docTakk for maten Ingrid!
download 
Report Transcription
Takk for maten Ingrid!
+ et magasin for seniorsaken Nr. 5, okt. 10 Senior 50 Årets hederssenior Ingrid Espelid Hovig: Takk for maten Ingrid! Enqueten: Landets ordførere svarer Seniorsaken SOS-telefonen 22 36 43 00 pensjonsøkonomien Side 1 Seniorene kan og vil! Barske jenter på tur i Sør-Amerika Uakseptable forskjeller “ Liksom alle nordmenn skal være sikret behandling på sykehus når de trenger det, bør også alle nordmenn være sikret en sykehjemsplass når det er medisinske indikasjoner på at dette er det riktige tilbudet. “ Dette må gjelde uansett hvor de bor i landet og hvilken kommune de tilhører. Side 2 LEDER Provosert av mange politikeres lettvinte omgang med tall for omsorgs- og sykehjemsplasser, har Seniorsaken skrevet brev til alle landets ordførere og bedt dem oppgi korrekte tall for hvor mange sykehjemsplasser de har bygget siden 2005 og hvor mange de kan garantere ferdigstilt innen 2015. Ordførerne har respondert positivt. I dette nummer av Senior offentliggjør vi de første svarene, flere kommer i neste nummer. Spesielt hyggelig er det at en del ordførere takker Seniorsaken for initiativet. De mener det er viktig med et fokus på eldreomsorg og kommunepolitikernes posisjon, klemt som de er mellom rikspolitikernes løfter og den økonomiske realitet i den enkelte kommune. Her påpeker de en motsetning det er verd å merke seg. Rikspolitikerne gir løftene, mens det er kommunene som skal levere. Alle kan ikke det. Fra de svarene Seniorsaken har mottatt fra kommunene mener vi å kunne trekke følgende konklusjoner: Mye i norsk eldreomsorg er bra. Mange kommuner synes å ha en god eldreomsorg. Dessverre er det også flere som sliter. Dette kan ha sammenheng med lokal demografi, aldersfordeling, fraflytting eller innflytting. Særlige investeringsbehov innenfor skole og omsorg kan ha påvirket disponeringen av midler, men også dårlig planlegging og feilaktige økonomiske disposisjoner kan ha hatt betydning. Resultatet i disse kommuner er uansett dårlig eldreomsorg og uverdige tilstander for alt for mange, noe vi daglig blir vitner til gjennom vår SOS-telefon. Norsk eldreomsorg preges i dag av store forskjeller mellom de beste og de dårligste kommunene. Etter Seniorsakens mening er dette uakseptabelt. Prinsippet må være basert på likhet og rettferdighet. Liksom alle nordmenn skal være sikret behandling på sykehus når de trenger det, bør også alle nordmenn være sikret en sykehjemsplass når det er medisinske indikasjoner på at dette er det riktige tilbudet. Dette må gjelde uansett hvor de bor i landet og hvilken kommune de tilhører. Kommuneøkonomien kan ikke være utslagsgivende. Staten må på en eller annen måte sørge for at kommunene settes i stand til å innfri løftene, eller finne frem til andre løsninger. Seniorsaken mener at den nasjonale dugnaden som førte frem til god barnehagedekning, kan kopieres i eldreomsorgen. Her åpnet man for et offentlig-privat samarbeid og sikret de tilskuddene som måtte til. Vi vil advare mot forsøkene på å vanne ut løftene om sykehjemsdekning ved å si sykehjem når man mener omsorgsboliger, bofellesskap eller kommunale leiligheter. Det er heller ikke god politikk å blande sammen tall for alle omsorgsoppgaver og kalle det eldreomsorg. Som folk og velgere har vi større respekt for politikere som sier tingene som det er. De løftene som gis må være realistiske. Folk må kunne innrette seg etter dem. Hvis du blir fortalt at ”alle som trenger det skal få en sykehjemsplass” av landets statsminister, må det stå til troende. Når en desperat trenger en sykehjemsplass og det ikke finnes noen, er det for sent for de fleste å treffe andre disposisjoner. Allerede i dag kommer dessverre for mange av våre medmennesker i den situasjon. Svaret fra landets Ordførere tyder ikke på snarlig bedring. Løftet om 12 000 nye sykehjemsplasser uten tallmagi kan ikke oppfylles innen 2015, hvis ikke politikken endres. Harry Martin Svabø, Styreleder Innhold 2 Leder 4 Seniorsakens SOS-telefon hjelper deg og dine Den store kommune undersøkelsen side 10 7Store forskjeller i sykehjemsdekning Start treningen nå! side 12 10 Den store kommune undersøkelsen! 12 Start treningen nå! 26– Mange ville nok gjerne vært i mine sko… 30Seniorer, vi kan! 36Familien i endring 40Psykisk helse hos eldre: 42Nordea – uetisk eller inkompetent II? 46Sør-Amerika er også for seniorer: – Reis og nyt turen! Sør-Amerika, en opplevelse side 47 Senior magasinet for Seniorsaken Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen, Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00, kari@lokomotiv.no og Hanne Lovise Leknes, 98 09 79 65, hanne@lokomotiv.no • Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no • Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook • Forsidefoto: Tore Henning Larsen. Faste spalter 7 Nytt fra Seniorsaken 16 Lokallag 22 Leserbrev 49 Gjennom en oldefars briller 50 Ordleken 51 Medlemssider SOS-telefonen Lydhør og engasjert forsamling i Kongsvinger. Eldreopprør på Kongsvinger Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen Eldre på Kongsvinger er bekymret over utviklingen i helse- og omsorgssituasjonen i kommunen. Nylig måtte niese og barnebarn slåss for at en dame på 93 år skulle få sykehjemsplass. Damen veier 34 kg med klær og sko, har henholdsvis 5% og 10% syn, hører dårlig og har vært innlagt på sykehus tre ganger siste halve året på grunn av fall, ryggbrudd, lungebetennelser/bronkitt. Kommunen plasserte damen i en omsorgsbolig, til tross for at hun er 100% hjelpetrengende. Hun kan ikke bruke det nye kjøkkenet, er ikke i stand til å tilkalle hjelp selv, greier ikke å bruke telefonen. Siden hun er plassert i andre etasje i omsorgsboligen, kan hun ikke ved egen hjelp ta seg ned i første etasje, fordi hun ikke klarer å komme seg inn i heisen. Konklusjonen: Omsorgsboliger erstatter ikke sykehjem. – Utviklingen er skremmende, sier Randi Østbøll Pedersen, som har engasjert seg i kampen for de eldres rettigheter. – De pårørende er færre enn før, og bor oftere andre steder i landet. De er i mye større grad enn før i full jobb, og det forventes i fremtiden at de skal stå mye lenger i jobb. Kongsvinger bygger ned antallet sykehjemsplasser og er i full gang med å gjøre om Roverudhjemmet til korttidsplasser. Og i tillegg sies det at skal det skinne av eldreomsorgen. Flere pårørende Seniorsaken har vært i kontakt med advarer mot målsetningene i kommunens helseplan 2020. De frykter at fremtiden blir utslitte pårørende. Mange mener at kommunen heller ikke informerer tilstrekkelig om de tilbudene som faktisk fins, man må finne ut av det meste selv. Side 4 Sos-telefonen Lokallag på Kongsvinger Seniorsaken etablerer seg på Kongsvinger! Kommunen vil ifølge den kommunale omsorgsplanen satse på korttidsplasser i sykehjem og ellers søke å gi tilbud lavest mulig nede på omsorgsstigen, det såkalte LEON-prinsippet. Antall sykehjemsplasser skal reduseres fra dagens ca 150 plasser til 100-110! I programmet heter det: «Det er av overordnet viktighet at brukerne gis tilbud så langt ned i helsetrappa som mulig og riktig i forhold til behov». Kongsvingers "Oppvekst- og Helseplan" 2020 ligger ute på www. kongsvinger.kommune.no. Mange av innbyggerne mener omsorgssituasjonen på Kongsvinger går fra dårlig til verre. Det har vært en storm av bekymrede innlegg i lokalavisen Glåmdalen. En gruppe aktivister har tatt initiativ til å etablere et lokallag av Seniorsaken under ledelse av Randi Østbøll Pedersen, tlf 938 21 080, e-post RPE@SSB.no. Seniorsaken sentralt støtter opp og ønsker lykke til. Seniorsaken møtte engasjerte folk i Kongsvinger. Randi Østbøll Pedersen på talerstolen. Nytt senioropprør? Statsbudsjettet 2011 bekrefter at regjeringen systematisk ønsker å redusere pensjonistenes inntekter. Blir det et nytt senioropprør? Forslaget om økt skatt for en av tre norske pensjonister kommer på toppen av pensjonsforliket som innebærer at pensjonene fra neste år ikke lenger skal reguleres på linje med lønnsutviklingen, men reduseres med 0,75 % i forhold til lønnsveksten i samfunnet. Dette innebærer at de fleste norske pensjonister i løpet av en 20-års periode blir minstepensjonister. I statsbudsjettet for 2011 foreslår finansminister Sigbjørn Johnsen blant annet at trygdeavgiften for pensjonsinntekter økes fra 3 til 4.7 %. Forslaget innebærer for eksempel at over halvparten av de statsansatte vil få skatteøkning, mange til dels betydelig. Videre stiller vi oss skeptiske til at det lar seg gjøre å gjennomføre reformen på en forsvarlig måte med virkning fra 1. januar 2011. Seniorsaken og våre samarbeidspartnere i Seniorenes Fellesorganisasjon, Forsvarets Pensjonistforbund og Landslaget for offentlige pensjonister, kan ikke akseptere finansminsterens forslag. Vi støtter en økning i de laveste pensjonene, men mener finansieringen må bæres av alle skatteytere – ikke bare pensjonistene. Rolf endelig gjenforent med sin Elna! Mandag 6. september 2010 kl 12.00 ble en lykkelig dag for Rolf Brandt (93). Endelig kunna han flytte inn på sykehjemmet sammen med sin kone Elna (92). ganske dårlig til bens, har Angina og kan ikke ivareta personlig hygiene 100%. Etter at Seniorsaken engasjerte seg i saken og mediepresset ble betydelig, har imidlertid Drammen kommune latt seg bevege av det menneskelige aspektet og til slutt funnet en løsning. Seniorsaken, Rolf og Elna har vunnet en stor seier. SOS-telefonen ringer hver dag. Flere av sakene er alvorlige. Noen kan løses gjennom veiledning og megling. Ofte kan en telefon fra Seniorsaken være nok til å løse floken. Her er noen eksempler: Else (76) har hjerneblødning, bor på dobbeltrom på sykehjem og mistrives. Hun er overført fra et annet hjem, der hun likte seg godt. Tilsynslegen ved det nye hjemmet sa nylig opp sin stilling i protest mot forholdene. Seniorsaken engasjerer seg og kommunen lover å rydde opp. En pårørende skriver til oss: ”Min mor bor på et bo og servicesenter i Tønsberg. (…) Hun er oppegående og klarer seg selv. (…) Stedet har mange syke og det ligner vel mer og mer et sykehjem. Flertallet er rullestolbrukere, og helt avhengig av hjelp. Tidligere ble de trillet ut på pene dager. Nå er denne hjelpen kuttet ut og de sitter i sine leiligheter hele dagen, inntil de blir hentet til frokost og middag. Deretter trilles de tilbake til leilighetene der de sitter alene dag etter dag og kveld etter kveld.” Lotte (84) slagrammet, bor på sykehjem hjem i Harstad, tvangsmedisineres, har stadige kramper. Hun får ingen tannbehandling. Døtrene er utslitte og ber om Seniorsakens hjelp. Seniorsakens lokallag kommer på befaring. En eldre pasient ble sendt hjem fra Ringerike sykehus etter behandling for lårhalsbrudd - uten at sykehuset og kommunen tilsynelatende forsikret seg om at vedkommende var i stand til å ta vare på seg selv. Er eldre pleietrengende mennesker i et av verdens rikeste land blitt redusert til økonomiske utgiftsobjekter som i alt for mange tilfeller faller utenfor områder som omfatter verdighet og medmenneskelighet?” Spør Alf Gunnar Gulbrandsen. Han oppfordrer alle pasienter og pårørende som kommer i samme eller lignende situasjoner om å si i fra, slik at vi kan få satt søkelyset på alle tilfeller av mangler i eldreomsorgen. Seniorsaken kunne ikke vært mer enig! ”Er eldre pleietrengende mennesker i et av verdens rikeste land….” sos-telefonen Side 5 Rolf og Erna har hatt et godt liv sammen i 70 år. Derfor er det ikke rart at begge var fortvilet da Erna fikk sykehjemsplass på Fjell Bo- og servicesenter i Drammen, mens kommunen anså Rolf som frisk nok til at han kunne nøye seg med hjemmetjenester. Rolf er imidlertid praktisk sett blind, hører dårlig, er Ingen mangel på SOS-saker OSLO - KØBENHAVN JUL I TIVOLI - CRUISE MED KØBENHAVNBÅTEN Dra på stemningsfull førjulstur ombord på Københavnbåten. Tilbring tid sammen på et julepyntet skip, nyt deilig julemat og se frem til hele 7 timer i København. I Dronningens by kan dere oppleve julemarkeder, julepyntede gater og magisk jul i Tivoli. Så hvorfor ikke ta med barnebarna og gi dem et uforglemmelig førjulsminne? JUL I TI VOLI FR A 498 ,,-4 * IN K LI PR.PERS P R.PERS LU DE RT IL INNGANG T TI VO *) Tilbudet gjelder båtreisen t/r i rimeligste Seaways Class lugar når to reiser sammen, inkl. inngangsbillett til Tivoli m/gløgg og danskenes deilige æbleskiver. Reiseperiode 11.11 - 29.12.2010. Adm. tillegg kr 125,- pr. bestilling over telefon, kr 25 pr. bestilling online. WWW.DFDS.NO Store forskjeller i sykehjemsdekning Etter Seniorsakens mening er dette et moralsk spørsmål: Lover man sykehjemsplasser, har folk grunn til å tro at det er sykehjemsplasser man mener. For å kunne danne seg et bilde av den reelle situasjonen har Seniorsakens stilt landets ordførere følgende spørsmål: 1. Er det bygget nye rene sykehjemsplasser i din kommune siden 2005? 2. Hvor mange nye kan ordføreren garantere ferdigstilt innen 2015? 3. Hva vil dekningsgraden i forhold til innbyggere over 80 år være i 2015? Tekst: Dag Bredal for institusjonsplasser for befolkningen over 80 år er 25%. ”Kostratallene” fra Kommunenes Sentralforbund viser at gjennomsnittet for alle fylker i Norge var 14,6% i 2009. Oslo ligger høyest med 17,8%. Statsminister Jens Stoltenberg lovte 15. august 2007 sykehjemsplass til alle som trenger det. Konkret var løftet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Nylig har Statistisk Sentralbyrå konstatert at resultatet så langt er 25 nye plasser. Regjeringen opplyser at det så langt er bevilget penger til 3 200 nye institusjonsplasser, fordelt på sykehjem og omsorgsboliger. Tallene viser imidlertid til omsorgssektoren som helhet, det vil si alle brukere med omsorgsbehov uansett alder. Det offisielle normtallet velge riktig kommune! “ Ønsker du god omsorg som gammel, må du “ Seniorsaken er kjent med at flertallet av norske kommuner har valgt å bygge ned sykehjemskapasiteten for syke, eldre over 80 år. Offisiell politikk er å bruke eksisterende sykehjem til korttidsplasser og rehabiliteringsplasser og satse på hjemmesykepleie og omsorgsboliger. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger er imidlertid to ulike tilbud som dekker forskjellige behov, der det ene ikke kan erstatte det andre. Et stort antall kommuner har svart på enqueten. Vi har ikke fått med alle i denne oppstillingen, ettersom flere er kommet inn etter deadline for Senior 5. De resterende kommer i Senior 6. Konklusjonen så langt er at mange kommuner synes å ha en god eldreomsorg, men at forskjellene er store. Etter Seniorsakens mening kan Norge kun sikre full sykehjemsdekning ved å lovfeste rett til sykehjemsplass når man trenger det og gjøre finansieringen til et statlig ansvar. Kommuneenqueten Side 7 Kvalitetsforskjellene i norsk eldreomsorg er store. Noen kommuner har et førsteklasses tilbud, andre har et dårlig og utilstrekkelig tilbud. Seniorsaken mener at god eldreomsorg ikke kan være avhengig av variabler som en kommunes gode eller dårlige økonomi, lokalpolitikernes evne til planlegging og skjevheter i demografi. Når syke, eldre mennesker trenger en sykehjemsplass skal de få det, uansett hvor de bor i landet. Side 8 Kommuneenqueten KOMMUNE NYE PLASSER SIDEN 2005 NYE PLASSER INNEN 2015 DEKNINGSGRAD 2015 Afjord Ingen (åpnet 41 plasser i 2004) Ingen 20% Alta Ingen Ingen 25% Andebu Ingen 12 15% (mot 12% i dag) Aremark Ingen 6 31% Aure 2 Ingen 20% (inkl. sykehjem og omsorgsplasser med heldøgns bemanning) Aurland Ingen (nytt sykehjem i 2003) Ingen 25% AurskogHøland 25 Ingen 22% Balestrand Ingen Ingen 42% Berlevåg Ingen Ingen Vanskelig å si pga folketallsnedgang Bindal Ingen Ingen 32% Bø Ingen (58 nye plasser i 2004) Ingen 22,4% Bømlo 16 nye plasser i 2006 30 prosjektert, men avhengig av økonomi I dag 19-20%, lykkes utbyggingen, 25% Fet Ingen Bør har 65 plasser, har 50. Avhengig av finansiering. Hvis plassene bygges vil man ha 17,7% Foldal Ingen 8 26,2% Fitjar 10 nye plasser Håper på 3 nye plasser, men ingen garanti. Håper på 20%. Gamvik Ingen Ingen 56% Gauldal Ingen (30 nye ferdigstilt i 2004) Under vurdering 25% Gausdal Ingen Ingen (vil satse på omsorgsboliger med heldøgns tilsyn) 20,5% + 16% i omsorgsboliger Gjerdrum Ingen Under utredning Vet ikke Gjøvik Ingen (men 24 plasser i bokollektiv for aldersdemente) Ingen (satser på hjemmesykepleie og omsorgsboliger i bokollektiv) 12,3% Hareid Ingen (Men 46 plasser i 2004) Håper på 6 plasser Hvis utbygging 22,6%. Hitra Ingen (Men 54 plasser i 2004) Ingen 24% (+omsorgsboliger 39%) Hjartdal Ingen Ingen planer (har 25 plasser i en kommune med 1600 innbyggere) Mener å ha full dekning. Hobøl Ingen Ingen (har stengt 8 plasser pga dårlig økonomi) 14% (åpnes de 8 plassene blir det 19,6%) Horten Ingen Ingen garanti Regner å ha full dekning i dag, regner med å klare det også i fremtiden. Hole Ingen (men 24 plasser i 2003 + 30 omsorgsplasser) 8 plasser i 2011 Regner med tilfredsstillende dekning alle tilbud sett under ett. Holmestrand Ingen Ingen 20,65% Hurdal Ingen Ingen Spørsmålet er i fokus men er avhengig av samarbeid med andre kommuner og offentlig finansiering. Ibestad Ingen Ingen 24,4% Karlsøy Ingen 12 Har i dag 22,2%, reduseres til 20,1%. Kragerø Ingen (satser på omsorgsplasser med heldøgns bemanning. Dekningsgrad 33%. Ingen 8,3% Lærdal Ingen (men sykehjemmet var renovert i 2004-2006) Ingen (men planlegger ombygging av aldershjem til omsorgsboliger med høyere kvalitet) 30,7%. Klepp Ingen 48 plasser 25% Krødsherad Ingen Ingen 38,4% Kvinnherad Ingen (men åpner to omsorgssentre før 2005) Politikken er at ingen skal bo i sykehjem, kun omsorgssentre.) Trolig 32 nye plasser i omsorgsboliger. Ingen sykehjemsplasser, men over landsgjennomsnitt i omsorg. KOMMUNE NYE PLASSER SIDEN 2005 NYE PLASSER INNEN 2015 DEKNINGSGRAD 2015 Lavangen Ingen Ingen 22%. Lenvik Ingen 90 Regner med full dekning. 24 plasser 18% Lillehammer 16 plasser for demente + 12 plasser heldøgns omsorg. Lørenskog 16 plasser i 2007 (+ 62 plasser i 2004) 12 i 2011 (+ planlagt 20 nye plasser som ikke hjemles som sykehjem). 22% Lund Ingen 8 Regner med full dekning. Lødingen Ingen (har omgjort tidligere sykehjemsplasser til omsorgsboliger – planlegger å tilbakeføre dem som sykehjemsplasser). Kommunen har dårlig økonomi og må prioritere boliger til psykisk utviklingshemmede. Vet ikke Meldal 5 nye plasser for demente (Har omdannet 12 sykehjemsplasser til bofellesskap.) 3 nye plasser i 2011 19,7%. Melhus Ingen 15 18% Meløy Ingen Planlegger 56 plasser og 44 plasser i omsorgsboliger. 21% i sykehjem (medregnet omsorgsboliger 32%) Meråker 8 Ingen 29,7% Namsos Ingen Ingen Alle omsorgstilbud inkludert gir 37% Nesodden 32 plasser under bygging (40 plasser ferdige i 2004) 32 18% (satser på omsorgsboliger i fremtiden) NordAurdal Ingen (bygd 57 omsorgsleiligheter i perioden 1998-2004) Ingen I dag 17%. Ønsker i fremtiden å satse på hjemmebaserte tjenester. Oppegård Ingen (64 plasser i 2004) (Har overskudd på plasser som etter 25% hvert blir tatt i bruk). Planlegger nytt sykehjem. Orkdal Ingen (dekningsgrad 22,3%) Ingen (vedtatt å bygge 25 boenheter omsorgsbolig) 21,2% Oslo 779 plasser fordelt på 9 sykehjem 640 plasser i 4 sykehjem. 25% (inkluderer omsorg+) Radøy 17 plasser Ingen (men utreder mulighetene) 14% Randaberg 4 plasser. Ingen (men det er bygget 21 omsorgsboliger med heldøgns pleie). Det er ingen ventelister på sykehjemmet. 10% (hjemmesykepleien er godt utbygd) Rauma Ingen Ingen (mangler ressurser) 18,8%. (Med andre institusjonsplasser er tallet 27%.) Ringerike 20 plasser (men flere omsorgsboliger med fast bemanning.) Ingen sykehjemsplasser. (men 36 boenheter for demente og pleietrengende). 24% Sande 8 plasser for demente. (Samt 54 plasser i 2004) Ingen. 15%. (Satser på hjemmebaserte tjenester). Sandefjord 18 plasser 64 plasser (men da legges de 18 ned). 18% (som inkluderer ulike heldøgns institusjonsplasser). Sarpsborg Kommunen sidestiller sykehjem og omsorgsboliger. 96 sykehjemsplasser og 48 omsorgsboliger. (samt ytterligere 32 plasser innen 2016). 27-29%. Selbu 3 (samt betydelige ombygninger og forbedringer ved sykehjemmet). Under planlegging. 25,7% (antallet eldre over 80 år vil gå sterkt ned i perioden.) Skien Nytt sykehjem i 2007 til 200 millioner kroner. Ingen 18% i institusjon. Skodje Ingen (bygde nytt sykehjem i 2003) Ingen (kommunen har overskudd av sykehjemsplasser). 11%. Sola 25 plasser. 21 nye plasser. 24,6% Stord 32 nye plasser. 16 nye plasser. 20%. Storfjord Ingen Ingen 40% (kommunen har overskudd av plasser og tilbyr nabokommunene å kjøpe plasser.) Suldal Ingen Ingen 15% i sykehjem og 20% på bo- og omsorgssenter. Sula Ingen Ingen (mangler økonomi). Vet ikke. Nore og Uvdal Kommuneenqueten Side 9 KOMMUNE NYE PLASSER SIDEN 2005 NYE PLASSER INNEN 2015 DEKNINGSGRAD 2015 Sunndal 12 plasser for demens 12-16 nye plasser for demens Dekningsgrad for sykehjem + aldershjem 25-28% Svelvik Ingen Ingen 20% Tokke 7 plasser for demente. Ingen Vet ikke Torsken Ingen (utvidelse på slutten av 1990-tallet) Ingen Regner med full dekning. Tydal Ingen Ingen 33%. Vang Ingen (bygd ut tidligere) Ingen 32% Vegårshei Ingen Ingen garanti. Mener å ha et bra tilbud av sykehjemsplasser og hjemmetjenester. Verdal Ingen (dekningsgrad fordelt på sykehjem og omsorgsboliger 23%) Usikkert Usikkert (avhengig av resultat av samhandlingsreform og oppgavefordeling stat/kommune.) Vinje Ingen Ingen 23,1%. (medregnet alle pleie- og omsorgstilbud er tallet 46%.) Vågå 8 (samt renovert flere andre.) 5-6 nye plasser. 28% Ål Ingen 15 omsorgsboliger planlagt. Vet ikke Ås 86 plasser i nytt sykehjem i 2008. Ingen. 21,4% Ålesund Netto 3 nye plasser. (bygde nytt sykehjem med 40 nye plasser + 4 i etterbehandlingsavdeling, men nedla plasser ved andre sykehjem.) 29 (planlegger 60 nye plasser men vil legge ned utilfredsstillende plasser ved andre sykehjem.) 19,2% (hvis omsorgsboliger tas med er det 32%) Kommentarer fra ordførerne Ordfører Sture Pedersen, Bø kommune, skriver at det etter hans mening er misvisende å bare registrere rene sykehjemsplasser, uten å ta hensyn til antall omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. Side 10 Kommuneenqueten Bø har 34 slike plasser. Blir disse tatt med, vil dekningsgraden i Bø bli 39,9%, langt over landsnormen. Dette har sammenheng med at Bø er en grisgrendt kommune med stor fraflytting, hvilket innebærer at det sosiale nettverket for mange gamle har flyttet. Ordfører Åge Tovan, Lørenskog kommune, roser Seniorsaken for arbeidet med å sette fokus på eldres situasjon, særlig de eldre som trenger omfattende pleie og omsorg. Kommunen legger stor vekt på et godt tilbud med høy livskvalitet. Særlig er man opptatt av god overgang mellom sykehus, eget hjem, korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og sykehjem. Ordfører Jon Askeland, Radøy kommune, presiserer at både ansatte og politikere i kommune ønsker å tilby innbyggerne det beste. Det er tungt å være lokalpolitiker og stadig være utsatt for klaging på mangler i kommunene. Stortinget oppfører seg etter ordførerens mening som et kommunestyre som vet best. Når skal noen stå opp og kreve at kommunene blir i stand til å levere som forventet? Og med en omskrivning av Jeppes berømte utsagn: ”Alle vet at norske kommuner ikke leverer som forventet, men ingen spør hvorfor norske kommuner ikke leverer som forventet.” Etter ordførerens mening hadde det vært en fordel med mindre villedende begrepsbruk, han legger til at det avgjørende element for kvaliteten i tilbudet er tilgangen på nok og tilstrekkelig kvalifisert bemanning. Ordfører Inga Balstad, Selbu kommune, skriver at det er feil å tro at overgangen til omsorgsboliger kun er gjort for å spare penger. En viktigere grunn er å svare på de krav og forventninger brukerne og pårørende har til en omsorgstjeneste som tar den enkelte bruker og deres pårørende på alvor. Hun legger vekt på fleksibilitet og å unngå for store grupper av beboere i institusjoner. Ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune, presiserer at kommunale helseog omsorgstjenester er mye mer enn eldreomsorg. Han reagerer på at (riks) politikerne ofte bruker begrepet ”eldreomsorg” når det dreier seg om kommunale helse- og omsorgstjenester for alle som har behov for det, uansett alder. De sier også ”sykehjemsplasser” når de mener sykehjem og omsorgsboliger. Ordfører Bjørn Iddberg på Gjøvik mener kommunepolitikerne gjør så godt de kan med de midler som står til rådighet. www.consilio.no 8 av 10 føler seg bedre med Medox 1 Medox inneholder bærenes egne antidoksianter, virkestoffene antocyaner. Dette er bærenes fargestoff og del av plantenes eget immunforsvar. Medox er et norsk naturprodukt. I 20 år har vi samarbeidet med universitetssykehus2 over hele verden og forsket på to av de mest lovende antocyanene naturen gir oss fra blåbær og solbær. Resultatene har vært publisert i flere av verdens mest anerkjente publikasjoner. Få hjelp av naturen, plukk riktig! 1 Langtidsoppfølging av 1500 brukere Friskere, lengre! I motsetning til kosttilskudd har Medox vært underlagt kliniske studier ved universiteter og universitetssykehus i Norge, EU, Kina og USA siden 2000. 2 For å bestille kan du gå inn vår nettbutikk på www.medox.no eller sende inn denne kupongen: 11061 Ja, jeg vil ha mer overskudd og bestiller MEDOX®-abonnement til redusert pris! Du kan når som helst avbestille eller endre ditt abonnement. NaVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . POSTaDRESSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . POSTNUMMER og -STED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MObIlTElEfON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-POST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MEDPALETT AS MEDPALETT AS MEDPALETT AS Svarsending 7454 Svarsending Svarsending 7454 AS7454 0096MEDPALETT Oslo 0096 Oslo 0096 Oslo Svarsending MEDPALETT AS 7454 Svarsending 7454 0096 Oslo 0096 Oslo nytt fra seniorsaken Side 11 1 eske pr mnd à kr 237 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske (Du mottar 3 esker hver tredje måned) 2 esker pr mnd à kr 207 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske (Du mottar 6 esker hver tredje måned) Veil. pris apotek kr 300 pr eske/30 kapsler. Start treningen nå: Lev bedre og lenger! Tredve minutters trening 2-3 ganger i uken på et trenings senter, er alt du behøver. Det er like viktig å ta vare på kroppen som senior, som da du var yngre. Systematisk trening er nødvendig for å opprettholde en form som gjør det lettere å fungere i hverdagen og gjøre alle de tingene du har lyst til. Trener du regelmessig, vil du snart se at du klarer de fleste av dagliglivets utfordringer. Forutsetningen er at du trener de muskelgruppene du vil ha størst nytte av, enten du er hjemme, på jobben eller i forhold til fritidssyslene du måtte ønske å delta i. Da må man trene de musklene som gjør at vi kan løfte noe opp fra bakken, strekke oss etter gjenstander, eller noe så dagligdags som å gå i trapper. Med tilrettelagt trening kommer resultatene raskere enn du tror. Det er heller ikke så hardt å trene tre ganger i uken som mange vil ha oss til å tro. Du vil like det. Til slutt kan du ikke la være. Tredve minutters trening 2-3 ganger i uken på et treningssenter, er alt du SATS inviterer deg med på trening. Her representert ved SATS Solli i Oslo: – Skal man få til noe nytt, må man gjøre noe nytt! behøver. De fleste treningssentre i Norge tilbyr gratis veiledning, det vil si at du får en trener som legger opp et program nettopp for deg. Hos oss på SATS har vi også egne timer spesielt for seniorer. Så kom og prøv en time sammen med oss. Det er morsomt, og du vil like det! Skal man få til noe nytt, må man gjøre noe nytt! Peter Cederholm, SATS Solli Seniortime på SATS Solli : Side 12 nytt fra seniorsaken Hver tirsdag kl 1100 SATS Solli inviterer til ”Seniortime” hver tirsdag kl 1100. Ring Peter på forhånd og gjør en avtale. Bli med på fantastisk trening for seniorer. Er du i Oslo, ring Peter Cederholm på telefon 81 51 10 30 og meld deg på. Ta med deg treningstøy, hengelås (til skapet) og håndkle (til dusjen). Aina Brynildsen, SATS, Dag Bredal, Seniorsaken og Peter Cerderholm, SATS Solli ønsker deg velkommen til å trene på SATS. Få gratis ukeskort. Du kan få én ukes gratis prøvetrening hvis du kontakter bedrift@sats.no. Du kan også ringe telefon 23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder alle SATS-sentrene i hele landet. er: 1. novemb Prisøkning Ny avtale mellom Seniorsaken og SATS Prisøkningen gjelder bare de som tegner seg som medlem etter 1. november. Alle som har tegnet medlemskap før denne datoen får gammel pris. Prisen for nye medlemskap etter 1. november er kr 368,50. Arbeiderpartiet lover offensiv eldrepolitikk Arbeiderpartiet vil sikre sykehjemsplass eller omsorgsbolig til alle som trenger det innen 2015. – Men vi må bli bedre til å verdsette den ressursen eldre er og ikke bare fokusere på utfordringene knyttet til økt levealder, sier Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen. Tekst og foto: Dag Bredal Seniorsaken gjennomfører en presentasjonsrunde overfor de politiske partiene der vi legger frem vårt forslag til en ny og bedre seniorpolitikk – kalt ”Hvitboken”. I Arbeiderpartiet ble vi mottatt av Raymond Johansen, Arbeiderpartiets partisekretær og Kristine Kallset, leder av politisk avdeling. – Eldre og helse blir de to viktigste sakene i den politiske debatten frem mot Stortingsvalget i 2013, mente Raymond Johansen. Han lovte at Arbeiderpartiet i god tid før valget ville presentere et nytt eldrepolitisk initiativ. Raymond Johansen sa seg lei av retorikken som stempler økningen i levealder som et problem. – At folk blir eldre og holder seg friskere, er snarere et tegn på vårt samfunns suksess. Eldre blir en større og større ressurs for samfunnet. Mange gjør allerede en betydelig innsats for andre gjennom ulike typer frivillig arbeid. Når folk lever lenger, bør de også kunne stå lenger i arbeid - så sant de ønsker det og er skikket. ”Klientifisering” av mennesker fordi de når en bestemt alder, er Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø i møte med Raymond Johansen, Arbeiderpartiets partisekretær og Kristine Kallset, leder av politisk avdeling. meningsløst, sa Raymond Johansen. Flere aktive seniorer vil være en stor samfunnsøkonomisk fordel. Samfunnet trenger seniorenes erfaring og kunnskap, ikke minst innenfor omsorgs yrkene. Han forsvarte ”samhandlingsreformen” innenfor helse- og omsorgssektoren. Han beskrev regjeringens anstrengelser på dette området som et ønske om å bedre kvaliteten ved å forebygge og fange opp problemene tidligere, for dermed å kunne spare ressurser på sikt. Seniorsakens innvending om at dette arbeidet vil være vanskelig å gjennomføre med dagens kommunestruktur, besvarte han med at hvis kommunestrukturen er en hindring for bedre helse i befolkningen, vil vi også måtte finne nye løsninger på det administrative området. Raymond Johansen beklaget at mange kommuner mangler sykehjemsplasser og fastslo at det er Arbeiderpartiets politikk at alle som trenger en sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal få det. Ved ”Kommuneopprøret” i 2005 krevde kommunene å få overført friske 10 milliarder kroner. Per 2010 har de fått 35 milliarder kroner, men problemene er ikke løst. Johansen understreker imidlertid at pengene likevel har gitt synlige resultater i bedre pleie- og omsorgstjenester i kommunene og at alt tyder på at Arbeiderpartiets mål om å sikre plass til alle som trenger det innen 2015, vil kunne nås. Arbeiderpartiets partisekretær støtter ikke forslaget om å la staten overta ansvaret for finansiering og drift av sykehjemsplassene. Han mener man lurer seg selv om man tror det finnes enkle grep som løser alle problemer i eldreomsorgen og understreker at det viktigste til syvende og sist er at politikerne prioriterer riktig i bruken av de store pengene. Han svarte ikke direkte på Seniorsakens krav om at seniorenes økonomi ikke måtte undergraves gjennom pensjons- og skattepolitikken. Han inviterte imidlertid Seniorsaken og andre frivillige organisasjoner til en fremtidsdugnad og ba om konkrete innspill. Bor du i Sandnes, Vestre Aker eller Skedsmo, kan du bli med på Seniorsakens nye satsning ”Seniorer i bevegelse”. Vi inviterer seniorer i alderen 65+ til å delta i et nasjonalt pilotprosjekt for fysisk trening. Betingelsen er at du i dag ikke driver fysisk trening, men vil ha helsemessig gevinst ved å starte slik trening. Treningstilbudet vil være to ganger pr uke i tre måneder, fra medio oktober 2010 og omfatte både styrketrening, bevegelsestrening og utholdenhetstrening, ledet av dyktige instruktører. Hvis prosjektet er vellykket, er det meningen at Seniorsaken sammen med våre samarbeidspartnere, etter hvert vil forsøke å tilby denne typen trening over hele landet. Søknad sendes til Seniorsaken ved Anna Svabø: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo med opplysninger om alder, adresse og kontaktinformasjon. Du kan også sende en e-post til seniorsaken@seniorsaken.no merket ”Bevegelse”. Sentralstyremedlem i Seniorsaken, Jan E. Jensen, har vært den drivende kraften bak ”Seniorer i bevegelse – den nye folkemedisinen”. nytt fra seniorsaken Side 13 Bli med i ”Seniorer i Bevegelse” Seniorsakens ”Julecruise” til København Fru Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker har bestilt kahytt, har du? Fruen har aldri vært i København før, og gleder seg enormt. Her forleden var hun innom sekretariatet i Bygdø allé, og kunne fortelle at hun har tilskrevet Hennes Majestet Dronningen av Danmark, og meldt sin ankomst. Det samme har hun gjort til Julemarkedet i Tivoli, hvor hun vil innta sin “frokost” i Grøften. Gudvårherrebevares, hvor deijlig det skal bli, sier fruen. Avgang med DFDS fra Oslo den 5. desember kl 1700. Ring rederiet på telefon 21 62 10 00 og bestill kahytt i dag! Portrett, en gave for evigheten Seniormedlem Randi Smedsgaard maler deg, dine barn eller barnebarn. Flere av våre medlemmer har allerede et Smedsgaard-bilde på veggen. Ta kontakt på 93 26 28 72, eller ra-smeds@online.no. Se også www.smedsgaard.net. Rett til innsyn i pasientjournaler Er tiden kommet for å gi pasienter tilgang til egen journal på nettet? Helsevesenet står foran en kraftig behovsvekst i årene som kommer. Antall kroniske pasienter øker, og mange vil ha behov for å følge med på og bidra i utviklingen av sin egen helse. I ”Samhandlingsreformen” har regjeringen varslet at pasienter skal få elektronisk tilgang til egen journal. Hvem vil ha mest nytte av et slikt tilbud? Kan tilgang til nettjournalen styrke pasientene gjennom et langvarig sykdomsforløp? Og vil det redusere behovet for hyppig kontakt med helsevesenet? Rolv Wesenlund har invitert sin venninne Flettfrid Andresen med på turen til København. Side 14 nytt fra seniorsaken Ta influensavaksinen, støtt Seniorsaken 500.000 nordmenn blir hvert år vaksinert mot influensa. I år kan du hjelpe både UNICEF og Seniorsaken når du blir vaksinert. Blir man vaksinert hos Norske Legers Vaksinasjon Service, mottar UNICEF og Seniorsaken og økonomisk støtte. Prisen er kr 185.Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer over 65 år, personer som har alvorlig luftveissykdom eller hjertekarsykdom, personer som har diabetes type 1 eller 2 eller personer som har sykdommer som reduserer motstand mot infeksjoner blir vaksinert mot influensa hvert år. Det er viktig å understreke at vaksinen beskytter alle som ønsker å forebygge influensa. Seniorsaken og Norske Legers Vaksinasjons Service (NLVS). LVS er blitt enige om et samarbeid for å bidra til å øke vaksinasjonsgraden mot den alminnelige sesonginfluensa blant den norske befolkningen. I løpet av oktober/november vil NLVS gjennomføre åpne vaksinasjonsarrangementer i 156 kommuner. Flere land gir sine innbyggere internettilgang til hele eller deler av pasientjournalen, f.eks. prøvesvar, notater fra sist legebesøk, medisinoversikt eller oppsummering fra sykehusopphold (epikrise). Mange gir også pasientene mulighet til å bidra med egne opplysninger og kontrollere loggen. Bør Norge følge etter? Folkemøte om syn Haugesund 2. november Seniorsaken inviterer til folkemøte i Haugesund tirsdag 2. november kl 1800 i Rica Maritim Hotel (Maritim Hall). Møteledere er Anna og Harry Martin Svabø. Tema er: ”Hva skjer med synet vårt?” Foredrag av dr. Mariann Bauge ved øyeavdelingen i Haugesund. Flettfrid Andresen har tilsagt sitt nærvær. Gratis adgang inkluderer kaffe/te og wienerbrød. Ta med venner og kjente. Seniorsaken trenger flere medlemmer. Ny, flott Seniorkalender 2011 Takk til alle som kjøpte Seniorkalenderen 2010 og for at dere tok vennlig imot telefonselgerne. Salget ga Seniorsaken et kjærkomment overskudd. Prosjektet lærte oss også en del om hvordan vi ikke skal lage Seniorkalenderen. Derfor presenterer vi for 2011 en helt ny kalender. Denne gang med festlige tegninger laget spesielt for Seniorsaken, med tydelig tekst, kontraster i fargebruken, store tall - og uten trykkfeil! Derfor, ta vennlig imot våre telefonselgere også denne gangen. De har et mye bedre produkt - og Seniorsaken trenger økte inntekter for å kunne gjøre jobben vår skikkelig. Denne gang satser vi på flotte tegninger. Utvidet samarbeid med BN Bank Seniorsaken og BN Bank utvider samarbeidet. Det utmerkede samarbeidet mellom Seniorsaken og BN Bank får en ny dimensjon. Fra før av holder BN Banks representant for SeniorLån hus i Seniorsakens sekretariat i Bygdøy allé 5, og deltar med råd og dåd. Under folkemøtet i Trondheim tidligere i år, var BN Bank en del av vertskapet. Vi har også hatt gleden av å ha med BN Bank på cruise. Nå skal samarbeidet bli enda tettere. SeniorLån uten gebyr. Det betyr i første omgang at medlemmer av Seniorsaken som tar SeniorLån gjennom BN Bank får gratis etableringsgebyr. Dette betyr at du som medlem i Seniorsa- ken vil spare kr 1000,- ved etablering av SeniorLån i BN Bank. En betydelig medlemsfordel! Julegave til lånekundene. BNBank vil gi alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskap i Seniorsaken første medlemsåret. ”Banksjefen” blir med til Skei kampen. Vår kjære ”banksjef”, JudithKarin, blir med på turen til Skeikampen der hun vil orientere om SeniorLån og dets muligheter til økonomisk frihet for låntakerne. Til daglig har hun kontor i Seniorsakens sekretariat i Bygdøy allé 5, og kan treffes på tlf. 95 00 57 94. • Du får et lån med pant i boligen. • Du kan få lånet utbetalt som et engangsbeløp eller som månedlige utbetalinger. Alternativt som en kombinasjon. • Du betaler ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen. • Rentene legges til lånet månedlig. Lånet tilbakebetales ved flytting eller død. • Du beholder eierskapet til boligen. • Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN bank som dekker tapet. • Du kan når som helst avslutte låneforholdet. • Arvingene kan overta boligen ved forfall. • Du kan hvert år trekke fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen og få en ekstra skattefordel. • SeniorLån kan ikke kombineres med annen gjeld som hefter i boligen. Hvor mye du kan låne med SeniorLån avhenger av boligeiernes alder, samt boligens verdi og beliggenhet. Prøv vår SeniorLån-kalkulator for å se hvilke muligheter du har. nytt fra seniorsaken Side 15 ”Banksjef” Judith-Karin er en av gjengen i Seniorsakens sekretariat. Hva er SeniorLån? Gjøvik mobiliserer! Nærmere 400 mennesker hadde funnet veien til Gjøvik Gård 15. september i et av de beste folkemøtene i Seniorsakens historie. Styret i Seniorsaken Gjøvik hadde gjort en fantastisk jobb med forberedelser og lokal mobilisering. Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen Det hersker stor usikkerhet om fremtidens eldreomsorg i Gjøvik kommune, som i mange andre norske kommuner. Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten gikk derfor sammen med den politiske ledelsen i Gjøvik kommune, med ordfører Bjørn Iddberg i spissen, og inviterte til et folkemøte i Gjøviks praktfulle storstue, Gjøvikhallen (Gjøvik gård) den 15. september. Møtet ble en spennende forestilling som holdt forsamlingen i ånde i hele tre timer. Fra Seniorsaken sentralt stilte daglig leder Tore Henning Larsen og informasjonssjef Dag Bredal, som også fungerte som møteleder. Omsorgsplanen 2025 Side 16 nytt fra lokallagene Bakgrunnen for møtet var Gjøvik kommunes ”Omsorgsplan 2025” der antall sykehjemsplasser er foreslått redusert fra dagens 191 til 112. Dette vil innebære en dekningsgrad på 12,3%. Landsgjennomsnittet i dag er 18,5%. Målet nasjonalt er 25%. Ordfører Bjørn Iddberg vil i stedet for sykehjemsplasser satse på omsorgsboliger, som er rimeligere. I mellomtiden brer usikkerheten seg i kommunen. Det har vært bred debatt og mange innlegg i lokalavisen. Ordfører Bjørn Iddberg hilste forsamlingen velkommen i Gjøviks storstue. Ingvar Berge fra Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten, trakk opp problemstillingen. Ordfører Bjørn Iddberg ga deretter en orientering om omsorg i nasjonalt perspektiv. Andelen institusjonsplasser synker, mens innsatsen i hjemmetjenestene øker. Utfordringene er blant andre den store økningen i omsorgsbehovet for grupper under 67 år og mangelen på kvalifiserte omsorgsytere. Politikernes kommentarer Arbeiderpartiets Bjug Ringstad og Høyres Anne Bjertnes gjorde rede for den aktuelle omsorgssituasjonen for eldre omsorgstrengende i Gjøvik kom- Politikerne gjør et viktig men til tider utakknemmelig jobb for sine velgere, ikke minst når kommuneøkonomien tvinger dem til å redusere innarbeide goder. Fra venstre Ordfører Bjørn Iddberg (A), Kjenset (V) og Grindal (Pensjonistpartiet), Anne Bjertnes (H), Bjug Ringstad (A) og Anne Lise Fredlund (Sv). mune. Bjug Ringstad argumenterte for fordelene ved større satsning på hjemmetjenestene i kombinasjon med den enkeltes ansvar for å planlegge sin egen alderdom. Anne Bjernes la vekt på ønsket om økt valgfrihet, noe hun mente at kommunens omsorgsplan åpnet for. Deretter ga samtlige politikere sine kommentarer. Venstres og Pensjonistpartiets representanter var mest kritiske til kommunens planer. Seniorsakens posisjon kom også tydelig frem i innlegg av Tore Henning Larsen og Dag Bredal. Begge understreket at ensidig satsing på hjemmetjenester til fortrengsel for sykehjemsplasser, vil få svært negative konsekvenser. Møtet var en dialog mellom politikerne og deres velgere. Innleggene fra salen var mange og engasjerte. Sigrun Blekestad Ellingsen, Jette Struck, syke- Ordfører i duett Selv om temaet er alvorlig og av stor betydning for folks liv, sto latteren og jubelen i taket da ordfører Bjørn Iddberg og Seniorsakens Ingmar Berge og Tore Henning Larsen sang Rolv Wesenlunds sang fra musikalen Bør Børson: ”Et lite wienerbrød…”, for deretter å komme rundt med store brett overfylt med de herligste bakerverk fra det lokale Kjelstads Bakeri. Et seniorlag vi er stolte av: Styret i Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten forsterket med engasjerte medlemmer samlet etter et vellykket møte rundt en av dåpskjolene Nanna Caspersen har brodert. Dåpskjolen vil snart bli loddet ut på at av foreningens medlemsmøter. SOKKER som IKKE strammer Trygge tekstiler • toppkvalitet til lavpris • svært slitesterk • kan vaskes på 60°C Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702 – også ullsokkene! Bestill gjerne på nett: Du mottar sokkene innen 3-4 dager Ikke oppkrav, regning ligger i pakken www.ametrine.no Ordretelefon 72 48 16 67 – Ordrefax 72 48 19 45 Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. << Klipp ut For én pakke med 5 par: 169,- Art.nr 111 Farge Størrelse tillsvarer kun 33,80 pr par Lett og behagelig - slitesterk 80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra® For én pakke med 5 par: Seniorsakens Ingvar Berge har besøkt og vurdert alle sykehjemmene i Gjøvik kommune. Skulle han velge sykehjem for seg og sine ville han satset på sykehjemmet i Snertingdal. hjemslegen Dag Lunder og Kari Begum fra Eldrerådet i Gjøvik, fremhevet seg i debatten. Ordfører Bjørn Iddberg avsluttet møtet med å si at han var kommet mer for å lytte enn for å forkynne og takket for et godt møte. 229,- Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten har hatt en fin utvikling. På få år har laget fått 660 medlemmer, og enda flere blir det nok etter folkemøtet den 15. september. Laget er en seriøs partner for kommunene i sitt område og opprettholder en kritisk, men konstruktiv dialog. At kommunens folk ser seg tjent med å arrangere fellesmøter med Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten, er en bekreftelse på at det gjøres dugelig arbeid. 33-35 36-39 40-44 45-48 33-35 36-39 40-44 Kløfri merinoull - svært slitesterk 45-48 ® 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra 149,- Grå 80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra® ❏ Bomullsokk ❏ Tynn ullsokk ❏ UllXtra sokk Sort ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk Hvit Natur Blå Grå Sort ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk Ullsokk Art.nr 115 Kløfri merinoull Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på Blå Tynn ullsokk Farge Størrelse tillsvarer kun 45,80 pr par For én pakke med 2 par: Hvit Natur Art.nr 113 tillsvarer kun 74,50 pr par 660 medlemmer Tynn elastisk bomullsokk Ypperlig også for personer med diabetes • flat over tærne, ingen søm • tynn og svært elastisk • hele 80% merinoull Størrelse 33-35 36-39 40-44 45-48 Sort ................2-pk ................2-pk ................2-pk ................2-pk GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk. 20 dagers full returrett. VARENE SKAL SENDES TIL: Navn: .......................................................................................................................................... Adresse: ..................................................................................................................................... Postnr/sted: ............................................................................................................................. AMETRINE AS Klipp ut >> e-post:........................................................................................................................................ Svarsending 9086 0098 Oslo Folkemøtet på Gjøvik resulterte i mange nye medlemmer i Seniorsaken. Blant de som meldte seg inn i foreningen, ble det trukket ut et gavekort for trening på SPENST på Gjøvik. Den glade vinner ble Svanhild Simenstad, som ble veldig glad for at få en dytt til å begynne å trimme. Telefonnr:.................................................................................................................................. merket ligger i orginal størrel Mange nye medlemmer fra Gjøvik Seniormagasinet okt 10 Nytt vikingtokt i april 2011 Denne gangen inviterer Seniorsaken til Hotel Evren Beach Resort, på Den Tyrkiske Riviera, et nytt 5-stjernes hotell vakkert beliggende mot Middelhavet. Hyggelig nærområde med shoppingmuligheter. Flott strandpromenade helt inn til Side. Vi tilbyr utflukter, variert underholdning, spa og helsetjenester, og har som vanlig med oss representanter både fra Seniorsaken og Scandinavian Health Programs. PÅ VÅRENS VIKINGTOKT TILBYR VI TO REISEALTERNATIVER: 10 dager (9 netter) eller 15 dager (14 netter). Avreise fra Oslo Gardermoen, men med gunstig tilslutning med fly fra andre deler av landet. Kontakt vår turoperatør Temareiser Fredrikstad for tilbud om dette. 10 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning torsdag 31.03.11 til Antalya. Retur lørdag 09.04.11. 15 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya lørdag 02.04.11. Retur lørdag 16.04.11. PRISER: 10 dager pr. person i dobbeltrom: 15 dager pr. person i dobbeltrom: kr. 11.750,kr. 14.990,- • Enkeltromstillegg kr. 200,- pr. person pr. døgn • For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende tillegg: kr. 600,- for 10 dager og kr 1.000,- for 15 dager. Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21. Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: info@temareiserfredrikstad.no. shp Scandinavian Health Programs AS Til våre renserier i Oslo og Akershus søker vi Medarbeidere Du trenger ingen erfaring. Enkelt arbeid. Skriftlig søknad sendes til: VINDEREN RENS & SKJORTESERVICE AS Postboks 175 Vinderen, 0319 Oslo post@vinderenrens.no www.renseri.no BEKKESTUA • STABEKK • ASKER • HAMAR • FROGNER • KVIKK • CC VEST STORO • FLEKKEN • ST.HANSHAUGEN • HOLMEN • VINDEREN • ØSTERÅS • SANDVIKA • RØA • ALNABRU • SLEPENDEN • METRO • • PASSASJEN • STRØMMEN • SJØLYST • RYKKIN • Nye regler for førerkort for seniorer EU vil heve den alminnelige aldersgrense for legeundersøkelse av bilister fra 70 til 75 år for personbil, motorsykkel, traktor og snescooter. Separat legeattest for personer over 75 vil ikke lenger være tilstrekkelig, også selve førerkortet må i fremtiden fornyes. EU har kommet med nye direktiver for førerkort, og Norge må følge opp innen 19. januar 2013. Direktivets formål er å bedre trafikksikkerheten, fremme fri bevegelse for EU-borgerne og redusere muligheten for forfalskning av førerkort. Når fornyelse av førerkortet blir påbudt for alle over 75 år, betyr det i praksis at vilkårene legen tidligere har skrevet i legeattesten, skal fremkomme i selve førerkortet. Som enn konsekvens av dette, må førerkortet fornyes ut fra den varigheten legen setter på helseattesten. Nytt medlem av redaksjonsrådet: Tore Lindholt Tore Lindholt blir med i Seniors redaksjonsråd. Han vil være kjent som direktør for Folketrygdfondet. Tore er dessuten en skarp og engasjert samfunnsdebattant og leder av Statsøkonomisk forening. Seniorsaken er glad for å ha fått Tore Lindholt med på laget. Deilig å være senior i Stavanger Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør i samarbeid med Stavanger kommune en kjempejobb for byens seniorer. Tilbudene i foreningens fire sentre dekker de fleste behov og interesser. Det må være deilig å være senior i Stavanger. Tekst og foto: Dag Bredal For alle beundrere av Alexander Kielland har navnet ”Skipper Worse” en særlig god klang. Slik må det også oppleves for brukerne av aktivitetshuset ”Skipper Worse”, under kyndig kommando av daglig leder Lisbeth Vikse. Nasjonalforeningen har fire sentre i Stavanger og 105 000 brukere i 2009. 1000 personer kommer på fysisk trening hver uke i velutstyrte treningssaler. Treningen er gratis, subsidiert av kommune og stat. Aktiviteter for ethvert behov og interesse. ”Skipper Worse” syder av aktivitet. En stor gruppe trener i sal mens minst hundre mennesker synger gamle og kjente sanger i kafeteriaen. Andre er opptatt i hobbyrommene med husflid, i språklaboratoriet eller dataavdelingen. Senere på dagen kommer tidligere olje- og energiminister Gunnar Berge for å holde foredrag om det norske oljeeventyret. Sentrert huser en underavdeling av Stavanger Bibliotek, det arrangeres ukentlige klassiske konserter, samt andakt og Bibelstudier på søndager. Målet er å skape en bedre hverdag for alle over 60 år. Det ser ut til å være nådd med god margin. Organisert som aksjeselskap Nasjonalforeningen for folkehelsen er en gammel organisasjon med røtter tilbake til tuberkuloseomsorgen. Foreningen driver i dag helselag i et overveldende antall norske kommuner. I Stavanger er virksomheten organisert som et eget aksjeselskap med et budsjett på 14 millioner kroner. Stavanger kommune gir 3,2 millioner kroner i tillegg til stykkprisfinansiering av prosjekter. Nasjonalforeningen sentralt eier bygningsmassen og de lokale enhetene betaler husleie. Eldreuniversitet og bibliotek 500 middager og eget reisebyrå ”Skipper Worse” har dessuten eget ”eldreuniversitet”, der foredragsholderne alltid holder høy kvalitet. Og som om ikke dette skulle være nok: Nasjonalforeningen organiserer kommunens distribusjon av middagsmåltider til seniorer. Det dreier seg om 500 middager i uken av høy kvalitet. Alle Trening er godt Han begynte å trene da han fylte 80 år, siden forsømmer han ikke en treningsøkt. 90-årsdagen feiret han på Arena Treningssenter i Stavanger, som gratulerte med dagen gjennom en annonse i lokalavisen der Arena inviterte alle sine medlemmer til kaffe og kake under slagordet: ”Ønsker du å være sprek og ha god helse som 90-åring?” – Dårlig helse hos eldre kan ofte være deres egen skyld, mener Lauritz som kommer til sentrene kan også få kjøpt næringsrik mat til gunstige priser. Nasjonalforeningen i Stavanger driver i tillegg sitt eget ”reisebyrå”. Turene går både til utlandet og til steder i Norge. De fleste norske turene er dagsutflukter. Denne virksomheten er meget populær og deltagerantallet er stort. Lauritz Wannvik har oppskriften på det gode liv: Det er livet som teller, ikke alderen. nytt fra lokallagene Side 19 Tviler du på at mosjon gir bedre helse? Møt fantastiske Lauritz Wannvik (91), Arena treningssenters eldste medlem. Wannvik. Fysisk trening er viktig hvis du skal holde deg frisk. Selv trener han tre ganger i uken med vektløfting, roing og spinning på ergometersykkel. Den spreke mannen har tidligere vært næringsdrivende og spansk konsul i Stavanger. Han er særdeles språkmektig og taler spansk, fransk og tysk. Dessuten er han en ivrig slektsforsker. I tillegg til fysisk mosjon finner han det svært naturlig å trimme hjernen. Det er en ualminnelig kunnskapsrik og slagferdig mann vi traff på Arena Treningssenter. Replikkene kom fort og de satt der de skulle. – Lauritz er et forbilde for alle her, fastslår bestyreren av Arena, Tone Eide. Vi har ikke noe problem med å tro henne. Elsa Kristensen (t.v.), leder av Seniorsaken Rogaland, Lisbeth Vikse, leder av Nasjonalforeningen for folkehelsens avdeling i Stavanger og Aasta Barkved Støylen (t.h.), sentralstyremedlem i Seniorsaken Johannes evangelium Johannes Bergsåker-Aspøy er overlege ved Dalane distriktsmedisinske Senter, DDMS. Han har et budskap til helse-Norge: Små lokalsykehus kan utvikles til distriktsmedisinske sentra med vekt på spesialisthelsetjenester og oppfølgning av kronikere. Sentrene kan sikre en sømløs overgang mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Kombinert med ny teknologi, kan dette bety bedre pasientkvalitet, men også økonomisk innsparing. Tekst og foto: Dag Bredal For helseminister Anne-Grethe StrømErichsen, med ansvar for gjennomføringen av Stortingsmelding 47 om ”samhandlingsreformen”, var dette et åte hun ikke kunne la være å bite på. Hun dukket opp i Egersund samme dag som Seniorsaken: ”Dette er et nasjonalt senter som er kommet for å bli,” sa Anne-Grethe Strøm-Erichsen. ”Dette er Rett vei å gå!” Truet av nedleggelse Egersund Sykehus ble opprettet i 1974 som et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Egersund kommune som et lokalsykehus for Egersund. Bygningene er flotte, parken rundt praktfull og omgivelsene så vakre at en østlending blir misunnelig. Sykehuset tjente sin funksjon i mange år inntil økonomien i helsesektoren begynte å bli presset og debatten om lokalsykehusenes fremtid startet for alvor. I 1987 ønsket fylkeskommunen å legge det ned, men ombestemte seg etter sterke folkelige protester med demonstrasjoner og vardebrenning. Side 20 nytt fra lokallagene Rungende ja Noen år fungerte sykehuset som en slags indremedisinsk avdeling på grensen til sykehjem. Folk i Egersund og Dalane-regionen ble ferdigbehandlet i Stavanger. Ettersom denne situasjonen ikke var tilfredsstillende, var nedleggelsesspøkelset en flittig gjest ved sykehuset. For å få en konklusjon, ble det i 2001 nedsatt en prosjektgruppe under ledelse av Johannes Bergsåker Aspøy som fikk i oppdrag å undersøke om Egersund sykehus var ”liv laga”. Svaret kom i juni 2003 og det var et rungende ja! Årene gikk og det ble jobbet med å Overlege og prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy og avdelingssjef Mariann Svanes kalles lokalt for ”radarparet”. Sammen har de æren for at Dalane Distriktsmedisinske Senter tegner til å bli en dundrende suksess. Her sammen med Seniorsaken Rogalands leder Aasta Barkved Støylen (t.v.). bygge inn spesialisthelsetjeneste poliklinikker ved sykehuset. I august 2007 fikk Bergsåker-Aspøy på nytt forespørsel om å lede nok et prosjekt. Denne gangen for å se på muligheten for å etablere et Distriktsmedisinsk senter. Nok en gang ble konklusjonen ja, og den 8. september 2008 ble Dalane Distriktsmedisinske Senter, DDMS, født. Et poliklinisk senter Ideen var å etablere et poliklinisk senter for indremedisin og dagkirurgi som skal betjene Dalane-regionens ca 23 000 innbyggere. Sentret fjerner behovet for å måtte reise til Stavanger for å få utført en lang rekke prøver og undersøkelser. Det er avdelinger for mage/tarm, KOLS-behandling, blodog kreftsykdommer, hudsykdommer med lysbehandling, samt hjertesykdommer. Dialyse skal muligens kunne utføres i Egersund på sikt, men da ved hjelp av telemedisin som hjemmedialyse. Et eget pilotprosjekt for telemedisin er opprettet, basert på helt nye løsninger både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig har sentret en avdeling for spesialisthelsetjenesterehabilitering og en interkommunal legevakttjeneste. Ved senteret finner en også kommunale sykehjemsavdelinger, fastleger, spesialister med avtalehjemler, røntgen, laboratorium, ambulansesentral og landingsplass for helikopter. – Samarbeidet mellom spesialhelsetjenesten i forhold til pasienter med kroniske sykdommer og kommunehelsetjenesten med tilgang på korttidsplasser og sykehjemsplasser, betyr at vi kan tilby en sammenhengende behandlingskjede, forteller dr. Johannes Bergsåker Aspøy. – Ved bruk av avansert teknologi kan vi gi økt trygghet for pasientene og mindre arbeidspress for våre ansatte. All behandling hos oss er basert på kvalitet. Vi behandler kronikere. Er vi i tvil, sender vi pasientene videre til det nivået som er riktig. I Dalane Distriktsmedisinske Senter arbeider vi ikke etter LEON-prinsippet, som betyr lavest mulige behandlingsnivå, men etter BEON. Det står for best mulige behandlingsnivå. Seniorsaken Rogalands engasjerte leder Aasta Barkved Støylen har sammen med sitt styre argumentert kraftig for intelligent bruk av de små lokalsykehusene. – Johannes og Mariann har lagt et gullegg og de er entusiaster, fastslår Aasta Barkved Støylen. – Helse-Norge trenger flere av samme sorten. Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum: Starter PC-kurs Ukjent med bruk av PC? Seniorsaken Ullensaker Nannestad og Gjerdrum, i samarbeid med Jessheim videregående skole, vil, under forutsetning av tilstrek- kelig antall påmeldte, arrangerer kurs for deg som ikke er PC bruker, men som ønsker å lære. Kurset har en varighet på 10 timer, og vil bli avholdt på skolen hver torsdag med to timer hver gang, første gang torsdag 14. oktober kl 18.00. Kurset ledes av faglærer May Britt Øvre. Kursavgift utgjør kr 700 samt lærebok kr 230. Bindende påmelding til Seniorsaken i tlf 63980817/90787420. I samarbeid med Jessheim videregående skole arrangeres kurset 14. oktober. Meld deg på. Svartepers spill for åpen scene Staten skylder på kommunene og kommunene skylder på Staten. Ansvarsforholdene blir på denne måten pulverisert, både riks- og lokalpolitikerne slipper derved å stå til ansvar for sine unnlatelsessynder i eldreomsorgen. I 2009 offentliggjorde Riksrevisjonen resultatene av sin undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Rapporten er ifølge Aftenposten til dels dyster lesning. Riksrevisjonens rapport avdekker også at dekningsgraden på sykehjemsplasser for eldre over 80 år er gått ned med hele syv prosent i denne regjeringens virkeperiode. Realitetene er at man i dag mangler hele 14.000 sykehjemsplasser i Norge. Dette resulterer blant annet i at 93-årige Rolf Brandt, fra Drammen, blir nektet og avskåret fra samvær med sin kone gjennom 75 år i sine siste leveår. Dette er både skammelig og uverdig og er en konsekvens av både manglende innsikt og totalforståelse i de politiske miljøene. Det er behov for systemendringer i eldreomsorgen. Funksjonsnivået er dag på grensen til systemsvikt. Det synes som om FrP har et poeng når de påpeker at pengene må følge den pleietrengende. Den moderne og velfungerende eldreomsorgen må bli behovsstyrt og ikke budsjettstyrt. Pilotprosjektet på Fagerborghjemmet i Oslo som drives etter den Danske Lottemodellen, dokumenterer at man kan utvikle en eldreomsorg som både er human og nasjonaløkonomisk forsvarlig. Fokuset må flyttes fra de ansattes behov til de pleietrengende. Per W Jensen, Seniorsaken Vestre Aker Seniorsakens aksjon mot nedleggelse av sykehjemsplasser i Kongsvinger, har resultert i over 2000 underskrifter i løpet av september. Aksjonen fortsetter ut oktober. Lister er lagt ut på flere steder i byen. Målet er 4-5000 underskrifter som skal overleveres ordføreren. Eidsvoll og Hurdal Medlemsmøte 20. oktober Avholdes på Glabakk aktivitetssenter på Råholt, onsdag, den 20. oktober kl 1900. Åpent møte for medlemmer og andre interesserte. Status ny omsorgsplan i Eidsvoll v/Bjørg Brattvold. Aldersrelaterte sykdommer v/Anne Grethe Sveen. Nytt fra Seniorsaken sentralt v/Jan Egner Jensen. Enkel servering betales av hver enkelt med kr 30,- Ullern Godt program for høsten Tirsdag 9. november kl 1800: ”Demens i Ullern bydel?” Tilbud og etterspørsel: Skjermede plasser. Demensteam. Dagsenter. Paneldebatt med representanter fra fagekspertise, bydel pårørende. Møtested: Ullern Seniorsenter, Ullernschausséen 111 D. Torsdag 18. november kl 1300: SATS – Seniortrim. Kom i form og hold deg frisk. Seniorsaken i Ullern og Vestre Aker i samarbeid med SATS. Omvisning i lokalene med informasjon om tilbud til seniorer. Møtested: Lokalene til SATS, Njårdhallen. Henvendelse i resepsjonen, en trapp ned. Gratis parkering på nedsiden av Njårdhallen. Alle våre møter er åpne. Vi håper at mange finner veien. Ta gjerne med kjente. nytt fra lokallagene Side 21 TV-debatten om eldreomsorgen i Norge fra Litteraturhuset i Oslo den 26. August i år avkledde en tafatt og lite handlekraftig statsminister. Jens Stoltenbergs monomane og stadig gjentakelse av det som etter hvert bærer preg av usannheter og juks ble klart avdekket i denne debatten. Hans forsøk på ”tallmagi” i programmet gjør at man kan mistenke han for å ikke ha den helt store tall og totalforståelse av utfordringene i dagens eldreomsorg. 2000 underskrifter i Kongsvinger Leserinnlegg Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg. Ernæringssitasjonen på sykehjem Jeg reagerer på redaksjonens lettvinte svar på Margartet Melhus’ bekymring for ernæringssituasjonen på et sykehjem hun kjenner (3/10). Det er dessverre en kjensgjerning at mange klienter på sykehjem lider av undernæring. Det samme gjelder ofte hjemmeboende eldre som er avhengig av hjemmesykepleie. Disse opplysningene har jeg fra Ernæringsrapport 2007 fra Drammen kommune. Den viser at mer enn 50% av klientene over 67 år lider av underernæring. Og det er vel neppe grunn til å tro at Drammens eldrebefolkning er i en særstilling? Det er svært uheldig å blande sammen klienter som ennå er i stand til å ta til seg mat – bare forholdene legges til rette for det – og pasienter som er i en dødsprosess. Jeg skulle ønske Seniorsaken ville bruke mer spalteplass på denne problemstillingen. Det burde ikke være vanskelig å få fagpersoner til å uttale seg om et så viktig tema. Sidsel Christensen SVAR: Margaret Melhus ga i Senior 3 /10 flere eksempler på dårlig ernæring hos sin mor og andre eldre. Det ble besvart av redaksjonen med at ”nedsatt matinntak er en del av en normal dødsprosess”. Etter å ha arbeidet med eldres ernæring i mere enn 20 år tror jeg at nedsatt matinntak skal forklares på enn andre måter. Svært mange eldre får nedsatt matlyst og matinntak på grunn av ensomhet, isolasjon, depresjon, understimulering og inaktivitet. Er den eldre bosatt på sykehjem, vil man ofte oppleve at personalet har for liten tid til å mate de beboere som selv ikke greier å spise. Eldre som bor alene vil ofte ikke lage mat til seg selv, selv om maten står i kjøleskapet. Kommer de på besøk til barn/barnebarn spiser de godt som uttrykk for hva den sosiale situasjon betyr. Det ble bemerket at på en senilavdeling var det påfallende mange tynne. Pasienter med Alzheimer demens og andre demensformer vil ofte glemme å spise, og være uinteressert i mat. Man kan tilby dem mat, men kan ikke tvangsfore dem. Det har heller ikke latt seg dokumentere at ekstra mat eller kosttilskudd til disse pasienter bedrer deres utsikter eller reverserer sykdommen. Det er mulig at skal kosttilskudd, eller ekstra ernæring ha betydning, må det gis langt tidligere før symptomene har blitt tydelig. Vi arbeider nå med en slik studie. Det angis at eldre spiser lite for å dø. Det kan nok være riktig at de ønsker å dø fordi de føler at livet er lite verdt og derfor bruker redusert matinntak bevisst som en måte de kan avslutte livet. Men dette er et rop om hjelp og et uttrykk for sviktende omsorg som burde forbedres. Seniorsaken har betydelig oppmerksomhet på eldres ernæringssituasjon. Jeg har arbeidet med dette både praktisk medisinsk og politisk siden 1983. Vanskeligheten med å oppnå fremgang er at ernæringssituasjonene er vevd inn i den totale sosiale situasjon for den gamle, det er mye mer enn bare kost, og vanskeligere å gjøre noe med. Thomas Bøhmer, prof. emeritus, Seksjon EldreErnæring, Avd Geriatri, Oslo Universitetssykehus, Aker og leder av Seniorsakens ressursgruppe for helse og omsorg. Erling Servan, Asker Seniorsaken i nyhetene Seniorsaken kommenterte i sommer avviksrapportene om brudd på pasientrettigheter ved sykehjemmene. Jeg har utarbeidet mange av disse rapportene. Jeg er seniorrådgiver i Helsetilsynet i Oslo og Akershus. Vi som gjennomfører tilsynene har en sterk oppfatning av at de som jobber på grasrota ”gjør så godt de kan”, men det mangler fagkompetanse og lederkompetanse. Det er uten tvil de viktigste årsakene til at regelverket ikke blir fulgt. Kommunene må snart ta innover seg at det må et skikkelig løft til for å sikre trygge helsetjenester til alle, men jeg tenker spesielt på de eldre. Gudny Fløttum Annonsetorg Muskler og Ledd Ullprodukter som varmer! Side 22 leserinnlegg (M&L) gel Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett! M&L øker blodsirkulasjonen, varmer og renser. M&L gel gir en behagelig følelse der man har vondt. Daniel Eini, fra Israel produktutvikler og helsekostrådgiver GARANTERT VIRKNING ELLER PENGENE TILBAKE! For mer info og bestilling: 22 69 24 12 Mild M&L Varmende M&L 250 ml kr. 248 250 ml kr. 248 Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk, pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste priser! Deilige ulltøfler, vester, jakker, sitteunderlag, skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter. ”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”. Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende. Alle våre produkter kan bestilles: www.bartek.no, Bartek Ans Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68 Populære “Huskyluer” i kalveskinn 1 Kåret til Norges beste charteroperatør! Apollos opplevelsesrike rundreiser Å lære et nytt land og en ny kultur å kjenne er noe som virkelig beriker livet. Bli med på en uforglemmelig rundreise og opplev noen av verdens fremste severdigheter, enestående natur og eksotiske kulturer. Mange av våre rundreiser kan kombineres med en deilig sol- og badeferie fra Apollos øvrige program. Nyhet! Egypts storhetstid Kontrastenes Cuba Nyhet! Sør-Afrikas rikdommer Bli med på en opplevelsesrik og spennende rundreise i det antikke Egypt, hvor vi besøker noen av verdens fremste historiske severdigheter i blant annet Kairo og Alexandria. Mot slutten av rundreisen får du oppleve den fantastiske soloppgangen fra toppen av Sinaifjellet. En rundreise du sent vil glemme! Krydderduft fra tobakkplantene blandes med den varme havbrisen. Lukk øynene og nyt! Du er på Cuba, livsgledens og salsaens forjettede hjemland. Her venter storslått natur, spennende historie og et nært møte med en befolkning som alltid har en god latter på lur. Sør-Afrika blender sine besøkende med en enestående natur, et rikt dyreliv og unike kulturopplevelser. Panoramaruten, Krugerparken og Cape Town er bare noen av rundreisens høydepunkter. Du får også en unik mulighet til å bli kjent med de spennende nabolandene Swaziland og Mosambique. Avr. 15/1, 12/2 & 12/3 Avr. 8+15/12, 5+12+26/1, 2+9+23/2 & 2+9+16/3 Avr. 16/1, 13/2, 6/3 & 27/3 Det magiske Jordan Det klassiske Thailand Et fantastisk eventyr som tar deg gjennom den thailandske historien. Store severdigheter, historiske hendelser og det hverdagslige kulturlivet står på programmet. Dette er en unik mulighet til å oppleve det virkelige Thailand. Fra Jerusalem til Petras klipper En rundreise som starter i det hellige land, Israel, og som fortsetter til Jordans historiske og kulturelle skatter. Vi reiser gjennom de to landenes vakre landskap og lar oss fascinere av severdigheter med mange tusen års historie. Avr. hver uke fra 6/11-16/4 Avr. 13+27/1, 17/2 & 24/3 Avr. 20/11, 5+19+26/2, 5+19/3 & 2/4 1 uke fra 9.698� Kongedømmet Jordan, med sine fascinerende ørkenlandskap, gullskimrende fjellkjeder og gjestfrie befolkning er en opplevelse for alle sanser. Her skjuler det seg skatter fra århundrer tilbake og historien er overveldende. 1 uke fra 9.698� 2 uker fra 16.798� 12 dager fra 16.748� 2 uker fra 24.498� 1 uke fra 13.398� Bestill rundreisekatalogen! apollo.no ✆810 20 000 Fraprisen gjelder pr. person ved min. 2 reisende på billigste avreisedato fra Gardermoen. Forbehold om trykkfeil og programendringer. DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund ALL I SE UI LUSIVE CR NC lo – t/r Os Frederikshavn fra 845,pr. person Cruise opp hverdagen! Ta med gode venner på et All Inclusive MiniCruise t/r Oslo – Frederikshavn! Om bord kan du besøke vårt Velværesenter, hygge deg i våre restauranter og barer, handle i våre taxfree-butikker, nyte god underholdning, danse og mye mer. Tilbudet gjelder ved bestilling på nett når 2 personer reiser sammen, og inkluderer en romslig Comfort-lugar med vindu og sittegruppe, middagsbuffé inkl. drikke på utreisen, frokost neste morgen og lunsjbuffé på returen til Oslo. For mer informasjon og bestilling, se www.stenaline.no eller ring 02010. Memento Mori Vil vi så gjerne ha flere sykehjem og mer medisin? Hvor mange av oss vil heller prioritere retten til å dø mens livet fremdeles har verdighet? Ville de siste årene være tryggere og bedre om vi visste at vi kunne velge døden når ”nok var nok”? Jeg tror at mange av oss tenker på døden som en gave. Livet har hatt sine gleder og sorger, sine seiere og nederlag. Nå er så mange nære og kjære gått bort. Vi kan sitte der takknemlige for det som har vært. Vi har ikke lenger krefter til nye engasjement. Vi er ”mette av dage”. Det er ikke synd på oss. Ikke mas med å underholde oss. Ikke mas med å holde oss i gang enda litt – enda litt. Og forlang slett ikke av oss at vi skal holde ut år i pleietrengende hjelpeløshet. Døm oss ikke til endeløse dager i smerte. Jeg drømmer om at vi, fri og fornøyd, etter eget valg, kunne si takk for oss. Her kan lages slike utmerkede dødspiller. Vi får innvilget en slik pille og kan smale våre venner. De er hos oss når vi dør. Et liv er lykkelig avsluttet. Men vårt samfunn unner oss ikke en slik død. Det blir sett på som forbrytersk å ville sin egen død. Fordømmelsen er hard. Å gi livet fra seg kalles mord. Ingen må hjelpe oss til en slik lykkelig livsavslutning. De blir mordere. Vi må eventuelt gjemme oss bort og dø alene – avslutte livet på skammelig vis – bruke gamle henrettelsesmetoder. Hvorfor er det slik? Sitter Kirkens helvetestrusler innerst i folkesjelen? Moderne medisin kan gi økt livskvalitet. Men om den blir brukt til å øke livslengden, kan den ikke da være en forbannelse? De mange spørsmål omkring en samfunnsborgers ”rett til å velge døden” diskuteres nå over hele verden. Internett er innfallsporten til denne diskusjonen. Mange av dagens 80-åringer har problemer med å nytte de moderne media.(…) På internett finner vi f. eks. opplysninger om boka ”Euthanasia and law in Europe”, en grundig oversikt over hvordan de europeiske landene stiller seg. En kan enda til bestille den amerikanske bestselgeren ”Final Exit”, av Derek Humphry, med råd til den som velger døden. Om det blir aktuelt å velge døden, hadde det vært så godt å få dø som lovlydig samfunnsborger. Kan ikke samfunnet ta et slikt ønske på alvor? For oss 80-åringer haster det. Mislykket tur i Telemark Vi skulle på tur på Telemarkskanalen og var på nettet og sjekket overnattingsmuligheter. Valget falt på Lille Ulefoss og vi ringte og sjekket priser, det første tilbudet vi fikk var på 700 per pers. Vi takket nei, og eieren ga et nytt tilbud på kr. 350 pr. pers. (…) Da dagen kom og vi ankom Lille Ulefoss, betalte vi kontant og forskuddsvis for oppholdet. Imidlertid viste det seg at det ikke var kjørevei helt frem, og vi måtte gå over en smal sluseport. Huset var dessuten uten dusj og toalett. Reisefølget vårt bestod blant annet av to personer på 80 år, og for disse ble veien til huset samt utedoen for krevende. (…) Konklusjon: Vi betalte 2550 for overnatting og fikk ingenting igjen. Eva med følge Asbjørg Valhaug Fritt sykehjemsvalg Jeg lurer på om dere har skrevet noe om problemene med å flytte noe nærmere sine pårørende når sykehjem er blitt den nye adressen? Hvis ikke så ønsker jeg at dere kan skrive om dette. Min mormor og jeg har forsøkt å komme nærmere hverandre, men det har ikke lyktes, og jeg ønsker å vite mer om hvorfor dette skal være så byråkratisk og vanskelig. Uheldig Telemarkstur for Eva og hennes foreldre. SVAR: I følge lovverket er det fritt for innbyggerne i Norge å oppholde seg i den kommune vedkommende ønsker å oppholde seg i. Alle kommuner plikter å gi helsetjenester til de som oppholder seg i kommunen, uansett om det bare er for et gitt tidsrom. I dette tilfellet er det snakk om en varig sykehjemsplass, så vidt jeg forstår. Da må barnebarnet be mormor om å flytte til vedkommendes hjemkommune, men om denne oppfyller kommunehelsetjenestelovens intensjoner, gjenstår å se. Vedkommende må kontakte sin kommune og legge frem saken i tråd med Kvalitetsforskriften, på vegne av mormor, eller sammen med henne. Aage Thor Hestnes Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg pensjonsøkonomien Side leserinnlegg Side 25 Tone Hope Andreassen, Storsteinnes Seniorsakens hederssenior 2010: – Mange ville nok gjerne vært i mine sko… – Jeg er jo så privilegert. Føler hele tiden at noen har bruk for meg. Jeg vet nesten ikke hva det vil si å være pensjonist. Ingrid Espelid Hovigs gode ansikt revner i et strålende smil. Side 26 hederssenior 2010 Tekst: Merethe Kvikne Foto: Tore Henning Larsen – Jeg har liksom aldri hatt tid til eller behov for å kjenne etter hvordan seniortilværelsen egentlig er. Og så har jeg heldigvis god helse, og jeg har veldig mange virkelig gode venner. Det er viktig! Damen har måttet bytte hofter, men hun syntes det gikk smertefritt og greit. Hun ble helt frisk og fin og kunne begynne å jobbe igjen ganske fort. Det kommer forespørsler om konsultasjonsoppdrag til henne i ett sett, og hun har alltid bokprosjekter i gang. Når det skjer noe på matfronten i dette landet, tilkalles Ingrid Espelid Hovig. Sist vi så henne i fjernsynsruten var hun sammen med den profilerte, britiske stjernekokken Gordon Ramsey under Gladmatfestivalen i Stavanger. Han bukket dypt for norsk matlagings Grand Old Lady. Hvem av oss kjøkkenskrivere har ikke reddet våre kokkeambisjoner takket være Ingrids røde og blårutete kokebøker – eller ”Ingrid ber til julefest”, ”Helt enkelt” og ”Helt enkel baking”. Har vi ikke kost oss med hennes ”Matminner” også? Nylig ga hun ut ”Livretter” sammen med Eyvind Hellstrøm, mannen som gis mye av æren for at norske kokker har vunnet edle medaljer internasjonalt, som for eksempel i det uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst i Lyon, Bocuse d’Or. Nå herjer han i restaurantkjøkkener som trenger fornyelse og hjelp på TV3. Det var på Kleppestø på Askøy Ingrid Espelid Hovig så dagens lys i 1924. I 1950 ble hun uteksaminert ved Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk utenfor Oslo, og hun begynte å arbeide for Opplysningsutvalget for fisk. – Fisk og sjømat er og blir min favorittspise, jeg er jo vestlending… Igjen stråler det av henne. Allerede i 1956 var hun med på prøvesending i NRK Fjernsynet, fra 1964 ble hun fast ansatt. Mellom 1970 og 1996 var hun hele Norges matmor i ”Fjernsynskjøkkenet”. Hun ble viden kjent for å ”jukse litt” ved å hente frem noe hun hadde forberedt i god tid før opptak, og for stadig å garnere rettene sine med ”ein liten persillekvast”. Men innen alt dette fikk hun permisjon fra NRK og tilbrakt to år i Uganda som deltaker i president John F. Kennedys Fredskorps. Der jobbet hun i en riksdekkende, ugandisk fjernsynskanal med 50 ansatte. Ingrid var ansvarlig for et kvinneprogram der det ble lagd lokal mat. Det som ellers ble vist folk i Uganda, var B-filmer fra USA og Frankrike. – Jeg glemmer aldri den tiden, særlig afrikanernes varme og livsglede bor fortsatt i meg. Det å reise er både fenomenalt morsomt og veldig lærerikt! Det skulle alle gjøre mest mulig av – også vi som er kommet opp i årene. Så lenge man har lyst til å foreta seg noe, så ser man lyst på livet. Å sette seg ned og tenke at livet henger i en tynn tråd, nå er det snart slutt… Hun rister på hodet. – Glem det! Selv reiser Ingrid Espelid Hovig hvert år til USA og til en lutefiskmiddag som serveres i Singapore. For ikke lenge siden fikk hun en av sine store drømmer oppfylt: Å besøke operahuset i Sydney i Australia. – Hvordan er en helt vanlig dag i ditt liv? – Jeg står alltid opp tidlig, jeg synes ”morgenstund har gull i munn”, dusjer, spiser frokost, hører radio og leser avisen. Så går jeg til min gode venn og medhjelper, PCen, og arbeider. Etterpå blir det gjerne en liten handletur. Hvordan et matmenneske som Ingrid Espelid Hovig greier å holde seg vital, – I det daglige går det i fisk hos meg, jeg elsker for eksempel spekesild som jeg er vant med fra barnsben av. Kan du tenke deg noe herligere enn det – med nykål, rødbete, rømme og potet til? Uuummm... Et tips til de av oss som ikke tar oss tid til å koke poteter – det gjør Ingrid hver dag – anbefaler hun oss å legge en godt vasket potet med skall i en bolle, ha over en spiseskje vann og sette den i mikrobølgeovnen. Etter fire-fem minutter er poteten god å spise. – Jeg kan ikke unnvære potet og grønnsaker, det hører med til laks, torsk og sei, som jeg spiser mest av. Potet er både sunt og veldig godt. Og for eldre Verdt å vite: • Ingrid Espelid Hovig har utgitt og bidratt i minst 50 kokebøker. • Da hun fylte 70 år (3. juni) i 1994, besluttet Faglig Matråd at det fra da av skulle deles ut en Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris årlig. • I 1983 mottok hun Karl Evangs pris (tidligere helsedirektør). • I 1986 fikk hun Kringkastingsprisen. • I 1994 ble hun Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden. • I 1999 ble hun tildelt Gullrutens hederspris under Gullruten. Tidligere vinnere av Heders seniorprisen er: • Rolv Wesenlund i 2004 • John Alvheim i 2005 • Nanna Caspersen i 2006 • Astrid Nøkleby Heiberg i 2007 • Jakob S. Skarstein i 2008 • Peter F. Hjort i 2009. er fisk det beste de kan spise for å holde seg friske og sunne lengst mulig. Sjelen skal også ha næring – Ingrid Espelid Hovigs store glede er å lese. Nå om dagen er det Karl Ove Knausgård og Herbjørg Wassmo som ligger ved leselampen hennes. Hun sier hun sjelden inviterer gjester hjem til seg lenger, men hun tar gjerne med gode venner ut for å spise. – Det krever mye arbeid å invitere folk hjem. Eldre som velger å gjøre det, må være godt forberedt og ha mest mulig klart på forhånd – sørge for at det ikke blir stress. For stress ødelegger hyggen. Noe som gleder årets Hederssenior, er at Norge er blitt litt av et matland. Stadig inviteres hun til å prøvesmake nye produkter – noe av det siste var en praktfull nøkkelost, et pålegg hun har elsket siden hun var lita jente på Askøy. – Den smakte bare vidunderlig, kommer det ettertrykkelig. – Norske kokker og matprodusenter er blitt fenomenalt dyktige. Ingrid Espelid Hovig later ikke til å ense at hun har en stor del av æren for at vi nordmenn er blitt så interessert i mat og i hva vi stapper i oss. Det har hun fått til gjennom sin solide fagkunnskap, store sjarm, fantastiske utstrålig og fabelaktige humør. Derfor har Seniorsakens styre besluttet å utpeke henne til Hederssenior 2010. Det fremheves også i begrunnelsen at hun er en meget populær og svært aktiv pensjonist. – Mosjon og bevegelse er også avgjørende for trivselen, legger hun til, det gjelder folk i alle aldre. Ingen av oss ønsker vel å komme i den situasjonen at vi ligger de rundt oss til byrde? Ingen bør sette seg ned og lengte etter å komme på aldershjem. Hun blir tankefull. – Kan du tenke deg noe mer bortkastet enn å kjøre bil til jobben? Og så bruke tid og penger på å trene i et helsestudio etterpå? Jeg får mye gratis bare ved å bo i fjerde etasje uten heis. hederssenior 2010 Side 27 – Nå drømmer jeg om å reise tilbake til Japan og å besøke Sør-Afrika. I Japan er jo maten så fabelaktig god, og jeg har sett på bilder og hørt at plantelivet i Sør-Afrika er noe helt enestående. Vil veldig gjerne oppleve begge deler. I skrivende stund går hennes neste tur til Vestlandet, til kjære Askøy der hun skal åpne en saue- og geiteutstilling. Dessuten skal hun inn til Bergen og signere sin nyeste bok, ”Livretter”. slank og rørig i sitt 87. år, er hun selvsagt meget bevisst på. Hun har mange besøk på seniorsentre bak seg, der hun har snakket om kosthold for eldre. Hun, som selv vokste opp på fisk, grovt brød og grøt – kjøtt var kun søndagsmat i barndomshjemmet – er ikke i tvil om at slik mat er det beste man kan innta gjennom hele livet. Lokkåpner som åpner alle syltetøyglass. 50,- Art. nr: S21-021 Unngå å dele solseng med andre med dette trekket. 149,- Art. nr: S30-030 Ringboksåpner som åpner bokser med ring. 50,- Art. nr: S21-025 Løkkutter som gjør det enkelt å kutte løk. 249,- Art. nr: S21-041 Nå har verdens største støvsugeprodusent Samsung introdusert sin første robotstøvsuger og result-atet er svært bra. Til forskjell fra tidligere modeller kartlegger denne støvsugeren rommet gjennom en innovativ ny teknologi hvor taket og dermed gulvet måles. Den legger så opp en systematisk rute gjennom rommet og er dermed mer effektiv enn tidligere roboter. I tillegg har den sensorer som gjør at den ikke faller ned trapper. Støvsugeren har triple børster under og to kantbørster slik at den koster ut støvet fra kanter og kroker. Den er effektiv på alle underlag, tepper, fliser og tregulv. Kr 4995,- Art. nr: S23-075 Ting du ikke visste fantes, til utfordringer du vet du har. Unngå overvekt når du er ute og reiser med denne bagasjevekten. 199,- Art. nr: S30-091 Ryggvasker som vasker deg selv på ryggen. 189,- Art. nr: S20-089 Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’ og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC. 849,- Art. nr: S23-020 Kremsmører som gjør at du kan smøre deg på ryggen. 149,- Art. nr: S10-051 Unngå at telys velter og slukker. Kr 99,- Art. nr: S19-041 Tåtrener som gjør godt for slitne føtter og tær. 249,- Art. nr: S20-081 Automatisk kortstokker som stokker effektivt. 230,- Art. nr: S31-030 Automatisk visp som rører i kjelen mens du jobber med andre ting på kjøkkenet. 298,- Art. nr: S26-040 Smykkerenser som effektivt renser dine smykker. 579,- Art. nr: S19-002 Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren som setter fart på blodomløpet i bena. Kr 1995,- Art. nr: S18-057 Fløte- og juiceåpner som enkelt får opp alle korker. 50,- Art. nr: S21-020 Sofabrett som gjør at du har alt du trenger for hånden. 249,- Art. nr: S23-069 Dusjsandal som vasker deg på føttene. 298,- Art. nr: S20-050 Veskeorganiserer holder orden i vesken. 149,- Art. nr: S31-059 Penn som gjør det enkelt og behagelig å skrive. 49,- Art. nr: S10-019 Enkel strømbryter som kobler ut etter 30 min. 199,- Art. nr: S24-020 Etter og ha testet mer enn 15 ryggkløere kom vi fram til at denne var den beste. 119,- Art. nr: S10-022 Bestill på telefon 23 05 14 40 Seniorer, vi kan! Vet du hvorfor mange eldre blir trege og sløve? De slutter å drive med det de er glad i. Mange tror det er best å slappe av når man har kommet til sjels år og alder. Dem om det! Vi andre har faktisk muligheten til å leve et spennende liv – så lenge vi lever. Tekst: Leif Strøm. Foto: Rannveig de Bruin og Leif Strøm Det er aldri for sent å begynne med noe nytt! Personlig begynte jeg å spille gitar i en alder av 69, og nå opptrer jeg på samlinger og leder allsang på blant annet seniortreff. Noen sier jeg begynte å spille for å ”trekke damer”… ja, mon det, det er i heller ikke for sent. Romantikken blomstrer uansett alder. Her har vi tatt frem noen mennesker som har funnet at livet er vel så verdifullt i moden alder. Les og bli inspirert, og tenk så på hva du kan gjøre for deg selv og andre. Randi Hovik Stene elsker å danse, hun prioriterer familie, helse, musikk, kunst og hester. Hun var initiativtager til oppbygging av Søgne Gamle Prestegård som et kultursenter, hun startet Åros Ridesenter med én hest, nå er senteret en millionbedrift med over 20 hester. Hun har skrevet i lokalavisa ”Fritidsnytt” i mange år, fikk gjennomslag for musikkbarnehage, tok initiativ til og var leder av Søgne kunstlag i 10 år. I 2008 – Da skal jeg love det er liv her, sier han mottok hun Kongens fortjenestememed et smil. Det blir jo litt jobb, men dalje for sin innsats. mest glede. Ingrid holder kustus på En virkelig kunstner. Randi har selv dem, og har ansvaret for kjøkkenet. Jeg vært utøvende kunstner. I tillegg har er aktivitetsleder. hun vært medlem av minst 13 forskjellige komiteer og klubber, hun har En banebryter. Odd Kogstad forsket ledet tre av dem. Fortsatt driver hun mye og mottok gullmedalje i Barcelona med applikasjoner og batikk. Hun for sin forsking innenfor artoskopi har i årevis deltatt med egne tekstiler som var forløperen til dagens moderne på salgsutstillinger på prestegården. kikkehullskirurgi i ledd. Han er også kalt Randis skulptur av Moder Theresa ble Smerteskolens norske far – idet han innkjøpt av Søgne kommune i 1980 har startet opp egen mestringsskole i etter publikumsavstemning. Den står 1992. Den gikk ut på å leve bedre med fremdeles i biblioteket i Søgne. smerter og andre plagsomme tilstanAktiv i styre og stell. – Jeg æresmedder. lem i Kunstforeningen i Søgne og medlem i Skulpturklubben, jeg ble valgt inn Foreldede aldersgrenser. Odd Kogi styret der. Har dere ikke noen yngre stad ble pensjonert som 70-åring mot enn meg da? spurte jeg. Men de sa de sin vilje ved Arendal Sykehus, og det ville ha meg med, så da så. Hennes har vist seg i ettertid at 70-årsregelen i utrolige engasjement og stå-på-vilje har helsevesenet er ganske avleggs. Odd vært en velsignelse for Søgnes kulturliv. kunne velge og vrake i tilbud, og slo Hun har holdt bygda i ånde i over 40 til på Beitostølen hvor familien trivdes år og har fremdeles mer å gi! I dag er godt. Randi også styremedlem i Seniorsaken – Da jeg var 75 prøvde de å ta fra meg Kristiansand! legelisensen – så hvert år etterpå har jeg søkt om forlengelse. Da jeg var 80 ville de ikke forlenge mer. Så når er jeg freelance og kun for familien. Ellers lever jeg for Seniorsaken, og er et ivrig medlem av styret i Kristiansand. Her jobber vi blant annet for å oppheve alt som heter aldersgrenser. Har man evner, fysisk og psykisk form burde man kunne jobbe så lenge man har Randi Hovik Stene, gründer og kunstlyst. ner og aktiv bidragsyter i styre og stell. Lege uten grenser Side 30 Seniorer, vi kan! O-hoi hvor det går! ropte Odd Kogstad, og kastet seg ut i utforløypa på Kvitfjell. Hvor mange 82-åringer gjør det etter han? Odd langer også ut i skøytestil når han går langrenn. Den skal være i god form som henger med. Hver morgen trener han ved sjøen i Søgne – styrke og kondisjon. Med sin legebakgrunn med spesialfeltet reumatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, vet han hva som er nødvendig for å bygge opp og vedlikeholde en kropp. Full fart på gården. Hvert år inviterer han og kona, Ingrid, alle barnebarna til én uke uten foreldre hjem til gården. Odd Kogstad (82) demonstrerer her hvordan han gjorde da han kastet seg utfor utforløypa i Kvitfjell. En dame å miste pusten av From Russia with love – Jeg er annengenerasjons innvandrer, sier Nina smilende. Mine besteforeldre flyktet fra den russiske revolusjonen i 1917. De måtte forlate Arkhangelsk da ”de røde” nærmet seg. Etter mye om og men fikk de slått seg ned i Sandvika. Et skoleeksempel. – Mor og far traff hverandre på 30-tallet i miljøet rundt den russisk ortodokse kirken. Jeg hadde en grei oppvekst og kom inn i skoleverket tidlig. 42 år skulle det bli i skolen før jeg gikk av. I mellomtiden hadde jeg hatt mine ”sidesprang”, til universitetet i St. Petersburg og Svalbard hvor jeg jobbet som lærer. Da jeg ble enke i 1987, gikk jeg i gang med å lære russisk. Jeg var femti, de fleste av de andre elevene var rundt tjue år, men to var faktisk sytti år. Det gjelder å handle. – Jeg elsker Driftig dame som opplever pensjonisttilværelsen vel så engasjerende som 42 år i skoleverket. å være på farten og reiser så mye jeg kan. Har vært både i Moskva og Arkhangelsk for å praktisere ”russisk´en”. Jeg har også hele tiden vært aktiv. Jeg er medlem i Historielaget i Høvåg samt Sørlandets og Telemarks Botaniske foreninger, Bygdelaget og Hagelaget. Dessuten er jeg i styret i Vest-Agder soppforening. Jeg administrerer soppturer og kontrollerer sopp. Jeg er hofteoperert, og har litt vanskelig for å gå akkurat nå, men det stopper meg ikke fra å gå turer. Nylig var jeg på Sicilia og hadde lange fine turer med gode opplevelser og lokal mat rundt bålet. Nina syns ikke alderen tynger spesielt. Hennes smittende engasjement er til inspirasjon for mange, enten hun holder foredrag om bolsjevikene eller kantareller. Faktum er at pensjonisttilværelsen er vel så engasjerende som mine 42 år i skoleverket! Evighetsmaskinen Harriet Hammersmark er over 80 år ung og har en personlighet det lyser livslyst av. Hun har en fysikk som langt yngre personer kan misunne henne. Det kan hun takke jevnlig trening gjennom mange år for. Hun går fast 4 dager i uken og trener aerobic med styrke. Hun er også jevnlig med på oppvisninger med veteranturnerne i Kristiansand turnforening. at jeg utfører hodeakupunktur på dem. Jeg lærte meg Tube Wuhan-teknikken i Kina, en form for laserakupunktur som også anvendes for å hjelpe slagpasienter på bena igjen. Still going strong. Harriet har vært i Spania hvor hun blant annet har jobbet som massør for norske pasienter. Noen slutt på karrieren ser hun ikke. Så lenge jeg har pasienter og god helse vil jeg fortsette. 80 år er jo ingen alder. – Jeg kan ikke slutte om jeg så ville, sier hun. Jeg har noen pasienter som sliter med en øyensykdom som gradvis tar synet, og de er helt avhengige av Harriet (80) trener fire ganger i uken og jobber fortsatt som akupunktør. Seniorer, vi kan! Side 31 En pioner. Harriet var en pioner innen akupunktur, og en av de første som tok dette i bruk, allerede i 1960. Da var skepsisen stor. Mange trodde akupunktur var en form for heksekunst. Harriet visste bedre, og har i femti år gitt pasienter lindring og helbredelse ved hjelp av nåler plassert på riktig sted. Senior med fart i! Er det på tide at boligen din selv betaler for vedlikeholdet? Side 32 Seniorer, vi kan! Jeg startet etter 50, det er aldri for sent, sier en smilende Alf Gumpen. Som 17-åring i 1955 tok han annen plass i speedwayNM i Stavanger. Det ble ikke noe mer speedway etter det. Alf Gumpen dro til sjøs. Etter nesten femti år fant han frem sykkelen igjen, og ble norgesmester for veteraner som syttiåring! – Da de bygget en liten bane i Sørlandsparken utenfor Kristiansand, ble jeg ble bedt ut for å se på. Så maste de om at jeg måtte prøve å kjøre, og dermed var det gjort. I det øyeblikket jeg var på sykkelen var det som om 50 år bare forsvant. Fantastisk følelse. Det er skikkelig gøy, og jeg kan nå skryte av at jeg er den eldste speedwaykjøreren i landet, 74 år! Fra kjølemaskinist til sjåfør. Han dro til sjøs som 15-åring. I 12 år seilte han verden rundt som kjølemaskinist med ansvar for frukt, grønnsaker, kjøtt og andre kjølevarer. Han giftet seg og seilte litt til. Var hjemom og ”lagde barn”. Han gikk i land i 1964 og begynte som sjåfør på store biler; busser og trailere. Han trivdes spesielt godt som bussjåfør med godt humør. ”Ekstremsport. – Du må gjøre alt riktig hele tiden i speedway, være topp konsentrert. Det skal ikke mer enn et sekunds uoppmerksomhet så havner du i gjerdet. Jeg gjorde det for to år siden, kjørte inn i svingen for full musikk og greide ikke å mestre utgangen. Resultatet ble beinbrudd på flere steder. Men det stoppet meg ikke. Jeg kjørte igjen nesten umiddelbart. En positiv livsstil. – Mange spør meg, hvorfor? For meg er det en måte å leve ut livet på. Livet får mening. Jeg mener det er viktig for alle. Gjør hva du vil bare det er lystbetont! Jeg liker å gjøre noe for andre også. Jeg bidrar blant annet på Krossen skole, en spesialskole for elever som ikke finner seg til rette i den vanlige skolen. Her tar jeg mot individet. Det gleder meg enormt å få lov til å være med å hjelpe disse menneskene. Mer aktiv etter 50. – Jeg har syklet Trondheim – Oslo syv ganger. Alle etter at jeg fylte femti år. ”Persen” er 26 timer. Det er litt galskap, litt selvpining og en masse stolthet etterpå. Yess! Jeg greide det! Ja, jeg er stolt av det jeg har oppnådd, spesielt i godt voksen alder. Jeg har levd et hardt liv, det kan kona Bonnie bekrefte. Men her sitter jeg og har en god følelse. 74 år og ser fremtiden lyst i møte. Jeg skal forresten delta i et speedwaystevne i Danmark neste uke! SeniorLån gir muligheter! Er du over år og har helt eller nesten gjeldfri bolig? Med SeniorLån i BN Bank kan du frigjøre deler av sparepengene dine som er bundet opp i boligen, uten å betale verken renter eller avdrag så lenge du bor der. Ring eller se www.bnbank.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé i Oslo. - in Tem - n nh are ors old ise k r sri r m eis ke e ere pro d: pr gra es en m tan t Spennende temareiser fra VIA Tours La deg friste av våre mangfoldige temareiser! Vi flyr med velkjente flyselskaper, bor på gode hoteller og benytter kunnskapsrike guider. Norsk reiserepresentant fra VIA Tours vil også være med på hele reisen. Inkludert i pakkene er innholdsrike program og de fleste måltider. Opplev eksotiske Cuba Rundreise i fargerike India Vi skal bl.a utforske nye og gamle bydeler i spennende Havana, en by som syder av liv fra morgen til kveld, oppleve Trinidad som står på UNESCOs verdensarvliste, lære å danse salsa, samt nyte late og deilige dager med strandliv i Varadero. India byr på spennende historie, flott arkitektur, kultur og vakre naturopplevelser. Vi vil bl.a få oppleve Delhi og Jaipur, se storslåtte Taj Mahal, Varanasi og hellige Ganges, samt være med på fantastisk tigersafari og Holi-festival! 11. - 23. feb 2011 13. - 26. mar 2011 kr 23.890,- Cruise fra Shanghai til Japan og Sør Korea Nyt mat og vin i vakre Toscana En fantastisk reise til Østen som kombinerer storby og cruise i en herlig kombinasjon. Vi får god tid i Shanghai til å utforske den orientalske storbyen før vi nyter 7 netter ombord på RCCL’s cruiseskip Legend of the Seas som tar oss med til spennende havner i Japan og Sør Korea. Toscanas vakre landskap er omkranset av sypresskledde koller, oliventrær, renessanseslott og vinranker. På reisen kombinerer vi det aller beste av Toscana; vin, mat, olivenolje og sjarmerende småbyer. 29. mar - 09. apr 2011 10. - 16. mai 2011 kr 18.695,- kr 15.885,- VIA Tours er Norges største reisebyråkjede på ferie- og fritidsreiser, og har 46 byråer i hele Norge som hjelper deg å sette sammen din reise. Eksotiske reiser, opplevelser, storby, sol & bad, cruise, fotball, golf, safari eller skreddersydde reiser for deg og dine - ta kontakt med VIA Tours for inspirasjon, informasjon og bestilling! For mer informasjon og detaljerte programmer ring VIA Tours, Tlf: 815 33 743 eller se www.viatours.no - der feriedrømmer blir virkelighet... Forbehold om ledig kapasitet, valutaendringer og trykkfeil. kr 19.850,- Våre bestsel FRA 149,- C. FRA 298,- E. FRA 349,- A. FRA 198,- BH-topp. Skål som en lettere BH. Myk microfiber uten sømmer gir utmerket passform. Meget behagelig. Tørker raskt. 92% Polyamid 8% elastan. Finvask 40º. Art 26-0695 hvit Str 38/40, 42/44 Pris 149,Str 46/48, 50/52 Pris 159,- FRA 3-PK 169,Stretchtruse i 3-pk med med bred St b blondekant. Bra passform. Gir også lit litt støtte for magen. 95% bomull 5% elastan. Vask 60º. A Art 26-1933 hvit St Str 38/40, 42/44 Pris 169,St Str 46/48, 50/52, 54/56 Pris 179,- F. FRA 349,- B. FRA R Ribbestrikket sstrømpebukse i en deilig kkvalitet! D. FRA 249,- 349,FRA A. Jeansinspirerte leggings. Strikkmidje. Bærestykke bak. 73% viskose, 20% polyester 7% elastan. Finvask 30º. Art 24-0705 blå Str 38/40, 42/44 Pris 198,Str 46/48, 50/52 Pris 218,B. Storskjorte i flanell. Helkneppet foran. Folder mot bærestykke foran og bak. Bystefold. Splitt i siden. Mansjettermer. 100% myk bomull. Finvask 40º. Lengde i str 38 ca 80 cm. Art 21-2944 rødblå Str 38, 40, 42, 44 Pris 249,Str 46, 48, 50, 52, 54 Pris 269,- C. Stretchjeans med strikk i linning. Knapp og gli- delås. Jeanslommer foran og bak. Dekorativ strass på for- og baklommer. 80% bomull, 18% polyester og 2% elastan. Finvask 30º. Art 24-0697 marin Str 38, 40, 42, 44 Pris 298.Str 46, 48, 50, 52, 54 Pris 318,- D. Vest med ermer. Lukkes med en knapp. Splitter i siden. Lenger modell. 100% akryl. Finvask 40º. Lengde i str 38/40 ca 68 cm. Art 21-2845 lilla Str 38/40, 42/44 Pris 349,Str 46/48, 50/52 Pris 369,- E. Åshilds populære bukse med strikkmidje og lommer foran. Deilig tweedmateriale. 100% polyester. Finvask 40º. Art 24-0366 grå Str 38-46, 20-22 Pris 349,Str 23-27 Pris 369,F. Strikket jumper med krage. Lukkes med 3 knap- per. Mønsterstrikket foran. 100% akryl. Finvask 40º. Art 21-2613 cerise Str 38/40, 42/44 Pris 349,Str 46/48, 50/52 Pris 369,- 2-PK 179,- Midjestrikk og kile kile. Forsterket tå tå. 60% viskose 36% polyester 4% elastan. Finvask 30º. Selges i 2-pk. Art 26-1958 antrasittgrå Art 26-1941 beige Str. M(36-44) Pris 179,-/2-pk Str. L (46-52) Pris 189,-/2-pk Bestill på www.ashild.no eller ring gere g til vinteren! G. Deilig mykt skjerf Markedets M beste s sklisikring! i 100% børstet akryl. Størrelse: 30X164 cm. 9 cm frynser. Finvask 40º. Art 20-3992 lillarutete Pris 79,- G. 79,- H H. 89,FRA 649,- H. Elegant hatt med BRODDER pelskant. Fôret. Myk og deilig fleece. God passform. En størrelse. Art 20-1152 svart Pris 89,- Ekstratilbud! SKLISIKRING 159,- Romslig skulderveske i dag! Bestill 10 90 69 21 shild.no www.a Lukkes med glidelås. Innerlomme med glidelås. Størrelse høyde 29 cm, bunn 9 x 33 cm. Skulderreim 68 cm. Art 20-4966 grå 0,* SKLISIKRING SANDY 129,- Verdi 298,- * For deg som handler varer fra katalogen for minst 300,-. Maks 1/kunde. Gjelder så langt lageret rekker. keeerr. r. 449,- SANDPAPIREFFEKT SKLISIKRING SK som er lett å ta av og på oghar 7 brodder. og A 26-0125 Art. Pris 159,-/par SA SANDY SKLISIKRING er lett å ta av og påKeramisk såle med sandpapirpå. effekt som innebærer godt grep og at eff duikke behøver å ta dem av når du du f.e går inn i butikker. f.eks. A 26-0117 Art. Pris 129,-/par PR PRODUSERT I SVERIGE OG TY TYPEGODKJENTE st M (skostr. 37-41) str. st L (skostr. 41-45) str. elige støvletter i en lett modell. Enkle Ekte skinnstøvletter. Varmfôrede behag ekte skinn med pelsfôr. Kan bretmykt i el Overd lås. å ta på. Lukkes med borre med solid mønster. Såle . eriale rsmat allvæ t robus tes opp. Forøvrig Pris 449,brun 89 28-02 Art svart Art 28-0602 " JJakke kk i myk microfleece med mokkapreg. Avtagbar hette. Microfleece på innsiden av krage. Lang skjult glidelås som går opp i krage. To innfelte dobbeltlommer på fremsiden, en åpen lomme til å varme hendene i samt en lomme med glidelås. Tre innerlommer hvorav en til mobilen. Ytterstoff 85% polyester 15% nylon. Helfôret i 100% polyester. Finvask 40º. Lengde i str 38 ca 83 cm. Art 25-0712 grønn Str 38, 40, 42, 44 Pris 649,- Str 46, 48, 50, 52 Pris 679,- BESTILL på www.ashild.no eller ring bestillingstelefonen 69 21 10 90 ART. NR STR. ANTALL VARESLAG SIDE FARGE Jeg handler for 300,- og vil gjerne få vesken 20-4966 for PRIS 0,- 10B136A Navn: Adresse: PORTOFRITT DU BETALER PORTOEN VED LEVERING Postnr/Sted: Telefon nr: E-post* : Person nr: Opplysningene vil bli registrert i tråd med personvernloven. Du vil motta informasjon og fordelaktige tilbud fra Åshild og samarbeidspartnere. Dersom du ikke ønsker tilbud fra våre samarbeidspartnere, ta kontakt med kundetjenesten vår. MINSTE BESTILLINGSSUM 200,-. Faktura med innbetalingskort ligger i pakken. Ekspedisjonsavgift kr 50,- samt fakturagebyr kr. 20,- kommer i tillegg. Moms er inkludert i prisene. 14 dagers full returrett. * Fyll ut e-postadressen din for å motta nyhetsbrev og tilbud via e-post. bestillingstelefonen b 69 21 10 90 Åshild Manufaktur A/S SVARSENDING 4637 0093 OSLO Familien i endring Økonomiske, sosiale og juridiske utfordringer ved nye samlivsformer. Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen praksisen oppfattes som kontroversiell. I utgangspunktet må man anta at mye av poenget med papirløse forhold, er at partene ønsker å ha frihet fra de lovene som regulerer ekteskapet. Lovgiver har imidlertid antatt at folk i alminnelighet ikke har forstått hva de har gitt seg ut på og heller ikke vet sitt eget beste, en oppfatning som i en del tilfelle nok kan være korrekt. Følgelig lever mange samboere farlig, sett fra en økonomisk og juridisk synsvinkel. Må ha: Samboerkontrakt Seniorsakens advokat, Audhild Freberg Iversen, har hatt arverett som en av sine spesialiteter i over 30 år. Side 36 Familien i endring Den norske familien er i endring. Drømmen om den livslange kjærligheten har hatt begrenset gyldighet de siste 50 årene. Vi har fått nye familieformer knyttet til hyppigheten av flere ekteskap, samboerforhold og partnerskap. Frukten av forholdene er fellesbarn og særkullsbarn, samt til dels meget kompliserte økonomiske, sosiale og juridiske forhold. – Alle samboere bør ha en samboerkontrakt/samlivsavtale samt skrive testament, hevder Seniorsakens advokat Audhild Freberg Iversen. Når det gjelder den gifte A4-familien med far, mor og barn, er dette regulert i lovs form og derfor mindre nødvendig, annet enn når det foreligger spesielle behov. Lovgiver har tatt konsekvensen av at færre inngår formelt ekteskap og gradvis gitt samboere en rettsstilling som på enkelte områder kan minne om ekteskap. Juridisk og filosofisk kan denne Alt for mange samboere lever uten kontrakt. Derfor kommer mange samboere dårlig ut av det økonomiske fellesskapet ved samlivsbrudd. Ofte går det verst ut over kvinnen i forholdet. Hun kjøper mat og klær. Han betaler huslån og billån. Ved samlivsbrudd kan han vise til hva han har betalt, mens det hun har betalt, er spist opp. Slik er det ikke i når man bryter opp formuesforholdet i et ekteskap, der deler partene i prinsippet likt det som er anskaffet under samlivet. For samboere er det viktig å lage en kontrakt som regulerer oppløsning av formuesforholdet ved samlivsbrudd på en rettferdig måte. Må ha: Testament Arv reiser en rekke kompliserte spørsmål i forbindelse med nye familieformer, særlig når det gjelder gjenlevendes rettigheter. Når det er felles barn i samboerforholdet har loven åpnet for at gjenlevende kan sitte i delvis uskifte (Lov av 1.juli 2009.) Samboere med felles barn, har dessuten automatisk krav på pliktdelsarv etter hverandre tilsvarende 4G. Samboere som har bodd sammen i minst fem år, kan få pliktdel på 4G når det er bestemt i testament. Problemene oppstår i forhold til avdødes særkullsbarn. De kan, om de ønsker det, kreve sin del av arven straks. Er det avdøde som eide felles bolig, kan gjenlevende måtte fraflytte boligen. Seniorer 50 + som inngår nytt ekteskap eller samboerforhold, har sjelden felles barn. Mange har særkullsbarn. Hvis det er ønskelig at lengstlevende skal beholde felles bolig i sin levetid (en bolig hun eller han ikke eier), vil det være aktuelt å forsøke å opprette en avtale med arvingene der man blir enige om at lengstlevende får disponere boligen. I slike avtaler er det vanlig å legge inn ulike begrensninger som bruksrett i egen levetid, eller til vedkommende får varig opphold på sykehjem eller institusjon, eller etablerer nytt samliv. Det bør være forbud mot salg og pantsettelse, samt fremleie. Vedkommende må ikke kunne ta opp andre personer i sin husstand, husstandsfellesskap innebærer nemlig rett til fortsatt leiekontrakt hvis hovedpersonene dør. Denne typen kontrakter må skreddersys. De skal ikke tinglyses. En underskrevet avtale er imidlertid bindende for partene. Hvorvidt barna aksepterer å utsette arven, er avhengig av hvor godt forholdet er familien. Hvis barna ikke aksepterer, kan man ty til testament. En tredjedel av arven kan fritt testamenteres til partneren, liksom alt over en million kroner. Advokat Audhild Freberg Iversen, poengterer at hun ikke vil foreslå denne typen kontrakter/testament der det er stor aldersforskjell mellom samboerne/ ektefellene. Tilfellet der en der en mann på 70 skaffer seg en ung kone/samboer på 30 sikrer ikke arvingenes rett til arv, slik dagens lovgivning forutsetter. Forvaltning av arv Et ytterligere problem som dessverre ofte dukker opp i dagens samfunn er rusproblemer hos arvingene. Hele arven kan dermed havne hos kriminelle. Er arvingen over 18 år kan vedkommende kreve å få hele arven utbetalt. For arvelater, er dette triste utsikter. Heldigvis er det mulig å treffe mottiltak. Foreldre har i utgangspunkt ikke anledning til å disponere over pliktdelsarven opp til kr. 1.0 million til sine barn. Har en sønn eller datter store rusproblemer eller andre problemer som tilsier at arven kommer til å bli ”skuslet bort” kan foreldre imidlertid bestemme i testamentsform at arven skal forvaltes som for umyndiges midler. Det vil si at den utbetales i porsjoner og bestyres av overformynderiet. Beslagsforbud , pnr….. Mellom ektefellene Kari Nordmann side og deres respektive og Ola Nordmann, pnr….. på den ene ende særkullsbarn er det i dag inngått følg Avtale: ha bruksrett til vår siste Det er enighet om at lengstlevende skal r og for øvrig er i stand til å felles bolig så lenge vedkommende leve bo hjemme. vende får varig opphold på Bruksretten opphører dersom lengstle sykehjem eller annen institusjon. å selge boligen, ta opp lån Lengstlevende har ikke anledning til r ta opp andre personer i sin med pant i boligen, fremleie den elle ødes særkullsbarn. husstand uten samtyk ke fra førstavd vende inngår ekteskap eller Bruksretten bortfaller dersom lengstle etablerer nytt varig samboerskap. Oslo, …………...…….....…… Kari Nordmann Karis barn Ola Nordmann Olas barn Familien i endring Side 37 Tilsvarende kan man etablere et beslagsforbud der hvor arvingen har mye gjeld eller oppfører seg som et ”ødeland”. Beslagsforbudet krever også her testaments form. Dekningsloven åpner for slike private beslagsforbud i forhold til arvinger. Beslagsforbudet kan omfatte både eksisterende gjeld og gjeld som man pådrar seg etter at arv er falt. Dekning kan ikke tas i kontanter og banktilskudd som er nødvendig til underhold av skyldneren eller hans husstand, men er særlig aktuelt om man arver et hus eller landsted. Private beslagsforbud er ikke vanlige, ettersom det er få som er klar over muligheten. De bør benyttes oftere. AV TA LE OM BRUK SR ET T Pliktdelsarven moden for revisjon Side 38 Familien i endring Pliktdelsarven er moden for revisjon. Arvelater må selv få bestemme hvem som skal nye godt av arven, hevder Seniorsakens advokat Audhild Freberg Iversen. Skal vi opprettholde pliktdelsarven som gir livsarvinger rett til 2/3 av arven etter foreldrene? Nei mener, advokat Audhild Freberg Iversen. Hun hevder at vi selv i større grad må kunne bestemme hvem som skal nyte godt av våre oppsparte midler, når vi forlater denne verden. Pliktdelsarven er en etterlevning av tidligere samfunnsforhold der foreldre hadde oppfostringsplikt og barna en tilsvarende plikt til å ta seg av sine foreldre i alderdommen. Foreldre har fortsatt oppfostringsplikt, men barn har ikke lenger noen tilsvarende plikt til å forsørge sine foreldre. Nå har det offentlige overtatt mye av omsorgsforpliktelsene for de eldre. Hvorfor skal da barn ha krav på arv? – Om du er 20, 50 eller 90 år vil du da ikke la andre bestemme hva du skal bruke pengene dine til? spør advokaten inkvisitorisk. Hun mener dessuten at dagens arvelov er sosialt urettferdig. De rikeste rammes ikke av pliktdelsarven. Den betyr lite, fordi den er begrenset til oppad til en million kroner fra hver forelder. En ytterligere grunn til at Freberg Iversen vil begrense eller fjerne pliktdelsarven og endre arveloven, er at stadig flere skifter partnere gjennom livet. Det er ikke uvanlig at mennesker over 60 år skaffer seg ny samboer. Når den ene dør, kommer arvingene og forlanger sin rett. Hun mener at man i det minste må ha rett til å testamentere bruksretten til boligen, slik at den andre parten ikke blir kastet ut. En bruksrett fratar ikke barna arven, den utsetter den. De fleste vil sine barn og barnebarn det aller beste. I de familier der alt er fryd og gammen, har pliktdelen ingen betydning. Men hvis bestemor eller bestefar ønsker å hoppe over ett ledd, og i stedet hjelpe et barnebarn med startkapital i livet, er ikke det mulig med dagens arvelover. Audhild Freberg Iversen mener det grenser til overformynderi at man ikke selv kan få bestemme over hva man etterlater seg. – Mange av dagens familiekrangler starter med at noen føler at en annen har fått mer i arv, sier Audhild Freberg Iversen. Holdningene bør endres. Arvingene burde ikke føle at de har krav på arv. TINNITUS “Et høreapparat med lydgenerator kan bidra til å redusere tinnitusplager” ReSound har noen av de mest avanserte høreapparatene på markedet, og flere modeller har lydgenerator. Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om hvilket høreapparat som passer ditt hørselstap/tinnitus-plage. GN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo Tlf: 22 47 75 30 - info@gnresound.no FAKTA om arv Livsarvinger har krav på 2/3 av arven etter sine foreldre. Kun 1/3 er fri testamentsarv. Pliktdelsarven er begrenset til en million kroner fra hver av foreldrene. Norges pliktdelsarv på 2/3 er høyt, internasjonalt. I Danmark er satsen 25%, i Sverige 50%. www.resound.no ReSound høreapparater kommer med batterilader inkludert ALT AV TILBEHØR TIL HØREAPPARATET FINNER DU PÅ www.resound-nettbutikk.no – fellesreiser for erfarne livsnytere ns Sommere reiser Premium ut er nå laaglgt ! for s Madeira, Azoreneg, nyhetene o Kreta s og Tyrkia. Rhodo premiumreiser ser fellesreiser for erfarne livsnytere – gruppereiser for erfarne livsnytere fellesreiser for erfarne livsnytere Solia Premium er skreddersydd for deg som ønsker å reise sammen med likesinnede på din egen alder – enten du reiser på egen hånd eller sammen med noen kjente. I vinter tilbyr vi Madeira, Gran Canaria og Egypt. premiumreiser Følgende inngår i SoliaPremium - 1 uke • Direktefly t/r • Overnatting på 4-5 stjerners hotell • Frokost og middag • Utvalgte utflukter • Premium reiseleder. – gruppereiser for erfarne livsnytere PREMIUMREISER I DESEMBER OG JANUAR 3/12 Hurghada 4/12 Gran Canaria 6/12 Madeira 10/12 Hurghada 11/12 Gran Canaria 13/12 Madeira 3/1 Madeira 7/1 Hurghada 8/1 Gran Canaria 10/1 Madeira 15/1 Gran Canaria 17/1 Madeira 21/1 Hurghada 22/1 Gran Canaria 24/1 Madeira 29/1 Gran Canaria 31/1 Madeira 6995,7295,6995,5995,6995,6495,6495,6495,6995,6695,7395,6995,6995,7695,7495,8495,7995,- (Prisene er frapriser) Sommerens Premiumreiser er nå lagt ut for salg! Azorene, Madeira, Kreta og nyhetene Rhodos og Tyrkia. Bestill i dag! 810 67 700 eller www.solia.no .no Psykisk helse hos eldre: Ikke mer sykdomsutsatte enn yngre Tekst: Dag Bredal Side 40 Psykisk helse Seniorer har ikke dårligere psykisk helse enn yngre. Mangel på erfaringsutveksling mellom generasjonene resulterer i dårlig mestring av vanlige livsproblemer i alle aldersgrupper. Eldre rammes imidlertid av demens, en sykdom som samfunnet ennå ikke tar på fullt alvor, hevder professor dr. Med. Knut Engedal ved Klinikk for Geriatri og Rehabilitering ved Ullevål Universitetssykehus. Er eldre mer utsatt for psykiske lidelser enn yngre? Nei, forskjellen mellom aldergruppene er liten. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom dårlig psykisk helse og høy alder. Depresjon og angst forekommer hyppig også hos yngre aldersgrupper. Det hevdes likevel at eldre er mer deprimerte? Depresjonssykdom er ikke en uunngåelig følge av aldringsprosessen. Vi må skjelne mellom sykelig depresjon og depresjon som har naturlige årsaker knyttet til hendelser i livet. Etter hvert som man eldes står man overfor en lang rekke tap. Tap av relasjoner, tap av helse og tap av autonomi på grunn av dårlig helse. Når du blir alvorlig syk blir du avhengig av å motta hjelp. Det er vanskelig å bli avhengig av andre. Da er det lett å miste selvfølelsen. Angst for truende helsetap er en hyppig årsak til depresjoner hos eldre i tillegg til opplevd tap av helse. Tap av ektefelle er en belastning, men som regel forbigående. Årsaken er at de fleste er mentalt forberedt på at dette kan skje. Er kvinner mer utsatt enn menn? Kvinner reagerer annerledes enn menn. Har de et problem, gjør de noe med det og oppsøker oftere lege eller psykolog. Menn blir også deprimerte, men forsøker å skjule det. Når kvinner har et overforbruk av sovetabletter og antidepresiva, er det legenes skyld. Det forventes av dem at de har en løsning, og tabletter er det enkleste. Hvilke andre løsninger finnes? Psykoterapi kan gi like god effekt. Få eldre får imidlertid muligheten til denne typen behandling. Etter min mening er det uttrykk for diskriminering. Bør det ikke være ens eget ansvar å takle livsproblemer? Enig i det. Vi skal vokte oss for å profesjonalisere livet. Folk bør bestrebe seg på å takle livet og ikke gjøre enhver motgang til et terapeutisk problem. Samtidig kan vi ikke lukke øynene for at folks psykologiske vanskeligheter henger sammen med samfunnsutviklingen. For 50 år siden tok vi mer vare på hverandre. Folk lærte av tidligere generasjoners erfaringer. I dag lever generasjonene hver for seg. Erfaringsutvekslingen mellom generasjonene har på et vis opphørt. For å lære om livet må vi på kurs, eller gå til terapeut. Tidligere gikk man ikke til doktoren annet enn når det var alvor. Nå går folk til legen for bagateller, ubehag som er en del av det å være menneske. Da forstår vi at det er lettere å skrive ut tabletter enn å lære folk å leve. Et annet trekk ved samfunnsutviklingen er økt isolasjon? Ja, og isolasjon og depresjon henger sammen. Undersøkelser viser at dårlig fysisk helse ofte fører til isolasjon som igjen fører til depresjon. Mennesker er sosiale vesener. Hvordan kan man forhindre isolasjon? I første rekke er det den enkeltes valg å skaffe seg et kontaktnett i tide, du bør ha venner, slektninger eller naboer som bryr seg om deg. Den slags relasjoner krever innsats for å bygge opp, fordi det dreier seg om solidaritet mellom mennesker. Jeg gjør deg en tjeneste i dag med den forventning at du gjør meg en tjeneste når jeg trenger det. Fra samfunnets side består løsningen i å etablere samlingssteder der folk kan møtes, som eldresentra. Dette er et samfunnsansvar som bør kunne suppleres med innsats fra frivillige organisasjoner. Frivillige besøksordninger er også avhengig av at begge parter gir noe tilbake? Naturligvis. Folk som bare klager vil snart oppleve at den frivillige besøkeren uteblir. Negativitet kan bli en for stor belastning. Det er bare å innse at vi ikke kan hjelpe alle, det gjelder innenfor alle generasjoner og er ikke noe spesielt for eldre. Folk som hele livet har hatt problemer, tar dem med seg i bagasjen. Du endrer ikke fundamentalt en personlighet etter at du har fylt 15 år. Alderen kan riktignok føre til at vi får mer empati og toleranse. Andre blir mer rigide, det er likevel de færreste. Det er store forskjeller i fysisk og psykisk helse mellom øst og vest i Oslo? Problemet er selvsagt ikke det at folk på vestkanten lever lengre med bedre fysisk og psykisk helse. Ofte er dette mennesker som hele livet har vist disiplin, tatt ansvar og planlagt med sikte på et godt liv, der helse, mosjon, ernæring og stimulans er nøkkelord. Kort sagt, de har vist at de mestrer livet. Hvordan kan vi dra nytte av denne erkjennelsen? Gjennom å satse på utdannelse og lære folk å motta og nyttiggjøre seg informasjon. Dessverre er det vanskeligere å få folk til å endre atferd med alderen, derfor skal vi ikke ha for store forhåpninger til resultater på kort sikt. Det alvorligste psykiske helseproblemet er demens? Med en aldrende befolkning vil demens bli et kolossalt omsorgsproblem. som har en viss effekt i det å bremse utviklingen. Det er feil å bygge ned sykehjemssektoren. Å presse demente til å akseptere omsorgsboliger og skrive leiekontrakt med kommunen er både latterlig og uetisk. De er ikke kompetente til det, sier professor Knut Engedal. Hvis vi ikke får gjort noe med det, vil antallet demente doble seg i løpet av noen år. Demens rammer blindt, selv om den nok rammer de med dårlig livsstil tidligere i livet. Jeg vil imidlertid understreke at vi ikke alle ender som demente, men det blir en høyere andel jo lenger vi lever. Hvordan bedømmer du dagens politikk med å fjerne langtidsplasser i sykehjem? I forhold til behovet i demensomsorgen er det uetisk og galt. Det er høyst begrenset hva man kan tilby av omsorg i en omsorgsbolig. Derfor er feil å bygge ned sykehjemssektoren. Å presse demente til å akseptere omsorgsboliger og skrive leiekontrakt med kommunen er både latterlig og uetisk. De er ikke kompetente til det. Har du råd til dem som vil holde seg friske lengst mulig? Være åpen, fleksibel, mentalt og fysisk aktiv. Prøve å se lyst på tilværelsen. Som alltid er det hvordan man tar det, og ikke hvordan man har det, som gjelder. Husk at hele livet er en forberedelse til alderdommen. Den som har lært seg å være fleksibel og se muligheter, har alle fordelene. Tenk Hva er du fornøyd med? Hvis du tidligere gikk på ski til Kikut hver søndag, kan det hende Ullevålseter holder, eller kanskje en tur rundt Sognsvann? Lær deg til å være fornøyd med det du kan strekke deg etter. Tilpasninger krever mye intellektuelt arbeid. Men det er bryet verd, for vi vet alle hva som kommer. En dag er det slutt. Det gjelder å forsone seg med det. Finnes det en skjult forakt for eldre? Ja, vår del av verden er preget av ungdomskultur. Nå skal vi ikke romantisere fortiden. Sannsynligvis har eldre alltid vært ansett som en plage eller et nødvendig onde. Noen kulturer i den tredje verden ser riktignok fortsatt på eldre med respekt. Antagelig henger det sammen med at det i disse landene kun er representanter for overklassen som opplever høy alder. Som ledere for sine respektive klaner er deres posisjon knyttet til rikdom og makt. Vårt samfunn bygger på likestilling mellom grupper. Da er det interessant at den eneste gruppen som ikke har oppnådd likestilling, er de eldre. De eldre i Norge har kanskje pengene, men de har ikke makten. I Tyskland har pensjonistene stemt seg til makt. Det kan de norske også gjøre, men da må de slutte å stemme på det partiet de alltid har stemt på. Når lojaliteten tas for gitt, har man ingen makt. Psykisk helse Side 41 Hva er demens? Demens har flere former. En årsak til demens er reduksjon av surstofftilførselen til hjernen. Ved denne demensformen kan man utsette forverring av sykdommen gjennom fysisk aktivitet. Ved Alzheimers syndrom dreier det seg om forandringer i hjernen som skyldes plakk, eller avleiringer i hjernen. Vi vet ikke nok om bakgrunnen for dette til å vite om man kan beskytte seg. Det er heller ikke dokumentert effekter av noe middel unntatt enkelte legemidler, Mange er skeptiske til bruken av psykofarmika på demente pasienter? Grunnen til at man tar i bruk psykofarmika er at demensproblemet ofte forsterkes av psykiatriske symptomer. Problemene kan være kroniske, som etter hjerneslag, eller ha en psykologisk forklaring. I det første tilfellet står man uten behandlingsmuligheter, mens problemene i det andre tilfellet kan gå over. I og for seg er det ikke noe i veien for å bruke psykofarmika, når sykdommen tilsier det. Man bør imidlertid forsøke å unngå å bruke det hele tiden, ikke minst på grunn av bivirkningene. Behandlende lege bør alltid etter noen måneder forsøke seg frem med prøveseponering av så vel antidepressiver som psykofarmika. Først da vet man om behovet er konstant. positivt. Jeg innser at disse rådene ikke er lette å forholde seg til, ikke minst for folk som tidligere har hatt posisjon, prestisje og makt. Har jobben vært din eneste interesse i livet, kan omstillingen bli vanskelig. Derfor gjelder det tidlig å skaffe seg flere interesser. Et godt råd er gradvis å flytte grensen for egne ambisjoner. Nordea – uetisk eller inkompetent II? Mange småsparere føler seg lurt av Nordea. Flesteparten seniorer, deriblant mange medlemmer av Seniorsaken. Her er ”Annes” historie. Side 42 Uetisk eller inkompetent? ”Anne” (75) er medlem av Seniorsaken og har bedt Seniorsaken om hjelp. Hun er enslig og uten livsarvinger. Høsten 2007 henvendte hun seg til Nordea for å opprette en brukskonto. Hun trengte en bank i nærmiljøet. Planen var å bruke sparepengene innen ett år for å kjøpe en senior leilighet. ”Anne” har aldri eide en aksje i sitt liv og hadde ingen ønsker om å bli ”investor”. Alt hun ønsket var en trygg alderdom. på feilaktig faktum. I tillegg argumenterer Bankklagenemnda med at ”hun fikk tid til å områ seg”, en påstand som er uinteressant all den stund hun ikke hadde all nødvendig informasjon om investeringen. Nemnda hevdet videre at investeringen ikke var utilrådelig i lys av hennes formuessituasjon, selv ikke i en såpass høy alder. Påstanden er opprørende, ettersom det for enhver lekmann er opplagt at damen er manipulert inn i investeringer som ingen i god tro ville anbefalt en enslig, gammel dame uten livsarvinger og med ønske om å investere i en seniorleilighet. For Nordea ble imidlertid ”Annes” sparekapital for fristende. Nordeas filialsjef introduserte henne for Jan Kokkim, en sjarmerende mann med gode overtalelsesevner. Han plasserte – Jeg er i dag 75 år, forteller ”Annes” sparepenger i to produk”Anne”. Hvis ikke jeg hadde blitt ter som ga Nordea god fortjelurt av Nordea, ville jeg i dag neste, Unit Link og Bastuban 1 bodd i en seniorleilighet der man AB. Jan Kokkim forsikret henne får hjelp og oppfølging. Banken om at han kjente produktene han ”Finansrådgiverne”, maleri av Randi Smedsgaard. har forringet ellers gode år fra solgte henne meget godt, og sa Finansrådgiverne i grønt med lange ører. Kunden uten skjorte. mitt liv, og etter Bankklagenemnhun var heldig som fikk mulighet das fatale avgjørelse er situasjotil å delta. Da ”Anne” fortsatt ikke nen blitt verre. var overbevist, stilte Jan Kokkim Da katastrofen var et faktum, klaget spørsmålet: ”Tror du virkelig jeg ville Det hører med til historien at ”Anne” sette ikke bare mitt, men også bankens ”Anne” til Nordea og senere til Bankikke visste noe om låneavtalen Nordea klagenemnda. Hun fikk ikke medhold, gode navn og rykte på spill ved å gi hadde inngått med DnB NOR og de men Bankklagenemndas avgjørelse deg et dårlig produkt?” spesielle klausulene i avtalen som er så mangelfull at den fortjener gjorde produktet farlig. Nordea oppoppmerksomhet. Bankklagenemnda – Jeg har ingen oppfatning av om lyste ikke noe om dette og reprevalgte å holde seg ensidig til Nordeas Kokkim hadde et godt navn og rykte å sentanten fra DnB NOR som sitter i fremstilling basert på udokumenterte leve opp til, men i ettertid konstaterer nemnda, fant heller ingen grunn til å gi påstander og så bort fra etterprøvbar jeg at dersom det var tilfelle, var svaret informasjon. dokumentasjon fra ”Anne”. Uttalelsen på spørsmålet et entydig ”ja” til begge fra Bankklagenemnda er følgelig basert deler, sier ”Anne”. På tide å ”stikke fingeren i puddingen”! Nordea har unnlatt å gi kritisk informasjon om bankprodukt. Resultatet er store tap. Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal ber toppsjefen, Gunn Wærsted, om å rydde opp. Produktet er Bastuban 1 AB, et selskap initiert og opprettet av Nordea og Nordea Markets. Det er denne konstellasjonen som har inngått alle avtaler, skrevet alle vedtekter og utpekt alle styremedlemmer. Noe reelt valg av styremedlemmer har ikke funnet sted. Etter at aksjonærene har reist kritikk mot behandlingen Nordea har gitt noen av sine beste kunder, ved å unnlate å gi nøkkelinformasjon om selskapet og dermed påføre dem store tap, velger Nordea å trenere saken ved ikke å utlevere nødvendig materiale, samtidig som banken benekter å ha gjort noen feil. Flere av aksjonærene rapporterer også at Nordea nå råder aksjonærer i Bastuban til å ”sitte på gjerdet” og eventuelt være med som gratispassasjer hvis de øvrige aksjonærene velger å kjøre en sak mot Nordea. Rådet kan bare være i Nordeas interesse, liksom motivet kun kan være å svekke solidariteten blant aksjonærene. I tillegg utsetter banken kunden for risikoen ved å oversitte foreldelsesfristen, som jo fritar banken for ansvar. Uetisk eller inkompetent? Det er på tide at Gunn Wærsted griper inn! Bankklagenemnda – bankens organ? Seniorsaken med i brukerpanel i finansmarkedet Seniorsaken deltar i et nydannet brukerpanel for finansmarkedene sammen med blant andre Lo, YS, Unio. Målet er å arbeide for å styrke forbrukervernet. Brukerpanelet er finansiert av Finansmarkedsfondet/ Forskningsrådet. Tema for neste møte i brukerpanelet er Bankklagenemnda/ Finansklagenemnda, etter forslag fra Seniorsaken. Uetisk eller inkompetent? Side 43 Bankklagenemnda er et organ finansiert av bankene. Statistikken viser at det er nærmest umulig å få medhold av Bankklagenemnda i saker som angår finansrådgivning. Mens meningen med nemnda skal ha vært å gjøre det lettere for forbruker å vinne frem med en klage, fremfor å måtte gå til sak mot en overmektig motstander, er praksis nedslående. Bankklagenemndas sekretariat avviser de fleste sakene ved å legge sin oppdragsgiver, bankenes, saksfremstilling til grunn, men uten å foreta noen realitetsbehandling av klagernes anførsler. På denne måten har Bankklagenemnda redusert seg selv til et utsettende og irrelevant organ. Det er særlig grunn til å merke seg at to av representantene i Bankklagenemnda er oppnevnt av Forbrukerrådet og en av Forbrukerombudet. En gjennomgang av deres stemmegivning er nedslående lesning. De er så godt som alltid enig med flertallet, bankenes representanter. Det er åpenbart koselig på møtene i Bankklagenemnda. Bankklagenemnda skifter for øvrig i disse dager navn til Finansklagenemnda. Ansvaret ligger hos topplederen, Gunn Wærsted. Bli med oss på julecruise til København Julian Maximillian Douglas Larsen blir med ... Torbjørg Betten og Unni Hagen blir med ... Bli med du også da vel!! ... og Flettfrid Andresen blir med! Julecruise til København 5.–7. desember 2010 «Alt» inklusiv fra kr 1.589,– Begrenset antall plasser, – ring DFDS på telefon 21 62 10 00 www.dfds.no/seniorsaken PRIVATE OMSORGSTILBUD PRIVATE OMSORGSTILBUD AKERSHUS CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Bekkestua, tlf: 67 58 93 00 • asker-baerum@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60 • follo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no HORDALAND PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Romerike, tlf: 67 41 16 36 • romerike@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no OPPLAND OSLO HJELP I HJEMMET AS Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere. Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Lillehammer, tlf: 47 81 48 00 • lillehammer@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 www.pleieomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no ROGALAND PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Oslo, tlf: 23 00 70 30 • oslo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no HJEMMEOMSORG AS Auglendsdalen 81, P.b 717, Sentrum, 4003 Stavanger Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no VESTFOLD ØSTFOLD PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Sola, tlf: 51 31 85 55 • rogaland@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33 vestfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Moss, tlf: 69 27 00 00 • ostfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no “med hjerte på rett sted`” Sør-Amerika er også for seniorer: – Reis og nyt turen! For langt? For farlig? For dyrt? Tull! Du trenger ikke å være supersprek og kjernesunn heller… Dessuten er grått hår og briller høyt respektert i denne fascinerende delen av verden. Tekst: Merethe Kvikne. Foto: Turid Luth Johansen Side 46 Sør-Amerika er også for seniorer Vi har pugget irregulære spanske verb i seks timer. Det tar på for oss som er litt nærmere 70 enn 60 år. Gradestokken viser +44, luftfuktigheten er skyhøy. Vi snapper etter været i svarte eksosskyer fra bussene som suser oppover Calle Colón. De ser ut som om de nettopp er kommet fra slagmarken i Afghanistan. Her i Asuncion er det viktigere å holde ruten enn å få med alle passasjerene. Busstrafikken er nemlig ute på anbud om dagen. Folk hopper av og på bussen i fart. Men for meg stopper sjåførene lenge nok til at jeg kommer på og av uten å risikere liv og lemmer. Kvinner med kort, grått hår og briller er nemlig ikke å se i Paraguay, de er så gamle at de ikke går ut. Ikke før er jeg om bord, så reiser herrer – unge som eldre – seg, så jeg får sitte. Turid, stakkar, som ser 25 år yngre ut enn hun er, hun må stå… Det er stunder da jeg spør meg hvor smart det var å velge å lese spansk i denne digre, kaotiske, skitne og glovarme byen. Men som tilfellet er ellers i verden, så er det menneskene du møter som teller mest. Paraguayanerne er blant de vakreste og mest velstelte mennesker man treffer på noe sted i verden – gjestfrie og vennlige er de også – og varmhjertede! Alle lurer på hvorfor i all verden vi valgte å komme hit, hvor turister er sjeldne syn. Svaret er: Ren nysgjerrighet. Historiebøkene i Paraguay er nok ikke som dem vi har i Europa. Forholdet til nabolandene, særlig Argentina, er ikke det hjerteligste. De er underlig lite orientert og interessert i verden rundt seg. De føler seg uglesett. Ikke få ganger på vår vei videre i Sør-Amerika ble vi møtt Foz d’Iguazo i Brasil står på Unescos liste over verneverdige naturfenomener. Vakre Mendoza ved foten av Andesfjellene er viden kjent for sine vingårder. med vantro hoderisting, da vi fortalte at vi hadde lest spansk i Paraguay. Hva i alle dager var vitsen? ville de vite. Paraguayanerne snakker ikke engang en spansk som er grei å forstå. Den påvirkes sterkt av guarani, urbefolkningens språk. med førstedamen i landet, som er hans søster. Gjennom Idipar (Idiomas en Paraguay) kan vi innkvarteres privat, på hotell eller i leilighet. Vi velger det første, og det gjør oppholdet i landet gull verdt. Å være en del av en paraguayansk familie er det aller mest lærerike og positive. Mitt vertskap vet rett og slett ikke hva godt de skal gjøre, ikke bare for meg – men også for Turid som bor i nabolaget. Rektor på Idipar er en meget klok og livserfaren kvinne. Hun hadde følgende forklaring på hvorfor folk bryr seg så lite om verdenen utenfor Paraguay: ”Vi har alltid måttet adlyde ordre. Først i Jesu Kristi navn og fra conquistadorene, siden fra Strössner... Vi hegner først og fremst om det vi har.” Er det derfor president Fernando Lugo, som tiltrådte for et par år siden, får sitte i fred? Han var biskop og ble ekskludert av Vatikanet da han stilte til valg. Etter innsettelsen har den ene kvinnen etter den andre stått frem med hans barn. Han skal ha erkjent fem farskap så langt. Valget falt på ham fordi han var biskop og antatt gudfryktig og pålitelig. Folk ønsket forandring… Lugo har innført fri lege- og tannlegebehandling for alle sine 6,4 millioner landsmenn. Han nyter følgelig popularitet sammen Paraguay er ikke noe gourmetland. Kostholdet består av 90% kjøtt, med og uten ris og/eller egg. Landet bugner av frukt og grønnsaker, det er heldigvis nok mat til alle. Men kanskje velger de ”fine” bort mat som er lett tilgjengelig og nesten gratis? Jeg vet det ikke, men det er sjelden kjøtt ledsages av annet enn litt mandioka (en rotfrukt) eller sparsomt med salat. Det spises mye chipa og chopa – en slags frityrstekt kake med og uten sukker. En spesialitet i Paraguay kommer vi aldri til å