for Enebakk og Mari Feiringen fortsetter - Enebakk kirke

Menighetsblad
Nr 4, 53 årgang
25. november 2011
for Enebakk og Mari
Juledags morgen - Maleri av Olav Thune
Mari kirke 250 år
Feiringen fortsetter
Gjennom hele 2011 har jubileet blitt
markert med mange fine arrangementer
og gudstjenester. Vi har fått nytt møte
med prester som tidligere har virket i
Mari, musikkrefter i nærmiljøet har satt
sitt preg på flere gudstjenester.
Men også eksterne krefter har bidratt
med musikk til ære for jubileet. 9.oktober var det en flott konsert med Oslo
barokkorkester under ledelse av Knut
Johannessen. Denne konserten var et
samarbeid mellom kulturtjenesten i
Enebakk og kirken, og den markerte
også åpningen av årets kulturdager.
Et samarbeid mellom kirken og
Enebakk kunstforening resulterte i en
utstilling av over førti bilder av kirken,
med både eksteriør, interiør og elementer fra interiøret som motiver.
Dette arbeidet begynte allerede i mai
med en workshop i kirken. Lørdag 15.
oktober var det duket for utstillingsåpning med påfølgende foredrag om
kunst og matematikk ved menighets-
rådets leder, Torgeir Onstad. Onstad er
til daglig førstelektor ved universitetet i
Oslo. Et stort publikum var møtt fram,
og fikk et inspirerende og morsomt
foredrag om hvor mye matematikk som
finnes i kunsten, og hvordan man kan
finne dette igjen i ulike kunstformer
og uttrykk, sågar i naturen over hele
verden.
Søndag 6. november var det invitert
til Mariakonsert med Enebakk blandakor.
Fortsettelse på s. 2
Menighetene i Enebakk får ny hjemmeside
Se på side 5
2
Nytt i kirken
Det skjer mye nytt i kirken for
tiden. I oktober ble det lansert en ny
bibeloversettelse, som heretter vil bli
brukt ved skriftlesning under gudstjenestene. Det nye testamentet har vært
brukt en tid, men oversettelsen av Det
gamle testamentet er helt fersk. En ny
oversettelse av Den hellige skrift er
en spennende begivenhet. Den som
er vant til den forrige oversettelsen,
eller kanskje en som er enda eldre,
vil sikkert bli overrasket over enkelte
formuleringer. Men noen revolusjon
er ikke den nye oversettelsen; det
handler først og fremst om en modernisering av språket. Bibelspråket
må også tilpasses språkutviklingen i
samfunnet, slik at ordet kan nå fram
til dagens mennesker. Reaksjonene
på den nye utgaven tyder på at den
har lykkes.
Fornyelse av gudstjenesten
Fra 1. søndag i advent skal menighetene gradvis ta i bruk en ny ordning
for gudstjenesten. I motsetning til tidligere, hvor slike reformer ble bestemt
av Kongen (Kirkedepartementet),
er det i dag den enkelte menighet
som i stor grad bestemmer liturgien.
Innenfor gitte rammer skal menighetene lage en lokal ”grunnordning”
Fortsettelse fra s. 1
Mye å glede seg til
Det gjenstår fortsatt mye å glede
seg til i forbindelse med jubileumsmarkeringen.
Tirsdag 13. desember blir det Luciakonsert med elever og lærere ved
Enebakk kommunale kulturskole. Det
er blitt tradisjon at kulturskoleelevene
holder kirkekonsert denne dagen, men
i år er konserten flyttet til Mari kirke
i stedet for Enebakk som en del av
for søndagens gudstjeneste. Denne
skal gjøres ferdig i løpet av neste år.
Her skal både menighetsråd og menighetsmøte være med og bestemme.
Det kommende året vil vi prøve ut
noen nye formuleringer, for eksempel
når det gjelder bønner. Noen revolusjon er det ikke snakk om her heller,
men gradvis vil det bli en del endringer, også med hensyn til liturgiske
melodier. Her er det mye å velge i,
så det vil ta tid å finne fram til et fast
mønster.
Ny salmebok
Som om ikke dette er nok, kommer
det også snart en ny salmebok. Den vil
inneholde en god del nytt stoff, og det
vil sikkert bli mye diskusjon både om
salmer som er utelatt og salmer som
er tatt med. Også den kristne sang- og
salmeskatten utvikler seg. Her gjelder
det å holde fast på det beste av det
gamle, og samtidig gi plass til nye,
gode ting.
Forandring fryder, heter det. Men
det stemmer ikke alltid. Noen vil
sikkert synes at det blir for mye nytt
på en gang. Vi som har levd noen år,
synes gjerne at ”alt var bedre før!” Vi
liker det kjente og kjære, og de innøvde melodiene og formuleringene. Å
jubileumsmarkeringen.
Søndag 22. januar 2012 inviteres
det til stor jubileumsgudstjenste med
besøk av biskopen i Borg, Enebakks
eget kammerkor, Alla Camera deltar
også ved gudstjenesten som avsluttes
med kirkekaffe på menighetssenteret.
Onsdag 25. januar 2012 kl 19 blir
det en enkel markering i Mari kirke
av selve 250 årsdagen.
Kirken ble nemlig vigslet 25. januar
1762 av biskop Fredrik Nannestad.
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 94 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Aslaug Tidemann, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk
venne seg til et nytt Fadervår og nye
formuleringer av gamle bibelvers kan
ta tid. Det vet vi fra tidligere reformer.
Likevel ser vi i ettertid at endringene
oftest har vært til det bedre.
Tempoet i reformene kan sikkert
diskuteres. Kirken og gudstjenesten
skal være gjenkjennelig også for dem
som har gått der lenge. Men kirken
må fornye sitt språk og sin form for å
kommunisere med dagens mennesker.
Det handler om at Ordet skal bli ”kjøtt
og blod” i hver ny generasjon. Og ofte
har vi erfart at en ny form også kan gi
oss et nytt blikk på innholdet.
Så får vi ”godt voksne” prøve å
tilpasse oss, og heller be vårt ”gamle”
Fadervår for oss selv. Det virker fortsatt, det også!
Lars Inge Magerøy
Gudstjenestene i jula
- nye tidspunkter
Tidspunktene for gudstjenestene på
julaften og juledag er litt endret i år i
forhold til tidligere år. Dette er gjort
for å imøtekomme ønsker vi har mottatt fra folk som gjerne vil gå i kirka,
men som ikke synes tidspunktene
passer. Tidene i år blir slik: Julaften
starter gudstjenestene kl. 14.30 og
16.00. Juledag starter gudstjenestene kl. 12.00. Dette gjelder både for
Enebakk og Mari kirke. Vel møtt til
julegudstjeneste!
Advent
Det var som å åpne døren til en annen verden. Jeg var akkurat stor nok
til å hjelpe min mor med å få opp
loftsluka og dra ned stigen som skulle
lede oss til de gamle pappeskene med
julepynt som lå i dvale der oppe. Jeg
følte det var selveste himmelstigen
vi dro ned. Man kunne nærmest ane
engler sveve opp og ned på den. Det
var noen gamle, fillete esker som
inneholdt disse skattene. Da vi åpnet
dem strømmet det en tung og nærmest
søtlig lukt mot oss. Var det selveste
julen som var pakket ned med alle
sine stemninger, smaker og forventningsfulle følelser?
Her var figurer av filt, kongleengler, julekrybbe i trolldeig, krøllete
kurver av glanset papir og julekuler
som lignet dyre edelstener. Og stjernen da. Stjernen som skulle festes
i toppen av treet og kaste sitt myke
skinn over julekvelden. Den var
mindre enn selve adventstjernen som
allerede hang på sin post i stuevinduet
og som daglig minnet meg på at julen
var på vei. I hele oppveksten min
hadde vi den samme adventstjernen.
En kopperfarget sak med små hull
som slapp ut lys. Den fikk etter hvert
også sine merker av tidens tann. På
den ene vingen, eller strålen, var det
kommet en bulk og den slet med å
henge helt sammen så den kunne
nok se litt skjev ut. Men dette er min
julestjerne. Den har vist vei til barnet
i stallen gjennom hele oppveksten.
Dette er betlehemstjernen i Klipperveien utenfor Kristiansand.
Adventstiden setter sitt eget preg på
verden. Selv hverdagene i desember
får et eget lys over seg. Lyset fra
stjernen i vinduet. Nye lukter treffer oss. Butikkvinduene får en egen
glans. Duker og lys blir lilla. Til og
med på TV sendes det egne programmer. Noen finner fram engler, andre
nisser. Alt dette minner oss om at vi
venter på noe. At vi befinner oss i en
hverdag som peker mot noe større.
Noe annerledes. Noe hellig.
Det hellige? I vår tid?
Det hellige er det som er annerledes.
Som er skilt ut fra det ordinære og
vanlige. Mange trekkes inn i dette
hvert år. Man kaller det ved navn som
julestemning, tradisjon, ettertanke,
høytid. Det er opplevelsen av at livet
kanskje er større. At stjernehimmelen
3
over oss ikke er det endelige taket
over våre liv og at våre bankende
hjerter inni oss rommer mer enn biologiske funksjoner som hamrer blindt
i mørket.
Adventstjernene i vinduene viser
vei mot noe annet. I evangeliet etter
Matteus kan vi lese at vitenskapsmenn fra Øst hadde fulgt den store
stjernen: ”Vi har sett hans stjerne
gå opp, og vi er kommet for å hylle
ham.” Hva som ventet dem under
stjernen visste de ennå ikke noe om.
Hvert år viser stjernen også oss
vei gjennom adventstiden og frem til
stallen i Betlehem. Der ligger krybben. Og hva venter oss der? Dersom
vi i vår lengsel og undring våger oss
bort til krybben og titter opp i vil vi
bli møtt av et blikk som ser oss. Det
er det sårbare og nyfødte barnets
nysgjerrige blikk. Men det er også
et blikk fra Han som ser oss med sitt
evige, bekreftende og omsorgsfulle
blikk; Den evige Gud selv. Barnet i
krybben viser oss at vi ikke er alene
under stjernene, men at det barnet
profeten Jesaja kalte for Immanuel
ligger der (se Jesaja 7,14). Immanuel
betyr: Gud med oss.
Kristen tro handler om at døren
fra en annen verden er åpnet. At
himmelstigen er dradd ned mellom
Himmelen og jorden og at Gud selv
har kommet oss i møte.
Bent Erik Moen-Arnesen
Kunstkalender fra Mari kirke
I oktober hadde Enebakk
kunstforening utstilling i Mari
menighetssenter, hvor alle
motivene var inspirert av Mari
kirke. Det ble en fin utstilling,
med mange vakre kunstverker.
Nå er 12 av motivene samlet
i en vakker kunstkalender for
2012, i anledning kirkens 250
års jubileum. Den har bilder av
Ingvild Solberg, Lise Svarthol,
Eva Årre, Bente Andersen,
Finn Harsem, Hanna E. Andersen, Viggo Karlsen, Inger Key,
Yvonne Herland, Lise Larsen
Kjelstrup, Gro Bjerkeland Moe
og Olav Thune. Kalenderen
selges bl.a. i kirken, på kirke-
kontoret og bokhandelen, og koster
kr. 150. En ypperlig gave til deg selv
eller til andre med tilknytning til
Enebakk!
4
Utstråling
I en av julehøytidens bibeltekster heter det om Jesus at
”han er utstrålingen av Guds
herlighet” (Hebr 1,3). Jesus
har utstråling.
Det hender vi sier det om
mennesker, at hun eller han
har utstråling. Vi sier det
om personer som betar oss,
fascinerer oss.
Jeg forestiller meg at gjeterne og vismennene ble
betatt av den nyfødte som
lå der i krybben. Det var
noe fascinerende ved ham.
Jesusbarnet hadde utstråling.
Mennesker som møtte den voksne
Jesus, ble også betatt av ham. Det var
noe med hans væremåte, hans vesen,
det han sa og gjorde, som fascinerte.
Evangeliene forteller at han løftet de
nedslåtte opp, tilga synder, spiste med
de utstøtte, ga dem liv og verdighet på
nytt. Slik utstrålte han noe som fikk
mennesker til å flokke seg rundt ham.
Også fra Jesu kors stråler det. Det
Maleri av Hiroichi Abe, Japan
er vanskeligere å forestille jeg. Men
Jesus gikk veien fra krybben til korset. For å minne oss om veien han
måtte gå, maler ikonkunstnerne ofte
Jesusbarnets svøp slik at det likner
linkledet døde ble iført.
Hva var det Jesus utstrålte, på sin
vei fra krybben til korset? Guds herlighet, sier bibelordet.
Guds herlighet er hans storhet,
dybdene i ham, hans skinnende lysglans. Men det fascinerende ved Gud er at han
ikke beholder sin herlighet
for seg selv. Guds herlighet
forblir ikke i det høye, men
tar bolig i det lave. For Gud
er en menneskekjærlig Gud.
Hemmeligheten om hans
herlighet er at han er ute etter
å elske oss tilbake til seg. Det
var derfor Jesus kom til oss.
I et uthus, hvor husdyra
pleier å holde til, stråler det
herlighet fra den nyfødtes ansikt. Det samme lyset skinner
for dem som møter ham og kommer
til tro på ham. Ja, selv fra Jesu forpinte
ansikt på korset, skinner Guds herlighet. For i Jesus blir jord og hverdag og
alt som er såret og knust, gjennomlyst
og løftet til Gud.
Han er utstrålingen av Guds herlighet! Det er juleevangeliets dype
hemmelighet.
Knut Erling Johansen
fungerende biskop i Borg
Atle Sommerfeldt ny biskop i Borg
Atle Sommerfeldt er utnevnt til
ny biskop i Borg bispedømme.
- Han kompletterer den kunnskapen som finnes i dagens bispekollegium. Han har også erfaring
som prest i Den norske kirke.
Videre har han viktig erfaring
fra Mellomkirkelig råd for Den
norske kirke, han har drevet med
diakonalt arbeid, har jobbet mye
internasjonalt og bringer viktig
kompetanse inn i bispekollegiet,
sa statsråd Rigmor Aasrud ved
utnevnelsen.
Atle Sommerfeldt er 59 år, og
har de siste 17 årene vært generalsekretær for Kirkens Nødhjelp
(KN). Han arbeidet som prest i
Oslo et par år på 80-tallet, men
har jobbet mest med internasjonalt og diakonalt arbeid. Han er
nå bosatt i Asker.
Den nye biskopen takker for
tilliten og sier at det er en stor ære
å bli utnevnt til biskop i Borg.
- Det er lenge siden en biskop har
hatt så lang diakonal erfaring som
meg, og jeg vil gjerne løfte frem den
gamle profilen på en biskop; jeg vil se
på hvordan de utstøtte og fattige blir
Foto: Tone Langbakken/Kirkens Nødhjelp
tatt hånd av kirken og myndighetene.
De fattige vil alltid være hos oss, og
det er en særlig oppgave å sørge for
at de får oppleve rikdommen i Guds
gaver. Den norske kirke er en mang-
foldig organisasjon med sprikende oppfatninger, men jeg ser
på ulikhetene som en styrke og
ikke en trussel, sier Sommerfeldt.
Kirkerådets direktør, JensPetter Johnsen, beskriver Sommerfeldt som en biskop med stor
kompetanse, som kirken vil få
stor glede av.
- Atle Sommerfeldt har stor
kompetanse på internasjonal
diakoni, på økumenikk, internasjonal politikk og ikke minst
menneskerettigheter. Han er også
en dyktig teolog som vil kunne
være en ny og viktig stemme inn
i Bispemøtet. Sommerfeldt har
vist seg som en strategisk leder
som har vært med på å skape en
stor vekst i sin organisasjon. Han
ser nye utfordringer, tar grep og
omstiller der det er nødvendig.
Jeg kjenner Atle som en mann
som vil noe og som får til noe, og
ønsker han velkommen inn i kirkens
ledelse, sier Johnsen.
Det er ennå ikke klarlagt når den
nye biskopen tiltrer.
NY HJEMMESIDE! Menighetenes hjemmeside framstår nå med ny adresse og i ny drakt,
og Menighetsbladet spør ansvarlig
for hjemmesiden, kirkeverge Grete
Dihle: Hvorfor ny hjemmeside? Vi har hatt en egen hjemmeside i
mange år, og vi har vært heldige som
har fått hjelp av tidligere prest i Mari,
Anders Aschim, til å redigere denne.
Nå har jeg fått både hjelp og dytt av
den nye soknepresten i Mari, Jostein
Tegnér, til å fornye hjemmesiden, slik
at vi kan ha en side som redigeres
av oss på kontoret. På den måten vil
det bli lettere å holde hjemmesiden
oppdatert.
Hva kan man finne på denne nye
siden?
Vi har en del generell informasjon
på hjemmesiden, sortert etter tema,
for eksempel representanter i menighetsrådene, informasjon om dåp og
vigsel og litt om kirkene og kirkegårdene. Videre har vi egne sider om
konfirmasjonsundervisningen, slik
at både foreldre og konfirmanter kan
finne opplysninger på nettet om neste
samling. Og, ikke minst, man kan
gå inn å lese når neste gudstjeneste
avholdes.
Finnes menighetsbladet her også?
Ja, det er til og med en utmerket
måte å finne gamle utgaver på – arkivet går helt tilbake til 2006. Og har du
en slektning i USA, en student i Australia eller hvor som helst i verden,
kan de enkelt klikke seg inn på våre
hjemmesider og lese nytt hjemmefra.
Observante lesere vil kanskje oppdage at hjemmesiden ligner på siden
til www.kirken.no Hva er grunnen
til det?
Vi har kjøpt en løsning som er
tilpasset kirken og som har vært en
viktig starthjelp med oppbyggingen
av hjemmesiden. På vår side er det er
en viktig link til kirken.no hvor det
finnes betydelige mengder med kirkestoff, med sentralkirkelige hendelser
og informasjon om nye liturgier osv.
Skal hjemmesiden erstatte menighetsbladet?
Nei, på ingen måte. Vi har ingen
planer om å legge ned menighetsbladet som vi vet leses av mange av
5
bygdas innbyggere. Men hjemmesiden skal være et supplement til annet
informasjonsarbeid.
Er siden ferdig eller bygges den
videre ut?
Dette er en side som aldri vil bli
”ferdig”. Vi har kommet godt i gang
og vil forsøke å holde siden så oppdatert og aktuell som mulig.
Til slutt vil jeg oppfordre leserne til
å gå inn å kikke på hjemmesiden og
begynne å bruke den som informasjonsbase. Vi tar gjerne i mot innspill
til forbedringer, avslutter Grete Dihle.
www.enebakk.kirken.no
Ny bibeloversettelse
Primær- oversettere: (f.v.) Hans-Olav Mørk,
Elisabeth Levy, Anders Aschim. Foto: Bibelselskapet
I oktober ble den nye bibeloversettelsen fra Bibelselskapet lansert. Det nye testamentet (NT) har vært i bruk
en tid, men nå foreligger hele bibelen i en rykende fersk
oversettelse. Det har tatt 11 år og kostet over 30 millioner
kroner å gjennomføre dette store arbeidet. Vi merker oss
med glede at tidligere kapellan i Mari, Anders Aschim fra
Ytre Enebakk, har spilt en sentral rolle i oversettelsen av
GT. Også to andre enebakkinger, Sverre Bøe fra Ytre og
nå avdøde Randi Steen Hilmersen fra Kirkebygda, har
deltatt i arbeidet.
Den nye oversettelsen er svært godt mottatt. Den finnes
i en rekke utgaver, med varierende omslag og størrelse
på skriften, og følgelig ulik pris. Den kan kjøpes i bokhandelen, eller du kan gå inn på nettet og kjøpe den der.
Nettadressen er: www.bibel.no.
6
Skifter ut pekestokken med ordførerklubba
1.november tiltrådte Tonje Anderson Olsen som Enebakks nye ordfører. Hun er den tredje kvinnen
som noen gang har sittet i Enebakks ordførerstol. 42 år gammel tar hun styringen over den politiske
skuta i kommunen.
Hvem er hun så, Enebakks nye
ordfører? Mange har allerede stiftet
bekjentskap med henne, som varaordfører, som lærer ved Enebakk
ungdomsskole, og som engasjert
håndball- og fotballmamma.
Tonje vokste opp i Skiptvet, og
lærte seg tidlig å sette pris på landlige omgivelser. Til Enebakk kom
hun i 2003 fra Svartskog i Oppegård,
sammen med ektemann og tvillingene
Benjamin og Jonathan. –Jeg ville
gjerne at guttene mine også skulle få
en oppvekst i trygge og landlige omgivelser, og da var Enebakk perfekt,
sier Tonje.
Som sjømannsdatter har vår nye
ordfører sett mye av verden innen
hun landet i Enebakk. Egen maritim
erfaring fikk hun også gjennom et
spennende år på Christian Radich.
Hun jobbet 11 år i Color Line, holdt
kurs og hadde ansvar for personalutvikling. I Enebakk har hun jobbet
som lærervikar samtidig som hun tok
lærerutdanning. Fram til hun tiltrådte
som ordfører jobbet hun som lærer og
rådgiver ved Enebakk ungdomsskole.
Kåre Willoch som forbilde
- Når, og hvorfor begynte du å interessere deg for politikk?
- Jeg ble tidlig politisk interessert.
Som 13-14 åring på 80-tallet fulgte
jeg ivrig med på ”Gro og Kåre” debatter, og Kåre Willoch ble mitt store
forbilde. Jeg ble veldig engasjert, og
Høyre ble mitt valg. Jeg har flyttet
en del, og jeg har alltid meldt meg
inn i Høyre når jeg har kommet til
et nytt sted. Flere ganger tidligere
har jeg blitt spurt om å være aktivt
med i politikken, men jobb med mye
reising gjorde det vanskelig. Da jeg
kom til Enebakk, så jeg en avisannonse om åpent gruppemøte. Jeg ble
også kontaktet og spurt om jeg ville
komme på et av disse møtene. Jeg
opplevde et veldig inkluderende miljø
i Enebakk Høyre. Da jeg ble spurt om
å stå på liste til valget i 2007, sa jeg ja.
Barna var blitt litt større, jeg studerte
og slapp å pendle. Nå hadde jeg tid.
Jeg ble valg inn i kommunestyret og i
tillegg fikk jeg ledervervet i utvalg for
kultur oppvekst og skole. Det måtte
jeg imidlertid overlate til andre da
jeg ble ansatt som lærer på Enebakk
ungdomsskole.
Stolte og glade
- Hva tenkte du da det ble klart at du
var Enebakks nye ordfører for neste
fireårsperiode?
- Jeg tenkte først og fremst at det
var modig å satse på en som er så ny
i bygda.
Før valget var det ingen klare avtaler mellom oss på den borgerlige
fløyen. Valgkvelden var spenningen
stor, og det så ikke helt bra ut da de
første resultatene kom inn. Gleden var
desto større da de siste tallene kom
på plass, og det ble klart at vi var det
største partiet.
Vi er veldig stolte og glade for at
vi har fått folks tillit til å gå på en ny
periode med borgerlig styre i Enebakk, og veldig glade for at vi har et
rent flertall sammen med Frp og Krf.
Mange utfordringer
- Hva mener du er de viktigste oppgavene for Enebakk i den perioden vi
går inn i?
- Å styre økonomien og vise at vi
har kontroll. Det blir en tøff oppgave,
og vi vil måtte ta nødvendige men
upopulære avgjørelser.
- En annen stor utfordring er samhandlingsreformen. Vi er avhengig
av samarbeid med andre kommuner
for å få til dette. Samarbeidet mot
Follo er i god gang, noe kan gjøres i
hver kommune. Men det krever store
ressurser og et stort apparat for å ta
imot pasienter fra sykehus til videre
oppfølging i hjemkommunen. Reformen innføres fra 1. januar 2012, og
fra 2016 skal alt være på plass. Vi får
begrensede statlige midler til denne
oppgaven, og det koster dyrt dersom
vi ikke er klar til å ta imot.
Ny skole på Kvernstua skal også
på plass i denne perioden. Vi venter
på ny politisk sak. Prosjektet må
omarbeides slik at det kommer mer
i samsvar med opprinnelige forutsetninger. Den økonomiske evnen til
å gjennomføre kvernstuaprosjektet
henger nøye sammen med inntektspotensialet. Derfor er vi glade
for at reguleringsplanen for BY 20
og 21 ovenfor Våglia er vedtatt. Her
vil vi kunne få varierte boliger som
representerer et inntektspotensiale i
overskuelig framtid. Det er også gledelig at næringsområdene på Gran er
ferdige og klare til etableringer. Flere
interessenter er inne i bildet. Dette
betyr ikke bare inntekter, men også
arbeidsplasser.
Så er jeg opptatt av å løfte Enebakk.
Jeg vil at vi skal snakke pent om
bygda vår til alle. Enebakk har så mye
å by på; vakker natur, et blomstrende
kulturliv. Vi er gode på frivillig
arbeid, og samarbeid mellom kommunale tjenester og frivillig arbeid,
eksempelvis det strålende arbeidet
som gjøres av Frivillighetssentralen.
Endelig ønsker jeg å jobbe for et
fortsatt godt samarbeid med kommunens administrasjon. Å skape
forståelse for at vi skal dra i samme
retning, og løse oppgavene innenfor
de rammene vi har til rådighet.
Ønsker en åpen statskirke
- Har du synspunkter på hva som er
viktig for at kirken skal få større plass
i folks hverdagsliv?
7
- De aller fleste av oss har etter
hvert fått det så godt at vi kanskje
ikke har følt et behov for kirken i
hverdagen. Når de store ting skjer,
vet vi at den er der, og den stiller opp
i glede og sorg. Vi har fjernet oss mer
og mer fra kirken og over i et sekulært samfunn. Jeg tror folk må ta et
oppgjør med seg selv på hva kirken
betyr for dem. I USA hvor kirken
ikke er en statskirke, er den en mer
integrert del av folks hverdagsliv.
De har et eierforhold til den fordi de
bidrar. De har religiøsiteten mer med
seg i hverdagen. Når det er sagt, er
jeg for å beholde statskirken fordi jeg
mener den sikrer en åpen kirke. Det
er viktig for meg.
Far var sjømann, og da vi besøkte
havner ute i verden, kom først agenten
om bord, så kom sjømannskirkens representant. Sjømannskirkene har spilt
en stor og viktig rolle for nordmenn i
utlandet i alle år. Så ser vi også, som
etter 22.juli at folk søker til kirken
når det er behov for trøst. Da kommer
behovet for noe trygt – noe som har
stått der i tusener av år.
- Hvilket forhold har du til kirken?
Jeg har alltid hatt et godt forhold
til kirken. I det daglige er jeg ikke så
opptatt av religiøse spørsmål. Jeg er
mer opptatt av endringene som skjer
i kirken, at den er blitt mer åpen.
For meg er spørsmålet om aksept av
homofile og deres muligheter innen
kirken veldig viktig.
Jeg er også opptatt av synliggjøring av kirkens medarbeidere og
tillitsvalgte. Ved siste valg sjekket
jeg nettet for å se om jeg kunne finne
informasjon om kandidatene til menighetsrådsvalget. Jeg fant ingen ting,
men heldigvis sto det en presentasjon
i menighetsbladet.
Ellers er jeg veldig stolt av at vi har
to så flotte gamle kirker i Enebakk,
og at vi har klart å ta vare på dem.
Jeg skulle imidlertid ønske at sentrale myndigheter tok mer av dette
ansvaret.
- Hva tenker du om framtidig samarbeid med kirken og menighetsrådene?
Jeg er klart positiv til det. Som varaordfører har jeg vært i møter med
fellesrådet flere ganger, og jeg synes
det har vært hyggelig og nyttig å få
innsikt i deres arbeid. Jeg regner med
at det gode samarbeidet som har vært
skal fortsette. Jeg vet at alle kirkens
ønsker ikke kan oppfylles til enhver
tid. Men de prosjekter som kirken
gjennomfører kommer godt i havn
innefor rammene som er til rådighet.
Det viktigste har vært å ta vare på
kirkene vi har, jeg er også glad for
at vi kunne støtte overtakelsen av
Stranden bedehus.
-rikke
Bli med på givertjeneste til
menighetspedagogstillingen!
Det nærmer seg
et nytt semester
og det er naturlig
å tenke framover,
men først en stor
takk til dere som
trofast har vært
med på givertjenesten til menighetspedagogen!
Vi har nå en god
bemanning på
denne sektoren:
Bent Erik MoenArnesen er ansatt
Økonomiutvalget bestående av Bjørg Westerheim,
som menighetsUnni Bøhler og Jofrid Kongsnes er i fullt arbeid.
pedagog i 50 %
Undervisning av barn og unge, tros- stilling og skal jobbe for å lede og
opplæring, er en viktig del av menig- videreutvikle menighetens barne- og
hetens ansvar. Målet har lenge vært å ungdomsarbeid. Dette skjer primært
ha en fast ansatt menighetspedagog gjennom ulike tilbud og aktiviteter og
i Enebakk menighet, finansiert med deltakelse på gudstjenester rettet mot
kommunale eller statlige midler. Vi barn og unge. Bent Erik er utdannet
har ennå ikke fått statlige midler fra prest.
den store trosopplæringsreformen, og
Martin Olsen er ansatt i en mindre
vet ikke når det kommer. Kommunen stilling, primært for å gjeninnføre
bidrar noe, bispedømmet også, men KRIK – uhøytidelig idrettsglede i
stillingen som er opprettet er avhen- kombinasjon med en samling om
gig av inntekter fra givertjeneste i Guds ord. Tilbudet er rettet mot
menigheten. Enebakk menighet har ungdom – spesielt mot gutter – i
forpliktet seg på å samle inn 100 000 alderen 13-18 år. Begge deltar også
kroner årlig til menighetspedagogstil- i konfirmantundervisningen sammen
lingen.
med sokneprest Jostein Tegnér. Dette
teamet, sammen med mange frivillige, har bidratt til at vi virkelig ser
en utvikling av arbeidet for barn og
unge i Enebakk menighet. Vi gleder
oss også over et nært samarbeid med
Klubben på Emaus.
Vi vil trenge ca 100.000 kr i året i
gaver for å kunne opprettholde stillingen som menighetspedagog, og
dersom mange bidrar med et fast beløp i måneden vil vi nå målet vårt. Det
er ønskelig at de som blir med binder
seg for ett år om gangen, med et fast
månedlig beløp. Men engangsgaver
mottas også! Vi håper at du/dere vil
være med på givertjenesten slik at vi
kan videreføre det viktige arbeidet
som har begynt å ta form i Enebakk
menighet. Ta kontakt med menighetskontoret eller noen i menighetsrådet,
eller ta med deg en brosjyre om saken
i kirken. Følgende kontonummer kan
benyttes: 0530 34 14950.
Det gis skattefradrag for gaver fra
kr 500 inntil kr 12.000 pr år.
På vegne av
Enebakk menighetsråd,
Bjørg Westerheim, Unni Bøhler,
Jofrid Kongsnes
8
Menighetenes misjonsprosjekt:
Anastasia og de kristnes kamp
for det nye Egypt
Hilsen fra biskop Thomas
Biskop Thomas har sendt denne
hilsen til sine støttespillere i Norge:
Takk for at dere er med oss i vår
vanskelige tid. Vi går gjennom en
mørk tunnel av vold, dødsfrykt og
urettferdighet. Tilgivelsens lys skinner med en smertefull kjærlighet. Å
forsøke å forene tilgivelse med rettferdighet er en vanskelig kamp, men
vi er forpliktet av den kjærligheten
som aldri gir opp.
Vi er hardt presset på alle kanter,
men ikke knust. Vi er forvirret, men
ikke tapt, forfulgt men ikke fortapt,
slått ned men ikke slått ut. Vi mister
ikke motet og fortsetter å arbeide
hardt for at rettferdigheten skal skje.
Vi fortsetter å vise kjærlighet og tilgivelse, så Guds fred kan overskygge
alle hjerter. Vi fortsetter å arbeide for
at de uskyldige ofrene må få helbredelse og støtte. Og vi fortsetter å be
for ofrene, for voldsmennene og for
en bedre fremtid.
Takk for all deres kjærlighet, omsorg, ord og handlinger for å forene
rettferdighet og tilgivelse!
Biskop Thomas
Egypt er inne i en meget spennende
tid. Angrepet mot en kirke i SørEgypt, og de voldsomme kampene
i Kairo i oktober, hvor minst 27 ble
drept og flere hundre ble skadet, forteller om en meget spent situasjon.
De kristne føler seg med god grunn
utrygge, og de stoler ikke på de militære myndighetene.
Det er nå bestemt at valget skal
starte 28. november, men det vil ikke
være endelig over før begynnelsen av
mars. Det er et mylder av politiske
partier som har oppstått den siste tiden. For mennesker som ikke kan lese
eller skrive, er det meget vanskelig å
finne ut av hvilken politisk agenda de
ulike politiske partiene har. Det som
mange frykter nå, er at Det muslimske brorskap skal slå seg sammen
med andre konservative krefter, som
salafistene. Hvis de får makten, vil
det bli vanskelige kår for trosfriheten
i Egypt.
Engasjerte ungdommer
De kristne ungdommene ønsker å
være med og forme det nye Egypt
med sine verdier. Mange av de unge
har aldri før vært med på et valg, så
behovet for opplæring er stort. Tradisjonelt har den koptiske kirken ikke
vært aktiv i politikken, men nå virker
det som mange kirker ønsker å være
en del av det som skjer i samfunnet.
Ikke minst gjelder dette i biskop
Thomas sitt bispedømme El Qussia.
Biskop Thomas er kjent for å være
frittalende og uredd og ønsker en
kirke som er en ressurs inn i samfunnet. Dette smitter over på menigheten.
Ungdomsgruppene her ønsker å vite
mer om de ulike politiske partiene,
og kirken er med og hjelper dem med
opplæring.
Fader Angelios er ungdomsarbeider
i menigheten og forteller at han er
imponert over ungdommenes engasjement. ”Vi ønsker å lære ungdommene å stille de riktige spørsmålene,»
sier han. «Men vi forteller dem aldri
hva de skal stemme. Det må de selv
avgjøre.” Ungdommene tar også
ansvar for å gå ut i dette området
som er preget av analfabetisme og
forteller hvor viktig det er at også den
kristne befolkningen engasjerer seg
for Egypts fremtid.
Demokratiseringskurs ved
Anastasia
På kurssenteret Anastasia ønsker
de å motivere ungdommene til engasjement, men ser også behovet for
opplæring i demokrati. Derfor har
de den siste tiden arrangert flere kurs
med dette tema i fokus. Hundrevis
av koptiske ungdommer kommer til
disse kursene og uttrykker stor glede
over at de får lære mer om dette tema.
Danya er 24 år og utdannet lærer.
Hun er en av elevene som har deltatt
på ett av disse kursene. Selv om hun
har høyere utdannelse, er dette temaet
nytt for henne. Hun forteller at etter
kurset ble de utfordret på en konkret
måte. «Vi kristne ønsker et samfunn
hvor alle har de samme rettighetene!
Mange av oss har muslimske venner,
naboer, osv. På kurset ble vi utfordret
til å ta opp det vi hadde lært med
minst en av dem. Vi er blitt utfordret
til å samtale med dem om hvor viktig
det er å respektere andres rettigheter,
og å lytte til det andre mener og tenker. På denne måten kan vi litt etter
litt få bidra til å sette i gang viktige
tankeprossesser hos andre som ikke
har deltatt på kursene. Vi håper på
en bedre fremtid for alle i Egypt,»
avslutter hun.
Kurssenteret Anastasia, som drives
av biskop Thomas, støttes av begge
menigheter i Enebakk. Takk for deres
engasjement!
Marianne Haugerud,
Norsk Misjon i Øst.
Ps.
Fra 2012 edrer Norsk Misjon i Øst
navn til Stefanusalliansen
Julegris, julebad og juletrefester
9
Ragnhild Kigen Solvang forteller om jula i gamle dager
Til julaften skulle alt være ferdig.
Da ble vi barna badet; det skjedde
ikke så ofte den gangen, for de færreste hadde bad. Badingen foregikk
i en stamp på kjøkkenet. Når klokka
nærmet seg fem på ettermiddagen,
gikk vi ut på trappa og hørte på kirkeklokkene som ringte jula inn. Først
da kunne jula starte!
Det er Ragnhild Kigen Solvang som
forteller dette. Hun er født i 1922, og
hadde sin oppvekst i 1920 og -30 åra.
Ragnhild var nest eldst av sju søsken,
og det var trange tider med mye arbeidsløshet. Faren kom opprinnelig
fra Sauherad i Telemark, mens moren
var fra Dalefjerdingen. De første
hjelpe til. Boksene måtte gjemmes,
ellers kunne de bli tomme før jul! Og
så hadde vi julekake, med rosiner og
sukat. Det ble også brygget juleøl,
med mørk sirup i. Det var godt, smiler
Ragnhild, og legger til at det ikke var
brus å få den gangen.
Hvordan feiret dere julaften?
Vi pyntet oss med det fineste vi
hadde. Mor dekket bordet med hvit
duk, og det var høytid. Far ønsket oss
alltid ”Gledelig jul!” Vi spiste en god
middag, med ribbe og surkål, pølse
og medisterkaker. Til dessert var det
riskrem med rød saus. Far leste juleevangeliet, før vi gikk rundt juletreet.
Juletreet hadde levende lys. Det var
ikke så mange pakker, men det var alltid en myk pakke til
hvert av oss barna.
Det var noe nyttig
som vi trengte; som
regel klær. Da vi ble
litt større og tjente
litt penger selv i potetferien, begynte vi
å kjøpe små pakker
til hverandre. Det
var spennende! Vi
Julekort poststemplet Dalefjerdingen 22.12.1917
fikk også en appelsin
årene bodde familien på meieriet på hver, og så hadde vi nøtter. ApBurstad, hvor faren arbeidet, men det pelsiner var sjeldne den gangen.
meste av oppveksten hadde Ragnhild Jeg husker vi fikk en fem kilos
på Krokeng i Kirkebygda. Vi har bedt pose med appelsiner av en nabo
henne fortelle litt om juleforberedel- et år, det var stort!
ser og julefeiring i hennes oppvekst.
Gikk dere i kirken?
Selv om vi ikke hadde gård, hadde
Ikke på julaften, da var det
vi alltid en gris som ble slaktet til jul. ikke gudstjeneste. Det har komDet var en litt trist dag når det skulle met senere. Men på juledag gikk
skje. Det var flere som dro rundt som vi i kirken. Da var det mange i
slaktere, en av dem var Nils Stubbe- kirken. Folk kom gående eller
rud, forpakteren på Prestegården. Når de brukte spark. Fra gårdene i
grisen var skutt, måtte den skolles. Til Dalefjerdingen og på Flateby
det trengtes mye varmt vann, som ble kom de kjørende med hest og
kokt på vedkomfyren på kjøkkenet. slede. Hestene hadde dombjeller.
Alt på grisen skulle utnyttes. Blodet Det var stemningsfullt!
måtte røres så det ikke klumpet seg;
Hva skjedde senere i jula?
det skulle brukes til blodklubb. InnDet var mange juletrefester,
maten ble lagt i vann, og kjøttet ble både private og på forsamlingssaltet eller hermetisert. Mor laget le- husene. Vi var ofte bedt rundt på
verkaker, sylte og medisterkaker som gårdene, der var det servering,
ble oppbevart hermetisk. Det var ikke leker og juletregang. Jeg husker
kjøleskap eller fryser den gangen.
også godt søndagsskolefestene
Ble det bakt mye?
på Emaus. Der var det julekake
Ja, mor bakte smultringer, sand- og kakao, og så fikk vi poser med
kaker, goro og sirupssnipper. Vi fikk smågodt. Det var masse folk på
disse festene!
Er det stor forskjell på julefeiringa
den gangen og i dag?
Ja! Det var nok mye større forskjell
på hverdag og fest den gangen. Og vi
startet ikke feiringa før jul, slik som
nå, men vi holdt på lenge! Vi hadde
juletreet i stua helt til 1. februar, da
søstera mi hadde gebursdag. Det gikk
bra, for grana stod i stua, som ikke var
oppvarmet til daglig. Smiler Ragnhild
til slutt.
LIM
Julekort fra 1914
10
Audition i uke 43:
Koret hadde audition over to kvelder i uke 43. Mange
stilte opp og ventet spent på å få komme inn å synge. Det
ble øvd i alle rom og ganger på menighetssenteret og vi
merket at nervene var i høyspenn.
Ivrige ungdommer i ”registreringsmodus”
Betel og Mari menighet gjør en nysatsing på musikkfronten nå i høst, ved å starte Soul Children i Ytre Enebakk.
Konseptet ”Soul Children” ble utarbeidet for 10 år siden, og i dag er det over 80 kor i Norge, og har spredt seg
til flere land. Det vil bli lagt stor vekt på det musikalske
uttrykket, og sangene er innen genren: gospel, pop, rock,
soul og R&B. Målet er å nå de unge på deres egen arena,
at de skal få utfolde seg i sitt eget uttrykk innen musikken og jobbe med det som fenger dem. Alle sangene har
bevegelser og «dans», så koret står aldri stille, og det er
ganske kult å se på.
Opplegget rettes mot barn i ungdomsskolealder. De
yngste får da noe å strekke seg etter.
”...er det snart min tur eller?”
Koret starter opp med 25 sangere, men har ny audition i
januar. Koret skal allerede opptre på Ungdomsgudstjeneste
i Mari kirke den 27. november og på juletrefest på Mari
menighetssenter den 8. januar, så det blir intens øving
frem mot dette.
Noen av de som møtte på audition ønsket å danse i stedet
for å synge. Vi etablerer derfor en egen dansegruppe til
koret. Man kan ikke både danse og synge.
Dansegruppa danser til tøff hip hop musikk og vil ha
øvelser på torsdager. Audition for dansegruppa vil bli 5.
januar kl. 18 på Mari menighetssenter.
Koret skal etter hvert også delta på forskjellige fellesarrangement som arrangeres av Soul Children sentralt.
Har du lyst til å booke oss til et oppdrag, ta gjerne kontakt
med oss via våre nettsider www.soulchildren.no/enebakk
- etter hvert www.enebakksoulchildren.no.
Prøvesynging pågår..... dyp konsentrasjon fra
”dommerne”
Enebakk Soul Children er et kor for ambisiøse sangere
fra 10-16 år. Øvelsene vil være på torsdager fra kl. 18-20.
Det vil være audition for å komme med i koret, for å sikre
viljen og interessen hos den enkelte. På denne måten vil
koret få medlemmer som er dedikerte og har lyst til å ha
det gøy med musikken.
Les mer på: www.soulchildren.no/enebakk og etter
hvert www.enebakksoulchildren.no
Munter diskusjon under evalueringen
11
Enebakk-konfirmanter på tur.
Siste helgen i september var alle konfirmantene fra Flateby og Kirkebygda på tur til Skogstad leirsted på Eina. Dette
er et gammelt og godt
leirsted som er slik som
et leirsted skal være
med god plass, god mat
og med broderte tepper
på veggene med “Jesus
lever” eller “Han skal
åpne perleporten.”
67 konfirmanter og
10 ledere sørget for
mye liv og mye fint innhold på Skogstad. Bildene som Heidi Olsen
har tatt, sier vel sitt om
det. På leiren var det
gruppesamlinger, plenumdebatt om viktige
spørsmål konfirmantene hadde laget, bibelsamlinger,
gudstjeneste med nattverd. Lørdag kveld var det
bønnevandring med mulighet til å tenne
et lys, be en bønn, snakke med noen
og oppleve ettertanke og stillhet. Vi vet at flere opplevde
denne bønnevandringen veldig fin og annerledes fra alt
annet som er rundt oss.
Så var det også mye
tid til lek og moro og
underholdning. Hoppeputa ute ble brukt
flittig og vi var også så
heldige å ha et nydelig
høstvær hele helgen.
Lørdag kveld var det
også en rebusløype ute i
mørket. Den var nok såpass skummel at den vil
bli husket, men moro å
snakke om i hvert fall i
ettertid.
Vi berømmer dyktige
ungdomsledere, ikke
minst flere fra Klubben på Emaus. Det var
også en gjeng med særdeles hyggelig og
motiverte konfirmanter som var med.
De var presis på plass, fulgte nøye med
på det som skjedde, slik at det var en
fryd å være hovedledere.
Denne turen markerer starten
på konfirmantåret i Enebakk
og vi ser frem til mange fine
stunder sammen med denne
supre gjengen. Vi håper alle
konfirmanter får en fin
konfirmanttid.
JT
12
Mari fylt med Maria-musikk
Enebakk blandakor fylte Mari kirke
med nydelig musikk tilegnet Jomfru
Maria søndag 6. november. Maria
Haug var naturligvis dirigent. På
grunn av lang trykketid, møtte menighetsbladet koret og dirigenten på
forhånd for å høre om arbeidet fram
mot konserten.
Koret har løftet seg til nye høyder,
og vil framføre en konsert hvor sangerne virkelig får vist sitt potensiale,
forteller dirigent Maria Haug.
Hovedverket “Missa Dixit Maria”
er veldig vanskelig. Der er polyfonisk, altså flerstemt – der hver stemme
har sin egen melodi. Det er skrevet
av Hans Leo Hassler (1564-1612).
En renessansekomponist, som skrev
musikk som pekte mot barokken,
forteller dirigenten.
Hun legger til at verket ikke blir
framført ofte i Norge. Det har vært
framført i Gamle Aker kirke på Maria
budskapsdag av Gamle Aker kirkekor. Koret begynte å øve etter ferien.
Det har vært en stor jobb å skaffe fram
alle notene.
Det er en utfordring å sette opp et
slikt stykke. Det er en ny sjanger som
vi nå prøver på, røper dirigenten.
Da er det betryggende å vite
at dirigenten har to mastergrader innen musikk, en fra Norges
musikkhøgskole, i nettopp kirkemusikk, og en fra Nederland med
blant annet klavermusikk.
Sangerne synes det er både
moro og utfordrende å få noe nytt
å bryne seg på. De føler at de har
lært mye nytt, og at koret har hevet
seg kvalitetsmessig.
Her er noen av de andre verkene
koret har jobbet med fram mot
konserten:
Ave Maria av J. Busto
Ave Maria av T. Kverno
Ave Maria stella av E. Grieg
Bogorditse Devo av Rahmaninov
De byr også på noen sanger i en
litt annen kategori:
Amazing Graze
Go tell it on the mountain
Walk in the light
Etter fotograferingen tillot vi oss
å lytte litt til siste del av øvelsen.
Her var det mye nydelig musikk
og skjønn framføring.
IOO
Om Blå Gaver
Blå Gaver hjelper mennesker! Blå
Kors er ikke bare til stede for rusmisbrukere, men også for dem som blir
berørt av misbruket. Når du kjøper
en gave hos Blå Kors er du med på
å gi barn som vokser opp i familier
med rusmisbruk barndommen tilbake.
Barn som vokser opp med voksne
som ruser seg, mangler ofte nære
vennskap. De trenger venner og de
trenger støttespillere. Nå har du muligheten til å være en ekte venn.
Blå Gaver er som et kinderegg. Tre
gleder på en gang. Gleden ved å gi.
Gleden ved å få. Gleden ved å hjelpe.
Oppfordringen er klar: Gi bort en
julegave som gleder deg selv og som
samtidig hjelper mange andre.
13
Flotte julegaver til barn
”Guds barn”. Bibelfortellinger utvalgt av biskop Tutu
56 bibelhistorier utvalgt og gjenfortalt av den kjente erkebiskop Desmund Tutu. Boka er illustrert av 20
kunstnere fra hele verden. Passer fra 4
år og oppover. Kr. 298. IKO-forlaget
og Bibelselskapet 2011. Helt ny!
Lurer du på hva du skal gi barnet
eller barnebarnet eller fadderbarnet
ditt til jul? Hva med en barnebibel
eller en annen bok med fortellinger
fra Bibelen? Det finnes i dag et stort
utvalg av bøker med god tekst og fine
illustrasjoner. Her er noen forslag:
Bibel for barn.
Allerede en klassiker, som er utgitt over hele Norden. Finnes både
på bokmål, nynorsk og samisk!
Innholdsrik barnebibel med alle de
viktigste fortellingene. Vakre illustrasjoner av Ulf Løfgren, mannen
bak Ludde-bøkene. Passer fra 4 år
og oppover. Kr. 238. IKO-forlaget /
Bibelselskapet.
Min bildebibel.
En barnebibel for aldersgruppen
2 – 8 år med varme og vakre illustrasjoner. Historiene er fortalt i et enkelt
språk som er lett for barna å forstå, og
som egner seg godt for høytlesning.
Kr 285. Utgitt av Bibelselskapet i
2009.
Den store barnebibelen
50 av Bibelens mest kjente historier,
gjenfortalt i et uhøytidelig språk og
med morsomme illustrasjoner. For
barn fra 5 – 10 år. Kr. 285. Bibelselskapet.
Bibelfortellinger. Bibelen
gjenfortalt for ungdom og
voksne.
En ny utgivelse ved Kristin Gunleiksrud. Forfatteren har gjenfortalt
hele Bibelen, med vekt på dens
egenart, motsetninger og frodighet.
Gjennom de 178 kapitlene finner du
alle de kjente fortellingene, men også
noen du kanskje ikke har hørt før.
Fortellingene er illustrert med kjente
verker fra kunsthistorien.
Kr 298. IKO-forlaget 2011.
Disse og mange andre bøker for
barn finner du ved å gå inn på nettstedet www.iko.no eller www.bibel.no.
Her kan du kjøpe bøkene på nettbokhandel. Du kan også få din lokale bokhandel til å bestille bøkene, eller kjøpe
dem for eksempel på Bok & Medias
butikker i Oslo eller Lillestrøm.
Nye
menighetsråd
De nye menighetsrådene er nå
klare. Disse ble valgt for perioden
2011 - 2015:
Enebakk
Medlemmer:
Bjørg Helen Westerheim
Unni Bøhler
Kjetil Gunnar Aambø
Gunnleik Seierstad
Anne Svendsen Harte
Reidun Bodil Krogstad
Jofrid Svanhild Kongsnes
Halvard Waade
Varamedlemmer:
Lisbeth Helen Wennevold
Anne Skukkestad Aarland
Ivar Ola Opheim
Berit Bakken Tollefsen
Anne Marie Johansen
Mari
Medlemmer:
Wenche Andersen
Aslaug Tidemann
Torgeir Onstad
Eva Årre
Ingjerd Olimb Andersson
Unn Kristin Knudsen
Anne Marie Solsvik Heidenreich
Dag Sundvold
Varamedlemmer:
Anne-Helene Skjæret
Jarle Halvard Nilsen
Brit Finnerud
Som ledere for kommende år er
disse valgt:
Enebakk: Kjetil Aambø.
Mari: Torgeir Onstad.
Formiddagstreff på Luciadagen
13. des fra 12-14 på Flateby
menighetshus
Tema: Advent og adventtradisjoner
Ta gjerne med deg noe som sier
noe om adventtiden.
Velkommen til et hyggelig
adventtreff.
Kirkeringen
14
Advent og jul i Enebakk og Mari
Gudstjenester, møter og konserter
1. søndag i advent:
27. november
Mari kirke kl. 11.00:
Flateby men.hus kl. 11.00:
Emaus kl. 10.00:
Enebakk kirke kl. 18.00:
2. søndag i advent:
04. desember
Enebakk kirke kl. 11.00:
Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
07. desember:
Flateby men.hus kl. 19.00:
Adventmøte v/Thor Haug.
3. søndag i advent:
11. desember Mari kirke kl. 11.00:
Gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Flateby men.hus kl. 12.00:
Mari kirke kl. 1800
Formiddagstreff – Adventtradisjoner.
Luciakonser - Elever fra Enebakk kulturskole
14. desember:
Emaus kl. 19.30:
Julepluss. Curt Westman.
17. desember:
4. søndag i advent:
18. desember Emaus kl. 17.00:
Vi synger julen inn.
Ødegårdstun kl. 11.00:
Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
13. desember:
Ung messe v/Ole Jørgen Andersen og
Martin Olsen.
Gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Adventsfrokost.
Lysmesse. Lars Inge Magerøy,
Håvard Oudenstad. Toril Breiteig.
Flateby barne- og ungdomskor deltar.
Julaften:
24 desember
Mari kirke kl. 14.30:
Enebakk kirke kl. 14.30:
Mari kirke kl. 16.00:
Enebakk kirke kl. 16.00:
Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Skolekorpset.
Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
1. juledag:
25. desember
Høytidsgudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
Høytidsgudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Enebakk kirke kl. 12.00:
Mari kirke kl. 12.00:
Nyttårsaften:
31. desember
Enebakk kirke kl. 16.00
Minnegudstjeneste. Lars Inge Magerøy,
Jostein Tegnér.
1. Nyttårsdag
01. januar:
Mari kirke kl. 11.00:
Gudstjeneste
03. januar:
Flateby men.hus kl. 18.00:
Juletrefest for liten og stor.
08.januar:
Mari men.senter kl. 16-18:
Emaus kl. 17.00:
Juletrefest. Enebakk Soul Children synger.
Juletrefest.
15
Bokspalten:
nettsiden ”Idanews” hvor hun holder
slekt og venner oppdatert om utviklingen under hele sykdomsperioden.
Dagen etter at Ida døde, bestemmer
hun seg for å skrive boken Idas dans.
Idas dans er en fabelaktig bok om
kjærlighet til en sterk, flott datter.
Det er gripende å lese om Idas siste
dager hjemme, omgitt av sine aller
nærmeste, som gjorde sitt ytterste for
at avskjeden skulle bli så god som
over hodet mulig.
Idas dans er en intens, vakker og
ærlig beretning om å miste et barn.
Kaster du mat?
Har du hørt at også kristne mennesker kaster mat?
Først ville jeg ikke tro at det kunne
være sant, men jeg har faktisk fått det
bekreftet. Jeg skal ikke nevne navn,
bare understreke så sterkt jeg kan at
dette er overraskende, nedslående
og skuffende. Vi tror jo at vi har et
forvalteransvar for Guds gode gaver,
at maten er et gode som vi etter beste
evne skal fordele, og at vi derfor skal
vise respekt for maten. Kan vi ikke
dele med oss, så får vi i det minste
spise den opp.
Vet du at vi nordmenn samlet kaster
så mye mat at det kan brødfø like
mange mennesker som bor i Norge,
dvs 5 millioner? Og at Vestens rike
befolkning kaster så mye at det kan
redde den sultne del av verden? Gjør
dette noe med deg? Tenker du på dette
når du f eks kaster en vare når ”Best
før” er overskredet? Tror du virkelig
at maten er farlig å spise på grunn av
en dato? Og hva gjør du med matrestene? Bruker du dem, eller kaster
du dem? Planlegger du dine innkjøp
slik at du ikke handler inn mat som
risikerer å bli gammel og ødelagt før
du rekker å spise den? Alt dette har
med rett forvaltning av skaperverket
å gjøre.
Det er snart jul, og det er selvfølgelig leit hvis du går rundt med dårlig
samvittighet på grunn av julemat som
du må kaste. Derfor er mine oppfordringer til deg: Et festmåltid behøver
ikke være overdådig. Det går an å
spise opp maten, også for voksne,
også i julen! Bruk din kreativitet til
å finne gode og spennende retter av
julematen. Jeg kan dessverre ikke i
deg gode tips når det gjelder lutefisk,
men kalkun er som skapt til å være
basis for mange spennende retter,
det samme med ribbe. Lykke til med
julematen, og god jul!
Tormod Berger
Om å miste et barn
IDAS DANS. En mors beretning.
Av Gunnhild Corwin.
Dinamo forlag.
Hva skjer når man får den beskjeden alle foreldre frykter mest av alt
– at man kan komme til å overleve
sitt eget barn?
Ida, den yngste datteren i Corwinfamilien, er 18 år. Hun er sterk,
smidig og energisk, og balletten er
hennes store lidenskap. Ballettkompaniet skal snart ha premiere og Ida
nekter å ta det med ro, til tross for en
forkjølelse som ikke vil slippe taket.
Moren Gunnhild gir seg ikke, og til
slutt går Ida med på å oppsøke lege.
Besøket hos legen sender familien ut
i det ufattbare: At deres yngste datter
og søster, som nesten virker udødelig,
har en dødelig sykdom. Forkjølelsen
viser seg å være akutt lymfatisk
leukemi.
Familien blir kastet ut i et kaos av
følelser, og Gunnhild bestemmer seg
for å skrive dagbok. Hun lager også
Ellen Stubberud
Ny barnebok av Elin Fiskum
Elin Fiskum fra Kirkebygda har
skrevet en ny barnebok: ”Kalle og Mattis somler aldri!” Kalle og Mattis er to
glade, travle og oppfinnsomme gutter.
I nabolaget hjelper de både folk og dyr
med det utroligste. Boka er anbefalt for
aldersgruppen 5 til 12 år, men kan også
være til ettertanke for voksne. Den er
friskt illustrert av Oscar Jansen.
Elin Fiskum er utdannet førskolelærer,
og har bl.a. arbeidet i barnehage på Flateby. Hun har også vært menighetspedagog
i Enebakk menighet. Hun skrev i flere år
en fortsettelsesfortelling på ”Solsiden”
i menighetsbladet, og de som leste den
spalten, vil kjenne igjen Kalle og Mattis.
Vi spør Elin om miljøet i boka er hentet
fra Enebakk.
Ja, jeg har brukt mitt eget nærmiljø
som ramme. Noen jeg kjenner har også
vært modeller for enkelte av personene i
boka, for eksempel Søndagsskole-Villy.
”Kalle og Mattis somler aldri” er utgitt
på Lunde Forlag, og koster kr 198.
Utleie av Flateby menighetshus
(tidligere Stranden bedehus)
Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til
fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og
kaffeservise, samt bestikk til 50 personer.
Utleie hel dag: 1 500 kroner Utleie kveld: 700 kroner
Utleiekontakt: Rolf Lieungh
64 92 86 03/976 09 139
16
17
Velkommen
til god, gammeldags
juletrefest for små og store på
Flateby menighetshus
tirsdag 3. jan kl 18-20
Juletregang
Menighetspedagog
Bent Erik Moen-Arnesen
er sammen med oss
Leker for store og små
Litt å bite i
Kollekt
Julenissen kommer
Stranden Normisjon
og Kirkeringen
18
Nytt fra
kirkevergen:
Dåp på
Flateby menighetshus
Trepleie på Enebakk kirkegård
Torsdag 29. september ble de store askene på Enebakk kirkegård beskåret.
Joar Resaland Wiik med lift og fullt verneutstyr skar ned døde kvister og
greiner fra asketrærne.
Ny kalk til Enebakk kirke
Vi ønsker å takke for en gave som
en privatperson har gitt til Enebakk
kirke. Bildet viser den vakre kalken i
sølv. Kalken benyttes bl.a. under friluftsgudstjenester, eller når nattverd
holdes utenfor kirkerommet. Den har
allerede vært i bruk på konfirmantleir.
Hjertelig takk for gaven!
Enebakk menighet åpner for dåp i
gudstjenestene på Flateby menighetshus. Blant de nye liturgiske møblene
er det også en døpefont, som vi gjerne
tar i bruk. Familier som ønsker å døpe
barnet sitt på menighetshuset, kan ta
kontakt med Madli på kirkekontoret
på telefon 64 92 37 80 for å avtale
dato.
Nye representanter til
fellesrådet
Konstituerende møte i Enebakk
kirkelige fellesråd blir avholdt i slutten av november. Rådet starter sin
funksjonstid 1. desember. Begge menighetsråd har valgt to representanter
som sammen med sokneprest Lars
Inge Magerøy og kommunens representant utgjør fellesrådet. Fra Mari
menighetsråd er Anne Helene Skjæret
og Unn Kristin Knudsen oppnevnt,
og fra Enebakk menighetsråd møter
Bjørg Westerheim og Unni Bøhler.
Gaver til menighetsbladet
Siden siste oversikt har vi mottatt gaver til menighetsbladet på til
sammen Kr 2.750 fra:
Oddvar Stubberud, Ytre Enebakk
Jorunn Aslaug Ødegården, Ytre Enebakk
Borghild A. Olsen, Enebakk
Britt T. Evensen, Ytre Enebakk
Ruth og Arne Wattum, Enebakk
Berit Lisbeth Strand, Backersfors
Kjell Larsen, Enebakk
Bjørg Sørensen, Oslo
L. Hagen, Ytre Enebakk
Kari Sørlie, Flateby
Tove Marie Skogrand, Reinsvoll
Trond Dønåsen, Flateby
To har sendt gaver anonymt.
Hittil i år har vi totalt mottatt
Kr 30.875 Hjertelig takk for gavene.
Gavene betyr at vi er i stand til å
opprettholde bladet på samme nivå
som tidligere. For oss som er i redaksjonsutvalget er det en stor inspirasjon
for arbeidet med bladet.
19
Slekters gang
Døpte
Ektevigde
Døde
Enebakk
Enebakk
Enebakk
Nellie Lorentze Fagerli
Maja Christine Duestad
Hanna Laupsa Huus
William Bakken Westgaard
Høybråten kirke
Johanna Skjærvik Ødegård
Lunner kirke
Savannah Wilhelmsen Foss
Leon Jacobsen-Eide
Adéle Dillevik Jørstad
Julie Marie Fyhn
Kevin Hammarqvist
Daniel Hammarqvist
Chinetam Nnebuogo Merechi Nwajagu
Jessica Skjørsæter
Marcus Nickolai Stendal Vinnes
Anna Berg Lepore
Rebecca Noer-Montag
Synnøve Lorentze Ruud og Raymond Jaucis Fagerli
Harald Strøm
Gerd Marion Vaslestad
Gerd Margrethe Torgersen
Johanne Aaquist Storeng
Erling Thorbjørn Bøhler
Mari
Therese Johansen
og Magnus Bjerke Knutsen
Eline Hast og Petter Buringrud
Jasmin Berends og Magnus Henrik Jordhøy
Imelda Sumang Clemente
og Vegar Sæther
Mari
Reidun Synnøve Egeberg
Mari Næss
Mimmi Gunvor Kjelgård
Mari
Håkon André Jølberg Bjerklund
Sondre Skjerping Solem
Sondre Busengdal
Lukas Leander Alnes
Liana Marie Larsen
Sara Karoline Skau Woldstad
Hanna-Emilie Berntsen
Håkon Gystad
Odin Kristoffer Kjær Solberg
Du kan få få kjøpt forskjellige julekort fra Kirkeringen på Flateby.
Ta kontakt med Kirkeringen eller kirkekontoret.
Kontonummer for gaver til menigheten:
Gaver med
skattefradrag
Det gis fortsatt skattefradrag for
gaver som gis til kirkelige formål.
Når gaven gis, må det opplyses om
navn, adresse og fullt fødselsnummer.
Beløpet innrapporteres gjennom et
eget regnskapssystem via Kirkerådet
til skatteetaten. Se egen oversikt over
kontonummer til de ulike formålene
du kan gi til.
Formål
Kontonummer
Menighetsbladet
0530 31 33188
Kirke på Flateby
1605 02 25945
Kateket i Mari menighet
1605 03 05523
Menighetspedagog i Enebakk menighet
0530 34 14950
Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt
1605 03 05523
Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt
Merk talongen ”Misjonsprosjekt”
0531 42 09763
November
Gudstjenester
i Enebakk
Ignaveien 4,
1912 Enebakk
kirken@enebakk.kommune.no
www.enebakk.kirken.no
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Ødegårdstun
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1300 Kopås
1430 Enebakk
1430 Mari
1600 Enebakk
1600 Enebakk
Juleandakt
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
Familiegudstjenese
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 37 80
Telefaks: 64 92 37 90
Ansatte kan treffes etter avtale:
1200 Enebakk
1200 Mari
Høytidsgudstjeneste
Høytidsgudstjeneste
1600 Enebakk
Minnegudstjeneste
Desember
Januar
1. januar
8.januar
15. januar
22. januar
29. januar
1100 Mari
1100 Enebakk
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Mari
1100 Flateby
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Jubileumsgudstjeneste
Gudstjenese
1100 Mari
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Flateby
1100 Mari
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Februar
5. februar
12. februar
19. februar
26. februar
Mars
4.mars
11.mars
18.mars
25. mars
Enebakk kirkekontor
Gudstjeneste
Ung messe
Lysmesse
27.november 1100 Flateby
1100 Mari
1800 Enebakk
4. desember
11. desember
18.desember
Julaften
24. desember
1. juledag
25. desember
Nyttårsaften
31. desember
Den norske kirke
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Flateby
1100 Mari
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
Gudstjeneste
Ung messe
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Jubileumsgudstjeneste i Mari
Søndag 22. januar blir det stor jubileumsgudstjeneste i Mari, i anledning
kirkens 250 års jubileum. Vi regner
med at fungerende biskop i Borg vil
delta, og vi får også besøk av kyrkoherden i Enebakk vennskapskom-
mune Hammarø, Jan-Evert Petersson.
Alla Camera vil synge. Gudstjenesten
er åpen for alle. Og etterpå blir det
stor kirkekaffe i menighetssenteret.
Velkommen!
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
sokneprest@enebakk.kommune.no
Sokneprest i Mari:
Jostein Tegnér
Telefon 907 82 062
jostein.tegner@enebakk.kommune.no
Kirkeverge Grete Dihle
grete.dihle@enebakk.kommune.no
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 456 00 321
olan@enebakk.kommune.no
Menighetspedagog
Bent Erik Moen-Arnesen
Telefon: 489 59 149
Enebakk kirkelig fellesråd:
Enebakk kirkekontor
Ignaveien 4
1912 Enebakk
Telefon: 64 92 37 80
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk