KomUT sluttrapport - Norsk Helsenett SF

MELDINGSUTBREDELSE
I KOMMUNEHELSETJENESTEN
Sluttrapport
2012 - 2014
Kommunal Utbredelse (KomUT)
05.03.2015
Norsk Helsenett SF
Heidi Slagsvold
|2
Dato
Mars 2015
Versjon
Versjon 1.0
Beskrivelse
Meldingsutbredelse i
kommunehelsetjenesten
Forfatter
Heidi Slagsvold
|3
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 SAMMENDRAG
4
2 BAKGRUNN
2.1 Metode
5
5
3 PLEIE - OG OMSORGSTJENESTEN
3.1 Bruk av journalsystem i pleie - og omsorgstjenesten
3.2 Kommuner og bruk av pleie- og omsorgsmeldinger
3.3 Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger mellom kommune og legekontor
3.4 Meldingsutveksling med legekontor og leger
3.5 Meldingsutveksling med sykehus
3.6 Antall og type meldinger i bruk
3.7 Utbredelse i den enkelte kommune
3.8 Bruk av basismeldinger med sykehus
3.9 Antall og type meldinger i bruk
5
5
6
7
9
9
11
11
12
13
4. HELSESTASJONSTJEN ESTEN
4.1 Journalsystem som brukes ved helsestasjoner
4.2 Meldingsutveksling til/fra helsestasjoner
14
14
14
5 UTFORDRINGER
15
6 KONKLUSJON
17
|4
1 SAMMENDRAG
Denne kartleggingen i KomUT (Kommunal Utbredelse) 2012-2014 prosjektet er gjennomført i samarbeid med
etablerte kompetanseorganisasjoner i nord, midt, vest, sør og øst. Kompetanseorganisasjonene har bidratt til at vi
har fått inn status på alle 428 kommuner.
Rapporten viser at alle kommuner bruker elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. I slutten av 2014
var det 422 (99 %) kommuner som sendte/mottok elektroniske pleie - og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger). 408
(95 %) kommuner samhandler elektronisk med totalt 4109 leger og 1294 legekontor.
422 (99 %) kommuner har tatt i bruk pleie- og omsorgsmeldinger i samhandling med helseforetak (HF)/sykehus.
19 HF samhandler nå elektronisk med kommuner ved bruk av disse meldingene, og flere kommuner
sender/mottar meldinger til/fra flere enn ett HF.
245 (57 %) kommuner sender/mottar basismeldinger med HF/sykehus. I desember 2014 ble det sendt ca.
380 000 elektroniske meldinger (PLO-meldinger og basismeldinger) til/fra kommunehelsetjenesten over
helsenettet. I 2014 har antallet meldinger steget jevnt.
I kartleggingen melder ca. 93 % av kommunene at helsestasjonstjenesten bruker elektronisk pasientjournal. Dette
er i hovedsak meldinger til det nasjonale vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) og oppgjørsmeldinger til Helfo/NAV.
|5
2 BAKGRUNN
Denne rapporten, "Sluttrapport meldingsutbredelse i kommunehelsetjenesten 2014", er en av tre som er levert i
prosjektet KomUT. Alle tre rapportene viser årlig status for utbredelsen av elektronisk samhandling mellom
kommunene og deres samarbeidspartnere – fastleger og sykehus.
For mer detaljert informasjon om de to tidligere rapportene, "Kartlegging av meldingsutbredelse i
kommunehelsetjenesten 2012" og "Statusrapport meldingsutbredelse i kommunehelsetjenesten 2013 ", se Norsk
Helsenetts nettside: https://nhn.no/oppgaver-og-prosjekter/digital-samhandling/Sider/Prosjekter/Kommunalutbredelse.aspx.
Informasjonen i rapportene er overordnet, og vi har lagt vekt på
-
Bruken av elektronisk pasientjournal (EPJ) som verktøy i pleie- og omsorgstjenesten og på helsestasjon
Kommunenes samhandling med fastlege ved bruk av pleie - og omsorgsmeldinger
Kommunenes samhandling med sykehus ved bruk av pleie - og omsorgsmeldinger
Kommunenes samhandling med sykehus ved bruk av basismeldinger
Elektronisk meldingsutveksling med helsestasjoner
2.1 METODE
I alle tre rapportene har vi stilt de samme spørsmålene knyttet til utbredelsen av elektroniske meldinger. De
regionale koordinatorene og samarbeidskommunene har hatt ansvaret for å inkludere alle kommuner i deres
område i kartleggingen. Dette har ført til at 100 % (n= 428) deltok i alle rapportene.
