OPTIKEREN 6-2013

Nr 6 oktober 2013
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Silmo
Bransjetall
Annonse
Fem løsninger på utfordringene som en moderne livsstil
kan gi for dine kontaktlinsekunder
En moderne livsstil medfører
utfordringer som kan ha negativ
innvirkning på tårefilmen og skape
ubehag for kontaktlinsebrukerne.
I denne artikkelen skal vi identifisere
de typiske årsakene til linsebrukernes
ubehag og finne ut hvordan
problemene kan løses med en
anbefaling av riktige kontaktlinser.
1. Klimaanlegg og oppvarming av rom
Mange kontaktlinsebrukere oppholder
seg daglig i tørt inneklima, enten på
jobbet, i hjemmet eller i bilen. Slike
kunstige miljøer kan føre til en uttalt
fordampning av tårefilmen og få brukeren
til å merke mer til linsen. Forskning har
vist at kontaktlinser med forbedrede
smøreegenskaper, f.eks. DAILIES ®
TØRRHET†: ✓redusert
HYPPIGHET
2.0
1.5
2. Bruk av dataskjerm
Visste du at 82 % av den voksne
befolkningen bruker dataskjerm?3 Det
er påvist at kontaktlinsebrukere som
sitter mye foran datamaskinen, har flere
symptomer på tørrhet enn personer
som ikke bruker kontaktlinser4. DAILIES®
AquaComfort Plus ® linser frigir fukt ved
blunking for å holde linsene friske under
bruk5.
3. Utendørs arbeid og aktiviteter
Studier har også vist at brudd
i tårefilmstabiliteten oppstår mye
raskere hos personer som er utsatt for
luftforurensning og luftbårne allergener
over tid 6, 7, 8. Uavhengige studier på
Aston University påviste at kontaktlinser
med økte fuktegenskaper bidrar til å
forbedre tårefilmsstabiliteten9.
4. Personer med øyeallergi
Det er anslått at 50 % av befolkningen
vil lide av øyeallergi i 201510.
1.0
0.5
Sesongavhengig øyeallergi medfører
ustabil tårefilm, noe som resulterer i
økt forekomst av kontaktlinserelatert
ubehag11. Forskning har vist at DAILIES®
AquaComfort Plus ® kontaktlinser
reduserer flere tegn og symptomer
på sesongavhengig øyeallergi hos
kontaktlinsebrukere12.
✓ Mindre svie
✓ Mindre rødhet
✓ Mindre rennende øyne
5. Kontaktlinserelatert ubehag
Mange kontaktlinsebrukere opplever
tørrhet mot slutten av dagen. En typisk
tilnærming til dette problemet er å la
brukeren prøve forskjellige linsetyper
på hvert øye, noe som kan hjelpe
optikeren og brukeren med å velge
en individualisert løsning. Optikere
oppfordres til å ha inngående samtaler
med brukeren for å kartlegge deres
individuelle behov, særlig i dag når folk
har svært forskjellige livsstiler.
DAILIES® AquaComfort Plus® linser forbedrer stabiliteten i tårefilmen9*
0.0
18.3‡
DAILIES® AquaComfort Plus®
Vanlig linse med ukentlig/månedlig utskiftning
(utgangspunkt)
Hyppighet av symptomer fra 0 til 3 der 0 = aldri, 1 = av og
til, 2 = ofte, 3 = alltid
AquaComfort Plus ®, frigir fuktgivende
stoffer til tårefilmen. Dette kan redusere
symptomene på tørhet markant sammen
-lignet med brukerens vanlige linser1, 2 ††.
IKKE-INVASIV, FØR LINSE
TÅREFILMSTABILITET (SEKUNDER)
20 sek.
p<0,001, p sammenligning av baseline med én til fire uker
17.2
15 sek.
16.3‡
15.4
14.4
13.4
14.1
13.1
15.5‡
13.4
10 sek.
12.4
11.5
Focus® DAILIES® All Day ComfortTM
– frigir fukt ved hvert blunk
1 DAY ACUVUE® MOIST®
– innebygd fuktgivende stoff
SofLens® – fuktgivende stoff
tilført saltløsning
5 sek.
0 sek.
8 timer
‡ p<0.05
12 timer
16 timer
DAILIES® AquaComfort Plus®
– frigir fukt dagen gjennom
aktivering ved blunking
TIME SINCE APPLICATION (HOURS)
Referanser: †kontaktlinserelatert tørrhet. ††Basert på subjektive rangeringer av hyppigheten og alvorlighetsgraden
av symptomer, gitt av symptomatiske brukere av linser med en utskiftingshyppighet på én til fire uker. Sammenlignet
med vanlige linser. *“Pre-lens tear film“ er tårefilmen på overflaten av kontaktlinsen under bruk. 1. Fahmy M,
Long B, Giles T, Wang C-H. Comfort-enhanced daily disposable contact lens reduces symptoms among weekly/
monthly wearers. Eye Contact Lens. 2010;36(4):215-219. 2. I en klinisk studie ved 8 steder med 81 symptomatiske
forsøkspersoner; signifikant resultat på 0,05-nivå; Alcon data on file, 2008. 3. Office of National Statistics: Internet
access – Households and Individuals, 2012. 4. 10. Kojima T, Ibrahim OM, Wakamatsu T, et al. The impact of contact
lens wear and visual display terminal work on ocular surface and tear functions in office workers. Am J Ophthalmol.
2011; 152:933-940. 5. Alcon data on file, 2007. 6. Riediker M et all “Air pollutants enhance rhinoconjunctivitis
symptoms in pollen-allergic individuals, 2001. 7. Moen, B.E. et al. Can air pollution affect tear film stability? A
cross-sectional study in the aftermath of an explosion accident. BMC Public Health 2011, 11:235. http://www.
biomedcentral.com/1471-2458/11/235. 8. Gupta, S.K. et al. Subclinically dry eyes in urban Delhi: an impact of air
pollution? Ophthalmologica 2002, Sep-Oct;216(5):368-71. 9. Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical
performance of ‘comfort enhanced’ daily disposable soft contact lenses. Contact Lens & Anterior Eye. 2010; 33: 8892. 10. Wolffsohn J., Emberlin J. Prevalence & Impact of ocular allergy in the population attending UK optometric
practice. Contact Lens & Anterior Eye. 2011. 11. Lemp M. Clinical performance of ‘Contact Lenses and Allergy’.
2008. 12. Stiegemeier M.J., Fahmy M., Thomas S. Beating back SAC. Optometric Management. 2008; 43(9):
84-85. C 2013 Novartis AG. DAILIES AquaComfort Plus®, DAILIES AquaComfort Plus®-logoen, CIBA VISIONlogoen, Alcon og Alcon-logoen er varemerker for Novartis AG. Andre varemerker eies av sine respektive eiere. CIBA
VISION er nå en del av Alcon, en avdeling i Novartis AG. 2013-145-58397.
2
Frigiver fugt hver gang, du blinker
Optikeren 6/2013
Innhold oktober 2013
Nyheter
Silmo – verdt en reise!............................................................................. 6
Unit til Moldova....................................................................................... 8
Innsamling til Hjelp Moldova................................................................... 8
Økt Lucentis-behov?............................................................................... 10
Nye funn kan lede til nye behandlinger av AMD.................................... 10
Etnisitet og øyesykdommer.................................................................... 12
Sjeldent syndrom gir tårer i øynene........................................................ 12
Optikerutdanningen på Karolinska Institutet – “Det löser sig”.............. 14
Et stikk kan helbrede blindhet................................................................ 16
Argus Expo 2013 – godt besøkt i København........................................ 16
Siste nytt fra NAV..................................................................................... 18
Kontaktlinser og internett....................................................................... 20
Øyevippeforlengelser kan gi helserisiko................................................ 22
6
Berit klar for nye utfordringer.................................................................. 26
Bransjens omsetning øker fortsatt ........................................................ 28
Smartbrillene Google Glass.................................................................... 30
Ørgreen Optiske – dansk kvalitetsdesign og japansk håndverk........... 34
Optikeren beklager.................................................................................. 35
Synserstattende midler for blinde.......................................................... 36
Retro-moten stod sterkt på årets Silmo-messe, selv om det som
vanlig fantes alt fra diamanter til tofargede metallbriller og acetatfatninger. På bildet ser vi utsnitt av utstillingen til det tyske firmaet
Kowalski. De hadde ikke bare retro-briller, hele utstillingen deres var
retro og utrolig morsom! Foto: Inger Lewandowski
Øyeleger mot optikere i Nebraska.......................................................... 38
Optikernes rettigheter utvides................................................................ 39
Bruk av fluorescein i optometrisk praksis.............................................. 39
Artikler
Terapeutika og optikerfaget.................................................................... 40
Eye Lens Technology: Fremtidens brilleglass – trinn 2.......................... 42
Fagkonferanser
Visuell ergonomi – viktig tematikk på Island.......................................... 46
Konferanse om eyetracking: HiBus forskning
46
presentert internasjonalt......................................................................... 48
Reisereportasje
Refraktiv kirurgi i Mexico........................................................................ 50
Faste spalter
Leder: Alltid noe å snakke om................................................................ 4
Visuell ergonomi – var viktig tematikk på Island. Her aktive workshopdeltagere under en diskusjon om målemetoder og vurderinger på
synskrevende dataarbeidsplasser. Doktorgradsstipendiat Camilla
Zetterberg (til venstre) fra Avdelningen för arbets- och folkhälsovetenskap, Centrum för belastningsskadeforskning (CBF) på Högskolan i Gävle var ansvarlig for opplegget. Foto: Magne Helland
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
MortenM i Optikeren............................................................................... 30
Nytt fra NOF og SI................................................................................... 52
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53
Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål................ 54
Optikeren for 20 år siden: Instrumenter og lidenskap........................... 55
Bransjenytt............................................................................................... 56
50
Forsidebilde:
Optiker Adis Mehmedovic, fagansvarlig i Brilleland på Inface stand. Han vant en
Silmo-tur på årets landsmøte i Bergen, og i slutten av september var han i Paris.
Foto: Inger Lewandowski
Etter operasjonen får Christian beskyttelsesbriller. Han blir også bedt
om ikke å sove med hodet ned eller få dusjspruten rett i ansiktet den
første tiden. Les mer om “Refraktiv kirurgi i Mexico”.
Foto: Marco Aguilar
Optikeren 6/2013
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: synsinfo@optikerforbund.no
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
redaksjonen@optikerforbund.no
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: magne@optikerforbund.no
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: inger@lewi.no
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: inger@lewi.no
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2250
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
7/201311.11.201313.12.2013
1/201410.01.201411.02.2014
2/201420.02.201420.03.2014
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Alltid noe å snakke om
Jeg var nylig på en kort høsttur til Kroatia.
En gruppe på 20 personer fra hele landet hadde meldt seg på en båttur med
“øy-hopping” og sykkelturer på de store
kroatiske øyene nær Split. Få kjente hverandre fra før og vi var sammen stort sett
hele tiden. En fantastisk natur, veldig sosialt, flotte sykkelturer hver dag, god mat
og drikke, og mye bading i Adriaterhavet.
Bortsett fra under full konsentrasjon på
sykkelen, spesielt i bratte oppover- og
nedoverbakker ble det pratet mye. Samtalene gikk stort sett meget lett, og det var
alltid noe å snakke om.
I ettertid har det slått meg at vi optikere
er veldig heldige og privilegerte. Og at vi
kan spille en viktig rolle opp mot synsrelatert folkeopplysning, også på fritiden.
Når det i sosiale settinger avdekkes at en
av de tilstedeværende er en optiker, da
dukker det svært ofte opp, ja nesten aldri
uten unntak, spørsmål knyttet til syn og
synsproblematikk. På min nylige Kroatiatur var dette spesielt slående. Med et felles ønske om å bli litt bedre kjent med alle
på turen, og med de aller fleste måltider
rundt småbord i spisesalongen om bord
i båten, ble måltidene inntatt sammen
med nye hyggelige bekjentskaper nesten
hver dag. Alltid noe å snakke om, og med
en gang det ble avdekket hva jeg drev
med, dukket flere spørsmål og kommentarer om syn og briller opp.
Alle hadde problemer med å se detaljer
på nært hold uten korreksjon (ingen i
turgruppa var under 50). Noen hadde ferdigbriller – flere hadde progressive briller – noen benyttet kontaktlinser – et par
var operert for grå stær. En hadde en nær
bekjent hvor sønnen nylig var blitt diagnostisert med keratokonus. Han lurte på
om det fantes en behandling for dette og
hadde til og med hørt om cross-linking.
En i gruppen hadde en nær bekjent som
hadde blitt laseroperert for nærsynthet.
Så å si alle hadde spørsmål om syn og
synsproblematikk. Og med omfattende
reisevirksomhet og besøk i mange land,
lurte mange på hvorfor briller var så dyrt i
Norge. Flere hadde også spørsmål om det
var greit å bruke ferdigbriller. Alltid noe å
snakke om!
Folk flest er åpenbart opptatt av eget syn.
Dette fremkommer både når de er hos
optikeren under selve synsundersøkelsen, eller når de skal finne seg en ny brille
ute i butikken. Men svært ofte dukker
også spørsmål om syn opp utenom jobben, når det avdekkes at en av de tilstedeværende er optiker. Som regel er det relativt enkle ting folk lurer på. Unntaksvis
møter man imidlertid personer som har
satt seg relativt godt inn i til dels smale
problemstillinger. For selve optikerjobben, og for spørsmål som kan dukke opp
både i synsprøverommet og i private sosiale settinger, gjelder det å holde seg faglig oppdatert.
Her er det mitt inntrykk at norske optikere er i en særklasse. Et stort flertall har
deltatt på kurs og til dels omfattende etter- og videreutdanning. Dette etter sin
grunnutdanning som optiker. Mange
deltar på konferanser og følger med i
noen utvalgte fagblader. Og de aller fleste
norske optikere leser Optikeren. Forhåpentligvis kan også dette nummeret av
Optikeren gi deg noen nye innspill for
ditt faglige vedlikehold. Mye interessant
lesing – og alltid noe å snakke om!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
Intuitivt syn
23.-26. oktober
American Academy of Optometry 2013 (Seattle,
Washington)
www.aaopt.org
1. november
M.Sc. in Clinical Optometry, 2 years part time, starting
in November 2013 (Malmö, Sweden and Philadelphia,
USA)
Informasjon: Robert Andersson:
(RAndersson@salus.edu)
9.-10. november
Dansk optometri- & kontaktlinsekonferanse
(København, Danmark)
www.optometrikonference.dk
13.-15. november
Lighting, Visual Ergonomics and Musculoskeletal
Implications (Stockholm, Sverige)
www.niva.org/courses/view-55033-42
27. november
Fremlegging av kasusrapporter (fremre segment)
ved HiBu (Kongsberg, HiBu/IFOS)
10. desember
Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS)
http://kvm.hibu.no/
10. desember
Kurs i orthokeratologi med ny nattlinse (5 NOFEP)
(Oslo, Ullevål sykehus)
www.nordiska-lins.se (anna.valinder@nordiskalins.se)
11. desember
Kurs i tillpassning av kontaklinser ved keratoconus
(5 NOFEP) (Oslo, Ullevål sykehus)
www.nordiska-lins.se (anna.valinder@nordiskalins.se)
2014
10.-12. januar
OPTI 2014 – The International Trade Show for
Optics and Design (München, Tyskland)
www.opti.de
19.-20. januar
Eyecare 3000 (Glasgow, Skottland)
www.eyecare3000glasgow.com/index.php
25.-27. april
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bodø)
www.optikerne.no
16.-18. mai
European Academy of Optometry and Optics – EAOO
2014 (Warsawa, Polen)
www.eaoo.info/en/warsaw-2014/index.cfm
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
www.variluxsseries.no
Norske optikere på
topp i Europa:
Essilors toppglass Varilux S er nå vårt
mest solgte progressive glass.
Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen
- vi gleder oss til fortsettelsen!
Det er plass til flere.
Har du ennå ikke hevet deg på
Varilux S-bølgen, er det ikke for sent
- ta kontakt med oss i dag for mer info:
Tlf. kundeservice 32 72 60 32
e-post: kundeservice@essilor.no
Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S-glasset!
Nyheter
Silmo – verdt en reise!
Silmo byr på alt – brilleglass, brillefatninger, svaksyntutstyr, moter, nyutviklede produkter og ellers alt som hører hjemme i optikerbransjen.
For den norske optikeren Adis Mehmedovic var det mange inntrykk å
fordøye.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Det første som slår meg er at optikerbransjen er utrolig stor og omfattende!
Det er Adis Mehmedovic som sier dette
til Optikeren, da jeg møter ham på Silmo.
Adis har sin optikerutdanning fra HiBu
og sin master fra Pennsylvania, men har
aldri før vært på en optikkmesse.
- Jeg er nok i utgangspunktet mer
opptatt av det kliniske arbeidet enn av
moter og farger, innrømmer han, selv om
han synes det er gøy å se alt som tilbys.
På en slik messe er det fokus på fashion,
helse og teknologi, hvor fashion og design absolutt dominerer, og Adis var innstilt på at dette skulle bli spennende.
- Faktisk blir man fort giret og entusiastisk, men det er utrolig slitsomt å gå omkring! Vi prøvde på forhånd å plukke ut
de utstillerne vi er mest interessert i, for
det var nesten umulig å se alt, sier han.
- Det er mye show og utstillerne gjør alt
for å fange oppmerksomheten din.
rets Silmo hadde totalt 950 utstillere
Å
som presenterte ca. 1350 merker (brands)
på et over 70.000 m2 stort utstillingsområdet. Glitter og stas, eleganse og siste
mote; det er lett å drukne i inntrykk.
Vant turen til Silmo
Adis ble plukket ut blant landsmøtedeltakerne som den heldige som fikk reise til
Silmo på Silmos regning. Det var Franske
Fagmessers representant i Norge, Joséphine Sconza, som foretok trekningen og
prisoverrekkelsen under vårens landsmøtemiddag i Bergen. Nå er Adis i Paris
og nyter dagene på messen.
Ved ankomst til Silmo gikk han først
til de danske tilbyderne, forteller han.
- De har god design og god kvalitet. Hos
andre tilbydere har jeg nok registrert at
det av og til ikke er tatt nok hensyn til
tilpassing og komfort, sier han. – Mange
briller kan være fancy, men hvor praktis-
Adis Mehmedovic besøker standen til det danske firmaet Inface
6
Optikeren 6/2013
ke er de? Briller og solbriller er viktige accessoirer og på messen var de det sentrale
temaet. Årets modeller vil spre glede med
energiske farger. For den mer tilbakelente
typen er også de myke luftige fargene der.
Selv om alle materialer brukes, er det tydelig at acetat i sterke farger er det som
designerne ønsker å vise frem. Blanding
av ulike materialer og metall er selvfølgelig aktuelt fortsatt.
En annen verden
Silmo er på mange måter en annen verden enn den Adis Mehmedovic vanligvis
er i som fagansvarlig i Brilleland. Her arrangerer han og fagrådet videreutdanning og oppfriskningskurs for de ansatte.
Adis har også jobbet som veileder for optikere i praksis og holder selv kurs for sine
kollegaer.
Nyheter
Ørgreen kunne på Silmo vise en helt ny og eksklusiv kolleksjon av
brillefatninger og solbriller med titan front og diamanter – svært diskret
– enten på fronten eller på stangen. Totalt har kolleksjonen 7 modeller i 3
eller 4 farger. Utsalgsprisen er på rundt 14.000 danske kroner.
To klesdesignere fra København, Mads Hancock (til venstre) og Kasper
Spacey Schübeler, har nylig fått lagd sin første kolleksjon retro solbriller
til en utsalgspris av rundt kr 1.200. Firmaet kaller seg Han Kjøbenhavn,
og hadde stor pågang på Silmo.
Annette fra Inface har på en brille med stål front og acetatstenger.
Modellens navn er if 8354-308. Inface presenterer i år to nye serier; en
for store menn i størrelsene 56-59 og en for små kvinner som kan trenge
progressive glass. Brillen på bildet hører til den vanlige kolleksjonen.
Det tyske firmaet Mykita kunne presentere briller som lages på en ny måte
– de bygges opp i en slags printer av pulveret som vi kan se under brillene på bildet. Materialet kalles mylon. Kanskje er dette fremtidens måte
å lage briller på?
Vicky Strojek fra tyske Lunettes Kollektion viser en av deres vintagemodeller. Dette er gamle fatninger på en ny måte. Hver modell lages i to
eller fire størrelser. Produksjonen foregår i Italia, designen i Berlin.
Tyske Kowalski lager ikke bare vintage-modeller – de bearbeider dem
også slik at de ser brukte og slitte ut! Kult vil nok mange si.
Optikeren 6/2013
7
Nyheter
Unit til Moldova
c)optikk gir synsprøveutstyr til Moldova-prosjektet.
Innsamling til
Hjelp Moldova
Tekst: Inger Lewandowski
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Etter å ha lest om Hans Bjørn Bakketeigs prosjekt i Moldova vil c)optikk
gjerne være med å støtte, forteller Lise
Bjørnsen til Optikeren.
- Vi tok imot oppfordringen fra Bjørn
Westerfjell og Optometry Giving Sight i
Optikeren nummer 3, og synes dette er
spennende. Derfor gir vi en unit og en
spaltelampe til prosjektet. Bakgrunnen er
at vi hørte at kolleger i Moldova foreløpig
bare sitter på taburetter og tenkte at her
kan vi hjelpe. Utstyret ble levert i slutten
av juni og c)optikk regner med at det nå
er på plass.
- Vi i c)optikk sender oppfordringen
videre til andre om også å støtte slike
prosjekter, sier Lise Bjørnsen.
Det kan leses mer om Moldova-prosjektet i Optikeren nummer 5-2012 og
nummer 2-2013.
Verdens Synsdag ble i år arrangert torsdag 10. oktober. Som vanlig oppfordret
Norges Optikerforbund alle sine medlemmer til å støtte Optometry Giving
Sight (OGS) med å gi en synsprøve nettopp denne dagen. Dette har det vært
tradisjon for gjennom mange år, og optikerne har støttet opp.
I år er pengene som kommer inn
gjennom innsamlingen, øremerket Hans
Bjørn Bakketeigs øyehelseprosjekt i
Moldova. Gjennom organisasjonen Hjelp
Moldova har han bidratt til at tusenvis av
synshemmede er utredet og har fått hjelp,
men utstyr til bruk under undersøkelser
og øyeoperasjoner har vært og er mangelvare over hele landet. Bakketeig har
etablert et nasjonalt senter for synshemmede som driver med pasientbehandling
og kompetanseheving.
Nå skal det startes formell utdanning
av øyehelsepersonell – i første omgang
er det planlagt et videreutdanningskurs
over 13 uker for øyeleger. I løpet av to
år er håpet og ønsket at det skal være
etablert en fullverdig optikerutdanning.
Prosjektet støttes av Brien Holden Vision
Institute i Australia, og interessen er stor
blant Moldovas myndigheter og universitet. Etter hvert er det et stort ønske om
at norske optikere kan ta del i både undervisning og veiledning i tillegg til å gi
økonomisk støtte.
Når dette leses har forhåpentligvis
mange allerede gitt sin støtte til Moldova-prosjektet, men dette er fortsatt ikke
for sent. Optometry Giving Sight i Norge
har kontonummer 1203.28.82666.
Kilde: Norges Optikerforbund
c)cptikk har gitt en unit til optiker Hans Bjørn Bakketeigs prosjekt i Moldova og oppfordrer andre til
også å støtte. Foto: c)optikk
8
Optikeren 6/2013
Sjekkliste for økt
lønnsomhet i butikken
Vil du ha ...
Kryss av
JA
NEI
... stor valgfrihet
... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker
... kollegialt fellesskap
FAG
... kurs og etterutdanning for optikere
og butikkmedarbeidere
... gode kollegaer /sparringspartnere
ØKONOMI
...
...
...
...
...
god lønnsomhet
lav innmeldings- og månedsavgift
gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid
eierandel i c)optikk
lite og effektivt servicekontor
BUTIKK
... innkjøpsmesser
... markedsmateriell og profilartikler
... ServeIT – journal og butikkdatasystem
... Privilegium fordelsprogram
... Volum - konsept for rimelige briller
LINSER
... egen nettbutikk – hver butikk har sin egen nettbutikk,
enkel administrasjon – du får alle inntektene
... Linseboksen – abonnement på linser
Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Nyheter
Økt Lucentis-behov?
En gruppe av ideelle og profesjonelle organisasjoner innen synsproblematikk i UK advarer mot at personer kan miste synet unødvendig
om ikke National Health Service (NHS) prioriterer øyehelse sterkere.
Tekst: Maria Jahr
Som en del av kampanjen Vision 2020
UK jobber man for å understreke behovet for legemiddelet Lucentis. Dette brukes for å behandle flere typer av retinale
sykdommer – inkludert makulaødem.
Som tidligere rapportert i Optikeren har
legemidlet tidligere innen NHS vært tillatt kun for behandling av våt AMD, men
det siste halvåret også makulaødem som
resultat av diabetes og retinal veneokklusjon. Man antar at disse godkjennelsene
av nye behandlingsområder, kommer til
å øke behovet for Lucentis med 50% i
Storbritannia, og i enkelte områder med
70-80%. NICE undersøker også bruk av
det nye medikamentet Eylea – en injeksjonsbehandling for den samme typen
sykdommer.
Nye Clinical Commissioning Groups
(CCGS) i UK har blitt bedt om å se over
planene for intravitreal injeksjon for å
sikre at det kjøpes inn nok materiell. Ellers kan folk miste synet unødvendig, og
da belaste andre sosiale- og helseområder. Royal College of Ophtalmologists
sier at ved våt AMD skal pasienten ikke
vente mer enn 2 uker for den første behandlingen, og undersøkes hver 4. uke
deretter for å bedømme om videre behandling er nødvendig.
Man kjenner ikke den eksakte forekomsten av diabetes i Norge, men 135.000
personer i Norge under 80 år bruker legemiddel mot type 1 eller type 2 diabetes
(Folkehelseinstituttet). Tar vi med personer over 80 år, er tallet 156.000. I tillegg
kommer medisinbrukere som ikke registreres da de bor på sykehjem, de som
regulerer sykdommen gjennom kost og
mosjon, og de som enda ikke vet om at
de har diabetes. Norges Blindeforbund
antar at ca 200.000 personer i Norge er
diabetikere.
Diabetes retinopati betyr sykdom i
øyets netthinne som følge av diabetes.
Det er den vanligste årsaken til at personer i yrkesaktiv alder i vestlige land
mister synet – helt eller delvis. Etter 20
år med diabetes 1 har nesten alle diabetes retinopati, for diabetes type 2 er det
ca 60%. DME – diabetisk makulaødem
– forekommer hos 1-3% av diabetespasientene, og ettersom forekomsten av
diabetes øker i befolkningen, er denne
synstruende tilstanden et økende problem (Novartis).
Kilde:
Optometry Today 3. mai 2013, Vol. 53:9
Nye funn kan lede
til nye behandlinger
for AMD
Tekst: Maria Jahr
Forskere på University of Manchester
rapporterer fremskritt i forståelsen av
hvorfor menneskets immunsystem kan
angripe eget vev, og på denne måten føre
til sykdommer i øynene og nyrene. Denne økte forståelsen kan føre til utvikling
av nye behandlinger av immunsystemet
ved AMD.
Forskerne oppgir at denne synstruende tilstanden kan være knyttet til et
visst protein – CFH. Genetiske endringer
i CFH har vist seg å øke risikoen for utvikling av AMD. Dette har kun i liten grad
tidligere blitt undersøkt.
To forskergrupper har funnet ut at
når CFH endres så bindes proteinet ikke
så godt til Bruchs membran i retina. En
lavere forekomst av CFH i denne delen
av øyet fører til betennelse og skader på
vevet, noe som etter hvert kan være en
medvirkende årsak til AMD.
Professor Day forklarer (fritt oversatt
fra Optometry Today): «For første gang
har vi kunnet identifisere hvorfor disse
proteinmutasjonene er så vevspesifikke.
Vi håper de oppdagelsene vi har gjort kan
åpne opp for vevsspesifikke behandlinger. Dette for å kunne hjelpe de millioner
av mennesker som hvert år får diagnosen
AMD.»
AMD – Aldersrelatert Macula Degenerasjon – som på folkemunne ofte
omtales som «forkalkning», og at man
har «svekket skarpsyn». Det er den gule
flekk (makula) i netthinnen som rammes. Mer enn 10% av alle 70-åringer
i Norge har mistet lesesynet grunnet
AMD. AMD finns i to typer – en våt og
en tørr. Den våte er som regel aggressiv
og bør behandles raskt. Den tørre formen
for AMD kan etter en tid gå over til den
våte formen. Ettersom AMD kun påvirker
skarpsynet blir man ikke helt blind, men
beholder i de fleste tilfeller gangsynet
(Norges Blindeforbund).
Kilde:
Optometry Today 8. mars 2013, Vol. 53:5.
Illustrasjonsbilde: Øyebakgrunn fra en pasient
med diabetisk makulaødem – en av pasientgruppene hvor Lucentis-bruk kan være til
hjelp. Foto: Optometrist Erik Robertstad
10
Optikeren 6/2013
Specsavers åpner ny stor, flott butikk
på Sørlandsenteret 24. oktober
Specsavers ble stiftet i 1984 av ekteparet og optikerene Dame Mary Perkins og Doug Perkins. Forretningsideen
ble til på et bordtennisbord på venteværelset på den engelske kanaløya Guernsey, og har siden oppstarten
forblitt en familiebedrift. I dag ledes Specsavers fremdeles av gründerne selv og deres sønn, John Perkins.
Specsavers kom til Norge i 2005, og har siden da vokst til 75 butikker spredt over hele landet fra sør til nord. De
norske Specsavers-butikkene eies og drives av optikere i samarbeid med personer med varehandelerfaring.
Vår visjon er at vi med lidenskap skal levere mest verdi for pengene og bidra til best mulig øyehelse for alle.
Enkelt, klart og konsekvent. Slik skal vi overgå våre kunders forventninger hver gang!
Velkommen til åpningsfest 24. oktober!
Specsavers Sørlandssenteret
38 02 33 20
Nyheter
Etnisitet og
øyesykdommer
Sjeldent syndrom
gir tårer i øynene
Tekst: Inger Lewandowski
Tekst: Inger Lewandowski
Ifølge dr Sherman Tung, president i British Columbia Association of Optometrists, Canada, har noen etniske grupper
flere ganger så høy risiko som den vanlige befolkningen for å få øyesykdommer.
Kanadiere med etnisk bakgrunn fra
Asia har ifølge Tung en høy risiko for å
få glaukom med lukket kammervinkel
på grunn av formen og anatomien i øyeeplene deres. De fleste er ikke klar over
at deres etnisitet gir dem større risiko for
å få sykdommen, og mange som har fått
den, er ikke klar over at de har den, sier
Tung.
Kanadiere med aborigin-herkomst
har større risiko for å utvikle diabetisk
retinopati, og folk med afrikansk, asiatisk
og inuit-bakgrunn har høyere risiko for
å få ulike former for glaukom. Kaukasiere (hvite personer) har en økt risiko for
å få aldersrelatert makula degenerasjon
(AMD) som er den øyesykdommen som
flest kanadiere får.
Nylig har College of Optometrists i
Storbritannia startet opp en kampanje
med fokus på glaukom blant personer
av afrikansk-karibisk herkomst. Ifølge en
artikkel har disse personene seks ganger
så stor risiko for å utvikle glaukom som
andre, og mange er ikke klar over dette
selv.
Keith Gordon, visepresident for forskning i det kanadiske blindeforbundet
(CNIB), sier at mange øyesykdommer
kan holdes i sjakk og synstap kan unngås
gjennom jevnlige synsundersøkelser hos
optiker.
- Problemet med alle disse sykdommene er at dersom du først har mistet
synet, får du det ikke tilbake, sier Gorden.
– Det er den dårlige siden, men den gode
siden er at hvis øyesykdommen diagnostiseres tidlig, kan den vanligvis kontrolleres.
Strategier for å forhindre øyesykdommer inkluderer det å sikre at øyehelse blir
en prioritet i befolkningen generelt, men
også blant de som har forhøyet risiko.
Kilder:
The Regina Leader-Post, www.leaderpost.
com og www.optometry.co.uk
Da australske Sian Wormald var 12 år
gammel, startet hennes problemer med
rennende øyne uten at det fantes noen
spesiell grunn for det. Når hun lukket ett
øye for å tørke tårene i det andre, fikk hun
uklart syn og rødfarger ble sorte. Foreldrene tok henne med til lege, men det var
ingen enkel sak å finne ut av problemene
hennes. Sian måtte igjennom mange
undersøkelser på sykehus og hos leger,
optikere, øyeleger og nevrologer før man
endelig kunne gi henne en diagnose, Tolosa Hunt syndrom.
Tolosa Hunt-syndrom
Tolosa Hunt-syndromet består av en betent masse bak øyet. Den sitter helt foran
i hjernens frontallapp og presser på den
optiske nerven i Sians høyre øye. Syndromet diagnostiseres ved å ekskludere alle
andre mulige helseproblemer som gir de
samme symptomene.
- I en periode forberedte vi oss på hjernekirurgi, for da legene så dette trodde de
først at det var en hjernesvulst, forteller
Sians far.
Nå går Sian på steroider for å behandle massen bak øyet. Hun bruker en
blanding av smertestillende medikamenter, steroider og andre tabletter for å sette
til side bieffektene av steroidene. Totalt
tar hun 56 tabletter per uke.
- Fordi massen er plassert hvor den
er, kunne biopsi eller kirurgi ha tatt deler
av eller alt synet hennes, sier faren.
Tolosa Hunt-syndromet er svært
sjeldent. Eksempelvis er det i hele New
Zealand bare en eneste person som har
dette. En komplikasjon i Sians tilstand
er at behandlingen svekker hennes immunsystem alvorlig. Dette betyr at hun
lett får forkjølelser og influensa.
Kilde:
The Bulletin, themorningbulletin.com.au
Vår etniske bakgrunn sier noe om vår risiko for å utvikle forskjellige øyesykdommer.
Foto: ScandinavianStockPhoto
12
Optikeren 6/2013
Se alt klart og tydelig med
en og samme kontaktlinse
Og her
Og her
Se skarpt her
Og her
Nr.1
i verden1
AIR OPTIX® AQUA Multifocal
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
FØR tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene
ETTER tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene
80,5 %
34,5 %
0,0 %
29,5 %
8,5 %
AIR OPTIX® AQUA PureVision®
Multifocal
Multifocal
kontaktlinser
kontaktlinser
5,0 %
5,5 % 3,0 %
nær
13,0 %
12,0 %
0,5 %
2,5 % 0,0 %
Proclear® ACUVUE® OASYS® SofLens® FREQUENCY 55
Multifocal
-kontaktlinser
Multifocal
Multifocal
kontaktlinser for PRESBYOPI kontaktlinser kontaktlinser
3,0 % 0,0 %
2,5 %
Andre
BIOMEDICS EP
kontaktlinser kontaktlinser
Mest foretrukne linse
I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX® AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som
hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger.
*AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = 138 @ -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their
respective owners. Important information for AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to
6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss
of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur.
References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX® AQUA
Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over
2000 customers with AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009.
See product instructions for complete wear, care, and safety information.
© 2013 Novartis AG. 2012-295-06536. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.
avstand
mellomavstand
AIR OPTIX® AQUA Multifocal
kontaktlinser med unik Precision
Profile Design for klart og tydelig
syn på alle avstander**
Les mer på airoptix.com og seethedetails.no
CV/HW/AOMF/PA/12052013/NO 91014695
Prosentandel (%) av optikere
kontaktlinser – optikernes valg
til kunder med presbyopi 2,3
Nyheter
Optikerutdanningen på
Karolinska Institutet –
“Det löser sig”
I forrige nummer av Optikeren var en av overskriftene “Optikerutdanningen på KI vurderes nedlagt”. Etter betydelige innsats fra lederen i
fagmiljøet på Karolinska Institutet (KI), Rune Brautaset, og god støtte
fra svensk optometri og internasjonale miljøer ser situasjonen nå langt
mer positiv ut. Optikeren har fått noen kommentarer fra en meget lettet Rune Brautaset.
Tekst: Magne Helland
Med en vanskelig økonomisk situasjon
på Karolinska Institutet (KI) i Stockholm
har staben på optikerutdanningen hatt
tunge og usikre dager gjennom sommeren. Et nedleggelsesspøkelse har hengt
over dem. KI var kommet i en situasjon hvor de som utdanningsinstitusjon
hadde tatt opp betydelig flere studenter
enn hva svenske myndigheter hadde gitt
bevilgninger til. Med ca. 250 for mange
studenter ble de årlige utgiftene ca. 25
millioner kroner over det som var budsjettert. En av de grunnutdanningene
som ble vurderte nedlagt av KI-ledelsen
var optikerutdanningen.
30. august kom gladmeldingen i form
av et ekstraordinært nyhetsbrev fra optikerutdanningen på KI. Overskriften var
“Optikerprogrammet kvar vid Karolinska
Institutet” og hovedbudskapet lød:
“Dette innebär att optikerprogrammets
framtid de närmaste åren nu är säkrad!”
Naturlig nok har det svenske fagog bransjetidsskriftet OPTIK fulgt opp
denne saken med flere utfyllende artikler.
I nummer 8-2013 var de to hovedoverskriftene “Massivt branschstöd för optikerprogrammet” og “Starka reaktioner
mot nedlägging”. I sistnevnte omtales
hele 15 bilag til den utredningen Rune
Brautaset leverte KI-ledelsen. Her fremkom entydige støtteerklæringer fra fagmiljøer i inn- og utland.
Optikeren tok kontakt med Rune
Brautaset etter det ekstraordinære nyhetsbrevet i slutten av august. Han var da
svært glad på kollegaenes og fagmiljøets
vegne. Vi stilte han noen spørsmål.
14
Optikeren 6/2013
Hva tror du var mest utslagsgivende for at
svenske myndigheter valgte å bevilge ekstra
penger til de truede grunnutdanningene?
- Den svenske regjeringen gjør det de
kaller en satsning på utdanning av helsefag i Stockholmsområdet. I første omgang er dette et tiltak for å få flere sykepleiere – noe Stockholm trenger. KI fikk
flere plasser, men disse var ikke dedikert
til en spesiell utdanning. KI får med andre ord selv bestemme.
Ble alle de truede grunnutdanningene vurdert likt, eller var det noe spesielt med optikerutdanningen?
- Siden KI selv får bestemme hvordan vi
skal disponere plassene så har man valgt
å ikke legge ned noen av de utdanningene som var truet. Dette basert på en
del av utredningen for situasjonen fra og
med høsten 2014.
Forventer du at samme vanskelige situasjon
dukker opp igjen … om to-tre-fire år?
- Kanskje ikke på grunn av økonomi. KI
kommer til å fortsette med en prosess for
gjennomgang av sine utdanningsprogrammer. Dette for å se hvilke programmer det bør satses på. Dette kommer de
til å primært basere på kvalitet. KI vil
således foreta en intern kvalitetsbedømming for å se på hvilke utdanninger de
skal satse på i framtiden. Det hadde derfor vært bedre om vi nå i år hadde fått beskjed om å få fortsette basert på KIs egen
utredning, og ikke på grunn av regjeringens bidrag. Nå vet vi med andre ord ikke
hva framtiden vil gi og heller ikke om vi
er et satsningsområde for KI.
Hvordan reagerte staben da du informerte
om glad-nyheten?
- Den dagen vi fikk vite om regjeringens
støtte var det en stor lettelse blant alle
involverte. Mange i staben hadde hatt en
dårlig sommer på grunn av den dystre
meldingen vi mottok rett før ferien.
Og hva med studentene, er de like godt
informert?
- Studentene har ikke vært involvert så
mye i dette. De som har påbegynt sin utdanning kommer alltid til å få anledning
til å fullføre. Det må KI garantere når de
vurderer å legge ned en utdanning. Dette
gjelder generelt for alle utdanningsprogrammer på svenske høyskoler og universitet.
Etter dette er det ikke bare svensk
optometri som kan puste lettet ut. Også
for Norge og Skandinavia er det viktig at
det optometriske fagmiljøet på KI opprettholdes. I Norden er det behov for flere
gode og sterke fagmiljøer – dette både for
grunn- og videreutdanninger for optikere, men også for synsrelatert forskning.
En avsluttende kommentar i denne
omgang kan være å sitere refrenget i den
svenske hip-hop artisten Timbuktus låt
“Det löser sig”: “Det kommer ordna sig,
det gör det alltid!”
MyDay
™
Endagslinsen for
alle situasjoner.
Med MyDay™ fra CooperVision kan du tilby dine linsebrukere den optimale kombinasjonen av komfort, helse og håndtering.
Uansett hvordan dagen deres ser ut. Takket være Smart SiliconeTM økes linsens oksygengjennomtrengelighet. Det betyr
at man trenger mindre silikon og dermed får plass til mer hydrogel. MyDay™ er derfor behagelige, bra for øynene og lette
å bruke – den perfekte linsen for dine linsebrukere og din bedrift.
• Styrkeintervall +6,00D til –10,00D.
• Med UV-beskyttelse.
• Komfortgaranti – dersom linsebrukeren ikke er fornøyd innen 30 dager,
refunderer CoperVision kjøpesummen. Gjelder ved tilpassing hos optiker i Norge.
Komfort
GARANTI
MyDay™ endagslinser
Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte kundeservice på 800 10 279 eller se www.coopervision.no.
Nyheter
Et stikk kan helbrede
blindhet
Tekst: Inger Lewandowski
Det å kurere blindhet har komme litt
nærmere etter at forskere har utviklet en
ny behandling for å gjenopprette synet.
Den raske og enkle prosedyren går
ut på å injisere et virus for å levere synsopprettende gener til syke celler som det
tidligere ikke har vært mulig å nå. Behandlingen involverer ikke kirurgi og tar
bare 15 minutter. Forskere tror at den kan
bety slutten på sykdommer som retinitis
pigmentosa (RP) og makula degenerasjon (AMD).
Behandlingen har blitt utviklet i løpet av 14 år av forskere ved University of
California, Berkeley, i USA og kan være i
Europa i løpet av fem år. David Schaffer,
professor ved Berkeley, sa: Ingen av virusene som leverer gener kan gå hele veien
gjennom baksiden av øyet for å nå fotoreseptorene – de lyssensitive cellene som
trenger det terapeutiske genet. Vi har nå
skapt et virus som kan injiseres inn i øyet
og det leverer gener til de cellene som er
veldig vanskelige å nå, på en måte som
ikke krever kirurgi og som er trygg. Det er
en 15-minutters prosedyre og pasienten
vil antagelig kunne dra hjem samme dag.
Den nye injeksjonen har potensiale
til å revolusjonere måten degenerative
tilstander behandles på fordi den tillater
et kunstig og ufarlig virus å bære genene
tvers over hele øyet. Forskerne er 18 måneder unna kliniske forsøk på mennesker
etter at metoden er testet ut med stort
hell på dyr.
Fram til nå har det vært begrenset behandling for og ingen kjent måte å kurere
RP og AMD på.
Kilde:
Express, www.express.co.uk
Ved å injisere et virus i øyet, håper man i fremtiden å kunne behandle retinitis pigmentosa og
makula-degenerasjon. Foto: StockXchng
16
Optikeren 6/2013
Argus Expo 2013
– godt besøkt
Norske Alliance Optikk i samarbeid med Synologen i Sverige
og Nyt Syn i Danmark arrangerte
i første halvdel av september
messen Argus Expo 2013 på
Bella Sky i København. Optikeren var til stede og vi kommer
med en utfyllende reportasje i
neste nummer.
Tekst: Maria Jahr
Dette var første gang man ordnet en nordisk messe, og Alliance Optikks daglige
leder Rolf Bøgeberg forteller at ledelsen
opplever arrangementet som svært vellykket. Etter veldig gode tilbakemeldinger fra butikker og leverandører, har man
besluttet at det blir Argus Expo også i
2014!
Over 170 butikker var representert,
der svenskene var i flertall, og på selve
messeområdet var det 63 utstillere. Totalt deltok over 600 personer. Med dette
er Argus Expo trolig det største arrangementet innen den optiske bransjen i Norden.
Bella Sky, med sin moderne nordiske design,
var et ideelt sted for å avholde Nordens største arrangement innen optikkbransjen.
Foto: Peter Dahlerup (for Argus)
Med foreløpig 75 butikker, over 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene
i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER OPTIKERE
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 75 butikker over hele landet.
Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med
mennesker, er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og
er flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker
i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre
ansatte gjennom seminar og kurs.
Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen.
KONTAKT OSS
Førde
v/Per Evensen
57 72 44 33
per.evensen@no.specsavers.com
Oslo Egertorget v/Tore Syvertsen
22 33 59 33
tore.syvertsen@no.specsavers.com
Hamar
v/Eilert Vik
62 42 59 00
eilert.vik@no.specsavers.com
Ski
v/Svein Helge Andersen
67 20 46 20
svein.helge.andersen@no.specsavers.com
Kvadrat
v/Toril Taylor
51 22 05 50
toril.taylor@no.specsavers.com
Drammen
v/Erik Wøllo
90 50 49 05
erik.wollo@no.specsavers.com
Rykkinn
v/ Martin Read
67 13 87 95
martin.read@no.specsavers.com
Nyheter
Siste nytt fra NAV
Siste nytt fra NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder angående «Briller
og kontaktlinser til barn under 18 år».
Tekst: Merete Mollestad, NAV
Vilkårene for å få dekket briller og
kontaktlinser er:
- Anisometropi: Forskjellig styrke på
øynene på 2,5 dioptrier eller mer.
- Astigmatisme: Skjeve hornhinner på
2,5 dioptrier eller mer.
- Strabisme: Skjeling - både ved
manifest og latent strabisme som
ledd i behandling. Unntatt er latent
strabisme med mindre enn 4 prisme dioptrier i horisontalplanet og/
eller med mindre enn
2 prismedioptrier i vertikalplanet.
Ved førstegangsanskaffelse må spesialist i øyesykdommer bekrefte at barnet
har en eller flere av diagnosene. Dersom
det foreligger en annen øyesykdom må
du kontakte NAV Hjelpemiddelsentral
i eget fylke. Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i øyesykdommer at
briller/kontaktlinser er et nødvendig ledd
i behandlingen av nevnte lidelser. I utgangspunktet skal behandlingen foretas
med briller.
Dersom NAV er i tvil i en sak kan det
18
Optikeren 6/2013
kreves erklæring fra spesialist i øyesykdommer. Ved fornyelse er det tilstrekkelig at offentlig godkjent/autorisert optiker
bekrefter at behandlingsbehovet fortsatt
er til stede, og at brillen/kontaktlinsene
ikke bare skal kompensere for nærsynthet / langsynthet.
For så vidt angår kontaktlinser må
spesialist i øyesykdommer bekrefte at
medlemmet ikke kan behandles med
briller. I de tilfeller hvor det fra spesialist
i øyesykdommer er medisinsk dokumentert at det er nødvendig å bruke både briller og kontaktlinser, kan både briller og
kontaktlinser innvilges.
Dersom briller og kontaktlinser til
barn under 13 år mistes eller blir ødelagt,
er det tilstrekkelig at optiker bekrefter behovet for reparasjon eller fornyelse. Det
samme gjelder for barn mellom 14-18 år
som på grunn av ulike forhold kan likestilles med barn under 13 år.
Det kan ytes bidrag til full dekning av
utgiftene til anskaffelse eller fornyelse av
brilleglass, herunder herding eller hardbelegg av plastglass og arbeidspenger.
Utgifter til prismeglass, progressive glass
og andre spesialglass dekkes dersom spesialist i øyesykdommer forskriver dette av
medisinske grunner. Dersom vilkårene
for anskaffelse eller fornyelse av kontaktlinser er oppfylt, kan det ytes bidrag til
full dekning av disse. Utgifter til reservebrille, solbrille, sportsbrille, synsundersøkelse, etui eller lignende kan ikke dekkes.
Fra 01.01.13 økte refusjonen på innfatning til kr 450. Dersom det skal faktureres for fakturagebyr skal dette betales
av deres kunder, og vil ikke bli refundert
av folketrygden. Det fastslås at krav om
ytelser som utbetales som engangsbeløp
må være satt frem senest seks måneder
fra kravet tidligst kunne vært satt frem.
Søknadsskjemaet er endret
Vi vil også informere om at søknadskjemaet « Briller og kontaktlinser til barn
under 18 år» er blitt oppdatert og fornyet. Endringene på søknadskjemaet er at
optiker skal/må fylle ut HVER gang det
skal søkes. Det skal bekreftes at behandlingsbehovet fortsatt er til stede, og at
det ikke gjelder en reservebrille. Dersom
dette ikke er korrekt/mangelfullt utfylt vil
vi sende søknaden i retur sammen med
et skriv som forteller hva som mangler på
søknadskjemaet. Når dette er blitt gjort
kan søknad sendes inn på nytt med forside fra www.nav.no. Dette gjelder også
hvis det mangler signatur fra foresatte/
verge. Da vil vi også sende søknad i retur.
Det vil også bli lagt ut et eget søknadskjema som gjelder irislinse på www.nav.
no. Dette søknadskjemaet vil kunne finnes på samme måte som søknadskjemaet
til briller og kontaktlinser, altså under
kategorien «Hjelpemidler og tilrettelegging». Her gjelder de samme vilkårene
som tidligere.
