AT Skog Nytt 1-2013

januar 2013
01
Informasjon fra AT skog
Nytt
Andelst-er
ø
eier mm
ø te r
s
r
å
g
o
øtene/årsm
iermøte
ldes i
Andelse
gene ho rula
r
ie
e
g
b
ne i sko
ag 25. fe
n mand rs 2013.
periode
a
m
ag 14.
ar-torsd
g.no
foto: simon thorsdal
.atsko
Se www
ansettelse
Nye faghjelper
Jens Tore Aakre er ansatt som faghjelp i kommunene Drangedal og Kragerø. Ta kontakt med
Aakre på telefon 918 59 789 eller e-post jens.tore.
aakre@gmail.com.
Per Wraa er ansatt som faghjelp i Seljord kommune. Telefon 476 07 979 og e-post per.wraa@rlink.no.
Med disse ansettelsene er faghjelper på plass i alle
kommunene i Telemark.
Alle skogeiere som har levert tømmer i 2012 har
fått tilsendt akkumulert årsoppgave for 2012. Den blir
ikke innberettet til myndighetene av AT Skog. Vi minner om at mottaker selv er ansvarlig for å oppgi inntekten til skatteetaten (på selvangivelsen og i merverdiavgiftsoppgaven).
Nytt fra
marked 2013
[forts. side 2]
n y e s ko g e i e r l a g s l e d e r e
planter
Planer om
planting?
Fristen for bestilling av planter løp ut tidlig i januar. De som rakk
å bestille er garantert planter. De gjenværende planter er frie på markedet og
fordeles etter «først til mølla»-prinsippet. Planteaktiviteten har økt de siste
årene og planteskolene gikk tomme
for planter våren 2012. Vær tidlig ute
for å være sikret planter. Kontakt skogbruksleder for bestilling av planter og
planteoppdrag.
Vi har god kapasitet på planting og
ungskogpleie.
AT skognytt
01
70 til 60 cm. For osp er største diameter allerede 60 cm. Minste diameter er uendret, det vil si 4 cm for gran og 7 cm for osp.
leder
Godt
nytt år!
foto: simon thorsdal
FSC-tømmer
Jeg benytter anledningen til å ønske alle skogvenner et riktig
godt nytt år!
Mange har nå nylig satt av midler på skogfond. Likevel vil jeg minne
om de fordeler som skogfondsordningen gir. Det er lønnsomt å planlegge
investeringer i skogen parallelt med planlegging og bruk av de økonomiske
virkemidler vi har. Skogfondsordningen er god.
Skogfondsordningen gir betydelige skattefordeler ved investeringer i skogen. Det er kanskje vanligst å bruke midlene til skogkultur, men
ordningen kan også nyttes til investeringer i veger, velteplasser m.m. Det må
være godkjente investeringstiltak, så spør skogbrukssjef eller rådgivere i AT
Skog om hva som kan godkjennes.
Avsetting av skogfond er hjemlet i skogloven. Hver skogeiendom
har egen fondskonto, og midlene er knyttet til skogeiendommen. Skogfondet består av midler som skogeieren setter av ved salg av tømmer m.m. Nå
er det valgfritt fra 4-40 % avsetning.
Fordeler med skogfond:
Det beløp du setter inn på skogfondskonto, blir i sin helhet fradrag
i inntekt. Det vil si at du ikke betaler skatt av beløpet det året midlene
settes av.
Avsetning beregnes av brutto salgsinntekt.
Når du tar ut midler, gjerne året etterpå, og bruker dem på godkjente
investeringer, blir kun 15 % av beløpet beskattet.
Midlene må nyttes til investeringer i skog som igjen er varige verdier.
Skogfond kan brukes til flere tiltak. Skogkultur som markberedning, planting og ungskogpleie, nybygging og ombygging av skogsveger
eller ombygging av velteplasser, samt en rekke andre tiltak. Se eksempelvis
www.slf.dep.no (www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/skogbruk/skogfond) eller www.skogfond.no. Det er viktig å understreke at midlene kun
kan nyttes til godkjente tiltak og at bl.a. skogfaglig person i kommunen må
kontaktes for informasjon.
AT Skog sin faghjelp og rådgivere har også god kunnskap om skogfond og på AT Skog sine nettsider er link til
skogfondkalkulator www.atskog.no/Skogkultur/Skogfondkalkulator.
anne tove s. løvland
Styremedlem
Virkemidler
Nytt fra
marked
Sagtømmer
Det er fortsatt god etterspørsel etter sagtømmer av både gran og furu
i markedet, men trelastindustrien er presset av lav byggeaktivitet og
pressede priser på trelast både innenlands og internasjonalt. Prisene
på gran og furu sagtømmer prolongeres i all hovedsak fra høstens
prisnivå, og prisperioden er avtalt fra årsskiftet og ut april måned.
Massevirke
Norsk treforedlingsindustri har vært gjennom et svært vanskelig år
med nedbygging av betydelig industrikapasitet. Lagrene av massevirke er fortsatt høye og presser prisene ytterligere ned for 2013. Situasjonen er bedre på gran enn furu, og det gjenspeiles i prisreduksjonen.
Prisnedgang på furu massevirke fra 1. januar på fra 25-29 kr/m³
(avhengig av kjøper).
Gran massevirke fikk en prisnedgang på 25 kr/m³.
AT Skog opplever skjerpet konkurranse knyttet til tømmerdrifter
spesielt i kystnære områder. Transportkostnader utgjør en vesentlig
andel av totalverdien på tømmerstokken levert til kjøper, og det er
derfor konkurrenter som ønsker å kjøpe «billig» tømmer med kort
vei til fabrikk eller utskipningskai.
For å sikre AT Skog sin markedsandel i kystnære områder og derved totaløkonomien i hele vår geografi, blir det fra 1. januar 2013 utbetalt et sonetillegg på gran massevirke. Dette innebærer en nøytral
sone hvor gran massevirke prises til 207 kr/m3, og en industri-/
kystnær sone hvor det gis et tillegg på 15 kr/m3. Gran massevirke vil
derfor ha to prisnivåer fra 1. januar; 207 og 222 kr/m3. Pristillegget
gis i kommunene Porsgrunn, Skien, Bamble, Kragerø, Drangedal,
Nome, Risør, Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand,
Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Kristiansand, Mandal,
AT Skog er FSC-sertifisert og kan derfor kjøpe og omsette tømmer
etter denne sertifiseringsordningen. For 2013 er det inngått avtale
om leveranser av FSC-sertifisert sagtømmer og massevirke til flere
av våre kjøpere. Dette gir et tillegg for skogeier på 10-15 kr/m3. AT
Skog ønsker derfor å øke antallet FSC-sertifiserte andelseiere. Det
kreves imidlertid etablering og godkjenning av sertifiseringen hos
den enkelte skogeier.
Eierskiftetillegg på 10 kr/m3 fortsetter etter samme ordning som
tidligere. Tynningstillegget på gran og furu massevirke på 20 kr/m3
fortsetter også som før.
Furustolper ScanPole
Furustolper kan hogges i perioden 1. oktober til 15. juni. Stolpeleveranse krever forhåndssyning etter kjent opplegg. Stolpene prises per
stykk og måles på kjøpers tomt på Ilseng. Det er fortsatt stolpeklasser
som er åpne for kontrahering.
Spesialtømmer
Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Audnedal, Lindesnes og
Lyngdal.
For furu massevirke vil utbetalingsprisen være 181 og 198 kr/m3
avhengig av kjøper.
Markedet for spesialtømmer, spesielt furu laftetømmer, er betydelig
redusert de siste årene. Det betyr at våre avtaler for levering av spesialtømmer i hovedsak er fylt opp for vinteren og våren.
Energigran Södra
FotoWeb-måling Larvik
Bergene Holm AS Larvik har startet opp FotoWeb-måling. Det innebærer at all gran fra AT Skog som leveres til Larvik etter 01.12.12 blir
målt etter denne målemetoden. Lasset blir fotografert ved mottak og
FMB-måling skjer på grunnlag av fotografiene. Målemetoden er godkjent av styret i Norsk Virkesmåling. Målemetoden forutsetter kun et
sortiment i tillegg til utlegg/vrak, noe som betyr at eventuell leveranse av gran emba (sort 168) må leveres utsortert til Larvik. FotoWebmåling gir en rasjonalisering i logistikken omkring innkjøring og måling, da tømmeret kan kjøres inn og måles gjennom hele døgnet.
Korte lengder Huntonit
Huntonit er ikke lenger kjøper av korttømmer med lengde 20 dm.
Minste lengde vil fra og med 01.02.13 være 30 dm. De korte lengdene har gjentatte ganger gitt problemer og uhell ved håndtering knyttet til lossing og håndtering på terminal.
Södra Skog aksepterer ikke lenger innblanding av tørrgran i energigransortimentet. Tørrgran må derfor sorteres ut av energigrana.
Tørrgran kan leveres til fjernvarmeselskaper i geografi hvor det er avsetning for dette.
Skogsvirke til biobrensel
i fjernvarmeanlegg
God mulighet for opprydding langs veier, jordekanter,
kulturlandskap!
AT Skog begynner etter hvert å få en del avsetning av skogsvirke til
brensel i fjernvarmeanlegg. De forskjellige sortimenter som brukes til
dette er
Vanlig rundvirke
Sekunda og største diameter Vafos
Heltrevirke av alle treslag
Vafos er ikke lenger kjøper av gran sekunda og osp sekunda (sort 103
og 403). Det betyr at kravene til skogsråte skjerpes inn for både gran
og osp. Vær oppmerksom på at kravene til skogsråte i osp er strengere
enn for gran. Dessverre er det mange som ikke er klar over denne forskjellen og osp blir derfor relativt ofte avvist for måling som følge av
for mye skogsråte. Største diameter for gran massevirke reduseres fra
Grot (greiner og topper etter avvirkning av alle treslag)
AT Skog har leveringsavtale med noen av de større fjernvarmeanleggene i Telemark. Innenfor rimelig avstand til disse anleggene kan vi kjøpe
virke til brensel. Ta kontakt med skogbruksleder for nærmere orientering og avtale. Se ellers www.atskog.no.
AT skognytt
Fagdag i skogproduksjon
Tynning i skog krever solid kunnskap og var hovedtema på AT Skogs fagsamling
12. desember 2012. Formålet med tynning er å legge til rette for at de gjenværende trærne får en utvikling som gir optimal samlet verdiproduksjon. Dette forutsetter solid kunnskap om biologiske, driftstekniske og økonomiske forhold.
01
Professor Andreas Brunner ved Universitetet
for miljø og biovitenskap (UMB) er en av de fremste kapasitetene på området. På årets fagsamling
i skogproduksjon i AT Skog var det nettopp
Andreas Brunner som holdt forelesning i tynning. Oppdatert og ny kunnskap om temaet ble
presentert før turen gikk ut i felt hvor man drøftet
praktiske løsninger og vurderte gjennomførte tynninger.
Til tross for 15 kalde grader var engasjementet
stort og de 30 deltakerne fikk god anledning til å
diskutere flere problemstillinger knyttet til riktig
skjøtsel av framtidsskogen.
Erfaringsutveksling mellom skogbruksledere,
produksjonsplanleggere, skogkulturledere, virkescontroller og skogbruksplanleggere er svært verdifullt, sier Simon Thorsdal i AT Skog. – For AT Skog
er det viktig å bygge kunnskap, og når vi har med
oss Andreas Brunner ut i felt får vi mange gode
innspill som vi kan ta med oss. På den måten
bidrar vi til at våre skogeiere hele tiden får mest
mulig igjen ved bruk av AT Skog
Tynning var tema under årets fagsamling i skogproduksjon.
På bildet ser vi f.v. Silje Undeland Lysbakken, Arne Helge
Dahl, Andreas Brunner, Morten Hedegart, Thomas Thode og
Toralf Håland. Foto: Simon Thorsdal.
Godt skogkulturår i AT Skog 2012
Fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark kan glede seg over en
kraftig økning av skogkulturaktiviteten i 2012. Den positive utviklingen som
startet i 2011, har fortsatt i 2012 og fjorårets tilskuddsbevilgninger er oppbrukt i både Aust- og Vest-Agder og vel så det.
Kraftigst økning har det vært i Vest-Agder hvor
markberedning, ungskogpleie og planting har økt
hhv. 162 %, 43 % og 28 %. Fylkesskogmester Una
Glende Janson opplyser at fylket har hatt en avvirkning på ca. 243 000 m³, nest høyest noensinne (kun
slått av toppåret 2011 med 254 000 m³). Den kraftige aktivitetsøkningen bidrar til at fylket har fått økt
NMSK-potten fra 2,2 mill. til 3,4 mill. kroner i 2013.
Også i Aust-Agder har utviklingen vært positiv.
Ungskogpleieaktiviteten som alltid har vært god, er
i 2012 på høyde med tidligere år. Samtidig har plantingen og markberedningen økt med henholdsvis
8 % og 43 %. I Aust-Agder øker NMSK potten til
skogkultur i 2013 fra 4,0 mill. til 4,5 mill. kroner.
Også i Telemark fortsetter den positive utviklin-
gen. Skogplantingen økte 20 % i forhold til 2011
og utgjorde i 2012 vel 1,1 mill. planter. Ikke siden
2003 har det vært plantet mer skog i Telemark.
Ungskogpleien økte til over 18 100 dekar som er 6
% bedre enn fjoråret. Markberedning har også hatt
positiv utvikling.
AT Skog har sammen med fylkesmenn og kommuner foretatt en behovsanalyse for ønsket skogkulturaktivitet. Ut fra denne er det fortsatt et stort
behov for mer planting, ungskogpleie og markberedning. AT Skogs strategiplanen tilsier en økning
på 50 % sett i forhold til 2010-nivået. Med årets
resultater er vi allerede langt på vei, opplyser regionsjef Kjell Håkedal som gleder seg over oppnådde
resultater.
Skogkultursatsingen i AT Skog, som er et samarbeidsopplegg sammen med fylkesmennene i
Agder og Telemark har ansatt to skogkulturledere
som skal være pådrivere til å sette fokus på skogkultur. I løpet av vinteren vil de ha kontakt med
samtlige skogeierlag for å legge planer for 2013.
Men allerede nå er mye på plass.
Telemark har nå faghjelper i samtlige kommuner.
Dette er en kraftig økning i forhold til årets begynnelse hvor det kun var faghjelper i fem kommuner.
Økningen vil helt sikkert bidra til økt aktivitet, opplyser skogkulturleder Olav Inge Nordbø.
Skogkulturlederne Olav Inge Nordbø (til
venstre) og Thomas Thode gleder seg over
gode skogkulturresultater i 2012.
FylkeTelemark Aust-AgderVest-AgderTotalt
År
Nyplanting
Markberedning
Ungskogpleie
Prosent
2012 20112012 20112012 2011 2012 201120122011
1 123 300
940 500
540 680
502 440
626 000
459 202
2 289 980
1 902 142
120
100
1 060
900
2 221
1 552
1 870
714
5 151
3 166
163
100
18 100
17 200
17 263
17 781
9 333
6 496
44 696
41 477
108
100
For mer informasjon og kontakt: www.atskog.no