Nr 1 2014

Transcription

Nr 1 2014

KUBIKK ET MAGASIN FRA SB SKOG 1 • 14
TEMA • KLIMA OG MILJØ
KUBIKK er et magasin fra SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter,
drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i Sør-og Midt-Norge samt Värmland • Utgiver: SB SKOG • Redaktør: Trond Svanøe-Hafstad
• Redaksjonen: Jon Gultvedt, Vibeke Marnburg , Hilde Bringsli og Jannicke Fosheim • Design, layout og tekst: Itera Gazette AS
• Forsidefoto: Istockimages • Trykk og distribusjon: RK Grafisk • Opplag: 15 000 • Redaksjonen ble avsluttet mai 2014
• SB SKOG • Fredensvoldvegen 2 • Postboks 11 • 2401 Elverum • Telefon: 46 83 33 33 • E-post: firmapost@sbskog.no
ØMERKE
ILJ
T
M
241
450
Trykksak
SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGS HOGGER OG OMSETTER EN MILLION
KUBIKKMETER TØMMER. VI HAR FLERÅRIGE AVTALER MED SKOGSENTREPRENØRER.
DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MODERNE SKOGSDRIFT MED HØY KAPASITET. VI HAR
SKOGFORVALTNING OG VIRKESFORSYNING SOM KJERNEVIRKSOMHET,
OG TILBYR ALLE TJENESTER SOM HAR MED SKOGEN DIN Å GJØRE.
HOGST • TYNNING • TØMMERKJØP • SKOGKULTUR • SKOGFORVALTNING • VEILEDNING
TEMA
SKOGNÆRINGENS
FRAMTID
SIDE 6-12
EFFEKTIVISERER KJØRINGEN
SIDE 14-15
PORTRETTET
GUNNAR OLOFSSON
SIDE 20-23
2 • ET MAGASIN FRA SB SKOG
INNHOLD
STERK LERK
-----
-----
INNHOLD 1 • 14 SIDE 4: SØR FØLSTAD GÅRD / SIDE 5: LEDER, FRODE HJORTH
SIDE 6: TROR PÅ TRE / SIDE 12: SISTE NYTT / SIDE 14: EFFEKTIVISERER KJØRINGEN
/ SIDE 16: MM KARTON FOLLACELL/ SIDE 20: GUNNAR OLOFSSON / SIDE 24:
SITKAGRANEN / SIDE 25: SKOGSPETITEN / SIDE 26: TØMMERMARKEDET / SIDE 28:
MOELVEN VAN SEVEREN AS / SIDE 29 OM SB SKOG /
Lerk (europeisk) er i slekt med furufamilien, men skiller seg fra de fleste
andre bartrær ved at nålene faller av
om høsten. Trærne kan bli opp mot
50 meter, har vannrett utstående
eller hengende grener med kongler.
Kronen er bred og konisk. Lerken
trives best i lunere strøk i Sør-, Vestog Nord-Norge, men angripes lett av
soppsykdom. Veden er sterk, hard og
glatt. I Norge blir den ofte langkroket,
hvilket begrenser anvendelsen. Rettvokst virke kan imidlertid anvendes
til konstruksjoner tilknyttet vann;
bruer, båter og master, men også til
bruk i vinduer, dører, møbler m.m.
Kilde: Norsk nettleksikon
14
16
20
28
Et nyttetre
SKOGEIEREN I FOKUS
SB SKOGS VISJON ER Å UTVIKLE KONKURRANSEN OG ØKE
AKTIVITETEN I SKOGNÆRINGEN VED Å SETTE SKOGEIEREN I FOKUS!
----SB SKOGs forretningsidé er å organisere, lede og utvikle verdikjeden for tømmer –
fra skog til industri. Et godt samspill mellom våre kunder, leverandører og ansatte
skal øke verdiskapingen og lønnsomheten for partene.
Foto: Istockphoto
Skogforvaltning og virkesforsyning
Skogforvaltning og virkesforsyning er vår kjernevirksomhet. Vi forvalter, drifter og
skjøtter skog for private og offentlige skogeiere i alle skogstrøk i Sør- og Midt-Norge.
Vi er leverandør av råstoff til sagbruk, treforedlingsindustri og bio-energianlegg,
i inn- og utland. Årlig avvirker vi, kjøper og selger en million kubikkmeter tømmer.
Gjennom utvikling og nyskaping, i samarbeid med entreprenører, sikrer vi effektiv
og rasjonell skogbehandling av høy kvalitet.
ET MAGASIN FRA SB SKOG • 3
SKOGEN MIN • OLE ANDERS IVERSEN OG MARIT FØLSTAD IVERSEN
LEDER • FRODE HJORTH
Livet etter Tofte
Tilbake til røttene
Mange har hatt glede av skogen til Ole Anders Iversen og Marit
Følstad Iversen opp gjennom årene. Petter Northug er én av
dem. I dag er skogen til glede for familien selv, turgåere og folk
om søker fiskelykken. Bli med til Sør Følstad i Mosvik!
tekst HILDE BRINGSLI/ANITA AALBY
foto OLE MORTEN MELGÅRD
-----
Ole Anders Iversen (44)
Marit Følstad Iversen (43)
-----
SKOGEIERE
• F amilie: To sønner på 14 år
• B osted: Sør Følstad gård,
Mosvik
• S kogen: 2100 dekar
• T resort: 99 prosent gran
• L evering til industrien: i
årene 2000 og 2009: 400500 kubikkmeter, i 2013 ca.
5000 kubikkmeter
Ekteparet Følstad Iversen flyttet til Sør Følstad
gård i 1997. Ole Anders startet da et sagbruk ved
gården som han drev frem til Marits onkel pensjonerte seg i 2000. Da var tiden inne for å ta
over driften av både skog og gård. Skogsdrifta
var de første årene manuell, men ble etter hvert
ineffektiv, og Ole Anders valgte å gå over til maskindrift. I fjor leverte han ca. 5000 kubikkmeter
tømmer til industrien.
Skog og kyr
Mens Marit har sitt daglige virke som leder
for regnskapsavdelingen i Inderøy kommune,
bruker Ole Anders sine krefter i skogen og på
gården. Selv om det er SB Skog som har hovedansvaret for å hugge og plante, er det er nok av
oppgaver for Ole Anders også.
– Årlig hugger jeg et par hundre kubikk,
mest fordi jeg trives med det og fordi det er en
fin måte å holde seg i form på. Jeg jobber også
med tynning, og vi planter noen tusen planter
selv, forteller Ole Anders. I tillegg til skogen på
2100 dekar, jobber han med melkeproduksjon.
Foreløpig produserer de ca. 170 000 liter melk
på samdriftsfjøset, men med en ny melkerobot
og etter hvert flere kyr, regner Ole Anders med at
melkekvoten vil øke til 300 000 liter.
Skapt for rekreasjon
Skogen handler om langt mer enn jobb og inntekter. Skogen på Sør Følstad er som skapt for
rekreasjon, for familien selv, men også for lokalbefolkningen. Om sommeren er det mange som
benytter seg av turterrenget hvor det er fine
stier. Om vinteren er det gode skiforhold - én lysløype og én rundløype. Det var i disse skiløypene
unge Petter Northug trente i og startet sin karriere.
Ekteparets tvilling-gutter på 14 år er også aktive
langrennsutøvere, og bruker løypene mye.
– Skiløypene har vært i skogen siden 1982,
men området hvor det er plass for skileik kom til
senere. Vi tok initiativ til å lage dette området, både
på grunn av guttenes ski-interesse, men også
fordi det er hyggelig å bidra til aktivitet i grenda. Nå
er det mulighet for både skileik, fisking og skyting
her, sier Marit og legger til: - I skogens fiskevann,
som har flere eiere, kan den som ønsker fiske fra
båter som vi låner ut gratis.
Knyttet til skogen
Det er ingen tvil om at familien Følstad Iversen er
knyttet til naturen og skogen. Det var derfor de
flyttet hit. – Vi bruker naturen mye, og den opptar
oss, sier Ole Anders som også er leder i hovedutvalg Natur i Inderøy kommune. - Før vi flyttet til Sør
Følstad gård bodde vi i samme område, ikke langt
unna, men jeg opplever at jeg har blitt sterkere
knyttet til naturen nå. Jeg er veldig fornøyd med å
være gårdbruker og trives godt med jobben. Det er
variert og fritt. Det at jeg bestemmer over min egen
arbeidstid gir mulighet til å være sammen med
barna på morgenen, og at jeg kan stille opp for dem
når det trengs. Jeg jobber mye, men synes likevel
at jeg har stor frihet. Jeg trives godt med å være
nær naturen, og jobben gjør det mulig å drive med
noe som virkelig interesserer meg, sier Ole Anders.
Selv om Marit ikke selv er gårdbruker, er hun
glad for å kunne bo på familiegården.
– Det er veldig hyggelig at vi kan bo her, og at
vi kan drive familiegården videre på denne måten.
Alle i familien trives ute i naturen, og vi bruker
området aktivt både til rekreasjon og idrett.
Samarbeidet med SB Skog har familien bare
godt å si om. – Jeg er veldig fornøyd. Jeg er i
utgangspunktet en samvirkemann, men synes
det er viktig at det er konkurranse innen skogsdrift. Det er en fordel for alle. De tre siste årene har
jeg kun samarbeidet med SB Skog, og det har vært
veldig bra, sier Ole Anders Iversen.
I løpet av de siste to årene har behovet for norsk massevirke til treforedlingsindustrien i Norge blitt halvert
på grunn av konkurser og nedlegginger.
Da Södra Cell stengte fabrikken sin på
Tofte i august i fjor, var bekymringen for
avsetningsmulighetene for massevirke
stor. I følge Södra Cell er det etterspørsel etter de produktene Tofte produserte, men ikke til norske kostnader.
De mest pessimistiske scenarier for «livet etter Tofte» har heldigvis
ikke slått til. Gjennom å etablere nye markedskanaler for massevirke i
utlandet, opplever vi at tømmeret vårt fortsatt er etterspurt, til akseptable priser. Men det er viktig å ikke slå seg til ro med at markedssituasjonen
for øyeblikket er grei. Det å basere seg på å være en marginalleverandør
av tømmer til et konjunkturpreget marked i utlandet med dertil krevende
logistikk, lang transport og valutasvingninger, innebærer risiko.
Derfor mener vi at bransjen bør være spesielt opptatt av å sikre
grunnlaget for den trebaserte industrien vi tross alt har igjen i Norge.
Dette krever først og fremst at myndighetene gir tilfredsstillende rammevilkår der det er mulig. Vi kan for eksempel ikke leve med at konkurrenter i naboland har en betydelig mer effektiv infrastruktur enn oss
selv. At det nå er åpnet for 24 meters vogntog med 60 tonn totalvekt på
norske veier er et godt bidrag, men ikke nok når mange veier og bruer
ikke tåler slike vogntog.
D
et er viktig at vi har et blikk for å sikre
tømmerforsyning til de sagbrukene vi ønsker
skal overleve i en tøff, internasjonal konkurranse.
Bransjen selv må også ta et ansvar. Vårt eget bidrag vil først og
fremst være å utvikle en så effektiv drift og logistikk som mulig, samt
å ha et fokus på våre kunder i begge ender. Skogeiere må oppnå en rotnetto som motiverer til hogst, mens industrien må ha råvarekostnader
den kan leve med. Sammen med våre skogsentreprenører har derfor vi
satt i gang prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning». Gjennom bedre
planlegging, trening og dyktiggjøring av den enkelte maskinkjører og riktig innstilling av maskiner, skal vi øke effektiviteten og redusere energiforbruket og CO2-utslippet.
I vinter har vi sett mange eksempler på at lokale sagbrukstomter har
vært tomme for tømmer, mens sagtømmer transporteres forbi fabrikkporten til fjernere markeder som i øyeblikket betaler bedre. Ikke nødvendigvis fordi prisen på trelast gir grunnlag for en høyrere pris, men fordi
det er en temporær mangel på råstoff i regionen.
Vi skal selvsagt ikke støtte opp om en industri som ikke vil klare seg
i konkurransen. Men vi må også passe på at iveren etter å ta kortsiktige
gevinster ikke overskygger de lange og strategiske valgene.
Sagbruk er avhengig av kontinuerlig drift året igjennom, på samme
måte som entreprenører og transportører er det. De som tvinges i kne
på grunn av sviktende tømmertilgang, vil ikke reise seg igjen den dagen
markedet for tømmer kommer i balanse og etterspørselen fra utenlandske kjøpere avtar. Det er viktig at vi har et blikk for å sikre tømmerforsyning til de sagbrukene vi ønsker skal overleve i en tøff, internasjonal
konkurranse.
Derfor selger SB Skog det aller meste av sagtømmeret på langsiktige
avtaler til lokale bruk.
TEMA • SKOGNÆRINGENS FRAMTID
TRO PÅ TRE
Det var landbruket som dominerte nyhetsbildet i mai, men landbruksministeren er også
ansvarlig for norsk skogbruk og legger føringer for næringens konkurransebetingelser i
fremtiden. Midt oppi intense forhandlinger tok Sylvi Listhaug seg tid til
å svare på Kubikks spørsmål.
tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto TOMAS MOSS
----Hva vil du si er de viktigste årsakene til
at Norge skal satse på skogen og skogsindustri i fremtiden?
– Vi har et unikt og underutnyttet ressurspotensial i skogen, og vi har et råstoff
i form av tømmer som er av svært høy kvalitet. Dette er en næring som er i fri konkurranse. Å satse på skogen kan generere
inntekter og arbeidsplasser i distriktene.
Har Norge noen fortrinn i europeisk
sammenheng, når det kommer til forvaltning, avhending og produktifisering av
skogen?
– Vi hogger under halvparten av tilveksten i skogen i Norge. Det er utvilsomt et
ressursmessig potensial for økt avvirkning og ressursgrunnlaget er ikke noen
begrensende faktor for vekst i skognæringen. Dette skiller Norge fra mange andre
skogland, også i europeisk sammenheng.
I Norge er det 125.000 skogeiendommer og mange av disse er så små at de
betyr lite for eiers økonomi. Da er det
utfordrende å drive rasjonell skogdrift.
Ved å fjerne priskontrollen, som regjerin6 • ET MAGASIN FRA SB SKOG
gen vil foreslå, kan man få økt omsetning
av skogeiendommer og en mer rasjonell
utnyttelse av skogen.
Men vi har sterke kompetansemiljøer
knyttet til foredling og produktutvikling
knyttet til trefiber. Borregaard er et verdensledende bioraffineri, og et lysende
eksempel på betydningen av kompetanse for innovativ produktutvikling med
utgangspunkt i trefiberen. Innovasjon
innenfor produktutvikling er åpenbart et
fortrinn vi har overfor andre land. Utfordringen er ofte at det tar tid å gjøre nye
produkter lønnsomme. Derfor er det viktig
å satse på forskning og utvikling.
Hva tror du er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes med skog og skogsindustri i fremtiden?
Mennesker – som vil noe og som ser
mulighetene for kommersialisering og
produksjon av treprodukter i Norge med
tilstrekkelig lønnsomhet og konkurransekraft. Initiativene må komme fra næringen selv som har et betydelig ansvar for
egen framtid. Det er viktig å ta grep om
kostnadsreduksjoner, økt produktivitet
og gjennom dette, evne til å tiltrekke seg
kapital for nødvendig omstilling og nyinvesteringer.
Kan det være aktuelt å samarbeide
med for eksempel Sverige og Finland om
FoU for å øke effekten og avkastningen
på investerte midler på dette området –
samtidig som vi konkurrerer på like vilkår
i markedet?
– Man må kunne forvente at relevante
forskningsmiljøer samarbeider der dette
gir forskningsgevinster. For øvrig blir
det spennende å se hvilke konklusjoner
SKOG22 trekker på dette området.
Norsk geografi er en utfordring for
skogbruket på stokkens første etappe i
verdikjeden – og vi konkurrerer ikke på
like vilkår med for eksempel svenskene,
som kan kjøre både lengre og tyngre laster. Bør det gjøres noe på dette området?
– Mer og bedre veier og jernbane er
avgjørende grep for å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv, også for
skognæringen. Det er et stort vedlike-
holdsetterslep både på privat og offentlig
infrastruktur.
Det er åpnet for større tømmervogntog
på veier som tåler dette og Samferdsels myndighetene vil videre åpne for hyppigere oppdateringer av veilistene, slik at
veistrekninger kan åpnes raskere for tømmervogntog etter at tåleevnen er sjekket.
Det ligger an til at prøveordningen med
modulvogntog vil bli permanent over sommeren. Dette vil være viktig også for transporten av flis- og treprodukter.
Skogsveier og tømmerkaier er min
hovedprioritering på infrastrukturområdet. Bevilgningen til skogsveier er økt med
30 prosent fra i fjor, til totalt 99 millioner
kroner. Regjeringen har også bevilget 20
millioner kroner til videreutvikling av tømmerkaier langs kysten. Dette er målrettede
tiltak for reduserte transportkostnader, for
industriens virkesforsyning og konkurransekraft.
I dag beskattes inntekt på skog på toppen av bøndenes ordinære inntekt. Kombinert med små marginer knyttet til avvirking
av skog, fører dette til at både små og store
skogeiere sitter igjen med relativt lite på
bunnlinjen? Bør man se på disse skattereglene på nytt?
– Regjeringen satser på skogbruket.
Det har vi vist gjennom økt veiutbygging
og økte bevilgninger til skogsbilveier. I
statsbudsjettet senker vi også personbeskatningen og selskapsskatten. Vi har tro på
at lavere skatter vil styrke næringslivets
konkurransegrunnlag og dermed bidra til
økt verdiskapning. I regjeringserklæringen
er vi i tillegg klare på at vi ønsker å redusere skattesatsen på gevinst ved salg av
virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning.
Ellers har skogeierne i dag en meget gunstig skogfondsordning – og skatteregler for
øvrig – som er innrettet for å påvirke bunnlinjen nettopp for å spare skatt. Bunnlinjen sier
derfor ikke alt om lønnsomheten i skogbruket.
Som kjent tilfaller ikke rentene fra
skogeiernes skogfondskonti skogeieren
selv, men trekkes inn av myndighetene.
30 prosent av disse rentene tildeles deretter skogeiersamvirket, begrunnet med at
de driver informasjon og veiledning over-
V
i har et unikt og underutnyttet ressurspotensial i skogen,
og vi har et råstoff i form av tømmer som er av svært høy
kvalitet. Dette er en næring som er i fri konkurranse. Å satse
på skogen kan generere inntekter og arbeidsplasser i distriktene, sier
landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.
for skogeiere. SB Skog, som også driver
informasjon og veiledning overfor skogeiere, oppfatter dette som en forfordeling
av enkeltaktører og klart konkurransevridende. Det innebærer i praksis at sentralt
inntrukne rentemidlene som SB Skog sine
kunder bidrar med, tildeles SB Skog sine
konkurrenter, og ingen ting til SB Skog. Er
det aktuelt å se på disse reglene på nytt?
§ 14 i forskrift om skogfond heter det at
«Departementet eller den det gir fullmakt
kan vidare bestemme at ein del av rentemidlane kvart år skal overførast til skogeigarforeiningar eller andre som driv aktiv
skogfagleg rettleiing til skogeigarar.» Jeg
oppfatter derfor ikke at reglene er til hinder
for at også SB Skog og andre som driver
veiledning om overfor skogeiere, kan søke
om midler.
Utenfor Karlstad ligger Skoghalls bruk, Stora Enso sin enorme væskekartongfabrikk,
som et lysende eksempel på at nordisk fiber- og skogindustri har fremtiden foran seg. En
strategisk riktig beslutning – eller et «lykketreff» som de selv kaller det – på begynnelsen
av 80-tallet, har ført til at kartongfabrikken har blitt verdensledende i sin nisje.
tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto STORA ENSO
----– Det er selvfølgelig mye mer enn et lykketreff at vi er der vi er i dag, sier sjef for teknologi og investering på Skoghalls bruk,
Peter Olsson, for det kunne også ha gått den
andre veien. I 1977 startet vi produksjon av
kartong i tillegg til papir. I 1981 bestemte vi
oss for å satse utelukkende på drikkekartong og i 1996 investerte vi nærmere fire
milliarder kroner i det som fortsatt er verdens største drikkekartongmaskin.
F
området, transportlinjen fra det nye renseriet eller av KM8, den nyeste kartongmaskinen som er nesten like lang som
Eiffeltårnet. Entusiasmen er lett å forstå,
for i et samfunn der stadig flere av oss sitter ved et skrivebord og produserer verdier
på en skjerm, er det noe håndfast og virkelig over et flere kilometer langt og bredt
område som ser ut som en blanding av et
Mecano byggesett og et kjemieksperiment.
or oss er dette litt som oljen og fisken i Norge, og skogen er
kanskje i enda større grad enn hos dere, en del av den
nasjonale identiteten.
Samtidig har denne nisjen i markedet
vokst enormt. Velstandsutviklingen i verden har ført til et økt forbruk i drikkevarer
som er nødt til å pakkes i noe. Bare tenk på
Kina, når milliarder av mennesker begynner å kjøpe drikkevarene sine på kartong i
butikken. Og fordi vi har utviklet et overlegent produkt og tatt investeringene i teknologi, maskiner og kompetanse, er det svært
kostbart å ta opp konkurransen med oss.
Nesten ikke til å fatte
Det er stort i fysisk størrelse og i volum.
– Fotografer som kommer hit går nærmest
i spinn, forteller Olsson, – når de tar oversiktsbilder fra toppen av 10 etasjer høye
maskiner, av dampen som driver over
I den ene enden putter du hvert år inn
2,3 millioner kubikkmeter stokk. Den blir
deretter til flis og papirmasse som fores
inn i de to enorme kartongmaskinene. Der
bygges kartongen før ruller på mellom 50
og 60 tonn, nok til 2,5 millioner enliterskartonger, kommer ut på den andre siden.
Hver døgn tilsvarer produksjonen 100
millioner av disse enliters-kartongene og
hvert år lages det nok kartong til at rullene
ville nådd rundt jorden 10 ganger.
Hele tiden produserer Skoghalls sin
egen energi – og en del ekstra som blir til
fjernvarme for Karlstads innbyggere. Og
vannet som brukes i produksjonen renses i store bassenger før det slippes ut i
Vänern og blir brukt på nytt.
Paper Province
– Det er bare å se deg rundt, fortsetter
direktøren som siden 1990 har vært med
på å investere nærmere 10 milliarder kroner i produksjonsutstyr og –forbedringer
på fabrikken. – Skog er viktig for Sverige.
Både næringslivet og myndighetene har
hatt fokus på å stimulere til utvikling,
legge til rette for at vi skal være konkurransedyktige og ved å stimulere en tro på at
dette er noe Sverige og svensk industri kan
være ledende på i verden. For oss er dette
litt som oljen og fisken i Norge og skogen
er kanskje i enda større grad enn hos dere
en del av den nasjonale identiteten.
– Det er ikke uten grunn at området
rundt Karlstad kalles «The Paper Province». Her har vi fått testet ut økonomenes klusterteorier og nyter godt av
samarbeidet med vårt eget Karlstad
Reserach Center, fabrikken i Forshaga der
vi legger belegg på en del av kartongen
– og store aktører innen maskinproduksjon, kjemisk industri og konsulenter i
verdensklasse som har spesialisert seg
på prosessforbedringer i papirindustrien.
Til sammen blir dette et levende miljø som
befrukter hverandre og sørger for at ingen
hviler på gårsdagens suksess.
Vanskelig å ta opp kampen
Dette forspranget som Skoghalls bruk har
Den største kartongmaskinen på Skoghalls bruk er nesten like lang som Eiffeltårnet. Fra papirmasse i den ene
enden til ferdig kartong i den andre, tar det 3 minutter. Rullene veier mellom 50 og 50 tonn hver og rekker til
2,5 millioner 1-liters væskekartonger.
TEMA • I SKOGNÆRINGENS FRAMTID
De ferdige rullene er 8 meter brede og kuttes ofte opp i mindre enheter. De støreste kundene er Elopak, Tetra Pak og SIG Combibloc.
klart å skaffe seg, er også noe av forklaringen på hvorfor de beholder og styrker
plassen som verdens ledende kartongprodusent. – Vi er på en måte inne i en oppadgående spiral, helt omvendt av hva for
eksempel papirprodusentene har opplevd
de siste 10 årene. Det startet med satsingen på 80-tallet, men skyldes også i stor
grad at vi har forsket frem en kartongkvalitet som det er få i verden som kan gjøre
etter oss. Vi bygger kartongen lag på lag
med to kvaliteter; en kjemisk og en mekanisk. Disse har forskjellig funksjonalitet
som til sammen gjør det mulig å lage den
kartongen vi kjenner fra butikken. Den er
solid, samtidig som den er lett og den setter ikke smak.
– Men en ting er å utvikle et godt
produkt, noe annet er å produsere det
i konsistent kvalitet hver dag, hver uke
gjennom hele året. Det er her de store kartongmaskinene kommer inn i bildet. Selv
om de opprinnelig ble kjøpt inn i 1977 og
1996, har vi hele tiden jobbet med å gjøre
dem enda bedre. Det er snakk om store
investeringer og så mye tid at det nesten
ikke lønner seg for andre fabrikker som
ikke allerede har gjort grunninvesteringene, å ta opp kampen.
– Vi har selvfølgelig konkurranse, og den
er hard i en bransje der marginene er lave,
men det dukker ikke opp nye aktører fra en
dag til en annen. Det gir oss et fortrinn som vi
vet å utnytte til bli enda bedre, mener Olsson.
Denne høsten er et godt eksempel på
hvordan det skjer. – En uke hvert år stopper hele produksjonen for at vi skal kunne
gjennomføre vedlikehold og montere nytt
utstyr. Jeg tør ikke tenke på hva det koster
oss i rent produksjonstap, jeg vet bare at
alternativet – å ikke ta seg tid til dette –
ville blitt mye dyrere i lengden.
– Denne høsten skal vi gjøre mer enn
vanlig, når vi forbedrer og øker masseproduksjonen i fiberlinjen. Fordi Stora Enso
har tro på oss, får vi investere nesten en
kvart milliard norske kroner i nytt utstyr
og forbedringer.
Ønsker nordisk suksess
Ingen blir god alene, og for Skoghalls bruk
er samarbeidet med leverandører og kunder
noe av forklaringen på den oppadgående
spiralen. – Tetra Pak og Elopak, som kjøper
mesteparten av drikkekartongen vi produserer, har vi jobbet med i så mange tiår, at vi på
mange måter fungerer som én aktør når vi
utvikler nye egenskaper eller kvaliteter som
kundene våre ser behovet for i markedet.
– Men også når det gjelder leveranser av
trevirke, er vi avhengig av gode relasjoner
og forhandlinger som gjør at alle føler at de
sitter igjen med noe av verdi. En av disse er
selvfølgelig SB Skog, som leverer en del av
det virke vi bruker gjennom et år. Og det er
et viktig poeng for oss at ikke bare Sverige,
men også Norge og Finland, har et sterkt
skogbruk og en innovativ skogsindustri.
Erfaringen fra The Paper Province viser at
flere aktører sammen, stimulerer hverandre til utvikling og forbedringer. Og der bør
det være en mulighet i Norden, ikke bare
rundt Karlstad, avslutter en optimistisk
Peter Olsson.
SKOGHALLS BRUK I
KARLSTAD
----• Verdens største produsent av
drikkekartong, eies av Stora
Enso, sysselsetter 8000
• Skoghalls omfatter også
en fabrikk i Forshaga som
videreforedler kartongen med
belegg
• Stora Enso har også et forskningssenter i Karlstad
• F orbruker 2,3 millioner kubikkmeter tre hvert år
• Lager 726 000 tonn drikkekartong i året, noe som
tilsvarer 424 000 ruller med
kartong som du kan rulle 10
ganger rundt jorden
• Hver 6. drikkekartong i
verden kommer fra Skoghalls
bruk, hver hundrede er laget
av tre levert av SB Skog
• 85 prosent av kartongen
går til eksport, de største
kundene er Elopak, Tetra Pak
og SIG Combibloc
• Har siden 1990 investert 10
milliarder kroner i produksjons- og prosessutstyr og
forbedringer
• Høsten 2014 brenner Skoghalls bruk av 240 millioner
kroner i løpet av én uke på
forbedring av sulfatproduksjonen
Fakta
Norske sagbruk er inne i en vanskelig periode, med høye priser på tømmer, lavere etterspørsel etter flis og dårligere rammebetingelser enn konkurrenter i andre land.
tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto JON MARTIN GULLIKSEN
----– Det er utfordrende, sier Terje Brende,
direktør for virke i Bergene Holm, – men det
skal ikke få hindre oss i å satse fremover.
– Jeg savner av og til kvae på hendene.
Terje Brende serverer kaffe på avdelingskontoret til Bergene Holm på Fossum bruk
i Bærum, der han jobber sammen med én
kollega et par dager i uken. Brende kjøper
inn en million kubikkmeter sagtømmer i
året, og man skulle tro kvae var det siste
han fikk for lite av.
– Det meste skjer jo på telefonen, over
møtebordet eller på epost. Sammenliknet
med for ti år siden, tilbringer jeg nesten
ingen tid i skogen. Men dette er jo mye
mer effektivt, og effektivisering har vært
et viktig fokus for hele bransjen i mange år.
Utfordringer i kø
– Det siste året har rett og slett var ganske
utfordrende, forteller Brende, som forhandler med hver leverandør fire ganger gjennom året.
– Samtidig som det pågår en slags borgerkrig mellom selskapene som forvalter
og feller – alle vil bli store – så etterspør-
selen fra utlandet har gått i været. Prisene
vi må betale har selvfølgelig fulgt etter. Når
du vet at 60 prosent av våre kostnader er
innkjøp av stokken, så skjønner du også
at det ikke skal så mye til før marginene
ryker. Og selv om SB Skog ikke gjør som
mange av de andre, nemlig eksporterer ut
av landet, så skal jo de også betale skogeieren. Mitt budskap i den situasjonen er
at det ikke lønner seg på lang sikt, bokstavelig talt, å glemme de norske sagbrukene. Den utenlandske etterspørselen kan
snu på dagen – en svensk storm og hele
Europa har det de trenger. Og hvem skal
da kjøpe norsk tømmer, hvis sagbrukene
er blitt lagt ned i mellomtiden.
For å gjøre vondt verre, har også etterspørselen etter flis sunket dramatisk det
siste året. – Med nedleggelsen av både
Peterson, Follum og Tofte, forsvant kjøperne av mye av den flisen vi selger. Det
dreier seg om en omsetning på rundt 150
millioner kroner i året, så det er ikke småpenger vi snakker om. Og for hver kilometer vi må transportere flisen, jo mindre
verdt blir den for oss.
Venter på start
– Men jeg har ikke lyst til å svartmale, sier
Terje Brende etter å ha gitt det som faktisk
er en nøktern beskrivelse av dagens markedsituasjon. – Bergene Holm ble etablert
som en familiebedrift i 1946. Akkurat nå
er trelastprisene bedre enn på lenge, noe
som gjør det lettere å håndtere den høye
innkjøpsprisen på tømmer. Og vi satser i
nedgangstider, blant annet på en kjempeinvestering i Åmli i Vest-Agder. Der holder vi akkurat på å kjøre inn Norges mest
avanserte sag, en investering på 120 millioner kroner. Det kommer til å lønne seg
fordi vi både kan øke volumet og effektivisere produksjonen.
– Og så har vi selvfølgelig fått med oss
at Statkraft og Södra skal satse på biobrensel på Tofte. Det er gode nyheter og kan
kanskje være med på å snu stemningen i
skogbransjen. For vi er klare –og det blir
spennende å se om SKOG22 og anbefalingene der kan få fart på politikerne – og
bransjen, avslutter direktør for virke i Bergene Holm, Terje Brende.
SISTE NYTT
SISTE NYTT
OM STATKRAFT
-----
Statkraft er Europas største
produsent av fornybar energi
og det ledende kraftselskapet
i Norge. Konsernet eier, produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme.
Statkraft er en stor aktør i europeisk krafthandel og har 3700
medarbeidere i over 20 land.
Ny giv for Tofte
OM SÖDRA
-----
Södra er et konsern med en omfattende skogbruksvirksomhet
og er en av de ledende produsentene av papirmasse, trevarer og
bioenergi. Bedriften, som eies av
50 000 sørsvenske skogseierene,
har 3500 ansatte og omsetter for
17 milliarder kroner.
Nytt selskap for fremtidig produksjon av biodrivstoff etableres på Tofte.
Statkraft har kjøpt Södra Cell Tofte AS og inngått en intensjonsavtale om
å danne et selskap for fremtidig produksjon av biodrivstoff basert på
skogsråvare.
Fakta
tekst HILDE BRINGSLI foto TOMAS MOSS
-----
Biodrivstoff er et viktig bidrag for å nå
målene om reduksjon av klimagassutslipp
fra transportsektoren.
– Statkraft ser på biodrivstoff som
et interessant område innen fornybar
energi. Jeg tror samarbeidet med Södra
vil bli et godt fundament for utvikling av
prosjektet, uttalte konsernsjef Christian
Rynning-Tønnesen i Statkraft i pressemeldingen som ble sendt ut 15. mai. Konsernsjef Lars Idermark i Södra ser fram til
å forene de to selskapenes kompetanse.
– Södra følger med stor interesse teknologiutviklingen og de forretningsmuligheter
som ligger i utnyttelse av skogsråstoff til
industriell produksjon av klimanøytralt
drivstoff. Vi har også god erfaring fra tidligere samarbeid med Statkraft og ser
frem til å forene de to selskapenes kompetanse og erfaring i dette prosjektet.
Intensjonsavtalen innebærer at Statkraft
overtar alle aksjene i Södra Cell Tofte AS
og at Södra og Statkraft oppretter et nytt
biodrivstoffselskap som skal eies 49 prosent av Södra og 51 prosent av Statkraft.
Industriområdet på Tofte ligger godt
til rette for en fremtidig biodrivstoffsatsing. Det har en etablert infrastruktur for
å håndtere store mengder trevirke, og
industriområdet ligger sentralt på Østlandet med en god dypvannskai for utskiping.
Ny vekst i skogen
Forsommer er tid for foryngelse og stell
av ungskogarealene. Framtidig lønnsomhet og kvalitet i skogen sikres ved å
etablere ny skog raskt etter avvirkning og
sørge for at vi får en jevn og god foryngelse.
Gjennom ungskogpleien former vi framtidsskogen
og sikrer vekst og kvalitet.
tekst TORKEL VINDEGG
-----
UNGSKOGPLEIE
-----
Ved ungskogpleie regulerer vi tettheten og
treslagssammensetningen i ungskogen.
Dette gjør vi ved å fjerne konkurrerende
trær og sette igjen de beste stammene.
Når framtidsstammene får god nok plass,
vil de utvikle god krone og diameterveksten
øker betraktelig. Slik vil tidlig ungskogpleie
gi kortere omløpstid og bedre lønnsomhet
ved tynning og sluttavvirkning.
Ungskogpleie har størst effekt og utføres mest rasjonelt før trærne blir for høye.
Mest rasjonell ungskogpleie utføres på
trær mellom 1,3 og 4 meters høyde.
Nyere forskning viser at det bør stå
minst 200 stammer jevnt fordelt per dekar
etter ungskogpleie. Det gir god vekst og
Når det er utført ungskogpleie i rett tid blir det:
• Lettere å vurdere behov og
kvalitetsutvikling slik at vi får høy verdi i
gammelskogen.
effekt av tynning
Skogfond og tilskudd gir lave kostnader
Skogfondsordningen gir stor skatterabatt,
og i mange områder er det i tillegg 30-50
prosent tilskudd til ungskogpleie. Dette
gjør at skogeier bare må dekke en liten del
av kostnadene selv.
Hvis ungskogpleien koster 500 kroner
per dekar og det gis 30 prosent tilskudd
vil en skogeier med marginalskatt på 38,4
prosent bare dekke 20 prosent av investeringen selv.
• E t åpnere skogbilde som er
triveligere å ferdes i
• B edre virkeskvalitet
•M
indre utsatt for snø- og
stormskader
• I varetatt krav til ressursut-
nyttelse og treslagssammensetning
Kilde: Skogkurs
Fakta
SKOGSARBEIDER
SKOGSARBEIDER
DRIFTSJEF/TØMMERKJØPER
ØKONOMISJEF
DRIFTSJEF/TØMMERKJØPER
SKOGKULTURLEDER
-----
-----
-----
-----
-----
-----
JAN OVE NARVERUD
Jan Ove er ansatt som skogsarbeider
og prosjektleder skogkulturoppdrag i
Buskerud, Telemark og Vestfold. Jan
Ove har solid bakgrunn som allsidig
skogsarbeider og maskinfører fra tidligere og vi ønsker Jan Ove velkommen
tilbake til SB Skog!
KJELL LANGFOSS
Kjell er nyansatt skogsarbeider med
base i Åbogen. Han var selvstendig næringsdrivende med rydding for Eidsiva
i mange år før han begynte i SB Skog.
Kjell er nøyaktig, ryddig og behersker
de oppgaver som forventes av en solid
skogskar. Han utfører alle typer arbeid
knyttet til linjerydding, trefelling,
skogkultur og hogst, og er arbeidsleder
for de andre linjerydderne i regionen.
GLENN IVAR DAMMEN
Med base i Kongsvinger-Eidskog-regionen er Glenn ansvarlig for tømmerkjøp,
skogsdrift og skogkultur i søndre deler
av Hedmark og nordre deler av Akershus. Han er en utpreget sosial person
med mange verv og roller i frivillige
organisasjoner. Glenn er glad i bygda
og skogen, og har bakgrunn fra ulike
jobber i logistikk- og landbruksrelaterte
næringer.
ANNE KARIN WOLDMO
Anne Karin er økonomisjef i SB Skog og
ansvarlig for oppgaver knyttet til regnskapsførsel, inn- og utbetalinger og sørger for at rapportering blir utført til rett
tid og med nødvendig presisjon. Med
oppvekst på et småbruk i Sørskogbygda
og som skogeier har hun god innsikt og
et solid rotfeste i skogbruket.
ARNE EGIL RETTERAASEN
Arne Egil kjøper tømmer og organiserer
skogsdrift og skogkultur i hele Glåmdalen. Som skogeier og tidligere skogsentreprenør har han betydelig innsikt i og
kompetanse om operativt skogbruk. I
tillegg har han en omfattende formell
kompetanse. Dette gjør ham til en komplett rådgiver for skogeiere.
FRANK RØNNINGEN
Frank Rønningen fra Stor-Elvdal har
inngått avtale med SB Skog hvor han
i første omgang vil ha hovedfokus
ungskogpleie og planting. Frank har lang
fartstid i bransjen og sterk lokal tilknytning, han vil være en god samarbeidspartner for skogeierne.
KURS • FRA SB SKOG
KURS • FRA SB SKOG
Effektiviserer
kjøringen
SB Skog har etablert prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning» i samarbeid med
Skogbrukets Kursinstitutt, og tilbyr kurs i effektiv kjøring av skogsmaskin. SB Skog
satser på gode resultater i form av økt produksjon og redusert
drivstofforbruk blant sine skogsmaskinførere.
tekst HILDE BRINGSLI foto OLE WALTER JACOBSEN -----
Bjørnar Spiten (t.v.) er svært fornøyd med kurset «Mer effektiv tømmerforsyning» og instruktør Ole Bertil Reistad. Til tross for at
han har jobbet som hogstmaskinfører i 14 år, er det fortsatt ting å lære. – Når man jobber alene hele dagen er det ikke så lett å
komme på forbedringer på egenhånd.
Til tross for 34 års arbeid i skauen,
mener lassbærer Roar Kristiansen at
kurset gir innspill til forbedringer.
Det forteller prosjektansvarlig i SB Skog og
skogsjef Trond Svanøe-Hafstad.
– Som skogsmaskinfører jobber man
alene mesteparten av dagen. Da kan det
være vanskelig å komme på forbedringer og se muligheter for å gjøre ting på
nye måter. Derfor tilbyr vi kurset RECO –
Rational Efficient Cost Optimization til våre
skogsentreprenører. Dette skal bidra til at
de organiserer arbeidet bedre, kjører mer
effektivt, bruker mindre drivstoff, samtidig
som de jobber roligere og mer rasjonelt,
sier Svanøe-Hafstad.
er veldig godt å få veiledning fra en erfaren instruktør som Ole Bertil Reistad. Jeg
trenger tilbakemelding på den jobben jeg
gjør, for når du jobber alene hele dagen er
det ikke så lett å komme på forbedringer
på egenhånd. Jeg trenger litt kritikk. Målet
mitt er å jobbe mer effektivt og få gode
bevegelser i maskinen, uten å stresse. I
dag kjenner jeg litt på stressnivået i kroppen, sier Spiten, som er kjapp til å tilføye:
– Jeg har verdens beste jobb. Jeg har
stor grad av frihet og jeg får lov til å være
ensom ute i naturen. Det trives jeg med.
Forventede resultater
Skogkurset er utviklet i Sverige, hvor
studier viser at for en lassbærer vil det å
«kjøre RECO» gi en gjennomsnittlig økning
i produksjon på sju prosent, og tilsvarende
sju prosent reduksjon i drivstofforbruket.
SB Skog har forventninger til kurset. Tilbakemeldingene fra maskinførere i Norge,
som har gjennomgått opplæringen, viser
et redusert drivstofforbruk opp mot to liter
i timen, forteller Svanøe-Hafstad.
Han innrømmer at dette også er noe
SB Skog gjør for egen del. – Vår jobb er å
sørge for at SB Skog tilrettelegger for at
entreprenørene kan produsere optimalt.
Tilbakemeldinger fra entreprenørene viser
at SB Skog må forbedre egne planleggingsprosedyrer for at entreprenørene
skal kunne oppnå dette, og derigjennom
en mer effektiv tømmerforsyning. Dette
tar vi tak i gjennom prosjektet, sier Svanøe-Hafstad.
En god læremester
Det er ingen hvem som helst Spiten får veiledningen av. Ole Bertil Reistad har fagbrev
som skogsmaskinfører og kjører selv til
daglig hogstmaskin. Han er en av landets
fremste og én av Skogkurs to instruktører i Norge som er utdannet for å lære
opp andre skogsmaskinførere til å jobbe
smartere. Reistad har vært instruktør for
Skogkurs i RECO siden 2011.
– Det som er så fint er at hver dag, når
skogsmaskinførerne setter i gang dagens
arbeid, får de en «ny start» og mulighet
til å gjøre god jobb. Det handler om å være
rolig, ikke stresse og bruke tiden best
mulig, sier Reistad som understreker at
for dagens skogsarbeidere handler mye
om teknikk og finjustering av maskiner, i
tillegg til det som alltid har hatt betydning
– menneskelige egenskaper.
Redusere stressnivået
En av kursdeltakerne som setter stor pris
på kurset er Bjørnar Spiten. Til tross for at
han har vært hogstmaskinfører i 14 år, er
det fortsatt ting å lære, mener han. – Det
Arbeid i tospann
God kommunikasjon og godt samarbeid
mellom hogstmaskinfører og lassbærer er
viktig. De to maskinførerne tilrettelegger
for hverandres effektivitet og sluttresultat.
Spiten er for tiden i skogen med Roar Kristiansen, som også deltar på RECO-kurset.
DETTE ER RECO
-----
• Et praktisk kurs i økonomisk
kjøring og reduksjon av
drivstofforbruk
• Målgruppe: skogsmaskinførere, både hogstmaskin og
lassbærer
• Kurset er utviklet av SKOGFORSK i Sverige og består
av én teori-dag innendørs
og personlig oppfølging ute i
maskinen
• I Norge tilbys RECO av
Skogkurs, som har videreutviklet og tilpasset kurset for
norske forhold
• Etter ca. et halvt år er det en
oppfølgingsdag for repetisjon og videreutvikling av
ferdighetene
• For å oppnå varig forbedring
gjentas opplegget året etter
Nyhet
Kristiansen har jobbet i skauen i 34 år, og
de ti siste som lassbærersjåfør, men til
tross for lang fartstid ser han at det er rom
for forbedring.
– Mitt mål er at krana skal gå enda
bedre og at lossingen skal bli mer effektiv.
Jeg synes derfor dette kurset er bra. Det
er alltid noe å lære, avslutter Kristiansen.
FOTOREPORTASJE • MM KARTON FOLLACELL
Virkessjef Olav Vold står ved fabrikktaket og skuer ut over flis- og tømmerlageret. Røyken som kommer ut
fra pipa er ren vanndamp fra tørkeprosessen.
FOLLAFOSS ER ET TETTSTED I VERRAN KOMMUNE I NORD-TRØNDELAG, MED CA.
400 INNBYGGERE. DEN STØRSTE ARBEIDSPLASSEN ER MM KARTON FOLLACELL
AS SOM DRIVER TREMASSEPRODUKSJON VED VAKRE BEITSTADFJORDEN. BLI MED
KUBIKK TIL DEN 105 ÅR GAMLE FOLLAFOSS-FABRIKKEN!
MM KARTON FOLLACELL
• Produserer CTMP = Chemical
Thermo-mechanical pulp,
dvs kjemisk termomekanisk
tremasse. MM Karon FollaCell
er den eneste fabrikken i Norge
som framstiller denne typen
tremasse
• Produksjonen går 360 døgn i
2014
• Totalt forbruk: 200 000 fm3
industriflis og 155 000 fm3
massevirke
• Strategien er å øke massevirkeandelen i årene framover
• 3-5 skipsanløp i uka med flis
og virke inn – ferdigvare ut til
terminal i Amsterdam
• 50 ansatte
16 • ET MAGASIN FR A SB SKOG
tekst HILDE BRINGSLI
foto TOMAS MOSS
-----
På Follafoss har det vært tresliperi og tremasseproduksjon siden 1909. De første årene lå fabrikken som en naturlig
del av Follafoss sentrum, og det var fri ferdsel gjennom anlegget.
Det er ikke hver dag en treforedlingsbedrift blir lagt ned for å gjenoppstå kort tid etter, så gleden var stor da de ansatte,
som var på jobbjakt, kunne vende tilbake til sin gamle arbeidsplass. Av 50 oppsagte, kom hele 45 tilbake.
Historien om Follafoss-fabrikken kunne endt i 2012. Da bestemte Södra Cell, som kjøpte anlegget av Norske skog i
2000, å legge ned virksomheten. Daværende fabrikksjef, i dag virkessjef, Olav Vold fikk oppgaven med å gjennomføre nedleggelsen og skulle bli igjen for å selge og rive anlegget. Men slik gikk det ikke. Mangeårig kunde av Follafoss, Østerriske Mayr-Melnhof Karton (MM), kom på banen og reddet virksomheten. Etter en lang prosess signerte
MM Karton FollaCell en avtale med Sødra Cell juli 2013, og fra september 2013 var det igjen drift ved anlegget.
Produksjonsrekord. Produksjonen på Follafoss går til videreforedling hos papirprodusenter, hovedsakelig i Europa og i
stor grad til MM’s egne fabrikker, men også noe til det fjerne Østen, som ingrediens i papir og emballasje, spesielt matemballasje. Tømmeret som bearbeides kommer fra Inn-Trøndelag, Fosen, Namdalen og Vestlandet, mens flis kommer fra
Irland, Skottland, Danmark og Baltikum, samt noe lokalt. I år settes ny produksjonsrekord med 126 000 tonn CTMP. Den
gamle rekorden var på 107 000 tonn. Men det stopper ikke her, det jobbes mot en utvidelse. Målet er å nå en produksjon
200 000 tonn i løpet av 5-6 år. SB Skog vil i 2014 levere ca. 35.000 kubikk m3 fordelt på lokalt tømmer og levert med båt.
PORTRETTET • GUNNAR OLOFSSON
Gunnar Olofsson er svensken som leder arbeidet med
SKOG22, den nasjonale skogstrategien, på oppdrag av den
norske regjeringen. Han er mer enn gjennomsnittlig opptatt av
nordisk trefiber, han tror at fisk kommer til å spise trær en gang i
fremtiden – og at veien dit går gjennom tung satsing på
forskning og utvikling, gjerne i et samarbeid mellom
Norge, Sverige og Finland.
GUNNAR OLOFSSON (58 ÅR)
-----
STYREVERV OG RÅDGIVER,
LEDER SKOG22 FOR DEN NORSKE
REGJERINGEN, TIDLIGERE CEO I
SVEASKOG OG INLANDSINOVATION.
tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto TINE POPPE
-----
----Og bare for å gjøre det unna med en gang; i en tid
preget av fabrikknedleggelser, mye frustrasjon,
sagbruk som sliter med inntjeningen og store
doser bekymring for skogsindustriens fremtid,
hvor står Sveaskogs tidligere CEO? Mannen som
så ofte han kan bytter ut Excel med skogsredskap for å jobbe i egen skog
– Først og fremst har jeg vokst opp med skog.
På samme måte som mange nordmenn har et
nært forhold til skogen, er den en viktig del av
min identitet. Fra jeg var liten var jeg med faren
min ut for å plante og rydde. Etter at de to brødrene mine og jeg arvet, har vi kjøpt mer skog
– og det er jo selvfølgelig fordi jeg tror på potensialet i skogen, både industrielt og i et langsiktig
klimaperspektiv. I en verden der miljøutfordringene står i kø, sitter vi på store og viktige verdier.
– Og vi er unike her i Norden. Et kaldt klima
gjør at de store beltene i den boreale skogen
av gran og furu vokser sakte. Det gir en lang og
sterk fiber i stokken som er spesielt godt egnet
til papir og massive treprodukter og andre produkter som krever masse av høy kvalitet. Vi må
la andre ta seg av lavkvalitetsproduktene og
heller fokusere på for eksempel emballasje – et
produkt det blir mer og mer behov for i en ver20 • ET MAGASIN FRA SB SKOG
den der velstand og kjøpekraft øker nærmest fra
måned til måned.
Tror på en lang sommer
Det er lett å bli revet med når Gunnar Olofsson blir engasjert. Kombinasjonen av merkantil
bakgrunn og stor fagkunnskap, kontaktnett og
erfaring fra mange deler av verdikjeden, er sannsynligvis en viktig grunn til at han nå er en av dem
Sylvi Listhaug skal lytte til når hun, og regjeringen, utformer fremtidens politikk på dette området. Hvis hun lytter, skal det godt gjøres å ikke få
tilbake litt av troen på «det grønne gullet».
– Det er mange som har vært pessimistiske
på skogens vegne lenge, fortsetter Olofsson. –
Jeg sitter som styremedlem i Statskog og leste
i den forbindelse en rapport som vi bestilte, der
konsulentene skisserte tre fremtidsscenarier for
norsk skogbruk og skogsindustri. Det ene het
«Mørk vinternatt», det andre «Ny vår» og det
tredje «Indian summer». Og det er vel liten tvil
om at mange har følelsen av at vi har vært igjennom en lang vinter. Nedleggelsen av blant annet
Peterson og Tofte vitner om at industrien sliter –
og norske sagbruk merker konsekvensene av en
økonomisk smell som har rammet hele Europa.
• Er utdannet Jägmästare,
tilsvarende en Master of
Forestry
• Familie: Tre døtre og en kone
• Bosted: Sier selv Øst-Trøndelag, nærmere bestemt
Östersund i Mellannorrland,
i gangavstand fra skiterreng og bakker og med en
flyplass innen rekkevidde
• Vokst opp i hus, men med
gård og skog i slekten. Var
ofte i fjøset og med ut for å
plante eller tynne. Jobber
også i dag i skogen så ofte
han kan
• Begynte sin karriere i Skogsstyrelsen, så flere år i det
privateide Pärsson Invest,
deretter administrerende
direktør i Sveaskog
• Har de siste årene bygget
opp investeringsselskapet
Inlandsinovation
• Leder i dag blant annet det
regjeringsoppnevnte utvalget SKOG22 og sitter i styret
i Statskog
– Men jeg tror på våren – ikke bare fordi
det er så fint utenfor vinduene her i dag –
men fordi tidspunktet for å satse faller
sammen med en tverrpolitisk enighet om
at skogen skal være viktig i fremtiden. Og
all erfaring tilsier at hvis man bestemmer
seg for å satse – slik man har gjort både
innen olje og havbruk i Norge – så venter
det resultater i den andre enden. Da er det
ikke umulig at en ny vår fort kan bli til en
Indian summer. Men vi må unngå å snakke
skogen ned, slik vi kanskje har gjort i noen
år nå. All erfaring tilsier at profetier har en
lei tendens til å bli selvoppfyllende. Det er
helt unødvendig på et område med et så
stort potensial og så mange muligheter.
Fra grønn til blå frakk
Det var ingen selvfølge at Gunnar Olofsson i en alder av 58 år skulle være en
av Nordens ledende næringslivsledere
innen skogbruk og skogsindustri. Ta for
eksempel oppveksten, nært på skogen i
Offerdal, eller utdannelsen og tittelen ”Jägmästare” – den oser skog og mark, lange
dager utendørs, svette og praktisk arbeid.
Og etter en ungdom med stor interesse for
natur og vitenskap, militæret og reserveoffiserutdannelse og til slutt fem år lange studier, som i realiteten ga ham det som i dag
er en ”Master of Forestry”, jobbet han for
den svenske Skogsstyrelsen, med ”grønn
frakk”, som han sier, nært på forvaltningen
av skogen, tilsyn og det praktiske.
– Etter fem år fikk jeg et tilbud som i realiteten gjorde at jeg byttet ut den grønne
frakken med en blå; fra et stort, familieeid
selskap i Jämtland som drev med alt fra
skog og trelast, til omfattende bilsalg i Sverige og Norge. Jeg fikk ansvaret for skog
og skogsindustri og dermed omfattende
eksport, og det var nok årsaken til at jeg
fikk tilbudet om først å bli skogsjef og så
CEO i Sveaskog. Den viktigste oppgaven
var å ta selskapet AssiDomän AB av børs,
kjøpe det tilbake til den svenske staten og
etablere Sveaskog. I jobben inngikk også
oppdraget med å endre virksomheten
fra å være en leverandør av virke til egen
skogsindustri til å bli en stor, lønnsom og
konkurranseutsatt markedsaktør.
Så ledet jeg virksomheten, som er Europas største skogeiende selskap, i ti år, før
jeg følte at tiden var kommet for å gjøre
noe annet. Jeg fikk oppdraget med å etablere investeringsselskapet Inlandsinovation, noe av det samme som Investinor. Og
i dag jobber jeg mer prosjektbasert, med
forskjellige oppdrag og styrerepresentasjon, blant annet i Norge med SKOG22 og
Statskog.
SKOG22 – en nasjonal strategi
Kubikk treffer Gunnar Olofsson hos Innovasjon Norge, der han og SKOG22-sekreteriatet er lokalisert sentralt i Oslo.
– I dag har vi klart å samle statssekre-
D
større statlige overføringer eller økt støtte.
Hele verdikjeden, fra skogen helt ut i det
globale markedet på den andre siden, er
nødt til få til en verdiskapning med det
samme utgangspunktet som våre konkurrenter. Industrien er nødt til å investere i
å utvikle nye produkter, samtidig som de
går igjennom en modernisering. Norge er
allerede ledende innen visse segmenter i
denne sektoren, for eksempel innen tremekanisk industri og bioraffineri. Etterspørselen etter rent virke og foredlede
produkter – for eksempel systemhus og
ferdigmoduler – øker, på samme måte som
e globale forbruksmønstrene er i endring, og det får
konsekvenser for etterspørselen – som akkurat nå er preget
av den økonomiske tilbakegangen i Europa.
tærer fra flere forskjellige departementer
for å gi dem en oppdatering på arbeidet vi
holder på med. Det har jo kommet noen
reaksjoner på at det er Landbruksdepartementet som holder i SKOG22, ikke
Næringsdepartementet. Jeg tror eierskapet til denne prosessen er sterk på tvers
av departementene. Problemstillingene vi
jobber med hører hjemme i alt fra Næringsdepartementet, via Finansdepartementet
og Statsministerens kontor, der de jobber
med EU-spørsmål, til Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Også Samferdselsdepartementet har en
viktig rolle. Og ved å ha dialog på tvers
av fagfeltene, har jeg stor tro på at vi skal
klare å forankre denne nasjonale skogstrategien på en måte som gir et godt grunnlag for å bruke den i det videre arbeidet.
Ett av budskapene Olofsson formidler
til det politiske miljøet, er troen på fremtiden. Samtidig legger han ikke skjul på at vi
står ovenfor stor utfordringer. – De globale
forbruksmønstrene er i endring, og det får
konsekvenser for etterspørselen – som
akkurat nå er preget av den økonomiske
tilbakegangen i Europa. Dette er ikke utelukkende en norsk utfordring, men en endring av etterspørsel på globalt nivå.
Og selv om ikke jeg, eller noe andre for
den sakens skyld, har noen fasit klar, er jeg
veldig tydelig på at løsningen ikke ligger i
for kartong, biokjemikalier og biodrivstoff.
Staten har også ansvar
– Det betyr imidlertid ikke på noen som
helst måte at staten ikke er nødt til å ta
sin del av ansvaret for at vi skal ha norsk
– og nordisk – skogbruk og industri, også i
fremtiden, understreker Olofsson. Han har
flere eksempler på områder der norske
myndigheter allerede nå kan begynne å
tenke igjennom nye løsninger.
– Vi har signalisert, i våre foreløpige
anbefalinger, at skogen må få en større
betydning for skogeieren. Da tenker vi
særlig på den økonomiske avkastningen
og det overskuddet en skogeier sitter
igjen med etter en hogst. I Norge skattes
denne inntekten på toppen av annen inntekt og resultatet er alt for ofte at det blir
lite igjen. I både Sverige og Finland skattes
disse inntektene på en måte som gjør at
overskuddet både blir større, og enkelt
kan pløyes tilbake i virksomheten i form
av investeringer.
– Transport og infrastruktur er et annet
viktig område der vi må ha liv til å peke på
politikerne. Det er helt nødvendig å senke
transportkostnadene for på den måten å
bedre mulighetene for øke avvirkningen.
På like vilkår
Myndighetene må, gjennom sin politikk
og sine tiltak, sørge for at norske skogeiere og norsk industri har de samme rammebetingelsene som konkurrentene de
møter i markedet. – Gjør de det, mener
jeg bransjen har gode forutsetninger for å
klare den neste etappen. Det handler om
å styrke relasjonen mellom skogeierne og
den første delen av verdikjeden, sagbrukene, der råvarene bør utvikles enda mer
enn i dag. Vi må investere i den tremekaniske industrien, men også innen industri
som fokuserer på masse- og fiberbaserte
produkter som er unike for Norge og Norden. Borregaard er det beste eksemplet
på dette i dag, men vi trenger flere. Og det
er på dette området jeg ser potensialet i
nye produkter. Den tradisjonelle skogindustrien har kunnskapen som trengs og
evnen til å effektivisere seg. Samtidig
klarer de å utvikle nye produkter innen
tre, papir og forpakning – og å forske
frem helt nye produkter med biomasse
fra skogen som råvare. For ikke lenge
siden traff jeg forskere som jobbet med
å utvikle fiskemat basert på biomasse.
Det finnes også prosjekter som utforsker
muligheten for å lage batterier av råstoff
fra trær. Og dette er bare to, av mange
eksempler.
– Forutsetningen for at dette skal
skje, er blant annet en økt satsing på
forskning og utvikling. Og selv om de nordiske landene må konkurrere seg imellom i markedet, er det ikke noe i veien
for at denne FoU-virksomheten kan være
et felles prosjekt, der alle land deltar og
hver på sin måte bruker resultatene. Det
er i det hele tatt mer som forener oss enn
det som skiller oss, mener Olofsson, og
argumenterer med at hver for seg er alle
landene små i global sammenheng, men
at vi sammen utgjør det som raskt kan
bli en slagkraftig enhet med unik kompetanse på skog.
Et annet område der vi imidlertid snart
kommer til å skille oss fra naboene i øst,
handler om strategi. Og det takket være
svensken Gunnar Olofsson og SKOG22.
– Jeg ser at politikere og fagfolk i Sverige
begynner å argumentere for at vi også
trenger en nasjonal skogstrategi. Men
foreløpig har dere – eller kanskje jeg må
si vi i Norge – et forsprang, smiler han.
KUNNSK APENS TRE • SITKAGRANEN
SKOGSPETITEN • TROND WORMSTRAND
TROND WORMSTRAND ER SKRIBENT OG RÅDGIVER I FRAMTIDEN I VÅRE HENDER
som misforstått.
– Kystlynghei er menneskeskapt, og
et resultat av tidligere tiders sultproblematikk langs kysten. Bøndene brant arealene sine og hadde dyr på beite som holdt
vegetasjonen nede. Dette er ikke en realitet i dag. Utfordringen i dag er at flere av
disse arealene bare står og gror igjen, for
det meste med uproduktiv bjerk. Et plantefelt med sitkagran vil være bedre for både
økonomien og klimaet, sier Faye-Schjøll.
Sitkagranen
– BARE ET TRE?
Sitkagranen har i senere tid fått bred omtale i norske medier, og uenigheten mellom forskere,
skogbrukere og naturvernere er tilsynetalende stor. Hva er det med dette treet?
tekst ANITA AALBY foto ISTOCKPHOTO
-----
Sitkagran (Picea sitchensis) er en art i
slekten gran i furufamilien. Treet har navnet sitt fra Sitka, den fjerde største byen i
delstaten Alaska. Det vokser naturlig langs
vestkysten av USA og Kanada, og finnes fra
California i sør til Alaska i nord. Sitkagran er
et etablert treslag i norsk skogbruk.
– Vi har hatt sitkagran i Norge siden
slutten av 1800-tallet. Treslaget har vist
seg velegnet på Vestlandet og i Nord-Norge
fordi det trives godt i det fuktige kystklimaet, og det tåler vind og saltholdig luft
bedre enn vanlig gran. Langs store deler
av kysten i Norge er sitka det best egnede
treslaget til tømmerproduksjon, forteller
økolog Erik Faye-Schjøll, daglig leder i Skogselskapet i Rogaland.
Effektive klimaplanter
Sitkagran vokser raskt, og har en høyere
volumproduksjon enn vanlig gran under
samme vekstforhold. Det gjør sitkagranen
til et økonomisk fordelaktig tre for kystens
skogbrukere.
– Sitkagranen vokser dobbelt så fort
som vanlig gran. Et plantefelt med sitkagran binder dobbelt så mye karbon som
vanlig gran, og trærne er dermed effektive
klimaplanter. Det er økonomisk fordelaktig for skogbrukeren med trær som vokser
fort og som krever lite vedlikehold. Sitkagranen trenger ikke tynning, og en etablert
bestand styrer seg selv frem til sluttavvikling, sier Faye-Schjøll.
Det er faktorer rundt miljø- og naturvern som bidrar til den til tider opphetede
diskusjonen om sitkagranen. Artsdatabanken har klassifisert sitkaen som artsfremmed, og anbefaler kontroll og reduksjon av
bestanden i Norge. Noen mener sitkagranen sprer seg ukontrollert, og fortrenger
stedlige arter.
– Det finnes om lag 500.000 dekar
sitkagran langs den norske kysten, og
det meste av dette ble plantet på 60- og
70-tallet. I Danmark og Skottland er det
mye mer sitkagran, men der er det ikke
konflikter knyttet til disse trærne. Man kan
ikke snakke om «ukontrollert» spredning
av planter som når frøsettingsalder etter
20-30 år. Nye trær er lette å se. Når sitkagranen forynger seg selv, sparer det skogbrukeren for mye arbeid. Den setter ikke
rotskudd, og er enkel å kvitte seg med
dersom man skulle ønske det. Med tanke
på langsiktige klima- og miljøhensyn, og
behovet for effektiv binding av karbon i
atmosfæren, fremstår diskusjonen om
sitkagranen som et mysterium for meg.
Det er særlig beskyttelsen av kystlynghei som har fått naturvernere til å reagere
på sitkagranen langs kysten, men FayeSchjøll opplever denne problemstillingen
Svært godt virke
I tillegg til å vokse dobbelt så fort som vanlig gran, har sitkagranen egenskaper som
gjør den ettertraktet som trevirke.
– Sitkagran er et glimrende treslag
med unike egenskaper, og det er godkjent
konstruksjonsvirke i Norge. Sitkagran er
treslaget med det beste styrke/vekt-forholdet vi kjenner til, og det brukes i stor
stil i resten av Europa. Norge eksporterer
sitkavirke til Europa til greie priser, men
det er synd for Norge at samfunnet går
glipp av verdiskapingen som foregår i
foredlingsdelen av næringskjeden. Det er
per i dag ikke tilstrekkelig mange sagbruk
som kan foredle dette kvalitetsvirket i stor
skala.
Etter at en ny forskrift (Klima- og miljødepartementet 2012) for utsetting av
utenlandske treslag trådte i kraft i 2012,
er søknadsprosessen for å plante sitkagran blitt mer omfattende. Det bekymrer
Faye-Schjøll.
– Sitkagranen er det treslaget som
egner seg best langs store deler av den
norske kysten, og det er miljømessig og
økonomisk gunstig. I lys av dette, er det
betenkelig at søknadsprosessen nå er så
komplisert at mange skogbrukere i stedet
planter vanlig gran som er mye mindre
egnet. Det bidrar til mer arbeid og mindre
lønnsomhet for skogbrukerne. Jeg mener
vi i stedet kunne hatt en registreringsplikt
for plantefelt med sitkagran. Slik får vi
oversikt over bestandene, og myndighetene oppnår den kontrollen de ønsker.
Langsiktig investering
Skogbruk er en langsiktig investering, og
det du planter høstes av barnebarna. I
tidligere tider var tanker om barnebarnas
velferd et viktig aspekt for skogbrukerne,
men slik er det ikke nødvendigvis i dag.
– Mange skoger skjøttes ikke lenger
fordi skogbrukerne ikke ser lønnsomheten i det, og de har en annen fulltidsjobb.
Samtidig er det viktig at vi opprettholder
skogen som klimaressurs, og under de
forhold som råder langs kysten i Norge, er
sitkagranen det treet som har den mest
effektive fotosyntesen. Det bør derfor gjøres enklere for kystskogbrukere å plante
sitkagran. Det vil lønne seg både for dem
og resten av befolkningen.
Rotbløyte
-----
Tor og jeg har søkt ly under en grov grans vide skjørt. Vi har nettopp
dusjet med klærne på. Tjernet vi sitter ved ligner en het kokeplate
der vanndråper preller av. På stien vi kom seiler brune barnåler i
små bekker.
– Vi lever på en vannstjerne, en blå planet, en gigantdråpe som
spruter gjennom verdensrommet, sier Tor. – Flott sagt, sier jeg, med
dugg på brillene og vann sigende nedover en solbrent nakke.
– Det eviglange høytrykket ved Middelhavet er kjedelige, sier Tor.
– Anne drar meg hvert år med til Hellas og gjett hva vi gjør der? Solkremluktende vandrer vi under livløse himler medbragt vannflasker
fra landsbyens butikk. Damen vi kjøper vann av blir aldri lei av å
fortelle at hun hater sommerens tørke.
Styrtregnet avtar. En svarttrost synger gyngende fra på toppen av
en gran. – Naturens stemme er alltid oppmuntrende, sier Tor, og vet
du, akkurat nå kringkaster flere hundre tusen svarttrost-hanner
budskapet sitt her i landet. Tenk hvilket mannskor, med et publikum av kritiske damer. Tor synger: “Morning has broken, like the first
morning. Blackbird has spoken, like the first bird”.
Vi henter termos og grovbrødskiver med brunost fra sekken og folder hendene rundt hver vår dampende kaffekopp. På Tors kopp står
det skrevet: «Skikkelige menn veier over 100 kilo!».
Skylaget sprekker, sola vinner – og varmer. Tjernet var grått, nå
virrer hvite bjørkestammer på den blå overflaten. En sommerfugl
er på vingene igjen. Svarttrosten tar sangpause, daler ned fra treet,
hopper rundt, og blar i løv fra i fjor. Vi ser en mark kjempe for livet i
fuglens gule nebb.
– Regnvær er bare godt for én ting, sier jeg. – Jeg kan med god samvittighet holde meg innendørs med blikket mot en bok, en skjerm
eller mot kvistene i panelet over senga.
– Smaker ikke skogslufta best etter regn, sier Tor? Regn, dis og gråvær lukker dessuten skogen inne med tak og vegger og gjør at jeg
blir mer oppmerksom på de nærmeste omgivelsene når jeg trasker
langs sti og vei.
Den skikkelige mannen, med forfedre nordfra, stabler seg på beina,
stanger kapsen mot vått granbar, tar et magadrag og deklamerer:
Koffør skal du klage i rægn?
Du sku tenke som så:
De e håp for kvert strå –
i rægn.
Rægn e et sommartægn.
(Arvid Hanssen)
AKTUELT • TØMMERMARKEDET
AKTUELT • TØMMERMARKEDET
TØMMERMARKED
I ENDRING
tømmer på markedet i hele Nord-Europa.
Bransjens utfordring ligger i at disse
prisene ikke gir sagbrukene tilstrekkelig
lønnsomhet til investering og fornyelse.
Dette kan føre til at mulighetene for å gi
en like god pris på sikt reduseres.
I tiåret før 2007 var det svært stabile tømmerpriser med små endringer gjennom året, fra
år til år. Vi ønsket oss bedre priser, men de var i alle fall forutsigbare og ga oss mulighet til å
planlegge. De ga også skogeier trygghet for å gjøre riktig valg om når det skulle hogges, hva
som skulle hogges og hvem det skulle selges til.
tekst JON GULTVEDT foto OLE WALTER JACOBSEN
-----
Siden 2007 har prisene for både massevirke og sagtømmer vært i konstant
endring. Tidvis har prisene for massevirke
og sagtømmer endret seg likt og tidvis
motsatt. Det er sagt slik om den generelle utviklingen i næringslivet; «Gjennomsnittlig tid mellom hver overraskelse
i markedet blir stadig kortere». Slik er det
blitt i skogbruket også. Mye av forklaringen til dette ligger i at fram til 2007 var
det et mer nasjonalt marked for tømmer
og trelast, i dag er dette markedet blitt
100 prosent internasjonalisert. Før 2007
importerte Norge 3-4 millioner massevirke, i dag eksporterer vi 2-3 millioner.
Andelen svensk trelast inn i Norge øker,
samtidig som eksporten av trelast øker.
Dette innebærer at vi selger tømmeret på
en internasjonal arena.
Konkurransedyktige vilkår
Å bygge opp igjen nasjonal foredling av
tømmerråstoffet sikrer vesentlig høyere
nasjonal verdiskapning. Regional industri
vil normalt også ha høyere betalingsevne
over tid for tømmeret som følge av lavere
transportkostnader. Men uansett om tømmeret selges til skogsindustri i nærområdet, til kontinentet eller til Østen, må det
være til konkurransedyktige vilkår, både
for skogeieren og for industrien. Det viktigste vi gjør for å sikre mest mulig penger
for tømmeret til skogeieren er å ha lavest
mulig kostnader i hele verdikjeden. Vi har
verdensmesterskap hver dag, og vi må
være verdensmestre skal tømmeret i et
høykostland være konkurransedyktige i
et internasjonalt marked.
Mye av treforedlingsindustrien har blitt
lagt ned fordi vi ikke har vært konkurransedyktige nok. Det har ført til lavere priser
til skogeieren for massevirke. Dagens prisnivå for massevirke er kommet ned på et
konkurransedyktig nivå, men er også så
lavt at det begrenser hogsten. Parallelt
har sagtømmerprisene steget med ca. 25
prosent siste året. Mye av denne prisøkningen skyldes at det har vært for lite sag-
Prosent
220
210
200
190
180
170
160
150
140
130
120
110
100
90
80
mai 14
mars 14
jan. 14
nov. 13
sep. 13
juli 13
mai 13
mars 13
jan. 13
nov. 12
sep. 12
juli 12
mai 12
mars 12
jan. 12
nov. 01
sep. 11
juli 11
mai 11
mars 11
jan. 11
nov. 10
sep. 10
juli 10
mai 10
mars 10
jan. 10
nov. 09
sep. 09
juli 09
mai 09
mars 09
jan. 09
nov. 08
sep. 08
juli 08
mai 08
mars 08
jan. 08
nov. 07
sep. 07
juli 07
mai 07
mars 07
jan. 07
nov. 06
sep. 06
juli 06
mai 06
mars 06
jan. 06
nov. 05
sep. 05
juli 05
mai 05
mars 05
jan. 05
Skurtømmer
Gran slip
Furu slip
Energi
Tømmer
Sykliske tømmerpriser
Tømmerprisen er sykliske, det vil si at de
går i bølger. Nå har vi en lav pris på massevirke og en høy pris på sagtømmeret. Vår
vurdering er at dette vil jevnes noe ut på litt
sikt. Det gjelder derfor å benytte muligheten
som ligger i dagens marked. Vår oppfordring
er å hogge bestand med stor andel sagtømmer. Det er ingen garantier for at dagens
priser for sagtømmer vil holde seg over tid.
Samtidig er det farlig å se seg blind på høye
priser. Som skogeier er det viktig å sikre at
størst mulig andel av tømmeret blir levert
som en del av sagtømmeret.
Uten å justere for kronekursen er tømmerprisen fra en gjennomsnittlig tømmerdrift i Hedmark i dag ca. 20-25 prosent
høyere enn nivået for 2005 og 2006. Dette
var år som vi oppfattet tømmerprisen til å
være på «normalnivå». Dersom du i dag
hogger områder med noe mer sagtømmer
enn normalt, får du mer igjen for tømmeret
i dag enn du ville fått de få månedene høsten 2007 med topp-priser. I en del regioner
tar vi ut enkelte sortimenter som embavirke og kort og langt pallevirke. I enkelte
områder mer enn halveres andelen massevirke. Mange av disse sortimentene hadde
vi ikke tilgang til tidligere, men kommet
som en følge økt salg til kontinentet. Dette
øker gjennomsnittsverdien for tømmeret
ytterligere.
Viktig med høyt aktivitetsnivå
I påvente av at det bygges ut ny skogsindustri i Norge og i nærområdene i Sverige
er det viktig å holde et høyest mulig aktivitetsnivå i skogen, både innen hogst og
innen skogkultur. Det er vårt beste bidrag
for å legge forholdene til rette for ny industri. Når prisene samtidig er på et historisk
toppnivå så skal du bruke de fine, lyse
forsommerkveldene til å finne områder
for hogst og skogkultur – å ta med en av
våre erfarne driftssjefer på befaring for å
planlegge høstens drifter!
HISTORIE • MOELVEN VAN SEVEREN AS, NAMSOS
OM SB SKOG • ANSATTE OG AVDELINGER
SB SKOG PÅ 1-2-3
SB SKOG utvikler konkurransen og øker aktiviteten i skognæringen ved å
sette skogeieren i fokus! Vi organiserer, leder og utvikler verdikjeden for
tømmer fra skog til industri. Skogforvaltning og virkesforsyning er vår kjernevirksomhet. Kundene våre er både offentlig og private skogeiere i alle
skogstrøk i Sør- og Midt-Norge.
----Dette er oss i tall:
FAKTA
-----
Moelven Van Severen er sagbruket, som i motsetning til
svært mange andre i Namdalen, fortsatt er i drift. Da sagbruket ble etablert i 1849, omfattet det skogeiendommer
og fire sagbruk i Namdalen, og var eid av Smith & Olsen.
Moelven Van Severen AS ledes av
Viggo Rasmussen. Denne «dirigentrollen» har han hatt i mer enn 20 år.
Viggo er i tillegg aktivt med i næringsklyngene Skognæringa i Trøndelag og
i Skognæringa Kyst. I alle sammenhenger maner han til samarbeid og at
næringa må stå samlet for å oppnå de
målene en har satt seg.
tekst HILDE BRINGSLI
----En krise i finansmarkedet førte til eierskifte i 1885, og virksomheten ble overtatt av et konsortium bestående av åtte
belgiere, en hollender og en tysker. Med
dette kom det belgiske Van Severen-navnet
til Namsos.
En krumtapp
En av de to belgiske interessentene overtok etter hvert alle eierandelene i selskapet, og da han døde i 1879, ble selskapet
overtatt av J.B Havig i Namsos. Havig var
dyktig og drev virksomheten godt. Noen
år etter hans død ble virksomheten overtatt av seks menn fra Østlandet, som
raskt også kjøpte opp Juell & Gulbranson
med trelastbruk og store skogeiendommer i Namsos. Dermed ble Van Severens
virksomhet fordoblet. Etter hvert overtok
selskapet andre skogindustrielle virksomheter i Namdalen og ble med det en
krumtapp i strukturutviklingen av skogindustrien i distriktet.
Kjøpt opp av Moelven
I 1970 overtok Norske Skog hele 97 prosent av aksjene i Van Severen og med det
var en ny epoke lagt. I årene 1973-75 ble
hele trelastbruket flyttet og fornyet på
industriområdet Tiendeholmen. I 1992
ble sagbruket totalfornyet. Endringer ble
det også i 1997/98 da den trearbeidende
industrien i Norske Skog ble utskilt som
et egent selskap – Forestia AS. I 1999 var
Forestia Van Severen ett av landets største
og mest moderne trelastbruk med en årlig
omsetning på 212 millioner kroner og 136
ansatte. Ett år senere ble selskapet overtatt Moelven, som i 2001 inngikk samarbeid med finske Finnforest. Samarbeidet
varte fram til 2007, da solgte finnene seg
ut, og Moelven ble helnorsk.
Sagbruk med høvleri
Dagens virksomhet, Moelven Van Severen,
består av sagbruk med høvleri. Skurlasten
leveres internt til høvleriet og selges på
det norske og internasjonale markedet.
Ferdig bearbeidet trelast leveres til kunder langs norskekysten og til kunder i
Midt-Norge. I dag er det det 65 ansatte på
Moelven Van Severen. Omsetningen ligger
på rundt 205 millioner og tømmerforbruket er på 185 000 m3.
• Omsetning: 600 mill. kr
• Driftsresultat: 4,3 mill. kr
• Salgsvolum: ca. 1,076 millioner m3
• Markedsandel: ca. 11,4 prosent
Visste du at?
• Vi gjennomførte mer enn 1300 skogsdrifter i 116
kommuner
• Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser
skogsdriftene for våre kunder
• Med prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning»
sørger vi for enda bedre planlegging, mer rasjonell
skogsdrift, redusert dieselforbruk og redusert
CO2 utslipp
• Vi samhandler med fem transportselskap som har
mer enn 120 transportører som kjører tømmer for
oss
•D
et ble kjørt ca 27 000 tømmerlass med bil
• Vi skipet ut 20 båtlaster, de fleste på eksport til
Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten
• Vi har begynt å transportere tømmer selv på tog, 10
togsett
• Vi satte ut 1,750 millioner planter
• Vi drev ungskogpleie på 10 000 dekar, noe som
tilsvarende ca. 1000 fotballbaner
• Vi er landets største linjerydder, med oppdrag over
hele landet
• Vi har ryddet om lag 7000 km med kraftlinjetraseer
Våre produkter og tjenester:
• Tømmersalg
• Skogsdrift; hogst og tynning
• Skogkultur; planting og ungskogpleie,
markberedning
• Linjerydding
Hos SB SKOG skal skogeieren være en kunde, ikke et medlem!
Alle tall er basert på 2013 tall.
SB SKOG ADMINISTRASJON
FRODE HJORTH
Adm. dir.
Mobil: 909 17 788
fhj@sbskog.no
ANNE KARIN WOLDMO
Økonomisjef
Mobil: 940 18 378
akw@sbskog.no
JON GULTVEDT
Markedssjef
Akershus/Østfold
Mobil: 900 94 414
jgu@sbskog.no
BJARNE BERGERSEN
Logistikkleder
Mobil: 975 06 020
bbe@sbskog.no
GUNN TORILL NILSEN
Økonomikonsulent
Mobil: 951 27 630
gtn@sbskog.no
NICKLAS AVÉN
Tømmerkonsulent
Mobil: 907 54 490
nav@sbskog.no
ISAK HASSELVOLD
IT/GIS-konsulent
Mobil: 917 54 725
ish@sbskog.no
SB SKOG • KONTAKTPERSONER
Lurer du på noe i forbindelse med skogen din? Vil du snakke med noen som gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre? Finn vår
medarbeider i ditt distrikt og ta kontakt.
TRØNDELAG
ØSTERDALEN
NYGÅRD&MÆLUM
TROND SVANØE-HAFSTAD
Skogsjef/MSK-leder
Trøndelag
Mobil: 915 67 079
tsh@sbskog.no
GJERMUND NYLØKKEN
Driftssjef/tømmerkjøper
Østerdalen
Mobil: 404 95 122
gny@sbskog.no
ARNE G. FOSS
Daglig leder/tømmerkjøper
Mobil: 916 22 611
agf@sbskog.no
OLAV FJONE
Trøndelag
Mobil: 971 50 190
ofj@sbskog.no
JOHN OLAV SUNDLI
Østerdalen
Mobil: 952 20 192
jos@sbskog.no
SVERRE NYGAARD
Tømmerkjøper
Mobil: 971 43 607
sny@nmskog.no
TORE GRONGSTAD
Trøndelag
Mobil: 926 85 232
tgn@sbskog.no
ARNE LØKÅS
Østerdalen
Mobil: 951 52 764
alk@sbskog.no
HALFDAN MÆLUM
Tømmerkjøper
Mobil: 971 19 325
hml@nmskog.no
EINAR MARKUS SJØMARK
Trøndelag
Mobil: 941 69 903
ems@sbskog.no
ASBJØRN FLAAT
Sverige
Mobil: 909 65 107
afl@sbskog.no
SOLØR / GLÅMDALEN
OSLOFJORDEN
TORKEL VINDEGG
Skogsjef
Oslofjorden
Mobil: 911 69 580
tvi@sbskog.no
ROGER RYPÅS
Buskerud og Oppland
Mobil: 911 00 784
rry@sbskog.no
ARNE G. FOSS
Solør/Glåmdalen
Mobil: 916 22 611
agf@sbskog.no
HANS JØRGEN AAS
Buskerud og Telemark
Mobil: 975 83 465
hja@sbskog.no
MARTIN HANESTAD
Solør/Glåmdalen
Mobil: 915 69 301
mrh@sbskog.no
JENS ANDREAS RANDEM
Akershus/Østfold
Mobil: 907 38 575
jen@sbskog.no
LARS-OLA SVENNEBYE
Kongsvinger/Odalen
Mobil: 977 00 669
los@sbskog.no
GEIR SANDBERG
Mobil: 472 84 239
gsa@sbskog.no
ARNE EGIL RETTERAASEN
Solør/Glåmdalen
Mobil: 482 70575
arr@sbskog.no
MORTEN ØDEMARK
Mobil: 906 41 938
E-post: moo@sbskog.no
GLENN IVAR DAMMEN
Glåmdalen
Mobil: 970 70 304
gid@sbskog.no
SKOGRYDDING OG SKOGKULTUR
KENNETH LANGSETHAGEN
Avd. leder/Skogrydding
og skogkultur
Mobil: 992 47 231
kgl@sbskog.no
GRO BORG
Økonomikonsulent
Telefon: 629 55 300
gbo@nmskog.no
BROBERG SKOGS AB
MATS BROBERG
Vd / virkesinköpare
+46(0)70 665 21 83
info@brobergskogs.se
PER AAS
Virkesinköpare/
Skogsvårdsansvarig
+46(0)70 263 01 55
per@brobergskogs.se
CONNY JONSSON
Virkesinköpare
+46 (0)70 589 35 62
conny@brobergskogs.se
KRISTINA HENRIKSSON
Administration
+46(0)564 300 83
kristina@brobergskogs.se
MARKUS DANIELSSON
Virkesinköpare
+46 (0)722155150
markus@brobergskogs.se
LINDA JOHANSSON
Administrasjon
+46(0)564 300 83
linda@brobergskogs.se
BÖRJE BROBERG
Transportansvarig
+46(0)72 528 03 30
borje??@brobergskogs.se
foto: gettyimages.com
PATRIK AVERBORN
Planeringsansvarig
+45(0)70 228 70 82
patrik@brobergskogs.se

Nr 1 2014

Transcription

Similar documents

TEMA SB SKOG selges

Last ned brosjyre

CAMILLA STOLTENBERG - THINA SALTVEDT MANNEN

Erik Chapman Daglig leder Ingar Rø Kategori og innkjøp

Fremmede bartrær i norsk natur – hvordan sprer de seg

Per Korsberg Mayr-Melnhof Karton FollaCell

NIKKmagasin

utgave av magasinet - Arktisk Villmarksklubb

Skog 22 - Innovasjon Norge

Beredskapsplan Haraldsplass diakonale høgskole (pdf)

Seljemagasin_nr 27b.qx_Layout 1