Seniorsakens mesterskap i tradisjonsmat

+
Ventelistene
Nei til ”pensjonsskatten”
Drepende kritikk av Nordea
SOS-telefonen 22 36 43 00
pensjonsøkonomien Side 1
Seniorsakens
mesterskap i tradisjonsmat
et magasin for seniorsaken Nr. 6, des. 10
Senior
50
Samhandlingsreformen
diskriminerer eldre
Å desentralisere behandlingen av eldre som
“
“
spesifisert gruppe i form av billigere og mindre
kvalifisert behandling, er eldrediskriminering.
Samhandlingsreformen ser ut til å
kunne bli eldrediskriminering satt i
system. Lovendringen som regjeringen
foreslår innebærer at eldre over 80
år får redusert adgang til diagnostikk
og behandling ved ordinære sykehus,
med funksjonstap og tidligere død som
sannsynlig resultat for mange.
Side 2 LEDER
For å bremse veksten i sykehus­
utgiftene, ønsker myndighetene at
utvalgte pasientgrupper i mindre
grad skal behandles på sykehus.
Dette skal gjelde for alle over 80
år, samt pasienter med andre
spesifiserte diagnoser. En fjerdedel av
pasientene ved norske sykehus er i
dag over 80 år. Ved å gi kommunene
medansvar for finansieringen av eldres
sykehusopphold, skal kommunene
gis et incitament til å bygge opp
alternative, billigere helsetilbud til
eldre. Å desentralisere behandlingen
av eldre som spesifisert gruppe i
form av billigere og mindre kvalifisert
behandling, er eldrediskriminering.
Seniorsaken har sammen med våre
samarbeidspartnere i Seniorenes fel­
lesorganisasjon (Sf), Forsvarets pensjo­
nistforbund og Landslaget for offentlige
pensjonister, protestert mot lovforslaget
og krever at norske borgere skal ha de
samme rettigheter og plikter gjennom
hele livet. Dette innebærer også den
samme rett til diagnose og behandling
som andre aldersgrupper.
Vi registrerer at samhandlingsreformen
innevarsler en bevisst nedbygging av
geriatrien i Norge fra statens side og at
den reflekterer et negativt syn på eldre
mennesker. Det er mulig at myndig­
hetene kan bremse veksten i helse­
utgiftene ved å underbehandle eldre
mennesker. Det er ikke etisk aksepta­
belt. Å velge ut eldre til mindreverdig
behandling, er diskriminering.
Seniorsaken vil takke seksjonsover­
lege og geriater Sigurd Sparr ved
Universitetssykehuset i Nord Norge og
eldreoverlege dr. med Terese Folgerø i
Tromsø kommune, for at de modig har
stått frem og med faglig tyngde vist hva
reformen kan føre til. Terese Folgerø
sier det slik:
– Det at eldre blir gjort til en egen
gruppe i sykehusfinansieringen er et
budskap om at man vil gi eldre et annet
tilbud enn andre. Det står i kontrast til
det grunnleggende prinsippet om at
tilgangen til helsetjenester skal være
uavhengig av alder.
Samhandlingsreformen bygger på
den forestilling at det foretas mange
unødvendige innleggelser av eldre. Det
er ikke dokumentert. Det er heller ikke
dokumentert at eldre kan få et like godt
eller bedre tilbud ved en kommunal
sykestue eller sykehjem. Påstanden
fra regjeringen om at en overføring
av ansvaret til kommunene skal gjøre
behandlingen av eldre billigere og
bedre, er inkonsistent og ikke troverdig.
Kommunene vil etter Seniorsakens og
Seniorenes fellesorganisasjons oppfat­
ning, ikke være i stand til å erstatte den
diagnostikk og behandling av eldre
pasienter som foregår ved sykehusene.
Harry Martin Svabø,
Styreleder
Innhold
2 Leder
4 Seniorsakens SOS-telefon
hjelper deg og dine
7Store forskjeller
i sykehjemsdekning
14 Gjetergutten
16 Kan ikke akseptere
pensjonsskatten
Årets hederssenior
17 Få løver på Løvebakken
side 10
18Tåke i NRK-debatten fra
­Litteraturhuset
30Anne Marie Theodorsdatter vant!
32Vinnerrettene
34De gode, gamle oppskriftene
38Mannens underliv
40Trening
42 Bøker av seniorer…
43Drepende kritikk av Nordea
44Flere yrkesaktive vil fortsette
45Wibye-saken tar av
Gjetergutten
side 14
Turkish Delight
side 46
46Turkish Delight
50Antioksidanter og sunnhetsbevis
Senior magasinet for Seniorsaken
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,
Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00
• Magasin­ansvarlig: Lokomotiv Media AS
• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,
kari@lokomotiv.no og Hanne Lovise Leknes, 98 09 79 65, hanne@lokomotiv.no
• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS
• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00
• E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no
• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook
• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.
Neste nummer av Senior kommer ut i februar 2011.
Faste spalter
10 Nytt fra Seniorsaken
21 Lokallag
24 Leserbrev
49 Gjennom en oldefars briller
52 Ordleken
53 Medlemssider
SOS-telefonen
3 068 seniorer
står i sykehjemskø
T V2 av s l ø r e r
:
– store mørketall, hevder Seniorsaken
TV2 Nyhetene preget nyhetsbildet i Norge i flere dager da kanalen 25. oktober kunne avsløre at
tusenvis av omsorgstrengende ikke fikk den sykehjemsplassen de var lovet og hadde krav på.
Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen skjøv ansvaret over på kommunene.
Seniorsaken mener ansvaret ligger hos staten.
Tekst: Dag Bredal. Foto: TV2
Side 4 Sos-telefonen
Toppoppslaget var historien om krigshelten Kåre Tendø (87), som syk og
nesten blind fortsatt ikke fikk plass. 87 år
gamle Kåre har jobbet som bussjåfør
gjennom livet. Han er dårlig til bens og
nesten blind. Med kun åtte prosent syn
igjen må han ha hjelp til det meste.
Likevel tvinges han til å bo alene hjemme
på Flisa i Åsnes kommune. Han har fått
diplom fra kong Harald for innsatsen for
Norge under 2. verdenskrig. Han jobbet
som grenselos og hjalp mange motstandsmenn over til Sverige da de var på
flukt fra nazistene. Men Kåre er ikke
alene om å vente på sykehjemsplass i
Norge. I følge TV2s undersøkelse deler
han skjebne med 3 068 andre. Etter
opplysninger Seniorsaken har tilgang til
Krigshelten Kåre Tendø (87) får ikke
sykehjemsplassen han har krav på av
kommunen. TV2 avslørte at han er i
selskap med 3068 andre.
plasser. I tillegg går kommunen inn for å
legge ned 9 plasser for å spare penger.
Man må tro at ventelisten øker tilsvarende.
Nes kommune på Romerike hevder at
Hva er en venteliste?
kommunen ikke har noen som venter på
Ganske interessant opplyste 194 av
Norges 434 kommuner at de ikke hadde sykehjemsplass. Likevel legger kommunen ned sykehjemsplasser med dårlig
ventelister. I noen tilfelle er det sikkert
økonomi som begrunnelse. En hel
sant, enkelte norske kommuner har full
avdeling ble i år lagt ned på Nes. På det
sykehjemsdekning, noe som også
nye sykehjemmet står det minst to
fremgår av Seniorsakens enquête
avdelinger som ikke er tatt i bruk!
(Senior 5). Andre kommuner synes
ganske enkelt å ha sluttet å føre ventelis- Seniorsaken har fått rapport om flere
eldre som fortvilet venter på plass.
ter. I de fleste kommunene er situasjoMeldal kommune oppgir å ha 8-9
nen slik at man hver gang det blir en
innbyggere som venter på sykehjemsledig plass, vurderer hvem av kommunens omsorgstrengende som er sykest. plass eller omsorgsbolig. Seniorsaken
har fått brev fra en lang rekke eldre og
Alle andre blir henvist til hjemmesykederes pårørende som har en helt annen
pleie. Da spiller tidligere søknader om
virkelighetsoppfatning. Her er ett
sykehjemsplass ingen rolle.
Ballangen kommune i Nordland hevder i eksempel: ”Vi har for vår del søkt om
plass for vår mor på 89 år der og fått
TV2-undersøkelsen at kommunen kun
avslag hver gang, så hun hører til den
har en kort venteliste på noen uker.
Seniorsaken kjenner til personer i Ballan- gruppen som ikke står i kø. Som
pårørende mener vi hun burde ha fått
gen som har ventet på sykehjemsplass
plass.” ”Det som forundrer oss mest er
siden 2008. Helga Eilertsen (95) har et
klart medisinsk grunnlag for sykehjems- at Meldal kommune oppgir å ha behov
for 0 plasser i løpet av en 5-årsperiode
plass, men har så langt fått avslag.
og at de søker tilskudd til kun å bygge
Fredrikstad kommune oppgir å ha 20
3 nye plasser.”
personer på venteliste. Likevel opplyste
Meløy kommune på Helgeland er blant
kommunalsjef Grunwald på et møte i
sosial- og omsorgsutvalget i kommunen dem som oppgir at de ikke har eldre på
søkelisten for sykehjemsplass. Seniorsanylig at det var et udekket behov på 49
er dette imidlertid bare toppen av
isfjellet. Underdekningen er antagelig
nærmere 12 000 plasser.
Det nnes mange gode grunner til å skrive
testamente. Du skåner dine etterlatte for den
vanskelige oppgaven det er å fordele verdier
den dagen livet ditt er over. Og du får en mulighet til å gi framtidige gaver til mennesker som
står deg nær – eller som du aldri har møtt.
Testamentariske gaver til humanitære organisasjoner er fritatt for arveavgift og går
derfor uavkortet til arbeid for dem som
trenger det mest. Ved å tilgodese Leger Uten
Grenser i ditt testamente, etterlater du deg
en framtid til mennesker du aldri har møtt.
KF65 VIRTUAL GARDEN Foto: Brendan Bannon / MSF
Din viktigste arving kan
være en du aldri har møtt.
Skriv testamente.
For mer informasjon eller gratis advokathjelp,
ring Solveig Halvorsen på tlf. 23 31 66 12.
www.legerutengrenser.no/testament
Harstad kommune har heller ikke
ventelister. Ordfører Helge Eriksen
skriver til Seniorsaken: ”Når en pasient
fyller vilkårene for å motta sykehjemsopphold, innvilges opphold (med dato
for når oppholdet begynner). For de som
ikke fyller vilkårene, blir det gitt avslag.
Hittil i år er det gitt avslag på 5 søknader
om langtidsopphold. Samtlige har fått
annet tilbud, for eksempel i bolig med
heldøgns omsorg og bemanning,
rullerende korttidsopphold eller utvidet
hjemmesykepleie. En av personene har
på senere tidspunkt søkt på ny om
langtidsopphold og fått dette innvilget.”
Seniorsaken i Harstad er ikke fornøyd
med svaret: Seniorsaken får tilbakemeldinger fra både pårørende og pleiere i
kommunen som forteller om eldre som
lever under uverdige forhold fordi de
ikke får plass i sykehjem. Det ser
imidlertid ut til at Harstad har fått et
system der de som skriker høyest og
bråker mest, får sykehjemsplass. Eldre
som ikke har pårørende, stiller bakerst i
køen. Realiteten er at det er nesten
umulig å få langtids sykehjemsplass, og
med ytterligere nedskjæringer på 30
millioner innen pleie og omsorg, blir vel
nåløyet enda trangere.
Refleksjoner fra
Fredrikstad
Refleksjoner fra
Årnes
Refleksjoner fra
Øyane
”Men kjære vene, jeg vil da ikke på
sykehjem når den tid kommer. Da tar
jeg rullatoren over Svinesundbroen, fylt
med en masse narkotika slik at de blir
nødt til å sette meg i fengsel. Utmerket,
for da får jeg enerom blir luftet hver dag
og de tar ikke fra meg pensjonen! Jeg
kan få videreutdannelse. Mine barn
spør hva jeg skal med det. Jo. jeg tar
”Engleskolen” så er jeg bedre rustet når
jeg står foran St. Peter.” Marit
Flyttet inn i kommunal omsorgsbolig
september 2000. Ingen møbler,
gardiner, bestikk eller noe som helst på
fellesrom. Beboerne arrangerte Bingo
og Tombola. Fikk ellers ingenting fra
kommunen. Syke og døende stues inn,
ingen vaktmester og minimalt tilsyn.
Aldri mer omsorgsbolig! Gudrun
Dere må se mer på kvifor det blir
bygget omsorgboliger og ikkje
sykehjemsplasser. Fordi det lønner
seg økonomisk for kommunene. Men
hvem kan bo der når dei trenger hjelp?
Her på Øyane har dei ikkje nattevakt
(Kjerstad), og så blir dei gamle kledd
av kl 2030, for då har dei ikkje vakt før
neste dag kl 8.”
sos-telefonen Side 5
ken har fått informasjon om to eldre
damer i 80-årene som begge ville søke
varig plass. Begge har hatt korttidsopphold. Begge fikk begge beskjed om at
det var ikke nødvendig å søke om
langtidsplass, ettersom de kom til å få
plass når tiden var inne. De søkte likevel.
Den ene søkte i 2008 og fikk til svar at
saken skulle bli avgjort i mars 2009. Hun
har til dags dato ikke mottatt noe vedtak,
hverken tilsagn eller avslag. Det har altså
gått 1 år og 7 måneder. Den andre
damen søkte noe senere og ble lovet en
avgjørelse i mai i år, altså for 5 måneder
siden. Og dette skjer i en kommune som
oppgir ikke å ha ventelister.
Fra Jens Stoltenbergs blogg
”Det skal være godt å bli
gammel i Norge”, skriver
statsministeren på sin
personlige blogg.
”Folk skal være trygge på at de får den
hjelpen de trenger den dagen de
trenger den. Jeg er ofte på besøk på
sykehjem og møter folk som forteller
om gode dager med godt stell, omsorg
og innhold i dagen. Det store bildet av
norsk eldreomsorg er at eldre opplever
at de får et godt tilbud og at det er
mange tusen ansatte som hver dag
gjør en fantastisk innsats. Så er det
unntakene. De vonde historiene vi hører
i media og brev jeg får fra fortvilte
pårørende om gamle foreldre som ikke
får den hjelpen de skal ha. Derfor
trengs det et løft i eldreomsorgen. Det
arbeidet er vi i gang med – gjennom
nye tiltak og ved å sørge for mer
penger til eldreomsorg i kommunene.”
Så hva vil regjeringen gjøre? Ifølge Jens
Stoltenberg, tre ting:
For det første vil regjeringen i høst
innføre en verdighetsgaranti som vil
gjelde fra 1. januar 2011.
For det andre sender regjeringen nå på
høring et forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
For det tredje vil regjereingen foreslå at
det gis tilskudd til bygging av 2000
sykehjemsplasser eller heldøgnsbemannede omsorgsboliger i 2011.
Side 6 Sos-telefonen
Seniorsakens kommentar:
Verdighetsgarantien er en sentral del av
forliket som regjeringspartiene inngikk
med Kristelig Folkeparti og Venstre i
2007 om Omsorgsplan 2015. Etter
Seniorsakens mening har denne
”garantien” ingen verdi utover ”kvalitetsforskriften for sykehjem” som ble
vedtatt i 2002 og i prinsippet skulle
forplikte kommunene, noe den åpenbart ikke gjør. Sanksjonsmuligheter
finnes ikke. På toppen av det hele
hevder Kristelig folkeparti og Venstre at
regjeringen bryter avtalen. De to
partiene hevder at det var en avtale om
at forliket om Verdighetsgarantien
skulle følges opp med bevilgninger, noe
som ikke har skjedd.
Seniorsaken har spurt landets ord­
førere om de har mulighet til å oppfylle
regjeringens løfter om full sykehjemsdekning i 2015. Noen vil bygge, men
som helhet er svaret et rungende nei!
Basert på Seniorsakens erfaringer
synes det som om det skal legges ned
flere sykehjemsplasser frem mot år
2015 enn det skal bygges nye plasser.
Dette skjer til tross for at de fleste
kommunene ligger langt under
landsnormen for dekning av sykehjemsplasser for innbyggere over 80 år.
Normen er 25%. Sammenholdt med
TV2s liste over kommunenes opplysninger om ventelister for sykehjemsplass, er dette interessant. Mange av
kommunene som oppgir ikke å ha
ventelister, ligger langt under lands­
normen.
Statsminister Jens Stoltenberg lover full
sykehjemsdekning innen 2015.
Foto: Guri Dahl/regjeringens kontor
Ny lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester innebærer stort sett
en samling av eksisterende lover i en ny
lov som samler de pliktene kommunene har, samtidig som pasient- og
brukerrettighetene samles i pasientrettighetsloven. Den såkalte forbedringen
synes å ligge i at det skal bli ett sted å
klage til, i stedet for flere. Seniorsaken
er ikke imponert over forbedringen
ettersom det ikke er foreslått noen
materiell styrkning av brukernes
klagerettigheter. Det er ingen sanksjonsadgang mot den som bryter loven
og det er ikke snakk om noen juridisk
rettighet som kan kreves oppfylt ved
domstolene og politiets hjelp. Da blir
det kun snakk om noen frimerker og
kopiutgifter spart.
Regjeringens løfte om tilskudd til 2000
sykehjems- eller omsorgsplasser i 2011
dreier seg om hele omsorgssektoren,
ikke eldreomsorgen spesielt. Dessverre
har kommunene allerede svart at de
ikke har råd til å bygge sykehjemsplasser i det omfanget statsministeren
ønsker. De hevder at driftskostnadene
er for høye. Derfor bygger de i beste fall
omsorgsboliger.
Hitra kommune bygde for eksempel
nytt sykehjem på 47 plasser i 2003.
Kommunen totalrenoverte et aldershjem på 24 plasser i begynnelsen på
2000 tallet. Status pr. november 2010
er at aldershjemmet er omgjort til
flyktningboliger. Sykehjemmet er stengt
med unntak av 13 korttidsplasser (frem
til 1. oktober var det bare 8 plasser).
Senil demente avdeling er i dag på 27
plasser. Det er med andre ord kun 40
institusjonsplasser tilbake av 71. Og
Hitra er ikke den verste kommunen.
Store kvalitets­
forskjeller
Kvalitetsforskjellene i norsk eldre­
omsorg er store. Noen kommuner
har et førsteklasses tilbud, andre
har et dårlig og utilstrekkelig tilbud.
Seniorsaken mener at god eldreomsorg ikke kan være avhengig av
variabler som en kommunes gode
eller dårlige økonomi, lokalpolitikernes evne til planlegging og skjevheter i demografi. Når syke, eldre
mennesker trenger en sykehjemsplass skal de få det, uansett hvor
de bor i landet.
Dårlig
Arendal vil legge ned Nyskogen eldreomsorg
i Drammen?
Protest i Arendal:
Rådmann Harald Danielsen vil legge ned Nyskogen bo- og omsorgssenter. Det vil spare Arendal kommunen for 20 millioner
kroner, mens 39 beboere mister sine plasser.
Mens eldrebølgen ruller frem og
avviksmeldingene øker i takt med de
ansattes kraftige varsku, står nå et nytt
og dramatisk budsjettkutt for døren.
Rådmann Harald Danielsen i Arendal har varslet dramatikk i forhold til
budsjettet. For å spare penger foreslår
rådmannen å legge ned Nyskogen
bo- og omsorgssenter på His. Skulle
rådmannen få gjennomslag, går de 39
beboerne en uviss skjebne i møte.
Syv av de 39 plassene er demensplasser. Foretaket hadde 60 registrerte
ansatte per desember 2008. I Arendal
har man tilbud om langtids sykehjemsplasser ved Saltrød, Færvik, Plankemyra, Røed, Solhaug aldershjem og
Nyskogen bo- og omsorgssenter, som
nå trues.
Seniorsaken Arendal mobiliserer mot
planene! Protestlister vil bli lagt ut.
Nyskogen bo- og omsorgssenter åpnet
i 1984 og hører inn under Omsorg vest.
Kristiansund kommune fikk
kritikk av Helsetilsynet
Helsetilsynet i Møre Romsdal har skarpt kritisert Kristiansund
kommune i en tilsynssak om behandlingen av en dement pasient.
Tilsynssakens konklusjon er at Kristiansund kommune har brutt kommunehelsetjenesteloven §1-3a, jf §6-3, samt
internkontrollforskriften §4. I uttalelsen
benyttes ord som ”Svikt”, ”manglende
forståelse” for dementes situasjon, og
”klart uforsvarlig”. Helsetilsynet i Møre
og Romsdal konkluderer med at Kristiansund kommune har brutt flere paragrafer i kommunehelsetjenesteloven.
”Inntil mine foreldre døde, for henholdsvis ett halvt og 4 år siden, var
jeg deres egentlige omsorg. Det
medførte at jeg i 5 år ikke selv kunne
ha full jobb. Vi tør ikke tenke på
hvordan mine foreldre ellers ville hatt
det sine siste år.
Det er først og fremst det som kalles
hjemmetjenesten (pretensiøst kalt
”hjemmesykepleien” inntil det ble for
pinelig) som svikter. Det er et kaos av
glemt medisinering, glemte oppmøter, rutinesvikt, avtalebrudd, latterlig
liten tid, byråkrater som er karikaturer av seg selv, utearbeidere med
total brist i arbeidsmoral og empati.
Ethvert ansvar smuldrer dessuten
opp, ved at det er en vanvittig rullering på dem som skal gjennomføre
hjemmebesøkene. Det kan være ti
forskjellige innen samme uke! (…)
Det er også mangel på hasteplasser
for dem som er for syke til å klare
seg hjemme. Syke eldre tvangssendes hjem for å dø etter sykehusopphold, alene og uten noen form for
lindrende eller livsforlengende hjelp.
Dette gjelder også personer som
faktisk kunne hatt fortsatt verdige liv,
om de fikk nødvendig pleie i kritiske
perioder.
For orden skyld, vil jeg også nevne
hva som faktisk fungerer og er bra
i Drammen: “Saniteten” (også kommunalt) korttids avlastningsplasser er
fantastiske. Der fungerer alt, men det
er dessverre for få plasser. Flere av
dagsentrene fungerer også bra, og
er til stor glede for de eldre. Begge
disse lyspunktene, er imidlertid tilbud
som innebærer betydelig egenbetaling fra de eldre.”
sos-telefonen Side 7
Kritikken fra Helsetilsynet kommer etter
at Liv Ingebjørg Storvik, omkom og
fikk sitt liv forkortet under oppholdet i
Rokilde sykehjem. Kommunen var fullt
klar over hennes tilstand, men hun ble
likevel lagt inn ved somatisk avdeling
uten skjerming. Saken ble politianmeldt, men politiet lot være å etterforske kommune og ansatte. Resultatet
ble at anmeldelsen ble henlagt av
påtalemyndigheten. Saken har vært
omtalt i mediene, bl.a. VG 8. oktober
2009 og lokalavisen Tidens Krav for 9.
og 11. oktober.
Den aktuelle hendelsen skjedde om
kvelden 11. juli 2009. Pasienten satt i
en stol på gangen. Hun ønsket å sitte
lengre oppe, noe som ble respektert.
En halv time senere ble pasienten
funnet halvt oppreist i trappeavsatsen
med rullatoren over seg. Pasienten
ble undersøkt for bruddskader av to
pleiere. En sykepleiestudent på vakt
ble tilkalt for ytterligere undersøkelser.
Man vurderte å tilkalle legevakten, men
ettersom man ikke fant noen skade,
valgte man å observere pasienten.
To timer etter fallet oppdaget imidlertid nattvakten pasienten ynkende og
sammenkrøket i sengen. Legevakten
ble kontaktet og ambulanse tilkalt. På
sykehuset ble det gjort flere undersøkelser, men man fant ingen skade.
Damen ble derfor sendt tilbake til sykehjemmet. Senere på natten gjennomgikk røntgenlegen bildene på nytt og
oppdaget fri luft i abdomen. Pasienten
ble umiddelbart hentet tilbake til sykehuset, hvor hun døde samme natt.
Seniorsaken har mottatt følgende
brev fra en pårørende i Drammen
kommune:
De fikk sykehjemsplass!