I tillegg til kartleggingen av hver enkelt kommune har vi hentet ut informasjon fra NHNs meldingsteller
(http://meldingsteller.nhn.no/). Den gir oversikt over hvor mange og hvilke type meldinger som sendes og mottas i
kommunehelsetjenesten.
Meldingstelleren teller all trafikk, men for å få en god oversikt over antall og type meldinger, er vi avhengig av at
meldingene har riktig navn og meldingsformat (ebxml). Det viser seg at det er variasjon i hvordan de ulike journalog kommunikasjonssystemene hos virksomhetene merker meldingene. Det samme gjelder meldingsformat. Vi tar
derfor forbehold om at informasjonen i noen tilfeller ikke gir 10 0 % riktig oversikt.
Kommuner i denne rapporten er definert etter Statistisk Sentralbyrå s inndeling:
Små kommuner med 0-5 000 innbyggere
Mellomstore kommuner med 5-20 000
Store kommuner med 20 000 innbyggere og over
3 PLEIE - OG OMSORGSTJENESTEN
3.1 BRU K AV JOU RNALSYSTEM I PLEIE - OG
OMSORGSTJEN ESTEN
I alle kartleggingene har vi spurt kommunene om deres bruk av e lektronisk pasientjournal (EPJ). At klinisk
journalføring blir gjort løpende, er avgjørende både for å ta i bruk elektroniske meldinger, og for å bruke dem
riktig. Tabellen under viser utviklingen fra 2012 til 2014.
|6
Figur 1: I hvor stor grad brukes EPJ i den kommunale pleie - og omsorgstjenesten (n= 428)
450
400
409
428
375
350
300
250
200
150
100
50
0
22
0
0
32
Ikke i bruk/i liten grad
17
0
I noen grad
2012
2013
I stor grad
2014
Den siste kartleggingen viser at per 2014 bruker alle kommunene elektronisk pasientjournal (EPJ) i pleie- og
omsorgstjenesten. De bruker EPJ til saksbehandling, løpende journalføring, tiltaksplaner, medisinmodul med mer.
Dette er en økning på 12 % fra oktober 2012, hvor 54 kommuner benyttet EPJ kun til saksbehandling, eller ikke
brukte det.
Et av prosjektets hovedmål var at alle kommuner skulle være tilknyttet helsenettet innen 2013. I desember 2013
ble den siste kommune n tilknyttet, og målet ble oppnådd.
3.2 KOM MUNER OG BRU K AV PLEI E- OG OMSORGSMEL DINGER
Hovedfokuset i KomUT-prosjektet har vært utbredelsen av pleie- og omsorgsmeldingene, som er definert som
disse:
PLO -meldinger mellom
kommune og fastlege:
Orientering om
tjenestetilbud
Medisinske opplysninger
Helseopplysning til lege
Overføring av
legemiddelopplysninger
Forespørsel og svarfornying av resept
Forespørsel og svar – time
Orientering om dødsfall
Avviksmelding
PLO -meldinger mellom
kommune og helseforetak:
Melding om innlagt pasient
Innleggelsesrapport
Melding om utskrivingsklar
pasient
Avmelding utskrivingsklar
pasient
Utskrivingsrapport
Melding om utskrevet
pasient
Forespørsel og svar
Avviksmelding
|7
Disse meldingene er utviklet for å dekke behovet pleie- og omsorgstjenesten, fastlege og sykehus har for å
utveksle informasjon med hverandre. Disse meldingene erstatter i hovedsak papir og faks, men også en del
telefonkommunikasjon mellom kommuner, leger og sykehus.
1. januar 2015 kommuniserte 422 (99 %) kommuner elektronisk med PLO-meldinger, enten med leger, sykehus
eller begge. Dette er en økning på 62 % fra 2013 (261).
Per 01.01.2015 gjenstår disse kommunene:
Region Nord: Kautokeino og Måsøy
Region Vest: Forsand og Utsira
Region Sør: Bærum og Kragerø
Alle disse vil være i gang i løpet av 1 . kvartal 2015. Unntaket er Bærum, som skal bytte journalsystem.
