Advokatenes fagdager - Tenden Advokatfirma ANS

Selskapsrett
Sal B
Del 4
Utforming av vedtekter i aksjeselskaper
Advokat Tor Bechmann og
advokat Heidi Aas Larsen,
begge fra Tenden Advokatfirma ANS, Tønsberg
UTFORMING AV VEDTEKTER I AKSJESELSKAPER
Advokatene Heidi Aas Larsen og Tor Bechmann
Tenden Advokatfirma ANS
Foredrag på Advokatenes fagdager 2014
Oslo, 23. mai 2014
1
INNLEDNING OG OPPVARMING ................................................................ 3
1.1
1.2
1.3
1.4
2
VEDTEKTERS TILBLIVELSE. FORMKRAV .................................................... 3
2.1
2.2
2.3
2.4
3
Innledning. Kort historikk ....................................................................... 4
Selskapets foretaksnavn (nr. 1) .............................................................. 4
Forretningskommune (nr. 2) ................................................................... 4
Selskapets virksomhet (nr. 3) ................................................................. 4
Aksjekapitalens størrelse (nr. 4) ............................................................. 4
Aksjenes pålydende (nominelle beløp) (nr. 5) ........................................... 4
Fordeler og ulemper .............................................................................. 4
Regulering begge steder ........................................................................ 5
Kan aksjonæravtalen gjøres til del av vedtektene gjennom henvisning? ....... 5
Senere lovendringer .............................................................................. 5
LIKHETSGRUNNSETNINGEN ...................................................................... 5
5.1
5.2
6
3
3
3
4
VEDTEKTER ELLER AKSJONÆRAVTALE? .................................................... 4
4.1
4.2
4.3
4.4
5
Stiftelsen .............................................................................................
Senere endringer ..................................................................................
Krav om registrering i Foretaksregisteret..................................................
Tolking av vedtekter ..............................................................................
KORT OM LOVENS MINIMUMSKRAV (§ 2-2(1)) ......................................... 4
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
4
Norsk vedtektstradisjon ......................................................................... 3
Er det enkleste alltid det beste? .............................................................. 3
Lovgiver har lagt opp til skreddersøm. Naivt? ........................................... 3
Avgrensninger ...................................................................................... 3
Likhetsgrunnsetningen (asl. § 4-1) .......................................................... 5
Forskjellsbehandling i vedtektene krever ulike aksjeklasser ........................ 5
VEDTEKTSFRIHETEN OG RAMMER FOR DEN .............................................. 5
6.1
6.2
6.3
Utgangspunktet .................................................................................... 5
Begrensninger ...................................................................................... 5
Finnes det en tommelfingerregel? ............................................................ 5
7 HVA SKAL SELSKAPET DRIVE MED - VEDTEKTSBESTEMT FORMÅL SOM
SKRANKE ........................................................................................................ 6
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
7.7
8
Innledning ............................................................................................ 6
Beskyttelse av minoriteten ..................................................................... 6
Styrets saklige kompetanse .................................................................... 6
Daglig leders stillingsfullmakt.................................................................. 6
Prokura ................................................................................................ 6
Kan frata tredjemenn aktsom god tro (legitimasjon)? ................................ 6
Betydning for adgangen til å nekte samtykke ved aksjeerverv .................... 6
SELSKAPETS ORGANER ............................................................................. 6
174930/12816/56721/TB
8.1
8.2
9
Styret .................................................................................................. 6
Selskapets firma (signaturrett) ............................................................... 7
SELSKAPSBESLUTNINGER ......................................................................... 7
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
10
10.1
10.2
10.3
11
11.1
11.2
11.3
11.4
11.5
11.6
11.7
12
12.1
12.2
13
13.1
13.2
13.3
14
14.1
14.2
15
15.1
15.2
Beslutningsdyktighet .............................................................................
Krav om særskilt saksbehandling ............................................................
Avvikende flertallskrav ...........................................................................
Generalforsamlingen – prosessuelle krav ..................................................
Inhabilitet - utvidet ...............................................................................
7
7
7
8
8
UTBYTTE OG ANDRE UTDELINGER FRA SELSKAPET ............................... 8
Utbyttepolicy ........................................................................................ 8
Begrensing av utbytte, asl. § 8-4 ............................................................ 8
Differensiering mellom aksjonærene ........................................................ 8
OMSETNINGSBEGRENSNINGER ............................................................. 9
Lovens utgangspunkt ............................................................................. 9
Kort om prinsipielle alternativer .............................................................. 9
Krav om samtykke fra selskapet ............................................................. 9
Forkjøpsrett .........................................................................................10
Adgang til pantsettelse .........................................................................13
Medsalgsrett/-plikt ...............................................................................13
Tilbudsplikt ..........................................................................................14
KONTROLL PÅ AKSJONÆRKRETSEN ..................................................... 14
Personklausuler....................................................................................14
Begrensning på antall aksjer man kan eie ...............................................14
HVORDAN BLI KVITT EN AKSJONÆR? ................................................. 14
Lovens utgangspunkt ............................................................................14
Vedtektsfestet rett for selskapet til å kreve innløsning ..............................14
Vedtektsfestet rett for aksjonær til å kjøpe ut ..........................................14
HVORDAN SIKRE RETT TIL Å KOMME SEG UT AV SELSKAPET? ............. 14
Vedtektsfestet rett til å kreve at selskapet innløser ...................................14
Vedtektsfestet rett til å kreve at misligholdende aksjonær kjøper ut ...........15
OPPLØSNING AV SELSKAPET ............................................................... 15
Lovens ordning ....................................................................................15
Alternativer .........................................................................................15
16
KONKURRANSEFORBUD ....................................................................... 15
17
TAUSHETSPLIKT .................................................................................. 15
18
REGISTRERING AV AKSJENE I AKSJONÆRREGISTER........................... 15
19
AVSLUTNING OG OPPSUMMERING ...................................................... 15
Side 2 av 25
1
INNLEDNING OG OPPVARMING
1.1
Norsk vedtektstradisjon
1.2
1.3

Basert på enkelhet og minimumsløsninger

Etter endringene av aksjeloven sommeren 2013 kan vedtektene gjøres
enklere enn noen gang
Er det enkleste alltid det beste?

Eksempel på minimumsvedtekter (se vedlegg 1)

Ofte behov for mer skreddersøm
Lovgiver har lagt opp til skreddersøm. Naivt?

Stor tiltro til aksjonærenes evne til skreddersydd særregulering

Ca. 45 bestemmelser i aksjeloven åpner direkte for særregulering i
vedtektene

Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 9.4 (om aksjelovens regulering av
forkjøpsrett):
"Departementet er enig … i at [forslaget] ikke løser denne uklarheten …
Selskapene vil imidlertid ha anledning til selv å regulere dette spørsmålet
nærmere i sine vedtekter"

Prp. 111 L (2012-2013 punkt 4.3.4:
"Med de foreslåtte endringene av lovens minstekrav etter § 2-2 første
ledd må det kunne sies at selskapenes vedtekter vil kunne gjøres meget
enkle. Når det gjelder behovet for regulering utover minstekravene etter
§ 2-2, er aksjeloven skrevet ut fra en målsetting om at lovens
bestemmelser skal være tilpasset det som må antas å gi en hensiktsmessig løsning for flertallet av selskapene.
De selskapene som ønsker en avvikende regulering, kan i stor grad gjøre
dette ved å fravike lovens normalordning i vedtektene."
1.4
Avgrensninger

Bare "vanlige" aksjeselskaper

Ikke hensyntatt særlovgivningen

Utvalgte temaer – ikke uttømmende
2
VEDTEKTERS TILBLIVELSE. FORMKRAV
2.1
Stiftelsen

Del av stiftelsesdokumentet
2.2
Senere endringer
2.3
Krav om registrering i Foretaksregisteret
•
Fregl. § 3-1 første ledd nr. 1
Side 3 av 25
2.4
Tolking av vedtekter
•
I utgangspunktet objektivt tolkingsprinsipp
•
Stiller krav til presisjon
3
KORT OM LOVENS MINIMUMSKRAV (§ 2-2(1))
3.1
Innledning. Kort historikk

Et aksjeselskap skal ifølge aksjeloven ha vedtekter, og det stilles
minstekrav om hva vedtektene skal inneholde (asl. § 2-2)

Kravet til innhold var mer omfattende før 1. juli 2013
3.2
Selskapets foretaksnavn (nr. 1)
3.3
Forretningskommune (nr. 2)
3.4
Selskapets virksomhet (nr. 3)
3.5
Aksjekapitalens størrelse (nr. 4)
3.6
Aksjenes pålydende (nominelle beløp) (nr. 5)
4
VEDTEKTER ELLER AKSJONÆRAVTALE?
4.1
Fordeler og ulemper
4.1.1
Aksjonæravtalen binder ikke selskapet
•
4.1.2
Telia/Telenor-saken som eksempel
Vedtekter er offentlige

Fregl. § 8-1 første ledd nr. 1:
"Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i foretaksregisteret og få utskrift av dette."
4.1.3
Vedtektene gjelder alle aksjonærene
4.1.4
Nye aksjonærer automatisk bundet
4.1.5
Flertallskrav
4.1.6
Minoriteten dårligere beskyttet ved vedtektsregulering?
4.1.7
Betydningen av aksjonærkretsen
4.1.8
Vedtekter fratar tredjemann aktsom god tro

Fregl. § 10-1 første ledd:
"I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjemanns
rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det
som er registrert etter denne lov for å ha kommet til tredjemanns
kunnskap."
Side 4 av 25
4.2
4.3
4.4
Regulering begge steder

Fordeler og ulemper

Ulik detaljgrad
Kan aksjonæravtalen gjøres til del av vedtektene gjennom
henvisning?

Nei, jf. Mads H. Andenæs i Hvem er bundet av en aksjonæravtale? i Tre
foredrag om aksjonærtaler (Institutt for privatrett, skriftserie 175/2009),
på side 16 (med henvisning til uttalelse fra Lovavdelingen)

"Uforenlig med lovens regler om vedtekter"

Alternativ regulering i aksjonæravtale (som plikt for selgende aksjonær)
Senere lovendringer

Risikabelt å lene seg for mye på bakgrunnsretten på tidspunktet for
utforming av vedtektene
5
LIKHETSGRUNNSETNINGEN
5.1
Likhetsgrunnsetningen (asl. § 4-1)
5.2
Forskjellsbehandling i vedtektene krever ulike aksjeklasser
6
VEDTEKTSFRIHETEN OG RAMMER FOR DEN
6.1
Utgangspunktet
6.2
6.3
•
Aksjeloven ingen eksplisitt bestemmelse som setter grenser for
vedtektsfriheten
•
En rekke enkeltbestemmelser sier klart at de kan fravikes
•
Enkelte bestemmelser sier klart at ikke de kan fravikes
•
Utover dette – må avgjøres ved en tolking av den enkelte bestemmelse
Begrensninger
•
Må ikke være i strid med lov
•
Asl. § 5-21 – forbudet mot myndighetsmisbruk
•
De rettigheter som loven legger til en aksjonær kan ikke legges til andre
•
Forholdet til medkontrahenten
Finnes det en tommelfingerregel?
•
Bestemmelser med formål å verne spesielle interessegrupper (f.eks.
minoriteten, kreditorer, ansatte), kan ikke fravikes til skade for disse uten
nærmere holdepunkter
Side 5 av 25
7
HVA SKAL SELSKAPET DRIVE MED - VEDTEKTSBESTEMT FORMÅL SOM
SKRANKE
7.1
Innledning
7.2 Beskyttelse av minoriteten
7.3
7.4
7.5

Utgangspunktet: Behøver ikke finne seg i at selskapets midler benyttes til
noe annet eller at risikoen økes/endres til andre prosjekter

Men: Vedtektsbestemmelse kan endres med 2/3 flertall, hvis ikke annet
følger av vedtektene

Eksempel på vedtektsbestemmelse
Styrets saklige kompetanse

Vedtektsbestemt formål danner ytterrammen for styrets myndighet

Aarbakke m.fl. (3. utgave, 2012) s. 541
Daglig leders stillingsfullmakt

Asl. § 6-32: Saker som inngår i den daglige ledelse

Asl. § 6-14(2): "Daglig ledelse" – ikke saker som etter selskapets forhold
er av uvanlig art eller stor betydning."

Avtaleloven § 10(1): Stillingsfullmakten rekker ikke lenger enn det som
tilligger den aktuelle stillingen etter lov eller sedvane
Prokura
•
7.6
7.7
Prokural. § 1: Prokuristen "bemyndiget til å opptre på vegne av foretaket
i alt som hører til driften av dette"
Kan frata tredjemenn aktsom god tro (legitimasjon)?

Asl. § 6-33: Overskridelse av myndighet – krav om aktsom god tro hos
medkontrahenten

Fregl. § 10-1 første ledd
Betydning for adgangen til å nekte samtykke ved aksjeerverv
 Betydning for hva som kan regnes for saklig grunn etter asl. § 4-16(2)
o
Rt. 1999 s. 1682 (Østlendingen)
o
Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene)
8
SELSKAPETS ORGANER
8.1
Styret
8.1.1
Antall styremedlemmer
•
8.1.2
Fast vs. variabelt
Særlige regler for valg av styremedlemmer,

Valgrett knyttet til særskilte aksjonærer

Valgrett knyttet til aksjeklasser
Side 6 av 25

8.1.3
Overføring (delvis) av valgretten til andre enn generalforsamlingen, jf.
asl. § 6-3(3)
Valg av styrets leder
•
Kan legges til generalforsamlingen, jf. asl. § 6-1
8.1.4
Styremedlemmers tjenestetid, asl. § 6-6(1)
8.1.5
Eksempler på vedtektsregulering
8.2
Selskapets firma (signaturrett)

