PROSJEKTMANUAL for Bacheloroppgaven

Transcription

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
AVD. FOR TEKNOLOGI
PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK
7004 TRONDHEIM
desember 2010
PROSJEKTMANUAL
for
Bacheloroppgaven
Bacheloroppgaven utgjør 20 studiepoeng og er det største enkeltemne i ingeniørutdanningens
siste semester. Omgjort i arbeidstimer regner en med at bacheloroppgaven utgjør ca. 500
timer pr. student fra oppstart til avslutning!
I prosjektrettet undervisning er resultatet mer enn noen gang avhengig av deg selv. Dette
gjelder selvfølgelig ikke bare karakteren på vitnemålet, men også hva du får ut av emnet.
Det som i første omgang er viktig, er å prøve å få en oversikt over hva som skal gjøres i
oppgaven, slik at det går an å sette opp en plan for gjennomføringen av prosjektet.
Vedlegg 1 viser en beskrivelse av fasene i et generelt prosjekt (hentet fra SINTEF's
Prosjekthåndbok ).
Etter å ha laget en plan må en bevisst prøve å styre prosjektframdriften slik at den følger
planen og ikke havner for langt ut på sidelinjen faglig og at en kommer i mål til oppsatt
tidsfrist.
Det kan selvfølgelig være vanskelig i en såpass tidlig fase å ha full oversikt over hva som
skal gjøres, slik at mange etter hvert vil bli nødt til å endre framdriftsplanene.
Betydningen av til enhver tid å ha en plan kan imidlertid ikke understrekes sterkt nok.
Bacheloroppgaven bør i stor grad være et mest mulig selvstendig arbeid. Av erfaring vet vi at
det likevel er et behov for å følge opp hvordan det er med framdrift både tidsmessig og faglig,
og hvordan arbeidsdelingen er mellom gruppedeltakerne. En "kontinuerlig" oppfølging er
også viktig med tanke på en mest mulig rettferdig evaluering av arbeidet.
START OPP SNAREST PÅ NYÅRET! DET BLIR ALLTID TRAVELT PÅ
SLUTTEN!
L:\AFT\EDT\Doc\_FAGLIG\BACHELOR-oppgave\2010-11\Orientering\Prosjektmanual2011.doc
Side: 1 av 69
Dato: 22.12.2010
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
ADGANG TIL
BACHELOROPPGAVE
Studenten skal være registrert som ordinær student i 3. årskurs ved start på
bacheloroppgaven.
ORGANISERING
Prosjektene skal utføres i grupper på fortrinnsvis 4 personer. Dette avhenger også litt
av oppgaven. I helt spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon for mindre grupper.
Studentene må selv organisere seg i grupper. Skolen vil om nødvendig i samarbeid
med studentene plassere "enkeltpersoner" sammen i grupper. Det oppfordres til
gruppedannelser på tvers av studieretningene!
LEVERINGSFRIST
Leveringsfrist kunngjøres på IT’s.learning.
Rapporten skal leveres i 3 eksemplarer (på papir), hvorav ett til oppdragsgiver og
to til programmet. I tillegg skal den leveres på elektronisk form på CD-ROM. Et
sammendrag, godkjent av oppdragsgiver, skal legges ut på internett (se avsnitt om
sluttrapporten).
Journaler og prosjektmappe forevises ved levering av rapporten. Samtidig skal det
dokumenteres at alt lånt utstyr/materiell er tilbakelevert.
Er det nødvendig med utsettelse, må skriftlig søknad leveres før fristens utløp.
EVALUERING
(KARAKTER)
Prosjektet evalueres ut fra en helhetsvurdering der det bl.a. tas hensyn til:
•
Det utførte arbeidets kvalitet, teoretisk og håndverksmessig gjennom hele
prosjektet.
•
Kvaliteten på prosjektgjennomføringen (planlegging og prosjektstyring).
•
Rapportens kvalitet (disposisjon, oversiktlighet og layout, faglig kvalitet).
•
Informasjon som kommer fram under presentasjonen.
•
Presentasjon og eksaminasjon (muntlig).
•
Gruppens og den enkeltes arbeidsinnsats dokumentert gjennom
toukersrapportene.
Evalueringen er altså i prinsippet individuell, slik at det ikke er selvsagt at alle
medlemmer i en prosjektgruppe får samme karakter. Det er derfor viktig at rapporten
inneholder dokumentasjon over individuell arbeidsinnsats og ansvarsområde. Etter
dagens karaktersystem anses karakteren C som en normal karakter på en
prosjektoppgave. Beskrivelse av karakterskalaen og vurderingskriteriene er gjengitt i
vedlegg 16.
PRESENTASJON
Presentasjonen av bacheloroppgavene blir avviklet som et tre-dagers seminar som
arrangeres i løpet av april (tidspunkt kunngjøres på IT’s:learning). Seminaret vil ha 3
- 4 parallelle sesjoner der hver enkelt student får 15 min til presentasjon av sin del av
oppgaven. Det er viktig for avviklingen at alle holder den tildelte tidsrammen.
EKSAMINASJON
Muntlig ”forsvar” for prosjektet. Tidspunkt for avvikling kunngjøres på IT’s:learning.
Retningslinjer for eksaminasjonen er tatt med i vedlegg 11.
I forprosjektet skal det utarbeides en prosjektplan for bacheloroppgaven. Vedlegg 2
inneholder retningslinjer for forprosjekt og forprosjektrapport. Tittelside for
forprosjektrapporten finnes på IT’s:learning.
Forprosjektrapporten skal godkjennes i formelt prosjektmøte med oppdragsgiver og
veileder til stede og er deretter å betrakte som en kontrakt mellom oppdragsgiver og
prosjektgruppen.
Prosjektplanen er et dokument til hjelp ved styringen av prosjektet underveis og skal
følges! Dersom avviket i forhold til oppsatt planen blir for stort, bør en ny plan for
resten av prosjektet utarbeides.
NB! Forprosjektets varighet bestemmes sammen med veileder ved skolen
umiddelbart etter prosjektstart. Normalt bør ikke forprosjektet vare mer enn 3
uker. Prosjektgruppen har ansvar for å ta kontakt med veileder for å avtale dette!
FORPROSJEKT
Side: 2 av 69
Dato: 22.12.2010
PROSJEKTSTYRING/ Gruppen har selv ansvaret for å styre prosjektet og det stilles visse krav fra skolen
PROSJEKTMAPPE
om hvordan styringen skal gjennomføres. Hver gruppe bør til enhver tid ha en
prosjektleder og en sekretær som er ansvarlig for å drive prosjektet fremover og
som innkaller til prosjektmøter. Vervet som prosjektleder og sekretær bør gå på
omgang mellom deltagerne i gruppen.
Alle på gruppen skal føre timelister for hver uke der timene belastes aktivitetene som
kommer frem i Gant-diagrammet. Det er satt av plass til timelister i toukersrapporten
(se nedenfor).
Gruppen skal ved prosjektstart opprette en prosjektmappe (ringperm) med skilleark
inndelt på følgende måte:
1. Møteinnkalling
4. Korrespondanse og telefonsamtaler
2. Møtereferat
5. Teknisk underlag / økonomi
3. Toukersrapporter
6. Diverse
Mappen skal være et administrativt hjelpemiddel for gruppen og bør inneholde alle
papirer i forbindelse med prosjektet, slik som forprosjektrapporten, statusrapporter
(toukesrapporter), møteinnkallinger og referater, korrespondanse, regnskap,
delrapporter, arbeidsnotater osv. Prosjektmappe og journaler skal innleveres sammen
med rapporten. Prosjektperm og journaler kan hentes ut når gruppen skal forberede
seg til eksaminasjonen, men skal tas med til denne.
JOURNAL
I tilknytning til prosjektarbeidet skal hver enkelt student føre journal etter samme
retningslinjer som ved labkjøring. Journalen vil ha karakter av å være ren dagbok for
prosjektarbeidet, der det skrives løpende notater: adresser, telefonsamtaler,
litteraturreferanser, personopplysninger, "lyse ideer", notater fra møter osv.
VEVSIDER
Prosjektet skal ha en egen prosjektvev på internett.
Hver prosjektgruppe må henvende seg til veileder for å få tildelt egen bruker/passord
for prosjektet på vevtjeneren http://hekta.org/. Avklar med oppdragsgiver hva som
kan legges ut av tekniske detaljer. Veiledning for oppretting av prosjektside finnes i
vedlegg 12.
I forb. m. vevsidene, kan det også opprettes passordbeskyttede kataloger der gruppen
kan lagre interne dokumenter som bare visse personer skal ha tilgang til.
Prosjektsidene vil bli opprettholdt også etter at prosjektet er ferdig, og det blir lagt
lenke dit fra det prosjektsammendraget som du selv må legge ut (se nederst side 5).
STATUSRAPPORT/
Hver 14. dag leverer prosjektgruppen ”Toukesrapport” til veileder og oppdragsgiver.
TOUKERSRAPPORT Denne gjennomgås på førstkommende prosjektmøte. Vedlegg 9 viser et eksempel på
utfylt rapportskjema. Mal for rapportskjema ligger på IT,s:Learning.
Rapporten skal inneholde opplysning om hva gruppen har gjort og hva den planlegger
å gjøre. Det må da stå noe som gir reell informasjon. Ikke for eksempel: "--- har lest
div. bøker, eller div. artikler, eller snakket med div. personer. " Noe som alltid må
være med, er angivelse av hvordan en ligger an i forhold til framdriftsplanen og
hvilke oppgaver det enkelte gruppemedlem har arbeidd med. Eventuelle avvik fra
planen skal dokumenteres. Ved endringer i prosjektregnskapet, skal en oppdatert kopi
vedlegges toukesrapporten (se avsnitt om bestilling/innkjøp). Alle toukesrapporter
skal legges på CD-en.
PROSJEKTMØTE
Gruppen skal holde formaliserte møter hver 14. dag med skriftlig innkalling og
møtereferat. Skolens veileder og oppdragsgivers kontaktperson innkalles til møtene.
For gruppene kan det være naturlig å holde møte hver uke. Siste prosjektmøte
evaluerer hele prosjektet.. Prosjektleder har ansvaret for møteinnkalling, møteledelse
og at veileder og oppdragsgiver får skriftlig referat fra alle møtene. På prosjektmøtene
skal hvert enkelt medlem av gruppa presentere det arbeidet han/hun har gjort siden
sist. Denne presentasjonen skal gjøres konkret med framvising av dokumentasjon i
form av figurer, bilder, programkode, kretskort, oppbygd utstyr og liknende. Til
presentasjonen benyttes PowerPoint i størst mulig grad. Første møte med
oppdragsgiver skal skje tidligst mulig på nyåret. Forsøk allerede ved prosjektstart å
fastlegge møteprogrammet for alle vårens møter. Gruppen er ansvarlig for innkalling
pr e-post til alle møter senest tre arbeidsdager før møtedato. Møtereferat sendes ut
senest to arbeidsdager etter møtedato.
Side: 3 av 69
Dato: 22.12.2010
Det er utarbeidet maler for møteinnkalling og møtereferat. Disse finnes i papirform i
vedlegg 7 og 8 og på elektronisk form på IT’s:Learning.
KONTAKT MED
Veileder er etter avtale tilgjengelig for spørsmål i tiden mellom møtene.
SKOLENS VEILEDER
BESTILLING,
INNKJØP
Ved behov for komponenter / utstyr bør det først undersøkes hva skolen lagerfører!
Dersom vi har på lager en komponent som med små tilpasninger kan brukes i stedet
for den du tenkte på først, skal lagervare benyttes. En oversikt over lagerførte
integrerte kretser ligger på
K:\Fag\AFT\EDT\_FAG\KompDB\Komponentlager.mdb Transistorer, dioder og
passive komponenter finnes også på lager, men er ikke med i oversikten.
Komponentkostnader skal i utgangspunktet dekkes av oppdragsgiver. Om
programmet skal dekke komponentkostnader må søknad om dette leveres til veileder.
Uttak/bestilling av komponenter skjer via laboratoriepersonalet som etter behov
sender samlet bestilling hver fredag. Se vedlegg 10 ang prosedyre for
komponentkjøp. Prosjektgruppene fører et eget regnskap for prosjektet. Kopi av
oppdatert regnskap vedlegges toukesrapporten ved endringer.
Det aller meste av datablad er tilgjengelig på internett under hjemmesidene til den
enkelte produsent, eller www.alldatasheet.com, men vær nøktern med hva dere tar ut
av papirutskrifter. Legg gjerne en kopi på CD-en av benyttet materiale hentet fra
internett.
LÅN AV UTSTYR
Ved starten av prosjektet opprettes en kvitteringsliste. Her føres alle gjenstander og
utstyr som studentene får låne fra HiST eller oppdragsgiver. Listen inneholder også
sjekkpunkter ved innlevering av bacheloroppgave. Bacheloroppgaven betraktes ikke
som innlevert før kvitteringsliste er godkjent.
REISEKOSTNADER
Eventuelle reiseutgifter i forbindelse med prosjektet må dekkes av oppdragsgiver eller
av prosjektgruppa selv. Skolens veileder kan, etter avtale med programansvarlig,
regningsføre egne nødvendige reisekostnader.
ARBEIDSPLASS
Prosjektgruppene bør undersøke om oppdragsgiver har mulighet til å skaffe egnede
prosjektarbeidsplasser i bedriftens lokaler. Der dette ikke er hensiktsmessig, eller ikke
mulig, vil en forsøke å skaffe faste arbeidsplasser ved skolen. Normalt benyttes
skolens laboratorier og grupperom til formålet.
Hold orden på arbeidsplassen! Etter avsluttet prosjekt skal arbeidsplass og eventuelle
skap ryddes. Lånte instrumenter, utstyr og bøker etc bringes på plass og private
effekter (papirer mm) fjernes!
Ved praktisk arbeid, lodding, måling etc. kan prosjektlaboratoriet på rom G210
brukes. Avdelingens studieretningslaboratorier kan også brukes. Ordinær laboratorieundervisning må likevel ha prioritet her.
Enklere mekanisk arbeid kan utføres på prosjektlabben, rom G210 eller i studentverkstedet i sokkeletasjen. Mekanisk arbeid av større omfang kan etter avtale utføres
ved fellesverkstedet i Sverresgate.
Avdelingen har mulighet for enklere kretskortframstilling. Utlegg med PC kan plottes
ut på folie, kopieres over på printplate, fremkalles og etses. Kontakt labpersonalet
vedr. plotting og avdelingsingeniør Magne Mathisen (rom G114) vedrørende
kretskortframstilling. Kretskortlabben er på rom G218.
Klipping av printplate, boring og lodding kan utføres på prosjektlab rom G210.
PC
I utgangspunktet disponerer alle prosjektgrupper en relativt kraftig PC på tildelt
arbeidsplass, enten det er på eget prosjektrom eller på studieretningslab. Ved spesielle
behov kan det søkes om flere PC-er. Bruk av privat bærbar PC på trådløst nett er
uproblematisk. Bruk av privat fast PC må registreres for tildeling av IP-nummer.
TELEFON OG
TELEFAX
I kontortiden (08:00 – 15:30) er det mulig å benytte telefonen på rommet ved siden
av rom G115 (i enden av korridoren). Her er det en loggbok der alle telefonsamtaler
skal noteres. Misbruk av denne telefonen må ikke forekomme!
Bruk av Telefaks på forrom G103 skal også føres i loggbok som ligger ved faksen.
Side: 4 av 69
Dato: 22.12.2010
BRUK AV
BIBLIOTEK OG
INTERNETT
Biblioteket vårt er behjelpelig med å skaffe litteratur, enten fra egen samling,
innlånte bøker eller kopier av tidsskriftartikler.
Prosjektgruppene kan også bruke NTNU- biblioteket, enten hovedbiblioteket eller
elektro- og dataavdelingens lokale biblioteker. For å få låne bøker ved NTNUbibliotekene, må en registreres som bruker. Tidsskrifter lånes normalt ikke ut, men
det kan skaffes kopier. I en del tilfeller får en for kortere tidsrom låne samlede
årganger av tidsskrifter.
Biblioteket ved skolen (og eventuelt NTNU) kan være behjelpelig med litteratursøking i norske databaser.
Litteratursøk i utenlandske databaser via biblioteket kan være en svært kostbar
tjeneste og må ikke skje uten klarering fra veileder/hovedlærer.
Søking i BIBSYS og enkelte andre databaser er gratis, og kan utføres over internett
av prosjektgruppen selv. Vær nøktern med hva dere tar utskrift av når det gjelder ting
dere laster ned fra internett.
SLUTTRAPPORTEN
Tenk på rapporten underveis i prosjektet. Lag hele tiden notater og utsett ikke
rapportskrivingen til de siste to uker. Sett av nok tid til rapportskrivingen!
Tilgjengelighet.
I utgangspunktet skal rapporten være fritt tilgjengelig. Oppdragsgiver kan kreve at
rapporten i en periode på maksimalt 3 år kun er tilgjengelig etter avtale med
oppdragsgiver. Dette må avkrysses på tittelsiden. Begrensning i tilgjengelighet ut
over tre år kan innvilges av programansvarlig etter skriftlig søknad. Alle spørsmål om
tilgjengelighet skal avklares i forprosjektet.
Tips om rapportens disposisjon.
Prinsippene som har vært benyttet i laboratorierapportene kan være et utgangspunkt.
Hensikten med en oppdragsrapport er primært å presentere for oppdragsgiver alle
relevante informasjoner på en oversiktlig og vitenskapelig korrekt måte. Vedlegg 4
gir en innføring i rapportskriving og bør studeres grundig. Husk at stoff hentet fra
internett (WWW etc.) også skal tas med i litteraturlisten i rapporten. Da vevsider ofte
er flyktige, kan det være nødvendig at de refererte kilder på internett legges i sin
helhet på CD-en. Datablader og annen informasjon som er for omfattende til å ta med
som vedlegg i rapporten, kan med fordel tas med på CD-en. Rapporten skal inneholde
en oversikt over hvilke dokumenter som ligger på CD-platen.
Tittelside.
Mal for tittelside finnes i vedlegg 6. Tittelsiden ligger også i Word-format på
IT’s:learning.
I tittelfeltet skal oppgavetittelen skrives både på norsk og på engelsk.
Sammendrag.
Alle grupper skal lage et eget prosjektsammendrag som skal legges ut på nettet!
Ingen veiledere godkjenner innlevering av bacheloroppgaven før sammendraget er
lagt ut på internett. Sammendraget skal innholdsmessig klareres av oppdragsgiver før
det blir lagt ut. Studentene må selv legge sammendraget ut på nettet. Dette gjøres
svært enkelt med skjemaet: http://venus.edt.hist.no/hovedprosjekt/registrer.html
Sammendragene fra alle prosjektene blir liggende med lenke fra EDT's vevside, og de
enkelte sammendragene har automatisk lenke videre til de respektive prosjektenes
vevsider.
Fagartikkel.
Hver gruppe skal skrive en 2-siders faglig artikkel for et teknisk tidsskrift som i tekst
og bilder presenterer arbeidet for et bredere publikum. Artikkelen skal stå som
vedlegg til sluttrapporten. De beste artiklene blir sendt til et aktuelt tidsskrift for
publisering. Husk derfor at det dere skriver ikke inneholder detaljer som
oppdragsgiver vil hemmeligholde. Fagartikkelen bør være pent satt opp og ha brukbar
layout. Bruker du et avansert program for sideoppsettet, må du huske å levere en
ekstra versjon som er redigerbar i Word. I vedlegg 13 er det laget en disposisjon for
en faglig artikkel, og i vedlegg 14 er et eksempel på en slik artikkel som måtte leveres
på Wordform i tillegg.
Side: 5 av 69
Dato: 22.12.2010
Korrekturlesing.
Alle i gruppen skal lese korrektur på hele rapporten! Se på innhold, formuleringer og
ortografi etc. For mye ortografiske feil gir fort et dårlig inntrykk. Husk at på norsk
skal sammensatte ord normalt skrives sammenhengende uten mellomrom dersom de
uttales sammenhengende. Eksempelvis skal ”stereoforsterker” skrives
sammenhengende og ikke som to ord (kalt ”engelsk syke”)! Oppdeling kan gi endret
meningsinnhold: ”eldre bolig” kontra ”eldrebolig”.
Diverse.
Det skal gå klart fram av forordet i rapporten hvem av gruppemedlemmene som
har hatt hovedansvar for de ulike deler av prosjektet og rapporten. Det kan
lønne seg å diskutere rapportens utforming med oppdragsgiver og veileder. Veileder
skal ikke lese gjennom rapporten før levering!
I vedlegg 5 er vist et utsnitt fra en tidligere rapport. Her er de viktigste punktene tatt
med: Tittelside, Sammendrag, Forord, Innholdsfortegnelse, Innledning, <tekniske
kapitler>, Konklusjon, Referanseliste (Litteraturfortegnelse) og Vedleggsliste.
KOPIERING
Kopiering av databøker, tidsskriftartikler o.l. ordnes av studentene for egen regning.
Studentene bekoster selv alle utgifter i forbindelse med kopiering og innbinding
av sluttrapporten - også skolens og oppdragsgivers eksemplarer samt CD.
UTSKRIFTER
Ta ikke grafiske tegn med i topptekst/bunntekst. Dette vil gjøre tekstfilen unødig
stor og forsinker utskriften for deg selv og for andre.
Siden Word har problemer med store tekstfiler, anbefales det å fordele rapporten på
flere filer. Sørg for regelmessig sikkerhetskopiering av filene slik at dere slipper å
starte helt forfra om det skulle skje et ”krasj”.
Laserutskrifter koster. Vær derfor nøktern med hva og hvor ofte dere tar utskrift.
Følgende “gode” arbeidsvaner er greie å benytte ved endringer:
• Ta bare prøveutskrift av den siden (de sidene) som er endret
• Ta ikke prøveutskrift straks dokumentet er endret, men samle opp!
OPPDRAGSGIVER
Senest på første møte skal oppdragsgiver få utlevert en kopi av dette dokumentet uten
vedlegg. Oppdragsgiver orienteres om at han skal være sensor for bacheloroppgaven.
EIENDOMSRETTIGHETER
Ved avslutningen av forprosjektet skal det opprettes en skriftlig avtale med
oppdragsgiver basert på standardavtalen i vedlegg 15 (ligger også på
IT’s:learning). Om oppdragsgiver ønsker å avvike fra standardavtalen, må dette
avklares i løpet av forprosjektet. En justert avtale settes da opp i forståelse med
oppdragsgiver og HiST/EDT.
Side: 6 av 69
Dato: 22.12.2010
VEDLEGG:
Her er et knippe vedlegg som du kan ha glede av å se på, men som ikke nødvendigvis er
redigert for å passe nøyaktig til skriving av bacheloroppgaver.
Vedlegg 1:
Vedlegg 2:
Vedlegg 3:
Vedlegg 4:
Vedlegg 5:
Vedlegg 6:
Vedlegg 7:
Vedlegg 8:
Vedlegg 9:
Vedlegg 10:
Vedlegg 11:
Vedlegg 12:
Vedlegg 13:
Vedlegg 14:
Vedlegg 15:
Vedlegg 16:
"Prosjektets faser", utdrag fra SINTEF’s prosjekthåndbok.
Retningslinjer for forprosjekt og forprosjektrapport.
Eksempel på tidsplan (Gantt-diagram).
Innføring i rapportskriving.
Utdrag fra en rapport.
Mal for rapportens tittelside.
Mal for møteinnkalling
Mal for møtereferat
Eksempel på skjema for 2-ukers rapport.
Kvalitetshåndbok. Prosedyre: Komponentkjøp, studentprosjekter.
Retningslinjer for muntlig eksaminasjon.
Veiledning for vevsider
Disposisjon for faglig artikkel
Eksempel på fagartikkel.
Standardavtale for gjennomføring av bacheloroppgaven
Karaktersystem og evalueringskriterier.
Side: 7 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 8 av 69
Dato: 22.12.2010
Hentet fra Sintefs Prosjekthåndbok
Vedlegg 1.
Dette er
3. PROSJEKTETS FASER
3.1 Hensikten med faseinndelingen
Planleggingshorisont
Styringen av et prosjekt skjer på ulike nivåer. Vi skal i dette kapitlet ta for oss det øverste nivået nemlig
hvilke faser det er naturlig å dele et prosjekt inn i. Ved slutten av hver fase tas der en beslutning om
prosjektet skal videreføres.
Begrunnelsen for inndelingen i faser er at et utviklingsprosjekt verken kan eller bør detaljplanlegges fra
begynnelsen til slutt med en gang. Dette fordi utviklingsprosessen av natur er en søkeprosess med forsøk,
feiltakelser og nye forsøk. Etter hvert som prosjektet skrider fram, vil derfor arbeidsgrunnlaget for de
etterfølgende fasene forandres. Faseinndelingen sikrer muligheten til å detaljplanlegge den nærmeste framtid,
samtidig som det senere arbeid kan grovplanlegges. Dessuten oppnås at arbeidet blir mer målrettet.
Beslutningsunderlag
Hver fase starter med resultatene fra den foregående fase som arbeidsgrunnlag og slutter med at det treffes
spesielt viktige beslutninger om prosjektets videre framdritt. Disse beslutningene kaller vi milepæler.
Prosjektstyring ved hjelp av milepæler kan naturligvis også skje på lavere nivåer innen den enkelte fase,
dette kommer vi tilbake til i kapitlet om prosjektplanlegging.
Kriterier for faseinndelingen
Ved inndeling i faser er følgende hensyn tillagt avgjørende vekt:
— Inndelingen skal bidra til at alle ideer til løsning av viktige problemer blir seriøst vurdert av en ansvarlig
instans.
— Inndelingen skal sikre muligheten for å styre et prosjekt, eventuelt stanse det før det er påløpt for høye
kostnader. Dette tilsier begrenset ressursanvendelse prosjektets usikre begynnelse.
— Fasene skal ha klare og entydige mål og rammer for tids- og ressursforbruket. Resultatenes presentasjon
og dokumentasjon skal være fastsatt på forhånd, likeledes hvilket øvrig beslutningsgrunnlag fasen skal gi
ved milepælen.
— Utfoldelsen av den nødvendige kreativitet må Ikke hindres. Styringen fokuserer derfor på milepælene.
Mellom disse kan prosjektmedarbeiderne utfolde seg fritt så lenge de fastlagte rammene overholdes og
målene nås.
— Overgang fra en fase til en annen betyr ofte direkte utgifter (f.eks. innkjøp av utstyr) og økt pådrag (økt
bemanning). Det er en fordel å ta beslutninger om videre framdrift umiddelbart før slike endringer i
kostnadsutviklingen. Figur 3.1 viser kostnadskurve for typisk utviklingsprosjekt.
— Tilbakekobling til tidligere resultat forekommer hyppig Innen den enkelte fase. Tilbakekobling til en
tidligere fase forekommer ikke. I stedet endres prosjektplanen I overensstemmelse med de nye
opplysninger som er framkommet.
3.2 Milepæler i prosjektet
Milepælene skiller seg fra de andre beslutningspunktene i utviklingsprosessen ved at de beslutningene som
treffes her er av den største betydning for prosjektets videre gang. Blant annet besluttes om prosjektet skal
fortsettes eller ikke, og i tilfelle etter hvilke retningslinjer. Videre godkjennes alle større investeringer ved
milepælene.
Side: 9 av 69
Dato: 22.12.2010
Fig. 3.1 Kostnadsutvikling ved produktutviklingsprosjekt. Beslutning om videreføring av prosjektet tas ved milepælen.
Et ja til videreføring innebærer økte kostnader.
Av andre viktige momenter skal nevnes:
— Milepælene representerer beslutninger som vanligvis Ikke kan passeres uten godkjennelse på et høyere
nivå enn prosjektleder. Dette er som regel oppdragsgiver eller prosjektets styringskomité.
For hvert enkelt prosjekt må det avklares på hvilket nivå de ulike beslutninger skal fattes.
— Tidshorisonten for de beslutningene som treffes i en milepæl er normalt fram til neste milepæl.
Grunnmodellen tilfredsstiller kravet til langsiktig planlegging gjennom faseinndelingen, samtidig som
det kan tas hensyn til eventuelle endringer i prosjektforutsetningene ved behandlingen ved milepælen.
— Milepælene er knyttet til veldefinerte hendelser i prosjektet, resultater som skal være ferdig for det tas
beslutninger om prosjektets videre forløp.
3.3 Standard faseinndelinger
Hvilke faser et prosjekt skal deles opp i og hvilke arbeidsoppgaver som inngår i de enkelte faser, vil være
avhengig av prosjektets type. Nedenfor presenteres noen forslag som kan brukes ved planlegging av eget
prosjekt. Vær oppmerksom på at dette er en grov typeinndeling. Mange prosjekter vil være en blanding av
flere typer. Aktiviteter for prosjektstyringen er ikke angitt.
3.3.1 Utredninger, teoretiske oppgaver
Problemutredning
— Presisering av problemet
— Forundersøkelser
Hypotesefase
— Vurdering av ulike årsaker
— Formulering avhypoteser
Mandatformulering
Side: 10 av 69
Dato: 22.12.2010
—
—
—
—
Definering av oppgavens begrensning
Definere målsetting
Fastsette metode
Formulering av detaljarbeidsoppgaver
Datainnsamling og systematisering
— Innsamling og systematisering av data
Analyser og etterprøving
— Analyse av innsamlede data
— Vurdering av resultater
— Ekstra sjekkrunde
—
Konklusjoner
— Oppsummere resultater
— Formulere konklusjoner
— Foreslå tiltak, forbedringer etc.
Resultatpresentasjon
— Skriving av rapporttekst
— Figurframstilling, redigering
— Trykking, innbinding
— Presentasjon for oppdragsgiver
3.3.2 Systemutvikling, organisasjonsendring
Forprosjekt
— Definering av problemstilling
— Definering av primært stoppkriterium, økonomi eller prosjektresultat
Spesifikasjonsfase
— Kravspesifikasjon
— Funksjonell beskrivelse av systemet
Konstruksjonsfase
— Klarlegge begrensninger på valg av løsning
— Systemkonstruksjon
Realisering
—
—
—
—
—
—
Brukerdokumentasjon
Installasjon hos bruker
Prøving hos bruker
Instruksjon opplæring av brukerpersonale
Godkjenningsprøve
Redigering, trykking av dokumentasjon
VedlikehoId/oppfølging
Planlegging og gjennomføring av datasystemutvikling er i detalj beskrevet i Håndbok i systemarbeid.
3.3.3 Prosess- og produktutvikling, bygging av spesialmaskiner og
prototyper
Forprosjekt
— Definering av problemstilling, avgrensning av innsats
— Definering av primært stoppkriterium, økonomi eller prosjektresultat
— Forstudie brå finne løsningsprinsipp og kalkylegrunnlag
Spesifikasjonsfase
— Detaljert funksjonsspesifisering
Side: 11 av 69
Dato: 22.12.2010
Konstruksjons- og tilvirkningsfase
— Konstruksjon
— Innkjøp av materialer og komponenter, mottakskontroll av disse
— Tilvirkning av komponenter
— Tilvirkningsoppfølging
— Montasje av systemet
— Prøving
— Utarbeidelse av brukerbeskrivelser
Installasjon
— Installasjon hos bruker
— Prøving hos bruker
— Instruksjon og opplæring av brukerpersonale
— Godkjenningsprøve
— Skriving av rapport, redigering, trykking
Vedlikehold/oppfølging
3.3.4 Laboratorieoppgaver med resultatdrøfting
Forprosjekt
— Formulering av arbeidshypotese, evt. definering av problemstilling
— Definering av oppgavens begrensning
Spesifikasjonsfase
— Formulering av detaljarbeidsoppgaver
Prosjekterings/konstruksjonsfase
— Laboratorieforberedelse, tilrigging av utstyr
— Anskaffelse av verktøy og materiale
— Innledende forsøk for kalibrering og prøving av metodene
Realisering
— Måling av resultater
— Systematisering og analyse av resultatene
— Formulering av konklusjoner
Resultatpresentasjon
— Skriving av rapporttekst
— Figurfremstilling, redigering
— Trykking, innbinding
— Resultatpresentasjon
4.5 Forprosjektet
For man går løs på prosjektet i full bredde, vil det være fornuftig å gjennomføre et forstudium for å
konstatere prosjektets realisme og verdi. Det er både oppdragsgiver og SINTEF tjent med. Det bør avklares
—
—
—
—
—
—
om problemet er reelt eller idéen er god
hva som skal lages (prosjektmålsetting)
om det finnes realistiske løsninger
forutsetninger og strategi av prosjektgjennomføringen
grov tidsplan med hovedaktiviteter og milepæler
anslag over ressursbehov
Side: 12 av 69
Dato: 22.12.2010
Hele hensikten med forstudiet, er at man med beskjeden innsats (<10% av en eventuell
bacheloroppgave) skal skaffe et skikkelig grunnlag for å bedømme om en bacheloroppgave skal settes i gang.
Det finnes tre mulige beslutninger:
— prosjektet avbrytes
— forstudiet må suppleres før endelig beslutning tas
— prosjektet kjøres videre
Gjennomføring av et forstudium betyr at man i grove trekk løper gjennom en del av de aktiviteter som siden
må utføres i detalj spesifikasjons- og konstruksjonsfasen. I hvilken tyngde og med hvilken profil de
forskjellige problemer tas opp i et forstudium, er avhengig av bakgrunnen for prosjektet. Problemstillingen er
f.eks. en annen når det er snakk om å utvikle et produkt som skal selges, enn hvis det skal utvikles en prosess
eller et ADB-system til bruk i oppdragsgivers organisasjon.
For å gi de nødvendige beslutningsunderlag må vi
— analysere problemet
— klarlegge dagens situasjon
— utrede alternativer
— planlegge bacheloroppgaven
Prosjektleder og sentrale medarbeidere i det påtenkte bacheloroppgaven bør være aktivt med i forstudiet. Da
er de automatisk kjent med bakgrunn og forutsetninger.
Analysere problemet. Definere og avgrense problemområdet
Utviklingsoppgaver settes i gang fordi en oppdragsgiver har et uløst problem. Det kan være nye oppgaver som ikke kan
utføres med tilgjengelig teknologi, eller eksisterende oppgaver som utføres for lite rasjonelt eller med miljømessige
konsekvenser.
Alle berørte parter må delta i å definere problemet, man må være klar over at problemet kan arte seg høyst forskjellig
for de ulike parter.
Sammenhengen med andre systemer må defineres, og det må gis en avgrensning av problemet som skal løses.
Beskriv forutsetninger
Det vil alltid eksistere forutsetninger som begrenser friheten ved valg av løsning. Disse bør avklares og dokumenteres i
forstudiet.
— Tids- og kostnadsrammer. En foreslått bacheloroppgave er bare av interesse dersom det holder seg innenfor visse
tids- og kostnadsrammer. Kostnad må stå I forhold til gevinst, markedsposisjon etc. og kan være avhengig av
løsning til en gitt tid.
— Krav til teknologi. Det stilles en rekke krav til en løsning utover de rent funksjonelle, som ofte er gitt som
forutsetninger. Slike avgjørelser er gjerne undergitt strategiske avgjørelser utover det enkelte prosjekt.
— Krav til gjennomføring. Oppdragsgiver stiller gjerne egne krav til organisering og gjennomføring av prosjektet og
til beskyttelse/spredning av resultater.
Definer mål og krav
Med bakgrunn I problemavgrensning og forutsetninger, gis utviklingsoppgaven en målformulering.
Målformuleringen skal være mest mulig konkret, og utformet slik at man kan styre mot målet underveis og vurdere
graden av måloppfyllelse etterpå.
Kartlegge dagens situasjon.
De fleste systemer, prosesser eller produkter som utvikles skal avløse noe eksisterende. En kartlegging av den
nåværende løsning vil både gi krav til den framtidige og et grunnlag for å vurdere verdien av en foreslått løsning.
En kartlegging av dagens situasjon vil få forskjellig innhold avhengig av om den framtidige løsning skal utvikles for
internt bruk, eller som et produkt i markedet. I alle fall må man engasjere brukerne i dette arbeidet.
Ved beslutning om å sette i gang bacheloroppgaven må dette arbeidet detaljeres videre.
Side: 13 av 69
Dato: 22.12.2010
Utrede alternativet.
Problemanalysen og kartleggingen av dagens situasjon gir grunnlag for skissering av alternative løsninger. Skissene bør
først og fremst gi prinsipper og konsekvenser, slik at man en større sammenheng kan vurdere ulemper og fordeler.
Spesielt bør nullalternativet alltid vurderes, det vil si om det kun skal gjøres små justeringer til dagens situasjon.
Ved vurdering av de ulike alternativ må man ta hensyn til både økonomiske, tekniske, sosiale og miljømessige forhold.
Vurderingen bør munne ut i et anbefalt forslag eventuelt at ytterligere utredning er nødvendig.
Sjekkliste for forprosjektet
EMNE
KOMMENTAR
Prosjektdirektiv
Formelt underlag for forstudiet.
Dagens situasjon
Organisasjon. Funksjoner og rutiner. Hva svikter?
Styrende forutsetninger
Ytre og indre krav som må ivaretas.
Avgrensning
Hvilke funksjoner skal dekkes? Sammenheng med andre systemer og
rutiner.
Forventet utvikling
Hvilke nye krav vil stilles?
Interessenter
Hvem berøres av en ny løsning?
Prosjektmål
Hva forventes oppnådd ved gjennomføring av prosjektet?
Nullalternativet
Hva er konsekvensen av at prosjektet ikke gjennomføres?
Tidligere løsningsforslag
Henvisning til tidligere forslag. Hvorfor ble de ikke gjennomført?
Løsningsalternativer
Prinsippskisse av tekniske alternativer.
For hvert alternativ
— grad av måloppfyllelse
— konsekvenser for interessenter
— kostnader ved gjennomføring
— sammenlikning med nullalternativet og andre alternativer
Anbefalt forslag
Begrunnelse for valgt forslag, eller for ytterligere utredninger
Risiko
Sannsynlighet for å lykkes
Plan for videre arbeid
Grovplan for hele prosjektet, detaljplan for neste fase. Forutsetninger for
gjennomføring (utstyr, bemanning, utdanning mm).
Side: 14 av 69
Dato: 22.12.2010
Vedlegg 2.
FORPROSJEKTET
Før man går løs på et prosjekt i full bredde, er det vanlig å gjennomføre et forprosjekt.
Bacheloroppgaven ved EDT skal omfatte et forprosjekt. Forprosjektets varighet bestemmes sammen
med veileder ved skolen umiddelbart etter prosjektstart. Normalt tidsforbruk for forprosjektet er 2
uker.
I forprosjektet defineres problemstillingen, og det gjennomføres gjerne en forstudie for å vurdere
prosjektets realisme og verdi. Det bør avklares
•
om problemet er reelt eller ideen er god
•
hva prosjektet skal resultere i
•
om det finnes realistiske løsninger
•
forutsetninger og strategi for prosjektgjennomføringen
•
tidsplan med aktiviteter og milepæler
•
anslag over ressursbehov
•
rettigheter til sluttresultatet
•
tilgjengelighet av prosjektrapporten
I forprosjektet skal det være gitt en problembeskrivelse, hvor
•
problemet er analysert
•
dagens situasjon er kartlagt
•
alternativer utredet
Forprosjektet må også inneholde en målsetting, som:
•
fastlegger hva prosjektet skal resultere i (uttrykt som et resultat, ikke aktiviteter).
Selvfølgelige og underforståtte ting bør også bringes fram for å fastlegge at alle berørte
parter forstår disse på samme vis.)
•
gir klare avgrensninger mot det som ikke er med
•
skal gi et utgangspunkt for planlegging på ulike nivåer i prosjektet
•
gir et grunnlag for resultatoppfølging
Det er hensiktsmessig å skille mellom tre typer mål: effektmål, resultatmål og prosessmål. Disse
forklares nærmere under disposisjon av forprosjektrapporten.
Ofte er det vanlig å formulere én hovedmålsetting og deretter utarbeide delmål som til sammen fyller
hovedmålsettingen.
Videre skal det utarbeides en prosjektplan, med:
•
beskrivelse av aktiviteter (arbeidspakker)
•
tidsplan (gantskjema i MS-project)
•
anslag over kostnader og ressursbehov
•
S-diagram
Et S-diagram viser planlagte akkumulerte kostnader (akkumulert tidsforbruk i et studentprosjekt)
som funksjon av tid. Navnet på diagrammet kommer av at en slik framstilling får en typisk S-form i
en normal prosjektsituasjon. Det vil si liten innsats i startfasen, økende innsats utover i prosjektet, og
en avtrapping av innsatsen mot slutten. Underveis i prosjektet skal reelle akkumulerte kostnader
framstilles i det samme diagrammet, og vil dermed anskueliggjøre avvik mellom planlagt og reell
situasjon.
Side: 15 av 69
Dato: 22.12.2010
DISPOSISJON FOR FORPROSJEKTRAPPORTEN
Nedenfor er det angitt en mal for forprosjektrapporten:
Forside (valgfri utforming)
Tittelside (standardisert)
Sammendrag
Forord
Innholdsfortegnelse
(her følger de nummererte kapitlene:)
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Beskriv litt om bakgrunnen for og hensikten med prosjektet, etc
1.2 Oppgaveteksten
1. 3 Definisjoner
Gi en definisjon av begreper, akronymer og forkortelser som brukes i rapporten
1… Rapportens oppbygging
Gi en oversikt over prosjektforslagets (forprosjektrapporten) oppbygging
(flere kapitler etter behov)
2 TEKNISK DEL
Denne delen skal inneholde all teknisk informasjon for å forstå prosjektforslaget.
2.1 Problemstilling
Beskriv prosess/system og teknisk status, tidligere resultater og erfaringer. Analyser dagens
situasjon.
2.2 Prosjektmål
Prosjektmålene skal beskrives. Prosjektmålene vil være grunnlag for :
• å bli enige med oppdragsgiver om hva som skal bli resultatet av prosjektet
• å kunne planlegge og styre
• å kunne vurdere i ettertid om resultatet av prosjektet ble slik som avtalt med oppdragsgiver
• å få en felles forståelse i prosjektgruppa for hva jobben går ut på.
Når vi formulerer mål legger vi vekt på at målene er:
•
målbare, det vil si at det i ettertid må være mulig å registrere om målet ble nådd
• styrbare, det vil si at de må være veiledende i valg av handlingsalternativ
• klart formulert, det vil si at det må være rimelig sikkert at alle som leser målene leser det
samme.
Det er hensiktsmessig å skille mellom tre typer mål: effektmål, resultatmål og prosessmål.
2.2.1 Effektmål
Effektmål – effekten av prosjekt. Effektmål beskriver hva oppdragsgiver vil oppnå med prosjektet.
Effektmål beskriver typisk en effekt, for eksempel:
•
økt produktivitet
•
økt inntjening
•
effektivisering av arbeidsprosesser
Side: 16 av 69
Dato: 22.12.2010
2.2.2 Resultatmål
Resultatmål – resultatet av prosjektet. Resultatmålet beskriver hva som konkret skal foreligge som
resultat når prosjektet er ferdig. Resultatmålet beskriver typisk et produkt og omfatter:
•
produktets kvalitet/egenskaper
•
når det skal være ferdig -tid/fremdrift
•
hva det skal koste – ressursbruk
Vi kan si at effektmålet er det primære (grunnlaget for i det hele tatt å gjøre noe), og at
resultatmålene er hva vi velger å gjøre for å oppnå den ønskede effekten.
2.2.3 Prosessmål
I noen prosjekter, f .eks. studentprosjekter, kan det også være hensiktsmessig å formulere en tredje
type mål, prosessmål. Dette er mål som er knyttet til prosjektet som prosess og skal gi uttrykk for
forventet effekt prosjektarbeidet skal ha på prosjektdeltagerne. Prosessmål vil typisk være en
kombinasjon av individuelle og kollektive forventninger til prosjektet.
Kompetanseoppbygging, samarbeidstrening, god karakter i prosjektet vil være typiske prosjektmål i
et studentprosjekt. I et studentprosjekt er prosessmål viktig å avklare fordi det er viktig at deltagerne
er kjent med hverandres forventninger til og ambisjon med det de skal i gang med.
2.3 Prosjektbeskrivelse
Dette skal være en beskrivelse av alt arbeid som skal utføres for å sikre at prosjektmålsettingen blir
oppfylt. I hovedsak skal dette være en oppsummering av aktivitetene som er beskrevet i
arbeidspakkene i kapittel 3.
2.4 Spesifikasjoner
Alle relevante spesifikasjoner som er tilgjengelig skal beskrives.
Angi eventuelle standarder som skal brukes.
2.5 Problemområder
Identifiser problemområder som det må tas spesielle hensyn til, dvs. foreta en analyse og
dokumentasjon av forhold som kan hindre at prosjekt lykkes. Eksempel:
•
Den teknologien vi har valgt er ny og uprøvd og kan derfor ha alvorlige mangler
•
Det kan oppstå problemer med å skaffe kompetanse eller ressurser i prosjektgruppen
•
Det kan oppstå forsinkelse i andre prosjekter som vi er avhengige av
2…..(evt. flere underkapitler)
3
ARBEIDSPAKKER
Foreta en nedbrytning av prosjektet i arbeidspakker, dvs. identifiserbare ”selvstendige” delaktiviter
Selv om det er viktig å foreta en slik nedbryting, er det viktig å ikke gå for langt i nedbrytingen. Det
medfører at prosjektet blir uoversiktlig og vanskelig å styre. Hvis man får til mer enn 10-15
delaktiviteter, bør man tenke gjennom oppdelingen på nytt!
4
PROSJEKTORGANISERING
Beskriv alle forhold omkring organiseringen av prosjektet.
4.1 Prosjektdeltagere
Gi en oversikt over prosjektdeltakerne, hvem som er ansvarlig for forskjellige aktiviteter, etc.
Utform også en kort CV for hver enkelt. Beskriv kompetanse og referer til tidligere prosjekter.
4.2 Utstyr og ressurser
Gi en oversikt over utstyr, etc som prosjektgruppa rår over.
Side: 17 av 69
Dato: 22.12.2010
4.3 Prosjektleveranser
Gi en oversikt over utstyr, rapporter, etc som skal leveres under prosjektperioden.
4.4 Tids- og kostnadsplan
Utarbeid en tidsplan (Gantskjema) som er i samsvar med nedbrytningen i arbeidspakker, kfr. kapittel
3.
Tidsplanen lages i MS Project.
Spesifiser budsjett/kostnader som påløper i prosjektperioden. På bakgrunn av dette skal det lages Sdiagram, som viser planlagt akkumulert ressursforbruk over tid i prosjektperioden.
Angi behov for spesielle ressurser.
4.5 Kvalitetssikring
Beskriv hvordan prosjektleder har planlagt å sikre kvaliteten i prosjektet.
• Statusrapportering
• Standardiserte skjemaer
• Spesifisere tester i en testplan
• Utarbeide sjekklister
• Utarbeide dokumentplan (hvilke dokumenter skal lages i løpet av prosjektet)
VEDLEGG
Side: 18 av 69
Dato: 22.12.2010
Utsnitt fra et Gantt-diagram
Vedlegg 3.
Side: 19 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 20 av 69
Dato: 22.12.2010
9
Hentet fra Andersen og Schvencke: Prosjektarbeid,
en veiledning for studenter. NKIforlaget 2001.
Vedlegg 4.
Prosjektrapporten
Prosjekter kjennetegnes blant annet ved at man skal komme fram til et bestemt resultat. Som vi drøftet
i forrige kapittel, kan prosjektrapporten være den delen av produktet som dokumenterer det fysiske
produktet og arbeidet med det. I andre prosjekter der målet for eksempel er å gjøre en utredning, er
prosjektrapporten seg selv produktet.
Rapporten skal vise helheten i prosjektarbeider og uttrykker hva dere ville gjøre, hva dere tenkte og
gjorde, hvorfor dere tenkte og gjorde det, hvordan dere gjorde det, og hvilke konklusjoner dere
trekker.
Dette kapitlet handler om arbeidet med å lage den skriftlige prosjektrapporten, uansett om den står
alene eller sammen med et fysisk produkt. Først går vi grundig gjennom hele skriveprosessen, deretter
går vi nærmere inn på selve innholdet i prosjektrapporten. Kapitlet avsluttes med råd om utformingen,
både den språklige og den grafiske.
Prosjektskriving er prosesskriving
Prosjektrapporten er resultatet av prosesskriving. Du skriver i flere faser og lager forbedrete utkast, og
de andre prosjektdeltakerne gjør det samme. Den endelige prosjektrapporten som blir levert til
sensorene og til en eventuell oppdragsgiver, er en svært bearbeidet utgave av de første utkastene som
hver enkelt en gang laget.
Det er en fordel at dere blir enige om og følger visse felles retningslinjer for innskriving av tekst. Det
må være valgt en bestemt stil i tekstbehandlingsprogrammet som fastlegger margbredde, sidelengde,
linjeavstand, kapittelmarkering og så videre. Da blir sluttfasen i prosjektarbeidet betydelig mindre
arbeidskrevende.
Hva er hensikten med prosesskriving? Der er mange fordeler med å skrive flere utkast. Når du ser på
det du har skrevet, får du avstand til formuleringene, du avdekker hva du kan, hva du ikke kan nok om
og må skaffe deg mer kunnskap om, du ser sammenhenger og forbedringsmuligheter. Kunnskapene
dine og forståelsen utvikler seg i spiralform. Du legger et grunnlag ut fra tidligere erfaringer, bygger
videre på dem og tilegner deg teori og mer praktisk kunnskap, utvikler ny kunnskap og forståelse, som
du igjen kan bygge videre på. Skrivearbeidet på alle nivåer i denne spiralen blir en vesentlig faktor for
å forsterke og målrette kunnskapsutviklingsprosessen. Skriving er både en måte å lære på og en måte å
formidle kunnskapen sin på til andre.
I arbeidet med prosjekt anbefaler vi gjerne fire skrivefaser:
• loggskriving
• forberedelser til skriving
• skriving av førsteutkast
• forbedringsskriving
Loggskriving
Skriv parallelt med alt det andre arbeidet du gjør i prosjektet. Dette er loggskriving eller
dagbokskriving som vi kalte det i kapittel 4 om kommunikasjon. Loggskriving en nyttig for å lære deg
selv å kjenne som samarbeidspartner og som deltaker i en kommunikasjon med andre. Loggskrivingen
utvikler også den faglige kompetansen din. Hensikten er at du skal sette ord på dine handlinger og
følelser.
Når du gjør ting, handler, foretar du ubevisste vurderinger. Det kan være at du bruker tidligere
erfaringer. Du kombinerer erfaringer med teori som du har lest eller arbeidet med i en forelesning. Du
Side: 21 av 69
Dato: 22.12.2010
sammenlikner alternativer som du kommer på i farten. Når du etterpå skal begrunne hva du har gjort,
blir du i tvil. Det er ikke alltid lett å begrunne og vise hvilke alternativer som var med i vurderingen.
Slike resonnementer er viktige for en god prosjektrapport. En leser av prosjektrapporten som ikke har
de samme kunnskapene og erfaringene som deg, skal forstå hva du har gjort, og hva du har tenkt.
Derfor er det lurt å skrive ned det du tenker og gjør fortløpende. Senere har man ofte glemt viktige
poenger.
Loggen er bare ment til egen bruk. To ting er viktige: 1) Vær grundig. Få med deg alt som skjer,
vurderingene og begrunnelsene dine. Sørg for referanser, tid, sted, sidetall og versjonsnummer, slik ar
du finner tilbake. 2) Unngå stikkordform, men skriv hele serninger. På den måten bruker du
loggskrivingen til skrivetrening, og du vil merke at skrivingen blir men lystbetont og blir lettere etter
hvert.
Den faglige loggskrivingen blir grunnlaget for prosjektrapporten. mens det du skriver om
forholdet til samarbeid og kommunikasjon i prosjektprosessen, utgjør basisen for både den
individuelle og det felles refleksjonsnotatet som vi utdyper i neste kapittel. I noen
sammenhenger kan det være grunnlag for å anse loggen som en del av kildematerialet. Da kreves
det at den legges ved rapporten og får formelle referanser i hovedteksten.
Forberedelse
Forberedelsen til skrivingen foregår både i fellesskap og individuelt. Planlegg arbeidet med rapporten
på en tidlig tidspunkt i fellesskap. Diskuter problemstillingen og målet for prosjektet (se kapittel 2) og
lag delproblemstillinger som dere ønsker å belyse eller vil formidle som særegen innfallsvinkel for
prosjektet deres. Lag en oversikt over hvilke kapitler rapporten skal inneholde, en foreløpig
innholdsfortegnelse, selv om den første innholdsfortegnelsen sikkert blir endret. Diskuter allerede nå
noen retningslinjer for innholdet i hvert kapittel. Alle prosjektdeltakere får dermed et felles bilde av
rapporten og strukturen. Alle er med på å påvirke helheten i rapporten og de enkelte kapitlene.
Dere må også vurdere hvor detaljrik dere ønsker at den første disposisjonen eller innholdsfortegnelsen
skal være. Det er klart at en grov disposisjon er bedre enn ingen. Den ideelle er antakelig å lage en
disposisjon som er oppdelt i de samme nivåene som den ferdige rapporten skal være. Denne boka har
overskrifter på tre nivåer. Et utkast til disposisjon for boka burde følgelig også ha tre nivåer.
Samtidig med at dere lager det første disposisjonsutkastet, bør dere fordele ansvaret for arbeidet med
rapporten. Bestem hvem som skal ha hovedansvaret for hvordan rapporten skal se ut, hvem som har
ansvaret for de enkelte kapitlene, hvem som har ansvaret for illustrasjonene, og hvem som tar
korrekturlesingen. Ytterligere oppgaver kan også fordeles. I et studentprosjekt anser vi det for viktig at
alle er involvert i rapportskrivingen, og at hver enkelt har ansvaret for minst ett kapittel.
Selv om dere har en arbeidsdeling, er det viktig å understreke at dere sammen er ansvarlige for hele
rapporten, og at alle underskriver den. Det må derfor legges opp til en beslutningsprosess der alle er
reelt med og godkjenner den endelige rapporten.
De individuelle forberedelsene til skrivingen består i at du ordner det informasjonsgrunnlaget du har,
og sjekker at du har den informasjonen du trenger.
Det innebærer blant annet
• å ha problemstillingen og målet for prosjektet foran deg når du planlegger arbeidet — og tenke
på delproblemstilling for denne delen av arbeidet
• å ta for deg de faglige loggene dine og systematisere dem ut fra problemstillingen, tenke over
hva som er ditt budskap i denne delen av rapporten
• å bearbeide all den informasjonen du har skaffet deg i lys av problemstillingen — se kapittel 7
om innhenting og bearbeiding av informasjon
• å lage et utkast til disposisjon for den delen du skal skrive — bruk stikkord og systematiser
• å sikre at alle kildene dine er vel dokumentert, og at alle kildehenvisninger er korrekt gjengitt
— se avsnitt om referanser på side 158.
Side: 22 av 69
Dato: 22.12.2010
Førsteutkast
Skrivingen av førsteutkastet er en omfattende og krevende jobb. De forutgående forberedelsene og
loggføringene blir avgjørende for om resultatet i denne delen av skriveprosessen blir god og
gjennornarbeidet, og for hvor lang tid du bruker på utkastet.
I et studentprosjekt kreves det ofte at man skal anvende anerkjente grunnprinsipper for
vitenskapelighet (se kapittel 7). Dermed blir en prosjektrapport ofte omfattende. Utarbeidingen blir et
krevende arbeid som mange synes blir svært utfordrende og til dels kanskje unødvendig. Fordelen er at
dere senere er sterkere rustet til å møte alle variantene av prosjektrapportering.
Rapportskriving praktiseres på mange måter i arbeids- og næringslivet. Noen vil at rapporten
utelukkende skal bestå av de dokumentene du har laget underveis i prosjektet, for eksempel
prosjektmandatet, kravspesifikasjonen, versjon 1, versjon 2, sluttrapporren. En slik etablert
praksis i bransjen kan det være nødvendig å lære seg etter hvert. Studentprosjekter legger
grunnlaget for at denne tilpasningen skal være mulig.
Når du går i gang med skrivingen av din del av førsteutkastet, bør du forestille deg at du skal guide
eller leie leseren gjennom prosjektrapporten. Du skal påvirke leseren mest mulig, slik at han eller hun
tror på og får tillit til det du sier. Du skal sørge for at budskapet ditt blir forstått av leseren og fortolket
på den måten du ønsker. Å nå dette målet er vanskelig. Nedenfor finner du noen nyttige og velkjente
prinsipper som du kan anvende i rapportskrivingen, se også prinsippene for vitenskapelig holdning i
kapitlene 6 og 7.
Grundighet
Prosjektrapporten er det skriftlige produktet i prosjektet, enten som det eneste produktet eller
sammen med et annet produkt, som nevnt i kapittel 8. Rapporten bør vise helheten i prosjektet
og uttrykke hva dere ville gjøre, hva dere tenkte og gjorde, hvorfor dere tenkte og gjorde det,
hvordan dere gjorde der, og hvilke konklusjoner dere trekker. Etter kort tid i prosjektperioden
har dere allerede opparbeidet dere svært mye kildemateriale. Dette skal dere formidle på en
meningsfull måte i sammenhengende rekstform innenfor begrenset tid. Stramme tidsrammer
fører ofte til lettvinte og overflatiske løsninger som verken sensorer eller eventuelle
oppdragsgivere er tjent med dersom dere ikke er godt forberedt og kjenner prinsippene for
gode prosjektrapporter. Nedenfor følger noen råd for å unngå overflatiskhet:
• Bruk både teori og empiri. Denne kombinasjonen er et kjennetegn på arbeid med
prosjekter. Tradisjonelt har det vært er dypt skille mellom teori og empiri i all
opplæringsvirksomhet. Et kjennetegn ved prosjekter er som nevnt å komme fram til et
produkt, noe som innebærer at du skal gjøre noe konkret. Men praktisk handling og empiri
må knyttes opp og begrunnes i aktuell og relevant teori for å gi retning og perspektiv.
• Bruk flere kilder og kilder med motsatt syn. For at du skal vite hva du snakker om, bør du
gjøre så grundige undersøkelser som mulig. Det innebærer at du bevisst oppsøker kilder
som du tror kan ha motstridende oppfatninger. Du bør utfordre deg selv til å finne ut
argumentene og grunnlaget for de forskjellige synspunktene. Det vil gi deg mulighet til
selv å vurdere alternativene og gi en mer balansert framstilling.
• Grip vanskelighetene og utfordringene, det nye og det ukjente, unngå lettvinte påstander og
konklusjoner. Still spørsmål om hva som ligger bak. Bli kjent med den ukjente
virkeligheten. Det styrker framstillingen din. Slå deg ikke til ro med de enkle løsningene
og forklaringene.
Systematikk
De tre hovedelementene i prosjektrapporten, innledningen, hovedkapitlene og konklusjonen, skal
henge nøye og tydelig sammen. I innledningskapitlet klargjøres problemsnillingen og målene for
prosjektet. De utgjør plattformen for prosjektrapporten, som nevnt i kapittel 2, og resten av rapporten
forholder seg til den. For at det skal være tydelig at det virkelig er denne problemstillingen (med
delproblemstillinger, presiseringer osv.) som belyses, svares på, utredes, eller at man kan se om
målene er nådd eller ikke nådd, må systematikken bygges inn og vises i rapporten. Det må lages en
Side: 23 av 69
Dato: 22.12.2010
god sammenheng og logisk struktur som viser hva som er den røde traden i rapporten. Denne
strukturen skat det redegjøres for innledningskapitlet, slik at leseren er forberedt på det som kommer,
og kan følge med. Noen teknikker for å oppnå struktur og systematikk kan være:
• Bruk noen hovedbegreper gjennom hele rapporten. I problemsnillingen er det hensiktsmessig å
fokusere på begreper som tydeliggjør problemstillingen. Disse begrepene kan dere for eksempel la
gå igjen i kapitteloverskriftene, vise til flere ganger gjennom rapporten og ta fram i konklusjonen
for å belyse resultatene dere er kommer fram til. Tilsvarende kan dere gjøre med avsnittsdelingen i
enkeltkapitler.
Vis til andre deler av rapporten, både foran og bak ditt eget kapittel. Vis først og fremst til
problemstillingen, presiseringene, begrunnelsene og definisjonene i innledningskapitlene. Da viser
du leseren at du holder tråden, ikke bare håper at leseren skal se den. Vis også til foregående
kapitler når du bygger på informasjon, resonnementer, problemsnillinger som er nevnt tidligere. Du
viser sammenhengen mellom kapitlene og unngår at leseren tror at det er gjentakelser. Du kan også
henvise til senere kapitler som du vet berører det du skriver om.
• Lag et kort innledningsavsnitt og en kort delkonklusjon til hvert kapittel. I innledningsavsnittet kan
du trekke trådene til hoved- og delproblemstillingene for prosjektet, presisere sammenhengen med
tidligere kapitler og si noe om hva som er hensikten med dette kapitlet. I delkonklusjonen kan du
oppsummere de viktigste funnene eller konklusjonene. Delkonklusjonene kan utgjøre grunnlaget
for hovedkonklusjonen til slutt.
Sannhet og ærlighet
Ærlighet er det viktigste kravet og kjennetegnet ved alt forskningsarbeid. Det er grunnlaget for tilliten
til forskningen og noe av grunnen til at prosjektarbeid i utdanningssammenheng også er en trening i
vitenskapelighet. Noen enkle tips:
• Hele sannheten skal fram, den innebærer at når du gjør rede for fakta eller argumenter, skal alt med,
også det du er uenig i.
Når du bruker tekst som andre har laget, muntlig eller skriftlig, skal du være nøye med å vise til
kilden. Gjør er tydelig skille mellom din egen tekst og den andre forfatterens tekst, for eksempel
kan du bruke sitater som er tydelig markert. Bruk referanser på en slik måte at andre kan etterprøve
det du gjør (se regler for referanser bak i dette kapitlet).
• Vær saklig, unngå personkritikk.
Se1vstendighet og vurderende, begrunnende, reflekterende og kritisk holdning
Dette er videre utdypet i kapittel 4 om kommunikasjon.
Noen tips i skrivearbeidet:
• Unngå å tro at det du gjør, er selvfølgeligheter. Vis valgene du gjør, og begrunn dem.
Tenk deg at du er en selvstendig person med egne erfaringer og meninger. Vis det og argumenter
for oppfatningene dine.
• Vurder og vær kritisk til ubegrunnet informasjon.
• Vurder og vær kritisk til ditt egen arbeid, still deg selv spørsmål om hvordan du kan forbedre
arbeidet ditt.
• Vær åpen for andres saklige argumenter — det er som nevnt Lov å skifte standpunkt.
Rapporten bør ikke inneholde noe om kommunikasjonsforhold og samarbeidsmåter under prosjektprosessen. Slike ting kan være omtalt i arbeidsdokumentene, men hører hjemme i refleksjonsnotatet,
se neste kapittel.
Forbedringsskriving
Det er viktig at alle gruppemedlemmene leser førsteutkastet til rapporten. Gruppediskusjonen kan
dermed bli grundig og målrettet. På den måten får alle tilbakemeldinger og kan forbedre sin del ut fra
helheten. Gå først tilbake til selve problemstillingen, avgrensingene og målet for prosjektet, ha det
klart for dere! Se
også på notatene eller referatet dere gjorde fra diskusjonen om forberedelsene til
skrivingen. Deretter kan dere kritisk vurdere hele rapportutkastet i sammenheng,
diskutere hvert kapittel i et helhetsperspektiv og spesielt vurdere om
• alle kapitlene forholder seg til problemstillingen og målet for prosjektet
Side: 24 av 69
Dato: 22.12.2010
•
•
•
•
•
•
•
•
det er sammenheng mellom kapitlene - kortere eller lengre avsnitt må føyes til
noe passer dårlig inn i helheten og må omarbeides eller kuttes ut
noe må utdypes
noe må kortes ned
noe passer bedre i vedlegg
noe er omtalt flere ganger
graden av detaljering er forskjellig
delene har forskjellig språklig og grafisk form
Diskusjonen i prosjektgruppa bør munne ut i tidsfrister for ferdiggjøring, eventuelt neste utkast.
Beregningen av tid for denne fasen bør være så romslig at hver enkelt har anledning til å gå i dybden i
arbeidet sitt, samtidig som dere ikke glemmer innleveringsfristen. Derfor stilles det store krav til
prosjektdeltakerne om effektivitet og målrettet virksomhet. Vurder også om dere bør arbeide sammen
to og to for å forbedre sammenhengene og unngå overlappinger, eller fordi spesielle deler i rapporten
er vanskelige å uttrykke og krever mer tankekapasitet.
På dette stadiet bør dere dessuten bestemme hvilke illustrasjoner dere vil bruke i rapporten. Figurene
må nummereres og innpasses i teksten.
Førsteutkastet skal foredles til et endelig manuskript. Målet er at rapporten med budskap står fram som
en helhet, både i form og innhold. Som siste hånd på verket må dere gjennomføre en grundig
korrekturlesing av det endelige manuskriptet. Her skal slike ting som overflødige ord, gjentakelser,
slurvefeil, rettskrivingsfeil og trykkfeil lukes bort. Bruk de hjelpemidlene dere har i tekstbehandlingsprogrammet i form av stavekontroll og grammatikalsk hjelp.
Det avsluttende arbeidet er tidkrevende og omfattende. Som forfatter kjenner man stoffet sitt så godt at
man kan lese den samme feilen om igjen flere ganger uten å oppdage den. Dessuten har man kanskje
gått lei av det stoffet man har jobbet så mye med, at lesingen blir overflatisk. Med flere deltakere i en
prosjektgruppe har dere den fordelen at dere kan lese korrektur på hverandres bidrag. Det er langt
lettere å finne andres feil enn sine egne. Korrekturarbeidet skal fordeles, men sørg for at hvert eneste
ord i rapporten er korrekturlest av minst to av gruppedeltakerne. Nøyaktighet er her særlig viktig.
Rapporten er prosjektarbeidets ansikt utad. Slurv i prosjektrapporten blir oppfattet som indikasjon på
at prosjektgruppa har gjort et overflatisk arbeid.
Rapporten som kommunikasjonsmedium
Rapportskrivingen kan betraktes som en kommunikasjonsprosess (se kapittel 4) der forfatterne av
rapporten er sendere, innholdet i rapporten er budskapet, rapporten er mediet, og leserne er
mottakerne.
Utgangspunktet for en sender (forfatterne) må alltid være:
• Hvem er mottakerne, hvem henvender vi oss til, hvilken referanseramme og hva slags
forkunnskaper har mottakerne?
• Hvilket budskap har vi, hvordan vil vi at mottakerne skal tolke budskapet vårt?
• Hvordan kan vi bruke mediet til å formidle budskapet på den best mulige måten, hvordan skal
rapporten være utformet for at budskapet skal nå best fram?
Innledningsvis er det viktig å avklare hvem man skriver for. Her har utdanningsinstitusjonene
forskjellig praksis. Noen steder blir det forutsatt at dere skal skrive for en dyktig fagperson som i
utgangspunktet behersker hele pensumlitteraturen.
I andre sammenhenger skriver dere for personer med en generell innsikt i det aktuelle fagområdet.
Men som hovedregel bør dere tenke at rapporten leses av personer med ulik bakgrunn: oppdragsgiver,
faglærer, sensor, eventuelle framtidige arbeidsgivere. Uansett bør dere forutsette at leseren er uten
spesialkunnskaper om det temaet og den problemstillingen prosjektet tar opp, men ellers er godt
orientert innenfor fagområdet.
Side: 25 av 69
Dato: 22.12.2010
Dere bør gå ut fra at de leserne dere henvender dere til, er opptatte personer som stadig får mye
skriftlig materiale å sette seg inn i. Det gjelder å gjøre rapporten innbydende og interessant for dem.
Av og til får de presentert stoff som fanger deres interesse, og som de tar seg tid til å studere nærmere.
I gjennomsnitt bestemmer mottakeren seg i løpet av ca. 30 sekunder for om rapporten skal bli lest eller
lagt vekk. På denne tiden blir vanligvis følgende momenter vurdert:
• omfang (hvor lang tid tar det å sette seg inn i rapporten?)
• utseende (er rapporten leservennlig?)
• type rapport (hvem står bak, hensikt?)
• nytten av rapporten (hvilket budskap har rapporten?)
Rapportens omfang og utseende er altså viktig. Dere må legge arbeid og omtanke i
rapportutarbeidingen slik at rapporten ser tiltalende ut og er lett å lese, Er den lang, kan det i seg selv
medvirke til at den ikke blir lest, selv om den ellers er bra. God bruk av typografiske virkemidler og
illustrasjoner, som vi tar opp senere, kan bidra til at en omfangsrik rapport likevel står fram som
leservennlig.
Det er viktig at leseren raskt kan danne seg er inntrykk av hvilket budskap rapporten har. Et interessant
budskap er det som først og fremst gjør at rapporten blir valgt ut for nærmere studium. Et lettlest og
poengtert sammendrag er en god veiledning for den som har mottatt rapporten og skal ta en avgjørelse
om å bruke tid på den.
Oppbyggingen av rapporten
En rapport består i hovedtrekk av en innledning der man presenterer problemstillingen eller oppdraget,
et metodekapittel der man sier noe om hvordan man la opp arbeidet og hentet inn informasjon, og
hvilke problemer det medførte, noen hovedkapitler der man redegjør for det arbeidet som er utført, og
en avslutning som viser hvilke konklusjoner man er kommet fram til. En forutsetning for at det skal
kalles en rapport, er at den har en sammenheng mellom de ulike delene, at konklusjonen henger
sammen med problemstillingen i innledningen og det man sa man skulle gjøre eller finne ut.
I tillegg må det være med en del annen informasjon for at rapporten skal være fullstendig. En anbefalt
oppbygging av en rapport følger nedenfor.
Rapporten kan bestå av
• omslaget
• tittelbladet
• forordet
• innholdsfortegnelsen
• sammendraget
• kapittel 1. Innledningen med problemstillingen
• kapittel 2. Informasjonsinnhentingen og kildevurderingen, metodene
• kapittel 3 - x. Hovedkapitlene
• kapittel x + 1. Konklusjonene
• litteraturlista med referanser og supplerende litteratur
• begrepslista
• stikkordregisteret
• vedleggene
Omslaget
Omslaget skal først og fremst være et blikkfang og vekke interesse, Tittelen på rapporten bør med få
ord dekke innholdet. Forfatternes navn og lærested, tid og sted for levering skal også stå på omslaget.
Siden hovedfunksjonen til omslaget er å vekke interesse, bør dere legge arbeid i å få til en interessant
utforming. Farger og illustrasjoner er gode hjelpemidler. Enkelte utdanningsinstitusjoner krever at
man bruker et standardisert omslag - da må dere selvsagt gjøre det.
Side: 26 av 69
Dato: 22.12.2010
Tittelbladet
Første høyre side i rapporten blir kalt tittelblad. Noen utdanningsinstitusjoner bruker også
standardiserte tittelblad. Opplysningene her skal identifisere rapporten fullstendig og skal inneholde
tittel på rapporten, forfattere, utdanningsinstitusjon, klasse, gruppe, sted og dato for innlevering av
prosjektrapporten. Det kan også være nyttig å føre opp hvilken type rapport dette er, antall sider og
kanskje til og med antall ord (blir krevd av noen utdanningsinstitusjoner). Eventuelle innskrenkninger
i bruken av rapporten (konfidensiell, begrenset spredning, ikke tillatt å kopiere, ikke tillatt å referere
til) bør være klart angitt på tittelbladet.
Tittelbladet kan også inneholde et svært kort sammendrag av rapporten (maksimalt 50 ord).
Mottakeren får da raskt et inntrykk av innholdet i rapporten og kan bli stimulert til videre lesing.
Sammendraget
Mellom innholdsfortegnelsen og innledningen er det vanlig at man plasserer et sammendrag av
rapporten. Det skal være et konsentrat av rapporten på en eller to sider. Det er i hvert fall tre hensikter
med et sammendrag: For der første er det nyttig for forfatterne å bli tvunget til å sammenfatte arbeidet
på en svært begrenset plass. Dermed må dere reflektere over hva som virkelig er hovedpunktene i
arbeidet. Det blir en god prøve på kommunikasjon; dere skal på liten plass formidle hva dere har gjort,
og hva dere har fått til. Dette er svært ofte situasjonen i vårt stressete samfunn: Dere må raskt
redegjøre for hva dere er kommet fram til.
For det andre er det en del mennesker som aldri kommer til å lese hele rapporten. Gjennom
sammendraget får de likevel et innblikk i arbeidet. Dessuten vil vi peke på at noen gjennom
sammendraget kan bli lokket til å lese mer, fordi de finner problemstillingen, arbeidsmåten eller
konklusjonene interessante. Mottakeren av rapporten kan ved å lese sammendraget finne ut om
rapporten er interessant for henne eller han.
Sammendraget må være skrevet slik at det kan leses og forstås uavhengig av rapporten ellers, Det må
ikke forveksles med en innledning som har til hensikt å legge grunnlaget for forståelsen av hele
prosjektrapporten. Det viktigste som skal være med i sammendraget, er
• problemstillingen, avgrensingene og prosjektmandatet for det eventuelle oppdraget
• hvilket arbeid som er gjort for å utrede og eventuelt løse problemet
• hvilke konklusjoner dere er kommet fram til
Sammendraget kan ikke skrives før alle hovedkapitlene, innledningen og konklusjonen er ferdig. Det
er det siste dere skriver. Sammendraget skal ha den samme disposisjonen, og momentene skal komme
i eksakt samme rekkefølge. Det må ikke stå noe i sammendraget som ikke står i hoveddelen.
Sammendraget kan ha med henvisninger til sider eller hovedkapitler. Det letter arbeidet for en leser
som ønsker å se nærmere på detaljene i noe av det som er omtalt i sammendraget. Slike henvisninger
ødelegger litt av flyten i framstillingen og kan derfor forstyrre lesingen. Det blir en avveining om de
skal med eller ikke.
Det kan være aktuelt å lage sammendraget også på engelsk, slik at engelskspråklige kan få en
forståelse av hva rapporten handler om. Hvis du senere søker jobb eller studieplass utenlands, kan
sammendraget leveres sammen med CV-en din for å vise hva du har arbeidet med under utdanningen.
Forordet
I forordet gir dere opplysninger og kommentarer som ikke hører hjemme i selve rapporten:
• Kort om bakgrunnen for rapporten, hensikten med den, og hva dere ønsker å oppnå
• Litt historikk omkring arbeidet med rapporten (hvor lenge arbeidet har pågått, hvem som har vært
med på det, hvor det har funnet sted)
• Hvem rapporten henvender seg til
• Invitasjon til leserne om tilbakemelding
• Omtale av personer, bedrifter og institusjoner som har bidradd med informasjon, veiledning eller
på annen måte støttet arbeidet med prosjektet. Dette er også anledningen til å takke eventuelle
bidragsytere
Side: 27 av 69
Dato: 22.12.2010
Forordet kan også inneholde leseanvisninger, det vil si råd til leserne om hvordan rapporten bør leses.
Det kan for eksempel være visse tekniske kapitler som det ikke er nødvendig for alle å studere så
grundig. Forordet skal være datert og underskrevet av forfatterne.
Innholdsfortegnelsen
Innholdsfortegnelsen viser hva rapporten inneholder, og hvordan den er bygd opp. Lag derfor
kapitteloverskriftene korte og informative, der gjør det lettere å finne fram i innholdsfortegnelsen.
Teksten i innholdsfortegnelsen skal selvfølgelig være identisk med overskriftene i selve
prosjektrapporten. Med dagens tekstbehandlingssystemer er der enkelt å få laget en
innholdsfortegnelse automatisk; da er man sikret at det ikke oppstår feil.
Det bør ikke være mer enn tre nivået av overskrifter, det vil si at man har kapittel, underkapittel og
avsnitt. I en akademisk avhandling er det vanlig å nummerere for å vise nivåene, Vi får da for
eksempel:
1
1.1
1.1.1
1.1.2
2
2.1
2.1.1
2.1.2
Kapittel
Underkapittel
Avsnitt
Avsnitt
Kapittel
Underkapittel
Avsnitt
Avsnitt
I stedet for en slik nummerering kan man markere de forskjellige overskriftsnivåene gjennom bruk av
forskjellig skriftgrad, størrelsen på bokstavene og forskjellige skrifttyper. I denne boka har vi bare
nummerert kapitlene og ellers markert forskjellen mellom andre og tredje nivå gjennom typografien.
Selv om vi har tre nivåer i teksten, har vi bare tatt med to i innholdsfortegnelsen.
Innholdsfortegnelsen kan være supplert med en oversikt over figurene og tabellene i rapporten. En
leser ønsker av og til å studere en bestemt figur eller en tabell; det er da fint å kunne finne den i
figurfortegnelsen eller tabellfortegnelsen og slå opp.
Kapittel 1. Innledningen med problemstillingen
Innledningen legger grunnlaget for resten av rapporten og fører leseren inn i den tenkemåten som er
lagt til grunn for arbeidet. Innledningen skal i særlig grad gjøre rede for valget av problemstilling og
avgrensing. Det innebærer også å utdype og begrunne de målene som er satt for prosjekter. Mye av det
vi drøftet i kapittel 2 i denne boka, er aktuelt i innledningskapitler.
Innledningen er et av de viktigste kapitlene i prosjektrapporren. Kapitlet trenger ikke å hete
«Innledning», men gjerne «Utdypning og avgrensing av problemet» eller «Presisering av
problemstillingen».
Kapitlet kan inneholde
• formålet og målene for prosjektet og den avgrensete problemstillingen
• utdypning av valg av tema, problemstilling og avgrensing. Framstillingen må inneholde
begrunnelser og drøfting av de avgrensningene som er gjort, nærmere utdypet i kapittel 2
• en beskrivelse av konteksten, omgivelsene, til prosjektet. En presentasjon av oppdragsgivers
virksomhet og av visjonene vil gi problemstillingen og målene for prosjektet et perspektiv som
gjør at man forstår hensikten med den valgte problemstillingen bedre. En oversiktlig presentasjon
av hvordan problemet vil bli angrepet
• en kort orientering om hvordan rapporten er bygd opp, presentasjon av den røde tråden i rapporten
Side: 28 av 69
Dato: 22.12.2010
Kapittel 2. Metoder og kilder
I et eget kapittel bør dere presentere opplegget for innhentingen og bearbeidingen av informasjonen.
Dere må gjøre rede for hvilket behov for kunnskaper dere hadde, og hvilke kilder dere brukte. Gjør
rede for hvilke ressurspersoner dere har intervjuet, litteratursøkene dere har foretatt, og de
undersøkelsene dere ellers gjorde for å skaffe dere grunnlag for å drøfte, belyse og eventuelt løse
problemstillingen eller oppdraget.
I denne delen av rapporten drøftes også de valgene dere har gjort i den fagspesifikke metoden. For
eksempel bør dere i IKT-prosjekter drøfte den livssyklusmodellen, de teknikker og verktøy dere
bruker i prosjektet. Vær nøye med å redegjøre for alternative muligheter og begrunne de valgene dere
har gjort.
Det er viktig i denne sammenhengen å vurdere påliteligheten i det informasjonsmaterialet dere har
brukt under prosjektarbeidet. Prøv å gjøre rede for eventuelle skjevheter som kan ligge i
informasjonen, og hvordan dere har tatt hensyn til dem i den konkrete bruken av materialet. Du finner
grunnlag for disse redegjørelsene i kapitlene 6 og 7.
Kapittel 3 - x. Hovedkapitlene
Innledningen legger grunnlaget for hovedkapitlene. Hovedkapitlene redegjør for
•
•
•
valgte framgangsmåter i arbeidet
utredningene og drøftingene
løsningsforslagene
Alt skal være relatert til den avgrensete problemstillingen som er presentert i innledningskapitler.
Hovedkapitlene skal alle gi et bidrag til å belyse, besvare eller løse det spørsmålet som er reist
gjennom problemstillingen.
Hvert kapittel bør behandle en avgrenset del, slik at det kan leses for seg. Hvert kapittel kan innledes
med å angi hensikten med kapitlet og hvilken plass kapitlet har i forhold til problemstillingen. Slike
innledende kommentarer medvirker til at rapporten blir oversiktlig, og at sammenhengen mellom
kapitlene og problemstillingen kommer godt fram.
Bygg opp hvert kapittel systematisk, ved først å redegjøre for hva kapitlet skal behandle, en
redegjørelse for saken eller hva som er gjort, deretter drøfting og så avslutning med delkonklusjoner.
Konklusjonene fra hvert hovedkapittel legger grunnlaget for rapportens hovedkonklusjoner.
Drøftingen skal være logisk, -konklusjonene skal følge av drøftingen. Legg vekt på å bruke teorien i
drøftingen. Trekk inn hva andre er kommet fram til, slik det er beskrevet i teorien.
Det subjektive innslaget i drøftingen ligger i hva dere velger å fokusere på, hva dere velger å drøfte.
Selve drøftingen skal være objektiv, det vil si at alle skal kunne si seg enige i at konklusjonene følger
av premissene, utgangspunktet, og av drøftingen.
Kapittel x + 1. Konklusjonene
Konklusjonskapitlet skal inneholde de resultatene og anbefalingene som prosjektgruppa kommer fram
til i forhold til den avgrensete problemstillingen i innledningskapitlet. Dere må vurdere om dere har
løst oppgaven eller belyst problemstillingen tilfredsstillende og i tråd med de retningslinjene dere selv
trakk opp i begynnelsen av prosjektarbeidet.
Konklusjonen er resultatene og delkonklusjonene dere er kommet fram til i de enkelte kapitlene. Men
hovedkonklusjonen skal være noe mer enn summen av delkonklusjonene fra de tidligere kapitlene. Det
er av vesentlig betydning å få fram et samlende svar på det problemet som er behandlet. Kapitlet skal
gi et helhetsperspektiv - alle bitene settes sammen.
Dere kan også benytte anledningen til å gjøre faglige vurderinger av deres eget arbeid. Framhev
spesielle faglige eller metodiske poeng, positive eller negative, som dere har lagt merke til underveis i
arbeidet, og drøft erfaringene deres. Da gjør dere faglige refleksjoner som kan styrke den faglige
Side: 29 av 69
Dato: 22.12.2010
tyngden i prosjektrapporten.
I konklusjonskapitlet er det også vanlig at man peker på behovet for videre arbeid. Prosjektarbeidet
kan ha avdekket nye problemer som det er viktig å arbeide videre med. Kapitlet kan presentere nye
problemformuleringer som dere selv eller andre kan gripe fatt i senere.
Referanselista
Referanselista kan bestå av flere deler:
• referanser til ressurspersoner som er brukt for å hente informasjon til prosjektet
• litteraturreferanser
• Internett-referanser
• supplerende litteratur
Litteraturreferansene er en samlet oversikt over den litteraturen det er henvist til på forskjellige steder i
rapporten. I tillegg kan det også være på sin plass med ytterligere en liste, bygd opp på samme måte
som referanselista, som gir en oversikt over supplerende litteratur som det er nyttig for en leser å
studere for å skaffe seg mer kunnskap om det temaet som er behandlet i rapporten.
Vi har flere ganger pekt på betydningen av å bruke foreliggende teorier og andres tidligere arbeider i
drøftingene. Forskningsarbeid er i stor utstrekning å bygge videre på det andre har fått til. Det er viktig
å vise at dere kjenner til hva som er gjort tidligere, og at dere kan utnytte dette i deres eget arbeid.
I enhver prosjektrapport eller akademisk avhandling er det viktig å være presis når dere viser til de
kildene dere har brukt, Hver gang dere henter informasjon, intervjuer en person eller bruker en annens
arbeid, en bok eller en tidsskriftartikkel, må dere komme med en presis henvisning. Vi kaller dette
referanser. Denne referansen må være så presis at det er lett for leseren å skaffe seg kilden, for
eksempel ved å bruke Internert eller henvende seg til er bibliotek eller en bokhandel.
Det finnes i dag programvare som hjelper forfatteren til å holde orden på referansene og skrive dem ut
samlet. Det er et godt supplement til et vanlig tekstbehandlingsprogram.
Når dere refererer til en bok, må følgende opplysninger være med:
• forfatter(e)
• tittel
• forlag
• utgave
• utgivelsessted
• utgivelsesår
For en artikkel i et tidsskrift er det nødvendig med
• forfatter(e)
• artikkelens tittel
• tidsskriftets navn
• nummer
• år
Det kan også være nyttig å angi hvilke sider artikkelen står på, og hvilken årgang av tidsskriftet det
gjelder.
Selve litteraturreferansen kan gjøres på flere måter (med forskjellig rekkefølge på de opplysningene
som skal med, og bruk av forskjellige skrifttyper). Noen utdanningsinstitusjoner stiller krav om at
referansen skal settes opp på en spesiell måte. Et eksempel på en vanlig litteraturreferanse til en bok er
følgende (forfatteretternavn forfatterfornavn, tittel, utgave, forlag, utgivelsessted utgivelsesår):
Andersen, Erling 5. og Schwencke Eva: Prosjektarbeid – en veiledning for studenter. 2.
utgave. NKI Forlaget, Bekkestua 2001.
Litteraturreferanselista er en alfabetisk oversikt bak i rapporten over alle de skriftlige arbeidene som
det er referert til i rapporten.
Side: 30 av 69
Dato: 22.12.2010
Ved litteraturhenvisninger i rapporten skriver man vanligvis ikke hele referansen, men nøyer seg med
en kortform, Denne kortformen består ofte bare av forfatter og utgivelsesår, for eksempel: (Andersen
og Schwencke, 2001).
Hvis dere siterer fra boka, må dere også oppgi hvilken side i boka teksten står på:
(Andersen og Schwencke, 2001, side 27).
Det skal være tydelig markert hva som er sitat. Det må ikke kunne forveksles med egen tekst. Det er
vanlig å vise sitater med anførselstegn, med innrykk eller med bruk av egen skrifttype, for eksempel
kursiv.
Hvis dere refererer til flere bøker av de samme forfatterne som er utkommet det samme året, blir de
skilt med en bokstav:
(Andersen og Schwencke, 2001 a)
(Andersen og Schwencke, 2001 b)
Referanser til Internett skal være slik at man kan slå direkte opp på den aktuelle internettsiden. Siden
Internett er et dynamisk medium, er det ikke sikkert at siden vil finnes på et senere tidspunkt. Derfor
bør referansen dateres. Men det at referansen kan forsvinne, bør man tenke over når man bruker den.
Begrepslista
Dersom rapporten inneholder mange faguttrykk, fremmedord, forkortelser eller symboler, kan det
være hensiktsmessig å lage en egen begrepsliste med forklaringer. Pass på at dere ikke bare
presenterer et synonym, men legger fram en forklaring.
Stikkordregisteret
Dette er et register som viser hvor i rapporten alle de viktigste begrepene er omtalt. Et slikt register
blir brukt hvis rapporten er spesielt omfattende, eller hvis den skal bli brukt som et oppslagsverk.
Vedleggene
Det er en del materiale som er nødvendig for forståelsen av prosjektrapporten, men som ikke har en
naturlig plass i hovedkapitlene. Det kan legges ved som vedlegg til rapporten. De vanligste er
• tabeller, utregninger eller andre arbeidsdokumenter som er så omfangsrike at de ville gjøre
rapporten mindre oversiktlig
• spesielle tegninger og diagrammer
• lengre utredninger og bevis av spesiell karakter
• edb-utskrifter og annen dokumentasjon
• spørreskjemaer, intervjuguider, referater fra intervjuer
• artikler eller annet fagstoff skrevet av andre som gir innsikt i det temaet rapporten handler om
Vedleggene må være nummerert. En fortegnelse over vedleggene må med i innholdsfortegnelsen.
Det må være vist til vedleggene i teksten i rapporten, ellers blir de bare meningsløse haleheng til
rapporten.
Dere bør legge betydelige restriksjoner på dere selv når det gjelder hva som skal med som vedlegg.
Mange vedlegg kan gjøre rapporten stor og fryktinngytende og skremme vekk leserne.
Den grafiske formen
Rapportens utseende er viktig for hvordan mottakeren opplever rapporten. Virker teksten svært
kompakt, får mottakeren neppe lyst til å lese den. En slurvete struktur gir på liknende måte et dårlig
inntrykk.
Arbeidet med å planlegge synsinntrykket av rapporten blir kalt layoutarbeid.
Å lage layout innebærer å bestemme
• den typografiske utformingen
Side: 31 av 69
Dato: 22.12.2010
• oppdelingen av teksten
• bruken av illustrasjoner
• hvordan tekst og illustrasjoner er plassert i forhold til hverandre
Til sammen bestemmer layoutarbeidet hvordan hver side i rapporten kommer til å se ut.
Typografisk utforming omfatter for eksempel valg av skrifttype, spaltebredde, linjeavstand, marg,
bruk av innrykk, utheving, understreking og kursivering. Disse faktorene virker direkte inn på leserens
oppfatning av hvilket arbeid det er å lese rapporten. Det gjelder å finne et oppsett som virker
innbydende på leseren. Bruk av typografiske hjelpemidler som framhever noe av stoffet, gjør det
lettere for leseren å få med seg det vesentligste.
Teksten må ha en klar struktur. En inndeling i kapitler, underkapitler og avsnitt er vanlig og virker
ordnende på innholdet. Bruk av underkapitler er en effektiv måte å disponere et kapittel på.
Tilsvarende kan er underkapittel deles inn i avsnitt. Hvert avsnitt må inneholde en avsluttet
tankesekvens. For lange avsnitt virker monotone på leseren, for korte gir urolig lesing.
Bruken av overskrifter følger som en konsekvens av den strukturen teksten har. Kapitler, underkapitler
og avsnitt blir markert gjennom hovedoverskrifter, underoverskrifter og avsnittsoverskrifter.
Avsnittsoverskriftene kan være margtekster, dersom plassen tillater det, eller de kan markeres på andre
måter. Figur 9.1 viser eksempler på bruk av hovedoverskrifter, underoverskrifter og avsnittsoverskrifter.
Det er ikke nok at teksten er strukturert og bra disponert. Illustrasjoner er også en del av innholdet.
Riktig brukt blir de en komplettering og en konkretisering av teksten. En kombinasjon av tekst og
illustrasjoner formidler innholdet mange ganger så effektivt som ren tekst.
En illustrasjon, enten det er et fotografi, en tegning, en tabell eller et diagram, må være
gjennomarbeidet. Det er viktig at illustrasjonen fokuserer på det budskapet dere vil ha fram.
Illustrasjoner som er hentet fra annet materiale, må eventuelt omarbeides for å passe inn i rapporten.
Illustrasjonen skal ikke stå uten kommentarer. Leseren må bli veiledet ved studiet av den. Derfor skal
det illustrasjonen viser, også uttrykkes med ord.
Hvis teksten skrives med bred marg, er det plass til avsnittsoverskrifter i form av margtekster.
Avsnittsoverskriftene kan også være de første ordene i avsnittet, for eksempel markert med
understreking.
Der er av og til hensiktsmessig å bruke et fotografi som illustrasjon. Fotografiet er virkelighetsnært,
men kan inneholde detaljer som forstyrrer det sentrale budskapet. I en tegning kan man lettere utelate
uvedkommende detaljer. En illustrasjon kan av og til bli bedre eller klarere ved at man setter inn tekst
på selve illustrasjonen for å lede oppmerksomheten mot visse forhold.
Presentasjon av tall skjer gjerne ved bruk av tabell. Den må være utformet slik at leseren raskt
oppfatter det sentrale innholdet, men den må også forklares. Tabellen skal ha kildehenvisning dersom
innholdet er hentet fra annet materiale.
Tall kan også presenteres ved hjelp av et diagram. Det finnes en rekke forskjellige typer diagrammer:
stapler, kurver, sektordiagram og så videre. Ved noen av disse diagrammene blir nøyaktigheten
dårligere enn i en tabell. Tabell og diagram kan derfor gjerne supplere hverandre for å gi leseren både
korrekte detaljer og en billedlig oversikt over sammenhenger.
Illustrasjonene i en rapport blir gjerne kalt figurer. De skal nummereres og ledsages av figurtekst. Hvis
figurteksten er lang, er det en fordel med en figuroverskrift. Figurteksten skal stå sammen med
figurnummeret, over eller under figuren. Teksten gir informasjon om hva figuren faktisk forestiller.
Den bør være kort og presis, særlig fordi det sannsynligvis er gjort nærmere rede for forholdet i den
løpende teksten. Figurteksten skal likevel være så utfyllende at leseren kan forstå figuren og hva den
illustrerer, uten å måtte lete i rapportteksten etter forklaringen.
Side: 32 av 69
Dato: 22.12.2010
Hovedoverskrift
Margtekst
Underoverskrift
Løpende tekst
Hvis teksten skrives med bred marg, er det plass
til avsnittsoverskrifter i form av margtekster.
Avsnittsoverskrift
Hovedoverskrift
Avsnittsoverskrift
Ved bruk av to spalter kan
avsnittsoverskriftene være
mellomoverskrifter.
Figur 9.1 Eksempler på bruk av overskrifter
(Algreen- Ussing, Fruensgaard, Skou-Petersen, 1982)
Nummereringen skal først og fremst gjøre henvisninger enklere: «Se figur 16.2, side 124.» I en kort
rapport (20—30 sider) er det ofte løpende nummerering: figur 1, figur 2, figur 3 osv., uten hensyn til
kapittelinndeling. I lengre rapporter kan nummereringen følge kapitlene, slik at figurene i hvert
kapittel har sin egen løpende nummerering: figur 2.1, figur 2.2 osv. Det siste prinsippet er brukt i
denne boka, Det gjør det mulig å arbeide mer selvstendig med hvert kapittel. Det er da mulig å foreta
endringer i et kapittel (legge til eller fjerne en figur) uten at det får konsekvenser for nummereringen
av figurene i de andre kapitlene.
I store rapporter med mange figurer er det ønskelig med en figurfortegnelse. Den bør stå etter
innholdsfortegnelsen og ha samme form som den. Figurfortegnelsen gir en oversikt over alle figurene
med angivelse av hvilken side man finner dem på. På tilsvarende måte kan man også ta med en
tabellfortegnelse.
Side: 33 av 69
Dato: 22.12.2010
Når vi nevner nummerering, kan det også være på sin plass å si noe om sidenummerering, også kalt
paginering. Den skal gjøres slik at det samme prinsippet for plassering av nummer brukes tvers
gjennom hele rapporten. Dersom det er tekst på begge sider av arkene, er det vanlig at høyresidene blir
gitt ulike tall. Rapporten kan ha gjennomgående sidenummerering, uavhengig av kapittelinndelingen.
Hvert kapittel kan også være paginert for seg. I kapittel 3 blir sidene da nummerert 3.1, 3.2 osv. På
samme måte som ved nummerering av figurer gjør et slikt system for paginering det enklere å foreta
endringer.
Samspillet mellom illustrasjon og tekst må fungere. En kommentar til en figur som står ti sider lenger
ut i teksten, innebærer at leseren må bla fram og tilbake. Det er et hinder for kommunikasjonen. Det er
derfor lite hensiktsmessig å samle alle illustrasjonene helt til slutt i rapporten. Illustrasjonen bør
plasseres i nærheten av den teksten som omtaler innholdet. Men husk at teksten ikke skal forklare
illustrasjonen i detalj, slik at tekst og figur sier det samme. Det er kjedelig og lite fantasifullt. Tekst og
illustrasjoner skal utfylle hverandre, ikke gjenta hverandre.
Det er både formmessige og innholdsmessige hensyn å ta. Illustrasjonene skal plasseres slik at de i
samspill med teksten gir et best mulig estetisk inntrykk. Samtidig må layouten i rapporten være slik at
leserens vei gjennom teksten blir så enkel som mulig. Hensynet til form og hensynet til innhold kan
altså stå i motsetning til hverandre. Figur 9.2 illustrerer dette.
Estetiske kontra kommunikasjonsmessige
hensyn.
En større figur, som estetisk sett er
velplassert i en tekstgruppe, kan virke
forstyrrende på lesingen. Man bør heller
plassere den på en egen bildeside eller i en
egen spalte, eller prøve plassering øverst
eller nederst på siden ved nytt avsnitt
Vanligvis kan små figurer integreres i
teksten uten å virke forstyrrende. Hvis man
unngår en avbrytende virkning, vil de
kanskje til og med virke som behagelig
avveksling.
Figur 9.2 Form og innhold
(Algreen- Ussing, Fruensgaard, Skou-Peterse,. 1982)
Den språklige formen
Det vil alltid være delte meninger om hva som er godt språk. Noen sverger til en bestemt
rettskrivingsvariant, andre til en annen, i norsk rettskriving er det ofte tillatt med flere varianter av det
samme ordet. Et eksempel her kan vare formene gruppen og gruppa. Disse ordformene er offisielt
sidestilte, og vi kan da ikke si at den ene formen er hedre enn den andre.
Den formen man velger, må man gjennomfore konsekvent i hele rapporren Det er viktig å passe på
dette, særlig hvis forskjellige personer har skrevet hvert sitt kapittel Det gjør seg også best om man er
Side: 34 av 69
Dato: 22.12.2010
konsekvent ved valget av former. Har man en radikal språkføring med bruk av a-endelser, bør dette
prinsippet følges for alle ord der det er valgfrihet.
Skillet mellom godt og dårlig språk har mer med andre forhold å gjøre enn rettskrivingen. Meningene i
rapporten må være klart og lett forståelig uttrykt. Språket må flyte lett. Det betyr at lesingen ikke skal
stoppe opp fordi leseren ikke får tak i innholdet. Setningene bør først og fremst ikke være for lange. Er
det i tillegg fullt av innskutte leddsetninger, parenteser og fornoter, hemmer dette lesingen. Dermed
minker sjansene for at budskapet i rapporten når fram til mottakeren.
Fremmedord og faguttrykk er hemmende for mange lesere. I et prosjektarbeid er fremmedord og
faguttrykk ikke til å unngå dersom budskapet skal bli presist nok. Det gjelder å finne en balanse
mellom den nødvendige presisjonen og hensyner til de av leserne som er ukjente med den spesielle
terminologien. Hovedregelen er at fremmedord ikke skal brukes dersom det finnes et like presist og
innarbeidet norsk ord eller uttrykk for det samme. Spesielle faguttrykk, forkortelser og symboler må
forklares første gang de dukker opp i teksten. Eventuelt kan de forklares i en spesiell begrepsliste.
En rekke gode råd for hvordan dere bør uttrykke dere, er samlet i ”Språkvettreglene”, som er utformet
av Finn-Erik Vinje (Vinje, 1990). Disse reglene er gjengitt på figur 9.3.
1 Det er ingen skam å sette punktum
En leservennlig periode har sjelden mer enn 22—25 ord.
2 Har du flere ting på hjertet, så si en ting om gangen
Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis og avslutt gjerne setningen før du
begynner på en ny.
3 Vær høflig mot leseren
Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Når du bruker et vanskelig ord,
skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.
4 Bli Ikke smittet av substantivsjuken
Skriv ikke: Karl foretar innhøsting av epler — når du like gjerne kan skrive: Karl høster inn epler.
5 Vår gjerne høyrevridd når du skriver
Sørg for at hovedverbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet
ut til høyre.
6 Du skal ikke pynte deg med ord
Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende
”påfuglord”.
7 Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmitten
Mener du en spade, så skriv spade — ikke arbeidsredskap.
8 Sløs ikke med ord og bokstaver
En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en
trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet — når du like gjerne kan skrive:
Idrettslaget skaper trivsel i bygda.
9 Vær ikke redd for det personlige tonefallet
Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.
10 Bruke ørekontrollen
Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest
papirknitrende uttrykkene.
Figur 9.3 Språkvettreg1ene til Finn-Erik Vinje
Side: 35 av 69
Dato: 22.12.2010
Dag Gundersen har laget ti språk1ige tips til forfattere (Gundersen 1995). Hvis man følger dem, blir
språket bedre. Hans råd er blant annet basert på hans erfaringer som forlagskonsulent. Gundersens
språklige tips er mer detaljerte enn språkvettreglene til Vinje. De kan ses på som et supplement. De er
vist på figur 9.4.
1
Unngå s-genitiv
Ikke skriv: HøgskoIens prosjektorienterte undervisning. Rapportens innhold. Bruk helter: Den
prosjektorienterte undervisningen ved Høgskolen. Innholdet i rapporten.
2
Ikke for mye s-passiv
Ikke skriv: Det avholdes møter. Arbeidet ledes av en prosjektleder. Bruk heller: Det blir holdt
møter. Arbeidet blir ledet av en prosjektleder.
3
Rasjoner med vil. Ofte er presens bedre
Ikke skriv: Prosjektarbeidet vil bli problemfylt. Det vil være nødvendig med hjelp. Skriv
heller: Prosjektarbeidet blir problemfylt. Det er nødvendig med hjelp.
4
Unngå ”de ensformige gjentakelser”
Ikke skriv: For å få en god plan må vi planlegge med hjelp av en planleggingsmetode. Skriv
helter: Bruk av en planleggingsmetode gir en god plan.
5
Ved henvisning med pronomen, ikke bruk denne/dette/disse der den/det/de er nok
ikke skriv: Studentene arbeider bra sammen når disse er motiverte. Skriv heller: Studentene
arbeider bra sammen når de er motiverte.
6
Ikke overdriv bruken av substantiver. Bygg heller setningen opp omkring et verb
ikke skriv: Det må skje en planlegging av arbeidet.
Skriv heller: Arbeidet må planlegges.
7
Kortere nominale (substantiviske) uttrykk kan ofte forenkles:
en økt mengde = mer
av største betydning, av stor viktighet = svært viktig
skjer en reduksjon = blir mindre
av midlertidig karakter = midlertidig
viser økning = har økt
en umulighet = umulig
vinner i klarhet = blir klarere
få i antall = få
brun av farge = brun
8
Unngå gammeldagse og talemålsfjerne papirord
Ikke skriv: samt, dog, endog, kun, sådan, således, intet, hvorav, hvoretter, hvormed, hvortil,
imidlertid, på grunn av at, på følgende måte, for det annet, anmode, anvende, benytte,
foranledige, forårsake, påse, unnlate, ovenstående, nedenstående, som følger, innen faget
(heller: i eller innenfor), via (heller: gjennom, over), da (heller: fordi, ettersom), medføre
(heller: føre til), m.m., m.v., etc. (i stedet for disse forkortelsene bruk heller osv., eller, o.l.).
9
Ikke skill det som hører sammen
Ikke skriv: Et notat fra ett av gruppemedlemmene kan, hvis alle er enige i det, brukes som et
arbeidsdokument.
Skriv heller: Hvis alle er enige i det, kan et notat fra ett av gruppemedlemmene brukes som et
arbeidsdokument.
10
Skill mellom terminologi og fagsjargong, og unngå fagsjargongen
Ikke skriv: Basal forskning. Resultatene kan appliseres. Tilgangen på ressurser var
insuffisient.
Skriv heller: Grunnleggende forskning. Resultatene kan brukes. Dat var ikke tilstrekkelig
tilgang på ressurser.
Figur 9.4 Språklige tips fra Dag Gundersen
Side: 36 av 69
Dato: 22.12.2010
Sjekkliste
Ja
Rapportens mottakere: Har dere klarlagt hvem dere skriver rapporten for?
Rapportens form: Har dere bestemt rapportens typografiske utseende, for
eksempel ved å bestemme en stil i tekstbehandlingssystemet?
Rapportens form: Har dere bestemt omfanget og bruken av illustrasjoner i
rapporten?
Rapportens form: Har dere kontrollert at alle figurer og tabeller er nummerert,
gitt en forklarende figurtekst og har korrekt kildehenvisning?
Språklig form: Har dere kontrollert teksten mot Finn-Erik Vinjes
språkvettregler?
Språklig form: Har dere kontrollert teksten mot Dag Gundersens språklige
tips?
Korrekturlesing: Har dere kjørt stavekontroll på teksten?
Rapportens oppbygging: Er alle delene i rapporten med i riktig rekkefølge?
Hvis noe mangler, har dere en god begrunnelse for det?
Omslaget og tittelsiden: Har dere laget et tiltalende omslag og en innbydende
tittelside med all nødvendig informasjon?
Forordet: Har dere husket å takke i forordet?
Innholdsfortegnelsen: Har alle kapitler og underkapitler gode betegnelser, slik
at innholdsfortegnelsen i seg selv gir et godt inntrykk av hva rapporten handler
om?
Innholdsfortegnelsen: Er det nøyaktig sammenheng mellom
innholdsfortegnelsen og de titlene som er brukt i rapporten?
Sammendraget:Er sammendraget et konsentrat av det viktigste som står i
rapporten? Er det mulig ved bare å lese sammendraget å få et godt bilde av hva
dere har fått til?
Innledningskapitlet: Er målet og den avgrensete problemstillingen klart
presentert og begrunnet?
Metodekapitlet:Er det klart redegjort for innhentingen av informasjon og
kvaliteten på kildene, og henger det godt sammen med innledningskapitlet?
Metodekapitlet: Er det klart redegjort for valg av fagmetodikk?
Hovedkapitlene: Er hovedkapitlene logisk bygd opp, og henger de godt
sammen med innledningskapitlet?
Konklusjonene: Gir konklusjonene svar på den avgrensete problemstillingen og
om målene for prosjektarbeidet er nådd?
Referanser: Har dere presise referanser som gjør det enkelt for en leser å finne
fram til de refererte kildene?
Referanser: Har alle kildene referanser til seg inne i rapporten?
Vedleggene: Inneholder vedleggene bare det som er strengt nødvendig?
Vedleggene: Er det henvist til alle vedlegg inne i rapporten?
Side: 37 av 69
Dato: 22.12.2010
Nei
Side: 38 av 69
Dato: 22.12.2010
Vedlegg 5.
Side: 39 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 40 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 41 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 42 av 69
Dato: 22.12.2010
Vedlegg 6.
Avdeling for teknologi
Program for elektro- og datateknikk
7004 TRONDHEIM
Bacheloroppgave
Oppgavens tittel:
Gitt dato:
Innlevingsdato:
Project tittel:
Antall sider/bilag
Gruppedeltakere:
Veileder
Studieretning:
Prosjektnummer:
Oppdragsgiver:
Kontaktperson hos
oppdragsgiver (navn/tlf.):
(navn/email/tlf.)
:
Fritt tilgjengelig
Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver
Rapporten frigitt etter
Side: 43 av 69
<dato>
Dato: 22.12.2010
Side: 44 av 69
Dato: 22.12.2010
Vedlegg 7.
7004 TRONDHEIM
Bacheloroppgave: E0205 Mini/Småkraftverk
Møteinnkalling – MI 2
Gjelder: Gjennomgang forprosjekt
Møtedato: 28.02.02
Går til:
Kl: 14:00 til 15:15
Møtedeltakere:
Sted: Møterom G103E
Prosjektgruppe:
Møteleder:
Gunhild Gauss
Referent:
Arne Strøm
Gunhild Gauss
Arne Strøm
Nils Spenning
(GG) tlf. 12345678 email: Gunhild.Gauss@stud.hist.no
(AS) tlf. 91234567 email: Arne.Strøm@stud.hist.no
(NS) tlf. 89123456 email: Nils.Spenning@stud.hist.no
Oppdragsgiver:
Dyktig Rådgiver (DR) tlf. 98765432 email: dyktig@rådgivende.ing.no
Veileder:
Lærer Elektro
(LE) tlf: 73559450 email: Larer.Elektro@hist.no
Dato: 23.02.02
Kommentar:
Alle malene er utfylt med tekst for å gi et eksempel på hvordan det kan gjøres. Ved bruk av malene slettes
teksten (også dette som står i kursiv) og fylles ut av de enkelte gruppene.
Saksnummereringen begynner på 1 og teller oppover gjennom hele prosjektets gang. Saksnummereringen kan
inneholde årstall, slik at nummereringen ser slik ut: saksnr./årstall. F.eks. vil første sak på første møte være
1/09, hvis siste sak på første møte er sak 6/09 begynner neste møte med sak 7/09.
Prosjektnummer er oppgitt i oversikten over grupper og tildelte oppgaver.
”Dato:” betyr den datoen møteinnkallingen/møtereferatet/toukersrapporten er skrevet.
”Gjelder:” Få med en passende overskrift for møtet, hovedsaken i møtet eller en milepæl som er oppnådd eller
noe som har skjedd i perioden. F.eks. oppstart av prosjektet, gjennomgang av forprosjekt, befaring, målesesjon
avsluttet.
For å få til tabulatorer i tabellcellene, trykk ctrl + tab
Side: 45 av 69
Dato: 22.12.2010
Saksliste:
Sak nr.
Emne
07/12 Godkjenning av innkalling og saksliste
Ansvarlig
GG
Saker under eventuelt.
08/12
Godkjenning av referat fra forrige møte
GG
09/12
10/12
Tidspunkt for neste møte
Statusrapport (gjennomgang av toukesrapport)
• Utført i perioden
GG
GG
• Avvik
• Neste periode
• Fremdriftsplan
Gjennomgang av forprosjekt
• Kommentarer/behov for rettelser?
NS
12/12
Gjennomgang av gruppens interne rutiner
NS
13/12
AutoCAD
• Tilgang på egne PC’er?
NS
14/12
Eventuelt
GG
15/12
Evaluering av møtet
Alle
11/12
• Evt. underskrift
Personer som er forhindret fra å møte skal gi beskjed om dette til møteleder
Side: 46 av 69
Dato: 22.12.2010
7004 TRONDHEIM
Vedlegg 8.
Møtereferat – MR 2
Gjelder: Gjennomgang forprosjekt
Møtedato: 28.02.02
Tilstede:
Kl: 14:00 til 15:00
Prosjektgruppe:
Sted: Møterom G103E
Gunhild Gauss
Arne Strøm
Nils Spenning
(GG) tlf. 12345678 email: Gunhild.Gauss@iet.hist.no
(AS) tlf. 91234567 email: Arne.Strøm@iet.hist.no
(NS) tlf. 89123456 email: Nils.Spenning@iet.hist.no
Oppdragsgiver:
Dyktig Rådgiver (DR) tlf. 98765432 email: dyktig@rådgivende.ing.no
Veileder:
Lærer Elektro
Møteleder:
Gunhild Gauss
Referent:
Arne Strøm
(LE) tlf: 73559450 email: Larer.Elektro@iet.hist.no
Går til:
Møtedeltakerne
Kopi til:
Dato: 02.03.02
Side: 47 av 69
Dato: 22.12.2010
Sak nr. Emne
07/12 Godkjenning av innkalling og saksliste:
Ansvarlig Tidsfrist
AS
Feil på møteinnkallingen:
• Nils Spenning skrevet feil.
• Feil dato pga. forskyvninger.
Må sørge for at Spenning er riktig skrevet på videre
dokumenter.
Ved endring av møtetidspunkt: Ta direkte kontakt med de
som skal kalles inn for å høre hvilke tidspunkt de har
anledning å komme.
Innkalling og saksliste ble godkjent.
08/12
Godkjenning av referat fra forrige møte:
• Sjekk ”tilstedeliste” så denne er korrekt.
• GG gikk gjennom MR 1, og dette ble godkjent.
09/12
GG
Statusrapport (gjennomgang av toukesrapport):
• Utført i perioden: Kontakt med oppdragsgiver for
klargjøring av oppgaven, forprosjekt
• Generelt: Ble enige om å avgrense oppgaven til
Trondheimsområdet
• Avvik: Skulle mottatt underlag til styreskjema. Uten
at denne blir tilgjengelig er det vanskelig å komme
videre på den delen
• Neste periode: Skal på befaring på oppdragsgivers
anlegg den 08.03. Veileder ønsker å være med. Alle
møter på skolen kl. 08:00. NS stiller med bil, alle
bidrar med 25 kr i bensinpenger.
• Fremdriftsplan: Ligger 5 timer på etterskudd
timemessig. Gruppa føler at de har gjort det som
skulle gjøres innholdsmessig, og kommer derfor ikke
til å gjøre noe ekstra arbeid med det som er utført
bare for at det skal gå opp med timebudsjettet. Hvis
forprosjektet må rettes på vil nok timeregnskapet
komme til å stemme med timebudsjettet. I neste
periode forventes NS å bli en del borte pga. fødsel.
AS
10.03
NS
08.03
TR 2 ble godkjent.
Side: 48 av 69
Dato: 22.12.2010
10/12
Gjennomgang av forprosjekt:
GG
11.02
NS
11.02
NS
13.02
AS
20.02
LE påpekte en del punkter som burde rettes opp i rapporten:
• Spesifisere dagens situasjon nærmere, hvordan er
status i bedriften.
• Klargjøre hva bedriften gjør og hva gruppa skal bidra
med i forhold til dette.
Disse vil bli rettet opp, og revidert rapport sendt ut til
veileder og oppdragsgiver. Når revidert forprosjekt blir
godkjent skal denne underskrives.
11/12
Gjennomgang av gruppens interne rutiner:
• Mangelfulle rutiner angående prosjektleder/referent.
• Mangler oversikt over hvem som har ansvaret til
enhver tid.
Dette rettes opp, og taes med i den reviderte utgaven av
rapporten.
12/12
AutoCAD:
• NS sjekker med dataansvarlig angående installasjon
av AutoCAD
• NS sjekker med oppdragsgiver ang. underlag for
styreskjema.
13/12
Neste møte:
Neste prosjektmøte vil bli avholdt 22.02.02 kl. 13.00 –
14.15.
Sted avtales når AS har fått bestilt møterom.
14/12
Eventuelt:
• Det ble besluttet at prosjektets framdrift skulle
oppdateres på MS-project, slik at eventuelle avvik i
forhold til den oppsatte fremdriftsplanen fremkommer
tydelig.
15/12
Evaluering av møtet.
• Positiv atmosfære og konstruktiv meningsutveksling
• Tildels mangelfull forberedelse til møtet som dermed
ble litt for langt.
• Bla, bla, bla - - - - -
Side: 49 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 50 av 69
Dato: 22.12.2010
Vedlegg 9.
7004 TRONDHEIM
Toukesrapport -TR 2
Uke: 4 og 5
Dato: 04.02.02
Periode:
21.01.02 – 03.02.02
Prosjektgruppe: E0205
Utarbeidet av: Gunnar Gaus
Går til:
Prosjektgruppe:
Gunnar Gaus (GG), tlf: 12345678, email: Gunnar.Gaus@iet.hist.no
Arne Strøm (AS),
tlf 91234567, email: Arne.Strøm@iet.hist.no
Nils Spenning (NS), tlf 89123456, email: Nils.Spenning@iet.hist.no
Kontaktpersoner:
HIST
Per Rindalsholt (PR) tlf 73559607 Per.Rindalsholt@iet.hist.no
Oppdragsgiver:
Birger.Fugle (BF) tlf 43524672 Birger.Fugle@Sunnfjord energi.no
1 Oppnådde mål/milepeler i perioden *
Mål/Milepel
Utarbeiding av forlag til forprosjekt
• Mål for prosjektet
Mkjdkji kd ils id goåei å
Kjiåiuj oåiåpi jki i iæ
• Strategier
Looøæ øojö oø kjeli løo jo¨
• Framdriftsplan
Framdriftsplan er utarbeidet og ligger
som eget vedlegg til denne rapporten.
Ansvarlig
Kommentarer
AS
Diskuteres med kontaktpersoner
NS
AS
* Gruppen skal presentere resultatene ved hjelp av overheads eller annet medium på neste møte.
Side: 51 av 69
Dato: 22.12.2010
2
Avvik
Avvik
Utarbeiding av styreskjema
Kommentarer
Har ikke mottatt
Skulle vært utført i inneværende periode i følge forrige underlag fra
oppdragsgiver, etter
rapport
flere purringer.
3
Oppgaver neste periode
Oppgaver
Møte med oppdragsgiver
Befaring av oppdragsgivers anlegg
Kommentarer
Avtale med sakkyndig
driftsleder
Vurdering av dagens løsninger opp mot ny
teknologi
4
Ansvarlig Ny frist
NS
08.02.02
Ansvarlig Frist
NS
07.02.02
AS
08.02.02
GG
12.02.02
Tidsforbruk i perioden
Navn
Gunnar Gaus
Arne Strøm
Nils Spenning
Aktivitet
Mål
Strategier
Framdriftsplan
Side: 52 av 69
Timer
30
32
33
Dato: 22.12.2010
5
Annen informasjon
Side: 53 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 54 av 69
Dato: 22.12.2010
Vedlegg 10.
KVALITETSHÅNDBOK
Prosedyre: Prosedyrenavn
Utarbeidet av: Navn
Dokumentnr.:
Utgave:
Godkjent av:
Dato:
Dato: dd.mm.åå Revidert av: Navn
PG000
1.00
Navn
dd.mm.åå
Dato: dd.mm.åå
1 Formål
Hensikten med prosedyren er å sikre at komponenter, etc som kjøpes inn i forbindelse med studentprosjekter,
blir bestilt og utlevert til prosjektgruppa på en enkel og ryddig måte.
2 Omfang og definisjoner
Retningslinjene gjelder ved innkjøp av komponenter og annet utstyr i forbindelse med studentprosjekter. Med
studentprosjekter menes alle pålagte prosjekter studentene skal gjennomføre i løpet av utdanningen.
3 Ansvar og myndighet
I en bacheloroppgave skal normalt oppdragsgiver dekke komponentkostnader. Om programmet skal dekke
komponentkostnader må søknad om dette leveres til veileder. I andre prosjekter avtales finansiering med
faglærer. Prosjektgruppa er selv ansvarlig for eventuelle overskridelser. Prosjekt-gruppa er ansvarlig for at
bestillingsprosedyren følges. Komponentansvarlig er ansvarlig for å effektuere bestillinger.
4 Beskrivelse
4.1 Valg av komponenter:
For aktive komponenter brukes oppslagsbøker som IC-Master (gjelder integrerte kretser), generelle
oppslagsbøker, sammenlikningslister, og lignende. Søking på internett er også en mulighet, men sidene tar
ofte med bare de nyeste komponentene. Mange datablader kan finnes på www.alldatasheet.com. Databøker
om elektronikk-komponenter er tilgjengelig på rom 115B. Databøker er ikke til utlån, ta kopi dersom det er
nødvendig.
For passive komponenter gjelder mye det samme, men start her med leverandørkataloger (ELFA, Farnell,
m fl) eller kataloger fra produsenter. Når det gjelder motstander og kondensatorer har programmet enkelte
foretrukne varianter på lager:
Motstander finnes først og fremst som 0.6W metallfilmsmotstander, disse har de beste data for de fleste
anvendelser. Vårt foretrukne utvalg er etter E12-serien (12 verdier pr. dekade) Det finnes også noe utvalg i
verdier utenfor denne serien. Vi har også et ’kit’ med 0.2W motstander i E24-serien. Alle disse er fabrikert
med 1% toleranse.
IET har videre en del karbonfilm-motstander av forskjellige verdier og effekt opp til 1W. Disse har
5 og 10 % toleranse og er ansett som litt ’store og gammeldags’. En sjelden gang er de greie å bruke.
Videre finnes spredte typer effektmotstander, mest som overskudd etter tidligere bestillinger.
Kondensatorer finnes som keramiske-, plastfilm-, elektrolytt- og tantalkondensatorer. De laveste verdier
finnes hos oss som keramiske skivekondensatorer. Her er det godt utvalg blant de laveste verdier mindre
enn 100pF pga behov for mange verdier i høyfrekvenskretser.
Når det gjelder avkoplingskondensatorer har sjelden verdien særlig stor betydning så lenge komponenten
oppfyller sin hensikt, dvs. yter lav reaktans ved frekvensen som må kortsluttes til jord. Forlanger et
koplingsskjema f. eks. avkoplingskond. på 33nF er det som regel akseptabelt både med 10nF og 100nF.
Velges alt for stor kapasitans i forhold til frekvensen kan det hende at enkelte kondensatorer ikke yter en
god, lavimpedanset avkopling.
Plastfilmkondensatorer har lave tap, god toleranse og er egnet til de fleste anvendelser.
Elektrolytt-kondensatorer er ikke normalt egnet for frekvenser i overkant av noen titalls kilohertz. Man kan
alltid erstatte en elektrolytt med for eksempel en plastfilm-kondensator, (eller annen upolarisert kond.) hvis
det er plass for en komponent med den nødvendige kapasitans i anvendelsen. Elektrolytt-kondensatorer har
minst fysisk størrelse etter kapasitans og driftsspenning. De har også store toleranser i verdi, (ofte –10 %,
+50 %) og krever en likespenning med riktig polaritet over klemmene , dvs. de er polarisert.
Side: 55 av 69
Dato: 22.12.2010
Før bestilling skal det sjekkes om komponentene inngår i programmets standardsortiment.
Komponentansvarlig kan også gi råd om valg av komponenter.
4.2 Bestilling av komponenter:
Bestilling av komponenter skal godkjennes av faglærer/veileder og merkes med faglærers/veileders navn.
Det skal ikke bestilles komponenter mot oppkrav i skolens navn. ELFA skal brukes som hovedleverandør
av elektronikk-komponenter. Andre leverandører skal kun brukes dersom valgte komponenter ikke finnes i
ELFAs sortiment.
For å redusere forsendelseskostnader, blir det bare sendt en bestilling pr uke, dvs på fredag. Bestillingslista
skal derfor leveres komponentansvarlig før fredag formiddag dersom bestillingen ønskes effektuert denne
uka.
4.3 Utlevering av komponenter:
Ved mottak av en forsendelse skal komponentansvarlig også varsle bestilleren på e-post. Prosjektleder har
ansvaret for å sjekke sin bestilling mot pakkseddelen.
Side: 56 av 69
Dato: 22.12.2010
Vedlegg 11.
Om Eksaminasjon i bacheloroppgaven (muntlig forsvar for
bacheloroppgaven)
Deltakere:
Gruppemedlemmene samt veileder og oppdragsgivers representant.
Oppdragsgivers representant er sensor.
Hensikt:
Gi bedre grunnlag for prosjektevalueringen.
Oppklaring av eventuelle uklare punkter i rapporten
Klarlegge gruppas arbeidsfordeling i prosjektet og eventuelt gi grunnlag
for individuell prosjektkarakter.
Når?:
Etter levering av rapporten. Tidspunkt avtales med veileder, for
eksempel i uke 21-22 (to siste uker i mai).
Varighet:
Det settes av ca. 1/2 time pr. gruppedeltaker, minimum 1 time pr.
prosjekt, til presentasjon og eksaminasjon.
Prosedyre:
1. Gruppa bruker PowerPoint til presentasjon av prosjektet og
rammene for dette; utfordringer i arbeidet, prosjektframdriften,
arbeidsfordelingen underveis og sluttresultatet. (15 min pr student)
2. Gruppa orienterer om andre ting som de ønsker å legge fram
3. Veileder og sensor stiller spørsmål til gruppa og til gruppedeltakere
på bakgrunn av gjennomgang og innlevert rapport.
Gruppedeltakerne bør ha grunnleggende kjennskap til alle deler av
prosjektet, men en vil ikke forvente detaljkunnskap (f.eks
programdetaljer) fra andre deler enn de vedkommende sjøl har
arbeidd med.
Side: 57 av 69
Dato: 22.12.2010
Side: 58 av 69
Dato: 22.12.2010
Hjemmeside for bacheloroppgaven
Vedlegg 12.
Generelt
Hvis dere f.eks. har oppgave nr. 12 (se liste over prosjektgruppene), skal brukeren hete E1112 (E =
elektro og 11 er året).
Passord får dere av veileder. Passordet kan dere endre selv etter å ha logget inn. Det er bare å skrive
passwd, og trykke ENTER. Men for å logge inn trengs et program som heter PUTTY.EXE som kan
hentes på katalogen K:\Fag\AFT\EDT\_FAG\PUTTY (Ingen installasjon, bare å kjøre programmet, se
eget avsnitt nedenfor.)
Hjemmekatalogen til denne brukeren ( /home/prosjekt/hpe1112 ) vil ha en underkatalog med navnet
public_html som du ser ved å skrive ls -l etter å ha logget inn. (ls -l tilsvarer DIR i XPDOS.)
Du legger HTML-filene dine i denne katalogen (og eventuelle underkataloger som du lager selv), v.hj.a.
et program som WinSCP (se eget avsnitt nedenfor ).
Hovedfilen kaller du index.htm, og den er da "på lufta" med vevadressen:
http://www.hekta.org/~hpe1112/ 1(se nederst)
Til denne vevadressa vil det være lenke fra prosjektsammendraget ditt, som igjen er lenket fra EDTsidene
Passordbeskyttet katalog (for de som måtte behøve det)
Noen ganger ønsker oppdragsgiveren at vevsidene skal være passordbeskyttet. Du kan få hjelp til dette,
men de som vil gjøre det selv, kan følge beskrivelsen nedenfor.
Logg inn, stå i hjemmekatalogen din (ikke public_html), og lag en underkatalog som f.eks. heter passord:
mkdir passord
Gå ned i denne:
cd passord
Lag ei passordfil:
htpasswd -c passfilnavn brukernavn
hvor du velger passfilnavn og brukernavn helt fritt (uavhengig av ditt brukernavn på Hekta).
Nå får du taste inn ønsket passord, som legges på kryptert form inne i fila.
Vil du se, kan du skrive fila på skjermen: cat passfilnavn Innholdet ligner: brukernavn: 2aiJZUa2Hlu6
En kan legge flere brukernavn/passord i denne fila ved å gjenta kommandoen uten create-opsjonen -c
Så må du legge ei fil med navnet .htaccess (navnet starter med punktum – gjør at fila er skjult) i den
katalogen som skal være beskyttet (alle underkataloger blir også beskyttet). Denne fila skal inneholde
følgende tekst hvor det som er uthevet, må tilpasses hver enkelt:
AuthUserFile /home/prosjekt/hpe1012/passord/.pass
AuthGroupFile /dev/null
AuthName Gruppee1112
AuthType Basic
<Limit GET>
require user brukernavn
</Limit>
Her er valgt passfilnavnet .pass
Teksten Gruppee1112 kommer til syne på
innloggingsvinduet som spretter opp når en
nettleser prøver å lese en side i dette
beskyttede katalogtreet. F.eks. i Netscape:
Enter username and password for
”Gruppee1112"
1
Vevadressa http://www.hekta.org/~hpe1112/ er egenlig flg. Linuxadresse på Hekta:
/home/prosjekt/hpe1112/public_html/
Det er altså ikke mulig med en vevleser å få lest ei fil som ligger lagret på hjemmekatalogen din (eller enda høyere
opp mot rotkatalogen). Derimot kan du gjerne lage underkataloger under public_html for å legge filer i. Anta at du
lagret ei fil i (her angitt med full Linux søkevei): /home/prosjekt/hpe1112/public_html/underkat/nedgravet.htm
I nettleseren oppgir du da vevadressa:
http://www.hekta.org/~hpe1112/underkat/nedgravet.htm
(Her er brukt grå bakgrunn for de delene som tilsvarer hverandre.)
Side: 59 av 69
Innlogging med Putty (for arbeid med passord)
Programmet kan hentes på K:\Fag\AFT\EDT\_FAG\PUTTY\PUTTY.EXE og krever ingen installasjon.
Oppstartsbildet kan se slik ut etter at noen sesjoner er lagret:
Fig. 1
Aller første gang er midtruta tom (bortsett fra "Default Settings"). Da må du fylle ut :
Host Name: www.hekta.org
Klikk på SSH, så vil automatisk Port bli 22.
Saved Sessions: Hekta (-eller for så vidt hva du måtte ønske som navn på dette oppsettet.)
Trykk Save-knappen og navnet Hekta dukker opp i midtvinduet.
Heretter dobbeltklikker du bare på Hekta når du vil logge inn. (Da får du spørsmål om brukernavn og
passord.)
Side: 60 av 69
Opplasting av filer med WinSCP
Når filer skal lastes opp til public_html-katalogen på Hekta fra en maskin som ikke står i skolens nettverk,
må det brukes SFTP (secure file transfer protocol). WinSCP er et slikt program. (Vanlig FTP går ikke.)
Programmet kan hentes på K:\FAG\AFT\EDT\_FAG\PUTTY\WINSCP3.EXE og krever ingen
installasjon.
Oppstartsbildet kan normalt se ut som på fig.3, men aller første gang ser du samme bildet (fig.2) som hvis
du senere trykker New-knappen:
Fig. 2
Her fyller du ut "Host name": www.hekta.org og "User name", (kan gjerne utelate passord her). Så er det
lurt å gå innom oppsettet i venstre rute ovenfor og velge Environment/Directories. Her fyller du ut
hvilken katalog på din egen maskin som skal vises til venstre etter innloggingen (se fig. 4). Så trykker du
"Save". Da får du spørsmål om hva sesjonsoppsettet skal hete, et navn som dukker opp i høyre rute på
figuren nedenfor, og som du senere kan dobbeltklikke på for å logge inn på denne maskinen. Da får du
naturligvis spørsmål om passord, og den aller første gangen må du trykke "Yes" for å si at du stoler på at
du er kommet til riktig maskin.
Fig. 3
Side: 61 av 69
Etter innlogging:
Fig. 4
Filer kan nå trekkes over med musa, eller du kan merke dem og bruke en av knappene på nest nederste
rad på figuren ovenfor (som samtidig tilsvarer en funksjonstast - mange av dem er grå på bildet).
Side: 62 av 69
Vedlegg 13.
Faglig artikkel – disposisjon
Før du begynner å skrive
Hvem skriver du for? En ingeniør med omtrent samme bakgrunn som deg? Fagpersoner med litt
annen faglig bakgrunn? Eller til folk flest?
- Vinkle problemstillingen slik at det er nyttig/interessant for målgruppa di
- Bruk ord og faglige uttrykk som målgruppa forstår, og forklar eventuelle faguttrykk som
du må bruke dersom du ikke kan anta at det forstås.
Disposisjon
I det følgende er listet opp noen hovedpunkt som skal være med og noen stikkord for innholdet
under hvert av hovedpunktene. Ikke alle stikkordene vil passe like godt for alle prosjekt.
Innledning
- Hva er bakgrunnen for prosjektet?
- Hva var kunnskapen om dette før dere startet prosjektet?
- Hva var problemstillingen, - utfordringen?
- Hva ønsket dere å oppnå med prosjektet?
Gjennomføring
- Hva gjorde dere og hvordan for å løst oppgaven?
- Spesielle problemer/utfordringer som dere møtte?
- Hvordan løste dere de spesielle problemene/utfordringene?
Resultat
- Hva oppnådde dere? Beskrivelse av resultatet i forhold til hensikten.
- Fremhev gjerne spesielt nyvinninger
Diskusjon
- Muligheter og begrensninger i anvendelsen av resultatet
- Burde noe vært gjort annerledes?
- Perspektiver for videreutvikling
Konklusjon
- En kort sammenfatning av det dere har oppnådd i prosjektet
Side: 63 av 69
Side: 64 av 69
Vedlegg 14.
Side: 65 av 69
Side: 66 av 69
Vedlegg 15.
HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG
AVDELING FOR TEKNOLOGI
AVTALE
Avtale for gjennomføring av bacheloroppgaven mellom HiST, oppdragsgiver (firma, etat)
og student(er).
Avtalepartnere
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Oppdragsgiver Firma/etat/
Veileders navn/tlf/e-postadr.:
Kontaktperson/navn:
Tlf/e-postadr./adresse:
Student
Student
Student
Student
Student
Prosjekt-tittel/arbeidstittel
Prosjektnr
Andre relevante dokumenter: Studiehåndbok AFT, Prosjektmanual Bacheloroppgaven på Program for elektro- og
datateknikk.
Avtalen angir avtalepartenes plikter vedrørende gjennomføring av prosjektet og rettigheter til anvendelse av de
resultater som prosjektet frembringer:
1.
Studenten(e)/prosjektgruppen skal gjennomføre prosjektet i perioden fra januar til siste halvdel av mai.
Studentene skal i denne perioden følge en oppsatt fremdriftsplan der HiST og oppdragsgiver yter veiledning til avtalte
tider. Oppdragsgiver stiller til rådighet kunnskap og materiale som er nødvendig for å få gjennomført prosjektet. Det
forutsettes at de gitte problemstillinger det arbeides med er aktuelle og på et nivå tilpasset studentenes faglige
kunnskaper. HiST skal stille til rådighet egen veileder. Oppdragsgiver plikter å gi en evaluering/sensur av prosjektet
vederlagsfritt.
2.
Kostnadene ved gjennomføringen av prosjektet dekkes på følgende måte:
Oppdragsgiver og HiST dekker hver sin del av den veiledningstid som gis. Dekning av reiser og opphold langt fra
studiested dekkes enten av studentene eller av oppdragsiver ut fra den part som er aktiv for at reise og opphold er
nødvendig. Studentene dekker utgifter for trykking og ferdigstillelse av den skriftlige besvarelsen vedrørende
prosjektet med mindre ikke oppdragsgiver yter slik bistand.
3.
Eiendomsrett
Besvarelsens spesifikasjoner og resultat kan anvendes i oppdragsgivers egen virksomhet inklusiv publisering. Gjør
studenten(e) i sin besvarelse, eller under arbeidet med den, en patenterbar oppfinnelse, gjelder i forholdet mellom
oppdragsgiver og studentene bestemmelsene i Lov om retten til oppfinnelser av 17. april 1970, §§ 4-10.
Eiendomsretten til eventuell prototyp tilfaller den som har betalt komponenter og materiell mv. som er brukt til
prototypen. Dersom det er nødvendig med større og/eller spesielle investeringer for å få gjennomført prosjektet, må
det gjøres en egen avtale mellom partene om eventuell kostnadsfordeling og eiendomsrett.
Side: 67 av 69
HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG
AVDELING FOR TEKNOLOGI
AVTALE
Den totale besvarelsen med tegninger, modeller, digitalt lagret materiale og apparatur som inngår som del av eller
vedlegg til besvarelsen, kan vederlagsfritt benyttes til undervisnings- og forskningsformål (inkl. publisering) av HiST.
Besvarelsen, eller vedlegg til den, må ikke nyttes av HiST til andre formål enn undervisning og forskning uten avtale
med de øvrige parter i denne avtalen. Dette gjelder også firmaer hvor ansatte ved HiST og/eller studenter har
interesser.
4.
Hvis arbeidet medfører publisering, skal studentene oppføres som medforfattere.
5.
HiST står ikke som garantist for at det oppdragsgiver har bestilt fungerer etter hensikten, ei heller at prosjektet blir
fullført. Prosjektet må anses som en eksamensrelatert oppgave som blir bedømt av faglærer/veileder og sensor.
Likevel er det en klar målsetting at studentene skal fullføre prosjektet til avtalte spesifikasjoner, funksjonsnivå og
tider.
6.
Offentliggjøring.
Papirkopi av besvarelsen registreres og plasseres i HiST’s bibliotek. Oppdragsgiver og veileder godtar slik
offentliggjøring når de signerer denne prosjektavtalen, og må evt. gi skriftlig melding til HiST om de i løpet av
prosjektet endrer syn på slik offentliggjøring. Oppdragsgiver kan ved prosjektstart kreve at prosjektet skal behandles
som lukket prosjekt dvs ikke publiseres eller plasseres i HiST’s bibliotek.
7.
Når HiST også opptrer som oppdragsgiver trer HiST inn i kontrakten både som utdanningsinstitusjon og som
oppdragsgiver.
8.
Taushetserklæring
Ved denne avtalen erklærer studentene ved sin underskrift alminnelig taushetsplikt vedrørende tekniske innretninger,
fremgangsmåter, drifts eller forretningsforhold hos oppdragsgiver som det er av betydning å behandle konfidensielt.
9.
Eventuell uenighet vedrørende forståelse av denne avtale løses ved forhandlinger avtalepartene i mellom. Dersom
det ikke oppnås enighet, er partene enige om at tvisten løses av voldgift etter LOV 2004-05-14 nr 25: Lov om voldgift.
10.
Denne avtalen utferdiges med et eksemplar til hver av partene. Signert dokument godtas på pdf-fil. På vegne av
HiST er det programansvarlig som godkjenner avtalen.
11.
Annet
12.
Signaturer
Dato/ Veileder HiST Program for elektro- og datateknikk.
Dato/Oppdragsgiver/kontaktperson
Dato/Student
Dato/Student
Dato/Student
Dato/Student
Dato/Student
Dato/programansvarlig
Side: 68 av 69
Karaktersystem, vurderingskriterier
Vedlegg 16.
Karaktersystemet bruker bokstavkarakterene:
A–B–C–D–E–F
F betyr ikke bestått.
Enkeltemner, praksis og lignende kan fortsatt bedømmes med bestått/ikke bestått.
Karaktersystemet vil etter hvert bli felles for hele Europa. Dette gjør det enklere å sammenligne og å ta
utdanninger på tvers av landegrenser.
Kvalitativ beskrivelse av karaktersystemet
Symbol Betegnelse
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene
A
Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av
selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til
selvstendighet.
C
God
Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D
Nokså god
Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
E
Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravet, men heller ikke mer.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravet
Side: 69 av 69

PROSJEKTMANUAL for Bacheloroppgaven

Transcription

Similar documents

Beskrivelse av leveransen i Nødnett for akuttmottak og legevakt

Forti feit og ferdig_oransje

SP-09-14 Referat - Studentparlamentet.com

Betjeningsanvisning Busch-Dimmer® Dimmer 2247

AD87 Test Rapport Holdekraft mellom KD utviklet

Styringsgruppens rapport - Høgskolen i Sør

MNP - sátnelistu /Ordliste –BUP

De gamle er fortsatt eldst

Julen hos Parfymelle

MBT2009-sluttrapport-31_05-r

GSM FIXI SMS - Sikom AS driver med utvikling, markedsføring og

Forprosjekt bacheloroppgave

Tilstands-rapport etter utført årskontroll

Quak!SNAKK`14 - Velkommen til studentenes Web

JEGERENS LOVSAMLING