FoU-rapporten "Gode modeller for elektronisk meldingsutveksling i helsesektoren – kostnader og gevinster for
små kommuner " (Pricewaterhousecoopers, 2014), avdekket en rekke faktorer som har betydning for
meldingsutbredelsen. Vi kan dele disse faktorene i tre grupper:
1) Forhold knyttet til kommunen
2) Forhold knyttet til kompetanseorganisasjoner
3) Eksterne forhold
Mange faktorer ser ut til å påvirke hverandre, samtidig som betydningen av hver enkelt faktor varierer fra
kommune til kommune.
Den største faktoren er knyttet til forhold i kommunen: Forankring, ressurser, ildsjeler, eierskap, kompetanse,
journalføringskultur og kommunesamarbeid påvirker alle innføringen av meldinger i kommunen det gjelder. En av
hovedårsaken til at de seks kommunene ikke kom i mål til årsskiftet, er mangel på forankring og prioritering.
Hovedmålet med prosjektet var å få alle kommuner i drift med pleie- og omsorgsmeldinger innen 2014. 1. januar
2015 var 422 kommuner i drift, som er en måloppnåelse på 99 %.
3.3 BRU K AV PLEIE - OG OMSORGSMELDIN GER MELLOM
KOM MUNE OG LEGEKON TOR
Vi har fått gode tilbakemeldinger på bruk av PLO-meldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten og
allmennleger/fastleger. I fjor publiserte NTNU en forskningsstudie, "Home care nurses' experiences with using
1
electronic messaging in their communication with general practitioners ". Den viser at når helsepersonell sender
pasientopplysninger elektronisk, kommuniserer de oftere og mer. De utveksler informasjon de ikke gjorde før, og
pasientenes legemiddellister blir mer korrekte. Resultatene er entydige og viser at elektroniske meldinger bidrar til
mer direkte kontakt mellom hjemmetjenesten og fastlegen, og at det øker kvaliteten på informasjonen.
Nødvendige avklaringer skjer raskere og gir færre problemer, spesielt knyttet til medisinhåndtering.
1
Lyngstad, Grimsmo, Hofoss og Hellesø, 2014
|8
Figur 2: Prosentandel av kommuner som sender/mottar PLO-meldinger til og fra allmennleger/fastleger (n= 428)
100%
95%
80%
60%
40%
54%
20%
26%
0%
2012
2013
2012
2013
2014
2014
I starten av januar 2015 sendte eller mottok 408 kommuner pleie- og omsorgsmeldinger med
allmennleger/fastleger. En regionvis fordeling viser at 97 -98 % av kommunene i region Midt, Nord, Sør og Vest
sender/mottar PLO-meldinger med allmennleger/fastleger per 2014 . I region Øst gjelder dette kun 88 % av
kommunene.
Figur 3: Prosentandel av kommuner som sender/mottar PLO-meldinger til/fra allmennleger/fastleger
fordelt på de fem regionene (n= 428)
2012
98%
2013
97%
98%
97%
63%
52%
2014
88%
66%
47%
44%
35%
25%
Midt
20%
Nord
20%
Sør
Vest
28%
Øst
Hvis vi ser nærmere på dekningsgrad i befolkningen, viser en regionvis oversikt at selv om flere kommuner i
region Øst ikke bruker PLO-meldinger mellom kommune og leger, dekkes likevel 97 % av innbyggerne. I
motsetning til region Sør hvor kun 88 % av innbyggerne nås, til tross for at de fleste kommunene bruker PLOmeldinger. Dette har sammenheng med kommunestørrelse. Alle de store kommunene har tatt i bruk meldinger
mellom legekontor og pleie- og omsorgstjenesten, unntatt Bærum.
Fordelt mellom regioner er dekningsgraden ved bruk av PLO-meldinger mellom kommuner og leger slik:
83 kommuner i region Vest = 98 % av kommunene med dekning på 99 % av innbyggerne
84 kommuner i region Nord = 97 % av kommunene med dekning på 95 % av innbyggerne
76 kommuner i region Øst = 88 % av kommunene med dekning på 97 % av innbyggerne
82 kommuner i region Midt = 98 % av kommunene med dekning på 97 % av innbyggerne
83 kommuner i region Sør = 97 % av kommunene med dekning på 88 % av innbyggerne
|9
3.4 MELDI NGSUTVEKSLI NG MED LEGEKON TOR OG LEG ER
2
Ifølge Helsedirektoratet viser data i fastlegeregisteret at 4803 «aktive» fastleger er registrert i 2014.
Helsedirektoratet oppgir at 4539 av dem har registrert krav i KUHR (HELFOs program for kontroll og utbetaling av
helserefusjoner). 4529 av disse, det vil si nesten alle aktive fastleger, leverte krav via helsenettet. 165 sendte krav
per fil (diskett, CD eller minnepenn). I tillegg har Helsedirektoratet registrert at 6 fastleger jevnlig leverer krav på
papir.
I kartleggingen for desember 2014 har KomUT-prosjektet registrert 4650 leger. Antallet tilsvarer nesten det
antallet som sender inn refusjonskrav. Differansen kan skyldes at prosjektet har kartlagt antall leger i desember
måned, ikke for hele året totalt.
I kartleggingen for desember blir det oppgitt at 4109 leger og 1294 legekontor kommuniserer elektronisk med
kommunen.
Figur 4: Antall leger og legekontor som bruker elektroniske meldinger i samhandling
med pleie- og omsorgstjenesten (n= 4650)
100%
88%
90%
86%
Leger
Legekontor
80%
70%
58%
60%
55%
50%
40%
38%
30%
20%
10%
0%
2012
2013
2014
Sammenligner vi tallene fra 2012 og 2014, ser vi at 2342 (60 %) flere leger bruker elektroniske meldinger i
samhandlingen med kommunen i 2014. Koordinatorene og samarbeidskommunene opplever fortsatt at enkelte
leger ikke ønsker å ta elektroniske meldinger i bruk. De vegrer seg av økonomiske grunner (lisensavgift til
leverandør) og er skeptiske til mengden meldinger de forventer skal komme. I tillegg ser de ikke helt nytteverdien.
3.5 MELDI NGSUTVEKSLI NG MED SYKEH US
Da KomUT-prosjektet ble etablert i mai 2012, var det kun 4 kommuner som sendte/mottok pleie - og
omsorgsmeldinger med helseforetak/sykehus.
Tallene i denne rapporten viser en kraftig økning i antall kommuner og HF som bruker pleie- og
omsorgsmeldingene i 2014.
2
Tall gitt fra Helsedirektoratet, avdeling Behandlingsrefusjon, desember 2014
| 10
Figur 5: Antall kommuner som har startet meldingsutveksling med PLO-meldinger mot HF/sykehus (n= 428)
120%
99%
100%
80%
60%
40%
28%
20%
3%
0%
2012
2013
2014
Figur 6: Prosentandel av kommuner som sender/mottar PLO-meldinger til/fra HF/sykehus fordelt
på de fem regionene (n= 428)
2012
100%
98%
2013
2014
98%
100%
98%
57%
50%
21%
1% 1%
Midt
3%
Nord
2%
2%
Sør
13%
Vest
5%
Øst
422 kommuner samhandler elektronisk med 19 helseforetak (HF) ved bruk av PLO-meldinger. Totalt er det
3
registeret 25 HF i Norge og de resterende HF er de regionale sykehusapotek og Ambulansen Midt – Norge HF.
Noen kommuner bruker PLO-meldingene mot flere HF/sykehus innen en region. Et eksempel er Alta kommune
som sender/mottar meldinger med tre sykehus i nord (Hammerfest sykehus, Kirkenes sykehus og
Universitetssykehuset i Nord-Norge).
Fordelt mellom regioner er dekningsgraden ved bruk av PLO-meldinger mellom kommuner og HF/sykehus slik:
-
Vest: 83 kommuner dekker 99,8 % av befolkningen (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane).
Nord: 85 kommuner dekker 99,1 % av befolkningen (Nordland, Troms og Finnmark).
Midt: 84 kommune dekker 100 % av befolkningen (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag).
Sør: 83 kommuner dekker 89 % av befolkningen (Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud).
Øst: 86 kommuner dekker 100 % av befolkningen (Østfold, Oslo og Akershus).
Gjennom de 422 kommunene som bruker pleie- og omsorgsmeldinger, har vi en dekningsgrad i befolkningen på
97 %. Det er en økning på 34 % fra oktober 2013.
