Nr. 3 - Enebakk kirke

Menighetsblad
Nr 3, 54 årgang
7. september 2012
for Enebakk og Mari
Flott ”pilegrimsvandring” i Enebakk
Søndag 19. august gikk årets pilegrimsvandring i Enebakk. Det var
oppmøte på Streifinn på Flateby, og
over 30 mennesker – og et par bikkjer –
møtte opp. Været viste seg fra sin beste
side med strålende sol og god varme, så
alt lå til rette for en hyggelig tur.
Før starten orienterte Tormod Berger litt om dagens tur, og hensikten
med pilegrimsvandring. ”Hva er
pilgrimsvandring?” spurte han. Den
korteste forklaringen som kan gis er at
man skal gå mot et hellig mål. For oss
som hadde møtt opp var dette målet
Enebakk kirke. Vi gikk via Klokkertorvet, Kølabånn og Veng. Berger
fortalte at det den siste tiden er blitt mer
vanlig i Norge å gå pilegrimsvandring,
også dagsturer. For eksempel blir det
gjennomført en del vandringer omkring
Olsok (29. juli). I utlandet er det svært
utbredt, og mange har nok hørt om
vandringen til Santiago del Compostela
i Spania. Pilegrimsturer kan variere i
lengde og varighet. Noen er korte, noen
går over 4-5 uker, mens enkelte har pilegrimsvandring som livsstil og finner
først roen etter noen hundre mil eller
flere måneder! Her er det bare å finne
den formen som passer en selv best.
Pilegrimsvandring i nyere tid
I år er det 20 år siden man tok opp
tanken om å få i gang pilegrimsvirksomhet igjen i nyere tid. Eivind
Luthen hadde skrevet en bok om pilegrimsvandring og dette fenget statsråd
Torbjørn Berntsen. Han ga støtte til at
man i 1997 fikk merket pilegrimsleden
Oslo-Trondheim med Nidarosdomen
som mål. Etter dette har det bare økt i
omfang og støtteordninger er etablert
for å få pilegrimsvandring som en fast
ordning.
Livet i skogen
Tilbake til turen fra Streifinn til Enebakk kirke. Etter å ha vandret en liten
stund stoppet vi opp for å få en orientering om livet i skogen, og særlig livet
blant småkryp som lever av trær som
er i ferd med å dø. Arve Rustad hadde
mye interessant å fortelle både om dette
og hvordan jordsmonn gir grunnlag
for ulike vekster og trær, som igjen gir
grunnlag for ulike dyrearter som rådyr,
elg og gaupe. Stemningsfullt ble det da
Inger Magerøy leste et dikt av Einar
Skjæråsen.
Neste rast var ved Kølabånn, og
her kunne Arve fortelle litt om dette
Fortsettelse på side 6
2
Tradisjon og fornyelse
Den norske kirke er en institusjon
som representerer sterke tradisjoner
i vårt land. I tusen år har kirken vært
leverandør av tro og ritualer knyttet
til livets gang, fra fødsel til død. Slik
er det fortsatt, og slik vil det være, for
en stor del av vårt folk. Men mye har
forandret seg gjennom årene. Kirken
lever – som samfunnet ellers – i spenningen mellom tradisjon og fornyelse.
Fra ”statskirke” til
”folkekirke”
Gjennom nærmere fem hundre år
har vi hatt statskirke i Norge. Det
har vi ikke lenger, i hvert fall ikke på
samme måte som før. Kongen er ikke
lenger kirkens overhode, og staten har
ikke lenger en offentlig religion. Og
kirken skal styre seg selv, som alle
andre trossamfunn. I hvert fall i de
fleste saker.
Noen opplever dette truende. Det
er vesentlig to grupper: Den ene
gruppen er de som mener staten nå
oppgir sine gamle verdier, og blir en
”hedensk” stat. Det er en kortslutning.
Staten skal fortsatt bygge på kristne
og humanistiske verdier. Dessuten må
vi huske at en sterk kobling mellom
stat og religion alltid er en fare for
religionsfriheten. Det ser vi mange
steder i verden, ikke minst i land der
kristne er en minoritet. Vårt land har
også en historie med mørke flekker
på det området.
Den andre gruppen er de som er redde for at vi nå skal få en snevrere og
mer trangsynt kirke. Det tror jeg også
er en ubegrunnet frykt. Grunnloven
slår fast at Den norske kirke fortsatt
skal være ”Norges Folkekirke”. Kirken blir den samme, og medlemmene
vil neppe merke noen forskjell. Nå
skal kirken styres av representanter
som velges av medlemmene. Og alle
døpte medlemmer av kirken har en
mulighet til å påvirke ved å bruke
stemmeretten sin.
Språk og liturgi
Samtidig skjer det endringer i
kirkens språk og liturgi. Her er det
også nødvendig å finne en god vei
mellom tradisjon og fornyelse. I våre
menigheter her i Enebakk gjør vi ikke
radikale endringer, men folk vil nok
etter hvert merke at det skjer noe nytt.
For eksempel bruker vi nå ved de
fleste gudstjenester den nye formen av
Herrens bønn. I stedet for ”Fader vår,
du som er i himmelen” sier vi: ”Vår
Far i himmelen.” Noen opplever det
som helligbrøde å endre noe som er
så innarbeidet som Fadervår. Slik har
det vært ved alle liturgireformer. Men
etter hvert venner vi oss til det nye,
og blir glad i det. Språket i samfunnet
endrer seg stadig, og kirken må følge
etter, før eller siden. – Hvor mange
er det som synes det er naturlig å si
”fader” til sin far i våre dager?
Det er krevende å endre sterke tradisjoner. Det er viktig å ta vare på det
som oppleves rikt og meningsfullt,
og samtidig gi plass til nødvendig
fornyelse. Den balansegangen er like
vanskelig som den er nødvendig.
Lars Inge Magerøy
Hva skjer med kirken vår nå?
Hva skjer med kirken vår nå? Slik
har flere spurt, og det er et nærliggende spørsmål, etter at grunnloven ble
endret 21. mai i år. Grunnlovens § 2 er
omskrevet, og staten har ikke lenger
en ”offentlig religion”. Det er naturlig
at noen blir usikre: Er jeg medlem av
den samme kirken som før?
Det korte og enkle svaret på dette
er ja! Kirken er den samme, med
de samme medlemmene, de samme
kirkebyggene, samme prester og
andre ansatte, samme trosgrunnlag
og ritualer som før. De viktigste endringene skjer ikke med kirken, men
med forholdet mellom stat og kirke.
Og med staten selv.
Norges Folkekirke
Bestemmelsen om at ”den evangelisklutherske religion” er ”statens
offentlige religion” er riktig nok tatt
ut av grunnloven. ”Værdigrunnlaget
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Kirkekontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 64 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Eva Årre, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk
forbliver vor kristne og humanistiske
Arv”, heter det nå i § 2. Staten har
ikke lenger en religion. Likevel heter
det: Den norske kirke ”forbliver
Norges Folkekirke og understøttes
som saadan af Staten”. Samtidig
skal andre tros- og livssynssamfunn
”understøttes på lige Linje”. Det siste
har vært tilfelle lenge.
Noen spørsmål og svar
I det følgende stiller vi noen aktuelle spørsmål, og forsøker å svare:
- Blir Den norske kirke annerledes
enn før?
Medlemmene vil i praksis ikke
merke noen forskjell.
- Er statskirken nå opphevet?
Ikke helt. Stortinget skal vedta en
egen lov for kirken. Men båndene
blir svakere enn før. Kirken får større
3
Back to basic!
”Du presten, må kristne være
veldig nøye med å følge Boka?”
Slik spurte en konfirmant meg en
gang. Han hadde lært om alle de
store religionene på skolen, og en
eldre venn som han kjente godt, tok
med seg noe her og noe der fra flere
religioner og kombinerte det med
egne tanker om livet og tilværelsen
og bygget seg sin egen «tro» på det.
Konfirmanten var forvirret, «hva
skal jeg tro på?» Vi fikk oss en prat
og jeg fortalte at jeg selv synes det er
trygt og fint og ha et godt grunnlag for
livet og troen. Det grunnlaget er basic
for alle kristne og det er fortellingene
Jesus fortalte, underne Jesus gjorde
og talene Jesus forkynte. Slik som det
er gjenfortalt i evangeliene i Boka.
… snapper opp litt både her
og der
Jeg snakker med folk som mener
mye og skaper sine egne tanker og
livsfilosofier, snapper opp litt både her
og der fra TV og blader, men hvilken
holdbarhet og autoritet har disse tankene? Jeg vet at fortellingene i Boka
stammer fra Jesus selv og de ordene
har blitt særdeles nøye vernet om og
tatt vare på opp gjennom tidene og
selvstendighet, og andre trossamfunn
blir i større grad likestilt med Den
norske kirke. Regjeringen skal ikke
lenger styre kirken.
- Hvordan skal kirken finansieres?
Akkurat som før, i hvert fall inntil
videre. Vi betaler skatt som vi får
tilbake gjennom bevilgninger fra stat
og kommune, bl.a. til kirken. Det blir
ikke innført medlemsavgift. Staten
skal fortsatt lønne prestene, og gi
kommunene tilskudd som bl.a. skal
finansiere kirkens drift lokalt.
- Hvem skal utnevne prester og
biskoper?
Prestene blir som før ansatt av
bispedømmerådene. Proster og biskoper, som hittil har vært utnevnt
i statsråd, vil heretter bli utnevnt av
henholdsvis bispedømmerådet og
Kirkerådet, som er kirkens høyeste
folkevalgte organ. (Da virker det litt
paradoksalt at prestene fortsatt skal
være statsansatte.)
- Har kirken vært imot denne ordningen?
dette har mennesker bygget livet sitt
på. Dette er en solid plattform for tro
og tanke. «Basic».
Konfirmanten min skjønte at kanskje er det smart å følge Boka. Presten
er selvfølgelig ikke uenig i det. De fire
evangeliene er sentrum, kanskje det
er smart å lese ett av dem i sammenheng, for eksempel Markus. Deretter
kan man lese de andre skriftene i
Nytestamentet fordi de utfyller og
forklarer Jesusfortellingene i evangeliene. Gamletestamentet bør man
nok lese med en liten bruksanvisning
ved siden av.
Jeg viste også min interesserte konfirmant trosbekjennelsen: Jeg tror på
Gud fader, den allmektige osv. Trosbekjennelsen er en sammenfatning av
Boka og vår kristne tro. Vi leser den
sammen og det er da jeg nesten kan
se at det går opp et strålende lys inne i
gutten: «Yess. Så det er altså vår tro!»
Fundamentet
Alle som bygger hus er nøye på
grunnarbeid og fundament, drenering
og frostsikring. Huset skal stå støtt i
all slags vær i mange år. Jesus snakket
en gang om husbygging og sa at de
som hører hans ord og gjør etter dem,
Nei, kirken har vært en pådriver
for å endre forholdet til staten, fordi
den ønsker å være et selvstendig trossamfunn, ikke en statlig etat.
- Hvilken myndighet er nå overført
fra staten til kirken?
I tillegg til retten til å utnevne biskoper og proster, har kirken bl.a. fått
full myndighet over spørsmål som
angår liturgi, gudstjeneste, salmer og
kirkens lære.
- Kan kongen være muslim eller
humanetiker?
Nei, kongen har ønsket at det fortsatt skal stå i grunnloven at kongen
skal bekjenne seg til den evangelisklutherske lære. Men kongen er ikke
lenger formelt kirkens overhode.
Derfor trenger heller ikke kirkeministeren og flertallet av regjeringen
lenger å være medlemmer av Den
norske kirke. På sikt blir det trolig
ett departement for alle spørsmål som
angår religion og livssyn.
(LIM)
er slik som en klok mann som bygde
huset på fjell. Regnet styrtet, elvene
flommet, og vindene blåste og slo mot
huset. Men det falt ikke, for det hadde
sin grunnvoll på fjell.
Da er altså ordene fra Jesus selv
som noen har skrevet ned for oss i
Boka – et utrolig godt grunnlag for
livet og fremtiden og evighet. Jeg
kjenner at jeg trenger ikke noe mer,
det er et solid og pålitelig fundament
og jeg erfarer også at det er sant det
som står der.
I boka står det heldigvis også at vi
fortsatt er mulighet til «to go back
to basic».
Konfirmanten og jeg var enige om
at her har vi solid feste for livet og
tankene våre.
Jostein Tegnér,
Sokneprest i Mari
Konfirmantjubileum
Årets jubileumssamling for 50-års
konfirmanter blir i Enebakk kirke
søndag 21. oktober. Jubilantene deltar
først i gudstjenesten, og deretter samles vi på Emaus til hyggesamvær. Her
blir det mange morsomme gjensyn!
Vi har prøvd å spore opp dem som var
konfirmanter i 1962 og nå dem med
en personlig invitasjon, men har ikke
lykkes i å nå alle. Ble du konfirmert
dette året og ikke har fått brev, ta
kontakt med kirkekontoret!
4
Historisk dåp i Flateby menighetshus
Søndag 10. juni ble Flateby menighetshus for første gang brukt til dåp.
To fine jenter ble døpt: Sandra Isabella Aarnes Johansen fra Flateby og
Leana Bjørnevåg fra Dalefjerdingen.
Dermed ble den nye døpefonten tatt
i bruk for første gang.
Den første som ble døpt i menighetshuset, er Sandra Isabelle Aarnes
Johansen.
Vi ville gjerne ha det her på Flateby,
det er her hun skal vokse opp. Vi
synes det var kjemepefint. Gudstjenesten var også fin. Storebror Kevin
André hadde møtt presten før, så det
var også bra, synes mor Jeanette Aarnes Johansen og far Ragnar Johansen.
Anneline Klemp og Marius Bjørnevåg bor i Dalafjerdingen, og valgte
menighetshuset framfor kirken da de
skulle døpe Leana Bjørnevåg.
Det var veldig fint og stor stas å
være her for første gang, synes Anneline. Hele menighetssalen var full,
så mange har det nok ikke vært på
gudstjeneste her tidligere.
Gudstjenesten viser at menighetshuset kan brukes også til dåp. Men da
blir det fort for lite og trangt. Denne
gangen var det to dåpsbarn, blir det
flere er det neppe plass til alle. Ønsket om dåp på Flateby understreker
ytterligere behovet for en moderne
kirke på Flateby.
IOO
Familiegudstjenester
I tillegg til høsttakkefesten 9. september, blir det familiegudstjenester
på følgende datoer i høst: Enebakk
kirke: 11. november. Mari kirke: 18.
november. Flateby menighetshus: 25.
november. Disse gudstjenestene er
spesielt tilrettelagt for barn. Ta med
barn eller barnebarn til kirken disse
dagene!
5
Stranden indremisjon er historie
I vår ble Stranden Normisjon – tidligere Stranden indremisjon – vedtatt nedlagt. Med det er en gammel
og tradisjonsrik forening gått over i historien. Vi har bedt den siste lederen, Anne Lieungh, om å ta et
tilbakeblikk på foreningens historie, som strekker seg over 110 år. Her følger en kortfattet historikk.
Røtter i Hauge-bevegelsen
Den formelle stiftelsen av Enebakkstrandens indremisjonsforening fant
sted i september 1902. Noen eksakt
dato vet man ikke, siden det ikke er
ført inn i protokollen fra den gang. I
mange år før indremisjonsforeningen
ble stiftet, ble det holdt oppbyggelige
møter på Flateby, og historien kan
egentlig føres tilbake helt til Hans
Nielsen Hauge-bevegelsen. En drivende kraft bak denne virksomheten
var lærer Thomas Grønland som kom
til Enebakk i 1856. Han var leder
for ”Grønlandsmissionen” i nesten
50 år, før han tok initiativet til den
nye foreningen. (Det står en byste av
Grønland på Enebakk kirkegård, laget
av hans sønn.)
Første året besto virksomheten av
en rekke møteuker med talere utenfra.
Den gamle protokollen fra de første
årene forteller ikke hvor mange medlemmer som var med i foreningen,
men antallet ser ut til å være relativt
lavt til å begynne med. De første
møtene ble sannsynligvis holdt i skolestua, men det var også samlinger i
private hjem. Første sommeren var
det også en utflukt med dampskip til
”Gahn” (Gansvika).
Stranden bedehus
Allerede i 1906 ble Stranden bedehus reist, etter en kort og sannsynligvis hektisk byggeperiode. I 50 – årene
ble bygget renovert med nytt gulv,
takstein, isolering av tak og vegger
og montering av oljekamin. Tilbygget
kom først i 1980.
Selv om enkelte ting gikk raskt, var
det andre ting som gikk litt tregere.
Helt fra starten av var det en forutsetning at foreningen skulle melde
seg inn i Indremisjonsselskapet, men
dette skjedde først i 1943. Foreningen
valgte å knytte seg til Romerike krets,
som ble til god hjelp i arbeidet.
I årenes løp har mange kristne
foreninger benyttet bedehuset. Søndagsskolen, som hadde drevet sin
virksomhet i nesten 60 år da indremisjonsforeningen ble stiftet, var en av
disse. Ellers kan nevnes Kinamisjonen (Misjonssambandet), Sjømannsmisjonen, barneforeningen Vårsol,
Stranden misjonsforening og Unges
misjon. En gutteklubb var i virksomhet noen år før krigen, og yngresforeningen ble stiftet i 1942 og holdt det
gående i 40 år. I 1980- og 90- årene
har det vært barneklubb, ungdomsklubb og gospelkor på bedehuset. I
tillegg til indremisjonsforeningen har
kvinneforeningen og en misjonsring
også vært knyttet til bedehuset.
Fra indremisjon til
Normisjon
I 2001 ble Indremisjonsselskapet og
Santalmisjonen slått sammen og fikk
navnet Normisjon. Stranden Indremisjon fikk navnet Stranden Normisjon,
og ble tilknyttet Normisjon Region
øst. I 2010 ble Stranden bedehus
overdradd til Enebakk menighet som
nå eier og drifter huset. Navnet ble
forandret til Flateby menighetshus.
Huset er vigslet og brukes til gudstjenester, dåps – og konfirmasjonsfester
og minnesamvær. I tillegg leies det ut
til foreninger og andre arrangementer.
På årsmøtet i mars 2012, ble det
besluttet å legge ned Stranden Normisjon. Det er vondt og vemodig å legge
ned en forening som har eksistert i så
mange år. Men selv om foreningen er
nedlagt, kan de som ønsker det, bli
direktemedlem i Normisjon. Tiden og
samfunnet er i stadig forandring, det
kommer andre behov og aktiviteter.
Vi må fokusere på det positive og
være takknemlige for det foreningen
har betydd for mange mennesker
gjennom mer enn 100 år.
Samtidig må vi se framover og
glede oss over det nye som skjer på
Menighetshuset, bl. a. Etter skoletid
for barn fra 5. – 7. klasse hver tirsdag
og Kirkeringens formiddagstreff hver
3. onsdag i måneden. Vi håper og tror
at aktivitetene som foregår skal bli
til velsignelse for mange mennesker
i framtiden – både unge og gamle!
Anne Lieungh
Allehelgensdag
Allehelgensdag 4. november er
en dag hvor vi særlig minnes våre
døde. Mange besøker kirkegården
denne dagen, og legger kanskje en
krans eller setter et lys på gravene.
I år blir det gudstjeneste i Enebakk
kirke denne dagen, og gudstjenesten
vil være preget av dagens spesielle
innhold. Et besøk på kirkegården er
fint å kombinere med gudstjenesten.
6
Prester i Enebakk:
Fredrik Gustav Haslund
Fredrik Gustav Haslund var sokneprest i Enebakk i hele 18 år, fra 1876
til 1894. Han var født i Kristiania i
1819. Etter teologisk embetseksamen
var han lærer noen år, først i Tromsø
og deretter i Kristiania. I 1853 ble
han bestyrer ved lærerseminariet i
Solum. Deretter var han kapellan i
Austre Moland fra 1862, før han ble
sokneprest i Enebakk. Han avsluttet
sin tjeneste i Ullensaker, der han døde
i 1899, 80 år gammel. Den gangen
kunne man ikke bare gå av med pensjon!
Gårdsbestyrer og husmenn
Haslund giftet seg i 1854 med sitt
søskenbarn, Gunhild Kathrine Meyer
fra Halden, f. 1826. De var prestefolk
i Enebakk på den tida husmannsvesenet gikk mot slutten; utover på
1890-tallet ble mange husmannsplasser under prestegården solgt. Men
i det meste av Haslunds tid hadde
gården fremdeles mange husmenn.
Haslund drev ikke gården selv, men
hadde gårdsbestyrer. Presteparet
hadde også en stor tjenerstab: Omkring 1890 nevnes ikke mindre enn
åtte personer utenom gårdsbestyreren.
Arbeidskraften var billig på den tida.
Ekteparet Haslund hadde to sønner,
men den ene døde ung. Fru Gunhild
Kathrine døde i Enebakk i 1891, og
ble gravlagt ved Mari kirke. Da sokneprest Haslund døde åtte år senere,
ble han gravlagt ved siden av sin kone.
LIM
Året var 1924
I forrige nummer trykket vi et bilde
av sokneprest M.H.Winsnes med en
gruppe konfirmanter foran Enebakk
kirke, og spurte om noen av leserne
kjente noen på bildet, og visste hvilket
år det var tatt. Vi har fått respons fra
enkelte, og det viser seg at året var
1924. Unni Hjortmo forteller at hennes far, Ivar Magnus Ruud, er nr 9
fra venstre i bakerste rekke. Han ble
konfirmert i 1924.
Fortsettelse fra side 1
stedet som ble ryddet som husmannsplass i
1840-årene. Husmannsplassen lå under Rakkestad, men ble i 1906 solgt, og det bodde folk
her helt til 1950-60 tallet.
Framme ved målet
Vel fremme ved Enebakk kirke ble det servert
ertesuppe, kake og kaffe som representanter fra
Frivillighetssentralen hadde laget. En stor takk
til Lotte og hennes medhjelpere for nydelig mat
som varmet godt i en ekte ”pilegrimskropp”!
Som avslutning på vandringen samlet vi oss
til takkebønn i Enebakk kirke, ledet av Lars
Inge Magerøy.
Pilegrimsturen ble arrangert for andre gang i
Enebakk, og man skal ikke se bort i fra at det
blir en neste år også! Da anbefales alle som har
anledning til å delta om å sette av dagen, for
dette var både en sosial og lærerik tur.
Eva Årre
Frivillighetssentralen sørget for at slitne vandrere fikk ny styrke.
7
Takk for gaven!
Så langt i år er det kommet inn kr.38.600 i gaver til menighetsbladet. Det er virkelig flott!
Det gir oss mulighet til å sende bladet gratis til alle husstander i kommunen.
Vi får stadig tilbakemeldinger som viser at folk setter pris på bladet.
Mange takk for alle bidrag!
Lars Inge Magerøy, redaktør
Siden oversikten i nr. 1-2012 og
fram til 16.08.12 har vi mottatt
gaver fra følgende:
Ivar Bakke, Ytre Enebakk
Britt T. Evensen, Ytre Enebakk
Sigmund Johan Sundby, Flateby
Kirsten Sundby Aasen, Ytre Enebakk
Dorte Ungersness, Enebakk
Knut og Tove Gjestang, Flateby
Tove og Modulf Skogrand, Reinsvoll
Astrid og Thorbjørn Thoresen, Enebakk
Fred Gunnar Gundersen, Ytre Enebakk
Thor Gløer Gløersen, Ytre Enebakk
Eli Bylterud, Flateby
Åse Bremnes, Ytre Enebakk
Asta Hagbartsen Foss, Enebakk
Hans-Kristian Engum, Flateby
May Lisbeth Karlstad, Ytre Enebakk
Berit Bakken Tollefsen, Flateby
Kristin Torgersen, Ytre Enebakk
Inge Peder Rød, Ytre Enebakk,
Solveig Kjensli, Ytre Enebakk
Kristin Flatås, Ytre Enebakk,
Randi og Andreas Bøhler, Enebakk
Halvard Waade, Flateby
Berit Strand, Enebakk
Marit Undersness Lindberg, Hosle
Frank Rustad, Enebakk
Terje Haug, Ytre Enebakk
Bergliot Johannessen, Ytre Enebakk
Randi og Stein Torgersen, Enebakk
Ragnar Stubberud, Enebakk
Kjell og Grete Larsen, Enebakk
Annie Mjerskaug, Ytre Enebakk
Ruth Durud Svarthol, Ytre Enebakk
Kristian Ivar T. Gløersen, Ytre Enebakk
Kjell C. Hovde, Ytre Enebakk
Jon Espen Svendsen, Ytre Enebakk
Solveig Agnes Holstad, Enebakk
Hilda Krogh, Flateby
Steinar Kristian Furulund, Flateby,
Magda Forsberg, Flateby
Torgeir Sandem, Ytre Enebakk
Selma Annie Nordstrand,
Ytre Enebakk
Oddvar Hønsi, Ytre Enebakk
Anne-Marie Lieungh, Flateby
Arnt Kristian Ness, Ytre Enebakk
Åse Bjerkland, Ytre Enebakk
Karin og Svein Ness, Ytre Enebakk
Ragnhild Kigen Solvang, Enebakk
Solveig Svendsen, Enebakk
Kari Lein, Flateby
Gerd Mari Buer, Ytre Enebakk
Bjørn Sulerud, Ytre Enebakk
Odd Folke Johansen, Flateby
Ella og Kåre Frantsen, Enebakk
Tove Hagelin Winnje, Flateby
Liv og Jon Pederstad, Enebakk
Else Alfredsen, Ytre Enebakk
M. Bakke, Ytre Enebakk,
Reidun og Arne Krogstad, Enebakk
Inger og Ingolf Kristiansen, Enebakk
Unni Nilsen, Enebakk
Jan Bøckman Pedersen, Enebakk
Berit Koffeld Nilsen, Ytre Enebakk
Leif Bognerud, Ytre Enebakk
Sigfrid Sæby, Flateby
Signe og Frank Hagen, Ytre Enebakk,
Vibeke F. Pedersen, Ytre Enebakk
Anne Marie og Gunnar Nordhagen, Flateby
Liv Røhme, Flateby
Kari og Bjørn M. Johnsen, Flateby
Karin Helene Haug, Ytre Enebakk
Wera M. Ødegård, Enebakk
Karin Wennevold, Enebakk
Strømsrud, Flateby
Aase Marie og Bjørn Anton Opsahl, Ytre Enebakk
Karin J. Næss, Enebakk
Ruth og Arne Wattum, Enebakk
Erling Thorleif Sjølie, Enebakk
Knut og Ingrid Holstad, Ytre Enebakk
Else N. Oppegaard, Enebakk
Aslaug Hansen, Enebakk
Ragnhild Hvidsten, Enebakk
Kirsten Aasen, Ytre Enebakk
Berit Randem, Enebakk
Øystein Ingvar Gamlem, Ytre Enebakk
Ester Larsen, Ytre Enebakk
Edit Haug, Ytre Enebakk
Ivar Aasmund Fangan, Ytre Enebakk
Sigrid Ingeborg Dale, Ytre Enebakk
Brit og Per Finnerud, Ytre Enebakk
Arild Hansen, Flateby
Arild Hagbartsen, Ytre Enebakk
Else og Sigurd Engerholm,
Ytre Enebakk
Else og Nils Wiik, Ytre Enebakk
Ester Aasli
Eilif Hermansen, Flateby
Jan Tore Solberg, Enebakk
E. og J. Sikkerbøl, Flateby
Randi og Kjell Bakke, Ytre Enebakk
Edit og Arne Engerholm, Ytre Enebakk
Knut Strømsborg, Enebakk
Marit Odny Weng, Enebakk
Edit Ungersness, Ytre Enebakk
Bitgith Hansen, Flateby
Britt-Ingun Buer. Flateby
Joar Resaland Wiik, Ytre Enebakk
Inger Stubberud, Enebakk
Anne Sofie Skjeggestad, Kløfta
Erling Rosenvinge, Ytre Enebakk
L. Bekkevold, Ytre Enebakk
Wenche Mellum, Enebakk
Anne og Johan Rasmussen, Ytre
Enebakk
Olav Olsen Skillingsås, Flateby
Else og Ivar Vardeberg, Ytre Enebakk
Eva Rustad, Ytre Enebakk
Svein-Erik Aslaksby, Ytre Enebakk
Grete B. Bakke Syversen,
Ytre Enebakk
Aase Bakke, Ytre Enebakk
Solveig Næss, Ytre Enebakk
Oddvar Stubberud, Ytre Enebakk
Sidsel R. Christiansen, Ytre Enebakk
Kristine Berntzen, Ytre Enebakk
Ingar Ungersnæss, Ytre Enebakk
Kari Mette Resaland, Enebakk
Inger-Anne Rudi Thorvaldsen,
Ytre Enebakk
Magnhild Arnesen Saltvedt, Enebakk
Leif Vambeseth, Enebakk
Torgeir Onstad, Ytre Enebakk
Per Arne Johansen, Flateby
Inger Østby, Ytre Enebakk
Erna Sikkerbøl, Flateby
Synøve Gundersen Berglund, Moelv
Iver Østvåg, Ytre Enebakk
Fam. O Løken, Ytre Enebakk
Johan Bergersen, Flateby
Trond Dønåsen , Flateby
Rakel Johansen, Flateby
Else Skaug, Ytre Enebakk
Heidi Wattum, Enebakk
Helen Larsen, Ytre Enebakk
Aslaug Bakken, Flateby
Magda Sandbæk, Ytre Enebakk
Ellen-Merete Husdal, Siggerud
Solveig Wold, Ytre Enebakk
Wiggo Skaug, Ytre Enebakk
Åse og Leif Fløter, Enebakk
23 har gitt gave annonymt.
