Det er på landsmøtet det skjer!

Transcription

Det er på landsmøtet det skjer!
Nr 3 mai 2013
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Landsmøte og fagkonferanse
- Fagtema: Netthinneløsning
ANNONSE
Komfort og blunkeaktivert fuktighetsteknologi
DAILIES® AquaComfort Plus® inneholder
tre fuktighetsgivende stoffer som sammen
holder kontaktlinsene friske hele dagen
og gir fordeler når det gjelder komfort og
tårefilmstabilitet. Dette er av avgjørende
betydning for en vellykket linseopplevelse.
Hvistårefilmenbrytesnedmellomblunkene, går disse egenskapene tapt, noe som
fører til dårligere synskvalitet, redusert
komfort og at smuss ikke fjernes fra øyets
overflate.
I en klinisk studie på kontaktlinsebrukere
• HPMCgirenkomfortdråpeeffektved
somopplevdeøyebesværvedpollenpåføring.HPMCforekommeroftei
allergi, rapporterte de som brukte
komfortdråper, og når det tilsettes i
DAILIES® AquaComfort Plus®kontaktlinsevæsken, gir det en ekstra behagelig
linser, færre tilfeller av svie, røde øyne
effekt under bruk1,2.
og rennende øyne enn de som brukte
sine vanlige kontaktlinser5. Som optikere
• PEGerethydrofiltfuktemiddelsom
bør vi spørre kontaktlinsebrukerne våre
diffunderer inn i kontaktlinsematrisen.
om helse og allergier – mer enn 30 % av
HvislinsematerialetinneholderPVA,
befolkningen påvirkes av øyeallergier. Og
fungererPEGsombindemiddelfor
øyeallergiene gjør at de opplever en større
forbedret komfort.
grad av ubehag når de bruker kontaktlinser,
• PVAerenbestanddelimaterialet
noe som er hovedgrunnen til at de slutter å
NelfilconAogfrigjøresfrakontaktlinsene bruke kontaktlinser6.
i forbindelse med øyets naturlige
Det kan være fristende å tro at pollenallergi
blunking og smører øyet kontinuerlig
bare påvirker folk i sommermånedene når
gjennom dagen – opptil 14 000 ganger
høysnuen herjer som verst, men forskjellige
per dag.
planter slipper ut pollen i forskjellige
Enkombinasjonavdissetrefuktemidlene
perioder – fra våren til høsten.
resulterer i en overlegen tårefilmstabilitet3.
Andrevanligeallergenererstøvogflass
Hvorfor er tårefilmstabilitet viktig?
frahusdyr.Avhengigavhvakundendin
Tårefilmens funksjon er å gi en jevn,
er allergisk mot, kan sesongen hans eller
refraktiv flate over hornhinnen, å smøre
hennes altså være når som helst i løpet av
øyet og å fjerne smuss fra øyets overflate4.
året.
Signifikant preferanse blant
kontaktlinsebrukere
for DAILIES® AquaComfort Plus®,
spesielt på slutten av dagen.7
Preferansetotalt*#
n=59 p=0,007
Komfort på
sluttenavdagen*#
n=59 p=0,005
30%
70%
28%
72%
DAILIES®AquaComfortPlus®
Focus®DAILIES®AllDayComfortTM
Vedågiallekontaktlinsebrukerebestmulig
kontaktlinseopplevelse fra linsen settes på
øyet og frem til slutten av dagen, reduserer
man risikoen for at de skal slutte å bruke
kontaktlinser. Ubehag er en stor bekymring
for kontaktlinsebrukere3. Og tilpasning
av en kontaktlinse med tre fuktgivende
stoffer, blunkeaktivert fuktighetsfrigivelse
og overlegen tårefilmstabilitet gjennom
en16-timersdagerenmåteåtatakidisse
spørsmålene på.
DAILIES® AquaComfort Plus® gir:
Ikke-invasiv
tårefilmstabilitet før linsen
(sekunder)
20s.
18.3
**
17.2
15s.
16.3
15.4
13.4
**
14.4 14.1
13.1
15.5
13.4
**
12.4
11.5
10s.
5s.
0s.
8h.
12h.
16h.
Tid siden siste innsetting (timer)
Focus®DAILIES®AllDayComfortTM –
blink activated moisture release
1DAYACUVUE®MOIST® –
embedded moisturising agent
Soflens® – moisturiser
added to saline solution
DAILIES®AquaComfortPlus® –
enhanced timed moisture release
through blink activation
Blunkeaktivert fuktighetsteknologi for
en komfortabel kontaktlinseopplevelse
gjennom:
• Overlegentårefilmstabilitet3
• Blunkeaktivertfuktighetsteknologifor
en komfortabel kontaktlinseopplevelse
• Redusertøyebesværvedpollenallergi
sammenlignet med brukerens vanlige
kontaktlinser6
KliniskharDAILIES®AquaComfort
Plus®enlignendetilpasning7somAll
DayComfort,sådetkunneikkeblitt
enklere å forbedre opplevelsen for dine
kontaktlinsebrukere!
Referanser: 1.Alcondataonfile2010.Blantmarkedsledendeendagslinser.2.Alcondataonfile2010.Ienrandomisert,kliniskstudiemedparallellegrupperbeståendeav291nyekontaktlinsebrukerepå26steder;signifikanspåvistved0,05-nivået.3.WolffsohnJ,Hunt
O,ChowdhuryA(2010)Objectiveperformanceof‘comfortenhanced’dailydisposablesoftcontactlenses.4.TheEyeinContactLensWear2ndEditionLarkeJR1997Butterworth-HeinemanOxford.5.SteigmeierMJFahmyM,ThomasMBeatingbackSACOptometric
Management2008;43(9):84-85.6.LempMContactlensesandallergyCurrentOpinioninAllergyandImmunology2008;8:457-460.7.Alcondataonfile2007.*avbrukernesomhaddeenpreferanse.#Statistiskforskjell.
©2013NovartisAG.DAILIESAquaComfortPlus,logoenDAILIESAquaComfortPlus,FocusDAILIESAllDayComfort,logoenCIBAVISIONogAlcon-logoenervaremerkersomtilhørerNovartisAG.CIBAVISION®ernåendelavAlcon,somerenavdelingiNovartisAG.
2013-048-16606
Innhold mai 2013
Nyheter
NOFs hederstegn i gull til Rigmor Baraas.............................................. 6
Samfunnsprisen til Gunnar Tveten og Håkon Eide................................ 8
Hårete øyesvulst...................................................................................... 8
Optiker Knut Luraas – vårt beste forbilde.............................................. 10
Sauflon satser på Norden med 1-dags SiH-linser................................. 12
Takk for innsatsen Tone!......................................................................... 14
Jente nær blind etter kontakt med hundebæsj...................................... 14
Optiker på dypt vann............................................................................... 18
Brien Holden fikk pris.............................................................................. 20
Synsforum innlandet............................................................................... 22
Fagkonferansen 2013
6
Ny giv og optimisme i organisasjonene................................................. 24
Om optikernes omdømme...................................................................... 26
Netthinneløsning..................................................................................... 28
Vil starte optikerskole i Moldova............................................................ 30
NOFs hederstegn i gull ble på årets landsmøte i Bergen overrakt til
professor Rigmor Baraas. I følge styreleder Anne N. Jervell er Rigmor
både sta og vet hva hun vil. Foto: Magne Helland
- Sigrid tok gull! Norsk mester i optometri 2013.................................... 31
Bildekollasj............................................................................................... 32
Syn og førerkort....................................................................................... 34
Nye klinisk retningslinjer ved mistanke om netthinneløsning............... 35
Fremtidens digitale helsevesen.............................................................. 36
Kasus: Min egen netthinneløsning – optiker Tommy Jensen................ 37
Kasus: Hodepine var hjernesvulst – optiker Rannveig Lie.................... 38
Kasus: Klienten ønsker ikke henvisning – optiker Pål Bang................. 39
Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål................ 40
Gjett og vinn for Optometry Giving Sight............................................... 41
Et spesielt forhold til optikerfaget:
Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen..................................... 42
Arbeidslivsundersøkelsen: Utdanning lønner seg................................. 44
26
Beruset på jobb – hva da?...................................................................... 47
Faste spalter
Leder: Det er på landsmøtet det skjer!................................................... 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
MortenM i Optikeren............................................................................... 18
Tidligere arbeiderpartipolitiker og helseminister Bjarne Håkon Hanssen forteller her den store historien om optikerne. I dette nummeret
av Optikeren kan du lese om hans landsmøteinnlegg “Om optikernes
omdømme”, og få greie på hvorfor han har “Et spesielt forhold til
optikerfaget”. Foto: Gaute Mohn Jenssen
Språkspalte: Multipurpose solutions...................................................... 20
Nytt fra NOF og SI................................................................................... 48
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 49
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 49
Nytt fra HiBu: Din innsats er viktig i rekrutteringen
av framtidens optikere............................................................................ 50
Leserbrev: Kommentar til “den irriterte og sinte
øyelegen på Sørlandet”........................................................................... 51
Bransjenytt............................................................................................... 52
31
Forsidebilde:
En gammel netthinneløsning fra 1988. Den gang behandlet med utvendig plombe/
cerclage og en gassboble i øyet (pigmenteringen skyldes ikke laserbehandling).
Foto: Tove Lise Morisbakk (optiker/ph.d.-stipendiat IFOS/HiBu)
Den årlige landsmøtesamlingen er mer enn formelle møter og seriøse
fagforedrag. Mye sosialt foregår i pausene, når folk samles i leverandørenes utstillingsområde, under stand-optiker arrangementet, og
ikke minst når norgesmesteren i optometri skal kåres. Her årets heiagjeng for NM-finalist ÅSHILD Martinsen. Se “Bildekollasj” og “Sigrid
tok gull”! Foto: Magne Helland
Optikeren 3/2013
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: synsinfo@optikerforbund.no
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
redaksjonen@optikerforbund.no
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: magne@optikerforbund.no
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: inger@lewi.no
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: inger@lewi.no
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
4/201324.05.201324.06.2013
5/201315.07.201319.08.2013
6/201320.09.201321.10.2013
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Det er på landsmøtet
det skjer!
Det skjer mye i løpet av et optikerår. I den
grad et optikerår ikke følger kalenderåret,
så er slutten av april og Norges Optikerforbunds (NOF) landsmøte trolig året
høydepunkt. I år hadde NOF og Synsinformasjon (SI) lagt sine årlige formelle
møter til Bergen og Radisson Blu Royal
Hotel på Bryggen 26.-28. april.
Foruten begivenheter på det helt private plan skjer det litt av hvert i løpet av
et optikerår. Hundrevis av pasientkonsultasjoner. Ingen helt like, og med et stort
spenn fra trivielle refraktive problemstillinger til tidlige stadier av øyesykdommer,
og kanskje også noen akutte episoder. En
har kanskje vært på en optikermesse eller
en internasjonal fagkonferanse i utlandet? Egen optikerkjedes årlige messe har
man fått med seg. Kanskje har det begynt
en ny kollega på jobben, eller man har
fått et nytt instrument på synsprøverommet, eller nye produkter, kontaktlinser eller brilleglass som man skal bli kjent med.
I løpet av et år vil man kanskje oppleve
at en pasient eller kunde kommer tilbake
for å klage. En brille fungerer ikke som
forventet, eller et synsproblem vedvarer
selv etter anbefalt behandling. Kanskje
opplever en også at en kunde kommer
tilbake med en konfekteske eller blomster. Dette som takk for god hjelp med et
synsproblem. En hodepine pasienten har
slitt med i årevis, har blitt helt borte. En
annen uttrykker stor glede for å ha blitt
henvist til øyelege til riktig tid. Det er mye
en skal forholde seg til i en optometrisk
praksis, og mye en må sette seg inn i. Det
skjer mye i løpet av et optikerår.
Så kommer landsmøtehelgen i slutten av april. Uten tvil året høydepunkt
innen optometrien i Norge. Her tas viktige avgjørelser på de formelle årsmøtene
i NOF og SI. Den videre kursen for norsk
optometri diskuteres og stakes ut. Kollegaer som har gjort en spesiell innsats for
faget hedres med omtale og priser. Noen
viktige og kanskje dagsaktuelle faglige temaer blir utdypet gjennom dyktige forelesere. Årets faglige hovedtema var netthinneløsning. For faglige aktiviteter har
det blitt tradisjon med parallellsesjoner
for fremlegging og diskusjon av optikernes egnes kasuistikker. Og for de innen
faget og bransjen som ikke tilbringer mye
tid på synsprøverommet har det i flere
år blitt arrangert en egen parallellsesjon
med alternativ tematikk. Her har temaer
relatert til eksempelvis kundebehandling,
kommunikasjon, regelverk og bransjestatistikk blitt belyst. For de aller fleste
landsmøtedeltagere er det også viktig å
treffe bransjens samarbeidspartnere og
sentrale leverandører. På et eget utstillingsområde er de fleste leverandører
representert. Her kan en få demonstrert
ny instrumentering, og innhente førstehåndsinformasjon om nye produkter. Det
er på landsmøtet det skjer!
En svært viktig del av landsmøtehelgen er også knyttet til alt det sosiale.
En treffer kanskje kjente fra studietiden
og gamle kollegaer, og kanskje blir det
også rom for noen timer i hyggelig lag
på byen? I fagprogrammet er det satt av
rikelig med tid for sosialt samvær. Felles
måltider, og de nå tradisjonsrike arrangementene for “Stand-optiker” og “NM i
optometri” gir rom for hyggelige samtaler
og mye humor. Det er på landsmøtet det
skjer!
For deg som deltok på årsmøtet i
Bergen vil mye av innholdet i dette nummeret av Optikeren vekke tilbake mange
gode episoder og minner. For deg som
ikke deltok, vil du forhåpentligvis få noen
inntrykk. Å gjengi et landsmøte på papir
i tekst og bilder er imidlertid ikke mulig.
En må delta! Neste gang treffes vi i Bodø
25.-27. april i 2014. Det er på landsmøtet
det skjer!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på
oversikten.
Intuitivt syn
6.-9. juni
BCLA Clinical Conference & Exhibition 2013
(Manchester, England)
www.bcla.org.uk
12. juni
Fremlegging av bachelorprosjekter IFOS (5 NOFEP)
(Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos/bachelorop/
9.-10. september
British Congress of Optometry and Vision Science
(BCOVS) (Glasgow, Scotland)
http://bcovs2013.eventbrite.com
26.-29. september
SILMO 2013 (Paris, Frankrike)
www.silmoparis.com
11.-13. oktober
Kontaktlinsekongress (Gøteborg, Sverige)
www.sklf.se/kontaktlinskongress-i-goeteborg11-13-oktober-2013.aspx
23.-26. oktober
American Academy of Optometry 2013 (Seattle,
Washington)
www.aaopt.org
10. desember
Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg,
HiBu/IFOS)
http://kvm.hibu.no/
2014
25.-27. april
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bodø)
www.optikerne.no
16.-18. mai
European Academy of Optometry and
Optics – EAOO 2014
www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm
5.-8. juni
BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014
(Birmingham, England)
www.bcla.org.uk
12.-15. november
American Academy of Optometry 2014
(Denver, Colorado)
www.aaopt.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
Hurtigere reaksjonstid,
klart og skarpt syn
og full stabilitet ved bevegelse.
Progressive glass
med ny banebrytende teknologi.
www.variluxsseries.no
Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S-glasset!
Nyheter
NOFs hederstegn i gull
til Rigmor Baraas
- Rigmor Baraas har lagt ned utallige timer i faglig arbeid, sa styreleder NOF Anne N. Jervell i sin tale ved overrekkelsen av NOFs hederstegn i gull. – Hun har en enorm arbeidskapasitet som hun stadig
benytter for fellesskapets beste.
Tekst: Inger Lewandowski
Faktarubrikk om Rigmor Baraas
1990-1992 Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH), avdeling for optikk (student)
1992-1994 Bachelorgrad University of Manchester, England
1994-1998 Underviser ved KIH
1997-2002 Doktorgradsarbeid ved University of Manchester
2002-2005 Forsker ved University of Manchester
2005-2012 Førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS),
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
2012
Nordens første kvinnelige professor innen optometri og synsvitenskap
Jervell startet med å liste opp noen av
områdene hvor Rigmor Baraas engasjerer seg:
- aktiv bidragsyter i International
Colour Vision Society
- medlem av ARVOs årlige
møteprogramkomité
- initiativtaker og primus motor for Kongsberg Vision Meeting
- dyktig veileder for studenter på
master- og doktorgradsnivå
- engasjert i utviklingen og endringen
av utdannelsen til samfunnets beste
- sentral i utviklingen av masterstudiet
i synsvitenskap (master i allmenn-
-
-
-
optometri, master i ortoptikk og
pediatrisk optometri)
engasjert i et tverrfaglig nordisk
samarbeid om utviklingen av en
master innen rehabilitering
(håp om studiestart i 2014)
etableringen av ”Senter for syn
og helse” ved HiBu. Dette skal drive
forskning, kunnskapsutvikling,
innovasjon og formidling for
forebygging av synsproblemer og å
bidra til å fremme gode lys- og
synsforhold. Rigmor har påtatt seg
å lede senteret.
det fagfellevurderte tidsskriftet
Scandinavian Journal of Visual
Science (SJOVS), hvor Rigmor er
sjefsredaktør og primus motor
- selv generert og bidratt til nyheter i
aviser, på radio og TV, både lokalt,
regionalt og nasjonalt
Rigmor Baraas er i aller høyeste grad også
engasjert internasjonalt, og er beæret
med tittelen ”Visionary of the quarter” av
The Europe Vision Institute (en allianse
for fremme av forskning på syn og oftalmologi).
Om hennes karakter sa Anne N. Jervell mye flott og riktig. Rigmor Baraas er
kreativ og handlekraftig, og hun evner å
få frem andres kreativitet og engasjement
og dermed gjøre andre gode. Hun deler
av sin kunnskap og er opptatt av faget
optometri, og at det skal utvikles i takt
med samfunnet. Hun er visjonær og har
evnen til å tenke fremtidsrettet og strategisk. Hun er opptatt av tverrfaglig samarbeid til pasientenes beste, og gjennom
utvikling av videreutdanningsmuligheter
gjør hun livet for sine optikerkollegaer
enda mer interessant. Hun stiller opp
og fronter bransjenyheter i media, og er
opptatt av å gi samfunnet kunnskap om
syn, øyehelse og synsfunksjonen.
- For å få til alt dette kreves det at
man er sta og vet hva man vil – det gjør
Rigmor, og hun får til det hun vil – raskt!
sa Anne Jervell, og avsluttet slik før gullnålen ble festet på Rigmor Baraas sin kjole: - Du er en flott representant for arten
optiker – vi trenger sånne som deg. Styret
i Norges Optikerforbund har funnet deg
verdig til å motta Norges Optikerforbunds hederstegn i gull.
Rigmor Baraas med blomster og æresbevisning – NOFs hederstegn i gull, rett etter overrekkelsen fra styreleder i NOF Anne N. Jervell.
Foto: Magne Helland
6
Optikeren 3/2013
Som hovedsponsor for NM i optometri 2013
gratulerer vi vinneren
Sigrid Midtbø Storkås
fra Lorgnetten Briller & Kontaktlinser, Skien
Hilsen servicekontoret og alle dine kollegaer i c)optikk
Kompetanse, valgfrihet og omtanke
Nyheter
Samfunnsprisen
til Gunnar Tveten og
Håkon Eide
Hårete
øyesvulst
Samfunnsprisen som ikke deles ut hvert år, ble på fagkonferansen
i Bergen tildelt optikerne Gunnar Tveten og Håkon Eide for deres
arbeid med å bevare optometriens historie. Dermed har de oppfylt
minst en av de viktigste kriteriene for prisen. De har ”bidratt med
samfunnsinformasjon som tjener bransjens anseelse og har
betydning for samfunnet/pasienten”.
Nylig kunne man lese i en kasusrapport
i New England Journal of Medicine om
en 19-årig iransk mann som fikk fjernet
en svulst fra øyet. På svulsten vokste det
lange sorte hår.
Svulsten som kalles en limbal dermoid, var godartet og hadde vært der helt
siden mannen ble født. Gradvis hadde
den vokst i størrelse og var da den ble
fjernet, rundt 5 mm i diameter. Denne
typen svulster er uvanlige, og en øyelege
ser kanskje bare en eller to tilfeller i løpet
av hele sitt arbeidsliv. Svulstene inneholder vev som normalt finnes i andre deler
av kroppen, som oftest hårsekker, men de
kan også innehold annet vev som brusk
og svettekjertler.
Svulstene kan forårsake astigmatisme, men gir vanligvis ingen dramatiske
synsproblemer. Dette fordi de vanligvis
ikke dekker corneas senter. De kan fjernes av kosmetiske årsaker, men som oftest endrer de ikke pasientens syn. Den
iranske 19-åringen hadde imidlertid noe
ubehag og synstap i det øyet som hadde
svulst, og den ble derfor fjernet kirurgisk.
Tekst: Inger Lewandowski
Det var styremedlem i Norges Optikerforbund, Øystein Aamodt, som delte ut
prisen, og han sa dette ved overrekkelsen:
Optometrien i Norge har ikke like lange røtter som mange av de andre helsefagene vi
daglig samarbeider med. Dette gjør det ekstra viktig at befolkningen på en god måte
gjøres oppmerksomme på optikerbransjens
historie, optikerens betydning i samfunnet og
for enkeltmennesket - samt at viktige deler
av bransjens kulturhistorie tas vare på for
ettertiden.
Ved Lågdalsmuseet i Kongsberg er det
en egen avdeling for optometri. Nesten alt
arbeid som gjøres her, er frivillig arbeid. I
mange år har optikerne Gunnar Tveten og
Håkon Eide stått for innsamling, reparasjon,
konservering, lagring og promotering av optikernes historie ved museet.
Gunnar og Håkon har med begrensede
ressurser klart å ivareta behovet for å bevare
teknisk utstyr, informasjonsmateriell og andre historisk viktige elementer for ettertiden.
Ved Lågdalsmuseet har de nå samlet ulike
typer teknisk utstyr, briller, reklamemateriell, produktinformasjon, utstyr for syn- og
øyeundersøkelse samt annet relatert til optikerbransjen. Et komplett oppsett for brilleglassproduksjon er tatt vare på og kan sees
av besøkende på museet.
Norges Optikerforbund ønsker med å gi
Samfunnsprisen til Gunnar og Håkon - å
sette fokus på viktigheten av å ta vare på
bransjens historiske verdier. I dag blir ofte
gamle ting kastet. Men en kassadagbok, reklamemateriell eller en maskin for innsliping
av glass – som står i en krok på lageret – kan
være av stor historisk interesse for ettertiden.
Norges Optikerforbund ønsker å tildele
Samfunnsprisen til optikerne Håkon Eide og
Gunnar Tveten. De er våre representanter
ved Lågdalsmuseet, og bidrar som sagt sterkt
til at vår felles historie ikke skal smuldre bort
og forsvinne. La oss være stolte av det arbeidet de gjør og se den felles nytten bidraget
deres gir oss alle sammen!
Tekst: Inger Lewandowski
Kilde: www.myhealthdaily.com
Gunnar Tveten (til h.) mottok samfunnsprisen
på vegne av seg selv og Håkon Eide. Dette for
meget viktig arbeid for å ta vare på optikerfagets historie i Norge. Prisen ble overrakt av
avtroppende nestleder i NOF, Øystein Aamodt.
