Åshild Ulstrup:

+
Åshild Ulstrup:
– Alderdommen er livets dessert
Tema: Reiseliv
Er eldre kravstore?
Alt om bisettelser
SOS-telefonen 22 36 43 00
et magasin for seniorsaken Nr. 1, feb. 10
Senior
50
Sosial isolasjon
“
Når vi vet hvor viktig kontakt med andre
mennesker er for vår overlevelse, hvordan
“
kan vi akseptere at eldre mennesker
overlates til seg selv? At de sitter dag etter
dag i tomme leiligheter uten kontakt?
Side 2 leder
Mennesket er et sosialt vesen. Som
flokkdyrene trives vi best i andres selskap. Vi vokser gjennom kontakt med
andre og blomstrer når samværet
utvikler seg til vennskap. Fra uminnelige
tider har menneskene søkt hverandres selskap, laget grupper, klaner og
stammer. Det har vært en nødvendig
forutsetning for å overleve som individ,
gi trygghet, velstand og lykke. Slik er
det fortsatt.
Allerede i antikken beskrev Aristoteles
vennskapet som en dyd. Hans kollega
Epikur kalte det ”livets viktigste innhold”.
”For meg er det vakreste i verden solen
som skinner fra vennskapet”, hevdet
den romerske juristen og statsmannen Cicero. For Jean Cocteau i det
20. århundre var ”vennskapet en av de
skjønne kunster”. De har alle rett. Mennesket trives ikke uten medmennesker
som bryr seg og som har en positiv
oppfatning av deg som person. Lykken
for Robinson Crusoe, skipbrudden på
en øde øy, var at han traff en innfødt
som han kalte Fredag. Det som gjaldt i
Daniel Defoes roman er en erfaring så
godt som alle har gjort. Vi klarer oss
ikke alene. Ensomhet som ikke er villet,
bryter ned. Vi blir triste, deprimerte,
til slutt syke. Få mennesker blomstrer
i ensomhet, kanskje med unntak av
profeter og yogier som grubler over
et problem de bare kan løse i dypeste
ensomhet og askese. De fleste profeter
vil også tilbake til andres selskap.
Vi mennesker trenger et nettverk av
andre mennesker omkring seg, som
på ulike nivåer har en relasjon til oss
som gjør at de i en gitt situasjon vil
engasjere seg i vårt liv. En slik relasjon
kan bygge på solidaritet. Det vil si at
vi bytter tjenester. I dag deg, i morgen
meg. Fagforeninger er organisasjoner
som bygger på ideen om solidaritet.
Tankegangen går imidlertid igjen i de
fleste nettverk. Vi gjør hverandre tjenester, uten motkrav. Men vi vet alle at
det kan komme en tid da tjenesten bør
gjengjeldes. Vi har skapt en moralsk
forpliktelse. Kanskje er det kynisk å
tenke slik, men uten denne mekanismen ville menneskelivet vært vanskeligere, mer sårbart.
Vi trenger mange typer nettverk, i arbeidet, i fritiden og i privatlivet. Kolleger,
naboer, folk som deler våre interesser
gjennom deltagelse i samme organisasjon eller klubb, bekjente, venner
og slektninger og nær familie. Venner er for mange av oss uunnværlig.
De legger grunnlaget for en beskyttet
verden for nytelse og personlig likevekt.
Vennskapet er ofte skjelettet i vårt liv.
Et godt vennskap er en varig kontrakt.
Et vennskap er til for å holde også en
dårlig dag. For det er i livets prøvelser
man smir vennskapets stål. Vennene
kjenner deg bak masken, de liker deg
tross alt. Når det skjer noe alvorlig, er
vennene der.
Når vi vet hvor viktig kontakt med
andre mennesker er for vår overlevelse,
hvordan kan vi da ha utviklet et samfunn der eldre mennesker overlates til
seg selv? At så mange sitter dag etter
dag i tomme leiligheter uten kontakt?
At mange lever og dør alene?
Å bygge et kontaktnett som også betyr
noe for andre er en oppgave for hver
enkelt av oss. Nettet bør bygges så
sterkt at det holder en regnværsdag og
det bør ha tilknytningspunkter til flere
generasjoner. Men vi må heller ikke,
hverken som individer eller samfunn,
akseptere at medmennesker forkommer i ensomhet, av mangel på kontakt
og interesse, ja – varme fra oss andre.
Denne oppgaven er en felles utfordring
for Seniorsaken, og for hver enkelt av
oss. Dere som kan og har et overskudd
– engasjer dere! Rekk ut en hånd til et
medmenneske! Gjør det nå!
Harry Martin Svabø
Styreleder
Innhold
Alderdommen er livets
side 26
dessert
Livet er ikke det verste
side 30
man har
2 Leder
4 Seniorsakens SOS-telefon
hjelper deg og dine
24 Alderdommen er livets dessert
30 Livet er ikke det verste man har
32 Advarer mot kravstore eldre
35 Varmer både kropp og sjel
36 Krig mot kommunen
38 Den siste ferden
40 Lykke og alderdom
41 Norge i hvitt, hvitt og hvitt!
42 Det grønne Spania
43 På kongekrabbesafari
44 Sagnomsuste Malta
46 Seniorfolket det vil fare
48 ”Julecruise” til København
Sagnomsuste Malta
side 44
Senior magasinet for Seniorsaken
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen
og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00
• Magasin­ansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine
Kristiansen, Lokomotiv Media AS, 992 35 020, kathrine@lokomotiv.no
• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS
• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00
• E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no
• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.
Neste nummer av Senior kommer ut i april 2010.
Faste spalter
6
15
18
27
50
51
Nytt fra Seniorsaken
Lokallag
Leserbrev
Gjennom en oldefars briller
Ordleken
Medlemssider
SOS-telefonen
Eldres hverdag
Seniorsakens SOS-telefon ringer hver dag.
Her er noen av de sakene vi har notert oss de siste ukene.
Tidligere rektor på barneskole, 68 år,
er dement. Hans kone er 62 år og
fullstendig utslitt. Kommunen tilbyr
sykehjemsplass, men hun vil ikke
akseptere en plass for ham på sykehjemmet sammen med 90-åringer.
Edel (98) fra Oslo bor hjemme og har
klart seg selv til nå. Etter armbrudd er
hun sendt hjem fra Aker sykehus.
Ønsker sykehjemsplass og har fått
avslag. Ruth Karoline (88) har leddgikt
og er skrøpelig. Bor hjemme men
ønsker å komme på sykehjem, men
har fått avslag. Jan Erik (73) ligger på
sykehus og har fått beskjed om
hjemsendelse til tross for at han
beskrives som hjelpeløs.
En hyggelig melding: Hjørdis fra
Ballangen, har endelig fått sykehjemsplass. ”Det hadde hun ikke fått
uten assistanse fra Seniorsaken,” sier
sønnen. Roald (63) har artrose i hoften
og er helt avhengig av fysioterapi. Han
er delvis uføretrygdet/selvstendig
næringsdrivende som elektriker, men
vil gjerne tilbake i arbeid full tid. ”Terra”kommunen Mo i Rana har nå sagt opp
avtalene med fysioterapeutene i
kommunen, og Roald slår alarm.
Side 4 Sos-telefonen
Pass deg for Aftenpostens
snubletråder!
Oslos avisbud organisert gjennom
Norpost/Aftenposten, legger ofte igjen
plastbånd som har vært brukt til å
bunte avisene på fortauene. Når disse
fryser fast om vinteren, lager de
snublefeller, en trussel mot eldre og
svaksynte. Blant de mange eldre som
har gått i Aftenpostens feller er
Gunhild Baumann (79), som nylig ble
innlagt på Diakonhjemmet med nese,
kjeve og armbrudd etter fall utenfor
hjemmet. Grethe har sikret seg
“bevismaterialet”, dokumentert
skadene, og har anmeldt forholdet på
Majorstua Politistasjon. NRK Østlandssendingen intervjuet henne og datteren på sykehuset. Grethe har også
meldt seg inn i Seniorsaken. Vi vil nå
hjelpe henne med å forfølge saken.
Gunhild Baumann falt utenfor sitt
hjem tirsdag 1. desember 2009. Hun
ble hardt skadet med kraftig hjernerystelse, brudd i brusken i nesen,
brudd i kjeven, brist i ribben venstre
side, begge bena i venstre underarm
brukket i flere biter, samt at hun har
hevelse bak i svelget som gir henne
kvelningsfornemmelser. Fortennene
i overkjeven er slått løse og bakover.
Bildet er tatt på Diakonhjemmet sykehus den 4. desember 2009.
Det ble jul i Drammen!
Elisabeth Stavenes i Seniorsaken
Drammen ble oppbrakt da hun
hørte at Drammen kommune ville
stenge kantinene i omsorgsboligene i julen, slik at beboerne ble
henvist til å få maten levert i egne
leiligheter. Hun ringte varaordførerer Freddy Hoffmann (FrP)
som straks tok utfordringen og
garanterte hyggelig felles jul for
alle som ellers ville opplevd en
ensom jul. Han tok til og med på
seg spanderbuksene og lovte
gratis julemiddag til kommunens
gjester! Bra Elisabeth – og takk til
varaordføreren!
Nektet ambulanse
Damen fylte 90 år den dagen. Det ble
ikke noen hyggelig fødselsdag. For
ambulansepersonellet som ble tilkalt for
å kjøre henne hjem etter avlastingsopphold på kommunale Skjedsmotun, nektet å ta henne med. De mente at hun
var for frisk, og at drosjetransport måtte
være godt nok. De ansatte ved bo- og
behandlingshjemmet mente det motsatte, det var derfor de hadde rekvirert
ambulansetransport. Bestemor kan
ikke gå selv. Ambulansepersonellet ba
sykehjemmet kontakte brannvesenet
for å flytte damen inn i drosjen. Brannvesenet avslo, de hadde ikke kapasitet
til å hjelpe. Personalet fikk damen inn i
drosjen.
Hjemme på Strømmen sto Tina Ekra
Mathiesen (25) og ventet på at mormor
skulle komme hjem for å feire bursdag.
Endelig hjemme hjelper drosjesjåføren
med å løfte bestemor ut av drosjen.
Likevel faller 90-åringen i steintrappen
utenfor huset. Sjåføren får samtidig
et annet oppdrag og forlater stedet.
Datterdatteren bruker da bestemors
trygghetsalarm for å tilkalle Hjelp24.
De svarte de skulle komme med en
gang. De blir stående ute i kulden i tyve
minutter. Da kommer det en forbipasserende mann, som elskverdig tilbyr
seg å hjelpe. De får med felles anstrengelser bestemor inn i huset. En time
senere kommer hjelp24.
Hurdal kommune kutter
i eldre­omsorgen
Eldre på Hurdal Helsetun kommer
ikke på do fordi pleierne ikke har tid til
å følge dem. Nå vil kommunen spare
ytterligere 3,7 millioner kroner på pleiebudsjettet.
– Det går ikke engang rundt slik vi har
det i dag. Vi måtte tåle kutt og omorganisering i sommer. Nå er det på’n igjen
samtidig med at det er et konstant
behov for flere folk, sier Sætre.
– Det er stor skam at eldre og pleietrengende ikke kan få det aller nødvendigste. Noen beboere blir ikke tatt opp
av senga før kl 12:15 om dagen. De
første må vi legge igjen klokka 17:00.
Det heter seg også at beboerne skal
få dusje minst hver fjortende dag, men
heller ikke det klarer vi å overholde. Vi
er underbemannet og det blir ingen tid
til sosial omgang, sier de to tillitsvalgte
i Fagforbundet på helsetunet, Torill
Sætre og Berit Ekornhol. Nå foreslår
kommunen ytterligere kutt i bevilgningene til helse- og omsorgssektoren.
De ansatte på helsetunet frykter at den
offentlige hjelpen da vil klappe fullstendig sammen.
– Det er ingen i rådhuset som snakker for beboerne våre eller de ansatte.
Det tenkes kun kroner og øre. Nå sier
ledelsen at man vil kvitte seg med alt
som ikke er lovpålagte tjenester. Det
skal spares 3,7 millioner kroner på
helse- og omsorgssektoren. Det lar
seg rett og slett ikke gjøre, sier Sætre.
– Det er meget alvorlig hvis situasjonen
ved helsetunet er slik de tillitsvalgte
beskriver, sier ordfører Runar Bålsrud
(V). Samtidig innrømmer han at kommunen må spare:
– Vi er nødt til å spare sju millioner kroner, og vel halvparten av dette er forslått
tatt på helse- og omsorgssektoren.
Slutt på nattvakten
De sier de har det bra, beboerne ved
Skrautvål omsorgsbolig i Nord Aurdal.
Men de synes nok det er litt utrygt,
etter at kommunen fant ut at den ikke
hadde råd til nattevakt, forteller en av
de pårørende.
Seniorsaken har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk i Ballangen kommune etter vårt engasjement. Vi er glade for at kommunens
folk har løst de mange problemsakene i tur og orden, og har derfor
strøket kommunen over listen over
værstinger innenfor eldreomsorg.
Dessverre ser det ut til at ordføreren
sliter litt med sitt forhold til Seniorsaken. I alle fall uttrykker hun seg negativt om våre arbeidsmetoder i ”Årbok
for Ballangen” av 2009, et hefte som
utgis av Ballangen Historielag hvert
år. Etter vår mening er det lite sporty.
”Hver fjerde kommune
vil kutte i sykehjem”
Hver fjerde norske kommune
planlegger å redusere antall sykehjemsplasser fram mot 2015, viser
en rapport utarbeidet av Einar Vetvik
ved Diakonhjemmets Høgskole og
Per Gunnar Disch ved Høgskolen i
Telemark.
Rapporten «Framtidas omsorgsbilde»
er laget av Senter for omsorgsforskning for Helse- og omsorgsdepartementet. 68 prosent av kommunene
har planer om å bygge vesentlig
flere omsorgsboliger enn de har i
dag. Bare 13 prosent av kommunene planlegger å øke antall sykehjemsplasser vesentlig.
– Det ligger sjelden eksplisitte økonomiske vurderinger bak dette, men
det legges vekt på at omsorgsboliger
er vesentlig billigere enn institusjonsomsorgen, sier høyskoledosent Einar
Vetvik ved Diakonhjemmet Høgskole
til Dagsavisen. Vi er redd for at behovet for institusjonsplasser er undervurdert og at dette gjør at terskelen
for å få en sykehjemsplass blir for
høy, sier Vetvik.
sos-telefonen Side 5
Nord Aurdal kommune er blant de mange norske kommuner som kutter i eldreomsorgen.
Ordføreren i
Ballangen er sint
på Seniorsaken
Nei til nedleggelse av
Bjørnang Rehabiliteringssenter
Seniorsaken reagerer negativt på
nyheten om nedleggelse av Bjørnang
Rehabiliteringssenter i Skogn kommune
i uke 2 – 2010. Nedleggelsen innebærer at en stor gruppe pasienter, hvorav
mange av Seniorsakens medlemmer,
vil stå uten et realistisk rehabiliteringstilbud, noe som vil kunne få ødeleggende
konsekvenser for mange enkeltpersoner og samfunnet som helhet.
Side 6 nytt fra seniorsaken
Seniorer i
bevegelse
– den nye
folkemedisin
Sentralstyremedlem i Seniorsaken,
Jan Egner Jensen, står som initiativtaker for et prosjekt som er tenkt
å styrke den fysiske aktiviteten
hos seniorer. Målet er å bidra til et
økende antall friske og selvhjulpne
eldre i landet. Seniorsaken samarbeider her med Norges Idrettshøgskole og Høyskolen i Oslo.
Prosjektgruppen har blitt enige
om å kalle prosjektet ”Seniorer i
bevegelse – den nye folkemedisin”.
I første omgang er det meningen å
teste et opplegg i tre av Seniorsakens lokallag. Ideen er å etablere
grupper på ca 15 seniorer som
møtes to ganger i uken under
ledelse av to trenere.
Seniorsaken har stor tro på at
opplegget vil gi resultater. Under
forutsetning av tildeling av offentlige
midler vil prosjektet bli satt i gang
så snart som mulig i 2010.
Ikke minst er det forbausende at Helse
Midt Norge i sitt avslag til fortsatt driftsavtale med Bjørnang rehabiliteringssenter velger å henvise til en formell
feil som for oss fortoner seg som en
bagatell, nemlig at konvolutten med
søknadsdokumentene ikke var forseglet. Slikt er byråkratisk arroganse som
på utenforstående virker latterlig.
På dette grunnlag krever Seniorsa-
ken at Helse Midt Norge innleder nye
forhandlinger med Bjørnang Rehabiliteringssenter om fortsatt drift.
Sekundært, i tilfelle fortsatt avslag, gir
en korrekt og troverdig begrunnelse
for avslaget og en dokumentasjon av
hvordan rehabiliteringstilbudet i Skogn/
Levanger-området kan opprettholdes i
fremtiden.
Kildeskatt fra 1. januar:
Utenlandsseniorene
fortviler
Norge har innført kildeskatt på 15% på
alle pensjonsutbetalinger til utlandet.
Seniorsaken har protestert overfor
Finansministeren og dokumentert at
innføringen av kildeskatt skjer etter
for dårlig forarbeid og at ordningen
vil føre til store problemer og uheldig
forskjellsbehandling av mange mennesker. Organisasjonene for norske
pensjonister er med rette opprørt.
NorAlliansen kaller ordningen omvendt
”Robin Hood”-politikk fordi den forskjellsbehandler utenlandsbosatte på
den måten at høytstående offentlige
ansatte med millioner i inntekt blir fritatt
for skatt, både i Norge og i bostedslandet, mens utenlandsbosatte pensjonister kan risikere å bli skattlagt dobbelt,
både i Norge og bostedslandet. Dette
gjelder også minstepensjonister og
uføre som har bosatt seg utenfor EØSområdet. Organisasjonen hevder at
Arbeids- og Inkluderingsdepartementet nå bryter bilaterale skatteavtaler.
Seniorsaken vil fortsette sitt arbeid for å
bekjempe dagens ordning for kildeskatt.
Claus Dahl er unik. Han må oppleves. Claus tilbyr nå sitt ”en-manns”
show ”Viser - Vidd - og Vers” til
Seniorsakens lokallag. Husk Claus
slagord: ”Never a dull moment”.
Hvem er først ute?
Uforglemmelig Stardust i Oslo Konserthus
De som var så heldige å være
tilstede vil neppe glemme Claus
Dahl og hans ”Stardust” i Oslo
Konserthus 5. desember. Magnolia
Jazzband stilte med sine virtuose
utøvere og fabelaktige solister, som
klarinettisten Georg Reiss, pianisten
Morten Gunnar Larsen. Ikke minst
gjorde organisten Ulf Nilsen kvelden
uforglemmelig. Konserten markerte
Claus Dahls 10-års jubileum på de
skrå bredder. Han er unik. Det var
en fryd å oppleve hans smittende
showmanship og entusiasme. Konserten trakk 1400 publikummere og
var viet Seniorsaken og en trygg og
verdig alderdom.
@ Å|wà | [|ÅÅxÄuÄüÄtÇwxà
Nordnorsk Pensjonistskole er et folkehøgskolelignende
tiltak og tar imot kursister fra hele landet. Etter ca 20 år har
vi bred erfaring innen kortkurs og opplevelsesreiser. Her
bygger vi bro mellom generasjonene, nedre aldersgrense
16 år, øvre grense ingen….
09. – 17. april Litteratur – og kunstreise til Paris – Frist 1. mars
09. – 15. mai Irland – den grønne musikkøya – Frist 15. mars
Uke 21
Bjørnson 100-års markering – Frist 1. april
Uke 24
Stockholm / Gotland – Frist 1. april
Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift
og vedlikehold av riks- og fylkesveger og tilhørende ferjetilbud. Vi har også ansvar for tilsyn med trafikanter og kjøretøy.
Trafikksikkerhet og miljø er viktige satsningsområder i vårt
arbeid. Organisasjonen består av Vegdirektoratet og fem
regioner.
06. – 08. juli Skjærgårdscruise Rødøya / Myken – Frist 1. april
16. – 20. aug. Vandring i ”Hamsuns Rike” – Frist 15. juni
11. – 26. nov. Peru – det historiske Inkariket – Frist 1. juli
Vil du ha glede av
bilen lengst mulig?
Kontakt Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna
Tlf. 75 02 92 80 / E-post: post@nnps.no
www.nordnorsk-pensjonistskole.no
Vi feirer 30 år
i Europa!
Oppfriskningskurs Bilfører 65+
Bilen betyr mye for din mulighet
til å bevege deg dit du vil når du
vil. Selv med mye erfaring bak
rattet vil man ha stor nytte av
oppfriskningskurset Bilfører 65+.
Kurset er frivillig og det er ingen
førerprøve eller fare for å miste
førerkortet.
Ny
katalog!
Vi kan Italia!
Ita
Priser med buss fra Norge (Pris pr pers i dobbeltrom)
Garanti er stilt til Svenska Kammarkollegiet.
Booking 800 10 110 • www.scandorama.no
For mer informasjon eller påmelding:
Ring 815 48000
Nå starter det snart kurs i nærheten av
der du bor. Meld deg på du også.
ANNONSETORG Side 7
Apulia m Amalfikysten, 15 d NYHET . . . . . . . fra 10 395
Emilia Romagna, 11 d NYHET . . . . . . . . . . . . . . fra 6 895
Gardasjøen, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 495
Italia Rundt med Capri, 16 d. . . . . . . . . . . . . . fra 11 595
Liguria, 11 d/18 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 495
Piemonte med Cinque Terre, 11 d . . . . . . . . fra 6 995
Roma, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 7 395
Toscana med Chianti, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 995
Umbria, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 995
Valpolicella, 10 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 695
Seniorsaken tok Harstad
Etableringen av et interimsstyre i Seniorsaken Harstad ble ett av årets desiderte høydepunkter. Alle som skrev under
på kampanjen vil bli kontaktet av representanter for Seniorsaken med tilbud om medlemskap. Responsen er over all
forventning. Heia Harstad! Innsatsen til Aage Thor og Torbjørg var super både på stand og som flotte representanter fra
Seniorsaken under Folkemøtet. Her sammen med Harstads Ruth Haugland og Jan Arntsen.
Side 8 NYTT FRA SENIORSAKEN
Seniorsakens arrangement i
Harstad 17. november ble en stor
suksess. Underskriftskampanjen
”Nei til nedlegging av sykehjem”
trakk til seg folk som fluepapir.