glemme… Tilberedningen krever lang tid. Vi blir servert ”delikatessen” på vertskapets landsted. Han som passer huset når vertskapet er hjemme i I Olavarria i la Bocca fant vi vår favorittrestaurant - med herlig mat, fin atmosfære og gledesspredende skrotekunst. Lengselen etter maten er så sterk at ikke alle rekker å rive til seg en tallerken. Med kniver og gafler hogger våre venner løs på kjøtthodet. Det går lynraskt. Vi mister munn og mæle. ”Tygg sakte og hold masken,” smiler Turid. Ingen merker heldigvis at vi spiser lite. Bare tennene, ørene og kraniet er igjen etter fem minutter. Det er voldsomt. Jeg skjønner hvordan turister har det når vi serverer smalahove... Vi kvitterer med å lage kjøttkaker og stuet kål noen dager senere. Vi dekker bord og pynter med servietter og blomster på norsk vis. Våre gjester sirkler omkring og kikker – på bordet og oppi grytene. Heldigvis faller alt i smak. Turids deilige fruktsalat også. Dessert er uvanlig i Paraguay. Det er sjelden å se familien samle seg ved matbordet. Det skjer helst på søndager, og selv da forsyner de seg i tur og orden. ”Pappa” forsyner seg aldri før barna og gjestene har tatt det de vil ha. ”Mamma” velger gjerne å vente på ham. Med brask og bram kunngjør ”pappa” at han vil kjøpe kjøttkakeingredienser og spise det på nytt. Og når han holder avskjedsfest for oss, så må vi dekke bordet slik vi har gjort. Det mest rørende er likevel når denne elskelige mannen åpent innrømmer at han alltid har store problemer med å være sosial. Han holder seg unna fremmede. ”Men med dere er det ikke vanskelig å omgås...” Er det rart at vi gjerne reiser tilbake til Asuncion? Det skjer innen vi fyller 70 år, så sant helsa holder. Apropos helse; jeg spiser blodfortynnende medisin og må jevnlig måle INR. I Asuncion koster det 36 kroner… Familien unngår å bruke soya og soyaolje i maten så lenge jeg er der. Det er bare å si ifra på forhånd. Om det er interessant, så koster det 110 euro per uke for enerom, eget bad og tre måltider daglig. Dertil behandles du som familiemedlem. Reiser du til Paraguay, så ha med tom koffert. Butikkene bugner av de lekreste ting som er rørende billige sett med norske øyne. Salta nord i Argentina er neste mål. Å komme til Salta, er som å puste inn frisk luft og slå ut håret. Byen er meget, meget vakker og sjarmerende – temperaturene her, vel 1100 meter over havet, kommer sjelden over 25 grader om sommeren. De første tre dagene nyter vi lunsjen vår på vegetarrestaurant… Det er deilig å bevege seg utendørs igjen og ikke være henvist til luftavkjølte rom. Vi trasker byen rundt fra morgen til kveld. Etter prisnivået vi er vant med fra Paraguay, syns vi alt er dyrt. Men Sør-Amerika er også for seniorer Side 47 Asuncion, starter med å sage ned tørre trær ute på eiendommen. Ved grillhuset nede i den parklignende hagen legges et enormt kjøttstykke til langsom tining i en kjøleboks. En vifte holder fluer unna. Det skvises et hundretall limefrukter over kjøttet, i tillegg til hvitløk og krydder. Dette blir nok mørt og godt de neste 24 timene. Neste dag kommer den ene karen etter den andre med trestammer på skulderen. De går til grillhuset, og kort etter stiger tykk røyk til værs. Kjøttet viser seg å være et kuhode. Det pakkes i aluminiumsfolie og surres med metalltråd. I en tatacua, som guaraniene kaller sine runde leirovner – blir trestammene dyttet innover etter hvert som de brenner opp. Fem-seks trær må til før varmen er intens nok til at hodet kan dyttes inn. Tatacuaen mures igjen. I fire timer godgjør delikatessen seg inni ovnen. Julio Nuevo, hovedgaten i Buenos Aires er trolig verdens bredeste med 12 filer i hver retning. Side 48 Sør-Amerika er også for seniorer Paraguays svar på kjøtthode-delikatesse stappes i tatacua-en, som gløder av varme. Fotografen (t.v) og skribenten 4000 meter over havet i Andesfjellene. det går fort over. Argentina er også rimelig. Besøk i museet med incakultur og fantastiske mumier er ett av høydepunktene. Også å følge Inca-ruten opp i Andesfjellene og å besøke Cafayate. Her er det både vingårder og praktfull natur. Og argentinerne snakker spansk som vi forstår. ten – fantastisk vakker og fascinerende, om enn meget europeisk. Her ligger severdighetene i kø. Det beste en førstegangsbesøker kan gjøre er å hoppe på en sightseeingbuss for å få oversikt. Løser man bussbillett som gjelder for to dager, kan man gå av og på etter forgodtbefinnende i hele tidsrommet. 11 timer tar bussturen sørover til Cordoba, som også er en vakker by med mange jesuittiske minnesmerker. Men den kan nok ikke måle seg med navnesøsteren i Spania. Det er ikke helt sikkert vi vil hit igjen – jesuittruinene og livlig universitetsområde til tross. Slikt fins jo mange steder i Latin-Amerika. Vi fortsetter raskt til Mendoza (12 timer med buss), som er særlig berømt for sine viner, sin skjønnhet og sin beliggenhet på ca. 1700 meter. Klimaet er herlig, byen er en nytelse å spasere omkring i. Her treffer vi norsk ungdom mer enn én gang. Høydepunktet er en utflukt som følger San Martinerruten i Andesfjellene – helt opp til 4000 meter. Litt svimle blir alle i denne høyden, men ikke verre enn at vi står støtt med ett ben på hver side av grensen til Chile. Tango er et kapittel for seg. Tangoen har tatt to retninger – den artistiske, turistvarianten og den ekte. Et autentisk sted vi ble anbefalt heter ”Lo de Roberto” og ligger i gatekrysset Bulnes/ Peron. På en milonga, som tangosteder kalles, danser man selv. Slike fins i barrioer (bydeler) som San Thelmo, Barracas og La Boca. Cena-tango show med middag og dans - fins over alt, og det fremføres tango i gatene. For eksempel i gågaten Florida midt i sentrum av byen. La Boca ligger mot sørøst ved den gamle havnen. En mer fargerikt – om enn turistpreget – barrio skal det letes lenge etter. En restaurant som er varmt å anbefale her, ligger i Olavarria 818, bare noen meter fra det største turisttråkket, Colomito, og med mye lavere priser. Stedet viser festlig skrotekunst, her lages herlig mat til lavere priser enn 50 meter unna. Restauranten er hyggelig familiedrevet. Maten i Argentina er utmerket, men også her spises det altfor mye kjøtt etter vår smak. Likevel er bruken av grønnsaker større og mer variert. Spisesteder fins på alle hjørner – særlig i Buenos Aires – som vi nådde etter 15 timer i luksusbuss (både champagnen og whiskyen var inkludert i billetten). Den sagnomsuste byen er kremklat- Alt kommer til en ende – så også denne fantastiske reisen som varer hele ni uker. Vi tar en stopp i den paraguayanske byen Encarnacion på hjemveien, fordi den er vakker og fordi vi vil shoppe mer før vi drar til Europa. Dessuten er veien herfra kort til de jesuittiske minnesmerkene i San Ignacio. Hotell Arthur er en perle, her bor vi nesten så langt fra havet som det går an, men litt maling, god smak og en fantasifull arkitekt gir oss følelsen av å ligge på en palmestrand, snarere enn ved hotellets lekre basseng. Restauranten er utmerket – buffet og levende musikk – upåklagelig. Skal vi til Encarnacion igjen, bor vi definitivt på hotell Arthur. Det beste av det beste venter – de eventyrlige fossefallene i Iguazuelven mellom Brasil og Argentina. De er magiske og må besøkes uansett hvor man ellers legger reiseruten i Sør-Amerika. Du kommer helt ut i fossen og blir klissvåt, om du vil. Dette er ett av verdens underverker og står på Unescos liste over verneverdige naturfenomener. Det gir oss en ubeskrivelig avslutning på et fabelaktig sveip i seniortakt gjennom verdens for tiden mest omskiftelige kontinent. Alle diktatorene er eliminert, demokratier – om enn skjøre – tar form. Det går fremover! Hjemreisen går med buss til Asuncion, der det hele begynte. Mens vi nærmer oss flyet som skal ta oss til Sao Paulo i Brasil, får vi en støkk. Vi er blitt vant til at det er levende musikk og ikke muzak der søramerikanerne ferdes. Men en som sitter i avgangshallen og spiller harpe rett før vi skal til himmels… Slik er vel Paraguay nokså alene om å by sine gjester farvel? Gjennom en oldefars briller Jahn Otto Johansen Generasjoner til besvær Mediene og underholdningsindustrien prioriteter i dag aldersgruppene fra tenårene til trettiårene, og det samme gjør samfunnet. Det har ikke gått opp for dem som bestemmer medienes dekning og de som avgjør tilbud av tjenester og varer at den eldre generasjon blir stadig viktigere. Det er allerede flere over 60 enn under 30 i Norge, og denne utvikling i retning av en stadig større seniorgenerasjon vokser både i Norge og andre europeiske land. Dagens seniorer har bedre helse og de har høyere utdannelse og bedre råd enn tidligere generasjoner. Jeg møter hvert år tusener av dem på senioruniversiteter og i eldresentra eller på ”dannelsesreiser” til utlandet. Det er hva jeg ofte kaller ”voksen ungdom”. De er ute etter noe annet enn billig brennevin og solrike badestrender. Det er alltid inspirerende å møte disse mennesker som lytter og att på til kjøper og leser bøker. Men så opplevde jeg noe jeg vet ikke ville ha hendt på Lufthansa eller KLM og neppe med SAS. En passasjer hadde med seg alt for tung håndbagasje og hadde plassert den i hyllen over meg. Til tross for at kapteinen hadde slått på varselskiltene på grunn av turbulens, fikk passasjeren lov til å åpne hyllen. Jeg fikk en bag som lå ved siden av i hodet, noe jeg absolutt ikke skal utsettes for på grunn av et alvorlig helseproblem. Jeg fikk riktig nok kalde omslag av flyvertinnen og takket være gode råd fra min legesønn gikk det bra. listiske utfordringer” å risikere å kjøre ned barn og gamle. Nylig fikk jeg den fantasifulle billedkunstneren Kåre Øyen, som er medlem av Kunstnerforeningen der jeg er formann, til å male et varselskilt med et pinnsvin på. Det satte jeg foran mitt lille hus. Hva ble resultatet? Jo, folk kjører mer forsiktig når de ser skiltet. Pinnsvin, som tilhører en truet dyreart, vil de nødig kjøre ned. Gamle mennesker med rullator og lekende barn er det visst ikke så farlig med. Da jeg fortalte min berlinernabo om dette, sa han at det ville ha blitt kraftige lokale demonstrasjoner og ordføreren måtte ha trukket seg eller gjort helomvending. Men flyvertinnen og purseren nektet bestemt for at det var et brudd på sikkerhetsreglene å åpne hyllen over meg under turbulens. Det er abc i et hvert flyselskap. Jeg klaget til selskapet og fikk etter meget lang tid en slags unnskyldning, men brevet var ikke signert av noe annet enn ”Customer Relations”, hvem nå det kunne være. Jeg har lurt litt på om det var min alder – snart 77 år – og det forhold at jeg reiste i fiskeklær og så ut som en gammel sjøulk, som førte til denne behandling. Min andre erfaring har med både små barn og gamle å gjøre. Mitt lille skipperhus ligger i en trang gate der det er mange småbarn som leker og gamle som er avhengig rullator. Men det er hverken ”Gjennomkjøring forbudt” eller lav fartsgrense til tross for uttallige henvendelser til ordfører og administrasjon. Bilister kjører alt for fort, og til og med kjørelærere bruker denne stikkveien, fordi det angivelig skal gi elevene ”rea- kronikk Side 49 Denne seniorgenerasjon blir stadig større og viktigere i hele Europa, men om 30-40 år vil det ifølge tyske forskere inntreffe en akutt ”aldersfattigdom”. For da har ikke samfunnet lenger råd til å opprettholde det sjenerøse velferdssystem de eldre i dag nytter godt av. De som i dag er barn, skal bære byrden, men de er for få både som skattebetalere og omsorgspersonell til å mestre denne enorme oppgaven. Hvordan betraktes og behandles disse to generasjoner som blir enda viktigere i fremtiden? Jeg har gjort noen observasjoner som jeg vil dele med denne spaltes lesere. Nylig fløy jeg fra NordNorge med Norwegian, som er et selskap jeg hilser velkommen selv om jeg må innrømme at jeg er SAS-nostalgisk og liker Scandinavians store punktlighet. Norwegian har brakt prisene ned og gjør det i dag mulig for stadig flere, ikke minst seniorer, å fly dit de ønsker. Ordleken Slik løser du oppgaven: Andreas Lunnan 1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall... 3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 1899-1902 3 53 20 Varmt plagg 39 9 47 66 57 6 70 26 Dyr med teft 63 69 37 17 41 27 43 11 2 60 48 7 1 23 56 21 31 18 72 46 22 5 38 13 64 15 4 56 51 62 41 28 21 21 65 2 52 34 61 67 59 45 36 51 57 12 70 25 54 32 58 31 70 65 14 43 23 19 30 Kjeftause 72 40 24 71 57 2 Furuslektning 16 35 Æreløs handling 28 Pling-pling 10 51 Element Kule 68 55 23 19 42 5 Tilstandsrapport 50 29 8 39 65 1 Støttestav 44 57 1 31 9 10 11 12 8 41 33 49 35 48 63 18 19 20 23 16 33 58 21 22 23 42 7 69 32 Fyll ut og finn løsningen: 1 2 3 4 5 6 7 8 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 68 69 70 71 72 54 13 35 36 37 55 56 Send løsningen innen 15. november 2010 og vinn boken ”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et førstehjelpsskrin. (strek under det du vil ha dersom du vinner) Navn Side 50 Ordleken Adresse Telefon Send løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Merk konvolutten ”Ordleken” Vinneren kan nå velge mellom boken “Samtaler om Lykken” av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal, boken ”Det nye livet” av Rolv Wesenlund eller et førstehjelpsskrin. 14 15 16 38 39 40 58 59 60 57 17 41 42 61 62 63 64 65 66 67 Vinner av ordleken i Senior 4/2010 Elsa Tjeldnes Lahelle 3, 4631 Kristiansand Elsa har ”tatt med seg” Ordleken og Andreas Lunnan sørover. Den blide Svolværjenta har bodd i Verdal i årevis, men flyttet til Kristiansand for fem år siden for å være i nærheten av barn og barnebarn. – Her har vi det praktfullt sier den pensjonerte sykepleieren, som sto på farten til Jerusalem når vi ringte og gratulerte med seieren. Førstehjelpsskrin er underveis i posten. 9 r e d i s s m e l Med Slik slåss vi! Seniorsaken er en partipolitisk uavhengig forening av frivillige medlemmer. Jo flere vi er, desto mer tyngde kan vi legge i de sakene vi fremmer. På siste side i magasinet finner du en kupong. Bruk den – bli en av oss! Gratis juridisk rådgivinig Hver onsdag sitter advokat Audhild Freberg Iversen klar til å ta Seniorsakens juridiske rådgivningstelefon. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00. Seniorsakens medlemmer har rett til en halv times gratis juridisk rådgivning innenfor familierett, arv og skifte. Når sakene krever lengre tid, kan Audhild Freberg Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds lave salærsatser. Spar penger og unngå familiekonflikter. Benytt muligheten – ring nå! Advokat Audhild Freberg Iversen venter på din telefon. Telefon 975 25 907 t! e h Ny Gunstig telefoniog bredbåndsavtale for våre medlemmer Vår samarbeidspartner på medlemsfordeler, Norsk Familieøkonomi, har nå forhandlet frem en avtale med Ventelo som ny totalleverandør av fasttelefoni, bredbånd og mobiltelefoni. Hvem er Ventelo? Ventelo er Norges nest største tilbyder av komplette tele- og datakommunikasjonstjenester til privat-, bedrifts- og grossistmarkedet. Visjonen er å være den største og beste utfordreren i det norske telemarkedet. Fasttelefoni – Opptil 39 % rabatt Som medlem i Seniorsaken kan du bestille fasttelefoni. Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50 i hele Norge. Bredbånd (internett) – Opptil 14 % rabatt Velger du Ventelo som din bredbåndsleverandør får du følgende inkludert i abonnementet: • Bransjeledende sikkerhetspakke fra leverandøren F-Secure med foreldrekontroll, antivirus, brannmur, virusvask og spamfilter (Verdi kr 595,-) • 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass • MyZone, din egen kundeportal på web Pakketilbud Bestilller du både fasttelefoni og bredbånd fra Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år! Mobiltelefoni Mobilabonnement fra Ventelo - lave priser og god dekning. Slik bestiller du: For mer informasjon om avtalen og våre tjenester, priser og bestilling, ring en av Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo. Fordeler med Ventelo: • Ett kontaktpunkt for alle tjenester • Årets beste kundeservicebedrift i 2009 • Fri innmelding og modem inkludert i prisen • Konkurransedyktige priser på fasttelefoni, bredbånd og mobil • Full Telenor-dekning på mobil og eget landsdekkende ADSL-nett • MyZone, din egen kundeservice på web • Alt på en faktura (avtalegiro, e-faktura eller papirfaktura) Medlemssider Nr. 5-2009 r e l e d r o f s m e l d Me VELG RIKTIG STRØMAVTALE! Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi. Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! Velg mellom: Topp 5-garanti. Vår flytende pris får du med en Topp 5-garanti. Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander. Spotpris. Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd. Stadig flere strømkunder går over til spotpris. Sjekk hvilken strømavtale du har på den siste fakturaen fra din strømleverandør. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne den strømavtalen som passer best for deg. FONDSPARING Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje. r e l e d r o f s m e l d Me PLASSERINGSKONTO MED SUPER INNSKUDDSRENTE! Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlem i Seniorsaken: • Topp 3 rentegaranti • Inntil 3,35 % rente p.a. (pr 07.10.2010) • Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene tilgjengelig når du måtte ønsker det. Gjennom Banksikringsfondet er ditt innskudd etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto i dag. BENSIN/DIESEL Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram. DENNE FLAGGSTANGEN ER RETT! Rica 2. n M a - M riti ov. arit m H im ote Hal l l Hva skjer med synet vårt i løpet av livet? At rette linjer blir krokete er et varsel om øyesykdommen «aldersrelatert makula degenerasjon» (AMD). Hva er dette og hva kan gjøres? Seniorsaken inviterer til gratis informasjonsmøte: • Møteleder: Harry Martin Svabø Styreleder Seniorsaken • Underholdning: Flettfrid Andresen som fortsatt er i «sin beste overgangsalder». Tirs 2. nov kl. 18.00-20.00: Rica Maritim Hotel/Maritim Hall Vi spanderer kaffe og wienerbrød før møtet. Vær tidlig ute! Ta gjerne med venner og kjente! www.seniorsaken.no Møtet er støttet av Velkommen! • Foredragsholder: Mariann Bauge Overlege Haugesund sykehus B Returadresse: Seniorsaken v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE Toyota Auris HSD og Prius. To fullhybrider på veien mot nullutslipp. TOYOTA PRIUS Auris HSD fra 258 800,-* Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjøres bedre. Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape utslippsfrie biler. Med erfaring og teknologi fra 13 år og tre generasjoner med Prius, har vi nå utvidet hybridtilbudet Prius fra 275 000,-* vårt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere. HSD-teknologien er unik for Toyota og Prius er verdens mest kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, økokjøring og Toyotas miljøengasjement på outslipp.no *Veil pris lev. Oslo. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.900,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil
