Trondheim postkontor
Transcription
Trondheim postkontor
Poststeder i Trondheim Trondheim postkontor - fra år til år. Opprettet: 1647 eller like etter Navn: Trondhjem (fra start), Nidaros (1930), Trondheim (1931) Fra år til år: 1647 1647 1653 1665 1669 17/1 Hollenderen Henrik Morian fikk privilegium for å opprette et norsk postvesen. Det skulle være i gang 1/5, og da var antakelig 3 postruter opprettet: Christiania - København, Christiania - Bergen og Christiania - Trondheim. Posten gikk til Trondheim en gang pr. uke. Morian døde i 1648. Hans enke overtok privilegiet i 1650 - Morian og hans familie fikk privilegiet for 20 år. Det ble opprettet et postkontor i Trondheim - nøyaktig når vites ikke antakelig i 1647. Den første postmesteren het Daniel Thagesen. Postmestrene hadde postkontoret i sin privatbolig til utpå 1800 tallet. Thagesens gård var på østsiden av Krambugata - hus nr. 2 nord for Nedre Almenning (Olav Trygvasonsgt.). Adressen er nå Krambugt. 7. 30/11 Forordning bestemte at posten skulle gå fra Christiania til Trondheim lørdag middag kl. 12. Posten ble fraktet av "postbønder", og posten skulle være underveis dag og natt. En postbonde fikk ingen betaling. Etter 7 års tjeneste ble de fritatt for militærtjeneste. De var fritatt for underhold av offiserer og soldater, og fra å delta i friskyss og å betale skyssferdsskatt. Posten brukte i starten 10-12 dager til Trondheim. Posten gikk fra Trondheim hver onsdag. Kjøpmann Caspar Wildhagen ble postmester. Hans gård var på sørøstre hjørne av krysset mellom Krambugata og gata Øvre Almenning. Eiendommen gikk helt til elva. Ved Cicignons regulering etter brannen i 1681 ble Wildhagens tomt del av Kjøpmannsgata. Han fikk ny tomt på hjørnet av Kjøpmannsgata og Schjoldagerveita - Kjøpmannsgata 22. Schjoldagerveita kom der Øvre Almenning var. En kronologisk oversikt 23 Trondheim postkontor - fra år til år. Poststeder i Trondheim 1685 1688 1694 1719 1720 1738 1748 1749 1759 1778 1785 1787 1790 Sønnen Lorentz Wildhagen overtok - i samme gård. Kjøpmann og tollforvalter Herman Treschow ble postmester. Han bodde i Olav Trygvasonsgt. 17. Treschow eide Lade gård fra 1710. 25/12 Forordning bestemte at posten skulle gå fra Trondheim kl 5 lørdag ettermiddag. Dette varte til 1800. Nå var reisetiden kommet ned i 6 dager. Posten ble statsbedrift. Ny postmester: Byfogd Jens Hanibalsen Hammer. Peder Møenbo overtok. Han ble suspendert i 1748 på grunn av misligheter. Prokurator Jens Schanche ble konstituert for å rydde opp. Schanche søkte stillingen som postmester, men fikk den ikke. Han ble istedet utnevnt til postkontrollør. Det var hans fortjeneste at det ble foretatt gjennomgripende reformer i det norske postverket i 1750 årene. Han var mannen bak postforordningen av 1758 som omorganiserte postskyssen. Postbøndene fikk nå betaling, og det ble opprettet offentlige poståpnerier i rutene. Schanche ble postmester i Kristiania i 1764. Manderup Funch Alstrup ble utnevnt. Han hadde eiendom i Nordre gt. 15, på hjørnet av Nordre gt. og Karl Johans gt.. Han hadde et års tid vært konstituert postmester i Arendal. Regulær ukentlig post mellom Trondheim og Kristiansund og Molde kom i gang i april. Dette var et resultat av den nye postforordningen. Tidligere hadde posten gått hver 2. eller 3. uke. Broren Hans Barchman Alstrup overtok. Han fikk avskjed i 1787 da hans kone hadde underslått verdibrev. Postmesteren og kona flyktet til Sverige. Alstrup hadde eiendom og postkontor i det nordøstlige hjørnet av Torget, i Kongensgt. 16. Der var postkontoret også etter 1835. Denne eiendommen ble senere kalt "Bikuben” etter en avholdskafe som var der rundt 1900. 13/5 Kongelig resolusjon om ukentlig post mellom Bergen og Molde - med forbindelse til posten mellom Trondheim og Molde. Politimesteren, Hans C. Klingenberg, overtok midlertidig. Han bodde i Olav Trygvasonsgt. 17 - som Treschow 100 år før . Johan Henrik Lorentzen ble utnevnt. Han bodde på nordøstre hjørne av krysset En kronologisk oversikt 24 Trondheim postkontor - fra år til år. Poststeder i Trondheim 1798 1800 1804 1805 1829 1830 mellom Søndre gt. og Krambuveita. Etter brannen i 1841 kom Thomas Angells gt. og Cicignons plass der den delen av Krambuveita var. Adressen er nå Thomas Angellsgt. 8. Nils Griis Alstrup, sønn av Manderup A., overtok. Han hadde fra 1787 vært fører for posten mellom Kongsberg og København. Han eide gård og hadde postkontor i Søndre gate på hjørnet av daværende Skomagerveita (tidligere kalt Casparveita). Veita og deler av tomta ble etter brannen i 1841 til Thomas Angells gt.. Resten av tomta er del av Søndre gt. 14. Nye avgangstider fra Kristiania og Trondheim. Avgang fra Kristiania var torsdag ettermiddag kl. 2, eventuelt senere hvis posten fra København var forsinket. Fra Trondheim gikk posten alltid tirsdag middag kl. 12 - for å rekke posten til København i Kristiania. Posten skulle komme til Trondheim mandag ettermiddag, og postmesteren hadde plikt til å utlevere brev inntil “kl. 11 aften”. Nå brukte posten 4-5 dager på turen. Fra oktober ble det post 2 ganger ukentlig mellom Kristiania og Trondheim. Posten gikk fra Trondheim onsdag og lørdag kl 2200. Derved oppnådde en bedre og sikrere forbindelse med posten fra Kristiania til København. Tiden ble 8 1/2 døgn til København, og en kunne få svar innen 3 uker. Fra 1820 gikk posten en gang i uken over Gudbrandsdalen og en gang i uken i nyopprettet rute gjennom Østerdalen. I 1855 ble det satt i gang en tredje ukentlig rute over Østerdalen og Kvikne. Fra 1859 ble det 4 ganger pr. uke, og 6 ganger fra mai 1869. Post fra Trondheim til Molde (Romsdalsposten) 2 ganger ukentlig fra juli. Nils Alstrup ble suspendert pga. kassemangel. Stadsveier Johan Mølmann Lysholm ble konstituert. Alstrup døde umiddelbart etter - 16/6 1829. 29/11 Konsul Gabriel Jochumsen Lund fra Farsund ble utnevnt. Han hadde vært forretningsmann, medinnehaver av firmaet Gabriel & Ebbe Lund, men trakk seg ut av firmaet som følge av pengekrisen i slutten av 1820 årene. Han var Eidsvollsmann og stortingsmann for Lister og Mandals amt. Mot regjeringens innstilling ble han av kong Karl Johan utnevnt til postmester - det sies at kongen En kronologisk oversikt 25 Trondheim postkontor - fra år til år. Poststeder i Trondheim 1833 1835 1847 1859 1860 1863 1866 satte pris på hans utmerkede fransk! Lund hadde postkontoret (to værelser) i Schreiners gård (Krambugata 1) mot Cicignons plass (Lilletorvet). (Cicignons plass kom senere, etter brannen i 1841.) Lund døde allerede 2/11 1832 og ble begravet på domkirkegården, hvor hans gravplate fortsatt er. Ny postmester ble Peter Bentzen. Han hadde siden 1811 vært postmester i Skien. Det er uklart hvor han hadde postkontoret de første årene, muligens samme sted som Lund. Bentzen kjøpte gården "Bikuben" (Kongens gt, 16) på Torget (skjøte 3/11) og flyttet postkontoret med seg dit. Det var samme sted som Hans Alstrup hadde kontoret. Postkontoret besto av to værelser i 1. etasje og et tilstøtende "sidekammer". Inngangen var fra den lille og trange vegstumpen som forbinder Sommerveita med Torvet. Ekspedisjonen var gjennom en luke i døra til postkontoret. Bentzen døde i 1847 og ble etterfulgt av Carl Fredrik Treu Budde, tidligere postmester i Brevik. Han søkte avskjed i 1859 og ble utnevnt til overtoldbetjent i Bergen. Budde hadde også postkontoret i Bikuben. Cand. jur Christian Fredrik Ræder Scheel ble konstituert. Han var trolig også i Bikuben. Bureauchef Johannes Musæus Nissen ble den 27/8 utnevnt til ny postmester. Da var arbeidet i gang med den nye Børsbygningen hvor postkontoret skulle ha lokaler, og Nissen leide midlertidige lokaler i Nordre gt. 12 (Møllergården). Innflytting i nye lokaler i Børsbygningen, Kongens gt. 8, nå Televerkets bygning - på hjørnet av Kongens gt. og Nordre gt. I bygningen var det lokaler for Trondhjem Børs, Telegrafvesenet, Trondhjem Sparebank og Postverket. Børsen hadde sine lokaler i 1. etasje mot Kongens gt., Telegrafvesenet i 2. etasje, Sparebanken i 1. etasje mot Nordre gt.. Postverket hadde i 1. etasje mot Nordre gt. et større og et mindre kontor, og to mindre rom til arkiv og pakkrom. I andre etasje hadde postmesteren sin privatbolig - på ca.10 rom! Inngangen til postkontoret var fra Nordre gt.. Postverkets offisielle statistikk forteller om Trondheim: Avsendte brev: Totalt antall: 171601. Sendt innenlands: Private brev uten penger: 126386, med penger: 5752, rekommandert: 3066. Offentlige brev uten penger: 16839, med penger: 2566. Brev til utlandet: Sverige: 3076, andre land: 4783 over Sverige, 8485 med dampskip. Brev fra utlandet: Sverige: 3970, andre land: 3874 over 1893 En kronologisk oversikt 1887 26 Trondheim postkontor - fra år til år. Poststeder i Trondheim 1880 1883 1885 1890 1893 1897 1899 1902 1905 1906 2/10 Sverige, 16890 med dampskip. Postkontoret hadde 12 ansatte, postmesteren, 7 på kontoret og 4 brevbud. Postverket overtok Sparebankens lokaler da banken flyttet inn i sitt nybygg. Telegrafvesenets behov for plass ble også stadig større og større, og til slutt måtte postmesteren flytte ut av sin leilighet og Telegrafvesenet flyttet inn . Børsbygningen ble kjøpt av Telegrafvesenet i 1908. I følge Postverkets statistikk var antall brevsendinger av ulik type (også brevkort) til inn- og utland 529100. Dette økte til 880000 i 1895, til 1287000 i 1900 og 1985600 i 1905! Trafikken og antall ansatte økte. Kontorpersonalet var nå 12 mann, og det var 8 brevbud. I 1895 var det 13 mann på kontoret, 8 brevbud og 4 avisbud, og i 1897 var antallet øket til 16 mann på kontoret, 13 brevbud, 5 avisbud, 4 kassetømmere og 8 postledsagere, tilsammen 41 personer! Da det nye posthuset ble åpnet i 1911, var antall ansatte 104, derav 62 i budavdelingen. I 1966 var det 364 funksjonærer ved Tondheim postkontor. Ny postmester: Bureauchef Vilhelm Fredrik Jensen. Julaften, juledagene, nyttårsaften og nyttårsdagene ble brevombæringen utført av 26 mann, og det ble båret ut 43000 brev! Byens første underpostkontor ble åpnet - Trondhjem Ø (Lademoen). Lademoen ble innlemmet i Trondheim fra 1/1 1893, sammen med Singsaker og noe av Byåsen. Tidligere var Bakklandet og Ila blitt innlemmet fra 1/1 1847, og Bakkestranden, Møllenberg, Petersborg, Vollafallet og Øya fra 1/1 1864. Børsen flyttet til Frimurerlogens nybygg. Antall avsendte brevkort innenlands: 234400. Antallet var 86100 i 1900 , 39000 i 1890 og 5900 i 1880. Antall portofrie brev var 94400, mot 68800 i 1900, 50400 i 1890 og 29400 i 1880. Antall lokalbrev var 80200. Antall brevkort sendt til utlandet var 246400. Antallet var 182700 i 1905, 137600 i 1904, 81900 i 1903, 36500 i 1902 og 22400 i 1895. Til sammenligning var antall alminnelige brev til utlandet 164800 i 1906 og 142100 i 1902. Tallene for inn- og utland skulle vise at det ble populært å sende postkort rundt 1905, ikke minst av turistene! Statistikken for 1907 sier at antallet var sunket til 118300, og da var antall brev 186400. En kronologisk oversikt 27 Trondheim postkontor - fra år til år. Poststeder i Trondheim 1911 1911 3/12 1913 1924 1930 1931 1/1 6/3 1954 1956 1964 1987 1994 1/1 8/4 1/1 Åpningstider - i Kongens gt. 8: Ekspedisjonslokalet: 0800 - 1930 på hverdager og 0800 - 0930 på søn- og helligdager. Bankoavdelingen - hverdager: 0800 1900. Postboksene: 0800 - 2030 på hverdager, og 0800 - 0930 og 1700 - 1900 på søn- og helligdager. Postverkets nye bygning i Dronningens gt. 10 ble tatt i bruk kl. 0800. Dette var en søndag! Staten kjøpte eiendommen i 1906. Da holdt Aktiebryggeriet og Dagsposten til i huset. Bygging startet i 1909. Byggets areal var 3740 m2 . Ny postmester: Karl Peter Bryn. Åpningstider for hovedpostkontoret: Hverdager 0800 - 1900. Postboksene: 0800 - 2100. I 1939 var åpningstiden fortsatt 0800 - 1900 og postboksene hadde åpent 0800 - 2000. I 1944 var åpningstiden redusert til 0800 1700, og i 1952 til 0830 - 1700. Bynavnet endret til Nidaros. Stortinget vedtok med øyeblikkelig virkning at byens navn skulle være Trondheim. Håndstempler med Trondheim ble tatt i bruk 29/3 - en søndag. Maskinstemplet Trondheim ble tatt i bruk omtrent samtidig. Rek. etiketter var mottatt og tatt i bruk tidligere. Etiketter for pakker med Nidaros ble brukt til opplaget var brukt opp. Tilbygg i Dronningens gt. 10 Tre års ombygging av Dronningens gt. 10 avsluttet. Bl. annet nytt skrankesystem i ekspedisjonshallen. Kommunesammenslåing av Trondheim, Strinda, Leinstrand, Tiller og Byneset. Ny postterminal ble innviet på Sluppen - i Sluppenvegen 14. Hovedpostkontoret i Dronningens gt. 10 ble Trondheim Sentrum postkontor. På Posterminalen ble Sluppen postkontor opprettet. En kronologisk oversikt 28 Trondheim postkontor - fra år til år. Poststeder i Trondheim Kilder: 1) Historisk oversikt over poststeder i Trondheim. Utarbeidet av Olaf Schjølberg for Posthistoriegruppa, Trondheim postregion.1 2) Postgangen til/fra Trondheim. Utarbeidet av Petter Haugen for Posthistoriegruppa, Trondheim postregion. 3) Postmuseet: Oversikt over postmestrene i Trondheim 4) August Schou: Postens historie i Norge. Oslo 1947 5) Hans Berrum: Norges posthistorie 1647 - 1814. Kristiania 1902. 6) 300 år med Cicignon. Bl. annet: Henry Berg: Små bilder av livet i det gamle Trondhjem. Utgitt av Trondhjems historiske forening 1981. 7) Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Gater og gårder før reguleringen 1681. Trondheim 1951 8) Chr. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjem og omegn. Trondhjem 1919. 9) Steinar Suphellen: Politimesterembedet i Trondheim under eneveldet 1686-1814. Trondheim 1986 10) Årsskrift for Agder historielag 1962 - 63: Om Eidsvollsmenn fra Agder. 11) Olaus Schmidt: Trondhjems Børs. 1 januar 1820 - 3 januar 1920. Trondhjem 1919. 13) Olaus Schmidt: Postmestre og postkontor i Trondhjem i gamle dage. Dagsposten 2/1 1926. 14) Trondheim posthus 75 år. Jubileumsskrift 1986. 15) Diverse årganger av: “Tabeller vedkommende Norges Postvæsen”. Fra 1905: “Norges offisielle statistik. Norges Postvesen”. I 1866: “Den Norske brevpost Statistik for 1866”. Utg. av Marine- og Post-departementet. 1. Dette har også vært en kilde for opplysninger om de andre postkontorene. En kronologisk oversikt 29 Trondheim postkontor - fra år til år. Postkontorer i Trondheim Postkontorets plassering i Trondheim sentrum gjennom tiden. 1749 - 1778 1688 - 1720, 1787 - 1790 1860 - 1863 1647 - 1669 1790 - 1798 1798 - 1829 1911 1830 - 1833 1669 - 1688 1778 - 1787, 1835 - 1860 1863 - 1911 Bloms kart fra 1830 Plasseringen av postkontoret er ukjent i perioden 1720 - 1749 (postmestrene Hammer og Møenbo), og 1829 - 1830 (konstituert postmester Johan Mølmann Lysholm). 30 Postkontorene i sentrum gjennom tiden Poststeder i Trondheim Glimt fra Trondheim postkontor i gamle dager. Privilegier Til embetet var det i den første tiden knyttet to privilegier: Postmesteren var fritatt for ulønnede offentlige verv - og han hadde rett til å holde vertshus! Dette betydde nok mer for innehaveren av embetet enn de direkte inntektene han fikk. Postmestrene var kjøpmenn i tillegg.1 Økonomiske problemer To av Trondheims postmestre måtte slutte pga. kassemangel. Den første var Peder Møenbo i 1748.2 Han hadde vært postmester siden 1738, og det hadde ikke vært uoverenstemmelser i regnskapene før siste halvår 1747. Han ble suspendert i februar 1748, og undersøkelse ble iverksatt. Da var kassen tom. Som årsak til kassemangelen ble det opplyst at han "i forrige Aar var falden i en Sygdom, hvilken med ubeqvæmme og skadelidende Medicamenter som han var bliven given, saaledes hafde tilreedet ham, at han kom fra Sind og Sands, blev opsvollen og fikk gangrænam i Beenene --", så han i beste fall ville bli krøpling om han slapp fra det med livet. Kassemangelen var på 14-1500 riksdaler. Postmesterens årlige lønn var til sammenlikning 180 riksdaler. Jens Schanche ble konstituert for å rydde opp. Postmesterembetet må ha vært et attraktivt embete. Søkerne til stillingen tilbyr, og må betale forgjengerens underslag! Manderup Alstrup tilbyr i sin søknad i 1748 enten å betale 1000 riksdaler av Møenbos gjeld, eller hele summen pluss 50 riksdaler i årlig pensjon til Møenbo! Johan Henrik Lorentzen måtte i 1790 betale vel 4360 riksdaler for å overta embetet etter den andre som måtte slutte, Hans Barchman Alstrup. Av summen var 1270 riksdaler kassemangelen, og resten var en bot. Hans Barchman Alstrup ble suspendert fra stillingen i desember 17873 4 5 Han hadde da vært postmester siden 1878.Vi sakser fra Berrums bok beskrivelsen av Alstrups problemer og skjebne: 1.Henry Berg: Små bilder av livet i gamle Trondhjem: 1684 Postvesenet. I: 300 år med Cicignon. Trondhjems Historiske Forening 1981. Delphin Amundsen: Litt om utro embedsmænd i det 18de aarh. Adresseavisen 9. des. 1922. 3.Chr. Taulow: Personalhistorie for Trondhjem og omegn, s 355. Trondhjem 1919 4.Steinar Suphellen: Politimesterembedet i Trondheim, s 166. Tapir, Trondheim 1986 5.Hans Berrum: Norges Posthistorie 1720 - 1814, s 134 - 139. Kristiania 1906. 2.O. Fra gamle dager. 31 Økonomiske problemer Poststeder i Trondheim Fra gamle dager. 32 Økonomiske problemer Poststeder i Trondheim Fra gamle dager. 33 Økonomiske problemer Poststeder i Trondheim Et tidsbilde fra 1830 årene I Trondhjems Historiske Forenings årsskrift, Trondhjemske samlinger. Bind 1, nr. 1, 1901 er det en artikkel av B. Geelmuyden: Trondhjemske erindringer fra 1830 årene. Der står det følgende om posten og postkontoret: I denne by levede da dens borgere stille og roligt, uden synderlig forbindelse med udenverdenen. Der kom som nævnt udenrigspost over Kristiania to gange om ugen og lige saa ofte indherreds og nordlandspost, men den sidste var saa langsom og paa grund av baadskydsen saa uberegnelig, at finmarksposten gik hurtigere og regelmæssigere over Haparanda og Stockholm samt derfra over Kristiania, men ogsaa med denne post tog det seks uger, inden man kunde faa svar paa et brev. Dampskibe havde man aldrig seet, og det var først henimod slutningen av tiaaret, at man fik Prinds Gustav, som gik paa Nordland saa langt som til Tromsø og paa denne tur brugte tre uger, men endnu var man uden anden kystforbindelse sydover til Bergen end den besværlige fjord- og eidpost, og selv til de nærmeste byer, Molde og Kristiansund, brugte posten mindst et par døgn. Man maatte selv hente sine breve paa posthuset, og fik dem gjennem en liden glugge i kontordøren; dog kunde de mere anseende kjøbmænd og embedsmændenes fuldmæktige komme ind i "det hellige", postmesterens kontor. Indleveringen foregik gjennem den samme glugge, men der skreves ikke meget, portoen var for dyr, og privatbreve sendtes saavidt gjørligt med leilighed. Naar det rygtedes ude i byen, at nogen skulde ud paa reise, kunde han være sikker paa at faa en ikke saa liden pakke med breve med sig. Fra gamle dager. 34 Et tidsbilde fra 1830 årene Poststeder i Trondheim Klage i 1836 Den til Trondhjem sist ankomne Christianiapost, som i følge de derom i sin tid udsendte bekjendtgjørelser avgikk fra Christiania onsdagen den 12. dennes kl 12 middag, ankom ikke til Trondhjem før mandagen den 17. dennes kl. 9 formiddag. Den har følgelig brukt 117 timer til denne vei. Når man ved, hvad ligeledes er beviseligt, at reisende i det aller værste føre have tilbagelagt veien mellom Christiania og Trondhjem i 3 døgn eller 72 timer, og naar man betænker at postkisten med sin kjerre og postbonden aldeles ikke udgjør noget tyngere lass enn den reisende med sitt enkle kjøretøy og sin reisekuffert, samt at posten uden opphold skal befordres av dertil bestandig underveis omskiftende og udhvilede heste og folk, medens den reisende i 3 døgn dog maa have nogen tid til hvile og bespisning. Man maa da forbauses over den langsomhed hvormed hertillands befordres. Pakkeposten, som avgikk fra Christiania tirsdagen den 11 okt. kl. 12 middag, kom ei til Trondhjem førend mandagen den 17. kl 5 ettermiddag, og brugte 149 timer på reisen. Men med hvor liden opmærksomhed postvæsenet i det hele behandles, viser sig maaskje aller klarest deraf, at det offentlige yttrede ønske om at posten maate blive befordret paa vogne med fjedre, istedenfor bonde eller møggkjerrer, for at forebygge breves og pakkers søndergnidning ved kjøretøiets, uagtet kjøretøiets sneglemessighet, uungaaelige rysting, hidtil er bleven uændret skjøndt det er iøinefallende med hvor saare lidet umage og bekostning det kunne være opfyldt. Trondhjem den 19 oktober 1836 (Innlegg i Adesseavisen i 1836. Hentet fra boka: Ytterøy. “Trondheimsfjordens perle”. Bygdehistorie. 1995.) En bønn på vers i 1849 Inngangen til postkontoret i Bikuben var fra den lille trange veistumpen mellom Sommerveiten og Torvet. I Adresseavisen 22. nov. 1849 sto følgende oppfordring til å sette opp en lampe ved døren til postkontoret:6 Velsignede Postmester Budde! Jeg fast er på Vei til at tude: Min Næse jeg bærer i Klude, Med Knæernes Skall er det ude. En kuffert, ei blød som en Pude, Nei spids som et Horn på de stude, Mig stodte i Sænk, da min Skude Løb ind, hvor Occonomus Gude Og hvermand jo stikker sin Snude Igjennom den hølzerne Rude Naar Aabningssterminen er ude, Som løser Avisernes Knude. Nu i blødeste Trochæer (Seer De, Far, jeg intet Fæ er!) Bøier jeg "mit hjertes Knæer" Beder Dem i Navn av Tæer Og af Næser og af Knæer Og af alt, hva ei i Læ er På vor Krop, men fast som Ræer Udsat for de Værste Væer: Lampe tænd paa dette Skagen, Stor just er ikke Umagen, Billig Blanktran fåes hos Hagen. "Den hølzerne Rude" er gluggen som posten ble utlevert gjennom. 6.Olaus Schmidt: Postmestre og postkontor i Trondhjem i gamle dage. Dagsposten 2. januar 1926. Fra gamle dager. 35 En bønn på vers i 1849 Poststeder i Trondheim Bikuben med hestedrosjer foran. På veggen: Handelssamlaget Bikuben. Kopi fra Universitetsbibl. i Trondheim Torvet under kroningsfesten i 1906. Bikuben bakerst til høyre. På veggen: Cafe Bikuben. Bilde av fotograf Peder Aune. Kopi lånt av Biørn Wilmann, Trondheim Utstyr til postførerne Postmesteren i Trondheim var ikke postmester bare for Trondheim by - han administrerte et større distrikt. Et brev fra Departementet for det Indre av 18. februar 1854 til Postmesteren i Trondhjem viser dette og at posttransport også den gang var utsatt: Fra gamle dager. 36 Utstyr til postførerne Poststeder i Trondheim I Andledning af Deres 3 Skrivelser af 3de i d.m. meddeles; at man Dags Dato har anmodet Postmesteren i Christiania om til Brug for Postførerne i Indherredsrouten at tilstille Dem 4 Pistoler med behørig Ammunition samt 2 Sabler og 3 Posthorn med Tilbehør. - Ligesaa har man anmodet Postmesteren om at tilstille Dem 1 Posthorn med Tilbehør til Brug ved Befordringen fra Poststationen Einum, hvis forhen benyttede cassable Posthorn bedes opbevaret ved Postkontoret. 2de Uhre til Brug for overnevnte Postførere følge hermed. Er posttransportene såpass bevæpnet i dag? Hente post i 1858 I Dagsposten 7 januar 1939 sto følgende artikkel: Hvorledes Trondhjems innvånere var stillet i postal henseende for 80 år siden. De som i juletravelheten har klaget over å måtte stå i kø en kort stund på vårt postkontor, vil kanskje ha interesse av å lese følgende korrespondanse fra Trondhjem til en hovedstadsavis i desember 1858: Man ser undertiden at der klages over Ulemper ved den eller den Indretning og Gang efter Gang, mundtligt og skriftligt, offentligt og privat, uden at Vedkommende, hvor grundet Klagen end monne være, tager mindste Notids deraf. Til de Folk, der saaledes haardnakket hærder sig mot enhver Forestilling, hører ogsaa vor Postmester. Han har ved sin Sejghed "skakkjørt" ikke blot den godlynte Adresseavis, men ogsaa Trondhjems-Posten og hele vort Publikum med: de tier nu Alle med fortvivlet Resignation. Imends indbydes Leseren til at overvære en liten Scene i Gangen til Postkontoret, medens en Tavle udenfor Gangen forkynder at "Kristiania-posten" er kommen! En hel Skare af Post- og Nyhedsventende staar udenfor. Pludselig gaar Døren op, og ind styrter de Alle, "som paa et Aadsel Ravnen". Indenfor Døren er en meget smal, mørk Gang; inderst i denne en liden enkelt Dør og paa denne igjen et lidet Vindu med en fire Gange mindre Glugge, der kan skyves op og ned, saaledes som en Læser kan have seet det i Arresten hos en eller anden Lendsmand. Øyeblikkelig begynder Kampen om Byttet, der ligger lokkende paa et Bord indenfor. En vældig Artillerist er, som det sømmer sig, i Spidsen for de Stormende, stiger op paa Trinnet, stikker Hovedet mod Gluggen og brøler: Aviser og Breve til Kaptein R.! En Haand indenfra stopper endelig Blade og Breve til Kaptein R. ud gjennom Hullet, og et surt Fjæs sender ofte en Ed bagefter. Imidlertid er Rummet udenfor tætpakket af Avis og Brevsuplikanter, der skubbet Sejerherren mod Døren saa det knager baade i denne og hin. Han gjør et voldsomt Højreom og vender Front mod sine Fiender; men Mere formaar han ikke; han kan ikke bruge Arme, ikke Ben, endsige sin Dyrendal; han sidder som en Pind i et trangt Hul. Trykket udenfra bliver efterhaanden voldsommere og voldsommere, og han klemmes endelig saaledes, at han sprænges tilvejers og, farende horizontalt udover Hovederne på de Laverstaaende, slipper han endelig væk med sitt Bytte, hjem til sin Herre, der utaalmodig stamper: "Ej, din Slyngel, hvor du kan dra dig sent!" "Aa, Kaptejnen maa ikke fortryte paa dæ; men æ slap ikke fram før. Au, dæ værker i Kroppen min endnu, for dei klemte mæ saa borti Postgangen" Her gjentages omtrent den samme Scene, kun Personerne forandres, indtil Flokken efter en halv Times Forløp begynner at tyndes. Det følger af sig selv, at de Stærkeste og Modigste først naar frem og slipper ud igjen; - om det altid sker med saa hele Lemmer og Klæder, som da de kom, faar Fra gamle dager. 37 Hente post i 1858 Poststeder i Trondheim de afgjøre med sig selv. De andre faar nu smukt vente, selv om Tiden maatte være yderst knap for dem, og endda maa de takke til, hvis de kommer nogenlunde helskindede hjem igjen. Mot nye lokaler i 1863 Etterhvert kom det sterke klager over forholdene ved postkontoret i Bikuben. Postkontoret besto av to rom og et lite sidekammer. Departementet brydde seg lite om klagene, det var postmesteren som måtte skaffe høvelige lokaler for den godtgjørelsen han hadde. Handelsstanden, gjennom Børskomiteen, grep så aktivt inn. Trondheim Børs ble husvill etter brannen i 1841 og ville bygge et nytt hus så snart det var mulig.7 I en skrivelse til Indredepartementet i 1857 spør de om en i en ny bygning burde benytte anledningen til å skaffe lokaler til en eller flere offentlige institusjoner. Børskomitten skriver: " Man har herved først og fremst havt Postkontoret for Øye, der ikke blot paa den for Børsbygningen anskaffede Tomt vilde faa en for Flertallet av de corresponderende bekvem Beliggenhed, men hvis Lokale ogsaa i den nye Bygning kunde gives en i alle Henseende fuldstændig og tidsmæssig Indretning, i hvilken Henseende det nuværende Lokale, som bekjendt, ikke tilfredsstiller de tarveligste Fordringer, ikke at tale om Fordelene af at erholde en fast Plads for dette vigtige Embedsværk, medens man nu ingen Sikkerhed har for at ikke nærværende eller efterfølgende Postmestre, under den voxende Mangel især på større Bekvemmeligheder, nødes til at forlægge Postkontoret til en af Byens Udkanter. Man har dærnest tænkt paa det rimeligvis snart forestående Anlæg af en Telefraf hertil fra det Søndenfjeldske og Nødvendigheden af da at skaffe samme Station her i Byen en passende Plads". Departementet svarte at de med en gang var villig til å inngå avtale om lokale for telegrafstasjonen i den nye bygningen, men avtale om postkontor ville departementet bare inngå hvis det samme sted kunne være familiebolig for postmesteren. Det ønsket ville Børskomiteen oppfylle. Det førte til at Børskomiteen måtte finne en større tomt enn de da hadde, og de kjøpte en eiendom på hjørnet av Kongens gate og Nordre gate. De hadde tomt i sørøstlige hjørnet av krysset mellom Søndregt. og Dronningensgt. (Dronningens gt. 1b) 7.Olaus Schmidt: Trondhjems børs. 1 januar 1820 - 3 januar 1920. Trondhjem 1919 Fra gamle dager. 38 Mot nye lokaler i 1863 Poststeder i Trondheim Arkitekt Schirmer i Kristiania ble engasjert og i en skrivelse av 10 juli 1857 står det bl. annet at bygningen skal innredes med: • Postlokale: 1 større og 1 mindre Kontor, tilsammen ca 160 kvadratalen. 2 mindre Værelser til Archiv og Pakrom, 80 kvadratalen. • Familiebolig for Postmesteren, bestaaende foruden Pigekammer, Kjøkken, Spisekammer osv, av mindst 6 -7 Beboelseværelser. Byggearbeidet startet våren 1859, og bygningen var under tak i 1861. Det ble forsinkelser i innredningsarbeidet, og Børsen og deres leietakere kunne først flytte inn over nyttår i 1863. Leietaker var også Trondhjems Sparebank som hadde lokaler i 1. etasje mot Nordre gate. Børsen hadde lokaler i 1. etasje mot Kongens gate. Postvesenet hadde kontorer i 1. etasje mot Nordre gate og postmesterleilighet i 2. etasje. Telegrafvesenet hadde resten av 2. etasje. Telegrafen startet 1. oktober 1858 i lokaler i Schreiners gård ved Lilletorvet - i samme gård hvor Lund hadde postkontor. Postkontoret i 1898 I Dagsposten 18 januar 1898 er det en lengre artikkel om hvor utilfredsstillende forholdene er ved Postkontoret. Artikkelen gir et interessant tidsbilde av postforholdene den gang. Trondhjems Postkontor: I vor Tid med sit udviklede Forretningsliv stilles der store Fordringer til Postvæsenet. Korrespondancen tiltar stadig, og der fordres en regelmæssig og hurtig Befordring af Postsager. En Forsinkelse eller en Feilforsendelse kan ha de betænkeligste Følger og gjøre ubodelig Skade for dem som blir lidende ved Feiltagelsen. Derfor maa ogsaa Postkontorene være saaledes utstyret med Personale og Lokaler, at alt kan gaa sikkert og hurtig. Det er imidlertid ikke Tilfældet med Trondhjems Postkontor. Personalet er yderst knapt, og Lokalerne er aldeles utilstrækkelige. Det vil paa det tydeligste fremgaa af følgende Statistik, som viser hvorledes. Trafiken har tiltat siden de nuværende Lokaler toges i Brug Høsten 1880. Fra gamle dager. 39 Postkontoret i 1898 Poststeder i Trondheim Kontorets Personale tælled dengang foruden Postmæsteren 7 Personer. Brevbudenes antall var 4 Mand som paa samme tid gjorde Tjeneste som Postledsagere, samt en særskilt Pakmester. Altsaa tilsammen 12 Mand. I 1890 udgjorde Kontorpersonalet 12 Mand og 8 Brevbud, i 1895 udgjorde Kontorpersonalet 13 mand, 8 Brevbud og 4 Avisbud og i 1897 var Kontorpersonalet øget til 16 mand med 13 Brevbud, 5 Avisbud, 4 Kassetømmere samt 8 Postledsagere. Stigningen af Ekspedisjoner vil sees af følgende Fortegnelse: Antallet af afsendte Værdibreve udgjorde: i 1890: 103,016 i 1895: 107,024 i 1897: 117,019 Antallet af udleverede Værdibreve udgjorde i 1895: 141,626 i 1897: 157,950 Antallet af ankomne og afsendte Pakker udgjorde i 1895: 25,141 i 1897: 35,911 Antallet af ind- og udbetalte indenrigske Postanvisninger udgjorde i 1890: 3,255 Kr. 349,497.49 i 1895: 10,229 Kr. 760,729.93 i 1897: 13,877 Kr. 1,150,293.71 Antallet af ind- og udbetalte udenrigske Postanvisninger udgjorde i 1896: 8,300 Kr. 410,463.00 i 1897: 10,065 Kr. 426,428.12 Juleaften, Juledagene, Nytårsaften og Nytaarsdagene udførtes Brevombæringen af 26 Mand. Tilsammen blev udbaaret ca. 43000 Breve, foruden Aviser og Korsbaand. Brevposten alene som afgik herfra til Kristiania by den 23de December veied 29 Kg. Nu er der ogsaa Anledning til at sende Bypostbreve gjennom Postkontoret, og det har naturligvis ogsaa øget Arbeidet meget. Det vil af disse Opgaver fremgaa, at Lokalerne, som kunde være tilstrækkelige i 1880, nu er alt for indskrænkede til at tilfredsstille Fordringerne til en hurtig og sikker Ekspedition. Postkontoret raader over følgende Lokaler: Postmesterens Kontor, 2 Værelser til den egentlige Ekspeditionen, et til Banko og et til Brevafdelingen, 1 Værelse til Budene, 1 Værelse til Arkiv. Alle disse Værelser er for smaa til Trafiken. I Budenes Værelse kan der ofte staa optil 31 Mand, og da det er et forholdsvis lidet Rum, kan enhver skjønne, hvorledes Forholdet er. Det Værelse som benyttes til Arkiv er om mulig enda uheldigere. Det er saa lidet, at de forskjellige Poster maa anbringes i høye Stabler. De kan paa denne Maade umulig med fornøden Nøiaktighed holdes ud fra hverandre, og Forvekslinger og Forglemmelser er uungaaelige. Fra gamle dager. 40 Postkontoret i 1898 Poststeder i Trondheim Dertil kommer endvidere, at Postkontoret ikke er forsynet med ildfast Hvælv. Jernskabene er placerte i Ekspedisjonslokalerne. Det er just ikke meget betryggende, og for at sætte Kronen paa Værket er Kjælderen under Kontorerne bortleiet til Sprit og Vinlager! Men det korresponderende Publikum er ikke tjent med en slig mangelfuld Ordning. Det er nødvendigt, at Trondhjems Postkontor bringes i mere tidsmæssig Stand snarest mulig for den sikre Postekspeditions Skyld, og det er desuden nødvendigt ogsaa for Postbetjentenes Skyld, at der snart sker en Forandring. Der er tungt at arbeide i saa indknebne Lokaler, og en effektiv Kontrol vanskeliggjøres. Og arbeidet er alligevel strængt nok for Postbetjentene. Under Juletrafiken har saaledes Personalet tildels arbeidet Døgnet rundt, og Budene har maattet møde fræm kl. 4 for at Posten skal kunne bringes ud senest kl. 8 1/2. Ekspedisjonschefen i Postafdelingen har nylig tat Lokalerne i Øiesyn, og Autoriteterne har Spørsmaalet om en Udvidelse af Lokalerne under Overveielse. Bare nu ikke Overveielserne blir for langvarige. Der skal være Spørsmaal om en Tilbygning til de nuværende Lokaler eller en Omflytning af Telegrafvæsenet, saa at Postvæsenet faar hele Underetagen. I saafald maa Postmesteren flytte fra sin Bekvemmelighed ovenpaa. Der har ogsaa været Spørsmaal om at kjøbe en bekvem Eiendom til Bygning af et tidsmæsigt Postog Telegrafkontor. Noget Resultat af disse Forhandlinger foreligger imidlertid endnu ikke. En kommentar til denne avisartikkelen er at forholdene nok ble bedre. Telegrafvesenet overtok postmesterens leilighet i 2. etasje. I juli 1902 flyttet Børsen over til den nybygde Frimurerlogen. Børskomiteen solgte bygningen til Telegrafvesenet i 1908. Det står i artikkelen at "siden de nuværende Lokaler tages i Brug høsten 1880". Kan det ha vært i 1883 Postverket fikk de lokalene som beskrives? Da overtok Postverket Sparebankens lokaler da banken flyttet over i sitt nybygg. Fra gamle dager. 41 Postkontoret i 1898 Poststeder i Trondheim Se til Trondhjem I Aftenposten den 1/9 1912 sto følgende artikkel. I Christiania ble det agitert for å få et nytt postkontor. En by med et moderne posthus. Trondhjems nye posthus. I den samtale, som en af "Aftenposten"s medarbeidere onsdag havde med bankchef Andersen Aars om posthussagen, udtalte denne, som det vil erindres, bl. a.: "Sagen er ogsaa af betydning udadtil. Kommer man til en by med et pent og ordentligt postkontor, faar man strax det indtryk, at det er en by med et velordnet forretningsliv. Er postkontoret derimod lidet tiltalende, faar man uvilkaarlig det indtryk, at det er en filleby". Disse udtalelser kan vi i et og alt underskrive. Det har ikke liden betydning for en fremmeds bedømmelse af en by, hvorledes de offentlige bygninger saasom posthus, telegraf og telefon, toldbod etc. ser ud og er indrettet. Et overmaade sterkt og levende indtryk netop af dette forhold fik en af redaktionens medlemmer ved et ophold i Trondhjem for kort tid siden. Han havde da, som de fleste reisende, ærinde til byens postkontor, og han blev slaaet af, hvormeget bekvemmere og mere praktisk der var ordnet end hernede. Lokalerne var lyse og særdeles rummelige, og expeditionen gik greit og letvindt, fordi alt var praktisk og moderne indrettet. Men saa er jo Trondhjems postgaard ganske ny, blev taget i bruk kort før jul ifjor. Posthuset, en smuk, monumental bygning opført i huggen sten, ligger midt i byens centrale strøg, på hjørnet af Dronningens gade og Apothekerveiten, opført efter tegning af den kjendte, nu afdøde Trondhjems-arkitekt Karl Norum. Den er i tre etager og loftsetage. og facaden lives opp af et taarn på hjørnet. Hovedindgangen er fra Dronningens gade. Man kommer først ind i en stor og lys forhald, hvor det paa venstre side er arrangeret et moderne postboxsystem. Fra forhallen kommer man videre ind i den store publikumshal, som går gjennom bygningen i næsten hele længderetningen. Den er overmaade rummelig og lys. Der er ikke alene sidelys fra tre sider, men ogsaa overlys. Taget bæres af søiler, og gulvet er fliselagt. Her er samlet alle de afdelinger som det almindelige publikum søger til; paa høire side er luger for banko- og postanvisningsafdelingen, paa venstre langside for brevafdelingen, frimerkesalg og aviser; ret frem i baggrunden er pakkepostafdelingen Midt i salen er opstillet 12 skrivepladse for publikum. Her i publikumsafdelingen er også en konferenceluge, hvor man kan blive orienteret i bygningen. Her i første etage er videre egne kontorer for alle afdelingschefer. Bag publikumshallen er et større rom for transitposten. I anden etage er toldafdelingen med særskilt kontor for toldafdelingens chef. I denne etage er ogsaa postmesterns kontorer, ligesom man her har reserveret et stort rom for de bankobud, som man endnu ikke har faaet i Trondhjem. Fremdeles er her lokale for de reisende postexpeditører. I fløien mot gaarden ligger her i anden etage det største rum i bygningen, budsalen, som er meget lys og rummelig. Dessuden har man i tredie etage en reservesal for budene, naar den i anden etage kan blive forliden. Selvfølgelig fører der heis saavel mellem brevafdelingen som mellem "pakkeposten" og toldafdelingen. Fra gamle dager. 42 Se til Trondhjem Poststeder i Trondheim I tredie etage har postmesteren sin privatleilighed ud mod Dronningens gade. Vagtmester har ogsaa leilighed i samme etage. Vor medarbeider fik ved aa gaa igjennom bygningen et levende og sterkt indtrykk af, at alt var bekvemt og praktiskt indrettet, saavel for publikum som for postfunktionærerne, og de funktionærer han talte med, var overmaade fornøiet over aa faa arbeide i saa lyse, rummelige og luftige lokaler. Det var i saa henseende en stor overgang at komme fra den gamle postgaard i Nordre gade, som nu er lagt helt beslag paa af rigstelegraf og telefon. Tidligere maatte den afgive rum for alle tre institusjoner. Ja dette var Trondhjem. Hvor lenge skal det vare, før landets hovedstad faar et posthus, som er saa rummeligt og moderne som postgaarden i den game stiftstaden i Trøndelagen? Oslo fikk sitt nye posthus i 1924. Perspektivskisse laget av H. Grendahl for arkitekt Karl Norum Fra gamle dager. 43 Se til Trondhjem Poststeder i Trondheim Aviser og tidsskrifter En tjeneste postkontoret utførte, var formidling av abonnement på aviser og tidsskrifter, både innenlandske og utenlandske. To kvitteringer: Fra gamle dager. 44 Aviser og tidsskrifter Poststeder i Trondheim Postverket og striden 1929-1931 om bynamnet Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Av amanuensis Roger Lockertsen, Høgskolen i Stavanger I juni 1929 vedtok Odelstinget (2.06.) og Lagtinget (11.06.) at byen skulle endre namn frå Trondhjem til Nidaros. I fleire hundre år hadde Trondhiem/Trondhjem vore det norsk-danske skriftnamnet på byen. Før dansketida hadde byen heitt både Nidaros og Trondheim, og aller eldst var nemninga "kaupang", dvs. "byen". Dei viktigaste argumenta for Nidaros-namnet var at verken Trondheim eller Trondhjem opphavleg var noko bynamn, men namnet på dei åtte fylka i landskapet Trondheimen. Namneleddet -hjem var dansk, og Nidaros var det eldste norske bynamnet, meinte fleirtalet på tinget. Eit stort mindretal i Stortinget avviste slike (språk)historiske argument og meinte at det avgjerande i namnesaka måtte vere det svaret fleirtalet av folket i Trondhjem by hadde gjeve i ei kommunal folkerøysting 10. 12. 1928. Der hadde 98% røysta for å halde på namnet Trondhjem, berre 8% ville ha skifte til namnet Nidaros. For desse stortingsrepresentantane gjaldt saka derfor først og fremst demokratiet. Det direkte demoktatiet i byen skulle vere overordna det indirekte demokratiet som parlamentet representerte. Stortinget skulle derfor lyde "folkeviljen" i byen. Denne grupperinga hevda at namnet Trondhjem var heilt norsk - siste leddet inkludert. Namnet var dessutan eldre enn namnet Nidaros. Nidaros var berre eit kyrkjeleg namn knytt til erkebispesetet. I åra mellom 1917 og 1930 var ei rad ulike saker om norske namn til behandling i Stortinget. Ei gjenreising av dei gamle norske namna frå før dansketida og ei oppnorsking av dei fordanska namna var ei sentral sak for tinget. I Trøndelag kom Sør- og Nord-Trøndelag fylke i staden for Søndre- og Nordre Trondhjems amt i 1918. Eit mindretal ville ha namnet Sør- og NordTrondheimen, eit anna mindretal i tinget ville ha Ut- og Inn-Trøndelag. Samtidig fekk Trondhjems stift namnet Nidaros bispedømme. Eit mindretal ville der ha namnet Trondhjems bispedømme. Dei frykta for at Nidaros som namn på bispedømmet, skulle brukast til å krevje namneskifte for sjølve byen i neste runde. Halvparten av bynamna var unorske, meinte Noregs Ungdomslag, som var den fremste organisasjonen for norskdom i landet. Bynamna måtte forandrast med lov, og det første bynamnet som blei endra var Kristiania. Det gamle bynamnet frå mellomalderen, Oslo, blei offisielt bynamn frå 1. januar 1925. Same året blei Stenkjær til Steinkjer og frå 1. januar 1927 blei Fredrikshald til Halden. I 1930 skulle heile landet feire 900-årsminnet for slaget på Stiklestad. Og det var 25 år sidan unionsbrotet med Sverige. Dette var to hendingar som Venstre-regjeringa og norskdomsrørslene fann ekstra grunn til å markere. Stortingsfleirtalet vedtok derfor at byen frå 1. januar 1930 skulle få att namnet frå den norske stordomstida i mellomalderen - sjølve symbolet på norskdom, kristendom og den norske rikstanken låg jo i namnet Nidaros! Striden om nemningane Trondhjem, Nidaros eller Trondheim, er den siste store striden om bynamn her i landet. Både i Oslo før 1925 og i Halden før 1927, var det stor motstand før Stortinget vedtok namneskiftet, men etterpå fall gemytta der til ro. Det gjorde dei ikkje i Trondhjem. 45 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Fra Trondhjem til Nidaros. I byen blei bynamnet Trondhjem meir og meir gjort til eit symbol. Sjølve byidentiteten blei meir og meir knytt opp til det namnet som "alle" i byen hadde røysta for i desember 1928. Trondhjemmarane viste i dette spørsmålet til fulle at dei ikkje var trege; 20.000 av 55.000 innbyggarar gjekk den 4. juni 1929 i protesttog mot odelstingsvedtaket. Hovudparolen var at byen framleis skulle heite Trondhjem, og større demonstrasjon hadde det aldri vore i Noreg før. Nidaros, som før hadde vore eit søndagsnamn på byen, blei symboldet på den "voldsdåden" Stortinget hadde gjort mot byfolket. Namnevedtaket var drive igjennom av vestlandsk målstrev og eit maktkorrumpert Venstre med støtte frå "bonan" i Trøndelag! Ein byidentitet kjende seg sterkt truga. I dette klimaet skulle postverket førebu seg på å stemple all post med namnet Nidaros. Metodane i striden mot Nidaros-namnet skulle etter lagtingsvedtaket utvikle seg slik at folk i resten av landet syntest det var "nifst" det som skjedde i Trondhjem. Dagane etter den 11. 06. 1929 kunne avisene over heile landet melde om ruteknusing og øydelegging av hagar og annan eigedom hos Nidaros-tilhengarar og ved Nidaros-vennlege institusjonar. Det blei dessutan sett i verk ein økonomisk boykott mot dei Nidaros-vennlege. Avisa "Nidaros" var største morgonavisa i byen og knytt til regjeringspartiet Venstre. Avisa mista 732 abonnentar i byen, men den boykotten verka ikkje for bladet fekk 1161 nye utanbys. Likevel fekk avisa problem, og redaktør Torsvik kunne m. a. i Arbeideravisen 04.03.1930 - fortelje at avisa hadde mista meir enn halvparten av annonseinntektene frå kr. 154.756 i 1928-29 ned til kr. 70.308 i 1929-30. Annonsørane blei ringde opp og truga med at dei sjølve ville bli boykotta dersom dei hadde annonsar på prent i bladet 46 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Nidaros. Nokre annonsørar betalte derfor for annonsar som avisa ikkje fekk lov å setje på prent dei ville ikkje vere med på å ta eit økonomisk kvelartak på avisa, men annonsørane tok heller ikkje sjansen på sjølv å bli boykotta. (Intervju Arne Strand, Levanger) Sommaren 1929 blei Trondhjemsforeningen danna. Laget hadde som føremål å arbeide for å få namnesaka opp att i Stortinget og namnet Trondhjem tilbake. Laget hadde ei nokså militant fløy som gav ut vekeavisa Trondhjemmeren med undertittelen "Organ for den bestemmende folkevilje." Redaktøren, Vidar Vik, var av dei få som offentleg forsvara boykottinga, og ut over hausten 1929 kom avisa med planar og oppskrifter for boykott av all bruk av Nidaros-namnet etter 1. jauar 1930. Eit tilforlateleg argument var at namnesaka skulle opp att i Stortinget straks det kom saman over nyttår. Sjansane for å få Trondhjems-namnet tilbake var til stades, og det var da upraktisk å gjennomføre eit namnebyte ved årsskiftet. Statsorgana i byen måtte derimot rette seg etter lova alt frå 1. januar, og postverket sette derfor nye stempel og skilt i bestilling hausten 1929. Poststyret melde i sirkulære nr. 41 av 2. 10. 1929 at frå 1. januar 1930 skulle "Trondhjem ombyttes med Nidaros i hovedpostkontorets, underpostkontorenes og vedkommende postekspedisjoners navn." Vi skal etter kvart sjå at postverket etter 1. januar 1930 skulle bli det statsorganet som mest konsekvent følgde opp lova om namneskifte. Heller ikkje Nidaros kommune brukte det offisielle bynamnet til andre enn statsinstitusjonar og til dei som uttrykkeleg bad om det. Dei som gjordet dét, kunne rekne med sanksjonar av ulike slag, t. d. å bli hengt ut i bladet Trondhjemmeren. Den 6. desember 1929 kom oppskrifta på korleis trondhjemmarane skulle unngå å få posten "skjemt ut" med Nidaros-stempel. For det første kunne dei legge posten i dei kassane som fanst på jernbanestasjonen. Da blei sendingane stempla med "Levangerbanen" eller "Dovrebanen" o. l.. Postkassen ved landgangen på postskipa, t. d. Hurtigruta, var ei anna løysing, mens banko og rek. post måtte ein få ekspedert utafor byen, t. d. i Strinda. Dei som likevel måtte sende posten frå Nidaros postkontor, skulle i alle fall hugse å stemple sendingane med eit Trondhjems-stempel. Det ville "nøytralisere virkningen av postvesenets Nidaros-stempel." Nidaros-stempelet var eit nederlagsstempel - i bokstaveleg forstand. 47 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Trondhjems-adresserte brev var posten forplikta til å få fram til adressatane, meinte Trondhjemmeren, fordi posten var "juridisk forpliktet til å søke frembragt til adressaten enhver forsendelse som i det hele har en forståelig adresse." Konklusjonen var klar: "Lat som om navneloven i det heletatt ikke eksisterer! Klem bare på å skrive Trondhjem som du alltid har gjort!" Mange følgde oppmodinga om å halde fram med å bruke Trondhjems-namnet. Av Oslo-avisene brukte Tidens Tegn, Aftenposten, Nationen, Morgenbladet og Norges Handels & Sjøfartstidende berre namnet Trondhjem - sistnemnde brukte likevel Nidaros-namnet på dei engelske sidene. Avisene Den 17de Mai, Arbeiderbladet og Dagbladet brukte det offisielle namnet Nidaros. Den store streiken i byen på nyåret 1930 heitte derfor Nidaros-streiken i Dagbladet, men Trondhjemsstreiken i Morgenbladet. Byen ved Nidelva hadde mange aviser i 1930 og både Dagsposten, Arbeideravisen, Ny Tid, og Adresseavisen heldt fram med å bruke Trondhjem som bynamn - berre Venstre-avisa Nidaros brukte namnet Nidaros i den grad namnet i det heile blei brukt. Omskrivingar til "byen ved fjorden", "byen ved Nidelven" osv. blei nokså vanlege mellom dei som ikkje ville eller ikkje kunne/turde tone flagg i namnestriden. Over heile landet viste det seg dagleg at namnestriden i Trondheim var blitt ei partipolitisk sak der Frisinnede Venstre og Høgre sine aviser brukte Trondhjems-namnet. Venstre sine mange aviser brukte det offisielle namnet Nidaros, og det same gjorde dei fleste av avisene som var knytt til Bondepartiet og Arbeidarpartiet. Hovudorganet for Bondepartiet, Nationen, var derimot aggressivt imot Nidaros-namnet og brukte det heller ikkje. Postverket blei involvert i namnestriden alt før årsskiftet. Hausten 1929 blei jernbanen og posten midtpunktet for den store plakatstriden. Det var laga plakatar for den store Trøndelags-utstillinga og Olavs-jubiléet, men på desse plakatane stod namnet Trondhjem. Trøndelagsfylka og staten såg 48 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim på dette som ein demonstrasjon mot Nidaros-namnet. Postdirektøren ville ikkje sjølv ta ansvaret for at desse plakatane skulle henge på postkontora etter 1. januar 1930 og la saka fram for Handelsdepartementet, men med tilråding om at plakatane kunne henge med Trondhjems-namnet også etter årsskiftet. (Morgenbladet 21. 12. 1929) Etter at saka hadde blitt behandla i regjeringa, bestemte Handelsdepartementet at på statlege bygningar fekk berre plakatar med namnet Nidaros stå. Enten måtte dei takast ned 1. januar 1930, eller stå med det offisielle bynamnet på. Eksempelvis kunne Nationen melde den 2. januar at plakatane var tatt ned på Bergen jernbanestasjon og frå lokal- og fjerntoga. Både jernbanen, telegrafen og posten skulle opptre "med konduite" og føre sendingar fram til Nidaros trass i at publikum brukte Trondhjem som adresse. Bladet Nidaros meldte 21. 12. at hovudstyret for NSB hadde sendt ut eit sirkulære med same innhaldet som ved namneskiftet Kristiania - Oslo. Telegrafen retta likevel Trondhjem til Nidaros i adressa på telegram. Telegrafbetjeninga i sjølve byen var derimot ihuga imot Nidaros-namnet, t. d. sende tilsette der eigne protesttelegram til Stortinget 1. juni 1929 der det heitte: "17.000 trøndere! Opveier ikke vi navnebytterne? Drep ikke navnet vort i dag! Trondhjem er det kjæreste vi har og trønderne vil aldrig glemme en slik ugjerning." Telegrammet er underskrive av "telegraf telefon og rikstelefon betjening". Telegrammet ligg i Stortingsarkivet. Det ligg ikkje noko tilsvarande der frå tilsette i postverket. I Trondhjem var det sorg natt til 1. januar 1930. Ordføraren hadde bede folket i byen om å ikkje lage bråk. Pressa rundt i heile landet venta det og hadde folka sine klare til å rapportere. Klokka 24.00 hadde postverket skifta ut Trondhjem i dei viktigaste stempla, og frå da av heitte byen Nidaros der. Jernbanen markerte også namneskiftet, men det skjedde på Lillehammer. Nattoget frå Oslo kom inn på stasjonen nokre minutt føre midnatt, og kl. 24.00 blei namneskilta med Trondhjem skifta ut med Nidaros - dels til jubel, dels til fyrop frå dei mange frammøtte i den byen som sjølv stod i fare for å bli omdøpt til Vetlehamar. Nidaros - S (Øya, Elgesæter) 49 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Dagsposten, organ for Frisinnede Venstre i Trondhjem, kunne den 2. januar triumferande svare ein innsendar at post, telegraf og jernbane var "forøvrig omtrent de eneste skanser fienden for tiden holder". Det var etter avisa si meining nok umogleg for innsendaren å få ein eigen postkasse på postkontoret der dei som ville det, kunne få posten stempla med Trondhjem - "det eneste stempel vi anerkjender"! Same dag kunne Aftenposten melde frå Oslo postkontor at det etter årsskiftet der hadde vore mange brev med adressa Trondhjem, berre nokre få med Nidaros. Ei forklaring er sjølvsagt at dette var første arbeidsdag etter årsskiftet og namneskiftet. Ei anna forklaring kom bladet sjølv med. Advokatar og forretningsfolk i Oslo hadde nemleg gjeve "sine funksjonærer ordre om at på brev til forretningsforbindelser i Trondhjem skal adressen fremdeles være Trondhjem". Stortinget behandla namnesaka på nytt like over nyttår 1930, men resultatet blei at byen framleis skulle heite Nidaros. Eit kompromissforslag - at byen skulle heite Trondheim - fekk dette året berre nokre får røyster. Og postverket heldt såleis fram med å stemple på breva at dei var komne til Nidaros - to gonger om dagen; 1. eller 2. tur. Også breva som blei sende frå byen, blei stempla med Nidaros, for Trondhjemmeren si oppmoding om å postlegge breva på jernbanestasjonen verka dårleg. Postverket tømte nemleg postkassane og tok sendingane til hovudpostkontoret og stempla dei der med Nidaros. Trondhjemmeren hadde likevel ein utveg. Avisa bad publikum om å poste breva berre ein halv time før togavgang, for da måtte dei grunna tidsnød bli stempla på toget. Men denne boykotten kravde så pass stor innsats og god timing at det ikkje blei stort av han. Den 22.12.1930 sukka Trondhjemmeren over at for første gong skal "vårt postvesen stemple de glade julekort og julebrev med det påtvungne navn - vår slekt og våre venner i innland og utland vil se skjendselsstempelet og ynke oss." Følgebrev NIDAROS - Ø Nidaros - Ø (Lademoen) 50 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Men heller ikkje Nidaros-sida var heilt fornøgd med postverket. Signaturen "postopnar" skreiv i bladet Nidaros den 21. mai 1930 og klaga over at Poståpnernes Landsforbund hadde fått laga eit kart til oppslag på posthusa med "det ulovlege namnet Trondhjem". To dagar seinare svara formannen i forbundet, S. Wiggen, at "disse karte var allerede ferdigtrykt før navnespørsmålet var avgjort" Den 21.07.1930 klaga bergensavisa Gula Tidend, ei avis som tala Venstre og norskdomsrørsla si sak, over at "tenestemenn i rikstelegrafen i Nidaros hev til den siste [tid] gjort sitt til á (sic) brjota den norske namnelovi". Innsendaren G. F. var òg irritert på postverket: "Innan det norske poststellet er det kanskje báde høgre og lægre tenestmenn som burde fá valet millom á lyda norsk lov eller á finna ein annan arbeidsgjevar. Det svenske poststellet syner større vyrdnad for norsk lov. Der lyt alle nytta det lovfeste namnet Nidaros." Bakgrunnen for misnøyen med postverket var nye reglar som førte med seg at trondhjemmarar og nidarosingar i praksis ikkje fekk same høvet til å demonstrere namnesympati på postsendingar. Poststyret hadde nemleg i sirkulære nr. 15 av 29. april 1930 bestemt at ulike brevmerke berre kunne setjast nede til venstre på framsida av brevkort innanlands. På andre postsendingar kunne Trondhjems- eller Nidaros-merke ikkje setjast på framsida - ein kunne derimot bruke stempel der. Men Nidaros-tilhengarane brukte ikkje stempel. Noregs Boklag hadde fått laga eit brevmerke som blei prenta i alle fall i 200.000 eksemplar. Eit tilsvarande merke blei laga i den andre leiren òg, men der var derimot stempling med innskrifta "Trondhjem skal byen hete" den mest vanlege demonstrasjonsmåten. Gula Tidend skreiv den 24.05.1930 at postverket burde sjå den kvalitative forskjellen på demonstrasjonane. Ein kunne ikkje sidestille "den fanatiske sabotasjen og lovtrassingi át trondhjæmmerane og den kunngjeringi av norsk lov som Nidaros-venene driv etter høve." 51 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Hausten 1930 var det stortingsval, og Nidaros by sende berre Trondhjems-vennlege på tinget. Men frå Trøndelags-fylka kom dei gamle Nidaros-tilhengarane tilbake. Ein av dei nye i Sør-Trøndelag var Johan Falkberget frå Arbeidarpartiet. Han hadde heist flagget til topps den dagen Odelstinget vedtok Nidaros-namnet sommaren 1929. Så viste det seg altså at det heller ikkje på nyåret 1931 var fleirtal i Stortinget for Trondhjem i staden for Nidaros. Etter at bystyret i Nidaros hadde telegrafert til Odelstinget at dei kunne akseptere Trondheim dersom dei ikkje kunne få Trondhjem, greip eit stort fleirtal dette kompromisset. Byen fekk dermed det tredje bynamnet i løpet av to år. Frå 6. mars 1931 heitte byen Trondheim. Denne gongen gjekk derimot namneskiftet radig unna. Avisene i byen tok namnet i bruk - så nær som Dagsposten. Den avisa brukte Trondhjem som bynamn heilt til sitt siste nummer den 8. mai 1945. Dagsposten meldte den 7. mars 1931 at det "vil gå raskt med navnebyttet denne gang". Stasjonsmeister Øyen i NSB kunne love at det ikkje ville vare lenge før Nidaros-skilta skulle vere borte. Dei blei mala over etter kvart. Telegrafdirektør Engset uttalte at også der ville Trondheimsnamnet bli tatt i bruk straks offisiell melding om namneskifte var mottatt hos telegrafstyret. Namnestriden hadde "avstedkommet mange stridigheter mellem telegrafvæsenet og publikum, og jeg er glad for at disse stridigheter nu skal ophøre", sa telegrafdirektøren. Også Adresseavisen kunne 7. mars melde at Nidaros-namnet blei fjerna over alt - også i posten. "Allerede straks efter odelstingets avgjørelse blev der fra postintendanten gjort forespørsel til postmesteren om hvilke stempler man behøvde, så vi er på det nærmeste klar til å ta Trondheimsnavnet i bruk", opplyste postverket. Men den 13. mars meldte Dagsposten om at "Trondhjems postkontor er fremdeles nødt til at benytte Nidaros stempler og Nidaros-signeter", for dei nye stempla var ikkje komne. Same dagen var derimot nye etikettar til banko og rek. brev komne, og dei var straks blitt tatt i bruk. Trondhjemmeren meinte det gjekk for sakte, og meldte den 20. mars at "Den 17. mars hadde Trondhjems postkontor ennu ikke fått ordnet med de nye 52 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim stempler. Det gikk betydelig hurtigere den gang vi skulde ha nidarosstemplene." Samanlikninga held sjølvsagt ikkje, for posten hadde da hatt eit halvt år å førebu seg på. Slik var det ikkje i 1931. Dagsposten meldte 28. mars om "Trondheimsstempler paa alle postsaker fra imorgen". Avisa hadde snakka med postmeisteren som denne dagen hadde fått dei nye handstempla - dei som det tok lengst tid å få fornya. "Nu vil der altsaa bli absolut ensartethet - bare Trondheim", skreiv bladet i ei melding som det skulle vise seg kom litt for tidlig. Nidarosstemplet brukt siste dag. Bankostemplet ble brukt også 31/3 1931. Nye rek. ettiketter var tatt i bruk. Den 24. august kunne nemleg Dagsposten sitere Morgenbladet der redaksjonen hadde fått tilsendt ein del av eit omslag på ei postsending stempla med Nidaros. Dagsposten kontakta postmeister Støren som kunne fortelje at der fanst "ikke et eneste Nidaros-stempel paa postkontoret." Nidarosstempla hadde dei t. o. m sendt ifrå seg, så postmeisteren trudde det måtte vere tale om ei postsending frå Nidaros-tida som hadde vore på avvegar. Men Morgenbladet meinte det i så fall måtte skje overnaturlege ting på postkontoret i Trondheim når ordet Nidaros kom fram ved bruk av eit Trondheims-stempel. Frå Molde hadde Morgenbladet fått eit brev om at det framleis kom postsendingar frå Nidaros: "Den 3. ds. mottok jeg en pakke paaklæbet 'Post ......Nidaros'. Pakken har ikke været paa avveie. I denne forbindelse kan nævnes at Vinmonopolet i Trondhjem paa sine 53 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim papæsker fremdeles paaklæber papir paatrykt 'Nidaros'". (Her sitert etter Dagsposten 1.09.1931) Den 9. september meldte Dagsposten at det viste seg at det frå fleire hald kom postmerke med Nidaros-namnet til Morgenbladet. Bladet hadde derimot da - saman med konstituert postdirektør, byråsjef Aall - funne ut av det overnaturlege. "Man (...) har villet bruke op oplaget av gummierte lapper som sættes paa pakker", for desse var "noksaa dyre i anskaffelse". Det same hadde skjedd ved namneskiftet frå Trondhjem til Nidaros 1. januar 1930. På spørsmål om det ikkje hadde vore rimeleg å kasssere opplaget "naar det gjaldt et navn som var blit saa forhadt som Nidaros", meinte Aal at "Det er et skjønsspørsmål. Trondhjemsnavnet var vel like forhadt blandt maalfolk! Men nu er oplaget paa det nærmeste opbrukt." Ein av desse målfolka som var med i striden for Nidaros-namnet og imot Trondhjemsnamnet var Edvard Ruud, Elgsnes i Harstad. Han var av dei som helsa innføringa av postnumra velkommen med særskilt glede: "No skriv eg igjen Nidaros på breva, og dei i posten som ikkje veit kor det er, veit i alle fall av postnummer 7000." Kort fra Narvik 14 VI 1929 Nidaros -V (Ilevollen) 54 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Nidaros 2. TUR 21.8.30 Brev i NFFs Trondheimssamling 55 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim Kopi fra Roger Lockertsen. 56 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim For Trondhjem - folkets røst Noen innlegg i Dagsposten i januar 1930:1 Den 3 januar: Navnebyttet - post og telegraf. Hr. redaktør! Man har med tilfredshet konstateret at stortingets “nytaarsgave” til trønderne prellet av, som vand paa gaasa. Byen vor heter fremdeles Trondhjem, som den altid har het. Men hvordan skal man faa bort Nidarosnavnet, som stortinget har ødelagt for os, fra telegrammer og breve? Naar folk ønsker sit telegram sendt fra Trondhjem, saa er det simpelthen mangel paa konduite at dette ønske ikke efterkommes. Værre er det kanske at ordne tingen for postens vedkommende. Men kunde det ikke gaa an at henge op en speciel postkasse for breve fra Trondhjem inde i postkontorets ekspeditionslokale, og at disse breve blev stemplet med det eneste stempel vi anerkjender? Eller skal vi bli nødt til at poste vore saker ved nærmeste postkontor utenfor bygrænsen for at undgaa det ny skjændselsnavnet paa vore forsendelser? Der maa kunne træffes en midlertidig, tilfredsstillende ordning i disse dagene indtil stortinget faar anledning til igjen at oppheve “voldtægtsloven”. Gammel Nidaros-sværmer. Avisa svarer: De midlertidige ordninger som indsenderen peker paa, lar sig nok ikke gjennomføre. De er forøvrig omtrent de eneste skanser, fienden for tiden holder. Og det har neppe nogen større praktisk betydning. Hovedsaken er at folk sier og skriver Trondhjem. Poststempler og slikt er allikevel ikke nogen særlig lest lekture! Postkontoret oplyser paa vor henvendelse at praktisk talt alle postforsendelser fremdeles er adressert til Trondhjem. Et og annet Nidaros brev forekommer naturligvis, men det gjorde det jo ogsaa før navnebyttet. Den 20 januar: Rampestreker. Hr. redaktør. Medsænder, vedlagt, 2 konvolutter som er tilrampet av den nye aandsretningen i Norge. Som De ser er begge adressert til Trondhjem, men denne adresse er overstrøket av uvedkommende og Nidaros er sat i stedet. Som De ser saa er det ene brev fra Gudaa og det andre fra Sprova - altsaa 1. Kopier fra avisen er utlånt av Roger Lockertsen 57 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim Poststeder i Trondheim to vidt forskjellige postdistrikter, men efter Nidaros-skriften at dømme kan allikevel hærverket være utført av en og samme person. Begge disse brev kom igaaraftes (17 januar) med samme tur. Ja, hvad kan ikke kulturfaktorer som en “17nd mai” og en Gullvaag skape i vort land. Ella At sinnene lett kom i kok, viser følgende notis som også sto den 20 januar: “Leve Trondhjem” Der har i de sidste dage i den forløpne uke været holdt saakaldte fællesmøter i Trondhjem: disse har været arrangeret av forskjellige missionsforeninger. Sidste møte holdtes lørdag aften i Verdensteateret efter at kinoforestillinger var færdige. Her optraadte en Vestlands-emissær, Eidsaa. I slutten av sin præken spurte han: “Er det ingen av dere fra Nidaros eller nidarosingar som vil overgi sig til Gud?” Denne henstilling virket som at tænde ild i tørt græs. Endel herrer som sat like foran talerstolen reiste sig demonstrativt. En av dem ropte “Trondhjem leve”, og like efter hørtes fra omtrent samtlige deltakere: “Leve Trondhjem! Leve Trondhjem” hvorefter forsamlingen oppløstes. Sekretær Strand og et par andre herrer forsøkte at berolige forsamlingen, som var i opbrud. Den kollekt som møtets ledere hadde ventet, uteblev ogsaa. Den samme emssær skulde ogsaa igaaraftes tale, men fellesmøternes ledere fandt det heldigst at gi ham permisson. Postkort ferdig til bruk med stempel: Byen skal hete Trondhjem. Reklamekort etter Trøndelagsutstillingen 1930. 58 Striden om Trondhjem, Nidaros eller Trondheim