Tilligger styret hvis vedtektene ikke bestemmer noe annet, jf. asl. § 6-30
9
SELSKAPSBESLUTNINGER
9.1
Beslutningsdyktighet
9.1.1
Styret, asl. § 6-24(1)
9.2
Krav om særskilt saksbehandling
9.2.1
Styrebehandling
9.2.2
Krav om generalforsamlingsbehandling

Asl. § 5-5(2) nr. 2
9.3
Avvikende flertallskrav
9.3.1
Styret
9.3.2

Lovens normalordning: Simpelt flertall, jf. asl. § 6-25(1) og § 6-26(2)

Vedtektene kan fastsette strengere stemmeregler, jf. asl. § § 6-25(2) og
§ 6-26(3)
Dobbeltstemme for styrets leder, § 6-26(2)

9.3.3
9.3.4
Unntak må fremgå av vedtektene
Generalforsamling

Asl. § 5-17(3): Flertallskravene i §§ 5-17 til 5-20 kan fravikes (begge
veier)

Særlig om beslutninger som forringer en hel aksjeklasses rett – kan være
naturlig å stille strengere flertallskrav enn asl. § 5-18(3)

Kvalifisert flertall i andre saker

Krav om generalforsamlingsbehandling av visse saker

Eksempel på vedtektsbestemmesle

Vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger knyttet til aksjonær
(personklausuler), jf. asl. § 5-3(1) annen setning
Fordeler og ulemper med avvikende flertallskrav
Side 7 av 25
9.4
Generalforsamlingen – prosessuelle krav
9.4.1
Sted for generalforsamlingen

9.4.2
Asl. § 5-8
o
Kontorkommunen (fastsatt i vedtektene, jf. § 2-2(1) nr. 2
o
Hvis generalforsamlingen skal holdes annet sted; må fastsettes i
vedtektene

Full frihet? Må være der selskapet har sin (hoved)virksomhet?

Senere adresseendring
Frist for innkalling

Asl. § 5-10(2): Minst én uke

Avvikende vedtektsbestemmelse
o
9.4.3
9.4.4
9.4.5
Bare lengre frist, ikke kortere, jf. asl. § 5-10(2)
Formkrav til innkallingen

Asl. § 5-10(1): Skriftlig henvendelse (dvs. vanlig post)

Asl. § 18-5: Kan benytte epost ved uttrykkelig samtykke fra aksjonærene
o
Kan vedtektsfestes at innkalling kan skje elektronisk?
o
Ikke omtalt i forarbeidene (Ot.prp. (2000-2001) nr. 108, punkt
3.11.1.2)
o
Neppe, jf. ordlyd og (delvis) formål
Vedlegg til innkallingen

Lovens hovedregel: Utsendelse til aksjonærene

Asl. § 5-11a: Kan gjøre unntak i vedtektene – legge ut på selskapets
hjemmeside

Eksempel på vedtektsbestemmelse ved unntak
Elektronisk stemmegivning og forhåndsstemming

Asl. 5-11b: Åpner for å vedtektsregulere dette
9.5
Inhabilitet - utvidet
9.5.1
Styret
9.5.2
Generalforsamling
10
UTBYTTE OG ANDRE UTDELINGER FRA SELSKAPET
10.1
Utbyttepolicy
10.2
Begrensing av utbytte, asl. § 8-4
10.3
Differensiering mellom aksjonærene
Side 8 av 25
11
OMSETNINGSBEGRENSNINGER
11.1
Lovens utgangspunkt

Asl. § 4-15

Formelt utgangspunkt – første ledd: "Aksjene kan skifte eier ved
overdragelse og på annen måte for så vidt annet ikke er bestemt i lov,
selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjonærene."

Reelt utgangspunkt – andre og tredje ledd: Styresamtykke og
forkjøpsrett

"Omvendt utgangspunkt". Aksjene ikke fritt omsettelige såfremt
vedtektene ikke fastslår det.

Utgangspunktet etter aksjeloven av 1997 dermed et annet enn
normalregelen i aksjeloven av 1976, som bestemte at
omsetningsbegrensninger måtte vedtektsfestes særskilt.

OBS! Selskaper stiftet før 1. januar 1999: Bare krav om styresamtykke
eller forkjøpsrett hvis det er hjemlet i vedtektene, jf.
overgangsbestemmelsene i asl. § 21-2 nr. 25.
11.2
Kort om prinsipielle alternativer
11.2.1
Frislipp (ingen begrensninger)

11.2.2
Ingen forkjøpsrett, men styresamtykke

11.2.3
Eksempel på vedtektsbestemmelse
Eksempel på vedtektsbestemmelse
Strengere enn loven

Absolutt forbud mot overdragelse

Tidsbegrenset forbud mot overdragelse

Eksempler på vedtektsbestemmelser
11.3
Krav om samtykke fra selskapet
11.3.1
Aksjelovens ordning (§§ 4-16 flg.)
11.3.2

Aksjelovens hovedregel er at aksjeerverv forutsetter samtykke, jf. § 415(2), jf. § 4-16(1)

Samtykke kan bare nektes hvis saklig grunn, jf. § 4-16(2)

Det er styret som avgjør, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet
Hva ligger i kravet til saklig grunn?

Aksjeloven gir ingen anvisning

Vedtektene kan/vil ha betydning for hva som er saklig

Vedtektsbestemt formål

Særlig regulering av hva som er saklig grunn (§ 4-16(2) annen setning)

Rt. 1999 s. 1682 (Østlendingen)

Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene):
Side 9 av 25
"Når styrets adgang til å nekte samtykke på et slikt grunnlag skal
vurderes, er det naturlig i første omgang å undersøke om det er noe i
selskapets vedtekter som indikerer at en slik begrensning i eierandelen
er tilsiktet. …
Slik selskapets formål og virksomhet er presentert i vedtektene,
framstår dette som et rent forretningsforetak innenfor skog og
byggevarer. Det er vanskelig å se at det ut fra denne beskrivelsen er
noe som tilsier at det er ønskelig med begrensning i eierandelen hos den
enkelte aksjonær. …"
11.3.3
Personlig nærstående og nære slektninger unntatt
•
Lovens krav om samtykke gjelder ikke personlige nærstående eller
slektning i rett opp- eller nedstigende linje
11.3.4
Krav om styresamtykke kan fravikes/utvides i vedtektene
11.3.5
Frist for avgjørelse
11.3.6

§ 4-16(1): "snarest mulig etter at ervervet er meldt til selskapet"

§ 4-16(4): "Er erververen ikke underrettet om at samtykke er nektet
innen to måneder etter melding om at ervervet kom inn til selskapet,
anses samtykke å være gitt."

Vurdere kortere frist i vedtektene
Kan det fastsettes i vedtektene at styresamtykke forutsetter at erververen
tiltrer aksjonæravtale?