Resultatet ble ca. 600
underskrifter.
Tekst Dag Bredal.
Foto: Tore Henning Larsen
Minst 150 harstadværinger møtte opp
for å høre på dr. Per Bjørn Stordahl
som leverte et glimrende foredrag om
syn og aldring. Som harstadværing var
Bilde nederst side 8
skal ut. Erstattes med
bilde fra folkemøtet
dere fårr fra THL.
Konstituerende møte i Seniorsaken Harstad ble holdt den 27. januar.
han på hjemmebane, snakket rett fra
”levra” og fikk stående applaus. Den
kunstneriske underholdningen ved
Andreas Lunnan og Kåre Jessen var
meget vellykket. Ikke minst fordi de
to herrer i forkant av Folkemøtet også
underholdt på to av byens sykehjem.
med storm!
Dr. Per Bjørn Stordahl leverte et glimrende foredrag og engasjementet fra publikum var stort. Her sammen med Ruth Haugland.
– Fantastisk innsats
– Ruth Haugland og interimsstyret i
Harstad har gjort en kjempejobb, sier
Tore Henning Larsen, daglig leder i
Seniorsaken og aksjonsleder i Harstad. Synliggjøringen av Seniorsaken
gjennom standsaksjoner på tre av
byens kjøpesentre, var meget god og
plakatering av Folkemøtet var perfekt.
Lokalavisen Harstad Tidende dekket
arrangementet på en positiv måte. I tillegg slo Ruth Haugland til med et glimrende innlegg på debattsiden tirsdag
17. november med tittelen ”Skinnende
eldreomsorg”.
Interimsstyret i Harstad består av: Ruth
Haugland, lærer i videregående i 40
år. Jan Arntsen, selvstendig næringsdrivende, Magnus Mikkelsen, offiser
og leder av Eldrerådet i Harstad, Ågot
Jensen, hjelpepleier, Liv Kristiansen,
politiker og Hjørdis Bergsås, Harstads
svar på Wenche Foss.
Konstituerende møte
27. januar
Seniorsakens interimsstyre i Harstad
ønsket medlemmer og andre interes-
serte velkommen til konstituerende
møte i rådhusets kantine onsdag
27. januar kl 13.00. Lokallagsstyre
ble valgt, og det kom inn forslag på
styremedlemmer. Interimsstyret hadde
invitert daglig leder i Seniorsaken,
Tore Henning Larsen, til å holde foredrag om seniorenes rettigheter til pleie
og omsorg.
Pleie- og omsorgssektoren er i Harstad, som i mange andre av landets
kommuner, under stadige omstillinger og nedskjæringer. Bestillerutførermodellen er innført i form
av et tildelingskontor som driver
et råkjør mot hjelpetrengende
og deres pårørende. Svært
pleietrengende pasienter blir
sendt hjem fra et midlertidig
opphold på sykehjem, og
både de og pårørende fortviler.
Når kommuneøkonomien skranter,
raseres pleien og omsorgen til de aller
svakeste. Harstad kommune har lagt
ned 30 sykehjemsplasser de to siste
årene. Seniorsakens Andreas Lunnan og
Kåre Jessen holdt forsamlingen i
ånde med sitt show.
2009 ble et nytt godt år for Seniorsaken
Vi blir tatt seriøst av sentrale og lokale myndigheter. Stortingspartiene lytter og spør ofte om vår
oppfatning i konkrete saker. Blant lokalpolitikerne ute i kommunene hersker det en blanding av
respekt og uro for at å komme på vår svarteliste over kommuner som bygger ned omsorgstilbudet
til de eldste og svakeste.
Responsen i media har vært svært
god. Vi har etablert oss som en seriøs
og autoritativ kilde til informasjon.
Seniorsakens ledelse har gitt tallrike
kommentarer til media og holdt et stort
antall presentasjoner og foredrag i ulike
fora. Våre ideer og mål møter økende
forståelse og sympati. De viktigste
negative faktorene er medlemsutviklingen og problemene med å finne
sponsorer og oppnå offentlig tilskudd til
prosjekter.
er bemannet i kontortiden, for øvrig kan
du tale inn navn og telefonnummer. Vi
har også i 2009 mottatt 77 journalførte
SOS-saker samt et stort antall henvendelser som er blitt løst på stedet. I
en lang rekke saker har Seniorsakens
innsats vært av avgjørende betydning
for våre medlemmer. For at Seniorsaken skal engasjere seg må vi være
part i saken. Den som ber om vår hjelp
må være medlem og det må foreligge
fullmakt fra den saken gjelder.
Vi må bli flinkere til å verve
Seniorsaken har fått stor oppmerksomhet i media over hele landet. Seniorsaken har etablert seg som en naturlig
og autoritativ kilde for informasjon og
kommentarer. Vi har initiert innslag,
reportasjer og artikler i alle medier
inkludert fjernsyn, radio og lokalpresse.
Leder av ressursgruppen for informasjon – og samfunnskontakt, har representert Seniorsaken på en utmerket
måte i fjernsyn og andre medier. Daglig
leder, informasjonssjef og styreleder
har sluppet til i mange sammenhenger
med kommentarer og intervjuer og har
dessuten deltatt i mange debatter. Styreleder og sekretariatets medlemmer
har vært etterspurt som foredragsholdere i foreninger, lag, bedrifter, pensjonistforeninger og kommuner.
Side 10 nytt fra seniorsaken
Vi har ved årsskiftet i underkant av
20 000 medlemmer mot 23 000 året
før. Dette har to årsaker: Verveinnsatsen har, med visse unntak, vært svak.
Seniorsaken arbeider med et landsomfattende verveprogram. Lokallagene
må også sette seg vervingsmål i sine
distrikter. I tillegg til verving av enkeltmedlemmer har vi nå også åpnet for
kollektivt medlemskap for bedrifter og
organisasjoner.
Seniorsaken er fullstendig avhengig
av medlemskontingenten. Til tross for
mange søknader, mottar ikke Seniorsaken noen form for offentlig støtte. Som
en følge av stadig økende kostnader,
blant annet til medlemsverving i 2008,
har dette resultert i en stram økonomi.
I 2008 gjennomførte vi sammen med
Norsk Familieøkonomi medlemsverving
over telefon. På den positive siden fikk
vi 3500 nye medlemmer.
SOS-telefonen dekker et stort
behov
Etableringen av vår SOS-telefon i 2007
har fylt et stort behov. Her kan medlemmene ringe 24 timer i døgnet og rapportere omsorgssvikt og andre problemer
knyttet til aldersdiskriminering. Telefonen
Politikerne lytter til oss
Seniorsaken driver et utstrakt kontaktarbeid overfor de politiske partier,
regjeringen og departementene. Vi
var særlig aktive i valgåret 2009. Vi er
høringsinstans i alle saker som angår
seniorer. Gjennom dette arbeidet får
vi satt våre saker på dagsordenen og
sørger for at våre argumenter blir kjent.
Seniorsaken har avgitt flere høringsuttalelser i 2009, blant de viktigste var
høringsuttalelser om ”Samhandlings-
reformen” og ”Diskrimineringsloven”. Vi
stiller oss kritisk til begge reformene.
Seniorsaken har åpnet for et formelt
samarbeid med Forsvarets Pensjonistforening og Landslaget for offentlige
pensjonister. Samarbeidet konkretiseres i form av en paraplyorganisasjon,
Seniorenes Fellesorganisasjon, i løpet
av våren 2010.
Seniorsaken samarbeider godt med
Statens Seniorråd og Senter for Seniorpolitikk. Vi samarbeider også med
Norges Pensjonistforbund fra sak til
sak. Ikke minst har vi gjensidig nytte av
samarbeidet om Eldredagen 1. oktober
i Oslo rådhus, der også Det sentrale
eldreråd og Oslo kommune, ved byråd
for velferd og sosiale tjenester, deltar.
Vi har fått mange nye lokallag
Seniorsaken fikk flere nye lokallag i
2009. Seniorsaken Røyken fikk sitt
interimsstyre 17. februar. Seniorsaken
Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum
ble konstituert 26. februar. Seniorsaken Sarpsborg ble konstituert 26.
januar. Seniorsaken Arendal fikk en
”pangstart” med et stort antall nye
medlemmer og konstituerte sitt styre
27. mars. Seniorsaken Drammen
våknet til nytt liv etter et par års dvale.
Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten
holdt sitt første ordinære årsmøte 30.
mars. Seniorsaken Ullern holdt konstituerende møte 1. april.
Seniorsakens Harstad fikk sitt interimsstyre etter et vellykket folkemøte 17.
november. Underskriftskampanjen ”Nei
til nedlegging av sykehjem” fikk hele
600 underskrifter.
Seniorsaken gjennomførte et folkemøte
om syn i samarbeid med legemiddel-
Aktive seniorer i Harstad.
Underskriftskampanje på kjøpesenteret.
firmaet Novartis i Harstad i 2009. Folkemøtet ble svært vellykket og tiltrakk
over 150 personer. Kombinasjonen
med et faglig foredrag og god underholdning viser seg gang på gang som
svært vellykket.
Mange aktiviteter i 2009
Seniorsaken er en av innbyderne til
feiringen av den internasjonale Eldredagen 1. oktober. Vi har også valgt denne
dagen til kåringen av Årets hederssenior. I år gikk denne æren til professor
dr. med Peter F. Hjort, tidligere rektor
ved Universitetet i Tromsø, geriater og
utrettelig talsmann for seniorenes sak.
For Seniorsakens medlemmer vil han
blant annet være kjent for sine kloke og
varme kronikker i Seniormagasinet.
Seniorsaken deltok som medarrangør
da Oslo Politiforening mønstret politimusikkorps fra hele landet på Rådhusplassen i Oslo 5. juni. I samarbeid med
byrådet sørget vi for at eldre fra byens
institusjoner fikk overvære denne flotte
forestillingen.
Seniorcruisene er svært populære
blant medlemmene. Disse turene har
en passe blanding av faglig innhold,
underholdning og sosialt samvær.
For Seniorsaken er dette en fin måte
å ryste medlemmene sammen på og
for helsereisen til Belek, Tyrkia som ble
gjennomført i september. Fra Seniorsaken deltok 80 medlemmer. Reisen
er resultatet av et samarbeid mellom
Seniorsaken og Scandinavian Life
Center (SCL), et norsk-tyrkisk selskap
som tilbyr helse-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester til norske kommuner og
norske seniorer. Seniorsakens medlemmer får rabatt.
* UNGARN *
ET RIMELIG, AVSLAPPENDE OG INTERESSANT FERIEMÅL
T
veits
erapi- og Helsereiser
¾
¾
¾
¾
Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med
på våre vellykkede turer til Ungarn.
Følgende er inkludert i pakkeprisen:
Flyreise direkte t/r Rygge-Budapest (muligheter for egne
reiser/tilslutningsreiser). Transport t/r flyplass – hotell.
Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell
Imperial***.
Daglige massasjer, daglig vanngymnastikk ledet av
fysioterapeut, fri benyttelse av alle basseng, m.m.
Trygghet og trivsel for våre deltakere står høyest, og norsk
reiseleder er med og tilgjengelig på hele turen.
Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter
f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressur - oppvisning, dagstur til
Budapest eller Balatonsjøen, m.m.
15 dager, vår og høst:
Kr 11.300,-
Medl. av Seniorsaken får 5% rabatt på 15 dagers-turene i 2010.
Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!
41 76 42 79 / 95 99 45 20
post@tveitshelsereiser.no
www.tveitshelsereiser.no
Nytt fra seniorsaken Side 11
En særlig begivenhet var kabareten
”Stardust” med Claus Dahl og venner som fant sted i Oslo konserthus
5. desember. Konserten trakk 1400
publikummere og var viet Seniorsaken
og en trygg og verdig alderdom. Overskuddet gikk til Hospice Lovisenberg
og Fransisikushjelpen. Seniorsakens
styreleder Harry Martin Svabø holdt
en appell og Seniorsaken deltok med
stand.
skape lagånd. Den 24. mai dro vi på
”Seniorcruise” til Kiel. Et svært vellykket
arrangement. Julecruiset til København
29. november til 1. desember ble en
absolutt triumf. Turen var fullbooket med
over 200 deltagere. Blant foredragsholderne var adm. direktør Åsmund Lunde
fra Senter for Seniorpolitikk og stortingsrepresentant Michael Tetzschner.
Jakten på ungdomskilden var motto
Benytt deg av SATS supertilbud
Du kan spare over tusen kroner i
året, leve lenger og bedre! Kom i
form med Seniorsaken og SATS!
Bli med på årets trimkampanje
Seniorsaken har per i dag cirka 600
medlemmer som trener på SATS, vi
skal bli flere. Seniorsaken inviterer alle
sine medlemmer som bor i nærheten
av et SATS-treningssenter til å starte
med fysisk trening. Seniorsaken har en
meget gunstig avtale med SATS som
ikke bare gir rimelig trening, men som
åpner for et nytt og bedre liv.
Mange melder seg inn i Seniorsaken
for å kunne trene rimeligere på SATS.
Gjelder alle som har fylt 50 år!
Seniorsaken har en samarbeidsavtale
med SATS som gir deg som er medlem
i Seniorsaken store fordeler når du trener på et av SATS´ 35 sentre over hele
landet. For bare kr 290,- i måneden kan
du trene så mye du vil frem til klokken
16:00 på hverdager og så lenge du vil i
helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. Begynn å trene nå!
Privat omsorg – egen portal
Seniorsaken introduserer nå en internettbasert leverandørportal for privat
omsorg i Norge. I tillegg til leverandørregisteret i Senior, kan du på vår
hjemmeside www.seniorsaken.no finne direkte linker til leverandører av
private hjemmetjenester i ditt fylke. Klikk på omsorg i venstremenyen.
Mulig britisk lov mot eldre­
Selbjørn pleie- og
diskriminering i helsevesenet omsorgssenter
Side 12 nytt fra seniorsaken
Nei til nedleggelse av
I Storbritannia arbeider man med en
lov kalt ”Equality Bill 2009”, som setter forbud mot diskriminering av eldre
innenfor helsevesenet. Med denne
loven skal diskriminering innenfor
helse, omsorg og sosiale tjenester
gjøres ulovlig i Storbritannia. Innbyggere over 65 står for mer enn 60% av
kostnadene til helse og omsorg, men
dagens helsetjenester er ikke innrettet
etter deres behov. Særlig gjelder dette
eldre med komplekse diagnoser. Disse
utgjør en majoritet og er potensielle
ofre for aldersrelatert diskriminering. I
en artikkel i ”British Medical Journal”
(september 2009) heter det: ”Rapporter
om uverdig omsorg, dårlig kommunikasjon og urimelige holdninger er alt for
vanlig.” ”Pasientenes behov skal baseres på individuelle forhold og ikke på
slutninger trukket på basis av alder. Tjenestene skal kun utføres på bakgrunn
av alder kun når dette er forsvarlig og
i pasientens interesse.” Den nye loven
skal kunne brukes av individer, men
mer sannsynlig av organisasjoner og
aktivistgrupper, som kan dokumentere
diskriminering.
Austevoll kommune vil tvangsflytte
20 sykehjemsbeboere til kommunens
andre sykehjem der nødvendig ekstra
kapasitet ikke er planlagt, besluttet
eller utbygd. Vedtaket om tvangsflytting er et hastevedtak og forutsetter at
pasientene skal leve i provisorium på
ubestemt tid.
Seniorsaken mener at vedtaket er forhastet og krever at Austevoll kommune
revurderer saken. I den forbindelse krever Seniorsaken at Austevoll kommune
innhenter medisinsk faglig ekspertise
for å vurdere om en eventuell overflytting er forsvarlig etter de forpliktelser
kommunen har etter norsk lov.
Dødsbogave til
Seniorsaken
Seniorsaken har mottatt en testamentarisk gave på kr 4.000,- fra
Borghild Melhus. Vi takker og lyser
fred over hennes minne. Pengene
går til Seniorsakens reservefond.
Konserten på
Rockefeller et
utsatt!
Sinatra-konserten på Rockefeller
med The Big, Big Band 14. mars er
dessverre avlyst. Seniorsaken og
Nordeas storband håper å komme
tilbake til saken til høsten.
Nominer
Seniorsakens
Hederssenior 2010
Tidligere hedersseniorer er bevegelsens stifter, Rolv Wesenlund, stortingsrepresentant John I. Alvheim, Nanna
Lønning Caspersen, Astrid Nøkleby
Heiberg, Jacob Skarstein og Peter F.
Hjort. Send forslagene til Seniorsaken,
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo med en kort
begrunnelse.
Spesialtilbud til Seniorsakens medlemmer
Har du hørt om de engelske damene som skulle
samle inn penger til en ny sofa til venteværelset på
sykehuset? Mannen til den ene damen døde av
kreft, og damene lot seg dandere rundt frukt, porselén, lappetepper og syltetøykrukker, uten klær på.
Kalenderen har blitt tidenes suksess. I løpet av ti år
har den sørget for inntekter i millionklassen til kreftsaken. Historien har blitt til film, som igjen har blitt
teater. Nå også i Oslo med fyrrige, morsomme og
deilige voksne damer i rollene.
Forestillingen er blottet for anorektiske ungdomsidealer, og strutter av frodig kvinnelighet i ulike størrelser og fasonger. “Kalenderpikene” er Seniorsak på
sitt beste, og absolutt verdt en tur på Centralteatret.
Vi har fått spesialtilbud på to forestillinger:
Første forestilling: Mandag 8. mars kl 13:00
Andre forestilling: Torsdag 25. mars kl 19:00
Billettbestilling: 22 34 86 80
Kodeord: Seniorsaken
Trenger du overnatting i Oslo? Det sørger Olav Thon for (han fikk medlemskap i
Seniorsaken i gebursdagspresang av sin gode venn Rolv Wesenlund).
Takk for at dere kjøpte Seniorkalenderen!
Takk for at dere kjøpte Seniorkalenderen 2010 og for at dere tok vennlig imot
våre telefonselgere. Salget har gitt oss et kjærkomment tilskudd.
Prosjektet kom i stand etter initiativ fra vår samarbeidspartner Norsk Famlieøkonomi. Vi sa ja, til tross for en del betenkeligheter med hensyn til telefonsalg.
Bakgrunnen er at Seniorsaken ikke mottar noen form for offentlig støtte, til
tross for søknader. Vi er totalt avhengig av medlemskontingentene. Ettersom
aktiviteter som medlemsverving er svært dyrt, er vi alltid på jakt etter måter
å skaffe oss ekstra inntekter på. Kalenderen har vært en suksess ettersom
den synes å gi oss et pent overskudd. Seniorsaken tok ingen risiko, kun andel
av overskuddet. I denne omgang har det vært en positiv erfaring. Underveis
har vi lært en del om hvordan kalendre bør være og ikke være. Det har sneket
seg inn noen feil, blant annet er ukene galt nummerert. Seniorkalenderen er ett
nummer foran alle andre. Vi ser nytten av det, men innrømmer at det er flere
ulemper.
Ny kalender i 2011.
Seniorsaken ønsker å
lage en ny og bedre
kalender i 2011. Har
du forslag til hvordan
kalenderen bør være,
vennligst send oss noen
ord til seniorsaken@
seniorsaken.no eller til vår
postadresse Bygdøy allé
5, 0257 Oslo.
Jeg er senior - og stolt av det!
Seniorkalender 2010
Nytt
fra
seniorsaken Side
vinn
vinn
kampanjen Side 13
Hvert år på Eldredagen 1. oktober
kårer Seniorsaken Årets Hederssenior i
Oslo Rådhus. I år inviterer vi alle seniorer til å være med på nomineringen av
mulige kandidater. Kåringen av Hederssenior betyr at vi ønsker å hedre en
person som har gjort en ekstraordinær
innsats for landets seniorer og som
fremtrer som et forbilde for sin generasjon.
“Kalenderpikene” på Centralteateret
Eldre er ikke unyttige munner
Tidligere generalsekretær i Humanetisk Forbund, psykolog Kari Vigeland, går i en artikkel inn for å avbryte
behandling og medisinering av eldre,
sterkt pleietrengende mennesker. Hun
mener ressursene bør brukes på yngre
generasjoner. Argumentasjonen vekker
ubehagelige minner om forrige århundres agitasjon mot ”unyttige munner”.
Kari Vigeland har tidligere fremstått
som en tilhenger av aktiv dødshjelp.
Poenget denne gang er at samfunnet ikke har råd til å ha mennesker
på sykehjem i årevis, samt at livsforlengende behandling også for den
enkelte er nedverdigende og strider
mot menneskeverdet. Hun mener
derfor at myndighetene bør sette et
tak på bevilgningene til livsforlengende
behandling. Samfunnets ressurser skal
brukes på yngre mennesker som kan
helbredes, fremfor å hjelpe de aller
eldste til å leve år etter år med mange
ulike sykdommer.
Seniorsaken mener at moderne høyteknologisk medisin ikke må settes inn
for å hindre en normal dødsprosess.
Slik behandling er ikke bare uhensiktsmessig men uetisk. Like uetisk vil
det være å nekte et eldre menneske
normal behandling for sykdommer på
bakgrunn av alder og krav om innsparing. En argumentasjon som setter
eldre og yngre opp mot hverandre og
ber myndighetene om å forkorte livet
til eldre mennesker ut fra sparehensyn,
er ikke bare en avsporing, men trist og
ubehagelig.
Fruen til Schafteløkken,
Livsvernprisen
2010 til Stein og
Betina Husebø
Gerd Grøndahl
Side 14 nytt fra seniorsaken
Senior beklager: Vi kom i skade for å
bruke galt foto da vi skulle presentere
initiativtageren til Gubbefrokosten og
Kjerringlunsjen på Frogner/Skillebekk
Seniorsenter i siste utgave av bladet.
Her er hun, den blide, livsglade damen,
som sammen med en rekke frivillige
sørger for at de populære sammenkomstene finner sted.
Tidligere styreleder i Seniorsaken, Stein
Husebø har sammen med sin kone
Betina, fått ”Livsvernprisen” for 2010.
Seniorsaken gratulerer!
– Vi gleder oss på Steins vegne og
benytter anledningen til å takke ham for
fin og utrettelig innsats for de eldre, sier
daglig elder i Seniorsaken Tore Henning Larsen.
Menneskeverd til personer eller institusjoner som har bidratt til å verne om
menneskeverdet og skape håp og
livsmot hos mennesker i sårbare faser
knyttet til livets begynnelse eller slutt.
Menneskeverd arbeider for å verne
om livet fra befruktningen til en naturlig
død. Prisen har vært delt ut årlig siden
1997, med unntak av årene 1999 og
2003. Livsvernprisen overrekkes av helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
(Ap) i Oslo 1. februar.
Nye
dåpskjoler
Seniorsaken Hederssenior 2006 har
gjort det igjen. Nanna Caspersen har
sydd et mesterverk av en dåpskjole i
hardangersøm. På bildet viser Seniorsakens Torbjørg Betten frem vidunderet, som kan bli ditt for kr 5.000,-.
Pengene går uavkortet til Seniorsakens
Juridiske Hjelpefond. Ring Torbjørg på
telefon 22 12 18 90 i dag, eller stikk
innom sekretariatet i Bygdøy Allé 5.
Seniorsakens
landsmøte
31. mai 2010
Seniorsaken avholder sitt Landsmøte 31. mai kl 14:00–18:00 i Oslo.
Frist for innmelding av eventuelle
hastesaker som ønskes behandlet
av Landsmøtet må leveres innen
14. mai.
Seniorsaken Ullern vil
kartlegge ressurser
Under et åpent møte 12. november
2009 i Seniorsaken Ullern diskuterte
man muligheten for å ”kartlegge interesser og kompetanse blant seniorer
i Ullern bydel.” Seniorsaken Ullern vil
nå foreslå et prosjekt sammen med
bydelens administrasjon, og tilby Seniorsakens medlemmer som deltakere i
et forprosjekt. En slik kartlegging har så
vidt kjent ikke funnet sted tidligere og
vil være et nyttig grunnlag for fremtidige
beslutninger. Seniorsaken Ullern har
p.t. ca. 300 medlemmer, og vil gjerne
ha flere aktive og støttemedlemmer
for å øke gjennomslagskraften. Gjennomføringen vil bli diskutert på et nytt
medlemsmøte 25. februar 2010.
Nytt fra Seniorsaken Bergen
Styret i Bergen ønsker alle medlemmene et godt år og håper 2010 bringer
med seg positivt arbeid for Seniorsaken generelt, og for lokallaget i Bergen
spesielt. Det nye styret ønsker å satse
på medlemsmøter og nær kontakt
med medlemmene for å få verdifulle
innspill og meningsutveksling. Første
medlemsmøte i 2010 ble avholdt 20.
januar i kantinen, Bergen Rådhus.
Lokale politikere deltok med synspunkter på områder som ”Seniorer - Helse
- Aktiv dødshjelp”, dvs. penger og
menneskeverd, prioriteringer, livsforlengende behandling, etc.
Årsmøte i
Seniorsaken Bergen
Tid: 24.03.10 kl. 18.30
Sted: Kantinen, Bergen Rådhus.
Program: Vanlige årsmøtesaker.
Saksdokumenter fås tilsendt ved
henvendelse til styret etter 01.03.10.
Det blir enkel servering.
Vi ønsker og håper at mange
medlemmer vil møte.
Påsketilbud fra Seniorsaken Bergen
Park Hotel Vossevangen, Voss
• 2–4 døgn, ½pensjon: kr 850,- pr pers/døgn i dobbeltrom.
• 5–7 døgn, ½ pensjon: kr 775,- pr. pers/døgn i dobbeltrom.
• Hotellet ligger bare et par hundre meter fra jernbanestasjonen og er kjent
for god mat og for en av landets beste vinkjellere.
• Booking: Tlf: 56 53 10 00, e-post: post: booking@parkvoss.no .
Hotel Ullensvang, Lofthus
• 28–31. mars: Full pensjon: kr 890,- pr. pers/døgn i dobbeltrom.
• 1.–5. april: Full pensjon: kr 950,- pr. pers/døgn i dobbeltrom. • Hotellet, som er kjent for god mat og høg standard, har mange
aktivitetstilbud.
• Booking: Tlf: 53 67 00 00, e-post: ullensvang@hotel-ullensvang.no
Tid: Den 3. mars kl 12:00
Sted: Ullern Seniorsenter,
Ullernchauséen 111D.
Tema: ”Norge forhandler i Brussel.”
Personlige betraktninger av tidligere
ambassadør til NATO og EU,
og hovedforhandler for EØS og EU,
Eivinn Berg.
Et fellesarrangement med Ullern
Seniorsenter.
Årsmøte i
Seniorsaken Ullern
Tid: Den 15. april kl 1800
Sted: Ullern Seniorsenter,
Ullernchauséen 111 D
Hjertelig velkommen!
Årsmøte i Seniorsaken
Groruddalen
Tid: Onsdag 10. mars 2010 kl 1800
Sted: Grorud samfunnshus,
Gårdsveien 6, Grorud.
1. Godkjenning av innkalling.
2. Valg av møteleder og referent.
3. årsmelding 2009.
4. Regnskap 2009.
5. Innkomne forslag.
6. Valg.
Eventuelle forslag til landsmøtet må
være styret i hende innen 1. mars
2010. Skriftlige forslag sendes Oddbjørn Jæger, Hyttengveien 14, 1404
Siggerud.
Årsmøte i Seniorsaken
Sarpsborg
Årsmøtet er utsatt til 10. mars 2010
kl 1200 på Glenghuset.
Husk også medlemsmøte:
15. april 2010 kl 1200 på
Glenghuset.
Alle er velkomne!
Nytt fra lokallagene Side 15
Vi har forhandlet frem påsketilbud til Seniorsakens medlemmer. Bestill direkte til hotellet, oppgi at du/dere er medlem i
Seniorsaken og nyt livet i påsken!
Åpent møte i
Seniorsaken Ullern
Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten
Aktuelt om hørsel
Mange godt voksne viste interesse for temamøte som Senior­
saken Gjøvik Land og Toten arrangerte en mørk førjulskveld i
2009. Øret er et følsomt organ, med utallige irrganger som kan ta
skade i alders år. Hvordan står det til med oss?
Seniorsakens temamøte samlet 45
personer rundt bordene i Frivilligsentralen, med kaffe og kringle. Gurli Skattum
ønsket velkommen på vegne av styret.
Ingvar Berge presenterte den kunstneriske bidragsyter Olav Gundersen.
I sitt 92. år kunne han fremføre Olav
Aukrusts ”Auksjon på Tande” utenat. En
utrolig beskrivelse av sosialt samvær i
”gamle dager”.
Tema for møtet: ”Hørsel og hørselsvansker” ble grundig ivaretatt av
audioingeniør John Seim. Han pekte
på de mange kompliserte ingredienser/
elementer som sørger for at vi kan
høre. Dessverre hender det at noen
av ”motorene” blir redusert, eller sågar
gir opp å fungere. Da er det godt å
kjenne til at det finnes hjelpemidler
som kan forsterke lyd, som kan overføre lyd til lyssignaler, som kan sette
i gang vibrasjoner. Slik kan vi ”høre”
både dørklokka, telefonen, og – Gud
forby – brannvarsleren. Den siste ville
ikke Seim demonstrere, av frykt for å
skremme omgivelsene. I stedet ville
han varmt anbefale en vibrator i sengen. En lydhør forsamling la det beste
øret til nyttig informasjon.
John Seim kjenner ørets irrganger.
Årsmøte i
Seniorsaken
Gjøvik Land og Toten
Tid: Tirsdag 23. Mars
kl 18:00–20:00
Sted: Frivilligsentralen, Gjøvik
Program: Årsmøtesaker, underholdning, bevertning
Saker som ønskes tatt opp, meldes
til styret innen 10. mars.
Kontaktperson: Dagny Liaklev,
tlf. 611 74 768
Olav Gundersen (92) blir presentert av
Ingvar Berge.
En lydhør forsamling legger det gode
øret til.
Side 16 nytt fra lokallagene
Nytt fra Seniorsaken Kongsberg
Seniorsaken Kongsberg arrangerte et hyggelig julemøte med en oppsummering
av året. Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø holdt foredrag om ”Seniorlivets utfordringer”, etterfulgt av sosialt samvær med miniutlodning. 21 medlemmer
hadde møtt frem i tillegg til innbudte gjester.
Laget har, i tillegg til Julemøtet avholdt ordinært årsmøte, ekstraordinært årsmøte
med valg og historisk tilbakeblikk, samt høstmøte, med politisk paneldebatt. Flere
arbeidsgrupper er etablert, blant annet for ”Helse og Sosialsaker”(AHS), ”Sosiale
arrangementer” og ”Seniorer i Arbeidslivet”(ASiA). Laget har vært engasjert i flere
PO saker. Et av medlemmene holder fortsatt hyggestund på Skavangertun en
gang i uken.
Målet for 2010 er blant annet å kjempe mot nedleggelsen av flere sykehjemsplasser på Kongsberg, få flere medlemmer innvalgt i offentlige utvalg og arbeide for å
få flere medlemmer i lokallaget. Årsmøtet med valg er 25. februar 2010. Vårmøtet
er satt til 6. mai 2010.
Hjertelig velkommen!
Årsmøte i Seniorsaken
Ullensaker Nannestad
og Gjerdrum
Tid: Torsdag 11. mars 2010 kl 18.00.
Sted: Kafeen, Gjestad bo- og
aktivitetssenter, Gardermovegen 38,
Jessheim.
Program: Enkel servering. Saker
som ønskes behandlet på årsmøtet
må være styret i hende snarest og
innen 25.2.2010. Etter årsmøtet vil
Bosse Tangen fortelle: ”Bosse som
senior? Vel møtt!
Gjestebud på Diakonhjemmet
Tekst: Per W Jensen, Seniorsaken Vestre Aker
Diakonhjemmet inviterte før jul til sitt
årlige og tradisjonelle Gjestebud med
tenning av årets Julegran. Seniorsaken Vestre Aker og menighetene i
Diakonhjemmets sektor var invitert av
Diakonhjemmet som medarrangører av
dette stemningsfulle og viktige lokalmiljøtiltaket.
Årets Gjestebudet startet ute i friluft
med varm gløgg, pepperkaker, allsang/
musikk og tenning av Juletreet i mellom
Sykehusets – og Høyskolens bygninger på Steinerud, i Vestre Aker bydel.
Samtlige av Seniorsakens medlemmer
i bydelene Vestre Aker, Ullern, Frogner
og Nordre Aker var invitert med en
egen og flott trykksak i posten. Oppmøte var gledelig stort av både aktive
og mindre aktive medlemmer av Seniorsaken i Oslo.
Etter julegrantenningen fortsatte Gjestebudet inne i Høyskolens storstue, i
Atriet, Diakonveien 14. Atriet som er på
hele 1000 m2 er velegnet og gir god
plass for slike store arrangementer.
Vel inne i dette hyggelige miljøet ble
det servert en varm og velsmakende
julegrøt, av et smilende og entusiastisk
personale ved Høyskolens stiftelse.
Både kokker og direktører var aktive
som vertskap og i serveringen, som i
tillegg til grøten besto av julekaker og
kaffe/te.
I Atriet, som for øvrig har en fantastisk akustikk, fikk vi en minikonsert av
sangeren Anne Vada og organisten
Øystein Lund Olafsen, med utvalgte
stykker fra deres album Sacral Jul. I
tillegg løfter disse to dyktige musikerne
julestemningen betydelig hos deltakerne i dette Gjestebudet med egne
nyskrevne sanger og de mer tradisjonelle julesanger.
Seniorsaken Vestre Aker er også
invitert av stiftelsen ved Diakonhjemmet
som medarrangør av Nyttårskonserten,
som ble arrangert den 27. januar 2010.
Sølvguttene i Oslo underholdt med sin
vakre korsang. Som vanlig ved disse
arrangementene er det gratis adgang,
med underholdning og bevertning.
Årsmøte i
Seniorsaken
Vestre Aker
Tid: 16. mars 2010 - kl 18.00.
Sted: Røa eldresenter,
Vækerøveien 207, - 3. etg, Røa.
Program: Professor Peter Hjort
holder foredrag om ”Fremtidens
eldreomsorg.” Saker som ønskes
behandlet på årsmøtet må være
styret i hende snarest og innen
01.03.2010.
Årsmøte i
Seniorsaken
Eidsvoll og Hurdal
Tid: Torsdag 4. mars kl 1900
Sted: Badebakken i Eidsvoll
Saker som ønskes tatt opp i
årsmøtet, må meddeles styret på
forhånd.
Foredrag: ”Demente og deres
pårørende”
Cecilie Aalborg Brenni
Det blir enkel servering.
Vi ønsker gamle og nye
medlemmer velkommen.
Årsmøte i
Seniorsaken
Rogaland
Fra venstre Seniorsaken Vestre Akers Finn Holden og Per W Jensen ved
tenningen av årets julegran på Steinerud. Foto: Lina Nordlie, Diakonhjemmet
Hjertelig velkommen!
Nytt fra lokallagene Side 17
Dag: Onsdag 10. mars
Tid: kl 1800
Sted: Mossiges Minde, Solaveien
58, Sandnes
Tema: Beinskjørhet (Osteoporose)
Avdelingssykepleier ved Geriatrisk
poliklinikk SUS og styreleder i Norsk
Osteoproseforening Ingjerd Mestad
og fysioterapeut Mari Ørstavik
Aanestad. Foredrag av Harry Martin
Svabø, styreleder i Seniorsaken.
Enkel bevertning.
Inngangspenger kr 50,-
Leserinnlegg
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
redigere og forkorte alle innlegg.
Finansieringen
En ny form for aktiv dødshjelp?
av omsorg
Samhandlingsreformen:
Tiden må være inne for å se på finansieringssystemet for omsorg. Det er
jo ille at det kan være avgjørende for
tilbudet som gis om en bor i en rik eller
fattig kommune. Bedre om samme
finansieringsmodell som ved fri rettshjelp og tilskudd til trossamfunn. Her
utbetales beløpene direkte fra statskassa via fylkesmannen. Slik jeg har
forstått det settes det ikke begrensninger pga budsjetter. (…) Tenker også
at det kanskje er behov for nytenking
innen omsorgstilbud. Begrepet omsorg
kunne med fordel strykes og erstattes
av f. eks service
For å redde liv, lindre smerte, unngå sykemeldinger og spare samfunnets midler synes følgende å være innlysende: Rask og riktig diagnose. Rask og riktig
behandling. Rask og riktig rehabilitering. I stedet for dette blir vi presentert med
en samhandlingsreform som har følgende hovedelementer: Pasientenes tilgang til
spesialisttjeneste strupes. Antall spesialister reduseres. Dette betyr at fastlegene
må ta seg av diagnostikk og behandling de ikke har spisskompetanse i. Når fastlegen gir opp og pasienten endelig blir henvist og så endelig får time hos spesialist, har det gått så mye tid at sykdommen er vanskeligere å behandle effektivt.
Færre sykehusleger betyr høyere terskel for sykehusinnleggelse. Samtidig blir det
opp til kommunen hvor mye penger den vil spandere på den enkelte, ettersom
kommunen skal delfinansiere sykehusene. Disse tiltakene vil føre til lengre sykemeldinger i påvente av diagnose og behandling. De vil også i svært mange tilfeller
føre til økt lidelse og tidligere død.
Gerd Hammerstad, Siggerud
Aslaug Vinje, Kjøpmannsvik Pensjon
Jeg ser av et tidligere nummer av
Senior at Seniorsaken har 6 krav til de
politiske partier før valget. Krav nr 4
omhandler pensjon. Her står det at ”en
opptjent pensjon er et formuesgode,
som ikke kan konfiskeres uten erstatning”. Men hvis pensjonisten (alderseller uføre) kommer på sykehus/sykehjem er det nettopp en slik konfiskering
av folks egen opptjente pensjon som
finner sted! Jeg har prøvd å ta opp
denne saken med Seniorsaken mange
ganger, men har møtt liten respons.
La meg få understreke at jeg ikke har noe imot nynorsk og dialekter, men over
noen år har det dukker opp en trend i media som består i høyt tempo i kombinasjon med slurvet uttale. Ofte skulle man tro oppleseren hadde bonus for å
fremføre flest mulig ord på kortest mulig tid. Når dialektbrukeren samtidig gir en
oppvisning i skarring og lesping, blir dette uforståelig for en stor del av befolkningen. Dersom det hadde foregått i et roligere tempo, hadde det kanskje gått an.
Jeg for min del mener å ha en normal god hørsel, for jeg hører og forstår alt som
blir meddelt på bokmål.
Pål Holt, Kongsvinger
Eldre må bli mer aktive
Svar: Betalingen for opphold på sykehjem er nettopp det – det er betaling
for en tjeneste. Altså er det ikke noen
konfiskering. Kommunen har ikke lov til
å ta høyere betaling enn hva tjenesten
koster kommunen. Så godt som alle
betaler langt mindre enn den faktiske
utgiften.
Jeg er 67 og arbeider som hudlege, et yrke som medfører at jeg har mye kontakt
med eldre mennesker og har rikelig anledning til å bli kjent med deres problemer.
Selv har jeg drevet idrett hele mitt liv og er fortsett meget aktiv med bl.a.
paragliding, rulleskøyter og lengdeløpsskøyter. For øvrig går jeg på
ski, sykler, spiller tennis og seiler. Som lege og selv fysisk aktiv er
det skremmende å se hvor passive mange eldre er, spesielt etter
at de er blitt pensjonister. Det gjelder både fysisk og psykisk.
Vi har nylig flyttet fra Oslo til Vestfold. Vi ønsker en ny start etter
jeg blir pensjonist, nye omgivelser, andre fokuseringer. Seniorsaken ser for meg ut som et meget spennende prosjekt og
jeg ser frem til å følge med dens utvikling.
Red. Peter Bohmann, Stokke
Kristin Borg, Oslo.
Side 18 leserinnlegg
Språk og uttale
Seniorcard
Senior pakken fra
Viken Fibernett
Ved et besøk i Australia tidligere dette året ble jeg viss på noe som het Seniorcard. Jeg sjekket litt rundt dette og fikk greie på at dette var et fordelskort som
ble utstedt av fylket/fylkeskommunen til alle innbyggere som fylte 60 år. Dette
ga fordeler i diverse sammenheng så som billigere transport, parkering enkelte
steder, spesialtilbud på kino og teater og på en del restauranter i angitt område.
Her i landet får man ikke noe slikt som kjent og her gjelder honnørkort fra du fyller
67 år helt uavhengig av om når du er pensjonist, en merkelig ordning egentlig.
Man skulle tro at honnørbilletter er blitt til for at man da har pensjonsinntekt, det
vil si egentlig uansett i hvilken alder man blir pensjonist. Dagens regler er nok noe
gammeldags og laget primært for offentlig transport og ikke mer enn det da det
er samferdselsdepartementet som håndterer regelen.
Ut fra dette burde det være en sak for Seniorsaken å jobbe for at det utstedes et
Seniorkort ut fra visse kriterier som alder, pensjonstidspunkt osv. Et slikt kort kan
også utvikles videre.
Ved et besøk i Brasil for noen år tilbake fikk vi vite at der fikk man en bekreftelse
på at man var fylt 60 år fra myndighetene og da førte dette til gratis parkering på
alle offentlige parkeringsplasser, egne kasser eller luker i bank og på postkontor
eller andre offentlige kontorer. I køer som på flyplasser hadde man fortrinnsrett og
kunne passere alle å gå rett i skranken. Noe for Seniorsaken? En typisk Seniorsak spør du meg!
Jeg har hatt en dialog med Viken
Fibernett om innholdet i de to pakkene – Seniorpakken (for de over 60)
og Grunnpakken - som Viken Fibernett
har for Tv, telefoni og internett. Spesifikt
gjelder det internett i forhold til pris og
kapasitet. Jeg har Seniorpakken som
inneholder Tv-basispakke med ca. 50
kanaler, telefon med fri tellerskritt til
vanlige hustelefoner i Norden
Internett 0,5 Mbit/s. Månedspris kr
498,-. Seniorpakken markedsføres uten
at prisen for de 3 elementene i pakken
er spesifisert på hjemmesiden. Man kan
derfor ikke se hva man får for pengene.
Roar Eide, Lørenskog
Svar: (1) Seniorsaken har et slikt kort i form av eget medlemskort. Alle våre medlemmer har tilgang på en rekke økonomiske fordeler i kraft av dette kortet, som
rabatter på strøm, telefon, prisavslag på varekjøp osv. (2) Norske kommuner har
ulike rabattordninger for pensjonister i form av kulturtilbud osv. (3) Seniorsaken
ønsker å etablere er prinsipp om ikke-diskriminering. Vi insisterer på at eldre ikke
skal behandles annerledes av det offentlige enn yngre. Vi vil ha de samme fordelene. Utelukker ikke det at vi krever særfordeler?
Senior inviterer leserne til debatt! Red.
Redaktøren beklager!
Red.
Svar: Vi har fått dette svaret fra bransjehold: ”Dette er pakketering av produkter,
og det blir feil å bryte opp prisene. Man
kan ikke dele kapasitet på en internettlinje på summen og så sitte igjen
med en pris pr. Mbit. Man får her, som
i alt annet, ”kvantumsrabatt”. Jo bedre
kapasitet, jo billigere pr. Mbit. Jeg er
derimot enig med Jan i at kapasitet på
0,5 er veldig lite. Grunnen til at Viken
har dette i sin pakke er vel tanken, eller
fordommen, at Seniorer ikke bruker
internett til å streame film eller laste
ned musikk, men å betale regninger
og sende e-post. Dette krever ikke stor
kapasitet, og da er 0,5 greit. Jeg ser
derfor ikke at Viken opptrer feil i denne
sammenheng.”
Red.
Seniorkalenderen
Seniorkalenderen er nå mottatt og
hengt på veggen! Ble imidlertid skuffet
over datomarkering, tallene vises dårlig og er ikke beregnet på oss som er
seniorer og som ser litt dårlig! Dette var
rett og slett ikke godt nok, og håper
det rettes på ved eventuelt neste års
produksjon. Ellers er jeg godt fornøyd
med å være medlem og benytter meg
av SATS-avtalen!
Kirsten Indbryn
leserinnlegg Side 19
Ola Gabrielsen hadde i Senior 6-2009 et intelligent og vittig innlegg med
tittelen ”Pris til Jens?” Innlegget var forkortet og omredigert av redaktøren.
Dessverre var Ola Gabrielsen lite fornøyd med redaktørens arbeid og protesterer mot at artikkelen etter hans mening var ”så forkortet og radbrukket og tildels omskrevet” på en måte som gjør at han ikke kan vedstå seg
innholdet. Etter Ola Gabrielsens mening var dette et eksempel på ”meget
slett og arrogant redaksjonelt arbeid.” Redaktøren beklager, men ønsker å
minne Ola Gabrielsen på at omredigering og forkortelse er vanlig i alle norske og utenlandske publikasjoner som mottar leserbrev.
Jan Braastad
PRIVATE OMSORGSTILBUD
AKERSHUS
ASKER OMSORGSTJENESTE
Asker Omsorgstjeneste er et ekstra tilbud til de kommunale omsorgstjenester, slik at brukere
som trenger mer omsorg og hjelp vil kunne benytte våre tjenester.
Tlf 97 97 57 42 • post@askeromsorgstjeneste.no • www.askeromsorgstjeneste.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf: 46 44 55 10 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
PRIMA OMSORG
Bekkestua, tlf: 67 58 93 00
asker-baerum@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
HEDMARK
HORDALAND
PRIMA OMSORG
Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60
www.primaomsorg.no • follo@primaomsorg.no
AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP
Tlf: 61 22 20 00
post@aktivhedopp.no • www.aktivhedopp.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf.: 98 29 77 80 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
OPPLAND
OSLO
HJELP I HJEMMET AS
Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.
Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.no
AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP
Tlf: 61 22 20 00
post@aktivhedopp.no • www.aktivhedopp.no
ATTENDO CARE HJEMMETJENESTE
Hjemmehjelp og private servicetjenester. Kompetanse - Engasjement - Hjelpsomhet
Tlf. 23 22 36 00 • hjemmetjeneste@attendo.no • www.attendo.no
CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS
Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51
www.pleieomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf: 46 44 55 10 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
PRIMA OMSORG
Maridalsveien 300, 0872 Oslo, tlf: 23 00 70 30
oslo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
ROGALAND
SENIORSTØTTEN
Varm omsorg i hjemmet. Faste pleiere til faste tider. Oslo, Bærum, Drammen, Tønsberg og Bergen.
Tlf: 934 02 400 • kontakt@seniorstotten.no • www.seniorstotten.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp.
Tlf.: 98 07 37 90 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
HJEMMEOMSORG AS
Auglendsdalen 81, P.b 717, Sentrum, 4003 Stavanger
Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no
VESTFOLD
ØSTFOLD
PRIMA OMSORG
Austerheimkroken 2 b 4050 Sola, Tlf: 51 31 85 55
rogaland@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33
vestfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
Moss, Tlf: 69 27 00 00
ostfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
STC OMSORG
Værftsgata 1 C, 1511 Moss, Tlf: 40 00 67 15
post@stcomsorg.no • www.stcomsorg.no
“med hjerte på rett sted`”
Tannbehandling
Vanlig behandling, bleking
Implantater
En, flere eller alle tennene
Narkose
– Allmenntannleger og spesialister
Kompetansesenteret
i Bygdøy Allé
Tannbehandling eller andre inngrep
kan gjøres i narkose/delvis narkose
Fjerning av føflekker
Opplev våren på Kypros!
Kypros har Middelhavets beste klima og allerede i
april er det ni gode soltimer pr. dag.
5345,Electra Village, avreise 6.april 2 uker fra kr. 6545,Electra Village, avreise 30.mars 1 uke fra kr.
Avreise fra Oslo og Bergen. Pris pr. pers. når 2 reiser sammen.
Allerede nå kan du bestille din reise for høsten 2010. Fra oktober
tilbyr Vitaltour Trivselsreiser til Kypros fra: Bergen, Kristiansand,
Sandefjord, Oslo, Trondheim og nyheten Haugesund.
Fra Bergen tilbyr vi også Lanzarote.
Olaug Egeland Tannestetisk Senter
daglig leder og
Bygdøy Allé 5, 2. etasje
tannlege
Tel 22 44 15 35–815 TENNER
www.tannleger.com
Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50
eller www.vitaltour.no




i trygge hender
- en gave for livet
For mer informasjon ta kontakt med Kari M. Hansen
23 31 66 12, kari.hansen@legerutengrenser.no
www.legerutengrenser.no









ANNONSETORG Side 21
Foto: Leger Uten Grenser
Gjennom en testamentarisk gave
til Leger Uten Grenser kan du
redde liv og lindre nød.
Verveaksjonen 2010
Aksjon 50-åringer for Seniorsaken
Hva skal en gi en 50-åring til fødselsdagen?
Gi noe nyttig, gi et medlemskap i Seniorsaken!
Seniorsaken er den eneste organisasjon i Norge som kjemper for
50-åringenes fremtid.
Vi kjemper mot yrkesdiskriminering og all diskriminering på grunn
av alder.
Vi gir råd og støtter våre medlemmer når de trenger det.
Vår SOS-telefon er til for at du
ikke skal stå alene når du eller
dine pårørende blir nektet helsehjelp og omsorg.
Som medlem har du tilgang til
mange gode tilbud på varer og
tjenester, du kan for eksempel
spare over tusen kroner i året når
du trener på SATS.
Det er en realitet at eldreomsorgen i Norge bygges ned i det
skjulte. Det er en realitet at verdien av pensjonene reduseres
i takt med befolkningens aldring.
Skal Norge også i fremtiden bli
et godt land å bli gammel i, må vi
mobilisere kreftene i dag. Seniorsaken vil gjerne utrette mer, men
da må vi ha flere yngre medlemmer! Morgendagens eldre er 50 år
i dag.
Alle ververe av 2 nye medlemmer til Seniorsaken får tilsendt 1 CD fra den unike samlingen ”Alle tiders blinkskudd”! Vidar LønnArnesen skriver om hver slager på CDens
innlegg, og han signerer med en personlig
hilsen til ververen!
Seniorsaken inviterer deg
til å bli med på vårens store
medlemsjakt der vi innen 1.
mai skaffer Seniorsaken nye
medlemmer i 50-årsalderen!
Send oss utfylt vervekupong
snarest mulig og senest innen 1.
mai i år eller send en e-post til ­
seniorsaken@seniorsaken.no med
nødvendige opplysninger.
Enkelmedlemskap: kr 390,Familiemedlemskap: kr 490,For en full oversikt over medlemsfordelene se: www.seniorsaken.no
”Aksjon 50-åringer for Seniorsaken”!
"
Nytt medlem 1:
Navn:
Adr.:
Postnr./-sted:
Tlf.:
Mobil:
E-post:
Nytt medlem 2:
Navn:
Adr.:
Postnr./-sted:
Tlf.:
Mobil:
E-post:
Ditt navn:
Adr.:
Postnr./-sted:
Tlf.:
E-post:
Mobil:
Seniorsaken
Svarsending 0335
0090 Oslo
NYHET
Ofte på toalettet?
Forstørret prostata?
P TAT T
P
O
Svarer du ja på et eller flere av
følgende spørsmål, kan det være
et tegn på forstørret prostata.
Gi deg selv en
opplevelse av
Surround Sound
Akkurat som når du går fra et par vanlige høytalere
til et komplett surround system, vil ReSound Live gi
deg opplevelsen av en rik og fullverdig lydkvalitet.
ReSound Live med Surround Sound hjelper deg
med å lokalisere hvor lydene kommer fra. En unik
opplevelse av tilstedeværelse. Uansett hvilket
lyttemiljø du befinner deg i vil du oppleve lyden
slik den er ment å oppleves. Lyd i detaljer. Lyd i
Surround Sound.
Ja
Nei
Svak stråle ved toalettbesøk?
Ja
Nei
Flere enn 8 toalettbesøk i døgnet?
Ja
Nei
Plutselig behov til vannlating?
Ja
Nei
Flere enn 2 nattlige toalettbesøk?
Ja
Nei
Problemer med å tømme blæren helt?
Du kan gjøre noe med problemet
Fitoprost. Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret prostatakjertel, for eksempel ved hyppig vannlating
om natten. Brukes bare når lege har bekreftet at problemene skyldes godartet forstørrelse av prostatakjertel.
GN ReSound AS - Tlf: 22 47 75 30 - post@gnresound.no - www.gnresound.no
Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om Live, og om apparatet
passer ditt hørselstap
NO_Fitoprost_Ad_Senior_1209_88x262
Lite og lekkert apparat som er nesten usynlig på øret.
Fås i mange flotte farger - finn det som passer din stil!
Fåes reseptfritt
på apoteket.
Tlf.: 32 82 70 00
www.pharmanord.no
– Alder
Åshild Ulstrup avskyr begrepet pensjonist, det gir henne assosiasjoner om
ekskludering og intetkjønn.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
– Jeg kan jo si akkurat hva jeg vil nå,
og takke ja eller nei etter eget hode.
Før hadde jeg mange hensyn å ta, og
jeg hadde mye vondt i kroppen min. Nå
har jeg fått ny hofte og noen smådiagnoser. Jeg har ikke vondt lenger
og er ikke slapp, men spenstig. Livet
har jo så mange overraskelser å by på
hele tiden. Jeg er faktisk glad for at jeg
kanskje kan få bli 76 år allerede denne
våren. Smilet hennes ville varmet godt
opp i TV-ruten også.
Side 24 PROFILEN
Kjærlighet uten alder
Åshild Ulstrup har nylig gitt ut boken
”Kjærlighet uten alder”. Hun sier i
forordet: ”Boken er skrevet i takk til
ham som tok hjertet mitt med seg. Min
ektemann døde, dagene og nettene blir
aldri som før. Men styrket av ham som
i et langt samliv ga sitt hjerte til meg,
begynte jeg å skrive ned de vakreste
kjærlighetshistoriene jeg har fått høre
gjennom livet. Historier om kjærlighetens kraft mellom menneskene, den
som kan overvinne alt – ja, snu om på
hele tilværelsen, som når som helst kan
vekkes til live, og som selv i perioder
hvor en minst venter det, kan få underet
til å skje. Det er en glede å få formidle
en bok om den kjærligheten som ikke
stiller noen spørsmål, men bare gir, tar
imot og takker.”
lenge har så mye å gi og å si. Så mye
å by på. Den uretten som altfor ofte
rammer eldre, kan ikke aksepteres. Vi
som klarer det, må opp på barrikadene
og kjempe for alle som ikke har krefter
til det selv.
Mellom historiene om mennesker som
møter sin store kjærlighet sent i livet,
fletter Åshild Ulstrup inn såre og vakre
dagboknotater om tapet av ektefellen
gjennom 43 år. Hennes mann, Jan, var
lege og forsker. Han gikk bort for to år
siden i forbindelse med en hjerteoperasjon, 86 år gammel. Den gang de to
møttes var Åshild mor til to barn, mannen var ungkar, og de fikk etter hvert to
felles barn. Åshilds jobb som journalist i
NRK brakte henne land og strand rundt
med mikrofon for å lage radioprogrammer. Hvem minnes ikke med glede og
savn ”På livet laus” ”Hildringstimen”
eller ”Middagsstunden”?
Åshild Ulstrup har de nådegaver det er
å være givende og inkluderende, åpen
og lyttende, sjenerøs og sjarmerende.
Heldigvis for oss andre evner hun å
formidle det som rører seg i og rundt
seg selv.
Leser andres problemer
– Alderdommen ble det temaet jeg
fordypet meg mest i. Folk som har levd
– Faktisk har jeg mye mer energi i dag,
enn jeg hadde da jeg var 30 år… Hun
ler. – Da var jeg ikke frisk.
26 år gammel og mor til to var hun da
hun fikk diagnosen angina pectoris,
som senere viste seg å være en slags
kramper i blodårene. Selv tror hun det
skyldtes bondejentas møte med storbyen. Hun ble ikke frisk og smertefri før
hun fylte 43 år. Det lærte henne å lese
andre menneskers problemer på så
fremragende måte som radioprogram-
Åshild Ulstrup på barrikadene:
dommen er livets dessert
– Gled deg til å bli gammel, ivrer NRK-veteranen. Den kjære ”røysta hennar” forsvant
fra eteren for vel fem år siden. Men 75-åringen snakker ansikt til ansikt både på innog utpust, kloke ord, vel å merke!
mene og de ni bøkene hun har skrevet
viser.
– Jeg trodde jeg skulle dø på den tiden.
Jeg prøvde alt for å bli kvitt plagene,
også healere. Smerten satt som et
trykk i brystet bare jeg beveget meg
litt ekstra. Da den endelig forvant, etter
fjorten dagens svømming i lunkent
vann, ble jeg et helt nytt menneske.
Jeg opplevde utrolig mye både godt og
vondt i det man kaller ”de beste årene”
i livet. Derfor er jeg så glad for at jeg er
som jeg er nå.
Opptatt av barn
– De voksne viste alltid at de stolte på
meg. Jeg elsket barn, så jeg plasserte stadig småunger oppi båten og
rodde ut på fjorden. Ingen prøvde å
stoppe oss. Jeg mener det lærte meg
å ta ansvar. Mange ungdommer i dag
får ikke lære livet å kjenne på samme
Åshild synes det er trist med alle de
lukkede dørene i dag og minnes med
vemod hvordan hun gikk ut og inn hos
sin yndlingstante og sine naboer.
– Nå er det ikke mulig lenger. Mange
unger lever et syntetisk og ensomt liv,
en tilværelse der TV-verden og kjendisene viser veien. I en stor undersøkelse
om fattigdom nylig, sa mange barn at
det for dem ikke handlet om penger,
men savnet av foreldre- og voksenkontakt. Vi vet det, men hva gjør vi
annet enn å rope på flere psykiatere og
institusjoner?
Slik taler en mor til fire og stolt bestemor til syv...
Møter med mennesker
I hjembygda Valen gikk klokskap og
galskap hånd-i-hånd. Det har gjort at
Åshild aldri har vært redd for å møte
mennesker. Hennes styrke har vært
nettopp møter med såkalte hverdagsmennesker, de med helt alminnelige
gleder og sorger – vanlige folk som de
fleste av oss. Hun mestrer å hente ut
det vi andre kjenner oss igjen i og føler
tett på kroppen hos sine intervjuobjekter, samtidig som hun henter frem det
uvanlige og særegne hos dem.
Alderdom har vært Åshilds spesialfelt
siden hun begynte i NRK 30 år gammel. De første årene i ”Middagsstunden” handlet mye om mennesker som
levde et liv hun ikke ante eksisterte.
Hun møtte en ensomhet som ikke var
til å leve med, heller ikke for en journalist.
– Jeg burde vært sosialarbeider,
mange ganger følte jeg meg helt hjelpeløs.
PROFILEN Side 25
Åshild fikk ta sjansen på livet allerede
da hun var liten unge hjemme på Valen
i Sunnhordland.
måte. Barndommen er blitt stengt
mot virkeligheten, det er så mye vi vil
beskytte ungene mot. Hvordan skal
de få prøve seg når vi legger alt til rette
for dem? Livet er jo tøft til tider – og en
utfordring som også krever noe, ikke
bare tilbyr. Ingen har lovet oss noe. Vi
må selv så de rosene vi senere skal
plukke.
Ikke lett å bli gammel
dunene fyker... Selv 80- og 90-åringer
kan ha det fineste igjen! Det har jeg
opplevd å se.
Åshild tøyde yrkeslivet sitt til yttergrensen. 70 år setter en siste stopp
for yrkesansatte. For mange er det
beskjed om at man fra nå av er ubrukelig…
– En sommer for tre år siden ønsket jeg
å gjøre noe skjellsettende for gamle på
et sykehjem. De var opprådd for hjelp.
Jeg var for gammel, sa loven. Så rart!
tenkte jeg, som nettopp hadde sittet
ved min mors dødsleie og visste hvor
få det var som hadde tid å ta seg av
døende.
Sykehjemmene fikk ofte og uventet
besøk av Åshild med mikrofon. Hit
fulgte hun en gammel far som trodde
han skulle på restaurant med datteren sin. Han havnet på et dobbeltrom
sammen med en senil mann…
– Synet forfølger meg ennå, også det
av den avkreftede fru Levold, som etter
å ha stått opp fra sykehussengen for å
flytte til et ukjent sykehjem, måtte sitte
og vente på sykebilen som skulle frakte
henne i fem lange timer. Da hun endelig kom frem og trodde seg ventet og
velkommen, ble hun møtt med: ”Hva er
navnet ditt?”
Eller Anna Pedersen, 80 år, alene i en
gammel iskald leilighet på Grønland i
Oslo. Hun hadde dobbeltsidig lungebetennelse. Jeg måtte selv presse på for
å få henne innlagt. Lyrikeren Magnhild Haalke, fikk ikke noe å spise hele
dagen fordi hjelpen ikke kom og ingen
ga beskjed. Til slutt bare sukket hun
sin bønn ut i luften: ”Du som har oss
småbarn kjær – se til meg som liten
er...” Å, jeg har så mange, mange som
jeg har levd og nesten dødd sammen
med! Åshild skutter seg.
Er det rart at hun er livredd for å bli
gammel?
Aldri på sykehjem
Side 26 PROFILEN
– La meg bruke hele dagen på småting, om det så bare er i min egen,
skitne, lille stue. Men send meg ikke på
sykehjem!
Tanken på sykehjem og pleie kan ikke
bli fjernere enn ved synet av denne
oppgående, friske, ungdommelige,
blide og elegante damen.
– Levér ikke husnøklene dine fra deg
for tidlig, for da gir du langsomt fra
deg nøklene til livet ditt. Jeg håper jeg
får styre meg selv – slik mine foreldre
fikk gjøre til de døde 96 år gamle. Så
lenge vi har liv i kroppen vår, og tanker
i hodet, må vi ikke gi oss over og bli
Den gode alderdommen
som unger for barna våre. Det er altfor
lett har jeg dessverre erfart – å la seg
umyndiggjøre.
Åshild avskyr begrepet pensjonist, det
gir henne assosiasjoner om ekskludering og intetkjønn.
– Pensjonister hører liksom ikke helt
med, i mediene er det gamle mennesket kun interessant som sykt og
hjelpeløst. Hvem spør etter den vanlige,
friske gamle personen? Det viktigste
for oss alle – det har jeg lært – er å
kjenne seg til nytte. Mange av oss har
fortsatt energi og spenning i oss, ja, vi
kan faktisk være så lidenskapelige at
Åshild Ulstrups
yndlingssitater:
”Alderdommen er en gave for den
som er så heldig å få leve et helt liv.
For livet er en helhet. Du er barn,
ungdom, voksen og gammel og
bærer deg selv og din bevissthet
med deg. Gamle mennesker er ikke
uten fremtid, for ingen kan leve i
annet enn nuet.”
Arne Næss, filosof
Åshild føler at hun nesten har fått et
kall; å misjonere for den gode alderdommen, den som fortsatt åpner dører
og fortsatt gjør det spennende å være
til.
– Det er vel bare de som har det lange
livet bak seg, som kan gi oss svar på
livets gåte.
I ”Kjærlighetens lykke og ulykke”,
”Menn og elskere”, ”Rop fra en taus
generasjon”, ”Det grenseløse livet”, ”Ta
sjansen på livet”, ”100 pluss”, ”Hore og
madonna på kjærleikens øy”, ”Huldra
– den farlige lengten” og ”Kjærlighet
uten alder” har Åshild Ulstrup gitt oss
del i sin store livserfaring og klokskap.
Å spørre om det kommer flere bøker fra
hennes hånd, er helt overflødig. Men
hun kaller seg ikke forfatter.
– Jeg er en formidler, en livets frilanser
på fast lønn.
For ikke mange måneder siden klatret
hun 650 meter rett opp Fuglesteget i
Skjolden i Sogn og Fjordane. Man kan
lure på hvordan hun holder koken?
– Jeg danser swing. Trening er jo helt
gledeløst! Vi må fylle tilværelsen vår
med gleder. Dårlige repriser skal vi
slette. Vi må alle ta vare på hvert eneste
øyeblikk vi har, for ingen av oss vet når
knyttneven slår til...
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Drømmen om evig ungdom
Spørsmålet om hvor gamle vi bør bli er
egentlig retorisk. For ingen bestemmer
ett hundre prosent når det er på tide å
si farvel til det jordiske liv, hvis man da
ikke begår selvmord eller får hjelp til å
avslutte livet. Den siste problematikken
skal jeg la ligge her, men nøye meg
med å slå fast at det har vært trukket
for alt for raske og lettvinte slutninger
på dette området. Erfaringene fra
Nederland og Sveits som er de mest
liberale land i Europa når det gjelder
dødshjelp, er ikke entydige. De sveitsiske og nederlandske myndigheter,
og ikke minst legene, har fått store
betenkeligheter med det som er blitt
kalt ”dødsturisme”. Ellers varierer lovbestemmelser og praksis meget fra land
til land.
Men til tross for denne eksponering av
egne følelser på ofrenes bekostning så
holder vi i våre moderne samfunn likevel døden på avstand.
Da jeg var liten, lå våre døde besteforeldre hjemme til begravelsen fant sted,
og vi tok farvel med dem der. Jeg kan
ikke huske at det var noe uhyggelig
eller skremmende ved det. Idag er det
få barn som noen gang har sett en død
slektning.
Døden skal ikke sees. Nå er døden
flyttet inn på institusjoner. Hverken
Før Henki Kolstad døde - gammel og
mett av dage - sa han til meg: ”Jahn
Otto, høy alder er tung å bære!” Men
utad lot han seg ikke merke av sine
smerter og skavanker. Når man møter
slike mennesker, blir aldring og død
noe naturlig, men slett ikke uten smerter og problemer.
Kampen mot aldring. Dette er noe
helt annet enn den nye trend i USA om
å oppnå evig liv. ”Anti-aging” - kunsten
å slippe aldring - er blitt big business.
På verdenskongressen ifjor opptrådte
Jeffry Live som driver Cenegenics
Medical Insititute i Las Vegas. Jeffri
Live nærmer seg 70, men han har en
tredveårings kropp, takket være bra
kosthold og mosjon og til og med
injeksjoner av veksthormoner og testosteron. Tilsvarende institutter og bevegelser
har vi også fått i en rekke europeiske
land. Det investeres enorme ressurser
i å forlenge livet, også til meget gamle
og ofte demente mennesker. I tillegg
oppfordres 70-åringer til alle slags aktiviteter og kosttilskudd for ikke bare å
forlenge livet, men holde seg ung. Har
du ikke mye sex til opp i åttiårene, er
det visst noe galt med deg. Herregud,
for et mas!
Ingen evig ungdom. Men den evige
ungdom får vi aldri, skriver den tyske
kriminalbiologen Mark Benecke i
sin nye bok ”Der Traum vom ewigen Leben” (Drømmen om evig liv).
Benecke tror at det er mulig å oppnå
en alder av 120, men spørsmålet er
hvilket innhold man gir disse ekstra
leveår. Evig ungdom oppnår man i
hvert fall ikke. I det lange løp vil vi alle
være døde, observerte den berømte
sosialøkonomen John Maynard Keynes. Det er en riktig erkjennelse å ta
med seg selv om vi blir eldre og kan
holde oss aktive i høyere alder enn det
våre forfedre kunne drømme om.
GJENNOM EN OLDEFARS BRILLER Side 27
Men uansett hvordan man forholder
seg til dette vanskelige spørsmål, så
må vi konstatere at døden ikke lenger
er så synlig som før. En ting er fjernsynets sjokkartede dekning av katastrofer
som jordskjelvet på Haiti og tsunamien
i Asia. Det kan lett bli sært når reporterens og hjelpearbeiderens opplevelse
av tragedien blir viktigere enn ofrenes
skjebne. At liklukt er ubehagelig er
ikke noe nytt for dem som har dekket
borgerkriger og naturkatastrofer.
dødsprosessen eller det avsjelede
legeme skal sees av de pårørende. Den
døde flyttes raskt til en likkjeller eller
kjølerom og ingen ser ham eller henne
igjen. I mange ortodokse og romerskkatolske land er det anderledes. Lokket
på kisten blir ikke spikret igjen før alle
har tatt farvel og til og med har kysset
den døde på pannen. I Nepal var jeg
i sin tid med på mange likbrenninger.
Det var skikken der.
Vi skal alle dø. Det moderne vestmennesket fortrenger at vi alle engang
skal dø. Det er jo det eneste sikre i et
menneskes liv, at man blir født og at
man skal dø. Likevel fortrenges dette.
Det skjer samtidig som vår levealder
er forlenget fra femti for ett hundre år
siden til over åtti i dag, takket være
medisinske fremskritt, bedre hygiene
og sunnere kosthold. Mange forestiller
seg at innen dette århundres utløp vil
gjennomsnittalderen være oppe i ett
hundre, kanskje mer.
Gamle i kropp, men unge av sinn.
Hva gjør vi så med lenger levealder?
Noen behersker dette med stoisk ro, ja,
nesten med lekende glede som Arne
Næss. Han spilte den litt enfoldige,
lekende olding og inspirerte mange
med det. For Arne Næss og hans
venner ble alderen så å si tidløs. Mitt
alderdomsideal idag er Wenche Foss
som til tross for sviktende fysikk er i
strålende vigør mentalt. Når jeg har hatt
en telefonsamtale med Wenche, som vi
er svært glade for å ha som storkorsbærer og æresmedlem i Kunstnerforeningen, er det som om jeg blir etpar tiår
yngre. Det er for meg umulig ikke å bli
påvirket av hennes livsglede, til tross for
at jeg vet utmerket godt at hun plages
av mange smerter.
Nyttige produkter for et enklere liv
“Har brukt denne bagasjevekten på de siste
tre turene våre. Den er helt genial. Vi bruker
den bla. til å flytte ting mellom våre kofferter
og håndbagasje slik at vi slipper å betale
overvekt. Helt genialt produkt!”
- Internett-anmeldelse
Bestselger
Art. nr: S21-025 - Kr 50
Boksåpner
Art. nr: S30-091 - Kr 199
Elektronisk bagasjevekt
Flyselskaper over hele verden tar stadig mer betalt for overvekt på bagasjen. Mange som kommer innom våre forretninger har opplevd å betale opp mot 1.000 kroner for overvekt.
Med denne vekten får du igjen full kontroll. Den er markedets
mest nøyaktige bagasjevekt og veier bagasje opptil hele 40 kg.
Vekten har ingen kroker som kofferten må henges på, men en
stropp som er svært enkel å bruke.
Åpner til bokser med ring.
Det er bare å sette den spisse
enden inn i ringen, vippe den
opp, og lokket åpner seg. Den
hinder sprut, du unngår å
skjære deg og den er enkel å
bruke. Boksåpneren kommer
i ulike farger.
Art. nr: S13-047 - Kr 129
Rimelig håndlupe
Gjennomsiktig og lett håndlupe som førstørrer 2,5
ganger og har en liten linse
på skaftet som forstørrer 5x.
Lupen er svært lett og har
ingen forstyrrende kant som
går rundt.
Bestselger
Art. nr: S32-049 - Kr 1295
Treningssykkel med magnetisk motstand
Vi har hatt flere treningssykler, men har nå funnet den klart
beste sykkelen vi har testet. Hemmeligheten er magnetisk
motstand som gjør pedalbevegelsene myke og jevne. Motstanden er enkel å justere og den kan gå fra svært lett til svært
tung. Sykkelen er solid, enkel å bruke og har en liten skjerm
der man kan se hvor raskt man sykler, distanse, tid og kaloriforbruk.
189
Art. nr: S20-089
Vask og masser ryggen mens
du dusjer med den fleksible
ryggvaskeren.
50
Art. nr: S21-020
Med denne åpneren får du
enkelt opp alle fløte- og
juicekorker.
Art. nr: S20-081 - Kr 249
Tå-trener
Små fotproblemer kan fort bli til store fotproblemer. Med
denne tå-treneren kan du bygge opp føttenes og tærnes fleksibilitet. Fottreneren forbedrer blodsirulasjonen og tøyer tærne.
Tøyingen motvirker en rekke fotproblemer og etter kort tids
bruk vil du merke større velvære. Putt tå-treneren først i vann
og plasser den mellom tærne. Du vil føle en intens tøying.
Denne tøyingen er bra for føttene og vil reduseres etterhvert
som tå-treneren brukes. Den kommer i pakke med to stk.
495
Art. nr: S30-079
Sitt varmt med dette teppet
som dekker hele kroppen og
hvor hendene er frie.
www.enklereliv.no
99
Art. nr: S18-008
Unngå kalde hender i vinter
med disse praktiske håndvarmerne.
Nyttige produkter for et enklere liv
Bestselger
Bestselger
Art. nr: S23-020 - Kr 849
Platespiller med innebygde høyttalere
Mange musikkelskere sitter dessuten på gamle og kjære LPplater som de ikke får spilt fordi de har kastet eller ødelagt
sitt gamle stereoanlegg. Denne platespilleren er den enkleste
måten å få glede av sine gamle plater på. Spilleren går på
strøm og har innebygde høyttalere med god lyd. Platespilleren har dessuten radio, og er dermed alt du trenger, enten
det er hjemme eller på hytta. Platespilleren spiller både 33”,
45” og 78” plater. Platespilleren kan også kopiere over til
USB-pinne slik at sporene kan legges over til PC og eventuelt
brennes over på CD.
BRÅSTOPP
S10-004-1 Str. 36-39 - Kr 298
S10-004-2 Str. 40-42 - Kr 298
S10-004-3 Str. 43-45 - Kr 298
S10-004-4 Str. 46+ - Kr 298
“Finnes det noen brodder som er enkle å ta på og av, sitter
godt på og hindrer at man sklir?” Dette er et spørsmål vi ofte
hører fra våre kunder. Når vi viser kunder hele vårt utvalg
av brodder, er det disse broddene flest velger. BRÅSTOPP er
laget av en spesiell gummiblanding som gir god friksjon, og
piggene er av samme materiale som pigger brukt i bildekk.
BRÅSTOPP har også refleks slik at du blir sett på mørke vinterkvelder.
Art. nr: S26-050 - Kr 249
Oppblåsbar seng delux
S22-039 - Kr 499
Mange trenger av og til en ekstra seng om man får gjester eller
om man skal på besøk. Det finnes flere alternativer, men vi har
ikke funnet noen som er enklere å bruke, tar mindre plass og
som gir en bedre søvn enn denne. Sengen har en innebygget
pumpe slik at det bare er å sette ledningen i veggen, trykke inn
knappen og i løpet av ett minutt er sengen pumpet opp. Når
den ikke lenger skal brukes trykk på knappen igjen og all luft
presses ut slik at den kan rulles sammen og ta minimalt med
plass. Sengen er praktisk for deg og vil gi dine gjester en god
natts søvn. Sengen er 105 cm bred og 190 cm lang.
Art. nr: S13-077 - Kr 1195
Enkel mobiltelefon
Dette er en enkel mobiltelefon som sitter godt i hånden
og som har tydelige knapper.
Telefonen er svært enkel å
bruke og har en skjerm med
ekstra store symboler og god
kontrast. Telefonen har tre
hurtigtaster der man kan lagre numre man bruker ofte.
Telefonen kommer uten bindingstid.
Gullfilter
Evigvarende og miljøvennlig
kaffefilter som gir bedre smak
på kaffen. I Sveits har de i
lange tider produsert kaffefilter med en gulloverflate som
kan gjenbrukes og vaskes i oppvaskmaskin. Mens papirfilter
setter en smak på kaffen, er
gull helt rent og setter ingen
smak. Dette universalfilteret
passer alle kaffetraktere som
trakter mellom 6-8 kopper.
Normal leveringstid er 3-5 dager. Varene sendes med innbetalingsgiro.
Porto på 30, 60 eller 98 kr kommer i tillegg avhengig av varens vekt og størrelse.
Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40
Livet er ikke det
verste man har
Det var fint å kunne gjøre noe viktig for mormor, men selvfølgelig også
vanskelig til tider. Min mormor var delvis lam, og helt avhengig av hjelp,
men jeg var jo ikke helt alene om ansvaret, selv om mye falt på meg,
sier Michael Tetzschner.
Side 30 INTERVJU MED Tetzschner
Tekst: Kristin Havgar
Foto: Tore Henning Larsen
Denne samtalen med Michael Tetzschner handler om livets mangfoldighet.
Jeg møter ham på hans nye arbeidsplass, Stortinget. Kontoret hans er ikke
helt ferdig, så vi setter oss i stortingskantinen for å snakke om en del av livet
som han tidligere ikke har fortalt om.
De fleste kjenner ham fra Oslo-politikken, etter fjorårets Stortingsvalg er
han blitt rikspolitiker. Men det tok noen
år før han kom til Norge, sine første
år tilbrakte han i Danmark. Michael
Tetzschner er oppvokst i København,
og flyttet som tiåring sammen med
to eldre brødre til sine besteforeldre
i Oslo. Mormor ble en svært viktig
person i Michaels liv. Det var hun som
i særlig grad tok seg av ham under
oppveksten. Men da han var 18, ble
hun syk. Rollene ble byttet om. De
neste 14 årene var det han som tok
hånd om henne. Disse erfaringene har
preget hans syn på både aldring og
sykdom.
Rom for improvisasjon
– Sykdom og alderdom betyr ikke at
man mister sin personlighet, evnen til å
glede seg over livet selv om tilværelsen
kan være besværlig, forsvinner ikke
selv om man blir gammel, sier han.
Og fortsetter: Det må ikke være slik at
enten er det samfunnet som må stille
opp 100 prosent, eller så må familien
bære hele ansvaret. Det må finnes
løsninger der det er mulig å kombinere.
Det er ikke umulig, men det må legges
til rette for det. Ikke minst må det være
rom for å improvisere. Sykdom er ofte
uforutsigbar, da må man være innstilt
på å kaste om på planer og gjøre det
som er nødvendig der og da.
– Skattepolitikken er heller ikke uvesentlig i denne sammenhengen, skal fami-
lien ha mulighet til å følge sin samvittighet, ved selv å gjøre en innsats for syke
og eldre, må det kunne la seg gjøre
uten at familien taper økonomisk. Boligstandard er et annet viktig moment, de
fleste moderne boliger er ikke egnet til å
huse tre generasjoner, særlig ikke hvis
et familiemedlem har spesielle behov.
Det er krevende å ha ansvar for syke og
gamle i eget hjem selv om man kan få
mye god hjelp fra det offentlige.
Moral, samvittighet – og
kjærlighet
Mange vil kvie seg for å påta seg det
ansvaret Michael Tetzschner valgte
å gjøre. Selv sier han at han følte en
moralsk forpliktelse, dette var et samvittighetsspørsmål, men ikke bare, det
var også et spørsmål om kjærlighet.
– Dette er undervurderte dyder i vårt
velferdssamfunn, ingen statlig eller
– Jeg har ikke tidligere villet snakke til mediene om mine personlige opplevelser, jeg vil heller ikke gjøre det i fremtiden.
Men, jeg gjør et unntak for Seniorsaken.
kommunal omsorg kan erstatte den
kjærligheten mennesker som står hverandre nær føler. Det kan være familie,
men også venner som står en nær.
Profesjonell omsorg er fint og nødven-
• Født i København i 1954.
• Jurist.
• Politiker for Høyre.
• Satt i Oslo Bystyre fra 19751999.
• Medlem av byrådet i 1986.
• Byrådsleder i Oslo fra 1989 til
1991.
• Valgt inn på Stortinget fra Oslo
i 2009.
”Gammel” – et fyord?
Det kan se slik ut, de fleste unngår
ordet gammel, eldre eller senior høres
bedre ut. Men hvorfor det?
– Hva er galt med å være gammel, den
som lever et langt liv blir jo med nødvendighet gammel. Kanskje skulle vi ta
ordet tilbake og gi det heder og verdighet, alder burde ikke være noe nærmest å skamme seg over, tvert i mot,
det burde være noe å være stolt av. Før
var senior et begrep man brukte når
far og sønn hadde samme navn. Nå
er det blitt en omskrivning av gammel.
Språket skaper avstand til virkeligheten,
vi mener vel ikke at det er en skam å bli
gammel?
– Kanskje snakker vi også for mye om
produksjon av tjenester, alt som kan
veies og måles kan styres, Industriens
språk har infisert områder i menneskelivet som ikke kan veies og måles – eller
prissettes, mener Tetzschner.
INTERVJU MED Tetzschner Side 31
Michael Christian
von Tetzschner
dig, men ikke nok, understreker han.
– En annen undervurdert faktor er kultur, gamle mennesker som har mistet
mye av sin fysiske uavhengighet trenger virkelig kultur i videste forstand, der
ligger mye av identiteten, livsgleden, og
ikke minst minnene fra et langt liv. Et
dikt, en sang, et teaterbesøk eller en
operaforestilling kan vel være like viktig
for den mentale helsa som medisiner er
det for den fysiske spør jeg.
– Kultur er jo noe vi deler med hverandre, ikke minst i en familie, det er en del
av det limet som holder oss sammen,
som gir oss felles referanser, sier han.
De tidlige minnene er de siste som forsvinner, derfor er det av stor betydning
å ta vare på dem, svarer Tetzschner.
Advarer mot
kravstore eldre
Sosialøkonomen Tore Lindholt advarer mot kravstore
eldre. Med risiko for å bli stemplet som folkefiende,
argumenterer han for et bærekraftig pensjons­
system, for økte aldersgrenser for pensjonering og
mot unødig sterke incentiver til friske og velstående.
Han advarer mot hetsing av syke og uføretrygdede og
oppfordrer til økt frivillighet.
Folketrygdfondets tidligere sjef, Tore Lindholt, er en
modig mann. Når han mener noe er galt, sier han
det som det er - populært eller ikke. Få tør det i dag.
Tekst: Dag Bredal.
Foto: Tore Henning Larsen
Folketrygdfondets tidligere sjef, Tore
Lindholt, er en modig mann. Når han
mener noe er galt, sier han det som det
er - populært eller ikke. Få tør det i dag.
tighet til utbetalinger, men ingen garanti
for realverdien av pensjonsinntekten
etter skatt.
– Økonomi er kjent som den
”bedrøvelige vitenskap”?
– Fordi den økonomiske belastningen
på samfunnet og de yrkesaktive blir
større når andelen eldre øker. Samfunnsøkonomisk er det de yrkesaktive
som skaper verdiene som utgjør det
finansielle grunnlaget for pensjonene,
for alle pensjoner, ikke bare folketrygden. Når det blir mange flere pensjonister i forhold til antall yrkesaktive, øker
finansieringsbyrden – for samfunnet og
for de yrkesaktive. Sånn er det.
livet. Samtidig får man som gammel
betydelig behov for offentlig finansierte
helsetjenester. Man regner med at
70% av helsekostnadene forbrukes av
aldersgruppene 65+, er jeg blitt fortalt.
Velferdsstaten sikrer en verdig og trygg
tilværelse for de aller fleste. Men den
koster meget. Til de pensjonister som
insisterer på at de skal ha realinntektsøkning år for år på linje med de
yrkesaktive, er det bare å si: Det er de
yrkesaktive som skaper grunnlag for
den inntektsøkningen de vil ha en del
av. For øvrig er jeg enig i at pensjonister
skal nyte godt av velstandsøkningen i
samfunnet, slik de alltid har gjort.
– Du hevder altså at
pensjonssystemet ikke er
bærekraftig?
– Er det ikke disse
menneskene som ”bygde
landet”?
– Store endringer i demografien har
økonomiske konsekvenser for et
pensjonssystem. For 100 år siden var
gjennomsnittlig levealder litt over 50 år.
De fleste gikk ut i arbeid da de var ferdige med folkeskolen i 14-15 årsalderen
og jobbet til de døde før de nådde det
vi i dag kaller pensjonsalderen. Også
den gang var det noen som levde riktig
lenge. Det var helst folk fra overklassen,
og de hadde råd til å finansiere pensjonisttilværelsen selv.
I dag går folk ut i arbeid 5-10 år senere
enn den gang. De lever mye lenger, og
kan se frem til flere tiår som pensjonist.
Mens man tidligere jobbet ¾ av livet,
jobber man nå under halvparten av
– De liker å si at de ”bygde landet”. Det
gjorde deres foreldre og besteforeldre
også. Det gjør også dagens yrkesaktive. Jeg er engstelig for at gruppen av
eldre utvikler seg til en ekstremt selvsentrert og egoistisk kravgruppe. De
bør heller ta inn over seg at de faktisk
lever i velstand.
Side 32 Tore Lindholt advarer
– En vittig tunge har sagt det. Det skyldes kanskje at økonomer er opptatt av
realiteter, ikke av drømmer. Økonomer
vet også at ikke noe er gratis, alt har
en pris. Faget dreier seg om studiet av
hvordan man kan løfte seg ut av bedrøvelige tilstander og over i en bedre
tilværelse. Å økonomisere betyr å gjøre
forsakelser. Vil man ha mer av ett gode,
må man redusere på andre goder. Det
dreier seg altså om valg. Slikt forarger
de som tror det er mulig å få både i
pose og sekk.
– Du forarger i alle fall landets
seniorer?
– Noen av dem. Det skjer gjerne når
jeg i foredrag for forsamlinger av eldre
hevder at det er de yrkesaktive som
finansierer pensjonene. Mange pensjonister hevder at det er de selv som har
betalt for pensjonene gjennom et langt
yrkesliv.
– Er ikke det en korrekt
observasjon?
– I en viss forstand har de rett. Gjennom sine innbetalinger har de opparbeidet rettigheter overfor staten i
forhold til Folketrygden. Det gir en ret-
– Hvorfor ikke?
– Er det et argument for
at dagens yrkesaktive
ikke skal dele med
foreldregenerasjonen?
– Nei. Dagens yrkesaktive vil bli fremtidens eldre. De vil i sin tur få pensjoner som blir finansiert av fremtidens
yrkesaktive. Det dreier seg om å yte og
motta i tur og orden fra generasjon til
generasjon.
Et pensjonssystem må være bærekraftig. Da Norge innførte allmenn
alderstrygd i 1937, var det kun 5% av
befolkningen som var 70 år eller eldre.
Trygden var lav, og knapt til å leve av,
men det var hva samfunnet så seg råd
til. Da folketrygden ble innført 30 år
senere, utgjorde alderstrygden rundt ¼
av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Norge var fortsatt et samfunn der
de fleste husholdninger kun hadde én
inntektskilde. Økonomien for pensjonister var ikke bedre enn at mange fikk
hjelp av sine barn for å klare seg økonomisk i alderdommen. Opptjeningstiden for tilleggspensjon i folketrygden
er 40 år, slik at full opptjening først ble
oppnådd i 2007. (Offentlige ansatte har
en særfordel i og med at de har kun
30 års opptjeningstid og krav på 2/3
av sluttlønn.) Med de endringer som
er gjort, som blant annet innebærer at
pensjonsalderen er senket fra 70 til 67
år, at minstepensjonen er økt, og at
uførepensjonen gir økonomisk trygghet
for de som ikke kan delta i arbeidslivet,
har vi fått et meget bra velferdssystem
i Norge. Det er likevel ingen Sareptas
krukke. Derfor er det klokt at vi verner
om de goder vi har og ikke bevilger
oss drømmeslott. Kostnadene ved
pensjonssystemet er blitt store, og blir
større i årene som kommer. Det kan vi
ikke lukke øynene for.
– Hetsen mot de uføretrygdede liker
jeg dårlig. Jeg tviler på at det eksisterer noe stort misbruk av uføretrygden.
Selvsagt kan det forekomme noe trygdemisbruk slik det også forekommer
skattesnyteri. Slikt skal det slås ned på.
Men jeg synes ikke at de velstående
skal hetse dem som har fått skjebnen
mot seg. Etter min mening er det større
grunn til å reagere på at betydelige
offentlige utgifter år etter år går med
til omfordeling av verdier til velstående
grupper. Det bidrar til at velstandsforskjellene i Norge hele tiden øker.
– Med fare for å bli beskyldt for å ha
gått ut på dato: Er det en fornuftig bruk
av ressurser at det offentlige betaler ¾
av kostnadene ved å ha barn i barnehage for familier med millioninntekt?
Jeg antar at dette høye subsidienivået
har å gjøre med aldersfordelingen i det
politiske liv.
For øvrig synes jeg at det er fint at folk
jobber lenger enn 67 år, det er nødvendig for at vi skal dekke behovet for
arbeidskraft med erfaring og kompetanse. Problemet er at incentivene blir
for dyre når ressurssterke mennesker
skal ha både full alderspensjon og full
lønn. Forskjellen til de som av helsemessige årsaker må tre ut av arbeidslivet tidligere, blir for stor. Jeg tror at
mange av de som ønsker å stå i jobb,
er fornøyde med lønnen de mottar
og at de vil jobbe lenger fordi de liker
jobben, trives med kollegene og lar
seg inspirere av utfordringer. Da er det
ikke nødvendig å gi i pose og sekk.
Problemet her er i stedet at en del av
de som gjerne vil arbeide lenge, ikke
får det på grunn av utstøtingsmekanismer i arbeidslivet, særlig i det private
næringsliv. Det bør det gjøres noe med.
– Du er også kritisk til AFPpensjonen?
– Jeg liker ikke at ordningen med
førtidspensjonering har utviklet seg fra
å være en velbegrunnet ordning for de
som ikke lenger har helse til å fortsette
i arbeidslivet, til en normalordning for
alle. Da kan det ende opp som en ”latsabbpensjon” for folk som ikke vil plages med å jobbe for det daglige brød,
men foretrekker at andre betaler for
seg. Det øker de totale pensjonsutgifter
for samfunnet og gjør det vanskeligere
å la de egentlige alderspensjonistene få
ta del i velferdsøkningen i samfunnet.
Det bør man være oppmerksom på.
– Hvor god pensjon har
samfunnet råd til for å betale
for sine pensjonister?
– Byrden øker ved at folk går av for
tidlig. Jeg mener at vi må redusere
kostnadene ved å flytte pensjonsalderen tilbake til 70 år og tidligpensjonsordningen fra 62 til 65. Dette vil bidra
til å bedre det økonomiske grunnlag
for pensjonssystemet. Man bør være
oppmerksom på at kostnadene ved
en sterkt økende andel eldre kan bli
så store at det vil vise seg nødvendig
med hardere innstramninger enn de
som ble gjort i pensjonsreformen. Hvis
pensjonsbeløpene løper løpsk, vil ikke
staten kunne unngå å øke skattene tilsvarende – også pensjonistenes skatter.
Oljefondet vil ikke kunne forhindre det.
– Du er en ivrig tilhenger at økt
frivillighet?
– Skal Norge klare å dekke behovene til
en økende eldrebefolkning, vil vi være
avhengige av økt frivillighet. Folk vil
trenge hjelp i hverdagen til ulike gjøremål. Samfunnet kan ikke betale ansatte
for å holde folk med selskap. For å
sikre at de eldste fortsatt kan være deltagere i samfunnet og nyte gode dager,
trenger vi et langt større innslag av frivillig innsats. Pensjonister må være villige
til å gjøre mindre heldigstilte medmennesker ulike tjenester, uten at de tar
betalt for det. Dette er et spørsmål om
praktisk solidaritet. Det at man ikke
lenger er yrkesaktiv, innebærer ikke at
man ikke lenger skal være innsatsvillig. Det er jo Seniorsaken et uttrykk for.
Den er en viktig sak som bør kalle til
innsats fra mange seniorer.
Tore Lindholt (68)
• Sosialøkonom.
• Direktør i Folketrygdfondet
1990-2004.
• Jernbanedirektør 1978-1990.
• Politisk sekretær i Samferdselsdepartementet 1976-1977.
• Vitenskapelig assistent/amanuensis Sosialøkonomisk Institutt
1964-1978.
• Formann i Statsøkonomisk
Forening.
• Medlem av Finanskriseutvalget.
• Medlem av Seniorsaken.
Tore Lindholt advarer Side 33
– Hva er etter din mening galt i
det norske trygdesystemet?
– Kan du gi et eksempel?
Verv og vinn!
Vi har mye å slåss for og mange saker å fronte. Jo flere medlemmer,
jo sterkere står vi som organisasjon.
Det gir oss tyngde og muligheter til å utrette små og store m
­ irakler
hver dag. Send inn vervekupongen (se innbrett bakerst i bladet) og
velg mellom flotte vervepremier.
1. Uunværlig på reisen
Det har blitt svært dyrt å ta med seg for
mye bagasje når man reiser. Med denne
elektroniske bagasjevekten som veier opptil
44 kg får du raskt oversikt over kiloene.
Butikkpris 199 kr.
2. Unikt Vakuumlokk
Side 34 VERV OG VINN
Unikt vakuumlokk i silikon som kan brukes til å skape
vakuum på alle underlag som stål, keramikk, plast og
glass. Den passer til glassboller, tallerkener, kjeler etc. Det
er veldig enkel og praktisk å bruke og gjør at maten holder
seg lenger. Lokket er i silikon og tåler hele 375 graders
varme, den kan derfor fungere som sprutbeskyttelse på
stekepannen, i mikrobølgeovn eller som kjeleunderlag.
Butikkpris er kr 149.
3. Seniorsakens kjøkkenredning
Disse tre åpnerene er nyttige på et hvert kjøkken.
Den ene åpner enkelt syltetøyglass og andre glass
med vakuum. Den andre, ringboksåpner, åpner
alle bokser med ring som makrell i tomat, ølbokser
etc. Tilslutt er det med en fløte- og juiceåpner som
åpner de nye vanskelige og små korkene. Butikkpris for hele pakken er 148 kr.
Varmer både kropp og sjel
Én prosent av omsetningen
går til å gjøre verden litt bedre.
Tjuefem prosent av arbeiderne
har hatt rusproblemer eller
andre problemer. Stormberg
har nullvisjon når det gjelder
klima- og miljømål. Penger
skal tjenes på en måte som
er god for ansatte både her
hjemme og i Kina.
Vår kontaktperson hos Stormberg er Kari Soltveit Westgård – distriktssjef bedrift.
Kari er opprinnelig fra Stord - nærmere bestemt Rosendal. Hun er gift og trives
svært godt i Kristiansand. Hun sier entusiastisk at Stormberg er en fantastisk
arbeidsplass.
Tekst og foto: Leif Strøm
– Dere er først ute med en kolleksjon
for seniorer – er det en fordel eller
ulempe?
– Vitalserien er skreddersydd for
seniorer. Modellene er ikke så pinetrange som mange unge vil ha dem.
Men klærne skal heller ikke slenge
rundt kroppen – en mellomting har slått
godt an hos den voksne befolkning. Ja,
selv litt store ungdommer har funnet at
Vitalserien er perfekt for dem.
– Har suksessen blitt så stor som du
drømte om?
– Faktisk større. Vi har hatt overskudd
i 10-11 år nå, og omsetningen som var
på 3,8 millioner i 1998 passerte i fjor 150
millioner. Vi selger 5-6000 plagg hver
dag – ca 1,5 millioner plagg på årsbasis.
Vi er i dag størst i antall plagg innen
tur- og fritidsklær i Norge. Noen av våre
dyktige konkurrenter har større omsetning enn Stormberg, men det kommer
av at de ligger på et høyere prisnivå. Vi
har hatt en sterk økning blant prisbevisste kjøpere – Stormberg gir mye turtøy
for pengene. Spesielt under finanskrisen
har omsetningen føket i været. Vi tar det
som et tegn på at folk flest lar fornuften
seire når de velger turtøy.
Stormberg + Seniorsaken =
Sant
Gjennom en samarbeidsavtale mellom Seniorsaken og Stormberg, vil
medlemmene få en rabattkode de kan
bruke ved kjøp i Stormbergs nettbutikk. Medlemmene kan gå inn på
Stormbergs nettsider og bestille klærne
direkte der. Dette er i dag en enkel og
sikker metode å handle på.
Ordretelefon. Medlemmene kan også
bestille på nettbutikkens ordretelefon
og oppnå den samme rabatten. Ønsker
man å handle i fysiske butikker, har vi
både egne konseptbutikker og forhandlere, men i fysiske butikker vil ikke
rabattkoden kunne benyttes.
Rabattkoden fås ved å oppgi ditt
medlemsnummer i Seniorsaken og
sende mail til support@stormberg.no
eller ved å ringe Stormberg på tlf 40 00
18 94. Rabattkoden legges inn i eget
felt i nettbutikkens ”handlekurv” og
man får dermed sin faste senior-rabatt
både på allerede nedsatte varer og
varer som selges til ordinær pris.
Til deg som ikke bruker internett. Du
kan ringe til oss i Seniorsaken 22 36 43
00 eller skrive til oss hvis du vil bestille
ett eller flere plagg. Oppgi medlemsnummeret ditt sammen med bestillingen, så skal vi sørge for at du får den
samme gode rabatten.
stormberg Side 35
– Det å være først er ikke alltid enkelt,
sier Steinar J. Olsen, Stormbergs
stifter, eier og leder. Det vil være en del
ubrøytet mark å kjempe seg gjennom.
Forretningene skal overbevises om at
dette er noe å satse på. Så må folk
flest gjøres kjent med produktene og
- ikke minst - akseptere og begynne
å bruke dem. Men vi har stor tro på at
markedet for seniorklær innen sport,
tur og fritid bare vil øke fremover. Det er
jo liten tvil om at eldre mennesker blir
stadig sprekere. Mange liker å ferdes i
skog og mark, samtidig som levealderen også øker.
Eventyrlig fremgang
Den skriveglade (nesten) åttifemåringen
er på nett, og bruker ”touchmetoden”, som hun lærte seg på en
sikkerhetsklarert militær skrivemaskin
Krig mot kommunen
Hva er det som får en gammel dame til å erklære krig mot kommunen hun bor i?
Svaret er følelsen av urettferdighet og opplevelsen av å bli overkjørt av
politikerne i kommunehuset.
Side 36 Krig mot kommunen
Tekst: Dag Bredal
Saken gjelder Servicesenteret Borettslag AL i Harstad. Kommunens rett til å
disponere bruken av ledige leiligheter
i borettslaget utløp i 2006. Deretter
lykkes det kommunen å forlenge denne
avtalen gjennom å legge press på
styret i borettslaget. Etter at avtalen var
underskrevet av hele styret, rådmann
og leder for omsorgskomiteen, ble den
behandlet i Formannskapet og underskrevet av ordføreren. Til slutt ble det
tillyst generalforsamling med beboerne. Der fikk beboerne vite at bare
de stemte som styrelederen sa, skulle
de få beholde kaféen som kommunen
driver i borettslaget og husmorhjelpen. – Deretter fikk de den lovede kaffen
med kaker til, kommenterer Marie
Waale bittert.
Lureri
Ønsket utredning
Hun argumenterer med at Servicesentret Borettslag AL er et andelseid og
egenbetalt borettslag. Når kommunen
har overtalt styret til å gi evig tilvisningsrett, er det for å slippe å bygge
ordinære sykehjemsplasser. Kommunen har altså skaffet seg en ”sykehjem”
som andre har betalt for.
– Det er naturligvis billigere å annektere
vårt bygg i samarbeid med byggets
styre, sier Marie Waale.
På generalforsamlingen i borettslaget
ønsket Marie Waale å fremme et forslag
om en uavhengig konsekvensutredning, noe hun ble nektet av styret enda
forslaget var innsendt i rett tid og på
korrekt måte. Hun mente at kommunen
og borettslaget måtte få utredet hva en
bruk av borettslaget som et slags sykehjem ville medføre av slitasje ved større
inn- og utflytting (som beboerne må
betale via husleien), et annerledes miljø,
tap av selvråderett og hvordan det vil
gå med borettslagets opparbeidede
økonomi. På generalforsamlingen 22.
juni 2009 ble den tapre, gamle damen
stående alene. Den ene mot overmakten. ”Krigeren” står fortsatt oppreist!
Hun har fortjent vår beundring.
– På den annen side er vårt bygg hverken egnet til eller ment å skulle være et
sykehjem ”for de dårligste av søkerne”,
slik kommunen har vedtatt i oppfølgingen av det offentlige konsulentfirmaet
ROs anbefaling.
En kriger fra nord!
Tekst og foto: Tore Henning Larsen
Marie Waale Nilsen er gammel kriger. I
maidagene i 1945 var hun blant de
første norske soldatene som rullet over
grensestasjonen Bjørnefjell, på vei til
Narvik. I dag står hun på barrikadene
for Servicesenteret Borettslag AL i
Harstad, og kjemper mot raseringen av
eldreomsorgen i byen.
Det var i 1943 at den unge Larvikjenta benyttet seg av sine svenske
slektninger og kom seg over grensen
til Småland. Derfra gikk turen til Berga
ved Sødertelje. Der fikk nittenåringen
sin opplæring som NKFI-lotte, Norske
Kvinners Frivillige Innsats. På stasjonen
ble hun møtt av en menig, norsk soldat
som sa: ”Du kommer til å måtte jobbe
fra morgen til kveld på kjøkkenet. Her
er flere hundre mann, og alle er glad i
mat. Du kommer ikke til å holde lenge”.
Frigjøringen av Narvik
– Tynn og mager som jeg var, var
vel bemerkningen ikke så gal, forteller Marie, men jeg snakket med ham
senere og minnet ham om hva han
hadde sagt. Da var han et stort smil og
sa: ”Jeg er glad for at jeg tok feil!”
Den vevre ungjenta ble senere plukket
ut som en av fire lotter som skulle delta
i frigjøringen av Narvik. Derfra gikk turen
til Tromsø med hurtigruten Lofoten.
– Mitt første gjensyn med hvitt sengetøy, etter lang tid i sovepose på
feltseng, forteller Marie. Vi sov som
steiner, og følte oss som grevinner!
Gamlehjemmet i Tromsø
– I Tromsø ble oppdraget vårt å rengjøre og klargjøre gamlehjemmet som
tyskerne hadde brukt. Det var møkk
over alt, men vi gjøv løs på oppdraget
og i løpet av kort tid var gamlehjemmet i
Grønnegata beboelig. Stedet ble messe
for de kvinnelige k-soldatene fra England og NKFI-lottene fra Sverige. Det ble
også stedet hvor jeg traff vedkommende
som skulle bli min følgesvenn gjennom
livet. Fenrik Olav Nilsen fra Nordreisa
hadde tjenestegjort på Svalbard og var
med da skutene ”Selis” og ”Isbjørn” ble
senket der. Nå befant han seg i Tromsø
hvor ett av oppdragene var å utruste
gamlehjemmet i Grønnegata.
Marie har gjort seg mange tanker om
livets allehånde tilskikkelser. Som for
eksempel hvordan to mennesker etter
en krig ender opp på et gamlehjem i
Tromsø. Når den ene kommer fra SydNorge, og den andre fra Nord-Norge,
og at en slipper gjennom mange farer
og finner en skjebne sammen. Det
er fristende å tro på denne skjebnen,
skriver Marie i sin bok ”Innen sanden i
timeglasset renner ut”, men slik ble det
ihvertfall.
Les Marie Waale Nilsens bok:
”Innen sanden i timeglasset renner
ut” (ISBN 82-303-0553-6)
Ferie for alle!
Møt en ny verden på reise med oss!
Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du
bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse
og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand
dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en
hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00.
www.reddbarna.no
Velkommen på reise med oss!
Kontakt oss på tlf. 61 29 26 55 / 61 11 26 00
post@feriespesialisten.com
www.feriespesialisten.com
Krig mot kommunen Side 37
Det viktigste noen kan arve,
er en mulighet.
Hardanger
4 dg avreise 9. mai kr. 4285,Mjøsa rundt
3 dg avreise 20. mai kr. 2795,Loen m/Alexandra 4 dg avreise 1. juni kr. 5185,Sunndalen/Molde 4 dg avreise 8. juni kr. 4375,Bergen og Sogn 5 dg avreise 24. juni kr. 6180,Toscana
6 dg avreise 21. april kr. 9995,Holland blomstring 7 dg aveise 5. mai kr. 9995,Åland
6 dg avreise 6. juni kr. 6995,Gotland
6 dg avreise 13. juni kr. 7590,Berlin
7 dg avreise 17. juni kr. 8595,Cruise København-Tallinn-Stockholm
5 dg avreise 19. juni kr. 5495,-
Den siste ferden
Den siste reisen er ikke den billigste du gjør.
Regn med minst kroner 30 000. Som pårørende står du overfor en
rekke valg som påvirker den totale kostnaden.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
– La ikke prisen på begravelsen bli en
målestokk for størrelsen på sorgen, sier
direktør Gunnar Hammersmark i HSH
Gravferd, som organiserer rundt 210
gravferdsbyråer i Norge. Legg heller
vekten på verdighet og omtanke.
– Sorgen gjør at du som kunde i
gravferdsbyrået er i en sårbar posisjon
i kjøpsøyeblikket. For mange er det
vanskelig å snakke om de praktiske
tingene, likevel er det opplagt at man
trenger informasjon, forteller Gunnar
Hammersmark. De fleste gravferdsbyråene har idag hjemmesider som
forteller deg utførlig om de valgene
du må gjøre og hva det koster. Stadig
flere benytter denne anledningen til å
orientere seg før de tar kontakt.
Det er ca 42 000 dødsfall i Norge hvert
år. Dødsraten er synkende fordi folk
lever lenger og er sunnere. Tendensen
er mest markert i Oslo, men gjør seg
gjeldende over hele landet. I Akershus,
der det bor mange gamle, er dødsstatistikken imidlertid økende.
Ingen standardpriser
Det er fri prisdannelse i bransjen og
ingen standardpriser. Prisforskjellene byråene i mellom er små. Det er
derimot store prisforskjeller avhengig
av hvilke valg de pårørende gjør med
hensyn til kjøp av varer og tjenester.
Det lønner seg å tenke igjennom på
forhånd hva man ønsker og er villig til å
betale.
– Det er viktig at kostnadene tilpasses
familiens økonomi, sier Gunnar Hammersmark. Vi har nøkterne gravferdstradisjoner i Norge sammenlignet med
mange andre land, der kan det være
mer prangende.
Stor vekt på etikk
– Det har dannet seg en myte om at
begravelsesbyråene presser de pårørende til å velge dyrt, fortsetter Gunnar
Hammersmark. – Det skal de ikke, og
gjør det neppe. Det legges stor vekt på
etikk i bransjen. Ofte er det begravelsesbyrået som foreslår alternativene,
og pårørende velger de løsningene
som er riktige for dem. Vi sier ofte til
de pårørende at det ikke er nødvendig
å vise sin kjærlighet og savn gjennom
å bruke uforholdsmessig mye penger.
Verdighet og omtanke er tilstrekkelig.
Bruk heller tid på seremonien og minnetalen.
Side 38 BEGRAVELSER
FAKTA
Gravferdsbransjen i Norge består av omkring 300 foretak som sysselsetter
omkring 1000 personer. Bransjen hadde i 2007 en samlet totalomsetning
på drøye 1 milliard kroner. Medlemmene i HSH Gravferd håndterer rundt 80 prosent av de rundt 42
000 dødsfall som årlig finner sted i Norge.
De fleste gravferdsbyråer er små og mellomstore virksomheter, de fleste
er familiebedrifter. Det finnes to store kjedebedrifter, Jølstad, som består
av en blanding av egeneide firmaer og franchisebedrifter, og Fonus, en
kooperativt eid, svensk kjede.
Alle byråer skal ha en prisliste. De er
også pålagt å gi de pårørende full
oversikt over hva som blir prisen for
deres valg. Kostnadsoverslaget skal gis
skriftlig. Det gir trygghet.
Prisen på en kiste varierer mellom kroner 3000 og 30 000. Hvis du bestiller 6
bærere til kisten, blir det dyrt. Annerledes om man har familie eller venner
som kan stå for bæringen. Dødsannonser varierer i pris. De er dyrere i de
store riksavisene enn i lokalavisen på
bygda.
En rimelig begravelse bør la seg gjennomføre for kroner 30 000. Den aller
billigste begravelsen som kan gjennomføres i Norge koster kroner 15 000
- 20 000. Med musikk/sang, blomster
og minnesamvær kan det lett bli kroner
50-60 000.
Musikalske innslag
Det finnes mange dyktige sangere og
musikere i Norge som er ledige på
dagtid. Prisen behøver ikke bli så høy
og kvaliteten er ofte svært bra. Gravferdsbyrået vil kunne gi anbefalinger og
formidle kontakt.
I de senere år er det blitt større spenn i
valg av musikalske innslag i seremoni.
Byrået, prest og organist vil i samtale
med pårørende bidra til at man beholder en viss verdighet. Når seremonien
skal foregå i en kirke, er det noen
grenser som ikke skal overtredes. Men
sanger som ”Always look at the bright
side” og ”Fly me to the Moon” forekommer. Mer ekstreme varianter blir
vanligvis foreslått spilt i forbindelse med
etterfølgende minnesamvær.
– Gravferdsloven sier at avdøde
skal bisettes innen 8 dager. Hvis det
går lengre tid, må man søke om
dispensasjon, forteller direktør Gunnar
Hammersmark i HSH Gravferd.
Ved kremasjoner brennes kisten
sammen med avdøde. Det er altså ikke
slik at kister brukes om igjen i Norge.
Det skjer imidlertid ofte i USA, der
kisten kun er et skall med en rimelig
innerkiste. Myndighetene stiller krav
til kistene som skal settes i jord, blant
annet grenser for hvor mye de skal tåle
og nedbrytningstid. En kiste skal ha 20
års forgjengelighet i normalt jordsmonn. Kister er laget i enten Norge
eller Sverige. Det er to store kistefabrikker i Norge og 2-3 snekkerverksteder
som lager kister basert på tradisjonelt
håndverk.
Kommunale avgifter
Alle har rett til en grav i Norge. Det
betyr at en gravplass er gratis i din
hjemkommune og gjelder for 20 år.
Skal du derimot ha et familiegravsted
eller ønsker å bevare gravsteder utover
20 år, påløper det en festeavgift. Skal
du gravlegges i en annen kommune
enn hjemstedskommunen, påløper det
også en utensognavgifter. Skal avdøde
kremeres påløper en kremasjonsavgift.
Den ligger i Oslo på ca kroner 3000.
Gravlegat vil si at du bestiller stell og
beplantning av graven.
Offentlig støtte
Ved dødsfall før fylte 18 år utbetales
stønaden uten behovsprøving. Beløpet
utbetales kun mot dokumenterte utgifter (faktura) begrenset til kr 19.344,-.
Det finnes forsikringsordninger både
privat og i form av arbeidsgivers forsikringsordninger. Fra gammelt av finnes
det ordninger knyttet til fagforeninger
og organisasjoner.
– Få har store økonomiske problemer
knyttet til begravelse eller bisettelse,
mener Gunnar Hammersmark. Ved
personlig konkurs vil kostnadene til en
normal begravelse ha prioritet foran
kreditorenes usikrede krav.
Planlegging av egen gravferd
Stadig flere planlegger sin egen gravferd og noterer egne ønsker. Det finnes
eget skjema i begravelsesbyråene for
dette. Særlig aktuelt for den som ikke
har nære pårørende. Flere setter av
penger til formålet og gir instruks for
egen gravferd. Denne typen disposisjoner kan også være aktuelt når familiene
er oppsplittet etter skilsmisser.
Det hender at ektefeller/samboere er
enige om at de skal hvile sammen i
graven, selv om de hadde flyttet fra
hverandre eller var skilt ved dødstidspunktet. Dette kan blant annet være en
praktisk ordning for felles barn.
Valg 1: Begravelse eller
kremasjon
Det første valget gjelder begravelse
eller kremasjon. På landet kremeres
kanskje 35 %, mens tallet i Oslo er 65
%.
Valg 2: Kirkelig eller borgerlig
begravelse
I Norge velger ca 90 % kirkelig begravelse. Kirkelig begravelse velges også
av ikke-troende, fordi seremonien
oppfattes som en viktig kulturell og
historisk arv. Prisen for en taler fra
Humanetisk forbund er rundt kroner
2500. Reisekostnader vil kunne komme
i tillegg. Prestene forretter gratis så
sant avdøde var medlem av statskirken
og seremoni finner sted innen sognet
Ellers vil de ta et honorar tilsvarende
Humanetisk Forbund.
Annonsetorg
Muskler og Ledd
(M&L) gel
M&L øker blodsirkulasjonen, varmer og
renser. M&L gel gir en behagelig følelse
der man har vondt.
For mer info
og bestilling:
MILD
22 69 24 12
Daniel Eini,
fra Israel
produktutvikler og
helsekostrådgiver
UNIVERSAL
HELSEPRODUKTER AS
Bogstadveien 35, 0366 OSLO,
Tlf: 22 69 24 12, Fax: 22 69 74 15,
E-mail: uni-helse@c2i.net,
www.universalhelseprodukter.no
Mild M&L Varmende M&L
275 250 ml kr. 248
275
250 ml kr. 248
Vi sender direkte til din postkasse.
Ikke oppkrav og ikke abonnement!
Den gode virkning av M&L gel
merkes før du rekker å betale!
BEGRAVELSER Side 39
Gravferdsstønaden er behovsprøvd og
utgjør maksimalt kr 19.344,-. Beløpet
avkortes mot formue, samt forsikringsbeløp eller lignende som utbetales som
følge av dødsfallet. Fribeløpet for etterlatt ektefelle m.m. er økt tilsvarende.
Andre støtteordninger
Lykke og alderdom
Seniormagasinet
innbyr leserne til
å komme med
sine personlige
beretninger. Vi ønsker
korte og poengterte beretninger
om hvordan man kan skape
lykke, glede eller nytelse. Ikke
mer enn én side tekst, helst
mindre. Har du et foto, er det et
ekstra pluss. Ikke siden den
greske bystaten Sybaris, grunnlagt i Syd-Italia i 720 fKr., har en
stat gitt premier til de borgerne
som fant på nye og interessante
måter å nyte livet på. Med
ambisjon om å inspirere landets
regjering til et positivt tiltak,
inviterer vi leserne av Seniormagasinet om å yte sine bidrag.
Premien til de beste er redaktørens bok ”Samtaler om lykken”.
Lykke til!
Her ser vi Harald på plassen han falt ned for over 63 år siden. At gutten har hatt
flaks er det ingen tvil om.
En bestefar ser tilbake
Side 40 LYKKE OG ALDERDOM
Tekst og foto: Per Døving
Harald Lund født i november 1943 har
vokst opp på Myrahagen, et borettslag
på Torshov i Oslo. I dag bestefar til 7
barnebarn. Harald var en livlig og aktiv
gutt. Noe hans mor smertelig fikk
erfare. Han er ikke helt sikker på når
denne episoden inntraff. Med litt sunn
fornuft og logisk regning har han
kommet frem til at det hendte en gang
på forsommeren 1946. Harald var vel 2
år gammel.
Mor og sønn kom hjem fra barnehagen. Gutten var både skitten og til
skinnet, kliss bløt. Ute på badet fikk de
skiftet og mor Else ble igjen på badet
for å rydde opp. Harald forsvant ut på
kjøkkenet uten bukse, kun iført undertrøye og en tynn genser. På kjøkkenet
under vinduet stod symaskinen. Når
Harald stod på den rakk han opp til vin-
duet som sto åpent. Da moren var
ferdig med å rydde opp på badet gikk
hun ut på kjøkkenet. Det hun da får se
er bena til Harald som forsvinner ut av
vinduet. Leiligheten lå i 3. etasje så
fallet var ganske mange meter, ca 7.5
– 8.
Naboene som bodde i oppgangen
forteller i etterkant at de hørte et
fryktelig rabalder i trappa. Det var fru
Lund som løp ned. Noen har også sagt
at hun var nede nesten før Harald traff
bakken. Det var mange som så fallet,
men få har kunnet fortelle helt samme
historie. I hvert ikke nå så lenge
etterpå. En ting er i alle fall helt sikkert,
Harald falt fra 3 etasje og rett i bakken.
Den eneste skaden han fikk var en
brukket lårhals.
Heller ikke i etterkant har det oppstått
problemer eller ettervirkninger. Harald
er i dag en oppgående «ung» mann på
66 år, full av humor og med et godt
glimt i øye. Han har mange ganger
prøvd å mimre om hva som skjedde,
men er ikke i stand til å huske detaljer.
Det han husker er at han lå på Ullevål
sykehus med beinet høyt opp i lufta.
Ofte fikk han ei stripe Freia kokesjokolade. En gang sovnet han med sjokoladen i munnen, noe som resulterte i at
det kom sjokolade på sengetøyet. Litt
kjeft ble det visstnok, men sikkert ikke
av den alvorlige sorten. Hadde det å
falle fra 3. etasje skjedd idag, ville både
aviser og TV vært på plass. Men dette
er første gang historien om Harald
kommer på trykk.
Norge i hvitt,
hvitt og hvitt!
Julen 2009 ble den hviteste i manns minne.
Fra Kysten Lindesnes Åna Sira og dalstroka
innafor, til Nesodden, Valdres og Nordkapp lå
landet dekket av snø, og i romjulen slo Værgudene til med sol fra skyfri himmel i store
deler av landet.
Julian (2 år), onkel Victor og storebror Leon koser seg i
akebakken. Snowraceren var kjempepopulær.
Hvor hen du gikk i li og fjell julen 2009, var landet dekket
av snø, kritthvit nysnø, som virkeliggjorde drømmen om
”A white Christmas” for store og små.
Av: Tore Henning Larsen
produseres husdyrfór og tradisjonell
stølsdrift om sommeren. I vinterhalvåret
er stølene populære utfartsområder
og et eldorado for skientusiaster. I vårt
tilfelle var målet Lomtjernstølene i Sørre
Syndin, og stølen vi hadde fått låne av
familien Solberg, Nils Arne og Anne
Marie og barna Even og Øyvind.
GjestfrieValdres
Fredelig nyttårsaften
Valdres er verdensberømt for rakfisk og
Frikar. Sistnevnte opptrer ofte sammen
med Aleksander Rybak, og førstnevnte
”opptrer” gjerne sammen med akevitt. Valdrisene er usedvanlig gjestfrie,
trauste og godmodige. En antar at Valdres for en stor del ble befolket fra vest,
over Filefjell. Innvandrerne har sannsynligvis gitt dalen navn etter skogen,
navnet kan opprinnelig ha vært Valdles,
der vald betyr skog (samme ord som i
det tyske wald), mens les står for beite.
Innover slake fjellvidder går det milelange stølsveier, hvor det fremdeles
Lomtjernstølene ligger i underkant
av tusen meter over havet, og har full
oversikt over Sørre Syndin. Utsikten er
formidabel og ”julekortet” åpenbarer
seg gjennom samtlige av ”glasene” på
stølen. I nordøst troner Syndisfjellet ,
og i nordvest Gilafjellet. Sistnevnte er
1582 meter høyt, og vi befinner oss på
Norges ”tak”. Nærmere himmelen går
det neppe an å oppholde seg vinterstid
i Norge.
Stillheten er total, og naturopplevelsene
formidable. Familiens hund er i tillegg
kjempefornøyd. Nyttårsaften er årets
verste dag for våre firbente venner, de
er livredde for fyrverkeri og smell. På
Lomstølen er nærmeste nabo flere kilometer unna, og det eneste fyrverkeriet
vi opplever er sprakingen fra Jøtulovnen, som brenner døgnet rundt. Det
nye året får en lun og harmonisk start,
og fullmånen er den eneste som kaster
lys over iskalde og snødekte vidder.
NORGE I HVITT, HVITT OG HVITT Side 41
Det ble ”god gammeldags julestemning” med neglesprett, julenek,
dompaper og skigåing. Seniorsakens
sportsreporter opplevde romjulen og
nyttårshelgen i det som må være selve
”indrefileten” i verdens vakreste vinterland. Vi var i Vestre Slidre i Valdres. Det
ble en uforglemmelig opplevelse!
Det grønne Spania
Galicia er, merkelig nok, beriket med mest sol på hele den
spanske nord- og vestkysten mot Atlanterhavet.
Tekst: Merethe Kvikne
Naturparker, frodige åser, tusen elver,
maleriske småsteder og 2000 meter
høye fjell møter pilegrimene som strømmer til Santiago de Compostela, som
de har gjort siden apostelen Jakobs
grav ble oppdaget her tidlig på 800-tallet.
Side 42 REISER
Åpenbaringer
Hele Galicia er historisk grunn, med
castros (keltiske boplasser) og over
alt rester etter romerne, som for
eksempel muren i Lugo fra det tredje
århundre. Festivaler arrangeres på
løpende bånd for å markere religiøse
begivenheter og historiske hendelser,
og ikke minst for å nyte god mat. For
oss nordboere er Romería Vikinga
i Catoira spesielt interessant. Hver
første søndag i august minnes man
de nordiske vikingenes, blant dem
Sigurd Jorsalfar -- nærvær i Galicias
riás (bukter), med en spektakulær
gjenskapning av deres ankomst.
Etterligningen av drake-skipet er til
allmenn beskuelse hele året. Skuespillet etterfølges av en matorgie.
Fantastisk mat
Mat er et eget kapittel i Galicia, mangfoldet er så stort at det er umulig å si
hva som er mest typisk. Eneste fellesnevner er matglede, for samme råvare
tilberedes på vidt forskjellig vis fra sted
til sted. Svinekjøtt med kål og chorizo
(pølse med krutt i) nytes gjerne i den
kalde årstid, eller gallega-gryte med
både svin, biff, chorizo og kylling. Det
er som med lapskaus og kjøttkaker,
man har sin egen oppskrift. Og ingen
steder får du empañada (pai) sprøere,
lettere og med mer variert innhold enn
her i Galicia.
Fisk og skalldyr i alle varianter er av
prima kvalitet, mest typisk er de i
suppe eller i grillet utgave. Både til fest
og hverdags serveres blekksprut ӈ la
feria”, dvs. kokt, flekket og skivet med
salt, paprika og olivenolje på. Gallegooster er i særklasse, som sjokoladene
og ”filloas”, en slags pannekaker.
Ønologer (vineksperter) hevder likevel
at intet i Galicia fremelskes og presenteres mer omsorgsfullt enn vinene.
Øverst på listen står Rías Baixas,
Ribeiro og Valdeorras, men de teller
mange flere av utsøkt kvalitet. De fleste
vingårdene ligger i den sørlige delen,
mot grensen til Portugal, men er å finne
i hele provinsen. Dialekten i Galicia er
påvirket av portugisisk, og det markeres stadig sterkere i stedsnavene.
Glassverandaer
A Coruña, før La Coruña, ligger delvis
på en landtunge ute i havet. Gamlebyen
ble beskyttet av murer på de tre andre
sidene og vokste frem fra en keltisk
bosetting. Romerne okkuperte den og
etterlot seg Herkulestårnet, fyret fra
det annet århundre etter Kristus, som
gjorde byen berømt for sjøfarere. Det
var herfra den spanske armada satte
seil i 1588. I det 18. århundre ble det
restaurert. Minnesmerker fra middelalderen utgjør deler av sentrum.
Et varemerke for byen er de karakteristiske glassverandaene på 1800-tallshusene langs den nyere delen av
havnen, som har gitt A Coruña tilnavnet
”Krystallbyen”.
Mildt klima gjør at badelivet florerer,
Orzán-stranden ved promenaden
og San Amaro nær Herkules’ fyrtårn
benyttes flittig. Kysten rundt dukker
strendene opp, og de herligste småbyer med all den sjarm man drømmer
om på kalde dager her nord. Hva mer
kan man ønske seg?
På kongekrabbesafari
Kombinasjonen kulinarisk klimaks og verdens vakreste vannvei…
Du blir heftig begeistret.
Tekst: Merethe Kvikne
å se om Anton har hellet med seg, om
fangsten rekker til alle oss lekkersultne
søringer.
Russisk rømling
300 000 krabber i året
Kongekrabben er enklere å ha med å
gjøre, en russisk rømling som invaderte
norskekysten mot slutten av 1970årene. Den kan bli over to meter bred
og veie opptil 15 kg. Kongekrabbesafariene starter, når temperaturforholdene tillater det, med snøscooter ut på
Jarfjorden Vi kjører så langt isen holder,
så bærer det videre mot åpne Barentshavet i gummibåt. Alle må ha på seg
varm, knallrød overlevelsesdrakt. Båten
er stor nok til å ta 15–20 personer.
Skulle noen havne ufrivillig i havet,
skyldes det ren dumhet. Båten er rask,
men stø, det tas ingen risk.
Antons luftbobler forteller oss hvor i
dypet han befinner seg. Vi følger spent
med, for det tar sin tid å fange de digre,
lynraske beistene. Vi er mange munner
å mette denne dagen. Anton må vokte
seg vel for klørne. De kan kappe over
surstoffledninger og menneskefingre
som ingen ting...
Bare Anton fra Russland får hoppe i
havet når vi er med og dykke ned mellom isflakene. De krabbene han får kloa
i, skal vi ete etterpå, med panoramautsikt mot Jarfjorden. Det blir spennende
– Den som får servert fersk, nykokt
kongekrabbe, spiser mye og lenge og
har ikke samme glede av annen sjømat
etterpå, hevdes det.
Etter en halv times tid kommer han til
overflaten med minst et halvt dusin
beist. Han holder dem godt fra livet,
for de kaver med alt de har av klør og
lange bein.
Øst for Nordkapp, der vi befinner oss,
er all krabbefangst kvoteregulert. Det
fanges det ca. 300.000 årlig. Hunnkrabbene Anton har med seg fra dypet hives
omgående på havet igjen, dem er det
ulovlig å ta fordi de bærer ca. 500.000
verdifulle egg. Vest for Nordkapp derimot, et det forbudt å hive kongekrabber
til havs. Dette fordi kystfiskerne anser
dem for å være en trussel mot deres
levebrød.
Vi som er i båten nå, trekker til oss
tærne etter hvert som krabbene hives
oppi til oss. Heldigvis er de groggy etter
oppturen fra havbunnen... Vi suser tilbake til utgangspunktet med alle stjernedelikatessene. De skal bare trekke et
par minutter i kokende vann, før de blir
servert sammen med hvitløkmajones,
iskald hvitvin og fersk loff. Det er i slike
stunder vi mennesker blir som dyr og
gaper over alt vi bare greier å stappe i
oss. Sjømat blir aldri mer det samme.
Hurtigruten
Hurtigruten legger til kai i 34 havner
hver dag året rundt. De 11 skipene
elskes av dem som bor ved vår langstrakte kyst, der de har fraktet post og
gods, folk og fe, fastboende og turister
i 112 år. Aktivitetene underveis er
mange og spennende.
REISER Side 43
For virkelig å imponere søringer og
andre langveisfarende arrangeres det
kongekrabbe-safari. Maken til spenning
og fest fins neppe. Det skjer hos AAR i
Jarfjorden sør for Kirkenes, bare noen
tette skogholt fra grensen til Russland, og med bjørner luskende mellom
trærne...
Sagnomsuste Malta
De kom hit alle sammen –
fønikere, romere, arabere –
disse fortidens trendsettere.
Alle satte spor etter seg, og
malteserne kunne velge og
vrake og ta vare på det beste
fra hver erobrer.
Tekst: Merethe Kvikne
Foto: Malta Tourism Authority/Clive Vella
Førsteinntrykket av Malta er engelsk.
Men du skal ikke gå mange meterne
før italiensk blir mer fremherskende. Så
oppdager du alt det arabiske som preger
denne øya midt i det blågrønne Middelhavet, ti mil sør for Sicilia og med Tunisia
som nærmeste nabo mot vest. Malta har
til alle tider vært en smeltedigel.
Du kjenner fort på kroppen at du selv
kommer fra en ung utpost i Europa. Hit
kom det folk, antakelig nordfra, allerede
i neolittisk tid, 5000 – 4000 år før
Kristus. Her fins megalittiske templer
som er to tusen år eldre enn pyramidene i Egypt. Fønikerne gjorde øya til
et handelssentrum rundt 700 år f. Kr.,
og kartagerne holdt oppsikt med hele
havområdet herfra. Under den andre
puner-krigen ble Malta innlemmet i
Romerriket. Og først nå er vi kommet
frem til tiden rundt Jesu fødsel…
Side 44 REISER
Levende historiebok
I år 60 e. Kr. grunnstøtte skipet med
Paulus om bord nord på øya, det som
skulle brakt ham til rettssaken i Roma.
Med dette gjorde kristendommen sitt
inntog. Maurerne kom og introduserte
islam i det niende århundre, og de hadde
dessuten med seg fiken, granatepler
og sitrusfrukter. Normannerne overtok
deretter herredømmet og ble etterfulgt
av svebere (fra Tyskland). Så ble det
spanjolenes tur til å dominere Malta.
I 1530 ankom de berømte St. Johannes ridderne fra Jerusalem. Den
bolde Johanitterordenen forsvarte
kristendommen med nebb og klør
mot ottomanene, blant annet under en
tre måneder lang beleiring i 1565. De
grunnla Valletta, bygde bl.a. et avansert sykehus og fikk øya til å blomstre
gjennom hele 1600-tallet. Det var først
da Napoleon kom til øya at det ble slutt
på ridderstaten, og Malterserordenen,
som de nå kalte seg, flyttet videre til
Roma der de fortsatt har en liten stat
på et par kvartaler.
Britisk kronkoloni
Britene lot seg imidlertid ikke be to
ganger da malteserne ville ha hjelp
med å bli kvitt Napoleon med sin hær.
Fra 1800 vaiet Union Jack over Valletta,
og øya var britisk kronkoloni til 1964.
Landet erklærte seg som republikk i
1974, og britene forlot sine baser fem år
senere. Siden den gang har øya valgt
president hvert femte år, og blitt medlem av EU. Det er mot dette brokete
bakteppet øya må oppleves. Maltas
fantastiske historie er unik, eldgamle
templer og utallige borger, bymurer
og 365 kirker gjør landet helt spesielt.
Denne forunderlige og sammensatte
Middelhavs-magneten har ligget midt i
leia der mennesker møttes i fiendskap
og fred gjennom tusener av år. Det
mest enestående med øya er at man
har følelsen av å vandre gjennom en
levende historiebok.
Ideelt klima
Avstandene er små, noen steder ligger byene så tett at du ikke vet når
du forlater en by og begir deg inn i en
ny. De fastboende utgjør ca. 345 000
sjeler, men stadig flere fra vårt dyre og
kalde nord har valgt å slå seg ned her i
vinterhalvåret.
Klimaet er ideelt for solhungrige
badeengler nesten året rundt. Det er
dessuten et paradis for dykkere, for
armadaer av skip har sunket rundt øya.
Helse- og spaanlegg frister andre. Selv
i desember og januar er gjennomsnittstemperaturen 15 – 16 grader i luften
og 14 – 16 i havet. Det regner mest i
oktober, mens juni og juli nesten ikke
har nedbør.
Vennlig og gjestfritt
Her fins gamle og tradisjonsrike hoteller, så vel som nye, hyperelegante
hotellanlegg, fornemme marinaer, vakre
strender (i nord) og rimelige restauranter med spennende mat. Men poenget
er at det på Malta fins så mye mer enn
det man normalt søker i ferien, som
avslapping, sportslig utfoldelse til vanns
og på land, sol, god mat og gunstige
priser.
Malta er i særlig grad feriestedet for
dem som også er historisk og kulturelt
interessert, og som er nysgjerrig på
hvordan andre mennesker har det, og
hvem de er. Malteserne er like vennlige
og gjestfrie som araberne. De er stolte,
som alle vi er som kommer fra små
nasjoner. Malteserne elsker sin gode
vin, selv om druene den lages av ofte
er importert og bare foredlet av maltesiske bønder.
Ganefryd
Øyas egne druer gir magrere vinproduksjon så langt, men malteserne er
i støtet og satser på å produsere like
god vin fra egne druer som det gjøres
i Sør-Afrika og California, for så å nyte
den til sitt varierte Middelhavs-kjøkken.
En helt spesiell opplevelse er maltesiske søndagslunsjer, der storfamilien
deltar. Bord må bestilles i god tid på
restauranter der lokalbefolkningen går.
De er alltid de beste og fylles fort opp.
Regn ikke med noen annen bordsetning. Det er liten vits i å vente på et
ledig restaurantbord når malteserne
nyter søndagens familielunsjer i flere
timer.
Alt fra havet anbefales varmt, særlig
skalldyrene og sverdfisken som tilberedes på variert vis. Nasjonalretten heter
fenek bit-tewm u bl-inbid, kanin kokt
med hvitløk og vin… Kanintilberedning
varierer like mye som lapskauslaging
og kjøttkakeblandinger hos oss. Det
vokser mengder av ville krydderplanter
på Malta, og det produseres kapers og
deilig honning, alt brukes det raust av i
maltesisk kokkekunst.
Råd til reiselystne seniorer
liten motstand og neppe vil oppta en
forfølgelse. Vis normal forsiktighet.
Legg aldri igjen verdisaker på hotellrommet. Hotellpersonalet kan være
ærlig nok, men ofte er det falske nøkler
i omløp. Bruk safe på hotellrommet
eller resepsjon.
Bruk ikke ryggsekk. Damevesker er
heller ikke noe godt sted for verdisaker.
Bruk mavebelte eller annet system der
du har visuell kontroll.
Vær skeptisk til folk som ber om assistanse. Lommetyverier skjer gjerne ved
at noen avleder din oppmerksomhet
mens partneren tar dine verdisaker.
Spør på hotellet hvor det er trygt å
ferdes og hvor du skal være ekstra
påpasselig. Der det er mange turister,
er det også mange lommetyver. Vær
særlig oppmerksom ved sammenstimlinger, ved gateteater, entertainere osv.
Er dere to, del på verdisakene.
Brann: Lær deg redningsplanen første
kveld på hotellet. Finn ut hva som er
korteste vei ut.
Hygiene: Vær påpasselig med hygienen. Vask hendene ofte og alltid før
maten. Drikk flaskevann. Vær særlig
forsiktig med det du spiser på enkle
strandkafeer osv. Ha med et reiseapotek som inneholder maveregulerende
midler. Har du stort væsketap ved
diaré, kontakt lege.
Forberedelser: Gjør litt hjemmearbeid
før du reiser. Du gjør færre feil når du
vet litt om landet og stedet du kommer til. Har du matallergi, finn ut hva de
stoffene du ikke skal ha i deg heter på
lokalspråket. Sjekk temperaturen på
stedet du skal og bring med klær som
passer. Det er ikke alltid varmt i Syden.
Et siste råd: Unngå å bekymre deg for
mye, det vil som regel gå bra. Ha ferie
og nyt livet.
REISER Side 45
Forsikring: Sørg for forsikring. Å tegne
forsikring etter 70 år var tidligere et
problem, ikke lenger. Vær bevisst på
hva du er forsikret mot. Hvis du har
kroniske sykdommer må det meddeles forsikringsselskapet før reisen.
Det skjer tragedier hvert eneste år
fordi noen har trodd at de ikke trengte
sykeforsikring eller fordi de ikke hadde
oppgitt kroniske sykdommer til forsikringsselskapet. Da kan man risikere
store utgifter som man må dekke selv.
Flyreisen: Bruk støttestrømper ved
flyreiser fra 40 år og oppover for å hindre blodpropp i leggene. Beveg deg på
flyet ved jevne mellomrom. Lær noen
gymnastiske øvelser du kan gjøre i flysetet. Drikk mye vann og vær forsiktig
med alkohol.
Kriminalitet: kriminalitet er et økende
problem både hjemme og ute. Turister
og særlig eldre turister, er målgruppe
for kriminelle fordi de forventes å gjøre
Seniorfolket det vil fare
– De grå pantere 50-60 + er en ettertraktet gruppe for reiselivsnæringen.
De er lettere å kommunisere med, mer trofaste, mer reisevante og mer til å
stole på, forteller direktør Rolf Forsdahl i HSH Reiseliv. Dessuten reise de
mye, ofte utenom høysesong og de betaler godt.
– Reiselivet er begeistret for seniorer, forteller direktør Rolf Forsdahl i HSH Reiseliv.
Seniorene er høfligere enn nordmenn flest og flertallet har nøkternhet og ansvarlig oppførsel under huden.
Tekst: Dag Bredal. Foto: HSH
Næringen har definert to grupper
basert på reisemønster: 50-60 åringer
har omtrent det samme reisemønster
og hovedsakelig de samme interesser
som de på 35-50 år. Først ved fylte
70-75 år inntrer det en endring i etterspørselen, først og fremst etter helsereiser og langtidsopphold i Syden.
Side 46 REISER
Gruppen 50 +
Gruppen 50-70 år ser ikke på seg
selv som seniorer og handler som de
alltid har gjort. De jakter på de samme
opplevelsene som de på 35, bare
mer bevisst og med bedre råd. De er
mindre opptatt av hvor de reiser, enn
av hva de gjør på destinasjonen. Først
og fremst søker de kvalitetsopplevelser.
Mange er svært spreke og aktive. De
etterspør pilegrimsvandring, sykkelturer, golf, kulturreiser, mat og vin. Økningen de senere årene har vært størst i
segmentet mat og vin, ofte med opphold i kloster eller vinslott. Golfreiser er
stadig populært. Det samme gjelder
cruisereiser, med cruise i Middelhavet
som den store vinneren. Elvecruise er
et nisjeprodukt som faller i kategorien
europeisk kulturferie.
En del kjøper seg opp i hotellstandard.
Ofte vil de også betale for bedre plass
på flyet. Som gruppe er de mindre
interessert i fest og shopping. Kjøper
de noe, er det håndverk og kunst. De
er ikke trofaste mot reisearrangørene,
og liker individuelle opplegg. Som regel
benytter de seg av reisebyråene når de
planlegger lengre reiser, der de mener
de har behov for konsulenthjelp. De
fleste har begynt å orientere seg på
internett, der de leter etter hoteller og
transport som matcher deres ideer og
drømmer om den perfekte ferie. Med
reiseerfaring og store kunnskaper, er
de ikke redde for å bestille på nett.
Turoperatørene beholder likevel et
godt grep om markedet og kan skilte
med store markedsandeler i gruppen
50-60+. Årsaken er at arrangørene har
produkttilpasset og er blitt mer fleksi-
ble med hensyn til valgmuligheter. De
har også en annen fordel. De kan tilby
trygghet. Som forbruker har du flere
rettigheter når du handler gjennom
reiseoperatør som reklamasjonsrett,
sikkerhet for betaling og folk som kan
assistere deg på feriestedet i et knipetak.
Annonsetorg
Ullprodukter som varmer!
Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett!
Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk,
pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste
priser! Deilige ulltøfler, vester, jakker, sitteunderlag,
skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter.
”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”.
Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende.
Populære “Huskyluer”
i kalveskinn
Alle våre produkter kan bestilles:
www.bartek.no, Bartek Ans
Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68
Opplevelsesreiser Kristen Bussferie
• CRUISE TIL AMSTERDAM
• ISLAND
• TALLIN
Bibelferie i Syden
HOLLAND, PARIS (påsken),
DANMARK
NORDFJORD (pinsen),
LOFOTEN, BORNHOLM,
SVERIGE (Lina Sandell),
KYPROS, RHODOS, KRETA,
SAMOS og PATMOS, GRAN
CANARIA
OBERAMMERGAU Fortsatt noen ledige plasser til
Pasjonsspelet 2010. Husk det er 10 år til neste gang....!
Gruppen 70-75 +
Når du passerer 70 år blir du ofte mer
interessert i helse, behandlingsreiser og
lange opphold i varmere strøk, særlig
i vinterhalvåret. Fortsatt søker du opplevelse og det gode liv. Som gruppe er
70+ mer trofaste mot turoperatørene
og reisemål og mindre tilbøyelige til å
prøve noe nytt. Denne gruppen utnytter
off season tilbud og får billigere reiser.
Somrene nyter de gjerne i Norge og
reiser sydover om vinteren.
Et nytt marked er oppstått for familiereiser der selskapet består av besteforeldre og barnebarn. Bakgrunnen synes
å være forsøk på familiesammensveisning der foreldrene har funnet seg nye
partnere og ønsker at nye svigerforeldre og særkullsbarn skal lære hverandre å kjenne. Nye familiekonstellasjoner
gir ny reiseaktivitet.
Eldre elsker langtidsopphold og leier
seg inn på hotell eller leilighet i 4-12
uker om vinteren. Dette er et segment
som vokser raskt i omfang. Mange
investerer i ferieleiligheter. Ferier i Norge
er også ettertraktet. Mens gruppen
50 + er ivrige hyttebrukere, er de eldre
også storforbrukere av høyfjellshotell
og spa hotell.
FAKTA
• Nordmenn reiser for 40 milliarder i året, inkludert forretningsreiser som
utgjør 2/3.
• Årlig selges 1 million pakkereiser og 1,5 millioner individuelle reiser ut av
Norge.
– Nordmenn er ettertraktede turister.
De er ofte prisbevisste og miljøbevisste
i innkjøpsfasen og legger stor vekt på
å spare noen hundre kroner, forteller
Rolf Forsdahl. Mange bruker lang tid på
bestillingsprosessen og bruker nettsidene flittig. Reaksjonsmønstret er helt
annerledes når de er på ferie. Pengene
sitter svært løst, og budsjettrammene
har en tendens til å sprekke totalt.
”Nå er vi på ferie, så nå skal vi ha det
maksimalt bra”, er en typisk norsk
uttalelse. Ikke rart at vi er høyt verdsatt
av reiselivsnæringen rundt om i verden.
Nordmenn er et sangvinsk folk, mindre
sparsommelige og mer nytelsesorientert enn våre nabofolk.
REISER Side 47
• HSH Reiseliv organiserer turoperatører og reisebyråer. Til sammen ca
300 bedrifter som dekker 80% av omsetningen i bransjen.
Ettertraktede turister
”Julecruise”
Side 48 JULECRUISE
til København
Åsmund Lunde er direktør i Senter for Seniorpolitikk. Han
og Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) var med
Seniorsaken på førjulstur til København. Lunde snakket om
seniorer i arbeidslivet, og Tetzschner tok for seg utfordringene i eldreomsorgen. Konferansesalen om bord i M/S
Crown of Scandinavia har plass til 180. Ikke en stol var
ledig, og for første gang i Seniorsakens historie ble folk ”stående igjen på kaien”. Båten var rett og slett full!
Radarparet fra Horten, Rolv Wesenlund og Vidar LønnArnesen hadde tatt med seg et nytt radarpar fra Horten,
”Rutta og Tutta”, på Seniorcruise. Jentene leverte et fyrverkeri av en forestilling!
Ingrid og Willy Edvardsen er også ”gjengangere”
på Seniorsakens turer, og har kjøpt utallige lodd på
Nanna Caspersen sine dåpskjoler. - Dette er bare
helt fantastisk, sa Ingrid da hun fikk overlevert den
håndsydde dåpskjolen i Hardangersøm. - Den skal
gå i arv i familien, som det ”smykket” den er, og
som et minne om de fantastiske turene vi har hatt,
og fortsatt skal ha med Seniorsaken. På bildet får
hun overrakt dåpskjolen av Vidar Lønn-Arnesen,
Torbjørg Betten og Unni Hagen.
Leif Andreassen i Sykehjemsetaten, Oslo
kommune takket for et godt samarbeid
med Seniorsaken.
Torbjørg Betten og Unni
Hagen jobber begge som
frivillige i Seniorsaken. De
kjedet seg ikke i København!
Direktør Åsmund Lunde i Senter
for Seniorpolitikk argumenterte mot
aldersdiskriminering.
Erik Strand er i likhet med Dagny
Amundsen ”fast gjest” på Seniorsakens Seniorcruise. - Dette er helt
topp, sier Erik og mimrer. Bak Erik
skimter vi Jul E. Nissen, som var
med på Seniorcruise han også.
Før jul fikk 40 sykehjem i Oslo besøk
av Seniorsakens syngende senior,
Vidar Lønn-Arnesen og hans Da Caposhow. Et glimrende samarbeid mellom
Sykehjemsetaten og Seniorsaken.
Dagny Amundsen fra Moss har ”Norges­
rekord” i Seniorcruise. Hun er med hver gang
vi reiser på tur. I 2010 fyller hun 90 år, og har
tenkt å feire dagen på et nytt Seniorcruise.
Stortingsrepresentant
Michael Tetzschner (H).
Ordleken
Slik løser du oppgaven:
Andreas Lunnan
1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.
2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall
har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall...
3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du
finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.
Trassigpinn
Sibylle
41
7
21
32
78
59
72
19
38
50
81
74
43
47
68
8
27
75
56
2
22
57
36
54
47
9
60
7
73
52
20
69
16
62
37
46
25
1
39
19
75
13
30 17
25
2
Karisma
34 64
53
72
11
80
53
72
31
18
35
10
3
77
43
8
22
33
49
35
67
59
14
82
45
7
8
9
10
11
12
2
15
55
40
30
70
44
1
65
77
17
26
13
Heteanfall
41
58
Internett
66
11
61
42
Tåte
63
31
Bakeredskap
Palmesmør
24
71
Svindel
Røntgenfoto
28
14
6
12
29
5
79
55
51
32
17
Ardokse
4
8
48
43
54
22
30
72
Fyll ut og finn løsningen:
1
2
3
22
23
24
46
47
48
65 66
4
49
67
5
6
25
26
27
28
29
30
31
32 33
34
50
51
52
53
54
55
56
57
58
68 69
70
71
72
73
74
13
75
14
76
59
77
Send løsningen innen 20. mars 2010 og vinn boken
”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et
førstehjelpsskrin.
15
16
17
18 19
35
36
37
38
60
61
62
63 64
78
79
80
81
39
Side 50 ORDLEKEN
Telefon
Send løningen til: Seniorsaken,
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
Merk konvolutten ”Ordleken”
Vinneren kan nå velge mellom boken
“Samtaler om Lykken” av Seniorsakens
informasjonssjef Dag Bredal, boken
”Det nye livet” av Rolv Wesenlund
eller et førstehjelpsskrin.
41
42
43 44 45
Vinner av ordleken i Senior 5/2009
Løsning: ”Ved høstens valg stemmer vi på partier som
er imot aldersdiskriminering og for rettferdighet for
seniorene.”
Vinner:
Randi Unstad
Turkerødgt. 12,
1723 Sarpsborg
Adresse
21
82
(strek under det du vil ha dersom du vinner)
Navn
40
20
41
76
Medlemssider
Nr. 5 03- 2007
Slik slåss vi!
Seniorsaken er en partipolitisk
uavhengig forening av frivillige
medlemmer.
Jo flere vi er, desto mer
tyngde kan vi legge i de
sakene vi fremmer.
På siste side i magasinet
finner du en kupong.
Bruk den – bli en av oss!
SENIOR
på
jobben,
eller
Dette slåss
foreningen!
viifor!
Seniorsaken har åpnet for at firmaer eller organisasjoner
kan melde seg kollektivt inn i Seniorsaken. Medlemskapet
virker som et støttemedlemsskap og koster kroner 490,per år. Firmaet eller organisasjonen vil motta ett eksemplar av Seniormagasinet mens Nyhetsbrevet vil bli sendt til
alle innmeldte e-postadresser.
Bli støttemedlem. Bestill et ”Organisasjonsmedlemskap” i
dag! Ring oss på 22 30 43 00 eller send e-post til
Seniorsaken@kundeogmedlem.no
Navn
Adresse
Org. Nr.
Epost
Tlf.
Klipp ut og send til Seniorsaken, 0090 Oslo
Velg riktig
strømavtale!
Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi.
Det kan være mye å spare på å velge
riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken
strømavtale som passer best, og bytter
strømleverandør for deg. Enkelt og greit!
Velg mellom:
Topp 5-garanti
Vår flytende pris får du med en Topp
5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til
våre medlemmer. Garantien sikrer deg
at du alltid vil ha en rimelig strømpris.
Spotpris
Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften
til spotpris (markedspris). Stadig flere
strømkunder går over til spotpris.
Sjekk hvilken strømavtale du har på den
siste fakturaen fra din strømleverandør.
Ta kontakt med kundesenteret på
22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne
den strømavtalen som passer best for deg.
Medlemssider Nr. 1-2010
“
Seniornytt på
e-post. Vi trenger
mailadressen din.
Få de ferske nyhetene
rett hjem på PCen.
Bli orientert og hold
engasjementet oppe.
Din adresse og interesse er viktig for Seniorsaken. Spre
gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan
ha interesse av den.
Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no
Forsikring
Gratis juridisk rådgivning
Hver onsdag sitter advokat
Audhild Freberg Iversen klar
til å ta Seniorsakens juridiske
rådgivningstelefon. Ringetiden
er fra klokken 10.00 til 14.00.
Plasseringskonto med super
innskuddsrente
Sammen med Bank2 har vi et unikt
tilbud på innskudd for deg som er
medlem i Seniorsaken:
• Topp 3 Rentegaranti
• Inntil 3,15 % rente p.a. (pr. 23.09.2009)
• Ingen uttaksbegrensninger
Advokat Audhild Freberg
Iversen venter på din telefon.
Seniorsakens medlemmer har
rett til en halv times gratis
juridisk rådgivning innenfor
familierett, arv og skifte. Når
sakene krever lengre tid, kan
Audhild Freberg Iversen ta
saken, da til Fritt rettsråds lave
salærsatser. Spar penger og
unngå familiekonflikter.
Benytt muligheten – ring nå!
Telefon 975 25 907
Benytt deg av dette høyrentetilbudet! Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver tid.
I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene tilgjengelige når du måtte ønske det. Bank2 er i likhet med de
øvrige norske banker medlem av Banksikringsfondet. Ditt innskudd er etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner.
Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto i dag.
For mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00
(Send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev)
Seniortilbud
Fordelene du får gjennom Seniorsakens avtale med
BENSIN OG
DIESEL
TAKSENTER
DEKK OG FELG
VARMEPUMPE
BRANNSIKKERHET
36 øre/l i rabatt første år,
deretter i henhold til forbruk.
For ytterligere informasjon,
se www.tic.no
Rabatt på produkter til tak.
Se www.tic.no for oversikt
over rabatter og produktgrupper.
Rabatt på dekk, felg,
kjettinger og batteri. Se
www.tic.no for oversikt over
rabatter og produktgrupper.
Mitsubishi varmepumper
leveres ferdig montert.
Rabatt på brannsikkerhetsprodukter. Se www.tic.no
for oversikt over rabatter og
produktgrupper.
Inntil
36 øre
Inntil
55 %
Inntil
40 %
RABATT
Mitsubishi
Inntil
30%
MSZ GA25 VAH
kr 2.500
RABATT
RABATT
RABATT
RABATT
MSZ GA35 VAH
BILUTLEIE
JURIDSK
BISTAND
MALERMESTER
BUER
NETTBUTIKKEN
DEAL
HERREKLÆR
I Norge og hele Europa –
15% Andre kontinent – 10%
Individuell juridisk bistand,
19 - 25% rabatt
Du får mellom 5–25% rabatt
på alle varer i butikken.
Inntil 25% rabatt på alle varer.
Vic Nordseth gir 15 % på
ordinære varer. Høy kvalitet,
kjente merkevarer.
10-15%
Inntil
25 %
Inntil
25 %
Inntil
25 %
Alltid
15 %
RABATT
RABATT
RABATT
LEFDAL
BYGGEVARER
Mellom 5–20% rabatt på
maling, interior og jernvare.
Mellom 5–20 % rabatt på
elektriske installasjoner og
materiell.
Mellom 10–30% rabatt på
diverse byggevarer.
Inntil
20 %
Inntil
5 - 20 %
Inntil
30 %
MALING,
INTERIØR,
JERNVARE
RABATT
RABATT
kr 3.000
RABATT
RABATT
Ragnar Næss, Stabekk
For mer informasjon,
gå inn på www.tic.no
RABATT
Medlemssider Nr. 1-2010
Tematurer med mening
Buchenwald og Weimar
Bli med på 65-årsmarkeringen for frigjøringen av
KZ Buchenwald og opplev kulturbyen Weimar!
DATO: 8. – 13. APRIL 2010 (6 DAGER)
PRIS: KR. 5 790,INKLUDERT:
• Ferje Oslo – Kiel
i dobbeltlugar
• Ferje Kiel – Gøteborg
i dobbeltlugar
• 3 netter Hotel Kaiserin
Augusta i dobbeltrom
• 5 frokoster og
5 middager
• Transport og reiseleder
Monument over Goethe
og Schiller i Weimar
15-årsmarkering
av Srebrenica
Balkan er fortsatt et betent område med mange
konflikter. Vi får anledning til å bli med på 15-års
markeringen av massakren i Srebrenica.
Vi besøker også Sarajevo og Mostar.
DATO: 9. – 13. JULI 2010 (5 DAGER)
PRIS: KR. 4 250,- (UTEN FLY)
INKLUDERT:
• 4 netter på hotell i dobbeltr.
• Lokal guide i Mostar
og Sarajevo
• Transport hele turen
• Norsk reiseleder/tidsvitne
• 4 frokoster og én middag
Waterloo,
Normandie og Brüssel
Vakre Normandie og Picardie-distriktet i mai
bør oppleves. I tillegg til å besøke Normandie
får vi også tid til å besøke Waterloo, Brüssel,
KZ Neuengamme og mye mer.
DATO: 29. MAI – 3. JUNI 2010 (9 DAGER)
PRIS:
KR. 9 790,INKLUDERT:
• Ferje Kristiansand –
Hirtshals tur/retur
• 8 netter på hotell
i dobbeltrom
• 8 middager, 9 frokoster
• Transport og reiseleder
Obs! utreise Kristiansand
Gambia og Sutukoba
I tillegg til fantastiske strender vil vi her få en
eksotisk tur inn til den lille landsbyen Sutukoba
og møte menneskene der. Vi får et innblikk i
hvordan bistandsarbeid fungerer i praksis.
DATO: 15. – 30. NOVEMBER 2010 (16 DAGER)
PRIS: KR. 10 990,INKLUDERT:
• Buss Oslo – Stockholm
tur/retur
• Fly Arlanda – Banjul
tur/retur
• 14 netter på hotell
med frokost
• Buss tur/retur Sutukoba
• Norsk reiseleder
Vi kan bestille fly om ønskelig
telefon 37 15 39 00
For mer informasjon, ta kontakt med:
AKTIVE FREDSREISER Travel for peace
e-post: kontor@aktive-fredsreiser.no hjemmeside: www.aktive-fredsreiser.no
B
Returadresse:
Seniorsaken
v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE
1
Kåret til Norges beste
charterarrangør!
Vi har valgt ut våre mest eksklusive hotell på
noen av våre flotteste reisemål
Våre håndplukkede Exclusive-hotell har noe helt spesielt ved seg; et spektakulært design, et servicenivå du ikke trodde
fantes eller en utsikt som får deg til å aldri ville forlate hotellrommet. Dette er hotellene hvor ingenting er overlatt til
tilfeldighetene. Her har man lagt ned hele sin sjel, ned til minste detalj, for at du skal få en uforglemmelig ferie.
Portugal
Kypros
Tunisia
Tenerife
CS Sao Rafael Atlantic
Elegant og moderne av
ypperste klasse.
Alion Beach
Luksus i naturskjønne omgivelser
ved Grecian Beach.
Radisson Blue Resort &
Thalasso Djerba
Luksuriøs eleganse.
La Plantacion del sur
Vincci
+
Praktfullt hotell i Costa Adeje.
Kreta
Kroatia
Mallorca
Cruise
Elounda Beach
Grand Villa Argentina
Et utsøkt hotell for livsnyteren.
Melia Cala d'Or
En opplevelse for livet.
Silver Sea
Luksuscruise på de syv hav.
Et luksushotell i verdensklasse.
Bestill den eksklusive katalogen
apollo.no/exclusive
✆810 20 000