(Red.) For ordens skyld! Da NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder har landsdekkende
funksjon for behandling av søknader til barn/
ungdom under 18 år, gjelder disse endringene
for optikere i hele landet.
Patentert teknologi:
Gradert vanninnhold
sikrer kundene
enestående komfort
DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser består av et materiale
med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker
fra 33 % i linsekjernen til over 80 %* i overflaten, noe
som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som
i hornhinnen1. Dette gir kundene dine en enestående
komfort gjennom hele dagen.
Med en Dk/t på 156 ved –3.00D har DAILIES TOTAL1®
-kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg
friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser.
La kundene dine oppleve komforten med
DAILIES TOTAL1® endagslinser allerede i dag.
KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT
Tverrsnitt av kontaktlinse
med verdier for vanninnhold.
WAT E R G R A D I E N T C O N TAC T L E N S E S
Ask your sales representative for details.
* Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on file, 2011.
1
Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized
with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B0137.
2
Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on file, 2010
See product instructions for complete wear, care and safety information.
CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.
© 2013 Novartis AG. 2013 132 49235
Nyheter
Kontaktlinser og internett
Det er etter hvert mange som kjøper sine kontaktlinser på internett.
Av og til går det galt. Nå har de europeiske optiker- og kontaktlinseorganisasjonene utarbeidet råd for kontaktlinsebrukerne.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Denne våren kunne de britiske avisene
fortelle om en 42-årig dame som mistet
det ene øyet etter bruk av kontaktlinser.
Hun hadde kjøpt linsene sine på internett
gjennom Lenstore.co.uk. Alt fra første tiden hun brukte linsene følte hun at de
var ukomfortable, og da hun tok dem ut,
satt den venstre fast på øyet. Synet ble
uklart og hun fikk dråper av legen. Akutte
smerter brakte henne noen dager senere
til sykehuset. Først en måned senere fikk
hun diagnosen, en soppinfeksjon kalt
fusarium. Etter 22 operasjoner ble kirurgene nødt til å fjerne øyet hennes.
Fusarium er en sopp som kan skape
alvorlig infeksjon hvis den kommer i
kontakt med øyet. Den påvirker cornea
og kan forårsake blindhet. Symptomene
inkluderer uklart syn, opphovning, tårer,
smerte og ømfintlighet mot lys. Behandlingen skjer med medisin mot sopp, men
det er enda ikke klart hva som er den
beste medisinen.
Risikofaktorer
The British Contact Lens Association advarte og ga følgende råd:
- Ikke bruk springvann for å rengjøre
-
-
-
-
-
linser eller linseetuier.
Tørk hendene ordentlig før man
tar i linsene
Ikke bruk linser når man svømmer
uten svømmebriller
Ikke bruk linser når man dusjer eller
bader i badestamper
Ikke bruk rensemidler for
kontaktlinser som ikke er effektive
Følg instruksjonene for rensing
av linsene
Råd fra organisasjonene
I et omfattende skriv gir kontaktlinseorganisasjonene råd til de som ønsker å
bruke kontaktlinser, enten dette er nytt
for dem eller ikke. Her oppfordres alle til
å oppsøke en kontaktlinsespesialist og få
øynene undersøkt. De forklarer også hva
som foregår hos en optiker.
Når man går til anskaffelse av kontaktlinsene, gis det råd om nødvendige
forholdsregler hvis man ønsker å kjøpe
linsene på nettet:
Gjør følgende:
• Sjekk at den leverandøren du velger
har en kvalifiserte kontaktlinse-
•
•
spesialister som har kontrollen over
kontaktlinsene. Hvis det ikke finnes,
kontakt en annen leverandør.
Be om det spesielle kontaktlinse-
merket og de dataene som du har
fått tilpasset og som du bruker med
godt resultat.
Kontakt din spesialist øyeblikkelig
hvis du møter på noen problemer
med å bruke kontaktlinsene dine,
eksempelvis redusert syn, kløe,
rødhet eller smerte, eller hvis du har
andre bekymringer eller spørsmål.
Ikke gjør følgende:
• Ikke kjøp kontaktlinser eller
rensevæsker fra en tilbyder som ikke
spør om dine spesifikasjoner.
• Ikke aksepter alternative produkt
som tilbys deg uten først å sjekke
med din spesialist. Selv om styrkene
er like, kan linsene være svært
forskjellige.
• Ikke bli fristet av reklamen til å kjøpe
mer enn du trenger. Kontaktlinser
har holdbarhetskrav på samme måte
som andre produkter. Det finnes
alltid linser å få tak i, så ikke kjøp
mer enn du trenger.
• Ikke bli fristet til selv å velge eller
erstatte dine kontaktlinser med
produkter som ser ut til å være de
samme, for de er ikke det.
Kilder:
The Sun, www.thesun.co.uk , ECLF Guidelines for consumers ”Contact Lenses,
The Internet and You”, www.ecoo.info
Illustrasjon:
Mange tilbyr kontaktlinser på internett. De europeiske kontaktlinseorganisasjonene gir råd
for hva man må passe på hvis man skal kjøpe
kontaktlinser på nettet.
20
Optikeren 6/2013
Suksess med
fornøyde ACUVUE®
-kontaktlinsebrukere
9 av 10 kunder er fornøyde med kontaktlinser
av merket ACUVUE®.1
Viktig med fornøyde kunder
• For hver nye kontaktlinsebruker i Norge er
det én kontaktlinsebruker som gir opp.2
Dette skjer ofte i løpet av de første
månedene etter nytilpasningen.3
ACUVUE®-brukere er
fornøyde kunder
• Som optiker kan du bidra til at kundene
blir fornøyde helt fra starten av ved å
anbefale kontaktlinser fra ACUVUE®.
• 9 av 10 ACUVUE
-brukere er fornøyde
med sine kontaktlinser.1
®
• Fornøyde kunder reduserer risikoen
Fornøyde ACUVUE®-kunder
gir suksess
Hos Johnson & Johnson Vision Care har vi
som mål å utvikle unik og innovativ teknologi
som gir bedre og mer behagelige
kontaktlinser, enestående komfort, bedre syn
og enkel håndtering. Dette hjelper deg å
få fornøyde kunder – hovedgrunnlaget for
din suksess.
for drop-outs.
Fornøyde kunder er lojale kunder
• ACUVUE
-kundene er ikke bare fornøyde
med kontaktlinsene, de er også lojale
kunder. De fleste fortsetter å bruke
ACUVUE®-kontaktlinser og kommer tilbake
til samme butikk for å kjøpe mer.1
®
• Hovedårsaken til drop-outs er ubehag,
tørrhet og vanskelig håndtering – problemer
som lett kan unngås med kontaktlinser
av bedre kvalitet.4
NO
Også for
skjeve
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
1. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE® wearers from each market, data on file; Current ACUVUE® Brand Contact Lenses wearers n=2762, data on file. 93%
satisfied with their lenses overall and 85% usually return to the same practice. 2. Internal Analysis using data from independent market research survey, 2012, via online questionnaire. Study with a representative sample of the Norwegian
population aged 15-39. JJVC data on file. 3. JJVC Data on file 2010. Incidence survey; internal Analysis from Independent market research survey, 5 markets across Europe via CATI. Representative sample aged 15+ n=545 lapsed CL wearers.
4. Ruston D et al. Contemporary insights to increase contact lens penetration. BCLA poster presentation 2012; U&A Survey, January to August 2011, 9 markets via online questionnaire with 16-54 year old contact lens wearers, considerers
and drop-outs (n=5,078) in UK, France, Germany, Italy, Spain, Sweden, Poland, Russia & Saudi Arabia.
ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISIONTM, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013.
Nyheter
Øyevippeforlengelser
kan gi helserisiko
Den populære trenden med forlengelse av øyevippene kan forårsake
allergiske reaksjoner, infeksjoner og mer, skriver Consumer Reports
(www.consumerreports.org).
Tekst: Inger Lewandowski
Siden Cleopatras dager har kvinner forbedret sine øyevipper, hevder forbrukerportalen. Maskara, markedsført siden 1917,
er en multimilliard-dollarindustri. Falske
øyevipper ble populære på 1960-tallet.
Men ønsket om skjønnhet kan ha sin pris.
Øyevippe-forlengelse hvor syntetiske fibre en for en limes på naturlige øyevipper og festes med lim som er formaldehydrert-basert eller biologisk, kan skape
allergiske reaksjoner. Det kan også stoffet som brukes for å fjerne dem. I tillegg
bærer øyevippeforlengelsene en risiko for
bakterie- og soppinfeksjon.
Irritasjon og håravfall
Det har også blitt rapportert at øyevippeforlengelser skaper irritasjon på konjunktiva (conjunctivitis) og kornea (keratitis).
Irritasjonen kan forårsakes av direkte
kontakt fra vippene eller fra stoffet som
brukes til å feste dem. Blant skjønnhetsbehandlingene står øyevippeforlengelsene for det største antallet øyeklinikkkonsultasjoner i Japan, hvor de brukes
mye.
Kvinner opplever også at øyevippeforlengelsene gir håravfall, noe som fører
til så tynne øyevipper at de føler at de
ikke har noe valg, men må fortsette med
forlengelsene. College of Optometrists i
England har advart mot at gjentatt bruk
av øyevippeforlengelse kan føre til traction
alopecia, en tilstand hvor håret faller ut på
grunn av overdrevent trykk på hårskaftet.
Som et resultat kan dette skade hårsekken, som vil kunne produsere hår saktere
eller til og med slutte å produsere hår.
Falske øyevipper kan også fange skitt
og bakterier, skape irritasjon og infeksjon,
og reaksjonen på limet kan skape allergiske opphovning av øyelokkene.
Men øyevippeforfengeligheten går
enda lenger. På internett kan man lese
annonser for øyevippe-transplantasjoner
som lover ”å gjøre øyevippene tykkere
og gi dem bedre utseende”. Operasjonen
involverer å fjerne hårsekker fra baksiden
av hodet og plassere transplantatet på
øyelokkene.
Øyevippe-smykker
Forfatteren advarer også mot øyevippesmykker. En av disse involverer liming av
en tynn kobber- eller sølvtråd, hvor det
er festet ørsmå glassperler, til øyelokket
rett over øyevippene. En annen går ut på
å lime fast krystaller til øyevippe-forlengelsene.
- Man behøver ikke være ekspert for
å forstå at det kan bety problemer når
skarpe gjenstander kommer så nær øyet,
skriver Consumer Reports, som heller
anbefaler bruk av maskara.
Kilde: consumerreports.org
Øyevippeforlengelser og smykker i øyevippene
kan by på problemer. Foto: Stock.xchng
22
Optikeren 6/2013
Stipend 2014
Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000 til forskning
og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2014.
Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter på kontaktlinsekurs.
Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet og dokumentere
det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport.
Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning
om stipendutdeling.
Søknadsfrist: 10. januar 2014
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fagsjef Hans Torvald Haugo
NORGES OPTIKERFORBUND
E-post: hans.torvald@optikerforbund.no
Telefon: 23 35 54 00/90 63 68 26
Hjelp til å redusere lipidbelegg
Forskning som kan komme til nytte
For lenge siden ble begrepet "dena­
turering" tatt i bruk for å beskrive hvordan
protein­, lipid­ og kalsiumavleiringer
virket inn på kontaktlinsene.1 I de senere
årene har dette begrepet forsvunnet
fra vokabularet, men det er på høy tid
å introdusere det på nytt, spesielt siden
silikonhydrogellinser vil dominere det
myke kontaktlinsemarkedet.
Ralph Stone, PhD
Bifasisk kontaktlinsemateriale med silikonhydrogel inneholder
betydelige mengder av silikon og hydrofobe fluorforbindelser,
noe som fører til et potensial for hydrofobe (og derfor
lipofile) områder på linsens overflate. Dette gjør at linser med
silikonhydrogel er spesielt utsatt for absorpsjon av lipider
fra tårefilmen, "denaturering" som kan føre til ubehag og
synsvariasjoner for brukerne.
Lipidadsorpsjon (µg/linse)
5
3,96
4
Alle forskjeller mellom andre linser og
Air Optix® AquA-kontaktlinser er
signifikante p<0,0001
3,75
3
permanent plasmaoverflatebehandling utviklet for å opprettholde
en hydrofil overflate. plasmaoverflatebehandlingen gir en jevn
og glatt overflate som har vist seg å være betydelig mindre
lipidadsorberende enn andre silikonhydrogellinser (figur 1).2.
Gjennomsnittlig ikke­polart lipidopptak (μ g/linse)
Denaturering av lipider
Blisterpakning
14
12
Legges ned i konservert saltvann i forkant
Legges ned i OptI­FrEE® pureMoist MpDS i forkant
10
*p <0,05
8
6
4
*
*
2
0
galyfilcon A
lotrafilcon B
senofilcon A
Figur 2. Gjennomsnittlig ikke­polart lipidopptak etter linsemateriale og linsevæske.
Linser som er lagt i OptI­FrEE® pureMoist® MpDS i 24 timer, viser statistisk
signifikant mindre lipidopptak enn linser som er lagt i konservert saltvann eller som
er tatt direkte fra blisterpakningene. (Kilde: Referanse 3 og 4).
2,80
2
1,55
1,31
1
0,09
ofi
O
ni
pt
ty
ko Ix ®
nt A
ak q
tli u
ns A
er
on
AI
r
Bi
re
V
pu
O
ue
isi
as
ys
e
nc
va
uv
Ad
Ac
Ac
uv
ue
Av
a
ira
0
Figur 1. Median lipidadsorpsjon (μg/linse) på kontaktlinser som brukes i
produsentens anbefalte bruksperiode og rengjøres med AOSEpt® pLuS.2
Silikonhydrogelmaterialene har ulik evne til å motstå avleiringer.
Kontaktlinseprodusenter har brukt en rekke strategier for at
lipider ikke skal avleire seg på disse linsene, inkludert justeringer
av selve materialene, overflatebehandlinger og belegg samt
emballasjeløsninger med overflateaktive stoffer.
Selv linser som ikke har slike overflatebehandlinger kan gjøres
fuktigere (og mindre utsatt for lipidavleiringer) ved å bruke
OptI­FrEE® pureMoist® Multi­purpose Disinfecting Solution med
HydraGlyde® Moisture Matrix. HydraGlyde® Moisture Matrix
binder seg til linseoverflaten og danner et fuktig lag over linsens
overflate i tillegg til at det lager en unik barriere som forebygger
lipidavleiringer.
Laboratorietester viser et redusert ikke­polart lipidopptak på
linser som lå i OptI­FrEE® pureMoist® MpDS sammenlignet
med dem som ble tatt direkte fra blisterpakningen eller som lå i
saltvann (figur 2). 3,4
For å tilpasse og bruke silikonhydrogellinser på en effektiv måte,
forutsetter en forståelse av denaturering av lipider. Heldigvis
kan overflatebehandlinger og avanserte kontaktlinsevæsker som
OptI­FrEE® pureMoist® MpDS gjøre det mulig å modifisere disse
linsene, slik at de er maksimalt fuktet og kan motstå denaturering
av lipider fra tårevæsken.
For eksempel er AIr OptIx® AquA­kontaktlinser laget med en
fortsettelse 
ralph Stone, phD, er leder for rp Stone Consulting, Inc. referanser: 1. Bowers rWJ, tighe BJ. Studies of the ocular compatibility of hydrogels: a
review of the clinical manifestations of spoilation. Biomaterials. 1987 March;8(3):83­8. 2. Nash W, Gabriel M, Mowrey­Mckee M. A comparison of
various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87:E­abstract 105110. 3. Senchyna M,
Stauffer p, Davis J, et al. Characterization of a multi­purpose solution designed for silicone hydrogel materials. Invest Opthalmol Vis Sci. 2010;51:
E­abstract 3426. 4. Data on file. Alcon laboratories.
Lipidavleiringer på
kontaktlinser: den kliniske
effekten
Når lipider fra tårevæsken fester seg til
en kontaktlinse blir det dannet hydrofobe
områder på linsens overflate, overflate.
Disse kan produsere ustabilitet i tårefilmen,
Christine W. Sindt, OD,
gi irritasjon og varierende syn som kan
FAAO
forverres utover dagen. Et ikke­fuktende
område på overflaten av en kontaktlinse bryter opp tårefilmen
og forårsaker friksjon ved blunking, og forstyrrer den optiske
banen. Mengden lipider som avleires, varierer signifikant
mellom pasienter, og påvirkes av både tårekvaliteten og
kontaktlinsematerialet/overflatebehandlingen.
pasienter med oljete tårefilm og/eller dysfunksjon i de
meibomske kjertlene kan være mer utsatt enn andre for
lipidavleiringer på kontaktlinsene. Og mens alle kontaktlinser
med silikonhydrogel naturlig nok har noen hydrofobe
komponenter (silikon), er hvert materiale forskjellig og forskjellig
behandlet, noe som resulterer i varierende mengder av
silikoneksponering på linseoverflaten. Likeledes vil rengjørings­
og oppbevaringsmetodene påvirke linsenes fuktighet og dermed
motstand overfor lipidavleiringer.
Linsevæskekriterier
Den ideelle linsevæsken for kontaktlinser må være et effektivt,
men trygt rense­ og desinfeksjonsmiddel. Det må være
sterkt nok til å fjerne avleiringer og drepe mikroflora, men
ikke kunne skade cellene i den okulære overflaten. Det har
vært mye fokus på å fjerne proteinbelegg, noe som er oftere
assosiert med hydrogellinser enn med silikonhydrogellinser. 1
Når det gjelder silikonhydrogellinser, utfordres produsenter av
desinfeksjonsvæske til universalbruk (MpDS) å lage produkter
som ikke bare fjerner proteinavleiringer på en effektiv måte, men
også hindrer at det dannes lipidavleiringer.
der tårelipider kan absorbere. Selvfølgelig vil en linseoverflate
som holder seg hydrofil gjøre mer enn bare å motstå avleiringer,
den øker også komforten for brukerne.
OptI­FrEE® pureMoist® MpDS inneholder også dokumentert
pOLYquAD® og ALDOx® Dual Desinfection System, samt den
unike HydraGlyde® Moisture Matrix som reduserer lipidavleiringer
og gjør linsene behagelige å bruke fra morgen til kveld. 2,3
pasienter som bruker OptI­FrEE® pureMoist® MpDS opplever en
kontinuerlig klarhet og komfort med linsene, selv mot slutten av
dagen.
Vedvarende komfort
Jeg ønsker å anbefale OptI­FrEE® pureMoist® MpDS for
kontaktlinsebrukere som har problemer med lipidavleiringer og
opplever tørrhet ved bruk av kontaktlinser.
Forebygging av lipidavleiringer og å holde linseoverflaten fuktig,
er avgjørende for å opprettholde komfort og et klart syn for
kontaktlinsebrukere. Noen silikonhydrogellinser kan ha behov for
en desinfeksjonsvæske til universalbruk (MpDS) som er utviklet
slik at den bindes til linsens tørre områder. Hvis du instruerer
kontaktlinsebrukere om å rengjøre og oppbevare linsene i OptI­
FrEE® pureMoist® MpDS, kan dette bidra til å forlenge linsens
fuktevne og redusere ubehagelige symptomer på lipidavleiringer.
OptI­FrEE® pureMoist® MpDS er nettopp et slikt produkt.
Alcon oppnådde dette ved å tilsette HydraGlyde® Moisture
Matrix som kan binde seg til overflaten av linsen og bli der
under hele bruksperioden. Et slikt overflateaktivt stoff kan holde
linseoverflaten hydrofil, hindre fremveksten av hydrofobe soner
Christine W. Sindt, OD, FAAO, er professor i klinisk oftalmologi og leder for kontaktlisetjenestene ved university of Iowa College of Medicine.
referanser: 1. Jones L, Senchyna M, Glasier MA, et al. Lysozyme and lipid deposition on silicone hydrogel contact lens materials. Eye & Contact
Lens. 2003;29(IS):S75­9. 2. Kern Jr, Kappell G, trinh H, et al. Antimicrobial properties of a novel contact lens disinfecting solution, OptI­FrEE®
EverMoist®. poster presented at: BCLA; May 2011; Manchester Central, uK. 3. Davis J, Ketelson HA, Shows A, Meadows DL. A lens care solution
designed for wetting silicone hydrogel materials. poster presented at ArVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. © 2013 Novartis AG. 2013­086­83964
Nyheter
Berit klar for nye
utfordringer
For mange har studentlivet på Kongsberg vært ensbetydende med å
møte Berit. Berit Ulveraker er damen som har holdt orden på alle: på
studentene, på foreleserne, på skolen, leverandørene og på bransjeorganisasjonene. Onsdag 28. august ble det holdt en verdig avslutning for Berit som nå er pensjonist. Men vi skal ikke forvente at hun
setter ned tempoet for det.
Tekst og foto: Hans Torvald Haugo
Ser hele mennesket
Berit fikk mange gode ord under avslutningen. Kjell Inge Daae forklarte hvorfor
han har satt pris på hennes organisatoriske evner. Daae hadde som optometriavdelingens sjef behov for hjelp til å
organisere og å arrangere mot slutten av
80-tallet. Han satte pris på Berits besluttsomhet og gjennomføringskraft.
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon poengterte at skolens Berit og
organisasjonenes Berit Nerland i mange
år har bidratt til orden og struktur i bransjen spesielt i forhold til å holde orden på
formelle papirer og bevis. På organisasjonenes vegne synliggjorde NOFs generalsekretær noe av den rivende utviklingen
faget har gjennomgått i de 25 årene vi har
vært så heldig å ha Berit med på laget.
Flott representant i høgskolen
Janne Dugstad representerte høgskolen
som prodekan. I sin tale kom hun inn
på alle de roller og verv Berit har hatt i
Berit får en god klem av professor
Rigmor Baraas.
26
Optikeren 6/2013
høgskolesystemet. Hun har ikke bare hatt
betydning for optometri, men har via styret i høgskolen, verv som verneombud og
i andre roller hatt betydning for mange.
Som dagens leder av IFOS fulgte
Bente Monica Aakre opp tråden. Hun fokuserte mer på personlige trekk hos Berit:
at hun er opptatt av familien sin, at hun
ser hele mennesket, Berits til enhver tid
gjennomtenkte garderobe og at hennes
omsorg for andre har hatt betydning for
mange studenter og ansatte på skolen.
Kristine Brettingen Johansen kom
med en nær og personlig hilsen til den
vordende pensjonisten. Kristine har både
vært student, kollega på skolen og samarbeidspartner med Berit både fra optikeryrket og fra industrien.
Noen av høgskolens ansatte i administrasjonen takket for et godt, langt og
hyggelig samarbeid med Berit. Selv om
optometri har følt at Berit ”har vært vår”,
har andre også følt at hun har hatt tydelige roller og følt henne som ”sin”.
Tydelige roller
Berit hadde tydelig rolle og engasjement
i forhold til oppstart og gjennomføring av
den kliniske mastergraden ved PCO (nå
Salus University). Flere av samarbeidspartnerne herifra kom med en skriftlig
hilsen. Uten Berits innsats her kan vi med
sikkerhet si at dagens optikerbransje i
Norge ville sett annerledes ut.
Thor Ulveraker, Berits mann, takket
for at bransjen har tatt godt vare på kona
hans. Han føler seg også som en del av
optikerbransjen og av miljøet på høgskolen. Dette viser at de sosiale faktorene vi
er opptatt av i bransjen ikke bare betyr
noe for optikerne, men også for de rundt
oss.
En tårevåt avskjed
Berit takket selv av med en hyggelig hilsen til alle som var til stede. Hun poengterte at hun var glad for disse 25 årene
og ikke ønsket det noe annerledes. Det å
bli pensjonist var et tøft valg fortalte hun,
men hun sier at det er et riktig valg. Berit
ønsker alle kollegaer på høgskolen, alle
studenter gjennom alle år og resten av
bransjen - takk for hyggelige år.
Snufsefaktoren var høy under Berits
tale. Janne Dugstad hadde på forhånd
delt ut tørkepapir som ble flittig brukt i
salen. Det er selvfølgelig trist og rart når
en medarbeider som settes pris på skal
slutte. Men det må ikke overskygge de 25
gode årene hun har vært en del av optikerfamilien. Berit ønskes lykke til som
pensjonist. Nå skal hun virkelig få tid til
hobbyer, familie og venner. Vi setter pris
på å ha arbeidet nært med Berit i 25 år.
Bransjen hadde trolig vært en annen uten
henne.
oner
tioner
oner
Dine kunder kommer på banen
igjen – ved sfæriske problem,
skjeve hornhinner eller
begge deler
1-DAY ACUVUE® MOIST® og ACUVUE® OASYS® kontaktlinsefamilier hjelper deg å oppnå det beste resultatet:
Dine kunders behov dekkes
av vårt brede sortiment
Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for kunder med skjeve hornhinner6,7
Tynn sone under øyelokket
Gradvis forhøyning
• Gir aktiv justering ved hvert blink5
Optisk sone
• Gir kunden et skarpt og stabilt syn,
uansett hode- og øyebevegelser6,7,8
Stabiliseringspunkter
• Gir like godt syn som med briller3
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
97%
• Nesten halvparten av dine kunder er i
behov av hjelp for sine skjeve hornhinner1
• 1 av 4 har skjeve hornhinner på det ene øyet1
• 1-DAY ACUVUE® MOIST® og ACUVUE®
OASYS® produktfamilier dekker behovet
ved 97% av sfæriske problem og skjeve
hornhinner.2
Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort
Tårehinne
Fuktighetsbevarende ingrediens
UV-blokkering
Vann
®
®
®
®
• Unike LACREON og HYDRACLEAR
PLUS teknologier som er
fuktighetsbevarende hele dagen8,9
• Både LACREON og HYDRACLEAR
PLUS teknologier holder kundens
tårehinne stabil og minimaliserer
ubehag ved bruk av linser10
Spar tid med ACUVUE®
kontaktlinser
Våre toriske linser:
• går fort og lett å tilpasse3
• gir deg samme trygghet som når
du tilpasser sfæriske linser3
UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling*
UVA
UVB
Synlig lys
Glade kunder gir en
vellykket praksis
UV-blokkering
®
• ACUVUE er det eneste blandt de
store kontaktlinsemerkene som
blokkerer mer enn 98% av UVB- og
85% av UVA-stråler som standard på
hele sitt sortiment.*11
• 9 av 10 ACUVUE® brukere er fornøyde
med ACUVUE® kontaktlinser4
• 9 av 10 ACUVUE® kunder ønsker å fortsette
med linsene de neste tolv månedene4
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
*Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende
UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. JJVC Data on file 2012.
x7
1. Young G et al. Prevalence of Astigmatism in Relation to Soft Contact Lens Fitting. Eye & Contact Lens 2011; 37 (1): 20-25. 2. JJVC data on file 2011. 3. Sulley A, Young G, Lorenz K & Hunt C. Clinical evaluation of fi tting toric soft contact lenses
to current non-users. Ophthalmic Physiol Opt 2013, 33, 94–103. 4. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE® wearers from each market, data on file; Current
ACUVUE ® Brand Contact Lenses wearers n=2762. 5. JJVC data on file 2008 and 2010. 6. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: 534-538. 7. McIlraith R, Young G, Hunt
C. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33 (1): 23-26. 8. JJVC data on file 2010. 9. Sheardown H et al. Wetting Agent Release from Daily Disposable Toric Lenses. BCLA Poster 2011. 10. JJVC data on
file 2013. 11. JJVC Data on file 2012.
ACUVUE ®, 1-DAY ACUVUE ® MOIST®, ACUVUE ® OASYS ®, LACREON ®, HYDRACLEAR ® og INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. © JJVC 2013.
Nyheter
Bransjens omsetning
øker fortsatt
Fra 2007 og fram til og med 2012 har det vært en jevn økning i
optikerbransjens totale omsetning, det siste året har Synsam økt
mest. Total resultatgrad har holdt seg stabil, Krogh Optikk driver mest
lønnsomt, mens Brilleland har økt sin resultatgrad mest. Antallet optikerforretninger/utsalg er stabilt. C-Optikk organiserer fortsatt flest.
Tekst: Inger Lewandowski
Fra 2011 til 2012 økte optikerbransjens
omsetning med i overkant av 5% til 3,7
milliarder kroner (se figur 1). Dette er en
litt lavere økning enn året før, men ikke så
mye at vi kan snakke om en utflating. Vår
bransje går fortsatt godt!
Aller høyest var Synsams omsetningsøkning på hele 24%. En viktig
grunn er Synsams oppkjøp av forretninger. I 2011 hadde de 79 forretninger, i
2012 hadde tallet økt til 92. Ut fra statistikken kan det se ut som om dette i første rekke har gått ut over C-Optikk som
er den gruppen som har tapt flest både
medlemmer og omsetning i 2012.
C-Optikk hadde 15% hver og Brilleland
var hakk i hæl med 14% av total omsetning. Krogh Optikk øker sin markedsandel jevnt og trutt og hadde nå 7%. Se
figurene 3 og 4.
Hvis vi ser på kun de kjedeeide forretningene, det vil si Krogh Optikk,
Brilleland og forretningene som eies av
Interoptik og Synsam har disse en omsetning på 1.34 milliarder eller 36% av total
omsetning i bransjen. Men vi må merke
oss i at i disse tallene er også kjedekontorenes regnskap inkludert, reell omsetning
for butikkene er derfor lavere. For 2011
var tilsvarende tall 31% av omsetningen.
Markedsandeler
Synsam (med sine egeneide og franchise-forretninger) og Specsavers hadde i
2012 hver en markedsandel på 17%, det
vil si at de til sammen har en tredjedel av
bransjens totale omsetning. Interoptik og
Resultatgrad
Driftsresultat i prosent av omsetning (resultatgrad) er for bransjen totalt 9%, det
samme i 2012 som i 2011. Fordelt på kjeder/grupper, ser vi at Krogh Optikk også i
2012 troner alene på toppen med 15%. C-
4000000
Total omsetning i bransjen
3500000
3000000
2500000
2000000
1500000
1000000
500000
0
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Figur 1 Total omsetning (ekskl mva) i kroner
28
Optikeren 6/2013
Optikks medlemmer har økt sin resultatgrad fra 11 til 12%. Aller størst forbedring
har Brilleland som i 2011 hadde 3% og
som i 2012 hadde 7%, mens Interoptiks
resultatgrad sank fra 11% til 8% i 2012.
Se figurene 5 og 6.
Forretninger og størrelser
Totalt antall forretninger/utsalg er 586
og omtrent det samme som i 2011 (289).
Eksakt tall er vanskelig å slå fast fordi
noen utsalg er avdelinger som ikke leverer eget regnskap. Andre er kombinerte forretninger (med gull og/eller ur)
som ikke rapporterer inn sine tall under
”47782 Butikkhandel med optiske varer”.
C-Optikk har fortsatt flest utsalg under
sin paraply, hele 123 (en reduksjon på 11
fra 2011), mens Krogh Optikk har færrest
med 21.
Størrelsen på forretningene varierer
mye. Krogh Optikks forretninger hadde
hver en gjennomsnittlig omsetning på 13
millioner, mens Alliance-medlemmenes
forretninger hadde en gjennomsnittlig omsetning på knappe fire millioner.
Gjennomsnitt for alle butikkene under
ett var i 2012 en omsetning på 6,3 millioner kroner, noe som er en økning på 7%
fra 2011. Se figur 7.
Fakta om undersøkelsen
• Tallene er hentet fra ravninfo.no
• Alle tall er eksklusiv mva
• Omsetningen i enkeltmannsforetak er stipulert til 1 mill/ansatt
• Det er kun sett på driftsregnskap
og driftsresultat
• Kjedekontorenes regnskap er ikke
tatt med, med unntak av for Krogh
Optikk, Brilleland, Synsam og
Interoptik hvor tallene er med i
totalen.
Nyheter
800000
2009
2010
2011
10
2012
Resultatgrad for bransjen samlet
700000
8
600000
500000
6
400000
300000
4
200000
100000
Synsam
Specsavers
Krogh
Interoptik
Frittstående
C-Optikk
Brilleland
2
0
Figur 5: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i prosent av
omsetningen)
Figur 2: Kjedenes omsetningsutvikling
am
ns
Sy
Allia
nce
15
an
lel
2011
2012
il
Br
9
14%
6
17%
15%
3
C-O
ptik
Synsam
Specsavers
Krogh
e
nd
tåe
Interopti
tts
k
Fri
Interoptik
0
15%
Frittstående
h
og
Kr
k
7%
C-Optikk
7%
Brilleland
Specsavers
2010
12
d
9%
17%
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Alliance
Alliance
0
Figur 6: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/grupperingen i årene
2010-2012
Figur 3: Kjedenes andeler i % av total omsetning i 2012
20
2010
2011
6,4
2012
6,2
15
6
5,8
10
5,6
5,4
5
5,2
Synsam
Specsavers
Krogh
Interoptik
Frittstående
C-Optikk
Brilleland
5
Alliance
0
4,8
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 7: Gjennomsnittlig omsetning per utsalg i millioner kroner
Figur 4: Endringen i markedsandeler fra 2010 til 2012
Optikeren 6/2013
29
Nyheter
Smartbrillene Google
Glass
Tekst: Inger Lewandowski
Det er vel neppe noen brille som har fått
så mye oppmerksomhet som Google
Glass, lenge før den overhode er kommet
på markedet. Også her i Optikeren har
vi skrevet om den tidligere. Nå opplyses
det at brillen kommer i første halvdel av
2014. Men allerede nå stilles det mange
spørsmål til denne brillen, som mer likner
en avansert mobiltelefon enn en brille, til
tross for at den er montert på en slags
briller.
Men brillelikheten kan bli adskillig større i framtiden, hevder amobil.no.
Ifølge dem har Google søkt om patent
på noe som ligner vanlige solbriller, men
hvor det i hvert brilleglass er integrert en
gjennomsiktig skjerm.
Forbud mot brillen
Google Glass kan brukes til å gjøre videopptak med lyd, GPS-navigering og Google-søk. Selvsagt er den tilkoblet internett. Allerede her stilles det spørsmål om
personvernet. Det at man kan filme andre
uten at de vet om det og spre innholdet
ut på nettet, er betenkelig uttaler norske personverneksperter. Så har da også
personvernmyndigheter i Canada, EU,
Australia, Mexico, New Zealand, Israel
og Sveits skrevet et åpent brev til Google
hvor de etterlyser en dialog om personvernspørsmålene som Google Glass reiser. I USA har forskjellige kasinoer, barer,
kinoer og kafeer allerede lagt ned forbud
mot å ha brillen på i sine lokaler. West
Virginia vil forby bruk av brillen når man
kjører bil.
Testpersoner begeistret
Google har testet ut brillene på en rekke
personer, og de fleste er veldig godt fornøyde, selv om de også ser noen ulemper.
Suverent å kunne ta bilder og video ”der
du er”, jubler noen. Enkle å bruke mener
en annen. Prisen er for høy mener andre.
Prisen er for utviklereksemplarene (som
bare noen få har fått kjøpe) på kr. 1.500
dollar, men det anslås at den vil komme
ned i 500 dollar per stykke når den blir
frigjort for salg.
MortenM i Optikeren
Tekst: Magne Helland
Optikeren har fått klarert bruk av tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans
egentlige navn, er nok mest kjent for et
langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator
med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side.
Totalt over ti tusen enkelttegninger over
en periode fra 1979 fram til 2012.
Hans humoristiske tegninger, oftest
med tydelig kontur og jevne fargeflater,
utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng.
Med daglige tegninger over så mange
år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert
humor har undertegnede også tatt vare
på mange MortenM-tegninger.
For tegningen i dette nummeret av
Optikeren har MortenM tenkt på nyhetsoppslag gjennom sommermånedene
angående solbrenthet og beskyttelse mot
UV-stråling. Kan et alternativ være å
måne seg?
Skadelig for øynene?
De er ikke for alle, påstås det, og Google
har selv gått ut med at barn under 13 år
ikke bør bruke dem. Men ekspertene tror
ikke at de er skadelige. Dr Jim Sheedy,
direktør i Optometric Research ved Pacific College of Optometry´s Vision Performance Institute mener at det ikke er
noen grunn til å frykte at brillene skulle
være spesielt skadelig verken for voksne
eller barn. – Når smartbrillene blir vanlige, vet vi alle godt at barn bruker dem,
tror han. Men han ser et mulig problem
med at øyet må skifte mellom forskjellige
synsfelt-realiteter.
Harvards oftalmologprofessor dr Eli Peli
mener at problemene vil være minimale.
Kilder: fooyoh.com, teknofil.no, amobil.no,
digi.no, nrk.no
Foto: Google
30
Optikeren 6/2013
I neste nummer videreformidler vi også en av
MortenM’s mange tegninger hvor billig sprit
og synsproblematikk er tema.
RODENSTOCK EYE LENS
®
TECHNOLOGY MED DNEYE
Med Eye Lens Technology, forkortet EyeLT®, har Rodenstock revolusjonert progressiv
glassteknologi og definitivt oppnådd et banebrytende gjennombrudd på veien mot det
perfekte progressive glasset. Konseptet ble skapt i tre trinn.
Trinn 1: EyeModel
Med ny teknologi kunne man for første gang produsere progressive
brilleglass med ulik cylinder på avstand og nær. Dette betydde bedre
skarphet og bredde i nærfeltet på alle Impression® brilleglass – med
opptil 25%! Rodenstock er fremdeles eneste leverandør på markedet
som kan levere dette.
Trinn 2: Personal EyeModel
Personal EyeModel fører konseptet enda et skritt videre: Ved å utføre
en individuell nærrefraksjon kan man som optiker tilby kundene sine
opptil 40% skarpere syn i nærdelen, takket være EyeLT®.
Hjertet til DNEye® er DNEye® Scanner. Den måler automatisk og nøyaktig
aberrasjoner av høyere og lavere orden for syn på avstand og nær.
Målingen er også avhengig av pupillestørrelse, og det måles hele 1500
punkter. De aberrometriske data mates direkte inn i kalkulasjonen og
produksjonen av Impression® brilleglass. Med dette får kunden de
beste individuelle Rodenstock glassene som er mulig, basert på dagens
teknologi. Brillebrukeren ser skarpere og med større kontrast, og
optikerne får fornøyde kunder.
Personal EyeModel ble introdusert i flere europeiske markeder høsten
2011 og står nå på trappene i Norge. På enkelte skoler i Tyskland
inngår nærrefraksjon som en del av optikerutdanningen, og i flere land
er den en del av standard synsprøve.
Trinn3: DNEye® optimalisering
Mer er ikke mulig: med DNEye® optimaliserte brilleglass kan man
utnytte kundens synspotensiale 100%. Dette tredje trinnet i konseptet
gjør det mulig for optikeren å utføre enda mer nøyaktige målinger.
Ta kontakt for mer informasjon!
Richard: 915 95 240/richard.hangaas@rodenstock.no
Arvid: 915 95 246/arvid.lauvlid@rodenstock.no
NYTT PRODUKT FRA NIDEK
Nidek LE 700 Slipemaskin, blocker og tracer (demoglass)
Ny rimelig alt-i-en slipemaskin fra Nidek! LE-700 med polering og
rillefunksjon til en uslåelig pris.
Den har 3 maskiner i 1 maskin:
Slipemaskin + Blocker + Tracer (demoglass)
Den ultimate maskinen for små og store butikker som ikke bruker
slipemaskin ofte. Kan brukes i kombinasjon med fjerninnslip ved å
koble til Nidek tracer.
Ta kontakt med Robert på utstyr for mer informasjon.
915 95 259/robert.lovas@rodenstock.no
Det smartere
silikonhydrogel materiale
HØY OKSYGEN GJENNOMTRENGELIGHET
For opprettholdelse av optimal øyehelse.
ENESTÅENDE GLATT OVERFLATE
Endagslinsen med den laveste friksjons koeffisienten*,
som gir eksepsjonell komfort hele dagen.
LAVT MODULUS
Sammenlignbare med hydrogellinser, minimerer
følelsen av kontaktlinser i øynene.
HØYT VANNINNHOLD
Det høyeste væskeinnholdet (56%) av alle SiHy endagslinser, med
en høy fuktighet på linseoverflaten for en utmerket komfort.
UV-BESKYTTELSE
Filtrerer skadelige UVA og UVB stråler, for langsiktig øyehelse
AquaGen teknologien i clariti® 1day sikrer dine
kontaktlinsekunder den perfekte balansen mellom komfort og sunnhet.
TM
*Roba, M. et al. Friction Measurements on Contact Lenses in Their Operating Environment. 2011. Tribol. Lett. 44:387-397
Eksklusivt for Optikere siden 1985
Den smarteste og eneste
familien av endagslinser i
silikonhydrogel
Uansett om dine kunder behøver
sfæriske, toriske eller multifokale
kontaktlinser, tilfredsstiller vår omfattende clariti® 1day
familie alle deres behov enkelt og til kundevennlige priser.
Som med alle Sauflons produkter er de eksklusivt
tilgjengelig via optikere.
Tried • Tested • Proven
clariti® 1day
clariti® 1day toric
clariti® 1day multifocal
For mere informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Nordic AB på:
Tlf: 852 26 571 Mail: info@sauflon.no Web: www.sauflon.no
Nyheter
Ørgreen Optiske
– dansk kvalitetsdesign
og japansk håndverk
En lun sommerkveld 14. august i Oslo presenterte danske Ørgreen
Optiske sin brand og seneste kolleksjon for eksklusivt inviterte kunder
– optikere og medarbeidere fra kjedebutikker og selvstendige – på
restaurant Bølgen og Moi. Det ble en både hyggelig og inspirerende
kveld med visning av innfatninger, bedriftspresentasjon med blant
annet filmvisning av tilvirkingsprosessen, middag og sosialt samvær.
Tekst og foto: Maria Jahr
FAKTA
Ørgreen Optiske
• Design og produksjon av
brilleinnfatninger
• Etablert: 1997
• Lokalisert: Hovedkontor
i København, produksjon i Japan
• Produkter: Håndlagde titaninnfat
ninger til briller og solbriller – dame,
menn og unisex.
•Internettadresse: www.orgreen.dk
Ørgreen ble grunnlagt i 1997 av danskene Henrik Ørgreen, Gregers Fastrup
og Tobias Wandrup. Den unge trioen jobbet først med produkter relatert til «street
culture» og ekstremsport, men så en dag
kom man av ren slump på tanken om å
jobbe med brilleinnfatninger som om det
var kunst.
Ørgreens design skal være «provokativt
men ikke arrogant». Man lager «high-
end» oftalmiske innfatninger og solbriller, som retter seg mot design og kvalitetsbevisste kunder overalt i verden og
finnes i dag i 40 land. Til tross for den
økonomiske krisen i Europa, økte Ørgreen omsetningen med 20% fra 2011 til
2012.
Ørgreen har hentet mye inspirasjon
fra linjer fra biler, fly, og detaljer på ekstremsportutstyr. En spesiell favoritt er
en av 1950-tallets Corvetter – Corvette
Inspirente C53.
Innfatningene lages i titan. Vanligst er
at fronten (som gjerne får være stiv) er i
ren titan, mens stengene lages av betatitan – titan som tilsettes et annet metall
for å gjøre det mer fleksibelt. Dette slik at
stengene kan tilpasses hver enkelt kunde
i butikken. Betatitan er lettere og dyrere
en rent titan.
Hver innfatning designes i Danmark
og håndlages deretter i Japan – kjent
for sine flotte håndverkstradisjoner og
uklanderlige kvalitet. For hver enkelt innfatning kreves over 100 delprosesser og
det kan ta opp til seks måneder for å få en
innfatning helt ferdig.
Farge er viktig, og man er stolte av å
ha en egen fargekonsulent – Sarah Lysell – på fulltid til å jobbe kun med farger. Typisk er en farge på utsiden, og en
kontrastfarge på innsiden – Ørgreens
«two-tone approach» – et nøkkelelement
i merkets stilkonsept.
Bare fargingen er 15 forskjellige trinn
i produksjonsprosessen og gjøres på et
ledende fargelaboratorium i Japan. For å
få den stilen man ønsket, måtte Ørgreen
også utvikle farger. Ørgreen har patent på
en teknologi som brukes i deres Elektro
farger, som gjør det mulig å bestemme
hvor mye innfatningen skal skifte mellom
to farger avhengie av refleksjon og vinkel.
Så til min egen favoritt – The Diamond
Collection – en luksuriøs og samtidig diskret kolleksjon der dameinnfatningen er
i titan og gull, herreversjonen i titan og
palladium. Seks diamanter, tre på hver
side, monteres av en dansk gullsmed i
København. Det største markedet for The
Diamond Collection er i dag Sveits, og etterspørselen øker.
Etter visningen, samtaler med både
Ørgreens-folk og kundene deres, sitter jeg igjen med et inntrykk av først og
fremst en ting – perfeksjonisme. Her tar
man design på alvor, absolutt ingen ting
overlates til tilfeldighetene.
Hyggelig samvær for kunder og leverandører.
34
Optikeren 6/2013
Bruker du
Optikeren beklager!
www.optikerne.no?
I spalten “Hva mener du – Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål” ble dessverre
feil bilder benyttet i Optikeren 5-2013. Bildene fra samme spalte i nummer 4-2014 ble
helt feilaktig også benyttet i 5-2013. I 5-2013 var det optikerne Hege Anita Stene og
Terese Olsen som uttalte seg.
Vi beklager!
Her gjengis samtlige fire feilen gikk ut over – denne gangen med riktige bilder også for
de to siste!
Rina Elise Stavdal
Ann Kamilla Stuberg
Hege Anita Stene
Terese Olsen
− Jeg sjekker www.optikerne.no flere ganger
hver uke. Alle nyhetsoverskrifter som ser interessante “klikker” jeg på. Ofte finner jeg da mer
relevant informasjon og hyperlinker til sider
med enda mer relevant stoff.
− Stort sett mye relevant nyhetsstoff og
hyppig nyhetsutlegging. Da jeg jobbet som
synskontakt for kommunen hadde jeg NOFs
nettside som startside. Nå tilbake i vanlig
praksis blir det hyppigere besøk på firmaets
nettside og bruk av databasert pasientjournal.
Ikke så mye tid til å være på nettet utover dette, men www.optikerne.no er nok den siden
som besøkes oftest i jobbsammenheng.
Hilde-Gunn Ulleberg gikk ut fra optikerutdanningen på Kongsberg i 1992. Klinisk
materutdanning avsluttet hun i 2000. Hun har
nylig arbeidet deltid som en av landets første
kommuneoptikere, men er nå tilbake i sin faste jobb i Interoptik på Kongsberg. Her jobber
Hilde-Gunn sammen med fem andre optikere,
og er eneste optiker med masterutdanning i
klinisk optometri.
På www.optikerne.no kan du lese nyheter
om optikervirksomhet, synsproblematikk og
det meste som skjer innen faget og bransjen.
Dette både nasjonalt og internasjonalt. Nettsiden er også en viktig informasjonskanal for
Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren
legges ut i fulltekst på egen side. Her kan en
søke opp tidligere publiserte artikler og stoff.
For å komme inn på medlemssidene kreves
det medlemskap i NOF. Passord kan fås ved
henvendelse til NOFs administrasjon. På medlemssidene finner du blant annet en detaljert
aktivitetskalender, egnes nettsider for kjøp
og salg, et stillingsmarked, og mange nyttige
skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske
retningslinjer.
Nyheter
Synserstattende midler
for blinde
Det forskes stadig på nye hjelpemidler som skal erstatte hele eller
deler av synet for blinde. Vi skriver her om to nye; det ene bygger på
videokamera og øyeimplantat, det andre bygger på utnyttelse
av hørselen til synsformål.
Tekst: Inger Lewandowski
Teknofil.no kan rapportere at forskere
ved den amerikanske øyeklinikken ved
University Hospitals har laget et ”bionisk
øye” for å hjelpe pasienter som har mistet
synet på grunn av netthinnebetennelse
eller andre typer degenerative øyesykdommer. Systemet går ut på at en sensor
kobles direkte til synsnerven, og at denne
får tilsendt data fra et par briller som pasienten har på seg. Brillene på sin side
filmer alt som skjer. Sensoren som kalles Argus II, tolker videosignalene som
kommer inn og stimulerer aktive celler i
netthinnen som sender signalene videre
til synsnerven.
Fortsatt kan systemet bare viser bilder
på 50-60 piksler i svart, hvitt og gråtoner,
men den første pasienten, amerikanske
Kathy B., som fikk prøve øyeimplantatet
forklarer at hun nå kan se bevegelse og se
om det er noe foran henne.
Argus II-implantatet vil være tilgjengelig i USA i løpet av året, og man jobber allerede med en bedre utgave som
vil komme med farger og forhåpentligvis
bedre oppløsning.
Brillen filmer alt som skjer
og sender signalene via en
sensor til synsnerven.
36
Optikeren 6/2013
Å se med hørselen
Det høres underlig ut å skulle kunne se
med hørselen, men det man forsker på
å bruke er et fenomen kalt ”synestesi”.
Forskning.no skriver at synestesi er betegnelsen på en blanding av ulike typer
sansning. Mennesker kan for eksempel
høre og føle farger, se lyder og smake
berøringer. Utbredt synestesi er å se bokstaver og tall i farger, og i 2008 beskrev
forskere fra California Institute of Technology en ny form for synestesi: hørselssynestesi. Personene som har dette
kan høre dunking, piping eller during/
summing når de ser ting bevege seg eller
lyse opp. Forskerne mener at dette ikke
er veldig uvanlig og at det rett og slett representerer en forsterket form for hvordan hjernen vanligvis behandler visuell
informasjon.
Lyder assosieres med bilder
Det er altså dette fenomenet forskerne
ved Department of Psychology ved University of Bath prøver å utnytte. Ideen er
å trene hjernen opp til med vilje å blande
det som kommer gjennom våre fem sanser, som å assosiere spesielle lyder med
spesielle bilder og dermed effektivt å lære
å ”se” med våre ører. De britiske forskerne har nå et utstyr som de påstår kan trene hjernen til å gjøre dette i dag, og at folk
kan læres opp til å få opp mentale bilder
av det de hører i nærheten. Tanken er at
hjernen kan læres opp til å kompensere
for det som mangler, det vil at hjernen
trenes til å visualisere omgivelsene bare
ved å lytte til dem.
Dette må ikke blandes sammen med
bruk av ekko, som mange allerede gjør i
dag, skriver det engelske internettbladet
Tech. ”Sanseerstatningsutstyret” vOICe
ble formet for å hjelpe folk å kompensere
for tapet av en sans (vanligvis synet) ved
å lage ”undertekster” med en annen sans
uten å måtte foreta kirurgiske inngrep.
vOICe tar bilder med et videokamera og
konverterer bildene til lyder, lage video til
audio ved å korrelere faktorer som lyshet til lydstyrke eller høyde til tonehøyde
i hver sekvens (oppdatert en gang hvert
eller hvert annet sekund) fra venstre til
høyre.
Mørke bilder gir høye lyder
Fram til nå har man bare brukt testpersoner som er seende, men som har fått
bind for øynene. De bruker øretelefoner
og lytter til vOICes kamera som skanner
bilder av bokstaven ”E” som fremstår i
forskjellige posisjoner og størrelser – kalt
Snellen Tumbling E-test. Et lydbilde dannes basert på mørkhet: mørke områder
produserer høye lyder, men lyse områder (i dette tilfellet, den hvite bokstaven)
er stille. I vOICe-testen er beste visus
lik 20/400 (0,05), og med trening oppnådde testpersonene dette stadig oftere.
Det viste seg også at de deltakerne som
hadde musikalsk bakgrunn utførte testen
bedre.
Man ser for seg at blinde i fremtiden kanskje kan bruke et kamera (Google Glass for eksempel), og derigjennom
motta trådløs lydinformasjon gjennom
en bitteliten ørepropp når de ser i forskjellige retninger. Utstyret skanner bilder og oversetter dem til lydbilder som
personens hjerne oversetter til mentale
bilder av objekter – Braille for ørene, om
du vil.
Kilder: teknofil.no, Tech techland.time.com
og forskning.no
Studien: ”How well do you see what you
hear? The acuity of visual-to-auditory sensory substitution” publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology.
Øyeblikket du ikke merker at arbeidsdagen din er over.
ZEISS arbeidsplassglass.
// OFFICE LENSES
MADE BY ZEISS
ZEISS arbeidsplassglass – nå i tre versjoner:
t
Godt syn fra nært hold til mellomavstand med brede synsfelt
tAvslappet
tZEISS
og naturlig syn på arbeidsplassen
arbeidsplassglass – med ergonomi i fokus
tMarkedets
bredeste styrkeomfang.
www.zeiss.no/vision
Nyheter
Øyeleger mot optikere
i Nebraska
Optikere (optometrister) i Nebraska i USA vil ha utvidede fullmakter
til blant annet å skrive ut orale legemidler (steroider) og medisiner
eksempelvis mot glaukom. De ønsker også tillatelse til å gjøre enkle
kirurgiske inngrep. Men øyelegene er imot.
Tekst: Inger Lewandowski
Nebraskas optometrister vil gjerne tilby
de samme tjenestene som kollegaene i
nabostaten Iowa, men øyelegene argumenterer i mot og mener at dette ikke vil
tjene publikum.
Det optometristene ønsker er:
1) å skrive ut orale steroider, oral
anti-glaukom-medikamenter og
orale immunosuppressive legemidler.
Det kommenteres at orale steroider
er trygge og veldig effektive for
behandling over kort tid (5-7 dager),
og at følgende tilstander kan
behandles effektivt: Akutte
betennelser i øyelokkene,
betennelser i vevet rundt øyehulen
og betennelser i den hvite delen
av øyet.
2) å injisere legemidler for behandling
av anafylakser, og å injisere legemid ler i øyelokket for behandling av
cyster eller infiserte eller betente
øyelokkskjertler. Anafylakse er en
sjelden, men alvorlig reaksjonstype
som kan føre til døden. Enhver
pasient kan selv bruke en såkalt
3)
EpiPen som inneholder epinephrine,
men per i dag har Nebraskas
optikere ikke lov til dette. Injisering
av legemiddel i en øyelokkskjertel vil
i mange tilfeller behandle en
betennelse uten at cyster må fjernes.
å utføre mindre kirurgiske prosedyrer
for behandling av cyster eller
infiserte eller betente øyelokks- kjertler. Forslaget gjelder enkle prosedyrer, og for tilfeller hvor
behandling ved hjelp av trykking
eller injeksjoner i den infiserte
kjertelen ikke er nok. Prosedyren
involverer et lite snitt bak
øyelokket hvor det ikke er synlig
og hvor det ikke er behov for å sy. Prosedyrene skal utføres i optometristens klinikk og involverer bruk
av lokal anestesi, tilsvarende
det tannlegene bruker. Terapeutiske
øyendråper eller oral antibiotika, som
optometristene allerede forordner, vil
i etterkant bli bruk etter behov.
Mange ganger vil prosedyren bare
involvere fjerning av puss fra
kjertelen, ingen fjerning av vev.
Statene har ulik praksis
Optometrister i de fleste statene i USA
kan allerede skrive ut medisin, mens
færre enn 20 stater tillater optometrister
å injisere legemidler i øyelokket og utføre små kirurgiske prosedyrer. Det vises
i artikkelen til at optometrister i Iowa kan
skrive ut orale legemidler, mens deres
kollegaer i Nebraska ikke kan det. Iowas
optometrister kan også injisere legemidler i øyelokket. Nebraskas optometrister
har ikke lov til dette.
Øyelegene mener at disse problemene verken kan betegnes som nødsfall eller som synstruende og at pasientene for
sin egen sikkerhets skyld bør henvises til
øyelege.
Nebraskas optometrister har tidligere
lyktes med å utvide sine arbeidsområder.
På tidlig 1980-tallet fikk de tillatelse til å
bruke diagnostiske øyedråper, og på slutten av 80-tallet fikk de tillatelse til å bruke
lokal terapeutisk medisin, som øyedråper
og kremer. Da fikk de også tillatelse til
å behandle infiserte eller betente kjertler
gjennom uttrykking. Tidlig på 1990-tallet
fikk de godkjenning for bruk av enkelte
orale medisiner for å behandle noen øyesykdommer. Senere fikk de lov til å følge
opp glaukom-pasienter.
Leder for Nebraska Optometric Association, Christopher Wolfe, forteller
at optometriskolene allerede underviser
studentene til å utføre disse oppgavene
som foreningen nå ber om lov til i Nebraska. Saken vil bli endelig avgjort i oktober.
Kilde: World-Herald Buerau, www.livewellnebraska.com og http://dhhs.ne.gov/
publichealth/licensure/documents/OptometryReviewOnePage.pdf
Det er ulik praksis i USAs mange stater. Optikere i Nebraska (rødt) vil ha større fullmakter.
38
Optikeren 6/2013
Nyheter
Optikernes rettigheter
utvides
I Skottland har optikerne nå fått tillatelse til å forskrive medikamenter
til sine pasienter.
Bruk av fluorescein i
optometrisk praksis
I slutten av september la det
britiske Optical Confederation ut
rapporten til et konsensuspanel
på sine nettsider (www.opticalconfederation.org.uk).
Tekst: Inger Lewandowski
Tekst: Magne Helland
Skotske optikere som har gjennomført
General Optical Councils (GOC) godkjente kurs og som står i optikerregisteret
over uavhengige forskrivere (Independant Prescriber), kan nå skrive ut resepter
på selvstendig grunnlag. Optometrien i
Skottland har et tett og godt samarbeid
med National Health Service (NHS) som
igjen drifter sykehussektoren. NHS oppfordrer landets befolkning til først å oppsøke optikere når de har problemer med
øynene eller synet.
Sam Watson (leder i Optometry Scotland) mener at utvidelsen av optikerens
arbeidsområde er et riktig steg for forbedring av samarbeidet mellom profesjonene innenfor NHS. Han mener at optometrien gir et viktig bidrag til god øyehelse i
befolkningen og at optikere representerer
et naturlig tilskudd i den primære delen
av helsevesenet i Skottland.
- Dette er enda et eksempel på at generell pasientbehandling forbedres gjennom endringer og fordeling av arbeidsoppgavene innenfor NHS. Vi i Optometry
Scotland synes det er viktig å gjøre pasientene klar over at optometristene er
øynenes allmennpraktikere og at deres
klinikker er utstyrt for å yte den beste
synshjelpen som er tilgjengelig. Vi er første kontakt for pasientene når det gjelder
undersøkelse av øynene, oppdagelse av
mangler i synet, øyeskader og okulære
sykdommer, sier Sam Watson.
Røyking og syn
Men optikernes helsefaglige oppgaver
øker også på andre områder. Nylig har
National Institute for Health and Care
Excellence (NICE) publisert en kvalitetsstandard for røykestopp. Her påpekes
det at optikere i større grad kan bidra til
å få røykere til å slutte ved å fortelle om
røykingens skadevirkninger på synet.
Røyking er hovedårsaken til unngåelig
sykdom og tidlig død i England, men få
vet at røykere også har tre ganger så stor
risiko for å få AMD sammenlignet med
ikke-røykere. Røyking er også sterkt assosiert med katarakt.
Kilder: www.opticianonline.net og Optometry Today, 06.09.2013
Panelet har diskutert bruk av fluoresceinimpregnerte papirstrips i optometrisk
praksis og konkluderer med at dette utgjør en minimal risiko.
Bakgrunnen for panelets arbeid er at
det tidligere i år ble rapportert at Bausch
& Lomb sluttet å produsere Fluorets, det
eneste produktet med fluoresceinimpregnerte papirstrips som hadde medisinsk godkjenning i UK. Etter dette har
flere britiske optikerrelaterte organisasjoner (British Contact Lens Association,
College of Optometrists og General Optical Council), i tillegg til Optical Confederation, arbeidet med problemstillingen. Dette for å gi gode råd til, optikere
og kontaktlinsetilpassere om hvordan de
skulle forholde seg dersom slike papirstrips ikke lenger ble tilgjengelig.
Noe av problematikken har vært
knyttet til hvordan fluorescein skal og
bør godkjennes som preparat i UK, enten
som medikament eller som medisinsk utstyr. I de fleste EU-land er godkjenning
av slike produkter underlagt “medisinsk
utstyr”.
Hovedkonklusjonen til konsensuspanelet er at bruken av fluoresceinimpregnerte papirstrips som er CE merket som
medisinsk utstyr utgjør en minimal risiko.
Mer informasjon finnes på nettsidene til
Optical Confederation.
Kilde:
www.opticalconfederation.org.uk
General Optical Council (www.optical.org) godkjenner utdanning og optikere i UK.
Foto: Kaia Means
Optikeren 6/2013
39
Artikkel
Terapeutika
og optikerfaget
Norske optikere har i ni år hatt legal adgang til å benytte visse
medikamenter i diagnostisk sammenheng. Adgangen er knyttet
til et nærmere definert kompetansenivå. Det har vist seg å være
meget få komplikasjoner knyttet til optikeres bruk av diagnostika.
Nå er det oppstått en diskusjon om norske optikere skal kunne
kvalifisere seg til også å kunne benytte visse medikamenter
i behandlingssammenheng.
Tekst: Stein Bruun
Diagnostika
Kvalifiserte optikere fikk i 2004 som kjent
rett til å benytte visse medikamenter som
hjelp i undersøkelser og diagnostikk. Det
dreier seg hovedsakelig om tre hovedgrupper preparater:
1. Cycloplegika for akkommoda sjonsparese i forbindelse med
refraksjonsbestemmelse
2. Mydriatika til undersøkelse
på mydriatisk pupille
3. Anestetika ved bruk til eksempelvis
kontaktlinsetilpassing
og aplanasjonstonometri
Det ble satt i gang en omfattende eksamensrettet kursvirksomhet for å kvalifisere for bruken av disse preparatgruppene. Kompetansegivende undervisning ble
integrert i grunnutdanningen på bachelornivå. Den eksterne kursvirksomheten
er redusert tilsvarende. Det er i dag 725
optikere i Norges Optikerforbund (NOF)
som er kvalifiserte, det vil si ca. 50% av
landets autoriserte optikere. Antallet øker
med antall studenter per år – i inneværende år ca. 60 personer.
En spørreundersøkelse etter ett års
bruk i 2005 viste at ca. 30% av de som var
kvalifiserte, benyttet diagnostika regelmessig. Tall fra 2012 viser at andelen i befolkningen som møter optikere som benytter seg av diagnostiske medikamenter
har økt vesentlig.
Det var i perioden ikke rapportert
noen tilfeller av anafylaktiske reaksjoner. Ingen hadde brukt den obligatoriske
«EpiPen’en» med adrenalin. Heller ikke
irreversibel vinkelblokade ble rapportert.
Ikke uventet kom det fra offisielt legehold motstand mot at optikere fikk disse
40
Optikeren 6/2013
diagnostiske rettighetene. Medlemmer
av Norsk Oftalmologisk Forening ble
bedt av styret om å rapportere om bivirkninger og komplikasjoner til foreningens
styre (og ikke til Fylkesmannen?). Det var
imidlertid en rekke oftalmologer – også
på universitetsnivå – som støttet saken.
En av årsakene til at det ble rapportert
inn meget få, har nok vært at kompetansekravet for å oppnå rettigheten har vært
relativt høyt. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har hatt noen saker der netthinneløsning har vært oversett. I og med
at NPE i utgangspunktet behandler krav
om erstatning for økonomisk tap og ikke
faglig uforsvarlighet, har kun få fått medhold fra NPE.
Nå, ni år senere, må man vel kunne
si at kvalifiserte optikeres adgang til diagnostika har ført til et gode for pasientene. Adgangen til for eksempel anestetika til aplanasjonstonometri, har gjort at
oftalmologer og optikere nå for en stor
del kan bruke samme utstyr til trykkmåling. Sammen med adgangen til direkte
spesialisthenvisning har bruken av diagnostika økt kvaliteten på henvisningene.
At det også kan ha forekommet noen
«overhenvisninger», må man regne med
i denne fasen med bruk av diagnostika.
Dette er imidlertid ikke rapportert.
Terapeutika
Med terapeutika menes her medikamenter som brukes i behandling av øyesykdommer. Det er vel kjent at det i en rekke
land, særlig innen det anglo-amerikanske området, har vært en utvikling i retning av å gi kvalifiserte optikere visse terapeutiske rettigheter. Disse rettighetene
varierer en del fra land til land. I USA som
er foregangslandet for optikeres bruk av
terapeutika, er det visse variasjoner fra
stat til stat. Kompetanse oppnås etter tre
til fire års «pre-optometric-college» etterfulgt av fire års utdanning på en «School
of Optometry» på universitetsnivå. For
å få praksislisens i en gitt stat må man
gå opp til en «board examination» i den
aktuelle stat. Den mest «avanserte» rettigheten eksisterer i Oklahoma, muligens
også i Kentucky, der optikere har fått
adgang til å utføre refraksjonslaserbehandling. I Storbritannia har den største
og eldste institusjonen for optikerutdanning, City University i London, etablert
en videreutdanning som skal føre til visse
terapeutiske rettigheter. I Storbritannia
har det lenge vært en tradisjon for samarbeidsformer, som «Shared Care» eller
«Co-Management». Dette går ut på at
etter oftalmologisk diagnostikk, eventuell
kirurgi og eventuell medisinering, fortsetter utvalgte pasienter å bli fulgt opp
av optiker etter avtalte kriterier for kontroll og tilbakemeldinger. Tilstander som
er sagt å egne seg for dette er katarakt,
glaukom, makulopati og diabetes retinopati. Det finnes i dag flere eksempler
i Norge der uoffisielle «ordninger» mellom optiker og oftalmolog blir praktisert
på lokalt plan.
Det er i Storbritannia relativt få oftalmologer i forhold til innbyggerantallet, noe som kan ha fremmet slike samarbeidsformer. Et annet viktig forhold er
at National Health Service (NHS) betaler
for synsundersøkelser som utføres av optikere, for enkelte grupper pasienter. Med
tilgang til terapeutika forstås at optikere
Artikkel
legalt sett er i stand til å behandle på
selvstendig grunnlag nærmere definerte
øyesykdommer, hovedsakelig i fremre
segment. Dette er vesensforskjellig fra
bruken av diagnostika!
Bør norske optikere få adgang til
visse terapeutika?
Det er sannsynlig at det finnes en del
optikere i Norge i dag som ønsker et utvidet virksomhetsområde i forhold til dagens rettigheter med diagnostika. Hverken Oftalmologforeningens nye rapport
«Konus» eller «Samhandlingsreformen»,
nevner optikere som mulige «samarbeidspartnere». Et eksempel kan være
glaukom. I et «shared care»-opplegg vil
pasienten fortsette å være oftalmologens
primæransvar.
Adgang til terapeutika skisserer en
modell der optiker diagnostiserer glaukom, starter medikamentell behandling
(hvis nødvendig) og deretter monitorerer pasientens IOP, synsfelt og papilleforhold. Tilbakehenvisning til oftalmolog
gjøres etter avtalt protokoll. Denne fremgangsmåten vil i tilfelle bryte med NOFs
gjeldende Kliniske retningslinjer ved glaukom POAG, punkt 9 der det heter at «ved
mistanke om glaukom skal pasienten
henvises».
Forskrivningsrettigheter
Dersom selvstendig virksomhet med
behandling av visse øyesykdommer skal
finne sted, innebærer dette også at optikere må få forskrivningsrett til relevante
medisiner. Dette krever innsikt i klinisk
farmakologi og innsikt i systemiske sykdommer som kan gi opphav til øyeaffeksjoner, slik som for eksempel scleritt/
episcleritt og visse typer av iridocyclitt.
Dette vil måtte føre til endringer i legemiddellovgivningen. Per i dag er det
foruten leger, tannleger og veterinærer,
kun jordmødre og helsesøstre som har
forskrivningsrett og da kun til P-piller.
Mitt anliggende er kun å fremme en
diskusjon om et eventuelt utvidet ansvarsforhold for optikere – en diskusjon
som jeg har oppfattet allerede er i gang.
Det er ingen tvil om at dagens velutdannede optikere på masternivå kan utføre
en rekke undersøkelser og tester som er
relevante til visse øyesykdommer. Mange
har også anskaffet avansert fotoutstyr
for dokumentasjon. Spørsmålet er om
bakgrunnskunnskapene i medisin og
patologi er gode nok, eventuelt hvilken
Skal norske optikere få bruke visse medikamenter til behandling? – spør Stein Bruun i denne
artikkelen. Foto: Magne Helland
tilleggsutdanning som i tilfelle må kreves
for å kunne komme under forsvarlighetsprinsippet i Helsepersonelloven?
Det er også et viktig spørsmål om vi
som optikere er innstilte på å ta det ansvaret som automatisk følger et mer eller
mindre selvstendig behandlingsopplegg.
Det må også være riktig å spørre seg om
hvilke motiver som kan ligge til grunn for
de som nå ønsker tilgang til terapeutika:
• Gi befolkningen lettere tilgang på
behandling av enkle øyeproblemer
• Redusere ventelistene hos
oftalmologer
• Praktisere det man har lært i
utdannelsen – «Full Scope
Optometry»
• Heve optikeres status
i behandlingshierarkiet
• Mer spennende hverdag på
optikerkontoret
• Bedre økonomien
«Shared Care Optometry» er en metode
som kan utnytte optikeres kompetanse
og erfaring på en god og forsvarlig måte,
særlig utenfor de store byene der ventetid på oftalmologtime kan være urimelig
lang. En eventuell søknad om visse rettigheter til terapeutika representerer et
helt annet kunnskaps- og ansvarsforhold
enn ved bruk av diagnostika. Ved medikamentell behandling av visse øyesykdommer blir kravet til korrekt diagnose/
differensialdiagnose vesentlig større.
Per i dag er det optikere som behandler
«tørre øyne» med reseptfrie øyedråper.
Punktaplugging er også på programmet
hos en del, et område der det for øvrig
nylig er avviklet et kurs i samarbeid med
oftalmologspesialist på tørre øyne. Det er
min mening at en diskusjon om optikeres
eventuelle adgang til visse behandlingsmedikamenter, bør tas i «åpent lende» og
ikke som en «undergrunnsbevegelse»!
Optikeren 6/2013
41
Artikkel
Eye Lens Technology
Fremtidens brilleglass – trinn 2
Denne artikkelen er tidligere publisert i
Der Augenoptiker i 11-2011, 59-63 (Eye
Lens Technology: Brillengläser der Zukunft – Schritt 2). Artikkelens utarbeidelse
og oversettelse er støttet av Rodenstock.
Det finnes et finnes en rekke årsaker til
nærastigmatisme, som betyr ulik cylinder
for syn på avstand og syn på nær, både i
verdi og akseretning. I tillegg til det geometrisk optiske (effektiv nærastigmatisme) og de fysiologiske årsakene (Listings
Lov), som ble beskrevet i juni 2011 utgaven av ”Der Augenoptiker”1 finnes det en
rekke individuelle anatomiske årsaker.
Vitenskapelig basis
Individuell nærastigmatisme kan for
eksempel forårsakes av følgende:
• tilting av øyelinsen
• en posisjonsendring av linsen ved
akkomodasjon
• asymmetrisk akkomodasjon
• asymmetrisk hardere øyelinse
• sammentrekning av pupillen
for syn på nær
Disse forskjellene mellom avstands- og
nærcylinder har gjentatte ganger vært
tema i fysiologiske studier. De første undersøkelsene ble gjort allerede i år 1868.
Studiene dokumenterer at endringene i
astigmatisme fra avstand til nær kommer
fra akkomodasjon3,4. For eksempel viser
et studie med objektive målemetoder ved
bruk av autorefraktor på 1222,3 øyne at
astigmatismen endres med ulik grad avhengig av akkomodasjon, cylinderstyrke
og cylinderakse. Signifikante forskjeller
er sett med økende akkomodasjon.
For en skrå astigmatisme eller medregelen-astigmatisme, oppstod en gjennomsnittlig økning i cylinderstyrke på 0.1
D, mens for en mot-regelen-astigmatisme oppstod en redusert cylinderverdi på
0.05 D. For like under halvparten av de
målte øynene var det en stor endring i
cylinderakse på mer enn 5°3.
Resultatene av et nyere studie5 bekreftet også at astigmatismen endret seg
signifikant i retning av Astigmatismus
rectus, som er knyttet til at en linse tilter
over den horisontale aksen. Astigmatismen ble her endret med 0.036 D per 1 D
akkomodasjon.
Litteraturen2 rapporterer også at relevante endringer i hornhinnens forflate induseres gjennom konvergensen som følger
akkomodasjonen, noe som innebærer at
den horisontale meridianen viser tendens
til å bli flatere.
Vitenskapelige studier dokumenterer at endringer i cylinder oppstår gjennom akkomodasjon. For kunder som er
fornøyde med sin korreksjon for avstand,
men som fortsatt klager på problemer
ved syn på nær er det derfor definitivt
fornuftig og nødvendig å bli testet for
nærastigmatisme.
Et sløret netthinnebilde grunnet
ukorrigert nærastigmatisme fører til akkomodasjonssvingninger ved søking etter beste fokus. Dette kan føre til astenopi
relatert til ubehag som øyetretthet eller
hodepine2. Dette kan nå unngås gjennom den respektive nærkorreksjon, som
nå også kan implementeres i progressive
glass.
Teknologisk bakgrunn
Som nevnt over, er forekomsten og viktigheten av nærastigmatisme beskrevet i
litteraturen. Inntil nå har det likevel vært
umulig å ta både fullstendig avstandsrefraksjon og fullstendig nærrefraksjon,
bestående av sfære, cylinder og akse
med i beregningen i et progressivt glass.
Nå, med bakgrunn i sin kjernekompetanse innen kalkulasjon, optimering og
produksjon av individuelle glass, er Ro-
42
Optikeren 6/2013
denstock i stand til å gjøre dette. Med
Personal EyeModel tilbyr Rodenstock nå
individuelle glass på markedet hvor både
komplett nærrefraksjon og komplett avstandsrefraksjon blir tatt med i beregningen av et progressivt glass.
For å gjøre dette er cylinderen overført kontinuerlig som en vektor av den
målte avstandsverdien til nærverdien avhengig av arbeidsavstand.
Eksempler fra optometrisk praksis
Under utviklingen av Personal EyeModel utførte Rodenstock både interne og
eksterne fysiologiske studier. Disse studiene refererer til de vanlige metodene i
optisk praksis, og tar subjektive måleresultater i betraktning i tillegg til objektive
målinger, spesielt subjektiv refraksjon.
Av denne grunn ble optikere inkludert i
de eksterne studiene. De kunne bestille
glass med Personal EyeModel før det ble
lansert på markedet. Resultatene fra to av
disse prototypebestillingene blir følgende
presentert for å illustrere temaet.
I trinn 1 av Eye Lens Technology, som
blir kalt EyeModel og ble lansert i mars
2011, dro 80% av de progressive brukerne
med astigmatiske bestillingsverdier fordel av forbedret synsytelse. Med Personal
EyeModel kan alle kunder som har en
nærrefraksjon som avviker fra avstandsrefraksjonen oppnå betraktelig bedre syn
på nær. Refraksjonsverdiene for sfære,
cylinder og akse blir også bestemt for syn
på nær og tatt med i betraktning som en
basis for kalkulasjon og optimering av
glassene, i tillegg til de fullstendige refraksjonsverdiene for avstandssyn.
Eksempel 1
Det første eksempelet viser dataene til
Fru B, som ble gitt testbriller fra Optik
Hankiewicz i München. Hun hadde følgende refraksjonsverdier:
Høyre:
A: sph +2.25
N: sph +4.50 cyl 0.50 A80
Forskjellen mellom cylindrisk avstandsog nærrefraksjon kan demonstreres veldig godt med den grafiske vektoranalysen7 av skrått kryssede cylindere. Med
denne metoden blir både forskjeller
grunnet cylinderverdi og cylinderakse tatt
Artikkel
med i betraktningen. Lengden av vektoren er her identisk til cylinderverdien og
vektorens retning er idenstisk til doblet
cylinderakse. Figur 1 viser det resulterende astigmatiske avviket (EyeModel Effekten) for dette eksempelet. Den grønne
pilen representerer den krevede cylinderen for syn på nær. Siden det ikke er noen
cylindrisk refraktiv feil ved syn på avstand
(blå prikk) er kalkulasjonen av astigmatisk avvik (rød linje) veldig enkel, siden
den er lik den krevede nærcylinder. Effekten i dette eksempelet er derfor 0.50 D.
Avstandscylinder: cyl 0.00 D
Nærcylinder: cyl -0.50 D Akse 170°
Astigmatisk avvik: cyl 0.50 D
Dersom Fru B nå blir gitt et progressivt glass med data sph +2.25 add 2.50 D,
som inntil nå har vært den eneste mulige
løsningen, ville dette resultere i en astigmatisk feil på 0.50 D ved syn på nær. Dette fører på den ene siden til redusert visus
ved syn på nær, og i tillegg legger den seg
oppå den allerede naturlig eksisterende
astigmatiske feilen i periferien av det progressive glasset. Som et resultat blir synssonene i mellom-, og spesielt nærdelen,
begrensede, noe som kan ses i figur 2.
Fordelene ved å ta hensyn til den avvikende cylinderen for syn på nær kan ses
tydelig i figur 3. Hun oppnår igjen full visus på 1.0 ved nærsyn, og synssonene er
klart større og fullstendig symmetriske til
hovedsynslinjen, noe som også forbedrer
det binokulære synet.
Nøyaktig disse forbedringene ved å ta
nærrefraksjonen med i beregningen ble
observert hos testpersonen Fru B. Mens
alltid hadde vært misfornøyd med synet
på nær med de progressive brillene hun
hadde tidligere, rapporterte hun allerede
ved første vurdering av de nye brillene
om spontankomfort og rangerte visus
som ”veldig god”. I en undersøkelse etter
en fase med bruk av brillene i flere dager,
ble Fru B`s spontane positive vurdering
bekreftet når Fru B kom med utsagn som
”synet mitt er mye bedre ved lesing” og
”nå kan jeg lese selv den minste skrift”.
Eksempel 2
En annen testkandidat var Herr B fra Optiker Braun i Augsburg, som også ble gitt
briller med den nye Personal EyeModel.
Figur 1: Vektoranalyse for kalkulasjonen av det totale resulterende astigmatiske avviket (EyeModel
Effekten) mellom avstand og nær for Fru B fra München.
Figur 2: Fremstilling av den relative visus for
hvert fokalpunkt med et progressivt brilleglass
uten Personal EyeModel for Fru B fra München.
Figur 3: Fremstilling av den relative visus for
hvert fokalpunkt med Impression® med Personal EyeModel for Fru B fra München.
Hans bestilling hadde følgende verdier:
Høyre:
A: sph +1.50 cyl -1.75 A74
N: sph +4.00 cyl -1.50 A86
I dette tilfellet var det ikke bare cylinderverdien for nærsyn som avvek fra cylinderverdien for avstandssyn (0.25 D) men
også cylinderaksen for nærsyn var ulik
(12°). Dette resulterte i et astigmatisk
avvik på mer enn 0.7 D ved syn på nær,
som vist i figur 4. Derfor er det åpenbart
at Herr B fra Augsburg inntil nå ikke har
vært fornøyd med synet på nær med de
progressive brillene sine.
Avstandscylinder: cyl -1.75 D Akse 74°
Nærcylinder: cyl -1.50 D Akse 86°
Astigmatisk avvik: cyl 0.72 D
Naturligvis førte den store EyeModel
Effekten på 0.72 D til at de progressive
brillene han hadde fra før uten EyeModel, ga en betraktelig redusert visus ved
syn på nær, og dermed også innskren-
kede synsfelter i mellom- og nærsonen,
noe som kan ses i figur 5. Videre ble binokulært syn negativt påvirket på grunn av
asymmetrisk plassering av synssonene.
Disse uheldige effektene er korrigert
med Impression® med Personal EyeModel som vist i figur 6. Visus er igjen høy
ved syn på nær, og synssonene er betraktelig større og plassert fullstendig symmetrisk rundt hovedsynslinjen.
Resultatet ble også bekreftet av denne
testpersonen. Testkunde Herr B fra Augsburg uttalte at han nå for første gang kan
se klart på alle avstander med Personal
EyeModel. Videre fastsatte han at han
opplevde absolutt avslappet syn med
glassene og beskrev dem som ”virkelig
komfortable glass”.
Disse eksemplene viser hvor omfattende fordelene ved Personal EyeModel
påvirker bærekomforten ved progressive
glass. Å ta hensyn til nærrefraksjonen
Optikeren 6/2013
43
Artikkel
astigmatiske strålefiguren en del av den
nye App`en ”EyeConsulting +” fra Rodenstock.
Figur 4: Vektoranalyse for kalkulasjonen av det totale resulterende astigmatiske avviket (EyeModel
Effekten) mellom avstand og nær for Herr B fra Augsburg.
Figur 5: Fremstilling av den relative visus for
hvert fokalpunkt med et progressivt brilleglass
uten Personal EyeModel for Herr B fra Augsburg.
Figur 6: Fremstilling av den relative visus for
hvert fokalpunkt med Impression® med Personal EyeModel for Herr B fra Augsburg.
fører til klart forståelige komfortfordeler og økt bruksnytte for brillebrukeren.
Med dette tilbyr Rodenstock deg muligheten til å bruke din kjernekompetanse
– refraksjonen – til å posisjonere deg som
synsekspert og differensiere deg fra konkurrentene.
brillen stilles inn etter den avstanden
man bruker på nær.
Individuell nærrefraksjon: Noen få
skritt fra økt kundetilfredshet
Prosedyren for å bestemme nærrefraksjonen involverer kun få, små tilleggsundersøkelser og kan utføres som følgende:
1. Avstandsrefraksjon med addisjonsbestemmelse:
Før man starter med individuell nærrefraksjon, bør avstandsrefraksjon og addisjonsbestemmelse utføres som vanlig.
2. Bestemmelse av posisjon for optisk senter
på nær
For nøyaktig nærrefraksjon bør prøve44
Optikeren 6/2013
3. Sjekk nærastigmatisme med astigmatisk
strålefigur:
For å raskt og enkelt finne ut om kunden
har nærastigmatisme og dermed vil dra
fordel av individuell nærrefraksjon, anbefaler vi å bruke en astigmatisk strålefigur
som kan ses i figur 7. Dersom kunden
har nærastigmatisme, vil man her umiddelbart se strålene i ulik intensitet. Enten
en eller fler av linjene i den astigmatiske
strålefiguren vil bli oppfattet mørkere enn
de andre linjene. Rodenstock tilbyr en
nærsynstest inkludert den astigmatiske
strålefiguren til den individuelle nærrefraksjonen. I tillegg til et stort utvalg
av ulike tester, leseprøver og informasjon om forbedret nærsyn med Eye Lens
Technology progressive glass, er også den
4. Individuell nærrefraksjon:
Du kan bestemme nærcylinderen som
vanlig med kryss-cylinder metoden (Figur 8). Her, basert på de sirkulære optotypene, brukes kryss-cylinderen til å bestemme verdi og akse for nærcylinderen
ved syn på vanlig leseavstand. Korreksjonen med kryss-cylinder bestemmes her
tilsvarende prosedyren for avstandssyn
for hvert øye. Dette betyr at du først bruker sirkulære optotyper og kompenserer
aksen ved å snu kryss-cylinderen foran
øyet. Etterpå fininnstiller du den cylindriske verdien. Til slutt kan den astigmatiske strålefiguren igjen brukes for å kontrollere for lik mørkhetsgrad.
Et alternativ er å gjennomføre hele
testen med den astigmatiske strålefiguren. Figur 9 viser en oversikt over generell
prosedyre for nærrefraksjon.
Den effektive nærastigmatismen er også
inkludert når nærrefraksjonen utføres.
Rotasjon av øynene i følge Listings Lov
blir fortsatt tatt hensyn til, som i EyeModel (trinn 1) i optimalisering av glassene
for hver synsretning. Under refraksjonsutmålingen er det ingen rotering av øynene i følge Listings Lov, ettersom subjektet her ser gjennom prøveglassene så
sentralt som mulig uten å senke blikket.
Uavhengig om du utfører refraksjonen for syn på nær monokulært eller
binokulært, vil du definitivt skape en forbedring for kunden din ved å ta hensyn
til den eksisterende nærastigmatismen
i det progressive glasset. Den faktoren
som påvirker nærastigmatismen mest er
akkomodasjonen. Denne spiller inn ved
både monokulær og binokulær nærrefraksjon.
Mer detaljert informasjon om bestemmelsen av individuell nærrefraksjon kan finnes i ulike referansebøker6,8,9
og tekniske publikasjoner om dette emnet10,11.
Sammendrag
Litteraturen og praktisk erfaring fra studier viser at implementeringen av individuell nærrefraksjon som avviker fra avstandsrefraksjonen i et progressivt glass
er enda et steg mot bedre syn og mer
fornøyde kunder. Rodenstock implementerer allerede dette i sitt utvalg av individuelle produkter. Dette tilleggsvalget for
bestilling – Personal EyeModel – kan leveres på Impression FreeSign®, Impres-
Artikkel
sion® FashionCurved, Impression Ergo
FS® og Impression Ergo®. I kombinasjon med din kjernekompetanse – f.eks.
refraksjon – åpner Rodenstock opp en ny
og unik mulighet for bedre syn.
Referanser:
1. K. Nicke, A. Welk, I. Schwarz, G. Esser,
”Brillengläser der Zukunft (Lenses of
the Future),” Der Augenoptiker 6
Pg. 53-56 (2011)
2. Bennett & Rabbetts: Clinical Visual
Optics, S. 134-136, Effectivity of the
astigmatic cor¬rection in near vision
3. M. Millodot, C. Thibault, ”Variation of
Astigmatism with Accommodation and
its Relationship with Dark Fo-cus”
Ophthal. Physiol. Opt., Vol. 5, NO.3,
Pg, 297-301 (1985)
4. K. Ukai, Y.lchihashi,”Changes in Ocular
Astigmatism Over The Whole Range of
Accom¬modation”, Optom. Vis. Sci.
Vol. 68, No. 10, Pg. 813-818 (1991)
5. H. Radhakrishnan, W. N. Char
man, ”Changes in astig¬matism with
accommodati¬on”, Ophthal. Physiol.
Opt. 27, Pg. 275-280 (2007}
6. J. Tischer, ”Die Praxis der
Au¬genglasbestimmung (The Practice
of Lens Determination)” Pg. 128-129,
DOZ-Verlag Opti¬sche Fachveröffent lichungen GmbH, Heidelberg (2006)
7. H. Diepes, ”Refraktionsbestimmung,
(Refraction Determination)” Pg.
196-198, DOZ-Verlag Optische
Fachveröffentlichungen GmbH,
Heidelberg (2004)
8. H. Diepes, ”Refraktionsbestimmung,
(Refraction Determination)” Pg. 397 398, DOZ-Verlag Optische Fachveröf fentlichungen GmbH, Heidelberg (2004)
9. D. Methling, ”Bestimmen von Sehhilfen,
(Determination of Vision Aids)” Pg.117,
Ferdi¬nand Enke Verlag Stuttgart,
(1996)
10. M. Friedrich, S, Degle, ”Mehr als Brillen
verkaufen - Das Be¬rufsbild für
Augenoptik und Optometrie nach den
neuen Arbeitsrichtlinien,” DOZ 6 Pg,
60-63 (2011)
11. S. Degle, ”Nahastigmatismus in Theorie
und Praxis -Ursa¬chen, Häufigkeiten
und Prüf¬methoden,” DOZ 7 Pg. 56-59
(2011)
Forfattere
Welk, Andrea
Nicke, Katrin
Schwarz, llka
Esser, Gregor
Research and Development
Rodenstock GmbH
Isartalstr. 43, 80469 Munich
E-Mail: info@rodenstock,de
Internett: www.rodenstock.com
Figur 7: Screeningtest for nærastigmatisme ved bruk av astigmatisk strålefigur.
Figur 8: Nærrefraksjon ved bruk av kryss-cylinder metoden
Figur 9: Flyten ved nærrefraksjon.
Optikeren 6/2013
45
Fagkonferanse
Visuell ergonomi – viktig
tematikk på Island
Midt i august i år var det duket for Nordisk ergonomikonferanse,
NES 2013 (Nordic Ergonomics Society). Visuell ergonomi var en
viktig del av konferansen, med et plenumsforedrag og flere
parallellsesjoner innenfor synsergonomi.
Tekst og foto: Magne Helland og Bodil Helland (IFOS, HiBu)
De ergonomiske foreningene i de fem
nordiske landene har lang tradisjon for
et tett samarbeid om ergonomi. Samarbeidet har vart i hele 45 år gjennom NES,
The Nordic Ergonomics Society, eller
Nordic Ergonomics & Human Factors
Society som nå er det formelle navnet.
Fagkonferansen arrangeres årlig, på
rundgang mellom Finland, Sverige, Island, Danmark og Norge. Den islandske
nasjonale ergonomiforeningen, Vinnuvistfræðifélag Íslands sto i år som vertskap
for det som ble et flott arrangement.
God deltagelse
Arrangementet i år var lagt til konferansesenteret på Grand Hotell Reykjavik,
samme sted som sist Island var vertskap.
NES 2013 samlet totalt ca. 150 deltagere
fra 19 nasjoner. Til sammen ble det presentert hele 75 fagforedrag, 11 postere og
en workshop.
En morsom start
Konferansen ble offisielt åpnet av Reykjaviks ordfører, Jón Gnarr – en meget entusiastisk og utradisjonell ordfører. Han
hadde tidligere i august åpnet the Gay
parade (homodagene) på Island med å
stille opp i en islandsk folkedrakt – for
kvinner. Han vektla viktigheten av god
ergonomi og litt uformelt arbeidsmiljø,
og bruk av humor på arbeidsplassen. Han
hadde blant annet innført “ugly sweater day”, og en rekke andre sosiale tiltak
blant sine kollegaer i kommunen.
Ergonomi er viktig
Det første faglige plenumsforedraget ble
holdt av professor Jan Dul, fra Rotterdam
School of Management, Erasmus University. Han understreket viktigheten av ergonomi generelt, men uttrykte samtidig
46
Optikeren 6/2013
bekymring for at mange arbeidsgivere
ikke vektla ergonomiske tiltak i stor nok
grad. Et av hans hovedbudskap var at alle
yrkesutøvere med interesse for ergonomi
i større grad må vektlegge “performance” and “well being” som argument i sin
kommunikasjon med arbeidsgivere og
HMS-involverte i bedrifter og på store arbeidsplasser. Han viste også til en studie
fra Harward: “How employee well-being
drive profits”.
Jan Dul stod i spissen for den arbeidsgruppen som utarbeidet den nye strategien til International Ergonomics Association (IEA) i 2012 – dette nettopp for
å styrke og fremme ergonomi som viktig
satsingsområde innen arbeidslivet.
Oversatt til optikervirksomhet betyr
fokus på “performance” og “well being”
at man bør vektlegge argumenter som
“ytelse og effektivitet” og “synskomfort”
når man skal selge inn optikertjenester
og arbeidsplassbriller for store kundegrupper.
Mange av de synspunktene Jan Dul
la frem fremkommer også i fagartikkelen
“A strategy for human factors/ergonomics: Developing the discipline and profession”. Denne ligger fritt tilgjengelig i
fulltekst på nettet. Selv om “syn” ikke er
spesielt nevnt i denne artikkelen er mange av forholdene som omtales og argumentene som benyttes også relevante for
å fremme og styrke “visuell ergonomi”.
Mye om visuell ergonomi
På årets NES 2013 var “Visual Ergonomics”en av fire parallellsesjoner. Totalt elleve presentasjoner stod på programmet.
Noen eksempler på titler viser et stort
spenn i tematikk: “Associations between
visual stress and neck pain” (Randi Wold,
HiBu, Norge), “Dynamic lighting and er-
gonomics” (Dario Nunez, Dario Nunez
Lighting Design, Island), “Occupational
visual ergonomic conditions for workers
above sixty-five” (Per Nylén, Arbetsmiljöverket, Sverige), “Binocular vision problems in the new «near» screen-based
digital world” (Magne Helland, HiBu,
Norge) og “Lighting for operating theatres” (Hillevi Hemphala, Lunds Universitet, Designvetenskaper).
I år deltok også noen “vanlige” optikere med interesse for arbeidsplassoptometri. Tidligere har det vært mest
synsforskere, og fagfolk innen bedriftshelsetjeneste, arbeidsmiljøetater, og
ergonomiutstyrsleverandører som har
deltatt. Samtlige sesjoner ble ledet av
førsteamanuensis Knut Inge Fostervold
(førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo) og samlet
omkring 25 – 30 personer.
Omtrent like mange deltok på en
“work shop” hvor måleinstrumenter og
undersøkelsesteknikker ble demonstrert
og testet ut under veiledning. Deltagerne ble fordelt på tre stasjoner, og var
etter hvert innom alle tre. En stasjon så
på praktiske vurderinger for en synskrevende dataarbeidsplass (ledet av Camilla
Zetterberg), stasjon to hadde lyskilder,
fargegjengivelse og flikker som tematikk (ledet av Hillevi Hemphälä), og den
tredje tok for seg fotometriske målinger
(ledet av Per Nylén). I tillegg til tradisjonelle luxmetre og luminansmålere ble
også “lysmålingsapper” til smarttelefoner
demonstrert.
Visuell ergonomi i plenum
Et av årets store plenumforedrag ble
holdt av Jennifer Long fra Australia.
Hun har formell utdanning innen både
optometri og ergonomi. Med dette som
Fagkonferanse
Reykjaviks ordfører, Jón Gnarr åpner
konferansen – en meget entusiastisk og utradisjonell “borgermester”.
bakgrunn og doktorgrad om belastningsskader blant australske optikere, eget
konsulentfirma for “Visual Ergonomics”
(www.visualergonomics.com)
og
som
leder for den tekniske komiteen for
“Visual Ergonomics” i International
Ergonomics Association (www.iea.cc)
hadde hun spesielt gode forutsetninger
for å snakke om “Visual Ergonomics and
the Quest for Equality”.
Hun la opp sin forelesning som en
“reise” – fra første kontakt med pasienter som ung nyutdannet optometrist – til
hvordan hun arbeider nå, med utstrakt
konsulentvirksomhet og rådgivning for
store firmaer. Presentasjonen ble krydret
med en rekke gode eksempler på alt fra
enkle tips og råd for å unngå synsproblemer ved skjermarbeid, til enkel ombygging av et inngangsparti med generende
sollys for resepsjonistene, og omplassering av skjermer i et kontrollrom.
Treffes vi i København i 2014?
Det er et håp at tradisjonen med foredrag
og aktiviteter rundt visuell ergonomi fortsetter og at optikere som arbeider med
“arbeidsplassoptometri” vil finne denne
delen av programmet relevant. NES 2014
skal arrangeres 17. – 20. august til neste
år og er lagt til “DGI-Byen’s Conference
Center” – fem minutters gange fra Hovedbanegården midt i København.
Professor Jan Dul fra Rotterdam School of Management (Erasmus University, Rotterdam)
understreket viktigheten av fortsatt fokus på god ergonomi.
Doktorgradsstipendiat fra Institutt
for optometri og synsvitenskap på HiBu,
Randi Wold, diskuterte sammenhengen
mellom synsstress og nakkesmerte.
Optikeren 6/2013
47
Fagkonferanse
Konferanse om eyetracking:
HiBus forskning presentert
internasjonalt
En av forskningsmetodene som benyttes ved HiBu er eyetracking, som er
objektiv sporing av øyebevegelser ved hjelp av et høyhastighetskamera. I
august ble forskningsresultatene presentert på en internasjonal konferanse
som omhandlet øyebevegelser.
Tekst og foto: Gro Horgen Vikesdal (PhD-stipendiat, IFOS, HiBu)
The European Conference on Eye Movements avholdes annethvert år, og denne
gangen var det Universitetet i Lund ved
Kenneth Holmquist og Fiona Mulvey
som var vertskap. Disse to er aktive forskere ved Lund University Humanities
Lab, som har spesialisert seg på datakvalitet og utstyr for eyetracking. Fiona Mulvey åpnet ved å hilse til «Europas største
forsamling av nerder for øyeblikket», til
spredt latter fra publikum! Alle som jobber med eyetracking føler seg nok til tider
som en nerd, det er mye teknisk og mye
tall å forholde seg til, og det kan bli sene
nattetimer med tolkning av data. På HiBu
bruker vi en eyetracker i egen forskning,
og det var befriende å treffe mange andre som hadde et forhold til samme instrumentering. Her var både leseforskere,
psykologer, klinikere og nevroforskere,
foruten den kommersielle delen av bransjen - forskere som jobber ved bedrifter
som bruker og/eller utvikler eyetrackere.
Noen bruksområder
Eyetracking kan blant annet brukes til
å finne ut hvor folk ser når de betrakter
et bilde (kan brukes som hjelp i psykiatriske diagnoser, samt til å forstå normale
hjerner), finne ut hvordan folk ser når de
forsøker å huske et bilde (kan fortelle oss
hvordan hukommelsen virker), finne ut
hvordan flyvere ser når de manøvrerer et
fly under turbulens, eller finne ut hvordan
dyslektikere ser når de leser. I alle disse
tilfellene brukes eyetrackeren til å analysere øyebevegelsesmønstre, som igjen
er et uttrykk for hvordan hjernen jobber,
eller hvilke hjerneområder som er aktive.
Fra industrien er det flere bruksområder
48
Optikeren 6/2013
for eyetrackere, kjent for oss optikere er
selvfølgelig refraktiv kirurgi, hvor instrumentet har en eyetracker innebygd for
å spore når øyet går «off-axis». Enkelte
perimetere og ikke minst OCT (optical
coherence tomography) har også dette.
I tillegg kan binokulære eyetrackere brukes for å kartlegge øyets sjelevinkel i ulike blikkretninger, rotasjon etc. som kan
hjelpe kirurger før strabismeoperasjoner.
Et annet viktig bruksområde er «gazebased interaction», dvs. systemer som
lar brukeren kommunisere med blikket.
Særlig nyttig er dette for pasientgrupper
med fysiske utfordringer/funksjonshemminger. Vi ser også at eyetracking brukes
i forbindelse med dataspill eller i annen
forskning – det finnes mikroskoper som
kan styres av blikkretning.
Øyebevegelsesforskning
på HiBu
På HiBu har undertegnede med Trine
Langaas som veileder gjennomført et
prosjekt som har sett på synets betydning
for øyebevegelsesmålinger, og dette ble
presentert på en postersesjon i løpet av
konferansen. Ved hjelp av kontaktlinser
har vi indusert synsfeil og økt akkommodasjonskravet til prosjektdeltakerne våre,
og sett på hvordan dette påvirket øyebevegelsene. Prosjektet viser at redusert syn
(visus) eller akkommodativt stress kan
påvirke nøyaktigheten av øyebevegelsesmålingene. Prosjektet er ikke publisert
enda, men en artikkel er i produksjon.
Mange var interessert i studien vår, det
ble livlige diskusjoner rundt synets betydning i øyebevegelsesforskning, og vi
fikk flere nyttige tilbakemeldinger.
Klinisk bruk
Det finnes optikere som kjenner til og
kanskje bruker eyetrackere. Enkle eyetrackere for klinisk bruk er ikke så veldig utbredt, og det er nok flere grunner
til dette. Det er krevende å få instrumentet til å levere nøyaktige øyedata. Blunk,
øyevipper, kontaktlinser/briller etc. forstyrrer ofte refleksen fra cornea som eyetrackeren baserer seg på for å angi øyets
posisjon. Nye teknikker utvikles stadig
for å bedre datakvaliteten, og dette var et
gjentagende tema på konferansen. Forskere vil gjerne se rådataene, men noen
eyetrackere leveres uten den muligheten,
og det man da får er en bearbeidet sannhet. Det er mye å lære hvis man begynner
å sette seg inn i hva som ligger bak målingene. Jeg kan anbefale en tur til ECEM
neste gang for de som er spesielt interessert i dette – kanskje kan vi dra sammen?
or mer informasjon om konferansen, se:
F
http://ecem2013.eye-movements.org/
For spørsmål rundt eyetracking eller
HIBU studien; gro.horgen.vikesdal@hibu.
no
Fagkonferanse
Optiker og doktorgradsstipendiat Gro Horgen Vikesdal ved sin poster på konferansen i Lund.
En av universitetets historiske bygninger; «AF Borgen». Universitet i Lund ble grunnlagt i 1666 og er Sveriges nest eldste universitet.
Optikeren 6/2013
49
Reisereportasje
Refraktiv kirurgi i Mexico
Etter en boom av laseroperasjoner for et tiår siden i Mexico, har etterspørselen de siste årene flatet noe ut. Det finnes riktignok en stabil
gruppe som velger operasjon for å slippe å bruke briller.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst: Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar
- Neste gang jeg skal til stranda, kan jeg
se meg litt mer rundt, ler Christian Hernández Carazo rett før han skal laseropereres av oftalmolog Pedro Maawad
ved laserklinikken, Clinica de Cirugia
Refractiva Laser i den meksikanske byen
Oaxaca. Tidligere har jeg måttet bytte ut
brillene mine med solbriller, og det var
begrenset hva jeg så.
- Refraktive laseroperasjoner er attraktive blant alle de som ikke liker å bruke briller, sier oftalmologen. - Og disse er
det flere av i Mexico.
Laseroperasjoner til korreksjon av
nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner har blitt praktisert i Mexico siden
1985, og i følge legen er utviklingen og
aksepten av denne typen korreksjoner
god her.
- Vi er også bra oppdaterte på de teknologiske nyvinningene, sier han. - Mye
på grunn av nærheten til USA.
LASIK dominerer
Leder for oftalmologforeningen, Oftalmlogos Unidos, Arturo Castellanos, forteller at mange ulike laserteknikker har blitt
og blir praktisert i Mexico.
- Vi har erfaring innen blant annet
radiær keratotomi, PRK, LASEK, LASIK,
femtosekundlaser og intralase, sier han. I dag er det hovedsakelig LASIK og PRK
som benyttes.
Oftalmolog Maawad ved laserklinikken i Oaxaca foretrekker som oftest LASIK.
- Fordi den ikke er smertefull for pasienten samt at rekonvalesenstiden er mye
kjappere enn ved PRK, sier han. - På lang
sikt er resultatene omtrent de samme,
men mens en etter en LASIK-operasjon
ser godt og vanligvis kan returnere til arbeidslivet dagen etter, tar det med PRK
over en uke.
Selv om risikoen for komplikasjoner
kan være høyere ved LASIK på grunn
av at lappen i hornhinnen skjæres delvis
løs, mener han at denne risikoen redu50
Optikeren 6/2013
seres betraktelig på grunn av at de nye
excimer-laser-maskinene som benyttes,
er kjappere og mer spesifikke. Clinica de
Cirugia Refractiva Laser har en av de nyeste variantene av den tyske Allegretto.
Ved Omnilaser i Mexico by, en av laserklinikkene i landet med mest erfaring
innen refraktive operasjoner, benytter de
en sjuende generasjon Amaris fra Schwind.
- Denne er meget kjapp, opptil tre
ganger kjappere enn andre maskiner,
sier Olga Messina, øyelege ved klinikken.
- Hovedfordelen den har, er at den kan
følge øyets bevegelser når disse “roterer”
i tillegg til horisontale og vertikale bevegelser.
For å bruke LASIK poengterer riktignok begge oftalmologene at tykkelsen
på hornhinnen må være tykkere enn 500
mikrometer.
- Ved tynnere hornhinner, er alternativet LASEK eller PRK, sier Messina.
Strengere restriksjoner
Både Maawad og Messina påpeker at laseroperasjoner ikke er noe alternativ ved
høye ametropier.
- For nærsynte er maksimal dioptrigrense åtte til ni, mens det ved langsynthet og skjeve hornhinner er inntil seks
dioptrier, spesifiserer Maawad. - Personer med høyere styrker enn dette er ikke
kandidater til en laseroperasjon.
Han understreker videre at det er meget
viktig at det ikke finnes noen som helst
uregelmessigheter i hornhinnen.
- Ved keratokonus er det for eksempel
uaktuelt med en laserintervensjon, sier
han.
For personer med uregelmessigheter i
hornhinnen som keratokonus eller Pellucid Marginal Degenerasjon, PMD, finnes
det andre alternativ.
- Vi kan i disse tilfellene anvende andre prosedyrer som intracorneal ring eller intraokulære linser, sier Castellanos i
oftalmologforeningen.
De tre øyelegene presiserer alle hvor viktig det er med en grundig evaluering av
hver enkelt pasient for å avgjøre om han
eller hun kan laseropereres.
- En av årsakene til at boomen av refraktive laseroperasjoner har flatet ut de
siste årene i Mexico, er at restriksjonene
rundt hvem som kan opereres er blitt betydelig strengere, sier Maawad.
Foruten dioptrigrad og karakteristikker ved hornhinnen, krever en at ametropien har vært stabil over en lengre periode, vanligvis et par år, samt at pasientene
må være over nitten år. Flesteparten av
pasientene som velger laseroperasjon er
som Christian i begynnelsen av tjueårene.
Basketballfrihet
Christian tok raskt avgjørelsen om at han
ville laseropereres etter at han fikk bekreftet at han var en aktuell kandidat.
- Jeg trengte nye briller, forteller han, men
etter å ha forhørt meg om hvor mye det
kostet, fant jeg ut at det var mer økonomisk lønnsomt på lengre sikt med en
operasjon.
Laseroperasjonen ved klinikken i Oaxaca koster 17.000 pesos, hvilket tilsvarer
rundt 8.500 norske kroner, mens et brillepar med bra kvalitet på innfatning og
glass ofte koster fra 3.500 kroner.
- Når en tar i betraktning at glassene
må byttes ut annet hvert år samt at en
gjerne også vil bytte innfatning ofte for å
følge siste mote, blir det dyrt i lengden,
sier Christian. - Når jeg spiller basketball
med kameratene er det dessuten plagsom med briller samt at, som sagt, det
er trist ikke å kunne nyte utsikten når
jeg er på stranda, flirer han. Det var også
en medvirkende årsak at kona, Adriana
Camacho laseropererte seg for et år siden.
- Derfor er jeg ganske rolig nå fordi
jeg vet at det dreier seg om en enkel prosedyre, sier hun.
Reisereportasje
yelege Maawad sier at refraktive laseroØ
perasjoner er sikre.
- Men det kan oppstå komplikasjoner,
som at mikrokeratomet ikke fungerer optimalt, at den benyttes litt desentrert, eller
at det oppstår hevelser eller infeksjoner i
hornhinnen, sier han. - I tre til fire måneder etter operasjonen må pasientene
bruke øyedråper som fukter øyet, reduserer hevelser og som inneholder antibiotika. Derfor er det sjelden at vi opplever
infeksjoner.
For å unngå komplikasjoner ber han
også personene om ikke å svømme eller
ta dusjspruten rett i ansiktet, sove med
hodet ned eller å sminke seg de første to
til tre ukene.
- En annen komplikasjon som kan
oppstå et at vi etter operasjonen ikke har
korrigert hele brytningsfeilen, sier Maawad.
Brilleløse utsikter
De meksikanske oftalmologene understreker at målet med en refraktiv laseroperasjon er at personene ikke skal være
avhengige av briller etterpå.
- Vi bør imidlertid ikke love en pasient
at han eller hun skal være brillefri resten
av livet, påpeker Castellanos i oftalmologforeningen.
Kollega Maawad mener en suksessrik
laserkorreksjon varer i lang tid.
- Enkelt pasienter har tilbakefall, og
selv om vi ikke med nøyaktighet kan forutsi hva dette skyldes, ser vi for eksempel
at nærsynte og langsynte personer med
høye styrker har større risiko for tilbakefall.
Han anbefaler laser spesielt til personer med behov for moderate korreksjoner.
- Her er utsiktene størst for et vellykket resultat, sier han.
De fleste operasjonene oftalmologen
utfører er blant nærsynte pasienter, og de
har sjelden mer enn seks dioptrier.
Det er denne gruppen Christian tilhører. En halv time etter at han gikk inn
i operasjonssalen, kommer han ut med
gjennomsiktige beskyttelsesbriller. Moren og kona er raske på beina og klare til
å geleide han hjem.
- Det gjør litt vondt etter at bedøvelsen går bort, men i morgen er han helt
fin, sier kona av egen erfaring.
Hun angrer ikke et sekund på laservalget
hun selv og mannen har tatt.
- Jeg får se an hvordan det går med Christian, sier moren Josefina. - Men kanskje
jeg prøver laser jeg også.
En lettere nervøs Christian Hernández Carazo blir desinfisert rundt øynene før laseroperasjonen.
Pedro Maawad, oftalmolog ved Clinica de Cirugia Refractiva Laser forteller om en jevn interesse
for refraktive laseroperasjoner i Mexico.
Øyelege Maawad har tre assistenter under laserintervensjonen som er over i løpet av sekunder.
Optikeren 6/2013
51
Nytt fra NOF og SI
Har du orden
på etterutdanningspoengene?
NOFEP-perioden 2011 – 2013 nærmer
seg slutten. For å fullføre etterutdanningsperioden og få bevis på dette, kreves
36 poeng i databasen ved årets slutt. Dette betyr i prinsippet et etterutdanningspoeng per måned over tre år. Poengsystemet og poengsummen er et resultat av
internasjonal enighet blant medlemmene
i ECOO.
Iveren etter å delta på kurs og samlinger er stor, og en stor del av medlemsmassen er opptatt av etterutdanningspoengene. Men det er kanskje ikke alle som
vet hvordan de følger opp egen poengsum?
Via optikerne.no logger du deg inn
på din personlige side via innloggingen
i fanen ute på venstre side. Når dette er
gjort kan du enkelt trykke på ”Mine EUpoeng” i fanen som kommer på høyre
side. Her kommer dine gjeldende poeng
opp slik at du kan kontrollere antallet poeng du har akkurat nå. Poengoversikten
er delt inn i ulike kategorier – som for eksempel ”generell” og ”kontaktlinser”. Ved å klikke på plusstegnet (+) til venstre
for kategori vil de ulike kursholderne
komme opp. Det er også mulig å klikke
på disse for å se hvilke kurs hos den spesifikke kursholder som har gitt poeng.
Har du mindre enn 36 poeng her, bør
du sjekke om alle de kursene du har deltatt på faktisk er med på listene. Er det
mangler her, kan du ta kontakt med fagsjef Hans Torvald Haugo. Han kan ved
bekreftet deltagelse legge inn poeng fra
perioden 2011 til 2013 frem til nyttår.
Hvis poengsummen er korrekt, og du
mangler poeng for å oppnå 36 poeng for
perioden, bør du finne ulike muligheter
for å skaffe deg disse poengene. Det kan
være kurs og seminarer som holdes før
nyttår. Det er ulike aktiviteter på HiBu
samt blant leverandører og kjeder som
gir poeng. Kurs og seminarer i utlandet,
gjennomføring av Replay-Learnings sesjoner, poenggivende MCQ med mer gir
også mulighet for å tilegne seg poeng. Se
blant annet Aktivitetskalenderen på optikerne.no.
Norges Optikerforbund ønsker alle
medlemmene lykke til med fullføringen
av perioden! Ny treårs periode starter rett
etter nyttår.
Fagrådet trenger deg!
Fagrådet i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har en viktig rolle i organisasjonene. Rådet er et rådgivende
organ for organisasjonene og fagsjefen i utviklingen av bransjens faglige standarder, faglig utvikling generelt og i forbindelse med etterutdanningssystemet spesielt. Fagrådet har egne mandat i NOF og SI. Å jobbe i fagrådet er stimulerende
og morsomt! Du får være med på utviklingen av fremtidens optometri. Engasjement for yrket er viktig og fagrådet har
stadig diskusjoner i forhold til fagets utvikling. Personer fra butikk/ordinær klinisk praksis oppfordres spesielt til å søke!
Fagrådet skal på grunn av økende arbeidsmengde i forhold til revisjon av bransjens kliniske retningslinjer utvides
med en person. En ny representant bør være faglig opptatt, være systematisk i sin arbeidsform og ha mulighet for å
delta på fagrådets fastsatte møter – normalt fem per år. Det må også påregnes noe arbeid mellom møtene, avhengig av
hvilke prosjekter en deltar i. Møtevirksomhet med mer lønnes etter organisasjonens satser, arbeid utover dette godgjøres etter avtale.
Dagens fagråd består av fire personer samt
fagsjefen i NOF og SI:
• Gro Horgen Vikesdal (stipendiat HiBu)
• Katinka Jeber (sykehusoptiker)
• Siv Stordalen (optiker, arbeider innen
refraktiv kirurgi)
• Eirik Ross (optiker i privat praksis,
pensjonert)
Har du spørsmål?
Ta kontakt med fagsjef Hans Torvald Haugo
(hans.torvald@optikerforbund.no).
En enkel søknad sendes inn.
Det er styrene i organisasjonen som formelt
utnevner representanter i organisasjonenes
ulike råd og utvalg.
Dette gjelder også Fagrådet.
52
Optikeren 6/2013
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 5-2013 ble vi tipset av Audun Erik Stensø om nettstedet “Myopia: Prevention and Control”. Han
sendte stafettpinnen videre til optiker og regionsjef Ragnhild Erlandsen i Synsam Norge AS. Her er hennes
tips om et godt optikernettsted!
Nettstedets overskrift:
UiO: Det medisinske fakultet/E-læring
i øyesykdommer
URL (Nettadresse):
www.med.uio.no/studier/ressurser/elaring//
fag/oyesykdommer/
Kort om nettstedet:
Nettstedets hovedmålgruppe er legestudenter. Mye av innholdet er også meget
relevant for optikere og optikerstudenter
(og i følge “Øyeportalens hovedinngang”
har blant annet vår kjære Magne Helland
bidratt med innspill).
Enkelt og lettforståelig nettsted som
inneholder generell informasjon om
øyesykdommer, bilder, quiz og animasjoner. På nettsiden kan man enkelt søke
på diagnose, symptom og/eller lokasjon
i UiOs medisinske bildearkiv og få servert kasus med anamnese, funn, bilder,
diagnose og behandlingsforløp. I tillegg
inneholder siden linker til andre aktuelle
kasus, nettsteder, blogg og pasientinformasjon både på norsk og engelsk.
Hvorfor er den nyttig for optikere:
I en travel optikerhverdag har man ikke
alltid tid til å lete i store oppslagsverk og
søkemuligheten på UiOs nettside sparer
verdifull tid for både optiker og pasient.
I tillegg er nettsiden lettforståelig og gjør
læring av nytt stoff og repetisjon av gammel kunnskap til en lek.
Jeg sender stafettpinnen videre til min gode
kollega Henning Johansen, butikksjef Synsam Bislet i Oslo.
Godt nettsted for studenter
For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra førstelektor/optiker Irene Langeggen på
HiBu. Et av hennes undervisningsemner i bachelorstudiet er «Synsrehabilitering og visuell ergonomi». Her gir
hun et tips om et nettsted relatert til visuell ergonomi – eller arbeidsplassoptometri som var den gamle norske betegnelsen for dette feltet.
Nettstedets overskrift:
Visual Ergonomics
URL (nettadresse):
www.visualergonomics.com.au
Kort om nettstedet:
Dette australske nettstedet er å anbefale
for deg som er interessert i syn og ergonomi. Nettstedet inneholder informasjon
om dataarbeidsplasser, råd å gi angående vernebriller, tips til arbeidsgiver og
arbeidstaker. Jennifer Long som «eier»
nettstedet er optiker med både masterog doktorgrad. I tillegg er hun også utdannet innen ergonomi. Hun har fokus
på hele mennesket i arbeidet med å tilpasse arbeidsplassen til synssituasjonen.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Emnet «Synsrehabilitering og visuell ergonomi» omhandler temaene som nettsiden inneholder. Også praktiserende
optikere kan finne nyttig informasjon på
nettstedet.
Eventuelt andre forhold:
Det er kostnadsfritt å abonnere på et månedlig informasjonsbrev. Flott å få visuell
ergonomi inn i mailboksen med jevne
mellomrom!
Irene Langeggen
(Irene.Langeggen@hibu.no)
Institutt for optometri og synsvitenskap
Fakultet for helsevitenskap
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 6/2013
53
Hva mener du?
Vi stiller to optikere noen aktuelle
spørsmål?
I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe på
synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller annet som rører seg innen faget og bransjen.
På “Ørgreens event” på Bølgen og Moi i Oslo i august ble blant annet Ørgreens seneste brillekolleksjonen presentert for utvalgte optikere og optikermedarbeidere. Vi stilte to av kveldens deltakere
følgende spørsmål:
1) Hva var dine forventinger til kvelden?
2) Hva synes du nå i ettertid – ble forventingene dine oppfylt?
3) Er slike presentasjoner viktige for deg og kollegene dine? Finnes det andre fora som leverandørene
bør bruke isteden?
4) Hvor viktig er mote og design for deg som optikere og hvorfor?
Janicke Lundh Skaugstad
Synsam Frogner, Oslo
(www.synsam.com)
Kontaktlinseoptiker og daglig leder
Autorisert siden 2006
Øystein Dalen
Ses Optikk AS (C-Optikk), Oslo
(www.sesoptikk.no)
Optiker og eier
Autorisert siden 2002
1) Jeg kommer for inspirasjon, for å få påfyll som muliggjør
god informasjon til kundene våre, og for at jeg er generelt
interessert i designet til Ørgreen.
2) Likte veldig godt presentasjonen om merket og deres
historie. Siden jeg hadde med meg en kollega som er relativt
ny i bransjen, var det bra at de viste en liten film om hele
prosessen bak dette å lage briller.
3) Jeg synes dette er en viktig måte å møte leverandørene på
for å få inspirasjon i hverdagen. Nå møter vi jo leverandører
på messer, men jeg fortrekker å få besøk av de i butikken for
å få en helhet i sortimentet.
4) Mote og design er en av grunnene til at jeg jobber i Synsam,
som har stort fokus på mote, kvalitet og service. Nordmenn
har fått opp øynene mer for mote når det gjelder briller de
siste årene og da er det særdeles viktig å kunne tilby det
siste på motefronten.
1) Jeg forventet å høre hvordan Ørgreen satser fremover.
2) Fornøyd, har ingenting å utsette på Ørgreens presentasjon.
Veldig imponert over produksjonsprosessen!
3) Ja, det er viktig i og med at vi selger produkter med en
historie og der kvaliteten kommer på grunn av håndverket.
En mix er bra, at ikke alt skjer på messer. Liker godt at de
gjør det som en happening og ikke presentasjon i butikk.
Da får vi mulighet til å møte kolleger fra andre butikker og
kjeder. Hverdagen i butikk er ofte hektisk, der kan det være
vanskelig å få tid til slikt.
4) Veldig viktig! Ses Optikk har en profil hvor vi skal være helt
i forkant når det gjelder brillemote og brilledesign. Her skal
vi være best. Jeg har også en personlig interesse for briller
og brillemote.
54
Optikeren 6/2013
Optikeren for 20 år siden
«Instrumenter og lidenskap»
Tekst: Stein Bruun
Optiker Rolf Opsahl, Skien er ikke helt
som andre kolleger innen optikerfaget!
Ved siden av å være utdannet urmaker
og optiker har han en lidenskap for kikkerter – av alle størrelser! Firmaet som
ble startet av bestefaren, Niels Jakobsen
Opsahl i 1902, kunne da tilby blant annet
følgende: optikk, sykler, foto , symaskiner
og gullvarer! Etter en litt omflakkende
tilværelse kunne optiker- og urmakerfamilien Opsahl slå seg ned i Skien i 1925.
Når det gjelder utviklingen i optikerfaget,
syntes han håndverket var kommet noe
i skyggen av den akademiske optometrien.
Men det var kikkerter vi skulle snakke
mer om. Ved siden av «vanlige» prismekikkerter er det astronomiske kikkerter
som står hans hjerte nærmest. Han skaffet seg etter hvert agentur på flere kjente
merker, slik som ”UnitronTele Vu” og
”Questar”. I 1991 overtok han et agentur
på ”Celestron”fra Arild Hansson. Japanske ”Vixen”som nærmest er totalleverandør på astronomiske kikkerter og utstyr,
kom også Opsahl i hende. I 1993 fikk han
kontakt med et amerikansk firma – SBIG
– som utviklet kamerautstyr til bruk
sammen med kikkerter. Nå kunne han
sitte komfortabelt innendørs og studere
himmelen gjennom teleskopet!
Rolf Opsahl fortalte at de selger sine
kikkerter til kunder over hele landet og til
Norden. Da daværende redaktør i Optikeren, Tell Christian Wagle, besøkte ham
kunne han fortelle at han søkte etter
innenlandske forhandlere. Men han ville
ikke ha hvem som helst. En forhandler
måtte kunne tilegne seg bred kompetanse, og måtte ha interessen, gløden og
lidenskapen for disse produktene.
En stjernekikkert var for 20 år siden
også forbundet med status, og Opsahl
hadde merket seg at mange ofte var fast
inventar i amerikanske filmer fra overklassemiljøer. Han hadde også registrert
at de var et typisk mannfolkprodukt. Selv
ønsket han å satse videre på markedet for
kvalitetskikkerter.
Når det gjelder økonomi, var denne
beskjeden de første årene. I 1993 var
salgsbudsjettet økt til 1,5 millioner mot
700 000 i året før.
Optikeren 6/2013
55
Bransjenytt
Copenhagen specs 2014
Skandinaviens nye messe for smukt og nyskabende brilledesign,
København den 8. – 9. marts 2014
Marts 2014 slår København dørene op til
en ny skandinavisk messe for high-end
brilledesign med deltagelse af branchens
mest kreative og inspirerende kræfter.
Dansk brilledesign har længe været
(aner)kendt på den internationale scene
for dets unikke teknologiske løsninger,
gode kvalitet og enkle design. Derfor er
det på tide at genskabe en platform for
inspiration, nyeste trends og forretning
på dansk grund.
Copenhagen specs omfavner originalitet, kvalitet og smukt design – dansk
såvel som udenlandsk - og det afspejler
sig i listen over udstillere, der blandt andre tæller trendsættere som LINDBERG,
Ørgreen, theo eyewear, La Font og nyere
talenter som Jeremy Tarian og Rolf Spectacles.
København er det naturlige geografiske knudepunkt i Skandinavien. Derfor
har copenhagen specs potentiale til at
blive et internationalt samlingspunkt for
smukt og nyskabende brilledesign.
I hjertet af København
Nationalmuseet, der ligger i et af Københavns ældste og mest charmerende kvarterer – et stenkast fra Strøget, Tivoli og
smukke historiske bygninger – vil danne
en fantastisk ramme om copenhagen
specs og give de besøgende mulighed for
også at opleve den lille men dog storbyagtige havneby.
Sæt kryds i kalenderen
Hvad enten du er optiker/optometrist,
optometristuderende, leverandør eller på
anden vis beskæftiger dig inden for branchen, garanterer vi, at copenhagen specs
vil være spækket med inspiration samt
det nyeste, smukkeste og mest innovative
inden for brilledesign i hyggelige og autentiske omgivelser.
Vi glæder os til at se dig d. 8. – 9. marts
2014.
copenhagenspecs.dk
Messen Copenhagen specs foregår på Nationalmuseet – et stenkast fra Strøget, og Tivoli.
Foto: ScanStockPhoto
56
Optikeren 6/2008
Litt om mangt
Blinde får bære våpen i Iowa
Dagbladet kunne nylig melde at våpenmotstanderne i USA har lidd et nytt nederlag etter at det ble klart at også blinde
mennesker kan bære våpen i delstaten
Iowa. De siste årene har innbyggerne i
Iowa hatt lov til å bære våpen i det offentlige, og nå omfattes også blinde av
den samme retten. Man kan nemlig ikke
nekte noen å bære våpen bare på grunn
av personens fysiske evner.
Kilde: Dagbladet.no
Førerkort kan fornyes
elektronisk – i USA
I delstaten Maryland kan bilførere over
40 år nå fornye sitt førerkort elektronisk
hjemmefra. Det betyr at de ikke lenger
må besøke sitt lokale biltilsyn og ta en
synsundersøkelse der. Nå kan bilførere
ta en synstest hos optikeren, få ham til å
videresende informasjon og gå på nettet
for å fornye førerkortet. Ordningen har
kommet i stand gjennom et samarbeid
mellom biltilsynet og optikerne, og et
datafirma har lagd nødvendig programvare for å sikre at det ikke kan jukses med
ordningen.
Kilde: www.govtech.com
Flere brillebrukere i Forsvaret
Forsvaret har senket sine synskrav melder nyhetene24.no. Nå gjelder de samme
synskravene for soldater som for å få
førerkort for tung lastebil. Ifølge overlege Reidar Sannes i Forsvarets sanitet er
synskravet nå at en soldat som ødelegger
eller mister brillene sine i felt, skal kunne
redde seg selv, men at det ikke er et krav
at man skal kunne skyte en fiende.
Forsvaret godtar soldater som har
gjennomgått en øyeoperasjon, men ikke
soldater som er blinde på ett øye. Det anbefales ikke å bruke linser i felt på grunn
av hygiene. Det vil fortsatt være strengere
synskrav til piloter og spesialsoldater.
Kilde: nyhetene24.no
Bransjenytt
Ny avdelingsleder hos
Din Optikkpartner
Nina Asak er fra 1. oktober ansatt som
avdelingsleder hos Din Optikkpartner.
Nina er 44 år, bor på Rælingen utenfor
Oslo og har en sønn på 17 år.
Hun har et stort nettverk og gode
bransjekunnskaper innenfor optikerbransjen, først 5 år som optikerassistent
og senere som butikksjef.
Siden januar 2007 har Nina jobbet på
leverandørsiden som salgsrepresentant
og distriktssjef.
Nina vil ha som primæroppgave å ansette dyktige optikere til Optikkpartner.
Hun vil også hjelpe de optiske forretningene i Norge med bemanningsløsninger.
Dette kan være være utleie i kortere eller
lengere tid eller ren rekruttering til en fast
stilling.
Vi i Optikkpartner er glade for at Nina
har valgt å jobbe hos oss og for å få henne
som vår kollega. Vi føler oss trygge på at
Ninas bransjekunnskaper vil komme våre
kunder og samarbeidspartnere til gode.
Nina Asak har mobil-telefonnr.: 91 73 73 04
E-post: nina@optikkpartner.no
Hjemmeside: www.optikkpartner.no
Essilor fortsetter å klatre på
Forbes liste over verdens 100
mest innovative selskaper
Essilor International, verdens ledende optikkselskap med velkjente
glass som blant annet Varilux, har klatret fra 26. til 23. plass på Forbes’
Top 100-liste over verdens mest innovative selskaper.
Forbi Apple
Den årlige rankingen gir en oversikt over
innovative virksomheter i alle bransjer
over hele verden. Forbes Magazine utarbeider listene utfra blant annet årlig vekstrate, innovasjonsevne, arbeidsprosesser
og policy. Med sin 23. plass går Essilor
forbi mange selskaper kjent for sine tekniske nyvinnger, for eksempel Proctor &
Gamble, Google og Apple.
Innovasjon siden 1959
Essilor lanserte sine første progressive
glass allerede i 1959, og har siden den
gang kommet med mange nye produkter
og teknologier for å møte de store utfordringene innen optisk design, materialer
og coatinger på glassene. Essilor er verdens ledende produsent av optikk med
Varilux-glassene (progressive), Xperio
(polariserte) og Transitions (fargeskiften-
de) glass. I tillegg har Essilor utviklet Eyecode, et avansert 3D-utmålingssystem
og –verktøy for optikere.
Siden 2005 har Essilor årlig levert
flere enn 70 nye teknologipatenter. Over
halvparten av Essilors omsetning i 2012
kom fra produkter lansert de siste tre årene. Bare i løpet av 2012 ble det lansert 232
nye produkter.
Tung satsing på FoU
Innovasjon er nøkkelen i Essilors kultur.
Selskapets mål er å hjelpe så mange som
mulig til å se bedre for å leve bedre. Hvert
år settes det av en betydelig del av den totale omsetningen til forskning og utvikling. I regnskapsåret 2012 ble det tildelt
1,6 mrd. kroner til dette formålet.
For mer informasjon, ta kontakt med
Essilor på essilor@essilor.no
Ny kontaktlinse
med zoom
Forskning.no kan melde at forskere nå
har tatt det første skrittet mot en kontaktlinse hvor styrken kan zoomes. Linsen skal være litt over en millimeter tykk
og tar i bruk flytende krystaller som kan
blokkere en av to forskjellige optiske baner i linsa, slik at den gir enten zoomsyn
eller vanlig syn. Informasjonen har forskning.no hentet fra magasinet New Scientist.
Gjennom flere år har vi vært kjent
med brilleglass som fungerer på tilsvarende måte, men nå eksperimenteres det
altså også med kontaktlinser. Forskerne
vil foreløpig ikke si noe om hvordan brukerne av disse linsene skal svitsje mellom
de to synsfunksjonene.
Kilde: forskning.no
Optikeren 6/2008
57
Bransjenytt
Biotrue® ONEday endagslinser
på listen over Top 100
Most Technologically Significant Products of 2013
Bausch + Lombs nyeste kontaktlinse mottar prestisjefylt pris fra R&D
Magazine for Revolutionary Technology
Rochester, NY – Bausch + Lombs Biotrue® ONEday, en endagslinse i premiumsegmentet, har fått oppmerksomhet i
R&D Magazine som en av de 100 mest
teknologisk signifikante produkter som
har blitt lansert på markedet i løpet av det
siste året. Det femtiførste årlige R&D 100
Awards belyser spisskompetanse innen
et bredt område som telekommunikasjon, optikk, høyenergifysikk, materialvitenskap, kjemi og bioteknologi. Bausch +
Lomb har fått oppmerksomhet sammen
med innovasjoner fra selskaper som MIT
Lincoln Laboratory, General Motors og
NASA.
Biotrue ONEday fikk oppmerksomhet i R&D Magazine for sine banebrytende bioinspirerte teknologiske egenskaper.
Den første endagslinsen som kombinerer
disse tre bioinspirerte egenskapene - Biotrue ONEday endagslinser inneholder
78% vann, samme væskeinnhold som
hornhinnen1, og tilfører det oksygennivået som det åpne øyet2 trenger for å bevare sunne, hvite øyne. Den ytre overflaten av linsen er designet for å etterligne
funksjonen i tårefilmens lipidlag, med en
overflateaktiv egenskap som motvirker
fordampning. Biotrue ONEday endagslinser tilfører øyet maksimal fuktighet for
enestående komfort3 og linsen beholder
fuktighet og form bedre enn ledende endagslinser.4
I en nylig avsluttet undersøkelse blant
brukere av Biotrue ONEday mener ni av ti
at Biotrue ONEday endagslinser gir dem
konsekvent, klart, komfortabelt syn hele
dagen. I samme studie sier åtti prosent av
de som deltok at de skulle anbefale sine
venner og sin familie å be optikeren sin
om å få prøve linsen.5
Vinnerne i Top 100 Most Technologically Significant Products of 2013 kåres
av et uavhengig dommerpanel og redaktørene i R&D Magazine. Siden magasinet ble grunnlagt i 1959, som Industrial
Research, leses publikasjonen og deres
webside av forskere, vitenskapsmenn, in58
Optikeren 6/2008
geniører og annet teknisk personal innen
high tech-selskaper og laboratorier verden over. Se hele listen over årets vinnere
her.
Referanser:
1 Bergmanson, Jan. Clinical Ocular
Anatomy and Physiology, 14th edition,
2007.
2 Brennan, Noel A. A model of oxygen
flux through contact lenses, Cornea 20
(1): 104-108, 2001.
3 Twenty-two subjects participated in a
randomized, double-masked, contra
lateral eye study to evaluate water loss
of Biotrue ONEday, 1-Day Acuvue
Moist, 1-Day Acuvue TruEye contact
lenses. After 16 hours of wear, lenses
were removed and immediately
weighed (wet weight). The lenses were
then completely dried and reweighed
(dry weight). The percent water loss
was then calculated for each lens from
the wet and dry weights.
4 Results of in vitro study in which
Biotrue ONEday, 1-Day Acuvue Moist,
Ciba AquaComfort Plus, and 1-Day
Acuvue TruEye lenses were allowed to
dehydrate under the same ambient
conditions of approximately 72°F with
a relative humidity of 30%.
5 Statistics shown here have been
calculated using raw feedback from
5,474 respondents to an online survey
as of May 2, 2013. Given large sample
sizes, the data have not changed at
date of publication.
®/™ are trademarks of Bausch & Lomb
Incorporated or its affiliates.
All other brand/product names are t
rademarks of their respective owners.
© Bausch & Lomb Incorporated.
Media Contact: Anita Hermelin,
Professional Relations Manager Bausch +
Lomb Vision Care E-mail: anita.hermelin@
bausch.com Tlf: +46 706 01 02 07
Yrkesskade i synsprøverommet
En australsk optiker sender en advarsel
til sine kollegaer om risikoen for yrkesskade på grunn av stadig gjentatte bevegelser når man utfører en synsundersøkelse. Han forteller at han i årene fram til
2007 stadig hadde smerter i nakke, skuldre og nedre del av ryggen. Han hadde
også brennende smerter i hendene og
fingrene, noe som førte til skjelving og
tretthet. Dette skapte problemer ved enkelte arbeidsoppgaver. Til Optician online forteller han at han søkte hjelp, men
fikk ingen diagnose og valgte å fortsette
å arbeide. Ansiktslammelse fulgte, før en
kirurg ga diagnosen fremskredet degenerasjon. Optikeren har ikke vært tilbake på
arbeidet siden 2008. Selv mener han at
det er flere grunner til hans tilstand: Stor
mengde pasienter, stadig gjentatte bevegelser, design på utstyr, refraksjonering i
sittende posisjon med stadig strekking.
Kilde: www.opticianonline.net
El-biler og blinde
Norges Blindeforbund refererer på sin
nettside til en undersøkelse gjennomført
av Ipsos MMI, som viser at tre av ti synshemmede har opplevd farlige situasjoner
med el-biler eller hybridbiler de siste 12
månedene. Åtte prosent av seende hadde opplevd farlige situasjoner der el-biler
var involvert. Grunnen er at disse bilene
er mer stillegående enn andre. Blindeforbundet vil at myndighetene skal stille
krav til at bilene utstyres med ”tilstrekkelig høy lyd i bilene” slik at det blir mulig
for synshemmede å bruke hørselen når
de skal krysse en gate. En slik lov er allerede vedtatt i USA.
Kilde: Norges Blindeforbund, www.blindeforbundet.no
Essilor har salgssuksess med Varilux S
Essilor har gleden av å melde at norske
optikere er på topp i Europa: Essilors
toppglass Varilux S er nå vårt mest solgte
progressive glass. Dette viser at forbrukerne er opptatt av kvalitet, og at norske
optikere gjør en strålende jobb med å levere nettopp det.
Vi i Essilor vil takke alle som har bidratt til suksessen - vi gleder oss til fortsettelsen!
Kontakt: Villen Hernes, Trade Marketeer
Essilor Norge AS
Bransjenytt
Opti 2014 – internasjonal
premiereplattform
God påmelding, de viktigste firmaene er i havn og mange lovende
nye produsenter er kommet til. Optikkmessen opti 2014 arrangeres i
München i perioden 10.-12. januar.
Pressemelding fra Opti 2014 (oversettelse og sammendrag Inger Lewandowski)
Etterspørselen fra utstillere i inn- og utland er høy, melder messesjef Dieter
Dohr. Fire fulle messehaller vil romme
alle markedets store produsenter og en
rekke spennende nykomlinger. De såkalte ”opti-boksene”sørger for at mange nyetablerte firmaer kan vise seg frem for et
internasjonalt fagpublikum til en rimelig
penge. I år vil antallet nykommer-plasser
(opti-bokser) bli utvidet fra åtte til 12.
Internasjonal
messe
På 40.000 kvadratmeter presenterer 500
utstillere sine nyheter. Messesjefen forteller at mange produsenter har tilpasset sin produksjonssyklus til opti slik at
mange nyheter for første gang kan ses i
München. Hvert år får opti stadig større
internasjonal tilslutning når det gjelder
både utstillere og besøkere. På siste messe deltok 491 produsenter fra 31 nasjoner
og flere enn 23.000 besøkende kom fra
over 70 land.
Foredrag
Det arrangeres daglig foredrag om butikkdrift, marketing og salg. Alle simultanoversettes til tysk og engelsk.
Fire haller
Optis fordel er at den har et stort tilbud
fra en samlet bransje på en kompakt flate.
Selv om en besøkende ikke har mye tid
til messen, kan mye rekkes over på bare
en dag. Messen er organisert i fire haller.
Hall C1 har såkalte Lifestyle-merker og
attraktive kolleksjoner, mens hallene C2
og C3 har brilleglass- og kontaktlinseprodusenter foruten teknisk utstyr, verktøy og svaksyntoptikk. I hall C4 finner vi
trendsettere, hvor man kan se innovative,
spesielle og originale design-nyheter i
tillegg til butikkinnredninger og shopdesign.
Internet-side
På Optis internettside, www.opti.de, kan
man få et overblikk over alle utstillerne,
produktene og merkene som er representert på messen. Med hjelp av web-siden,
online-katalogen, en opti-app og den nye
opti-organisereren kan de besøkende avtale møtetidspunkt og planlegge sitt messebesøk i detalj.
Pressekontakter:
Dr. Patrik Hof og Andreas Ritter
tlf 00 49 89 9 49 55-164
Opti har også sin ”Walk of frame”. Her kan utstillerne vise noen av sine produkter i en av de små monterne som er plassert etter hverandre langs en ”vei”.
Foto: Inger Levandowski
Optikeren 6/2008
59
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
Silje Sletten
- Det beste med å være ansatt i Optikk
Partner er at jeg har større mulighet til å
påvirke min egen arbeidsdag. Jeg opplever
også at jeg får brukt mer av arbeidsdagen
til selve faget optometri, sier optiker Silje
Sletten.
Hun har vært ansatt i OptikkPartner siden
2012 og har i denne tiden hatt forskjellige
oppdrag i Trondheim og Trøndelag.
- Forskjellen mellom å være ansatt i Optikk
Partner og fast i en bedrift, er at man ikke
har noe fast arbeidssted og at man har
kortere kontrakter. Derfor er det viktig å
være omstillingsdyktig, for bedriftene kan ha
forskjellige rutiner. Fordelene er at arbeidsdagen er mer variert, jeg kan i større grad
velge selv når og hvor mye jeg vil jobbe, og
jeg møter hele tiden nye mennesker.
Silje er 33 år og ble ferdig utdannet som
optiker ved HiBu i 2005. Hun har kontaktlinseutdanning og godkjenning for bruk av
diagnostiske medikamenter. Hun har
tidligere erfaring fra arbeid som optiker i
kjedetilknyttede bedrifter.
OptikkPartner trenger flere dyktige
medarbeidere i sitt team. Send en epost eller
ta en telefon hvis du vil vite mer.
E-post: tom@optikkpartner.no,
telefon (+47) 91 31 47 29
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: petterhalvorsen@online.no
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
OPTIKBUTIK
TILL SALU
Belägen vid norska gränsen
med expansiv gränshandel.
Vi har en trogen kundkrets.
Modern utrustning.
Butiken ligger i centrum.
Bra hyra i nyrenoverade lokaler.
Stora utvecklingsmöjligheter.
Ingår ej i kedja.
Säljes p.g.av pensionering.
Svar till
bagen.optik@telia.com
60
Optikeren 6/2013
SØKER OPTIKER
Synsam er Norges ledende optikerkjede.
Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker.
Hos oss møtes du av medarbeidere med høy
kompetanse og service-innstilling som hjelper
deg å finne din individuelle løsning blant vårt
kvalitets-sortiment av briller, kontaktlinser og
solbriller fra verdens ledende varemerker og
leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic
med over 400 butikker og en omsetning på
SEKm 3000.
Optiker søkes til Synsam Nesodden
Synsam Nesodden søker en dyktig optiker i 100% stilling som er interessert i å yte det
lille ekstra for våre kunder. Til Nesodden reiser du med båt fra Aker Brygge. Etter en
god kopp kaffe og ferdiglest avis ankommer du til Tangen Brygge. Båtturen tar ca 1122 minutter. Herifra er det kun 5 min busstur til Tangen Nærsenter. Vi holder til i lyse
og store lokaler i beste beliggenhet i det nye senteret. Butikken har 2 synsprøverom
med funduskamera i begge. Vi har installert Visioffice fra Essilor.
Som optiker er du opptatt av at kunden får god faglig veiledning og liker å jobbe
med kvalitetsprodukter. Du deler vårt ønske om å gi hver kunde best mulig service.
Du følger med på motefronten og har lyst til å arbeide i en veldrevet optikerforretning med en godt opparbeidet kundegruppe.
Ønskede kvalifikasjoner:
• Optiker
• Serviceinnstilt og salgsorientert
• Faglig dyktig
• Ansvarsbevisst og selvstendig
• Motebevisst
• Fleksibel og arbeidsglad
Vi tilbyr:
• Spennende og utviklende jobb i en av landets
ledende optikerkjeder
• Faglig og personlig utvikling
• Hyggelig arbeidsmiljø og dyktige medarbeidere
• Gode betingelser
Har du spørsmål vedrørende stillingen er du velkommen til å ta kontakt med Fredbjørg Viddal på
Tlf 66 91 26 85 eller sende mail til synsam.nesodden@synsam.com
Fotograf: Catharina Caprino
For å søke på stillingen send søknad til synsam.nesodden@synsam.com
Krogh Optikk er en familieeid kjede med 21 butikker og over 250 medarbeidere i Oslo, Akershus, Drammen, Vestfold,
Bergen og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Norge, og vil i år omsette for ca. 300 millioner kroner.
Optikere til OslO Og Akershus
Krogh Optikk vokser og søker optikere i fulltidsstilling til nye og eksisterende butikker.
Vi er på utkikk etter deg med erfaring, men oppfordrer også nyutdannede med faglig
engasjement til å søke. Du er utadvendt og trives med kundebehandling og salg.
Vi i Krogh Optikk har vært opptatt av våre kunders øyehelse i mer enn
135 år. Hos oss vil du jobbe i et faglig utfordrende miljø der du jevnlig
vil delta på våre fagkurs og få gode muligheter for etterutdanning.
Våre optikere jobber med avansert optisk utstyr,
og vi har optomap i alle våre butikker.
Vi tilbyr gode betingelser, grundig opplæring og en
variert og interessant arbeidshverdag der
du jobber med anerkjente merkevarer og
ekstraordinær kundeservice står i høysetet.
Vi gleder oss til å motta din søknad på
personal@kroghoptikk.no
Ved eventuelle spørsmål, kontakt
personalsjef Marit Vistekleiven
på tlf. 22 47 94 50
Søknadsfrist: Snarest og senest
innen 15. november 2013
kroghoptikk.no | 800 57644
Optikeren 6/2013
61
OPTIKER SØKES TIL DET
BLIDE SØRLANDET
Vi er en veletablert bedrift som har 45 års jubileum i år. Vi holder til
i nyoppussede og trivelige lokaler sentralt i Vennesla. Det er gode
bussforbindelser fra Kristiansand som ligger 15 km sør for Vennesla. Vennesla er i sterk vekst og kommunen har et mangfoldig
tilbud til sine innbyggere, ikke minst kan Vennesla by på fin natur
med flotte turområder, sommer som vinter.
Tid & Syn AS er partner i C-optikk, se www.coptikk.no.
Bedriften drives av 2 søsken, i tillegg har vi 4 ansatte. 2 optikere
med kontaktlinsekompetanse og 2 butikkmedarbeidere.
Vårt fokus er kvalitet i alle ledd og vi har alltid kundens beste som
målsetting.
Vi søker nå en optiker som er dyktig, positiv, utadvendt, ærlig,
nøyaktig, effektiv og selvstendig.
Vi er en bedrift som satser videre, og er derfor oppdatert både
på fag og utstyr.
I august i år fikk vi installert siste modell av Optomap Daytona
og det har gitt en ny dimensjon til faget. Vi samarbeider også med
Memira øyeklinikk angående forundersøkelser og oppfølging av
våre pasienter som ønsker refraktiv kirurgi.
VI KAN BLANT ANNET TILBY:
• Konkurransedyktige betingelser
• Utviklingsmuligheter
• Uformelt og godt arbeidsmiljø
Rådgiver (årsvikariat)
NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder
Om stillingen: Saksbehandling av søknader om
synstekniske hjelpemidler, utredning og utprøving.
Rådgivning og opplæring av brukere og
samarbeidspartnere.
Kvalifikasjoner: Du må være autorisert optiker eller
synspedagog.
Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral
Vest-Agder, Kristiansand
Ref.nr.
2410-2013-04
Søknadsfrist: 31. oktober 2013
Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger
eller ring: 800 33 166
NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000
medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner
mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være
i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter
deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre
en forskjell.
Våre åpningstider er i dag:
Man - Fre 9-16
Tor
9-19
Lør
9-14
CV med referanser kan sendes til: kj@tidogsyn.no innen
20.11.2013. For ytterligere opplysninger om stillingen,
kontakt: Kåre Jarl Lundevold på telefon 917 55452 eller
Tove Premak på tlf. 99602022
Optiker/(med)eier søkes til Bergen
Mester Optikk er en godt innarbeidet butikk
sentralt i Bergen sentrum. Vi er to optikere og en butikk
ansatt. Vi ligger ikke i senter og har derfor
”normale” åpningstider.
Optikerbutikk
vurderes solgt
Beliggende
sentralt i Bergen
”bill merk: Bergen”
Sendes
Inger Lewandowski,
Leira 15, 3300 Hokksund eller
inger@lewi.no
62
Optikeren 6/2013
Vi søker nå kontaktlinse optiker. Du vil få hovedansvar for
kontaktlinsedelen, men vi ser også at du liker å rullere på
arbeidsplassen. Du kommer til å være aktiv i den daglige
www.allianceoptikk.no
driften. Vi ønsker oss derfor en selvstendig og allsidig
optiker som kan gi kunden en god totalopplevelse.
Kunne du tenke deg å drive egen butikk eller være
medeier er det mulighet for å kjøpe seg helt
eller delvis inn i bedriften.
Vi tilbyr et hyggelig arbeidsmiljø med gunstige og fleksible
arbeidsforhold. Både full- og deltids stilling er aktuelt.
Ønsket tiltredelse: Tidlig 2014, er du ikke ledig da
ønsker vi likevel å høre fra deg.
Søknad med cv innen 15.11.13
Spørsmål kan rettes til Åse Støfringshaug
55 31 67 17/41 50 21 76.
Postboks 504, Sentrum 5805 Bergen
Telf 55 31 67 17 post@mesteroptikk.no
www.mesteroptikk.no
LEDIGE STILLINGER
OPTIKERE OG BUTIKKSJEFER
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med over 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant
vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører.
Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000.
Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og
ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb
i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger.
Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under.
Ledige stillinger
Optiker:
• Sy nsam Bryne og Ålgård
• Synsam Nesodden
• Synsam Haugesund
• Synsam Skedsmo
• Synsam Stavangerområdet
Ledige stillinger
Butikksjefer:
• Drecker Optikk Storslett (vikariat)
• Synsam Rakkestad (1 års vikariat)
• Synsam Ålgård
Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål ta kontakt med Mette Hopsdal, sjef kompetanse og rekruttering, tlf: 901 00 197.
Du kan også kontakte oss på e-post: fimapost@synsam.com
Optikeren 6/2013
63
B - Economique
C O O R MED I A. C O M
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
blioptiker.no
er en informasjons- og
rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket.
Bli med og øk oppmerksomheten
rundt yrket og utdanningen ved å
besøke blioptiker.no og dele den
med venner og kolleger.
› UTDANNING
Informasjon om studiet og studietiden.
› YRKET
Les om de mange mulighetene en
optikerutdanning kan gi deg.
› BILDER OG FILMER
fra studielivet og intervjuer
med studenter.
› LINKER
Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier.
“Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg
oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker