diva - fagmøte vann og avløp – 12.12.13 rosfjord strandhotell

DIVA - FAGMØTE VANN OG AVLØP – 12.12.13
ROSFJORD STRANDHOTELL, LYNGDAL
REFERAT
Fagmøtet samlet rundt 75 deltakere fra alle 15 kommuner i fylket. Styreleder Magne Lorentzen ønsket
velkommen til møtet, mens Lars Bergh-Christensen overtok som møteleder.
1.
Omdanning av DIVA til VAVA IKS
Lars Bergh-Christensen gikk gjennom innholdet i et notat om bakgrunn og grunnlag for forslag om
omdanning av DIVA til et interkommunalt selskap (IKS). Hovedbegrunnelsen er at DIVA skal tilby
kommunene tjenester utover den kurs- og møtevirksomheten som drives i dag. Det gjelder særlig
oppgaver som mange kommuner har problem med å få utført på grunn av manglende kapasitet og
kompetanse. Eksempler på slike tjenester er ledningskartlegging, lekkasjesøk, kontroll av ulike typer
avløpsanlegg, kontroll av teknisk utstyr, faglig bistand i forhold til Vanndirektivet m.m.
Styret har anbefalt dette, men forslaget ble avvist i ekstraordinær generalforsamling 27.11.13 med
ønske om en bredere vurdering av alternative løsninger. Det arbeides videre med saken med sikte på å
ta dette opp i ny generalforsamling våren 2014.
Vannområdene Mandal – Audna og Lygna – Tilstand og aktuelle tiltak
2.
Stig Skjævesland, som er prosjektleder for begge vannområdene Mandal – Audna og Lygna gikk
gjennom tilstanden i disse etter oppstart av prosjektarbeidet for 3 år siden. De 2 første årene gikk i
hovedsak med til undersøkelser, mens det siste året er det arbeidet med tiltaksanalyser for hva som bør
gjøres for å oppnå ønsket vannkvalitet.
Vassdragene viser seg å være relativt mer påvirket av nitrogen enn av fosfor og organisk stoff. Dette
gjelder til en viss grad også kystvannet. Kilder til utslipp av nitrogen til vassdrag er både fra
overflateavrenning, avrenning fra landbruk og utslipp fra avløpssektoren. Vel halvparten skyldes
langtransporterte luftforurensninger og endret klima.
Påvirkningen er merkbar, men ikke dramatisk. Best vannkvalitet har Mandalselva. Søgne- /
Songdalselva har den dårligste vannkvaliteten, mens Audna og Lygna ligger midt i mellom.
For avløpssektoren er det i de to vannområdene laget tiltakspakker som i løpet av høsten 2013
behandles av kommunene. Hovedinnholdet her er:

Utarbeiding av hovedplan avløp innen 2016 med vekt på tettere ledningsnett, mindre
overløpsdrift, minst mulig separate avløpsanlegg.

Krav til behandling og utjevning av overvann.
A016687

Regionalt samarbeid om tiltak anbefales.
Etter at kommunene har vedtatt sine tiltakspakker, vil plan for hele vannområdet bli sydd sammen og
behandlet i løpet av 2014. Tiltakene skal så gjennomføres i perioden 2015 – 2021.
3.
Vil ny kunnskap om nitrogenutslipp gi endrede krav til avløpsrensing?
Atle Torvik Kristiansen hos fylkesmannen i Vest-Agder skulle sagt noe om dette, men måtte melde
avbud på grunn av sykdom. Stig Skjævesland kommenterte temaet fra sitt ståsted og mente at
nitrogenrensing bør vurderes når større renseanlegg skal utvides, for eksempel Høllen RA. Det ble
også nevnt at det er planer om utvidelse av Odderøya RA, uten at nitrogenrensing har vært vurdert
som alternativ her.
Det kan uansett krav eller ikke være lurt å vurdere hvordan renseanlegg kan bygges om til
nitrogenrensing og så legge til rette for dette.
4.
Status for vannverk i Vest-Agder
Ingfrid Berit Stokkeland fra Mattilsynet orienterte om resultat fra ledningsnettprosjektet som de
gjennomførte i løpet av 2012. Det var en landsomfattende tilsynsaksjon som omfattet 9 kommunale
vannverk i Vest-Agder.
70 % av vannverkene fikk varsel om vedtak og da spesielt om følgende mangler:

Manglende sikring mot tilbakeslag og innsug av forurensninger på nettet.

Prøvetakingsplaner som ikke var oppdaterte.

Manglende kartlegging og risikovurdering av vannledningsnettets tilstand.

Manglende rutiner ved reparasjoner og brudd på vannledninger.

Manglende definisjon av og planer for beredskap for ledningsnettet.
Ellers var inntrykket at prøvetaking og praktisk drift av vannverkene fungerer bra, men at planarbeidet
kan bli bedre.
Mattilsynet region Agder ble i mars 2013 selv kontrollert av ESA, som ikke ble veldig imponert. De
mente at Mattilsynet selv kunne ta kontrollprøver og at omfanget av analyser av drikkevann er for
dårlig. Noen av reaksjonene kan kanskje skyldes at vi i Norge har et relativt godt råvann beskyttet for
mange påvirkninger som ellers finnes i Europa.
5.
Ventiler på vannledningsnettet
Stian Westheim fra AVK Norge AS gikk gjennom kontrollventiler for vannledningsnettet. Dette er en
type ventiler som kan brukes til ulike formål:
Side 2

Trykkreduksjon med måling og styring av trykket inn og ut av ventilen.

Sikkerhetsventil som åpner for et innstillbart trykk og lukker igjen når trykket synker.
Denne type ventiler bør kontrolleres årlig. Stein og pukk i setet til ventilen er dessverre nokså vanlig
på nyanlegg. Ellers er ventilene driftssikre. De bør monteres slik at det er nok plass til kontroll og hel
eller delvis utskifting i kommunen.
Tilbakeslagsventiler er enklere konstruksjoner. Her brukes som regel klaffventiler til vannforsyning
og kuleventiler til avløp.
Sluseventiler kommer nå i en utførelse som gjør at de er lette å manøvrere, selv etter flere år. Det er
svært viktig å understreke at sluseventiler skal brukes til kun stenging eller åpning av ledninger, ikke
til regulering av vannmengden.
6.
Brutt vannforsyning – Aktuelle løsninger
Magne Lorentzen viste foto og en del ulike løsninger for sikring av brutt vannforsyning til
avløpspumpestasjoner.
En absolutt forutsetning for at disse løsningene skal fungere, er at de er montert riktig. Det er også
viktig at løsningene blir kontrollert jevnlig for å sjekke at de fungerer etter hensikten. Begge deler
slurves det med, og han understreket betydningen av at bruksanvisningen må leses før både montasje
og kontroll.
I Kristiansand velges kategori 4 eller 5 i nye stasjoner etter en risikovurdering for innsug. En del
løsninger vil gi redusert kapasitet til f.eks. spyling, slik at en med fordel kan gå opp en dimensjon i
forhold til ledningen inn.
Ellers er dette tema for et Norsk Vann prosjekt som skal gjennomføres i 2014.
7.
Tanker om kontroll av påslipp på avløpsnettet
Tore Magnussen fra Kristiansand Ingeniørvesen har begynt å arbeide med kontroll av industripåslipp
på avløpsnettet. Kommunen har i dag ingen påslippsavtaler, og han har begynt arbeidet systematisk
fra grunnen av.
Det er 2 måter å oppnå kontroll på:
a) Påslippsavtale for den enkelte bedrift.
b) Gebyrregulativ for avvik fra normalt avløp.
Begge alternativ stiller krav til varsling, prøvetaking og analyser. Det er også nødvendig med
innsamling av data av de aktuelle bedriftene; hva de slipper ut, intern behandling av avløpet,
overløpssituasjoner mv.
Fettutskillere byr på utfordringer, da det ikke er noe godt regel- eller lovverk for denne type løsninger,
kun en generell omtale i abonnementsvilkårene. Her har Ingeniørvesenet nå laget en
Side 3
informasjonsbrosjyre og egen nettside med registreringsskjema for fettutskillere. Dette er en ny
løsning som det foreløpig er lite erfaring med.
Oljeutskillere er det lovverk for, og kommunen har siden 2007 vært forurensningsmyndighet uten at
tilsyn har vært igangsatt. Ingeniørvesenet har derfor satt ned en egen arbeidsgruppe for dette og har
møte med fylkesmannen om hvordan dette kan gjennomføres. Det er også etablert en egen nettside for
registrering av oljeutskillere i Kristiansand kommune.
Akkreditert prøvetaking – Status og erfaringer
8.
Torleif Jacobsen fra Kristiansand Ingeniørvesen gikk gjennom status for prøvetaking ved større
avløpsrenseanlegg. Det er organisert som et eget prosjekt mellom Kristiansand, Søgne, Mandal og
Sirdal kommuner, kalt KAPA.
Samarbeidet startet under ledelse av Kristiansand for 3 – 4 år siden, og for 1 år siden ble anleggene
akkreditert av Norsk Akkreditering. Godkjenningen gjelder for 5 år med ny hovedbedømming og med
årlig oppfølging av NA.
Arbeidet har tatt mye tid og resurser, men det har vært viktig å fokusere på de positive effektene:

Alt utstyr for måling og prøvetaking er blitt oppgradert på anleggene.

Systematisk arbeid og rutiner for prøvetaking smitter over på hvordan andre oppgaver løses.

Et konstruktivt samarbeid mellom kommunene.
Med så krevende og detaljerte krav til utførelse har interkommunalt samarbeid uten tvil vært en
gunstig måte å løse oppgaven på.
9.
Ny nettside for DIVA og VA-dagene for Sørlandet
Daglig leder i DIVA Kjetil Breistein orienterte om ny nettside for DIVA utviklet i anledning VAdagene på Sørlandet 26. – 27.03.14. Den har samme adresse, vava.no, som tidligere, men kan nå også
lastes ned på nettbrett, mobiltelefon og PL med passord ʺdivadivaʺ.
Driftsassistansene i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark samarbeider nå om VA-dagene på
Sørlandet, som skal holdes på hotel Quality ved Sørlandsparken 26. – 27.03.14. Arrangementet går
over 2 dager med faglig program og utstilling av alle typer VA-teknisk utstyr og tjenester. Det blir
program utover kvelden, og det legges opp til at alle deltakere overnatter. Styret i DIVA har også
bestemt at planlagt fagtur i mai 2014 avlyses og at midlene til dette heller skal brukes til å subsidiere
deltakelse på VA-dagene.
Side 4
Til slutt takket Magne Lorentzen for oppmøtet og ønsket alle god jul og god tur hjem.
Kristiansand, 07.01.14
Lars Bergh-Christensen
referent
Side 5