AT Skog Nytt 1-2014

Januar 2014
01
Nytt
Informasjon fra AT skog
Økt skogkulturaktivitet
i AT Skog 2013
foto: geir haugland
[forts. side 3]
Kurs
personale
personale
Aktivt Skogbruk 2014
Ny faghjelp
Nytt AT Skog kontor i Fyresdal
Aktivt Skogbruk i Aust-Agder har satt opp sin
kursplan for 1. halvår 2014.
Se www.atskog.no/kurs
Pål Hekkli er ansatt som faghjelp i Sauherad og
Bø (nord for Bøelva). Pål Hekkli kan treffes på telefon 992 57 889 eller e-post hekkli1@online.no.
Skogbruksleder og skogkulturleder har flyttet
inn i nytt kontor i Fyresdal Næringshage. Kontoret
er samlokalisert med Faun..
AT skognytt
leder
drift
Optimistisk 2014?
Kjøreskader
Vi opplever nå en hyggelig prisoppgang på sagtømmer. I AT Skog arbeider
vi for at denne utviklingen skal vedvare og nyttårsønsket er selvsagt at vi nå er
inne i en lang oppgangskonjunktur. Det lugger litt for massevirke, men noe av
dette kompenseres ved at en økt andel av tømmerstokken blir sagtømmer.
Det er utvilsomt eksportmarkedet som nå danner prisbilde. Her hjemme er
det unormalt med prisøkninger i en periode hvor det skal produseres for lager.
Når Boligprodusentenes Forening informerer om at salget av boliger i november i fjor gikk ned 39 % i forhold til året før, så forsterker dette eksportprisens betydning. Salget av leiligheter er forresten hele 54 % lavere enn november i fjor.
Aktiviteten på Østlandet økte betydelig i fjor, fra et eksportvolum på
snaue 1 mill. m3 i 2011 er det estimert et eksportvolum på 3,6 mill. m3 i fjor. Så
hører vi at svenskene anbefaler hogst med dagens prisnivå. Likevel, så lenge vi
ikke får noen stormfellinger i Sverige eller Tyskland, så regner vi med grei avsetning på sagtømmeret. Egentlig tror vi heller ikke på noen problemer for massevirke, gitt at vi ikke fortsetter med industrinedleggelser og pådrar oss økte transportkostnader.
Så er det erfaringene da. De tilsier at tømmerprisene vil variere. Antagelig er
det eurokursen som nå betyr mest. Både for import av trelast og tømmer. Økonomene varsler at kronen vil holde seg svak fram til godt ut i det nye året. En
femtiøring verdifall på euroen blir noen titallskroner på tømmerprisen. Mye tyder på at 2014 kan bli et bra tømmerår for skogeierne i AT Skog.
Hvorfor forske på klima?
Så en annen hjertesak. Som bransjemann erkjenner jeg at jeg ikke er objektiv.
Skogen er ballets dronning som bidragsyter til å løse miljøutfordringene.
Det er hevdet at vi skal levere gården fra oss i en bedre stand enn vi fikk den.
Mon tro om det også burde gjelde vår jordklode? For å ta én sak; er vi bevisst at
det er «svært sannsynlig» at Golfstrømmen kan svekkes med 20-30 prosent i
dette århundre, at kloden kan bli oppvarmet med 4 grader. En arv til våre barn
og barnebarn. FNs nye klimarapport er riktignok ikke sikker, bare 5 prosent sikrere. Fra 90 til 95 prosent!
Den tidligere statsministeren og leder av Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, er blitt FNs spesialutsending for klima (!). Den nye regjeringen er nærmest
totalt fraværende på området. Erna Solberg sier hun stoler 100 prosent på NK
i klimapanelet, Thomas Stocker, men heller ikke i nyttårstalen ble klima nevnt
med ett ord. Med frimodighet, politikerne har det kollektive ansvaret, likevel evner de ikke å ta inn over seg kunnskapen «forskningen» legger fram. Hva gjelder miljøet er jeg ikke bare subjektiv,
men selvopptatt, nærmest egoist.
per simon slettebø
Starten på 2014 har i mange områder vært utfordrende
grunnet mangel på tele og mye nedbør. Ved god planlegging
av den enkelte drift kan kjøreskader og utgifter til utbedring
reduseres. Viktige momenter i denne sammenheng er:
Planlegging
Vurder driftsområde og utkjøringsveg med hensyn til bæreevne og
sannsynlige kjøreskader.
Ha alltid en alternativ drift på plass dersom det blir umulige forhold på den
opprinnelige.
Legg driftsvegene til de tørreste og mest hardlendte områdene – selv små
forflytninger i terrenget kan påvirke resultatet.
Planlegg alternative driftsveger i tilfelle mye nedbør eller lignende.
Dersom forholdene tillater det kan det være greit å kjøre i terrenget langs
tømmerveltene framfor å ta lassbærer opp på skogsbilveg eller snuplass.
