Årsplan for Solvang barnehage

Årsplan for Solvang barnehage
Årsplan for foreldre / foresatte
Barnehageåret 2013 / 2014
Skrevet og redigert av personalet i Solvang barnehage. Drøftet og godkjent av barnehagens samarbeidsutvalg
2
Innhold
Informasjon om barnehagen ............................................................................................................................................................................................................. 6
Solvang barnehage ............................................................................................................................................................................................................................ 8
Utvikling av barnehagens drift og innhold ................................................................................................................................................................................ 8
Barnehagens dagsrytme og bemanning ............................................................................................................................................................................................ 9
Dagsrytme for stor og liten base ..................................................................................................................................................................................................... 11
Mat i barnehagen ............................................................................................................................................................................................................................ 13
Barnehagens ute- og innearealer – Arbeid med helse, miljø og sikkerhet ..................................................................................................................................... 15
Barnehagens innhold....................................................................................................................................................................................................................... 18
Barnehageloven og rammeplan for barnehagen .................................................................................................................................................................... 18
Prosjektarbeid: ........................................................................................................................................................................................................................ 19
Planlegging, vurdering og dokumentasjon i Solvang .............................................................................................................................................................. 20
Overganger. Fra det første møtet med barnehagen og frem mot skolestart ................................................................................................................................. 20
Når barnet begynner i barnehagen ......................................................................................................................................................................................... 20
Fra liten til stor base ................................................................................................................................................................................................................ 22
Fra barnehage til skole. ........................................................................................................................................................................................................... 23
Barns rett til medvirkning................................................................................................................................................................................................................ 28
Definisjoner av medvirkningsbegrepet og lovgrunnlag .......................................................................................................................................................... 28
Observasjon og kartlegging ............................................................................................................................................................................................................. 32
Nærmiljø og samfunn ...................................................................................................................................................................................................................... 34
Natur, teknikk og miljø .................................................................................................................................................................................................................... 37
Kunst, kultur og kreativitet .............................................................................................................................................................................................................. 39
3
Kropp, bevegelse og helse ............................................................................................................................................................................................................... 45
Etikk, religion og filosofi ................................................................................................................................................................................................................ 46
Antall, rom og form ......................................................................................................................................................................................................................... 49
Kommunikasjon, språk og tekst ...................................................................................................................................................................................................... 51
Tradisjoner i barnehagen ................................................................................................................................................................................................................ 55
Når barna har bursdag .................................................................................................................................................................................................................... 57
Bursdagsfeiringer på stor base ................................................................................................................................................................................................ 57
Bursdagsfeiringer på liten base ............................................................................................................................................................................................... 57
Viktige datoer dette barnehageåret................................................................................................................................................................................................ 58
Forslag til aktiviteter i barnehagen knyttet til fagområdene .......................................................................................................................................................... 60
Kilder........................................................................................................................................................................................................................................ 64
4
5
Informasjon om barnehagen
Kontaktinformasjon
Adresse: Skiringssalveien 28, 3208 Sandefjord
Telefon: 33 48 94 50
Mailadresse: solvangbarnehage@sfjbb.net
Hjemmeside: www.solvangbarnehage.no
Samarbeidsutvalget, foreldrerådet og styret i barnehagen
Samarbeidsutvalget sikrer foreldres medvirkning i forhold til organisering og innhold i barnehagen. Samarbeidsutvalget kan ta opp saker fra foreldrene om
samarbeidet mellom hjem og barnehagen, om utvikling av barnehagen, om barnehagens dagsrytme, bemanning, vikarbruk og annet. De siste årene har
utvalgets møter blitt brukt til å diskutere og gjennomgå årsplanen for barnehagen.
Samarbeidsutvalget for barnehageåret 2012 / 2013 var:
Tonje Røste Gulliksen
Dan Andersen
Anne Marie, assistent på liten base
Solfrid Sundet Karlsen(Sophus), styrerassistent
Rune Hoff Johannessen, daglig leder, (sekretær)
Nye representanter for samarbeidsutvalget velges på foreldremøte hver høst.
Barnehagens foreldreråd er alle foreldre/foresatte, som har plass til barna sine i barnehagen. Foreldrerådet er samlet når vi har felles foreldremøter og ved
årsmøtet hvert år. Foreldrerådet kan ta opp saker de mener er viktige når foreldrene er samlet, eller melde saker til samarbeidsutvalget. Årsmøtet er
barnehagens høyeste organ.
6
Styret er valgt av foreldrene i barnehagen. Styrets oppgaver handler i første rekke om å sikre en god drift og utvikling av barnehagen. Styret drøfter
økonomi, styring, vedlikehold, kurs, videreutdanning, samarbeid med kommunen, sikkerhet i barnehagen etc. Styret velges på Årsmøtet hvert år.
Åpningstider
Barnehagen åpner 06.45 og stenger 16.45. I juli måned er åpningstiden 07.15 - 16.15. Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften og lør-søn-og helligdager.
I romjulen er åpningstiden 07.15 – 16.15. Onsdag før påske stenger vi 16.15.
Barnehagen er også stengt 5 -7 planleggingsdager i året.
Etter barnehagens vedtekter har barnehagen 5-7 planleggingsdager hvert barnehageår. Planleggingsdagene er nødvendige for å kunne etterleve
barnehagelovens bestemmelser om at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Personalet er i nær samhandling med barna i hele
barnehagens åpningstid. Dette innebærer at mulighetene for planlegging og vurdering av barnehagens innhold er begrenset.
Ferieavvikling for barna
Barna skal ha 4 ferieuker. Ukene skal være hele og regnes pr. barnehageår. Spredte fridager regnes ikke som ferie. Fri i romjul og til påske regnes ikke som
ferie. Ferie skal meldes på forhånd. Se barnehagens vedtekter.
De ansatte
Hver base har flere førskolelærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere. Vi har også støttepedagoger, når vi har barn som trenger det. De ansatte i
barnehagen har lang og bred erfaring med arbeidet i barnehage. Vi har også et personal som har forskjellig utdanning og teoretisk bakgrunn. Dette
innebærer at vi kan bruke erfaring og kunnskaper i samarbeid med foreldre og andre. I løpet av året er det også studenter, elever og andre i praksisplass
hos oss.
Samarbeid
Barnehagen samarbeider med Skole- og barnehagekontoret i kommunen, som har et overordnet ansvar for alle barnehager i Sandefjord. Vi samarbeider
også med Pedagogisk psykologisk tjeneste(PPT), som har spesialkompetanse på en rekke områder. I tillegg samarbeider vi med helsestasjon og barnevern i
forhold til barns oppvekst, tilrettelegging av tilbud med mer, foreldreveiledning og annet.
7
Solvang barnehage
Utvikling av barnehagens drift og innhold
Solvang barnehage er et samvirkeforetak med et ideelt formål om å drive barnehagevirksomhet. Det er foreldrene til barna i barnehagen som er
medlemmer i samvirkeforetaket og dermed bestemmer over barnehagens drift og utvikling. Opprinnelig ble barnehagen bygget som en sykehusbarnehage,
med plass til barn av ansatte ved sykehuset i Sandefjord. I dag har foreldre med tilknytning til helsevesenet fortrinn til barnehageplass, dersom dette
fremgår av søknaden.
Barnehagen har holdt på med utvikling av innholdet og driften av barnehagen i en årrekke. Fra 2000 har vi hatt en leieavtale med KFUM ved Knattholmen og
reist med grupper av barn ut dit. Der har vi et eget leirsted med grillhytte. På Knattholmen får barna være med å oppleve naturen gjennom alle årstider. De
får også direkte erfaringer med livet ved vannkanten.
I 2007 ble barnehagens avdelinger slått sammen til baser, for å utnytte barnehagens rom og personalressurser. I dag har Solvang en base for barn under tre
år med plass til ca. 30 barn, og en base for barn over tre år med plass til ca 60 barn. Som følge av sammenslåingen, har vi hatt behov for en rekke
bygningsmessige endringer både ute og inne. Vi har mange rom med plass til lek, konstruksjon, spill, musikk, tegning og annet. I de fleste rom har barna
muligheter for å lukke seg inne. Da kan de konsentrere seg om aktivitetene som foregår. Vinduer mellom alle lekerom, gir muligheter for å følge med fra
utsiden og verne om de aktiviteter som foregår inne i rommene. Når vi jobber som baser, er det et poeng at man barna kan være med i ulike prosjekter som
foregår ute og inne. Det er også viktig for oss at alle barn har noen som de kan bli venner med. Derfor prøver vi å ha relativt like aldersgrupper i barnehagen.
Barnehagen har egen kokk, som lager mat hver dag. Han er flink til å utnytte råvarer i matlagingen. Vi satser bevisst på å tilføre barna det de trenger av
vitaminer, proteiner, fiber og karbohydrater. Vi lager mat tilpasset allergier og kulturer. Kokken frigjør personalet slik at de kan jobbe mer aktivt sammen
med barna.
Knattholmen som opplevelses- og læringsarena
Knattholmen leirsted eies og drives av KFUM og har et flott friareal ved sjøen. To dager i uka drar noen barn fra stor base til Knattholmen. Vi blir hentet
med taxi om morgenen og kjørt tilbake om ettermiddagen. Vi har med mat fra barnehagen. Vi har laget oss bålplass og en grillhytte og vi benytter lokalene
inne ved dårlig vær. Knattholmen gir barna muligheten til å bli kjent med og trygge i naturen. De klatrer i fjell og trær, de lærer om livet i fjæra og om
fuglene i skogen. Se leirstedets egne nettsider for mer informasjon.(Knattholmen)
8
Barnehagens dagsrytme og bemanning
Levering og henting i barnehagen
Barnehagen åpner klokken 06.45. Da gjøres det klart til frokost på liten og stor base. Noen dager kommer det mange barn tidlig og andre dager er det færre.
Våre muligheter for å ha tid til hver enkelt familie når de kommer, vil avhenge av når dere kommer i barnehagen, og hvor mange barn og personal som er
tilstede.
Enkelte barn er vant til faste rutiner, som det å sette seg å spise når de kommer til barnehagen. Andre barn er vant til at de kan komme til barnehagen på
forskjellige tidspunkt, og at det skjer ulike ting. Foreldre må vite dette slik at barna blir forberedt.
Frokosten i barnehagen avsluttes klokken 09.00. Da ryddes det for plass til andre aktiviteter. Personalet er opptatt med å hjelpe barn i lek, begynne
påkledning, eller å finne frem til ulike aktiviteter som skal skje. På denne tiden er det mange barn og personale rundt omkring i barnehagen.
Foreldre og barn som kommer midt i dette, må ta kontakt med personalet for å få sagt ”ha det” til sitt barn.
Når det er vindfullt så kjenner vi på naturkreftene!
9
Hvis barn kommer senere enn 09.30, må foreldre gi beskjed til barnehagen. Vi går på turer til biblioteket, til byen, til bugårdsparken, turnhallen og andre
steder. Vi går gjerne ca 09.30. Dersom barn kommer når vennene allerede har gått, kan det oppleves som lite greit. Det er også grunnen til at det er viktig å
forberede oss i personalgruppa når barn kommer til andre tider. Hvis deres barn skal på Knattholmen og dere kommer for sent til bussen, så må dere selv
kjøre barnet ut.
Barna blir hentet i barnehagen fra ca 14.00. Da er det fortsatt mye igjen av barnehagedagen for mange av barna. Vi skal spise ettermiddagsmat, vi har
samlinger eller lesing, vi jobber med språkgrupper og annet. Barna kan dermed være midt i lek eller opptatt med mat når dere henter. Barn kan også bli
hentet på veldig forskjellige tidspunkt. Når barna etter hvert forstår når de skal hjem, er dette med på å gi en god avslutning på barnehagedagen.
Både om morgenen og ettermiddagene er bemanningen redusert. Barnehagen har 10 timers åpningstid. Personalet må gå i ulike vakter slik at vi har flest
mulig på jobb når alle barna er i barnehagen. Ta kontakt med personalet når dere henter barnet deres. Vi er opptatt av at vi ser alle som blir hentet.
Når barnet skal til lege, på helsestasjonen, på tannlegebesøk eller annet som innebærer at dagene blir annerledes i forhold til levering og henting, er det
viktig at foreldre gir oss beskjed.
Sykdom
Når barna blir syke, er det ulike retningslinjer og skjønn i forhold til når barna må være hjemme fra barnehagen. F.eks. feber, omgangssyke, øyekatarr. Vi har
også behov for informasjon om ulike smittsomme sykdommer. Vi kan ha barn med kroniske eller alvorlige sykdommer som må holdes hjemme dersom det
er smitte i barnehagen. Foreldre må ringe barnehagen når barna er syke! Gjerne så tidlig som mulig.
Dersom barnet blir sykt i barnehagen ringer vi foreldrene. Det er først og fremst almenntilstanden til barnet som avgjør om det kan være i barnehagen. Barn
som har feber, er lei seg, er blanke i øynene, har vondt i magen eller ikke klarer å leke, gir oss indikasjoner på at barnet ikke kommer til å få en god dag.
10
Dagsrytme for stor og liten base
Stor base
Liten base
06.45 Barnehagen åpner
06.45 Barnehagen åpner
06.45 Frokost
07.15 Frokost
08.00 Påkledning for tur/Knattholmen eller
utelek
08.45 Frokosten avsluttes
08.30 Påkledning for å gå ut i liten gruppe
09.30 Prosjekter starter
09.00 Prosjekter starter
10.00
09.00 Frokosten avsluttes
Tur
Lese bøker
Utelek
Tur/utelek
2 ganger pr. mnd. Fellessamling
10.00
Vi setter i gang aktiviteter som fremmer språk,
sanseopplevelser, og som gir barna ulike
erfaringer med å gjøre noe sammen med andre
barn og voksne! Både barn og voksne påvirker
hverandre gjensidig underveis. Det skal være
moro å gjøre noe sammen!
2 ganger pr. mnd. Fellessamling
11.00 Samling for enkelte grupper
11.00 Lunsj
Vi har alltid med konkreter til samling!
11.00 Lunsj for en gruppe barn
11.45 Bleieskift og soving
I garderoben snakker barn og voksne sammen
om hva og hvordan de skal kle på seg. Vi bruker
tid sammen med barna og veileder underveis.
11
11.45 Lunsj – for en gruppe barn
11.30 Påkledning og lek eller grupper inne
12.00
Frilek for barn som har sluttet å sove
12.00 Utelek
12.30
Frilek ute/ inne
13.00 Tar opp barn etter hvert som de våkner
14.00 Vi går inn
14.15 Ettermiddagsmåltid og frukt
14.15 Ettermiddagsmåltid og frukt
14.45 Taxi fra Knattholmen kommer tilbake.
14.45
lek ute/ inne
16.45 Barnehagen stenger
15.00
Bleieskift
Vi har alltid med konkreter til samling!
15.30
16.45
Samling i vinterhalvåret
Barnehagen stenger
Dagsrytmen er en grov oversikt over hvordan en barnehagedag ser ut. Dagene er varierte og med ulike planlagte aktiviteter. Det å gjøre seg kjent med
dagene i barnehagen, gir muligheter for å gi barna det barnehagetilbudet som passer best for dem.
12
Mat i barnehagen
Organisering
Barnehagen har bygget et profesjonelt kjøkken som kan produsere mye mat. På kjøkkenet har kokken vår sin arbeidsplass. Kokken lager varm lunsj hver dag
hele uka. I 2012 og i deler av 2013, tilbød vi også salg av middag hjem. Fra sommeren 2013 har vi begynt å levere lunsj til andre barnehager i Sandefjord.
Dette vil vi fortsette fra høsten.
Kjøkkenet i Solvang skal gi noe annet og mer enn man får andre steder. Kjøkkenet kan også brukes til baking, kutting, testing av råvarer og smaksopplevelser
for barn og voksne.
Kokken vår har lang erfaring og videreutdanning i økologisk matlaging. Han bidrar til at vi kan tilby barna et sunt og variert kosthold. Barna får muligheten til
å oppleve ulike smaker og lukter, og de får kjennskap til forskjellige måter å behandle råvarer på. Kjøkkenet er en plass hvor gode samspill kan oppstå. Her
får barn og voksne muligheten til å lage, smake og gjøre seg felles erfaringer. Det vil kunne være en læringsarena hvor barna får muligheten til å utvikle både
sosiale, matematiske, språklige og kroppslige ferdigheter og kompetanse.
13
De må vente på tur, nye vennskap kan etableres og det vil være rom for gode samtaler. Vi ønsker at barna skal få oppleve mange ulike smaker, og at de skal
få et variert kosthold.
Når det er anledning skal de voksne på liten base ta med barn for å se hva kokken gjør. Ellers får barna være med å hente maten som står ferdig tilberedt på
tralla.
På stor base har barn muligheten til å være til stede på kjøkkenet under matlaging hver dag. På begge baser blir maten lagt på fat, slik at barna kan forsyne
seg selv. De må sende hverandre, sette ord på, helle vann i koppen og rydde opp etter seg.
De voksne må være tilstede under måltidet. Det er viktig at de setter seg ned sammen med barna for å kunne gi en hjelpende hånd, være en god
samtalepartner og for å skape matro.
14
Måltider
Barn som spiser forkost i barnehagen, har med egen matpakke. Frokost starter når det har kommet nok personale på jobb.
Lunsjen lages av kokken vår og serveres når basene skal spise. På stor base spiser barna i to grupper. En gruppe spiser klokken 11.00. Og en gruppe spiser ca
11.45.
Ettermiddagsmat består stort sett av litt frukt og en brødskive. Dette ordnes av personalet på basene.
Hygiene og rutiner ved mat
Barna sitter alltid sammen med personalet når vi spiser.
Til alle måltider skal barna vaske hender eller bruke håndsprit. Voksne som tilbereder mat er nøye med håndhygiene og bruker som regel engangshansker
ved tilberedning av mat.
På ekstra kalde dager ute, kan det være mer hensiktsmessig å spise mens man er i bevegelse. Dette gjelder særlig i vinterperioden på Knattholmen.
Barnehagens ute- og innearealer – Arbeid med helse, miljø og
sikkerhet
Barnehagens innemiljø og lekearealene ute
Solvang barnehage er en godkjent barnehage med et leke- og oppholdsareal på 477 kvm. Det er en veiledende norm for hvor mange barn vi kan ha i
barnehagen. I tillegg til leke- og oppholdsarealet har vi toaletter, bad, garderober, materialrom, møterom og lager.
Barnehagens utearealer er etter normen ca. 6 ganger så stort som det godkjente leke- og oppholdsarealet.
15
Solvang barnehage er en foreldredrevet barnehage, som har satset mye på å ha gode og trygge omgivelser for barna i barnehagen. Foreldre har fra starten
bidratt på dugnader og i barnehagens styre, slik at barnehagen fremstår som en moderne og sikker barnehage.
Arbeid med helse, miljø og sikkerhet
Alle barnehager og skoler skal arbeide aktivt med helse, miljø og sikkerhet i barnehagen (HMS). Se forskrift om miljørettet helse i barnehager og skoler:
http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-19951201-0928.html
I forskriftens § 1 står det.
”Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og
miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.”
Kommunen har ansvar for å følge opp at barnehagene har egnede internkontrollrutiner og at barnehagen dokumenterer hvordan de arbeider med dette
området. Etter § 4 i forskrift om miljørettet helse har daglig leder ansvar for å påse at bestemmelsene i forskriften følges opp. Barnehagens eier skal påse at
det er etablert et internkontroll system.
Barnehagen blir også kontrollert av kommunen i forhold til HMS arbeidet. Barnehagemyndighet og seksjon for miljørettet helse, foretar tilsyn i barnehagen.
Dersom det i slike tilsyn blir avdekket manglende rutiner eller andre avvik, gir kommunen pålegg om å utbedre manglene. Vi har også tilsyn av brannvesen
og mattilsyn.
Daglige rutiner:
Sjekke uteområdet før barn og voksne skal ut: Sjekke for farlige gjenstander (Sprøyter, stein, farlige gjenstander, lekeapparater.) Notere avvik, fjerne
gjenstander som representerer en særlig risiko.
Notere avvik i barnehagens innvendige lokaler. Feil eller mangler rapporteres. Feil eller mangler som representerer en umiddelbar risiko – utbedres
omgående. Når avvik utbedres av eksterne leverandører, følger det alltid med dokumentasjon.
Periodiske rutiner
16
Verneombud og daglig leder går gjennom barnehagens bygg og uteområder – vurderer generell risiko, behov for utbedringer, brannsikkerhet,
rømningsveier. Det blir laget rapporter og planer for utbedring.
Barnehagen har planlagte rømningsøvelser med barna hvert år. Vår og høst – Barn og voksne evakuerer bygget, går til avtalte møtepunkt, gjennomgår
oppmøtelista, bygningen gjennomsøkes.
På Knattholmen er det egne nødplaner – dersom barn blir borte, ved brann eller ulykker etc.
Generelt om sikkerhet knyttet til aktiviteter utenfor barnehagen




Foreldre gir tillatelse til at barnehagen kan ta barna med i taxi/buss.
På skøyteturer og ved bruk av sykkel, er hjelm påbudt.
Når barn- og voksne går til brygga, paddedammen og på svaberg, har barna på redningsvest. Enkelte turer i fjæra er uten redningsvest.
Når barna skal ut på utelekeplassen, skal det alltid være en voksen med. (Foreldre har gitt skriftlig tillatelse til at de eldste barna kan være ute noe
tid alene)
Rutiner når barn skader seg.
Personalet skal registrere alle skader. Det noteres hvor skaden har skjedd, hendelsesforløp, hvem som var til stede og hva slags type skade.
Skadene blir arkivert. Daglig leder og verneombud har ansvar for å gjennomgå skadene og forsøke å se om det er enkelte skader som opptrer hyppig eller
om det er særskilte områder i barnehagen som har en høyere skadefrekvens. Vi lager eventuelt tiltaksplan.
Personalopplæring
Barnehagen gjennomfører brannøvelse hvert annet år sammen med brannvesen. Barnehagen gjennomfører livredning hvert annet år sammen med
helsepersonell. De som har hovedansvaret for barnegruppa, som drar til Knattholmen, sertifiseres i livredning hvert år. Nye medarbeidere får opplæring i
sikkerhetsrutiner av verneombud så raskt som mulig etter at arbeidsforholdet tar til.
Annet HMS arbeid
Verneombud, daglig leder og assisterende styrer deltar på verneombudskurs. Barnehagen har avtaler for periodisk kontroll av elanlegg, brannalarmanlegg,
ventilasjon. Lekeplasskontrollen (Nokas) utfører sjekk av uteområdet og lekeapparater hvert år. Det utarbeides avviksrapporter som beskriver feil og
17
mangler. Feil som representerer en høy risiko blir notert spesielt. Ellers kan rapportene også inneholde anbefalinger. Ved utbedringer og vedlikehold,
vurderer daglig leder ulike risikofaktorer i forbindelse med endringer av bygg eller uteområdet. Vurderinger blir gjort sammen med det firmaet som skal stå
for arbeidet. Styret er også med og tar stilling til risikofaktorer.
HMS arbeid er et arbeid under kontinuerlig utvikling. Det er aldri slik at man blir flink nok eller blir ferdig utlært. Vi forsøker hele tiden å ha et personale som
er opptatt av å bli enda bedre. Ved behov må vi endre på rutinene våre.
Barnehagens innhold
Barnehageloven og rammeplan for barnehagen
Innholdet i barnehagene er bestemt gjennom lov og forskrifter. Barnehageloven fastslår at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Ӥ 2. Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og
kulturelt fellesskap.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og
ferdigheter.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.”
Denne bestemmelsen betyr at barnehagens personale må jobbe for å planlegge et innhold som skal ivareta alle barna i barnehagen. Lek, opplevelser og
aktiviteter er viktige for at barna hos oss, både skal oppleve trygghet, mestring, utfordring og læring. Leken har alltid vært viktig i barnehagen. I leken finner
barn venner, de får trening i sosiale ferdigheter og konfliktløsning og de får tatt i bruk fantasi og kreativitet. Lek har blitt vurdert forskjellig til ulike tider.
Tidlige teorier om lek, la vekt på at barn tilegnet seg ferdigheter som de ville ha bruk for når de ble voksne. Senere teorier har lagt vekt på at barn gjennom
lek kan bearbeide opplevelser, inntrykk og erfaringer. I dag ser vi også leken som viktig for hele barnets utvikling og læring. Lek kan inspirere til å prøve ut
18
kroppslige aktiviteter. Det kan gi trening i konfliktløsning og man kan få testet egne grenser. I en verden som etter hvert har gjennomregulert barns hverdag
og oppvekst, er det mer viktig enn noen gang at barnehagen kan gi barn mulighet til å bli kjent med seg selv og se seg selv i relasjon til omgivelsene.
Opplevelser og aktiviteter bidrar til at barn får utvidet sine erfaringer. Solvang barnehage har mange muligheter til å gi barna opplevelser og aktiviteter
sammen med andre. Det kan være på turer, når vi har fellessamlinger, ved å lage ting sammen eller når de gjør ulike oppgaver. Vi mener det er viktig at
barna får mange og ulike erfaringer i barnehagen. Dette legger rammeplan for barnehagen også opp til. Barnehagen skal jobbe med syv ulike fagområder
sammen med alle barn fra de er ett til de er seks år.
Prosjektarbeid:
Prosjektarbeid er å jobbe mot et bestemt mål innenfor en gitt tidsramme. Normalt foregår prosjektarbeidet i grupper. Det er også et poeng med vurdering
av prosjektet, når det er ferdig. Vi viser gjennom årsplanen at vi har mange mål for barna. Målene er knyttet opp mot barnehageloven og rammeplan for
barnehagen og gjelder hvert enkelt årskull av barn i barnehagen. (Ingeberg, 2009; Kunnskapsdepartementet)
Fra 2006, har barnehagen vært administrert under kunnskapsdepartementet. Dette har synliggjort at barnehagen naturlig hører inn sammen med skolen
som en lærende arena. I skolen har man delt opp læringen i enkeltfag som kunst og håndverk, norsk og matematikk. I barnehagen har vi fagområder som
skal skape sammenheng med skolens fag, og dermed danne et felles læringsgrunnlag for barna. I barnehagen er prosjekt en arbeidsmetode. Når vi jobber
med prosjekter kan flere fagområder høre naturlig inn.
Prosjektarbeid kan deles inn i tre faser. Opplevelsesfasen, undersøkelsesfasen og refleksjonsfasen. Personalet kan stille spørsmål, invitere til å prøve ut eller
å kjenne på eller oppdage noe i den første fasen. Her kan vi som voksne også gå inn som forskere sammen med barna og oppdage noe på nytt. I den andre
fasen kan barna være opptatt av å forstå noe, få til noe eller å skape sammenheng med noe annet. I denne fasen kan det være viktig for barna å finne ut på
egen hånd. I den siste fasen kan de voksne stille spørsmål ved de aktivitetene de har vært sammen om. (Jansen, 2008)
Et prosjekt, kan vare kortere eller lengre perioder i forhold til hva vi skal holde på med. Et prosjekt hvor målet er å sortere gjenstander etter farge, kan vare
en time, mens et prosjekt om skulpturer i byen vår, kan ha med mange aktiviteter som fotografering, maling, arbeid med materialer som stein, sand eller
annet. Det er opp til hver enkelt av personalet å planlegge for varierte prosjekter og aktiviteter hele året. I perioden august – september kommer vi til å
legge opp til en rekke aktiviteter for å se hvilken interesse, erfaring og motivasjon, barna har på områder som motorisk utvikling, lek, og sosial kontakt. Det
er skrevet mye om prosjekt, temaarbeid og verkstedspedagogikk, som kan brukes som kilder for videre lesning (Jansen, 2008; Jansen & Tholin; Trageton,
1995)
19
Personalet har ukentlige møter der vi diskuterer hva barna leker og er interessert i. Personalet kommer med ideer til innhold de ser at det er behov for å
sette i gang med eller legge til rette for. Vi bruker skriftlige planer blant annet for å kunne sikre progresjon, variasjon og utvikling. I gjennomføringen av
prosjekter, skal personalet ta med barnas tanker, innspill og vurderinger jmf. barnehagelovens § 3. Didaktisk planlegging er en nødvendighet og
kompetanse knyttet til planlegging handler om å kunne finne nye løsninger slik at våre planer er til det beste for barna hos oss og beskriver det vi gjør i
barnehagen(Gunnestad, 2007)
Planlegging, vurdering og dokumentasjon i Solvang
Planlegging er viktig for å kunne synliggjøre hva vi gjør i barnehagen fra uke til uke. Planleggingen skal også hjelpe til med å få oversikt over det vi holder på
med fra dag til dag. I barnehagen er det en rekke forhold vi må ta hensyn til når vi planlegger, som hvilke rom vi har, hvor store grupper av barn vi tenker å
ha med på prosjekter, årstider, antallet personalressurser, tid til gjennomføring av prosjekter og dokumentasjonsform for det enkelte prosjekt. Foreldre får
ukeplaner hvor de kan følge med på de aktivitetene vi har planlagt i barnehagen.
Vi legger til rette for varierte aktiviteter hvor vi utfordrer sanser, bevegelse, språk og tenkning.
Sanseaktiviteter kan være noe vi tar på, smaker, lukter og hører.
Språklige aktiviteter kan være at barn oppmuntres til å fortelle, dikte historier og lese bøker sammen med oss.
Tenkning kan være å gjøre oppgaver, der de må koble erfaringer, opplevelser og fantasi, og samarbeide for å finne en løsning
Når vi arbeider med prosjekter kan det handle om de små aktivitetene. Det å være sammen med barn omkring et prosjekt er en kunst, hvor voksne kan gi
barn muligheter til å forme prosjektene videre.
Overganger. Fra det første møtet med barnehagen og frem mot
skolestart
Når barnet begynner i barnehagen
Det å begynne i barnehagen er en overgang fra å være sammen med mamma, pappa, eller andre, til å bli inkludert i et fellesskap med mange barn og
voksne. Barnet blir en del av en gruppe.

De første dagene i barnehagen har barnet kortere dager. Tilvenningen skjer gradvis.
20





Barnet får en voksen kontaktperson som har hovedansvaret den første tiden. Denne personen blir det første bindeleddet mellom barnet/foreldrene
og barnehagen. Kontaktpersonen har en dialog med foreldrene om hvor lange dager barnet bør ha i starten.
Barna får sin faste plass i garderoben, egen skuff på stor base, og egen bleieskuff på liten base. På garderobeplassen setter vi opp et skilt med
barnets forbokstav/navn, hvilket språk barnet snakker, land og flagg. Videre skal det stå ”Hei” og ”Ha det” på det språket som barnet bruker
hjemme. Vi ønsker å tydeliggjøre at det finnes forskjellige språk. Disse skiltene settes opp i løpet av høsthalvåret.
Kontaktpersonen har førstegangssamtale med foreldrene i løpet av de første dagene i barnehagen. Der utveksles viktig informasjon om barnet,
familien og barnehagen. Vi trenger adresser, telefonnummer til foresatte og andre som kan hente barnet, epostadresser og fødselsnummer på barn
og foresatte
Personalet går med navnskilt de første ukene.
Liten base har grillfest for foreldre, søsken og barna i løpet av de første ukene. Stor base inviterer til søndagstur på Knattholmen tidlig på høsten.
Invitasjonen til Knattholmen gis ut til alle med barn i barnehagen og til personalet. Her får dere mulighet til å se naturområdet vi bruker sammen
med barna.
Forventninger til foreldre:



Snakk positivt om barnehagen.
Snakk positivt om de andre barna og ansatte.
Hold deg oppdatert: Les ukeplaner, beskjeder, årsplan og mail.
Dette er viktig for oss når barnet begynner i barnehagen:






Barna skal bli trygge på både de voksne og barna i barnehagen
Barna skal bli trygge på arealene inne og ute
Barna skal bli kjent med, og trygge på å være på Knattholmen (gjelder stor base)
Barna skal bli kjent med rutinene i barnehagen
Vi legger forholdene til rette slik at barna har andre å leke med. Her vil den voksne være hjelpende og støttende dersom det trengs. For
eksempel ved å være med i leken, eller å danne lekegrupper. Lekegruppene vil variere i størrelse, ettersom hvilke behov barna har. Det vil
legges til rette for lek som tar utgangspunkt i barnas interesser, eller som gir nødvendig læring for barna.
Alle barn skal finne en eller flere de vil leke sammen med.
21
Vi starter opp med aktiviteter og rutiner med en gang barna begynner i barnehagen. Vi jobber med overgangssituasjonene og å skape en dagsrytme som er
kjent for barn, foreldre og hele personalgruppa. Personalet er forberedt på det som skjer, og følger opp avtaler og rutiner.
Fra liten til stor base
Det siste året barna går på liten base, deltar de i en treårsgruppe. Denne gruppa starter opp i løpet av uke 38, og gjennomføres to ganger pr uke.
Pedagogene på basen lager en plan for gruppa, innholdet skal være planlagt og spesielt tilrettelagt for de eldste på basen. Eksempler på aktiviteter kan
være; samlinger, matematikkaktiviteter, lære om farger, spillegrupper og turer. I forhold til matematikk har vi leker og aktiviteter der vi har fokus på tall,
størrelser, sortering, og vi spiller ulike spill. I samlingene har vi sanger, rim og regler, vi dramatiserer og vi leser litt mer avanserte bøker. Vi setter også opp
selvstendighetsmål for barna. Det kan for eksempel være å ta på seg skoene selv, eller å klare å klatre opp på huska uten hjelp.
I løpet av høsten drar de eldste barna fra liten base ut på Knattholmen. De reiser i små grupper sammen med to voksne. Dette gjennomfører vi utover
høsten til det blir for kaldt i været. Vi legger vekt på at uteliv og turer skal være positivt for barna.
Vi begynner tidlig å jobbe med overgangen fra liten til stor base. Allerede på høsten har de eldste på liten base noen aktiviteter sammen med gruppe rød på
stor base. Det kan være aktiviteter som baking, hinderløype eller frilek. Gruppe rød er barn som gikk sammen på liten base året før og som kjenner barna
som kommer fra liten base.
Målet med disse aktivitetene på tvers, er at barna fra liten base gradvis skal bli kjent med og trygge på arealene, de ansatte og barna på stor base. Det er
også et mål at barn og ansatte fra stor base, skal bli kjent med barna fra liten base, før de flytter over.
De eldste barna fra liten base har aktiviteter sammen med barna i gruppe rød gjennom hele våren.
I begynnelsen av januar har 2-3 voksne fra hver base et møte, hvor de legger planer for ulike aktiviteter på tvers av basene.
Aktiviteter hvor liten og stor base er sammen
Forslag til aktiviteter på tvers:




Bake sammen til jul(pepperkaker eller sandnøtter)
Bake rundstykker el. og spise sammen
Utelek
Hinderløype i Fellesrommet
22





Maling ute
Kjøkkenhagen/plante eller så
Turer
Trille hverandre i dukkevogner
Lage hytter
Stor og liten base bygger opp kjøkkenhagen sammen. De handler inn, sår, planter ut, vanner og luker. Om høsten sanker barn og voksne, på begge baser, inn
grønnsaker, som vi spiser i barnehagen. Her er det viktig at voksne er bevisst på å bruke språket. Det er mange nye begreper som er med på å berike språket
til barna.
I slutten av april/begynnelsen av mai har den samme gruppe voksne et møte hvor de setter sammen fadder og fadderbarn.
I mai/juni har vi fadderturer til Knattholmen og andre steder i nærmiljøet, f.eks. Briske. I august og september drar fadder og fadderbarn på fadderturer til
Knattholmen. Her viser fadderen fadderbarnet sitt rundt på Knattholmen.(les mer om dette nedenfor)
De barna som skal over til stor base bør også komme på besøk i uformelle situasjoner som f.eks. i utelek og frokost. Barn fra stor base kommer også på
besøk til liten base. Begge baser har ansvar for dette.
Avslutning på liten base
Treåringene på liten base deles inn i smågrupper og reiser på togtur til Tønsberg i mai/juni. Disse turene markerer avslutningen på liten base. Etter
sommeren begynner barna på stor base.
Velkommenfest på stor base
Barna på stor base er delt inn i gruppe etter alder. Når barna begynner i en ny gruppe i august har vi en ”velkommenfest” den første uka. Da lager vi for
eksempel muffins eller pannekaker med fargene til gruppene. (Rød, blå eller gul)
Fra barnehage til skole.
Barn, foreldre, skole og barnehage har mange forventninger til hva som skal skje i barnehagen det siste året. Barna skal i større grad få ansvar for seg selv og
andre barn. Vi må gi andre og flere oppgaver til de eldste barna, og det forventes at de kjenner rutiner og regler i barnehagen. Vi forventer at de kjenner til
23
dagsrytmen, at de f. eks vet hva som skal skje etter rydding, samling osv. Vi forventer også at de kjenner til regler i barnehagen som f. eks hvor det er lov til å
gå og ikke gå og hvordan de skal være mot hverandre. Vi jobber selvfølgelig med rutiner og regler gjennom alle årene i barnehagen, men det siste året
forventer vi at de kjenner godt til rutinene og reglene i barnehagen.
De eldste barna i barnehagen har sin egen plan
I følge rammeplanen skal alle barnehager ha en plan for overgangen barnehage- skole. Denne planen skal være ferdig senest 20.september. Denne planen
skal si noe om hovedmål og innhold. Pedagogen som har hovedansvaret for skolegruppa har ansvaret for å skrive planen sammen med
baseleder.(Kunnskapsdepartementet, 2006b)
I begynnelsen av september og i desember skal de som har hovedansvaret for skolegruppa og baseleder ha et møte hvor de legger grovplan for innholdet
for hvert halvår.
En dag i uka har de eldste barna en skolegruppe, hvor de har skoleforberedende aktiviteter. I skolegruppa og ellers i det daglige jobber de med følgende
områder:
24
Selvstendighet
Når barnet begynner på skolen bør de kunne kle på seg, holde orden på tingene sine og klare seg selv på do.
Vi jobber med et ”selvstendighetsmål” hver måned, som for eksempel «å klare å få strikken på» under støvlene.
Vi jobber også med å ta imot flere beskjeder og å utføre dem i praksis, som f.eks.” Nå skal du hente skoleboka og sette deg på plassen din”. Videre jobber vi
med at barna skal gjøre det som blir forventet av dem.
Tall, tallbegreper, mattematikk
Vi ønsker at barna skal få en begynnende forståelse av de matematiske begrepene som tall, mengde, former, symmetri, størrelse, sortering, likheter,
ulikheter, avstand, tid og måleenheter. Eksempler på dette kan være oppgaver hvor de skal fargelegge den største bilen, sette ring rundt alle trekantene
eller lager tall med pinner eller kroppen sin. Dette gjør vi blant annet i samlinger, i skolegruppa, på Knattholmen og i de daglige situasjonene.
De ansatte må være bevisst på å bruke sitt matematiske språk og stille spørsmål istedenfor å gi svaret, f.eks. når vi lager «vinteris» på Knattholmen. ”Vi skal
ha 10 egg i eggedosisen, nå har vi puttet opp i 5, hvor mange har vi igjen?”
Nysgjerrighet
Vi forsker/undrer oss sammen med barn for eksempel gjennom ulike naturforsøk og eksperimenter. Vi undrer oss sammen om fenomener i naturen, for
eksempel over hvor mange ben har en edderkopp, hva spiser maurene? Hva skjer når vi putter en pakke mentos i Cola? Hva skjer når vi tar med snø inn og
lignende? Dette skjer både spontant og i planlagte situasjoner. Her må også de voksne være bevisst sin rolle som språkmodell, stille spørsmål til barna, få
dem til å undre seg, bruke språket og prøve ut og se hva som skjer.
25
Vi øver på at barna skal holde konsentrasjon over tid. Dette jobber vi med hele tiden, men det siste året forventer vi at de skal holde konsentrasjonen i en
lengre periode. (30- 40 min for eksempel i en samling eller måltid.)
Selvhevdelse
Barna skal øve seg på å stå foran i små og store grupper. Dette kan for eksempel være å spille teater, være i fokus i bursdagssamling, presentere noe vi har
jobbet med eller holde en samling for andre. I tillegg til dette skal gruppe gul ha med seg en gjenstand hjemme ifra. Her må også voksne være bevisst sin
rolle som språkmodell, ha en samtale rundt gjenstanden sammen med barna og stille de rette spørsmålene slik at barna selv får mulighet til å fortelle om sin
gjenstand. Vi stiller åpne spørsmål som for eksempel; Hva er dette? Hvor fant du det? Hva er den blitt brukt til? Gjenstanden skal vises frem i samling og/eller skolegruppa utover året.
Vi ønsker at barna skal bli kjent med enkle trafikkregler og ulike trafikkskilt. Vi går på tur i nærmiljøet og ser på ulike skilt. Vi bruker også noe av materialet til
Trygg trafikk. Vi snakker om skiltenes form og hva de betyr for oss.
Skolebesøk
På våren leier vi buss en hel dag og reiser rundt til alle skolene vi har skolestartere til. Barna får på denne måten vist frem skolen sin til de andre i gruppa. Vi
prøver også å få til en avtale om å besøke førsteklasse på en av skolene.
26
Avslutninger for skolestarterne


Togtur til Tønsberg hvor vi besøker Slottsfjellet i mai/juni.
Overnatter på Knattholmen den siste uken før St. Hans. Alle barna i gruppe gul, og de voksne som har fulgt barna gjennom hele året, overnatter da i
en av hyttene på Knattholmen. Vi bader, griller, leker og koser oss. Dette pleier å være noe barna ser frem til og en fin avslutning av årene i
barnehagen og på Knattholmen.
Pedagogene som skal ha foreldresamtale med skolestarterne, skal på foreldresamtalen på våren fylle ut skjemaet ” Informasjon om skolestarteren fra
foresatte og barnehage til skolen/SFO ” sammen med foreldrene. Disse skjemaene skal sendes de ulike skolene innen 1.mai.
Pedagogene som har ansvar for skolestarterne, eller baseleder har ansvar for å formidle informasjon til den enkelte skole, dersom barnet har behov for
noe ekstra utover det som kommer frem på skjemaene.
Forslag til kilder:
Strandberg: Vygotskij i praktiken. (Strandberg, 2006)
Førskolelærerens handlinger og barns språklige deltagelse i prosjektsamtaler (Jansen & Tholin)
Fischer/Madsen (Fischer & Leicht Madsen, 1984, 2002; Leicht Madsen, 1988)
Gopnik,Meltzoff, Kuhl: Med fokus på hvordan barn lærer, hjerneforskning,. (Gopnik, Kuhl, & Meltzoff, 2002)
Dewey: (Dewey, 2008a, 2008b)
27
Barns rett til medvirkning
Definisjoner av medvirkningsbegrepet og lovgrunnlag
Det er mange synonyme ord for medvirkning. For eksempel bidra, delta, ha en finger med, assistere, ha innflytelse på, spille en rolle, opptre, hjelpe og
påvirke. Alle synonymene peker på deltakelse i en eller annen variant, uten at en har det fulle ansvaret alene. Dette leder oppmerksomheten mot at
det er «sammen med noen andre» eller «i et fellesskap» at medvirkning skjer.
Retten til medvirkning er en presisering av at barn på samme måte som andre, har rett til aktiv deltagelse i vårt demokratiske samfunn. Barnehageloven
presiserer dette på følgende måte:
Ӥ 3. Barns rett til medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”(Kd 2005,Barnehageloven)
Retten til medvirkning står ikke i et motsetningsforhold til det å planlegge for et innhold i tråd med rammeplanens fagområder, eller å iverksette prosjekter
med ulikt innhold i barnehagen. Retten til medvirkning må også sees i lys av de regler og rutiner som binder barnehagen sammen.
28
Innfallsvinkler i arbeidet med medvirkning
Når vi er i aktivitet sammen med barna, er det viktig at barna kan bruke sine erfaringer og kunnskaper, motivasjon og nysgjerrighet til å komme med ideer,
forslag, eller å jobbe med materialer ut fra sin forutsetning. Gjennom varierte og planlagte aktiviteter, møtes barn og voksne med en likeverdig rett til å ta i
bruk seg selv i møtet med de andre. Medvirkning kan sees både som en rett, men også som en plikt til å være aktivt handlende.
Den amerikanske filosofen Hannah Arendt beskriver det slik: ”Ethvert nytt barn representerer en ny begynnelse”. Dette er en synliggjøring av at våre barn
trenger andre kunnskaper, ferdigheter og holdninger, enn det vi selv har, for å kunne utvikle verden videre. I dagens samfunn er det viktig at vi ikke
overforbruker ressurser som er tilgjengelige og at vi kan leve sammen, uavhengig av kjønn, etnisitet, alder og funksjonsnivå.
Både foreldre og personal må legge til rette for en barndom som gir barn tilstrekkelig mulighet til å bli kjent med seg selv, sine egne muligheter og
begrensninger. Den voksne generasjonen kan overføre verdier som respekt, likeverd, utvikling og solidaritet. Dette er verdier som vi har tro på at barna vil
trenge i sitt eget liv. Vi må også ha tro på at barn har bruk for de kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som er nedfelt i rammeplan for barnehagen.
For oss er det viktig å kjenne til at det er mange teoretiske og praktiske perspektiver, på medvirkning, og at vi kan formidle dette gjennom vår konkrete
barnehagehverdag.
Gjennom våre aktiviteter og prosjekter, håper vi å oppnå at alle barn og voksne er aktive deltagere, slik at hvert enkelt individ kan føle at det har en
betydning. Vi tror det er viktig at barn får delta, og da må vi arbeide med aktiviteter og prosjekter i avgrensede grupper. Dette innebærer at barn er med på
forskjellige aktiviteter, med ulike grupper av barn, og at alle barn ikke er med på de samme aktivitetene/prosjekter.
Ved spontane aktiviteter, som for eksempel plastelina, tegning, klipping, perling og lignende, kan det lett bli for mange rundt bordet. Det er viktig at vi
regulerer antall barn i forhold til de aktivitetene vi er i gang med, slik at den blir meningsfull og god, for både barn og voksne.
Medvirkning skjer gjennom aktiv handlig og dette kommer til uttrykk gjennom måten vi kommuniserer med omverdenen på.
”Språk kan være verbalt og nonverbalt. Vi uttrykker oss gjennom kroppsspråk, mimikk, lyder og ord.
Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.” (Kunnskapsdepartementet, 2006a kap 3.1)
29
”Medvirkning vil si at vi lar hvert enkelt barn være synlig slik det er og med de behov det har, i den sammenheng det har havnet opp i. Medvirkning
er å være med, - med hele seg”. (Nuria Moe)
Alle barn kommuniserer med sin omverden. Det å oppmuntre barns kommunikasjon gir dem en mulighet til aktiv handling sammen med andre.
Ved aktiviteter kan det være mye medvirkning barna imellom også. De inspirerer hverandre, lærer av hverandre og deler av sine erfaringer med hverandre.
Vi må ikke undervurdere hvor viktige barna er for hverandre. De betyr mye for hverandre, og barna er som oss voksne, – noen betyr mer enn andre!
Det synes f.eks. når barna trøster hverandre, når de hjelper hverandre, når de hermer etter hverandre, eller når de leker med hverandre – da påvirkes
samspillet mellom de som deltar.
Det er viktig at vi voksne har noe å by på. Vi må involvere oss, vise engasjement og interesse. Det vil si at vi må ha ”det grønne lyset på”, vi må være
tilgjengelige! Videre er det viktig at vi kan by på noe i tillegg til oss selv. Det kan for eksempel være forskjellige aktiviteter, sang, rim og regler, musikk, teater,
samling, bøker etc.
Når vi lar barna se hvor leker, materiell og utstyr er, blir det lettere for barna å be om det de vil ha. De skal vite at det er brettspill i skapet og at det er
instrumenter i kassa på musikkrommet.
Det er viktig at vi verner om andres samspill, både mellom barn, barn og mellom barn, voksne. Vi voksne må gi hverandre tid til å kunne involvere oss med
barna i gruppe og enkeltbarn.
Organisering av voksne som fremmer medvirkningen i barnehagen
I vår planlegging ser vi at det er viktig å ha tilgjengelige voksne som ikke har faste oppgaver. Dette kan gi mulighet til å trå til for barn og voksne der det er
behov. Voksne kan ta med seg barn i lek/aktivitet, sitte på utsiden og se på barnas samspill, finne frem utstyr det er behov for, eller være sammen med barn
som har et særlig behov for det. I Solvang barnehage kalles slike voksne for ”fristilte” voksne.
Foreldre og personal kan være opptatt av å skjerme barn for konfliktfylte situasjoner, eller å komme i gang med det vi har planlagt. Dette kan bryte inn i
barnas opplevelser og erfaringer i de situasjonene de er. Voksne bør ta ansvar for å klare å lese de mange situasjonene som er ”i spill”, og vurdere hvordan
vi skal motivere og engasjere barna til å være med på andre aktiviteter.
30
Fortelling fra praksis:
Vi er på tur og ser på småkryp. Ole er ikke interessert, men står og kikker gjennom gjerdet. En voksen går bort og hører at han sier samme ”ord” om
og om igjen. Etter en stund oppfatter den voksne at han sier ”tilhenger”. Det står nemlig er stor tilhenger på parkeringsplassen. Senere snakker Ole
og voksne ofte sammen om tilhengeren når de ser på bilder eller er på tur.
Måltidet som eksempel på hvordan medvirkning påvirker arbeidet i barnehagen
I alle måltidsituasjoner ønsker vi å få til at barna får medvirke mest mulig. Vi legger maten på i små fat, slik at barna kan sende mat til hverandre og forsyne
seg selv. Melk og vann skal være i små mugger, slik at barna behersker å helle drikke til seg selv og andre. Vi ønsker å få til matsituasjoner der barna får
muligheter til å snakke seg imellom og sammen med voksne. Personalet har ansvar for at måltidet blir rolig og at barna får en hyggelig matsituasjon, der
samtaler og god mat blir verdsatt! Vi ser det som viktig at vi sitter sammen når vi spiser og at det er ro omkring situasjonene slik at alle har mulighet til å
delta i den språklige samhandlingen.
Vi ønsker å fremme språklig samhandling og kommunikasjon
Det er viktig at vi til enhver tid har fokus på den situasjonen vi er i.
 Under måltidet snakker vi om opplevelser vi har hatt med et eller flere barn rundt bordet. ”Husker dere i går da vi var på bondegården? Da var det
en geit som spiste opp brødskiva til Ole!”. Vi spør og oppfordrer barna til å be hverandre om hjelp. Vi setter navn på pålegg og det som skjer.
 Når det er bleieskift så kommuniserer med barna. Vi bruker rim og regler, benevner kroppsdeler osv.
 Når vi er på Knattholmen eller på andre turer så snakker vi om det som skjer her og nå. Det er viktig at vi stadig ”gjenkaller” det som har skjedd, og
som er positivt.” ”Husker du i stad da vi var ute og du gav Helge en god kos?” ”Husker du når du hjalp Håkon med å ta på skoene?” ”Husker du i
går da du gav Mette fart på huska?”
Det er viktig at vi gjenkaller barnets medvirkning. ”Det var fint at Thea sa at vi skulle lage grøt i dag, - for den grøten var jammen god!” På denne måten
gjør vi barna synlige for hverandre og for oss voksne. Det er også viktig at barnet føler at det har noe å bidra med.
31
Observasjon og kartlegging
«Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og
danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til
barnas beste.» (Kunnskapsdepartementet, p. 33)
Barna har ulike behov for tilrettelegging. For å avdekke disse behovene, starter vi barnehageåret med å legge til rette for aktiviteter, slik at vi kan observere
og kartlegge barns sosiale, kognitive, språklige og motoriske ferdigheter. Ut fra disse observasjonene kan vi planlegge for et innhold i barnehagen, der vi
sikrer god utvikling og progresjon for det enkelte barn. Dersom det skulle vise seg at noen barn trenger ekstra tilrettelegging, kan vi også tidlig i
barnehageåret søke råd og hjelp fra andre instanser, eller for eksempel melde opp barnet til ppt, i samarbeid med foreldrene.
Sosiale ferdigheter:
Barns sosiale ferdigheter handler om å kunne være sammen med andre barn og voksne. Barna må ha evne til å leke og samhandle, og de må kunne
innordne seg de normene og reglene som gjelder for de miljøene de ferdes i. Barnehagen er en viktig arena og møteplass, for her møter barn andre barn og
voksne i ulik alder, med ulike roller, erfaringer og egenskaper. Personalet i barnehagen må være tydelige, og vi har en avgjørende rolle som veileder og
tilrettelegger, slik at barna får være i samspill med hverandre. Vi må kunne veksle mellom en aktiv og passiv rolle. Det vil si, observere, tilrettelegge, komme
med innspill eller være deltagende i lek, aktivitet og samspill.
«Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personalet er
nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial
kompetanse.» (Kunnskapsdepartementet, p. 33)
«Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i
samspill med hverandre og med voksne.»……… Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.»
(Kunnskapsdepartementet, p. 34)
Kognitive ferdigheter:
Barns kognitive ferdigheter handler om barnas evne til å tolke og forstå verden rundt seg. Utvikling av barnas kognitive ferdigheter er viktig for at barna skal
kunne gjøre erfaringer og sanseinntrykk om til læring. De skal forstå hva som er forventet av dem i ulike situasjoner og etter hvert skal de kunne resonnere,
tenke logisk og kunne tolke symboler, som for eksempel skriftspråk.
32
Språklige ferdigheter:
Det er viktig for barnas lek og samhandling at de språklige ferdighetene utvikles. Barna trenger å forstå og kunne uttrykke seg for å kunne kommunisere.
Vi observerer og gjør oss kjent med barnas språk og språkforståelse, gjennom lek og samtaler med barna. Praksisfortellinger kan være en god støtte for å
observere barnas språk (Birkeland, 1998).
«Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et
budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig
språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling
av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger.» (Kunnskapsdepartementet, p. 21)
Motoriske ferdigheter:
I starten av barnehageåret legger vi til rette for mange og varierte motoriske aktiviteter. Da har vi mulighet for å observere hva barna kan og eventuelt hva
de strever med. Å sikre en god motorisk utvikling for barna, hjelper dem å beherske egen kropp og bli selvstendig, ved at de for eksempel klarer å kle på seg
selv. Vi forsøker å planlegge for motoriske aktiviteter som barna mestrer og som de blir motivert og inspirert av. Vi ønsker at barna skal bli inspirert av
hverandre og av voksne. Voksne og barn skal ha det gøy sammen!
Motoriske aktiviteter kan være: hinderløype, fotball, hoppe lengde i sandkassa, leke «Trollmannens hatt», som handler om at barna blir tryllet til ulike dyr
og så imiterer barna dyra osv.
«I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i
hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet
lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange
områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial
kompetanse.» (Kunnskapsdepartementet, p. 22)
33
Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til at barna møter en verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet
Arbeidsmetoder
”( ….)Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Gjennom arbeid med
nærmiljø og samfunn skal vi bidra til at barna skal bli blir kjent med samfunnet gjennom
opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. De skal oppleve at vi tar like mye hensyn til gutter og
jenter, utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett og bli kjent med at samene er
Norges urbefolkning. Videre skal barna få kjennskap til de ulike kulturene som er
representert i barnehagen. ”(Kunnskapsdepartementet, p. 47)
 Turer i nærmiljøet til Bugården,
Kollen, Knattholmen og Ekeberg
 Skolestarterne besøker skolene
de skal begynne på.
 Barna får møte ulike kulturer
gjennom sanseinntrykk og
aktiviteter.
Nærmiljøet til Solvang barnehage: Solvang barnehage er en sentrumsnær barnehage, hvor
nærmiljøet har mye å tilby. Både stor og liten base skal bruke nærmiljøet aktivt. Bruken vil variere
mye i forhold til årstidene. Vi skal gi barn impulser og opplevelser fra nærmiljøet og bruke dette i
videre arbeid. Ved for eksempel en tur hvor skulpturer har vært i fokus, kan man bearbeide inntrykk ved å la barna tegne, male, ta bilder, lage historier,
forme i leire osv.
Knattholmen er en naturlig del av barnehagens nærmiljø. To dager i uka drar noen barn fra stor base til Knattholmen. Innholdet på Knattholmen planlegges
for en periode av gangen. Det er to grupper som planlegger turene til Knattholmen. Gruppene som reiser ut vil variere i størrelser fra 18-22 barn.
Liten base bruker Knattholmen på høsten og våren. De eldste barna på basen drar i mindre grupper sammen med barna fra stor base. Personalet på basen
rullerer på å være med ut. Barna får mulighet til å gjøre gode erfaringer på Knattholmen. Barna får gode naturopplevelser og får tid til å utforske naturen en
hel dag. Knattholmen byr på andre utfordringer enn det de får i barnehagen.
34
PARKERINGSPLASSEN.
HER KAN VI SE PÅ BÅTENE
SVANEN, SOM VI PLEIER Å MATE
VI STOPPER OGSÅ VED TREET
NESTE STOPPESTED ER SLIPESTEINEN
HER STOPPER BUSSEN
FJELLET, SOM VI KAN KLATRE PÅ
35
Stoppesteder på vei ut til Knattholmen
Når vi er på turer i nærmiljøet bruker vi voksne bevisst språket vårt og forteller om det vi ser, om alt fra trafikkskilt til navnet på bygningene, f.eks. ”se, der
er brannstasjonen”, ”her er et trafikkskilt, hva tror dere det betyr?”
Land og samfunn
I samlingene synger «vi god morgen sangen» med språkene som er representert i barnehagen. Vi blir litt kjent med landene de ulike barna kommer fra. Vi
henger opp flagg og bilde av barn, hører musikk, ser bilder fra landet og lærer noen ord på deres språk. Internett og interaktiv tavle er her et godt
hjelpemiddel for oss voksne. Voksne forteller ulike eventyr og fortellinger fra ulike verdenshjørner. På veggene henger vi opp bilder fra ulike land, med vekt
på arkitektur, skulptur, kultur og mennesker.
Forslag til steder vi kan besøke:













Bugården med lekeplass og idrettsanlegg,
Kollen bak storskolen med bålplass, trær og blomster.
Skulptur i byen
Ekeberg
Hvalfangstmonumentet
Hvalfangstmuseet med isbjørner, sel og hval.
Biblioteket
Små butikker med rikt utvalg av krydder, grønnsaker osv. eks ”lille Hai”
Besøker skoler i nærmiljøet.
Aldershjem
Byparken og Badeparken.
Brødrene Berggren,
Briske(bak svømmehallen)
36
Natur, teknikk og miljø
Arbeidsmetoder
«Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr,
landskap, årstider og vær” (Kunnskapsdepartementet, 2006b)
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal vi bidra til at barna får gode naturopplevelser og
gleden ved å være ute i naturen. De skal få ulike opplevelser med eksperimentering og få erfaringer
på hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
Språk- natur, miljø og teknikk.




Strandturer
På jakt etter småkryp.
Eksperimentering og forsøk.
Kjøkkenhagen. Barn og voksne
sår, planter og høster bær og
grønnsaker.
 Vi bruker pc og internett aktivt
for å finne informasjon, bilder
osv sammen med barna
Vi skal undre oss sammen med barna over forandringene i naturen og gjennom ulike eksperimenter.
Vi bruker språket bevist til å stille undrene spørsmål, som f.eks. hva skjer her? Hvorfor er det sånn
tro? Når barna spør gir vi dem ikke alltid svaret, men får dem til å tenke selv ved å stille spørsmål
tilbake. Når vi er på tur bruker vi bevisst språket til å benevne det vi ser, f.eks. ”Se der er en hvitveis”,
”Der er et dyrespor- hvem har laget det tro?” Vi følger opp det barna er opptatt at , eks ser barna en
maur på vei til Knattholmen, stopper vi opp, ser på den, hvor kommer den fra, er det en maurtue i nærheten kanskje?
Nettsider:
-
www.loop.no/miloskolen/barnehage
-
www.nysgjerrigper.no
-
www.newton.no
37
I Solvang barnehage er naturen en stor del av hverdagen. Vi er på Knattholmen, har egen kokk som
bruker ferske og spennende råvarer, vi har kjøkkenhage og nærmiljøet bruker vi ofte. Gjennom arbeid
med natur og gjenvinningsmaterialer skal vi gjøre naturen til en del av barnehagehverdagen og alle
aktiviteter som finnes der.
”Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling.
I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og
naturen.” (Kunnskapsdepartementet)
Kjøkkenhagen
Liten og stor base bygger opp en kjøkkenhage
sammen. Barn og voksne handler, sår, planter
ut, vanner og luker. Om høsten høster barn og
voksne på stor og liten base inn grønnsaker
som vi spiser i barnehagen. Foreldre som har
tips til kjøkkenhagen vår, kan ta kontakt med
personalet. Opplevelsene vi får sammen er
med på å skape et fellesskap. Vi blir kjent på
tvers av avdelinger og det kan være med på å
sikre en god overgang fra liten til stor base.
38
Kunst, kultur og kreativitet
Arbeidsmetoder
”Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst,
kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,
eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon”
(Kunnskapsdepartementet, p. 42)
Vi legger til rette for aktiviteter hvor barna opplever mestring, og introduserer nye utfordringer å
strekke seg etter. Observasjon av barns lek kan brukes som utgangspunkt for enkeltaktiviteter og
prosjektarbeid for å skape engasjement hos barna.
Formingsrom og materialrom
Vi har bygd opp et materialrom nede i kjelleren. Her har vi mange hyller med ulikt materiell. Vi har
materiell som er kjøpt inn slik som perler, fjær, paljetter, glitterlim osv. Vi har
gjenvinningsmaterialer som korker og rør, og vi har naturmateriell som kongler og skjell. Materiellet
er sortert etter farge.
 Vi går på skulpturjakt i
nærmiljøet.
 Vi ser på kunstbilder, og maler
egne ved bruk av ulike teknikker
og redskaper.
 Vi hører på ulike musikkuttrykk,
og er med å spille.
 Alle får være med på
fellessamlinger og teater.
 I spontane bordaktiviteter skal
voksne delta aktivt ved selv å
skape og undre seg sammen
med barna
Materialrommet må til en hver tid suppleres. Vi setter pris på å få ulike materialer fra foreldre.
Naturmaterialer finner vi over alt i naturen. Naturmaterialer kan være stein, pinner, kongler, sand,
vann, insekter, bark, gress, blomster, sommerfugler, stubber osv. Gjenvinningsmaterialer er også en
stor del av barnehagehverdagen. Det kan være melkekartonger, avkapp fra rørleggeren, knapper,
glass, påleggsbokser, stoff, papir, doruller osv. Ved å jobbe med natur- og gjenvinningsmaterialer har vi fokus på å ta vare på naturen og det kreative i
mennesket.
I noen perioder vil vi arbeide med større eller mindre prosjekter, mens i andre perioder kan det være så enkelt som å ta opp en brusboks som man finner på
veien når man er på tur. Vi skal sette ord på at søppelet ikke er bra for naturen og hvordan vi kan bidra til å hjelpe til. Vi skal samle materialer i barnehagen,
på tur og vi skal spørre foreldrene om de har gjenvinningsmateriell hjemme. Vi skal aktivt fortelle foreldrene om hvordan vi jobber med prosjekt, etterspørre
og ta i mot ideer.
39
Når vi skal ha formingsaktiviteter blir barna med på materialrommet, for å finne det de trenger, for så gå til formingsrommet og gjøre aktiviteten.
Formingsrommet ligger midt i barnehagen, mellom liten og stor base. Formingsrommet skal være en fellesarena for begge baser. Stor og liten base deler
formingsrommet. Når basene bruker rommet samtidig, bruker stor base det store bordet, mens liten base bruker det lille bordet. Rommet ryddes hver uke.



40
Vi har skapt et materialrom utenom det vanlige.
Rommet skal invitere barn og voksne til kreativt
skapende arbeid, hvor det bare er fantasien som
setter grenser.
Natur- og gjenvinningsmaterialet som vi samler
skal sorteres og være tilgjengelig for alle til en
hver tid.
Vi skal tenke nytt og legge til rette for at barna
kan være til inspirasjon for hverandre.
Vi skal ta tak i barns ideer i øyeblikkene og la dem
jobbe kreativt. Vi skal tilby mer enn malene. Vi
kan for eksempel heller bruke elementer fra de
ulike tradisjonene som for eksempel fargen gul til
påske. Dette kan bidra til å gi rom for barnas egne
kreative prosesser.
Hva ønsker vi å oppnå?











41
Miljøbevissthet
Likeverdige relasjoner, hvor barn og voksne har
likt utgangspunkt for arbeidet
Kreativt skapende arbeid – kreativitet og fantasi
skal få rom til å blomstre
Samhold mellom stor og liten base
Få impulser av hverandre
Skape et undrende miljø
At arbeidet blir synlig både i inne og ute i
barnehagen
Dele erfaringer på tvers av basen
Det skal bli så spennende at ingen velger seg
bort!
Det skal være lov å bruke hele dagen på
formingsaktiviteter
Det skal være lystbetont
Eksempel på sortering av materialer som brukes til prosjekter
Presentasjon av materialer
Språk og kunst
Vi bruker språket bevisst for å skape interesse for kunst, og for å oppmuntre barna til å undre seg over estetiske uttrykk som musikk, malerier, drama med
mer. Barn lærer gjennom å erfare. En slik utforsking er også en ideell språktreningssituasjon. Det forutsetter bevisste og tilstedeværende voksne som
språksetter det vi gjør sammen. Vi kan for eksempel sette ord og uttrykk til noe barnet lager, materiell som brukes, farger og lignende, eller samtale med
barna med utgangspunkt i et kunstbilde.
Dokumentasjon
Gjennom dokumentasjon skal vi vise de kreative prosessene som finner sted i barnehagen. Barn i øyeblikket er et mål. Alle aktivitetene som jobbes med skal
synliggjøres både i ute og innerommet. Det kan være produkter, bilder, praksisfortellinger og sitat fra barns utsagn.
42
Fellessamlinger:
En til to ganger hver måned har vi fellessamlinger i fellesrommet i kjelleren. Da er hele barnehagen samlet. Personalet bytter på å planlegge innholdet. Vi
synger, dramatiserer, og har forskjellige leker. Noen ganger er også barna med på å planlegge og å gjennomføre samlingene.
Musikk - et verdensspråk
Det er viktig å bli kjent med hvert enkelt barn for å se og vite hvordan barn lærer på ulik måte. Både språk, kroppsbeherskelse, sosialt samspill og mye mer.
Vi lytter og lærer av hverandre, gjennom lek, fantasi, bevegelse og samvær. Musikk, sang og rytmer også en fin måte å lære samspill, turtaking(vente på tur),
ta hensyn til hverandre, fin og grovmotorikk(kroppsbeherskelse.) Musikk er inkluderende og barna kan delta på sitt nivå. Det skaper fellesskap der alle er
med i et samspill, uansett utviklingsnivå.
43
Hvordan kan vi skape fellesskap med musikken?













Høre på musikk fra forskjellige land fra folkemusikk til
hardrock
Få foreldrene, ansatte og barn til å lære oss sanger på deres
språk
Få foreldre som spiller instrument eller synger til å holde en
liten konsert for oss
Bruke musikken ute og inne
Finne ut hva musikk egentlig er. Kan det være regn på blader?
Synge alt du gjør
Bruke ressursene som finnes i personalet – musikkpedagog,
spille gitar og piano osv.
Bruke naturmaterialer
Blåse på flasker
Lage instrumenter
Spille på vann i glass
Bruke rim og regler på forskjellige språk
La barna ta med musikk hjemmefra
Fader Jakob på mange ulike språk
www.morsmal.no/index.php/no/sanger-og-musikk-norsk/1150fader-jakob-pa-ulike-sprak
44
Kropp, bevegelse og helse
”Barn er kroppslige aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom
kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv og kjenne. (….) Varierte fysiske
aktiviteter både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdighet
og kroppsbeherskelse.” (Kunnskapsdepartementet, p. 41)
Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal vi bidra til at barna utvikler seg motorisk,
får positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og får gode og positive erfaringer med
uteliv i de ulike årstidene. Vi skal videre bidra til at barna utvikler forståelse og respekt for
egen og andres kropp og at vi er forskjellige. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen og
forståelsen og betydningen av gode vaner og sunt kosthold
Arbeidsmetoder
 Ulike bevegelses leker / ” hopp
og sprett”
 Turer i nærmiljøet og
Knattholmen
 Påkledning. Vi benevner bevisst
navnet på klærne og legger
forholdene til rette slik at de
skal klare å kle på seg mer og
mer selv.
Språk, kropp, bevegelse og helse
Vi voksne bruker bevisst språk i motoriske aktiviteter sammen med barna. Eks, ”nå ser jeg du klatret opp på det høye fjellet ” eller når vi leker
bevegelsesleker som ” Hei, jeg heter Joe”. Vi benevner kroppsdeler i hverdagen og synger sanger som ”Hode, skulde, kne og tå”.
45
Etikk, religion og filosofi
”Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker
på og preger verdier og holdninger(…) Barnehagen skal reflektere og respektere det
mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg
verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon” (Kunnskapsdepartementet, p. 45)
Dette forutsetter profesjonelle voksne, som evner å formidle ulike syn, uavhengig av eget
ståsted. Gjennom førstegangssamtalen, som vi gjennomfører med alle nye foreldre, åpner
vi opp for å samtale om familiens tro og livssyn. Med utgangspunkt i denne informasjonen,
så planlegger vi for ulike markeringer. Vi markerer Id al -fitr og Id al-adha, jul, Mohammeds
fødselsdag, luciadagen, Vietnamesisk nyttår og påske. Når vi markerer en høytid så legger vi
vekt på kunnskapsformidling. Vi har samling på basene eller fellessamling der vi forteller
fakta om høytiden, som kommer eller har vært, og formidler med konkreter, som f.eks.
duftolje, bilder og musikk o.l.
Vi snakker også om barnedåp, navnefester, konfirmasjon, begravelse når barn har vært med
på det.
Til nå har vi veldig få gjenstander fra forskjellige religioner og kulturer. Barnehagen tar
gjerne imot gjenstander. Personalet har en plikt til å lese aktuell litteratur og snakke med
foreldre om deres kultur og religion/livssyn. Da vil vi lære om andres verdier, og kunne
formidle våre, på en respektfull måte. På denne måten kan vi lære hverandre å kjenne, og
gjennom det skape felles forståelse og gjensidig respekt
”Kunnskap om barnas hjemmeforhold og dialog med foreldrene er viktig for at vi skal se
barnet som et helt menneske. Vi og foreldrene skal sammen bygge en bro mellom hjem og
barnehage.
46
Arbeidsmetoder










Alle som kommer til barnehagen skal
bli møtt på en positiv måte.
Vi støtter barna til å finne løsninger i
konfliktsituasjoner.
Vi snakker respektfullt til hverandre.
Vi legger vekt på vennskap og gode
samspill.
Vi snakker med barna om hvordan vi
kan få/miste venner.
Voksne skal legge merke til positive
handlinger som barna gjør. Si dem
høyt til barnet og til andre.
Snakk med barna om hva du
forventer av dem.
Vi jobber med å sette ord på følelser.
Vi oppfordrer barna til å tenke selv,
ved å stille spørsmål og ikke gi alle
svar.
Vi snakker med barna om tro og
høytider.
Når det er tett dialog og samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, er det med på å gi trygghet og støtte til det enkelte barnet.” ( Loveleen Brenna i Juell,
Mørk, & Arneberg, 2005)
Personalet er forberedt på hvilke språk, tro og livssyn familiene har.
Barnehagen jobber i en periode med solidaritet. Da synliggjør vi mangfoldet i barnehagen. Vi spiser mat fra ulike verdenshjørner, hører på musikk fra
forskjellige kulturer, leser eventyr og historier fra ulike land, og samtaler med barna om likheter og ulikheter. Vi tar også opp hvilken religion som er
representert i hvert enkelt land. Kan hende det er flere religioner i ett og samme land. Vi har fått mange gode erfaringer med dette. Mange foreldre har
bidratt til å gjøre denne perioden veldig fin. Vi har fått låne gjenstander, bilder, folkedrakter o.l. Foreldre har også deltatt i samlinger for å snakke om sitt
hjemland. Vi har erfart at barna liker denne perioden godt. Barna følger veldig godt med, er interesserte og alle barna blir synlige for hverandre.
«Vi deler likt, du tar sju og jeg tar sju», sa Karlson.
«Det går jo ikke,» sa lillebror, «sju og sju blir fjorten, og her er jo bare ti boller.»
Karlson skyndte seg å sope sammen sju boller i en liten haug. «Her er mine i hvertfall,» sa han og la en klubbete neve over bollehaugen. «Dere
teller så tullete på skolen nå for tiden. Men det skal jo ikke jeg lide for. Vi tar sju hver, har jeg sagt, og dette er mine!»
Fra Astrid Lindgren; Karlson flyr igjen
Filosofi og etikk i barnehagen handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er
forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen
lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag.»
(Filosofi og etikk i barnehagen, Øyvind Olsholt og Ariane Schjelderup,2013)
47
Nettressurser:







islam.no
Trooglivssyn.no
Antirasistisk-senter.no
Human.no
Islamfinder.org
buf.no/barnehage
katolsk.no
Spørsmål til undring:






Kan noen bestemme alt selv?
Hvorfor ser vi forskjellige ut?
Finnes det noen som aldri er redde?
Er alle flinke til noe?
Er det noe alle må?
Er det kjedelig å være gammel?
Undre boka mi, Kari Grossmann
Ressurser for videre lesning: Hannah Arendt (Eliassen, 2007; Mahrdt, 2004; Strand, 2007; Øverenget, 2003), Om å jobbe med filosofi med barn (Micaelsen,
2003; Micaelsen & Fornes, 2009), Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen (Marit Gjervan, Camilla Eline Andersen og Målfrid
Bleka,2006), Kristen tro og tradisjon i barnehagen(Helje Kringlebotn Sødal, 2009), Barn med ulik tro (Helje Kringlebotn Sødal,2000),Filosofi og etikk i
barnehagen, (Øyvind Olsholt og Ariane Schjelderup,2013),Små barn og stort mangfold, Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen.(Marit
Gjervan, Camilla Eline Andersen, Målfrid Bleka)
48
Antall, rom og form
”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på
jakt etter sammenhenger.” (Kunnskapsdepartementet, p. 48)
Barna må få utvikle sin matematiske kompetanse, helt fra de minste barna som krabber
rundt og opplever rommet, til toåringen som kan hjelpe til med å legge leker i riktig kasse, og
opp til femåringen som teller til 30. Vi ønsker at barna skal bli nysgjerrige, og at matematikk
skal bli en naturlig del av barns hverdag i barnehagen. Vi legger derfor til rette for
matematiske aktiviteter i grupper og i frilek, ute og inne. På både stor og liten base har vi et
godt utvalg av spill, puslespill og annet matematisk materiell som barna kan ta i bruk, alene
eller sammen med voksne.
Språk – antall, rom og form
Arbeidsmetoder
 Vi bruker eventyr som
utgangspunkt for å jobbe med
begreper og antall
 Vi går på jakt etter former i
nærmiljøet og naturen
 Vi spiller spill med barna slik at
de får øve seg på å telle og se
likheter
Barna skal utvikle sitt matematiske språk. Vi hjelper dem ved å bevisst ta i bruk vårt
matematiske språk. Vi bruker navn på former, teller og bruker begreper, som for eksempel
bak og foran, høyre og venstre, i vår dagligtale. Vi bruker bøker og eventyr for å styrke
barnas matematiske forståelse. Det kan for eksempel være tellebøker, eller bøker om trollet
Tambar. Eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti, gir et godt utgangspunkt for å telle, men her kan også begreper som stor og liten, bak og foran,
øverst og nederst, jobbes med. Eventyret kan jobbes med som et prosjekt, der det gjennomføres ulike aktiviteter over tid, som for eksempel lesestunder, lek
med figurer, språkgrupper og dramatiseringer. Eventyret kan jobbes med i alle aldersgrupper, men innhold og aktiviteter tilpasses de ulike barna.
49
To år!
Vi bygger høye tårn
Barna opplever sirkler
50
Kommunikasjon, språk og tekst
Arbeidsmetoder
”Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon
foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et
budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et
godt muntlig språk.”(Kunnskapsdepartementet, p. 40)
Bilder som utgangspunkt for samtale
I løpet av tilvenningen lager personalet og barna en bildeplansje fra barnehagen. Bildeplansjen er
et laminert tosidig A4dokument, og den har to bilder på hver side. Barna er med på å velge hva
som skal tas bilde av, eller de tar eventuelt bilder selv. Eksempler på bilder kan være: Bilder av
fadderne, leker, garderobehylla osv. Plansjen tas med hjem, slik at den kan danne grunnlag for
samtaler hjemme. Dette gjelder de barna som begynner nye i barnehagen.
Om våren har barna fra liten base med seg kamera og tar bilder på stor base. Da lager vi en
tilsvarende bildeplansje som det lages til nye barn om høsten.
I starten av barnehageåret har alle barna med seg bilder av familien sin som vi monterer og
henger på veggen. Bildene danner utgangspunkt for samtaler med barna
 Voksne bruker språket aktivt i
alle situasjoner med barna, og
setter ord på ting/alt vi ser,
hører og gjør.
 Vi stiller åpne spørsmål, slik at
barna får brukt språket sitt.
 Vi har lesekvarten flere
ganger hver uke
 Ta hensyn til behov for å ta
på, lukte, smake, føle, peke,
vurdere etc.
Gjennom hele barnehageåret ser vi på bilder sammen med barna. Det kan for eksempel være dokumentasjon som henger på veggen. Her kan barn og
voksne bruke språket sammen.
51
Lesekvarten
Allerede i tilvenningen starter vi opp med lesekvarten minst to ganger i uka, slik at barna blir kjent med
bøker og det å bli lest for. En voksen leser for en gruppe barn. Størrelsen på gruppa vil variere. I
lesekvarten blir det lest alle mulige slags bøker, også faktabøker. Både barn og voksne kan velge hvilke
bøker som skal leses. Vi legger vekt på å ha bøker som gjenspeiler flere kulturer og folk fra ulike land.
Gjennom lesestundene blir barna presentert både for språket og kulturarven vår og andre kulturer.
Barn tar helt andre bilder enn voksne
Nettressurser:
 Vi kan også benytte oss av
bibliotekets nettside:
sandefjord.folkebibl.no
 http://www.deichmanskebibliotek.oslo.kommune.no/
 barnebokkritikk.no
 barnelitteratur.no
 nb.no
 Salaby.no
 Safari.no
 Trampoline.no
 Abakus.no
Språkgrupper
Det verbale språket blir en stadig viktigere del av barnas hverdag og lek, etter hvert som barna blir eldre. For å hjelpe de barna som trenger noe ekstra i
forhold til språktrening, setter vi opp språkgrupper for de barna som skal over på stor base, og for de barna som går på stor base. Språkgruppenes innhold
skal være planlagt og tilrettelagt de språkvanskene som barn har. Arbeidet skal jevnlig dokumenteres. I språkgruppene jobber vi med barnas språk på en
lekende måte. Vi jobber for eksempel med språkforståelse, ordforråd, begreper, uttale og munnmotorikk. Eksempler på aktiviteter kan være: lese bøker og
52
la barna gjenfortelle, fortelle fra bilder, spille spill, blåse fjær over bordet, fortelle om kona som gjør rent i munnen, eller jobbe med riktig plassering av
tunga.
Språkposer
Språkposer inneholder gjenstander, figurer og annet konkret materiell til for eksempel eventyr og fortellinger. Vi lager språkposene forskjellige slik at barna
kan se og huske forskjellen. Da vet de hvilken pose de er på jakt etter. Det er viktig at vi voksne forteller ”eventyrene”, i hovedtrekk, på samme måte. Da blir
det lettere for barna å huske ord og innhold. Vi må også la barna få bruke innholdet i posen på sin egen måte når de har lyst til det. Kanskje blir det en helt
annen ”fortelling”, i barnas lek. Det er viktig at voksne er til stede og oppfordrer barna til å bruke språket. Og det er viktig at vi voksne tar ansvaret for å
rydde opp sammen med barna, slik at innholdet ikke blir borte. Vi kan også bare bruke konkreter for å lære et nytt ord. Skal man lære ordet ball tar man
med en ball. Da kan man også lære ordet rund, sprette og lignende.
Bruk språket aktivt i barnehagen og hjemme
Vi er bevisste på å bruke språket i alle situasjoner der vi er sammen med barn. Vi tenker språkstimulering i alle situasjoner gjennom dagen. ”Nå tar vi på
buksa. Den er blå.” ”Den skoen kan du ta på den høyre foten og den andre skoen kan du ta på den venstre foten.”
Ved måltider og stellesituasjoner kan vi for eksempel snakke om det vi ser, eller ha andre samtaler med barna. Barna får fortelle, vi oppfordrer dem til å
bruke språket.
Vi har plikt til å ta oss tid til å lytte og eventuelt tolke. For de yngste barna vil det si å tolke lyder og kroppsspråk. For eksempel gråt, latter, smil osv. Etter
hvert vil barnet bruke enkeltord, kanskje sammen med peking, gester og lignende. Eldre barn igjen bruker flere ord og også fullstendige setninger. Vi stiller
spørsmål for å få utdypet hva barna uttrykker og mener. Det er viktig at vi ikke tar ordene ut av barnas munn, men lar barna fortelle mest mulig selv.
Åpne og lukkede spørsmål
Det er viktig at vi tenker over hvordan vi stiller spørsmål. Det finnes åpne og lukkede spørsmål. Et eksempel: Vi har vært på bondegårdsbesøk. Man spør.
“Hvilken farge hadde kyllingen?”, spør en voksen. Det er ett svar på spørsmålet. Dette gir lite rom for fantasi og kreativitet. Barna kan bli usikre og er redde
for å svare feil. Et åpent spørsmål i denne sammenhengen ville f.eks. være “ Lurer på om kyllinger kan leke?” Da kan alle delta og undre seg videre.
Å stille spørsmål er å bruke språket. Det er viktig at vi voksne lærer barna å spørre, undre og reflektere. Vi skal støtte undringen slik at barna blir oppmuntret
til å være nysgjerrige og til å lage egne teorier. Vi er bevisste på å undre oss sammen med både gutter og jenter.
53
Barn må gripe for å kunne begripe
Barn tilegner seg språk raskere og mer solid hvis flere sanser aktiviseres.
Sansemotoriske erfaringer limer språket til hukommelsen. Et ord blir et begrep når det begripes. Pepperkake for eks, er et ord som må erfares for å bli noe
mer en et lydbilde. Pepperkaken må holdes, den må luktes, smakes, tygges og den knasende lyden når vi biter, må høres. Til pepperkakebakst må spesielle
råvarer handles inn, deigen må blandes, kjevles tynn, stikkes ut med forskjellige former, og stekes. Pepperkaker er gjerne forbundet med jul. Med all denne
kunnskapen har ordet “pepperkake” blitt et begrep. Barn må bokstavelig talt gripe for å begripe. ( jmf; Erna Horn, Tras kapittel om språkforståelse og
snakkepakken.)
En rik og spennende språkstimuleringsarena er turer til Knattholmen og andre turområder. Her bruker vi språket aktivt gjennom sansene, vi kan både se,
høre, lukte, smake, føle og gjøre språklige erfaringer underveis.
I samlingsstunden kommer språkstimuleringen til syne gjennom bruk av konkreter, sanger, rim, regler og eventyr. Vi bruker språk og konkreter sammen. Da
er det lettere for barna å forstå. Når vi for eksempel skal fortelle eventyret om Rødhette, er det fint å bruke materiell fra snakkepakken(ulv, bestemor,
Rødhette, kurv, seng osv.) For nybegynnerne, de yngste og de flerspråklige barna, er det ekstra viktig å bruke konkreter og språk sammen. Hvis vi synger
mye, lærer barna å bruke disse sangene. Når vi bruker sangkort og/eller bevegelser, blir det lettere for de yngste å vise eller forklare hvilke sanger de mener.
54
Språklig bevissthet for de eldste barna i barnehagen
Vi ønsker at barna skal oppleve gleden ved å bruke språket gjennom å lese, skrive, diktere tekst, skrive navnet sitt, rim og regler, lage lister. Dette gjør vi i
skolegruppa, i samlinger og under sangaktiviteter, spontant og i planlagte aktiviteter. I skolegruppa leser vi fortsettelsesbok. Vi ønsker ikke å lære barna å
lese, men vi ønsker at de skal oppleve gleden ved å leke med lyder og bokstaver. Vi jobber med de ulike lydene til bokstavene. Her tegner vi og finner ulike
ting på den aktuelle lyden.
Tradisjoner i barnehagen
Luciafeiring:
Liten base har Lucia om morgenen. Da går barn og voksne i luciatog og synger luciasangen. Etterpå spiser vi lussekatter eller boller med foreldre og søsken
som er invitert. Gruppe rød feirer også Lucia om morgenen. De har feiringen nede i fellesrommet. Etterpå koser de seg med sammensatte og julekaker.
Gruppe blå og gul feirer Lucia på Knattholmen. Gruppene har hver sin feiring. Foreldrene møter utenfor kapellet. Etter toget synger barna noen sanger og
serverer kaffe og kake inne i kapellet.
Karneval og fastelavn
Karneval er en gammel tradisjon og en festdag i barnehagen. Vi synger, går i tog, danser og spiller. Barna kommer utkledd hjemmefra, sminking kan vi gjøre
her. De som ikke vil kle seg ut, kan velge utstyr i barnehagen eller la være. Vi lager pynt til festen. Det gjør vi som en del av forberedelsene til
karnevalsfesten. En av dagene i forveien baker vi fastelavnsboller som vi spiser til lunsj.
Festen starter med fellessamling kl. 10.00. Da synger vi og barna får vist seg frem i sine kostymer. Etterpå går vi på hver vår base/gruppe og fortsetter
feiringen. Vi slår ”katta ut av sekken”, danser og koser oss med pølser til lunsj.
17. mai – feiring
16.mai har vi “17.mai feiring” i barnehagen. Barnehagene i nærmiljøet inviteres til Solvang Barnehage for å gå i tog. Toget starter klokka 10.00 fra
barnehagen. Vi går rundt kvartalet og Sandefjord gutte- og jentekorps spiller for oss.
55
Etter toget har vi fest i barnehagen med foreldre og besteforeldre. Vi serverer kaffe og is. På forhånd har vi øvet på 17.maisangene og vi har laget egne
17.mai sløyfer.
Avslutningsturer og fester:
Basene har egne tradisjoner med å avslutte året på og hvordan de tar avskjed med de som slutter. Dette er en viktig prosess. De fleste gleder seg til
skolestart eller overgang til ny base, mens enkelte er mer skeptiske
Togtur:
Gruppe gul drar til Slottsfjellet i Tønsberg. De drar ca. kl. 9.00 og kommer tilbake ca.14.00. De spiser, ser på borgen og dyra.
Liten base drar på togtur med de som skal over på stor base til høsten. De drar i mindre grupper med barn, og også disse er på tur hele dagen
Overnatting:
Gruppe gul drar på overnattingstur på Knattholmen. Foreldrene leverer barna på Knattholmen, og barna sover over i en av hyttene der ute. Dagen etter er
de på Knattholmen og returen er som vanlig. Personalet passer på å få med alt utstyret som barna har med.
Bondegårdstur:
Begge basene drar på bondegårdstur til Stange gård på Råstad. De drar hver for seg. På stor base deler man barnegruppa i to. Liten base reiser med alle
barna. Vi drar ca. 9.30 og har retur ca. 13.30.
På gården er det esel, kaniner, kattunger, geiter, hest, gris og gjess.
Aksjonsdag:
På aksjonsdagen samler vi inn penger til et veldedig formål, og vi markerer slutten på et barnehageår. Vi har lotteri og vi selger produkter som barna har
laget. Og vi selger også pølser, hamburgere, kaffe og kaker. Alle foreldre, besteforeldre og søsken inviteres til aksjonsdagen.
Gruppe gul hjelper til med å selge lodd, pølser og kaker.
Avslutningsfest:
Gruppe gul har også sin egen avslutningsfest i juni. Da er barna med på planleggingen av mat og leker. De får også utdelt hver sin diplom.
56
Når barna har bursdag
Bursdagsfeiringer på stor base
Den dagen barnet har bursdag, flagger vi ute og på barnets garderobehylle. Barnet får bursdagskrone. Vi synger bursdagssang ved bordet før vi skal spise.
Midt i hver måned, feirer vi alle barna som har bursdag den aktuelle måneden. Da er alle barn og voksne på stor base samlet til bursdagsfest i fellesrommet!
Personalet rullerer på ansvaret med å gjennomføre samlingene.
Bursdagssamlingen vil inneholde:
 Bursdagssanger
 Bursdagsbarna får mulighet til lå pynte seg med kapper og kroner
 Bursdagsbarna får lykkesteiner
 Det blir overraskelser fra voksne i forhold til innholdet i samlingen.
Festen fortsetter oppe på basen. Vi koser oss med pizza og is!
Nb! Denne dagen blir det ingen turer til Knattholmen eller til nærområdet. Alle er med på festen
Bursdagsfeiringer på liten base
Vi synes at det er viktig å markere barnas fødselsdag, og barna synes det er stas å bli feiret.
Vi pynter med flagg ute og på barnets garderobehylle.
Vi har bursdagssamling der barnet får krone på hodet, vi spiller på instrumenter, synger bursdagssanger og andre sanger, sender opp ”raketter” og barnet
får gynge i teppet.
Vi pynter bordene med bursdagspynt, og barnet får en spilledåse med dansemus på sitt bord.
Bursdagsbarnet velger hva vi skal spise til dessert.
Dette velges på forhånd ut fra bildekort. (Vi voksne velger for de aller yngste)
Vi lager en bildedokumentasjon av feiringen som henges opp samme dag.
57
Viktige datoer dette barnehageåret
Dato
August
Mandag 19. august
September
Søndag 1. september
Onsdag 4. september
Torsdag 5. september
Fredag 6. september
Onsdag 11. september
Onsdag 18. september
Mandag 23. september
Oktober
Uke 40
Uke 41
Mandag 14. oktober
Uke 42
November
Desember
Tirsdag 3. desember
Fredag 6. desember
Fredag 13. desember
Liten base
Stor base
Felles
Nytt barnehageår starter
Felles søndagstur til Knattholmen
Grillfest
Fotografering
Fotografering
Planleggingsdag felles med kommunen – barnehagen er stengt
Dugnad
Foreldremøte. Valg av Samarbeidsutvalg
Skolens høstferie
Foreldresamtaler
Foreldremøte skolestartere
Foreldresamtaler
Skolestarterne henter juletre
Innlevering av lapper om julefri
Skolestarterne luciatog på
forsmannsenteret
Onsdag 18. desember
Januar
Torsdag 2. januar
Fredag 3. januar
Nissefest
Planleggingsdag – barnehagen er stengt
Planleggingsdag – barnehagen er stengt
Februar
Torsdag 13. februar
Felles planleggingsdag med kommunen – bhg stengt
58
Fredag 15. februar
17-21 februar
Mars
Fredag 28. mars
April
Tirsdag 8. april
Fredag 11. april
Tirsdag 29. april
Mai
1. mai
Tirsdag 6. mai
Fredag 9. mai
Tirsdag 27. mai
Torsdag 29. mai
Fredag 30. mai
Juni
Onsdag 4. juni
Mandag 9. juni
Torsdag 12. juni
Karneval
Skolens vinterferie
Innlevering av lapper om påskefri
Årsmøte
Påskelunsj for barna
Påskefrokost
Dugnad 17.00 – 20.00
Fridag
Skolestarterne besøker
skolene
Stor og liten base på Knattholmen
Aktivitetsdag i barnehagen
Offentlig høytidsdag – Fri
Planleggingsdag – barnehagen er stengt
Aksjonsdag
Offentlig høytidsdag – Fri
Overnatting for
skolestarterne
Fredag 20. juni
Juli
Siste skoledag / siste dag på Knattholmen før sommeren
Sommerferieperiode
August
Torsdag 14. august
Fredag 15. august
Planleggingsdag – barnehagen stengt
Planleggingsdag – barnehagen stengt
59
Forslag til aktiviteter i barnehagen knyttet til fagområdene





Smake på reinsdyrpølse
Lage Bidus (samisk matrett)
Smake på mat fra ulike verdenshjørner
Gå i tog i forbindelse med 17.mai
Se på brannbilene

















Lukte på gress, mose, løv og jord
Kjenne på stein, sandkorn, glatte, harde, ruglete og myke overflater
Oppleve sjøen
Samle naturmaterialer
Gå turer i nærmiljøet
Se på maur, edderkopper, skrukketroll, biller, marihøner…
Smake på blåbær, kløver, syre, bær og frukt
Jobbe i kjøkkenhagen
Eksperimentere med is og vann
Tappe bjørkesaft
Lage seljefløyte
Følge livet i paddedammen på Knattholmen
Fra rumpetroll til frosk
Fra larve til sommerfugl
Være med å lage mat
Samtaler med barna om «hva klarer jeg og hva klarer du?» Bevisstgjøre barna om hva de mestrer.
Maur og sand i akvarium





























Tegneoppgaver og øvelser; tegn deg selv, dyr, sol, blomster, biler, fly osv…
Perle; lage mønster og figurer
Male med ulike malingstyper, blande farger, lage sommerfugler, trykk, mønster osv…
Se på skulpturer
Lage skulpturer av plastelina, gjenbruksmateriell osv…
Se på kunstbilder; male egne kunstbilder med ulike teknikker og redskaper
Høre ulike musikkuttrykk – være med å spille
Historier og fakta om kjente kunstnere; Monet, Munch, Vigeland, Prøysen, Egner, David, Leonardo Da Vinci,
Knut Steen, Teodor Kittelsen (Bruke bøker og personalets egen kompetanse)
Tegne med kritt ute
Farge garn
Lage papir
Fryse/rense vann
Lage barkebåter
Tegne med sand på lysbord
Tove ull
Tegne med kullstift
Lage instrumenter
Leire
Sykle på trehjulssykkel og sparkesykkel, samt barnehagens tohjulssykler
Hinke
Hoppe paradis
Hoppe tau og strikk
Klatre, tauleker på Knattholmen, balanseline i barnehagen, klatre i kastanjetreet, klatre på haugen
Regelleker; ”Haien kommer”, ”Rødt lys”, ”Fiske i det røde hav”, ”Alle mine duer”, ”Bjørnen sover” ”Sisten”,
”Gjemsel” «Fløy en liten blåfugl», »epler og pærer»,
Bevege seg til musikk
Hoppe i putene, rulle, kaste seg fremover, stupe kråke, krabbe
Hinderløype
Tegne
Perle
61




Male
Snekre og spikke
Lage pil og buer, og skyte med dem
Bruke slenghuska










Fargelegge rangolimønstre
Lage hennamønster på hendene
Lage kort med ønske om ”God id”
Jobbe med moskeer som tema
Jobbe med rettferdighet og urettferdighet
Lære å dele med hverandre
La barna få tid til å løse konflikter
Hjelpe barna med å ”gjøre unnskyld”
Hjelpe barna med å stille ”hvorfor”-spørsmål ved å undre seg sammen med barna, ikke bare gi svar
Fortelle fortellinger fra de ulike religionene
 Matematiske turer – telle hus, biler, ender…. Eller gå på jakt etter geometriske former… Eller ta med
målebånd og mål trestammer, hvilken er den tykkeste? Sammenligne størrelser; Hvilken stein er størst?
 Bruke matteposer sammen med barna
 Spill ulike spill med barna
 Ha puslespill med ulik vanskelighetsgrad tilgjengelig
 La barna være med på rydding og sortere leker
 Bruk ulike begreper i dagliglivet, for eksempel ved ”armer opp, armer ned”. Da kan man snakke om den
myke magen, den våte tunga, det lange håret…
 Mål barna, still dem opp etter høyde, lengst hår, vekt, alder, skonr. – andre kategorier?
 Ellinger
 La barna telle i samlinger. Telle gutter og telle jenter. Hvor mange fler/færre enn
 La barna tegne kart over barnehagen
62














Skrive bokstaver og tall, tegne mønster, lage lister, tegne tabeller
Lese bøker i forhold til alder og ferdigheter
Faktabøker for barn om biler, fly, roboter, dyr – med bilder og tekst. Fagbøker for barn
Lesekvarten
Eventyr, fortellinger og fabler. Finn gjerne noe nytt. Biblioteket har mye, og kanskje du har noe hjemme?
Lage eventyr med barn
Rim og regler; oppbygning, rytme og rim
Fortelle hverandre fra opplevelser hjemme og i barnehagen; om familien, turer, handleturer, da vi var ved
sjøen
Bruke språkposene sammen med barna
Språkpose med overbegrep
Lytteleker
Voksne skal fortelle historier og eventyr.
Ha alltid med gjenstander til samling!
Lese bøker på pc – www.nb.no – søk på tittel eller forfatter.




La barna få tid til å utforske rom og materiell
Tilby ulikt materiell for å vekke barnas interesse og nysgjerrighet
La noen barn stå i kø før for eksempel håndvask for å øve på å vente på tur
Jobbe med positiv berøring, som for eksempel ”værmelding”, ”bake, bake kake”
63
Kilder
Birkeland, L. (1998). Pedagogiske erobringer: om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum.
Dewey, J. (2008a). Erfaring og opdragelse. København: Reitzel.
Dewey, J. (2008b). Å gjøre en erfaring: fra Art as experience (1934) Estetisk teori: en antologi (pp. S. 196-213). Oslo: Universitetsforl.
Eliassen, B. S. (2007). Hannah Arendts tenkning om frihet og dens aktualitet i vår tid. B.S. Eliassen, Oslo.
Fischer, U., & Leicht Madsen, B. (1984). Se her!: en bog om børns opmærksomhed. København: Børn og Unge.
Fischer, U., & Leicht Madsen, B. (2002). Se her!: om barns oppmerksomhet og førskolelærerens rolle. [Oslo]: Pedagogisk forum.
Gopnik, A., Kuhl, P. K., & Meltzoff, A. N. (2002). Den lille, store forskeren: Sinn, intelligens, og hvordan barn lærer. Oslo: Pedagogisk forum.
Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere: en innføring. Oslo: Universitetsforl.
Ingeberg, P. (2009). Barnehageloven (2005) med forskrifter. [Oslo]: Pedlex norsk skoleinformsjon.
Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente - prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. In T. Moser & M. Pettersvold (Eds.), En verden av muligheter:
fagområdene i barnehagen
(pp. 175-198.). Oslo: Universitetsforl.
Jansen, T. T., & Tholin, K. R. Førskolelærernes handlinger og barns språklige deltakelsei prosjektsamtaler Barns læring om språk og gjennom språk: samtaler i barnehagen
(pp. S. 148-175). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.
Juell, E., Mørk, O., & Arneberg, P. (2005). Samtalen i barnehagen. [Oslo]: Damm.
Knattholmen. Knattholmen leirsted og kystleirskole, 2012, from http://www.knattholmen.no/
Kunnskapsdepartementet Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2006a). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Retrieved 19.03.2007, from
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/Barnehager/Utbygging-listeside-/Ny-rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver-.html?id=213288
Kunnskapsdepartementet (2006b). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. from http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/nyheter/070021-070005/dok-bn.html.
Leicht Madsen, B. (1988). Børn dyr & natur. København: Børn og Unge.
Mahrdt, H. (2004). Hannah Arendt: dannelse til humanitet Pedagogikkens mange ansikter: pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (pp. s. 541-554). Oslo:
Universitetsforl.
Micaelsen, V. Å klemme fingeren i døra: en bok om følelser. Oslo: Kagge.
Micaelsen, V. (2003). 1000 ting å gjøre sammen med barna. Oslo: Kagge.
Micaelsen, V., & Fornes, K. (2009). Kua som falt ned fra himmelen: forunderlige fortellinger fra virkeligheten. Oslo: Kagge.
Strand, L. H. (2007). Hannah Arendt: modernitet og totalitarinismens fremvekst i det tyvende århundre : mot det politiske nullpunkt. L.H. Strand, Oslo.
Strandberg, L. (2006). Vygotskij i praktiken: bland plugghästar och fusklappar. [Stockholm]: Norstedts akademiska förlag.
Trageton, A. (1995). Verkstadpedagogikk 6-10 år. Haugesund: Høgskolen Stord/Haugesund.
Øverenget, E. (2003). Hannah Arendt. Oslo: Universitetsforl.
64