Foto: Gaute Mohn Jenssen
8
Optikeren 3/2013
REVOLUSJON
som man får øye på
100%
UTNYTTELSE AV KUNDENS SYNSPOTENSIALE
Vår nye Rodenstock DNEye® Scanner gjør markedets
mest nøyaktige målinger av øynene. Disse kan vi
implementere i glassoptimeringen! Sammen med
refraksjonen kalkuleres målingene inn i 4000 unike
punkter i glassets konstruksjon og danner den optimale
styrken for hver enkelt person.
På ALLE synsavstander kan du tilby kunden din:
• Skarpere kontraster
• Mer naturlige synsinntrykk
• Større synsfelter
• Bedre mørkesyn
Kontakt oss for mer informasjon om 100% utnyttelse
av kundens synspotensiale med DNEye®!
Richard Hangaas 915 95 240
Arvid Lauvlid
915 95 246
Nyheter
Optiker Knut Luraas – vårt
beste forbilde
På Norges Optikerforbunds årlige landsmøte og fagkonferanse er det
lang tradisjon for å hedre kollegaer som har utmerket seg. Prisen for
beste forbilde deles ut til en optiker som har vært inspirerende for sine
optikerkollegaer og stått for kreativitet og nytenkning. På landsmøtet i
Bergen våren 2013 ble prisen for beste forbilde delt ut til optiker Knut
Luraas.
Tekst og foto: Magne Helland
I statuttene for Norges Optikerforbunds
pris for beste forbilde heter det:
Prisen skal gå til en optiker/optometrist eller
et team som virker som et forbilde innad, ut
fra ett eller flere av følgende kriterier:
•Gjennom sitt virke stimulerer til bedre rutiner i bransjen internt, som bedrer pasientens/kundens totalopplevelse.
•”Det nytter” – er inspirerende, drahjelp
for kolleger og gir kreativitet eller
nytenkning innen faget som pasienten
eller kolleger kan ha nytte av.
Før Knut Luraas ble kalt frem for å motta
prisen orienterte styremedlem i NOF,
Helle Falkenberg, om både prisen og om
årets verdige vinner. Hun innledet med å
si at Luraas eier og driver sin egen optometriske virksomhet på Rjukan. Videre
kom hun inn på hans utdannelse og bakgrunn. Her ble Optikerens lesere relativt
nylig oppdatert gjennom en artikkel. På
forsiden av Optikeren 6-2012 verserer
Knut sammen med et perimeter, og hovedoppslaget (side 6-7) var “Ny milepæl
for norsk optometri: Første doktorgrad til
en privatpraktiserende optiker”.
Helle Falkenberg fortsatt sin presentasjon
med:
- Det spennende med Knuts yrkeskarriere, er at han i mange år jobbet som
kliniker i egen forretning, før han ønsket
en solid faglig oppgradering. Han startet opp på masterkurs nummer 3 i 2001.
Høsten 2003 fullførte han arbeidet med
en klinisk mastergrad via PCO – nå Salus
University. Mastergraden for dette kullet
ble formelt tildelt i 2004. Men Knut ønsket ikke å stoppe der.
- Det tok ikke lang tid før Knut bestemte
seg for å fortsette det akademiske løpet. Via Cardiff University ble veien mot
doktorgrad lagt opp. Et arbeidskrevende
løp - der jobb, familie og studier gikk
hånd i hånd. Doktorgraden fikk tittelen:
“Clinical aspects of critical flicker fusion
perimetry: An in-depth analysis”. Høsten 2012 kunne Knut Luraas smykke seg
med tittelen ”doktor”. Knut Luraas er
den første privatpraktiserende optiker,
uten spesiell tilknytning til en offentlig
arbeidsgiver eller under arbeid ved en utdanningsinstitusjon, som tar en doktorgrad. Den første ”vanlige” optikeren med
doktorgrad. Han er i så måte spesiell.
- Det norske optikermiljøet trenger
flere som Knut! Norges Optikerforbund
er glad for at mannen i gata - pasienten kan møte solid kunnskap innenfor en optikerforretnings fire vegger. Enkel tilgang
til solid kunnskap er nøkkelen i fremtidens helsevesen.
- Men Knut får ikke prisen som beste forbilde kun av denne grunn:
• Han er også en av representantene i
Optiker Knut Luraas fra Rjukan ble hedret med
NOFs pris for beste forbilde.
10
Optikeren 3/2013
NOFs forskningsutvalg, og arbeider
for å fremme nysgjerrigheten for
forskning i optikerens daglige
praksis. Som eksempel på dette er
forskningsstudien om epikrise-
håndtering.
• Knut har holdt mange foredrag for
andre optikere, og er opptatt av at vi
må dele kunnskapen vår med
hverandre. Han har velvillig brukt
mye tid til å forelese og veilede på
den mye mastergraden i optometri
og synsvitenskap.
• Som kliniker og forsker er Knut
opptatt av samarbeid med øyeleger
og andre helsepersonell for å
synliggjøre sin forskning. Han
arbeider også for å synliggjøre
optikerens kompetanse overfor
andre.
• Knut viser at det er mulig å kombi nere forskning med daglig praksis.
Før Knut var klar med sin doktorgrad
sa han ja til delta i en klinisk studie
som vil bli presentert på ARVO i
Seattle.
- Arbeidet han gjør bygger opp under
Norges Optikerforbunds formål om å
ivareta og videreutvikle den norske optikers posisjon og rammebetingelser som
helsearbeider. Knut er som praktiserende
optiker og forsker et godt forbilde for alle
som kommer etter ham. Han er et tydelig bevis på at begrepet ”livslang læring”
også gjelder optikere. Styret i Norges Optikerforbund har vurdert og funnet Knut
Luraas til en verdig mottager av prisen
beste forbilde.
en
er
d
on
ek
tak
tlinser
UV
-b
lo
kk
Kundene dine beskytter huden sin.
Hjelp dem til å beskytte øynene også:
med disse
... og disse
Folk flest blir stadig mer bevisst på
problemene ved UV-stråling og behovet for å beskytte seg mot UV-stråler.
Som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet1,2, og det er disse skadene du
kan hjelpe kundene dine å unngå.
Anbefal ACUVUE®-kontaktlinser – det
eneste store kontaktlinsemerket som
blokkerer over 98 % av UVB-strålene og
85 % av UVA-strålene som standard i hele
linseutvalget.3
Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende
kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet
og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse.
1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 2. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC Data on file 2012.
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, ACUVUE® ADVANCE®, LACREON®, HYDRACLEAR® och SEE WHAT COULD BE® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013.
Nyheter
Sauflon satser på Norden
med 1-dags SiH-linser
Kontaktlinsefirmaet Sauflon med sine flaggskip, sfæriske, toriske og progressive endags silikonhydrogellinser, satser på det nordiske markedet.
De har stor tro på suksess i et marked hvor 11% av befolkningen bruker
linser, og hvor en stor andel av disse bruker endagslinser.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Sauflon etablerte i 2012 et nordisk kontor
med sete i Stockholm. Henric Barck er ansatt som VD for Sauflon Nordics AB. Han
kan nås på mailadresse henric.barck@
sauflon.se.
Marie Sandholtet er ansatt som account
manager i Norge for Sauflon Nordics AB.
Hun kan nås på epost marie.sandholtet@
sauflon.no og på telefon 92239484.
Sauflon er navnet på en engelsk familiebedrift som produserer kontaktlinser.
Nå skal produktene deres markedsføres
i Norden, og det er ikke hvilke som helst
produkter firmaet har. Det dreier seg hovedsakelig om en-dags silikonhydrogellinser, produkter som Sauflon foreløpig til
dels er de eneste med i markedet. Svenske Henric Barck er engasjert for å administrere arbeidet.
- Nå vil vi satse bredt i Norden, sier
Sauflons sympatiske gründer og eier
Alan Wells, - navnet Sauflon har tidligere
ikke blitt markedsført, selv om vi allerede
selger våre produkter i Norden gjennom
Specsavers og Pearle under kjedenes
egne navn. Fram til nå har ”private labelling” utgjort 70% av produksjonen.
Nytt silikonhydrogel-materiale
I forbindelse med lanseringen er journalister fra den nordiske optikerfagpressen
invitert til fabrikken i Budapest. Vi spør
hvordan det kan ha seg at Sauflon ligger
et hestehode foran de store kontaktlinseprodusentene i utviklingen av endagslinser i silikonhydrogel-materialet.
- Vi samarbeider med dyktige folk, og
så må vi innrømme at vi har hatt litt flaks,
smiler Alan Wells. - Vi er et lite firma med
begrensede ressurser og kan ikke ha en
stor forskningsavdeling. Derfor har vi
valgt å samarbeide med akademia og
forskere som er eksperter på silikon, men
ikke på kontaktlinser, sier han.
Kontaktlinsedirektør for forskning
og utvikling Francis Erard forteller at utviklingen tok fem år. Gjennom kjemiske
prosesser har man utviklet et silikonhydrogel-materiale som ikke kan produseres med det samme utstyret som hydrogellinsene. Blant annet må Sauflons
silikonhydrogel-materiale ikke tilsettes
vann i en egen komplisert prosess, slik
det er vanlig i annet silikonhydrogelmateriale. Årsaken er at man ved hjelp av en
såkalt AquaGen-teknologi manipulerer
strukturen i silikonmolekylene slik at de
blir hydrofile, og dermed skaper et materiale som tiltrekker seg og binder vannmolekylene.
- Ved å kunne bruke samme utstyret
til produksjonen av silikonhydrogel-linser som til produksjonen av hydrogellinser, sparer vi kostnader til nytt produksjonsutstyr, og det er enkelt for oss å
Gründer og eier av Sauflon Alan Wells er klar
på at Sauflons linser bare skal selges til optikere – aldri til internett-tilbydere.
12
Optikeren 3/2013
endre produksjonen fra hydrogellinser til
silikonhydrogellinser når etterspørselen
endrer seg. Det spiller altså ingen rolle for
oss om hydrogellinsene skulle forsvinne,
sier Francis Erard.
”SAUFLON – only for opticians”
I motsetning til de fleste firmaene i dette
markedet, er Sauflon et lite og relativt
ungt familieeid firma. Det ble stiftet i
1985 med en klar forretningsidé: Å selge
et bredt utvalg av kvalitetsprodukter utelukkende til optikere.
- Vi skal aldri selge våre produkter til Internett-tilbydere, sier Alan Wells med ettertrykk. – Optikerne er våre kunder! Får
forbrukerne problemer skal de kunne gå
tilbake til optikeren.
I årene etter stiftelsen utviklet Sauflon fem kontaktlinsevæsker for myke og
harde linser. Etter hvert ble de den ledende leverandøren av væsker i UK.
- Men kundene som hadde kjøpt
væsker var fornøyde og ville også gjerne
kjøpe kontaktlinser av oss, fortsetter markedsdirektør Myles Hustler, - og i 2005
åpnet vi vår første kontaktlinseproduksjon i Southampton, England. Vår første
generasjon hydrogellinser, Sauflon UV55
og Clear Comfort kom på markedet. To
år etter flyttet vi hovedproduksjonen av
kontaktlinser hit til Ungarn.
- Dette betyr ikke at produksjonen i
England er lagt ned, forsikrer han. - Der
foregår det forskning og utvikling, og nyutviklede linser produseres fortsatt der.
Når volumet blir større flyttes produksjonen til Ungarn.
I 2008 produserte Sauflon sin første
månedslinse i silikonhydrogel, Clariti
Monthly. Siden gikk det slag i slag. I 2009
var Sauflon verdens andre produsent av
en endagslinse i silikonhydrogel, Clarity 1
day. I 2010 kom firmaet med verdens før-
Nyheter
ste toriske endags silikonhydrogel-linse,
og i år kom verdens første multifokale
endags silikonhydrogel-linse.
For de to første linsene mottok Sauflon
”Optician Awards” og ble vinner av årets
kontaktlinseprodukt i 2011 og 2012.
Hvorfor Ungarn?
Francis Erard forteller hvorfor Sauflon
valgte Ungarn. Selvsagt var det kostnadene til lønninger og råmaterialer (for
eksempel til linseetuier), men også at
Ungarn ligger midt i Europa og på den
måten er ”nær” England. Dessuten har
de ansatte god utdanning og industribakgrunn, og de snakker engelsk. Han peker
også på viktigheten av å la de ansatte
selv få være med på å utvikle sin egen arbeidsplass. Her i Budapest har de kunnet
sette preg på produksjonen med sin egen
kultur og bakgrunn. Dette gir gode og lojale medarbeidere.
- Vi har fått folk som for fem år siden ikke
engang hadde sett en kontaktlinse, til nå
å lage kontaktlinser og å sørge for at Sauflon er nummer fem blant verdens kontaktlinseprodusenter, sier han stolt.
Gunstig avtale med et utleiefirma
som ellers leier ut til logistikkfirmaer, gjør
at produksjonslokalene lett kan utvides
med en eller flere moduler ved behov.
Man betaler aldri for mer enn man bruker og utvidelser kan gjøres enkelt. Nå
finnes det åtte produksjonslinjer som er
i gang, mens en niende settes opp. En ny
produksjonslinje kan settes opp i løpet av
6 – 7 måneder, noe som ifølge Erard er
rekordkort tid.
Produksjonen i Ungarn
Når vi siden får se produksjonen med
våre egen øyne forstår vi hva som menes. Produksjonen foregår i en slags lagerhall delt inn i moduler. Inne i hallene
står det mindre produksjonslokaler med
undertrykk. Her må vi dekke til sko, hår
og klær med egne kapper og hetter, og
hendene må steriliseres. I produksjonen
ser vi roboter og mennesker i full sving.
Ikke overraskende får vi ikke fotografere
og må nøye oss med firmaets egne bilder.
Totalt produserer Sauflon nå 200 millioner linser per år i Ungarn, produksjonen er ISO-sertifisert og foregår kontinuerlig døgnet rundt. 550 personer er
ansatt.
UK er hjemmemarkedet for Sauflon,
men de selger totalt til 50 land verden
over og er nå verdens femte største kontaktlinseprodusent og den som vokser
fortest, i følge deres egne informasjoner.
Sauflons kontaktlinseproduksjon i Budapest ligger inne i store lagerhaller som i utgangspunktet
leies ut til logistikkfirmaer. Fordelen er store muligheter for rask utvidelse, hvis det er ønskelig. Inne
i bygningen ligger produksjonsenhetene som er spesialbestilt fra Kina.
Kontaktlinsedirektør Francis Erard kunne fortelle at Sauflon ved hjelp av manipulering av strukturene i silikonmolekylene slik at de blir hydrofile, har utviklet et helt nytt silikonhydrogelmateriale som
tiltrekker seg og binder vannmolekylene. Dette gjør produksjonen av Sauflons SiH-linser billigere
og enklere, noe som kommer kundene til gode.
Clariti er navnet på Sauflons endags silikonhydrogel-linser.
Optikeren 3/2013
13
Nyheter
Takk for innsatsen, Tone!
Norges Optikerforbund, og ikke minst Tone Garaas-Maurdalen, har
vært og er, sterkt engasjert i internasjonal optometri. De siste to årene
har Tone tilbrakt i presidentsetet i World Council of Optometry (WCO).
Tekst: Anne N. Jervell
WCO er en internasjonal organisasjon
med formål å styrke og utvikle optometrien i verden, for på den måten å styrke
tilgangen til godt syn og god øyehelse til
verdens befolkning. Gjennom sitt samarbeid med World Health Organization
(WHO) bidrar WCO til å sette fokus på
optometrien som den viktigste bidragsyteren til god øyehelse på verdensbasis.
Dette er også med på å skape anerkjennelse for faget vårt her i Norge.
Vår egen Tone Garaas-Maurdalen
har altså sittet som president de siste to
årene. Under WCO sin generalforsamling
i Malaga i april var det tid for å overlate
presidentskapet til Susan Cooper fra Canada. Tone blir sittende som immediate
past president i to år og får dermed mulighet til å følge opp sakene hun har brent
for.
Et viktig mål for Tone har vært å nedtegne en definisjon på hvilket nivå kom-
petansen en minst må inneha for å kunne
kalle seg optometrist (optiker). Det er
viktig at alle verdens helsemyndigheter
vet hva de skal forholde seg til når optometrien omtales. Dette er også viktig for
fagets anseelse på verdensbasis.
I tillegg er arbeidet opp mot WHO
styrket og en ny fremtidsrettet og konkret
strategiplan er utarbeidet.
At Tone har bidratt til et effektivt og
fungerende sekretariat basert hos College
of Optometrists i London gjør at det blir
mindre reising og flere digitale møteplasser som igjen medfører lavere kostnader
og press på organisasjonens tillitsvalgte.
Dette kommer NOF som medlemsorganisasjon til gode.
Norges Optikerforbund er stolt av, og
takker Tone, for den flotte jobben hun har
gjort i WCO. Mer informasjon om WCO
finnes på www.worldoptometry.org.
Ny ledelse i WCO: Fra venstre: kasserer Peter Kehoe, President Elect: Uduak Odom, President:
Susan Cooper, Immediate Past President: Tone Garaas-Maurdalen. (Foto: Per Kristian Knudsen)
14
Optikeren 3/2013
Jente nær blind
etter kontakt med
hundebæsj
Som ettåring fikk britiske Milie
Knight i seg parasittegg fra hundeeller katteavføring. Som seksåring
førte dette til at hun nesten mistet
synet. Parasitten hadde vandret
til øynene og forårsaket alvorlige
synsproblemer.
Tekst: Inger Lewandowski
Da britiske Susan Knight oppdaget at
datteren Millie som da var baby, hadde en
irritasjon i et av øyene, antok hun at det
skyldtes skjelingen som barnet hadde.
Men da Millie var tre år og ble operert for
skjeling, oppdaget kirurgene arrdannelse
på hennes høyre retina. Etter mange turer til sykehuset ble Millie diagnostisert
med den sjeldne tilstanden toxocariasis.
Denne hadde hun fått etter inntak av egg
fra en rundormparasitt, toxocara.
Toxocara finnes i avføring fra hunder
og katter og kan forurense jorda i hager,
parker og lekeområder. Hvis rundormeggene har kommet inn i en person, klekkes de til larver som kan trenge gjennom
veggene i fordøyelseskanalen og i sjeldne
tilfeller vandre til øynene og forårsake alvorlige synsproblemer.
Man tror at Millie fikk i seg parasitten
allerede som ettåring, da familien bodde
på en bondegård og hadde mange forskjellige dyr. Den gangen merket barnet
ikke noe til parasitten og den var passiv i
Millies kropp fram til hun var seks år. Da
oppdaget læreren at hun hadde nedsatt
syn, og hun ble sendt til undersøkelse
hos en optiker, som sendte henne videre
til sykehuset. Millie endte opp med å få
ukentlig behandling med sterioder på
Moorfields Eye Hospital.
Millie har arr i sentralsynet og er klassifisert som B2 synshemmet, det vil si et
stadium mellom blind og svaksynt. Hun
er nå 13 år og trener skikjøring med det
britiske paralympiske teamet.
Hvert år rapporteres 50 slike saker i
UK, vanligvis hos unge barn.
Kilde: www.mailonsunday.co.uk
En ny multifokal kontaktlinse som gir klart
syn i alle situasjoner og på alle avstander
For kundene dine…
For din butikk...
Komfortabel fra
første blunk...
Designet for å forbedre synet
på nært hold og mellomavstand,
samtidig som den gir utmerket syn
på avstand1
Designet med en mer forutsigbar
addisjon over hele styrkeområdet,
som gir en enklere tilpassing1
Fuktrik væske i blisterforpakningen
for god komfort ved isetting og hele
dagen lang
1. Analysis based on use of a Hartmann-Shack wavefront sensing instrument to map lens power across contact lenses. More than 6000 unique measurements
over the central 6mm of a contact lens were plotted determine local power measurement as a function of radial distance from the center of the lens.
HL-6200 © 2013 Bausch & Lomb Incorporated. ®/TM are trademarks of Bausch & Lomb Incorporated or its affiliates.
For clarity where it counts — in the real world
NYE PureVision®2 for Presbyopia
Kontakt din Bausch + Lomb- representant for mer informasjon eller ring 800 10 440
Nyheter
Optiker på dypt vann
Optiker Henning Friedrich er ikke som andre optikere – han svømte
sist høst 3,2 mil på fem dager – i 12 graders vann i Lofoten. Oppvarmingen skjedde en måned før tvers over Trondheimsfjorden.
Tekst: Inger Lewandowski
At optikere er like forskjellige som folk
flest, er noe vi med sikkerhet vet, men vi
tør samtidig påstå at ingen er så tøff som
Henning Friedrich fra Levanger. I august i
fjor svømte han sammen med en kompis
fra Inderøya til Børøya i Trondheimsfjorden – en strekning på 10 kilometer i ett
strekk. En måned senere la han ut på en
enda tøffere strekning, i Lofoten.
Denne gangen svømte han 3,2 mil
sammen med tre engelskmenn. Turen ble
arrangert av XXLofoten som sørget for at
svømmerne hadde følgebåt, fikk lunch
hver dag, og overnatting på de stedene
de svømte til. Pauser ble tatt på holmer
og skjær, og når dagens økt var over var
arrangøren der med varme og tørre klær.
Totalt brukte svømmerne 5 dager på turen, det vil si en dagsetappe på 6-7 kilometer.
Det var en engelskmann som trener til
å svømme over Den engelske kanal og
som er en ordentlig hardhaus. Henning
forteller meg at man selv med våtdrakt er
”småfrossen”når man kommer i land. For
mannen uten våtdrakt var det verre. Han
hadde skjelvetokter i opp mot et kvarter.
Ikke å undres over når vannet holdt bare
12 grader.
Levangeravisa hadde oppslag om
Henning Friedrich da han og kompisen hadde svømt over Trondheimsfjorden. Akkompagnert av Hennings sang
”Vi e gutta som har opplevd alt. Så vi
treng itj opplev mer… ” ligger det ute
en kort video av de to der de svømmer
i vei. For Henning kan ikke bare svømme og være optiker – han synger også
bra! Gå inn på http://www.youtube.com/
watch?v=DUJf1lhikZA Se og lytt!
”Vi e gutta som har opplevd alt…”
Henning Friedrich fortalte etterpå til NRK
at kun en av de fire svømte uten våtdrakt.
Kilder:
www.levangeravisa.no
og NRK Nordland
Foto: XXLofoten
18
Optikeren 3/2013
MortenM i Optikeren
Tekst: Magne Helland
Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans
egentlige navn, er nok mest kjent for et
langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator
med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side.
Totalt over ti tusen enkelttegninger over
en periode fra 1979 fram til 2012.
Hans humoristiske tegninger, oftest
med tydelig kontur og jevne fargeflater,
utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng.
Med daglige tegninger over så mange
år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert
humor har undertegnede også tatt vare
på mange MortenM-tegninger.
For tegningen i dette nummeret av Optikeren har MortenM åpenbart latt seg
inspirere av nyhetsoppslag om synsproblemer etter folks uheldige omgang med
dårlig sprit. Slike episoder dukker typisk
opp med noen års mellomrom. Dessverre!
I neste nummer videreformidler vi en av
MortenM’s mange tegninger basert på ordspill.
Da kommer en sommerhilsen knyttet til skatten
på sjørøverøya!
