌƚŝůƐĞƚƚŝŶŐƐďĞŚŽǀ͗ sĂŶŐƐŬŽůĞϭʹϳ͕ĨĂƐƚĞŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌ TƌĞĊƐĞŶƐŬŽůĞϭʹϳ͕ǀŝŬĂƌŝĂƚ >ĂƌŬŽůůĞŶƐŬŽůĞϭͲϳ͕ĨĂƐƚĞ ,ĂůŵƐƚĂĚƐŬŽůĞϭʹϳ͕ĨĂƐƚĞ ZLJŐŐĞhͲƐŬŽůĞ͕ĨĂƐƚŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌ ^ŬŽůĞŶĞǀĞŬƚůĞŐŐĞƌĂƚůčƌĞƌŶĞĞƌĨůĞŬƐŝďůĞ͕ ƵƚǀŝŬůŝŶŐƐƌĞƚƚĞĚĞŽŐƚĂƌƵƚŐĂŶŐƐƉƵŶŬƚŝĞůĞǀĞŶĞƐ ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞŽŐĞƌĨĂƌŝŶŐƐďĂŬŐƌƵŶŶ͘ ^ƆŬŶĂĚƐĨƌŝƐƚϭϮ͘ϬϮ͘ϭϲ͘ Full utlysningstekst på www.rygge.kommune.no Telefon: 69 26 43 00, E-post: postmottak@rygge.kommune.no 56 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Annonser Stilling/Øst-Norge Nes kommune AKERSHUS FYLKE LEDIG STILLING Nes kommune i Akershus har en visjon om “det gode liv der elvene møtes”. Innbyggerne settes i sentrum gjennom medarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje og stort engasjement. Kommunen har ca. 20.000 innbyggere og gode lokalmiljøer, rike frilufts-, kulturog fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv på Glomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesentrum Årnes er lokalisert. «Et løft i Nes-skolen» Velkommen til Nes-skolen! Dyktig lærer? Nes-skolen trenger deg! Nes kommune satser på skolen. Barn og unges læring står i sentrum for vår virksomhet. Kontinuerlig utvikling og forbedring skal skape læring og glede i hverdagen. Vi har 8 barneskoler og 2 ungdomsskoler i kommunen. Fra skoleåret 2016/2017 vil vi ha behov for et uspesifisert antall lærere i faste og midlertidige stillinger. Vi kan tilby: • 4 års ansiennitet for nyutdannede lærere • Gode kontaktlærertillegg • Muligheter for relevant etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder • God tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen • God støtte og veiledning fra egen Pedagogisk tjeneste, både på system- og fagnivå Du vil få mer informasjon om den enkelte skole, fagbehov m.m ved å gå inn på Nes kommunes/skolenes hjemmesider: http://www.nes-ak.kommune.no. Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes på kommunens internettsider. Søknadsfrist 15. februar 2016. 57 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Annonser Stilling/Øst-Norge 58 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Utgivelser 2016 Materiellfrist Utkommer 1 17. desember 15. januar 2 14. januar 29. januar 3 28. januar 12. februar 4 11. februar 26. februar 5 25. feb 11. mars 6 10. mars 01. april 7 31. mars 15. april 8 14. april 29. april 9 28. april 13. mai 10 12. mai 27. mai 11 26. mai 10. juni 12 09. juni 24. juni 13 04. august 19. august 14 18. august 02. september Vi er stolte av det gode arbeidet som er gjort av våre ansatte og ønsker oss ¾IVIPVIVIQIHToPEKIX 15 01. september 16. september 16 15. september 30. september 17 29. september 14. oktober Vil du jobbe i en kommune som satser på innovasjon og nytenkning? 18 13. oktober 28. oktober Les mer og søk på www.sandnes.kommune.no. 19 27. oktober 11. november Søknadsfrist: 07.02.2016 20 10. november 25. november 21 24. november 09. desember Foto: John Sirevaag Nr. Sandnes - i sentrum for framtiden Sandnes kommune har over lengre tid satset bredt på innovasjon og nytenkning MRRIR¾IVIXNIRIWXISQVoHIV-ZERXZMMRRSZEWNSRWTVMWIRJSVOSQQYRIRW arbeid med russisk matematikk, et prosjekt som kan vise til svært gode resultater JSVoFIHVIQSXMZEWNSRIRXMPIPIZIRISK OITVSKVIWNSRIRMPVMRKIR Annonser Stilling/Sør-Norge UTDANNING O Se flere ledige stillinger på Lærerjobb.no 59 | UTDANNING nr.2/29. januar 2016 Annonser Kurs 60 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Minneord Guri Sandbakken Det var med stor sorg ledelse og kolleger i Utdanningsforbundet mottok beskjeden om Guri Sandbakkens dødsfall, den 17. desember 2015. Den 17. desember 2015, et stykke ut på kvelden, kom beskjeden jeg visste ville komme, men som likevel var så trist og så vond å høre; Guri Sandbakken var død, bare 62 år. Neste dag stod arbeidsplassen hennes tom. Selv om plassen hadde stått mye tom mens hun var syk, hadde Guri likevel vært der. Nå derimot, opplevde jeg det annerledes. Guri var borte, Guri kommer ikke igjen, plassen var tom på en helt annen måte. En del som hadde vært med meg og rundt meg i over 30 arbeidsår, var borte. Ved Guris altfor tidlige død har Utdanningsforbundet mistet en svært god kollega og en dyktig og vel ansett medarbeider. Guri Sandbakken kom i 1987 fra undervisningsstilling ved Sogn videregående skole til Norsk Undervisningsforbund. Her var hun først lønnssekretær og etter hvert forhandlingskonsulent i det nyopprettede Lærerforbundet fra august 1993. Etter at Lærerforbundet og Norsk Lærerlag i 2001 fusjonerte og ble til Utdanningsforbundet, inngikk Guri først i Utdanningsforbundets utdanningspolitiske avdeling, deretter i avdeling for lønns- og arbeidsvilkår. Etter omorganisering var Guri nå seniorrådgiver i forhandlingsseksjonen. Guri opparbeidet seg en enorm erfaring og hadde en rekke oppgaver og ansvarsområder i Utdanningsforbundet. Guri kombinerte sine kunnskaper, erfaringer og sitt store engasjement med å stå på for medlemmene i forhandlinger og gjennom skolering og veiledning av tillitsvalgte. Guri Sandbakken var arbeidsvillig og pålitelig i sitt arbeid. Hun var tydelig og bestemt, men evnet samtidig å møte alle parter med respekt og vennlighet. Raus, varm og fordomsfri møtte Guri sine omgivelser. Derfor var hun ikke bare en respektert fagperson, men også en kollega som delte sin kunnskap og erfaring, og var verdsatt for det. Det er mange kolleger som i dag kjenner på savnet etter Guri når hennes stol nå står tom. Samtidig er vi takknemlige for at vi fikk ta del i så store deler av Guris arbeidsliv, og over at hun rundhåndet øste av seg selv faglig og sosialt. Vi vil minnes henne med stolthet og glede. På vegne av Utdanningsforbundet Aashild Ravnanger, leder for profesjonspolitisk avdeling Lasse Kolstad, leder for forhandlingsseksjonen PRIVAT FOTO Tidlig på 1980-tallet ble vi kollegaer. Guri kom inn på lærerværelset på Haugenstua skole som et friskt pust. Vi var begge realister og underviste samme fag og klassetrinn. Faglig utfylte vi hverandre, hun med biologi, jeg med kjemi. Et nært faglig samarbeid der vi lagde undervisningsopplegg sammen, tok til. En morsom og lærerik tid. I 1985 ble jeg valgt inn i kretsstyret i NUFO (en av forløperne til Utdanningsforbundet) og fikk ansvaret for skolering av tillitsvalgte. Jeg trengte medhjelpere. Guris gode evne til å lage undervisningsopplegg, og ikke minst hennes nøyaktige, morsomme og pedagogiske måte å formidle det på, gjorde Guri selvskreven. Hun måtte med i skoleringsutvalget. Andre etappe i vårt arbeidsfellesskap startet. Denne gikk over i etappe tre i 1987 da vi begge ble ansatt i NUFOs sekretariat. Vi ble med i fusjonene til lærerorganisasjonene og jobbet nå sammen i Utdanningsforbundet. I over 30 år hadde jeg gleden av å ha Guri rundt meg, ikke bare som kollega, men også som en god venn. Vi ble godt kjent og visste hvilke utfordringer livet ga oss på mange områder. Det kunne vi også snakke sammen om. I seks år var jeg også sjefen hennes. Da så jeg enda bedre enn før hvor lojal hun var mot organisasjonen og arbeidet sitt, hvor skikkelig alt ble gjort og hvor ryddig hun var. Hvis du lurer på hva som skjedde på et møte Guri var på, så er det nedskrevet. I en hylle på kontoret hennes, står det over 60 notatbøker – hver med 96 sider – med møtereferater. Og merk, det er fra møter bare fra de siste 17–18 arbeidsårene. Guri var veldig sosial. Hun tok på seg oppgaver til felles beste for oss alle. Hun var svært kunnskapsrik, raus, blid og hadde klare meninger. Det kommer nye kollegaer som overtar Guris oppgaver, men