Nei, jf. Mads H. Andenæs i Hvem er bundet av en aksjonæravtale? i Tre
foredrag om aksjonærtaler (Institutt for privatrett, skriftserie 175/2009),
på side 16 (med henvisning til uttalelse fra Lovavdelingen)

Samme problemstilling og hensyn som for ervervsvilkår (se punkt 4.3)

Kan neppe håndteres i aksjonæravtale som alternativ(?))
11.4
Forkjøpsrett
11.4.1
Begrepsbruken
11.4.2

Forkjøpsrett

Tilbudsrett

Løsningsrett
Overordnet om aksjelovens ordning. Kort historikk


Aksjeloven 1976
o
Ikke lovbestemt forkjøpsrett
o
Forkjøpsrett kunne vedtektsfestes. Loven hadde regler om varsler,
frister mv. som da kom til anvendelse
Aksjeloven 1999
o
Forkjøpsrett innført som hovedregel
o
Forkjøpsrett i form av tilbudsrett
Side 10 av 25


11.4.3
11.4.4
11.4.5
o
Rett til å overta en aksje som "skal avhendes eller for øvrig skifte
eier"
o
Uklarhet om allerede et uforpliktende ønske om å avhende aksjer
utløste forkjøpsrett
Lovendring i kraft 1. januar 2009
o
Fra tilbudsrett til løsningsrett
o
Mindre selgervennlig: Utsatt starttidspunkt for frister
Svakheter ved lovens ordning
o
Uklar regulering
o
Manglende regulering
o
Gir ikke nødvendigvis de beste løsningene
På hvilket tidspunkt utløses forkjøpsrett?

Aksjelovens normalordning

Aksjelovens alternative ordning

Alternativ: Vedtektsbestemt tilbudsrett som avviker fra lovens

Alternativ: Vedtektsbestemt forhåndstilbud (avklaringsrett)
Hvilke transaksjoner utløser forkjøpsrett?

Aksjelovens ordning – alle former for eierskifte

Overfor "enhver erverver"

Men ikke:
o
Overdragelse til personlig nærstående
o
Indirekte overdragelser
o
Hvis ønsker noe annet, må dette vedtektsfestes

Vurdere unntak for overdragelse til heleid selskap

Men i så fall slik at senere opphør av kontroll utløser forkjøpsrett
(løsningsrett)
Omfanget av forkjøpsretten – alt eller intet?

Aksjelovens normalordning

Forkjøpsrett kan ikke utøves for et mindre antall aksjer enn det antall
retten gjøres gjeldende for, jf. § 4-21(3)

Hver enkelt av de forkjøpsrettsberettigede risikerer å måtte overta hele
aksjeposten

Alternativer

o
Ikke plikt til å kjøpe alle aksjene
o
Bør være forsiktig
o
Hensynet til selger (ved tilbudsrett)
o
Hensynet til erverver (ved forkjøpsrett)
Aksjer som ikke kan fordeles likelig
Side 11 av 25
o
§ 4-22(3): Fordeles ved loddtrekning (per hode)
o
Ønskes fordeling iht. relativt aksjeinnehav fra før, må dette reguleres
o
Hvis viktig å opprettholde balanse (for eksempel tre aksjonærer som
fra før eier like mye): Kan bestemme at overskytende aksjer skal eies
i sameie
11.4.6
Utøvelse av forkjøpsretten
11.4.7
Fastsettelse av løsningssummen

Tradisjonell forståelse – før 1997-loven

Aksjelovens normalordning
o
§ 4-23, jf. § 4-17(5): Løsningssummen skal som hovedregel skal
fastsettes til "aksjens virkelige verdi"
o
§ 4-23(2) siste setning: Oppnås ikke enighet om innløsningskravet,
avgjøres dette ved skjønn hvis ikke noe annet blir avtalt

Alternativ: Avtalt kjøpesum legges til grunn

Alternativer som vil gi lavere pris



o
Særlig aktuelt ved ønske om å gi de andre aksjonærene økonomisk
mulighet til å overta eller å motvirke lysten til å selge
o
Ligningsverdi
o
Bokført verdi ("matematisk verdi")
o
Pålydende verdi
o
En urimelig vedtektsbestemmelse om prisen kan lempes eller settes
til side med hjemmel i avtaleloven § 36, jf. § 4-15(5) siste setning
Behov for utfyllende regulering
o
Viktig med gode regler om skjønnsprosessen: Hvem, når, hvor,
hvordan – og hvem skal ta regningen?
o
Tore Bråthen, Norsk Lovkommentar til aksjeloven (note 521):
"Vedtektene kan (og bør) også gi utfyllende regler om hvordan
innløsningssummen beregnes"
Verdsettelsestidspunktet
o
§ 4-17(5): Aksjens verdi på det tidspunktet kravet om forkjøpsrett
ble fremsatt
o
Kan gi uheldige konsekvenser, særlig hvis tar tid før kravet
fremsettes. Kan også gi rom for spekulasjon
o
Vurdere alternativ regulering i vedtektene:
o
Ved tilbudsrett: Tidspunktet for melding om at aksjene ønskes solgt
o
Ved løsningsrett: Tidspunktet for avhendelsen til erverver
Voldgift/takstmann som alternativ til skjønnsprosess
o
Klare regler om hvordan utpekes:
o
Relativt korte frister (aksjelovens frister som ytterpunkt)
o
Automatikk ved brudd: Takstmann/takstmenn utpekes av
tredjepart(er)
Side 12 av 25
11.4.8

Kostnader

Betalingsfrist
o
Etter loven ikke krav om betalingsgaranti eller finansieringsbevis
o
Motsatt av løsningsrettsloven § 13 sjette ledd, som ikke kan
anvendes analogisk, se Rt. 2004 s. 691 HRKj
o
Forsinkelse med betaling medfører tap av forkjøpsretten, jf. Andenæs
(2006) s. 229 med videre henvisninger
o
Skaden kan likevel være skjedd, hvis avtalen med erverver er bortfalt
i og med utøvelse av forkjøpsretten
o
Vurdere en bestemmelse som presiserer at selger kan påberope seg
at forkjøpsretten er tapt ved forsinket betaling
Forholdet til krav om samtykke

Rt. 2008 s. 298 (A-pressen):
o
Forkjøpsrettsbestemmelse ikke prioritet foran samtykkeklausul, eller
omvendt. Begge må kunne anvendes
o
Begrunnet i ulike formål: Forkjøpsretten skal ivareta den enkelte
aksjonærs interesse i å kontrollere hvem som kommer inn i
selskapet og i å unngå forholdsmessig reduksjon i sin eierposisjon,
mens samtykkekrav skal sikre selskapets og aksjonærflertallets
interesse i å hindre uønsket eiersammensetning.
 Må reguleres særskilt i vedtektene hvis styresamtykke ikke skal kreves for
aksjer som erverves ved utøvelse av forkjøpsrett
11.4.9
Eksempler på vedtektsregulering
11.5
Adgang til pantsettelse

Pantel. § 4-2a først ledd:
"Aksjer som ikke er registrert i et verdipapirregister, kan pantsettes med
mindre noe annet er fastsatt i selskapets vedtekter."

Asl. § 4-8 første ledd første punktum:
"Aksjer kan pantsettes når annet ikke er fastsatt i vedtektene."

Gjelder dette også vps-aksjer (i motsetning til hva panteloven sier?)

Eksempel på vedtektsbestemmelse
11.6
Medsalgsrett/-plikt
11.6.1
Medsalgsrett
11.6.2
Medsalgsplikt
11.6.3
Forholdet til forkjøpsrett
•
11.6.4
Bør fremgå uttrykkelig at utøvelse av medsalgsplikt ikke kan møtes med
utøvelse av forkjøpsrett (forutsatt at det er tanken)
Samlet regulering i vedtektene?
Side 13 av 25

Tidligere antatt at for eksempel medsalgsplikt ikke kunne bestemmes i
vedtektene

Line Ravlo-Losvik: Omsetningsreguleringer i aksjeselskaper, TFF 2008-2
punkt 4.5 mener at dette ikke lenger kan gjelde i og med innføringen av
1997-loven

Regulere også i aksjonæravtale for sikkerhet skyld(?)
11.6.5
Eksempel på vedtektsregulering
11.7
Tilbudsplikt

Vurdere å vedtektsfeste tilbudsplikt (hvis mange aksjonærer), lignende
vphl. § 6-1
12
KONTROLL PÅ AKSJONÆRKRETSEN
12.1
Personklausuler

12.2
Asl. 4-18(1) forutsetter at aksjonærkretsen kan begrenses personlig i
vedtektene
Begrensning på antall aksjer man kan eie

Asl. § 5-3(1) første setning

Vedtektsbestemt stemmerettsbegrensning (knyttet til person) som
alternativ, jf. asl. § 5-3(1) annen setning