Denne historien handler om Anne Ellinor og Bjarne Odvar,
begge født i 1919. Ekteparet bodde i omsorgsbolig i Oslo,
Østensjø bydel. Ettersom de ble skrøpelige ønsket de å
komme til et sykehjem. Plass på Søster Ninas Sykehjem på
Jevnaker var deres høyeste ønske.
De var glade da de fikk plass i
omsorgsbolig. I begynnelsen var en
omsorgsbolig, med den servicegrad
den da inneholdt, tilfredsstillende i
deres daværende livssituasjon. De var
på det tidspunktet begge i stand til å
bevege seg innomhus, og med noe
bistand også enkle turer over til Bøler
senter og lignende.
svigersønnen. ”For hva er da vitsen
med en legeerklæring? Legebesøket er
jo foretatt nettopp for å få frem legens
profesjonelle vurdering om en slik plass
er nødvendig. Og en lege som kjenner
sin pasient over mange tiår burde vel
være den som vet best? (…) Hele
denne saken begynner mer og mer og
minne om en rettssak. Vi begynner å
føle oss som urettferdig mistenkte i et
forsøke på å ”stjele” en sykehjemsplass
fra kommunen.”
Etter påtrykk fra Seniorsaken og hjelp
fra TV2, ble saken behandlet i Klagenemnda. Utfallet var positivt. Anne
Ellinor og Bjarne fikk plass på Søster
Ninas sykehjem.
I løpet av 2009 og frem mot våren 2010
ble deres helse gradvis forverret.
Familien søkte derfor om felles plass på
Søster Ninas sykehjem. Dette ble avslått
av bydelen som i stedet foreslo å sette
inn mer hjemmehjelp. De to ble sykere,
og familien sendte flere søknader om
felles plass på sykehjem. Siste avslag
var våren 2010. Begge de gamle ble
sterkt deprimerte over avslaget og forsto
ikke hvorfor de ikke kunne få tilbringe
deres siste år sammen i trygge omgivelser. De gråt mye og det ble vanskelig å
holde livsgnisten oppe. Familien tok
kontakt med Seniorsaken, som tilbød
seg å hjelpe i den videre saksgangen.
”Er det ikke merkverdig at legers
anbefalinger ser ut til å tilsidesettes eller
beste fall vektlegges alt for lite?” spør
Etter påtrykk fra Seniorsaken og hjelp fra TV2, fikk Anne Ellinor og Bjarne plass på
Søster Ninas sykehjem på Jevnaker. Foto: Tore Henning Larsen
Side 8 Sos-telefonen
Ikke heis hjemme for beboere i omsorgsbolig
En mann fikk slag for snart fire år siden,
67 år gammel. Han er 100% pleiepasient men klar i hodet. Han havnet på
sykehjem blant utelukkende senile. NAV
stilte opp med hjelpemidler hjemme, slik
at han med ekstra rullestol og trappeheis, kunne komme på hjemmebesøk
av og til. Besøkene gjorde nok at han
ikke gikk ”helt i kjelleren”.
I 2009 I fjor fikk han en omsorgsleilighet
til familiens store begeistring. Men så
viste det seg at heisen hjemme i boligen
i lengden ikke tålte vekten av en mann
på 125 kg. NAV ble kontaktet og opplyste at nye regler tilsier at brukere med
omsorgsbolig heretter ikke mottar hjelp
til utbedring av hjelpemidler på andre
oppholdssteder. Trappeheisen vil ikke bli
reparert.
”Dette betyr i klartekst at NAV har
gitt mannen min livsvarig forbud mot
å komme hjem”, skriver konen som
spør om hjelp fra Seniorsaken. Etter
Seniorsakens mening illustrerer saken
den store forskjellen mellom sykehjem
og omsorgsboliger. Den som bor i
omsorgsbolig bor i realiteten hjemme og
skal klare seg selv.
Seniorsaken Kongsvinger overbeviste ordførerern i Kongsvinger om ikke å legge ned sykehjemsplasser. Foto: Tore Henning Larsen
Kongsvinger kommune snur:
Det nytter å protestere!
– Kjære ordfører. Her har du 4 250 navn. De beregningene dere
har kommet med i planen stemmer ikke med de tallene vi sitter
med, sa Randi Østbøll Pedersen, interimstyreleder for Seniorsaken Kongsvinger.
Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen
Til rungende taushet i Lille festsal i
rådhuset i Kongsvinger onsdag 27.
oktober, foran folkevalgte og pårørende,
holdt hun sitt lille innlegg mot den
planlagte nedleggelsen av sykehjemsplasser på Roverudhjemmet. Deretter
tok TV2-reporter Rolf Stømner tak i
henne og lot henne fortelle budskapet
nok en gang. At protestbevegelsen med
pårørende og engasjerte finner at ikke
kartet stemmer overens med terrenget:
– Min gamle, svekkede og smådemente
tante trenger sykehjemsplass. Vi måtte
vente i et og et halvt år før vi fikk svar fra
kommunen om omsorgsbolig. Svikter
kommunene befolkningen? spurte hun
rett inn i kamera.
– Du tok hele agendaen vår, svarte
ordfører Arve Bones. Han bestemte seg
for å trekke tilbake vedtaket om nedleg-
gelse og se på saken på nytt.
Arve Bones er ordføreren som tok
kommunens innbyggere på alvor. Da
protestene mot nedleggelse av sykehjemsplasser i Kongsvinger kom, var han
beredt til å vurdere kommunens argumenter på nytt i forhold til nye opplysninger. Ordføreren innkalte Seniorsaken
Kongsvinger til et stort møte, der store
deler av kommuneadministrasjonen
deltok, foruten ordføreren kom kommunestyrerepresentanter, rådmann, helsesjef og leder i helse/sosial-komiteen.
Møtet var dessuten åpent, med TV2 og
lokalavisen Glåmdalen tilstede. Seniorsaken sentralt var også representert med
styreleder Harry Martin Svabø og leder
av ressursgruppen mot yrkesdiskriminering, Erik Rekdal.
”Kongsvingeraksjonen for sykehjemsplasser”
”Vi i aksjonskomiteen takker for invitasjonen. (…) Vår helt private aksjonskomité på 8-10 personer har samlet inn ca
4250 underskrifter i perioden 17.9–
26.10.2010. Det er omtrent fjerdeparten
av innbyggerne i Kongsvinger kommune. Vi har stått noe på stands, ellers
har listene ligget i 8-10 forretninger i
Kongsvinger. Vi synes responsen har
vært enorm, og det viser at 4 250
mennesker/velgere er uenig i kommunens planer om å legge ned et stort
antall langtids sykehjemsplasser (…). Vi
har en enkel løsning; Kjør på med
planene om HDO, omsorgsboliger,
hjemmebaserte tjenester, noen korttidsplasser og ” Helsetrappa” – for de opp til
70-80 år, det er bra!
Men, la det forbli minst 2 sykehjem med
langtidsplasser. Så enkelt, så lett! Få
helse/omsorg/unge/gamle/syke høyere
opp på prioriteringslista. Det er mennesker og verdighet det bør dreie seg om,
ikke bare materielle ting, bygninger og
kunstverk.
Stefi Koht Krogh, May Sønsterud,
Ragnhild Larsen, Britt Lødøen
Svorken og Randi Elin Østbøll
Pedersen
sos-telefonen Side 9
Utdrag fra innlegget Randi Østbøll
Pedersen, leder av interrimstyret for
Seniorsaken Kongsvinger holdt på
møtet i Kongsvinger rådhus.
TINNITUS?
Stiftelsesmøte
i Seniorenes
fellesorganisasjon (Sf)
Den formelle stiftelsen av Seniorenes fellesorganisasjon
skjedde den 23. november 2010 i åpen sjø på hjemvei fra
Kiel. Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) er en sammenslutning av frittstående forbund og organisasjoner i Norge, foreløpig Forsvarets pensjonistforbund, Landslaget for offentlige
pensjonister og Seniorsaken.
Seniorens fellesorganisasjon skal være partipolitisk uavhengig og har som formål å fremme økonomiske, sosiale og
velferdsmessige saker som har betydning for de tilsluttede
forbundene og organisasjonenes medlemsgrupper, motarbeide diskriminering av seniorer og være en sentral part
i drøftelser med besluttende myndigheter. Andre organisasjoner som hovedsakelig organiserer seniorer eller pensjonister, oppfordres til å slutte seg til den nye organisasjonen.
Siden stiftelsen skjedde etter at redaksjonen var avsluttet,
kommer vi tilbake til begivenheten i Senior 1 – 2011.
“Et høreapparat med
lydgenerator kan bidra til å
redusere tinnitusplager”
Side 10 nytt fra seniorsaken
ReSound har noen av de mest avanserte høreapparatene på markedet, og flere modeller har
lydgenerator. Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for
nærmere info om hvilket høreapparat som passer ditt
hørselstap/tinnitusplage.
Når vaflene blomstrer
i Bygdøy allé
Eimen av nystekte vafler lå som et teppe fra Solli plass til
Gimle når Seniorsaken inviterte forbipasserende på vafler
og kaffe. Satsingen på medlemsverving på gateplan ble en
suksess takket være våre frivillige Torbjørg Betten, Elle Melle
Rynning-Tønnesen, Aage Thor Hestnes og Odd Grann. Elle
Melle hadde sin først dag på ”jobben”. Hun er tidligpensjonert sykesøster, og har meldt seg til tjeneste som frivillig.
”Ilddåpen” ble vaffelsteking i 4 timer og et snes nye medlemmer!
GN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo
Tlf: 22 47 75 30 - info@gnresound.no
www.resound.no
ALT AV TILBEHØR TIL
HØREAPPARATET FINNER DU PÅ
www.resound-nettbutikk.no
Hans Anton Naper var den første som takket ja til Senior­
sakens vafler. – De smakte aldeles fortreffelig, sa den
spreke senioren.
Da Ingrid Espelid Hovig ble
årets Hederssenior
Byråd Sylvi Listhaug og
varaordfører Aud Kvalbein
gratulerer Ingrid Espelid
Hovig med verdens største
kruspersille. Foto: Elisabeth
Larsen
Flettfrid overrakte en gedin kruspresillebukett til hederssenior Hovig.
Foto: Elisabeth Larsen
Hele 1 008 elleville seniorer ga høylydt
uttrykk for sin begeistring, og Oslos
byråd for helse og eldre, Sylvi Listhaug,
proklamerte: ”Den beste feiringen av
Eldredagen noen sinne”.
Programmet i Oslo Rådhus var spekket
med godbiter. Torshov Veteranskorps
slo an tonen og spilte mens publikum
ankom, hvoretter byråd Sylvi Listhaug
nok en gang overlot Rådhuset til Eldredagens populære programleder, Vidar
Lønn-Arnesen.
”Gode venner - glade granner” en
teatergruppe fra Årnes fremførte
blant annet ”Pengegaloppen” av
Vidar Sandbeck, som en hyllest
til landets seniorfinansminister.
”Genser’n til Johansen” var en
innertier, og Hot Club de Norvège
spilte skjorta av ”Tanta til Beate”.
Stein Ingebrigtsen tok publikum
med på sin ”Landevei” og Flettfrid
Andresen var i sin beste overgangsalder. Programmet ble avsluttet med
”Blomsterbuketten”, et allsangpotpurri
ved Vidar Lønn-Arnesen og Philip
Kruse. På scenen sto samtlige medvirkende og i trappen bak scenen sto kor
fra eldresentrene i Oslo. Nobelkomiteen
kunne ikke ha gjort det bedre!
Den beste feiringen av Eldredagen
noen sinne, sa byråd Sylvi Listhaug
til et fullsatt Oslo Rådhus. Foto:
Elisabeth Larsen
nytt fra seniorsaken Side 11
Jubelen sto i taket i Oslo Rådhus
da daglig leder i Seniorsaken, Tore
Henning Larsen offentliggjorde hvem
som var kåret til Hederssenior 2010.
Forsamlingen reiste seg spontant,
og hyllet prisvinneren, og jubelen ville
ingen ende ta da fru Flettfrid Andresen
fra Øvre Singsaker inntok Rådhuset
medbringende verdens største bukett
med kruspersille levert av Augusta
Arnesen AS
Vil du jobbe for
Seniorsaken?
Regnskapssjef søkes
Vår dyktige regnskapssjef vil trappe ned, og vi søker hennes etterfølger.
Oppgaven består av regnskap på Mamut-regnskapssystem, fakturering
og lønn. Gode datakunnskaper er ønskelig. I første omgang dreier det
seg om én arbeidsdag i uken, men med mulighet for utvidelse. Stillingen
passer for en godt, voksen person som ønsker en hyggelig utfordring i
et trivelig miljø. Kontoradresse er Bygdø allé 5, 0257 Oslo. Henvendelse
og søknad til daglig leder Tore Henning Larsen på telefon 22 121 894
eller thl@seniorsaken.no.
Vil du bli med i vårt verveteam?
Seniorsaken ønsker å bygge opp et eget verveteam i lokalene i Bygdø
allé 5, 0257 Oslo. Vi søker derfor etter voksne personer som liker
mennesker, er engasjert i Seniorsakens arbeid og godt kan tenke seg
å selge medlemskap over telefon. Opplæring vil bli gitt. Stillingene er
basert på fleksibel arbeidstid og avlønnes etter avtale. Du er hjertelig
velkommen til å bli med i et trivelig og hektisk miljø. Vi vil også vurdere å
gjøre avtaler med ververe andre steder i landet, som kan arbeide hjemmefra. Henvendelse og søknad til daglig leder Tore Henning Larsen på
telefon 22 121 894 eller thl@seniorsaken.no.
Side 12 nytt fra seniorsaken
Ny, flott Seniorkalender 2011
Takk til alle som kjøpte Seniorkalenderen 2010 og for at dere tok vennlig imot
telefonselgerne. Salget ga Seniorsaken
et kjærkomment overskudd. Prosjektet
lærte oss også en del om hvordan vi ikke
skal lage Seniorkalenderen. Derfor presenterer vi for 2011 en helt ny kalender.
Denne gang med festlige tegninger laget
spesielt for Seniorsaken, med tydelig
tekst, kontraster i fargebruken, store tall og uten trykkfeil! Derfor – ta vennlig imot
våre telefonselgere også denne gangen. De har et mye bedre produkt - og
Seniorsaken trenger økte inntekter for å
kunne gjøre jobben vår skikkelig.
Seniorsaken
samarbeider
med Seniorsiden
Seniorsaken og Seniorsiden har
innledet et samarbeid som innebærer felles annonseakkvisisjon på våre
nettsider. Sidene har også utvekslet
linker, slik at du kan klikke deg mellom sidene. Dette er gjort for å verve
flere medlemmer for Seniorsaken og
for å gjøre begge sidene mer attraktive for annonsører.
Mange har hørt om nettsteder som
Facebook, Nettby, My Space og en
rekke andre såkalte møteplasser. Nå
er disse også tatt i bruk av seniormålgruppen. Seniorsiden er en ny
portal for seniorene. Nettsiden som
nylig ble lansert er et nettsted som
utelukkende retter seg mot målgruppen + 50. Den er i all hovedsak et
sosialt netteverk der målgruppen
kan finne andre å spille bridge med,
finne en kafé-venn, reisepartner eller
sågar en kjæreste, sier Hugo Hansen som har etablert internettportalen www.seniorsiden.no sammen
med Øyvind Isaksen.
Siden er videre lagt opp slik at man
raskt skal kunne finne frem til sider
som er av spesiell interesse for
målgruppen – en slags startside for
eldre. Det legges opp til at portalen
skal kunne bygges ut med nytteverdi og tjenester som er mye brukt
blant målgruppen. Herunder kan for
eksempel nevnes reise, spørsmål
rundt økonomi, helse osv.
Se www.seniorsiden.no
Vil ikke jobbe på
sykehjem
I en undersøkelse blant nyutdannede sykepleiere, gjennomført av
Norsk sykepleierforbunds studentorganisasjon, svarte kun 4 prosent
at de hadde jobb på sykehjem som
sitt førstevalg. Vel halvparten av de 3
000 som avsluttet sykepleierutdannelsen i vår svarte på spørreundersøkelsen. Denne gang satser vi på flotte tegninger.
Seniorsaken møter NAV
Risikoen for å få feil pensjon er på rundt én
prosent. Pensjonister kan være trygge på at de
får det de skal ha fra NAV.
Claus Dahl omgitt av de begavede musikerne Morten Gun­
nar Larsen og Georg M. Reiss.
Claus Dahl har gjort det igjen
Et fantastisk show og en verbal og musikalsk opplevelse. Et festfyrverkeri av boblende livslyst! 18. oktober og
8. november fylte Claus Dahl Gamle Logens vakre store sal
med folk som har levd en stund. Seniorsakens styreleder,
Harry Martin Svabø, fikk anledning til å presentere Seniorsakenden 18. oktober og daglig leder, Tore Henning Larsen,
den 18. november. Resultatet ble flere nye medlemmer. ”Hulter til bulter” var tittelen på mandags matinéene fra de
gode gamle dagene, og sammen med sine virtuose gjester
Morten Gunnar Larsen og Georg M. Reiss, leverte elegantiéren Claus Dahl nok en gang ”varene”. Folk strømmet
til det som har vært ett av hovedstadens mest populære
konsert- og festivitaslokaler siden midten av 1800-tallet. En
verdig ramme for en Senior-Kabaret, og en glimrende anledning til å kose seg med god mat og drikke, i selskap med
gode venner.
Seniorsaken og Norges Pensjonistforbund hadde et møte
med den nye arbeids- og velferdsdirektøren Joakim Lystad i
NAV for å diskutere kritikken fra Riksrevisjonen.
– Revisjonen av pensjonsområdet ble gjennomført på et
tidspunkt da risikoen for feil var høy, forteller Joakim Lystad.
I desember 2008 ble 1,1 millioner pensjoner overført til fra
gammel til ny IKT-løsning. Mange av feilene Riksrevisjonen
peker på i dag, er knyttet til denne overføringen. Feilene var
en del av risikovurderingen rundt IKT-reformen, og er fortløpende blitt ryddet opp i. Selv om så store IKT-omlegginger
alltid medfører høy risiko for feil, tar Lystad kritikken fra
Riksrevisjonen alvorlig.
NAV er en stor organisasjon etter norsk målestokk med
13 000 ansatte og ytterligere 4000 i kommunene. Det er
2,8 mill brukere, hvorav 1,1 er pensjonister. Av disse har
kanskje 10 000 fått gal pensjon. Avvikene kan være fra
3-6000 kroner i året. Alle som har fått for lite garanteres
tilbakebetaling uten foreldelse. Har du fått for mye, kan du i
visse tilfelle risikere å måtte betale tilbake, men her er det tre
års foreldelse i din favør. NAV vil i alle tilfelle være innstilt på
å finne akseptable løsninger. Seniorsaken ønsker den nye
direktøren lykke til!
* UNGARN *
ET INTERESSANT, AVSLAPPENDE OG RIMELIG FERIEMÅL
T
veits
erapi- og Helsereiser
Seniormagasinets lesere ønskes velkommen med på våre
vellykkede turer til Ungarns termalkildevann og massasjer.



Under oppholdet arrangeres frivillige utflukter,
f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressur - oppvisning,
dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m.
En opplevelse av ekte Ungarsk kultur og tradisjon!
14 dager, vår og høst:
Kr 10.950,-
Det viktigste noen kan arve,
er en mulighet.
Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du
bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse
og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand
dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en
hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00.
Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!
41 76 42 79 / 95 99 45 20
post@tveitshelsereiser.no
www.tveitshelsereiser.no
www.reddbarna.no
nytt fra seniorsaken Side 13

Følgende er inkludert i pakkeprisen:
Flyreise direkte t/r Oslo - Budapest (muligheter for egne
reiser/tilslutningsreiser). Transport t/r flyplass – hotell.
Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell
Imperial*** , Kiskörös. (Enkeltromstillegg kr 1050)
Daglige massasjer, vanngymnastikk ledet av
fysioterapeut, fri benyttelse av alle basseng, m.m.
Trygghet og trivsel for våre deltakere står høyest, og norsk
reiseleder er med og tilgjengelig på hele turen.
Gjetergutten
Det var en gang en liten gutt som het Olav. Han var yngstemann i en søskenflokk på fire, og vokste
opp på fjellgården Thon, 780 m.o.h. i Vatts i Hallingdal. Syv år gammel ble han satt til å gjete kuene
på gården. Fra morgen, til kveld, helt alene med ansvar for å holde bølingen unna slåttemark og
åker. Det skapte grunnlaget for Olav Thons eventyrlige liv.
Olav Thon er stolt av sine ansatte og
sine hoteller. Skeikampen er en av
favorittene. Her serveres han og Anna
Svabø av Andrius Januska.
Tekst og foto: Tore Henning Larsen
”Bli med Rolv Wesenlund, Olav Thon,
og Harry Martin Svabø til fjells”, sto det
på plakaten, og folk ble med. I buss og
bil dro seniorfolket til fjells, og inntok
Thon Hotel Skeikampen, sammen med
eieren av hotellet. Jubelen ville ingen
ende ta da entertaineren Olav Thon
inntok baren.
Side 14 Gjetergutten
Fantasi
– Når man befinner seg alene, ute i
naturen, gjelder det å ha fantasi. Problemene er stort sett løsbare, og det
er bare å sette i gang. Jeg gjøv løs på
den største bjørka med kniv, spikket
staver med ringmønstre og lekte Tarzan
i trærne. Gjeterguttkarrieren ga en
livslang kjærlighet til naturen, dessuten
god fysisk trening og en fin tilnærming
til ensomheten. Den ga meg anledning
til å venne meg til, og se verdien av å
være alene, og klare meg selv.
Det gnistrer i Olav Thons øyekrok når
han forteller om sitt barndoms rike, et
rike som for ham representerer verdier
som langt overgår de verdiene han har
skapt i sitt voksne rike.
Egg og bacon
Tre dagers skoleuke med lærer Mohn i
Søndre Vatts var den skolegangen gutten fikk. To dager med religionshistorie
og en dag med regning, var bagasjen
Det var sannsynligvis fjelluften som
gjorde utslaget. Harry Martin Svabø var
i storform og fremførte sitt foredrag om
høstfargene med bravur.
da han reiste ut i den store verden.
I 1945 tok Olav båten fra Bergen til
Newcastle og det eneste han kunne si
var ”Egg og bacon”. Det var imidlertid
nok, og i løpet mange kinobesøk, for å
høre og se hva folk sa, lærte han nok
engelsk til å gjøre seg forstått.
– Ikke misforstå, legger mangemilliardæren til. Skolegang er bra, men
personlig initiativ og fantasi er vel så
viktig. Når jeg kjøper noe for én krone,
og selger det videre for tre, greier det
seg godt med de to prosentene!
Har du lyst har du lov
På 1960-tallet kjøpte Olav Thon
Restaurant Cecil i Stortingsgaten. De
tradisjonelle restaurantene ”Speilen”
på Grand og ”Mauriske” på Bristol gikk
dårlig, og det var på tide med forandring. Inn kom Rolv Wesenlund, som
ønsket å ha et sted å opptre i tillegg
til teateret. ”Lysthuset” ble en realitet.
I ”Lysthuset” flyttet også Elsa Lystad,
Harald Heide Steen og en rekke andre
humorister inn. Noen år senere sto den
samme gjengen på samme scene på
Chat Noir. I kanonsuksessen ”Har du
lyst har du lov” satt Kåre Willoch på
fanget til Elisabeth Grannemann, Per
Borthen deklamerte dikt, Åge Samuelsen spilte gitar, og Olav Thon sang
et fornøyelig potpurri, satt sammen av
Det var en lystig gjeng som møtte opp
utenfor Seniorsakens lokaler i Bygdøy
allé 5, for å ta bussen til Skeikampen.
Dag Frøland og Alfred Ness. Til stor
jubel, fremførte Olav Thon sangene,
for første gang after all these years, for
Seniorsakens medlemmer, på Thon
Hotel Skeikampen.
Sykkel og ski
– Gi meg en sykkel, et par smørefrie og
et par vanlige ski, så er jeg fornøyd, sier
mannen som har vel 4 000 mennesker
på sin lønningsliste og omsetter for
drøye 60 milliarder på sine kjøpesentre. I tillegg kommer hoteller i inn- og
utland, og ”halve” Oslo.
– På døra i Stenersgaten i Oslo står det
Olav Thon Gruppen, men det er jo stort
sett jeg som er gruppen, kommer det
fra gjetergutten fra Hallingdal.
