GT Walsheim medium 57pt Friske øyne

Transcription

OPTIKEREN
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
N°X
N°6
Gt Walsheim light 35pt
GT Walsheim
Friske
øyne
medium
57pt
Ingen selvfølge
Enderum
demoluptas
etter slag
queeller
namdiabetes
reic.
Icillab
les
om im
dette
et vid
på sidene
que sidene
28-2916-32
VERDENS
LOREM
IPSUM
SYNSDAG
Detvid
At
handler
quatqui
omstrunda
å dele kunnskap
ndusam
Les mer på side 18
8
XXXX 2014 2015
DESEMBER
GENLOREM
IPSUM
FORSKNING
SUNNE
LOREM
IPSUM
BRANSJETALL
RPvid
At
og retinale
quatqui sykdommer
strunda ndusam
Les mer på side 47
38-39
Solid
At
vidøkonomi
quatqui strunda
i Optiker-Norge
ndusam
Les mer på side 52
52-53
WWW.OPTIKEREN.ORG
Du endrer stil
ETTER
FØR
DERFOR KAN
du også endre
øyenfarge
NATURLIG VAKKER
+
VEDVARENDE KOMFORT1,2
3-i-1 fargeteknologi
Gjør klarere
Forandrer
Definerer
Du kan prøve virtuelt og finne den
fargen som passer perfekt til deg på
AIROPTIXCOLORS.COM
Sofia forsterket sin øyenfarge med STERLING GRAY
NYHET
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
9 tilgjengelige farger
Viktige opplysninger om kontaktlinsen AIR OPTIX® COLORS (lotrafilcon B): Til nær-/langsynthet og kun til daglig bruk. Selv om linsene kun brukes av kosmetiske årsaker, er kontaktlinser
medisinsk utstyr som kun må brukes i henhold til anvisningene og under oppsyn av en optiker. Det kan oppstå alvorlige øyeproblemer hvis flere personer bruker de samme kontaktlinsene.
Selv om det er sjeldent, kan alvorlige øyeproblemer oppstå ved bruk av kontaktlinser. Bivirkninger som ubehag, mild brennende eller sviende følelse, kan forekomme. For å unngå disse
problemene må du følge tidsplanen for bruk og bytte av kontaktlinser og følge instruksjonene om linsepleie som du får av optikeren.
Be optikeren din om fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet.
© 2014 Novartis
11/14
AOC14236JADi
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx
N°6
NYHETER
REPORTASJER
FAGARTIKLER
N
R
F
Professor Rigmor Baraas og biblioteksjef
Elisabeth Bergstrøm med øyet på Krona.
Ferie uten briller og linser.
Jakten på genfeil.
04Leder
15 Vet for lite om synsproblemer
05Aktivitetskalender
16 Kan kjæledyr se på TV?
40 Visuell ergonomi – viktig tema på
stor verdenskongress i Australia
06 - Gjennombrudd på Stortinget
- Synsergonomi
- Optometridagene
18 Verdens synsdag
07 - NOF samlet troppene
08 - Fokus på helse eller produkt?
- Bli en bedre optiker
10 - Sliter i mørke og lys
- Optometrisk språk
11 - Se på øyet
12 - Rune Brautaset hedret i Sverige
- opti ser fremover
55 - Du kan få briller av jobben
56 -Verdigjenstander kan DNA-merkes
-Ny i optikkpartner
57 - Verdens mest innovative selskap
58 - Reforhandlet franchiseavtale
- Nye linser med høyt vanninnhold
20 Åpen fagdag for 300
21 Seks kjappe med Nathan Efron
24 Mer enn trendy briller i Paris
26 Dejlig å være norsk i Danmark!
28 Syn og slag
31 Ferie uten briller og linser
32 ”Scandi-cool” og digital plattform
for optikerbransjen - D&Company
42 Endagskonferanse i klinisk
optometri på KI
- Oppstart med suksess!
- Netthinneforandringer ved MS
- Myopi – nærmere en løsning på
mysteriet?
- Svensk optometri i vinden
47 Muligheter ved retinale
sykdommer
49 Retinale dystrofier og jakten
på genfeil
52 Jevn økning for optikerbransjen
37 Generalforsamling i World
Council of Optometry
59 Jobbsøker?
Aktuelle stillingsannonser
bakerst i bladet
Forsidefoto: Optiker Norunn Bø
på Voss Foto: Dag Øyvind Olsen
OPTIKEREN NR 6, 2015
OPTIKEREN
ANSVARLIG UTGIVER
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post:synsinfo@optikerforbund.no
Epost:
synsinfo@optikerforbund.no
www.optikerne.no
OPTIKEREN
www.optikeren.org
redaksjonen@optikerforbund.no
ROBUST FREMTID
Redaktør
Dag Øyvind Olsen
E-post:dag@optikerforbund.no
Epost:
dag@optikerforbund.no
Tlf: 92 45 00 39
Desember er en spesiell måned. Det er hektisk, mye skal gjøres unna
i ukene før jul. Så er det noen hvileskjær innimellom med hygge og
sosialt samvær, før roen senker seg på julaften. Plutselig var året omme,
og det er tid for tilbakeblikk og refleksjon.
REDAKSJONSKOMITÉ
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Maria Jahr, Solveig Hovstein,
Dag Øyvind Olsen
Stigende arbeidsledighet og mer usikre tider i norsk økonomi har så
langt ikke påvirket optikerbransjen. Det er fortsatt mange ubesatte
stillinger i butikkene, og bransjen drives med solid økonomi. I denne
utgaven kan du lese om regnskapstallene for kjedene fra i fjor, og her er
det ingen tegn til dramatiske endringer.
ANNONSESALG
Stina Olsen
Epost: stina@optikerforbund.no
Tlf: 23 25 54 50
Mobil: 92 29 28 74
Behovene for briller og kontaktlinser i befolkningen øker, og mange vil
ha grundige synsundersøkelser. I den offentlige helsetjenesten vil trolig
optikere få flere roller og oppgaver i fremtiden. Det er et viktig mål for
Norges Optikerforbund, og som det jobbes jevnt og trutt med. Samfunnet vil ha økt nytte av optikere med solid faglig ballast i fremtiden.
DESIGN OG PRODUKSJON
Design: Coor Media
Trykk: 07 Oslo AS
Opplag: 2300
PLANLAGT UTGIVELSE
6 nummer pr. år
NR.
MATERIELLFRIST
ANNONSEFRIST
UTG. DATO
6
1
27.10.15
07.01.16
04.11.15
13.01.16
16.12.15
17.02.16
2
22.02.16
02.03.16
06.04.16
3
02.05.16
11.05.16
15.06.16
Årets siste utgave av Optikeren speiler på mange vis mangfoldet innen
faget, det er variert og omfattende. Vi har ekstra oppmerksomhet på
øyesykdommer, et felt det det skjer mye. Du kan lese om synsrehabilitering av slagpasienter, retinale sykdommer og forskning på Retinitis
pigmentosa. Vi har vært med på kliniske konferanser i Stockholm,
Trondheim og på Gardermoen. Du får rapporter fra internasjonale
kongresser i Colombia og Australia, og vi har vært på brillemesse i Paris. Optometrien er global, men også veldig lokal – nær der folk bor.£
Ha en hyggelig førjulstid!
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
dag@optikerforbund.no
VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE
Se www.optikeren.org – For forfattere.
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org. Meningsytringer i
tidsskriftets ulike innlegg deles ikke
nødvendigvis av redaksjonen eller NOF.
ISSN 0333-1598
ØMERKE
ILJ
T
M
OPPLAGSKONTROLLERT
AKTIVITETSKALENDER
Intuitivt syn
Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover.
Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no
dersom du kjenner til relevante arrangementer som
vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle
arrangementene.
16.-17. JANUAR
Opti 2016, Internasjonal messe for optikk og design
München, Tyskland
www.opti.de
6.-7. FEBRUAR
Optometridagarna
Aroc Congress Center
Vãsterås, Sverige
www.optikerforbundet.se
27.-29. FEBRUAR
Mido, Internasjonal messe for optikk og design
Milano, Italia
www.mido.it
5.-6. MARS
Copenhagen Specs Trade Fair
København, Danmark
www.copenhagenspecs.dk
13.-14. MARS
Optometry Tomorrow
Hilton Birmingham Metropole
Birmingham, Storbritannia
www.optometrytomorrow.org
22.-24. APRIL
NOFs landsmøte, SIs generalforsamling
og fagkonferanse
Clarion Hotel Ernst
Kristiansand, Norge
www.optikerne.no
Banebrytende teknologi:
Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn
og full stabilitet ved bevegelse.
1.-5. MAI
ARVO – The Association for Research in
Vision and Ophtalmology
Washington State Convention Center
Seattle, Washington, USA
www.arvo.org
Ta del i suksessen: Varilux S-serien utvider med
S-design og S-design short
19.-22. MAI
European Academy of Optometry and Optics
Beuth University of Applied Sciences
Berlin, Tyskland
www.berlin2016.info
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
+
+
www.variluxsseries.no
NYHETER
GJENNOMBRUDD
PÅ STORTINGET
Politikerne er opptatt av at nordmenn skal få en bedre
synshverdag. Stortinget vil at optikere skal brukes mer,
og kunne avlaste spesialisthelsetjenesten.
Generalsekretær Hans Torvald
Haugo i Norges Optikerforbund
sier samarbeidet med Institutt
for optometri og synsvitenskap,
Nasjonalt senter for optikk, syn
og øyehelse og Synsinformasjon
gir håndfaste politiske resultater.
(Foto: Kaia Means)
De ønsker at det opprettes systematisk oppfølging av syn blant barn og unge.
- Det er fantastisk å se at Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har satt syn
og øyehelse på agendaen, og ønsker å innlemme det i primærhelsetilbudet, sier
generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
Stortingsflertallet har nå vedtatt et tillegg til Primærhelsemeldingen som
nevner optikere spesielt. Primærhelsemeldingen er et viktig styringsdokument
for helsemyndighetene. Her legges føringene for fremtidens helsevesen.
Et flertall fra AP, KrF, SP, V og SV skriver blant annet følgende:
«Det bør etableres systematisk oppfølging av syn og øyehelse» og «Syn og øyehelse
bør bli en del av primærhelsetilbudet. Bruk av optikere kan øke tilgjengeligheten og
avlaste spesialisthelsetjenesten»
Aktører i Helse-Norge sto i kø for å presentere sine budskap for Helse- og
omsorgskomiteen som arrangerte åpen høring i høst. Blant dem var Norges
Optikerforbund, Nasjonalt senter for optik syn og øyehelse, og Institutt for
optometri og synsvitenskap. Budskapene fra disse tre nådde frem.
- Vi har hatt et bra samarbeid for å få dette til. Å sitte i Stortingssalen når
Primærhelsemeldingen ble diskutert, og å vite at alle partiene vil at optikere skal
bli en integrert del av helsetjenesten, gjør oss stolte, sier Haugo.
I høringen la han vekt på at synet er vår viktigste sans, og at dårlig syn både
hos unge og eldre er en utfordring for samfunnet. Haugo ba om at syn må få
større oppmerksomhet i kommunehelsetjenesten, og at optikere gjerne vil
samarbeide med kommunene.
Han presiserte at kompetansen til norske optikere aldri har vært bedre, og at
optikere jobber nær der folk bor – med gode muligheter til å kunne gjøre enda
mer for at befolkningen skal kunne se best mulig.
- Det viste seg å være stor interesse for barn og syn, og vi fikk fram viktige
poenger. Målet vårt på sikt er at optikere skal bli en del av primærhelsetjenesten.
Slik er det jo ikke i dag, sier Haugo. £
6
SYNSERGONOMI
Sverige har fått sin andre optiker med
doktorgrad i synsergonomi. Susanne
Glimne forsvarte sin doktorgrad
”Effects of glare on binocular vision
and reading behaviour performing
computer work”. Med dette har Sverige
fått sin andre optiker som har tatt en
doktorgrad i synsergonomi. Den første
var Hillevi Hemphälä som fikk sin grad
i 2014. Den har tittelen ”How visual
ergonomics interventions influence
health and performance - with an
emphasis on non-computer work
tasks”. £
OPTOMETRIDAGENE
Har du lyst på faglig påfyll uten å reise
så langt? Optometridagarna i Västerås
i Sverige arrangeres 6.-7.februar med
variert program. Det er ventet rundt
700 besøkende optikere, og 25 utstillere vil også delta på fagdagene, som
arrangeres av Optikerforbundet i
Sverige. Byen ligger midt i Sverige, og
det tar bare en time med flybuss dit fra
Stockholms flyplass Arlanda. £
Finland sliter med trang økonomi,
og stigende arbeidsledighet, også blant
optikere. Fem prosent av landets optikere står uten jobb, opplyser optikerforeningen i Finland. Samtidig selges det
stadig mer fra optiske forretninger. £
N
NOF SAMLET TROPPENE
I Norges Optikerforbund er det flere utvalg, råd og komiteer som jobber flittig for
medlemmene. Alle bidrar inn i fellesskapet. I høst møttes lederne av de ulike gruppene
og NOF-styret for å lære av hverandre. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
I løpet av det siste året har mandater og
retningslinjer for NOFs mange utvalg,
råd og komiteer blitt oppdatert og
justert. Målet er at grupperingene skal
kunne jobbe selvstendig og effektivt,
og være mer fristilt fra styret og administrasjonen. Arbeid skal som før
godkjennes av styret, men et viktig mål
er at lederne i hver gruppe skal ha en
enda mer aktiv rolle enn før.
Styreleder Sigrid Midtbø Storkås i
Norges Optikerforbund sier at alle
medlemmene bruker av sin tid for
fellesskapet.
- Det er viktig å beholde motiva
sjonen og utvikle oss for å pushe NOF
videre til medlemmenes beste. Hun
ønsker gode diskusjoner som skaper
fremdrift velkommen.
Målet med møtet var å skape godt
samarbeid mellom de ulike gruppene,
samhandling, dele gode erfaringer, gi
hverandre inspirasjon og ha mulighet
til å søke råd.
TRAFIKK OG SYN
Olaug Skrøppa er ny leder av utvalget
Trafikk og syn. Det årlige seminaret
for sjåførlærerutdanningen ble holdt i
november, og utvalget vil bli involvert
i arbeidet med nye kliniske retningslinjer for trafikk og syn. Media er svært
opptatt av trafikksaker, og det er ikke
unaturlig at en talsperson fra utvalget
kan fronte mediesaker for NOF. Det
vil også bidra til at å vise at forbundet
jobber bredt og med spesialområder.
ETISK RÅD
Etisk råd ledes av Simon Dørheim.
Rådet behandler klager på medlemmer
i NOF. De gir råd for å løse konflikter og føler at de blir hørt. Rådet har
ikke sanksjonsmyndighet. Klager på
optikerforretninger behandles av en
egen klagenemnd i Synsinformasjon.
Rådet skal arbeide for god etikk relatert
til optikers yrkesutøvelse.
Stort engasjement på samlingen for styret og lederne i NOFs råd, komiteer og utvalg.
FAGLIG UTVALG
Fagutvalgets viktigste oppgave er å opp
datere de kliniske retningslinjene.
I tillegg er det et rådgivende organ
innen fagutvikling generelt. Fagutvalget,
som ledes av Gro Horgen Vikesdal,
arbeider for å bevare og utvikle optikerens rolle i samfunnet. Fagutvalget er
aktivt med fem årlige fysiske møter. Her
er det engasjerte faglige diskusjoner, og
det arbeides nå med forslag til interne
spesialiseringer og kompetanselister.
Utvalget er opptatt av å vise at mange
optikere er flinke til å ta etterutdanning.
spesialistgodkjenningskomiteen. Rådet
arbeider nå for å lage nye rutiner for
disse godkjenningene.
FORSKNINGSUTVALGET
Forskningsutvalget ledes av Øyvind
Krogh, og har jobbet mye det siste
året med det pågående kartleggingsprosjektet der optikere registrerer sin
egen praksis. Målet med prosjektet er
å øke kunnskapen om optikeres rolle
i helsetjenesten. Utvalget har i flere år
arbeidet relativt selvstendig, og med
høyt trykk.
HUMANITÆRT UTVALG
Et nytt utvalg skal nå startes opp for å
koordinere Norges Optikerforbunds
humanitære arbeid. Leder i utvalget
blir Anne Norvik Jervell. Utvalget skal
være NOFs rådgivende organ innen
synsrelatert humanitært arbeid både i
Norge og internasjonalt.
SPESIALIST- OG
KOMPETANSERÅD
Anne Norvik Jervell er leder i det
nyetablerte Spesialist- og kompetanse
rådet. Rådet er en videreføring av
REDAKSJONSKOMITEEN I
OPTIKEREN
Redaksjonskomiteen i Optikeren
ledes av redaktør Dag Øyvind Olsen.
Komiteen møtes 4-5 ganger i løpet
av året. Her planlegges og evalueres
utgivelsene av fagtidsskriftet. Medlemmene har bred faglig kompetanse og
stor skriveglede, og bidrar i hver ut
givelse med artikler og reportasjer.
Optikeren vil i 2016 presentere arbeidet
i Norges Optikerforbunds ulike råd,
utvalg og komiteer. £
7
NYHETER
SKAL FOKUS VÆRE PÅ HELSE
ELLER PRODUKT?
I danske Optikeren nr 5 ble det
nylig presentert en undersøkelse
som ble gjort i henholdsvis to Nyt
Syn-forretningeri København og i
Bleshøy Optik i Sønderborg. Mens
Nyt Syn-forretningene representerer
vanlige optikerforretninger i Danmark,
utmerker Bleshøy Optik seg med økt
helsefaglig fokus og avansert teknisk
synsundersøkelsesutstyr, i tillegg til
å tilby vanlige optiske ytelser. Man
ønsket å finne ut om kundene vurderte
disse to typene optikerforretninger på
forskjellig måte, og i så fall hvordan.
Svarene viste at flertallet av alle
kundene oppfatter optikere som helse-
©Colourbox
Blant danske optikere er dette spørsmålet kanskje enda mer aktuelt enn i
Norge. Mens det faktisk er flere årtier
siden vi i Norge så store tilbud om gratis synsprøver, er dette fortsatt relativt
vanlig i mange danske optikerforretninger. Men både i Norge og Danmark
er det vanlig å markedsføre produkter
med nedsatte priser og rabatter, og
optikerfaget er et helsefag i begge land.
personell. Når det gjelder om man ville
henvende seg til øyelege eller optiker
ved problemer som hodepine, uklart
syn, dobbeltsyn, trette øyne eller tørre
øyne, var forskjellene større. Mens
gjennomsnittlig 77% av Bleshøy Optiks
kunder ville henvende seg til optiker,
ville bare 42% av Nyt Syns kunder henvende seg dit. Flertallet ville her gått til
øyelege. Faktisk oppgir to tredjedeler
av Nyt Syns kunder at de ikke visste
at optikeren kan ”avhjelpe dobbeltsyn, undersøke for grå stær og andre
BLI EN BEDRE
OPTIKER!
øyerelaterte sykdommer”. Blant Bleshøy
Optiks kunder svarer 23% det samme.
Det er altså stor forskjell på hvordan
kundene oppfatter disse to typene
optikerforretninger. Forfatterne tar opp
spørsmålet om profesjonen derfor bør
deles opp, slik at synsundersøkelsene
foretas ett sted mens brillesalget foregår
et annet sted. £
Kilde: Danske Optikeren nr 5 sept/okt
”Opfattelsen af optikeren”
NOFs forskningsutvalgs store kartleggingsprosjekt er snart
ferdig med sitt første år i full drift!
Per dags dato leverer 52 optikere fra hele landet tallmateriale
fra egen praksis. Mer enn 40 000 undersøkelser, herav 60%
synsundersøkelser, er registrert. Hele 1500 henvisninger er
lagt inn i det nettbaserte verktøyet. Den største henvisningsårsaken er grå stær (36%).
Dette gir deg som kliniker et særdeles godt innblikk i egen
praksis og daglig virke, men bidrar også til at bransjen får
nødvendig informasjon og dokumentasjon
Vi trenger flere som kan bidra, ta kontakt med forsknings
utvalget for å få vite hvordan du kan bidra til at vi sammen
får enda bedre tall. £
Send epost til forskningsutvalget@optikerforbund.no
8
N
Optikere over hele landet har talt
– bli en del av c)optikk
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene.
Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært
lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form
av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy.
Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
God
Jul
9
NYHETER
SLITER I MØRKE OG LYS
Jo eldre vi blir, desto mer blendes vi av lav sol og møtende
billykter i trafikken. Dersom du ikke er forberedt, kan det
gå alvorlig galt. Se videoen Norges Optikerforbund har fått
produsert og sendt ut til mediene!
- Ser vi direkte på skarpt lys, dannes det etterbilder i øyet.
Når vi flytter blikket, føler vi at vi ser en skygge. Det er skyggen som skaper problemer i trafikkbildet, sier daglig leder
Per Kristian Knudsen i Norges Optikerforbund - i en presseutsendelse med video nyhetsbyrået Newswire har laget for
NOF - og som er sendt medier over hele landet.
Når du kjører ut av en tunnel risikerer du å bli fullstendig
blendet av sterkt sollys. Da kan du i praksis miste synet i et
sekund og kjøre i blinde i opptil 50 meter.
Problemet med blending øker med alderen. Allerede i
40-årsalderen kan du merke at det er blitt vanskeligere å
kjøre i mørket. Du blir lett blendet av møtende biler.
- Det gjelder å se langt frem og planlegge kjøringen. Ta
ned solskjermen i forkant om du nærmer deg en bakketopp,
råder fagleder Bjørn Eng i Statens Vegvesen. £
Les hele artikkelen og se videoen her:
http://www.newswire.no/art/10883
OPTOMETRISK SPRÅK
Ikke siden «Ordbok for optikere» kom ut i 1987, er det laget noen samling av ord og uttrykk
i faget på norsk. Nå har Kulturdepartementet bevilget 300 000 kroner til språkprosjektet
«Optometrisk terminologi». TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
På norsk: synslaboratorie, synslaboratorium eller synslab?
Dosent Magne Helland ved Institutt
for optometri og synsvitenskap ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
leder prosjektet. Han gleder seg over
at Kulturdepartementet har bevilget
penger til å lage en ny ordbok i optometri. Den skal lages i samarbeid med
Språkrådet og Norges Optikerforbund.
- Optometri er et forholdsvis ungt
fagfelt i Norge. I stor grad har utviklingen av faget, inkludert fagord og
terminologi, vært basert på engelsk.
Stadig vekk dukker det opp engelske
10
ord og uttrykk som får fotfeste, før
noen rekker å finne gode norske
løsninger, sier han.
Tilskuddet på 300 000 kroner ble
bevilget av Kulturdepartementet i høst.
Det gjør at prosjektet ”Optometrisk
terminologi” kan komme i gang i 2016.
Målet er å etablere en fritt tilgjengelig
digitalisert ordliste med grunnleggende
terminologi i optometri på bokmål,
nynorsk og engelsk.
Det eneste norske oppslagsverket
som i dag finnes i optometri, er Jacob
Hultgrens ”Ordbok for optikere” fra
1987. Siden den gang har mye skjedd
i faget, og en rekke nye ord og termer
har kommet til.
- Innledningsvis er målet å dekke
5000 ord, sier Magne Helland.
Generalsekretær Hans Torvald
Haugo i Norges Optikerforbund sier
at en gjennomgang og oppdatering av
optometrisk fagterminologi er sterkt
ønsket av NOF - som samarbeider nært
med HBV om prosjektet.£
N
1
2
3
1. Professor Rigmor
Baraas og biblioteksjef
Elisabeth Bergstrøm med
øye-installasjonen. 2. Slik
ser øyet ut på nært hold.
3. Jon Gjelle holdt kåseri
om syn.
SE PÅ ØYET
Biblioteket på Krona på Kongsberg har fått et gigantisk interaktivt øye.
Øyet hjelper deg å se hvordan det er å ha en synsfeil.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Øyet har et kamera plassert på toppen som følger med på det som skjer
i rommet. Er det mange folk og mye
bevegelse, utvider pupillen seg. Øyet
skal visualisere fargesvakhet, nærsynthet og langsynthet. Ved å klikke på et
panel, viser øyet hvordan du vil se med
disse svakhetene.
- Vi optikere hjelper folk til å se bedre,
og dette er viktig folkeopplysning relatert til vanlige synsproblemer. Installasjonen bidrar til at folk forstår synet sitt
bedre, og den gir god informasjon om
optikk, syn og øyehelse, sa professor
Rigmor Baraas under avdukingen.
Øye-installasjonen er utviklet og levert
av det danske firmaet Redia. Øyet er
finansiert med midler fra Nasjonal
biblioteket, og laget i samarbeid med
fagmiljøet på HBV og biblioteket.
Biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm håper
at installasjonen skal vekke folks nysgjerrighet omkring øyne og syn. Ved
øyet skal det også holdes vitenskapelige
foredrag flere ganger i året.
Under avdukingen holdt Jon Gjelle
et kort foredrag om syn. Han fortalte
at rundt 80 prosent av verdens blinde
ikke ser fordi de mangler medisinsk
hjelp eller briller. Han formante også
forsamlingen til å bruke begrepet farge
svak og ikke fargeblind. Fargesvake
ser farger, men har problemer med å
skille mellom rød og grønn, og kan for
eksempel ha problemer med å se om
biffen er gjennomstekt eller rosastekt.
Øyet er unikt i sitt slag, og vil utvilsomt
trigge interessen om øyne og syn. Det
er en imponerende installasjon. Øyet
virker levende, og bør oppleves av alle
som besøker Krona på Kongsberg! £
11
NYHETER
RUNE BRAUTASET
HEDRET I SVERIGE
Optikerutdanningen ved Karolinska
Institutet er en av to i Sverige. Den
andre er lokalisert i Kalmar. Det har
vært tider med turbulens og kritikk,
men Rune Brautaset har klart å bygge
forskning og videreutdanning og å løfte
optometrifaget i Sverige til et høyere
nivå.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: ANDREAS BERONIUS
Han sier til KI Bladet at han også har
vært opptatt av at bransjen må bidra
for å styrke utdanningen.
- Jeg har forsøkt å gjøre det tydelig for
bransjen at om de vil ha skikkelige
optikere, så får de bidra.
Årets pedagog ved Karolinska Institutet er Grimstadmann og optiker Rune Brautaset.
Synslaboratoriet ved KI holder åpent
både kvelder og helger, og det er vel
utstyrt. Det har bransjen bidratt til.
Prisen han nå har mottatt, fremhever
Rune Brautasets kliniske og vitenskapelige styrke. Han har også bidratt til at
optikerutdanningen er raus og åpen.
I 2003 var han den første optikeren i
Sverige som disputerte en doktorgrad,
og to år senere tok Rune Brautaset
over som programdirektør for optiker
utdanningen ved Karolinska Institutet.
Han begynte da å bygge opp enheten
for optometri.
Et hvilerom har for eksempel blitt
omgjort til et bønnerom.
- Vi har mange studenter med utenlandsk bakgrunn. Jeg tror ryktet går
om at vi anstrenger oss for at alle skal
føle seg velkomne hos oss, sier Rune
Brautaset. £
Siden har den driftige sørlendingen
utviklet nye læremidler og nye nett
baserte undervisningsformer. Han står
for mangfold, utvikling og kvalitet. Han
har stort engasjement innen pedagogikk
og høy vitenskapelig kompetanse, heter
det i juryens begrunnelse for prisen.
OPTI SER FREMOVER
Hvordan blir morgendagen for dagens optikere?
Det er viktig tema for messen opti, som holdes i
München 15.-17. januar. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Digital optometri med screening for å avdekke abnormaliteter og
omfattende øyeundersøkelser gjør at optikernes arbeidshverdag er i
konstant forandring – på samme måte som vi bruker øynene anner
ledes med moderne teknologi som smarttelefoner og nettbrett. Dette er
et tema for den store messen, som ikke bare dreier seg om mote, design
og briller. Optisk utstyr som gjør at optikere kan avhjelpe øyeleger på
en helt annen måte enn før, er viet stor plass på den tyske messen, som
er blitt populær blant norske besøkende.
Hva med fremtidens syn, hva skjer med smarte briller, hvilke mulig
heter vil de gi oss, og hva er optikerens rolle i denne utviklingen?
Bare disse temaene gjør messen et besøk verdt. For brilleinteresserte
er det verdt å merke seg at opti har en egen messehall i 2016 for nye
leverandører, og er et viktig utstillingsvindu for nye og uavhengige
leverandører. £
12
opti har vokst seg til å bli en av de viktigste optiske messene i løpet av kalenderåret. Finske Kraa Kraa debuterte
på messen i fjor med brillemateriale av kork og lær.
N
DERFOR kan kundene nyte
oppfriskende komfort for hvert blunk
BLUNKEAKTIVERTE
FUKTIGHETSGIVENDE MOLEKYLER
DAILIES® AquaComfort PLUS®
kontaktlinseserie er de eneste endagslinsene
med blunkeaktivert fuktighet* som gir
enestående stabilitet i tårefilmen og
oppfriskende komfort hele dagen – hver dag.
3 FUKTIGHETSGIVENDE
MIDLER
HPMC for en øyeblikkelig
komfortdråpeeffekt,1 PEG
og PVA jobber sammen for
å gi komfort hele dagen.2,3
BLUNKEAKTIVERT
FUKTETEKNOLOGI
Fuktighetsmidler frigjøres
hver gang du blunker, slik
at tårefilmen holdes stabil.
STABILITET I
TÅREFILMEN4*
Stabilitet i tårefilmen
bidrar til et klart syn.
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
*Basert på DAILIES® AquaComfort PLUS® sphere kontaktlinser.
References: 1. Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical performance of ‘comfort-enhanced’ daily disposable soft contact lenses. Cont Lens Anterior Eye.
2010;33(2):88-92. 2. Compared to FOCUS® DAILIES® lenses; Alcon data on file, 2007. 3. Winterton L, Lally J, Sentell K, Chapoy L. The elution of poly (vinyl alcohol) from
a contactlens: The realization of a time release moisturizing agent/artificial tear. J Biomed Mater Res B Appl Biomater. 2007;80B:424-432. 4. Laboratory study comparing
release profiles; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2007.
Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet.
© 2013 Novartis AG 9/13 2013-225-97379
13
NYHETER
Supporting Your Vision with
Japanese Quality
1
14
DK:
NO:
SE:
day spheric
day multifocal
day toric
Tlf: 86 27 17 66 · Fax: 86 27 14 66 · Ordre: Web: www.visioncare.dk B2B · Mail: order@visioncare.dk
Tlf: 67 59 27 27 · Fax: 67 59 27 28 · Ordre: Web: www.visioncare.dk B2B · Mail: order@visioncare.dk
Tlf: 020 795045 · Fax: 020 792571 · Ordre: Web: www.visioncare.dk B2B · Mail: order@visioncare.dk
R
VET FOR LITE OM
SYNSPROBLEMER
Norge har ikke et nasjonalt synsregister, derfor vet vi ikke nok om folks synsproblemer.
Oppfølgingen fra det offentlige er heller ikke god, for syn er noe man selv må ta ansvar for.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN
Nestleder Helle Falkenberg (t.h) i Norges Optikerforbund deltok på markeringen i Universitetets Aula i Oslo
på Verdens synsdag. Her i samtale med en helsesøster, mor og datter.
Etter fireårskontrollen er det ingen
obligatorisk oppfølging av synet før
man eventuelt skal ta førerkortet. Og
også senere i livet er man selv ansvarlig
for å gå til optiker for å følge utviklingen av synet. Det er ikke godt nok,
mente et samlet fagpanel i samtaler
på arrangementet til Norges Blinde
forbund i Universitetets Aula i Oslo
på Verdens synsdag.
På arrangementet ble det vist korte og
nyttige informasjonsfilmer som Blinde
forbundet har fått laget, om velkjente
øyelidelser for optikere, men som folk
flest vet lite om - som glaukom og
makula degenerasjon.
Her deltok blant annet en helsesøster,
en øyelege, mor og datter, og skuespiller Nils Ole Oftebro. Helle Falkenberg
var optikernes stemme.
Barn er flinke til å tilpasse seg ulike
situasjoner, og tror ofte at det skal være
sånn, når de ser dårlig. Derfor er det
så viktig at foreldre er observante på
signaler om at barna ikke ser godt nok.
Nærsynthet utvikler seg gjerne i barne
årene, og problemene oppstår ofte i
4.-5. klasse.
Våre naboland har bedre oppfølging av
syn og øyehelse enn Norge, og vi trenger mer kunnskap om nordmenns syn,
mener Blindeforbundet - som er skuffet
over at det ikke er satt av penger til et
nasjonalt synsregister i Statsbudsjettet.
Helle Falkenberg sa at man som foreldre skal kunne forvente at barna ser
det samme som deg, når de begynner
på skolen. Få dem til optiker om du
er i tvil, og få synet undersøkt, opp
fordret hun.
Hun la vekt på at optikere finnes overalt,
er lett tilgjengelige, og bør være første
kontakt for bedre syn - og fikk helhjertet
støtte fra øyelegen som deltok i s amtalen.
Nils Ole Oftebro, den kjente skuespilleren, er blitt 70 år. Dermed er
han i en aldersgruppe som gjør ham
utsatt for mange synsrelaterte plager og
sykdommer. Han ble både begeistret
og overrasket da han fikk høre om hvor
mye norske optikere kan. Han visste
ikke at optikere har henvisningsrett
til øyelege, og kan avdekke en rekke
helseplager og øyelidelser med hjelp av
avansert utstyr. £
15
REPORTASJE
KAN KJÆLEDYR
SE PÅ TV?
Etter at TV-skjermenes oppløsning ble bedre, kan både hunder og katter se på TV.
For fugler kan det fortsatt være problemer. TEKST: INGER LEWANDOWSKI
F
or en del år tilbake het det
at hunder ikke forsto hva
som foregikk på TV, selv om
enkelte hundeeiere hardnakket hevdet det motsatte.
Nå er imidlertid forskerne enige med
hundeeierne. TV-skjermenes oppløsning er blitt bedre, og både hunder og
andre kjæledyr kan se bilder. Faktisk
mener førsteamanuensis ved Norges
veterinærhøgskole, Ernst Otto Ropstad,
som har spesialisert seg på dyrenes syn,
at dyrene nok ser like godt på de nye
TV-ene som de ser for øvrig.
Men Ropstad advarer mot å sette alle
typer kjæledyr foran TV-en. Blant
annet må fugler ha minst 100 bilder
pr. sekund for å kunne se bildene som
en film. Det betyr at hvis TV-en har
lavere oppløsning, vil dette oppfattes
som et vedvarende diskolys for en fugl,
noe som vil være svært stressende og
faktisk talt dyreplageri.
Hunder ser ikke de samme fargene som
mennesker. Grunnen er at de kun har
16
to forskjellige typer tapper
på netthinnen i øyet, mens
mennesker har tre. Tappene
påvirker også detaljsynet, noe
som gjør at hunder har dårligere
detaljsyn enn oss.
Ut fra egen erfaring mener Ropstad at
det kan være forskjeller fra en hunderase til en annen i forhold til hva de
kan se, men det er ikke forsket på dette.
Det kan også være forskjell fra en hund
til en annen innenfor samme rase når
det gjelder interessen for TV. Hvorfor
vet man ikke.
©Colourbox
Grunnen til at dyr tidligere ikke fikk
noe ut av en film på TV, var at de
gamle TV-ene bare kunne skifte opptil
femti bilder pr. sekund. Dette var nok
til at vi mennesker oppfattet dette som
en film og ikke som enkeltbilder. Vi
trenger bare mellom seksten og tyve
bilder pr. sekund for å se bilder som en
sammenhengende film, mens hunder
trenger hele 70 bilder. Derfor så de bare
flimring på de gamle TV-ene. Med mye
bedre oppløsning på TV-skjermene
kan altså hunden også se TV. I USA har
man for lengst fått med seg dette, og
resultatet er at det nå finnes egne TVkanaler for hunder!
Også katter kan synes det er morsomt
å se på TV, forteller professor Bjarne
Braastad. Hans egne katter synes det er
ekstra spennende hvis det er mus eller
fugler på skjermen. Også hunder er
mest interessert i dyreprogram. £
Kilde: forskning.no
NYHET
R
Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN
– Verdens mest ordinert merke av endagslinser*
Hennes syn endrer seg.
Hennes opplevelse er den samme.
Nå kan du fortsette å gi enestående service
også når hun får presbyopi
Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet
til pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker.
Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT™ Technology.
PUPILLSTØRRELSEN
varierer med alder og styrke.
Individuelt utviklet med
61 avstandsstyrker
(+6.00D til -9.00D i
Myope
Emmetrope
Hyperope
trinn på 0.25D) og
3 addisjonsstyrker.
OPTISK DESIGN
For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans.
Konkurrerende
linsedesign:
fast optisk design.
Fortsett å gi samme service som før, med en
multifokal linse du kan stole på.
* Data fra 3.parts kilder.
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015.
VI792NO
Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer.
17
REPORTASJE
VERDENS SYNSDAG
Det foregår mange aktiviteter rundt om i Norge i forbindelse med Verdens synsdag. Optikere
er involvert i flere av arrangementene. I årevis har Norges Blindeforbund markert dagen med
et fagseminar på Oslo Universitetssykehus Ullevål, samt et arrangement beregnet på et større
publikum i Universitetets aula. TEKST OG FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN
D
18
et var mange ledige
plasser i øyeavdelingens
auditorium denne formiddagen. Det var synd, fordi
denne tilstelningen ga et
spennende innblikk i hva som rører
seg på forskningsområdet i regi av øye
avdelingen. Dette arrangementet hadde
fortjent å være bedre annonsert.
Dagens konferansier, professor Bjørn
Nicolaissen, ønsket velkommen og gav
blant annet uttrykk for betydningen
av det viktige bidraget Norges Blindeforbund gir til forskningen gjennom
sitt forskningsfond. Nyvalgt forbundsleder Unn Ljøner Hagen ønsket også
velkommen, og poengterte blant annet
det gode og viktige samarbeidet vi har
mellom ulike synsmiljøer i Norge.
Han sa at man også jobber med å
prøve ut lettere tilgjengelige stamceller
fra slimhinnen i munnhulen samt fra
orbitalt fettvev. Dette er i følge Shahdafar potente celler som er villige til å bli
endotelceller for ulike formål.
REKONSTRUKSJON AV
HORNHINNENS ENDOTELLAG
Seniorforsker Aboulghassem Shahdafar
var opptatt av mangel på donorhornhinner i forbindelse med hornhinnetransplantasjoner. Han stilte spørsmålet
om det var mulig å rekonstruere hornhinnens endotellag for på den måten å
bidra til bedret tilgang til hornhinner.
I følge Shahdafar kan man med
utgangspunkt fra en donor få nok
endotelceller til ti nye hornhinner.
Dette skjer gjennom dyrking av stamceller fra endotelet.
GRÅ OG GRØNN STÆR HOS
PASIENTER MED PSEUDO
EKSFOLIASJONSSYNDROM
Olav Kristianslund, lege og doktorgradsstipendiat ved øyeavdelingen,
gav oss innledningsvis grunnleggende
informasjon om grå og grønn stær. Hva
er det, hvem får det, hvorfor kan man
få det, hvordan kan pasienten merke
det, hvordan oppdages det av helse
personell og hva gjør man med det?
Når det gjaldt glaukom (grønn stær)
sa Kristianslund at pseudoeksfoliasjonssyndrom er den viktigste
Fra venstre øverst: Synspedagog, Arne Tømta, Professor,
Bjørn Nicolaissen, Overingeniør, Kristine Ustgård-Andersen,
Lege og doktorgradsstipendiat, Olav Kristianslund og Seniorforsker,
Aboulghassem Shahdafar
risikofaktoren. Syndromet er relativt
vanlig i Skandinavia. I den eldre del av
befolkningen har 10–20% tilstanden.
Den forårsakes av et ukjent materiale
som avleires spesielt på linseforflaten,
men også på andre strukturer i fremre
del av øyet. Tegn på avleiring oppdages
vanligvis ved bruk av spaltelampe. Det
er ingen behandling for tilstanden.
Pseudoeksfoliasjonssyndrom kan i
følge Kristianslund føre til litt økt risiko
i forbindelse med operasjon for grå
stær ved at den nye kunstige linsen kan
løsne flere år etter inngrepet. I tillegg
til at øyeavdelingen har sett på dette,
har de også skrevet artikler hvor de har
sammenliknet hornhinnens tilstand og
utvikling av etterstær i årene etter grå
stær-operasjon hos pasienter med og
uten pseudoeksfoliasjonssyndrom.
I presentasjonen var fokuset rettet mot
R
forholdet mellom øyetrykk og glaukom
i årene etter katarakt-operasjon hos
pasienter med og uten pseudoeksfoliasjonssyndrom. Kristianslund viste til
flere andre studier hvor man har funnet
at det er en økt andel med glaukom
blant de som har pseudoeksfoliasjonssyndrom, og at øyetrykket blir lavere
etter en grå stær-operasjon. Spørsmålet
han stilte videre var om det reduserte
øyetrykket etter kataraktoperasjonen vil
bidra til redusert risiko for glaukom?
Materialet bestod av 51 pasienter
med pseudoeksfoliasjonssyndrom
og 102 pasienter uten, der alle var
kataraktoperert. Disse ble undersøkt
på nytt mellom seks og syv år senere.
Før operasjonen var andelen av de med
glaukom betydelig høyere i gruppen
med pseudoeksfoliasjonssyndrom.
I årene etter operasjonen falt trykket i
begge grupper og ble gradvis mer likt
over tid. Det var heller ingen vesentlig
forskjell på nye glaukomtilfeller i årene
etter kataraktoperasjonen mellom de
med syndromet og de uten. Kristians
lund sa avslutningsvis at ting kan tyde
på at trykkfall etter grå stær-operasjon
har en gunstig effekt på øyetrykket
over flere år, ikke bare kort tid etter
operasjonen.
NORSK HORNHINNEBANK
Hornhinnebanken er plassert på øye
avdelingen på Ullevål og har blant annet tre ulike laboratorier. Overingeniør
Kristine Ustgård-Andersen ved
hornhinnebanken, sa at hornhinne
transplantasjoner er den vanligste
transplantasjonen på verdensbasis.
Ca 150 000 operasjoner utføres årlig.
Første hornhinnetransplantasjon ble
utført i 1905. I Norge er det 300–350
operasjoner årlig, hvorav 150–200
gjøres på Ullevål. Når man vet at en
ny hornhinne kan gi en person synet
tilbake, sier det seg selv at dette er et
svært viktig tiltak både for den enkelte
pasient og for samfunnet.
Hornhinnene kommer fra donorer
og et uttak må skje innen 24 timer etter
at døden inntrådte. I banken oppbevares hornhinnene i inntil fire uker ved ca
13 grader, og de tilføres næring. Gjennomsnittsalder på en donorhornhinne
er ca 71 år. Det er pr. i dag venteliste for
ulike typer hornhinnetransplantasjoner
på grunn av for få donorhornhinner.
For å kompensere for dette importeres
det hornhinner blant annet fra USA.
Hornhinnebanken har som mål å bli
selvforsynte med donorhornhinner.
BRUK AV LYKT FOR NATTBLINDE
I følge synspedagog Arne Tømta fra
Hurdal syn- og mestringssenter var
ikke det sterkt innskrenkede synsfeltet
hovedproblemet for en gruppe på ti
personer med retinitis pigmentosa
(RP), men overraskende nok ulike
problemer knyttet til lys, blending og
adaptasjon. Tømta spekulerte på om
dette kunne skyldes at de fleste i gruppen fortsatt hadde en relativt god visus
og at de hadde levd mange år med sin
øyesykdom og gradvis vendt seg til
sitt progredierende synstap. Tømtas
erfaring var at mange med RP ikke
opplevde at de så dårlig på grunn av
redusert synsfelt før det var fem grader
eller mindre.
Ifølge Tømta er det en kjent sak
at mange med RP bagatelliserer sitt
synsproblem. Ved å stille spørsmålet
om hvordan de klarte seg ute i mørket, kunne Tømta vise til svar som:
«Nei, da går jeg ikke ut». «Da er jeg
alltid sammen med noen». «Da tar jeg
bestandig drosje». Ved intervjuer av de
ti deltakerne kom det også frem andre
svar som tydelig viste at øyesykdommen setter begrensninger i mange
situasjoner. Ved forflytning opplevde
deltakerne mest stress når forflytningen foregikk på ukjent sted i mørke,
og minst stress ved forflytning på kjent
sted i dagslys.
Gruppen kunne velge mellom 43
forskjellige spesiallykter, og disse ble
delt inn i fire grupper som håndlykter
av ulik størrelse, samt hodelykter. Også
andre hjelpemidler og tiltak inngikk i
prosjektet. Ulike lykter/hjelpemidler
ble valgt ut fra forskjellige oppgaver.
Eksempler på oppgaver var å lese meny
på en mørk restaurant, finne varer på
et mørkt lagerrom, gå i byområder
med varierende belysning, gå langs en
landevei med hvite striper, men uten
gatelys, og gå i skogsterreng på ujevnt
underlag.
Erfaringer fra prosjektet viste blant
annet:
• Hjelpemidlene bør prøves ut i den
sammenheng de skal brukes.
• Med hodelykt kan underlaget se flatt
ut. Håndholdt lykt gir en lysstråle
fra et lavere punkt og kaster skygge
fra ujevnheter slik at disse oppfattes
lettere.
• Personer med progressivt synstap
trenger et støtteapparat som følger
dem over tid.
• Lykter ble betraktet som de beste
hjelpemidlene i flest situasjoner.
Tømta ga oss et eksempel på nytten av
lykt kombinert med enkel tilrettelegging. En person hadde 3-4 km arbeidsvei. Vedkommende hadde løst dette
tidligere ved å ukependle. Ved å sette
opp refleksbånd langs ruta og samtidig
benytte lykt, klarte vedkommende å gå
til og fra jobb.
LIMBALE EPITELIALE STAMCELLER
Ifølge Agate Noer, PhD og forsker ved
Senter for øyeforskning på Ullevål,
foregår det nydannelse og reparasjon
av hornhinneepitelet hele livet. Dette
skjer med bidrag fra limbale epiteliale
stamceller som befinner seg i små
krypter (Vogts palisader) i limbusområdet. Cellene er her utsatt for mindre
UV-skader og oksideringsskader.
Mangel på limbale stamceller (Limbal
Stem Cell Deficiency, LSCD) kan i
følge Noer forårsakes av brannskader,
kjemiske skader, infeksjoner, StevensJohnson syndrom og gjentatte kirurgiske operasjoner. Dette kan resultere i tap
av limbale stamceller til å regenerere
hornhinneepitel. Videre kan det gi tap
av limbus som en barriere mellom den
avaskulære hornhinna og konjunktiva,
noe som kan føre til kardannelse og
konjunktival epitelialisering av hornhinna. Betennelser, smerte, lysømfintlighet og tap av syn kan også oppstå.
Ved såkalt limbal stamcelleterapi for
LCD, henter man ut en limbal biopsi
fra et friskt donorøye. Limbal-biopsien
har med deler både fra hornhinna og
sklera. Epitelvev fra biopsien med limbale stamceller dyrkes i spesielle kulturer. Bruk av særskilte markører viser
at både stamceller og hornhinneepitel
er til stede. Bruk av elektronmikroskop viser lagdeling og andre forhold
som i et normalt hornhinneepitel. Det
dyrkede epitelet transplanteres så til
pasienter med LSC. £
19
REPORTASJE
ÅPEN FAGDAG
FOR 300
Specsavers slo på stortromma i hele Norden og inviterte
optikere og studenter til åpne fagdager med verdensstjerner
i internasjonal optometri. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
- I ni år har vi arrangert fagdager som
har vært åpne for alle. For første gang
har vi lykkes 100 prosent med det,
for av de 300 deltakerne er det 130
her som jobber andre steder enn hos
Specsavers, sa en fornøyd fagansvarlig
Trine Johnsen. Hun er ikke bare fagansvarlig i Norge, men i hele Norden
– og kunne fortelle at påmelding og
oppmøte var strålende i alle nordiske
land. Specsavers bruker mye penger på
arrangementene. I Norge satte de opp
buss for studentene fra Kongsberg. I
Sverige fikk optometristudenter som
ville være med fra Kalmar, flybilletter.
For absolutt alle var deltakelse gratis.
- Vi ønsker å gi hele bransjen et faglig
løft, og det er i den stolte tradisjonen
om å gi best mulig øyehelse til alle,
uavhengig av folks lommebok, sier
Trine Johnsen.
Kontaktlinser og diabetes var hovedtemaer for fagdagen, med norske og
internasjonale foredragsholdere.
KONTAKTLINSER
Anette Slyngborg snakket om hvorfor
mennesker velger å bruke kontaktlinser.
Det kan dreie seg om utseende, ytelse,
at det er enkelt, eller at man rett og slett
ikke liker briller. Den største frykten
er helse, er det virkelig trygt, kan jeg
stole på optikeren? For brukeren er
det tørrhet som er den største bøygen,
at kontaktlinser kan føles ubehagelige
mot slutten av dagen, eller at den totale
synsopplevelsen ikke er god nok. Prisen
på kontaktlinsene er ikke av så stor betydning, viser undersøkelser. Drop-outraten for kontaktlinsebrukere i Norge
er svært høy, og en evig hodepine for
kontaktlinseprodusentene. Tall fra 2013
viser at det ble gjennomført 41 000 nye
kontaktlinsetilpassinger, men samme år
var det hele 23 000 som sluttet å bruke
20
Fagansvarlig Trine Johnsen i Specsavers
Øyelege Lars-Haakon Berger
kontaktlinser her i landet. For presbyope er tallene enda høyere, og det har
sammenheng med kompleksiteten det
innebærer å skape godt syn for denne
pasientgruppen.
Mange er bekymret for øyehelse,
men det har de lite grunn til, mener
Slyngborg – ikke minst for barn. Det er
nemlig barn som har minst risiko for
at det skal oppstå komplikasjoner på
øynene som følge av kontaktlinsebruk.
Unge voksne lever aktive liv med
aktiviteter både dag og kveld. For ikke å
miste denne gruppen kontaktlinsebrukere må du tenke komfort i alt de foretar seg. For de godt voksne i gruppen
50 år pluss skal man tenke på å ta vare
på synet på best mulig måte. Multifokale kontaktlinser gjør at synet blir bedre
enn alternativene, mener Slyngbord.
Hun sier optikere skal være bevisst
at tårefilmen reduseres med alderen, at
pupillestørrelsen også blir mindre, at
myope har større pupiller enn hyper
ope – og at man skal tenke på å endre
design, ikke bare styrken på kontaktlinsene.
DIABETES
Øyelege Lars-Haakon Berger har
jobbet på Rikshospitalet, men er nå
medisinsk-faglig rådgiver ved øye
avdelingen på Moss sykehus. Han tok
for seg utfordringer knyttet til diabetes
retinopati.
Som en av de fremste årsakene til
blindhet i Norge, er det viktig å ha
kunnskap om øyebunnsforandringer
som kan oppstå hos diabetespasienter.
Alle pasienter med diabetes skal innrulleres i et oppfølgingsprogram hos
øyelege, og som optiker er det viktig å
kjenne til sykdommen slik at patologiske endringer kan oppdages, og pasienten kan henvises til riktig instans.
I dag er det 350 000 nordmenn som
har diabetes type 2. Halvparten av dem
vet det ikke selv, ifølge Berger. Dagens
behandling med insulin er effektiv,
men slik var det ikke tidligere.
- Uten insulin var type 1 diabetes dødelig. Det er fordi uten insulin kommer
ikke sukker inn i cellene. Ubehandlet
vil det føre til respirasjonsforstyrrelser
og død. Føling er et tegn på at man har
for lavt blodsukker.
I øyet er det lekkasje og blødninger
som skyldes for lite oksygen. Nydannelse av blodårer er et tegn på diabetes
retinopati.
- Etter 20 år har nesten alle type 1 og
60% av personer med type 2 diabetes
retinopati. Et foto av øyebunnen som
vurderes av øyelege, er nøkkelen til å
finne ut om man har denne tilstanden. Behandlingen går ut på å få ned
langtids-blodsukkeret.
Mildere former for retinopati
behandles ikke, mens i mer alvorlige
tilfeller kan laserbehandling redusere
risikoen for alvorlig synstap med 50
prosent.
- Diabetes er en kjip sykdom. Den er
kronisk, regelmessig, og problemene
kommer. Oppdager du tilstanden
er det viktig å henvise til fastlege og
øyelege, og be pasienten selv ta kontakt
med fastlegen, sa øyelege Lars-Haakon
Berger. £
R
SEKS KJAPPE MED NATHAN EFRON
Denne professoren er et fyrverkeri på scenen, en strålende foredragsholder og spydspiss
innen kontaktlinser. Alcon bragte Nathan Efron til Specsavers’ Norden-turné. Vi traff ham på
Gardermoen.
Hva synes du om at så mange slutter å
bruke kontaktlinser kort tid etter at de
er blitt tilpasset?
I september fikk professor Nathan
Efron overrakt Companion
Order of the Order of Australia
av generalguvernøren i Canberra.
Det var i juni Dronning Elizabeth
kunngjorde at hun tildelte den
høyeste graden av den sivile
ordenen til den markante og
energiske optometriprofessoren.
Han kommer opprinnelig fra
Melbourne, har bodd mange
år i England, og er nå ansatt
ved Queensland University of
Technology i Brisbane. Han bor på
Gold Coast og er en fremragende
ambassadør for Australia.
- Det handler om komforten på slutten
av dagen. Dersom vi kan få folk til å
føle seg bra og ikke ha slitne eller tørre
øyne på kvelden, er mye gjort.
Det har vist seg særdeles viktig å lage
kontaktlinser med svært glatte over
flater, linser som glir lett på øyet.
Du spår at endagslinsene snart vil være
fullstendig dominerende. Hvorfor det?
- Når kostnadene på slike linser nå
er blitt så lave for bruker, vil de fleste
innse at bekvemmeligheten er verdt
prisen. Da vil de aller fleste være villige
til å betale en årskostnad på 3-4 tusenlapper for god øyehelse og optimalt
syn. I dag er halvparten av kontaktlinsene som brukes i Vesten endagslinser.
Vi ser stadig færre komplikasjoner. Av
de som får tilpasset myke kontaktlinser
i Norge, er 60 prosent endagslinser.
Den viktigste grunnen til at folk velger
andre løsninger er en kostnad.
Keratitter, hornhinnebetennelser er et
tilbakevendende problem for kontaktlinser som brukes over lengre tid.
Hva bør optikere være bevisste på?
- Som optiker, sørg for å ha dokumentasjon av hva du ser i hver enkelt
pasient. Ser du at noe ikke stemmer,
gjør noe! Det er umulig å vite om det
vil blusse opp til å bli en full infeksjon.
Du la frem litt skremmende opp
lysninger om fortynning av stroma
blant kontaktlinsebrukere?
- Kontaktlinser forårsaker fortynning
av stroma, og det skyldes opphoping
av keratocyte, fordi linsen berører
øyet. Det kan føre til utløsning av
inflammatoriske medier på hornhinnen. Dette forekommer selv om man
Nathan Efron har publisert over
800 vitenskapelige artikler og
skrevet eller redigert syv bøker, den
siste «Contact Lens Complications
3. edition». Han er for tiden adm.
direktør i Australian College of
Optometry.
benytter kontaktlinser laget i materiale
av silikon hydrogel. Men man skal ikke
få panikk. Med mindre pasienten snart
skal gjennomføre refraktiv kirurgi på
øyet, er det vanligvis ikke en trussel.
Utviklingen innen kontaktlinser fortsetter for fullt. Hva vil det innebære?
- Nå finnes det linser med så mange
variasjoner som gjør at man har mange
valg. Skreddersydde astigmatismelinser er et godt eksempel. Linser for
nypresbyope er et annet. Selskapene
blir samtidig bedre på monovision, og
det er mye større bredde innen bifokale
linser. Dessuten har materialene blitt
mye bedre. Produsentene tar produktutvikling på alvor, og man har 3-4 adds
å velge fra. Tørre øyne, som jo er et
velkjent problem, gjør at det arbeides
stadig med linser med gode fuktegenskaper.
Australia har markert seg innen
kontaktlinser i flere tiår. Hvorfor ble
det slik?
- Vi hadde nok mulighet til å gjøre
mer, drive forsøk på 1980-tallet som
man ikke kunne i USA på grunn av
strengere regulering der. Så skyldes
det selvsagt at vi var flere som virkelig
interesserte oss for kontaktlinser,
det var sterke personligheter som
Brien Holden, og så var det litt
tilfeldigheter. £
21
REPORTASJE
22
R
23
REPORTASJE
Brillemodell med briller fra Andy Wolf.
MER ENN TRENDY
BRILLER I PARIS
Silmo er ikke bare en luftig og elegant brillemesse der hele v erden viser seg frem.
Det er også en møteplass for å lære og bli inspirert.
24
R
1
2
3
4
1. Andy Wolf: Østerrike er anerkjent for å lage briller i høy kvalitet, gjerne spesielle briller. Her er oppkjøpere på plass og får presentert Andy
Wolfs kolleksjon – som er både stor og kommersiell, og ikke for sær. Selskapet kommer også til copenhagen specs i vinter. 2. Norske Karmoie
har brushet opp sin utstilling i lekkert gull og svart. Her blir Lars Iversen intervjuet av journalist Maryanne Dransfield fra New Zealand.
3. Kineserne kommer: Det dreier seg langt fra om bare billigbriller i Kina, verdens største brilleprodusent. Produksjonen handler også i større
grad om høykvalitet, og spesielle produkter – som disse brillene fra Interstellar Optical Co. i Wenzhou i Kina. Kineserne har reist til Europa for
å være med på messe for første gang. 4. W-Eye «Airfir» ble kåret til årets solbrille på Silmo.
D
en som har vært på en
stor internasjonal messe,
uansett type, kan lett bli
ør i hodet og sliten i bena
dersom man vandrer planløst rundt. Derfor er forberedelser viktig. Se over kart og program før avreise,
markér ut hva som fanger interessen,
og gjør gjerne avtaler på forhånd om
mulig. Fordi her er det noe for enhver.
Obligatorisk hovedfokus er på brille
produsenter, design og materialer.
Men, en messe må være innovativ for
å overleve, og det er viktig for Silmo.
Denne messen har vært arrangert
helt siden 1967, og den holder koken.
Besøkstallene økte med fem prosent fra
i fjor, og endte på 34 250. Utstillings
arealet var på imponerende 33 000
kvadratmeter, og 892 utstillere er et
svært høyt tall. Oppkjøpere fra kjeder
og selvstendige butikker er i flertall,
men det er også interessant for optikere
å titte. Her kan man bli oppdatert på
siste nytt innen medisinsk teknisk
utstyr, synshjelpemidler som briller og
kontaktlinser, og spesialprodukter.
ÌÌ
Children: Minima ”Junior
Hybrid”
Det er alltid knyttet stor spenning til
prisutdelingene på Silmo, og her er en
oversikt over vinnerne:
ÌÌ
Frame Technological Innovation:
Blackfin ”Shark-Lock”
ÌÌ
Vision: Essilor ”Eyezen” og
Johnson & Johnson Vision Care
”1-Day Acuvue Moist Multifocal”
ÌÌ
Material/Equipment: Luneau
Technology ”Attitude”
ÌÌ
Low Vision: ”Blaze-EZ”
ÌÌ
Optic Frame: Masunaga
”GMS-106”
ÌÌ
Sunglasses: W-Eye ”Aifir”
ÌÌ
Sport Equipment: Seiko Optical
Group ”Seiko X-Changer”
ÌÌ
Prix Special de Jury: Factory
900 ”FA-087”
De faglige foredragene favnet bredt
med en rekke kliniske temaer, i tillegg
til det mer salgsrettede fokus. Messen
er et besøk verdt – selv om man er en
optiker som bare er sånn passe interessert i brilledesign. £
25
REPORTASJE
DEJLIG Å
VÆRE NORSK I
DANMARK!
Det gjelder også på copenhagen specs. Messen går av
stabelen 5. og 6. mars 2016 med det samme antall utstillere
som i 2015. Selvsagt kommer alle de som vi er så glade i
her i Skandinavia: Fleye, Lindberg, Ørgreen, Mykita, nine,
Karmoie, Trend Optik med flere. Alle har med sine nyeste
kolleksjoner – direkte fra Mido i Milano.
I tillegg kommer det en rekke nye, små og spennende
produsenter. Disse som du må lete etter med lys og lykte på
de store messene, finner du enkelt og greit her. Messegeneral
Morten Gammelmark har nemlig allerede lett og funnet
produsenter med nye og annerledes konsepter. Det betyr at
besøkende kan få et raskt innblikk i det som kommer.
Hele 80 leverandører er på plass i Lokomotivverkstedet i
København når messen åpner. - En av våre norske representanter, Karmoie, er ikke i tvil om nytten av å være til stede,
sier Gammelmark. De oppfordrer alle norske optikere og
deres ansatte til å ta en tur for å få et større innblikk i årets
mote og for å gjøre en god handel i ro og fred uten kunder
som venter i butikken.
- copenhagen specs er en intim og avslappet messe
hvor man finner et inspirerende utvalg av kjente og nye
merker.Messen har en praktisk beliggenhet nær sentrum
av København, så et besøk lar seg enkelt kombinere med alt
byen ellers har å tilby. copenhagen specs må være en naturlig
post på kalenderen til norske optikere, mener Lars Iversen
i Karmoie. £
26
ÅRET
E
T
S
R
Ø
ET F
PRØV D
PRIS!
TIL HALV
HVORFOR ER DET VIKTIG
AT DU ER MEDLEM?
Det er NOF som jobber for din profesjon.
Vi gir deg trygghet, kvalitet, stolthet,
inspirasjon og fellesskapet i din hverdag.
Vi arbeider for at du som optiker er en del av
helseverdikjeden.
Ikke vær en gratispassasjer. Bli en del av
fellesskapet!
Meld deg inn innen 1. februar via
synsinfo@optikerforbund.no
Tlf.: 23 35 54 50
www.optikerne.no
©Colourbox
VI ER MEDLEMMER I
NORGES
OPTIKERFORBUND,
ER IKKE DU?
R
Find out more online at
www.opti.de/en
Save the date
for opti 2016 now!
Eye to eye with the future, in touch with the
latest trends: come to opti 2016 and make your
way into an inspiring future! Save the date now
and keep your finger on the pulse.
15. – 17.1.2016
FAIRGROUND MESSE MÜNCHEN
Contact:
Expoervice ApS
Ulrike Møgelvang
um@exposervice.dk
Tel. +45 61660098
27
REPORTASJE
Midt i arbeidet
SYN OG SLAG
Helsepersonell kan trenge mer innsikt i hvordan synet endrer seg etter et hjerneslag.
Norunn Bø formidlet optikerkunnskap til ergoterapeuter på hjemstedet Voss. Denne
spennende samhandlingen ble det masterprosjekt av.
28
R
Midt i arbeidet
H
vordan kan lokalt helse
personell samhandle bedre
når synssituasjonen til
slagrammede pasienter
skal undersøkes? Kan
optikere bidra i denne samhandlingen?
Det var utgangspunktet for Norunn
Bøs mastergradsprosjekt. Hun gjennomførte en kvalitativ studie. Først
ble det gjort intervju med to ansatte
ergoterapeuter ved Voss sjukehus som
undersøker slagpasienters synsfunksjon. Testing, vurdering og oppfølging
ble gjennomgått. Deretter fulgte en
opplæringssekvens der man så på
henvisningsskjema.
Slik ble grunnlaget lagt for ergo
terapeutenes undersøkelse, der alle
slagpasienter ble synsvurdert. Slag
pasienter som samtykket ble også
undersøkt hos optiker.
Resultat: Ergoterapeutene ble mer
bevisst på å ivareta slagpasienters
synsfunksjon. I denne studien ble det
funnet at optikere kan ha en rolle i
samhandling med annet helsepersonell
vedrørende slagrammede pasienters
synsfunksjon, og at den utprøvde
systemrutinen fungerte hensiktsmessig.
Norges Optikerforbund synes denne
studien var spesielt interessant og
relevant, og den ble derfor trukket frem
under prisutdelingen av årets beste
mastergradsprosjekter. NOF arbeider
mot politikere og myndigheter for å
vise at optikere kan samhandle mer og
bedre med andre instanser i helse
vesenet, ikke minst i kommunene.
NOF synes også det er av spesiell interesse at dette er et kvalitativt studium,
og at en optiker har formidlet optikerkompetanse til andre helseprofesjoner,
i dette tilfellet ergoterapeuter.
Det er syv år siden Norunn Bø fullførte sin optikerutdannelse. Vi treffer
Norunn på jobb, på senteret på Voss der
optikerforretningen har en sentral plass.
Norunn Bøs masterprosjekt
viser at samhandling mellom
helsepersonell for oppfølging
av slagpasienter er viktig.
Ergoterapeutene ble mer be
visst på å ivareta pasientenes
synsfunksjon. For å kunne
arbeide best mulig med
prosjektet var Norunn Bø
avhengig av å gjøre feltarbeidet på hjemstedet Voss.
Hva var årsaken til at du valgte et så
særegent tema for ditt mastergrads
prosjekt?
- Utgangspunktet var at jeg ønsket å
se optikeren i en større sammenheng
enn bare innenfor butikkens rammer.
Siden jeg var hjemme med et lite barn,
ble deler av oppgaven påbegynt i løpet
av fødselspermisjonen, og det var også
en grunn til at jeg ønsket å ha datainnsamlingen her på hjemstedet Voss. Det
var da jeg valgte å jobbe med slagrammede pasienter.
Hva var det første du la merke til i
arbeidet?
- Det mangler kunnskap om pasientgruppa, og så er den veldig sammensatt. Man kan være helt frisk, eller med
spor etter slag i varierende grad. Derfor
er det også vanskelig å skrive kliniske
retningslinjer for denne pasientgruppa.
Det er varierende oppfølging av slagpasienter, og få skriftlige rutiner. Dette
blir ikke gjort likt rundt i landet, og
det er ikke alltid retningslinjene blir
fulgt, så oppfølgingen varierer fra sted
til sted.
Du valgte en kvalitativ studie. Det er
sjeldent i optikerfaget. Hvordan endte
du opp med det?
- I min oppgave var det viktigste
spørsmålet hvordan. Jeg kom ikke til å
vurdere tallverdier eller størrelser som
er målbart i en kvantativ studie. Derfor
var det best egnet for å bruke kvalitativ
metode. Jeg tok kurs i slik metodebruk
i Drammen.
Hvordan opplevde du samarbeidet med
ergoterapeutene?
- Ergoterapeutene ville vite mer. De var
engasjerte, utrolig interesserte, positive
og ærlige. Og de var praktisk innrettet.
Det vanskeligste var rekrutteringen av
pasienter. De står ikke akkurat i døra
og venter på deg.
Hva tenker du nå, etter at arbeidet er
fullført?
- Det er viktig å knytte gode personlige
kontakter med annet helsepersonell.
Du kan informere om hva du som
optiker kan gjøre. Ved å vise tester av
slagpasienter innså ergoterapeutene at
man ikke alltid trenger å kontakte en
øyelege. Så tenker jeg, hvem vet: hva er
en ergoterapeut, og hva er en optiker?
Det burde være mer kunnskap om hva
ulike helsepersonell gjør. Det har vært
en krevende prosess, men det har gått
utrolig fint. Mitt råd er: vær forberedt
når du vil samhandle. Ting kommer
ikke av seg selv. £
29
C
REPORTASJE
O P
E N H
A G E N
S
P
E
C
S
THE 5TH – 6TH OF MARCH 2016
GET YOUR FREE VISITOR BADGE AT WWW.COPENHAGENSPECS.DK
LOKOMOTIVVÆRKSTEDET,
OTTO BUSSES VEJ 5A, 2450 COPENHAGEN SV.
30
R
©Colourbox
FERIE UTEN BRILLER
OG LINSER
Det er ikke alle som passer like godt på brillene på ferie, og noen mister kontaktlinser
som er vanskelig å få erstattet. Norske aviser har bragt flere artikler om hvor store
problemer som kan oppstå når synshjelpemidlene plutselig blir borte.
Den mest dramatiske historien er det
Line Larsen fra Alta som forteller til
avisen Altaposten. Hun opplevde at
bagasjen forsvant på veien fra Finnmark til Tyrkia. Og i stedet for å ende
opp i Alanya, havnet kofferten i svenske Arlanda (Stockholm).
Problemet ble så stort fordi hun
tilbragte nesten hele ferien i Tyrkia før
hun fikk kofferten levert på hotellet –
og i den lå endagslinsene hennes.
Hun gikk i flere dager med samme
linser.
- Jeg forsøkte å finne linser i Side, byen
der vi bodde, men fikk beskjed om at
det kunne jeg bare få i nabobyen.
Lene fikk hjelp av den lokale optikeren, og fikk til slutt tak i dagslinsene
hun bruker hjemme.
Det var først halvannen dag før hun
skulle reise hjem at kofferten med
kontaktlinsene dukket opp. Så lærdom
man kan ta av dette er å alltid ta med
kontaktlinsene i håndvesken når
man skal på tur, og ikke sende dem i
bagasjen.
Journalist Truls Horvei i Haugesunds
Avis er en mann med en egenskap
mange kan kjenne seg igjen i – en
som alltid legger fra seg brillene, uten
å huske hvor de var. For Truls har
dette blitt en dyrekjøpt erfaring, bok
stavelig talt.
På vei hjem fra sommerens ferie på
Mallorca mister han brillene sine.
Avinor finner dem ikke. Dermed
bærer det til optikeren, han bestiller
samme type som sist (og journalisten
har reservebriller). Mistede briller
dekkes ikke av forsikringen, forteller
forsikringsselskapet.
Men så dukker brillene opp, klemt
mellom bilsetene. Dermed sitter
journalisten igjen med to par gode,
identiske blå briller fra optikeren
– pluss reservebrillene. Og selv om
en kollega mener han strengt tatt ikke
trenger de nye brillene, er Horvei
uenig. Han er tross alt notorisk distré,
og fæl til å glemme brillene sine – som
så mange av oss. £
31
REPORTASJE
”SCANDI-COOL” OG DIGITAL
PLATTFORM FOR OPTIKERBRANSJEN
D&COMPANY
1
Nystartede D&Company har fått en flyvende start i Sverige. Hva kommer den store
interessen av? Optikeren møtte de norske representantene og bestevennene, Dag Markus
Andreassen og Cecilie Gjeitnes Sæterstøl – og snakket om skandinavisk mote og en
bransje med behov for digitalisering. TEKST OG FOTO: MARIA JAHR
Trenger optikerbransjen virkelig enda
en leverandør?
Cecilie (C): D&Company har så mange
unike kvalitetsprodukter – så ja, og så
er det selvfølgelig den digitale plattformen som er under utvikling. Vi regner
med at den er klar våren 2016. Den
enorme interessen i Sverige sier sitt –
60 butikker har allerede sagt at de vil
starte opp snarest mulig, og det er like
mange i Danmark.
Hva kan dere fortelle om den digitale
plattformen?
Dag Markus (DM): Man savnet en
god, digital plattform i bransjen – her
32
finnes et stort potensiale for hver
optiker til å få en bedre forretningsdrift. Målet med D&Company sin
digitale plattform er enklere admini
strasjon, bedre kommunikasjon med
kundene og økt salg.
C: Vi har gjort omfattende markedsundersøkelser, som blant annet har
vist at 72% av kundene ønsker å kjøpe
linsene sine hos optikeren sin dersom
priser og leveransevilkår er det samme
som andre steder. Vi tror at konseptet
kommer til å lokke kunder tilbake til
optikerbutikken.
I den digitale plattformen finnes
en webbutikk der optikeren under
eget navn kan selge sine produkter til
kunden. Gjennom plattformen ønsker
vi at optikeren skal kunne gjøre sine
bestillinger av innfatninger, glass og
linser fra sine leverandører. Vi er i dialog med flere leverandører som ønsker
å være med. I tillegg blir det mulig å få
en bedre kommunikasjon med kunden
før, under og etter besøket i butikken.
Kunden kan på forhånd informere
optikeren om for eksempel yrke, behov,
medisinering, interesser og ønsker.
Blir det da unødvendig med anamnese?
DM: Absolutt ikke! Men det er en
fordel å få informasjon på forhånd.
Ikke bare sparer man tid, men optikeren kan være bedre forberedt og
R
1. Cecilie og Dag Markus er selgere for D&Company Norge. D&Company er litt som «Dahlin og gjengen» med ikke-hierarkisk struktur
inspirert av Google. 2. Adlens-briller, justerbare lesebriller. 3. Med 15 års erfaring innen netthandel er Peder Gyllenberg (til venstre på bildet)
en nøkkelperson i Ralph Dahlins nystartede bedrift D&Company.
2
har mulighet å spørre om mer utvidet
informasjon der det er nødvendig. Det
gir bedre kvalitet og pasientsikkerhet,
rett og slett. Muligheten til å følge opp
– og for mersalg – øker.
Kan dere gi noen konkrete eksempler
på mulighet for mersalg?
DM: Man kan sende en mail for å undersøke hvor fornøyd kunden er, eller
man kan informere om nye produkter
som kan være spesielt tilpasset kundens
behov. Her er det masse muligheter!
Kan dere fortelle litt om sortimentet og
fokuset på det skandinaviske?
C: D&Company har sterke varemerker
med skandinavisk fokus: Marshall og
Hyde’s, og i 2016 kommer Efva Attling
og Tiger of Sweden. Adlens er justérbare lesebriller fra -6 til +3 med individuell justering for hvert øye. Vi har vårt
eget merke Norr, som er ”affordable
fashion” og en nordisk produksjon med
gjennomført skandinavisk design. For
ikke å glemme Covers (solbriller som
du setter utenpå de vanlige brillene
dine) som faktisk er KULE!
Skandinaviske brands går veldig bra,
og Norr er laget til skandinaviske
ansikter. Det betyr at for eksempel jeg,
3
med mitt skandinaviske ansikt, passer
i flere fasonger enn hva jeg er vant til.
Jeg trodde ikke at jeg kunne ha runde
briller – men det kan jeg nå.
DM: Det skandinaviske motebildet
formidler renhet og natur. Internasjonalt er det veldig fokus på betegnelsen
«Scandi-cool»: det er detaljer, kvalitet
og enkelhet i stil og linjer.
Dere kommer fra motebransjen – er det
noen utfordringer med bransjebyttet?
DM: Den største utfordringen er å
sette seg inn i de tekniske betingelsene med hensyn til glass/rammer, og
hvordan øynene og glassene skal jobbe
sammen. Vi har hatt noen runder med
opplæring hos Optileks i Sverige, så
det begynner nå å sitte. I begynnelsen
var det helt «gresk»! Henrik Nääs,
adm dir. i Optileks, er en av deleierne
i D&Company. Han er en av mange
flinke folk som er med.
Mye er ellers likt i motebransjen
og optikerbransjen. I begge bransjer
jobber man med å finne det beste
sortimentet for den respektive kunden.
C: Å ha fokus på kvalitetsprodukter,
det å være tilgjengelig og gi fantastisk
service – det er slik vi er vant til å
jobbe. Reisingen er heller ikke noe nytt
for oss. I tillegg er jo briller, akkurat
som klær, et moteprodukt.
Hva er mote? Er alt lov?
DM: Det meste er egentlig lov, men jeg
synes det er viktig at man er gjennomtenkt og bevisst på hva man har på seg,
uten at det virker overstylet. Man kan
være bevisst på kvalitet, uten at man
trenger å «flashe» en dyr stil. Mye av
dette har vi tatt med oss i utviklingen
av merket Norr.
Hvordan fikk dere jobben?
DM: Ralph Dahlin, som startet
D&Company, fant oss gjennom en felles bekjent.
C: Til oss sa han siden «Grattis med
att ha kommit in i optikbranschen! Nu
kommer ni aldrig vilja sluta – för det är
så himla trevligt»! £
For mer informasjon se
www.dcompany.se
33
REPORTASJE
Experience life without glare.
395 NOK
34
*Manufacturer suggested retail price.
As the inventor of the polarized lens, our mission
is to help you see more without having to pay extra
for it. Try on a pair and see for yourself.
R
Alliance Optikk er en kjede med ca. 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via
Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Våre to årlige messer er viktige samlingspunkter for kjeden.
Alliance Optikk har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser.
Bli medlem i en av Norges ledende optikerkjeder
Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne
drive en god butikk:
•
•
•
•
•
•
Egne nettsider
Nettbutikk linser
Nettkonsepter
Kampanjer
Annonsebank
Butikkonsepter
•
•
•
•
•
•
Egenkolleksjon innfatninger
Bedriftsavtaler
Forsikringer (brille og butikk)
Butikkinnredning
Faktura og Kortbetalinger
Linseabonnement m.m.
Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden.
Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss
optikere som brenner for faget. Vi fokuserer
på kunden og ønsker å overgå deres
forventninger.
Ta kontakt for nærmere informasjon og et
uforpliktende møte.
Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – rolf@allianceoptikk.no
Jan P. Dokken 90 91 12 95 – jan@allianceoptikk.no
Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 Kongsberg
Alliance Optikk søker flere fastoptikere til våre medlemsbutikker
Se ledige stillinger på allianceoptikk.no
35
REPORTASJE
Endagslinsen med
samme fuktighetsinnhold
78%
som øyet
Clinical evaluation of Biotrue ONEday – dehydration data results (2012). Data on file. Biotrue ONEday is a medical device.
Nå også med
Biotrue® ONEday imiterer tårene – det
beste fuktsystemet vi kjenner til. Derfor
holder de samme naturlige fuktighetsnivå som øyet hele dagen.
Bausch + Lomb Nordic AB, 800 10 440, blnordic@bausch.com
36
R
GENERALFORSAMLING I WORLD
COUNCIL OF OPTOMETRY
General delegates’ meeting (GDM), eller generalforsamling på godt norsk, avholdes annet
hvert år for World Council of Optometry (WCO). Denne gangen ble GDM arrangert i
forbindelse med First World Congress of Optometry i Medellin, Colombia.
TEKST OG FOTO: PER KRISTIAN KNUDSEN
Nye og avtroppende medlemmer av WCOs Governing board
O
rganisasjonen styres
mellom generalforsamlingen av et Governing
Board med representanter fra alle WCOs syv
regioner og presidentskapet (President,
President-Elect, Past-President og
Treasurer). I tillegg har man en mindre
gruppe, Executive Committee, som har
ansvar for oppgaver og prosjekter.
I denne komiteen sitter presidentskapet
og lederne i de fire komiteene.
Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å motta rapporter fra styrene
og utvalgenes arbeid og møter de siste
to årene, og å gi medlemmene rapporter
på aktivitet, prosjekter, økonomi osv.
WCOs syv regioner avga sine rapporter. Disse regionene er AFCO (Afrika),
APCO (Asia-Stillehavet), ALDOO (Latinamerika), ECOO (Europa), EMCO
(Midtøsten), American Optometric
Association (Nord-Amerika – USA) og
Canadian Association of Optometrists
(Nord-Amerika – Canada).
Som man ser av regionene, ledelsen og
også av medlemsmassen, er WCO ganske
tungt representert fra Nord-Amerika.
Et annet viktig punkt på agendaen
er å velge ny President-Elect, eller
nestleder som vi ville kalt det. I det
man velges som nestleder, innleder
man et seks års løp i presidentskapet
(to år som President-Elect, to år som
President og to år som Past-President).
Vår egen Tone Garaas-Maurdalen er
nå i år ferdig med sine seks år. Det nye
ledelsen består nå av President Dr.
Uduak Udom, Nigeria, Past-President
Dr. Susan Cooper, Canada, PresidentElect Dr. Scott Mundle, Canada,
og Treasurer Dr. Peter Kehoe, USA.
Det meste av aktivitetene i WCO ligger
i utvalgene/komiteene, men WCO
deltar aktivt via administrasjon og
ledelse i å hjelpe land med utviklingen
av optometri. De siste par årene har
spesielt Brasil og Mexico hatt nytte av
WCOs innflytelse.
I forkant av GDM ble det avholdt
delvis åpne møter i tre av de fire utvalgene/komiteene. De styrende organene
Executive Committee og Governing
Board hadde egne møter. Rapportene
fra disse møtene ble også fremlagt på
generalforsamlingen.
Education Committee ledes av Prof.
Gerald E. Lowther (USA). Komiteens hovedarbeid i perioden har vært å
tilrettelegge for en e-læringsportal. Den
gikk delvis på luften sist vinter, men
trenger en kommunikasjonsstrategi
og en videre strukturplanlegging fra
WCOs side før den markedsføres bredt
til alle medlemslandene. Plattformen
er åpen og har 100+ foredrag, instruksjonsvideoer mm. som er CET–vurdert. Vårt eget NOFEP–system er ikke
tilknyttet. NOF har vært i dialog med
leverandøren av systemet, men avventer foreløpig til konseptet har satt seg.
Legislation, Registration and Standards Committee ledes av Mr. Nigel St
Rose (Trinidad). Dette er kanskje den
tyngste komiteen i WCO, og var tidligere ledet av Dr. Bob Chapell (UK). De
har jobbet med dokumentene ”Why
Optometry”, og ”A Global Competency-Based Model of Scope of Practice
in Optometry”. Den tredje oppgaven
LRS-komiteen har ansvar for er Scope
of Practice Questionnaire som utvikles,
administreres og driftes av Per Kristian
Knudsen i NOF/SI (fra i år også valgt
37
REPORTASJE
inn i komiteen). Denne undersøkelsen
har vært i gang siden 2008, og dataene
har vært brukt til støtte for utviklingen
av optometri i alle regionene de siste
årene, også i ECOO hvor det i vår ble
publisert en ny utgave av Blue Book.
Denne kan lastes ned fra ECOOs nettsider: www.ecoo.info
Public Health Committee ledes av
Prof. Sandy Block (USA). Komiteen
har til nå vært ledet av Prof. Kovin
Naidoo, men pga. seksårsregelen for
komiteene, går han av og overtar en
annen komite. Utarbeidelsen av et kurs
for å trene optikere lokalt i politisk
kontakt er utviklet. I første omgang
satser man på å utdanne ressursper
soner på regionalt nivå, som så utvikler
konseptet med lokal variasjon og som
lærer opp personer i de ulike landene.
En ny oppgave som komiteen prioriterer er å kartlegge optometrien i
verden for å ha tallgrunnlag til lobby
på verdensbasis. Dette arbeidet blir nå
en del av Scope of Practice Questionnaire som er omtalt tidligere i denne
artikkelen.
Congress Standing Committee ledes
av Prof. Kovin Naidoo (Sør-Afrika).
Denne nye komiteens oppgaver er
naturlig nok å ha ansvaret for World
Congress of Optometry.
I stedet for å dele ut priser på selve
generalforsamlingen, ble det tradisjonen tro avholdt en egen Award
Ceremony-middag med høytidelig
markering av prisvinnerne. WCOs
høyeste utmerkelse, Distinguished
Service Award, gikk til Professor
George Woo (Hong Kong), som
tidligere har vært President i WCO
(2009-2011). Siden hovedmøtene
bare blir avholdt annethvert år ble det
denne gangen delt ut tre International
Optometrist of the year Awards. De
gikk til Dr. Allen Jones (Canada), Dr.
Bina Patel (Kenya/USA) og Dr Shehzad
Naroo (UK).
WCO har opprettet en ny pris: The
Paul Berman* Young Leader Award.
Prisen gikk til Mr France Nxumalo for
sitt arbeid blant fattige i Sør-Afrika.
World Council of Optometry’s
kontorer flyttet i løpet av høsten 2015
til American Optometric Association’s
(AOA) kontorer i St. Louis, og blir dermed USA-basert igjen. I overgangen
vil Past-President Dr. Susan Cooper ha
ansvaret i minst to måneder til ny daglig leder (CEO) er på plass.
Neste generalforsamling er naturlig
nok lagt til det som blir Second World
Congress of Optometry i Hyderabad,
India, 11.-13. september 2017. £
*Paul Berman (d. 2013) var en markant skikkelse innen optometrien, i tillegg til et aktivt humanitært arbeid er han kanskje mest kjent for sin innsats for synsundersøkelse av
idrettsutøvere under Paralympics. Dette arbeidet startet i 1991 og pågår fortsatt. For de som vil lese mer om Paul Berman, så finnes det en artikkel i WCO World Focus 2014, en
elektronisk publikasjon som finnes på WCOs nettsider: www.worldoptometry.org
STIPEND
2016
38
Norges Optikerforbund utlyser
kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000
til forskning og videreutvikling av
kontaktologien. Dette stipendet
gjelder for hele år 2016.
Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere
og studenter på kontaktlinsekurs. I søknaden skal
det presiseres hva søknadsbeløpet skal benyttes til.
Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan
pengene er benyttet og dokumentere det faglige
utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport.
Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene
og tar endelig beslutning om stipendutdeling.
Søknadsfrist: 10. januar 2016
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til
fagsjef Hans Torvald Haugo
E-post: hans.torvald@optikerforbund.no
Telefon: 23 35 54 50 / 90 63 68 26
GI KUNDEN
OPPLEVELSEN
AV ET NYTT
100%
MØRKESYN
F
UTNYTTELSE AV KUNDENS SYNSPOTENSIALE
Hvor lenge tør du vente? Vår Rodenstock DNEye® Scanner tar markedets
mest nøyaktige målinger av øynene. For første gang kan innflytelsen av
akkomodasjon og forskjellige pupillestørrelser på aberrasjoner av høyere
orden (HOA) for både glass og øyne bli inkludert i glassoptimeringen!
Leveres på glassene i våre to beste kategorier.
På ALLE synsavstander kan du tilby kunden din:
• Skarpere kontraster
• Mer naturlige synsinntrykk
• Større synsfelter
• Bedre mørkesyn
Kontakt oss for mer informasjon om
100% utnyttelse av kundens
synspotensiale med DNEye®!
Dag Henrik Austad
Erik Paulsen
Arvid Lauvlid
915 95 245
915 95 244
915 95 246
39
FAGARTIKLER
VISUELL ERGONOMI –

VIKTIG TEMA PÅ STOR VERDENS
KONGRESS I AUSTRALIA
TEKST OG FOTO: BODIL HELLAND OG MAGNE HELLAND, INSTITUTT FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP, HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG VESTFOLD
International Ergonomics Association’s (IEA) 19. verdenskongress ble i år a
rrangert i
Melbourne i Australia fra 9. til 14. august. Denne konferansen som avholdes hvert tredje
år, samlet i år over 900 delegater fra 44 nasjoner. Ergonomer, fysioterapeuter, arbeids-
medisinere, psykologer og også noen optikere var blant deltagerne.
Professor David Dunstan holdt åpningsforedraget: “Is too
much sitting a health hazard?” Hans forskning har vært et
samarbeidsprosjekt mellom flere universiteter, den austral
ske regjeringen og industrien, og har blant annet sett på
sammenhengen mellom makelig livsførsel og kroniske
sykdommer. Målet er å redusere langvarig og omfattende
sitting ved arbeidsplassen. Programmet har fått navnet «The
stand up Australia program». Studien startet i 2009 og har
hatt som overordnet målsetning å evaluere effekten av forskjellige strategier for «Stand Up, Sit Less, and Move More».
Hans forskning slår fast at enkle tiltak på arbeidsplassen som
for eksempel heve-/senkebord og tredemøller gir forbedret
helsegevinst.
VISUELL ERGONOMI
En viktig del av programmet var foredrag, workshops og
møtevirksomhet innenfor visuell ergonomi. Et av inn
leggene her var ved Dr Jennifer Long, optiker og ergonom
og fra 2014 president i den australske ergonomiforeningen
(Human Factors & Ergonomics Society of Australia, www.
ergonomics.org.au). Long er også leder i den tekniske komiteen for visuell ergonomi i IEA (www.iea.cc), og har i flere år
hatt et nært samarbeid med Magne Helland. Han var leder
av den tekniske komiteen før henne. Da Australia i år var
vertskap for IEA-kongressen bidro Long med en åpningstale,
hvor hun nevnte at også optikere bør tenke «Stand Up, Sit
Less, and Move More» i sin arbeidshverdag. Long holdt i
tillegg to avslutningsinnlegg på konferansens siste dag.
Tre sentrale personer i International Ergonomics Association’s
tekniske komitee for «Visuell ergonomi»: (fra venstre) Jennifer Long
(Australia), Magne Helland (Norge) og Hillevi Hemphälä (Sverige).
40
BELYSNING PÅ ARBEIDSPLASSEN
Longs faglige foredrag handlet om belysning på arbeidsplassen og mulighetene for større grad av fleksibilitet for
F
den enkelte bruker, avhengig av alder,
okulær og fysisk helse. Hun foreslår i
sitt «paper» et design-for-all-konsept
med noe redusert allmennbelysning i
omgivelsene kombinert med en justerbar individuell arbeidsplassbelysning
for å kunne gi fleksibilitet for den
enkelte arbeidstaker i forhold til valg av
belysningsnivå.
1
Hun nevnte også at en reduksjon av
den generelle rombelysningen trolig
vil bidra til energisparing for bedriften.
Men for å avgjøre et optimalt belysningsnivå i forhold til design-for-allkonseptet, er det behov for ytterligere
forskning, kommenterte hun avslutningsvis.
ET NORSK BIDRAG - UNIVERSELL
UTFORMING OG DESIGN
Knut Inge Fostervold, professor i
psykologi fra Universitetet i Oslo, har
i sin forskning gjort eksperimentelle
studier også av øyebevegelser. Hans
studier bekrefter at ved kartlegging av
øyebevegelser er det mulig å avdekke
detaljert informasjon om hvordan
mennesker orienterer seg visuelt
underveis i krevende situasjoner. Dette
er spesielt aktuelt i komplekse visuelle
omgivelser med flere skilt, informasjonstavler, og ulik grad av lyssetting.
Økt grad av tilgjengelighet i offentlige
bygninger er et viktig område innenfor
dette med universell utforming.
I tillegg til store og prangende inngangspartier i nye bygninger, finnes
ofte lite synlige informasjonstavler. Målet ved Fostervolds studie var å undersøke øyebevegelsesmønstre og om dette
kan utnyttes sammen med lysdesign
for å oppnå forbedret universell design.
Her vil kjennskap til lysdesign og bruk
av forskningsresultater trolig kunne
gi smartere lyssetting og økt grad av
synlighet, og bedret tilgjengelighet
både for eldre, funksjonshemmede, og
andre.
EN MEGET POPULÆR
WORKSHOP
Jennifer Long og Hillevi Hemphälä fra
Universitetet i Lund holdt en visuell
ergonomi- og belysningsworkshop.
2
Fra en workshop om «Visuell ergonomi». 1. En engasjert Jennifer
Long forklarer forskjellen på belysningsstyrke og luminans.
2. Optiker Hillevi Hemphälä forteller om lyskilders fargegjen
givelsesindeks, fargetemperatur og ikke-visuell flimmer.
Her fikk deltagerne først en generell introduksjon til lys, lyskilder og
belysningstekniske måleenheter. En
praktisk del med bruk av luxmetre og
luminansmålere inngikk også. Videre
ble deltagerne introdusert for hvordan
lyset påvirker arbeidstageren og visuell
komfort. Rundt 40 svært interesserte
og engasjerte konferansedeltagere
deltok på workshopen. Magne Helland
fungerte som ordstyrer og organisator.
Hillevi Hemphälä er svensk optiker
med masterutdanning og doktorgrad
innen tematikken, og jobber nå på
Universitetet i Lunds Avdeling for
ergonomi og aerosolteknologi. Hun er
også en sentral foreleser på masterkurs
i Visuell ergonomi på høgskolen på
Kongsberg. £
41
FAGARTIKLER
ENDAGSKONFERANSE I KLINISK
OPTOMETRI PÅ KI – OPPSTART
MED SUKSESS!
TEKST OG FOTO: MARIA JAHR
For første gang noensinne holdt, KIs
enhet for optometri en endagskonferanse
i klinisk optometri. Salen i Medisinske
Foreningens lokaler på Campus Solna
var med sine 250 tilskuere fullsatt.
Programdirektør Rune Brautaset fortalte
at interessen var enormt – det ble raskt
så mange påmeldte, at han til slutt måtte
slutte å reklamere for konferansen.
Konferansen bestod av tolv forelesinger på 30 minutter som totalt ga
åtte CET-poeng, fra optikere tilknyttet KI. Man presenterte forskning på
forskjellige nivå – fra masterprosjekt til
doktoravhandling.
Det var også avsatt tid til å diskutere
den optometriske fremtiden. Nå som
svenske optikere med etterutdannelse
får tilgang til diagnostiske medikamenter etter nyttår, var det flere som
håpet på en mere klinisk utvikling av
optometrien. En del var også bekymret
for at mange med master-eksamen
forlater klassisk optikervirksomhet for
å jobbe på øyeavdelinger. Flertallet likte
ideen om at ortoptikk snart kan bli en
etterutdannelse.
Optikeren fikk mulighet til å snakke
med mange av deltakerne, som var
meget godt fornøyde – alle syntes det
var interessant, og spesielt likte man
at alt var på 30 minutter, «perfekt for å
orke holde konsentrasjonen på topp»
som en optiker sa.
Det var også satt av god tid til å
mingle med leverandørene som var
med og sponset konferansen. Mange
ville se nærmere på hygieneproduktene
fra Scander – for eksempel gel som
42
Smartscope selger et
håndholdt kamera som
du blant annet kan ta
fundusbilder med.
desinfiserer uten å gi tørre hender, små
hendige luftrensere med mer. RetCorr,
som jobber med samsynstrening,
tiltrakk seg også mye oppmerksomhet.
Produktet, en spesiell bildeskjerm som
gjør at du kan trene vergenser mens du
ser på film eller spiller spill, er utviklet
i samråd med Rune Brautaset og KI.
En annen interessant leverandør var
Smartscope, som selger et håndholdt
kamera som du blant annet kan ta
fundusbilder med, til en meget konkurransedyktig pris.
Svensk optometri gleder seg sikkert
til neste års endagskonferanse – da i
større lokaler! £
ENDAG
KONFE SRANSE
Klinisk
optom
etri
på KI
F
NETTHINNEFORANDRINGER
VED MS
©Colourbox
TEKST: MARIA JAHR
Ulrika Birkeldh er optiker og doktorand på Karolinska Institutet.
I sin forelesning fortalte hun om sykdommen MS, hvordan den
påvirker øynene, og hva teknikken kan bidra med i MS-forskningen. Hun avsluttet med å fortelle om en pågående studie
på KI om MS og det retinale nervefiberlageret.
MS – Multippel sklerose – er en
autoimmun sykdom som rammer det
sentrale nervesystemet, CNS, som består av hjernen og ryggraden. Diagnosen stilles ofte ved 20-40 års alder og er
vanligst blant kvinner. 17 000 personer
har sykdommen i Sverige, og 500 nye
personer får diagnosen hvert år.
Ifølge det Norske MS-Forbundet er det
2,3 millioner mennesker i verden som
har MS, og Norge er et av landene med
høyest andel og hvor man har sett en
kraftig økning de siste årene. Man har
enda ingen forklaring på hvorfor. I dag
lever 10 000 nordmenn med MS og
hvert år får 400 diagnosen.
Det finnes fire forskjellige typer MS:
CIS (Clinically Isolated Syndrome),
RRMS (attakkvis MS), PPMS (Primær
progressiv MS), og SPMS (Sekundær
progressiv MS).
MS debuterer ofte med optikusnevritt (ON) – betent synsnerve, eller
Internukleær oftalmoplegi (INO)
– skader i hjernestammen, eller en
kombinasjon av disse. Tegn på ON er
blant annet smerte bak øyet, ulike grad
av synsnedsettelse, endringer i fargesynet, og sentral synsfeltsdefekt. INO gir
adduksjonsdefekt i ett eller begge øyne,
og dobbeltsyn når man flytter blikket
horisontalt.
OCT VED MS
OCT betyr Optical Coherence Tomography, og er en rask og ikke-invasiv
teknikk som gir et tverrsnitt av netthinnen. Dagens OCT-apparater gir meget
bra bilder med høy oppløsning.
Tidligere har man trodd at MS kun
ledet til demyelinisering. Nå vet man at
både myelinet og axonene skades. Flere
studier har vist at det retinale nervefiberlagret (RNFL) tynnes ut ved MS.
Man har sett en mer uttalt fortynning
av RNFL hos øyne som har ON.
STUDIEN
I Birkeldhs studie sammenligner man
tykkelsen på RNFL hos MS-pasienter,
med eller uten ON, med en frisk kontrollgruppe.
Pasienter som er på kontroll hos
nevrolog, undersøkes med Canon OCT
HS100. Kravet er at de skal ha fått diagnostisert MS, og at de ikke har noen
øyesykdommer.
Hittil har 467 MS-pasienter og 70 fra
kontrollgruppen blitt undersøkt. Studien viser at MS-pasienter, og spesielt
de som har ON, får signifikant tynnere
RNFL. Tapet av RNFL er ikke større
hos pasienter som har ON binokulært,
enn hos de med monokulær ON.
Birkeldh avslutter med en oppfordring til alle optikere: Vær oppmerksom på unge pasienter med tynt RNFL,
eller de som har en forskjell mellom
RNFL i øynene på over 5 µm. Noen
ON er veldig diskrete, så pasienten kan
ha MS selv om ON ikke ses. Du kan
som optiker gjøre en viktig forskjell! £
43
FAGARTIKLER
ENDAG
KONFE SRANSE
MYOPI – NÆRMERE EN
LØSNING PÅ MYSTERIET?
Klinisk
optom
etri
på KI
TEKST: MARIA JAHR FOTO: PRIVAT
Hva forklarer den økende andelen myope i verden? Anna Lindskoog Pettersson
forteller om nye innfallsvinkler og siste nytt.
NETTHINNEBILDET –
EN TRIGGER FOR MYOPI?
Hvorfor blir noen myope? Arv s piller
inn, men det er ikke helt kartlagt
hvordan, og det forklarer heller ikke
økningen av myopi. Økningen får
vi nok tilskrive miljøet, og da ser
man på faktorer som hvor mye tid
man oppholder seg inne eller ute,
hva slags type lys man er eksponert
for, arbeidsavstand, statisk eller ikke
statisk arbeid, og kosthold. Når vi
vet hva som gjør oss myope kan vi
lettere påvirke utviklingen og bremse
økningen.
Anna Lindskoog Pettersson jobber på
KIs optikerutdanning som lærer og
forsker, innen blant annet akkomodasjon og myopikontroll – kontroll av
utvikling av nærsynthet.
Myopi øker over hele verden, spesielt i Asia der man nå ser opp til 90%
myope. Foruten myopien i seg selv, er
det mange sekundære problemer som
er mer alvorlige – for eksempel økt
risiko for katarakt, glaukom, amotio,
og unormal optisk disk. Risikoen øker
med økt grad av myopi – et eksempel
på det er myopisk makulopati, der risikoen øker opp til 40 ganger ved -6D, og
opp til hele 250 ganger ved -9D!
44
Senere års forskning har fokusert mye
på netthinnebildet – er det en trigger
for myopi og i så fall hvordan? Man
pleier å si at 80% av sanseinntrykkene
kommer via synet. Optikere undersøker i hovedsak det sentrale synet –
men synet er mye mer enn det! For å
illustrere tipser Lindskoog Pettersson
om å se gjennom et sugerør, for det
tar opp cirka den samme synsvinkelen
som det sentrale synet.
Det perifere synet gir oss mye informasjon, men ofte er vi ikke bevisst
det. For eksempel: vi oppdager at noe
beveger seg – og retter da det sentrale
synet mot dette, eller vi får informasjon som hjelper oss ved avstands og
dybdesyn slik at vi kan orientere oss i
rommet.
Man har testet om det går å påvirke
myopiutviklingen gjennom å både
nder- og overkorrigere – men har
u
funnet ut at det ikke har noen særlig
effekt. Da konsentrerer man seg om
den sentrale synsskarpheten. Man har
også prøvd å påvirke akkomodasjon og
vergens.
Lindskoog Pettersson forklarer det
sentrale netthinnebildet og det perifere
netthinnebildet i et emmetropt (rettsynt) øye slikt:
I det emmetrope øyet har lyset sitt
fokuspunkt PÅ netthinnen som gjør at
vi ser bra på avstand. Det sentrale netthinnebildet påvirkes av sfærestyrke,
astigmatisme og akkomodasjon (ek.s et
emmetropt øye som ikke klarer å akkomodere og derfor trenger lesebrille for
å se på nært). Et skarpt netthinnebilde
hjelper det binokulære synet. Det perifere bildet skapes av det lyset som faller
skjevt inn i øyet, og skjæringspunktet i
periferien havner IKKE på netthinnen
men lager et hyperopt bildeskall – bak/
utenfor netthinnen.
Det virker som at øyet trigges til å
vokse og endre form på grunn av
dette hyperope bildeskallet. Et lengre
øye gjør at det perifere bildet havner
PÅ netthinnen. Øyet blir lenger, mer
myopt – slik at en emmetrop person
utvikler myopi, den «rettsynte» blir
«nærsynt».
For en myop er netthinnebildet uklart
sentralt (ligger foran netthinnen) mens
det perifere bildet, i hvert fall i teorien,
©Colourbox
F
er tydelig da det ligger på netthinnen. For at det sentrale bildet skal bli
tydelig korrigerer vi med briller med
minusglass – og det blir klart for den
myope på langt hold. Men det blir
igjen et hyperopt bildskall – og igjen vil
øyet vokse, slik at den myope blir mer
myop. Er korrigering av myopien en
ond sirkel som bare gjør alt verre?
DEN IMPERFEKTE
AKKOMODASJON
Når vi ser på ting på nært, akkommoderer vi – hva skjer da med det perifere
bildet? En sammenligning av flere
studier har vist at vi ikke kan si noe
som helst om det perifere bildeskallet
da. Men de fleste mener at vi får en
forskyvning mot et negativt – det vil si
myopt – bildeskall. Derfor burde det
være gunstig å akkomodere, det burde
ikke øke myopien.
Akkomodasjonen er ikke perfekt. Den
gir alltid en viss mengde uklarhet, og
akkomodasjonen ligger hele tiden og
svinger. Disse svingningene er meget
raske, og ettersom de ligger under persepsjonsnivå er det ikke noe vi merker.
POTENSIALE FOR NOBELPRIS
På KI ble man interessert i å se om det
fantes et mønster i hvordan presisjonen, svingningene i akkomodasjonen,
skiller seg mellom myope og hyperope.
De myopes svingninger var større og
hadde større spredning. Konklusjon ble
at myope kan ha en annerledes perifer
avbildning enn hyperope, noe som kan
gi vanskeligheter med å finne fokus,
spesielt monokulert, da binokulære
ledetråder savnes og gir større svingninger, dårligere presisjon, og dårligere
kvalitet på netthinnebildet.
Anna Lindskoog Pettersson konkluderer med at vi bør korrigere myope
– men at vi må prøve å motvirke det
hyperope bildeskallet. Alternativer for
myopikontroll er multifokale linser,
eller Orto-Keratologi (kontaklinser
du sover med som flater ut hornhinnen slik at myopien minsker). Et
tredje alternativ er nye varianter av
multifokale glass med soner tilpasset
myopikontroll. Dette er enn så lenge på
forskningsstadiet og har vist varierte
resultater.
Kunnskapen om myopi og myopikontroll er høyere enn noen gang, men
gåten er fortsatt uløst. Den som en
dag knekker koden kan regne med
Nobelprisen, sier Anna Lindskoog
Pettersson. £
45
FAGARTIKLER
ENDAG
KONFE SRANSE
SVENSK OPTOMETRI
I VINDEN
Klinisk
optom
etri
på KI
TEKST: MARIA JAHR FOTO: ANDREAS BERONIUS
På Karolinska Institutets endagskonferanse i klinisk optometri, fikk Optikeren en prat med
programdirektør Rune Brautaset. Det har skjedd mye positivt for svensk optometri og
optikerutdanningen på KI – som for ikke lenge siden var truet med å bli lagt ned.
søkertallet gått opp. Vi har 3,5 søkere
pr. plass som har optikerprogrammet som førstevalg. Egentlig er det 45
plasser, men for å lykkes å få gjennom
så mange tar vi inn 60 studenter, fordi
vi vet at folk slutter underveis. En erfaring vi har gjort er at de som har ren
naturfaglig bakgrunn, ikke presterer
bedre enn andre. Det virker ikke som
at forkunnskaper har så mye å si på
hvordan du presterer som optikerstudent, men det avgjørende er engasjementet. Nylig var den studenten som
fikk best resultater en som hadde gått
media og kommunikasjon!
En stund var Karolinska Institutets
optikerutdanning i fare for å bli lagt
ned. Hvordan går det nå?
Nå er faren over, og mye positivt har
skjedd. Vi kommer kanskje til å flytte
til nye lokaler nærmere KIs Campus Solna, i og med at Øyesykehuset
planlegger å flytte til det nye sykehusområdet rett over gata for KIs campus i
Solna, er dette bare positivt for oss. En
annen fin ting er at for hele KI kommer
ansvaret for programmene til å bli flyttet ned til institusjonsnivå fra 1. januar
2016. Det betyr kortere beslutningsveier, og at vi får mer kontroll.
Hvordan går det med søkere til
Bachelor-programmet?
Bra! Siden vi fjernet kravet om at man
må ha ren naturfaglig bakgrunn, har
46
Hva med Magisterprogrammet –
eller heter det Master?
Vi valgte magisterprogram (oversettes
til one-year-master) ettersom vi fikk
med det vi ville av utdanning på totalt
fire år (Bachelor+Magister), og for at
vi ville ha mange søkere. Magisterprogrammet startet på heltid i 2008, og fra
høsten 2016 kommer det også til å gå
på deltid over 2 år. Det er 30 plasser,
og siden starten er det ca 25 studenter
som går ut hvert år. Omtrent 5-6 av
studentene går direkte fra Bachelor til
Master. I tillegg forsøker vi til enhver
tid å ha 3-4 doktorander.
På Nordisk Optiker Råd snakket man
om at til tross for at optikere i Sverige
over tid har fått høyere anseelse, vil
enkelte øyeleger ikke ta imot henvis
ninger fra optikere. Hvorfor ikke?
Ifølge loven om helsepersonell, som
optiker ligger under, så skal optikere
henvise ved mistanke om sykelige
forandringer. Problemet er at noen
øyeleger ikke vil ta imot hvis pasienten
ikke har symptomer i tillegg. Det er
altså når pasienten er symptomfri, men
optikeren ser noe unormalt, at det kan
bli problemer.
Dere jobber i Sverige med å få
«optometrist» som en beskyttet tittel.
Kommer det til å bli to forskjellige
yrker?
To yrker blir det ikke, men optometrist
blir på en måte en spesialisttittel. Vi har
en dialog med Sosialstyrelsen om at de
som får bruke medikamenter får denne
tittelen. Hvor lang tid det kommer til å
ta, er vanskelig å si.
Hva er status på svenske optikeres
rettighet til å bruke diagnostiske
dråper nå?
Saken ble først fremmet i 2008, og
allerede da støttet øyelegene forslaget.
Det var i juni 2013 at Sveriges Riksdag
besluttet at optikere skulle få rett til å
bruke diagnostiske dråper, men intet
har skjedd siden. At det har tatt så lang
tid skyldes et tregt byråkrati. Går det
nå etter planen, iverksettes beslutningen 1.1.2016. Endelig! £
F
MULIGHETER VED RETINALE
SYKDOMMER
TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN
Hvordan er fremtidsutsiktene for å behandle retinale sykdommer og hva trenger vi å forstå
for å komme dit? Maria Thereza Perez, dosent ved Universitetet i Lund, forteller om cellenes
viktige arbeid på netthinnen og forskningsarbeidet som gjøres for å finne behandlinger.
like tynn som et hårstrå. Den må være
så tynn for å slippe inn lyset. Netthinnen er et av de vevene som trenger
mest oksygen og næring for å gjøre sitt
vanlige arbeid. Det tolker forskerne
som at stavene bruker svært mye oksygen og næring for å kunne se i mørket,
forklarer Perez.
Maria Thereza Perez er dosent
ved Universitetet i Lund.
Optikeren var til stede på seminar om
genetisk betingede netthinnesykdommer der Perez fortalte om funksjonen
til tapper og staver, og hvordan fotoreseptorene forvandler lys til elektriske
signaler som hjernen forstår. Alle cellene gjør et viktig arbeid i samspill med
hverandre.
STAMCELLEN OG CELLENES
ARBEID
I begynnelsen var stamcellen, og den
første stamcellen delte seg og ble til for
eksempel hornhinne, hud og muskler.
Cellene i netthinnen kommer også fra
den første stamcellen. Som vi vet, er
cellene på netthinnen veldig følsomme.
Noe av grunnen er at netthinnen er
ekstremt tynn til å være et så viktig vev,
Cellene arbeider og bygger opp restprodukter av sitt arbeid. Cellene må så
renses for å fortsette arbeidet. Syklusen
er rensing, arbeid, rensing, arbeid. Om
noe ikke er som det skal med cellene, så rekker ikke restproduktene å
renses bort. Da bygges de opp. Cellene
utsettes for stress og det er når denne
balansen ikke fungerer, at man ser at
cellene kan dø.
Dette kan skje som et resultat av en
mutasjon. En mutasjon kan innebære
ulike ting for cellen. Det kan være at
et stoff som er viktig for cellen ikke
produseres, eller at et stoff produseres,
men ikke er helt normalt og derfor ikke
passer inn med de andre molekylene i
cellen. Dette kan skje ved for eksempel
ischemi (dårlig blodtilførsel) og kan
føre til at ulike celler i netthinnen ikke
klarer seg på lang sikt.
Det skjer også ved retinitis pigmentosa, maculadegenerasjon, glaucom og
diabetes retinopati.
RETINITIS PIGMENTOSA OG
ULIKE BEHANDLINGSSTRATEGIER
Det finnes ulike veier å gå – genterapi,
nevroproteksjon, transplantasjon og
å bruke ulike retinale implantat. Genterapi retter opp defekten og hindrer
cellene fra å dø.
Nevroproteksjon betyr at man beskytter en nervecelle, i denne sammenhengen gangliecellene på netthinnen. Når
cellene har det dårlig, vil andre celler i
omgivelsene prøve å produsere mer av
stoffene som man tror hjelper cellene
som er stresset. Disse molekylene kalles
nevroprotektive, de beskytter de andre
nervecellene som er under stress.
Samspillet er slik at gliacellene tar
hånd om nervecellene. Perez og andre
forskere har sett at så fort cellene på netthinnen er under stress, produserer gliacellene mange typer ulike protein som
man har lært er bra for nervecellene.
Forskerne forsøker å finne ut hvilke
proteiner som blir produsert og som
gir beskyttelse. Disse forsøker man så å
fremstille og så gi nervecellene et ekstra
overskudd av disse proteinene.
Når passer de ulike strategiene?
Problemet med genterapi var at man
måtte kjenne mutasjonen i genene.
Derfor trodde forskerne nevroproteksjon skulle være løsningen, for da
trengte man ikke kjenne mutasjonen.
Det skulle være en universalløsning
som skulle hindre cellene fra å dø.
Nå tenker man at dette kanskje ikke
er nok, slik at man kanskje må forsøke
47
FAGARTIKLER
å kombinere genterapi med nevro
proteksjon. Ved genterapi kan man
transplantere celler, enten retinaceller
for å erstatte de som har gått tapt, eller
stamceller. Stamceller har den egenskapen at de kan bli hvilken celle som helst
i kroppen.
Retinale implantat brukes når mange
celler har sluttet å fungere og det ikke
går an å hindre at de som er igjen også
slutter å fungere. Man prøver å gjenskape funksjonen til cellene ved hjelp
av implantatet.
Genterapi har kommet en lang vei de
siste årene. På messen ARVO i 2001 ble
en video av hunden Lancelot vist. Lancelot hadde blitt behandlet for en mutasjon
i et gen som het RPE65. Videoen viste
Lancelot før og etter genterapien. Før behandlingen gikk Lancelot på alle møbler.
Allerede noen dager etter behandlingen
kunne han unngå stoler og bord. Da
folk så denne filmen skjønte man at her,
endelig, fantes det et utrolig potensial.
I fjor på samme messe var 15 år gamle
Yannick Duwe til stede. Han hadde blitt
operert for samme mutasjon, RPE65, på
høyre øye i 2008 og venstre øye 2011.
Bare noen dager etter operasjonen bøyde han seg ned og plukket opp en penn
fra gulvet. Det var mange som hadde
tårer i øynene denne dagen på ARVO.
VIKTIG MED FORSKNING
Forskerne vet at cellene dør på grunn
av for mye eller for lite av et stoff. Perez
og forskerkolleger jobber mye med å
forstå prosessen som gjør at celler dør.
Er det fordi cellene mangler et stoff,
forsøker man å tilføre dette stoffet.
Forskerne prøver å finne ut hvorfor de
dør, hvordan de dør osv. Slik kan man
prøve å finne måter å behandle på.
48
Optikere på Fagdag om genetisk betingede netthinnesykdommer: Arve Vassli fra NAV
Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Statped Midt, Hege Rosmo Lynghammer fra
Specsavers og Siw Oddli fra NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag.
cellene som har dødd. Rent kirurgisk
er dette et fantastisk arbeid ettersom
netthinnen er så utrolig tynn. Man
setter inn retinaceller og stamceller og
også noe midt i mellom. Retinacellene
er og blir retinaceller, men stamceller kan bli hvilke celler som helst. De
midt i mellom kan for eksempel bli
ulike typer retinaceller. Det er viktig
at cellene fungerer sammen med de
andre cellene i vevet. Det jobbes med at
cellene som opereres inn på netthinnen
skal fungere bra til dette.
Gullfisk har ekstremt aktive stamceller
i netthinnen. Dette har de, tror man,
fordi øynene deres vokser hele tiden.
De har stamceller som deler seg kontinuerlig og blir til netthinneceller.
- Kan de, så kan vi også, tenkte forskerne.
Det er funnet mange molekyler som
viser seg å være protektive/beskyttende for cellene. Ved å kombinere flere
molekyler har man funnet at det blir en
bedre beskyttende effekt.
Nå forsøker forskerne å få stamcellene
som finnes i menneskets netthinne til
å bli mer aktive, slik at de kan erstatte
cellene som har dødd. Kunsten er å få
dem til å dele seg mer, men samtidig
bremse når de har delt seg nok.
Transplantasjon innebærer at man tar
andre celler, for eksempel fra friske
deler av netthinna, og setter inn under
netthinnen slik at de tar plassen til de
RETINALE IMPLANTAT PÅ
NYE MÅTER
Man kan forsøke å erstatte funksjonen
til de cellene som har dødd ved å sette
inn implantat. Man utvikler en aktivisert netthinne med elektroniske komponenter. Det finnes ulike varianter.
Et kamera på brillen sender et bilde til
platen som er implantert under netthinnen. Denne kan skille lys og mørke,
bokstaver og mønster. Det finnes ulike
varianter plater til å implantere foran
eller bak netthinnen.
Perez forteller at man utvikler mikro
tråder som reagerer på infrarødt lys.
Disse er ti mikrometer i diameter. Man
lager plater av mikrotrådene som det
vokser celler på toppen av og det infrarøde lyset stimulerer cellene.
En annen mulighet er nanotråder, noe
Perez jobber med. Nanotråder er som
solceller og kan lage elektriske felt som
stimulerer cellene. Disse lysfølsomme
nanotrådene gir bedre oppløsning.
I nevrale kulturer har gliacellene en
tendens til å ta over for nevronene.
Man bruker vertikale nanotråder for å
separere retinale nevroner og gliaceller,
slik at dette ikke skjer. Man har også
brukt nanotråder for å guide optiske
nerveaksoner. På denne måten kan
man designe overflater for å studere og
kontrollere nevrale nettverk. Fremtidsutsiktene er spennende, og tiden vil
vise hva som vil fungere best. £
F
RETINALE DYSTROFIER OG
JAKTEN PÅ GENFEIL
TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN
Å finne genfeil har stor betydning for å forstå sykdomsmekanismer. Det er også viktig for
riktig prognose og terapi. Professor Eivind Rødahl fra Øyeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus forklarer hvorfor det er viktig å finne ulike genfeil og forteller om det spennende
og utfordrende arbeidet med å finne dem.
hvordan den som har fått sykdommen
skal innrette livet sitt: står man for
eksempel i fare for å bli blind raskt eller
vil det ta lang tid?
Terapeutisk kan det å finne genfeil ha
betydning ved valg av medikament,
men også ved genterapi. Ved genterapi
er det en forutsetning at man vet nøyaktig hvilken genfeil som foreligger og
hvilke gener som er påvirket.
Professor Eivind Rødahl fra Øyeavdelingen
ved Haukeland universitetssykehus.
I tillegg til å forstå sykdomsmekanismer gir det å finne genfeilen en presis
molekylær diagnostikk. Hver for seg
kan sykdommene som skyldes genfeil
være sjeldne, men sammen blir de en
stor gruppe som rammer mange mennesker. Det å kunne gi en presis diagnose er derfor viktig. Det kan forklare
hvorfor man har fått denne sykdommen, noe som er viktig for pasienten.
Det gir også informasjon om hvordan
sykdommen oppstår.
Noen ganger tar det lang tid før en
sykdom utvikles, andre ganger kan det
gå raskere. Informasjon om prognose
er derfor viktig for pasienten. Informasjonen man får kan ha betydning for
Rødahl påpeker også at genforskning
gir grunnleggende informasjon om
hvordan øyet utvikles. Hvilke signaler
er vesentlig i celler inne i øyet? Hvordan kommuniserer celler inne i øyet
med hverandre? Slike spørsmål prøver
man å finne svar på.
FLERE METODER FOR ”GENJAKT”
De ulike metodene er koblingsanalyse,
genomvide assosiasjonsstudier og Next
Generation Sequencing.
Ved koblingsanalyse prøver man å
finne områder i arvestoffet som er
assosiert med en bestemt sykdomstilstand. Dette er en metode for å finne et
enkeltgen sterkt assosiert med sykdom.
Sykdommene følger Mendelsk arv og
det er viktig å finne ut hvilken arvegang man har. Familier har definert
arvegang. Dette kan være autosomalt
dominant, autosomalt recessiv eller
x-bundet arvegang.
Etter hvert som man har fått oversikt over arvestoffet, har man funnet
noen markører som sitter med jevne
mellomrom i arvestoffet. Det å kunne
sekvensbestemme hele det menneskelige DNA gjorde at kunnskapen økte
raskt.
MARKØRER
Mikrosatellitter er korte strekninger
med baser. Disse basene er enkeltkomponentene i arvestoffet. Når
man undersøker mikrosatellitter som
markører, er det vanlig å undersøke
ca 400 som er fordelt over hele arvestoffet. Det gir en relativt lav oppløselighet når man skal undersøke.
Etter hvert har man kommet fram til
områder i arvestoffet som varierer
veldig mye fra fraksjon til fraksjon.
Dette er SNP (single nucleotide polymorfism). Det er vanlig å undersøke
ca 900 000. Ved hjelp av dette finner
man områder i arvestoffet som er assosiert med sykdom.
Congenital Stromal Cornea Dystrophy er en sykdom Rødahl og kollegene
jobbet mye med for noen år tilbake.
Dette er en sykdom som gir en uklar
hornhinne. Den er autosomalt dominant. Rødahl viser et familietre over
hvem som er affisert av sykdommen.
Her er både kvinner og menn affisert.
Hvis en syk person og en frisk person
får barn sammen, blir nesten halvparten av barna syke. Sykdommen fås fra
49
©Colourbox
FAGARTIKLER
både kvinner og menn. Rødahl og kollegene undersøkte mikrosatellitter og
så på hver generasjon. Etter hvert klarte
de å snevre inn området og fant fem
markører som var assosiert med sykdommen. De kunne gå nærmere inn og
sekvensbestemme markøren som var
assosiert med forandringer i øyet.
GENOMVIDE
ASSOSIASJONSTESTER
Dette er en metode for å finne flere
gener som har betydning for utvikling
av komplekse sykdommer. Hvis man
for eksempel bare har en person fra en
familie som er syk, kan man sammenlikne et stort antall friske og syke fra
ulike familier. Typisk for slike asso-
50
siasjonsstudier er at man har mange
tusen individer, hvor man da forsøker
å finne en assosiasjon mellom sykdom
og markør. Et eksempel på hvor man
har funnet et bestemt gen assosiert
med en sykdom, er maculadegenerasjon. Pasienten har overhyppighet av
forandringer i gen assosiert med betennelsesutvikling.
I starten da man skulle prøve å sekvensbestemme, tok det nesten ti år før
man var ferdig med å sekvensbestemme deler av arvestoffet. Nå kan man i
løpet av timer gjennomføre en sekvensbestemmelse. Man kan sekvensbestemme hele eller deler av arvestoffet, det vil
si hele genomet eller delene av genomet
som er kodet for proteiner.
Assosiasjonsstudier krever mye arbeid.
Man må undersøke mange gener som
kan ha noe med sykdommen å gjøre.
Slik gjøres det: Man isolerer DNA fra
en blodprøve, vanligvis fra de hvite
blodlegemene i blodet. Man klipper
opp disse i småbiter, så fisker man ut
disse småbitene ved hjelp av syntetiske
DNA-fragmenter som tilsvarer den
sekvensen som du finner i alle deler
av DNA-fragmenter. Alle bitene blir
NEXT GENERATION SEQUENCING
Next generation sequencing er en metode for å sekvensbestemme store deler
av arvestoffet.
F
Rødahl påpeker at genforskning gir
grunnleggende informasjon om hvordan
øyet utvikles.
sekvensert samtidig. Det er viktig at
alle disse bitene sekvenseres mange
ganger og til slutt har man avanserte
dataprogrammer som setter sammen
rekkefølgen på sekvensen.
Det finnes begrensninger med metoden:
Det er ikke alle delene av arvestoffet
som er like lette å sekvensere. Det er
heller ikke alle delene som er like lette
å fiske ut. Når man gjør en sekvensering av delene som koder for proteiner,
er det vanlig at man får ut ca 95-97%.
Det vil alltid være noen deler man ikke
klarer å sekvensbestemme, forklarer
Rødahl.
Det er ulike måter å finne variantene
som er assosiert med sykdom. Når man
har funnet variasjonene etter sekvensbestemmelsen, kan dette sammenliknes
med andre personer som har samme
sykdom. Slik kan man finne ut hvilke
deler av variantene som er viktige.
Man kan se hvordan variantene er i en
familie, for eksempel hvordan barna er
påvirket i forhold til foreldre og se dette
i forhold til de ulike arvegangene. På
denne måten kan man klare å avgrense
hvilke varianter som er assosiert med
sykdom.
ETIKK
Det er viktig at det er informert
samtykke ved slike undersøkelser, og
gjelder det barn må det være samtykke
fra foreldrene. Rødahl forteller at de
forsøker å skille mellom det som er
diagnostikk og det som er forskning.
Forskning dreier seg om å finne nye
genfeil, og da må man ha godkjenning på forskningsprosjektet fra REK
(Regionale komiteer for medisinsk og
helsefaglig forskningsetikk).
Man avgrenser hvilke gener man
undersøker, og hvis man observerer
mutasjoner i gener som gir risiko
for annen sykdom og hvor man kan
forebygge sykdom, så informerer man
om dette.
SCREENING
Når man undersøker for kjente genfeil
kan dette gjøres på mange forskjellige
måter.
Ved exomsekvensering undersøkes
et genpanel og man ser etter feil der.
Feil i mer enn 500 gener er assosiert
med øyesykdom. De siste årene har
det pågått et prøveprosjekt i samarbeid med Haukeland sykehus. Det ble
valgt ut genpanel som er assosiert med
netthinnesykdom. Dette er det samme
genpanelet som ligger på nettsiden
RetNet. Her kan man lese om Retinitis
Pigmentosa og andre genfeil assosiert
med netthinnesykdom og arvelige forbindelser. Det legges stadig til oppdatert informasjon.
FREMGANGSMÅTE
Ved en exomsekvensering får man ca
300 unike varianter. Rødahl og kollegene sjekker disse variantene for å se
om de finner de kjente genene. Genene
hvor disse er lokalisert filtreres mot gener som er kjent å gi netthinnesykdom.
- Hvis vi finner en mutasjon som er
kjent fra tidligere, så er sannsynligheten stor for at vi har diagnostikk.
Noen ganger finner man en ny mutasjon, men i et kjent gen. Det må da
undersøkes om dette kan være skadelig
på noen måte. Det er en fordel om man
kan sjekke flere familiemedlemmer for
å se om de kan ha den samme mutasjonen.
FIKK EN ”SNILLERE” DIAGNOSE
ETTER GENFUNN
Ved å teste flere familier har man gjort
seg flere erfaringer, for eksempel ble
kongenitt stasjonær nattblindhet en
bekreftet diagnose. Nye svar ble funnet
ved undersøkelse av en familie som de
antok hadde tentativ tappstav dystrofi. Denne dystrofien er en alvorlig
diagnose. Det viste seg at mutasjon er
assosiert med kongenitt stasjonær nattblindhet. Dette er en ny diagnose og
har en bedre prognose. Det var viktig å
finne ut av dette for de som levde med
sykdommen.
Rødahl mener eksomsekvensering vil
bli et viktig diagnostisk tilbud, men har
begrenset kapasitet foreløpig. Det er
viktig med gode kliniske opplysninger.
Det er også en fordel å kunne bekrefte
funn hos andre familiemedlemmer. £
OM SEMINARET
Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge og Øyeavdelingen ved
St. Olavs Hospital inviterte i sommer til fagmøte om genetisk betingede
netthinnesykdommer. Pasienter med retinitis pigmentosa, optikere,
øyeleger og andre interesserte møtte opp for å høre om utviklingen
innen feltet. Ulike strategier for å finne behandlingsformer for arvelige
netthinnesykdommer ble belyst denne dagen.
51
FAGARTIKLER
JEVN ØKNING FOR
OPTIKERBRANSJEN
TEKST: INGER LEWANDOWSKI
Høyere omsetning, flere solgte produkter, færre små forretninger og like god resultatgrad er
stikkord når vi ser på utviklingen fra 2013 til 2014. C-Optikk har flest forretninger under sin
paraply, og Krogh Optikk har de største forretningene.
ØKNING I ANTALL SOLGTE
PRODUKTER
I 2014 rundet omsetningen på detaljnivået i optikerbransjen fire milliarder
kroner eksklusiv merverdiavgift. Se
figur 1. Forutsatt at tallene fra tidligere
år er riktige, betyr dette at det har vært
en økning på hele 22 prosent fra 2010
til 2014. Til sammenligning har konsumprisindeksen i samme periode økt
med 6,3 prosent. Bare fra 2013 til 2014
har økningen i optikerbransjens omsetning vært på over åtte prosent, mens
konsumprisindeksen var på to prosent.
Dette betyr trolig at det ble solgt flere
produkter i 2014. Dette understøttes av
tallene i Synsinformasjons markedsundersøkelse fra 2014. Her kom det fram
at 79% av alle over 15 år brukte briller,
en økning på fire prosentpoeng fra
2010 (75%).
52
4500000
4000000
3500000
3000000
2500000
2000000
1500000
1000000
500000
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Figur 1: Total omsetning (ekskl mva) i kroner
900000
OMSETNINGSUTVIKLINGEN
Alle kjedene og gruppene hadde omsetningsøkning fra 2013 til 2014. Synsam økte aller mest med 118 millioner
fra året før, mens Interoptik hadde en
økning på 98 millioner og Specsavers
på 85 millioner. Se figur 2.
800000
I 2014 var det også Synsam som hadde
høyest andel av totalomsetningen med
20%, tett fulgt av Specsavers med 18%.
Interoptik og C-Optikk lå begge på
rundt 15%, og Brilleland hadde 14%
av total omsetning. Se figur 3. Ikke
overraskende er det de optikerne som
verken er i en kjede eller en gruppe
300000
2007
700000
600000
2011
2012
2013
2014
500000
400000
200000
100000
0
Alliance Brilleland C-Optikk
Frittstående
Interoptik
Krogh Specsavers Synsam
Figur 2: Kjedenes/gruppenes omsetningsutvikling fra 2011 til 2014
F
0
Alliance Brilleland C-Optikk
Frittstående
Interoptik Krogh
Specsavers Synsam
Figur 3: Endringen i markedsandeler fra 2010 til 2014
16000
14000
12000
10000
8000
Selvstendige
Kjede-eide
6000
4000
2000
LE
AL
Fr
itt
st
åe
nd
e
Sy
ns
am
s
h
av
er
cs
Sp
e
Kr
og
ik
k
In
te
ro
pt
ik
pt
O
C-
Br
ill
ela
nd
0
Figur 4: Gjennomsnittlig omsetning pr. forretning og kjede/gruppe
140
120
100
80
60
2013
40
2014
20
Sy
ns
am
k
av
er
s
cs
Sp
e
pt
ik
O
h
Kr
og
In
te
ro
pt
ik
Fr
itt
st
åe
nd
e
0
CO
pt
ik
k
RESULTATGRAD
Gjennomsnittlig resultatgrad har ikke
endret seg fra 2013 til 2014. Se figur 6.
5
an
d
Konklusjonen må bli at det har blitt
langt færre små optikerforretninger i
Norge de siste fem årene.
10
lel
FÆRRE SMÅ FORRETNINGER
I 2009 fantes det blant alle forretningene som ikke var eid av en kjede, 120
forretninger med en omsetning på
under fire millioner kroner. Tilsvarende antall er i 2014 sunket til 97
forretninger. Antallet enkeltmannsforetak har blitt betydelig mindre de siste
fem årene. I 2009 fantes det totalt 159,
mens tallet i 2014 hadde sunket til 46.
De fleste enkeltmannsforetak er svært
små og oppgir at de har en, to eller tre
ansatte. Det er ingen opplysninger om
disse jobber hel- eller deltid.
2010
2011
2012
2013
2014
Br
il
Antallet forretninger er altså omtrent
det samme som i 2013, ca 600, mens
det har vært små justeringer i antallet
forretninger per kjede/gruppe. Se figur
5. Som i tidligere år er det C-Optikk
som har flest forretninger (120), selv
om Synsam nå har økt antallet forretninger til totalt 110.
15
Al
lia
nc
e
Som tidligere år er det Krogh Optikk
som har de absolutt største forretningene med en gjennomsnittlig omsetning på 13,5 millioner kroner. De nest
største forretningene har Specsavers
med 9,9 millioner kroner i omsetning.
Se figur 4. Lavest har de frittstående,
men flere av disse er enkeltmannsbedrifter med stipulert omsetning etter
oppgitt antall ansatte. Tallet kan derfor
være både for lavt og for høyt. Som
vi ser har de kjedeeide forretningene
høyest omsetning (røde søyler).
20
li a
nc
e
Som en naturlig følge av økt totalomsetning og samme antall forretninger
som i 2013, har gjennomsnittlig omsetning pr. forretning økt, og er nå på 6,8
millioner kroner mot 6,4 året før.
25
Al
(kalt frittstående ), som har stadig
lavere andel av totalomsetningen. En
grunn er at det har blitt stadig færre
forretninger i denne kategorien.
Figur 5: Antall forretninger i hver kjede/gruppe
53
FAGARTIKLER
Når det gjelder hver enkelt kjede/gruppe er det verdt å merke seg at resultatgraden i C-Optikks forretninger har
hatt en jevn stigning de siste årene, noe
som har resultert i at de i 2014 lå helt
på topp med en resultatgrad på 14,6.
Dermed gikk de forbi Krogh Optikks
resultatgrad på 14,4. Se figur 7.
Interoptiks totale resultatgrad har
sunket betydelig. Forklaringen finner vi
i figur 8. hvor vi har delt opp resultatgraden i selvstendige og egeneide
forretninger. Her ser vi at Interoptiks
selvstendige forretninger fortsatt har
en resultatgrad på elleve prosent, men
at de egeneide forretningene har hatt
et negativt resultat. Dette skyldes i hovedsak en avskriving av driftsmidler på
nær 16 millioner. Fra Interoptik har jeg
fått oppgitt at dette er en følge av skifte
av revisor og endringer i prinsipper
for avskrivingstid. Interoptiks tall for
2015 vil ifølge informasjonen se svært
annerledes ut.£
RESULTATGRAD
12
10
8
6
4
2
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Figur 6: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i
prosent av omsetningen)
18
16
14
12
10
2011
8
2012
6
2013
4
2014
2
cs
Kr
og
Sp
e
Sy
ns
am
av
er
s
k
ik
pt
O
åe
Fr
itt
st
h
e
nd
ik
pt
O
C-
In
te
ro
pt
ik
k
an
d
l el
Br
il
Al
lia
nc
e
0
Figur 7: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/
grupperingene i årene 2011-2014
FAKTA OM UNDERSØKELSEN
20
ÌÌ
Tallene er hentet fra ravninfo.no
Selvstendige
5
Kjede-eide
54
Sy
ns
am
av
er
s
cs
Sp
e
k
pt
ik
O
h
In
te
ro
pt
ik
nd
e
åe
k
pt
ik
lel
O
C-
Kr
og
-5
Fr
itt
st
ÌÌ
Kjedekontorenes regnskap er
ikke tatt med, med unntak av
for Krogh Optikk, Brilleland og
delvis Synsam, hvor tallene er
med i totalen. Dette kan gi et
noe skjevt bilde.
an
d
0
Al
ÌÌ
Det er kun sett på driftsregnskap og driftsresultat
10
Br
il
ÌÌ
Omsetningen i enkeltmannsforetak er stipulert til 1 mill/
ansatt
15
li a
nc
e
ÌÌ
Alle tall er eksklusiv mva
-10
Figur 8: Resultatgrad for selvstendige og egeneide forretninger i 2014
N
Bransjenytt
DU KAN FÅ BRILLER AV JOBBEN
©Colourbox
Jobber du foran en skjerm til daglig, kan du få databrille betalt av jobben.
Halvparten av oss er ikke klar over ordningen, viser ny undersøkelse.
Rettigheten til såkalte databriller
betalt av jobben er ukjent for mange
nordmenn. 48 prosent har ikke hørt
om den, viser en spørreundersøkelse
YouGov har gjort for Norges Optikerforbund. Blant yngre er muligheten
ukjent for to av tre.
– Det er overraskende mange som
ikke vet om denne over 20 år gamle
bestemmelsen. Mange arbeidsgivere
er nok heller ikke klar over den, sier
generalsekretær Hans Torvald Haugo i
Norges Optikerforbund.
Ordningen er hjemlet som en
forskrift fra Arbeids- og sosialdepartementet. Et generelt brillebehov skal
ikke dekkes av arbeidsgiver. Men har
du behov for andre briller enn de du
bruker til daglig når du sitter foran
skjerm, har arbeidsgiver et ansvar. Det
gjelder oftest personer over 40-45 år.
Også de som ikke bruker briller fast
kan få databrille dekket av arbeidsiver.
Hos yngre kan det for eksempel dreie
seg om korrigering av svak langsynthet eller skjeve hornhinner som byr på
problemer ved skjermarbeid.
En databrille vil som oftest være en
enstyrke-brille som er tilpasset avstanden til dataskjermen.
OPTIKER AVGJØR
Det eventuelle behovet en ansatt har
for databriller avgjøres etter en syns
undersøkelse hos optiker. Også undersøkelsen skal dekkes av arbeidsgiver.
– Arbeidsgiver har ansvar for å sørge
for at de ansattes syn blir ivaretatt mens
de utfører jobben. Det burde være interessant å innta en proaktiv holdning,
for ansatte gjør en dårligere jobb og
arbeider tregere hvis de ser unødvendig
dårlig, sier Haugo.
Forskning har så langt ikke kunnet
påvise at omfattende skjermbruk fører
til øyeskader eller øyesykdommer.
– Det er imidlertid godt dokumentert at mange får plager av omfattende
skjermarbeid, studier konkluderer med
en andel på opptil 60-70 prosent, sier
dosent Magne Helland ved Institutt for
optometri og synsvitenskap ved Høg-
skolen i Buskerud og Vestfold.
Øyetretthet, en følelse av tørre øyne,
fokuseringsproblemer, uklart syn og
dobbeltsyn kan være tegn på at en
databrille kan være til hjelp. Å måtte
trekke seg litt unna skjermen for å se
små detaljer godt, er en indikasjon på
at du bør oppsøke optiker.
– God ergonomi for ansatte står
ofte på agendaen ellers i arbeidslivet.
Databriller kan kalles tilrettelegging
for visuell ergonomi, de gjør at man får
gjort jobben på en mer komfortabel
måte, sier Helland.
SKJERM STRESSER SYNET
Av arbeidstakere som bruker briller,
har kun 14 prosent en databrille som er
helt eller delvis betalt av arbeidsgiver,
viser tidligere undersøkelser fra Norges
Optikerforbund. Ytterligere 18 prosent
mener de kunne hatt behov for slike.
Øynene er ikke laget for å stirre på
små ting og utføre nærarbeid over
lengre tid.
– Øynene er mer avslappet når de ser
på ting langt unna. På nært hold må
flere muskelsystemer anstrenges. Blikket må samles for å se enkelt på nært
hold, en muskel rundt øyelinsen må
anstrenges for å se skarpt, og muskulatur i regnbuehinnen endres for å gi litt
mindre pupille, sier Helland.
For å la øynene få slappe av litt, bør
du ta jevnlige pauser fra skjermen.
– Amerikanere har en fin huskeregel
for dette, 20–20–20. Hvert 20. minutt
bør du se mot noe som er minst 20 fot
unna, i minst 20 sekunder. 20 fot tilsvarer seks meter, sier Magne Helland.
Hvis sjefen lurer på hvor du har databrillebestemmelsen fra, finner du den
her, nederst på side 25: http://www.
arbeidstilsynet.no/binfil/download2.
php?tid=77946 £
55
NYHETER
Bransjenytt
NÅ KAN DU DNA-MERKE
VERDIGJENSTANDER
DNA-merking brukes for å forebygge
innbrudd og tyveri, samt identifisere
tyvegods og returnere gjenstander til
den juridiske eieren. Når en gjenstand er merket med SelectaDNA vil
politiet alltid kunne finne DNA-spor.
Forsøk på å skrape eller brenne bort
DNA- koden har vist seg ikke å nytte.
SelectaDNA væsken inneholder små
prikker som har en unik kode, noe som
gjør det mulig å returnere hitteog
tyvegods til rettmessig eier.
Politiet i Sverige og Danmark melder
om inntil 85% reduksjon i vinningskriminalitet der metoden er tatt i bruk.
Ved å merke gjenstander og boliger
med oblater som forteller at verdigjenstandene kan spores tilbake til eier og
knytte tyven til åstedet, har metoden
en stor preventiv effekt mot vinningskriminelle.
Politiet i Norge har godkjent metoden.
Som en del av Grenseløsprosjektet kjører politiet nå et pilotprosjekt i Vestfold
sammen med aktører fra næringslivet.
Politiet bruker UV-lamper og mikroskoper som finner DNA-spor på hitteog tyvegods, og sjekker så disse opp
mot et internasjonalt ISO-sertifisert
eiendelsregister. Politiet er de eneste
!
NESTE
OPTIKEREN
HAR TEMA
DESIGN OG
BRILLEMOTE!
| MATERIELLFRIST: 07.01.16 | ANNONSEFRIST: 13.01.16 |
| UTGIVELSE: 17.02.16 |
56
som har mulighet til å gjøre søk i dette
registeret. SelectaDNA letter også bruken av politiets bevisførsel og knytter
kriminelle til åsted.
- For ca 35 kroner pr. gjenstand kan
forbrukere merke sine verdigjenstander og registrere disse i det internasjonale registeret. Den syntetiske DNAvæsken er nesten usynlig og ufarlig for
mennesker. DNA-væsken ødelegger
ikke gjenstander, og kan pensles på alt
fra malerier og IT-utstyr til smykker og
sportsutstyr. Safe4 Security Group AS
har det norske agenturet på
SelectaDNA. £
NY I
OPTIKKPARTNER
Merethe Grønnevik (31) er ansatt som
avdelingsleder i bemanningsselskapet
Optikkpartner.
Grønnevik er utdannet optiker fra TEC i København, og
hun har erfaring med butikkdrift siden 2009. Hun begynte
i stillingen som avdelingsleder i Optikkpartner i november.
31-åringen er bosatt i Son, og er en aktiv optiker som driver
med brettpadling, kajakk og toppturer. £
N
John Hansen er leder for Essilors virksomhet i Norge.
VERDENS MEST INNOVATIVE SELSKAP
For femte år på rad har Essilor blitt rangert i Forbes’ liste
som et av verdens topp hundre mest nyskapende selskaper.
- Denne anerkjennelsen understreker
Essilors strategi for vekst gjennom
nyskapning, forteller Commercial Director for Essilor Norge, John Hansen.
Essilor har i over 165 år satset på nyskapning innenfor sin kjernevirksomhet brilleoptikk, og er blant annet kjent
for å ha skapt viktige gjennombrudd
med progressive, organiske og fotokromatiske brilleglass. Selskapets kontinuerlige mål er å forbedre livskvalitet
ved å forbedre syn. Essilorgruppen
investerer 180 millioner Euro årlig i
forskning og utvikling, og eier 7200
patenter. 40% av gruppens inntekter
kommer fra produkter som er mindre
enn fire år gamle.
- Dette er en bransje som er i en rivende utvikling, fortsetter Hansen. I forsk
ningsmiljøene gjøres det nå antagelser
om at den første 200-åringen allerede
kan være født, og i det perspektivet
presenteres vi for en rekke helt nye utfordringer: Hvor lenge kan vi forvente
at synet til et normalt, friskt menneske
vil vare, og hvordan kan vi forhindre
eller utsette den gradvise nedbrytningen av synsevnen som forårsakes av
ytre påvirkninger? Hvordan påvirkes
synet av f.eks. langvarig eksponering
for LED-lyspærer – som avgir store
mengder av det skadelige blåfiolette
lyset som det relativt nylig er påvist
at kan øke nedbrytningen av netthinneceller og forårsake AMD? Noen
løsninger er allerede på plass i form av
coatinger som filtrerer bort skadelige
UV-stråler og skadelig blåfiolett lys, og
vi vil takket være kontinuerlig satsing
på forskning og utvikling se flere slike
gode løsninger fremover.
- Men vi vil også, om ikke så lenge, se
en dreining mot preventiv og proaktiv øyehelse. Barn og syn var tema i
siste utgave av Optikeren, og det er
utvilsomt i de yngre aldersgruppene at
en stor del av vekstpotensialet for vår
bransje vil komme. Langvarig eksponering for nye lyskilder, smarttelefoner,
lesebrett, PC, TV med OLED skjerm,
osv. vil dreie fokuset mot skreddersydde løsninger for preventiv øyehelse.
I dette perspektivet vil det forhåpentligvis, om ikke lenge, bli like naturlig
og selvfølgelig å beskytte øynene med
egnede briller som det er å kjøre bil
med sikkerhetsbelte. Beskyttelsen må
starte i tidlig alder for at den skal ha
effekt senere i livet.
- Det er vårt ansvar som bransje å sørge
for dette gjennom folkeopplysning, effektiv markedsføring, dyktige fagpersoner som gir de beste rådene i butikkene
og, ikke minst, fortsatt satsing på forsk
ning og utvikling. Fremtiden er lys –
ta vare på synet, avslutter Hansen. £
57
NYHETER
Bransjenytt
INTEROPTIK MED
REFORHANDLET
FRANCHISEAVTALE
NYE LINSER MED
HØYT VANNINNHOLD
I oktober signerte 95% av Interoptiks franchisetakere ny
avtale med Interoptik AS.
- Det har vært en utfordrende forhandlingsperiode, som
heldigvis endte med positivt utfall. Vi er glade for at franchisetakerne viser oss tillit og vil være med på vår offensive
satsing de neste årene, sier ny kjededirektør i Interoptik,
Karina Langgård.
- Vi er veldig fornøyde med å ha forhandlet frem det vi
anser som bransjens beste betingelser. I tillegg er det av
stor betydning for oss at vi er del av en kjede som satser på
franchisedrift og tungt på faglig leveranse og utvikling, sier
Erik Robertstad, en av franchisetakernes representanter i
forhandlingsutvalget og eier av Interoptik Holt i Tønsberg.£
Alcon utvider sortimentet av sine populære Dailies Total1kontaktlinser i plusstyrker for langsynte. Det er vanninnholdet i disse linsene som gjør dem så spesielle. Vanninnholdet
er på over 80 prosent på overflaten, og de opprettholder 100
prosent av overflate-lubrifikasjonen, selv etter en full dags
bruk. Det igjen betyr svært høy komfort, skriver Alcon i en
pressemelding.
62 prosent av alle kontaktlinsebrukere opplever tørrhet
eller at de føler linsene som ukomfortable. Det er den viktigste årsaken til at man slutter å bruke kontaktlinser. Ifølge
en undersøkelse Alcon har gjennomført, sier 85 prosent av
brukerne at Dailies Total1-linsene oppleves som komfortable
på slutten av dagen. £
Kilde: Pressemelding
Har du kompetansen som forventes?
–
Videreutdanning gir faglig oppdatering og økt kompetanse
Våren 2016 kan du ta følgende utdanninger hos oss:
•
•
•
•
Tårefilm og tørre øyne
Okulær allergi og inflammasjon
Refraktiv kirurgi
OCT i optometrisk praksis
hbv.no/videre/optometri
58
Søknadsfrist 15.januar 2016
F
Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike
optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på specsavers.no
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER OPTIKERE
Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er faglig interessert, engasjert, selvstendig og
imøtekommende. Du må være opptatt av å yte god service og flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning.
Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding. Du vil jobbe tett sammen med engasjerte kollegaer og
et dyktig team av optikerassistenter.
Langsiktig satsing på faglig utvikling er en hovedårsak til Specsavers suksess i Norge, og alle ansatte kan benytte seg av et bredt
tilbud av kurs (i butikk, klasserom eller via e-læring) fra Specsavers eget akademi. Drømmer du om en gang å drive en egen
optikervirksomhet, har også Specsavers et skreddersydd utviklingsprogram for deg.
Vi har behov for opptiker følgende steder:
Bergen
Bodø
Fyllingsdalen
Grønland Torg
Mandal
Hamar
Harstad
Haugesund
Jessheim
Kongsberg
Trondheim
Mosjøen
Sandefjord
Strømmen
Ulset
Lade
Stokmarknes
Førde
Sørlandsenteret
Ålesund
v/Kjetil Løwø
v/Hanne A. Veland
v/Nina Herdlevær
v/Børre Sand
v/Kjetil Ramsland
v/Eilert Vik
v/Lars Einar Bergh
v/Holger Holgersen
v/Yabin Feng
v/Anita Aakre
v/Tone Myhren
v/Mette Stensland
v/Frode Leborg
v/Svein Magne Roten
v/Beate Hillestad Stokke
v/Kjærsti Wiig
v/ Ulf Larssen
v/ Per Evensen
v/ Pernille Bringsdal
v/Joachim Nelvik
55 21 55 55
75 80 33 00
40 23 99 40
21 01 33 50
92 23 92 14
90 63 44 19
77 07 73 00
52 70 94 00
40 40 19 81
32 72 87 00
45 26 29 49
95 10 96 45
33 80 48 10
99 63 08 88
55 25 19 00
73 92 99 69
76 15 21 22
57 72 44 33
38 02 33 20
70 17 94 40
kjetil.lowo@no.specsavers.com
hanne.anita.veland@no.specsavers.com
nina.herdlevaer@no.specsavers.com
borre.sand@no.specsavers.com
kjetil.ramsland@specsavers.com
eilert.vik@no.specsavers.com
lars.einar.bergh@no.specsavers.com
holger.holgersen@no.specsavers.com
yabin.feng@no.specsavers.com
anita.aakre@no.specsavers.com
tone.myhren@no.specsavers.com
mette.stensland@no.specsavers.com
frode.leborg@no.specsavers.com
svein.roten@no.specsavers.com.
beate.stokke@no.specsavers.com
kjaersti.wiig@no.specsavers.com
ulf.larssen@no.specsavers.com
per.evensen@no.specsavers.com
pernille.bringsdal@no.specsavers.com
joachim.nelvik@no.specsavers.com
Send søknad direkte til den aktuelle butikken, eller send en generell søknad til contact@no.specsavers.com.
59
STILLINGSANNONSER
Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500
millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk flest, med variert og tidsriktig
utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det
gjelder briller, kontaktlinser og behandling.
Vil du jobbe i folkets
optikerkjede?
Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende
oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå
hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom
gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere.
Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk
og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger.
BRILLELAND SØKER NÅ:
Optiker til:
Oslo, Bodø, Levanger, Narvik, Bergen, Madla, Strømmen, Jessheim, Larvik,
Stavanger, Horten, Tønsberg, Åsane, Kristiansand (vikariat), Tromsø (vikariat) og
Sandnes (vikariat).
Fullstendige utlysninger og søknadsskjema finner du på:
brilleland.easycruit.com/intranet/brilleland
Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79,
eller khn@synoptik.no
60
Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge
med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig
endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et
stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere.
S
INNREDNING OG UTSTYR
Innredning:
Møreinnredning, lys eik, tilpasset 100kvm butikklokale.
God stand. Komplett Norlux takbelysning kan følge med.
Slitesterkt Sigdal kjøkken som er brukt på verksted og diverse
eikehyller til bakrom er også for salg. Også dette i god stand.
Kan bistå med skånsom nedrigg, pakking og sending.
Diverse utstyr:
Autorefraktor, automatforopter, spaltelamper, uniter,
funduskamera (kowa non-myd).
Ta kontakt med Frode Larsen, tlf: 97 53 69 11, eller e-post:
frode.larsen@interoptik.no
Postboks 174, 5445 Bremnes. Tlf: 53 42 85 30
Koren Optikk Trondheim er lokalisert på
gateplan i Søndre gate 23 i Trondheim. Butikken
ble etablert i 2011 og er medlem av C)optikk.
Koren Optikk Trondheim søker optiker i 100 % stilling.
Vi søker en optiker med gode kommunikasjonsevner og
fokus på faglig kompetanse. Du må ha evne til å skape
gode relasjoner til kunder, kolleger og samarbeidspartnere.
Vi ønsker at du er resultatorientert og serviceinnstilt.
Hos oss møter du et sterk faglig miljø og spennende
oppgaver hvor du kan være med å påvirke den daglige
driften.
Lønn etter avtale.
Søknad og CV sendes på epost innen 15.desember.
Ved spørsmål kontakt Butikksjef Trine Flønes Bjarkøy
95788599 eller post@koren-optikk.no for mer info.
Colourbox
Følgende kommer for salg medio oktober.
Optiker rådgiver/
seniorrådgiver
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus har et overordnet og
koordinerende ansvar for formidling og forvaltning av tekniske
hjelpemidler, rådgivning, utredning og kursvirksomhet. Som et ressursog kompetansesenter har hjelpemiddelsentralen spisskompetanse innen
alle fagområder på skole, arbeid, hjem og fritid.
Vi har ledig fast stilling i synsgruppen som rådgiver (1434)/
seniorrådgiver (1364) avlønning kr. 459 700-kr. 510 100 (ltr. 54-60).
Arbeids- og ansvarsområde
utredning og hjelpemiddelformidling innen fagområde syn
rådgivning og veiledning
opplæring innen samtlige synstekniske hjelpemidler for
synshemmede
informasjons- og kursvirksomhet
delta i utviklingsarbeid, med spesielt forkus på "arbeid først"
til enhver tid holde seg oppdatert innen fagområde syn, samt
synstekniske hjelpemidler, metode og regelverk
Dine kvalifikasjoner
godkjent utdanning som optiker
kompetanse innen fagfeltet synshemmede og
hjelpemiddelformidling
gode kvalifikasjoner innen IKT, og evne til å tilegne deg kompetanse
i bruk av optiske og digitale hjelpemidler for svaksynte
evne til å arbeide målrettet og selvstendig, men også kunne
samarbeide godt i synsfaglige nettverk
personlige egenskaper tillegges stor vekt
god skriftlig og muntlig fremstillingsevne
sertifikat for bil
Kontakt: Eva Berkhol Havro mob. 920 90 597 eller Bente Kaldheim
mob. 959 26 113
Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus
Ref.nr: 2432-2015-18
Søknadsfrist: 7. januar 2016
Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger
Søndre gt. 23, 7010 TRONDHEIM
Tlf.: 73 50 50 10
post@koren-optikk.no
NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi
leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats
skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret
inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å
gjøre en forskjell.
61
FAGARTIKLER
Vil du jobbe
med oss som
brenner for
øyehelsefaget?
Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med
70 butikker og en omsetning på 500 millioner kroner.
Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for
din øyehelse. Vi brenner for fag og kundeservice, og har
stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være
kundens personlige optiker, som alltid finner de beste
synsløsningene.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en
arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer,
spennende oppgaver og dyktige kollegaer.
Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det
beste og siste innen øyehelse og synsløsninger,
fra utstyr til trender. For deg betyr det gode
muligheter for personlig og faglig utvikling.
InteroptIk søker kontInuerlIg etter
dyktIge optIkere tIl våre butIkker.
Akkurat nå søker vi optiker til:
• Levanger
• Steinkjer
• Asker
• Haugesund
• Skårer
• Tromsø
• Kristiansund.
Utlysninger og søknadsskjema finner du på:
synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik
Har du spørsmål, kan du kontakte
Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79,
eller khn@synoptik.no
Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge
med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig
endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel.
62
Er DU vår nye optiker?
S
Foto: Kimm Saatvedt / Palookaville
Er du stolt av fagkompetansen din? Ønsker du å jobbe med avansert optisk utstyr? Er du
opptatt av å tilby kundene den beste kundeservicen og å ha god tid til å komme med råd og
veiledning til hver enkelt? Motiveres du av tydelige mål og oppfølging fra din leder, tilbakemeldinger fra kundene samt egen videreutvikling gjennom kursing og etterutdanning?
Er du utadvendt og positiv, og bidrar til et godt faglig og kollegialt arbeidsmiljø? Liker du
utfordringer og trives med kundekontakt og salg? Setter du, som oss, pris på fleksibilitet
og raushet, og mener at fornøyde medarbeidere er nøkkelen til vår felles suksess og god
trivsel på arbeidsplassen? Er du enten nyutdannet optiker, eller har flere års erfaring?
Da vil vi høre fra DEG!
Hva får du hos oss?
• Et faglig utfordrende miljø, der du jobber sammen
med andre optikere
• Jobbe med det siste innen optisk utstyr – vi har
blant annet Optomap i alle våre butikker
• Fagkurs og gode muligheter for etterutdanning
• En arbeidshverdag der kunden er i fokus og hvor
det er satt av god tid til hver enkelt
• Grundig opplæring
• En variert og interessant arbeidshverdag
• Godt arbeidsmiljø
• Konkurransedyktige betingelser og lønn
• Fleksible arbeidstider
• Firmahytte
Vi trenger deg til en av våre butikker
i Oslo og Akershus.
Du søker snarest ved å sende CV og søknad
merket «optikeren» til jobb@kroghoptikk.no.
Dersom du har spørsmål, kan du kontakte
HR-avdelingen vår på 22 47 94 50.
Vil du vite mer om oss?
Besøk oss på kroghoptikk.no/Om-oss/
Vi gleder oss til å høre fra DEG!
63
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
0157 OSLO

GT Walsheim medium 57pt Friske øyne

Transcription

Similar documents

Med blanke ark

Design & brillemote - Norges Optikerforbund

Landsmøte og fagkonferanse

Hva er dette? (4

OPTIKEREN 6-2013

Mindre gavmild med solbriller