Optikeren 05-2011 - Norges Optikerforbund

Transcription

Nr 5 august 2011
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Synsforskning
i Norge
Innhold august 2011
Nyheter
Stor internasjonal fargesynskonferanse i Norge – ICVS 2011............... 6
Øvelse styrker tredimensjonalt syn........................................................ 8
Kliniske retningslinjer for glaukom......................................................... 8
Stadig tøffere konkurranse for UKs optikere......................................... 10
Blinde jenter ”ser” med flaggermusteknikk........................................... 12
Solen – vår beste optiker?...................................................................... 14
Optometrist snublet over behandling..................................................... 14
Lovbrudd ved synsklinikk....................................................................... 16
Askevarsel for linsebrukere..................................................................... 16
Et stort sprang tilpasset en ny fremtid................................................... 18
Tema: Synsforskning i Norge
l Leder: Er forskning nyttig?.................................................................. 21
6
l Norske optikere som tar doktorgrad (1) Knut Evanger...................... 22
l Norske optikere som tar doktorgrad (2) Knut Luraas........................ 24
l Norske optikere som tar doktorgrad (3) Arnulf K. Myklebust............ 26
l Måling av netthinnens tykkelse – forskning presentert på ARVO..... 28
Stor internasjonal fargesynskonferanse i Norge (ICVS 2011) med mottagelse under Kongsberg Jazzfestivals ”Tubaloon” på Kirketorget.
Foto: Magne Helland
l Adaptiv optikk avbildningsteknologi, genetikk
og eksperimentell psykofysikk …....................................................... 30
l Norske bidrag innen internasjonal forskningsformidling................... 34
l Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS).... 37
l Fra nettsurfing i Nepal – til mastergradsstudier på Kongsberg........ 38
l NOF satser på klinisk forskning.......................................................... 40
l SJOVS, vol. 4, nr 1............................................................................... 41
l Nysgjerrigper – viktig egenskap for fremtiden................................... 42
Fagartikkel
Refraktiv kirurgi og presbyopi................................................................. 44
Fagkonferanse
22
Det årlige møtet i European Academy (EAOO 2011 – Praha)................ 50
Utdanning for klinisk kompetanse.......................................................... 52
Faste spalter
Leder: ”Synsforskning er viktig” ............................................................ 4
Noe av det som blir presentert i dette nummerets minitema om synsforskning er tre optikere som for tiden arbeider med doktorgradsstudier. Her Knut Evanger som også har fått en utmerkelse for god forskningsformidling. Foto: Inger Lewandowski
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Optikeren for 20 år siden......................................................................... 43
Synsrelatert humor: Problemer med 3D-film? Prøv 2D-briller!............. 48
Nytt fra NOF............................................................................................. 54
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 55
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter.................................... 55
Litt om mangt.......................................................................................... 56
OPTIKEREN oppdaterer …..................................................................... 56
Bransjenytt............................................................................................... 58
Kasus....................................................................................................... 63
34
Forsidebilde: I øyets pupille sees et høyoppløselig adaptivoptikkbilde av enkelte
tapper (ca 0,25-0,5 grader fra fovea sentralis) hos en normal frisk person. Bildet er
tatt med Kongsberg Adaptive Optikk Oftalmoskop. Montasje og foto: Rigmor C.
Baraas og Elise W. Dees
I en artikkel om ”Norske bidrag innen internasjonal forskningsformidling” omtales også det som trolig er den aller første artikkelen skrevet
av en norsk optiker i et utenlandsk fagtidsskrift. Artikkelen stod på
trykk i the contact lens journal i mai 1977. Foto: Magne Helland
Optikeren 5/2011
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: synsinfo@optikerforbund.no
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
redaksjonen@optikerforbund.no
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: magne@optikerforbund.no
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: inger@lewi.no
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: inger@lewi.no
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
6/201120.09.201122.10.2011
7/201115.11.201114.12.2011
1/201220.01.201220.02.2012
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
”Synsforskning er viktig!”
Sommeren 2011 går mot slutten. Mange
har sikkert gode ferieminner og mange
positive sommeropplevelser å se tilbake
på. Men helt overskyggende denne sommeren har terrorhandlingene 22. juli
vært. På ett eller annet vis har hendelsene
i Regjeringskvartalet og på Utøya gått inn
på de aller fleste. For noen med svært alvorlige konsekvenser som vil ta lang tid å
komme over, for andre er det mer tanker
rundt og uhyggen ved at noe slikt i det
hele tatt kunne skje som tynger. Men livet
må gå videre. Det gjelder å finne positive
innfallsvinkler. Fokus på styrket samhold
og medmenneskelighet, og et bedre flerkulturelt fellesskap er eksempler på noen
positive tanker som mange har uttrykt i
ettertid.
I dette nummeret av Optikeren er
”Synsforskning i Norge” valgt som minitema. Dette valget av tematikk ble gjort
av tidsskriftets redaksjonskomité lenge
før undertegnede overtok som redaktør.
For meg er synsforskning et svært sentralt og viktig tema. Dette både fordi forskningsbasert undervisning lenge har vært
sterkt fokusert i min jobb som fagperson i
optikerutdanningen på Høgskolen i Buskerud, men også fordi jeg selv har vært
involvert i flere studier og forskningsprosjekter relatert til syn. Dette gjelder spesielt opp mot hvilke typer kontaktlinser
som tilpasses i Norge i forhold til i andre
land, og også synsproblematikk knyttet
til synskrevende arbeid og visuelle utfordringer ved bruk av datamaskiner. Men
hvordan er ditt forhold til synsforskning
i en travel hverdag?
En kronikk med overskriften ”Privat
forskning henger etter” i Aftenposten tidligere i sommer ble innledet på følgende
måte:
Det er rart med det, men forskning utgjør
det usynlige grunnlaget som bærer vår alles
hverdag. Fra du står opp til du legger deg.
Mobiltelefonen du navigerer etter. Lyskryssene du passerer på vei til jobben. Tastaturet du
trykker på, maten du spiser, trikken du reiser
med. Livet du lever: Forskning er over alt.
Trass i dette vier vi kunnskapsarenaene liten
oppmerksomhet. Faktum er at det er ingenting som er lettere å ta for gitt enn forskning.
En øvelse nordmenn med letthet ville vunnet
om det var en olympisk gren.
Mange optikere tar nok også forskning
for gitt, og tenker sjelden over hvor sterkt
forskning påvirker og endrer synshelsefaget og optometrisk praksis.
Omfattende forskning ligger bak nesten alt innen vårt fagområde og optikernes virksomhet. Hvert enkelt instrument
som benyttes under en synsundersøkelse
er forskningsbasert. Det samme gjelder
bruk av diagnostiske øyedråper. Og asfæriske overflater på brilleglass, ulike typer
progressive glassdesigner, antirefleksbehandling og forskjellige typer belegg på
glass- og plastmaterialer – alt er basert på
forskning. Det samme gjelder utviklingen
av kontaktlinser og hvordan disse benyttes og vedlikeholdes. Da undertegnede
begynte å tilpasse kontaktlinser tidlig på
1980-tallet fikk ca. halvparten av linsebrukerne harde linser, enten av PMMA
eller CAB, og for den andre halvparten
var det kun myke linser av polyHEMA
som ble tilpasset. For alle linsetyper
prøvde man å vedlikeholde og beholde
linsene så lenge som overhode mulig. I
dag eksisterer knapt noen av disse linsekonseptene. Alt av endringer er knyttet
til forskning! Dette er kun noen eksempler. I dette nummeret av Optikeren setter vi fokus på synsforskning innen norsk
optometri.
Og da et nytt kull optikerstudenter
starter opp sin utdanning samtidig med
utgivelsen av dette nummeret av Optikeren, benytter vi også anledningen til å
ønske dem alle hjertelig velkommen til et
spennende fag og en interessant bransje
i stadig utvikling, ikke minst på grunn av
forskning! Ja, faktisk også synsforskning
i Norge. Her ser det ut til at norsk optometri og norske optikere spiller en stadig viktigere rolle også i en internasjonal
sammenheng.
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
25. august - 23. september
Mikroskopering og histologi (Kongsberg (HiBu, AFOS))
www.hibu.no/afos/kurs/mikroskopering/
29. august 2011 - 13. januar 2012
LNU-kurs: Optometrisk rehabilitering (Kalmar, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002
1. september - 14. oktober
Statistikk II (Kongsberg (HiBu, AFOS))
www.hibu.no/afos/kurs/statistikk_ii/
2.-3. september
Klinisk kortkurs: Binokulært syn (Kongsberg
(HiBu, AFOS)) www.hibu.no/AFOS
8.-9. september
11. ProVista seminar (Tvedestrand)
www.provista.no
Enhance patient care! (Philadelphia, USA (Salus University, PCO))
www.optikerne.no/?pArticleId=17330&pArticleCollect
ionId=297
SILMO 2011 (Paris, Frankrike)
www.silmoparis.com/1/home/
Klinisk kortkurs: Funksjonstesting av optisk nerve
(Kongsberg (HiBu, AFOS))
www.hibu.no/AFOS
3. oktober 2011 - 9. mars 2012
LNU-kurs: Synergonomi för optiker (Kalmar, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001
9. oktober
PAC Conference 2011 (Birmingham, UK)
www.specsavers.com/pac/index.html
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra
øyets rotasjonspunkt til glasset.
Crizal matriell fås fritt tilsendt
butikken ved henvendelse.
Crizal Forte - enklere renhold og gir
den mest komplette beskyttelsen.
• Antistatisk antirefleks.
• Økt hardhet mot riper.
• Unik vannavvisning.
Vann
Beste
Støvavvisning
Beste
Ripebeskyttelse
Fremragende
Ripebeskyttelse
Fremragende
Ripebeskyttelse
God
Smussbeskyttelse
Fremragende
Smussbeskyttelse
Fremragende
Antirefleks
Fremragende
Antirefleks
Beste
Antirefleks
Ny
Forbedret
Ypperste kvalitet
Beste
Smussbeskyttelse
Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse.
Nytt innkjøp, vi fortsetter suksessen!
Eks.:
Vi gir deg 100
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
12.-15. oktober
American Academy of Optometry Annual Meeting
2011 (Boston, Massachusetts)
www.aaopt.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
Beste
Støvavvisning
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
10.oktober – 28. november
Synshemmede videregående kurs II b (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av_synshemmede/
2012
20.-22. april
NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad)
www.optikerne.no
Unik
Vannavvisning
Vann
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Stor internasjonal fargesynskonferanse i Norge
– ICVS 2011
For første gang i historien har det blitt arrangert en stor internasjonal
fagkonferanse for synsforskere i Norge. Det 21. symposiet til The
International Colour Vision Society (ICVS) ble avviklet på Kongsberg i
perioden 1. til 5. juli. Arrangementet ble åpnet av Kongsbergs
varaordfører Laila Irene Johansen (Ap), Høgskolen i Buskeruds (HiBu)
rektor Kristin Ørmen Johnsen og presidenten i ICVS, Joel Pokorny, og
inneholdt mer enn 60 fagforedrag og 34 postere.
Tekst og foto: Magne Helland
ICVS er en stor internasjonal gruppe
bestående av synsforskere innen mange
fagfelt. Blant annet er øyeleger, optikere,
psykologer, fysiologer, genetikere og ingeniører med. Felles for dem alle er at de
på ett eller annet vis er involvert i synsforkning relatert til fargesyn og fargesynsdefekter. Styret i ICVS består av fagfolk
fra England (3), USA (5), Frankrike (1)
og Portugal (1), og ansvarlig for organiseringen av årets konferanse kommer fra
Norge. Som ”ICVS 2011 Organizer” har
førsteamanuensis/optiker Rigmor C. Baraas ved Avdeling for optometri og synsvitenskap på HiBu gjort en kjempejobb. Og
ved å legge arrangementet til Kongsberg
har hun virkelig satt norsk optometri og
synsforskning på ”fargesynskartet”. I
følge ICVS-presidentens åpningstale er
Kongsberg den minste byen som noen
sinne har vært arrangørby.
hva fargesyn egentlig er og lurte på om
alle opplever fine grønne vår- og sommerfarger på samme måte som det hun
gjør? Hun hadde også fått med seg at
Norge har en noe høyere forekomst
av medfødte fargesynsdefekter enn de
fleste andre land. I denne sammenheng
spekulerte hun på både genetikk og befolkningstall. Hun avsluttet åpningstalen
med et åpent spørsmål. Hvordan påvirker vår opplevelse av farger egen helse og
velvære?
Sist ut i åpningssekvensen var ICVSpresidenten Joel Pokorny. Hans tale var
kort. Han var svært glad for at arrangementet var lagt til Norge og Kongsberg
og skrøt av hva han hadde sett og opplevd så langt. Han rettet så en stor takk til
Rigmor for et meget godt og omfattende
planleggingsarbeid, og erklærte konferansen for åpnet.
Åpningen
Kongsbergs varaordfører hadde første
innlegg under åpningen. Naturlig nok
snakket hun om Kongsbergs historiske
bakgrunn. Dette både som gruveby og
som moderne industrisamfunn. Avslutningsvis viste hun en relativt ny presentasjonsfilm om Kongsberg. Her fikk
tilhørerne en god oversikt over årets kongressby. (Norske versjoner av omtrent
samme film finnes på nettadressen www.
kongsberg.no/nb-NO/Global/Kongsbergfilm.aspx).
HiBus rektor, Kristin Ørmen Johnsen,
hadde gjort et meget grundig forarbeid
for sin åpningstale. Hun spekulerte på
Nyere internasjonal
fargesynsforskning
Hovedtematikk på konferansen var nyere
forskning innen både normalt og unormalt fargesyn. Flere arbeider som ble lagt
fram var også knyttet til hvordan ulike
dyr oppfatter farger. Og som sagt ble over
60 fagforedrag og 34 postere presentert
gjennom konferansedagene. Alt av sammendrag er tilgjenglig i en utfyllende
konferanserapport.
Spesielt hyggelig på ICVS 2011 var at
arrangøren hadde inkludert et eget symposium for å hedre den norske synsforskeren og professor i medisin, Georg H.
M. Waaler (1895-1983), en pioner som
6
Optikeren 5/2011
blant annet kartla fargesyn hos nesten
20 000 skolebarn i Oslo på 1920-tallet.
Mange av dagens forskere på konferansen har latt seg inspirerer nettopp av professor Waalers arbeider. Flere av innleggene her belyste sammenhengen mellom
arvgang og genetikk og forekomsten av
fargesynsdefekter. I denne sesjonen holdt
også Jennifer Birch fra City University i
London et meget godt innlegg som belyste hvordan forekomsten av arvelige
fargesynsdefekter fordeler seg ulikt rundt
omkring på kloden.
Et stort og internasjonalt
arrangement
På ICVS 2011 på Kongsberg var det totalt
over 120 deltagere. Mange hadde reist
langt for å komme til Norge. Deltagerne
kom fra Argentina, Australia, Brazil, Canada, Frankrike, Italia, Japan, Litauen,
Nederland, New Zealand, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige,
Tyskland, UK, Ungarn og USA i tillegg til
10 fagpersoner fra Norge. En virkelig internasjonal gruppe!
Som supplement til det rent faglige som
forgikk i HiBus lokaler på Raumyr, hadde
arrangøren også et omfattende sosialt
program. Mottagelse under Kongsberg
Jazzfestivals Tubaloon (designet av Snøhetta) på Kirketorget på Kongsberg, omvisning i Sølvgruvene i Saggrenda utenfor Kongsberg, guidet tur til Oslo med
båttur på fjorden, besøk på Blåfargeverket
på Modum og festmiddag i Smeltehytta
på Bergverksmuseet som noen høydepunkter.
Nyheter
Samtlige deltagere på ICVS 2011
Medhjelpere fra AFOS i konferansens resepsjon (fra venstre Tove Lise
Morisbakk, Janne Dugstad, Elise W. Dees, Ellen Svarverud og Rigmor
C. Baraas)
Myldring og relasjonsbygging i pausene
Mottagelse under Kongsberg Jazzfestivals ”Tubaloon” på Kirketorget på
Kongsberg
Beste poster! Glad prisvinner (Elizabeth C. Allen) og representanter for
juryen (ICVS avtroppende president Joel Pokorny og Rigmor C. Baraas)
Optikeren 5/2011
7
Nyheter
Trening styrker
tredimensjonalt syn
Hittil har fagfolkene konsentrert seg om å styrke det svakeste øyet
når ett øye er svakere enn det andre. Nå presenterer forskerne en ny
terapi, nemlig styrking av begge øynene – og det påstås å gi resultater allerede etter ti dager.
Tekst: Inger Lewandowski
En ny type synstrening mener å kunne
forbedre det tredimensjonale synet allerede etter få dager. Trikket er å lage
en konkurranse mellom begge øynene
i stedet for å utfordre det svake øyet. På
denne måten lærer hjernen å behandle
begge øynene som sterke organ ved at
signalene fra det svakere øyet blir mer relevante, mens signalene fra det sterkere
øyet samtidig reduseres.
Det er nettopp dette som gjør denne
metoden mer effektiv enn tidligere metoder, skriver forskningsleder Jingping Xu
og hans kolleger fra University of Louisville, Kentucky, i fagbladet Current Biology.
Når vi ser blir vanligvis informasjoner fra begge øynene behandlet i hjernen
for at vi skal kunne se tredimensjonalt. I
denne prosessen konkurrerer stadig høyre og venstre øye om dominansen. Dette
kan tydelig ses hvis man holder to forskjellige mønster foran hvert av øynene.
Hvis begge øynene er like sterke, ser man
vekselvis det ene og det andre mønsteret.
Avgjørende for dette er en mekanisme
som fører til at i det øyeblikket hvor ett
øye har overtaket, blokkeres midlertidig
det andre med det resultatet at bare ett
mønster ses. Prinsippet fungerer imidlertid ikke helt uten problemer når ett øye
ser mye bedre enn det andre. I dette tilfellet vil det ikke være noen rettferdig konkurranse mellom øynene, og det sterkere
øyet vil dominere så godt som gjennom
hele synsprosessen.
Nettopp her starter den nye treningen, sier forskerne. Ideen deres er at hvis
de kan lykkes med å få i gang konkurransen igjen, idet man gir det svakere øyet
et slags forsprang, bør også blokkeringsfunksjonen bli normalisert.
For å sette i gang dette konseptet
gjøres følgende: Testpersonen sitter foran
en skjerm og ser at det veldig kort dukker opp et kvadrat foran det svakere øyet.
Rett etterpå dukker det foran begge øynene opp et stripemønster som har loddrette striper på den ene siden og vannrette på den andre. Kvadratet skal trekke
oppmerksomheten til det svakere øyet
og på denne måten gi det et forsprang,
forklarer forskerne. Stimuleringen av det
sterke og svake øyet som skjer etterpå,
sørger for konkurransesituasjonen.
Hittil har man ved vanlig trening ikke
stimulert det sterke øyet men bare det
svake. Derigjennom stimulerer man ikke
blokkeringsfunksjonen. I laboratoriet har
den nye typen trening allerede vist resultater. Hos til sammen ti frivillige ble dominansen til det sterke øyet redusert betydelig allerede etter ti dagers trening og
den tredimensjonale evnen ble styrket.
Kliniske
retningslinjer
for glaukom
UKs National Institute for Health
and Clinical Excellence (NICE)
har nå utviklet kliniske retningslinjer for behandling av personer
som mistenkes å ha glaukom.
En 12-punkts kvalitetsstandard for glaukom, den første i sitt slag, har nettopp
blitt offentliggjort av NICE. Standarden
skisserer kvalitet i pasientbehandling og
henvender seg til publikum, fagpersoner
innen helse- og sosialvesenet, oppdragsgivere og tjenesteleverandører.
Inkludert i NICEs standard er anbefalinger for henvisninger til oftalmolog for
videre undersøkelser ved mistanke om
glaukom. Også de med forhøyet øyetrykk
bør i henhold til denne refereres til en
kvalifisert helseprofesjon.
Standarden har blitt utviklet ved å
bruke et antall forskningskilder av høy
kvalitet, uttaler direktøren ved senteret
for klinisk praksis ved NICE.
Interesserte kan laste ned kvalitetsstandarden gratis fra www.nice.org.uk.
Kilde: Optometry Today 08.04.2011
Innsliping av brilleglass utføres
SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller,
men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
rask og god service
Kilde: spiegel.de/wissenschaft/medizin
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: petterhalvorsen@online.no
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Synstrening etter det nye konseptet foregår på
dataskjerm. Foto: stock.xchng
8
Optikeren 5/2011
CV/DD/FDSP/PA/110411/NO
BLUNKEAKTIVERT
FUKTING GIR EN MER
STABIL TÅREFILM*.
VI KAN IKKE ANNET ENN Å SI OSS ENIGE MED FORSKERNE.
Da vi utviklet DAILIES® AquaComfort Plus®, hadde vi ett mål.
Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse.
Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres
og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene
bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre
komfort og skarpere syn fra morgen til kveld.
DAILIES® PLUS™ – forbedret
blunkeaktivert fukting som
varer lengre
Ikke-invasiv tårefilm BUT utenpå
linsen (sekunder)
20 s.
15 s.
1•DAY ACUVUE®
MOIST®
SofLens® daily
disposable
Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en
uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston
University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye.
I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12
og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte,
fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES®
Plus® en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk.
Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere
til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over
lengre tid – gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du
vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no.
18,3**
16,3**
15,4
15,5**
14,1
13,4
13,1
12,4
11,5
10 s.
5 s.
0 s.
8h
12 h
16 h
Tid siden linsen ble satt inn (timer)
*Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. ”Objective clinical performance of ‘comfort
enhanced’ daily disposable soft contact lenses”, Contact Lens & Anterior Eye 2010.
**p<0.05
Optikeren 5/2011
9
Nyheter
Stadig tøffere konkurranse for UKs optikere
UK har økonomiske problemer og innbyggerne må stramme inn
beltet. De fire store optikerkjedene ekspanderer. Supermarkedene
Asda og Tesco tilbyr optikertjenester stadig flere steder. Det er ikke
lett å være uavhengig optikerforretning, men det er ikke umulig,
skriver markedsforskningsbyrået Verdict i en rapport.
I UK spås små uavhengige optikerforretninger å få en enda tøffere hverdag i
årene som kommer. Ifølge markedsforskningsbyrået Verdict har presset på de
uavhengige allerede blitt mye større etter
finanskrisen og de økonomiske problemene i UK.
”Mange kunder går fra de små uavhengige forretningene til større optikerkjeder fordi disse har mer konkurransedyktige priser,” konkluderer Verdict i sin
rapport. Her påstår de også at de store
grupperingene har tilgang til bedre teknologi og at de uavhengige også konkurrerer med supermarkedene Asda og
Tesco som også tilbyr varer til rimeligere
priser.
Fordi bransjens kjeder og grupperinger har vokst gjennom sammenslåinger i
løpet av de siste fem til ti årene, har de
også i større grad kunnet forhandle fram
bedre vilkår med sine leverandører og
kunnet gi rabatter videre til publikum.
”Denne konkurransedyktigheten på pris
vil bli viktig spesielt i dagens situasjon
hvor mange er opptatt av nøysomhet,”
skriver byrået.
Supermarkedene Tesco og Asda har
bygd opp sine porteføljer av optiske forretninger på en aggressiv måte. Det er da
også lettere for dem, fordi de ikke trenger
lete etter ledige lokaler, slik andre må,
men kan rydde plass i sine egne supermarkeder.
De uavhengige vil også oppleve stadig større konkurranse fra Internett-tilbydere, skriver Verdict. For å møte denne
må de utvikle sterkere forhold til sine
kunder og bygge opp lojaliteten, høyne
servicenivået, anskaffe nytt utstyr, bygge
om forretningen, kanskje tilby hjemmetjenester eller inngå partnerskap med et
lokalt apotek, foreslår de. ”De som greier
10
Optikeren 5/2011
å tilby høyere kundeservice vil komme
ut av lavkonjunkturen i en sterkere posisjon.” Rapporten advarer sterkt mot å gå
inn i en priskrig, noe som kan føre til at
de små kan bli tvunget ut av markedet,
men som også kan føre til at kundenes
tillit svekkes – spesielt ved tilbud av lavere pris på synsundersøkelser.
De fire store øker og øker
I UK har de fire store kjedene, Boots
Opticians, Optical Express, Specsavers
og Vision Express, ca 46% av den totale
markedsandelen. (Dollond & Aitchison
er nå slått sammen med Boots Opticians.) Totalt har de fire store til sammen
2115 forretninger. Fysisk ekspansjon har
vært en av de viktigste grunnene til vekst
i kjedene, da alle enten drives på franchise eller joint venture-basis, noe som gir
dem lov til å ekspandere aggressivt. Verdict skriver at kjedene anslår at det vil bli
åpnet 79 nye forretninger i løpet av 2011
og at Boots annonserer at de har identifisert 200 potensielle lokasjoner for sine
forretninger.
Men til tross for en ekspansjon i antall
forretninger og en økning i total omsetning på 77% hos de store kjedene, kan
Verdict informere om at sammenlignbar
økningen i de opprinnelige forretningene
i Boots Opticians bare var på 0,2%.
Rapporten sier at det nåværende ekspansjonsnivået ikke er bærekraftig og
dersom hovedaktørene fortsetter å ekspandere i samme takt, vil man snart nå
et punkt hvor de risikerer ”kannibalisering”. ”Dette ville være et spesielt problem hvis detaljforretningen er en franchise-forretning, da det å gå ut kan bli så
hardt for forretningen at den ikke greier å
fortsette, men må stenge” skriver Verdict,
og trekker paralleller til møbelbransjen
som vokste eksepsjonelt i løpet av en
boom, men som ble sittende igjen med
uhåndterlig store porteføljer da markedet
stagnerte. Og fordi noen optiske detaljforretninger hovedsakelig opererer gjennom franchise og joint venture, kan de bli
overlatt til å bruke en masse penger for
å støtte de forretningene som sliter, spår
rapporten.
Sterkere kundeforhold viktig
Analytiker Matthew Walton hos Verdict
mener at det er viktig for optikerne å se
på egen reell vekst som må forsøkes økt.
Ekspansjon er ikke bæredyktig i det lange
løp. ”Det å utvikle sterkere kundeforhold
vil vise seg å bli viktig i framtiden og det
er her de uavhengige også kan konkurrere,” uttaler Walton.
Kilde: Optometry Today, 8.4.2011
Brukt
synsprøveutstyr
selges,
kr 80 000,Autorefraktor, Huvitz MR-3100 (Innz medical)
Automatforopter, Nikon Auto Optester
Topcon unit, stol,bord,projektor
Keratometer (Innz)