3
https://www.regjeringen.no/nb/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/oversikt-over-landets-helseforetak/id485362/
| 11
3.6 AN TALL OG TYPE MELDI NGER I BRU K
Meldingstelleren er et verktøy som henter ut tallgrunnlag for antall elektroniske meldinger som utveksles i
helsenettet mellom kommunene og deres samhandlingsparter, fastleger og sykehus.
Tallene under viser antall meldinger målt opp mot region og innbyggere i regionen.
Figur 7: Antall pleie - og omsorgsmeldinger mellom kommuner og HF/Fastleger per 1000 innbygger
70
60
60
50
50
40
40
40
30
30
20
20
50
30
20
10
10
0
Sør
Øst
Vest
2013
Midt
Nord
2014
Figuren viser en kraftig økning i antall meldinger i alle regioner, spesielt i Midt hvor økningen er på ca. 40 per
1000 innbyggere. En av årsakene til dette er at regionen først i 2014 begynte med pleie- og omsorgsmeldinger
mellom kommunene og helseforetakene.
3.7 UTB REDELSE I DEN ENKELTE KOM MUNE
4
Ifølge dokumentet "Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret (AR) for kommunehelsetjenesten " skal
kommunen opprette minimum tre obligatoriske kommunikasjonsparter/ -tjenester knyttet til pleie- og
omsorgstjenesten i AR. Disse er:
Sykepleietjeneste, pleie- og omsorg (sykehjem og hjemmetjenesten)
Legetjeneste, pleie- og omsorg (tilsynslegen/sykehjemslegen)
Saksbehandler, pleie, omsorg, rehabilitering
5
Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren (2013) viser til at
ca. en tredel av kommunene ikke hadde koblet til sykehjem eller enhetene i hjemmetjenesten. I følge
Riksrevisjonens rapport var det disse enhetene i kommunene som , sammen med legekontorene, hadde størst
behov for å utveksle pasientopplysninger med helsefore tak. Slik bidro manglende tilkobling til å opprettholde
papirbruk i samhandlingen.
I dag bruker 422 kommuner pleie- og omsorgsmeldinger mot helseforetak. Når elektroniske meldinger innføres, er
det vanlig rutine at alle de obligatoriske tjenestene skal bruke disse. Det betyr at sykehjem/institusjon og
hjemmetjenesten i disse 422 kommunene skal være i gang med PLO-meldinger mot sykehus.
4
https://www.nhn.no/hjelp-og-brukerstotte/adresseregisteret/veiledningerpdf/Krav-og-veiledning-til-Adresseregisteret-forkommunehelsetjenesten.pdf
5
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/ElektroniskMeldingsutveksling.aspx
| 12
Utover de tre obligatoriske tjenestene bruker flere kommuner meldingene i psykiatri- og legevakttjenesten. Noen
kommuner i Akershus har også testet ut enkelte PLO-meldinger i ergo- og fysioterapitjenesten.
3.8 BRU K AV BASISM EL DINGER MED SYKEH US
6
1. januar 2015 var det 245 kommuner som sendte/mottok basismeldinger (eksempelvis mottak av epikrise fra
sykehuset) med sykehuset.
Med basismeldinger mener vi
Epikrise
Henvisning
Rekvisisjon (immunologi, medisinsk biokjemi, mikrobiologi, patologi og radiologi)
Svar (immunologi, medisinsk, biokjemi, mikrobiologi, patologi og radiologi)
Figur 8: Prosentandel av kommuner som sender/mottar basismeldinger til/fra sykehus (n= 428)
57%
60%
50%
40%
34%
30%
20%
10%
0%
2013
2014
Figur 9: Prosentandel av kommuner som sender/mottar basismeldinger til/fra sykehus
fordelt på de fem regionene (n= 428)
120%
100%
98%
100%
80%
62%
60%
40%
26%
20%
1%
0%
Nord
Midt
Vest
Øst
Sør
Fordelt mellom regioner er dekningsgraden ved bruk av basismeldinger mellom kommuner og HF/sykehus slik:
6
http://www.kith.no/templates/kith_WebPage____1444.aspx
| 13
o
o
o
o
o
En kommune i region Vest = 1 % av kommunene med dekning på 12 % av innbyggerne
85 kommuner i region Nord = 98 % av kommunene med dekning på 99 % av innbyggerne
22 kommuner i region Øst = 26 % av kommunene med dekning på 61 % av innbyggerne
84 kommuner i region Midt = 100 % av kommunene med dekning på 100 % av innbyggerne
53 kommuner i region Sør = 62 % av kommunene med dekning på 85 % av innbyggerne
Når vi ser på kommunestørrelsen og status for samhandling med sykehus, viser dette at
o
o
o
137 av 229 små kommuner er i gang (60 %)
79 av 148 mellomstore kommuner er i gang (53 %)
29 av 52 store kommuner er i gang (56 %)
Det kan være flere årsaker til at noen regioner har liten utbredelse . Regionene kan ha prioritert PLO-meldingene,
eller de har ikke startet, fordi meldingene ikke er godkjent i alle systemer . Det kan også være at helseforetakene
ikke er klare.
Ifølge NHNs meldingsteller for desember 2014, ble ca. 140 000 basismeldinger sendt mellom kommunene og
sykehus. Tilsvarende måling for 2012 viste 81 000, som gir en økning på 72 %.
3.9 AN TALL OG TYPE MELDI NGER I BRU K
Tabellen under viser en oversikt over meldinger som sendes og mottas, målt opp mot region og innbygger.
Tallene er hentet fra NHNs meldingsteller desember 2014. Koordinatorene og samarbeidskommunene har
rapportert at epikrise er den mest brukte basismeldingen. De har rapportert inn basismeldinger i bruk fra pleie - og
omsorgssystemene, og ikke legesystemene.
Tabellen under viser en oversikt over meldinger som sendes og mottas, målt opp mot region og innbygger.
Figur 10: Antall basismeldinger mellom kommune og HF per 1000 innbygger
2013
2014
250
208
200
153
150
100
50
30
9
8
6
38
9
6
12
0
Sør
Øst
Vest
Midt
Nord
Det er en feilkilde i tallene for Vest og Nord, som gir for høye og ikke reelle tall fra disse regionene. Hovedårsaken
er trolig at flere leger på sykehjem, legevakter og kommunale legekontor benytter legekontorsystemet til å
sende/motta basismeldinger fremfor de kommunale pleie- og omsorgssystemene til sykehus, og omvendt.
Den største endringen fra 2013 og 2014 er i Nord. Det er registre rt ca. 50 færre meldinger per 1000 innbygger
enn i 2013. Vi vet ikke sikkert hva årsaken til dette er, men det kan være at tallene fra 2013 inkluderte flere
legekontor og legekontorsystemer, som i dagens tall kan være et eget segment i Adresseregisteret.
| 14
4. HELSESTASJONSTJENESTEN
4.1 JOU RNALSYSTEM SOM BRU KES VED HELSEST ASJON ER
I de to tidligere rapportene (Rapport 2012 og Rapport 2013) stilte vi spørsmål knyttet til helsestasjonstjenesten og
deres bruk av meldinger. For å kunne benytte seg av meldinger er det en viktig forutsetning å ha elektronisk
pasientjournal (EPJ) på enheten.
Figur 11: Bruk av EPJ på helsestasjonene (n= 428)
100%
93%
94%
87%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
12%
6%
5%
1%
1%
1%
0%
Vet ikke
Har ikke/bruker ikke EPJ
2012
2013
Bruker EPJ
2014
To av kommunene har ikke elektronisk journalsystem. Fire kommuner har journalsystem, men bruker det ikke.
Alle disse er små kommuner plassert i Nord.
4.2
MELDIN GSUTVEKSLIN G TIL/FRA HELSESTASJON ER
I tillegg til de tre obligatoriske tjenestene nevnt i kapittel 3.7, kan kommunen etter behov sette opp andre adresser
i Adresseregisteret. Mange har satt opp kommunikasjon med SYSVAK og Helfo/NAV, og bruker tjenesten
"Helsestasjon- og skolehelsetjeneste".
Figur 12: Antall kommuner som sender ulike typer meldinger til helsestasjon og Folkehelseinstituttet, helseforetak,
fastleger og Helfo/NAV (n= 428).
| 15
2014
2013
2012
Ja, sender SYSVAK-meldinger
50%
30%
Ja, meldinger til/fra HF
6%
5%
4%
Ja, meldinger til/fra fastleger
1,60%
1%
2,30%
Ja, meldinger til/fra Helfo/NAV
9%
34%
19%
21%
Nei, sender/mottar ikke meldinger
9%
Vet ikke
0%
10%
69%
30%
51%
18%
15%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
KomUT skal være pådrivere for økt bruk av andre typer meldinger enn PLO - og basismeldinger, som f.eks.
SYSVAK-meldingen. Figuren over viser økning i antall kommuner som sender meldingene SYSVAK (39%) og
Helfo/NAV (25%) i prosjektets periode. Tilsvarende er det en reduksjon i antall kommuner (30%) som ikke
sender/mottar meldinger i helsestasjonstjenesten.
Uttrekk fra NHNs meldingsteller for desember 2014 viser at kommunene sendte 550 800 SYSVAK-meldinger over
helsenettet. Dette er en økning på 1560 % fra januar 2012.
Situasjonsbildet koordinatorene og samarbeidskommunene har rapportert inn (figuren over) samstemmer ikke
helt med Helsedirektoratets (avdeling FIBE) og Folkehelseinstituttets tall. De melder om et høyere an tall
kommuner som sender meldinger over helsenettet, henholdsvis 300 (Helfo/NAV) og 428 (SYSVAK).
Det er usikkert hva årsaken til spriket er, men det kan muligens forklares med at respondentene (KomUT sine
kontaktpersoner i kommunene) ikke kjenner de faktiske forhold på helsestasjonen. En annen forklaring kan være
at noen kommuner fortsatt tror de sender SYSVAK over gammel elektronisk løsning (ikke over helsenettet). Det
kan også være at spørsmålene ikke er stilt til de riktige personene, eller at de ikke er forklarende nok og derfor gir
feil svar.
5 UTFORDRINGER
Under har vi samlet utfordringene som er meldt inn i rapporteringsperioden 2012-2014, fordelt på
kommuneutfordringer og felles utfordringer (kommuner, sykehus og leger).
Kommuneutfordringer
o
o
o
som har påvirket utbredelsen av meldingene :
Manglende forankring, samarbeid, leveranse, prioritering hos andre aktører kommunen er
avhengig av (HF-er og leger)
Ikke høyt nok prioritert i kommunen
Kommunene er ikke pålagt å gå i gang med meldingsutveksling. Uten god forankring i ledelsen, er det
fare for at det ikke blir prioritert.
Mange små kommuner
| 16
o
o
o
o
Mindre kommuner er sårbare med hensyn til kompetanse og ressurser som trengs for å etablere og
opprettholde elektroniske samhandlingsløsninger. Kompetanseorgani sasjonene bruker mye ressurser
for å bistå disse kommunene.
Kompetanse og tap av nøkkelpersoner
Kompetansen i kommunen, spesielt de små, er ofte samlet hos få/utvalgt nøkkelpersonell. Det skaper en
stor risiko med tanke på kontinuiteten i både kommunens og samhandlingsparters arbeid.
Meldingsovervåking
Organisering og rutiner for overvåking av meldingsflyten varierer mellom kommunene. En utfordring er
når flere typer meldinger og et økende antall meldinger utveksles hele døgnet og i helgene. De små
kommunene kommer litt dårligere ut også her, og vil ha enda større utfordringer med overvåking av
trafikk. Vi ser at disse utfordringer også gjelder for legene i deres virksomhet.
Intet kommunesamarbeid og står "alene" i arbeidet med meldingsutveksling
IKT-samarbeid er en måte å løse noen av utfordringene som kan oppstå ved implementering og
forvaltning av elektronisk meldingsutveksling. Ikke alle kommuner er i et slikt samarbeid, noe som kan
påvirke implementering av meldinger. Dette gjelder spesielt for mindre kommuner med begrensede
ressurser.
Kostnadskrevende
Spesielt for små kommuner, da kostnadene er nesten like store for dem som for de større kommunene.
Dette kommer også frem i FoU-rapportene fra PWC, som handler om meldingsutveksling i kommunene
7
fra 2012 og 2013.
Felles utfordringer (kommune, HF og leger) som har påvirket utbredelsen av meldingene:
o
o
o
o
o
Tjenestebasert adressering
Ulik tolkning og forståelse knyttet til standarder og kodeverk ved adressering gir resultater i ulike
mellomløsninger.
