Fjelltunglimt Årgang 36 Endelig vaktmester igjen!

Fjelltunglimt
01/11
Årgang 36
Endelig vaktmester igjen! - Ingen vits i å reise bort - Tur til misjonsprosjektet i Kina - Fra Chinggis Khaans land - På tokt med MS Gann
3
Rektorspalten
4Glimtandakt
5 Endelig vaktmester igjen!
6 - I n g e n v i t s i å r e i s e b o r t
8 Tu r t i l m i s j o n s p r o s j e k t e t i K i n a
1O F r a C h i n g g i s K h a a n s l a n d
12 G l i m t a l b u m
14 P å t o k t m e d M S G a n n
01/11
Vi ønsker alle våre lesere en velsignet påskehøytid!
Fjelltunglimt
Meldingsblad for Fjelltun Bibelskole
Fjelltun Bibelskole
Gulaksv. 4, 4017 Stavanger
Redaksjon: Jan Helge Aarseth,
Annelise Ødemotland, Johnny Vågen
Utgivelser: 4 pr. år
Opplag: 3 600
Tel: 51 82 65 00
E-post: fjelltun@fjelltun.no
Kontonr: 8220 02 90107
Forsidefoto: Johnny Vågen
Hjemmeside: www.fjelltun.no
Grafisk Design: Liv K. Norland
Trykk: Omega Trykk a/s
Forside: En sprek gjeng på Vikafjellet. Fra v.: Marius Bergersen, Salomo Niyonzima, Anita Malmin og Annbjørg Naterstad.
2
Fjelltunglimt 01/11
rektorspalten
av Odd Geir Norland
o
Vaer du ogsa
o
med a be om at
5O ungdommer
o
ma fylle
klasserommene
o
pa Fjelltun
Bibelskole! Vi er
o
sikre pa at de som
kunne trenge et
o
o
ar pa bibelskole,
er mange flere,
men de er ofte
o
usikre pa hvilken
o
vei de skal ga.
T o r vi b e o m 5 O ?
På et personalmøte på Fjelltun nylig ble spørsmålet stilt. Tør vi be om 50
studenter på bibelskolen innen 2012? Fjelltun ble til i en tid med mer allmenn
bibelkunnskap enn i dag. Behovet skulle derfor være større og saken viktigere
enn noen gang før. Alle som var til stede på personalmøtet, var enige i at
dette må vi be fram. Vær du også med å be om at 50 ungdommer må fylle
klasserommene på Fjelltun Bibelskole! Vi er sikre på at de som kunne trenge
et år på bibelskole, er mange flere, men de er ofte usikre på hvilken vei de
skal gå. Noen trenger å vise dem veien. Fjelltun er en skole som har Bibelen
som lærebok. Guds løfte er at Ordet er kraftig og virksomt. Kan du være med
å påvirke en ungdom til å velge et år på en slik skole, vil det ha betydning
for all framtid.
N y e m e da r b e ider e
Fjelltun har en tid vært uten ansatt driftsleder. Skolen har ikke hatt økonomi
til en driftsleder i full stilling. Det har vært vanskelig å finne en person til
en deltidsstilling. Vi er glade for at vi nå har fått til et samarbeid mellom
Holmavatn, Tryggheim Forus og Fjelltun. Håvard Oltedal er ansatt i full
stilling og ivaretar driftsoppgavene på alle disse stedene. Han har tidligere
vært ansatt i NLM Fjordane krins med ansvar for blant annet ungdomsarbeid
og leirsted.
Jan Erik Vagle, som har vært kjøkkenleder på Fjelltun i noen år, slutter i sin
stilling. Vi har satt stor pris både på Jan Erik som person, og på den gode
maten han har disket opp med.
Mette Frafjord er ansatt som ny kjøkkenleder. Hun begynner offisielt 1. april,
men vi vil nok se henne på kjøkkenet på Fjelltun før den tid. Mette har hatt
forskjellige oppgaver i misjonen fram til nå – barne- og ungdomsarbeider,
styrer på leirsted og kontorsekretær.