Spaltelampe (Innz)
Pris kan diskuteres v/rask avgjørelse.
Kontaktperson: Sangfred Sandersen
telefon 92 22 05 26 – 33 33 32 11
UPGRADE
Tid for UPGRADE.
I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger
alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag!
Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE.
ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Blinde jenter ”ser” med
flaggermusteknikk
At flaggermus bruker ekko for å orientere seg er velkjent, men at
samme teknikk kan brukes av blinde, er antagelig nytt for mange.
I Berlin finnes to småjenter som lærer å orientere seg med
klikkelyder fra tunga.
I Berlin bor to småjenter som begge er
født blinde, Juli på to og et halvt og Frida
på fire og et halvt år. De lærer på flaggermusvis å lytte til ekkoet for å orientere
seg. Teknikken har de lært av to trenere
fra USA. Et skarpt, tørt klikk er det som
best lar gjenstander i omgivelsene tre
fram. En av trenerne, Juan Ruiz, er selv
blind og på videoer på YouTube kan man
se hvordan han kjører over stokk og stein
med sin mountainbike, kun ved hjelp
av ekko-teknikken. Selv har han lært
den av Daniel Kish fra California, som
er selve pioneren på feltet. Allerede som
ung mann gikk Kish alene på bratte stier
i fjellet, bare i følge med egen stokk og
gjenklangen fra omgivelsene på klikkingen med tunga. Herigjennom gjenkjente
han kratt og overhengende fjell, gjerder
og veivisere (inskripsjonen kunne han
kjenne med fingrene). Man kalte ham
Batman.
I de siste årene har Daniel Kish samlet en rekke hjelpere rundt seg, hovedsakelig elever som i mellomtiden arbeider
som utdannede blindelærere. Fram til
nå har de lært opp blinde og lærere i 18
land.
anligvis er blinde begrenset til de nære
V
omgivelsene og bruk av stokken. Ekkoteknikken utvidere radiusen mange ganger. En mur svarer allerede på hundre
meters avstand, hvis det klikkes høyt nok.
På fem meters avstand kan man høre en
bil som står parkert. Selv en stor jernbanestasjon kan gjenkjennes ganske greit
ved et par klikk, heter det. Den som har
trening finner undergangen til sporene
og kiosken.
Det var Julis far som fant Juan Ruiz på
Internet og fikk ham til Tyskland. Allerede
nå er Juli et barn som alle andre når hun
går ut på gata. På trehjulssykkelen går det
flott bortover fortauet, mens hun prater i
vei, forbi kryssende hunder og parkerte
sykler. Juli må lære å finne fram på egen
hånd. Hun får lov til å turne på stoler og
å klatre i lekestativene på lekeplassen.
Foreldrene roper advarsler bare når det
virkelig er nødvendig. De er fast bestemt
på at Juli aldri skal bli en hjelpeløs person.
Frida vet allerede hvordan klikkingen foregår. Når et kjelelokk holdes på
armlengdes avstand fra henne, kan hun
med temmelig stor sikkerhet fortelle hvor
det er. Med fine klikkelyder sjekker hun
luftrommet foran ansiktet. Også omrisset
kan hun finne ut av. Randen er der hvor
ekkoet bryter av, hvor det ikke kommer
noe svar mer. I byen kan hun oppdage en
mur eller en regntønne, og hun kan ”se”
hvor stort et tre er. Alt etter bare knapt tre
måneder.
- Hos seende undertrykker hjernen
romekkoet, sier nevrobiolog Lutz Wiegrebe fra München. – Ekkoet oppfattes
automatisk som forstyrrende. I evolusjonen har hørselen fått en underordnet
oppgave, men informasjonene har ikke
blitt borte. Man kan lære seg å bruke
dem. For blinde må det være fornuftig.
Og helt fremmed er teknikken ikke
for blinde. Én slår med stokken på gangveien for å finne porten, mens en annen
knipser med fingrene i et fremmed bad
for å finne vasken, som avsløres med et
hult ekko. Slaget med stokken høres jo
svært forskjellig ut, avhengig av hva man
slår mot, mens lyden fra knipsingen med
fingrene endrer seg fra gang til gang på
grunn av retning og avstanden til øret.
Hjernen må omstille seg hver gang. Klikking med tungen gir derimot et mye
nøyaktigere inntrykk av rommet fordi
lydkilden og øret praktisk talt danner en
enhet. Med økende øvelse automatiserer
samarbeidet seg.
På spørsmål svarer Jürgen Nagel som
har ansvaret for lærerutdanningen ved
det tyske blindestudieinstituttet, at ja, lærerne skal lære ekko-teknikken i fremtiden. Imens trener Juli og Frida med sine
foreldre.
Kilde: spiegel.de og YouTube søkeord
”Juan Ruiz”
Det er kjent at flaggermus bruker ekkolyd
til å orientere seg. Mer ukjent er det at blinde
også kan bruke denne teknikken.
Foto: Craig Hauger, stock.xchng
12
Optikeren 5/2011
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
o
h rnh
LACREON™-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt.
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
40
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Tid (timer)
Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved
bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper,
og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON™og SEE WHAT COULD BE™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Solen – vår beste
optiker?
I mange deler av verden er økningen av nærsynthet blant barn
nærmest galopperende, men solen kan forebygge.
Optometrist
snublet over
behandling
Mens hyppigheten av myopi i vår del av
verden er på rundt 22-25% og i Afrika og
Sør-Amerika er mellom 10-15%, og er
den i Østen på hele 70%. I USA har den
økt fra 25% i 1970-årene til 42% i 2011.
Det er signifikant bevist at myopi
er arvelig, men det er flere faktorer som
spiller inn. Utvelgelsen av genere våre
skjedde opprinnelig for at vi skulle overleve i en verden som var svært forskjellig
fra den vi lever i i dag. Den gangen brukte
vi mesteparten av tiden vår ute i solen.
Utendørs lys er bra
Forskere mistenker nå at lyset utendørs
hjelper til med å utvikle barns øyne ved
at det sørger for en korrekt avstand mellom linsen og retina – noe som holder
synet i fokus. Dårlig innendørslys gir
ikke samme slags feedback. Resultatet av
dette er at barn som tilbringer for mange
timer innendørs får øyne som ikke vokser
korrekt og at avstanden mellom linsa og
retina blir for lang, noe som igjen fører
til at avstander som er lengre borte blir
utydelige.
En studie publisert i Archives of
Ophthalmology i 2008 sammenlignet
6- og 7-åringer med kinesisk-etnisk
bakgrunn som bodde i henholdsvis Sydney, Australia og i Singapore. Andelen
av nærsynthet var nesten ni ganger så
høy i Singapore som i Sydney. Andelen
av nærsynthet blant foreldrene til de to
gruppene barn tilsvarte hverandre, men
mens barna i Sydney tilbrakte nær 14 timer ute per uke, tilbrakte barna i Singapore kun tre timer ute per uke.
Tilsvarende fant en studie blant studenter ved Ohio State University at blant
amerikanske barn som hadde to myope
foreldre, var det fire ganger så stor sjanse
for at barn som tilbrakte mindre enn en
time ute per dag var nærsynte enn de
som tilbrakte minst to timer per dag ute.
Ingen sammenheng mellom
nærarbeid og myopi
Ingen av studiene har funnet noen sammenheng mellom nærarbeid og myopi.
Blant barn som var like mye ut, men som
tilbrakte forskjellig tid med å lese eller
ved PC-en var det ingen forskjell i myopiandelen. Foreldre skal altså ikke være
redd for at et barn som leser og leker mye
på nært skal bli myopt men må sørge for
at barnet tilbringer mer tid utendørs –
gjerne med en bok, skriver The New York
Times.
Kilde: nytimes.com
Prosopagnosia kalles det når en person
har manglende evne til å gjenkjenne ansikter til og med hos sine nærmeste. Tilstanden skyldes en hjerneskade som fører
til at noe av informasjonen som hjernen
trenger for at det som ses skal gi mening,
mangler eller er ødelagt. Tilstanden rammer rundt 2,5% av befolkningen, og halvparten av disse er autister. Hittil har man
ikke hatt noen behandling for tilstanden,
men nå har en forsøksbehandling blitt
oppdaget ved en tilfeldighet.
Skotske Ian Jordans nyoppdagede
behandling involverer lys og omfatter 16
millioner farger som kan endre hvordan
øynene behandler informasjonen. Noen
farger filtreres ut og andre forsterkes, og
dette fører til at hjernen mottar all den
informasjonen den trenger for å skille ett
ansikt fra et annet. Med en gang det er
funnet en fargekombinasjon som normaliserer pasientens syn, kan Ian Jordan
forordne passende brilleglass.
Selv betegner Jordan oppdagelsen
som en sensasjon, og pasienter strømmer til hans lille optikerforretning i Ayr
i Skottland. Fram til nå har disse pasientene kun blitt behandlet med teknikker
og strategier for å takle konsekvensene av
tilstanden. Det har ikke vært noen måte å
behandle denne på.
Ian Jordan presenterte sine funn på
konferansen ”Treating Autism 7th Biomedical Conference” i London i slutten
av juni.
Kilde: news.uk.msn.com
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no
14
Optikeren 5/2011
Vi vet at vår neste partner er en fantastisk dyktig
person, men vi har ikke funnet deg ennå.
Vi søker deg som er utdannet optiker.
Specsavers vokser stadig, og trenger flere flinke optikere. I Norge er vi markedsleder og har 72 butikker over hele landet. Når
du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens
største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene Nå er vi på jakt etter
optikere med kremmerånd som kan åpne nye butikker sammen med oss. Hvis du har lyst til å være med på suksessen,
ta kontakt i dag.
For mer informasjon kontakt Line Wadsten på e-post: rekruttering@no.specsavers.com
specsavers.no
Nyheter
Lovbrudd ved
synsklinikk
Telemarksavisa kunne 28. mai rapportere om at helsetilsynet
i Telemark har avdekket tre lovbrudd ved Argus øyeklinikk AS i Skien.
Klinikken utførte i fjor 350 øyeoperasjoner og rundt
400 forundersøkelser.
Til tross for at Argus Øyeklinikk etter
Helsetilsynets mening har et ryddig og
oversiktlig kvalitetssystem, fant revisjonen grunn til å påpeke tre alvorlige avvik. Disse gjelder utilstrekkelig sikring av
pasientopplysninger, manglende kommunikasjon med pasientens fastlege og
manglende system for å vurdere om pasienten fyller helsekravene til å kjøre bil.
Pasientopplysningene stod i følge Telemarksavisa oppbevart i to permer i ulåst
hylle ved resepsjonen. Adminstrativt personell hadde tilgang til å lese journalene,
noe de ifølge høringen også gjorde.
Ved gjennomgang av 20 pasientjournaler var det ikke dokumentert at epikrise
var sendt til pasientenes fastlege, man
hadde heller ikke rutiner for å spørre pasienten om epikrise skulle sendes fastlegen.
Når det gjaldt bilkjøring etter opera-
sjon opplyste klinikken at pasientene rutinemessig får beskjed om å la bilen stå,
men dette var ikke dokumentert i journalen. Helsetilsynet fant også at klinikken
manglet prosedyrer for å ivareta meldeplikten til Fylkesmannen, og at ledelsen
og de ansatte hadde for lite kjennskap
til lovverket i forhold til sine plikter som
helsepersonell.
Argus øyeklinikk informerer avisen
om at alle avvikene nå er utbedret, pasientjournalene er flyttet til låsbare skap,
et skjema som pasienten fyller ut har fått
spørsmål om pasienten ønsker at epikrise skal sendes, rutinene er endret slik
at pasienter blir advart mot bilkjøring og
de ansatte har fått opplæring i forhold til
førerkortforskriften.
Kilde: Telemarksavisa, 28.05.2011
Askevarsel
for linsebrukere
Vulkansk aske over Nord-Europa
for andre år på rad har ført til nye
øyehelseråd for å minimalisere
øyeirritasjon.
Luft som er forurenset av vulkansk aske,
slik som fra Grimsvötn-vulkanen, kan
føre til at øynene føles irriterte og ukomfortable. Typiske symptomer inkluderer
en konstant følelse av sand eller støv i
øynene, smertefulle, rennende, kløende
eller blodskutte øyne øyne, heter det i en
artikkel i fagtidsskriftet Optician.
Mest i faresonen er kontaktlinsebrukere og personer som lider av tørre øyne,
fordi symptomene kan bli verre i byområder hvor luftkvaliteten allerede er dårlig.
For å minimalisere potensiell øyeirritasjon blir folk anbefalt å bruke wraparound-solbriller for å forhindre at forurensningen kommer inn i øynene. Det
anbefales også å holde seg innendørs
mens forurensningsnivået er på sitt høyeste, bruke kalde kompresser for å lindre
eventuelle ubehag, og å bruke fuktende
øyedråper for å forhindre sårhet og
kløing.
Anbefalingen slår fast at kontaktlinsebrukere bør fjerne sine kontaktlinser
ved første tegn til øyeirritasjon og rense
dem nøye med dertil egnet rensevæske.
Når det nå stadig spekuleres i om den
store vulkanen Katla kan få et utbrudd i
nær fremtid, er dette sikkert gode tips å
ta med seg.
Kilde: opticianonline.net
Pasientjournaler må oppbevares utilgjengelig
for uvedkommende. Argus Øyeklinikk har nå
flyttet alle sine journaler til låsbare skap.
Foto: stock.xchng
16
Optikeren 5/2011
www.voice.as
Aveo.
Valget for avslappet syn.
• Med0,5Dakkomodasjonshjelp
• Girfornøydeogavslappedeøyne
• Perfektforaldersgruppe35-45år
• LeverespåImpression®MonoogMultigressiv®Mono
Nyheter
Et stort sprang tilpasset
en ny fremtid
Essilor Norge har tatt et stort sprang inn i en ny fremtid i nye lokaler.
Spranget har vært særdeles vellykket og ført til en positiv giv.
Essilor Norge har flyttet et steinkast fra
sine gamle lokaler. Flytteveien er kort,
men flyttingen representerer et større
perspektiv. De har lagt bak seg nedleggelsen av produksjon og nedbemanning.
Tøffe tak både for dem som måtte gå og
for dem som ble tilbake.
- Du kan trygt si at vi har vært igjennom to år med store endringer, bekrefter
country manager i Essilor Norge, Knut
Evanger. Men enhver endring kan også
føre noe positivt med seg.
”Det store spranget”
Knut forteller at den fysiske delen av flyttingen, som i Frankrike ble betegnet som
”The big move”, ble gjennomført på en
helg.
- Vi gjennomførte flyttingen uten avbrudd i ordreinngang og leveringer, sier
Knut og skryter av de ansatte. - God oppslutning fra de ansatte er en forutsetning
for at en slik prosess skal gå bra. Dette har
vi forsøkt å ta med oss inn i hverdagen.
Vi er alle nøkkelpersoner med hver våre
oppgaver og stoler på hverandres innsats.
At de ansatte trives i nye, lyse og flotte lokaler er det ingen tvil om. Her sitter
latteren løst, og her trenger jeg ikke hente
opp blitzen til fotoapparatet selv om regnet siler ned ute. Store vinduer og gjennomgående lys sørger for en god ramme.
- Vi visste ikke hvor mørkt det var i våre
gamle lokaler før vi flyttet inn her, sier
kontorleder Ellen Bekken. Totalt flyttet
de fra 4000 kvadratmeter over tre etasjer
til ca 1000 kvadratmeter hvor alle ansatte
er på samme etasje. – Det betyr at det er
lettere å holde kontakt med hverandre og
vi blir nok enda mer sammensveiset, sier
hun.
Knut Evanger beklager likevel at brilleglassproduksjonen nå er en saga blott i
Norge.
- Det var Essilor som holdt ut lengst,
og vi hadde jo planer for utvidelse av
produksjonen da finanskrisen kom. Riktignok rammet den ikke oss i Norge så
hardt, men Essilor opplevde utflating i
ordreinngangen i Europa, og satte brem-
sene på for videre produksjon i Norge. Vi
måtte bare akseptere det og innrette oss
mot en ny fremtid.
Utvidet samarbeid i Nord-Europa
Knut Evanger forteller at Essilor-selskapene i Norden har intensivert samarbeidet på IT, logistikk og finans. Dette
for å unngå duplisering av kostnader på
tjenester som ikke er direkte synlige for
kunden. Essilor Norge har også funnet
en god samarbeidspartner i Essilor Nederland.
- Da Rx-produksjonen vår ble borte,
forsvant også mye av den fleksibilitet vi
over år hadde bygd opp på Kongsberg,
sier Knut. - Nå er vi er i ferd med å opparbeide et tett og godt samarbeid med
Nederland som produserer med friformteknologi de nyeste og mest moderne
produktene i programmet. Essilor Nederland har også vist den samme fleksibilitet
og nærhet til markedet som vi ønsker å
ha. Vårt samarbeid med dem er svært positivt for våre kunder.
Og at kundene ikke svikter Essilor
selv om produksjonen måtte legges ned,
er resultatene et bevis på. Antall solgte
brilleglass har så langt i år økt med 10 %
og de ansatte takker sine lojale kunder.
Statistikk, innsliping og instrumenter
Knut Evanger geleider meg gjennom de
nye flotte lokalene, hvor Torbjørn Ottersen viser meg statistikkeksempler på produktmiks og trender. Her kan hver butikk
følge egen utvikling per måned. Detaljert
statistikk er et nødvendig styringsverktøy
for butikker som vil se utviklingsmuligheter og påvirke inntjeningen. På innslipingsavdelingen kan optikeren bestille
glass med elektronisk fjerninnsliping, slik
Det ble feiret med kake hos Essilor Norge da
det ble klart at antall solgte brilleglass hadde
økt med 10% så langt i år. Foto: Knut Evanger
18
Optikeren 5/2011
Nyheter
at det bare er å montere glassene i innfatningen når de ankommer butikken.
- Men garnityrbriller bestiller mange
butikker fortsatt ferdig montert med glassene i, sier avdelingsleder Terje Weggersen, - for her er faren for brekkasje under
monteringen større.
Rett bortenfor har Jan Otto Dokken
sitt kontor. Han har ansvaret for Essilors
salg av instrumenter og maskiner i Norden.
- Bli med bort til Jostein Løvsletten,
sier Knut, - så kan han vise deg hva vårt
nyeste flaggskip, Topcon 3D OCT-2000,
kan gjøre. Det tar ikke bare overflatebilder av netthinnen din, men skanner og
undersøker også de dypere lagene. Vi kan
få fram 3-dimensjonale bilder av lagene
i bakre del av øyet som kan dreies rundt
og analyseres – instrumentet har satt en
helt ny standard for dokumentasjon av
øyebunnen.
Dermed blir jeg plassert foran en OCT2000. Det blir skarpe og fargerike bilder,
som Jostein forklarer for meg. Heldigvis
ser det ut til at alt er i orden med øyet,
selv om Jostein mener at han ser tegn
som tyder på at øyet kanskje bør holdes
litt under oppsikt? Han viser meg hvorfor.
Skreddersydd får utvidet betydning
Vi beveger oss videre til Robert Gill og
Visioffice.
- Av Robert vil du garantert få vite
noe om deg selv som du ikke visste når
du kom, ler Knut hemmelighetsfullt.
Og hva er så Visioffice? Jo, i utgangspunktet er det en søyle og det aner meg
at denne blant annet kan måle PD og
høyde. Men instrumentet kan gjøre så
mye mer. Robert peker og forklarer. Det
dreier seg om intet mindre enn en dynamisk 3D-utmåling av øyets rotasjonssenter og avstanden til glasset. Kanskje det
aller viktigste målet for å lage et nøyaktig
brilleglass. Ut fra måten jeg står på, måten
Essilor flyttet sist vinter inn i nye og lyse lokaler i Kongsberg. Her ser vi innslipingsavdelingen, fra v
Anne Beate Lund, Terje Weggersen og Mariann Dalviken. Foto: Inger Lewandowski
Jostein Løvsletten viser meg hvordan øyet mitt ser ut på dataskjermen etter at Essilors flaggskip
Topcon 3D OCT-2000 har skannet og undersøkt også de dypere lagene i bakre del av øyet.
Foto: Knut Evanger
jeg har brillene på nesen på og måten jeg
bruker øynene på, lages det individuelle
mål som kan brukes til å skreddersy brilleglass til akkurat meg. Blant annet finner
instrumentet ut at jeg beveger hodet 80%
og øynene 20% når jeg beveger blikket ut
til venstre og høyre. Det visste jeg i hvert
fall ikke fra før. I tillegg forteller målingene at jeg er konsekvent i øyebevegelsene.
Da kan jeg få laget individuelt tilpassede
brilleglass som tar hensyn til min naturlige måte å bruke øynene på.
Etter en god lunsj og hyggelig prat
med ansatte i Essilor Norge setter jeg
nesa hjemover – fortsatt i regnvær. Men
inne hos Essilor Norge er humøret og
stemningen på topp. Spranget er fullført,
og alle er klare for en ny fremtid!
Optikeren 5/2011
19
model: 2384 CHRIS
G E N U I N E
design: eva-lena bäckström
S C A N D I N A V I A N
www.scandinavianeyewear.com
E Y E W E A R
S I N C E
1 9 4 8
Synsforskning i Norge
Tema: Synsforskning i Norge
Er forskning nyttig?
Forskning er systematisk informasjonsinnhenting, undersøkelse eller observasjon for å oppnå økt kunnskap og
etablere fakta. Forskningens metoder
kvalitetssikrer at de konklusjoner som
trekkes er så objektive og sanne som mulig, ikke basert på magefølelse eller erfaringer fra noen pasienter man har sett
med liknende tilstand gjennom årenes
løp. Dette er omfattende arbeid som det
krever spesiell utdanning og trening for å
utføre. Det er altså bare noen få som gjør
denne jobben, ofte på oppdrag fra samfunnet til nytte for oss alle.
Grunnforskning er systematisk søken
etter ny kunnskap og nye ideer, uten at
noen bestemt anvendelse er mål for arbeidet. Grunnforskning kan likevel resultere i uventede oppdagelser og gi opphav
til kunnskap som kan anvendes i praksis.
Store vitenskapelige fremskritt er som
regel resultat av grunnforskning. Grunnforskning er ofte finansiert av det offentlige og drives hovedsakelig ved universitetene.
Anvendt forskning er systematisk søken etter ny kunnskap og ideer for en bestemt anvendelse. Forskeren har en plan
for hva som skal gjøres med forskningsresultatene som framkommer. Ofte utnyttes grunnforskningens resultater for å
løse praktiske, definerte problemer.
Forskningsbasert undervisning
I henhold til lov om universiteter og høgskoler skal utdanningstilbudene på bachelor- og masternivå være forskningsbaserte. Pensumsomfanget tilsier at
høgskolen ikke kan forske innenfor alle
områder som undervises, men de som
underviser skal ha et visst akademisk
nivå som basis for å kunne undervise og
veilede. De skal kunne finne, vurdere og
formidle forskningsbasert kunnskap og
gjerne drive aktivt med forskning. Våre
forskere underviser innenfor eget forskningsfelt. Studentene får ved siden av
ren faglig undervisning basert på forskningsbasert kunnskap og kvalitetssikrede metoder, opplæring i å innhente og
kritisk vurdere informasjon, samt å anvende denne i både teoretiske og praktiske sammenhenger. Bachelorstudentene
får en introduksjon til hvordan forskning
kan planlegges og gjennomføres, og
masterstudentene gjennomfører et reelt
forskningsprosjekt.
Kunnskapsbasert praksis er
også forskningsbasert
Gjennom studietiden opparbeider studentene kunnskap og vaner som gjør
dem til ansvarlige profesjonsutøvere,
også med hensyn til ansvaret man har for
å fatte beslutninger som er fundert på relevant og pålitelig kunnskap. En ansvarlig
optiker må kunne stille relevante og presise faglige spørsmål, effektivt søke etter
forskningsbasert informasjon og vurdere
og bruke dette til å treffe beslutninger,
som i tillegg er fundert på annen informasjon og pasientens syn på saken. Optikere må ha evne og mulighet til å fornye
sine kunnskaper for stadig å være gode
beslutningstakere. Dette er essensen i
evidence based health care (Bjørndal et
al 2007).
AFOS’ forskning er relevant for deg
Som eneste norske optometriske forskningsinstitusjon har AFOS tatt en strategisk beslutning om at vår forskning
skal være relevant for mennesker med
synsproblemer. Forskningsbasert kunnskap er grunnlaget for utdannings- og
kurstilbudene våre, og i samarbeid med
NOF formidles denne kunnskapen til befolkningen og beslutningstakere i tillegg
til formidlingen som skjer via tradisjonelle vitenskaplige kanaler. Forskningsbasert kunnskap er også vårt bidrag i
den økende aktiviteten innen innovasjon
og entreprenørskap. En del av forskningen kommer således optikere direkte til
gode, mens noe for eksempel har resultert i utvikling innen strabismekirurgi.
Vår forskningskompetanse er med på å
kvalitetssikre og dokumentere optikernes
virksomhet. Dette har hatt betydning i de
sakene optikere gjennom politisk vedtak
har fått utvidet sitt arbeidsfelt, som diagnostiske medikamenter og direkte henvisning. Fagmiljøet på HiBu får ganske
ofte kommentarer om at forskning går
ut over studentene og undervisningen.
Forskningen er i store deler finansiert
fra andre kilder enn kunnskapsdepartementet, og kommer således i tillegg til og
ikke i stedet for undervisning. Eksterne
bevilgninger muliggjør vekst i fagmiljøet,
slik at studentene i utdanningene og på
kurs kan møte et bredt spekter av spesialisert kompetanse. Forskningsprosjektene har muliggjort investeringer i utstyr
vi ellers ikke kunne anskaffe, som også
studentene får benytte. Forskningen er
med andre ord en berikelse for hele den
faglige virksomheten.
Dekan (og optiker)
Janne Dugstad, AFOS
Korrespondanse: Janne.Dugstad@hibu.no
Optikeren 5/2011
21
Norske optikere som tar doktorgrad (1)
Knut Evanger
Med et minitemanummer av OPTIKEREN med fokus på synsforskning har vi snakket med tre norske
optiker som alle er i gang med doktorgradsarbeider. Knut Evanger er autorisert optiker og bedriftsleder
på Essilor Norge AS på Kongsberg. Det ikke alle vet er at han også er i gang med doktorgradsarbeider
i Bergen. Her arbeider han med pasienter som puster 100% oksygen under trykk i trykkammer. Knut
har sin grunnutdanning fra Kongsberg hvor han ble uteksaminert i 1976. Etter dette har han også en
mastergrad i klinisk optometri fra det aller første masterkurssamarbeidet mellom Pennsylvania College
of Optometry (PCO) og HiBu.
Først litt fakta om hyperbar oksygenbehandling (HBO):
Ved HBO-behandling puster pasientene
100 % oksygen med et trykk høyere enn
en atmosfære. Pasientene på Haukeland
sykehus puster oksygen med et trykk 12
ganger høyere enn ved normal luftpusting. Oksygen fraktes oppløst i blodet,
diffunderer ut i oksygenfattig vev og setter i gang kroppens egen tilhelingsprosess. Pasientene er tidligere behandlet for
kreft og har hatt strålebehandling. I løpet
av fire uker med HBO-behandling på
Haukeland opplever pasientene refraksjonsendring i nærsyntretning (0 til -3D).
Prosjektet til Knut går ut på å kartlegge
hvilke av øyets komponenter som påvirkes og hvilke mekanismer som ligger til
grunn. De store refraksjonsendringene
som mange av disse pasientene opplever
under HBO-behandling, ligner på den
myopisering eldre pasienter opplever ved
begynnende katarakt. Slik sett kan Knuts
forskning også være med på å avdekke
viktige forhold ved kataraktutvikling og
refraktive endringer.
Hvorfor valgte du i sin tid å starte doktorgradsstudier?
- Jeg valgte egentlig ikke dette! Det hele
startet med en pasient jeg fikk da jeg jobbet i vanlig klinisk optikerpraksis. Han
hadde synsendringer som jeg ikke kunne
finne svar på. Jeg greide ikke å lese meg
til det, fant ikke noe ved litteratursøk og
heller ikke noe relevant via internett. Jeg
tok da kontakt med Haukeland universitetssykehus der pasienten var behandlet
og inviterte meg selv til et møte. De tok
meg veldig godt imot. De var svært imøtekommende både på hyperbarseksjonen og øyeavdelingen. Det var i grunnen
starten på det hele. I møtereferatet fra det
første møtet skrev ansvarlig overlege at
siden det var en optiker som hadde tatt
initiativ til å undersøke problemstillingen
nærmere … så var det også naturlig at
optikeren fikk ansvar for prosjektet. Og
slik ble det! Ja, og så tok det faktisk fire
år før vår første publikasjon. Ingen visste
på det tidspunktet om den nærsynthetsutviklingen som oppsto under hyperbar
oksygenbehandling (behandling i trykktank med høyere oksygenkonsentrasjon
enn i normal luft – dette for blant annet
å bedre sårtilheling for spesielle pasientgrupper) gikk tilbake etter behandling.
Vi visste således ikke hvor lenge vi måtte
følge opp pasientene etter endt behandling. Funnene i vår første artikkel er nå
blitt standard råd til denne pasientgruppen: Ikke skaff deg nye briller, kontaktlinser eller forta refraktiv kirurgi før det
har gått minst 3 måneder etter avsluttet
behandling.
Knut Evanger med nylig tildelt pris for meget
god forskningsformidling
22
Optikeren 5/2011
Hvor er ditt formelle studiested og hva er
overskriften på ”prosjektet”?
- Mitt studiested er Universitetet i Bergen. Jeg tilhører Det medisinsk- odontologiske fakultet, og er tilknyttet Institutt
for klinisk medisin. Prosjektprotokollen
som er godkjent av REK har overskriften
”Øyeforandringer hos pasienter under
hyperbar oksygenbehandling”.
Prosjektets engelske tittel er ”The Eyes in
Patients during Hyperbaric Oxygen Therapy”.
Hva er status for arbeidet?
- I august har jeg formelt holdt på med
doktorgradsarbeidet i to år. For meg som
gjør dette arbeidet utenom min faste
jobb, så er den normerte studietiden seks
år. Jeg ligger bra an. En artikkel ble publisert nå i juni i Optometry and Visual
Science, og jeg har kommet halvveis i datainnsamlingen til artikkel to og tre. Disse
skal i tillegg til to tidligere artikler skrives
sammen til et doktorgradsarbeid. I tillegg
er jeg ferdig med 50% av forskerkursene
som den organiserte forskerutdanningen
krever. Jeg har en sønn som er doktorgradsstipendiat på Norges handelshøyskole i Bergen, innen finans. Jeg overnatter hos han. Det hadde vært gøy å kunne
bli ferdig samtidig med han.
Hva har vært mest givende og artig så langt?
- Jo, det er hver gang jeg kommer til
Bergen for å se på nye pasienter så er
spenningen i hva finner jeg denne gangen. Også det å faktisk finne en god og
relevant referanse på noe som kan ha betydning for mitt arbeid – det er virkelig
spennende. Det er omtrent som når du
som barn fikk en godtepose og ikke visste hva som var inni. Når du leter fram en
slik artikkel og begynner å lese innholdet
- det er det som er drivkraften. Det er ikke
doktorgraden i seg selv!
Hva har vært mest frustrerende og vanskelig
så lang?
- Det er balansegangen med å kombinere
studier og forskning med det å ha en travel fast jobb på Kongsberg. Det å passe
på at ikke pasientmålingene kolliderer
med møter og andre arrangement. Men
så langt har det gått greit. Med god planlegging, gjerne for et halvt år ad gangen
så går det! Jeg er en tur i Bergen ca. hver
fjerde uke.
Hvorfor bør flere norske optikere ta en doktorgrad innen synshelsefagområdet?
- Vi må slutte å synse. Alle våre kunnska-
per og erfaringer fra klinisk praksis kan
systematiseres. Da må det behandles på
en viss vitenskaplig måte. Jeg er sikker på
det er mye interessante tallmateriell og
erfaringer ute i norsk optometrisk praksis. Dersom optikere begynner med litt
mer systematisert arbeid på dette området vil de også se gleden ved å dele dette
med andre. Noen har legning for slikt
arbeid – andre har det ikke. For de som
har lyst til å gå inn i slikt arbeid kreves
en viss struktur og litt planlegging, og så
må de kanskje hjelpes litt i gang. For meg
var oppstarten en enkelt pasient med betydelig utvikling av nærsynthet hvor jeg
ikke kunne forstå den bakenforliggende
årsaken. Det kunne jeg ikke slå meg til ro
med.
har man spesielle interesser opp mot andre interessante synsrelaterte problemstillinger så bør videre studier absolutt
vurderes. Dette kanskje mest for sin egen
del og pasientene, da det gir så utrolig
mye tilbake.
Og helt til slutt, jeg vet du ikke liker å fremheve din egen person, men du har mottatt en
pris knyttet til ditt forskningsarbeid. Kan du
fortelle litt om dette?
- Siden jeg i forbindelse med doktorgradsstudier er definert som ”ansatt” på
Universitetet i Bergen fikk jeg anledning
til å delta på et arrangement for fremlegging av pågående forskningsarbeider.
Gjennom e-post fra universitetet ble
ansatte og forskere oppfordret til å delta, enten med poster- presentasjon eller
gjennom faglige foredrag relatert til siste
års vitenskaplige publikasjoner. Dette
passet fint da jeg hadde litt tid i romjula.
Jeg sendte inn et abstrakt og ble akseptert
for muntlig formidling. Av 19 muntlige
presentasjoner fikk jeg tredjepris! ”Forskerskolen”på Universitetet i Bergen stod
bak arrangementet.
Har du noen andre råd eller tips til yngre
kollegaer som ønsker å fordype seg i faglige
problemstillinger?
- Jeg var vel litt inne på det. Har man legning og interesse av å finne ut av ting, og
ikke bare tro og synse, så bør en absolutt
sette seg ned og systematisere den jobben en allerede gjør i klinisk praksis. Eller
N Y H E T:
Håndholdt
Funduskamera
• Non-Mydriatic
• Håndholdt
• DioptrikompenSmartscope M5 · 82,3 x 166,5 x 66,5 mm · 400 g
sering
Laddningsbart Ni-MH-batteri, 1,5 tim · 2,4” TFT-LCD· 2 GB SD-minnekort · 5 Megapiks CMOS-bilde+
– 20 D / 20 D skjerm
sensor · Utbytbare objektiver / linser · Forhåndsvisning av
bilde · Autofokus · Oppløsning: 2560 x 1920 piksler · Bilde:
• Batteridrevet Jpeg
· Video: Mpeg 4 / Mpeg 1 · USB-anslutet · Kompatibelt: Windows XP®, Windows Vista® og Windows 7®.
Rodenstock Norge AS
Postboks 76,
NO-3602 Kongsberg
Tlf: +47 32 77 02 20
utstyrsavdelingen@rodenstock.no
Generalagent: MeDevice
Jämtlandsg. 151 c,
SE-162 60 Vällingby
Tel: +46 702 561 561
info@medevice.se
Utviklet og laget i Finland · www.optomed.com
Optikeren 5/2011
23
Knut Luraas
Knut Luraas er også i gang med doktorgradsarbeider. Han har sin grunnutdanning fra Kongsberg hvor han ble uteksaminert i 1979. Etter dette har han også en mastergrad i klinisk optometri
(2004) fra masterkurssamarbeidet mellom Pennsylvania College of Optometry (PCO) og HiBu.
Knut Luraas holder til i Telemark hvor han er daglig leder ved Rjukan Synssenter Optometri. Knut
er også medlem i Norges Optikerforbunds Forskningsutvalg.
Tekst: Magne Helland
Hvorfor valgte du i sin tid å starte doktorgradsstudier?
- Etter å ha drevet forretning i mange år
med fokus på økonomi og resultater fant
jeg det inspirerende å i større grad konsentrere meg om faglig fordyping. Etter
endt Masterprogram ved PCO ønsket
jeg å grave dypere i områder jeg hadde
spesiell interesse av fordi jeg følte ”Masteren”favnet mange felt uten at man kom
til bunns i noen av dem. Når muligheten
kom med samarbeidsprosjektet mellom
PCO og Cardiff University for å gjøre et
prosjekt vurderte jeg dette som en sjanse
til nettopp å grave litt dypere. På dette
tidspunktet var jeg nok ikke fullt ut klar
over hva et ph.d.-studie innebar, men så
det også som en utfordring rent personlig.
- Mitt formelle studiested er Cardiff
School of Optometry and Vision Sciences
på Cardiff University. Og overskriften på
prosjektet er ”Clinical Aspects of Critical
Flicker Fusion Perimetry: an in-depth
analysis”.
- Jeg har nå kommet til arbeidets avsluttende fase. Jeg er i ferd med å ”skriver
opp” og håper å avslutte i løpet av høsten
2011.
- Den klinisk relaterte datainnsamlingen
har vært givende, lærerik og utfordrende.
Videre har læringsprosessen rundt de vitenskaplige metoder og analyser åpnet
viten jeg ikke tidligere hadde. Under prosessen har jeg også truffet mange interessante mennesker og blitt kjent med kolleger med tilsvarende problemer og med
samme utfordringer som jeg selv har hatt.
Gjennom slike kontakter kan man hente
inspirasjon eller forsøke å inspirere andre.
Studiene har også til en viss grad brakt
meg til andre land og fagmiljøer hvor
man enten har fått innblikk i andre forskeres arbeider og i noen sammenhenger
også bidratt med egne innspill.
så langt?
- Ensomheten er nok det rette stikkord.
Knut Luraas (til v) og veileder professor John
Wild utenfor Cardiff School of Optometry and
Vision Sciences, Cardiff University. Wild ser
gjerne flere norske PhD-studenter ved Cardiff
University!
24
Optikeren 5/2011
Det mest frustrerende har nok vært distansen til Cardiff og egen veileder. Selv
om telefon og e-post er meget nyttige
verktøy, erstatter ikke dette fullt ut de
møter vi tross alt har måttet arrangere.
Videre har det vært svært utfordrende å
lære seg diverse analyseverktøy fra en PC
alene midt i en bygd i Telemark. Har nok
savnet et miljø og flere å diskutere/snakke med. Må nevne at de henvendelser jeg
har gjort til HiBu om hjelp har vært møtt
med stor velvilje.
- Optometrifagets utvikling er som for
andre fagområder avhengig av kontinuerlige kunnskapsløft. Slike kunnskapsløft
har vi sett i stor grad i det norske miljøet de senere år. Jeg tenker da på HiBus
optometriutdanning og muligheter for
videreutdanning, samt fagmiljøets vilje
til å bruke penger på fagkonferanser. Forskere har etter min mening en klar plikt
til formidling av kunnskap, det være seg
i form av publikasjoner og/eller verbal
kunnskapsformidling. Jeg tror at kunnskapsløft for den enkelte optometrist vil
kunne smitte over på fagmiljøet generelt
og anser dette som en viktig utvikling
for vårt fagområde. Faglig utvikling og
formell kompetanse er viktig i forhold til
kommunikasjon både til internasjonale
forskermiljøer samt norske samarbeidende yrkesgrupper.
Og helt avslutningsvis har Knut følgende råd til optikere som vurdere å gå i
gang med omfattende forskning:
- Et godt grunnlag i synsvitenskap tror
jeg ville lette arbeidet betydelig når man
starter en ph.d. Jeg vil derfor anbefale
deler av eller hele den forskningsbaserte
masterutdanningen ved HiBu før man hiver seg over en doktorgrad.
For øyne med mer astigmatisme (0.50D eller 0.75D), ble resultatene mer til fordel
for sfære-sylindrisk glasskorrigering, men forskjellen var kun signifikant på kontroll
etter en uke (p<0.05).
Afærisk optikk i kontaktlinser
Gerry Cairns
Figure 2.
For å kunne imøtegå de behovene personer som trenger synskorrigering har, må vi forstå hva behovene er. Når vi gir råd om forskjellige metoder for synskorrigering, er det viktig at vi lytter og tenker
etter hvilke behov kundene våre har. For å forstå disse behovene
ble det for ikke lenge siden gjennomført en global studie med 3800
synskorrigerte pasienter for å sette fokus på hvordan våre kunder
tenker når det gjelder sine synskorrigerende produkter. Når man
ba dem om å rangere en liste med 40 potensielle egenskaper i
øyepleieprodukter, som inkluderte en mengde forskjellige tema,
slik som syn, komfort og bekvemmelighet, valgte pasientene syn og
synsrelaterte egenskaper som 6 av de 7 viktigste på listen. 1 Dette
uavhengig av hvilken type korrigeringsbehov respondentene hadde
(myopi, hyperopi, astigmatisme eller presbyopi).
Når pasientene kommer til sin optiker for synskorrigering, er briller det primære
målet. 2 Det er kanskje på grunn av at man tror det er det enkleste og raskeste
alternativet ettersom det ikke kreves noen trening for å bruke briller. 2 Optikeren
antar kanskje også at synsskarpheten blir maksimert med briller sammenlignet
med myke kontaktlinser for de fleste. Denne doktrine støttes av kliniske studier som
viser at synsskarphet og kontrastfølsomhet med kontaktlinser reduseres med myke
kontaktlinser,3,4 men dette kan være en feilaktig oppfatning når det gjelder moderne
kontaktlinser med avansert design.
Synsskarphet: Briller vs. Myke kontaktlinser
I en studie av myoper (-0.25D til -6.00D; Flat til -0.75D astigmatisme) uten tidligere
erfaring med kontaktlinser, sammenlignet man synsskarphet mellom PureVision2®
High Definition (PV2HD) og beste sfære-sylindriske brillekorrigering. Testpersonene,
som var fra 12 år, og hadde mindre enn 1.00D astigmatisme, samtykket, og studien
var godkjent av Southwest Independent Institutional Review Board. Alle testpersoner
som var med i studien ble målt med en logMAR synstavle med deres beste sfæresylindriske brilleglasskorrigering. På alle tre kontroller: utlevering, etter en uke og en
måned ble også synsskarphet målt med PV2HD kontaktlinser. Resultatet fra logMAR
ble konvertert til tilsvarende Snellen-tavle og analyse ble gjort for å identifisere om det
var noen forskjeller i den delen av øyet som oppnådde bedre enn standardverdiene
20/20 med noen av korrigeringsmetodene.
Eyes better than 6/6 (%)
Synsskarpheten for de 229 personene som fullførte studien var utmerket. Ca. 90%
av personene oppnådde 20/20 eller bedre synsskarphet med best mulig glassrefraksjon og PV2HD linser. Når man sammenlignet alle øynene fra samtlige personer
i studien, var det ingen statistisk signifikant forskjell i andel øyne som oppnådde bedre
enn 20/20 mellom PV2HD kontaktlinser og beste brillerefraksjon på alle kontroller (p>0,113 på hver kontroll). Men når man delte opp i grupper med de som ikke
hadde astigmatisme (flat til -0.25D; n = 312) og de med lett astigmatisme (-0.50 til
-0.75D; n = 146), begynner et interessant mønster å dannes. For gruppen med null
eller -0.25D i sylinderkorreksjon så man en signifikant større andel øyne som hadde
bedre synsskarphet enn 20/20 med kontaktlinser på kontrollene etter en uke og fire
uker (p<0.05 i begge tilfeller; Figur 1).
70
60
50
40
46.2%
PV2 VA
51.5%
52.2%
30
20
10
0
Dispensing (n=312)
1 week (n=297)
4 weeks (n=289)
Best spectacle correction at baseline provided 41.7% of eye with
better-than 20/20 logMAR VA
Figur 1: Prosent ved øyne med
null eller 0.25D astigmatisme
med synsskarphet bedre
enn 20/20 med best mulig
glasskorrigering på grunnlinjen
og PV2HD linser ved utlevering, og kontroller etter en
uke og fire uker. (Best mulig
glasskorrigering på grunnlinje
ga 41,7% av øyne med bedre
enn 20/20 logMAR VA).
Level of population average
positive spherical aberration
Spherical
aberration
Bedre Synsskarphet med
Asfærisk Optikk
Det høye nivået av synsskarphet man oppnådde med PV2HD kontaktlinser i ovenstående studie er takket være den asfæriske optikken i PureVision2® . Asfærisk optikk brukes rutinemessig for å kontrollere sfærisk aberrasjon i høyoppløselige system
som mikroskop og teleskop. I kontaktlinser er asfærisk optikk designet for å redusere
medfødt sfærisk aberrasjon i øyet (+0.15 mm for gjennomsnittsbefolkningen5, 6),
men det er viktig å forstå at konvensjonelle kontaktlinser med sfærisk frontoverflate
(ikke-asfærisk) faktisk forårsaker sfærisk aberrasjon. Mengden sfærisk aberrasjon
som forårsakes gjennom en standardisert sfærisk linse varierer med styrken på linsen
(Figur 2).7 En ideell kontaktlinse med asfærisk optikk bør korrigere den sfæriske
aberrasjonen i øyet og den sfæriske aberrasjonen som forårsakes av kontaktlinsen, i
hele styrkeomfanget, også for astigmatisk korrigering.
+0.20µm
+0.10µm
-7.00D -6.00D -5.00D -4.00D -3.00D -2.00D
-1.00D
0
Power
Level of spherical aberration of contact
lens with spherical surfaces
SF <1
SF >1
-0.10µm
Level of spherical aberrationot
(assuming perfect lens centration)
-0.20µm
Asfærisk optikk vs konvensjonell sfærisk optikk i kontaktlinser
For å kunne sammenligne synsskarphet ved høy kontrast og måle sfærisk aberrasjon
med sfæriske og asfæriske kontaktlinser ble det gjennomført en serie med fire studier.
To silikonhydrogellinser som er på markedet ble brukt (balafilcon A med asfærisk
optikk og senofilcon A med konvensjonell sfærisk optikk). Én linsestyrke ble brukt i
hver og en av studiene (+3.00D, -1.00D, -5.00D, resp. -9.00D). Sfærisk aberrasjon ble målt på grunnlinjen og notert på dilatert pupille, 6 mm, med et ZywaveTM
aberrometer fulgt av en andre avlesning med kontaktlinser. Synsskarphet med høy
kontrast logMAR ble notert med kontaktlinsene og 6 mm artifisiell apertur.
I alle fire studiene var det statistisk signifikant forskjell i reduseringen av sfærisk aberrasjon mellom linsene. Balafilcon A-linsene med asfærisk optikk reduserte sfærisk
aberrasjon med 0.136 mm i gjennomsnitt, mens senofilcon A-linsene med konvensjonell sfærisk optikk reduserte sfærisk aberrasjon med kun 0.054mm.
Følgelig var det en statistisk signifikant forskjell mellom balafilcon A -og senofilcon
A-linsene for synsskarphet ved høy kontrast, høy illuminering (p<0.001). I gjennomsnitt ga balafilcon A-linsene med asfærisk optikk 3.5 bokstaver bedre synsskarphet
logMAR enn senofilcon A-linsene med konvensjonell sfærisk optikk. Samme gjelder
for de individuelle styrkene -9.00D, -5.00D og +3.00D, så ga balafilcon A-linsene
signifikant bedre synsskarphet (4.5 bokstaver, 3.5 bokstaver resp. 6.5 bokstaver;
p<0.05 i alle tilfeller).
Bedre synsskarphet med asfærisk optikk
Redusering av sfærisk aberrasjon kan forbedre en persons synsskarphet.8 Denne
serien studier har vist at ved å inkorporere asfærisk optikk i kontaktlinsedesign kan
man signifikant redusere sfærisk aberrasjon i øyets optiske system sammenlignet med
konvensjonell sfærisk optikk. Om man har lite eller ingen astigmatisme kan PureVision2 HD gi opp til 10% av personene bedre synsskarphet enn 20/20 sammenlignet
med beste glasskorrigering. Med tanke på viktighetsgraden pasienter gir øyepleieprodukter, burde kontaktlinser med asfærisk optikk være noe man bør overveie for
å imøtegå kundens behov.
Referanser
1. Needs, Symptoms, Incidence, Global eye Health Trends (NSIGHT) Study. Market Probe Europe. . December
2009.
2. Cochrane GM, du Toit R, Le Mesurier RT. Management of refractive errors. BMJ. 2010;340:c1711.
3. Cox I, Holden BA. Soft contact lens-induced longitudinal spherical aberration and its effect on contrast sensitivity.
Optom Vis Sci. Sep 1990;67(9):679-683.
4. Wachler BS, Phillips CL, Schanzlin DJ, Krueger RR. Comparison of contrast sensitivity in different soft contact lenses
and spectacles. CLAO J. Jan 1999;25(1):48-51.
5. Porter J, Guirao A, Cox IG, Williams DR. Monochromatic aberrations of the human eye in a large population. J Opt
Soc Am A Opt Image Sci Vis. Aug 2001;18(8):1793-1803.
6. Thibos LN, Hong X, Bradley A, Cheng X. Statistical variation of aberration structure and image quality in a normal
population of healthy eyes. J Opt Soc Am A. Dec 2002;19(12):2329-2348.
7. Cairns G. Enhancing contact lens design for complete performance. Optician. 2007(February):14-16.
8. Piers PA, Manzanera S, Prieto PM, Gorceix N, Artal P. Use of adaptive optics to determine the optimal ocular
spherical aberration. J Cataract Refract Surg. Oct 2007;33(10):1721-1726.
®∕™ Denote trademarks of Bausch & Lomb Incorporated
Arnulf K. Myklebust
Optometrist/optiker Arnulf Myklebust har sin grunnutdanning fra Kongsberg hvor han ble uteksaminert i
1986. Etter dette har han også en mastergrad i klinisk optometri fra det aller første masterkurssamarbeidet mellom Pennsylvania College of Optometry (PCO) og HiBu. Han har lang klinisk erfaring fra både egen
privat virksomhet, (Synssenteret) Holmlia Optometri, og fra Huseby kompetansesenter hvor han arbeider
med svaksynte og multifunksjonshemmede barn. Han er godt i gang med sitt doktorgradsarbeid.
Tekst: Magne Helland
Rett på sak! Hvorfor valgte du i sin tid å
starte doktorgradsstudier?
- Det var nok primært et ønske om mer
faglig tyngde og troverdighet. Mastergraden ga nok også mersmak, og jeg tenkte
at hvis jeg bare hadde ønske om et doktorgradsprosjekt høyt oppe i bevisstheten, så ville det dukke opp noe. Det tok
litt tid, men så gjorde det det…
- School of Psychology and Clinical Language Sciences, University of Reading,
UK. Prosjektet heter ”Visual Function
in premature Children”, eller på norsk:
Synsfunksjon hos prematurt fødte barn.
Den praktisk-/kliniske delen av arbeidet
foregår på Huseby kompetansesenter i
Oslo.
- Vi er ferdige med datainnsamlingen til
hovedstudien (ca. 2/3 av grunnlaget) og
har gjort noen foreløpige analyser som
virker interessante. Nylig har vi startet
en intervensjonsstudie basert på disse
innledende analysene, og denne nye studien skal etter planen utgjøre den siste
1/3. Det gjenstår en del analyser og MYE
skriving.
- Følelsen av å se en rett linje og få bekreftet at funnet er statistisk signifikant
er helt klart undervurdert. For meg som
har jobbet lenge med tildels spesielle pasientgrupper, som multifunksjonshemmede barn, har det også vært en nytelse å
kunne kommunisere med kontrollgruppen, som består av 90 barn i alderen 5-10
år. Også spesielt å få lov til å undersøke
barn som i utgangspunktet ikke har synsproblemer. Som kliniker kan en etter
noen år lett få et litt forvrengt bilde av hva
som faktisk er normalt. I tillegg har jeg
hatt gleden av å få treffe en del autoriteter
som har vist seg å være helt normale hyggelige mennesker!
så lang?
- Det har unektelig vært en del ”skjær i
sjøen”, praktiske, akademiske, økonomiske og andre. Alt tar lengre tid enn
man har tenkt seg. Det vanskeligste for
meg er uansett ”den langsomme tiden”,
det å skulle bruke mange timer daglig
i uker og helst måneder uten å få noen
direkte resultater på kort sikt. Også er
det uvissheten; i England har man ingen
garantier før man står med doktorgraden i hånda, og det er ikke helt uvanlig
at den blir underkjent på disputasen, så
det er ikke snakk om å invitere til noen
doktormiddag samme dag. Men det hjelper godt når veiledere og andre sier at de
mener det skal gå bra!
- For faget er det viktig at vi får flere med
høy formalkompetanse. For den enkelte
er det en unik anledning til å foreta et
realt dypdykk innenfor et felt som en er
interessert i.
Arnulf Myklebust forsker på synsfunksjonen hos prematurt fødte barn. Foto: Inger Lewandowski
26
Optikeren 5/2011
Og helt til slutt Arnulf, har du noen tips til
optikerkollegaer som vurdere videre studier?
- Det kan være lurt å opprette noen allianser tidlig i prosessen. Et godt forprosjekt kan være nøkkelen til suksess,
praktisk som økonomisk. Også har jeg
innsett at jeg burde ha vært mye flinkere
til å skrive fra første stund.
God balanse mellom høy
KOMFORT og langvarig VIRKNING
Systane® ULTRA gir
pasienter med tørre øyne:
• høy komfort
• øyeblikkelig lindring
• langvarig beskyttelse
• minimalt uklart syn ved drypping
NY
Y
Måling av netthinnens tykkelse
- forskning presentert på ARVO
På oppfordring fra redaksjonen i OPTIKEREN har doktorgradsstipendiat Tove Lise Morisbakk og 1.amanuensis Per O. Lundmark skrevet om egen forskning på Avdeling for
optometri og synsvitenskap (AFOS) og sin deltagelse på årets ARVO. ARVO er en av
verdens største forskningskonferanser innen øye- og synsvitenskap. For forskningsarbeidene som ble lagt fram har de blant annet benyttet avansert Optical Coherence Tomography (OCT), en avbildningsteknikk som synliggjør netthinnens lag og tykkelse.
Tekst: Tove Lise Morisbakk og Per O. Lundmark (kommunikasjon: tove.lise.morisbakk@hibu.no)
ARVO står for Association for Research in
Vision and Ophthalmology og er en årlig forskningskonferanse som arrangeres
i Fort Lauderdale, Florida. Konferansen
ble arrangert fra 30. april til 5. mai i år.
Hovedmålet med konferansen er å motivere og assistere forskning, unge forskeres trening på forskningsmetodikk og
forskningsdokumentasjon, publisering
og å spre kunnskap. ARVO har over 12
500 medlemmer, og konferansen vokser
i antall deltakere hvert år.
Egne postere
I år hadde Per Lundmark og undertegnede hver vår poster hvor vår felles forskning ble presentert, men også i fjor ble
det presentert to postere på samme konferanse. Forskningen går ut på bruk av
instrumentet Spectralis OCT (Heidelberg
Engineering GmbH, Heidelberg, Tyskland). Instrumentet kom på markedet i
2007, og fortsatt er det mange ubesvarte
spørsmål når det gjelder bruken av dette
instrumentet. På fjorårets ARVO ble det
presentert repeterbarhetsstudier som viser hvor presist instrumentet kan måle
over tid. Det ble utført 3 repeterte målesesjoner over 8 uker, hvor høgskolelektor
Jorunn Lid analyserte makulære målinger
og undertegnede utførte parapapillære
målinger av netthinne- og nervefiberlagtykkelse. I skrivende stund jobber Jorunn
med sine resultater som ender i en mastergrad i synsvitenskap. De parapapillære
målingene blir en del av undertegnedes
doktorgradsarbeid.
Kort eller langt øye?
Studiene som ble presentert på ARVO
i år, ble en videreføring av å undersøke
hvor presist man kan måle med Spectralis OCT. Alle undersøkelser ble gjort på
28
Optikeren 5/2011
normale friske personer i alderen 20-30
år. Den ene studien gikk ut på å sjekke
instrumentets innstillinger for aksiallengde. Spectralis OCT har 4 innstillinger
for skannedybde, ”short”, ”medium”,
”long” og ”extra long” som er relatert til
aksiallengde. Studien var ment å besvare
spørsmålet om valg av skanndybde kan
påvirke tykkelsesmålinger av retina sentralt i fovea. Det er viktig for den som delegerer ansvaret om bruk av instrumentet
å vite om valg av innstillinger kan påvirke
de resultatene man får ut. 19 testpersoner
ble inkluderte, og det ble utført 5 skann
for hver skanndybdeinnstilling på hver
testperson. Tykkelsen ble analysert både i
dataprogrammet som følger med instrumentet og av eksporterte bilder i et eget
bildebehandlingsprogram. Konklusjonen
fra studien viser at for personer med aksiallengde innenfor 24,0 ± 2,5 mm spiller
det ingen rolle om målingene er utført for
innstilling for kort eller langt øye. Videre
resultater vil bli publisert og artikkel er
under produksjon.
Påvirker akkommodasjonen målt
netthinnetykkelse?
Den andre studien som ble presentert på
ARVO i år hadde et eksperimentelt oppsett. Her ble akkommodasjonen målt på
det ene øyet og tykkelsesmålinger rundt
papillen på det andre. Målet med denne
undersøkelsen var å se om akkommodasjonen har noen effekt på den målte netthinnetykkelsen. De fleste OCT-instrumenter har innebygd fikseringslys, men
her ble eksterne fikseringsobjekter benyttet. Tykkelsesmålinger ble utført mens
testpersonene fikserte på 4 forskjellige
avstander. Akkommodasjon ble antatt å
være tilnærmet null mens testpersonene
fokuserte på en visustavle i en avstand på
5 meter. Deretter økte akkommodasjonsstimuli til avstandene 2, 4 og 6 dioptrier.
Testpersonene måtte fokusere på et bestemt ord på en RAF-linjal og ble bedt
om å prøve å holde stimuliet klart (se bilde 1 for testoppsett). Akkommodasjonen
ble målt med en autorefraktor som måler
den dynamiske styrken på samme tid
som OCT-skannet ble utført på det andre
øyet. Fem akkommodasjonsmålinger ble
utført på høyre øye, og fem sirkelskann
av papillen ble utført på motsatt øye for
hver av de fire testavstandene. Tykkelsesmålingene ble analysert både ved hjelp av
instrumentets analyseprogram og av eksporterte bilder som ved den første studien. Nervefiberlagets tykkelse ble målt i
syv sektorer: globalt (0-360 grader), nasalt, superior nasalt, superior temporalt,
temporalt, inferior temporalt og inferior
nasalt. Globale målinger viste ingen signifikant effekt, men resultatene viste en
liten økning av tykkelsen i superior hemisfære og en liten reduksjon i inferior
hemisfære. Endringene var så små at de
i praksis ikke har klinisk betydning annet
enn at ustabil akkommodasjon vil kunne
påvirke repeterbarheten ved gjentatte
målinger. Også denne studien vil bli publisert, og artikkel er under planlegging.
Doktorgradsforløp
Både repeterbarhetsstudiene som ble
presentert på ARVO i fjor, og studiene
som er presentert på ARVO i år er delstudier i undertegnedes doktorgradsforløp,
som Per Lundmark veileder. Resultatene
fra disse tre studiene vil brukes i videre
forskning som fortsetter høsten 2011,
hvor vi skal se nærmere på forholdet
mellom struktur og funksjon ved hjelp
av instrumentene OCT, Optomap, funduskamera og synsfeltscreenere.
Her vises testoppsett med operatørene Per Lundmark til venstre som styrer autorefraktoren og Tove Lise Morisbakk til høyre som styrer Spectralis
OCT. Personen i midten er testperson som holder RAF-linjal med fokuseringsobjekt. Akkommodasjon ble målt på høyre øye og tykkelsesmålinger på
venstre øye. (Foto er gjengitt med tillatelse av testpersonen.) Foto: Elise W. Dees
Tove Lise Morisbakk og Per Lundmark foran en av posterne som ble presentert på ARVO i Fort Lauderdale, Florida. Foto: Lotte-Guri Bogfjellmo
Optikeren 5/2011
29
Adaptiv optikk avbildningsteknologi,
genetikk og eksperimentell psykofysikk
Adaptiv optikkteknologi (AO) beskriver et sett med verktøy for å korrigere eller kontrollere
abberasjoner i et optisk system. Teknologien som også er brukt innenfor astronomi, er nå
brukt innen synsvitenskapen.
Tekst: Rigmor C. Baraas og Elise W. Dees (kommunikasjon: rigmor.baraas@hibu.no)
I øyet gir Adaptiv optikkteknologi oss
muligheten til å forbedre oppløsningen
utover øyets naturlige begrensning ved å
kontinuerlig måle abberasjoner i øyet ved
hjelp av en bølgefrontsensor og samtidig
korrigere for disse ved hjelp av et speilsystem hvor de enkelte aktuatorene endres i henhold til de avbildningsfeil som
blir målt. Resultatet er at oppløsningen
kan forbedres til et nivå som muliggjør
avbildning av enkelte fotoreseptorceller
i netthinnen. Ved Avdeling for optometri
og synsvitenskap har vi i samarbeid med
kollegaer fra USA bygd opp Kongsberg
Adaptiv Optikk Oftalmoskop.
Avbildning av fotoreseptormosaikken hos levende mennesker
Hvilken betydning har tetthet og organisering av tapper på netthinnen i forhold
til en persons synsfunksjon? Visuell persepsjon og hvordan vi navigerer i vårt
daglige visuelle miljø er bestemt i forhold
til informasjon som blir formidlet fra fotoreseptorene på netthinnen til synsområdet i hjernen. Det å studere mosaikken
av fotoreseptorer hos levende personer
samt å korrelere dette med synsfunksjonen, er den mest direkte måten en kan
undersøke variasjon og endringer i det
levende menneskelige øyet.
Synsfunksjonen omfatter langt mer
enn bare muligheten til å se fine detaljer av høy kontrast. Når vi navigerer oss
gjennom gatene i vår hjemby, eller når vi
er i samspill med andre personer på skolen eller på jobben, bruker vi synet til å
oppfatte visuelle stimuli som er av ulike
størrelser, men ikke nødvendigvis av høy
kontrast, med variasjon i farge, lysstyrke
og bevegelse. Det er derfor av betydning
å øke forståelsen for hvordan en ser og
oppfatter omverdenen enten en har nor30
Optikeren 5/2011
mal fotoreseptormosaikk eller fotoreseptorer med redusert eller manglende funksjon.
Slike studier er nå mulige å utføre ved
hjelp av in-vivo høyoppløselig bildeteknologi. Ved Colour Vision & Retinal Imaging laboratoriet (http://cvri.hibu.no) ved
Avdeling for optometri og synsvitenskap
ved Høgskolen i Buskerud har vi Nordens eneste adaptiv optikk- oftalmoskop
for avbildning av fotoreseptorene hos levende mennesker (ett av tre-fire i Europa). Ved å kombinere dette med teknikker
som psykofysisk testing av synsfunksjonen og genetisk informasjon om fotoreseptorpigmentene, har vi en enestående
mulighet til å utvide forståelsen for hvordan normale variasjoner og ulike typer
medfødte netthinnetilstander påvirker
synsfunksjonen i forhold til aldring.
Betydning av genkode for blå (S),
grønne (M) og røde (L) fotopigmenter
Netthinnen hos mennesker er ekstremt
mottakelige for sykdom og degenereres i forhold til en rekke miljømessige
og genetiske skader. Synssvekkelse og
blindhet forårsaket av arvelige netthinnedgenereringer stammer hovedsakelig fra
genetiske mutasjoner i fotoreseptor- og
RPE-proteiner.
Røde og grønne tappepigmentgener
[lang- (L) og mellom- (M) bølgelengdesensitive tappe-opsingener, respektivt] er
plassert på kromosom X med individuelle variasjoner i rekkefølgen av genene.
I løpet av de siste fem årene har Rigmor
Baraas og kollegaer brukt adaptiv optikk
(AO) avbildningsteknologi for å undersøke betydningen av visse tappe-opsinmutasjoner på tetthet og organisering
av tappemosaikken. To pasienter med
Cys203Arg-mutasjonen ble avbildet for å
avgjøre hvordan tilstedeværelsen av denne mutasjonen påvirker tappene (Carroll
et al., 2009). De hadde begge fargesyn
av typen protan og begge hadde L og M
genekoder med tre M-gener. Disse første bildene av Cys203Arg tappemosaikk
avdekket en dramatisk endring i tappmosaikken med ca. 40% reduksjon i tappetetthet. Dette er et direkte bevis for at
Cys203Arg-mutert tappepigment fører til
degenerasjon av de tilknyttede tappene.
Overraskende nok var deres synsskarphet normal (målt med standard høy kontrast logMAR tavle) og begge var emmetrope. Imidlertid hadde begge betydelig
fortynning av netthinnen målt med OCT.
Dette tyder på at tappedegenerasjonen
som denne mutasjonen forårsaker, har
konsekvenser for integriteten av netthinnen som en helhet og parafoveal visuell
funksjon kan være svekket.
Arvelig tritan fargesynssvakheter
er forårsaket av mutasjoner i S-tappeopsingenet, som er plassert på kromosom
7. Fem mutasjoner i S-tappe-opsingenet
som gir opphav til forskjellige aminosyreerstatninger er rapportert og kjent for å
være assosiert med tritan fargesynssvakheter. Den siste, utskifting av arginin av
glutamin i kodon 283 (R283Q23), ble
først rapportert av Baraas og kollegaer
i 2007 (Baraas et al., 2007). Tritan fargesynssvakheter rammer menn og kvinner
likt og viser et autosomal dominant arvemønster. Det er variasjon i fenotypen hos
individer med samme genotype, samt
mellom individer med ulike genotyper.
Det er for eksempel rapporter om personer som oppfører seg som om de har
medfødt tritanopi, men det er også rapportert om større feil-score på fargesynstester hos eldre versus yngre personer.
Ved hjelp av adaptiv optikk retinal avbild-
ning og retinal densitometri kunne vi vise
at R283Q-mutasjonen er progressiv, noe
som forårsaket en S-tappdystrofi i den
eldste personen med mutasjonen. I en
fersk studie har Baraas testet fargesyn på
personer med en nyoppdaget mutasjon
på S-opsin genet, T190I. Deres prestasjoner var signifikant forskjellig fra normal
trikromater når de ble testet langs forvirringskasen til S-tappepigmentet både
når de ble testet på tappe-platået og etter
mørkeadaptasjon. Normale trikromater
oppfører seg som om de har en mild tritan fargesynsvekkelse når belysningen er
lav, mens de med T190I-mutasjon oppfører seg som om de ikke har S-tapper under slike forhold. Denne studien er i sin
helhet til fagfellevurdering for publisering.
Oligocone trikromasi (OT) er en
sjelden tilstand hvor personer har tilsynelatende normalt fargesyn. De har noe
svekket detaljsyn og ERG viser lite eller
manglende svar fra tappene, men normalt svar fra stavene. Personer med OT
har fotofobi, men fundus ser tilsynelatende normal ut. Tilstanden ble først beskrevet i 1973 av van Lith, og hypotesen
har vært at personer med OT har få tapper, derav navnet (oligo = få). I samarbeid
med kollegaer fra blant annet England,
Danmark og USA har vi undersøkt personer med OT fra flere familier ved hjelp
av AO-avbildning og vist at personer
med typisk OT har svært redusert tappemosaikk i fovea og få eller ingen tapper i
parafovea. Alle de retinale lagene var synlige på OCT-bilder, men nærmere bildebehandling og analyser viste at tappene
hadde signifikant kortere ytresegmenter enn hva som er vanlig hos normale
trikromater (Michaelides et al., 2011).
Synsfunksjonen til de med OT varierer
noe med belysningsnivået, og resultater
fra fargediskriminering under redusert
belysning sammen med tappemosaikkdata fra OT-pasienter fra en ny familie ble
presentert av Baraas på ARVO i mai i år.
Denne studien er i sin helhet til fagfellevurdering for publisering.
Tappetetthet hos normale
trikromater
Studien av hvordan tappetettheten er
hos personer med normalt trikromatisk
fargesyn ble presentert av Elise W. Dees
ved årets ARVO-konferanse. Elise er doktorgradsstipendiat og studien i sin helhet
ble nylig publisert i tidsskriftet Biomedical Optical Express (Dees, Dubra, & Ba-
Elise W. Dees foran posteren hun presenterte på ARVO i Fort Lauderdale i år.
Foto: Tove Lise Morisbakk
raas, 2011). Formålet med studien var å
undersøke variasjonen i tappetettheten
langs de fire kardinalaksene i parafoveale
områder hos normale trikromatiske jenter ved hjelp av et AO-retinal avbilding.
Åtte jenter og to gutter i alderen 20-30
år ble inkludert i studien. Alle deltakerne
ble testet med en rekke fargesynstester, blant annet Cambridge Colour Test,
Farnsworth-Munsell 100-Hue og Rayleigh og Moreland anomaloskopi. I tillegg
til måling av aksiallengde ble tradisjonell
fundusfotografering og tverrsnittavbildning av fovea med OCT utført på alle
observatørene. Resultatene fra studien
viser at variasjonen i tappetetthet på 1˚
eksentrisitet er samsvarende med resultater fra andre in-vivo-studier, mens det
er betydelig større variasjon i parafoveal
tappetetthet enn tidligere rapportert i
histologiske studier.
Elise W. Dees sitt videre doktorgradsarbeid innebærer blant annet å undersøke variasjonen i kromatisk og akromatisk
kontrastsensitivitet spesielt for lave spatiale frekvenser hos personer med varierende grad av fargediskrimineringsevne.
Hun skal se på hvordan dette korrelerer
med genkoden for tappepigmenter og
tappemosaikkens tetthet og organisering
både fovealt og parafovealt.
Referanser:
Baraas, R. C., Carroll, J., Gunther, K. L.,
Chung, M., Williams, D. R., Foster, D. H.,
& Neitz, M. (2007). Adaptive optics retinal
imaging reveals S-cone dystrophy in tritan
color-vision deficiency. Journal of the
Optical Society of America A-Optics Image
Science and Vision, 24 (5), 1438-1447.
Carroll, J., Baraas, R. C., Wagner-Schuman, M., Rha, J., Siebe, C. A., Sloan, C., . .
. Neitz, M. (2009). Cone photoreceptor mosaic disruption associated with Cys203Arg
mutation in the M-cone opsin. Proceedings
of the National Academy of Sciences of the
U S A, 20948-20953.
Dees, E. W., Dubra, A., & Baraas, R. C.
(2011). Variability in parafoveal cone mosaic
in normal trichromatic individuals. Biomedical Optics Express, 2(5), 1351-1358.
Michaelides, M., Rha, J., Dees, E. W.,
Baraas, R. C., Wagner-Schuman, M. L.,
Mollon, J. D., . . . Carroll, J. (2011). Integrity
of the Cone Photoreceptor Mosaic in Oligocone Trichromacy. Investigative Ophthalmology and Vision Science, 52, 4757-4764.
Optikeren 5/2011
31
Hvor finnes de
beste jobbene?
Trondheim - Gjøvik - Moss - Oslo - Stord - Tromsø - Kristiansund
Vi gir deg fem gode grunner til å vurdere
Brilleland som neste arbeidsplass
Vi har gode betingelser og fleksible arbeidsordninger
Vi kan gi deg bostøtte og dekke pendlerutgifter
Vi gir deg faglig påfyll med tilbud om videreutdanning og ledertrening
Vi er opptatt av at våre optikere skal bli sett og hørt
Vi har mange karrieremuligheter i en stor organisasjon
Brilleland vil ha ditt klarsyn over hele landet!
Er du utdannet optiker, fersk
eller erfaren, ledig eller i annen
jobb? Det spiller ingen rolle.
Ta kontakt med oss, så tar vi
en prat om din framtid i vår
brillefamilie.
Kjededirektør i Brilleland og optiker Tina Nyeman
Vi i Brilleland sier til våre kunder:
Vi kan gjøre det enkelt også for deg som er optiker. Vil du bygge erfaring? Pleie eller rømme fra lokal
kjærlighet? Reise hjem igjen til den vakre hjembygda - eller kanskje komme deg skikkelig langt vekk
derfra? Vi skreddersyr løsninger for flytting, pendling eller til og med utkjøp av låste avtaler.
Ring oss uansett dagens situasjon så tar vi en prat om din potensielle nye
hverdag.
Les også mer om oss på våre nettsider: www.brilleland.no/om-brilleland
Kontakt oss på mail hr@synoptik.no
eller ring rekrutteringsavdelingen
v/Frederik Strindberg på
telefon 920 90 900.
Norske bidrag innen internasjonal
forskningsformidling
Fra en forsiktig oppstart på midten av 1970-tallet har omfanget av norske bidrag hatt en
betydelig økning de siste årene. En kan trygt fastslå at norsk optometri også er synlig
internasjonalt. I denne artikkelen blir bidrag publisert av norske optikere og synsforskere i
formelle internasjonale publiseringskanaler belyst.
I Optikeren 3/1994 skrev undertegnede
en artikkel med overskriften ”Har vi noe
å bidra med i internasjonale fora?” (side
49-50). En av årsakene til at artikkelen ble
skrevet var at optikerne Johannes Staberg
og Ingebret Mojord i april samme år fikk
artikkelen ”A monthly replacement toric
soft contact lens” på trykk i det engelske
fagtidsskriftet Optician.
Artikkelen i Optikeren den gang
forsøkte å gi en oversikt over hva norsk
optometri så langt hadde bidratt med
internasjonalt gjennom publiseringer på
engelsk. I tillegg til Trygve Saudes engelske bok ”Ocular Anatomy and Physiology” ble 10 engelske fagartikler hvor
norske optikere var forfattere eller medforfattere listet opp. Dette for perioden
1977 til 1994.
Hvordan ser bildet ut i dag?
Har norske optikere og synforskning utført av ansatte i synsforskningsmiljøet på
(AFOS) på Høgskolen i Buskerud (HiBu)
markert seg ytterligere internasjonalt?
Det er flere måter å belyse dette på. Selvfølgelig er aktiv deltagelse i europeiskeog internasjonale optikerfora viktig. Her
var Svein Hommerstad en foregangsmann med blant annet svært aktiv deltagelse i International Optometric and
Optical League (IOOL). Et arbeid som
Tone Garaas-Maurdalen nå på mange
måter viderefører som president i verdensorganisasjonsen for optikere, World
Council of Optometry (WCO). Kjell Inge
Daaes langvarige arbeid for det ”europeiske diplomet” innen European Council of Optometry and Optics (ECOO) er
også et godt eksempel på norske bidrag
internasjonalt. Et annet område som en
kunne ha valgt som internasjonale bidrag
er innlegg av norske optikere på internasjonale fagkonferanser. Tilsvarende
kunne en også ha sett på ”norske” plakater/postere akseptert på kongresser
som American Academy of Optometry
(AAO), Association for Research in Vision
and Ophthalmology (ARVO) og International Colour Vision Society (ICVS). Ingen av disse forholdene er tatt med her.
Publiseringer på engelsk
I oversikten som følger (fig. 1 og tab. 2)
har vi valgt å se på fire forskjellige kategorier publiserte arbeider som alle relativt
lett lar seg spore opp og kategorisere. Alt
er publisert på engelsk. Felles for disse
arbeidene er at de alle foreliggere i form
av skriftlig dokumentasjon og at de er basert på forskning og erfaringer enten av
norske optikere eller fagpersoner tilsluttet det norske synsforskningsmiljøet på
Kongsberg. For oversikten har vi tatt for
oss følgende kategorier publiserte arbeider: bøker (B), bokkapitler (BK), fagartikler i fagfellevurderte tidsskrifter (FFA)
og fagartikler i fagblader uten vitenskaplig fagfellevurdering (IFFA). Oversikten er basert på undertegnedes tidligere
samling av engelske fagartikler skrevet av
norske optikere, søk i databasene PubMed
(www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez) og personlig kontakt med sentrale
personer i fagmiljøet på AFOS/HiBu. I
PubMed ble det foruten direkte søk med
potensielle forfatternavn også søkt med
kombinasjoner av eksempelvis følgende
søkeord: Kongsberg, Buskerud University
College, og Optometry. For Scandinavian
Journal of Optometry and Visual Science
(SJOVS) er kun artikler publisert i fulltekst på engelsk tatt med i oversikten.
Med stor sannsynlighet var Stein Bruun den
første norske optikeren som fikk en fagartikkel på trykk i et internasjonalt og anerkjent
tidsskrift. Artikkelen ”Spectacle blur after soft
contact lens wear – a case report” stod på
trykk i the contact lens journal i mai 1977.
34
Optikeren 5/2011
”Har vi noe å bidra med i internasjonale fora?”
– fra Optikeren 3/1994 (side 49-50).
FFA versus IFFA
For forskere er det alltid noe prestisje i
å få sine arbeider publiserte i anerkjente
høyt rangerte vitenskaplige fagtidsskrifter. For slike tidsskrifter sender en gjerne
inn et artikkelmanuskript. Dette blir så
av en fagredaktør vanligvis videresendt
til to-tre anerkjente forskere innen (som
regel med omfattende vitenskaplig publisering bak seg) den tematikken artikkelutkastet omtaler. Denne prosessen omtales ofte på norsk som ”fagfellevurdering”.
Denne innledende prosessen kan ha tre
utfall. Artikkelmanuskriptet blir sendt i
retur med beskjed om at artikkelen ikke
aksepteres for publisering (oftest med en
kortfattet begrunnelse). Alternativt blir
artikkelen sendt i retur, med fagfellevurderernes kommentarer og innspill på hva
som må endres i manuskriptet. Dette kan
enkelte ganger være kun småting, mens
andre ganger må det meste gjøres om.
Den tredje varianten av en fagfellevurderingsprosess er at manuskriptet godkjennes for publisering som det er. Dette
er svært sjelden. Oftest kommer artikkelutkastet i retur med en rekke kommentarer og innspill, og ikke sjelden må
manuskriptet gjennom to-tre runder hos
fagfellevurdererne før det blir akseptert.
Sluttresultatet er en akseptert og publisert fagfellevurdert artikkel (her forkortet
med FFA).
For fagartikler i fagblader uten vitenskaplig fagfellevurdering (IFFA) er
terskelen for publisering noe lavere. Her
kan artikler tas inn nærmest uten redaksjonell vurdering og behandling. Regelen
er nok at en redaktør, en fagredaktør, eller
en eller flere fagpersoner i en redaksjonskomité leser igjennom artikkelutkast. For
slike artikler stilles ikke like rigide krav.
Hvorfor vekst?
Det er flere grunner til at vi har sett en
35 30 25 FFA 20 IFFA B 15 BK 10 5 0 1971-‐75 1976-‐80 1981-‐85 1986-‐90 1991-‐95 1996-‐00 2001-‐05 2006-‐10 2011-‐15 Figur 1. Utviklingen fra 1971 til dags dato for publiserte arbeider på engelsk basert på optometrisk
FoU utført i Norge og erfaringer fra norsk optometrisk virksomhet. Figuren er basert på opplistingen i Tabell 1 og gruppert for fem-årsperioder. Vertikal akse viser antall publikasjoner innenfor
fire kategorier publisering på engelsk (FFA = fagfellevurdert fagartikkel, IFFA = ikke fagfellevurdert
fagartikkel, BK = bokkapittel, B = bok). Horisontal akse viser femårsintervaller fra 1971.
betydelig vekst innen antallet publisert
norske ”optikerarbeider” internasjonalt.
Foregangsmenn på området var nok enkelte faglig interesserte optikere, og da
spesielt innen offentlig virksomhet. Videre har det faktum at norsk optometri
fikk en høgskoleutdanning for optikere
i 1972 også hatt betydning. Innføring av
datamaskiner som begynte å virkelig bre
om seg tidlig på 1980-tallet spilte også
en rolle. Her var en kombinasjon av en
nærhet mellom Kongsberg Våpenfabrikk
og fagpersoner på Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) viktig. Man visste på den
tiden liten om eventuelle uheldige konsekvenser av omfattende synskrevende
nærarbeid ved skjermterminaler.
Men veksten tok nok virkelig fart først
ved etableringen av Norsk Optometrisk
Forskningsinstitutt (NOFI) i 1987 og senere innføring av en felles lov for norske universiteter og høgskoler. I Norge
er målsettingen om forskningsbasert
undervisning formulert i lovs form i lov
om universiteter og høyskoler. Her heter
det i § 2.1 at all høyere utdanning skal
være ”basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og
Optikeren 5/2011
35
Publiseringsår Forfatter(e) og publisert arbeid
Kategori
1977
Bruun S (1977): Spectacle blur after soft contact
lens wear – a case report. The Contact Lens Journal.
Vol. 6, No. 1 (May), 16-17
FFA
1977
Riise R, Kolstad A, Bruun S, Espeland A (1977): The use
of contact lenses in children with unilateral traumatic aphakia.
Acta Ophthalmol (Copenh). Vol. 55, No. 3, 386-394
FFA
1977
Sokol A, Bertelsen TI, Teigland N (1977): The optical
function of keratoprostheses. Acta Ophthalmol (Copenh).
Vol. 55, No. 2, 317-332
FFA
1981
Arnestad JE, Riise D, Odberg T (1981): Cataract
extraction – then what? Optician. Vol 181, No. 4674, 11-13
IFFA
1985
Lie I, Opheim A (1985): Long-term acceptance of prisms by
heterophorics. J Am Optom Assoc. Vol. 56, No. 4, 272-278
FFA
1988
Arnestad J E (1988): Use of soft contact lenses as
artificial eyes. The Contact Lens Journal. Vol. 17, No. 2, 52-53
FFA
1988
Arnestad JE (1988): Cracking of Percecon CE contact lenses.
The Contact Lens Journal. Vol. 17, No. 3, 86-87
FFA
1990
Lie I, Opheim A (1990): Long-term stability of prism
correction of heterophorics and heterotropics;
a 5 year follow-up. Part I: Heterophorics. J Am Optom Assoc.
Vol. 61, No. 6, 491-498
FFA
1992
Midelfart A, Aamo B, Sjøhaug KA, Dysthe BR (1992):
Myopia among medical students in Norway.
Acta Ophthalmol (Copenh). Vol. 70, 317-332
FFA
1993
Bruenech JR (1993): Chapter 9 – The extrinsic ocular
muscles (105-127). I boken til Saude T (1993):
Ocular Anatomy and Physiology. Blackwell Scientific
Publication (ISBN 0-632-03599-4)
BK
1993
Saude T (1993): Ocular Anatomy and Physiology.
Blackwell Scientific Publication (ISBN 0-632-03599-4)
B
1994
Staberg J, Mojord I (1994): A monthly replacement toric
soft contact lens. Optician. Vol. 207, No. 5445, 16-19
IFFA
1995
Helland M (1995): The Optometric Situation in Scandinavia.
Transaction of the Second World Conference on Optometric
Education, Hong Kong 1993, IV. Panel on Europe. edited by
Collin H B & Bleything W B, Clinical and Experimental
Optometry, 78: 1: 24-32
FFA
1995
Horgen G, Aarås A, Fagerthun H, Larsen S (1995): Is there
a reduction in postural load when wearing progressive lenses
during VDT work over a three-month period? Appl Ergon.
Vol. 26, No. 3, 165-171
FFA
1996
1997
Doughty MJ, Aakre BM, Patel S (1996): Hydration
(water binding) of the mammalian corneal stroma ex vivo
and vitro: sample mass and error considerations.
Optom Vis Sci. Vol. 73, No. 10, 666-675
FFA
Aakre BM, Doughty MJ (1997): In vitro hydration kinetics
of recent post-mortem tissue versus pre-dried corneal stromal
tissue. Exp Eye Res. Vol. 65, No. 1, 127-133
FFA
NB!
På grunn av plassmangel må vi avslutte Tabell 1 her.
På Optikerens nettsider www.optikeren.org finnes imidlertid
en komplett tabell. I denne er totalt 85 internasjonalt
publiserte arbeider listet opp.
36
Optikeren 5/2011
erfaringskunnskap”. Blant annet med
høyskolereformen i 1994 og ny felles lov
for universiteter og høyskoler fra 1996 ble
kravet til forskning i hele det norske systemet for høyere utdanning tydeliggjort.
Er noe utelatt?
Undertegnede utelukker ikke at noen
arbeider innenfor de omtale kategoriene
(engelske publikasjoner innenfor FFA =
fagfellevurdert fagartikkel, IFFA = ikke
fagfellevurdert fagartikkel, BK = bokkapittel, B = bok) kan være oversett og
utelatt. I så fall etterlyses informasjon og
innspill.
Med denne forhistorien som bakteppe blir det spennende å følge utviklingen
i årene fremover. Det er flere forhold som
tilsier en fortsatt god ”produksjon”, og
kanskje også vekst, innen internasjonale
bidrag fra norsk optometrisk FoU-virksomhet. I tillegg til at optikere i dag har
langt flere og bedre tilbud enn noen gang
for kursing og høyere utdanning innen
faget, satser også Norges Optikerforbund
på å bidra og stimulere interesserte enkeltoptikere gjennom et eget Forskningsutvalg (www.optikerne.no/Forskning/).
Videre vil etableringen av SJOVS i 2008
også kunne påvirke utviklingen. Alt som
publiseres her i fulltekst på engelsk vil
være lett tilgjengelig også for internasjonal optometri og utlendinger med interesse for synsproblematikk og synsforskning.
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
(AFOS)
magne.helland@hibu.no
Tabell 1. Kronologisk oppsett av publiserte
arbeider basert på optometrisk FoU utført
i Norge, eller av forskere med tilhørighet til
AFOS/HiBu og erfaringer fra norsk optometrisk
virksomhet. Eldste arbeider først. Forfatter(e)
med tilknytning til optikerfaget er fremhevet
med understreket navn. (FFA = fagfellevurdert
fagartikkel, IFFA = ikke fagfellevurdert fagartikkel, BK = bokkapittel, B = bok).
Dessverre fikk ikke hele oversikten plass i
bladet, men den kan leses i sin helhet på våre
nettsider.
Les mer
optikeren.org
NB!
Scandinavian Journal of Optometry
and Visual Science (SJOVS)
Gjennom egen forskning og forskningsformidling stadfester optometrien seg som
en akademisk profesjon. Målsettingen med SJOVS er å formidle forskningsresultater
og kvalitetssikring av klinisk praksis. Språket som benyttes kan være engelsk, norsk,
svensk eller dansk. SJOVS publiseres som Open Access gjennom Open Journal
System slik at det er gratis tilgang til publiserte artikler.
Tekst: Rigmor C. Baraas og Anneli Demberg (kommunikasjon: rigmor.baraas@hibu.no)
Forskningsformidling
SJOVS er et forum for formidling av forskning blant optikere/optometrister og
andre som forsker innen optometri og
synsvitenskap i de skandinaviske landene Danmark, Island, Norge og Sverige.
Klinisk forskning, videreutvikling av profesjonens vitenskapelige fundament og
utdanning av optometrister er alle nødvendige ingredienser for å kunne (1) utvikle profesjonens praksisfelt, (2) utvikle
et tilbud om spesialisert klinisk praksis,
og (3) drive forskningsbasert undervisning. Dette gir profesjonen faglig tyngde,
noe som er avgjørende i dialog med myndigheter og andre yrkesgruppe.
Formidling er nødvendig for å øke tilgjengeligheten av fagfellevurderte resultater slik at optikere øker sin teoretiske
kunnskapsbase og dermed har et bedre
grunnlag for å fatte riktige beslutninger i
klinisk praksis. Endringer i klinisk praksis
skal foretas på et kvalifisert grunnlag og
ikke på grunn av tilfeldige hendelser. Eksempler kan være valg av metoder og instrumentering i forhold til undersøkelser
av spesielle forhold, og det gjelder valg av
type synshjelpemidler som skal tilpasses.
Fagfellevurdering og prosessen
SJOVS er et fagfellevurdert tidsskrift.
Fagfellevurdering betyr at innsendte
manuskripter blir sendt til minst to kvalifiserte fagpersoner som jobber innen
samme fagfelt. Fagfellene skal vurdere
manuskriptet i henhold til gitte kvalitetskrav. Fagfellene gir redaktørene en
skiftelig tilbakemelding hvor de påpeker
eventuelle feil, mangler eller svakheter i
manuskriptet. De gir også en anbefaling
om manuskriptet skal antas eller ikke.
Forfatteren får så enten avslag, beskjed
om å rette opp feil og forbedre manuskriptet, eller manuskriptet blir akseptert
og publisert. Det er vanlig at forfattere må
revidere manuskriptet minst en gang før
det antas. Fagfellene som har vurdert manuskriptet forblir anonyme overfor forfatteren, mens forfattere kan velge om de vil
være anonyme overfor fagfellene.
Redaktørene er avhengig av og stoler på fagfellers hjelp til å avgjøre om et
innsendt manuskript er: (1) basert på god
vitenskap og (2) presentert på best mulig
måte.
Fagfellevurdering er en nødvendig
kvalitetssikring av manuskripter. Når et
manuskript er mottatt, velger redaktørene ut fagfeller som de sender en email til
med tittel og artikkelsammendrag, samt
en invitasjon til å logge seg på tidsskriftets nettside for å fullføre fagfellevurderingen. Fagfeller logger seg på tidsskriftets nettside for å bekrefte at de vil utføre
fagfellevurderingen. De kan da laste ned
det innsendte manuskriptet, laste opp
sin fagfellevurdering og velge anbefaling
for revidering eller publisering. Forfatter
kan logge seg på tidsskriftets nettside når
som helst og se hvor langt fagfellevurderingsprosessen er kommet.
Publiseringsfrekvens
SJOVS publiserer to utgaver per år, en i
juni og en i desember. Første utgaven
som ble publisert som Open Access gjennom Open Journal System, kom i desember 2010. Hver utgave inneholder minst
tre artikler: en oversiktsartikkel, en kasuistikk og en forskningsartikkel.
Artikler og kasuistikker som publiseres i SJOVS, skal oppfylle kriteriene for
vitenskapelige artikler, det vil si at de skal
skrives i henhold til internasjonale retningslinjer for denne typen publikasjoner.
SJOVS er allerede indeksert i det norske
systemet for vitenskapelige tidsskrifter
(NSD Database for publiseringskanaler
som er godkjent i Norge: http://dbh.nsd.
uib.no/kanaler/). Det neste målet er å få
SJOVS inn på store internasjonale søkemotorer for vitenskapelige tidsskrifter,
som Medline, og at tidskriftet skal bli indeksert og gitt en tellende Thomson Reuters Impact Factor. Dette er kun mulig om
retningslinjer og tidsplan for publikasjoner følges nøye. Dette er også viktig for at
artikler i SJOVS senere skal kunne brukes
som referanser for andre artikler.
Open Access-retningslinjer
SJOVS gir alle brukere åpen tilgang
(Open Access), det vil si fri og gratis tilgang til alt publisert innhold. Lesere av
tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte
manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske
eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller
framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale
med forfatteren(e).
SJOVS presenteres kun digitalt på
egen nettside (www.sjovs.org). Sammendrag av artikler kan trykkes i de skandinaviske optikertidsskriftene. Sammendragene for hver av de tre artiklene som
står på trykk i juni 2011 utgaven av SJOVS
finner du på side, 41.
Tidsskriftets historie
SJOVS ble grunnlagt av Norges Optikerforbund i 2008. Tre utgaver ble publisert i
2008 og 2009. De nåværende redaktører
ble engasjert ved utgangen av 2009. De
flyttet tidsskriftet til Open Journal Systems (OJS) for administrasjon og publisering på nettet i 2010 og den første utgaven ble utgitt via OJS i desember 2010.
Optikerforbundet i Sverige ble medeiere
av SJOVS i januar 2011.
Optikeren 5/2011
37
Fra nettsurfing i Nepal –
til mastergradsstudier på
Kongsberg
Den nepalske optikeren Suresh Awasthi kom til Norge ved studiestart
høsten 2008 for å ta en master i synsvitenskap. Ved hans retur til
hjemlandet våren 2011 hadde OPTIKEREN en prat med Suresh. Det
viste seg blant annet at han hadde ”Googlet” seg fram til Norge, HiBu
og Avdeling for optometri os synsvitenskap.
Sist OPTIKEREN snakket med Suresh
var i forbindelse med et oppslag i tidsskriftets nummer 7-2008 (side 20-21).
Han var da i oppstarten av sitt studium
på Kongsberg og vi fikk litt innblikk i
hvorfor han valgte å bli optiker, og en
del relevant faktainformasjon om Nepal. Han ga i dette intervjuet også noen
innspill på både optometriutdanning og
yrkesutøving i hjemlandet. Ved ankomsten til Norge ble Suresh også intervjuet
på HiBus nettsider. Han sa da om sine
fremtidsplaner: - Jeg ønsker å reise tilbake
til Nepal etter utdanningen her i Norge. Jeg
vil bidra med å utvikle synshelsetjenesten og
den optometriske profesjonen i hjemlandet.
Informasjon om AFOS´ masterprogram i synsvitenskap finnes på høgskolens nettsider www.hibu.no/AFOS. Her
fremkommer at flere veier kan føre fram
og at ulike delkurs kan velges. Men uansett kreves at en utfører en masteroppgave gjennom et forskningsprosjekt. Dette
arbeidet skal tilsvare 60 studiepoeng eller
omtrent et årsverk. Tittelen på Suresh sin
masteroppgave er ”Refractive error and
ethnicity in secondary school children
from the Dadeldhura district of Far West
Nepal”. I oppgaven har han samlet inn
og analysert refraktive data for 590 skolebarn i alderen 12 til 16 år. Og veldig kort
oppsummert konkluderes arbeidet med:
“The prevalence of refractive errors
among secondary school children of the
Dadeldhura district was low and was
comparable with that reported from Eastern Nepal. A strong association was not
observed between environment, ethnicity
and prevalence of myopia in school children.”
38
Optikeren 5/2011
Men før du nå reiser hjem, Suresh! Hvordan i all verden fant du fram til masterprogrammet på Kongsberg?
- Jeg Googlet! Søkte generelt på optometriprogrammer over hele verden. I tillegg
sendte jeg en rekke brev og fikk faktisk
noen svar tilbake. Flere skrev at jeg var
velkommen, men at de for tiden ikke
hadde finansieringsordninger for utenlandske studenter. Hvorfor ikke prøve
noe helt annerledes, tenkte jeg. Som et
alternativ til de store kjente studiestedene
innen optometri i USA, UK og Australia –
hvorfor ikke dra til Norge? Mine venner
i Nepal ble overrasket over valget, men
jeg har hatt en veldig fin og lærerik tid i
Norge.
Hva med høgskolens informasjon på nettet?
Var denne tilstrekkelig?
- Ja, jeg fant en førsteside på engelsk hvor
det var nevnt ulike masterprogrammer,
inkludert et program i synsvitenskap.
Detaljer fantes på undersider med kun
norsk, men her finnes det jo lett tilgjengelige oversettelsesprogrammer, og så
tok jeg kontakt. Jeg fikk god hjelp med
prosessen videre, og dette startet en nyttig korrespondanse mellom høgskolen og
meg. Og via Irene Langeggen og Gunnar
Horgen ble jeg etter hvert koblet opp mot
de ansvarlige for selve masterprogrammet.
For å gjøre en lang historie kort. Du har nå
vært på Kongsberg noen år og tatt en rekke
kurs og fulgt et masterprogram. Og du har
levert inn din master hovedprosjektrapport.
Hvordan har det gått?
- Programmet har vært veldig godt og
jeg har hatt stort utbytte av mitt opphold
i Norge. Det aller meste har fungert bra.
Det ble ordnet med et sted å bo, og i studieprogrammet var alt godt organisert.
Alle har vært veldig samarbeidsvillige.
Og bibliotektjenestene har vært utrolig
bra. De har alltid stilt opp, og skaffet alt
jeg har vært på jakt etter. Alt i alt – veldig
mye bra!
Er det noen områder i programmet som lar
seg forbedre?
- Har ikke mye å utsette. Et område som
kanskje kan forbedres noe er å prøve å
ta inn flere utlendinger samtidig. Jeg var
veldig mye for meg selv som utenlandsstudent i begynnelsen. Jeg var jo den første ikke-norske som ble tatt inn i AFOS´
forskningsmaster. Kanskje høgskolen
også bør sørge for at alle utenlandsstudenter, uavhengig av hva de studerer, møtes av og til? Uansett hva en snakker om
med sine medstudenter kan dette være til
god hjelp, både som moralsk støtte og for
studiemotivasjon. Det er ikke alltid like
lett å komme i god kontakt med norske
studenter. På fest går det veldig bra, men
nære norske venner har det ikke vært så
lett å få. Det er kulturelle forskjeller og
internasjonale studenter har ofte mange
felles problemer og utfordringer. Derfor
er det å tilrettelegge for god kontakt mellom internasjonale- og utvekslingsstudenter viktig.
- Særlig for meg som kommer fra et
sted med svært mange mennesker og en
veldig tett befolkning, var det å komme til
Kongsberg en stor overgang. Litt mer styring med opplegg hvor studenter samles
og arrangementer med mye liv og røre,
hvor det skjer noe – vil alltid bli godt mottatt! Kongsberg er unektelig noe stillere
enn Kathmandu.
Hva med kostnadene med å bo i Norge?
- Nei, her burde en kanskje ha informert
litt bedre på forhånd? I forhold til i Nepal koster det meste 8-10 ganger mer. I
begynnelsen var jeg svært engstelig for
hvordan det skulle gå. Jeg kjøpte en kulepenn. Den kostet 25 kroner. Hjemme i
Nepal ville samme pennen ha kostet 50
øre eller en krone. På mer eller mindre
samme vis var det for det meste av mat.
Alt veldig dyrt! Økonomisk støtte i form
av lån fra Lånekassa har vært til svært
god hjelp. Og siden jeg har vært enslig
under oppholdet i Norge så har jeg heller
ikke stilt store krav til materielle goder og
luksus. Jeg har klart meg! Blir jeg i Norge
må lånet betales tilbake. Reiser jeg tilbake
til Nepal blir lånet gjort om til stipend.
Hva er dine videre planer? Tilbake til Nepal
for å jobbe som optiker, eller doktorgradsstudier?
- Her er jeg i et lite dilemma. Skulle gjerne tatt en doktorgrad, men aller først skal
jeg ha en fjorten dagers ferie. Har nettopp levert inn mastergradsarbeidet, så nå
trenger jeg litt ferie og tid til å tenke meg
om. Første fire års optikerstudier i Nepal,
litt jobbing som optiker i hjemlandet og
nå to år på Kongsberg. Har nå en god del
klinisk praksis bak meg, og de to siste
årene har det blitt mye forskning. Kanskje jeg må gjøre et valg og gå kun for det
ene? Men uansett, nå blir det først ferie,
så retur til Nepal og litt jobbing der først.
Suresh Awasthi før returen til Nepal
Hva med å anbefale et studieopphold på
Kongsberg for dine nepalske og internasjonale optikervenner?
- Det har jeg ikke noe problem med, snarere tvert i mot. Jeg tro mange optikere er
vel så tjent med å studere optometri på et
høyt nivå i et ikke-engelsktalende land,
så lenge nivået er godt nok og på høyde
med internasjonal optometri. Og så lærer
en litt norsk også. Ikke all undervisningen
har foregått på engelsk, så jeg vil faktisk
anbefale masterkurset også for norske
optikere. Alt blir jo mye enklere for dem
… som allerede er gode i norsk!
Optikeren 5/2011
39
NOF satser på klinisk
forskning
Norges Optikerforbunds nye forskningsutvalg har som målsetting at
forskning skal bli en del av den optometriske hverdagen.
Tekst: NOFs forskningsutvalg v/Per O. Lundmark, Knut Luraas og Øyvind Krogh (per.lundmark@hibu.no
Optikere/optometrister i Norge undersøker, måler og vurderer øynene og
deres funksjon til tusentalls nordmenn
hver dag. Hvis man tenker på hvor systematisk informasjonen blir samlet inn
i en synsundersøkelse, er det ikke forbausende hvis optometristen før eller
senere snubler over et fenomen eller en
problemstilling som hun/han ikke klarer å finne et godt svar på i litteraturen.
Man kan konstatere at all vitenskap, også
den som danner bakgrunnen til vårt eget
fagområde, er full av hull. I vår yrkesutøvelse som i stor grad preges av systematisk leting etter informasjon, har vi store
muligheter til å avdekke kunnskapshull,
men hvor ofte ser vi på muligheten vi har
til å fylle noen av disse? Overfor våre pasienter ønsker vi å framstå som eksperter
innenfor vårt fagområde, men hvordan
klarer vi det uten å kunne vise til tiltak
for finne svar på de kunnskapshull som
vi avdekker? Likeledes ønsker vi ovenfor
våre myndigheter og politikere å fremstå
som en seriøs profesjon, men uten å kunne vise til en forskningsbasert plattform
som har nasjonal betydning, er det ikke
sikkert at vi får den oppmerksomheten
som vi ønsker. Likevel og i lys av optometristens rolle i primærhelsetjenesten
og utdanningens akademiske nivå, er det
rimelig å tro at både pasienter og myndigheter forventer seg en profesjon som
kan vise både vilje og evne til å framskaffe
ny kunnskap som er relevant både nasjonalt og internasjonalt. Sannsynligvis har
vi gode forutsetninger til å løfte oss på
dette område hvis vi lar noe av den systematiske letingen som utgjør vår kliniske
hverdag brukes til systematisk datainnsamling for å oppnå ny kunnskap.
Vi lever og virker i et kunnskapssamfunn hvor forskning får en stadig mer
betydningsfull rolle. Det er derfor ikke
urimelig å forvente seg at forskningen vil
ha en avgjørende innvirkning også på vår
profesjons framtidige identitet og rolle.
40
Optikeren 5/2011
For å imøtegå denne utvikling har Avdeling for optometri og synsvitenskap ved
Høgskolen i Buskerud nylig utarbeidet
forskningsprogrammer med langsiktige
målsettinger og klare nytteverdier som
vil bidra til å styrke utdanningens identitet og videre utvikling (se innlegg i dette
nummer av Optikeren). I vår egen bransje har Norges Optikerforbund satt som
målsetting i sin strategiplan aktivt å bidra til forskning innen fagfeltene optikk,
optometri og synsvitenskap. Motivasjonen er at den faglig utviklingen forventes
å bli stor som svar på nye krav fra kunnskapssamfunnet.
NOFs forskningsutvalg
I kjølvannet av at forskning ble løftet fram
som en viktig del av strategien, ble det i
2009 nedsatt et forskningsutvalg som fikk
i mandat fra styret i NOF å tilrettelegge
og inspirere medlemmene til deltakelse
i forskning og utvikling innen fagfeltet
optometri og synsvitenskap. Utvalget som
er sammensatt av en styrerepresentant
(Øyvind Krogh), en yrkesrepresentant
(Knut Luraas) og en utdanningsrepresentant (Per Lundmark) jobbet i løpet av
2009/2010 fram en virksomhetserklæring
med utgangspunkt i en rekke identifiserte kritiske suksessfaktorer samt et ønske
om å utgjøre en service for medlemmene
i NOF. I virksomhetserklæringen står det
å lese at målsettingen med virksomheten
er tredelt: For det første skal den bidra til
økt forståelse av forskning ved å formidle kontakter for rådgivning og hjelp i
forbindelse med utvikling og planlegging
av prosjekter, eksempelvis litteratursøk,
kvalitetssikting av forskningsprotokoller,
søknader om økonomisk støtte og statistiske spørsmål. Virksomhetens andre
målsetting er å tilrettelegge for deltakelse i andres forskningsprosjekter
eller initiering av egne forskningsprosjekter. Også her er kontaktformidling
en sentral funksjon slik at alle med fors-
kningserfaring, forskningskompetanse
og forskningsinteresse får en åpen og
tilgjengelig kontaktflate opp mot hverandre. Dette igjen muliggjør samarbeid
og deltakelse (eks med datainnsamling)
i framtidige studier på tvers av geografisk
og organisatorisk tilhørighet. Den tredje
og siste målsettingen er å bidra til rekruttering av forskere ved å øke interessen for forskning blant optometrister
samt å formidle informasjon om kurs og
videre utdanning.
Nettverksbygging gjennom
interesseregistrering
Virksomhetens to første målsettinger er
basert på nettverksbygging som er mulig
kun dersom man klarer å få kartlagt hvem
som til enhver tid besitter forskningsinteresse, forskningserfaring og forskningskompetanse, og ikke minst, som ønsker
å delta i nye interessante prosjekter som
kan bidra til en enda mer spennende
hverdag, egenutvikling og synliggjøring
av nasjonal kunnskapsutvikling ovenfor
samfunn og myndigheter. Dessverre har
kartleggingsarbeidet fått en treg start til
tross for et rekrutteringsstunt på det siste
landsmøtet på Kongsberg i år. Imidlertid
kan noe av den trege starten skyldes en
mindre brukervennlig registrering via epost og/eller papirskjema. Derfor vil det
etter sommeren bli innført en elektronisk registrering på forskningsutvalgets
nettside hvor blant annet interessefelt,
instrumenttilgang og forskningserfaring
vil kunne registreres. Deler av informasjonen i registeret vil være synlig mens
andre deler vil kunne holdes skjult hvis
ønskelig, eks utdanningsnivå og forskningserfaring. Tanken er at registeret vil
muliggjøre både eget søk blant forskerinteresserte kollegaer og være til hjelp for
forskningsutvalget i kontaktformidling.
Forskningsutvalget ser fram imot å få
se din registrering på www.optikerne.no/
forskning.
SJOVS
SJOVS, vol. 4, nr 1
Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) har kommet med en ny utgave
som inneholder tre spennende fagfellevurderte artikler. Vi gjengir her sammendragene.
Visus og korrigerbar
synshemming blant
norske 65-åringer
Vibeke Sundling*
Avdeling for optometri og synsvitenskap,
Høgskolen i Buskerud,
Frogs vei 41, 3611 Kongsberg, Norge
Sammendrag
Forekomst av øyesykdommer og synshemming øker med økt alder. Befolkningsundersøkelser har vist at hovedårsaken til synshemming i befolkningen
skyldes ukorrigert brytningsfeil. Formålet med denne studien var å undersøke
synsskarphet og forekomst av korrigerbar synshemming blant norske 65-åringer. Undersøkelsen hadde et tverrsnittdesign. Et tilfeldig utvalg født i 1943 (n =
300) ble forespurt om å delta. Deltagerne
gjennomgikk en full synsundersøkelse
inkludert: anamnese, habituell visus, refraksjon, beste korrigerte visus, og undersøkelse av øyehelse. Undersøkelsen
var godkjent av Den regionale komité for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
og meldt til Norsk Samfunnsvitenskaplig
Datatjeneste AS. Data ble analysert ved
bruk av Fishers eksakt test, kji-kvadrat
test, t-test og logistisk regresjon, signifikans nivå p < 0.05 ble valgt. Relativ risiko
(RR) og odds ratio (OR) ble beregnet for
korrigerbar synshemming. I alt deltok
129 personer (43%) i studien. Tre personer ble ekskludert fra analyse på grunn
av mangelfulle data. Analysen ble foretatt
for 126 personer, 67 menn og 59 kvinner. Ingen personer hadde permanent
synshemming. Gjennomsnittlig synsskarphet (±std) var logMAR -0.06 (±0.19)
(Snellen 1.2 ) Seks personer (5%) hadde
korrigerbar synshemming, habituell visus
logMAR > 0.3 (Snellen < 0.5) som ble
forbedret til logMAR ≤0.3 (Snellen > 0.5)
med optimal korreksjon. Åtte personer
(6%) hadde klinisk relevant underkorrigert brytningsfeil, det vil si at visus, med
optimal korreksjon, ble forbedret med 2
linjer eller mer (på logMAR tavlen) i forhold til habituell visus ≤ 0.63. Lang tid (>
5 år) siden siste synsundersøkelse var en
uavhengig forklaringsvariabel for korrigerbar synshemming, OR 2.7, 95% KI
[1.0, 7.3], p = 0.046. Personene med korrigerbar synshemming hadde enten lav
brytningsfeil eller hypermetropi (sfærisk
ekvivalent > -0.50 D), men det var ingen
statistisk signifikant sammenheng mellom brytningsfeil og korrigerbar synshemming. Regelmessig synsundersøkelse og korrigering av små brytningsfeil og
hypermetropi kan forebygge unødvendig
synshemming blant eldre.
Nøkkelord: Korrigerbar synshemming, underkorrigert brytningsfeil, synsundersøkelse,
optisk korreksjon, visus
Received October 4, 2010; accepted May 10,
2011
*Correspondence: vibeke.sundling@hibu.no
Binokulær dekompensering og diplopi
etter refraktiv laserkirurgi
Gro Horgen Vikesdal1,*
og Kathinka Jeber2
Høgskolen i Buskerud, Avdeling for Optometri
og Synsvitenskap, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg, Norge
2
Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Øyeavdelingen, Norge
1
Sammendrag
Et økende antall personer får utført refraktiv kirurgi og selv om det refraktive
resultatet er perfekt, er ikke alltid utfallet vellykket. Dekompensering av binokulærsynet blir sjelden nevnt i rapporter
som vurderer utfall av refraktiv kirurgi.
Denne rapporten presenterer 4 kasus
med binokulære problemer etter refraktiv laserkirurgi. Pasientene ble henvist til
øyeavdelingen ved et norsk sykehus etter å ha fått utført refraktiv laserkirurgi.
Alle pasientene var voksne menn. Henvisningsårsaken hos alle pasientene var
intermitterende eller konstant binokulær
diplopi. Undersøkelser ble utført i henhold til standard prosedyrer på øyeavdelingen. To pasienter ble diagnostisert med
dekompenserte esodeviasjoner, begge
hadde tidligere vært behandlet for akkommodativ esotropi. En pasient hadde
ustabilt binokulærsyn av ukjent årsak,
og en hadde en dekompensert medfødt
trochlearis parese. Noen binokulære
problemstillinger kan forutses med riktig evaluering før kirurgi. Det anbefales
å utføre en grundig anamnese og binokulær evaluering før refraktiv laserkirurgi
igangsettes.
Binokulært syn, refraktiv laser kirurgi,
dekompensering, diplopi
Received November 8, 2010; accepted May
8, 2011
*Correspondence: gro.horgen.vikesdal@
hibu.no
Myopia og defokus:
gjeldende forståelse
Mhairi Day* and Lorraine A. Duffy
Glasgow Caledonian University, Department of
Vision Sciences, 70 Cowcaddens Road, Glasgow G4 0BA, UK
Sammendrag
Gjeldende teorier for forståelse for utvikling og progresjon av myopi er relatert
til øyets eksponering for hypermetropisk defokus. Artikkelen diskuterer disse
teoriene og forskningsbevisene bak dem.
Studier på både mennesker og dyr viser
at når potensiell påvirkning av defokus
på øyets vekst blir vurdert, så er varighet
av eksponering, samt type og omfang av
uskarphet viktige parametere. I tillegg
må man forstå hvor terskelen for defokus
som trigger øyets vekst ligger. Undersøkelser med hensyn til sentral defokus
alene har ikke kunnet finne en enhetlig
teori på grunn av (1) utilstrekkelig bevis
for forskjeller mellom refraktive grupper
i mengden av faktisk sentral defokus og
(2) mislykkede forsøk på fullstendig reduksjon av myopiprogresjon ved hjelp av
korrigerende linser. Nyere forskning hvor
det er utført målinger av perifer defokus
er oppsummert og modellert sammen
med tidligere målinger av terskelen for
perifere defokus, dette for å gi et oppdatert perspektiv på myopi.
Nøkkelord: Myopi, emmetropi, defokus,
akkommodasjon, periferi
Received February 21, 2011; accepted June
8, 2011
*Correspondence: M.day@gcu.ac.uk
Optikeren 5/2011
41
Nysgjerrigper – viktig egenskap
for fremtiden
Har du noen gang hatt en pasient foran deg og tenkt: nå er jeg vitne til noe jeg ikke
har lest om i fagbøkene! Kanskje du som kliniker har tenkt at du skulle ønske du kunne
finne ut mer om funn som du gjør og som du undres over i hverdagen? Om du gjør
deg slike tanker av og til er du antageligvis fremtidsrettet – kanskje du kan bidra med
et fremskritt? Vitenskapelig fremskritt om syn og synsfunksjonen vil være avgjørende
for dine pasienter, for deg som enkeltperson, for arbeidsgiveren din og for profesjonen
i fremtiden.
Tekst: Hans Torvald Haugo og Rigmor C. Baraas (kommunikasjon: hans.torvald@optikerforbund.no)
Hva vil være viktig i tiden
som kommer?
Dette har vært bakgrunnen for diskusjoner i Norges Optikerforbund rundt
forskning og behovet for forskning og
kompetanseutvikling innen optometri.
Det er ingen tvil om at det er viktig å ha
dedikerte mennesker som ønsker å vie
store deler av sitt liv til forskning. Det er
heller ingen tvil om at det er nødvendig
for enhver helseprofesjon å kunne vise til
forskning og en kunnskapsbase som er
basert på vitenskap. Derfor er det viktig
at profesjonen også har muligheter til å ta
doktorgrader innen egen tematikk. Men
alle kan ikke ta en doktorgrad.
Så kom tankene rundt det vi har gitt
navnet ”hverdagsforskning”. At en kliniker kunne bli nysgjerrig i egen hverdag. Reflektere over dette – og så kunne
søke hjelp til å sette tankene og ideene
mer i system. Dette var utgangspunktet
for forskningsrådet i Norges Optikerforbund: et sted å søke råd når en er nysgjerrig. Samtidig startet Avdeling for optometri og synsvitenskap en mastergrad
i nettopp synsvitenskap. Dette har gjort
trappesystemet perfekt! Muligheten for
livslang læring med klare utviklingsmuligheter ligger nå klar for deg som kliniker.
Tenk deg følgende: du er nysgjerrig
på noe som skjer der du arbeider eller
du har gjort observasjoner som gjør til at
du stiller spørsmål ved valg av undersøkelsesmetoder. Du ønsker å formalisere
dette på en måte som kan bidra til økt
kompetanse og tar kontakt med forskningsrådet. De synes at ideen din er
kjempegod, men ser klart at det er mange
hensyn å ta på veien fra å være nysgjerrig
42
Optikeren 5/2011
til at du kan presentere dette til andre. For
de aller fleste vil det være lurt å starte opp
med en mastergrad innen synsvitenskap.
Her får du et grunnlag for å drive ideen
din frem til forskning som andre også kan
ha glede av.
Master i synsvitenskap
Mastergraden kan deles opp i tre da den
består av tre moduler. Den første modulen er klinisk fordypning og svært mange
optikere som har vært i praksis noen år,
vil allerede ha gjort unna denne fordypningen i og med at de har tatt kontaktlinsekurset. Hvis du i tillegg til kontaktlinser
også har arbeidsplass- eller ORAS-kurs
tilsvarende 15 studiepoeng så vil du få
det godkjent som den valgfrie delen av
modul 2. Det som gjenstår av modul 2 er
to metodekurs på 10+5 studiepoeng for
å lære om blant annet prosjektplanlegging, etiske problemstillinger og statistikk. Modul 3 er selve masterstudien (60
studiepoeng) og dette kan være en studie
som utføres i egen klinisk praksis.
Mastergraden tilsvarer to år med
studier hvor det første året går med til
innledende kunnskap og bearbeiding av
dine egne ideer, så ett år med fokus på
problemstillingen. Masterstudien kan
omhandle noe du vil vite mer om, noe
arbeidsgiveren ønsker kunnskap om, eller noe som er direkte relatert til dine pasienters behov. Masterstudien kan derfor
planlegges inn i vanlig klinisk virksomhet med et overordnet mål om å gjøre et
fremskritt som er basert på vitenskapelige metoder for å forbedre tilbudet du som
optiker kan gi til dine pasienter/kunder.
En forskningsbasert mastergrad vil gi deg
som kliniker muligheten til å kunne si til
dine pasienter: dette har jeg god kunnskap om. Bygging av tillitt og respekt for
hva du står for vil være betydelig. Om du
har eller ikke har en klinisk master før
en master i synsvitenskap så vil effekten
være den samme.
Mastergrad i synsvitenskap kan være
starten på noe mer, kanskje du ønsker en
akademisk fase av ditt liv der tiden vies
til forskning på høyt nivå. Mulighetene
ligger der – hvis du er klar for å ta dem.
Men en skal huske at nåløyet er lite og at
det rett og slett ikke er alle som ønsker
det som vil ha mulighet til å bedrive forskning på doktorgradsnivå.
Nisjepraksis?
Pasientene ønsker å treffe fagpersoner
med kunnskap - solid kunnskap. Som
helsepersonell skal en alltid ha fokus på
dokumentert vitenskapelig kunnskap.
Og hva kan vel være bedre enn kunnskap
basert på vitenskapelige fremskritt tatt i
din kliniske praksis? Det oppleves godt
og trygt å komme til en som er spesielt
dedikert innen ett område – en nisje. En
som med klarhet kan forklare betydningen av de kliniske funnene som er gjort.
Med dette som bakteppe samt en klar
økende konkurranse på det faglige området, er det slik at fremtiden vil være lysere
for en med oppdatert og solid kunnskap
enn for en uten interesse for viten.
Det vil bli viktig i fremtiden for arbeidsgiversiden å kunne synliggjøre
kompetanse. Og de må dele kompetanse
med alle – dette til fordel for den enkelte
pasient. Dette skjer i alle helsefag og er
fremtredende innen internasjonal optometri. Husk bare hvordan det var de første årene optikere med mastergrad ble
Historikk
Optikeren for 20 år
siden…..
Av Stein Bruun
tilgjengelige for publikum. De var og er,
meget populære på grunn av sin kunnskap og viten. Tenk hvilken mulighet disse optikerne har til å virkelig spisse seg
inn på temaer der de har særinteresser.
Og for et tilbud det vil bli for den enkelte
pasient! Eksempler på temaer er: barn,
eldre, synsrehabilitering av svaksynte,
kontaktlinser, glaukom, diabetes, katarakt og så videre. Det er flere spennende
tema enn det er optikere, og behovet for
vitenskapelige fremskritt øker med kravene som stilles til syn uavhengig av pasientens arbeidsplass: barnehage, skole,
hjemme, kontoret. Så selv om du har et
flott diplom på veggen fra Pennsylvania
College of Optometry (PCO) er det farlig
å lene seg bakover og tenke at den faglige
hverdagen er ferdig utforsket. All kunnskap og viten synliggjør jo alltid bare at
det er mer en ikke vet. PCO-diplom eller
ikke - la snøballen rulle… – vær den optikeren som kan gi litt mer.
Erstatningssaker på grunnlag av feil diagnose og eller behandling, er heldigvis lite
utbredt i optikerfaget i Norge . Ettersom
utstyr og kunnskap blir stadig bedre kan
man kanskje forvente at “presisjonsnivået”på optikerdiagnoser blir stadig bedre?
Det kan tenkes to løp her: 1. at presisjonen på dagens diagnoser blir bedre, for
eksempel når det gjelder katarakt. De
fleste optikere kan vel i dag forventes å
skille mellom hovedtypene av katarakt og
dermed få et bedre henvisningsgrunnlag
til oftalmolog. 2. Bedre utstyr og bedre
kunnskaper kan også tenkes å føre til
diagnosesetting på mer synstruende tilstander, for eksempel i bakre segment.
Forskjellen mellom netthinneløsning og
løsning av korpus vitreum er ikke alltid
lett å påvise, men behandlingen er vesensforskjellig. Følgende kasus sto referert i Optikeren nr. 4-1991.
“Dom i USA – en optiker må betale
6,5 millioner dollar”
I Alabama, USA, ble en optiker (optometrist) dømt til å betale en erstatning
på 6,5 millioner for å ha unnlatt å utføre
nødvendige undersøkelser og unnlatt å
henvise pasienten til lege.
Pasienten var en 7-års gammel gutt som
gikk hos sin barnelege for allergi og influensasymptomer. Han fikk i tillegg hode-
pine og synsfeltutfall. Foreldrene tok ham
til en optometrist som etter undersøkelse
påviste hyperopi og forskrev briller. Ved
kontroll fremgikk det at brillene ikke ble
brukt og at symptomene vedvarte. Etter
dette mente optometristen at allergien
var årsaken til hodepinen og at brillene
måtte brukes en tid til. I mars 1987 ringte
moren og rapporterte om oppkast og
forsterkede hodesmerter. Etter henvisning til lege og sykehus ble det konstatert
hjernesvulst. Gutten ble etter hvert blind
og pleietrengende 24 timer i døgnet på
grunn av hjerneskade.
Anklagen gikk på at optometristen
ikke undersøkte synsfeltet og fargesynet
(eventuell stasepapille ble ikke nevnt) og
at han ikke hadde henvist til lege på et
tidligere tidspunkt. Optometristen måtte
betale 6,5 millioner, mens barnelegen
slapp tiltale.
Kunne noe slikt ha skjedd i Norge i
dag, 23 år senere? Alt helsepersonell med
pasientkontakt løper en viss risiko for
feildiagnoser og dermed feilbehandling.
Optikere er intet unntak selv om det sjelden dreier seg om livstruende tilstander
– heldigvis. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har hatt få optikersaker, mest
prominent har vel vært manglende påvisning av netthinneløsning der anamnesen
har vært typisk for tilstanden.
Nysgjerrigper
Få har mål om å bli professor. Gunnar
Horgen hadde nok heller ingen tanker
om å bli professor den gang han begynte
å stille spørsmål i forhold til synsfunksjonen på arbeidsplassen. Han følte sannsynligvis at det var både spennende og
givende å få mer viten om temaet. Og
Gunnar har tydeligvis vært nysgjerrig.
Fra å arbeide som optiker og ansatt ved
Kongsberg Ingeniørhøgskole er han nå
en velrespektert vitenskapsmann innen
sitt fagfelt over hele verden. Gunnar har
respekt fordi han kan besvare en rekke
spørsmål. Ikke fordi han tror – men fordi
han vet noe om både mulighetene og begrensingene.
Optikeren 5/2011
43
Fagartikkel
Refraktiv kirurgi og presbyopi
En oppsummering og noen reelle eksempler
på valgte løsninger
Denne artikkelen tar for seg mulige kirurgiske løsninger på presbyopiproblematikk og
avsluttes med noen konkrete eksempler. Det er viktig å være inneforstått med at ulike
klinikker og kirurger har ulike erfaringer og dermed også ulike preferanser i forhold til
hvilken metode de vil anbefale den enkelte pasient.
Tekst: Trine Søyland (kommunikasjon: treyla@ebnett.no)
Siden oppstarten av refraktiv kirurgi på
1980-tallet har bransjen hatt en stor teknologisk utvikling innen metoder og utstyr. Dette har resultert i større sikkerhet,
bedre presisjon og større utvalg av metoder tilgjengelig for den enkelte pasient.
Tidligere var excimerlaser-teknologien
kun tilgjengelig for myope. Astigmatisme
kunne korrigeres ved korneale snitt, hyperopi kunne korrigeres ved implantasjon av intraokulære linser og presbyopi
kunne bare løses ved hjelp av monovision. Nå kan excimerlaser-teknologien
korrigere både myopi, hyperopi og astigmatisme – så sant forholdene ligger til
rette – samt til en viss grad bedre presbyopiproblematikken. Det har også vært en
stor utvikling innen intraokulære linser.
Hovedhensikten var nok å gi kataraktpasienter større brillefrihet, men siste generasjon intraokulære linser gir så gode
resultater at de også er mulige løsninger
for presbyope uten katarakt.
Presbyopi er en prosess som resulterer i gradvis reduksjon av akkomodasjonsamplitude og akkomodasjonshastighet. Det er usikkert hva den eksakte
årsaken til presbyopi er, men man antar at
presbyopi skyldes fysiologiske endringer i
linsekapselen, linsen, ciliærmuskelen og
zonula (Brightbill et al., 2009). Noen relativt nye studier antyder at hovedårsaken
er lokalisert i selve linsen (Abraham et al.,
2005; Van de Sompel et al., 2010).
Inntil få år tilbake var den typiske pasienten for refraktiv kirurgi ung og myop.
Den store utviklingen har resultert i at
bransjen i dag opplever stor pågang av
presbyope. De presbyope utgjør kanskje
den største pasientgruppen man har på
klinikker med bredspektret tilbud innen
refraktiv kirurgi, og er også den pasientgruppen som byr på størst utfordringer.
44
Optikeren 5/2011
Ved en forundersøkelse er det viktig å
kartlegge pasientens forventninger og
behov. Forhold som yrke og fritidsinteresser kan ha stor betydning for hvilken
løsning man vil anbefale pasienten. Det
er også viktig å være realistisk i forhold
til forventet refraktiv stabilitet. For mange presbyope, spesielt hyperope, vil nok
implantasjon av intraokulære linser gi
en mer varig løsning enn excimerlaserbehandling siden den refraktive utviklingen i størst grad foregår i øyelinsen.
Det er også viktig å kartlegge pasientens
forventninger. Urealistiske forventninger
vil være en kontraindikasjon for refraktiv
kirurgi, selv om okulære og refraktive forhold ligger til rette.
Excimerlaser – Behandling
hos presbyope
Ved excimerlaser-behandling endres
hornhinnens form for å korrigere eventuell ametropi eller ønsket refraksjon. Dette
kan gjøres ved behandling på hornhinnens overflate (PRK, LASEK, epiLASIK
etc.) eller ved behandling i hornhinnen
(LASIK). Presbyope som får fullkorrigert
begge øyne til avstand vil trenge nærbriller etter behandlingen. Dette er spesielt
viktig å presisere for myope. Monovision
og PresbyLASIK er alternative løsninger
for å gi bedre syn på nært hold.
Monovision er en løsning som erfaringsmessig fungerer bra for en del pasienter. Ved monovision er et øye korrigert
til avstand og det andre helt eller delvis til
nært hold (Brightbill et al., 2009). Denne
løsningen prøves spesielt ut hos presbyope myope, men også hos endel hyperope. Monovision bør prøves nøye ut
i prøvebrille på forhånd, og av og til ved
kontaktlinsebruk hvis man er i tvil. Erfaringsmessig er det ingen regel at det do-
minante øyet skal korrigeres til avstand.
I noen tilfeller vil faktisk det omvendte
være beste løsning. Ved utprøvingen kan
det ofte variere hvilket øye som egner seg
best til nær, så det er viktig å dobbeltsjekke etter at man har funnet optimal addisjon. Man regner ofte addisjon +1,25 eller
+1,50 som den optimale løsningen, men
mindre addisjon kan også hjelpe pasienten til å få et bedre syn på nær og/eller
mellomavstand. Monovision vil nok ikke
være en optimal løsning for pasienter
med yrker som er avhengig av god dybdeskarphet og avstandsbedømming. For
pasienter med utvidet førerkort klasse C
var det tidligere viktig å tenke på synskravene for å kunne kjøre uten korreksjon.
Dette er ikke lenger en problemstilling
siden synskravene for klasse C ble redusert til minimum 0,1 i ukorrigert visus på
dårligste øye 1. juli 2010 (Førerkortforskriften, www.lovdata.no).
Pseudoakkomodativ/multifokal
hornhinne kan oppnås ved excimerlaserbehandling, også kjent som PresbyLASIK.
Hensikten er å indusere negative sfæriske
aberrasjoner for å gi bedre dybdeskarphet og dermed bedre syn på nært hold.
Dette gjøres ved å korrigere ulike sirkulære soner i hornhinnen til ulike refraktive styrker, omtrent som ved multifokale
linser. Det finnes flere varianter av denne
behandlingen, man kan bl.a. velge om
avstandsstyrken skal være sentralt eller
perifert. Ved en behandlingsform som gir
avstandsstyrken sentralt og nærstyrken
perifert induserer man negative sfæriske
aberrasjoner i en liten sone (for eksempel
0,5 mm) sentralt i hornhinnen. Man gjør
da formen mer prolat (krum) sentralt enn
perifert. For å oppnå dette ved behandling av hyperopi kan man overkorrigere
+1,25 D i 6 mm sone for så å korrigere
Fagartikkel
-1,25 D i 5,5 mm sone. De sentrale 0,5
mm vil da få en annen krumning (sfærisk aberrasjon) enn lenger perifert. For å
oppnå samme effekt ved behandling av
myopi kan man overkorrigere -1,25 D i
5,5 mm sone og så korrigere +1,25 D i 6
mm sone. Behandlingsmetoden influerer
ikke avstandssynet i forhold til tradisjonell excimerlaser-behandling. Effekten på
nær gir imidlertid varierende resultater
og man kan ikke på forhånd love pasienten godt lesesyn. For å oppnå bedre effekt
på nært hold kan man kombinerer PresbyLASIK og monovision. PresbyLASIK
alene egner seg kanskje best for myope
siden hyperopibehandling generelt induserer negative sfæriske aberrasjoner.
En studie hvor man korrigerte avstandsstyrken sentralt konkluderte med at 50%
av pasientene ble uavhengig av nærbrille
etter behandlingen (El Danasoury et al.,
2009). En annen studie viser imidlertid
svært gode resultater for PresbyLASIK
med hensyn på synet på nært hold, men
her var nærstyrken korrigert sentralt (Patel et al., 2008). Uansett metode vil nok
grad av presbyopi preoperativt ha stor
betydning for resultatene.
Tørre øyne, samt lysskinn og halo
i mørket er vanligste bivirkninger etter
LASIK. Omtrent halvparten av LASIKpasientene får tørre øyne (Sutton og Kim,
2010). Disse bivirkningene er vanligvis
relativt raskt forbigående. Komplikasjoner relatert til hornhinnelappen anslås til
mellom 0,16% og 0,302%. Keratitt er en
sjelden komplikasjon som anslås til mellom 0,2‰ og 1‰ (Sutton og Kim, 2010).
Keratektasi er en alvorlig komplikasjon
som oppstår i ytterst få tilfeller. En studie
fra 2001 rapporterte at 0,66% av opererte
øyne utviklet keratektasi (Pallikaris et al.,
2001). Denne andelen er nok betraktelig
lavere i dag som man har bedre diagnostiske instrumenter og er mer oppmerksom på denne problemstillingen. Overflatebehandling medfører større risiko for
haze enn LASIK. Andelen pasienter som
får symptomer pga. haze anslås til mellom 0,5 og 3% (Brightbill et al., 2009).
Implantasjon av intraokulære linser
hos presbyope
Ved implantasjon av intraokulære linser
utføres samme inngrep som ved en kataraktoperasjon. Pasientens egen linse
skiftes da ut med en kunstig intraokulær
linse. Denne metoden kalles Refractive
Lens Exchange (RLE). For å bestemme
styrken på den intraokulære linsen gjøres
Femtolasik-operasjon forberedes. Bak instrumentene øyelege Øyvind Pedersen.
Foto: Trine Søyland
ReSTOR® (med tillatelse fra Alcon, Norge)
ReZoom®refraktiv multifokal intraokulær linse
(med tillatelse fra AMO, Norge)
Tecnis MF Acrylic
Optikeren 5/2011
45
Fagartikkel
nøyaktige målinger av øyets akselengde,
hornhinnekrumning og forkammerdybde. Instrumentene man benytter til å
utføre målingene og formler som benyttes for å beregne den korrekte linsestyrken blir stadig mer nøyaktige. Likevel
må man i noen tilfeller utføre kompletterende behandling (primært excimerlaserbehandling, men i noen tilfeller ekstra
linseimplantasjon eller linseutskiftning)
for å oppnå ønsket refraksjon eller synskvalitet.
Det finnes få, om noen, studier på
komplikasjoner etter RLE. Risikoen for
bivirkninger eller komplikasjoner antas å
være omtrent den samme som ved kataraktoperasjoner. Sammenliknet med slutten av 1990-tallet ser det ut til at andelen
komplikasjoner etter kataraktoperasjoner
er halvert (Clark et al., 2011). Sekundær
katarakt (Posterior Capsule Opacification/PCO) er den mest vanlige langsiktige
komplikasjonen, og minst 20% av pasientene får dette i løpet av første 3 år postoperativt. PCO behandles ved bruk av
YAG-laser. Man antar at yngre pasienter
er mer utsatt for PCO enn eldre pasienter
(Gauthier et al., 2010). Hyppigheten av
cystoid makulaødem etter kataraktoperasjon anslås til 0,1-2,35% (Loewenstein og
Zur, 2010). Risikoen for endoftalmitt og
netthinneavløsning anslås til henholdsvis
0,18 % og 0,70% (Clark et al., 2011).
Det finnes mange ulike intraokulære
linser: monofokale, multifokale, akkommodative og bifokale. Ulike linsetyper
kan finnes i sfærisk og asfærisk design,
og noen kan også korrigere astigmatisme.
De ulike produsentene har også gjerne
flere utgaver av samme linse der de har
endret materialet eller linsens utforming.
Nedenfor følger noen eksempler på ulike
typer intraokulære linser.
Fullkorreksjon og monovision kan
oppnås ved implantasjon av monofokale
intraokulære linser (enstyrke). Man kan
velge mellom sfærisk og asfærisk design,
og det finnes også toriske monofokale
linser. En studie som sammenliknet leseevnen til pasienter med monovision ved
monofokale intraokulære linser og pasienter med multifokale intraokulære linser
(Array) konkluderte med at monovision
ga best syn på nært hold (Ito og Shimitzu,
2009). Det er for øvrig en forutsetning at
pasientutvelgelsen for monovision er
nøyaktig. (Utprøving av monovision er
omtalt i avsnittet Excimerlaser-behandling hos presbyope). En annen studie
viser at resultatene for monovision og
46
Optikeren 5/2011
multifokal linse (ReSTOR) kan bli like
gode med hensyn på synet på nært hold
(Zhang et al., 2011). De to nevnte studiene benyttet ulike linsetyper. Dette kan
være forklaringen til de litt ulike resultatene.
Multifokale intraokulære linser
har til hensikt å gi brilleuavhengighet.
For øvrig kan noen pasienter føle behov
for en PC-brille for å få riktig avstand til
skjermen. Sammenliknet med monofokale linser får man noe mindre kontrastsensitivitet med multifokale linser.
Multifokale linser er derfor ingen optimal løsning for pasienter med høye krav
til synsskarphet. Lysspredning og halo
regnes for relativt vanlige bivirkninger,
men disse forstyrrelsene blir som regel
stadig mindre med tiden. Årsaken kan
være neural adaptasjon (Fahle, 2009).
Multifokale intraokulære linser er enten
refraktive eller diffraktive. Refraktive linser består av sirkulære soner bygd opp av
ulike styrker til ulike avstander (avstand,
mellomavstand og nær). En diffraktive
linse kan beskrives som en monofokal
linse med diffraktive ringer (riller) som
gjør at lyset får en annen brytning her
slik at man også ser godt på nært hold.
Multifokale linser finnes i ulike design.
For eksempel har noen typer nærstyrken
sentralt, mens andre har avstandsstyrken
sentralt. Størrelsen og avstanden mellom
sonene/ringene kan også være forskjellig.
ReZoom er et eksempel på en refraktiv linse. Denne linsen er delt inn i 5 ulike
soner som er designet for ulike lysforhold
og fokalavstander. Størrelsen på sonene
er proporsjonert for å kunne gi best mulig syn ved de ulike lysforholdene og det
er en asfærisk overgang mellom dem.
For eksempel er noen soner for godt avstandssyn ved dårlige lysforhold mens
andre soner er til nærarbeid i god belysning. Den sentrale sonen er korrigert for
avstand. Sonene for syn på nært hold har
addisjon +3,50 (Brightbill et al., 2009).
Dette tilsvarer addisjon +2,85 i brilleplanet.
ReSTOR og Tecnis multifokal er
eksempler på diffraktive intraokulære
linser. ReSTOR har en konveks form
både på forflaten og på bakflaten og de
diffraktive ringene er lokalisert på forflaten. ReSTOR er en linse med appodisering som gradvis reduserer høyden til
de diffraktive ringene og dermed demper
overgangen mellom dem. Hensikten med
appodiseringen er å øke synsskarpheten
og å minske synsforstyrrelser som ellers
kan oppstå i overgangene mellom de
ulike diffraktive ringene. Når pupillen er
liten, dvs. i godt lys eller ved nærabeid,
gir linsen godt syn til avstand og nær.
Når pupillen er stor, dvs. i mørket, er har
linsen dominert avstandssyn (Brightbill
et al., 2009). ReSTOR kommer i 2 ulike
addisjoner, +3,00 og +4,00. Dette tilsvarer
omtrent addisjon +2,50 og +3,00 i brilleplanet. ReSTOR addisjon +3,00 er nyeste
versjon. Denne ble laget for å gi bedre syn
på mellomavstand. Tecnis multifokal har
de diffraktive ringene lokalisert på bakflaten. På forflaten er formen til linsen
prolat med den hensikt å indusere negative sfæriske aberrasjoner tilsvarende en
naturlig linse hos et ungt individ. Man
kompenserer da for de positive sfæriske
aberrasjonene i hornhinnen. Tecnis multifokal har addisjon +4,00 som i praksis
tilsvarer addisjon +3,00. De diffraktive
ringene er lokalisert over hele linsen slik
at effekten skal være uavhengig av pupillestørrelsen. Dette kan være en årsak til
at Tecnis i noen studier kan vise til bedre
syn på nært hold ved dårlig belysning
(Sood og Woodward, 2011). Samtidig kan
den høye addisjonen gi en fordel på nært
hold ved dårlige lysforhold, rett og slett
fordi man må holde lesestoffet nærmere
enn ved lavere addisjon. Ulempen er at
synskvaliteten på mellomavstand blir redusert.
Akkommodative intraokulære linser er utviklet med tanke på å erstatte
akkommodasjonsfunksjonen direkte ved
at linsene beveger seg fysisk i samarbeid
med øyemusklene, som ved reell akkommodasjon. Crystalens er et eksempel
på en akkommodativ intraokulær linse.
Denne linsen er monofokal med fleksible
støtteben som gjør optikken bevegelig
ved kontraksjon av ciliærmuskelen. Den
akkommodative effekten avhenger blant
annet av styrken på den intraokulære linsen og hvor i øyet optikken er plassert. En
bevegelse på 1,0 mm kan gi en effekt på
ca. 1,0 D i akkommodasjon. For øvrig har
noen undersøkelser konkludert med at
Crystalens ikke alltid beveger seg tilstrekkelig mye for å gi god nok akkommodativ
effekt. Det har også vært påstander om at
Crystalens ikke beveger seg særlig mer
enn en monofokal linse (Kohnen, 2010).
Siste versjon av Crystalens er Crystalens
HD. Her er optikken forbedret ved at den
har en bratt krumning sentralt. Dette vil
gi en pseudoakkommodativ effekt à la
presbyLASIK der men induserer negative
sfæriske aberrasjoner. Crystalens HD har
Fagartikkel
også et nomogram som bidrar til modifisert monovision (Kohnen, 2010). Begge
disse faktorene vil medføre bedre syn på
nært hold. En studie utført av Alió og
hans medarbeidere konkluderte med at
Crystalens HD gir bedre syn på nært hold
enn det monofokale linser gjør (Alió et
al., 2010).
Lentis MPlus er en refraktiv, bifokal
intraokulær linse med avstandskorreksjon og et sektorformet nærsegment i nedre halvdel. Nærdelen har addisjon +3,00
D. Linsen er asfærisk og bikonveks og det
en jevn overgang mellom avstandssonen
og nærsonen. Linsen er definert som pupilleuavhengig, men med små pupiller er
det nok ekstra viktig med sentreringen.
Den skal også være nøytral for aberrasjoner, noe som gir bedre dybdeskarphet. Lentis Mplus er helt ny på det norske
markedet, og har så vidt blitt tatt i bruk
i Norge. Det er uvisst om noen studier
har rukket å sammenlikne Lentis Mplus
med andre multifokale intraokulære linser, men tilbakemeldingene fra kirurger i
utlandet har generelt vært positive (Mertens et al., 2010). Alió og hans medarbeidere sammenliknet Lentis MPlus og
monofokale linser. Deres studie viste at
Lentis MPlus bevarer godt avstandssyn
og gir bedre syn på nær og mellomavstand enn en monofokal linse. For øvrig ser det ut til at Lentis MPlus i større
grad induserer aberrasjoner (coma) enn
monofokale linser (Alió et al., 2011). Det
gjenstår å se om Lentis Mplus er et bedre
alternativ enn andre multifokale linser.
En oppsummeringsstudie fra 2011, der
man har sammenliknet resultater fra til
sammen 20 tidligere studier om multifokale intraokulære linser, konkluderer
med at diffraktive linser gir bedre resultater enn refraktive linser (Cochener et
al., 2011). Man har da undersøkt faktorer som korrigert og ukorrigert visus på
avstand, korrigert og ukorrigert visus på
nær, pasientfornøydhet og halo. Likevel
ga alle intraokulære linser som var med
i studiene gode resultater med hensyn
på fornøydhet blant pasientene. De aller fleste studier som sammenlikner ulike
intraokulære linser er utført i forbindelse
med kataraktoperasjoner. Kataraktpasienter vil nok uansett bli fornøyde med
ny intraokulær linse når de på forhånd
har synsplager pga. katarakten. Evalueringen ville kanskje vært annerledes for
pasienter uten katarakt.
6 Reelle kasus – Illustrasjon på
ulike løsninger for presbyope
Nedenfor finnes 6 eksempler fra egen
klinisk praksis. Disse eksemplene er valgt
for å illustrere ulike løsninger for presbyope. Informasjonen er ikke fullstendig
i forhold til alle målinger som blir gjort
ved en forundersøkelse. Kun nødvendig
informasjon er tatt med.
Pasient nr. 1:
Mann, 62 år gammel, lærer og fysisk
aktiv på fritiden. Briller +3,00 til nær og
+1,00 til bilkjøring. . Ukorrigert binokulær visus var 0,8. Refraksjon: HØ:+3,250,50x88°:1,2,
VØ:+2,50-1,25x98°:1,2.
Binokulær korrigert visus var 1,2. Pasientens mål: størst mulig brillefrihet.
Løsning: multifokale IOL (ReSTOR, Alcon) på begge øyne. Resultat: 1 måned
postoperativt var ukorrigert visus HØ:1,2,
VØ:1,0, BIN:1,5 og man finner ingen
overrefraksjon. Han bruker aldri briller
og er godt fornøyd. Er ikke plaget av reflekser i mørket.
Pasient nr. 2: Kvinne, 69 år gammel, aktiv pensjonist
som reiser mye. Bruker monovision med
kontaktlinser, HØ til nær. Har ikke samsyn. Refraksjon: HØ:+7,75-0,75x180°,
VØ:+7,50-0,75x120°:1,1. Binokulær korrigert visus var 1,2. Pasientens mål: ikke
nødvendigvis brillefrihet, men redusert
refraksjon. Løsning: monofokale IOL
(Rayner) og monovision (HØ til nær) siden hun var vant til dette med kontaktlinser. (Multifokale IOL er ikke optimal
løsning hvis man ikke har samsyn). Resultat: 1 måned postoperativt var ukorrigert visus HØ:0,3, VØ:1.1, BIN:1,0.
Refraksjon:
HØ:-1,00-1,25x120°:1,2,
VØ:-0,50-0,50x12°:1,2. Hun fungerer bra
synsmessig, bruker av og til brille -1,50 til
avstand. Kan eventuelt etterjustere med
excimerlaser-behandling senere.
Pasient nr. 3:
Mann, 51 år gammel, investor, aktiv på
fritiden. Bruker briller, kontaktlinser har
ikke fungert. Refraksjon: HØ:+8,505,00x139°:1,0, VØ:+7,75-2,50x40°:0,95.
Binokulær korrigert visus var 1,0. Pasientens mål: Å klare seg uten avstandsbriller, vil akseptere behov for nærbrille.
Løsning: Avstandskorreksjon begge øyne
med toriske monofokale IOL (AcrySof,
Alcon) pga. komplisert ametropi og noe
amblyopi. Resultat: 1 måned postoperativt var ukorrigert visus HØ:1,0, VØ:0,9,
BIN:1,0. Refraksjon: HØ:+1,00-0,50x120°,
VØ:+0,50-0,75x65°. Korreksjon gir ikke
bedre binokuær visus. Bruker lesebrille
+1,50 eller +2,00 og er godt fornøyd.
Pasient nr. 4:
Mann, 53 år gammel, flislegger, aktiv
syklist og fotograf på fritiden. Bruker
kontaktlinser, månedslinser. Refraksjon: HØ:-1,75-0,75x85°:1,2, VØ:-1,500,50x82°:1,2. Binokulær korrigert visus
var 1,5. Pasientens mål: Godt avstandssyn som med kontaktlinser. Løsning:
Avstandskorreksjon begge øyne ved
PresbyLASIK. Monovision gir ikke tilfredsstillende avstandssyn. Resultat: 1 år
VØ:1,1, BIN:1,5. Refraksjon: HØ:-0,25,
VØ:+0,25. Han bruker lesebriller +1,50
og er godt fornøyd. Det er uvisst hvilken effekt PresbyLASIK har hatt på nært
hold.
Pasient nr. 5
Kvinne, 53 år gammel, lærer. Bruker progressive briller. Refraksjon: HØ:-6,500,50x170°:1,1, VØ:-5,50-0,50x130°:1,2.
Binokulær korrigert visus var 1,2. Pasientens mål: Monovision som hennes
ektefelle, selv om avstandssynet blir litt
redusert. Løsning: Monovision med LASIK, addisjon +1,25 HØ beste løsning
selv om hun er høyredominant til avstand. Forberedes på at hun av og til vil
trenge avlastningsbrille. Resultat: 1 år
VØ:1,0, BIN:1,0. Refraksjon: HØ:-1,500,50x160°:1,2, VØ:cyl-0,50x180°:1,2. Er
relativt fornøyd, men kan bli sliten av
mye nærarbeid. Brille +1,00 hjelper, men
denne brukes sjelden fordi hun helst vil
klare seg uten.
Pasient nr. 6
Mann 57 år, PC-arbeid og reising. Jakt
og friluftsliv på fritiden, høyreøyet som
sikteøyet. Lesebriller fra 45-års alder,
nå progressive kontaktlinser. Ukorrigert binokulær visus var 0,8. Refraksjon: HØ:+1,25-0,25x95°:1,1, VØ:+1,750,50x135°:1,1. Binokulær korrigert visus
var 1,2. Pasientens mål: Å klare seg uten
briller, men vil prioritere godt avstandssyn. Løsning: Delvis monovision ved
LASIK; avstandskorreksjon HØ og addisjon +0,50 VØ. Pupillestørrelsen i mørket er kun 3,0 mm HØ og 2,5 mm VØ,
og antakelig for liten til å få optimal effekt av multifokal IOL. Resultat: 1 måned
Optikeren 5/2011
47
Fagartikkel
VØ:0,8, BIN:1,1. Refraksjon: HØ:0,00,
VØ:-0,50:1,1. Han ser godt på alle avstander og kan ved god belysning ta ut
flis av fingeren. De små pupillene gir
pseudoakkommodativ effekt, og i kombinasjon med litt monovision klarer han
seg uten nærbrille.
Det er mange hensyn å ta når man
skal vurdere om en presbyop egner seg
for refraktiv kirurgi og eventuelt hvilken
løsning som vil være den beste. Det optimale ville vært å ha en metode som egner
seg for alle! I fremtiden vil nye metoder
utvikles og eksisterende metoder forbedres. I mellomtiden må man være nøye
med hensyn på pasientutvelgelse og tenke på at sammenhengen mellom fornøydhet og forventning er stor. Det er derfor
lurt å senke pasientenes forventningsnivå
på forhånd. Da får man mer fornøyde pasienter.
Referanser:
Abraham LM, Kuriakose T, Sivanandam V,
Venkatesan N, Thomas R, Muliyil J. Amplitude of Accommodation and its Relation to
Refractive Errors. Indian Journal of Ophthalmology. 2005; 53: 105-108.
Alió JL, Piñero DP, Plaza-Puche AB. Visual
outcomes and optical performance with a
monofocal intraocular lens and a newgeneration single-optic accommodating
intraocular lens. J Cataract Refract Surg.
2010; 36(10): 1656-64.
Alió JL, Piñero DP, Plaza-Puche AB, Chan
MJ. Visual outcomes and optical performance of a monofocal intraocular lens and
a new-generation multifocal intraocular
lens. J Cataract Refract Surg. 2011; 37(2):
241-50.
Bourne A. (2010) Refractive Surgery For
Presbyopia – Case Histories. Optometry
Today, 04/06/10.
Brightbill FS, McDonnell PJ, McGhee CNJ,
Farjo AA, Serdarevic ON (2009).
Corneal surgery. Theory, technique and
tissue. 4th ed. Part 6, Chapters 80-101;
697-924.
Clark A, Morlet N, Ng JQ, Preen DB,
Semmens JB. Whole Population Trends in
Complications of Cataract Surgery over 22
Years in Western Australia. Ophthalmology
2011 Feb 8. [Epub ahead of print]
Cochener B, Lafuma A, Khoshnood B,
Courouve L, Berdeaux G. Comparison of
outcomes with multifocal intraocular lenses:
a meta-analysis. Clinical Ophthalmology,
2011: 5, 45-56.
El Danasoury AM, Gamaly TO, Hantera M.
Multizone LASIK with peripheral near zone
48
Optikeren 5/2011
for correction of presbyopia in myopic and
hyperopic eyes: 1-year results. J Refract
Surg. 2009; 25(3): 296-305.
Fahle M. Perceptual learning and sensomotor flexibility: cortical plasticity under attentional control? Philos Trans R Soc Lond
B Biol Sci. 2009 Feb 12; 364(1515): 313-9.
Førerkortforskriften, www.lovdata.no
Gauthier L, Lafuma A, Laurendeau C,
Berdeaux G. Neodymium:YAG laser rates
after bilateral implantation of hydrophobic
or hydrophilic multifocal intraocular lenses:
Twenty-four month retrospective comparative study. J Cataract Refract Surg. Juli
2010; 36: 1195-1200.
Ito M, Shimizu K. Reading ability with
pseudophakic monovision and with refractive multifocal intraocular lenses: comparative study. J Cataract Refract Surg. 2009;
35(9): 1501-4.
Kohnen T. Accommodating IOL: Is the
name already justified? J Cataract Refract
Surg. April 2010; 36: 537-538.
Loewenstein a, Zur D. Postsurgical cystoid
macular edema. Dev Ophthalmol. 2010; 47:
148-59.
Mertens EL, Alió JL, Auffarth GU, LapidGortzak R, Tetz MR, Shah S. Oculentis
Mplus Design. Cataract and refractive
surgery today Europe May 2010: 4.
Pallikaris IG, Kymionis GD, Astyrakakis NI.
Corneal ectasia induced by laser in situ keratomileusis. J Cataract Refract Surg 2001;
27(11): 1796-1802.
Patel S, Alió JL, Feinbaum C. Comparison
of Acri. Smart multifocal IOL, Crystalens AT45 accommodative IOL, and Technovision
PresbyLASIK for correcting presbyopia. J
Refract Surg. 2008; 24(3): 294-299.
Sood P, Woodward MA. Patient acceptability of the Tecnis multifocal intraocular lens.
Clinical Ophthalmology, 2011:5, 403-410.
Sutton GL, Kim P. Laser in situ keratomileusis in 2010 – a review. Clinical and Experimental Ophthalmology 2010; 38: 192-210.
Van de Sompel D, Kunkel GJ, Hersh PS,
Smits AJ. Model of accommodation: contributions of lens geometry and mechanical
properties to the development of presbyopia. J Cataract Refract Surg. 2010; 36(11):
1960-71.
Zhang F, Sugar A, Jacobsen G, Collins M.
Visual function and spectacle independence after cataract surgery: Bilateral diffractive multifocal intraocular lenses versus
monovision pseudophakia. J Cataract
Refract Surg. 2011; 37(5): 853-858.
Tegnet av: Ragnar Askeland
Synsrelatert humor
Problemer med
3D-film?
”Prøv 2D-briller”
3D-film, 3D-TV og 3D-spill er mye i
vinden for tiden. Men vi optikere vet at
ganske mange prosent av befolkningen
ikke vil få full glede av disse moderne
visningsformene. Folk med skjeling og
amblyopi, og mange med ukompenserte
forier vil kunne slite med dobbeltbilder,
fargedistorsjoner og overhode ikke noe
tredimensjonalt dybdesyn. Her kommer
2D-briller inn!
På nettstedet www.2d-glasses.com er
problematikken forklart på en kortfattet
og greit måte, også med enkle skjematiske figurer. Og så kan en bestille et par
2D-briller til seg selv for kun 9,99 dollar,
inkludert frakt! Her blir bildet for det ene
øyet sjaltet bort!
Er dette så ren humor, eller et seriøst
nettsted? Det er uansett en kjensgjerning
at etter hvert som 3D-teknologi kommer
inn i de tusen hjem, så vil mange som
har et litt problematisk samsyn, men som
ser helt fint på en 2D TV-skjerm, kunne
oppleve et dårligere skjermbilde. Sjekk
nettstedet selv! Synsrelatert humor, eller
et seriøst nettsted?
Magne Helland
Fagkonferanse
Det årlige møtet i European Academy
(EAOO 2011 – Praha)
European Academy of Optometry and Optics (EAOO) sin årlige konferanse ble denne gangen
holdt i Praha 6. – 8. mai 2011. Konferansen er åpen for optikere, optikerstudenter og alle andre
som er tilknyttet optikk og optometri og ble nå arrangert for tredje gang.
Tekst og foto: Ellen Svarverud og Bente Monica Aakre (korrespondanse: ellen.svarverud@hibu.no)
På møtet i Praha deltok over 220 delegater fra mer enn 20 land over hele verden.
I tillegg til EAOO sin generalforsamling
var det i løpet av tre dager et bredt tilbud av kliniske og vitenskaplige foredrag
og postere, workshops samt foredrag og
Den nye presidenten i EAOO, Professor Roger
Crelier fra Sveits (bildet er lånt fra EAOO).
diskusjoner om utdanning og profesjonsbygging. Ikke minst var det god anledning til å bli kjent med andre som er interessert i optikk og optometri.
Et bredt og interessant faglig
program
Som ved mange internasjonale konferanser var programmet i stor grad basert
på innsendte konferansebidrag fra delegatene. Dette resulterte i et bredt faglig
program med mange temaer som er interessante både for klinikere, forskere og
utdannere.
Det var i alt nesten 20 foredrag. Det
var to hovedforedragsholdere som begge
hadde svært inspirerende innlegg. Foredraget til Professor John Lawrenson fra
City University i Storbritannia ga innsikt i
hvordan klinisk kompetanse kan oppnås,
utvikles og opprettholdes. Hans foredrag presenteres i en egen artikkel i dette
tidsskriftet. Dr Thomas van den Berg fra
Nederland holdt et klinisk rettet foredrag
om okulært strølys. Han la stor vekt på
Faktaboks 1: EAOO – hva er det?
European Academy of Optometry and Optics (EAOO) ble opprettet i 2009 og er en organisasjon som arbeider for å utvikle profesjonen samt støtte og promotere livslang læring
for optikere, synsforskere og alle andre som er involvert i øyehelsearbeid i Europa. I dag
er det stor forskjell på hva som tilbys av optometriske, optiske og øyehelsetjenester i
Europa, og det overordnede målet for organisasjonen er å støtte Bologna-deklarasjonen
som søker harmonisering av hva som bør være standard for optometrisk praksis. Tanken
er at profesjonen vil ha best anledning til å utvikle seg og oppnå størst mulig potensial
dersom optikere, forskere og utdannere har et forum som gir dem anledning til å dele
tanker og kunnskap.
Academy er registrert som en ideell organisasjon i Storbritannia. Den britiske organisasjonen College of Optometrists stiller egne ansatte til rådighet for sekretariatet, og sekretariatet holder derfor til i London. Organisasjonen har et styre og en utdanningskomité
som fungerer som rådgiver for styret. Både styret og utdanningskomiteen har medlemmer
fra mange forskjellige europeiske land slik at det skal være lettere å sikre at organisasjonen representerer de ulike utdanningssystemene og profesjonsstandardene i Europa. På
møtet i Praha overtok sveitsiske Professor Roger Crelier presidentskapet etter nederlandske Dr Feike Grit.
EAOO sine sider finner du her: http://www.eaoo.info/
50
Optikeren 5/2011
at strølys ikke bare et problem for mennesker med katarakt, men relevant for en
rekke tilstander, og at dette understreker
viktigheten av å forstå årsakene til strølys
og hvilken effekt strølys har på synsfunksjonen. Dette spennende foredraget presenteres i en senere utgave av Optikeren.
De andre foredragene dekket mange
ulike emner. Eksempler på dette var foredrag om bruk av forskjellige typer perimetri i undersøkelse av glaukompasienter, undersøkelser av synsfunksjonen hos
pasienter med nevrodegenerative sykdommer og endotelcellefunksjonen etter
transplantasjon av Descemets membran
og endotelcellelaget. Noen av foredragene hadde en mer praktisk tilnærming
og tok for seg emner som for eksempel
om elektroniske bøker egner seg som
svaksynthjelpemidler, om oppfølging av
svaksynte pasienter ved hjelp av telefon
kan være nyttig, og om britiske optikere
synes det er nyttig å bruke retinoskop i
klinisk praksis.
Det var i tillegg nesten 50 postere som
var tilgjengelige under hele konferansen.
Det var mange interesserte konferansedeltakere som benyttet anledningen til
å dele klinisk kunnskap og erfaring med
kolleger og til å diskutere ulike faglige
problemstillinger og forskningsresultater.
Det var spesielt gledelig å se at mange
studenter hadde benyttet sjansen til å
presentere egne forskningsresultater.
Priser for beste poster og foredrag
Academy ga også priser for beste poster og beste foredrag. Disse prisene var
sponset av den britiske organisasjonen
College of Optometrists, og mens beste
poster ble vurdert av programutvalget,
fikk delegatene stemme for hvilket av
foredragene som var best. Prisen for
beste poster gikk til Dr Ali Masmali, Dr
Christine Purslow og Dr Paul J Murphy
og hadde tittelen Tear ferning test: a new
Fagkonferanse
grading scale. Når en tårefilmprøve tørker på en glassplate dannes det et krystallmønster som blir kalles tear ferning og
man mener at dette mønsteret kan si noe
om hvor god tårefilmkvaliteten er. Forfatterne viste her hvordan man kan gjøre
en bedre vurdering av tårefilmkvaliteten
både i klinisk praksis og i forskning ved å
ta i bruk en ny måte å analysere og gradere krystallmønsteret.
Prisen for beste foredrag gikk til Professor Peter Moest med foredraget The
dominant eye. I samarbeid med Dr Cornelia Fischer hadde Moest tatt utgangspunkt i at det er nyttig å kjenne til hvilket øye som er dominant når man skal
tilpasse kontaktlinser for presbyope. De
testet ut 10 forskjellige måter for øyedominanstesting og kom fram til at den
mest hensiktsmessige metoden var å la
testpersonene holdt opp et ark med et
hull på en armlengdes avstand og søke
observatørens øye gjennom hullet.
Workshops og diskusjon
av kasuistikker
Nytt av året var egne sesjoner der presentasjon av kasuistikker ga delegatene
anledning til å diskutere kliniske problemstillinger og dele erfaringer. Temaene spente vidt og inkluderte blant annet
kontaktlinseinduserte
komplikasjoner
ved silikonhydrogel-linser, synsfunksjon etter hjerneskade og metoder for å
redusere omfanget av overhenvisninger.
Det var også muligheter for å delta på
workshops på Johnson & Johnson Vision
Care Institute i sentrum av Praha. Her
kunne man blant annet lære om punktaplugger, skylling av tårekanaler, spesialkontaktlinser og okulær koherenstomografi (OCT).
EAOO Fellows
I år var første gangen Fellows ble tatt opp
i EAOO – disse kan bruke tittelen FEAOO
bak navnet sitt. Det var sju kandidater i
denne første runden som var et pilotprosjekt. Disse ble alle Fellows på grunnlag
av sin betydelige innsats og engasjement
for optometri og optikk på lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Livslangt
fellowship ble gitt til avtroppende president, Dr Feike Grit, som en anerkjennelse
av hans arbeid med å opprette og utvikle
EAOO. EAOO er i ferd med å utarbeide
retningslinjer for fellowships og når det
er klart vil det være mulig for optikere og
andre som er tilknyttet optometri å søke
om opptak.
EAOO Fellows 2011 sammen med avtroppende president i EAOO, Dr Feike Grit. Fra venstre ser vi
Dr Cornelis Anton Verezen (Nederland), Karen Sparrow (Storbritannia), Dr Jeffery Weaver (USA), Dr
Feike Grit (Nederland), Dr Heiko Pult (Tyskland), Bryony Pawinska (Storbritannia), Helmer Schweizer (Sveits) og David Berkow (Israel) (bildet er lånt fra EAOO).
Faktaboks 2: Medlemskap i EAOO
EAOO tilbyr medlemskap til individuelle personer, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Nytt i år er at både optikerstudenter og studenter som tar høyere grader innenfor
optometri eller synsvitenskap kan melde seg inn til betydelig redusert kontingent.
Som medlem i EAOO har du muligheten til å komme i kontakt med optikere, forskere
og utdannere fra hele verden. Den årlige konferansen er en viktig arena, men Academy
har også interessegrupper for ulike fagområder via nettsidene og tilbyr nyhetsbrev. I tillegg får medlemmer direkte nett-tilgang på det fagfellevurderte optometriske tidsskriftet
Ophthalmic and Physiological Optics.
Dersom du ønsker å bli medlem kan du gå til EAOO sine nettsider: http://www.eaoo.info/
en/member/how-do-i-become-a-member.cfm
Vellykket konferanse
Academy sin konferanse i Praha kan
oppsummeres som svært vellykket både
faglig og sosialt – vi fikk god anledning til
både å se oss rundt i den vakre byen og til
å bli kjent med andre med interesse for
optikk og optometri. Academy er en organisasjon som ønsker å ivareta optikeres
interesser på tvers av landegrensene, og
det er et ønske om å ha medlemmer fra
så mange land som mulig. Dette gjelder
også for sammensetning av styrer og ko-
miteer og var nok en viktig grunn til at
Ellen ble valgt inn som styremedlem ved
årets møte.
Både Norges Optikerforbund og Avdeling for optometri og synsvitenskap er
medlem av Academy, og også noen norske optikere har individuelt medlemskap,
inkludert begge undertegnede. Vi gleder
oss allerede til neste års konferanse og
håper at vi treffer mange norske kolleger
og optikerstudenter i Dublin i april 2012.
Moro er det!
Optikeren 5/2011
51
Fagkonferanse
Utdanning for klinisk kompetanse
(originaltittel: Educating towards clinical competence)
Professor John Lawrenson fra City University i London var en av hovedforedragsholderne på European
Academy of Optometry and Optics’ konferanse i Praha. Her ga han tilhørerne innsikt i hvordan klinisk
kompetanse kan oppnås, utvikles og opprettholdes.
Av Bente Monica Aakre og Ellen Svarverud
Helseprofesjonene i svært mange land
er i dag kompetansebaserte. Professor
Lawrenson definerte kompetanse som
“the ability to perform the responsibilities
required of professionals to the standards
necessary for safe and effective practice”.
Det må understrekes at det med effektiv
her menes at pasienten raskt får riktig
undersøkelse og oppfølging, ikke at selve
undersøkelsen skal være rask!
Utdannelsen i mange land er også
kompetansebasert. En kompetansebasert utdanning har ikke det tradisjonelle
fokuset på innholdet i utdannelsen, men
vektlegger resultatet av den. Det vil si
kunnskapen, ferdighetene og oppførselen studentene har tilegnet seg etter endt
utdanning og ved viktige veiskiller underveis i utdanningen. Denne endringen
i tenkemåte har ført til framvekst av nye,
mer resultatorienterte måter å vurdere
studentene på. Norge har fulgt denne utviklingen og optometriutdanningen ved
AFOS (avdeling for optometri og synsvitenskap) på HiBu (Høgskolen i Buskerud) er i dag kompetansebasert.
Kompetansestandarder
Professor Lawrensons foredrag tok utgangspunkt i den globale kompetansebaserte modellen for optometriutdanning som er utviklet av WCO (World
Council of Optometry). Målet med modellen er å promotere harmonisering av
verdens optometriutdanninger. Modellen
danner grunnlaget for bachelor- og masterutdanninger og formulerer læringsmål og vurderingskriterier. Kompetan-
Faktaboks 1: Kompetansestandarder
Kompetansestandarder er en oversikt over ferdigheter, holdninger og kunnskap som er
akseptert i samfunnet og av profesjonen, og som en optiker/optometrist må ha for å
kunne utføre yrket på en tilfredsstillende måte 2.
Kompetansestandarder inndeles i kompetanseenhet, -element, -indikatorer og utførelseskriterier.
Kompetanseenhet vil si et hovedsegment av den totale kompetansen for yrket og representerer typisk en hovedfunksjon for yrket. NOFs kompetansestandarder 2 har seks
enheter:
1. Profesjonelt og klinisk ansvar
2.Pasientanamnese
3. Undersøkelse av pasienten
4.Diagnose
5. Behandling av pasienten
6. Journalføring av kliniske data
Kompetanseelement er en videre inndeling av kompetanseenheter, og beskriver den minste logiske oppdeling av aktiviteter og kunnskap som til sammen bygger en enhet.
Kompetanseindikatorer er målbare og observerbare faktorer som kan bistå i å avgjøre om
en kompetanse tilfredsstilles.
Utførelseskriterier er retningslinjer som spesifiserer det nødvendige nivå for utførelsen.
52
Optikeren 5/2011
sestandardene setter rammene for hva
utdanningen skal inneholde og hvordan
kompetansene skal vurderes. Norges
Optikerforbunds kompetansestandarder
(se faktaboks 1) tilsvarer WCOs standarder.
Klinisk erfaring er ikke nok
Helsearbeidere har et ansvar for å opprettholde sin kompetanse. Det er dessverre slik at kvaliteten på den kliniske undersøkelsen ser ut til å synke med årene.
Professor Lawrenson refererte til en stor
oversiktsstudie som viste at kvaliteten på
undersøkelsen til allmennpraktiserende
leger blir dårligere jo lenger erfaring legen har1. Det er ingen grunn til å tro at
en lignende undersøkelse ville slå annerledes ut for optometrister enn for leger.
Etter- og videreutdanning er med andre
ord meget viktig. Kompetansestandardene setter rammene for etter- og videreutdanning og livslang læring.
Hvordan teste kompetanse?
Kompetansestandardene angir hva som
skal vurderes/testes. Det finnes mange
vurderingsmetoder og professor Lawrenson understreket viktigheten av å undersøke metodenes validitet (måler testen
det den er laget for å måle?), pålitelighet
(gir testen reproduserbare resultater?),
pedagogisk innvirkning (hva er hensikten med testen?) og gjennomførbarhet
(har man stedet, pasienten og utstyret
som kreves?).
Professor Lawrenson brukte Millers
kliniske kompetansetriangel for å illustrere hva som faktisk må vurderes dersom man ønsker en kompetansebasert
utdanning og profesjon (figur 1). Basen i
pyramiden er ’’vet’’, altså faktakunnskap
som vurderes med flervalgsoppgaver
(MCQ) eller spørsmål som krever korte,
konsise svar. Muntlige eksamener kan
også brukes. Dette trinnet danner grunn-
Fagkonferanse
laget for de mer avanserte kompetansene
i utdanningen/profesjonen. Det neste
trinnet i pyramiden kalles ’’vet hvordan’’
og er et meget viktig trinn i kompetansebasert læring. Det å vite hvordan man
foretar kliniske vurderinger og avgjørelser kan testes ved å bruke bilder og/eller kasuistikker med tilhørende spørsmål,
gjerne flervalgsspørsmål. Slike oppgaver
kalles VIMOCs (Visual Identification and
Management of Ocular Conditions).
Innlevering av kasuistikker er en annen
mulighet for å vurdere ”vet hvordan” og
er en mye brukt metode ved Avdeling
for Optometri og Synsvitenskap, HiBu.
For en som skal vurdere andres kompetanse er det også en viktig underveisvurdering at studenten faktisk ”vet
hvordan” før han/hun kan fortsette sin
utdanning mot neste trinn som er ’’viser
hvordan’’. På dette nivået må studenten/
kandidaten demonstrere sine kliniske
ferdigheter, og dette vurderes typisk med
en stasjonsbasert klinisk eksamen hvor
spesifikke kliniske ferdigheter vurderes,
såkalt OSCE (Objective Structured Clinical Examination). Det viktigste stikkordet
her er objektivitet. Pasientene skal være
standardiserte og spesifikke ferdigheter
skal vurderes. Det skal være et rettferdig
system som ikke påvirkes av at pasienter
er ulike. Det siste trinnet er ”gjør”: studenten må vise at han/hun kan praktisere
Figur 1: Millers triangel for klinisk
kompetanse.3
Professor John Lawrenson er blant annet opptatt av at verdens optometriutdanninger bør
harmoniseres. Foto: EAOO
yrket. Det vurderes blant annet ved å la
studenten diskutere kasuistikker og ved
direkte observasjon av studentens kliniske undersøkelser. Dokumentasjon av
klinisk praksis i form av loggbok bør også
benyttes.
Avdeling for optometri
og synsvitenskap
Ved AFOS har man over flere år jobbet
med å gjøre studiet kompetansebasert og
vurderingsmetodene har følgelig endret
seg over tid. Professor Lawrensons foredrag bekreftet nødvendigheten av den
omleggingen som har funnet sted og at
det fortsatt er mer å hente. For optikere
som ønsker etter- og videreutdanning,
vil Professor Lawrensons betraktinger
være verdt å sette seg inn i for å oppnå en
forståelse for de vurderingsformene som
benyttes ved AFOS i dag.
Referanser:
1. Choudhry NK, Fletcher RH, Soumerai
SB (2005). Systematic review: the
relationship between clinical experience
and quality of health care. Annals of
Internal Medicine; 142(4):260-73
2. Norges Optikerforbund (2003).
Kompetansestandarder for norsk
optometri. [Online]. Tilgjengelig fra
http://www.optikerne.no/omnof.
cfm?FuseAction=GenPage&pWebprofilf
unkid=12642 [Lastet ned 28/06/2011]
3. Miller GE (1990). The assessment of
clinical skills/competence/performance.
Academic Medicine; 65(9 Suppl):63-7
Optikeren 5/2011
53
Nytt fra NOF
Hedersseminar for
Kjell Inge Daae
Fagsjefen representerte 14. juni ved Kjell
Inge Daaes hedersseminar i forbindelse
med hans pensjonisttilværelse. Dette var
en minneverdig og flott markering av en
av optometriens store profiler gjennom
mange 10-år. Det er vanskelig å se for seg
hvordan norsk optometri hadde sett ut
og hvilke rammevilkår optikere ville arbeidet under uten Kjell Inges klokkertro
på bransjens iboende egenskaper og de
mulighetene det har gitt.
Prosjektfremlegging
Prosjektfremlegging for bachelorstudentene er en av vårens store hendelser.
Norges Optikerforbund var til stede for å
gjøre de siste vurderinger av prosjektene.
Sølvretinoskopet, prisen som deles ut til
beste prosjektgruppe, er en attraktiv pris
å oppnå. Prisen synliggjør viktigheten av
samarbeidsevner, en egenskap praktiserende optikere klart har behov for i sitt
daglige arbeid. Vurderingen fra forbundets side ble foretatt av Trine Lønning,
Magne Helland og Hans Torvald Haugo.
Prisen ble delt ut av styreleder i Norges
Optikerforbund, Anne Jervell, dagen etter
fremlegging. Prosjektgruppa som hadde
sett på massasjeeffekten ved gjentatte
IOP-målinger vil legge frem sitt prosjekt
på kommende landsmøte.
Newswire
Det er viktig å skape god medieoppmerksomhet i forhold til saker som berører
bransjen. Samarbeid med Newswire har
vist seg nyttig på dette området. Ulike
saker får et godt journalistisk trekk etter at de er bearbeidet av profesjonelle
nyhetsmennesker. Arbeidet videreføres.
Det ønskes mer kontakt med ”optiker i
det daglige liv”. Har du saker der det kan
gjøres intervju med optikere som møter
pasientene i det reelle livet, kan du kontakte fagsjefen (hans.torvald@optikerforbund.no).
54
Optikeren 5/2011
Studenttorget.no
ISF-ordningen
Studenttorget.no er Norges største studentportal. I samarbeid med karriereportalen karrierestart.no og utdanningsportalen studievalg.no er de i ferd med
å utforme en yrkesguide på nettsidene,
hvor studenttorget ønsker å gi gode yrkesbeskrivelse av alle yrker. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har vært
behjelpelige med å korrigere feilinformasjon på siden. Ler mer på torgets nettsider.
Den 16. juni var det møte i Helsedirektoratet i forhold til ISF-ordningen. Fagsjefen var til stede. ISF står for innsatsstyrt
finansiering og er en ordning der andre
helsepersonell enn leger kan utløse takster innen spesialisthelsetjenesten etter
at pasientens behov er legevurdert. Flere
ulike helsepersonellgrupper er innunder
ordningen, men ikke optikere. Målet med
møtet var å skaffe seg mer kjennskap til
ordningen.
Høringer
Fagsjefen introduserer
seg for kjedene
Organisasjonene er per i dag involvert i 4
ulike høringer. Det dreier seg om:
• samhandlingsreformen
• pasienters og pårørendes rolle
i tilsynssaker
• et åpnere forskningssystem
• satsning på behovsdrevet innovasjon
og næringsutvikling
Høringene har ulik innflytelse på bransjen, men det er alltid viktig å følge med
og gi gode svar på høringer da dette er
bransjens mulighet til å være synlige.
International Colour
Vision Society
Rigmor Baraas har vært med på å synliggjøre optikerbransjen nasjonalt og internasjonalt ved å være arrangør av ICVS sitt
store internasjonale møte. Kongsberg og
Høgskolen i Buskerud virket å være en
ideell plass å avholde møtet på. Det var
bare blide mennesker på møtet. Gjennomføringen virket å være knirkefri. Det
er bare å gratulere Rigmor og hennes
hjelpere med en fantastisk langhelg!
Førerkortsaker
Det har vært flere henvendelser til sekretariatet i forbindelse med førerkortsaker.
Det er tydelig stor interesse for å forhøre
seg i forhold til ulike problemstillinger i
forhold til hvordan en som helsepersonell
skal opptre i disse sakene. Og det er bra
at det er fokus på dette. Skjema NA0202
som skal benyttes er ikke tilpasset nye regler fra 010710. Men det er bekreftet fra
solide kilder at nytt tilpasset skjema skal
være klart i løpet av august. Da får vi håpe
at andelen av uheldige opplevelser blant
de som skal fornye førerkort reduseres.
Den nye fagsjefen har vært i arbeid i noen
måneder nå og er klar for å presentere
seg for kjedenes fagansvarlige. Fagsjefen
har et klart behov for å ha ulike kontakter
i bransjen. Kjedene er en viktig part innen
faglig utvikling. - Det skal bli spennende
å besøke kjedene for å finne ut hva de
tenker om faget, sier fagsjef Hans Torvald
Haugo.
NOFs sekretariat
Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15
og 15.00 mandag – fredag
Direkte kontakt kan nås på telefon
eller mail:
Tone telefon: 23 35 54 55
e-post: tone@optikerforbund.no
Pelle telefon: 23 35 54 56
e-post: pelle@optikerforbund.no
Berit telefon: 23 35 54 51
e-post: berit@optikerforbund.no
Hans Torvald telefon: 23 35 54 57
e-post: hans.torvald@optikerforbund.no
Inger telefon: 92 68 99 43
e-post: inger@lewi.no
Magne telefon: 97 56 21 24
e-post: magne@optikerforbund.no
NOFs styreledelse
Leder Anne Jervell kan nås på følgende
e-post: anne@optikerforbund.no
Juridisk rådgivning
Advokat Trygve Nodeland gir i henhold
til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon
til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 /
920 42 955.
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I forrige nummer ble vi tipset av optiker Thor Magne Seland i Seland Optikk AS om Wills Eye Knowledge Portal. Han sendte stafettpinnen videre til optikerekteparet Marianne Pleym og Frode Larsen på Interoptik Bømlo
Optik AS. Med to meget faglig interesserte ”mastere” i familien, som i tillegg begge er aktive internettbrukere,
gir de oss sitt beste fellestips!
Nettstedets overskrift:
PubMed
URL (nettadresse):
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed
Kort om nettstedet: PubMed er en stor
internasjonal database med tilgang på
informasjon fra mer enn 20 millioner fagartikler i seriøs biomedisinsk litteratur. En
rekke optometri- og synsfaglige tidsskrifter er med i databasen.
Hvorfor nyttig for optikere: En Sareptas krukke med kunnskap, uunnværlig
for alle som ønsker å vite mer om nær
sagt alle temaer innenfor medisinsk forskning.
Eventuelt andre forhold: En nyttig
egenskap med databasens søkefunksjon
er at man hele tiden får oversikt over sine
egne søkekriterier underveis, i tillegg får
man presentert forslag på relaterte søkekriterier og artikler. Med flere relevante
søkeord opp mot det en lurer på (søkeordene må være på engelsk) får en tilgang
på sammendrag fra en rekke fagartikler
som belyser tematikken. Enkelte fagartikler kan også leses i fulltekst.
Utfordringen til neste tips i Optikeren
6/2011 går til en engasjert og dyktig optiker
ved Helgeland Synssenter AS Elisabeth Neergaard Blix.
Godt nettsted for studenter
Den britiske avdelingen av American Academy of Optometry ble dannet i 1952 og deres overordnede formål
er å fremme fremragende praksis innen optometri. Nettstedet har naturlig nok ikke eksistert like lenge, men
har svært mange års fartstid på internett.
Nettstedets overskrift:
The American Academy of Optometry
(British Chapter)
URL (nettadresse):
www.academy.org.uk
Kort om nettstedet: Nettstedet inneholder en rekke nyttige faglige undersider.
For studenter anbefales spesielt mye av
innholdet under ”Tutorials” (se hyperlink
langt ned i venstre sidemeny).
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Under ”Tutorials” er det lagt ut flere undersider som på en enkel og meget pedagogisk måte beskriver flere viktige
undersøkelsesteknikker. I tillegg finnes
også flere undersider som viser sammenhengen mellom relevant anatomi og eksempelvis synsfeltdefekter og unormale
pupillereaksjoner. Mange av sidene inneholder enkle og informative interaktive
animasjoner.
Eventuelt andre forhold: Det er vel anvendt tid å kikke igjennom samtlige sider
under ”Tutorials”. For enkelte undersider
kreves Java programvare, men dette vil
stort sett lastes ned automatisk på nyere
datamaskiner, dersom de påkrevde programmene ikke allerede er installert.
Magne Helland
Optikeren 5/2011
55
Litt om mangt
Optometrister i USA
I 18 stater i USA driver optometristene
med lobbying for å utvide sitt arbeidsområde. Dette kartet viser hva som har
skjedd. I stater med lysegrønn farge har
optometristene fått utvidede virkeområder, som eksempelvis å foreskrive flere
medikamenter eller utføre kirurgi. I stater med rød farge har lovgiverne avvist
eller betydelig redusert optometristenes
forsøk på å utvide sin praksis, mens lovgivingen fortsatt vurderes i statene med
mørkest farge.
Brannstifter tatt på
grunn av brillene
Penger spares på
kataraktoperasjoner
En brannstifter i England opplevde nylig
at han ble tatt på grunn av et par briller
som lå igjen i en bag på brannstedet. Brillene hadde han kjøpt hos Specsavers, og
de lå også i et Specsavers-etui. Da de ble
sett nøyere på var det var ikke vanskelig
å identifisere eieren. Han hadde nemlig
en uvanlig høy astigmatisme. Nå er han
i fengsel for 18 måneder etter å ha blitt
dømt for å ha satt en nattklubb i brann.
Kilde: independent.ie
Over halvparten av avdelingene innen
primærhelsetjenesten i England har økt
grensen for når pasienter kan bli operert
for grå stær. Dette viser en gjennomgang
av data foretatt av det britiske blindeforbundet (RNIB) sammen med the Royal
College of Ophthalmologists. RNIB har
bedt om at National Health Systems
retningslinjene for kataraktoperasjoner
overholdes og at ikke operasjoner utsettes til neste finansielle periode.
Tørt øye-problemene
vil øke betydelig
TV ikke bra for øynene
Ny forskning har funnet at seksåringer
som bruker mest tiden foran TV, hadde
tynnere arterier i den bakre delen av øynene, noe som øker deres sjanser til å få
hjertesykdom, høyt blodtrykk og diabetes
senere i livet.
Studien som ble foretatt ved universitetet i Sydney, viste at helserisikoen
økte like mye for hver time TV-titting per
dag som for en økning på 10mm HG i
systolisk blodtrykk. Australske forskere
så på 1.500 seksåringer i 23 barneskoler
i Sydney. De som regelmessig deltok i
utendørs fysiske aktiviteter hadde gjennomsnittlig større retinale arterier sammenlignet med barn på de laveste aktivitetsnivåene.
Kilde: Optometry Today, 06.05.2011
Bare 8% har 3D-briller
på lager
En Essilor-sponset undersøkelse i UK slår
fast at optiske forretninger har lite kunnskap om de forskjellige typene 3D-briller
som finnes på markedet, og at bare 8 prosent hadde noen slags form for 3D-briller
på lager. Verre var det kanskje likevel at
nesten hver tredje svarte at de kjenner
til at det finnes 3D-briller med styrke, til
tross for at dette produktet ikke finnes!
56
Optikeren 5/2011
I fremtiden vil tørt-øyeproblemene øke
betydelig som et resultat av at de store
kullene med etterkrigsbarn blir eldre.
Rundt 2030 vil problemene være dramatiske, ifølge en amerikansk spesialist. I
USA forventer man at antallet personer
over 65 år vil fordoble seg fra 2000 til 2030
til totalt 9 millioner. Dr. David Kisling anslår at rundt 4 millioner vil ha tørre øyne i
2030. Grunnene er blant annet følgende:
Kvinner lever lenger enn menn og flere
vil få Sjögrens syndrom, en sykdom som
blant annet medfører tørre øyne. Kvinner
som har tatt østrogen vil ha en større risiko for tørre øyne når de blir eldre. LASIKøyekirurgi vil også øke antallet personer
med tørre øyne. Det samme vil diabetes,
som rundt 1 av 4 amerikanere over 65 år
vil utvikle. I tillegg har mange medisiner
tørre øyne som bivirkninger. Dr. Kisling
tror at kostnadene med å behandle tørre
øyne vil bli formidable, men peker på at
det å la være å behandle dette vil bli enda
dyrere for samfunnet.
Kilde: www.benzinga.com
Gorm Krogh gir råd
I juniutgaven av bladet ”Fjell og vidde”
intervjues optiker Gorm Krogh og gir
”Brillefine råd” som det heter. I det store
og hele dreier det seg om råd for bruk av
solbriller. – Se etter CE-merking på brillestangen, og kjøp solbrille i troverdige
butikker framfor på markedsplasser når
du er i utlandet, er noen av rådene. Det er
viktig å beskytte øynene mot de usynlige
ultrafiolette strålene.
Kilde: Fjell og vidde, nr 4-2011
Tvilsomme
optometrister
Sør-afrikanske helsemyndigheter advarer
mot ”tvilsomme optometrister”som ”ruinerer deg og kan føre til at du blir blind”.
Dette er optometrister som dukker opp
på møterom og i kantiner, screener pasienter på få minutter og krever honorar
for en full synsundersøkelse. Det fortelles
om firmaer hvor alle ansatte har fått tilpasset briller. Optikerforbundet opplyser
om at optikere som ikke opptrer seriøst
vil kunne bli bøtelagt, suspendert eller
fjernet fra forbundets register.
Kilde: timeslive.co.za
OPTIKEREN
oppdaterer!
I en artikkel om ”Mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling” i OPTIKEREN 4-2011 (side 42-44) beskrives
en del av virksomheten på øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus HF. I
artikkelen inkluderte vi en opplisting av
norske sykehus med øyeavdeling. Her
skrev vi ”I Norge finnes slike øyeavdelinger blant annet i Ålesund, Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Førde, Haugesund,
Kristiansand, Molde, Namsos, Skien, Stavanger, Tønsberg, Tromsø, Trondheim og
ikke minst Oslo.”
Fra en av våre lesere bli gjort oppmerksom på at listen ikke er komplett.
Det finnes også sykehusøyeavdelinger i
Fredrikstad, Elverum og på Lillehammer.
Vi beklager utelatelsen og understreker
at alle optikere på norske øyeavdelinger
gjør en svært viktig jobb!
CONFIDENT
WHEN IT
MATTERS
www.trendoptikk.no
Bransjenytt
Biotrue® Flight Pack har landet i Europa
Stockholm – mai 2011: Biotrue® Flight
Pack er nå tilgjengelig for alle norske linsebrukere. En praktisk pakke med Biotrue multi-purpose solution.
Hver flight pack inneholder to 60 ml
flasker Biotrue, en gjennomsiktig plastpose med zip-lock, to linseetui og pleieinstruksjoner. En enkel måte for kontaktlinsebrukere å holde linsene sine rene på
ved reiser i jobb eller på fritiden. Biotrue
er et unikt konsept innen linsepleie. En
bioinspirert væske som fungerer som øynene, for å hjelpe linsene til å forbli fuktige i opptil 20 timer.
“Vi vet at man ønsker å minimere
størrelsen, antallet flasker og væsker
man har med seg på reiser, spesielt når
man flyr. Den nye Biotrue Flight Pack gir
kontaktlinsebrukerne fordelene med en
praktisk reisepakning med Biotrue, slik
at det blir enkelt å holde linsene sine
rene og behagelige også når man ikke er
hjemme, sier Maria Roeck Hansen, markedssjef Vision Care på Bausch & Lomb
Nordic. “Flight Pack gir også muligheter
for detaljhandlerne til å øke sitt mersalg
ved å tilby kundene dette reiseproduktet
nå før ferietid. ”
Biotrue ble utviklet etter at man studerte hvordan øyet naturlig fungerer
for å rengjøre, fukte og holde seg sunt.
Biotrue har eksepsjonelle desinfeksjonsegenskaper og er sammensatt for å fungere som øynene med tre bioinspirerte
innovasjoner, som er nesten like bemerkelsesverdige som øyet selv. Den matcher pH-verdien i sunne tårer, benytter
et smøremiddel som finnes i øynene og
holder visse fordelaktige proteiner aktive.
Biotrue multi-purpose solution overgår
FDA/ISO stand-alone prosedyren for
desinfiserende produkter.2
Biotrue er den nyeste linsevæsken i
Bausch + Lombs portefølje med pleieprodukter, som blant annet inneholder
ReNu® MPS™.
For mer informasjon kontakt:
Anita Hermelin
Professional Relations Manager, Bausch
& Lomb Nordic, Vision Care
Tlf: +46 706 01 02 07 eller
Email: anita.hermelin@bausch.com
58
Optikeren 5/2011
EyeDispense en ny ”Video Dispensing
App” for optikere, ble lansert i juli fra
Apple App Store. Den er utviklet av optiker David Crystal fra Edinburgh og er
en unik, profesjonell og bærbar brilletilpasnings-applikasjon som gir kunder
med dårlig syn en enkel måte å velge fatning på.
Applikasjonen benytter seg av kameraet som er på iPad 2 og lar operatøren
ta fire forskjellige videosnutter a 3 sekunder. Slik kan kunden sammenligne
fatningvalgene med ett blikk. Valgene kan
sendes på epost eller lastes over på Facebook, dersom det skulle være ønskelig
å spørre venner og familie om godkjenning.
”Jeg har utviklet denne applikasjonen
spesielt for optikere, slik at kjøpet av briller skal bli enklere for kunder som ikke
kan se godt uten styrke i brillene,” sier
David Crystal, som hevder at han selv har
gode resultater med bruk av denne i egen
forretning.
Prisen er 30 britiske pund eller ca kr. 270.
Kilde: Pressemelding fra EyeDispense
Emporio Armani Eyewear
Merkevaren Emporio Armani fyller 30 år
i år og feirer med å produsere to nye modeller i et overraskende fargevalg: Rosa,
rød, fiolett og grønn. Mildere fargetoner
som brunt, speilgrått og røyk utvider paletten, heter det i en pressemelding. De
iPad 2 App for
optikere
unifargede versjonene vil være til salgs i
forretningene fra midten av oktober.
Kontakt: Giorgio Armani S.p.A tlf: +39
02 723181 eller Safilo Group, tlf: +39 049
6985459
Bransjenytt
SILMO, MONDIAL DE L’OPTIQUE 2011
Ambisjoner i AKTIVITET
SILMOs mål er å støtte optikk- og brillebransjen gjennom hele året, og samtidig
å styrke og aktivere utstillingen. Fire viktige komponenter utgjør tilsammen en
unik arkitektur, en effektiv plattform for
forretninger, daglig interaktiv utveksling,
faglig opplæring og informasjon, samt
markedsføring av innovasjon og nyskapinger.
SILMO PARIS, Mondial de l’Optique,
med sin nye leder Philippe Lafont ved
roret, har allerede kommet opp i full
marsjfart. Messen arrangeres på et forretningsmessig fordelaktig tidspunkt–
29. september til 2. oktober 2011 - og i
et sentralt utstillingsmiljø ved Paris Nord
Villepinte, plassert midt mellom de store
internasjonale transportnettverkene.
SILMO ACADEMY, nettverkets forum
for refleksjon, ledet av Guy Charlot, er
tilrettelagt av en vitenskapelig komité, og
vil for andre gang presentere sine vitenskapelige symposier 29. og 30. september
2011. Forumet er beregnet for alle optikere som vil utvide sin kompetanse for å
kunne møte sine kunders behov mer effektivt.
SILMO D’OR, bransjens eneste utmerkelsesordning, anerkjent og lenge etterlengtet av et internasjonalt publikum,
belønner kompetanse, talent, kreativitet
og innovasjon.
Disse fire komponentene finner et
symbolsk ekko i den nye reklamekampanjen som forener begrepene kontinuitet og fornyelse. Roterende kuber markerer forskjellige fasetter av SILMO og
dens mangfoldige appell, ved hjelp av et
energisk og dynamisk uttrykk.
mentet til noe man ikke kan gå glipp av,
til en permanent del av utstillingen, vil
SILMO Mondial de l’Optique igjen være
vertskap for SILMO ACADEMY.
SILMO ACADEMY 2011 vil inneholde tre
symposier over temaene:
- BARNAS SYN, sesjon 1 - torsdag
29. september 15:00-17:30
- LESING, sesjon 2 - fredag
30. september kl 10 - 12:30
- NÆRSYNTHET, sesjon 3 - fredag
30. september 15:00-18:00
med en konkluderende økt.
Optikere og andre fagfolk som ønsker
å delta i symposiet kan registrere seg på
messens hjemmeside: http://www.silmoparis.com
SILMO ACADEMY, en ny utgave spekket
med rikt innhold.
Basert på suksessen med den første
utgaven, og ønsket om å gjøre arrange-
Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i
Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland. Til
sammen er Synsam Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt
på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment.
Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og
merkevarer for optikermarkedet.
NY JOBB?
Med over 70 butikker, mer enn 500.000 kunder og over 1 million solgte par
briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse,
samt lave og tydelige priser. Les mer på www.specsavers.no
>
FØRDE SØKER OPTIKER
Du må være strukturert og ryddig, være faglig engasjert og samtidig
en god selger. Linsekompetanse ønskes, men ikke et krav.
Synsam Norge AS søker både en driftig butikksjef og en dyktig
optiker til vår butikk i Kristiansand.
KONTAKT OSS:
Søknadsfrist: SNAREST
© 2011 Specsavers Optical Group. All rights reserved.
Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige
utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk erfaring da våre
klienter er i alle aldre.
Kortfattet søknad med CV sendes til:
eier.forde@st.no.specsavers.com. Kontakt Per Evensen på tlf:
975 17 777 eller 57 72 44 33 ved eventuelle spørsmål.
Optiker Og ButikkSjeF
søkes til Synsam Bach Christensen i kristiansand.
Butikksjef (optiker med linsekompetanse): Du vil gjennom faglig
dyktighet og god kundeforståelse bidra til fremgang og vekst i
butikken. Du ser betydningen av å være synlig ovenfor kunder og
ansatte, og ønsker å bygge et vinnerlag i din butikk.
Optiker: Du er opptatt av at kunden får god faglig veiledning og
liker å jobbe med kvalitetsprodukter. Du har lyst til å være med oss å
videreutvikle en etablert og veldrevet optikerforretning.
For fullstendig utlysning: www.synsam.no/jobb
Søknad sendes snarest mulig til: karl.olav@synsam.com
Spørsmål: Har du spørsmål vedrørende stillingene er du velkommen
til å ta kontakt med regionsjef Karl Olav Bø på mobil 904 78 500.
Optikeren 5/2011
59
Optiker søkes
til Stjørdal 80%
stilling
Vi søker en serviceinnstilt og faglig dyktig optiker
som liker å jobbe med mennesker.
Arbeidsoppgaver vil være: klinisk, verksted,
kundebehandling og daglige gjøremål.
Vi er en nyoppstartet bedrift som ligger i gågata
midt i Stjørdal sentrum. Vår samarbeidspartner er
c-optikk som er den største sammenslutningen av
privateide optikerforretninger.
Kontakt: Søknad med cv sendes til daglig leder
Ina Sørensen-Skjervold,
telefon: 92 26 49 27, habjo-sk@online.no
Tiltredelse: 1.oktober 2011
Skjervold Optikk
Kjøpmannsgata 35,
7500 Stjørdal
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på www.specsavers.no
Trondheim søker opTiker
Vi søker etter optiker, gjerne med kontaktlinsekompetanse/Master til vår forretning
i Trondheim. Butikken ligger sentralt og utenom kjøpesenter. Vi søker en person med
faglig engasjement, men som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi tilbyr god
pensjonsordning og lønn etter avtale.
Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få en ny kollega.
kontakt oss:
Søknad med CV og attest sendes til: johnwiig@hotmail.com
For mer informasjon, ta kontakt med John E. Wiig tlf. arbeid: 73 87 66 60
eller mob.: 9708 7481
Søknadsfrist: Snarest
Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger
i Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland.
Til sammen er Synsam Nordens største kjede innen optikk. Vi satser
sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende
sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg
av design og merkevarer for optikermarkedet.
>
Optiker
med linsekompetanse søkes til elverum Optiske Synsam
Elverum Optiske Synsam søker en dyktig optiker (100% stilling)
som er interessert i å yte det lille ekstra for våre kunder.
Du er opptatt av at kunden får god faglig veiledning og liker
å jobbe med kvalitetsprodukter. Du har lyst til å være med oss
å videreutvikle en etablert og veldrevet optikerforretning.
For fullstendig utlysning: www.synsam.no/jobb
Søknad sendes snarest mulig til: elverum.optiske@synsam.no
Har du spørsmål vedrørende stillingen er du velkommen til å ta kontakt
med butikksjef Bjørn Erik Evensen på tlf 473 47 947 eller 62 43 34 90.
Komplett
butikkinnredning
selges!
Innredningen består av:
2 salgsdisker
10 skap/skuffeseksjoner med masse plass
Veggplater med oppheng for
ca 750 brilleinnfatninger
Div. hyller og speil
2 prøvebord med speil
Prisantydning 75000,Bilder sendes på forespørsel!
Kontakt:
Rune/Benjamin
Brillehuset Gifstad AS
Tlf 74 27 28 30 – 91 77 71 96
E-mail: benjamin_brillehuset@live.no
60
Optikeren 5/2011
Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Drammen, Bergen, Vestfold og Trondheim.
Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i
Oslo, og den betjener alle våre avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere.
OPTIKERE
til Drammen og Oslo
Til vår forretning i Torget Vest i Drammen søker vi en selvstendig og utadvendt optiker, gjerne med
kontaktlinsekompetanse. Stillingen er et vikariat i 100% stilling i ett år fra ca. medio oktober/november.
Vi søker i tillegg optikere både med og uten linsekompetanse til våre avdelinger i Oslo-området.
Du må like å jobbe med høyprofilerte produkter og være opptatt av kvalitet i alle ledd.
Vi har et aktivt og spennende miljø, der ekstraordinær kundeservice og topp faglig
ekspertise står i høysetet. Til den rette personen
kan vi tilby en interessant og faglig utviklende
jobb, gode betingelser samt et stimulerende
og meget sterkt faglig miljø.
Vi gleder oss til å motta din søknad som
du mailer til personal@kroghoptikk.no.
Ved eventuelle spørsmål, kontakt personalsjef
Marit Vistekleiven på tlf. 22 47 94 50.
Søknadsfrist: Snarest og senest innen
15. september 2011.
kroghoptikk.no
Stillingsannonse_Optikeren_Halvside_210x145_Optikker_juli2011.indd 1
07.07.11 09.15
Spreke jobber i nord!
Drecker Optikk trenger flere utadvente, serviceinnstilte og
fleksible optikere, som også liker kundebehandling og salg.
I Nord-Norge venter:
– naturopplevelser og -aktiviteter like utenfor stuedøren
– et frodig kulturliv, en mengde festivaler og urbane tilbud
– gunstig studielånbetaling og skatt (Finnmark/Nord-Troms)
Humørfylte kolleger i et stort, faglig miljø venter på deg!
Mer om jobb hos oss: Ring adm. dir. Natalie Robertsen på 411 60 401.
Send søknad snarest til Drecker Optikk, Sjøgata 31/33, 9008 Tromsø
eller på e-post til natalie-r@drecker.no
Drecker optikk ble etablert i 1992 og er i dag Nord-Norges største privateide kjede bestående av
11 optiske butikker. Den velkvalifiserte Drecker-familien teller i dag 49 medarbeidere, derav 17
optikere. Hovedkontoret er lokalisert i Tromsø.
S vo lv æ r | H a rStad | S jøvegan | S etermoen | B a r du foSS | f i n nS n eS | t ro m S ø | S to r S lett | a lta | H a m m e r feSt
Optikeren 5/2011
61
Optos er et ledende medisinsk teknologisk firma innenfor design, utvikling,
produksjon og markedsføring av maskiner for vidvinklet digitale netthinnebilder.
Netthinnebilde er et viktig verktøy for diagnostisering av øyeproblemer som f. eks
netthinneavløsning, grønn stær, katarakt etc. Grunnlagt i 1992 og med en omsetning i 2010 på US $106m. Optos er et internasjonalt selskap i rask utvikling med
produksjon i USA, Storbritannia og sentral Europa. Mer informasjon om Optos
finner du på www.optos.com
Salgssjef Norge
Vi ønsker å styrke vår posisjon i Norge med en salgssjef for å videreutvikle våre relasjoner med optikere og øyeleger. Salgssjefen blir ansvarlig
for å oppnå nye installasjoner og nå de økonomiske målsetningene.
Oversikt over mulighetene:
Vi ser etter en dynamisk person som dedikert kan formidle Optos produkter og følge opp optikere og øyeleger innenfor sitt distrikt.
Du skal være ansvarlig for opplæring, support og implementering av alle Optos produkter til våre kunder. Fokuset er å etablere «optomap» som
et varemerke og bli et etterspurt produkt. Oppfølging, opplæring og kommunikasjon med våre kunder vil være nøkkelrollen for å oppnå riktig
og effektiv bruk av produktet.
Optos vil foretrekke søkere med bakgrunn innenfor optikk, medisinsk utstyr eller annen relevant kompetanse. Du må kunne vise til salgserfaring
og ha god teknologisk forståelse.
I tillegg må du:
• Væreselvstendig
• Godtilåplanlegge
• Godrelasjonsbygger
• Villigtilutstraktreisevirksomhet
• Godeengelsk-kunnskaper
Vi tilbyr:
• Firmabil
• Mobiltelefon/PC
• Godebetingelser
• Forsikringsordning
Servicetekniker, Skandinavia
Vi ønsker å styrke vår posisjon i Skandinavia med en Servicetekniker for å videreutvikle våre relasjoner med optikere og øyeleger. Kandidaten
bør være etablert i en av de Skandinaviske landene, helst Norge og bør snakke minst et av de Skandinaviske språkene flytende. I tillegg er
Engelsk både skriftlig og muntlig et krav.
Oversikt over mulighetene:
Vi ser etter en dyktig person som kan formidle høy service til våre kunder gjennom installasjoner, forebyggende vedlikehold og reparasjoner av
våre unike maskiner. Den rette kandidaten skal være ansvarlig for opplæring i bruk og vedlikehold av Optos instrumenter og støtte kunden på
de operasjonelle aspektene av instrumentet.
Du vil kommunisere utstyrsfeil, problemstillinger etc. gjennom interne møter og er ansvarlig for å fylle ut korrekt dokumentasjon til rett tid.
Du må kunne gjøre fjerndiagnostisering og reparasjons støtte som er nødvendig til Optos sine kunder i tillegg til å representere firmaet på
tekniske utførelser samt messer og utstillinger etter behov.
Optosvilforetrekkesøkeresomharkliniskog/ellerserviceerfaringinnenmedisinskutstyr.Kunnskapogpraktiskerfaringmedgrunnleggende
nettverksoppkobling og integrering er viktig. Du vil være kompetent i instrument drift, test, vedlikehold, justering og reparasjons prosedyrer.
I tillegg må du:
• Væreselvstendig
• Godtilåplanlegge
• Godrelasjonsbygger
• VilligtilutstraktreisevirksomhetiSkandinavia
Vi tilbyr:
• Firmabil
• Mobiltelefon/PC
• Godebetingelser
• Forsikringsordning
Hjemmekontor må påregnes for begge stillingene, og søknadsfristen er 31.8.2011.
Omduerinteressert,værvennligogsenddinsøknadmedCVtilCountryManager,SheraAnjaria,e-post:sanjaria@optos.com.
Ellertakontaktpåmobil+4790855004fornærmereinformasjonomstillingen.SøknadogCVmåværepåengelsk.
Kasus
Hva er dette?
noe for deg?
En hjemmeværende 61 år gammel husmor forteller at hun i fire
år har vært plaget av noen små klumper innerst i øyekroken
og på øvre øyelokk høyre side. Av og til danner det seg skorper
utenpå disse. Hun er bekymret og lurer på hvorfor dette ikke forsvinner. Hun har ellers hatt MS i 16 år, men har aldri hatt noen
plager fra øynene pga. dette. Visus ukorrigert er henholdsvis 0,8
og 1,0--. På høyre øvre øyelokk i mediale øyevinkel sees det flere
lesjoner som måler ca. 5x5 mm.
MCQ
optikeren.org
Kontakt oss for en fortrolig prat.
Blir du vårt neste medlem?
Storgt. 6, 3. etg.
Postboks 724, 3606 Kongsberg
tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42
e-post: jan@allianceoptikk.no
rolf@allianceoptikk.no
www.allianceoptikk.no
Pasientbeskrivelsen presenteres denne gangen i samarbeide
med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE, men vi er også
interessert i pasientkasus fra optikere.
Kontakt redaksjonen@optikerforbund.no.
Fasitsvar kommer i neste nummer av Optikeren.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 4/2011
Pasienten og bildet i Optikeren 4 -2011 var fra
en eldre dame med nedsatt skarpsyn og metamorfopsier. Sammen med de karakteristiske
funnene i macula er dette forenlig med AMD, en
aldersrelatert maculadegenerasjon. AMD manifesterer seg oftest på begge øyne. Selv om
pasienten kommer med plager kun på det ene
øyet bør man derfor planlegge kontroll av det
andre øyet. AMD er den øyelidelsen som oftest
gir nedsatt syn hos eldre i Norge. For alle detaljer se kasus 16 i UiO ØYE BILDEDATABASE.
Optikeren 5/2011
63
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
B - Economique
AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL
Klart og tydelig syn på alle avstander*
TIDLIGE PRESBYOPE
LAV ADD ≤ +1,25D
ETABLERTE PRESBYOPE
MEDIUM ADD +1,50D til +2,00D
HØY ADD +2,25 TIL +2,50D
Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle
avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.
Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe
til kunder med en begynnende presbyopi og få de
til å fortsette med linser.
86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene
fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1
Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION®
representant eller vår kundeservice.
*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal:
For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008.
CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, Sweden, www.cibavision.no

Optikeren 05-2011 - Norges Optikerforbund

Transcription

Similar documents

Det som skjer i dag er historie i morgen!

Landsmøte og fagkonferanse

Med blanke ark

Hva er dette? (4

OPTIKEREN 6-2013

Optikeren 03-2012

Det er på landsmøtet det skjer!

Mindre gavmild med solbriller

Optikeren 06-2011 - Norges Optikerforbund

Videreutdanning i sår - Forebygging, behandling og lindring

OPTIKEREN 6-2012

Optikeren 05-2013 - Norges Optikerforbund

Optikeren 07-2013 - Norges Optikerforbund