Hva skjer hvis Tofte legges ned?

mai 2013
04
GlommenNytt
Foto: Bioforsk
Informasjon fra Glommen skog
Hva skjer hvis
Tofte legges
ned?
Dersom Tofte blir radert bort har Norge mistet et treforbruk tilsvarende drøyt fire millioner kubikkmeter massevirke og flis i løpet av halvannet år. Svensk industri har
riktignok økt sitt virkeskjøp i Norge og har i praksis utlignet bortfallet hittil. Det blir verre hvis Tofte legges ned.
Av markedssjef Håkon Bakken
I første omgang rammes skogbruket vest for
Oslo, men effektene vil merkes i hele Sør-Norge.
Vårt høye kostnadsnivå og elendige rammebetingelser for skogbasert industri gjør ikke Norge
attraktivt for investorer innen næringen, og er en
viktig årsak til at det ennå ikke er kommet opp nye
eierløsninger for Tofte. Så langt har den svenske eieren, Södra, avvist innkomne tilbud.
Ytterligere prisfall på massevirke vil redusere
tynningsaktiviteten vesentlig. I det utsagnet ligger
treforedlingsindustriens evne og vilje til langsiktighet i forhold til en stabil virkesforsyning. Tynningsandelen i Glommen er vesentlig og vi vet at bortfall
av tynningskapasitet ikke nødvendigvis vil være lett
å etablere igjen når markedet ser annerledes ut. Vår
beliggenhet nær svenskegrensen med nærhet til
svensk storforbrukende treforedlingsindustri gjør
oss ikke så avsetningsømfintlige, men slipprisen må
henge på greip.
Sagbruksindustrien lider samme skjebne – 35
prosent av sagstokken blir flis hovedsaklig til celluloseproduksjon. Avsetningsvansker og prisreduksjon på flis påvirker betalingsevnen for sagtømmeret. Samtidig ser vi et gryende positivt marked på
trelast internasjonalt - om enn noe skjørt foreløpig.
Etter finanskrisen i 2008 har det i den vestlige verden
blitt akkumulert et bygge- og vedlikeholdsbehov
som nå er i ferd med å se dagslyset i USA. Trolig må
vente ennå en stund før vi ser denne effekten i Europa. Samtidig har Midt-Østen, Nord-Afrika og deler
av Asia økt sitt trelastforbruk vesentlig de senere år.
Jeg velger å være optimist i forhold til framtidig utvikling av trelastmarkedet.
Vår beliggenhet forholdsvis langt fra massevirkeforbrukende industri gjør oss ømfintlige for transportkostnader. En utredning av elektrifisering av Solørog Rørosbanen var derfor en hyggelig nyhet oppi all
elendigheta vi opplever om dagen. Effektive logistikkløsninger øker industriens betalingsevne for råstoffet.
Vi skal heller ikke glemme at svensk treforedlingsindustri har et årlig forbruk på snaut 50 millioner kubikkmeter virke og flis. Forbruket har økt med
to prosent årlig i løpet av de siste 25 årene. Selv om
svensk treforedlingsindustri også opplever kapasitetsreduksjoner på ca to millioner kubikkmeter i år,
er det fortsatt mange industrier som stadig investerer i flaskehalsproblematikk og øker sitt forbruk.
Østlige deler av Østlandet med nærhet til Sverige er
definitivt aktuell forsyningsgeografi for flere svenske
industrier.
Fatt mot - tenk fortsatt langsiktig!
Fakta:
I løpet av et års tid har en rekke treforedlingsindustrier blitt nedlagt i Norge.
Norske Skog Follum og M. Peterson & Søn ble
fjernet fra kartet i fjor vår. Hellefos og Vafos
ble begjært konkurs i april og Tofte lider en
uviss skjebne enn så lenge.
glommennytt
I ntervju et
Tett på styrelederen
den en stund. Men den har tilspisset seg som følge av
bortfallet av industri, og det ser ikke ut til å være over
ennå. Jeg føler et stort engasjement for Glommen, og
har oppriktig interesse av å være med å bidra. Erfaringer fra eget revisjonsfirma, både i rollen som revisor og
som konsulent for flere store samvirkeorganisasjoner
under omstilling, er gode å ha med seg inn i vervet som
styreleder. Jeg føler at jeg kan ha noe å bidra med i forhold til spørsmål omkring økonomi og organisering.