Manglende leveranse og samarbeid, eller utilstrekkelig oppfølging fra leverandør
Det er vanskelig å få leverandører til å levere de standardiserte løsningene. For å lykkes med å øke
meldingsutvekslingen og utbredelsen, er vi avhengige av at ulike system er oppdatert for elektronisk
samhandling.
Adresseregisteret
Mangel på kompetanse og manglende oppdatering av Adresseregisteret gir lavere kvalitet.
Sertifikathåndtering
Mangel på kompetanse og felles rutiner for hvordan håndtere sertifikater gjør det utfordrende å forvalte
egne sertifikater, men også i samarbeid med andre samhandlingsaktører (HF og leger).
Utilfredsstillende informasjonssikkerhet
Ved utveksling av helse- og personopplysninger, forutsetter vi at informasjonssikkerheten ligger til grunn.
Det kan bli en utfordring å få tjenestene til å ivareta dette til enhver tid.
Tilbakemeldingene i de tre kartleggingene viser at kommuner har stått overfor mange av de samme utfordringene
i hele perioden 2012-2014. Vi har likevel registrert at hvilke utfordringer som har vært de viktigste, har endret seg.
Mer erfaring og kunnskap om meldinger har ført til mer drifts- enn oppstartsproblemer.
I perioden for utbredelsen av elektroniske meldinger har de største risikofaktorene vært
Manglende forankring
Samarbeid
Leveranse og prioritering hos andre aktører (HF, leger og leverandører)
Prioriteringer internt i den enkelte kommune
7
To FoU- Rapporter, en i 2012 og en i 2013:"Elektronisk meldingsutveksling i kommunene. Kostnader og gevinster" og "Gode modeller for
elektronisk meldingsutveksling i helsesektoren".
| 17
6 KONKLUSJON
Innrapporterte data har gitt en god oversikt. Slik har Norsk Helsenett og de regionale koordinatorene kunnet følge
med utviklingen i kommunehelsetjenesten. Kartleggingene har gitt oss gode situasjonsbilder som har lagt et godt
grunnlag for videre planlegging hos den enkelte koordinator/samarbeidskommune.
Alle kommuner bruker elektronisk journalsystem "i stor grad" innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Dette gjør at
helsepersonell har fått et viktig verktøy for dokumentasjon knyttet til pasienten. I tillegg har bruken av meldinger
økt informasjonen om pasientene på tvers av helsetjenester (HF, fastleger og kommune). Det er til nytte for både
helsepersonell og ikke minst pasient.
Resultater
Alle de 428 kommunene ble tilknyttet helsenettet i 2013.
99 % av alle kommuner har tatt i bruk pleie- og omsorgsmeldinger, og antall meldinger som sendes mellom
kommunene, fastlegene og sykehusene har økt betraktelig de siste årene. I oktober 2012 var det ca. 20 000 PLOmeldinger som gikk over helsenettet . I desember ble det utvekslet ca. 240 000.
88 % av allmennlegene bruker elektroniske meldinger for å kommunisere med pleie - og omsorgstjenesten.
Imidlertid er det fortsatt utfordrende å motivere enkelte leger til å ta dem i bruk.
Utviklingen av elektronisk meldingsutveksling (både PLO-meldinger og basismeldinger) mellom kommune og
HF/sykehus har vært god. I desember 2014 ble det sendt ca. 275 000 meldinger mellom disse to tjenestene, noe
som er en økning på ca. 580 % fra januar 2012.
Veien videre
Kartleggingen vedrørende helsestasjon viser at KomUT-prosjektet dessverre ikke har like god kjennskap til
helsestasjonstjenesten som pleie- og omsorgstjenesten. Dette bør tas til etterretning i forberedelsene til KomU T
2015-2017, hvor et av hovedmålene er å øke meldingsbruken på helsestasjonen i løpet av de neste årene.
Utfordringene knyttet til innføring av meldingsutveksling dekker et vidt spekter, og mange er blitt meldt inn i alle
tre rapportene. I den videre forvaltningen av området, vil det være viktig at man setter i gang tiltak for å redusere
utfordringene knyttet til drift . Ved etablering og utbredelse av nye standarder, blir det dessuten viktig å lære av de
erfaringen som er gjort.