Informasjon til deg som skal få hofteprotese ved

1936
Informasjon
til deg som skal
få hofteprotese
ved
Martina Hansens Hospital
Martina Hansens Hospital
Sykehuset ligger i stille, landlige omgivelser ved siden av Vestre Viken, Bærum sykehus.
Martina Hansens Hospital er eiet av Stiftelsen Martina Hansens Hospital og er et
spesialsykehus i ortopedisk kirurgi, revmatologi og revmakirurgi. Hospitalet inngår i regional
helseplan for Helseregion Øst og har primært behandlingsansvar for pasienter fra Akershus
fylke, men mottar pasienter fra hele landet i samsvar med fritt sykehusvalg. Sykehuset har i
løpet av de siste årene blitt betydelig spesialisert, og er det sykehus i Norge som setter inn
flest leddproteser (proteser i hofte, kne, skulder, albue, håndledd, finger og stortåledd).
Hospitalet operer ca. 4.400 pasienter pr. år, og foruten protesekirurgi utføres det et stort
antall artroskopiske operasjoner i knær og andre ledd, ryggoperasjoner og andre typer
ortopediske inngrep.
Revmatologisk avdeling drives som en "combined unit" med et nært samarbeid mellom
revmatologer og revmakirurger i pasientbehandlingen. Revmatologisk avdeling behandler
også pasienter med osteoporose og har egen benscanner.
Sykehuset har fått god omtale i de 3 pasienttilfredsundersøkelsene som er utført av Stiftelse
for helsetjenesteforskning.
Martina Hansens Hospital har svært moderne og oppdatert utstyr med bl.a. egen MRmaskin for nøyaktig diagnosering av sykdommer og lidelser i muskel og skjelett. Hospitalet
har ca. 400 ansatte og er et kostnadseffektivt privateid sykehus i offentlig sektor.
Besøksadr.:
Postadr:
Tlf:
Inntakskontor:
E-post:
Internett:
Sengepost 3
Dønskiveien 8, 1346 Gjettum
Postboks 823, 1306 Sandvika
06780
67521719
postmottak@mhh.no
www.mhh.no
67521774/75
©, MHH/emf
2
Innholdsfortegnelse
INNLEDNING ........................................................................................................................ 4
BEHANDLINGSFORLØPET ................................................................................................. 5
SMERTER: ........................................................................................................................... 7
ETTER OPERASJONEN: ......................................................................................................... 7
FYSISK AKTIVITET/RÅD I REHABILITERINGSFASEN: .................................................................. 7
LIGGESTILLINGER: ................................................................................................................ 8
SITTE: ................................................................................................................................. 8
BRUK AV KRYKKER ............................................................................................................... 9
GÅ I TRAPP: ......................................................................................................................... 9
UTSKRIVNING: ....................................................................................................................10
KOMPLIKASJONER: ..............................................................................................................10
ØVELSER FØR OG ETTER HOFTEOPERASJON. ............................................................12
ANNEN INFORMASJON: ....................................................................................................14
INFORMASJON/SAMTYKKE FOR BENDONASJON .........................................................15
INFORM ASJON OG SAMTYKKEERKLÆRING FOR LEDDREGISTERET .......................16
3
Innledning
Røntgenbilde av en
Exeter totalprotese
Dette heftet er skrevet for å gi deg en forståelse for hva en hofteproteseoperasjon innebærer.
Heftet beskriver det du bør vite om rutiner før og etter operasjonen. Den skal være med å
kvalitetssikre den behandling og oppfølging personalet ved Martina Hansens Hospital gir
hver enkelt pasient.
Det er likevel viktig å forholde seg til den informasjon og de retningslinjer som trekkes opp av
behandlende lege, da det i noen tilfeller kan bli nødvendig med avvik fra det vi har som
standard behandlingsopplegg.
Personalet og pasienten har et felles ansvar for å oppnå målet: En komplikasjonsfri
operasjon og et smertefritt hofteledd med bedret funksjon.
TA MED DETTE HEFTET DERSOM DU SKAL PÅ ”HOFTESKOLEN” OG NÅR DU SKAL
LEGGES INN FOR OPERASJON
Hvem får hofteprotese:
Et nedslitt hofteledd (artrose) gir smerter, dårlig funksjon og redusert livskvalitet. Man
forsøker å behandle dette med øvelser, betennelsesdempende og evt. smertestillende
tabletter før man vurderer å sette inn en protese. Generelt er det fornuftig å utsette en
proteseoperasjon i det lengste fordi vi vet at alle proteser slites over tid, og som følge av
dette kan løsne. Det er bare pasienten selv som kan avgjøre hvor invalidiserende plagene
fra hofteleddet har blitt, og vi legger derfor stor vekt på pasientens mening ved valg av
operasjonstidspunkt. Det er viktig at pasienten har fått god muntlig og skriftlig informasjon,
og forstår hva en hofteproteseoperasjon består i før man tar valget om operasjon.
Poliklinisk undersøkelse og diagnostikk:
Vi foretrekker at pasienten først blir undersøkt av ortoped ved poliklinikken. Vi vil der kunne
stille riktig diagnose utfra sykehistorie, undersøkelse av pasienten og gransking av
røntgenbilder. Vi ønsker å forklare behandlingsalternativene, forventet resultat og om evt.
komplikasjoner slik at pasientene har et godt grunnlag for å velge behandling og har
realistiske forventninger til denne. Vi ønsker at du tar med deg et resymé over dine tidligere
lidelser og en liste over medisiner som du tar. Dersom du har spesielle ønsker om
operasjonstidspunkt kan du ta dette opp her.
4
Anestesipoliklinikk: Noen pasienter har økt risiko for å utvikle komplikasjoner i forbindelse
med en operasjon. Vi vil vurdere opplysninger om din helsetilstand og innkalle de
pasientene vi mener trenger en ekstra undersøkelse til anestesipoliklinikken noen uker før
operasjonen.
Hofteskole:
To til tre uker før du skal opereres får du og pårørende tilbud om å møte ved Martina
Hansens Hospital til ”MHHs hofteskole”. Dere vil der få ytterligere informasjon om
operasjonen, oppholdet ved hospitalet og hva vi forventer i forløpet etter operasjonen.
Hva er en hofteproteseoperasjon?
Ved en hofteproteseoperasjon skifter man ut det slitte hofteleddet med en protese. Det
finnes mange forskjellige typer hofteproteser. Hofteprotesen består av en stamme, et
leddhode og en kopp. Prinsippene for innsetting av hofteprotese har i hovedtrekk vært de
samme siden 1970-tallet. Pasienten blir vanligvis operert i spinalbedøvelse dvs. at man er
følelsesløs fra livet og ned, men ved bevissthet. Operasjonen varer vanligvis 1-2 timer.
Under operasjonen fjernes lårhalsen med lårbenshodet. I bekkenbenet settes enten en
sementert protesekopp som er laget av hardplast eller en usementert der benet gror fast på
protesens metalloverflate. I lårbenet settes det enten en sementert stamme eller en
usementert stamme som festes ved at benet gror inn på proteseoverflaten. På toppen av
stammen settes det et leddhode som så danner et ledd mot plastoverflaten i proteseskålen.
Valg av protesetyper ved MHH er gjort etter nøye overveielse av forskning, nasjonale og
internasjonale erfaringer.
Ved Martina Hansens Hospital bruker vi i hovedsak tre protesetyper:
1. Sementert protese (Exeter)
2. Hybrid protese (kombinasjon usementert kopp og sementert stamme)
3. Usementert protese
Det er gode sjanser for at hofteprotesen din skal fungere bra i mange år. Statistikk viser at
90% av pasientene er fornøyd etter innsetting av hofteprotese, og at over halvparten av
pasientene fortsatt har sin protese 20 år etter at den er satt inn.
