veiledning til deg som har amputert et ben

illustrasjonsfoto: Momentum
veiledning til deg som har
amputert et ben
informasjon fra fysioterapeutene
seksjon for fysioterapi. medisinsk klinikk. oslo universitetssykehus
sophies minde ortopedi
Informasjon og råd til deg som har
amputert et ben
Når du nå har fått amputert benet, vil du i den
kommende tiden få mye informasjon om hva som
skal skje videre og hva du selv bør gjøre for å trene
deg opp igjen til best mulig funksjon.
Denne brosjyren inneholder viktig informasjon som
du kan hente frem når du selv ønsker. Informasjonen
er utarbeidet av fysioterapeutene på rehabiliteringsposten på Oslo universitetssykehus, Aker.
Ortopediingeniørene fra Sophies Minde Ortopedi
har i tillegg bidratt med deres erfaringer.
Innhold
Mål for rehabiliteringsoppholdet 3
Følelsesmessige reaksjoner 3
Hudpleie og hygiene 3
Silikonliner 4
Hvor lenge skal jeg bruke silikonliner?
Utslett på stumpen
Vask av silikonliner
Ta av/på silikonliner
Trening 5
Bli selvhjulpen i forflytninger uten protese
Sirkulasjon
Muskelstyrke
Balanse og stabilitet
Kondisjon
Kroppsbevissthet
Evne til avspenning
Humøret
Smerte 6
Fantomsmerter
Fantomfølelse
Stumpsmerter
seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus • Sophies Minde ortopedi
6 Protesetilpasning
Måltaking
Den første protese
På og avtagning av protesen
Gang og teknikktrening
For stor eller trang protese
– hva gjør jeg da?
Neste protese
Rengjøring av protesen
8Skotøy
8 Videre oppfølging
8Trening etter utskrivelse
9Andre faktorer som er viktig
å tenke på
9Nyttige telefonnumre
og adresser
10 - 15 Treningstips
Tøyningsøvelser
Basis balanseøvelser
Gangtrening
Generelle styrkeøvelser
Mål for rehabiliteringsoppholdet
Ikke alle personer som benamputeres ønsker
å få tilpasset en protese. Noen synes det blir
for vanskelig og krever for mye energi å lære å
gå med en protese. Denne brosjyren tar allikevel utgangspunkt i at du ønsker å få tilpasset
en protese og kunne gå igjen. Et sentralt mål
for mange pasienter med benamputasjon er
selvstendighet og kunne mestre daglige gjøremål både med og uten protese, noe som på
sikt vil kunne gi økt livskvalitet. Målsetninger
vurderes sammen med deg ut fra dine ressurser, ønsker og behov.
Følelsesmessige reaksjoner
Alle vil ha en følelsesmessig reaksjon på tapet
av et ben. Men liksom årsaken til amputasjonen er forskjellig for den enkelte, vil også
følelsene forbundet med det være forskjellige.
Alle følelser, både sorg, sinne, bitterhet, skyldfølelse m.m., er med andre ord naturlige. Det
er viktig at du får bearbeidet følelsene dine for
å klare å se fremover og komme aktivt i gang
med opptreningen.
Personalet på sykehuset vet at dette er normale reaksjoner og vil gjerne snakke med deg
om hvordan du har det. Vi er klar over at vår
kunnskap er tillært, men vi kan også formidle
kontakt med likemenn/-kvinner fra interesseorganisasjoner. De har vært i samme situasjon
som deg!
Det tar tid både for deg og dine nærmeste å
akseptere det å ha mistet et ben. Det er viktig
at dere snakker sammen, også om det som kan
være vanskelig i denne situasjonen som for
eksempel selvfølelse, seksualliv, aksept, forståelse og nye fysiske begrensninger og bevegelighet. Målet er at du på en best mulig måte
kan lære å akseptere og leve med din nye livssituasjon.
Mange opplever også nye utfordringer, kanskje en ny nedtur når de kommer hjem igjen
til sitt eget hjem. Det som man mestret fint
på sykehuset kan noen ganger føles vanskelig
hjemme i tillegg til at minner om tiden før
amputasjonen kan være sterkere hjemme.
Hudpleie og hygiene
Helt fra starten kan du lage deg gode vaner
for rengjøring og stell av huden på amputasjonsstumpen. Regelmessig stell kan forebygge
sår og blemmer. Her finner du råd for hva du
kan gjøre, både den første tiden og senere
hvis du blir protesebruker. Det er en stor og
uvant belastning for huden å være innestengt
i en protese med lite lys og luft, og med høy
fuktighet. Gode vaner for regelmessig hudpleie
er derfor nødvendig.
Amputasjonsstumpen bør vaskes og smøres
hver kveld med milde, uparfymerte hudpleieprodukter. Etter at den er vasket, er det viktig
at alle såperester skylles godt bort. Tørk amputasjonsstumpen godt – lett frottering av huden
stimulerer blodsirkulasjonen. Til slutt smøres
huden med fuktighetskrem – ved tørr hud kan
fet krem benyttes. Massèr gjerne kremen inn
i huden. Det vil stimulere blodsirkulasjonen
og kan i tillegg virke smertedempende.
