Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.

Transcription

Del 5 av 5
Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug. Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.
@Ve#&&
;³ghiZ]_ZaeZgZc
;³ghiZ]_Zae
@Ve#&'
A^kgZYYZcYZ
[³ghiZ]_Zae
@Ve#&(
<ZcZgZaa
[³ghiZ]_Zae
'-%
;³ghiZ]_Zae
I denne delen skal du lære å utføre grunnleggende førstehjelp. Førstehjelp er, som
ordet sier, den første hjelpen til en som er
skadet eller akutt syk. Alle kan gi førstehjelp.
Førstehjelp kan berge liv, lindre smerter eller
hindre at skader forverres inntil helsepersonell tar over.
Førstehjelp kan være å sørge for frie
luftveier, utføre hjerte-lunge-redning, stoppe
blødning, bandasjere sårskade, stabilisere
brudd, observere hodeskade, behandle
brannskade, frostskade eller forgiftning,
hjelpe en med hjerteinfarkt, transportere
en som er skadet eller organisere førstehjelpsarbeidet på et ulykkessted.
Vi kan alle være den første som møter en
situasjon som krever førstehjelp. Det kan være
hjemme, på skolen, på arbeidsplassen eller
ute, for eksempel i trafikken.
Historien nedenfor viser en situasjon som krever førstehjelp.
HVgViVgehZ\hi³kaZcZ[dg\jibZYWVgcVeH;D#CdZcVkWVgcV]VgVaaZgZYZgj``Zi
`dbbZhZ\ji#EajihZa^\]³gZgHVgVZi]na#=jchcjghZ\bdianYZc!d\hZgVi6cYZgha^\\Zge
WV``ZcjcYZgigZZiejiZeaVhhZc#=ZccZh[³ghiZiVc`ZZgVi]jc^``Z]VYYZeVhhZieÄYZ
h`Va_d^``ZàVigZ^YZiigZZi#=jcgdeZgiâ`daaZ\VZch^cHd]VnWdbVi]Vcb]_ZaeZ]ZccZ!
d\a³eZgcZYiâ6cYZgh#=jcZga^kgZYY[dgViYZi]Vgh`_ZYYcdZVakdga^\#6cYZgha^\\Zg]Zai
hiâaZ!]VcWa³g[gVZihg^]dYZi!d\]³ngZVgbhZgh`Z^kji#
EjhiZc[³ghi!iZc`ZgHVgV#=jc\^g6cYZgh[g^Zaj[ikZ^Zgd\h_Z``Zgdb]VcejhiZg#9Zi\_³g
]Vc]ZaY^\k^h#:iiZg]VjcYZgh³ì6cYZghaZ\\Zg]jc]Vc[dgh^ì^\^h^YZaZ^Z#@dgii^YZiiZg
k`cZg6cYZgh#=Vcnc`ZghZ\d\àV\ZgdkZghbZgiZg^]dYZid\VgbZc#HVgV`Vcaîi[³ghiZ"
]_Zae!bZcZga^`ZkZajh^``Zge]kV]jch`Va\_³gZk^YZgZ#=jcWZgHd]VnWg^c\Z&"&"([dg
[gY#
A²g^c\hiêh
Lag deg huskeregler som gjør det lettere å huske fagstoffet. For eksempel kan du lage en boble
med bokstavene BLÅS i midten. 1 Bevisstløs 2 Luftveier 3 Åndedrett 4 Sirkulasjon.
'-&
@VeîiZa&&
;³ghiZ]_ZaeZgZc
<hWb³h[fbWd[d
CgYj]VgVgWZ^YZibZYYZiiZ
`VeîaZi!h`VaYj`jccZ/
00ji[³gZ\gjccaZ\\ZcYZ[³ghiZ"
]_Zae
DgY[dgàVg^c\Zg/
;³ghiZ]_Zae/9Zc[³ghiZ]_ZaeZciâ
ZchdbZgh`VYZiZaaZgV`jiihn`#
<gjccaZ\\ZcYZ[³ghiZ]_Zae/7Vh^h"
[ZgY^\]ZiZg^[³ghiZ]_Zae#
Linn er glad det snart er ferie etter første år på helse- og
sosialfag. Hun skal på sykkelferie sammen med venninnen
sin Tone. De har gledet seg lenge, og endelig er dagen der,
og de legger ut på tur.
A^ccd\IdcZh`_³ccZghigV`hVicdZVakdga^\]Vgh`_ZYY/
:cWâa^\\Zg^\g³[iV!d\ZcVccZchigeikZghVk`_³gZWV"
cZc#9ZZg[³ghiejan``ZhhiZYZi#A^cc`_ZccZgVi]_ZgiZi
hag[dgiZgZ!d\]jcZgaîigZYY[dg]kdgYVc]jckâàVgZ
dee\VkZc!bZciZc`ZgVicb_Z\]jh`ZVai_Z\]Vga²gi#
?ZciZcZhnàZg[gVbiâWâZcZ#A^ccWZgIdcZdb
hZiiZjiZckVghZaigZ`Vci!bZch]jchZakjcYZgh³`Zg
eZghdcZcZ!hdb[dgihViihîiZg^WâZcZ#A^ccZgdeeiViiVk
deeigZgda^\[dg^``Zh`VeZjc³Y^\Zc\hiZahZ[dgYZhdb
Zgh`VYZi#9ZiZg^VaiÒgZeZghdcZghdbZg^ckdakZgi^jan`"
`Zc#6aaZZgk`cZ!bZcYZ]Vgh`VYZihZ\eja^`ZbiZg#
:cWa³g`gV[i^\[gVagZi#
A^ccg^c\Zg&"&"(d\[dgiZaaZg]kVhdb]Vgh`_ZYY#:c
VbWjaVchZWa^ghZcYiiâjan``ZhhiZYZi#>bZaadbi^YZc[g
]jcgYdb]kV]jch`Va\_³gZ#=jcWZgIdcZdbÒccZ
[gVbZc[³ghiZ]_ZaehejiZ^YZcZcZWâZc#A^cciVgehZ\
]Vch`Zgd\\^g[³ghiZ]_Zaeiâ]VchdbZgbZhih`VYZi#
=jcWZgIdcZ]_ZaeZYZVcYgZ#
Vi ser at Linn:
00 tok ledelsen
00 ba Tone om å sikre skadestedet
00 var rolig i møtet med de som var involvert i ulykken
00 undersøkte de som var skadet
00 ringte 1-1-3
00 ga førstehjelp
00 forebygde smitte gjennom blodsøl ved å ta på
hansker
'-'
@Ve#
;;!gÀstufikfmqfsfo
Dette er et eksempel på hvordan Linn brukte det hun hadde lært
om førstehjelp på skolen. I dette kapitlet vil du lære hvordan du
skal opptre i en førstehjelpssituasjon.
Etter å ha arbeidet med dette kapitlet, skal du vite:
00 hvordan du skal takle en uventet førstehjelpssituasjon
00 hvordan du skal undersøke en syk eller skadet person
00 hvor du skal ringe for å få hjelp
00 hvordan du skal organisere et ulykkessted
00 hvordan du kan flytte personen som er skadet
I tillegg vil du lære om hva slags førstehjelpsutstyr du kan trenge,
og hvordan du skal forholde deg for å hindre smittefare når du gir
førstehjelp.
AZha²gZeaVcbaZie[dg"
g^\Zh^YZd\aV\YZ\Y^cZ
Z\cZa²g^c\hba#
;³gYj\gk^YZgZ/
Hvordan tror du at du ville reagere hvis du kom opp i en lignende
situasjon som i eksemplet på forrige side? Hva må du lære mer om
for å takle en slik situasjon?
CgYj]VgVgWZ^YZiYZ\
\_Zccdb]ZaZ`VeîaZi!`Vc
Yjh_Z``ZdbYj]VgcYY
baZcZY^cZ#
'-(
uk²gZ[³ghiZ]_ZaeZg
?dbZg[³ghiZ]_ZaeYj`Vc!
YZhidign\\ZgZkâYjk²gZ^
Zc[³ghiZ]_ZaehhîjVh_dc#
Du går på gata, er i butikken, på skolen, hjemme eller på jobb, og
plutselig skjer det. En i nærheten av deg skades eller blir akutt syk.
Hva gjør du? De færreste av oss er forberedt på en slik situasjon, og
kanskje blir du både stressa, usikker og litt redd. Du kan være redd
for at du ikke kan nok førstehjelp eller for å gjøre noe galt. Jo mer
førstehjelp du kan, desto tryggere vil du være i en slik situasjon.
DeeigZgda^\
9ZhdbZgh`VYZiZaaZgV`jii
hn`Z!Wa^gd[iZgZYYZ#Hdb
[³ghiZ]_ZaeZgbYjYZg[dg
deeigZgda^\#
Mennesker som er skadet eller akutt syke, er ofte redde. Å være
redd kan gi symptomer som pustevansker, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, høy puls og økt smerteopplevelse. Dette fører
gjerne til at de blir enda reddere. Som førstehjelper er det derfor
viktig at du opptrer rolig, selv om du ikke føler deg rolig. Hvis du
viser at du er urolig, forsterker du også pasientens engstelse. Ved å
følge punktene under bidrar du til å berolige pasienten.
00
00
00
00
00
Sett deg ned ved siden av pasienten, forsøk å få blikkontakt,
og hold gjerne pasienten i hånda.
Snakk rolig og i normalt stemmeleie.
Være ærlig og svar på det pasienten spør om. Fortell ellers det
du mener er nødvendig, men ikke dramatiser situasjonen.
Unngå sammenstimlinger, be folk om å flytte seg.
Ikke snakk med andre om det som skjer, bortsett fra når du
må gi nødvendige beskjeder.
JcYZgh³èVh^ZciZc
9jbjcYZgh³`ZeVh^ZciZc
[dg[^ccZji]kVYjh`Va
\_³gZ#9VbYjWgj`Z
VaaZhVchZcZd\îâaZ\\
hcV``ZbZYeVh^ZciZc[dg
[kîZbZg#
'-)
For å finne ut hva du skal gjøre, må du undersøke eller observere
pasienten. Å observere vil si at du bruker sansene dine – ser, hører,
kjenner, føler og lukter – for å finne ut mest mulig. I tillegg kan
du få mye informasjon gjennom å snakke med den eller de som
trenger hjelp.
Det første du skal gjøre, er å undersøke om pasienten er våken.
Hvis han er det, kan du bruke punktene under for å få mest
mulig informasjon om situasjonen. Hvis pasienten er bevisstløs,
må du sjekke om han puster, og tilkalle hjelp. Dette kan du lese
om i kapittel 12 Livreddende førstehjelp.
@Ve#
;;!gÀstufikfmqfsfo
=kVigdgYjViYj`Vc[kîZdbZc[³ghiZ]_ZaehhîjVh_dc
kZYWgj`ZhVchZcZY^cZ4
K^`VchZ
om den som er skadet eller syk, er våken eller tilsynelatende
bevisstløs
00 på hudfargen, om den er blek, rosa eller blå
00 etter synlige tegn på skade, åpne brudd, feilstillinger, sår,
blødninger
00 på omgivelsene for å få opplysning om hva som har skjedd
00
K^`VchZ
K^`Vc]³gZ
00
00
om og hvordan pasienten puster (surklete, anstrengt)
om han ynker seg eller på annen måte gir uttrykk for smerter
K^`Vc]³gZ
K^`Vc`_ZccZ
00
00
om huden er kald, varm, tørr eller klam
på personen for å se om han reagerer på berøring
K^`Vc`_ZccZ
K^`VcajìZ
aceton fra utåndingsluft er et tegn på diabeteskoma (aceton
lukter som noen neglelakkfjernere)
00 alkohol
00 røyk, brann, sterk lukt
00
K^`VcajìZ
K^`VchcV``ZbZYYZchdbZgh`VYZi![dgÒccZji
00
00
00
00
00
00
om han er våken
hva som har skjedd
om han har smerter
om han har noen sykdommer
om han kan bevege armer og bein
om han virker klar og orientert
Når du har undersøkt pasienten,
har du grunnlag for å ta stilling til hva du skal gjøre.
K^`VchcV``ZbZYYZc
hdbZgh`VYZi
=_ZaeZgZchZg!]³gZg!
`_ZccZg!ajìZged\
hcV``ZgbZYeVh^ZciZc#
'-*
7Zdb]_Zae
G^c\&"&"([dg[]_Zae#
I mange situasjoner der det er behov for førstehjelp, trenger vi
hjelp fra helsepersonell. Hvis du kommer i en slik situasjon, kan
du ringe medisinsk nødtelefon. I Norge har vi en medisinsk nødtelefon som er bemannet hele døgnet. For å få kontakt med denne
sentralen ringer du 1-1-3 (en-en-tre). Her får du:
00 råd og veiledning, også om hvordan du kan utføre
førstehjelp
00 spørsmål som hjelper deg til å vurdere situasjonen
00 ambulanse, lege eller annen hjelp der du er
Alle kan ringe:
00
uansett årsak til at det trengs medisinsk nødhjelp
00
fra telefonautomater (mynt eller kort) uten å betale
00
fra mobiltelefon (bruker ikke tellerskritt)
Fortell:
hvem som ringer
hva som har skjedd
hvor du er
Få meldingen bekreftet for å være sikker på at den er oppfattet!
00
00
00
'-+
@Ve#
;;!gÀstufikfmqfsfo
=Vc³YkZcY^\jihing
Livreddende førstehjelp, som å sørge for frie luftveier, gi munntil-munn-innblåsing og brystkompresjon, krever ikke utstyr. Men
i en del andre situasjoner er det god hjelp i å ha førstehjelpsutstyr
tilgjengelig. Det er viktig at du er kjent med utstyret og kan bruke
det. Både hjemme, på skolen, på arbeidsplassen, i bilen og båten, i
tursekken og i kofferten er det nyttig å ha førstehjelpsutstyr.
Det finnes ferdigpakket førstehjelpsutstyr som er beregnet på
disse situasjonene, for eksempel bilpute. Du kan også selv kjøpe
det materiellet du trenger, og lage din egen førstehjelpspakke.
Uansett hva du bruker, er det viktig at du er kjent med utstyret,
og at du skifter ut gammelt utstyr og sørger for å fylle på når du
har brukt noe. Til ulike situasjoner kan det være ulikt behov for
førstehjelpsutstyr.
H³g\[dg]V[³ghiZ"
]_Zaehjihingiâ\_Zc\Za^\!
d\a²gYZ\]kdgYVcYj
h`VaWgj`ZYZi#
Nedenfor ser du en oversikt over førstehjelpsutstyr og hva det kan
brukes til:
00 plaster for å dekke til små sår eller plastre sammen sprikende sår
00 sterile kompresser for å dekke til sår eller brannskade
00 stor bandasje for store sår
00 nettingbandasje/gasbind for å feste kompress og beskytte sår
00 enkeltmannspakke for sår som blør mye
00 trekanttørkle som fatle eller til å feste kompresser
00 elastisk bind til støtte ved forstuing eller for å feste kompress
00 saks for å klippe plaster, bandasje eller klær
00 sikkerhetsnåler for å feste fatle eller elastisk bind
00 pinsett for å fjerne forurensning i sår
00 sårrensemiddel for å rengjøre sår
00 medisinsk kull mot mage- og tarminfeksjoner og forgiftninger
00 plasthansker som beskyttelse mot blodsøl
00 plastduk med filter til bruk ved munn-til-munn-innblåsing
00 eventuelt termometer for å måle pasientens temperatur
00 smertestillende og febernedsettende tabletter for å redusere
smerter og senke høy feber
00 førstehjelpsbok eller hefte å kunne slå opp i ved behov
;^ccji]kVhaV\h[³ghiZ]_ZaehjihinghdbZgiâ\_Zc\Za^\
eh`daZc#
'-,
;dg]^cYgZhbîiZ
7gj`]Vch`ZgkZYWadYh³ad\
ZkZcijZaieaVhiYj`bZYÒaiZg
[dg]^cYgZhbîiZ#
Noen er redd for å bli utsatt for smitte hvis de skal hjelpe andre.
Hvis du bruker plasthansker, sikrer du deg mot smitte ved blodsøl. For å hindre smitte ved munn-til-munn-innblåsing kan du
bruke en liten plastduk med filter eller ventil som du kan legge
over pasientens munn. Den kan kjøpes på apoteket. Den er liten
og kan ligge i lomma eller i lommeboka. Den er enklere å bruke
enn de maskene vi finner i mange førstehjelpspakker. Men faren
for overføring av alvorlige smittestoffer ved munn-til-munn-innblåsing er svært liten.
Er du uheldig og stikker deg på en brukt sprøyte eller får blodsøl fra andre inn i egne sår, skal du:
00 la såret blø for å fjerne mest mulig av eventuelle smittestoffer
00 skylle godt med vann
00 vaske med desinfeksjonsmiddel
00 bringe sprøyte og blodsøl til sykehus for undersøkelse
;³ghiZ]_Zaed\[³aZahZg
HcV``bZYcdZc[dgWZVg"
WZ^YZ[³aZahZg#
'--
Vi har allerede nevnt at du kan bli både stressa, usikker og litt
redd når du kommer opp i en situasjon som krever at du skal
utføre førstehjelp. Hvis du klarer å utføre god førstehjelp, vil
du i første omgang føle både lettelse og tilfredshet. Hvis det har
vært en alvorlig situasjon, kan du også reagere med andre følelser.
Noen forteller at mens det sto på, gikk alt greit, men etterpå ble
de helt skjelvne.
@Ve#
;;!gÀstufikfmqfsfo
Situasjonen kan ha gitt mange inntrykk og satt i gang mange
følelser som det er viktig å få bearbeidet. En måte å gjøre det på er
å snakke med andre. Helsepersonell, for eksempel ambulansearbeidere, har rutiner for å snakke sammen om det som har skjedd,
og det de har opplevd, for å bearbeide sine reaksjoner. Snakk
derfor med andre, helst noen som også var til stede; det hjelper å
sette ord på egne følelser. Hvis du opplever noe i forbindelse med
jobben din, må du vurdere hvem du kan snakke med, fordi du
har taushetsplikt.
;³ghiiâjan``Zc
Det kan ofte virke skremmende å være den første som kommer til
et ulykkessted. Da er det greit å ha noen huskeregler å holde seg
til de første minuttene.
=jh`ZgZ\aZgZgcnii^\^Zc
jan``ZhhîjVh_dc#
De viktigste prinsippene ved førstehjelp er:
&IVaZYZahZc
00
00
opptre rolig
bestem hvem som skal gjøre hva, og gi tydelig beskjed
IVaZYZahZc
'H^`gZjan``ZhhiZYZi
marker området for å varsle andre om at det har skjedd en
ulykke
– varseltrekant, varsellys, merking i slalåmbakken o.l.
00 sikre de som er skadet, mot ytterligere skade
– slå av tenninga i bil
– fjern de som er skadet, hvis det er fare for brann, forgifta
luft o.l.
– legg bevisstløse i sideleie
– dekk til de som er skadet, for å forebygge nedkjøling
00 sikre deg selv mot skade
– vurder om det er farlig for deg selv å gå inn i situasjonen
på grunn av brann, farlige gasser, ras, truende personer o.l.
00 be nysgjerrige flytte seg
00
H^`gZjan``ZhhiZYZi
(;dkZgh^ìdkZghîjVh_dcZc
Den som har ledelsen, må alltid skaffe seg oversikt først. Hvis
ikke, risikerer en å behandle småskader uten å oppdage at andre
trenger livreddende hjelp. Undersøk:
00 hva slags ulykke det er, og om mulig snakk med noen som
kan fortelle om hva som har skjedd
;dkZgh^ìdkZg
hîjVh_dcZc
'-.
hvor mange som er skadet
behovet for hjelp
(Hvis en eller flere personer er døde, er det et uttrykk for at det
har vært en alvorlig ulykke. Da er det stor risiko for at de andre
også har store skader, selv om de tilsynelatende kan se bra ut.)
00
00
)G^c\bZY^h^ch`c³YiZaZ[dc/&"&"(
G^c\bZY^h^ch`c³YiZaZ[dc/
&"&"(
Eg^dgîZgYZhdbigZc\Zg
bZhi]_Zae
Medisinsk nødtelefon kan gi råd om førstehjelp og skaffe ambulanse eller annen transport.
Fortell:
00 hvem som ringer, navn og adresse det ringes fra
00 hva som har skjedd, og hvor mange som er skadet
00 hvor du er og med nøyaktig beskrivelse av hvor ulykken
har skjedd.
Få meldingen bekreftet for å være sikker på at den er oppfattet!
*Eg^dgîZgYZhdbigZc\ZgbZhi]_Zae
Gi alltid livreddende førstehjelp først. Hvis det er flere som er
skadet enn hjelpere, er det viktig å ta seg tid til å vurdere hvem
som trenger hjelpen mest. Noen ganger kan en hylende eller stønnende pasient lett få mest oppmerksomhet, men du må huske at
en bevisstløs pasient ikke kan rope. For å kunne prioritere må du
undersøke pasientene.
;aniiZeVh^ZciZc4
>``ZÓniieVh^ZciZc]k^hYj
^``Zb#
I mange situasjoner er det bedre for pasienten at du venter på
helsepersonell som har både utstyr og kompetanse, enn at du selv
flytter på pasienten. Noen ganger er det likevel nødvendig å flytte
pasienter fra ett sted til et annet. Det kan være ved fare for ytterligere skader, for eksempel ved brann, forgifta luft, eller dersom en
pasient må flyttes til et sted der han kan hentes.
Ved alle typer flytting av en pasient er det viktig å huske på følgende:
00 Ikke flytt en alvorlig skadet pasient uten at det er helt nødvendig.
00 Hvis det er nødvendig å flytte pasienten, må han gjøres klar
for det med nødvendig støtte.
Det er flere måter å flytte eller bære en pasient på. Det er viktig
å ta hensyn til både pasienten og deg selv når du skal flytte eller
bære en pasient. Vi skal se på noen løft:
'.%
@Ve#
;;!gÀstufikfmqfsfo
@gVWWZYgV\
HaZeZa³[i
7gVccbVccha³[i
@aZha³[i
IdbVccha³[i
A³[ikZYcV``Z"d\gn\\h`VYZ
'.&
tbnnfoesbh0Pqqhbwfs
;³ghiZ]_Zae
9ZhdbZgh`VYZiZaaZgV`jiihn`Z!Wa^gd[iZgZYYZ#
Hdb[³ghiZ]_ZaeZgbYjYZg[dgdeeigZgda^\#;dg
ÒccZji]kVYjh`Va\_³gZ!bYjjcYZgh³`Z
eVh^ZciZc#9VbYjWgj`ZhVchZcZ!hZ!]³gZ![³aZ!
ajìZ!d\îâaZ\\hcV``ZbZYeVh^ZciZc[dgÒccZ
jibZg#=k^hYjigZc\Zg]_ZaeVk]ZahZeZghdcZaa!
`VcYjg^c\Z&"&"(#
9ZiZgk^ì^\]VZ\Zi[³ghiZ]_Zaehjihingd\`jccZ
Wgj`ZYZi#;dg]^cYgZhbîiZh`VaYjWgj`Z]Vch"
`ZgkZYWadYh³a#9j`VcZkZcijZaid\hWgj`ZZc
eaVhiYj`bZYÒaiZgkZY^ccWah^c\Zg#
>Zcjan``ZhhîjVh_dch`VaYj/
00
iVaZYZahZcd\WZhiZbbZ]kZbhdbh`Va
\_³gZ]kV
00
h^`gZjan``ZhhiZYZi[dgeVh^ZciZgd\YZ\hZak
00
[dkZgh^ìdkZghîjVh_dcZcÄ]kdgbVc\Zhdb
Zgh`VYZi!d\WZ]dkZi[dg]_Zae
00
g^c\Z&"&"(d\h^]kZbYjZg!WZ]dk[dg]_Zae
d\]kdgjan``Zc]Vgh`_ZYY
00
eg^dgîZgZYZhdbigZc\ZgbZhi]_Zae#
:iiZgVi[³ghiZ]_ZaehhîjVh_dcZcZgdkZg!`VcYZi
k²gZajgihcV``ZbZYcdZc[dg[WZVgWZ^YZi
Z\cZ[³aZahZgWYZ[gVhZakZdeeaZkZahZcd\Y^cZ
[³aZahZgdbk²gZjh^``Zgd\gZYY#
AVeVh^ZciZca^\\Z]k^h^``ZeVh^ZciZcbÓniiZh
[dg[dgZWn\\ZniiZga^\ZgZh`VYZ#BeVh^ZciZc
ÓniiZh!b]Vc\_³gZhàVgbZYc³YkZcY^\hi³iiZ#
Lpsu!ph!hpeu
Nfs!!hkÀsf
' 7Zh`g^k]kâ`ZgZV`h_dcZghdbZgkVca^\ZcgZc
`dbbZg^ZchîjVh_dcYZgZcb\^[³ghiZ]_Zae#
') AV\ZcdkZgh^ìdkZg]kVYj`VcÒccZjikZY
Wgj`ZhVchZcZcgYjjcYZgh³`ZgZceVh^Zci#
( A^hideeejcìZghdbW^YgVgiâWZgda^\ZeVh^"
ZciZc#
'* AV\[³ghiZ]_ZaeheV``Zgiâ
) =kVbYjVaai^YjcYZgh³`ZcgYjÒccZgZc
h`VYZiZaaZgV`jiihn`4
* =kVh`VaYj\_³gZ[dgÒccZjibZhibja^\db
eVh^ZciZchiâhiVcY4
+ <^Z`hZbeaZge]kVYj`Vche³ggZdb[dg
ÒccZjibZgdbeVh^ZciZcd\hîjVh_dcZc#
, =kdgh`VaYjg^c\Z[dg[]_ZaeVk]ZahZeZghd"
cZaa!d\]kVhaV\h]_Zae`VcYj[4
- =kVh`VaYj^c[dgbZgZdbcgYjg^c\ZgbZY^"
h^ch`c³YiZaZ[dc4H`g^kcZYZ`hZbeaZge]kV
Yjkâh^#
. <^Z`hZbeZae&%i^c\Yj`Vc]V^Zi[³ghiZ"
]_Zaehh`g^c!d\]kVYZi`VcWgj`Zhiâ#
/ =kdgYVc`VcYj]^cYgZViYjWa^ghbîiZiVkZc
hdbWa³g4
'& =kVh`VaYj\_³gZZiiZgZc[³ghiZ]_Zaeh]ZcYZahZ
[dgWZVgWZ^YZ[³aZahZg4
'' A^hidee]jh`ZgZ\aZcZhdb\_ZaYZg]k^hYj`db"
bZg[³ghiiâZijan``ZhhiZY#
'.'
'( 7Zh`g^kZaaZgiZ\cigZja^`ZbiZgÓniiZeVh^"
ZciZge#
ÄZcWâ[Zg^Z
ÄZc[diijg^[_ZaaZi
ÄijgbZYWVgcV^WVgcZ]V\Zc
Ä[Zg^Z^HnYZc
Äeh`daZc
9j`Vch`g^kZa^hiZdkZgjihingZi!iZ\cZjihingZi
ZaaZgk^hZYZi]k^hYj]VgjihingZiiâ\_Zc\Za^\#
;dgiZaahZcbZYZaZk]kVjihingZih`Va
Wgj`Zhiâ#
'+ 7gjà^hiVdkZg[³ghiZ]_Zaehjihingh^YZ'-,d\
Òccji]kV[³ghiZ]_Zaehjihing`dhiZg#
', H_Z``[³ghiZ]_Zaehjihing]_ZbbZd\^WâZc!d\
hZiideeZâ^hiZdkZgYZihdbZkZcijZaibVc\aZg#
'- =kV\_³gYjbZYiVc`ZehbîiZ[VgZ]k^haâaZ"
WgdgZcY^cWa³g[gVZi`jii^]cYV!]k^hZc`k^c"
cZ[VaaZgdbeZi`_³eZhZciZgd\^``ZejhiZg!
ZaaZg]k^hZcbZYZaZk[VaaZgd\Wa³g[gVZihg
e`cZZi4
'. 6aaZ^àVhhZchdb]VgdeeaZkYZch`gZbbZcYZ
[³ghiZ]_ZaehhîjVh_dc!ZciZcYZiZghdb[³ghiZ"
]_ZaeZgZaaZghdbh`VYZi!`Vc[dgiZaaZ]kdgYVcYZ
deeaZkYZYZi!d\]kdgYVcYZ[³aiZhZ\ZiiZge#
@Ve#
;;!gÀstufikfmqfsfo
'/ ;dgàVg]kdg[dgYZiZgk^ì^\WZVgWZ^YZ[³aZa"
hZgZiiZgZc[³ghiZ]_Zaeh]ZcYZahZ#
(& IZc`YZ\Zcjan``ZhhîjVh_dc#7Zh`g^khîjV"
h_dcZcd\[dgiZaa]kdgYVcYjkâ[dgYZaZdee\V"
kZcZ]k^hYZgZZgigZhdb`dbbZg[³ghiiâZi
jan``ZhhiZY#
00 Zchdb]Vggn\\h`VYZ^ZchaVabWV``Z
00 Z
ckZcc^ccZhdb]VgWgj``ZiVgbZce
h`d\hijg
00 Z
iaîZWVgchdb]Vgh`gZihZ\jcYZg[d"
iZceWVYZhigVcYV#
(' AV\ZcgZ\aZZaaZga^\cZcYZ[dg]jh`Zeg^c"
hêeZcZ[dg[³ghiZ]_Zaeeh^YZ'-.#
J!ezcefo
(( ;dgàVg]kdg[dgYZiZgk^ì^\[³a\Zeg^chê"
eZcZdb[³ghiZ]_Zae#
(+ AZhVk^hZgZcj`Zd\àêejijan``ZhhîjVh_d"
cZg#AV\ZcXdaaV\Z#AV\d\hZcdkZgh^ìdkZg
]kVhaV\hjan``ZgYZiZg#
() AV\hbaVeeZgbZYhe³ghba[gV`VeîaZie
YZcZcZh^YZcd\hkVgeWV`h^YZc#He³g]kZg"
VcYgZ^àVhhZc#
(* IZc`\_Zccdb]kdgYVcYjkâÓniiZ[³a\ZcYZ
eZghdcZg]k^hYZi^``ZZgbja^\[iV`^Vc"
cZcigVchedgi/
00 ZccVWdhdb]VgWgj``ZiVc`ZaZc
00 Z
cZaYgZYVbZhdbZgWZk^hhia³heZi
`_³eZhZciZg
(, JcYZgh³èlll#hhW#cdd\Òccji]kâ`Z
jan``ZghdbZgbZhikVca^\^Cdg\Z#AV\Zc
Y^\îVa[gVbhiâa^c\VkYZiYjÒccZgji#
(- AV\Zihe³ggZh`_ZbVdb]kVhaV\h[³ghiZ"
]_ZaehhîjVh_dcZgYZhejgiZ]VgdeeaZkY#
He³gd\hdb]kdgYVcYZdeeaZkYZhîjVh_d"
cZc!d\]kVhaV\h[³ghiZ]_ZaehjihingYZigZc\"
iZ#He³g&%Ä'%eZghdcZg#DeehjbbZgYZiYj
]Vg[jccZiji!d\egZhZciZg[dgbZYZaZkZg#
Qsblujtl
00 A
V\Zcjan``ZhhîjVh_dcbZYeVh^ZciZg#GdaaZheâa]kdgYVcYZgZkâ\[gVb[dg]cYiZgZ
hîjVh_dcZcji[gVeg^chêeZgdb[³ghiZ]_Zaeeh^YZ'-.#
00 £keÓniiZZcbZYZaZkeja^`ZbiZg#HZh^YZ'.&#
'.(
@VeîiZa&'
A^kgZYYZcYZ
[³ghiZ]_Zae
<hWb³h[fbWd[d
00ji[³gZ\gjccaZ\\ZcYZ[³ghiZ"
]_Zae
00[dgàVgZ`dchZ`kZchZgVkhk^ì
^kîVaZ`gdeeh[jc`h_dcZg
DgY[dgàVg^c\Zg/
<gjccaZ\\ZcYZ[³ghiZ]_Zae/
7Vh^h[ZgY^\]ZiZg^[³ghiZ]_Zae#
@dchZ`kZchZg/;³a\ZcVkcdZ
hdbh`_Zg#
KîVaZ`gdeeh[jc`h_dcZg/A^kh"
k^ì^\Z`gdeeh[jc`h_dcZghdbVi
]_ZgiZihag!d\VikêjhiZg#
Å være i en situasjon der et menneske trenger livreddende
førstehjelp, er en stor belastning for de som er nær, med også
for de som hjelper. Med god trening i livreddende førstehjelp
blir det likevel lettere å takle en sånn situasjon. I historien
under kan du lese hvordan Trude har det når hennes venn
Håkon besvimer.
=`dc[VaaZgdb#IgjYZkZi[³ghi^``Z]kV]jch`Va\_³gZ!
bZcàVgZghVbaZhZ\d\hZg!]³gZgd\`_ZccZgdb
=`dcejhiZg#=ZaY^\k^hZg]Vc^``ZY³Y!iZc`ZgIgjYZ#
=jcg^c\Zg&"&"(d\WZgdb]_Zae#IgjYZ[dgiZaaZg]kVhdb
]Vgh`_ZYY#=jc[gWZh`_ZYdbaZ\\Z=`dc^h^YZaZ^Z
d\[³a\ZbZYedb]VcejhiZg#9Zh^ZgViYZhZcYZgZc
VbWjaVchZbZYZc\Vc\#IgjYZ]daYZg]cYZch^c[dgVc
=`dchbjccd\cZhZ[dg`_ZccZdb]VcejhiZg#=jc
Zga^kgZYY[dgVi]Vch`VahajiiZejhiZÄ]jckZi^``Zdb
]jc]jh`Zg]kdgYVc]jch`Va\_Zccdb[³gZ]_ZgiZ"ajc\Z"
gZYc^c\/KVgYZi(%Wgnhi`dbegZh_dcZgd\'^ccWah^c\Zg!
d\]kdgZgYZi]jch`Vaign``Z4
6bWjaVchZc`dbbZg!d\IgjYZàVgZg^``Z]daYZ\giZc
iâWV`Z#
I eksemplet ovenfor ser vi at Trude handler raskt og riktig.
Hun
00 sjekker om Håkon puster
00 hun legger han i sideleie
00 hun følger med på om han puster
00 hun vet at hun må gi brystkompresjoner og innblåsinger hvis han slutter å puste.
Trude vet også at hun kan få hjelp hvis hun ringer 1-1-3. Det
Trude savner, er nok øvelse i førstehjelp slik at hun kan takle
situasjonen hvis Håkon slutter å puste.
'.)
;;!mjwsfeefoef!gÀstufikfmq
@Ve# 23
IgZc^c\â^kgZYYZcYZ
[³ghiZ]_Zae\_³gYZi
aZiiZgZiVàZZc
[³ghiZ]_ZaehhîjVh_dc#
I dette kapitlet skal du lære hvordan du skal takle en situasjon
som krever livreddende førstehjelp, enten det er pusten eller blodsirkulasjonen det er noe galt med. I tillegg skal du lære hvordan
du skal takle noen akutte sykdomstilstander som uten god førstehjelp kan få et alvorlig utfall.
Førstehjelpen du skal kunne, er:
00 sjekke bevissthetstilstand
00 sørge for frie luftveier
00 undersøke om pasienten puster
00 legge bevisstløs pasient i sideleie
00 hjerte-lunge-redning til barn og voksne
00 metoder for å fjerne fremmedlegemer fra blokkerte luftveier
00 førstehjelp ved sirkulasjonssvikt
00 kjenne til symptomer og gi riktig hjelp ved akutt sykdom
som hjertesykdom, epilepsi, diabetes, astmaanfall, feberkramper
;³gYj\gk^YZgZ/
Vet du hvordan du skal takle en situasjon der en person plutselig
faller om og blir liggende?
AZha²gZeaVcbaZie
[dgg^\Zh^YZd\aV\YZ\
Y^cZZ\cZa²g^c\hba#
CgYj]VgVgWZ^YZiYZ\
Yjh_Z``ZdbYj]VgcYY
baZcZY^cZ#
'.*
7Zk^hhi]Zi!ejhi!h^g`jaVh_dc
A^kgZYYZcYZ[³ghiZ]_Zae
]VcYaZgdbgZYYZa^k#
Livreddende førstehjelp er å gi førstehjelp for å redde liv. Førstehjelperen må handle raskt. Det viktigste er å gi hjernen oksygentilførsel innen få minutter. Normalt vil hjernecellene våre dø
innen kort tid (3–5 minutter) dersom de ikke får oksygen. Vi kan
unngå dette ved å sørge for frie luftveier til en bevisstløs pasient,
og gi hjerte-lunge-redning når pasienten er livløs.
7Zk^hhi]Zi
H_Z``dbeVh^ZciZcZg
k`Zc#
:cWZk^hhia³heVh^Zci`Vc
`kZaZhVkijc\V#
Det første du alltid må gjøre i møte med en skadet eller akutt syk,
er å sjekke om han er ved bevissthet. Det gjør du ved å snakke til
pasienten eller riste forsiktig i han. Hvis du ikke får kontakt, kan
pasienten være bevisstløs.
Det er mange grunner til at mennesker blir bevisstløse. Det kan
være at hjernecellene ikke får nok tilførsel av blod, oksygen eller
sukker, eller pasienten er forgiftet. Høy eller lav kroppstemperatur
kan også føre til at pasienten blir bevisstløs.
Uansett hva årsaken er, er det viktigste at pasienten puster. Når
en bevisstløs person ligger på ryggen, kan tunga falle bakover og
stenge for luftveiene, slik at pasienten ikke får puste. I verste fall
kan pasienten dø på grunn av mangel på oksygen.
Ejhi
EVh^ZciZcigZc\Zg[g^Zaj[i"
kZ^Zg[dgejhiZ#
'.+
Er pasienten bevisstløs, kan altså tunga stenge for luftveiene slik at
lufta ikke kommer til lungene. Pasienten får ikke puste. Da må du
gi pasienten frie luftveier. Det vil si at du sørger for at lufta kan
komme fra nese og munn, gjennom luftveiene og til lungene. For
å gi en pasient frie luftveier må du bøye hodet hans forsiktig bakover og løfte haka fram. Det gjør du ved å legge en hånd på panna
og med den andre hånda tar du tak i spissen på haka (beindelen)
og bøyer hodet bakover. Dette gjør at tunga ikke lenger vil være i
veien, og luft kan komme fram til lungene.
@Ve# 23
KZYa³[iZ]V`VbZYYZcZcZ]cYVd\
hVbi^Y^\W³nZeVh^ZciZch]dYZWV`dkZg
bZYYZcVcYgZ]cYV![gkîjc\Viâ
\a^[gVb!d\aj[i`VceVhhZgZ#
Ijc\VheZggZg[dgaj[ikZ^ZcZd\
]^cYgZgeVhhVh_ZVkaj[i#
Når pasienten har frie luftveier, kan du undersøke om han puster.
Noen ganger kan det være vanskelig å undersøke om pasienten
puster, og det er viktig å vite på hvilke måter vi kan sjekke det.
00
00
Se på brystkassa eller magen om den beveger seg opp og ned.
Lytt og kjenn etter pust ved å legge eget kinn og øre ned
mot pasientens munn og nese.
Hvor mange ganger vi puster i minuttet, kalles pustefrekvens eller
respirasjonsfrekvens. En voksen person puster normalt ca. 15 ganger per minutt i hvile. Et ti år gammelt barn puster ca. 20 ganger,
og et spedbarn puster ca. 40 ganger i løpet av et minutt.
I noen tilfeller er det et fremmedlegeme, for eksempel en matbit
eller en leke, som stenger for og blokkerer luftveiene. Blokkering
av luftveiene kan du lese om på side 303.
KZYhZe
Wgnhi`VhhVZaaZg
bV\Zcd\aniiZd\
`_ZccZZiiZgejhi
`Vck^h_Z``Zdb
]VcejhiZg#
'.,
;³ghiZ]_ZaeiâZcWZk^hhia³h
7Zk^hhia³hZbaZ\\Zh^
h^YZaZ^Z#
Førstehjelp til bevisstløse går ut på å sørge for frie luftveier. Den
beste måten å sørge for dette på er å legge pasienten i sideleie.
Med sideleie mener vi at pasienten ligger så støtt på siden at
han ikke kan rulle over på ryggen eller magen. Sideleie fører til
at tunga ikke faller bakover og stenger for luftveiene. Skulle det
komme slim, blod eller oppkast i munnen, vil dette renne ut av
munnen og ikke stenge for luftveiene.
00
00
00
00
00
00
00
Prøv å få kontakt med pasienten ved å rope og riste forsiktig
i pasienten.
Hvis du ikke får kontakt, rop om hjelp.
Sørg for frie luftveier.
Sjekk om pasienten puster. Se, lytt og føl etter normal pust
i inntil 10 sekunder.
Hvis pasienten puster normalt, kan du legge han i sideleie
etter ett minutt. Husk å holde frie luftveier hele tiden, og
følg med på at pasienten puster.
Bevisstløse i sideleie må observeres nøye med tanke på
forverring av situasjonen. Fortsett observasjon av pusten.
Ring 1-1-3 og fortell at du har en bevisstløs pasient i sideleie.
IViV`^YZcZcZh`jaYZgZcd\
jcYZgYZi`cZZihdbZgaZc\hi
jccVYZ\#
GjaaeVh^ZciZcdkZgeh^YZc#
AZ\\]cYVe³kZghiZVgb
jcYZgeVh^ZciZch]dYZ[dg
hiVWâ^hZgZ]dYZi^g^ì^\
hiâa^c\#
AZ\\³kZghiZ`cZW³nYha^`Vi
eVh^ZciZc^``ZgjaaZg[gVbdkZg#
H_Z``VieVh^ZciZcejhiZg#
'.-
@Ve# 23
Ejhid\h^g`jaVh_dc
Hvis pasienten ikke puster normalt eller ikke puster, skal det alltid
gis hjerte-lunge-redning (HLR). HLR består av brystkompresjoner og munn-til-munn-innblåsing. Det kan være lurt å øve på en
ting av gangen.
7gnhi`dbegZh_dcZg
=k^heVh^ZciZc^``ZejhiZg!
h`VaYj\^=AG#
=AGWZhigVkWgnhi"
`dbegZh_dcZgd\bjcc"
iâ"bjcc"^ccWah^c\#
Brystkompresjoner gjør du på følgende måte:
00 Legg pasienten på ryggen på et mest mulig hardt underlag
slik at det ikke fjærer når du skal trykke.
00 Sett deg på knærne ved siden av pasientens brystkasse.
00 Plasser hendene dine oppå hverandre midt på brystet. Bruk
håndrota på begge hender oppå hverandre og løft fingrene
fra brystet.
– Barn: bruk en hånd.
– Spedbarn: bruk to fingre.
00 Ha rette armer og trykk raskt rett ned 4–5 cm. Slipp like
raskt opp igjen.
– Barn: ca. 3 cm ned.
– Spedbarn: ca. 2 cm ned.
00 Gjenta dette 30 ganger etter hverandre med en fart på ca.
100 ganger per minutt. Tell høyt. Trykk ned på tallet og
slipp opp på og; 1-og-2-og-3-og-osv.
7gnhi`dbegZh_dch`Va[dgZiVhb^YieWgnhi`VhhV#
EaVhhZg]ZcYZcZY^cZb^YieWgnhi`VhhV!ign``
)Ä*XbcZYd\haêeYZgZiiZgdee^\_Zc#
Hie`cZiZii^cciâd\kZYh^YZcVkeVh^ZciZch
Wgnhi`VhhZ#=daYVgbZcZhigV`ZbZYh`jaYgZcZ
Y^cZgZiidkZgign``hiZYZi#7gj``gdeehkZìZcY^c
cgYjegZhhZgcZY#
'..
Bjcc"iâ"bjcc"^ccWah^c\
EhbWVgcYZ``Zh
WYZbjccd\cZhZkZY^cc"
Wah^c\Zg#
=_ZaeZgZc\VeZg]³nid\eaVhhZgZg
bjccZch^cdkZgeVh^ZciZch
bjcc#HVbi^Y^\egZhhZg]_ZaeZgZc
eVh^ZciZchcZhZWdghVbbZc#
(%%
Munn-til-munn-innblåsinger gjør du på følgende måte:
00 Legg pasienten på ryggen.
00 Gi frie luftveier.
00 Fjern eventuelle fremmedlegemer i pasientens munn ved å
legge hodet litt over til siden og fjern fremmedlegemene med
en finger.
00 Klem sammen neseborene til pasienten for å hindre at den
lufta du blåser inn, kommer ut gjennom nesa.
00 Dekk over pasientens munn med din munn, og blås luft inn
i pasientens lunger.
– Små barn: dekk både munn og nese med din munn.
00 Blås inn så mye luft at brystkassa hever seg. Hvis du blåser
for fort inn, risikerer du at lufta går ned i magen og ikke til
lungene. Hver innblåsing skal ta ett sekund og avsluttes når
brystkassa hever seg.
– Spedbarn: en munnfull luft er nok.
00 Ta munnen din bort fra pasientens munn slik at lufta kan
strømme ut igjen.
00 Se på pasientens brystkasse, og se at den senker seg.
HZdbWgnhi`VhhVhZc`ZghZ\#9VkZiYjViYZi]Vg`dbbZiaj[icZY^
eVh^ZciZchajc\Zg#
@Ve# 23
;³ghiZ]_ZaecgeVh^ZciZc^``ZejhiZg
Når pasienten ikke puster, må en sørge for at pasienten får tilført
oksygen og få oksygenet ut til hele kroppen. Det er derfor nødvendig både å gi brystkompresjoner og munn-til-munn-innblåsinger.
00
00
00
00
00
00
00
00
EVh^Zcihdb^``ZejhiZg!
igZc\ZgWYZWgnhi`dbegZ"
h_dcZgd\^ccWah^c\Zg#
Prøv å få kontakt med pasienten ved å rope og riste forsiktig
i pasienten.
Hvis du ikke får kontakt, ring 1-1-3. Hvis det er andre til
stede, kan du be dem ringe.
– Barn: gi HLR i ett minutt før du ringer, hvis ikke andre
kan gjøre det.
Legg pasienten på ryggen.
Gi frie luftveier (hodet bakover).
Sjekk om pasienten puster. Se, lytt og føl etter normal pust i
inntil 10 sekunder.
Ring medisinsk nødtelefon, 1-1-3. Følg veiledningen fra
medisinsk nødtelefon.
Utfør HLR til lege/ambulanse kommer.
– Voksne: 30 kompresjoner og 2 innblåsinger til voksne osv.
– Barn: 5 innblåsinger og 30 kompresjoner, deretter 2 innblåsinger og 30 kompresjoner
Pasienten skal til sykehus.
Grunnen til at vi skal starte med 5 innblåsinger på barn, er at de
oftere enn voksne har for lite oksygen i blodet. Voksne som har
druknet eller av annen grunn er kvalt, trenger også 5 innblåsinger
først fordi de har lite oksygen i blodet.
Ved å starte HLR tidlig øker sjansen betraktelig for at pasienten
overlever.
EgdWaZbZgbZY=AG
Når vi gir HLR, kan det oppstå ulike problemer. Vi skal se på tre
av dem. Ett av problemene som kan oppstå ved HLR, er at du
som hjelper puster for mye, det vil si at du puster ut for mye karbondioksid. Det fører til at du blir svimmel og kan få prikkinger i
fingrene. For å fjerne symptomene må du holde pusten i inntil 20
sekunder. Da har cellene skilt ut nok karbondioksid til at symptomene blir borte.
Et annet problem som kan oppstå, er at pasienten kan ha kommet til å gulpe opp eller kaste opp matrester. Skjer det, skal du
legge pasientens hode over på siden og rense munnen med fingrene eller et lommetørkle. Fortsett så med innblåsingene.
KZYhk^bbZa]Zid\eg^``^c"
\Zg^Òc\gZcZh`VaYj]daYZ
ejhiZc^XV#'%hZ`jcYZg#
CgeVh^ZciZc`VhiZgdee!
bYj[_ZgcZdee`VhiZi#
(%&
Et tredje problem som kan oppstå, er at pasienten i noen tilfeller kan få kjevekrampe, slik at kjeveleddet låser seg og du ikke får
åpnet munnen hans. Blås da luft gjennom pasientens nese, og
press leppene hans sammen slik at ikke lufta kommer ut der.
KZY`_ZkZ`gVbeZbYj
\^^ccWah^c\Zg\_Zccdb
cZhV#
Cg`Vc=AGVkhajiiZh4
En pasient som ikke puster og har hjertestans, skal raskest mulig
til sykehus. Hvis transport ikke er mulig, skal gjenopplivingen
fortsette til pasienten har puls og puster selv, til helsepersonell kan
overta, eller til du som hjelper ikke orker mer. Hvis det er flere
hjelpere til stede, kan de bytte på å gi HLR hvert andre minutt.
Hvis dere venter på helsepersonell, kan det være nyttig å holde
på til de kommer. Hvis det ikke er mulig å få tak i helsepersonell, vil det være rimelig at dere slutter etter ca. en halv time,
eller avslutter i samråd med medisinsk nødtelefon. Det er viktig
å huske at til tross for maksimal innsats med HLR kan en ikke
alltid redde liv.
Hvis kroppen er nedkjølt, kan hjernecellene leve lenger uten
tilførsel av oksygen. Derfor skal en fortsette gjenoppliving enda
lenger hvis pasienten er nedkjølt, som tilfellet kan være ved for
eksempel drukning, ved snøskred eller når pasienten finnes livløs
med flyteutstyr i vann. Det finnes eksempler på at personer er
reddet etter vel en time i livløs tilstand.
<^=AGhaZc\ZYjdg`Zg
ZaaZgiâYj[g]_Zae#
Oppsummering av livreddende førstehjelp ved bevisstløshet og
pustestans.
K`Zc4
EjhiZg4
IâhiVcY
IâiV`
?V!eVh^ZciZcZgk`Zc#
?V!eVh^ZciZcejhiZg#
EVh^ZciZcZgk`Zc!
bZciâhiVcYZc`Vc
[dgkZggZh#
EVh^ZciZcb
dWhZgkZgZh#
CZ^!eVh^ZciZcZg^``Z
k`Zc#
?V!eVh^ZciZcejhiZg#
EVh^ZciZcZgWZk^hhia³h#
EVh^ZciZcbaZ\\Zh^
h^YZaZ^ZZiiZgZiib^cjii#
CZ^!eVh^ZciZcZg^``Z
k`Zc#
CZ^!eVh^ZciZcejhiZg
^``Z#
EVh^ZciZcZga^ka³h#
EVh^ZciZcigZc\Zg=AG#
(%'
@Ve# 23
7ad``Zg^c\Vkaj[ikZ^ZcZ
Luftrøret er et elastisk rør som holdes åpent av bruskringer. Hvis
et fremmedlegeme – en matbit, en leke eller lignende – pustes inn
og kommer ned i luftrøret, kan det sette seg fast der og dermed
blokkere luftveiene. Førstehjelpen vil avhenge av om pasienten
har delvis eller helt blokkerte luftveier, og om pasienten er våken
eller bevisstløs.
;gZbbZYaZ\ZbZg`Vc
hZiiZhZ\[Vhiâj[ikZ^ZcZ#
;³ghiZ]_ZaekZYYZak^hWad``ZgiZaj[ikZ^Zg
Dersom luftveiene bare er delvis blokkert, klarer pasienten å hoste
og kanskje be om hjelp. Dette tyder på at litt luft passerer, og
pasienten vil ofte selv kunne trekke ned nok luft til å hoste opp
fremmedlegemet.
=_ZaeeVh^ZciZciâ
]dhiZcgaj[ikZ^ZcZZg
YZak^hWad``Zgi#
Oppmuntre pasienten til selv å fortsette å hoste.
Still deg bak pasienten, og legg hendene dine flatt på hver
side av nedre del av brystkassa til pasienten.
00 Be pasienten trekke pusten så dypt som mulig og deretter
hoste kraftig.
00 Når pasienten hoster, klemmer du brystkassa til pasienten
kraftig sammen slik at trykket i brysthulen øker. Gjenta til
fremmedlegemet hostes opp.
00
00
;³ghiZ]_ZaekZY]ZaiWad``ZgiZaj[ikZ^Zg]dh
k`ZceVh^Zci
Hvis luftveiene er helt blokkert, klarer ikke pasienten å trekke
inn luft og blir blå i ansiktet. Pasienten klarer da verken å hoste
eller å snakke. Det eneste som kan hjelpe pasienten, er å få fjernet
det som blokkerer luftveiene. Ved å øke trykket i brysthulen kan
fremmedlegemet presses opp ved hjelp av den resterende luften
som er i lungene. Slag mot ryggen kan også bidra til å få løs fremmedlegemet.
HiWVèVh^ZciZcd\egZhh
d\haji[gZbbZYaZ\ZbZi
ek`ZceVh^ZcibZYWad`"
`ZgiZaj[ikZ^Zg#
(%(
00
00
00
00
00
00
Be pasienten holde hodet lavt eller bøye seg litt framover
hvis det er mulig.
Still deg bak pasienten og slå 5 kraftige slag med flat hånd
mellom skulderbladene på ryggen.
Legg armene rundt brystkassa. Knytt den ene hånda, plasser
den under brystbeinet mot mellomgulvet, og legg den andre
over den knyttede hånda.
Trykk hardt og raskt 5 ganger innover og oppover mot mellomgulvet.
Gi deretter pasienten 5 kraftige slag før du igjen trykker
hardt mot mellomgulvet, og fortsett slik.
Kontakt eventuelt lege.
Er du alene og et fremmedlegeme setter seg fast i halsen, hjelper
det å bøye seg over en stolrygg eller lignende og presse stolryggen
opp i mellomgulvet og dermed kanskje skape det trykket som må
til for å få ut fremmedlegemet.
;³ghiZ]_ZaekZY]ZaiWad``ZgiZaj[ikZ^Zg]dh
WZk^hhia³heVh^Zci
<^=AGiâWZk^hhia³heVh^Zci
bZYWad``ZgiZaj[ikZ^Zg#
Hvis pasienten er bevisstløs, skal du starte HLR. Begynn med
brystkompresjoner, som gir høyt trykk inne i brysthulen. Det
øker sjansen for at fremmedlegemet kommer opp.
Start HLR. Begynn med brystkompresjoner.
Undersøk om fremmedlegemet er kommet i munnen før
hver serie med to innblåsinger.
00 Ring 1-1-3.
00
00
Haegn\\Zcd\\^Wgnhi"
`dbegZh_dcZgeheZYWVgc#
=daYWVgcZiha^`WâYZik^hZg!d\ha
bZYÓVi]cY*\Vc\ZgbZaadb
h`jaYZgWaVYZcZ#HcjWVgcZid\\^*
Wgnhi`dbegZh_dcZg#
(%)
Hos spedbarn legger du barnet over din egen underarm. Deretter slår du barnet med flat hånd mellom skulderbladene 5 ganger.
Hjelper ikke dette, snur du barnet over på ryggen mens du støtter hodet og gir det 5 brystkompresjoner.
(Husk: bare to fingre.) Fjern forsiktig fremmedlegemet fra barnets
munn. Dersom du ikke klarer
å få opp fremmedlegemet
raskt på denne måten, ring
1-1-3. Gjenta tiltaket om
nødvendig.
@Ve# 23
H^g`jaVh_dchhk^ì
Alle cellene i kroppen trenger tilførsel av oksygen. Det er blodet
som frakter oksygenet til cellene. Når cellene ikke får nok oksygen
på grunn av svikt i blodtilførselen, kaller vi det sirkulasjonssvikt.
Svikt i blodtilførselen kan oppstå fordi det er for lite blod, eller
fordi hjertet ikke klarer å pumpe blodet ut til cellene. Det er flere
årsaker til sirkulasjonssvikt:
00
00
00
blødning
uttørring
allergisk reaksjon
00
00
CgXZaaZcZ^``Z[gcd`
d`hn\Zce\gjccVkhk^ì^
WadYiâ[³ghZaZc!`VaaZgk^YZi
h^g`jaVh_dchhk^ì#
forgiftning
hjerteinfarkt eller
hjertesvikt
=kVh`_ZgkZYh^g`jaVh_dchhk^ì4
00
Blødning kan føre til at vi får for lite blod i blodårene.
Blødningen kan være utvendig og dermed lett synlig, men den
kan også være innvendig, for eksempel i magen eller i låret. Er
blødningen innvendig, er den vanskeligere å oppdage.
00
Uttørring kan skje ved større brannskader, langvarig diaré og
oppkast eller intens svette. Ved slik uttørring vil det etter hvert
også tappes væske fra blodet, og det blir for lite blod i årene.
Kraftig allergisk reaksjon og forgiftning kan føre til at en del
større blodårer utvides. Selv om blodmengden er normal,
vil det være for lite blod til å fylle årene. Det fører til at det
kommer for lite blod tilbake til hjertet. Hjertet får for lite
blod å pumpe ut, og blodet kommer ikke fram med oksygen
til cellene.
00 Hjerteinfarkt og hjertesvikt kan føre til at hjertet blir skadet
slik at det ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen.
00
(%*
HnbeidbZgeh^g`jaVh_dchhk^ì
HnbeidbZgeh^g`jaVh_dch"
hk^ìZggVhèjhi!WaZ`!`VaY
d\àVb]jY!gVhèjah!jgd!
i³ghiZ#
Uansett hva som er årsaken til sirkulasjonssvikten, vil kroppen
reagere på samme måte:
00
00
00
00
00
Rask pust.
Pasienten puster raskere for å prøve å skaffe nok oksygen
til cellene.
Huden blir blek, kald og klam.
Huden og musklene kan klare seg uten blodtilførsel i noen
timer. Blodårene i huden og musklene trekker seg sammen,
og huden blir blek. Blodet går i stedet til livsviktige organer
som hjernen, hjertet, lungene og nyrene. De er avhengige
av blodtilførsel hele tiden.
Pulsen blir rask.
Hjertet pumper fortere for å få mer blod ut til cellene fordi
mange organer får for lite blod.
For å sjekke pulsen kan du kjenne med to fingre (ikke tommelfinger) på håndleddets pekefingerside eller på halsen
ved siden av strupehodet. Normal puls for voksne i hvile er
60–80 per minutt.
Pasienten blir urolig og kan være uklar og forvirret.
Disse symptomene kommer av nedsatt blodtilførsel til
hjernen. Selv om hjernen er ett av de organene som får mest
blod, er blodtilførselen mindre enn normalt. I tillegg er
pasienten ofte engstelig.
Pasienten blir tørst.
Dette kommer av at det er for lite væske i kroppen i forhold
til behovet.
;³ghiZ]_ZaekZYh^g`jaVh_dchhk^ì
7YZ`gdeeZchZakd\[³ghiZ"
]_ZaeZgZcW^YgVgiâ[cd`
d`hn\Zciâdg\VcZcZ#
Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt går ut på å hjelpe kroppen med
å sørge for å få nok blod og dermed oksygen til de viktigste organene. Kroppen reagerer selv med å redusere blodtilførselen til hud
og muskler. Hvis pasienten blør, er det viktig å stoppe blødningen for å hindre at situasjonen blir verre. I tillegg er det viktig at
oksygenbehovet ikke øker, og pasienten bør derfor ikke bevege
seg eller fryse. Pasienten trenger tilførsel av væske, men væske i
magesekken blir ikke sugd opp, og pasienten er like tørst. Væsken
må derfor tilføres gjennom en blodåre. Hvis pasienten får drikke,
risikerer vi at pasienten kaster opp.
(%+
@Ve# 23
Stopp synlige blødninger og hev blødende del hvis det
er mulig.
00 Sørg for at pasienten ikke fryser.
00 Ikke gi drikke.
00 Ring 1-1-3. Pasienten skal til lege eller sykehus så raskt
som mulig.
00
6`jiiZhn`YdbhiâhiVcYZg
Sykdom kan oppstå akutt, det vil si helt plutselig. Da er det viktig å observere symptomene og lytte til det pasienten eller andre
rundt forteller. Det viktigste er alltid å sørge for at pasienten puster
og har sirkulasjon. Er situasjonen så alvorlig at pasienten ikke klarer
dette selv, må vi gjøre det for han ved å gi HLR. Noen akutte sykdomstilstander er så dramatiske at pasienten dør.
En person som er bevisstløs, må få frie luftveier og legges i sideleie.
Mange sykdommer kan i en akutt fase føre til plutselig bevisstløshet.
CdZchn`YdbbZg`Vc[³gZ
iâa^khigjZcYZhîjVh_dcZg#
=_ZgiZhn`YdbbZg
Hjertesykdommer er årsaken til de fleste plutselige og uventede
dødsfall i Norge. Ved hjertesykdom kan pasienten få akutte og
klemmende smerter i brystet, ofte med utstrålende smerter til halsen og ut i venstre arm. Pasienten opplever at han får for lite luft,
blir tungpustet og kan bli kvalm. Huden blir blek, kald og klam,
og pasienten kan besvime.
=_ZgiZhn`Ydb`Vc\^V`jiiZ
hbZgiZgd\ejhiZkVch`Zg#
;³ghiZ]_ZaekZY]_ZgiZhn`YdbbZg
Førstehjelp ved hjertesykdom går ut på å redusere behovet for
oksygen. Både fysisk aktivitet og engstelse vil kreve mer oksygen.
Hevet overkropp og løse klær gjør det lettere å puste.
Ring 1-1-3.
Pasienten skal være helt i ro.
Pasienten skal sitte med overkroppen litt hevet, slik at
det er lettere å puste.
00 En bevisstløs pasient legges i sideleie.
00 Opptre rolig og vær hos pasienten.
00 Pasienten skal til sykehus.
00
00
00
(%,
:eâZeh^
:eâZeh^\^g`gVbeZgd\
WZk^hhia³h]Zi#
Epilepsi er en tilstand som kommer som anfall og kan føre til
kramper og bevisstløshet. Noen epileptikere får et forvarsel før
anfallet og rekker å legge seg ned, slik at de slipper å falle når
anfallet kommer.
;³ghiZ]_ZaekZYZeâZeh^
:chdbW²gZgYZiiZbZg`Zi!
]VgZeâZeh^#
Førstehjelp ved epilepsi går ut på å redusere skader ved eventuelt
fall, og sørge for frie luftveier mens pasienten er bevisstløs.
00 Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går som oftest over av
seg selv i løpet av 2–3 minutter.
00 Prøv å hindre at pasienten slår seg hvis han faller, og beskytt
hodet mot støt.
00 Ikke hold pasienten fast under krampeanfallet, men sørg for
frie luftveier.
00 Legg pasienten i sideleie etter at krampene har sluttet, og
vær hos han til han våkner.
00 Hvis anfallet varer lenger enn fem minutter, eller ved flere
anfall etter hverandre, ring 1-1-3.
9^VWZiZh
Diabetes er en stoffskiftesykdom som fører til for mye sukker i
blodet. Når en med diabetes behandles med insulin, kan han også
få for lite sukker i blodet. For lite eller for mye sukker i blodet kan
føre til bevisstløshet.
9^VWZiZh`Vc\^[dg]³niZaaZg
[dgaVkiWadYhj``Zg#7Z\\Z
YZaZg`Vc\^WZk^hhia³h]Zi#
(%-
@Ve# 23
;³ghiZ]_ZaekZY[dgaîZhj``ZgÄ^chja^ch_d``
Hvis pasienten har for lite sukker i blodet, vil han merke det ved
at han blir svimmel, sulten, skjelven, irritabel og kvalm. Pusten
går raskere, og pasienten blir engstelig og ofte aggressiv. Vi sier at
pasienten har føling. Situasjonen kan oppstå forholdsvis raskt.
Hvis pasienten er våken, skal han spise eller drikke
noe sukkerholdig.
00 Er pasienten bevisstløs, ring 1-1-3. Gni eventuelt litt
honning eller melisglasur på innsiden av kinnene.
00 Sørg for at pasienten har frie luftveier.
00
;³ghiZ]_ZaekZY[dgbnZhj``ZgÄY^VWZiZh`dbV
Denne tilstanden utvikler seg mer gradvis. Pasienten blir tørst
over tid, får tørr hud, og det lukter etter hvert aceton (neglelakkfjerner) av utåndingsluften. Diabeteskoma kalles det først når
pasienten er bevisstløs. Pasienten må til lege eller sykehus for å få
tilført insulin.
00
00
00
Sørg for at pasienten har frie luftveier.
Ring 1-1-3.
Pasienten må til lege eller sykehus.
6hibV
Ved et astmaanfall opplever pasienten at det er spesielt vanskelig å
puste ut. Luftveiene blir trangere enn normalt, slimhinnene hovner
opp, og slimproduksjonen øker, noe som ofte gir hoste. Pasienten
føler at han ikke får nok luft og blir ofte engstelig av den grunn.
6hibV\^gigVc\Zaj[ikZ^Zg
d\ejhiZkVch`Zg#
;³ghiZ]_ZaekZYVhibVVc[Vaa
La pasienten sitte med hevet overkropp og uten
stramtsittende klær.
00 Prøv å roe ned pasienten.
00 Finn fram eventuelle medisiner pasienten har,
og hjelp han med å få dem i seg.
00 Ring 1-1-3 ved langvarige anfall.
00
(%.
;ZWZg`gVbeZg
;ZWZg`gVbeZg`Vc\êjhiZ"
hidee#
Små barn kan få kramper når temperaturen stiger. Når temperaturen blir veldig høy, stivner kroppen, og barnet får rykninger. Blikket blir fjernt, og pusten kan stoppe helt opp. Anfallet varer ofte
et par minutter. Etter anfallet sovner vanligvis barnet.
;³ghiZ]_ZaekZY[ZWZg`gVbeZ
Kle av barnet og ta det inn i et kjølig og luftig rom (ikke
trekk).
00 Legg barnet på siden etter anfallet slik at det puster lett.
00 Kontakt lege hvis det er første gang barnet har feberkrampe.
00 Ved senere febertilstander kan barnet gis febernedsettende
medisiner hvis temperaturen nærmer seg 39 °C.
00
(&%
@Ve# 23
HVbbZcYgV\
A^kgZYYZcYZ[³ghiZ]_ZaeZg[³ghiZ]_Zae[dggZYYZ
a^k!d\YZibh`_ZgVhì#H_Z``[³ghidbeVh^ZciZc
Zgk`Zc#=k^heVh^ZciZcZgWZk^hhia³h!`Vc]Vc
`kZaZhVkZ\Zcijc\Z!d\YjbYZg[dgh³g\Z[dg[g^Z
aj[ikZ^Zg[dgVi]Vch`Va[ejhiZ#9ZgZiiZgh`VaYj
aZ\\ZWZk^hhia³hZ^h^YZaZ^Z#
=k^heVh^ZciZc^``ZejhiZg!h`VaYj\^]_ZgiZ"ajc\Z"
gZYc^c\=AG/9jh`Va\^(%Wgnhi`dbegZh_dcZgd\
'bjcc"iâ"bjcc"^ccWah^c\Zgdhk#iâkd`hcZ#Iâ
WVgch`VaYjhiVgiZbZY*^ccWah^c\Zgd\h(%
Wgnhi`dbegZh_dcZg#9ZgZiiZg'^ccWah^c\Zgd\(%
Wgnhi`dbegZh_dcZgha^`hdbbZYkd`hcZ#Ehb
WVgcYZ``ZhWYZbjccd\cZhZkZY^ccWah^c\Zg#
=k^hYjhdb[³ghiZ]_ZaeZgejhiZg[dgbnZ!`VcYj
[eg^``^c\Zg^Òc\gZcZd\hk^bbZa]Zi#9VbYj
]daYZejhiZc^XV#'%hZ`jcYZg#
9j`VcVkhajiiZbZY=AGZiiZg(%b^cjiiZg]k^h
Yj^``ZkZciZghcVga^\]_Zae!ZaaZgeVh^ZciZcZg
cZY`_³ai#
7ad``Zg^c\Vkaj[ikZ^ZcZ
;gZbbZYaZ\ZbZg![dgZ`hZbeZabVid\aZ`Zg!`Vc
hZiiZhZ\[Vhiâj[ikZ^ZcZd\]^cYgZViYZi`dbbZg
cdàj[iiâajc\ZcZ#KZYYZak^hWad``ZgiZaj[ikZ^Zg
h`VaYj]_ZaeZeVh^ZciZc]dhiZ#
=k^haj[ikZ^ZcZZg]ZaiWad``Zgi!bYjhiWVèVh^"
ZciZcd\egZhhZji[gZbbZYaZ\ZbZikZYign``Z
]VgYi^ccbdibZaadb\jakZiîâaZ\\iâha]VgYi
bZaadbh`jaYZgWaVYZcZ#
=k^heVh^ZciZcZgWZk^hhia³h!h`VaYj\^=AG#
H^g`jaVh_dchhk^ì
CgXZaaZcZ^``Z[gcd`d`hn\Zce\gjccVk
hk^ì^WadYiâ[³ghZaZc!`VaaZgk^YZih^g`jaVh_dch"
hk^ì#9ZiZgÓZgZ\gjccZgiâViYZi`Vcdeehi
h^g`jaVh_dchhk^ì/Wa³Yc^c\!jii³gg^c\!VaaZg\^h`
h_d``![dg\^[ic^c\ZaaZghk^ì^]_ZgiZihejbeZZkcZ#
HnbeidbZgeh^g`jaVh_dchhk^ìZggVhèjhi!
WaZ`!`VaYd\àVb]jY!gVhèjah!jgdd\i³ghiZ#
Hdb[³ghiZ]_ZaeZg`VcYjWaVciVccZiW^YgVbZY
hideeZWa³Yc^c\#
6`jiiZhn`YdbhiâhiVcYZg
CdZchn`YdbbZg`Vc[³gZiâa^khigjZcYZhîjV"
h_dcZg#
=_ZgiZhn`Ydb`Vc\^V`jiiZhbZgiZgd\ejhiZ"
kVch`Zg#9ZiZgk^ì^\VieVh^ZciZcZg^gdbZY]ZkZi
]dYZZcYZiâ]ZahZeZghdcZaa`dbbZg#
:eâZeh^\^g`gVbeZgd\WZk^hhia³h]Zi#KZYWZk^hhi"
a³h]ZiZgYZik^ì^\eVhhZeVieVh^ZciZc]Vg[g^Z
aj[ikZ^Zg#
9^VWZiZh`Vcd\h[³gZiâWZk^hhia³h]Zi]k^hWadY"
hj``ZgZiWa^g[dgaVkiZaaZg[dg]³ni#KZY[dgaVki
WadYhj``ZgigZc\ZgeVh^ZciZchj``Zg!kZY[dg]³ni
WadYhj``ZgigZc\Zg]Vc^chja^c#
6hibV\^gigVc\Zaj[ikZ^Zgd\ejhiZkVch`Zg#EVh^Zc"
iZcejhiZgWZhibZY]ZkZidkZg`gdeed\cg]Vc[g
bZY^h^cZcZ]VcWgj`Zg#
;ZWZg`gVbeZg`Vcdeehi]dhWVgcbZY]³n[ZWZg
d\`Vc\êjhiZhidee#;dghZc`ZiZbeZgVijgZc
bWVgcZiVk`_³aZh#
EheZYWVgch`VaYjWYZhabZYÓVi]cYe
gn\\Zcd\\^Wgnhi`dbegZh_dcZgcgaj[ikZ^ZcZZg
]ZaiWad``Zgi#
(&&
Pqqhbwfs
Lpsu!ph!hpeu
Nfs!!hkÀsf
' =kVZga^kgZYYZcYZ[³ghiZ]_Zae4
'/ 9j\gZcijgêVg`Zcd\hZgZcbVcca^\\Z^
\gZhhZi#9j]³gZgVi]Vchi³ccZghkVì#9j\g
Wdgiiâ]Vc#9j[ghk^Yi`dciVìbZYbVc"
cZc!bZcZiiZgZieVgb^cjiiZgb^hiZgYj`dc"
iVìZc#;dgàVg]kâ`Zc[³ghiZ]_ZaeYjkâ\^#
( =kdgaZc\Z`Vc]_ZgcZXZaaZcZàVgZhZ\jiZc
d`hn\Zc4
) =kdgYVc`VcYjh_Z``ZdbZceZghdcZg
WZk^hhia³h4
* =kVZg\gjccZciâViWZk^hhia³hZ^``Zh`Va
a^\\Zegn\\Zc4=kdgYVch`VaYZa^\\Z4
+ =kVbZcZhbZY[g^Zaj[ikZ^Zg!d\]kdgYVc`Vc
Yj\^ZceZghdcYZi4
, =kâ`ZhVchZgWgj`ZgYj[dgh_Z``ZdbZc
eZghdcejhiZg!d\]kdgYVcWgj`ZgYjhVchZcZ4
- =kVbZcZhbZY=AG47Zh`g^k[gVb\Vc\h"
biZc[dgkd`hcZd\[dgWVgc#
. =kâ`ZegdWaZbZg`VcdeehikZY=AG!d\
]kdgYVch`VaYZja^`ZegdWaZbZcZa³hZh4
/ =k^hYjZgVaZcZdb\^=AG!]kdgaZc\Zh`Va
Yj]daYZe4
'& =kVbZcZhbZYWad``ZgiZaj[ikZ^Zg4
D\]kâ`Zc[³ghiZ]_ZaekâYj\^4
'' =kdgYVch`VaYj]_ZaeZZiheZYWVgchdb]Vg
]ZaiWad``ZgiZaj[ikZ^Zg4
'( CZkc\gjccZgiâViZceZghdc[gh^g`jaV"
h_dchhk^ì#
') =kâ`ZhnbeidbZginYZgeh^g`jaVh_dchhk^ì4
'* =kdgYVc`VcYjdeeYV\ZViZceZghdc`Vc]V
ZcV`jii]_ZgiZhn`Ydb!d\]kdgYVc`VcYj
]_ZaeZkZY`dbbZcYZ4
'+ =kdgYVcVgiZgZeâZeh^hZ\!d\]kdgYVc`VcYj
]_ZaeZZchdb[gZiZeâZei^h`Vc[Vaa4
', =kdgYVc`VcYjdeeYV\ZViZceZghdc]Vg[dg
aîZZaaZg[dgbnZhj``Zg^WadYZi!d\]kdgYVc
`VcYj]_ZaeZ4
'- =kâ`ZhnbeidbZg\^gVhibVVc[Vaa!d\]kdgYVc
`VcYj]_ZaeZZchdb]VgZiVhibVVc[Vaa4
'. =kZbZgjihVii[dg[ZWZg`gVbeZg!d\]kdgYVc
`VcYj]_ZaeZZchdb]VgYZi4
(&'
(& 9jZge]niiZijgbZYcdZckZccZg#:cYV\
`dbbZgZ^YVbZ[gVcVWd]niiVa³eZcYZ#=jc
[dgiZaaZgVibVccZc]ZccZh]Vg[Vaidb^ccZ!
d\]jc[g^``Z`dciVìbZY]Vc#=jcWZgdb
]_Zae#9jd\ZieVgVkkZccZcZY^cZa³eZgWdgi
iâ]niiV#BVccZchZga^ka³hji#9jeg³kZg[
`dciVì!\^g[g^Zaj[ikZ^Zgd\h_Z``Zgdb]Vc
ejhiZg#=VcejhiZg^``Z!d\YjhiVgiZg=AG#
00 :
iiZg`dgii^Y[naaZhbjccZc]VchbZY
bV\Z^cc]daY#=kV\_³gYj4
00 9
j[dgihZiiZgbZY=AGd\Wa^gZiiZg
cdZcb^cjiiZghk^bbZa#=kV\_³gYj4
;dgàVg]kdg[dg#
00 :
iiZg]V\îi=AG^XV#(%b^cjiiZgZg
bVccZc[dgihViia^ka³h#9jajgZgedbYj
h`VaVkhajiiZ=AG#=kâ`ZkjgYZg^c\Zgb
Yj\_³gZ^[dg]daYiâYZiiZhe³ghbaZi4
('JcYZgZib^YYV\hhZah`VegZ^hZgZckd`hZc
bVcchZ\d\iVghZ\iâ]VahZc#=VcàVgZg
^``Zh^cdZd\WZ\nccZgWa^Waa^\^Vch^`"
iZi#=VchZgh`gZbiji#=kV`Vc]Vh`_ZYY4
;dgàVg]kVYjkâ\_³gZ#
(( <_³g\gZ^Z[dg]kdgYVc`gdeeZcgZV\ZgZgkZY
Zc`gV[i^\Wa³Yc^c\#=kdgYVc`VcYjhZVi
`gdeeZcgZV\ZgZgha^`4IZ\cZceZghdcd\
bVg`Zg]kâ`Z[dgVcYg^c\Zghdbh`_ZgkZY
h^g`jaVh_dchhk^ì#
() 9j`dbbZg\ZcYZekZ^[gVWji^``Zc#
:c\jii[gVcVWdaV\ZihnàZg[dgW^YZ\#A^`Z
ZiiZgVi]Vc]VgeVhhZgiYZ\!hZgYjVi]Vc
igZ[[Zg[dgiVjh`VciZc!hijeZg[gVbdkZgd\
Wa^ga^\\ZcYZ#=VcZgk`Zc!bZcaîiWaZ^`#
=VcàV\ZgdkZgkdcYi^bV\Zc#=kV`Vc]V
h`_ZYY4=kVkâYjhe³ggZdbd\jcYZgh³`Z4
=kVhaV\h[³ghiZ]_Zaek^Yj\^4
@Ve# 23
J!ezcefo
(* 9jZge]niiVbZYWZhiZbdgd\WZhiZ[Vg#:c
YV\YZgZZgjiZd\gdg!deeaZkZgYjViWZhiZ[Vg
eajihZa^\hideeZggd!iVghZ\iâWgnhiZid\
]VginYZa^\hidgZhbZgiZg#7ZhiZbdggZ^hZghZ\
^WiZcd\gdeZgZiiZg]_Zae#9jhZg]jcZg
gZYY#;dgàVg]kdgYVcYjkâ]cYiZgZYZccZ
hîjVh_dcZc#
(. AZhdba^khhiâhhn`YdbbZg^`VeîiZa&%#
(+ :càVhhZkZcc^ccZhdbYjkZi]VgY^VWZiZh!
Wa^g^ggîVWZad\aîiV\\gZhh^k!d\YjhZg]jc
h`_ZakZgaîie]ZcYZcZ#=kV`Vck²gZghV"
`Zc!]kV\_³gYjd\]kdg[dg4
V
dgàVg]kdgYVcgZhe^gVh_dchdg\VcZcZ
;
[jc\ZgZg[dgVi`gdeeZch`Va[d`hn\Zc
iâXZaaZcZ#
W
gk^\^gbjcc"iâ"bjcc"^ccWah^c\!ejh"
C
iZgk^^cc»Wgjìaj[i¼iâYZchdbigZc\Zg
YZi#=kdgbnZd`hn\ZcZgYZi^YZcaj[iV4
(, 9jZgWVgcZkVì[dgZc'"g^c\ZcZiiZgb^Y"
YV\#9jhZgVi_ZciVWa^ghaVeed\`_ZccZgVi
]jcWa^gkVgb#:iiZgZchijcY[gWVgcZi`gVb"
eZg#=kV\_³gYjd\]kdg[dg4@jccZYj\_dgi
cdZi^Ya^\ZgZ4
(- AV\ZceaV`ViZaaZgWgdh_ngZhdbk^hZgZcdkZg"
h^ìdkZgV`jiiZhn`YdbhiâhiVcYZgd\]kdgYVc
Zch`Va]_ZaeZ#
V
=kVh`_Zg^]_ZgiZikZY]_ZgiZ^c[Vgì4
W
kdgYVc`VcZcbZYY^VWZiZhh³g\Z[dg
=
ViWadYhj``ZgZiZghiVWâi!ha^`ViYZi^``Z
deehig^chja^ch_d``ZaaZgY^VWZiZh`dbV4
(/ AZhdbgZhe^gVh_dchdg\VcZcZeh^YZ&..#
)& AZhdbh^g`jaVh_dchdg\VcZcZeh^YZ'%(#
V
`g^kZicdiVidb]kdg[dgk^]Vg]_ZgiZ
H
d\WadYgZg!d\]kâ`Zdee\VkZgY^hhZ
dg\VcZcZ]Vg#
W
dgàVgh]kdg[dgk^h`Va\^Wgnhi`db"
;
egZh_dcZgcg]_ZgiZi^``Zhag#
X
dgàVg]kdg[dghnbeidbZcZeh^g`jaV"
;
h_dchhk^ìZghdbYZZg#
Qsblujtl
£kYZgZe]kZgVcYgZ/
00 <^[g^Zaj[ikZ^Zgd\k^h]kdgYVcYjkâ
jcYZgh³`Zdb]VcZaaZg]jcejhiZg#
"AZ\\ZcbZYZaZk^h^YZaZ^Z#
"K^h]kdgYVcYj\g[gVbcgYjÒccZgZc
eZghdchdbk^hZghZ\k²gZWZk^hhia³h#
"K^h]kdgYVcYjkâ\[gVbcgYjÒccZg
ZceZghdchdbk^hZghZ\^``ZejhiZ#
"£ke]_ZaeZZceZghdcbZYYZak^hZaaZg
]ZaiWad``ZgiZaj[ikZ^Zg#
00 <hVbbZcidd\idd\gdaaZheâaYZja^`Z
V`jiiZhn`YdbhiâhiVcYZcZd\k^hg^ì^\
[³ghiZ]_Zae#
00 7gj`Zc[³ghiZ]_ZaehYd``Zd\³kYZgZe
Wgnhi`dbegZh_dcZgd\bjcc"iâ"bjcc"
^ccWah^c\Zg#CgYZgZ]Vg³kYZchijcY!
\^gYZgZ=AG^(b^cjiiZg#
(&(
@VeîiZa&(
<ZcZgZaa[³ghiZ]_Zae
<hWb³h[fbWd[d
00ji[³gZ\gjccaZ\\ZcYZ
[³ghiZ]_Zae
DgY[dgàVg^c\Zg/
<gjccaZ\\ZcYZ[³ghiZ]_Zae/
7Vh^h[ZgY^\]ZiZg^[³ghiZ]_Zae#
De fleste førstehjelpssituasjonene krever ikke livreddende
førstehjelp. I dagliglivet er det mange situasjoner som krever
generell førstehjelp. Vi skal se på noen eksempler.
BVgXjhZgekZ^^cc^]jhZid\]³gZgZi]na#=Vca³eZg^cc
d\hZgbdgZchikZY`_³``ZcWZc`ZcbZYZch`Vge`c^k
^YZcZcZ]cYVd\Zc`gV[i^\Wa³Yc^c\[gVYZcVcYgZ#BVg"
Xjha³eZgZiiZgZi]cYàZhdbbdgZc`VceV``Z^ccYZc
Wa³YZcYZ]cYV^#
AZcZZghVbbZcbZYkZcc^ccVhêWVYZhigVcYV#=jc
hijeZgji^!bZc`dbbZg\Vch`Z[dgijbaZideed\[dgiZaaZg
Vi]jc]Vghaii]dYZi^ZchiZ^cjcYZgkVccZi#=jcàV\Zg
dkZghbZgiZg^cV``Zcd\eg^``^c\d\jihigaZcYZhbZgiZg
^WZ\\ZVgbZg#
:^gV]Vga²gi\#=jcji[dgh`ZgYZibZhiZ!WYZ^]naaZg
d\^ccZ^h`Ve!d\]jcejiiZgYZi]jcÒccZg!^bjccZc#
:^gVecZgh`VeZijcYZgdeekVh`WZc`Zcd\hZgbVc\Z
heZccZcYZÓVh`Zg#=jchcjgd\kZcYZgeYZbd\ejiiZg
YZi]jcÒccZg!^bjccZc#:cVkÓVh`ZcZ`dbbZgYZi
cdZjiVk!d\:^gViVgZc\dYhajg`[dg`_ZccZ#BVaZcZ
`dbbZgjie`_³``ZcZid\hZgYViiZgZca^\\Ze\jakZi#
;aVh`VbZYhiZgìkVh`Zb^YYZaa^\\ZgkZYh^YZcVk]ZccZ#
I eksemplene over er det situasjoner med sårskade, nakkeskade og forgiftning. I dette kapitlet kan du lære hvordan
du skal håndtere slike situasjoner. I tillegg kan du lære om
øyeskader, neseblødning, brannskade, heteskade, nedkjøling,
frostskade, forstuing, brudd, ledd ute av stilling og rygg- og
hodeskade.
(&)
@Ve# 24
;;!hfofsfmm!gÀstufikfmq
AZha²gZeaVcbaZie[dg"
g^\Zh^YZd\aV\YZ\Y^cZ
Z\cZa²g^c\hba#
;³gYj\gk^YZgZ/
Hvordan ville du håndtere situasjonene som Marcus, Lene og
Malene opplevde i historien på forrige side?
CgYj]VgVgWZ^YZiYZ\
Yjh_Z``ZdbYj]VgcYY
baZcZY^cZ#
(&*
Hgh`VYZg
Hg`VcdeehiebVc\Z
biZg#
Det er mange forskjellige grunner til at vi får sår. For eksempel
kan vi skjære oss på en skarp kniv, tråkke på en spiker, snuble
i trappa, falle av sykkelen eller bli påkjørt. Du har sikkert hatt
sår mange ganger, og du kan jo tenke etter hva som var årsak til
sårene. Vi skiller mellom overfladiske og dype sår.
DkZgÓVY^h`Zhg
=jYd\ha^b]^ccZgh`VYZh
kZYdkZgÓVY^h`Zhg#
Ved overfladiske sår er bare hud eller slimhinner skadet. Det
kan være skrubbsår eller rifter. Overfladiske sår kan vi som regel
behandle selv.
;³ghiZ]_ZaekZYdkZgÓVY^h`Zhg
GZcZhgbZYhg`VciZg
hdba^\\Zg^cciâ]kZgVcYgZ!
\gdgWZhi#
G³Yi!]dkZci!kVgbid\
hbZgiZ[jaaihgZgiZ\c
e^c[Z`h_dc#
(&+
For at et sår skal gro best mulig, må det være rent. Sår med sårkanter som ligger inntil hverandre, vil gro raskere og gi et mindre
arr enn et sprikende sår. Noen ganger er det nødvendig å sy såret
for å holde sårkantene inntil hverandre, for eksempel hvis såret er
over et ledd der det er stor bevegelse. Sprikende sår i ansiktet bør
som regel syes for at arret skal bli minst mulig skjemmende.
Hvis såret etter noen dager blir rødt, hovent, varmt og smertefullt, er det blitt infeksjon i såret. Kroppen klarer som regel å
bekjempe betennelsen i løpet av få dager. Hvis såret er i ansiktet,
eller du synes det tar lang tid før det gror, bør du oppsøke lege.
Hvis såret har kommet av dyrebitt, skal du alltid oppsøke lege.
@Ve# 24
00
00
00
00
Rens såret med rent vann eller sårrensemiddel.
Plastre sammen sår som spriker.
Dekk til såret med plaster eller en bandasje.
Oppsøk lege ved sår etter dyrebitt.
9neZhg
Dype sår vil si sår som går gjennom huden og til vev under
huden. På de fleste stedene på kroppen er det et fettlag i underhuden. Hvis det er synlig fett i bunnen av såret, er det mest sannsynlig et dypt sår. Ved dype sår kan nerver, sener, store blodårer eller
indre organer også være skadet. Sårskader på hender og fingre kan
være vanskelige å vurdere. Nerver og sener kan lett skades og krever behandling på sykehus. Alle dype sår skal vurderes av lege. Det
er likevel viktig å gi riktig førstehjelp. Hva slags førstehjelp vi gir,
er avhengig av hva slags sår det er.
Vi skiller mellom:
00 sår som blør mye
00 forurenset sår
00 sår med fremmedlegeme
00 avkuttet legemsdel
9neZhg\giâkZkjcYZg
]jYZc#CZgkZg!hZcZg!hidgZ
WadYgZgd\^cYgZdg\VcZg
`VcYZg[dgk²gZh`VYZi#
(&,
;³ghiZ]_ZaekZYYneZhg
9neZhg`Vc\^Vakdga^\
Wa³Yc^c\!^c[Z`h_dc!hi^k"
`gVbeZ!cZgkZh`VYZ!hZcZ"
h`VYZd\h`VYZe^cYgZ
dg\VcZg#
Førstehjelp ved dype sår går ut på å hindre ytterligere skade. En
kraftig blødning kan føre til sirkulasjonssvikt. Det er alltid stor
risiko for at såret er forurenset med mange bakterier som kan gi
infeksjon. Er såret forurenset av jord, urent vann eller dyrebitt,
er det fare for at pasienten har fått i seg stivkrampebakterier, som
kan gi svært alvorlig sykdom hvis det ikke behandles.
Ved dype sår er det fare for nerve- eller seneskade, noe som
fører til at pasienten mister følelse eller evne til å bevege muskelen
som senen var festet til. Skaden som kan skje hvis vi fjerner et fastsittende fremmedlegeme i et sår, er at deler av fremmedlegemet kan
bli sittende igjen. I tillegg kan du gjøre ytterligere skade i vevet ved
å fjerne det. Sårskader i bryst og mage kan føre til skade på indre
organer. Disse kan være livstruende. Hvis en legemsdel er avkuttet,
kan den ved riktig behandling noen ganger settes på igjen.
00
HideeWa³Yc^c\Zc!h`naa
hgZi!YZ`ìâ!hi³iidee
[gZbbZYaZ\ZbZg#
00
00
00
00
Stopp eventuell blødning ved å trykke hardt mot såret, hev
det blødende stedet og legg en trykkbandasje.
Skyll vekk synlig forurensning hvis mulig.
Dekk til såret med ren eller steril bandasje.
Støtt opp rundt et eventuelt fremmedlegeme og legg en støttebandasje.
Avkuttet legemsdel skal oppbevares kjølig, innpakket i
fuktede saltvannskompresser.
7a³Yc^c\ZchideeZhkZYign``Z]VgYibdi
hgZid\]ZkZYZcWa³YZcYZYZaZc#
(&-
Hi³iiZWVcYVh_ZkZYcZgkZ"ZaaZg
hZcZh`VYZ^]cYV#
Ign``WVcYVh_Z
<aVhhWîhdbhi³iiZhdee[³g
WVcYVh_Zg^c\#
@Ve# 24
00
00
Sørg for sirkulasjon og respirasjon.
Kontakt lege eller ring 1-1-3.
Hvis såret etter noen dager blir rødt, hovent, varmt og smertefullt,
har det blitt infeksjon i såret. Da bør lege kontaktes. Hvis symptomene utvikler seg raskt, og pasienten i tillegg får feber og nedsatt allmenntilstand, skal lege eller 1-1-3 kontaktes umiddelbart.
;dgiZaadbhgh`VYZgYj]Vg]Vii!d\]kdgYVcYZ]VgWaîi
WZ]VcYaZi#KVgYZidkZgÓVY^h`ZZaaZgYneZhg4
Hg^³nZi
Sårskade i øyet oppstår først og fremst på grunn av fremmedlegemer på øyet. Noen fremmedlegemer, for eksempel jernfliser, fester
seg på øyet, mens mange fremmedlegemer, for eksempel en kvist,
skader øyet uten å feste seg. Lut og syrer gir etseskader. Får en lut
eller syrer i øynene, kan en miste synet. Øyet er et følsomt organ,
og det kan gjøre fryktelig vondt når det blir skadet.
;gZbbZYaZ\ZbZgZgd[iZhi
ghVìâhg^³nZi#
;³ghiZ]_ZaekZYhg^³nZi
Hvis sårskaden har oppstått på grunn av et fremmedlegeme, kan
vi prøve å fjerne det. Men gnir vi på øyet, er det stor fare for at vi
får sår på øyet. Hvis vi gnir på det andre øyet, begynner tårene å
renne, og fremmedlegemet kan vaskes bort av tårene. Hvis fremmedlegemet ikke kan fjernes, skal øyet holdes i ro. Når vi ser med
det friske øyet, vil det «syke» øyet følge bevegelsene, og det får
dermed ikke ro. Ved etseskader er det viktig å skylle raskt og lenge
med rennende, lunkent vann.
;_Zgc[gZbbZYaZ\ZbZi
d\]daY³nZi^gd#
Skyll øyet raskt og lenge ved
etseskade.
00 Fjern om mulig fremmedlegemet,
gni eventuelt på det andre øyet for
å framkalle tårer.
00 Legg bandasje over begge øynene.
00 Pasienten skal til lege.
00
7Z\\Z³ncZcZh`Vak²gZ\dYi
iâYZ``Zi#
£nZih`naaZh#
(&.
CZhZWa³Yc^c\
CZhZWa³Yc^c\ZgkVca^\[dg
cdZcd\h_ZaYZc[dgVcYgZ#
Neseblødning kan oppstå uten noen åpenbar grunn. Noen blør
ofte neseblod, mens andre har kanskje aldri opplevd det. Neseblødning i den myke delen av nesa er det vanligvis lett å stoppe.
Dersom det blør lenger oppe, er det nødvendig med hjelp av lege.
;³ghiZ]_ZaekZYcZhZWa³Yc^c\
@aZb[dghideeZcZhZ"
Wa³Yc^c\#
Klem neseborene hardt sammen rett nedenfor der
nesebeinet slutter, i inntil 20 minutter.
00 Hold hodet lett framoverbøyd, slik at pasienten
slipper å få blod i svelget.
00 Hvis blødningen ikke stopper, skal pasienten til lege.
00
7gVcch`VYZg
HiZg`kVgbZe]jYZc\^g
WgVcch`VYZ#
K^YZaZgWgVcch`VYZg^cc
îgZ[dgh`_Zaa^\Z\gVYZg/
[³ghiZ"!VccZc"d\igZY_Z"
\gVYh[dgWgZcc^c\!Vk]Zc\^\
Vk]kdgYneh`VYZcZg#
Blir huden utsatt for sterk varme over en kort eller lengre periode,
vil det oppstå brannskade. Etsende stoffer og elektrisitet vil gi
samme type skader.
Vi deler brannskader inn i tre forskjellige grader: første-, annenog tredjegrads forbrenning, avhengig av hvor dyp skaden er.
Ved førstegrads forbrenning vil bare det øverste laget i huden,
overhuden, bli skadet. Huden blir rød, og det svir. Solbrenthet er
en vanlig førstegrads forbrenning. Huden vil ikke få varige men.
KZY[³ghiZ\gVYh[dgWgZcc^c\
Wa^g]jYZcg³Y#
;³ghiZ\gVYh[dgWgZcc^c\#
('%
@Ve# 24
Ved annengrads forbrenning vil
skaden gå lenger ned i huden. Både
overhuden og lærhuden blir skadet.
Huden blir rød, hoven og smertefull. Det danner seg væskefylte
blærer under overhuden. Det kommer av at blodplasma siver ut fra
små blodårer. Blærene kan komme
raskt eller etter noen timer. Med
riktig behandling vil ikke huden få
varige men.
KZYVccZc\gVYh[dgWgZc"
c^c\YVccZhYZik²h`Z[naiZ
Wa²gZg#
6ccZc\gVYh[dgWgZcc^c\#
Ved tredjegrads forbrenning vil alle
lagene i huden bli skadet, og skaden
kan også gå lenger ned i underliggende vev. Huden dør på det forbrente området, og den blir gråhvit
eller svart av forkulling. Huden blir
etter hvert erstattet av arrvev.
Ofte vil et forbrent område ha både
første-, annenog tredjegrads forbrenning. I den første tiden kan det
være vanskelig å vurdere hvor dyp eller
omfattende brannskaden er.
KZYigZY_Z\gVYh[dgWgZcc^c\
Wa^g]ZaZ]jYZch`VYZi#
IgZY_Z\gVYh[dgWgZcc^c\#
For å kunne beregne hvor stort omfang skaden har, kan du bruke
hånda. En håndflate med utstrakte fingre utgjør 1 prosent av pasientens kroppsoverflate. 1–2 prosent annenog tredjegradsforbrenning skal behandles av lege.
&Ä'egdhZciVccZc"d\
igZY_Z\gVYh[dgWgZcc^c\
h`VaWZ]VcYaZhVkaZ\Z#
7gj`]cYÓViZbZidYZceZcbZYZaZkd\Òccji]kdg
bVc\ZegdhZciVk`gdeeZcgn\\Zcji\_³g#=kdgbnZji\_³g
YZidb]VakZgn\\ZcZg[dgWgZci4=k^hYZiZgVccZc"ZaaZg
igZY_Z\gVYh[dgWgZcc^c\!]kV\_³gYjYV4
('&
;³ghiZ]_ZaekZYWgVcch`VYZg
;³ghiZ]_ZaekZYWgVcch`VYZg
\gjie[dgZWn\\ZniiZga^"
\ZgZ[dgWgZcc^c\!^c[Z`h_dc
d\h^g`jaVh_dchhk^ì#
Førstehjelp ved brannskader går ut på å forebygge ytterligere
forbrenning, infeksjon og sirkulasjonssvikt.
Et forbrent område kan bli mer forbrent hvis varmen i det
forbrente området ikke stoppes. Med åpne sår er det alltid fare
for infeksjon. Hvis det blir sårinfeksjon i et forbrent område,
vil helingstiden bli lenger, og sjansene for at huden blir fin igjen,
blir mindre.
Ved annen- eller tredjegrads forbrenning vil det sive mye væske
fra sårflatene. Væsketapet kan bli så stort at pasienten kan få
sirkulasjonssvikt. Hvis pasienten har annen- eller tredjegrads
forbrenning på 15–20 prosent av kroppsoverflaten, kan det
oppstå sirkulasjonssvikt i løpet av noen timer hvis han ikke får
behandling. Brannskader som har mindre omfang, kan også
føre til sirkulasjonssvikt.
7gVcch`VYZch`VaVk`_³aZh
d\YZ``ZhiâbZYhiZgâZ!
[jì^\ZWVcYVh_Zg#
Avkjøl med kaldt vann i noen minutter og deretter i vann
med en temperatur på ca. 20 °C i 20–30 minutter. Nedkjølingen virker smertelindrende. Vær oppmerksom på at barn
blir raskere nedkjølt enn voksne. Derfor bør nedkjølingsvannet for barn holde en temperatur på ca. 28–30 °C.
00 Gi eventuelt en smertestillende tablett eller stikkpille eller
salve som virker bedøvende.
00 Ikke stikk hull på blemmer.
00
GVh`cZY`_³a^c\^kVcc`Vc
gZYjhZgZh`VYZc#
(''
@Ve# 24
Klipp bort brente klær rundt såret, slik at den fastbrente
delen sitter igjen. Ikke fjern fastbrente klær fra selve såret.
00 Dekk til med sterile, helst fuktige bandasjer.
00 Pasienten skal til lege eller sykehus ved skader på mer enn
1–2 prosent av kroppsoverflaten hvis det er annen- eller
tredjegrads forbrenning.
00 Hvis det er stor brannskade eller pasienten har problemer
med å puste fordi brannskaden er i ansiktet eller på halsen,
ring 1-1-3 straks.
00
Høyvoltskader behandles som ovenfor. Husk at strømmen må
være avslått før du berører den som er skadet, og pasienten skal
alltid legges inn på sykehus.
=ZiZ"d\`jaYZh`VYZg
Normal kroppstemperatur er mellom 36,5 og 37,5 °C. Kroppen
har mekanismer for å opprettholde denne temperaturen. Når vi
blir varme, svetter vi for på den måten å avkjøle kroppen. Når
vi blir avkjølt, begynner vi å skjelve for å øke forbrenningen og
dermed produsere mer varme. I noen sammenhenger klarer ikke
kroppen å opprettholde normal kroppstemperatur, men blir for
varm eller for kald.
=ZiZhaV\
Heteslag er en tilstand med kraftig økt kroppstemperatur. Heteslag kan oppstå når det er varmere omgivelser enn det kroppen
er vant til. Hvis det i tillegg er høy luftfuktighet, er en enda mer
utsatt for heteslag. Grunnen er at kroppens evne til å kvitte seg
med varme gjennom svette vil bli dårligere. I tillegg til varme
og eventuelt fuktige omgivelser vil en være ekstra utsatt for heteslag ved:
00 mye fysisk aktivitet
00 for mye og uegnet påkledning
00 for liten tilførsel av vann og salt
00 infeksjonssykdom med feber
00 alkoholinntak (alkohol fører til økt urinutskilling).
Hvis en reiser til et sted der det er mye varmere enn en er vant
til, kan det ta ca. en uke før kroppen har vendt seg til så høy
temperatur.
Symptomer ved heteslag starter med tørste, svimmelhet, hodepine og kvalme. Til å begynne med kan en svette mye, men etter
=ZiZhaV\`Vcdeehi^
kVgbZdb\^kZahZg#
('(
=ZiZhaV\`Vc[³gZiâWZk^hhi"
a³h]Zi#
hvert blir huden tørr og rød, og pulsen øker. Pasienten kan bli
sløv og forvirret og til slutt bevisstløs. Ved stort tap av væske og
salter gjennom svette, kan pasienten få kramper.
;³ghiZ]_ZaekZY]ZiZhaV\
;³ghiZ]_Zae\gjie`_³aZ
cZYeVh^ZciZc#
Hdahi^``deehigkZYY^gZìZ
hdahiga^c\e]dYZi#
Ved begynnende symptomer på heteslag er det viktig å kjøle
ned pasienten.
00 Flytt pasienten til et sted med skygge og om mulig kjøligere
omgivelser (for eksempel rom med aircondition).
00 Kjøl ned pasienten med kjølige omslag ved å helle vann over
pasienten, bad eller dusj. Hvis det er fare for at pasienten
kan bli bevisstløs, må han ikke være i vann uten at noen følger med han.
00 Hvis pasienten er våken, gi rikelig drikke som inneholder salt.
00 Observer bevissthetstilstanden.
00 Bevisstløs pasient skal ligge i sideleie.
00 Kontakt lege eller ring 1-1-3.
Hdahi^``
Solstikk kan oppstå når hodet utsettes for direkte solstråling på
varme sommerdager. Hjernen blir oppvarmet, og temperaturreguleringen fungerer ikke tilfredsstillende. Symptomer på solstikk er kraftig hodepine og svimmelhet, pasienten føler seg uvel,
og det kan føre til bevisstløshet.
;³ghiZ]_ZaekZYhdahi^``
;³ghiZ]_Zae\gjie`_³aZ
cZYeVh^ZciZc#
Ved begynnende symptomer på solstikk er det viktig å kjøle
ned pasienten.
00 Flytt pasienten til et sted med skygge.
00 Kjøl ned pasienten med vann eller kjølige omslag.
00 Bevisstløs pasient skal ligge i sideleie.
00 Kontakt lege eller ring 1-1-3.
<ZcZgZaacZY`_³a^c\
<ZcZgZaacZY`_³a^c\WZingVi
`gdeeZc]VgiZbeZgVijg
jcYZg(+8#
(')
Synker temperaturen i kroppen til under 36 °C, snakker vi om
generell nedkjøling. Blir temperaturen 33–34 °C, kan en bli uklar
og oppleve virkeligheten annerledes enn den er. Vi kan merke det
ved at pasienten reagerer tregere og har problemer med å svare
oss. Noen pasienter opplever at det blir varmt og kler av seg. Er
kroppstemperaturen under 32 °C, mister vi som regel kontakt
@Ve# 24
med pasienten. Er temperaturen under 30 °C, er pasienten som
regel bevisstløs, har lav puls, langsom pust, og musklene er stive.
Det viser seg at personer som faller i vannet ved båtulykker, oftere
dør av nedkjøling enn av drukning. Selv om vannet har 20 °C,
blir varmetapet etter noen timer betydelig. Fjellvandrere med for
dårlig utstyr er også utsatt for generell nedkjøling.
;³ghiZ]_ZaekZY\ZcZgZaacZY`_³a^c\
Førstehjelp ved generell nedkjøling går ut på å få varme i pasienten slik at kroppstemperaturen igjen blir normal.
00 Unngå ytterligere varmetap ved å få pasienten skjermet
for vær og vind og ved å skifte til tørre klær.
00 Hvis pasienten er våken, kan han få varm drikke uten
alkohol. (Alkohol utvider blodårene, som igjen vil føre til
økt varmetap.)
00 Sørg for respirasjon og sirkulasjon.
00 Pasienten skal til sykehus ved alvorlig nedkjøling.
;³ghiZ]_Zae\gjie
kVgbZdeeeVh^ZciZc#
;gdhih`VYZ
Blir huden utsatt for sterk kulde, kan det oppstå frostskade på
huden. Avhengig av hvor kaldt det er, og hvor lenge huden har
vært nedkjølt, vil vi få mer eller mindre dyp skade. Det er først og
fremst fingre og tær som utsettes for frostskade. Andre områder er
ører, nese, kinn og mannlige kjønnsorganer. For en førstehjelper
er det nyttig å skille mellom overfladiske og dype skader for å gi
riktig behandling.
KZYhiZg``jaYZ`VcYZi
deehi[gdhih`VYZe
jihViiZhiZYZg#
('*
DkZgÓVY^h`[gdhih`VYZ
DkZgÓVY^h`[gdhih`VYZ\^g
]kî!]VgYd\[³aZahZha³h]jY#
Ved overfladisk frostskade er bare øverste delen av huden forfrosset. Symptomer på overfladisk frostskade er prikkende følelse i
huden og etter hvert litt smerter. Etter en stund blir huden hvit,
hard og følelsesløs. Pasienten opplever etter en stund at det forfrosne området kjennes varmt. Når vi tar på huden som er skadet,
kan vi kjenne at den er hard, men den kan beveges i forhold til
vevet under. Når huden varmes opp igjen, kan det være smertefullt.
;³ghiZ]_ZaekZYdkZgÓVY^h`[gdhih`VYZ
;³ghiZ]_ZaekZYdkZgÓVY^h`
[gdhih`VYZZgkVgbZdee
bdi]jYbZYcdgbVa
`gdeehiZbeZgVijg#
Varm opp frossen hud mot hud med normal
kroppstemperatur så raskt som mulig.
00 Ikke gni på det forfrosne området. Det skader huden.
00 Beskytt mot ny forfrysning.
00
9ne[gdhih`VYZ
9ne[gdhih`VYZZgh`VYZ^
]jYZcd\kZkZijcYZg#
Ved dyp frostskade er både huden og vev under huden skadet.
Huden er hvit, hard, kald og følelsesløs, og den kan ikke beveges
i forhold til vevet under. Det kjennes omtrent som å ta på et frossent kjøttstykke.
;³ghiZ]_ZaekZYYne[gdhih`VYZ
;³ghiZ]_ZaekZYYne[gdhi"
h`VYZZg[eVh^ZciZciâ
hn`Z]jh#
('+
Førstehjelp ved dyp frostskade går ut på å redusere faren for ytterligere skade og få pasienten til sykehus.
00 Skjerm pasienten for vær og vind og forebygg ytterligere
kuldepåvirkning.
00 Ikke varm opp forfrosset del, og ikke gni huden.
00 Pasienten skal til sykehus.
@Ve# 24
H`_ZaZii"d\aZYYh`VYZg
De skadene som kan oppstå på skjelett og ledd, er:
00 brudd
00 forstuing
00 ledd ute av stilling
7gjYYd\[dghij^c\
Skjelettet kan brekke på mange forskjellige måter, og kan gi ulike
typer brudd. Vi kaller det åpent brudd når det er sår i forbindelse
med bruddet, eller når knokkelen stikker ut av huden. Når huden
er hel rundt bruddstedet, kalles det et lukket brudd. Forstuing
gir lignende symptomer og betyr at leddbåndene som holder et
ledd sammen, overstrekkes og delvis ryker. Det er ofte vanskelig å
bedømme om det er forstuing eller brudd, og det kan være nødvendig å ta røntgenbilde for å avgjøre det.
ueZciWgjYY\^ghgZaaZg
hnca^\`cd``Za#Aj``Zi
WgjYY]Vg]Za]jY#
IZ\ceWgjYY/
00
00
00
åpent, synlig brudd
feilstilling i arm eller bein
forkorting av arm eller bein
IZ\ceaj``ZiWgjYYZaaZg[dghij^c\/
00
00
00
00
smerter
hevelse
nedsatt bevegelighet
misfarging av huden på grunn av blødning under huden
Hvis du ser to eller flere av tegnene over, skal du behandle skaden
som brudd.
(',
=VgYj[dghijZiZaaZgWgj``ZicdZ4=kdgYVc`_ZciZhYZi!d\
]kdgYVcWaZYZiWZ]VcYaZi4
;³ghiZ]_ZaekZYWgjYYZaaZg[dghij^c\
7gjYY\^gWa³Yc^c\#CdZc
WgjYY`VcWa³bnZd\[³gZiâ
h^g`jaVh_dchhk^ì#
Det du som førstehjelper kan gjøre ved brudd eller forstuing, er
å forebygge ytterligere skade. Når en knokkel brekker, vil mange
blodårer både inni knokkelen og i området rundt rives over og
blø. Fra et brudd på lårbeinet kan det blø opptil 2 liter. Ved lårbeinsbrudd, bekkenbrudd eller ved flere småbrudd er det fare for
sirkulasjonssvikt på grunn av blodtapet. Blødning fra en knokkel kan du ikke stoppe, men blødning fra vevet omkring kan
du stoppe dersom du ser hvor det blør fra. Blødningen vil også
reduseres hvis du hever armen eller beinet som er brukket. Hvis
det er et lukket brudd eller forstuing, kan du se blødningen som
hevelse og misfarging av huden. Nedkjøling med ispose vil redusere hevelse.
00
00
00
00
00
00
00
00
Stopp eventuell synlig blødning.
Hev skadet arm eller bein hvis det ikke gjør for vondt.
Kjøl ned skadeområdet med ispose.
Dekk til med ren, helst steril, bandasje ved sår rundt
bruddstedet.
Forebygg sirkulasjonssvikt.
Støtt opp og hold bruddstedet i ro.
Kontakt lege eller ring 1-1-3.
Ikke gi pasienten mat eller drikke i tilfelle det kan bli
aktuelt med operasjon.
HiVWâ^hZg^c\VkWgjYY
=daYWgjYYhiZYZi^gdbZY
he_Za`ZaaZgVccZchi³iiZ#
Før en pasient med bruddskader kan transporteres til sykehus,
er det viktig å sørge for at bruddstedet holdes i ro, det vil si at
det stabiliseres. Det kan redusere smertene og forhindre ytterligere skade.
Hvis den skadde befinner seg langt fra allfarvei, kan det være
nødvendig å transportere han til sykehuset selv. Da kan du stabilisere bruddet ved å spjelke det. Når det er nødvendig å spjelke, er
det viktig å huske på følgende:
00
('-
Spjelken må være lang nok, det vil si at den skal gå over både
leddet nedenfor og leddet ovenfor bruddet, slik at bruddstedet blir holdt i ro.
@Ve# 24
Spjelken må ikke trykke eller gnage slik at det blir sår eller
hindrer blodsirkulasjonen.
00 Spjelken må ikke lede kulde slik at pasienten blir nedkjølt og
blodsirkulasjonen reduseres.
00 Spjelken må være stiv nok til at bruddstedet holdes i ro.
00 Spjelken må ikke være for tung å bære.
Greiner, staver og ski er eksempler på gjenstander en kan bruke
som spjelk. Det er ofte nødvendig å polstre spjelkematerialet for
at det ikke skal gnage og lage sår eller lede kulde.
Brudd i ankel spjelker vi ikke, men vi støtter opp bruddstedet
med ei pute eller klær. Hvis bruddet er i armene, hendene eller i
kragebeinet, stabiliserer vi det med en fatle. Hånda skal ligge litt
høyere enn albuen, og fatlen skal festes inntil kroppen. Med to
fatler slik tegningen viser, holdes armen i ro.
00
7gjYY^WZ^cZihi³iiZhdeeiâVbWjaVchZc`dbbZg#
;ViaZ#
7gjYY^Vc`ZaZc`Vchi³iiZhbZYZcejiZ#
He_Za`^c\VkagWZ^chWgjYY#
AZYYjiZVkhiâa^c\
I et ledd møtes to knokler. Knoklene har en fasong som gjør at de
passer sammen. Rundt leddet ligger det leddbånd og leddkapsel
som holder knoklene sammen. Hvis leddet kommer ut av stilling,
har knokkelendene helt eller delvis mistet kontakt med hverandre.
Leddbåndene og leddkapselen vil da også være skadet. Tilstanden
er smertefull. Leddet skal stabiliseres før transport.
AZYYjiZVkhiâa^c\b
hiVWâ^hZgZh[³gigVchedgi#
('.
;³ghiZ]_ZaecgaZYYZgjiZVkhiâa^c\
AZYYjiZVkhiâa^c\h`Va
WZ]VcYaZhhdbWgjYY#
Behandle skaden
som et brudd.
00 Pasienten skal til
lege eller sykehus.
00
Gn\\"d\cV``Zh`VYZg
Gn\\"d\cV``Zh`VYZg`Vc
[³gZiâaVbbZahZg#
((%
En pasient som klager over sterke smerter i rygg eller nakke, eller
som mangler følelse eller bevegelighet i armer og/eller bein, kan
ha fått en rygg- eller nakkeskade. Ved rygg- og nakkeskader må
du alltid være ekstra forsiktig. I et hulrom inni ryggvirvlene ligger ryggmargen, som består av nervevev. Herfra går det nerver
til armene, beina og resten av kroppen. Blir disse nervene ødelagt, kan pasienten bli lam. Det beste er å la pasienten ligge i ro
til ambulansen kommer. Hvis pasienten ikke puster, må han få
frie luftveier. Hodet skal da rettes opp mot normal stilling. Hvis
hodet bøyes bakover, kan ryggmargen skades. Om nødvendig kan
underkjeven trekkes fram for å gi frie luftveier.
@Ve# 24
Hi³iiZkZYgn\\"
d\cV``Zh`VYZ#
;³ghiZ]_ZaekZYgn\\"ZaaZgcV``Zh`VYZg
Ikke bøy ryggen eller nakken til pasienten.
La pasienten ha samme stilling som da du fant han, og støtt
opp nakken med tepper eller klær.
00 Sørg for at pasienten har respirasjon ved å løfte haka fram.
00 Hvis pasienten må flyttes, må en hjelper støtte hodet for å
stabilisere nakken.
00 Ring 1-1-3.
00
00
=dYZh`VYZg
De fleste slag mot hodet gir ingen skader, fordi hodeskallen
beskytter hjernen. Men noen ganger er slaget kraftig nok til at
vi kan få hjernerystelse selv om ikke hodeskallen skades. Hjernerystelse vil si en skade der hjernen har blitt slått mot innsiden av
skallebeinet. Det er normalt at en pasient som får hjernerystelse,
er bevisstløs en kort eller lengre periode. Når han våkner, husker
han ikke hva som har skjedd fra en stund før skadeøyeblikket.
Pasienten blir ofte kvalm og kaster opp, har hodepine og er trøtt.
Ved hardt slag mot hodet kan en
få brudd på hodeskallen. Blødning
fra ørene og nesa, eller blåmerker
rundt begge øynene, kan være tegn
på dette. En blødning betyr at det er
en åpning inn til hjernen, og dermed
fare for at det kan komme mikroorganismer inn gjennom åpningen
og føre til infeksjon. Den største
faren med hodeskader er at det kan
blø innenfor hodeskallen. En slik
blødning vil skape trykk i hjernen
og presse den sammen, noe som kan
=_ZgcZgnhiZahZ\^g[³ghi
WZk^hhia³h]Zi!h]dYZe^cZ
d\`kVabZ!d\eVh^ZciZc
Zgig³ii#
=VgYihaV\bdi]dYZi`Vc
\^WgjYYe]dYZh`VaaZcd\
Wa³Yc^c\[gV³gZid\gjcYi
³ncZcZ#
7a³Yc^c\^ccZc[dg
]dYZh`VaaZc#
((&
DWhZgkZgZWZk^hhi]ZiZckZY
]dYZh`VYZg#
føre til bevisstløshet og død. Hodeskader kan gi alt fra en lett
hjernerystelse til alvorlig hjerneskade.
;³ghiZ]_ZaekZY]dYZh`VYZg
Førstehjelp ved hodeskader går ut på å redusere et eventuelt økt trykk
i hjernen på grunn av blødning, og å dekke over hvis det blør fra øre
eller nese. Ut over det består førstehjelpen i å observere bevissthetstilstanden til pasienten for å kunne rapportere til helsepersonell.
00 En våken pasient skal ligge med hodet litt hevet for å redusere trykk i hodet.
00 Bandasjer åpne sår, og legg bandasje over øret hvis det blør.
00 Sørg for frie luftveier hvis pasienten er bevisstløs (sideleie).
00 Observer bevissthetstilstanden. Vekk pasienten hvert 15.
minutt hvis han sover, for å vurdere om bevissthetstilstanden
endrer seg.
00 Ring 1-1-3.
BVc\Z]Vg]³giViZchdb]Vg[ii]_ZgcZgnhiZahZ!^``Zb
hdkZ#=kVigdgYjZg\gjccZciâYZi4
(('
@Ve# 24
;dg\^[ic^c\Zg
Vi omgir oss til daglig med mange forskjellige stoffer. Noen av
dem kan selv i små mengder være giftige. På forskjellige måter vil
kroppens normale funksjoner forstyrres, og i verste fall kan vi dø.
Vi sier at kroppen blir forgiftet. Vi kan forgiftes
00
00
00
;dg\^[ic^c\Zg`Vc[³gZ
iâY³Y#
gjennom munnen
gjennom luftveiene
gjennom hud og slimhinner
Giftstoffet kan gjøre skade lokalt, for eksempel etse på huden,
i munnen og i spiserøret. Eller det kan spre seg gjennom fordøyelsen, lungene og blodbanen og dermed gi skader i hele kroppen.
I tillegg til å gi riktig førstehjelp, er det alltid viktig å få pasienten
raskt til lege eller sykehus. Det er viktig at du vet mest mulig
om hva pasienten har fått i seg, hvor mye og når det har skjedd.
Hvis pasienten er våken, kan du spørre direkte. Hvis ikke, bør du
spørre andre i nærheten. Du kan også få svar på mye ved å se deg
godt omkring. Ta vare på eventuelle medikamentglass eller annen
emballasje.
<^[ihid[[Zg`Vc\^h`VYZ
ad`VaiZaaZg^]ZaZ`gdeeZc#
;dg\^[ic^c\\_ZccdbbjccZc
Når vi spiser eller drikker giftige stoffer, kommer giftstoffet ned i
magesekk og tarmer. Giftstoffet suges opp og spres til hele kroppen. Noen giftstoffer skader i tillegg slimhinna i munnhulen og
spiserøret på vei til magesekken. Stoffer som kan gi forgiftning
gjennom munnen, er blant annet
00
00
00
00
00
00
00
<^[ihid[[`Vch`VYZbjcc
d\he^hZg³gZaaZghj\Zhdee
^`gdeeZc#
lut (og andre typer alkalier, som
vaskemidler) og syrer
bensin, white-spirit, lampeoljer o.l.
alkohol (vin, brennevin, metanol)
medisiner (også reseptfrie som
jerntabletter, Ibux og Paracet)
planter og sopp
tobakk
bedervet mat
:`hZbeaZgehid[[Zghdb`Vc[³gZ
iâ[dg\^[ic^c\#
(((
;dg\^[ic^c\Zg`Vc[³gZiâVi
eVh^ZciZcWa^gWZk^hhia³hd\
hajiiZgejhiZ#
Lut og syre skader slimhinna i munnen og spiserøret. Hvis pasienten kaster opp, vil lut og syre gjøre skade på slimhinnene enda
en gang.
Hvis et barn drikker bensin, white-spirit, lampeolje o.l., vil
dampene fra midlene pustes inn, og væsken kommer lett ned i
lungene og kan gi skade. Barnet begynner å hoste og kan få pustevansker i løpet av den første halvtimen og som regel innen 4–6
timer. Brekning øker faren for at det giftige stoffet eller dampen
kommer ned i lungene, og skal derfor unngås.
Ved alvorlige forgiftninger av stoffer som gir skade i hele kroppen, for eksempel medisiner eller planter, kan det være nyttig å
tømme magesekken. Blir stoffene liggende i magen, vil de etter
hvert suges opp i blodet og spre seg til hele kroppen. Tømming
av magesekken kan skje ved at pasienten kaster opp; ellers pumpes pasienten eventuelt på sykehuset. Forgiftninger kan føre til at
pasienten blir bevisstløs og slutter å puste.
=kdgZgkVh`Zb^YaZgd\bZY^h^cZgdeeWZkVgi]_ZbbZ
]dhYZ\4
;³ghiZ]_ZaekZY[dg\^[ic^c\Zg\_ZccdbbjccZc
KVccinccZgji\^[ihid[[Zi!d\
`jaaiVgYZibZYhZ\ji#
Førstehjelp ved forgiftninger gjennom munnen går ut på å
begrense skaden av det giftige stoffet. Noen stoffer kan komme ut
ved at pasienten kaster opp. Pasienten skal ikke kaste opp hvis han
har fått i seg stoffer som inneholder lut og bensin (se over). Uansett vil store mengder vann tynne ut giftstoffet. Medisinsk kull har
den virkning at det binder til seg giftstoffet. Det medisinske kullet
suges ikke opp fra tarmen til blodet, men går ut med avføringen.
På denne måten blir skaden begrenset.
00 Få pasienten til å kaste opp hvis han er våken og det ikke er
lut eller bensin som han har fått i seg.
00 Gi rikelig med vann å drikke.
00 Gi 100–300 ml medisinsk kull.
00 Sørg for at pasienten puster og har puls.
00 Forsøk å finne ut hva pasienten har fått i seg, hvor mye
og når.
00 Ring 1-1-3 eller Giftinformasjonen i Helsedirektoratet,
22 59 13 00.
<^[i^c[dgbVh_dcZc\^ggY#
Giftinformasjonen i Helsedirektoratet kan fortelle deg om et stoff
er giftig eller ikke, og eventuelt hva som er skadelige doser. De
kan gi gode råd om riktig førstehjelp. Ellers kan du kontakte lege,
(()
@Ve# 24
apotek eller det lokale sykehuset
for å få opplysninger om dette.
Ved forgiftning med bensin,
white-spirit, lampeoljer o.l.
kan det gis 2–3 spiseskjeer med
fettholdig drikke som matolje,
fløte eller iskrem, vel og merke
hvis ikke pasienten får brekninger av dette.
lll#]ZahZY^gZìdgViZi#cd
;dg\^[ic^c\\_Zccdbaj[ikZ^ZcZ
Når vi utsettes for giftige gasser, kan vi forgiftes eller kveles når vi
puster dem inn. Noen gasser irriterer lokalt i luftveier og lunger,
mens andre gasser kan spre seg til hele kroppen via lungene.
Karbonmonoksid (CO) og karbondioksid (CO2) er to gasser
som oppstår ved forbrenning av organiske stoffer. Slik forbrenning foregår for eksempel når vi brenner ved i ovnen, eller bensin
som forbrenner i en bilmotor. Dersom det er for lite oksygen (O2)
til stede, blir det dannet karbonmonoksid. Hvis det er nok oksygen, for eksempel når det er god trekk i ovnen, er det karbondioksid som blir dannet. Begge gassene fortrenger oksygen og kan føre
til kvelning.
;dg\^[ic^c\\_Zccdbaj[i"
kZ^ZcZ`Vc^ggîZgZaj[ikZ^Zg
d\ajc\Zg!ZaaZghegZhZ\iâ
]ZaZ`gdeeZc#
8D'd\8D[dgigZc\ZgD'd\
`Vc\^`kZac^c\#
Av de to gassene er det karbonmonoksid som er farligst. Denne
gassen binder seg til hemoglobinet i blodet, og forhindrer dermed oksygentransporten til alle cellene. Karbondioksid har ingen
direkte giftvirkning, men den kan fortrenge oksygenet i lufta
omkring oss. Gassen er tyngre enn luft, og legger seg derfor i bunnen av for eksempel en silo. Fordi oksygenet er fortrengt, besvimer vi raskt hvis vi oppholder oss der.
I forbindelse med eksplosjoner, branner eller ulykker med tankbiler kan vi utsettes for gasser fra giftige kjemikalier. Du skal alltid
kontakte brannvesenet og be om råd i disse situasjonene. Brannvesenet har utstyr til å håndtere slike situasjoner.
@dciVìWgVcckZhZcZikZY
Z`headh_dcZgd\WgVccZg#
;³ghiZ]_ZaekZY[dg\^[ic^c\Zg\_Zccdbajc\ZcZ
Førstehjelp ved gassforgiftning går ut på å fjerne pasienten fra den
giftige gassen og flytte vedkommende til et område med frisk luft.
Gassen kan fortrenge oksygenet i kroppen, og det er derfor viktig
at pasienten bæres for å sørge for minst mulig oksygenbehov.
((*
9ZiZgk^ì^\VieVh^ZciZc
W²gZh[dgh³g\Z[dgb^chi
bja^\d`hn\ZcWZ]dk#
Det er viktig at du også tar hensyn til din egen sikkerhet når du
skal gi førstehjelp ved gassulykker og ikke prøve å redde noen hvis
du risikerer å bli forgiftet selv.
00
00
00
00
00
Vurder egen risiko. Bruk brannvesenets telefonnummer
1-1-0 ved gassulykker, og ring 1-1-3 ved personskade.
Fjern pasienten fra den giftige gassen hvis det er mulig.
Pasienten skal ikke gå selv, men bæres.
Gi eventuelt HLR.
Pasienten skal raskt til lege eller sykehus.
;dg\^[ic^c\\_Zccdb]jYd\ha^b]^ccZg
;dg\^[ic^c\\_Zccdb]jYd\
ha^b]^ccZg`VchegZhZ\iâ
]ZaZ`gdeeZc#
På ulike måter kan giftige stoffer komme inn gjennom hud og
slimhinner og spre seg til resten av kroppen. Forgiftning gjennom
hud og slimhinner kan skje ved flere forhold. Her nevner vi:
00
00
00
00
rusmidler
hoggormbitt
flåttbitt
insektstikk
;³ghiZ]_ZaekZYdkZgYdhZVkgjhb^YaZg
Gjhb^YaZg`Vch`VYZa^khk^`"
i^\Zdg\VcZgd\\êjh"
iZhiVch#
Førstehjelp ved overdose av rusmidler går ut på å sørge for at
pasienten puster og har puls. Grunnen er at overdose av rusmidler kan føre til så store skader på livsviktige organer som hjerne,
hjerte og respirasjonsorganer, at pasienten blir livløs. Noen giftstoffer virker også på musklene, og de kan i verste fall lamme pustemusklene. Rusmidler som er tilført kroppen gjennom sprøyte,
vil gå over i blodet, og kan ikke fjernes. Rusmidler som tas inn
gjennom munnen, kan til dels fjernes ved tømming av magesekken. Reaksjonen på overdose og forgiftning er avhengig av hvilke
rusmidler det dreier seg om, og hvilken mengde en har fått i seg.
00
00
Sørg for at pasienten puster og har puls.
Ring 1-1-3. Pasienten skal til lege eller sykehus.
;³ghiZ]_ZaekZY^chZìhi^``
Vanligvis trenger ikke insektstikk noen behandling, men for noen
kan likevel insektstikk gi en allergisk reaksjon og være livstruende.
Symptomer som kan oppstå, er kvalme, utslett, pusteproblemer,
kramper og bevisstløshet. Hvis en blir stukket inni eller
utenpå halsen, kan halsen hovne opp så mye at det oppstår
((+
@Ve# 24
pusteproblemer på grunn av det. Uansett er det viktig å sørge
for at pasienten får i seg luft.
6aaZg\^h`gZV`h_dckZY
^chZìhi^```Vck²gZa^kh"
igjZcYZ#
Ring 1-1-3 hvis pasienten er allergisk mot stikket, har
fått stikk inni eller utenpå halsen, eller har fått mange
stikk samtidig.
00 Sørg for at pasienten puster og har puls.
00
;³ghiZ]_ZaekZY]d\\dgbWîi
Førstehjelp ved hoggormbitt går ut på å hindre at giften fra
hoggormen sprer seg i kroppen. Giften kan gi symptomer som
smerte, hevelse og misfarging av huden ved bittstedet. I tillegg
får noen kvalme, brekninger og diaré, blir uvel og svimmel. I
verste fall kan pasienten få sirkulasjonssvikt. Dette kalles allergisk
sjokk. I de tilfellene der hoggormbitt gir en allergisk reaksjon,
kommer symptomene raskt, ofte i løpet av minutter. Barn får
oftere alvorligere komplikasjoner enn voksne.
Hold bittstedet høyt og i ro.
Ikke prøv å fjerne giften fra bittstedet.
Legg eventuelt et (ikke stramt) elastisk bind
ovenfor bittstedet.
00 Transporter pasienten til lege.
00
00
00
;³ghiZ]_ZaekZYÓiiWîi
Flåttbitt er vanligvis ikke farlig, men det er viktig å undersøke om
en flått har festet seg på huden etter en tur i skogen. I noen tilfeller
overfører flåtten bakterier som kan forårsake sykdom. Den vanligste sykdommen er borreliose. Det første symptomet er en rød ring
rundt bittstedet. Det er viktig å behandle sykdommen med antibiotika, fordi den ubehandlet kan føre til alvorlig sykdom.
KZY]d\\dgbWîiZgYZi
k^ì^\]^cYgZVi\^[iZc
hegZghZ\^`gdeeZc#
;aiiWîi`Vc[³gZiâVakdga^\
hn`Ydb#6ci^W^di^`V]_ZaeZg#
Fjern flåtten raskest mulig ved å dra den ut eller vri den
rundt med fingrene, eller bruk en pinsett som tar tak helt
innerst ved huden.
00 Oppsøk lege hvis det blir rødt rundt bittstedet eller pasienten føler seg uvel.
00
((,
HVbbZcYgV\
Hgh`VYZg
Hg`VcdeehiebVc\ZbiZg#KZYdkZgÓVY^h`Z
hgWa^g]jYd\ha^b]^ccZgh`VYZi#=k^hhgZiZg
gZcid\hg`VciZcZa^\\Zg^cciâ]kZgVcYgZ!\gdg
hgZiaZiiZhi#=k^hhgZiWa^gg³Yi!]dkZci!kVgbi
d\hbZgiZ[jaai!ZgYZiiZ\ceViYZiZg^c[Z`h_dc
^hgZi#
KZYhiZg``jaYZ`VcYZideehi[gdhih`VYZe
jihViiZhiZYZg#DkZgÓVY^h`[gdhih`VYZ\^g]kî!
]VgYd\[³aZahZha³h]jY#;³ghiZ]_ZaekZYdkZgÓVY^h`
[gdhih`VYZZgkVgbZdeebdi]jYbZYcdgbVa
`gdeehiZbeZgVijg#9ne[gdhih`VYZZgh`VYZ^]jYZc
d\kZkZijcYZg#;³ghiZ]_ZaekZYYne[gdhih`VYZZg
[eVh^ZciZciâhn`Z]jh#
9neZhgh`VaWZ]VcYaZhVkaZ\Z#;³ghiZ]_Zae`Vc
k²gZhideeZWa³Yc^c\![_ZgcZ[dgjgZchc^c\!hi³iiZ
dee[gZbbZYaZ\ZbZZaaZgdeeWZkVgZVk`jiiZi
aZ\ZbhYZa`_³a^\^hVaikVcch`dbegZhhZg#
H`_ZaZii"d\aZYYh`VYZg
Hg^³nZiZgd[iZhi[dgghV`ZiVkZi[gZbbZY"
aZ\ZbZ#;³ghiZ]_ZaeZg[_ZgcZZkZcijZai
[gZbbZYaZ\ZbZd\h]daYZWZ\\Z³ncZcZ^gd#
KZYcZhZWa³Yc^c\bZcàZbbZecZhV[dg
hideeZWa³Yc^c\Zc#
ueZciWgjYY\^ghgZaaZghnca^\`cd``Za#Aj``Zi
WgjYY]Vg]Za]jY#7gjYY\^gWa³Yc^c\!d\cdZc
WgjYY`VcWa³bnZd\[³gZiâh^g`jaVh_dchhk^ì#
;³ghiZ]_ZaekZYWgjYYZghideeZZkZcijZaa
hnca^\Wa³Yc^c\!]ZkZWa³YZcYZYZad\hiVWâ^hZgZ
WgjYYZi#
:iaZYYjiZVkhiâa^c\bhiVWâ^hZgZh[³geVh^ZciZc
h`VaigVchedgiZgZhiâaZ\Z#
7gVcch`VYZg
HiZg`kVgbZe]jYZc\^gWgVcch`VYZ#KZY[³ghiZ"
\gVYh[dgWgZcc^c\Wa^g]jYZcg³Y#KZYVccZc\gVYh
[dgWgZcc^c\YVccZhYZik²h`Z[naiZWa²gZg!d\kZY
igZY_Z\gVYh[dgWgZcc^c\Wa^g]ZaZ]jYZch`VYZi#
;³ghiZ]_ZaekZYWgVcch`VYZgZg]^cYgZniiZga^\ZgZ
[dgWgZcc^c\d\[dgZWn\\Z^c[Z`h_dcd\h^g`jaVh_dch"
hk^ì#7gVcch`VYZch`VaVk`_³aZhd\YZ``ZhiâbZY
hiZgâZ![jì^\ZWVcYVh_Zg#
=ZiZ"d\`jaYZh`VYZg
=ZiZhaV\`Vcdeehi^kVgbZdb\^kZahZg#=ZiZhaV\
`Vc[³gZiâWZk^hhia³h]Zi#;³ghiZ]_Zae\gjie
`_³aZcZYeVh^ZciZc#
Hdahi^``deehigkZYY^gZìZhdahiga^c\e]dYZi#
;³ghiZ]_Zae\gjie`_³aZcZYeVh^ZciZc#
<ZcZgZaacZY`_³a^c\WZingVi`gdeeZc]VgiZbeZgV"
ijgjcYZg(+8#;³ghiZ]_Zae\gjiekVgbZdee
eVh^ZciZc#
((-
Gn\\"d\cV``Zh`VYZg
:ch`VYZegn\\ZaaZgcV``Z`Vch`VYZgn\\"
bVg\Zcd\[³gZiâaVbbZahZg#;dg]^cYgZbZg
h`VYZh`VaeVh^ZciZc^``ZÓniiZh#
=dYZh`VYZg
=dYZh`VYZ`Vc\^]_ZgcZgnhiZahZ!WgjYYe]dYZ"
h`VaaZcd\Wa³Yc^c\[gV³gZid\gjcYi³ncZcZ#
=_ZgcZgnhiZahZ\^g[³ghiWZk^hhia³h]Zi!h]dYZe^cZ
d\`kVabZ!d\eVh^ZciZcZgig³ii#KZY]dYZh`VYZ
bWZk^hhi]ZihiâhiVcYZcdWhZgkZgZh_Zkca^\#
;dg\^[ic^c\Zg
BVc\Zhid[[ZgZg\^[i^\Zd\`Vch`VYZad`Vai!ZaaZg
^]ZaZ`gdeeZc]k^hk^[gYZb^dhh#>kZghiZ[Vaa`Vc
k^Y³VkYZb#
<^[i^c[dgbVh_dcZceiZaZ[dc''*.&(%%\^ggY#
KZYZ`headh_dcZgd\WgVccZgZgYZik^ì^\`dc"
iVìZWgVcckZhZcZi#
@Ve# 24
Lpsu!ph!hpeu
' =kVbZcZhbZYdkZgÓVY^h`Zhg!d\]kVh`Va
iâ[dgViYZih`Va\gd\dYi4
'/ A^hideeg^ì^\[gVb\Vc\hbiZkZYcV``Z"
ZaaZggn\\h`VYZ#
( =kdgYVc`Vck^[b^hiVc`ZdbViYZiZg^c[Z`"
h_dc^Zihg4
(& =kVZg\gjccZciâViZchdb]Vgh`VYZign\\
ZaaZgcV``Z!^``Zh`VaÓniiZhe4
) =kâ`Zc[³ghiZ]_Zaeh`VaYj\^kZYdkZgÓVY^h`Z
hg4
(' =kâ`ZhnbeidbZghZgk^kZY]dYZh`VYZg4
* =kVbZcZhbZYYneZhg!d\]kâ`Zc[³ghiZ]_Zae
kâYj\^kZYYneZhg4
(( <^Z`hZbeaZge]kVhdb`Vc[dg\^[iZdhh!
d\]kdgYVck^`Vc[\^[iZc^dhh#
+ =kVZg\gjccZciâViWZ\\Z³ncZcZh`VaYZ``Zh
iâkZYhg^³nZi4
() =kdgYVckâYj]_ZaeZZceZghdchdb]Vg
he^hiZc\^[i^\hdee!d\Zchdb]VgYgj``Zi
aVbeZda_Z4
, =kâ`Zc[³ghiZ]_ZaekâYj\^kZYcZhZWa³Yc^c\4
Cgh`VaZcbZYcZhZWa³Yc^c\iâaZ\Z4
(* =kV`Vc<^[i^c[dgbVh_dcZc]_ZaeZYZ\bZY4
CgZgYZik^ì^\`dciVìZWgVcckZhZcZi4
- =kâ`ZhnbeidbZgZgYZikZY[³ghiZ"!VccZc"
d\igZY_Z\gVYh[dgWgZcc^c\4
. =kVZgg^ì^\[³ghiZ]_ZaekZYWgVcch`VYZ4
/ Cgh`VaZceVh^ZcibZYWgVcch`VYZiâaZ\Z4
'& =kVZg]ZiZhaV\d\hdahi^``!d\cg`VcYZi
deehi4
'' =kVZgg^ì^\[³ghiZ]_ZaekZY]ZiZhaV\d\
hdahi^``4
'( =kVbZcZhbZY\ZcZgZaacZY`_³a^c\!d\]kâ`Z
hnbeidbZg\^gYZi4
') =kVZgg^ì^\[³ghiZ]_ZaekZY\ZcZgZaacZY`_³"
a^c\4
'* =kVZg[dgh`_ZaaZcedkZgÓVY^h`d\Yne[gdhi"
h`VYZ4
'+ =kVZgYZck^ì^\Z[dgh`_ZaaZce[³ghiZ]_ZaekZY
dkZgÓVY^h`d\Yne[gdhih`VYZ4
', 7Zh`g^kg^ì^\[³ghiZ]_ZaekZYWgjYYZaaZg[dghij^c\#
'- =kdgYVc`VcYjhiVWâ^hZgZWgjYY4=kdg[dgh`Va
Yj\_³gZYZi4
'. =kVZgZche_Za`!d\]kâ`Z`gVkbYjhiâaZiâ
Zche_Za`4
Nfs!!hkÀsf
(+ ;^ccjibZgdbja^`ZineZghgh`VYZg#9j`Vc
Wgj`ZW^Wa^diZ`Zi!>ciZgcZiiZaaZgVcYgZ`âYZg#
AV\ZcdkZgh^ìYZgYj[g[gVb]kâ`Zc[³ghiZ"
]_ZaeYZja^`ZineZcZhgh`VYZg`gZkZg#IZc`
d\h\_Zccdb]kâ`Zjan``ZhhîjVh_dcZghdb
kVca^\k^h[³gZgiâYZja^`Zh`VYZcZ#
(, ;dgàVg]kâ`ZegdWaZbZghdb`VcdeehikZY
YneZhg#AZhYZihdbhigdb]jYd\kZk^`V"
eîiZa.!d\db^bbjchnhiZbZi^`VeîiZa*d\
Wgj`YZi^[dgàVg^c\ZcY^c#
(- BdgiZc!-g!\gWdgiiâZc]jcYhdbhigWjc"
YZi#BdgiZc`dbbZgaîiWgiie]jcYZc!hdb
gZV\ZgZgbZYWîZBdgiZc^]cYV#BdgiZc[g
ZiaîZhg!d\]Vc]naZg]³ni#<_³g\gZ^Z[dgYZc
[³ghiZ]_ZaeZcYj\^g#
(. IZ\cÓZgZbZccZh`Zghdb]VgWgVcch`VYZe
ja^`ZhiZYZg#BVg`Zg]kVhdbZg[³ghiZ"!VccZc"
d\igZY_Z\gVYh[dgWgZcc^c\#7ZgZ\cdb[Vc\Zi
VkWgVcch`VYZckZYbaZe]kZgVcYgZ#9^h"
`jiZg]kVhdbb\_³gZh!d\dbYZiigZc\haZ"
\ZWZ]VcYa^c\#
((.
Pqqhbwfs
(/ ;Vbâ^ZceaVcaZ\\Zg\gâabVi^]V\Zc#IZcc"
k²h`Zhdb[VghegjiZge\gâaZc![gÓVb"
bZcZiâhadee#9Zcnc\hiZ\jiiZc[g
WgVcch`VYZebV\Z!Wgnhi!VgbZgd\Vch^ì#
9ZiZgWYZ[³ghiZ"!VccZc"d\igZY_Z\gVYh
[dgWgZcc^c\#;VgZc]Vg[ii[³ghiZ"d\VccZc"
\gVYh[dgWgZcc^c\eYZcZcZVgbZcd\e
]VahZc#7Z\\Z\^gjiign``[dgViYZ]VghiZg`Z
hbZgiZg#;dgàVg]kVYjkâ\_³gZ#
)& 9jZge]niiZijgbZYcdZckZccZg^k^ciZg[Z"
g^Zc#:c\gji[dg]d\\ZkZY#:iiZgZchijcY
]³gZgYjVi]VcgdeZgdb]_Zae#9ja³eZgjid\
hZgVi]Vc]Vg[iiZihidgi`jiiâgZi!d\YZi
Wa³g`gV[i^\#=kVbYj]jh`Ze4;dgàVg]kV
Yjb\_³gZ#
J!ezcefo
), AZhdb]jYZceh^YZ&.+#
V;dgàVg[dgh`_ZaaZcedkZgÓVY^h`d\Yne
hgh`VYZji[gV`jcch`Vedb]jYZc#
=kâ`Z`dbea^`Vh_dcZg`VcdeehikZYYZ
ja^`ZiâhiVcYZcZ4
WHZeiZ\c^c\Vk]jYZcd\k^h]kâ`ZYZaZg
Vk]jYZchdbWa^gh`VYZikZYYZja^`Z[dg"
WgZcc^c\h\gVYZcZ#
X;dgàVg]kdg[dgVakdga^\ZWgVcch`VYZg`Vc
iVa^kZiVk[da`#
YH³è>ciZgcZiid\Òccji]kdgYVcWgVcc"
h`VYZg`Vc[dgZWn\\Zh#
)' =kdgYVckâYj\^[³ghiZ]_ZaeiâZchdb]Vg
Wgj``ZiZcVgb!d\Zchdb]VgWgj``Zi
agWZ^cZi
)- 7gjYY`Vc[³gZiâVieZghdcZcb^hiZgbnZ
WadY#;dgàVg]kâ`Z`dchZ`kZchZgYZi`Vc[!
d\WZ\gjcc]kâ`Zc[³ghiZ]_ZaeYjkâ\^#
). AV\ZcY^\îVa[gVbhiâa^c\Vk]kdgYVc`cZaZY"
YZiZgWn\Ydeed\[jc\ZgZg#H³è>ciZgcZii
ZaaZg^bZY^h^chàîiZgVijgdb]kâ`Zh`VYZg
hdb`Vcdeehi^`cZaZYYZi#EgZhZciZgYZiYj
ÒccZgji#
Äeh`daZcÄ]_ZbbZÄ^h`d\ZcÄeWâijg4
)( 6aaZaV\Zg]kZgh^c]^hidg^ZYZgZch`VYZghZ\
d\WgZ``ZgZiWZ^c![gZiaZYYjiVkhiâa^c\
ZaaZgh`VYZgcV``Z!gn\\ZaaZg]dYZ#
7nii]^hidg^ZgbZY]kZgVcYgZd\Òccji]kdg"
YVcYZja^`Zh`VYZcZh`VaWZ]VcYaZh#9ZgZ
`Vcd\hgdaaZheâaZhîjVh_dcZcZ#
)) =kdgYVc`Vck^[b^hiVc`ZdbViZceZghdc
]VgcV``Z"ZaaZggn\\h`VYZ4
)/ 7gj`[V\hid[[dbh^g`jaVh_dchdg\VcZcZh^YZ
'%(d\[dgàVg]kdg[dgZceZghdchdbZg[dg"
\^[iZiVk\^[i^\\Vhh!h`VaW²gZh#
*& H³è>ciZgcZiid\Òcc[gVbiâeaVciZghdbZg
\^[i^\Z#AV\ZcdkZgh^ì#
)* ;dgàVg]kVhdbbZcZhbZYVi\^[ihid[[Zg
`Vc\^h`VYZad`VaiZaaZg^]ZaZ`gdeeZc#
<^Z`hZbeaZg#
)+ H`V[[^c[dgbVh_dcdbja^`Z\^[ihid[[Zg!d\aV\
ZcdkZgh^ìhdb[dgiZaaZg]kdgYVc\^[ihid[[ZcZ
`Vch`VYZ#H`g^kd\h]kVhaV\h[³ghiZ]_Zae
hdbh`Va\^h#
()%
@Ve# 24
Qsblujtl
00 H_Z`à^hiVbZY[³ghiZ]_Zaeh"
jihingeh^YZ'-,d\aV\
Zca^hiZdkZgjihingYjigZc"
\Zgiâ\^[³ghiZ]_ZaekZY
dkZgÓVY^h`Zd\YneZhg!
hg^³nZi!WgVcch`VYZg!
WgjYY![dghij^c\d\aZYY
jiZVkhiâa^c\#
;iV`^[³ghiZ]_ZaehjihingZi
ea^hiVY^d\³kYZ\e\^
[³ghiZ]_ZaekZY
00 ZidkZgÓVY^h`hg
00 YneZhg/
ÄhdbWa³gbnZ
Ähdb]VgZi[gZb"
bZYaZ\ZbZ
ÄVk`jiiZiÒc\Zg
00 Zihg^³nZi
00 cZhZWa³Yc^c\
00 ZcWgVcch`VYZhdbYZ``Zg
Zc]ZajcYZgVgb
00
WgjYY
Ä^jcYZgVgbZaaZg]cYaZYY
Ä^Vc`Za
ÄâgWZ^c
00 gn\\"d\cV``Zh`VYZ
00 ]dYZh`VYZ
00 [dg\^[ic^c\Zg\_Zccdb
bjccZc
00 [dg\^[ic^c\Zg\_Zccdb
aj[ikZ^ZcZ#HZh^YZ'.&
[dggZeZiZgZ]kdgYVc
Yj`VcÓniiZZaaZgW²gZ
ZceZghdc#
00 ]d\\dgbWîi!ÓiiWîid\
VaaZg\^h`gZV`h_dce
^chZìhi^``
Pqqtvnnfsjoh!bw!efm!6
00 ;dgYZa[V\hid[[Zi[gVYZccZYZaZcbZaadbYZgZ
d\aV\Zc[³ghiZ]_Zaeh]cYWd`ZaaZgZceaV`Vi
db[³ghiZ]_Zae#
00 AV\gdaaZheâad\ZkZcijZaiÒabYZja^`ZhîjV"
h_dchWZh`g^kZahZcZ^YZccZYZaZc#HiVgibZY
aV\ZgdaaZgd\Y^Vad\ZghdbYZgZYZgZiiZgk^hZg
ZaaZgheâaZg^cc#
00 =k^hYZgZaV\ZggdaaZheâa!`VcYZgZZiiZggda"
aZheâaZi[dgàVgZ]kdg[dgYZgZ\_dgYZhdbYZgZ
\_dgYZ#=k^hYZgZaV\ZgÒab!`VcYZgZgZY^\ZgZ
ÒabZcd\aZ\\Z^cciZ`hiZaaZgiVaZhdb[dgàV"
gZg]kdg[dgYZgZ\_dgYZhdbYZgZ\_dgYZ#
K^hgdaaZheâaZiZaaZgÒabZc[dgbZYZaZkZg#
()&
psegpslmbsjohfs
7
adrenalin hormon som produseres i binyrene
som sørger for at kroppen er i beredskap ved
frykt og farer
akson utløperen i en nervecelle
aktiv immunisering vaksine som fører til at
kroppen selv bygger opp forsvar mot en mikroorganisme
aktivitetsfaktor (PAL-verdiene) er en faktor
som brukes for å regne ut hvor mye energi vi
bruker til ulike aktiviteter.
antigen kjennemerke på celler og mikroorganismer
antioksidanter en lang rekke stoffer som kan
være vitaminer, sporstoffer, fargestoffer i frukt
og grønnsaker og stoffer som kroppen danner
selv. Disse stoffene beskytter cellene våre mot
skader forårsaket av frie radikaler
antistoff motstoff mot antigen
arterier pulsårer, årer som frakter blod ut fra
hjertet
aldosteron hormon som produseres i binyrene
og reduserer utskilling av salt fra nyrene
artrose slitasjegikt
allergi er definert ved at kroppen reagerer på
noen vanlige stoffer ved å lage antistoffer.
aterosklerose åreforkalkning. Opphopning av
fettstoffer og bindevev i åreveggen som hindrer
blodgjennomstrømning.
allergisk sjokk livstruende reaksjon på et allergen
alveoler lungeblærer
astma luftveissykdom som gir pustebesvær
autonomt nervesystem del av det perifere nervesystemet som ikke er viljestyrt
ambolten knokkel i mellomøret som fører lyd- 8
bølgene fra hammeren til stigbøylen
bakterier mikroorganismer som kan gjøre oss
amming når barnet får morsmelk fra moras
syke
bryst
bakteriesporer bakterier som er i dvaletilstand
angst fryktfølelse uten reell grunn
behov for næringsstoffer den mengden vi
animalske matvarer mat som kommer fra dyr trenger av de forskjellige næringsstoffene for å
holde oss friske og i live
annengrads forbrenning brannskade ned i
lærhuden
beinskjørhet porøse knokler som brekker lett
anoreksi psykisk lidelse som innebærer at man
er blitt svært undervektig, er redd for å gå opp
i vekt
antagonister muskler som arbeider motsatt
antibiotika medisin mot bakterielle infeksjoner
antidiuretisk hormon hormon som produseres i hypofysen og reduserer utskilling av vann
fra nyrene
på grunn av stort tap av beinmasse. Kalles også
osteoporose.
belastningslidelser lidelser på skjelett, ledd og
muskler pga. langvarig belastning
belgfrukter en fellesbetegnelse for bønner,
erter og linser
betennelsesreaksjon reaksjon som oppstår ved
betennelser; rødt, hovent, varmt og smertefullt
bevisstløshet ikke kontaktbar person
()'
binyrer endokrin kjertel som produserer blant
annet aldosteron og adrenalin
biskjoldkjertel endokrin kjertel som produserer biskjoldkjertelhormon som øker kalsiumkonsentrasjonen
bulimi psykisk lidelse som innebærer at man
i flere måneder har hatt perioder med storspising og på en eller annen måte kompenserer
for dette, f.eks. ved slanking, trening eller brekninger.
bitestikler ligger i pungen og modner sædceller 9
celle minste levende enhet i kroppen
blind flekk område uten sanseceller der synsnerven går ut av øyet
cellelegeme sentrum i en nervecelle
blindtarm første del av tykktarmen
cøliaki intoleranse for gluten som fører til at
celler i tarmen blir ødelagt hvis man spiser mat
som inneholder gluten
blindtarmsvedheng tarmvedheng som hos en
del blir infisert og må fjernes
blod- og vevssmitte smitte som overføres til
blod og vevsvæske
blodplater deler av celler som er i blodet
blodtrykk trykket i arteriene når hjertet arbeider, og når hjertet hviler
:
dehydrering uttørking. Kroppen får mindre
væske enn den har behov for. Kan skyldes både
lavt inntak av væske og stort tap av væske via
feber, oppkast eller diaré
blodtyper ulike antigen på de røde blodcellene dendritt utløper på nervecelle
depresjon sykelig nedstemthet
og ulike antistoff i plasma
blokkerte luftveier fremmedlegeme som stenger for luftveiene
desinfeksjon fjerning av de minst hardføre
mikroorganismene
BLÅS bevissthet, luftveier, åndedrett, sirkulasjon diabetes sykdom med manglende eller redusert
produksjon av insulin
BMI Body Mass Indeks, eller kroppsmasseindeks (KMI). Sier noe om en persons vekt i forhold til høyde
diabeteskoma bevisstløs tilstand på grunn av
høyt blodsukker
bronkier nedre deler av luftveiene
diabetes type 1 sykdom på grunn av skade på
cellene i bukspyttkjertelen. Det fører til at det
ikke lenger produseres insulin i kroppen.
brudd knokkel som er brukket
brystkompresjoner press på brystet for å
klemme hjertet sammen ved hjertestans
bueganger organ i det indre øret som registrerer hodets bevegelser
bukspytt fordøyelsesvæske som produseres i
bukspyttkjertelen
diabetes type 2 denne diabetesformen oppstår
fordi kroppens celler ikke reagerer som de skal
på insulinet som skilles ut i kroppen vår, eller at
det skilles ut for lite insulin.
diaré hyppig og vandig avføring.
dråpesmitte smitte som fraktes gjennom
bukspyttkjertel organ i magen som produserer dråper i lufta.
bukspytt og hormoner
dype sår sår som går under huden
()(
psegpslmbsjohfs
;
egenomsorg omsorg for seg selv
eggcelle kvinnelig kjønnscelle
eggledere kvinnelig kjønnsorgan som fører
egget fra eggstokk til livmor
ernæringsanbefalinger (fra Helsedirektoratet)
på bakgrunn av det vi i dag vet om sammenhengen mellom kosthold og helse, har Helsedirektoratet utviklet anbefalinger for hvordan
vårt gjennomsnittlige inntak av de forskjellige
matvarene og næringsstoffene bør være
eggstokker kvinnelig kjønnsorgan som produ- essensielle aminosyrer aminosyrer som kroppen vår trenger, men som vi ikke klarer å lage
serer eggceller og hormoner
selv og dermed må få tilført gjennom kosten
ekte ledd forbindelse mellom knokler med
essensielle fettsyrer omega-3- og omega-6stor bevegelighet
fettsyrer som kroppen ikke klarer å lage selv og
elastisk bindevev bindevev som kan strekkes
som vi trenger. Derfor må vi få disse fettsyrene
og trekke seg sammen igjen
gjennom maten vi spiser
endetarm siste del av tykktarmen
<
endokrin kjertel kjertel som produserer horfagocytose hvite blodcellers evne til å «spise»
moner
mikroorganismer
energibalanse når vi får i oss like mye energi
farseprodukter kjøttprodukter der fettet er
gjennom mat og drikke som vi forbruker (til
malt
sammen med kjøttet slik at det blir umubevegelse, opprettholdelse av kroppstemperaturen og til alt det som skjer inni kroppen vår), er lig å fjerne
vi i energibalanse
fatle bandasje for å støtte opp brudd i armen
energigivende næringsstoffer næringsstoffer
som tilfører oss energi
feberkrampe krampe på grunn av høy feber
enkeltmannspakke bandasje for å stoppe
blødning
ensidig kosthold et kosthold der man spiser
lite variert
epilepsi sykdom som oftest gir krampeanfall
og besvimelse
eplefasong en kroppsfasong der mye av
kroppsfettet ligger rundt midjen. Dette er den
«farligste» typen overvekt fordi fettet på magen
er mer aktivt enn fett andre steder på kroppen
og påvirker derfor nivået av fettstoffer i blodet
og regulering av blodsukkeret i større grad.
ergonomi tiltak som har betydning for samspillet mellom mennesker og arbeid
())
feedback brukes om hypofysens registrering av
hormonmengde i blodet
feilernæring et underskudd eller overskudd på
næringsstoffer over lengre tid
feilstillinger armer og bein som har unormal
stilling etter skade
«5 om dagen» et begrep som innebærer at man
bør minst spise 5 porsjoner frukt/grønt per dag
fet frukt frukt, frø og nøtter som inneholder
mye fett, litt protein, og en del energi
fettløselige vitaminer vitamin A, D, E og K.
Disse vitaminene er løselige i fettet i matvarene,
og lagres i leveren og i fettvevet vårt.
fiber fiber er et polysakkarid (karbohydrat)
som ikke lar seg bryte ned i tarmen vår og der-
med passerer ufordøyd gjennom magesekk og
tynntarm
gasbind tynn bandasje
flate knokler knokler som er flate av utseende
glatt muskel ikke viljestyrt muskel i indre
organer
giftstoffer stoffer som kan skade kroppen
flimmerhår små hår som beveger seg i samme
retning for å fjerne fremmedlegemer, for eksem- glukagon hormon som produseres i bukspyttpel i luftveiene
kjertelen og som øker blodsukkeret
folat et B-vitamin som er svært viktig for foste- gluten en proteinforbindelse som finnes i hvete,
rets utvikling. Kalles også folsyre
spelt, rug, bygg og havre
fordøyelse nedbryting og oppsuging av
næringsstoffer
forebyggende arbeid arbeid for å hindre sykdom
forkammer de minste hulrommene i hjertet
forplantning å lage barn
forstoppelse sjelden tømming av tarmen, noe
som kan føre til smerter og ubehag.
forstuing overstrekt leddbånd
forurenset sår sår med mikroorganismer
frie luftveier åpne luftveier som gjør at en kan
puste
frie radikaler stoffer som dannes når kroppen vår forbrenner oksygen. Store mengder frie
radikaler i kroppen kan gjøre skader på cellene
i kroppen vår og blant annet øke risikoen for
kreft og hjerte- og karsykdom
fysiske behov kroppslige behov
føling opplevelse som en med diabetes har når
blodsukkeret er lavt
førstegrads forbrenning brannskade bare i
overhuden
=
galle fordøyelsesvæske som produseres i lever
og som finfordeler fett i tarmen
galleblære lagringssted for galle
glykemisk indeks et rangeringssystem som sier
noe om hvor mye og hvor raskt blodsukkeret
stiger når vi spiser/drikker mat- eller drikkevarer
som inneholder karbohydrater
gul flekk område i øyet med mange tapper
(sanseceller)
>
hammeren knokkel i mellomøret som overfører lydbølgen fra trommehinna til ambolten
HDL frakter overskudd av kolesterol fra cellene
tilbake til leveren. Høyt innhold av HDL i blodet er assosiert med redusert risiko for hjerte- og
karsykdom
helse tilstand av velvære
helsefremmende arbeid arbeid for å fremme
helse
hemoglobin forbindelse som består av proteinet globin og fargestoffet hem. Det er jernet i
hemforbindelsen som gir rødfargen til blodcellene som farger blodet rødt. Jernet i hemoglobin
tar opp oksygen fra lufta i lungene og forsyner
alle cellene i kroppen med oksygen
hinnesekker organ i det indre øret som registrerer hodets stilling
hjernenerver nerver som går ut fra hjernen
hjernerystelse liten skade på hjernen etter slag
mot hodet
()*
psegpslmbsjohfs
hjernestammen organ i sentralnervesystemet
som er forbindelsen mellom storhjernen, lillehjernen og ryggmargen
hjerte- og karsykdommer sykdommer som
kan oppstå i hjertet og blodårene våre
?
ikke-energigivende næringsstoffer næringsstoffer som ikke tilfører oss energi
immunforsvar kroppens forsvar mot infeksjoner
hjertefrekvens antall hjerteslag per minutt
indre forsvar kroppens indre forsvar mot
hjertekammer de største hulrommene i hjertet infeksjoner, som består av hvite blodceller
hjerte-lunge-redning (HLR) gjenoppliving
ved respirasjonsstans
indre øre innerste del av øret der sneglehuset
med sanseceller er
hjertemuskel muskelen som hjertet består av
infeksjon sykdom på grunn av mikroorganismer
hjertets arbeidsfase når hjertemuskelen trekker seg sammen
hjertets hvilefase når hjertet hviler
HLR hjerte-lunge-redning
homogenisering en prosess der fettet i melka
blir spaltet til mindre fettpartikler slik at fettet
ikke ligger og flyter på toppen
honning sukker fra søte plantesafter som er
samlet av bier
hormoner stoffer som produseres i endokrine
kjertler og sender beskjeder
hornhinne ytterste hinna på øyet som bryter
lyset
hornlag øverste lag på huden som består av
døde hudceller
hvileforbruk kalles også basalmetabolisme
og er den energien vi forbruker/trenger for å
opprettholde kroppstemperaturen og det indre
arbeidet i kroppen
hvite blodceller celler i blodet som forsvarer
kroppen mot infeksjoner
inkubasjonstid tiden fra smitte til sykdomsutbrudd
inngangsporter der smittestoff kan komme
inn i kroppen
insulin et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Har mange viktige oppgaver i kroppen vår, blant annet å sørge for at sukkeret i
blodet blir transportert inn i kroppens celler
insulinsjokk bevisstløs tilstand på grunn av
lavt blodsukker
@
jernmangelanemi jernmangel med lave nivåer
av hemoglobin i blodet
A
kalsiumbalanse mengden kalsium som tapes
gjennom urin, avføring og svette tilsvarer den
mengden som tilføres gjennom mat og drikke
kapillærer de minste blodårene
karbondioksid avfallsstoff fra forbrenning i
cellene
hygiene betyr sunn, men brukes om renslighet
karbonmonoksid gass som er resultat av dårlig
hypofyse endokrin kjertel som produserer
forbrenning. Finnes også i sigaretter
blant annet antidiuretisk hormon, veksthormon
kildesortering sortering av avfall der det kastes
og oksytocin
()+
kjønnskarakteristika tegn på og i kroppen
som viser hvilket kjønn det er
kjønnslepper organ ytterst på kvinnelig
kjønnsorgan som beskytter det
klaffer stenger for tilbakestrømming av blod
i vener og i hjertet
klitoris organ i kvinnens kjønnsorgan med
mange sanseceller
koagulere blodet levrer seg eller størkner
kolesterol en fettlignende forbindelse som
finnes i alle typer vev i kroppen vår. Viktig
bestanddel i cellemembranen, viktig for transport av fett i blodet og er dessuten forstadium
til kjønnshormoner, kortisol, vitamin D og
gallesyrer
KOLS kronisk obstruktiv lungesykdom
kontaktsmitte smitte som skjer ved direkte
eller indirekte kontakt mellom smittekilde og
smittemottaker
B
laktase et enzym som bidrar til at laktose blir
brutt ned til glukose og galaktose i tynntarmen
laktose melkesukker. Et disakkarid som består
av galaktose og glukose
laktoseintoleranse innebærer at man har lite
eller ikke noe av enzymet laktase. I stedet for at
laktosen brytes ned og tas opp i tynntarmen, vil
den da gå videre til tykktarmen og gi næring til
tarmbakteriene. Det fører til luft i magen, smerter og diaré
LDL har som hovedoppgave å forsyne cellene
i kroppen med kolesterol. Et høyt nivå av LDLkolesterol i blodet øker risikoen for hjerte- og
karsykdom
lever organ i fordøyelsessystemet som blant
annet produserer galle
likevekt balanse
lille kretsløp blodårer som går fra hjertet til
lungene
og tilbake til hjertet
kostholdstrend nye regler for hva som bør spises, og hva som ikke bør spises, og som plutselig lillehjernen organ i sentralnervesystemet som
blir populært å følge blant mange mennesker
samordner bevegelser
kostsirkelen en seksdelt sirkel som viser hvordan linse organ i øyet som bryter lyset
fordelingen av de forskjellige matvaregruppene bør
liv-hofte-ratio et mål som sier noe om hvor
være for at det skal være et sunt kosthold
mye fett som ligger rundt midjen i forhold til
kransarterier blodårer som forsyner hjertemus- hoftene
kelen med blod
livmor organ i kvinnelig kjønnsorgan der foskreft en fellesbetegnelse på mange forskjellige
teret ligger i svangerskapet
sykdommer som alle innebærer en ukontrollert
livmorhals nederst del av livmoren
vekst av kreftceller
livreddende førstehjelp hjelp som kan redde
kromosomer arvestoff i cellekjernen
liv
krysskontaminering forurensning på grunn av
livsstilssykdommer sykdommer som har en
blanding av matvarer
sammenheng med hvordan vi velger å leve
kulturelle behov behov for noe som løfter en
luftrør rør som lufta fraktes gjennom på vei
og gir perspektiver
mot lungene
kunstig immunisering vaksine
luftsmitte smitte som fraktes gjennom lufta
(),
psegpslmbsjohfs
lukket brudd brudd uten sår ved bruddstedet
i kroppen ved at det binder seg til giftstoffer og
lungehinne hinne som ligger rundt lungene og tar dem med ut sammen med avføringen
medisinsk nødsentral telefonsentral som kan
bidrar til at den er utspilt
kontaktes
ved ulykker og skader
lut sterkt basisk stoff
melkeprodukter alle typer kumelk og produkter som er laget av melk
lærhud mellomste hudlaget
løype et enzym som brukes til å skille melka til
mellomøret mellomste delen av øret som
ostestoff og myse
inneholder knokler som fører lydbølgen til det
indre øret
C
menstruasjonssyklus tiden fra en menstruamager fisk fisk der under 3 prosent av vekta
sjon starter til den neste
består av fett
mettet fett fett der alle karbonatomene er
magesaft fordøyelsesvæske i magesekken som
hekta sammen med enkeltbindinger. Kjennetegspalter proteiner, smører slimhinner og lager
nes
ved at det er hardt ved kjøleskaptemperatur
surt miljø som bakterier ikke trives i
magesekk organ i fordøyelseskanalen som elter mikroorganismer små organismer som kan
skape sykdom
maten
margarin fiske- eller planteoljer (delvis herdet) mor–barn-smitte smitte som overføres fra en
gravid mor til hennes foster
blandet med skummet tørrmelk
mat- og vannsmitte smitte som overføres via
mat eller vann
munnhule første del av fordøyelseskanalen
Mat på Data et kostberegningsprogram som
kan brukes til å beregne innholdet eller fordelingen av næringsstoffer i forskjellige retter,
matvarer og oppskrifter
muskelatrofi muskler som minsker i størrelse
matfett margarin, smør og oljer
matpyramiden en tredelt pyramide som viser
hvordan fordelingen av de forskjellige matvaregruppene bør være for at det skal være et sunt
kosthold
matvarekunnskap læren om mat og ulike
måter å dele inn matvarene på
matvaretabellen en tabell som viser innholdet av
næringsstoffer i over 6000 forskjellige matvarer
matvareintoleranse en unormal reaksjon på
noen matvarer
medisinsk kull stoff som reduserer forgiftning
()-
munn-til-munn-innblåsing kunstig åndedrett
myelin belegg utenpå noen aksoner som sørger
for at nerveimpulser går raskere
myse væskedelen som separeres fra ostemassen
ved hjelp av løype
D
naturalhusholding man lever av det man selv
klarer å skaffe seg gjennom jordbruk, jakt og
fiske
naturlig immunisering kroppen bygger opp
motstand mot infeksjoner når den har blitt
utsatt for smittestoffet fra en smittekilde
nefron delen av en nyre der urinen produseres
nerveceller celler som er spesialisert til å sende
beskjeder
nerver mange nerveceller sammen
ratio over 0,85 for kvinner og 1,0 for menn
indikerer overvekt. Det samme gjør en BMI
over 25
nesa første del av luftveiene
nesehulen hulrommet innenfor nesa
netthinne området i øyet som har sanseceller
F
normalflora mikroorganismer som beskytter
kroppen mot andre mikroorganismer, og som
lever sammen med kroppen
PAL (Physical activity level) er en faktor som
viser aktivitetsnivået vårt. Vi bruker PAL for
å regne ut energiforbruket.
Physical activity level (PAL) er en aktivitetsfaktor som viser aktivitetsnivået. Den brukes for
næringsdrikker drikker som brukes i tillegg til å finne vårt energiforbruk.
eller istedenfor mat. Finnes i forskjellige smaker
PAL-verdier er aktivitetfaktorer som viser hvor
og med ulikt næringsinnhold
mye energi vi bruker til ulike aktiviteter
næringsstoffer stoffer i maten som vi trenger
parasympatisk nervesystem del av perifert
for å holde oss friske og i live
nervesystem som dominerer ved hvile
næringstett mat mat som inneholder mye
pasteurisering en prosess der melk blir raskt
energi og næringsstoffer
oppvarmet til 72 grader og avkjølt slik at evenE
tuelle sykdomsframkallende bakterier blir drept
observasjon å registrere spesielle forhold
penicillin en type antibiotikum
nyre organ i urinsystemet som produserer urin
oksygen gass i lufta som er nødvendig for liv
penis mannlig kjønnsorgan som har form som
oksytocin hormon som produseres i hypofysen passer til kvinnens skjede
og sørger for sammentrekning i melkeganger og perifert nervesystem hjernenerver og rygglivmor
margsnerver
organer samling av flere typer vev som utfører peristaltiske bevegelser små bølgebevegelser
en oppgave
som oppstår ved skiftende sammentrekning
organsystemer flere organer som samarbeider og avslapning
om en oppgave i kroppen
pH surhetsgrad. Måles på en skala fra 7-14
ostemasse den delen av melka som blir igjen
når man separerer bort mysen ved hjelp av
løype
osteoporose beinskjørhet
ovalt vindu membran som skiller mellomøret
fra det indre øret og overfører lydbølgene dit
overflatiske sår sår som bare er i huden
overhud øverste del av huden
overvekt for mye kroppsvekt. En liv-hofte-
pigment stoff som beskytter mot UV-stråling
og produseres i pigmentceller i overhuden
plasma den vanndige delen av blodet
progesteron kvinnelig kjønnshormon
prostata blærehalskjertel
protozoer mikroorganismer som kan skape
sykdom
psykiske behov behov knyttet til tanker
og følelser
().
psegpslmbsjohfs
psykiske lidelser sykdommer som er knyttet
til tanker og følelser
pubertet overgang fra barn til voksen
rørknokler knokler som er rørformet
I
sammalt mel mel som består av hele kornet
puls hjertets sammentrekninger, som kan regissanseceller celler som registrerer inntrykk
treres som «bølger» på en arterie
utenfra
pungen organ som rommer testikler og bitessenehinne ytterste hinna på øyet som beskytter
tikler
øyet
pupill åpningen i øyet som framstår som et
sener enden på skjelettmusklene
svart hull
sentralnervesystemet hjernen og ryggmargen
pærefasong en kroppsfasong der mye av
kroppsfettet ligger på hofter, rumpe og lår.
sinusknuten område i hjertet som sender
impulser som starter sammentrekningene
H
i hjertemuskulaturen
regnbuehinne del av øyet som gir farge på øyet
sirkulasjon blodets sirkulasjon gjennom
renhold mekanisk fjerning av støv, skitt og
hjerte og blodårer
mikroorganismer
sirkulasjonssvikt når cellene ikke får nok
reseptor mottakermolekyl for hormoner
oksygen pga svikt i blodtilførselen
resirkulasjon bruke avfall på nytt
skjede organ i kvinnens kjønnsorgan som er
resistens betyr motstand, ofte brukt om motstand mot antibiotika
respirasjon å puste inn og ut
skjelettmuskler muskler som er festet til
skjelettet
respirasjonsfrekvens antall åndedrett per
minutt
skjoldkjertel endokrin kjertel som produserer
blant annet tyroksin
respirasjonsmuskler muskler som sørger
for innånding
smaksløker samling av smakssanseceller på
tunga
risikofaktorer faktorer som kan føre til
sykdom
smitte overføring av smittestoff
ryggmargen del av sentralnervesystemet som
ligger beskyttet inni ryggsøylen
ryggmargsnerver nerver som går ut fra ryggmargen
røde blodceller celler i blodet som frakter
oksygen
røntgenbilde bilde av forhold inni kroppen
som tas med spesielle apparater
(*%
formet for samleie og er fødselskanal
smittebærer er den som bærer smitten i seg.
En smittebærer er en smittekilde
smitteinngang kroppsåpninger der smittestoffet kan komme inn i kroppen
smitteutgang kroppsvæske som fører smittestoffet ut fra kroppen
smittekilde kilde som smittestoff kommer fra.
Er smittekilden et menneske eller et dyr kalles
det ofte en smittebærer
smittekjede alle leddene som trengs for at
smitte skal kunne overføres
stivkrampebakterien bakterie som finnes i
jord som kan gi stivkrampe
smittemottaker den som mottar smittestoffet
store kretsløp blodårene som forsyner hele
kroppen med blod
smittemåter de ulike måtene smittestoff kan
overføres på
storhjernen den største delen av hjernen
smittestoff mikroorganismer som kan skape
sykdom
strupen organ i respirasjonssystemet som inneholder strupelokk og stemmebånd
sneglehuset organ i det indre øret som inneholder hørselssanseceller
sukkerbete en plante som brukes til å lage
sukker av
somatisk nervesystem del av det perifere nervesystemet som er viljestyrt
sukkerrør et tropisk gress-slag som brukes til
å framstille sukker
sopp mikroorganisme som kan gi sykdom
sunn mat mat som inneholder nødvendige
næringsstoffer. Vitaminer og mineraler har vist
seg å ha en positiv effekt på helsa vår
sosiale behov behov for kontakt med andre
mennesker
spiserør organ i fordøyelseskanalen som frakter svamplegemer deler av penis som fylles med
blod ved seksuell opphisselse
mat fra svelg til magesekk
svangerskapsdiabetes en type diabetes som
spjelke en måte å stabilisere brudd på
kan utvikles hos gravide i løpet av svangerskapet
sportsdrikker drikker som inneholder både
svelg organ i fordøyelsessystemet som sender
salter og sukker
maten fra munnhule til spiserør
spytt fordøyelsesvæske som produseres i spyttsvettekjertler organ i huden som produserer
kjertlene i munnen
svette
stabilisering å holde i ro
sympatisk nervesystem del av perifert nervestatisk muskelarbeid sammenhengende bruk system som reagerer ved fare og frykt
av noen muskler
syrer stoffer som har pH mellom 0 og 7
staver synssanseceller på netthinna som er
sædblærer organ som produserer sædvæske
avgjørende for nattsynet
stemmebånd organ som vibrerer når det skaper sædcelle mannlig kjønnscelle
lyd
sædledere organ som leder sæden fra bitestiklene til prostata
sterile kompresser bandasje uten mikroorganismer
J
sterilisering metoder for fjerning av alle
mikroorganismer
talgkjertler kjertler i huden som produserer
talg
stigbøylen knokkel i mellomøret som overfører tallerkenmodellen en modell for å sette
lydbølger til det indre øret
sammen et måltid slik at det blir sunt og variert
(*&
psegpslmbsjohfs
tapper sanseceller i øyet som ser skarpt
og farger
tarmsaft fordøyelsesvæske i tynntarmen som
spalter karbohydrater og proteiner
K
uekte ledd forbindelse mellom knokler med
liten bevegelighet
umettet fett fett der noen av karbonatomene
taushetsplikt plikt til ikke å fortelle om forer hektet sammen med dobbeltbindinger. Kjenhold en har blitt kjent med i en arbeidssituasjon netegnes ved at det er flytende i kjøleskapstemtestikler del av mannlig kjønnsorgan som pro- peratur
duserer sædceller og kjønnshormoner
underernæring et underskudd på energi og
næringsstoffer over lengre tid som fører til at
kroppen blir svekket
testosteron mannlig kjønnshormon
tolvfingertarmen første del av tynntarmen der
underhud nederste lag i huden
galle og bukspytt tømmes ut
tomme kalorier mye kalorier i form av sukker, Ungkost-undersøkelsen en landsomfattende
kostholdsundersøkelse gjort blant barn og ungog lite av de andre næringsstoffene
dom
tredjegrads forbrenning forbrenning der alle
uregelmessige knokler knokler som har urelag av huden er skadet
gelmessig form
trekanttørkle forbindingsutstyr for blant annet
urinblære organ i urinsystemet som oppbevaskade av arm
rer urin
triglyserider også kalt triasylglyserol eller bare
urinledere organ i urinsystemet som fører urifett. Høyt innhold av triglyserider i blodet er
en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte og nen fra nyre til urinblære
karsykdommer
urinrør organ i urinsystemet som fører urinen
fra urinblære og ut
trommehinne hinne mellom det ytre øret og
mellomøret som settes i bevegelse av lydbølger
trykkbandasje bandasje som brukes for å
stoppe blødning
urinstoff avfallsstoff som normalt skilles ut
gjennom urinen
utmalingsgrad angir hvor stor del av kornet
tvangsspising en ekstrem grad av trøstespising. man tar vare på når det males
Noen tvangsspisere er overvektige, noen er norL
malvektige
vaksine kunstig immunisering
tykktarmen del av fordøyelseskanalen der
vannbalanse balansen mellom inntak og
vann og salter suges opp
utskilling av vann
tynntarmen del av fordøyelseskanalen der
vannløselige vitaminer vitamin B-gruppen
næringsstoffer spaltes og suges opp
(tiamin (B1), riboflavin (B2), niacin, vitamin B12,
tyroksin hormon som produseres i skjoldkjerfolsyre, vitamin B6, pantotensyre, biotin) og
telen og øker stoffskiftet
vitamin C. Disse vitaminene er løselige i vannet
i matvarene. Lagres i liten grad i kroppen og må
derfor tilføres jevnlig
(*'
variert kosthold et kosthold som består av en
stor variasjon av matvarer
vegetabilske matvarer mat som kommer fra
planter
veksthormon hormon som produseres i hypofysen og som sørger for vekst i knoklene
vener blodårer som fører blod tilbake til hjertet
vev flere like celler sammen
v
åndelige behov behov som er knyttet til
religion og spørsmål om meningen med livet
åpne brudd brudd med sår nær bruddstedet
åreforkalkning (aterosklerose) avleiringer
på innsiden av blodårene
årehinne mellomste hinne i øyet som er rik
på blodårer
virus den minste mikroorganismen
O
ytre forsvar forsvar mot mikroorganismer
ved kroppens åpninger og på huden
ytre øre den ytterste delen av øret
¤
øregang del av det ytre øret som fører lydbølgene inn mot trommehinna
øremusling delen av øret som sitter utenpå
hodet og fanger opp lydbølger
øretrompet kanal mellom mellomøret og nesa
som bidrar til likt trykk inni og utenfor øret
østrogen kvinnelig kjønnshormon
øyekammer kammer som ligger bak hornhinna i øyet og som inneholder en væske
som forsyner hornhinna med oksygen og
næringsstoffer
(*(
tujllpse
5 nøkler til tryggere mat 168
5 om dagen 164
A-vitamin 145
ABO 205
abstinens 271
adrenalin 234
akson 229
aktiviteter 27
aktivitetsfaktor 132
akutte sykdomstilstander 307
alkohol 133, 269
allergi 103, 122
allergisk reaksjon 103, 305
ambolt 224
aminosyrer 137
anatomi og fysiologi 182
anbefalinger for ernæring 114
angina pectoris 211, 259
angst 273
annengrads forbrenning 320
anoreksi 274
antibiotika 90
antidiuretisk hormon 234
antigen 102
antioksidant 144, 147, 253
antistoff 102
Antonovsky, Aaron 275
arbeidsstillinger 49, 52
armbøyer 192
armstrekker 192
arterier 205, 206
askorbinsyre 144
astma 257, 309
aterosklerose 259
autonome nervesystem 231
avfall 94, 169
avhengighet 271
avløpsvann 94
B-vitamin 143
bakterier 79, 169
basalstoffskiftet 130
(*)
behov 21, 117
beinhinne 189
beinskjørhet 254
belastningslidelser 255
belgfrukter 162, 163
bevegelsesenergi 132
bevegelsessentre 229
bevissthet 296, 302
bevisstløshet 298, 301
bifil 36
bindevevsforbindelse 191
biotin 143
biskjoldkjertelhormon 234
blod 204
blodplater 204
blodpropp 211, 260
blodsukker 116, 140, 267
blodtyper 205
blodårer 205
blokkering av luftveiene 303
blødning 305
body mass index (BMI) 263
botulisme 169
brannmannsløft 291
brannskader 320, 322
bronkier 200
brudd 327
bruskforbindelse 191
bryst 239
brystkompresjoner 299
brystkreft 251
buegangene 225
bukspytt 218
bukspyttkjertel 217, 218
bulimi 274
bær 164
C-vitamin 144
celledeling 187
cellegift 250
cellemembran 186
celler 186, 204, 229
cellulose 138
cytoplasma 186
cøliaki 121
D-vitamin 145, 255
den blinde flekk 223
dendritt 229
depresjon 273
desinfeksjon 89, 288
det gule legemet 238
det ovale vindu 224
diabetes 266, 308
diabeteskoma 309
diaré 121
diastole 211
difteri 91
disakkarider 139
DNA 186
drikkevannskilde 93
dråpesmitte 85
dyp frostskade 326
dype sår 317
E-vitamin 146
egenomsorg 14, 20, 104
egg 160, 162
eggleder 236
eggstokk 236
ekte ledd 190
emfysem 257
endetarm 220
endokrine kjertler 233, 266
endokrine organer 266
energi 130, 133
energibalanse 133
energibehov 133
energiforbruk 131
epidemi 105
epilepsi 308
ergonomi 46
ernæring 111
ernæringspolitikk 114
essensielle fettsyrer 135
fagocytose 102, 207
feber 104
feberkrampe 310
fett 128, 133, 134
fettløselige vitaminer 145
fettsyrer 135
fiber 133, 138, 140
fisk og fiskeprodukter 160
flagell 80
fluor 33
flåttbitt 336
folat 143
folkehelse 14, 18
folsyre 143
forbrenning 321
fordøyelsesorganer 215, 262
forflytning 54, 291
forgiftning 333
forhud 32
forkammer 209
forstoppelse 262
forstuing 327
fotpleie 32
fremmedlegeme 303
Freud, Sigmund 17
frie luftveier 297
frostskade 325
frukt 164
Fugelli, Per 17
fysisk aktivitet 25, 123
fysisk kontakt 34
fysiske behov 21
føflekkreft 252
følelse 226
følesenter 229
førstegrads forbrenning 321
førstehjelp 281
førstehjelpsutstyr 287
galaktose 138
galle 217, 218
galleblære 217
(**
gelatin 175
generell nedkjøling 324
Giftinformasjonen 334
giftstoffer 333
gjærbakst 174
glasslegeme 221, 222
glatt muskelvev 194
glukagon 234
glukose 138
gluten 121
glykemisk indeks (GI) 166, 117, 140
glykogen 138
gonoré 268
grilling 173
grunnprinsipper for matlaging 171
grønnsaker 164
gul beinmarg 189
HDL 135, 260
helse 13, 14, 16, 48, 60, 112
Helsedirektoratet 114
helseinformasjon 60
helsemyndighetene 112
helsetilstanden 19
hemoglobin 141
hengselledd 190
hepatitt 83
herpes 268
heterofil 36
heteslag 323
histamin 103
hjernerystelse 331
hjerneslag 260
hjernestamme 230
hjerteinfarkt 211, 247, 259, 260
hjertekammer 209
hjertekrampe 211, 259
hjerte-lunge-redning (HLR) 299, 301
hjertemuskelvev 195
hjerte-og karsykdommer 259
hjertesykdom 307
hjertet 195, 203, 209
hodeskade 331, 332
(*+
hoggormbitt 337
homofil 36
homogenisering 160
honning 166
hormoner 233
hornhinne 221, 222
huden 196
hudpleie 28
humant papillomavirus (HPV) 91, 92
hvileforbruket 130
hvite blodceller 102, 204
hygiene 75, 167
hypofysen 230, 234
hypotalamus 230
hørsel 224
hørselssenter 229
hånddesinfeksjon 88
håndhygiene 88
hår 101
immunforsvar 98, 100, 104, 253
immunisering 92
indre forsvar
indre øre 225
infeksjon 104, 316, 321
influensa 83
informasjon 58
inkubasjonstid 82
insektstikk 337
insulin 218, 233, 234, 266
insulinsjokk 309
intimhygiene 30, 31
intoleranse 121, 123
isolasjon 90
jern 141
jernmangelanemi 141
jevninger 174
Joule 130
K-vitamin 145, 147
kalorier 116, 130
kalsium 141
kapillærer 205, 206
karbohydrat 128, 133, 138
karies 32
kcal 117, 130
kikhoste 83, 91
kildekritikk 61
kildesortering 94, 169
kilojoule (KJ) 130
kjernemembran 186
kjertler 233
kjevekrampe 302
kjønnslepper 237
kjønnsorganer 235
kjønnsvorter 268
kjøtt og kjøttprodukter 160
klamydia 268
klesløft 291
kli 139
klitoris 237
knokler 188
koketips 172
koking 170
kolesterol 135, 260
KOLS 181, 249, 257
kompakt bein 189
kontaktsmitte 85
korn og kornprodukter 162
kostfiber 138
kosthold 112
kostholdstrender 119
kostråd 23, 115, 118, 120, 155
kostsirkelen 154
krabbedrag 291
kransarterier 210
kreft 249
kretsløpene 208
kroppen 184
kroppsmasseindeks (KMI) 263
krydder 174
kryssforurensing 168
kuldeskade 323
kuleledd 190
kulturelle behov 21, 41
kvinnelige kjønnsorganer 236
kviser 29
laktose 121, 138
laktoseintoleranse 121
langsynt 223
LDL 135, 260
ledd 190, 254
leddbrusk 190
leddbånd 190
leddkapsel 190
leddvæske 190
lever 217, 218
likevekstssans 225, 227
lille kretsløp 208
lillehjernen 230
liv-hofte-ratio 263
livmor 236
livmorhals 236
livreddende førstehjelp 294
livsstilssykdom 181, 246, 248
luftrøret 200
luftrørsgreiner 200
luftsmitte 85
lukket brudd 327
lukt 226
luktsanseceller 226
lungeblærer 200
lungehinna 201
lungekreft 251
lungene 200
lut 333
lymfe 206
lymfeknuter 206
lymfesystem 102
lymfeårer 206
lærhud 196
løfting 53
magesekk 217
mannlige kjønnsorganer 235
margarin 165
mat- og vannsmitte 85
Mat på Data 157, 158
matforgiftning 169
(*,
mathygiene 89, 167
matinfeksjon 169
matlaging 171
matloven 167
matolje 165
matpyramiden 156
Mattilsynet 93, 167
matvareallergi 122
matvaregrupper 159
matvareintoleranse 123
matvaretabell 157, 158
Medisinsk nødtelefon 286, 290
meieriprodukter 159
melk og melkeprodukter 159
mellomøret 224
menstruasjon 31, 238
meslinger 91
mestring 38
mettet fett 134
mikrobølgeovn 173
mikroorganismer 102
mineraler 128, 141
mitokondrie 186, 193
mitose 187
monosakkarider 139
mor-barn-smitte 86
muggsopp 81
munnhule 215, 216
munn-til-munn-innblåsning 300
muskel-vene-pumpen 207
muskler 192, 254
mål og vekt 176
måltider 117, 152
nakkeskade 330
narkotika 271
nedkjøling 302, 324
nefron 212
nervesystem 228
nesa 199
neseblødning 320
nesehulen 199
netthinne 221 222
(*-
nettverk 39
nettverkskart 40
Nightingale, Florence 87
normalflora 101
nyrene 212
næringsstoffer 128, 219
næringstett mat 116
nærsynt 223
nøkkelregler for oppbevaring av mat 170
olivenolje 166
omega 3 135
omega 6 135
oppbevaring av mat 170
oppskrifter 176
organer 185
organsystemer 184
ost, yoghurt og syrnet melk 160
overdose 271
overfladiske sår 316
overfladisk frostskade 326
overhud 196
overvekt 261, 263
PAL-verdier 132
pandemi 105
pantotensyre 143
parasympatisk nervesystem 231
pasteurisering 160
penis 235
perifere nervesystem 231
peristaltiske bevegelser 216
personlig hygiene 28, 87, 167
pH 79, 101
physical activity level (PAL) 132
plasma 204
poliomyelitt 91
polysakkarider 139
portneren 217
poteter 164
prevensjon 36
progesteron 234
prostata 235
prostatakreft 251
proteiner 128, 137
protozoer 79, 81
psykiske behov 21, 36
psykiske lidelser 272
puls 306
pulsårer 205, 206
pungen 235
pupill 221, 222
pustestans 301
rapsolje 166
reflekser 232
reklame 58
REM-søvn 24
renhold 89
reseptorer 233
resirkulering 94
respirasjonsmuskler 201
respirasjonsorganene 199, 257
riboflavin 143
rusmidler 333
rusrelaterte sykdommer 269
ryggmargen 231
ryggskade 330
rød beinmarg 189
røde blodceller 204
røyking 20, 258
salt 174
samfunnshygiene 93
sammalt mel 163
sansene 221
seksualitet 35
seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) 268
selvbilde 37
selvtillit 37
senehinne 223
sener 192
sentralnervesystem 229
sideleie 298
sirkulasjon 299
sirkulasjonsorganene 203, 259
sirkulasjonsvikt 305
skjede 237
skjelettet 188, 254
skjelettmuskler 192
slepeløft 291
smak 226
smitte 288
smittebærer 78, 82
smitteinngang 86
smittekilde 78, 82
smittekjede 76
smittemottaker 86
smittemåte 84
smittespredning 76, 98
smittestoff 78, 79, 168
smitteutgang 83
smør 165
sneglehuset 225
soling 29
solstikk 324
somatisk nervesystem 231
sopp 79, 80
sosiale behov 21, 39
spiseforstyrrelser 274
spiserør 216
spjelk 328
spongiøst bein 189
sporstoffer 128, 141
spyttkjertel 216
stabilisering 328
stabilt sideleie 298
staver223
steking 172
sterilisering 90
stigbøylen 224
stivelse 139
stivkrampe 91, 318
store kretsløp 208
storhjernen 229
stress 39
strupen 200
strålebehandling 250
styrketrening 193
støttebandasje 318
(*.
sukker og søtsaker 166
sukrose 138
sunt kosthold 114, 117
surt miljø 101
svelget 200, 216
svettekjertler 196
syfilis 268
sykdommer 181
syn 221
synsnerve 223
synssenter 229
syre 333
syrnet melk 160
sædblære 235
sædledere 235
søvn 23
sårskader 316, 319
talamus 230
talgkjertler 198
tallerkenmodell 154, 156
tannemalje 33
tapper 222
tarmtotter 218
testikler 235
testosteron 234
tiamin 143
tolvfingertarmen 217
tomannsløft 291
tomme kalorier 116
transfett 134, 136
tredjegrads forbrenning 321
trening 123, 192
trommehinne 224
trykkbandasje 318
tuberkulose 91
tvangsspising 275
tykktarmen 219
tykktarmkreft 252
tynntarmen 218
tyroksin 234
uekte ledd 191
ulykkessted 284, 289
(+%
umettet fett 135
underhud 196, 198
Ungkost-undersøkelsen 118
urinblære 213
urinledere 213
urinorganene 212
urinproduksjon 212
urinrør 213
utflod 31
uttørring 305
vaksine 91
vann 128, 148
vannbalanse 214
vannkopper 83
vannløselige vitaminer 143
veksthormon 234
vekstskive 189
veneklaffer 207
vener 205
Verdens helseorganisasjon (WHO) 16
vev 185
virus 79, 80, 169
vitale kroppsfunksjoner 246
vitaminer 128, 134, 143, 255
væskebehov 148
WHO 16
wok 173
yoghurt 160
ytre forsvar 100
ytre øret 224
øregangen 224
øremuslingen 224
øretrompeten225
ørevoks 225
østrogen 234
øyekammer 221, 222
øyet 221, 319
åndelige behov 21, 41
åpent brudd 327
åreforkalkning 211, 259
årehinne 222
;gVa²gZeaVcZc/
=ZahZ[gZbbZcYZVgWZ^Yhdbegd\gVb[V\
]VcYaZgdbhVbbZc]Zc\ZcbZaadba^khhiâd\
[nh^h`d\ehn`^h`]ZahZ#>YZiiZ^cc\gkZgY^ZcVk
`dhi]daYd\[nh^h`Vì^kîZi![dgZWn\\^c\Vka^khh"
iâhhn`YdbbZgd\]^cYg^c\VkhbîiZ#Egd\gVb"
[V\Zi]VcYaZgk^YZgZdb]kdgYVc`gdeeZcZgWn\Y
deed\[jc\ZgZg#;³ghiZ]_Zaed\Zg\dcdb^]³gZg
bZYêgd\gVb[V\Zi#
@dbeZiVchZbaZiiZgk\&^]ZahZ[gZbbZcYZ
VgWZ^Y/
00<_³gZ\gZ^Z[dghVbbZc]Zc\ZcbZaadb]ZahZ
d\a^khhiâ
9Za&
d\a^khhiâ
009g³[iZd\\^Z`hZbeaZge]kVYZcZc`ZaiZd\
hVb[jccZi`Vc\_³gZ[dgWZYgZZ\Zc]ZahZd\
[da`Z]ZahV!WYZehn`^h`d\[nh^h`
007gj`Zg^ì^\ZVgWZ^YhiZ`c^``Zgd\\dYZ
VgWZ^Yhhiâa^c\Zg!d\\_³gZ\gZ^Z[dghVbbZc"
]Zc\ZcbZaadbZg\dcdb^d\]ZahZ
009g³[iZ]ZahZ"!a^khhiâh"d\`dhi]daYh^c[dgbV"
h_dcd\gZàVbZ^bZY^ZcZ
009g³[iZd\\^Z`hZbeaZge]kVYZcZc`ZaiZd\
hVb[jccZi`Vc\_³gZ[dgWZYgZZ\Zc]ZahZd\
[da`Z]ZahV!WYZehn`^h`d\[nh^h`
00HZiiZhVbbZcZcàZbai^YZgd\kjgYZgZ
ZcZg\^"d\c²g^c\h^cc]daYîgYbZYVcWZ[V"
a^c\ZcZdbZihjci`dhi]daY[gV]ZahZbncY^\]Z"
iZcZ
009g³[iZ]ZahZ"!a^khhiâh"d\`dhi]daYh^c[dgbV"
h_dcd\gZàVbZ^bZY^ZcZ
00<_³gZ\gZ^Z[dg]kVYZcZc`ZaiZ`Vc\_³gZ[dg
]daYZkZYa^`ZZi\dYi^bbjc[dghkVgd\[dgZ"
Wn\\ZhbîiZhegZYc^c\!d\[dgàVgZ]kVhbîiZ"
hegZYc^c\`Vc[³gZiâ
00;dgàVgZ]kdgYVc`gdeeZcZgWn\Ydeed\
[jc\ZgZg^[dg]daYiâa^khhiâhhn`YdbbZg!d\
[dgàVgZ`dchZ`kZchZgVkhk^ì^kîVaZ`gdeeh"
[jc`h_dcZg
9Za(
00HZiiZhVbbZcZcàZbai^YZgd\kjgYZgZ
ZcZg\^Äd\c²g^c\h^cc]daYîgYbZYVcWZ[V"
a^c\ZcZdbZihjci`dhi]daY[gV]ZahZbncY^\"
]ZiZcZ
00<_³gZ\gZ^Z[dg]kVYZcZc`ZaiZ`Vc\_³gZ[dg
]daYZkZYa^`ZZi\dYi^bbjc[dghkVgd\[dgZ"
Wn\\ZhbîiZhegZYc^c\!d\[dgàVgZ]kVhbî"
iZhegZYc^c\`Vc[³gZiâ
d\a^khhiâ
:[b)@dhid\
Zgc²g^c\
00Ji[³gZ\gjccaZ\\ZcYZ[³ghiZ]_Zae
007gj`Zg^ì^\ZVgWZ^YhiZ`c^``Zgd\\dYZ
VgWZ^Yhhiâa^c\Zg!d\\_³gZ\gZ^Z[dghVbbZc"
]Zc\ZcbZaadbZg\dcdb^d\]ZahZ
9Za'
00<_³gZ\gZ^Z[dg]kVYZcZc`ZaiZ`Vc
\_³gZ[dg]daYZkZYa^`ZZi\dYi
^bbjc[dghkVgd\[dgZWn\\ZhbîiZ"
hegZYc^c\!d\[dgàVgZ]kVhbîiZ"
hegZYc^c\`Vc[³gZiâ
:[b'A^khhiâ
d\]ZahZ
:[b(=n\^ZcZ
ph!mjwttujm
9Za*
00Ji[³gZ\gjccaZ\\ZcYZ
[³ghiZ]_Zae
:[b*A^khhiâ
d\hn`YdbbZg
9Za)
00;dgàVgZ]kdgYVc`gdeeZcZgWn\Ydeed\
[jc\ZgZg^[dg]daYiâa^khhiâhhn`YdbbZg!
d\[dgàVgZ`dchZ`kZchZgVkhk^ì^kîVaZ
`gdeeh[jc`h_dcZg
:[b+;³ghiZ]_Zae

Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.

Transcription

Similar documents

SVINDEL - Link International Norge AS

Helse og livsstil – © H. Aschehoug & Co.

E-Post Sanctioning System

kampanjedager i mai - Buskerud Bilsenter AS