Behandlingsforløpet
Forberedelse til
operasjon,
hjemme:
•
•
•
•
•
•
•
•
Vær aktiv slik at du er i best mulig fysisk form før inngrepet. Prøv og
gjør øvelser etter treningsprogrammet (se bakerst i heftet) daglig.
Reduser forbruk av smertestillende midler. Betennelsesdempende
tabletter(Naproxen, Voltaren etc.) kan gi økt blødning så vi anbefaler
å slutte med disse ca. 1 uke før innleggelsen.
Hormoner som brukes i forbindelse med overgangsalder eller
P-piller bør ikke brukes de siste 21 dagene før innleggelse.
Ta kontakt med hospitalet dersom du bruker blodfortynnende
medikamenter som Marevan eller Albyl-E.
Gi oss beskjed dersom du får forkjølelse, urinveisinfeksjon eller
andre infeksjoner.
Lever urinprøve til fastlegen dersom du har misstanke om
urinveisinfeksjon.
Røyking – å slutte/eller redusere i god tid før operasjonen vil
redusere risikoen for komplikasjoner.
Tannbehandling. Større behandling (rotfylling, kronebehandling)
gjøres i god tid før operasjon.
5
Innleggelsesdagen:
• Kosthold
Møt på hospitalet som angitt i innleggelsesbrevet. Mye skal foregå, og
noe ventetid må påregnes.
Inntakskontoret: Gjennomgang/sjekk av personlige opplysninger og opplysninger om
pårørende.
Laboratoriet:
Røntgen:
I avdeling:
Ettermiddagen
før
operasjonen:
Operasjonsdagen:
Levere urinprøve.
Nødvendige blodprøver tas. Gi beskjed dersom du bruker blodfortynnende medisin eller har sukkersyke.
Røntgen av lunger tas av alle over 70 år.
• Du blir mottatt av sykepleier/hjelpepleier og får en omvisning i
avdelingen. Rom og seng blir tildelt, og du får generell informasjon
om rutiner i avdelingen og forberedelser til operasjon.
Vi vil også kartlegge evt. andre sykdommer og behov for hjelp og
tilrettelegging.
• Vi noterer hvilke medisiner du bruker regelmessig og oppbevarer
dine private medisiner i vårt medisinrom. Under oppholdet får du alle
medisiner utlevert av oss, dersom ikke annen avtale gjøres.
• Supplerende undersøkelser gjøres (høyde/vekt, blodtrykk/puls, EKGhjertekardiogram).
• Ortoped undersøker deg og informerer om inngrepet.
• Anestesilege informerer om bedøvelsen.
• Operasjonsprogrammet for neste dag er klart kl. 16.00, og du får
beskjed om tidspunkt for operasjon. Operasjonen er i
utgangspunktet planlagt til dagen etter innleggelse, men noen ganger
kan det bli utsettelser.
•
•
•
Innledning til
operasjon:
•
•
•
•
•
Du gjøres klar til operasjon etter faste prosedyrer.
30-45 min. før du skal til operasjonsavdelingen får du en beroligende
pille. Legen gir beskjed dersom du skal ta noen av dine faste
medisiner.
Operasjonsfeltet skal være merket med tusj.
På innledningsrommet blir du møtt av en anestesisykepleier, som
følger deg gjennom hele operasjonen.
Anestesisykepleier kobler deg til div. overvåkningsutstyr.
Det legges en kanyle i armen og et kateter inn i urinblæren for lettere
å kunne gi medikamenter og for å bedre overvåkningen.
Vi bruker vanligvis spinalbedøvelse. Denne settes i ryggen av
anestesilegen. Du blir da følelsesløs fra livet og ned, og kan være
våken under operasjonen. Du kan høre på musikk eller få
medikamenter å sove på under operasjonen.
Du blir så flyttet over på operasjonsbordet og trillet inn i en
operasjonsstue. Operasjonssykepleier klargjør deg her til selve
operasjonen. Operasjonsfeltet blir desinfisert og du blir lagt i riktig
leie for operasjon.
6
Overvåkning
etter operasjon:
Du ligger på en overvåkningsstue, er koblet til div. overvåkningsutstyr og
blir passet på av en intensivsykepleier etter operasjonen.
Protesen tåler full belastning. Når spinalbedøvelsen avtar, ca. 6-8 timer
etter operasjonsslutt, vil vi la deg stå ved sengen og du kan også gå
noen skritt. Det er ikke uvanlig at man trenger blodoverføring etter en
hofteprotese operasjon.
Sengeleie etter
operasjon:
Etter operasjonen ligger du på ryggen med en fast pute (Oberst) mellom
bena. Denne skal holde det opererte benet i riktig stilling og hindre deg i
å gjøre ”gale” bevegelser.
Smerter:
Bedøvelsen fra operasjonen vil etter hvert slutte å virke, og du får annen smertestillende
behandling. Dette består av en grunnmedisin som blir gitt etter faste klokkeslett. I tilegg kan
du få smertestillende etter behov. Gi sykepleier beskjed når du føler behov for
smertestillende.
Etter operasjonen:
Alle slanger og alt overvåkningsutstyr fjernes når din tilstand tillater det. Vi mener at det er
viktig at du raskt kommer opp fra sengen og blir selvhjulpen. Sykepleier og fysioterapeut
bistår med hjelp og instruksjoner de første dagene slik at du raskt kan klare deg på
egenhånd. Bandasjeskifte og stell av sår gjøres etter behov.
Fysisk aktivitet/råd i rehabiliteringsfasen:
For å hindre at det oppstår komplikasjoner som blodpropp, lungebetennelse og liggesår er
det viktig å komme i gang med fysisk aktivitet så snart som mulig. Øvelser i seng kan man
starte med rett etter operasjonen. Følg de instruksjonene som blir gitt. Egeninnsatts er
viktig! Benet med hofteprotesen kan vanligvis belastes fullt etter operasjonen, og trenden
internasjonalt er at pasientene nå mobiliseres tidligere enn før. Målet for oppholdet er å
redusere kvalme, kontrollere smerter og få følelse av å mestre daglige gjøremål. Inntil du
selv har kontroll over musklene i det opererte benet, ber du om hjelp ut og inn av sengen.
Faren ved å bevege benet feil er at hoften kan går ut av ledd.
7
De første 8-10 ukene bør du ikke:
• Bøye over 90° i hofteleddet, ikke sitte på lav stol eller sitte på huk.
• Krysse bena, dvs. føre det opererte benet over kroppens midtlinje.
• Bøye i hoften og samtidig vri benet.
• Sette tyngde på benet og vri. Du skal endre gangretning ved å gå rundt med små
skritt.
Liggestillinger:
•
•
•
Når du ligger på ikke operert side, er det viktig å stabilisere det opererte benet med f.eks.
en pute og derved forhindre at benet kommer i feil stilling. Du skal ha hjelp av personalet
til å snu deg. Vent helst 2 mnd. etter operasjonen før du ligger på den siden du ikke er
operert i når du sover (pga. faren for at hoften kan gå ut av ledd).
Den opererte siden kan du ligge på så snart såret tillater det.
Det er gunstig å ligge på magen hver dag.
Sitte:
Du bør sitte på høy stol de første 2 mnd. etter operasjonen. Når du setter deg ned er det
lurt å sette det opererte benet litt foran det andre for å ha bedre kontroll med bøyen i hofta.
La det opererte benet skli litt fram med lett bøy i hofte og kne når du sitter. Pass på så
vinkelen i hoften ikke blir for stor. Sitt korte stunder av gangen.
Mange har glede av høy arbeidsstol og skråpute til bruk i stol eller bilsete.