Dusjing bør helst gjøres om kvelden. Ved dusjing om morgenen, bør du unngå bruk av såpe
på amputasjonsstumpen (for ikke å fjerne hudens egen fettdannelse). Vent med å smøre
huden til om kvelden. La amputasjonsstumpen
tørke godt (håndkle + lufttørking). Huden må
være tørr når silikonliner (se neste avsnitt)
tas på. Ved fuktighet øker faren for gnag og
blemmer.
Huden på amputasjonsstumpen kan ha nedsatt følsomhet og bør sjekkes regelmessig.
Gjør det derfor til en vane å undersøke huden
Veiledning til deg som har amputert et ben
Silikonliner
Det er vanlig at amputasjonsstumpen er hoven etter operasjonen, som følge av redusert
sirkulasjon. Hevelsen reduseres
ved at amputasjonsstumpen komprimeres. Vanligvis brukes en silikonliner. Det er legen som gir
klarsignal for bruk av denne.
Silikonliner skal i tillegg til å redusere hevelse
brukes for å forme og herde amputasjonsstumpen før protesetilpasning. Man kan si at silikonlineren er den innerste delen av protesen og du er
nå i gang med protesetilpasning. Fysioterapeuten
eller ortopediingeniør tar mål etter klarsignal fra
lege og vanligvis kan dette starte 5. postoperative dag. Operasjonssnittet beskyttes evt. med
en bandasje eller liknende i begynnelsen.
Hvor lenge skal jeg bruke silikonliner?
Behandlingstiden med silikonliner økes jevnt
etter ordinasjon fra fysioterapeut, fra 1 time x 2
pr. dag opp til 4 timer x 2 pr. dag. Silikonlineren
seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus • Sophies Minde ortopedi
Utslett på
amputasjonsstumpen
Irritasjon under silikonlineren skyldes oftest tørr
hud, dårlig hygiene eller
en for stor silikonliner som
dermed tillater bevegelse
mellom hud og hylse. Dette kan gi skader på
amputasjonsstumpen i form av utslett, sår eller
betennelse. Det er derfor viktig med god renslighet og tett oppfølging. Noen får også allergiske
reaksjoner fra silikonmaterialet. Da kan andre
typer silikonlinere brukes.
Vask av silikonliner
Vaskes innvendig med såpe/zalo og skylles med
lunkent vann hver kveld. Tørkes på et stativ eller
på et rent håndkle. Snakk med din ortopediingeniør om alternative vaskemetoder som bruk
av vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Noen silikonliner tåler det, andre ikke.
Ta på/av siliconliner
Silikonlineren vrenges
med innsiden ut.
Ta fatt rundt silikonlineren og press ut
bunnen av silikonlineren som vist på
bildet.
Når bunnen er maksimalt presset ut, settes
silikonlineren på
amputasjonsstumpen.
Rull silikonlineren på
stumpen. Se til at det
ikke blir noen folder.
Foto: Oslo universitetssykehus HF
skal fjernes umiddelbart ved smerte eller utslett.
Bruk evt skjema til å skrive på.
Foto: Ous HF
Det er normalt å svette mye i protesen, spesielt
den første tiden. Ta alltid ren og tørr silikonliner
på om morgenen. Luft også amputasjonsstumpen
en stund hver dag. Vær forsiktig med soling av
amputasjonsstumpen. Selv lett forbrenning av
huden kan gi gnagsår ved protesebruk.
Foto: Oslo universitetssykehus HF
på amputasjonsstumpen
hver kveld. Bruk speil for
å se alle deler av amputasjonsstumpen. Se etter
sår / gnag, blemmer, rødhet / trykkmerker, utslett,
hevelse og tørrhet.
Når du nettopp har fått protese, eller ved utprøving av ny silikonliner, bør du sjekke huden
svært ofte til du blir kjent med hvordan din hud
reagerer og hvor lett du kjenner smerte og ubehag. Når du bruker protese, bør huden sjekkes
hver gang du tar av protesen.
Bli selvhjulpen i forflytninger uten protese
– et viktig mål den første tiden er at du skal kunne
klare deg selv i forflytning. Selv om du får tilpasset protese, vil det være viktig å kunne klare seg
uten denne i kortere perioder, f.eks. dersom det
oppstår sår på amputasjonsstumpen.
Sirkulasjonen – en generell forbedring av sirkulasjonen, samt å forebygge trykksår dersom du
er rullestolsbruker. Aktive øvelser i ankel, kne og
hofte bedrer sirkulasjonen, det samme gjør seteknip. Reis deg opp i løpet av dagen for å avlaste
trykk på setet.
Leddbevegeligheten – dette er viktig for å kunne
bli en god protesebruker. Her gjelder spesielt å
opprettholde god strekkeevne. Er du amputert på
leggen eller lavere er det viktig med god strekk i
kne og hofte. Er du amputert på låret er det viktig
med god strekk i hofte. Det er også viktig med
god bevegelighet av musklene på inn- og utside av hofte/lår. Mageleie daglig anbefales for
å kunne strekke best mulig i hoften. Ligg gjerne
20/30 minutter x 2 hver dag.
Foto: Ous HF
Balanse og stabilitet
– dette har betydning for
å være trygg i forflytning
både med og uten protese.
Når du er benamputert må
du lære å forholde deg til to ulike tyngdepunkter: et tyngdepunkt når du har på protesen
og et annet uten protesen.
Foto: Ous HF
Vi oppfordrer deg til å trene daglig, men det er
også viktig å variere aktiviteten slik at du ikke går
”tom”. Det vil for de fleste være vanskelig å opprettholde den aktiviteten de hadde før amputasjonen. Likevel er det et mål at tapet av funksjon
skal bli så lite som mulig. Her er eksempler på
hva vi ønsker å påvirke gjennom trening og aktivitet (se også treningstips bakerst i dette heftet):
Muskelstyrken
– forflytning både med og
uten protese stiller økt krav
til muskelarbeidet både i
armer og ben. Styrketrening av armer, mage, rygg, sete og lårmuskler er
spesielt viktig å optimere/vedlikeholde. I det
amputerte benet er en del muskler blitt borte,
noe som betyr høyere belastning på de muskler
som er igjen. Høy egeninnsats i treningen vil være
avgjørende for å oppnå en god funksjon.
Kondisjonen – å være aktiv
med eller uten protese medfører et økt energiforbruk.
Du vil ha godt av å finne
en eller flere lystbetonte
aktiviteter, hvor du klarer
å øke pulsen og å holde
på over tid. Slike aktiviteter
kan være sykling, svømming,
”roing”, variert trening med
litt tempo.
Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF
Trening
Kroppsbevisstheten – god kjennskap til hvordan
du bruker kroppen vil gjøre det lettere å mestre
gange med protese.
Humøret – trening har en
innvirkning også på psyken
vår og kan gjøre det lettere
å komme gjennom en krevende tid.
Illustrasjonsfoto: Ous HF
Foto: Oslo universitetssykehus HF
Evne til avspenning – det er viktig at både kropp
og tanker får en hvilepause. Kjenner du forskjell
når musklene spennes eller slapper av?
Veiledning til deg som har amputert et ben
Fantomsmerter – er smerter i benet som er
borte. Dette er ikke uvanlig, men de kan oppleves veldig forskjellig. Du kan for eksempel
kjenne prikking, stikking, verking eller andre smerter. Smertene kan være forskjellige hver gang, og
de kan komme og gå. Fantomsmerter vil oftest
avta gradvis etter en tid, men smertene kan også
oppstå flere måneder etter amputasjonen.
Smertene kan noen ganger reduseres eller forsvinne ved å skifte stilling på benet eller ved å
bevege seg. Mange opplever at fantomsmerter
kan forsvinne når de bruker protese. Det er flere
ting man kan prøve for å redusere fantomsmertene, inkludert spesielle smertestillende
medisiner, så snakk med din lege eller fysioterapeut om dette.
Fantomfølelse – er når du kjenner noe i det
benet som er borte uten at det er direkte vondt.
Dette kan for eksempel være en følelse av at det
klør i en tå eller at du føler benet er der.
Stumpsmerter – er når du har smerter i selve
amputasjonsstumpen. Etter en amputasjon er
det mange strukturer i stumpen som skal gro.
I disse strukturene finnes noe som kalles smertereseptorer som gjør at vi registrerer smerte ved
skade, og som ved et hvert annet sår vil disse
gjøre at du kjenner smerte etter amputasjonen.
Smerter i stump kan også skyldes andre ting som
vi vil forsøke hjelpe deg å finne ut av.
Protesetilpasning
Å få tilpasset en protese og ta i bruk en protese,
er en prosess som kan ta tid. Før en protese
kan tilpasses, må amputasjonsstumpen ha minst
mulig hevelse. Så snart stingene er tatt og forholdene tillater det, henvises du til ortopediingeniør for måltaking. Oslo universitetssykehus
har sitt eget verksted for protesetilpasning som
heter Sophies Minde Ortopedi. Det finnes flere
andre verksteder både i Oslo og i resten av landet.
seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus • Sophies Minde ortopedi
Måltaking
For å få et så reelt mål av amputasjonsstumpen
som mulig, er det viktig at du bruker kompresjon
i forkant av måltakingen. Ortopediingeniør foretar selve målingen av amputasjonsstumpen. Dette
foregår enten ved at amputasjonsstumpen scannes
eller ved gipsavstøpning.