S to r e g a ve r t il F j el l t u n
Aldri har Fjelltun mottatt så mange og store gaver som i 2010. Av de som
støtter skolen, er noen unge som nettopp har sluttet på bibelskolen, andre
gikk for flere år siden, atter andre er foreldre til studenter som bodde på
studentheimen for over tretti år siden. De som her er nevnt, har gitt gaver på
kr. 10.000,- eller mer til Fjelltun det siste året. I tillegg kommer alle som gir
regelmessig i form av fast givertjeneste og på annet vis til Fjelltun. Basaren
er selvsagt også en viktig form for støtte til Fjelltun. Medregnet overskudd
på basaren var gavene til Fjelltun i fjor på kr 1 025 393. Vi er takknemlige og
ydmyke når vi merker all denne omsorgen for skolen. Hjertelig takk!
Fjelltunglimt 01/11
3
o
glimtandakt
Av Daniel Dåavoøy
Student ved Fjelltun Bibelskole 2O1O-11
“ God o f m y da y s ! ”
Y o u u n v e il m y ey es
H e l p me t o s ee
T h e a rms o f m y F a t he r
En c i rc l i n g m e
Y o u ’ re a c o n s t a n t c o m p a n io n
I am never alone
Y o u r l ove is t he b a n n er
T h a t’ s l e a din g m e ho m e
I tru s t th a t e ver y m o m en t ’ s in y o ur h and s
Y o u ’ re the G o d o f m y da y s
Dette er noen strofer fra en av lovsangene vi synger i musikk valgfag på Fjelltun,
«God of my days». Som elev ved Fjelltun er det utrolig fint å få muligheten til å gi
tilbakemelding til Gud gjennom musikken. For det er nettopp det lovsang er – å gi vår
respons til Gud og takke ham!
«Gud er kjærlighet»
«for Gud er kjærlighet! Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin
enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.» 1Joh 4,8b-9. Lovsangen
er brudens kjærlighetssang til brudgommen, sin elskede, som gav henne livet. Tenk
hvor ufattelig stor Guds frelsesplan er for oss! Det skal vi få lov til å takke Herren
for. I Guds hånd
“Mine tider er i din hånd!” Sal 31,16a. Gud har den fulle kontroll og oversikt over
hver enkelt. Han avslører selv de mørkeste og mest bortgjemte sider hos meg. Han vet
alt om meg og har alltid visst det. Det kan oppleves skummelt av og til, men i hans
armer er jeg alltid trygg. For han holder rundt meg og omgir meg på alle sider. Mine
tider er i hans hånd – så betryggende og godt!
Gud ser til hjertene våre og kjenner alle våre tanker. Han elsker oss og vil at vi skal
vende blikket mot ham og se kjærligheten som stråler mot oss i Jesus. Han vil vise vei!
«Y ou r l ove is t he b a n n er t ha t ’ s le ad i ng me h o me !»
4
Fjelltunglimt 01/11
Endelig vaktmester igjen!
Etter halvannet år uten fast vaktmester er det med stor glede vi kan ønske Håvard Oltedal
velkommen i fellesskapet på Fjelltun! Han har bare vært her noen uker, men han finner seg
allerede godt til rette. – Jeg trives godt sammen med resten av personalet og føler meg velkommen i fellesskapet, som jeg opplever positivt, uttaler han.
Tekst og foto: Johnny Vågen
lang vei, syntes jeg det var spennende å prøve en
Håvard er 29 år, fra Ogna og gift med Gudrun. De
bor i Sirevåg. Han har gått på Tryggheim vgs. og
Fjellheim Bibelskole. Deretter tok han bachelor
i teologi ved Fjellhaug Misjonshøgskole, før han
var leder i NLM Ung Fjordane krins i tre år og
ansatt 1,5 år i en barnehage på Vigrestad. Nå har
han en meget delt stilling som vaktmester – på
Fjelltun (20 %), i Norrøna Eiendom (10 %), på
Holmavatn Ungdoms- og Misjonssenter (30 %)
og Tryggheim Forus (40 % - inkl. som assistent
for en elev). Så det blir mye farting for Håvard,
noe han var forberedt på. – Men selv om det er
Foruten tid til familie og venner, interesserer
så variert oppgave.
Håvard seg blant annet for fisking, fotball
og hagearbeid. Sitt åndelige hjem har han
på bedehusene på Ogna og Sirevåg, som
samarbeider.
Erfaringene så langt som vaktmester på Fjelltun
synes han har vært som forventet. – Det er alltid
ett eller annet å henge fingrene i, selv om ikke
alt haster like mye, og jeg synes det er kjekt og
variert. Jeg får også prøve ting som jeg ikke har
gjort før, men det meste går når en
har fått sett nærmere på det. Min
oppgave framover blir å ta seg av
forefallende behov, ikke å sette i
gang med de store prosjektene.
- Selv om jeg så langt har funnet
meg godt til rette, er det en
utfordring å være delt på så mange
plasser, innrømmer Håvard. – Jeg
må nullstille meg for hver dag, siden
jeg skifter mye fra sted til sted. Men
det må jeg ta som det er, avslutter en
Håvard Oltedal.
optimistisk vaktmester med et smil.
Fjelltunglimt 01/11
5
- Ingen vits i å reise bort
- De kommer sikkert til Fjelltun hele gjengen – en etter en, smiler Annelise Drange fra Stavanger
med tanke på de andre fem søsknene sine. Ho er den tredje i søskenflokken som har gått på
Fjelltun Bibelskole i løpet av de siste tre årene. Og før eldstemann gikk mor deres her – for
mange år siden. – Ho har alltid sagt at Fjelltun er en god bibelskole hvor vi får lære om Jesus,
forteller datteren.
Tekst og foto: Johnny Vågen
der ho bor, svarer ho: - Mange sier at du må
reise vekk. Men når du har en så bra bibelskole i
nærheten, ser jeg ingen vits i å reise bort. Så kan
Annelise stortrives og vil nok gjøre sitt for at
resten av søsknene skal følge etter. – Jeg har
alltid vært glad i Jesus og har hørt om Jesus fra
søndagskolen av, men jeg har ikke lest så mye
fritiden.
Annelise tror det også blir lettere å holde kontakt
sjøl. Derfor var det godt å komme hit, så jeg
med skolen etterpå når ho skal fortsette å bo i
største i livet mitt, og jeg føler jeg har lært veldig
med lærerne om du lurer på noe, og å gå på
god måte.
bo på Fjelltun videre, så da blir det også lettere å
kunne lære mer om Bibelen. Guds ord er det
nærheten. – Det blir lettere å kunne ta kontakt
mye her. Det er flinke lærere som forklarer på en
møtene på Fjelltun. Mange av medstudentene vil
Fellesskapet med de andre i klassen betyr
holde kontakt med dem.
også mye for Annelise. – Jeg har ikke hatt så
Det har utviklet seg et godt vennskap mellom
søndagskolen. Derfor var det så flott å komme
ikke minst lagt i løpet av de fire ukene i Israel. Og
fellesskap, og det er et veldig bra opplegg, slik at
ekstra godt vennskap med en av guttene i klassen,
mange kristne venner og måtte ofte gå alene til
studentene på Fjelltun. – Grunnlaget for dette ble
sammen med andre kristne her. Vi har et godt
jeg må vel kunne ta med at jeg etter hvert fikk et
vi kan snakke med hverandre om Bibelen, både i
sier ho med en spesiell glød i øynene…
timene og ellers.
På spørsmålet om hvordan det er å gå på en
bibelskole som ligger bare noen kilometer fra
6
jeg også kombinere det med jobben jeg har på
Fjelltunglimt 01/11
Annelise synes ho er blitt tryggere, både som
menneske og som kristen i løpet av tiden på
Fjelltun. – Når jeg hører om Jesus hver dag, er jeg
Annelise Drange i vinden.
blitt mer frimodig med å fortelle andre at jeg er
Det er flere ting Annelise nå tørr som ho aldri
som jeg har lært utenat, noe som var utenkelig før.
andakt og å be høyt. – Ja, jeg har til og med hatt
en kristen. Jeg kan også gjerne gi dem et bibelord
Det er for eksempel en ateist på jobben som spurte
om hva jeg fikk igjen for å gå på bibelskole. Da
fikk jeg sagt at Bibelen og Jesus er det største, det
som betyr mest av alt for meg og at jeg ikke bryr
meg om penger. Når han har spurt meg om hva
jeg har lært den dagen, har jeg blitt mer frimodig
til å snakke med han om det. Da jeg inviterte til
hadde gjort før – som det å ha vitnesbyrd og
vitnesbyrd for fangene i fengslet! forteller hun
begeistret. – Jeg ba Jesus om å styrke meg, og
jeg var faktisk veldig rolig i situasjonen. Jeg
måtte bare benytte sjansen til å si noe om Jesus!
avslutter Annelise, som gleder seg til å lære mer
på Fjelltun.
Salem, skulle han tenke på det…
Fjelltunglimt 01/11
7
Tur til misjonsprosjektet i Kina
I år har vi på Fjelltun eit misjonsprosjekt i Kina. Eg var så heldig at eg fekk lov til å reise dit for
å lære meir om kva prosjektet dreier seg om. Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM, og Hjalmar Bø, leiar i NLM Utland, skulle på ei rundreise på dei gamle misjonsfelta til Kinamisjonsforbundet (nå NLM), og her fekk eg henge meg på. Saman med oss reiste Magnar Olsen, misjonær
i Hongkong, og Anna Sæther, misjonær på Taiwan. Ein fantastisk gjeng å reise saman med!
Tekst og foto: Annbjørg Naterstad
Vi hadde nokre dagar i Hongkong før vi reiste
til Kina, så opphaldet inne i sjølve Kina var bare
3-4 dagar. Men det var dagar fullstappa med
mange sterke inntrykk, mange flotte opplevingar
-og mykje rar mat.
Vi reiste først til Zhengzhou, hovudstaden i
Henan provins. Her besøkte vi eit seminar som
NLM framleis er med på å støtte. Då vi gjekk
Hao (rektor på Opplæringssenteret i Nanyang)
og meg.
8
Fjelltunglimt 01/11
rundt på seminaret møtte vi ein av lærarane der.
Han er ein brennande kristen som saman med
kona har mange flotte prosjekt på gang. For
nokre år sidan opna dei til dømes ein barneheim
for funksjonshemma born, eit hjelpearbeid som
var sterkt mislikt av styresmaktene. Dette visste
dei om, og måtte derfor drive i skjul. Det er eit
mysterium for meg korleis to personar kunne
drive ein barneheim under slike omstende!
Vi drog sørover til Nanyang, ein tre timars biltur
frå Zhengzhou. Overalt kor vi kom vart vi møtt
med opne armar og store smil. I kyrkjene ønska
dei oss velkomne heim, og i Nanyang kunne dei
stolt vise fram ein gammal misjonærbustad som
i dag var eit flott museum. Det var spesielt å få
sjå at alt det arbeidet dei norske misjonærane
har lagt ned her, har vore med på å gi så store
frukter. Kyrkjene fyltest opp, og det kom stadig
nye kristne til.
I området rundt Nanyang besøkte vi ein del ulike
byar, og gjerne fleire kyrkjer i kvar by. Nokre
gjorde sterkare inntrykk enn andre. Tidleg
søndag morgon var vi på gudsteneste i ein by som
heiter Youtian. Her var det omlag 5 minusgrader,
inne som ute. Og medan vi sat og hutra og fraus
i kyrkjebenkene, kjende vi ein varme som ikkje
kan målast med termometeret. Vi var systrer
og brør, ein familie. Og hjartevarmen vi fekk
oppleve frå desse kinesiske syskena våre, var
fantastisk.
Hovudgrunnen til heile turen var jo som sagt å
få sjå kva misjonsprosjektet vårt dreier seg om. I
Nanyang og i heile Kina, er det stor auke i talet
på kristne. Problemet er rett og slett at alt for
få av desse får moglegheit til å lære meir om
kristendommen. Det oppstår fort sekter og falske
retningar. For å unngå dette er det kjempeviktig
med god undervisning. Og her kjem prosjektet
vårt inn i biletet.
Vi støttar eit opplæringssenter i Nanyang. Over
70 kristne på mellom 20 og 50 år studerer her
i år. Skuleåret varer i 9 månader. Elevane er
brennande kristne som først av alt ynskjer å bli
leia av Gud. Kvar morgon står dei opp klokka
06.00, for å be ein time før dei et frukost og går
på skulen. På fritida bruker dei også mykje tid på
å lese i Bibelen og be.
I vinter har elevane gått rundt med sprukne
hender fordi det er så kaldt. Innkjørselen til
skulen er i veldig dårleg stand, ofte er han
umogleg å bruke. Mange av elevane er så
fattige at dei må få stipend for å kunne gå her,
endå skuleprisane er minimale. «Matsalen» er
absolutt ikkje eit vakkert syn. Men trass i alle
desse forholda stråla elevane, takknemlege over
at dei får lære meir om Jesus. Og Rektor Hao
lyste av glede då ho fortalde om at dei endeleg
hadde fått høve til å kjøpe tomta og bygningane,
så no var opplæringssenteret deira. Med velvilje
frå banken hadde dei fått lån. Og på utrulege
måtar har Gud minna rikare kristne rundt i Kina
om å støtte dette opplæringssenteret, slik at
avdraga på lånet har vore moglege å betale.
Det er flott å sjå korleis ting legg seg til rette
når ein søkjer Gud først. Vi har mykje å lære
frå desse kristne i Kina. Kanskje først og fremst
Eg og nokre elevar frå Opplæringssenteret i
Nanyang på jenteinternatet/sovesalen.
Klasserom i 1.etg og kyrkje i 2.etg. på
Opplæringssenteret.
Nokre av elevane på Opplæringssenteret.
burde vi lære at materielle verdiar ikkje er så
mykje å satse på, når det verkeleg er eit evig liv
det handlar om...
På eit av møta vi var på, leste Øyvind Åsland
frå Op 7,9: «Deretter såg eg ein flokk så stor
at ingen kunne telja han, av alle folkeslag og
ætter, av alle folk og tungemål. Dei stod framfor
trona og Lammet, kledde i kvite klede, med
palmegreiner i hendene.»
Det blir ein festdag når vi får treffe dei igjen i
Himmelen!
Fjelltunglimt 01/11
9
Fra Chinggis Khaans land
Tiden går fort, det føles som om det var to uker siden jeg satt ved skolebenken på Fjelltun
Bibelskole, men det begynner å nærme seg et år siden. De siste ukene på bibelskolen var jeg
sikker på at jeg skulle bruke de kommende årene på å studere. Men det viste seg at Gud
ville det annerledes, og to måneder etter skoleslutt satt jeg på et fly på vei til Ulaanbaatar i
Mongolia for å tilbringe året som ettåring for NLM.
Tekst og foto: Terese Heng Steen
Lite visste jeg hva året ville bringe, men jeg
hadde vissheten om at sammen med Jesus, ville
det gå bra. For det handler jo ikke om hvor jeg
er eller hva jeg gjør, så lenge jeg er sammen med
Ham. Og der han leder, er det trygt å gå.
Nå har jeg allerede vært her over et halvt år, og jeg
angrer fortsatt ikke på at jeg reiste. Hovedsaklig
jobber jeg med de norske misjonærbarna som
bor her. Bibelgruppe, tur-klubb, søndagsskole og
leksehjelp er noen av arbeidsoppgavene mine.
Jeg jobber også litt på kontoret til NLM, og så
har jeg og Silje, en av de andre misjonærene, en
bibelgruppe for mongoler.
Et av de største og mest tydelige bønnesvarene
jeg har fått siden jeg kom hit, er at jeg har blitt
en del av en mongolsk luthersk menighet kalt
Bayariin Medee, som betyr Godt Nytt. Jeg har
blitt en del av ungdomsgruppa her, og kan nå
regne meg selv som en «insider». I denne kirka
har jeg fått mange gode venner, noe jeg takker
Gud for. Før jeg reiste var jeg redd for at jeg ikke
skulle få noen venner. Gud svarte bønnen min,
og jeg føler at jeg kommer nærmere og nærmere
mine venner for hver dag jeg er sammen med
dem.
Terese Heng Steen og Chinggis Khaan.
1O
Fjelltunglimt 01/11
Nylig feiret vi Tsagaan Sar, tradisjonelt nyttår.
Høgtiden varer i byen 3-5 dager, mens på
landsbygda kan feiringen vare en måneds
tid. Tsagaan Sar er nok den største høytiden
i Mongolia og har mange tradisjoner knyttet
til seg, ikke så helt ulikt vår egen julefeiring. I
løpet av disse dagene, skal familiene både gå på
besøk og ta imot besøk, etter et eget system. Det
er blant annet viktig og besøke de eldste først
og vise dem respekt. I tillegg skal det hilses på
en spesiell måte. Maten er en tradisjonell rett
kalt buuz (uttales bååds), dampkokt kjøtt med
noe pastalignende rundt, sau og masse godterier.
Gjestene skal ha med pengegave når de kommer
og få med gave fra vertskapet når de går hjem.
Og selvsagt skal det også snuses på tobakkflasker og drikkes litt vodka i løpet av måltidet.
Under denne høgtiden ble jeg invitert på besøk
til mange av mine venners familier. Det var
spennende å få oppleve dette, og ikke minst
treffe familiene deres. Veldig få av vennene
mine har kristne familier. Og som utlending får
jeg stadig spørsmålet: «Hva gjør du egentlig
her?» Så under disse besøkene fikk jeg mange
ganger anledning til å fortelle at jeg er her fordi
jeg jobber for NLM. «Åå, så du tror på Jesus»,
var ofte svaret. “Ja”, kunne jeg svare da, “gjør
du?” Som et resultat av at jeg kan svært lite
mongolsk, og de fleste vi besøkte kunne lite
engelsk, ble samtalene ofte veldig korte. Men
mange var interessert i å høre hva jeg gjør her,
og hvorfor jeg valgte å komme hit. Da er det
også mulighet til å fortelle litt om Jesus, det er jo
derfor jeg i bunn og grunn er her.
Min beste venninne, Uurintuya, har som de fleste
andre i menigheten ikke vokst opp i noe kristent
hjem. Hun begynte å tro på Jesus da hun var 16
år gammel. Uuree, faren og bestemoren begynte
sammen å gå i kirken. Siden den gang har hun
begynt å studere på Union Bible Theological
Collage, og hun er nå aktiv i menigheten på
mange måter. Noe av det som utfordrer meg
mest med å være her, er å se misjonsfokuset
vennene mine har. De brenner virkelig for at alle
rundt dem, venner, studiekamerater, familie og
andre, skal bli kjent med Jesus. Det er ikke nok
bare å sitte og vente på at nye skal komme til
kirken, de jobber hardt for å få muligheter til å
fortelle om Jesus.
Ja, jeg føler meg privilegert som får være her.
Bli kjent med mennesker og kulturen, og ikke
minst bli ledet av Gud. Takk for all forbønn!
Du er velkommen til å lese bloggen min
www.teresesteen.wordpress.com
Ungdomsgruppa i menigheten.
Jeg og vennene mine på besøk under Tsagaan Sar.
Første dag av Tsagaan Sar reiste jeg sammen
med Uuree og hennes familie til en liten by utenfor Ulaanbaatar for å besøke deres slektninger.
Fjelltunglimt 01/11
11
glimtalbum
1 Gunhild Rosland, Tone Iren Østebø, Ingrid Flottorp, Anita Malmin og Cecilie Alsvik markerer
Valentins dag. Foto: Michelle Skavhaug.
2 Solen begynner å varme litt. Foto: Michelle Skavhaug.
3 Heimekveld hos Målfrid og Johnny Vågen. Foto: Johnny Vågen.
4 En som venter på våren. Foto: Michelle Skavhaug.
5 Glade jenter omkring Kinakledde Annbjørg Naterstad. F.v. Annelise Drange, Cecilie Alsvik, Michelle Skavhaug og Ingrid Flottorp. Foto: Michelle Skavhaug.
Glimt fra valgfagene
6 Jan Helge Aarseth gir gode råd til Marius Bergersen i Media. Foto: Johnny Vågen.
7 Marianne Lindefjell Sætre med Idrett og friluftsgruppa. Foto: Michelle Skavhaug.
8 Tore Kulleseid inspirerer Tone Iren Østebø, Ingrid Flottorp, Annbjørg
Naterstad, Daniel Dåvøy og Eirik Semb. Foto: Johnny Vågen.
9 Jan Erik Vagle instruerer Gunhild Rosland og Anita Malmin. Foto: Johnny Vågen.
2
1
3
12
4
Fjelltunglimt 01/11
7
5
6
Glimt fra valgfagene
8
9
Fjelltunglimt 01/11
13
På tokt med MS Gann
“Skoleskipet Gann” er et begrep i det maritime miljøet langt utenfor Rogaland fylke. Denne tidligere
hurtigruta har god plass til de 120 elevene som går på skolen, samt mannskap/personell. Ja, så god
plass at vi på Fjelltun ble invitert til å være med dem på et to døgns tokt til Sauda i slutten av januar.
Tekst: Johnny Vågen
Foto: Michelle Skavhaug og
Johnny Vågen
Studenter og lærere fra Fjelltun har vært
om bord på båten mange ganger før, men
aldri når den har vært på tokt. Det var en
flott og spesiell opplevelse for oss som
helst må kalle oss “landkrabber”. Vi ble
godt mottatt, både av staben og elevene,
og det manglet ikke på god mat.
Målet var en dag i skitrekket i Svandalen
Fjelltungjengen
ovenfor Saudasjøen. Det satte vi stor
som var med på
Gannturen. Fo
to: Johnny Våge
pris på. Om kvelden hadde vi møte om
n
bord, med omtrent alle til stede. Fin anledning for vitnesbyrd om Jesus!
Takk til de ansvarlige på Gann for et opplevelsesrikt tokt!
Innsyn i utsynet til Hans Olav Treidene.
Foto: Michelle Skavhaug
Fjelltunglimt 01/11
Salomo Niyonzima tror ikke alle er ‘født med
ski på beina’. Foto: Johnny Vågen
Oppslagstavla
Loppemarked
Lørdag 9. april kl. 10.00. Auksjon kl. 11.30
Avslutningsturné
27. mai til 3. juni
Avslutningsfest
3. juni kl. 19.00
Elevstevnet Lørdag 18. og søndag 19. juni. Inviter med andre og kom!
Vi gratulerer
F orlove t:
Ellen Eggebø (01-02) og
Inge Håvard Jore
G if t :
Marianne Lindefjell (lærer fra 2010)
og Kjetil Sætre (bildet)
Arnhild Erevik og
Egil Byberg (09-10)
Kristin Horveak og
Øystein Sunde Pedersen (h. 97)
Camilla Handeland (08-09) og
Tor Gunnar Gjedrem
Johanne Gunnersen og Eirik Semb
(10-11)
Venneringen
400000
350000
Fast givertjeneste
300000
Gaver
250000
200000
150000
100000
50000
0
31.12.2010
15.2.2011
Hjertelig takk for et ufattelig flott resultat for
fjoråret med totalt kr. 358.070,- i gaver til
bibelskolen! Vi blir fylt av takknemlighet over en
slik omsorg! Og tusen takk for en god start på det
nye året! Vi er helt avhengige av disse gavene, og
vi håper hver glad giver får erfare velsignelsen av
å være delaktig i det viktige arbeidet med å gi de
unge Guds ord. Gud er trofast!
“Du er dyrebar i mine oyne, … du er
aktet hoyt og jeg elsker deg…”
Jes 43,4a
Fjelltunglimt 01/11
15
B
Returadresse: Fjelltun Bibelskole, Gulaksv.4, 4017 Stavanger
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.
Han er oppstanden!
Av Johnny Vågen
Hvordan kan vi være sikre på at Jesus er stått opp fra de døde? Fordi vi har så mange troverdige vitner om
dette i Bibelen. Først noen kvinner, så disiplene. Ja, en gang viste Jesus seg levende for mer enn 500 disipler
på en gang! Dette avviser fullstendig påstanden om at møtet med den levende Kristus bare var innbilning. Syke
mennesker kan få hallusinasjoner. Men to får aldri like hallusinasjoner, langt mindre 500 individer!
Det ble satt ut falske rykter om at ”legemet ble stjålet”. Mat 28,13. Men det hadde i så fall blitt hindret av de
romerske vaktene. Og det forklarer slett ikke disiplenes totale forvandling - deres iver og selvoppofrelse! Hvem er
villig til å gå i døden for noe de vet er løgn?!
Johannes har med et avgjørende vitnesbyrd om Jesu oppstandelse: Graven var faktisk ikke helt tom! Hadde den
vært det, kunne jo noen ha flyttet Jesus til en annen grav. Da Peter gikk inn i graven, så han “linklærne som lå
der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på
et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og
trodde.” Joh 20:6-8. Det måtte være noe med måten linklærne lå på som gjorde at Johannes “så og trodde”.
Johannes forteller at de brukte 100 pund (ca. 32 kg) salve da de svøpte linklærne rundt Jesus. Etter et par døgn i
en kjølig fjellhule var dette blitt nokså stivt, som en puppe rundt en sommerfugllarve. Denne “puppen” var nå tom,
for Jesus hadde gått rett gjennom linklærne. Han trengte ikke å vikle dem av seg, slik som Lasarus, da han ble
vakt opp fra de døde.
Det var dette Johannes så, og som gjorde at han trodde at Jesus hadde stått opp fra de døde med et
herlighetslegeme, en kropp med himmelske egenskaper.
Alt dette vitner sammen om at Jesus er oppstanden! Han lever! Det viser at Jesus hadde rett da han sa at han
var Messias – sann Gud og sant menneske – vår stedfortreder. Dermed er vår frelse bekreftet – Jesus døde til
soning for våre synder og sto opp til vår rettferdiggjørelse. Ved troen på evangeliet kan vi møte Jesus som den
oppstandne Herre og Frelser og få erfare oppstandelsens krefter nå.
Jeg har møtt ham slik – har du?