Der lassbæreren må krysse vegskulder for å kjøre inn på bilvegen, blir det
ofte hjulspor inn i bilvegen. Dette kan forebygges ved å legge massevirke i
vegkant eller veggrøft. Rydd vekk tømmeret når framkjøring er avsluttet.
Liknende tiltak vil i mange tilfeller forebygge mot at for mye søle og vann
følger med ut i bilvegen det terrenget heller ned mot vassdrag eller bilveg.
Avtal med entreprenør hvilke tiltak som skal gjøres under og etter drifta for å
redusere og utbedre kjøreskader.
Utførelse
Følg planlagte driftsveger.
Legg alltid bar og topper i driftsvegene der det er mulig.
Kjør ikke ut i vassdrag/vannløp unntatt på angitte overganger.
Lag klopp av stammer der en må krysse bekker.
Rens alltid bekker og elver for stammer og hogstavfall.
Sørg for at bekkene følger sine opprinnelige løp etter drift.
Legg en trandel (sølerist) av stokker og bar de siste 5-10 m for å hindre at søle/
jord dras inn på vegbane og velteplass der driftsvegen kommer inn på slike.
Etterarbeid
Eventuelle kjøreskader skal kartlegges når drift avsluttes.
Kjøreskader som krever utbedring beskrives i Rapport foryngelse og tynning.
Frist for utbedring er 9 måneder.
Foreta midlertidige tiltak for å unngå at skader forsterkes
(avskjæringsgrøfter mv.) på kritiske punkter (bratte stigninger og lignende).
Utfør markberedning samtidig med utbedring av skadene (gravemaskin).
For mer informasjon om tiltak for reduksjon av kjøreskader se
www.atskog.no, Kvalitet og miljø og Norsk PEFC Skogstandard
Terrengtransport.
foto: thomas thode
01
million kroner for 2013 og samtlige midler
er benyttet, opplyser en fornøyd fylkesskogmester. Størst økning i fylket hadde plantingen med 8 %. De siste fire årene er plantingen
i Vest-Agder mer enn doblet. For de øvrige
skogkulturaktivitetene var det små endringer. Nyplantingene i Vest-Agder de siste årene har vært plaget av snutebilleskader. Den
beste forebyggingen er derfor å markberede
før planting. Derfor er det også verd å merke
seg at markberedningsaktiviteten i fylket er
seksdoblet siden 2010. Janson venter nå på
tømmerinnmålingsresultatet for desember.
Når vi 13 000 m³ slik vi gjorde i 2012, når vi
257 000 m³ som i så fall blir ny rekord i VestAgder. Den gamle er fra 2011 med 253 000
m³, avslutter en spent fylkesskogmester. Det
er ikke tvil om at det er høy aktivitet på alle
områder i vårt vestligste fylke.
drift
Aust-Agder som tidligere alltid har hatt høy
Økt skogkulturaktivitet i
AT Skog 2013
En foreløpig oversikt fra fylkesmennene i Agderfylkene og Telemark forteller
om økt aktivitet. Den positive trenden som startet i 2011, fortsatte i 2012 og har
økt ytterligere i 2013. Dette til tross for mindre hogst. Årets tilskuddsbevilgninger er oppbrukt både i Telemark og Vest-Agder.
Kraftigst økning har det vært i Telemark
hvor markberedning, ungskogpleie og planting har økt henholdsvis 216 %, 12 % og 11
%. Fylkesskogmester i Telemark, Per Kristoffersen, er svært tilfreds med økningen
som har skjedd over år og ikke minst over at
markberedningsarealet har økt.
Også fylkesskogmester i Vest-Agder Una
Glende Janson opplyser om høy aktivitet.
Fylket fikk økt tilskuddsmidlene med en
Telemark Vest-AgderAust-Agder Total
Ungskogpleie (dekar)
2010
20 001
6 900
17 665
44 566
2011
17 162
6 496
17 781
41 439
2012
19 547
9 333
17 263
46 143
2013
22 314
9 250
15 471
47 035
2013 vs. 2010
1,12
1,34
0,881,06
Planting (stk.)
2010
890 881
322 791
411 702
1 625 374
2011
940 500
459 202
502 440
1 902 142
2012
1 123 300
626 000
540 680
2 289 980
2013
1 258 000
680 000
524 000
2 462 000
2013 vs. 2010
1,41
2,11
1,271,51
Markberedning (dekar)
2010
699
304
1 307
2 310
2011
900
714
1 552
3 166
2012
1 233
1 870
2 221
5 324
2013
2 682
1 878
1 484
6 044
2013 vs. 2010
3,84
6,18
1,142,62
skogkulturaktivitet, må dette året dessverre
konstatere en liten nedgang på alle aktiviteter. I underkant av 90 % av tilskuddsmidlene
er oppbrukt og er under forventningene. I
Aust-Agder var aktivitetsnedgangen stort
sett relatert til den tradisjonelt beste kommunen Froland.
AT Skog har sammen med fylkesmenn
og kommuner foretatt en behovsanalyse for
ønsket aktivitet. Ut fra denne er det fortsatt
et stort behov for mer planting, ungskogpleie og markberedning. AT Skogs strategiplan tilsier en økning på arbeider utført av
AT Skog på 50 % sett i forhold til 2010-nivået.
