Nr. 1 (15.03.2013) - Enebakk kirke

Menighetsblad
Nr. 1 55. årgang
16. mars 2013
for Enebakk og Mari
Ungt og friskt med ”Dig Deeper”
2. desember var det trengsel i
Mari kirke. Barn, unge, voksne
og eldre hadde tatt imot invitasjonen til “Dig Deeper” – merk
deg navnet. For nå heter det
ikke lenger Ung messe, eller
ungdomsgudstjeneste. Nå er det
“Dig Deeper” som gjelder.
Det har de unge i menigheten bestemt!
De ønsker å grave dypere i sin relasjon
til Gud – og til hverandre. De mener
at de også eier kirken og vil bruke den
på sin måte. Det gjorde de til gangs
denne søndagen, med et moderne utrykk og språk engasjerte de alle som
var kommet til kirken denne kvelden.
Det nye lyd og lysanlegget sørget for
fargesprakende lyssetting og masse
lyd som bakteppe da eldre ungdom og
konfirmanter gjennom dans, sang og
film formidlet budskapet om tilgivelse.
Eldre var på forhånd advart: Dere er
velkomne, men ta gjerne med ørepropper.
Som representant for en eldre generasjon følte undertegnede ikke det
som noe påtrengende behov. Selv med
fullt trøkk da hiphopgruppa var i aksjon var ikke ørepropper akkurat noe
savn. Heller ikke da musikalgruppa
framførte sine låter med fengende bevegelser og stort engasjement. Så mye
ungdommelig entusiasme må smitte!
Dette var ungdommenes kveld,
men jeg forsikrer; deres formidling gikk også rett hjem hos alle
aldersgrupper som var kommet til
kirken denne første adventsøndagen.
Det hele ble avsluttet med nattverd og lystenning i globen.
Tekst og foto: Aslaug Tidemann
Lærte sosialisme på søndagsskolen
Kirken må engasjere seg for de svakeste i samfunnet, sier Geir Dal, mangeårig SV-politiker
i Enebakk. Sosialisme lærte han på søndagsskolen.
Side 7
”Etter skoletid” aksjonerer
Lørdag 13. april har”Etter skoletid” aksjon for menighetens misjonsprosjekt i Egypt. Stedet er utenfor
Spar på Flatebysenteret med lotteri og salg av leker
og kaker.
Side 5
2
Religion i det offentlige rom
I vinter har det gått en debatt i
media om hva som er norsk kultur.
Det viste seg å være vanskelig å
definere. Likevel har vi vel alle en
mening om hva som er særpreget
for landet vårt. Det handler om
verdier og holdninger, vel så mye
som pinnekjøtt eller bunader. Til
dette særpreget hører bl.a. at våre
verdier gjennom de siste tusen år
har vært sterkt farget av kristen tro.
I januar la det såkalte Stålsettutvalget fram sin innstilling. Det
var et bredt sammensatt utvalg,
nedsatt av regjeringen, som skulle
legge føringer for en framtidig
livssynspolitikk i Norge. Utvalget
ønsker et «livssynsåpent» samfunn,
men trekker konsekvensene
av skillet mellom stat og kirke
svært langt. Kirkelige vielser bør
avskaffes, henvisningen til ”vår
kristne og humanistiske arv” bør
fjernes fra Grunnloven og skolens
formålsparagraf, kirken skal
ikke spille noen viktig rolle ved
nasjonale kriser eller katastrofer,
og kommunene skal overta
forvaltningen av gravferder og
gravplasser. Det offentlige liv skal
være gjennomført sekulært, ikke-
religiøst. Samtidig går utvalget
underlig nok inn for at religiøse
plagg som hijab skal kunne brukes
til uniform, som for politiet.
På meg virker flere av disse
forslagene temmelig historieløse.
Jeg er helt enig i at alle grupper
skal ha full religionsfrihet i Norge,
og det mener jeg de allerede har.
Vårt land er et av de land i verden
hvor religiøse minoriteter har størst
frihet. Men minoritetene skal vel
ikke overkjøre flertallet? Omkring
85 % av vårt folk er medlemmer av
en kristen kirke, de fleste av Den
norske kirke. Er det da så unaturlig
at kirken spiller en rolle ved kriser
og katastrofer? Kirken har faktisk
ganske god kompetanse på å
takle slike ting. Og hvem skulle
bli krenket av at de som ønsker
det får lov til å gifte seg i kirken?
Eller av at det er kirkevergen
som administrerer begravelser
og gravplasser? Alle har krav på
å få en gravferd i samsvar med
sin religion eller sitt livssyn, og
det får de i dag. Er det i seg selv
diskriminerende at det er et kirkelig
kontor som forvalter gravplassene?
Omtrent samtidig med at
Kirkens tall fra 2012
Kirkens statistikk for 2012 for
Enebakk og Mari menigheter viser en klar økning i antall konfirmanter og gravferder og ellers
nokså små endringer fra 2011.
I fjor ble 47 døpt i Enebakk, mot
49 året før. For Mari var tallene 51
og 53. Enebakk hadde 69 konfirmanter, det største tallet på mange
år, mot 51 i 2011. Mari hadde 35 mot
34 året før. 69 døde ble ført til graven fra kirkene sist år, mot 60 i 2011.
(Nesten alle gravferder i Enebakk
var med kirkelig seremoni.) Gjen-
nomsnittlig oppmøte på gudstjenester
var 93, mot 94 i 2011 og 89 i 2010.
Antall deltakere ved nattverd har
økt over noen år, men de siste to årene
var det like mange, 38 deltakere, i
gjennomsnitt ved hver nattverdfeiring. Litt flere deltok i Mari enn i
Enebakk sokn (medregnet Flateby
menighetshus). 14 personer meldte
seg ut av kirken i fjor, mens 6 meldte
seg inn. Det var omtrent som året før.
Hovedinntrykket er at kirkens nøkkeltall er ganske stabile fra år til år,
og vi ligger ganske nær landsgjen-
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Kirkekontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 64 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Eva Årre, Ytre Enebakk, Kjetil Aambø, Enebakk
Trykk: Nr1 Trykk Grefslie, Mysen
Stålsett-utvalgets innstilling
kom, ble Barack Obama innsatt
som president for en ny periode.
USA har i hele sin historie skilt
konsekvent mellom stat og religion.
Likevel er bønn en selvsagt del
ved enhver presidentinnsettelse,
og presidenten snakker gjerne
om Gud. For i USA er man ikke
redd for religion i det offentlige
rom, så lenge alle har frihet og
ikke blir diskriminert på grunn
av sin tro. Men i Norge er visst
religion i offentligheten blitt veldig
farlig. I hvert fall kristendom.
Lars Inge Magerøy
nomsnittet for eksempel med hensyn til gudstjenestebesøk. Antall
konfirmanter vil svinge en del fra
år til år, bl.a. ut fra størrelsen på
årskullene. At det blir flere gravferder må vi regne med, etter som vi
stadig blir flere folk i kommunen.
Takk til Are Seierstad!
Mange frivillige bidrar til menighetsbladet, og alle fortjener stor
takk. Denne gang vil vi spesielt
framheve en mann: Are Seierstad
fra Kirkebygda. I omkring 15 år
har han satt opp menighetsbladet,
tatt og redigert bilder og holdt tett
kontakt med trykkeriet. Han har
gjort en uvurderlig innsats! Han
har vært lett å samarbeide med, har
alltid gjort arbeidet i tide og med
godt resultat. Hjertelig takk, Are!
Fra nyttår ønsket Are avløsning, og Kjetil Aambø har
vært sporty nok til å overta
ansvaret. Velkommen, Kjetil!
Lars Inge Magerøy, redaktør
Mennesker setter spor etter seg. Jeg
husker mennesker som har gjort gode
inntrykk og sporene sitter der i mitt
minne. De hadde en så god rytme i
kroppen. De hadde funnet den ekte
diakonalgangen, der de sparker fra
i tro og skyver seg frem med staven
av gode gjerninger. Troen bærer dem
gjennom livet og troen bærer frukt i
god omtanke for menneskene rundt
dem. Jeg kjenner at det oser av velvære og det er godt å være i deres nærhet.
Jeg husker en kvinne. Hun var sånn
midt i livet, det hadde ikke alltid vært
solskinn og hvite vidder i hennes
liv, det hadde vært mye motvind og
uvær også, men tryggheten i at Jesus
var der sammen med henne også i
uværet, ga henne en underlig kraft
til dagene. Så hadde hun også øye
for andre, midt i sitt eget. Hun klarte
diakonalgangen også i dårlig vær,
hun kjente at hun kunne hvile i troens
trygghet og det ga henne pågangsmot til omtanke for andre. Hun satte
dype spor i mitt minne. Jeg skulle
ønske jeg kunne følge i hennes spor.
EN MANN
Jeg husker også en mann i tredveårene, han hadde en helt spesiell nærhet
til sin Far i himmelen, han heller vann
i et fat og begynner å vaske sure og
svette manneføtter. Slik ga han gutta
sine et forbilde: slik kan dere gjøre
mot hverandre! Og så, noen dager
senere ofrer han sitt liv for deg og meg
På sporet…
reist opp fra jorden mot himmelen, viser oss at for all fremtid er
kontakten med Gud gjenopprettet.
Oppstandelsen er selve kronen på
verket og bekreftelsen på at det
går et spor for oss gjennom uvær
og død og grav – helt frem til himmelen. Snart er det påske og vi kan
få oppdage dette sporet på nytt, og vi
kan følge det sporet.
og for alle mennesker, slik at når vi
følger i hans spor, så leder sporet helt
frem i himmelen hos Gud. Jeg ønsker
å følge i hans spor, jeg aner at det er
en god måte å leve på, leve i troen på
ham og være i hans tjeneste og bidra
for mennesker rundt meg. Jeg skulle
ønske jeg kunne følge i hans spor.
Gjennom uvær og motvind, storm
og stille solskinn, vi har en som har
gått foran, en som har vist oss veien
til Gud. Korset med den horisontale
bjelken viser at det som skjedde
der gjelder for alle mennesker, du
er inkludert. Den vertikale stolpen
Gode minner på nyttårsaften
Hver nyttårsaften holdes det
minnegudstjeneste i Enebakk
kirke. For meg er dette en av de
viktigste og beste gudstjenestene
gjennom hele året. Det er godt å
sitte i kirken med denne merkelige
og fine kombinasjonen av ulike
følelser; savn og sorg, glede, takk
og forventning. Kanskje med de
samme tankene og følelsene som
folk har hatt i denne kirken i 900
år, oppleve at det er en god og ekte
sammenheng mellom sorgen og
gleden, tanker omkring hendelser
i året som er tilbakelagt, og bønn
for alt det ukjente i det nye året.
Jeg har ikke mistet noen i nær
3
familie i 2012, men opplever likevel
at minnegudstjenesten også er for
meg. Enebakk er ikke større enn
at jeg kjente flere av de rundt 70
navnene som ble lest opp. For
flere av dem kunne jeg se et ansikt,
gjenkalle hendelser, gode møter,
diskusjoner, ja også uenighet. Og jeg
vet at det bak hver og en av alle disse
enebakkingene ligger et verdifullt
levd liv, men også et savn og en
sorg. Og jeg opplevde at nettopp
denne stunden i kirken kunne savnet
forenes med takk og glede for
dem som ikke lenger er blant oss.
Det var en verdig og fin ramme rundt
denne spesielle gudstjenesten. Med
ET FJELL
Det er underlig å tenke på hvordan
Gud er eller hvordan det blir der
sporet ender. I Bibelen blir vår
Gud beskrevet som et �jell. «Gud
er mitt �jell, mitt tilholdssted, min
til�lukt», ja vår Gud beskrives som
mer stabil enn �jellene. «Før �jellene ble født, før jorden og verden
ble til, fra evighet til evighet er du,
Gud.» (2. Sam 22,3 og Sal 90,2)
Fjellet står der som bilde på
det stabile og varige. Det går et
spor gjennom livet, Jesus viste
oss en vei. Med sitt liv viste han
oss en måte å gå på, åpne oss
for ham i troen, og vandre med
øye for hverandre. Godt å tenke
på, at når vi faller og mislykkes i
vandringen, så ordnet han det på
korset og vi kan reise oss, børste
av snøen og gå oppreist videre.
Vi er på sporet av et mål for våre liv.
God påske!
JosteinTegnér
levende lys i lysekronene, og lys
som ble tent til minne om de døde,
med vakker musikk og salmer
som stemte tankene til refleksjon.
Som vanlig var kirken nesten full
også denne nyttårsaften. Jeg så
rundt meg, og registrerte at jeg
så andre ansikter i kirkebenkene
enn jeg pleier på gudstjenester
ellers i året. Dette kjentes godt, at
folk som velger å møte opp her på
nyttårsaften eller ved andre spesielle
anledninger, også opplever at dette
er deres kirke. Vår gamle kirke er
fortsatt et felleseie for hele bygda!
Tormod Berger
4
Munken som forandret Europa
Det er ettermiddag 31. oktober
1517, dagen før Allehelgensdag.
Hammerslag lyder fra slottskirken i
Wittenberg. En munk i svart kappe
spikrer opp 95 teser på kirkedøra.
Tesene som han ønsker diskusjon
om, handler om avlatshandelen som
florerer i Tyskland på denne tida. Paven
trenger mye penger til byggingen av
verdens største og flotteste katedral,
Peterskirken i Roma. For å skaffe
pengene, har han funnet ut at å selge
avlat er en effektiv metode. ”Når
pengene i kisten klinger, sjelen ut
av skjærsilden springer”, forkynner
avlatskremmerne. Og folk kjøper
villig vekk, for frykten for skjærsildens
plager stikker dypt i de fleste.
Guds nåde er gratis!
Det er dette Luther angriper i sine
teser, og senere i andre skrifter.
Han hevder at Guds nåde ikke kan
være til salgs, fordi den er gratis! I
hvert fall kan ikke paven eller andre selge Guds nåde og tilgivelse
for penger. Mange var enige med
ham, men paven så dette både som
vranglære og en farlig økonomisk
trussel. Den opprørske munken
måtte stoppes, så å si for enhver pris.
Luther fikk ultimatum: Enten tilbakekalle alt han hadde skrevet som var
i strid med pavens og kirkens bud og
ordninger, eller bli bannlyst og fredløs. Han valgte det siste. På riksdagen
i Worms i 1521 sa
han de berømte ordene, foran selve
keisere n : ”Om
ingen kan overbevise meg om at jeg
tar feil ut fra Guds
Ord eller ved klare
grunner, verken
kan eller vil jeg
tilbakekalle. Det
er ikke tilrådelig
for et menneske
å handle mot
sin samvittighet. Gud hjelpe
meg. Amen.”
Bannlyst og
fredløs
Luther ble både
bannlyst og fredløs, men fikk beskyttelse av kurfyrst Fredrik den
vise av Sachsen,
som eide universitetet i Wittenberg,
hvor Luther underviste. Og han
fikk gode medarbeidere, ikke
minst den språkmektige Melanchton, som hjalp ham med oversettelse av Bibelen fra grunnteksten
til et levende og folkelig tysk. Slik
var Luther en viktig bidragsyter til
fremveksten av det tyske skriftspråket. At Gutenberg noen tiår tidligere
hadde funnet opp trykkpressen, bidro til at både Bibelen og andre
reformatoriske skrifter raskt fikk
stor utbredelse. Universitetet i Wittenberg sugde til seg studenter og
ble snart det største universitetet i
Tyskland. Det bidro også sterkt til
at de nye tankene spredte seg raskt.
En stridsmann
Luther-huset i Wittenberg.
Luther var en stridsmann, som
kjempet med stor kraft for det han
trodde på. Det førte ham ut i mange
konflikter. Han måtte slåss mot paven og senere keiseren, men etter
hvert også mot andre som stod ham
nær, men som gikk til ytterligheter.
Noen av Luthers medarbeidere i
Wittenberg kastet alle bilder og
statuer ut av kirkene. Luther måtte
Luthers fødested i Eisleben.
gripe inn og stanse dette. Den karismatiske presten Thomas Müntzer
støttet bøndene i et voldelig opprør
mot undertrykkende jordeiere. Luther, som hadde gitt uttrykk for forståelse for bøndenes krav, var imidlertid
sterkt imot voldelig opprør. Han støttet derfor fyrstenes krig mot bøndene,
noe han er blitt sterkt kritisert for
senere. Bondeopprøret ble slått brutalt ned, og også Müntzer ble drept.
Luther gjorde flere feil, bl.a. er
noen av hans uttalelser om jødene
svært grove. På dette punkt var
ikke Luther verre enn de fleste i
samtiden, men det han hevdet lar
seg absolutt ikke forsvare, spesielt
sett i lys av all den forfølgelse jødene er blitt utsatt for etter hans tid.
Kristen frihet
Sin største betydning fikk han i sin
kamp for evangeliets frihet. Ett av
hans viktigste skrifter heter ”Om et
kristenmenneskes frihet”. Her under-
streker han at et menneske som følger
sin samvittighet på grunnlag av Guds
ord, ikke kan tvinges av kirkelige
eller verdslige myndigheter. Derfor
forkaster han mange av de gamle
kirkeskikkene som han mener er
påfunn av mennesker, uten grunnlag
i Guds ord. Han er også opptatt av at
kirken og staten ikke skal tråkke inn
på hverandres områder. Staten her
ingen rett til å tvinge kirken i åndelige spørsmål, men kirken skal heller
ikke tvinge staten i verdslige saker.
Luthers virksomhet førte til splittelse og dannelsen av en ny kirke.
Paven mistet sin makt over deler av
kirken i Europa. At dette senere medvirket til kriger og dype konflikter, er
et sørgelig faktum. I dag er heldigvis
forholdet mellom den katolske og
den lutherske kirke bedre enn noen
gang, og mange katolske ledere ser
at kirken trengte en reformasjon på
1500-tallet. Selv om de ikke deler
Luthers syn på alle ting. For Norge
fikk Luther svært stor betydning, da
den dansk-norske kongen innførte reformasjonen i 1536/37. Den som preget den nye kirkeordningen var Luthers nære medarbeider Bugenhagen.
Tekst og foto: Lars Inge Magerøy
”Etter skoletid” aksjonerer
for Egypt-prosjektet
5
«Etter skoletid» er et gratistilbud for barna. 52 barn har vært innom så
langt dette skoleåret. Men vi vil gjerne at de skal være med å gjøre
noe for andre, se sitt ansvar, bry seg om dem som lever under helt andre forhold. Derfor satser vi på menighetens misjonsprosjekt i Egypt.
Nina Onstad var til stede og fortalte
om prosjektet i januar til en interessert
flokk. Jofrid Kongsnes som var med
på turen til Egypt for 4 år siden,
kommer med små drypp om saken
og viser ting fra Anafora. Vi har
en egen Egypttavle og skal lage
veggavis og lære mer om prosjektet.
Alle barna var med på idemyldring
om hvordan vi kan samle inn penger.
Mange gode forslag kom inn: Bake
kaker og selge, loppemarked, selge
Barbiedokker og andre leker. Loddsalg på Spar og Ica. Legge penger en
får til godterikjøp på sparebøssa vi skal
lage. Alt kan ikke gjennomføres i vår.
Konklusjonen ble: Lotteri utenfor
Sparbutikken en lørdag i løpet av
våren. Der kan en samtidig selge
leker og kaker. «Da kan vi få inn
mye penger, og det koster lite»,
kom det fra en femteklassing. En
annen sa at mamma var flink å bake
kaker, alle kunne skaffe en gevinst
og flere hadde leker å selge. Neste
trekk blir å velge en liten komite med
hovedansvar for gjennomføringen.
Vi kommer til å trenge flere voksne
på aksjonsdagen og flere gevinster.
Herved utfordres du til å bli med.
Du kan melde deg på til menighetskontoret, tlf. 64 92 37 80,
mandag til torsdag fra 9-14, eller
til menighetspedagogen, tlf. 971
53 876. Aksjonsdagen blir 13.april
utenfor Spar på Flatebysenteret fra
kl. 11. Du kan også levere gevinster eller ting for salg direkte dit.
Med optimistisk hilsen
fra lederne på «Etter skoletid»
Bispevisitas til høsten
I september får vi fint besøk i Enebakk
og Mari menigheter, da vår forholdsvis ferske biskop, Atle Sommerfeldt,
kommer på visitas. Det er i uke 36, det
vil si i perioden fra 3. til 8. september.
Det blir lagt opp et omfattende
program for visitasen, som vi vil
komme tilbake til når det er fastlagt.
Alle bør særlig merke seg søndag 8. september. Da er det visitasgudstjeneste i Enebakk kirke,
med påfølgende kirkekaffe og visitasforedrag i herredstyresalen.
Biskop Atle Sommerfeldt.
Påskens gudstjenester
Luther-statuen i Eisleben.
Mange reiser bort i påsken, men de
fleste blir likevel hjemme. Påsken
er kanskje kirkens viktigste høytid,
og vi vil som vanlig markere den
i kirkene våre. Palmesøndag er
det gudstjeneste i Mari kirke.
Skjærtorsdag kl. 19.00 blir det
som vanlig nattverdgudstjeneste
og et enkelt måltid i Flateby
menighetshus. Langfredag er det
pasjonsgudstjeneste i Enebakk kirke,
hvor lidelseshistorien leses. Og
påskedag feirer vi oppstandelsen med
høytidsgudstjeneste i begge kirkene.
Velkommen til kirke for å fordype
deg i påskens fantastiske budskap!
6
Utdeling av
4 års-bok i
Mari
Det var noen spente 4-åringer som
kom til Mari kirke 3. februar. Denne
søndagen var det de som skulle
være i fokus under gudstjenesten,
ikke mamma, pappa eller søsken.
For noen var det nok blandede
følelser rundt det å skulle være i
sentrum, så det var godt å ha en
mamme eller en pappa ved sin side.
Gudstjenesten ble åpnet med
salmen ”Milde Jesus”, samt nådehilsen og velkomstord av kateket Ole Jørgen Andersen.
Etter veksellesning og salmen
”Måne og sol” var det Oddmund
Kåreviks tur å lese fortellingen
”Den ene sauen og de nittini” fra
Min kirkebok. Fortellingen ble levende fortalt, om hvordan mange
ble sinte på Jesus fordi han ville
være sammen med dem som andre
ikke likte, blant annet tollere, tyver
og andre som hadde gjort noe galt.
Da fortalte Jesus historien om
bonden som hadde 100 sauer og som
var glad i dem alle. En kveld bonden
samlet alle sauene for å gi dem vann
og passe på dem for natten, var det
en som mnaglet. Bonden gikk ut for å
lete etter denne ene bortkomne sauen.
Han måtte lete lenge og vel. Til slutt
fant han endelig sauen, reddet den og
bar den hele veien tilbake. ”Så glad er
Gud i hver eneste en av dere”, sa Jesus. ”Gud gjør ikke forskjell på folk.
Sokneprest Josten Tegnér inviterte
alle 4-åringene opp til seg og fortalte, viste bilder og hadde en dialog
med barna om hvordan bonden lette
etter den bortkomne sauen og hvordan Jesus, i likhet med bonden, er
så glad i oss at han leter etter hver
og en av oss helt til han finner oss.
Etterpå var det tid for munter sang
Øverst: Sokneprest Jostein Tegnér
samtaler med 4-åringene om den
bortkomne sauen.
Til venstre:Kayo Teshorne Hunduma viser stolt fram 4-års-boken hun nettopp har fått.
med bl. a. ”Når det stormer...”, og
barna deltok ivrig etter instruksjoner fra menighetspedagog Hanne
Tegnér. Totalt var 33 barn invitert
til gudstjenesten, 6 var påmeldt i tillegg til at 3 uanmeldte også deltok.
Så var det tid for utdeling av ”Min
kirkebok”. Alle 4-åringene kom frem
en etter en for høytidelig overlevering. Dette var nok spennende for
noen og enhver. I forbønnen kom
kateketen med råd til foreldre om
å starte tidlig med å be og synge
sammen med barna fra de er små,
slik at barna er i stand til å fortsette
selv når de blir større. Nå finnes det
til og med designbibler, som er gjevt
for ungdommen, ble det opplyst.
Alle ble invitert til kirkekaffe for å
bli nærmere kjent med menigheten.
Tekst og foto: Eva Årre
-Kirken må stå opp for de svakeste
7
Kirken må engasjere seg aktivt
for de svakeste i samfunnet.
Den øredøvende taushet er den
største synd!
Den som sier dette er Geir Dal,
mangeårig lokalpolitiker for SV og
tidligere medlem av SFs sentralstyre
i to perioder. Geir Dal er en mann
med klare meninger, og han brenner
ikke inne med dem. Gjennom sine
tre perioder i kommunestyret har
han vært en engasjert og fargerik
talsmann for dem han mener er svake
grupper i samfunnet. Vi har utfordret
ham til en samtale om kristendom,
rettferdighet, holdninger, politikk etc.
- Har du alltid vært sosialist?
Sosialisme lærte jeg på søndagsskolen! Hver uke gikk jeg på søndagskole på Furuset, der jeg vokste
opp. Der hørte vi om den rike mann
og Lasarus, enkens skjerv, Jesus som
renset templet for kremmere osv. For
ikke å snakke om Bergpreka; det er
jo flammende rød forkynnelse! Da
skjønte jeg at vi skal dele med hverandre, særlig med dem som har minst.
Her har jeg samme syn som Kristus.
- Er Jesus Kristus et forbilde for deg?
Ja, sammen med flere andre. Kristus
er et forbilde i sin kamp for rettferdighet og de svake. Sosialisme hadde
neppe eksistert uten kristendom.
Den første kristne tid var jo preget
av det vi i dag kaller sosialisme, de
delte alt med hverandre. Men etter
hvert allierte kirken seg med makthaverne, da kom man ofte på feil side.
- Men Kristus og Karl Marx er
ikke alltid enige, og sosialisme og
kommunisme har jo i perioder vært
nokså negative til kirke og religion…
Jeg synes denne splittelsen er kunstig. Marx er en filosof blant mange.
Han ga oss en god samfunnsanalyse,
men vi kan ikke følge ham i alt. Når
det gjelder splittelsen mellom kirken
og arbeiderbevegelsen, er det nok
skyld på begge sider. Men kirken
må bære et hovedansvar, fordi den
ofte har knyttet seg til kapitalistene.
Men det finnes unntak, jeg tenker for
eksempel på Hans Nielsen Hauge.
Geir vokste opp på Furuset og
Grorud. For 30 år siden kjøpte han
seg hus på Tangen ved Langen, og
siden har han bodd her. Som 15-åring
begynte han som læregutt i Petit
Klisjeanstalt, deretter ble han ansatt
- Sosialisme lærte jeg på søndagsskolen, sier Geir Dal.
hos Emil Moestue, Oslos største
grafiske bedrift. Etter hvert ble han
tillitsvalgt og organiserte bl.a. en
«ulovlig» streik som førte fram. Han
var aktiv i kampen mot EF/EU ved
begge folkeavstemningene. Han
ble salgssjef og adm. dir. i et annet
firma, men har alltid følt at han har
stått på arbeidernes side. I yngre år
abonnerte han på tidsskriftet SALT,
kristensosialistenes organ. Han viser
fram et slitt eksemplar av boka «Guds
lille røde», som kom tidlig på 70-tallet.
-Bør kirken engasjere seg i politiske
spørsmål?
- Ja, hvis det handler om
rettferdighet, om å bekjempe
fattigdom, mot angrepskrig, for å
bevare natur og miljø etc. Her har
vi ofte å gjøre med grove brudd på
Kristi lære. Som kristen kan jeg
ikke forsvare markedsliberalismen.
Kirken plikter alltid å stå på de
svakes side, kompromissløst!
- Hva synes du om utviklingen i vårt
samfunn i dag?
- Vi er i økende grad preget av
en grådighetskultur. I vårt land har
veksten blitt et problem, i fattige
land er det mangel på vekst som er
problemet. Vi har også et globalt
ansvar. Men det vi gir i u-hjelp tar
vi igjen flere ganger i form av billige
varer og reduserte råvarepriser. Det
er dobbeltmoral. Vi gir gjerne til
veldedighet, men mange ser ikke at
rammebetingelsene må endres, om
vi skal løse problemene permanent.
- Hvordan er ditt forhold til kristne
tro i dag?
- Min kristendom er knyttet til at
vi må vise i handling hva vi står for.
Treet skal kjennes på fruktene, står
det i Bibelen. Det er jeg enig i. Men
ingen av oss strekker til, heller ikke
jeg. Jeg tenker at det iblant kan bli
for lettvint å be om tilgivelse. På
den annen side tenker jeg på røveren på korset, han fikk mye tilgitt!
- Hva betyr troen for deg personlig?
- Jeg har en tro, men er også opptatt
av at vi har en hjerne, en fornuft. Jeg
kan ha problemer med noen av de
kristne dogmene, men jeg synes det er
veldig interessant at den nye vitenskapen, bl.a. fysikken, åpner for en langt
større virkelighet enn det vi har vært
vant til å tenke. Jeg aner at det er mye
jeg ikke forstår… Hvis du spør hvorfor jeg tror, så vil jeg si at alternativet
er veldig trist! Troen gjør det lettere
å leve, også med tanke på døden.
- Liker du egentlig å være en opprører?
-Nei, men jeg klarer ikke å holde
kjeft hvis jeg mener noe er urettferdig. Vi må løfte ansiktet mot
rettferdighetens lys, og reise opprørsfanen i kjærlighetens tjeneste!
Tekst og foto:LIM
8
Kloster og fangeleir i Kvitsjøen
Ut av tåken som ligger tykk over
Kvitsjøen dukker det plutselig
frem en stor festning. Bak murene ser vi mange kirketårn med
karakteristiske løkkupler. Vi har
kommet frem til Solovki.
Jeg er med en pilegrimsgruppe på
18 som har seilt med en gammel båt
60 km ut i havet, og nå åpenbarer
det seg - vårt mål for reisen. Dette
stedet bærer en lang og stolt åndelig
historie, og en mye kortere historie
fylt av grusomheter og lidelse. ”Vi
vil mye heller snakke om de 500 gode
årene, enn om de 17 vonde” sier russerne i dag, og det kan vi godt forstå!
Solovki er et øysamfunn, bestående
av hovedøya og 3-4 mindre bebodde
øyer, pluss rundt hundre enda mindre
øyer. Øyene dekker et stort areal,
og under vårt opphold ble det bare
tid til å se en liten del av området.
500 års kirkehistorie
Det startet på 1300-tallet. Da blåste
det en ørkenvind fra Egypts eremittmunker nordover til Russland. Mange
munker ønsket å bryte opp fra det etablerte klostermiljøet, og søkte til ødemarken, steppene og de endeløse skogene – Russlands ”ørkenlandskap”.
Her slo de seg ned, gjerne alene eller
noen få sammen, milevis fra nærmeste sivilisasjon. Her levde de et kontemplativt liv, i bønn og meditasjon.
Disse munkene ble sett på som
spesielt åndsfylte, og mange ble
betraktet som hellige menn. Mange
Munker i klostertjeneste. (Foto: Tormod Berger).
la på vei ut i ødemarken for å møte
dem. Pilegrimene ønsket samtale
og forbønn, og hadde kanskje håp
om hjelp i vanskelige spørsmål.
Pågangen fra de besøkende var så
stor at det måtte bygges herberger
og ordnes med forpleining for dem
som ventet i kø for å få en samtale
med den hellige munken. Russiske
forfattere som Dostojevski og Tolstoj
har beskrevet hvordan dette artet seg.
Solovki
Slik hadde det seg at to eremittmunker kom til den ubebodde øya
Solovki i 1429. De slo seg ned i dette
spesielle området med 500 innsjøer,
store myrområder og enormt med
mygg. Snart kom det flere munker
til øya, og 100 år senere startet en
meget omfattende byggevirsomhet
som resulterte i Russlands største
klosteranlegg. Det ble bygd 3-4 store
klostre og flere mindre, og det ble
reist i alt 19 kirker på Solovki-øyene.
Her drev man ikke bare med åndelige sysler, virksomheten var meget
omfattende; landbruk og skogsdrift,
mineralutvinning, pelsdyr, tjærebrenning og mye annet. På midten av
1600-tallet var det f eks 54 anlegg
for utvinning av salt under klosteret på Solovki. Dette saltet ble en
viktig handelsvare under pomorhandelen med Finnmark, for der
var det mye fisk som skulle saltes!
Allerede på 1500-tallet ble det
gravd ut kanaler mellom mange av
innsjøene, noe som lettet ferdselen,
men også fikk betydning for å sikre
vanntilførselen til klosteret. Det var
også gode havnemuligheter her, og
skipstrafikken var stor. Klosteret
tjente store penger, og det skinte
av gull både ute og inne. Det var
stort behov for arbeidskraft på Solovki, og utenfor klosteret ble det
bygd opp et stort sivilt samfunn.
Allerede mens klosteret var under
bygging fattet den russiske hersker
Ivan den grusomme stor interesse
for det som skjedde i de nordlige
Prester under GULAG-tiden.
(Arkiv-foto).
9
Klosteret i Solovki. (Foto: Tormod Berger)
områdene. Han bygget en solid mur
rundt klosteret, og plasserte landets
nordligste garnison bak murene. Festningen regnes også i dag for å være
en av landets største og sterkeste.
Misjon i nord – også i Norge
Rundt 1510 fikk en ung mann et spesielt kall fra Gud, han skulle forkynne
evangeliet ”for det hungrende og
vansmektende land”, dvs landområdene lengst mot nord. Denne mannen,
som senere ble kjent under navnet
Trifon, satte i gang en meget aktiv
misjonsvirksomhet, først og fremst
blant skoltesamene. Han lærte seg
kulturen og språket deres, og i 1524
etablerte han seg i en tømmerkoie
i Petschenga, like øst for dagens
grense mellom Russland og Norge.
Etter hvert ble det også bygget et
kloster der, og flere kirker ble reist
i området. Historien sier at det var
Trifon selv som bygget kirken i
Boris Gleb og St Georgs kapell i
Neiden, vest for Kirkenes. Det lille
kapellet skal være Finnmarks eldste bygning som fortsatt står, og er
visstnok Norges minste kirke. Det
holdes ortodoks gudstjeneste der
en gang hvert år, også med dåp.
Solovkis stolte historie som klostersamfunn fikk en brå slutt noen år etter
kommunistenes maktovertakelse i
1917, da klostrene og mange av kirkene ble bygd om til fangeleire. Alt
ble ranet for verdisaker, og malerier,
tekstiler, møbler bøker, arkiver osv
ble brent på store bål. Hit til Solovki
kom politiske og religiøse fanger
og intellektuelle. På den lille, karrige Hareøya ble prostituerte blandet
sammen med kristne kvinner som
hadde nektet å bekjenne seg til den
offisielle kommunistiske statskirken.
Behandlingen av disse kvinnene var
nesten ubeskrivelig. Barn som ble
født i fangenskap ble skilt fra mødrene, og de fikk aldri lov å møtes igjen.
30 000 drept
Det ble laget propagandafilmer som
viste Solovki som mønsterleir i det
enorme systemet av fangeleire som
senere fikk betegnelsen GULAG.
I alt regner man med at 18 millioner mennesker ble sperret inne
i disse leirene. Det offisielle tallet
på antall døde er på drøyt 600 000,
men det er sannsynligvis mange
fler som aldri ble dokumentert. På
Solovki ble drøyt 30 000 mennes-
ker drept eller døde av sykdom.
I klosteret er det i dag en egen
utstilling som viser redselsregimets brutale fremferd, og en av de
gamle propagandafilmene som viser
kommunistregimets vandalisme
kjøres kontinuerlig for besøkende.
Vi besøkte også klosteret på Sekirnaja-høyden en mils vei nord for
hovedklosteret. Dette stedet er beryktet for sin særdeles brutale historie
fra GULAG-tiden, hvor fanger ble
henrettet ved å binde dem til tømmerstokker som ble rullet utfor en
bratt skrent. For ti år siden besørget
vår norske riksantikvar bygging av
en trapp opp den bratte skråningen.
Munkene er nå tilbake, og det tas
imot ca 20 000 besøkende hver
sommer, bl a mange skoleklasser. Det er rundt 1000 mennesker
som bor her om sommeren, en del
mindre om vinteren, da isen gjør
det umulig å bruke båt. De fleste
fastboende arbeider i turistnæringen.
Anbefalt bok om russisk åndelighet:
Harald Olsen: Den østlige pilegrimsvei
ToBe
10
Ny Egypt-tur til høsten
I
samarbeid
med
Stefanusalliansen planlegger
Mari og Enebakk menigheter
en ny tur til Egypt til høsten.
Det blir en ukes tur fra 5. til 12.
oktober, med en kombinasjon av
besøk på kjente turist-attraksjoner
og et opphold på Anafora, biskop
Thomas sitt retreat- og kurssenter.
I februar døde komponisten Egil
Hovland, 88 år gammel. Han
regnes som den fremste fornyeren av liturgisk musikk og kirkemusikk i vårt land i nyere tid.
Han har satt melodi til hele 50
salmer i Norsk Salmebok (1985)
og 37 i Salmer-97. Minst en av
dem kjenner nok de fleste: «Måne
og sol», som nesten alltid brukes
ved familiegudstjenester. I tillegg
var Hovland en av hovedpersonene bak den nye liturgien som
ble innført i 1978, og komponerte
flere av melodiene som brukes der.
Misjonsprosjekt
Som kjent støtter Mari og Enebakk
menigheter biskop Thomas sitt
arbeid for å gi opplæring til
fattige koptiske jenter på Anafora
/ Anastasia. Vi skal selvsagt
besøke de sentrale stedene i Kairo,
Egyptisk museum, pyramidene i
Giza etc. Vi skal innom søppelbyen
og Stefanusbarnas arbeid, besøke
kirker og et kloster, og regner med å
få møte biskop Thomas på Anafora.
Nærmere informasjon om pris
etc. kommer når brosjyren er
ferdig. Men sett av tiden allerede
nå, om du har lyst til å være med.
Vi regner med at det blir en god
gruppe fra Enebakk, men turen vil
også bli åpen for andre interesserte.
Generalsekretær Bjørn We-
Bjørn Wegge (bildet), generalsekretær i Stefanusalliasen,
blir reiseleder sammen med
sokneprest Lars Inge Magerøy.
gge i Stefanusalliansen og undertegnede blir reiseledere.
Lars Inge Magerøy
Dette skjer på Flateby
21. mars kl. 18.30 synger vi påsken inn på Ødegårdstun.
Formiddagstreff og eldretreff har fellessamling for å synge de vakre
påskesangene, snakke om påskens innhold og påsketradisjoner. Andakt,
kveldsmat, utlodning og god tid til å prate hører med denne kvelden..
28. mars kl. 19.00: Nattverdgudstjeneste på skjærtorsdag. Felles måltid.
11. april kl 12-14: Formiddagstreff på menighetshuset.
Tidligere forkynner i Normisjon, Randi Buflaten, blir sammen med oss
på formiddagstreffet.
21. april kl.11: Gudstjeneste med nattverd
9. mai kl.11.00: Gudstjeneste på Kristi Himmelfartsdag. I friluft
(værforbehold)
23.mai kl. 19.30: Vårfest på menighetshuset hvor våren og vårt
ansvar for skaperverket er tema.
Hva betyr det at Enebakk er en grønn menighet?
12. juni: Sommertreff kl. 12-14
Komponisten
Egil Hovland
er død
Tett samarbeid
Egil Hovland hadde i mange
år et tett samarbeid med salmedikteren Svein Ellingsen og satte
melodi til en rekke av hans tekster.
Mange av dem er kommet med
i salmebøkene, og brukes mye.
Sammen har de to bidratt sterkt
til fornyelsen av det norske salmerepertoaret i løpet av den siste
generasjonen. Et par eksempler:
«Vær sterk min sjel i denne tid» og
«Fylt av glede over livets under».
Men Hovland skrev også melodier
til andre dikteres tekster, for eksempel Olaf Hillestad, Eyvind Skeie og
Britt G. Hallqvist. Han skrev også
mer enn 60 motetter og flere messer.
Han har også komponert kammerog orkestermusikk, og hans produksjon omfatter nærmere 200 verk.
Ildsjel
Hovland var ikke bare komponist,
han var også en ildsjel i det lokale
korarbeidet i Glemmen kirke i
Fredrikstad hvor han var organist.
Sammen med sin kone, Synnøve, skapte han et uvanlig rikt
kormiljø blant barn og unge i menigheten. Hovland har gitt musikkglede til mange, og vil fortsette å gjøre det i mange år. (LIM)
Enebakk Soul Children videre i UKM
11
Enebakk Soul Children, som
drives i samarbeid mellom Betel
og Mari menigheter, har hatt
rask vekst og består nå av 3 kor.
De eldste i koret ønsket seg større
utfordringer og vi startet derfor Enebakk Soul Teens for ungdom fra 14
år og oppover. En glad gjeng med
14-15 åringer har begynt å øve inn
forestillingen Victory med hjelp fra
instruktører fra Oslo Soul Teens.
Gud elsker oss
Victory handler om at livet som ungdom kan være vanskelig og skjørt, men
at det finnes en Gud som elsker oss,
ser oss og verdsetter oss, uavhengig
av prestasjon, utseende og popularitet.
I februar deltok koret i UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Og der
gikk de videre til fylkesmønstringen
med sangen Victory, som representanter for Enebakk kommune.
OJA
Enebakk Soul Teens er en glad gjeng med 14-15-åringer.
Hvem gjør hva i kirken?
I kirken er det mange stillingsbetegnelser som ikke brukes ellers
i samfunnet. Noen synes det er
vanskelig å holde styr på alle stillingene, og hvem som gjør hva.
Her er et forsøk på en liten opprydning, og vi starter med prestene:
Sokneprest er en prest som er
hovedansvarlig for et sokn (en
menighet). I Enebakk er det to
sokn, Enebakk og Mari, med hver
sin sokneprest. (I Mari var det
fram til 2007 en kapellan, som
nå brukes om en prest som ikke
sitter i menighetsrådet. De gamle
stillingsbetegnelsene kallskapellan,
residerende kapellan etc. brukes
ikke lenger.)
Prosten er overordnet de lokale
prestene og har ansvar for et distrikt
med flere sokn. Vi tilhører Nordre
Follo prosti, sammen med Ski og
Oppegård. Prosten har kontor i Ski.
Biskopen er leder for et bispedømme. Vi tilhører Borg bispedømme, som omfatter Østfold og
Akershus (minus Asker og Bærum)
og har hovedkontor i Fredrikstad.
Det er 11 bispedømmer i landet, og
i tillegg en ledende biskop, også kalt
preses, som er bispemøtets leder.
(Preses betyr den som sitter foran).
A n d r e
s t i l l i n g e r :
Kirkeverge: Dette er en gammel
stillingsbetegnelse. Kirkevergen
er daglig leder av Kirkelig Fellesråd, som hos oss omfatter begge
sokn. Kirkevergen er samtidig arbeidsgiver for alle ansatte utenom
prestene, og leder kirkekontoret.
Kateket: Kateketen er leder for
menighetens undervisning / trosopplæring. Det er en beskyttet tittel, til
forskjell fra menighetspedagog. Mari
har kateket, Enebakk har menighetspedagog. Begge arbeider med opplæring, primært blant barn og unge.
Organist: Som navnet sier, spiller organisten orgel. Men også andre
instrumenter, som piano. Organisten
er kirkemusikalsk leder. Andre betegnelser som brukes er kantor og
kirkemusiker. Vi har to organister,
en i full stilling og en på deltid.
Klokker er en gammel betegnelse. Klokkeren var forsanger ved
gudstjenestene, og hadde også ansvar for undervisningen. I dag er
klokkeren delaktig i ledelsen av
gudstjenestene, som forsanger, tekstleser, utdeling av nattverd m.m.
Kirketjeneren har praktiske
oppgaver knyttet til gudstjenester og
andre kirkelige handlinger. Kirketjeneren har ansvar for at kirken er
i orden, ringer med klokkene, og er
også som regel kirkegårdsarbeider.
I tillegg har de fleste menigheter et
kontor og kontormedarbeider(e) med
stillingsbetegnelse som sekretær,
kontorfullmektig eller rådgiver.
Litt klokere nå? (LIM)
12
13
Utleie av
Flateby menighetshus
Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær.
Det er middag- og kaffeservise,
samt bestikk til 50 personer.
Utleiekontakt: Rolf Lieungh
64 92 86 03/976 09 139
Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt
med kirkekontoret på telefon 64 92 37 80
14
Mer musikk i Mari kirke –
innsamling til nytt orgel
Nytt fra
kirkevergen:
Ny garasje også på Mari
kirkegård
Endelig er begge garasjene på plass!
Samme design og samme firma,
Karlshusgarasjene AS, brukte bare
et par dager til å sette elementene
sammen når alle formaliteter og
grunnarbeider var på plass. Denne
er litt lenger og smalere enn på
Enebakk kirkegård, for å tilpasse den til tomta. Nå kan utstyret
oppbevares tryggere og de ansatte har fått en bedre arbeidsplass.
Takk til kommunens politikere
som gjorde investeringen mulig!
To kvardagsnære
perler for barn
«Teo i trøbbel» av Solveig Blindheim
Bendixen er ei sånn bok du kanskje
ikkje trudde vart skriven lenger. Den
er spennande. Det skjer noko. Det
gjer det. Absolutt. Men det er ganske
så små ting forfattaren tek tak i. For
eksempel det å ikkje kunne symje. Så
lett å kjenne igjen for nokon av oss.
Og kva gjer ein når ein ikkje kan
symje, og er redd for vatn? Jo, mange
ville nok gjere som Teo, nemleg tenke
ut «korleis kan eg sleppe unna?» Problemet til Teo er at han ikkje veit når
det er symjetime. Læraren seier at «frå
no av skal me ha symjing kvar veke».
Men kva er ei veke? Teo veit ikkje det.
Og når han spør mamma og andre, så
skjønar dei ikkje kva han spør om.
Han får ingen gode svar. Så den
dagen når bussen til symjinga står
klar har han, Teo, berre eit val. Treet.
Han spring til treet sitt, og klatrar
Det har vært et gledelig oppsving av
musikalsk virksomhet i Mari kirke,
mye takket være starthjelp fra Niels
Nielsen. Det er etablert tre ulike grupper av Soul Children-kor, som øver og
av og til opptrer i Mari kirke. De høres, de synes og de sprer en smittende
sang- og danseglede! For å støtte opp
om disse korene, bevilget fellesrådet i
fjor noen midler til lyd og lysutstyr. I
tillegg ble det gamle musespiste (!) pianoet erstattet av et nytt digitalt piano.
Målet for en videre utvikling av
den musikalske virksomheten i Mari
kirke er et elektronisk orgel. Det
gamle orgelet er bra, men det gir
for lite lyd i fullsatt kirke. Et nytt
elektronisk orgel vil komme i tillegg
til det gamle. Ved hjelp av tidligere
gaver og innsparinger ved kjøp av
nye pianoer, har fellesrådet skaffet til
veie mye av summen, men mangler
45 000 kroner. Kirkevergen ønsker
med dette å initiere en kronerulling
til fullfinansiering av orgelet.
Gi ditt bidrag til nytt orgel tiMari kirke – konto 1605.02.25945
– merk gaven «orgel»
Gravlys kan ta fyr
Brann ved gravstøtta? Jo da, det
opp i det. Og nektar å komme ned
igjen. Det hjelper ikkje kva dei lokkar med, dataspel og andre gode. Teo
skal bli oppe i treet for alltid. Trur
han. Men så fell han ned og alt blir
heilt annleis enn han hadde tenkt.
Forfattaren av «Teo i trøbbel» Solveig Blindheim Bendixen har mykje
erfaring som lærar i småskulen. Og
denne erfaringa auser ho rikt av. Ho
måler opp realistiske og gjenkjennbare situasjonar, som aldri blir keisame
sjølv om dei er lagt til kvardagen.
Den andre boka hennar, «Teo tar
sjansen», er lagt til SFO. Endeleg ei
SFO bok tenkte eg. Og ei god ei i tillegg. Her er det også kjende problemstillingar. Dei har fått ny klinkekulebane på SFO. Men det er krangel om
kven som skal få bruke den. 3. klassegutane vil ikkje la Teo få bli med.
Då Teo oppdagar det hemmelege
rommet attmed Vaktmeisterskuret,
byrjar han å legge ein plan for å
få smugla ut bana. Etterkvart får
bestevenen Jon bli med i det hem-
Det nye orgelet i Mari kirke vil
komme i tillegg til det gamle orgelet.
er faktisk mulig! Plantefeltet som
før jul var dekket med snø og is
fylles opp med kranser, blomster
og lys. Når lyset så smelter snøen,
kan lyset velte og sette fyr på kransen. Kirkevergen har selv slukket
to slike branner på kirkegårdene.
Det er ikke fare for spredning av
brann, men gravstøtta kan bli skadet
av sot og inskripsjonene kan ødelegges. Oppfordringen blir derfor å sørge
for et trygt underlag for levende lys
og å sette lyset i trygg avstand fra
gravstøtta og pynt som kan ta fyr.
Grete Dihle
melege rommet og leike med bana.
Men så oppdagar dei andre at
bana er borte, og det blir leiteaksjon
etter bana over heile SFO. Kven
har stole bana? Tredjeklassegutane
kviskrar seg imellom at dei skal ta
den skuldege og skylje han ned i
do. Teo kjenner at klumpen i magen veks større og større. Korleis
skal han klare å smugle bana tilbake utan at nokon oppdagar det?
Det er sjeldan eg les bøker som
er så lette å lese og samstundes så
engasjerande som desse. Dei er
særs godt eigna til høgtlesing og
kan lånast på Enebakk bibliotek.
Oddmund Kårevik
Barne- og ungdomsbibliotekar.
15
Slekters gang
Døpte
Enebakk
Markus Olsen Langnes
Elvine Marie Wulff Strømsten
Lilly Støtterud Tønnesen
Rælingen kirke
Helene Marina Christabelle Bakke
Hennie Bergskaug Øvsthus
Julie Tøråsen Åkerlund
Sigrid Bjørkås Maridal
Rælingen kirke
Solan Ødegård-Hansen
Flateby menighetshus
Julie Leone
Moa Sofie Sortland-Hansen
Mari
Lucas Hagen Elguren
Ida Myklebust
Mia Stuveseth
Tea Maria Bakker
Samuel Snellingen Da Silva
Cornelius André Enger
Anton Toverød Hansen
Siggerud kirke
Oliver Haugen Leiknes
Molly Linnea Strømsborg
Celine Bøyum Nyberget
Sofia Jales Andersen
Sebastian Norén Larsen
Daniel Nesgård-Johannessen
Annabel Breivold
Athina Elida Haugen
Pilegrimsseminar
Har du kjent lysten til å prøve deg
som pilegrim? Spurt om dette passer
for deg? Du lurer kanskje på om du
orker å gå, om det er vanskelig å finne
frem, hvor langt du skal gå, om det er
strevsomt, spennende eller kjedelig?
Kanskje har du tanker om at pilegrimsvandring skjer i en religiøs ramme som ikke passer for deg. Du tror
kanskje at du må besøke alle kirker
og at det forventes at du skal snakke
med andre om dype og viktige ting?
Mange går i Spania, andre foretrekker
Norge eller andre land. Synes du det
er vanskelig å velge? Eller har du kanskje bestemt deg for å gå, men trenger
bare en liten dytt for å komme i gang?
Da er du velkommen til pilegrimsseminar i den gamle stasjonsbygningen på
Kjelsås i Oslo lørdag 13. april fra kl. 10.
Gratis deltakelse, ingen påmelding.
Ektevigde
Enebakk
Kristin Gulbrandsen og Dag Olav
Jensen
Mari
Ann Sissel Skotheim og Espen
Simonsen
Gaver til menighetsbladet
Pr. 31.1.2013
Mary Johanne Fristad, Ytre Enebakk
Birgit og Nils Løvik, Ytre Enebakk
Sjur Ole Wergeland, Spydeberg
Per Olgar Westerheim, Enebakk
Kirsten Aasen, Ytre Enebakk
Innkommet siden forrige nr. kr.
2.100. Totalt i 2012 kr. 44.650.
Døde
Enebakk
Lillian Miranda Haugen
Paul Oscar Bråthen
Lisbeth Gaathaug
Gudrun Marie Nordli
Ingrid Syrena Troberg
Magnhild Ingeborg Jacobsen
Trygve Berget
Ørnulf Eidsvold
Åge Strøm
Mari
Bjørn Hagbart Braaten
Kjell Rolf Schønemann
Nils Johannes Wiik
Vibeke Fredrikke Pedersen
Arvid Halvorsen
Ingrid Evelyn Kværnbakken
Else Marry Alfredsen
Tårnagenter i Enebakk kirke
Det legges opp til en spennende
dag i kirken når årets 3. klassinger inviteres til å være tårnagenter
i Enebakk kirke. Lørdag den 6.
april blir det Tårnagentdag med
mysterier som må løses av smarte
agenter, oppdagelsestur opp i kirketårnet og agentmat til alle oppmøtte.
Trosopplæring
Tårnagentene er et trosopplæringstiltak som er utarbeidet for nasjonal
bruk av Kirkerådet og Søndagskoleforbundet. Det vil bli arrangert
slike samlinger i kirker over hele
landet. Som tårnagent får man anledning til å bli kjent med sin lokale
kirke, med kirkerom og klokketårn
og lære mer om bibelens fortellinger.
Kirkens mysterier
Det er viktig at agentene er klare
for å løse kirkens mange mysterier og man kan gjerne kle seg
ut som en ekte agent med forstørrelsesglass og andre effekter.
Turen opp i tårnet er en spennende
opplevelse, og siden trappene opp til
tårnet er så bratte, blir foreldre spurt om
å være med som ”Englevakter” som
passer på at alle kan føle seg trygge.
Utvilsomt blir det en spennende dag
for 3.-klassingene 6. april med blant
annet oppdagelsestur i tårnet på
Enebakk kirke.
Alle 3. klassinger får invitasjon
i posten og er velkommen til en
spennende dag i Enebakk kirke!
Bent Erik Moen-Arnesen
Den norske kirke
Gudstjenester
i Enebakk
Mars
17. mars
24. mars
28. mars
29. mars
31. mars
1100
1100
1100
1900
1100
1100
1100
Enebakk kirkekontor
Enebakk kirke Familiegudstj./årsmøte
Mari kirke
Familiegudstjeneste
Mari kirke
Gudstjeneste
Flateby
Fellesskapssamling
Enebakk kirke Pasjonsgudstjeneste
Mari kirke
Høytidsgudstjeneste
Enebakk kirke Høytidsgudstjeneste
April
7. april
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
14. april
1100 Enebakk kirke Gudstjeneste
21. april
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
1800 Mari kirke
Dig Deeper
1100
FlatebyGudstjeneste
28. april
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
1100 EnebaKK kirkeSamtalegudstjeneste
Mai
5. mai
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
9. mai1100
FlatebyGudstjeneste
12. mai
1100 Enebakk kirke Gudstjeneste
17. mai
1000 Mari kirke
Familiegudstjeneste
1000 Enebakk kirke Familiegudstjeneste
19. mai
1100 Amfiet
Økumenisk gudstjeneste
20. mai
1200 Oscarsborg
Fellesgudstjeneste
25. mai
1200 Mari kirke
Konfirmasjon
1400 Mari kirke
Konfirmasjon
1200 Enebakk kirke Konfirmasjon
26. mai
1100 Mari kirke
Konfirmasjon
1100 Enebakk kirke Konfirmasjon
Juni
2. juni
9. juni
16.. juni
1100 1300
1100
1100
1100
Mari kirke
Mari kirke
Enebakk kirke
Mari kirke
Enebakk kirke
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Konfirmasjon
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Ignaveien 4,
1912 Enebakk
kirken@enebakk.kommune.no
www.enebakk.kirken.no
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 37 80
Telefaks: 64 92 37 90
Ansatte kan treffes etter avtale:
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
sokneprest@enebakk.kommune.no
Sokneprest i Mari:
Jostein Tegnér
Telefon 907 82 062
jostein.tegner@enebakk.kommune.no
Kirkeverge Grete Dihle
64 92 37 80/404 12 851
grete.dihle@enebakk.kommune.no
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 456 00 321
ole.andersen@enebakk.kommune.no
Menighetspedagog
Bent Erik Moen-Arnesen
Telefon 489 59 194
bent.moen@enebakk.kommune.no
Kontonummer for gaver til menigheten:
Formål
Kontonummer
Menighetsbladet
0530 31 33188
Kirke på Flateby
1605 02 25945
Kateket i Mari menighet
1645 04 23312
Menighetspedagog i Enebakk menighet
0530 34 14950
Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt
1645 04 23312
Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt
Merk talongen ”Misjonsprosjekt”
0531 42 09763
Enebakk kirkelig fellesråd:
Leder Unni Bøhler
Kronaveien 5
1912 Enebakk
Telefon 982 05 981
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk
Telefon: 64 92 49 19