docLes Oda Magasinet her - Oda
download 
Report Transcription
Les Oda Magasinet her - Oda
Nr.3 / høst 2014 magasinet Ildsjelen Erna Solberg hyller «hverdagskvinnen» Beathe Due er vinner av Oda-prisen 2014! Statsministeren inspireres av andres historier Fremtidsrettet studium Forskeren som gjør realfag rosa Informatikk kan være minst like spennende som statsvitenskap Sunniva Rose har byttet danseskoene ut med fysikk Forbrukerøkonom Silje Sandmæl: – Vi bør tenke som menn 10 Jubileumsutgave: – Vi feirer år med Oda-Nettverk 1 magasinet Oda Magasinet er et initiativ gjennom Oda-Nettverk, og har som formål å inspirere og motivere, ikke bare yngre jenter, men også erfarne IT-bransje medarbeidere og ledere. LEDER Hva er dine framtidsdrømmer? Vil du bli gravør, ornitolog, eller kanskje nautisk instrumentmaker? Konkrete yrker som dette, gjør både studievalget enklere, og forventningene til fremtidige jobber klare. Men slik fortoner ikke nødvendigvis karrierevalget seg for de fleste av oss. I dag er yrkesvalgene mange, og vi nærmest drukner i et hav av utdanningsmuligheter. Så hvordan velger man rett? Må valget være rett første gang, eller blir veien til mens man går? Er du én av mange som ikke helt vet hvilket studievalg du skal ta – da vil du høyst sannsynlig bli inspirert av flere kvinner i dette nummeret av Oda Magasinet. Kjemiker Hatice Yayla deler sine erfaringer rundt utenlandsstudier, og viser samtidig hvordan hun har dratt paralleller mellom to av sine lidenskaper; litteræranalyse, og puslespillet i en verden full av molekyler. Sunniva Rose forteller om hvordan hun gikk fra å være ballettdanser til å bli forsker i kjernefysikk. Er du næringslivsleder, eller generelt interessert i karriereutvikling? Flere saker i denne utgaven gir innfallsvinkler til å foreta strategiske valg; for eksempel innen kompetanseheving fra bedriftssiden. Les om vårt møte med ledelsen i IFS, som har en tydelig strategi om å satse på nyutdannede. VI LØFTER NORGE TIL NESTE NIVÅ Microsoft Norge setter seg høye mål. Sammen skal vi skape løsninger som fornyer Norge. Vi vil at norske bedrifter skal være best i verden, vi skal modernisere offentlig sektor og vi vil gi folk flest mer tid til å gjøre det de setter mest pris på. Vil du være med å løfte Norge til neste nivå? www.microsoft.no/karriere Vi lever i dag i et teknologisk samfunn, og koblingen mellom teknologi og menneske er ikke alltid lett å se, ei heller tatt i betraktning hva samfunnet trenger. I et eksklusivt intervju med statsminister Erna Solberg kan du lese om hennes hjertesak: jenter og utdanning, samt synet på kjønnsfordeling innen yrkesvalg. Statsministeren mener skjevfordelingen skyldes selekteringsprosessen, som fører til at mange velger bort samfunnsmuligheter. I denne utgaven av Oda Magasinet markerer vi at Oda-Nettverk fyller 10 år! Milepælen viser nettverkets betydning for både næringslivet, og kvinnene som utgjør Oda-Nettverk. I dag teller vi nesten 5000 medlemmer! Dermed kan vi også titulere oss som Skandinavias ledende møteplass for kvinner som jobber i IT-bransjen, eller med IT som fag. Dersom du ønsker å bli medlem i Oda-Nettverk, kan du enkelt melde deg inn via nettsiden vår. Vi i Oda-Nettverk gleder oss til fortsettelsen, og til de neste 10 år! Hilsen Parisa Yousefi Ansvarlig redaktør Oda Magasinet parisa___ 2 Bilde: Parisa Yousefi. Foto: Irene Sandved Lunde 3 magasinet innhold 3 Leder 6Oda-Nettverk historien 7Vi trenger kvinnelige rollemodeller 8Torhild Silseth: Et blikk i bakspeilet 10 Erna Solberg: Hyller «hverdags- magasinet UTGIVER: Kommentar: Oda-Nettverk Nina Gullerud nina@corporatespring.com Kommentar: Parisa Yousefi parisayousefi@hotmail.com Carine Blyverket a-cablyv@microsoft.com ANSVARLIG DESK: Guri Haram guriharam@gmail.com REDAKSJON: Oda-Nettverk Micheletsvei 110c, 1368 Stabekk ANNONSER: Markedssjef: Gøril Rønning goril.ronning@capgemini.com GRAFISK PRODUKSJON: Marianne Design I REDAKSJONEN: marianne@mariannedesign.no www.mariannedesign.no Fotograf: Irene Sandved Lunde TRYKK: BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMERET: UnitedPress Trykkeri gruppen FORSIDEFOTO: Korrektur: Foto: Stine Moen, Studio Vest AS Anne Catherine Gretland annecg@microsoft.com (av Anne Catherine Gretland) Journalist: Helene T. Clementsen helene.clementsen@telenor.com Klar for en rå utfordring? Vil du ta del i et av landets fremste fagmiljø innen it- og forretningsrådgivning? Vil du utvikle alle dine talenter – både faglig og personlig? Vil du jobbe i en kultur hvor kunnskapsdeling står i høysetet? Da bør du seriøst vurdere å jobbe i Steria. Steria dekker hele verdikjeden relatert til forretningsutvikling og itprosjekter. Hos noen av bransjens største og mest krevende oppdragsgivere kan du være med på alt fra idéutvikling og planlegging, til gjennomføring og videre forvaltning av spennende prosjekter. Vi ønsker oss flere jenter på laget, og hos oss har du mange karrieremuligheter. Se Steria.no/jobb for å lære mer om oss, og for å søke på våre ledige stillinger. Følg oss på: @SteriaNORGE Kommentar: facebook.com/sterianorway Nina Elisabeth Holt nina.elisabeth.holt@accedo.no linkedin.com/company/steria/careers youtube.com/sterianorway FOTO: BO MATHISEN ANSVARLIG REDAKTØR: kvinnen» 14 Hire for attitude - Train for skills 16 Nina Elisabeth Holt: Endelig på toppen 18 Anne Gretland: Bedrifter må ta ansvar for rekruttering til IT-bransjen 22 Beathe Due: Vinner av ODA-prisen 2014 26 Silje Sandmæl: Del finansministerposten 30 To streker under svaret 34 Sunniva Rose: Den rosa forskeren 38 Får doktorgrad i kjemi 41 Programmering var kvinneyrke 42 Få fargene inn i jobbgarderoben 48 Nyansatte gir bedriften nytt driv 54 Samholdet har styrket oss 56 Nina Gullerud: Verdibasert ledelse Norges Beste Arbeidsplasser 2013 Norway 4 55 magasinet magasinet Oda-Nettverk historien Oda-Nettverk startet som Nora-Nettverk etter en firmatur i 2005. Etter at en gjeng med Microsoft-kvinner deltok på Microsoft Womens Conference i Atlanta, USA, kom ideen om å skape et eget kvinnenettverk for kvinner i IT-bransjen i Norge. Tekst: Oda-nettverk redaksjonen Kvinner i et mannsdominert miljø Ideen til Oda-Nettverk oppsto på en firmatur til USA. Nesten samtidig ble det publisert en undersøkelse om kvinner som jobbet med IT i Storbritannia. Denne undersøkelsen viste at kvinner mistrivdes, de hadde lite fleksibel arbeidstid, og de opplevde å møte ”glasstak”. Resultatet fra den norske undersøkelsen viste at norske kvinner trivdes i IT-bransjen, men savnet et nettverk; en felles arena hvor de kunne møtes, utveksle erfaringer og få karriereråd av andre kvinner. Inspirasjonsdagen ble startskuddet Som et direkte initiativ etter undersøkelsen, organiserte de 5 Microsoft-kvinnene den aller første Inspirasjonsdagen, avholdt våren 2006 hos Microsoft, og her ble funnene fra undersøkelsen presentert. Slik er nettverket organisert Oda-Nettverk er drevet på frivillig basis, av kvinner fra ulike bedrifter i IT-bransjen. I tillegg til jobb og andre forpliktelser gjør de en kjempeinnsats for å tilby medlemmene et variert tilbud av aktiviteter. Nettverket er organisert i fire ulike grupper med forskjellige ansvarsområder. Nettverksgruppen er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle nettverkstreffene, og har siden oppstarten arrangert 48 treff med over 3000 deltagere, og 65 forskjellige foredragsholdere, hvorav 84% av disse er kvinner. Inspirasjonsgruppen jobber kontinuerlig med Odas største arrangement; Inspirasjonsdagen. Mentorgruppen driver Oda-Nettverk sitt mentorprogram, for femte år på rad, og har siden oppstarten hatt over 120 deltakere i programmet. Markedsgruppen er ansvarlig for websidene, sosiale medier og PR, samt den årlige undersøkelsen om kvinneandelen i IT-bransjen via Norsk Gallup. Gruppelederne danner dermed de ni medlemmene i styret i Oda-Nettverk, og et knippe ildsjeler danner tilsammen de 23 personer som driver Oda-Nettverk på fritiden. I styret sitter fortsatt to av de som var med å starte nettverket: Anne Gretland (Microsoft), og Kristine Hofer Næss (Microsoft), og i tillegg Mailen T. Greve (Accenture), Eva Noer (Miljødirektoratet), Ellen-Marie Bjerknes Nygard (Gapgemini), Mona Westrum (CSC), Helene Clemetsen (Telenor), Gøril Rønning (Capgemini) og Ragna Fongaard (Microsoft). Tidligere styremedlemmer som var med å starte nettverket: Kristin Fjeld (nå H&M), Andrea Langva Johansen (nå Vard), Monica Rudèn (Microsoft), Anita Huun (Microsoft) og Torhild Silseth (Politiets IKT-tjenester). 6 Microsoft, IKT-Norge og Mamut var sponsorer av arrangementet, mens Grete Faremo presenterte resultatene og Karita Bekkemellem var en av mange inspirerende foredragsholdere. Nora-Nettverk ble raskt etablert som et eget kvinnenettverk i etterkant av en vellykket inspirasjonsdag, med Torhild Silseth som første leder, og deltakerne på Inspirasjonsdagen ble de første medlemmene i nettverket. Det nyoppstartede nettverket hadde ingen webside, så Per Morten Hoff i IKT-Norge tilbød nettverket å komme inn under IKT-Norge sin Oda-Paraply. IKTNorge hadde siden 2002 arrangert Talentprogrammet Oda, som et lederprogram for kvinner i IKT-bransjen ledet av Anne Grete Solberg. I tillegg hadde IKT-Norge noen år tidligere startet et kvinnenettverk, som ikke var aktivt lengre. Da Nora-Nettverk flyttet inn på IKT-Norge sin webside, skiftet de offisielt navn til Oda-Nettverk. (I 2009 flyttet Oda-Nettverk ut igjen av IKT-Norges Oda-paraply, og til egen webside, men beholdt Oda-navnet). « Målet med Oda-Nettverk har hele tiden vært å inspirere kvinnene som allerede er i bransjen » De norske Microsoft-kvinnene kjente seg ikke igjen i opplevelsene til de engelske kvinnene, men ønsket å finne ut om lignende tilstander i Norge kunne være årsak til den lave kvinneandelen. Ivrige og nysgjerrige tok de derfor kontakt med IKT-Norge og Mamut ASA, og sammen gjennomførte de en lignende undersøkelse, som ble distribuert i IKT-Norge sitt medlemsregister. Eilert Giertsen Hanoa. Fra nettverkets spede begynnelse med 130 medlemmer i 2005 er Oda-Nettverk nå et uavhengig organ med over 4.800 medlemmer, fra 790 ulike selskaper, og er Nordens største nettverk for kvinner i IT-bransjen. Oda-Nettverk har også avdelinger i Bergen og Trondheim med egne aktiviteter og nettverkstreff. Målet med Oda-Nettverk har hele tiden vært å inspirere og utvikle kvinnene som allerede er i IT-bransjen. Nettverket skal tilrettelegge for erfaringsutveksling og nettverksbygging på tvers, i tillegg til å synliggjøre rollemodeller i bransjen, for på sikt å tiltrekke enda flere kvinner. Oda-Nettverkets verdier: inspirasjon, fellesskap og modighet. Samarbeidspartnere Oda-Nettverk hadde ikke kunnet eksistere i dagens form uten samarbeidspartnere, og har i dag 23 samarbeidspartnere fordelt på platinum, gull, sølv og bronse nivå. Disse selskapene har gjerne engasjert seg i nettverket som følge av at de har satt i gang initiativer for å øke sine bedrifters kvinneandel, og dette er derfor en vinn-vinn situasjon for alle. Statistikk viser at selskap som har en balansert kjønnsfordeling får generelt bedre resultater. Dette blir flere og flere aktører i IT-bransjen oppmerksomme på, og setter derfor i gang tiltak for å øke kvinneandelen. For noen firmaer er et slikt initiativ å bli samarbeidspartner med nettverket. Dette viser at Oda-Nettverk er med på å påvirke bransjen med synlighet og profesjonalitet. En STOR TAKK til våre samarbeidspartnere: Already On, Avanade, CA, Capgemini, Ciber, Cisco, Compello, Computas, CRM Insight, Dell, EMC, EVRY, Global Knowledge, Holte consulting, HP, IBM, IFS, Microsoft, SAP, Software Innovation, Sogeti, Steria og Tieto. – Vi trenger kvinnelige rollemodeller Oda Magasinet har tatt en prat med Eilert Giertsen Hanoa, som for ti år siden var en viktig bidragsyter til den aller første Inspirasjonsdagen. I dag heier han fortsatt på Oda-Nettverk. Tekst: Anne Gretland Eilert Giertsen Hanoa jobber til daglig som direktør i Sofware Unit, i Visma. For ti år siden var han foredragsholder og sponsor for Inspirasjonsdagen. Hva var det som trigget deg til å være en del av initiativet bak Inspirasjonsdagen? – Jeg engasjerte meg i initiativet, fordi jeg mener det kan stimulere kvinner til å velge IT-bransjen for sin karriereutvikling. IT-bransjen trenger både kvinner og menn i alle posisjoner, og for virksomhetene i bransjen, gir det flere kandidater å velge fra. For å kunne nå ut til flest mulig, trenger vi gode forbilder med ulik bakgrunn. Hadde du noen tanker om hva vi kom til å oppnå med dagen, og om Oda-Nettverk vil kunne gjøre en forskjell? – Det tar alltid lang tid å endre adferd i alle miljøer og bransjer. Jeg hadde absolutt tro på at Oda-Nettverk, blant annet med Inspirasjonsdagen, ville komme til å påvirke holdninger positivt, både hos deltagerne og hos alle i bransjen. Om 10 år tror jeg at Oda-Nettverk kommer til å fortsette å være viktig. Jeg tror vi vil kunne se at mentorer får en enda viktigere rolle for neste generasjon, fordi man er flere med mer kollektiv erfaring og fartstid fra bransjen. Samtidig håper jeg at Oda-Nettverk vil ha mindre behov for å være et nettverk kun for kvinner, og heller ta en rolle som et nettverk «med» kvinner. Hva tenker du har endret seg på de siste ti år, når det gjelder mangfoldet i bransjen? – Endringer skjer sakte men sikkert. Jeg ser for eksempel hos StartUp-Lab i Forskningsparken og hos Mesh, hvor neste generasjon IT-selskaper skapes i dag, at det er en helt annen holdning og sammensetning av kjønn og bakgrunn, enn hva som var tilfellet på 80, 90 og tidlig 2000-tallet. Hva mener du skal til for å få flere kvinner inn i IT-bransjen? – Det samme som skal til for å få enhver smart person interessert i en spesifikk bransje: Klare rollemodeller, interessante arbeidsoppgaver og karrieremuligheter, samt et godt arbeidsmiljø tilrettelagt for de som ønsker å være med på å gjøre en forskjell. Har dere i Visma en strategi for mangfold, i tilfelle – hva? – I Visma har vi en entreprenørkultur basert på mangfold. Denne kulturen leder til gode karriereveier, både for kvinner og menn. Visma er organisert i en rekke selskaper, som drives som egne salgs- og resultatenheter. Selv om det er flere menn enn kvinner, har for eksempel avdelingen for SMB-software, en tredjedel kvinner til daglige ledere. På mellomledernivå er det litt jevnere fordeling. Så måten Visma drives på, gir et godt mangfold, noe som er enda viktigere enn festtalene. For 10 år siden sa du at dere hadde problemer med å finne kvinnelige selgere og salgssjefer. Er det fortsatt tilfelle? – Det er alltid en utfordring å finne gode nok selgere, uansett kjønn. Jeg ser at det er flere kvinner som ønsker å satse på salg fordi de forstår viktigheten av å være god selgere, uansett hvilke roller de senere skal ha i sine karrierer. Min følelse er at det har blitt en klar forbedring de siste 10 årene. Hva tror du skal til for å få flere jenter til å velge IT-fag på skolen? – Dagens unge vokser opp med en helt annen og kjønnsnøytral bruk av PC-er, «nettfjøler», samt smartmobiler og digitale plattformer. Mye tyder på at det har skjedd en stor endring fra da jeg var liten. Da satt guttene alene foran PC-en, mens jentene var ute og lekte. I dag sitter derimot jentene inne og kommuniserer i sosiale medier, mens guttene er forholdsmessig mer ute (bortsette fra de som spiller WoW). I tillegg får jenter bedre snittkarakter enn gutter i den videregående skolen. Så den kommende generasjonen unge har en forutsetning for å bli interessert i IT-fag, da de allerede har brede kunnskaper om IT og interaksjon, og ikke minst stor interesse for bedre og mer effektive IT-løsninger. Jeg tror derfor at vi kommer til å se en fortsatt økning av jenter som søker seg til IT-fagene, også innen de «tyngre» fagene «Om 10 år tror jeg at Oda-Nettverk kommer til å fortsette å være viktig.» Eilert Giertsen Hanoa 7 magasinet magasinet Når Oda-Nettverk i februar 2015 fyller ti år, er det helt naturlig å ta et tilbakeblikk til den første Inspirasjonsdagen, og tiden i startfasen for Oda-Nettverk. – Oda-Nettverk har gjort jobben. Ikke alle initiativ som ser dagens lys holder seg over tid, sier nettverkets første leder, Torhild Silseth. Inspirasjonsdagen Den første Inspirasjonsdagen ble avholdt i februar 2006. Det ble en suksess, og de 120 deltakerne ble automatisk de første medlemmene i Oda-Nettverk. Det hele kunne ha stoppet der, men takket være svært engasjerte deltakere, ble arbeidet tatt videre, noe som medførte at Oda-Nettverk ble stiftet. «Jenteforklart» Silseth mener vi alle har et ansvar for å endre kvinners holdninger til IT. – Jeg har stor tro på den positive effekten av forventninger. Et eksempel kan være 14 år gamle «Silseth har «Kari». Når nettbrettet hennes ikke fungerer lenger laget seg fordi det mangler siste versjon av antivirus eller et begrep Java, og familien forventer at hun fikser det selv, så som hun gjør hun med større sannsynlighet det! kaller å bli «jenteforklart». Satte rammen Når spørsmål ble stilt om hvem som ville drive Oda-Nettverk, rakk et knippe dyktige og ivrige kvinner opp hånden. Deriblant den som skulle bli Oda-Nettverk sin første leder, IKT beredskapsleder i Politiet, Torhild Silseth. Torhild Silseth har i flere år jobbet med IKT i Politiet, først som avdelingsdirektør for Politiets data – og materielltjeneste (PDMT). Denne tjenesten er i dag avviklet, med funksjoner blant annet overtatt av Politiets IKT-tjenester (PIT), der hun nå er beredskapsleder. Som leder i startfasen av Oda-Nettverk, var Silseth med å sette rammen for nettverkets struktur. Hun ble en viktig bidragsyter til hvordan nettverket skulle drives fremover. – Jeg hadde vært i bransjen i mange år, og følte meg alene; det var få kvinner som arbeidet med IT. Jeg tenkte at en slik inspirasjonsdag kanskje kunne bli akkurat det for meg: en sårt tiltrengt inspirasjon, sier Silseth og legger til: Forventningen til dagen ble innfridd! Et blikk i bakspeilet Februar 2015 fyller Oda-Nettverk ti år! Vi kan se oss stolte tilbake. For Oda-Nettverk har vokst seg til et betydningsfullt nettverk for kvinner i IT-bransjen. Bli med på et historisk tilbakeblikk, og møt nettverkets første leder, Torhild Silseth. Tekst: Oda-Nettverk redaksjonen. Foto: Stine Moen, Studio Vest AS Det som oppleves tungt, kan gjøre at de velger en lettere løsning, som ikke å velge IT, sier hun. Ingen aktivisme Selv om vi har kommet langt på ti år, er det fortsatt viktig å få flere kvinner til IT-bransjen, mener Silseth. – Min erfaring er at vi ofte blir stemplet som «rødstrømper», det vil si som radikale, når vi er opptatt av kvinners vilkår. Men svaret på hvorfor IT-bransjen behøver kvinner, er egentlig latterlig enkelt: for mye eller for lite er uansett aldri bra. Det er et faktum at det er langt færre kvinner enn menn i vår bransje. Dette er derfor for lite, og per definisjon er det da ikke bra.Hadde det vært omvendt, ville problemstillingen vært tilsvarende, bare at vi da hadde manglet menn, poengterer hun. At færre kvinner enn gutter søker seg til IT-studier, har hun sine tanker om. – Det er slutt på de tider da selvlærte gutter kom ut fra gutterommene til fete jobber i IT-bransjen. Det er bra, bransjen profesjonaliseres, og åpner samtidig muligheten for kvinner. Når jentene likevel ikke melder seg på i like stor grad som guttene, tror jeg det kommer av stereotypier og manglende forventninger. Det kommer i alle fall ikke av mangel på evner! Det er på sett og vis «opplest og vedtatt» at IT er for gutter. Kvinner som likevel velger IT, kan derfor fort føle at de svømmer motstrøms. Silseth har laget seg et begrep som hun kaller å bli «jenteforklart». – Å bli fortalt eller forstått som en som ikke fikser noe, utelukkende fordi man er jente, er det jeg mener med begrepet. Dette må vi slutte med, understreker hun. Som en av de første til å engasjere seg i Oda-Nettverk, er Silseth naturlig nok opptatt av kvinners vilkår i bransjen. At Oda-Nettverk nå har blitt hele ti år, synes hun er stort. – Nettverket dekker åpenbart et behov. Og jeg tenker at nettverket har gjort jobben. Et nettverk for kvinner i IT-bransjen er ikke så mystisk, som man kunne tro. Menn i mange bransjer har slike nettverk. Hvorfor skal det ikke fungere for oss også? Jeg valgte å bidra til nettverket blant annet fordi jeg liker å være engasjert. Slik sett var ikke veien lang da jeg fikk muligheten. Og det var samtidig veldig gøy! forteller hun. Inspirasjon på moten Hun husker godt et av de første nettverksmøtene. Fire-fem kvinner delte pizza på kontoret hennes etter arbeidstid. – Idémyldringen var engasjert, høylytt og full av latter. Vi lurte på hvordan vi skulle gripe det an. Jeg er imponert over profesjonaliteten som preger nettverket nå. Det vokste seg fort ut fra den famlende begynnelsen, til det flotte nettverket Oda-Nettverk har blitt til i dag. Takk også til alle jentene der ute som er selve nettverket! Helt avslutningsvis har Silseth en liten oppfordring til jentene i nettverket. – Jenter og kvinner må lære seg å gi litt blanke! Å skulle etterstrebe alle krav som det å ha god utdannelse, gjøre karriere, ha to-tre barn, være en god ektefelle, datter, søster og venn, samtidig med å bli bombardert med gode tips om alt fra slanking til baking – er en kabal som ikke går opp. Unge kvinner blir sykmeldt – noe som i hvert fall ikke fremmer en karriere! Livet vårt kommer i faser, og ikke alt er like viktig til enhver tid. Det er bedre å planlegge for hver fase. Senk kravene til dere selv, og bli gode til å prioritere, råder hun. De neste ti årene, tror den tidligere lederen av Oda-Nettverk at kjønnsskjevheten i bransjen, utjevnes. Rett og slett fordi kvinner ikke vil la seg bli det beskrivende ordet «jenteforklart», men i større grad ta valg ut fra egne ønsker og talent. – Like fullt tror jeg behovet for Oda-Nettverk vil være her. Det vil dreie seg om å fortsatt inspirere og støtte hverandre. Det håper jeg aldri vil gå av moten! Torhild Silseth. 8 9 magasinet magasinet Hyller «hverdagskvinnen» Det beste ved å være statsminister er å møte enkeltmennesker og høre deres historier, mener Erna Solberg. I Afrika fikk hun fortellingene til landsbykvinner som kjemper for å hjelpe jenter til utdanning. Tekst: Parisa Yousefi Foto: Statsministerens kontor (Afrikabilder) & Irene Sandved Lunde (portrett) Den største inspirasjonen er å lære av andres historier; deres motgang og framgang. For utfordringer møter vi alle. Under besøket i Afrika, ble statsminister Erna Solberg inspirert! I juli besøkte statsministeren Sør-Afrika, Rwanda og Malawi. Dette for å fremme barns rettigheter til utdanning og helse, og stimulere til økt innsats for FNs tusenårsmål i å bekjempe fattigdom. Sammen med Rwandas president Paul Kagame, leder hun FNs Generalsekretærens pådrivergruppe for FNs tusenårsmål som går ut neste år. De har igangsatt sluttspurten på å nå de åtte tusenårsmålene om utdanning, helse, likestilling og bærekraftig utvikling. – Når guttene velges til skolegang framfor jentene, eksisterer det en grunnleggende urettferdighet i foreldrenes prioriteringer. Dette kan sees ut fra rasjonelle årsaker, som at jenter ønsker oppgaver i hjemmet, eller at de giftes bort og dermed flytter. Men på sikt får kvinner da en svakere stilling i samfunnet, presiserer Solberg. «Får jenter utdannelse, får nemlig alle det bedre.» Utfordrende for jenter På turen satte Solberg ekstra fokus på jenters rett til utdanning, hennes hjertesak i utenrikspolitikken, og noe av det som i sin tid gjorde henne til politiker. I Malawi skrev hun under på et årlig bidrag på 100 millioner kroner til utdanningsformål. På den kulturelle siden kommer kvinnesynet inn. Kvinner i fattige land som Malawi, regnes som mindre verdt enn menn. Å utdanne jenter regnes derfor som mindre nødvendig. – Yrkesaktive kvinner forbindes med Vesten og det vestlige liv. Vil en kvinne jobbe, sees det som en utfordring av maktstrukturer og blir dermed til et maktspørsmål, forteller hun. Solberg synes det er viktig å slåss mot denne holdningen og si at utdanning er en grunnleggende rettighet for jenter. – Kultur er ikke bare tradisjon. Det er ingen religion eller land som sier at kvinner ikke skal utdannes, sier hun. Halvparten av de 58 millioner barna i barneskolealder som ikke går på skole, bor i områder med krise- eller konflikt. – I konfliktområder blir det større flyktningleirer, der livet først og fremst dreier seg om overlevelse og primærbehov, som å skaffe seg mat og klær. Vi må sørge for at generasjoner ikke mister muligheten til utdanning. Det må det internasjonale samfunnet ta på alvor, sier hun. En hjelp for alle Får jenter utdannelse, får nemlig alle det bedre. Jenter med fullført skolegang, skaper positive ringvirkninger for mødre-barn-helse og kvinners rettigheter. – Det er viktig å satse på gutter også, men skolerte jenter bidrar mest til den lokale utviklingen. Skolegang medfører i tillegg ofte at de blir eldre før de gifter seg, sier hun. For i fattige land, er nettopp jenter taperne. Kjønnsforskjellen har både et kulturelt og et praktisk aspekt. Mye tyder på at barn som har mødre med utdanning, selv om det bare er på grunnskolenivå, har større < Statsminister Erna Solberg fant god inspirasjon på tur i Afrika. 10 11 11 magasinet sjanse for å overleve enn barn av mødre uten skolegang. Utdanning av jenter er derfor et viktig grep for å redusere barnedødelighet. dette en prioritet. Og det til tross for at de yngste har klasserom under trærne, poengterer hun. Ikke bare professorer Statsministeren og partilederen synes at de fattige landene fortsatt har mye igjen for å forbedre undervisningskvaliteten. Samtidig vil hun understreke at Et barn er fullstendig avhengig av andre og svært sårikke alle elever må bli professorer. bart ved fødselen. I store deler av verden er mange av – Mange land i den tredje verden har vektlagt akadedødsfallene barn som ennå ikke er fylt ett år. En tydemisk utdanning for mye. Det er minst like viktig å gi et lig sammenheng kan sees mellom spedgrunnlag for videre yrkesopplæring. Det vil barnsdødelighet, tilgang på samfunnskunne gjøre den enkelte i stand til å ska«You goder, matforsyning, utdanning og helsepe sin egen jobb. Det handler om noe så tilbud. enkelt som at dersom du kan lese, kan du educate a – Førstegangsfødende har én av de størfor eksempel unngå å bli svindlet. Helsewoman, you ste mødre- og barnedødelighetene i vervirkningene av at man kan lese og skrieducate a den. Og unge jenter dør i så mange som ve, å innta informasjon, gir også et større generation.» ett av fire tilfeller, mødredødsfall. Om jenter grunnlag for utvikling, sier hun. går på skole, forhindrer vi at de blir gift og Statsministeren mener at det er viktig å gravide tidlig. I tillegg vil jenter med utdanfå mødre til å forstå at utdanning bedrer ning lære mer om egen helse, og ivaretar dermed seg døtrenes framtidsutsikter. selv og sine barn på en bedre måte. De sørger for at – Det har med holdninger å gjøre, hva slags rollebarna går på skole, og dermed gir det mange positive modeller man har, og hva som er landets politikk, underfølger, forteller statsministeren. streker hun. Ett av tusenårsmålene til FN er å redusere barnedødelighet mellom 1990 og 2015 med 75 prosent. Hun siterer Brigham Young: «You educate a man, you educate a man. You educate a woman; you educate a generation.» – Det kan lyde noe kjønnsdiskriminerende, men forskningsfunn bekrefter dette. Menn flytter på seg, de beveger seg, de jobber mer. Mens kvinner med utdanning løfter lokalsamfunnet. Jenter med utdanning blir dermed en av løsningene på å bekjempe fattigdom, forklarer Solberg. Hun har troen på hjelpeprogrammer for å stimulere til utdanning. – I vår stortingsmelding ser vi på å bruke et slikt belønningssystem. I Jemen har Verdens matvarefond (WFP) bidratt ved å gi mat i skolen. I tillegg har de gitt en månedlig bonus i form av matolje til fattige familier som lar døtrene gå i skolen, sier hun. Ifølge Solberg er det nå 97 jenter per 100 gutter som går på skole i verden. Dette endres fra elevene går i 4. klasse, da blir kjønnsgapet større. En fjerdedel av unge kvinner i utviklingsland har ikke fullført barneskolen. Og drøye 60 prosent av barn som aldri vil gå på skole er jenter. – Jenter begynner i skolen som små, så slutter de. Det gjør de for å ivareta mindre søsken, eller som følge av første menstruasjon. Sistnevnte gjør det vanskelig å oppholde seg på skolen, som ofte er uten toalettfasiliteter. Skoleveien kan i tillegg være farlig, derfor er også sikkerhet et spørsmål. Samlet representerer dette et stort problem. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner, sier hun. I Malawi fikk hun høre at foruten mer mat, behøver skolebarna vannforsyning nærmere skolen i tillegg til toalettfasiliteter. Dette for at jentene skal bli værende i skolesystemet. – For denne skolen jeg besøkte, med 1600 elever, er 12 Inspirert av kvinnene Det som gjorde størst inntrykk på Solberg under Afrikabesøket, var samtalen hun hadde med fire jenter som hadde sluttet i skolen, men som hadde vendt tilbake til skolebenken. Dette takket være en oppsøkende kvinnegruppe fra landsbyen. – Gruppens kraft gikk ut på å hjelpe flere enn døtrene til skolegang. De hjalp blant andre en 14 år gammel jente som etter morens død hadde fått ansvar for fem yngre søsken. I tillegg var bestemoren blind, mens faren hadde stukket av og dannet seg en ny familie. Jenta hadde sluttet på skolen for å ta seg av familien, men kvinnegruppen engasjerte landsbyen og fikk i tillegg en tante til å hjelpe til, forteller hun. Høyre-lederen ble også imponert i Rwanda. Ikke bare har de verdensrekord i kvinnelig deltakelse i nasjonalforsamlingen, og dermed er en inspirasjon for andre land, de har også utviklet et rapportsystem for kvinner som dør i barsel. Ved å forstå epidemiologien, selve årsaken til sykdomsforløpet, kan politikere bidra til å gjøre informative og strategiske valg. – Det er ikke uten grunn at landet scorer best på tusenårsmålet, om å redusere denne dødeligheten innen 2015. Det viser at dette går an, at de tar tak, skryter Solberg. Afrika-turen ble et påfyll og en inspirasjon for det videre politiske arbeidet. – Noe av det jeg synes er mest fantastisk med å være statsminister og partileder, er at jeg får møte enkeltmennesker. Mennesker som har slitt mye i livet sitt, men som står på videre, finner løsninger og deler av sine erfaringer. Helt vanlige mennesker som har møtt motgang i sitt liv er faktisk noe av det som inspirerer meg aller mest, avslutter hun. magasinet Kvinner kan nå toppen Statsministeren er også opptatt av utdanning i hjemlige trakter. I Norge vil vi i årene fremover ha behov for realfagskompetanse, fordi vi er et teknologisamfunn. – Hele grunnlaget for hva vi har fått til i Norge er at vi har klart å bygge opp et teknologimiljø, for eksempel er aluminiumprosessen overlegen, sier hun. Det er likevel flere områder Norge bør fokusere på. Som å få flere i helsevesenet og få flere inn i en yrkesutdanning. – Sannheten er at med et godt fagbrev i ryggen, så er du kanskje sikrere jobb med god inntekt enn med en uspesifisert utdanning i bagasjen, sier Erna Solberg. Velger kjønnsbasert Hun tror mye av kjønnsfordelingen innen yrkesvalg i Norge har å gjøre med selekteringsprosessen. – Lenge var det «lov» for jenter å ha holdningen om at matte var teit. Men det er for eksempel ingen som sa det samme om engelsk. Med dette synet blir det til at jenter velger bort realfagene. Da velger de samtidig bort mange samfunnsmuligheter, sier hun. Hun poengterer at mange opplever å få feil veiledning, og at gode rollemodeller også er viktige her hjemme. Gi kvinner bredde Statsministeren ser at det fortsatt er flere kvinner innen administrative fag og helsefag. Ser man på en bedriftsledelse, ser man ofte at kvinner er i Human Resources (HR), informasjon og markedsføring. – Men jeg tror at for en toppleder er det veldig viktig å ha prøvd seg i flere funksjoner, og sett bredden i bedriften. Hydro er et spennende eksempel der de har valgt å flytte talenter, både kvinner og menn, rundt for at de skal få erfaring. Dette så de ikke bare jobber med HR og markedsføring, men også andre viktige bedriftsfunksjoner. Jeg tror ikke at det finnes et glasstak. I så fall er det mange hull i det glasstaket, sier hun. Hun tror at summen valg kvinner gjør, fører dem på plass nummer to. – Det er fullt mulig å nå toppen for en kvinne. Det gjelder å være trygg på seg selv. Jeg tror mange kvinner føler de må mestre før de presterer. Kvinner vil være 120 prosent sikre før en avgjørelse, mens mannen nøyer seg med 80 prosent. Kanskje går dette kjønnsrollemønsteret i arv. Det kan godt tenkes at vi foreldre fortsatt er flinke til å rose jenter for at de er flinke og snille, mens gutter får ros for tøffhet og handlingskraft. Min søster, Marit Solberg, som sitter i konsernledelsen i Marine Harvest, har hatt det annerledes, for hos oss er vi tre søstre, ingen brødre, og derfor ikke blitt forskjellsbehandlet, forteller hun. Ta æren for jobben din Statsministeren mener kvinner er flinke til å styre gjennom andre. – De er derimot lite flinke til å ta æren for det de gjør. Det er faktisk noe av det viktigste å lære seg, å tørre å ta æren for ditt eget arbeid, sier hun. Hun forteller at menn er mer frempå med å selge egne resultater oppover i systemene, mens kvinner er opptatt av at alle rundt seg skal ha det bra. – Det er derfor viktig som sjef å se igjennom dette. Den største skryteren er ikke alltid den som produserer mest. Tilstedeværelse er heller ikke det samme som produktivitet, sier hun. Et råd til kvinner der ute som er i gang med sin karrierevei, er som følger: – Ikke tro på de som forteller at det kun går oppover i livet. Det går nemlig sidelengs, og det blir noen nedturer. Men opplevelsen av å slåss for noe du tror på, vil være verdt det. Det hjelper også å ha gode mennesker rundt deg, som er ærlige, og dytter deg litt fremover, sier hun. 13 magasinet magasinet Riktige mennesker «Vi må få de beste og flinkeste folkene inn på bussen», sier daglig leder Kai Atle Rød – «så får vi finne den riktige plassen til dem etter hvert. I Skill er vi ekstremt opptatt av å ansette de «riktige» personene, og vi kompromisser aldri på personlighet/ adferd. Vi lever etter uttrykket «Hire for attitude – train for skills!», sier Rød med entusiasme. Han vet hvor krevende det er å skulle levere resultater gjennom andre, og vet han har alt å vinne på å kjøre en svært grundig ansettelsesprosess. Skill er en relativt ung bedrift i norsk IT, men røttene stikker dypt i IT-bransjen, og erfaringene er hentet fra tunge tekniske miljøer. Selskapet startet opp 1. desember 2006 med 4 ansatte i Fredrikstad, og innen 2009 var de 25 ansatte og hadde etablert et nytt kontor på Skøyen i Oslo. I begynnelsen valgte Skill å knytte seg til utvalgte hodejegere med tanke på rekruttering, og veksten i ansatte kom sakte men sikkert. Våren 2012 ansatte Skill egen HR-sjef for å få enda større eierskap til, og høyere takt på sine ansettelser. Det er ekstremt viktig at de vi ansetter blir motivert av, og vil trives i vår kultur i tillegg til å ha nødvendig kompetanse om faget. Etterlevelsen av dette fører til at det er en utfordring å vokse raskt nok. I løpet av det siste halvannet året har Skill hatt aktiv dialog med ca. 1000 kandidater, gjennomført mellom 300-500 intervjuer, hvorav ca 20 personer har blitt ansatt. Til tross for dette kommer vi ikke til å kompromisse på våre kriterier i fremtiden. Det er ingen tvil om at HR-sjef Elham Binai har nok å ta tak i. Skill er alltid på jakt etter gode kandidater og de har laget en webside som til enhver tid tar imot åpne søknader og henvendelser. Trainee program er viktig Skill teller i disse dager 65 ansatte, og Oslo kontoret har nå passert Østfold i antall ansatte. Planen for 2014 er å ansette ytterligere 10 personer, med hovedvekt på seniorkonsulenter, rådgivere og arkitekter. I tillegg har Skill utarbeidet og implementert et trainee program, og første trainee er har nå gått over til å bli en dyktig utøvende konsulent. Hire for attitude – train for skills! De fleste bedrifter vet godt at riktig mennesker på riktig plass kan utgjøre hele forskjellen. Likevel er det de færreste som tar seg tid til å reflektere over hva dette innebærer. Skill AS er et av de selskapene som har strategien klar når det gjelder rekrutteringen, og de lar ingen flinke folk slippe unna. Tekst: Anne Catherine Gretland. Foto: Irene Sandved Lunde For å øke tilgang på ansatte ytterligere, deltar Skill i Microsoft University, og har via dette programmet ansatt to nyutdannede direkte fra skolen. «Det er viktig at flere av oss som jobber med konsulenter i IT-bransjen tar ansvar for å utdanne nye hoder, sier Rød. Vi kan ikke alle rekruttere internt i bransjen – det eneste vi oppnår med dette, er å presse lønningene i været, mens konsulentprisene fortsetter å være den samme. Vi trenger nytt blod i bransjen, og vi er nødt til å ta jobben med å lære opp og trene junior konsulenter – det er noe alle må bidra til. Vi er svært fornøyd med å være en bedrift som har stort mangfold, med både erfarne konsulenter og nyutdannede. Vi ser at det er vi som vinner på denne strategien i det lange løp». I tillegg ser vi at kvinneandelen i Skill har økt de siste årene, dette skaper kjønnsmangfold som også har vært positivt for organisasjonen. Kompetanse og videreutvikling Skill har satt seg som mål å være det mest attraktive arbeidsstedet for konsulenter med ledende ferdigheter innenfor selskapets satsningsområder. De har en genuin tro på at dagens og fremtidens kunnskapsarbeidere er frie mennesker som trives og motiveres av å arbeide sammen med andre dyktige mennesker, unge og gamle, menn og kvinner, fra forskjellige bakgrunner og kulturer, og i et fokusert faglig miljø med høye krav til kompetanse og kvalitet. Det stilles derfor store krav til den enkelte både når det gjelder personlige og faglige kvaliteter. Samtidig stiller Skill store krav til seg selv som arbeidsgiver når det gjelder å legge forholdene til rette for at det faglige og sosiale miljøet skal få utvikle seg positivt, og at det skal være ekstraordinært godt arbeidsmiljø. «Selskapets grunnleggende filosofi er troen på at involverte og engasjerte medarbeidere presterer mer og bedre, som igjen er til det beste for våre kunder. Og det er kundene vi ansetter for – mennesker som har en genuin interesse og brenner for at våre kunder skal få den aller beste, den magiske kundeopplevelsen – opplevelsen som overgår kundenes forventninger» sier Rød. Skill mener de er på riktig vei, og beviser dette gjennom å ha vunnet prisen for Årets Microsoft Partner innen kundetilfredshet i Norge tre år på rad. Elementer/egenskaper som beskriver Skill-DNA’et: ·Takhøyde ·Engasjement ·Påvirkningskraft ·Fleksibilitet ·Innovative ·Nysgjerrige ·Ambisiøse/målbevisste ·Proaktive · Lite byråkrati/flat struktur ·Dynamiske · Ekstrem kundeorientering ·Positivitet/humor ·Gjennomføringsvilje/evne «Vi har stor fokus på videreutvikling i Skill, og dette betyr at vi har flere pågående programmer i tillegg til medarbeiderutviklingen som går kontinuerlig med målsamtaler, coaching, etc. Hvis vi skal utvikle oss, og bli bedre som individer og organisasjon, må vi trene!» sier Rød. Eksempler på programmer/trening som Skill gjennomfører: · Ledertrening med Erik Bertrand Larsen · Solution Selling trening med ekstern trener · Great Place to Work · Structogram-trening av selgere/rådgivere · Faglig kompetanseheving (kurs/konferanser) Og videreutviklingen av de ansatte betaler seg – Skill har meget høy medarbeidertilfredshet, og de fleste ansatte anbefaler stadig Skill som arbeidsplass. Rød var selv med fra starten av Skill eventyret, og var tidligere med å starte Egroup Consulting AS i 1999, og har hatt ulike lederroller frem til noen mnd. etter at de ble kjøpt av Ergo Group i 2006. Før Egroup var Kai Atle teknisk sjef i Cinet AS, region Østfold. Nå pendler han fra Sarpsborg i Østfold til Skøyen i Oslo tre dager i uken, enten i en Tesla S eller med tog, og det foregår mye tankearbeid til og fra jobben. Det er ingen tvil om at fokus på å ansette de «riktige» menneskene har vært med på å gjøre Skill til en attraktiv arbeidsgiver, i tillegg til en svært suksessfull IT-bedrift. Og Rød sier han er ikke redd for å ansette folk som er langt dyktigere enn han selv – slik sørger han også for stadig tilgang på de beste menneskene i Skill. > Fra venstre: Kai Atle Rød (daglig leder), Hege Myklebust (prosjektleder), Elham Binai (HR sjef) og Rasmus Rygg Årdal (konsulent). 