Agronomen Juni 2013 - Stend vidaregåande skule

Agronomen
Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend
Juni 2013
STORE VINTERSKADER PÅ ENG
I år er det mye skadet og død eng på Vestlandet som følge av årets kalde og
snøfattige vinter. Spesielt er Angedalen i Sunnfjord og Omvikedalen i Kvinnherad blitt hardt rammet. Store arealer må pløyes, harves og såes på nytt. Dette
krever mye ekstra arbeid og kjøp av frø er dyrt. Mange bønder vestpå mister
en eller kanskje to avlinger med påfølgende formangel og nedslakting av buskap. En fortvilende situasjon for bøndene, men bonden er gjerne vant til å ta
et «tak» når det røyner på. Få andre næringer er mer avhengig av et «stabilt»
værklima enn primærnæringene landbruk og fiske!
Styret i Agronomlaget har nå planlagt årets Agronomstevne som blir arrangert lørdag 7.september. Alle 60-, 50-, 40-, og 25 års jubilantene blir i år invitert
via brev til hver jubilant. Egen innbydelse med program for Agronomstevnet
kan også leses her i Agronomen. Agronomlaget har også invitert lærere, ansatte
og årets «nettagronomer» til stevnet.
Årsmøte i Agronomlaget blir også arrangert lørdag 7.september og medlemmene oppfordres til å sende inn aktuelle saker som kan behandles på årsmøtet.
Valgkomiteen har også en viktig oppgave med å finne engasjerte og valgbare
medlemmer til styret. Jubilanter og alle medlemmer av Agronomlaget er velkommen til å delta på både årsmøte og Agronomstevnet.
Med ønske om en varm og frodig sommer til dere alle fra styret i Stend Agronomlag.
Med helsing fra Jan-Ole Skage
STEND - EN ANNERLEDES SKOLE
Stend er en sjelden og spesiell blomst i skolelandskapet vårt. Ikke bare i
Hordaland, men også på landsplan. Skolen har i dag en uvanlig kombinasjon
i tilbud: naturbruk, idrettsfag og tilrettelagt opplæring. Innen hvert av tilbudene
er vi også spesiell på vår måte. Naturbruk med sitt fokus på det urbane naturbruket, idrettsfag med fokus på basistrening, stor bredde i idretter og sitt gode
realfagstilbud, og ikke minst i de tilrettelagte klassene der vi prøver å utnytte
de gode læringsarenaene som gården og bygningene på Stend gir oss.
For meg som påtroppende rektor blir det viktig å beholde Stend sitt mangfold
og særpreg, men samtidig er det viktig at vi utvikler skolen videre slik at den
kan utdanne ungdom som kan gjøre en god jobb i det samfunnet vi til enhver
tid lever i. Bjørn Lyngedal har som avtroppende rektor gjort mye for å gi oss
gode læringsarenaer. Nå er det vi som bruke disse til å gi god undervisning i
disse arenaene slik at elevene også i framtiden søker seg til Stend.
Assisterande rektor Magnus Vaktskjold
Redaksjonen
Stend vidaregåande skule, 5244 FANA
Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold
Mobil: 950 33 770 / epost: Magnus.Vaktskjold@hfk.no
2
AGRONOMEN JUNI 2013
HESTESPALTEN
•• ANNE KRISTIN MILDE
«SKITT Å BLI GAMMEL…» 2
Vi vil i en serie korte artikler rette blikket
mot den gamle hest, denne gangen:
STOFFSKIFTEPROBLEMER
Det har i de siste år kommet mer og mer
kunnskap om problemer hester kan få
med stoffskiftet og som ligner diabetes
(sukkersyke) . Det er to sykdomstilstander hos hest som begge er knyttet til fett
og karbohydrat (sukker) omsetningen i
kroppen: PPID ( Cushing,s disease) og
EMS (hestens metabolske syndrom).
PPID er en feil i hypofysen, hjernevedhenget, som er en liten kjertel med stor
betydning for hormonproduksjonen og
reguleringen av denne . Hypofysen har tre
«avdelinger» og det er dem midtre avdelingen, (PI), som ikke fungerer normalt i
utviklingen av PPID. Tilstanden er kjent
fra andre dyrearter også, inklusive mennesket, og med lignende symptomer:
Grov og langhåret pels som ikke røytes
normalt, muskelsvinn, vekttap, unormale
fettdepot, unormal svetting, økt tørst og
urinering, sløvhet og prestasjonssvikt, kronisk forfangenhet og sen sårheling. Symptomene opptrer med ulik styrke og i ulikt
antall. De sykelige forandringene i hypofysens mellomlapp er ikke de samme hos
hest og andre dyrearter, men resultatet,
forhøyet mengde ACTH produksjon og
manglende regulering, er det samme
Sykdommen utvikles hos alle hesteraser og i alle aldre, men den kommer så
snikende at hesten ofte er godt voksen,
ofte over 15 år, før eier/trener/veterinær
mistenker at noe er galt. Imidlertid er
man blitt mer og mer oppmerksom på at
PPID eksisterer hos hest, slik at tidspunktet for å mistenke sykdommen etter hvert
trolig vil bli tidligere i livsløpet.
Hvis det er mistanke om PPID hos hesten, kan sykdommen diagnostiseres ved
hjelp av blodprøver. Imidlertid er hormonanalyser avhengig av at prøvene tas etter en
viss oppskrift og på et egnet tidspunkt. Skal
man måle ACTH f eks må prøven
kjøles/fryses og sendes avkjølt/frosset til laboratoriet. Dessuten kan prøven ikke gjøres
om høsten fordi nivået av hormonet da er
for høyt uansett. Det finnes andre tester
som ikke er så kompliserte å gjennomføre.
God kommunikasjon med veterinæren er
avgjørende for et sikkert resultat.
EMS eller insulin resistens kan sammenlignes med menneskets diabetes type 2.
Denne lidelsen er både hormonell og
metabolsk og skyldes at fettcellene i kroppen produserer for mye av et stoff som
hever kroppens cortisolnivå. Den normale reguleringen av blodsukkernivået
AGRONOMEN JUNI 2013
via insulin svikter, og både glukose- og insulinnivået i blodet blir for høyt.
Hester med EMS er ofte fete (holdkategori 7 eller høyere) og i alder mellom 5 og
15 år. Det vil si at dette ikke er en ren
«gammelhestsykdom» lenger. Hester med
EMS utvikler unormale fettdepot på nakken og krysset og er ofte plaget med forfangenhetsanfall av varierende styrke. Prestasjonsevnen og –viljen avtar vesentlig.
EMS antas å ha en genetisk disposisjon og
rammer noen raser mer enn andre.
Diagnostisering av EMS gjøres oftest
med en «sukkerbelastningstest» hvor man
måler insulinnivået i blodet eter å ha gitt
hesten en viss mengde sukker.
Det er grunn for hesteeiere å være oppmerksom på at PPID og EMS eksisterer og
i sterk grad kan påvirke livskvaliteten hos
eldre hester. Den langsomme sykdomsutviklingen og det sammenfallende symptombildet gjør at man lett skyver problemet
unna med å si at «den hesten er jamen lettfort». Det finnes behandling mot PPID,
men ikke mot EMS. Imidlertid kan miljøtiltak innen foring, trening og generelt stell
ha stor betydning for utvikling og alvorlighetsgraden av begge disse sykdommene.
DEN HALTE HEST –
KAN MAN STOLE PÅ BØYEPRØVER?
Bøyeprøver har vært og er «gullstandarden» for hvorvidt en hest er halt eller ikke
og undersøkelsen utføres i mange
sammenhenger og gis stor betydning.
Imidlertid blir det heftig diskutert hvorvidt
bøyeprøvene er riktig utført mht styrke, varighet og bedømmelse av resultatet. Det utvikles nå et system hvor nøytral, sensorbasert trådløs måling forteller om en
bøyeprøve er positiv eller ikke. Et forsøk
ved Glascow Universitet viste at bøyeprøver
på bakbenet gav sikre og målbare utslag på
hestens bekkenbevegelse. Hvis dette systemet kan bli tilgjengelig, vil man unngå all
krangel om 2 eller 3 grader halthet etc.
Imidlertid er det ikke likegyldig hvordan hestene mønstres/vises under halthetsundersøkelse. Sensorer plassert på
hester som ble mønstret i sakte og hurtig
trav samt i longering viste at:
Erfarne hesteveterinærer så flere lavgradig halte hester i sakte trav enn i hurtig. Sensorene fant samme resultat uansett fart.
I longering ble resultatet noe mer usikkert: Fart syntes ikke å ha noen betydning
for den subjektive observasjon, men sensorene på hestene viste større grad av
ukurant trav med økende fart.
Sensorbasert måling av halthet kan bli et
supert hjelpemiddel, men foreløpig blir det
for dyrt i en alminnelig praksis. Systemet
krever også at man kjenner til korrekt plas-
sering av sensorene og en riktig tolking av
resultatet. Den «tekniske fellen» er lett å gå
i for alle som driver med halte hester. Man
stoler for mye på teknikken og glemmer
klinikken. Imidlertid viser forsøkene at det
kan være lurt å mønstre hestene i flere hastigheter i tillegg til det myke og faste underlaget for å oppnå et sikrere resultat.
En krangel vil dessuten gjenstå: Hva
betyr den ukurante bevegelsen/haltheten
for hesten på kort og lang sikt? På dette
området er det ingen tekniske hjelpemidler å trøste seg til foreløpig
VIL MIN HOPPE BLI EN GOD MOR?
Hoppe og føll oppførsel er spesiell og ikke
alltid etter boken. En «god» hoppe vil
sjekke både føll og fostervann/fosterhinner like etter fødsel og føllet vil søke
morens hode før juret.
Imidlertid finnes det mange problemer
med kontakten mellom føll og hoppe og
de verste kan føre til at føllet avvises:
Likegyldighet: Førstegangsfødende, utslitthet og smertefull fødsel kan føre til at
hoppen «gir blaffen» i føllet sitt. Ofte vil
dette gi seg i løpet av de første to døgn. Det
krever at stallpersonell følger opp og holder føllet i kontakt med moren så mye som
mulig. All foring må skje i hoppens nærhet
og så likt den naturlige patting som mulig.
Frykt for føllet: Dette er et problem ved
førstegangsfødsel. Denne situasjonen
løses også vanligvis innen 48 timer og assistansen fra stallpersonell må være som
ved likegyldighet pluss at man beroliger
og stimulerer hoppen positivt hver gang
hun viser interesse for føllet.
Misforstått beskyttelsestrang: Hoppen
overdriver behovet for å beskytte føllet
slik at føllet kan bli skadet i prosessen. En
egen liten binge for føllet inne i føllingsboksen eller en annen form for gjemme
som ikke isolerer føllet gir oftest en god
løsning i løpet av en uke.
Ammeredsel: Hopper med jurproblemer
kan avvise og noen ganger angripe føllet
når det vil suge. All behandling må rettes
mot å hjelpe hoppen med smertene slik at
normal ammerefleks kan tre inn.
Angrepsaggresjon: Noen hopper vil direkte angripe føllet sitt i den hensikt å
skade eller drepe. Denne atferden er vond
å behandle og man kan aldri stole på at en
slik hoppe er kurert. Videre bruk i avl må
alltid vurderes strengt
«Det krever en landsby til å oppdra et
barn» sier et afrikansk ordspråk.
På samme måte krever det en flokk for å
oppdra et føll. Hvis føllet blir morløst av
en eller annen grunn, er det vesentlig at
det ikke menneskeliggjøres, men at det
hurtig får kontakt helst med andre hester
eller til nød med andre husdyr. Få føllet
over på bøtteforing så snart som mulig og
hindre all atferd som vil føre til problemer
siden. Langvarig flaskeforing og omgang/
leking med mennesker gir føllet en feil tilhørighet og kan føre til at de utvikler
frykt eller aggresjon overfor andre hester.
Våre temmings- og treningsrutiner er utviklet til anvendelse på hester som er
vokst opp i hesteflokkmiljø ikke på «kjæledyr» i tungvektsklassen. Farlige og vanskelige situasjoner kan oppstå når forståelsen svikter mellom hest og trener.
3
OPPLEVINGAR FOR STORE OG SMÅ PÅ
OPEN DAG
4. mai 2013
•• TEKST: ANNE MARIT BØDAL, FOTO: EVEN NORDØ
Stend vidaregåande skule opna dørene for
besøkande frå fjern og nær laurdag 4. mai
2013, då skulen arrangerte Open dag.
Dette er eit svært populært arrangement,
og det var godt oppmøte trass i ustabilt ver
Heile 2500 tok turen til Stend denne regnfulle
laurdagen. For barna var nok ponniriding ein
av dei mest populære aktivitetane. Utanfor
jenteinternatet hadde hundeklassen oppvisning med agility og lydigheit. Det var sett opp
førestillingar på fleire tidspunkt utover dagen.
I smådyravdelinga kunne ein få halde marsvin og edderkopp. Det var ikkje alle som torde
å halde den store, hårete tarantellen! Her var
dyr som klatra, fuglar som skvatra og fiskar i
fantastiske fargar. Dei nyfødde lamma og kalvane i fjøsen var også populære. For dei minste
barna var det rett nok ikkje så lett å kome til og
få sett alt, med høge gjerde og mykje folk i dei
tronge gangane. Men det var spennande å sjå
kyrne som gjekk og mjølka seg sjølv i mjølkeroboten. Elles kunne ein få sjå og sitje inni
traktorane som stod utanfor maskinverkstaden. Traktorhjula var imponerande store!
Utanfor fjøsen hadde friluftslivgjengen
rigga seg til med bål i tønnegrillar og aktivitetar som skattejakt og hesteskokasting. Grillane
lokka til seg mykje folk, og det tok ikkje lang
tid før det var utselt for hotdogs.
På kafeen i treverkstaden kunne ein nyte vaflar og kake i rustikke omgjevnader. I tillegg
var det sal av mat i kantina i skulebygget, og
her var det rikeleg med sitjeplassar. Dessutan
var det høve for sprelske og utolmodige ungar
å leike seg i gymsalen like ved, der idrettselevane hadde laga til ballspel, innebandy og
andre aktivitetar. For barna var også teaterforestillinga «Egget» ei oppleving. Hordaland
teater hadde oppsetjinga i eitt av klasseromma
på skulen, og det var gratis inngang for dei
som hadde billett til hovudarrangementet.
Open dag er eit fint høve for ungdomsbedriftene til å profilere seg og tene litt pengar,
og i inngangspartiet ved kantina hadde UBane stands der dei reklamerte for alt ifrå heimelaga drops og hundesnop til røykt fisk og
omplassering av kaninar. Elles går inntektene
frå Open dag til klassekassene til dei elevane
som stiller som funksjonærar. Koordinator
Randi Helene Tillung er nøgd med arrangementet. Rundt 90 elevar, tilsette ved Stend og
Hordaland Teater bidrog til ein vellukka dag.
4
AGRONOMEN JUNI 2013
GODE OPPLEVELSER
i gartneriet
Godt å være her, synes Kristoffer og Caroline.
For elevene på hverdagsliv er gartneriet og gårdsbutikken en god arena for ulike aktiviteter og opplevelser. Her er mye spennende som pirrer sansene.
•• AV: ASBJØRN OLSMO
Caroline trives med å fylle jord i potter.
Hun er flink til å sortere ut pinner og steiner.
På denne tiden av året er gartneriet fullt av sommerblomster som skal selges i gårdsbutikken og plantes ut i folk sine
hager.
En utrolig fargeprakt, spennende dufter, varme og høy
luftfuktighet møter oss inne i selve drivhuset. Bordene
bugner av blomster. Fra knallrøde pelargonium til de dypeste blå fioler. Det er godt å bare være her, rett og slett.
Aktiviteter for alle
Noen av elevene på hverdagsliv har arbeidstrening her et
par dager i uken. Et eldre drivhus er bygget om til undervisningsrom og her har vi fått vårt eget bord. Mye arbeid
skal gjøres i blomsterproduksjonen. Blant annet skal tusenvis med potter fylles med jord. Dette er en fin jobb for
elevene våre. Ellers har vi også prøvd å prikle og å potte
om.
6
Kristoffer trives best i selve gårdsbutikken.
Han studerer kataloger og frøposer.
AGRONOMEN JUNI 2013
Stend idrettsfag
Det er ansatt 2 nye idrettslærere, Mona Kyllo og Arild Støle Kleppe
Det bygges nå nytt treningssenter på skolen, og dette håper jeg er helt klart til åpning ca 25.08.2013
Det vil kun koste en symbolsk sum for hver elev og ansatt for å kunne få treningskort som også fungerer
som nøkkelkort.
Åpningstidene vil bli fra kl 0600-2200 hver ukedag, og kl 08-17 i helgene.
STEND VGS VANT FOTBALLTURNERINGEN
FOR ALLE VIDEREGÅENDE
SKOLER – BÅDE I DAME OG
GUTTEKLASSEN
Dette er første gang dette skjedde, og dette
ble feiret med kake til alle skolens elever.
Finalar
I gutefinalen spela Stend
mot Askøy, ein jamn kamp,
som Stend vann 2–1.
I jentefinalen tok Stend ein
svært overtydande siger
over Sandsli med heile 14–0.
AGRONOMEN JUNI 2013
7
Mange døde planter
etter en hard vinter i en
juletreplantasje med
nordmannsedelgran,
Bråstein på Jæren.
Foto: Jan-Ole Skage,
Skog og landskap
STORE VINTERSKADER
PÅ EINER, SYPRESS OG JULETRÆR
I HORDALAND OG ROGALAND
•• AV JAN-OLE SKAGE, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP, REGIONKONTOR VEST-NORGE, FANA
I år som i 2010, kan det sees tydelige vinterskader på busker og trær i både hager, parker og plantasjer, samt i kulturlandskapet etter en svært kald og snøfattig vinter i lavlandet på Vestlandet. Spesielt hardt har det gått ut over arter av einer og sypress,
men også enkelte sorter av tuja har fått synlige skader. I juletreplantasjene i Sogn og i Hordaland har edelgranarter fått skade
på både bar og knopper og små trær har dødd Spesielt har både store og små juletrær av nordmannsedelgran i Ryfylke særdeles mye avgang og brune nåler. I Sunnhordland, Ryfylke og på Jæren sør til Dalane ser det ut til at også eføy, blåbær og røsslyng er blitt betydelig skadet med brune og tørre blader/nåler. Alle disse skadene er sannsynligvis en kombinasjon av streng vinterfrost med lite snødekke, tele i bakken med påfølgende vind og vårsol, det oppstår det vi kaller frosttørke.
Meget store vinterskader i en juletreplantasje med nordmannsedelgran i Bjørheimsbygd, Tau i Ryfylke.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
8
Kraftig vinterskadet brakebusker på Jæren. Foto: Jan-Ole
Skage, Skog og landskap
AGRONOMEN JUNI 2013
Kinaeiner etter frosttørke på Skage i Bergen.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Krussypress på Skage med store vinterskader.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Dette er imidlertid kun observasjoner, og vitenskaplige registreringer er ikke blitt gjennomført på døde/levende planter
eller på knopper, greiner og nåler/blader. Sein vårfrost på årets
skudd har vi heldigvis så langt unngått rundt Bergen og her
på Stend og Fana! Hvordan vinterskader og tidlig vårfrost
oppstår og utvikler seg på trær er forklart i teksten under.
Vinterfrost og tidlig vårfrost
Vinterfrostskader oppstår som regel på ettervinteren når
det blir store svingninger mellom dagtemperatur og nattetemperatur. Nålene på bartrær blir brune, mest på siste års
skudd, men ofte også på eldre skudd. Også knoppene kan
skades i alvorlige tilfeller. Gjentatte frysninger og tininger
ser ut til å øke skadene.
Frostskadene er ofte modningsbetinget. Treslag og provenienser med sen vekstavslutning og dårlig modning skades lettest av vinterfrost. Manglende sommervarme eller
mild og regntung høst med få klarværsdager kan også forsinke modningen av årets skudd slik at de dør i løpet av
vinteren. Vinterfrostherdighet er i stor grad modningskorrelert slik som det er for høstfrostherdighet.
Det kan ofte være vanskelig å avgjøre når på vinteren en
skade, som først blir synlig om våren, har skjedd. Skadde
nåler vil holde seg grønne til det bli varmt i været. Vinterskader kan av den grunn ofte også omfatte skader av tidlig
vårfrost. Dette er en frost som opptrer før trærne skyter
om våren. Fram mot tidspunktet for vekststart avherdes
trærne og de er på denne tiden mer utsatt for frostskader
enn tidligere på vinteren. Det er særlig kambiet i greiner og
stamme det går utover. Varmt solskinnsvær bringer le-
AGRONOMEN JUNI 2013
Også større trær av ertesypress i Njåskogen på Bryne er
mye skadet og flere har dødd. Foto: Jan-Ole Skage, Skog
og landskap
9
Her en stor lawsonsypress i Njåskogen som har dødd.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Synlig toleranse i frosttørke mellom nikkoedelgran og nobeledelgran på Fana.
vende bark og kambium ut av vinterhvilen og en påfølgende hard frostnatt vil drepe de ømfintlige cellene. Dette
kan føre til full avdøing eller vise seg som en frostring ved
starten av årets årring. Tidlig vårfrost kan også skade nålene. Hvis knoppene er tilstrekkelig modnet forrige høst vil
de som oftest unngå skader av tidlig vårfrost, forutsatt at
frosten ikke inntreffer nær tidspunktet for knoppsprett.
Om vinteren og tidlig på våren opptrer ofte en kombinasjon av tørke og frost. Forholdene på vinteren er også slik at
en kan hevde at skillet mellom frost- og tørkeskade er noe
kunstig. På grunn av tele i bakken greier ikke mindre trær å
ta opp vann og dermed tørker de ut, gjerne kalt frosttørke.
Under norske vinterforhold oppstår det ofte skader på
granskogen og rapporter om vinterskader går tilbake til
1800 tallet. Vinterfrostskadene henger ofte sammen med en
mild førjulsvinter og en spesielt kald etterjulsvinter. Furu
regnes for å være et frostherdig treslag, men opp gjennom
årene er det også blitt rapportert om vinterskader på furu.
Når det gjelder vinterskader kan det være vanskelig å avgjøre om det dreier seg om rene frostskader eller en kombinasjon av frost og tørke. Det er imidlertid viktig å skille
mellom seine vårfrostfrostkader og sommerfrost på året
skudd fra vinterfrostskader og tidlig vårfrost på fjorårets
skudd eller eldre skudd.
FRA VERANDAEN
Det er jamen bra at vinteren til
slutt slapp taket for utsikten fra
verandaen har i flere uker vært
sperret av såkasser fulle av
sommerblomster som skulle
vært plantet ut. Utenfra har
verandaen mer lignet et akvarium
enn en vinterhage . Vi ventet
halvveis at små fisker skulle
komme svømmende ut mellom
fuchsia og pelargonium. Nå er
imidlertid situasjonen endret.
De døde har fått sine blomster
på toppen av seg og bedene er
fylt opp. Trivselen kan vi snakke
om senere. Blomstene slår
floke for å holde varmen.
•• AV: A K MILDE
Fra veifronten kan berettes at noen
ny polis, veilys eller annen form for
regulering ikke har vært å se fra min
fremskutte posisjon i godstolen. Den
lokale blekken skriver undertiden litt
10
om saken, mest at ingenting er besluttet og at ingenting skjer. I mellomtiden glir livet forbi i 10 km i timen.
Da er det mer utvikling i retning nord.
«Vekkelsesveien» til Foldnes er skjøtt
i hop og får stadig mer popularitet.
Nå er den til og med kommet inn på
listen til Fjelltrimmen 2013 (kode
FJHOR), riktignok som lett aktivitet.
Om man aldri lettet seg fra godstolen kan man likevel ikke unngå å
få med seg at årstiden er endret. Alle
eiendomsinnleggene i avisen, som
naturlig følger godstolen, har skiftet
ut skidrømmen i Myrkdalen med
naustdrømmen på Rong. Nå kan
man for skarve millionen få seg en
nausttomt uten byggetillatelse med
30 cm sjølinje. Løp og kjøp! Fra verandaen ses realisasjonen av båtlivets
gleder fosse ut fjorden hver fredag
og inn over igjen hver søndag. Hvis
vinden er slik vinden pleier være når
undertegnede og kapteinen våger seg
ut, kan man endog følge de seilende i
timevis mens de prøver å krysse seg
motstrøms mot Sotrabroen. «Sjølivet
det er en fornøyelig stand……»
Hva er det man IKKE ser fra godstolen? I år uteble 17mai toget i Knarrevik. Ikke et flagg å skue i noen
svett/forfrossen barnehånd, ikke en
falsk tone å høre fra noe skoleorkester og ikke en eneste fremgravd politiker med forblommede uttalelser
om demokrati og integrering. I tillegg har lauvet nå skjermet husene
fra hverandre så utsikten fra godstolen er redusert til den indre sirkel og
naboene kan grille, grave og pryle
graset uten at det blir registrert. Det
er faktisk fare for at man må forlate
godstolen for å få med seg de viktige
detaljer. Hvorvidt dette kommer til å
skje gjenstår å se!
Dessuten ser det ut til å bli dødt
løp mellom eik og ask i år, så været
vil vel skifte som det alltid har gjort.
GOD SOMMER
AGRONOMEN JUNI 2013
Ymse
SIKRER REKRUTTERINGEN GJENNOM SAMFUNNSKONTRAKT
Anleggsgartnerbransjen på Vestlandet har slitt med for lav rekruttering. Nå tar bransjen selv
grep, og sikrer framtidige lærlinger til faget gjennom en samfunnskontrakt med Stend
vidaregåande skule.
For et drøyt år siden undertegnet kunnskapsminister Kristin Halvorsen og partene i arbeidslivet en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere læreplasser innen utløpet av 2015.
Anleggsgartnerbransjen i vest trenger mellom 15 og 20 lærlinger årlig, og skoleverket har til tider hatt
problemer med å levere dette antallet. Nå tar bransjen ansvar. I forbindelse med fellingen av tuntreet (se
annet sted i bladet), undertegnet påtroppende rektor Magnus Vaktskjold ved Stend og representanter for en
rekke av Bergens anleggsgartnere en samfunnskontrakt som skal tilføre bransjen det nødvendige antallet
lærlinger hvert år fra og med 2015. Med på tiltaket er også opplæringskontoret for anleggs- og bergfag,
OKAB.
Skolen og bransjen jobber for å få tilbud om anleggsgartnerutdanning på Stend fra 2014. En slik kontrakt
vil innebære at bransjen vil være med å utarbeide innholdet i utdanningen og at elevene som utdannes er
sikret lærlingeplass.
NETTBASERT AGRONOMUTDANNING PÅ STEND.
Nå har 12 elever på voksenkurset vårt nettopp avlagt sin agronomeksamen med til dels svært gode resultat.
Av de 14 som startet har 12 fullført. Det er svært bra. Framtiden for kurset ser også lys ut ved at økonomien
er sikret gjennom et spleiselag i HFK. Pr dato har vi 19 søkere til de 14 plassene vi skal fylle til høsten.
VINTEREN I ÅR VAR MAKALAUS MED BARFROST OG TELE I JORDA SÅ DET HELDT
Gode greier for jordstrukturen der gamle synder har blitt retta oppatt i . Etter at frosten gjekk or jorda har
vi sett at regnet har hatt lett for å forsvinne ned gjennom jorda.
For enga er det eit blanda bilde - spesiellt eldre eng ser ut for å ha blitt uttynna i plantesetnaden, mens den
nye enga har greid seg godt. Vi brukar engfrøblandingar med 10 % raigras, og det er nok særleg det fl.årige
raigraset som har hatt det vanskeleg i vinter.
Det meste av vårarbeid er 2-3 veker seinare enn normalt , møkkakøyringa om lag ein måned etter. Slåtten
ser ikkje ut til å kome i gang før kring 20. juni.
Kusleppet føregjekk 28.mai og det var ikkje så spesielt seint – vanlegvis skjer dette etter 20.mai - , men beita
ligg langt etter i grasvoksteren.
SAUEHOLDET – SVÆRT LITE PROBLEMER I LAMMINGA.
Lammeteljinga i januar tilsa 143 lam. Lamminga i vår gjekk svært problemfritt og det vart merka 129 lam.
Dei resterande 14 lammefostera vart enten kasta, var steinfoster eller døde av andre årsaker. Av dei merka
lamma har 10 dødd seinare av ulike årsaker, av desse 4 på beite. Pr dags dato har vi då 119 lam. Sauene og
lamma har på slutten av lammingstida kunna gått ut og inn or sauefjøset heile døgnet. Men første natta ute
på beite fekk dei først 14.mai.
GARDSBUTIKKEN – NY OMSETNINGSREKORD I MAI.
Salget av sommarblomster kom ikkje i gang før kring midten av mai. Då var plantene rykka og borda så
fulle at det var ikkje ein ledig cm2 å oppspore inne i veksthusa. Men så kom godværet og redda mai-salget
likevel. Det var fleire dagsomsetninger på kring og over 100 000 kr og samla for mai månad for blomster og
matvarer etc , vart det seldt for godt over 1,4 mill som er ny rekord for gardsbutikken !
AGRONOMEN JUNI 2013
11
AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK HOS BODIL MYKLESTAD
MYKLESTAD PLANTEGÅRD
•• AV: MARIT SÆBØ
Myklestad Plantegård ligg i Skagevegen i Blomsterdalen/Fana/Bergen.
Bodil Myklestad, som eig og driv garden, tok agronomutdanninga si på Stend på
slutten av 1970 - talet. Garden tok ho over etter foreldra sine i 1985.
Den gangen dreiv dei med grønsaker på friland og kjøtproduksjon på stutar. Bodil har seinare utvikla garden vidare, og idag er det verken frilandsgrønsaker eller stutar å
sjå, men derimot mykje anna festleg. Festleg ? Ja, eg velgjer
å skriva festleg, for eg vart både inspirert og glad over alt eg
fekk sjå, og det er ein medviten del av filosofien. Ein skal
kosa seg på garden til Bodil !
Garden ligg i eit pressområde der byggjefelt, kontor/
industri og utbyggjarar står i kø for å sleppa til. Bodil sin
filosofi er difor at garden må fungera på eit vis som gir omgjevnadene eit ynskje om å bevara garden, fordi han betyr
noko for sitt nærmiljø og vidare rundt.
Garden i seg sjølv er på rundt 120 mål alt i alt. Plantegården er berre ein liten del av dette. Bodil har ca 300
kvadratmeter med drivhus i tilknytning til salgsbua si der
i utkanten av tunet. Har ein fyrst rota seg inn der, så vil ein
helst ikkje gå derifrå. Så triveleg med sitjeplassar rundt
langbordet, mogelegheit for å kjøpa kaffe og heimelaga
kaker, hagelitteratur å bla i, samt alt kva hjarta måtte begjæra av potter og kar og ting ein kunne ynskje å ha planter i. Det var gjort medvitne tankar rundt innkjøpa av det
ein kunne kjøpa i butikken. Bodil er ikkje tilknytta nokon
kjede. Ho dyrkar fram alle plantane sine sjølv, frå frø. Driv-
husa var eit syn denne dagen i slutten av april. Kor mange
fargevariantar av Stemor ho hadde greide eg ikkje å telja.
Eg vart gåande fram og tilbake der i drivhusa omtrent like
surrete som humlo som dreiv sitt arbeid der mellom blomane, og hadde store problem med å finna ut kva blomar
som skulle vera med heim. For at nokon måtte vera med
heim, var det jo ikkje tvil om.
Ja, no var det no ikkje berre stemor då sjølvsagt. Svært
mykje av andre plantar sto òg og gjorde seg klare for bløming i drivhusa, og ymse sto alt i full flor. I tillegg kjøper
Bodil inn blomar som det går mykje av, og som ho ikkje
lagar sjølv. Nett då eg var der kom det ein bil og leverte kassar med roser i potter. Då sto det faktisk ei kunde der og
venta, nettopp på rosene. Særdeles fine var dei, og det var
berre underteikna sin heller skrale økonomi som hindra at
eg gjekk til innkjøp av diverse rosebusker òg. Det er lett å
bli ivrig om våren! Det var eit jamt innsig av kundar, og eg
merka meg nettopp det at dei ikkje hadde lyst til å gå derifrå att. Ein føler seg heime rett og slett. Men ein må møta
fram no på våren, eller ved juletider. For når me kjem til
juni så stengjer Bodil butikken, og opner ikkje att før juletresesongen.
Men no driv ho Bodil slett ikkje berre med plantegarden sin.
Som mange andre kringom driv ho med sau. Rundt 40
vinterfora spelsau. Ho brukar ikkje å para lamma sine
fyrste hausten, så der sto kring ti dyr i fjøsen som ikkje
skulle lemma i år. Det var mannen til ho Bodil, Jan Askeland, som gjekk med meg i fjøsen. Han har fullt arbeid utanom garden, men han gjekk i kjeladress og styrte med eitkvart heime på garden den dagen eg var der. Hovuddelen
av sauefjøsen var med ristgolv slik det er vanleg i dag. Lamsøyene sto i binger med tett golv. Skiljene var laga i tre, og
kunne svært enkelt demonterast. Eg tar ikkje med noko bilete frå sauefjøsen. Dei som har forsøkt å fotografera svarte
14
lam innomhus forstår kvifor. No var der riktignok ikkje
berre svarte lam, for Bodil legg opp til å ha ein mest mogeleg fargerik flokk. Det er fordi ho får alle skinna garva/beredne og tar dei i retur. Dei vert selde i blomebua ved juletider under juletresalet.
Bodil er ein del av «Inn på tunet»- tilbodet. Sitat frå
nettsida til Inn på tunet:» Inn på tunet er tilrettelagte og
kvalitetssikrede velferdstjenester på gardsbruk. Tjenestene
skal gi mestring, utvikling og trivsel.» Bodil har vidareutdanna seg som lærar, og har valgt å yta «Inn på tunet»opplevingar til skuleklassar. Ho har ein formalisert avtale
med to skular i Fana om dette.
I denne samanhengen er der òg hestar, kaninar og høns
på garden. To hestar høyrde garden til, nokre fleire hadde
stallplass der. Hønsene, type vestnorsk bygdeblanding av
dverghøns, hadde eit triveleg lite hønsehus og ein romsleg
utegarde i nær tilknytning til aktiviteten rundt blomebua/drivhusa. Kaninene hadde kvar sitt heimelaga, ganske
romslege bur i driftsbygningen. Disse var med tanke på at
ungane som kom på besøk skulle kunne kosa med dyr i litt
mindre storleik enn hest og sau. Underteikna er lite tilhengar av dyr i bur, men det må innrømmast at eg har sett betydeleg verre oppstalling enn hjå Bodil. Dei hadde tenkt
både på folk og fe då dei snekra bura.
Som om ikkje alt dette var nok, så driv no Bodil og vidareutdannar seg endå ein gang, no til gartnar på gartnarskulen i Ulvik. Samling i Ulvik tre dagar ein gang i månaden. Dette tykte Bodil var eit strålande opplegg, for det
passa inn med arbeidet på garden, og sjølv om det var
travle dagar dei tre dagane dei var i Ulvik, så føltes det nesten som ferie. Det er jo etterkvart mange skular (inklusiv
Stend) som har satsa på eit slikt opplegg for utdanning av
vaksne, og det er eit opplegg som ser ut til å fungera godt.
Eg hadde ikkje mykje lyst til å reisa heimatt eg heller der
eg sat på tampen og utveksla mailadresser og slikt noko, og
åt gulrotkake attmed langbordet. Bodil og Jan er gjestfrie
menneske som ser eigeninteresse og samfunnsinteresse i at
garden vert brukt av folk som finn glede i det, anten det no
er å bruka dei tilrettelagde tilboda, eller berre vandra i
gardsmarka. Det var ei kjekk stund! Takk til Bodil og Jan!
AGRONOMEN JUNI 2013
AGRONOMEN PÅ TUR
MO/MOEN/MOE,
OSTERØY, VAKSDAL KOMMUNE
•• AV: MARIT SÆBØ
Skrivemåten til denne garden er
litt ymse. Sjølv brukar eg å skriva
Moen. Uttalen er vanlegvis Moæ.
Garden ligg nord på Osterøy.
Nord-austre delen av Osterøy
høyrer i dag til Vaksdal herad, og
har vegutløysing via brua ved
Straume.
Tidlegare
høyrde
bygdene her til Bruvik herad. Det
var naturleg før i tida då fjorden
var vegen.
Ein kan trygt seie at Osterøy har eit
spanande og kupert landskap, og der
er ein god del gardar på begge sider av
fjordane her rundt nordenden av
Osterøy som framleis i dag ikkje har
vegutløysing med omverda. Ein av dei
gardane er Moen, som ikkje eingang
ligg til fjorden. Garden ligg ved Moavatna som ligg i dalføret mellom
Toskedalsvatnet og Kleivelandsvatnet.
Ein kan koma til Moen frå to
retningar. På sti frå
Dalamunnen, som er høgaste punktet
på vegen mellom Tysse og Kleiveland.
Eller på sti frå Toskedal. Sjølv har eg
prøvd begge variantane. Frå vegen er
det 3 - 4 kilometer uansett kva variant ein velgjer. Elles har Lions Club
Osterøy kvart år sia 1983 arrangert
tur på heile denne strekninga frå Dalamunnen via Moen til Toskedal og
vidare ned bilvegen til Gammersvik,
med båttransport tilbake til Tysse.
Ein tur som absolutt kan anbefalast.
Før det kom veg til Kleiveland gjekk
stien til Moen frå butikken i Tysse ein
annan rute, bratt og vanskeleg i starten. Hvis ikkje Kleivelandsvatnet var
nedtappa kunne dei bruka ein flatbunna båt dei hadde liggjande i Kleivelandsvatnet, på delar av turen.
I skriftlege kjelder er Moen nemnt
fyrste gangen i 1645, men her har nok
truleg budd folk før den tid. Tidleg på
1700 - talet er her nemnt 2 brukarar,
men både før og seinare har garden
for det meste vore einbølt.
På 1960-talet, medan garden framleis var i Bjarne Moen og kona Sofia
si eige, dreiv dei med geiter og produserte geitost på garden. Dei
hadde då kring 60 geiter og
2 kyr. Ein kunne ha noko kumjølk i
geitosten, men det var reglar for kor
mykje sjølvsagt, så meir enn 2 kyr
hadde ikkje noko hensikt i produksjonen. Me får tru at dei brukte kumjølk i hushaldninga òg. Ein gris
hadde dei, til slakt til jul. Garden har
kring 50 dekar jordbruksareal, 500
dekar skog, og kring 7000 dekar utmark, så det skulle vera god plass til å
driva med geiter.
Garden har sagbruk, og tidlegare
fløytte dei òg tømmer nedetter elva i
gjelet som naturleg nok heiter Moahelvetet, trangt og djupt som det er,
og vidare ned mot Tysse. At det har
vore råd å fløyta noko som helst nedover det bratte gjelet er ikkje til å forstå, så mykje stein som det er i elva,
men sjølv så seint som i 1962 vart det
fløytt tømmer ned her.
Han Bjarne og kona hadde ikkje
etterkommarar, og då han i ein alder
av nokon og seksti år flytta
ned til Tysse i 1973, selte
han garden til Harald
Simmenes, som framleis er eigar.
Han Harald hadde då vore dreng på garden i nokre år.
Han Harald er framleis ikkje nokon gamal mann, så han
må ha vore ganske ung då han kjøpte i 73.
Det var rimelegvis ikkje nokon brukande leveveg for
Harald på garden då han tok over, veglaust og øyde. Riktignok vart det på 1950-talet laga traktorveg frå Moavika i
Toskedalsvatnet og inn til garden. Det betyr at ein kan
køyra til Toskedal, bruka båt over Toskedalsvatnet til Moavika, og (idag) ATV dei siste kilometerane inn til garden.
For Harald og kona Ruth betyr dette at dei kan få varer
«etter måten greit» inn til garden. Dei er busett på Dale.
Harald og Ruth har lagt ned mykje tid og arbeid på garden
gjennom åra, og meinte sjølv at dei hadde kring 100 overnattingar på garden i løpet av året. Dei var i full drift med
arbeid begge gangane eg var der. Fyrste gangen bygde dei ny
bru over elva ein må over i det ein kjem inn på innmarka
på stien frå Kleivelandsio. Eg vakla meg over på restane av
gamlebrua då eg kom, og kunne gå trygt over på ny bru då
eg gjekk tilbake eit par timar seinare. Den andre gangen eg
var der var dei i full gang med vedkapping oppe i skogen.
Sumarsdagen er Moen ein flott plass. Ligg trygt og fint
mellom fjella ned mot Moavatnet. Men han Harald kunne
fortelja at på grunn av fjella rundt så hadde dei ikkje sol i
tunet fem månader av året, så ein bør ikkje vera spesielt
solhungrig gjennom vinteren. Eg har no i same rennet
tenkt at det står no ikkje likare til inne på Dale der dei har
adressa si heller. Skal ein vera busett på Vestlandet så må
ein sjå verdi i andre ting enn solskinn om ein skal overleva.
Bøen vert ikkje slått lenger, men bror til Harald har sauene
sine på beite her om sumaren, så enga vert halden rimeleg
bra. Ein annan ting eg har tenkt, er at eg nok skulle greidd
å leva på Moen om sumaren. Men vinteren, - bækmørkt,
veglaust, og så langt frå folk at det ikkje er råd å sjå ljos
nokon plass, - då bør ein ikkje vera skuggredd. Men i tidlegare tider har det nok vore til levemåten her, med store
fjellvidder, flate bakkar når berre steinen var frakta vekk,
og godt med fisk i vatna. Det forstår ein når me veit at her
var fastbuande like til tidleg på sytti-talet.
# Saging av plank til brua.
$ Dei nye plankane vert lagt på plass på brua.
STEND AGRONOMLAG
REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG FREDAG 22. MARS KLOKKA 13 PÅ STEND
Tilstades: Jan-Ole Skage, Erling Ingmund Nesse, Nils
Neteland, Marit Sæbø, Gunnar Ljones Dolve.
Forfall: Bernt Johan Husebø, Turid Bjørndal Njåstad.
Invitert: Kontorsjef Tore Hordnes frå skulen i samband med økonomi rundt agronomstemna.
Det vart lufta nokre tankar rundt grenseoppgangen,
økonomisk og praktisk, om kva skulen kan bidra med,
og kva laget må stå for, i samband med arrangeringa
av det årlege agronomstemnet.
Saka vert tatt opp på meir konkret plan på neste møte.
Referat frå forrige styremøte: Lese opp og godkjent.
Einingsregisteret: Nye styremedlemmer er innmeldt
til Einingsregisteret i Brønnøysund.
Alt skal no vera på stell vedrørande dette.
Agronomen: Påskenummeret er på 20 sider, og vert
sendt ut no like etter påske. Det ligg føre eit og anna
som kan brukast som stoff i sumarnummeret.
Haustens stemne 2013: Program vart lufta. Ulike
forslag til festtalar vart notert. Marit og Jan-Ole kontaktar aktuelle kandidatar, samt at Jan-Ole spør
aktuelle underhaldarar.
Jan-Ole har kontakt med kjøkenet for å få til ei ny
ordning no som Kari Sekkingstad ikkje lenger kan ta
ansvar for matstellet under stemnet.
Marit har rimeleg god kontroll på jubilantlistene,
og jobbar videre med disse.
Økonomi: Nils Neteland har tatt over kasserarvervet etter Olav Rimmereid. alle papir er no overbragt, og Nils meiner å ha kontroll på det han treng.
Etter få år i rektorstillinga går Bjørn Lyngedal over
i stilling som rektor ved Amalie Skram Vidaregåande
skule (Bergen).
Me diskuterte korvidt det framleis er slik at
Agronomlaget bør kosta maleri av avgåande rektor i
og med at skulen ikkje lenger er ein jordbruksskule.
Saka vert tatt opp med skulen, og konkludert seinare.
Stemnedato: Foreløbig stemnedato vert laurdag
31.august. Evt.7.september. Jan-Ole sjekker med
skulen. Han skriv òg innbydinga til jubilantane.
Neste møte planlagd i fyrste halvdel av mai.
Møtet avslutta klokka 1515.
Skrivar Marit Sæbø.
Kontaktinfo til Agronomlaget
Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA.
Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: jan-ole.skage@skogoglandskap.no
eller skrivar Marit Sæbø: mabaluba@online.no
Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54.
Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622.
Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt
medlemskontingenten for i år?
18
AGRONOMEN JUNI 2013
Til alle jubilanter og andre med følge!
Gode 60-, 50-, 40- og 25 års jubilanter,
alle lærere, instruktører og andre tilsette ved
skolen, samt årets nettagronomer.
Det er med stor glede vi inviterer dere til Agronomstemne på
Stend videregåande skule, tidligere Stend jordbruksskule
AGRONOMSTEMNE
Lørdag, 7.september 2013
Kl 1100
Kl 1200
Kl 1230
Kl 1330
Kl 1530
Kl 1730
Kl 1800
Kl 1900
Kl 2000
Jubilantene og alle andre møter, kaffe og kaffemat
Årsmøte i Stend Agronomlag
Orientering om og fra Stend vgs
Jubileumsmiddag
Omvisning på skolen
Kaffe og kaker
Fest på skolen med tale, sang og musikk
Kveldsmat
Svingom
Det er mye nytt å se på skolen, både driftsbygningen,
den nye smådyravdelingen, gartneriet, verkstaden og
flere nye staller er alle verdt et besøk!
Betaling for stevnet blir slik: Middag kr 300,Fest kr 200,-
– Marit Sæbø, Bjørnavegen 109, 5208 Os
e-post: mabaluba@online.no
mobil: 480 39 454 (kveld)
Det er ikke mulighet for overnatting på skolen
lenger, så det må hver ordne selv. Det vil bli sett av
rom slik at hver enkelt klasse kan samles for seg selv
og sitte og minnes «gamle dager» om det er ønskelig.
Det oppfordres til at hver og en jubilant ringer
rundt til alle i klassen og minner om påmelding til
stevnet!
Vi minner også om kontingenten for Agronomlaget som er 200 kroner i året. For dette får du medlemsbladet/skoleavisen Agronomen fire ganger i
året. Men, du trenger ikke være medlem i Agronomlaget for å delta på stevnet. Alle agronomer og andre
er velkommen til å delta på stevnet.
Påmelding innen fredag 23.august.
Husk antall personer!
Adresse: Stend Agronomlag, Fanavegen 249, 5244
Fana, Bankkontonummer: 0533 01 84622
Styret i Stend Agronomlag ønsker vel møtt til alle
agronomer og andre med følge!
Praktiske opplysninger for stevnet
Påmelding til:
– Turid Bjørnstad Njåstad, Låstad, 5282 Lonevåg
e-post: turidbn@gmail.com
mobil: 917 65 853 eller
AGRONOMEN JUNI 2013
19
Jubilantar
25 ÅRS JUBILANTAR 2013
AGRONOM HUSDYR/HEST 1988–89
25 ÅRS JUBILANTAR 2013
AGRONOM/HUSDYRBRUK 1988–89
Trond Erik Austevoll
Gry Vigdis Bachmann
Hege Eriksen
Guttorm Are Gjerløw
Bjarne -Erik Kaland
Kari - Anne Knutsen
Ingvill Leira
Siren Natland Apeness
Birte Iren Nilsen
Miriam Paulsen
Kjersti Berge
Kvinnherad
Daniel Opuni Boateng
Ghana
Jostein Byrkjenes
Odda
Jarle Grasdal
Meland
Hege Hatlevik
Bergen
Dave Dauda Marong
Gambia
Åse Nordanger
Os
Ann Mari Nøttveit Øvreeide, Radøy
Eva Refvik
Askøy
Elisabeth Skogedal
Askøy
Vegard Aalvik
Kvam
Bergen
Bykle
Bergen
Bergen
Bergen
Bergen
Voss
Bergen
Bergen
Bergen
25 ÅRS JUBILANTAR 2013
AGRONOM/SKOGBRUK 1988–89
Anne-Britt Andersen
Robert Dalland
Magne Lønningdal
Ingebjørg Rørtveit
Bård Tveitnes
Odd-Kåre Aarsnes
Bergen
Tysnes
Os
Ølen
Fusa
Askøy
40 ÅRS JUBILANTAR 2013
Eitt års agronomkurs
Karen Helen Andreassen
Gro Apeland
Metta (?) FC Hauge
Hans Kvåle
Paul Bjørn Lyse
Oddvar Mehl
Arvid Nese
Eldrid Nicolaisen Sørnes,
Ivar Rosvoll
Lars J Rydland
Harald Anton Salhus
Finn Arne Solend
Bergen
Tysvær
Os
Fusa
Stavanger
Kvinnherad
Askøy
Bergen
Fusa
Fitjar
Bergen
Høyanger
25 ÅRS JUBILANTAR 2013
VANLEG AGRONOMKURS 1988–89
Leif-Trygve( Askeland) Berg,
Asle Bjørndal
Eivind Byrkjeland
Gaute Baarøy
Eidfinnur Kruse Dalsgard
Susanna Charlotta Danielsen
Gunnar Dolve
Hans Tore Eide
Øyvind Eidsheim
Francis Emanuel Gunaseelan
Jon Ivar Friborg
Odd-Harald Heggen
Anne Jakobsen
Hilde Jensen
Kenneth Nygaard
Arne Skår
Jørund Soldal
Ove Sævdal
Steinar Øpstad
Kvinnherad
Bergen
Kvam
Gulen
Færøyane
Færøyane
Kvam
Os
Lindås
Sri Lanka
Oslo
Eid
Stord
Sortland
Bergen
Lindås
Ullensvang
Radøy
Fusa
Privatistar:
Erik Holmefjord
Harald Mikal Innbjør
Torbjørn Einar Åsgård
20
Bergen
Sund
Sund
AGRONOMEN JUNI 2013
40 ÅRS JUBILANTAR 2013
Eitt og eit halvt års agronomkurs
Kåre Sigbjørn Bauge
Einar Wilhelm Bertelsen
Torstein Borg
Jan Ivar Hasti
Hartvig Haugen
Marius M Helland
Einar Jensen
Olaus Ivar Krøger
Asbjørn Kvalvik
Rune Rørnes
Arne Ivar Sætre
Kristoffer T Mundheim
Villy Villanger
Knut Risvold Aalvik
Øyvind Johan Aase
Olav Ø Sandvik
Radøy
Bergen
Bergen
Bergen
Fusa
Radøy
Bergen
Askøy
Radøy
Bergen
Kvinnherad
Kvam
Radøy
Kvam
Bergen
Kvinnherad
60 ÅRS JUBILANTER 2013
EITT OG EIT HALVT ÅRS KURS
Nils Andreassen
Atle Bakke
Johannes Bulko
Knut Henrik Eide
Simon Fonneland
Reidar Guddal
Anbjørn Haugland
Karl Kvalvåg
Erling Kvalvågnes
Johannes N. Kvåle
Tor Lekven
Erling Lier
Johannes Lønning
Kristen Laastad
John Nymark
Jakob Meidell Skjolde
Knut E. Skåla
Kaare Skaala
Leif Steine
Johannes Sydnes
Otto Søreide
Gunnar Vierdal
Arne Villanger
Johannes Øydvin
Tomas J. Aadland
AGRONOMEN JUNI 2013
Bremnes.
Austrheim.
Voss.
Hålandsdal.
Kvam.
Kvinnherad.
Kvam.
Sveio.
Austrheim.
Strandvik.
Os.
Sveio.
Sveio.
Lindås.
Askøy.
Tysnes.
Kvinnherad.
Kvinnherad.
Lindås.
Fjelberg.
Tysnes.
Sveio.
Hordabø.
Ulvik.
Samnanger.
50 ÅRS JUBILANTAR 2013
Johannes A. Ask
Norvald Bjordal
Egil Bø
Nils Sigurd Drabløs
Asbjørn Eidsheim
Helge Fagerbakke
Hans Habbestad
Inge Arnulf Hjelmtveit
Anders Hopland
Sigmund Hystad
Ivar Kristian Jacobsen
Tarjei Astor Lade
Haktor Lønning
Trygve Nes
Helge Martin Reigstad
Solveig Ritland Rimmereid
Odd Skjellevik
Gaute Sjøbø
Haldor Tuft
Jetmund Aasebø
Norvald Alvseike
Anders Mo-Brekke
Johannes B Eikesdal
Nils Arild Frøystein
Ole R M Gundegjerde
Anbjørn Hardeland
Jarle Helland
Jakob Høyland
Stein Engel Lønningdal
Leif Arne Nordland
Oddmund Norekvål
Johannes Nygård
Olav Rimmereid
Per Arne Rundhovde
Asbjørn Soltveit
Lars Songve
Tor Magnus Stangeland
Ragnar Trohjell
Hans G Tufta
Edvin Terje Vågstøl
Ivar Kåre Wiik
Kvinnherad
Høyanger
Vik i Sogn
Sykkylven
Lindås
Austevoll
Bømlo
Lindås
Lindås
Stord
Tysfjord
Sykkylven
Kvinnherad
Kvinnherad
Osterøy
Suldal
Tysnes
Os
Fusa
Volda
Vats
Høyanger
Vats
Kvinnherad
Etne
Etne
Radøy
Etne
Os
Masfjorden
Voss
Ølen
Fitjar
Osterøy
Radøy
Voss
Stord
Vaksdal
Kvinnherad
Radøy
Lindås
60 ÅRS JUBILANTER 2013
2 VINTERS KURS
Alf Jørgen Damm,
Kåre Knapskog,
Knut L. Mehl,
Gunnar Nilsen,
Svein Robbestad,
Johannes Rullestad,
Anfinn Sætre,
Tormund Øvreeide,
Avaldsnes.
Fjell.
Kvinnherad.
Haus.
Vikebygd.
Skånevik.
Manger.
Os.
21
En minneverdig avslutning
•• AV: ELEVER PÅ 1IDB (VG1 IDRETT)
Den 28. mai 2013 ble det 150 år gamle tuntreet på Stend vidaregåande skule i Bergen saget ned. Den digre blodbøken,
som stammer fra skolens siste private eiere, har vært et viktig
symbol for Stend jordbruksskole helt siden den ble plantet
her på slutten av 1800-tallet. Tidlig våren 2013 kom den triste
beskjeden: «Treet er råttent, barken er skadet og det er derfor
stor fare for at store greiner kan falle ned og treffe elever,» sier
rektor Bjørn Lyngedal ved Stend vidaregåande skule.
Man antok at det gamle treet ble plantet rundt 1860, altså
et par år før Wollert Konow og konen Marie overlot gården
Stend til Hordaland fylkeskommune. Landbruksskolen på
Stend ble etablert 6 år seinere, og blodbøken har vært et
symbol for skolen siden.
Den symbolske verdien av treet er viktig på Stend, og det
var derfor viktig for skolen å gi treet en verdig nedhogging.
Det har vært mye snakk rundt hvordan man kan hogge
ned treet på en minneverdig måte, og det endte med at alle
på Stend samlet seg rundt treet og så på mens det ble felt.
«Det er fryktelig trist at treet måtte felles. Det har hatt stor
betydning for skolens historie, og bringer frem skolens ånd.
Dette treet har vært et samlingssted for flere elever i utallige
friminutt, og vil bli dypt savnet,» sier Sander Hadler Olsen,
sine synspunkter på det at treet ble saget ned: «Jeg syntes at
det ikke var særlig trist, men det var fascinerende å se på.»
Det knyttet seg en del interesse til hvor gammelt blodbøken egentlig var, og etter fellingen var det endelig mulig å få
fasiten. Gårdsbestyrer Erling Kjosås var raskt på plass for å
telle årringer, og kunne fastslå at tuntreet var omtrent 152
år gammelt. Det vil si at Marie Konow sannsynligvis plantet blodbøken rundt 1860, like før Stend ble solgt og brukt
som landbruksskole. Den har blomstret og gitt glede for
elevene på Stend vgs i mange år. Nå var det tid for elevene
på Stend å ta farvel med skolens stolthet.
Nytt fra skolen
NY REKTOR PÅ STEND!
Magnus Vaktskjold er tilsatt som ny rektor på Stend etter Bjørn Lyngedal.
Magnus har lang fartstid på Stend og begynte på skolen allerede i 1987.
Han har de siste årene vært Avdelingsleder på Naturbruksavdelingen og
Assisterende rektor ved skolen.
STOR SØKNING TIL STEND FRA HØSTEN 2013
Stend hadde svært gode søkertall til skolen for kommende skoleår og var en
av de skolene i fylket som hadde størst økning i søkertallet. For kommende
skoleår vil vi på Stend ha 402 elever fordelt på de ulike studieprogrammene
som følger:
Naturbruk
Idrettsfag
Allmenn påbygg
Tilrettelagt opplæring
142
150
30
80
OPPUSSING AV SKOLEN
Fylkeskommunen fortsetter arbeidet med oppussing på Stend. I
sommer vil fylke fortsette arbeidet med å skifte gamle vinduer i
skolebygget, og denne gangen er det vinduene mot sør i
mellombygget som står for tur. Vi er svært glad for at Fylkeskommunen viderefører dette arbeidet da dette både sparer skolen for energiutgifter og bedre arbeidsmiljøet for elever og lærere.
SKOLEN FÅR EGET TRENINGSSENTER
TIL SKOLESTART I HØST
I sommer vil klasserommene under gymsalen bli omgjort til
treningssenter. Treningssenteret vil få ett rikholdig utvalg av apparater med både tredemøller, ergometersykler, treningsapparater, frivekter og slynger. Dette vil være en svært nyttig tilvekst til
undervisningsfasilitetene spesielt for idrettsfag og kvardagsliv,
men vil også bli brukt for de andre elevene på skolen.
Treningssenteret skal også kunne brukes av de ansatte på skolen
og vi håper dette vil bidra ytterligere til det gode arbeidsmiljøet
på skolen.
Da er det slutt på klasserom, vi er klar til å starte byggingen av
treningssenter!
BULDREVEGG
I tilknytting til treningssenteret blir det også bygget Buldrevegg
designet av Magnus Midtbø, der elevene kan utfolde seg!
AGRONOMEN JUNI 2013
23
70-talls generasjonen
Det er 4 spreke karar som har fartstid her på
Stend frå heilt tilbake frå 1970-åra. Alle byrja
som jordbruksskule-elevar, og fortsatte direkte
som instruktørar eller fagarbeidarar. I denne
rolla har dei hatt små grupper med elevar å
halde seg til ute i praksis, og gjerne fått ein
nærare kontakt med dei enn ein får med store
grupper inne i klasserommet. Seinare har dei
etterkvart utvida kompetansen sin og i større
grad havna bak kateteret. Det er mange elevar
som har fått del i deira kunnskaper opp gjennom alle desse åra , og som har gode minner frå
øvingsøktene spesiellt, og mange vil det bli
heretter og !
Kjell Ryland var elev på Stend i 1970-72 og
fortsatte som fagarbeider og etterkvart som instruktør og arbeidsformann frå 1975. Har
seinare tatt tilleggutdanningar og er no adjunkt
m/tillegg.
Svein Misje var elev i 1971-73 og fortsatte som
fagarbeider. Tok seinare tilleggsutdanning og er
no lærar.
Gunnar Hope var elev i 1973-76 og fortsatte
som instruktør og etterkvart som fjøsmester.
Har tatt tilleggsutdanning og er no lærar.
Frode Olsen var elev i 1975-78, fortsatte som
instruktør, har tatt tilleggsutdanning og er no
også lærar.
Ingen kjenner Stend
bedre enn Ivar Føyno!
Med jamne mellomrom er Ivar Føyno innom
skulen og syner stor interesse for det vi held
på med. Han synest rimelegvis ikkje om alle
endringane Stend har gjennomgått sidan han
slutta ved skulen sommaren 1992, men han
let vel over mykje og.
Ivar var elev på Stend heilt tilbake i 194648, og frå 1952 – 55 var han fagarbeider ved
skulegardsbruket. Etter å ha drifta Milde arbeidsgard/Fana heradsgard og vore oppsynsmann på Arboretet, kom Ivar tilbake til Stend
våren 1978 og var instruktør og seinare lærar
ved skulen fram til sommaren 1992 ,då han
gjekk av ved oppnådd aldersgrense.
Eg er sikker på at alle elevane som fekk være
med Ivar i uteøvingar og i klasserommet,
hugsar han med stor glede som ein særdeles
kunnskapsrik og medmenneskeleg lærar med
god formidlingsevne.
No har Ivar for lengst passert 89 år, held seg
i god form og køyrer bil. Hans kjære kone har
dårleg helse og er på sjukeheim, så Ivar bur
åleine i huset sitt på Milde. Der har han eit
svare strev med å halde vegetasjonen i sjakk,
og såg helst at heile hagen var asfaltert.
Er det noko eg treng
vite om tidlegare
tider på Stend
er det Ivar eg
kontaktar –
ingen kjenner
skulen og
gardsbruket
bedre enn
han.