Skogkultursatsingen i AT Skog som er et
samarbeidsprosjekt med fylkesmennene i
Agder og Telemark, har som kjent ansatt to
skogkulturledere som er pådrivere til å sette
fokus på skogkultur. De siste årenes resultater viser at prosjektet så langt har gitt resultater. Et viktig bidrag for oppnådde resultater
er faghjelper som nå stort sett er på plass i
samtlige kommuner. Tilgang på arbeidskraft
har heller ikke vært noe problem.
Med årets resultater er vi langt på vei til
å oppnå strategiplanens mål, opplyser Kjell
Håkedal som gleder seg over årets resultater.
Samtidig oppfordres skogeierlag og kommuner til å ha fokus på skogkultur på sine
faglige medlemstilstelninger.
Glem ikke at skogkultur øker verditilveksten og senker framtidige driftskostnader betraktelig.
AT skognytt
01
Fyresvatn
- 300 tonn
røye i
året!
Faun skrev i
2011 konsesjonssøknad om oppdrett
av 300 tonn røye i
merder i Fyresvatn på
oppdrag fra Aketun
Fisk. I desember i år
skal mange tusen røyer ut i merder i Fyresvatn.
Telemarkrøye AS er eid blant annet av Aketun Fisk
og Fyresdal kommune, og nesten alle investorene er
3,1 m til Tyskland
AT Skog har inngått en avtale med en tysk palleprodusent om en prøveleveranse av gran og furu
massevirke på 3,1 m lengde. Minste topp er 8 cm under
bark. Skogsråte og lagringsråte aksepteres ikke, men
flekker med spikerfast råte aksepteres. Ellers gjelder
krav som for massevirke. Tømmeret skal leveres til Herre
for skipning i mars og leverandørpris er 250,- kr/m3.
Leveranser til lokal
industri i Birkenes
Husk å bestille planter i tide. Kontakt skogbruksleder.
Husk foryngelsesplikten!
– bestill planter i tide
av planter er 1. februar.
De som bestiller i tide er garantert planter.
De gjenværende planter er frie på markedet
og fordeles etter «først til mølla»-prinsippet.
Planteaktiviteten har økt de siste årene
Fristen for bestilling
og planteskolene har gått tomme for planter både i 2012 og 2013. Vær tidlig ute for å
være sikret planter. Kontakt skogbruksleder
for bestilling av planter og planteoppdrag. Vi
har god kapasitet på planting og ungskogpleie.
Thomas Kristiansen
ny virkescontroller
Kappebil
Thomas Kristiansen fra Bamble er ansatt som ny virkescontroller fra
1. februar.
Thomas er 37 år og har hovedfag skogbruk innen driftsteknikk fra UMB på Ås. Han
har skogbrukspraksis fra Bamble kommune,
drift av egen skogeiendom og flere års
erfaring som ansatt maskinfører hos skogentreprenør i Vestfold. Han har tidligere vært
ansatt som skogbruksleder i AT Skog i Nome
og Sauherad kommuner.
Vi ønsker Thomas velkommen til AT Skog!
I forbindelse med sommerens «Skogs idol»
i Birkenes var et av temaene «Hva må skogbrukseierne gjøre for at Aaneslands Fabrikker skal kjøpe
trevirke lokalt?».
AT Skog har tatt tak i utfordringen, og har hatt et
hyggelig møte med Gunnar-Adolf på «flaggstang»
fabrikken på Birkeland. Kontakten er etablert, og
vi er allerede i gang med å produsere den første
leveransen med spesialvirke til Aanesland. Denne
gangen er det «pinegran» i ulike dimensjoner som
skal eksporteres til kjøper i England. Nå håper vi
at vi har funnet en godt egnet bestand, og at vi
leverer en kvalitet som kjøper er fornøyd med. Det
kan gjøre at vi får flere slike leveranser i framtiden,
og at flere skogeiere kan motta et hyggelig tømmeroppgjør med laftetømmerpris på stokker som ellers
ville blitt levert som massevirke.
Morten Løvdal har overtatt kappebilen til
Eikelands Verk AS.
Entreprenøren vil være tilgjengelig i østre deler
av Aust-Agder. Vi regner derfor med at alle som
gjennomfører heltredrift skal få sitt tømmer kappet
på en best mulig måte. Morten Løvdal nås på mobilnummer 992 36 565.
Thomas Kristiansen, ny virkescontroller.
AT Skog
Postadresse:
Postboks 116 Sentrum
3701 Skien
Telefon:
35 58 82 00
Alle skogeiere som har levert tømmer i 2013
har fått tilsendt akkumulert årsoppgave for 2013.
Den blir ikke innberettet til myndighetene av AT
Skog. Vi minner om at mottaker selv er ansvarlig for
å oppgi inntekten til skatteetaten (på selvangivelsen
og i merverdiavgiftsoppgaven).
E-post:Internett:
atpost@atskog.no
www.atskog.no