8
Velkommen som konfirmant 2012-13
Mari kirke
Konfirmasjonstiden er variert og
består av seminarer, gudstjenester,
Dig Deeper og aktivitetsgrupper
som ungdommene selv kan velge ut
fra interesse: Hip Hop dansegruppe,
ungdomskor, sang/band-gruppe, friluftsgruppe, filmgruppe, kunstgruppe
og sportsgruppe. Vi leier inn profesjonell danseinstruktør, arrangerer
turer og satser på å tilby et spennende
opplegg. Til våren blir det weekend
før det hele avsluttes med den høytidelige konfirmasjons-gudstjenesten.
En stor gjeng med eldre ungdommer
er med på leiren og i de forskjellige
gruppene. En gang i måneden lager
de Dig Deeper- ungdomssamlinger
med mye sang og musikk i kirken.
Innskrivning skjer torsdag 20. september kl 1800 i Mari kirke. Der blir
det informasjon om konfirmanttiden
for både konfirmanter og foreldre/
foresatte. Ungdomsledere Kristian
Hovland Aschim og Heidi Olsen og
kateket Ole-Jørgen Andersen ønsker
deg velkommen som konfirmant!
Bli med i Enebakk
Soul Children!
Soul Children er et kor for sangere fra 10 til 16 år som synger musikk i
stilartene gospel, rock, pop, soul og
R`n B. Opplegget rettes mot ungdomsskolealderen, så har de yngre noe å
strekke seg etter. Koret er ganske nytt, men har allerede ca 40 faste medlemmer som har vært med på mange morsomme konserter.
«Audition»/Samtale:
Koret har audition en gang i måneden for nye sangere. Du må forberede et
vers og et refreng som du vil fremføre. Ta kontakt om tidspunkt. Soul Children
har øvelser kl 18:00-20:00 hver torsdag i skoleåret.
Vil du bli med i Enebakk [pre] Soul Children ?
Vi følger opp suksessen til det nye koret med allerede ca. 40 faste medlemmer og som har vært på mange morsomme konserter og starter [Pre] Soul
Children! Dette er et kor for deg som liker å synge og som går i
1. – 4. klasse. Vi synger musikk i stil-artene gospel, rock, pop, soul og R`n
B og er aspirantkoret til Enebakk Soul Children og har øvelser kl 17:00-18:30
følgende torsdager i høst: 13/9, 27/9, 11/10, 25/10, 8/11, 22/11 og 6/12 .
Har du lyst til å bli med så kontakt:
PR- og medlemsansvarlig: Unn K. Dickson: 92 44 69 33
Musikalsk Leder: Anette Opsahl: 94 03 96 74
Les mer på: www.enebakksoulchildren.no
Enebakk kirke
Vi inviterer alle 9. klassinger til
en spennende og variert konfirmasjonstid i Enebakk. Oppstart med
innskriving av årets konfirmanter
foregår i Enebakk kirke torsdag 30.
august kl 18.00.
21. – 23. september blir det konfirmantweekend på Skogstad leirsted,
Eina. Selve konfirmasjonsundervisningen foregår på seks lørdagssemninarer gjennom året. Konfirmantene er
også med og bidrar på gudstjenestene
søndagen etter. Gjennom året deltar
man også i en aktivitetsgruppe. Det er
mange grupper å velge mellom og det
er et variert tilbud som strekker seg
fra fra hip/hop dansegruppe sammen
med konfirmanter i Mari til å være
med som medhjelper i menighetens
barnegrupper eller delta i en samtalegruppe. Konfirmanttiden er en tid
for å bli bedre kjent med kirken, den
kristne tro, Gud, seg selv og hverandre. Velkommen!
Konfirmantene blir
presentert
Konfirmantene blir ønsket velkommen og presentert under gudstjenestene i Enebakk og Mari kirker søndag
14. oktober.
Et spennende tilbud
På Flateby menighetshus inviteres
barn fra Stranden skole til å være med
på ”Etter Skoletid” med leksehjelp,
enkelt måltid, bibelfortelling og aktiviteter hver tirsdag kl 13.15 – 15.30.
Oppstart var 4. september.
Stort ungdomsarbeid i Mari menighet
En stor gruppe ungdommer fra 15-21 år har nå
egne samlinger i Mari og kaller seg Matethæs som
er det greske ordet for disippel.
Ungdom fra hele Enebakk møtes to ganger i
måneden for å ha det gøy, spise sammen, lurer på
ting sammen og finner svar sammen.
Gruppa har egne weekendturer og er med som
ledere på Mari menighet sin konfirmantweekend.
Mange er også med som ledere i aktivitetsgrupper
for konfirmanter. Gruppa arrangerer også DIG
DEEPER som er samlinger for og av ungdom
kl.18 i Mari kirke en kveld i måneden. Datoer:
13/9, 11/10, 8/11.
Her blir det mye sang, dans og musikk som ungdom liker. Ellers møtes mange på Treffpunkt som
er en åpen ungdomsklubb på følgende tirsdager
kl.18-20: 4/9, 18/9, 16/10, 30/10, 13/11 og 27/11.
Her er det gratis pizza og ungdom som står for opplegget.
Mange unge er glade i sang og musikk og vi har derfor tilbud om Sang/band- gruppe for ungdom som øver
jevnlig i eget øvingslokale/lydstudio. Ta kontakt hvis
interesse. De som liker å synge i kor kan prøve seg i
Enebakk soul children- Ungdomskoret med mye fart og
bevegelse. Ca 40 ungdommer øver hver torsdag- mange
9
opptredener-påmelding. www.soulchildren.no/enebakk.
