OPTIKEREN 6-2013
Transcription
OPTIKEREN 6-2013
Nr 6 oktober 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Silmo Bransjetall Annonse Fem løsninger på utfordringene som en moderne livsstil kan gi for dine kontaktlinsekunder En moderne livsstil medfører utfordringer som kan ha negativ innvirkning på tårefilmen og skape ubehag for kontaktlinsebrukerne. I denne artikkelen skal vi identifisere de typiske årsakene til linsebrukernes ubehag og finne ut hvordan problemene kan løses med en anbefaling av riktige kontaktlinser. 1. Klimaanlegg og oppvarming av rom Mange kontaktlinsebrukere oppholder seg daglig i tørt inneklima, enten på jobbet, i hjemmet eller i bilen. Slike kunstige miljøer kan føre til en uttalt fordampning av tårefilmen og få brukeren til å merke mer til linsen. Forskning har vist at kontaktlinser med forbedrede smøreegenskaper, f.eks. DAILIES ® TØRRHET†: ✓redusert HYPPIGHET 2.0 1.5 2. Bruk av dataskjerm Visste du at 82 % av den voksne befolkningen bruker dataskjerm?3 Det er påvist at kontaktlinsebrukere som sitter mye foran datamaskinen, har flere symptomer på tørrhet enn personer som ikke bruker kontaktlinser4. DAILIES® AquaComfort Plus ® linser frigir fukt ved blunking for å holde linsene friske under bruk5. 3. Utendørs arbeid og aktiviteter Studier har også vist at brudd i tårefilmstabiliteten oppstår mye raskere hos personer som er utsatt for luftforurensning og luftbårne allergener over tid 6, 7, 8. Uavhengige studier på Aston University påviste at kontaktlinser med økte fuktegenskaper bidrar til å forbedre tårefilmsstabiliteten9. 4. Personer med øyeallergi Det er anslått at 50 % av befolkningen vil lide av øyeallergi i 201510. 1.0 0.5 Sesongavhengig øyeallergi medfører ustabil tårefilm, noe som resulterer i økt forekomst av kontaktlinserelatert ubehag11. Forskning har vist at DAILIES® AquaComfort Plus ® kontaktlinser reduserer flere tegn og symptomer på sesongavhengig øyeallergi hos kontaktlinsebrukere12. ✓ Mindre svie ✓ Mindre rødhet ✓ Mindre rennende øyne 5. Kontaktlinserelatert ubehag Mange kontaktlinsebrukere opplever tørrhet mot slutten av dagen. En typisk tilnærming til dette problemet er å la brukeren prøve forskjellige linsetyper på hvert øye, noe som kan hjelpe optikeren og brukeren med å velge en individualisert løsning. Optikere oppfordres til å ha inngående samtaler med brukeren for å kartlegge deres individuelle behov, særlig i dag når folk har svært forskjellige livsstiler. DAILIES® AquaComfort Plus® linser forbedrer stabiliteten i tårefilmen9* 0.0 18.3‡ DAILIES® AquaComfort Plus® Vanlig linse med ukentlig/månedlig utskiftning (utgangspunkt) Hyppighet av symptomer fra 0 til 3 der 0 = aldri, 1 = av og til, 2 = ofte, 3 = alltid AquaComfort Plus ®, frigir fuktgivende stoffer til tårefilmen. Dette kan redusere symptomene på tørhet markant sammen -lignet med brukerens vanlige linser1, 2 ††. IKKE-INVASIV, FØR LINSE TÅREFILMSTABILITET (SEKUNDER) 20 sek. p<0,001, p sammenligning av baseline med én til fire uker 17.2 15 sek. 16.3‡ 15.4 14.4 13.4 14.1 13.1 15.5‡ 13.4 10 sek. 12.4 11.5 Focus® DAILIES® All Day ComfortTM – frigir fukt ved hvert blunk 1 DAY ACUVUE® MOIST® – innebygd fuktgivende stoff SofLens® – fuktgivende stoff tilført saltløsning 5 sek. 0 sek. 8 timer ‡ p<0.05 12 timer 16 timer DAILIES® AquaComfort Plus® – frigir fukt dagen gjennom aktivering ved blunking TIME SINCE APPLICATION (HOURS) Referanser: †kontaktlinserelatert tørrhet. ††Basert på subjektive rangeringer av hyppigheten og alvorlighetsgraden av symptomer, gitt av symptomatiske brukere av linser med en utskiftingshyppighet på én til fire uker. Sammenlignet med vanlige linser. *“Pre-lens tear film“ er tårefilmen på overflaten av kontaktlinsen under bruk. 1. Fahmy M, Long B, Giles T, Wang C-H. Comfort-enhanced daily disposable contact lens reduces symptoms among weekly/ monthly wearers. Eye Contact Lens. 2010;36(4):215-219. 2. I en klinisk studie ved 8 steder med 81 symptomatiske forsøkspersoner; signifikant resultat på 0,05-nivå; Alcon data on file, 2008. 3. Office of National Statistics: Internet access – Households and Individuals, 2012. 4. 10. Kojima T, Ibrahim OM, Wakamatsu T, et al. The impact of contact lens wear and visual display terminal work on ocular surface and tear functions in office workers. Am J Ophthalmol. 2011; 152:933-940. 5. Alcon data on file, 2007. 6. Riediker M et all “Air pollutants enhance rhinoconjunctivitis symptoms in pollen-allergic individuals, 2001. 7. Moen, B.E. et al. Can air pollution affect tear film stability? A cross-sectional study in the aftermath of an explosion accident. BMC Public Health 2011, 11:235. http://www. biomedcentral.com/1471-2458/11/235. 8. Gupta, S.K. et al. Subclinically dry eyes in urban Delhi: an impact of air pollution? Ophthalmologica 2002, Sep-Oct;216(5):368-71. 9. Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical performance of ‘comfort enhanced’ daily disposable soft contact lenses. Contact Lens & Anterior Eye. 2010; 33: 8892. 10. Wolffsohn J., Emberlin J. Prevalence & Impact of ocular allergy in the population attending UK optometric practice. Contact Lens & Anterior Eye. 2011. 11. Lemp M. Clinical performance of ‘Contact Lenses and Allergy’. 2008. 12. Stiegemeier M.J., Fahmy M., Thomas S. Beating back SAC. Optometric Management. 2008; 43(9): 84-85. C 2013 Novartis AG. DAILIES AquaComfort Plus®, DAILIES AquaComfort Plus®-logoen, CIBA VISIONlogoen, Alcon og Alcon-logoen er varemerker for Novartis AG. Andre varemerker eies av sine respektive eiere. CIBA VISION er nå en del av Alcon, en avdeling i Novartis AG. 2013-145-58397. 2 Frigiver fugt hver gang, du blinker Optikeren 6/2013 Innhold oktober 2013 Nyheter Silmo – verdt en reise!............................................................................. 6 Unit til Moldova....................................................................................... 8 Innsamling til Hjelp Moldova................................................................... 8 Økt Lucentis-behov?............................................................................... 10 Nye funn kan lede til nye behandlinger av AMD.................................... 10 Etnisitet og øyesykdommer.................................................................... 12 Sjeldent syndrom gir tårer i øynene........................................................ 12 Optikerutdanningen på Karolinska Institutet – “Det löser sig”.............. 14 Et stikk kan helbrede blindhet................................................................ 16 Argus Expo 2013 – godt besøkt i København........................................ 16 Siste nytt fra NAV..................................................................................... 18 Kontaktlinser og internett....................................................................... 20 Øyevippeforlengelser kan gi helserisiko................................................ 22 6 Berit klar for nye utfordringer.................................................................. 26 Bransjens omsetning øker fortsatt ........................................................ 28 Smartbrillene Google Glass.................................................................... 30 Ørgreen Optiske – dansk kvalitetsdesign og japansk håndverk........... 34 Optikeren beklager.................................................................................. 35 Synserstattende midler for blinde.......................................................... 36 Retro-moten stod sterkt på årets Silmo-messe, selv om det som vanlig fantes alt fra diamanter til tofargede metallbriller og acetatfatninger. På bildet ser vi utsnitt av utstillingen til det tyske firmaet Kowalski. De hadde ikke bare retro-briller, hele utstillingen deres var retro og utrolig morsom! Foto: Inger Lewandowski Øyeleger mot optikere i Nebraska.......................................................... 38 Optikernes rettigheter utvides................................................................ 39 Bruk av fluorescein i optometrisk praksis.............................................. 39 Artikler Terapeutika og optikerfaget.................................................................... 40 Eye Lens Technology: Fremtidens brilleglass – trinn 2.......................... 42 Fagkonferanser Visuell ergonomi – viktig tematikk på Island.......................................... 46 Konferanse om eyetracking: HiBus forskning 46 presentert internasjonalt......................................................................... 48 Reisereportasje Refraktiv kirurgi i Mexico........................................................................ 50 Faste spalter Leder: Alltid noe å snakke om................................................................ 4 Visuell ergonomi – var viktig tematikk på Island. Her aktive workshopdeltagere under en diskusjon om målemetoder og vurderinger på synskrevende dataarbeidsplasser. Doktorgradsstipendiat Camilla Zetterberg (til venstre) fra Avdelningen för arbets- och folkhälsovetenskap, Centrum för belastningsskadeforskning (CBF) på Högskolan i Gävle var ansvarlig for opplegget. Foto: Magne Helland Aktivitetskalender.................................................................................... 5 MortenM i Optikeren............................................................................... 30 Nytt fra NOF og SI................................................................................... 52 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53 Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål................ 54 Optikeren for 20 år siden: Instrumenter og lidenskap........................... 55 Bransjenytt............................................................................................... 56 50 Forsidebilde: Optiker Adis Mehmedovic, fagansvarlig i Brilleland på Inface stand. Han vant en Silmo-tur på årets landsmøte i Bergen, og i slutten av september var han i Paris. Foto: Inger Lewandowski Etter operasjonen får Christian beskyttelsesbriller. Han blir også bedt om ikke å sove med hodet ned eller få dusjspruten rett i ansiktet den første tiden. Les mer om “Refraktiv kirurgi i Mexico”. Foto: Marco Aguilar Optikeren 6/2013 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2250 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 7/201311.11.201313.12.2013 1/201410.01.201411.02.2014 2/201420.02.201420.03.2014 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Alltid noe å snakke om Jeg var nylig på en kort høsttur til Kroatia. En gruppe på 20 personer fra hele landet hadde meldt seg på en båttur med “øy-hopping” og sykkelturer på de store kroatiske øyene nær Split. Få kjente hverandre fra før og vi var sammen stort sett hele tiden. En fantastisk natur, veldig sosialt, flotte sykkelturer hver dag, god mat og drikke, og mye bading i Adriaterhavet. Bortsett fra under full konsentrasjon på sykkelen, spesielt i bratte oppover- og nedoverbakker ble det pratet mye. Samtalene gikk stort sett meget lett, og det var alltid noe å snakke om. I ettertid har det slått meg at vi optikere er veldig heldige og privilegerte. Og at vi kan spille en viktig rolle opp mot synsrelatert folkeopplysning, også på fritiden. Når det i sosiale settinger avdekkes at en av de tilstedeværende er en optiker, da dukker det svært ofte opp, ja nesten aldri uten unntak, spørsmål knyttet til syn og synsproblematikk. På min nylige Kroatiatur var dette spesielt slående. Med et felles ønske om å bli litt bedre kjent med alle på turen, og med de aller fleste måltider rundt småbord i spisesalongen om bord i båten, ble måltidene inntatt sammen med nye hyggelige bekjentskaper nesten hver dag. Alltid noe å snakke om, og med en gang det ble avdekket hva jeg drev med, dukket flere spørsmål og kommentarer om syn og briller opp. Alle hadde problemer med å se detaljer på nært hold uten korreksjon (ingen i turgruppa var under 50). Noen hadde ferdigbriller – flere hadde progressive briller – noen benyttet kontaktlinser – et par var operert for grå stær. En hadde en nær bekjent hvor sønnen nylig var blitt diagnostisert med keratokonus. Han lurte på om det fantes en behandling for dette og hadde til og med hørt om cross-linking. En i gruppen hadde en nær bekjent som hadde blitt laseroperert for nærsynthet. Så å si alle hadde spørsmål om syn og synsproblematikk. Og med omfattende reisevirksomhet og besøk i mange land, lurte mange på hvorfor briller var så dyrt i Norge. Flere hadde også spørsmål om det var greit å bruke ferdigbriller. Alltid noe å snakke om! Folk flest er åpenbart opptatt av eget syn. Dette fremkommer både når de er hos optikeren under selve synsundersøkelsen, eller når de skal finne seg en ny brille ute i butikken. Men svært ofte dukker også spørsmål om syn opp utenom jobben, når det avdekkes at en av de tilstedeværende er optiker. Som regel er det relativt enkle ting folk lurer på. Unntaksvis møter man imidlertid personer som har satt seg relativt godt inn i til dels smale problemstillinger. For selve optikerjobben, og for spørsmål som kan dukke opp både i synsprøverommet og i private sosiale settinger, gjelder det å holde seg faglig oppdatert. Her er det mitt inntrykk at norske optikere er i en særklasse. Et stort flertall har deltatt på kurs og til dels omfattende etter- og videreutdanning. Dette etter sin grunnutdanning som optiker. Mange deltar på konferanser og følger med i noen utvalgte fagblader. Og de aller fleste norske optikere leser Optikeren. Forhåpentligvis kan også dette nummeret av Optikeren gi deg noen nye innspill for ditt faglige vedlikehold. Mye interessant lesing – og alltid noe å snakke om! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. Intuitivt syn 23.-26. oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) www.aaopt.org 1. november M.Sc. in Clinical Optometry, 2 years part time, starting in November 2013 (Malmö, Sweden and Philadelphia, USA) Informasjon: Robert Andersson: (RAndersson@salus.edu) 9.-10. november Dansk optometri- & kontaktlinsekonferanse (København, Danmark) www.optometrikonference.dk 13.-15. november Lighting, Visual Ergonomics and Musculoskeletal Implications (Stockholm, Sverige) www.niva.org/courses/view-55033-42 27. november Fremlegging av kasusrapporter (fremre segment) ved HiBu (Kongsberg, HiBu/IFOS) 10. desember Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS) http://kvm.hibu.no/ 10. desember Kurs i orthokeratologi med ny nattlinse (5 NOFEP) (Oslo, Ullevål sykehus) www.nordiska-lins.se (anna.valinder@nordiskalins.se) 11. desember Kurs i tillpassning av kontaklinser ved keratoconus (5 NOFEP) (Oslo, Ullevål sykehus) www.nordiska-lins.se (anna.valinder@nordiskalins.se) 2014 10.-12. januar OPTI 2014 – The International Trade Show for Optics and Design (München, Tyskland) www.opti.de 19.-20. januar Eyecare 3000 (Glasgow, Skottland) www.eyecare3000glasgow.com/index.php 25.-27. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) www.optikerne.no 16.-18. mai European Academy of Optometry and Optics – EAOO 2014 (Warsawa, Polen) www.eaoo.info/en/warsaw-2014/index.cfm For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. www.variluxsseries.no Norske optikere på topp i Europa: Essilors toppglass Varilux S er nå vårt mest solgte progressive glass. Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen - vi gleder oss til fortsettelsen! Det er plass til flere. Har du ennå ikke hevet deg på Varilux S-bølgen, er det ikke for sent - ta kontakt med oss i dag for mer info: Tlf. kundeservice 32 72 60 32 e-post: kundeservice@essilor.no Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset! Nyheter Silmo – verdt en reise! Silmo byr på alt – brilleglass, brillefatninger, svaksyntutstyr, moter, nyutviklede produkter og ellers alt som hører hjemme i optikerbransjen. For den norske optikeren Adis Mehmedovic var det mange inntrykk å fordøye. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Det første som slår meg er at optikerbransjen er utrolig stor og omfattende! Det er Adis Mehmedovic som sier dette til Optikeren, da jeg møter ham på Silmo. Adis har sin optikerutdanning fra HiBu og sin master fra Pennsylvania, men har aldri før vært på en optikkmesse. - Jeg er nok i utgangspunktet mer opptatt av det kliniske arbeidet enn av moter og farger, innrømmer han, selv om han synes det er gøy å se alt som tilbys. På en slik messe er det fokus på fashion, helse og teknologi, hvor fashion og design absolutt dominerer, og Adis var innstilt på at dette skulle bli spennende. - Faktisk blir man fort giret og entusiastisk, men det er utrolig slitsomt å gå omkring! Vi prøvde på forhånd å plukke ut de utstillerne vi er mest interessert i, for det var nesten umulig å se alt, sier han. - Det er mye show og utstillerne gjør alt for å fange oppmerksomheten din. rets Silmo hadde totalt 950 utstillere Å som presenterte ca. 1350 merker (brands) på et over 70.000 m2 stort utstillingsområdet. Glitter og stas, eleganse og siste mote; det er lett å drukne i inntrykk. Vant turen til Silmo Adis ble plukket ut blant landsmøtedeltakerne som den heldige som fikk reise til Silmo på Silmos regning. Det var Franske Fagmessers representant i Norge, Joséphine Sconza, som foretok trekningen og prisoverrekkelsen under vårens landsmøtemiddag i Bergen. Nå er Adis i Paris og nyter dagene på messen. Ved ankomst til Silmo gikk han først til de danske tilbyderne, forteller han. - De har god design og god kvalitet. Hos andre tilbydere har jeg nok registrert at det av og til ikke er tatt nok hensyn til tilpassing og komfort, sier han. – Mange briller kan være fancy, men hvor praktis- Adis Mehmedovic besøker standen til det danske firmaet Inface 6 Optikeren 6/2013 ke er de? Briller og solbriller er viktige accessoirer og på messen var de det sentrale temaet. Årets modeller vil spre glede med energiske farger. For den mer tilbakelente typen er også de myke luftige fargene der. Selv om alle materialer brukes, er det tydelig at acetat i sterke farger er det som designerne ønsker å vise frem. Blanding av ulike materialer og metall er selvfølgelig aktuelt fortsatt. En annen verden Silmo er på mange måter en annen verden enn den Adis Mehmedovic vanligvis er i som fagansvarlig i Brilleland. Her arrangerer han og fagrådet videreutdanning og oppfriskningskurs for de ansatte. Adis har også jobbet som veileder for optikere i praksis og holder selv kurs for sine kollegaer. Nyheter Ørgreen kunne på Silmo vise en helt ny og eksklusiv kolleksjon av brillefatninger og solbriller med titan front og diamanter – svært diskret – enten på fronten eller på stangen. Totalt har kolleksjonen 7 modeller i 3 eller 4 farger. Utsalgsprisen er på rundt 14.000 danske kroner. To klesdesignere fra København, Mads Hancock (til venstre) og Kasper Spacey Schübeler, har nylig fått lagd sin første kolleksjon retro solbriller til en utsalgspris av rundt kr 1.200. Firmaet kaller seg Han Kjøbenhavn, og hadde stor pågang på Silmo. Annette fra Inface har på en brille med stål front og acetatstenger. Modellens navn er if 8354-308. Inface presenterer i år to nye serier; en for store menn i størrelsene 56-59 og en for små kvinner som kan trenge progressive glass. Brillen på bildet hører til den vanlige kolleksjonen. Det tyske firmaet Mykita kunne presentere briller som lages på en ny måte – de bygges opp i en slags printer av pulveret som vi kan se under brillene på bildet. Materialet kalles mylon. Kanskje er dette fremtidens måte å lage briller på? Vicky Strojek fra tyske Lunettes Kollektion viser en av deres vintagemodeller. Dette er gamle fatninger på en ny måte. Hver modell lages i to eller fire størrelser. Produksjonen foregår i Italia, designen i Berlin. Tyske Kowalski lager ikke bare vintage-modeller – de bearbeider dem også slik at de ser brukte og slitte ut! Kult vil nok mange si. Optikeren 6/2013 7 Nyheter Unit til Moldova c)optikk gir synsprøveutstyr til Moldova-prosjektet. Innsamling til Hjelp Moldova Tekst: Inger Lewandowski Tekst og foto: Inger Lewandowski - Etter å ha lest om Hans Bjørn Bakketeigs prosjekt i Moldova vil c)optikk gjerne være med å støtte, forteller Lise Bjørnsen til Optikeren. - Vi tok imot oppfordringen fra Bjørn Westerfjell og Optometry Giving Sight i Optikeren nummer 3, og synes dette er spennende. Derfor gir vi en unit og en spaltelampe til prosjektet. Bakgrunnen er at vi hørte at kolleger i Moldova foreløpig bare sitter på taburetter og tenkte at her kan vi hjelpe. Utstyret ble levert i slutten av juni og c)optikk regner med at det nå er på plass. - Vi i c)optikk sender oppfordringen videre til andre om også å støtte slike prosjekter, sier Lise Bjørnsen. Det kan leses mer om Moldova-prosjektet i Optikeren nummer 5-2012 og nummer 2-2013. Verdens Synsdag ble i år arrangert torsdag 10. oktober. Som vanlig oppfordret Norges Optikerforbund alle sine medlemmer til å støtte Optometry Giving Sight (OGS) med å gi en synsprøve nettopp denne dagen. Dette har det vært tradisjon for gjennom mange år, og optikerne har støttet opp. I år er pengene som kommer inn gjennom innsamlingen, øremerket Hans Bjørn Bakketeigs øyehelseprosjekt i Moldova. Gjennom organisasjonen Hjelp Moldova har han bidratt til at tusenvis av synshemmede er utredet og har fått hjelp, men utstyr til bruk under undersøkelser og øyeoperasjoner har vært og er mangelvare over hele landet. Bakketeig har etablert et nasjonalt senter for synshemmede som driver med pasientbehandling og kompetanseheving. Nå skal det startes formell utdanning av øyehelsepersonell – i første omgang er det planlagt et videreutdanningskurs over 13 uker for øyeleger. I løpet av to år er håpet og ønsket at det skal være etablert en fullverdig optikerutdanning. Prosjektet støttes av Brien Holden Vision Institute i Australia, og interessen er stor blant Moldovas myndigheter og universitet. Etter hvert er det et stort ønske om at norske optikere kan ta del i både undervisning og veiledning i tillegg til å gi økonomisk støtte. Når dette leses har forhåpentligvis mange allerede gitt sin støtte til Moldova-prosjektet, men dette er fortsatt ikke for sent. Optometry Giving Sight i Norge har kontonummer 1203.28.82666. Kilde: Norges Optikerforbund c)cptikk har gitt en unit til optiker Hans Bjørn Bakketeigs prosjekt i Moldova og oppfordrer andre til også å støtte. Foto: c)optikk 8 Optikeren 6/2013 Sjekkliste for økt lønnsomhet i butikken Vil du ha ... Kryss av JA NEI ... stor valgfrihet ... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker ... kollegialt fellesskap FAG ... kurs og etterutdanning for optikere og butikkmedarbeidere ... gode kollegaer /sparringspartnere ØKONOMI ... ... ... ... ... god lønnsomhet lav innmeldings- og månedsavgift gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid eierandel i c)optikk lite og effektivt servicekontor BUTIKK ... innkjøpsmesser ... markedsmateriell og profilartikler ... ServeIT – journal og butikkdatasystem ... Privilegium fordelsprogram ... Volum - konsept for rimelige briller LINSER ... egen nettbutikk – hver butikk har sin egen nettbutikk, enkel administrasjon – du får alle inntektene ... Linseboksen – abonnement på linser Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. Nyheter Økt Lucentis-behov? En gruppe av ideelle og profesjonelle organisasjoner innen synsproblematikk i UK advarer mot at personer kan miste synet unødvendig om ikke National Health Service (NHS) prioriterer øyehelse sterkere. Tekst: Maria Jahr Som en del av kampanjen Vision 2020 UK jobber man for å understreke behovet for legemiddelet Lucentis. Dette brukes for å behandle flere typer av retinale sykdommer – inkludert makulaødem. Som tidligere rapportert i Optikeren har legemidlet tidligere innen NHS vært tillatt kun for behandling av våt AMD, men det siste halvåret også makulaødem som resultat av diabetes og retinal veneokklusjon. Man antar at disse godkjennelsene av nye behandlingsområder, kommer til å øke behovet for Lucentis med 50% i Storbritannia, og i enkelte områder med 70-80%. NICE undersøker også bruk av det nye medikamentet Eylea – en injeksjonsbehandling for den samme typen sykdommer. Nye Clinical Commissioning Groups (CCGS) i UK har blitt bedt om å se over planene for intravitreal injeksjon for å sikre at det kjøpes inn nok materiell. Ellers kan folk miste synet unødvendig, og da belaste andre sosiale- og helseområder. Royal College of Ophtalmologists sier at ved våt AMD skal pasienten ikke vente mer enn 2 uker for den første behandlingen, og undersøkes hver 4. uke deretter for å bedømme om videre behandling er nødvendig. Man kjenner ikke den eksakte forekomsten av diabetes i Norge, men 135.000 personer i Norge under 80 år bruker legemiddel mot type 1 eller type 2 diabetes (Folkehelseinstituttet). Tar vi med personer over 80 år, er tallet 156.000. I tillegg kommer medisinbrukere som ikke registreres da de bor på sykehjem, de som regulerer sykdommen gjennom kost og mosjon, og de som enda ikke vet om at de har diabetes. Norges Blindeforbund antar at ca 200.000 personer i Norge er diabetikere. Diabetes retinopati betyr sykdom i øyets netthinne som følge av diabetes. Det er den vanligste årsaken til at personer i yrkesaktiv alder i vestlige land mister synet – helt eller delvis. Etter 20 år med diabetes 1 har nesten alle diabetes retinopati, for diabetes type 2 er det ca 60%. DME – diabetisk makulaødem – forekommer hos 1-3% av diabetespasientene, og ettersom forekomsten av diabetes øker i befolkningen, er denne synstruende tilstanden et økende problem (Novartis). Kilde: Optometry Today 3. mai 2013, Vol. 53:9 Nye funn kan lede til nye behandlinger for AMD Tekst: Maria Jahr Forskere på University of Manchester rapporterer fremskritt i forståelsen av hvorfor menneskets immunsystem kan angripe eget vev, og på denne måten føre til sykdommer i øynene og nyrene. Denne økte forståelsen kan føre til utvikling av nye behandlinger av immunsystemet ved AMD. Forskerne oppgir at denne synstruende tilstanden kan være knyttet til et visst protein – CFH. Genetiske endringer i CFH har vist seg å øke risikoen for utvikling av AMD. Dette har kun i liten grad tidligere blitt undersøkt. To forskergrupper har funnet ut at når CFH endres så bindes proteinet ikke så godt til Bruchs membran i retina. En lavere forekomst av CFH i denne delen av øyet fører til betennelse og skader på vevet, noe som etter hvert kan være en medvirkende årsak til AMD. Professor Day forklarer (fritt oversatt fra Optometry Today): «For første gang har vi kunnet identifisere hvorfor disse proteinmutasjonene er så vevspesifikke. Vi håper de oppdagelsene vi har gjort kan åpne opp for vevsspesifikke behandlinger. Dette for å kunne hjelpe de millioner av mennesker som hvert år får diagnosen AMD.» AMD – Aldersrelatert Macula Degenerasjon – som på folkemunne ofte omtales som «forkalkning», og at man har «svekket skarpsyn». Det er den gule flekk (makula) i netthinnen som rammes. Mer enn 10% av alle 70-åringer i Norge har mistet lesesynet grunnet AMD. AMD finns i to typer – en våt og en tørr. Den våte er som regel aggressiv og bør behandles raskt. Den tørre formen for AMD kan etter en tid gå over til den våte formen. Ettersom AMD kun påvirker skarpsynet blir man ikke helt blind, men beholder i de fleste tilfeller gangsynet (Norges Blindeforbund). Kilde: Optometry Today 8. mars 2013, Vol. 53:5. Illustrasjonsbilde: Øyebakgrunn fra en pasient med diabetisk makulaødem – en av pasientgruppene hvor Lucentis-bruk kan være til hjelp. Foto: Optometrist Erik Robertstad 10 Optikeren 6/2013 Specsavers åpner ny stor, flott butikk på Sørlandsenteret 24. oktober Specsavers ble stiftet i 1984 av ekteparet og optikerene Dame Mary Perkins og Doug Perkins. Forretningsideen ble til på et bordtennisbord på venteværelset på den engelske kanaløya Guernsey, og har siden oppstarten forblitt en familiebedrift. I dag ledes Specsavers fremdeles av gründerne selv og deres sønn, John Perkins. Specsavers kom til Norge i 2005, og har siden da vokst til 75 butikker spredt over hele landet fra sør til nord. De norske Specsavers-butikkene eies og drives av optikere i samarbeid med personer med varehandelerfaring. Vår visjon er at vi med lidenskap skal levere mest verdi for pengene og bidra til best mulig øyehelse for alle. Enkelt, klart og konsekvent. Slik skal vi overgå våre kunders forventninger hver gang! Velkommen til åpningsfest 24. oktober! Specsavers Sørlandssenteret 38 02 33 20 Nyheter Etnisitet og øyesykdommer Sjeldent syndrom gir tårer i øynene Tekst: Inger Lewandowski Tekst: Inger Lewandowski Ifølge dr Sherman Tung, president i British Columbia Association of Optometrists, Canada, har noen etniske grupper flere ganger så høy risiko som den vanlige befolkningen for å få øyesykdommer. Kanadiere med etnisk bakgrunn fra Asia har ifølge Tung en høy risiko for å få glaukom med lukket kammervinkel på grunn av formen og anatomien i øyeeplene deres. De fleste er ikke klar over at deres etnisitet gir dem større risiko for å få sykdommen, og mange som har fått den, er ikke klar over at de har den, sier Tung. Kanadiere med aborigin-herkomst har større risiko for å utvikle diabetisk retinopati, og folk med afrikansk, asiatisk og inuit-bakgrunn har høyere risiko for å få ulike former for glaukom. Kaukasiere (hvite personer) har en økt risiko for å få aldersrelatert makula degenerasjon (AMD) som er den øyesykdommen som flest kanadiere får. Nylig har College of Optometrists i Storbritannia startet opp en kampanje med fokus på glaukom blant personer av afrikansk-karibisk herkomst. Ifølge en artikkel har disse personene seks ganger så stor risiko for å utvikle glaukom som andre, og mange er ikke klar over dette selv. Keith Gordon, visepresident for forskning i det kanadiske blindeforbundet (CNIB), sier at mange øyesykdommer kan holdes i sjakk og synstap kan unngås gjennom jevnlige synsundersøkelser hos optiker. - Problemet med alle disse sykdommene er at dersom du først har mistet synet, får du det ikke tilbake, sier Gorden. – Det er den dårlige siden, men den gode siden er at hvis øyesykdommen diagnostiseres tidlig, kan den vanligvis kontrolleres. Strategier for å forhindre øyesykdommer inkluderer det å sikre at øyehelse blir en prioritet i befolkningen generelt, men også blant de som har forhøyet risiko. Kilder: The Regina Leader-Post, www.leaderpost. com og www.optometry.co.uk Da australske Sian Wormald var 12 år gammel, startet hennes problemer med rennende øyne uten at det fantes noen spesiell grunn for det. Når hun lukket ett øye for å tørke tårene i det andre, fikk hun uklart syn og rødfarger ble sorte. Foreldrene tok henne med til lege, men det var ingen enkel sak å finne ut av problemene hennes. Sian måtte igjennom mange undersøkelser på sykehus og hos leger, optikere, øyeleger og nevrologer før man endelig kunne gi henne en diagnose, Tolosa Hunt syndrom. Tolosa Hunt-syndrom Tolosa Hunt-syndromet består av en betent masse bak øyet. Den sitter helt foran i hjernens frontallapp og presser på den optiske nerven i Sians høyre øye. Syndromet diagnostiseres ved å ekskludere alle andre mulige helseproblemer som gir de samme symptomene. - I en periode forberedte vi oss på hjernekirurgi, for da legene så dette trodde de først at det var en hjernesvulst, forteller Sians far. Nå går Sian på steroider for å behandle massen bak øyet. Hun bruker en blanding av smertestillende medikamenter, steroider og andre tabletter for å sette til side bieffektene av steroidene. Totalt tar hun 56 tabletter per uke. - Fordi massen er plassert hvor den er, kunne biopsi eller kirurgi ha tatt deler av eller alt synet hennes, sier faren. Tolosa Hunt-syndromet er svært sjeldent. Eksempelvis er det i hele New Zealand bare en eneste person som har dette. En komplikasjon i Sians tilstand er at behandlingen svekker hennes immunsystem alvorlig. Dette betyr at hun lett får forkjølelser og influensa. Kilde: The Bulletin, themorningbulletin.com.au Vår etniske bakgrunn sier noe om vår risiko for å utvikle forskjellige øyesykdommer. Foto: ScandinavianStockPhoto 12 Optikeren 6/2013 Se alt klart og tydelig med en og samme kontaktlinse Og her Og her Se skarpt her Og her Nr.1 i verden1 AIR OPTIX® AQUA Multifocal 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 FØR tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene ETTER tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene 80,5 % 34,5 % 0,0 % 29,5 % 8,5 % AIR OPTIX® AQUA PureVision® Multifocal Multifocal kontaktlinser kontaktlinser 5,0 % 5,5 % 3,0 % nær 13,0 % 12,0 % 0,5 % 2,5 % 0,0 % Proclear® ACUVUE® OASYS® SofLens® FREQUENCY 55 Multifocal -kontaktlinser Multifocal Multifocal kontaktlinser for PRESBYOPI kontaktlinser kontaktlinser 3,0 % 0,0 % 2,5 % Andre BIOMEDICS EP kontaktlinser kontaktlinser Mest foretrukne linse I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX® AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger. *AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = 138 @ -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their respective owners. Important information for AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to 6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur. References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over 2000 customers with AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009. See product instructions for complete wear, care, and safety information. © 2013 Novartis AG. 2012-295-06536. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG. avstand mellomavstand AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser med unik Precision Profile Design for klart og tydelig syn på alle avstander** Les mer på airoptix.com og seethedetails.no CV/HW/AOMF/PA/12052013/NO 91014695 Prosentandel (%) av optikere kontaktlinser – optikernes valg til kunder med presbyopi 2,3 Nyheter Optikerutdanningen på Karolinska Institutet – “Det löser sig” I forrige nummer av Optikeren var en av overskriftene “Optikerutdanningen på KI vurderes nedlagt”. Etter betydelige innsats fra lederen i fagmiljøet på Karolinska Institutet (KI), Rune Brautaset, og god støtte fra svensk optometri og internasjonale miljøer ser situasjonen nå langt mer positiv ut. Optikeren har fått noen kommentarer fra en meget lettet Rune Brautaset. Tekst: Magne Helland Med en vanskelig økonomisk situasjon på Karolinska Institutet (KI) i Stockholm har staben på optikerutdanningen hatt tunge og usikre dager gjennom sommeren. Et nedleggelsesspøkelse har hengt over dem. KI var kommet i en situasjon hvor de som utdanningsinstitusjon hadde tatt opp betydelig flere studenter enn hva svenske myndigheter hadde gitt bevilgninger til. Med ca. 250 for mange studenter ble de årlige utgiftene ca. 25 millioner kroner over det som var budsjettert. En av de grunnutdanningene som ble vurderte nedlagt av KI-ledelsen var optikerutdanningen. 30. august kom gladmeldingen i form av et ekstraordinært nyhetsbrev fra optikerutdanningen på KI. Overskriften var “Optikerprogrammet kvar vid Karolinska Institutet” og hovedbudskapet lød: “Dette innebär att optikerprogrammets framtid de närmaste åren nu är säkrad!” Naturlig nok har det svenske fagog bransjetidsskriftet OPTIK fulgt opp denne saken med flere utfyllende artikler. I nummer 8-2013 var de to hovedoverskriftene “Massivt branschstöd för optikerprogrammet” og “Starka reaktioner mot nedlägging”. I sistnevnte omtales hele 15 bilag til den utredningen Rune Brautaset leverte KI-ledelsen. Her fremkom entydige støtteerklæringer fra fagmiljøer i inn- og utland. Optikeren tok kontakt med Rune Brautaset etter det ekstraordinære nyhetsbrevet i slutten av august. Han var da svært glad på kollegaenes og fagmiljøets vegne. Vi stilte han noen spørsmål. 14 Optikeren 6/2013 Hva tror du var mest utslagsgivende for at svenske myndigheter valgte å bevilge ekstra penger til de truede grunnutdanningene? - Den svenske regjeringen gjør det de kaller en satsning på utdanning av helsefag i Stockholmsområdet. I første omgang er dette et tiltak for å få flere sykepleiere – noe Stockholm trenger. KI fikk flere plasser, men disse var ikke dedikert til en spesiell utdanning. KI får med andre ord selv bestemme. Ble alle de truede grunnutdanningene vurdert likt, eller var det noe spesielt med optikerutdanningen? - Siden KI selv får bestemme hvordan vi skal disponere plassene så har man valgt å ikke legge ned noen av de utdanningene som var truet. Dette basert på en del av utredningen for situasjonen fra og med høsten 2014. Forventer du at samme vanskelige situasjon dukker opp igjen … om to-tre-fire år? - Kanskje ikke på grunn av økonomi. KI kommer til å fortsette med en prosess for gjennomgang av sine utdanningsprogrammer. Dette for å se hvilke programmer det bør satses på. Dette kommer de til å primært basere på kvalitet. KI vil således foreta en intern kvalitetsbedømming for å se på hvilke utdanninger de skal satse på i framtiden. Det hadde derfor vært bedre om vi nå i år hadde fått beskjed om å få fortsette basert på KIs egen utredning, og ikke på grunn av regjeringens bidrag. Nå vet vi med andre ord ikke hva framtiden vil gi og heller ikke om vi er et satsningsområde for KI. Hvordan reagerte staben da du informerte om glad-nyheten? - Den dagen vi fikk vite om regjeringens støtte var det en stor lettelse blant alle involverte. Mange i staben hadde hatt en dårlig sommer på grunn av den dystre meldingen vi mottok rett før ferien. Og hva med studentene, er de like godt informert? - Studentene har ikke vært involvert så mye i dette. De som har påbegynt sin utdanning kommer alltid til å få anledning til å fullføre. Det må KI garantere når de vurderer å legge ned en utdanning. Dette gjelder generelt for alle utdanningsprogrammer på svenske høyskoler og universitet. Etter dette er det ikke bare svensk optometri som kan puste lettet ut. Også for Norge og Skandinavia er det viktig at det optometriske fagmiljøet på KI opprettholdes. I Norden er det behov for flere gode og sterke fagmiljøer – dette både for grunn- og videreutdanninger for optikere, men også for synsrelatert forskning. En avsluttende kommentar i denne omgang kan være å sitere refrenget i den svenske hip-hop artisten Timbuktus låt “Det löser sig”: “Det kommer ordna sig, det gör det alltid!” MyDay ™ Endagslinsen for alle situasjoner. Med MyDay™ fra CooperVision kan du tilby dine linsebrukere den optimale kombinasjonen av komfort, helse og håndtering. Uansett hvordan dagen deres ser ut. Takket være Smart SiliconeTM økes linsens oksygengjennomtrengelighet. Det betyr at man trenger mindre silikon og dermed får plass til mer hydrogel. MyDay™ er derfor behagelige, bra for øynene og lette å bruke – den perfekte linsen for dine linsebrukere og din bedrift. • Styrkeintervall +6,00D til –10,00D. • Med UV-beskyttelse. • Komfortgaranti – dersom linsebrukeren ikke er fornøyd innen 30 dager, refunderer CoperVision kjøpesummen. Gjelder ved tilpassing hos optiker i Norge. Komfort GARANTI MyDay™ endagslinser Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte kundeservice på 800 10 279 eller se www.coopervision.no. Nyheter Et stikk kan helbrede blindhet Tekst: Inger Lewandowski Det å kurere blindhet har komme litt nærmere etter at forskere har utviklet en ny behandling for å gjenopprette synet. Den raske og enkle prosedyren går ut på å injisere et virus for å levere synsopprettende gener til syke celler som det tidligere ikke har vært mulig å nå. Behandlingen involverer ikke kirurgi og tar bare 15 minutter. Forskere tror at den kan bety slutten på sykdommer som retinitis pigmentosa (RP) og makula degenerasjon (AMD). Behandlingen har blitt utviklet i løpet av 14 år av forskere ved University of California, Berkeley, i USA og kan være i Europa i løpet av fem år. David Schaffer, professor ved Berkeley, sa: Ingen av virusene som leverer gener kan gå hele veien gjennom baksiden av øyet for å nå fotoreseptorene – de lyssensitive cellene som trenger det terapeutiske genet. Vi har nå skapt et virus som kan injiseres inn i øyet og det leverer gener til de cellene som er veldig vanskelige å nå, på en måte som ikke krever kirurgi og som er trygg. Det er en 15-minutters prosedyre og pasienten vil antagelig kunne dra hjem samme dag. Den nye injeksjonen har potensiale til å revolusjonere måten degenerative tilstander behandles på fordi den tillater et kunstig og ufarlig virus å bære genene tvers over hele øyet. Forskerne er 18 måneder unna kliniske forsøk på mennesker etter at metoden er testet ut med stort hell på dyr. Fram til nå har det vært begrenset behandling for og ingen kjent måte å kurere RP og AMD på. Kilde: Express, www.express.co.uk Ved å injisere et virus i øyet, håper man i fremtiden å kunne behandle retinitis pigmentosa og makula-degenerasjon. Foto: StockXchng 16 Optikeren 6/2013 Argus Expo 2013 – godt besøkt Norske Alliance Optikk i samarbeid med Synologen i Sverige og Nyt Syn i Danmark arrangerte i første halvdel av september messen Argus Expo 2013 på Bella Sky i København. Optikeren var til stede og vi kommer med en utfyllende reportasje i neste nummer. Tekst: Maria Jahr Dette var første gang man ordnet en nordisk messe, og Alliance Optikks daglige leder Rolf Bøgeberg forteller at ledelsen opplever arrangementet som svært vellykket. Etter veldig gode tilbakemeldinger fra butikker og leverandører, har man besluttet at det blir Argus Expo også i 2014! Over 170 butikker var representert, der svenskene var i flertall, og på selve messeområdet var det 63 utstillere. Totalt deltok over 600 personer. Med dette er Argus Expo trolig det største arrangementet innen den optiske bransjen i Norden. Bella Sky, med sin moderne nordiske design, var et ideelt sted for å avholde Nordens største arrangement innen optikkbransjen. Foto: Peter Dahlerup (for Argus) Med foreløpig 75 butikker, over 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 75 butikker over hele landet. Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med mennesker, er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og er flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre ansatte gjennom seminar og kurs. Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS Førde v/Per Evensen 57 72 44 33 per.evensen@no.specsavers.com Oslo Egertorget v/Tore Syvertsen 22 33 59 33 tore.syvertsen@no.specsavers.com Hamar v/Eilert Vik 62 42 59 00 eilert.vik@no.specsavers.com Ski v/Svein Helge Andersen 67 20 46 20 svein.helge.andersen@no.specsavers.com Kvadrat v/Toril Taylor 51 22 05 50 toril.taylor@no.specsavers.com Drammen v/Erik Wøllo 90 50 49 05 erik.wollo@no.specsavers.com Rykkinn v/ Martin Read 67 13 87 95 martin.read@no.specsavers.com Nyheter Siste nytt fra NAV Siste nytt fra NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder angående «Briller og kontaktlinser til barn under 18 år». Tekst: Merete Mollestad, NAV Vilkårene for å få dekket briller og kontaktlinser er: - Anisometropi: Forskjellig styrke på øynene på 2,5 dioptrier eller mer. - Astigmatisme: Skjeve hornhinner på 2,5 dioptrier eller mer. - Strabisme: Skjeling - både ved manifest og latent strabisme som ledd i behandling. Unntatt er latent strabisme med mindre enn 4 prisme dioptrier i horisontalplanet og/ eller med mindre enn 2 prismedioptrier i vertikalplanet. Ved førstegangsanskaffelse må spesialist i øyesykdommer bekrefte at barnet har en eller flere av diagnosene. Dersom det foreligger en annen øyesykdom må du kontakte NAV Hjelpemiddelsentral i eget fylke. Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i øyesykdommer at briller/kontaktlinser er et nødvendig ledd i behandlingen av nevnte lidelser. I utgangspunktet skal behandlingen foretas med briller. Dersom NAV er i tvil i en sak kan det 18 Optikeren 6/2013 kreves erklæring fra spesialist i øyesykdommer. Ved fornyelse er det tilstrekkelig at offentlig godkjent/autorisert optiker bekrefter at behandlingsbehovet fortsatt er til stede, og at brillen/kontaktlinsene ikke bare skal kompensere for nærsynthet / langsynthet. For så vidt angår kontaktlinser må spesialist i øyesykdommer bekrefte at medlemmet ikke kan behandles med briller. I de tilfeller hvor det fra spesialist i øyesykdommer er medisinsk dokumentert at det er nødvendig å bruke både briller og kontaktlinser, kan både briller og kontaktlinser innvilges. Dersom briller og kontaktlinser til barn under 13 år mistes eller blir ødelagt, er det tilstrekkelig at optiker bekrefter behovet for reparasjon eller fornyelse. Det samme gjelder for barn mellom 14-18 år som på grunn av ulike forhold kan likestilles med barn under 13 år. Det kan ytes bidrag til full dekning av utgiftene til anskaffelse eller fornyelse av brilleglass, herunder herding eller hardbelegg av plastglass og arbeidspenger. Utgifter til prismeglass, progressive glass og andre spesialglass dekkes dersom spesialist i øyesykdommer forskriver dette av medisinske grunner. Dersom vilkårene for anskaffelse eller fornyelse av kontaktlinser er oppfylt, kan det ytes bidrag til full dekning av disse. Utgifter til reservebrille, solbrille, sportsbrille, synsundersøkelse, etui eller lignende kan ikke dekkes. Fra 01.01.13 økte refusjonen på innfatning til kr 450. Dersom det skal faktureres for fakturagebyr skal dette betales av deres kunder, og vil ikke bli refundert av folketrygden. Det fastslås at krav om ytelser som utbetales som engangsbeløp må være satt frem senest seks måneder fra kravet tidligst kunne vært satt frem. Søknadsskjemaet er endret Vi vil også informere om at søknadskjemaet « Briller og kontaktlinser til barn under 18 år» er blitt oppdatert og fornyet. Endringene på søknadskjemaet er at optiker skal/må fylle ut HVER gang det skal søkes. Det skal bekreftes at behandlingsbehovet fortsatt er til stede, og at det ikke gjelder en reservebrille. Dersom dette ikke er korrekt/mangelfullt utfylt vil vi sende søknaden i retur sammen med et skriv som forteller hva som mangler på søknadskjemaet. Når dette er blitt gjort kan søknad sendes inn på nytt med forside fra www.nav.no. Dette gjelder også hvis det mangler signatur fra foresatte/ verge. Da vil vi også sende søknad i retur. Det vil også bli lagt ut et eget søknadskjema som gjelder irislinse på www.nav. no. Dette søknadskjemaet vil kunne finnes på samme måte som søknadskjemaet til briller og kontaktlinser, altså under kategorien «Hjelpemidler og tilrettelegging». Her gjelder de samme vilkårene som tidligere. (Red.) For ordens skyld! Da NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder har landsdekkende funksjon for behandling av søknader til barn/ ungdom under 18 år, gjelder disse endringene for optikere i hele landet. Patentert teknologi: Gradert vanninnhold sikrer kundene enestående komfort DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser består av et materiale med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker fra 33 % i linsekjernen til over 80 %* i overflaten, noe som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som i hornhinnen1. Dette gir kundene dine en enestående komfort gjennom hele dagen. Med en Dk/t på 156 ved –3.00D har DAILIES TOTAL1® -kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser. La kundene dine oppleve komforten med DAILIES TOTAL1® endagslinser allerede i dag. KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT Tverrsnitt av kontaktlinse med verdier for vanninnhold. WAT E R G R A D I E N T C O N TAC T L E N S E S Ask your sales representative for details. * Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on file, 2011. 1 Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B0137. 2 Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on file, 2010 See product instructions for complete wear, care and safety information. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG. © 2013 Novartis AG. 2013 132 49235 Nyheter Kontaktlinser og internett Det er etter hvert mange som kjøper sine kontaktlinser på internett. Av og til går det galt. Nå har de europeiske optiker- og kontaktlinseorganisasjonene utarbeidet råd for kontaktlinsebrukerne. Tekst og foto: Inger Lewandowski Denne våren kunne de britiske avisene fortelle om en 42-årig dame som mistet det ene øyet etter bruk av kontaktlinser. Hun hadde kjøpt linsene sine på internett gjennom Lenstore.co.uk. Alt fra første tiden hun brukte linsene følte hun at de var ukomfortable, og da hun tok dem ut, satt den venstre fast på øyet. Synet ble uklart og hun fikk dråper av legen. Akutte smerter brakte henne noen dager senere til sykehuset. Først en måned senere fikk hun diagnosen, en soppinfeksjon kalt fusarium. Etter 22 operasjoner ble kirurgene nødt til å fjerne øyet hennes. Fusarium er en sopp som kan skape alvorlig infeksjon hvis den kommer i kontakt med øyet. Den påvirker cornea og kan forårsake blindhet. Symptomene inkluderer uklart syn, opphovning, tårer, smerte og ømfintlighet mot lys. Behandlingen skjer med medisin mot sopp, men det er enda ikke klart hva som er den beste medisinen. Risikofaktorer The British Contact Lens Association advarte og ga følgende råd: - Ikke bruk springvann for å rengjøre - - - - - linser eller linseetuier. Tørk hendene ordentlig før man tar i linsene Ikke bruk linser når man svømmer uten svømmebriller Ikke bruk linser når man dusjer eller bader i badestamper Ikke bruk rensemidler for kontaktlinser som ikke er effektive Følg instruksjonene for rensing av linsene Råd fra organisasjonene I et omfattende skriv gir kontaktlinseorganisasjonene råd til de som ønsker å bruke kontaktlinser, enten dette er nytt for dem eller ikke. Her oppfordres alle til å oppsøke en kontaktlinsespesialist og få øynene undersøkt. De forklarer også hva som foregår hos en optiker. Når man går til anskaffelse av kontaktlinsene, gis det råd om nødvendige forholdsregler hvis man ønsker å kjøpe linsene på nettet: Gjør følgende: • Sjekk at den leverandøren du velger har en kvalifiserte kontaktlinse- • • spesialister som har kontrollen over kontaktlinsene. Hvis det ikke finnes, kontakt en annen leverandør. Be om det spesielle kontaktlinse- merket og de dataene som du har fått tilpasset og som du bruker med godt resultat. Kontakt din spesialist øyeblikkelig hvis du møter på noen problemer med å bruke kontaktlinsene dine, eksempelvis redusert syn, kløe, rødhet eller smerte, eller hvis du har andre bekymringer eller spørsmål. Ikke gjør følgende: • Ikke kjøp kontaktlinser eller rensevæsker fra en tilbyder som ikke spør om dine spesifikasjoner. • Ikke aksepter alternative produkt som tilbys deg uten først å sjekke med din spesialist. Selv om styrkene er like, kan linsene være svært forskjellige. • Ikke bli fristet av reklamen til å kjøpe mer enn du trenger. Kontaktlinser har holdbarhetskrav på samme måte som andre produkter. Det finnes alltid linser å få tak i, så ikke kjøp mer enn du trenger. • Ikke bli fristet til selv å velge eller erstatte dine kontaktlinser med produkter som ser ut til å være de samme, for de er ikke det. Kilder: The Sun, www.thesun.co.uk , ECLF Guidelines for consumers ”Contact Lenses, The Internet and You”, www.ecoo.info Illustrasjon: Mange tilbyr kontaktlinser på internett. De europeiske kontaktlinseorganisasjonene gir råd for hva man må passe på hvis man skal kjøpe kontaktlinser på nettet. 20 Optikeren 6/2013 Suksess med fornøyde ACUVUE® -kontaktlinsebrukere 9 av 10 kunder er fornøyde med kontaktlinser av merket ACUVUE®.1 Viktig med fornøyde kunder • For hver nye kontaktlinsebruker i Norge er det én kontaktlinsebruker som gir opp.2 Dette skjer ofte i løpet av de første månedene etter nytilpasningen.3 ACUVUE®-brukere er fornøyde kunder • Som optiker kan du bidra til at kundene blir fornøyde helt fra starten av ved å anbefale kontaktlinser fra ACUVUE®. • 9 av 10 ACUVUE -brukere er fornøyde med sine kontaktlinser.1 ® • Fornøyde kunder reduserer risikoen Fornøyde ACUVUE®-kunder gir suksess Hos Johnson & Johnson Vision Care har vi som mål å utvikle unik og innovativ teknologi som gir bedre og mer behagelige kontaktlinser, enestående komfort, bedre syn og enkel håndtering. Dette hjelper deg å få fornøyde kunder – hovedgrunnlaget for din suksess. for drop-outs. Fornøyde kunder er lojale kunder • ACUVUE -kundene er ikke bare fornøyde med kontaktlinsene, de er også lojale kunder. De fleste fortsetter å bruke ACUVUE®-kontaktlinser og kommer tilbake til samme butikk for å kjøpe mer.1 ® • Hovedårsaken til drop-outs er ubehag, tørrhet og vanskelig håndtering – problemer som lett kan unngås med kontaktlinser av bedre kvalitet.4 NO Også for skjeve hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker 1. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE® wearers from each market, data on file; Current ACUVUE® Brand Contact Lenses wearers n=2762, data on file. 93% satisfied with their lenses overall and 85% usually return to the same practice. 2. Internal Analysis using data from independent market research survey, 2012, via online questionnaire. Study with a representative sample of the Norwegian population aged 15-39. JJVC data on file. 3. JJVC Data on file 2010. Incidence survey; internal Analysis from Independent market research survey, 5 markets across Europe via CATI. Representative sample aged 15+ n=545 lapsed CL wearers. 4. Ruston D et al. Contemporary insights to increase contact lens penetration. BCLA poster presentation 2012; U&A Survey, January to August 2011, 9 markets via online questionnaire with 16-54 year old contact lens wearers, considerers and drop-outs (n=5,078) in UK, France, Germany, Italy, Spain, Sweden, Poland, Russia & Saudi Arabia. ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISIONTM, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013. Nyheter Øyevippeforlengelser kan gi helserisiko Den populære trenden med forlengelse av øyevippene kan forårsake allergiske reaksjoner, infeksjoner og mer, skriver Consumer Reports (www.consumerreports.org). Tekst: Inger Lewandowski Siden Cleopatras dager har kvinner forbedret sine øyevipper, hevder forbrukerportalen. Maskara, markedsført siden 1917, er en multimilliard-dollarindustri. Falske øyevipper ble populære på 1960-tallet. Men ønsket om skjønnhet kan ha sin pris. Øyevippe-forlengelse hvor syntetiske fibre en for en limes på naturlige øyevipper og festes med lim som er formaldehydrert-basert eller biologisk, kan skape allergiske reaksjoner. Det kan også stoffet som brukes for å fjerne dem. I tillegg bærer øyevippeforlengelsene en risiko for bakterie- og soppinfeksjon. Irritasjon og håravfall Det har også blitt rapportert at øyevippeforlengelser skaper irritasjon på konjunktiva (conjunctivitis) og kornea (keratitis). Irritasjonen kan forårsakes av direkte kontakt fra vippene eller fra stoffet som brukes til å feste dem. Blant skjønnhetsbehandlingene står øyevippeforlengelsene for det største antallet øyeklinikkkonsultasjoner i Japan, hvor de brukes mye. Kvinner opplever også at øyevippeforlengelsene gir håravfall, noe som fører til så tynne øyevipper at de føler at de ikke har noe valg, men må fortsette med forlengelsene. College of Optometrists i England har advart mot at gjentatt bruk av øyevippeforlengelse kan føre til traction alopecia, en tilstand hvor håret faller ut på grunn av overdrevent trykk på hårskaftet. Som et resultat kan dette skade hårsekken, som vil kunne produsere hår saktere eller til og med slutte å produsere hår. Falske øyevipper kan også fange skitt og bakterier, skape irritasjon og infeksjon, og reaksjonen på limet kan skape allergiske opphovning av øyelokkene. Men øyevippeforfengeligheten går enda lenger. På internett kan man lese annonser for øyevippe-transplantasjoner som lover ”å gjøre øyevippene tykkere og gi dem bedre utseende”. Operasjonen involverer å fjerne hårsekker fra baksiden av hodet og plassere transplantatet på øyelokkene. Øyevippe-smykker Forfatteren advarer også mot øyevippesmykker. En av disse involverer liming av en tynn kobber- eller sølvtråd, hvor det er festet ørsmå glassperler, til øyelokket rett over øyevippene. En annen går ut på å lime fast krystaller til øyevippe-forlengelsene. - Man behøver ikke være ekspert for å forstå at det kan bety problemer når skarpe gjenstander kommer så nær øyet, skriver Consumer Reports, som heller anbefaler bruk av maskara. Kilde: consumerreports.org Øyevippeforlengelser og smykker i øyevippene kan by på problemer. Foto: Stock.xchng 22 Optikeren 6/2013 Stipend 2014 Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000 til forskning og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2014. Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter på kontaktlinsekurs. Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet og dokumentere det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport. Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning om stipendutdeling. Søknadsfrist: 10. januar 2014 Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fagsjef Hans Torvald Haugo NORGES OPTIKERFORBUND E-post: hans.torvald@optikerforbund.no Telefon: 23 35 54 00/90 63 68 26 Hjelp til å redusere lipidbelegg Forskning som kan komme til nytte For lenge siden ble begrepet "dena turering" tatt i bruk for å beskrive hvordan protein, lipid og kalsiumavleiringer virket inn på kontaktlinsene.1 I de senere årene har dette begrepet forsvunnet fra vokabularet, men det er på høy tid å introdusere det på nytt, spesielt siden silikonhydrogellinser vil dominere det myke kontaktlinsemarkedet. Ralph Stone, PhD Bifasisk kontaktlinsemateriale med silikonhydrogel inneholder betydelige mengder av silikon og hydrofobe fluorforbindelser, noe som fører til et potensial for hydrofobe (og derfor lipofile) områder på linsens overflate. Dette gjør at linser med silikonhydrogel er spesielt utsatt for absorpsjon av lipider fra tårefilmen, "denaturering" som kan føre til ubehag og synsvariasjoner for brukerne. Lipidadsorpsjon (µg/linse) 5 3,96 4 Alle forskjeller mellom andre linser og Air Optix® AquA-kontaktlinser er signifikante p<0,0001 3,75 3 permanent plasmaoverflatebehandling utviklet for å opprettholde en hydrofil overflate. plasmaoverflatebehandlingen gir en jevn og glatt overflate som har vist seg å være betydelig mindre lipidadsorberende enn andre silikonhydrogellinser (figur 1).2. Gjennomsnittlig ikkepolart lipidopptak (μ g/linse) Denaturering av lipider Blisterpakning 14 12 Legges ned i konservert saltvann i forkant Legges ned i OptIFrEE® pureMoist MpDS i forkant 10 *p <0,05 8 6 4 * * 2 0 galyfilcon A lotrafilcon B senofilcon A Figur 2. Gjennomsnittlig ikkepolart lipidopptak etter linsemateriale og linsevæske. Linser som er lagt i OptIFrEE® pureMoist® MpDS i 24 timer, viser statistisk signifikant mindre lipidopptak enn linser som er lagt i konservert saltvann eller som er tatt direkte fra blisterpakningene. (Kilde: Referanse 3 og 4). 2,80 2 1,55 1,31 1 0,09 ofi O ni pt ty ko Ix ® nt A ak q tli u ns A er on AI r Bi re V pu O ue isi as ys e nc va uv Ad Ac Ac uv ue Av a ira 0 Figur 1. Median lipidadsorpsjon (μg/linse) på kontaktlinser som brukes i produsentens anbefalte bruksperiode og rengjøres med AOSEpt® pLuS.2 Silikonhydrogelmaterialene har ulik evne til å motstå avleiringer. Kontaktlinseprodusenter har brukt en rekke strategier for at lipider ikke skal avleire seg på disse linsene, inkludert justeringer av selve materialene, overflatebehandlinger og belegg samt emballasjeløsninger med overflateaktive stoffer. Selv linser som ikke har slike overflatebehandlinger kan gjøres fuktigere (og mindre utsatt for lipidavleiringer) ved å bruke OptIFrEE® pureMoist® Multipurpose Disinfecting Solution med HydraGlyde® Moisture Matrix. HydraGlyde® Moisture Matrix binder seg til linseoverflaten og danner et fuktig lag over linsens overflate i tillegg til at det lager en unik barriere som forebygger lipidavleiringer. Laboratorietester viser et redusert ikkepolart lipidopptak på linser som lå i OptIFrEE® pureMoist® MpDS sammenlignet med dem som ble tatt direkte fra blisterpakningen eller som lå i saltvann (figur 2). 3,4 For å tilpasse og bruke silikonhydrogellinser på en effektiv måte, forutsetter en forståelse av denaturering av lipider. Heldigvis kan overflatebehandlinger og avanserte kontaktlinsevæsker som OptIFrEE® pureMoist® MpDS gjøre det mulig å modifisere disse linsene, slik at de er maksimalt fuktet og kan motstå denaturering av lipider fra tårevæsken. For eksempel er AIr OptIx® AquAkontaktlinser laget med en fortsettelse ralph Stone, phD, er leder for rp Stone Consulting, Inc. referanser: 1. Bowers rWJ, tighe BJ. Studies of the ocular compatibility of hydrogels: a review of the clinical manifestations of spoilation. Biomaterials. 1987 March;8(3):838. 2. Nash W, Gabriel M, MowreyMckee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87:Eabstract 105110. 3. Senchyna M, Stauffer p, Davis J, et al. Characterization of a multipurpose solution designed for silicone hydrogel materials. Invest Opthalmol Vis Sci. 2010;51: Eabstract 3426. 4. Data on file. Alcon laboratories. Lipidavleiringer på kontaktlinser: den kliniske effekten Når lipider fra tårevæsken fester seg til en kontaktlinse blir det dannet hydrofobe områder på linsens overflate, overflate. Disse kan produsere ustabilitet i tårefilmen, Christine W. Sindt, OD, gi irritasjon og varierende syn som kan FAAO forverres utover dagen. Et ikkefuktende område på overflaten av en kontaktlinse bryter opp tårefilmen og forårsaker friksjon ved blunking, og forstyrrer den optiske banen. Mengden lipider som avleires, varierer signifikant mellom pasienter, og påvirkes av både tårekvaliteten og kontaktlinsematerialet/overflatebehandlingen. pasienter med oljete tårefilm og/eller dysfunksjon i de meibomske kjertlene kan være mer utsatt enn andre for lipidavleiringer på kontaktlinsene. Og mens alle kontaktlinser med silikonhydrogel naturlig nok har noen hydrofobe komponenter (silikon), er hvert materiale forskjellig og forskjellig behandlet, noe som resulterer i varierende mengder av silikoneksponering på linseoverflaten. Likeledes vil rengjørings og oppbevaringsmetodene påvirke linsenes fuktighet og dermed motstand overfor lipidavleiringer. Linsevæskekriterier Den ideelle linsevæsken for kontaktlinser må være et effektivt, men trygt rense og desinfeksjonsmiddel. Det må være sterkt nok til å fjerne avleiringer og drepe mikroflora, men ikke kunne skade cellene i den okulære overflaten. Det har vært mye fokus på å fjerne proteinbelegg, noe som er oftere assosiert med hydrogellinser enn med silikonhydrogellinser. 1 Når det gjelder silikonhydrogellinser, utfordres produsenter av desinfeksjonsvæske til universalbruk (MpDS) å lage produkter som ikke bare fjerner proteinavleiringer på en effektiv måte, men også hindrer at det dannes lipidavleiringer. der tårelipider kan absorbere. Selvfølgelig vil en linseoverflate som holder seg hydrofil gjøre mer enn bare å motstå avleiringer, den øker også komforten for brukerne. OptIFrEE® pureMoist® MpDS inneholder også dokumentert pOLYquAD® og ALDOx® Dual Desinfection System, samt den unike HydraGlyde® Moisture Matrix som reduserer lipidavleiringer og gjør linsene behagelige å bruke fra morgen til kveld. 2,3 pasienter som bruker OptIFrEE® pureMoist® MpDS opplever en kontinuerlig klarhet og komfort med linsene, selv mot slutten av dagen. Vedvarende komfort Jeg ønsker å anbefale OptIFrEE® pureMoist® MpDS for kontaktlinsebrukere som har problemer med lipidavleiringer og opplever tørrhet ved bruk av kontaktlinser. Forebygging av lipidavleiringer og å holde linseoverflaten fuktig, er avgjørende for å opprettholde komfort og et klart syn for kontaktlinsebrukere. Noen silikonhydrogellinser kan ha behov for en desinfeksjonsvæske til universalbruk (MpDS) som er utviklet slik at den bindes til linsens tørre områder. Hvis du instruerer kontaktlinsebrukere om å rengjøre og oppbevare linsene i OptI FrEE® pureMoist® MpDS, kan dette bidra til å forlenge linsens fuktevne og redusere ubehagelige symptomer på lipidavleiringer. OptIFrEE® pureMoist® MpDS er nettopp et slikt produkt. Alcon oppnådde dette ved å tilsette HydraGlyde® Moisture Matrix som kan binde seg til overflaten av linsen og bli der under hele bruksperioden. Et slikt overflateaktivt stoff kan holde linseoverflaten hydrofil, hindre fremveksten av hydrofobe soner Christine W. Sindt, OD, FAAO, er professor i klinisk oftalmologi og leder for kontaktlisetjenestene ved university of Iowa College of Medicine. referanser: 1. Jones L, Senchyna M, Glasier MA, et al. Lysozyme and lipid deposition on silicone hydrogel contact lens materials. Eye & Contact Lens. 2003;29(IS):S759. 2. Kern Jr, Kappell G, trinh H, et al. Antimicrobial properties of a novel contact lens disinfecting solution, OptIFrEE® EverMoist®. poster presented at: BCLA; May 2011; Manchester Central, uK. 3. Davis J, Ketelson HA, Shows A, Meadows DL. A lens care solution designed for wetting silicone hydrogel materials. poster presented at ArVO; May 2010; Fort Lauderdale, FL. © 2013 Novartis AG. 201308683964 Nyheter Berit klar for nye utfordringer For mange har studentlivet på Kongsberg vært ensbetydende med å møte Berit. Berit Ulveraker er damen som har holdt orden på alle: på studentene, på foreleserne, på skolen, leverandørene og på bransjeorganisasjonene. Onsdag 28. august ble det holdt en verdig avslutning for Berit som nå er pensjonist. Men vi skal ikke forvente at hun setter ned tempoet for det. Tekst og foto: Hans Torvald Haugo Ser hele mennesket Berit fikk mange gode ord under avslutningen. Kjell Inge Daae forklarte hvorfor han har satt pris på hennes organisatoriske evner. Daae hadde som optometriavdelingens sjef behov for hjelp til å organisere og å arrangere mot slutten av 80-tallet. Han satte pris på Berits besluttsomhet og gjennomføringskraft. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon poengterte at skolens Berit og organisasjonenes Berit Nerland i mange år har bidratt til orden og struktur i bransjen spesielt i forhold til å holde orden på formelle papirer og bevis. På organisasjonenes vegne synliggjorde NOFs generalsekretær noe av den rivende utviklingen faget har gjennomgått i de 25 årene vi har vært så heldig å ha Berit med på laget. Flott representant i høgskolen Janne Dugstad representerte høgskolen som prodekan. I sin tale kom hun inn på alle de roller og verv Berit har hatt i Berit får en god klem av professor Rigmor Baraas. 26 Optikeren 6/2013 høgskolesystemet. Hun har ikke bare hatt betydning for optometri, men har via styret i høgskolen, verv som verneombud og i andre roller hatt betydning for mange. Som dagens leder av IFOS fulgte Bente Monica Aakre opp tråden. Hun fokuserte mer på personlige trekk hos Berit: at hun er opptatt av familien sin, at hun ser hele mennesket, Berits til enhver tid gjennomtenkte garderobe og at hennes omsorg for andre har hatt betydning for mange studenter og ansatte på skolen. Kristine Brettingen Johansen kom med en nær og personlig hilsen til den vordende pensjonisten. Kristine har både vært student, kollega på skolen og samarbeidspartner med Berit både fra optikeryrket og fra industrien. Noen av høgskolens ansatte i administrasjonen takket for et godt, langt og hyggelig samarbeid med Berit. Selv om optometri har følt at Berit ”har vært vår”, har andre også følt at hun har hatt tydelige roller og følt henne som ”sin”. Tydelige roller Berit hadde tydelig rolle og engasjement i forhold til oppstart og gjennomføring av den kliniske mastergraden ved PCO (nå Salus University). Flere av samarbeidspartnerne herifra kom med en skriftlig hilsen. Uten Berits innsats her kan vi med sikkerhet si at dagens optikerbransje i Norge ville sett annerledes ut. Thor Ulveraker, Berits mann, takket for at bransjen har tatt godt vare på kona hans. Han føler seg også som en del av optikerbransjen og av miljøet på høgskolen. Dette viser at de sosiale faktorene vi er opptatt av i bransjen ikke bare betyr noe for optikerne, men også for de rundt oss. En tårevåt avskjed Berit takket selv av med en hyggelig hilsen til alle som var til stede. Hun poengterte at hun var glad for disse 25 årene og ikke ønsket det noe annerledes. Det å bli pensjonist var et tøft valg fortalte hun, men hun sier at det er et riktig valg. Berit ønsker alle kollegaer på høgskolen, alle studenter gjennom alle år og resten av bransjen - takk for hyggelige år. Snufsefaktoren var høy under Berits tale. Janne Dugstad hadde på forhånd delt ut tørkepapir som ble flittig brukt i salen. Det er selvfølgelig trist og rart når en medarbeider som settes pris på skal slutte. Men det må ikke overskygge de 25 gode årene hun har vært en del av optikerfamilien. Berit ønskes lykke til som pensjonist. Nå skal hun virkelig få tid til hobbyer, familie og venner. Vi setter pris på å ha arbeidet nært med Berit i 25 år. Bransjen hadde trolig vært en annen uten henne. oner tioner oner Dine kunder kommer på banen igjen – ved sfæriske problem, skjeve hornhinner eller begge deler 1-DAY ACUVUE® MOIST® og ACUVUE® OASYS® kontaktlinsefamilier hjelper deg å oppnå det beste resultatet: Dine kunders behov dekkes av vårt brede sortiment Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for kunder med skjeve hornhinner6,7 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning • Gir aktiv justering ved hvert blink5 Optisk sone • Gir kunden et skarpt og stabilt syn, uansett hode- og øyebevegelser6,7,8 Stabiliseringspunkter • Gir like godt syn som med briller3 Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket 97% • Nesten halvparten av dine kunder er i behov av hjelp for sine skjeve hornhinner1 • 1 av 4 har skjeve hornhinner på det ene øyet1 • 1-DAY ACUVUE® MOIST® og ACUVUE® OASYS® produktfamilier dekker behovet ved 97% av sfæriske problem og skjeve hornhinner.2 Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort Tårehinne Fuktighetsbevarende ingrediens UV-blokkering Vann ® ® ® ® • Unike LACREON og HYDRACLEAR PLUS teknologier som er fuktighetsbevarende hele dagen8,9 • Både LACREON og HYDRACLEAR PLUS teknologier holder kundens tårehinne stabil og minimaliserer ubehag ved bruk av linser10 Spar tid med ACUVUE® kontaktlinser Våre toriske linser: • går fort og lett å tilpasse3 • gir deg samme trygghet som når du tilpasser sfæriske linser3 UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling* UVA UVB Synlig lys Glade kunder gir en vellykket praksis UV-blokkering ® • ACUVUE er det eneste blandt de store kontaktlinsemerkene som blokkerer mer enn 98% av UVB- og 85% av UVA-stråler som standard på hele sitt sortiment.*11 • 9 av 10 ACUVUE® brukere er fornøyde med ACUVUE® kontaktlinser4 • 9 av 10 ACUVUE® kunder ønsker å fortsette med linsene de neste tolv månedene4 INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ *Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. JJVC Data on file 2012. x7 1. Young G et al. Prevalence of Astigmatism in Relation to Soft Contact Lens Fitting. Eye & Contact Lens 2011; 37 (1): 20-25. 2. JJVC data on file 2011. 3. Sulley A, Young G, Lorenz K & Hunt C. Clinical evaluation of fi tting toric soft contact lenses to current non-users. Ophthalmic Physiol Opt 2013, 33, 94–103. 4. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE® wearers from each market, data on file; Current ACUVUE ® Brand Contact Lenses wearers n=2762. 5. JJVC data on file 2008 and 2010. 6. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: 534-538. 7. McIlraith R, Young G, Hunt C. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33 (1): 23-26. 8. JJVC data on file 2010. 9. Sheardown H et al. Wetting Agent Release from Daily Disposable Toric Lenses. BCLA Poster 2011. 10. JJVC data on file 2013. 11. JJVC Data on file 2012. ACUVUE ®, 1-DAY ACUVUE ® MOIST®, ACUVUE ® OASYS ®, LACREON ®, HYDRACLEAR ® og INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. © JJVC 2013. Nyheter Bransjens omsetning øker fortsatt Fra 2007 og fram til og med 2012 har det vært en jevn økning i optikerbransjens totale omsetning, det siste året har Synsam økt mest. Total resultatgrad har holdt seg stabil, Krogh Optikk driver mest lønnsomt, mens Brilleland har økt sin resultatgrad mest. Antallet optikerforretninger/utsalg er stabilt. C-Optikk organiserer fortsatt flest. Tekst: Inger Lewandowski Fra 2011 til 2012 økte optikerbransjens omsetning med i overkant av 5% til 3,7 milliarder kroner (se figur 1). Dette er en litt lavere økning enn året før, men ikke så mye at vi kan snakke om en utflating. Vår bransje går fortsatt godt! Aller høyest var Synsams omsetningsøkning på hele 24%. En viktig grunn er Synsams oppkjøp av forretninger. I 2011 hadde de 79 forretninger, i 2012 hadde tallet økt til 92. Ut fra statistikken kan det se ut som om dette i første rekke har gått ut over C-Optikk som er den gruppen som har tapt flest både medlemmer og omsetning i 2012. C-Optikk hadde 15% hver og Brilleland var hakk i hæl med 14% av total omsetning. Krogh Optikk øker sin markedsandel jevnt og trutt og hadde nå 7%. Se figurene 3 og 4. Hvis vi ser på kun de kjedeeide forretningene, det vil si Krogh Optikk, Brilleland og forretningene som eies av Interoptik og Synsam har disse en omsetning på 1.34 milliarder eller 36% av total omsetning i bransjen. Men vi må merke oss i at i disse tallene er også kjedekontorenes regnskap inkludert, reell omsetning for butikkene er derfor lavere. For 2011 var tilsvarende tall 31% av omsetningen. Markedsandeler Synsam (med sine egeneide og franchise-forretninger) og Specsavers hadde i 2012 hver en markedsandel på 17%, det vil si at de til sammen har en tredjedel av bransjens totale omsetning. Interoptik og Resultatgrad Driftsresultat i prosent av omsetning (resultatgrad) er for bransjen totalt 9%, det samme i 2012 som i 2011. Fordelt på kjeder/grupper, ser vi at Krogh Optikk også i 2012 troner alene på toppen med 15%. C- 4000000 Total omsetning i bransjen 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 1 Total omsetning (ekskl mva) i kroner 28 Optikeren 6/2013 Optikks medlemmer har økt sin resultatgrad fra 11 til 12%. Aller størst forbedring har Brilleland som i 2011 hadde 3% og som i 2012 hadde 7%, mens Interoptiks resultatgrad sank fra 11% til 8% i 2012. Se figurene 5 og 6. Forretninger og størrelser Totalt antall forretninger/utsalg er 586 og omtrent det samme som i 2011 (289). Eksakt tall er vanskelig å slå fast fordi noen utsalg er avdelinger som ikke leverer eget regnskap. Andre er kombinerte forretninger (med gull og/eller ur) som ikke rapporterer inn sine tall under ”47782 Butikkhandel med optiske varer”. C-Optikk har fortsatt flest utsalg under sin paraply, hele 123 (en reduksjon på 11 fra 2011), mens Krogh Optikk har færrest med 21. Størrelsen på forretningene varierer mye. Krogh Optikks forretninger hadde hver en gjennomsnittlig omsetning på 13 millioner, mens Alliance-medlemmenes forretninger hadde en gjennomsnittlig omsetning på knappe fire millioner. Gjennomsnitt for alle butikkene under ett var i 2012 en omsetning på 6,3 millioner kroner, noe som er en økning på 7% fra 2011. Se figur 7. Fakta om undersøkelsen • Tallene er hentet fra ravninfo.no • Alle tall er eksklusiv mva • Omsetningen i enkeltmannsforetak er stipulert til 1 mill/ansatt • Det er kun sett på driftsregnskap og driftsresultat • Kjedekontorenes regnskap er ikke tatt med, med unntak av for Krogh Optikk, Brilleland, Synsam og Interoptik hvor tallene er med i totalen. Nyheter 800000 2009 2010 2011 10 2012 Resultatgrad for bransjen samlet 700000 8 600000 500000 6 400000 300000 4 200000 100000 Synsam Specsavers Krogh Interoptik Frittstående C-Optikk Brilleland 2 0 Figur 5: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i prosent av omsetningen) Figur 2: Kjedenes omsetningsutvikling am ns Sy Allia nce 15 an lel 2011 2012 il Br 9 14% 6 17% 15% 3 C-O ptik Synsam Specsavers Krogh e nd tåe Interopti tts k Fri Interoptik 0 15% Frittstående h og Kr k 7% C-Optikk 7% Brilleland Specsavers 2010 12 d 9% 17% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Alliance Alliance 0 Figur 6: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/grupperingen i årene 2010-2012 Figur 3: Kjedenes andeler i % av total omsetning i 2012 20 2010 2011 6,4 2012 6,2 15 6 5,8 10 5,6 5,4 5 5,2 Synsam Specsavers Krogh Interoptik Frittstående C-Optikk Brilleland 5 Alliance 0 4,8 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 7: Gjennomsnittlig omsetning per utsalg i millioner kroner Figur 4: Endringen i markedsandeler fra 2010 til 2012 Optikeren 6/2013 29 Nyheter Smartbrillene Google Glass Tekst: Inger Lewandowski Det er vel neppe noen brille som har fått så mye oppmerksomhet som Google Glass, lenge før den overhode er kommet på markedet. Også her i Optikeren har vi skrevet om den tidligere. Nå opplyses det at brillen kommer i første halvdel av 2014. Men allerede nå stilles det mange spørsmål til denne brillen, som mer likner en avansert mobiltelefon enn en brille, til tross for at den er montert på en slags briller. Men brillelikheten kan bli adskillig større i framtiden, hevder amobil.no. Ifølge dem har Google søkt om patent på noe som ligner vanlige solbriller, men hvor det i hvert brilleglass er integrert en gjennomsiktig skjerm. Forbud mot brillen Google Glass kan brukes til å gjøre videopptak med lyd, GPS-navigering og Google-søk. Selvsagt er den tilkoblet internett. Allerede her stilles det spørsmål om personvernet. Det at man kan filme andre uten at de vet om det og spre innholdet ut på nettet, er betenkelig uttaler norske personverneksperter. Så har da også personvernmyndigheter i Canada, EU, Australia, Mexico, New Zealand, Israel og Sveits skrevet et åpent brev til Google hvor de etterlyser en dialog om personvernspørsmålene som Google Glass reiser. I USA har forskjellige kasinoer, barer, kinoer og kafeer allerede lagt ned forbud mot å ha brillen på i sine lokaler. West Virginia vil forby bruk av brillen når man kjører bil. Testpersoner begeistret Google har testet ut brillene på en rekke personer, og de fleste er veldig godt fornøyde, selv om de også ser noen ulemper. Suverent å kunne ta bilder og video ”der du er”, jubler noen. Enkle å bruke mener en annen. Prisen er for høy mener andre. Prisen er for utviklereksemplarene (som bare noen få har fått kjøpe) på kr. 1.500 dollar, men det anslås at den vil komme ned i 500 dollar per stykke når den blir frigjort for salg. MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland Optikeren har fått klarert bruk av tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til 2012. Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt vare på mange MortenM-tegninger. For tegningen i dette nummeret av Optikeren har MortenM tenkt på nyhetsoppslag gjennom sommermånedene angående solbrenthet og beskyttelse mot UV-stråling. Kan et alternativ være å måne seg? Skadelig for øynene? De er ikke for alle, påstås det, og Google har selv gått ut med at barn under 13 år ikke bør bruke dem. Men ekspertene tror ikke at de er skadelige. Dr Jim Sheedy, direktør i Optometric Research ved Pacific College of Optometry´s Vision Performance Institute mener at det ikke er noen grunn til å frykte at brillene skulle være spesielt skadelig verken for voksne eller barn. – Når smartbrillene blir vanlige, vet vi alle godt at barn bruker dem, tror han. Men han ser et mulig problem med at øyet må skifte mellom forskjellige synsfelt-realiteter. Harvards oftalmologprofessor dr Eli Peli mener at problemene vil være minimale. Kilder: fooyoh.com, teknofil.no, amobil.no, digi.no, nrk.no Foto: Google 30 Optikeren 6/2013 I neste nummer videreformidler vi også en av MortenM’s mange tegninger hvor billig sprit og synsproblematikk er tema. RODENSTOCK EYE LENS ® TECHNOLOGY MED DNEYE Med Eye Lens Technology, forkortet EyeLT®, har Rodenstock revolusjonert progressiv glassteknologi og definitivt oppnådd et banebrytende gjennombrudd på veien mot det perfekte progressive glasset. Konseptet ble skapt i tre trinn. Trinn 1: EyeModel Med ny teknologi kunne man for første gang produsere progressive brilleglass med ulik cylinder på avstand og nær. Dette betydde bedre skarphet og bredde i nærfeltet på alle Impression® brilleglass – med opptil 25%! Rodenstock er fremdeles eneste leverandør på markedet som kan levere dette. Trinn 2: Personal EyeModel Personal EyeModel fører konseptet enda et skritt videre: Ved å utføre en individuell nærrefraksjon kan man som optiker tilby kundene sine opptil 40% skarpere syn i nærdelen, takket være EyeLT®. Hjertet til DNEye® er DNEye® Scanner. Den måler automatisk og nøyaktig aberrasjoner av høyere og lavere orden for syn på avstand og nær. Målingen er også avhengig av pupillestørrelse, og det måles hele 1500 punkter. De aberrometriske data mates direkte inn i kalkulasjonen og produksjonen av Impression® brilleglass. Med dette får kunden de beste individuelle Rodenstock glassene som er mulig, basert på dagens teknologi. Brillebrukeren ser skarpere og med større kontrast, og optikerne får fornøyde kunder. Personal EyeModel ble introdusert i flere europeiske markeder høsten 2011 og står nå på trappene i Norge. På enkelte skoler i Tyskland inngår nærrefraksjon som en del av optikerutdanningen, og i flere land er den en del av standard synsprøve. Trinn3: DNEye® optimalisering Mer er ikke mulig: med DNEye® optimaliserte brilleglass kan man utnytte kundens synspotensiale 100%. Dette tredje trinnet i konseptet gjør det mulig for optikeren å utføre enda mer nøyaktige målinger. Ta kontakt for mer informasjon! Richard: 915 95 240/richard.hangaas@rodenstock.no Arvid: 915 95 246/arvid.lauvlid@rodenstock.no NYTT PRODUKT FRA NIDEK Nidek LE 700 Slipemaskin, blocker og tracer (demoglass) Ny rimelig alt-i-en slipemaskin fra Nidek! LE-700 med polering og rillefunksjon til en uslåelig pris. Den har 3 maskiner i 1 maskin: Slipemaskin + Blocker + Tracer (demoglass) Den ultimate maskinen for små og store butikker som ikke bruker slipemaskin ofte. Kan brukes i kombinasjon med fjerninnslip ved å koble til Nidek tracer. Ta kontakt med Robert på utstyr for mer informasjon. 915 95 259/robert.lovas@rodenstock.no Det smartere silikonhydrogel materiale HØY OKSYGEN GJENNOMTRENGELIGHET For opprettholdelse av optimal øyehelse. ENESTÅENDE GLATT OVERFLATE Endagslinsen med den laveste friksjons koeffisienten*, som gir eksepsjonell komfort hele dagen. LAVT MODULUS Sammenlignbare med hydrogellinser, minimerer følelsen av kontaktlinser i øynene. HØYT VANNINNHOLD Det høyeste væskeinnholdet (56%) av alle SiHy endagslinser, med en høy fuktighet på linseoverflaten for en utmerket komfort. UV-BESKYTTELSE Filtrerer skadelige UVA og UVB stråler, for langsiktig øyehelse AquaGen teknologien i clariti® 1day sikrer dine kontaktlinsekunder den perfekte balansen mellom komfort og sunnhet. TM *Roba, M. et al. Friction Measurements on Contact Lenses in Their Operating Environment. 2011. Tribol. Lett. 44:387-397 Eksklusivt for Optikere siden 1985 Den smarteste og eneste familien av endagslinser i silikonhydrogel Uansett om dine kunder behøver sfæriske, toriske eller multifokale kontaktlinser, tilfredsstiller vår omfattende clariti® 1day familie alle deres behov enkelt og til kundevennlige priser. Som med alle Sauflons produkter er de eksklusivt tilgjengelig via optikere. Tried • Tested • Proven clariti® 1day clariti® 1day toric clariti® 1day multifocal For mere informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Nordic AB på: Tlf: 852 26 571 Mail: info@sauflon.no Web: www.sauflon.no Nyheter Ørgreen Optiske – dansk kvalitetsdesign og japansk håndverk En lun sommerkveld 14. august i Oslo presenterte danske Ørgreen Optiske sin brand og seneste kolleksjon for eksklusivt inviterte kunder – optikere og medarbeidere fra kjedebutikker og selvstendige – på restaurant Bølgen og Moi. Det ble en både hyggelig og inspirerende kveld med visning av innfatninger, bedriftspresentasjon med blant annet filmvisning av tilvirkingsprosessen, middag og sosialt samvær. Tekst og foto: Maria Jahr FAKTA Ørgreen Optiske • Design og produksjon av brilleinnfatninger • Etablert: 1997 • Lokalisert: Hovedkontor i København, produksjon i Japan • Produkter: Håndlagde titaninnfat ninger til briller og solbriller – dame, menn og unisex. •Internettadresse: www.orgreen.dk Ørgreen ble grunnlagt i 1997 av danskene Henrik Ørgreen, Gregers Fastrup og Tobias Wandrup. Den unge trioen jobbet først med produkter relatert til «street culture» og ekstremsport, men så en dag kom man av ren slump på tanken om å jobbe med brilleinnfatninger som om det var kunst. Ørgreens design skal være «provokativt men ikke arrogant». Man lager «high- end» oftalmiske innfatninger og solbriller, som retter seg mot design og kvalitetsbevisste kunder overalt i verden og finnes i dag i 40 land. Til tross for den økonomiske krisen i Europa, økte Ørgreen omsetningen med 20% fra 2011 til 2012. Ørgreen har hentet mye inspirasjon fra linjer fra biler, fly, og detaljer på ekstremsportutstyr. En spesiell favoritt er en av 1950-tallets Corvetter – Corvette Inspirente C53. Innfatningene lages i titan. Vanligst er at fronten (som gjerne får være stiv) er i ren titan, mens stengene lages av betatitan – titan som tilsettes et annet metall for å gjøre det mer fleksibelt. Dette slik at stengene kan tilpasses hver enkelt kunde i butikken. Betatitan er lettere og dyrere en rent titan. Hver innfatning designes i Danmark og håndlages deretter i Japan – kjent for sine flotte håndverkstradisjoner og uklanderlige kvalitet. For hver enkelt innfatning kreves over 100 delprosesser og det kan ta opp til seks måneder for å få en innfatning helt ferdig. Farge er viktig, og man er stolte av å ha en egen fargekonsulent – Sarah Lysell – på fulltid til å jobbe kun med farger. Typisk er en farge på utsiden, og en kontrastfarge på innsiden – Ørgreens «two-tone approach» – et nøkkelelement i merkets stilkonsept. Bare fargingen er 15 forskjellige trinn i produksjonsprosessen og gjøres på et ledende fargelaboratorium i Japan. For å få den stilen man ønsket, måtte Ørgreen også utvikle farger. Ørgreen har patent på en teknologi som brukes i deres Elektro farger, som gjør det mulig å bestemme hvor mye innfatningen skal skifte mellom to farger avhengie av refleksjon og vinkel. Så til min egen favoritt – The Diamond Collection – en luksuriøs og samtidig diskret kolleksjon der dameinnfatningen er i titan og gull, herreversjonen i titan og palladium. Seks diamanter, tre på hver side, monteres av en dansk gullsmed i København. Det største markedet for The Diamond Collection er i dag Sveits, og etterspørselen øker. Etter visningen, samtaler med både Ørgreens-folk og kundene deres, sitter jeg igjen med et inntrykk av først og fremst en ting – perfeksjonisme. Her tar man design på alvor, absolutt ingen ting overlates til tilfeldighetene. Hyggelig samvær for kunder og leverandører. 34 Optikeren 6/2013 Bruker du Optikeren beklager! www.optikerne.no? I spalten “Hva mener du – Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål” ble dessverre feil bilder benyttet i Optikeren 5-2013. Bildene fra samme spalte i nummer 4-2014 ble helt feilaktig også benyttet i 5-2013. I 5-2013 var det optikerne Hege Anita Stene og Terese Olsen som uttalte seg. Vi beklager! Her gjengis samtlige fire feilen gikk ut over – denne gangen med riktige bilder også for de to siste! Rina Elise Stavdal Ann Kamilla Stuberg Hege Anita Stene Terese Olsen − Jeg sjekker www.optikerne.no flere ganger hver uke. Alle nyhetsoverskrifter som ser interessante “klikker” jeg på. Ofte finner jeg da mer relevant informasjon og hyperlinker til sider med enda mer relevant stoff. − Stort sett mye relevant nyhetsstoff og hyppig nyhetsutlegging. Da jeg jobbet som synskontakt for kommunen hadde jeg NOFs nettside som startside. Nå tilbake i vanlig praksis blir det hyppigere besøk på firmaets nettside og bruk av databasert pasientjournal. Ikke så mye tid til å være på nettet utover dette, men www.optikerne.no er nok den siden som besøkes oftest i jobbsammenheng. Hilde-Gunn Ulleberg gikk ut fra optikerutdanningen på Kongsberg i 1992. Klinisk materutdanning avsluttet hun i 2000. Hun har nylig arbeidet deltid som en av landets første kommuneoptikere, men er nå tilbake i sin faste jobb i Interoptik på Kongsberg. Her jobber Hilde-Gunn sammen med fem andre optikere, og er eneste optiker med masterutdanning i klinisk optometri. På www.optikerne.no kan du lese nyheter om optikervirksomhet, synsproblematikk og det meste som skjer innen faget og bransjen. Dette både nasjonalt og internasjonalt. Nettsiden er også en viktig informasjonskanal for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren legges ut i fulltekst på egen side. Her kan en søke opp tidligere publiserte artikler og stoff. For å komme inn på medlemssidene kreves det medlemskap i NOF. Passord kan fås ved henvendelse til NOFs administrasjon. På medlemssidene finner du blant annet en detaljert aktivitetskalender, egnes nettsider for kjøp og salg, et stillingsmarked, og mange nyttige skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske retningslinjer. Nyheter Synserstattende midler for blinde Det forskes stadig på nye hjelpemidler som skal erstatte hele eller deler av synet for blinde. Vi skriver her om to nye; det ene bygger på videokamera og øyeimplantat, det andre bygger på utnyttelse av hørselen til synsformål. Tekst: Inger Lewandowski Teknofil.no kan rapportere at forskere ved den amerikanske øyeklinikken ved University Hospitals har laget et ”bionisk øye” for å hjelpe pasienter som har mistet synet på grunn av netthinnebetennelse eller andre typer degenerative øyesykdommer. Systemet går ut på at en sensor kobles direkte til synsnerven, og at denne får tilsendt data fra et par briller som pasienten har på seg. Brillene på sin side filmer alt som skjer. Sensoren som kalles Argus II, tolker videosignalene som kommer inn og stimulerer aktive celler i netthinnen som sender signalene videre til synsnerven. Fortsatt kan systemet bare viser bilder på 50-60 piksler i svart, hvitt og gråtoner, men den første pasienten, amerikanske Kathy B., som fikk prøve øyeimplantatet forklarer at hun nå kan se bevegelse og se om det er noe foran henne. Argus II-implantatet vil være tilgjengelig i USA i løpet av året, og man jobber allerede med en bedre utgave som vil komme med farger og forhåpentligvis bedre oppløsning. Brillen filmer alt som skjer og sender signalene via en sensor til synsnerven. 36 Optikeren 6/2013 Å se med hørselen Det høres underlig ut å skulle kunne se med hørselen, men det man forsker på å bruke er et fenomen kalt ”synestesi”. Forskning.no skriver at synestesi er betegnelsen på en blanding av ulike typer sansning. Mennesker kan for eksempel høre og føle farger, se lyder og smake berøringer. Utbredt synestesi er å se bokstaver og tall i farger, og i 2008 beskrev forskere fra California Institute of Technology en ny form for synestesi: hørselssynestesi. Personene som har dette kan høre dunking, piping eller during/ summing når de ser ting bevege seg eller lyse opp. Forskerne mener at dette ikke er veldig uvanlig og at det rett og slett representerer en forsterket form for hvordan hjernen vanligvis behandler visuell informasjon. Lyder assosieres med bilder Det er altså dette fenomenet forskerne ved Department of Psychology ved University of Bath prøver å utnytte. Ideen er å trene hjernen opp til med vilje å blande det som kommer gjennom våre fem sanser, som å assosiere spesielle lyder med spesielle bilder og dermed effektivt å lære å ”se” med våre ører. De britiske forskerne har nå et utstyr som de påstår kan trene hjernen til å gjøre dette i dag, og at folk kan læres opp til å få opp mentale bilder av det de hører i nærheten. Tanken er at hjernen kan læres opp til å kompensere for det som mangler, det vil at hjernen trenes til å visualisere omgivelsene bare ved å lytte til dem. Dette må ikke blandes sammen med bruk av ekko, som mange allerede gjør i dag, skriver det engelske internettbladet Tech. ”Sanseerstatningsutstyret” vOICe ble formet for å hjelpe folk å kompensere for tapet av en sans (vanligvis synet) ved å lage ”undertekster” med en annen sans uten å måtte foreta kirurgiske inngrep. vOICe tar bilder med et videokamera og konverterer bildene til lyder, lage video til audio ved å korrelere faktorer som lyshet til lydstyrke eller høyde til tonehøyde i hver sekvens (oppdatert en gang hvert eller hvert annet sekund) fra venstre til høyre. Mørke bilder gir høye lyder Fram til nå har man bare brukt testpersoner som er seende, men som har fått bind for øynene. De bruker øretelefoner og lytter til vOICes kamera som skanner bilder av bokstaven ”E” som fremstår i forskjellige posisjoner og størrelser – kalt Snellen Tumbling E-test. Et lydbilde dannes basert på mørkhet: mørke områder produserer høye lyder, men lyse områder (i dette tilfellet, den hvite bokstaven) er stille. I vOICe-testen er beste visus lik 20/400 (0,05), og med trening oppnådde testpersonene dette stadig oftere. Det viste seg også at de deltakerne som hadde musikalsk bakgrunn utførte testen bedre. Man ser for seg at blinde i fremtiden kanskje kan bruke et kamera (Google Glass for eksempel), og derigjennom motta trådløs lydinformasjon gjennom en bitteliten ørepropp når de ser i forskjellige retninger. Utstyret skanner bilder og oversetter dem til lydbilder som personens hjerne oversetter til mentale bilder av objekter – Braille for ørene, om du vil. Kilder: teknofil.no, Tech techland.time.com og forskning.no Studien: ”How well do you see what you hear? The acuity of visual-to-auditory sensory substitution” publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology. Øyeblikket du ikke merker at arbeidsdagen din er over. ZEISS arbeidsplassglass. // OFFICE LENSES MADE BY ZEISS ZEISS arbeidsplassglass – nå i tre versjoner: t Godt syn fra nært hold til mellomavstand med brede synsfelt tAvslappet tZEISS og naturlig syn på arbeidsplassen arbeidsplassglass – med ergonomi i fokus tMarkedets bredeste styrkeomfang. www.zeiss.no/vision Nyheter Øyeleger mot optikere i Nebraska Optikere (optometrister) i Nebraska i USA vil ha utvidede fullmakter til blant annet å skrive ut orale legemidler (steroider) og medisiner eksempelvis mot glaukom. De ønsker også tillatelse til å gjøre enkle kirurgiske inngrep. Men øyelegene er imot. Tekst: Inger Lewandowski Nebraskas optometrister vil gjerne tilby de samme tjenestene som kollegaene i nabostaten Iowa, men øyelegene argumenterer i mot og mener at dette ikke vil tjene publikum. Det optometristene ønsker er: 1) å skrive ut orale steroider, oral anti-glaukom-medikamenter og orale immunosuppressive legemidler. Det kommenteres at orale steroider er trygge og veldig effektive for behandling over kort tid (5-7 dager), og at følgende tilstander kan behandles effektivt: Akutte betennelser i øyelokkene, betennelser i vevet rundt øyehulen og betennelser i den hvite delen av øyet. 2) å injisere legemidler for behandling av anafylakser, og å injisere legemid ler i øyelokket for behandling av cyster eller infiserte eller betente øyelokkskjertler. Anafylakse er en sjelden, men alvorlig reaksjonstype som kan føre til døden. Enhver pasient kan selv bruke en såkalt 3) EpiPen som inneholder epinephrine, men per i dag har Nebraskas optikere ikke lov til dette. Injisering av legemiddel i en øyelokkskjertel vil i mange tilfeller behandle en betennelse uten at cyster må fjernes. å utføre mindre kirurgiske prosedyrer for behandling av cyster eller infiserte eller betente øyelokks- kjertler. Forslaget gjelder enkle prosedyrer, og for tilfeller hvor behandling ved hjelp av trykking eller injeksjoner i den infiserte kjertelen ikke er nok. Prosedyren involverer et lite snitt bak øyelokket hvor det ikke er synlig og hvor det ikke er behov for å sy. Prosedyrene skal utføres i optometristens klinikk og involverer bruk av lokal anestesi, tilsvarende det tannlegene bruker. Terapeutiske øyendråper eller oral antibiotika, som optometristene allerede forordner, vil i etterkant bli bruk etter behov. Mange ganger vil prosedyren bare involvere fjerning av puss fra kjertelen, ingen fjerning av vev. Statene har ulik praksis Optometrister i de fleste statene i USA kan allerede skrive ut medisin, mens færre enn 20 stater tillater optometrister å injisere legemidler i øyelokket og utføre små kirurgiske prosedyrer. Det vises i artikkelen til at optometrister i Iowa kan skrive ut orale legemidler, mens deres kollegaer i Nebraska ikke kan det. Iowas optometrister kan også injisere legemidler i øyelokket. Nebraskas optometrister har ikke lov til dette. Øyelegene mener at disse problemene verken kan betegnes som nødsfall eller som synstruende og at pasientene for sin egen sikkerhets skyld bør henvises til øyelege. Nebraskas optometrister har tidligere lyktes med å utvide sine arbeidsområder. På tidlig 1980-tallet fikk de tillatelse til å bruke diagnostiske øyedråper, og på slutten av 80-tallet fikk de tillatelse til å bruke lokal terapeutisk medisin, som øyedråper og kremer. Da fikk de også tillatelse til å behandle infiserte eller betente kjertler gjennom uttrykking. Tidlig på 1990-tallet fikk de godkjenning for bruk av enkelte orale medisiner for å behandle noen øyesykdommer. Senere fikk de lov til å følge opp glaukom-pasienter. Leder for Nebraska Optometric Association, Christopher Wolfe, forteller at optometriskolene allerede underviser studentene til å utføre disse oppgavene som foreningen nå ber om lov til i Nebraska. Saken vil bli endelig avgjort i oktober. Kilde: World-Herald Buerau, www.livewellnebraska.com og http://dhhs.ne.gov/ publichealth/licensure/documents/OptometryReviewOnePage.pdf Det er ulik praksis i USAs mange stater. Optikere i Nebraska (rødt) vil ha større fullmakter. 38 Optikeren 6/2013 Nyheter Optikernes rettigheter utvides I Skottland har optikerne nå fått tillatelse til å forskrive medikamenter til sine pasienter. Bruk av fluorescein i optometrisk praksis I slutten av september la det britiske Optical Confederation ut rapporten til et konsensuspanel på sine nettsider (www.opticalconfederation.org.uk). Tekst: Inger Lewandowski Tekst: Magne Helland Skotske optikere som har gjennomført General Optical Councils (GOC) godkjente kurs og som står i optikerregisteret over uavhengige forskrivere (Independant Prescriber), kan nå skrive ut resepter på selvstendig grunnlag. Optometrien i Skottland har et tett og godt samarbeid med National Health Service (NHS) som igjen drifter sykehussektoren. NHS oppfordrer landets befolkning til først å oppsøke optikere når de har problemer med øynene eller synet. Sam Watson (leder i Optometry Scotland) mener at utvidelsen av optikerens arbeidsområde er et riktig steg for forbedring av samarbeidet mellom profesjonene innenfor NHS. Han mener at optometrien gir et viktig bidrag til god øyehelse i befolkningen og at optikere representerer et naturlig tilskudd i den primære delen av helsevesenet i Skottland. - Dette er enda et eksempel på at generell pasientbehandling forbedres gjennom endringer og fordeling av arbeidsoppgavene innenfor NHS. Vi i Optometry Scotland synes det er viktig å gjøre pasientene klar over at optometristene er øynenes allmennpraktikere og at deres klinikker er utstyrt for å yte den beste synshjelpen som er tilgjengelig. Vi er første kontakt for pasientene når det gjelder undersøkelse av øynene, oppdagelse av mangler i synet, øyeskader og okulære sykdommer, sier Sam Watson. Røyking og syn Men optikernes helsefaglige oppgaver øker også på andre områder. Nylig har National Institute for Health and Care Excellence (NICE) publisert en kvalitetsstandard for røykestopp. Her påpekes det at optikere i større grad kan bidra til å få røykere til å slutte ved å fortelle om røykingens skadevirkninger på synet. Røyking er hovedårsaken til unngåelig sykdom og tidlig død i England, men få vet at røykere også har tre ganger så stor risiko for å få AMD sammenlignet med ikke-røykere. Røyking er også sterkt assosiert med katarakt. Kilder: www.opticianonline.net og Optometry Today, 06.09.2013 Panelet har diskutert bruk av fluoresceinimpregnerte papirstrips i optometrisk praksis og konkluderer med at dette utgjør en minimal risiko. Bakgrunnen for panelets arbeid er at det tidligere i år ble rapportert at Bausch & Lomb sluttet å produsere Fluorets, det eneste produktet med fluoresceinimpregnerte papirstrips som hadde medisinsk godkjenning i UK. Etter dette har flere britiske optikerrelaterte organisasjoner (British Contact Lens Association, College of Optometrists og General Optical Council), i tillegg til Optical Confederation, arbeidet med problemstillingen. Dette for å gi gode råd til, optikere og kontaktlinsetilpassere om hvordan de skulle forholde seg dersom slike papirstrips ikke lenger ble tilgjengelig. Noe av problematikken har vært knyttet til hvordan fluorescein skal og bør godkjennes som preparat i UK, enten som medikament eller som medisinsk utstyr. I de fleste EU-land er godkjenning av slike produkter underlagt “medisinsk utstyr”. Hovedkonklusjonen til konsensuspanelet er at bruken av fluoresceinimpregnerte papirstrips som er CE merket som medisinsk utstyr utgjør en minimal risiko. Mer informasjon finnes på nettsidene til Optical Confederation. Kilde: www.opticalconfederation.org.uk General Optical Council (www.optical.org) godkjenner utdanning og optikere i UK. Foto: Kaia Means Optikeren 6/2013 39 Artikkel Terapeutika og optikerfaget Norske optikere har i ni år hatt legal adgang til å benytte visse medikamenter i diagnostisk sammenheng. Adgangen er knyttet til et nærmere definert kompetansenivå. Det har vist seg å være meget få komplikasjoner knyttet til optikeres bruk av diagnostika. Nå er det oppstått en diskusjon om norske optikere skal kunne kvalifisere seg til også å kunne benytte visse medikamenter i behandlingssammenheng. Tekst: Stein Bruun Diagnostika Kvalifiserte optikere fikk i 2004 som kjent rett til å benytte visse medikamenter som hjelp i undersøkelser og diagnostikk. Det dreier seg hovedsakelig om tre hovedgrupper preparater: 1. Cycloplegika for akkommoda sjonsparese i forbindelse med refraksjonsbestemmelse 2. Mydriatika til undersøkelse på mydriatisk pupille 3. Anestetika ved bruk til eksempelvis kontaktlinsetilpassing og aplanasjonstonometri Det ble satt i gang en omfattende eksamensrettet kursvirksomhet for å kvalifisere for bruken av disse preparatgruppene. Kompetansegivende undervisning ble integrert i grunnutdanningen på bachelornivå. Den eksterne kursvirksomheten er redusert tilsvarende. Det er i dag 725 optikere i Norges Optikerforbund (NOF) som er kvalifiserte, det vil si ca. 50% av landets autoriserte optikere. Antallet øker med antall studenter per år – i inneværende år ca. 60 personer. En spørreundersøkelse etter ett års bruk i 2005 viste at ca. 30% av de som var kvalifiserte, benyttet diagnostika regelmessig. Tall fra 2012 viser at andelen i befolkningen som møter optikere som benytter seg av diagnostiske medikamenter har økt vesentlig. Det var i perioden ikke rapportert noen tilfeller av anafylaktiske reaksjoner. Ingen hadde brukt den obligatoriske «EpiPen’en» med adrenalin. Heller ikke irreversibel vinkelblokade ble rapportert. Ikke uventet kom det fra offisielt legehold motstand mot at optikere fikk disse 40 Optikeren 6/2013 diagnostiske rettighetene. Medlemmer av Norsk Oftalmologisk Forening ble bedt av styret om å rapportere om bivirkninger og komplikasjoner til foreningens styre (og ikke til Fylkesmannen?). Det var imidlertid en rekke oftalmologer – også på universitetsnivå – som støttet saken. En av årsakene til at det ble rapportert inn meget få, har nok vært at kompetansekravet for å oppnå rettigheten har vært relativt høyt. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har hatt noen saker der netthinneløsning har vært oversett. I og med at NPE i utgangspunktet behandler krav om erstatning for økonomisk tap og ikke faglig uforsvarlighet, har kun få fått medhold fra NPE. Nå, ni år senere, må man vel kunne si at kvalifiserte optikeres adgang til diagnostika har ført til et gode for pasientene. Adgangen til for eksempel anestetika til aplanasjonstonometri, har gjort at oftalmologer og optikere nå for en stor del kan bruke samme utstyr til trykkmåling. Sammen med adgangen til direkte spesialisthenvisning har bruken av diagnostika økt kvaliteten på henvisningene. At det også kan ha forekommet noen «overhenvisninger», må man regne med i denne fasen med bruk av diagnostika. Dette er imidlertid ikke rapportert. Terapeutika Med terapeutika menes her medikamenter som brukes i behandling av øyesykdommer. Det er vel kjent at det i en rekke land, særlig innen det anglo-amerikanske området, har vært en utvikling i retning av å gi kvalifiserte optikere visse terapeutiske rettigheter. Disse rettighetene varierer en del fra land til land. I USA som er foregangslandet for optikeres bruk av terapeutika, er det visse variasjoner fra stat til stat. Kompetanse oppnås etter tre til fire års «pre-optometric-college» etterfulgt av fire års utdanning på en «School of Optometry» på universitetsnivå. For å få praksislisens i en gitt stat må man gå opp til en «board examination» i den aktuelle stat. Den mest «avanserte» rettigheten eksisterer i Oklahoma, muligens også i Kentucky, der optikere har fått adgang til å utføre refraksjonslaserbehandling. I Storbritannia har den største og eldste institusjonen for optikerutdanning, City University i London, etablert en videreutdanning som skal føre til visse terapeutiske rettigheter. I Storbritannia har det lenge vært en tradisjon for samarbeidsformer, som «Shared Care» eller «Co-Management». Dette går ut på at etter oftalmologisk diagnostikk, eventuell kirurgi og eventuell medisinering, fortsetter utvalgte pasienter å bli fulgt opp av optiker etter avtalte kriterier for kontroll og tilbakemeldinger. Tilstander som er sagt å egne seg for dette er katarakt, glaukom, makulopati og diabetes retinopati. Det finnes i dag flere eksempler i Norge der uoffisielle «ordninger» mellom optiker og oftalmolog blir praktisert på lokalt plan. Det er i Storbritannia relativt få oftalmologer i forhold til innbyggerantallet, noe som kan ha fremmet slike samarbeidsformer. Et annet viktig forhold er at National Health Service (NHS) betaler for synsundersøkelser som utføres av optikere, for enkelte grupper pasienter. Med tilgang til terapeutika forstås at optikere Artikkel legalt sett er i stand til å behandle på selvstendig grunnlag nærmere definerte øyesykdommer, hovedsakelig i fremre segment. Dette er vesensforskjellig fra bruken av diagnostika! Bør norske optikere få adgang til visse terapeutika? Det er sannsynlig at det finnes en del optikere i Norge i dag som ønsker et utvidet virksomhetsområde i forhold til dagens rettigheter med diagnostika. Hverken Oftalmologforeningens nye rapport «Konus» eller «Samhandlingsreformen», nevner optikere som mulige «samarbeidspartnere». Et eksempel kan være glaukom. I et «shared care»-opplegg vil pasienten fortsette å være oftalmologens primæransvar. Adgang til terapeutika skisserer en modell der optiker diagnostiserer glaukom, starter medikamentell behandling (hvis nødvendig) og deretter monitorerer pasientens IOP, synsfelt og papilleforhold. Tilbakehenvisning til oftalmolog gjøres etter avtalt protokoll. Denne fremgangsmåten vil i tilfelle bryte med NOFs gjeldende Kliniske retningslinjer ved glaukom POAG, punkt 9 der det heter at «ved mistanke om glaukom skal pasienten henvises». Forskrivningsrettigheter Dersom selvstendig virksomhet med behandling av visse øyesykdommer skal finne sted, innebærer dette også at optikere må få forskrivningsrett til relevante medisiner. Dette krever innsikt i klinisk farmakologi og innsikt i systemiske sykdommer som kan gi opphav til øyeaffeksjoner, slik som for eksempel scleritt/ episcleritt og visse typer av iridocyclitt. Dette vil måtte føre til endringer i legemiddellovgivningen. Per i dag er det foruten leger, tannleger og veterinærer, kun jordmødre og helsesøstre som har forskrivningsrett og da kun til P-piller. Mitt anliggende er kun å fremme en diskusjon om et eventuelt utvidet ansvarsforhold for optikere – en diskusjon som jeg har oppfattet allerede er i gang. Det er ingen tvil om at dagens velutdannede optikere på masternivå kan utføre en rekke undersøkelser og tester som er relevante til visse øyesykdommer. Mange har også anskaffet avansert fotoutstyr for dokumentasjon. Spørsmålet er om bakgrunnskunnskapene i medisin og patologi er gode nok, eventuelt hvilken Skal norske optikere få bruke visse medikamenter til behandling? – spør Stein Bruun i denne artikkelen. Foto: Magne Helland tilleggsutdanning som i tilfelle må kreves for å kunne komme under forsvarlighetsprinsippet i Helsepersonelloven? Det er også et viktig spørsmål om vi som optikere er innstilte på å ta det ansvaret som automatisk følger et mer eller mindre selvstendig behandlingsopplegg. Det må også være riktig å spørre seg om hvilke motiver som kan ligge til grunn for de som nå ønsker tilgang til terapeutika: • Gi befolkningen lettere tilgang på behandling av enkle øyeproblemer • Redusere ventelistene hos oftalmologer • Praktisere det man har lært i utdannelsen – «Full Scope Optometry» • Heve optikeres status i behandlingshierarkiet • Mer spennende hverdag på optikerkontoret • Bedre økonomien «Shared Care Optometry» er en metode som kan utnytte optikeres kompetanse og erfaring på en god og forsvarlig måte, særlig utenfor de store byene der ventetid på oftalmologtime kan være urimelig lang. En eventuell søknad om visse rettigheter til terapeutika representerer et helt annet kunnskaps- og ansvarsforhold enn ved bruk av diagnostika. Ved medikamentell behandling av visse øyesykdommer blir kravet til korrekt diagnose/ differensialdiagnose vesentlig større. Per i dag er det optikere som behandler «tørre øyne» med reseptfrie øyedråper. Punktaplugging er også på programmet hos en del, et område der det for øvrig nylig er avviklet et kurs i samarbeid med oftalmologspesialist på tørre øyne. Det er min mening at en diskusjon om optikeres eventuelle adgang til visse behandlingsmedikamenter, bør tas i «åpent lende» og ikke som en «undergrunnsbevegelse»! Optikeren 6/2013 41 Artikkel Eye Lens Technology Fremtidens brilleglass – trinn 2 Denne artikkelen er tidligere publisert i Der Augenoptiker i 11-2011, 59-63 (Eye Lens Technology: Brillengläser der Zukunft – Schritt 2). Artikkelens utarbeidelse og oversettelse er støttet av Rodenstock. Det finnes et finnes en rekke årsaker til nærastigmatisme, som betyr ulik cylinder for syn på avstand og syn på nær, både i verdi og akseretning. I tillegg til det geometrisk optiske (effektiv nærastigmatisme) og de fysiologiske årsakene (Listings Lov), som ble beskrevet i juni 2011 utgaven av ”Der Augenoptiker”1 finnes det en rekke individuelle anatomiske årsaker. Vitenskapelig basis Individuell nærastigmatisme kan for eksempel forårsakes av følgende: • tilting av øyelinsen • en posisjonsendring av linsen ved akkomodasjon • asymmetrisk akkomodasjon • asymmetrisk hardere øyelinse • sammentrekning av pupillen for syn på nær Disse forskjellene mellom avstands- og nærcylinder har gjentatte ganger vært tema i fysiologiske studier. De første undersøkelsene ble gjort allerede i år 1868. Studiene dokumenterer at endringene i astigmatisme fra avstand til nær kommer fra akkomodasjon3,4. For eksempel viser et studie med objektive målemetoder ved bruk av autorefraktor på 1222,3 øyne at astigmatismen endres med ulik grad avhengig av akkomodasjon, cylinderstyrke og cylinderakse. Signifikante forskjeller er sett med økende akkomodasjon. For en skrå astigmatisme eller medregelen-astigmatisme, oppstod en gjennomsnittlig økning i cylinderstyrke på 0.1 D, mens for en mot-regelen-astigmatisme oppstod en redusert cylinderverdi på 0.05 D. For like under halvparten av de målte øynene var det en stor endring i cylinderakse på mer enn 5°3. Resultatene av et nyere studie5 bekreftet også at astigmatismen endret seg signifikant i retning av Astigmatismus rectus, som er knyttet til at en linse tilter over den horisontale aksen. Astigmatismen ble her endret med 0.036 D per 1 D akkomodasjon. Litteraturen2 rapporterer også at relevante endringer i hornhinnens forflate induseres gjennom konvergensen som følger akkomodasjonen, noe som innebærer at den horisontale meridianen viser tendens til å bli flatere. Vitenskapelige studier dokumenterer at endringer i cylinder oppstår gjennom akkomodasjon. For kunder som er fornøyde med sin korreksjon for avstand, men som fortsatt klager på problemer ved syn på nær er det derfor definitivt fornuftig og nødvendig å bli testet for nærastigmatisme. Et sløret netthinnebilde grunnet ukorrigert nærastigmatisme fører til akkomodasjonssvingninger ved søking etter beste fokus. Dette kan føre til astenopi relatert til ubehag som øyetretthet eller hodepine2. Dette kan nå unngås gjennom den respektive nærkorreksjon, som nå også kan implementeres i progressive glass. Teknologisk bakgrunn Som nevnt over, er forekomsten og viktigheten av nærastigmatisme beskrevet i litteraturen. Inntil nå har det likevel vært umulig å ta både fullstendig avstandsrefraksjon og fullstendig nærrefraksjon, bestående av sfære, cylinder og akse med i beregningen i et progressivt glass. Nå, med bakgrunn i sin kjernekompetanse innen kalkulasjon, optimering og produksjon av individuelle glass, er Ro- 42 Optikeren 6/2013 denstock i stand til å gjøre dette. Med Personal EyeModel tilbyr Rodenstock nå individuelle glass på markedet hvor både komplett nærrefraksjon og komplett avstandsrefraksjon blir tatt med i beregningen av et progressivt glass. For å gjøre dette er cylinderen overført kontinuerlig som en vektor av den målte avstandsverdien til nærverdien avhengig av arbeidsavstand. Eksempler fra optometrisk praksis Under utviklingen av Personal EyeModel utførte Rodenstock både interne og eksterne fysiologiske studier. Disse studiene refererer til de vanlige metodene i optisk praksis, og tar subjektive måleresultater i betraktning i tillegg til objektive målinger, spesielt subjektiv refraksjon. Av denne grunn ble optikere inkludert i de eksterne studiene. De kunne bestille glass med Personal EyeModel før det ble lansert på markedet. Resultatene fra to av disse prototypebestillingene blir følgende presentert for å illustrere temaet. I trinn 1 av Eye Lens Technology, som blir kalt EyeModel og ble lansert i mars 2011, dro 80% av de progressive brukerne med astigmatiske bestillingsverdier fordel av forbedret synsytelse. Med Personal EyeModel kan alle kunder som har en nærrefraksjon som avviker fra avstandsrefraksjonen oppnå betraktelig bedre syn på nær. Refraksjonsverdiene for sfære, cylinder og akse blir også bestemt for syn på nær og tatt med i betraktning som en basis for kalkulasjon og optimering av glassene, i tillegg til de fullstendige refraksjonsverdiene for avstandssyn. Eksempel 1 Det første eksempelet viser dataene til Fru B, som ble gitt testbriller fra Optik Hankiewicz i München. Hun hadde følgende refraksjonsverdier: Høyre: A: sph +2.25 N: sph +4.50 cyl 0.50 A80 Forskjellen mellom cylindrisk avstandsog nærrefraksjon kan demonstreres veldig godt med den grafiske vektoranalysen7 av skrått kryssede cylindere. Med denne metoden blir både forskjeller grunnet cylinderverdi og cylinderakse tatt Artikkel med i betraktningen. Lengden av vektoren er her identisk til cylinderverdien og vektorens retning er idenstisk til doblet cylinderakse. Figur 1 viser det resulterende astigmatiske avviket (EyeModel Effekten) for dette eksempelet. Den grønne pilen representerer den krevede cylinderen for syn på nær. Siden det ikke er noen cylindrisk refraktiv feil ved syn på avstand (blå prikk) er kalkulasjonen av astigmatisk avvik (rød linje) veldig enkel, siden den er lik den krevede nærcylinder. Effekten i dette eksempelet er derfor 0.50 D. Avstandscylinder: cyl 0.00 D Nærcylinder: cyl -0.50 D Akse 170° Astigmatisk avvik: cyl 0.50 D Dersom Fru B nå blir gitt et progressivt glass med data sph +2.25 add 2.50 D, som inntil nå har vært den eneste mulige løsningen, ville dette resultere i en astigmatisk feil på 0.50 D ved syn på nær. Dette fører på den ene siden til redusert visus ved syn på nær, og i tillegg legger den seg oppå den allerede naturlig eksisterende astigmatiske feilen i periferien av det progressive glasset. Som et resultat blir synssonene i mellom-, og spesielt nærdelen, begrensede, noe som kan ses i figur 2. Fordelene ved å ta hensyn til den avvikende cylinderen for syn på nær kan ses tydelig i figur 3. Hun oppnår igjen full visus på 1.0 ved nærsyn, og synssonene er klart større og fullstendig symmetriske til hovedsynslinjen, noe som også forbedrer det binokulære synet. Nøyaktig disse forbedringene ved å ta nærrefraksjonen med i beregningen ble observert hos testpersonen Fru B. Mens alltid hadde vært misfornøyd med synet på nær med de progressive brillene hun hadde tidligere, rapporterte hun allerede ved første vurdering av de nye brillene om spontankomfort og rangerte visus som ”veldig god”. I en undersøkelse etter en fase med bruk av brillene i flere dager, ble Fru B`s spontane positive vurdering bekreftet når Fru B kom med utsagn som ”synet mitt er mye bedre ved lesing” og ”nå kan jeg lese selv den minste skrift”. Eksempel 2 En annen testkandidat var Herr B fra Optiker Braun i Augsburg, som også ble gitt briller med den nye Personal EyeModel. Figur 1: Vektoranalyse for kalkulasjonen av det totale resulterende astigmatiske avviket (EyeModel Effekten) mellom avstand og nær for Fru B fra München. Figur 2: Fremstilling av den relative visus for hvert fokalpunkt med et progressivt brilleglass uten Personal EyeModel for Fru B fra München. Figur 3: Fremstilling av den relative visus for hvert fokalpunkt med Impression® med Personal EyeModel for Fru B fra München. Hans bestilling hadde følgende verdier: Høyre: A: sph +1.50 cyl -1.75 A74 N: sph +4.00 cyl -1.50 A86 I dette tilfellet var det ikke bare cylinderverdien for nærsyn som avvek fra cylinderverdien for avstandssyn (0.25 D) men også cylinderaksen for nærsyn var ulik (12°). Dette resulterte i et astigmatisk avvik på mer enn 0.7 D ved syn på nær, som vist i figur 4. Derfor er det åpenbart at Herr B fra Augsburg inntil nå ikke har vært fornøyd med synet på nær med de progressive brillene sine. Avstandscylinder: cyl -1.75 D Akse 74° Nærcylinder: cyl -1.50 D Akse 86° Astigmatisk avvik: cyl 0.72 D Naturligvis førte den store EyeModel Effekten på 0.72 D til at de progressive brillene han hadde fra før uten EyeModel, ga en betraktelig redusert visus ved syn på nær, og dermed også innskren- kede synsfelter i mellom- og nærsonen, noe som kan ses i figur 5. Videre ble binokulært syn negativt påvirket på grunn av asymmetrisk plassering av synssonene. Disse uheldige effektene er korrigert med Impression® med Personal EyeModel som vist i figur 6. Visus er igjen høy ved syn på nær, og synssonene er betraktelig større og plassert fullstendig symmetrisk rundt hovedsynslinjen. Resultatet ble også bekreftet av denne testpersonen. Testkunde Herr B fra Augsburg uttalte at han nå for første gang kan se klart på alle avstander med Personal EyeModel. Videre fastsatte han at han opplevde absolutt avslappet syn med glassene og beskrev dem som ”virkelig komfortable glass”. Disse eksemplene viser hvor omfattende fordelene ved Personal EyeModel påvirker bærekomforten ved progressive glass. Å ta hensyn til nærrefraksjonen Optikeren 6/2013 43 Artikkel astigmatiske strålefiguren en del av den nye App`en ”EyeConsulting +” fra Rodenstock. Figur 4: Vektoranalyse for kalkulasjonen av det totale resulterende astigmatiske avviket (EyeModel Effekten) mellom avstand og nær for Herr B fra Augsburg. Figur 5: Fremstilling av den relative visus for hvert fokalpunkt med et progressivt brilleglass uten Personal EyeModel for Herr B fra Augsburg. Figur 6: Fremstilling av den relative visus for hvert fokalpunkt med Impression® med Personal EyeModel for Herr B fra Augsburg. fører til klart forståelige komfortfordeler og økt bruksnytte for brillebrukeren. Med dette tilbyr Rodenstock deg muligheten til å bruke din kjernekompetanse – refraksjonen – til å posisjonere deg som synsekspert og differensiere deg fra konkurrentene. brillen stilles inn etter den avstanden man bruker på nær. Individuell nærrefraksjon: Noen få skritt fra økt kundetilfredshet Prosedyren for å bestemme nærrefraksjonen involverer kun få, små tilleggsundersøkelser og kan utføres som følgende: 1. Avstandsrefraksjon med addisjonsbestemmelse: Før man starter med individuell nærrefraksjon, bør avstandsrefraksjon og addisjonsbestemmelse utføres som vanlig. 2. Bestemmelse av posisjon for optisk senter på nær For nøyaktig nærrefraksjon bør prøve44 Optikeren 6/2013 3. Sjekk nærastigmatisme med astigmatisk strålefigur: For å raskt og enkelt finne ut om kunden har nærastigmatisme og dermed vil dra fordel av individuell nærrefraksjon, anbefaler vi å bruke en astigmatisk strålefigur som kan ses i figur 7. Dersom kunden har nærastigmatisme, vil man her umiddelbart se strålene i ulik intensitet. Enten en eller fler av linjene i den astigmatiske strålefiguren vil bli oppfattet mørkere enn de andre linjene. Rodenstock tilbyr en nærsynstest inkludert den astigmatiske strålefiguren til den individuelle nærrefraksjonen. I tillegg til et stort utvalg av ulike tester, leseprøver og informasjon om forbedret nærsyn med Eye Lens Technology progressive glass, er også den 4. Individuell nærrefraksjon: Du kan bestemme nærcylinderen som vanlig med kryss-cylinder metoden (Figur 8). Her, basert på de sirkulære optotypene, brukes kryss-cylinderen til å bestemme verdi og akse for nærcylinderen ved syn på vanlig leseavstand. Korreksjonen med kryss-cylinder bestemmes her tilsvarende prosedyren for avstandssyn for hvert øye. Dette betyr at du først bruker sirkulære optotyper og kompenserer aksen ved å snu kryss-cylinderen foran øyet. Etterpå fininnstiller du den cylindriske verdien. Til slutt kan den astigmatiske strålefiguren igjen brukes for å kontrollere for lik mørkhetsgrad. Et alternativ er å gjennomføre hele testen med den astigmatiske strålefiguren. Figur 9 viser en oversikt over generell prosedyre for nærrefraksjon. Den effektive nærastigmatismen er også inkludert når nærrefraksjonen utføres. Rotasjon av øynene i følge Listings Lov blir fortsatt tatt hensyn til, som i EyeModel (trinn 1) i optimalisering av glassene for hver synsretning. Under refraksjonsutmålingen er det ingen rotering av øynene i følge Listings Lov, ettersom subjektet her ser gjennom prøveglassene så sentralt som mulig uten å senke blikket. Uavhengig om du utfører refraksjonen for syn på nær monokulært eller binokulært, vil du definitivt skape en forbedring for kunden din ved å ta hensyn til den eksisterende nærastigmatismen i det progressive glasset. Den faktoren som påvirker nærastigmatismen mest er akkomodasjonen. Denne spiller inn ved både monokulær og binokulær nærrefraksjon. Mer detaljert informasjon om bestemmelsen av individuell nærrefraksjon kan finnes i ulike referansebøker6,8,9 og tekniske publikasjoner om dette emnet10,11. Sammendrag Litteraturen og praktisk erfaring fra studier viser at implementeringen av individuell nærrefraksjon som avviker fra avstandsrefraksjonen i et progressivt glass er enda et steg mot bedre syn og mer fornøyde kunder. Rodenstock implementerer allerede dette i sitt utvalg av individuelle produkter. Dette tilleggsvalget for bestilling – Personal EyeModel – kan leveres på Impression FreeSign®, Impres- Artikkel sion® FashionCurved, Impression Ergo FS® og Impression Ergo®. I kombinasjon med din kjernekompetanse – f.eks. refraksjon – åpner Rodenstock opp en ny og unik mulighet for bedre syn. Referanser: 1. K. Nicke, A. Welk, I. Schwarz, G. Esser, ”Brillengläser der Zukunft (Lenses of the Future),” Der Augenoptiker 6 Pg. 53-56 (2011) 2. Bennett & Rabbetts: Clinical Visual Optics, S. 134-136, Effectivity of the astigmatic cor¬rection in near vision 3. M. Millodot, C. Thibault, ”Variation of Astigmatism with Accommodation and its Relationship with Dark Fo-cus” Ophthal. Physiol. Opt., Vol. 5, NO.3, Pg, 297-301 (1985) 4. K. Ukai, Y.lchihashi,”Changes in Ocular Astigmatism Over The Whole Range of Accom¬modation”, Optom. Vis. Sci. Vol. 68, No. 10, Pg. 813-818 (1991) 5. H. Radhakrishnan, W. N. Char man, ”Changes in astig¬matism with accommodati¬on”, Ophthal. Physiol. Opt. 27, Pg. 275-280 (2007} 6. J. Tischer, ”Die Praxis der Au¬genglasbestimmung (The Practice of Lens Determination)” Pg. 128-129, DOZ-Verlag Opti¬sche Fachveröffent lichungen GmbH, Heidelberg (2006) 7. H. Diepes, ”Refraktionsbestimmung, (Refraction Determination)” Pg. 196-198, DOZ-Verlag Optische Fachveröffentlichungen GmbH, Heidelberg (2004) 8. H. Diepes, ”Refraktionsbestimmung, (Refraction Determination)” Pg. 397 398, DOZ-Verlag Optische Fachveröf fentlichungen GmbH, Heidelberg (2004) 9. D. Methling, ”Bestimmen von Sehhilfen, (Determination of Vision Aids)” Pg.117, Ferdi¬nand Enke Verlag Stuttgart, (1996) 10. M. Friedrich, S, Degle, ”Mehr als Brillen verkaufen - Das Be¬rufsbild für Augenoptik und Optometrie nach den neuen Arbeitsrichtlinien,” DOZ 6 Pg, 60-63 (2011) 11. S. Degle, ”Nahastigmatismus in Theorie und Praxis -Ursa¬chen, Häufigkeiten und Prüf¬methoden,” DOZ 7 Pg. 56-59 (2011) Forfattere Welk, Andrea Nicke, Katrin Schwarz, llka Esser, Gregor Research and Development Rodenstock GmbH Isartalstr. 43, 80469 Munich E-Mail: info@rodenstock,de Internett: www.rodenstock.com Figur 7: Screeningtest for nærastigmatisme ved bruk av astigmatisk strålefigur. Figur 8: Nærrefraksjon ved bruk av kryss-cylinder metoden Figur 9: Flyten ved nærrefraksjon. Optikeren 6/2013 45 Fagkonferanse Visuell ergonomi – viktig tematikk på Island Midt i august i år var det duket for Nordisk ergonomikonferanse, NES 2013 (Nordic Ergonomics Society). Visuell ergonomi var en viktig del av konferansen, med et plenumsforedrag og flere parallellsesjoner innenfor synsergonomi. Tekst og foto: Magne Helland og Bodil Helland (IFOS, HiBu) De ergonomiske foreningene i de fem nordiske landene har lang tradisjon for et tett samarbeid om ergonomi. Samarbeidet har vart i hele 45 år gjennom NES, The Nordic Ergonomics Society, eller Nordic Ergonomics & Human Factors Society som nå er det formelle navnet. Fagkonferansen arrangeres årlig, på rundgang mellom Finland, Sverige, Island, Danmark og Norge. Den islandske nasjonale ergonomiforeningen, Vinnuvistfræðifélag Íslands sto i år som vertskap for det som ble et flott arrangement. God deltagelse Arrangementet i år var lagt til konferansesenteret på Grand Hotell Reykjavik, samme sted som sist Island var vertskap. NES 2013 samlet totalt ca. 150 deltagere fra 19 nasjoner. Til sammen ble det presentert hele 75 fagforedrag, 11 postere og en workshop. En morsom start Konferansen ble offisielt åpnet av Reykjaviks ordfører, Jón Gnarr – en meget entusiastisk og utradisjonell ordfører. Han hadde tidligere i august åpnet the Gay parade (homodagene) på Island med å stille opp i en islandsk folkedrakt – for kvinner. Han vektla viktigheten av god ergonomi og litt uformelt arbeidsmiljø, og bruk av humor på arbeidsplassen. Han hadde blant annet innført “ugly sweater day”, og en rekke andre sosiale tiltak blant sine kollegaer i kommunen. Ergonomi er viktig Det første faglige plenumsforedraget ble holdt av professor Jan Dul, fra Rotterdam School of Management, Erasmus University. Han understreket viktigheten av ergonomi generelt, men uttrykte samtidig 46 Optikeren 6/2013 bekymring for at mange arbeidsgivere ikke vektla ergonomiske tiltak i stor nok grad. Et av hans hovedbudskap var at alle yrkesutøvere med interesse for ergonomi i større grad må vektlegge “performance” and “well being” som argument i sin kommunikasjon med arbeidsgivere og HMS-involverte i bedrifter og på store arbeidsplasser. Han viste også til en studie fra Harward: “How employee well-being drive profits”. Jan Dul stod i spissen for den arbeidsgruppen som utarbeidet den nye strategien til International Ergonomics Association (IEA) i 2012 – dette nettopp for å styrke og fremme ergonomi som viktig satsingsområde innen arbeidslivet. Oversatt til optikervirksomhet betyr fokus på “performance” og “well being” at man bør vektlegge argumenter som “ytelse og effektivitet” og “synskomfort” når man skal selge inn optikertjenester og arbeidsplassbriller for store kundegrupper. Mange av de synspunktene Jan Dul la frem fremkommer også i fagartikkelen “A strategy for human factors/ergonomics: Developing the discipline and profession”. Denne ligger fritt tilgjengelig i fulltekst på nettet. Selv om “syn” ikke er spesielt nevnt i denne artikkelen er mange av forholdene som omtales og argumentene som benyttes også relevante for å fremme og styrke “visuell ergonomi”. Mye om visuell ergonomi På årets NES 2013 var “Visual Ergonomics”en av fire parallellsesjoner. Totalt elleve presentasjoner stod på programmet. Noen eksempler på titler viser et stort spenn i tematikk: “Associations between visual stress and neck pain” (Randi Wold, HiBu, Norge), “Dynamic lighting and er- gonomics” (Dario Nunez, Dario Nunez Lighting Design, Island), “Occupational visual ergonomic conditions for workers above sixty-five” (Per Nylén, Arbetsmiljöverket, Sverige), “Binocular vision problems in the new «near» screen-based digital world” (Magne Helland, HiBu, Norge) og “Lighting for operating theatres” (Hillevi Hemphala, Lunds Universitet, Designvetenskaper). I år deltok også noen “vanlige” optikere med interesse for arbeidsplassoptometri. Tidligere har det vært mest synsforskere, og fagfolk innen bedriftshelsetjeneste, arbeidsmiljøetater, og ergonomiutstyrsleverandører som har deltatt. Samtlige sesjoner ble ledet av førsteamanuensis Knut Inge Fostervold (førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo) og samlet omkring 25 – 30 personer. Omtrent like mange deltok på en “work shop” hvor måleinstrumenter og undersøkelsesteknikker ble demonstrert og testet ut under veiledning. Deltagerne ble fordelt på tre stasjoner, og var etter hvert innom alle tre. En stasjon så på praktiske vurderinger for en synskrevende dataarbeidsplass (ledet av Camilla Zetterberg), stasjon to hadde lyskilder, fargegjengivelse og flikker som tematikk (ledet av Hillevi Hemphälä), og den tredje tok for seg fotometriske målinger (ledet av Per Nylén). I tillegg til tradisjonelle luxmetre og luminansmålere ble også “lysmålingsapper” til smarttelefoner demonstrert. Visuell ergonomi i plenum Et av årets store plenumforedrag ble holdt av Jennifer Long fra Australia. Hun har formell utdanning innen både optometri og ergonomi. Med dette som Fagkonferanse Reykjaviks ordfører, Jón Gnarr åpner konferansen – en meget entusiastisk og utradisjonell “borgermester”. bakgrunn og doktorgrad om belastningsskader blant australske optikere, eget konsulentfirma for “Visual Ergonomics” (www.visualergonomics.com) og som leder for den tekniske komiteen for “Visual Ergonomics” i International Ergonomics Association (www.iea.cc) hadde hun spesielt gode forutsetninger for å snakke om “Visual Ergonomics and the Quest for Equality”. Hun la opp sin forelesning som en “reise” – fra første kontakt med pasienter som ung nyutdannet optometrist – til hvordan hun arbeider nå, med utstrakt konsulentvirksomhet og rådgivning for store firmaer. Presentasjonen ble krydret med en rekke gode eksempler på alt fra enkle tips og råd for å unngå synsproblemer ved skjermarbeid, til enkel ombygging av et inngangsparti med generende sollys for resepsjonistene, og omplassering av skjermer i et kontrollrom. Treffes vi i København i 2014? Det er et håp at tradisjonen med foredrag og aktiviteter rundt visuell ergonomi fortsetter og at optikere som arbeider med “arbeidsplassoptometri” vil finne denne delen av programmet relevant. NES 2014 skal arrangeres 17. – 20. august til neste år og er lagt til “DGI-Byen’s Conference Center” – fem minutters gange fra Hovedbanegården midt i København. Professor Jan Dul fra Rotterdam School of Management (Erasmus University, Rotterdam) understreket viktigheten av fortsatt fokus på god ergonomi. Doktorgradsstipendiat fra Institutt for optometri og synsvitenskap på HiBu, Randi Wold, diskuterte sammenhengen mellom synsstress og nakkesmerte. Optikeren 6/2013 47 Fagkonferanse Konferanse om eyetracking: HiBus forskning presentert internasjonalt En av forskningsmetodene som benyttes ved HiBu er eyetracking, som er objektiv sporing av øyebevegelser ved hjelp av et høyhastighetskamera. I august ble forskningsresultatene presentert på en internasjonal konferanse som omhandlet øyebevegelser. Tekst og foto: Gro Horgen Vikesdal (PhD-stipendiat, IFOS, HiBu) The European Conference on Eye Movements avholdes annethvert år, og denne gangen var det Universitetet i Lund ved Kenneth Holmquist og Fiona Mulvey som var vertskap. Disse to er aktive forskere ved Lund University Humanities Lab, som har spesialisert seg på datakvalitet og utstyr for eyetracking. Fiona Mulvey åpnet ved å hilse til «Europas største forsamling av nerder for øyeblikket», til spredt latter fra publikum! Alle som jobber med eyetracking føler seg nok til tider som en nerd, det er mye teknisk og mye tall å forholde seg til, og det kan bli sene nattetimer med tolkning av data. På HiBu bruker vi en eyetracker i egen forskning, og det var befriende å treffe mange andre som hadde et forhold til samme instrumentering. Her var både leseforskere, psykologer, klinikere og nevroforskere, foruten den kommersielle delen av bransjen - forskere som jobber ved bedrifter som bruker og/eller utvikler eyetrackere. Noen bruksområder Eyetracking kan blant annet brukes til å finne ut hvor folk ser når de betrakter et bilde (kan brukes som hjelp i psykiatriske diagnoser, samt til å forstå normale hjerner), finne ut hvordan folk ser når de forsøker å huske et bilde (kan fortelle oss hvordan hukommelsen virker), finne ut hvordan flyvere ser når de manøvrerer et fly under turbulens, eller finne ut hvordan dyslektikere ser når de leser. I alle disse tilfellene brukes eyetrackeren til å analysere øyebevegelsesmønstre, som igjen er et uttrykk for hvordan hjernen jobber, eller hvilke hjerneområder som er aktive. Fra industrien er det flere bruksområder 48 Optikeren 6/2013 for eyetrackere, kjent for oss optikere er selvfølgelig refraktiv kirurgi, hvor instrumentet har en eyetracker innebygd for å spore når øyet går «off-axis». Enkelte perimetere og ikke minst OCT (optical coherence tomography) har også dette. I tillegg kan binokulære eyetrackere brukes for å kartlegge øyets sjelevinkel i ulike blikkretninger, rotasjon etc. som kan hjelpe kirurger før strabismeoperasjoner. Et annet viktig bruksområde er «gazebased interaction», dvs. systemer som lar brukeren kommunisere med blikket. Særlig nyttig er dette for pasientgrupper med fysiske utfordringer/funksjonshemminger. Vi ser også at eyetracking brukes i forbindelse med dataspill eller i annen forskning – det finnes mikroskoper som kan styres av blikkretning. Øyebevegelsesforskning på HiBu På HiBu har undertegnede med Trine Langaas som veileder gjennomført et prosjekt som har sett på synets betydning for øyebevegelsesmålinger, og dette ble presentert på en postersesjon i løpet av konferansen. Ved hjelp av kontaktlinser har vi indusert synsfeil og økt akkommodasjonskravet til prosjektdeltakerne våre, og sett på hvordan dette påvirket øyebevegelsene. Prosjektet viser at redusert syn (visus) eller akkommodativt stress kan påvirke nøyaktigheten av øyebevegelsesmålingene. Prosjektet er ikke publisert enda, men en artikkel er i produksjon. Mange var interessert i studien vår, det ble livlige diskusjoner rundt synets betydning i øyebevegelsesforskning, og vi fikk flere nyttige tilbakemeldinger. Klinisk bruk Det finnes optikere som kjenner til og kanskje bruker eyetrackere. Enkle eyetrackere for klinisk bruk er ikke så veldig utbredt, og det er nok flere grunner til dette. Det er krevende å få instrumentet til å levere nøyaktige øyedata. Blunk, øyevipper, kontaktlinser/briller etc. forstyrrer ofte refleksen fra cornea som eyetrackeren baserer seg på for å angi øyets posisjon. Nye teknikker utvikles stadig for å bedre datakvaliteten, og dette var et gjentagende tema på konferansen. Forskere vil gjerne se rådataene, men noen eyetrackere leveres uten den muligheten, og det man da får er en bearbeidet sannhet. Det er mye å lære hvis man begynner å sette seg inn i hva som ligger bak målingene. Jeg kan anbefale en tur til ECEM neste gang for de som er spesielt interessert i dette – kanskje kan vi dra sammen? or mer informasjon om konferansen, se: F http://ecem2013.eye-movements.org/ For spørsmål rundt eyetracking eller HIBU studien; gro.horgen.vikesdal@hibu. no Fagkonferanse Optiker og doktorgradsstipendiat Gro Horgen Vikesdal ved sin poster på konferansen i Lund. En av universitetets historiske bygninger; «AF Borgen». Universitet i Lund ble grunnlagt i 1666 og er Sveriges nest eldste universitet. Optikeren 6/2013 49 Reisereportasje Refraktiv kirurgi i Mexico Etter en boom av laseroperasjoner for et tiår siden i Mexico, har etterspørselen de siste årene flatet noe ut. Det finnes riktignok en stabil gruppe som velger operasjon for å slippe å bruke briller. Flere bilder optikeren.org Tekst: Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar - Neste gang jeg skal til stranda, kan jeg se meg litt mer rundt, ler Christian Hernández Carazo rett før han skal laseropereres av oftalmolog Pedro Maawad ved laserklinikken, Clinica de Cirugia Refractiva Laser i den meksikanske byen Oaxaca. Tidligere har jeg måttet bytte ut brillene mine med solbriller, og det var begrenset hva jeg så. - Refraktive laseroperasjoner er attraktive blant alle de som ikke liker å bruke briller, sier oftalmologen. - Og disse er det flere av i Mexico. Laseroperasjoner til korreksjon av nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner har blitt praktisert i Mexico siden 1985, og i følge legen er utviklingen og aksepten av denne typen korreksjoner god her. - Vi er også bra oppdaterte på de teknologiske nyvinningene, sier han. - Mye på grunn av nærheten til USA. LASIK dominerer Leder for oftalmologforeningen, Oftalmlogos Unidos, Arturo Castellanos, forteller at mange ulike laserteknikker har blitt og blir praktisert i Mexico. - Vi har erfaring innen blant annet radiær keratotomi, PRK, LASEK, LASIK, femtosekundlaser og intralase, sier han. I dag er det hovedsakelig LASIK og PRK som benyttes. Oftalmolog Maawad ved laserklinikken i Oaxaca foretrekker som oftest LASIK. - Fordi den ikke er smertefull for pasienten samt at rekonvalesenstiden er mye kjappere enn ved PRK, sier han. - På lang sikt er resultatene omtrent de samme, men mens en etter en LASIK-operasjon ser godt og vanligvis kan returnere til arbeidslivet dagen etter, tar det med PRK over en uke. Selv om risikoen for komplikasjoner kan være høyere ved LASIK på grunn av at lappen i hornhinnen skjæres delvis løs, mener han at denne risikoen redu50 Optikeren 6/2013 seres betraktelig på grunn av at de nye excimer-laser-maskinene som benyttes, er kjappere og mer spesifikke. Clinica de Cirugia Refractiva Laser har en av de nyeste variantene av den tyske Allegretto. Ved Omnilaser i Mexico by, en av laserklinikkene i landet med mest erfaring innen refraktive operasjoner, benytter de en sjuende generasjon Amaris fra Schwind. - Denne er meget kjapp, opptil tre ganger kjappere enn andre maskiner, sier Olga Messina, øyelege ved klinikken. - Hovedfordelen den har, er at den kan følge øyets bevegelser når disse “roterer” i tillegg til horisontale og vertikale bevegelser. For å bruke LASIK poengterer riktignok begge oftalmologene at tykkelsen på hornhinnen må være tykkere enn 500 mikrometer. - Ved tynnere hornhinner, er alternativet LASEK eller PRK, sier Messina. Strengere restriksjoner Både Maawad og Messina påpeker at laseroperasjoner ikke er noe alternativ ved høye ametropier. - For nærsynte er maksimal dioptrigrense åtte til ni, mens det ved langsynthet og skjeve hornhinner er inntil seks dioptrier, spesifiserer Maawad. - Personer med høyere styrker enn dette er ikke kandidater til en laseroperasjon. Han understreker videre at det er meget viktig at det ikke finnes noen som helst uregelmessigheter i hornhinnen. - Ved keratokonus er det for eksempel uaktuelt med en laserintervensjon, sier han. For personer med uregelmessigheter i hornhinnen som keratokonus eller Pellucid Marginal Degenerasjon, PMD, finnes det andre alternativ. - Vi kan i disse tilfellene anvende andre prosedyrer som intracorneal ring eller intraokulære linser, sier Castellanos i oftalmologforeningen. De tre øyelegene presiserer alle hvor viktig det er med en grundig evaluering av hver enkelt pasient for å avgjøre om han eller hun kan laseropereres. - En av årsakene til at boomen av refraktive laseroperasjoner har flatet ut de siste årene i Mexico, er at restriksjonene rundt hvem som kan opereres er blitt betydelig strengere, sier Maawad. Foruten dioptrigrad og karakteristikker ved hornhinnen, krever en at ametropien har vært stabil over en lengre periode, vanligvis et par år, samt at pasientene må være over nitten år. Flesteparten av pasientene som velger laseroperasjon er som Christian i begynnelsen av tjueårene. Basketballfrihet Christian tok raskt avgjørelsen om at han ville laseropereres etter at han fikk bekreftet at han var en aktuell kandidat. - Jeg trengte nye briller, forteller han, men etter å ha forhørt meg om hvor mye det kostet, fant jeg ut at det var mer økonomisk lønnsomt på lengre sikt med en operasjon. Laseroperasjonen ved klinikken i Oaxaca koster 17.000 pesos, hvilket tilsvarer rundt 8.500 norske kroner, mens et brillepar med bra kvalitet på innfatning og glass ofte koster fra 3.500 kroner. - Når en tar i betraktning at glassene må byttes ut annet hvert år samt at en gjerne også vil bytte innfatning ofte for å følge siste mote, blir det dyrt i lengden, sier Christian. - Når jeg spiller basketball med kameratene er det dessuten plagsom med briller samt at, som sagt, det er trist ikke å kunne nyte utsikten når jeg er på stranda, flirer han. Det var også en medvirkende årsak at kona, Adriana Camacho laseropererte seg for et år siden. - Derfor er jeg ganske rolig nå fordi jeg vet at det dreier seg om en enkel prosedyre, sier hun. Reisereportasje yelege Maawad sier at refraktive laseroØ perasjoner er sikre. - Men det kan oppstå komplikasjoner, som at mikrokeratomet ikke fungerer optimalt, at den benyttes litt desentrert, eller at det oppstår hevelser eller infeksjoner i hornhinnen, sier han. - I tre til fire måneder etter operasjonen må pasientene bruke øyedråper som fukter øyet, reduserer hevelser og som inneholder antibiotika. Derfor er det sjelden at vi opplever infeksjoner. For å unngå komplikasjoner ber han også personene om ikke å svømme eller ta dusjspruten rett i ansiktet, sove med hodet ned eller å sminke seg de første to til tre ukene. - En annen komplikasjon som kan oppstå et at vi etter operasjonen ikke har korrigert hele brytningsfeilen, sier Maawad. Brilleløse utsikter De meksikanske oftalmologene understreker at målet med en refraktiv laseroperasjon er at personene ikke skal være avhengige av briller etterpå. - Vi bør imidlertid ikke love en pasient at han eller hun skal være brillefri resten av livet, påpeker Castellanos i oftalmologforeningen. Kollega Maawad mener en suksessrik laserkorreksjon varer i lang tid. - Enkelt pasienter har tilbakefall, og selv om vi ikke med nøyaktighet kan forutsi hva dette skyldes, ser vi for eksempel at nærsynte og langsynte personer med høye styrker har større risiko for tilbakefall. Han anbefaler laser spesielt til personer med behov for moderate korreksjoner. - Her er utsiktene størst for et vellykket resultat, sier han. De fleste operasjonene oftalmologen utfører er blant nærsynte pasienter, og de har sjelden mer enn seks dioptrier. Det er denne gruppen Christian tilhører. En halv time etter at han gikk inn i operasjonssalen, kommer han ut med gjennomsiktige beskyttelsesbriller. Moren og kona er raske på beina og klare til å geleide han hjem. - Det gjør litt vondt etter at bedøvelsen går bort, men i morgen er han helt fin, sier kona av egen erfaring. Hun angrer ikke et sekund på laservalget hun selv og mannen har tatt. - Jeg får se an hvordan det går med Christian, sier moren Josefina. - Men kanskje jeg prøver laser jeg også. En lettere nervøs Christian Hernández Carazo blir desinfisert rundt øynene før laseroperasjonen. Pedro Maawad, oftalmolog ved Clinica de Cirugia Refractiva Laser forteller om en jevn interesse for refraktive laseroperasjoner i Mexico. Øyelege Maawad har tre assistenter under laserintervensjonen som er over i løpet av sekunder. Optikeren 6/2013 51 Nytt fra NOF og SI Har du orden på etterutdanningspoengene? NOFEP-perioden 2011 – 2013 nærmer seg slutten. For å fullføre etterutdanningsperioden og få bevis på dette, kreves 36 poeng i databasen ved årets slutt. Dette betyr i prinsippet et etterutdanningspoeng per måned over tre år. Poengsystemet og poengsummen er et resultat av internasjonal enighet blant medlemmene i ECOO. Iveren etter å delta på kurs og samlinger er stor, og en stor del av medlemsmassen er opptatt av etterutdanningspoengene. Men det er kanskje ikke alle som vet hvordan de følger opp egen poengsum? Via optikerne.no logger du deg inn på din personlige side via innloggingen i fanen ute på venstre side. Når dette er gjort kan du enkelt trykke på ”Mine EUpoeng” i fanen som kommer på høyre side. Her kommer dine gjeldende poeng opp slik at du kan kontrollere antallet poeng du har akkurat nå. Poengoversikten er delt inn i ulike kategorier – som for eksempel ”generell” og ”kontaktlinser”. Ved å klikke på plusstegnet (+) til venstre for kategori vil de ulike kursholderne komme opp. Det er også mulig å klikke på disse for å se hvilke kurs hos den spesifikke kursholder som har gitt poeng. Har du mindre enn 36 poeng her, bør du sjekke om alle de kursene du har deltatt på faktisk er med på listene. Er det mangler her, kan du ta kontakt med fagsjef Hans Torvald Haugo. Han kan ved bekreftet deltagelse legge inn poeng fra perioden 2011 til 2013 frem til nyttår. Hvis poengsummen er korrekt, og du mangler poeng for å oppnå 36 poeng for perioden, bør du finne ulike muligheter for å skaffe deg disse poengene. Det kan være kurs og seminarer som holdes før nyttår. Det er ulike aktiviteter på HiBu samt blant leverandører og kjeder som gir poeng. Kurs og seminarer i utlandet, gjennomføring av Replay-Learnings sesjoner, poenggivende MCQ med mer gir også mulighet for å tilegne seg poeng. Se blant annet Aktivitetskalenderen på optikerne.no. Norges Optikerforbund ønsker alle medlemmene lykke til med fullføringen av perioden! Ny treårs periode starter rett etter nyttår. Fagrådet trenger deg! Fagrådet i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har en viktig rolle i organisasjonene. Rådet er et rådgivende organ for organisasjonene og fagsjefen i utviklingen av bransjens faglige standarder, faglig utvikling generelt og i forbindelse med etterutdanningssystemet spesielt. Fagrådet har egne mandat i NOF og SI. Å jobbe i fagrådet er stimulerende og morsomt! Du får være med på utviklingen av fremtidens optometri. Engasjement for yrket er viktig og fagrådet har stadig diskusjoner i forhold til fagets utvikling. Personer fra butikk/ordinær klinisk praksis oppfordres spesielt til å søke! Fagrådet skal på grunn av økende arbeidsmengde i forhold til revisjon av bransjens kliniske retningslinjer utvides med en person. En ny representant bør være faglig opptatt, være systematisk i sin arbeidsform og ha mulighet for å delta på fagrådets fastsatte møter – normalt fem per år. Det må også påregnes noe arbeid mellom møtene, avhengig av hvilke prosjekter en deltar i. Møtevirksomhet med mer lønnes etter organisasjonens satser, arbeid utover dette godgjøres etter avtale. Dagens fagråd består av fire personer samt fagsjefen i NOF og SI: • Gro Horgen Vikesdal (stipendiat HiBu) • Katinka Jeber (sykehusoptiker) • Siv Stordalen (optiker, arbeider innen refraktiv kirurgi) • Eirik Ross (optiker i privat praksis, pensjonert) Har du spørsmål? Ta kontakt med fagsjef Hans Torvald Haugo (hans.torvald@optikerforbund.no). En enkel søknad sendes inn. Det er styrene i organisasjonen som formelt utnevner representanter i organisasjonenes ulike råd og utvalg. Dette gjelder også Fagrådet. 52 Optikeren 6/2013 Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 5-2013 ble vi tipset av Audun Erik Stensø om nettstedet “Myopia: Prevention and Control”. Han sendte stafettpinnen videre til optiker og regionsjef Ragnhild Erlandsen i Synsam Norge AS. Her er hennes tips om et godt optikernettsted! Nettstedets overskrift: UiO: Det medisinske fakultet/E-læring i øyesykdommer URL (Nettadresse): www.med.uio.no/studier/ressurser/elaring// fag/oyesykdommer/ Kort om nettstedet: Nettstedets hovedmålgruppe er legestudenter. Mye av innholdet er også meget relevant for optikere og optikerstudenter (og i følge “Øyeportalens hovedinngang” har blant annet vår kjære Magne Helland bidratt med innspill). Enkelt og lettforståelig nettsted som inneholder generell informasjon om øyesykdommer, bilder, quiz og animasjoner. På nettsiden kan man enkelt søke på diagnose, symptom og/eller lokasjon i UiOs medisinske bildearkiv og få servert kasus med anamnese, funn, bilder, diagnose og behandlingsforløp. I tillegg inneholder siden linker til andre aktuelle kasus, nettsteder, blogg og pasientinformasjon både på norsk og engelsk. Hvorfor er den nyttig for optikere: I en travel optikerhverdag har man ikke alltid tid til å lete i store oppslagsverk og søkemuligheten på UiOs nettside sparer verdifull tid for både optiker og pasient. I tillegg er nettsiden lettforståelig og gjør læring av nytt stoff og repetisjon av gammel kunnskap til en lek. Jeg sender stafettpinnen videre til min gode kollega Henning Johansen, butikksjef Synsam Bislet i Oslo. Godt nettsted for studenter For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra førstelektor/optiker Irene Langeggen på HiBu. Et av hennes undervisningsemner i bachelorstudiet er «Synsrehabilitering og visuell ergonomi». Her gir hun et tips om et nettsted relatert til visuell ergonomi – eller arbeidsplassoptometri som var den gamle norske betegnelsen for dette feltet. Nettstedets overskrift: Visual Ergonomics URL (nettadresse): www.visualergonomics.com.au Kort om nettstedet: Dette australske nettstedet er å anbefale for deg som er interessert i syn og ergonomi. Nettstedet inneholder informasjon om dataarbeidsplasser, råd å gi angående vernebriller, tips til arbeidsgiver og arbeidstaker. Jennifer Long som «eier» nettstedet er optiker med både masterog doktorgrad. I tillegg er hun også utdannet innen ergonomi. Hun har fokus på hele mennesket i arbeidet med å tilpasse arbeidsplassen til synssituasjonen. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Emnet «Synsrehabilitering og visuell ergonomi» omhandler temaene som nettsiden inneholder. Også praktiserende optikere kan finne nyttig informasjon på nettstedet. Eventuelt andre forhold: Det er kostnadsfritt å abonnere på et månedlig informasjonsbrev. Flott å få visuell ergonomi inn i mailboksen med jevne mellomrom! Irene Langeggen (Irene.Langeggen@hibu.no) Institutt for optometri og synsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Optikeren 6/2013 53 Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål? I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe på synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller annet som rører seg innen faget og bransjen. På “Ørgreens event” på Bølgen og Moi i Oslo i august ble blant annet Ørgreens seneste brillekolleksjonen presentert for utvalgte optikere og optikermedarbeidere. Vi stilte to av kveldens deltakere følgende spørsmål: 1) Hva var dine forventinger til kvelden? 2) Hva synes du nå i ettertid – ble forventingene dine oppfylt? 3) Er slike presentasjoner viktige for deg og kollegene dine? Finnes det andre fora som leverandørene bør bruke isteden? 4) Hvor viktig er mote og design for deg som optikere og hvorfor? Janicke Lundh Skaugstad Synsam Frogner, Oslo (www.synsam.com) Kontaktlinseoptiker og daglig leder Autorisert siden 2006 Øystein Dalen Ses Optikk AS (C-Optikk), Oslo (www.sesoptikk.no) Optiker og eier Autorisert siden 2002 1) Jeg kommer for inspirasjon, for å få påfyll som muliggjør god informasjon til kundene våre, og for at jeg er generelt interessert i designet til Ørgreen. 2) Likte veldig godt presentasjonen om merket og deres historie. Siden jeg hadde med meg en kollega som er relativt ny i bransjen, var det bra at de viste en liten film om hele prosessen bak dette å lage briller. 3) Jeg synes dette er en viktig måte å møte leverandørene på for å få inspirasjon i hverdagen. Nå møter vi jo leverandører på messer, men jeg fortrekker å få besøk av de i butikken for å få en helhet i sortimentet. 4) Mote og design er en av grunnene til at jeg jobber i Synsam, som har stort fokus på mote, kvalitet og service. Nordmenn har fått opp øynene mer for mote når det gjelder briller de siste årene og da er det særdeles viktig å kunne tilby det siste på motefronten. 1) Jeg forventet å høre hvordan Ørgreen satser fremover. 2) Fornøyd, har ingenting å utsette på Ørgreens presentasjon. Veldig imponert over produksjonsprosessen! 3) Ja, det er viktig i og med at vi selger produkter med en historie og der kvaliteten kommer på grunn av håndverket. En mix er bra, at ikke alt skjer på messer. Liker godt at de gjør det som en happening og ikke presentasjon i butikk. Da får vi mulighet til å møte kolleger fra andre butikker og kjeder. Hverdagen i butikk er ofte hektisk, der kan det være vanskelig å få tid til slikt. 4) Veldig viktig! Ses Optikk har en profil hvor vi skal være helt i forkant når det gjelder brillemote og brilledesign. Her skal vi være best. Jeg har også en personlig interesse for briller og brillemote. 54 Optikeren 6/2013 Optikeren for 20 år siden «Instrumenter og lidenskap» Tekst: Stein Bruun Optiker Rolf Opsahl, Skien er ikke helt som andre kolleger innen optikerfaget! Ved siden av å være utdannet urmaker og optiker har han en lidenskap for kikkerter – av alle størrelser! Firmaet som ble startet av bestefaren, Niels Jakobsen Opsahl i 1902, kunne da tilby blant annet følgende: optikk, sykler, foto , symaskiner og gullvarer! Etter en litt omflakkende tilværelse kunne optiker- og urmakerfamilien Opsahl slå seg ned i Skien i 1925. Når det gjelder utviklingen i optikerfaget, syntes han håndverket var kommet noe i skyggen av den akademiske optometrien. Men det var kikkerter vi skulle snakke mer om. Ved siden av «vanlige» prismekikkerter er det astronomiske kikkerter som står hans hjerte nærmest. Han skaffet seg etter hvert agentur på flere kjente merker, slik som ”UnitronTele Vu” og ”Questar”. I 1991 overtok han et agentur på ”Celestron”fra Arild Hansson. Japanske ”Vixen”som nærmest er totalleverandør på astronomiske kikkerter og utstyr, kom også Opsahl i hende. I 1993 fikk han kontakt med et amerikansk firma – SBIG – som utviklet kamerautstyr til bruk sammen med kikkerter. Nå kunne han sitte komfortabelt innendørs og studere himmelen gjennom teleskopet! Rolf Opsahl fortalte at de selger sine kikkerter til kunder over hele landet og til Norden. Da daværende redaktør i Optikeren, Tell Christian Wagle, besøkte ham kunne han fortelle at han søkte etter innenlandske forhandlere. Men han ville ikke ha hvem som helst. En forhandler måtte kunne tilegne seg bred kompetanse, og måtte ha interessen, gløden og lidenskapen for disse produktene. En stjernekikkert var for 20 år siden også forbundet med status, og Opsahl hadde merket seg at mange ofte var fast inventar i amerikanske filmer fra overklassemiljøer. Han hadde også registrert at de var et typisk mannfolkprodukt. Selv ønsket han å satse videre på markedet for kvalitetskikkerter. Når det gjelder økonomi, var denne beskjeden de første årene. I 1993 var salgsbudsjettet økt til 1,5 millioner mot 700 000 i året før. Optikeren 6/2013 55 Bransjenytt Copenhagen specs 2014 Skandinaviens nye messe for smukt og nyskabende brilledesign, København den 8. – 9. marts 2014 Marts 2014 slår København dørene op til en ny skandinavisk messe for high-end brilledesign med deltagelse af branchens mest kreative og inspirerende kræfter. Dansk brilledesign har længe været (aner)kendt på den internationale scene for dets unikke teknologiske løsninger, gode kvalitet og enkle design. Derfor er det på tide at genskabe en platform for inspiration, nyeste trends og forretning på dansk grund. Copenhagen specs omfavner originalitet, kvalitet og smukt design – dansk såvel som udenlandsk - og det afspejler sig i listen over udstillere, der blandt andre tæller trendsættere som LINDBERG, Ørgreen, theo eyewear, La Font og nyere talenter som Jeremy Tarian og Rolf Spectacles. København er det naturlige geografiske knudepunkt i Skandinavien. Derfor har copenhagen specs potentiale til at blive et internationalt samlingspunkt for smukt og nyskabende brilledesign. I hjertet af København Nationalmuseet, der ligger i et af Københavns ældste og mest charmerende kvarterer – et stenkast fra Strøget, Tivoli og smukke historiske bygninger – vil danne en fantastisk ramme om copenhagen specs og give de besøgende mulighed for også at opleve den lille men dog storbyagtige havneby. Sæt kryds i kalenderen Hvad enten du er optiker/optometrist, optometristuderende, leverandør eller på anden vis beskæftiger dig inden for branchen, garanterer vi, at copenhagen specs vil være spækket med inspiration samt det nyeste, smukkeste og mest innovative inden for brilledesign i hyggelige og autentiske omgivelser. Vi glæder os til at se dig d. 8. – 9. marts 2014. copenhagenspecs.dk Messen Copenhagen specs foregår på Nationalmuseet – et stenkast fra Strøget, og Tivoli. Foto: ScanStockPhoto 56 Optikeren 6/2008 Litt om mangt Blinde får bære våpen i Iowa Dagbladet kunne nylig melde at våpenmotstanderne i USA har lidd et nytt nederlag etter at det ble klart at også blinde mennesker kan bære våpen i delstaten Iowa. De siste årene har innbyggerne i Iowa hatt lov til å bære våpen i det offentlige, og nå omfattes også blinde av den samme retten. Man kan nemlig ikke nekte noen å bære våpen bare på grunn av personens fysiske evner. Kilde: Dagbladet.no Førerkort kan fornyes elektronisk – i USA I delstaten Maryland kan bilførere over 40 år nå fornye sitt førerkort elektronisk hjemmefra. Det betyr at de ikke lenger må besøke sitt lokale biltilsyn og ta en synsundersøkelse der. Nå kan bilførere ta en synstest hos optikeren, få ham til å videresende informasjon og gå på nettet for å fornye førerkortet. Ordningen har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom biltilsynet og optikerne, og et datafirma har lagd nødvendig programvare for å sikre at det ikke kan jukses med ordningen. Kilde: www.govtech.com Flere brillebrukere i Forsvaret Forsvaret har senket sine synskrav melder nyhetene24.no. Nå gjelder de samme synskravene for soldater som for å få førerkort for tung lastebil. Ifølge overlege Reidar Sannes i Forsvarets sanitet er synskravet nå at en soldat som ødelegger eller mister brillene sine i felt, skal kunne redde seg selv, men at det ikke er et krav at man skal kunne skyte en fiende. Forsvaret godtar soldater som har gjennomgått en øyeoperasjon, men ikke soldater som er blinde på ett øye. Det anbefales ikke å bruke linser i felt på grunn av hygiene. Det vil fortsatt være strengere synskrav til piloter og spesialsoldater. Kilde: nyhetene24.no Bransjenytt Ny avdelingsleder hos Din Optikkpartner Nina Asak er fra 1. oktober ansatt som avdelingsleder hos Din Optikkpartner. Nina er 44 år, bor på Rælingen utenfor Oslo og har en sønn på 17 år. Hun har et stort nettverk og gode bransjekunnskaper innenfor optikerbransjen, først 5 år som optikerassistent og senere som butikksjef. Siden januar 2007 har Nina jobbet på leverandørsiden som salgsrepresentant og distriktssjef. Nina vil ha som primæroppgave å ansette dyktige optikere til Optikkpartner. Hun vil også hjelpe de optiske forretningene i Norge med bemanningsløsninger. Dette kan være være utleie i kortere eller lengere tid eller ren rekruttering til en fast stilling. Vi i Optikkpartner er glade for at Nina har valgt å jobbe hos oss og for å få henne som vår kollega. Vi føler oss trygge på at Ninas bransjekunnskaper vil komme våre kunder og samarbeidspartnere til gode. Nina Asak har mobil-telefonnr.: 91 73 73 04 E-post: nina@optikkpartner.no Hjemmeside: www.optikkpartner.no Essilor fortsetter å klatre på Forbes liste over verdens 100 mest innovative selskaper Essilor International, verdens ledende optikkselskap med velkjente glass som blant annet Varilux, har klatret fra 26. til 23. plass på Forbes’ Top 100-liste over verdens mest innovative selskaper. Forbi Apple Den årlige rankingen gir en oversikt over innovative virksomheter i alle bransjer over hele verden. Forbes Magazine utarbeider listene utfra blant annet årlig vekstrate, innovasjonsevne, arbeidsprosesser og policy. Med sin 23. plass går Essilor forbi mange selskaper kjent for sine tekniske nyvinnger, for eksempel Proctor & Gamble, Google og Apple. Innovasjon siden 1959 Essilor lanserte sine første progressive glass allerede i 1959, og har siden den gang kommet med mange nye produkter og teknologier for å møte de store utfordringene innen optisk design, materialer og coatinger på glassene. Essilor er verdens ledende produsent av optikk med Varilux-glassene (progressive), Xperio (polariserte) og Transitions (fargeskiften- de) glass. I tillegg har Essilor utviklet Eyecode, et avansert 3D-utmålingssystem og –verktøy for optikere. Siden 2005 har Essilor årlig levert flere enn 70 nye teknologipatenter. Over halvparten av Essilors omsetning i 2012 kom fra produkter lansert de siste tre årene. Bare i løpet av 2012 ble det lansert 232 nye produkter. Tung satsing på FoU Innovasjon er nøkkelen i Essilors kultur. Selskapets mål er å hjelpe så mange som mulig til å se bedre for å leve bedre. Hvert år settes det av en betydelig del av den totale omsetningen til forskning og utvikling. I regnskapsåret 2012 ble det tildelt 1,6 mrd. kroner til dette formålet. For mer informasjon, ta kontakt med Essilor på essilor@essilor.no Ny kontaktlinse med zoom Forskning.no kan melde at forskere nå har tatt det første skrittet mot en kontaktlinse hvor styrken kan zoomes. Linsen skal være litt over en millimeter tykk og tar i bruk flytende krystaller som kan blokkere en av to forskjellige optiske baner i linsa, slik at den gir enten zoomsyn eller vanlig syn. Informasjonen har forskning.no hentet fra magasinet New Scientist. Gjennom flere år har vi vært kjent med brilleglass som fungerer på tilsvarende måte, men nå eksperimenteres det altså også med kontaktlinser. Forskerne vil foreløpig ikke si noe om hvordan brukerne av disse linsene skal svitsje mellom de to synsfunksjonene. Kilde: forskning.no Optikeren 6/2008 57 Bransjenytt Biotrue® ONEday endagslinser på listen over Top 100 Most Technologically Significant Products of 2013 Bausch + Lombs nyeste kontaktlinse mottar prestisjefylt pris fra R&D Magazine for Revolutionary Technology Rochester, NY – Bausch + Lombs Biotrue® ONEday, en endagslinse i premiumsegmentet, har fått oppmerksomhet i R&D Magazine som en av de 100 mest teknologisk signifikante produkter som har blitt lansert på markedet i løpet av det siste året. Det femtiførste årlige R&D 100 Awards belyser spisskompetanse innen et bredt område som telekommunikasjon, optikk, høyenergifysikk, materialvitenskap, kjemi og bioteknologi. Bausch + Lomb har fått oppmerksomhet sammen med innovasjoner fra selskaper som MIT Lincoln Laboratory, General Motors og NASA. Biotrue ONEday fikk oppmerksomhet i R&D Magazine for sine banebrytende bioinspirerte teknologiske egenskaper. Den første endagslinsen som kombinerer disse tre bioinspirerte egenskapene - Biotrue ONEday endagslinser inneholder 78% vann, samme væskeinnhold som hornhinnen1, og tilfører det oksygennivået som det åpne øyet2 trenger for å bevare sunne, hvite øyne. Den ytre overflaten av linsen er designet for å etterligne funksjonen i tårefilmens lipidlag, med en overflateaktiv egenskap som motvirker fordampning. Biotrue ONEday endagslinser tilfører øyet maksimal fuktighet for enestående komfort3 og linsen beholder fuktighet og form bedre enn ledende endagslinser.4 I en nylig avsluttet undersøkelse blant brukere av Biotrue ONEday mener ni av ti at Biotrue ONEday endagslinser gir dem konsekvent, klart, komfortabelt syn hele dagen. I samme studie sier åtti prosent av de som deltok at de skulle anbefale sine venner og sin familie å be optikeren sin om å få prøve linsen.5 Vinnerne i Top 100 Most Technologically Significant Products of 2013 kåres av et uavhengig dommerpanel og redaktørene i R&D Magazine. Siden magasinet ble grunnlagt i 1959, som Industrial Research, leses publikasjonen og deres webside av forskere, vitenskapsmenn, in58 Optikeren 6/2008 geniører og annet teknisk personal innen high tech-selskaper og laboratorier verden over. Se hele listen over årets vinnere her. Referanser: 1 Bergmanson, Jan. Clinical Ocular Anatomy and Physiology, 14th edition, 2007. 2 Brennan, Noel A. A model of oxygen flux through contact lenses, Cornea 20 (1): 104-108, 2001. 3 Twenty-two subjects participated in a randomized, double-masked, contra lateral eye study to evaluate water loss of Biotrue ONEday, 1-Day Acuvue Moist, 1-Day Acuvue TruEye contact lenses. After 16 hours of wear, lenses were removed and immediately weighed (wet weight). The lenses were then completely dried and reweighed (dry weight). The percent water loss was then calculated for each lens from the wet and dry weights. 4 Results of in vitro study in which Biotrue ONEday, 1-Day Acuvue Moist, Ciba AquaComfort Plus, and 1-Day Acuvue TruEye lenses were allowed to dehydrate under the same ambient conditions of approximately 72°F with a relative humidity of 30%. 5 Statistics shown here have been calculated using raw feedback from 5,474 respondents to an online survey as of May 2, 2013. Given large sample sizes, the data have not changed at date of publication. ®/™ are trademarks of Bausch & Lomb Incorporated or its affiliates. All other brand/product names are t rademarks of their respective owners. © Bausch & Lomb Incorporated. Media Contact: Anita Hermelin, Professional Relations Manager Bausch + Lomb Vision Care E-mail: anita.hermelin@ bausch.com Tlf: +46 706 01 02 07 Yrkesskade i synsprøverommet En australsk optiker sender en advarsel til sine kollegaer om risikoen for yrkesskade på grunn av stadig gjentatte bevegelser når man utfører en synsundersøkelse. Han forteller at han i årene fram til 2007 stadig hadde smerter i nakke, skuldre og nedre del av ryggen. Han hadde også brennende smerter i hendene og fingrene, noe som førte til skjelving og tretthet. Dette skapte problemer ved enkelte arbeidsoppgaver. Til Optician online forteller han at han søkte hjelp, men fikk ingen diagnose og valgte å fortsette å arbeide. Ansiktslammelse fulgte, før en kirurg ga diagnosen fremskredet degenerasjon. Optikeren har ikke vært tilbake på arbeidet siden 2008. Selv mener han at det er flere grunner til hans tilstand: Stor mengde pasienter, stadig gjentatte bevegelser, design på utstyr, refraksjonering i sittende posisjon med stadig strekking. Kilde: www.opticianonline.net El-biler og blinde Norges Blindeforbund refererer på sin nettside til en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI, som viser at tre av ti synshemmede har opplevd farlige situasjoner med el-biler eller hybridbiler de siste 12 månedene. Åtte prosent av seende hadde opplevd farlige situasjoner der el-biler var involvert. Grunnen er at disse bilene er mer stillegående enn andre. Blindeforbundet vil at myndighetene skal stille krav til at bilene utstyres med ”tilstrekkelig høy lyd i bilene” slik at det blir mulig for synshemmede å bruke hørselen når de skal krysse en gate. En slik lov er allerede vedtatt i USA. Kilde: Norges Blindeforbund, www.blindeforbundet.no Essilor har salgssuksess med Varilux S Essilor har gleden av å melde at norske optikere er på topp i Europa: Essilors toppglass Varilux S er nå vårt mest solgte progressive glass. Dette viser at forbrukerne er opptatt av kvalitet, og at norske optikere gjør en strålende jobb med å levere nettopp det. Vi i Essilor vil takke alle som har bidratt til suksessen - vi gleder oss til fortsettelsen! Kontakt: Villen Hernes, Trade Marketeer Essilor Norge AS Bransjenytt Opti 2014 – internasjonal premiereplattform God påmelding, de viktigste firmaene er i havn og mange lovende nye produsenter er kommet til. Optikkmessen opti 2014 arrangeres i München i perioden 10.-12. januar. Pressemelding fra Opti 2014 (oversettelse og sammendrag Inger Lewandowski) Etterspørselen fra utstillere i inn- og utland er høy, melder messesjef Dieter Dohr. Fire fulle messehaller vil romme alle markedets store produsenter og en rekke spennende nykomlinger. De såkalte ”opti-boksene”sørger for at mange nyetablerte firmaer kan vise seg frem for et internasjonalt fagpublikum til en rimelig penge. I år vil antallet nykommer-plasser (opti-bokser) bli utvidet fra åtte til 12. Internasjonal messe På 40.000 kvadratmeter presenterer 500 utstillere sine nyheter. Messesjefen forteller at mange produsenter har tilpasset sin produksjonssyklus til opti slik at mange nyheter for første gang kan ses i München. Hvert år får opti stadig større internasjonal tilslutning når det gjelder både utstillere og besøkere. På siste messe deltok 491 produsenter fra 31 nasjoner og flere enn 23.000 besøkende kom fra over 70 land. Foredrag Det arrangeres daglig foredrag om butikkdrift, marketing og salg. Alle simultanoversettes til tysk og engelsk. Fire haller Optis fordel er at den har et stort tilbud fra en samlet bransje på en kompakt flate. Selv om en besøkende ikke har mye tid til messen, kan mye rekkes over på bare en dag. Messen er organisert i fire haller. Hall C1 har såkalte Lifestyle-merker og attraktive kolleksjoner, mens hallene C2 og C3 har brilleglass- og kontaktlinseprodusenter foruten teknisk utstyr, verktøy og svaksyntoptikk. I hall C4 finner vi trendsettere, hvor man kan se innovative, spesielle og originale design-nyheter i tillegg til butikkinnredninger og shopdesign. Internet-side På Optis internettside, www.opti.de, kan man få et overblikk over alle utstillerne, produktene og merkene som er representert på messen. Med hjelp av web-siden, online-katalogen, en opti-app og den nye opti-organisereren kan de besøkende avtale møtetidspunkt og planlegge sitt messebesøk i detalj. Pressekontakter: Dr. Patrik Hof og Andreas Ritter tlf 00 49 89 9 49 55-164 Opti har også sin ”Walk of frame”. Her kan utstillerne vise noen av sine produkter i en av de små monterne som er plassert etter hverandre langs en ”vei”. Foto: Inger Levandowski Optikeren 6/2008 59 Innsliping av brilleglass utføres “ HURTIG LEVERING ! “ Silje Sletten - Det beste med å være ansatt i Optikk Partner er at jeg har større mulighet til å påvirke min egen arbeidsdag. Jeg opplever også at jeg får brukt mer av arbeidsdagen til selve faget optometri, sier optiker Silje Sletten. Hun har vært ansatt i OptikkPartner siden 2012 og har i denne tiden hatt forskjellige oppdrag i Trondheim og Trøndelag. - Forskjellen mellom å være ansatt i Optikk Partner og fast i en bedrift, er at man ikke har noe fast arbeidssted og at man har kortere kontrakter. Derfor er det viktig å være omstillingsdyktig, for bedriftene kan ha forskjellige rutiner. Fordelene er at arbeidsdagen er mer variert, jeg kan i større grad velge selv når og hvor mye jeg vil jobbe, og jeg møter hele tiden nye mennesker. Silje er 33 år og ble ferdig utdannet som optiker ved HiBu i 2005. Hun har kontaktlinseutdanning og godkjenning for bruk av diagnostiske medikamenter. Hun har tidligere erfaring fra arbeid som optiker i kjedetilknyttede bedrifter. OptikkPartner trenger flere dyktige medarbeidere i sitt team. Send en epost eller ta en telefon hvis du vil vite mer. E-post: tom@optikkpartner.no, telefon (+47) 91 31 47 29 SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: www.peha.no OPTIKBUTIK TILL SALU Belägen vid norska gränsen med expansiv gränshandel. Vi har en trogen kundkrets. Modern utrustning. Butiken ligger i centrum. Bra hyra i nyrenoverade lokaler. Stora utvecklingsmöjligheter. Ingår ej i kedja. Säljes p.g.av pensionering. Svar till bagen.optik@telia.com 60 Optikeren 6/2013 SØKER OPTIKER Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og service-innstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitets-sortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 400 butikker og en omsetning på SEKm 3000. Optiker søkes til Synsam Nesodden Synsam Nesodden søker en dyktig optiker i 100% stilling som er interessert i å yte det lille ekstra for våre kunder. Til Nesodden reiser du med båt fra Aker Brygge. Etter en god kopp kaffe og ferdiglest avis ankommer du til Tangen Brygge. Båtturen tar ca 1122 minutter. Herifra er det kun 5 min busstur til Tangen Nærsenter. Vi holder til i lyse og store lokaler i beste beliggenhet i det nye senteret. Butikken har 2 synsprøverom med funduskamera i begge. Vi har installert Visioffice fra Essilor. Som optiker er du opptatt av at kunden får god faglig veiledning og liker å jobbe med kvalitetsprodukter. Du deler vårt ønske om å gi hver kunde best mulig service. Du følger med på motefronten og har lyst til å arbeide i en veldrevet optikerforretning med en godt opparbeidet kundegruppe. Ønskede kvalifikasjoner: • Optiker • Serviceinnstilt og salgsorientert • Faglig dyktig • Ansvarsbevisst og selvstendig • Motebevisst • Fleksibel og arbeidsglad Vi tilbyr: • Spennende og utviklende jobb i en av landets ledende optikerkjeder • Faglig og personlig utvikling • Hyggelig arbeidsmiljø og dyktige medarbeidere • Gode betingelser Har du spørsmål vedrørende stillingen er du velkommen til å ta kontakt med Fredbjørg Viddal på Tlf 66 91 26 85 eller sende mail til synsam.nesodden@synsam.com Fotograf: Catharina Caprino For å søke på stillingen send søknad til synsam.nesodden@synsam.com Krogh Optikk er en familieeid kjede med 21 butikker og over 250 medarbeidere i Oslo, Akershus, Drammen, Vestfold, Bergen og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Norge, og vil i år omsette for ca. 300 millioner kroner. Optikere til OslO Og Akershus Krogh Optikk vokser og søker optikere i fulltidsstilling til nye og eksisterende butikker. Vi er på utkikk etter deg med erfaring, men oppfordrer også nyutdannede med faglig engasjement til å søke. Du er utadvendt og trives med kundebehandling og salg. Vi i Krogh Optikk har vært opptatt av våre kunders øyehelse i mer enn 135 år. Hos oss vil du jobbe i et faglig utfordrende miljø der du jevnlig vil delta på våre fagkurs og få gode muligheter for etterutdanning. Våre optikere jobber med avansert optisk utstyr, og vi har optomap i alle våre butikker. Vi tilbyr gode betingelser, grundig opplæring og en variert og interessant arbeidshverdag der du jobber med anerkjente merkevarer og ekstraordinær kundeservice står i høysetet. Vi gleder oss til å motta din søknad på personal@kroghoptikk.no Ved eventuelle spørsmål, kontakt personalsjef Marit Vistekleiven på tlf. 22 47 94 50 Søknadsfrist: Snarest og senest innen 15. november 2013 kroghoptikk.no | 800 57644 Optikeren 6/2013 61 OPTIKER SØKES TIL DET BLIDE SØRLANDET Vi er en veletablert bedrift som har 45 års jubileum i år. Vi holder til i nyoppussede og trivelige lokaler sentralt i Vennesla. Det er gode bussforbindelser fra Kristiansand som ligger 15 km sør for Vennesla. Vennesla er i sterk vekst og kommunen har et mangfoldig tilbud til sine innbyggere, ikke minst kan Vennesla by på fin natur med flotte turområder, sommer som vinter. Tid & Syn AS er partner i C-optikk, se www.coptikk.no. Bedriften drives av 2 søsken, i tillegg har vi 4 ansatte. 2 optikere med kontaktlinsekompetanse og 2 butikkmedarbeidere. Vårt fokus er kvalitet i alle ledd og vi har alltid kundens beste som målsetting. Vi søker nå en optiker som er dyktig, positiv, utadvendt, ærlig, nøyaktig, effektiv og selvstendig. Vi er en bedrift som satser videre, og er derfor oppdatert både på fag og utstyr. I august i år fikk vi installert siste modell av Optomap Daytona og det har gitt en ny dimensjon til faget. Vi samarbeider også med Memira øyeklinikk angående forundersøkelser og oppfølging av våre pasienter som ønsker refraktiv kirurgi. VI KAN BLANT ANNET TILBY: • Konkurransedyktige betingelser • Utviklingsmuligheter • Uformelt og godt arbeidsmiljø Rådgiver (årsvikariat) NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder Om stillingen: Saksbehandling av søknader om synstekniske hjelpemidler, utredning og utprøving. Rådgivning og opplæring av brukere og samarbeidspartnere. Kvalifikasjoner: Du må være autorisert optiker eller synspedagog. Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder, Kristiansand Ref.nr. 2410-2013-04 Søknadsfrist: 31. oktober 2013 Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166 NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell. Våre åpningstider er i dag: Man - Fre 9-16 Tor 9-19 Lør 9-14 CV med referanser kan sendes til: kj@tidogsyn.no innen 20.11.2013. For ytterligere opplysninger om stillingen, kontakt: Kåre Jarl Lundevold på telefon 917 55452 eller Tove Premak på tlf. 99602022 Optiker/(med)eier søkes til Bergen Mester Optikk er en godt innarbeidet butikk sentralt i Bergen sentrum. Vi er to optikere og en butikk ansatt. Vi ligger ikke i senter og har derfor ”normale” åpningstider. Optikerbutikk vurderes solgt Beliggende sentralt i Bergen ”bill merk: Bergen” Sendes Inger Lewandowski, Leira 15, 3300 Hokksund eller inger@lewi.no 62 Optikeren 6/2013 Vi søker nå kontaktlinse optiker. Du vil få hovedansvar for kontaktlinsedelen, men vi ser også at du liker å rullere på arbeidsplassen. Du kommer til å være aktiv i den daglige www.allianceoptikk.no driften. Vi ønsker oss derfor en selvstendig og allsidig optiker som kan gi kunden en god totalopplevelse. Kunne du tenke deg å drive egen butikk eller være medeier er det mulighet for å kjøpe seg helt eller delvis inn i bedriften. Vi tilbyr et hyggelig arbeidsmiljø med gunstige og fleksible arbeidsforhold. Både full- og deltids stilling er aktuelt. Ønsket tiltredelse: Tidlig 2014, er du ikke ledig da ønsker vi likevel å høre fra deg. Søknad med cv innen 15.11.13 Spørsmål kan rettes til Åse Støfringshaug 55 31 67 17/41 50 21 76. Postboks 504, Sentrum 5805 Bergen Telf 55 31 67 17 post@mesteroptikk.no www.mesteroptikk.no LEDIGE STILLINGER OPTIKERE OG BUTIKKSJEFER Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med over 100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000. Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger. Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under. Ledige stillinger Optiker: • Sy nsam Bryne og Ålgård • Synsam Nesodden • Synsam Haugesund • Synsam Skedsmo • Synsam Stavangerområdet Ledige stillinger Butikksjefer: • Drecker Optikk Storslett (vikariat) • Synsam Rakkestad (1 års vikariat) • Synsam Ålgård Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb Har du spørsmål ta kontakt med Mette Hopsdal, sjef kompetanse og rekruttering, tlf: 901 00 197. Du kan også kontakte oss på e-post: fimapost@synsam.com Optikeren 6/2013 63 B - Economique C O O R MED I A. C O M Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo blioptiker.no er en informasjons- og rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket. Bli med og øk oppmerksomheten rundt yrket og utdanningen ved å besøke blioptiker.no og dele den med venner og kolleger. › UTDANNING Informasjon om studiet og studietiden. › YRKET Les om de mange mulighetene en optikerutdanning kan gi deg. › BILDER OG FILMER fra studielivet og intervjuer med studenter. › LINKER Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier. “Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker
Similar documents
Hva er dette? (4
E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no ...
More informationOPTIKEREN 6-2012
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, ...
More informationTEMA: Pediatrisk optometri
2. Norges Optikerforog språk hos barn”. Optikeren bund skal videreutvier i ferd med å bli en anerkle det positive miljøet kjent aktør i norsk helseinnen vårt fagområde
More information