Med foreløpig 74 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene
i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER OPTIKERE
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet, og
nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert
deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid
stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg
et forsprang på konkurrentene.
Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
KONTAKT OSS:
Bodø
v/Hanne Anita Veland
tlf 75 80 33 00
Kristiansund
v/Line Thorsen Wadsten
tlf 92 61 83 22
Sørlands Senteret
v/Ingrid Stenersen
tlf 95 88 65 24
Kristiansand
v/Ragnhild Moen
tlf 38 12 19 60
Stovner
v/Tuyen Vo
tlf 21 06 33 85
Nyheter
Brien Holden fikk pris
Professor Brien Holden fra Australia fikk på World Council of
Optometrys delegatmøte i Malaga i april i år prisen ”Distinguished
Service Award”.
Tekst: Inger Lewandowski
Prisen for fremragende service ble gitt til
Brien Holden for hans ”utrettelige og dedikerte arbeid for optometrien i over 40
år.” Det var Professor Kovin Naidoo fra
Sør-Afrika som delte ut prisen og uttalte
ordene. Han sa videre at ”Brien Holdens
ledelse har ført til store vitenskapelige
gjennombrudd og til utvikling av verktøy
for synskorreksjon. Hans arbeid har også
vært betydelig i kampen mot unødvendig
blindhet og synshemning verden over.”
Brien Holden er professor ved universitetet i New South Wales, leder av Brien
Holden Vision Institute og leder av Vision
Cooperative Research Centre, foruten leder og president i Adventus Technology
Inc. Han er aktiv innen synshelse blant
annet gjennom sin rolle i Brien Holden
Vision Institute Public Health, og er styreleder i arbeidsgruppen for refraktive
synsfeil i Verdens Helseorganisasjon. Han
sitter i styre for International Agency for
Prevention of Blindness og er styreleder
for Optometry Giving Sight.
Dr Jillia Bird fikk i år utmerkelsen International Optometrist of the year 2013
for sitt arbeid mot glaukom og forbygging
av blindhet i Karibien.
Kilde:
Pressemelding fra World Council of Optometry
Språkspalte
Multipurpose
solutions
I vårt fagfelt dukker det stadig vekk opp
engelske ord og uttrykk som får fotfeste
før vi rekker å finne gode norske løsninger. Multipurpose solution er et eksempel på dette. Her brukes ofte det engelske uttrykket, men mange bruker også
alt-i-ett-væske. Dette norske uttrykket er
ikke så aller verst etter min mening, siden disse væskene kan brukes til å gni,
skylle, oppbevare og desinfisere. Uttrykket signaliserer at væsken har flere funksjoner og kan brukes til «alt». Det går
også an å se for seg at det går an å finne
ord som oversetter direkte fra engelsk,
som for eksempel flerfunksjonsvæske.
Imidlertid synes jeg at ordet umiddelbart
høres tungt eller konstruert ut. Hva med
flerbruksvæske? Ordet «brukt» kan riktignok brukes isteden for funksjon, men
«flerbruk» signaliserer like gjerne at væsken kan brukes flere ganger som at den
har flere funksjoner.
Etter diskusjoner med kontaktlinseinteresserte kolleger ved IFOS er konklusjonen at vi i enda større grad bør ta i
bruk uttrykket alt-i-ett-væske. Uttrykket
er godt dekkende og kan veldig gjerne
benyttes for denne typen linsevæsker.
Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker,
Høgskolen i Buskerud
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Professor Brien Holden sammen med avgående president i World Council of Optometry,
Tone Garaas-Maurdalen. Foto: WCO
20
Optikeren 3/2013
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: petterhalvorsen@online.no
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Nyheter
Nyheter
Synsforum innlandet
For å styrke og kvalitetsheve tjenestene som gis til personer med
synsnedsettelser i barnehage, skole og yrkesaktiv alder er det
i Hedmark og Oppland etablert et tverrfaglig samarbeidsforum.
Tekst: Hilde Tvedt Ryen, synspedagog Statped
«Synsforum innlandet» er et etablert
samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentraler i Hedmark og Oppland,
Sykehuset innlandet, øyeavdelingen
Elverum-Lillehammer og Statped sørøst,
fagavdeling syn. Forumet består av optikere, synspedagoger og øyelege. Møtene
avholdes på NAV hjelpemiddelsentral i
Hedmark med en møtefrekvens på 6-8
møter i året.
Blinde og svaksynte utgjør en lavfrekvent gruppe, og kompetansen om
gruppas behov for opplæring og kompenserende tiltak varierer i den enkelte
kommune. Tallmateriale fra Helsedirektoratet (Retningslinjer for undersøkelse av
syn, hørsel og språk hos barn, 2006) gir et
estimat på 120 barn og unge med synsnedsettelser i Hedmark og Oppland.
I forumet er det primært brukersaker
som drøftes, men også saker på systemnivå gjennomgås. I brukersakene er det
informasjonsutveksling og gjerne innspill
på hvordan gjøre hverdagen enklere for
den enkelte bruker. Aktuelle problemstillinger drøftes; er vedkommende godt
nok medisinsk utredet?, har vedkommende riktig refraksjon?, hvordan fungerer tilpasninger i skolen?, kan det være
fornuftig å prøve ut et annet hjelpemiddel?, kan det være aktuelt å tenke andre
instanser inn i saken?
Vi tror at samarbeidsformen i mange
saker bidrar til en bedre, smidigere og
raskere oppfølging enn dersom vi ikke
hadde hatt forumet. Eksempler på dette
er i saker der det enten blir født et barn
med alvorlig synsnedsettelse eller det
oppstår ervervet akutt blindhet hos ungdom og voksne. Da settes «blålysene
på» og de ulike instansene kan involvere
hverandre og komme på banen innen
kort tid. Forenklet kan det illustreres ved
at pasienten får medisinsk oppfølging på
øyeavdelingen, synspedagogisk oppfølging, utredning og kurs på fagavdeling
syn i Oslo og utprøving av hjelpemidler
på hjelpemiddelsentralen.
Systemsakene som gjennomgås i
forumet er gjerne orientering fra de ulike
etatene om det som rører seg innenfor
fagfeltet syn. Det være seg nye publikasjoner, doktorgrader, forskningsresultater, nye hjelpemidler eller endringer i
lovverk som har betydning for brukergruppene. En gang i året er det en felles
synsfaglig dag i regi av NAV hjelpemiddelsentral Hedmark. Her inviteres øyeavdelingene ved Sykehuset Innlandet
(Elverum, Kongsvinger, Lillehammer),
Statped sørøst fagavdeling syn, Norges
Blindeforbund og privatpraktiserende
øyeleger i Hedmark. Fagdagen har vært
holdt siden 1995.
Synsforum innlandet har sin opprinnelse fra en etablert praksis tilbake til
1992. Den gangen inngikk hjelpemiddelsentralen og fylkessynspedagogen i Hedmark en skriftlig avtale om «Faste møter
en gang per måned/eller ved behov». I
1998 ble øyeavdelingen invitert med på
møtene og siden da har gruppa bestått av
medlemmer fra de tre statsetatene. Med
andre ord så har vi 15 års jubileum i år og
er av den oppfatning av at «sammen er vi
dynamitt» til beste for brukerne.
Fra et møte i «Synsforum innlandet» våren
2013. Fra venstre: Tor Thomassen, Karin
Krogh, Kristin Skoug Haugen, Hilde Tvedt
Ryen, Ida Furnes, Ewa Spoz-Zboch og Gaute
Mohn Jenssen. Foto: Eva Nodeland
22
Optikeren 3/2013
Øyeblikket du ikke merker at arbeidsdagen din er over.
ZEISS arbeidsplassglass.
// OFFICE LENSES
MADE BY ZEISS
ZEISS arbeidsplassglass – nå i tre versjoner:
t
Godt syn fra nært hold til mellomavstand med brede synsfelt
tAvslappet
tZEISS
og naturlig syn på arbeidsplassen
arbeidsplassglass – med ergonomi i fokus
tMarkedets
bredeste styrkeomfang.
www.zeiss.no/vision
Fagkonferansen 2013
Ny giv og optimisme
i organisasjonene
I fjor skjedde store forandringer i organisasjonene. I år er det stor
enighet blant representantene i Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons styrer. Man ser fremover med optimisme og i spenning.
Tekst: Inger Lewandowski
Den offisielle dagen for landsmøtet i Norges Optikerforbund (NOF) og generalforsamlingen i Synsinformasjon (SI) var
fredag 26. april. Allerede fra første innlegg
forstod vi at noe var annerledes. Mange
vil huske den store endringen som skjedde på fjorårets årsmøter, da Norges Optikerforbund og Synsinformasjon skilte lag
og fikk hvert sitt sett nye vedtekter. Dette
var et resultat av Prosjekt 2012 – et arbeid
som hadde pågått et par års tid.
Sett med bakgrunn i dette var det
svært overraskende at lederne av henholdsvis NOF og SI, Anne Norvik Jervell
og Elisabeth Neergaard Blix stod sammen
på scenen og orienterte om hva som har
blitt gjort i året som har gått. Bakgrunnen
for en felles opptreden var klart erkjennelsen i begge styrene at SI og NOF har
mange felles oppgaver på agendaen, til
tross for at de nå er mer rendyrkede –
NOF som et fagpolitisk organ og SI som
merkantilt. Men et felles overordnet mål
– å tilby befolkningen best mulig synshjelp – krever ganske enkelt godt samarbeid, og samme sak kan og må ofte ses fra
begge sider.
Den store historien
I etterkant av fjorårets årsmøter, har det
blitt brukt mye tid på strategiarbeid.
Mange vil ha lest om ”den store historien
om optikeren” og på samme måte som
jeg ha undret seg over om dette betyr at
optikernes historie skal skrives på nytt.
Etter denne helgen i Bergen kan jeg berolige alle som ikke var der: Det er ikke
snakk om noen omskriving av historien!
Det er snakk om en oppsummering og
videreformidling av det som faktisk har
skjedd og skjer – et kommunikasjonsverktøy. Bjarne Haakon Hansen, tidligere
helseminister nå ansatt i konsulentbyrået
First House, har vært konsulent gjennom
hele året og presenterte egne og styrets
24
Optikeren 3/2013
tanker i en egen sekvens dagen etter. Se
egen artikkel.
Flere optikere trengs!
Rekruttering er et annet felles prosjekt
som organisasjonene har hatt sammen
med Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) på Kongsberg. Det er behov
for flere optikere, og senhøsten 2013 ble
det igangsatt et stort rekrutteringsprosjekt for å få flere søkere til optometristudiet. Søknadsfristen gikk ut i midten
av april og man kunne derfor allerede
nå slå fast at kampanjen har vært vellykket. Bente Monica Aakre fra IFOS kunne
fortelle at det i 2012 totalt var 85 søkere
til 66 studieplasser, mens det i år var hele
32% flere søkere, og at 111 har optometri som sitt første valg. Dette er positivt,
men rekrutteringsarbeidet fortsetter og
det er håp om enda flere søkere i årene
som kommer.
Media
Sammen med nyhetsbyrået Newswire
sender organisasjonene ut pressemeldinger for å synliggjøre optikeres kompetanse for befolkning og myndigheter. 11
saker ble laget i 2012 og mange fikk mye
publisitet. Her i Optikeren har vi skrevet
om noen av disse i løpet av året som har
gått.
Kliniske retningslinjer
Det arbeides kontinuerlig med utvikling,
vedlikehold og revisjon av de kliniske retningslinjene, som er rådgivende for optikere. I løpet av helgen i Bergen ble to
av retningslinjene presentert: Klinisk retningslinje innen netthinneløsning og Klinisk retningslinje for arbeid med trafikk
og syn. Netthinneløsning var et stikkord
for hele fagkonferansen. Siden 2009 har
det vært 15 klagesaker på optikere til
Norsk pasientskadeerstatning – netthin-
neløsning er årsaken til de fleste klagene.
Med tilfredshet kunne Anne Jervell fortelle at NOF har fått gehør i Norsk pasientskadeerstatning for at klager på optikere skal vurderes av optikere og ikke av
øyeleger, slik ordningen var opprinnelig.
Tre optikere har nå blitt utnevnt til dette
vervet.
Takk til sekretariatet
og medlemmene
Fagkonferansen er viktig for organisasjonene og medlemmene. Derfor bruker administrasjonen mye tid på denne.
Gjennom året gjøres det også en betydelig jobb med å holde www.optikerne.no
oppdatert. Hver eneste arbeidsdag legges
det ut minst en nyhet. Anne oppfordret
alle sterkt til å bruke nettsiden aktivt. Her
står det svært mye som man har bruk for.
I 2012 ble det i tillegg sendt ut hele ni
nyhetsbrev på mail til medlemmene. Etter denne oppsummeringen som nok på
langt nær fikk med seg alle aktivitetene
som foregår i sekretariatet, fikk administrasjonen vel fortjent applaus.
Anne Jervell benyttet også anledningen til å takke Tone Garaas-Maurdalen
for den jobben hun har gjort gjennom
mange år, og hun uttrykte håp om at Tone
igjen blir så frisk at hun kan delta som
rådgiver for styret og administrasjonen.
Og sist men ikke minst, takket hun alle
”dere optikere der ute for den flotte jobben dere gjør.” Norsk Gallups undersøkelser viser at bransjen er god på service,
og Anne fortalte at hun er glad og stolt av
å være leder for personer som gjør en så
god og viktig jobb. ”Vi skal være stolte av
den jobben vi gjør for våre arbeidsgivere
og for norsk helsevesen,” sa hun.
Elisabeth N. Blix informerte om at
strategiplanen nå skal effektueres, og at
det blant annet arbeides med å lage en
markedsplan og markedsføringskam-
Fagkonferansen 2013
panje i forbindelse med Verdens Synsdag.
– Vi er tilgjengelige og har kompetansen. Vi er førstekontakt for bedre syn og
sørger for best mulig synshjelp, avsluttet
hun.
Historiske årsmøter
Årsmøtene i de to organisasjonene ble
begge avholdt uten dramatikk av noe
slag, til tross for at det i år var aller første
gang at medlemmer NOF som ikke samtidig representerer en medlemsbedrift,
ikke fikk delta på Synsinformasjons generalforsamling. Dette førte til en glissen
sal med kun 22 personer til stede, men
som representerte hele 160 medlemsbedrifter i Synsinformasjon.
Under NOFs landsmøte kunne man
ikke observere så store forandringen selv
om det nå var kun personlige medlemmer som hadde adgang – her var oppmøtet som vanlig stort, 92 personer.
På de respektive møtene ble regnskaper, årsberetninger og kontingent/
avgift godkjent uten spørsmål eller kommentarer. Kun en liten vedtektsendring
stod på agendaene hos begge: Etikk- og
klageutvalgets funksjon og virkemåte ble
endret slik at de samsvarer med organisasjonenes intensjoner. Det var ingen kommentarer til forslaget og det ble klubbet
igjennom.
Styrene ble i det store og hele gjenvalgt. Kun Øystein Aamodt hadde bestemt seg for å gå ut av styret og ble erstattet av Sigrid Midtbø Storkås.
Gardermoen i 2015
Litt spenning knyttet det seg til hvor årsmøtene skal avholdes i 2015. Men også
her gikk styrets forslag igjennom: 24. april
2015 på Gardermoen. Allerede for et år
siden ble det bestemt at årsmøtene i 2014
skal foregå i Bodø.
Lederne for henholdsvis NOF og SI, Anne Norvik Jervell og Elisabeth Neergaard Blix tok seg
sammen av å rapportere for viktige aktiviteter i foregående år. Foto: Magne Helland
Stor deltagelse på NOFs landsmøte, men uten dramatikk. Foto: Magne Helland
En engasjert styreleder for SI, Elisabeth Neergaard Blix, var stadig aktiv på talerstolen. Et fulltallig
styre, men kun 22 personer i salen. Noen enkeltpersoner representerte svært mange medlemsbedrifter. Foto: Magne Helland
Optikeren 3/2013
25
Fagkonferansen 2013
Om optikernes
omdømme
Den store historien er egentlig historien om hvordan man bygger eget
omdømme, om å gi folk flest det bildet av oss som vi selv mener er
riktig. Når bildet stemmer med virkeligheten vil vi få mange ambassadører som hjelper oss å formidle bildene videre, var Bjarne Håkon
Hanssens budskap på fagkonferansen i Bergen.
Tekst: Inger Lewandowski - Foto: Magne Helland
- Jeg har lært mye om optikk det siste
året, sa Bjarne Håkon Hanssen, da han
fikk ordet på fagkonferansens andre dag.
Men han var ikke en person som stilte
med blanke ark da han ble kontaktet av
Synsinformasjon etter fjorårets landsmøte. Som politiker har han fulgt optikernes
virksomhet over mange år. I 2009, da han
satt som helseminister, ga han optikerne
direkte henvisningsrett til spesialist. Fra
en fullsatt sal fikk han en ekstra klappsalve for det.
Med tema ”den store historien om
optikerne” skulle Hanssen som nå er ansatt i First House, blant annet fortelle oss
om hvorfor omdømme er viktig og hva
man kan gjøre for å forbedre eget omdømme. – Kommunikasjonstenkning er
viktig for å styrke optikerprofesjonen og
faget, sa han.
Omdømme har med posisjonering og
egenart å gjøre, og man kan selv påvirke
og bygge sitt eget omdømme. Dette er
viktig fordi vi gjennom vårt omdømme
får andre til å foreta seg noe. Eksempelvis
er det viktig at kundene tenker at det er
lurt å ta en tur til optikeren for en kontroll, selv om de selv mener at de ser greit
nok. Det er også viktig å få politikere til å
tenke på optikere når det gjelder løsningen på utfordringer i samfunnet.
Hva er omdømme?
Og hva er nå egentlig omdømme? spurte
Hanssen, og svarte selv: Omdømme er
summen av de oppfatninger og assosiasjoner som finnes om en bedrift, organisasjon eller person.
Tenk i bilder – hvilke bilder får vi i hodet nå vi tenker på en profesjon, organisasjon eller person?
- Bildet av optikeren er nok der når det
gjelder behovet for briller, men er nok
26
Optikeren 3/2013
ikke der når det gjelder øyesykdommer.
Omdømmebygging ligner på en slags
merkevarebygging, forklarte Bjarne Håkon Hanssen, og tok noen eksempler:
Hvilke bilder får du i hodet når du hører
navnet Kvikk Lunch? Jo, det er turgåing,
påske, sol og ski – ut i naturen.
- Dette er bevisst og systematisk merkevarebygging, sa han. Det samme gjelder
omdømme.
Hanssen tror sikkert at man i Helsedepartementet har bilder av optikerne
som er ok, men de er for få og for utydelige. Derfor er det viktig at folk flest får
de rette bildene, og det er bransjens eget
ansvar.
- Vi må sørge for at folk flest får de rette
bildene, sa han. – Optikere er ikke bare
briller. Når 10-åringen har leseproblemer
- har vi vært hos optiker? Eller de eldre –
har vi vært hos optiker? Det er viktig at
folk flest får riktige bilder i hodet – da har
optikerne et riktig omdømme.
Hvordan skape et omdømme?
Alle har et omdømme, sa Bjarne Håkon
Hanssen, - det påvirkes og endres over
tid på tre måter:
- ytre påvirkninger, noe skjer
- andre forteller om oss
- vi selv ved bevisst jobbing
og styrking av omdømmet.
Et eksempel på det første punktet var
22. juli og Jens Stoltenberg. Etter denne
hendelsen endret hans omdømme seg.
Det endret seg igjen da Gjørv-kommisjonen la fram sin rapport ett år etter.
- Ta ansvar for eget omdømme
Ansvar for eget omdømme kan tas på
mange måter, sa Hanssen og ramset opp
noen eksempler blant annet med massive
markedsføringskampanjer. Men dette er
ikke nødvendig. Harvard Business School
har forsket på hvorfor noen lykkes og andre ikke. Det første karakteristiske trekket
som de fant hos de som lykkes, var knyttet til ideologi, visjon og verdier. Hvorfor
er vi her? Hvem er vi? Hva kjennetegner
oss? Hva lover vi våre kunder?
- Dette tror jeg dere er gode på, sa Bjarne
Håkon Hanssen og så på forsamlingen
over sine ferdigbriller fra kiosken på Gardermoen. – Derimot tror jeg dere er dårlige på å formidle ideologien gjennom en
god historie – å fortelle hva dere står for!
- Jeg tror også at dere har en sterk kultur.
Dere er stolte av fellesskapet og det som
binder dere sammen.
Historiefortelling
Så var det dette med å fortelle ideologien.
– Hvis jeg spurte noen flere av dere om
hvorfor det er så viktig å være optiker, ville jeg sannsynligvis fått mange forskjellige historier. Jeg ville blitt forvirret fordi
historiefortellingene er sprikende.
- Vi har ikke klart for oss hvilke bilder
vi ønsker at folk skal få i hodene sine når
de hører om oss, sa Hanssen. – Derfor må
vi skrive ned Den store historien, den om
hvem vi er, hva vi er, hvordan vi er det,
hva det betyr for oss og hva det betyr for
deg og andre. Vi må på en måte lage manus til en ”film”. Vi skal danne bilder i hodene til de andre, og få andre til å fortelle
vår historie.
Kriterier for at dette skal lykkes er:
-Troverdighet
Identitet: Hvem vi er
Adferd: Hva vi gjør
Kommunikasjon: Hva vi ser
- Relevant (for målgruppene)
Vi må kunne bidra til å løse
samfunnsproblemene som bekymrer
Fagkonferansen 2013
En engasjert Bjarne Håkon Hanssen, nå som kommunikasjonsrådgiver i First House. Om arbeidet bak og begrunnelsen for “Den stor historien om
optikerne” … og her har han hentet frem ferdigbrillen fra nest øverste skjorteknapp. Foto: Magne Helland
politikerne. Eksempel: Andelen eldre
øker mye. Hvis folk skal bo lengst
mulig hjemme, er det viktig med
godt syn og lys. Vi ser også en økning
i personer med diabetes type 2. Her
kan optikerne bidra.
-Differensierende
At vi skiller oss fra andre
-Motiverende
At vi kan inspirere ansatte
-Kommersiell
At det gir økonomisk gevinst
-Samfunnsengasjert
At det gagner samfunnet
Bjarne Håkon Hanssen mente at optikerne kan svare positivt på alle kriteriene
over, og han var ikke i tvil om at optikerne
har en god historie å fortelle. Men kommunikasjonen må foregå på flere nivåer.
Per i dag finnes det ingen plan bak, selv
om optikere er positive og gjør en god
jobb.
- Kommunikasjonsplanen må være strategisk slik at det vi gjør er taktisk riktig, da
bygger vi sakte, men sikkert opp omdømmet vårt, avsluttet Bjarne Håkon Hanssen.
Hva gjør organisasjonene nå?
De to styrelederne i henholdsvis Norges
Optikerforbund og Synsinformasjon,
Anne Norvik Jervell og Elisabeth Neergaard Blix tok over podiet etter Bjarne
Håkon Hanssen. Alt dette som Hanssen hadde snakket om kunne vi alle være
enige i, men hvordan hadde nå styrene
tenke å jobbe videre med Den store historien for å forbedre optikernes omdømme?
- Vi må få anerkjennelse som førstelinje helsearbeidere, og vi må i større grad
være i befolkningens bevissthet, var budskapet fra Jervell og Blix. For å få dette til,
er man nå i gang med å lage en arbeidsplan. Kampanjestart blir til høsten når
skolene starter opp igjen. Det blir altså i
første omgang fokus på barn og syn. I forkant må det innhentes fakta og statistikk.
Planene vil bli presentert for medlemmene etter hvert som de utarbeides.
Anne og Elisabeth fortalte at mye arbeid hittil har blitt lagt ned med å få flere
søkere til optometristudiet. Blant annet
har internettsiden Bli Optiker blitt lagd,
brosjyrer er trykket og sendt ut til med-
lemmene for distribusjon blant de unge,
og administrasjonen, representanter fra
skolen og styremedlemmer har deltatt på
utdanningsmesser rundt omkring i landet. Det har ført til 32% økning i antallet
søkere til optometristudiet. Jobben skal
videreføres i årene som kommer.
Så ble det åpnet opp for diskusjon,
men denne kom aldri riktig i gang. Folk
var fornøyde med det som var sagt. André
Stensland kommenterte at optikerne må
være edruelige når det gjelder fagutøvelsen og den merkantile delen, og fikk applaus for innlegget. Det var enighet om
at faget og øyehelsen er viktig, og at det
er viktig å finne riktig løsning. Andreas
Jacobsen (styremedlem i SI og leder av
Synoptik) kommenterte at man skal være
stolt av den merkantile delen også - den
totale bransjen er viktig. Dermed fikk han
siste ord i ”debatten”.
Optikeren 3/2013
27
Fagkonferansen 2013
Netthinneløsning
Det faglige hovedtemaet på NOFs fagkonferanse 2013 var netthinneløsning. En alvorlig om enn sjelden tilstand, som hvis den ikke behandles
fører til synstap. Av de øyerelaterte sakene som kommer inn til NPE
(Norsk pasientskadeerstatning) er amotio – netthinneløsning – den
vanligste.
Tekst: Maria Jahr
Pål Varhaug er øyelege og kirurg ved øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Under årets fagkonferanse ga Pål oss tre gode forelesinger om
netthinnen. Den første om netthinnens
oppbygning, den andre om ulike typer
av netthinneløsning og den tredje om
behandling og oppfølging. I det videre er
hovedfokus på del to og tre.
I tillegg fortalte optiker Tommy Jensen (C-optikk) om sin egen netthinneløsning, og Gro Vikesdal fra fagrådet om
kliniske retningslinjer innen netthinneløsning. Se separate artikler for dette.
Introduksjon til netthinnen
og netthinneløsning
Netthinnekirurgi utføres på totalt fem
steder i Norge, et av dem er i Bergen der
Pål jobber. Netthinnekirurgi kan være
planlagt – som ved diabetes, eller av mer
akutt karakter som er vanlig ved amotio.
I 2012 ble det utført 146 amotio-operasjoner i Bergen. På øyeavdelingen her er
120-150 operasjoner per år normalt.
Netthinnen er den eneste synlige delen av det sentrale nervesystemet, og har
et ekstremt oksygenbehov. Glasslegemet
– korpus vitreum som fyller opp øyeeplet
– er sentralt i amotio. Det har en avansert struktur og består av 80 – 99% vann.
Det har fast konsistens en stund, så lenge
vi er unge, men degenererer og endrer
struktur slik at «vannlommer» dannes.
Kollagenfibriller i glasslegemet blir med
tiden som «spagetti» i større bunter og
ses som flytende uklarheter i korpus vitreum.
Hvem rammes og hvordan
er førløpet?
Ved amotio har nervelaget i stor eller liten grad løsnet fra pigmentepitelet. Netthinnen henger best fast rundt papillen
– synsnerven. Det vanligste er at amotio
starter med hull i netthinnen – dette kal28
Optikeren 3/2013
les regmatogen amotio. Ved serøs amotio
er det væskeutskillelse som får netthinnen til å løsne. Den tredje typen er traksjonell amotio – drag i netthinnen får den
til å slippe fra pigmentepitelet. Regmatogen amotio gir klassiske symptomer – og
typisk er at man oppsøker optikere for
dette.
pidemiologi – hvem er det
E
som rammes?
Ca. en på 10.000 personer får amotio. Totalt er det rundt 500 tilfeller årlig i Norge.
Årsaken til at det skjer er en kombinasjon
av medfødte svakheter i retina, aldersprosesser og uflaks. Det er to aldersgrupper
som har større forekomst; den største
gruppen er i 60-årene grunnet korpusløsning, den andre er høygradig myope i
20-årene. Netthinneløsning er vanligere
hos menn enn hos kvinner. Etnisitet –
genetikk – spiller inn; hvite nordeuropeere ligger høyt når det gjelder forekomst
av amotio. 10% av de som får amotio får
det på begge øyene. Det er derfor 15 %
høyere risiko hvis du allerede har amotio
på ett øye, at du også får det på det andre. Man reduserer ofte risikoen for å få
amotio på øye nummer to ved å behandle
dette når det det først affekterte øyet behandles.
Risiko for amotio øker også ved myopi, kataraktkirurgi og skader. Økt risiko
ved myopi kommer av stor aksellengde,
som igjen gir mer vitrektional degenerasjon. Ved myopi mellom -1D og -3D er risikoen for amotio fire ganger høyere. Ved
myopi over -3D har man ti ganger så høy
risiko – det vil si en promilles sjanse til å
få amotio, istedenfor 0,1 promille som er
gjennomsnittet for en normalbefolkning.
Av katarakt-(grå stær) opererte, også når
forløpet er helt normalt, får 0,7% amotio.
Et linsebytte induserer degenerering av
glasslegemet. Dette da væskeforholdene
endres. Seksti prosent får bakre korpus-
løsning, noe som gir 2,5% økt risiko for
amotio over 8 år. Man bør derfor tenke
seg om før RLE-operasjoner (linsebytte
for å ta bort synsfeil), spesielt for unge
nærsynte menn. Amotio kan bli en høy
pris for en såkalt «brillefrie» tilværelse
med multifokale intraokulære linser. Jo
lenger tid det går etter operasjon uten
problemer, desto lavere er risikoen for
amotio.
På spørsmålet om ICL, hvor en kunstig linse plasseres foran øyets egen linse
for å korrigere synsfeil, også gir økt risiko
for amotio, var svaret nei, da denne operasjonen ikke er et linsebytte. På spørsmål om YAG-behandling av PCO (posterior capsular opacification – uklarheter i
bakre delen av linsekapselen) – ofte omtalt som etterstær – fastslår Pål Varhaug
at det øker risikoen for amotio.
Symptomer og behandling
Symptomer som pasientene typisk beskriver er (plutselig) flytende uklarheter i
synsfeltet, lysglimt – fotopsi om kvelden,
også når øyet er lukket. Ved disse symptomer er det som regel tilstrekkelig å behandle med laser. Laserbehandling går ut
på å lage «hull», samt å feste netthinnen
i nye punkter.
Ved økende synfeltsutfall – en gardin
som brer seg – må pasienten oftest opereres. Det vanligste er at netthinnen løsner oppe og temporalt – dette viser seg da
nede og nasalt i synsfeltet for pasienten.
Dersom makula løsner kan det bli et betydende visustap til tross for behandling.
Det er derfor veldig viktig å få pasienten
til behandling før det skjer!
Pål redegjorde for hvilke tester som
skal utføres når man mistenker amotio:
Donders synfeltstest på 0,5 meter – gir
det utslag? Se i korpus vitreum – er det
pigment (celler) såkalt «tobaccodust»?
Se på netthinnen: Er det operkel (lokk)
– hesteskoform på ruptur? Ser du bølger
Fagkonferansen 2013
på netthinnen – blodårer som bølger seg?
Har netthinnen løsnet?
Ved transport og i påvente av behandling, kan det være viktig med posisjonering av pasienten – hullet skal ligge
lavt. Vann tenderer da å dreneres ut, og
det er en god forutsetning for et vellykket
resultat etter operasjon.
Prognose og behandling
Ubehandlet leder amotio til tap av synet.
Med behandling kan synet bevares helt
eller delvis. 95 % får tilliggende netthinne
etter operasjon, halvparten av de opererte
beholder et godt lesesyn.
Resultatet avhenger spesielt av to
forhold: hvor lang tid det tar fra netthinnen løsner til behandling iverksettes, og
om netthinnen også har løsnet i makula
eller ikke. Dersom den løsnede delen av
netthinnen forblir ubehandlet lenge, en
til tre måneder, begynner det å vokse inn
bindevev som påvirker resultatet av behandling negativt.
Rifter i netthinnen behandles med laser, alternativt kryoterapi hvor man fryser
fast netthinnen. Operasjon er nødvendig
hvis netthinnen ikke er tilliggende. Behandlingen kan være utvendig eller innvendig. Prinsippet her er å avlaste traksjon. Dette gjennom å tette hull, slik at
pigmentepitellaget kan pumpe ut vann.
Ved utvendig operasjon legger man et
«belte» rundt øyets ekvator som avlaster
traksjonen. Dette fører til at pasienten blir
mer myop etter operasjonen. Ved vitrektomi utføres ofte kataraktoperasjon samtidig, ettersom det ofte er nødvendig med
kataraktoperasjon uansett et halvt års tid
etter vitrektomi. Det er mindre risikofylt å
utføre operasjonene samtidig.
Rifter kan ha veldig forskjellige størrelse og utseende. Hvis det er en amotio
med store rifter og blødning kreves kirurgisk behandling.
Optikerens rolle
Oppgaven er: 1) Avsløre rift i netthinna,
2) Avsløre amotio, 3) Avsløre amotio før
makula er avløst. Målet er å gi størst mulig grad av ekte sikkerhet, man må da se
hele netthinnen.
Optikerens rolle er ofte avgjørende
for om pasient får hjelp i tid. Den er annerledes enn for fastlegen. Dette da man
ofte går til optikeren for diffuse symptomer. Praktisk håndtering av sikker netthinneløsning i førstelinjetjenesten er å:
Henvise samme dag, pasienten skal ikke
kjøre selv, pasienten skal være i ro (even-
Øyelege og kirurg ved øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Pål Varhaug.
Foto: Magne Helland
Selv optikere med grundige kunnskaper om øyets anatomi og fysiologi fulgte konsentrert med
på Pål Varhaugs forelesninger. Han hadde en utrolig engasjerende og entusiastisk formidlingsstil.
Foto: Magne Helland
tuelt posisjonering med hullet i netthinna
lavest). På øyeavdelinger vurderes slike
henvisninger som øyeblikkelig hjelp og
opereres ved første anledning (arbeidsdag). Ved akutte henvisninger i helger og
på helligdager har man funnet ut at det
er bedre å vente til over helgen. Man får
da sikret et godt team – en kirurg og to
operasjonssykepleiere. Lav bemanning
på helligdager kan gi dårligere resultat.
Etter operasjon får 95 % tilliggende nett-
hinne – men hvordan er funksjonen?
Ofte er det etter operasjon behov for ny
refraksjon. Dette på grunn av endret styrke, ny corneal astigmatisme, endret visus,
iblant metamorfopsier (bildeforvrengninger), og mange ganger også redusert
samsyn. Som oftest er synsfeltet intakt.
Bedring av synet skjer som regel gradvis
over en periode på seks til ni måneder etter operasjon.
Optikeren 3/2013
29
Fagkonferansen 2013
Vil starte optikerskole
i Moldova
Hans Bjørn Bakketeig gir seg ikke. Nå vil han starte optikerskole i
Moldova. Dette er mulig fordi han i kjølvannet av prisen ”International
optometrist of the year 2012” har fått flere kontakter og støtte.
Tekst: Inger Lewandowski
year 2012”. Det medisinske universitetet
i Moldova støtter dette tiltaket, og man
ønsker å starte opp allerede til høsten.
Hans Bjørn er imidlertid litt usikker på
om dette lar seg gjøre. Ting tar ofte tid i
Moldova.
Optometry Giving Sight støtter nå
Hans Bjørn Bakketeigs prosjekt i Moldova, og Bjørn Westerfjell som har vært
engasjert i OGS i en årrekke, benyttet anledningen til å oppfordre alle optikere til
å støtte OGS ved å gi en fast sum i måneden. På NOFs nettside www.optikerne.
no står kontonummeret på forsiden. Nå
har alle mulighet til å støtte direkte et
prosjekt som ledes fra Norge av Hans
Bjørn Bakketeig.
Optikerens lesere er etter hvert blitt godt
kjent med optiker Hans Bjørn Bakketeigs store og viktige prosjekt synshjelp
for Moldova. (Se artiklene: International
optometrist of the year 2012, Optikeren
nr. 4, 2012 side 6 og Anonym i Norge –
heltestatus i Moldova, Optikeren nr. 3,
2010 side 16-19) På årets fagkonferanse
i Bergen holdt han foredrag om arbeidet
som gjøres. En del av dette var kjent stoff
for oss, men uansett var det morsomt å
høre Hans Bjørn fortelle med egne ord og
med sitt utrolig smittende engasjement.
Han er virkelig en ildsjel som brenner for
dette arbeidet.
Hans Bjørn har nå håp om og tro på
at driften av Det nasjonale senteret for
synshemmede som ble startet opp i 2009,
snart skal bli tatt over av de moldovske
myndighetene. Han er i jevnlige møter
med helseministeren og sosialministeren
om dette. Nå er planene, foruten fortsettelse av synsprosjektet, å starte en utdanning i optometri og å starte et arbeid for
de multifunksjonshemmede.
Hans Bjørn Bakketeig fortale med innlevelse
og entusiasme om sitt engasjement i organisasjonen Hjelp Moldova (www.hjelp-moldova.
no). Her sammen med styreleder i NOF, Anne
N. Jervell. Foto: Magne Helland
Hans Bjørn Bakketeig fortale med innlevelse og entusiasme om sitt engasjement i organisasjonen
Hjelp Moldova (www.hjelp-moldova.no). Foto: Magne Helland
30
Optikeren 3/2013
Optometriutdanning
Optometriutdanningen
planlegges
sammen med Optometry Giving Sight
(OGS) og Brien Holden Vision Institute,
som Hans Bjørn fikk kontakt med etter
sitt foredrag på World Council of Optometry (WCO), hvor han fikk tildelt prisen ”International optometrist of the
Fagkonferansen 2013
- Sigrid tok gull
Norsk mester i optometri
2013
Årets NM-vinner ble Sigrid M. Storkås. Hun gikk av med en overlegen
seier mot de to andre som hadde kvalifisert seg til årets NM-finale i
Bergen, Åshild Martinsen og Wolfgang Scherzer.
Tekst og foto: Magne Helland
Hans Torvald Haugo har vist det nok
en gang. Uansett hvor NOF holder sitt
landsmøte og fagkonferanse – så er alt
klart for NM-finale på lørdagskvelden.
Innledende kvalifiseringsrunder er gjennomført gjennom årets første måneder,
mange optikerkollegaer har svettet seg
gjennom heftige kvalifiseringsrunder, tre
verdige kandidater stiller godt forberedt
til finalen, linjedommer i form av en litt
“taus Birgitte” er klar, finalearenaen er
transportert fra administrasjonen i Oslo
og rigget på konferansehotellet, alt av
finalespørsmål er klargjort og faglig kvalitetssikret, og ikke minst … kveldens
konferansier stiller godt forberedt og
med særdeles godt humør! Kun en person er NM-general i NOF! At dette også
er NOFs fagsjef, Hans Torvald Haugo, er
ingen ulempe. Dette sikrer et høyt faglig
nivå og 100% seriøsitet gjennom hele arrangementet. Og også i år stilte C-optikk
velvillig opp som NM-sponsor.
Egen utkledd heiagjeng
NM-arrangementene har fått sin særegne stil. En finalearena med individuelle
båser til hver av de tre finalistene, linjedommeren med eget signalhorn for tidtaking, spørrekort og poengsystem, og en
egen NM-general, er noen av de sentrale
ingrediensene. I tillegg stiller nesten alle
konferansedeltagere opp pent antrukket og med en velkomstdrink i hånden.
En NM-finale ønsker ingen å gå glipp av.
Bilder fra arrangementet taler for seg.
Spesielt i år var heiagjengen til Å S H
I L D (Oslo). Seks hvitkledde supportere
stilte med norske flagg, signalhorn og
egen ropert. De gjorde en hederlig innsats, men det hjalp ikke Åshild fram til
seier. Både Wolfgang Scherzer (Hamar)
og Sigrid M. Storkås (Porsgrunn) ble for
sterke.
Historisk materiell
Med tanke på prisutdelingen til Gunnar
Tveten og Håkon Eide for samfunnsprisen på landsmøtefredagen, stilte NMgeneralen ekstra godt forberedt. De to
optikerne mottok pris for sitt arbeid med
optikksamlingen på Lågdalsmuseet på
Kongsberg. Å ta vare på fagets historikk
er unektelig viktig. Hva med NM i optometri? Årets arrangement er nummer syv
i rekken – og på den måten allerede rukket å bli en del av fagets historikk. Er dette synliggjort på Lågendalsmuseet? Nei,
svarte NM-generalen … og dette bør vi
gjøre noe med! Her hadde Hans Torvald
laget ferdig en liten glassmonter som han
overrakte til Gunnar Tveten. Neste gang
du er på Kongsberg bør du benytte anledningen til å besøke optikksamlingen.
Nå inngår også en monter med remedier
fra NM i optometri. I monteren kan du
blant annet beskue et tidligere benyttet
signalhorn, spørsmålskort fra tidligere
NM og NM-generalens selvlysende truse
fra arrangementet i 2007!
Sigrid vant NM 2013
Årets konkurranse startet med et relativt
lett spørsmål. Greit med poeng til alle i
innledende runder. På åpningsspørsmålet, knyttet til tidligere redaktører for Optikeren, svarte alle rett. Etter dette ble forspranget stadig større for Sigrid. Til slutt
gikk hun av med seieren med 8 poeng (…
for øvrig samme vinnerpoengsum som i
fjorårets NM).
Hvem utfordrer Sigrid i neste års
NM-finale? Her er det bare å ta frem det
som er av optometrisk litteratur, flere årganger av Optikeren, våre historiebøker,
oppsøke optometriske nettsteder – ja kort
sagt, å begynne forberedelsene og omfattende hardtrening. Hvem dukker opp i
NM-finalen i Bodø på lørdagskvelden 26.
april 2014? Og ikke bare er det snakk om
ære og berømmelse, og en flott plakett
som kan henges opp i synsprøverommer.
De tre som kvalifiserer seg til NM-finalen
får neste års fagkonferanseavgift betalt,
og vinneren regnes som gjest og får også
opphold dekket.
Vinner av NM-finalen i optometri 2013,
optiker Sigrid M. Storkås. NOF og
Optikeren gratulerer!
Optikeren 3/2013
31
Fagkonferansen 2013 - Bildekollasj
Blide optikere på Fløibanens topp. Foto: Kristine B. Johansen
Fagsjefen med sikker styring av NM i optometri. Foto: G. M. Jenssen
Flere
bilder
optikeren.org
Middag på Fløien. Foto: Magne Helland
Entusiastiske tilhørere under NM i optometri. Foto: Gaute M. Jenssen
32
Optikeren 3/2013
Beste prosjektgruppe IFOS 2012. Foto Gaute M. Jenssen
Fagkonferansen 2013 - Bildekollasj
NOF og SI i 2012 - presentert av de to styrelederne. Foto: Magne Helland
Retter og plikter ved Gaute M. Jenssen. Foto: Inger Lewandowski
I perioder var det hektisk for utstillerne. Foto: Magne Helland
Optikere i solnedgang over Bergen. Foto: Kristine B. Johansen
Hektisk hos hovedsponsor -Alcon. Foto: Magne Helland
Optikeren 3/2013
33
Fagkonferansen 2013
Syn og førerkort
Kathinka Jeber presenterte på fagkonferansen NOFs fagråds nylig utarbeidede retningslinjer for trafikk og syn. Disse kan leses i sin helhet
på NOFs hjemmeside, www.optikerne.no ”Kliniske retningslinjer” under
”Verktøy”.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Kathinka Jeber gjennomgikk retningslinjene og gjorde spesielt oppmerksom på at
alle over 18 år skal spørres om de har førerkort – og i hvilken klasse. Det er NOFs
holdning at optiker skal ta ansvar.
Dersom en person ser bedre med nye
briller eller ny korreksjon i brillene, skal
man fortelle dette, selv om sjåføren oppfyller kravene uten briller eller med gammel korreksjon. Husk også at førerkortattesten i henhold til regelverket ikke skal
være eldre enn seks måneder, sa Jeber.
I de nye retningslinjene ligger det
34
Optikeren 3/2013
også et forslag til brev som kan sendes
til fylkesmannen dersom pasienten ikke
oppfyller synskravene i førerkortforskriften. Melding skal sendes bare når synskravet ikke er tilfredsstilt – melding skal
ikke lenger sendes hvis det er krysset av
feil i førerkortet.
I helsekravene i førerkortforskriften
står ”Ved nedsatt mørkeadaptasjonsevne er ikke kravene til førerkort oppfylt”.
Dette er vel og bra, men det finnes ikke
noen retningslinjer for hvordan dette skal
måles.
ed søknad om dispensasjon fra synsV
kravet, må førerkortinnehaver selv søke.
Det er fylkesmannen og politiet som bestemmer om dispensasjon skal gis. Optiker må gi pasienten kjøreforbud hvis han
ikke tilfredsstiller førerkortkravet uten
korreksjon, og han ikke ønsker å anskaffe
seg briller.
På vegne av NOFs fagråds presenterte
Kathinka Jeber de nylig utarbeidede
retningslinjene for trafikk og syn.
Fagkonferansen 2013
Nye klinisk retningslinjer ved
mistanke om netthinneløsning
Siden NPE ble opprettet i 2009 har de mottatt 15 saker hvor optikere er innklaget.
Ni av disse omhandler netthinneløsning. I tillegg har det vært to tilsynssaker mot
optikere knyttet til netthinneløsning. Selv om få av sakene har gitt medhold til pasienten, er dette er et tydelig signal om at pasientene forventer at optikere skal oppdage netthinneløsning og sørge for riktig henvisning. NOFs fagråd har nå utarbeidet
en egen retningslinje for undersøkelse av pasienter med netthinneløsning
Tekst: Maria Jahr
På vegne av Norges Optikerforbunds
fagråd presenterte Gro Vikesdal et nytt
tillegg til forbundets Retningslinjer i klinisk optometri. Et nytt kapittel, “22 Undersøkelse av pasienter med mistanke
om netthinneløsning”, er nå inkludert.
Hun innledet med å si at de nye retningslinjene for hvordan mistanke om
netthinneløsning skal håndteres, ikke er
et bindende dokument. Altså kan andre
løsninger velges – men hvis det avviker
vesentlig fra retningslinjene – må man
dokumentere dette nøye og være forberedt på å forsvare handlingen.
Hvis symptomene på netthinneløsning er entydige skal optikeren henvise
direkte til øyelege eller øyeavdeling, dersom de er uklare kan man bruke retningslinjene. Retningslinjene finnes på
NOFs hjemmeside www.optikerne.no
under “Verktøy” i toppmenyen. Ved redusert undersøkelsesmulighet – dersom en
ikke kan evaluere netthinnens periferi på
grunn av kompetanse eller mangel på utstyr hos en symptomatisk pasient – skal
man henvise videre. Man må ikke nødvendigvis henvise ved uklare symptomer
og ingen funn, men ta etterkontroll etter
noen dager.
Symptomer på netthinneløsning er lysglimt, (plutselige) flytere, skygge (som
gradvis kommer inn i synsfeltet). Det er
ingen smerte forbundet med netthinneløsning, og det kan være helt symptomfritt.
Det skal tas en nøyaktig anamnese
der optikeren spør om: okulære og systemiske sykdommer, synstap, plutselige
flytere, lysglimt, tap av (perifert) synsfelt,
er pasienten blitt utsatt for traume, og
finnes det netthinnesykdommer i familien. I tillegg til tradisjonelle innledende
undersøkelser skal man vektlegge spesielt beste korrigerte visus, pupillerespons,
spaltelampeundersøkelse,
tonometri
(IOT), synsfelt, og undersøkelse av øyebunnen i mydriasis – der man ser spesielt
etter rifter. Også det ikke involverte øyet
bør undersøkes.
Mulige funn som indikerer netthinneløsning er skygge i rød refleks, redusert
visus, ulikt IOT (eventuelt lavere på det
affekterte øyet), uklarheter i korpus, og
løsnet netthinne.
Det er viktig å gi risikopasienter informasjon om at hvis han/hun opplever
flytere, lysglimt, skygge, “gardin” i synsfeltet, så er det viktig å oppsøke hjelp øyeblikkelig. Optikeren skal også informere
om viktigheten av regelmessige undersøkelser.
Optiker Ingebret Mojord var en aktiv
konferansedeltager. Med lang erfaring fra å ha
henvist pasienter med netthinneløsning hadde
han flere innspill og kommentarer.
Foto: Magne Helland
Optikeren 3/2013
35
Fagkonferansen 2013
Fremtidens digitale
helsevesen
Likhet, strukturering og felles kommunikasjonsplattform er stikkord for
kravene som vil bli satt til fremtidens pasientjournaler.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Daglig leder Pelle (Per Kristian) Knudsen
fra NOF og SIs sekretariat snakket på
fagkonferansen om fremtidens digitale
helsevesen. I dag finnes det ikke noen
felles retningslinjer for datasystemer, og
det finnes heller ingen enhetlige krav
til hvordan journaler skal utformes for å
kunne utveksles mellom helsepersonell.
Samhandlingsreformen gjør at dette blir
stadig viktigere.
Det jobbes med en ny helseinformasjonsforskrift som var planlagt å skulle
innføres fra januar i inneværende år, men
den er blitt forsinket, kunne Pelle fortelle.
Årsaken er at man først må få på plass
systemer i de store helseforetakene. Hovedpunkter i forskriften vil være styrket
personvern, effektivitet og overordnet
struktur.
I fremtiden ser man for seg at det kan
bli et krav til kjernejournal som er lik for
alt helsepersonell. Man vet at det vil komme krav om strengere tilgang til digitale
journaler, slik at helsepersonell kun kan
få tilgang til de dataene som vedkommende selv trenger – alt annet er skjult.
Lagringen vil bli mer strukturert, og hver
person vil få sin journal – ikke som nå at
hver og en av oss har flere journaler hos
forskjellig helsepersonell.
Et nytt EU-direktiv kommer med forslag om at hver pasient skal kunne få sine
data på det medium de ønsker.
Felles kommunikasjonsnett
I Norge har ca. 80% av alle optikerforretninger digitale datajournaler. Dessverre
har disse lav sikkerhet, rutinene ved bruk
av journalene er heller ikke de beste, og
det er lite muligheter for sporing av hvem
som har sett hva. Ulike systemer gir store
utfordringer ved kommunikasjon mellom
optikere og mellom optikere og annet
helsepersonell. I dag inneholder alle datasystemene i optikerbransjen både pasientdata og salgsdata. Pelle tror at disse i
fremtiden vil måtte skilles fra hverandre.
Allerede i 2004 kom Norsk Helsenett
som et kommunikasjonsnett for helsepersonell. Dette er et lukket nett og en
samhandlingsplattform innen sosial- og
helsesektoren i Norge. Nettet gir sikker
og kryptert kommunikasjon, men er relativt dyrt for brukerne. Sannsynligvis er
det grunnen til at ingen norske optikerforretninger har tatt dette i bruk. Et annet problem er at systemet begynner å bli
gammelt. Derfor ses det på hvilke behov
som vil komme fram mot 2030. Myndighetene er opptatt av at alle etter hvert
skal komme inn på et felles nett.
- Myndighetene er opptatt av at alle etter hvert
skal komme inn på et felles nett. Dette ble
understreket i Pelle Knudsens innlegg “Fremtidens digitale helsevesen”.
36
Optikeren 3/2013
Fagkonferansen 2013 - Kasus
Min egen netthinneløsning
– optiker Tommy Jensen, c)optikk
Tommys netthinneløsning på venstre øye ble oppdaget på skolen
under masterutdanningen i klinisk optometri. Han henviste seg selv til
øyelege og fikk time til behandling, men utsatte den grunnet eksamen
og reise til Philadelphia. Tommy hadde et spesielt symptom – han så
en blåaktig lysboble som flyttet på seg når han la seg om kvelden.
Tekst: Maria Jahr
Når Tommy så skulle behandles ønsket
han å være våken, men det ønsket ikke
kirurgen! Isteden fikk anestesilegen ta
bilder som Tommy nå viste oss, mens han
lå i narkose. Vi var nok alle enige med
Tommy i at det var fascinerende å se hvor
mye av øyet det er mulig å blottlegge under en slik operasjon. Tommy ble fortalt
at det venstre øyet skulle behandles med
kryoterapi – vevet fryses sammen. Det var
en hel del væske i øyet, så denne måtte
dreneres vekk. Det kom et spørsmål fra
salen om han måtte signere en egenerklæring/pasientsamtykkeerklæring
før
operasjon. Det gjorde han ikke.
Når Tommy våknet etter operasjon
ventet en overraskelse – også det høyre
øyet var blitt behandlet med kryoterapi.
Dagen etter operasjonen hadde han beste visus 0,2, smerte, fotofobi og chemosis.
Han forteller også at han er blitt laserbehandlet på begge øyene, og er ikke enig i
at det er smertefritt – noen «skudd» svir
veldig og da gjør det vondt.
I dag fungerer synet fint. Tommy går
til jevnlige kontroller til øyelege, og da
det er en betydelig styrkeforskjell mellom
øyene, fungerer linser bedre enn briller.
Han har mye floaters, men på spørsmål
om han ikke ønsker å gjøre noe med det
med vitrektomi – svarer Tommy nei, da
det også for et slikt inngrep er en risiko.
På spørsmål om hvordan han opplevde
dialogen og behandlingen fra kirurgen,
forteller Tommy at han var meget fornøyd med informasjonen fra kirurgen. På
spørsmålet om hans egen opplevelse av
å være pasient har påvirket egen håndtering av pasienter, svarer Tommy at det
syns han egentlig ikke – men derimot føler han at han virkelig kan hjelpe de som
kommer til han med mistanke om netthinneløsning, fordi han vet hva de har
gjennomgått.
Tommy poengterer avslutningsvis at
vi som optikere kan ha de dårligst kontrollerte netthinnene, og at vi bør tenke
på å få det sjekket.
To bilder fra Tommy Jensens netthinneløsning. Til venstre fra selve operasjonen. Til høyre et Optosbilde som viser hvordan det opererte øyet ser ut i
dag. Spor etter både kryoterapi og laserbehandling. Foto: anestesilegen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), privat
Optikeren 3/2013
37
Fagkonferansen 2013 – Kasus
Hodepine var hjernesvulst
– optiker Rannveig Lie, Brilleland AS
Som fersk optiker havnet Rannveig midt i en svært dramatisk sak som
egentlig handlet om liv eller død!
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
Hodepine
En 16 år gammel jente hadde slitt med
hodepine i et års tid uten at legen hadde
funnet noen årsak. Det var blant annet
stilt spørsmål om migrene kunne være
årsaken. Det ble bestilt time for MR-undersøkelse og hun ble anbefalt å sjekke
synet hos optiker. Av optometriske målinger var det lite å sette fingeren på bortsett fra at hun ble sliten ved langvarig lesning, opplevde tåkesyn av og til og hadde
ustabil visus. Fri visus var 0,3 på høyre
øye og 0,8 på venstre. En moderat styrke
ga visus høyre 0,8 og venstre 0,9.
Oftalmoskopi viste imidlertid papilleødem og diffus brem på begge øyne
samt lett dilaterte vener. Rannveig Lie
mistenkte at en hjernesvulst kunne være
årsaken og tok direkte kontakt med fast-
legen og informerte om funn og sin mistanke.
Hun fikk inntrykk av at fastlegen tok
dette seriøst og ba om å få se pasienten
påfølgende dag. Så viste det seg at legen
likevel ikke tok optikers henvendelse
alvorlig og at lite skjedde. Takket være
familien ble imidlertid timen for MRundersøkelse framskyndet fra opprinnelig 1 måned til 14 dager. I følge optiker
forverret tilstanden seg ytterligere i løpet
av helga med sterk hodepine og oppkast.
Pasienten oppsøkte legevakta men ble
ikke tatt alvorlig selv om hun måtte sendes i ambulanse. Etter en ny runde hos
fastlegen ble hun omsider sendt til MRundersøkelse samme dag. Legene fant en
hjernesvulst på størrelse med en golfball.
Hun ble så hasteoperert på Rikshospita-
let og i følge legene der stod det trolig om
dager før hun i verste fall kunne dødd.
Ikke å bli trodd
Etter presentasjonen av denne dramatiske historien satt Rannveig igjen med
en rekke ubesvarte spørsmål. Hvorfor ble
hun ikke kontaktet av fastlegen dersom
noe var uklart? Gjorde hun rett ved å
henvise til fastlegen?
Saken roet seg etter hvert ned, men
etter noen måneder dukket den plutselig
opp som en stor sak i mediene, og Rannveig fikk mye oppmerksomhet. Hun ble
behørig takket av familien til jenta.
Saken ble klaget inn til Fylkesmannen og det ble slått fast at legen hadde
brutt forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven § 4.
Optiker Ranveig Lie fikk inn en pasient som var plaget av hodepine. Volumproblematikk i optometrisk praksis, men ikke så ofte knyttet til hjernesvulst.
38
Optikeren 3/2013
Fagkonferansen 2013 – Kasus
Klienten ønsker ikke henvisning
– optiker Pål Bang, S.O. Bang Ur & Optikk
Hva gjør du som optiker når du skjønner at dine undersøkelser klart konkluderer med
viderehenvisning til øyelege, men pasienten nekter?
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
Dette etiske dilemmaet stod i fokus på
Bangs kasuspresentasjon. Pasienten, en
85 år gammel mann, oppsøkte selv optiker fordi han slet med tavlen hos fastlegen. Han hadde ikke vært hos optiker på
ti år og ønsket nå en kontroll.
forklarer viktigheten av en henvisning og
foreslår kontakt med fastlegen for å informere om saken, blir kunden både irritert
og sint. Nye overtalelsesforsøk ender opp
med at klienten snur og går ut av butikken.
Historien
Pasienten har generelt god helse og ingen tidligere øyesykdommer eller synsproblemer framkom i anamnesen. Av
interessante kliniske funn var beste visus
0,15 på høyre øye og 0,4 på venstre, øyetrykket ble målt til 23 mmHg på høyre og
14 mmHg på venstre. Bang fant videre en
nokså tett kjernekatarakt på høyre øye,
mindre uttalt kjernekatarakt venstre side.
Disse forholdene, samt aldersmiose, ga
begrenset innsyn til øyebunnen. Kammervinkelen ble målt til grad 2 etter Van
Herick. Dette, sammen med det suspekte
trykket, gjorde at Bang ikke dryppet med
tropikamid for bedre innsyn. Selv om
fundus var sløret vurderte han papillene
som suspekte.
Ut i fra sine funn anbefalte optiker at
pasienten en periode burde kjøre minst
mulig bil siden han ligger i grenseland i
forhold til førerkortbestemmelsene. Bang
forteller at henvisning til øyelege for kataraktoperasjon er nødvendig for å kunne
fortsette med bilkjøring. Han informerte
også om glaukom og at klienten antagelig
har det. Dette bør undersøkes nærmere
med tanke på mulig behandling. Optiker
foreslår en ny time for synsfeltundersøkelse neste dag. Optiker informerer om at
det vil bli sendt et skriv til fastlegen med
opplysninger om funnene slik at samarbeidet skal bli best mulig.
Selv om Bang har brukt mye tid på
å forklare forholdene grundig for klienten merker han at denne har blitt lettere
forvirret. Når han kommer tilbake neste
dag er han klar på at han ikke lenger ønsker å bli henvist og at optiker ikke skal
blande seg inn i saken. Når optiker igjen
Etiske dilemmaer
Bang søkte i første omgang råd hos NOF.
Betydningen av god journalføring ble
presisert. Her bør alle de faktiske forholdene framkomme. Dette mente optiker
var godt i varetatt. Spørsmål som Bang
stilte seg var blant annet:
• Hva skjer dersom optiker, mot
pasientens vilje, informerer
fastlegen?
• Hvordan vil pasienten reagere
dersom optiker henviser til spesialist?
• Hvilke plikter, rettigheter og regler
gjelder i slike tilfelle?
Rettigheter til optiker og pasient
Bang hadde gjort et grundig dykk både i
Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven.
Pasientens rett til samtykke i forhold til
egen helsehjelp, og dermed også rett til å
avslå tilbud om behandling og helsehjelp
er slått fast i Pasientrettighetsloven § 4-1.
Pasientens rett til samtykke og behandlingsnekt gjelder normalt ikke i de situasjoner der helsehjelpen er å anse som påtrengende nødvendig.
Med påtrengende nødvendig helsehjelp menes i følge loven situasjoner der
det er fare for liv eller alvorlig forverring
av helsetilstanden.
Dette er i samsvar med Helsepersonelloven § 7 - 1. ledd som sier at hvis det
er behov for øyeblikkelig hjelp skal hjelpen gis selv om pasienten motsetter seg
det.
Bang mener at lovene er klare i sin
form men at de gir rom for diskusjon,
blant annet i hva som legges i begrepet
«øyeblikkelig hjelp». I diskusjonen etter
framleggelsen ble det stilt spørsmål om
«fare for liv» også kan gjelde livet til en
tredje part dersom pasienten har for dårlig syn i forhold til bilkjøring.
Bang hadde valgt å avslutte saken
uten å henvise pasienten videre. Han
mente at pasienten har sterke rettigheter
i forhold til lovverket og at «mistanke om
glaukom» ikke er nok for å tilfredsstille
lovens bokstav om øyeblikkelig hjelp.
Bang mente videre at solid journalføring
kan vise seg å være alfa og omega i en slik
sak.
Optiker Pål Bang med et etisk dilemma!
Optikeren 3/2013
39
Fagkonferansen 2013 - Hva mener du?
Vi stiller to optikere noen aktuelle
spørsmål?
I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe på
synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller
annet som rører seg innen faget og bransjen. Med NOFs fagkonferanse i Bergen som et av årets faglig
høydepunkt for norske optikere, spør vi to av deltagerne der:
1) Hva er dine forventninger til årets fagkonferanse?
2) Deltar du på andre faglige arrangement gjennom året, og hva annet gjør du for å holde deg faglig oppdatert?
3) Hva bør arrangementet suppleres med for at enda flere optikerkollegaer melder seg på?
4) Bør et visst omfang etter- og videreutdanning gjøres obligatorisk for alle norske optikere?
Nikola Opland Savic
Brillehuset AS Stavanger
c)optikk
(www.brillehuset.no)
Ansatt optiker
Autorisert siden 2010
Martin Balke
Interoptik Flekkefjord
Interoptik
(www.interoptik.no)
Ansvarlig optiker og eier
Autorisert siden 2010 (lisens siden 2007)
1) Forventningene i år er som for tidligere landsmøter – få
sikkerhet og bekreftelse rundt det jeg har lært og erfart
tidligere, og helst lære litt nytt også.
2) Ja, jeg prøver å få med meg noen faglige samlinger hvert
år. Sist jeg var av gårde var jeg på et JJVC-kurs i Praha.
Veldig lærerikt!
3) I tillegg til det sosiale, er det viktig å ha et læringsutbytte.
Da er det lettere å forsvare utgiften. Hva med å inkludere
noen workshops; kanskje med pasienter. Aktiviserende er
et nøkkelord.
4) Ja! NOF har jo allerede NOFEP. Hvorfor ikke bygge videre
på dette systemet?
1) Dette er den aller første NOF fagkonferansen jeg er med
på. Veldig interessant for meg å se hva NOF står for og bli
kjent med andre optikere. Forbundets planer for fremtiden
er jeg også spent på.
2) Jeg har nettopp blitt ferdig med mastern (red.: Salus-PCO/
HiBu) i tillegg til at jeg har gått på en del andre kurs de siste
årene. Deltar på det jeg får tid til, og selvfølgelig også egen
kjedes fagdager. Leser også et tysk fagblad, og selvfølgelig
Optikeren og SJOVS.
3) Her er nok ikke jeg rett mann for å gi et godt svar, men det
er synd at mange optikere ikke er medlemmer i NOF. Alle
profiterer på NOF og SIs arbeid.
4) Ja, det synes jeg. Alle bør ha en plikt til å oppdatere seg.
40
Optikeren 3/2013
Fagkonferansen 2013
Gjett og vinn for
Optometry Giving Sight
Det har nå nærmest blitt tradisjon med en tippekonkurranse på
NOFs landsmøter. Også i år bidro Alcon med premien. En kurv med
“mange” flasker med kunstig tårevæske pakket inn i cellofan var både
utgangspunktet for tippingen og årets premie. Dette til inntekt for
Optometry Giving Sight.
Tekst og foto: Magne Helland
På årets landsmøtesamling i Bergen ble
NOFs engasjement for organisasjonen
Optometry Giving Sight (OGS) nok en
gang markert med ”fruktkurv”. Også
denne gangen var frukten erstattet med
“mange” små flasker komfortdråper
sponset av Alcon – Systane komfort øyedråper. Men hvor mange? På samme
bord var det plassert en kortfattet plakat
og en“bøsse”til kontanter og tippelapper.
“Gjett og vinn” – “20 per forsøk”! Men en
plassering sentralt i leverandørenes utstillingsområde på konferansehotellet la
mange igjen både penger og tippelapper.
I løpet av landsmøtehelgen ble det samlet inn 2163,- kroner. - Veldig bra, men litt
mindre enn året før, kommenterer Anne
Jervell, styreleder i NOF. Hun anslår at
rundt 50 personer bidro med pengebidrag og tipping i år.
Tre personer tippet korrekt – 83 flasker Systane. Blant disse tre ble Anne Marit Hegge trukket ut som årets vinner.
Det rettes en stor takk til Alcon for sponsing av Systane prøveflasker til konkurransen og takk til alle som bidro til pengestøtte til aksjonen.
- Vi ønsker at de pengene vi fremover
samler inn for OGS skal benyttes for å
bidra til etableringen av en optikerutdanning i Moldova. Pengene vil i så måte ikke
gå direkte til Hjelp Moldova, men til det
konkrete prosjektet som optiker Hans
Bjørn Bakketeig er i ferd med å etablere
sammen med Brien Holden Vision Institute (BHVI) i Moldova. BHVI har kompetansen på hvordan dette skal gjøres og
OGS globalt støtter opp om flere lignede
prosjekter andre steder i verden. Dette vil
i så fall være det første prosjektet i Europa – og det i Europas mest fattige og
dermed også mest trengende land. Det
er mange unødig blinde og svaksynte
også i Europa. Det hadde vært flott om
norske optikere kunne hjelpe Hans Bjørn
til å gjennomføre denne viktige jobben
for å etablere en optometriutdannelse.
Prosjektet er i planleggingsfasen, legger
Anne til.
Ønsket var naturlig nok at flere hadde tippet og at mer penger kunne vært
samlet inn til det viktige arbeidet som
Optometry Giving Sight støtter opp om.
Men det er jo ikke for sent å bidra her man ønsker flere faste givere. I 2012 ble
det overført 140.000,- kroner samlet inn
via OGS. Disse pengene blir brukt til å
ferdigstille klinikken ved skolen i Malawi.
Mer informasjon om Optometry Giving
Sight og en digital mulighet for å støtte
arbeidet finnes på Norges Optikerforbunds nettsider.
To håpefulle tippere. Anne Marit Hegge (til
venstre) var en av tre som tippet rett. Av de
tre ble hun senere samme dag trukket ut som
vinner.
Optikeren 3/2013
41
Fagkonferansen 2013 – Et spesielt forhold til optikerfaget
Tidligere Arbeiderpartipolitiker og helseminister
Bjarne Håkon Hanssen
Navn: Bjarne Håkon Hanssen
Alder: 50 år
Utdanning: Utdannet som lærer ved Levanger lærerhøgskole
Aktuell i Optikeren: Har det siste året fungert som rådgiver for styrene i NOF og SI
gjennom sin nåværende jobb som kommunikasjonsrådgiver i First House
I denne litt sporadiske spalten slår Optikeren av en prat med en kjent person.
Kriteriet er en som er kjent for folk flest,
ja en person vi kan betegne som en rikskjendis, men i tillegg skal vedkommende
ha et spesielt forhold til optikerfaget. Vi
har tidligere snakket med tidligere NRKkjendis gjennom mange år, Einar Lunde
(Optikeren 1-2011, side 24-25). Han
hadde spesielle visuelle utfordringer i TVstudio og benyttet executive brilleglass
med stort hell. I Optikeren 3-2011 (side
20-21) slo vi av en prat med astronom og
astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Som nærsynt, og med en unik interesse
for alt ute i verdensrommet, hadde han
lang erfaring med brillebruk og tilbrakte
lenger tid enn folk flest med å se gjennom astronomiske kikkerter og solbetraktningsfiltre.
Bjarne Håkon Hansen på NOFs
landsmøte i Bergen
Som tidligere statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Landbruksdepartementet har Bjarne Håkon Hanssen
vært mye i media. Han har vært stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i
flere perioder. Bjarne Håkon Hansen har
også vært medlem av Sosialkomiteen,
Valgkomiteen og Næringskomiteen på
Stortinget. Hanssen er født i 1962 i Bangsund sør for Namsos, han er nå bosatt i
Levanger og Oslo. Etter at han trakk seg
som aktiv politiker for Arbeiderpartiet
har Hanssen arbeidet som kommunikasjonsrådgiver for First House. Dette er et
firma som tilbyr rådgivning på strategisk
nivå innen finansiell og politisk kommunikasjon, virksomhets-kommunikasjon,
krise- og mediehåndtering.
42
Optikeren 3/2013
Føler du selv at du har et spesielt forhold til
optikerfaget?
- Jeg har i alle fall fått det! Jeg har hatt
gleden av nå i ett års tid til å jobbe med
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Det har vært veldig, veldig spennende og interessant. Og så har jeg jo
også jobbet litt politisk med det – i den
forstand at henvisningsretten var et tema
som var aktuelt under min tid som statsråd. Tror kanskje jeg var forut for min tid. I
tillegg har jeg vært brillebruker i trettifem
år. Så jeg har absolutt et spesielt forhold
til optikerfaget!
Sammen med styrene i NOF og SI har du
det siste året jobbet mye med – “Den STORE
historien om optikerne”. Lar denne historien
seg fortelle med noen få setninger?
- Ja, for det første er det noe med viktigheten av at optikerne blir bedre til å
fortelle om hva man kan, og hva de kan
bidra med i samfunnet, i forhold til både
enkeltmenneskets behov og samfunnets
behov. Jeg mener at norske optikere må
trekkes langt mer med i de store utfordringene som Norge står ovenfor. Dette
både i forhold til endringer i alderssammensetningen i befolkningen, og i endringer i sykdomsbildet – det at stadig
flere får livsstilsbaserte sykdommer som
også påvirker synet. Så det har noe med å
plassere optikeren sterkere i folks bevissthet. Det er essensen i den store historien
om optikeren!
Det ryktes at du står bak betegnelsen “Pelle og
proffen” som dukket opp i administrasjonen.
Her må Bjarne Håkon trekke på smilebåndet! - Ja, det stemmer nok det! Ingvar Ambjørnsen har jo skrevet bøker om
“Pelle og proffen”. Så første gang jeg
møtte Pelle og en veldig dyktig kar til, så
ble det Pelle og proffen. Hans Torvald er
jo fagperson på sin hals og unektelig veldig dyktig. De er veldig proffe begge to og
et virkelig radarpar. Da var det åpenbart
at det måtte bli “Pelle og proffen”! Det
bare glapp ut av meg.
Som tidligere helseminister satte du deg
sikkert godt inn i flere forhold ved både
helseproblematikk og helsepolitikk. For oss
optikere er det et lite paradoks at tann- og
kjeveproblematikk hos norske barn og ungdommer – ja, det tar samfunnet ansvar for,
men synsproblemer og øyehelse for samme
gruppe, det tar ikke samfunnet ansvar for på
samme måte. I enkelte land dekker samfunnet optikernes innsats på dette området. Synes du at tannhelse er viktigere en øyehelse
hos barn?
- Nei, jeg synes ikke det. Og jeg tror de
aller, aller fleste ville ha sagt det motsatte.
I et håpløst valg mellom god tannhygiene og øyehelse tror jeg de fleste ville
ha sagt at øyet er mye viktigere. Det er
nok et utrykk for at det over år har falt
seg naturlig. Kanskje har tannlegene hatt
sterkere talspersoner. Det har vært en
del av utviklingen av velferdssamfunnet
å tilby folketannrøkt. Du skal bare en eller to generasjoner tilbake før du finner
betydelig mer bruk av gebiss. Selv for en
førti-åring kunne det være helt naturlig
å bruke gebiss. Optikerne har ikke vært
en like sterk del av dette bildet. Dårlige
tenner rammet alle som samfunnet ikke
stilte opp for. Dårlige øyehelse går tross
alt ikke ut over så mange. Og kunnskaper
om hvor viktig syn tross alt er for barns
utvikling og skolegang, er vel også av noe
nyere dato.
Fagkonferansen 2013 – Et spesielt forhold til optikerfaget
Bjarne Håkon Hanssen på Norges Optikerforbunds landsmøte i Bergen. Noen timer senere samme dag holdt han et plenumsforedrag.
Ca. 250 optikere lyttet da til “Den store historien om optikeren”.
Din første kontakt med en optiker?
- Jeg har som sagt benyttet briller i trettifem år. Jeg begynte med briller da jeg var
femten år. Jeg oppdaget at jeg så dårlig på
tavle, og at jeg så dårligere og dårligere
på det som læreren tegnet og forklarte.
Helt klassisk! Jeg ble henvist til øyelege
og fikk en brilleseddel. Etter dette bar det
av sted til optiker, og jeg fikk min første
brille. Jeg er fortsatt nærsynt, men bruker
nå mest kontaktlinser. Det har jeg brukt
i cirka femten år. Bruker endagslinser
og starter dagen med å sette på linsene.
Det fungerer veldig bra. Ja, sammen med
denne lesebrillen. Jeg har kommet i den
alderen at jeg ikke klarer å lese uten briller. Jeg må bare innrømme det – jeg har
provosert mange optikere i løpet av dette
året. Denne brillen jeg har her er fra en
kiosk på Gardermoen, til hundre kroner
(Bjarne Håkon Hanssen tar fram en ferdigbrille som han har hengende i nest
øverste skjorteknapp)! Men jeg skal nå få
prøvd ut kontaktlinser som også muliggjør lesing. Det blir spennende!
Bruker du en fast optiker?
- Nei, det har ikke blitt til det. Jeg er født
og oppvokst i Namsos. Og så har jeg vært
veldig mye i Oslo de siste årene. Og nå
har jeg flyttet til Levanger, så jeg bor på
Levanger og ukependler til Oslo. Det som
er krevende med det livet, er at du på en
måte ikke bor på noen plass. Jeg sliter
derfor med å finne meg en helt fast optiker og få en god oppfølging på et sted.
Jeg skal skjerpe meg og finne en optiker
på Levanger.
Og så har vi noen standardspørsmål helt til
slutt! Hva bør kjennetegne en dyktig optiker?
- Jeg har det siste året blitt stadig mer
oppmerksom på at en dyktig optiker må
kunne se mer enn om du kun er nærsynt
eller langsynt. Mer enn kun for å korrigere for synsfeil og skjeve hornhinner.
Optikeren må også være god på å se gryende sykdom i øyet, og at øyesykdommer
kommer snikende og gradvis. Noe av det
som motiverer meg etter dette året med
samarbeidet med optikerforbundet er å få
et mer fast forhold til en optiker. Både for
å få gode korreksjoner for de synsfeilene
du har, men også det å være klar over at
det ikke er en selvfølge at øyet er friskt.
Når fikk du sjekket synet sist?
- Det gjorde jeg i 2010 – tre år siden.
Fikk du da beskjed om når du burde sjekke
synet neste gang?
- Ja, årlig?
Vet du hva som er styrken i brilleglassene,
eller linsene dine?
- Lik styrke på begge, -2,75. Her svarer
Bjarne Håkon kjapt og kontant!
Presbyopi, vet du hva det er?
- Nei.
Hva med astigmatisme?
- Nei.
Bruker optikere dine mye fagord?
- Nei, jeg kan ikke se at jeg har erfart det.
Optikeren 3/2013
43
Statistikkartikkel
Arbeidslivsundersøkelsen:
Utdanning lønner seg
Ferske tall fra arbeidslivsundersøkelsen viser at tendensen fra 2007
fortsetter. Utdanning lønner seg og gir uttelling i kroner og øre. I motsetning til undersøkelsen fra 2007 som viste at kvinner over 40 var de
med høyest lønn viser årets undersøkelse at det er menn som jevnt
over er lønnsvinnerne i 2013.
Tekst: Stina Olsen (administrator, NOF og SI)
Arbeidslivsundersøkelsen 2013 ble hovedsakelig sendt ut via e-post men også
noen per brev til alle autoriserte optikere
som er registrert i Norges Optikerforbunds kontaktliste i februar i år. Undersøkelsen kartlegger lønns- og trivselsforhold blant optikere som fortsatt arbeider i
bransjen. Totalt 1500 optikere ble invitert
til å delta, hvorav 546 responderte og 457
fullførte. Vi har altså oppnådd en svarprosent på hele 36,4%.
Beregninger av gjennomsnittslønn
for gjennomsnittsoptikeren (se figur og
faktarubrikk 1) gir oss et generelt innblikk
i lønnsnivå og lønnsutvikling i bransjen,
uten at det gir oss det beste sammenligningsgrunnlaget i en sammensatt bransje. Ser vi på tilsvarende gjennomsnittslønn og lønnsutvikling per ansiennitet
basert på ansettelsesforhold og stilling,
men fortsatt uavhengig av utdanning, er
gjennomsnittslønnen for en ansatt optiker 421 000 per år, for en ansatt leder
507 000 per år, og for en eier 510 000 per
år. For optikere innenfor andre områder
i bransjen er tilsvarende gjennomsnittslønn på 502 000 (se figur 1 og 2).
Lønnsfordeling etter utdanning
og stilling
Tendensen fra 2007, som viste at optikere får et realt lønnshopp så snart de har
oppnådd kontaktlinsekompetanse eller
mastergrad, er fortsatt tilfelle i 2013. Utdanning er utvilsomt lønnsomt og gir uttelling i kroner og øre og det er optikere
med mastergrad som er gjennomgående
lønnsvinnere.
Gjennomsnittlig årsinntekt for en optiker
med kun grunnutdanning, uavhengig av
ansiennitet, arbeidssted og stiling er 372
800. For optikeren med videre- og/eller
etterutdanning etter grunnutdanningen
44
Optikeren 3/2013
er gjennomsnittlig årsinntekt 462 900, og
for optikeren med mastergrad 517 300.
Differansen i gjennomsnittlig årsinntekt
mellom de tre utdanningsnivåene er store. Det er viktig å presisere at differansen
til optikere med kun grunnutdanning er
ekstra stor ettersom det er en klar overrepresentasjon av relativt nyutdannede
optikere med kun 0-5 års arbeidserfaring
i denne gruppen, mens fordelingen i ansiennitet mellom mastergradsoptikeren
og de med videre- og/eller etterutdanning er mer normalfordelt. Det er viktig
å ha dette i bakhodet under videre lesing.
Den ansatte optikeren
Ser vi på den ansatte optikeren i forhold
til utdanningsnivå, finner vi at optikere
med grunnutdanning og videre- og etterutdanning har en gjennomsnittlig årslønn på 72 000 mer i året enn sine kolleger med kun grunnutdanning, mens
den ansatte optiker med mastergrad har
ytterligere 49 000 mer enn de med grunnutdanning og videre- og etterutdanning
(se figur 3). Den nyutdannede optikeren
som ansettes i optikerforretning har en
gjennomsnittlig årsinntekt på 369 000.
Denne gruppen representerer også hovedsakelig optikere med kun grunnutdanning, og i forhold til den nyansatte
gjennomsnittsoptikeren har den nyansatte optikeren i optikerforretning 10 000
mindre i gjennomsnittlig årsinntekt.
Den ansatt lederen
i optikerforretning
På lik linje med funnene i 2007 finner vi
færrest og lavest lønnssprik i denne stillingsgruppen. Den ansatt lederen i optikerforretning oppnår, som eneste stillingsgruppe, gjennomsnittlig årsinntekt
for gjennomsnittsoptikeren allerede i
oppstarten av sin karriere (se figur 2). Vi
ser også at stillingsgruppens inntektsnivå
har de minste differansene i forhold til
utdanning. Mens differansen mellom ansatte optikere med kun grunnutdanning
og masterutdanning ligger på hele 120
000 og tilsvarende på 128 000 for eiere,
er tilsvarende differanse for ansatte ledere på bare 75 000. Skillet mellom gjennomsnittlig årsinntekt for ansatte ledere
med mastergrad og grunnutdanning og
videre- og/eller etterutdanning er på bare
18 500 (se figur 3).
Den ansatte lederen blir altså godt
kompensert for sitt utvidede ansvar og
det kan se ut til at bransjen har en unison
enighet om hvordan dette ansvaret kompenseres, også i forhold til utdanningsnivå.
Eiere av egen forretning
og optikere ansatt
hos andre
Mastergradsoptikere som eier egen forretning eller arbeider hos andre i bransjen har den høyeste gjennomsnittlige
årsinntekten av alle med et gjennomsnittlig inntektsnivå på mellom 550 000
og 560 000 (se figur 3).
Lønnsforskjeller mellom
menn og kvinner
Som nevnt innledningsvis ser vi klart at
den mannlige optikeren har et generelt
høyere lønnsnivå enn sine kvinnelige
kolleger. Gjennomsnittlig årslønn for den
mannlige optikeren uavhengig av stilling,
ansiennitet, arbeidssted og utdanning er
på hele 62 800 mer enn for den kvinnelige. Den mannlige gjennomsnittsoptikeren ligger godt over gjennomsnittlig lønn
mens den kvinnelige ligger godt under,
og ser vi på de samme kriteriene i forhold
Statistikkartikkel
Lønn etter ansiennitet
Gjennomsnitt pr. ansiennitet
Gjennomsnittslønn
600 000
550 000
500 000
Lønn NOK
FAKTARUBRIKK 1
Fakta om respondentene
• 53% er ansatte i optikerforretning
• 13% er ansatte ledere/butikksjefer
i optikerforretning
• 18% er eiere av egen optikerforretning
• 16% er optikere i det offentlige, på
sykehus, innen utdanning, klinikker,
øyeleger, kjedekontor, leverandører
og lignende
• 85% er NOF-medlemmer
• 62% er kvinner
• 37% er menn
Alle fylker og alders-/ansiennitetsgrupper er representert.
450 000
400 000
350 000
300 000
mindre
enn 3
3-5
5-7
7-10
10-13
13-15
15-17
17-20
20-25
25-30 mer enn
30
Ansiennitet i år
Fakta om gjennomsnittsoptikeren
• Begynnerlønn på 379 000
• Årsinntekt på 462 000
• Topplønn på 540 000
• Må arbeide i 7-10 år for å oppnå
gjennomsnittslønn
• Må arbeide i 25-30 år for å oppnå
topplønn
FAKTARUBRIKK 3
Fakta om den ansatte optikeren
• Gjennomsnittlig oppstartslønn
er 369 000
• Gjennomsnittlig årsinntekt
er 421 000
• Gjennomsnittlig topplønn
er 497 200,- og oppnåes
etter 25-30 år
• Den ansatte optikeren må arbeide
i 10-13 år for å oppnå gjennomsnitt lig årsinntekt for gjennomsnittsop tikeren, og i ca 7 år for å oppnå
gjennomsnittslønn for ansatte
optikere.
Figur 1 Lønn etter ansiennitet for gjennomsnittsoptikeren
Lønn etter ansiennitet
Ansatt leder
Eier
650 000
Andre
Gjennomsnittslønn
600 000
550 000
Lønn NOK
FAKTARUBRIKK 2
Gjennomsnittsoptikeren Gjennomsnittlige tall beregnet av den totale
årsinntekten til optikere uavhengig av
ansiennitet, stilling og utdanning.
500 000
450 000
400 000
350 000
300 000
mindre 3
3-5
5-7
7-10
10-13
13-15
15-17
17-20
20-25
25-30 mer enn
30
Ansiennitet i år
Figur 2 Lønn etter ansiennitet og stilling
Lønn etter stilling
600 000
FAKTARUBRIKK 4
Fakta om den ansatte lederen
i optikerforretning
• Gjennomsnittlig oppstartslønn
er 465 000
• Gjennomsnittlig årslønn er 507 000
• Gjennomsnittlig topplønn oppnås
etter 20-25 års ansiennitet og er
på 558 300
Lønn NOK
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
Ansatt optiker
Ansatt leder
Kun grunnutdanning
Eier
Grunnutdanning med KL og/
eller annen videreutdanning
Andre
Master
Figur 3 Lønn etter utdanning og stilling
Optikeren 3/2013
45
Statistikkartikkel
Lønn etter ansiennitet og kjønn
Gjennomsnittsoptikeren
Gjennomsnittslønn
Mann
Kvinne
600 000
Lønn NOK
550 000
500 000
450 000
400 000
FAKTARUBRIKK 5
Fakta om eiere:
• Gjennomsnittlig årsinntekt
på 510 000
• Oppnår i motsetning til ansatte
ledere, gjennomsnittslønn for
gjennomsnittsoptikeren først
etter 5-7 år
• Topplønn på 567 300, etter 25-30 år
350 000
300 000
mindre
enn 3
3-5
5-7
7-10
10-13
13-15
15-17
17-20
20-25
25-30 mer enn
30
Ansiennitet i år
Figur 4 lønn etter ansiennitet og kjønn
FAKTARUBRIKK 6
Fakta om optikere ansatt hos andre:
• Gjennomsnittlig årsinntekt
på 502 000
• Arbeider 5-7 år for å oppnå
gjennomsnittslønn for gjennomsnittsoptikeren
• Topplønnen på 591 600
• Topplønn etter bare 10-13 år
Lønn etter utdanning og stilling for menn og kvinner
Mann
600 000
Kvinne
Lønn NOK
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
t
M
as
te
r
ne
ot
el
ch
Ba
KU
N
gr
un
nu
td
m
an
ed
ni
KL
ng
+
/b
ac
an
he
An
lo
r
dr
e
er
Ei
le
tt
sa
An
An
sa
tt
op
de
tik
r
er
0
Figur 5 Lønn etter kjønn, stilling og utdanningsnivå
til ansiennitet finner vi at menn i gjennomsnitt må arbeide i 7 år før de oppnår
gjennomsnittslønn, og at de har en topplønn på 562 000 etter 25-30 år i bransjen.
Tilsvarende må kvinner arbeide i 10-13
år for å oppnå gjennomsnittslønn, og de
oppnår en topplønn på 508 300 etter mer
enn 30 år i bransjen (se figur 4).
Lønnsforskjellene holder seg stabile
jevnt over også når vi ser på gjennomsnittlig lønn per stilling, ansettelsesforhold og utdanning. Den ansatte mann
har en gjennomsnittlig årsinntekt på
hele 33 000 mer enn sine kvinnelige kolleger og mannlige ledere har 19 000 mer
enn kvinnelige ledere. For eiere ser vi, i
motsetning til 2007-undersøkelsen, at
46
Optikeren 3/2013
den mannlige eieren også her har den
høyeste gjennomsnittlige årsinntekten
på hele 85 000 mer enn den kvinnelige
eieren. For optikere ansatt hos andre er
tilsvarende differanse på 57 000. Differansene mellom stillingsgrupper er nok
en gang minst innenfor stillingsgruppen
ansatte ledere (se figur 5). For den kvinnelige optikeren med grunnutdanning
og videre- og/eller etterutdanning er den
gjennomsnittlige årslønnen på 48 000
mindre enn for hennes mannlige kollega. For mastergradsoptikere har menn
en gjennomsnittlig årsinntekt på hele 56
300 mer enn kvinner. Kun for optikere
med kun grunnutdanning er differansene mellom menn og kvinner så godt som
null (se figur 5).
Praktiske presiseringer
og begrepsforklaringer for
undesøkelsen
I årets undersøkelse har vi bedt respondentene om å oppgi årsinntekt innenfor
faste intervaller, og deltidsansatte er bedt
om å oppgi lønn tilsvarende en 100%
stilling. Lønnstallene vi opererer med i
denne artikkelen gjenspeiler derfor gjennomsnittslønn beregnet på meridianen
per intervall og selvfølgelig antall respondenter per intervall, og ikke reallønn.
I undersøkelsen deler vi inn utdanning i
tre nivåer.
1. Kun grunnutdanning: Optikere som
kun har gjennomført en av grunn utdanningene som har vært
gjeldende og som ikke har
gjennomført noen form for
videre- og/eller etterutdanningskurs
i kontaktlinsekompetanse,
diagnostika, pediatrisk optometri
eller lignende.
2. Grunnutdanning med kontaktlinser
(KL) og/eller annen videre- og
etterutdanning: Med dette menes
alle optikere som har gjennomført en
av ovenfor nevnte grunnutdanninger
og ett eller flere videre- og etterut danningskurs eller tilleggskompetan se. F. eks. kontaktlinsekompetanse,
diagnostika, NOFs etterutdannings program, pediatrisk optometri eller
lignende.
3. Master: Optikere med master eller
PhD-grad.
Fagkonferansen 2013
Beruset på jobb
– hva da?
Jarle Wangen holdt på fagkonferansen et interessant foredrag om
hvordan man skal forholde seg når en kollega eller ansatt kommer
beruset på jobb. Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk har flere hjelpemidler.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Jarle Wangen kommer fra AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og
avhengighetsproblematikk, som er et 50
år gammelt senter, eid og drevet av NHO,
LO og staten i fellesskap. Hit kan alle
ringe for å få råd og veiledning om rus og
rusforebygging. – Alt er relevant, sa Jarle
Wangen, - ring oss på 22 40 28 00. Vi kan
også gi kurs og opplæring. Tjenestene til
AKAN er gratis.
Det må på forhånd settes krav og kjøreregler for kulturen (”I vår bedrift …”)
Den nødvendige diskusjonen (Hvordan
har vi det?)
Hver og en kan selv ta en helsesjekk – en
alkosjekk. Denne ligger ute på nettet, på
www.akan.no
Etter et julebord får AKAN alltid en del
telefoner, men det bør settes krav i forkant, sa Wangen.
Senterets formål er:
Å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i det norske arbeidslivet gjennom
- å gjøre ledere i stand til å gripe fatt
i – og ansatte til tidligere å ta
opp – risikofylt rusmiddelbruk og
pengespill.
- å bidra til at ansatte med rusmiddel og pengespillproblemer får et tilbud
om hjelp så tidlig som mulig.
Alkoholisme koster arbeidslivet 14-16
milliarder per år, og 40% av alkoholen
som drikkes er arbeidsrelatert, kunne
Wangen forteller. Det har vært store endringer i norsk arbeidsliv, og det er nå en
mer liberal holdning til rusmidler enn før.
2.Tiltak overfor utvalgte grupper eller situasjoner:
Kartlegging av gråsoner (”dialogverksted”)
Risikogrupper – her har AKAN et internettbasert verktøy BALANCE som kan
benyttes. Det sjekker alkoholvaner og gir
råd om justering – helt anonymt. Den enkelte kan også delta i et interaktivt program om alkohol, psykologi og stress.
samtalen” Utgangspunktet er ”Jeg er bekymret for deg”
Reaksjon ved regelbrudd: Advarselssystemet kan være første steget mot oppsigelse, men kan også være et første steg
til forbedring. AKAN har erfart at jo flere
advarsler man gir, jo færre tunge saker
kommer opp.
Individuelt AKAN-opplegg går gjerne
ut på at man lager en kontrakt og skriver
en individuell avtale, hvor arbeidstakeren
får to års mulighet for forbedring. AKAN
har en kokebok på hva en slik avtale skal
inneholde. Hvis alt går bra skal avtalen
makuleres, hvis ikke har arbeidsgiveren
en rekke punkter for oppsigelse.
Jarle Wangen oppfordret alle til å ta
en telefon til AKAN, hvis man har spørsmål. Det er gratis, og kompetansesenteret
er der for arbeidslivet. Man kan også gå
inn på AKANs nettsider www.akan.no og
lese mer.
3.Tiltak overfor enkeltpersoner – indikativ:
Tidlig intervensjon – ”Den nødvendige
AKAN-modellen
-går ut på at virksomheten selv må ta ansvar for etableringen av en rusmiddelpolitikk og for forebyggende arbeid
- er bygd på samarbeid mellom partene
i den enkelte virksomhet
- en del av HMS-arbeidet
Tiltak kan gjøres på tre nivåer:
1.
Rusmiddelpolitikk – kultur i bedriften.
AKAN har en metodeperm for hvordan
dette kan utformes:
Jarle Wangen fra AKAN oppfordret alle til å ta
en telefon hvis man har spørsmål om rus- eller
avhengighetsproblematikk. Alt er relevant.
Tjenesten er gratis.
Optikeren 3/2013
47
Nytt fra NOF og SI
Solid økning i søkertallene til optometristudiet!
Søkertallene til Høgskolen i Buskerud er
nå kjent. Det er mer en syv prosent flere
søkere til skolen i år, sammenliknet med
i fjor. Dette viser at skolen er populær,
da landsgjennomsnittet er 1,21 prosent.
Rektor Kristin Ørmen Johnsen er fornøyd
med utviklingen.
Optometri har en meget positiv utvikling, og øker med over 30 prosent! Nå
er nok ikke dette tilfeldig. Den norske
optikerbransjen har gjort en stor innsats
i forhold til rekruttering. Synsinformasjon og Norges Optikerforbund har hatt
et tett og godt samarbeid med Høgskolen
i Buskerud. Synsinformasjon har bidratt
i stor grad, både rent økonomisk, med
utarbeidelse av materiell, og med å bidra
med dyktige mennesker til å promotere
faget på messene. Norges Optikerforbunds rolle har vært å støtte arbeidet på
flere måter. Det er en klar nytte i å øke
søkemassen til vår utdanning.
Daglig leder i Synsinformasjon, Per
Kristian Knudsen, er klar på at god rekruttering er viktig for bransjen, både på
kort og lang sikt. – Tallene viser en økning
i førstevalgssøkere fra 84 til 111, forteller
han. Knudsen mener at tallene er gode,
spesielt sett i forhold til at det er beregnet
at effekten skal bli ennå bedre til neste år.
Han er opptatt av at det kommer dyktige
optikere ut fra studiet og at antallet med
autorisasjon øker.
Informasjonsarbeid på utdanningsmesser vil være viktig også de kommende årene. Det må jobbes for å nå målet:
Mange og gode søkere til optometristudiet. Ønsket er en god geografisk spredning på søkermassen. Dette er med på å
sikre at flere ønsker å jobbe utenfor de
store byene samt at det er positivt for
studentmiljøet i Kongsberg at studentene
bor i byen.
Tall viser at den viktigste rekrutteringskanalen er optikerne, forteller
Knudsen. Han oppfordrer alle til å bruke
tilsendt informasjonsmateriell som er
laget for å fortelle om studiet og yrket.
Hvis dette ikke er mottatt, eller hvis det
er spørsmål – ta kontakt med Pelle.
Ny generalsekretær i
ECOO
European Council of Optometry and
Optics (ECOO) har ansatt ny generalsekretær. Ms Fabienne Eckert er valgt til å
overta etter Dr Adam Ulrich, som sa opp
til fordel for andre oppgaver. Eckert kjenner organisasjonen godt da hun har vært
en del av administrasjonen siden oktober
2010. Hun er tyskfødt, men har de siste
årene bodd i Brussel.
Fabienne Eckert har utdannelse
innen internasjonal politikk og har god
kjennskap til de politiske mekanismene
i EU. Det er viktig for optometrien at
vilkårene for yrkesutøvelsen er best mulig. Kjennskap til det politiske systemet,
hvem som avgjør hva, og hvordan lover
og pålegg implementeres er viktig. Norge
ligger utenfor EU, men må daglig ta hensyn til politiske prosesser i de europeiske
landene. Norges Optikerforbund har stor
nytte av at ECOO driver aktiv oppfølging og påvirkning innenfor det politiske
systemet. ECOO er en paraplyorganisasjon som på europeisk nivå representerer
27 ulike land og derved 75.000 optikere
innen både helse og den tradisjonelle
håndtverksdelen. Optometrien i Europa
er mangfoldig og fagets ulike fasetter ivaretas i organisasjonen. Eckert er ung og
har store ønsker om å hjelpe optometrien
opp og frem. Norges Optikerforbund ser
frem til samarbeidet med henne i hennes
nye rolle.
Fagkonferansen 2014
En HiBu-student demonstrerer enkel fargesynstesting for en gruppe ungdommer. Mange fikk med
seg informasjon om optikerutdanning på årets utdanningsmesser. Uten tvil en medvirkende årsak
til en svært positiv utvikling for søkertallene denne våren! Foto: Per Kristian (Pelle) Knudsen
48
Optikeren 3/2013
Årets fagkonferanse er gjennomført. Blide og glade optikere møttes i Bergen for
faglig påfyll og sosiale aktiviteter. Bodø er
neste møtested.
Har du noen ønsker i forhold til møtet i Bodø? Vet du om steder i nærheten
av byen som vi bør besøke når vi allikevel er i byen? Hvilken drømmeforeleser
kunne du tenke deg på vår konferanse?
Har du innspill til den kommende
fagkonferansen kan du ta kontakt med
fagsjef Hans Torvald Haugo. Arbeidet
med neste fagkonferanse er i gang. Dine
ideer kan være veien til suksess! Vår utdanning, de faglige ansvarlige i kjedene,
enkeltmedlemmer og andre vil være med
på å utforme det kommende møtet. Fagkonferansen er vår store felles faglige
møteplass. Sett allerede nå av helga 25. til
27. april 2014!
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 2-2013 ble vi tipset av Simon Dørheim i Krogh Optikk i Tønsberg om nettstedet til American
Optometric Association. Han sendte stafettpinnen videre til en annen kollega innen samme kjede – fagsjef i
Krogh Optikk, Rita Aadne Ludviksen. Her følger Ritas tips om et godt optikernettsted!
Nettstedets overskrift:
Review of optometry - Retina Revealed
URL (nettadresse):
www.retinarevealed.com
Kort om nettstedet:
Review of Optometry har sammen med
Dr. Jerry Sherman, President, Optometric Retina Society laget disse sidene
for å ukentlig kunne gi sine lesere caserapporter på retina. Dr. Jerry Sherman er
redaktør for sidene.
Hvorfor nyttig for optikere:
På sidene legges det ut en nytt case hver
uke som gir en god base for mange ulike
case innenfor netthinnepatologi. Til nå
er det lagt ut 54 case med varierende
tema, bla retinochises, suspekt papille,
veneokklusjon og sentral serøs retinopati for å nevne noen. Alle caser er godt
dokumentert både i tekst og bilder. Det
er brukt fundusbilder, OCT, Optomap,
synsfeltscreening etc. for å gi god dokumentasjon og forklaring på de ulike caser.
For optikere er det nyttig å ta frem case
for å sammenligne med hva man selv ser i
praksis. I enkelte case er det supplert med
animasjoner fra eyemaginations.com.
… og utfordringen til neste tips går til: Tone
Myhren, Specsavers Trondheim.
Ellers vil jeg gjerne nevne at www.optikerne.no er en glimrende side både for
optikere og studenter.
Her kommer det nyheter stort sett hver
eneste dag og sidene er en flott inngangsport til å se hva som skjer i både inn og
utland av saker i faget vårt. I tillegg ligger
det enormt med nyttig informasjon i arkivet av Optikeren. Det er nyttig å kunne
søke i både gamle og nye fagmagasiner!
Godt nettsted for studenter
For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra professor Rigmor Baraas. Hun er meget
sentral i fagmiljøet rundt fargesyns- og retinalforskning på HiBu og tipser om en HiBu-nettside som gir innledende innspill nettopp om fargesyn.
Nettstedets overskrift:
Colour vision & retinal imaging
URL (nettadresse):
http://cvri.hibu.no
Kort om nettstedet:
Nettstedet inneholder informasjon om
ansatte ved IFOS som arbeider med
denne overnevnte problematikken, men
det er også fagstoff på disse sidene.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
De får både innblikk i noe av forskningen ved IFOS, hva stipendiatene i forskningsgruppen holder på med og linker
til artikler publisert i vitenskapelige
tidsskrift. I tillegg kan de lese om både
normalt fargesyn, fargesynssvakheter og
fargeblindhet.
Eventuelt andre forhold:
Vi utførere utvidede synsundersøkelser
på personer som har behov for det, både
når det gjelder fargesyn og netthinneavbildning. Dette gjelder både personer
som tar kontakt med oss direkte og personer som blir henvist til oss fra optikere,
øyeleger og forskere som vi samarbeider
med. Vi har alltid behov for personer
som har lyst å delta i forskningsprosjekter. De som har lyst til å delta kan finne
informasjon om dette også.
Rigmor Baraas
(rigmor.baraas@hibu.no)
Institutt for optometri og synsvitenskap
Fakultet for helsevitenskap
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 3/2013
49
Nytt fra HiBu
Din innsats er viktig i rekrutteringen
av framtidens optikere
Det er mangel på optikere i Norge. Vi får stadig tilbakemeldinger fra bransjen om at det er vanskelig å få tak i optikere. Samtidig har søkertallene til optometristudiet gått ned de siste årene. Dette
er en uheldig utvikling som bare vi i fellesskap kan klare å snu.
Tekst: Bente Monica Aakre (førsteamanuensis, instituttleder og studieleder for bachelorstudiet, Institutt for optometri og synsvitenskap,
Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud)
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har i løpet av 2013 gjort en formidabel innsats for å øke søkertallene.
Både fagsjef, daglig leder og styreleder
har brettet opp ermene og reist land og
strand rundt på utdanningsmesser og
snakket med de unge håpefulle. I tillegg
har Synsinformasjon brukt penger på å
utvikle en flott web-side (www.blioptiker.
no), en egen facebookside (www.facebook.
com/Blioptiker ), en instagramkonkurranse
(http://in.5thvillage.com/u/blioptiker/), samt
flere flotte brosjyrer som blant annet er
sendt ut til optikerforretningene. Enkelte
kjeder har inkludert lenker i sitt materiell
til kundene og pasientene. Ved høgskolen har vi sendt flere studenter på flere
utdanningsmesser enn tidligere år. Arbeidet har gitt resultater. I år har andelen
søkere som har optometri som førstevalg
økt med hele 32%.
Men jobben er på ingen måte over.
De som har satt optometristudiet som
førsteprioritet nå (111 søkere) kan ombestemme seg helt fram til 1. juli. Denne
gruppa har vi lov til å kontakte. Det vil bli
arrangert web-seminar for dem i samarbeid med NOF og SI, og de vil motta brev
og annet informasjonsmateriell. Søkere
som har satt optometristudiet lenger ned
på lista (496 søkere) kan også omprioritere og flytte optometri opp på førsteplass.
Denne gruppa har vi ikke lov til å kontakte, men det kan jo hende at du møter
noen av dem!
Derfor er det viktig at du som treffer
kunder og pasienter snakker om optikerstudiet fortsatt. Det er slik at de fleste
som starter på optometristudiet har hørt
om yrket av en optiker. Du er vår viktigste
rekrutteringskanal! Søkerne kan omprioritere sitt førstevalg fram til 1. juli. Fra og
med 20. juli kan både nye søkere og de
som har søkt tidligere søke ledige studieplasser. De to siste årene har det ved dette
tidspunktet vært ledige studieplasser ved
optometristudiet. Tidlig i august begynner etterfyllingsopptakene, og erfaringen
vår viser at det kan komme gode søkere
også fra denne gruppa som bare har bestemt seg litt sent. Du kan med andre ord
snakke varmt om optikeryrket til kunder
og pasienter, venner og bekjente, unge og
gamle (50% av ungdommen velger det
yrket foreldrene anbefaler for dem) i hele
sommer!
Det grønnes på HiBu. Håpet ser ut til å være lysegrønt også for studentrekrutteringen til optikerutdanningen. Husk at også din innsats kan være viktig i
rekrutteringen av framtidens optikere. Foto: Magne Helland
50
Optikeren 3/2013
Leserbrev
Kommentar til “den
irriterte og sinte øyelegen
på Sørlandet”
Det vises til leserinnlegget av øyelege
Rolf Jacobsen i Optikeren 1-2013 (side
58). Som relativt nyutdannet optiker (ferdig 2012) må jeg innrømme at jeg ikke
har fått med meg alt om denne kampen
mellom øyeleger og optikere. Jeg forstår
at det har holdt på i flere år. Men jeg ønsker å komme med et lite innspill til Jacobsens leserbrev.
Jeg forstår at øyelege Rolf Jacobsen
mener at optikere ikke har utdanning
eller kompetanse til å kunne avdekke
øyesykdommer. Og at reklamene som
påstår at optikere kan noe om øyehelse
er misvisende. Han vil jo at optikere ikke
skal gjøre annet enn å avdekke synsfeil
og selge briller. Samtidig impliserer han
at optikere er uetiske som vil gjerne fange
opp de som har behov for briller.
Jacobsen er hjertelig velkommen med sin
mening, men den harde sannheten er at
optikere i Norge har bedt om og fått ansvar for å kunne avdekke noen tilstander
i øyet. Sammen med retten til å henvise
direkte til øyelegen, kommer det et ansvar for å kunne vite når henvisning er
nødvendig. Til dette vil jeg gjerne bruke
oftalmoskopi, fundusfotografi, tonometri,
perimetri, OCT – kort sagt utstyr som Jacobsen synes ikke optikere har nytte av.
Det har vært flere saker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) der pasienten mener at optikeren burde ha oppdaget netthinneløsning. Hvis disse sakene
skal avgjøres av øyeleger og ikke optikere,
så stemmer jeg i hvert fall for en øyelege
som Jacobsen. Han forventer vel ikke at
jeg skal kunne ta stilling til en så alvorlig
og synstruende tilstand, etter kun tre års
utdanning?
Men jo, det er akkurat dette ansvaret
optikere i Norge har. Det er jo ikke bare
å avdekke brillebehov, men også å kunne
se om pasienten har en eller annen tilstand som trenger behandling. Ikke misforstå meg: Jeg er utrolig takknemlig for
øyelegene, og at jeg som optiker slipper
å behandle øyesykdommer. Men det å
kunne avdekke noen øyesykdommer forventes av meg fra flere kanter, ikke minst
kundene selv.
Jeanne Marie Børretzen
Optiker, Husnes
jeanne.boerretzen@gmail.com
Bransjenytt
Nyansettelse
i Carl Zeiss Vision
SILMO - En kreativ møteplass for fornyelse
og markedstilpasning
Carl Zeiss Vision styrker sin kommersielle nordiske tilværelse ytterligere ved
å bygge en sentralisert, sterk struktur for
nordisk kundestøtte, og introduserer deg
for vår nye
Commercial Manager Danmark
og Norge:
Nikolai Bøving
38 år gammel. Utdannet som optometrist
i Danmark i januar 2006.
Arbeidet som butikksjef i Danmark, og
de siste fire år som driftsjef ved Profil
Optikk.
Kontaktinformasjon:
Mobil: (+45) 31 33 00 89.
Den internasjonale optikkmessen SILMO som går av stabelen i Paris i slutten
av september i år, er en unik plattform for
presentasjon av merker og produsenter
innen brille- og optikkbransjen. Messen
ivaretar markedets behov for informasjon
om det som rører seg i faget.
SILMO arrangeres fra 26. til 29.
september 2013, og samler 950 utstillere, som til sammen representer 1 350
merker. Messen fungerer som arena for
presentasjon av nye brillekolleksjoner,
lansering av nye modeller og demonstrasjon av siste nytt innen innovasjoner
og design. Ustillingen omfatter et eget
Trends Forum. Samtidig arrangeres hvert
år SILMO D’Or, den prestisjefylte tildelingen av priser for beste innovasjoner og
design. Alle de nominerte og vinnerproduktene blir stillt ut på messen. SILMO
d’OR er forøvrig det eneste opplegg for
utmerkelser som er anerkjent av bransjen
internasjonalt.
Utstillingsarealet er på 80 000 kvadratmeter fordelt på to haller. Det ligger
i messeområdet Paris-Nord Villepinte i
nærheten av Paris Charles de Gaulle flyplass med direkte transportforbindelser
til Paris.
I 2012 tiltrakk messen seg 34 696 besøkende. Av disse var 46 prosent franske,
de øvrige 54 pst kom fra andre land. 70
pst av de besøkende var beslutningstakere for innkjøp og/eller produktindeksering. Og 82 pst slo fast at de vil delta også
i 2013.
SILMO PARIS fornyer seg hvert år i
pakt med skiftende krav og utfordringer. Slik oppfyller messen hele tiden
sine nøkkeloppgaver, nemlig å avdekke
og promotere nye produkter og talenter,
tilby opplæring, presentere viktige innovasjoner og fremme salg.
For mer informasjon om messen:
www.silmoparis.com
Kontakt i Norge: Promosalons/Franske
Fagmesser
Tlf: 22 50 88 88 – E-post: norway@promosalons.com
Benjamin Ledang
Arvidsson
SILMO-pris til Adis
Carl Zeiss Vision tilbyr et bredt spekter
av produkter innen brilleglass, og dekker
alle segmenter på markedet med alt fra
gode standardglass til glass av høyeste
kvalitet. Vår filosofi er hele tiden å kunne
tilby løsninger som optimerer kundens
syn på maksimal måte, og som er i tråd
med tiden trend og teknologi. Med andre
ord kvalitetsprodukter som for kunden
utgjør en merkbar forskjell i hverdagen.
Et brilleglass er ikke bare et brilleglass, for
kunden din ser bare akkurat så mye som
brilleglasset tillater.
Carl Zeiss Vision Nordics
52
Optikeren 3/2013
Benjamin er ny partner hos Specsavers Namsos fra 1.mai. Han er utdannet optiker fra TEC i København og har
til sammen 10 års bransjeerfaring. I den
siste tiden har han deltatt på Specsavers
nye opplæringsprogram RID (Retailer in
Development), som er et 8 ukers opplæringsprogram for nye partnere. Dette kurset inneholder bla. 3 uker praksis i en av
Specsavers 800 butikker i Storbritannia.
Vi ønsker Benjamin lykke til i sin nye rolle
som Specsavers Partner.
Optiker MSc Adis Mehmedovic ble trukket ut som vinner av et besøk på Silmomessen i 2013. Trekningen ble gjort blant
deltakerne på årets fagkonferanse i Bergen, og det er messearrangøren selv som
sponser prisen på reise tur/retur til Paris,
opphold og adgang til messen. Joséphine
Sconza fra Franske Fagmesser delte ut
prisen på vegne av Silmo.
Adis Mehmedovic har sin grunn- og
masterutdanning fra Kongsberg og er ansatt hos Brilleland på Bryn senter i Oslo.
Her er han fagansvarlig og holder kurs og
opplæring for sine kollegaer.
Optikeren gratulerer og ønsker god
tur til Paris i september.
Bransjenytt
Feinschmecker for de
unike
Man må gjøre seg fortjent til å være en Feinschmecker-forretning.
Dette er et konsept for optiske forretninger som vil skille seg ut fra
mengden og være unike. Nå er konseptet på vei til Norge.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Å være en Feinschmecker-forretning
er eksklusivt og betyr at forretningen har
fem stjerner, forteller de to direktørene
Jarl Riise og Klaus Kjær, da jeg møter dem
på Opti i München i januar. – Å bli godkjent som Feinschmecker tar vanligvis fra
syv til tolv måneder.
Riise og Kjær forteller at konseptet
er utviklet i Danmark, og at ambisjonen
er at navnet skal oppleves som et kvalitetsstempel i optikerbransjen på samme
måte som Michelin er det i restaurantbransjen. Dette betyr at forretningene
bevarer sin selvstendighet, og at ingen er
like. Innredningen skal ta utgangspunkt i
de verdiene som eierne selv ønsker å signalisere og hvilket kundesegment butikken skal henvende seg til.
talt er det utarbeidet 90 målepunkter på
et skårkort som hver enkelt forretning
måles mot. Minst 80% av målepunktene
må tilfredsstilles. Det kontrolleres en
gang i året at kravene fortsatt oppfylles.
Ideen bak konseptet har Riise og Kjær
hentet fra hotellbransjen, hvor et lignende system har vært brukt i mange år.
En motreaksjon på likhet
og lave priser
- Det vil aldri komme en forretning som
heter Feinschmecker, sier de. Eneste bevis
på at forretningen er en Feinschmecker-
forretning vil være et skilt ved inngangsdøren som signaliserer at dette er en forretning som lever opp til høye standarder.
De som ønsker å bli en Feinschmecker-forretning kan få hjelp til alt fra butikkinnredning til butikkonsepter og
medarbeiderutvikling. Det er utarbeidet
et menykort hvor serviceytelser og pris er
angitt, slik at det skal være enkelt.
- Vårt mål er at dette skal være god forretning for kunden, sier Jarl Riise. – Feinschmecker er en motreaksjon på trenden
som går mot likhet, lave priser og høye
rabatter.
Kun plass til få
Feinschmeckere
Administrerende direktør Jarl Riise, som
for øvrig opprinnelig er norsk, og direktør Klaus Kjær har begge lang erfaring
fra optikerbransjen i hver sin danske
kjede. Foruten Feinschmecker-konseptet
eier og leder de to også danske Alliance
Optics som er en innkjøpsforening tilsvarende norske Alliance Optikk. Bare
fem av medlemmene i Alliance Optics er
Feinschmecker-butikker. Klaus Kjær mener at det i Danmark er plass til totalt kun
15-20 Feinschmeckere. Det betyr nok at
det i Norge er plass til enda færre.
Man må gjøre seg fortjent
Hva går så Feinschmecker-konseptet ut
på? Ved hjelp av et styringsverktøy må
hver forretning gjøre seg fortjent til dette.
Det innbefatter at man har strategier og
planer, budsjettstyring, høy faglig standard, god medarbeiderutvikling, et godt
sortiment og et høyt servicenivå. Det settes også krav til hvor stor andel av solgte
glass som skal være topp-produkter. To-
Jarl Riise (til v) og Klaus Kjær har utviklet Feinschmecker-konseptet for dem som vil være
eksklusive.
Optikeren 3/2013
53
Bransjenytt
Ny progressiv kontaktlinse
fra Bausch & Lomb
- Med PureVision®2 for Presbyopia har jeg fått flere fornøyde
brukere, sier optiker Geir Kjølberg, som er en av de som på nordisk
plan har testet ut linsen for Bausch & Lomb.
Tekst: Inger Lewandowski
De nye multifokale månedlinsenes navn
er PureVision®2 for Presbyopia og er lagd
av silikonhydrogel. Med sitt nye design,
3-Zone ProgressiveTM, er disse linsene
utformet til å forbedre synet på nær- og
mellomavstand, samtidig som de gir et
bra avstandssyn.
PureVision2 for Presbyopia har ComfortMoistTM Techology, det vil si en fuktrik
forpakningsvæske og en tynn avrundet
kantdesign for god komfort ved innsetting. Nye Purevision2 for Presbyopia gir
klart syn der behovet er – i det virkelige
liv.
Undersøkelsen
Før lanseringen ble de nye linsene testet
ut av optikere i Danmark, Norge og Sverige på totalt 94 personer som alle hadde
brukt linser fra før. Her i Norge ble testen
gjort av Jon Thoresen, Therese B. Martiniussen og Geir Kjølberg. En til to uker
etter tilpassingen kom pasientene tilbake
for en oppfølging. Da vurderte tilpasse-
ren hvorvidt pasientene skulle fortsette
med de linsene de hadde fått eller om
det skulle gjøres endringer. Totalt kunne
pasientene ha tre ekstra tilpassinger hvis
det skulle vise seg å være nødvendig. Til
slutt fylte pasientene ute et spørreskjema
om sine erfaringer med linsene utenfor
synsprøverommet. Optikerne fylte ut en
undersøkelse online etter at alle pasientene var ferdig tilpasset.
Resultater
Pasientenes svar om egne erfaringene ga
gode skår. 86% mente at linsene ga dem
klart syn ved arbeid, 90% at de ga dem
klart syn ved arbeid på datamaskin og
88% klart syn når de brukte mobiltelefonen. 82 prosent av linsebrukerne i studien var fornøyde med den generelle komforten med PureVision2 for Presbyopia,
mens mer enn 95 prosent av tilpasserne
mente at PureVision2 for Presbyopia bidro til å gi klart syn på nært, mellom og
avstand i virkelige hverdagssituasjoner.
92 prosent av tilpasserne er enig om at
PureVision2 for Presbyopia er lettere å
tilpasse enn andre multifokale kontaktlinser.
- Jeg synes også at PureVision2 for
Presbyopia fungerer bedre, og jeg tilpasser flere og får flere fornøyde brukere, sier
optiker Geir Kjølberg fra Kontaktlinseinstituttet på Lillestrøm. Han forteller at
blant hans pasienter var det noen som
hadde brukt progressive linser før, mens
andre hadde hatt enstyrkekorreksjon.
- Spesielt synes jeg det er positivt å kunne slå fast at jeg får flere fornøyde brukere
med høye addisjoner, sier han.
Kilde: Pressemelding Bausch & Lomb og
telefon med optiker Geir Kjølberg
Geir Kjølberg har testet ut de nye linsene.
54
Optikeren 3/2013
Designpris til Fleye
for nesesteg
Red Dot er en av verdens mest ettertraktede designpriser. Hvert år vurderes mer
enn 4.500 design. I år fikk det danske
brillefirmaet FLEYE Red Dots prestisjefylte pris i kategorien produktdesign for
sin geniale løsning på problemet med å
justere acetatbriller til individuelle neseformer.
Problemet består i at acetatbriller i utgangspunktet har fast nesebro, og at de
acetatbrillene som har justerbare sidesteg
med neseputer ofte er skrøpelige fordi
sidestegsarmene er i to deler og montert
individuelt.
Fleye fant en enkel og elegant løsning
på problemet: Justerbare neseputer på en
helstøpt, fleksibel beta-titaniumtråd som
elegant snor seg gjennom nesebroen.
Dette er en sterk og holdbar løsning som
også integrerer sidestegsarmene med
brillens øvrige design. Titaniumtrådens
farge er den samme som fargen på brillens titaniumstenger, og på den måten
skapes et vakkert og harmonisk look.
Kilde: Pressemelding fra FLEYE
Designet som vant Red Dot-designprisen.
Modell Troll 569.
Rettelse
I Optikeren skrev vi om danske Alivestyle
og deres butikkonsepter. Dessverre brukte vi feil navn på innehaveren. Hans rette
navn er Karsten Laugesen. Alivestyle utvikler og gir råd til optikerbransjen, men
hovedvekten av arbeidet ligger på salg av
brillefatninger. Firmaet har totalt fem ansatte – vi hadde lagt på litt… Vi beklager
unøyaktighetene!
Bransjenytt
Bransjeplukk
”Multiview” på TV
TV-en blir stadig smartere. En av de nyeste finessene er ”multiview”. Den gjør
det mulig for to personer å se forskjellig
program på akkurat samme TV samtidig.
TV-en viser to bilder oppå hverandre, og
det er 3D-brillene som avgjør hvilket program du ser på. For å unngå lydkaos må
hver person har ørepropper. Uten 3Dbriller ser du to bilder – det er altså helt
nødvendig med briller.
Kilde: www.tv2.no
Briller mot sjøsyke
Den franske produsenten Reading markedsfører i fullt alvor brillen på bildet
under som et middel mot sjøsyke. Brillen skal kompensere for ubalansen mellom balansenerven og det øyet faktisk
ser. Ringer med treg væske både rundt
brilleglasset og i sidesynet skal kompensere for den bevegelsen hjernen oppfatter
som feil. Brillen har fått navnet ”Boarding
ring” og kan leveres med og uten nedfellbare solbriller og i forskjellige farger. Prisen er 60 euro.
Kilde: www.seilas.no
ACTIVIST Eyewear: Design fra Brooklyn, USA – lagd i Japan og med ny innovativ brillestangteknologi, split-fit. På bildet viser direktør og gründer Anthony Codispoti fram de nye stengene. Ifølge
reklamen skal disse være mer behagelig enn de vanlige brillestengene. For øvrig har hver eneste
brille fra Activist et eget nummer (for etterbestilling av stenger) og et sertifikat med opprinnelsesland.
Synstest-strømper
Et fantastisk produkt for våre unge, kvinnelige optikere, og jeg vil tro en sikker
vinner når det gjelder å markedsføre viktigheten av å ta en synsundersøkelse.
Kilde: www.trendhunter.com
PREGO er solbrillekolleksjonen for ”rigtige mænd og sande divaer”, sier Jesper Jensen, mannen
bak PREGO (se bildet). Alle fatningene er håndlagde i flere lags acetat, noe som gir et flott spill mellom brillefronten, kantene og brillenes bakside. De er håndpolerte, og mange av stengene er montert
med ”stopphengsler” som gjør at brillestangen ikke risser brilleglasset når brillen legges sammen.
De fleste solbrillene har Carl Zeiss-glass. Styrkeglass kan monteres i nesten alle modellene. Og prisen? Mellom 649 og 899 dkr per modell i utsalg. PREGO har etablert eget selskap i Norge.
Optikeren 3/2013
55
SALES CONSULTANT
NORWAY
Har du en interessant
pasientkasuistikk du
ønsker å dele med
dine optikerkollegaer?
OPTIKEREN planlegger nummer 5-2013
som et temanummer for pasientkasuistikker
fra norsk optometrisk praksis.
Vi ønsker kasusistikker både fra synsprøverommet og fra kundebehandlingsdelen
av virksomheten. Her er alt fra interessante
pasienter med spesielle synsproblemer eller øyepatolog, til vanskelige episoder med
kunder i butikken, av interesse.
LINDBERG is a unique mindset
in the global eyewear business.
We have revolutionised eyewear
design more than once and a
wide range of international
awards proudly acknowledges
our innovative and elegant
designs.
To represent the LINDBERG
design brand in Norway, we are
looking for a highly talented and
powerful sales consultant:
– You have a highly developed
sense of design, fashion and
technology
– You are an independent and
determined person and you
display strength through
self-confidence
– You can handle life ”on the
road”
You will be working on an
independent basis with the
primary goal of servicing our
existing partners in all of
Norway. In cooperation with our
sales and marketing department,
you will also attend exhibitions
and arrange seminars for our
authorised partners.
You are expected to live in the
area and we expect you to be
fluent in English since our
corporate language is English.
We go to great lengths to
support and communicate with
our sales consultants, as well as
organising seminars for our sales
team, featuring energetic and
skilled sales consultants from all
over the world. We offer an innovative sales organisation as well
as good earning possibilities.
Please send your application,
CV, photo and references
no later than 14 June 2013 to
mail@LINDBERG.com.
LINDBERG designs, develops, manufactures, markets and sells LINDBERG
frames, which in 2012 alone have received seven international design awards.
LINDBERG is a unique mindset in the international eyewear industry and is the
largest player world-wide among the independent, design-oriented high-end brands.
LINDBERG’s 2013 collections are the most successful in the history of the company.
We currently export to 134 countries. Over the years, we have revolutionised
eyewear design more than once and innovation is absolutely key to our business.
We offer a challenging workday and an informal atmosphere with many highly
skilled and competent colleagues. Learn more about LINDBERG as a workplace
and company www.LINDBERG.com/film.
Vi oppfordrer alle til å tenke igjennom pasienter og kunder en selv har hatt, hvor en kort
presentasjon og diskusjon kan være nyttig
informasjon og læring for kollegaer.
Tekst og bildene sendes til
(per post eller digitalt):
Optikeren
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgate 18/20
0157 Oslo
redaksjonen@optikerforbund.no
Merk forsendelsen “Pasientkasuistikk”!
Tekst bør fortrinnsvis oversendes i Wordformat. Digitale bilder bør være i jpg-format
i høy oppløsning. Alt materiell vil bli seriøst
behandlet og det vil bli gitt råd og tips om
hva som eventuelt må endres før noe settes
på trykk i Optikeren.
Materiell kan sendes inn frem til materiellfrist
for Optikeren 5-2013, 15. juli 2013.
Brilleland AS er en landsdekkende optikerkjede som har levert briller med høy kvalitet til lave priser i over 25 år. Det hele startet
på Grønland i Oslo og siden den gang har Brilleland vokst seg til å bli en av landets ledende optikerkjeder. Vi er opptatt av å gjøre
det enkelt å handle briller og linser. Vi tilbyr våre kunder lave priser, bredt utvalg og god fagkompetanse.
Vil du være en del av
vår suksess ?
Brilleland er i dag en av landets ledende optikerkjeder,
der lave priser går hånd i hånd med faglig ekspertise.
Vi gjør det vi kan for å gjøre det enkelt for kunden
ved å unngå liten skrift og forbehold.
Om å jobbe hos oss
Våre optikeres hovedoppgave er å gjennomføre synsundersøkelser og kundeoppfølging etter pålagte helsemessige standarder og gjeldende retningslinjer i kjeden.
Sammen jobber vi for å beholde et høyt faglig fokus,
profesjonell kundebehandling og selvsagt god lønnsomhet i butikken.
Utvikling og videreutdanning
Brillelandskolen utdanner morgendagens butikksjefer.
Din faglige utvikling blir ivaretatt med jevnlige kurs og
fagseminarer. Vi har et eget fagråd som kan støtte deg
med utfordringer i hverdagen.
Flytte til en annen by?
Kan du kan tenke deg å flytte permanent, jobbe en periode
et annet sted? Vi kan hjelpe deg med alt det praktiske
rundt dette. Reise, flytting, finne bolig, skattespørsmål
etc. Dette avtaler vi når vi blir enige om de generelle
betingelser.
Kontakt oss i dag!
Send oss en uforpliktende e-post i dag, så snakker vi
gjerne med deg om dine muligheter hos oss.
hr@synoptik.no
Lauvland Øyeoptikk er Sørlandets ledende optiske forretning, lokalisert i sentrum av Kristiansand. Helt siden starten
i 1936 har Lauvland Øyeoptikk hatt fokus på kvalitet og fagkunnskap. Bedriften har 12 medarbeidere, derav fem optikere
hvor fire har utdannelse på mastergradnivå. Bedriften er
lokalisert i flotte lokaler med ny og omfattende utstyrspark.
OPTIKER SØKES
i 80 % eller 100 % fast stilling, med
eller uten kontaktlinsekompetanse.
Vi søker optiker som evner å møte alle typer mennesker, som er løsningsorientert, har interesse for
faget og trives i et pulserende og hektisk butikkmiljø. Arbeidet vil hovedsakelig bestå av synsundersøkelser, veileding av kunder i butikk og
noe verkstedarbeid.
Vi tilbyr gunstige åpningstider, gode arbeidsforhold
og engasjerte kolleger i et offensivt arbeidsmiljø.
www.optikkpartner.no
Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen.
Endres ditt bemanningsbehov i 2013?
Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra
bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du
behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner,
sykdom eller lignende.
Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere
i vårt team
Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en
arbeidsplass. Fleksible arbeidstidsordninger.
Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en
telefon til oss.
Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse
forblir mellom oss.
For nærmere informasjon, besøk lauvland.no
eller kontakt daglig leder Andreas Lauvland på
38 12 01 80 eller 908 49 771.
Søknad sendes til: andreas.lauvland@lauvland.no
eller pr. post: Lauvland Øyeoptikk, Pb. 549,
4665 Kristiansand.
lauvland.no
Et bedre syn på livet
E-post: tom@optikkpartner.no
Telefon: (+47) 91 31 47 29
Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn
InteroptIk FlekkeFjord søker optIker
med mulIghet For medeIerskap I butIkken
Interoptik Flekkefjord ligger i sentrum av byen i lyse hyggelige lokaler. Flekkefjord er Sørlandets vestligste kystkommune, midt mellom Stavanger og Kristiansand. Langs E39
er det i 1½ times kjøretur til hver av de store byene, til
flyplass og videre kommunikasjon til utlandet. Jernbane og
ekspressbuss binder kommunen sammen med resten av
landsdelen.
Ansvarsområde
Ditt virke skal bidra til et høyt faglig fokus i butikken og
kjeden. Som optiker forventer vi at du er opptatt av å yte
topp service og liker å jobbe med mennesker. Interoptik har
som mål å ha Norges mest fornøyde kunder.
Arbeidsoppgaver
Salg, kundepleie og synsundersøkelser / Veilede kunder og
kollegaer med din faglige kompetanse / Bidra til å videreutvikle butikken / Generelle administrasjonsoppgaver
Spennende mulighet
Vi tilbyr gode lønn og arbeidsbetingelser og godt arbeidsmiljø. Den rette kandidaten vil få tilbud om å kjøpe 50%
av bedriften. Selskapet har over de siste årene hatt god
vekst, og dette utgjør derfor en gylden mulighet for deg som
ønsker å være med på å eie og drive en egen butikk. Du kan
søke stillingen via www.interoptik.no/jobb eller send ditt
CV til flekkefjord@interoptik.no
Alle søkere behandles med konfidensialitet.
Har du spørsmål kan du gjerne ringe oss på tlf 32 32 27 06
eller 95 28 27 63.
Brogaten 20, Flekkefjord. Telefon: 38 32 27 06
www.interoptik.no
inTeropTik
opTiker i inTeropTik
Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med
I Interoptik bestreber vi oss til å gi de beste rådene
70 butikker over hele landet. Kjeden har en omsetning
til våre pasienter og kunder når det gjelder øyehelse,
på ca 500 millioner kroner og er en del av Synoptik
rådgivning, bruk og utseende. Vi har satt oss som mål å
Norge som eies av Grand Vision - Europas største aktør
være best på dette og har et sterkt faglig fokus internt
innen optisk detaljhandel.
i kjeden. Våre kunder føler at de blir hørt og at de blir
Gjennom vår ekspertise skal kundene hos oss føle seg
trygge på at øyehelsen blir ivaretatt, samt at det
optiske fagnivået og produktene er av beste kvalitet.
Hos oss finner du oppdatert utstyr i alle butikker, som
behandlet av profesjonelle fagfolk. Det innebærer også
at vi ved siden av å sette vårt fag i høysetet, også anbefaler briller og synsløsninger som passer best til våre
pasienter og kunders behov.
Funduskamera eller Optomap, høy faglig kompetanse
og faglige utviklingsmuligheter.
Ta konTakT i dag!
Vi har ledige stillinger flere steder i hele landet som
både optiker butikksjef.
Send oss en helt uforpliktende e-post i dag, så snakker
vi gjerne med deg om dine muligheter hos oss.
Vi har Norges
mest forNøyde
optikerkuNder
E-post: hr@synoptik.no
Norsk kundebarometer 2013
Sommerbyen Tønsberg kaller!
• Optiker med kontaktlinsekompetanse søkes så
snart som mulig
• Stillingen er et 1-årig vikariat med mulighet for
forlengelse da vår dyktige optiker skal ut
i svangerskapspermisjon fra høsten av
• Hyggelig, faglig bevisst og selvstendig optiker
oppfordres til å søke!
Tønsberg Optiske er en veldrevet optisk forretning
gjennom 35 år. Vi er tre optikere hvorav en med
mastergrad og en optikerassistent. Butikken ligger sentralt
i Tønsberg, og har «normale åpningstider».
Vi har en stabil kundekrets. Vi er glad i kundene våre,
og håper at du også vil kjenne verdien av å se hver kunde
og gi personlig service deretter.
Vi er på vei inn i nye, friske lokaler i nabogården,
og søker en optiker som har lyst til å være med oss!
Vi gleder oss til å bli kjent med deg!
Søknad med CV sendes til syn@tonsbergoptiske.no eller
Tønsberg Optiske AS, Postboks 139, 3101 Tønsberg
OPTIKER TIL DRAMMEN
Interoptik Optika i Drammen søker optiker i fulltidsstilling. Vi legger
stor vekt på høy faglig kompetanse, gode kommunikasjonsevner og du
må like å yde service utover det dagens kunder forventer.
Vårt mål er tilfredse kunder og tilfredse medarbeidere. Motivasjon,
trivsel og arbeidsglede er viktige faktorer for å oppnå dette. Du må
derfor ha godt humør og like å omgåes mennesker.
Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø og en variert og
interessant jobb.
Vi gleder oss til å motta din søknad på tore.dalen@interoptik.no
Søknadsfrist: Snarest og senest innen 15 juni 2013.
Ved eventuelle spørsmål kontakt gjerne daglig leder/optiker Tore Dalen
på tlf 32 27 78 00.
Tønsberg Optiske AS
Interoptik Optika, Engene 16, Drammen: Tlf. 32 27 78 00
IO-Optika-StAnn_86x125.indd 1
14.05.2013 13:53:14
Sandvika Øyelegesenter
søker optiker
Joint Nordic Country MSc in Clinical Optometry
Education:
• 2 years part time, starting in November 2013
• Malmö, Sweden and Philadelphia, USA
• Enrollment 15.3-15.6.2013
For Graduates of the Master of Science in Clinical
Optometry Degree Program (MSc), Pennsylvania
College of Optometry at Salus University:
• Refresher Course 28.10.-7.11.2013 (11 days)
- This program will enhance your skills and
knowledge in providing primary eye care. It features
intensive hands-on practice via patient care,
workshops, small group exercises and interactive
case discussions
- Enrollment 15.3.-15.6.2013 (Program is limited
to 20 registrants)
• Advanced Placement Doctor of Optometry (OD)
Degree program (coming soon)
- O.D. program for international practitioners providing
the therapeutical level degree/primary eye care doctor
in USA
For more information, please contact:
Gustav Brinkby, gbrink@salus.edu or
Robert Andersson, RAndersson@salus.edu
60
Optikeren 3/2013
Vi har et bredt pasientgrunnlag mhp sykdommer og
alder. Du vil jobbe tett sammen med øyelege med
undersøkelser av pasienter. Du vil få god opplæring
og kontinuerlig oppfølging. Stillingen innebærer en
enestående sjanse for faglig fordypning.
Vi tilbyr: Mye direkte pasientkontakt
Varierende arbeidsoppgaver
Kontinuerlig supervisjon
Du:
Er faglig ambisiøs
Er utpreget serviceinnstilt
Er nøyaktig og pålitelig
Har evne til å få tingene unna
Stillingen er i utgangspunktet 1 års vikariat, men med
gode muligheter for fast ansettelse.
Tiltredelse: Høsten 2013.
Vi er fleksible for den rette kandidat.
Spørsmål om stillingen rettes til øyelege Øyvind Fygd
Søknadsfrist: 10.6.
Søknad sendes til: Sandvika Øyelegesenter
Postboks 112, 1300 Sandvika
Tlf: 67 56 60 90, post@sandvika-oyelegesenter.no
NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER
PARTNER I KRISTIANSUND
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet,
og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig
konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap,
og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede
brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har
erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk
sammen med oss.
Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
KONTAKT OSS:
Kontakt Line Wadsten
på telefon 926 18 322 eller
via e-post: line.wadsten@specsavers.com
Optiker søkes
til verdens beste kommune for naturglade mennesker.
Istad Ur & Optikk AS søker optiker i 100% fast stilling,
med eller uten kontaktlinsekompetanse.
Optiker søkes!
Optiker ønskes til vår forretning Brillehjørnet, beliggende
i sentrum av Molde. Her har vi har nyoppussede og moderne lokaler med velutsyrt klinisk avdeling. Vi er opptatt
av å yte personlig service, ha høy faglig kompetanse og
tilby de beste produkter. Vi samarbeider med Brillehuset/
Molde Synskirurgi.
Ønsker oss en optiker som er positiv, serviceinnstilt og
glad i faget. Hos oss vil du få allsidig klinisk erfaring med
varierte arbeidsoppgaver og gode utviklingsmuligheter.
Vi tilbyr god lønn, og har også egen sentrumsleilighet
tilgjengelig til gunstig leie.
Molde, kalt «rosenes by», er en by vakkert beliggende
ved fjell og sjø. Her er det lett å trives, og byen har et
variert og godt handel- og kulturtilbud.
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.
Kanskje er dette jobben for nettopp deg?
Daglig leder/Optiker MSc Solveig Pålerud,
Telefon: 71 21 80 75 / 45 44 54 62
Optiker Runar Forsmo, telefon: 41 45 00 54
Optiker MSc Per Kåre Johnsen, telefon 95 70 00 20
Hjemmeside: www.brillehjornet.com
Facebook: Brillehuset og Brillehjørnet
Søknad med CV kan sendes til:
Brillehjørnet Molde AS, Storgt. 26,
6413 Molde - eller på e-post: post@brillehjornet.com
Istad Ur & Optikk AS er en kombinasjonsbutikk med optikk,
ur og gullsmedvarer sentralt beliggende i Åndalsnes. Butikken
har moderne og trivelige lokaler, utvidet og oppusset i november
2012. Vi er 7 ansatte, herav 3 optikere m/kontaktlinsekompetanse.
Vi er medlem av Alliance Optikk.
Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø med varierte
arbeidsoppgaver. Vi har tett samarbeid med øyelege, har godt utstyrt
synsprøverom med bl.a. funduskamera, perimeter, pachymetri,
corneatopograf og bølgefrontanalyse. Lønn etter avtale.
Åndalsnes er en liten by med unike muligheter innen friluftsliv, sport,
jakt og fiske, sommer og vinterstid. Her er det kort vei mellom fjord
og fjell! Festivaler som Norsk Fjellfestival og Rauma Rock finner du
her, og vi er en attraktiv cruisehavn om sommeren.
Mange kulturaktiviteter i moderne kulturhus. Nærmere presentasjon
av Åndalsnes på Rauma Kommunes internettside: www.rauma.kommune.no og www.nordveggen.no
Har du lyst til å komme og hilse på oss før du bestemmer deg, så
spanderer vi turen på seriøse interessenter.
Spørsmål om stillingen kan rettes til Geir Istad
(innehaver/optiker): 90116591 eller
Ingrid Heinåli (optiker): 97071593
Søknadsfrist 21.6-13
Søknad sendes pr. post eller e-post til
Istad Ur & Optikk AS
Postboks 273
6301 Åndalsnes
g-joha-i@online.no
Rimelig utstyr til salgs
Flott prøvekasse m/full aperture (ny 10 000,-)
og prøvebrille 5000,Icare tonometer, 8000,PD-måler 800,Stereo-Fly test 300,Top-con manuelt phoropter (som AO) 8000,Henvendelsen Henriette Kindt
e-post: h_kindt@hotmail.com
62
Optikeren 3/2013
LEDIGE STILLINGER
OPTIKERE OG BUTIKKSJEFER
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning
blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og
leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 400 butikker og en omsetning på SEK m 3000.
Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og
ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb
i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger.
Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under.
Ledige stillinger
Optiker:
• Synsam Hau gesund Amanda
• Synsam Askim
• Synsam Nesodden
• Synsam Revetal i Vestfold
• Synsam Brillesalongen, Melhus
Ledige stillinger
Butikksjef:
• Synsam Hundvåg i Stavanger
• Synsam Valentinlyst i Trondheim
• Synsam Walberg CC Gjøvik
• Synsam Drecker Optikk Storslett
Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål kan du kontakte vår HR-manager Gjertrud Lian på telefon 23 00 05 64.
Du kan også kontakte oss på epost: firmapost@synsam.com
Optikeren 3/2013
63
B - Economique
C O O R MED I A. C O M
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
blioptiker.no
er en informasjons- og
rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket.
Bli med og øk oppmerksomheten
rundt yrket og utdanningen ved å
besøke blioptiker.no og dele den
med venner og kolleger.
› UTDANNING
Informasjon om studiet og studietiden.
› YRKET
Les om de mange mulighetene en
optikerutdanning kan gi deg.
› BILDER OG FILMER
fra studielivet og intervjuer
med studenter.
› LINKER
Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier.
“Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg
oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker