Les mer

PROFILEN
MEDLEMSBLAD FOR AVYO
NR. 3 – 2009
www.avyo.no
1 PROFILEN
Profilen utgis av:
AVYOs sentralstyre
v/Anne S. Henriksen
Redaksjon: Kristian Lislerud
kristian.lislerud@avyo.no
U
U
U
anklin Gothic Demi
Adresse:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
Telefon: 21 01 36 00
Telefax: 21 01 39 04
Sentralstyrets medlemmer:
Leder: ANNE S. HENRIKSEN
Tlf.: 21 01 36 90 - mobil 913 90 017
Nordland, Sekretariatet AVYO
anne.s.henriksen@avyo.no
Nestleder: ØYVIND HOV RANDMÆL
Tlf. 21 01 39 06 - mobil 977 84 316
Oslo, Sekretariatet AVYO
oyvind.randmal@avyo.no
Budsjett, organisasjonsendring og
samhandling
Dette er bare noen av utfordringene denne høsten.
Forslag til neste års statsbudsjett er akkurat lagt
fram. Budsjettet var bedre enn fryktet og jeg mener
å se at regjeringen har tatt inn over seg, at NAV
reformen på langt nær er inne i trygt og godt
farvann. Det er bra, men jeg hadde forventet at en
gjennom budsjettforslaget hadde klargjort at
regjeringen vil at NAV skal lykkes.Bemanningen må
reduseres i 2010 i forhold til det vi har pr høsten
2009. Begrunnelsen er at ledighetstallene ser ut til å
bli lavere enn antatt. Det er først nå vi ser effektene
av finanskrisen med konkurser og tilhørende ledighet. Politikerne burde være særdeles godt orientert om
de utfordringene NAV står overfor. Internt i NAV vet vi meget godt at det er mye som kunne vært utført
på bedre og mer effektiv måte. Regelverket skaper noen hindringer, men den største hindringen må sies å
være de mange og sammensatte IKT verktøyene.Tilstrekkelig med penger til raskere fornying og
videreutvikling av IKT systemene våre, vil medføre en enklere arbeidsdag og bedre service til brukerne
og samhandlingspartene.
Styremedl.: VANJA THORVALDSEN
Tlf. 21 01 36 99 - mobil 907 45 220
Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO
vanja.thorvaldsen@avyo.no
Etatens ansatte har lagt ned en enorm stor innsats og stått på ekstra, i forhold til saksbehandling med
videre, for at brukerne skal få vedtak, utbetaling og svar på sine henvendelser, over lang tid. Jeg hadde
forventet å se at dette ble verdsatt på en bedre måte av bevilgende myndigheter. Omstillingsprosessen er
langt fra over.
Styremedl.: BØRRE STEIRO
Tlf. 75 42 74 68 - mobil 918 12 988
NAV forvaltning Fauske avd. Sortland
borre.steiro@nav.no
Internt i NAV er vi nå i gang med en stor gjennomgang av direktoratsnivået kalt OU– prosessen direktoratet
og NDU. Hensikten er å styrke etatens leveransekraft til brukerne, øke kvaliteten og få til en effektiv styring
og bruk av etatens ressurser. Denne organisasjonsprosessen berører alle ansatte i NDU og direktoratet, men
den vil også implisere andre enheter i NAV. Regnskapsområdet kan helt klart bli berørt, uansett hvilken
modell som velges for framtidig organisering av sentralt nivå i NAV. På hvilken måte har vi ennå ikke tatt
stilling til.AVYO er som en av de fire hovedorganisasjonene i NAV, aktivt med i dette arbeidet.
Styremedl.: JULIE M. NYNES
Tlf. 53 04 33 48 - mobil 908 88 766
Hordaland, NAV Kundesenter
julie.m.nynes@nav.no
Tilsattes repr.: INGER H. KRINNAN
Tlf. 21 01 36 94 – Fax: 21 01 39 04
Sekretariatet AVYO
inger.h.krinnan@avyo.no
1. varamedl.: LIV DRAGSTEN
Tlf. 482 56 495
Sør-Trøndelag
liv.dragsten@nav.no
2. varamedl: JULIE FRIVOLD
Mobil 951 90 499
Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter
julie.frivold@nav.no
Redaksjonen avsluttet 11. oktober
Opplag: 4300
Forsidebilde: Høstsol
Foto: Kristian Lislerud
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
www.trykkpartnergrytting.no
2 PROFILEN
De ansatte er NAVs viktigste ressurs!
Det er da av særlig stor betydning at vi har en HR avdeling med en direktør som virkelig har det
overordnede ansvar for saker som berører de ansatte. Slik jeg ser det gjelder dette nærmest alle saker som
behandles på strategisk nivå i NAV.Vi forventer at dette blir en synlig konsekvens i ny organisasjon.
Organisasjonsprosessen må i tillegg sørge for en bedre samhandling mellom fagutviklingen og IKT
utviklingen. Brukene må oppleve at vi leverer bedre og bedre tjenester.
Prosessen skal i tillegg resultere i at dagens kostnadsramme for direktoratet og NDU blir redusert. Her
snakker vi om innleide konsulenter og om reduksjon i bemanningen sentralt, som følge av bedre
sammenheng mellom oppgaver. Ingen skal miste jobben og ingen skal gå ned i lønn som følge av
organisasjonsendringen. Dette er selvsagte ting, men viktig at står på trykk. Ressursbesparingen sentralt
skal komme etaten til gode.
Store tunge saker for øvrig er pensjon og ikke minst uførepensjon og AAP for å nevne noen områder. Det
stilles store krav til god intern samhandling slik at vi får brukt ressurser og kompetanse på en tjenlig
måte.
I AVYO sentralt ser vi særlig fram til høstens tillitsvalgtsamling, hvor vi har satt NAV-kontor på agenden,
sammen med YS forbundet DELTA. Det er DELTA som organiserer kommunalt ansatte YS medlemmer i NAVkontorene. Uansett hvordan vi snur og vender på organisasjonen vår, så er det i NAV-kontoret at de ansatte må
opptre på en slik måte at brukerne ikke merker at det er to ulike finansieringssystemer som ligger til grunn for
de ulike vedtak. I tillegg skaper også ulik lønn og arbeidstid en del utfordringer for ansatte.
I AVYO har vi fortsatt stor tro på et YS forbund i NAV, i alle fall på den statlige siden. I tillegg har vi sterk
tro på at samhandling YS forbundene i mellom vil gi kraft og styrke til beste for medlemmene, NAV,
brukerne og samfunnet som helhet. Landsmøtet i oktober 2008 var tydelig på dette oppdraget.
Høsten har gjort sitt inntog og noen steder er det kommet snø, og det er tid for innekos med tente lys, litt
god mat, familie og gode venner. Det lader batteriene.
Husk at vi er her og at vi tar i mot de spørsmål og meninger dere måtte ha.
Hilsen
Anne S. Henriksen
leder
NAV Servicekontor Alicante
Av Toril Hofstad NAV kontroll vest og Else-Margrethe Nielsen NAV internasjonalt.
togstasjonen. Det er også gode
parkeringsmuligheter i området.
Det er stasjonert to medarbeidere her.
Lengden på oppdragene har variert, men
det er en målsetning at de som blir
utstasjonert skal være her i minst tre
måneder og at ikke begge skifter
samtidig.
Kundemottaket
Servicekontoret flyttet i sommer til nye lokaler i Alicante
sentrum. Det var en del pressedekning rundt åpningen.
Både TV2 og VG var innom og intervjuet Magne Fladby,
som var nede for å være med på åpningen..
Frem til sommeren lå Servicekontoret i
Alfaz del Pi. Det er en av kommunene
som har en stor koloni av norske
pensjonister.
Kontoret ble åpnet høsten 2005 – som et
prosjekt med to klare hovedoppgaver:
– informere, veilede og gi råd i
trygdefaglige spørsmål knyttet til
norsk lovgiving
– få bedre og tettere oppfølging av
trygdemottakere i Spania.
Det bor i dag ca 4 600 norske
pensjonsmottakere i Spania. I tillegg til
dem som har flyttet ut, er det også en
stor gruppe som er her på langtidsferie
hver vinter og en del arbeidstakere som
pendler til Norge. Av disse bor flertallet i
Alicante-området.
Høsten 2009 flyttet Servicekontoret inn i
samme kontorbygg som det nye
generalkonsulatet i Alicante. Lokalene
ligger sentralt i byen, noe som øker
tilgjengelighet for flertallet av brukerne i
området. Kontoret ligger nå i gang
avstand til både bussterminalen og
Arbeidsoppgavene består av veiledning
på telefon eller ”over disk” dersom
brukerne kommer til kontoret.
Spørsmålene gjelder stort sett alle
folketrygdlovens områder og hvordan
det vil bli for den enkelte hvis/når de
flytter til Spania eller tilbake til Norge.
Mange av problemstillingene må ses på
og løses i forhold til EØS-avtalens
bestemmelser.
Noen ønsker hjelp til å fylle ut skjemaer
for å søke ytelser. Andre vil gjerne ha
hjelp i forhold til spanske myndigheter,
og da kan vi henvise dem til
generalkonsulatet. Spørsmål om hvordan
saksgangen er, og etterlysning av vedtak
er også vanlig.
Servicekontoret har også noe utadrettet
virksomhet, i form av kontordager i
sjømannskirkene andre steder i Spania.
Vi stiller også opp på informasjonsmøter,
for eksempel hos de norske klubbene.
I skrivende stund er AVYO
representasjonen 100 % ved kontoret.
Else-Margrethe Nielsen
3 PROFILEN
Kundesenteret i
Hordaland
I foregående nummer av Profilen hadde vi et oppslag fra Bergen. En liten del av den
artikkelen var viet kundesenteret i Hordaland. Besøket var såpass spennende at dit ville vi
tilbake tenkte vi – som tenkt så gjort.Vert for denne solskinnsdagen i Bergen, var AVYOs
plasstillitsvalgte på kundesenteret Frank Johnsen.
Av Kristian Lislerud
senteret, da var vi ti ansatte! I dag er vi
92 stillinger totalt.
Greide dere virkelig å nå målene
med 10 ansatte?
Neida,- det var jo selvsagt ikke mulig, sier
Frank. I dag har vi en bemanning som
balanserer rimelig i forhold til målene
våre.
Du spurte om organiseringen; Vi er
inndelt i 5 avdelinger, hver avdeling har
sin avdelingsleder. I tillegg har vi 5
fagansvarlige. Disse er ikke personalansvarlige i den forstand, men ansvarlig
for sine respektive fagområder.
Frank tar meg med til fungerende
fagansvarlig for pensjon,Tove Høvik Toft.
Det er egentlig Kari Vollevik Knudsen
som har denne stillingen, men hun er på
utlån til pensjonsprogrammet.
Trafikkstyring av telefonene
Kundesentrenes
organisering
Det er 5 kundesentre i NAV; Nordland,
Østfold, Rogaland, Hedmark og
Hordaland. De 5 kundesentrene har
vokst frem etter gode erfaringer med
pilotsenteret i Nordland.
De 5 kundesentrene er organisert i
spesiallinjen i NAV. Dette resultatområdet
ledes nasjonalt av Jørn Torbergsen.
Førsteinntrykket
Det er plasstillitsvalgte for AVYO, Frank
Johnsen, som tar imot meg på kundesenteret – med en serviceinnstilling som
viser seg å være gjennomgående for hele
senteret.
Vi spør Frank om organiseringen av
senteret?
Frank ler litt, -tenker tilbake på starten av
Vi spør Tove om hva som er
fagansvarliges oppgave?
Tove kan fortelle at den fagansvarliges
oppgave er å holde seg faglige oppdatert
på sitt område, nyheter og endringer.
Mindre endringer meddeles på mail,
mens når det er større endringer
innkaller hun avdelingene på tur til
fagmøte. Det som er viktig er at de som
sitter på kundetelefonen er faglig
Det er kundesenter i andre fylker. Disse
er organisert ulikt, noen dekker kun et
større kontor, mens andre dekker et
større geografisk områder. Disse
kundesentrene er organisert i
fylkeslinjen.
Styringen av inngående samtaler skjer
elektronisk ved at den som har vært
lengst uten samtale, får den inngående
telefonen. En monitor viser hvem som
ringer ut, hvem som mottar samtale,
hvem som sitter i samtale osv.
4 PROFILEN
Plasstillitsvalgt kundesenteret Frank
Johnsen
Fagansvarlig pensjon Tove Høvik Toft
oppdatert og svarer rett, men like mye;
hva vi ikke skal gi svar på.Tove
presiserer at det i NAV er grenseflater
mellom hvem som gjør hva og at
kundesenteret ligger i skjæringspunktet
mellom ulike enheter, for eksempel NAVforvaltning, NAV lokal og NAV-pensjon.
Vi spør Frank igjen,- om dette med
måloppnåelse – når dere målene i
dag?
Frank; kundesentrene er en del av
førstelinjen for kjeft, når ting ikke går bra
og ros når det går bra. I vinter og våres
var det tøft, men på tross av det er det et
enormt engasjement og arbeidsglede i
senteret (det kan jeg bekrefte). Vi har
kommet gjennom harde tider og ligger
godt an i forhold til måloppnåelse. Vi har
en 70/30 regel; 70 % av samtalene skal
være besvart i løpet av 30 sekunder. Her
ligger vi godt over målet. Likeledes skal
80% av samtalene besvares på
kundesenteret, mens de resterende 20%
av inngående samtaler skal formidles
videre til andre enheter – ofte gjennom
at det gjøres avtaler med saksbehandler.
Før kunne kundesentrene legge inn
avtaler i saksbehandlernes outlook, dette
skjer ikke lenger, men saksbehandlerne
avtaler direkte.
Frank mener det var greiere før,- det var
en god service for brukerne å kunne
legge inn avtaler direkte fra
kundesenteret.
Som backup for kundesenteret har de en
kompetansekø, på ulike fagområder.
Arbeidsmiljø
Vi tar en tur inn i landskapet, der sitter
Frank, sammen med Thor Aage Carlsen
og verneombud Grethe Riisøen.
Utsikt fra kundesenteret - Vågen i Bergen
Vi spør Grethe,- er det store
arbeidmiljøutfordringer?
Grethe forteller at STAMI har vært inne å
foretatt en større kartlegging i kontoret,
den viste så gode resultater at selv
STAMI var overrasket. Undersøkelsen var
gjennomført på et tidspunkt hvor
senteret var tungt overarbeidet og
presseoppslagene haglet.
Det psykososiale miljøet er svært godt.
Det som til daglig er en utfordring er en
relativt statisk arbeidsform; vi sitter med
hodesett
og stirrer på skjermen. Alle har derfor
hev/senk-pulter, fysioterapaut er stadig
inne å veileder i sittestillinger. I tillegg
har vi ulike kontortekniske hjelpemidler
som vi kan bruke i vår hverdag, for å
avlaste i arbeidet.
Kontoret har lav turnover, noe som jo er
et godt tegn. Sykefraværet er derimot
noe i overkant av hva det skal være, men
ingen oppgir arbeidssituasjonen som
årsak!
Det blir jo ikke så mye tid til å nyte
utsikten akkurat:
Kundesenteret ligger vakkert til i en av
de eldre byggningene ved Vågen i
Bergen sentrum, med utsikt til
fisketorget, Fløyen og Håkonshallen.
Kanskje kunne en fast massør vært
tingen på både dette og andre kontorer?
En etasje opp møter vi flere i
kundesenteret. Vi får låne ut to av de for
en liten prat;
Vi spør en av de,- hvordan var det å
komme utenfra og inn, uten faglig
bakgrunn?
Susanne Døcker
Fra kundesenteret Frank Johnsen, Thor Aage Carlsen og verneombud Grethe Riisøen i
forgrunnen.
Susanne, som kom fra leketøysbransjen i
starten av 2008 forteller;
Jeg fikk en måneds opplæring – deretter
var jeg operativ. Det var en overgang fra
å drive butikk til å arbeide på
kundesenteret, men jeg trives veldig
godt,- regulert arbeidstid, og ikke minst
svært spennende og variert jobb, med
stadig nye utfordringer.
Vi er et fellesskap her, alltid noen å
spørre, stadig noe å lære. I beskjedenhet
nevner ikke Susanne at hun nå er fadder
for en annen nyansatt. Fadderordningen
og det å sitte på såkalt medlytt i
telefonen er en fin læringsform sier
Frank og Susanne.
Forts. side 29
5 PROFILEN
Ny
fylkesdirektør i Hordaland
Kristian Lislerud i samtale med Anne Kverneland Bogsnes
Helt ny som fylkesdirektør
er ikke Anne Kverneland
Bogsnes, men ny nok til å
presentere henne som ny i
Profilen.
Vi avla den relativt nye fylkesdirektøren
et besøk. Når samtalen starter slår det
meg at dialekten er ubestemmelig, derfor
må jeg spørre om opphavet?
Du har rett, jeg er ikke innfødt Bergenser,
men de siste 22 årene har jeg bodd i
Bergen.Tiden før det har vært spredt på
6 ulike steder, Kvernaland på Jæren,
Brumunddal på Hedemarken, Oslo,
Trondheim, Odda og Stord.
Den 5. mai tiltrådte Bogsnes som ny
fylkesdirektør i Hordaland, etter flere års
fartstid i helseforetakene vestpå. I 2001
gikk hennes vei fra næringslivet over til
helseforetaket Helse Vest.
Nykonstruksjonen skulle på plass og det
var daværende statsråd Tore Tønne som
motiverte henne til å ta spranget.
Etter en periode som styreleder i Helse
Vest, ble hun ansatt som administrerende
direktør i Helse Bergen HF, Haukeland
Universitetssykehus.
Hvorf or ville du til NAV?
Det er vel tre hovedgrunner til at jeg
vurderte å søke;
Jeg liker utfordringer, hvilket mye tydet
på at det ville bli mer enn nok av.
Jeg liker å nyutvikle,- være med på å
skape noe nytt.
Ikke minst synes jeg jobben virket
meningsfylt. NAV er kjernen i et viktig
samfunnsarbeid.
I vurderingen av stillingen la jeg også til
grunn at det nettverk jeg hadde bygget
opp gjennom mange år i helseforetakene
og privat sektor, ville være en viktig
ressurs jeg kunne bidra med i forhold til
NAVs rolle i samfunnet.
Hva er de viktigste utfordringene i
NAV Hordaland?
6 PROFILEN
De er mange og flere utfordringer
kommer!
Noe av det som preget Hordaland var en
utilfredsstillende produksjon, noe som
både brukere og media hang seg opp i.
Dette var ikke noen motiverende
situasjon for de ansatte og brukerne fikk
ikke det de skulle ha til rett tid, det var
en vond spiral.
Derfor var dette noe jeg måtte gripe
raskt fatt i, selv om det var gjort et godt
forarbeid. Nå går restansene betydelig
ned. Det er laget en plan for produksjonen, med faste milepæler, vi ligger
foran skjema i forhold til den planen.
Grunnen til bedringen skyldes flere
forhold. Ansatte har tatt solide tak for å
gjøre en dugnad. I tillegg har vi et
restansenedbyggingsteam som gjør en
solid jobb. Jeg vil også trekke frem at
forvaltningsenheten med Anne Berit
Fristad i spissen har tatt solide grep for å
produsere godt. Ukentlig rapporteres det
til meg,- dette er viktig for raskt å kunne
korrigere kursen.
Hva er utfordringene fremover?
Jeg vil ikke gå for langt fremover,
- la oss se på det nært forestående;
I Hordaland er det så mange
entusiastiske medarbeidere, med mye
kompetanse og pågangsmot. En av de
viktigste utfordringene nå er å legge
organisatorisk til rette for at dette kan
utvikles videre. Vi er i ferd med å gjøre
organisatoriske grep på fylkeskontoret,
som et svar på dette; fylkeskontorets
organisering skal gjenspeile at vi er til
for fylket. Vi skal være et servicekontor
for alle i kontorene i Hordaland.
Tilsvarende må vi gå igjennom
organiseringen ute i enhetene.
Du sier mye positivt om de ansatte,hva er bra i NAV Hordaland?
Det viktigste jeg vil peke på er nettopp
de ansattes kompetanse og entusiasme.
Jeg opplever at de ansatte har stått på og
er opptatt av jobben sin, selv i tider med
negativ presseomtale og stort press.
Jeg har måttet prioritere en del oppgaver
i startfasen av den tiden jeg har vært her.
Nå håper jeg etter hvert å kunne være
mer rundt på kontorene. Jeg ønsker å bli
enda mer kjent med medarbeiderne i
fylket.
Hva vil du prioritere
personalpolitisk fremover?
Det er et stort spørsmål, som lett kan bli
floskelpreget når det skal besvares.
Men for å forsøke å besvare det; jeg vet
Statsrådsbesøk i Østfold
Av Iren Sandberg
Statsråden var først på omvisning i
NAV-bygget. Deretter var det avsatt tid til
møte med ledelsen og organisasjonene.
Organisasjonene stilte gode spørsmål.
Det ble spurt om statsråden kunne si
noe om tildelingen etter at etableringen
av NAV var sluttført i 2010.
Statsråden svarte at han kunne si at
tildelingen/budsjettet vil bli noe høyere
til neste år - 2010.
Noe mer konkret kunne han ikke være.
De tillitsvalgte ga statsråden et godt bilde
av hverdagen ute på et NAV-kontor. Det
ble nevnt at de ansatte har et sterkt
ønske om at det kunne vært tilstrekkelig
ressurser slik at man kunne drive
oppfølging av brukerne slik det er tenkt i
NAV-reformen. I dag er fokuset kun rettet
mot å sikre brukeren et livsgrunnlag fatte vedtak og utbetale penger.
Statsråden minnet oss om at NAV hadde
fått en ekstratildeling på 710 mill. og at
det er forferdelig mye penger som vi må
få noe ut av.
Det vil derfor ikke komme mer penger i
2009. Han mente at vi må se på en mer
effektiv drift - om vi er organisert på en
riktig og effektiv måte - best mulig
praksis.
Han minner oss om at det er mye som
går bra i NAV. Mye av de mediaoppslagene som har vært, er utfordringer
som har vært ved et par NAV kontor i
landet.
Disse kontorene jobbes det kontinuerlig
med. Dessverre så har dette blitt brukt av
media som om dette gjaldt hele NAV.
Statsråden kommer også inn på
Kvalifiseringsprogrammet. Dette er et
svært viktig tiltak for statsråden.
Selv om vi ikke er helt i mål i forhold til
oppfølging av brukeren her, så er det
allikevel viktig at vi får folk inn i
Kvailfiseringsprogrammet.
Han presiserer at kvantitet er viktig! Han
legger til at erfaringene viser at
Kvalifiseringsstønad er et bedre tilbud og
tiltak for brukeren, enn det som har vært.
Til slutt gir han ros til de ansatte. Han
legger til at han har stor empati for de
ansatte, og at han forventer at de NAVansatte har empati for brukeren.
Stasråd Dag Terje Andersen
at engasjerte og motiverte medarbeidere
er grunnleggende. Derfor er det viktig å
utvikle tiltak som understøtter dette.
En av sidene ved dette er også å bruke
tid på å utvikle innholdet i lederrollen,
både min egen, i fylkeskontoret og på
den enkelte enhet.
Hva med organisasjonene og
medbestemmelse, er samarbeidet
med de viktig?
Ja, definitivt. Vi har det enklere i NAV enn
jeg har vært vant med tidligere. I
helseforetaket forholdt jeg meg til 27
fagforeninger. I NAV er vi færre, det
forenkler det hele.
En av de sakene som står på agenden nå
er å trekke inn noen fra direktoratet, som
sammen med lederne og de tillitsvalgte
kan bidra til at vi utvikler en god form
for samhandling. Men jeg opplever at vi
også i dag har et godt forhold i det vi
kaller SAMBA.
7 PROFILEN
Torget i gamlebyen
Avyo avdeling Vest-Agder på
medlemstur til Warszawa
Av Espen Øen, nestleder AVYO avd. Vest-Agder
Et reisebrev fra Warszawa
Thomas, vår guide
8 PROFILEN
Avyo Avdeling Vest-Agder har vært på
medlemstur.Turen gikk til Warszawa
helgen 11.–14.september. 18
forventningsfulle medlemmer reiste
fredag ettermiddag fra Kjevik. 17 kvinner
og en mann var påmeldt. Det var både
unge og seniorer, helt nye medlemmer
og medlemmer med lang fartstid. I Oslo
ble vi møtt av Vanja Thorvaldsen fra
Sentralstyret som skulle være med oss på
tur. Det er mange år siden avdelingen har
hatt medlemstur.Turarrangør og
fylkestillitsvalgt Wibeche Helleren Skeie
hadde derfor fått vide fullmakter fra
styret til å arrangere en skikkelig tur. Og
skikkelig tur ble det.
Allerede på flyplassen ble vi møtt av en
svært underholdende guide som het
Thomas. En svensktalende lærer som
drev som guide på si. Vi ble således
guidet frem til hotellet. Vi bodde
standsmessig på Radisson SAS hotellet
midt i Warszawas fineste strøk. Det var et
topp hotell som helt sikkert fortjente
sine 5 stjerner. Det var egen Spa
avdeling som flere i følget hadde glede
av å benytte.
Nevnte guide møtte opp tidlig lørdag
morgen for en lengre omvisning rundt i
Warszawa. Vi besøkte et stort antall
parker, historiske bygninger og
monumenter. Vi var til og med innom et
gammelt fengsel. Omvisningen omfattet
selvsagt også gamlebyen i Warszawa, som
vel er Warszawas største turistattraksjon.
Denne Bydelen ble i etterkrigstiden
bygget opp igjen slik den var på 1700
tallet, etter å ha blitt fullstendig jevnet
med jorden under krigen. Her spiste vi
lunsj på en veldig koselig restaurant som
het Polka. Etter omvisningen til Thomas
var det dags for å finne frem i byen på
egen hånd, med noe vekslende hell.
Noen shoppet, mens andre overvar
Rockekonsert og annen kultur. På
kvelden spiste vi på en restaurant som
het Folk Gospoda. Det var en opplevelse.
Nydelig Polsk mat servert av livlige
kelnere. Hele tiden mens dyktige
musikere spilte kjente og ukjente sanger.
Vi snakket noen ord med daglig leder av
Folk Gospoda, Pawet Matczak. Han er 26
år og har bl.a. utdanning fra
hotellfagskole. Vi referere litt til
”Solidaritet” og spør litt om
arbeidsvilkårene og om han er medlem
av en arbeidstakerorganisasjon. Han
svarer med et smil og sier ”big thing,
this” uten flere kommentarer, han er sjef
og har høyere lønn enn de andre som
jobber i Folk Gospoda som ligger rundt
1400 sloti (ca. 2800 pr. måned) + tips. I
tillegg kommer tipspenger som kan gi
god uttelling i løpet av en måned. Han
er hyggelig og synes det er gøy at vi vil
skrive litt om Polen, eller Warszawa, og
om hans arbeidssted. Vi fikk ikke lov til
å intervjue noen av de ansatte, men å ta
bilde er helt ok.
Pawet Matczak, manager Folk Gospoda,
Warszawa
Søndagen var satt av til fagsamling. Det
faglige ble kyndig ivaretatt av Vanja
Thorvaldsen. Vi var innom mange temaer
som er aktuelt i NAV og AVYO.
Kompetansebygging, Lønnsutjevning i 3
etater, grensesnitt, Velferdsoppgavene i
NAV, servicenivået i NAV, og
samhandlingen i NAV var temaer i tillegg
til den nye tilpasningsavtalen. I tillegg
ble temaet ”hva fungerer bra i NAV?” viet
mye tid. Det var en engasjert gjeng og
det var lagt opp til at alle deltok i
diskusjonene.Tiden gikk derfor fort. Men
det gjorde ikke så mye da de faglige
diskusjonene gikk med stor iver
gjennom hele turen. Noen ganger helt ut
i de små timer.
Ettermiddagen ble brukt til guidet tur til
Willanow-slottet fra slutten av
1600-tallet, som var de polske kongenes
residens. Slottet blir også kalt Polens
Versailles, og er i dag et museum med rik
samling europeisk og orientalsk kunst.
Etter en ganske rask omvisning i galleriet
kunne vi vandre rundt i parken eller
overvære en stor danseoppvisning i
slottsgården. På kvelden tok vi turen til
en restaurant i gamlebyen. Ettersom det
var søndag kveld var gamlebyen et rolig
sted å være.
Mandag var det igjen tid for å gjøre
Warszawa på egenhånd. Det var rikelig
anledning til shopping og mer kultur og
historie for de som ikke var mettet på
dette. Mange var oppe i det enorme
kulturpalasset, som visstnok varen gave
fra Stalin. Her er det en utrolig utsikt
over hele Warszawa. Noen av oss
overvar en mektig orge lkonsert i St.
Johannes kirken i Gamlebyen. Det var
ellers tilløp til dramatikk da noen i vårt
reisefølge ble evakuert fra et kjøpesenter
på grunn av en bombetrussel. Ser man
bort fra dette og en episode med
dalende parasoller opplevde vi Warszawa
som en trygg, ren, rolig og behagelig by.
Det var ikke så mye fattigdom å se. De
fleste så ut til å ha en normal
levestandard. Og selv om vi nok
oppholdt oss mest i Warszawas
”utstillingsvindu” var vår opplevelse at
det var en moderne og vestlig orientert
by, med alle de fasilitetene en finner i
moderne europeiske byer. Som turister
sitter vi nok også igjen med et inntrykk
av at Warszawas historie er full av
dramatiske hendelser og at man har et
spesielt behov for å minnes de
redselsfulle krigsårene 1939 til 1944.
Da vi sent mandag kveld landet på
Kjevik hadde vi mange opplevelser med
oss i bagasjen som vil være til glede i
lang tid fremover.Takk for turen!
Men: hvor ble det av
Solidaritet?
Når vi som fagforening var et land som
Polen, der det er kjent fra historien at en
fagforenings kamp har ført til et regimes
fall, ble vi nysgjerrig på hvor det var blitt
av Solidaritet. Ifølge samtaler vi hadde
med folk i byen var Solidaritet en
historisk viktig organisasjon men det ble
svart unnvikende men høflig uklart på
solidaritets nåværende eksistens. Vel
hjemme undersøkte vi saken.
Fra å være en fagforening og politisk
organisasjon med 10 millioner
medlemmer på 80 tallet med politisk
makt til å velte kommunistregimet har
det siden vært en eneste lang nedtur. I
en artikkel i Verdensmagasinet skriver
Jørn Holm-Hansen . ”Ganske raskt etter
at flerpartisystem og
fagforeningspluralisme ble innført i 1989
begynte en avskalling som bare har
fortsatt.Tilbake sitter en liten og isolert
Forts. side 10
Noen av deltakerne, fra venstre: Karin Hansen, Solveig Vrålstad, Elise Øyslebø, Edith Larsen, Eva Helleren, Ilse Sørensen
9 PROFILEN
Gjengen samlet
Forts. fra side 9
gruppe et godt stykke ut på den kulturkonservative fløyen i polsk politikk, der
euroskepsis, latent antisemittisme og
generell, autoritær populisme rår
grunnen. Ved valget høsten 2001 falt
Solidaritets politiske grein ut av nasjonalforsamlingen, uten på noen måte å sneie
bort i sperregrensa på fem prosent.”
Det viser seg altså at Lech Walesas
engang mektige organisasjon ikke har
noen særlig stor plass i det moderne
Polske demokrati, verken som politisk
parti eller fagforening. Fagforeninger er i
det hele tatt ikke en sterk maktfaktor i
det Polske samfunn. Fafos landrapport
oppgir nemlig organisasjonsgraden til
bare å være på ca.16 %. Det vil si
mellom 1,5 og 2 millioner fagorganiserte
av en befolkning på 38 millioner. All
Poland Trade Union Allianze (OPZZ) er
ifølge samme rapport oppgitt å være den
største fagorganisasjonen i landet. 35 %
av arbeidstakerne er omfattet kollektive
avtaler. Der det ikke er fagforeninger
fastsettes lønn ensidig av arbeidsgiver i
henhold til den nasjonale minstelønnen
som er ca. 3000 kroner pr måned. Dette
utgjør 40% av gjennomsnittlig lønn. I
10 PROFILEN
tillegg til tradisjonelt høy arbeidsledighet
så er kanskje de lave lønningene en
forklaring på at kanskje så mange som 2
millioner av landets arbeidstakere jobber
i andre eur opeiske land etter at Polen
ble medlem EU.
Økonomisk vekst og
arbeidslediget
Arbeidsledigheten oppgis å være mellom
7,8 og 10% avhengig av kilder man leser.
Det er store forskjeller fra by og land og
fra landsdel til landsdel. Vår guide
oppgav at arbeidsledigheten i Warszawa
lå på ca. 5%. Selv om det er langt høyere
enn det nivået vi har hatt i Norge, er
arbeidsledighetstallene iflg SSB sterkt
nedadgående fra et utgangspunkt på
19,6 % i 2002. Noe av nedgangen skyldes
sannsynligvis arbeidsutvandringen som
fulgte av EU medlemskapet. På grunn av
rask lønnsvekst, økonomisk utvikling,
sterk valuta og raskt synkende
arbeidsledighet synes imidlertid den
store utvandringen nå å avta. De som
flyttet tilbake til Polen i 2008, utgjorde
f.eks. et større antall enn de som flyttet.
Utenlandske selskaper har investert
tungt i Polen gjennom flere år og EU
medlemskapet har virket positivt inn.
Polen har en raskt voksende økonomi og
er den sjette største økonomien i Europa.
I følge vår guide så har Polen i tillegg
klart seg bra gjennom finanskrisen,
sammenlignet med mange andre land.
Polen har til tross for økonomisk vekst
mange utfordringer. En av Polens største
økonomiske utfordringer i tiden som
kommer er overgangen til Euro som skal
skje innen 2013.
Fakta
om Polen
•F olketall: 38 483 000 (a)
•Hovedstad: Warszawa
(største by 1,7 mill) (a)
•Valuta: Zloty (a)
•Religion: Romersk-katolske (97%)(a)
•Politisk system: Demokrati, Republikk
•BNP per innbygger: 56,1 (b)
•Realvekst BNP: -1,4 prosent (b)
•Arbeidsledighet: 7,8 % (b)
•Organisasjonsgrad: 16% (b)
•Dekning av kollektive avtaler: 35%(b)
(a) Wikipedia
(b) Fafo Landrapport
Litt
nytt fra Buskerud
Liv Turid Sognebro, fylkesleder
Hvordan blir jeg en
dyktig og engasjert
tillitsvalgt?
Det var tema for samlingen 18. juni hvor
alle plasstillitsvalgte med vara var innkalt.
Det var 24 deltakere som var samlet på
Best West Globus kafé og Hotel i
Drammen.
Hovedtema var Hovedavtalen og
lønnspolitikk, særlig 2.3.4 forhandlinger
og det lokale lønnsdokument for NAV
Buskerud.
Hilde Gustavsen, Inger Brennecke og HR
ansvarlig i Buskerud, Olav Rotevatn
beriket oss med sine kunnskap.
Det var et godt og nyttig kurs.
Vi er heldig som har en HR ansvarlig
som er AVYO medlem. Likeledes er vi
svært fornøyd med å ha Inger Brennecke
tilsatt i Buskerud. Det er godt å ha en
dyktig rådgiver i nærheten.
Første felles samling med
AVYO og DELTA
Den ble arrangert 2. september ved NAV
Nedre Eiker. Det var et hyggelig møte
med våre samarbeidspartnere i Delta.
Det var et nokså uformelt første møte
hvor vi snakket en del om hva vi kunne
samarbeide om. Lønn var da et sentralt
tema. Ellers brukte vi møte til å bli litt
mer kjent med hverandre. Det var en
Fra samlingen med DELTA OG AVYO. Fra v. Fylkestillitsvalgt Berit Espe, hovedtillitsvalgt
for DELTA i N. Eiker kommune og ansatt i NAV Nedre Eiker, Astrid Krangnes, Leder
AVYO Buskerud Liv Turid Sognebro og plasstillitsvalgt Karin Solgård
god tone i møte og vi ser frem til et
nærmere samarbeide.
Grunnopplæring
del 1 og 2
Buskerud har vært så heldig å få sende 5
deltakere til denne opplæringen. Det var
leder Liv Turid Sognebro, fylkestillitsvalgt
Berit Espe, Vara styremedlem Gunhild
Pålerud fra Hjelpemiddelsentralen,
tillitsvalgt for tjenesteområde Hallingdal
Eva Ravlo og plasstillitsvalgt på NAV
Buskerud Marichen Willums Karp.
Dette var nyttig!
Storsamling med tema
– Hovedavtalen i Staten
8.september hadde leder for NAV
Buskerud, Ola Heen Strømmen invitert
til samling for alle ledere/mellomledere
og tillitsvalgte på Park Hotel i Drammen.
HR direktør Wroldsen og Anne
Henriksen var invitert som foredragsholdere. Det er tydelig at NAV direktøren
i Buskerud har et godt forhold til AVYO.
Det var også et godt samspill mellom
Wroldsen og Anne.
Medlemsmøte i Hallingdal.
Av en forsamling på 57 deltakere var det
17 medlemmer og tillitsvalgte fra AVYO
til stede.
Forts. side 12
11 PROFILEN
Sommerkampanje
18. mai til 18. august 2009
Vi kan se tilbake på et
vellykket resultat fra
sommerkampanjen som
ga AVYO 97 nye
medlemmer.
Vervepremien var et valgfritt
gavekort på kr. 1000,- for hvert
medlem som ble
vervet.
Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag
har fått flest medlemmer under
denne kampanjen,
men vi har hatt god verving i de
fleste andre avdelingene også.
”Ekstra gaven” gikk til Torill Irene
Jørgensen fra Møre og Romsdal som
vervet
flest medlemmer (elektronisk) via
vår hjemmewside.
Gratulerer til ververne!
I tillegg har 5 medlemmer meldt seg
inn på egenhånd i verveperioden.
Forts. fra side 11
medlemmer ser styret behovet for denne
opplæringen.
Regionsmøte
Det var en god samling og det blir nok
ikke den siste i følge Ola Heen
Strømmen.
Opplæring i den
kommunale
hovedtariffavtalen
30. oktober vil styret i AVYO Buskerud
ha en temasamling om dette. Da vi har
både statlige og kommunalt tilsatte
12 PROFILEN
Torsdag 15. oktober er det Regionssamling i Buskerud. Det nye Høyskolesentret vil være rammen om denne
samlingen.
Medlemsmøter
Vi har hatt flere styremøter og
medlemsmøter ute på kontorene. Vi
samlet også hele Hallingdal til et
ettermiddagsmøte på Gol.
Medlemstallet
Vi har et jevnt tilsig av nye medlemmer
og overflyttede medlemmer fra andre
fylker og andre fagforeninger.
Akkurat nå arbeides det intens med å få
på plass ny plasstillitsvalgt på forvaltning.
Kundesentret som er en del av forvaltningen ønsker egen tillitsvalgt.
Vi har 40 AVYO medlemmer på forvaltning,
men allikevel har vi slitt med å få på
plass en ny tillitsvalgt etter Laila Øynes.
Det er kalt inn til møte 27.oktober og vi
regner da med å få dette på plass.
1. oktober – 31.desember
Verv 3 medlemmer og motta et SpendOn visa
gavekort på kr. 3000,-.
Kortet kan brukes hvor som helst, når som helst, til
hva som helst.
D.v.s. der du kan bruke visakort.
Verver du 1 eller 2 medlemmer, sender vi deg en
overraskelse når kampanjen er avsluttet.
Hvem blir årets verver i 2009?
Vi gjentar suksessen fra tidligere år og påskjønner den
som verver flest medlemmer i 2009.
Premien her er et reisegavekort på kr. 10 000,-.
Nøl ikke med å anbefale nyansatte og andre til å melde
seg inn i AVYO. Husk at den viktigste grunnen til å verve
nye medlemmer er at vi sammen skaper et sterkere
AVYO som har større mulighet til å vinne fram.
Lykke til med vervingen av nye medlemmer til
AVYO!
13 PROFILEN
AVYO tilbyr medlemmene
juridisk nettportal
AVYO har i flere år hatt et samarbeid med LSP Advokat AS. Selskapet har utviklet et eget
internett basert system for tilgang til juridiske tjenester. AVYO kan nå tilby medlemmene i
AVYO tilgang til systemet Lexdoor. (www.lexdoor.com). Åpningstidspunktet for
medlemsportalen vil bli bekjentgjort i egen info i løpet av høsten.
Av Inger H. Krinnan
Gjennom Lexdoor har du som medlem i
AVYO mulighet til kostnadsfritt å laste
ned avtaler og dokumenter som eks vis
testament, samboerkontrakter,
ektepakter, leieavtaler og mye annet.
Du har også mulighet til å få direkte
juridiske bistand over nettet dersom du
skulle ha juridiske problemstillinger som
ikke dekkes av det standardiserte
innhold i Lexdoor.
Ved å benytte systemet må du logge deg
på gjennom AVYOs hjemmeside og
foreta en enkel registrering i Lexdoor. Du
mottar deretter eget brukernummer,
brukernavn og passord samt informasjon
om bruk av systemet.
Gjennom Lexdoor kan du også enkelt
opprette kommunikasjon med advokat
og du kan også laste ned avtaler eller
stille direkte spørsmål du måtte ha til
advokat ved hjelp av systemet.
Kollektiv Innboforsikring
Du kan aldri erstatte dine kjæreste ting. Men det er viktig at det som er mulig å erstatte
økonomisk, fullt ut dekkes av din innboforsikring.
Har du spesielt verdifulle gjenstander
som du ofte tar med deg ut, f.eks.
smykker, kamera eller bunad, kan du
også vurdere om du bør ha en forsikring
for verdigjenstander.
Forsikring inne og ute
I tillegg til skader/tyveri på innboet i ditt
hjem, dekker innboforsikringen hos
Gjensidige også ran og overfall,
veskenapping, tyveri av barnevogn annet
som du kanskje ikke forbinder med en
innboforsikring.
I Innboforsikringen ligger det også
Ansvarsforsikring med kroner 3 mill., og
rettshjelpsdekning med inntil kroner 80
000,-. Flere dekninger
I tillegg inkludere forsikringen:
14 PROFILEN
Utvidet innbo - skade ved at ting i
boligen faller ned eller velter med inntil
valgt forsikringssum
Flytteforsikring - skade ved privat
transport under flytting med inntil
100.000 kroner
Løsøre i bil - skade på og tyveri av ting
du har med i bil inntil 5.000 kroner
Kjøpsforsikring omfatter:
Skader som kan bli påført ved transport
og ved ut-/innbæring. I tillegg dekkes
gjenstanden ved reiser ut fra bolig.
Egenandel 500 kroner Mer detaljer om
dekningen.
Forsikringssummene for YS Kollektive
Innboforsikring er:
kroner 300 000,- eller kroner 2 000 000,-
Prisene for år 2009
Forsikringssum 300 000 2 000 000
Distrikt 1
kr 555 kr 1 132
Distrikt 2
kr 436
kr 894
Distrikt 3
kr 380
kr 782
Ordinær egenandel: 4000 kroner
Distrikt 1: Oslo
Distrikt 2: Asker , Bærum, Ski, Oppegård,
Nesodden , Lørenskog, Skedsmo
Drammen, Kristiansand, Bergen,
Stavanger,Trondheim og Tromsø
Distrikt 3: Landet forøvrig
Spesiallinjen i fokus
Kjersti Monland er fra Gol i
Hallingdal, men har bodd
like lenge på hedemarken.
Kjersti var konserndirektør i
Lindorff, før hun i februar
2006 begynte som avdelingsdirektør på AA-registeret på
Hamar, som den gang lå
under fylkestrygdedirektøren
i Hedemark. I januar 2007
ble hun hentet inn til spesiallinjen i NAV, av Tone Mørk
for å rigge til ulike endringsprosjekter i spesiallinjen –
mye skulle på plass. Direktør
for spesiallinjen Tone Mørk
har fra mai i år ett års
permisjon for å bygge opp
Nordisk Velferdssenter i
Stockholm. Kjersti ble konstituert som direktør etter Tone.
Direktør for spesiallinjen Kjersti Monland.
Kristian Lislerud i samtale med Kjersti Monland
Kjersti,- hva mener du er de største
utfordringer i NAV for tiden?
Spørsmålet krever egentlig et
omfattende svar, men for å prøve å svare
kort; Vi har en stor utfordring i å
tilrettelegge organisasjonen for å møte
brukernes forventninger. Jeg tror nok
grunnen til at dette knirker litt, er at vi er
inne i en omfattende omstilling som er
svært ressurskrevende, samtidig som vi
skal holde oppe produksjonen. Her blir
det kryssende press mellom brukernes
forventninger og den store omstillingen
vi samtidig skal gjennomføre.
Hva synes du om å ha to styringslinjer - hvordan underbygger det
tanken om en etat?
Jeg ser ingen motsetning i
enetatstenkningen og det å ha to
styringslinjer. Jeg mener det er effektivt
at mer spesialiserte oppgaver
sentraliseres, såfremt de er mer
brukerfjerne. Så kan det som er
brukernært ligge geografisk nærmere
brukerne. Dersom NAV lokalt skal
betjene brukerne med et godt innhold
må noe trekkes ut av kontorene.
Samtidig ser jeg godt at det å ha flere
styringslinjer stiller store krav til den
sentrale ledergruppen og lederne i
organisasjonen.
Kunne du tenkt deg andre
grenseflater mellom linjene, gitt at vi
skal ha to styringslinjer?
Svaret er ja, -sier Kjersti. Jeg tror det er
behov for flere endringer og justeringer
underveis, men jeg kan gi deg to
eksempler på saker som jeg tror vi ville
profitere på å gjøre noe med raskt;
Vi bør se på grenseflaten mellom
forvaltning/ NAV-lokal og spesialiseirng
av forvaltningsoppgaver som krever
spesialkompetanse og i liten grad er
avhengig av tett samhandling med
bruker. Det ville være hensiktsmessig å
flytte enkelte oppgaver ut av NAV lokal,
til spesialforvaltning, slik at en kan
frigjøre NAV lokal/forvaltning for enkelte
ressurskrevende oppgaver. Et annet
område er kundesentrene som er
opprettet i enkelte fylker, som ligger i
fylkeslinjen. Kundesentrene er en
spesialisert funksjon. Jeg tror en ville
være tjent med å flytte dette over til
området kundesenter og servicetjenester.
Dette er en spesialistfunksjon som jeg
tror denne linjen ville håndtert bra,
samtidig som en ville forhindre at det
trekkes ressurser inn i kundesentrene fra
fylkeslinjen.
Direktoratet og NDU er under
omstøpning,- hvorfor starter mann
ikke i bunn av organisasjonen og
ser hva som trengs av sentral
organisering – med utgangspunkt i
førstelinjens behov?
Vi har valgt denne måten å gjøre det på.
Jeg tror den er riktig.Til grunn for
Forts. side 16
15 PROFILEN
Nytt forbundsstyre i Tolkrforbundet
Tolkeforbundet har fått nytt styre etter sitt Landsmøte i
april 2009.
Av Inger Lise Vincent, leder
Tolkeforbundets leder Inger Lise Vincent,.
Det nye styret består av :
Leder: Inger Lise Vincent, Frilanstolk,
Drammen
Forts. fra side 15
arbeidet ligger en rapport fra PWC, som
peker på en del svakhetstegn i
organiseringen av NDU og direktoratet.
Ved å gå inn nå slik vi gjør, kan vi utvikle
NDU og direktoratet til den organisasjon
det må være for å møte de mer
langsiktige utfordringer. Samtidig har vi
både i arbeidsgrupper og
medbestemmelsesapparatet sikret en
bred deltagelse. Det er viktig at vi i
denne prosessen er rettet fremover mot
de langsiktige utfordringer, at vi ikke blir
for her og nå orientert.
I spesiallinjen er det ulike
resultatområder – hva er de største
utfordringene?
Utfordringene er mange og flere vil
komme, skulle jeg nevne noen på de
ulike resultatområdene vil jeg trekke
frem følgende.
På området kundesenter og
servicetjenester ligge klare utfordringer i
16 PROFILEN
Nestleder: Lise Weggersen, Frilanstolk,
Vikersund
Styremedlemmer:
Jessica Hansen,Tolk/Fagansvarlig
bildetolk i vikariat ved
Hjelpemiddelsentralen i Oslo og
Akershus.
Silje Osdal, Frilanstolk, Bergen
Robert Osdal,Tolk på arbeidsplass, ASVO
Bergen AS.
Varamedlemmer:
Silje Aakerøe, Frilanstolk, Oslo og
Akershus
Irene Virkesdal, Frilanstolk, Bergen.
Magnhild Rød Michalsen,Tolk på
arbeidsplass, RYCON AS Oslo
anbefalinger som berører hele
tolkeområdet. Vi vil jobbe aktivt for at
anbefalingene som gjelder alle typer
tolker blir fulgt opp så raskt som mulig.
I tillegg vil vi ha et samarbeid med
brukerorganinsasjonene om hele
tolkeutredningen.
Tolkeforbundet vil ha Tolkeutredningen
2008 som sitt hovedsatningsområde for
styreperioden 2009-2011. Her ligger
Du kan lese mer om Tolkeforbundet på
våre hjemmesider, www.tolkeforbundet.
no.
forhold til å få til en god samhandling
med fylkeslinjen.
Ved slutten av året legges de 5
kundesentrene i en kø,- dette tror jeg vil
gå svært bra.
På området klage vil en forenklet
klagebehandling kunne føre til en stor
økning i antall saker, dette må følges tett.
Hjelpemiddelsentralene får antakelig
store utfordringer i forhold til
driftsbudsjettet, ved at de er påført
tilleggsoppgaver og at enkelte områder
vil trekkes av drifts- og ikke
stønadsbudsjettet.
Kontroll og innkreving har utfordringer i
forhold prioritering. Dette av ressurser i
forvaltningsenhetene fordi det har vært
så hardt press på produksjon har ikke
fokus vært så sterkt som det burde på
feilutbetalinger.
Innen spesialistforvaltning ser vi nå en
sterk økning i saker knyttet til
lønnsgarantiordningen, fordi det er nå
konkursene kommer som følge av
finanskrisen.
Pensjonsområdet har en rekke
utfordringer, men viktigst er kanskje når
nytt regelverk iverksettes og alt som
knytter seg til det.
NAV international har en sterk vekst.
Den globaliserte verden gjør at det her
vil være en sterk økning i antall saker.
Dette er bare noen smakebiter på hva
som ligger av utfordringer og hva som
kommer fremover.
Nytt for denne styreperioden er at
Tolkeforbundet har nedsatt en egen
arbeidsgruppe som skal bistå
Forbundsstyret med arbeidet for
frilanstolkenes honoreringssystem og
arbeidsforhold.
Samarbeidet med AVYO og YS vil
fortsette som før.
Til slutt Kjersti,- hva synes du om
organisasjonenes plass i utviklingen
av NAV?
Organisasjonene er viktig i NAV. Selv
kunne jeg kanskje tenkt meg en litt
annen arbeidsform enn det vi ofte har.
Organisasjonene kommer ofte sent inn i
saker og på veldig konkrete spørsmål.
Jeg kunne tenkt meg en mer tett og
løpende dialog, slik at vi sammen kunne
arbeide for en felles forståelse. Alt for
ofte er det hverdagen og de konkrete
saker som tar oss, dette fortrenger lett de
langsiktige perspektiver.
AVYO’s grunnopplæring
for tillitsvalgte
Natalia Olsen fra NAV Tromsø arbeid og trygd,
Hovedtariffavtalen.
Vi var ca.50 tillitsvalgte som var samlet
til del 2 av AVYO’s grunnopplæring.
Kurset ble holdt 15. – 17. september på
Quality Hotell 33 i Oslo. De aller fleste
fra del 1 var med videre. Kursdeltakerne
kom fra hele landet og fra alle deler av
NAV.
Det var hyggelig å se igjen de andre
deltagerne fra forrige runde.
Vi begynte med en rask oppsummering
om hva som hadde skjedd siden sist, og
om vi hadde fått praktisert noe.
De fleste hadde deltatt som tillitsvalgt
ved intervjuer og ansettelser.
Vi snakket mer om Hovedavtalen og
tilpasningsavtalen. Etter at vi hadde
snakket om Forhandlinger hadde vi
rollespill, noe som var både lærerikt og
faktisk ganske morsomt! (Det trodde jeg
aldri jeg kom til å si om rollespill)
Det ble jobbet en del med
Tjenestemannsloven og tjenestetvistloven, Hovedtariffavtalen + lønn og
lokale lønnsforhandlinger. Nå forstår jeg
til og med tabellene…
Lærerike diskusjoner i timene
Dyktige instruktører - Inger-Lise Træn
De fire dyktige instruktørene fra del 1 av
grunnopplæringen var med denne
gangen også. I tillegg kom Are
Marthinsen fra ALS Nordland/
Etableringsprosjektet inn og hadde et
svært interessant innlegg om
arbeidsmiljøloven.
Denne gangen falt ting mer på plass!
Hotellet og maten var det heller
ingenting å utsette på.
Nok en fin samling!
Frank Johnsen og Marichen W. Karp
(deltagere)
Heidi Hagen fra
NAV AA-registeret
Håvar Kvangardsnes fra NAV HMS Møre og Romsdal,
Torill Jørgensen fra NAV Forvaltning Møre og Romsdal,
Maiken Groven fra NAV Fræna
17 PROFILEN
Fokus
Oslo
Av Kristian Lislerud
NAV Oslo har fått mye mediaoppmerksomhet. Restansene var høye og presseomtalen
deretter. I Oslo har imidlertid situasjonen endret seg vesentlig i positiv retning – til glede for
brukerne og til inspirasjon for de ansatte – en vond spiral er brutt. Fra april i år har Oslo
flere forbedringer nedarbeidet 14 000 restanser!
Terje Tønnesen og Tom Daniel Ø. Sunde
Ledelsen i Oslo
Ledelse i Oslo
På vårparten i år fikk Oslo ny konstituert
leder;Terje Tønnesen, fylkedirektør for
NAV Telemark. Den 1. desember skal
Terje tilbake til Telemark. Som ny
fylkesdirektør i Oslo tiltrer avdelings.
direktør i NAV Oslo,Tom Daniel Sunde.
De to har i lengre tid samarbeidet tett
om produksjonssituasjonen i Oslo,
sammen med direktoratet.
Slitasje på de ansatte
Det er ingen tvil om at situasjonen i Oslo
har vært krevende for de ansatte i NAV.
Oslo blir lett utstillingsvindu, ikke minst
fordi det er landets hovedstad, samtidig
som rikspressen har sine hovedkontorer
her. Alle oppslagene om Oslo har vært
18 PROFILEN
tungt å bære for ivrige og entusiastiske
medarbeidere.
rapportering, slik at vi raskt kunne foreta
justeringer dersom det var nødvendig.
Som dere vil lese senere i artikkelen har
vi vært hos restanseenheten i Oslo, men
vi måtte få noen synspunkter fra Terje og
Tom på hva som har endret situasjonen.
Gjorde dere noen vesentlige grep
personalpolitisk?
Det vesentlige var organisatoriske grep
og rutineendringer, men kanskje var det
et viktig grep at vi stilte krav og fulgte
opp.Terje mener det er vesentlig at dette
skjer både kollektivt og individuelt – det
er en måte å se mennesker på.
Tom tilføyer; Vi har hatt en kraftig
nedbygging av restanser og ytre grensesaker. Slik dette bildet så ut tidligere var
vi inne i en håpløs selvforsterkende
spiral som måtte brytes.
Hva er gjort spør vi de to lederne?
Vi utarbeidet en detaljert plan for Oslo,
som omfattet både NAV forvaltning og
NAV lokal. Vi fikk tilført ekstra midler,
som ga oss mulighet for å iverksette
planen og tiltakene.
De organisatoriske grep var å etablere en
restanseenhet med skjerming av
medarbeidere.
De to store områdene vi prioriterte raskt
var dagpenger og sykepenger. I tillegg
etablerte vi på enkelte områder daglig
Vi vil vite mer om Oslo, men bestemte
oss for å besøke restanseenheten i Oslo.
I senere nummer kommer vi tilbake til
andre enheter i Oslo.
Avdelinslederne; Fahim Naeem, Vibecke Solhaug Eriksen og Arne Kotte – sittende leder av Restanseenheten Brit Sjølstad
Restanseenheten i Oslo
Restanseenheten i Oslo holder til på
Lilletorget, i kontorene til Gamle
Oslo trygdekontor. Enheten teller 49
medarbeidere, dedikert til
restansenedbygging, for perioden 1.
juni til 31. desember 2009.
Ledergruppen
Vi fikk møte leder av enheten Brit
Sjølstad og de 3 avdelingslederne Fahim
Naeem, Vibecke Solhaug Eriksen og Arne
Kotte.
Vi spurte ledergruppen hvordan de
er organisert?
Enheten er organisert direkte under
fylkeskontoret. Innad er enheten inndelt
i tre avdelinger, juridisk, bidrag og
foreldrepenger.
Hvordan har dere rekruttert til
enheten?
Alle, med unntak av ledergruppen, er
nyutdannede. Kun 1,6 årsverk kommer
fra NAV.
Hvordan i all verden har dere fått
så gode resultater?
I løpet av disse 4 månedene har vi
produsert 11 600 saker. God planlegging
og tilgjengelige ledere med tung
kompetanse på deres fagområder er en
viktig årsak til resultatene, sier Brit. En
annen viktig del er at vi startet det hele
med å sette oss klare mål, og solid og
godt planlagt opplæring. Opplæringen
ble gitt fra NAV forvaltning, NAV lokal og
fylkeskontoret.
Så må det gis ros, troverdig ros når
arbeidet går godt! Dialog med ansatte
og fokus på et godt arbeidsmiljø er også
viktig for å oppnå resultater.
Forvaltning er den enheten som
innhenter alle opplysningene i saken, vi
får ferdige saker.
Vi er også i den priviligerte situasjon at
vi ikke har telefoner utenfra, alle har eget
kontor og kan legge fullt fokus på det vi
driver med.
Hvordan får dere sakene inn?
Det som kanskje er viktig å si før vi
besvarer det sier de, det er at vi setter
antatte mål for en kommende periode.
Dette måltallet meddeler vi NAV
forvaltning som deretter overfører
tilsvarende antall saker til oss.
Hva vil dere legge vekt på, som
kanskje har overføringsverdi til et
videre arbeid i etaten?
Vi tror den arbeidsformen vi har valgt er
anvendbar i andre sammenhenger, men
kanskje ikke permanent;
Det er godt å arbeide på eget kontor, i
fred for telefoner, men ikke i lang tid. Det
bør tilrettelegges slik at denne
arbeidsformen kan praktiseres som en av
flere arbeidsformen under overskriften
jobbrotasjon. Vi vil nok allikevel legge
vekt på at det å ha eget kontor, kunne
konsentrere seg, er viktig for
produksjonen. Vi tror ikke på
kontorlandskap i et slikt arbeid.
Hvordan følger dere opp
produksjonen?
Som vi sa, setter vi måltall, som legges til
grunn innad i teamene. Rapporteringen
på saksmengde og produksjon skjer
daglig. I tillegg er vi tilgjengelige som
ledere hele tiden. Vi legger stor vekt på å
være leveringspålitelige.
Dere har gode resultater for
enheten, hvordan slår dette ut?
Det er viktig å understreke følgende sier
en samlet ledergruppe; det er Oslo som
har gode resultater – ikke vi. NAVforvaltning, NAV lokal og
Restanseenheten er en samlet gruppe
som produserer i felles innsats. Dette er
uhyre viktig å understreke.
Som eksempel kan nevnes at NAV
Hva skjer nå med alle disse
midlertidige ansatte?
Noen går tilbake til studier, men det har
også vist stor interesse for
medarbeiderne fra den midlertidige
pensjonsenheten og NAV Oslo for øvrig,
så det tror vi skal gå bra.
I neste nummer besøker vi NAV lokal og
NAV forvaltning.
19 PROFILEN
20 PROFILEN
Hovedvernombudets hjørne
Kartlegging av arbeidsmiljøet
Hovedverneombud Else Kristine Husabø
I desse dagar skal alle i
etaten ha fått ein unik
sjanse til å seie noko om
korleis dei opplever
arbeidsmiljøet sitt. Ja, eg
veljer å kalle det ein unik
sjanse, sjølv om bakgrunnen
for å få denne sjansen er
dyster nok, nemleg pålegg
frå Arbeidstilsynet (AT).
I heile haust har det vore hektisk
møteverksemd i samband med
utforming av spørsmål og spørjeskjema
til kartlegginga. AFI og den sentrale
arbeidsgruppa har hatt møter med
sentralt AMU og delteke på HVO-samling,
sentralt MBA har hatt kartlegginga som
fast post på agendaen i sine møter, og
fagforeiningane har hatt det oppe på
sine leiarsamlingar og styremøter.
Sentralt HVO håpar sjølvsagt at svarprosenten vil ligge tett opp under 100,
slik at etaten får best mogleg grunnlag
for å utarbeide tiltaksplanen, som AT har
pålagd etaten å ha på plass innan 1. febr i
2010.Tiltaksplanen skal innehalde både
kortsiktige og langsiktige tiltak i dei ulike
driftseiningane. Det er kort sagt svært
viktig å få respons frå alle tilsette.
Vi har Tor Saglie sine eigne ord for at han
vil ha ein tiltaksplan som ikkje berre skal
vere svar på AT sine pålegg, men som
skal peike framover mot betre
arbeidsmiljø i etaten. Som sentralt HVO
må eg seie at det er betryggande. Dei
fleste vil vere kjende med at Tor Saglie
også vil gå inn i sentralt AMU frå
årsskiftet. Det er også betryggande, og
det er ein god knagg å henge arbeidet
på, når etaten skal jobbe med betring av
arbeidsmiljøet. Og sidan det er
arbeidsgjevarsida sin tur til å ha
leiarvervet, er det vel rimeleg å tru at Tor
Saglie blir leiar av sentalt AMU frå 1 jan
2010.
Inneverande år har eg hatt gleda av å bli
invitert til fleire ulike samlingar med
tillitsvalde frå heile landet, i regi av
etaten sine fagforeiningar. Dette har
vore både interessant og nyttig. For det
første blir diskusjonane noko annleis
enn reine vernesamlingar, fordi
innfallsvinkelen til problemstillingane
kan sjå annleis ut gjennom fagforeiningsauger enn gjennom verne-auger. For det
andre er det godt å registrere at
fagforeiningsapparatet både har
kompetanse og vilje til å stå på når
problemstillingar dukkar opp. Det
tredje, og kanskje viktigaste aspektet, er
nettverksbygging og lære-effekt av å
delta i samlingar der tilsette frå heile
landet og frå ulike driftseiningar er
representert. Det er bra å bli ”drilla” i
andre tenkemåtar, sjølv om gode
løysingar ein stad, ikkje nødvendigvis er
fasitsvaret andre stader.
”Internkritisk offentlighet i etaten”. AML
§2-3 handlar om arbeidstakarane si
medverknadsplikt, inkludert det å
underrette arbeidsgjevar om tilhøve som
kan føre til fåre for liv og helse. Så
høyrer vi om tilsette som ikkje vågar å
seie frå, eller som har gitt opp å seie frå
fordi …ingenting skjer… Seinast i
samband med utarbeiding av
kartleggingsskjemaet fekk eg innspel frå
HVO’ar som peika på manglande ”takhøgd” i etaten. Dette kom og til uttrykk i
Arbeidstilsynet sin rapport, der det ma
heiter at fleire har teke opp uheldige
forhold knytta til arbeidssituasjon utan å
få respons. Arbeidsgjevar er innstilt på å
vurdere om
etaten treng ei form for ”køyrereglar” på
dette området, og sentralt HVO har teke
initiativ til å setje ned ei arbeidsgruppe
som skal sjå nærare på dette. Dine svar i
kartleggingskjemaet kan vere viktige
også i den samanhangen.
Bruk sjansen til å påverke
arbeidsdagen din!
Tilslutt eit tema som har vore oppe på
HVO-samlingar og i andre møter :
21 PROFILEN
Det
gode liv
– hjelp til å ta de gode valgene
Nye uttaksregler for alderspensjon trer i kraft 1. januar
2011, som en del av pensjonsreformen. De nye reglene
handler i stor grad om samfunnsøkonomi, men også
om å øke den enkeltes valgmuligheter
du vil. Om det passer deg å arbeide mer
kan du siden ombestemme deg og senke
graden av pensjonsuttak, til for eksempel
40 % eller 20 %.
For noen vil full pensjon være det gode
valget. For andre en kombinasjon. Og
kanskje er du av den oppfatning at både
helsa og humøret, i tillegg til lommeboka, tjener på at du står lengst mulig i
arbeid.
Det er mange som snart
skal velge
AVYOs Kari Vollevik Knudsen og medarbeider fra kommunikasjonsstaben.
Hva er det gode liv for
deg?
At flere blir stående lenger i arbeid er et
uttalt politisk mål i forbindelse med
pensjonsreformen. Pensjonsprogrammet
i NAV arbeider for tiden blant annet med
forberedelsene til innføringen av ett
virkemiddel; fleksibel pensjon. Fleksibel
pensjon handler i stor grad om
samfunnsøkonomi, men også om å øke
den enkeltes valgmuligheter. For å kunne
ta gode valg blir det viktig å reflektere
over hva som utgjør det gode liv for
nettopp deg.
Er det venner, gode kolleger, nære
familiebånd? Å sette spor i samtiden eller å bety noe i andres liv. Utsøkt mat
22 PROFILEN
og drikke – og å beholde helsa.
Fleksibilitet i jobben. Ansvar og mestring.
Økonomisk spillerom slik at du kan
bruke tiden på de aktivitetene du liker
best. En meningsfull hverdag, stadig
læring og nye utfordringer…
Ved innføring av fleksibel pensjon blir
hele fem ekstra årskull – eller ca 160 000
personer - potensielle pensjonssøkere på
én gang. Alle disse må ta stilling til de
nye valgmulighetene samtidig. Vi kan
regne med at informasjonsbehovet rundt
ny alderspensjon også i den øvrige
befolkningen vil øke betraktelig i tiden
fremover.
Å gi hjelp til å foreta
gode valg
…er NAVs oppgave.
Fra arbeid eller pensjon til arbeid
og pensjon.
Innføringen av fleksibel alderspensjon
fra og med 1. januar 2011, vil åpne
mange muligheter for å kombinere
arbeid med uttak av pensjon.
Du vil kunne arbeide og tjene så mye du
vil uten at pensjonen fra folketrygden
blir redusert.
Du vil kunne ta ut bare halv pensjon hvis
NAV skal informere alle i de fem aktuelle
årskullene slik at de får vite om det
mulighetsrommet som åpner seg. Derfor
vil omkring 160 000 personer i løpet av
vinteren og våren motta personlige brev
som forklarer hvordan nettopp de
berøres. Informasjon om innholdet i
pensjonsreformen vil også formidles
gjennom massemedia, i annonser, på
seniortreff og i en hel del andre kanaler
rettet mot de mest aktuelle målgruppene.
I selvbetjeningsløsningen Din pensjon
på nav.no kan brukerne få svar på mange
av sine spørsmål om egen pensjon, samt
søke elektronisk om pensjon. Det vil
være mulig å beregne alderspensjon
etter nye regler ved årsskiftet.
Pensjonsprogrammet arbeider for at flest
mulig skal velge Din Pensjon for å
orientere seg, ettersom brukerne her
selv kan få oversikt over sin egen,
konkrete situasjon.
Pensjonsprogrammet oppretter også en
midlertidig pensjonsenhet, Nav Ny
pensjon, med saksbehandlings- og
kundesenteroppgaver.
En hel rekke tiltak er planlagt og
iverksatt for å møte behovene som
nødvendigvis oppstår når en omfattende
velferdsreform gjennomføres.
Du som snakker med brukere til daglig
– eller som leder veiledere - sitter
imidlertid med trumfkortet.Ved å gjøre
deg kjent med og anbefale Din pensjon,
vil du kunne utruste brukerne som
Medarbeidere i kommunikasjonssatben i Pensjonsprogrammet; Kristin Tandberg, Julie
Grøtnæs, Eli Syljeset Neuhaus og Ståle Rønning Bråtebekken.
kontakter NAV med et første
utgangspunkt for valgsituasjonen. Gjør
deg i tillegg kjent med hovedtrekkene i
det nye regelverket. Slik legger du
grunnlaget for også selv å kunne ta
godt kvalifiserte valg i fremtiden.
Nysgjerrig på de nye reglene for alderspensjon?
Innføring i ny alderspensjon fins som e-læring på: nav.no/Pensjon/Nye regler
Se også Pensjonsprogrammets sider:
Navet/ Programmer og Prosjekter/ Pensjonsprosjektet.no
Stipendtildeling i AVYO
AVYO vedtok på landsstyremøtet 8. – 9. mars 2005 å opprette stipendordning for
AVYOs medlemmer.
Vedtaket lyder som følger:
AVYO opprettet stipendordning fra
og med 2005.
Det settes av kr. 40 000,- til stipend.
Stipendet deles ut 2 ganger per år.
Stipendsøknadene behandles av
sentralstyret.
Sentralstyret får i oppdrag å utarbeide
retningslinjer for stipendtildeling.
Stipendietildeling våren 2009
Retningslinjer og søknad om tildeling
vedlegges.
Begrunnet søknad med
dokumentasjon (orginalkvitteringer)
for utgiftene sendes AVYOs sekretariat.
Søknadsfrist 2. halvår 2009 er satt til 1.
oktober 2008.
Mehmet Safak
Julie Nynes
Tove Jakobsen
Heidi Andreassen
Eldbjørg Ness
Bente Syverstad
kr.
kr.
kr. kr.
kr.
kr. 3.250,4.250,1.500,3.750,2.500,3.250,-
23 PROFILEN
YS‘ utdanningskonferanse 11. juni 2009
Hvordan ser YS Ung på fremtiden?
YS Ung er glade for at utdanningspolitikk er et av YS`satsningsområder i 2009.
Kunnskap og kompetanse er det viktigste grunnlaget for utviklingen av samfunnet. Et
godt utdanningssystem er en av nøklene til fremtidig sikring av vårt velferdssamfunn,
og i tillegg er satsning på utdanning god motkonjukturpolitikk!
Lærlinger og frafallet i
den videregående skolen
YS Ung har registrert denne våren at
flere lærlinger har blitt permittert på
grunn av finanskrisen. Selv om de fleste
som har mistet sine lærlingplasser er
blitt omplassert (Oslo Kommune), er vi
bekymret for at den usikre økonomiske
situasjonen kan føre til at mange
bedrifter vil være mer skeptiske til
ansettelse av lærlinger. Mangel på
24 PROFILEN
relevante lærlingeplasser kan få store
konsekvenser for denne elevgruppen,
enten i form av opphold i utdanningen,
eller i ytterste konsekvens: at de ikke
fullfører utdannelsen.
Av de som sluttet i 10. klasse på
Østlandet i 2002, var det kun 66% som
gjennomførte utdanningen og fikk
studie- eller yrkeskompetanse
(Aftenposten 28.03.08). Sammen med
det totalt sett store frafallet i den
videregående skolen, kan vi ende opp
med en stor andel unge mennesker som
ender opp uten utdannelse, OG uten
jobb!!
Flere lærlinger kan bli permittert på
grunn av finanskrisen. Situasjonen kan
bli ytterligere forverret til høsten, når et
nytt kull skal ut i lære. Regjeringen øker
bevilgningene til utdanning og
tiltaksplasser, men dette vil ikke alene
bekjempe den dramatiske økningen i
ungdomsledigheten.YS ønsker derfor
tiltak rettet spesielt inn mot unge
arbeidsledige,.
Få søkere til yrkesfaglige utdanninger
på videregående nivå og stort frafall, er
utfordringer som får mye oppmerksomhet. Vi trenger ikke bare flere
ungdommer, men stabil arbeidskraft med
interesse, egnethet og kompetanse til å
gjøre en innsats på sykehjem, i
hjemmesykepleien og i spesialisthelsetjenesten. Skal vi få til det, må
yrkene gjøres mer attraktive.
Ungdom ønsker seg trygge og
meningsfylte jobber som de både kan
leve av og som gir karrieremuligheter.
Det er ingen tvil om at
rekrutteringskampanjer som bla.
Helsemyndighetene har tatt initiativ til
gjør helsearbeiderfaget mer synlig. Men
rekordstort frafall underveis i
utdanningen, når elevene har blitt mer
kjent med yrket, er et tegn på at mange
av ungdommene ikke ser for seg en
fremtid i omsorgssektoren. Derfor må
fokuset rettes inn mot tiltak som
reduserer bruk av ufrivillig deltid, gir
yrkene et velfortjent lønnsløft, større
grunnbemanning og bedre muligheter
for etter-og videreutdanning. Slike grep
vil gjøre omsorgyrkene mer attraktive,
og derfor et mer naturlig valg for
ungdom.
Rådgivningstjenesten
YS Ung mener at skolen må settes i
stand til å ta et helhetlig ansvar for
elevenes fremtidsvalg.
Rådgivningstjenesten ved skolen er i dag
ikke tilfredsstillende for de unge som
allerede ved ungdomstrinnet må velge
utdanningsvei. Karriereveiledning spiller
en viktig rolle for ungdommene og bør
bli så god at elevene slipper feilvalg.
Kunnskapsdepartementet arbeider nå
med endringer i opplæringsloven slik at
rådgivningstjenesten deles opp i en
sosialpedagogisk tjeneste og en
karriereveiledningsdel. Ved å styrke
kompetansen til rådgiverne og
karriereveilederne tror YS Ung at det kan
bidra til at flere unge velger en
utdanning som passer dem og som de
kan trives i.
Rådgivningstjenesten er en prosess som
skal gjøre den enkelte elev i stand til å
da de rette valgene. Men skal
rådgivningstjenesten ha et helhetlig
fokus, må den starte på et lavere nivå
enn 10.klasse.YS og YS Ung mener
bestemt at yrkesveiledning må innføres i
barneskolen og tilpasses hvert enkelt
klassetrinn.Yrkesveiledningen i
barneskolen må ha som et overordnet
mål å gjøre den enkelte elev kjent med
forskjellige yrker i de ulike sektorene.
Yrkene kan presenteres og levende
gjøres gjennom bruk av rollemodeller fra
forskjellige yrker.
utdannelse eller lange perioder med
arbeidsledighet påvirker dette.
Økt arbeidsledighet blant
unge, flere søker høyere
utdanning
I dag er mange unge på passive ytelser,
noe som ikke tilfører de unge kunnskap
slik at de kommer seg ut i utdanning
eller arbeid. Med dette prosjektet skal
økningen av unge med problemer i
overgang skole og arbeidsliv begrenses
ved at de kommer i aktivitet og ikke blir
gående på passive ytelser.
• Flere unge på passive ytelser skal i
arbeid
Færre unge skal ende opp med varig
uføretrygd
Unge arbeidstakere er den mest sårbare
gruppen i arbeidslivet. Nye tall fra NAV
viser at arbeidsledigheten blant yngre
arbeidstakere har steget dramatisk. Blant
menn i aldersgruppen 20 til 29 år er
økningen er på hele 102 % .I følge tallene
fra NAV rammes ikke kvinner i samme
aldersgruppe like hardt, men også her har
arbeidsledigheten steget mye: hele 34
prosent i løpet av det siste året.
Økt arbeidsledighet blant unge, fører til
økt søkning til høyere utdanning. I 2009
var det 11 500 flere søkere enn året før!
I løpet av de siste årene har studentene
opplevd jevnlige kutt i utdanningskvalieten ifølge (NSU). Økt andel
studenter, i tillegg til økte lønnsutgifter
og kostnader til utstyr krever økte
bevilgninger fra myndighetene for at vi
skal kunne sikre at studentene får en
utdanning som både innfrir den enkeltes
mulighet til å realisere seg selv, og
samfunnets behov for å løse stadig mer
komplekse oppgaver.YS frykter likevel
bevilgningen på 117,9 millioner kroner
til nye studieplasser ved universiteter og
høyskoler ikke er nok til å dekke opp for
et tilstrekkelig antall studieplasser med
den søkemassen man nå står overfor.
Ungdom og psykisk helse
Forskning om ungdom og psykisk helse
viser at omfanget av psykiske vansker i
ungdomsbefolkningen er omfattende, ca
10% har så store problemer at de trenger
profesjonell hjelp (Psykisk helse i
skolen). At ungdom strever med livene
sine er ingen nyhet, men hvis økt
bekymring om usikkerhet rundt, eller
mangelen av, jobb og utdanning, kommer
i tillegg, er YS Ung redd for at vi vil se en
økning av disse plagene. Det er viktig å
sette fokus på ungdoms psykiske helse,
og ikke minst hvordan en avbrutt
Et ressursnettverk for ungdomssatsningen
i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid
og psykisk helse skal etableres. Det er
ønsket at ressurspersonene skal bidra
med informasjon om hva arbeidslivet
legger vekt på for at denne ungdomsgruppen skal kunne komme i jobb eller
utdanning. I dette ressursnettverket
sitter også YS.
Hvordan kan YS Ung
bidra til at våre fremtidige
arbeidstakere er rustet til
å møte arbeidslivet?
Unge arbeidstakere er en utsatt gruppe
innenfor norsk arbeidsliv. Ofte jobber de
under forhold som er meget kritikkvedige iht manglende arbeidskontraker,
manglende overtidsbetaling osv. I tillegg
er de også gjerne sist ansatt, og da de
første som må gå når det er trangere
økonomiske tider og behov for
nedskjæringer i bedriften.
God kunnskap om lover, rettigheter og
plikter i arbeidslivet gjør at unge står
bedre rustet til å takle arbeidslivets
utfordringer.
YS Ung gjør dette gjennom følgende
tiltak:
• Ansatt ungdomsrådgiver
• Eget budsjett og handlingsplan.
• Ungrådet: rådet består av represen tanter fra hver sektor, og har møter ca
5 ganger i året hvor relevante saker
diskuteres, og handlingsplanen følges
opp.
• Deltakelse i relevante temagrupper i
YS-systemet.
• Gratis elev- og studentmedlemsskap
for de mellom 16-35 år
• Muligheten for å stille spørsmål
gjennom sms, eller nettsiden.
Henvendelsene forsøkes besvart i
nnen 48 timer.
Forts. side 26
25 PROFILEN
Om
Trygdeoppgjøret 2009:
Grunnbeløpet øker med 2.625 kroner fra 1. mai 2009
For 2009 er partene i trygdeoppgjøret blitt enige om størrelsen på reguleringen av
grunnbeløpet i folketrygden (G). G øker da fra kr 70.256 til 72.881 fra 1. mai 2009.
Økningen er på 3,74 prosent eller 2.625 kroner per dato 1. mai 2009. Det er denne
prosenten som alle løpende pensjoner og forsikringsbeløp nå skal oppjusteres med.
Av Bjørn Tore Stølen, sjeføkonom i YS
Økningen i minstepensjonistenes
levekår er også et resultat av at en relativ
stor andel av befolkningen i Norge
inntektsmessig ligger under det som
OECD anser som fattigdomsgrensen.
Totalt sett koster økningen av
minstepensjonene 1.340 millioner
kroner på årsbasis.
Test sjefsøkonom i YS Bjørn Tore Stølen
Partene i trygdeoppgjøret ble i 2008
enige om en betydelig regulering av
grunnbeløpet i folketrygden til kr 70.256
fra 1. mai 2008. Økningen var på 5,16
prosent eller 3.444 kroner.
Samtidig ble et høyt prioritert krav fra YS
om økning av minstepensjonen innfridd
i 2008. Som en følge av fjorårets
trygdeforhandlinger er Regjeringen
innstilt på å opptrappe minstepensjonen
for enslige til 2 ganger grunnbeløpet,
dvs. til kr.146.262 (etter ny G fra 1. mai)
fra 2010.
Forts. fra side 25
• Deltakelse på utdanningsmessa,
et flott sted å treffe fremtidige
arbeidstakere!
• Kurs lover og rettigheter i
samarbeid med JobbX
• Nært samarbeid med elev- og
studentorganisasjonene.
• Sette fokus på viktige
ungdomspolitiske saker gjennom
kontakt med media.
26 PROFILEN
Utover økningen i grunnbeløpet og
minstepensjonene ble partene enige om
å øke tilleggspensjonen for unge uføre.
Denne økningen koster staten 270
millioner kroner for 2008.
Som en del av en totalpakke for
pensjonistene i fjor aksepterte YS at en
del av reguleringen av G, nærmere
bestemt etterslepet fra 2007 på 0,65
prosent, i 2008 skulle benyttes til en
standardøkning av minstepensjonene.
Regningen for en ytterligere heving i
2009 og 2010 betales i sin helhet av
staten.
I inneværende år skal er det således ført
forhandlinger om regulering av G på en
ordinær måte og etter Stortingets
• YS Ung Forum: et forum 2 ganger i
året som er åpent for deltakere under
35 år i YS forbundene. Her blir det tatt
opp temaer som er relevante for unge
arbeidstakere.
Det levnes ingen tvil om at vi fremover
vil ha store utfordringer på flere plan.
Men gjennom stort fokus, engasjerte
tillitsvalgte (og ansatte!) og en
bevisstgjøring av viktigheten av
ungdomsarbeid, er jeg helt sikker på at
YS og YS Ung vi vil være med på å forme
forutsetninger. Dette innebærer at
etterslepet fra 2008 på 0,50 pst bli fullt
ut kompensert i 2009. Etterslepet fra
2008 er den del av lønnsveksten for de
yrkesaktive i fjor på 6,0 prosent som
ikke pensjonistene fikk (pensjonistene
fik 5,5 prosent). Det er imidlertid gjort et
unntak ved at det fiktive overhenget inn
i 2009 blir 0,3 pst. høyere enn det faktisk
er (1,97 pst. i stedet for det faktiske 1,67
pst.) Årsaken er at partene i
trygdeoppgjøret i fjor aksepterte at
etterslepet fra 2007 på 0,65 pst faktisk
legges inn i tallene når vi beregner
utviklingen i G for 2008 og 2009.
YS har lagt til grunn at lønningene i
samfunnet økte med 6 pst i fjor og med
4 pst i år, som regjeringen har lagt til
grunn i Revidert Nasjonalbudsjett 2009.
Samlet vil da G øke med 4,2 % fra 2008
til 2009 når det er tatt hensyn til
etterslepet fra 2008 på 0,50 pst, det
”fiktive” overhenget på 1,97 pst og den
anslåtte årslønnsveksten i samfunnet på
4 pst i år.
dagens ungdom til å bli engasjerte og
opplyste fremtidige arbeidstakere. Og
ikke minst godt rustet til å takle de
utfordringene arbeidslivet vil gi dem!
Fagforeningene står ovenfor store
utfordringer i fremtiden og en av de
største er de demografiske utfordringene.
For at fagforeningene skal bli ansett som
mer attraktive blant unge må saker som
angår unge tas opp.YS Ung er glad for at
utdanning er et av YS sine
hovedsatsingsområder og oppfordrer til
at dette videreføres.
YS-krav til regjeringen
YS forventer at ny rødgrønn regjering har fokus på en arbeidslivspolitikk som sikrer et
bærekraftig og inkluderende arbeidsliv, sier YS-lederen.
eksempler på at når staten ikke når frem
i forhandlinger så velger man å lovregulere samme problemstilling. Det er
prinsipielt uholdbart at staten velger å
bruke lovregulering ved unntak fra
arbeidstidsbestemmelsene for grupper
av offentlige tjenestemenn, når dette
etter lang og sikker tradisjon har vært et
forhandlingstema.
Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i
arbeidsmiljøloven er og bør være en sak
for parter med innstillingsrett. I det
statlige tariffområdet er dette
hovedsammenslutningene.
Stillingsvernet må ikke
forringes
YS-leder Tore Eugen Kvalheim
Forrige uke sendte YS-leder Tore Eugen
Kvalheim brev til de tre partilederne
Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og
Liv Signe Navarsete der han redegjør for
YS og YS-forbundenes krav og innspill til
den nye regjeringsplattformen.
Dette er innspillene fra YS til den nye
regjeringsplattformen:
Et offensivt næringsliv
YS mener det må legges til rette for et
offensivt næringsliv. Verdiskapingen vil
være avgjørende for om vi fortsatt skal
kunne ha et velferdssamfunn på samme
nivå som i dag. Det må tilretteleggs for
ny vekst i de utekonkurrerende
næringene.
Særlig må pengepolitikken rettes mer
mot denne sektoren og mindre mot
innenlandske forhold. Både finans- og
inntektspolitikk må understøtte målet
om en stabil pris- og kostnadsvekst, som
understøtter et mål om stabil valutakurs.
Videre må bevilgninger til forskning og
utvikling økes betydelig, blant annet for
å kunne etablere nye næringer og å
videreutvikle eksisterende.YS mener at
økte bevilgninger til vei og jernbane er
påkrevet for å øke fremkommeligheten
for varetransport og gjøre denne
transporten mer kostnadseffektiv.
Et mer inkluderende
arbeidsliv
YS er opptatt av at det skapes et
arbeidsliv som tar hensyn til det enkelte
menneskes ulike livsfaser, slik at alle har
muligheten til å delta med de forutsetninger vi har.YS mener det er viktig at
alle jobber med målsettingene i IAavtalen.
Dersom vi skal nå målet om et mer
inkluderende arbeidsliv kan vi ikke ha
et ensidig fokus på sykefravær og
pensjonering, men også på hvordan
arbeidslivet er innrettet.YS krever at
regjeringen setter inn flere seniorpolitiske tiltak. Innsatsen for å få flere
personer med redusert funksjonsevne
og annen etnisk bakgrunn inn i
arbeidslivet må intensiveres.
Etter YS oppfatning handler dette i stor
grad om diskriminering, noe som er
uakseptabelt.
YS krever at det sosiale sikkerhetsnettet
videreutvikles, slik at de som av ulike
årsaker ikke har mulighet til å delta i
arbeidslivet, er sikret både økonomisk og
sosialt.
Rollen som lovgiver og
arbeidsgiver må ikke
blandes
I det statlige tariffområdet har vi sett
I norsk arbeidsliv må hovedregelen
være fast ansettelse. Bruk av midlertidige
ansettelser må begrenses.YS krever
derfor en kraftig innstramming av
adgangen til midlertidige stillinger i
staten.
Vi må ha en innstramming av lov- og
regelverket som setter en stopper for
misbruk av midlertidige tilsettinger.
Tjenestemannsloven gir åpning for langt
flere midlertidige ansatte i staten enn
det som er tilfellet i privat- og kommunal
sektor.
YS har tidligere gått inn for en
harmonisering av reglene i retning av
arbeidsmiljølovens regler. Bondevik IIregjeringen svarte med en generell
liberalisering av reglene om midlertidig.
het og forslag om å oppheve resterende
sentrale deler av tjenestemannsloven.
Etter dette har tjenestemannslovens
regler vært under vurdering, men lite har
skjedd. Det er fremdeles uforholdsmessige mange ansatte i staten med
midlertidige stillinger og nye grep må tas.
Pensjonsreformen
Vi har fått en ny folketrygd med kraftige
incitamenter til å arbeide lenger. Dette
vil ha liten nytte dersom arbeidstakere
ufrivillig blir presset ut av arbeidslivet.
Regjeringen må fortsette sitt arbeid med
å ivareta arbeidstakernes rettigheter: Rett
til jobb, rett til hele stillingsbrøker, rett til
tilrettelegging av arbeidet, forsterket
27 PROFILEN
fokus på HMS og videreføring av IAavtalen.
Videre må vi få på plass regelverket om
særaldersgrenser i privat og offentlig
sektor, slik at man kan begynne arbeidet
med å vurdere hvilke arbeidstakere som
skal ha særaldersgrenser og fra hvilken
alder. Det bør gjøres en grundig
evaluering av dette. Mange nye
yrkesgrupper må vurderes og
eksisterende særaldersgrenser må
gjennomgås.
Tilpassing av offentlig
tjenestepensjon
YS ber om at regjeringen tar et initiativ
overfor partene med målsetning om et
offentlig tjenestepensjonssystem som er
bedre tilpasset ny folketrygd enn det
som ble resultatet i årets tariffoppgjør i
offentlig sektor.
Nei til flytting av statlige
arbeidsplasser
Regjeringen må si nei til flytting av
eksisterende statlige arbeidsplasser og
ikke bruke dette som virkemiddel i
distriktspolitikken. Staten må føre en
ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som gir
forutsigbarhet for de ansatte.
Likelønn og kvinners
ufrivillige deltid
YS krever at likelønnsarbeidet
intensiveres. Det må på plass tiltak som
understøtter reell likestilling i
omsorgsarbeidet i hjemmet, enten det er
for barn eller foreldre. Det må settes inn
tiltak mot ufrivillig deltid. Det er i
hovedsak kvinner som jobber deltid, og
deltid er derfor et likestillingsproblem.
Heltidsarbeid må være en rettighet og
deltidsarbeid en mulighet, i livssituasjoner hvor man har behov for å arbeide
mindre. Det må arbeides videre med
fleksible arbeidstidsordninger, men
innenfor lovens grenser. Dersom vi skal
få et arbeidsliv som er innrettet på en
måte som er inkluderende, må man finne
løsninger som er tilpasset den enkelte.
YS oppfordrer regjeringen til å fjerne
kontantstøtten og erstatte denne med
ekstra ferie for foreldre med barn
mellom eksempelvis seks og ti år. I
tillegg ønsker vi redusert arbeidstid for
seniorer og foreldre med små barn. Dette
mener vi kan administreres med en
tidskonto.
Tiltak mot sosial dumping
YS kan ikke akseptere at utenlandske
arbeidstakere får dårligere lønns- og
28 PROFILEN
arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.
Dette må gjelde uavhengig av om
arbeidstakeren har ansettelsesforholdet i
Norge eller i et annet land.
YS krever blant annet at regjeringen
hindrer sosial dumping av norske sjøfolk
på norsk sokkel. Dette må gjøres via
iverksetting av utenlandsforskriften med
krav om arbeids- og oppholdstillatelse
for utenlandske sjøfolk som arbeider på
norsk sokkel. I arbeids- og
oppholdstillatelsen settes det også krav
om norske lønns- og arbeidsforholdsnivå,
slik man har gjort for landbasert
virksomhet og langs norskekysten.
Økning i fradraget for
fagforeningskontingent
Både staten, arbeidsgiverne og
arbeidstakerne er tjent med så høy
organisasjonsgrad som mulig. Derfor bør
fradraget på selvangivelsen gjøres om fra
å være et fradrag i inntekt til et direkte
skattefradrag, eller økes ytterligere.
Gi de ansatte i Forsvaret
arbeidsro
Forsvaret har de siste ti årene vært under
kontinuerlig omstilling og omfattende
nedbemanning.
Medarbeiderundersøkelser viser at dette
gir seg utslag i meget stor omstillingstretthet, samtidig som personellet over
lang tid har levd med til dels stor
ubalanse mellom pålagte oppgaver og
menneskelige ressurser.
Etter ti år med tung omstilling er tiden
nå overmoden for at stortinget og
regjeringen gir Forsvaret arbeidsro til å
etablere det som er besluttet i
langtidsplanen og dermed skape større
forutsigbarhet både for de ansatte og
organisasjonen.
YS forventer at regjeringen følger opp
sin egen langtidsplan samtidig som den
økonomiske og personellmessige
ubalansen rettes opp.YS krever at
regjeringen gjennom sine vedtak tar et
overordnet ansvar for at
arbeidsmiljøloven blir etterlevd og at
ikke personellet blir fysisk og psykisk
overbelastet.
Økte budsjettrammer til
toll- og avgiftsetaten
Toll- og avgiftsetaten har viktig rolle som
samfunnsbeskytter og avgiftsinnkrever.
Medlemmene i Norsk Tollerforbund (YS)
opplever en tøff hverdag med trange
budsjettrammer og mindre rekruttering
enn planlagt.
Det er positivt at det satses på politiet,
men våre medlemmer reagerer på denne
sterke, ensidige satsningen.Tollvesenet
har, til forskjell fra politiet, allerede
tilstedeværelse og infrastruktur på plass
ved de største grenseovergangene. Vi er
derfor overbevist om at en ekstra innsats,
i form av økte budsjettrammer til etaten,
vil bidra til en samfunnsøkonomisk
gevinst.
Oppgavene må løses
nærmest mulig brukerne
Det er i kommunesektoren brukerne i
stor grad møter velferdstjenestene.YS
forventer derfor at regjeringen sikrer
tilstrekkelig ressurser og frihet til
kommunesektoren, slik at man kan følge
opp de mange velferdspolitiske løftene
som ble fremmet i valgkampen.
Kommunene får en sentral rolle i
oppfølgingen av både eldreløftet, med
lovnader om sykehjemsplass til alle som
trenger det, og samhandlingsreformen,
med endring av oppgavefordeling
mellom primær og
spesialisthelsetjeneste.
YS forventer at regjeringen følger opp
og sikrer gode rammevilkår, slik at både
kommunene og helseforetakene kan
følge opp samhandlingsreformen. Det er
nødvendig med forutsigbare
rammebetingelser slik at kommunenes
langtidsbudsjettering kan bli mer reell.
Samtidig er det viktig å vektlegge
kommunenes frihet til å utforme
tjenestetilbudet, slik at det tilpasses
lokale behov og forhold.
Bærekraftig utvikling –
partene i arbeidslivet må
involveres
YS ber om at det utarbeides nasjonale
planer for hvordan arbeidslivets parter
best kan involveres i et samarbeid om å
nå de klima- og miljøpolitiske
målsetningene. Klima- og miljøspørsmål
må inn i dialogen mellom partene på alle
relevante nivåer.
Miljø- og klimaspørsmål løses med basis i
forskning og kunnskap. Derfor må det
satses ytterligere på forskning og
utvikling av miljørettede tiltak. Ett
konkret tiltak er å sørge for finansiering
og gjennomføring av karbonfangst og
lagringsprosjektet på Mongstad.
Det må stimuleres til utvikling av nye
næringer og virksomheter med grønne
jobber. Vi har blant annet et stort
potensial for å øke produksjonen og
arbeidsplasser innenfor fornybar energi.
Samtidig må infrastrukturen for eksport
av fornybar energi vurderes.
I de kommende fire års budsjetteringer
må klima- og miljøtiltakene i Nasjonal
transportplan følges særskilt opp.
Det offentlige må ta større miljøgrep.
Offentlige bygg må være de fremste
innen klima- og miljøteknologi. Energiog livsløpskostnader må vektlegges
tyngre i valg av løsninger. Offentlig
sektor må skape etterspørsel etter ny
klima- og miljøteknologi gjennom sin
rolle som innkjøper. Herunder bruk av
strenge miljøkrav til alle offentlige
kjøretøy, krav til energibruk i offentlige
bygg etc.
Kommunenes innsats for klimaet må
intensiveres. Vi ber om at hver kommune
har en klima- og miljøansvarlig samt en
klima- og miljøhandlingsplan. Gode
klima- og miljøvalg må være økonomisk
gunstige for den enkelte. Tiltak som å
fjerne fordelsbeskatning på
arbeidsgiverbetalte sykler og
kollektivtransport vil være virkningsfulle.
Norske bedrifter skal ha en høy etisk
standard for sin virksomhet både
nasjonalt og globalt. I dette ligger blant
annet at strenge krav til sikkerhet,
utslipp og rensing skal følges uavhengig
av hvor produksjon skjer.
YS ber om at statens eierskap brukes til
å påvirke selskapene til å ta et større
samfunnsansvar. Videre bør det også
stilles større etiske, samfunns- og
Forts. fra side 5
En annen av de andre nyere
medarbeiderne er Christian Fjeld,vi spør hvor han kommer fra og
hvordan han opplever arbeidet?
miljømessige krav til statens
pensjonsfond utland sine investeringer.
Utdanningspolitiske
utfordringer
Etterspørselen etter arbeidskraft med
kun grunnskole har vært sterkt synkende
de siste årene, mens etterspørselen etter
arbeidskraft med høyere utdanning øker.
Frafallet i videregående opplæring har
vært stabilt fra innføringen av Reform 94.
Andelen av elever som gjennomfører og
består videregående opplæring ligger på
om lag 70 prosent. Vi vil om få år få et
stort problem hvis vi ikke både greier å
øke andelen ungdom som gjennomfører
videregående opplæring og får flere
voksne til å ta videregående opplæring.
Kunnskapsløftet legger til rette for at
ungdom skal få bedre veiledning på
ungdomsskolen. De skal gjennom faget
utdanningsvalg få større muligheter til å
bli kjent med alternative utdanningsveier
og yrker. Regjeringen må sørge for å
følge opp at disse tiltakene
gjennomføres på en kvalitativt god måte
og etter de intensjonene som ligger i
læreplanen.
YS krever at regjeringen legger til rette
for at individuelt tilrettelagt opplæring,
lærekandidatordningen og praksisbrev
benyttes i større utstrekning enn i dag.
Ungdom må få en reell opplevelse av at
Christian forteller at han kommer fra
hotell og restaurantbransjen. Han startet
på kundesenteret i mai 2008.
Christian synes det er spennende å
jobbe på kundesenteret,- det er variert,
komplekse områder å forholde seg til og
en kontinuerlig endringsprosess.
Christian vil gjerne tilføye noe annet han
synes er viktig; Alle i samfunnet skal ha
like rettigheter. Vi skal ikke være en etat
hvor den sterkestes rett råder. Vi skal gi
alle like muligheter, dette stiller krav til
oss, men klarer vi det er vi med i den
daglige utøvelse av demokratiet!
muligheten til å gjennomføre
videregående opplæring ikke er brukt
opp hvis de mislykkes i første forsøk.
YS peker på følgende
utdanningspolitiske tiltak:
– Øk lærlingtilskuddet i bedrift til
samme nivå som kostnadene for
skoleplass, slik at flere bedrifter ser
seg i stand til å beholde og rekruttere
nye lærlinger.
– Utvikle god og praksisnær opplæring
for ungdom som ikke får læreplasser.
– Fjern barrierene i lov og regelverk
som hindrer voksne i å ta utdanning.
– Åpne opp muligheten for voksne til å
ta videregående opplæring innenfor
yrker og studieretninger som er
etterspurt på arbeidsmarkedet
uavhengig av om de tidligere har
gjennomført videregående opplæring.
– Gi arbeidsledige større mulighet til å
ta formell opplæring uten at dette får
konsekvenser for de økonomiske
støtteordningene.
– Igangsett arbeidet med å få på plass
en finansieringsordning for voksne
under utdanning. - Opprett tilstreklig
antall nye studieplasser for å møte den
økende etterspørselen etter høyere
utdanning.
– Øk basisbevilgningen til høyere
utdanning.
din styres til både Østfold og Rogaland,
uten at brukeren er kjent med det.
Den 4. desember går alle 5
kundesentrene inn i en kø. Styringen av
hvor du kommer skjer som i dag,- den
kundebehandleren som har sittet lengst
uten samtale får telefonen.
Hele dette styres elektronisk og ledes av
et trafikkteam under ledelse av Stein
Rune Evjen som sitter i Bodø. Han vil
være såkalt trafikkansvarlig i NAV
kundesenter og servicetjenester.
En kø
Christian Fjeld
I løpet av denne høsten vil kundesentrene utvikles videre;
De 5 kundesentrene er avgrenset til
sine fylkesgrenser. Den 6. november vil
telefoner fra brukerne i Østfold og
Rogaland sluses inn til kundesentrene i
disse fylkene i en felles kø. Det betyr at
er du bruker i Rogaland, kan telefonen
29 PROFILEN
AVYOs sentrale tillitsvalgte
ØSTFOLD
Leder Terje Lindberg
NAV Sarpsborg
Tlf. 69 01 06 16
Terje.Lindberg@nav.no
BUSKERUD
Leder Liv Turid Sognebro
NAV Buskerud
Tlf. 31 02 81 29
liv.turid.sognebro@nav.no
ROGALAND
Leder Nick Myklebust
NAV Sandnes
Mob. 90 78 72 92
nick.b.myklebust@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Iren Sandberg
Tlf: 473 14 360
NAV Fredrikstad trygd
iren.sandberg@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Berit Espe
NAV Hemsedal
Tlf. 31 02 81 91
berit.espe@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
May Sidsel Habbestad
Tlf: 52 04 82 56
NAV Eiganes og Tasta
may.sidsel.habbestad@nav.no
AKERSHUS
Leder Barbro Husdal Mangen
NAV Skedsmo arbeid og trygd
Tlf. 63 89 88 59
Barbro.Mangen@nav.no
VESTFOLD
Leder Marianne Blom
NAV forvaltning Tønsberg
Tlf. 33 51 27 30
marianne.blom@nav.no
HORDALAND
Leder og Fylkestillitsvalgt:
Espen Mikalsen
Tlf: 53 04 41 72
NAV forvaltning Bergen
espen.mikalsen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Torunn Tjernsli
Tlf: 64 98 55 20
NAV Vestby trygd
ftv.akershus@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Matilda Nyhus
NAV forvaltning Vestfold
Tlf. 33 51 27 93
matilda.nyhus@nav.no
OSLO
Leder Målfrid Torstensen
NAV forvaltning Oslo
Tlf. 21 06 73 02
malfrid.torstensen@nav.no
TELEMARK
Leder Marie Seltveit
NAV Kviteseid
Mobil
maie.seltveit@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Gunn Berit Lilleheim
Tlf: 924 33 434
NAV Ullern trygd
gunn-berit.lilleheim@nav.no
AUST-AGDER
Leder Marit Simonstad
NAV Aust-Agder
Tlf. 37 41 91 02
marit.simonstad@nav.no
Hedmark/Oppland
Leder Audhild Løseth
NAV Forvaltning Oppland
Tlf. 61 41 79 70/93
audhild.loseth@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Julie Frivold
Mobil 951 90 499
NAV Arbeidslivssenteret
julie.frivold@nav.no
Fylkestillitsvalgt Hedmark:
Svetlana Pedersen
NAV Hamar
Tlf: 62 02 28 17
svetlana.pedersen@nav.no
VEST-AGDER
Leder Elin Omdal
NAV Ung-etat,
Tlf. 38 10 41 78
elin.omdal@nav.no
Fylkestillitsvalgt Oppland:
Kai Henning Stensrud
NAV Østre Toten
Tlf. 61 41 82 28
kai.henning.stensrud@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Wibeche Helleren Skeie
NAV Songdalen arbeid og trygd
Tlf. 38 18 52 20
wibeche.h.skeie@nav.no
30 PROFILEN
SOGN OG FJORDANE
Leder Bjarne Svarstad
NAV Stryn trygd
Tlf. 57 01 59 34
bjarne.svarstad@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Oddlaug Osmundsvåg
Tlf: 57 85 29 50
NAV Vågsøy trygd
oddlaug.osmundsvag@nav.no
MØRE OG ROMSDAL
Leder Roar Mortensen
Tlf: 70 32 11 17
NAV forvaltning Molde
roar.mortensen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Erland Schei
NAV Ålesund
Tlf. 900 58 865
Erland.Schei@nav.no
SØR-TRØNDELAG
Leder Hilde Hov Lauritzen
NAV HMS tolketjenesten
Tlf. 73 84 86 14
hilde.hov.lauritzen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Anne Skårsmoen
NAV Rennebu
Tlf. 73 43 74 60
anne.skarsmoen@nav.no
FINNMARK
Leder: Mona S. R. Mikkelen
NAV Alta trygd
Tlf. 78 44 67 13
mona.s.r.mikkelsen@nav.no
NORD-TRØNDELAG
Leder Gerd Navarsete
NAV Forvaltning Nord-Trøndelag
Tlf. 74 73 27 88
gerd.navarsete@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Line Jensen
Tlf: 78 42 75 01
NAV forvaltning Vadsø
line.jensen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Rune Amdal
Tlf: 47 64 36 57
NAV Steinkjer
rune.amdal@nav.no
NORDLAND
Leder Svein Knutsen
NAV Meløy trygd
Tlf. 75 72 01 09
svein.knutsen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Elin Skjellnes Nakling
Tlf: 815 81 018
NAV Arbeidslivsentret Nordland
elin.skjellnes.nakling@nav.no
TROMS
Leder Svein Gunnar Hansen
NAV Tromsø arbeid og trygd
Tlf. 77 75 16 60
svein.gunnar.hansen@nav.no
Fylkestillitsvalgt:
Johnny Paulsen
Tlf: 77 85 34 53
NAV Tranøy trygd
johnny.paulsen@nav.no
Andre sentrale tillitsvalgte
NAV Servicetjenester
Julie M. Nynes
NAV Kundesenter Hordaland
Tlf. 53 04 33 48
Mobil: 908 88 766
julie.m.nynes@nav.no
NAV Klage og anke
Anne Grethe Stubberud
NAV Klage - anke Oslo/Akershus
Tlf. 21 06 83 16
Mobil 920 28 476
anne.grethe.stubberud@nav.no
NAV Forvaltning (Parat)
Anne Beate H. Vetrhus
NAV forvaltning
Telefon 38 07 49 58
anne.beate.hagen.vetrhus@nav.no
NAV-Direktoratet
Anita Kristiansen
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Tlf. 21 07 10 00
anita.kristiansen@nav.no
NAV internasjonal
Else-Margrethe Nielsen
Tlf. 21 07 38 02
Else-Margrethe.Nielsen@nav.no
NAV innkreving og kontroll
Rune Henriksen
NAV Innkrevingssentral
Tlf. 78 97 77 00
rune.henriksen@nav.no
NAV Helsetjenesteforvaltning
Svanhild Jenssen
HELFO
Tlf. 23 40 36 61
Mobil 924 14 4 81
svanhild.jenssen@nav.no
NAV HMS og spesialenhetene
Stein Palm Johansen
NAV HMS i Østfold
Tlf. 69 01 03 52
stein.palm.johansen@nav.no
NAV Drift og utvikling (NDU)
Wenche Bjørke
Tlf. 21 07 00 00
wenche.bjorke@nav.no
Tolketillitsvalgt:
Hilde Hov Lauritzen
NAV HMS Sør-Trøndelag
Tlf. 73 84 86 14
hilde.h.lauritzen@nav.no
NAV Pensjon:
Magny Klokkerhaug Bakkane
NAV Pensjon Porsgrunn
Tlf. 90 16 74 69
magny.klokkerhaug@nav.no
Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til post@avyo.no med kopi til saksbehandler
anne.s.henriksen@avyo.no
SEKRETARIATET
Leder Anne S. Henriksen, tlf. 21 01 36 90/Mobil 913 90 017 Besøksadresse: Lakkegt. 3,
0187 Oslo
Postadresse: Postboks 9214
Grønland, 0134 Oslo
Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 21 01 39 06/Mobil 977 84 316 oyvind.randmal@avyo.no
Tlf. 21 01 36 00 Faks: 21 01 39 04
E-post: post@avyo.no
www.avyo.no
Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 21 01 36 94/Mobil 913 90 015 inger.h.krinnan@avyo.no
Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 21 01 36 99/Mobil 907 45 220
vanja.thorvaldsen@avyo.no
Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 21 01 36 93/Mobil 917 62 612 kristian.lislerud@avyo.no
Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 21 01 36 92/Mobil 913 90 016 hilde.gustavsen@avyo.no
Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 21 01 39 05/Mobil 922 43 908 per.jorgen.halvorsen@avyo.no
Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 21 01 39 09/Mobil 456 344 63
steinar.ekhaugen@avyo.no
Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 21 01 36 91/Mobil 900 18 586 lill.mai.olafsen@avyo.no
31 PROFILEN
B
-BLAD
RETURADRESSE:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING
Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no
eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling
INNMELDINGSBLANKETT
. ...............................................................
/
..............................................
20
............................
Jeg ønsker å bli medlem av AVYO
Fra (dato) ..................................................................................................................................................................................
Navn . ..........................................................................................................................................................................................
E-postadresse: ..........................................................................................................................................................................
Personnr. (11 siffer) . .............................................................................................................................................................
Privatadr. . ..................................................................................................................................................................................
Postnr./Sted ..............................................................................................................................................................................
Arbeidssted ..............................................................................................................................................................................
Stilling. ............................................................................................
Stillingskode ........................................................
Lønnstrinn ....................................................................................
Stillingsandel .......................................................
Tjenesteansiennitet ...............................................................................................................................................................
Verver..........................................................................................................................................................................................
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige
opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner
Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger
Sted ................................................................................................ Dato ...........................................................
Underskrift . .........................................................................................................................................................