14 15 magasinet magasinet «Siden doktorgraden var litt annerledes, med et bedriftssamarbeid, følte jeg at jeg fikk i pose og sekk; både høyere utdannelse og et innblikk i industrien.» Endelig på toppen Doktorgradsarbeid er allsidig og med store utfordringer. Men å kombinere doktorgrad med jobb, er ikke umulig. Da Nina Elisabeth Holt tok sin doktorgrad, måtte hun ikke sette livet på vent. Og med oppnådd grad, kan hun være stolt herfra og til evigheten. Tekst: Guri Haram Foto: Irene Sandved Lunde Doktorgraden var et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstituttet og forskningsmiljøet i en IKT-bedrift. Ett av formålene med industrielle doktorgrader i IKT, er nemlig å øke forståelsen for næringens behov og utfordringer. – Siden doktorgraden var litt annerledes, med et bedriftssamarbeid, følte jeg at jeg fikk i pose og sekk; både høyere utdannelse og et innblikk i industrien. Selv om det skulle vise seg å bli en tøff reise, angrer jeg ikke et sekund på den avgjørelsen, sier hun. Oppfordret av veilederen Nina gikk det femårige profesjonsstudiet i Informatikk, på linjen for systemutvikling og datakommunikasjon, ved Universitetet i Oslo. Selv om hun i perioder jobbet svært mye, både fulltid i Accedo og deltid med doktorgraden, prioriterte hun å være med familie og venner. Masteroppgaven tok hun på forskningsinstituttet, Simula Research Laboratory, på Fornebu i Bærum. Før hun hadde forsvart masteren, oppfordret veilederen henne i å begynne doktorgradsstudier. Knepet var å først ha fullt fokus på studiene. – Jeg satte også av tid til trening. Betrakter man doktorgradsarbeid som en vanlig jobb med faste arbeidstider, kan man ofte ta seg fri om kvelden. Jeg hadde jo lyst til å gjøre andre ting også! sier hun. I 2006 begynte hun derfor i en ledig stilling på Simula, som doktorand i et treårig prosjekt, med ABB som samarbeidspartner. > Nina Elisabeth Holt har doktorgrad i IKT, er gift, og ble nylig mor for første gang til en liten gutt. 16 Å endelig få doktorgraden i havn var en enorm tilfredsstillelse. – Etter fullført doktorgrad har jeg fått mye bra respons, og det bidrar selvfølgelig positivt til selvfølelsen. Jeg vet selv hvor mye arbeid jeg har lagt ned i doktorgraden. Det kommer jeg alltid til å ha med meg videre, og jeg er stolt over det jeg har oppnådd. Ved å ta doktorgrad, har jeg liksom nådd toppen! sier hun. Lærerikt å doktorere Temaet Nina fordypet seg i var «Tilstandsbasert testing av programvare». Tilslutt endte hun opp med en teknisk doktorgrad, der hun var med å programmere et automatisk testgenereringsverktøy, basert på UML tilstandsmaskiner. Verktøyet var nødvendig for å kunne evaluere kost-nytte av en rekke testestrategier, som var hovedformålet med avhandlingen, forteller hun. – Doktorgraden lærte meg å jobbe mye selvstendig. Når store datamengder skal innhentes og organiseres, må man planlegge og strukturere egen arbeidsdag, forteller hun. Fordel med en industriell doktorgrad Nina er glad hun valgte å fortsette studiene, særlig med en industriell doktorgrad. – Industrielle doktorgrader kan nok oppleves som mindre ensomt, sammenliknet med doktorgrader uten tilsvarende samarbeid. Man har riktignok et stort ansvar for egen progresjon. Heldigvis er veilederne der for å gi støtte og råd. Det er også viktig å diskutere med medstudenter og forskere på instituttet, understreker hun. «Ved å ta doktorgrad, har jeg liksom nådd toppen!» I tillegg lærte hun mye annet faglig, som å forsvare arbeidet sitt foran andre, samt tilegne seg et formelt språk. – I løpet av mitt arbeid med en industriell doktorgrad, kom jeg mer i kontakt med ledende personer i samarbeidsbedriften. I tillegg fikk jeg en unik mulighet til å samarbeide med spisskompetente mennesker; de beste innenfor sitt fagfelt, forteller hun. Noe som til å begynne med kan virke som en bakside innen forskning, er den kontinuerlige kritikken av forskningsarbeidet, forteller hun. Hun har nådd målet om å bli doktor i informatikk! Med en industriell doktorgrad, har Nina Elisabeth Holt (33) fra Fornebu, fått en unik innsikt i industrien hun forsket på, i tillegg til doktorgraden. – Men etter hvert lærte jeg å bruke kritikken slik den var ment. Til å gjøre kontinuerlige forbedringer! sier hun. Den industrielle biten av studiet, gjør at man også får undervise i bedrifter. Prosjektdeltakere må læres opp i teknikken som det forskes på. Med fullført doktorgrad, finnes det også mange muligheter i det private næringslivet. – Man må ikke nødvendigvis inn i akademia. Mange store bedrifter har en forskningsavdeling der det drives tjeneste- og produktutvikling. Det finnes også bedrifter som i sin normale drift, krever en helt spesiell spisskompetanse. Og den har jeg jo nå, takket være hard jobbing og beinhard prioritering, sier hun. Dette er en industriell doktorgrad: Ninas studietips: · Et samarbeidsprosjekt med et forskningsinstitutt og forskningsmiljøet i en IKT-bedrift · Varighet: tre år · Formål: Øke forståelsen for IKT-næringens behov og utfordringer, bidra til kompetansespredning, samt innhente empiriske data fra industri prosjekter for å evaluere teknologier · Flere prosjekter ender opp i utvikling av prototyper, som kan utvikles videre til kommersielle produkter · Vær målbevisst! Sett deg gjennomførbare mål for dagen, hver uke og måned · Publiser delresultater! Det er ingen grunn til å vente hvis du har noe å formidle · Er du ikke fornøyd med veiledningen, bytt veileder · Ta imot kritikk positivt – det er godt ment · Ta imot innspill på studiene du planlegger fra medstudenter og forskere · Du er ansvarlig! Det er lett at veiledere kan overta styringen. Ikke glem at det er din doktorgrad · Ikke ta deg annen jobb ved siden av doktorgraden 17 magasinet magasinet Ønsker at bedrifter tar ansvar tidligere for rekruttering til IT-bransjen «Dette ønsker jeg meg i 10-års gave!» Én av dem som var med å starte Oda-Nettverk er nåværende leder, Anne Gretland. I tillegg til å ha en lederstilling i Microsoft Norge, har hun vært styreleder for Oda-Nettverk i snart ni år. Tekst: Oda Magasinet redaksjonen. Foto: Stine Moen, Studio Vest AS Fakta ·Anne Gretland (44) jobber til daglig som Partner Development Lead i Microsoft Norge. Hun har de siste 12 årene hatt lederansvar og har ledet ulike avdelinger i Microsoft. ·Hun var med å starte Oda-Nettverk for 10 år siden og har siden den gang vært involvert i utviklingen av Oda-Nettverk. ·Anne har bodd seks år i California der hun blant annet studerte på University of California Los Angeles (UCLA). I tillegg har hun studert på MNH og UIO og er utdannet inn kommunikasjon, PR, markedsføring og statsvitenskap. superannemalibu Twitter: AnneGretland Inspirasjonskilder · Sheryl Sandberg: «Lean in» · Susan Cain: « Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking” · McKinsey&Company: “Women matter” · Bjørn Hopland: SmartEndring · Emma Watson: HeForShe speech to the UN · Abelia: http://abelia.no/kunnskapsnaeringen/et-alarmsignal-paa-vei-mot-kritisk-kompetansemangel-article3023-140.html 18 I 10-års gave til Oda-Nettverk ønsker hun at de 780 Nettverket har vokst enormt siden starten. Konseptet bedriftene som har medlemmer i Oda-Nettverk, skal og visjonen er blitt utvidet. Nettverket jobber nå aktivt ta ansvar mye tidligere for å sikre rekrutteringen til med å gjøre IT-bransjen mer attraktiv for kvinner, samt fremtidens IT-bransje. Anne er spesielt opptatt av reinspirere og engasjere unge jenter til å søke IT-relakruttering av jenter. terte fag. – Tanken er at hver bedrift tar kontakt med – Dette arbeidet må starte allerede på én ungdomsskole og følger opp den. Henungdomsskolenivå, fordi det er viktig å «Formålet sikten er å bygge en relasjon med skolen ha synlige rollemodeller og å ha initiativer med Odaog elevene der, fremme IT som et fremsom synliggjør nye muligheter, sier Anne. Nettverk tidig studium og jobbområde, og på sikt rekruttere jenter. Jeg oppfordrer alle våre I en hektisk hverdag reflekterer Oda-Netter å skape medlemmer og deres arbeidsgivere til å verk lederen over 10 år med nettverk og en felles ta ansvar for en skole hver, slik at vi kan hva hun tenker om kvinner i IT-bransjen møteplass for bygge en god base av fremtidige ansatte fremover. kvinner i ITtil IT-bransjen, sier hun entusiastisk. bransjen.» Mål og forventninger Starten på Oda-Nettverk Anne sier initiativtakerne ikke tenkte så Formålet med Oda-Nettverk er å skape en felles møtelangt som 10 år fremover da nettverket ble dannet. plass for kvinner i IT-bransjen. – Jeg husker vi hadde et mål om å få 500 medlemmer, og ble ekstremt glade og stolte da vi nådde den Utgangspunktet var å beholde de kvinnene som allemilepælen. Nå har vi i underkant av 5000 medlemrede jobbet i IT-bransjen og skape en arena for dem mer fra 780 forskjellige bedrifter, og medlemsmassen via nettverkstreff og diskusjonsgrupper. vokser i rekordfart. Oda-Nettverk har betydd mye for – Alle mindretalls-grupper har god nytte av å møtes mange i årenes løp, og vi hadde ingen idé om hvilken for å trekke veksler på hverandres erfaringer, mener betydning nettverket skulle komme til å få da vi startet Anne. det, sier hun. Da Oda-Nettverk ble grunnlagt var det et frivillig initiativ tatt av mennesker som ønsket å utrette noe. – Vi rakk opp hånden og tok ansvar for hver vår del - og dermed ble styret satt sammen av eierne av de forskjellige initiativene. Det fungerte veldig bra, og de ansvarlige eierne ledet samtidig sine egne team. Vi er veldig forskjellige personligheter i styret, med forskjellig bakgrunn, tanker, erfaringer og meninger. Det skaper mangfold, og er nettopp det som gjør at vi får til det umulige noen ganger, smiler Anne. Selv hadde Anne først og fremst et ønske om bli flinkere til å knytte kontakter med andre kvinner i IT-bransjen. Å ha et nettverk er ekstremt viktig, og det er viktig at kvinner både benytter seg av det og gir tilbake til nettverket. Nettverkslederen sier hun har fått stor hjelp fra nettverket når det gjelder råd om ledelse, fag og motivasjon. At nettverket nå har 23 sponsorer, 60 par som har vært gjennom mentorprogrammet og har arrangert over 60 fullsatte nettverkstreff, forteller at det fyller et behov, mener hun. 19 magasinet – Det jeg først og fremst er stolt av at vi har oppnådd, er at vi har bygget en organisasjon som har vokst fram fra frivillighet. Vi påvirker både bedrifter og enkeltpersoner. Vi har fått mange henvendelser i årenes løp om hvordan Oda-Nettverk har gjort en forskjell. I tillegg har vi satt kvinner på scenen, sier Anne. – Det har pågått en debatt en tid nå om hvordan enkelte arrangementer ikke har kvinnelige foredragsholdere. Arrangørene sier at de er så vanskelige å få tak i. Det er det samme som å si at man ikke får kvinnelige søkere til lederjobber. De finnes selvsagt, man må bare lete litt mer. Vi har alltid hatt kvinnelige foredragsholdere på våre nettverkstreff og Inspirasjonsdagen. De finnes jo, men må spørres, og noen ganger overtales, men det er helt klart mulig å få til. Vanskeligere å finne kvinner enn menn? Det sier seg selv at det er vanskeligere å finne kvinner enn menn når kvinneandelen i IT-bransjen er 19 prosent. Men det blir likevel for enkelt å trekke på skuldrene og bare la det være med det, mener nettverkslederen. – Jeg mener at det er enhver IT-bedrifts ansvar å ta tak i dette. Og problemet kommer til å blir større. Abelia har en prognose som viser at vi i 2030 vil mangle hver fjerde IT-medarbeider. Derfor nytter det ikke å bare sitte å vente på at «noen» skal ta tak. Bransjen trenger flere unge kvinner og menn for å kunne skape en base med flinke fremtidige IT-medarbeidere, og vi må starte nå! sier Anne som her kommer tilbake til sitt ønske om 10-års gave. – Gjør en avtale med din lokale skole og hold bedriftsbesøk, workshops, lær elevene å programmere, og vis dem de fantastiske «Alle som er mulighetene som IT gir. Ta ansvar, ellers i mindretall blir det ingen endring, og det nytter ikke å i en bransje, skylde på at man har få kvinner i selskapet må være hvis man ikke bidrar til endring på dette flinke til området selv! Tid Mange lurer på hvordan det er mulig å kombinere full jobb med å drive en frivillighetsorganisasjon med nesten 5000 medlemmer. – Dette hadde nok ikke hadde vært mulig uten et brennende engasjement blant styå støtte remedlemmene. Det å jobbe sammen for hverandre.» en viktig sak gir mye energi. I tillegg må Flere rollemodeller det nevnes at alle bedriftene vi er ansatt Anne ønsker seg også flere synlige kvini, støtter opp om arbeidet og er stolte av nelige rollemodeller. Kvinner som er ledeå ha medarbeidere som er engasjert i Oda-Nettverk, re, toppledere, gründere og fagpersoner. Kvinner som forteller hun. er «vanlige», og ikke superkvinner. – Som leder av Oda-Nettverk har jeg fått en unik mu– Vi trenger rollemodeller og flere synlige kvinner, slik lighet til å være en del av noe større; en bevegelse at vi sender signaler til unge jenter der ute om at det som påvirker og inspirerer. Og sammen med dette har er plass til og stort behov for dem i IT-bransjen, sier jeg fått et enormt nettverk, nye venner og nye forretOda-lederen. ningsforbindelser. I tillegg har jeg som leder fått en – I tillegg har vi en viktig jobb å gjøre med å synligny dimensjon i min profesjonelle karriere, gjennom gjøre fordelene IT-bransjen tilbyr. Fleksibiliteten, det virtuelt lederskap. å kunne jobbe hjemmefra og ha fleksibel arbeidstid for eksempel i perioder med små barn. Vi må også Mangfoldig, ung og dynamisk synliggjøre hva IT gjør for samfunnet. Vi jobber med IT-bransjen er en ung og dynamisk bransje, med stort mennesker, og vi påvirker måten vi kan jobbe med fokus på mangfold, mener Anne. Bransjen søker aktivt mennesker på. I Microsoft er vårt slogan: «Vi løfter etter å skape en balanse mellom kunnskap og erfaNorge» - vi har et grunnleggende ønske om å bidra til ring, og ser aktivt etter flere kvinner i lederposisjoner. å skape et bedre samfunn. De fleste IT-selskaper har innsett at de trenger både kvinnelige og mannlige ledere, og menn og kvinner i Mindretall foren eder! alle typer stillinger i selskapet. Menn og kvinner utAvslutningsvis snakker Anne om en av sine kjeppfyller hverandre; de tenker forskjellig og de styrker hester: Alle som er i mindretall i en bransje, må være selskapet sammen. flinke til å støtte hverandre. For IT-bransjen gjelder – Det vi trenger mer av, er toppledere som uttaler seg dette kvinner. offentlig om sin strategi rundt mangfold, og som viser – Vi må oppfordre hverandre til å ta mer ansvar, og ta at de forstår hvorfor dette er viktig. De som blant mer plass. Kvinner må stille seg slik at de kan eie og annet har uttalt seg ved flere anledninger er Terje sette dagsorden, påvirke og bestemme. Posisjoner, Mjøs i EVRY, Ola Furu i Capgemini og Morten Løvstad titler, og synlighet er viktig, oppfordrer Oda-lederen. i Sogeti. De er helt klare i sin strategi og vet at det Dette krever støtte. I et bedriftsperspektiv er det noe lønner seg med mangfold. Ikke bare får de en styrket så enkelt som å gi positive tilbakemeldinger på en organisasjon ved å ansette både menn og kvinner jobb som er gjort. Det er snakk om å løfte hverandre de tiltrekker seg også enda flere dyktige kvinner og til suksess. Når man er i mindretall krever det et bedre menn i fremtiden som en konsekvens av dette. Smarte forhold til hverandre, dersom man ikke skal forbli et ungdommer vil være der hvor det er dynamisk; hvor mindretall, avslutter Anne. det er kvinner og menn, gamle og unge, mennesker med forskjellig bakgrunn, forskjellig utdannelse og forskjellig etnisitet. Først da får man et selskap som ser verden fra forskjellige vinkler, mener Anne. 20 Gratulerer med 10-års jubileet Oda. Fortsett med det gode arbeidet. Vi trenger fortsatt flere damer. evry.com 21 magasinet Her løfter vinner av Oda-prisen 2014, Beathe Due, Oda-statuen i været! Vinner av Oda-prisen 2014: – Teknologi må inn i barnehagen En vakker høstdag i september fikk Oda-Nettverk gleden av å møte Beathe Due. På hennes favorittkafé Caminito på Torshov, ble stemningen satt for en inspirerende samtale med Oda-pris vinneren 2014. Tekst: Helene Clementsen 22 magasinet Beathe Due vant Oda-prisen 2014 for sitt engasjement for kvinner og teknologi. Tildelingen fant sted under Inspirasjonsdagen, som arrangeres av Oda-Nettverk hvert år. Beathe Due, dekan ved avdeling for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold, leder en stab på 27 fagansatte, og har ansvar for 500 informatikkstudenter. Due er også en av gründerne av Girl Geek Dinners i Norge, en møteplass for kvinner som er interessert i teknologi. Nettverket teller over 1 000 medlemmer. Årets ildsjel Due er engasjert i bevegelsen Lær Kidsa Koding, der barn lærer grunnleggende koding og programmering. Hun har i tillegg sittet i Digitutvalget, som skulle identifisere og kartlegge eventuelle barrierer for digital verdiskapning. Due er med andre ord en svært aktiv og engasjert kvinne; en ekte ildsjel! Dette har naturlig nok blitt lagt merke til både av studentene ved hennes arbeidsplass og i Oda-Nettverk. – Det var en stor ære å motta Oda-prisen, sier Due med et stort smil og fortsetter; Prisen er en anerkjennelse til alle som vil få jenter til å velge IT og teknologi. Vi er mange som er engasjerte hver eneste dag med å styrke digital kompetanse, og skape større mangfold. Oda-prisen anerkjenner den tiden jeg, og veldig mange andre ildsjeler, legger ned i dette arbeidet, sier hun. Studentene ved Høgskolen i Østfold har også vist sin takknemlighet for Dues engasjement. På den årlige sommerfesten ble hun kåret til «Årets Ildsjel» av studentene. – Det var veldig rørende å få den anerkjennelsen fra studentene. Det viser at de setter pris på interessen og tilstedeværelsen, sier hun. Vi må fortelle historiene Det er særlig ett tema Due er veldig opptatt av: jenter, digitalisering og teknologi. For hvorfor klarer vi ikke å øke kvinneandelen i teknologistudiene og i IT-bransjen generelt? Due mener at ulike initiativ som Oda-Nettverk, Girl Geek Dinners og Lær Kidsa Koding, har en viktig funksjon for å få flere barn og unge til å forstå hva som er bak skjermene, mellom maskinene, og gi dem frøet som spirer til ønsket om å skape. – Vi trenger disse initiativene for å synliggjøre og utdanne flere gode, kritiske og innovative studenter. Vi må bryte ned stereotypene og fortelle historiene om 23 magasinet magasinet Lær Kidsa Koding er et arrangement flere steder i landet, som gir barn grunnleggende kunnskaper i programmering. hva teknologi kan brukes til. Det er fortsatt mange utenfra som har en feilaktig forestilling av Informatikkstudiet. De tror fortsatt at studentene består av en gjeng introverte og asosiale programmerere – men dette stemmer jo ikke med virkeligheten, sier hun. Et favoritteksempel på det motsatte er doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo, Sunniva Rose. Hun driver sin egen rosablogg som hun kaller «Om kjernefysikk, forskning og sånn». – Sunniva skulle egentlig bli danser, men gjorde helomvending. I bloggen forteller hun om fysikk-studiene, om forskningsprosjekter, og om livet generelt, forteller Due. Forskeren med den rosa bloggen har helt klart vært med på å påvirke kvinneandelen på dette studiet i positiv retning, mener Due, fordi hun lar et bredere publikum få innblikk i livet som doktorgradsstudent på fysikk. Dette er en type formidling som er viktig, og hun når ut til et bredt publikum med sine forskningsresultater, i tillegg til spesialiserte tidsskrifter. – Universitetet i Oslo har nå nesten like mange jenter som gutter på fysikkstudiet, og de fleste jentene på studiet er trofaste lesere av bloggen hennes, forteller Due ivrig og ønsker å ta lærdom av dette. I tillegg til historiene om teknologi, samt det å visualisere muligheter i teknologifag, mener Due at det er viktig å fortelle historiene om rollemodellene. Due regnes selv som en rollemodell, noe hun synes er stas. – Det er stor stas, spesielt når jeg selv opp gjennom årene har hatt mange betydningsfulle rollemodeller. Rollemodeller er viktige formidlere. I vår bransje kan de fortelle hvordan det er å jobbe med teknologi og 24 digitalisering. I tillegg til denne rollen, er det helt uvurderlig at man har kvinner i nettverket sitt som løfter andre frem og får de ut av komfortsonen. Jeg hadde for eksempel aldri turt å forlate fast jobb til fordel for nye muligheter, dersom det ikke hadde vært for at Toril Nag, konserndirektør i Lyse, trodde på meg, forteller hun. Ufarliggjør teknologien – Men hva skal egentlig til for å få flere jenter til å bli interessert i teknologi? – Vi må begynne allerede i barnehagen! Vi må vise barn resultater av ulike aktiviteter. Vi må lære dem at mennesker står bak teknologiene, at det de har gjort får noe til å skje. Vi må ufarliggjøre og vise mulighetene, mener Due. For en tid tilbake var en jente med storebroren sin på et Lær Kidsa Koder-arrangement. Jenta satt og fulgte med, men tok ikke selv frem PC-en som lå i vesken. – «Skal du ikke være med?» spurte jeg. «Nei», svarte hun litt nølende. Men etter hvert fikk jeg henne til å ta frem PC-en, og så satte vi i gang med helt grunnleggende programmering. Programmering på samlingene fungerer nesten som legoklosser. I løpet av kort tid laget hun historier og fortellinger, det var utrolig gøy og inspirerende å se hva hun fikk til. Det viser hvor viktig det er å ufarliggjøre teknologi. Samtidig er det viktig å la barn prøve selv, i eget tempo, så de føler at de behersker oppgavene, sier hun. Due mener vi ikke må ha mentale kategorier som «jenteting» og «gutteting». – Vi må ikke tenke på kvinner og menn som homogene grupper, det er et langt større mangfold blant mennesker enn to kjønnskategorier. Jeg har for eksempel Stort og engasjert publikum på Inspirasjonsdagen 2014. mer til felles med en mann innenfor mitt fagfelt fra et annet kontinent, enn en tilfeldig dame jeg møter på gata i Oslo. – Derfor må historiene som viser hele mulighetsbildet innen teknologi, løftes fram. Ingen skal tvinges til å begynne med teknologifag, men finne sin egen lidenskap og interesse. Her har både foreldre, barnehager og skole et stort ansvar. Alle barn bør oppmuntres til å ta i bruk og utforske teknologien, uavhengig av kjønn, sier hun. Dyktige rådgivere Skolens rådgivere er en viktig nøkkel for å øke interessen for teknologi. Due mener endatil at det er helt kritisk at teknologi blir en integrert del av skolehverdagen. Dette for å sikre at alle barn får et fundament å bygge videre på. Det er ikke alle foreldre som fra før har ressurser innen teknologi. – Kunsten blir å lære opp lærere og rådgivere. Barn må ha teknologiske basiskunnskaper på lik linje med basiskunnskaper i fag som samfunnsfag, norsk og matematikk. Med teknologikunnskap har man for eksempel en virtuell verktøykasse til innsamling av data, visualisering og design. Grunnleggende kunnskaper i programmering vil derfor kunne være til hjelp i de tradisjonelle fagene, sier hun. Dekanen i IT, trekker frem sløydfaget i skolen som eksempel. Det var et obligatorisk fag da hun gikk i grunnskolen. – Jeg ble ikke snekker av den grunn, men fikk likevel en grunnforståelse som jeg har brukt senere i livet. Det samme gjelder digital kompetanse. En datamaskin kan sees som en protese av vår kropp, og da må du ha basiskunnskap om hva som er inni der og hvordan den fungerer, forteller Due engasjert. Oda-pris vinneren 2014 tror at mer kunnskap om teknologi blant de mange studierådgiverne vil være et sjakktrekk. Veilederne bør videre ha en god forståelse for mulighetene teknologi representerer. – En bekjent fikk for noen år siden studieveiledning fra en rådgiver. Rådet var da å velge helse- og sosialfag. Dette fordi hun ønsket å jobbe med mennesker. Hun fikk ingen råd om å velge teknologi, selv om teknologiske fag passer for dem som vil skape noe for mennesker! Dette handler derfor vel så mye om kunnskapen til rådgiverne om hva teknologi kan gjøre. Med teknologi skaper vi samfunnet, understreker hun. Due mener også at de som lager undervisningsplanene er viktige. I arbeidslivet må bedriftene jobbe for å tiltrekke kvinner og sikre mangfold. For den enkelte bedrift er nettverk som Oda-Nettverk og Girl Geek Dinners møteplasser der kvinner kan bli bedre kjent, se at de ikke er alene, synliggjøre og løfte hverandre opp. Ledelsen må også bevisst tilrettelegge for mangfold, nettopp fordi det bidrar til å stimulere kreativitet. De bør også oppfordre kvinner til å ta nye utfordringer, sier hun. Til slutt har ildsjelen Due en oppfordring til alle oss kvinner. – Vi må bli mer synlige og tilgjengelige. Vi må stikke oss frem og si: «her er vi!», for så å gripe mulighetene når de kommer! 25 magasinet magasinet – Del finansministerposten Når det kommer til økonomi, kan kvinner ha en tendens til å la mannen innta førersetet. Det vil forbrukerøkonom Silje Sandmæl ha en slutt på. Hun mener også at mange ikke sparer fordi de mangler oversikt. Tekst: Guri Haram Foto: DNB Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl (36), kjent fra TVserien Luksusfellen på TV3, synes at norske kvinner bør få et bevisst forhold til økonomi. – Økonomiske problemer kan være en hodepine. Men det er så enkelt å få orden! Man har alltid rom for å spare. Med en stabil økonomisk plattform, kan du senke skuldrene, og du får god samvittighet til å bruke penger, sier hun. God på planlegging Som trebarnsmor med barn på ett, syv, og ni år, samt med full jobb, må også Sandmæl få kabalen til å gå opp. I disse dager er hun dessuten i gang med en ny runde innspilling av Luksusfellen. – Det blir noen snarveier når man har tre barn, og skal få tid til trening og alt. Men jeg og mannen min er ekstremt gode på planlegging. Vi setter opp en matplan for hele uken, og handler alt på én dag. Det sparer oss for mye tid og penger, sier hun. Det handler om å prioritere tidsbruken riktig mellom arbeidsliv og familieliv. Litt som å sette opp et budsjett! Varige verdier Som økonom råder hun kvinner til å ta et steg tilbake og unngå å handle på impuls. Hun mener at de for ofte tar kjappe beslutninger. Dette kan være i inngåelse av abonnement, i valg av bank, forsikringer og strømleverandør. – De tas ut fra tilgjengelighet i stedet for å sondere terrenget, og se på hva man faktisk blir tilbudt, sier hun litt oppgitt. Hun legger til at man også må ha råd til det man kjøper. – Kredittkort kan være bra å ha. Har du kontroll, så lønner det seg. Men pass på ikke å ende opp på minussiden og slite med kredittkortgjeld, advarer hun. Det finnes en del økonomiske fallgruver for kvinner. I et forhold, er det mange som overlater det økonomiske ansvaret til mannen. Dette kan komme av at menn ikke er like glade i å handle klær og interiør. – Kvinner er gjerne familiens forbruksminister, og mannen finansminister. Men tenk igjennom om forbruket ditt kun er rettet mot kortsiktige verdier, mens mannen velger varige verdier som bolig, bil og hytte. Blir det brudd i samboerskapet, vil den som ikke eier de varige verdiene, gå ut som den økonomisk tapende part, forteller hun. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, oppfordrer til å sette inn sparekniven, få oversikt og kutte der det kan kuttes. > 26 27 magasinet magasinet FORBRUKERØKONOMENS BESTE TIPS! · Ha en sparestrategi for dine investeringer. Silje Sandmæl mener at samboerpar som ikke skriver samboerkontrakt, er økonomisk uansvarlige. Felles konto Sandmæl forteller at enhver part i et forhold, kan synes at den andre bruker for mye og motsatt. Hun ser ofte at penger brukes ulikt, særlig mellom menn og kvinner. – Å ikke ha økonomisk oversikt kan skape krangler. Er det tabu med samtaler om økonomi, blir tematikken likevel til en underliggende irritasjon, sier hun. hjelper å snakke sammen, ha vært igjennom diskusjoner, samt ha et papir å referere til, sier hun. Samboeravtalen bør oppdateres når noe i livssituasjonen tilsier det. I tillegg bør dere opprette et testamente og livsforsikring. – Hvis dere ikke har felles barn, har dere heller ingen arverett. Det kan da bli til en økonomisk bombe hvis samboeren din dør. Svigermor eller barn fra tidligere forhold vil arve alt! Det er bedre å kunne eie ditt eget hjem, enn å kjøpe «En felles ut svigermor. Alt som skal til er å fylle ut et papir! konto vil gjøre sier Sandmæl som ikke synes det er uromantisk å at man først ha ordnede forhold. prioriterer – Tenk bare på konsekvensene om du ikke har det. pengebruk på Du har ikke et dårligere forhold til din arbeidsgiver de viktigste fordi at du har en arbeidskontrakt, poengterer hun. kostnadene.» En god idé vil være å opprette en felles konto som man kan sette inn et likt beløp på hver måned. Beløpet kan inntektsjusteres, så det blir rettferdig. Lommepenger har man igjen på sine respektive kontoer. – Med ulike kontoer kan det være vi tapper vår egen konto kjappere, og det gir skjevfordeling. I Luksusfellen har jeg sett at mange først bruker pengene på de dyre skoene. Det skaper et økonomisk jordskjelv! Men med en felles konto vil kostnadene for eksempel på mat, barn og interiør bli tydeligere. En felles konto vil gjøre at man først prioriterer pengebruk på de viktigste kostnadene, understreker hun. Samboerkontrakt I motsetning til gifte par som lignings- og lovmessig blir sett på som en enhet, blir samboere sett på som to ulike individer. Verdiene du tar med deg inn, og verdiene du skaffer i samboerskapet, kan du ta med deg ut. Derfor er det viktig å få ned på papiret hvem som eier hva, og avklare fordelingen ved et brudd. – Som samboere er dette en ting dere må ha. Ikke er det bare rettferdig ved et brudd, men det virker forebyggende. Det 28 Minstepensjonist – du? Et sted kvinner kan komme til kort, er ved pensjonssparing. – Dette er absolutt noe man bør tenke på. Når du går hjemme i fødselspermisjon, eller velger å jobbe deltid for å være med barna, må du tenke på at du taper pensjon. Mannen bør kompensere ved å betale pensjonssparingen din. Jeg har møtt ekstremt mange kvinner som sitter igjen som minstepensjonister, nettopp fordi de har gått hjemme med barn. Det er ikke rettferdig, sier hun. Mange har nok ikke fått med seg at pensjonsreformen fra 2011 medfører at de som er født i 1963 og yngre vil få mindre pensjon enn de som er eldre, tror hun. – Én enslig minstepensjon får ikke mer enn 164.256 kroner i året før skatt, opplyser Sandmæl. Etter pensjonsreformen er det mulig å gå av eller ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, noe statistiske målinger viser at mange ønsker. Men her spøker det for dem som ligger an til å bli minstepensjonister. – Du må ha tjent opp nok pensjon eller ha AFP-ordning gjennom jobben hvis du skal kunne førtidspensjonere deg. Og selv om du kan, er det ikke sikkert du har råd. Pensjonen blir nemlig vesentlig lavere hvis du går av som 62-åring, og denne reduksjonen drar du med deg videre, informerer hun. Selv om jobben betaler pensjon for deg, bør du derfor opprette egen pensjonssparing. – Nordmenn er veldig likegyldige til pensjon, og tenker at staten tar vare på oss. Men vi har ansvar for egen pensjon og alderdom! Det er leit å sitte igjen med store drømmer som ikke kan realiseres. Derfor kan det være lurt å spare ekstra. Men har du boliglån, bør dette prioriteres til det er på et behagelig nivå, så du ikke er risikoutsatt når renten går opp, ifølge økonomen. Selv har hun spart til pensjonstilværelsen siden hun var 21 år. – Men jeg jobber jo i bank, ler hun og fortsetter: Du behøver ikke å sette av så mye, for eksempel et par hundre i måneden. Er du sent i gang med sparing, kan det derimot bli nødvendig med et innhugg. Jo yngre du er, er rådet til forbrukerøkonomen å ta høyere risiko. – Da bør du spare alt i aksjer. Pengene vil jo svinge. Men har du en lang tidshorisont, skal det mye til å tape, sier hun. Få opp lønnen Også på arbeidsplassen bør kvinner få økt sin økonomiske bevissthet. Sandmæl synes kvinner bør bli tøffere i lønnsforhandlinger. – Gjennomsnittslønnen for typiske kvinneyrker er ganske lav. Noe av årsaken er at vi ikke krever mer, og ofte tar til takke med tilbudene vi mottar. En kvinne bør tenke som en mann! Vi bør være stolte og vise hvor gode vi er, så vi får opp lønnen vår. Ikke bare ta til takke. Kom med et motbud, så møtes man ofte på midten, råder hun. · Ikke putt alle eggene i én kurv. Spar på flere måter. Det kan være i boligen, pensjon, til barna, til hytta og båten. · Mange banker tilbyr nå en oversikt der du sorterer utgifter per post. Eksempler på poster er mat og strøm. Høre med banken din. Få kontroll! · BSU er et produkt som gir svært god rente i dag. Så lenge du ikke trenger å bruke den, vil du tjene på å beholde den. Du får bedre rente på et spareprodukt, enn det du betaler i lånerenter. Samboeravtalen Avtalen har ingen formelle krav, men er sikrest dersom den underskrives av begge parter og et vitne. Det kan også være lurt å oppbevare hver sin kopi hos en tredjepart. Samboeravtalen bør oppdateres for eksempel én gang i året, hvis endringer i livssituasjonen har funnet sted. I tillegg til samboeravtalen bør det opprettes et testamente og en livsforsikring. Samboere uten felles barn, eller som venter felles barn har ikke arverett. Har dere felles barn, har dere kun en begrenset arverett på maks fire ganger G, folketrygdens grunnbeløp, som i dag er 328 488 kr. Det kan derfor være lurt med livsforsikring fordi utbetalingen ved død går utenom arveoppgjøret. Dette bør være med: · Eierandel for bolig og fritidseiendom. · Hvem eier hva av verdigjenstander. · Hvem er ansvarlig for hvilken del av boliggjelden og annen gjeld. · Kompensasjon for å gå hjemme med barn, pusse opp eller oppgradere bolig/fritidseiendom. · Regler for fremgangsmåten ved et skifte. Før et arbeidsintervju eller lønnsforhandlinger er det viktig å ha argumentene klare, for hvorfor akkurat du bør få den lønnen du mener at du fortjener. – Sjekk opp hva andre tjener. I stedet for jantelov og stygge blikk, bør vi heie hverandre fram! 29 magasinet magasinet Kine Gjerstad Eide. To streker under svaret Vi har snakket med to informatikkstudenter om deres veivalg og studiehverdag. Mens Kine Gjerstad Eide (26) tilfeldigvis havnet på IT-studiet, hadde Veronika Heimsbakk (23) informatikk som en tidlig målsetning. Tekst: Parisa Yousefi Foto: Irene Sandved Lunde Begge de to studentene har valgt studier ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo, men veien dit har vært svært ulik. Mens Veronika har valgt å gå bachelor i programmering og nettverk, der hun nå går siste året, har Kine skiftet bachelorstudium, fra utviklingsstudier til nanoelektronikk og robotikk. I dag har begge funnet seg vel til rette, og synes studiehverdagen er både spennende og nyttig. Inspirert av familien For Veronika var informatikk en naturlig vei å gå. Hun hadde tidlig interesse for teknologi, og er oppvokst med en far som lot henne utforske Commodore 64 og andre datamaskiner. Hun kommer fra naturvakre Soknedal i Midtre-Gauldal kommune i Sør-Trøndelag, og flyttet sørover i forbindelse med videregående skole. I hovedstaden har hun bodd siden 2011. – Familien min har bestandig gitt meg frie tøyler til å interessere meg for akkurat det jeg vil. Og fra jeg var barn av, har de oppmuntret meg i de valgene jeg har tatt, sier hun. Opp gjennom årene har hun dessuten hentet mye inspirasjon fra sin fars datamaskinsamling, samt latt seg inspirere av onkelen som jobbet i IT-bransjen. For Veronika har alltid interessen for informatikk ligget i bunn, men samtidig var hun klar over at fagfeltet var stort. – Det var selve informatikkstudiet som appellerte til meg. Ikke først og fremst hvilken jobb jeg får etterpå. Jeg hadde ingen kjennskap til diverse retninger innad i informatikk, så jeg kom til Blindern med innstillingen om at jeg skulle ta inn alle inntrykk, og deretter basere min studiegang på dette, sier hun. Veronika Heimsbakk. 30 Vil jobbe med miljø Kine som er fra Knarvik utenfor Bergen, flyttet til Oslo for å ta fatt på bachelor i utviklingsstudier. Etter hvert forsto hun at jobbene en eventuell mastergrad ville lede henne til, ikke var de hun ville trives mest med. – Målet har alltid vært å jobbe med noe klima- og miljørelatert, men jeg ønsker samtidig å unngå det politiske aspektet med langdryge og slitsomme prosesser, forteller hun. Siden hun trigges av tanken på en mer løsningsbasert og konkret jobbhverdag, begynte hun derfor å se etter andre veier mot målet. Selv om Kine ikke hadde mye kjennskap til teknologi, har kjæresten hennes det. Han har mastergrad i interaksjonsdesign, noe som inspirerte henne til å søke elektronikk. – Når han fikk utdelt oppgaver, satt jeg ofte og leste og diskuterte de sammen med ham. I tillegg til diskusjonene, har kjæresten min vært veldig kreativ og laget en haug med rare elektroniske ting på hybelen! sier hun begeistret. Etter hvert som han fikk mer kunnskap om elektronikk og programmering, av for eksempel arduinoer, ble byggverkene dessuten større og mer kompliserte. Arduino er en plattform for maskinvare med åpen kildekode, som er enkel å bruke selv for personer uten programmering eller elektrobakgrunn. – Med et lite arduinobrett, som enkelt kobles til sensorer, LED og andre komponenter er man kreativ på en helt ny måte, forklarer hun. Oppdaget mulighetene Kine så raskt hvor kort vei det var fra en idé til ferdig produkt, og oppdaget i tillegg muligheten for å kunne jobbe med kreative løsninger på klima og miljøproblematikken på annet vis. – Men det er absolutt verdt det! Jeg ser stadig flere aktuelle dører i arbeidsmarkedet åpne seg. Jeg fokuserer mer på hva jeg egentlig har lyst til å jobbe med, heller enn vanskelighetsgraden, sier hun. – En vei ville være å lære seg informatikk. Jeg kunne gjenbruke elektronisk avfall, jeg kunne lage nye ting, og jeg kunne dele av min kunnskap dersom andre var interessert, forteller hun engasjert. Allerede ser hun bruksverdien til studiene i fanesaken hennes - miljø og klima. Miljøengasjert som hun er, er hun aktiv i ungdomsorganisasjonen Spire, som jobber for bærekraftig utvikling. Mulighetene åpnet seg da hun høsten 2012 startet som enkeltemnestudent ved Institutt for informatikk, og fikk testet ut ulike fag. Året etter begynte hun på ny bachelorgrad ved Universitetet i Oslo. – I løpet av min tid i Spire, har jeg sett at vi blant annet mangler et velfungerende medlemsregister. I dag er nettopp dette relativt enkelt for meg å lage, derfor har jeg startet denne jobben. Nettopp denne typen arbeid kan utgjøre en forskjell for en organisasjon, sier hun. – Selv om jeg ikke var spesielt god i programmering til å begynne med, var fagområdet spennende. Jeg ble mer motivert dess mer jeg jobbet. Da det første året var omme, bestemte jeg meg for å forsøke meg på en bachelor her også. Det ble i nanoelektronikk og robotikk, forteller hun. Hun angrer ikke på valget, men må legge til at det er en nitid jobb, som kan være både temmelig utfordrende og tidkrevende. Siden Kine også tidligere studerte ved Universitetet i Oslo, hadde hun en dose blandede forventninger ved studiestart. Men denne gangen hadde hun heldigvis funnet «rett hylle». I tillegg er hun overrasket over de mange mulighetene som melder seg med studiet. Én slik mulighet er programmering, noe hun tidligere var skeptisk til om hun kunne bli interessert i. > Informatikkstudentene Veronika Heimsbakk og Kine Gjerstad Eide kan vente seg trygge jobber etter endt studium. Og problemløserne får mest sannsynlig spennende samfunnsutfordringer på oppgavelisten. 31 magasinet magasinet Kine har erfart to ulike studiemiljøer, og mener det er stor forskjell. – Utviklingsstudiene innbar mer konkurranse, og det var fokus på å synliggjøre den tillærte kunnskapen. Studiemiljøet i informatikk opplever jeg som mer avslappet, i tillegg er fokuset på sminke og klær nesten fraværende. Flesteparten av studentene er jo gutter, poengterer hun. Spisse albuer er ikke noe hun merker noe til på Instituttet for informatikk. – Det er selvsagt viktig å gjøre oppgaver og forstå det man skal lære, men ettersom alle skal ha det samme svaret til slutt, er det lettere å hjelpe hverandre før innleveringsfrister og liknende. Det kan jo også ha noe å gjøre med at vi vet det er mer enn nok jobber der ute når studiene er avsluttet, tror hun. Færre kvinner i informatikk Det er kanskje ikke overraskende at det er færre kvinner på informatikkstudiene. Men de to kvinnelige studentene, synes faktisk det ikke er så ille. De mener man ikke kan forvente at andelen kvinner og menn skal være like i noen studier. – Nå kan jeg faktisk si at jeg tror jeg vil kunne trives med å jobbe som programmerer. Det hadde jeg ikke forventet! Jeg trodde jeg kom til å like andre sider ved studiet bedre, men selve programmeringen er faktisk veldig gøy, smiler hun. Et krevende studium Forventningene etter studiestart har vært ulike for begge jentene, selv om de er enige i at informatikk er vanskelig og slitsomt. For Kine ble studiene som forventet, og hun finner motivasjon når hun innser at hun har tilegnet seg kunnskap og mestrer oppgaver. – Det er kanskje dette med læring som er den største forskjellen fra forrige bachelor. Nå kan jeg sette to streker under svaret, samtidig som jeg kan være relativt sikker på å ha rett, og vite at jeg har lært noe. Før måtte jeg diskutere, drøfte, vurdere, og jeg visste aldri riktig om jeg hadde forstått ting fullt ut. På eksamen føltes det litt som å håpe på det beste. Her er jeg sikker på at jeg har forstått det jeg har studert, og kan stoppe studeringen når oppgavene er gjort. Da kan jeg heller bygge ting, eller gjøre noe annet moro! sier hun. Til tross for Veronikas tidlige kjennskap til IT, visste heller ikke hun helt hva hun gikk til. – Tempoet og læringskurven på universitetet kan ikke sammenlignes med det man møter i grunnskolen, og den videregående skolen. Det var som å få et slag i trynet, for å si det «pent». Men jeg har tilpasset meg så godt jeg kan, og nå trives jeg veldig godt! 32 Etter å ha begynt studiet, er den store inspirasjonen personligheter kjent fra faglitteraturen. Her ramser hun opp noen av de største: – Donald Knuth, fordi han er et geni, og blant annet står bak TeX programmeringsspråk for dokumenter og tekst, som jeg er veldig glad i. Det skal også nevnes at Knuth har skrevet verket ”The Art of Computer Programming”. Linus Torvalds fordi han er mannen bak Linux-kjernen, og Alan Turing fordi han knakk enigma-koden og regnes som «informatikkens far», forteller hun. Begge jentene har dessuten funnet mye inspirasjon i medstudenter, i tillegg til ansatte ved Institutt for informatikk. – De har blitt rollemodellene våre. Vennskapet til medstudentene gir dessuten den driven som får deg gjennom studiene. Gjennom studiemiljøet meldte Veronika seg inn i studentforeningen, og etter hvert deltok hun på arrangementer og jobbet som frivillig. Det resulterte i at hun ble leder av linjeforeningen for informatikk, Cybernetisk Selskab, på Institutt for informatikk. – Det var en veldig fin og morsom opplevelse. Etter dette har det bare ballet på seg, og i dag er jeg deltidsansatt ved instituttet. Her får jeg jobbe med formidling av realfag, og masse spennende teknologi! Gjennom engasjementet har jeg også møtt mange flotte medstudenter og ansatte. Det har knyttet uvurderlige vennskap, sier hun. – Rekrutteringen burde rettes mot begge kjønn, og det viktigste er at man studerer det man har lyst til, mener de. Likevel tror Kine at det særlig blant kvinner, er mange som ikke helt vet hva de «går glipp av» når det kommer til å studere informatikk. – Jeg hadde ikke helt forståelsen av hva som regnes som robotikk før jeg begynte å studere, og det tror jeg gjelder mange andre enn meg. Det var ikke mitt førstevalg. Jeg kunne ikke tenke meg å studere noe så snevert og tungt som robotikk, da jeg først søkte meg inn på universitetet, innrømmer hun. Men da hun satte seg inn i faget, opplevdes det ikke som like smalt. – Robotikk og intelligente systemer gir deg en allsidig bakgrunn innen både programvare og maskinvare, for å jobbe med fremtidens roboter. Og det blir det bare flere av! Selv forsto jeg ikke hvilke muligheter som lå i programmering og slike «to-streker-under-svaret-fag». Jeg så på det som en nerdete gutteting, og tenkte at alle som studerer det blir sittende i en litt kjip kontorbygning med svettelukt, dårlig belysning og firkantete øyne. Det er helt feil. Det er så utrolig mange muligheter som åpner seg når man kan litt programmering, sier hun. Selv om det er færre kvinner som studerer ved instituttet, finnes det gode og egne tilbud for jenter som studerer informatikk. Det finnes til og med et eget jenterom, en forening og en rekke aktiviteter spesifikt for jenter. Til å begynne med var Kine skeptisk til dette, men etter å ha vært med en stund, samt lest litt om hvorfor dette har blitt til, så ser hun den positive effekten. – Jeg er for like muligheter for gutter og jenter. Nå har ikke guttene sitt eget rom, eller en egen forening, men de fleste studierelevante foreningene består i overvekt av gutter, og er laget av gutter. Så her er behovet deres dekket, sier hun og legger til: Fortsatt kan guttene delta, poenget er bare at aktivitetene skal tilrettelegges for jenter, sier hun. Når det kommer til å anbefale andre jenter å gå samme vei som dem selv, er de to samstemte. – Selvsagt skal man ta i betraktning hva samfunnet trenger, men det viktigste er å følge egne valg og interesser. Samtidig er det grenser for hvor mange statsvitere og filosofer vi trenger. Mange jenter velger nok samfunnsfag fordi de ønsker å gi et positivt og nyttig bidrag til samfunnet. Og som informatiker er du en aktiv pådriver i nettopp, samfunnsutviklingen. Informatikk vil tilby spennende år med problemløsning, innovasjon og utfordringer. Det er utrolig gøyalt, sier de. De oppfordrer unge jenter til å søke informasjon om hva IT-relaterte fag tilbyr av muligheter og læring. – Det kan hende de blir positiv overrasket og ender opp med å studere teknologi, akkurat som vi. Kine var selv lite mottakelig for råd da hun skulle velge studier første gang. – Jeg prøvde å finne det som var perfekt for meg, gir hun til forklaring, og kommer med sitt beste tips for å velge rett: Ikke være redd for å bytte kurs, eller å forsøke noe annet dersom du er usikker. Det er vanskelig å velge riktig med én gang, derfor kan det være fint å ta enkeltemner på ulike fakultet, tipser hun. Sikter mot drømmejobben Når de er ferdig med studiene, vil de to ha mange jobber å velge blant. Fortsatt er det få kvinner med tilsvarende kompetanse, samtidig som behovet for personer med informatikkbakgrunn, generelt er stort. Veronika har siktet ut noen drømmejobber i bransjen som hun vil søke seg inn på etter endt studium, våren 2015. Og Kine har fortsatt ambisjoner om å en dag jobbe med noe klimarelatert. – Akkurat hva vet jeg ikke ennå, men det finnes en rekke fascinerende prosjekter der ute, sier hun. For begge jentene er målet å bli ferdig med studiene først, deretter vil de fokusere på å søke relevante jobber. – Jeg liker godt prosjektarbeid, samt jobbe med andre mennesker, så det hadde det vært gøy å komme seg ut i en bedrift hvor jeg får bygge videre på erfaringen fra universitetet. Fra folk som allerede er i jobb, har jeg forstått at utdanningen på ingen måte betyr at man er klar til å jobbe som IT-konsulent. I stedet kan den sees som en grunnpakke for raskt å lære det selskapene ønsker av sine IT-konsulenter, avslutter Kine. 33 magasinet magasinet Den rosa forskeren Å bli forsker har ikke vært noen dans på roser, selv ikke for den tidligere klassiske ballettdanseren Sunniva Rose (30). Med kjernekraft som felt sikter hun mot de store spørsmålene som strekker seg helt ut i universet. Tekst: Parisa Yousefi. Foto: Nina Ruud Hvordan får soler og stjerner energien sin? Hva skjer med en supernovaeksplosjon ute i verdensrommet? – Det er det som er kjernefysikk. Hvor kommer vi fra, og hvorfor er vi egentlig her? Atomkjernen er noe av det aller minste som finnes, men så er det plutselig som om du studerer det største, sier Sunniva Rose med stjerner i øynene. For å illustrere hvor ufarlig det kan være, trekker hun fram dette eksempelet: – Tur retur Oslo-Tokyo med fly vil gi en person fire ganger den totale ekstradosen stråling, som en gjennomsnittlig nordmann får totalt på 50 år etter Tsjernobyl, forteller hun. Med kjærlighet til kjernefysikk Som etternavnet kanskje tilsier, elsker Rose, rosa. Og for henne handler forskning mye om formidling. Så hvorfor ikke starte en rosablogg? – Bloggen er min personlige scene. Jeg snakker ikke bare om kjernefysikk, men mye realfag generelt. Og videre om mitt liv som forsker og alenemor for Alexandra (4). Jeg er ikke bare forsker. Jeg er mer enn det, jeg er et menneske også, sier hun. «Det er klart Kunnskap er makt 30-åringen er rosablogger som lidet er stor kontrast ker mote og interiør, men har også mellom kjernefysikk, en mer nerdete side. Til daglig jobber hun som doktorgradsstipendiat rosa og perlei kjernefysikk ved Fysisk Institutt øredobber. » på Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på bruk av thorium i kjernekraftverk. – Det er klart det er stor kontrast mellom kjernefysikk, rosa og perleøredobber. Men selv fysikere må ha lov til å være opptatt av det ytre. Likevel er jo dette noe jeg kan bruke til min fordel, smiler hun. I fjor gikk hun og Alexandras pappa hver til sitt. Rose legger ikke skjul på at den nye familiesituasjonen er en Første studiedag i fysikk på Blindern kom Sunniva Rose hard virkelighet i kombinasjon med doktorgraden. med langt blondt hår i fletter, perleøredobber, og rosa – Det er tøft å være alene de ukene man er alene. Det «lip gloss». I en trang babyrosa genser med glitter og er også komplisert å få reist sånn som man helst skal. stor «push up» ålet hun seg fram til forelesningssalen. Samtidig er det «enklere» ikke å ha noen å ta hensyn til – Jeg ville ikke at noen skulle tro at jeg var på vei til de ukene hun er hos faren sin, forteller hun. fysikkforelesning. Jeg ville ikke bli satt i bås, men det slo jo plutselig helt andre veien, ler hun. Foruten bloggen, bruker hun sosiale medier som sin formidlingsarena. Fysikeren figurerer også i media, I dag er hun opptatt av å ufarliggjøre realfagene for det samt holder foredrag. I tillegg har hun fått stipend fra bredere laget av folket. Hun synes også det er mye Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening, og er ubegrunnet frykt omkring stråling. i ferd med å bli forfatter av en bok om kjernefysikkens – Jeg er selv på en måte opplært til å tenke at stråling historie. er farlig. Men kunnskap er makt. Da jeg begynte å studere kjernefysikk, og lærte mer og mer, syntes jeg ikke Rose som bor i det hun kaller «Rose-slottet» på Bjølsen kjernekraft var så skremmende lenger. Stråling er rundt i Oslo med datteren, er i dag et forbilde for jenter som oss hele tiden, også i naturlig form. Vi er til og med velger realfag. radioaktive selv! – Jeg har fått mange positive kommentarer i bloggen fra jenter. De setter pris på at jeg har vært meg selv < Kjernefysikk, forskningsformidling og mote og sånn. Rosablogger Sunniva Rose (30) er ikke som andre forskere. 34 35 magasinet hele veien, og liker å se at det faktisk er lov å være feminin, men samtidig være interessert i realfag, sier hun. Forskeren mener det er viktig med et mangfold av forbilder, så vi får et mangfold av studenter. – Det er utrolig viktig i de teknologiske fagene, nettopp fordi mange av de store utfordringene i dagens samfunn ofte har en teknologisk løsning, sier hun. – Jeg hadde min første ballettforestilling som femåring, og elsket det! Dette er noe jeg har tatt med meg videre, og får utbytte av når jeg holder foredrag. Jeg ser på det som en opptreden, og blir som en sirkushest, forteller hun. Da hun var 17 år, brukte hun sommerferien på en ballettskole i den ungarske byen, Budapest. Vel hjemme hadde hun imidlertid ombestemt seg. Hun skulle ikke lenger satse på ballet. Drømmen om å bli klassisk danser ble knust på grunn av alderen. – Det var litt bittert! En mannlig østeuropeisk ballettlærer gav meg også beskjed om at jeg var for tykk, og jeg hadde heller ikke den typiske kroppsbygningen til ballettdansere. Skulle jeg slanket meg måtte jeg ha sultet. Det hadde jeg ikke særlig lyst til, sier hun. Det ledet henne over på en intens sjelegransking, som endte med at hun gikk 2. trinn i den videregående skolen på nytt, denne gangen med matte, fysikk og kjemi i fordypningsfag. Da viste realfag seg som den store tingen. – Jeg likte kontrasten: - å skulle gå for noe mer «hardcore». Pappa var dessuten alltid litt skeptisk til ballettlinjen, så det påvirket meg nok litt, forteller hun. Tøff studietid – Det jeg liker ved matte og fysikk er at det har to streker under svaret. Jeg syntes dog at fysikk var det vanskeligste faget. Men at jeg tok nettopp fysikk videre, tror jeg var fordi jeg likte utfordringen ved å studere noe jeg ikke var best i, sier hun. 36 Fra dag én engasjerte fysikkstudenten seg i foreninger og annet sosialt. Hun behøvde ikke flytte til Trondheim og gå på NTNU for å få et godt studentmiljø, som hun først hadde trodd. Etter bare et halvt år i mammapermisjon, gav hun seg i kast med doktorgraden august 2010. Det har hun ikke angret på. I fjor kom imidlertid et nytt slag da det ble slutt med barnefaren. Men Rose har fortsatt kampen om doktorgraden. Fysikken møtte henne likevel kraftig i døren. Faglig fant hun seg ikke til rette. Studiet var tøffere enn forventet, og til tross for at hun jobbet hardt, fikk hun dårlige karakterer. – På grunn av det sosiale, hadde jeg alltid en grunn for å dra til Blindern. Studentidentiteten gir mer enn bare lesesalen. Det har betydd mye for meg i strevsomme perioder. Jeg har alltid hatt noen likesinnede å dele erfaringer og følelser med. Det var viktig for at jeg ikke gav opp! Studiet er hardt, men gøy. Og etterpå er man garantert jobb. Mange av dem jeg har vært i foreninger med tar faktisk også doktorgrad nå, så det ligger nok noe i samholdet, tror hun. Inntil videre har Rose stipendmidler til februar 2015, men hun er optimistisk for at det skal falle på plass. – Jeg tror det ordner seg på et vis. Men på papiret er jeg uten lønn fra midten av februar. Framover ser jeg for meg å bli ferdig med doktorgraden. Og så er jeg vel åpen for det meste. Drømmejobben er kanskje det jeg holder på med nå. Jeg ønsker meg en stilling hvor jeg driver med forskning, men samtidig med formidling og populærvitenskap, forteller hun. «Det jeg liker ved matte og fysikk er at det har to streker under svaret. » En ballerina møter bakken Til tross for lidenskapen for realfag, har ikke veien dit vært like lett. Det var egentlig ballettdanser Rose drømte om å bli. De to første årene på videregående skole, gikk hun på ballettlinjen. magasinet I løpet av bachelorgraden fikk hun velge fag utenom de obligatoriske. Sånn oppdaget hun fascinasjonen for radioaktivitet, og kom seg mer og mer over på kjernekraft. En flink veileder forsto ønsket om å skrive om kjernekraft i masteren, og greide å skaffe Rose et stipend så hun fikk reist til Paris i et halvt år. Ble mamma På slutten av mastergraden ble Rose gravid. Alexandra kom noen måneder etter endt eksamen. «Timingen» var ikke helt på topp. – Som gravid ble jeg nødt for å finne en jobb. Dette for å få rettigheter, som mammapermisjon. Jeg var heldig som fikk sommerjobb på Statens strålevern, som jeg fikk forlenget. Det var også flaks siden det var en relevant jobb i forhold til utdannelsen, sier hun. Hadde hun ikke jobbet, hadde hun havnet i et hull i systemet, forteller hun. – Per definisjon ville jeg da ha vært arbeidsledig med barn. Teoretisk sett kunne jeg gått rett i jobb etter avsluttet eksamen, men jeg ville uansett ikke blitt regnet som arbeidende, siden man må ha jobbet det siste halvåret før fødsel. Alt styret gjorde meg utslitt, og var antakeligvis årsaken til at jeg ble sykmeldt med bekkenplager, sier hun. Hun hadde aldri sett for seg å skulle bruke fysikken slik hun bruker den nå, blant annet som foreleser. – Noe blir bare til av seg selv. Men jeg visste alltid at dette faget er kjempespennende med mange muligheter på sikt. Det vil alltid være behov for denne kompetansen. Jeg var jo i det dilemmaet hvor hjertet aller mest ville velge dansen, men det ble likevel fysikken, avslutter hun. Vil du høre Sunniva Rose? Er du radiolytter kan du skru på programmene «Ekko» på NRK2 og i «Tidenes Morgen» på NRK P13 der du vil høre om forskning sett gjennom rosa briller. Doktorgradsstipendiaten lager også en web-TV-serie om kjernefysikk «Sushi og kjernekraft», samt holder en rekke foredrag for elever, studenter og lærere og andre interesserte. Sunnivas studietips: · Velg studium med hjerte og hjerne. Det er lurt å tenke om det er noe som kan brukes på sikt, men som du samtidig kan trives med · Det er ikke farlig å stryke på eksamen, eller være deprimert i perioder. Sånn er student livet, men det viktigste er å ikke gi opp · Vær ærlig mot deg selv. Det kan hende du har valgt feil studieretning, men ikke gi deg for fort · Det er aldri for sent å bytte kurs. I dag kan vi enkelt bytte eller kombinere yrker · Ikke hør på vedtatte sannheter, som at jenter er dårligere i realfag enn gutter! Tør å velge studiet du har troen på Kjernekraft blir snakket om i forbindelse med aktuelle tema som global oppvarming, forteller Sunniva Rose. 37 magasinet magasinet > Forskerlivet i USA er mer spennende enn å sitte med ansiktet ned i en bok. Hatice Yayla kan snart smykke seg med en ferdig doktorgrad i kjemi. Får gratis doktorgrad i kjemi Å lete etter den siste brikken som gjør puslespillet komplett, er nettopp følelsen en kjemiker har i arbeidet sitt. Men det aller beste for doktorgradsstudent i kjemi, Hatice Yayla (26), er at hun får betalt for å studere! Tekst: Parisa Yousefi Hver morgen står Hatice Yayla opp klar for å finne løsningen på et mysterium. Ifølge henne er kjemi hverken tørt eller kjedelig. Derimot mener hun fagfeltet er både innovativt og kreativt. Varierte dager I en alder av 26 år er Yayla på sitt fjerde av i alt fem år, i en kombinert master- og doktorgrad i kjemi ved Princeton University i USA. Princeton ligger i New Jersey, og er ett av de åtte prestisjetunge Ivy League-universitetene. For å ha nådd dette målet, mener hun det har vært kritisk å være omgitt av tøffe og inspirerende kvinner og menn. – Jeg var kjempeusikker på om jeg ville komme inn på et sted som Princeton. Heldigvis hadde jeg en veldig dreven studieveileder. Jeg møtte henne i forbindelse med bachelorstudiene i USA. Hun holdt motet mitt oppe, og oppfordret meg til å søke meg til dette universitetet, sier hun. På universitetet er hverdagen litt annerledes enn det hun hadde sett for seg. – Før jeg begynte på Princeton, så jeg for meg lange dager på biblioteket, med ansiktet dypt begravet i en støvete, gammel bok. Men sånn er ikke virkeligheten her i det hele tatt. Fokuset er konstant rettet mot forsøk og drøfting av ideer. Vi lytter til foredrag, leser nypubliserte artikler, jobber med lekser, samt underviser ferske bachelorstudenter, forteller hun. Blogger Hatice Yayla er DN Talent-blogger, der hun forteller om forskningshverdagen. Du finner bloggen hennes her: www.dn.no/blogg Hatice Yayla sine studietips · Mange ledende forskningsinstitutt befinner seg i USA. Oppsøk informasjon om hvordan du kan få hjelp til å komme i gang med søknadsprosessen! · For å finne din studieretning, snakk med mennesker som allerede er i arbeidslivet, og sett deg inn i hva yrket deres innebærer. Oppsøk venner av foreldrene dine som er alt fra ingeniører til bilmekanikere, og spør om hverdagen deres. · Husk at realfagsstudier ikke behøver å koste deg én krone dersom du studerer det i USA. 38 Videre liker hun at kjemi er et fag som har forandret og forbedret verden rundt oss. – Så å si alle moderne legemidler er utviklet takket være kjemikere. Se blant annet til Haber-Bosch-prosessen, som har hatt betydning for utviklingen av kunstgjødsel. Hadde det ikke vært for kjemi, ville verdens matproduksjon vært halvert, og verden ville vært foruten plastikk og pacemakere, sier hun. Fra Ås til USA Helt siden videregående skole, drømte Yayla om å bli kjemiprofessor. Det var en stor motivasjon for å begynne på forskningsgraden. Hun vokste opp i Ås kommune i Akershus, og bodde et steinkast unna Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foreldrene til mange av vennene hennes var forskere ved universitetet. De ble en inspirasjon i valg av yrkesretning. – I niende klasse var jeg så heldig å bli invitert til en forelesning om biodiversitet av Cary Fowler, den gang professor ved universitetet. Forelesningen satte skikkelig inntrykk, og var en stor inspirasjonskilde til å studere realfag videre, forteller hun. Leter etter paralleller Takket være dyktige lærere, meldte naturfagsinteressen seg allerede i den videregående skolen. Og det var også ett annet fag som Yayla forelsket seg i: litteræranalyse. Først søkte hun seg til bachelor i kjemi ved Wellesley College, rett utenfor Boston. Det er et privat «Liberal Arts College», hvor det så vidt var 2500 studenter på campus. – Når jeg søkte på bachelorstudiet, var nettopp studiemiljøet noe jeg var særlig opptatt av, og et kjennetegn ved disse skolene er at de tilbyr kvalitetsundervisning i små klasserom med et passelig antall studenter. Vi fikk god oppfølging, og god mulighet til å bli kjent med alle professorene. Dette er en av hovedårsakene til at jeg søkte meg til USA, sier hun. I dette faget kunne hun leke seg med å lete etter paralleller. – Jeg elsket det at bøker og tekster kunne forstås på et nytt plan. Å analysere en bok opplevde jeg som et puslespill; hvor man prøver å gjenkjenne symboler og forstå hva dikteren egentlig mente. Særlig godt likte jeg å lese biografiene om de russiske forfatterne Dostojevskij og Tolstoj av Geir Kjetsaa, samtidig som jeg selv leste tekstene deres, forteller hun. Alle bidrar Nå som hun har avansert til master- og doktorgradsstudier, har studenten fra Norge fått en større innsikt i hvordan man kan bruke kjemi. – Jeg forstår nå i større grad hvordan man kan bruke kjemikunnskapen i industrielle settinger, noe som også virker spennende å begi seg ut på, sier hun engasjert. Mye av den gleden hun hadde med litterære «puslespill» fant hun også i kjemien. Forståelsen av hvordan molekyler oppfører seg, ligger gjemt bak grafer og eksperimentelle resultater. – Kjemi er et veldig kreativt fag hvor du konstant må finne på nye forsøk, som kan bekrefte eller avkrefte en hypotese, forteller hun. Lagarbeid er også en del av studiehverdagen. – Et universitet er i grunnen ikke mer enn summen av de menneskene som er der. Vitenskapelige seire er ikke isolerte enkeltpersonforetak, men som oftest resultatet av godt gruppearbeid, påpeker hun. 39 magasinet Likevel må den norske studenten vende seg til kritikk. Halv ti hver mandag, samles forskningsgruppen til et møte der de drøfter den siste ukens fremgang. Av og til får forskerne en tøff påminnelse om å jobbe hardere og smartere. – Første år som stipendiat, var møtene særlig nervepirrende, siden de ofte utviklet seg til en offentlig «minieksamen». Men med erfaring ser en at dette er en uvurderlig del av det å kunne forbedre seg som forsker. Et grunnleggende trekk ved forskning er at man er en del av en evig sirkel tilbakemeldinger, der arbeidet blir konstant dekonstruert og stilt spørsmål ved. Forskning innebærer at man kontinuerlig utfordrer oppdagelser og arbeidet som utføres. I mitt første år som doktorgradsstudent opplevde jeg dette som litt tøft, siden man lett kan få følelsen av at kollegaer misliker arbeidet en har gjort. Etter hvert innser man derimot at alle disse spørsmålene er til stor hjelp, og at de tvinger deg til å tenke både nytt og annerledes, forteller hun. Forskning er langt mer praktisk enn det hun forestilte seg da hun gikk på videregående skole og fantaserte om høyere studier, – Organisk kjemi er en veldig praktisk anlagt forskningsdisiplin hvor man jobber mye med hendene. Jeg har til og med lært meg å lage ting av smeltet glass! Ellers har i hvert fall forventningene om å lære seg om hvordan molekyler opptrer, slått til, smiler hun. En annen fordel med å gå på et anerkjent universitet som Princeton, er foredragene. – Det er mange berømte forskere som stikker innom og forteller om forskningen deres. Av og til gir det oss en ekstra vitamininnsprøytning til arbeidet i laboratoriet, forteller hun. En vanlig studiedag er lang på universitetet, og den strekker seg til langt på kveld. – Middag får vi tid til kl. 17, og så rekker jeg kanskje å skvise inn en treningsøkt. Etter det er det rett tilbake på jobb, og arbeidsdagen varer som regel frem til kl. 23. I tillegg forventes det at vi jobber på lørdager. I amerikansk kultur tillegges arbeidet stor vekt. De definerer seg ofte først og fremst gjennom yrket. Et kjent ordspråk er: I USA lever man for å jobbe, mens i Europa jobber man for å leve, forteller hun. Som stipendiat kan arbeidsforholdene bli intense, men det har kjemistudenten vent seg til. – I grunnen er det motiverende å være omringet av mennesker med et driv som går utover den foreslåtte 70-timers uken, sier hun. Og hun er heller ikke bekymret for at studiehverdagen skal gå ut over kjærlighetslivet. – Er man sammen med en medstudent, er begge travle og har gjensidig forståelse for det. Parene jeg kjenner til, er sammen 40 magasinet Visste du at fast én eller to kvelder i uken. Sosiallivet er også upåklagelig. Laboratoriet der man jobber, blir etter hvert et sted man føler seg som en stor familie med de andre forskerne, siden man bruker så mye tid sammen. Tidsklemma blir nok mer akutt hvis man får seg barn. Dessverre er det så å si ingen kvinnelige doktorgrad- eller postdoktorstipendiater her med barn, forteller hun. Gratis med realfag Mange nordmenn har inntrykk av at det er dyrt å studere ved et amerikansk universitet. Dette er Yayla delvis enig i. Når det kommer til realfag kan prislappen nemlig også komme på null! – Mange har inntrykk av at studier i USA er dyre, og i mange tilfeller så stemmer det. Det kan lett koste deg 500.000 kroner i året for en master fra en god skole. Og for å bli lege, må du punge ut med to millioner kroner, totalt. Men heldigvis, i motsetning til mange master- og profesjonsstudier i USA, er realfagsgrader ofte helt gratis. Offisielt har doktorgrader her en prislapp på to millioner kroner, men selv slipper jeg å se denne regningen! Faktisk tjener du til og med en beskjeden slant ved å studere her, sier hun. I USA tar en doktorgrad i snitt 5,5 år, og da vanligvis med en innebakt master. – Denne masteren får du etter to år, og derfor kan du i prinsippet få betalt for å ta en master hvis du slutter etter det andre året. Av og til hender det nettopp at studenter finner ut at studiet ikke passer dem, og forlater universitetet med en «betalt» master. Det er ikke så verst i forhold til uttellingen økonomisk, mener hun. Hvordan en går frem for å få et slikt gratis studium, forklarer hun her: – Et studie finansieres vanligvis av et stipend, ved å undervise ved siden av, eller ved å få direkte studiedekning via veilederen sine forskningsmidler. På Princeton University er det første året dekket av et stipend, det andre året underviser man for å dekke studieavgiften, og deretter er studiet som regel sponset av professoren man jobber for. En gjennomsnittlig doktorgradsstudent får hvert år utbetalt litt i underkant av 30.000 dollar. I norsk sammenheng virker dette kanskje lite, men i USA rekker pengene langt. Det holder i massevis for en student, forteller hun. Hatice Yayla angrer i hvert fall ikke på at hun begynte å studere i USA, og ser frem til fortsettelsen. – Studiet mitt har så langt vært en fantastisk og lærerik opplevelse. Jeg gleder meg til å ta med meg ferdigheter jeg har lært her og ut i arbeidslivet, enten det er gjennom industri eller i akademia, sier hun. De første 20–25 årene av dataalderen var det som regel kvinnene som tok seg av programvaren. Her klargjøres ENIAC, verdens første programmerbare datamaskin. Programmering var kvinneyrke Programmering var kvinneyrke De første 20–25 årene av dataalderen var det som regel kvinnene som tok seg av programvaren. Her klargjøres ENIAC, verdens første programmerbare datamask Mennene var i mindretall i dataalderens barndom. Mennene var i mindretall i dataalderens barndom I våre dager ser nok de fleste for seg en ung, nerdete mann Skreddersydd for nerder når de blir bedt om å beskrive en dataprogrammerer. Og På dette tidspunktet var imidlertid maskuliniseringen av dagens databransje har da også lenge vært mannsdomibransjen allerede i gang. Mannlige programmerere ønsket I våre dager ser nok de fleste for alltid segværtkvinneyrke. Arbeid programvare ble og det lenger assosieres med kvinne nert. Men det har ikke slik. En gang i tiden var med å heve statusen til yrket, ville ikke få vekk sekretærstemen ung, nerdete mann de kvinnedominert. blir bedt oppfattet som “feminint”, i motsetning ble derfor i stad faktisk når bransjen pelet det hadde. Da kunne detProgrammering ikke lenger assosieres med kvinner. om å beskrive en dataprogrammerer. Og til utvikling av selve maskinene, som økende grad sammenliknet med det Programmering var feminint dagens databransje Verdens har da også lenge vært elektroniske var det “viktige” mannsdominerte) løse økende matematiske oppgaver eller ava første programmerbare datamaskin,(og Programmering ble derfor i stadig grad sammenENIAC, ble satt i drift i 1946. I den anledning ble det ansatt liknet med det å løse matematiske oppgaver eller avmannsdominert. Men det har ikke alltid arbeidet. serte puslespill. Mannfolkene organise kvinnelige dataoperatører. Jobben deres var å “klaranserte puslespill. Mannfolkene organiserte seg i egne vært slik. En gang i seks tiden var faktisk branSlik fortsatte det utover 1950og seg i egne fagforeninger, og fikk innfø gjøre” maskinen for ulike beregningsoppgaver. fagforeninger, og fikk innført nye rekrutteringsrutiner som sjen kvinnedominert. 1960-tallet. I 1967 oppfordret nye rekrutteringsrutiner som favorise favoriserte magasinet “mannlige” særtrekk. Eller programmere den, som viCosmopolitan nok ville sagt i med dag. den største selvfølge“mannlige” særtrekk. “ENIAC-jentene” ble trendsettere i den forstand at proBlant annet tok man i bruk personlighetstester for å identilighet sine kvinnelige lesere til å vurdere Blant annet man i bruk perso Programmering var feminint grammeringsoppgaver raskt ble oppfattet som et typisk fisere “typiske programmerer-egenskaper”. Dissetok egenkvinneyrke. Arbeidelektromed programvare ble oppfattet som skapene ble nåDet definert “å være uinteressert en karriere innen programmering. var somlighetstester for i nære å identifisere “typis Verdens første programmerbare “feminint”, i motsetning til utvikling av selve maskinene, personlige kontakter”. Og dét var jo – som alle visste – niske datamaskin, ENIAC, ble satt i drift i et passende yrke for en ambisiøs ung programmerer-egenskaper”. Disse ege som var det “viktige” (og mannsdominerte) arbeidet. en utpreget mannlig egenskap. skapene ble nå definert som “å være u 1946. I den anledning ble det ansatt seks dame. Slik fortsatte det utover 1950og 1960-tallet. I 1967 oppDermed ble programmereryrket ikke bare maskulinisert, teressert i nære personlige kontakter”. kvinnelige dataoperatører. Jobben deres fordret magasinet Cosmopolitan med den største selvdet fikk også rykte på seg for å passe best for sosiale dét var jo – som alle visste – en utpreg var å “klargjøre” maskinen for ulike beregSkreddersydd for nerder følgelighet sine kvinnelige lesere til å vurdere en karriere kløner – altså nerder. ningsoppgaver. Eller programmere Påpassende dette tidspunktet var imidlertid mas- mannlig egenskap. innen programmering. den, Det var et yrke for en ambisiøs ung dame. (Hentet fra allerede Levende historie 02–2014.) Dermed ble programmereryrket ik som vi nok ville sagt i dag. kuliniseringen av bransjen i “ENIAC-jentene” ble trendsettere i gang. Mannlige programmerere ønsket bare maskulinisert, det fikk også ryk den forstand at programmeringsoppga- å heve statusen til yrket, og ville få vekk på seg for å passe best for sosiale kløn ver raskt ble oppfattet som et typisk sekretærstempelet det hadde. Da kunne – altså nerder. 41 magasinet magasinet Til å begynne med var dette kanskje nødvendig - for å få den respekten man ønsket. I dag ser vi derimot en ny generasjon kvinner i næringslivet. De er uredde, selvsikre og ser på det feminine som en styrke - ikke en svakhet. Navn som Sheryl Sandberg, Marisa Mayer og Anita Krohn Traaseth, har alle erfaring fra IT-bransjen, og kler seg feminint, til dels fargerikt og utstråler en sterk faglig kompetanse. Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal begynne med å implementere farger inn i jobbgarderoben. Vi har snakket med Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge om hennes erfaringer med å bruke farger i jobbgarderoben: Vi nærmer oss altså et epokeskifte innen corporate dressing. Det handler om å hente frem det feminine, og å bruke farger som et effektivt kommunikasjonsverktøy - du blir nemlig oppfattet forskjellig hvis du kler deg i rødt, blått, grønt, sort eller grått. Alle farger har sitt budskap, og du kommuniserer med et universelt (i alle fall europeisk (det er kulturelle forskjeller)) språk. Dette er de viktigste fargene og hva du kommuniserer: Jeg ble inspirert av en som het Fargerike Dagny på sosiale medier, og etter en lunsj var jeg «solgt». Jeg startet forsiktig med å utfordre komfortsonen med å kjøpe enkelte dressjakker, smykker og bukser med farger. Det har vel også noe å gjøre med at jeg fylte 40? Jeg har ikke vært spesielt opptatt av klær i jobbsammenheng og gått i det samme; mørke drakter, håret i strikk og briller, så det var vel på tide med en endring. Etter 18 år i næringslivet har jeg nok også blitt tryggere på å utvikle egen stil. Blått - Faglig tyngde. Seriøs. Konservativ. Kunnskapsrik. Ærlig. Anita Krohn Traaseth. Foto: Parisa Yousefi Få fargene inn i jobbgarderoben Grønt - Omsorgsfull. Kompetent. Trygg. En fin farge til bruk i for eksempel møter med vanskelige og kompliserte temaer. Gult - Utadvendt. Entusiastisk. Glad. Tilgjengelig. En tiltrekkende farge i små doser. Rødt – Sterk. Selvsikker.. Kompetent. Feminin. Den mektigste fargen i fargesirkelen som retter blikket mot deg. Sort – Autoritær. Distansert. Utilnærmelig. Elegant. Trist. Fremhever også fine linjer i ansiktet og poser under øynene. De færreste kler denne fargen. Grått – Unselig. ”Grå mus”. Depressiv. Lite ambisiøs. Fremhever også som sort fine linjer i ansiktet og poser under øynene. De færreste kler denne fargen. Corporate dressing har siden slutten av 70-tallet vært preget av maskuline silhuetter med kjedelige og intetsigende farger; sort, grått og beige, med en dash marineblått. Silhuetten har forandret seg noe og blitt modernisert med årene, mens fargepaletten har forblitt den samme. Kvinner i næringslivet har kledd seg i plagg som er imitasjoner av herreplagg. Tekst: Dagny Thurmann-Hoelseth. 42 Beige – Snill. Kjedelig. Unselig. Skiller seg ikke ut. Ifølge forskning er det for menn vanskeligere å bli tatt seriøst i en beige dress. Fremhever også som sort og grått fine linjer i ansiktet og poser under øynene. De færreste kler denne fargen. Det er imidlertid ikke bare fargene som står på agendaen, men også en innføring av mer feminine plagg. Bevisstheten rundt hva man faktisk kommuniserer ved å anse klassiske feminine plagg som ”useriøse” eller ”upassende” i næringslivet har økt betraktelig de siste årene. Debatten går varmt i både Australia, USA og UK (med flere). Dressjakken, drakten og dressen har nærmest fått slakt, og ikke uten grunn. Igjen, hva som kommuniseres ved at kvinner kler seg i kvinneversjoner av herreplagg er et viktig tema. Du har historisk sett kledd deg mye i sort. Hvorfor har du begynt å eksperimentere med farger? Merker du at fargene har noen effekt på hvordan folk oppfatter deg? Positive/negative erfaringer? Uten tvil, jeg blir i godt humør av enkelte farger og mønster. Det er det viktigste, hvordan jeg selv føler meg. Jeg er fortsatt glad i klassiske snitt, grått, sort og hvitt, men har utvidet garderoben mye med ulike fargenyanser fra isrosa til knall gult. Jeg har ikke spurt folk om hvordan de oppfatter meg, men observerer at jeg får mer komplimenter når jeg bruker farger og nye mønster kombinasjoner. Vil du anbefale andre å kle seg mer fargerikt og feminint på jobb? Jeg vil anbefale andre å tørre utfordre komfortsonen og finne sin egen stil. Samtidig mener jeg nok også det er viktig å ikke gjøre for mye ut av klær, parfyme og smykker i jobbsammenheng dersom du ikke jobber med klær og design. Det bør passe inn i ulik jobbkontekst og kultur. Vi har mye å gå på der i Norge. Vi trenger ikke alltid å gå i lyseblå skjorte og mørke dressjakker i næringslivet, selv om jeg trives i det også. Jeg er nok litt tradisjonell på at man også bør kle seg litt «age appropriate» - dvs bar mage og korte skjørt, det er ikke alltid like pent på oss over 40. Jeg liker det klassiske, rene med en twist. Ofte er vi veldig klare på hva vi mener vi kler og ikke. Å sette seg litt inn i ulike snitt, farger og design har vært en fin opplevelse syntes jeg. Jeg har blitt mer interessert i klær og har åpnet øynene for mye god norsk design. Farger og feminine snitt er ikke for alle, men det er verdt å prøve, det er min erfaring Vi har også utfordret to personer, Karina Birkeland Lome i Finn.no og Julie Charlotte Drechsler i Orkla Confectionery & Snacks til å kle seg fargerikt i en uke på jobb. Les om hvordan det gikk: 43 magasinet Navn: Karina Birkeland Lome Alder: 35 Stilling: Innovasjonskatalysator i FINN.no Arbeidsoppgaver: Lederutvikling og coaching, holder kurs, fasiliterer workshops (utvikler og implementerer måter å jobbe på som øker organisasjonens innovasjonsevne). magasinet DAG 1: Jeg følte meg frisk i denne turkise toppen (fra Mango), med en turkis genser (Celine) jeg har arvet fra en slektning i USA over skuldrene. Jeg tror jeg liker ensfargede klær bedre enn mønster og synes det fungerte fint med flere plagg i samme fargenyanse. Jeg hadde en ganske klassisk blå jobb-bukse og høye hæler til. DAG 2: 1. Hvordan vil du beskrive stilen din i dag? – Litt corporate. Jeg har mange dresser og svarte jakker fra en lang karriere som konsulent og som rådgiver i forsikringsselskap. Stilen ble litt mer avslappet etter jeg kom til FINN, men jeg bruker ofte olabukse, hvit topp og svart jakke. Jeg elsker kjoler, så jeg har blitt flinkere til å bruke det, men oftest er det en svart eller mørk blå kjole. 2. Hva slags forhold har du til farger? – Jeg elsker farger! Og når jeg ser tilbake på ungdoms- og studietida mi var jeg flink til å bruke det både på klær og i interiør, men dessverre er jeg en av de mange som har blitt sterkt påvirket av den «nøytrale» eller akromatiske trenden hvor alt har vært svart, hvitt og beige i nesten 15 år. 3. Kler du deg i farger på jobb til vanlig? – Nei, eller jo, jeg har begynt å bruke mer farger det siste året. 4. Føler du deg komfortabel når du kler deg i farger? – Jeg synes det er vanskelig å kombinere ulike farger, og er litt usikker på hvordan jeg både kan kle meg profesjonelt og samtidig bruke mer farger. Jeg blir åpenbart mer glad når jeg har på meg plagg med farger. 5. Hva er favoritt fargene dine? – Jeg elsker turkis og ulike grønne farger, og liker også godt oransje og rødt. Jeg er veldig glad i den gule veska mi (med detaljer i gull og brunt som ikke kommer frem på bildet). Så jeg tenkte at dette var anledningen til å teste ut om jeg kunne gå i mer gult, selv om det jo er en ganske intens farge. En kollega hadde denne fine gule jakka på jobb en dag, og tipset meg om at den var på salg på Zara. Jeg synes antrekket fungerte fint på en solrik høstdag som dette var – men føler nok at fargen krever litt solbrun hud og «en god dag» - jeg får nemlig veldig mye oppmerksomhet de dagene jeg går med denne jakka. Passer best med enkel blå olabukse og hvit t-skjorte – men piffer til gjengjeld opp et sånt vanlig og litt kjedelig antrekk da! Kunne ønske jeg hadde noen gule eller brune sko til dette antrekket. dagen var jeg tidlig på trening med kolleger, og var litt nervøs for om antrekket ville være for mye på en onsdag på jobb, jeg hadde ikke noe annet alternativ, og heldigvis fungerte fargene bra sammen og jeg fikk veldig fine tilbakemeldinger. DAG 4: Denne lilla kjolen (fra Lindex) er så behagelig å ha på, så jeg valgte den siden jeg hadde hjemmekontor halve dagen. Samtidig synes jeg kjoler er en veldig enkel måte å raskt se fin og stelt ut, perfekt når jeg skulle til byen på et møte etter lunsj. Jeg har ikke veldig mange lilla klær, så sliter litt med å finne strømper og en varm jakke som kan passe til denne nå som det begynner å bli litt kaldere i lufta. Tidligere har jeg brukt kjolen mest privat, men synes den fungerte fint i jobbsammenheng også. DAG 5: Endelig et plagg med mønster! Jeg har lite blomstrede klær, men synes denne kjolen fungerer fint siden det blå midtpartiet roer den litt (Steilmann). Den er kanskje litt for fin på vanlige jobbdager i FINN.no – men det var litt sommerlig vær denne høstdagen og jeg skulle på scenen på allmøtet vi har en gang i måneden. Jeg hadde på en knallgrønn genser over fra morgenen av, da fungerte kjolen som en fint skjørt. De turkise skoene gir antrekket et lite løft – jeg må bare gå i disse skoene enda litt oftere så de blir ordentlig gått inn og litt mer behagelige. 1. Hvordan gikk det? Å det var gøy- jeg har sjelden fått så mange komplimenter på en uke! 2. Hva synes du om å gå med farger hver dag? Det gjorde meg glad, positiv, og jeg hadde mye energi. Kanskje det ble litt voldsomt – jeg ble jo mer synlig på kontoret og fikk mye oppmerksomhet. Dette gjorde at jeg følte jeg måtte stelle meg litt ekstra og rette meg opp (ikke lett å gjemme seg bort i sterke farger akkurat). 3. Fikk du flere tilbakemeldinger enn vanlig på hva du kler deg i? – Ja jeg fikk så mye oppmerksomhet og komplimenter den uka. Så jeg skjønner jo at jeg må bruke mer farger til vanlig – det var god trening i å måtte velge fargerikt hver dag. 4. Følte du deg mer eller mindre komfortabel kledd i farger? – Mer komfortabel i farger, og mer og mer komfortabel ettersom uka gikk, og jeg fikk positiv oppmerksomhet og ble tryggere i det. 5. Kommer du til å fortsette å bruke farger på jobb? – Absolutt. Og jeg har sluttet å kjøpe svart! 6. Vil du anbefale andre å kle seg mer fargerikt på jobb? – Ja! Det er jo så mye finere – jeg legger enda bedre merke til folk som kler seg i farger nå, og synes det skinner mer av dem. 7. Var det noen farger du følte fungerte “bedre” enn andre? – Kombinasjonen oransje skjørt og mild rosa topp var jeg aller mest usikker på og hadde nok ikke valgt om jeg ikke var med i utfordringen – men det fungerte jo veldig bra. Både gult og oransje kler temperamentet og energien min – og det gjorde meg skikkelig glad å gå i (og det smittet over på andre!) Blått og turkis var mer safe, men derfor også litt kjedeligere – jeg kommer nok til å velge det på dager jeg ønsker å være litt mer anonym. Selv om jeg ikke kjøper svarte klær lenger ser jeg jo att den mørkeblå garderoben bygger seg opp… DAG 3: Jeg kjøpte dette fine oransje skjørtet (Baum und Pferdgarden) i vår – men hadde enda ikke turt å bruke det på jobb. Jeg var usikker på hva jeg skulle ha til, og endte med en lys rosa t-skjorte i stedet for en hvit (som jeg nok ellers ville valgt). Denne Foto: Irene Sandved Lunde 44 45 magasinet Navn: Julie Charlotte Drechsler Alder: 25 år Stilling: Brand Manager Orkla Confectionery & Snacks Arbeidsoppgaver: Jeg har ansvaret for ulike sesongprodukter, blant annet Nidar Julemarsipan og Sfinx konfekt. Mitt ansvar er å videreutvikle merkevaren, være med å legge strategi for hvert merke og utføre den i praksis. Jeg er med på ulike prosjekter hvor vi utvikler nye produkter, og analyserer og gjør endringer på eksisterende produkter i porteføljen. En veldig variert og spennende hverdag med mange ulike utfordringer! magasinet 3. Kler du deg i farger på jobb til vanlig? – Jeg må innrømme at det går mest i sort og hvitt, men jeg har også hatt variasjoner av de antrekkene jeg hadde på meg under utfordringen tidligere og er komfortabel med det. Fargeinnslaget mitt kommer som sagt mest gjennom sko, vesker og andre accessories. DAG 3: Dette var kanskje den ”minst” fargerike dagen i utfordringen, men jeg syntes antrekket fungerte veldig bra. Det viser også at man ikke behøver å ha masse farger for å være fargerik på jobb. Små innslag i sko eller mønster fungerer også bra. 4. Føler du deg komfortabel når du kler deg i farger? – Det gjør jeg absolutt. Derimot føler jeg at det kan være en utfordring å få fargene til å passe sammen. For eksempel den gule blusen hadde jeg vanskeligheter med å kombinere med noe. Dette er en utfordring jeg ikke møter så ofte med sorte, grå og hvite tonearter, så jeg synes det er lettere å ha slike farger som base og heller tilføre fargene gjennom mindre detaljer. DAG 4: 5. Hva er favoritt fargene dine? – Koboltblå og rødt er nok favoritt fargene når det kommer til klær og accessories, i hvert fall for øyeblikket. Denne kjolen har jeg brukt mye på jobb allerede og jeg synes den passer veldig godt som arbeidsantrekk, gjerne med en genser over hvis det er litt kjølig. Jeg varierer skoene til i forhold til hvor konservativ eller laidback jeg vil ha antrekket. DAG 1: Jeg var veldig fornøyd med dette antrekket og følte at det fungerte bra med en hvit jakke som tonet det ned litt. Kjolen ble egentlig kjøpt til en litt finere anledning, men den har en veldig klassisk fasong og fungerte derfor bra på jobb også. 1. Hvordan vil du beskrive stilen din i dag? – Jeg vil beskrive min stil som klassisk, men at den varierer i et spekter mellom rocka og avslappet til mer konservativ. Jeg er veldig glad i rolige tonearter som hvit, sort, grå og beige, men er opptatt av at fargene jeg har på meg harmonerer sammen og dette legger jeg ekstra vekt pål når jeg setter sammen antrekkene mine. Jeg er også opptatt av detaljer som kan tilføre antrekket mitt det lille ekstra gjennom for eksempel sko, smykker, skjerf, farge på negler osv. 2. Hva slags forhold har du til farger? – Jeg bruker ikke mye farge i hverdagen, men liker å ha innslag av farger på sko eller veske. Jeg har vært veldig glad i koboltblått i det siste, noe jeg føler vises i garderoben min. Selv om jeg ikke bruker veldig fargerike klær, er jeg glad i å ha farger rundt meg og tilfører det derfor i omgivelsene gjennom bilder, planter og annet som kan gi meg inspirasjon og energi i hverdagen. DAG 5: DAG 2: Dette var en litt større utfordring. Blusen hadde jeg bestemt meg for å få tatt i bruk i løpet av utfordringen fordi den er det mest fargerike plagget i garderoben min, den er utrolig fin kvalitet og jeg har ikke brukt den på veldig lenge – fordi jeg synes den er for gul. Utfordringen var å finne noe som passet til, i utgangspunktet syntes jeg sorte bukser ble for hardt mot det gule men siden jeg ikke klarte å finne noe i garderoben min som passet bedre ble det slik. Jeg ville nok ikke brukt antrekket på jobb igjen slik som det er nå, men heller brukt den sammen med blå, boyfriend jeans og pumps. Jeg elsker denne genseren, og synes den fungerer til mange ulike antrekk. Slik som her med et klassisk pencil-skirt og pumps, eller med en hvit t-skjorte under til sorte dressbukser, eller over en kjole. Fargen er også lett å kombinere med mange plagg i garderoben min, som jeg synes er veldig bra! 1. Hvordan gikk det? – Jeg syntes det gikk bra! Det var en morsom utfordring, jeg hadde enkelte plagg i garderoben som jeg hadde bestemt meg for å bruke men enkelte var litt vanskelig å sette sammen til et antrekk, deriblant den gule blusen, men ellers synes jeg ikke det var så vanskelig. 2. Hva synes du om å gå med farger hver dag? – Jeg tror absolutt på at man kan klare å få litt mer innslag av farger i hverdagen, men jeg anbefaler at dersom man skal gå til innkjøp av noen nye fargerike plagg så prøv å tenk igjennom hvilke plagg du allerede har som du vet ville passe bra til. Det er synd å kjøpe en ny fargerik bluse men ikke ha noen skjørt eller bukser å bruke den til. 3. Fikk du flere tilbakemeldinger enn vanlig på hva du kler deg i? – Ja det gjorde jeg. Flere av kollegaene mine visste om utfordringen, og jeg tror også de hadde glede av det. Utover uken var det faktisk flere som kom med mer fargerike antrekk på jobb som jeg syntes var veldig gøy! 4. Følte du deg mer eller mindre komfortabel kledd i farger? – Både og. De antrekkene jeg syntes var godt sammensatt følte jeg meg veldig komfortabel i, så jeg tror ikke det kommer an på fargene for min del men på sammensetningen og at den fungerer. 5. Kommer du til å fortsette å bruke farger på jobb? – Det har blitt litt mer sort og hvitt siden utfordringen, men jeg har ingen problemer med å bruke farger på jobb, og synes det er gøy! Jeg tror farger kan gi energi og inspirasjon i hverdagen, så jeg kommer absolutt til å fortsette å bruke farger. 6. Vil du anbefale andre å kle seg mer fargerikt på jobb? – Det vil jeg absolutt! Men gjør det på en naturlig måte, ikke sånn at man ”går i farger for å gå i farger”. Gjør det slik at fargene blir en naturlig del av garderoben din. 7. Var det noen farger du følte fungerte “bedre” enn andre? – Jeg er som sagt veldig glad i blåtoner, og følte at lyseblått og koboltblått fungerte veldig bra. Jeg synes også fargerike mønster på bluser er et fint innslag i jobb-antrekket. Foto: Irene Sandved Lunde 46 47 magasinet magasinet «Nyutdannede utfordrer vår bedriftskultur, og ikke minst videreutvikler den.» I et innlegg i Computerworld i sommer, varslet Håkon Haugli fra Abelia, at det i «beste» fall står én av fire IKT-stillinger ubesatt i 2030. Mangelen på fagpersoner med teknologikunnskap truer utviklingen av en bærekraftig og robust norsk IT-næring. Denne utfordringen møter IFS ved å ta tyren ved hornene. Oda Magasinet har tatt en prat med Vivi Nyseter-Østby, partneransvarlig i IFS Scandinavia. Fra venstre: Katrine Sogge Seland, Vivi Nyseter-Østby og Lise Klever. – Nyansatte gir bedriften nytt driv IKT-sektoren er allerede i faresonen når det gjelder mangel på nøkkelkompetanse. Vi har snakket med IFS som er proaktivt ute og satser på nyutdannede. Tekst: Carine Blyverket Foto: Ida Brekke 48 Åpner døren for nyutdannede For IFS Scandinavia er svaret på utfordringen å satse direkte på nyutdannede. – Dette er et valg som vil variere etter behov, og satsningen på nyutdannede er en del av vår strategi. Programmet for juniorkonsulenter, er noe vi driver jevnlig i IFS Scandinavia. IFS er i vekst og nyutdannede gir oss en sunn balanse, innovasjonsevne og er bra fra et Employer Branding-perspektiv. Vi har doblet oss på børsen de seneste årene, og vårt nyutdannet-program bidrar til denne veksten, mener hun. IFS er en verdensledende leverandør av forretningssystemer (ERP) inkludert løsninger for vedlikehold (EAM) og service, som blant annet leveres til forsvarsindustri, produksjon, olje og gass, prosessindustri, handel og logistikk, service og installasjon, samt energi og telekommunikasjon. – I år rekrutterte vi ekstra mange til juniorkonsulent programmet fordi vi virkelig trengte det, spesielt her i Norge. Vi satset på program i Norge i år med bakgrunn i god utvikling og vekst, særlig innenfor bransjer som energi, eksempelvis olje og gass og industrisektoren. Vi har derfor benyttet mange svensker i norske prosjekter, og i tillegg til dette har vi også hatt et økende behov for nyrekruttering nettopp her. IFS har aktiv flyt av konsulenter og kompetanse på tvers av Skandinavia, med god utveksling på tvers av regioner også globalt. – IFS Scandinavia er en region med en ledelse og organisasjon som jobber på tvers av våre 3 land. Totalt så står Skandinavia for nærmere 40 prosent av den globale omsetningen i vårt konsern, og er derfor proaktive i å sette og realisere vår strategi. Et eksempel på dette er vår satsning på juniorkonsulenter, legger hun til. Utvikler bedriftskulturen Organisasjonen ønsker fornyelse og ny energi. Dette mener vi å finne hos de nyutdannede. – I tillegg ser vi at det ikke går lang tid før de unge konsulentene bidrar med verdiskapning både for kundene og for oss, sier hun. Hun setter dette i sammenheng med høy læringskurve og motivasjon. – Å benytte nyutdannede ser vi som meget positivt for bedriften. Over tid er det nettverksbyggende, og det bringer inn frisk kompetanse. Nyutdannede utfordrer vår bedriftskultur, og ikke minst videreutvikler den. Dette skaper verdi for IFS både på kort og lang sikt, understreker hun. – Det er en fantastisk gave å få lov til å jobbe så nær de nyutdannede. De har en motivasjon som smitter over på meg, og hele organisasjonen, legger hun til. Hun vedgår at juniorkonsulentene også kan stille kloke og til tider kritiske spørsmål rundt områder de kanskje ikke har utviklet godt nok. – Men det kan få oss til å åpne øynene, bli mer bevisste og endre oss om nødvendig. Både vi i ledelsen og organisasjonen bruker mye tid med de nyansatte juniorkonsulentene de første månedene, nettopp for å fange opp disse inntrykkene og nye tankene, sier hun. En investering Som finansdirektør gjennom 4 år i IFS Scandinavia, (nylig tiltrådt som Partneransvarlig), ser hun ikke på de unge som en kostnad. – Visjonen vi bygger i IFS, trenger nye tanker og tilførsel av energi, kompetanse og drive. Nyansatte har riktignok ikke med seg så mye av historikken. De mer erfarne står for erfaring, kontinuitet og kunnskap. Summen av dette skaper en god dynamikk, og det gjør samtidig at vi har vilje til å bevege oss raskt fremover. Den innledende kostnaden ved nyrekrutteringer kan lett derfor sees som en investering på lengre sikt, sier Nyseter-Østby. I år har IFS Scandinavia ansatt 15 nyutdannede, hvorav 11 damer, og fire menn. Totalt hadde de da 180 søkere. – Det gjør oss stolte å se at IFS er en arbeidsplass mange ønsker seg til, tross den lave arbeidsledigheten. 49 magasinet magasinet BARE VELLYKKEDE PROSJEKTER «Den nye mentaliteten går ut på at IT og teknologi er kult, og at jenter «kan»! BEMANNING, OPPLÆRING OG RÅDGIVNING INNENFOR PROSJEKTFAGET Vi jobber med prosjekter i landets største offentlige og private organisasjoner, hovedsakelig innenfor IKT, energi, og bygg, anlegg og eiendom. Jeg tror vi har klart å vise at vi satser på de unge som begynner hos oss, sier hun og fortsetter: I dag må man jobbe enda hardere for å bli en av de beste. Det er mye tøffere konkurranse nå enn det det var for fem til ti år siden. Vi i ledelsen har faktisk diskutert om vi selv hadde hatt en sjanse i en slik prosess om markedet var som i dag. Det er tøft der ute, konstaterer hun. Hos bedrifter er det en kjensgjerning at de ofte er redde for å miste nye talenter de har investert i, når det har gått noen år. Den bekymringen står ikke fremst hos Nyseter-Østby, som mener å ha en oppskrift på å få de unge til å bli. – Vi har tre viktige tiltak for å få juniorkonsulentene raskt opp og frem. De må komme raskt ut i prosjekt - det er her de lærer. Vi presenterer også alltid juniorkonsulenter for kundene våre, slik at de blir inkludert fra dag én. I tillegg har vi en mentorordning. Sist men ikke minst er vårt opplæringsprogram på Sri Lanka. Det er her de nyansatte blant annet knytter nettverk seg imellom og på tvers av regioner, samt lærer det grunnleggende om IFS i et internasjonalt opplæringsmiljø. Grunnen til at vi sender de til nettopp Sri Lanka, er at det er tilholdssted for vår for offshoresatsning og hvor vi har et stort konsulent- og kompetansemiljø på IFS Applications, forteller hun. Ledelsen følger også opp medarbeiderundersøkelser jevnlig i organisasjonen. For aldersgruppen 26-34 år, oppga hele 86 prosent at IFS er et Great Place to Work i forrige undersøkelse. – Det gir oss indikasjon på at vi gjør mye riktig for nyutdannede, påpeker hun. Høy kvinneandel Ikke alle organisasjoner som driver med IKT har så høy kvinneandel som 34 prosent. Nyseter-Østby, forteller hvordan dette har realisert seg.. – Jeg skal være helt ærlig på dette; Vi rekrutterer på bakgrunn av kompetanse. I denne runden av juniorprogrammet, nådde mange kvinner helt opp. Når det er takket være deres kompetanse, er dette veldig gøy, for vi jobber parallelt aktivt med å øke kvinneandelen, sier hun. Hun tror bedriftskulturen i IFS, tiltrekker seg kvinner. – Vi har synlige kvinner i viktige roller og i ledelsen. Flere ser dermed vekstmulighetene, og blir. IFS har god kjønnsbalanse, og vi mener den er godt forankret i alle organisasjonsledd, sier hun. – Til lederposisjoner, er vi helt bevisste på fordelingen. I IFS Scandinavia er det 30 prosent kvinner i ledelsen, og globalt er det 32 prosent. Det er et nivå vi ønsker å øke. Når det er sagt, er kompetanse første kriterium på tvers av kjønn, sier hun. Vi er i vekst og ser etter rådgivere med bakgrunn fra bygg, anlegg og samferdsel, samt prosjektledere fra IT og IKT bransjen. Det faktum at de i år har 11 kvinner og 4 menn på juniorprogrammet, er kun basert på kompetanse, og denne gangen nådde mange dyktige kvinner opp. Det er positivt for IFS! Kvinneandelen for ingeniør- og teknologiutdannelser er økende, og kvinner har blitt mer åpne for karrierer i IT-bransjen, sier hun og legger til: Det er slettes ikke bare utviklings- og tekniske konsulenter IT bransjen behøver i fremtiden. Vi har bruk for ulike typer kompetanse, ikke minst innen business- og forretningsforståelse. Det åpner for forskjellige utdannelser og søkere til morgendagens IT bedrifter. Hun tror en medvirkende årsak til at så mange jenter søker seg til IT i dag, står i stil med fremveksten av flere dyktige rollemodeller som Anita Krohn Traaseth, Hege Skryseth, Hilde Tank-Nielsen, Berit Svendsen, Eli Giske og Kristin Skogen Lund. Flere kunne selvsagt være nevnt. – Norge har hatt mange synlige IT-kvinner de siste årene. Dette tror jeg er viktig for å vise at IT-bransjen også er et sted for kvinner. Den nye mentaliteten går ut på at IT og teknologi er kult, og at jenter «kan», sier hun. Hun mener at jenter nå omsider har oppdaget IT-bransjen med sine raske endringer og utallige muligheter. – Det er heller ikke å glemme at kvinner ofte liker å jobbe med kunder, og som konsulent er dette hverdagen, avslutter hun. VIL DU VÆRE MED OG SKAPE VELLYKKEDE PROSJEKTER? Les mer på www.holteconsulting.no 50 51 magasinet magasinet tieto.no/karriere Har du passion for business og IT? Fra venstre: Katrine Sogge Seland, Vivi Nyseter-Østby og Lise Klever. Full gass som junior To kvinnelige juniorkonsulenter forteller om hverdagen i IFS. Lise Klever og Katrine Sogge Seland kommer rett fra skolebenken, og ser bare muligheter. De to juniorkonsulentene i IFS ser et skifte i hvem som søker seg til IT-bransjen. Lise Klever og Katrine Sogge Seland er begge Siviløkonomer fra henholdsvis NHH og BI med spesialiseringer i Finans og Strategi. Et ekstra driv – For min del, og sikkert mange med meg, er IT og teknologi en nødvendighet for å skape vekst og innovasjon. Det er det fristende å bli en del av. Mange selskaper har nok underinvestert i IT, noe som gjør at det nå er mer gass i denne bransjen. Nyutdannede jenter har et ønske om å være der det skjer, og gjerne bidra mye og fort, og for meg virket dette oppnåelig i IFS, sier Lise. Katrine mener at jenter ser mer muligheter nå, i stedet for begrensninger. – Dette har mye med rollemodeller å gjøre. Noen av disse har gjort meg bevisst på at man ikke trenger å være programmerer for å jobbe med IT og teknologi, sier hun. At de kommer rett fra skolen, tror de tilfører bedriftene en tilleggsverdi. – Vi har gått på skolen lenge og er ivrige. Vi ønsker å skape verdi ikke bare for oss selv i form av karakterer, men i form av business. Applikasjonen til IFS tar det jo tid å lære, men som nyutdannede rett fra skolen er vi motiverte og vi har en høy læringsevne og kapasitet, sier Lise. Variasjon som konsulent Begge ønsket å jobbe med mennesker og kunder, da de søkte seg til jobben. 52 – Jeg hadde et ønske om å jobbe som konsulent, fordi jeg var usikker på hvilken bransje og rolle jeg ville satse på som nyutdannet. Som konsulent trenger du ikke slå deg til ro, man kan prøve ulike bransjer, jobbe på ulike prosjekter på tvers av landegrenser, sier Lise. For Katrine var det mye likt som for Lise. Det å kunne bidra for kunder var hovedgrunnen til at hun ønsket å bli konsulent. – Teknologibransjen er dessuten spennende siden teknologi er noe folk flest er helt avhengig av, og det gjør arbeidet ekstra motiverende. Jeg visste faktisk ikke om IFS før jeg så stillingsannonsen. Da jeg leste om programmet deres for nyutdannede fikk jeg et godt inntrykk av firmaet, og har i dag erfart at det stemmer. IFS bryr seg om de nyutdannede, de ønsker at vi skal lære, og tar oss med på alt mulig, slik at vi får muligheten til å bidra. Programmet i Sri Lanka er en opplevelse både personlig og profesjonelt, sier hun. FAKTA Dette er IFS: IFS er en ledende, global leverandør av forretningssystem som hjelper virksomheter med å bli mer fleksible. Med omfattende kompetanse innen utvalgte bransjer tilbyr IFS et fleksibelt, helintegrert forretningssystem (ERP) inkludert løsninger for vedlikehold (EAM) og service. IFS ble grunnlagt i 1983 og er en børsnotert virksomhet (XSTO: IFS) med cirka 2600 ansatte. IFS har mer enn 2200 kunder og er aktive i over 60 land gjennom egne lokale kontorer og partnere. Da vil vi jobbe med deg! Tieto betyr kunnskap på finsk. Vi er Nordens største IT tjenesteselskap med omlag 14 000 ansatte i mer en 20 land. Vi leverer helhetsløsninger til både privat og offentlig sektor. Tieto driver produktutvikling over hele verden og har globale leveransesentere. Mer informasjon finner du på tieto.no/karriere Changing perspectives 53 magasinet niørprogrammet, ble noen av studentene faktisk forsket på den gangen. Forskerne undersøkte hvordan det var å være kvinne i et mannsdominert miljø. Det var 25 prosent jenter på studiene, og på den tiden var det ingen aktiviteter eller foreninger kun for jenter. NTH, og senere NTNU, har gjort flere tiltak for å tiltrekke flere jenter til de teknologiske fagene. – De har byttet navn på noen linjer og fag, for eksempel fra «elkraft» til «energi og miljø». Dette hjalp så flere jenter søkte seg dit, forteller de. Noen av jentene bidro så godt de kunne til å markedsføre teknologifagene blant andre jenter. En sendte til og med forslag om nye fag til fakultet fordi det var for få fag i grenseflaten mellom mennesker og teknologi. – Linjene hadde et godt grunnlag for mekanikk, elektronikk og en del andre grunnfag. Likevel hadde det hjulpet å se sammenhengen og resultatet av hva man kan bli, hvilke muligheter man får når man tar slike fag, og samfunnsnytten det bidrar til. Vi lever i et teknologisk samfunn, og det er vesentlig å kunne se denne sammenhengen mellom menneske og teknologi. Norge er faktisk ikke flinke til å få jenter til å velge utradisjonelt, sier de. Venninnegjengen, fra venstre: Anne Karin Jeppesen, Kari I Kapstad, Katinka Greve Leiner, Sarah Sjong, Ingrid Anette Wulff, Cecilie B. Løken, Cecilie M. Buøen, Tone Kristin Larsen og Nina Trettenes. Samholdet har styrket oss De fleste av medlemmene i jentegjengen mener det var tilfeldig at de havnet på nettopp ingeniørstudiene. Mens andre igjen valgte dette studiet bevisst. – Det var litt uvisst hvilken gulrot som hang foran oss. Hva slags arbeidsliv vi hadde i vente. Men i arbeidslivet har det å være kvinnelig ingeniør aldri vært et problem. Tvert imot har vi følt oss godt ivaretatt, og det har heller vært et pluss å være synlig som kvinne, sier de. Årlige turer Etter at de var ferdige i Trondheim, slo de fleste av studievenninne seg ned i Oslo-området. Flere av dem var også utenlands til tider. Men de har alltid holdt kontakten. Og det har vist seg å være gull verdt, både for vennskap og faglig kompetanseutveksling. I dag er de alle voksne kvinner i 40-årsalderen, som fremdeles holder sammen. Den harde kjernen har «holdt fortet», og stort sett møttes hver måned i alle disse årene. Mange av jentene sees også utenfor de månedlige treffene. – Hva snakker dere om på treffene? – Det går i jobborienterte samtaler, barn, ferie, alt sosialt. Vi kan snakke om alt, avhengig av hva som er nytt der og da. Det veksler veldig. Men vi har hele tiden hatt hverandre som sparringspartnere. Det blir til at en bruker nettverket sitt, smiler venninnene. Samholdet har styrket seg gjennom årlige turer, nyttårsfester og julebord. De har bestandig hatt ulike arrangementer som limer dem sammen. Flere har også fått barn som er i samme alder, går på samme skole, og som seg imellom har blitt kjent. – Noen av oss har tettere kontakt med hverandre, mens andre har hengt seg på her og der. Vi er en veldig oppbyggende gjeng. Kommer en av oss med et problem, så er vi løsningsorienterte og oppmuntrende. Det betyr mye å ha en lang historie sammen, avslutter de. Kvinner med teknisk kompetanse er høyt ettertraktet. De er kanskje i mindretall, men de finner hverandre! Denne venninnegjengen har holdt sammen i tykt og tynt siden studiedagene. Tekst: Parisa Yousefi Foto: Irene Sandved Lunde Se nøye på disse damene. Ved første øyekast ser de ut som en hvilken som helst venninnegjeng. Men her er alle sivilingeniører med teknologibakgrunn. Et sterkt bånd Hver måned møtes de. Under oktober-treffet, hadde ni av de i alt elleve kvinnene funnet veien til møtestedet. Sittende rundt sofabordet nyter de en blåbærpai til kaffen. Skravla går i ett, og latteren sprer seg til flere rom! Det sterke båndet mellom jentene er tydelig. Men hvordan har det seg at disse jentene har holdt så tett i alle disse årene? Det er snart 30 år siden de møttes for første gang. Nærmere bestemt en høstdag i Trondheim 1986. Da begynte de på Norges tekniske høgskole (NTH), som i dag heter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Viktige vennskap Allerede første skoleåret ble jentegjengen etablert. De hadde valgt sivilingeniørstudier på tre forskjellige studieretninger som gikk sammen de første årene: data, elektronikk og elkraft. 54 Da de ble kjent, hadde de fleste jentene flyttet hjemmefra. Jentene følte seg isolert i Trondheim, ettersom familien var langt unna, og det ble mange telefoner hjem. De var alle ivrige etter å komme i gang med studiene. Selv om forventningene var ulike, hadde de én ting til felles: De var alle på utkikk etter nye venner! Siden ingen kjente andre på høgskolen, ble det tidlig etablert et sterkt miljø blant jentene. Etter hvert ble de til en sammensveiset gjeng med både gutter og jenter, og innså hvor viktig studiemiljøet var. Flere påpeker at de mest sannsynlig hadde trukket seg fra studiene, og ikke klart å gjennomføre om det ikke hadde vært for gjengen. – De fleste av oss gikk fra å være blant de beste på videregående skole, men det var vi plutselig ikke på NTH. På høgskolen var det veldig mange kompetente og smarte studenter. Det har derfor vært viktig å kunne være litt oppgitt sammen. Vi har kunnet dra hverandre gjennom studiene, forteller de. Ble forsket på Til tross for en passe stor kvinneandel på de tre linjene til inge- Fra venstre: Ingrid Anette Wulff, Cecilie B. Løken og Nina Trettenes. Disse var tilstede på oktobertreffet: Cecilie M. Buøen, senior systemkonsulent, Aker Solutions Anne Karin Jeppesen, ass. IT direktør, UDI Ingrid Anette Wulff, underdirektør i IT-avdelingen, UDI Nina Trettenes, leder for Work place servicesavdelingen, Frontica (IT-selskapet til Aker Solutions). Kari I Kapstad, enhetsleder i IT og e-helse, Folkehelseinstituttet. Sarah Sjong, senioringeniør, Statnett. Katinka Greve Leiner, direktør for FERD sosiale entreprenører. Cecilie B. Løken, avdelingsdirektør for teknisk forvaltning, DNK. Tone Kristin Larsen, senior content publisher, Microsoft MDCN. 55 magasinet magasinet Verdibasert ledelse – hvorfor er det viktig? “Når du blir gammel og sitter i gyngestolen med pledd over knærne, kommer du til å tenke med glede på alt du våget. Det du våget å si, det du våget å gjøre, de valgene du våget å ta fordi du visste at ditt liv er ditt liv! Du visste også at å våge å være tro mot deg selv var det samme som å være tro mot andre.” Tekst: Nina Gullerud Foto: Irene Sandved Lunde. Sitat er hentet fra “Kunsten å lede seg selv,” av Randi B. Noyes, 1995. I min verden begynner verdibasert ledelse med ledelse av meg selv. Jeg tok det Randi B. Noyes kaller “Gyngestol-testen” første gang i 1988, da jeg hadde mottatt et stipend for å studere i USA. Jeg var usikker på om jeg turte å satse på meg selv og den litt utradisjonelle studieveien jeg ønsket å gå. Det ville jo medføre at jeg måtte ta opp lån i Lånekassen og flytte langt unna familie og venner. «Verdibasert ledelse bygger kultur.» Et kvart århundre senere kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har angret et sekund på at jeg gikk min egen vei! Det har forøvrig tatt litt tid å forstå at én av mine kjerneverdier – livslang læring – lå til grunn for det valget jeg tok. Min interesse for verdibasert ledelse har vokst frem gjennom 20 år i IT-bransjen. Jeg har sett hvordan kollegaer og ledere har møtt utfordringer og muligheter med ulike verdier og holdninger. Jeg har sett hvilke prestasjoner som er mulig å oppnå når man samler ulike mennesker, og slipper kreativiteten løs mot et felles mål. At man lar samarbeidet bygge på felles verdier fremfor måle- og kontrollmekanismer alene. Jeg har også stått overfor veivalg og vanskelige prioriteringer, og da har det vært lettere å stå for mitt standpunkt når det har vært forankret i både mine egne og virksomhetens verdier. Summen av disse erfaringene har ledet meg til å søke mer kunnskap om verdibasert ledelse og bedriftskultur, og hvilken betydning disse har for både individuelle og kollektive prestasjoner i organisasjonen. Før jeg deler noen viktige observasjoner rundt hvorfor vi alle bør våge å være tro mot oss selv, la oss få på plass noen grunnleggende definisjoner: Verdier – hvilke “drivere” som motiverer deg der du er i livet ditt nå. Verdier er med andre ord individuelle, og varierer gjennom livet, formet av våre egne behov for trygghet, tilhørighet, anerkjennelse, personlig vekst og å gjøre en forskjell. Mange ganger blir vi ikke klar over egne verdier, før det skjer en større omveltning i livet: Vi gifter eller skiller oss, flytter, skifter jobb, eller opplever alvorlig sykdom og dødsfall blant våre nærmeste. Men verdiene våre styrer også små og store valg i hverdagen. Spørsmålet blir da om vi er dem bevisst. Holdninger – mine verdier former mine holdninger. Dersom du har miljøansvar som en viktig verdi for deg, så har du muligens også en lite forståelsesfull holdning til de som kjører SUV med fossilt brennstoff, mens du selv velger tog og buss på biodrivstoff. Dine holdninger påvirker dine valg og handlinger. Dine handlinger synliggjør dine verdier for mennesker rundt deg. Kultur – oppstår som summen av de verdier, holdninger og handlinger som mennesker i en gruppe, organisasjon, eller et land, lar komme til uttrykk. En sterk og god bedriftskultur koblet til virksomhetens strategiske mål, kan bidra til å øke både konkurransekraft og lønnsomhet. Definisjonene av verdier, holdninger og kultur er fritt utledet fra Richard Barretts forskning og praksis. De skiller seg fra andre retninger innenfor verdibasert ledelse, som styrer mer mot etisk regnskapsføring og moralske prinsipper. Jeg er interessert i den verdibaserte ledelsen som kobler seg på din og min motivasjon (våre verdier), og på denne måten bidrar til å bygge en kultur, og et arbeidsmiljø preget av mangfold, innovasjon, rom for å lære av egne feil og levere gode resultater basert på kunnskap, styrke og inspirasjon. Verdibasert ledelse bygger kultur Kulturen er mangfoldig og utvikler seg hele tiden. Derfor blir synlig og engasjert ledelse en viktig faktor < Nina Gullerud. 56 57 magasinet for å lykkes med kulturbygging. I en artikkel publisert av Ukeavisen Ledelse i mars 2014, forklarer en av grunnleggerne av verdibasert ledelse hvorfor mange mislykkes med å bygge den kulturen de ønsker seg, basert på virksomhetens verdier: «Walk the talk» Verner C. Pedersen, foreleser og pensjonert professor ved Aarhus Universitet, var med å definere verdibasert ledelse for 20 år siden. – Det er en stor misforståelse når ledere i dag tror at verdier må skrives ned. Et stykke papir får ikke folk til å oppføre seg annerledes, men det gjør til gjengjeld andres handlinger. Derfor skal verdier inn i en organisasjon gjennom handlinger - de skal ikke nedfelles, sier Pedersen til Djøfbladet. Mange virksomheter har nedfelt sine verdier og gjort dem synlige både på vegger og på nett. Dette kan ha en positiv effekt når ansatte, partnere og kunder opplever at disse verdiene blir levende og relevante gjennom møter med virksomheten. Dersom verdiene ikke er levende gjennom at ledere og ansatte ‘lever som de lærer’, så virker verdiene mot sin hensikt og kan skape en apatisk eller endatil kynisk holdning blant de ansatte. Min erfaring er at det ligger mye kraft i uttalte verdier som understøttes av ledere og medarbeidere som “walk the talk”. Denne kraften styrkes når virksomhetens struktur og prosesser reflekterer bedriftens verdier. Det er vanskelig å mane en selger til “teamwork”, for deretter å gi henne et kvotebrev som kun vektlegger individuelle måltall. Ingen mennesker trives over tid der hvor gapet mellom egne verdier og virksomhetens verdier blir for stort, eller der hvor uttalte verdier ikke henger sammen med den virkeligheten man opplever. Bedriftskultur og personlig engasjement starter med bevisstgjøring rundt egne verdier. Når jeg som arbeidssøker finner en organisasjon som legger vekt på mange av de samme verdiene som er viktige for meg, og dette gjenspeiles i kulturen, så har jeg langt større mulighet for å bidra til jobben med hele meg og mitt engasjement – noe som utløser kreativitet og arbeidsglede! – Hva er viktigst for deg? “Flinke piker blir syke – dyktige damer lærer seg å prioritere,” skrev Trine Eilertsen i Aftenposten da diskusjonen om kvinner og sykefravær blusset opp igjen i begynnelsen av oktober. Fra et verdibasert ledelsesperspektiv opplever jeg at det blir lettere å prioritere når jeg er kjent med egne verdier, og hva som er viktigst for meg. Sitter du nå og lurer på hva som egentlig er dine kjerneverdier? Her er noen tips for å komme i gang med egen bevisstgjøring: 1. Når var du mest lykkelig i livet ditt så langt? 2. Hva er du mest stolt av? 3. Når kjente du en følelse av tilfredshet og mening med livet? Hvorfor er det akkurat disse øyeblikkene i livet ditt du husker best? Reflekter over hva som gjorde deg lykkelig og stolt, og hva som føltes meningsfylt. Hvem delte du disse opplevelsene med, og hvilke andre faktorer bidro? Kanskje du begynner å se noen mønstre som du kan assosiere med noen verdier. Husk at det ikke finnes gale svar her; bare riktige svar for akkurat deg. Valg du tar på tvers av egne verdier gjør ofte litt vondt i magen der og da. Hvis du er bevisst på egne verdier og vet at det er en god grunn til at du prioriterer annerledes akkurat i denne situasjonen, så er det et valg du kan leve med. Hvis du til stadighet blir bedt om å gå på tvers av egne verdier for å møte andres forventninger, så er det på tide å stoppe opp og ta en sjekk med deg selv. Det er begrenset hvor mange “kameler” du bør svelge før du ser deg om etter nye beitemarker, og dette gjelder på alle livets arenaer. Ifølge “Årets unga chef” i Sverige 2014, Emma Claesson, HR-sjef i SSAB, så er det viktig å “lytte til sin indre stemme og stole på sin indre styrke”. “Annerledesvalget” der jeg lyttet til min indre stemme i 1988 ga meg åtte lærerike år i USA, lot meg treffe mannen i mitt liv, og ga meg starten på en internasjonal karriere gjennom 18 år i Cisco Systems. Én av mine kjerneverdier er fortsatt livslang læring, og nå lærer jeg stadig nytt om verdibasert ledelse og kulturbygging i møte med ulike mennesker og organisasjoner som konsulent i Corporate Spring, og stortrives med det! Ta gjerne kontakt hvis du har synspunkter på artikkelen, eller har lyst til å dele dine erfaringer: Nina Gullerud, nina@corporatespring.com Kartlegg dine verdier Sogeti er verdensledende innen test- og kvalitetssikring og er et av de største dedikerte testselskaper i verden med over 14000 profesjonelle testere. Det er analytikerne Nelson & Hall, Ovum og IDC enige om. Vi tilbyr kundene en omfattende portefølje av testtjenester som tilsammen leder til industrialisert og strukturert testing. Capgemini er en av verdens ledende leverandører av consulting, teknologi og outsourcing tjenester. I Norge er vi rundt 1100 konsulenter som jobber med en rekke interessante oppdrag i både offentlig og privat sektor. Sogeti – Oda-prisvinner Organisasjon 2013 Capgemini er reperesentert i mer enn 40 land, har mer enn 140 000 ansatte globalt og omsatte for 10,1 milliarder euro i 2013. www.sogeti.no www.capgemini.no · Du kan ta en kort test for å kartlegge dine verdier på Valuescente.com - velg «Personal Values Assessment» midt på siden. · Du får også hjelp til å finne dine verdier via Mindtools.com. Søk på «values» i det åpne søkefeltet, så får du opp en digital verktøykasse. · Anbefalt lesing: “The Values-Driven Organization – Unleashing Human Potential for Performance and Profit”, Richard Barrett. 58 59 60