De som liker bedre å danse kan bli med i Enebakk soul
dansers (Dansegruppe som en del av ungdomskoretpåmelding) eller i Hip hop dansegruppe: med profesjonell
instruktør fra 14 år og eldre som øver annenhver mandag
i oktober-mars.
Barn og unge i Enebakk menighet
Enebakk menighet ønsker å gi et bredt og variert tilbud
til barn og ungdom i bygda. For de minste barna vil 4og 6- åringer bli invitert til samlinger i forbindelse med
utdeling av kirkebøker.
KRIK fortsetter sine samlinger for ungdom fra 14 år
og oppover. De samles i gymsalen annenhver torsdag kl
20.00. De har opplegget sitt i gymsalen på Kirkebygden
skole. KRIK er bygd opp rundt aktivitetene i gymsalen.
Det legges opp til aktiviteter som passer for alle, og man
trenger ikke være superflink i gym for å ha glede av å
være med. Det er også alltid en samling der det holdes en
andakt. Martin Olsen er hovedleder for KRIK. Oppstart
er torsdag 6. september.
Denne høsten har vi også fått støtte til å arrangere MiniLederKurs – MILK – for 10 ungdommer som ønsker å
lære mer om kristen tro, om det å være en leder i kristent
ungdomsarbeid og muligheten til å være leder i konfirmantarbeidet og på konfirmantleir.
For å bli med på MILK må du skrive en liten søknad der
du skriver hvor gammel du er, telefonnummer og hvorfor
akkurat du ønsker å være med. Den kan du enten levere
på kirkekontoret eller sende på mail til: bent.moen@
enebakk.kommune.no Ved oppstart trenger vi også en
bekreftelse fra foreldre/foresatte.
Ungdomsklubben på Emaus
Det var en regnfull helg i sommer
at styret på Klubben (nå bestående
av Heidi Olsen, Marte Julie Sætra,
André Svarthol, Eivind Dahle, Martin Olsen og Ole Jakob Anfindsen)
satt seg ned for å planlegge det vi
liker aller best, nemlig Klubben.
Planene for høsten 2012 er nå klare
og fredag 24. august hadde vi gleden
av å invitere til åpningsklubb igjen.
Det var en stor fornøyelse å se både
nye og gamle ansikter, og alt tyder på
at dette blir en høst med mer moro,
mer kos, flere vennskap og mer engasjement. Det blir mange temakvelder
utover høsten og alle ungdommer
på ungdomsskoletrinnet og oppover
er hjertelig velkomne til dette. Det
blir blant annet 70-talls-party og
lyrisk aften, og fredag 14. september inviterer vi til bondeklubb! En
klubbkveld består vanligvis av møte,
café og underholdning. I cafeen kan
du få kjøpt deg snop og noe å spise
og ellers har vi bordtennis og spill.
Klubbere gir ofte tilbakemelding på
at det de liker aller best er fellesskapet
og atmosfæren. Dette vil vi gjerne
innlemme flere i! Derfor avslutter jeg
med en av Klubbens kjente fraser: Ta
med en venn og kom som du er!
Marte Julie Sætra
10
Olsokstevnet 2012
Olsokgudstjenesten på bygdetunet falt i år på selve
Olsokdagen, 29. juli. På grunn av utrygt vær ble gudstjenesten holdt inne i hovedbygningen på muséet. Jostein
Tegnér forrettet og Håvard Oudenstad var organist. Og
Søndag for
de forfulgte
Søndag for de forfulgte markeres
over hele landet søndag 11. november. I Enebakk vil særlig gudstjenesten i Mari kirke legge vekt på dette
temaet. Offeret denne dagen går til
menighetens misjonsprosjekt i Egypt.
Høsttakkefest
Søndag 9. september er det familiegudstjeneste og høsttakkefest i
Enebakk kirke. Dette inngår som et
arrangement i Bygdedagen, og det er
Enebakk Hagelag som står for pynting av kirken. Det har de nå gjort i
flere år, på en utmerket måte. Små og
store er velkommen til kirken denne
dagen! Etterpå er det mulighet for å
få en omvisning i kirken.
etterpå var det som vanlig rømmegrøt, kaker og kaffe.
Takk til Historielaget som hvert år åpner bygdetunet og
tar godt imot oss denne dagen!
Invitasjon til Åpen
dag på MF
Gudstjeneste med
skriftemål
Det teologiske Menighetsfakultet
inviterer lørdag 13. oktober til Åpen
dag på MF. Dette er en unik mulighet
til gratis å forsyne seg av et mangfoldig seminarprogram gruppert under
fire parallelle temasøyler: Teologi og
kirke, Tro og liv, Religion og samfunn
og Religion og kultur.
Det blir som vanlig allment skriftemål under gudstjenestene på Bots- og
bønnedag, 28. oktober. Det gjelder
gudstjenestene i Mari kirke og Flateby menighetshus. Skriftemål holdes
sjelden i våre menigheter, men vi
pleier alltid å ha det denne dagen. Det
er kanskje uvant for noen, men mange
opplever det som noe fint. – Dagen
har nå for øvrig fått nytt navn, før het
den Bots- og bededag. Men innholdet
er stort sett det samme.
- for alle som er interessert i faglige kommentarer til teologiske
og aktuelle tema
Besøk kirkens
nettsider
Vi minner om at det ligger mye nyttig informasjon på kirkens nettsider.
Kirken i Enebakk finner du på www.
enebakk.kirken.no . Den norske
kirke sentralt finner du ved å gå inn
på www.kirken.no.
11
Skaperverk
og bærekraft
Vi er fanget som forbrukere.
Vi bekjenner at vi ikke vil ut av vårt
fangenskap….
Miljøengasjementet i Den norske
kirke var høyt i 1996. På Kirkemøtet
det året ble det lansert en egen liturgi
for skaperverket, og alle var enige om
at mye måtte gjøres, og at Kirken har
et miljøansvar.
Dette hadde man også ment tidligere. I 1967, før Framtiden i vår
hender ble stiftet, og en liten mannsalder før Bellona så dagens lys, stilte
Bispemøtet kritiske spørsmål om vår
velstandvekst går på bekostning av
miljøet. Og dette var før oljeeventyret
hadde startet! 20 år etter kom Kirken
med nye initiativ. Nå var vi rike, og
vi visste mer. Hele verden kjente Gro,
alle snakket om Kyoto, og miljøbevegelsene seilte i medvind.
For fem år siden ble miljøsaken
igjen en toppsak i Kirken. Man hadde
temaer som ”Truet liv – troens svar”.
Kirkemøtet det året understreket at vi
måtte få en miljøsatsing som radikalt
utfordret Kirken, politikere og enkeltmennesker. Erik Solheim var til stede
og sa det ganske klart: ”Uten dere er
det helt umulig for meg å lykkes som
miljøminister” Det ble laget kriterier
for ”grønne menigheter”, og Mari og
Enebakk var blant dem som fikk sine
grønne sertifikat. Vår grønne spalte,
som du nå leser, er et resultat av dette.
Etter alle varme og sterke uttalelser
om forvalteransvar og miljøengasjement i 2007 ble saken igjen tatt opp
på årets kirkemøte. Nå hadde vekkelsesbølgen stilnet av, og det var
frustrasjon og skuffelse å registrere.
Kirkerådsleder, biskoper og andre
sentrale personer prøvde å forklare
hvorfor ting ikke hadde skjedd.
Og da skyldte man på pengene som
aldri kom. Og man trakk frem alle
reformene i Kirken. Ingen tviler på at
det er ressurskrevende å arbeide seg
gjennom en skillsmisseprosess mel-
lom stat og kirke. Og mange av oss
skjønner at utredninger og komitéarbeid i forbindelse med gudstjenestereformene krever sitt. Ikke minst ser vi
det av alt det miljøuvennlige papiret
som er produsert i sakens anledning.
Jeg synes at dette blir både galt og
merkelig. Med styrke har Kirkens
sentrale organer i snart 50 år prøvd
å bevisstgjøre politikere, menigheter
og folk flest om at vi må ta miljøspørsmålene på alvor, ja, endog gå i
bresjen for dette. Så melder Kirkens
ledelse pass, og oppfølgingen faller
pladask til jorden. Miljøengasjementet ble delegert ned til menigheter og
spesielt interesserte enkeltpersoner,
og der er det blitt. Vi er f eks flere
frivillige som skriver grønne spalter i
menighetsblader, og vi har ikke noen
gang registrert et snev av interesse
og oppfølging fra sentrale organ. Det
hadde ikke behøvd å koste all verden.
Men uavhengig av hva kirkelige
styresmakter ikke gjør og sier, så
holder jeg fast på at Kirken har et
forvalteransvar og et miljøansvar. Vi
har store oppgaver foran oss, og selv
om kirkeledelsen ikke har tid eller
råd, så får vi på lokalplanet prøve å
føre saken videre så godt vi kan.
Tormod Berger
Du er god nok
Fri deg fra perfeksjonismen
Forfatteren holdt på å dø da hun
var 30 år gammel. Årsak: Perfeksjonismen styrte alle hennes gjøremål,
arbeid, fritid, hjem, alt måtte være
perfekt for at hun skulle være fornøyd. Det ble et alvorlig vendepunkt,
og hun forsto at ikke alle områder i livet måtte være like perfekt hele tiden.
Et av hovedpoengene i boka er at
man må skille mellom positiv og
negativ perfeksjonisme. Alle vil at
hjernekirurgen gjør jobben sin perfekt, men om oppvasken hjemme
tas like perfekt er noe annet. Positiv
perfeksjonisme er å stille høye krav,
men realistiske, der det trengs. Tenke
nyansert, verdsette veien fram til målet, lære av feilene på veien dit uten å
engste seg. Skille mellom person og
prestasjon, og nøye seg med et godt
nok resultat.
Negativ perfeksjonisme gir seg
utslag i å stille ekstremt urealistiske
krav til seg selv og omgivelsene. Fordømmer seg selv og andre, men opprettholder fasaden utad. Aksepterer
ikke egen feil og mangler, og greier
ikke å legge ting bak seg. Livredd for
å gjøre feil, og tenker svart/hvitt. Blir
heller aldri fornøyd, og feirer ikke
sine framskritt.
Det er tre ulike typer perfeksjonister; den selvorienterte, den omgivelsesorienterte og den sosialt orienterte.
De har hver sine problemer, og hvert
sitt fokus.
Gummesson skriver levende om
hvordan perfeksjonismen holdt på å ta
livet av henne. Om hvordan hun klarte
å endre sin adferd, og gir gode råd til
hva som gir deg livsgleden, helsen og
kjærligheten tilbake. Hun anser perfeksjonismen som en av dine største
fiender, som frarøver deg mange av
livets gode øyeblikk.
Boka virker overbevisende, og er
en tankevekker for alle som kjenner
et snev av perfeksjonisme. Den inneholder også tips om hvordan man skal
snu tankemønstre, slik at det som før
var negativt, nå kan gi rom for andre
tanker. Et lite kapittel er også viet
sjelen, kropp og sjel må forenes om
du skal oppnå harmoni og føle at du
har det virkelig bra.
Boka er lettlest, uten at den er
overfladisk.
Elizabeth Gummesson:
Du er god nok
fri deg fra perfeksjonismen
ISBN: 9788272015106
M Stenersens Forlag AS 2011
Ivar Ola Opheim
Eldredagen
Eldrerådet i Enebakk og pensjonistforeningen inviterer til markering
av Eldredagen i Herredsstyresalen
søndag 30. september kl. 14 - 17. Det
blir forskjellig underholdning, og servering av snitter og kaffe. Sokneprest
Jostein Tegnér deltar fra kirkens side.
Arrangementet er gratis, og alle interesserte er velkommen til en hyggelig
ettermiddagsstund.
12
13
Utleie av
Flateby menighetshus
Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjonsfester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær.
Det er middag- og kaffeservise,
samt bestikk til 50 personer.
Utleiekontakt: Rolf Lieungh
64 92 86 03/976 09 139
Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt
med kirkekontoret på telefon 64 92 37 80
14
Sommervikarer
Også i år har vi hatt gleden av å
styrke staben i noen sommermåneder med flittige sommervikarer. Mye
måtte gjøres mellom regnbygene i år,
og det var slett ikke lett å finne mulighet for å male stakittgjerdet, men
det gikk til slutt! Ellers har gress og
hekker blitt klippet, graver blitt stelt,
snegler plukket, kirker støvsuget og
mye ugress har blitt luket. Takk til
årets blide sommervikarer!
Nytt fra
kirkevergen:
Iberiasnegler på Enebakk
kirkegård
David og Jenny Wulff steller sommerblomstene på kirkegården
Marte Julie Sætra og Martin
Olsen maler stakittgjerdet.
Ikledd gamle konfirmantkapper var de et syn med
malerkosten. I en hektisk
juliuke reiste Marte Julie og
Martin til sykehjemmet og
holdt andakt sammen med
organisten (uten konfirmantkapper). Det er virkelig
fleksible sommervikarer!
Kirkegårdsdriften
Iberiasnegle, også kalt brunsnegle,
kan bli et stort problem for plantene
på kirkegården
I løpet av den fuktige sommeren
har det dannet seg store kolonier av
Iberiasneglen på Enebakk kirkegård.
Sneglene gikk rett løs på de spanske
margerittene og har suget næring ut av
disse, slik at mange sommerblomster
har dødd. I tillegg til at den trives
i planefeltene, er den å finne under
granhekken. Det vil bli gjort forsøk
på å sanke inn snegler, men det kan
bli en vanskelig jobb sammen med alt
annet som også skal utføres på kirkegården. Etter en titt på nettet, finnes
det lister over planter Iberiasneglen
liker og ikke liker. Anbefalte planter,
som også passer godt på kirkegården,
er begonia, flittig lise, geranium,
pelargonium, roser og fuksia (tårer).
Asters, fioler og margeritter er vekster
som sneglen spiser, og vi henstiller
derfor om å forsøke å unngå disse
vekstene på kirkegården. Det er foreløpig ikke observert iberiasnegler på
Mari kirkegård.
Ny traktor, ”ny” gravemaskin og ny
garasje på Enebakk kirkegård! Gledelige begivenheter som gir en vesentlig forbedring av arbeidsforholdene
for de ansatte og som bidrar til store
framskritt for kirkegårdsdriften.
Eva Aaslie lærer å bruke hekksaksa.
Skål!
Sofie Steffensen Hjelseng og Åse
Østby luker skvalderkål i hekkene
Vielser er en av livets store begivenheter, og skal selvsagt markeres.
Når ekteskapet er inngått i kirken, er
det hyggelig med en påfølgende fest.
Så hender det at velmenende gjester
serverer champagne til de nygifte på
kirketrappa eller rett utenfor kirken.
Dette er både upassende og også ulovlig. I henhold til alkohollovens § 8-9
er det ikke tillatt å servere alkohol i
forsamlingslokaler eller på en offentlig plass. Så uten å bli festbremser
for bryllupsfeiringen, ber vi om at
champagneserveringen utsettes til
festen starter i de private lokalene.
Grete Dihle
Staudebedene på minnelunden i fullt
blomsterflor
15
Slekters gang
Døde
Ektevigde
Døpte
Enebakk
Enebakk
Enebakk
Oddvar Wennevold
Cato Johansen
Karsten Frank Tangen
Arild Hansen
John Peder Berglund
Helene Wam
Per Arne Hegge Johansen
Kåre Fritjof Frantsen
Lillian Helen Larsen
Evelyn Johansen
Elin Synøve Bjørkheim
Sigrun Rødal
Marit Tangen
Stein Erland Kvam
Mari Ringnes
og Ståle Henriksen
Linda Weng Stubberud og Philip Martin Schøyen Clark
Cathrin Nybak
og Kjetil Støyva
Hege Marie Elstad Larsen
og Christian Mjønli
Hege Marie Andersen
og Tormod Fløter
Else Marie Tomasbråten
og Stian Lund
Mette Sandbukt
og Bjørn Erik Kristoffersen
Cecilie Waaler
og Kennet Johnsen
Sandra Gulbrandsen-Rundereim
Hans Christian Hartveit Gulliksen
Martin Hjalmar Jahr
Bendik Bjerke-Hansen
Karianne Enersen
Amathea Sofie Øverland
Alfred Hansen Westerheim
Leana Bjørnevåg
Flateby menighetshus
Sandra Isabelle Aarnes Johansen
Flateby menighetshus
Andreas Knutsen Eriksson
Soline Bjarmann-Øien
Maren Haugland Grøtvedt
Linea Adele Johnsen
Lars Thomas Westlund
Thea Olina Bakken Rødal
Othelie Hermanrud
Elverhøy kirke, Tromsø
Anine Salomonsen Enersen
Rælingen kirke
Hedda Konstanse Halset
Sindre Uttakleiv Nysæther
Ruben Andreas Reitehaug
Lillie Yvonne Reitehaug
Mari
Odin Ronde Nevjall
Erik Jakobsen
Bjørn Kristoffersen
Unni Floberghagen
Brynulf Johannes Bakken
Gretha Sylvia Krade
Ester Marry Aasli
Egil Sæther
Jan Nielsen
Mari
Line Sofie Gystad
og Vegard Bjørseth
Heidi Breen
og John Anders Råken
Kristin Berg-Olsen
og Thomas Svennung Olsen
Stine Sveen Jørgensen
og Terje Ruud
Ann Kristin Gystad
og Mads Erik Gystad Røsåsen
Firmaet Brødren
Arnesen AS er snart
ferdige med oppføringen av den nye
Karlshusgarasjen
på Enebakk kirkegård.
Den nye gravemaskinen er kjøpt
sammen med kommunen. Jan Erik
Aarhus og Ola Hansen bruker maskinen
til graving av graver
på kirkegården.
Mari
Trygve Engnes
Karmen Falkenhaug Finnerud
Kaisa Falkenhaug Finnerud
Mia Merli
Noah Johansen Sundvold
Leander Cornelius Wilke Vierhaug
Fabian Holmgren Foss
Amanda Larsen-Askew
Feda kirke
Sunniva Hauge Snellingen
Josefine Hauge Snellingen
Lucas Chapman
Mie Elisabeth Høgberg
Mathias Høglund Moen
Alma Høilund Rustad
Mathilde Torp Vinje
Askim kirke
Jacob Berg
Betina Forfang
Sivert Stubberud
Emma Adele Andersen
Kari Knutsen
Kasper Delbeck Sherwani
Ingrid Marie Heimseter Strømme
Den norske kirke
Gudstjenester
i Enebakk
Enebakk kirkekontor
September
9,september
16. september
23. september
30. september
1100 Enebakk kirke
1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
1100 Flateby 1100 Mari kirke
Høsttakkefest
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Oktober
7. oktober
1100 Enebakk kirke
14. oktober
1100 Enebakk kirke
1100 Mari kirke
21.oktober
1100 Enebakk kirke
28. oktober
1100 Flateby
1100 Mari
1100 Enebakk
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Mari
1100 Flateby
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 37 80
Telefaks: 64 92 37 90
Ansatte kan treffes etter avtale:
Gudstjeneste
Gudstjeneste - presentasjon av konfirmantene
Gudstjeneste - presentasjon av konfirmantene - søndagsskole
Gudstjeneste
Gudstjeneste m/skriftemål
Gudstjeneste - søndagsskole
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
sokneprest@enebakk.kommune.no
Gudstjeneste
Familiegudstjeneste
Gudstjeneste - søndasskole
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
Kirkeverge Grete Dihle
64 92 37 80/404 12 851
grete.dihle@enebakk.kommune.no
November
4.november
11. november
18. november
25.november
Ignaveien 4,
1912 Enebakk
kirken@enebakk.kommune.no
www.enebakk.kirken.no
Formiddagstreff på Flateby menighetshus
Formiddagstreffene starter opp igjen i september. Merk at vi har byttet
ukedag fra onsdag til torsdag. Treffene blir 2. torsdag i måneden fra kl 12-14.
13.september
11.oktober
15.november
13. desember
Folk fra hele Enebakk ønskes velkommen!
Kirkeringen på Flateby
Kontonummer for gaver til menigheten:
Formål
Kontonummer
Menighetsbladet
0530 31 33188
Kirke på Flateby
1605 02 25945
Kateket i Mari menighet
1645 04 23312
Menighetspedagog i Enebakk menighet
0530 34 14950
Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt
1645 04 23312
Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt
Merk talongen ”Misjonsprosjekt”
0531 42 09763
Sokneprest i Mari:
Jostein Tegnér
Telefon 907 82 062
jostein.tegner@enebakk.kommune.no
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 456 00 321
ole.andersen@enebakk.kommune.no
Menighetspedagog
Bent Erik Moen-Arnesen
Telefon 489 59 194
bent.moen@enebakk.kommune.no
Enebakk kirkelig fellesråd:
Leder Unni Bøhler
Kronaveien 5
1912 Enebakk
Telefon 982 05 981
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk
Telefon: 64 92 49 19