Den første protesen
Ut fra måltakingen blir det laget en protese som
tilpasses og justeres når du prøver den første
gang. I tilvenningsperioden vil du ha behov for
jevnlig kontakt med en ortopediingeniør for etterjustering av protesen. Ditt gangmønster endres
når du blir tryggere og dermed øker belastningen
på protesebenet. Derfor må protesen justeres.
Det er lettest å starte med en relativ enkel protese, tross alt er det protesens motor, det vil si
deg, som er viktigst for at du kan gå bra. Ortopediingeniøren og fysioterapeuten vil sammen
med deg velge den protesetype som best dekker
dine behov i startfasen.
Dersom du ønsker det, kan
protesen kles inn i kosmetikk før utreise. Den første
protesen du får, vil ofte se
ut som på bildet til høyre.
Den er ikke kledd inn i kosmetikk slik at justeringer
kan foretas.
Foto: Sophies Minde Ortopedi
Smerter
På og avtagning av protesen
Det å sette på protesen riktig samt å mestre påsettingen i ulike situasjoner er en viktig del av
treningen. Fremgangsmåten for dette vil avhenge av protesetype. Spesifikk fremgangsmåte
får du instruksjon i av ortopediingeniøren og/
eller fysioterapeuten ved utlevering av protesen.
Gang- og teknikktrening
Så snart protesen er klar til utprøving, starter
prosessen med opptrening. Dette innebærer
balansetrening, gangtrening både inne og ute,
Du skal også venne deg til å sitte med protesen
på. Når du sitter skal du alltid ha støtte under
foten/helen på protesen. Hvis du bruker rullestol når du har protesen på, skal fotstøtten anvendes under protesefoten. Ikke sitt med protesen
på mer enn ca 20-30 minutter i begynnelsen.
Dersom protesen føles for trang bør du ha på
silikonliner en stund samt heve benet før du
prøver protesen igjen. Du skal aldri gå med en
protese som du ikke får på skikkelig. Ved større
endringer på amputasjonsstumpen vil man lage
ny protesehylse.
Brukerorganisasjonen Momentum har utarbeidet
et nyttig hefte: ”Treningstips for deg som er benamputert”. I heftet finner du enkle, gode balanseøvelser med protese og generelle styrkeøvelser,
samt tøyninger uten protese for å forebygge nedsatt leddbevegelighet. Dette kan lastes ned fra
Momentums hjemmeside: www.momentum.nu
På de siste sidene i dette heftet finner du noen
av disse øvelsene.
Neste protese
Det er vanlig å få laget flere protesehylser
spesielt det første året fordi stumpen endrer
volum. Etter hvert som du blir mer erfaren, kan
behovene i tillegg endre seg, og det vil gjøres
nye vurderinger. Det finnes for eksempel ulike
typer av festeanordninger som snorlås,
pinnelås eller vakum. Det er også
vanlig å skifte ut kne og/
eller fot på protesen
avhengig av om
du er lår- eller
leggamputert
etter hvert
Hvis protesen er for stor eller for trang
– hva gjør jeg da?
For å unngå dannelse av trykk/sår eller blemmer på amputasjonsstumpen er det avgjørende
at protesen verken er for stor eller for trang.
I løpet av det første året (kanskje lengre) vil
stumpen gradvis bli mindre. Spesielt rett etter
amputasjon vil man se tydelig reduksjon av størrelsen på amputasjonsstumpen. Vektendringer
Foto: Oslo universitetssykehus HF
som økning eller reduksjon i
kroppsvekt vil også ha innvirkning på stumpens størrelse. Endringer av noen
typer av medisin som f.eks.
vanndrivende medisin kan
også påvirke amputasjonsstumpens størrelse.
Hvis protesen blir for stor
kan du i første omgang prøve
å øke antall stumpsokker for å få protesen til å
sitte skikkelig. Hvis du må bruke mer en 3 tykke
stumpsokker er det på tide å få justert protesen.
Hvor mange lag sokker du trenger, kan variere
mye i løpet av dagen. Det er derfor viktig at du
lærer å vurdere dette selv. Stumpsokkene får du
av ortopediingeniør.
Foto: Sophies Minde Ortopedi
Foto: Oslo universitetssykehus HF
gangtrening med forskjellige hjelpemidler og trappetrening. Treningen vil primært foregå med fysioterapeut den første tiden. Ikke
bli for ivrig i startfasen.
Amputasjonsstumpen skal
venne seg til å tåle belastning og trykk over tid. Det
kan lett oppstå gnag og sår
på amputasjonsstumpen i
startfasen og dette bør unngås. Det er vanlig å starte
med å gå med protesen 10-15 minutter de første
dagene og så etter hvert øke tiden. Senere i
forløpet er det viktig at du bruker protesen mer
og mer, men dette vil avhenge av hvor mye
stumpen tåler.
Veiledning til deg som har amputert et ben
Foto: Sophies Minde Ortopedi
som funksjonsnivået endres.
Ortopediingeniøren vil hjelpe
deg med å finne de komponenter som er mest hensiktsmessig og optimalt i forhold til
dine ønsker, behov og ditt gangmønster. Som protesebruker vil
du ha behov for livslang kontakt med ortopediingeniør og
det er viktig at du formidler dine
behov og ønsker etter hvert
som du blir bedre til å gå. Det
kan f.eks. også lages en protese
til høyhælte sko, dusjprotese
eller protese til andre typer
aktiviteter.
Rengjøring av protesen
Tørk av protesehylsen med en fuktig klut hver
dag for å unngå at det samler seg smuss og bakterier, som kan irritere huden og skape ubehagelig lukt. Av hensyn til hygiene, bør du ikke
oppbevare ting (strømper, siliconliner) nedi protesen når denne ikke er i bruk. Unngå at protesen
blir våt. Om dette likevel skulle skje, ta da av sko
og strømper, og la delene lufttørke hver for seg.
Ta kontakt med ortopediingeniøren snarest dersom du er usikker på om protesen har tatt skade,
eller det oppstår feil eller mangler ved protesen.
Protesen tåler imidlertid regn.
Skotøy
Velg sko som er stødige og som sitter godt på
foten. For myke og ettergivende sko kan gjøre at
du blir mer ustabil når du skal gå, mens for hard
såle kan gjøre at du går mer hakkete. Skoene bør
være behagelige å gå med og ikke gi gnag på den
gjenværende foten. Dette er spesielt viktig for
deg som har diabetes og/eller redusert blodsirkulasjon. Som en tommelfingerregel bør du
huske at hælhøyde på skoene bør være tilnærmet
lik de skoene du brukte ved protesetilpasning.
Er hælhøyden lavere vil du få følelsen av å gå bakover og for høy hæl vil gi deg følelsen av å tippe
seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus • Sophies Minde ortopedi
fremover. Det er imidlertid forskjellen mellom
hælhøyde og høyden på sålen under forfoten
som er avgjørende for dette. Snakk gjerne med
fysioterapeut eller ortopediingeniør hvis du er
usikker på skotøy.
Videre oppfølging
Alle personer som har fått tilpasset en protese
vil trenge livslang oppfølging av ortopediingeniør
for justeringer og vedlikehold av protesen. Man
tar selv kontakt med ortopedisk verksted etter
behov.
Dersom du får blemmer eller sår skal du ikke
bruke protesen. Ta kontakt med ortopediingeniør,
kanskje du trenger justeringer av protesen. Sårdannelse er forholdsvis vanlig, så du trenger ikke
få panikk hvis du får sår, men du må allikevel ta
det alvorlig og gi beskjed raskt. Spesielt gjelder
det deg som har amputert pga. nedsatt blodsirkulasjon og/eller har diabetes. Oppdager du
røde merker som ikke forsvinner etter 10-15
minutter bør du begrense aktiviteten med protesen til de er forsvunnet.
Oslo universitetssykehus (OUS, Aker) har også
en tverrfaglig poliklinikk. Denne poliklinikken
består av sykepleier, fysioterapeut, ortopediingeniør og ortoped. Hvis man har fått tilpasset
en protese på OUS vil man rutinemessig bli innkalt til kontroll 3, 6, 12, 24 måneder etter amputasjon. Fastlege eller tilsynslege kan også henvise pasienter til poliklinikken for en tverrfaglig
vurdering. Vurderingen kan gjelde problemer
med sårtilheling, smerter, komplikasjoner etter
amputasjon, protesetilpasninger, trening eller
vurdering av om pasienten vil kunne nyttiggjøre
seg en protese.
Trening etter utskrivelse
Det er tungt å gå med protese og du bør absolutt
fortsette å trene etter at du er utskrevet fra sykehuset! Bruk gjerne de treningstipsene du har fått
faktorer som det er viktig å tenke på
Å ta vare på den gjenværende foten er minst like
viktig som å ta vare på amputasjonsstumpen
fordi dette er det benet du kommer til å stole
mest på framover. vi anbefaler derfor at du får
en rutine med å sjekke gjenværende fot samtidig
som du sjekker amputasjonsstumpen, samt sørger
for godt skotøy og god hygiene. dersom du har
diabetes og/eller dårlig blodsirkulasjon i benet
er det spesielt viktig å følge med på huden din.
røyking har mange negative påvirkninger på
kroppen. i dette tilfellet er det viktig å vite at røyking påvirker blodårene og blodsirkulasjonen negativt og dermed påvirker det også sårtilheling
negativt. i kroppen merkes positive effekter av
røykeslutt raskt og det anbefales derfor sterkt at
du slutter å røyke. dersom du vil ha hjelp til å
slutte å røyke kan vi forsøke å hjelpe til med det
eller henvise deg til noen som kan det.
som benamputert kan du ha krav på hjelpemidler, hjelp til transport og forskjellige stønader.
noe av dette får du hjelp til på sykehuset. ellers
kan du ta kontakt med fysio- eller ergoterapitjenesten i din hjemkommune. du kan også kontakte ditt lokale nav kontor.
foto: ous hf
her på sykehuset eller treningstipsheftet. du kan også
kontakte aktuelle treningstilbud eller fysioterapeut
i nærmiljøet ditt. på oslo
universitetssykehus, aker finnes et tilbud om
videre trening og oppfølging for benprotesebrukere etter utskrivelse fra sykehus. treningen
foregår en gang ukentlig i gruppe sammen med
andre som er benamputerte. Gruppen heter
”Gåskole”. treningen vil være i en begrenset periode på ca. 15 ganger. tilbudet er også aktuelt for
personer som har vært amputert lenge og som
trenger en ny treningsperiode. Benprotesebrukere
som ikke tilhører oslo universitetssykehus kan
også trene på ”Gåskolen”.
nyttige telefonnumre og adresser
tverrfaglig poliklinikk for benamputerte
oslo universitetssykehus, aker
Geriatrisk avdeling. rehabiliteringsposten
postboks 4959 nydalen, 0424 oslo
tlf.: 22 89 42 23
gåskolen
oslo universitetssykehus, aker
seksjon for fysioterapi
Medisinsk klinikk
tverrfaglig poliklinikk for benamputerte
postboks 4959 nydalen, 0424 oslo
tlf.: 22 89 45 20
e-post: jetsch@ous-hf.no
eller hacbra@ous-hf.no
sophies minde ortopedi as.
trondheimsv 235, Bygg 79, 0514 oslo
postboks 493 Økern, 0512 oslo
tlf.: 22 04 53 60 / fax: 22 04 53 65
e-post: post@sophiesminde.no
momentum – foreningen for
arm og benprotesebrukere
postboks 49 skøyen, 0212 oslo
tlf.: 40 00 43 60
e-post: info@momentum.nu
www.momentum.nu
landsforeningen for amputerte (lfa)
pB 9217 Grønland, 0134 oslo
tlf.: 22 17 02 55
e-post: nhf@nhf.no
www.lfa.no
hjelpemidler og
trygderettigheter
www.nav.no
veiledninG til deG soM har aMputert et Ben
9
Treningstips
for deg som er benamputert
10
seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus • Sophies Minde ortopedi
Forebygging av kontrakturer – tøyningsøvelser
En kontraktur er redusert bevegelsesutslag
i ett ledd og kan oppstå når muskulaturen
kommer i ubalanse når man blir amputert. Noen muskelgrupper blir sterkere enn
andre og dette kan føre til at stumpen blir
trukket i en uønsket stilling.
For eksempel vil en lårstump kunne få en
fremoverbøyd stilling i hoften fordi man
sitter mye og dermed har problemer med
å få strukket lårstumpen helt rett ut. På
samme måte kan man få problemer med å
strekke leggstumpen helt rett ut hvis man
sitter mye med bøyd kne.
Dette kan unngås ved å øve på å bøye og
strekke ut kneet. Nar man sitter i rullestol
bør man ha en amputasjonsstøtte for å
hvile leggstumpen i fullt utstrukket stilling.
Når man sitter i en stol, bør man plassere
stumpen på en skammel, puff et brett eller
lignende.
En kontraktur gjør det vanskeligere å gå
med protese. Det vanskeliggjør innstilling av
protesen og kan gi dårligere kraftutvikling
i muskulaturen. Det er derfor viktig å vedlikeholde evt. forbedre bevegeligheten i hele
kroppen og spesielt i hoftebøyeren.
Hoftebøyer
Ligg på ryggen, løft det ene benet og ta tak i
kneet. Trekk det mot brystet. Press motsatt
ben/stump ned i gulvet. Hold 15-20 sekunder eller til du kjenner muskelen slipper spenningen. Bytt ben.
Knebøyer/strekker
Sitt på en stol. Strekk kneet. Hold stillingen i
15-20 sekunder eller til du kjenner muskelen
slipper spenningen. Bøy kneet. Hold stillingen i 15-20 sekunder eller til du kjenner
muskelen slipper spenningen. Bøy og strekk
kneet flere ganger.
Veiledning til deg som har amputert et ben
11
Basis balanseøvelser med protese
Mange benamputerte har et asymmetrisk gangmønster. En årsak er ofte at man ikke legger nok vekt
i protesen. Dette gjelder både når man går og står, og risikoen for feilbelastning og problemer andre
steder i kroppen er større. Det er derfor veldig viktig at man trener balansen og er i stand til å stå med full
tyngde i protesen. De følgende 6 øvelser kan utføres daglig. Bruk 3-5 minutter på hver øvelse og ha fokus
på å bruke muskulaturen i amputasjonsstumpen og i setet.
Flytte vekten fra side til side
Stå mellom 2 stoler og plassér hendene
på stolryggen som støtte. Stå foran
et stort speil hvis du har mulighet. Avstanden mellom føttene
skal være 10-15 cm. Flytt hele
kroppsvekten fra høyre til venstre ben. Ha fokus på å bruke
musklene i stumpen og muskulaturen rundt hofteleddet.
Kjenn etter at du har like mye
vekt på protesen som på gjenværende ben. Minimer
etter hvert støtten fra hendene.
Flytte vekten frem og tilbake
Samme øvelse som balanseøvelsen
over, men flytt nå vekten frem og på
tærne og tilbake på hælen. Start med
små bevegelser og etter hvert større
bevegelser. Ha fortsatt fokus på å ha
lik tyngde/vekt på protesen og gjenværende ben. Bruk muskulaturen i
stumpen. Hvis du flytter vekten for langt bak på
hælene, bruk armene til å holde balansen og bøy litt i
hofteleddet. Hvis du flytter vekten for langt frem på
tærne, bruk armene og strekk dem bak kroppen,
spenn setemusklene og press hoftepartiet frem.
Stå på protesen
Når du greier å holde balansen og ha
lik tyngde mellom protesen og gjenværende ben, bør du trene på å stå
med full tyngde på protesen. Dette
gjelder for både nybegynnere og
erfarne protesebrukere da mang protesebrukere aldri har lært å mestre
dette. Stå gjerne mellom 2 stoler som beskrevet over.
Plassér en telefonkatalog, liten krakk eller lignende
foran deg. Plassér rolig gjenværende ben opp på
krakken og ned igjen. Før i tillegg vekten fram over
benet som er på krakken. Gjenta dette flere ganger.
Når du føler deg komfortabel med denne øvelse minimerer du støtten fra armene ved kun å støtte deg med
hånden på protesesiden og etter hvert uten bruk av
armene. Utfør øvelsene rolig og kontrollert! Kjenn
etter at du bruker muskulaturen i hofteleddet.
12
seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus • Sophies Minde ortopedi
Ballrulling
Stå med en tennisball eller lignende foran deg og plasser din gjenværende fot på ballen. Hold foten på ballen
og rull den frem og tilbake, fra side til side eller i sirkler.
Kjenn at du bruker spesielt musklene rundt hofteleddet på protesebenet. Gjenta 20 x i hver retning.
Strikk-sparke øvelse
Her vil du ha bruk for en stødig stol eller et bord og en
treningsstrikk. Fest den ene enden av strikken rundt
stolen/bordet og den andre enden rundt ankelen på
det gjenværende ben. Støtt deg til et bord eller lignende hvis du har bruk for det. Før nå ditt gjenværende
ben i ulike retninger både bakover og til sidene. Strikken skal være litt stram hele tiden og gi deg motstand.
Poenget er å holde balanse på protesebenet som du
står på under hele øvelsen. Gjenta 20 x i hver retning.
Gå over gjenstander
Plasser f.eks. 5-10 plastikkrus i en
rekke på gulvet med en avstand på
40-50 cm. Start i den ene enden
av rekken, løft gjenværende ben
rolig og kontrollert opp og gå over
kruset. Ha fokus på å holde balansen på protesen. Progresjonen er å
løfte gjenværende ben høyere opp
– gjerne så høyt at kneleddet blir
på linje med hofteleddet. Gå frem
og tilbake 3-4 ganger.
Gangtrening
I tillegg til å trene balanse og styrke er det også viktig å trene på å gå. Målet med å lære riktig
gangteknikk, er å kunne gå så sikkert og energibesparende som mulig. Se deg om etter steder i huset
eller nærmiljøet hvor du kan trene. Gå både innendørs og utendørs. Gå på gress, grus, sand eller
annet ujevnt underlag.
Gå forlengs, baklengs og sidelengs
• Begynn å gå sidelengs med ditt
gjenværende ben først
•Ha fokus på å holde bekkenet rett
under øvelsen og unngå å lene deg
for mye over mot protesesiden
når du flytter gjenværende ben
•Varier skrittlengden og hastigheten
•Ta like lange steg med begge ben
•Ha fokus på å bruke musklene i stumpen
•Hvis du er leggamputert så kjenn at du
bruker lårmusklen og innsiden av låret
•Hvis du er låramputert så kjenn at du
spenner baksiden av låret og setet
Gå kryssgang
Tren på å skifte retning og snu deg
Stå med føttene fra hverandre i en behagelig stilling. Flytt protesen inn foran gjenværende ben,
flytt deretter dette benet frem til utgangsstillingen. Flytt nå protesen bak gjenværende ben,
flytt deretter dette ben frem til utgangsstillingen.
Bruk armene og roter kroppen for å hjelpe til med
å holde balansen.
•Start snuingen med hoften. Bruk protesefoten og ikke kun stå på gjenværende ben når du snur deg
•Ta korte, men like lange steg og snu deg både til høyre og venstre
•Tren på å få til en jevn og rolig bevegelse
når du snur deg
Veiledning til deg som har amputert et ben
13
illustrajonsfoto: oslo universitetssykehus hf
generelle styrkeøvelser
med eller uten protese
god styrke i hele kroppen er nødvendig for å
mestre protesebruk. amputasjonsstumpen er
spesielt viktig da den styrer protesen og er et
utgangspunkt for å kunne gå godt og sikkert.
det er mange måter man kan trene styrke på.
følgende er utvalgte øvelser for mage, rygg, hofte
og amputasjonsstumpen. i tillegg til disse øvelsene
kan det være lurt å trene overkroppen/armene.
det anbefales å ta 6-12 repetisjoner av hver
øvelse. ta så mange repetisjoner slik at du kjenner siste repetisjon er tung. ta en liten hvilepause så muskulaturen får tid til å innhente seg.
Gjenta dette 2-3 ganger (=sett).
illustrajonsfoto: oslo universitetssykehus hf
etter hvert som styrken bedres kan du øke motstanden. Bruk da gjerne en strikk eller vekter for
å gjøre øvelsen tyngre.
14
seksjon for fysioterapi, oslo universitetssykehus • sophies Minde ortopedi
Generelle styrkeøvelser med eller uten protese
Sit ups - Ligg på ryggen med bøyd kne og foten i
gulvet. Amputasjonsstumpen kan hvile på en pute
eller lignende. Trekk magen inn slik at korsryggen
presses mot underlaget. Løft hodet og overkroppen. Sørg for en rolig, jevn bevegelse. 2-3 sett á
6-12 repetisjoner.
Skrå sit ups - Ligg på ryggen. Utgangsstilling som
beskrevet over. Hold den ene armen bak hodet og
den andre litt til siden. Løft hodet og overkroppen og
drei i retning av kneet. Korsryggen holdes i gulvet.
Gjenta til motsatte side. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner
til hver side.
Mageliggende rygghev
Ligg på magen med armene under hodet. Knip sammen setet og løft overkroppen opp fra gulvet. Hold
stillingen få sekunder og senk overkroppen tilbake.
2-3 sett á 6-12 repetisjoner.
Mageliggende diagonalhev
Ligg på magen med strake armer over hodet. Løft
skiftevis motsatt arm og ben opp fra gulvet og senk
langsomt tilbake. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner.
En progresjons av denne øvelsen kan være tre/firefotstående diagonalhev øvelsen som er beskrevet
øverst til høyre på denne siden:
Tre/firefotstående diagonalhev
Stå på alle fire (eller tre hvis du er låramputert)
med hodet i forlengelse av overkroppen. Stram opp
og stabiliser mage og korsrygg regionen. Strekk
vekselvis den ene armen og det motsatt ben til de
er i forlengelse av kroppen. Hvis du er låramputert
strekker du vekselvis høyre og venstre arm eller
beveger stumpen. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner.
Seteløft/bekkenhev
Ligg med begge ben/stump på en ball eller pute /
kasse. Armene ned langs siden. Trekk inn magen og
løft bekkenet opp til du ligger på skulderbladene.
Hold stillingen litt før du senker rolig ned igjen.
Kjenn etter at du bruker setemuskulaturen på den
amputerte side like mye som på motsatte side når
du løfte opp bekkenet. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner.
Sideliggende ettbensløft/øverste ben
Ligg på siden med strake ben og støtt hodet med en
hånd. Løft det øverste benet opp og rolig ned. Sørg
for at benet er i rett forlengelse av kroppen eller litt
bakover og at all bevegelse skjer i hoften. 2-3 sett á
6-12 repetisjoner på hver side.
Sideliggende ettbensløft/underste ben
Ligg på siden og støtt hodet med en hånd. Kryss det
øverste benet over det underste benet. Løft det
underste benet opp mot taket og ned igjen. 2-3 sett
á 6-12 repetisjoner på hver side.
Veiledning til deg som har amputert et ben
15
illustrasjonsfoto: jette schack | oslo universitetssykehus hf
seksjon for fysioterapi, aker
medisinsk klinikk
besøksadresse:
enhet for rehabilitering
oslo universitetssykehus, aker
bygg 5, 2. etasje
Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF
Veiledning til deg som har
amputert et ben
Informasjon fra fysioterapeutene
Seksjon for fysioterapi. Medisinsk klinikk. Oslo universitetssykehus
Sophies Minde Ortopedi
telefon: 22 89 45 20
forsidefoto og illustrasjoner
i brosjyren: © Momentum
www.oslo-universitetssykehus.no
oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene aker universitetssykehus, rikshospitalet
(inkl. radiumhospitalet) og ullevål universitetssykehus. post til foretaksledelsen: oslo universitetssykehus hf,
postboks 4950 nydalen, 0424 oslo. sentralbord: 02770. oslo universitetssykehus eies av helse sør-Øst rhf.