det vil aldri komme en ny Guri. Guri vil bli dypt savnet. Jeg lyser fred over Guris minne. Rasmus T. Gjestland 61 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Minneord Asta Holter Dahl Asta Holter Dahl, født 8. mai 1927 i Elverum, ble bisatt fra Oddernes kapell i Kristiansand 26. november. Med henne er en autoritet på norsk lærerutdanning gått ut av tiden. Via sine bøker og foredrag var hun kjent ved alle lærerhøyskolene og ved mange andre institusjoner som var opptatt av især småskole- og spesialpedagogikk. Kolleger ved Kristiansand lærerhøgskole karakteriserte henne som et flaggskip som preget den pedagogiske utviklingen. Selv utdannet som lektor og logoped, etter lærergjerning ved blant anna Majorstuen skole, ble hun etter hvert leder for Statsøvingskolen i Kristiansand. Herfra ledet og inspirerte hun over år tusenvis av øvingsskolelærere i allmennpedagogikk og spesialpedagogikk ut i og ute i praksis. Over flere fylkesgrenser, på beste vis, over alt anerkjent som myndig, strukturert, kompetent og snill. Med sin mann, lærerhøgskolens inspektør Ivar Dahl fra Finnmark, medstudent fra Lærerskolen i Elverum, ble de et tospann som utfylte hverandre faglig og menneskelig. Sammen brant de for å dekke et sterkt økende behov for videreutdanning av lærere da ni-årig ungdomsskole kom, og de markerte Kristiansand lærerhøgskole sterkt på dette feltet. Ikke minst ved god hjelp av Astas nære kollega Reidar Ringereide. Da Ivar gikk bort i 1990, bare 63 år gammel, døyvet Asta sin store sorg med å gi ut diktantologien «I sorgens time», til trøst for seg selv og mange andre. Typisk der er Kolbein Falkeids dikt «Døden 62 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 er ikke så skremmende som før … jeg finner nok fram». Opptatt av poesi som hun var, deklamerte hun gjerne diktene selv i lærerhøyskolens aula. Blant yndlingsdikterne var Einar Skjæraasen. Mest kjent og solgt av hennes bøker er likevel hennes mange bildelesningstekster «Hva leste du nå?» Tekster som ennå selges i store opplag og gjorde henne rik, forretningskvinne som hun også var, men godhjertet og gjestfri. Gjestfriheten praktiserte hun i sine hus på Søm og i Brekkestø. Faste julebesøk gikk til barndomstraktene i Østerdalen, men reist hadde hun over så å si hele verden, finansiert av sitt eget skrivefond, innbrakt ved alltid godt boksalg. Dette ga impulser til bruk i bøkene. Hun bevarte sin vennlighet, verdighet og vitebegjærlighet opp i høy alder. Barn fikk hun aldri, men barns fremgang la hun ned sitt livsverk i, og typisk, hun snakket med dem som var de voksne. Vakre kranser kom fra Aschehoug Forlag og Universitetet i Agder, kollekt gikk til SOS barnebyer. Fred være med vår gode medarbeider Asta Holter Dahl, som ønsket å bli husket som lett til sinns og rapp på fot. Thor Einar Hanisch, Universitetet i Agder FOTO PRIVAT Juss Mona Mjøen McKiernan | Advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Ansattes ytringsfrihet: Betydningen av interne retningslinjer Rett før jul kom Sivilombudsmannen med en uttalelse om offentlig ansattes ytringsfrihet. Dette på bakgrunn av en undersøkelse gjort av Sivilombudsmannen på eget initiativ. Uttalelsen tyder på at «Etiske retningslinjer for statstjenesten» går for langt i å begrense offentlig ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen uttaler at formuleringer i retningslinjene står i et anstrengt forhold til Grunnloven. Undersøkelsene som er gjort av Etiske retningslinjer for statstjenesten har overføringsverdi til lignende retningslinjer som ofte er utarbeidet for ansatte i kommuner og i private virksomheter. Ombudsmannens uttalelser om når arbeidsgiver kan begrense ansattes ytringsfrihet, kan derfor være av interesse for ansatte i alle sektorer. Rettslig utgangspunkt: Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet Det er nedfelt i Grunnloven paragraf 100 og følger av internasjonale forpliktelser, herunder blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10, at retten til å ytre seg på egne vegne er en sentral og grunnleggende menneskerettighet. Det er retten til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet. Arbeidsgiver vil kunne styre hvem som uttaler seg på vegne av virksomheten og hva som blir sagt i den sammenheng. Sivilombudsmannen fremhever i uttalelsen at målet med ytringsfriheten blant annet er å bidra til en best mulig opplyst debatt som styrker demokratiet. Arbeidstakere med sin særlige innsikt i spørsmål de møter i sitt arbeid, vil gjennom sine ytringer kunne bidra til å motvirke og avdekke kritikkverdige forhold. For offentlige ansatte har ytringsfriheten en sammenheng med allmennhetens rett til innsyn i den offentlige virksomhet. og begrensningene må være forholdsmessige. Den ansattes ytringsfrihet er begrenset av straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser, samt regler om taushetsplikt. Videre kan den ulovfestede lojalitetsplikten få betydning, som innebærer at den ansatte har en plikt til å opptre lojalt overfor virksomheten. Sivilombudsmannen uttaler at det generelt skal mye til før lojalitetshensynet utgjør en skranke for ytringsfriheten. I stortingsmelding nr. 26 (2003–2004) uttaler Justisdepartementet at utgangspunktet bør være at det kun er ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan anses som illojale ytringer fra arbeidstakers side. Sivilombudsmannen har i flere tidligere uttalelser lagt til grunn at det i utgangspunktet må foreligge en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser før arbeidsgiver kan reagere på en ansatt sine ytringer. Det følger av de Etiske retningslinjene for statstjenesten del 2 om lojalitet at lojalitetsplikten innebærer at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser, og herunder ikke uberettiget kan omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Sivilombudsmannen uttaler at retningslinjene her går for langt i å begrense den ansattes ytringsfrihet. Det vises til at det er ytringer som kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte som er illojale. Dette innebærer ikke en plikt for offentlige ansatte til å ytre seg i samsvar med virksomhetens interesser. Sivilombudsmannen uttaler også blant annet at det bør komme tydeligere frem at den ansattes ytringsfrihet er hovedregelen, og at begrensninger i ytringsfrihet hjemlet i lojalitetsplikten er unntaket. «Sivilombudsmannen uttaler at det generelt skal mye til før lojalitetshensynet utgjør en skranke for ytringsfriheten.» Betydningen av arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver Det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes, 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 63 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Fra forbundet Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1. nestleder FOTO STIG BRUSEGARD Kvalitet og kompetanse i barnehagen Etter den raske utbyggingen av barnehagetilbudet i Norge på 2000-tallet synes nå alle aktuelle beslutningstakere og meningsbærere å være enige om behovet for å prioritere arbeidet med å sikre og heve kvaliteten. I skolen er det bred enighet om at læreren er den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten og resultatene av opplæringen. Det synes imidlertid som om det er langt igjen før samme erkjennelse omfatter viktigheten av barnehagelærerne og deres kompetanse. rerne i KS-området er det brudd. Uenigheten skyldes at KS ikke har tillit til at barnehagelærerne selv bør ha fullmakt til å bruke den lille tidsressursen på 4 arbeidstimer pr. uke til planlegging, på best mulig måte. Etter den store lærerkonflikten i 2014 som handlet om akkurat det samme, og som svekket KS’ troverdighet og renommé kraftig, skulle en kanskje tro at KS og deres medlemmer hadde lært. Men nei, i KS er mottoet fortsatt styring, styring, styring. Selv om det finnes bestemmelser som regulerer forholdet mellom antall barn og antall tilsatte med lærerkompetanse, søker mange kommuner og private eiere om dispensasjon fra disse bestemmelsene, år etter år. Det skjer til tross for at andelen ansatte med slik kompetanse i henhold til gjeldende regler er langt lavere enn andelen barnehagelærere i våre nabolands barnehager. Det vitner om lav forståelse eller respekt for hva lærerkompetansen betyr for kvaliteten av barnehagetilbudet hos eierne. De har alle muligheter innenfor gjeldende lønnssystem til å øke lønna for å tiltrekke seg flere barnehagelærere blant de 10.000 med slik utdanning som er i andre yrker. De sitter også med ansvaret for at de fysiske arbeidsforholdene og de andre arbeidsvilkårene virker rekrutterende på lærere. Dagens ordning med at arbeidsgiver i KS-området har formell styringsrett over planleggingstiden, ble innført som en nemndskjennelse av en oppmann i 2012. Etter det er det gjennomført flere evalueringer av ordningen som viser at den ikke bidrar til kvalitet i barnehagen, og barnehagelærerne var veldig misfornøyd med at ordningen ble prolongert av den samme oppmannen i 2013. Vår erfaring med at styringsrett av tidsressurser til planlegging blir overført fra arbeidstakerne til arbeidsgiver, er også at selve tidsressursen har en tendens til å bli redusert eller forsvinne. I barnehagene skjer det ved at bemanningen reduseres generelt eller man reduserer ressurser til vikar ved fravær. Fordi barnehagelærerne av yrkesetiske årsaker alltid vil prioritere omsorg og nødvendig samvær med barna framfor planleggingsarbeid, blir de med andre ord presset til å redusere innsatsen til planlegging og evaluering som skal bidra til å sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. For de aller fleste yrkesutøvere med en profesjonsutdanning er muligheten for å kunne gjøre en god og profesjonell jobb til beste for tjenestemottakerne, det viktigste og mest motiverende blant disse andre arbeidsvilkårene. Det gjelder også barnehagelærerne. De krever å få tillit og nok tid slik at de kan utøve sitt profesjonelle skjønn både i planlegging, gjennomføring og vurdering av sine pedagogiske oppgaver på en forsvarlig og god måte. Det synes imidlertid som om kommunene i KS er lite innstilt på å innvilge barnehagelærerne slike arbeidsvilkår. I forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for barnehagelæ- 64 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Flere undersøkelser viser at barn som har gått i gode barnehager, klarer seg bedre i resten av utdanningssystemet, enn de som ikke går i barnehage. Det er kvaliteten på det pedagogiske arbeidet som bestemmer hvor stor fordelen av å gå i barnehage er. Utdanningsforbundet vil kjempe for å forsvare arbeidsvilkår som sikrer og bidrar til å utvikle den pedagogiske kvaliteten på barnehagearbeidet. «Det er kvaliteten på det pedagogiske arbeidet som bestemmer hvor stor fordelen av å gå i barnehage er.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Arun Ghosh, Marianne Aagedal, Sara Bjølverud, Stig Kåre Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Xxxx 1440 har meldt seg til lærerpool for asylbarn Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet IXxxx begynnelsen av januar lanserte Kunnskapsdepartementet en lærerpool for rekruttering av lærere til opplæring av barn og unge asylsøkere. Halvannen uke senere har 1440 lærere www.nettside.no Xxxx meldt seg til tjeneste. Xxxx – Dette viser at norske lærere er samfunnsengasjerte og ønsker å gjøre en innsats for noen av de vanskeligst stilte barna i Norge. Jeg er stolt av å representere lærerprofesjonen, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal. Både pensjonerte og yrkesaktive lærere kan bidra Lærerpoolen er et støttetiltak for kommuner som mangler lærere i forbindelse med flyktningsituasjonen. Registeret er først og fremst ment for lærere som ønsker å bidra i kortere, midlertidige undervisningsoppdrag i den ordinære opplæringen. Både pensjonerte og yrkesaktive lærere kan bidra. – Utdanning er blant de mest effektive former for integrering. Derfor er det så viktig at vi gir disse barna et skikkelig tilbud så raskt som mulig. Mange har opplevd tøffe situasjoner før de kom hit og trenger å komme inn i en normal hverdagssituasjon som skoledagen representerer, sier Handal. Utdanningsforbundet håper alle med lærerutdanning som har noe ledig kapasitet, vil melde seg til lærerpoolen og på den måten bidra til å øke asylbarnas mulighet til å lykkes i samfunnet. FOTO NRC 7400 flyktningbarn i skolealder Nesten en tredjedel av de vel 30.000 asylsøkerne som kom til Norge i fjor er barn, og rundt 7400 av disse er i skolealder. – Jeg håper alle med lærerutdanning som har noe ledig kapasitet, vil melde seg til lærerpoolen og på den måten bidra til å øke asylbarnas mulighet til å lykkes i samfunnet, sier Handal. De registrerte dataene lastes ned til en database som ligger hos Utdanningsdirektoratet. Kommunene får tilgang til denne basen via et påloggingssystem som de allerede har, og kan selv søke i basen etter folk som kan bidra i opplæringen. De som registrerer seg, blir bedt om å oppgi utdanning, arbeidserfaring, hvilke språk de kan, hvor mye de kan bidra og hvor i landet de kan jobbe. Godtgjøring etter gjeldende tariffavtaler for noen grupper vil det oppstå problemer, særlig gjelder dette for lærere med AFP-ordning. Kunnskapsdepartementet har tatt kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for å avklare om det kan gjøres unntak fra bestemmelsen om pensjonsavkortning i denne situasjonen. Informasjon om dette vil vi komme tilbake til når den foreligger. Lærerne som blir med i denne ordningen, skal godtgjøres etter gjeldende tariffavtaler, men Du kan registrere deg på udir.no 65 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Hvem skal sitte i Lærerprofesjonens etis Det nye sentralstyret vil være en pådriver for etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren. Nå starter arbeidet med å opprette Lærerprofesjonens etiske råd. På sitt aller første møte bestemte det nye sentralstyret hvordan prosessen med å velge ut medlemmer til Lærerprofesjonens etiske råd skal være. Styret vil at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å komme med forslag til hvem som skal sitte i rådet. – Derfor blir det lagt opp til både en organisasjonsmessig behandling og en åpen prosess for å kunne opprette et råd sammensatt av representanter som har legitimitet og styrke både i profesjonen og i offentligheten, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Sammensetningen av rådet Nå er muligheten her for å komme med forslag på navn på medlemmer av rådet som kan og vil bidra til debatt om viktige etiske spørsmål. Hvem bør sitte i rådet? Hvilken kompetanse bør rådet samlet sett ha? Profesjonsfaglig kompetanse? Etisk kompetanse? Annen relevant kompetanse fra andre deler av arbeidslivet enn utdanningssektoren? – Rådet skal ha en annen rolle og andre oppgaver enn Utdanningsforbundet kan ha. Det skal kunne være et supplement og forsterke Utdanningsforbundets eget arbeid med etikk. Videreutvikling og styrking av profesjonsetikken generelt, og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt, vil være avgjørende for arbeidet med kvalitet og profesjonsutvikling framover, sier Handal. Leder fra profesjonen Rådet skal bestå av fem representanter som til daglig jobber i barnehage, skole, støttesystem og/eller lærerutdanninger, samt fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Lederen skal være fra profesjonen. Alle kan komme med forslag I den åpne prosessen inviterer Utdanningsforbundet alle som ønsker det, både medlemmer og andre, til å foreslå aktuelle rådsmedlemmer. Vi kommer i løpet av kort tid med mer informasjon om hvor og hvordan du kan sende inn dine forslag. Fylkeslagene kan foreslå kandidater Sentralstyret ønsker at også organisasjonen behandler saken og kommer med forslag. Fylkeslag og lokallag kan samle seg om forslag til inntil fem aktuelle rådsmedlemmer fra profesjonen. Det skal ikke være representasjonsutvelgelse fra fylket, og kandidatene trenger ikke være medlemmer i Utdanningsforbundet. Fylkeslaget kan sende inn et samlet forslag til Utdanningsforbundet sentralt innen 1. mars. Du vil få nærmere beskjed fra ditt lokallag eller fylkeslag om hvordan du kan foreslå kandidater. De fem kandidatene som fylkeslaget er blitt enige om, må være forespurt. Kandidatene behøver ikke komme fra eget fylkeslag. Hvert forslag må følges av en begrunnelse for hvorfor denne personen skal sitte i Lærerprofesjonens etiske råd, også et eventuelt forslag til ledervervet. En kort CV for den enkelte legges også ved. Fylkeslag og lokallag kan også samle seg om forslag til fire eksterne kandidater. Disse forslagene må også begrunnes, men kandidatene behøver ikke være forespurt. — Vi har lagt opp til både en organisasjonsmessig behandling og en åpen prosess når vi skal velge hvem som skal sitte i Lærerprofesjonens etiske råd, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. FOTO ELI KRISTINE KORSMO Kurs og konferanser Skolebasert kompetanseutvikling Inkludering og tilpasset opplæring For tida foregår den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». 29. februar presenteres erfaringer fra denne satsingen på et kurs i Lærernes hus. Foredragsholderne viser hva som særpreger skolebasert kompetanseutvikling, og hva som er muligheter og hindringer i slike forløp. Dette er ny og nyttig innsikt for skoler, universitet og høgskoler som skal inn i liknende prosesser med organisasjonslæring. Møt Halvor Bjørnsrud, Inge Vinje, Brit Ballangrud, Janne Madsen, Matthias Øhra og Stein Laugerud, alle tilknyttet Høgskolen i Sørøst-Norge. 16. mars arrangerer vi kurs for lærere og skoleledere om inkludering og tilpasset opplæring. Den inkluderende skolen har store utfordringer med å tilrettelegge læring for elevene i et stadig mer mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Hvordan få til meningsfull læring og utvikling for elever og lærere? Hvordan kan inkludering og tilpasset opplæring realiseres i hverdagen? Kursledere er Halvor Bjørnsrud og Terje Overland. 66 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 Barnehagedagen ske råd? Bestill materiell til Barnehagedagen 2016 – og vinn et forfatterbesøk til barnehagen! Alle barnehager som bestiller materiell er med i trekningen om å vinne et besøk med høytlesing av barnebokforfatter Bjørn F. Rørvik. Han har blant annet skrevet de kjente bøkene om «Bukkene bruse på badeland» og «Bukkene bruse vender tilbake». Les mer og bestill på udf.no/barnehagedagen Så mye kan du spare på medlemsfordelene! Det lønner seg å være medlem hos oss. Vi har samlet de 10 beste grunnene til å gjøre som mer enn 166.000 personer allerede har gjort. I tillegg til at vi forhandler dine lønns- og arbeidsvilkår, har vi også forhandlet oss frem til gode medlemsfordeler som gjør at du kan spare flere tusen kroner hvert år. Som medlem får du reiseforsikring for én person til under tusenlappen. For 636 kr i året er du dekket på reise som varer i inntil 90 dager over hele verden. Det er ingen egenandel og svært gode vilkår, og det er ingen andre fagforbund som kan matche vår reiseforsikring på pris og dekning. Vi tilbyr også reiseforsikring for familie til kr 1164. Gi teaterbilletter i gave Spar mer enn 300 kr på hver forestilling på Riksteateret om du kjøper inntil fire billetter med rabatten på 20 prosent. Dette er en super venne- eller familiegave der du gir en opplevelse i gave. Riksteateret byr på varierte forestillinger, alt fra farse til dramaer og morsomme barneforestillinger. Spar opp mot 700 kr i året på å benytte deg av rabatten din på et abonnement på Dagsavisen. Dagsavisen gir deg det daglige nyhetsbildet fra inn- og utland og dybdesaker innen politikk, utenriks, kultur og sport. Kurs i OneNote for lærere – verktøyet som holder orden 10. mars inviterer vi til kurs i Lærernes hus om OneNote. OneNote er et enestående program for lærere som ønsker å få bedre oversikt over sine notater, filer, elevers fravær, karaktersetting og faglige ressurser. Kurset er praktisk og spesielt tilpasset læreres behov. Begrenset antall plasser! Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen Les mer eller meld deg på: udf.no/kurs Gi teaterbilletter i gave. FOTO GISLE BJØRNEBY 67 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016 R TE E H Y LESETRENING N www.arbeidmedord.no Tlf.: 380 33 002 LESESTRATEGIER OG LESETRENING 40 fagtekster. Tre nivå +HIWH +HIWH * Passer best på 4.-5. trinn, men kan også brukes av yngre og eldre elever. Heftene er illustrert. * Fin trening før testing * Oppgavene kan gjøres digitalt * Kr. 450,- + mva pr. stk (inkl. digital utgave) * BM/NN * Kopieringsoriginaler +HIWH 15 LETTLESTBØKER Tre oppgavesamlinger Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Bøkene om Are og Lene Lene går seg vill Are og pusen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Eva og Per Bøkene om Eva og Per Den lure planen Den skumle mannen Karin Johnsen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Lene går seg vill Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Are og pusen Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Are blir redd Forfatter: Karin Johnsen Illustrasjoner: Eli Fredriksen Bøkene om Are og Lene Lene er alene Bok A Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bok B Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S ϯ Bok C Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bok D Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bok B Bok A Bok 1 Bok 2 Bøkene om Are og Lene Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Oppgavesamling Kopieringsoriginal Bokmål Ypperlig for lese- og skrivekurs Arbeid med ord Læremidler A/S * Tre nivå: Bøkene A,B, C, D 1.-2. trinn Bøkene 1-6 om Eva og Per 3.-4. trinn Bøkene 7-11 om Eva og Per 5.-6. trinn * Fyldige oppgavepermer, oppgavene kan gjøres digitalt * Helhetslesing og repetert lesing står sentralt * Bøker kr. 40,- pr. stk. Oppgavesamlinger 480,- + mva pr stk. (inkl. digital utgave) * Bokmål (Nynorsk kommer). Kopieringsoriginaler JEG VIL LÆRE Å LESE 5-8 HELHETSLESING A-F Jeg vil lære å lese Frosk Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Hefte nr. 8 ISBN:978-82-93008-58-3 Ivar Topstad Fire bøker LESEFORSTÅELSE * * * * Passer best for 2. trinn Kr. 50,- pr bok BM/NN Små bokstaver F * * * * * Passer for 5.-10. trinn, vgs og voksenopplæring Utarbeidet for elever med lese- og skrivevansker To nivå. A,B,C inneholder de enkleste oppgavene Kr. 300,- + mva pr. stk for heftene A,B,C (kun digitalt) Kr. 380,- + mva pr. stk for heftene D,E,F (papir og inkl. digital utgave) * Kun BM. Kopieringsoriginaler REPETERT LESING. 12 hefter på ulike nivå UKENYTT 1/2 pris. Nyheter, quiz, begreper Vi minner om vår største suksess noensinne Over 800 skoler bruker opplegget Kr. 450,- + mva pr. stk. BM/NN. Kopieringsoriginaler Pr. 1.11. er prisen kr 400,- + mva for resten av inneværende skoleår. BM/NN. www.arbeidmedord.no