Vi forventer et sykehusopphold
på 3-6 dager etter en
hofteproteseoperasjon. Det er for
de fleste best å reise rett hjem
etter dette.
Målet for treningen etter
operasjonen er at du skal bli
selvhjulpen i daglig stell, sitte
oppe ved måltidene, og
beherske bruk av krykker også
i trapper.
Sykepleier og fysioterapeut vil gi deg instruksjon i dette. De vil også instruere i bruk av
hjelpemidler.
Tips i denne
perioden:
All aktivitet gjøres i mange små porsjoner. Gå mange små turer. Gjør
øvelser i korte økter gjerne x 1 pr. time. Sitt på stol i maksimum ½ time
om gangen (pga. hevelsen og trykket i operasjonsområdet).
Det er vanlig at benet blir hovent etter operasjonen. Det skyldes delvis blodrester og
sårvæske som sprer seg ned i benet når du står oppreist. ”Muskelpumpen” som skal
motvirke tyngdekraften virker heller ikke før det er gått noen uker etter operasjonen.
Hevelsen vil avta dersom du legger deg med benet høyt. Ved uttalt hevelse kan du få
tilpasset en elastisk strømpe.
8
Bruk av krykker
Du bør bruke krykker inntil gangmønsteret
er normalisert. Dersom du halter er det et
tegn på at muskulaturen ennå ikke er
sterk nok til å stabilisere hofta. Bruk da
krykker et par uker til. Ved bruk av en
krykke/stokk skal denne brukes på ikkeoperert side.
Bruk is-pigger på krykkene når det er glatt.
Gå i trapp:
Opp – Løft det friske beinet først, så krykkene
og det opererte beinet opp på trinnet.
Ned – Sett krykkene ned på det første trinnet,
så det opererte benet og det friske til slutt.
Sosionom:
Noen pasienter opplever at hofteleddsartrose kan føre til endringer og
utfordringer på sosiale områder. Eksempler på dette kan være forhold
vedrørende arbeidssituasjon, økonomi, trygdespørsmål mv. Pasienter
som har behov for informasjon og veiledning i forhold til dette, kan be
om å få kontakt med sosionom på sykehuset.
Ergoterapeut:
Kartlegger behov og bestiller evt. hjelpemidler.
Aktuelle hjelpemidler:
Langt skohorn, gripetang, strømpepåtrekker og skråpute kan kjøpes på
sykehuset.
Sengeforhøyer, toalettforhøyer og høy stol kan lånes fra kommunens
hjelpemiddelutlån. Dette kan dere selv ordne før innleggelsen.
9
I løpet av oppholdet skal du ha lært/fått informasjon om (kryss av):
Komme ut/inn av seng
Sitte på høy stol
Øvelsesprogram etter operasjon
Gå med krykker
Gå i trapp
Ligge i sideleie
Skråpute
Bruk av klype
Bruk av langt skohorn
Bruk av strømpepåtrekker
Hjelpemidler hjemme (toalettforhøyer, sengeførhøyer, høy stol)
Komplikasjoner som kan oppstå og som du bør være oppmerksom på
Hvor du skal henvende deg dersom noe uforutsett skjer
Utskrivning:
Trenden internasjonalt er at pasientene reiser rett hjem etter oppholdet på sykehuset. Det er
gjort flere studier som viser at resultatet blir like bra, pasienttilfredsheten like høy og at
komplikasjonsfrekvensen ikke blir høyere dersom man reiser rett hjem. Det er data som tyder
på at sluttresultatet blir bedre når man reiser rett hjem. I Danmark og Sverige reiser nå 80%
av pasientene rett fra sykehuset til egen bolig.
Blodfortynnende sprøyter eller tabletter. Smertestillende tabletter.
Skal fjernes 2-3 uker etter operasjonen.
Alle får tilbud om en kontroll 6 mnd. etter operasjonen, vanligvis
hos sykepleier.
Fysioterapirekvisisjon: For bruk til veiledning i rehabiliteringen etter operasjon.
Resepter på:
Stingene:
Kontroll:
Dersom operasjonssåret blir mer hovent, rødt eller begynner å væske etter at du har
kommet hjem, skal du kontakte sykehuset eller fastlegen.
Videre trening etter utskrivelse:
De første 8-10 ukene er ”grotid” dvs. at operasjonsområdet er i tilheling. Det skal da dannes
nytt stabiliserende arrvev rundt det nye leddet. Du skal i denne tiden også gjøre aktive
øvelser etter retningslinjene/treningsprogrammet for å få en god samhandling mellom
viljen(hjernen) og muskulaturen. Øvelsene gjøres konsentrert og i rolig tempo.
Målet for denne perioden er å gjenopprette daglige aktiviteter og normal funksjon.
Deretter dvs. etter ca 2 mnd. kan du gradvis gjenoppta vanlige aktiviteter som for eksempel
bilkjøring (imidlertid er bilføreren selv ansvarlig for å vurdere sin egen skikkethet), hobbyer,
seksuell omgang osv. Smerter og redusert funksjon i tiden før operasjonen har i betydelig
grad svekket muskulaturen rundt hofteleddet, og det kan derfor ta opp til 1 år før du
gjenvinner maksimal funksjon i den nye hoften. Noen får en reaksjon med smerter på
utsiden av den opererte hoften når de gjenopptar normal funksjon. Dette går vanligvis over
av seg selv.
Turer i frisk luft, sunt kosthold og evt. tilskudd av jern og vitaminer er gunstig.
Vanligvis blir pasienter sykmeldt i 2 mnd. etter en hofteproteseoperasjon. Tidligere
friskmelding eller forlenget sykmelding kan ordnes mellom deg og fastlegen.
Komplikasjoner:
Alle operasjoner medfører risiko. Ved protesekirurgi er gevinsten for pasientene stor og
risikoen for komplikasjoner liten. Det finnes behandling for de fleste komplikasjoner og det er
lagt opp rutiner for i størst mulig grad å unngå dem. Dersom det oppstår skader eller
uheldige hendelser kan du klage dette inn for Norsk Pasientskadeerstatning. (Adresse s. 14).
10
Blodpropp:
Dannes ofte i leggen og forårsakes av selve operasjonen og nedsatt
aktivitet i forbindelse med denne. Risikoen reduseres ved at man raskt
mobiliseres, gjør øvelser i seng, og tar mange små turer. Alle pasienter
får medikamenter som skal forebygge blodpropp vanligvis en sprøyte
som bør tas daglig i 35 dager etter operasjonen. Tegn på blodpropp er
økende smerter, rødhet og hevelse i benet.
Blødning:
Totalt blodtap i forbindelse med operasjonen og blodprosenten før
operasjonen vil variere hos pasientene. Noen trenger blodoverføring
under eller etter operasjonen. Blødning som blir liggende inni muskulatur
og hud kan gi hevelse og smerter, huden blir gul/blå/grønn. Dette går
vanligvis over av seg selv. Fall i blodprosent gjør at man føler seg slapp
og blir fort sliten.
Nerveskade:
Under og etter operasjonen kan nerver nært operasjonsområdet bli
skadet vanligvis pga klem eller høyt trykk. Det kan føre til nummenhet i
lår, fot eller legg og noen ganger også svekket muskelkraft. De fleste
nerveskader blir spontant bedre eller helt bra over tid. Det kan gå opp i
mot 1 år før man kan vurdere sluttresultatet.
Infeksjon:
Risikoen for å få infeksjon etter å ha blitt operert med en hofteprotese er
ca 1-2% til tross for at operasjonen foregår på spesielle operasjonsstuer
med et meget rent miljø. Ofte er det pasientens egne hudbakterier som
gir disse infeksjonene. Behandlingen av infeksjon kan innebære ny
operasjon og langvarig behandling med antibiotika. Alle pasientene får
antibiotika operasjonsdøgnet i et forsøk på å hindre infeksjon. Det kan
også oppstå infeksjoner lang tid etter selve operasjonen. Dersom det
oppstår infeksjon andre steder i kroppen, f.eks. en verkebyll, og noen av
bakteriene derfra sendes ut i blodbanen, kan de ofte feste seg ved
fremmedlegemer (f.eks. hofteprotese).
Du skal kontakte Martina Hansens Hospital dersom misstanke om
infeksjon i operasjonssåret. (rødme, hevelse eller sekresjon)
Forhold knyttet
til bedøvelsen:
Spinal bedøvelsen settes med en nål i ryggkanalen og noen pasienter
opplever hodepine, kvalme, ryggsmerter eller nedsatt følelse i et område
på benet etter operasjon.
Benlengdeforskjell
Operasjonstekniske og anatomiske forhold kan medføre at en må
akseptere en forskjell i benlengde. Mange føler at benet har blitt lenger
etter operasjonen. Det skyldes vanligvis hevelsen forårsaket av
inngrepet. Måling av benlengde er vanskelig men kan gjøres når
pasienten kommer til kontroll 6 mnd. etter operasjonen. En såle i skoen
på den siden man føler seg kortest kan avhjelpe problemet.
Hoften ut av
ledd
(luksasjon):
Dette vil føles som en akutt voldsom smerte, med forkortning og rotasjon
av det opererte benet. Risikoen reduseres dersom man følger
instruksjonene som er gitt for bevegelse av benet de første 8-10 ukene
etter operasjonen. Luksasjon må behandles på nærmeste sykehus. Av
og til må man operere for å få hoften på plass og for å stabilisere
hofteleddet. Noen ganger tilpasses en spesiell støtteskinne som
pasientene anbefales å bruke i 2 mnd. og som ved tidlige luksasjoner
har gitt gode resultater.
Protesen må da som regel byttes ut med en ny. Reoperasjon er oftest
større og vanskeligere enn førstegangs operasjon, det er hyppigere
komplikasjoner, og man kan ikke forvente fullt så godt resultat.
Løsning av
protesen og
slitasje av
protesedelene:
11
Øvelser før og etter hofteoperasjon.
Disse øvelsene bør du gjøre i tiden før operasjonen, på sykehuset og etter utskrivelse.
Hver øvelse gjentas 10 – 15 ganger.
1. Ligg med strake ben, bøy og strekk godt opp og ned i anklene.
2. Knip sammen musklene i setet, hold og slipp.
3. Knip sammen musklene i lår og legg, press kneet ned i madrassen – hold og slipp.
4. Ligg på ryggen, bøy opp det ene benet samtidig med at fotsålen føres langs underlaget,
og skyv benet tilbake.
5. Ligg på ryggen, beveg det ene benet så langt det går ut til siden. Benet føres langs
underlaget med rett kne.
6. Ligg på ryggen med strake eller bøyde knær. Løft opp hodet og skulderpartiet – armene
strekkes fremover. Hold og senk ned.
7. Ligg på ryggen. Stekk armene ovenfor hodet – press armene bak og nedover. Ta evt. en
arm om gangen. Pust dypt inn når du løfter armene, og slipp luften ut når armene føres
frem og ned.
12
8. Ligg på ryggen. Plasser en pute under det ene kneet. Strekk til benet er rett – hold og
slipp.
9. Ligg på magen. Bøy kneet – hel mot bak – hold bekkenet mot underlaget.
10. Stå og hold i en stol. Ha tyngden på det ene benet. Beveg det andre benet bakover.
Hold tærne mot golvet. Strekk i hofte og kne.
11. Stå på et ben og hold i en stol. Løft benet mot magen. Bøy ikke mer enn 90 grader i
hoften.
12. Hold deg i en stolrygg. Gjør langsomme tåhevinger.
Etter hvert står du uten å støtte deg (6-8 uker etter operasjonen) og lar øvelsene bli
balansekrevende også.
God balanse og styrke i vektbærende stillinger er viktig for å kunne ha et aktivt dagligliv.
13
Annen informasjon:
Det foregår undervisning av helsepersonell, utvikling og forskning ved Martina Hansens
Hospital noe som er viktig for å opprettholde god pasientbehandling. Vi vil derfor
oppfordre pasientene til å være positiv til henvendelser vedrørende dette.
Hoftedatabase: Det samles inn data vedrørende din operasjon, resultat og evt.
komplikasjoner som følge av denne i en egen database. Disse opplysningene kan brukes
i produktkontroll og det kan også være aktuelt å se på problemstillinger som kan være av
interesse for andre ortopeder/pasienter og dermed bør publiseres. Det er krav fra
myndighetene (personvern) om at pasientene godkjenner slik innsamling og behandling
av data. Ved at du underskriver skjemaet for smerte og funksjon (Womac) anser vi at du
samtykker til innsamling og bruk av disse data om deg.
Leddregister: Alle proteser som settes inn rapporteres til Det Norske Leddregister
(www.haukeland.no\nrl\). Dette krever ditt samtykke. Se infoskriv og samtykke
underskrift.
Bendonasjon: Lårbenshodet som vi fjerner under operasjonen kan brukes ved
operasjoner der proteser må skiftes ut. Vi ber derfor om samtykke til å beholde ditt
lårbenshode og lagre dette i en dypfryser inntil vi har bruk for det hos egnet pasient.
Komplikasjon: Dersom du opplever å ha fått en komplikasjon eller det har oppstått en
uheldig hendelse kan dette innklages for Norsk Pasientskadeerstatning, Postboks 3,
St. Olavs plass, 0130 Oslo, eller på E-mail adresse: npepost@npe.no. Spørsmål
vedrørende dette kan rettes til personalet.
Vi tilstreber å gjøre alt som står i vår makt for at du skal få en vellykket
hofteproteseoperasjon og et godt opphold her ved Martina Hansens Hospital.
Velkommen!
Heftet er utarbeidet av:
Fagutviklingssykepleier Elisabeth Raanaa
Sjeffysioterapeut Gerty Lund
Seksjonsoverlege Pål Borgen
Utgave 4. revidert 17.01.13
14
Alle proteser som settes inn rapporteres til
Nasjonalt register for leddproteser
15
Informasjon om: Benvevsdonasjon
Ved innsettelse av totalprotese i hofteleddet, fjernes lårbenshodet.
Dette benvevet kan være verdifullt for pasienter som senere må skifte ut en løs protese
p.g.a. bentap.
For at benvevet kan benyttes hos andre pasienter, må den som donerer benvev ta noen
blodprøver.
Benvevet kontrolleres og testes på smittsomme sykdommer, bla. for hepatitt B og hepatitt C,
syfilis og HIV.
Hos giver som nylig har blitt smittet, er det av og til for tidlig til at smitten kan avdekkes i
blodprøvene. Derfor må blodprøvene gjentas etter 6 mnd.
Benvevet blir oppbevart i fryseboks til svar på blodprøve nr. 2 foreligger.
Pasienter som har hatt andre smittsomme sykdommer, sykdom av ukjent årsak eller kroniske
sykdommer, vil heller ikke egne seg for benvevsdonasjon.
Er du i tvil om du kan være bendonor, kan du ta dette opp med helsepersonalet ved
innleggelsen.
Personalet ved laboratoriet Martina Hansens Hospital, foretar intervju og utvelgelse av
bendonor.
Du påtar deg et stort ansvar ved bevisst å bryte disse retningslinjer.
En eventuell smitteoverføring vil kunne spores tilbake til giveren.
16
samtykkeerklæring for leddregisteret
17
18