Gjeterguttens rike
KJØPESENTRE: Direkte eier av 22
kjøpesentre. Gjennom Olav Thon
Eiendom ytterligere 51 kjøpe­sentre
over hele landet.
NÆRINGSEIENDOM: Over 400
næringseiendommer.
BOLIG: Over 900 leiligheter for
utleie.
THON HOTELS: En av Norges største hotellkjeder med hoteller i Norge,
Sverige, Brüssel og Rotterdam.
Muskel og Ledd
(M&
M&L
&L) gell
Gi dine muskler og ledd en hjelpende hånd!
JEG JOBBER SOM TERAPEUT PÅ HELTID
For 10 år siden testet jeg
Muskel og Ledd Gel for
mine plager, og resultatet
var veldig posiƟvt. Jeg har
siden anbefalt produktet
Ɵl alle, og får spesielt gode
Ɵlbakemeldinger.
Jorid Klette 79 år
Med umiddelbar virkning
Enkel i bruk
Når man blir eldre, merkes
det ofte på muskler og ledd.
Mange av oss får desseverre
aldersrelaterte plager som
dårlig blodsirkulasjon med
smerter.
M&L gel har gjennom ere
år hjulpet mange mennesker
med muskel og leddplager
ved å gjennopprette god
sirkulasjon.
Man må kjenne sin begrensning. Roe seg og stresse ned,
ikke delta i ”alt”, sier Olav Thon, som lader opp batteriene
hver lørdag og søndag. Selv mobiltelefonen får hvile i helgene.
Bli med Seniorsaken og Olav Thon
fra Skeikampen til Brüssel
Mild M&L
Varmende M&L
250 ml kr. 275 250 ml kr. 275
SLIK VIRKER M&L GEL
Øker blodsirkulasjonen, varmer og renser
blodårene. Løser kramper og stivhet forkorter
skadetiden.
Garantert virkning eller pengene tilbake!
Ring oss for en hyggelig helseprat
og for mer informasjon på tlf:
Daniel Eini, fra Israel
rael
rael
produktutvikler og
helsekostrådgiver
22 69 24 12
UNIVERSAL
Helseprodukter AS
Bogstadveien 35, 0366 OSLO, Tlf: 22692412, Fax: 22697415,
E-mail: uni-helse@c2i.net, www.universalhelseprodukter.no
Gjetergutten Side 15
Seniorsakens tur til Skeikampen sammen med Olav Thon,
var så vellykket at vi der og da bestemte oss for å reise til
ett av hans hoteller i utlandet. Valget falt på Belgia, og våre
medlemmer Unni og Eivinn Berg blir med som guider. Eivinn
var Norges EU- og NATO- ambassadør i Brüssel og kjenner
byen bedre enn de fleste. Bernhard Øye blir vår sjåfør, for
turen går selvsagt med buss fra Gausdal Turbuss, fra ”dør til
dør”. I bussen er det kun plass til 50 personer, så her gjelder
det å være rask, se annonse for turen på side 25.
For reservasjon, ring Sigrun Tomt Ulset i Gausdal Turbuss
på telefon 61 22 83 30.
MILD
Seniorenes fellesorganisasjon (Sf):
Kan ikke akseptere
pensjonsskatten
Med to skatteskjerpelser på samme tid, rammes norske
pensjonister hardt. Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) avviser
regjeringens forslag til særskatt for pensjonister.
Tekst og foto: Dag Bredal
Side 16 pensjonsskatten
Regjeringens utgangspunkt er illusjonen om at pensjonister betaler for lite
skatt. Hovedgrunnen til at pensjonister
tilsynelatende slipper billigere unna, er
at de ikke lenger betaler pensjonsdelen
i trygden. De mottar pensjon som de
gjennom et yrkesaktivt liv har bidratt til
å finansiere. I tillegg belastes pensjonistene med et lavere grunnfradrag i
ligningen, som igjen medfører høyere
skatt. Med den foreslåtte økningen
i trygdepremien med nærmere 57%
(økning fra 3 til 4,7 %), blir situasjonen
ytterligere forverret. For å sukre denne
skatteskjerpelsen, har regjeringen valgt
å foreta en omfordeling av skattebyrden
pensjonistene i mellom, slik at en del av
pensjonistene med lave pensjoner skal
få mindre skatt. I mange tilfelle vil det
vise seg at også dette bygger på en
illusjon, forutsetningen er at du ikke har
skattepliktig formue. Skatteøkningen
må sees som ledd i en generell skatteøkning for pensjonistene i kombinasjon
med underreguleringen av pensjonene
som vedtatt i pensjonsforliket.
Skattefradraget
Det nye skattefradraget skal etter
regjeringens reviderte forslag – være på
kr 28 150. Det skal trappes ned med
15,3 prosent av brutto pensjonsinntekt
mellom kr 158 650 og kr 242 000, og
videre med 6% av overskytende pensjonsinntekt. Først ved pensjonsinntekt
på kr 498 500 og høyere vil fradraget
være faset helt ut. Dette vil innebære at
mellom 98 og 99 prosent av pensjonistene vil bli berørt av disse reglene.
En viktig innvending er at regelverket
Høyres Jan Tore Sanner kunne ikke love å reversere lovforslaget etter valget i
2013, om det blir vedtatt. Han sa at Høyre arbeidet for å heve knekkpunktet,
det vil si at skatteskjerpelsen først skulle inntreffe ved en noe høyere inntekt. Fra
venstre Landslaget for offentlige pensjonisterts Thor-Erik Gulbrandsen, Jan Tore
Sanner og Forsvarets pensjonistforbunds Arild Kristensen. Seniorsakens Dag
Bredal tok bildet.
er for komplisert. Et av hovedkravene
til et sundt og godt skattesystem, er
at skattyterne skal være i stand til å
kontrollere at de blir ilignet rett skatt.
Vi er milelangt derfra nå. Seniorenes
Fellesorganisasjon frykter for at det ikke
blir mye igjen av rettssikkerheten når
den enkelte, lille pensjonist skal være
prisgitt dette regelverket. Men tilflokingen av skattesystemet stopper ikke
med dette:
Når en arbeidstaker går over på pensjon i løpet av året – hvilket er svært
vanlig – skal det bare ytes skattefradrag
for det antall måneder han har mottatt
pensjon, dvs. med en tolvtedel (kr 2
345,-) per måned. Så skal også dette
reduserte fradraget trappes ned med
15,3 og 6 prosent av bruttopensjonen.
Tar arbeidstakeren bare ut gradert
alderspensjon fra folketrygden (80, 60,
40 eller 20 prosent), skal skattefradraget reduseres tilsvarende. Ved uttak av
eksempelvis 60 prosent av full pensjon,
vil skattefradraget utgjøre kr 16 890 (60
prosent av kr 28 150), som også skal
nedtrappes prosentvis ut fra brutto
pensjonsinntekt som foran nevnt.
Hvordan det skal forholdes med en
arbeidstaker som i løpet av året går
over på gradert pensjon, er det vanskelig å svare på selv for spesialister.
Seniorenes fellsorganisasjon møter Stortinget:
Skattefradrag og
formuesskatt
En enslig skattyter, f.eks. enke eller
enkemann, med brutto pensjonsinntekt på mellom kr 350 000 og kr 400
000, vil etter beregninger Seniorenes
Fellesorganisasjon har foretatt, få en
skatteøkning på mellom kr 2 456 og
kr 6 306. Kommer det i tillegg en økt
formuesskatt på kr 5 500 slik som vist i
eksemplet nedenfor, rammes vedkommende pensjonist med en skatteøkning på mellom kr 7 956 og kr 11 806
kroner. Det er mye, og resultat av at to
skattereformer gjennomføres samtidig!
Eksempel på økt formuesskatt:
Egen bolig med
tidl. ligningstakst på
Egen bil med ligningstakst
Bankinnskudd
Formue i alt
Få løver på Løvebakken
Seniorenes fellesorganisasjon møtte til høring i
Finanskomiteen for deretter å ha separate møter med
Arbeiderpartiets finansfraksjon, Høyres Jan Tore Sanner og
Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde.
kr 500 000
kr 100,000
kr 100 000
kr 700 000
En slik formue har hittil ikke medført
formuesskatt. Som resultat av det nye
takseringssystemet øker ligningsverdien av boligen til 1 mill kr. Det medfører en formuesskatt på kr 5 500 kroner
(1,1 prosent av kr 500 000).
En enslig minstepensjonist med formue
vil også få øket skatt fra 2011. I Regjeringens regnestykke der minstepensjonister får skattelette, forutsettes det
at det ikke foreligger formue. I følge
skatt Øst vil pensjonister som har
formue utover egen bolig med rimelig
skattetakst ikke få skattefradrag. Har
man formue, blir det i stedet skatteskjerpelse. Flere medlemmer har
henvendt seg til Seniorsaken om denne
saken. Alle er opprørte, ettersom de
ikke har inntekter til å betale skatten
med og kan tvinges til å realisere for
eksempel boligeiendom.
Fordelingen av skattebyrdene
Jan Tore Sanner, H.
Representantene fra Seniorenes fellesorganisasjon argumenterte med at det
var dårlig skattepolitikk og uakseptabelt å omfordele skattebyrde innenfor
en spesielt definert gruppe. Omfordeling bør prinsipielt skje ut fra regler
som er like for pensjons- og lønnsinntekt. Pensjoner er opparbeidede rettigheter. Verdien bør ikke reduseres fra
det ene år til det annet. Regjeringens
argumentasjon om at omleggingen
stimulerer seniorer til fortsatt arbeid
er uholdbar. Dagens pensjonister har
liten mulighet for å skaffe seg arbeid
som kan kompensere for økte skatter. Seniorenes fellesorganisasjon
appellerte til politikerne om i alle fall å
utsette reformen til etter valget i 2013,
slik at det ville være mulig å påvirke
avgjørelsen gjennom valg. Det ble
også foreslått å lage en utredning av
pensjonistenes levekår der kostnader
til omsorg, helse, skatter og avgifter
kunne vurderes under ett.
FAKTA om
Pensjonsskatten
Trygdeavgiften går opp fra 3,0
til 4,7%.
Særfradraget for alder faller bort. Fullt særfradrag er kr
19 368, delt på to ektefeller blir
det kr 9 684.
Skattebegrensningsregelen er
erstattet med skattereduksjonsregler.
Christian TybringGjedde, FrP.
Stortingsrepresentant Thomas Breen
(t.h) ledet møtet mellom Seniorenes
fellesorganisasjon og Arbeiderpartiets finansfraksjon. Thomas Breen
benektet at det var noe nytt og ukjent
prinsipp i norsk skatterett at man
omfordeler innenfor en enkelt gruppe.
Han hevdet videre at Arbeiderpartiet
har stått ved sitt ord om ikke å øke
skattene over 2004-nivå. Det er ingen
skatteøkning for det norske folk som
sådan, kun omfordeling innenfor grupper. Seniorenes fellesorganisasjons
reaksjon var at det er ikke slik løftet
blir forstått av folk flest. Partiet var ikke
innstilt på å gjøre endringer i skatteforslaget, men sa at man ønsket å få flest
mulig av partiene med på et forlik for
ikke å risikere nye endringer i skattesystemet om noen år.
Fremskrittspartiets Christian TybringGjedde representerte det eneste
partiet som ville gå imot skatteøkningen på prinsipielt grunnlag: – Vi er ikke
i politikken for å øke skattene.
Høyres Jan Tore Sanner kunne ikke
love å reversere lovforslaget etter valget i 2013, om det blir vedtatt. Han sa
at Høyre arbeidet for å heve knekkpunktet, det vil si at skatteskjerpelsen
først skulle inntreffe ved en noe høyere
inntekt.
pensjonsskatten Side 17
Skattereduksjonen for pensjonister med
lave inntekter ville utgjøre i alt ca. 2,5
mrd kr, hvorav 1,2 mrd foreslås dekket av pensjonister med inntekter over
ca kr 315 000, mens de resterende
1,3 mrd kr skal dekkes av det øvrige
”fellesskapet”. Regjeringen hevder at
ca 200 000 pensjonister vil få økt skatt.
Legges disse tallene til grunn, betyr det
kr 6 000 i gjennomsnitt per pensjonist.
Hvis hele merkostnaden på 2,5 mrd kr
i stedet fordeles på 3,1 mill skattytere
(alle unntatt de pensjonister som skal ha
lettelse) vil det i gjennomsnitt falle ca kr
800 på hver. Alternativt ville en økning
av pensjonsavgiften på 2 promille, fra
hhv. 7,8 til 8 prosent og fra 3,0 til 3,2
prosent, dekke hele merkostnaden.
Thomas Breen, Ap.
Tåke i NRK-debatten fra L­ itteraturhuset
Debatten i NRK1 fra Litteraturhuset
torsdag 7. oktober var ufokusert og
endte som de fleste norske debatter
i tåken. At politikerne ikke hadde tatt
inn over seg konsekvensen av de nye
skatteforslagene som regjeringen har
fremlagt, er tilgivelig ettersom reglene
er kompliserte og Finansdepartementet
har laget tabeller og regneeksempler
som bygger på forutsetninger som er
på grensen til desinformasjon. Særfradraget for alder var ikke tatt med, heller
ikke effekten av formue eller gjeld.
Skattebegrensningsreglene skal erstattes med skattereduksjonsregler. I skattebegrensningsreglene hadde både
renteinntekter og formue betydning for
hvor mye skatten ble begrenset: I de
nye skattereduksjonsreglene har dette
ingen betydning for skatten.
Politikerpanelet som svarte på spørsmål fra Seniorenes fellesorganisasjon og
Norges Pensjonistforbund: Stortingsrepresentant Torgeir Michaelsen (A) er saks­
ordfører for den nye loven.
Side 18 pensjonsskatten
Nytt vikingtokt i april 2011
Denne gangen inviterer Seniorsaken til Hotel Evren Beach Resort,
på Den Tyrkiske Riviera, et nytt 5-stjernes hotell vakkert beliggende mot Middelhavet. Hyggelig nærområde med shoppingmuligheter. Flott strandpromenade helt inn til Side. Vi tilbyr utflukter,
variert underholdning, spa og helsetjenester, og har som vanlig
med oss representanter både fra Seniorsaken og Scandinavian
Health Programs.
PÅ VÅRENS VIKINGTOKT TILBYR VI TO REISEALTERNATIVER:
10 dager (9 netter) eller 15 dager (14 netter). Avreise fra Oslo
Gardermoen, men med gunstig tilslutning med fly fra andre deler
av landet. Kontakt vår turoperatør Temareiser Fredrikstad for tilbud
om dette.
10 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning torsdag
31.03.11 til Antalya. Retur lørdag 09.04.11.
15 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya
lørdag 02.04.11. Retur lørdag 16.04.11.
PRISER:
10 dager pr. person i dobbeltrom:
15 dager pr. person i dobbeltrom:
kr. 11.750,kr. 14.990,-
• Enkeltromstillegg kr. 200,- pr. person pr. døgn
• For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende tillegg:
kr. 600,- for 10 dager og kr 1.000,- for 15 dager.
Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21.
Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: info@temareiserfredrikstad.no.
shp
Scandinavian Health Programs AS
Cruise in
k
fly t/r og l.
alle
måltider
fra 7.148
,-
Cruise på elver og hav!
Nyt en avslappende tilværelse i elegante omgivelser, med god mat og førsteklasses service. Om bord
tilbys et rikelig utvalg av aktiviteter og underholdningstilbud mens skipet tar deg med til nye og
spennende havner. Bagasjen pakkes opp kun én gang og hverdagen blir fort et fjernt minne. Apollo
samarbeider med noen av verdens ledende rederier og tilbyr cruise i alle kategorier og prisklasser. Du kan
kombinere cruisene med en deilig badeferie. Reiseleder fra Apollo er med på alle elvecruisene.
Royal Caribbean
Norwegian Cruise Line
MSC Cruises
Costa Cruises
7 dg. cruise med direktefly til
Venezia hver lørdag 21/5-30/7.
Reiserute: Venezia - Koper Ravenna - Bari - Dubrovnik til sjøs - Venezia
Fly & cruise
fra 10.798�
7 dg. cruise med direktefly til
Venezia hver lørdag 21/5-30/7.
Velg mellom to reiseruter i Middelhavet, med anløp i bl.a. Dubrovnik,
Athen, Kreta, Santorini og Efesos.
Fly & cruise
fra 10.398�
7 dg. cruise med direktefly til
Venezia hver lørdag 21/5-30/7.
Reiserute: Venezia - Bari Katakolon - Izmir - Istanbul Dubrovnik - Venezia
Fly & cruise
fra 9.998�
7 dg. cruise med direktefly til
Venezia hver lørdag 21/5-30/7.
Reiserute: Venezia - Ancona Santorini - Athen - Korfu Dubrovnik - Venezia
Fly & cruise
fra 8.998�
Voyager of the Seas
Norwegian Jade
MSC Magnifica
Costa Victoria
Royal Caribbean
Russland
Egypt
Portugal
7 dg. cruise med direktefly til
Barcelona hver lørdag 18/6-30/7.
Reiserute: Barcelona - Provence Villefranche - Livorno - Civitavecchia - Napoli – til sjøs - Barcelona
Fly & cruise
fra 10.498�
11 dg. fantastisk reise på vakre elver,
sjøer og kanaler mellom metropolene
St. Petersburg og Moskva.
Avr: 11+21+31/5, 10+20+30/6, 10+20+
30/7, 9+19+29/8 og 8+18/9
Fly & cruise
fra 12.998�*
Et 8 dg. cruise på Nilen er uten
tvil en av de beste måtene å
oppleve Egypt på.
Avr: hver uke fra 6/1-28/4
Avr. 26/3 (Påskecruise)
Fly & cruise
fra 7.148�*
8 dg. cruise på Douro fra Porto
med vakker natur, gode viner og
spennende historie.
Avr: 6/6, 5/9, 26/9, 10/10
Liberty of the Seas
Langs tsarens vannveier
Nilens åpenbaringer
Den frodige Dourodalen
Fly & cruise
fra 13.348�
Prisene gjelder rimeligste avreise fra Gardermoen pr. person. inkl. flyreise, cruise, alle måltider, samt skatter og avgifter. Skandinavisk reiseleder med på alle elvecruisene.
( * Cruiset inkluderer utflukter). Flyreise fra andre byer på forespørsel. Forbehold om ledig kapasitet og trykkfeil.
For mer informasjon om alle våre elvecruise og klassiske cruise verden over, se cruisekatalogen eller apollo.no.
Bestill vår store cruisekatalog for 2011!
cruise@apollo.no
apollo.no
✆810 20 000
– fellesreiser for erfarne livsnytere
ns
Sommere
reiser
m
iu
m
re
P
ut
er nå laaglgt !
for s
Madeira,
Azoreneg, nyhetene
Kreta os og Tyrkia.
Rhodo
premiumreiser
ser
fellesreiser for erfarne livsnytere
– gruppereiser
for
erfarne
livsnytere
fellesreiser for erfarne livsnytere
Solia Premium er skreddersydd for
deg som ønsker å reise sammen med
likesinnede på din egen alder – enten
du reiser på egen hånd eller sammen
med noen kjente. I vinter tilbyr vi
Madeira, Gran Canaria og Egypt.
premiumreiser
Følgende inngår i SoliaPremium - 1 uke
• Direktefly t/r • Overnatting på 4-5 stjerners hotell
• Frokost og middag • Utvalgte utflukter • Premium
reiseleder.
– gruppereiser for erfarne livsnytere
PREMIUMREISER I DESEMBER OG JANUAR
3/12
Hurghada
4/12
Gran Canaria
6/12
Madeira
10/12
Hurghada
11/12
Gran Canaria
13/12
Madeira
3/1
Madeira
7/1
Hurghada
8/1
Gran Canaria
10/1
Madeira
15/1
Gran Canaria
17/1
Madeira
21/1
Hurghada
22/1
Gran Canaria
24/1
Madeira
29/1
Gran Canaria
31/1
Madeira
6995,7295,6995,5995,6995,6495,6495,6495,6995,6695,7395,6995,6995,7695,7495,8495,7995,-
(Prisene er frapriser)
Sommerens Premiumreiser er nå lagt ut for salg!
Azorene, Madeira, Kreta og nyhetene Rhodos og Tyrkia.
Bestill i dag! 810 67 700
eller www.solia.no
.no
Treningen er i gang!
Frisk start på ”Seniorer i bevegelse
– den nye folkemedisinen” Svetten pipler i Sandnes, Røa og
Skedsmo. Seniorsakens satsning på
seniorhelse har fått oppslutning fra 17
deltakere i Sandnes, 14 på Røa og 22
i Skedsmo. Etter tre måneders trening
to ganger i uken, skal resultatet måles.
Optimismen er stor. Det er ikke for ingen
ting at Seniorer i bevegelse har fått kallenavnet: ”Den nye folkemedisinen”.
Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning
for god helse. Det viser seg at allerede
ved 65-års alder kan kne og hofte vise
tegn på slitasjeforandringer som før
eller senere vil utvikle seg til slitasjegikt.
Tilstanden kan også forverre seg ved at
det vil bli vanskelig med å reise seg fra
en sofa og å komme ut av sengen ved
egen hjelp. Dagliglivet vil derfor bli stadig
mer komplisert, for eksempel et par
middelstunge bæreposer fra butikken
kan bli i tyngste laget. Vi vet også at en
utrent 70-åring ofte har så dårlig balanse
og koordineringsevne, at han eller hun
i gitte situasjoner er farlig for både seg
selv og andre.
Til tross for kunnskapene vi har om
sammenhengen mellom helse og
fysisk aktivitet, synker aktivitetsnivået
med økende alder. Et fåtall av hjemme
boende eldre over 65 år driver tilstrekkelig fysisk aktivitet. Seniorsaken i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og
Høgskolen i Oslo, har derfor til hensikt
gjennom prosjektet Seniorer i bevegelse
– den nye folkemedisinen, å få flest
mulig eldre til å delta i trening som kan
motvirke de aldersrelaterte endringene.
Formene for fysisk trening vil være tradisjonell styrketrening med instruktør og
andre fysiske aktiviteter som fremmer
fysisk helse og gir kroppslig velvære.
Treningene som vil foregå både i et
innendørs lokale og ute i skog og mark,
varer i tre måneder. Hvis resultatene blir
gode, søker Seniorsaken om midler til
å fortsette opplæringsprogrammet om
mulig på mange flere steder rundt om i
landet.
Seniorsaken Bergen:
Ønsker flere medlemmer
Nærmere 150 fremmøtte og stor
jubel under Seniorsakens folkemøte i Haugesund tirsdag 2.
november. Det er første gang Seniorsaken har hatt et stort arrangement i Haugesund, og møtet i Rica
Maritim Hotel (Maritim Hall) frister
absolutt til gjentagelse. Møteledere
var Anna og Harry Martin Svabø.
Tema for møtet var: ”Hva skjer
med synet vårt?”, foredrag av dr.
Peter Seeman ved øyeavdelingen
i Haugesund. Blant temaene som
ble berørt var behandling av AMD Aldersrelatert makuladegenerasjon
kalles på folkemunne forkalkning,
og er i dag den viktigste årsak til
alvorlig synstap hos mennesker
over 50 år. Sykdommen rammer
skarpsynet og reduserer dermed
evnen til å lese, kjenne igjen ansikter og se fjernsyn.
Blant de prominente gjestene var
Flettfrid Andresen, som i egen person hadde tatt turen fra Trondhjem
for å se om det ikke var mulig å
mobilisere vestlendingene for den
gode sak. Møtet ble arrangert i
samarbeid med legemiddelfirmaet
Novartis, som vi er stor takk skyldig
- og håper å få med på tilsvarende
arrangementer i Tromsø og Arendal
neste år.
Ledermøte
verd, selvbestemmelse, verdighet og
livskvalitet.
Et medlem har sendt oss et forslag
ang. datakurs via Seniornett. Her er
det kurs, medlemsmøter, pc-klinikk
med mer. Adr. er Landåstorget Seniornettklubb, Rugdev. 2, Landås. Kontakt
dem på e-post: seniornettlandas@
gmail.com eller telefon 55 28 87 76,
906 77 025, 55 91 53 14.
Seniorsaken gjennomførte sitt årlige
ledermøte på Akershus festning i
Oslo onsdag 17. november. Det ble
oppnådd enighet om strategi og
handlingsplaner. Sekretariatet ble
omdøpt til ”Seniorsakens Service­
kontor”. Fra venstre Per W. Jensen,
Vestre Aker, Odd Himle og Berit
Berge, Bergen.
nytt fra lokallagene Side 21
Seniorsaken Bergen har ca. 1200 medlemmer, men ønsker flere! Oppfordringen er: Alle vi medlemmer i Seniorsaken Bergen verver ett nytt medlem! Det
er overkommelig! Det er selvfølgelig lov
å verve flere! Send navn og adresse på
den du har vervet til Berit Berge. Når
du skal verve, henvis til Seniorsakens
nettside med vedtekter, verdidokument
og manifest, og la vedkommende få
lese Seniorbladet. Kontingenten er kr
390,-/kr 490,- for familiemedlemskap.
Husk at vi arbeider for at det skal være
godt å bli gammel i Norge, og våre
verdier beskrives ved respekt, like-
Stort folkemøte
om syn i
Haugesund
Omsorgsutvalget i Harstad sa nei til kutt!
Seniorsaken Harstad kjemper en drabelig kamp mot
nedskjæringene i eldreomsorgen i kommunen. Nå har
foreningen fått Omsorgsutvalget i kommunen til å si nei til kutt!
”Vår oppgave er ikke å gjøre forholdene
verre for de eldre og syke. I stedet for
å opptre som bødler, ønsker vi å gi
innbyggerne et bedre tilbud.”
Denne uttalelsen kom fra et av
medlemmene i Harstad kommunes
omsorgsutvalg som av formannskapet var pålagt å kutte 30 millioner
innen helse- og omsorgssektoren i
forbindelse med budsjettet for 2011.
Et enstemmig utvalg sa nei til å kutte
i kostnader som kommer til å ramme
eldre og syke. Helse- og omsorgssektoren bør tilføres mer penger, ikke det
motsatte, uttrykte en frustrert Espen
Ludvigsen, lederen for omsorgsutvalget. Gjennom flere år har denne
sektoren ”bidratt” med nedskjæringer
på til sammen 50 millioner, og nå er det
ikke mer å gå på. Ballen er spilt tilbake
til den øverste politiske ledelsen i kommunen. Det blir opp til økonomiutvalget
og formannskapet å løse budsjettproblemene. Selv om omsorgsutvalget
hadde vedtatt de foreslåtte innspa-
ringsmulighetene, ville ikke en samlet
innsparing blitt på mer enn knappe
20 millioner. Dette gjaldt nedleggelse
av kommunenes 3 aktivitetssentre,
nedleggelse av helsestasjonen for eldre
(ikke lovpålagte tjenester), nedleggelse
av 10 sykehjemsplasser, husvask for
hjemmeboende en gang hver 3. uke i
stedet for hver 14. dag. I tillegg er det
foreslått å øke egenandelen på trygghetsalarm med 8.123, og betaling for
ombringing av middagsmat med 8.561
kroner, en samlet økning av disse to
egenandelene på over 16.000 kroner!
Omsorgsutvalget har fått skarp kritikk
av kommunens ordfører, Helge Eriksen,
for ikke å gjøre jobben sin.
Omsorgsutvalgets leder repliserer at
det ikke er noen form for politisk feighet når utvalget nekter å etterkomme
formannskapets pålegg. Han sier at
helse- og omsorgssektoren allerede
har tatt mange grep, blant annet ved
å legge ned sykehjemsplasser, vel 30 i
løpet av de siste 3 årene, og ytterligere
kutt vil være direkte uforsvarlig.
Den statlig norm tilsier at 25 prosent
av befolkningen over 80 år trenger
sykehjemsplass. For Harstads del vil
det utgjøre 260 plasser. På det meste
hadde kommunen 243 sykehjemsplasser, men nedskjæringene har redusert
dette til 197 sykehjemsplasser, og
ytterligere skal raseres.
Professor Sigurd
Sparr til Harstad
I samarbeid med Høgskolen i
Harstad har Seniorsaken onsdag
3. november invitert spesialist i geriatri ved UNN Tromsø,
Sigurd Sparr, til å holde foredrag
om aldring, og hva som er god
behandling av syke gamle. Han
vil komme med synspunkter i
forbindelse med Samhandlingsreformen, og betraktninger om etikk
særlig knyttet til personer med
demens. Referat i neste nummer
av Senior.
Sterkt om demens i Ullern bydel
Side 22 nytt fra lokallagene
Seniorsaken Ullern gjennomførte
9. november et møte om demens med
fagfolk og politikere. En av Norges fremste eksperter, professor dr. Knut Engedal, innledet. Etter presentasjonene var
det åpen debatt.
Ernst Hansen-Tangen, leder i Seniorsaken Ullern, var en ypperlig møteleder
og Knut Engedals foredrag var engasjerende. Marit Endresen ga et sterkt
vitnesbyrd om sin mann ”Toffe”, som er
sterkt rammet av Alzheimer. Da ”Toffe”
fikk diagnosen solgte de boligen og
flyttet til Ullern fordi der ble det sagt at
demens/alzheimer-tilbudet i bydelen var
bra.
Ernst Hansen-Tangen, leder i Seniorsaken Ullern, sammen med to av sine styre­
medlemmer, Antje Egede-Nissen (t.v.) og Marie Larsson.
Smuler til de
svakeste
Skedsmo kommune setter svake grupper
opp mot hverandre, Anna Marie Vereide i
Seniorsaken Skedsmo protesterer.
I alle år har foreldrene til psykisk utviklingshemmede
måttet stå på alt de har maktet for å vinne gehør for
sine barns behov. Kampen har vært ført på grunnlag av avmakt overfor systemet, bekymring, sorg og
sinne. Det har påført stor slitasje. I mitt yrkesaktive liv
har jeg jobbet som lærer for mange psykisk utviklingshemmede, og kjenner derfor ganske godt til den
enkeltes behov, både for tilbud og tiltak i hverdagen,
og botilbud. Foreldre yter dag og natt omsorg med
egen kropp og følelser.
Men så leser jeg videre at rådmannen vil: ”omdisponere driften ved Konten på Strømmen fra dagens
sykehjem til botilbud for funksjonshemmede.” Jeg tror
ikke det jeg leser! Det er jo akkurat det vi ikke vil skal
skje, at en svak gruppe skyves unna for å gi plass til
en annen. Hvor skal de pleie- og omsorgstrengende
på Konten ha sitt tilhold da?
Konten er et lite, intimt og godt sted for svært hjelpetrengende demente personer. Her er to dagligstuer og enkelt- eller tomannsrom. En perle! Jeg er
stolt over Konten og måten den drives på! Hvorfor
skal man ødelegge det som fungerer? Å dytte ut en
brukergruppe for å sette inn en annen, der alle er like
trengende, er nedverdigende og skammelig.
Demonstrasjon i Sandnes:
Takk til de
250 ”eldre”
Aasta Barkved Støylen,
Leder av Seniorsaken Rogaland
Det løser vi lett for deg!
Gi et kursopphold ved Nordnorsk Pensjonistskole i Sømna,
på Sør-Helgeland, midt i Kyst-Norge. Vi tilbyr bl.a. reiser i
inn- og utland, helgekurs innen data, foto, husflid og dans,
samt skrive- og fortellerkunst. Og ikke minst : En god
opplevelse i et trivelig fellesskap er en gave for livet!
Etter ca 20 år har vi bred erfaring. Våre turer har alle et
faglig innhold, i tillegg legger vi stor vekt på det sosiale i
gruppen. Nedre aldersgrense 16 år, øvre grense ingen….
Vi har følgende reiser på programmet i 2011:
29.03. - 13.04.
30.04. - 09.05.
04. - 10.06.
05. - 07.07.
27. - 31.07.
Uke 34/35
08. - 24.09.
Desember
Sør-Afrika - fra safari til Robben Island
Påmeldingsfrist 1. februar
Malerkurs i Malagaområdet, Spania
Operatur til Oslo – ”Rigoletto”
Skjærgårdscruise – Herøy/Dønna
Røros – historiske vandringer og musikkspill
I Østerled – fra Arkangelsk til Murmansk
Pilegrimsvandring i Spania
Førjulstur med kulturopplevelser i London
Snart pensjonist?
Eller vurderer du å jobbe noen år til…
I tillegg til reisekursene og helgekursene har vi i over 10 år
arrangert 5-dg Seniorutviklingskurs for de som er 55+,
som vil planlegge sin nye og annerledes, men flotte
livsperiode. De fleste får kurset dekket av sin arbeidsgiver.
Pga. stor interesse kjøres kursene også desentralisert.
Sømna
Hamarøy, Innhavet
Sommarøy, Troms
Uke 12 – 15 og 35
Uke 18
Uke 19
Ønsker du tilsendt vår nye kursplan for 2011 , detaljert
program på en av turene, eller egen folder på våre
seniorutviklingskurs? Ta kontakt med
Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna
Tlf. 75 02 92 80 / E-post: post@nnps.no
Årsmøte i
Seniorsaken Skedsmo
Seniorsaken Skedsmo har sitt årsmøte 9. mars 2011.
Mer informasjon i neste blad.
www.nordnorsk­pensjonistskole.no
nytt fra lokallagene Side 23
Takk til alle som har jobbet for å få dette til. Det er helt
fantastisk! 250 ”eldre” i demonstrasjonstog i Sandnes. Godt fremmøte på arrangementene i Stavanger,
Sandnes, Haugesund, samt Seniorer i bevegelse i
Sandnes. Jeg kjenner ikke alle ”kånene”, men dere
gjør også en formidabel jobb sammen med oss.
I beit for julegaveidèer?
Leserinnlegg
Debatten i
Litteraturhuset
Takk til seniorsakens mann! ”Flott figur.”
Noe av det som gjør meg så motløs
ved slike debatter er når ”motstanderen” hevder at de fleste vil bo heime så
lenge som mulig. Ja, der er vel ikke en
som vil ”tvinge” noen inn. Det må i så
fall være demente personer som ikke
vet å ta vare på seg selv. Noen gamle
er det nok også som vil at barn og
nære slektninger skal slite seg ut, selv
bli syke, for å stelle den gamle. Nei, det
er billige unnskyldninger for å slippe å
betale det som trengs. Da er det mye
”gildere” med fin kultur og flotte bygg.
Her i Farsund blei det i 2009 lagt ned
10 sykehjemsplasser. 10 til skulle ha
gått i år, men er utsatt på ubestemt tid.
Disse 20 plassene skulle så bygges
om til omsorgsleiligheter, men det et
er også utsatt. Siden ca. 1990 er det
totalt blitt 40 færre sykehjemsplasser i
Farsund. Hjemmesykepleien er bygget
mye ut, men maksimalt antall besøk for
de dårligste, etter det jeg har erfart, er
6 i døgnet, og da blir det mange timer
alene.
Petter Kjølleberg
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
redigere og forkorte alle innlegg.
Takk til Kristin Halvorsen!
Det var virkelig befriende å høre deg på morgennyhetene her forleden. Endelig
en politiker som klart og tydelig gir uttrykk for sitt og partiets mening når det
gjelder forslag til hva man skal saldere vekk. (Eldres pensjoner til fordel for
barnefamilier. Red). Det er ikke alltid jeg får med meg hva du mener når du
snakker i vei, men denne gangen var du bare klinkende klar. Fortsett med det!
Vi seniorer gleder oss over at du og din generasjon sikrer dere pensjoner som
gir dere en bedre økonomi i din alderdom slik at de utgifter som du ønsker å
saldere vekk i dag er et ikke-tema nå du kommer til skjells år og alder. Lattermild og hoderystende hilsen
Asbjørn H. Johansen, Ålesund
”Gammel” er ingen hedersbetegnelse
Jeg er enig med Michael Tetzschner i at ”livet er ikke det verste man har”
(Senior 1 – 2010), men jeg er ikke enig i at ”gammel” slik det brukes i dag er i
nærheten av en hedersbetegnelse. Samfunnet har gjennom århundrer nedvurdert eldre mennesker. Slik er det fortsatt. Du har generelt ikke anledning til
å være med i samfunnsdebatter verken organisatorisk eller politisk. Gammel
blir i enkelte miljøer nærmest ansett som et skjellsord. (…) Å bli eldre er en
naturlig prosess, men de fleste er generelt fullstendig oppegående med stor
interesse for samfunnet rundt seg. (…) I dagens situasjon, med mangel på
arbeidskraft og press på offentlige budsjetter, trenger samfunnet de eldre. Da
må det også gi oss den respekten vi fortjener.
Ellen Annexstad Trolie
Debatten i
litteraturhuset
Side 24 leserinnlegg
Har nå sett programmet, og dere var
flinke! Det var også Dagfinn Høybråten
og Erna Solberg!
Det blir helt galt og urettferdig med
mer skatt, og tøvete å gi med den ene
handa og ta tilbake med den andre.
Hva med enslige eldre som har blitt for
gamle til å jobbe, men kan leve lenge
enda. Skal eldre få bo hjemme så lenge
det går så må de også ha økonomi til
det, og ikke måtte forlate hjemmet av
økonomiske grunner.
Pensjonister og avgifter
De 15% som blir trukket av pensjonen til hver av samboende og ektepar er
urettferdig og uakseptabel. I Norge er det også mange pensjonerte søsken
som bor under samme tak, men disse blir ikke trukket 15% - hvorfor? Blir
ektepar og samboende med full arbeidslønn trukket i lønn fordi de bor under
samme tak? Eller blir innbetalingen til pensjonen redusert med 15% fordi de
er gift eller samboende? (…) Disse 15% -avgiftene kommer på toppen av alle
øvrige stat- og kommuneavgifter/gebyrer man er pålagt. Alle disse utgiftene
skulle vært differensiert i forhold til inntekter, slik at de med lav inntekt betalte
mindre enn de med høy inntekt. (…) Man bør bestemme i lovs form at ingen
skal betale mer enn f.eks. 10% av sin brutto inntekt i gebyrer, avgifter og
moms på matvarer. (…) Alt som overstiger disse 10% blir tilbakebetalt over
skatteligningen. (…) Jeg tror en slik ordning vil være med på å redusere ”fattignorge” og vil få folk flest til å akseptere avgiftene. Stat og kommune taper
ingen ting på en slik ordning.
Oddvar Midtbø, Stord
Ingrid Aspevik Havnø
Bli med Seniorsaken, Unni og Eivinn Berg
til Europas hovedstad
Brussel
LANGTID
20 – 25. mars 2011 (6 dager)
Alt inkludert!
Cruise med Color og Stena Line,
4-stjerners Thon hotell, shopping
og kulturelle opplevelser!
Opplev EU-parlamentet, Waterloo,
Grand Place, Brugge og mye mer!
Mat og drikke er inkludert!
Informasjon og påmelding til
Gausdal Turbuss tlf: 61 22 68 40
Innen 18. januar 2011
www.gausdalturbuss.no
Kontakt oss for å få hele programmet!
Bilde: Wouter Hagens, Wikimedia Commons
Kr. 9460,- per person i dobbeltrom/
innvendig lugar.
Enkeltromstillegg: kr. 2690,-
Langtidsreiser Mallorca
Forlat den mørke kalde vinteren og reis til sydligere breddegrader
der du kan nyte av Middelhavets sol og milde klima. Det er om
vinteren Mallorca viser seg fra sin aller vakreste side. I februar
blomstrer mandeltrærne før den solgule mimosaen overtar den
tidlige sommerflørten.
Bo sentralt i Palma Nova på vårt populære leilighetshotell
Viva Palmanova. Dette er vårt hovedhotell på Mallorca,
der de fleste aktiviteter foregår.
Fly fra Oslo til Kypros og Mallorca
Fly fra Bergen til Kypros og Lanzarote
5. jan 2011, 43 dgr
Viva Palmanova 2-romsleil. fra Oslo
15 245,-
Pris/pers. når to reiser sammen
Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50
eller www.vitaltour.no
Seniorer i
bevegelse
”Seniorer i bevegelse” er et flott tiltak
fra Seniorsaken. For noen år siden
(2003/2004) var jeg på et stort eldreseminar i København. Der ble det presentert en stor undersøkelse som var
gjort på Jylland. Målgruppen var eldre
mennesker og målet var forebygging
av osteoporose (benskjørhet). Det var
3 grupper som ble sjekket. En gruppe
som stod på medisiner, en gruppe
brukte ingenting, den tredje gruppen
deltok i trim 15 minutter to ganger pr
uke. Undersøkelsen viste at det var ikke
signifikant forskjell i brudd for de to første gruppene. I gruppen som trimmet,
var bedringen formidabel. Resultatet
i denne gruppen viste 20-30% færre
brudd enn hos de to andre gruppene.
Det ble sagt at trening hos eldre gir en
meget god effekt fordi det er svært lite
som skal til før man ser bedringer. Den
største gevinsten var at de eldre fikk en
bedre balanse. Dette genererte igjen
større aktivitet
Leif Andreassen, Fredrikstad
Side 26 leserinnlegg
Yrkesdiskriminering
Leste med interesse artikkelen om lektoren som ble sagt opp i siste utgave
av SENIOR (Nr 4). Saken er parallell
med min som jeg omtalte i en artikkel
i Senior 3 under tittelen ”Skal senior
flygeledere sies opp?” Jeg måtte slutte
i AVINOR fordi de fant ut at de ikke ville
forlenge en Livsfaseavtale for flygeledere som hadde passert særaldersgrensen på 65 år. Jeg fylte 65 den 6.
november 2009, og hadde en Livsfaseavtale for administrativt arbeid og som
vaktleder i kontrolltårnet på Gardermoen som løp ut 1. august 2010.
Paradokset er at nå er jeg leiet inn som
konsulent i det samme AVINOR-konsernet av Oslo Lufthavn AS (OSL), noe
jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med.
Men hvorfor i all verden kunne de ikke
latt meg fortsette i min stilling? Jeg har
nå full pensjon og yter konsulenttjenester med eget enkeltpersonforetak.
Svein Bratlie
Musikk mens folk snakker er støy!
Jeg vil protestere mot NRKs bruk av musikk mens noen snakker. Folk med
noe nedsatt hørsel får veldig raskt redusert forståelighet av tale når den presenteres sammen med bakgrunnsmusikk. (…) For en stund siden ringte jeg
NRK under et program hvor bakgrunnsmusikken virkelig var høy, og da sa de
at jeg kunne sette på teksten? Hva er det for et svar? De vil bare ikke forstå
problemet, med teksting blir jo verdien av programmet betraktelig redusert.
Ellen Nessøe Olstad, Oslo
Hjelp til heis?
Min samboer fyller 84 i november, selv fyller jeg 82. Helsesituasjonen er så
som så. Vi bor i en enebolig hvor vi har bodd i 17 år. Tomten er skrånende og
garasjen befinner seg høyere oppe enn våningshuset. Adkomsten til garasjen
er via en trapp med 17 trappetrinn. (…) I samarbeid med en ergoterapeut fra
kommunen, søkte vi for ca. ettår siden om støtte til en heis opp til garasjenivå.
Vi fikk avslag. (…) Vi fant ut at vi heller ikke kunne finansiere det selv, prislappen lyder på kr 250.000. I løpet av det året som er gått siden avslaget, har
jeg etter hvert tenkt på hvor mye utgifter vi sparer kommunen for ved at vi på
den måten vil kunne bli boende hjemme så mye lenger enn vi ville kunne gjøre
uten heis. (…) Jeg forventer ikke at kommunen vil dekke hele beløpet, men en
viss del av det synes jeg hadde vært rimelig.
Arve Ellingsen
Enkeltromstillegg
Hvorfor skal vi single alltid betale mer enn dem som er par? Trenger de
subsidiering, eller hva kommer denne forskjellsbehandlingen av? Ta turen til
Skeikampen for eks. Thon er til og med medlem i Seniorsaken, men krever
ekstrabetaling for enerom. Det er ei skam rett og slett! Single betaler alltid for
to, både hva energi angår, kommunale avgifter, skatteklasse 1. osv. osv.
Frida Buschmann
Svar: Jeg forstår deg godt. Dette er et tilbakevendende tema og en kronisk
irritasjon. Dessverre er praksisen så rotfestet i reiselivsbransjen over hele verden, at jeg tviler på om Seniorsaken kan gjøre noe med det.
Red.
Nei til økt skatt på pensjoner!
I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å øke skatten på pensjoner over
318 000 kroner. Øvrige pensjonister vil få uendret eller noe redusert skatt.
Regjeringen hevder at skatteøkningen er nødvendig for å gjøre det mer attraktivt for pensjonister å stå lengre i jobb. Det er et merkelig resonnement. Også
Fremskrittspartiet ønsker at det skal etableres incentiver som gjør det mer
attraktivt for pensjonister å arbeide, men vi mener det er galt at regningen for
dette skal sendes øvrige pensjonister. (…) Pensjon er en opparbeidet rettighet, og har man pliktskyldigst betalt trygdeavgift gjennom et langt yrkesliv, så
er det uredelig å strupe pensjonsutbetalingen gjennom å øke skatten. Størrelsen på pensjonen er blant annet et resultat av utdannelse og yrkeskarriere.
Pensjon er med andre ord ikke et gode som pensjonistene skal fordele seg
imellom. Fremskrittspartiet vil derfor ikke akseptere regjeringens skatteøkning
for pensjonistene.
Christian Tybring-Gjedde, skattepolitisk talsmann (FrP)
De stjeler fra pensjonistene I
Regjeringen/Stortingsflertallet stjeler av pensjonene våre dersom skatteskjerpelse for eldre pensjonister blir vedtatt! Må vi finne oss i det? Finnes det
ikke nok kraft i den største velgergruppen til at dette frekke forslaget kan
stoppes? At de rødgrønne vil måtte oppleve velgerflukt, hjelper oss ikke etter
at budsjettforslaget er vedtatt. Hvor er dere pensjonistorganisasjoner og aktive
pensjonistpolitikere? Finnes det ikke grenser for hva de etablerte statsledere
kan foreta seg av angrep og forsømmelser overfor oss eldre? (…) Hvor er dere
som representerer oss gjennom ulike pensjonistorganisasjoner? Hva har dere
tenkt å gjøre med overkjøringen som vi utsettes for og som er en vedvarende
historie som bare fortsette å utvikle seg negativt for oss?
Jørgen Øydvin
Svar: Seniorsaken og våre samarbeidspartnere har 24 timers alarmberedskap.
Red.
De stjeler fra pensjonistene II
Om Seniorsaken går inn for en massiv protest, stiller jeg. Denne gangen må vi
ikke gi oss! Vi har jo sett tidligere at regjeringen snur i enkelte saker, så her må
vi stå på. Eva Næss
De stjeler fra pensjonistene III
Jeg blir pensjonist i 2011 og har en avtale om pensjonsnivå med min arbeidsgiver. Da avtalen ble inngått i 1968, basert på bruttopensjon = 66% av sluttlønn,
var skattesystemet slik at netto utbetalt pensjon tilsvarte ca 95% av netto utbetalt lønn. Myndighetene har gradvis økt skattetrykket på pensjonistene over tid,
og jeg har hatt 40 år på å tilpasse meg endrede rammebetingelser. Når jeg selv
blir pensjonist, har jeg ikke lenger mulighet til å tilpasse meg plutselige innfall
fra politikerne. Ettersom den foreslåtte skatteøkningen blir forholdsvis stor, og
ettersom den rammer ensidig en mindre gruppe, føles den svært urettferdig.
Jeg oppfordrer til en landsomfattende protestaksjon, underskriftskampanje,
lobbyvirksomhet i Stortinget, for å stoppe dette urettferdige forslaget.
Arne Skaven
Man burde kanskje vært frimodig nok til å foreslå at regjeringen peker ut de
tre partienes egne medlemmer som den gruppe som burde særbeskattes til
fordel for pensjonistgruppen på 2/3. I realiteten er skatteskjerpelsen for den
ene tredjedel av pensjonistene en øremerket avgift til fordel for de 2/3. Jeg kan
ikke huske noen gang å ha sett en skatteregel av denne type som
særbeskatter en engere gruppe til fordel for en annen. Dette kan lett utvikle
seg videre til å bli en vanlig praksis som en form for politisk korrupsjon.
B. Jørgensen-Dahl, advokat
De fleste lesere har små hjerterom i
lokalavisa. Jeg har mitt, som er tegneserien ’Bustenskjold’. Edel nostalgi
for oss landsens mennesker som har
nådd skjells år og alder og husker den
gang da. Jeg er ikke alene. Nå har jeg
tilfeldigvis selv vært både redaktør og
redigerende pressemann nesten et
halvt hundre år og kjenner loven om
tingenes iboende jævelskap. Det er
alltid noe som skjærer seg i prosessen fram til trykk – fram til leseren.
I Glåmdalen er det tegneserien om
’Bustenskjold’. Og da ser jeg bort fra
feilstavinger og ortografiske feiltrinn
som i seg selv kan gjøre en lidenskapelig leser svimmel og irritert. Det går
på noe så enkelt som at teksten til
hver enkelt tegning er på villstrå sånn
gjennomsnittlig en gang uken. Alt fra
manglende samsvar til bråstopp før
fortellingen har nådd punktum finale.
Nå er det på’n igjen. Plutselig dukker
Myrenggubben opp, men Plassbakkkallen snakker om noe helt annet.
Selv om det er åpenbart at Myrenggubben skulle hatt ordet. Dette går
ikke an, Hr. Redaktør! Hvordan skal
vi ha tillit til ei avis som ikke greier å
redigere en tegneserie som ’Bustenskjold’ en gang? Dét er hva saken
dreier seg om, i videste forstand! Er
det virkelig ingen som ser over tegneserien før siden med ’Bustenskjold’
går i trykken? Eller er det bevisst for
å få oss godt voksne lesere til å rulle
ut allerede før vi mister synet og den
siste rest av forstand?
Odd H. Vanebo
Svar: Godt formulert, kollega.
Red.
Redaksjonen
forbeholder seg retten
til å redigere og forkorte
alle innlegg
leserinnlegg Side 27
De stjeler fra pensjonistene IV
Livet som tegneserieredaktør
Lokkåpner som åpner alle
syltetøyglass.
55,- Art. nr: S21-021
Ringboksåpner som åpner
bokser med ring.
55,- Art. nr: S21-025
Unngå å dele solseng med
andre med dette trekket.
149,- Art. nr: S30-030
Løkkutter som gjør det
enkelt å kutte løk.
249,- Art. nr: S21-041
KAKESERVERER
Det er ikke ofte man ser en helt ny tilnærming til et gammelt
produkt. Denne kakespaden og servereren tror vi vil imponere deg selv og gjestene. Kakeservereren fungerer på alt fra
bløtkaker til kringler, alt etter hva du ønsker å benytte den til.
Den finske innovasjonen har allerede blitt en bestselger i sitt
hjemland og i USA. Med kakeservereren kan du servere det
perfekte kakestykket hver gang ved at kakeservereren skjærer enkelt gjennom kaken og griper rundt kakestykket. Stykket
løftes så enkelt over til tallerkenen. Kakeservereren finnes i
rustfritt stål og i plastutgave som kommer i flere farger. Den
leveres i en praktisk gaveeske.
Art. nr: S26-076 - Stål
- Kr 349
Art. nr: S26-074 - Lilla plast - Kr 149
Art. nr: S26-077 - Svart plast - Kr 149
Ting du ikke visste fantes,
til utfordringer du vet du har.
Unngå overvekt når du er
ute og reiser med denne
bagasjevekten.
199,- Art. nr: S30-091
Ryggvasker som vasker
deg selv på ryggen.
189,- Art. nr: S20-089
Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’
og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC.
849,- Art. nr: S23-020
Kremsmører som gjør at du
kan smøre deg på ryggen.
149,- Art. nr: S10-051
Unngå at telys velter
og slukker.
Kr 99,- Art. nr: S19-041
Tåtrener som gjør godt for
slitne føtter og tær.
249,- Art. nr: S20-081
Automatisk kortstokker
som stokker effektivt.
230,- Art. nr: S31-030
Automatisk visp som rører i
kjelen mens du jobber med
andre ting på kjøkkenet.
249,- Art. nr: S26-040
Smykkerenser som effektivt
renser dine smykker.
579,- Art. nr: S19-002
Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren som setter fart på blodomløpet i bena.
Kr 1995,- Art. nr: S18-057
Fløte- og juiceåpner som
enkelt får opp alle korker.
50,- Art. nr: S21-020
Sofabrett som gjør at du har
alt du trenger for hånden.
249,- Art. nr: S23-069
Dusjsandal som vasker
deg på føttene.
298,- Art. nr: S20-050
Veskeorganiserer holder
orden i vesken.
149,- Art. nr: S31-059
Dette er et sitteunderlag med
innebygget varme som gjør
at du kan holde deg varm
selv på de kaldeste dager.
Underlaget holder seg varmt
i fire timer og bruker et oppladbart Ion batter. Underlaget rulles sammen når det
ikke er i bruk.
Art. nr: S10-108 - Kr 449
Penn som gjør det enkelt og
behagelig å skrive.
49,- Art. nr: S10-019
Enkel strømbryter som
kobler ut etter 30 min.
199,- Art. nr: S24-020
Bestill på telefon 23 05 14 40
Anne Marie Theodorsdatter vant med sine:
Gode, gamle
oppskrifter fra Lofoten
– Jeg vokste opp med hjemmelagde matprodukter fra jorden og havet.
Selvproduserte poteter, grønnsaker og urter fra mark og eng: Sopp, bær, kjøtt, egg
og melk fra mine besteforeldres fjøs. Fisk fra havet, skjell fra sjøkanten. Hval var “vilt”
for oss. Ryper og fisk fikk vi fra elv og fjellvann.
Tekst: Merethe Kvikne
Foto: Tore Henning Larsen
Side 30 Gode, gamle oppskrifter fra Lofoten
som einerbær, hel pepper og muskat.
Etter noen dager var det klart til steking. Det fins mange gamle oppskrifter
etter bestemor. I ettertid er det blitt
gjort små vrier, men grunnoppskriftene
er de opprinnelige. Småkaker hadde
vi alltid i huset. Ostekakeoppskriften
kom fra tante i Bergen. Til ovnsbakt
fisk brukte vi småløk fra hagen. Persillen kom fra Bergen i form av frø og ble
plantet inne somme tider. Persilleroten
og annet moderne kom til i oppskriftene i vår generasjon.
Oppskriftene Seniorsaken fikk tilsendt fra denne aktive, mangfoldige
damen overbeviste juryen om at her
hadde vi vinneren av konkurransen
”Redd de gode, gamle oppskriftene”.
Sammen med Seniorsakens Torbjørg
Betten, henter vinneren blodfersk
fisk og supergod hvalbiff hos Harald
Kristoffersen i fiskebåten Helene på
Rådhusbrygge 4 i Oslo.
Hun fortsetter: Marinade laget bestemor av hjemmelagd øl og surmelk. Et
oljelerret ble lagt i et tretrau, kjøttet ble
lagt oppi med litt salt og diverse urter,
Det var bokstavelig talt i fjæresteinen
i Bunesfjord i Moskenes kommune
at Anne Marie Theodorsdatter kom
til verden for snart 70 år siden.
Allerede som toåring flyttet hun
til Henningsvær og videre til Horn
i Valberg, til farens fødested. Der
vokste hun opp som eldstemann av
syv søsken. De reiste ofte tilbake til
Bunesfjord, for det var familiens sommerparadis. Men hele sitt liv har hun
vendt tilbake til Horn. Hun arvet sin fars
barndomshjem, og det er og blir hennes ”arnested” i nord.
– Jeg elsker utsikten over Vestfjorden
med Vågekallen og med panoramaet
mot Henningsvær. Det er hvile for øye
og sjel. Farfar var min sjelevenn, han ga
meg visdom og gode ord så lenge han
levde. Far var fisker og kokk, og mor
var hjemme og tok seg av oss ”ongan”.
Anne Marie lærte tidlig å lage mat,
bare 15 år gammel kokte hun for et
båtlag på seks under Lofotfisket. Hun
har jobbet både som kokk, hushjelp,
barnepike, slottshjelp, kaféhjelp og
kontordame. På merittlisten kan hun
også notere seg som telegrafoperatør
og modell.
– Jeg husker ikke alt, hun rister på
hodet og ler. – Jeg giftet meg og fikk
tre barn, to jenter og en gutt. Det er
allerede en menneskealder siden
jeg ble skilt. Det ble
skandale, for den gang
skilte ikke ”pene” piker
seg. For fire år siden
mistet vi Morten, sønnen min. Det er en sorg
som aldri får slippe taket
i meg…
I dag har Anne Marie
syv barnebarn, hun har
reist over det meste av
verden – seilte i Gulfen
under krigen og gjennom Suezkanalen. Hun
har syklet for fred i Kina
og nærmest blitt adoptivmor til en tyrkisk familie,
Anne Marie Theodorsdatter, glad vinner av Seniors matkonkurranse ”Redd de gode, gamle oppskriftene”. Oppskriftene
hennes presenteres på de neste sidene.
som hun ved pengeinnsamling
har hjulpet til et verdig liv. Hun
utdannet seg til terapeut innen
alternativ behandling, og hun har
arvet sin bestefars varme hender,
som hun benytter flittig. Som om
ikke alt dette er nok, driver hun
i dag hjelpearbeid i Thailand. På
en liten øy, der folk mistet alt de
eide under tsunamien, skaffer
Anne Marie penger til skolegang
og barnehage for 28 barn.
Sammen med Seniorsakens
innkjøpssjef, Torbjørg Betten, trålte
Anne Marie Theodorsdatter Oslo
for å få tak i de ferskeste råvarene.
Oppskriftene er skrevet for hånd, i sirlig
håndskrift, som det sømmer seg de
gode, gamle oppskrifter.
jeg meg med å male. Det vakre, blå
lyset i nord er alltid i min pensel.
”Takk for hyggelig beskjed om at jeg
har vunnet”, skrev en glad og overrasket Anne Marie i oktober. ”Ærlig talt
hadde jeg glemt hva jeg syslet med
på mitt arnested i nord. Et øyeblikks
innfall fikk meg til å sende inn notater
fra bestemors skuffer. I dag er det den
første vinterdagen, da kom dette lille
diktet frem i hukommelsen min, mens
dagen grydde:
Morgenlyset loddent av lett tåkedis. Et
svakt skimmer av gull, før solen trenger
gjennom. Himmelen som et dampende
baderomspeil, inntil Gud pusser hele
ruten klar og legger den første vinterdag.
En sprudlende glad vinner.
På Rådhusbrygge 4, rett foran
Oslo Rådhus, fikk de napp.
Harald Kristoffersen i fiskebåten
Helene, vartet opp med blodfersk
filet fra fjorden og hvalbiff fra sin
gode venn Ole Mindor Myklebust.
Sender du en epost til post@
hvalprodukter.no eller ringer 71
27 60 24 får du tilsendt hvalkjøtt
rett hjem i posten. Møter du opp
på brygga i Oslo en fredag eller
lørdag morgen, treffer du den
blideste fiskeren i landet, og får
kjøpt den ferskeste fisken i hovedstaden.
Torbjørg Betten (t.v.) og Anne
Marie Thodorsdatter fikk fersk fisk
og hvalbiff av Harald Kristoffersen
I fiskebåten Helene.
Gode, gamle oppskrifter fra Lofoten Side 31
– Jeg skriver dikt om gamle dager i
ledige stunder – om alle de artige personene som har satt krydder på min
tilværelse opp gjennom årene. Håper
det blir en bok. Ellers koser
Fersk fisk og
hvalbiff
Vinnerrettene
Det ”koker” på ´Doyéns kjøkken. Tre flinke mateksperter, som ikke har møtt
hverandre før, skal samarbeide om å glede forventningsfulle gjester som er kommet
for å smake. Det skal se pent ut, og det skal selvsagt minne om de gode, gamle
dager da familien samlet seg rundt middagsbordet.
Tekst: Merethe Kvikne
Foto: Tore Henning Larsen
Side 32 Gode, gamle oppskrifter fra Lofoten
Anne Marie Theodorsdatters vinnerretter blir tilberedt en vakker, men hustrig,
dag i november. Det skjer på Doyén
Eidsvoll, der Mork videregående skole
holdt til. Det vakre, gamle huset renoveres, det bygges nye, og her innredes
leiligheter for folk over 50 år.
Spasenter, trimrom og gjesterom er
til felles glede, leilighetene er fra 48 til
150 kvadratmeter og koster mellom 1,5
og 4,6 millioner kroner. De månedlige
utgiftene beløper seg til et par tusen
kroner. Her er det gjesterom som kan
leies når slekt og venner kommer på
besøk, og alle kan nyte godt av den 30
mål store parken som omgir husene.
Anne Marie Theodorsdatter orienterer
seg på Doyéns kjøkken, der hun tilbe­
reder vinnerrettene sammen med Marit
Gusdal og Torbjørg Betten.
En drøm av et sted å bli gammel! Hvor
passer det vel bedre å lage i stand deilig, tradisjonsrik, norsk mat for oss som
har levd en stund?
Marit Gusdal, tidligere rektor på Mork,
har kjøpt leilighet der hun i sin tid
bodde og jobbet. Denne dagen er hun
klar til å hjelpe Anne Marie og Seniorsakens utsendte, Torbjørg Betten, med
forberedelsene. De har hentet blodfersk fisk og supergod hvalbiff fra Indre
Oslofjord Fiskarlag. De som lurer på
hvor man får godt hvalkjøtt, kan søke
på www.hvalprodukter.no
Det gjelder å holde tungen rett i munnen når det skal serveres fire middagsretter og fire kakesorter. Det gjør
det ikke enklere at en ovn streiker.
Men dyktige folk ordner opp – vi som
ankommer ved lunsjtid møtes av spennende dufter fra kjøkkenet. Der venter
den gode, gammeldagse maten vi
husker så godt, men ikke har smakt på
en god stund. Hver rett med en liten,
moderne vri som Anne Marie har tilført
med årene. Hun har både restaurantfolk og kokker i familien, som hun har
plukket opp nyttige tips fra.
I dette huset på Eidsvoll ble
vinnerens retter laget og servert
en høstag i november. En perfekt
ramme for de gode, gamle
oppskrifter.
Doyén – det gode liv
etter 50
Doyén har funnet en oppskrift på
det gode liv som deles av mange.
På Eidsvoll finner du lettstelte
høystandardleiligheter med en
rekke tilleggstjenester, som SPA,
trimrom, 750 kvm. fellesarealer,
privat restaurant og stor park.
Flere gjesterom står klart for å ta
imot venner og familie. Finn ut mer
på www.doyen.no.
Årets julegave?
Har du problemer med å finne ut
hva du skal gi som julegaver i år?
Har mottageren fylt 50 år,
er svaret enkelt;
Gi et medlemskap
i Seniorsaken – og få:
• Seniormagasinet seks ganger i året
• Elektroniske nyhetsbrev
• Juridisk rådgivning
• Billigere strøm og telefon
r
Fra k
–
,
0
39
• Reiser og cruise
Som medlem
av Seniorsaken
er du aldri alene!
Riktig god jul !
Side 34 De gode, gamle oppskriftene
D e gode, gamle
oppskriftene
Seibiff
H valgryte
Til fire personer:
1 kg seifilet
1 stor løk
Melk
Til fire personer:
1,25 kg hvalkjøtt
1 løk
1 laurbærblad
Noen einerbær
Litt brunost setter spissen på gryta.
Sopp, gjerne selvplukkede kantareller, senere tid erstattet
med en liten boks sjampinjong.
Tilbereding: Mel, pepper, salt og muskat blandes i en
plastpose. Ha fiskebitene oppi og rist til de dekkes. Ha smør
i en stekepanne, la det bli godt varmt og legg i fiskebitene.
Skjær løken i småbiter, strø dem over og stek godt på
begge sider. Slå platen ned på laveste varme og hell over
melk til fisken er dekket. La det surre under lokk til den
tykner. Server poteter og gulrøtter til.
Bacalao
Ca. 1 kg utvannet tørrfisk. Den må ha ligget i saltet vann en
uke, vannet byttes hver dag. Klippfisk kan også brukes.
Ca. 1 kg poteter
1 løk
1 liten boks tomatpuré
Fleskefett (olivenolje er også utmerket)
Kokende vann
1 liten spansk pepper (sort hel pepper ble brukt før i tiden)
Tilbereding: Ha fettet/oljen i bunnen av kjelen. Del den
utvannede fisken i passe store stykker, fjern alle ben og
legg dem lagvis i kjele med rå potetskiver, finhakket løk og
tomatpuré, som er rørt ut i litt vann. Slå over kokende vann
og legg i finhakket, spansk pepper, og sorte oliven delt i to,
om ønsket. La alt småkoke under lokk til det er mørt.
Annonsetorg
Ullprodukter som varmer!
Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett!
Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk,
pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste
priser! Deilige ulltøfler, vester, jakker, sitteunderlag,
skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter.
”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”.
Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende.
Alle våre produkter kan bestilles:
www.bartek.no, Bartek Ans
Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68
Populære “Huskyluer”
i kalveskinn
De gode, gamle oppskriftene Side 35
Til fire personer:
Gammel, god oppskrift som kan ”piffes” opp med oliven. Tilbereding: Mel, salt og pepper has i en plastpose. Kjøttet
skjæres i biter og has i posen, rist så alt bli godt dekket.
Brunes i gryte med varmt smør og finhakket løk. Slå over
vann når kjøttbitene er stekt på begge sider. Det skal nå
litt over kjøttet. Ha i finhakket sopp, noen einerbær og fint
hakkede laurbærblad. La det koke til kjøttet er mørt. Server
kokte poteter, kokt kålrot og gulrøtter til, og ikke glem tytte­
bær­syltetøy!
Ovnsbakt torsk
med blåskjell, sopp og persillesjy
Serveres i dype tallerkener med blåskjell- og persillesjy.
Pynt med en timiankvast. Kokte poteter, eller potetpuré
smaker godt til. Mandelpotet, eller gulløyepotet, fra Lofoten
setter en ekstra spiss på måltidet. Blomkål kom til i ettertid
og smaker fortreffelig.
Ostekake
Side 36 De gode, gamle oppskriftene
”Denne oppskriften kommer egentlig fra min tante som
bodde i Bergen. Hennes sønn var restaurantsjef og hadde
mange oppskrifter som han delte med moren sin. Når hun
kom til Lofoten om sommeren, lagde hun utrolig gode retter
som vi fikk smake. Hun hadde med seg ingredienser vi ikke
kjente, f.eks. blåskjell. Vi ”ongan” hadde kokt slike på et
lite bål i fjæra oppi i en blikkboks med sjøvann i. Noen likte
det, andre ikke. De gamle kalte det for agn, som skjellene
ble brukt til. De gamle var heller ikke å se når det ble spist
steinbit, breiflabb og annen ”ufisk”. Makrell ble også brukt
som agn og var en ufisk. ”Menneskeeter” ble den kalt.
Krabbe og reker spiste vi etter hvert, men det spises fortsatt
ikke av mange fra ”den gamle skole”.
Til fire personer:
1,25 kg renskåret torskefilet, bruk eventuelt avskjær til fiskesuppe senere
600 g blåskjell, - tante brukte reker, som også smaker fortreffelig, når hun ikke fikk tak i blåskjell
1 dl hvitvin
1 ss finhakket sjalottløk, eller småløk fra hagen
1 kvast timian
1 ss finhakket persille
150 g sjampinjong.
1 persillerot (kom med i ettertid)
1 ss usaltet smør
Salt og pepper
Tilbereding: Fileter fisken og skjær den i passe stykker,
dekk dem med havsalt og la dem ligge i saltet i 30 minutter. Fiskestykkene skal bakes i ovnen ved 150 grader i ca.
12 minutter. Ha litt vann i stekeformen. Skyll blåskjellene
godt i rennende vann, fjern skjell som ikke lukker seg eller
er skadet. Ha finhakket sjalottløk/småløk, timian, hvitvin og
blåskjell i en kjele og la det dampe til alle skjellene har åpnet
seg. Sil kraften og kok den inn til halv mengde. Rens skjellene, men hold av noen med skallet på til pynt. (Brukes det
kokte reker, så hold av noen med skall til pynt.)
Del soppen i biter og stek den i smør og olje til den blir gyllen. Persilleroten skrelles og deles i terninger, som stekes
møre i olje og smør. Rør inn usaltet smør i blåskjellkraften
og tilsett finhakket persille. Smak til med salt og pepper.
Rett før servering tilsettes persillerot, sopp og blåskjell.
Kakebunn:
1 pakke grove havrekjeks (hjemmelagde som regel)
4 ss sukker
150 g smør
Tilbereding: Bland knust havrekjeks, sukker og smeltet
smør. Legg blandingen i bunnen av en smurt, rund form.
Ostemasse:
5 egg
200 g sukker
1 ts vaniljesukker
700 g Philadelphia (naturell) smøreost
Tilbereding: Pisk egg og sukker til eggedosis. Tilsett
vanilje­sukker og bland inn osten.
Pisk det hele sammen til det blir som krem. Hell massen
over kjeksbunnen. La den steke i vel en time ved 170 grader
og avkjøl. Ha så over: 8 dl rømme (gjerne lettrømme) som
er pisket med 100 g sukker. Etterstek kaken på 170 grader
i 12-15 minutter. Avkjøles og serveres. Pynt med bær eller
frukt etter smak.
Annonsetorg
dikt til glede og
ettertanke!
Du finner den i bokhandelen!
Kan også bestilles på
www.publicabok.no
MIKS
ERLI
JAN SÆT
ert
litt av hv
nker om
- enkle ta
bokforlaget
JULEGAVETIPS!
vrekaker
a
h
g
o
r
e
k
a
k
r
å
v
re
. D et e r b a
B rittakaker,
ig
a mme de
ed
lages av s
r
e
by ttes ut m
rt
o
is
s
lv
e
e
k
d
m
o
Tre ka
s
e
n
en
t i vårkake
d halvpart
hvetemele
bakes me
e
n
e
k
a
k
re
.
Hav
havregryn
potetmel.
alvparten
h
g
o
l
e
m
hvete
Vårkaker
2 egg
200 g smør
200 g sukker
175 g potetmel
250 g hvetemel
2 små ts hjortetakksalt
Mandeldråper
Brittakaker
(Kalt opp etter sydamen)
Tilbereding: Lag den ønskede deigen ved å sikte i alt det
tørre, smuldre i smøret, tilsette eggene og kna det sammen.
Kjevle deigen ut til passe tykkelse. Alle kakene stikkes ut
runde, og alle kakesortene skal stekes ved 225 grader i
20-25 min.
Både Brittakaker og vårkaker kan pensles med pisket eggehvite og drysses med hakkede mandler eller grovt sukker.
”Dette blir gode, gammeldagse kaker til å ha i huset”, som
bestemor alltid sa.
2 egg
200 g smør
200 g sukker
425 g hvetemelt
2 ts hjortetakksalt
Smak til deigen til med vaniljesukker
H avrekaker
Tilbereding: Lag den ønskede deigen ved å sikte i alt det
tørre, smuldre i smøret, tilsette eggene og kna det sammen.
Kjevle deigen ut til passe tykkelse. Alle kakene stikkes ut
runde, og alle kakesortene skal stekes ved 225 grader i
20-25 min.
For enhver smak…
Noen av gjestene liker hvalgryten best, andre holder
en knapp på seien. Men bacalaoen, da… Den tar
kanskje prisen. For ikke å snakke om fersk torsk med
reker og blåskjell…!
Her er noe for enhver smak. Kakene er så lekre at vi
alle spiser mer enn vi har godt av. Prøv Anne Marie
Theodordatters barndomsmat selv og bli overbevist
om at tradisjonsrik, norsk hverdagskost både er god,
sunn og lettlagd. Nyt den!
2 egg
200 g smør
200 g sukker
200 g hvetemel
200 g havregryn
2 ts hjortetakksalt
Mandeldråper
Tilbereding: Lag den ønskede deigen ved å sikte i alt det
tørre, smuldre i smøret, tilsette eggene og kna det sammen.
Kjevle deigen ut til passe tykkelse. Alle kakene stikkes ut
runde, og alle kakesortene skal stekes ved 225 grader i
20-25 min.
De gode, gamle oppskriftene Side 37
Brittakakene kan gjerne farges med for eksempel kakao.
Legg sammen to og to, gjerne en med og en uten kakao,
med glasur imellom og på toppen.
Mannens
underliv
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
Menn går motvillig til doktoren. De sender kona eller partneren
til gynekolog og bilen på verksted, men svikter når det gjelder
personlig, periodisk vedlikehold. Underlivet gir utvilsomt mange
gleder, det gir også bekymring. Dessuten er det tabubelagt.
Sykdommer og plager i underlivet
forekommer hyppig. Det dreier seg om
betennelse og kreft i urinveiene, nyrene,
blære, testiklene og prostata. Andre
plager som kan ramme deg er urinlekkasje, vannlatingsproblem, ereksjonsproblemer og smerter i underlivet.
Ingen ting av dette blir oppfattet som
spesielt mandig, følgelig snakkes det
lite om det mann og mann i mellom.
En som har gjort mannens underliv til
en livsoppgave, er imidlertid dr. Med.
Bernt Kvarstein (80), urolog, kirurg og
fortsatt aktiv både som behandler og
ikke minst formidler av kunnskap. Bernt
Kvarstein er leder av NOFUS, Norsk
forening for personer med urologiske
sykdommer og inkontinens.
Side 38 Mannens underliv
Prostata, mannes svøpe
– Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn etter 50-årsalderen,
og den øker i hyppighet, forteller dr.
Bernt Kvarstein. Norge topper statistikken i verdenssammenheng sammen
med USA og Sverige. Som dødsårsak
kommer den i Norge på andreplass
etter lungekreft. Fra 1998 til 2007 økte
antall prostatakrefttilfeller fra 2 998 til 4
391. Den store økningen skyldes nok at
flere tok PSA.
Hyppigheten av prostatakreft er
avhengig av alder. følge Kreftregis-
teret i Norge (2007) har man følgende
fordeling: 30-54 år: 9%, 55-75 år: 34%
og etter 75 år: 29%. I 2006 døde 1 042
personer av prostatakreft dvs.19.1%
av alle dødsfall. Radikal behandling av
prostatakreft (hvor hensikten er å fjerne
kreften) kan gjøres ved operasjon eller
strålebehandling. Operasjonen kalles radikal prostatectomi, dvs. fjerne
prostata. I fjor utførte man ca. 800 slike
operasjoner i Norge. De vanligste komplikasjonene ved disse behandlingsformene er at ereksjonen kan bli ødelagt
og man kan få urinlekkasje.
Blærekreft og kreft i urinveiene er også
hyppig kreftformer som kan ramme
både menn og kvinner. I 2007 fikk 1
287 denne diagnosen. Menn får det 3
ganger så hyppig som kvinner. Hovedårsaken til blærekreft er røking
Årsakene til kreft i prostata kan ha sammenheng med kostholdet. Japan ligger
helt på bunnen når det gjelder prostatakreft i verdenssammenheng. Flytter en
japaner til USA, får han kreft i prostata
7-10 ganger hyppigere enn i Japan.
Det tyder på at det er ytre faktorer som
spiller en rolle. I Japan brukes bl.a. mye
vegetabilsk kost og soya. Dyrisk fett har
vært i søkelyset. Dersom man forer dyr
med mye animalsk fett, får man øket
frekvens av prostatakreft. Overvektige
personer har øket frekvens av prostatakreft. Engelske helsemyndigheter
frarådet for en tid siden bruk av rødt
kjøtt på grunn av øket frekvens av prostatakreft og kreft i tykktarmen. I 5-7%
foreligger det en arvelig komponent. Det
man vet i dag er at frukt, grønnsaker,
fisk og planteolje er sunne produkter.
D-vitamin skal ha en gunstig effekt.
Fysisk aktivitet er viktig og er man overvektig, bør man redusere vekten.
Kontroll og behandling
Dr. Bernt Kvarstein anbefaler at menn
i 45 til 50-årsalderen bør få kontrollert
sin PSA hvis man ønsker å få kontrollert sin prostata. I april i år hadde den
europeiske foreningen for urologer sin
kongress i Barcelona. Der var budskapet at man ikke vil anbefale screening
av den mannlige befolkning med henblikk på PSA fordi prøvene er så usikre.
Men dersom man ønsker å få tatt sin
PSA, eller det er arvelige faktorer (at
nære slektninger har fått diagnosen
prostatakreft), vil man at prøven skal
tas. Men det er viktig at legen orienterer om hva prøven går ut på. PSA er
ikke spesifikk for kreft, men for prostatakjertelen. PSA kan stige på grunn av
betennelse og andre faktorer. Dessuten
bør man ha 2-3 registreringer av PSA
før man tar vevsprøve av prostata.
Normalt stiger PSA med alderen. Man
skal være klar over at hvis det foreligger
en betennelse, kan det ta lang tid før
PSA normaliseres. Har man mistanke
om betennelse, kan man gi en kur med
et antibioticum for eksempel Ciproxin
500 mg morgen og kveld i en måneds
tid. Dersom man tar vevsprøve og
den viser kreft, blir det spørsmål om
behandling.
Dr. med. Bernt Kvarstein (80) er spesialist i kirurgi og urologi.
– Vi har forskjellige typer av prostatakreft, noen ”snille” og noen ”sinte”
og noen midt i mellom. I dag brukes et
graderingssystem som kalles Gleason.
Når det gjelder de ”snille” typene vil
man i dag observere tilstanden ved å
kontrollere PSA regelmessig. Dersom
PSA holder seg jevnt, betyr det at kreften forholder seg rolig. Det er det man
kaller aktiv oppfølging. Dersom PSA
stiger, kan man gripe inn med behandling. Foreligger det mer aggressive
typer, vil man anbefale radikal behandling, enten kirurgi eller strålebehandling,
forklarer Kvarstein.
Ved radikal behandling må man regne
med komplikasjoner. Ca. 80% mister
ereksjonsevnen og 20-30% kan få urinlekkasje i større eller mindre grad. Selv
om man er radikalt behandlet, vet man
ikke sikkert om det er radikalt. Det vil
bare fremtiden vise. Derfor må man gå
til regelmessig kontroll og ta bl.a. PSA.
Skulle kreften komme tilbake, har man
andre behandlingsmuligheter. Dersom
man ikke egner seg for operasjon eller
man er for gammel, behandles prostatakreft med hormoner. Etter 70 år er
man mer tilbakeholden med operativ
behandling.
Blod er faresignal
– Hvis du ser blod i urinen, er det viktig å komme raskt til lege. Blod i urinen
betraktes som kreft inntil det motsatte er bevist. Da skal legen gjøre en
skikkelig undersøkelse, som omfatter
urinveier, blære, prostata og nyrer. Blod
i sæden er vanligvis ikke alvorlig. Som
regel skyldes det en godartet betennelse.
Fakta
Dr. Med. Bernt Kvarstein (80):
Har arbeidet ved forskjellige avdelinger ved Rikshospitalet, Drammen sykehus og Sentralsykehuset
i Akershus, samt sykehuset Asker
og Bærum. Var formann i Norsk
Urologisk Forening i perioden
1986-1989. Er fortsatt leder av
NOFUS, Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer
og inkontinens.
NOFUS: Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer
og inkontinens ble stiftet i 1996.
Den har ca. 700 medlemmer.
Norsk urologisk forening ble stiftet
i 1948. Det er få spesialister i
urologi i Norge.
Trenger du noen å snakke med om
veien videre? Den uavhengige sosialrådgivningen er et tilbud fra Sosialhøyskolen i Oslo med kontorer i
Frivillighetens Hus på Hambros plass.
Rådgivningen utføres av studenter på
tredje året under veiledning av sine
lærere. De har taushetsplikt og tilbudet
er gratis og uforpliktende. Tilbudet
gjelder først og fremst folk som bor i
Oslo og Akershus, men rådgivning over
telefon er også mulig. Ta kontakt på
telefon 21 38 38 84, eller 904 05 368.
E-post: post@oslodus.net.
Bjørn Riise har vært høyskolelektor i
30 år. Nå leder han Den uavhengige
sosialrådgivningen. – Tilbudet er til
deg når du møter veggen! forteller
han. Kall det gjerne ”livscoaching”, det
dreier seg om ensomhetsproblemer,
sorg, ulykke og angst.
Et pionerprosjekt i telemedisin Side 39
Uavhengige sosialrådgivning, gratis!
Å kjenne igjen
et hjerneslag Bare på Sentralsykehuset i Vestfold
kommer det inn gjennomsnittlig 5
personer i døgnet som resultat av
hjerneslag.
Hjerneslag er forøvrig den
tredje største dødsårsak i Norge, og
rammer i alle aldersgrupper, selv om
eldre er overrepresentert.
Under en fest snublet en jente - Ingrid
- og falt. Hun forsikret alle at hun
hadde det bra og bare hadde snublet
i en stein for hun hadde nye sko.
De
hjalp henne å ordne seg og ga henne
en ny tallerken mat, og selv om
hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å
more seg resten av kvelden.
Ingrids
mann ringte senere og fortalte at
hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset. Kl 6:00 var hun død.
Hun hadde
fått et slag på festen - dersom man
hadde visst hvordan man kjenner
igjen tegnene på slag, hadde kanskje
Ingrid fortsatt vært i live.
En nevrolog sier at hvis han får i
hendene en slagpasient innen 3
timer kan han totalt heve effekten
av slaget. Han sier at det vrine og
vanskelige er å kjenne igjen et slag,
få det diagnostisert og få pasienten til
lege innen 3 timer.
Å kjenne igjen et slag ved å
stille 3 enkle spørsmål:
(1) Be personen om å LE.
(2) Be personen om å LØFTE BEGGE
ARMENE.
Side 40 Trening
(3) Be personen om å SI EN ENKEL
SETNING sammenhengende (for
eksempel: Solen skinner i dag).
Om personen har problemer med
noen av disse oppgavene, ring snarest 113 og beskriv symptomene.
En
hjertespesialist sier, at hvis alle som
får denne e- posten, sender den til
10 personer, kan du regne med at
minst ett liv kommer til å kunne reddes.
VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED
SÅ MANGE VENNER SOM MULIG,
du kan redde liv.
Start treningen nå
– lev bedre
og lenger
Seniorsaken har en samarbeidsavtale med SATS som gir
rimeligere trening. Prisen for et formiddagsmedlemskap er
kr 368,50 (33% rabatt). Bindingstiden er ett år. Denne avtalen
gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.
Rabatten for utvidet medlemskap (for
å trene på ulike sentre) er 15%. Denne
avtalen gjelder for alle Seniorsakens
medlemmer fra fylte 50 år. Benytt deg
av dette tilbudet – det er fantastisk
lønnsomt. Du kan trene så mye du vil så
sant du kommer til sentret før klokken
16. I helger og på helligdager, er det fritt
frem hele dagen.
Peters treningstips
Bedre helse, mer overskudd! Styrketrening er viktig for eldre fordi bentettheten og muskelmassen svekkes
hurtig etter at du har fylt 40 år. Forebygger du tapet gjennom trening,
gir det en stor helsegevinst. Balanse
og funksjonell trening er nøkkelen til
styrke. Å trene mage og korsrygg,
bidrar til å opprettholde kraft i kroppen. For å få en god treningseffekt,
må du også trene variert. Det bidrar
til at kroppen må tilpasse seg mange
ulike bevegelser, noe som gir deg en
sterkere kropp.
Varier treningen!
Veldig mange trener samme
program dag ut og dag inn. Dette
gir dårligere resultet fordi kroppen
tilpasser seg det man faktisk gjør.
For å øke resultatet må man øke
belastningen gradvis, både i form av
vekter og kondisjonstrening. Vi på
SATS kan hjelpe deg til å finne frem
til øvelser og treningspartier slik at
du virkelig oppnår de resultatene du
fortjener. Ikke glem at trening skal
være morsomt!
Peter Cederholm, SATS Solli, gir gode
treningstips.
Åpent Hus på SATS
Solli
SATS Solli har seniortime hver
tirsdag kl 1100. Ring Peter på
forhånd på telefon 815 11 030
og gjør en avtale. Bli med på
fantastisk trening for seniorer. Ta
med deg treningstøy, hengelås (til
skapet) og håndkle (til dusjen).
Få gratis ukeskort
Du kan få én ukes gratis prøve­
trening hvis du kontakter bedrift@
sats.no. Du kan også ringe telefon
23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder
alle SATS-sentrene i hele landet. Opplys at du er medlem av
Senior­saken.
Trenings­
muligheter
i Asker
SATS legger ned sitt treningsstudio i
Asker og mange av våre medlemmer står
plutselig uten noe treningssenter. Våre
Asker-medlemmer, Kjell Sandanger, Inger
Johanne Dalgaard og Randi Rudsar Natvig,
har engasjert seg for å finne alternativer.
Seniorsaken har mottatt følgende tilbud:
Petter Håheim Johnsen på treningssenteret Five55 i
Asker har et godt seniortilbud. Foto: Five55
Tilbud fra Five55
treningssenter:
Prisen er kr 355,- pr/mnd hvis det
melder seg færre enn 15 personer. Hvis
det blir flere, kr 290 pr/mnd. Tilbudet
gjelder et vanlig 12 måneders medlemskap. Man kan bryte avtalen eller fryse
medlemskapet om det skulle hende
noe som gjør at man ikke kan trene.
Man kan også fryse medlemskapet 2
måneder i året uten spesifikk grunn eller
dokumentasjon.
TGS nøkkel som virker som PT,
trenings­logger og skaplås. En gratis
Inbody Kroppsanalyse Gratis frokost og frukt hver morgen frem
til kl 11.00.
Påmelding: Telefon 67 80 79 55.
Spør etter Petter Håheim Johnsen.
Tilbud fra Friskvernklinikken
Friskvernklinikken tilbyr gruppetimer og
apparatsal med mulighet for individuell
trening. Det er treningsveiledning og
personlig tilrettelagt treningsprogram
inkludert. Prisen er kr 320 per måned
med 12 måneders bindingstid. Det er
ingen innmeldingsavgift.
Sentret er også et rehabiliteringssenter
med tilgang til lege og fysioterapeut.
Mulighet for gratis prøvetime.
Påmelding til Julie Vister Nordbø,
telefon 66 75 23 00 eller
e-post: trening@friskvern.no.
SATS tilbyr
• Motivasjonsforedrag
• Medlemskap med tilgang til alle
SATS sentere
• Logging av treningsfrekvens
• Kroppsanalyse ved oppstart
• ”Lettere Liv” kurs
• Type andre tester, kondisjon,
styrke osv.
• Fri ubegrenset treningsveiledning og oppfølging av instruktør
• Felles gruppetrening på et nærliggende senter
• Aktiviteter/ treningstimer på
bedriften
• Fordeler gjennom SATS sine
gode samarbeidspartnere, f.eks
Birken, Anton Sport osv.
• Bidra ved aktivitsdager, helsedager osv.
• Motivasjonskampanjer
trening Side 41
Man må betale en klubbavgift på kun
355,- når man melder seg inn, dette er
for treningsnøkkelen og innmelding.
Prisen inkluderer: Fri trening fra 06.0016.00. I helgene under hele åpnings­
tiden. Senior trening (trening i sal med
instruktør) hver fredag kl 10:30 med
frukt, kaffe og kaker etter treningen.
Gratis treningsveiledning. Skreddersydd
program.
Fri tilgang til alle gruppetimer. Separate
steambadstue og tørrbadstue i begge
garderobene.
Bøker av seniorer…
Seniorsakens medlemmer skriver bøker,
her er noen av høstens høydepunkter.
”Traktaten”
Det norske sokkeleventyret er førti
år, og har gitt oss enorme verdier på
bok. Til vanlig får vi høre om bransjen
gjennom de glansbildene oljeselskapene selv gir oss. “Traktaten” er en
faktabasert spenningsroman som
forteller noen av historiene vi sjelden
hører. Den velkjente dokumentarforfatter, journalist og tidligere Brennpunktredaktør i NRK, Alf R. Jakobsen, omtaler boken slik: ”Hongset
bruker thrillerens knep for å vise fram
sider av oljehistorien vi ellers aldri
får høre om. Saftig, viktig og med
sprengkraft! Både oljeselskaper og
myndigheter har mye å forklare.”I
Aftenposten 19.9. gir Terje Stemland
“Traktaten” svært positiv omtale. Han
skriver bl.a.: “Han unnser seg ikke for
å rette skarp kritikk mot korrupsjonen i den internasjonale oljebransjen,
og Norsk Hydro går alt annet enn fri.
Her skriver han overbevisende, med
autoritet.”
Boken er en faktabasert spenningsroman, utgitt på Kagge Forlag.
Tore Henning Larsen, daglig leder i
Seniorsaken, skriver: ”Jeg er dødsimponert! Boken er velskrevet, veldokumentert og utrolig spennende.”
Side 42 Bøker av seniorer…
Spennende debutant!
Hogne Hongset har
skrevet en drivende
spennende og høyst
aktuell bok. Foto: Tore
Henning Larsen
”Theas krig”
Boken er en blanding av dokumentasjon og fiksjon fra krigsårene 194045, sett med et barns blikk. Den
bygger på mine barndomsminner fra
Gamlebyen i Oslo og fra Dalefjerdingen i Enebakk disse årene. Forfatteren er Gøril Strømholm, tidligere
journalist i NRK.
Forfatteren Karsten Alnæs skriver i
en omtale: ”Et barns presise og mangeartede opplevelser under krigen
burde ha betydelig interesse, særlig
for barn i vår tid, og spesielt når de
er så inngående, sannferdig og overbevisende skildret som i denne boka.
Dette er historieformidling for barn på
sitt beste, samtidig som det vekker en gledelig gjenkjennelse blant
alle oss som opplevde denne tiden.
Skildringene av livet til en vanlig
østkantfamilie er presis og levende.
Det gjelder beskrivelsen av leiligheten
familien bor i, koksfyringen, køene
foran foretningene, nypesyltetøyet,
knappheten, gatesangerne, halvsålingen av sko, omsyingen av klær
– og ikke minst det å sitte på utedo
som i et av de siste kapitlene er
skildret så godt at man kjenner tresmaken i enden igjen. Også barnets
egenartede forestillingsverden fanges
inn. Dette er virkelig ”Theas krig”.
Gøril Strømholm har
skrevet en spennende
og interessant bok som
kom ut 17. oktober, på
hennes 75 årsdag.
”Folkefrelseren”
”Folkefrelseren” er Kolbjørn Brekstads skjønnlitterære fremstilling
av Vidkun Quislings virksomhet i
tidsrommet 1930 – 39. Romanen gir
et grunnlag for å begripe hvordan
Quisling kunne utvikle seg til et monster. Ved å la Quisling selv føre ordet
fremstår romanen som et sterkt
bidrag forståelsen av en av norgeshistoriens merkeligste personligheter.
En av de påstandene Brekstad fremmer i denne romanen, er at Quisling
var syk, ikke bare på sinnet, men
også fysisk – og at dette kom til å
dominere hans vesen og utvikling.
”Folkefrelseren” er oppfølgeren til
”Heroisme og svik” (2009), og tredje
og siste bind utkommer til neste år.
Kolbjørn Brekstad:
Bind II i romantrilogien
om Vidkun Quisling
Drepe
Tekst: Dag Bredal
Hveems oppdrag for Forbrukerrådet
var å gi en vurdering av Bankklagenemndas praksis i fire konkrete saker.
Én av disse sakene involverer salg
av aksjer i det svenske næringsbygget Bastuban i Gøteborg til ca 150 av
Nordeas kunder. Kritikken gjelder både
innsalget, produktet og bankens etterfølgende opptreden.
Et viktig punkt i analysen er bankens
mangel på informasjon til kundene:
Hveem konstaterer at det ikke er gitt
opplysninger om gebyrer knyttet til
investeringen eller om likviditetsrisiko,
noe en kjøper har krav på. Heller ikke
har Nordea informert om de rettigheter
långiveren DnB NOR hadde etter låneavtalen (mislighold ved 3,7% verdifall
og rett til selv å velge takstmann), noe
som gjorde produktet ekstremt risikofylt. Etter Hveems mening skulle det
vært informert om DnB NORs rett til å
reforhandle låneavtalen og om risikoen
knyttet til Loan-to-Value–klausulen.
Banken skriver i prospektet: ”Prosjektet
ligger godt innenfor alle covenants i
beregningsperioden”. Det er feil. Banken skriver belåningsgrad som ”lav”, en
opplysning som ytterligere er egnet til
å forlede investorene. Nordea beskriver
produktet som ”lange renter med lav
risiko”, noe som også er feil - og egnet
til å gi et galt bilde av risikoen.
Om saken til ”Anne”, omtalt i Senior 5,
skriver Hveem: ”Investeringen i Bastuban ligger langt utenfor kjernen av hva
det er naturlig for klageren å investere
i, hennes kompetanse, erfaring og
situasjon tatt i betraktning. Aksjene er
uegnet som investeringsobjekt for klageren.” Risikomomentet har mildt sagt
vært underkommunisert, noe også
bankens etterfølgende skriv til klageren
som nevnt bærer preg av. Likeledes har
avkastningsforventningene vært ensidig
vektlagt. Nordeas kategorisering av
investeringen som lav/middels er som
nevnt ikke dekkende. Snarere gir ”høy
risiko” et riktigere bilde.”
Den konkrete ”rådgiveren”, Jan Kokkim,
blir gjenstand for et skussmål, som selv
nde kritikk av Nordea
Nordea er gjenstand for drepende kritikk i en utredning initiert av Forbrukerrådet. Bak studien står
studierektor ved Handelshøyskolen BI, advokat og bachelor i bank og finans, Dag Jørgen Hveem.
etter Nordeas standard er lite flatterende. Det er ingen grunn til å spå ham
en lang karriere som rådgiver. Heller
ikke Bankklagenemnda slipper pent fra
rapporten. Faktagrunnlaget i flere saker
har vært for skjevt og tynt. Nemnda har
ikke vurdert kvaliteten av de anbefalte
produktene og fanget opp at kvalite-
ten har vært dårligere enn det kunden
har vært forespeilet eller lite tilpasset
kundens behov. Nemnda får også
kritikk for i for stor grad å rette seg
etter bankenes premisser, et forhold
som må oppleves som bekymringsfullt
for Forbrukerrådet - med to av fem
representanter i nemnda. Konklusjonen
i ”Annes” sak er: ”Bankklagenemnda
tar i Bastuban-saken standpunkt på et
alt for tynt grunnlag. Etter min vurdering burde nemnda åpenbart ha gitt
klageren medhold i denne delen av
klagesaken.”.
Nordea – uetisk eller inkompetent? III
Mange småsparere føler seg lurt av Nordea. Flesteparten seniorer, deriblant mange medlemmer
av Seniorsaken. De to foregående artiklene i denne serien sto i Senior 4 og 5.
Nettet snører seg sammen
Verden aksepterer ikke lenger finansrådgivere som manipulerer og opptrer
uetisk overfor egne kunder. Norges
Bank går foran med et godt eksempel
når den i høst har valgt å gå til personlig søksmål mot 20 nåværende
og forhenværende toppledere i den
amerikanske storbanken Citigroup
for å ha spredt usannheter og påført
Oljefondet milliardtap. Søksmålet er tatt
ut ved United States District Court of
the Southern District of New York, som
ledes av Chief judge Loretta A. Preska.
Grunnlaget for søksmålet er at Norges
Bank mener at Citigroup i tidsrommet
2004-2009 ga uriktige og misvisende
opplysninger om risiko knyttet til
egne eiendomsinvesteringer i såkalte
subprimelån. Aksjekursen i selskapet
ble dermed høyere enn den ellers ville
vært. Da informasjonen kom ut, falt
aksjene i selskapet betydelig og påførte
Det norske Oljefondet store tap. Det er
snakk om investeringer foretatt i 2007
og 2008 i aksjer og obligasjoner.
Også i Norge er det bevegelse i den
juridiske vurderingen av inkompetent
og uetisk rådgivning. I en historisk dom
har Bergen tingsrett fastslått at en
finansrådgiver står personlig ansvarlig
for egne elendige spareråd. For forbrukerne er det en gledelig nyhet. Klagerens advokat mener dommen åpner
for at også andre forbrukere kan kreve
erstatning for tap ved dårlig rådgivning
dekket av rådgiveren personlig – og
ikke bare av rådgivningsselskapet.
Saken dreier seg om en vaktmester
med en inntekt på kr 230 000, som
ikke hadde noen formue utover gevinsten ved et hyttesalg som innbrakte
1,6 mill kr. Etter salget ble han gjentatte
ganger oppringt av selskapet Bergen
Finansrådgivning, noe som endte
med at han fikk finansrådgiver Dag
Inge Magnusson som sin personlige
rådgiver. Utover høsten 2007 investerte
vaktmesteren til sammen 4,8 mill kr i
ulike spareprodukter på anbefaling fra
Magnusson. Store deler av investeringene var basert på lånte penger. Det
endte med store tap for vaktmesteren.
I dommen legges det vekt på at det
høsten 2007 gjaldt strenge krav til
rådgivning, uavhengig av at det kom ny
verdipapirlov i perioden. Retten peker
også på at Magnusson ”bagatelliserte
og nedtonet” risikoen ved spareproduktene. Retten fastslår at kunden
ikke forsto hvilken risiko investeringene
innebar, ettersom det dreide seg om
kompliserte produkter, også for personer med innsikt i markedet.
Norges Bank og Den norske stat
anklager Charles ”Chuck” Prince (t.v),
Citigroups tidligere toppsjef, for bedra­
geri og krever 5 mrd kr i erstatning.
Hvilken rettsstilling har Nordeas norske
toppsjef Gunn Wærsted (t.h) i lys av
norske myndigheters rettsfortolkning?
Uetisk eller inkompetent? Side 43
Nordea er Nordens største bank. I
Norge operer banken med en forretningsmodell som består i å selge
profesjonelle produkter til forbrukere i
det alminnelige sparemarkedet. Nordea
fortsetter praksisen med å kontakte
kunder med litt flere sparepenger enn
vanlig og tilby ”rådgivning”. Dessverre
har det vist seg at ”rådgivningen” i alt
for mange tilfelle enten har vært uetisk
eller inkompetent. Siktemålet synes
å ha vært til bankens, ikke kundens
fordel. Dette bør Nordeas toppledelse
gjøre noe med hvis den ikke vil risikere
at norske sparere boikotter banken. For
Nordeas toppsjef Gunn Wærsted, er
det én oppgave som bør ligge øverst i
innkurven; Å rydde opp i det uvesenet
som har fått utvikle seg i Nordea – på
hennes vakt!
Teamet bak Seniorpolitisk barometer: Per Erik Solem, forsker ved NOVA, Kari Østerud ny direktør i Senter for Seniorpolitikk
(SSP) og Erik Dalen, direktør i Synovate.
Flere yrkesaktive vil fortsette
Årets Seniorpolitiske Barometer viser at flere yrkesaktive ønsker å fortsette å jobbe
selv etter at de har rett til å gå av med pensjon. Dessverre er det samtidig inntruffet
en negativ endring i ledernes holdning til eldre som arbeidskraft.
Tekst og foto: Dag Bredal
Side 44 YRKESDISKRIMINERING
Det eksisterer en konflikt mellom økt
interesse hos seniorene for å fortsette
å arbeide og ledernes motstand mot
å ansette eldre. Dette fremkommer i
Norsk Seniorpolitisk Barometer som
hvert år utarbeides av Synovate på
oppdrag for Senter for Seniorpolitikk
(SSP).
Det hyggeligste funnet i årets barometer er rekordhøy arbeidsglede blant de
Norsk Seniorpolitisk
Barometer
Norsk Seniorpolitisk Barometer
er basert på intervjuer med 1000
yrkesaktive og 850 bedriftsledere
innenfor ca. 600 bedrifter og 150
offentlige etater.
ansatte. Ingen trives bedre på jobben
enn arbeidstakere i 60-årene, der åtte
av ti svarer at de alltid gleder seg til å gå
på jobben. I tillegg viser barometret at
eldre arbeidstakere ikke kommer til kort
i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av
ti over 60 år sier de mestrer arbeidsoppgavene meget godt. Ingen annen
aldersgruppe har en like høy andel.
Norge opplever mangel på kompetent
arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Da er
det viktig å få de store kullene til å stå
lenger i jobb. Det vil ikke skje hvis den
negative holdningen til eldre arbeidstagere får fortsette. Forsker Per Erik
Solen, Nova beklager utviklingen:
– Lederne reflekterer mindre interesse
for eldre arbeidstagere, blant annet ved
at færre ledere ser positivt på eldres
muligheter til å lære noe nytt (50+) og få
nye arbeidsoppgaver.
Senter For Seniorpolitikks leder, Kari
Østerud, kommenterer funnet slik:
– For oss gjelder det å holde trykket
oppe. På bakgrunn av undersøkelsen
mener hun også å kunne fastslå at
regjeringen har god dekning i opinionen til å oppheve øvre aldersgrense,
en vesentlig hindring for økt yrkesdeltagelse fra eldre. Dette er et argument
som Per Erik Solem kan bekrefte
betydningen av:
– Utviklingen i lovverket må følge
levealderutviklingen, hvis vi skal kunne
bekjempe negative holdninger.
Direktør Erik Dalen, som har ansvaret
for undersøkelsen, sa om sammenhengen mellom holdninger og handlinger:
– Handlinger er som trappetrinn, de
følger endringer i opinionen, men langsommere og i rykk og napp.
Wibye-saken tar av
Venstre i Vestby har reagert sterkt på oppsigelsen av lektor Mette
Schiøtz Wibye ved Vestby videregående skole. – Vestby Venstre stiller
seg meget uforstående til oppsigelse av seniorer som funger meget
bra i skoleverket, sier Erik Røhne, tillitsvalgt i Vestby Venstre.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Marie Waagan
Erik Røhne og Venstre i Akershus er
opprørt over yrkesdiskriminering av
seniorer.
Vestby Venstre er av den oppfatning at
det er manglende kunnskap om rettigheter og plikter både for arbeidsgiver
og arbeidstager vedrørende mulighet
for seniorer til å stå fortsatt i arbeid ved
fylte 70 år. Vi mener derfor at oppsigelsen av Mette Wibye ved Vestby videregående skole er fattet på feil grunnlag,
da rektor hevder det er plikt å si opp
ansatte når vedkommende fyller 70 år.
Vestby Venstre ønsker denne saken
raskt behandlet hos arbeidsgiver, som
i dette tilfellet er Akershus Fylke. For å
bringe spørsmålet inn til riktige instanser, ber Vestby Venstre varaordfører
Inge Solli håndtere denne saken på
Fylkesplan.
Mette Wibye fikk ikke medhold i fylkes­
tinget til tross for Venstres engasje­
ment. Mer om saken i neste Senior!
Tap av dagpenger
sjon fra Folketrygden. Prisen de må
betale er en mye lavere alderspensjon.
Regjeringen mener muligheten til tidligpensjon gjør at særordningen knyttet til
dagpenger for de eldste arbeidsledige
kan avskaffes, og skriver følgende i
budsjettet: ”Når det fra 2011 blir en
generell adgang til å ta ut pensjon fra
fylte 62 år, blir berettigelsen av disse
ordningene redusert”. Samtidig peker
regjeringen på et problem for de eldre
arbeidsløse hvis de skal ta ut pensjonen sin i stedet for å få dagpenger:
”Tidliguttak av alderspensjon betyr bl.a.
at den årlige pensjonen blir lavere”. Jeg
er på egne vegne dypt bekymret for
at de tiltak regjeringen nå setter i gang
gjør at jeg blir minstepensjonist, selv
om både arbeidsvilje og -evne er intakt.
Anne-May
Svar: Ja, det er lett å forstå at du er
fortvilet. For deg blir det på en måte
dobbelt opp. Lavere pensjon og
opplevelse av det nedverdigende i å
ikke få arbeid igjen. Vi synes det er for
lett for Regjeringen bare å si at dette
vil få flere eldre til å arbeide lenger. Vi
tror de aller fleste arbeidsledige eldre
på 62 år og over ikke kommer i arbeid
igjen og dermed står i fare for å bli
minstepensjonister. Vi ”gamle” er i en
slik sammenheng prisgitt holdningene
i virksomhetene/bedriftene og når
det gjelder diskriminering av eldre i
arbeidslivet, er det liten tvil om at den
er sterkest ved rekruttering, ja, vi vil
tro den ofte er helt systematisk. Dette
mener vi de nye reglene ikke tar høyde
for. Regjeringen synes her å gjøre det
litt for lett for seg selv.
Red.
YRKESDISKRIMINERING Side 45
Regjeringen strammer til overfor de
eldste arbeidsløse. Etter dagens regelverk får arbeidsløse over 64 år automatisk beholde dagpengene fram til
de går av med pensjon ved fylte 67 år.
Dette skal det bli slutt på fra 1. januar
2011. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at seniorene ikke lenger skal
særbehandles. De eldste arbeidsløse
skal behandles som andre, ved at de
maksimalt kan beholde dagpengene i
to år. Regjeringen argumenterer med
at dagens regelverk kan føre til at folk
som blir arbeidsledige i en alder av
62 år kan beholde dagpengene til de
går med pensjon som når de fyller 67.
Regjeringen peker i statsbudsjettet på
at arbeidstakere som har fylt 62 år får
en ny mulighet fra 1. januar 2011. Da
trer nemlig pensjonsreformen i kraft, og
mange over 62 år kan ta ut tidligpen-
Turkish Delight
Er man på jakt etter definisjonen på det engelske ordet ”delight”, er Tyrkia stedet.
Jeg tenker ikke da på de (litt for) søte søtsakene, som Vidar Lønn-Arnesen synes er deilige, men
på Tyrkia og tyrkerne. Ordet ”delight” betyr ekstrem tilfredsstillelse, og det får man i Tyrkia.
Tekst og foto: Tore Henning Larsen
Det første guiden vår sier, når han
ønsker oss velkommen, er å gi uttrykk
for hvor glad og stolt han er på sitt
lands vegne for at vi har valgt Tyrkia
som vårt feriemål. Dernest smiler han,
og alle hans kollegaer i kapp med solen,
og gjør alt, absolutt alt, for at vi skal
føle oss velkomne i landet som ligger
vestenfor sol, og østenfor måne. Det
er simpelthen ikke en grense for hva
tyrkerne gjør for å få frosne nordmenn til
å føle seg velkommen.
Hårklipp, brystmassasje og
muligheten til en ”hyrdestund”
for 10 euro!
Gerd Kjetun har vært ute en ”vinternatt”
før. Derfor lot hun seg ikke skremme
av de lugubre forholdene i en bakgate i
Belek, snarere tvert i mot. Den tannløse
frisøren og hans klientell tiltalte den
spreke damen fra Bekkestua, og med
friskt mot, og langt hår, tok hun plass i
frisørstolen.
Side 46 Turkish Delight
Med sin sjarmerende russiskengelsk får
Oxiana stive armer og bein til å sprike
og peke i alle retninger
Dyrebare gaver
Bjarne Bjerke og Aslaug Haga (må ikke
forveksles med Åslaug Haga) er særboere på Kolbotn.
– Vi ser over til, og passer på hverandre, sier Bjarne og tar et godt tak rundt
Aslaug, som veldig ofte får telefoner til
Åslaug Haga.
From Russia med gymnastikk
Noen av (de mannlige) deltakerne på
morgengymnastikken fikk klare assosiasjoner til James Bond filmen ”From
Russia with love” når Oxiana startet
opp dagens trim. Den veldreide russiske gymnastikklærerinnen er født og
oppvokt på grensen til Kina, men bor
nå i Ukraina. Derfra er det bare en 1
½ times flytur til Antalya, og massevis
av turister som trenger mosjon. Med
sin sjarmerende russiskengelsk får
hun stive armer og bein til å sprike og
peke i alle retninger, til Mekka i sør og
kuldegradene som venter oss hjemme i
nord. Morgengymnastikken ble dagens
høydepunkt for mange, og en god start
på dagen.
man gå gjennom et soveværelse, utstyrt
med papirhåndklær, og andre remedier
man har behov for i forbindelse med en
”hyrdestund”. Frisøren i Belek er med
andre ord en mann med mange jern i
ilden, og Gerd oppgir gjerne frisørens
adresse, dersom noen av Seniorsakens
medlemmer har behov for en hårklipp i
Tyrkia.
Ørnulf Ruud svinger sin kone så yndig
og lett, nesten kokett. – Det er som
å gå på skinner, sier Ørnulf som har
jobbet i Jernbaneverket, og snakker
fransk flytende. Eté gelé m´tskje i vébua!
sier skøyeren. Det betyr: Ete gele med
teskje, i vedbua.
– Maken til service har jeg aldri opplevd,
forteller Gerd til SENIOR, samtidig som
jeg ble frisert på hodet, ble jeg massert på overkroppen, du verden for en
opplevelse. Min tyrkiske frisør, var i likhet med meg, en ekte senior, og visste
meget godt hvordan dette skulle gjøres.
Han klippet og masserte, til stor jubel
og forlystelse for sitt tyrkiske klientell,
mens mannen min Olav bivånet det
hele med skrekkblandet fryd. I frisørsalongen, hvis man kan kalle den det, var
det satt opp et skilt hvor det sto at det
var 15 kilometer til nærmeste toalett.
Det skulle vise seg å være frisørens
”practical joke”. Hans eget toalett kunne
benyttes, men for å komme dit, måtte
Aslaug er enke, og Bjarne er enke­
mann. I over 10 år har de vært beste­
venner, og reiser ofte på tur sammen.
– Eksstatsråden og politikeren har
hemmelig telefonnummer, og derfor
ringer folk til meg. Bare hyggelig sier
Aslaug om forvekslingen, og lurer
på om det var derfor hun og Bjarne
ble booket inn i den mest eksklusive
juvelerbutikken i Side. Her fikk hun
et halskjede til 460.000 kroner rundt
halsen og lettere sjokk, og sjokket ble
ikke mindre da Bjarne klarte å prute det
ned til 230.000. Tyrkerne har åpenbart
Teppehandleren i Belek
inviterte seg selv hjem
til oss. Med seg hadde
han vev og veverske, og i
løpet av kort tid var ”halve”
hotellet fylt opp med
tyrkiske tepper, som ifølge
teppehandleren kunne
fly helt hjem til Norge,
dersom vi ønsket det.
fulgt godt med i norske aviser, og lest
at enkelte statsråder smykker seg med
dyrebare gaver. Aslaug takket imidlertid
høflig nei, selv om tilbudet nesten var for
godt til å være sant, og juveleren fulgte
Bjarne og henne helt ut på gaten.
Til: Mor, Fra: Mor
Julen nærmet seg med stormskritt.
Derfor hadde Åse Vislie tatt med seg
favorittringen sin på Vikingtoktet. Ringen hadde hun i sin tid fått laget i Saudi
Arabia, og steinene hadde hun kjøpt
på Sri Lanka. Nå ønsket hun et minne
fra Tyrkia, og de uedle steinene fra Sri
Lanka skulle byttes med edlere ”grus”.
– Ringen representerer nå tre fantastiske reiseminner, sier den pensjonerte
fysioterapeuten, som er meget fornøyd
med julepresangen til mor, fra mor.
Radarparet fra Eidsvoll.
Nasjonens ”vugge” sto som kjent på
Eidsvoll. Der sto også vugga til Vegard
Storbråten Øye og Gerd Thoreid, hele
Norges ”GT Sara”. Selv om det var
bortimot 70 år mellom de to vuggene,
var det lite som bar preg av aldersforskjellen når de to sambygdingene
vartet opp med torader og gitar i Tyrkia.
Vegard er en av Norges fremste spellemen, og spilte skjorta av tyrkerne med
sin torader. Gerd vartet opp med sin
sonore røst, og sine oratoriske svingslag. Den 86-årige ”stå opp-komikeren”
leverte nok en gang ”varene” på Gloria
Hotel & Resorts, hvor hun i fjor feiret sin
85-års dag.
– Tyrkerne er herlige mennesker, sier
Gerd. Her nede spiller alder ingen rolle,
og huden blir glatt som ei barnerumpe
når overdimensjonerte tyrkere kaster
deg rundt på ei varm steinplate. Da føler
du deg som et speilegg, som blir stekt
på begge sider!
Gammel gris
GT Sara fortalte om sin venninne Klara
som kom hjem fra Bingoen med en halv
gris. Det var itte’no, repliserte GT Sara,
fra siste julebord kom je hem med en
full gris.
– Jeg fikk prutet ”steinene” kraftig ned,
og er imponert over arbeidet. Den tyrkiske gullsmeden smidde mens jernet
var varmt, med Åse som tilskuer. En
spennende og morsom opplevelse fra
et eksotisk land.
Året etter diskuterte de samme venninnene hvor de skulle reise på ferie. Hva
med Kuba? sa GT Sara. Nei, sa Klara,
det går itte for der må man være kommunist. Langt i fra, sa GT Sara, i fjor
sommer var je på Jomfruland! Og så var
det kjerringa som hadde vondt i hue.
Doktoren ga råd, og sa at hun skulle gni
seg forsiktig i tinningen og si: Itte mitt
hue, itte mitt, hue, og det hjalp. Etter
hvert fikk gubben problemer ”nedentil” og gikk til samme doktoren. Paret
Norges svar på ”Bonnie & Clyde”, GT
Sara og Vegard Storbråten Øye.
Teppehandleren i Belek
Teppehandleren i Belek må ikke forveksles med sin kollega i Kabul. I stedet
for å invitere oss hjem til seg (i Kabul),
inviterte teppehandleren i Belek seg
selv hjem til oss. Med seg hadde han
vev og veverske, og i løpet av kort tid
var ”halve” hotellet fylt opp med tyrkiske
tepper, som ifølge teppehandleren
kunne fly helt hjem til Norge, dersom
vi ønsket det. Vi trengte ikke å bry oss
med å drasse teppene med oss på
flyet. Leveringen skulle han sørge for, på
døra, hjemme i Norge. Fraktfritt! Betalingen var det heller ikke så nøye med,
vi kunne betale om et halvt år dersom
vi ønsket det. I tyrkiske lire, euro, eller i
kroner. Gode priser, billige priser, special price for you my friend! I løpet av
vinteren vil det dale ned mangt et teppe
over det ganske land. Det vil ikke være
”engler som daler ned” men tepper som
daler ned i skjul, til jul!
Turkish Delight Side 47
Åse og Bjørn Vetle Vislie hadde tatt
turen fra Kristiansand til Tyrkia. Der
”smidde” hun sin egen julegave, og fikk
et minne for livet.
gjorde seg klare en kveld, men først
gikk gubben på do. Der satt han så
lenge at kjerringa blei bekymra og gikk
bort til døra og lyttet. Der satt gubben
og sa: ”Itte mi kjerring, itte mi kjerring!
PRIVATE OMSORGSTILBUD
PRIVATE OMSORGSTILBUD
AKERSHUS
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Bekkestua, tlf: 67 58 93 00 • asker-baerum@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60 • follo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
HORDALAND
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Romerike, tlf: 67 41 16 36 • romerike@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
OPPLAND
OSLO
HJELP I HJEMMET AS
Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.
Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Lillehammer, tlf: 47 81 48 00 • lillehammer@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS
Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51
www.pleieomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
ROGALAND
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Oslo, tlf: 23 00 70 30 • oslo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no
HJEMMEOMSORG AS
Møllegata 71, pb 717, sentrum, 4003 Stavanger
Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no
VESTFOLD
ØSTFOLD
TELEMARK
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Sola, tlf: 51 31 85 55 • rogaland@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33
vestfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Moss, tlf: 69 27 00 00 • ostfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no
OMSORGSTJENESTEN AS
Trygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid!
Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • post@omsorgstjenesten.no • www.omsorgstjenesten.no
“med hjerte på rett sted`”
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Slanket velferdsstat krever mer frivillighet
Den engelske professor og forfatter
Timothy Garton Ash, som også er oversatt til norsk, er enda klarere:
”Vi må gjøre om hele vår sosiale
modell, omkonstruere velferdsstaten.
Vi trenger ikke svulstig sosial retorikk,
men et språk om smaker av `blod,
svette og tårer`”.
Siden den nødvendige økonomiske
vekst ikke kan skimtes hverken i
Europa eller USA, må borgerne
stramme inn livremmen, og det vil også
ramme seniorene. Det er som professor i samfunnsøkonomi, Steinar Strøm,
nylig sa til Klassekampen: Pensjonsalderen må heves til 75 år, og vi må
få flere over fra deltid til heltid. Strøm
mener i likhet med Carl I. Hagen at vi
også må kunne bruke mer oljepenger,
heve skattene og effektivisere den
offentlige sektor, ikke minst det.
Men, sukker professoren, jeg tror
populisme hindrer politikerne fra å ta de
upopulære grepene som trengs for å
møte eldrebølgen. Dette er så riktig og
godt sagt at det burde ha vært nedfelt i
fortauet på Karl Johans gate ved siden
av Ibsen-sitatene.
Det blir altså innstramninger, uansett
hvordan vi vrir og vender på det, om
enn noe senere i Norge enn nede på
Kontinentet. Men det er også noe
annet som vil skje. Den frivillige innsats
vil måtte øke betraktelig, og den er allerede betydelig. Frivillighetsarbeidet er
noe mediene kunne ofre mer oppmerksomhet på og som politikerne burde gi
mer honnør.
I Berlin oppdaget jeg noe gledelig som
kan tjene som forbilde. Skuespilleren
Mariella Ahrens, som jeg ofte har gledet
meg over i film og på teater, har lenge
igjen før hun skal gå av med pensjon.
For øvrig glemmer jeg ikke hva en av
våre medlemmer i Kunstnerforeningen,
Eli-Marie Johnsen, en gang sa: ”Bare
Gud pensjonerer kunstnere!”
Mariella Ahrens har nemlig startet en
forening som kalles ”Lebensherbst”
– Livets Høst. Hun fikk ideen for noen
år siden da hun leste i mediene hvor
isolerte mange gamle er. Ofte er dette
mennesker som ikke har noen familie i det hele tatt eller i hvert fall ikke
i nærheten. De overlates til seg selv.
Ahrens og hennes venner har opprettet
en rekke ”treffpunkter” for eldre, og de
legger forholdene til rette slik at de skal
bevege seg mer, ikke bare bli sittende
og stirre i veggen. Men samtaler og
kunstneriske aktiviteter er også viktig.
Mariella Ahrens peker på at de som
steller de gamle, er underbetalt i de
fleste samfunn. Det er jo også tilfelle i
Norge. Disse jobber har ikke engang
den prestisje de burde ha hatt. Og det
finnes alt for få pleiere som virkelig er
kvalifisert.
Derfor er det nødvendig at ikke bare
samfunnet, men også borgerne gjør
mer for de gamle, ikke minst fordi folk
lever lenger enn noen gang. Ahrens tar
også til orde for at de gamle ikke stues
bort i isolerte pleiehjem eller spesialboliger, men lever sammen med yngre
generasjoner, ikke minst barn. Det er jo
styrken med storfamiliene i Middelhavsområdet.
Da kommer ikke minst oppegående
bestemødre til sin rett. De kan hjelpe
både de som er eldre og ikke minst ta
seg av barnebarna. I dag er det sannelig ikke lett med det rotterace som
yngre ektepar som begge har jobb
kommer i når de både skal bringe og
hente barn i barnehaver og ivareta jobber der de må ta uforutsett overtid.
Jeg skrev for flere år siden: ”Uten
bestemødrene stanser Norge!” Det
gjelder like meget i dag, og vil være en
sannhet i lange tider fremover.
Dessuten: Min kone, som har alt for
liten pensjon fordi hun i sin tid tok noen
år hjemme for å ta seg av våre barn,
sier det er berikende å være sammen
med barnebarna. Med dem fører hun
ofte mer interessante samtaler enn
med voksne. Deres iakttakelser og
refleksjoner er ofte mer avanserte enn
mange voksnes ”small talk”.
kronikk Side 49
Av og til får jeg følelsen av at vi i det
olje- og gassrike Norge befinner oss i
en slags Alice in Wonderland-stemning
der den harde virkelighet der ute ikke
trenger inn til oss. Selv om det ikke
akkurat er noen hundreårssøvn vi
befinner oss i, så er det noe drømmelignende over norsk samfunnsdebatt
når vi sammenligner den med det som
sies og skrives ute i Europa.
Da tenker jeg først og fremst på de
dystre økonomiske fremtidsutsikter og
de følger dette vil få for velferdsstaten.
Ja, ikke engang skyggesidene i den
norske virkelighet kommer helt frem i
medier som domineres av kjendiseri
og pubertetssjournalistikk, og politikerne bortforklarer. At den nåværende
regjering ikke har holdt sine løfter til
seniorene tåkelegges, liksom opposisjonen heller ikke virker særlig troverdig
når den er ute etter å fiske de eldres
stemmer.
Det er et brutalt og direkte språk som
preger debatten i Europa om de sosiale
konsekvenser som den finansielle krisen vil få, særlig hva som vil skje med
oss eldre. Herman Van Rompuy i den
europeiske union sa tidligere i år at uten
betydelig økonomisk vekst vil Europa
ikke lenger ha råd til å holde på det
sosiale system som har vært et forbilde
for resten av verden. Det krever ofre av
borgerne, sa han, vi vil få velgernes tillit
bare dersom vi snakker ærlig om det
lange perspektiv. Men som kjent tenker
politikere bare i fireårsperspektiv, den
valgperiode de klamrer seg fast til.
Belgias økonomiminister, Vincent
Van Quickenborne, sa at enten ender
Europa opp som en fotnote til USA eller
vi kan bli en internasjonal spiller dersom
vi får adskillig større vekst. En eller
halvannen prosents økonomisk vekst
er ikke nok til å sikre de europeiske
velferdsstater. Her må jeg tilføye at det
står heller ikke så bra til med amerikansk økonomi. Barrack Obama holdt
ikke det han lovet og ble straffet for det
i mellomvalgene.
Antioksidanter
og sunnhetsbevis
Side 50 Antioksidanter og sunnhetsbevis
Er diskusjonen om antioksidanter basert på hysteri eller realiteter?
Her er utdrag fra en artikkel av Sjur Svaboe som har stått i ”Dagens medisin.”
Markedet oversvømmes i dag av en
rekke såkalte antioksidanter. Disse
hevdes ofte å være basert på forskjellige naturstoffer og/eller vitaminer. Et
gjennomgående problem er at de fleste
av disse produktene enten inneholder
mikroskopiske mengder av virkestoffer, ødelagte virkestoffer eller slett ikke
noen virkestoffer i det hele tatt. Slike
produkter vil selvsagt ikke kunne virke
som antioksidanter. I beste fall vil de
heller ikke være skadelige for annet enn
folks lommebøker.
Vi har lenge visst at oksidasjon eller
såkalte frie radikaler er aktive i forbindelse med metabolisering. Frie
radikaler er derfor svært viktige. De
er avgjørende for vår helse. Dette blir
ikke betvilt av ernæringsforskere i dag.
Det store spørsmålet har hele tiden
vært hvilke eventuelle skader som
oppstår dersom det blir for mye frie
radikaler(oksidasjon). Dette antas av
svært mange ernæringsforskere i dag å
kunne være skadelig for helsen.
Så til det store spørsmålet. Kan det
etter så mange års forskning konkluderes med om antioksidanter virker eller
ikke? Svaret vårt, etter å ha fulgt aktivt
med på utallige studier innen antioksidantforskning de seneste ti årene, blir
både ja og nei.
Blåbær- og solbær-antocyanenes antioksidantvirkninger er primært indirekte.
De virker gjennom å styrke cellenes
egen naturlige, medfødte og viktigste
antioksidant kalt Glutathion(GSH).
Det gjør ikke ordinære antioksidanter.
Denne egenskapen er en av svært
mange som skiller blåbærenes og
På 1990-tallet var det to forskere i Bergen, professor Øyvind M. Andersen
og dr. scient. Rune Slimestad, som hadde utviklet teknikker til å utvinne
fargestoffer blant annet fra skallet av solbør og blåbær. Disse stoffene kalles
antocyaner og er antioksidanter. Forskningen i Bergen har vist at disse stofrfene har gunstig virkning i forbindelse med kreft og hiv. For å komme videre
i sin forskning måtte de ha penger. De kom i kontakt med Sjur Svaboe i
Sandnes, en grunder som hadde tjent penger på annen forskningsaktivitet.
Han ble interessert og de dannet sammen selskapet Medpalett Pharmaceuticals, som har lansert Medox-kapselen. Det utføres forskning med dette
stoffet i forhold til hjerte/kar, kreft, aldring, inflamasjon og andre lidelser ved
en lang rekke universiteter og forskningssentra over hele verden. Resultatene så langt har vist at stoffet styrker immunforsvaret og demper inflammasjoner.
solbærenes antioksidanter fra mange
andre ordinære antioksidanter. Å
behandle ”antioksidanter” som en helt
ensartet familie blir derfor for oss heller
litt meningsløst.
Oksidasjon virker sjelden alene. Ofte
opptrer Oksidativt Stress (OS) sammen
med Kronisk Inflammasjon (KI) og det
Metabolske Syndrom (MTS). Disse tre
tilstandene har en tendens til å forsterke hverandre med synergieffekter
når de inntrer samtidig. En slik situasjon synes å kunne danne grunnlag for
utvikling av en rekke kroniske sykdommer. Våre erfaringer med blåbær og
solbærantocyanene fra frie, kliniske
studier, er at disse substansene både
reduserer oksidativt stress, kronisk
inflammasjon og uønskede effekter fra
det metabolske syndrom. Selv en antioksidant som eventuelt bare reduserte
mengden av for mye frie radikaler(i den
grad disse er uønsket) ville i en situasjon som dette, også redusere faren for
en akselererende interaksjon mellom
OS, KI og MTS.
At blåbær er sunt, er sikkert. Mange
forskere mener at det helnorske
produktet Medox, som er utviklet av
norske forskere og finansiert av blant
andre Sjur Svaboe, har såpass gode
og dokumenterte egenskaper at det
kan bli ikke bare et industrieventyr i
Rogaland, men en ungdomskilde for
mange.
Sjur Svaboe er kjent for utviklingen av
Solid Fase Diffusion Essayes, en tekno­
logi som han patenterte og lisenserte til
Nycomed (senere Axis Shield). Pro­
duktet ble hetende ”Nycocard” og er et
enkelt billig diagnosesystem for hjerte/
kar, Inflammasjon CRP og Diabetes.
Systemet er i dag installert på 28.000
legekontorer rundt om i verden. Medox
kan bli det neste store produktet.
Antioksidanter og sunnhetsbevis Side 51
Er det da i det hele tatt mulig å trekke noen generelle konklusjoner om
mangfoldige påstandene om antioksidanter og helse? Slik svarer Sjur
Svaboe:
1.Mangfoldet av oppmerksomhet og vitenskapelig forskning på
antioksidanter gjennom de siste 20-30 årene sammen med svært
mange interessante resultatindikasjoner, sannsynliggjør en mulig
positiv helsevirkning for enkelte av de mange forskjellige antioksidantene som finnes.
2.En overveiende del av forskningen på antioksidanter har foregått på
modeller utenfor kroppen (in vitro) og gir derfor ingen sikkerhet for at
det oppnås samme virkninger inne i kroppen(in vivo).
3.Svært mange såkalte antioksidanter på markedet har p.g.a. sin
fremstilling ingen forutsetninger for å kunne virke positivt på vår
helse. Disse vil i beste fall ikke være skadelige.
4.Et stort flertall av antioksidantprodukter på markedet fremstår med
påstander om ”dokumentert” effekt på helse. Begrunnelsen for
dette baseres ofte på referanser til in vitro studier på virkestoffene
som oppgis å inngå i produktene. Problemet er at som oftest er
mengden av disse virkestoffene i produktet mikroskopisk, om de i
det hele tatt finnes.
5.Dersom en antioksidant skulle vise seg å ha en tilsynelatende positiv helsegevinst, er det slett ikke sikkert at resultatene utelukkende
skyldes selve antioksidantvirkningen. Det kan gjerne være en kombinasjon av antioksidanteffekter og/eller en rekke andre egenskaper
i produktet som påvirker celleprosesser.
6.For å vite om et produkt kan ha helsemessig gunstig virkning, må
det utføres humane, randomiserte, dobbeltblinde, plasebokontrollerte studier på mange personer i en lengre periode. Studiene bør
være frie, uavhengige og være utført ved vitenskapelig anerkjente
forskningsinstitusjoner, som f. eks. universiteter eller universitetssykehus. Et sjeldent eksempel på markedet i dag som holder denne
vitenskapelige standarden er det helnorske produktet Medox. Dette
produktet er basert på blåbær- og solbær-antocyaner. Produktet
har de siste 10 årene vært underlagt frie, humane kliniske studier
ved universiteter og universitetssykehus i Norge, EU, USA og Kina.
7.Antioksidantprodukter i form av kosttilskudd på det norske markedet selges i dag med mange forskjellige ”dokumenterte effekter”.
Produktene har aldri vært gjenstand for frie vitenskapelige studier
ved anerkjente forskningsinstitusjoner. Det er derfor ikke å forvente
at antioksidanttilskudd på markedet skal ha positive virkninger.
Vår konklusjon må bli at antioksidanter fra frukt, grønt og bær synes
å kunne ha en positiv virkning på vår helse. Vi sier oss enige med
direktør i Folkehelseinstituttet Jan Alexander om at det vil være bedre
å spise frukt bær og grønt enn kosttilskudd uten vitenskapelig dokumentasjon. Men et kosttilskudd som virkelig inneholder konsentrerte
virkestoffer fra for eksempel bær, og er vitenskapelig dokumentert, vil
etter vår oppfatning kunne være vel så bra som selve bærene. Ikke
minst er dette tilfellet fordi antocyaner da er enkelt tilgjengelig året
rundt og greit på reiser som er svært populært i dag.
Ordleken
Slik løser du oppgaven:
Slik
du oppgaven:
1
Finnløser
løsningen
på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.
Overfør
bokstavene
til ruten med
tilsvarende
tall i i øverste
nederste
diagram. Hvert tall
Finn løsningen
på stikkordet
og skriv
denne inn
diagram.
har
kun bokstavene
én og samme
bokstav
– men
de enkelte
har ofte flHvert
ere tall...
Overfør
til ruten
med
tilsvarende
tall i bokstaver
nederste diagram.
tall
Ihar
nederste
vil det
vokse– fram
et sitathar
etter
hvert
kun éndiagram
og samme
bokstav
men et
deslagord
enkelteeller
bokstaver
ofte
fleresom
tall...du
fiI nner
svaret
på stikkordene
og fyller
nederste
diagram
vil det vokse
framut
et”gaten”
slagordnedenfor.
eller et sitat etter hvert som du
finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.
Brite
Transp.middel på skinner
1899-1902
24 42 58 77 19 29 90 1
7 117 85 Varmt plagg
76 69 108 92 5 21 65
Andreas Lunnan
2
1
2
3
3
3
53
20
39
9
47
66
57
Fransk i Middelhavet
37
17
70
26
72
41
27
43
11
2
60
72
20
12
96 100 49 101 69 123 73
68
48
7
1
27 121 83
15
4
56
23
56
21
31
18
114 53
65
2
9
30
52
34 100 106 82
44
59
45
68 96
47 118
Pling-pling
5
38
13
64
51
33
62
97
41
17
28
67
21
21
6
79
65 86
23 107
51
57
12
70
25
54
32
118 59
15
76 113 71
39
46
31
65
14
30
36
8
81
83
91
Kjeftause
10
52
34
72
25
96 125 40
40
24
57
2
23
65 109 124 81
73
51
Ferdighetstegn til fots
Furuslektning
Skuteskipper
16 61 67 50 29
38
71
94
71
19
42
Hierokrati
71
16
84
3
23
4
8
39
4
65 119 22
32
5
15
5
58
98 89 118 54
1
87
70
23
19
37 115 18
3
24
Støttestav
58
90 36 75 72 110 85 21 5 55 65 99 47
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22
23
78
67
10
90
41
85
48
63
23
16
42
7
69
32
9
72 116 64
Erstatning
74 112 65
6
7
8
70
47
9
10
Myhank
50 28
7
27
45 30
28
29
43 44 45 46 47 48 49
Fyll
ut og finn løsningen:
22 23 24
43
33
59
Handelsskip
90 25
66 26
13
24
70
Tilstandsrapport
Trengende
65 44
57 1 figur
31 i Brüssel
8 41 33 49 35
Fyll
ut og finn løsningen:
Melding
95 60
1
2
22
Asiatisk i erlefam.
14
122 73
46
Æreløs handling
Farvestoff
73
35
80 100
Kraftverk
104 57
28
51
56 103Element
43 35
Pliktrengjøring
Kule
55
120 26
Film - og utd. institusjonen
83 med
93 teft
120 111 11 73 63
Dyr
63 69
6
2
25
68
69
71
50
51 52 53
26
72
27 28
54 55
88
31
3 69
32
33
50 1 51 2 523 53
29 30 31
56 57
31
15
34 76 102
35 36
58
54
4
5
32 33
37
62 3826 3969 401174183 42105 19
655 7 56 8 57 9 5810 59
11 60
12
34 35
36
37
59 60 61 62 63 64 65 66 67
38 39
68 69
1361 146215 63
40 41
70
9
48
61
78
64 17
65 18
66 19
67 20
16
42 43 44 45
46 47 48
21
49
71 72
Vinner av ordleken i Senior 4/2010
73
74 75
76
77
78
79
80
81
82
83 84
85 86 87 88 89 90 91
Send løsningen innen 10.januar 2011 og vinn boken ”Samtaler om
lykken”, boken ”Det nye livet” eller et førstehjelpsskrin.
Navn
Side 52 Ordleken
(strek under det du vil ha dersom du vinner)
Adresse
Navn
Telefon
Adresse
Send løningen til: Seniorsaken,
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
Telefon
Merk konvolutten ”Ordleken”
Vinneren
kan nå
velge mellomBygdøy
boken allé 5, 0257 Oslo.
Send
løningen
til: Seniorsaken,
“Samtaler
om Lykken”
av Seniorsakens
Merk
konvolutten
”Ordleken”
informasjonssjef Dag Bredal, boken
Vinneren kan nå velge mellom boken “Samtaler om Lykken”
”Det nye livet” av Rolv Wesenlund
av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal, boken
eller et førstehjelpsskrin.
”Det nye livet” av Rolv Wesenlund eller et førstehjelpsskrin.
92 93 94
Elsa Tjeldnes
Lahelle 3,
4631 Kristiansand
95
96
97 98
99 100
101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115
Elsa har ”tatt med seg” Ordleken og Andreas Lunnan
sørover. Den blide Svolværjenta har bodd i Verdal i
årevis, men flyttet til
siden
for 125
116Kristiansand
117 118 119 for
120fem
121 år
122
123 124
å være i nærheten av barn og barnebarn. – Her har vi
det praktfullt sier den pensjonerte sykepleieren, som
sto på farten til Jerusalem når vi ringte og gratulerte
med seieren. Førstehjelpsskrin er underveis i posten.
Turid N. Olsen
St. Olavsgate 14,
9505 Harstad
Vinner av ordleken i Senior 5/2010
Riktig løsning: En bukett kruspersille fra
Seniorsaken til årets Hederssenior Ingrid
Espelid Hovig.
t! het!
e
h
Ny
Ny
nstig
Gunstig
telefonitelefonibredbåndsavtale
og bredbåndsavtale
våre
formedlemmer
våre medlemmer
t!
e
h
Ny
Gunstig t
og bredb
for våre m
rbeidspartner
Vår samarbeidspartner
på medlemsfordeler,
på medlemsfordeler,
Norsk Familieøkonomi,
Norsk har
Familieøkonomi,
nå forhandlet har
fremnåenforhandlet
Vår
frem
samarbeidspartner
en
p
d Ventelo
avtale
sommed
ny totalleverandør
Ventelo som ny
avtotalleverandør
fasttelefoni, bredbånd
av fasttelefoni,
og mobiltelefoni.
bredbånd og mobiltelefoni.
avtale med Ventelo som n
Ventelo?
Hvem er Ventelo?
Hvem er Ventelo?
Norges nest
Ventelo
største
er Norges
tilbyder nest
av komstørste tilbyder av komVentelo er Norges nest størst
og datakommunikasjonstjenester
plette tele- og datakommunikasjonstjenester
til
til
plette tele- og datakommunik
Slik bestiller du:
Slik bestiller du:
drifts- og grossistmarkedet.
privat-, bedrifts- ogVisjonen
grossistmarkedet. Visjonen
privat-, bedrifts- og grossistm
For mer informasjonFor
ommer
avtalen
informasjon
og våre tjenester,
om avtalen
priser
og våre tjenester, priser
en største
erog
å være
besteden
utfordreren
største og beste utfordreren
er å være den største og bes
og bestilling, ring enog
av bestilling,
Ventelos hyggelige
ring en avkunderådgiVentelos hyggelige kunderådgie telemarkedet.
i det norske telemarkedet.
i det norske telemarkedet.
vere på telefon 03222
vere
ogpå
tast
telefon
1 for salg.
03222
Husk
og tast
å oppgi
1 for salg. Husk å oppgi
kodeordet ”Norsknår
Familieøkonomi”
du snakker
når du snakker
foni – Opptil
Fasttelefoni
39 % rabatt
– Opptil 39 %kodeordet
rabatt ”Norsk Familieøkonomi”
Fasttelefoni – Opptil 3
med kundesenteret hos
medVentelo.
kundesenteret hos Ventelo.
m i Seniorsaken
Som medlem
kan dui Seniorsaken kan du
Som medlem i Seniorsaken k
telefoni. Ring
bestille
så fasttelefoni.
lenge du vil Ring så lenge du vil
bestille fasttelefoni. Ring så l
on til fasttelefon
fra fasttelefon
for kr 0,50
til fasttelefon for kr 0,50
fra fasttelefon til fasttelefon fo
e.
i hele Norge.
i hele Norge.
Fordeler med Ventelo:
Fordeler med Ventelo:
d (internett)
Bredbånd
– Opptil
(internett) – Opptil
Bredbånd (internett) –
allekontaktpunkt
tjenester
for alle tjenester
• Ett kontaktpunkt for
• Ett
batt
14 % rabatt
• Årets beste kundeservicebedrift
• Årets beste kundeservicebedrift
i 2009
i 2009 14 % rabatt
entelo som
Velger
din bredbåndsdu Ventelo som din bredbåndsVelger du Ventelo som din br
• Fri innmelding og modem
• Fri innmelding
inkludertog
i prisen
modem inkludert i prisen
får du følgende
leverandør
inkludert
får dui følgende inkludert• Konkurransedyktige
i
leverandør
• Konkurransedyktige
priser på fasttelefoni,priser
bredbånd
på fasttelefoni,
bredbåndfår du følgende in
ntet:
abonnementet:
abonnementet:
og mobil
og mobil
dende sikkerhetspakke
• Bransjeledende
fra sikkerhetspakke •fra
• Bransjeledende sikkerhetsp
Full Telenor-dekning
• Full
på mobil
Telenor-dekning
og eget landsdekkende
på mobil og eget landsdekkende
en F-Secure
leverandøren
med foreldrekontroll,
F-Secure med foreldrekontroll,
leverandøren F-Secure med f
ADSL-nett
ADSL-nett
rannmur, antivirus,
virusvaskbrannmur,
og spamfilter
virusvask og spamfi
lter
• MyZone, din egen •kundeservice
MyZone, din på
egen
web
kundeservice på web antivirus, brannmur, virusvask
5,-)
(Verdi kr 595,-)
(Verdi
kr 595,-)
• Alt på en faktura (avtalegiro,
• Alt på ene-faktura
faktura (avtalegiro,
eller papirfaktura)
e-faktura eller
papirfaktura)
dresser og
• 530
e-postadresser
Mb hjemmesideog 30 Mb hjemmeside• 5 e-postadresser og 30 Mb
plass
plass
din egen •kundeportal
MyZone, din
påegen
webkundeportal på web
• MyZone, din egen kundepo
bud
Pakketilbud
u både fasttelefoni
Bestilller du
og både
bredbånd
fasttelefoni og bredbånd
sparer du
fraopptil
Ventelo,
kr 1668
sparer
perduår!opptil kr 1668 per år!
efoni Mobiltelefoni
nement fra
Mobilabonnement
Ventelo - lave priser
fra Ventelo
og
- lave priser og
g.
god dekning.
Pakketilbud
Bestilller du både fasttelefoni
fra Ventelo, sparer du opptil k
Mobiltelefoni
Mobilabonnement fra Ventelo
god dekning.
r
e
l
e
d
r
o
f
s
m
e
l
d
Me
PLASSERINGSKONTO
MED SUPER INNSKUDDSRENTE!
Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er
medlem i Seniorsaken:
• Topp 3 rentegaranti
• Inntil 3,35 % rente p.a. (pr 07.10.2010)
• Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid
Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til
enhver tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene
tilgjengelig når du måtte ønsker det. Gjennom Banksikringsfondet er ditt
innskudd etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner.
Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto
i dag.
BENSIN/DIESEL
Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris
pr. liter bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med
fordelsprogram.
VELG RIKTIG STRØMAVTALE!
Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi.
Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken
strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og
greit! Velg mellom:
Topp 5-garanti. Vår flytende pris får du med en Topp 5-garanti. Garantien
sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig
basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ
liste. Listen dekker 80 % av landets husstander.
Spotpris. Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm
gjennom den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på
25 kr/mnd. Stadig flere strømkunder går over til spotpris.
Sjekk hvilken strømavtale du har på den siste fakturaen fra din strømleverandør. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å
finne den strømavtalen som passer best for deg.
FONDSPARING
Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig
sparing. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.
Betal medlemsavgiften til
Seniorsaken med avtalegiro
Avtalegiro gir deg følgende fordeler:
• Du blir varslet minst 7 dager før forfall - da har du full kontroll med
regningene dine.
• Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale
giroen i banken / nettbanken.
• Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du
god oversikt
Slik kommer du i gang:
Fyll bare ut svarkupongen, underskriv og send denne til:
Seniorsaken v/Kunde og Meddlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne
Med vennlig hilsen
Seniorsaken
PS: Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyere enn dagens kontigent for å ta
høyde for eventuelle prisjusteringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn den faktiske kontigenten.
AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER
JA, TAKK! Jeg ønsker å betale medlemsavgiften til Seniorsaken med Avtalegiro
Mottaker
Mottakers konto
Seniorsaken
3290 52 75339
Beløpsgrense per trekkmåned
kr
Beløpsgrense per trekkmåned
Hvis maks.beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1000,- per trekkmåned
Belast mitt kontonr.
KID nr.
(KID nr. fylles ut av Seniorsaken)
Jeg ønsker ikke å motta
varsel i forkant av betallingen.
Navn:
Sted/dato
Underskrift
Adr:
Postnr./sted:
Seniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne
B
Returadresse:
Seniorsaken
v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE
®
Visste du at blåbær kan motvirke tidlig demens1?
Medox inneholder bærenes egne antidoksianter,
virkestoffene antocyaner. Dette er bærenes fargestoff
og del av plantenes eget immunforsvar. Medox er et
norsk naturprodukt. I 20 år har vi samarbeidet med
universitetssykehus2 over hele verden og forsket på to av
de mest lovende antocyanene naturen gir oss fra blåbær
og solbær. Resultatene har vært publisert i flere av
verdens mest anerkjente publikasjoner.
Få hjelp av naturen, plukk riktig!
1
FØRJULSTIlLBUD
Oppgi kode 11061
i nettbutikken
på medox.no og
få 10% på ditt
abonnement!
Tilbudet gjelder ut
året og bestilling
via nettbutikk.
James A. Joseph & Al: J. Agric. Food Chem DOI:10.1021/jf9029332
Friskere, lenger!
I motsetning til kosttilskudd har Medox vært underlagt kliniske studier ved universiteter og
universitetssykehus i Norge, EU, Kina og USA siden 2000.
2
For å bestille kan du gå inn vår nettbutikk på www.medox.no eller sende inn denne kupongen:
11061
Ja, jeg vil ha mer overskudd og bestiller
MEDOX®-abonnement til redusert pris!
1 eske pr mnd à kr 237 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske
(Du mottar 3 esker hver tredje måned)
2 esker pr mnd à kr 207 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske
(Du mottar 6 esker hver tredje måned)
Veil. pris apotek kr 300 pr eske/30 kapsler.
Du kan når som helst avbestille eller endre ditt abonnement.
NaVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
POSTaDRESSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
POSTNUMMER og -STED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
MObIlTElEfON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
E-POST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
MEDPALETT AS
MEDPALETT
AS
MEDPALETT
AS
Svarsending 7454
Svarsending
Svarsending
7454 AS7454
0096MEDPALETT
Oslo
0096Svarsending
Oslo
0096 Oslo
MEDPALETT
AS 7454
Svarsending
7454
0096 Oslo
0096 Oslo
www.consilio.no
Friskere, lenger
med Medox