Minst tyngde har jeg innen det skogfaglige, men dette
området er godt ivaretatt av andre i styret. For egen del
var det veldig hyggelig å få henvendelsen fra valgkomiteen. Jeg brukte ikke lang tid på å bestemme meg, og
det som veide aller tyngst var lysten til å ta fatt på et slikt
verv. Heldigvis var også årsmøtet for mitt kandidatur.
Den statsautoriserte revisoren var med og dro i
Foto: Østlendingen
gang et middels stort revisjonsfirma først på 1980-tallet. Firmaet vokste etter hvert til 20 ansatte og behovet
for større lokaler ble på et tidspunkt temmelig akutt.
Det førte til at firmaet bygde opp forløperen til Tynset
Næringshage og etablerte et eiendomsselskap som
disponerte 3 500 kvadratmeter kontorlokaler. Egil
Magnar var partner og oppdragsansvarlig revisor fram
til 2004.
– I kjølvannet av Enron-skandalen i 2001, hvor
det ble det gjort en rekke avsløringer om uvanlige
regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri, ble revisjonsyrket endret så mye at jeg ikke syntes det var like
interessant lenger. Da tilbudet om controllerstilling i
Nord-Østerdal Kraftlag SA dukket opp i 2004 var tidspunktet riktig for å begynne med noe nytt. Nå har jeg
mer tid til rådighet fordi jeg tilbringer langt mindre tid i
bilen til og fra kundebesøk. For egen del synes jeg ikke
bilkjøringen var problematisk. Det ble fort en vane og
bilen ble på mange måter en forlengelse av kontoret.
Men Berit opplevde nok dette annerledes, det ble mye
på henne i den mest hektiske småbarnsperioden.
Av de tre barna er det kun attpåklatten, Lars Erik,
Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset hadde årsmøtets fulle
tillit da han ble valgt til styreleder etter Mikael Løken fra
Elverum som hadde frasagt seg gjenvalg.
Av Merete Haagenrud
I de siste ukene har det vært stor politisk oppmerk-
somhet rettet mot den alvorlige situasjonen i skogindustrien. Glommen har også fått sin del av denne
politiske oppmerksomheten. Vi fikk representanter
fra næringskomiteen på besøk i årsmøtet, vi har hatt
Audun Lysbakken på besøk, vi har møtt samferdselsminister Marit Arnstad og deltatt på Aps landsmøte.
Signalene fra skognæringen har bidratt til at det er bevilget 750 millioner kroner til en tiltakspakke for treforedlingsindustrien. Bevilgningene skal bidra til mer
effektiv transport, stimulerer til ny bruk av tre i bygg
og gir mer kapital til strategiske statlige investeringer
i trenæringen.
– Dette er vel og bra, men muligens i seneste laget.
Norsk treforedlingsindustri har slitt i mange år. Vi ser
den samme utviklingen i våre naboland, men situasjonen er særlig vanskelig her hjemme fordi vi har
dårligere rammebetingelser for transport, produksjon av grønn elektrisitet, lønnsnivå og kronekurs. Vi
står overfor prispress på våre produkter, og prispresset i områdene lengst fra industrien vil være størst, sier
styrelederen.
Det blir en krevende jobb å være leder når
utfordringene for næringen står i kø.
– Situasjonen er ikke nylig oppstått, vi har levd med
som bor hjemme, mens døtrene Marie og Ingrid for
lengst er flyttet ut. Den yngste, Ingrid, er i norgestoppen som rifleskytter, og er tatt inn i folden til Olympiatoppen. Også den eldste, Marie, er en habil skytter,
men hun tok en pause for å prioritere mastergradsstudier i økonomi. Egil Magnar er selv en aktiv skytter,
men tiden strekker ikke alltid til for å opprettholde et
visst ambisjonsnivå.
- Det fine med skytingen er at du kan ta den opp
igjen når lysten og forholdene ligger bedre til rette.
Familien bor tett ved Rv3 ca en mil etter avkjørin-
gen mot Tynset i retning Kvikne. De som er kjent på
veien har kanskje lagt merke til et hvitt våningshus på
venstre side ikke langt fra det imponerende fossefallet
i elva Tunna. – Bestefar kjøpte gården, Midteng Østre, rundt 1930. Til eiendommen hører det ca 3 300
mål skog. Til dagens hovedhus hører en litt spesiell
historie. Den gamle eieren, ei eldre dame, ble boende i
hovedhuset etter at bestefar overtok. Det er ikke godt
04
skadefond
Har du naturskader?
Har du opplevd skade på skogsbilveger eller annet som
følge av flom eller liknende, husk da på at skaden må meldes innen tre måneder.
å si hva som skjedde, men hovedhuset brant i alle fall
ned. Den gamle eieren ble reddet, men var jo da blitt
husløs. Løsningen på husmangelen ble å flytte et av
husene som stod på Røstvangen gruver hvor bestefar
arbeidet. Etter at gruvedrifta ble lagt ned var det ikke
bruk for alle arbeiderboligene som stod der oppe, og
det var flere som benyttet anledningen til å ta ned og
flytte hus derfra. Det er litt spesielt å bo i et hus som
det knytter seg så mye historie til.
Hele familien er ivrige elgjegere, og med flere dyk-
tige skyttere bidrar de til å regulere elgstammen. –
Den æren må vi nok dele med øvrige rettighetshavere
i elgregionen Nord-Østerdal/Røros som har jobbet
bevisst for å redusere elgstammen gjennom flere år.
For egen del slipper jeg elgen om vinteren. Den trekker ned mot Glommadalføret og gjør stor skade på
skogen der. Jeg skjønner godt at det oppleves urettferdig å bære ulempen med beiteskader vinterstid og
samtidig gå glipp av jaktinntektene fordi elgen oppholder seg hos nabo’n om høsten. Personlig er jeg vel
så bekymret for framveksten av hjorten. Stammen er
økende, og vi mangler erfaring i å utøve effektiv hjortejakt. Hjorten har et litt annet beitemønster enn elgen,
og gjør skade ved å ringbarke store trær. Trekkmønsteret er også annerledes, og jeg tror en av løsningene på
en mer effektiv hjortejakt vil være å intensivere jakta allerede fra 10. september. Hvis vi ikke klarer å forvalte
hjorteviltet i forhold til den naturlige beiteproduksjonen, kan det fort stilles spørsmål om rettighetshaverne
bør ha hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet.
Fakta:
Navn: Egil Magnar Stubsjøen, 59år
Sivilstatus: Gift med Berit, 3 barn
Eiendommens
nøkkeltall: Areal 3 300 dekar,
tilvekst: 135 m3
Utdanning: Statsautorisert revisor
Yrkeserfaring: Partner og
oppdragsansvarlig revisor i middels stort
revisjonsfirma fra 1980-2004.
Controller i Nord-Østerdal Kraftlag SA fra
2004-dd.
Organisasjonmessig erfaring: Konsulentoppdrag for landbrukssamvirket,
blant annet for TINE, Konsulentoppdrag for
andelslaget Landteknikk rundt 1990, fra 1992
valgt som selskapets ansvarlige revisor.
Har flere formelle styreverv
Interesser: Jakt og friluftsliv
Av avdelingsleder Yngve Holth
Statens Naturskadefond dekker skade på
eiendom og gjenstander som ikke kan dekkes
gjennom andre forsikringsordninger. Dersom
du får en naturskade på en skogsbilveg eller
annet, kan du derfor søke om å få erstatning fra
Naturskadefondet. Dette gjør du ved å melde
skaden innen tre måneder til lensmannen. Husk at
denne fristen blir tolket strengt.
Glommen har fulgt oppgjør etter naturskader
i mange år og opplever Naturskadefondets praksis som strengere enn før. Man kan for eksempel påregne at dårlig vedlikehold og eventuelt
underdimensjonerte stikkrenner kan gi grunnlag
for avkortning av erstatningen. Fondet har også
blitt nøyere med å skille mellom kostnader til
gjenoppretting (som kan gi full erstatning) og
sikringstiltak (som bare kan dekkes med inntil kr
30 000 og da unntaksvis). I tillegg kan reduserte
fremtidige vedlikeholdskostnader trekkes inn som
avkortningsårsak.
Dersom du får tilkjent erstatning, blir du belastet en egenandel på kr 10 000 + 15 % av overskytende.
Naturskadeordningen er en viktig ordning for
å kunne opprettholde produksjonsapparatene
i landbruket. Men vi vil advare mot å se på ordningen som en ”gratis lunsj”. Dersom du ikke har
gjennomført regelmessig vedlikehold og utført de
tiltakene som man kan forvente at en vegeier skal
gjøre, kan du bli utsatt for betydelig avkortning i
oppgjøret.
ø ko n o m i
Dystre utsikter demper ikke
investeringslysten i skogen
Av skogsjef Per Skaare
Det er tydelig at troen på skogbruket er der,
selv om det nå om dagen er en del skjær i sjøen.
Skogbruket har fått sjelden stor medieoppmerksomhet den siste tiden. Konkurser og trusler om
nedleggelse preger mediebildet. På kort sikt kan det
se dystert ut. Men i et 100-års perspektiv har vi klokketro på skogbruksnæringen.
Interessen for skogkultur kan karakteriseres som
”all time high”. 2,4 millioner planter skal settes ut
i løpet av våren. Det er 20 % mer enn fjoråret og
over det dobbelte sammenlignet med tidligere år.
Fagsjef Christian Svenkerud I Glommen sier seg godt
fornøyd med interessen for planting.
- Vi var litt bekymret for om vi skulle få tilstrekkelig
med planter da Sønsterud Planteskole meddelte
at en del av deres produksjon ikke var salgsvare på
grunn av lagringsskader. Dette tapet har vi klart å
supplere, sier Svenkerud. - Skogeiere som ennå ikke
har bestilt planter oppfordres til å ta kontakt med
skogbruksleder. Husk, høsten er også en god periode
for planting av skog.
næringsgnag på de små skogplantene. Skogbruket
i Hedmark og Oppland har laget ny standard for
markberedning. Klikk inn på våre hjemmesider – der
finner du den.
I regi av Glommen har ungskogpleiearealet de
siste årene ligget på ca. 25 000 daa. Totalt i vår geografi bør ungskogpleiearealet øke med 40 %. Sett
i lys av dette er det gledelig at vi har kontrahert
langt mer hittil i år sammenlignet med tidligere år.
Dermed ligger an til at vi vil nå et høyere ungskogpleieareal i årets barmarkssesong.
Markberedning er også i år et satsningsområde.
Vi har gjort avtale med flere entreprenører for å
sikre gjennomføringen. Interessen fra skogeier er
økende, og pr i dag har vi bestilling på mer enn 50
% større arealer enn hva som ble gjennomført i regi
av Glommen i hele fjor. Markberedning gir plantene
en god start og ikke minst er dette tiltaket med
på å redusere skadene fra snutebillen som har sitt
Glommen har denne sesongen enda flere
skogkulturarbeidere i arbeid og derigjennom ytterligere kapasitet sammenlignet med i fjor. Gunstige
ordninger ved bruk av skogfond med skattefordel
og tilskudd på en del tiltak gjør investeringene
lønnsomme.
Ta kontakt med skogbruksleder hvis du ønsker
bistand.
Glommennytt
04
Nå får skogeiere også rabatt
Som medlem i Glommen får du nå tilgang til gode rabattavtaler
hos Agrol. Agrikjøp har inngått over 30 avtaler for bedrifter,
medlemmer og ansatte innen landbrukssamvirket.
Av Merete Haagenrud
Hvordan går jeg fram for å få tilgang til avtalene?
Prisinformasjon og rabatter skal kun være tilgjengelig for medlemmer i landbrukssamvirket. Det er grunnen til at AgrolPortal
er passordbeskyttet. For å få tilgang til enkeltavtaler må du registrere deg på AgrolPortal. Bruk leverandørnummeret ditt og
skriv "Medlem Glommen" under "Arbeidsgiver". Din registrering vil så bli bekreftet før du får endelig tilgang. Registreringen
på AgrolPortal er ikke nødvendig for å få rabatter i butikken.
Handler du i din lokale Montér butikk vil som regel være nok
å henvise til Agrol-avtalen når du kommer til kassa. Skulle du
mot formodning få spørsmål om bevis vil en telefon til Agrol
løse problemet.
Fakta:
Fra før har hundre tusen personer her i landet tilgang til
Agrol. Det er medlemmer i Bondelaget, Bygdekvinnelaget,
Bygdeungdomslaget, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre
og Romsdal og ansatte i over 300 bedrifter tilsluttet Norsk
Landbrukssamvirke. Mange medlemmer i skogeierandelslagene har hatt tilgang gjennom disse organisasjonene. Men ca
14 – 15 000 av medlemmene i Havass Skog, Glommen Skog,
Mjøsen Skog, Viken Skog, AT Skog, Allskog, Vestskog og Sogn
og Fjordane Skogeigarlag har ikke hatt dette før nå.
Her er et lite utvalg av avtalene:
Byggevarer har Agrol gode avtaler på hos Byggmakker eller
Montér/Optimera.
Biler med 7-14 prosent Agrol-rabatt av bilpris utenom avgifter
er populære. Over tusen biler selges hvert år gjennom denne
avtalen. Velg mellom BMW, Ford, Mini, Mercedes (bare varebiler), Mitsubishi, Nissan, Peugeot, Renault og Volvo. Leiebiler
får du også med Agrol-rabatt hos Europcar og Sixt. Gå inn via
AgrolPortal så får du
priser med rabatt.
Hotellavtaler: Rica Hotels, Thon Hotels og utvalgte hoteller
hos First Hotels, Choice Hotels og Radisson Blu Hotels & Resorts.
Glommen Skog
nye tømmerpriser
Telefoni Gjennom samarbeidsavtalen som
Agrol har inngått med Telenor vil du få reduserte priser på dine
telefoni- og internettabonnement hos Telenor. Denne avtalen
forutsetter at du har et organisasjonsnummer.
Andre avtaler
Dekk, kjettinger og startbatterier til personbiler og traktorer,
drivstoff til lastebiler, propan i bulk, elektrisk kraft, elektrikere,
skadedyrkontroll, hotellrom, verktøy, blomster og briller er
andre områder hvor det lønner seg å bruke Agrolavtalene.
SAGTØMMER
Prisene er oppgitt for sagtømmer med toppdiameter
OVER 18,0 CM
MASSEVIRKE
UNDER 17,9 CM
GRAN
Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Åmot
GRAN
FURU
TYNNINGSTILLEGG
247
220
+15
Engerdal, Trysil, Rendalen og Stor-Elvdal
FURU
Kongsvinger
480
380
465
385
Nord-Odal
460
370
465
385
Sør-Odal
470
380
465
385
Eidskog
470
380
465
385
GRAN
FURU
TYNNINGSTILLEGG
Grue
460
370
455
375
240
220
+15
Åsnes
460
370
455
375
Våler
460
370
455
375
Elverum
480
380
465
385
Åmot
470
380
465
385
Trysil
460
370
455
375
Engerdal
460
370
455
375
Stor-Elvdal
450
360
445
365
Rendalen
450
360
445
365
Nord-Østerdal
GRAN
FURU
TYNNINGSTILLEGG
240
230
+15
Alle priser er pr m3 og inkluderer andelseiertillegg på kr 20,-.
Prisene gjelder for mai og juni 2013. Tømmerprisene er å betrakte
som garantipriser.
Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os har egen prisliste.