Konsolidering
13
HVORDAN BLI KVITT EN AKSJONÆR?
13.1
Lovens utgangspunkt
13.1.1
Tvangsutløsning av aksjonær som har utvist særlig mislig atferd
•
13.1.2
Tvungen innløsning ved enstemmighet
•
13.2
13.3
Asl. § 4-25
Asl. § 5-20 nr. 3
Vedtektsfestet rett for selskapet til å kreve innløsning
•
Asl. § 12-7 (1)
•
Loven forutsetter innløsning gjennom kapitalnedsettelse
•
Kjøp av aksjer som alternativ
Vedtektsfestet rett for aksjonær til å kjøpe ut
•
Aarbakke m.fl. (3. utgave, 2012) s. 747, jf. s. 299
14
HVORDAN SIKRE RETT TIL Å KOMME SEG UT AV SELSKAPET?
14.1
Vedtektsfestet rett til å kreve at selskapet innløser
Side 14 av 25
•
14.2
Asl. § 12-7(1) - også aksjonærene kan gis slik rett
Vedtektsfestet rett til å kreve at misligholdende aksjonær kjøper ut
•
Aarbakke m.fl. (3. utgave, 2012) s. 747, jf. s. 299
15
OPPLØSNING AV SELSKAPET
15.1
Lovens ordning
15.2
16
17
•
Asl. § 16-1
•
Beslutning treffes av generalforsamling med flertall som for
vedtektsendring
Alternativer
•
Redusert krav til flertall for beslutning om oppløsning
•
Vedtektsfeste særlige oppløsningsgrunn
•
Asl. § 16-1(2) – forutsetter at kan vedtektsfestes
KONKURRANSEFORBUD
•
Vurdere å vedtektsfeste konkurranse- og rekrutteringsforbud for
aksjonærene
•
Eksempel på vedtektsbestemmelse
TAUSHETSPLIKT
•
18
REGISTRERING AV AKSJENE I AKSJONÆRREGISTER
•
19
Vurdere å vedtektsfeste taushetsplikt for styrets medlemmer (og
eventuelt også aksjonærene)
Asl. § 4-4
AVSLUTNING OG OPPSUMMERING
Side 15 av 25
VEDLEGG 1 – EKSEMPEL PÅ MINIMUMSVEDTEKTER
VEDTEKTER FOR
[●] AS
(org.nr. [●])
§ 1 Foretaksnavn
Selskapets foretaksnavn er [●] AS.
§ 2 Forretningskommune
Selskapets forretningskontor er i [●] kommune.
§ 3 Virksomhet
Selskapets virksomhet skal bestå i [●].
§ 4 Aksjekapital
Selskapets aksjekapital er kr [●], fordelt på [●] aksjer hver pålydende kr [●].
Side 16 av 25
VEDLEGG 2 – EKSEMPLER PÅ VEDTEKTSBESTEMMELSER
(mange andre alternativer kan naturligvis tenkes)
Foretaksnavn
Selskapets foretaksnavn er [●] AS.
Forretningskommune
Selskapets forretningskontor er i [●] kommune.
Virksomhet
Selskapets virksomhet skal bestå i [●][, og dertil tilhørende virksomhet].
BESKYTTELSE AV MINORITETEN:
[Denne bestemmelsen kan bare endres ved samtykke fra [aksjonærer som til
sammen representerer [minst [●] % av stemmene representert på
generalforsamlingen [ALTERNATIVT: stemmene i selskapet]] / [samtlige
aksjonærer.]]
Aksjekapital
Selskapets aksjekapital er kr [●], fordelt på [●] aksjer hver pålydende kr [●].
ALTERNATIV VED FLERE AKSJEKLASSER:
Selskapets aksjekapital er kr [●], fordelt på [●] A-aksjer og [●] B-aksjer, hver
pålydende kr [●].
A- og B-aksjene gir ulike rettigheter med hensyn til [stemmerett (jf. § [●]),
utpeking av styremedlemmer (jf. § [●]) og utbytte (jf. § [●]). For øvrig er
aksjene likestilte.]
Stemmerett
Hver A-aksje gir [●] stemme[er] på generalforsamlingen, mens hver B-aksje
[gir [●] stemme[er] / er stemmerettløse].
STEMMERETTSBEGRENSNING KNYTTET TIL PERSON (PERSONKLAUSUL):
Ingen aksjonær kan selv eller ved fullmektig [eller som fullmektig] stemme
for aksjer som utgjør mer enn [●] % av totalt antall aksjer i selskapet.
UTVIDELSE AV STEMMERETTSBEGRENSNINGEN TIL NÆRSTÅENDE:
Ved anvendelse av begrensningen i forrige avsnitt, skal aksjer som eies av en
aksjonærs nærstående (som definert i aksjeloven § 1-5) regnes med som
aksjonærens egne aksjer.
Side 17 av 25
MINDRE VIDTREKKENDE KONSOLIDERING:
Ved anvendelse av begrensningen i forrige avsnitt, skal aksjer som eies av
selskap hvor en aksjonær (alene eller sammen med andre aksjonærer) har
slik bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3, og aksjer som
eies av person eller selskap som har slik bestemmende innflytelse i en
aksjonær, regnes med som aksjonærens egne aksjer.
Styre
FAST ANTALL:
Selskapets styre skal ha [●] medlem[mer].
VARIABELT ANTALL:
Selskapets styre skal ha minimum [●] og maksimum [●] medlemmer.
VALG AV STYRETS LEDER (HVIS IKKE SKAL UTPEKES AV STYRET SELV):
Styrets leder velges av generalforsamlingen.
IKKE DOBBELTSSTEMME:
Styrets leder (og eventuelt annen møteleder) skal ikke ha dobbeltstemme.
SÆRSKILT RETT TIL Å UTPEKE STYREMEDLEMMER (KNYTTET TIL PERSON):
[X] skal ha rett til å utpekte [●] styremedlem[mer] [med personlig
varamedlem[mer]][, deriblant styrets leder]. De øvrige aksjonærene skal ha
rett til å utpeke [●] styremedlem[mer].
SÆRSKILT RETT TIL Å UTPEKE STYREMEDLEMMER (KNYTTET TIL
AKSJEKLASSE):
[●] styremedlem[mer] [med personlig varamedlem[mer]] skal velges av
aksjonærer som eier A-aksjer. [●] styremedlem[mer] [med personlig
varamedlem[mer]] skal velges av aksjonærer som eier B-aksjer.
SÆRSKILT RETT TIL Å UTPEKE STYREMEDLEMMER (KNYTTET TIL
EIERANDEL):
Aksjonær som eier aksjer som representerer minst [●] % av stemmene, skal
har rett til å utpeke ett styremedlem. De øvrige styremedlemmene velges av
generalforsamlingen på vanlig måte.
ANTALL STYREMØTER:
Styret skal møtes så ofte det er behov, men minst [●] ganger i året.
Side 18 av 25
SÆRSKILT KRAV TIL VEDTAKSFØRHET:
Styret kan bare treffe beslutninger dersom minst ett styremedlem utpekt av
henholdsvis aksjonærer som eier A-aksjer og aksjonærer som eier B-aksjer er
til stede.
SÆRSKILTE FLERTALLSKRAV:
Styret treffer beslutning med simpelt flertall i de saker som faller innenfor
dets kompetanseområde i henhold til aksjeloven, med unntak for de
beslutninger som fremgår nedenfor, som skal kreve samtykke fra [minst [●]
styremedlemmer / minst ett styremedlem utpekt av hver eierne av A- og Baksjer]:
(i)
Ansettelser og avslutning av ansettelses- og konsulentforhold for daglig
leder [og eventuelt andre – herunder nærstående til aksjonærer], samt
vesentlige endringer i ansettelsesvilkår mv.
(ii)
Saker som ikke angår daglig drift og som berører verdier på mer enn
NOK [●].
(iii)
Opptak av lån og etablering av kreditter ut med samlet ramme ut over
NOK [●].
(iv)
Erverv, avhending eller pantsettelse fast eiendom.
(v)
Inngåelse av leieavtale for fast eiendom med en varighet på mer enn [●]
år.
(vi)
Inngåelse av avtale med aksjonær eller morselskap (herunder
nærstående).
(vii) Inngåelse, reforhandling eller oppsigelse av avtaler av vesentlig
betydning for selskapet eller av usedvanlig karakter.
(viii) Salg eller avvikling av avdelinger eller datterselskaper.
(ix)
Kjøp eller salg av innmat (virksomhet), aksjer eller andeler i andre
selskaper. Overdragelse eller nedleggelse av hele eller vesentlige deler
av Selskapets virksomhet.
(x)
Endring av tidligere vedtatt styreinstruks.
[Et styremedlem kan ikke nekte samtykke uten saklig grunn.]
UTVIDET INHABILITET KNYTTET TIL UTPEKENDE AKSJONÆR:
[Alle spørsmål om inngåelse av avtaler mellom selskapet og en aksjonær eller
en aksjonærs nærstående, skal behandles av styret.] Ved styrets behandling
av [slike saker / saker vedørende inngåelse av avtaler mellom selskapet og en
aksjonær eller en aksjonærs nærstående], skal ikke styremedlemmer utpekt
av den aktuelle aksjonær delta, verken i diskusjonen eller avstemningen.
PLIKT TIL Å KONSULTERE AKSJONÆRENE:
Styret skal ikke treffe beslutning i saker som er av vesentlig betydning for
selskapet eller av usedvanlig karakter, uten først å ha konsultert
[generalforsamlingen / et flertall av aksjonærene / [annet]].
Side 19 av 25
TAUSHETSPLIKT:
Styremedlemmene har taushetsplikt med hensyn til saker som behandles på
styremøtene. Taushetsplikten gjelder ikke når styret selv treffer beslutning
om annet eller styremedlemmene er underlagt opplysningsplikt i lov eller
lignende. [EVENTUELL SÆRLIG REGULERING MHT.
ANSATTEREPRESENTANTER]
Generalforsamlinger
STED:
Selskapets generalforsamlinger kan holdes i [●] kommune dersom styret
beslutter det, i tillegg til i selskapets forretningskommune. Er det av særlige
grunner nødvendig, kan den avholdes et annet sted.
FRIST:
Innkalling til generalforsamlinger skal være sendt senest [●] dager før dagen
for generalforsamlingen.
VEDLEGG:
Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen,
trenger ikke sendes til aksjonærene dersom dokumentene er tilgjengelig på
selskapets internettsider. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal
inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjonær kan
likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles
på generalforsamlingen.
INHABILITET:
Ingen aksjonær kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en
avstemning på generalforsamlingen i en sak som har slik særlig betydning
aksjonærens egen del eller for noen nærstående, at aksjonæren må anses for
å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
Beslutninger i generalforsamling – særskilte flertallskrav
Generalforsamlingen skal treffe beslutning i samsvar med aksjelovens
flertallskrav i de saker som faller innenfor dens kompetanseområde etter
aksjeloven, med unntak av følgende beslutninger, som skal kreve samtykke
fra aksjonærer som representerer minst [●] % av aksjene:
(i)
Fusjon og fisjon
(ii)
Kapitalforhøyelse hvor aksjonærenes fortrinnsrett foreslås fraveket.
(iii)
Endring av vedtektene, herunder selskapets vedtektsbestemte formål.
(iv)
Avvikling av selskapet.
(v)
Inngåelse av avtale med aksjonær eller morselskap som nevnt i
aksjeloven §§ 3-8 og 3-9.
(vi)
[Saker som krever kvalifisert flertall i styret etter vedtektenes [●].]
Side 20 av 25
Selskapets firma (signaturrett)
Selskapet firma (signaturrett) tegnes av [styrets leder og [●]
styremedlem[mer] i fellesskap / [●] styremedlemmer i fellesskap].
Disponering av overskudd (utbyttepolicy)
MAKSIMALT UTBYTTE (NOE MODERERT):
Selskapet skal av det enkelte års regnskapsmessige overskudd utbetale
utbytte i den utstrekning loven og forpliktelser overfor tredjeparter tillater, og
i den utstrekning at selskapet har likviditet til det. Det samme gjelder
akkumulert overskudd fra tidligere år. Dog skal det holdes tilbake midler så
langt det er nødvendig for realisering av selskapets forretningsplaner,
herunder en rimelig likviditetsreserve for uforutsette forhold. Ved uenighet om
hvor mye som eventuelt skal holdes tilbake, fattes endelig avgjørelse av
selskapets styre etter at selskapets revisor har hatt anledning til å uttale seg
om forholdet.
IKKE UTBYTTE (EVENTUELT TIDSBEGRENSET):
Selskapet skal ikke dele ut utbytte [før tidligst [DATO].]
Fortrinnsrett til utdelinger og salgsproveny
[HER FINNES DET MANGE ANDRE ALTERNATIVER]
A-aksjene skal ha fortrinnsrett fremfor B-aksjene ved enhver utdeling fra
selskapet i forbindelse med utbytte, kapitalnedsettelse og avvikling av
selskapet, samt ved salg av aksjer, som følger:
Hver A-aksjene skal ha fortrinnsrett til utdelinger tilsvarende årlig avkastning
på [●] % p.a. av aksjeinnskuddet betalt for hver A-aksje.
B-aksjene står tilbake for A-aksjene ved (i) salg av mer enn [50] % av
aksjene i selskapet, eller (ii) salg eller overdragelse av alle eller i hovedsak
alle eiendelene i selskapet eller i datterselskaper, eller (iii) fusjon hvor
selskapets aksjonærers eierandel i det overtakende selskapet er minst
[50] %.
Salgsprovenyet skal fordeles slik at innehavere av A-aksjer skal, før
innehavere av B-aksjer mottar noe, motta et beløp per A-aksje tilsvarende
aksjeinnskuddet betalt for hver A-aksje [med tillegg av et beløp tilsvarende
[●] % p.a. beregnet fra tidspunktet for innbetaling av aksjeinnskuddet til
selskapet].
Dersom innehaverne av A-aksjer har fått full dekning i samsvar med
foregående avsnitt, skal eventuelle gjenværende beløp, begrenset oppad til
det samlede aksjeinnskuddet betalt for B-aksjene, fordeles forholdsmessig på
eiere av B-aksjer i samsvar med deres eierandel av B-aksjer.
Eventuelle gjenværende beløp deretter skal fordeles til alle aksjonærer med
et likt beløp per aksje.
Side 21 av 25
Overdragelse av aksjer – overordnet
IKKE FORKJØPSRETT ELLER KRAV OM STYRESAMTYKKE:
Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Det gjelder ikke forkjøpsrett ved
eierskifte eller krav til styresamtykke ved aksjeerverv.
IKKE FORKJØPSRETT, MEN KRAV OM STYRESAMTYKKE:
Det gjelder ikke forkjøpsrett ved eierskifte. Erverv av aksjer er betinget av
styresamtykke.
PANTSETTELSESFORBUD (ABSOLUTT ELLER RELATIVT):
Selskapets aksjer kan ikke pantsettes [ALTERNATIVT: uten skriftlig samtykke
fra de øvrige aksjonærene / styret].
INNFØRING AV FORKJØPSRETT / KRAV OM STYRESAMTYKKE FOR SELSKAP
SOM ER STIFTET FØR 1. JANUAR 1999:
Erverv av aksjer i selskapet er betinget av samtykke fra selskapets styre.
[Aksjelovens regler om samtykkekrav ved eierskifte skal gjelde tilsvarende.]
[EVENTUELT ALTERNATIV ORDNING, JF. ØVRIGE EKSEMPLER]
Overdragelse av aksjer i selskapet er gjenstand for forkjøpsrett. [Aksjelovens
regler om forkjøpsrett ved eierskifte skal gjelde tilsvarende.] [EVENTUELT
ALTERNATIV ORDNING, JF. ØVRIGE EKSEMPLER]
SAMORDNET SALG, MED SALGSFORBUD:
Eventuelt salg av selskapets aksjer skal skje gjennom en samordnet prosess[,
som skal koordineres av styret i selskapet så langt det er naturlig.]
Aksjonærer som ønsker å selge sine aksjer, skal ta dette opp med styret så
tidlig som mulig.
Ingen aksjonær har rett til å overdra sine aksjer uten at aksjonærer som til
sammen eier minst [●] % av aksjene er enige om dette (medregnet den
aksjonær som ønsker å selge).
[Såfremt ikke aksjonærer som eier minst [●] % av aksjene er enige om noe
annet, er det ikke adgang til å overdra aksjer [(med unntak for overdragelser
mellom aksjonærene)] før tidligst [DATO].]
Samtykke til aksjeerverv
Erverv av aksje er betinget av samtykke fra styret. Samtykke kan bare nektes
når det foreligger saklig grunn for det.
[Samtykke kan også nektes når erverver er tidligere eiers personlige
nærstående eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje.]
[Det vil alltid være saklig grunn til å nekte samtykke dersom erverver driver
eller er involvert i virksomhet som konkurrerer med selskapet eller dersom
erverver etter ervervet vil oppnå kontroll (direkte eller indirekte) over mer
enn [●] % av stemmene. [ANGI EVENTUELLE ANDRE SÆRLIGE GRUNNER]]
Side 22 av 25
Avgjørelse av om samtykke gis skal tas snarest mulig og ikke senere enn [●]
[dager/måneder] etter at selskapet mottok melding om ervervet. Er
erververen ikke underrettet om at samtykke innen denne fristen, anses
samtykke å være gitt.
Forkjøpsrett
FORKJØPSRETT (BASERT PÅ AT AVTALE ER INNGÅTT):
Hver av aksjonærene skal ha forkjøpsrett til aksjer i selskapet i henhold til
bestemmelsene i aksjeloven § 4-19 flg., med de presiseringer og unntak som
følger nedenfor i denne § [●].
[Forkjøpsrett utløses også ved overdragelse til personlig nærstående og
slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje.]
For aksjonærer som er juridiske personer gjelder forkjøpsretten også ved
endring av kontroll i aksjonæren (endring av bestemmende innflytelse over
aksjonæren, som definert i aksjeloven § 1-3(2)). Aksjonæren skal i slike
tilfeller være forpliktet til å overdra sine aksjer i selskapet til de
forkjøpsrettsberettigede, som om aksjonæren hadde overdratt sine aksjer i
selskapet direkte, i henhold til bestemmelsene i denne § [●].
Forkjøpsretten gjelder også ved overdragelse av aksjene i et selskap som
direkte eller indirekte er kontrollert av aksjonæren eller som direkte eller
indirekte kontrollerer aksjonæren, i den utstrekning overdragelsen av aksjene
i aksjonæren vil eller kan medføre en endring av kontroll i aksjonæren.
Ved overdragelse gjennom frivillig salg, utløses forkjøpsretten det er inngått
bindende avtale om overdragelse.
[Fristen for utøvelse av forkjøpsrett i aksjeloven § 4-23(1) skal forkortes til
[●].]
Vederlaget for aksjene som det utøves forkjøpsrett for, skal fastsettes som
følger:
(a)
Dersom det foreligger et reelt (bona fide) tilbud med kontant oppgjør
fra en tredjepart om kjøp av samtlige aksjer eid av den aksjonær som
ønsker å selge sine aksjer, skal denne prisen legges til grunn.
(b)
I det tilfelle det er reell uenighet om hvorvidt det foreligger et reelt
tilbud eller ved overdragelse, skal vederlaget være lik markedspris for
aksjene, det vil si den pris man kunne forventes å ha oppnådd per
aksje ved samtidig salg av alle aksjene i selskapet på markedsmessige
vilkår den dag kravet ble fremsatt etter punkt 7. Markedsprisen skal i
slike tilfeller søkes fastsatt basert på enighet mellom de aktuelle
aksjonærer etter innhenting av råd fra selskapets revisor.
Markedsprisen skal settes lik aksjenes antatte omsetningsverdi ved
samtidig salg av samtlige aksjer i selskapet. I mangel av enighet skal
markedsverdien fastsettes med endelig virkning ut fra et gjennomsnitt
av verdivurderinger som skal innhentes fra to uavhengige og
anerkjente revisjonsfirmaer ut fra alminnelig anerkjente prinsipper for
verdsettelse av tilsvarende selskaper. Revisjonsfirmaene skal utpekes
av de aktuelle aksjonærer i fellesskap, eller i mangel av enighet, av
Den norske Revisorforening. Kostnadene i forbindelse med taksten skal
betales med en halvpart av den eller de som avhender aksjer og en
halvpart av den eller de som benytter forkjøpsretten.
Side 23 av 25
Innløsningssummen skal betales innen [én måned] etter at forkjøpsretten ble
gjort gjeldende eller i tilfelle innen [to uker] etter at tvist om innløsningssummen er bindende avgjort. Blir innløsningssummen betalt senere enn det
oppgjørstidspunkt som var avtalt med kjøper, skal det betales rente fra det
avtalte oppgjørs-tidspunkt. Er innløsningssummen fastsatt ved skjønn, skal
det betales rente fra det verdsettelsestidspunkt som er lagt til grunn og frem
til forfallstidspunktet. Renten skal være [fire prosentpoeng under den
alminnelige forsinkelsesrente som til enhver tid gjelder i etter
forsinkelsesrenteloven]. Ved eventuell forsinket betaling av
innløsningssummen, skal det betales alminnelig forsinkelsesrente etter
samme lov fra det tidspunkt oppgjør skulle ha funnet sted.
ALTERNATIV/TILLEGG TIL FORKJØPSRETT – FORHÅNDSTILBUD:
En aksjonær som ønsker å avhende aksjer, kan fremsette et skriftlig tilbud til
de øvrige aksjonærene om at de kan få kjøpe aksjene til en bestemt pris og
bestemte vilkår for øvrig, med frist [[●] dager/måneder] fra mottak av
tilbudet til å skriftlig gi beskjed om tilbudet aksepteres eller ikke. [Det
skriftlige tilbudet skal opplyse om virkningene av at tilbudet eventuelt ikke
aksepteres innen fristen, jf. nedenfor i denne § [●].]
Aksepteres tilbudet innen fristen, er den aksjonær som har gitt tilbudet
bundet til å stå ved det.
Dersom tilbudet ikke aksepteres kan den aksjonær som har fremsatt tilbudet
fritt selge de tilbudte aksjene til andre uten hinder av forkjøpsretten, dersom
dette skjer på like strenge eller strengere vilkår som i tilbudet.
Bestemmelsene i § [●] (forkjøpsrett) om fordeling av aksjer dersom flere
aksepterer tilbudet og frist for oppgjør, gjelder så langt de passer.
Medsalgsplikt
Hvis aksjonærer som til sammen eier minst [●] % av aksjene ønsker å selge
sine aksjer til en kjøper eller kjøpergruppe, kan disse aksjonærene kreve at
også de øvrige aksjonærene selger sine aksjer til samme kjøper eller
kjøpergruppe for samme pris og til samme vilkår for øvrig. Dette gjelder kun
ved salg til kjøper hvor aksjonærene eller aksjonærene i aksjonærene, direkte
eller indirekte, ikke har eierinteresser, for markedsmessig pris/vilkår, og
forutsatt kontant oppgjør.
[Medsalgsplikten etter denne § [●] går foran forkjøpsretten i § [●], det vil si
at utøvelse av medsalgsplikten ikke kan møtes med utøvelse av forkjøpsrett.]
[ALTERNATIVT: Medsalgsplikten etter denne § [●] går står tilbake for
forkjøpsretten i § [●], det vil si at utøvelse av medsalgsplikten kan møtes med
utøvelse av forkjøpsrett.]
Medsalgsrett
[Hvis aksjonærer som til sammen eier mer enn [●] % av aksjene innleder forhandlinger med potensielle kjøpere om å selge sine aksjer, skal slike forhandlinger omfatte salg av samtlige aksjer i selskapet, såfremt alle
aksjonærene ikke blir enige om annet.]
Hvis aksjonærer [som nevnt / som til sammen eier mer enn [●] % av
aksjene] inngår avtale om salg av aksjer, skal de øvrige aksjonærer ha rett til
Side 24 av 25
å selge en forholdsmessig andel av sine aksjer tilsvarende den
forholdsmessige andel som det er inngått avtale om salg av til de samme
betingelser.
Hvis aksjonærer som nevnt inngår avtale om salg som utløser medsalgsrett
etter denne § [●], eller mottar et bindende tilbud om salg som disse
aksjonærene har til hensikt å akseptere, skal de umiddelbart gi de øvrige
aksjonærer og styret skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi
avhender, erverver, antall aksjer som avhendes, vederlaget og
forfallstidspunkt, samt betingelser og vilkår for øvrig.
Medsalgsrett utøves gjennom skriftlig varsel til de selgende aksjonærer senest
[●] virkedager etter at meldingen angitt i forrige avsnitt er mottatt.
Bestemmelsene ovenfor skal også komme til anvendelse ved
bakenforliggende eierendringer i aksjonærene som i realiteten er å
sammenligne med et salg av den eller de aktuelle aksjonærers aksjer i
selskapet.
Konkurranseforbud
Aksjonærene har ikke adgang til – direkte eller indirekte – å drive, delta i eller
bistå virksomhet som konkurrerer med selskapets virksomhet.
[KONKURRANSRETTSLIGE HENSYN KAN GJØRE AT MAN I DET ENKELTE
TILFELLE IKKE KAN VÆRE SÅ ABSOLUTT]
Aksjonærene er også uberettiget til, direkte eller indirekte, å påvirke noen av
selskapets ansatte til å forlate selskapet.
Aksjonærene er bundet av forbudene ovenfor gjelder så lenge de er
aksjonærer i selskapet[, i og en periode på [●] [år/måneder] deretter].
Side 25 av 25