Design & brillemote - Norges Optikerforbund

Transcription

Design & brillemote - Norges Optikerforbund
OPTIKEREN
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
N°X
N°1
Design & brillemote
Sprøtt og moderne, eller klassisk og retro?
Design er hovedtema i Optikeren
Les om trender på side 24-29
SPESIALKRISTIANSAND KONGSBERG
VISION MEETING OPTIKER
KALLER
Ikke gå glipp av årets høydepunkt
Les mer på side 6-7
XXXX 20142016
FEBRUAR
Bli med på faglig samling
Les mer på side 38-40
Midt i arbeidet
Les mer på side 19-21
WWW.OPTIKEREN.ORG
NYHET
Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN
– Verdens mest ordinert merke av endagslinser*
Hennes syn endrer seg.
Hennes opplevelse er den samme.
Nå kan du fortsette å gi enestående service
også når hun får presbyopi
Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet
til pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker.
Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT™ Technology.
PUPILLSTØRRELSEN
varierer med alder og styrke.
Individuelt utviklet med
61 avstandsstyrker
(+6.00D til -9.00D i
Myope
Emmetrope
Hyperope
trinn på 0.25D) og
3 addisjonsstyrker.
OPTISK DESIGN
For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans.
Konkurrerende
linsedesign:
fast optisk design.
Fortsett å gi samme service som før, med en
multifokal linse du kan stole på.
* Data fra 3.parts kilder.
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015.
VI792NO
Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer.
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx
N°1
NYHETER
REPORTASJER
FAGARTIKLER
N
R
F
Sansetap endrer bevisstheten.
Ti sider brilledesign.
Ung leder for Australias optikere.
04Leder
19 Sliperen på Kongsberg
05Aktivitetskalender
22 Miljø og mangfold på Opti
06 Fag i fagre Kristiansand
24 Sprøe briller setter trenden
08 Styrker administrasjonen
30 Alain Mikli
38 Kongsberg Vision Meeting
- Synet til elever på
videregående skole
- Født i Bradford-visjonen
- Myopi – en kyllingstudie
10 Bli Optiker!
31 Ny vår for Marimekko
12 Liten innsats, stor betydning
34 Nok en svensk optiker med
doktorgrad i visuell ergonomi
15 Sammen om karrièredag
16 Ved sansetap kommer
hallusinasjonene frem
18 Prøver ut diabetes-linser
50 Ny norsk optikerkjede
35 Kjenner du ECOO?
36 Norske optikere med 2000 briller
i bagasjen
41 Annerledes bruk av kontaktlinser
42 Nystartede Nordic Eye Academy
debuterte med Tørre Øyne Dag
45 Engasjert leder i Australias
optikerforbund
47 Proteinavleiring – venn eller
fiende?
48 Keratokonus – hva og hvordan?
52 Brillefin hjelp på Kongsberg
54 Fra apotek til optikk
55 Brilleland fyller på med fag
56 Hindres av svekket syn på jobb
58 Kering Eyewear – satser på
brilleluksus
61 Jobbsøker?
Aktuelle stillingsannonser
bakerst i bladet
59 - Prisdryss til Fleye
- Eyeroom
Forsidefoto: Brando Eyewear
OPTIKEREN NR 1, 2016
OPTIKEREN
ANSVARLIG UTGIVER
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post:synsinfo@optikerforbund.no
Epost:
synsinfo@optikerforbund.no
www.optikerne.no
OPTIKEREN
JA TAKK,
BEGGE DELER!
www.optikeren.org
redaksjonen@optikerforbund.no
Redaktør
Dag Øyvind Olsen
E-post:dag@optikerforbund.no
Epost:
dag@optikerforbund.no
Tlf: 92 45 00 39
Første gang jeg gikk til optiker var jeg 13 år. Fra bakerste rad i klasse­
rommet var det ikke enkelt å lese hva læreren skrev på tavla, og jeg
syntes tekstinga på TV’n hjemme var uklar. Og det stemte. Optiker
Wiklund hjemme i Flekkefjord fant raskt ut at jeg trengte briller. Siden
den gang, på tidlig 1980-tall, har styrken steget fra minus 1,5 til minus
4,5. De første årene hadde jeg ett par briller, men optikeren min var
raskt ute med å foreslå at jeg også skulle prøve kontaktlinser.
REDAKSJONSKOMITÉ
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Maria Jahr, Solveig Hovstein,
Dag Øyvind Olsen,
Olsen Svein Tindlund
ANNONSESALG
Stina Olsen
Epost: stina@optikerforbund.no
Tlf: 23 25 54 50
Mobil: 92 29 28 74
Senere har jeg hatt brilleperioder, kontaktlinseperioder, og nå er jeg
tilbake med å kombinere begge deler – slik jeg har gjort det meste av
tiden. På jobb og i sosiale sammenhenger bruker jeg stort sett briller.
Hjemme, når jeg har fri, eller er på farten, er jeg veldig glad i endags­
linsene mine. Det er kjekt å slippe å rense linsene og plundre med
linsevæske – eller som tidligere, oppdage inntørkede kontaktlinser i
etuiet etter en litt for lang linsepause. Det er fint å ikke la seg irritere
over fettflekker på brilleglassene, og kunne ha fullt synsfelt. Og linsene
merkes jo ikke på øynene lenger (bortsett fra i dusjen!).
DESIGN OG PRODUKSJON
Design: Coor Media
Trykk: 07 Oslo AS
Opplag: 2300
PLANLAGT UTGIVELSE
6 nummer pr. år
NR.
MATERIELLFRIST
ANNONSEFRIST
UTG. DATO
6
2
27.10.15
22.02.16
04.11.15
02.03.16
16.12.15
06.04.16
3
02.05.16
11.05.16
15.06.16
4
20.07.16
20.07.16
24.08.16
5
07.09.16
14.09.16
19.10.16
6
09.11.16
09.11.16
14.12.16
VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE
Se www.optikeren.org – For forfattere.
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org. Meningsytringer i
tidsskriftets ulike innlegg deles ikke
nødvendigvis av redaksjonen eller NOF.
Brilledesign og trender er tema i denne utgaven av Optikeren, men vi
byr også på mye annet variert innhold med reportasjer, rapporter fra
fagdager og siste nytt fra optikerbransjen.£
God fornøyelse!
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
dag@optikerforbund.no
ISSN 0333-1598
ØMERKE
ILJ
T
M
OPPLAGSKONTROLLERT
Som optiker kan det være krevende å følge med på utviklingen innen
kontaktlinser. Det kommer stadig nye og forbedrede produkter. Det
kan være litt vanskelig å holde seg helt oppdatert. Men det er viktig.
Fagkonferansen til Norges Optikerforbund i Kristiansand i slutten
av april har tema kontaktlinser og fremre segment. Her er det mye
­nyttig kunnskap å få med seg. Kunnskap du kan ta med på jobben. Les
det vedlagte programmet, og sett deg også inn i arbeid som er gjort i
­Norges Optikerforbund og Synsinformasjon i løpet av 2015. Det er
ikke lite!
NYE VANER
KREVER NYE GLASS
AKTIVITETSKALENDER
Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover.
Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no
dersom du kjenner til relevante arrangementer som
vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle
arrangementene.
27.-29. FEBRUAR
Mido, Internasjonal messe for optikk og design
Milano, Italia
www.mido.it
5.-6. MARS
Copenhagen Specs Trade Fair
København, Danmark
www.copenhagenspecs.dk
13.-14. MARS
Optometry Tomorrow
Hilton Birmingham Metropole
Birmingham, Storbritannia
www.optometrytomorrow.org
15.-17. APRIL
International Vision Expo East
New York, USA
www.visionexpoeast.com
22.-24. APRIL
NOFs landsmøte, SIs generalforsamling
og fagkonferanse
Clarion Hotel Ernst
Kristiansand, Norge
www.optikerne.no
1.-5. MAI
ARVO, The Association for Research in Vision
and Ophtalmology
Washington State Convention Center
Seattle, Washington, USA
www.arvo.org
19.-22. MAI
European Academy of Optometry and Optics
Beuth University of Applied Sciences
Berlin, Tyskland
www.berlin2016.info
Li ght Scan ™ -tek nol ogi :
BES KYTTER DINE Ø YNE F RA SKADEL IG BLÅ TT LYS
E yezen ™ Focus -t ek nologi:
GIR KLA RT SYN NED TIL MINSTE DETA LJ
www.essilor.no
NYHETER
FAG I FAGRE KRISTIANSAND
Praktisk og nyttig for alle optikere! Slik beskriver fagsjef Hans Torvald Haugo i
Norges Optikerforbund programmet til årets store optikersamling i Kristiansand. Hit
kommer både internasjonale superstjerner og lokale spydspisser for å øse av sin kunnskap.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS, DAG ØYVIND OLSEN OG CLARION HOTELS
Kontaktlinser og fremre segment
er tema for Fagkonferansen 2016. I
tillegg henter hovedsponsorene inn
internasjonale «hotshots» i ens ærend.
I Kristiansand blir det tett mellom
høydepunktene.
Fagprogrammet starter allerede fredag
morgen, med en foredragspakke med
fire foredragsholdere fra hovedspon­
sor Abbott Medical Optics. De blir
etterfulgt av professor Sherry Bass fra
SUNY College of Optometry i New
York, som holder dybdeforedrag for
Optos om netthinnebilder, hva som
er normal og unormalt. Synkront
kjøres det foredrag om optikeres rolle,
forbruker­undersøkelse, pasientskade­
erstatning og bransjeinterne spesialite­
t­er. Fredag ettermiddag er det general­
forsamling i Synsinformasjon og
6
OPTIKEREN NR 1, 2016
Landsmøte i Norges Optikerforbund,
etterfulgt av sosiale aktiviteter, mat og
hygge.
STJERNESUS
Lørdag starter så hovedprogrammet,
der det i all hovedsak skal handle om
kontaktlinser. Her har NOF hentet inn
en stor kapasitet fra Australia, profes­
sor Eric Papas.
- Han er en stjerne, og burde være et
solid trekkplaster. Han skal holde en
rekke foredrag over flere ulike temaer
knyttet til kontaktlinsebruk. Han skal
snakke om komplikasjoner knyttet til
dagens bruk, men også om fremtidens
kontaktlinser, – som både kan måle
blodsukker, blodtrykk og kropps­
temperatur, sier Hans Torvald Haugo.
Denne typen kontaktlinser er ikke noe
fjernt fremtidsscenario. Kontaktlinser
som kan måle blodsukker kan bli til­
gjengelig på markedet allerede i år.
- Dette setter optikerens jobb i et nytt
lys, der man må forholde seg til andre
problemstillinger sammen med pasien­
ten enn før.
Papas vil også snakke om fluorescein,
komfortproblematikk, meibomske­
kjertler og tørre øyne i separate
­foredrag.
Ann Elisabeth Ystenæs, som under­
viser norske optikerstudenter i kon­
taktlinser, har hørt mange foredrag av
Papas tidligere.
- Han har en rekke publikasjoner, og
fremstår som svært troverdig i sin
forskning. Han er i tillegg svært peda­
N
gogisk og en god formidler. Han har
enorm kunnskap om kontaktlinsebran­
sjen, jobber i et anerkjent forsknings­
miljø og er tett på de som utvikler nye
kontaktlinser. Det er alltid interessant
å høre hans foredrag, og det bør være
noe for enhver, sier Ystenæs.
Papas var med i «The TFOS Inter­
national Workshop on Contact Lens
Discomfort» og «The International
Workshop on Meibomian Gland
­Dysfunction».
FAG OG FEST
Magne Helland skal ta for seg kontakt­
linsenes historie, og det blir leveran­
dørpresentasjoner og gode muligheter
til å besøke utstillere i pausene.
Masterprosjektet som fikk Sølvretino­
skopet skal presenteres lørdag etter­
middag, før det faglige programmet
munner ut i årets uformelle høyde­
punkt, NM i optometri. Etter midda­
gen spiller bandet Ojsann fra Fredrik­
stad opp til dans. Dette bandet kjenner
tidligere deltakere godt, de får mange
ut på dansegulvet!
Søndag er det en rekke kasuspresen­
tasjoner fra norske optikere, synkront
med foredrag om databriller og
kliniske retningslinjer. Etter lunsj har
forskningsutvalget en presentasjon av
sitt store prosjekt «Kunnskap om egen
praksis». Ingebret Mojord skal avslutte
fagkonferansen. Han har jobbet med
kontaktlinser i mange år i sin praksis.
Han skal fortelle om sine erfaringer og
om problemer som har oppstått hos
pasienter. Denne seansen, og fagkon­
feransen, blir avsluttet med en panel­
diskusjon.
HISTORISKE ERNST ER ÅRETS MØTEPLASS
Det knirker i gammelt gulv, og i festsalen ser store øyne på deg
fra stilige stoler. Siden slutten av 1800-tallet har Ernst vært
Kristiansands fornemme hotell med sjel og eleganse.
Nå er det nyoppusset og klar for optikersamling.
- Dette er et fagprogram med bred
appell, som alle optikere i praksis vil
ha stor nytte av i jobben –også de som
ikke er spesielt opptatt av kontaktlinser,
sier Hans Torvald Haugo.
- Her får dere det intimt og hyggelig. Det vil myldre i foajeen og nede i
møtelokalene, sier salgssjef Maria Barstad, som viser oss rundt i hotellet.
Her er kontrastene store, fra store prismer og lysekroner i kraftige farger,
for ikke å snakke om de overdådige Petter Stordalen-sofaene, til ærbødige
trapper og dunkle korridorer. Den tradisjonelle arkitekturen i bygget er
blandet med samtidskunst og internasjonal design.
Detaljene til årets landsmøte,
­generalforsamling og fagkonferanse i
Kristiansand finner du i det vedlagte
programmet. £
Her er det kort vei fra hotellrom til møterom, utstillerområde, bysentrum
og kommunikasjon. Like utenfor døra er Markensgate og Kvadraturen,
Kristiansands koselige sentrum. Togstasjonen er 350 meter unna. B
­ ussog fergeterminalen er like ved hotellet.
OPTIKEREN NR 1, 2016
7
NYHETER
STYRKER
ADMINISTRASJONEN
Heidi Gilberg er ansatt i en nyopprettet stilling som førstekonsulent og studieveileder ved optikerutdanningen på
Kongsberg. Synsinformasjon og Norges Optikerforbund er
med og sponser stillingen.
Gilberg skal fungere som et kontakt­
punkt og bindeledd, ikke minst for
studentene. Hun får en administrativ
rolle med blant annet planlegging,
gjennomføring og evaluering av e­ tterog videreutdanning. Hun skal holde
oversikt over aktiviteter og studieporte­
følje ved IFOS, og hun skal koordinere
bransje- og rekrutteringsdager og an­
dre aktiviteter. I 2016 dekker Synsin­
formasjon og Norges Optikerforbund
halvparten av kostnadene til stillingen.
Resten dekkes av høyskolen. £
THE 5TH – 6TH OF MARCH 2016
GET YOUR FREE VISITOR BADGE AT WWW.COPENHAGENSPECS.DK
8
OPTIKEREN NRWHERE:
1, 2016
LOKOMOTIVVÆRKSTEDET
OTTO BUSSES VEJ 5A, 2450 COPENHAGEN SV.
Optikere over hele landet har talt
N
– bli en del av c)optikk
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene.
Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer
svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får
mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive
markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest
lønnsomme optikerforretningene i Norge.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt
med oss på telefon 32 72 27 27.
OPTIKEREN NR 1, 2016
9
NYHETER
BLI OPTIKER!
For fjerde år på rad er optikerbransjen med på utdanningsmesser i vinter,
sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).
TEKST OG FOTO: HANS TORVALD HAUGO
Deltakelse på messene over store deler
av landet har gitt formidable resultater.
Antallet primærsøkere til optometri­
utdanningen er tredoblet i denne
perioden. Målet er at enda flere skal
bli oppmerksomme på mulighetene
som ligger i å bli optiker og søke seg til
Kongsberg.
- Det finnes kun én optikerutdanning
i Norge, og den ligger på Kongsberg.
For å få unge mennesker til å søke seg
hit må de vite om denne spennende
studiemuligheten. Helsevesenet har
behov for dyktige optikere, og i dag
er alle optikere sikret jobb, sier daglig
leder i Synsinformasjon, Per Kristian
Knudsen.
10
OPTIKEREN NR 1, 2016
Optikerbransjen, med Synsinformasjon
i spissen, har de tre siste årene brukt
betydelige ressurser for å synliggjøre
mulighetene som ligger i å utdanne
seg til optiker. Arbeidsmulighetene
er gode, og optikere finnes over hele
landet. I et arbeidsmarked som har
stort behov for optikerkompetanse er
det mulig å finne jobben som passer
den enkelte.
er den som trives med å hjelpe andre
til å utnytte sitt synspotensial på best
mulig måte.
På utdanningsmessene får interes­
serte høre om optometristudiet på
Kongsberg, hvilke muligheter utdan­
ningen gir, at både studiet og bransjen
har gode sosiale møteplasser, at faget
krever interesse for ulike naturfag og at
optikere arbeider tett på mennesker i
ulike faser i livet. Den perfekte optiker
Den viktigste rekrutteringskanalen er
hos den lokale optikeren. Har du som
optiker ønske om mer informasjon,
informasjonsmateriell eller annen hjelp
til å drive din lokale rekrutterings­
kampanje, ta kontakt med Per Kristian
Knudsen på kontoret til NOF/SI. £
Nettsiden ”Bli optiker” er oppda­
tert. Her ligger nyttig informasjon
om studiet og mulighetene tre år på
Kongsberg gir. Utdanningen er i dag på
bachelornivå, med mulighet både for
mastergrad og doktorgrad.
N
Mener du også at markedet trenger
en ny kontaktlinseleverandør?
Nå er vi her!
clearlab® har produkter i både
hydrogel og SiHy med innovativ
teknologi og unike egenskaper!
clearlab® selger kun til optikere
som kan tilpasse linsene fysisk
i butikk/klinikk
60%
Væske
Hvorfor er bare 43% av endagslinse
tilpasningene i Norge med SiHy?*
Er årsaken: Pris? Komfort?
Med clearday™ BEYOND 1-day finnes der
ikke lenger noen hindring for å oppgradere!
Pia Staal Østergaard
Tlf.: +45 2929 1535
Henric Barck
Tlf.: +46 70 583 70 06
Norge@clearlab.com
www.clearlab.com
Tlf: 21 93 95 84
*Morgan PB, Woods CA, Tranoudis IG, Helland M, Efron N, Jones L,Davila-Garcia E, et al. International Contact Lens Prescribing in 2014.Contact Lens Spectrum 2015;30:28-33
OPTIKEREN NR 1, 2016
11
NYHETER
OPTIKER: BLI MED PÅ VIKTIG ARBEID!
LITEN INNSATS, STOR BETYDNING
Vil du vite hvor mange undersøkelser og henvisninger du foretar i forhold til andre optikere,
eller hvor lang tid det tar fra du sender en henvisning til pasienten får time hos øyelegen?
TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN
Du kan nå være med og samle data
som vil bidra til kunnskap om hvordan
optikerprofesjonen kan utvikles.
I studien ”Kartlegging av henvisninger
og epikriser i optometrisk praksis i
Norge” ser Forskningsutvalget i Norges
Optikerforbund på antall synsunder­
søkelser, henvisninger og epikriser
som er sendt og mottatt av optikere i
12
OPTIKEREN NR 1, 2016
perioden 2015-2017. Man ønsker å do­
kumentere samhandling optikere har
med øyeleger, allmennpraktiserende
leger og annet helsepersonell. Da ser
man hva som fungerer godt og hva som
eventuelt ikke gjør det.
Deltakerne er med i ett år og kan når
som helst trekke seg om de ønsker det.
Tina Wammer hos Specsavers i Trond­
heim er en av optikerne som deltar.
- Jeg bruker bare et par minutter på
å fylle ut det som trengs hver dag.
Underveis har jeg fått statistikk på
gjennomsnittlig antall undersøkelser
pr. arbeidsdag, mengden registrerte
henvisninger og epikriser i studie­
perioden, samt tiden mellom henvis­
ninger og returnerte epikriser. Hele
studiegruppens resultater er tatt med
N
for sammenligning. Man får dermed
en fin oversikt over sin egen hverdag
sammen­lignet med resten av gruppen.
Jeg får også mer orden på ting ved at
jeg enkelt og greit ser alle henvisnin­
gene jeg har skrevet og epikrisene jeg
har fått, forteller Wammer.
Hun gir en lettfattelig introduksjon til
hvordan det gjøres. Man klikker seg
inn på Forskningsnettverkets nettsider
via optikerne.no, og registrerer seg
først der.
Forskningsutvalget om det samstem­
mer med det du som optiker skrev som
diagnose. Fordelen man får i jobb­
sammenheng er et bedre system for å
se om din diagnose stemmer overens
med den øyelegen har satt. Man legger
også inn når pasienten fikk time, for
det er greit å se hvor lang tid det tok
fra du sendte henvisninga til pasienten
fikk time til vurdering av øyelegen.
Vi legger også inn om det var samme
øyelege som sendte epikrise i forhold til
den det ble henvist til.
På sidene finner man disse overskrif­
tene: Dagbok, henvisninger, epikriser,
oppfølging og min oversikt. I dagbok
skriver man inn om det er en vanlig
arbeidsdag, kort arbeidsdag eller om
det er fridag. Man skriver hvor mange
synsundersøkelser eller linsekontrol­
ler man har hatt, og eventuelt andre
undersøkelser. Man skriver også inn
antall undersøkelser med mydria­
tika, cycloplegika og lokalanæstetika.
Under henvisninger og epikriser legges
nettopp dette inn. Man registrerer
oppfølging av pasient der epikrise
ikke mottas. På denne siden skal det
krysses av om pasienten selv har kon­
taktet ­optiker, og om vedkommende
er under­søkt ved den instansen som
mottok henvisningen. I min oversikt
får man nettopp oversikt over dagbok,
henvisninger, epikriser og oppfølging,
og kan se statistikk over synsunder­
søkelser, KL-undersøkelser og andre
undersøkelser.
Antall synsundersøkelser en opti­
ker gjør i løpet av en arbeidsdag blir
kartlagt, og hvor mange pasienter som
henvises blir også kartlagt. Optikere
gjør mange kliniske undersøkelser, og
nå får man et grundig tallmateriale på
dette.
- Det er et ryddig system, forklarer
Wammer. - Under henvisning skal
du legge inn om det er til en øyelege
i privat praksis eller om det er til en i
offentlig praksis, fastlege, optiker, ort­
optist, PP-tjeneste eller annet. Du skal
legge inn den primære henvisnings­
årsaken med ICPC-kode og skrive nav­
net på den diagnosen som du misten­
ker. Skriv også om du hadde pasienten
inn en gang eller flere ganger.
Tar utfylling av informasjon lang tid?
- Pasient-ID knyttes opp mot henvis­
ning og epikrise, forteller Wammer
videre. - Under epikrise legger man inn
svar fra øyelege med hvilken hoved­
diagnose øyelegen har satt og eventu­
elle sekundære diagnoser. Av dette ser
Hvorfor ble du med som bidragsyter?
- I første omgang ble jeg spurt om å
bli med i studiens pilotprosjekt for å
se hvordan det fungerte. Så valgte jeg
å bli med som en vanlig deltager fordi
jeg syntes dette prosjektet var veldig
interessant og viktig for optometrien og
dens utvikling. Dette kan jo medvirke
til at vi som optikere får endrede ar­
beidsoppgaver i fremtiden. Vi optikere
ønsker jo å kunne samarbeide mer med
annet helsepersonell, og kanskje avlaste
øyeleger for en del oppgaver i fremti­
den. Forhåpentligvis kan resultatene fra
studien være med på å bidra til dette.
- Utfyllingen er veldig lettfattelig, så det
er ikke mange minuttene man bruker
på det. Det er veldig lite du trenger å
gjøre, men det betyr mye at du gjør det.
Anbefaler du andre å være med?
- Ja, absolutt. Ved å delta bidrar man
med tallmateriale som vil gi viktig
­informasjon. Det er artig å bidra, for
man føler man gjør noe som er viktig.
I tillegg er det jo en fin måte å lære mer
om sin egen praksis på.
- Man får blant annet frem hvor ofte
diagnostiske medikament og lokal
anestesi brukes, og det brukes nok
ganske lite i forhold til at det er ganske
mange som begynner å ha kompetanse
på bruk av dette. I kartleggingsstudien
vil det komme konkrete tall på dette,
forklarer Wammer.
Studien gir viktig informasjon om
optikere som samhandlende helseper­
sonell. Dette vil hjelpe norsk optometri
videre. I tillegg er det en fin måte å
kartlegge sin egen praksis på, i form av
at man får litt mer oversikt på det man
gjør hver dag.
For å delta i kartleggingsstudiet må
man også registrere seg i Forsknings­
nettverket.
- Dette er et nettverk for optometrisk
forskning, enten for de som har lyst til
å være litt hverdagsforsker og har lyst
til å starte opp noe selv, eller har lyst til
å hjelpe og delta i andres forskning slik
jeg har gjort nå. Jeg hjelper på denne
måten med tallmaterialet. Jeg har vært
med ett år og kartleggingsstudiet er det
første prosjektet jeg har vært med på
gjennom Forskningsnettverket, men
jeg håper å få være med på mer.
Det er sikkert mange spennende
prosjekter som skal gjøres fremover.
Forskning er viktig for optometri­
ens fremtidige utvikling, og uten den
kommer vi ikke videre. Jo flere som
er med, jo bedre er det. Jeg synes selv
det var artig å drive med forskning og
man skal ikke se bort fra at jeg har lyst
til å starte et prosjekt i fremtiden hvor
jeg vil spørre optikere som er regis­
tert i forskningsnettverket om de vil
bidra med datainnsamling, avslutter
­Wammer.
Alle deltagere i studien får tilbakemel­
ding på egen praksis med statistikk og
rapport etter avsluttet datainnsamlings­
periode.£
Hvis du ønsker å bli med, gå inn her og
se video om hvordan du registrerer deg:
http://www.synsinformasjon.no/
Forskning/forskerregister.cfm
OPTIKEREN NR 1, 2016
13
NYHETER
OFFICIAL PARTNER OF THE
CONTACT LENSES
Experience
vision at its best
PARTICIPATE
NOW!
Contact your local Alcon sales representative
to participate in the exciting Eurovision Song
Contest campaign running from the 1st of
February to the 14 th of May 2016.
14
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
OPTIKEREN NR 1, 2016
DAILIES®, DAILIES® AquaComfort Plus®, and the Alcon® Logo are brands of Novartis AG.
© 2015 Novartis AG
N
SAMMEN OM KARRIEREDAG
Som nyutdannet optiker står man overfor mange valg. Mulighetene som ligger i yrket fikk
stor oppmerksomhet på en egen temadag for studentene i 2. og 3. klasse før jul.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
1
2
3
1. Det var tett av studenter
på Karrièredagen i nybygget
Krona i utstillingsområdet.
Her fikk alle optikerkjedene
vist seg frem og gjort seg kjent
for studentene.
2. Styremedlem Rakel Aurjord
i Norges Optikerforbund med
studenter.
3. Jostein Åsmul i NOF
svarer på spørsmål fra optiker­
studenter.
Karrièredagen gir et viktig innblikk
i hvordan arbeidshverdagen som
optiker kan bli. Tre optikere som har
tatt forskjellige valg innen optiker­
yrket fortalte om sine opplevelser og
sin jobbhverdag for 2.klassingene.
Forskning, undervisning, spesialise­
ring, internasjonal karrière, starte egen
butikk, jobbe i butikk eller i offentlig
sektor – man kan selv påvirke hvilken
vei arbeidet skal ta!
For både 2. og 3. klasse var det
presenta­sjoner fra alle optikerkjedene,
der de fikk fortelle om sin egenart og
hva de kan tilby nyutdannede optikere.
Det var også satt opp et kompakt og
fint utstillingsområde sentralt i nybyg­
get Krona, der alle optikerkjedene var
til stede. Mange av studentene viste stor
interesse for å snakke med kjederepre­
sentantene og delta i konkurranser.
Dagen arrangeres av NOF og SI, og det
ble informert om hva organisasjonene
gjør for den enkelte optiker og for hele
bransjen.
Styreleder Sigrid Midtbø Storkås i Nor­
ges Optikerforbund sa at studentene er
heldige som har valgt et flott yrke der
arbeidsgivere står i kø. Hun fortalte om
norsk optometri som holder svært høy
standard i internasjonal sammenheng,
og la ikke minst vekt på hvor viktig det
er å være medlem i NOF.
- Det er medlemmene som er NOF, og
organisasjonen har en særdeles viktig
rolle innen utviklingen av optiker­
faget og optikeres arbeidshverdag, sa
Storkås.
Hele styret i NOF deltok på arrange­
mentet, og styremedlemmene snakket
med studentene gjennom dagen. £
OPTIKEREN NR 1, 2016
15
NYHETER
VED SANSETAP
KOMMER HALLUSINASJONENE FREM
Ny forskning har nå kunnet fastslå det som Charles Bonnet oppdaget allerede i 1760. Når
sansene blir borte, kan forventningene ta over og vi begynner å hallusinere – vi ser ting som
ikke er der. Men hvorfor skjer dette? TEKST: INGER LEWANDOWSKI
oppholde seg i en isolasjonstank, derfor
vet man ikke om et slikt opphold faktisk
kan endre personenes tanker.
©Colourbox
Trols Wesenberg Kjær er hjerneforsker
og overlege på nevrologisk avdeling ved
­Roskilde Sygehus i Danmark. Han peker
på at isolasjon over tid kan gjøre oss men­
talt underutviklet. Dette kunne observe­
res hos barn i østeuropeiske barnehjem.
Sanseberøvelse vil over tid endre måten vi
tenker og forstår verden på, mener han.
En av de som i en årrekke forsket på
sansetap var den amerikanske psykiate­
ren John C. Lilly. Forskningen foregikk
i en tank som ble utviklet nettopp for
dette formålet. Tanken var lyd- og
lystett, og forsøkspersonen fløt i vann
som holdt nøyaktig samme temperatur
som kroppen. Det betyr at hjernen ikke
mottar noen informasjon i det hele tatt.
SANSETAP ENDRER
BEVISSTHETEN
Aarhus Universitet i Danmark har også
en slik tank, og det er gjort lignende
eksperimenter som i USA. Marc Nick­
las Andersen, som er PhD-student ved
Aarhus Universitet, forteller at formålet
er å få vite mer om hva sansene betyr
16
OPTIKEREN NR 1, 2016
for menneskers opplevelse av verden.
Opplevelsen av virkeligheten er en
blanding av forventninger og opp­
lysninger utenfra, sier han. Fordi
sansesystemet korrigerer hjernens
forventninger, vil opplevelsene våre
som oftest stemme med det som faktisk
skjer. Men når sansene ikke lenger
leverer informasjon, kan forventnin­
gene ta over. Andersen forteller at folk
kan oppleve alt fra enkle hallusinasjo­
ner av geometriske former og farger
til mer komplekse hallusinasjoner av
objekter og vesener. Typisk opplever
folk visuelle hallusinasjoner, men noen
opplever også berøring, lyder og lukter,
sier han. Naturlig nok er det begrenset
hvor lenge man kan la forsøkspersoner
MEDITASJON OG BØNN
Kjær mener også at denne forskningen
kan forklare hvorfor noen opplever
hallusinasjoner når de mediterer eller
ber. Det at folk sitter med lukkede øyne
i veldig rolige omgivelser, skaper en
lignende t­ ilstand som i isolasjonstanken.
Derfor kan folk få opplevelser som å se
en guddommelig figur, høre stemmer
og lignende. I mangel på sanseinntrykk
begynner hjernen å skape hallusinasjoner.
Charles Bonnet Syndrom (CBS) ble
oppdaget av Charles Bonnet i 1760, og be­
skrev hvordan mennesker med dårlig syn
likevel kunne se kvinner, menn, ­fugler,
bygninger og annet som ingen andre
kunne se. Forskningen kan nå forklare
hvorfor dette skjer, men det ser ikke ut til
at den kan si noe om hvorfor CBS som
oftest forsvinner av seg selv etter 12 til
18 måneder. £
Kilder: Forskning.no (Hva skjer med tankene våre
hvis vi mister sansene?) og Optikeren nr 1-2015
s. 12.
N
Available in prescription.
STYLE SHOWN: EH BRAH
Colour. Clarity. Detail.
At Maui Jim, we’re dedicated to bringing more colour to your life with PolarizedPlus2®
lenses that enhance clarity, reduce glare, and highlight depth and dimension.
Maui Jim Sunglasses won’t change the world, they’ll change the way you see it.
Recommended as an
effective UV filter for the
eyes and surrounding skin.
OPTIKEREN NR 1, 2016
17
©2016 Maui Jim, Inc.
NYHETER
PRØVER UT
DIABETES-LINSER
Testing av «smarte» kontaktlinser på mennesker
med diabetes starter allerede i år.
TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO: GOOGLE
I 2014 annonserte Novartis og Google et samarbeid for å
utvikle ”smarte” kontaktlinser for å hjelpe diabetikere med
å sjekke blodsukkernivået. Den gangen trodde man at det
ville ta rundt fem år før produktet kom på markedet. Men
utviklingen har gått raskere enn forventet, og testing på
mennesker begynner allerede i 2016.
Som kjent må diabetikere nå sjekke sitt blodsukkernivå ved å
prikke seg selv i fingeren for å få fram en bloddråpe. Denne
legges på en test-stripe, som så lastes inn i en elektronisk
leser. Googles nye diabetes-kontaktlinser vil eliminere denne
irriterende daglige prosedyren. Kontaktlinsene er utstyrt
med ørsmå trådløse chips og sensorer kilt inn mellom de to
linsene.
Utstyret måler blodsukkernivået på ethvert bestemt tids­
punkt ved å undersøke brukerens tårer. Google planlegger
å bygge LED-lys inn i linsene, som kan lyse opp når disse
nivåene enten blir for høye eller for lave.
Elektronikken inne i linsa er utrolig. Både sensorer og chips
er på størrelsen med en liten glitterflekk, mens den trådløse
antennen er tynnere enn et menneskelig hår. £
Kilde: www.inquisitr.com
18
OPTIKEREN NR 1, 2016
VI ER MEDLEMMER I
NORGES
OPTIKERFORBUND,
ER IKKE DU?
E ÅRET
T
S
R
Ø
F
ET
PRØV D
RIS!
P
V
L
A
H
TIL
HVORFOR ER DET VIKTIG
AT DU ER MEDLEM?
Det er NOF som jobber for din profesjon.
Vi gir deg trygghet, kvalitet, stolthet,
inspirasjon og fellesskapet i din hverdag.
Vi arbeider for at du som optiker er en del av
helseverdikjeden.
Ikke vær en gratispassasjer. Bli en del av
fellesskapet!
Meld deg inn innen 1. mars via
synsinfo@optikerforbund.no
Tlf.: 23 35 54 50
www.optikerne.no
R
Midt i arbeidet
SLIPEREN PÅ
KONGSBERG
Tore Lundemo har ikke bare funnet én nisje, men flere. Med spesialprodukter,
Norges mest avanserte slipemaskin og landets største glasslager, driver denne
optikeren en ganske annerledes virksomhet.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
- Jeg trivdes aldri spesielt godt på
synsprøverommet. For meg har alltid
produkt og verkstedarbeidet vært i
høysetet, forteller Lundemo oss.
serte slipemaskin, og han trår til når
optikere og kunder er på jakt etter noe
spesielt – eller når hovedleverandør
ikke kan levere.
Han satser på det avanserte med
spesialsliping, supersterke brilleglass,
rask leveringstid og glasskjøp direkte
fra Kina.
Han er en veteran som ikke har gått til
dekket bord med sin lille bedrift. Det
har vært oppturer og nedturer og mye
hardt arbeid, spesielt for å få Weboptik
til å lykkes med sine nisjeprodukter.
Det er nemlig slik at Tore Lundemo
har investert stort i landets mest avan­
Leverandøren av spesialglass er Opti­
leks i Sverige, som har levert prismer
opp til 18, sylindere til -17, styrker
fra +50 til -32 og progressive add til
+6. Her finnes også et stort utvalg av
bifokale og filterfarger på høyindeks­
glass.
- Jeg har vært gjennom så mye, jeg
har fulgt utviklingen i Korea, Kina og
Japan. Kina er nå langt fremme i pro­
duksjonen. De lager ikke annenrangs
produkter, og det er faktisk slik at man
kan få førsteklasses glass fra Kina til
en mye rimeligere pris enn europeiske
OPTIKEREN NR 1, 2016
19
REPORTASJE
Midt i arbeidet
Normal fasett
Inclined fasett
1
2
Rett fasett
Inclined og stepback fasett
1. Trivex materialet tåler det meste.
Skrutrekkeren knekker som regel før glasset.
Normal rektangulær fasett
produsenter. Fjernslip fra fabrikken i
Kina er nå også på plass.
Lundemo kan ikke konkurrere med
de store kjedene og leverandørene på
volum. Derfor satser han hovedsakelig
på sine nisjer.
- Dette er egentlig resultatet av flere års
prøving og feiling. Det har vært knall­
tøft. På det meste var vi syv ansatte, og
hoveddelen av jobben var innfatninger.
Men vi klarte ikke å konkurrere, kost­
nadene ble for høye.
UENDELIGE MULIGHETER
- Jeg har kunder i alle kjeder og benyt­
tes ofte som en problemløser. Henven­
20
OPTIKEREN NR 1, 2016
2. Glassene freses uten bruk av vann.
delsene dreier seg gjerne om spesielle
ønsker, og derfor investerte vi i denne
avanserte slipemaskinen, sier han og
viser stolt frem den nye slipemaskinen.
EzFit er en høykvalitets computer­
styrt maskin fra italienske Meisystem
(MEI). En CNC-styrt (Computer
numerical control) fres er en bear­
beidingsmaskin som er datastyrt.
Maskinen utfører bevegelser/instruk­
sjoner beskrevet i et cnc-program, og
disse bevegelsene beskriver konturen
til brilleglasset.
fresemaskin behøver kun å kjøre rundt
fasongen til glasset en gang.
- Den store forskjellen mellom en slipe­
maskin og en fres er at slipemaskinen
bearbeider glasset fra full diameter ned
til den ferdige formen til glasset. En
I tillegg har maskinen mulighet til å
frese de mer kompliserte fasongene
som sportsbrillene har. Dette gjøres
ved hjelp av et kamera (Shape Finder)
Ved hjelp av fire spindler kan maskinen
frese en stor variasjon av fasetter til
ulike typer innfatninger (plast, metall,
trådbrille og garnityr).
Glass med høye styrker, høye sylindere,
høye prismer, glass som er svært de­
sentrerte eller glass med stor basekurve
(opp til 16D) er ikke vanskelig å slipe
ved hjelp av denne maskinen.
R
Midt i arbeidet
som raskt og effektivt tar bilde av f.eks.
en sportsbrille-linse (med luftehull/
hakk og spesiell fasong) og overfører
det til maskinen.
- Maskinen er enkel i bruk, sliper
nøyaktig og etterlater seg ikke mye
ekstraarbeid/korrigeringer når glasset
er ferdig slipt. Vi har svært lite brek­
kasje, maskinen er enkel å rengjøre og
det blir lite søl fordi den bruker vann
kun til polering. Maskinen er ideell til
sliping av glass av typen Trivex, dette er
et superseigt og robust materiale som
anbefales til barnebriller og garnityr­
briller, sier Tore Lundemo.
SPESIALGLASS
Lundemo mener det finnes flere
spesial­glass som ikke er særlig godt
kjent blant den vanlige optiker, og det
er et dilemma for en liten virksomhet.
- Jeg kan ikke tilbringe 200 dager på
veien som selger for å informere om
produktene. Derfor går mesteparten av
informasjonen og bestillingene på net­
tet, og jeg tror vi har funnet et konsept
som fungerer bra nå. Jeg snakker også
mye i telefonen med kunder om spesi­
alglass og ulike løsninger som finnes.
3
4
Jevnt over vet optikerne hva de skal
ha og hvordan produktene skal se ut
ferdig innslipt.
- Flertallet av optikere er kompetente
på glass, men jeg savner «yrkesstolthet»
med utgangspunkt i gammelt håndverk.
Nå er det mer produktinfo som er basis.
Kjedekontoret bestemmer ofte produkt­
porteføljen, og optikeren er mer låst og
kan ikke selv velge ønskede produkter.
STORT GLASSLAGER
Fra slipeverkstedet tar Tore Lundemo
oss inn i lagerrommet. Her er det mildt
sagt imponerende mange glass!
- Ja, jeg tror nok dette er landets største
glasslager, og vi sender det meste
3. EzFit, CNC-styrt slipemaskin fra italienske Meisystem.
4. Mange ønsker spesielle sportsbriller.
samme dag som bestillingen kommer
inn, på weblook.no.
Blant glassene er også Trivex, som har
helt spesielle kvaliteter.
kjemiske stoffer, og materialet går ikke i
stykker. For garnityrbriller er plastglass
en utfordring, fordi de ofte kan sprekke
i skruefestet. Det unngår man med
disse glassene. £
- De tåler «alt», og har meget bra
optikk, men det er få som kan slipe
dem fordi glasset er så hardt og seigt.
Disse glassene reagerer heller ikke på
OPTIKEREN NR 1, 2016
21
REPORTASJE
MILJØ OG
MANGFOLD PÅ OPTI
Fullt hus, god stemning, brillemote med inspirasjon fra 1970-tallet og masse natur
er stikkord for Opti i München 2016.
TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI
Brillemodell Jessica fra firmaet Markus T som produserer alle sine briller på eget verksted i Nord-Tyskland.
N
NATUREN ER MED
aturen har for alvor gjort
sitt inntog når det gjelder
brillefatninger. Utrolig
mange både små og større
produsenter satser på briller
av eller med naturmaterialer. Stadig
flere lager briller av stein, horn og tre,
mens noen nøyer seg med å la deler av
22
OPTIKEREN NR 1, 2016
brillen bestå av de samme materialene.
Atter andre bruker deler av naturen
som effekter i brillene, og her er det
stort sett bare fantasien og produk­
sjonsteknikken som setter grenser. På
messen så vi bruk av både skinn, silke,
gull, blomster, pepper og chili. Dog kan
ingen briller spises – ennå!
Det som vises fram ser uten tvil bra ut,
men onde tunger kan fortelle at ikke
alle som kaster seg på naturtrenden
leverer kvalitetsprodukter. Det kreves
gode kunnskaper for å kunne lage
briller av tre, stein og horn som holder
og som etter noen år fortsatt ser bra ut.
Trebriller som sprekker og hornbriller
R
1
2
1. Brillemodell Vivarum lagd
med skinn fra elektrisk rokke.
Med tradisjonelt fransk håndverk
er skinnet pusset og polert for å
få fram den spesielle perleformen som mest minner om polert
mosaikk. Produsenten er Lucas de
Staël fra Paris.
2. Designer Sashee Shuster fra
Sashee Shuster Eyewear bruker
mye av naturen i sine briller, alt
fra blomster, blader og strå til
påfuglfjær, pepper og chili.
3
4
3. Falvin Eyewear er en ny dansk
brilleprodusent som deltok på
Opti for første gang i år. De selger
elegante briller av godt håndverk i
funksjonell dansk design.
4. Hoffman Natural Eyewear
har innlegg av ekte gull under et
transparent sjikt av horn i denne
modellen.
som mister fasongen er reelle proble­
mer – ikke bare for nybegynnerne. De
vel etablerte har utviklet egne produk­
sjonsteknikker for å løse problemene.
1970-TALLET ER HOT!
Store og runde briller går igjen, men
også de mer klassiske formene fra
1970-årene. For undertegnede som
på 70-tallet jobbet på fatninglageret
hos Aspit Optikk på Kongsberg, er
det morsomt med et gjensyn. Dog er
dagens materialer både tynnere og
flottere. Og selvsagt ser vi i tillegg alle
mulige andre former og størrelser, kort
sagt noe for enhver smak.
BRILLEGLASS FOR BILKJØRING
Alle de store kontaktlinseleverandøre­
ne og glassprodusentene er også repre­
sentert på Opti. Her treffer de først og
fremst sine kunder fra det tyske språk­
området, og nyheter blir presentert. I år
kunne eksempelvis Carl Zeiss lansere
et nytt brilleglass utviklet for bilkjøring
i mørke og tåke. Mange bilførere blir
blendet av de moderne xenon-, led- og
laserlysene, men det nyutviklete filteret
reduserer de ubehagelige lysstrålene fra
møtende biler uten at det går ut over
synsevnen, heter det.
NESTE ÅR
Det var ikke mange norske besøkende
å se på Opti. Det er synd, for messen er
absolutt et sted for inspirasjon og for å
se hva som rører seg. Men neste år er
muligheten der igjen, lørdag til mandag
28.-30. januar arrangeres Opti 2017.£
OPTIKEREN NR 1, 2016
23
REPORTASJE
SPRØE BRILLER
SETTER TRENDEN
De fleste vil følge trenden – noen få skaper den. Vi har sett på noen av de
sprøe, vågede og annerledes brillefatningene som slår an tonen – og som
det kanskje fortsatt er litt rock'n'roll over, når det gjelder brilletrenden.
TEKST: PIA FINNE, OVERSATT AV INGER LEWANDOWSKI FOTO: PRODUSENTENE
ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I DANSKE OPTIKEREN
“Sort er moderne og arrogant på én gang. Sort er dovnet og lett –
men mystisk,” sier Yohji Yamamoto, som har skapt en kolleksjon for
Brando Eyewear.
24
OPTIKEREN NR 1, 2016
R
1
2
1. Det gjelder briller inspirert av musikkens
moguler fra Vinylize.
2. Vinylize. Supercoole solbriller i vinyl.
D
et er det sprøe som setter trenden for briller.
Og selv om det ikke er de mest sprøe det selges
flest av ute hos optikerne, er det likevel disse vi
skal holde øye med hvis vi skal være i forkant av
trenden. Her ser vi nemlig de tendensene som
litt senere kommer på markedet i mer modererte og mer
anvendelige utgaver for det brede brillepublikum.
Nettopp nå spiller retroen en kjempestor rolle i den sprøe
brilletrenden, på samme måte som den kommer til å gjøre
det i klesmoten for våren 2016. Det lekes med de store
formene, og briller med masser av farger vil også være en
del av – om enn ikke gatebildet – så trendbildet.
Det ses kantete, runde og cateye-briller, det lekes med
mønstre inspirert av 70-årene, og det ses mer industrielt
inspirerte brillefatninger i markant sort og stål. Dette gjel­
der de brillene som stjernene går med. De som kan skape
oppmerksomhet, enten det er solbriller eller briller, og hvor
inspirasjonene også ofte er hentet hos stjernene, i musikken
og på film.
TRENDSETTERNES INSPIRASJON
”Vår nye serie Vinylize Executive er inspirert av de
mogulene som lagde avtalene og definerte musikken,”
forteller Julio Eyeglassias fra Vinylize.
OPTIKEREN NR 1, 2016
25
REPORTASJE
1
2
1.VAVA eyewears futuristiske look.
2.VAVA eyewear leker med de ekstreme
kontrastene mellom det sorte og det hvite.
Fra VAVA eyewear, som også er et av de super trendska­
pende firmaene på brillefronten, hører vi at inspirasjonen er
de post-industrielle byene som Detroit. Byer som en gang
var symboler på innovasjon og fremgang, men som senere
er forfalt.
”Disse byene ble gjenoppfunnet av innbyggerne for å sikre
overlevelse, og i den tiden oppstod teknobevegelsen som
en ledende kraft i gjenfødselsprosessen,” forteller Pedro da
Silva, og sier videre at VAVA eyewear representerer de-akse­
lerasjonen, puritanismen og metafysikken.
”VAVAs briller har et sofistikert, nytenkende og urbant look,
de er avslappet, lett futuristiske, konseptuelle og tidløse, og
vi arbeider med to kontrasterende ekstremer – sort og hvitt:
26
OPTIKEREN NR 1, 2016
Hvitt er enkelhet, renhet og puritanisme. Sort fremtid
er mørke, forfall og undergrunn.”
Emil Velo Laibo, brand manager hos Rags & Bags, som
forhandler Retrosuperfuture, forteller at brillene brukes av
stjerner som Rihanna, Cristiano Ronaldo, Yoko Ono, Stevie
Wonder, Kanye West og Lady Gaga, samt danske stjerner
som Medina, Peter Falktoft, Simon Kvam, Barbara Moleko,
Christopher og Mathias ”Zanka” Jørgensen, i tillegg til at
Retrosuperfuturebrillene er med i The Hunger Games.
Retrosuperfuture har to kolleksjoner denne sesongen.
Den ene er skapt i samarbeid med ”The Andy Warhol
Foundation for the Visual Arts”.
R
3
4
3. Andy Wolfs Love-kolleksjon – her er briller, som ses. I supersize…
4. Fra Andy Wolfs Love-kolleksjon – med mønstre hentet direkte fra
70-tallet.
5. Retrosuperfuture har skapt en Andy Warhol-kolleksjon.
6. I Retrosuperfutures TUTTOLENTE-kolleksjon finnes den helt nye
modellen Zed.
5
”Det gjelder en serie eklektisk-inspirerte solbriller med et
klart og ikonisk konsept med Warhols Evergreen fotokiosk
snapshots trykt på Super by Retrosuperfuture.”
6
En annen del av kolleksjonen er Zed, som er inspirert av ”den
nye verdensordenen”. Her kombineres eksperimentelle pro­
duksjonsteknikker med en enkel og ikonisk tilgang til stil.
Det er en klar retrotrend i brillemoten, og blant de firmaene
som absolutt ikke holder igjen er Oliver Goldsmith, som til
og med kan feire sitt 30-årsjubileum i 2016.
”Det markerer vi med en ny serie solbriller OG Family, en
kolleksjon av nye designs, som begynte sitt liv ved at vi har
tatt et lite stykke fysisk DNA fra en OG Icon – de originale
OPTIKEREN NR 1, 2016
27
REPORTASJE
1
2
1. Looket er industrielt og rått, designet av Yohji Yamamoto for
Brandi Eyewear.
2. Yohji Yamamoto skaper anti-mote og dermed trendsettende
mote …
3. OG Family er en ny solbrillekolleksjon fra Oliver Goldsmith,
skapt med et lite stykke DNA fra de opprinnelige brillene.
4. Pussy (Galore), Octopussy, Vesper (Lynd) og Eve heter de fire
nye Bond-pikene fra Theo.
brillefatningene slik de ble designet av Oliver Goldsmith
selv,” forteller Claire Goldsmith.
Den verdenskjente motedesigneren Yohji Yamamoto har
også skapt en kolleksjon av solbriller og briller for Brando
Eyewear. Han er drevet av sin lyst til å skape anti-mote, og
dermed er hans designs både avantgarde og tidløse. Grense­
ne mellom mote og kunst flyter ut, og han henter inspirasjon
i så vel teateret som fra film. I hans brille- og solbrillekollek­
sjon er kodeordene: Dramatisk, avantgarde og intelligent.
3
28
OPTIKEREN NR 1, 2016
”Sort er moderne og arrogant på én gang. Sort er dovnet og
lett – men mystisk,” sier Yohji Yamamoto, og han tilføyer:
”Med øynene mine vendt mot datiden, vandrer jeg baklengs
inn i fremtiden.”
My name is Galore, Pussy Galore! Theos Bond-piker er
sprøe – fullstendig sprøe … Som de riktige Bond-pikene er
Theos Bond-piker unge, glamorøse og uten like. I den nye
Theo Bond-kolleksjonen finnes 17 skjønne farger.
4
R
5. Bond-pikene er kvinner med mot! Og det samme
gjelder for dem som bruker Bond-brillene – kvinner
eller menn.
6. Traction-briller skiller seg ut fra mengden med masser
av morsomme, annerledes, ville, elegante og vågede
detaljer.
7. Traction-kolleksjonen omfatter både metall (rustfritt
stål) og Acetat-fatninger - og ofte kombineres materialene.
5
6
”Bond-pikene er kvinner med mot! Og det samme gjelder
for dem som bruker disse brillene – kvinner eller menn.
Brillefatningene er voluminøse, og de ses!” lyder det fra
Miet Vaes fra Theo.
7
Også Traction Production arbeider med avantgarde-­
uttrykket. Store og små briller, runde, kantete, enkle,
pyntete, retro, vintage, flerfargede, elegante og vågede ses i
kolleksjonen, som inneholder både briller og solbriller.
”Brillefatningene er med utgangspunkt i unikt og våget
design kombinert med en utfordrende tilgang til blanding
av materialer fremstilt på lokale fabrikker i Frankrike med
stolte håndverksmessige tradisjoner”, forteller Majbritt
­Ingemann, som forhandler brillene i Danmark.
Så selv om dansker og nordmenn ofte velger det enkle og
stilrene, kan det også lekes, og det er massevis av muligheter
for å velge briller som stikker seg ut fra mengden og skaper
­oppmerksomhet – for dem som tør! Og det gjelder så vel
­optikerne som forbrukerne. £
OPTIKEREN NR 1, 2016
29
REPORTASJE
ALAIN MIKLI
OPTIKEREN SOM VILLE SKAPE JUVELER FOR ØYNENE
Alain Miklitarian (60) er optikeren som i en alder av 23 år startet sitt eget firma.
Siden har han skapt innovative og til dels provoserende innfatninger i høy kvalitet.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Til venstre: Alain Miklitarian har blitt 60 år, og laget
briller under eget navn i 38 år. ©Alain Mikli
Over: Detaljer fra 2016-modellene av Alain Mikli som
ble vist frem under Silmo-messen i Paris.
A
lain Miklis stand på brillemessen Silmo i Paris lyser mot
oss i friske og skarpe farger, slik brillene hans ofte er kjent
for. Mikli er kjent for å være et arbeidsjern, som gjerne
utvikler 400 prototyper hvert år. Franskmannen er nok
født med kunstneriske evner. Moren var kjolesyerske og
faren orkesterdirigent. Som ung gutt flyttet han fra Lyon til Paris. Der
lærte han et håndverk, optometri. Han lærte om praktiske, men kjede­
lige briller, syntes han. Mikli gikk med andre tanker i hodet, han ville
lage sine egne briller! Og de skal være juveler for øynene. Slik startet
historien om merkevaren Alain Mikli, der optikeren tok med seg sine
kunnskaper om passform og optikk inn i en kreativ verden. Material­
valg, komfort og design ble kjennetegn på brillene, i tillegg til dristige
farger i gjenkjennelige kombinasjoner.
2016-kolleksjonen er omfattende, både innen vanlige innfatninger og
solbriller. Mikli knytter sterke bånd til kunst, med inspirasjon fra to
amerikanske billedkunstnere, Frank Stella og Joseph Alber.
Brillekolleksjonen har ukonvensjonelle blandinger av farger og skulp­
turell bruk av materialer. Solbrillekolleksjonen er inspirert av Joseph
Albers abstrakte malerier, med spesiell fargebruk i ulike lag. £
30
OPTIKEREN NR 1, 2016
NOEN MILEPÆLER FOR ALAIN MIKLI:
ÌÌ
1978: Merkenavnet registrert
ÌÌ
1987: Åpnet sin første butikk på Rue
des Rosiers i Paris som den første
brilledesignbutikken
ÌÌ
1996: Lansering av Phillippe Starck «bio­
link», første skrueløse hengsle, modellert
etter det menneskelige krageben
ÌÌ
1998: Lansering av miklivision – briller
utstyrt med et minivideokamera
ÌÌ
2009: Pompidou-senteret og Alain Mikli
utvikler en utstilling med taktile bilder for
blinde og svaksynte
R
NY VÅR FOR MARIMEKKO
I over 50 år har Marimekko vært et designikon fra Finland. Nå lanserer finnene både solbriller
og innfatninger til ordinære briller. Målet for kvinnekolleksjonen er som før: å bringe glede inn
i hverdagen. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: MARIMEKKO
Det er en lang vei fra kjøkkenbordet
til ekteparet Armi og Viljo Ratia i
1951 der Marimekko ble unnfanget,
til dagens globaliserte designverden.
­Selskapet ble startet og drevet av
idealister som tok store sjanser, og som
lyktes – selv om Marimekko lå med
brukket rygg på 1980-tallet, og opp­
levde store problemer også før det.
Viljo Ratia startet Printex, et lite tekstil­
trykkfirma i Helsinki i 1949, mens
kona Armi var lidenskapelig opptatt av
design og produksjon. Hun ønsket å
lage moteklær fylt av glade farger, stil
og eksepsjonelle mønstre – nettopp det
Marimekko ble kjent for. Men i første
omgang var hensikten å lage et selskap
som produserte alle typer klær og til­
behør, og i 1951 så Marimekko dagens
lys. Året etter åpnet ekteparet sin første
butikk i den finske hovedstaden. De
fikk raskt oppmerksomhet. Klærne
skulle være løse slik at man kunne be­
vege seg fritt. Sammen med et design­
team hadde Armi truffet blink. Klærne
fikk stor oppmerksomhet utover
landets grenser, og i 1960 kjøpte Jacqu­
eline Kennedy syv Marimekko-kjoler.
Den amerikanske presidentfruen lot
seg stadig avbilde i kjolene, og Mari­
mekko ble internasjonalt anerkjent, et
fenomen, og faktisk en livsstil.
Selv om Viljo ikke ville at Marimekko
skulle bli kjent for blomstermønstre,
er det nettopp valmuen Unikko som er
blitt signaturen. Den dukker opp over­
alt, og i dag har Finnair fly som er malt
med den kjente Marimekko-valmuen.
Selv om det var turbulens i Marimekko
både på 60- og 70-tallet, var det først
etter at Armi Ratia døde i 1979 i en
alder av 67 at selskapet raknet. Ingen
kunne åpenbart fylle skoene til den
visjonære og kreative gründeren. Man
fikk det ikke skikkelig opp på bena
før på 1990-tallet, med nye eiere, frisk
kapital og ferske designere. I 2008 opp­
levde Marimekko en boom som gjør
at synligheten globalt kanskje er større
enn noensinne. Nye produkter har blitt
lansert på rekke og rad, alt fra glass og
bestikk, til lamper og nå altså briller.
Ett år før sin død formulerte Armi
Ratia sin visjon for selskapet videre:
«Å være til stede i folks hverdag og
få våre hemmelige drømmer til å gå i
oppfyllelse. Verken mer eller mindre.»
Hva kjennetegner så den nye brillekol­
leksjonen? Vil den bli ikonisk? Styrken
i fargene bærer mange av innfatnin­
gene, kombinert med varemerket i
kraftige mønstre og kreative kontraster.
Produsenten Mondottica og Marimek­
ko selv beskriver det som livsglede. Det
er lansert elleve kvinnemodeller med
vågale fasonger og fiffige detaljer. £
OPTIKEREN NR 1, 2016
31
REPORTASJE
SiHy Revolution
clariti kombinerer etterspørsel, tilgjengelighet og
SiHy-teknologi for første gang. Er du klar?
Future of retail
Vårt program for å dele kunnskap, innsikt og tips om fremtidens detaljhandel
og forbrukertrender som du kan bruke til å utvikle virksomheten din.
Forretningspartner
Markedets bredeste tilbud og innovative løsninger som
hjelper deg med å møte forventingene.
32
OPTIKEREN NR 1, 2016
Let’s grow together
• Markedets bredeste sortiment
• Merverdi som utvikler hele virksomheten din
Vil du vokse med oss?
Anne Gill – 99 11 14 41 Merete Iversen – 95 41 93 36
Richard Hangaas – 95 86 83 83
OPTIKEREN NR 1, 2016
33
GA _CVN_NO_008_T_151218
R
REPORTASJE
NOK EN SVENSK OPTIKER MED
DOKTORGRAD I VISUELL ERGONOMI
Optiker og universitetsadjunkt Susanne Glimne forsvarte sin doktorgrad i den ærverdige
aulaen på St. Eriks Ögonsjukhus i Stockholm 23. oktober. I en forelesningssal med rundt 40
tilhørere, malerier av mange kjente svenske øyeleger på veggene og pyntet med blomster for
anledningen, ble mange forhold ved synskrevende dataarbeidsplasser og blending belyst.
TEKST OG FOTO: MAGNE HELLAND, INSTITUTT FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP, HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE
Susanne Glimne viste stor interesse og gode dybdekunnskaper innen sitt forskningsfelt. På et spørsmål fra opponenten regnet hun raskt ut at
relativt få millimeter i bedret konvergensnærpunkt faktisk utgjorde en betydelig endring i konvergens i prismedioptrier (på tavlen i bakgrunnen). Etter drøyt tre timer var disputasen over. Her en meget glad Susanne Glimne – nå optiker, universitetsadjunkt OG doktor!
Overskriften på Glimnes doktorgrads­
arbeid er «Effects of glare on binocular
vision and reading behaviour performing computer work» (avhandlingen
er tilgjengelig i sin helhet via inter­
nett på adressen https://openarchive.
ki.se/­xmlui/handle/10616/44845).
Det ble med andre ord mye snakk om
synskrevende arbeid ved dataskjermer,
blending og samsyn. En tematikk som
angår veldig mange, og som burde
være av interesse langt utover optiker­
virksomhet!
VISUELL ERGONOMI OG
BLENDING
Dette er tematikk Glimne har arbei­
det med over de siste seks-syv årene.
Innledningsvis vurderte hun andre
optometriske og øyehelserelaterte
problemstillinger, men hun endte
heldigvis opp med visuell ergonomi,
dataarbeidsplasser og blending. Selve
doktorgradsavhandlingen er basert på
fire delstudier, hvorav tre allerede er
publisert i fagfellevurderte internasjo­
nale tidsskrifter. Den siste artikkelen
34
OPTIKEREN NR 1, 2016
forelå som et manuskript klar for
innsending til et fagtidsskrift.
Veldig kort oppsummert viser Glimnes
arbeider 1) at en får målt bedre konver­
gensnærpunkt med et tredimensjonalt
objekt (3D) enn med et tradisjonelt
flatt objekt (tolket i retning av at en flat
dataskjerm i mindre grad stimulerer
til god og optimal konvergens), 2) at
en påvirker avvik i fiksasjonsdisparitet
(FD) med øket grad av blending nær
dataskjermen, 3) at blending nær en
dataskjerm påvirker lesehastighet og
fikseringstid i negativ retning, og 4)
at direkte blending nær dataskjermen
oppleves som ubehagelig og ser ut til at
bør holdes på en luminansnivå under
2000 cd/m2.
EN TRE-TIMERS HARD
ARBEIDSØKT
Innledningsvis på disputasen ble forsk­
ningsfeltet og en del aktuelle problem­
stillinger presentert av dosent Hans
Richter fra senter for belastningsskade­
forskning på Högskolan i Gävle. Han
var oppnevnt opponent for arbeidet og
disputasen. Deretter la Glimne fram
sine fire studier med detaljer opp mot
bakgrunn, valgt metodikk og resulta­
ter. Hun diskuterte så resultatene opp
mot mulige konsekvenser og andres
forskningsresultater. Deretter fulgte en
sekvens hvor opponenten kritisk tok
for seg styrker og mulige svakheter ved
arbeidene. Her svarte Glimne meget
godt for seg. Helt avslutningsvis ble det
åpnet for spørsmål fra vurderingsgrup­
pen og eventuelle spørsmål fra salen.
Totalt tok disputasen drøyt tre timer,
og kandidaten klarte seg svært godt.
Norsk optometri stiller seg i rekken
av gratulanter. I Sverige har de nå to
optikere med doktorgrad innen forsk­
ningsfeltet visuell ergonomi. Hillevi
Hemphäläs avhandling «How visual
ergonomics interventions influence
health and performance - with an em­
phasis on non-computer work tasks» er
også tilgjengelig på nett. £
R
KJENNER DU ECOO?
European Council of Optometry and Optics (ECOO), hvor Norges Optikerforbund er medlem,
ble stiftet i 1960 og har over 40 medlemmer fra 25 land i Europa.
TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO: ECOO
Organisasjonen arbeider for optikernes
interesser ved blant annet nær kontakt
til EUs politikere og institusjoner for å
sikre at bransjens rammebetingelser er
best mulig. Dette er spesielt viktig i en
tid hvor endringer skjer raskt, skriver
ECOO i en pressemelding. ECOOs
sekretariat har de siste årene ligget
i Brussel. Dette er ECOOs viktigste
arbeidsområder:
DET EUROPEISKE DIPLOMET
Etablering av felles standarder for
synshjelp er målet bak etableringen
av det europeiske diplomet. Historisk
sett utviklet optometriskolene i Europa
sine profesjonelle kriterier i henhold
til lokale prinsipper og fagplaner. Man
tenkte lite på hva utenlandske utdan­
ningsinstitusjoner gjorde. Resultatet av
dette var at kvalifikasjonene varierte,
og at det ble svært komplisert for opti­
kere å flytte fra land til land.
ECOO har jobbet med etableringen
av et felles europeisk diplom siden
1980-årene, og i år 2000 ble de første
eksamenene gjennomført. Diplomet
har nå blitt standarden som disse
landene er blitt enige om, og med
bakgrunn i et akkrediteringsskjema for
skolene, kan studenter få godkjent hele
eller deler av sin utdanning som del av
diplomet.
GJENSIDIG GODKJENNING
AV PROFESJON
I 2005 kom et direktiv for godkjen­
ning av profesjonelle kvalifikasjoner
i EU. Hensikten med dette var at
profesjonsutøvere innenfor EU lettere
skulle kunne arbeide i andre EU-land
ved for eksempel å kunne vise frem et
europeisk profesjonskort. EUs med­
lemsstater skal implementere dette
direktivet i nasjonal lovgivning innen ­
1. januar 2016.
I arbeidet med implementeringen ble
flere profesjoner invitert til Brussel,
blant annet optikere (opticians), og i
november 2014 deltok ti ECOO-med­
lemmer på et møte i den europeiske
kommisjonen. Møtet var positivt for
alle parter, og det europeiske diplo­
met i optometri ble presentert som en
potensiell løsning for fremtidig ram­
meverk i EU.
FLUORESCEIN
Fluroescein-strips brukes av mange
øye­helseprofesjoner i hele Europa
og har frem til nå blitt ansett som
medisinsk utstyr (medical devices).
Men i løpet av de siste få årene har
noen nasjonale myndigheter forsøkt
å omklassifisere fluorescein-strips til
legemiddelutstyr (medicinal products).
ECOO har arbeidet hardt for å beholde
klassifiseringen som medisinsk utstyr.
Sammen med andre organisasjoner i
optikerbransjen har det blitt gitt faglig
informasjon om fluorescein og bruken
av denne, så vel som konsekvensene av
å endre klassifiseringen. Da dette også
gjelder andre produkter, ikke bare fluo­
rescein, har EU nå akseptert å vurdere
saken på nytt. Som et resultat ble det
nedsatt en ekspertgruppe som fikk i
mandat å definere uttrykket ”medical
diagnosis” på nytt. Forslaget til defini­
sjon ble levert i mars 2014, men frem
til nå har man enda ikke sett noen
utvikling på EU-nivå i denne saken.
Inntil definisjonen er gjennomgått, vil
det ikke bli foretatt noen klassifisering
av fluorescein.
Man går ut fra at det vil bli foretatt
flere pilotprosjekt når definisjonen er
vurdert, og en studie vil sannsynligvis
omhandle fluorescein. £
Kilder: ECOO Communications – fire artikler
fra ECOO om organisasjonens arbeid.
OPTIKEREN NR 1, 2016
35
REPORTASJE
NORSKE OPTIKERE
MED 2000 BRILLER
I BAGASJEN
Sterk sol er en medvirkende årsak til synsplager for den fattige
befolkningen i Peru. I fjor høst reiste norske optikere med Vision for All
til Peru for å utføre synsundersøkelser for fjortende gang. Med seg i
bagasjen hadde de 2000 briller. Her er deres reiserapport.
TEKST: MARI SKINNES NARVERUD FOTO: JORGE HIDALGO
E
tter 18 timer på reisefot
ankom vi flyplassen i Lima,
der vi ble møtt av Edguardo
som jobber for VFAs sam­
arbeidspartner Maple Gas.
Maple Gas, som er et stort energisel­
skap i Peru, organiserte alt som hadde
med transport, overnatting, mat og
arbeidslokaler å gjøre. Etter litt om
og men ble vi loset gjennom tollen og
fraktet til hotellet. Å ha med seg over
2000 briller gjennom tollen krever
alltid litt tålmodighet, men som regel
går det bra, og alle brillene fikk være
med inn i landet. På hotellet i Lima
ble vi møtt av Mario, vår faste hjelper,
som sammen med assistent Bente sto
for brilleutdelingen på de forskjellige
stedene vi besøkte. Dagen etter gikk
turen videre med fly til Pucallpa, før vi
etter en rask overnatting ble flydd med
tolv-mannsfly over regnskogen til
den lille, flotte byen Contamana. Den
eneste måten å komme seg til byen på
er via fly eller båt, og siden vi skulle ta
synstester allerede samme dag ble den
kjappeste måten foretrukket, nemlig
fly. Faste flytider er det dårlig med, så
det var bare å sette seg ned og vente til
flyet kom.
36
OPTIKEREN NR 1, 2016
EFFEKTIVT ARBEID
Contamana har blitt et fast stoppe­
sted for VFA, og hundrevis av men­
nesker hadde satt seg på venteliste
for å få gratis synstest. Det ble utført
390 synstester, og delt ut 668 bril­
ler, derav 223 solbriller. 30 briller ble
spesialbestilt grunnet anisometropi/
høy astigmatisme. Dagene startet tidlig
på grunn av varmen. Vi begynte med
frokost i sjutiden og deretter bar det
rett til lokalene for å utføre synstes­
tene. Vi holdt på til rundt to-tre før
vi rundet av med lunsj. Vi opprettet
tre stasjoner: autorefraktor, refrak­
sjon og utdeling av briller. Mathias
var sjefen for auto­refraktoren, og selv
om han aldri hadde verken hørt eller
sett en autorefraktor før, gjorde han
en glimrende jobb hele turen. Mari,
Pascal og Gunnar utførte synstestene,
mens Bente og Mario delte ut briller.
Jorge fungerte som en altmuligmann,
og hjalp flittig til med både utlevering
av briller og med å være tolk.
Det er veldig stor forekomst av kata­
rakt og pterygium i Contamana på
grunn av den sterke sola, og vi delte ut
solbriller i vilden sky for å forebygge.
Det var derimot gledelig å se at urbe­
folkningen som kom til oss den siste
dagen hadde mindre patologi, fordi de
var flinkere til å bruke hodeplagg. Det
ble som forventet mye jobbing hver
dag, men den tredje dagen rakk vi å ta
en tur til Agua Calientes, ca. 45 minut­
ter utenfor byen. Her ble det bading i
varme kilder og en gåtur i jungelen.
GRILLET MARSVIN
Etter fire dager i Contamana pakket
vi sakene våre og dro tilbake til Lima.
Her gikk vi gjennom brillelageret vårt,
og plukket ut det vi skulle ha med
oss videre på tur. Svake minusstyrker
går det nesten alltid tomt for, men vi
hadde litt ekstra på lur. Deretter ventet
en fire timers lang busstur oppover
kysten, til en by kalt Supe. Nå hadde
vi ikke lenger med oss Edguardo, men
delstatsregjeringen fra Maple Gas. De
stelte i stand og ordnet med alt, og selv
om Supe var en by med relativt høy
forekomst av kriminalitet følte vi oss
trygge og velkomne.
I fire dager jobbet vi i området rundt
Supe, i fire forskjellige små og fattige
tettsteder. Her var spesielt behovet for
R
Gunnar Lindgren i Vision for All
refraksjonerer en pasient.
Hele delegasjonen siste arbeidsdag i
Contamana.
lesebriller stort. Vi ble overrasket over
at mange hadde så god visus, og det var
liten forekomst av katarakt og ptery­
gium. Som med indianerne i Contama­
na, var også disse menneskene veldig
flinke til å bruke hodeplagg. Det ble
vist stor glede over å ha oss på besøk,
vi fikk mange klemmer og på nesten
alle stedene var de så takknemlige at de
ønsket å gi noe tilbake. Ett sted fikk vi
en stor kasse med peruansk frukt, og
et annet sted fikk vi nærmere 30 kilo
epler. Den siste dagen fikk vi servert
grillet marsvin, som en ekstra takk for
alt vi gjorde. Det var flott og rørende å
se at selv om de var fattige, ønsket de å
gi av det lille de hadde.
I Supe ble det utført 411 synstester, og
gitt ut 534 briller, derav 194 solbriller.
25 briller ble spesialbestilt. Målet vårt
var å rekke 100 synstester pr. dag, totalt
800 synstester. Dette målet ble nådd
med 801 synstester, og vi var strålende
fornøyd med innsatsen!
Etter elleve dager var vi ferdige med
arbeidet og kunne se frem til litt fritid.
Mari, Bente og Pascal dro videre til tu­
ristbyen Iquitos midt i jungelen, Jorge
og Mathias dro til kystbyen Paracas og
Gunnar dro til Argentina.
sistenter som er interesserte i å delta
på arbeidsprosjekter eller stå som
støttemedlem. Hvis du er interessert i
dette, kan du kontakte styret på post@
visionforall.no. Til sist en stor takk
til alle som har bidratt til å gjøre en
forskjell. Takk til alle våre sponsorer
og samarbeidspartnere, og alle som
har samlet inn briller og hjulpet til på
dugnad!
Med oss på tur hadde vi tre optikere,
en assistent, reiseleder Jorge Hidalgo
fra Peru/Stryn og Mathias på 17 år. £
VFA gjennomfører årlige prosjektrei­
ser, og søker flere optikere og as­
OPTIKEREN NR 1, 2016
37
FAGARTIKLER
Kongsberg Vision Meeting ble arrangert over to dager sist
høst. Her presenterer vi noen høydepunkt fra foredragene.
KONGS
BERG
VISION
MEETIN
G
SYNET TIL ELEVER PÅ
VIDEREGÅENDE SKOLE
TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI
PhD-student Lene A. Hagen
presenterte foreløpige
­resultater fra sin forskning
på ung­dom i videregående
skole. Studien er interessant
fordi det faktisk er første
gang det blir foretatt syns­
undersøkelser av denne
­gruppen i Norge.
Hele 340 elever i alderen 16 til 25 år
fylte ut et spørreskjema, og 226 av disse
ble synsundersøkt. Fargesyn, stereosyn,
okulær akselengde og korneas krum­
ning ble undersøkt. Refraktiv status ble
fastslått.
RESULTATER
Resultatene viste at 59% av alle som
ble undersøkt var emmetrope, 19% var
myope (lik eller over -0,50D), 15% var
lavt hyperope (+1 til +2D) og 7% var
høyt hyperope (over +2D). 17% hadde
astigmatisme lik eller over 0,75DC.
(Som et apropos og til sammenligning
kan det nevnes at en av de andre fore­
dragsholderne på Kongsberg Vision
Meeting tidligere samme dag hadde
vist en graf som viste synsstatus hos
19-åringer i Seoul. Den viste at over
90% var myope!)
Når det gjaldt fargesynsdefekter hadde
1% av de norske mannlige elevene
en protan-defekt, mens 8% hadde en
deutan-defekt. Ingen av de kvinnelige
38
OPTIKEREN NR 1, 2016
PhD-student Lene A. Hagen har undersøkt synsstatus hos norske ungdommer i videregående skole.
elevene hadde protan-defekt, og kun
0,7% hadde en deutan-defekt.
31% av de spurte oppga at de ofte eller
av og til hadde hodepine etter lesing
eller nærarbeid. 20% oppga at de måtte
ha minst fem minutters pause etter
nærarbeid på mellom null og 15 mi­
nutter. 33% oppga at de måtte ha minst
fem minutters pause etter nærarbeid på
16-30 minutter.
35% hadde aldri hatt en synsundersø­
kelse, og 32% hadde stereosyn dårligere
enn 60 buesekunder.
KORRIGERT/UKORRIGERT
Av de elevene som var myope, hadde
de aller fleste en korreksjon. Bare 16%
hadde ingen korreksjon. Av elevene
med lav hyperopi var hele 92% ukor­
rigert, og av de med høy hyperopi var
53% ukorrigert. 54% av de som hadde
astigmatisme var også ukorrigert.
63% av de som hadde moderat/høy
hyperopi hadde aldri hatt en syns­
undersøkelse, og enda flere (75%)
rapporterte at de hadde synsrelaterte
problemer. I denne gruppen hadde tre
av fire stereosynsproblemer.
KONKLUSJON
Lene A. Hagen konkluderte sine funn
med følgende:
Tidligere forskning viser at ukorri­
gert hyperopi og astigmatisme fører
til dårligere faglige prestasjoner, og
forekomsten av ukorrigert hyperopi
og astigmatisme blant norske elever er
bekymringsfullt for utdanningen. £
F
FØDT I BRADFORDVISJONEN
KONGS
BERG
VISION
MEETIN
G
TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI
Mark Mon-Williams fra
School of Psychology, University of Leeds, Storbritania,
og hans samarbeidspartnere
har satt seg høye mål for sin
forskning: Å forbedre helsen
og utdanningen hos barn i
byen Bradford.
I et timelangt foredrag fortalte MonWilliams, som for tiden også har et
engasjement ved Høgskolen i Buskerud
og Vestfold, om dette svært omfattende
prosjektet.
I løpet av en fireårsperiode ble alle
gravide invitert til å delta i forsknings­
prosjektet. Planen er at babyene som
er med og som ble født i disse årene,
totalt 13 471, skal studeres gjennom
hele livet. Det er nå åtte år siden star­
ten, og barna er mellom fire og åtte år.
Mon-Williams viste oss mange bilder
av flotte barn.
Bradford er en by med mange innvan­
drere, og omtrent halvparten av barna
har mødre som er født i Pakistan, mens
den andre halvparten har mødre født i
Storbritannia. Data samles inn om bar­
nas sosio-økonomiske og miljømessige
levekår, sykdomsforløp og kognitive
evner. Det siste er spesielt interessant
når det gjelder barna i alderen 8–10 år.
- Barn er komplekse og del av et
komplekst system, sa Mon-Williams
og fortalte oss om metodene som
brukes i forskningen. Blant annet leter
man etter genetiske forstyrrelser fordi
Mark Mon-Williams fra School of Psychology, University of Leeds, fortalte
om et stort forskningsprosjekt med over 13 000 barn i byen Bradford.
genene samhandler med omgivelsene.
Man måler synsstatus og vokabular,
og forsøker å avdekke sykdomstrekk.
Koordinasjonsvurdering blir foretatt og
motoriske evner blir vurdert ved bruk
av egenutviklet utstyr og målinger som
ikke er for tidkrevende.
NOEN FORELØPIGE RESULTATER
Synsscreeningen har vist at 94% har godt
syn. 866 barn ble sendt til videre syns­
undersøkelse, men hele 234 barn møtte
ikke opp, til tross for at undersøkelsen
var gratis og det ble sendt purringer.
Perseptuelle motoriske undersøkelser
ble gjort ved at barnet med en penn
skulle følge en ujevn strek fra A til B.
Med bakgrunn i disse målingene kan
det forutses hvordan barnet leser og
skriver på skolen.
sosiale evnene og evnen til å utføre
testene. Barnets kulturbakgrunn har
sammenheng med evnene til å utføre
oppgaver mot høyre eller mot venstre.
Et barn som i fem-seks år har vært i en
kultur hvor blant annet lesing foregår
fra høyre mot venstre, får ofte proble­
mer når det begynner på skolen og skal
begynne å lese fra venstre mot høyre.
Forskningen som er gjort så langt
viser at det visuelle systemet støtter det
motoriske systemet. Dårlige motoriske
evner får konsekvenser. Men Mon-Wil­
liams er sikker på at det går an å lære
barn å utvikle sine motoriske ferdighe­
ter, og at dette vil forbedre de kognitive
ferdighetene. Derfor er det nå utviklet
hjelpemidler for skolene. Ved hjelp
av robotsystemer skal man forbedre
utdanningen og sosial samhandling. £
Mon-Williams fortalte at det er en
sammenheng mellom de kognitive og
OPTIKEREN NR 1, 2016
39
FAGARTIKLER
MYOPI –
EN KYLLINGSTUDIE
KONGS
BERG
VISION
MEETIN
G
TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI
Ved å sette linser foran
øynene på kyllinger og måle
effekten over tid, har forskere
funnet ut at øyeeplets form
forandrer seg.
Christine Wildsoet fra Center for Eye
Disease & Development, School of
Optometry, University of California,
Berkeley har ledet forskningen på kyl­
linger for å lære mer om hva som skjer
når øyet blir myopt.
En plusslinse foran kyllingens øyne
førte til at øyeeplet ble tykkere og at
skleras vekst ble redusert, noe som
igjen førte til redusert kammerdybde
og indusert hyperopi (langsynthet).
En minuslinse foran øyet førte til at
øyeeplet ble slankere og at skleras vekst
økte, noe som igjen førte til større
kammerdybde og indusert myopi
(nærsynthet). Øyet forandrer størrelse
for å tilpasse seg.
HVORDAN FORSINKE
PROSESSEN?
Man har så gjort forsøk med å sette for­
skjellige linser foran kyllingenes myope
øyne, for å se hvilke som hadde best ef­
fekt for å forsinke eller reversere utvik­
lingen av myopi. Forsøk ble gjort med
forskjellige linsestyrker, enstyrke- og
flerstyrkelinser. Da fant man at linser
med to soner førte til mindre myopi.
Linser med perifer addisjon (+5) og
senter plan hadde større effekt enn
motsatt. Videre fant man at linser med
høyere perifere addisjoner forsinker
eller reverserer myopiutviklingen bedre
40
OPTIKEREN NR 1, 2016
Professor Rigmor Baraas, arrangør for Kongsberg Vision Meeting, sammen
med Christine Wildsoet fra University California Berkeley.
enn linser med lavere perifere addisjo­
ner. Den positive effekten er mulig uten
at linsene brukes hver dag.
Wildsoets forskning har så langt kun
omfattet forsøk med kyllinger, men
hun kunne fortelle at ny forskning viser
at disse resultatene også gjelder men­
nesker.
Betydningen av godt lys ble vurdert i
andre forsøk. Her fant man ikke store
forskjeller.
Totalt sett mente Wildsoet at hennes
forskning bekrefter hvorfor bruk av
Orto-K-linser for å forhindre myopi-
progresjon hos mennesker kan virke.
Hun refererte også til forsøk med å
sette inn implantater for å reparere
sklera hos personer som har meget høy
myopi. Ved ett av forsøkene oppdaget
man til sin overraskelse at sprøyten
som ble satt før implantatet førte til
en positiv effekt. Det var altså nok å
skrape sklera.
All forskning rundt myopi er naturlig
nok blitt stadig mer aktuell i de senere
årene, etter hvert som stadig flere
barn og unge verden over blir myope.
Forskningen vil derfor fortsette i lang
tid fremover. £
F
ANNERLEDES BRUK
AV KONTAKTLINSER
TEKST: MARIA JAHR
Som en forlengelse av sitt doktorgradsarbeid fra 2010, fikk
øyelege Sten Ræder studien «Xenobiotic- and Serum-Free
Culture of Oral Mucosal Epithelial Cells on Contact Lenses»,
publisert i 2015, i Current Eye Research. Studien introduserer
en annerledes og viktig bruk av kontaktlinser: behandling av
stamcellesvikt i cornea.
Øyelege Sten Ræder (Foto: Privat)
Kan du fortelle kort om studien?
Dyrkede epitelceller fra munnslimhin­
nen kan brukes i behandling av alvor­
lige sykdommer og skader på øyets
overflate. Studien vår er den første som
viser at epitelceller fra munnslimhin­
nen kan dyrkes på kontaktlinser i et
serumfritt medium. Metoden har de
fordelene at cellene enkelt kan trans­
porteres i kontaktlinsebeholdere til
operasjonssalen og at man unngår
tidkrevende og kostbar kirurgi.
Fortell om LSCD – stammecellesvikt
og tradisjonell behandling?
Corneas ytre lag, epitelet, fornyes
hele tiden av stamceller som ligger i
periferien av limbus, men stamcellene
kan skades av mange faktorer, som
infeksjoner, kjemikalier, autoimmune
og genetiske sykdommer. Alvorlig
tørre øyne kan også forårsake skade på
corneas stamceller ved limbus.
Stamcellesvikt i hornhinnen, «limbal
stem cell deficiency», forkortes LSCD og
karakteriseres blant annet av at konjunk­
tivas epitelceller og blodkar vokser inn
over hornhinnen. Tilstanden er smerte­
full og kan resultere i at man blir blind.
En italiensk forskergruppe ledet av
G. Pellegrini gjorde i 1997 en banebry­
tende studie der pasienter med LSCD
ble behandlet med transplantasjon av
dyrkede limbale epitelceller. Prinsippet
med behandlingen var å ta en biopsi fra
det friske øyet, fremdyrke celler i labo­
ratoriet og overføre cellene til det syke
øyet. For pasienter som hadde sykdom
på begge øynene (bilateralt), kunne
man ta biopsi fra en slektning, men da
var det nødvendig å bruke immunhem­
mende medisiner. For å unngå bruken
av immunhemmende medisiner, var
man på søken etter alternative cellekil­
der for behandling av LSCD.
Hvorfor brukte dere celler fra
munnslimhinnen?
Det var japanske forskere som først
oppdaget at man kan unngå bruken
av immunhemmende medisiner ved
å dyrke celler fra pasientens egen
munnslimhinne. Kliniske studier viser
svært gode resultater ved bruk av
denne alternative metoden. Dyrestudi­
er har vist at man også kan bruke andre
celletyper, som for eksempel hudceller.
Hvorfor valgte dere å dyrke
cellene på kontaktlinser?
Mange forskjellige substrater har blitt
anvendt gjennom historien ved rekon­
struksjon av cornea. Fosterhinne er
blitt mest brukt siden det ikke dannes
arr og den virker vekststimulerende og
betennelsesdempende. Ulempene er at
det er krevende å preparere fosterhin­
ner og at transplantatene må sutureres
fast til bindehinnen.
Det har derfor vært av stor interesse
å utvikle alternative substrater for cel­
letransplantasjon til øyne med LSCD.
Bruk av kontaktlinser for å overføre
dyrkede celler er tidligere blitt de­
monstrert av australske forskere, men
ingen har tidligere dyrket celler fra
munnslimhinner på kontaktlinser i et
serumfritt medium. Fordelen med å
bruke et serumfritt medium, er at man
unngår animalske produkter som kan
overføre patogener, som for eksempel
prioner.
Hvordan gjorde dere det –
rent praktisk?
Vi valgte Air Optix, en kontaktlinse
som er brukt tidligere i lignende stu­
dier. Celler fra munnslimhinner på gris
ble løst opp med enzymer og festet til
linsene med laminin (et glykoprotein).
Celllene ble dyrket og monitorert i
laboratoriet i seks dager og deret­
ter analysert med avanserte metoder,
avslutter Ræder. £
OPTIKEREN NR 1, 2016
41
FAGARTIKLER
NYSTARTEDE NORDIC EYE
ACADEMY DEBUTERTE MED
TØRRE ØYNE DAG
TEKST OG FOTO: MARIA JAHR
I forbindelse med Sveriges
Kontaklinsförenings 50-års
jubileum, holdt NEA – Nordic
Eye Academy – sin «Torra
Ögon Dag» i Frösundavik
utenfor Stockholm. Det ble en
suksess.
NEA er en nystartet bedrift som ar­
rangerer utdanning for alle i optiker­
bransjen – leverandører, optikerkjeder,
optikere og annet medisinsk perso­
nell. Bo Gudmundson var ansvarlig
representant for leverandørene som
medvirket på Torra Ögon Dag. Arran­
gementet ble tatt veldig godt imot av de
ca 40 deltakende svenske optikerne. De
representerte en stor bredde i bran­
sjen, da de kom fra flere optikerkjeder,
Memira (refraktiv kirurgi), frittstående
butikker, konsulentbedrifter, sykehus
og leverandører.
Samtlige forelesere var optikere med
særlig interesse for tørre øyne: Fred­
rik Källmark – som driver Sveriges
eneste spesialistklinikk for tørre øyne
– Källmarkskliniken, Lovisa Petterson,
som forsker på tørre øyne, Sara De
Lima fra St Eriks Øyesykehus og for
norske optikere velkjente Peter Karvik.
Sammen ga de en helhetlig oversikt
over hvordan man raskt kan komme i
gang med å jobbe med tørre øyne.
Dagen startet med forelesningen
«Tørre Øyne – hva er det»? fulgt av
42
OPTIKEREN NR 1, 2016
«Tørre Øyne – hvordan gjør vi det»? Så
ble man delt inn i fire grupper for fire
parallelle workshops: «Grunnleggende
undersøkelsesteknikker», «Meibomian
Gland Dysfunction», «Dråper og rens
ved tørre øyne», og sist «Tørre øyne
og kontaktlinser – begrensning eller
mulighet?». Karvik avsluttet dagen med
«Hva gjør vi i praksis?»
På den skriftlige vurderingen scoret
foreleserne høyt, og alle som svarte
på spørreundersøkelsen ville anbefale
dagen, som ga syv CET-poeng. £
TØRRE ØYNE OG KONTAKTLINSER – BEGRENSNING
ELLER MULIGHET?
Sara De Lima jobber på St Eriks Øyesykehus' kontaktlinsemottak. Budskapet hennes er at optikere ikke skal se kontaktlinser som en umulighet ved tørre øyne, de kan være en mulighet til behandling av tørt øye!
TEKST OG FOTO: MARIA JAHR
De Lima er optiker med magister
(one-year-master) i klinisk optometri,
og hun jobber sammen med tre andre
optikere og en optikerassistent på kon­
taktlinsemottaket ved St Eriks Øyesy­
kehus. I sin forelesning om kontaktlin­
ser og tørre øyne delte hun kunnskap
og erfaringer blant annet ved å bruke
kasuistikk. Målet var å inspirere til å
bruke noe av arbeidsmåten på sykehu­
set også i vanlig optikerpraksis.
NÅR KAN MAN BRUKE MYKE
BANDASJELINSER OG SCLERALE
LINSER?
Myke bandasjelinser brukes ved alvor­
lig tørre øyne, sår som har problemer
med å gro (for eksempel gjentakende
GVH-erosjoner), corneale dystrofier og
som beskyttelse ved trichiasis (irrita­
sjon av øyet grunnet øyevipper som
vokser inn mot øyet). Sclerallinser bru­
kes ved ekstremt tørre øyne – som for
eksempel ved Primær Sjögrens, GVHD
F
1
2
3
1. Da Gøteborgeren Bo Gudmundson, Abbott, takket de fire foreleserne, måtte det selvfølgelig deles ut spesialkaffe og kake fra
KAHL i Göteborg! Fra venstre på bildet: Peter Karvik, Sara De Lima, Fredrik Källmark og Lovisa Pettersson.
2. Blant utstillerne var ekteparet Claus og Anne Merete Oldenburg for AMWO som presenterte produkter som: Eyepeace
for øyelokksmassasje, og BlephEx, en elektrisk fjerner av MGD og Demodex (raskere og sikrere enn manuell fjerning). Man
hadde også flere type øyemasker på display: MGD behandles med varm øyemaske (linfrø), menns allergiske øyereaksjoner
behandles gjennom å kjøle øyet med en annen type maske (hvete).
3. Sara De Lima foreleste om hvordan tørre øyne kan behandles med kontaktlinser.
(en autoimmun sykdom som skader
konjunktiva og tårekjertler) eller når
neurotrope sår (på grunn av nedsatt
sensibilitet som kan komme av diabe­
tes, herpesinfeksjon eller hos pasienter
som har eller har hatt hjernetumor)
ikke vil leges.
På klinikken deler man opp det slik:
• CLD – Contact Lens Discomfort – er
en tilstand av ubehag som kommer
etter at man har vent seg til kontakt­
linser. Ubehaget stopper når man
slutter med linsen.
• Pasienter som har tørre øyne før
tilpasning av linser der ubehag kan,
men ikke nødvendigvis trenger å,
øke etter tilpasning.
• Ekstremt tørre øyne der linser kan
være en måte å behandle tilstanden.
RIKTIG LINSE OG UTDANNING AV
PASIENTEN
Silikonhydrogellinser med bra gjen­
nomgang av oksygen er førstevalg.
Passformen er veldig viktig. Beveger
linsen seg for mye kan den irritere
øynene og skade epitelet, er den for
stram kommer den til å suge seg fast
for mye. En viktig ting å tenke på er
om pasienten klarer å skifte linser selv,
eller om dette skjer på mottaket. Gjøres
skifte av linser på mottaket må linsen
vare 2-4 uker, hvis ikke er en linse med
hyppig byttefrekvens å foretrekke.
De Lima forteller hva som er viktig å
tenke på før du starter tilpasning av
kontaktlinser på personer med tørre
øyne:
• Hvordan ser øynene ut? Dokumenter
nøye for å gjøre oppfølging lettere –
gjerne med bilder. Hva med øyelokk
og øyelokkshygiene?
• Compliance! Kommer pasienten
virkelig til å gjøre som du sier? Ved
tørre øyne trengs det tettere opp­
følging i starten enn hva som er
nødvendig vanlig linsetilpasning. Er
pasienten din forberedt på det?
• Bruker pasienten smørende øye­
dråper eller salve? Hvis ja, så skal
pasienten fortsette med det også
når linsene er tilpasset. Hvis ikke
bør pasienten starte med dråper på
dagtid og eventuelt salve om natten
noen uker før tilpasning startes, for å
OPTIKEREN NR 1, 2016
43
FAGARTIKLER
optimere forutsetningen for en best
mulig kontaktlinsetilpasning.
• Se alltid til at pasienten har briller
som fungerer!
Det er også viktig å utdanne pasienten:
• Det er vanlig at linsene suger seg fast
litt i løpet av dagen. Lær pasienten å
alltid dryppe smørende dråper før de
tar ut linsen slik at den løsner lettere.
• Når pasienten har tørre øyne er det
enda viktigere å gjøre selvkontroll
hver dag: Er øynene like hvite som
vanlig? Er synet like bra som vanlig?
Føles det like bra som vanlig? £
KONKURRENTER? NEI, HER
ER DET NOK JOBB FOR ALLE
SOM VIL ENGASJERE SEG!
Det sier Fredrik Källmark og Peter Karvik om sitt nystartede
samarbeid innen tørre øyne. Optikeren fikk en prat med de
to veteranene i en av pausene på Torra Ögon Dag.
TEKST MARIA JAHR
Har det vært konkurranse mellom dere?
Fredrik Källmark (F): Spør de som
er her, ikke oss! Dette er første gang
vi gjør dette, så vi lærer. Folk virker
fornøyde, spesielt har vi fått positive
kommentarer på at det ligger på et
passe nivå.
F: Nei, det har vi ikke opplevd. Her fin­
nes det virkelig nok å ta av. Vi vil jo det
samme; å gi hjelp til alle de som lider
av tørre øyne. Vi har heller ikke hatt
særlig forskjellige meninger om ting,
men er veldig enige.
Peter Karvik (P): Målet er ikke å
fordype seg her, men at de som deltar
skal få informasjon nok til å jobbe med
dette. Det skal være enkelt å komme i
gang – ikke vanskelig og ikke dyrt.
P: Men vi jobber ulikt, noe som er en
styrke. Fredrik jobber jo på sin klinikk
kun med tørrhetsproblemer, mens jeg
har det som en del av arbeidshverdagen
å lære fagfolk hvordan de skal få inn
arbeidet med tørre øyne i den travle
hverdagen.
F: Vi har så klart kjent til hverandres
jobb, men først da vi traff hverandre på
BCLA for noen år siden fikk vi snak­
ket sammen, og ideen om å gjøre noe
sammen fødtes. Vi har begge reist mye
rundt og jobbet med opplæring, jeg
mest i Sverige, men også på steder som
Hong Kong.
P: Selv har jeg jobbet med opplæring
hovedsakelig utenfor Sverige, ikke
minst i Norge.
44
OPTIKEREN NR 1, 2016
Hvordan er det å forelese om tørre øyne?
F: Det gir veldig mye, og er den beste
måten å lære på.
P: Problemet med jobben som optiker
er at du sitter i ditt rom, og ingen ser
hva du gjør, og du sier det samme, ikke
bare til 100 pasienter, men 100 ganger
til deg selv. Til slutt blir det du har sagt
noe du sitter fast i, en pseudo-sannhet
som ikke forandres. Slik er det ikke for
oss – ALLE ser hva vi gjør, og vi må
hele tiden kunne svare for det.
F: I tillegg leser vi hele tiden vitenska­
pelige artikler, for å ikke stivne i en
måte å tenke på. Det komplekse er jo at
ved tørre øyne er det forskjellige typer
problemer, og de krever forskjellige
løsninger.
Hvordan ligger Sverige og Norge an,
internasjonalt sett?
Hvordan har dagen vært hittil?
Hva fikk dere til å samarbeide?
F: Og heldigvis er det veldig få i den
pasientgruppen.
Er det noen tilfeller der man som optiker
i vanlig forretning faktisk ikke skal legge
ned tid, men henvise direkte?
F: Mye kan jo optikeren gjøre selv. Det
er bare sykelig tørt øye som virkelig
trengs å henvises, men personer som
har det så ille er ofte allerede ute og
søker …
P: … og finner for eksempel Fredriks
klinikk.
F: Vi opplever at Skandinavia ligger
­etter. Her går man etter Københavns­
kriteriene, som er foreldet.
P: Det er likevel en økende interesse i
Sverige og Norge. Norge ligger et steg
foran, med et stort antall optikere som
allerede har tatt forskjellig utdanning
innen tørre øyne-problematikk.
Forskjellige land har ulik tilnærming.
I USA der optometristene kan bruke
terapeutiske legemidler, brukes dette
ganske mye. I Skandinavia brukes det
kanskje for lite i forhold til hva som er
det beste for pasienten.
Siste spørsmålet til deg Fredrik, studien
(se Optikeren 1, 2014) som du og Lovisa
Pettersson gjorde om fuktende øyedråper
- hva ble konklusjonen? Når kommer de
endelige resultatene til å presenteres?
F: Vi har gjort studien vår større og
bedre gjennom å inkludere flere dråper.
Derfor har det tatt lengre tid. Men den
er sendt inn for publisering, og vi håper
på aksept i begynnelsen av 2016. £
F
ENGASJERT LEDER I
AUSTRALIAS OPTIKERFORBUND
TEKST OG FOTO: MARIA JAHR
Kate Gifford er Australias Optikerforbunds president, og den
yngste noensinne. Hun holdt nylig to forelesninger om myopi­
kontroll og Ortho-K på Sveriges Kontaktlinsförenings årlige
seminar og 50-årsjubileum. Sammen med mannen sin, også
han optiker, har Kate Gifford nylig løpt New York Marathon,
«og han løper mye raskere enn meg», forteller hun med et smil.
Jeg husker fra jeg gikk på skolen at
studentene ofte likte enten samsyn eller
kontaktlinser – men jeg syntes allerede
da at begge temaer var interessante. I
myopikontroll er begge deler veldig
viktig. Du kan gjøre mye bare gjennom
å få hjulpet samsynet.
Hvordan ser du på fremtiden – finnes
det noen mulighet for å stoppe økningen
av myopi, eller er det håpløst?
Kate Gifford brenner for å gjøre forskning
tilgjengelig og forståelig.
Hvorfor valgte du å bli optiker?
Egentlig hadde jeg tenkt å bli advokat,
jeg er jo så glad i å lese! Jeg hadde
heller ingen problemer med øyne eller
syn, så jeg kom ikke i kontakt med
optikere. Men så deltok jeg på en messe
om forskjellige yrker, og jeg syntes
optikeryrket virket spennende. Jeg ble
plassert hos en optikerpraksis, og da
følte jeg at dette var det riktige yrkes­
valget for meg.
Hva er det som virkelig interesserer deg
med myopikontroll?
Vi kan absolutt gjøre noe med dette,
men problemet er å få forskningen
ut i praksisen til de som jobber som
optikere i det daglige. Myopikontroll er
ikke noe nytt, man har sett forsknings­
resultater fra ti år tilbake – likevel
snakker jeg med optikere som er veldig
usikre på dette. Det er frustrerende at
det går så tregt!
Det er en forskers jobb å være skeptisk,
og å ikke snakke om resultater i abso­
lutte termer, men siden må noen “over­
sette” denne forskning til praksis. Noen
må si at «det er nok beviser til å gjøre
dette». Jeg jobber for å være en av disse
stemmene, jobber for å koble sammen
den praktiske kliniske virkeligheten
med forskning innen myopikontroll.
Foredrag som holdes på konferanser som
denne, kan være langt fra den vanlige
optikers arbeidshverdag. Hva gjør du
med det?
I mine områder av klinisk ekspertise har
jeg undervist kolleger i flere land, jeg har
til og med undervist oftalmologer og sy­
kepleiere i Vietnam i tilpasning av spesi­
allinser. Det kommer an på publikum og
typen konferanse, om jeg får feedback
som gjør at jeg endrer på en forelesning.
Her skjønte jeg at ikke mange jobber
med Ortho-K, og da går jeg over til å
snakke mer om hva man kan gjøre med
myke linser. Det holder ikke at de som
lytter synes at det jeg snakker om er
interessant – jeg vil at de skal få med seg
noe de kan bruke i jobben.
Hva er det du gjør som president i Australias Optikerforbund?
Jeg representerer ca 90% av australske
optikere, og skal lede, engasjere og pro­
motere. Jeg jobber for bedre samarbeid
innen profesjonen, arbeid utad mot
andre profesjoner, allmennheten og po­
litikere. Det tar mye tid, og jeg bruker
to dager i uka på det.
Rent praktisk – hvordan ser en vanlig
dag som president ut for deg?
Det blir mange telefonsamtaler med
min CEO og hennes personale. Det er
mange beslutninger jeg tar på vegne av
komitéen, alt fra kommunikasjon med
medlemmer og interesseholdere, og
kunngjøringer i media, til beslutnin­
ger som vedrører økonomien. Større
spørsmål som kommer opp diskuteres
med komitéen på møter som vi har
to ganger i måneden, og via epost. Jeg
møter også personlig opp på møter
med for eksempel politikere, partnere
i industrien og media for å lede og
promotere optometri.
OPTIKEREN NR 1, 2016
45
FAGARTIKLER
Hvilke mål ønsker du å nå i rollen din?
Jeg har tre områder som jeg har virkelig
fokus på: samarbeid, kommunikasjon
og utdanning. Jeg ønsker at optikere
ikke skal konkurrere så mye med hver­
andre, men heller samarbeide og føle
fellesskap uansett arbeidsplass. Innen
kommunikasjon jobber jeg mye med
digitalisering, for eksempel at man skal
kunne få nyheter direkte på mobilen.
Jeg er også opptatt av å sikre god utdan­
ning. I Australia finnes fem forskjellige
skoler, som har litt forskjellige opp­
legg. Når du går en variant blir du for
eksempel doktor i Optometri (totalt syv
år), på en annen skole er det Bachelor­
utdanning, en annen har Mastergrad.
Men alle leder frem til det samme: du
blir optiker med rett til å bruke både
diagnostika og terapeutika (red. kun
dråper, ikke oralt som i USA).
Gifford holdt to forelesninger på Sveriges Kontaktlinsförenings
seminar og 50-årsjubileum.
Hva med etterutdanningspoeng, slik som
vi får på konferansen i dag?
I Australia er det et krav at du, for å
beholde lisensen din, må ha 40 CET
i året, og 20 av disse må være «live»,
resten kan for eksempel være på nett.
Da kravet ble innført skjøt deltakelsen
på konferanser i været, og jeg fikk blant
annet snakket med en kollega som ikke
hadde vært på forelesning på ti år!
Du er den yngste presidenten noensinne?
Med mine 34 år er jeg det ja, og den
andre kvinnen i rollen. Folk har ofte
spurt hvordan jeg ser på det, men jeg
kan ikke si det har hatt så mye å si
for meg. Det positive er at jeg er mer
representativ for den australske opti­
keren. Det blir jo flere og flere yngre
kvinner i profesjonen.
Hvordan ser du for deg din profesjonelle
fremtid – er det noe du har lyst til å gjøre?
Nei, jeg vet jo fortsatt ikke hva jeg skal
bli når jeg blir stor. Jeg bare gjør det jeg
har lyst til her og nå. Men det er klart,
jeg ønsker virkelig at jeg hadde mer
tid til å skrive, til å gjøre forskningen
begripelig og praktisk, for det brenner
jeg for.
46
OPTIKEREN NR 1, 2016
Du angrer ikke på at du ikke ble
advokat?
Nei, virkelig ikke. Jeg kommer jo litt
bort i lov og rett og arbeid med det i
rollen som president, det holder abso­
lutt. Jeg tror heller ikke at jeg hadde likt
å gå i strid med folk, som en advokat i
blant må gjøre. Som optiker må du av
og til gi triste beskjeder, men i de fleste
tilfeller finner man en løsning. Det er
så herlig å gjøre folk blide og fornøyde!
Du har nylig løpt New York Marathon –
hvordan var det?
Fantastisk! Maraton er en leksjon i
utholdenhet, både under treningen og
før og under selve løpet. Du må også
fokusere på selve reisen heller enn må­
let. Du kan helt enkelt ikke løpe et ma­
raton og tenke på målet! Den dagen jeg
sprang i 5 timer så jeg inn i meg selv,
utfordret og oppmuntret meg selv, og
jeg så utover på de tusener av tilskuere
som kom fra hele verden, og som heiet
og oppmuntret løpere på alle nivåer.
Var det mannen din som inspirerte deg
til å begynne å løpe maraton?
Ja, Paul begynte å løpe for cirka ti
år siden, selv er jeg ny i sporten. For
noen år siden gjennomførte jeg mitt
første tikilometersløp, sammen med
min tenårige stesønn Jack. Siden den
gang er Jack blitt kjappere over kortere
distanser, men jeg er bedre på lengre
strekninger! Jeg sa jeg aldri skulle løpe
et maraton, og mente det var for gale
folk. Men da Paul planla sitt andre
maraton og fortalte meg at det er like
mye en mental som fysisk utfordring,
da måtte jeg bare prøve.
Nå er vi med i Brisbane Running
Buddies. Vi springer og drikker kaffe
sammen to ganger i uka. De er en støt­
tende gjeng av blide folk som inspirerte
meg til å gjennomføre mitt første Ma­
rathon 2013 i Berlin, og nå det andre
i New York. Jeg er sikkert det tregeste
medlemmet! Når det gjelder løping,
konkurrerer jeg kun mot meg selv. Det
er gøy å hele tiden bli bedre! Jeg liker
også veldig godt å få medalje når jeg
har passert mållinjen. £
F
PROTEINAVLEIRING –
VENN ELLER FIENDE?
PRESSEMELDING: ALCON
Kontaktlinseindustrien og optometriske forskningsmiljøer
har lenge vært interessert i
samspillet mellom tårefilmen
og kontaktlinsematerialer.
Det er velkjent at de fleste silikonhydro­
gelmaterialer er utsatt for lipidavleiring,
og at hydrogeler har større sannsyn­
lighet for å tiltrekke seg proteiner fra
tårefilmen. Studier in vitro har vist at
lysozym er det proteinet som i størst
grad avleires på hydrogeler. Det utgjør
ca. 40% av alle proteiner som finnes i
tårefilmen.1,2 Lysozymet i tårefilmen er
et nyttig protein, og er en del av øyets
naturlige forsvarsmekanisme.
Lysozym er et positivt ladet enzym
som produseres av tårekjertlene. Det
forekommer i tårefilmen i aktiv eller
opprinnelig tilstand. Introduksjo­
nen av en kontaktlinse i det okulære
miljøet, og den påfølgende avleiringen
av lysozym, kan indusere strukturelle
endringer i proteinet som kan føre til
redusert enzymatisk aktivitet. Dette
betegnes som inaktiv eller denaturert
tilstand. Mengden og kvaliteten til
proteinet som avleires på kontaktlinser
påvirkes av en rekke faktorer, deriblant
vanninnhold, materialets ladning (io­
nisk eller ikke-ionisk) og porestørrelse,
kjemisk sammensetning og linsematri­
sens tetthet. Proteinavleiringer er også
påvirket av overflatemodifikasjoner og
type vedlikeholdssystem som brukes. 3,4
Etafilcon A er et ionisk (negativt ladet)
høyvæskeholdig materiale (FDA gruppe
IV). Det er kjent for hurtig og selektivt
å tiltrekke en mengde positivt ladet
lysozym fra tårefilmen.5 Det har blitt
påvist at nesten 100% av lysozymene
som avleires på etafilcon A forblir aktive,
dvs. i sin opprinnelige tilstand. Det
antas at den unike kjemien i etafilcon
A materialet lar lysozym flyte fritt og
reversibelt gjennom linsematrisen, og
derfor beskytter lysozymet fra denature­
ring. I ikke-ioniske materialer med lavt
vanninnhold forekommer lysozym som
oftest på linseoverflaten. Over tid blir
det bundne proteinet denaturert, og ikke
lenger i stand til å utføre sin opprin­
nelige funksjon. Dette kan utløse en
immuno­logisk reaksjon, og kan resulte­
rer i allergiske reaksjoner som kontakt­
linseindusert papillær konjunktivitt.6
Nyere studier med avanserte teknikker
(Meso Scale Discovery-teknologi som
bruker elektrokjemiluminescens) har
vist in vitro at denaturert lysozym en­
drer den metabolske aktiviteten i men­
neskelige korneale epitelceller (HCEC)
og utløser frigjøring av inflammato­
riske biomarkører i omkringliggende
medium. Responsen var doseavhengig.
Jo større mengde denaturert lysozym
cellene ble eksponert for, jo høyere var
frigjøringen av inflammatoriske bio­
markører fra HCEC. Sammenhengen
mellom betennelse kjennetegnet ved
frigjøring av biomarkører og irritasjon
er godt dokumentert. Denne studien
viser også etafilcon As unike evne til
å opprettholde lave nivåer av inflam­
matoriske biomarkører frigjort av
hornhinneepitelet. Det må imidlertid
bemerkes at det ikke har blitt gjen­
nomført kliniske studier som direkte
knytter forskjeller i lysozymprofil til
spesifikke kliniske fordeler.
Denne nye studien ble presentert av
forskere ved CCLR, Waterloo i Canada,
i form av flere vitenskapelige plakater
under konferansen til British Con­
tact Lens Association (BCLA) som
fant sted i Storbritannia i mai i år. En
vitenskapelig artikkel med tittelen
”Biological and clinical implicati­
ons of lysozyme deposition on soft
contact lenses” ble nylig publisert i det
fagfelle­vurderte tidsskriftet Optometry
and Vision Science. Den tar for seg
proteinavleiring på linser, og fremhever
at lysozymavleiring på visse linsema­
terialer kan ha flere positive virknin­
ger ved kontaktlinsebruk. Artikkelen
er tilgjengelig via Open Access på:
http://journals.lww.com/optvissci/Fulltext/2015/07000/Biological_and_Clinical_Implications_of_Lysozyme.5.aspx £
Etafilcon A er det etterprøvde materialet i
endagslinser i 1-DAY ACUVUE® MOIST serien.
1-DAY ACUVUE® MOIST er nå tilgjengelig i
en unik ny multifokal design for presbyope.
Designet til 1-DAY ACUVUE® MOIST MULTIFOCAL gjenspeiler de naturlige variasjonene
i pupillstørrelse forbundet med alder og refraktiv feil, og gir vellykket tilpassing for 94%
av pasientene med to par linser eller mindre.7
1.Leahy C et al. Initial in vivo tear protein deposition on individual hydrogel contact lenses. Optom Vis Sci, 1990; 67(7): 504-11
2.Zhao Z et al. Proteomic analysis of protein deposits on worn daily wear silicone hydrogel contact lenses. Mol Vis, 2008; 14: 2016-24
3.Suwala M et al. Quantity and conformation of lysozyme deposited on conventional and silicone hydrogel contact lens materials using an in vitro model. Eye Contact Lens 2007; 33(3): 138-43
4.Senchyna M et al. Quantitative and conformational characterization of lysozyme deposited on balafilcon and etafilcon contact lens materials. Curr Eye Res 2004; 28: 25-36 5.Jones L et al. Determining qualitative and quantitative uptake of lysozyme by various contact lens materials. Poster Presentation at BCLA conference 2015
6.Morgan P. Tear film proteins: Examining production, role and interaction with contact lenses. Contact Lens Spectrum, April 2010
7.Moody K et al. Innovating for multifocal fitting success. Optician (2015) 249; 6509: 12-17
OPTIKEREN NR 1, 2016
47
FAGARTIKLER
KERATOKONUS – HVA OG
HVORDAN?
TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN
Hvordan kan keratokonus
oppdages og behandles?
Hva skal optikere være
­spesielt oppmerksomme på?
Andreas Thorsrud, overlege
på øyeavdelingen ved Oslo
universitetssykehus, gir noen
svar.
Under Enseyes seminar på Garder­
moen i fjor høst tok han for seg
aktuelle­problemstillinger for optikere.
Oppdages endring av refraksjon eller
visus, må dette undersøkes nærmere,
spesielt hvis det er andre risikofaktorer
i tillegg. Faktorer som innebærer økt
risiko er gjerne allergi, etnisitet og ulike
sykdommer som blant annet Downs
syndrom. Endokrinologiske endringer
er en annen risikofaktor. Det samme er
pubertet og graviditet.
Keratokonus er 10% arvelig, men arve­
gangen er ukjent. Mekaniske faktorer
kan påvirke, som at man gnir øynene,
så gi råd om å ikke gjøre det.
Funn i spaltelampe kan være:
Oljedråperefleks, Vogts striae, framtre­
dende corneale nerver, Fleischer ring
og arrdannelse.
Ved tomografi ser man gjerne ab­
normal bakre elevasjon, abnormal
fordeling av hornhinnetykkelse, ikke
inflammasjon klinisk og fortynning.
Thorsrud anbefaler å bruke tomografi,
da topografi er mindre sensitivt.
48
OPTIKEREN NR 1, 2016
Får man en pasient i stolen som har
keratokonus er det i første omgang vik­
tig å tilpasse briller eller linser så disse
fungerer så godt som mulig. Briller kan
i noen tilfeller være en utfordring da
pasienten kan bli svimmel, spesielt ved
stor sylinder.
NÅR SKAL VI HENVISE TIL
CROSS-LINKING?
Barn, tenåringer og unge kvinner må
henvises med en gang. I puberteten er
det store hormonendringer, jo yngre
tenåringene er jo høyere risiko er det.
Graviditet er risiko for progresjon av
keratokonus, så spør unge kvinner om
de planlegger å få barn eller er gravide.
Andre hormonendringer kan også
påvirke.
Hvis det er mistanke om progresjon
av keratokonus skal man henvise.
En progresjon er en gradvis endring
av hornhinnens form som merkes
med økning i sfære og/eller økning i
sylinder. Visustap er også et tegn. Hvis
briller og kontaktlinser ikke fungerer
lenger er det også på tide å henvise.
TOMOGRAFI/TOPOGRAFI
Økning av k-verdier kan være et tegn
på keratokonus. Thorsrud ser på den
maksimale k-verdien da den har vist
seg å være mest følsom. En økning på
en dioptri er en sikker endring. Det er
lurt å ta flere målinger ettersom noen
av målingene kan mangle data.
Fortynning av tynneste område på
hornhinna er også et tegn på at kerato­
konusen progredierer.
Det anbefales at kontaktlinser ikke må
brukes ca en uke før for å få pålitelige
målinger.
Hvorfor blir så ikke cross-linking brukt
på alle? Det er en komplikasjonsrisiko
på 1%. Eksempel på komplikasjoner er
keratitt eller soppinfeksjon.
Hornhinnetransplantasjon har vært
tradisjonell behandling for keratoko­
nus. Fortsatt er dette behandlingen ved
dårlig syn som følge av sykdommen.
Alternativene er tradisjonell gjennom­
gripende operasjon og en nyere fremre
lamellær teknikk.
COLLAGEN CROSS-LINKING
(CXL)
En cross-linking-behandling gjøres ved
at epitelet fjernes, og deretter dryppes
riboflavin på hornhinnen. Riboflavinet
trekker så inn i hornhinnen og blir
bestrålt med UV-lys. Dette skaper en
reaksjon som gjør at hornhinnen blir
stivere og slutter å endre form. Behand­
lingen tar ca 30 minutter.
En behandling er oftest nok, men hvis
keratokonusen fortsetter å øke, gjøres
en behandling til. Pasienten må regne
med mye smerter i en til to dager på
grunn av erosjonen. Behandlingen
stabiliserer hornhinnens form og man
behandler også normale øyne forebyg­
gende.
Noen får en liten synsbedring, horn­
hinnen blir litt flatere. Hos noen få blir
hornhinnen veldig mye flatere fordi det
skjer en kontraksjon i hornhinnen.
F
Overlege Andreas Thorsrud ga råd om oppfølging ved keratokonus og informasjon
om hvilke behandlingsalternativer som finnes.
En annen metode er å sette inn intracorneale ringsegmenter (ICRS) som
gjør at hornhinna flates av.
En kombinasjonsbehandling med
topografistyrt PRK (T-ASA) og CXL
er også en mulighet. Thorsrud forteller
om en mann på 30 år som forstyrres
av venstre øye, og som ikke har klart
å finne en linse som fungerer på dette
øyet.
Visus ved henvisning er:
• OD 0,9++ uk./ -0,5/-0,5x115: 1,0–
• OS 0,4++ uk./ ingen bedring med
korreksjon etter topografistyrt regu­
larisering + CXL
• Visus OS etter behandling: 0,9- uk./
Metoden er mer overfladisk og gir min­
dre mekanisk stabilisering enn CXL.
På refraktiv CXL (PiXL) er det få stu­
dier til nå.
Denne kombinasjonsbehandlingen
har pr. i dag noe uforutsigbare resul­
tater, med 15-20% risiko for tap av
1-3 linjer på synstavlen. Derfor tilbys
den fore­løpig kun til pasienter hvor
kontaktlinser eller briller ikke fungerer
i hverdagen.
Cross-linking brukes altså når pasien­
ten fortsatt ser brukbart, og gjøres ved
keratokonus i progresjon eller ved ri­
siko for progresjon. Cross-linking kan
også gjøres som kombinasjonsbehand­
ling, enten kombinert med annen be­
handling eller med topografistyrt PRK
(T-ASA) og CXL i samme seanse.£
+1,0/-1,0x175: 0,9+. Han forstyrres
mindre av venstreøyet og har lite
plager.
To nye metoder med cross-linking har
også kommet. Transepitelial metode
har svakere effekt og brukes når man
ikke kan bruke tradisjonell metode.
OPTIKEREN NR 1, 2016
49
NYHETER
Bransjenytt
NY NORSK OPTIKERKJEDE
På tross av navnet er Eye Factory en hundre prosent norsk nyetablering i optikerbransjen.
De frir til optikere som vil ha mer igjen av verdiskapningen i bransjen selv. Kunder skal kapres
med egen brillekolleksjon og designerbriller til faste priser. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
På eiersiden står optiker Tina Nyeman­
sammen med Ariel Holding AS,
morselskapet til Bjørklund-kjeden,
som driver 100 ur- og gullsmedbutik­
ker i Norge og Danmark. Første butikk
åpnet på Byporten kjøpesenter i Oslo i
oktober i fjor, og flere åpner nå i vinter
og frem mot våren. Går alt etter planen
vil det poppe opp «Eye Factories»
mange steder i landet etter hvert.
Vi møter tre nøkkelpersoner: sjefen sjøl,
Tina Nyeman, optiker med 30 års bransje­
erfaring, sist som kjededirektør i Brille­
land, forretningsutvikler og optiker Tuyen
Vo Olsen, og styreformann Kai Gustav
Piene i ur- og gullsmedkjeden Bjørklund.
Tina Nyeman har lang bransje­
erfaring og har vært med på å sette nye
bransjestandarder tidligere. Hun sier:
- Jeg ser igjen et behov for innovasjon
i en bransje som jeg ellers synes er litt
kjedelig, og jeg hadde lyst til å jobbe med
design, trender og inspirasjon. Lysten til
å skape noe nytt kriblet i mitt optiker­
hjerte, lysten til å skape en ny faglig
arena for optikere som vil ha noe igjen
av verdiskapningen og samtidig skape en
ny destinasjon for trendbevisste kunder.
Dette er hovedårsaken til at hun valgte å
starte sin egen optikerkjede.
Ikke bare innen optikerbransjen er
det en sjeldenhet med en slik norsk
ny­etablering. I følge Kai Gustav Piene
er det ti år siden en norsk kjede innen
hvilken som helst varehandelsbransje
etablerte seg. En stor begivenhet med
andre ord, og det bobler av energi og
entusiasme når Optikeren besøker
pioneerbutikken i Oslo. Butikken har tre
ansatte optikere. Stillingene har ikke blitt
annonsert, optikerne ble headhuntet.
Og dette i en bransje med beinhard
konkurranse mellom kjedene, der
50
OPTIKEREN NR 1, 2016
Kai Gustav Piene, Tuyen Vo Olsen og Tina Nyeman i Eye Factory på Byporten kjøpesenter
i Oslo, den første butikken i den nye norske optikerkjeden.
internasjonale investorer viser muskler,
der noen mener markedet er mettet, og
behovet for optikere er stort?
- Vi tror at mange optikere har en
drøm om å drive noe eget, og vi ønsker å
tiltrekke oss talenter. Vi tilbyr ulike for­
retningsmodeller. Vi satser sterkt på fag
og faglig utvikling for våre optikere, og
ikke minst at ekstra innsats skal lønne
seg. I dag forsvinner jo overskuddene i
optikerbutikkene ofte ut av landet til in­
ternasjonale eiere. Lite havner i lomma
på optikeren selv, sier Tina Nyeman.
Hun tror det er mange optikere som
ønsker noe mer enn en arbeidshverdag
der man bare tilbringer dagen på syns­
prøverommet, går hjem og får sin faste
lønn en gang i måneden.
Men det finnes jo i dag en rekke ulike
forretningsmodeller og kjedetilknytninger som gir rom for frihet og mulighet til
å skape sin egen arbeidsplass, butikk og
å tjene godt?
- Vi skal være et alternativ til tradi­
sjonell kjededrift. Vi skal ha nærhet
til de som vil drive butikk med oss,
og ønsker at de skal være tett på hele
verdi­kjeden og ikke gå glipp av verdi­
skapningen. Til det har vi utviklet et
helt nytt og lett forståelig konsept.
KONSEPT MED FOKUS PÅ MOTE,
EGNE MERKEVARER OG FASTE
PRISER
Nyeman mener at Eye Factory-butikke­
ne er unike med sin høye grad av mote
og fokuset på å formidle brilletrender.
- Eye Factory skal være en ny de­
stinasjon for den motebevisste mann
og kvinne, som ønsker å gjøre briller
og solbriller til en naturlig del av sin
garderobe.
- Eye Factory skal til enhver tid føre
N
- Jeg er opptatt av å få «eierskap» til
butikken, selv om man er en del av et
stort selskap. Mulighet til å påvirke
hverdagen er viktig. Verdiskapningen
som skjer i siste ledd er veldig viktig. I
tillegg får jeg mulighet til å utvikle meg
faglig i et større fellesskap.
Tina Nyeman har selv designet de tre kolleksjonene til Eye Factory.
det siste innen brillemote til faste pri­
ser, som gjør det mulig å bytte briller i
tråd med garderoben.
For ett år siden satte Tina Nyeman
seg til ved kjøkkenbenken hjemme i
Oslo. Hun begynte å tegne briller og
laget sine egne Eye Factory kolleksjo­
ner. Den kreative siden til optikeren
og direktøren fikk fritt utløp. Gode
kvalitetsbriller til prisen av et par jeans
eller joggesko var målet, og hun har
utviklet tre kolleksjoner. Oslokollek­
sjonen har tatt navn fra lokale fossefall
langs Akerselva, Cph- Copenhagen er
en ren titanium-serie, og CVC er en
klassisk vintage kolleksjon. Brillene
produseres ved forskjellige håndpluk­
kede fabrikker .
Nyeman har opprettet mange nye
forretningsforbindelser fordi hun
­ønsket å være fri fra gamle bånd.
I fjor høst møtte hun styreformann
Kai Gustav Piene i ur- og gullsmed­
kjeden Bjørklund på en bransjemiddag
i organisasjonen Virke. De hadde mye
å snakke om, og på mindre enn et år
ble konseptet utviklet, fra egne briller
til butikkdesign, forretningsmodeller
og prissetting. Her har det gått unna!
Piene er sjef for en kjede med hele
100 butikker, som utelukkende er
etablert på kjøpesentre. Han kjenner
senterbransjen godt, men hva kan han
friste optikere med?
- Vi tilbyr muligheter i Eye Factory
som du kanskje ikke finner andre
steder. I tillegg til gode lokaler er vi
helt avhengig av å finne de dyktigste
butikksjefene og medarbeiderne. Vi har
stor forståelse for at dyktige butikk­
sjefer også ønsker å ta del i den verdi­
skapningen som skjer i butikk. Vi har
derfor en modell som gjør at butikksjef
kan komme med på eiersiden til en
rimelig inngangsbillett, og vi har for­
skjellige løsninger der man gradvis kan
ta over mer av eierskapet i butikken.
GENERASJONSSKIFTE
Tina Nyeman var med på å etablere
kjeden Brilleland i Norge. Hun har et
stort nettverk i bransjen som hun har
vært med på å utvikle.
- Bransjen er blitt mer toppstyrt de siste
årene, og nå hadde jeg lyst til å gjøre noe
nytt. Samtidig ser vi at det er et genera­
sjonsskifte på gang i optikerbransjen.
- Eierne av mange små men vel­
drevne butikker nærmer seg pensjons­
alder, og det kommer nye faglig dyktige
optikere ut i arbeidsmarkedet. Jeg tror
mange av den yngre generasjon også
har lyst å drive sitt eget på lik linje med
den dyktige generasjonen som driver
mange butikker i dag.
- Vi ser på oss selv som et alternativ
til de store kjedene, men der man kan
skape sine egne verdier.
Tuyen Vo Olsen har vært i optikk­
bransjen siden 2003, med bakgrunn
fra blant annet Optikkpartner, og som
partner i Specsavers.
RØFT OG VARMT
Kai Gustav Piene er opptatt av at kun­
dene skal få en god shoppingopplevelse
hos Eye Factory.
- Vi har testet og fått positive tilbake­
meldinger fra alle aldersgrupper, i
forhold til at prisingsstrukturen er
transparent og lett forståelig, samt at
designet er utradisjonelt og spennende.
Kundene føler seg veldig komfortable i
butikken og bruker god tid på å prøve
forskjellige briller. Vi ønsker å tiltrekke
oss dyktige bransjefolk som ikke bare
er dyktige klinikere, men som også
har det gøy på jobb med kundene. Vi
satser også på høy faglig kvalitet og
topp moderne utstyr, blant annet med
funduskamera i alle butikkene.
Du som har erfaring med en stor kjede,
hva er de viktigste verdiene for dere?
- Innen all retail er det tre viktige
verdier. Et godt lokale med riktig
beliggenhet er svært viktig, og vi er
like avhengig av å ha de faglig dyktig­
ste medarbeiderne! Kombinert med
et spennende konsept trekker dette
kunder, sier Piene.
Han mener det bør gi trygghet at det
er sterk og solid økonomi bak kjeden,
og at optikerbransjen er sterk og solid
fra før.
Tina Nyeman beskriver seg selv som
veldig dedikert, og en som stiller høye
krav til seg selv.
- Det er en viktig grunn til at jeg
ønsker å stimulere flere gründere.
Butikken oppleves som urban og spen­
nende, rå, men samtidig varm. Butik­
ken er designet av Tina Nyeman og Kai
Gustav Piene. Butikken er utformet
med inspirasjon fra rustikke Brooklyn
i New York, og de beskriver konseptet
som urbant, men ikke nødvendigvis
bare for de største byene. £
OPTIKEREN NR 1, 2016
51
NYHETER
Bransjenytt
BRILLEFIN
HJELP PÅ
KONGSBERG
Ingrid L. Stenersen fra Specsavers på
Sørlandssenteret stiller opp for å gi fag­
lig veiledning til optometristudentene.
– Det er veldig fint å kunne bruke min
kunnskap til nytte for morgendagens
optikere, fastslår Ingrid.
Ingrid L. Stenersen er en av Specsavers'
mange erfarne optikere, og ble partner
for to år siden. Hun har jobbet i den
familieeide optikerkjeden siden hun
var 16 år, og er nå å finne som mentor
i samarbeidet som optikerkjeden har
med høyskolen, som har navnet Nordic
Graduate Program.
- Studentene er nysgjerrige på hvordan
dette spennende yrket fungerer i praksis,
og da er det bra at de kan få svar på sine
spørsmål fra noen som er i bransjen, sier
Ingrid. Den erfarne optikeren vil ha en
student ved Nordic Graduate Program, i
sin optikerforretning, der hun vil rettlede
og veilede studenten frem til vedkom­
mende er ferdigutdannet.
- Jeg gleder meg til å kunne bidra i
dette viktige samarbeidet mellom
Specsavers og høyskolen, forteller
Ingrid videre.
Cecilie Riise-Røraas, er en av studen­
tene ved Nordic Graduate Program.
Hun har nettopp deltatt på kurs 2 i
programmet, som har handlet om
kommunikasjon og pasientbehandling
under synsundersøkelsen. Venneslajenta synes kurset har vært nyttig og
lærerikt, og ser frem til neste kurs i
februar.
- Man blir bevisst på kommunikasjo­
nen med pasienten og hvordan man
52
OPTIKEREN NR 1, 2016
Studentene Amina Jama, Cecilie Riise-Røraas og Hien Anh Nguyen (f.v.) er enige om at de
får bra utbytte av å delta på Nordic Graduate Program, som er et samarbeid mellom Specsavers og optikerstudiet på Kongsberg.
Specsavers-partner Ingrid L. Stenersen er mentor og bidrar med sin fagkunnskap og brede
erfaring. Her i engasjert dialog med student Cecilie Riise-Røraas.
skal forholde seg i synsprøverommet.
Jeg synes vi fikk mange gode tips som
vi kan ta med oss videre, forteller
Cecilie. Det neste kurset i programmet
vil være i februar, og skal fokusere på
fundusfotografering og nye perspekti­
ver i analysering av dette. £
(Pressemelding: Specsavers)
N
// DRIVE SA FE LENSES
MADE BY ZEISS
COOPERVISION
Nyhet!
DriveSafe
En stor nyvinning
– nå utvikler vi suksessen
med ZEISS DriveSafe Lenses.
Individ
ual
– skredde
rsydde gla
ss
for enda b
edre syn.
ZEISS DriveSafe Lenses er et unikt brilleglass som er utviklet med en
teknologi vi er helt alene om. Glasset er et allroundglass med ekstra
egenskaper for bilkjøring.
Nå lanserer vi dessuten DriveSafe Individual, som innebærer at du
kan tilby helt skreddersydde og spesialtilpassede glass for enda bedre
syn og en enda bedre kjøreopplevelse.
Du kan lese mer på hjemmesiden vår. Kjør forsiktig.
zeiss.no/vision
OPTIKEREN NR 1, 2016
53
NYHETER
Bransjenytt
FRA APOTEK TIL OPTIKK
Karina Langgård var med på å starte Vitus apotek-kjeden i 2001. Nå er hun
sjef for Interoptik. Hun ser klare paralleller mellom de to bransjene.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
- Jeg er opptatt av kompetanse og opp­
tatt av fag. Både optikere og farmasøy­
ter er jo helsepersonell, og dessuten er
både optiker- og apotekbransjen drevet
av private kjeder. Det er spennende!
Nervepirrende ble det kanskje i fjor
høst for å få franchisetakerne i Inter­
optik til å gå med på en ny avtale. Men
de kom i havn, og hevder selv at det er
på bransjens beste vilkår.
- Det åpner for at vi skal få nye fran­
chisetakere. Det er en ny giv ute i den
enkelte butikk, og vi satser offensivt. Vi
skal oppleve ny vekst i antall butikker.
2015 ble et bra år for kjeden, med solid
vekst. Det betyr at vi har truffet riktig
med den kompromissløse satsingen på
fag, mener Langgård.
54
OPTIKEREN NR 1, 2016
Interoptiks kunder er svært opptatt av
fag. De vil gjerne ha utvidet synsunder­
søkelse, og får det.
-Vi skal være opptatt av optikerfaget.
Det gir stolthetsfølelse blant våre opti­
kere, og det er jo så viktig arbeid. Det
er kundens øyehelse det handler om!
Kjeden holder to fulle fagdager i året,
pluss at man har andre lokale akti­
viteter. Det satses mye på kurs med
leverandører og ren produkttrening.
Interoptik har i dag 69 butikker, og
Karina Langgård har tro på at det snart
blir flere. Hun mener kjeden nå er inne
i en riktig utvikling, der man satser
stort på opplæring og kompetanse.
-Vi har stort fokus på optomap, som
nå er på plass i alle våre butikker. Det
er viktig internt, men også ut mot kun­
dene. Vi videreutvikler faget og har en
fantastisk fagsjef med masse ideer om
hva vi skal gjøre videre.
Interoptik arrangerer skreddersydde
fagdager der man først stiller seg spørs­
målet: hva trenger vi? Det er en rød
tråd gjennom hele opplæringen.
Derfor utvikler også kjeden egne kurs.
Fagdagene tar gjerne for seg nye ting
som kommer, det være seg forskning
eller teknologi. £
N
BRILLELAND FYLLER PÅ MED FAG
I 30 år har Brilleland lovet nordmenn gode briller og kontaktlinser til en fornuftig pris. Ifølge
kjededirektør Kjetil Nygaard Engen satser de også sterkt på fag med tre fulle dager faglig
påfyll for alle optikere – hvert år. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN
Brilleland har et fagråd og «buddy»grupper som sørger for faglig opp­
datering av optikerne hvert halvår.
De har delt landet inn i regioner, og
fagansvarlige følger opp optikere med
heldagsmøter for å se på hva er det
man har behov for påfyll av nå? Buddygruppene er en læringsarena.
- Vi er opptatt av lojalitet blant op­
tikerne våre, og opplever at så å si alle
de studentene som har hatt praksis hos
oss, ender opp med jobb i Brilleland.
De tar et opplyst valg. Det er viktig
å ivareta optikerne våre, det er det vi
lever av, sier Kjetil Nygaard Engen.
Det er viktig å ikke bare ha en jobb å
gå til, men et godt arbeidsmiljø, mener
Engen.
-Derfor jobber vi mye med å ansvar­
liggjøre butikksjefene rundt deres rolle
som personalledere. Å skape sterke,
lokale team i butikk og synsprøverom
er et lagarbeid og ikke butikksjefenes
ansvar alene. Arbeidsgiver er likevel en
kritisk faktor for hvordan optikere tri­
ves, og personaltilfredshet drøftes jevn­
lig i våre 71 butikker. Er det ikke godt
nok, har vi planer som blir iverksatt.
Kjetil Nygaard Engen kom til Brilleland for 2 1/2 år siden. Han har hatt en rekke lederstillinger i blant annet sportskjeder som Intersport, og i elektronikkjeden Expert. (Foto: Gyro)
Kritiske røster hevder at dere i ­kjedene
vil holde optikerne for dere selv, også
faglig?
- Optikere i Brilleland er og skal være
en del av samfunnsdiskusjonen, vi skal
ikke leve isolerte liv, og det er nyttig for
alle parter at vi er åpne og samarbeider
– også om det faglige.
FELLESSKAP
Han er opptatt av å sikre fag «på
­huset», innen kjeden, men sier
­NOFEP-poeng også er viktig.
Hva tenker du om usikkerheten vi nå
opplever i norsk økonomi. Vil den også
ramme optikerbransjen?
- Jeg mener at vår bransje er mer robust
i forhold til konjunkturene. Det skyldes
ikke minst vår helsetilknytning, at vi
tilpasser og selger tjenester og utstyr.
Hva så med fagkonferansen til Norges
Optiker­forbund?
- Det er viktig at programmet er rele­
vant i forhold til våre optikeres arbeids­
hverdag for at de skal delta. Vi skal ikke
tvinge våre optikere til å delta på slike
konferanser. De skal ha lyst til å være
med. Slik jeg ser den største utfordringen
å få fagprogrammet til å være mest mulig
relatert til arbeids­hverdagen i butikk.
SATSER OFFENSIVT
Hva ser du som den største trusselen for
optikerforretningene?
- Netthandel, som samtidig er en stor
mulighet for oss. Vi må være til stede
der, men vi er i en spesiell situasjon for­
di kunden må forholde seg til optiker i
forhold til øyehelse. Men, vi må tenke
langsiktig, og tenke på hvilke tjenester
vi kan tilby befolkningen fremover.
Brilleland har som filosofi at man skal
være kompromissløst ærlige. Man skal
være tydelig, og holde det man lover.
Men, på tross av god lønnsomhet i
bransjen, er det mange om beinet.
Hva bringer fremtiden?
- Alle må ruste seg for ytterligere
konkurranse. Vi liker konkurranse, og
har evnen til å snu oss raskt når det er
nødvendig. Vi ruller ut kampanjemas­
kinen for Brilleland når det trengs, og
det vil fortsette. Ikke minst har vi en
trofast eksisterende kundemasse – og
kundetilfredshet jobbes det beinhardt
med, hele tiden. Og vi leverer stadig
mer tilfredse kunder.
- I 2015 ble funduskameraer og
HEADS implementert i alle Brillelandbutikkene. Det har vært mye arbeid
med å innføre elektronisk pasientjour­
nal, men nå er det på plass. Det skal
gjøre oss robuste, og gi enda bedre
kundetilfredshet, lover Brillelands
­kjededirektør Kjetil Nygaard Engen. £
OPTIKEREN NR 1, 2016
55
NYHETER
Bransjenytt
FIRE AV TI MIDDELALDRENDE NORDMENN RAMMET
HINDRES AV SVEKKET SYN PÅ JOBB
Flere feil, mindre effektivitet og spenningshodepiner. 42 prosent av nordmenn over 40 år sliter
daglig med unødvendig ubehag på jobb på grunn av uvitenhet knyttet til aldersrelaterte
synsproblemer, viser en fersk nordisk undersøkelse gjennomført for Alcon Nordic.
Når vi runder 40 år, reduseres øynenes
evne til å fokusere på ulike avstan­
der (akkomodasjon) med mer enn
68 prosent. Til tross for at alderssyn
(presbyopi) er et naturlig, aldersrelatert
fenomen, påvirker den hverdagen og
arbeidslivet lenge før vi pensjonerer
oss. For å finne ut i hvor stor grad de
middelaldrende faktisk blir rammet,
har Alcon Nordic gjennomført en
undersøkelse blant 5000 nordmenn,
svensker, dansker og finner.
MINDRE EFFEKTIVE PÅ JOBB
Funnene viser at fire av ti nordmenn
over 40 år er hemmet av alderssyn på
jobb. Omtrent en tredjedel (34 prosent)
blir slitne og har hodepine fordi de må
myse for å fokusere og se skarpt. Hver
sjette (14 prosent) har gjort feil i job­
ben, eller vært redd for å gjøre det, på
grunn av alderssyn.
Nesten én av fem (19 prosent)
vedkjenner at de bruker mer tid på
arbeidsoppgavene enn tidligere, og at
de føler seg mindre effektive.
Ifølge Jon Thoresen, optometrist hos
Mojord & Thoresen Optometri AS, er
problemer med alderssyn en utfordring
i mange yrker.
– Alderssyn påvirker oss alle, uav­
hengig av om vi har hatt synsproble­
mer tidligere eller ikke. Vi oppdager
symptomene når vi passerer 40 år. Det
blir gradvis vanskeligere å holde kon­
sentrasjonen, fart, presisjon og klarhet
når synet er utydelig og alt blir uskarpt.
Tilstanden blir verre på ettermiddagen
og gjennom de mørke månedene av
året, påpeker han.
Thoresen mener at alderssyn påvirker
alle typer yrker og jobbfunksjoner.
56
OPTIKEREN NR 1, 2016
– Kontoransatte merker det ofte foran
pc-en, i konferanserommet eller når de
kjører bil til og fra møter. Håndverkere,
mekanikere og industriarbeidere opp­
lever problemer når de bruker utstyr og
maskiner, eller gjør presisjonsarbeid.
OVERSER PROBLEMET
Tross synkende effektivitet, feil, stress
og hodepiner, viser undersøkelsen at
nesten halvparten (45 prosent) av de
som er berørt av alderssyn i jobben for­
holder seg passive til problemet. Kun
hver fjerde (26 prosent) har forsøkt å
finne en løsning på det reduserte synet.
Jon Thoresen tror passiviteten kom­
mer av at vi venner oss til symptomene.
– Alderssyn kommer snikende over
tid og mange blir derfor gradvis vant til
plagene. Hadde vår evne til å fokusere
og å se klart forsvunnet i løpet av en
dag, hadde vi nok blitt skremt. Men når
reduksjonen skjer over en periode på
flere år, glemmer vi muligens hvor godt
synet vårt var da vi var unge, påpeker
Thoresen.
VENTER TIL SISTE LITEN
Nesten fire av ti nordmenn (36 pro­
sent) som opplever aldersrelaterte
synsproblemer, erkjenner at de har
skjøvet problemet foran seg inntil det
vokser seg så stort at de blir nødt til å
gjøre noe med det.
– Mange venter for lenge med å korri­
gere det svekkede synet. Jeg møter både
kvinner og menn i 40- og 50-årsalde­
ren som har ignorert symptomene i
flere år. De merker at det blir vanske­
ligere og vanskeligere å fokusere og
justere synet. Over tid blir det helt klart
en hindring i hverdagen. Det er rett
og slett paradoksalt at mange ikke tar
kroppens signaler på alvor, særlig når
arbeidsevnen deres påvirkes negativt,
sier Thoresen.
STOR INFORMASJONSMANGEL
Over halvparten (53 prosent) av de
som sliter med alderssyn på jobb vet
lite eller ingenting om denne forand­
ringen, og enda flere er uvitende om
de ulike løsningene som finnes. Én av
fire (25 prosent) kjenner til at alderssyn
kan korrigeres med progressive briller,
men bare én av seks (14 prosent) vet
at alderssyn også kan korrigeres med
progressive kontaktlinser.
– Det er ingen grunn til å forsone seg
med alderssyn, da dette for de aller
fleste kan korrigeres med progressive
briller og/eller progressive kontaktlin­
ser, foreskrevet av en optiker. I dag er
den progressive kontaktlinseteknologi­
en så avansert at de som lider av alders­
syn, kan oppnå skarpt syn på både kort
og lang avstand, påpeker Thoresen.
OM UNDERSØKELSEN
Undersøkelsen er gjennomført av
TargetPR i samarbeid med Megafon på
vegne av Alcon Nordic AS i september
og oktober 2015. I alt har 5195 respon­
denter fra Danmark, Sverige, Norge og
Finland deltatt. Fordelingen var: 1023
dansker, 2032 svensker, 1038 nord­
menn og 1102 finner. Undersøkelsen
er foretatt på internett og er vektet på
bakgrunn av kjønn, alder og region for
å sikre representativitet. £
(Kilde: Pressemelding)
300.000 NOK
til Redd Barnas arbeid for alle barns rett til utdannelse.
CooperVision er strålende fornøyd over at så mange ville være med i vår aktivitet
til fordel for Redd Barna. Hver deltager gjør forskjell og sammen hjelper vi flere barn
til å se lysere på fremtiden. Takk for din innsats!
NORGE: ALLIANCE HOLMESTRAND AS • ALLIANCE LYNGDAL AS • BRILLEHJØRNET MOLDE AS • BRILLEHUSET TROMSØ AS • BRILLEHUSET TROMSØ AS
• HOKKSUND OPTISKE A/S • HORDALAND OPTOMETRI OG KONTAKTLINSE • ILMO OPTIKK AS • JØRPELAND OPTIKK AS • ONSØY SYNSSENTER AS •
OPTIKEREN ÅMOT BRILLER OG KONTAKTLI • OPTIKUS KROHN BYSTASJONEN AS • RAKKESTAD OPTIKK AS • SCHAU OPTIKK • SELLEBAKK SYNSSENTER AS
• SLEMMESTAD OPTIKK AS • SOGN SYNSSENTER AS • STAVANGER OPTIK • SVEND TVEDT OPTIKK AS • SYNSENTERET DRAMMEN AS • SYNSENTERET
STAVANGER • SYNSENTERET VOSS AS • ØYE FOR ØYE AS
SVERIGE: BENCKERTS OPTIK AB • BERGLUNDS OPTIK AB • BJÄRKE OPTIK • CONNINGS OPTIK • DALBYOPTIKERNA ÅSE GIDNERT AB • EYE DO • FIHN
OPTIK AB • GLASÖGONHUSET • GLASÖGONINSTITUTET • GRAND OPTIK I FALUN AB • GÖTENE OPTIK • LARSSON OPTIK NORD AB • LIX OPTIK • LYCKEBY OPTIK AB • MALMBORG OPTIK AB • MARIANNES OPTIK AB • NORDBERG OPTIK CITY AB • OPTIKER ALMÅ AB • OPTIKER ANDERBERG ÄNGELHOLM
• OPTIKER BURMAN • OPTIKER MÅNSSON JÄGERSRO AB • OPTIKER STEN ANDERSSON AB • OPTIKERHUSET I HÖÖR AB • OPTIKERN I HOFORS AB •
OPTIKERN I OCKELBO • OPTIQUE • ORUST OPTIK • RASTEDALS OPTIK • SE & SYNAS ESKILSTUNA • SKOGLUNDS OPTIK • SKÄRGÅRDENS OPTIK AB
• SPERRINGS OPTIK • TELLS OPTIK • TIMS OPTIK • TRENDOPTIK • VARBERGS OPTIK AB • WASA OPTIK AB • WIBORGS OPTIK • YSTAD OPTIK • ÅSTRÖMS
UR & OPTIK • ÖGAT SYNCENTER • ÖGONKONTAKTEN I SOLLENTUNA AB • ÖGRENS OPTIK ÖRNSKÖLDSVIK
FINLAND: AJANKULMA KY • ARABIANRANNAN SILMÄASEMA • FENNO OPTIIKKA MUURAME • HEINOLAN SILMÄASEMA OY • HELSINGIN OPTIIKKA •
HUITTISTEN NÄKÖKESKUS OY • JOENSUUN NÄKÖPISTE OY • JÄMSÄN SILMÄASEMA • KAINUUN NÄKÖKULMA • KERAVAN SILMÄKULMA OY • KIRKASSILMÄ FORSSA • KIRKASSILMÄ LOIMAA • KOKEMÄEN NÄKÖKESKUS OY • LAPPEENRANTA SILMALASIKESKUS OY • LAPUAN IIRIS OY • ML-OPTIIKKA
OY • NÄKÖ DUO • NÄKÖIDEA OY • NÄKÖMESTARI OY - SYNMÄSTARE AB • NÄKÖSET • NÄKÖTIIMI OY • OCULUS OPTIIKKA • OPTI-SILMÄ • OPTIDENT
JUHA-PEKKA AHONEN • OPTIIKKA ASEMA RASI & RASI AVOIN YH • OPTIKKO ARVOLA OY • OPTIKKO KAAKINEN OY • OPTIKKO KANGASNIEMI OY •
OPTIKKO MÄKELÄ OPTILA OY • OPTIKKO PAJULA KY • OPTIKKOMESTARI UOTILA • RAAHEN SILMÄLASI KY • RAISION NÄKÖKULMA • RIIHIMÄEN AJAN
OPTIIKKA • ROVANIEMEN OPTIIKKA OY • SASTAMALAN NÄKÖKESKUS OY • SILMÄASEMA COLUMBUS • SILMÄLASILIIKE NÄKÖMESTARI • SILMÄLASILIIKE
NÄKÖMESTARI • SILMÄOPTIKOT PALMU • SJÖHOLM OPTIQUE OY • TAMPEREEN NÄKÖKESKUS • TORI-OPTIIKKA OY • VAASAN IRIS OY • YLÖJÄRVEN
NÄKÖKESKUS • YMPYRÄTALON SILMÄASEMA
DANMARK: ALBERTSLUND OPTIK • ALLÉ OPTIK • BRANDE BRILLECENTER APS • BRILLECENTRET APS • BRILLECENTRUM V/THOMAS LUND • BRILLEGALLERIET • BRILLEGALLERIET • BRILLEHUSET • BRILLEHUSET V/CHRISTIAN LIND • BRILLEMANDEN • BRODERSEN+KOBBORG APS • BROTORVETS OPTIK
• BYENS OPTIK APS • BYENS OPTIK FUGLEBJERG APS • CITY OPTIK APS • CLINIC C • DEN RIGTIGE OPTIKER, RY • DIN OPTIKER APS • DK OPTIK •
FARSTAD OPTIK • FIOL OPTIK • FIOL OPTIK FREDERIKSBERG APS • FOSS BRILLER MIDDELFART APS • FUGLSIG & JESPERSEN APS • GULDSMED
MEEGAARD • HAMM & STENFELDT OPTIK APS • HJALLERUP OPTIK • LARS BLOCH BRILLER , VESTBYEN APS • LARS BLOCH BRILLER AABYBRO APS • LARS
BLOCH BRILLER APS • LARS BLOCH BRILLER, HOBRO APS • LARS BLOCH BRILLER, NIBE APS • LJ OPTIK • MATHIASEN APS • OPTIKERNE PÅ OVE
SPROGØES PLADS • PANDRUP OPTIK • PILBORG OPTIK • SEERUP OPTICS • SORGENFRI OPTIK • SORGENFRI OPTIK • STUBBEKØBING OPTIK • SØBORG
BRILLECENTER • UNIK OPTIK AMAGER APS • UNIK OPTIK V/ERIK SEWERIN • UNIK OPTIK, HILLERØD • UNIK OPTIK, HØRSHOLM • VAMDRUP SPECIALOPTIK
• ZOFFMANN • ØJENSYNLIG • ØRKILDS
I samarbeid med:
OPTIKEREN NR 1, 2016
57
GA _CVN_NO_008_T_160113
N
NYHETER
Bransjenytt
Roberto Vedovotto er direktør i Kering.
KERING EYEWEAR – SATSER PÅ BRILLELUKSUS
Kering Group er en av verdens største innen luksusdesign, med mange eksklusive
merkevarer i porteføljen. Nå satser de på briller.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KERING
De beskriver seg som et «Luxurycompany that makes eyewear», og ikke
det motsatte.
- Vi investerer mer i kvalitetsmaterialer,
og beveger oss bort fra masseprodu­
serte varer for å holde full kontroll,
forteller direktør Roberto Vedovotto.
Kering har ansatt Alex Ceselli-Liebst
som selger i Norge. Nordisk salgssjef er
Roger Hansen.
Selskapet mener at norske kunder har
stor appetitt for merkevarer.
Brille-kolleksjonene kommer med
merkevarer som Bottega Veneta, Saint
Laurent og Stella McCartney. Fra 2017
58
OPTIKEREN NR 1, 2016
overtar Kering distribusjonen av Gucci.
Brillene designes og utvikles hos
­Kering selv, sammen med kreative
krefter fra hvert enkelt firma. Målet til
Roberto­Vedovotto er å bli verdens­
leder i luksus­segmentet både innen
solbriller og innfatninger.
Kering benytter forskjellige produsen­
ter og mener det sikrer best fleksibilitet
og høyest kvalitet på produktene. I
hovedsak lages innfatningene ved
fabrikker i Italia og Japan.
Med å ta tilbake «in-house»-lisenser
mener Kering de vil ha større mulighet
til å investere i de forskjellige merke­
varene, ta full kontroll over verdikjeden
og få mer skreddersydd logistikk.
- Briller er allerede et fundamentalt
tilbehør, men vi ønsker å gjøre det til
et hovedelement i porteføljen til våre
merkevarer, og dermed mer interessant
for kundene. Et viktig mål er å bygge
solide bånd med våre forhandlere og
yte best service, sier Roberto Vedo­
votto.
Hovedkvarteret til Kering er i Padova,
Italia. £
N
PRISDRYSS TIL FLEYE
Nok en gang har danske Fleye blitt kåret til «Eyewear of the
Year» i Japan. – Det er et bevis på at vårt harde arbeid lønner
seg, og det er en fantastisk følelse å få vårt design anerkjent,
sier designer og eier Anette Estø.
Det er femte år på rad at Fleye vinner prisen på messen
IOFT i Tokyo, Japan. Denne gangen var det modellen Ena
4634 som stakk av med prisen «Eyewear of the Year» i
kvinne­kategorien.
Brillen er laget i karbon og tre, med organiske og elegante
former. Innfatningen er håndlaget i en helt ny og innovativ
kombinasjon av kullfiber og naturlig tre, med stenger av
beta-titan i det Fleye beskriver som en vakker majestetisk
lillafarge.
Det er bare kort tid siden Fleye fikk pris for solbrillemodel­
len Moe, og de var også nominert til den prestisjefylte Silmo
d’Or prisen i kategorien teknisk innovasjon for modellen
Lolan, som også er laget i karbon og tre. £
(Kilde: Pressemelding)
EYEROOM
EYEROOM eies av
Henrik Bo Larsen, et kjent
navn i bransjen. Han kom
fra stillingen som Head of
Professional Affairs i
Alcon. Hans nye firma
løser et bredt utvalg kon­
sulentoppgaver samtidig
som firmaet er agent
for brillemerkene ic!Berlin og Robert La Roche Eyewear
i Skandinavia. Henrik Bo Larsen har dessuten inngått
samarbeid med BAUSCH+LOMB i forbindelse med
forestående høyt prioriterte oppgaver. På konsulentsiden
er hovedkomponentene produktlansering, presentasjon,
posisjonering og prissetting, samt klinisk og kommersiell
trening. EYEROOM ivaretar også oppgaver innen salg,
marketing og PR. Epost: eyeroom.denmark@icloud.com
NESTE OPTIKEREN
HAR ANNONSEFRIST
26. FEBRUAR.
TEMA: SOLBRILLER!
OPTIKEREN NR 1, 2016
59
STILLINGSANNONSER
FORBEDRE
LIVSKVALITETEN
FOR TØRRE ØYNE
PASIENTER
The EyeBag® - sikker,
effektiv behandling for
tørre øyne, blefaritt
og MGD*.
Den eneste frøfylte
varmekompress som er
bevist å opprettholde
optimal temperatur i
mer enn 8 minutter –
den ideelle tiden som
behøves for å smelte det
meibomske sekretet† .
93% av brukere ville
anbefalt EyeBag® til en
venn eller slektning.
Nå lanseres EyeBag® Instant
Varm øyekompress til
éngangsbruk.
Ideell for pasienter som er på
reise eller ikke har tilgang til
mikrobølgeovn.
Tilgjengelig i praktisk 4-pakning
med individuelt innpakkede
kompresser med bruksanvisning.
* Bilkhu et al bjo dec 2014
† Lacroix et al clae jan 15
60
OPTIKEREN NR 1, 2016
www.procornea.no
S
Brilleland er landets mest kjente
optikerkjede, med 70 butikker
og en omsetning på over 500
millioner kroner. Brilleland er
den profesjonelle kjeden for
folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos
Brilleland skal alle oppleve at
de har råd til høy kvalitet, både
når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling.
Se http://www.brilleland.no/
Om-Brilleland/LedigeStillinger/
Ved spørsmål, kontakt
Karianne Huseby Nossen
på tlf. 90 68 78 79.
Vil du jobbe
med oss som
brenner for
øyehelsefaget?
Vil du jobbe i folkets optikerkjede?
Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende
oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå
hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode
råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har
fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger.
BRILLELAND SØKER NÅ:
OPTIKER TIL
Oslo, Bodø, Narvik, Bergen, Madla, Strømmen, Jessheim, Stavanger, Horten, Åsane,
Tromsø (vikariat), Vinterbro og Østfold
Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500
millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner
for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være
kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø,
faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer.
Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby
våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til
trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling.
INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER
DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER.
Akkurat nå søker vi optiker til Bergen, Levanger,
Steinkjer, Asker, Oslo Vest, Tromsø og Lillehammer.
Utlysninger og søknadsskjema finner du på:
synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik
Har du spørsmål, kan du kontakte
Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79,
eller khn@synoptik.no
Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge
med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig
endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et
stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere.
OPTIKEREN NR 1, 2016
61
STILLINGSANNONSER
OPTIKEREN
OPTIKER SØKES
Optiker med k-linse kompetanse
for full stilling.
ANNONSERE
I OPTIKEREN?
KONTAKT
STINA OLSEN
STINA@OPTIKERFORBUND.NO
Klinikk Øyeblikk er en øyelegepraksis med driftstilskudd
beliggende sentralt i Trondheim. En øyelege, en optiker i
80 % stilling og en sekretær er i dag ansatt.
Viser til www:klinikkoyeblikk.no
Vi søker optiker med k-linse kompetanse for full stilling,
årsvikariat med mulighet for forlengelse fra mai 2016.
Noe av arbeidstiden vil optikeren jobbe ved Trondheim
Øyelegesenter som ligger i etasjen over.
Trondheim Øyelegesenter er en privat klinikk som kun
driver med refraktiv kirurgi samt private cat operasjoner.
To optikere jobber i dag i helstilling ved klinikken.
Viser til:www:brillefri.no
Våtservie)er Våtservie*er med dokumentert an2bakteriell og an2dugg-­‐effekt. En brillerens som er like effek2v som den er populær blant våre kunder. Frak.ri levering, gjelder ved bes2lling av hele kartonger. WEBOPTIK
Tlf 32 73 20 38 FAX 32 73 15 80 Email post@webop2k.no www.webop2k.no 62
OPTIKEREN NR 1, 2016
S
Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike
optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på specsavers.no
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER OPTIKERE
Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er faglig interessert, engasjert, selvstendig og
imøtekommende. Du må være opptatt av å yte god service og flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning.
Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding. Du vil jobbe tett sammen med engasjerte kollegaer
og et dyktig team av optikerassistenter.
Langsiktig satsing på faglig utvikling er en hovedårsak til Specsavers suksess i Norge, og alle ansatte kan benytte seg av et bredt
tilbud av kurs (i butikk, klasserom eller via e-læring) fra Specsavers eget akademi. Drømmer du om en gang å drive en egen
optikervirksomhet, har også Specsavers et skreddersydd utviklingsprogram for deg.
Vi har behov for optiker følgende steder:
Arendal
Bergen
Bodø
Halden
Horten
Lade
Mandal
Metrosenteret
Grensen
Sandefjord
Sandvika
Stokmarknes
Stovner
Strømmen
Sørlandsenteret
Tiller
v/Kjetil Ramsland
v/Kjetil Løwø
v/Hanne A. Veland
v/Jørn Seim
v/Inger Marie Wiik
v/Kjærsti Wiig
v/Kjetil Ramsland
v/Kjetil Ramsland
v/Tore Syversen
v/Frode Leborg
v/Kjetil Ramsland
v/Even Larssen
v/Nina Grong
v/Svein Magne Roten
v/Pernille Bringsdal
v/Stian Bergh
92 23 92 14
55 21 55 55
75 80 33 00
69 79 11 50
33 80 48 00
73 92 99 69
92 23 92 14
37 02 37 00
22 33 59 33
33 80 48 10
92 23 92 14
97 19 91 33
21 06 33 85
99 63 08 88
38 02 33 20
90 55 90 64
kjetil.ramsland@specsavers.com
kjetil.lowo@no.specsavers.com
hanne.anita.veland@no.specsavers.com
joern.seim@no.specsavers.com
inger.marie.wiik@no.specsavers.com
kjaersti.wiig@no.specsavers.com
kjetil.ramsland@specsavers.com
kjetil.ramsland@specsavers.com
tore.syversen@no.specsavers.com
frode.leborg@no.specsavers.com
kjetil.ramsland@specsavers.com
even.larssen@no.specsavers.com
nina.grong@no.specsavers.com
svein.roten@no.specsavers.com
pernille.bringsdal@no.specsavers.com
stian.bergh@no.specsavers.com
Send søknad direkte til den aktuelle butikken, eller send en generell søknad til
contact@no.specsavers.com.
OPTIKEREN NR 1, 2016
63
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
0157 OSLO