Veskekontroll (NFT 3/2011)

NFT 3-2011 s 32-36 09.03.11 13.04 Side 32
§ Aktuelt i arbeidslivet
Veskekontroll
Det er blitt mer og mer vanlig at arbeidsgivere engasjerer private vekterfirmaer til å foreta
kontroller av arbeidstakeres vesker og liknende, for å kontrollere og redusere svinn. I denne
artikkelen ser vi på hvilke regler arbeidsgiver må innrette seg etter for å kunne gjennomføre
slike tiltak.
TEKST:
Kjersti Lovise Terjesen, stud.jur.
GRUNNLAGET
Arbeidsgiver har i kraft av sin styringsrett
rett til å lede og organisere arbeidet.
Styringsretten innebærer blant annet at
arbeidsgiver kan iverksette ulike kontrolltiltak for å sikre at arbeidstakerne utfører
arbeidet sitt i tråd med arbeidsavtalen.
Hensynet til de ansatte tilsier imidlertid at
arbeidsgiver ikke bør kunne kontrollere
arbeidet på bekostning av de ansattes personlige forhold. Både arbeids- og personvernlovgivningen setter derfor begrensninger for arbeidsgivers mulighet til å innføre kontrolltiltak. Enkelte kontrolltiltak kan
også oppleves som så belastende at
aksept fra arbeidstaker er påkrevd for å
kunne gjennomføre kontrolltiltaket. Vi har
tidligere skrevet om kontrolltiltak som
kameraovervåkning og arbeidsgivers innsynsrett i ansattes e-post i denne artikkelserien. Disse kan du lese på www.farmaceutene.no. Denne gang ser vi som nevnt
nærmere på en annen form for kontrolltiltak, nærmere bestemt veskekontroll og
liknende undersøkelser.
HOVEDREGEL
Arbeidsgiver kan ha mange grunner for å
ville etablere kontrolltiltak, det være seg å
sikre bedriftens verdier eller undersøke om
sikkerhetsinstrukser blir etterfulgt. Det følger like fullt av arbeidsmiljøloven § 9-1 at
arbeidsgiver bare kan iverksette kontrolltiltak på arbeidsplassen når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold. Tiltaket
kan videre ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.
Formålet med kontrolltiltaket vil ofte ha
betydning for om tiltaket kan anses for å
være saklig begrunnet eller ikke. Hvis formålet med et tiltak er å sikre at legemidler
håndteres på en mest mulig forsvarlig
måte, kan dette tale for at tiltaket har saklig grunn i bedriftens forhold. Det vil på den
annen side være usaklig om arbeidsgiver
gjennomfører et kontrolltiltak fordi vedkommende ønsker å få vite mer om sine
ansatte.
At tiltaket ikke kan være uforholdsmess-
32
ig belastende for de ansatte medfører at
arbeidsgiver må vurdere bedriftens behov
for tiltaket opp mot de ulemper tiltaket vil
påføre de ansatte. For at kontrolltiltaket
skal være lovlig må bedriftens behov være
mer tungtveiende enn ulempene kan sies
å være for de ansatte. Kameraovervåkning
er et eksempel på et kontrolltiltak som kan
være en stor påkjenning for de ansatte.
Det må derfor foreligge et særskilt behov
før slik overvåkning vil være forholdsmessig. Et kontrolltiltak kan heller ikke være
krenkende overfor den ansatte, slik ransaking av personer fort vil være hvis det
ikke foreligger konkret grunn til mistanke.
Saklighets- og forholdsmessighetsvurderingen må foretas for hvert enkelt kontrolltiltak. Selv om arbeidsgiver ofte vil ha saklig
grunn til å innføre et kontrolltiltak som
eksempelvis timeregistrering, betyr ikke
det nødvendigvis at det også vil være saklig å etablere andre kontrolltiltak.
INFORMASJON TIL ANSATTE
Det følger av arbeidsmiljøloven § 9-2 at
arbeidsgiver skal drøfte behovet for og
gjennomføringen av kontrolltiltak med de
ansattes tillitsvalgte så tidlig som mulig i
prosessen. Det samme gjelder dersom
arbeidsgiver planlegger å endre et tiltak
som allerede er igangsatt, for eksempel å
endre rutinene for registrering av arbeidstid. Arbeidsgivers plikt til å drøfte dette med
de tillitsvalgte er ment å sikre at de ansatte
skal få komme med sine innspill og innvendinger før et eventuelt kontrolltiltak
iverksettes. Formålet med slike drøftelser
bør være å komme frem til en løsning som
begrenser ulempene for de ansatte mest
mulig. Dersom partene ikke blir enige, vil
arbeidsgiver kunne fatte den endelige
avgjørelsen. Videre plikter arbeidsgiver å
informere alle ansatte som kontrolltiltaket
vil virke inn på om bakgrunnen for at tiltaket iverksettes, hvordan det praktisk sett
skal gjennomføres og hvor lenge det vil
vare. Kontrolltiltak som er allerede er etablert skal jevnlig evalueres av arbeidsgiver
og tillitsvalgte. Dette er for å sikre at kun
kontrolltiltak som er nødvendige blir opprettholdt.
Også hovedavtalene har bestemmelser
om gjennomføringen av kontrolltiltak, og at
slike tiltak skal drøftes med de tillitsvalgte
før de iverksettes. Det er iverksetting av de
ulike former for kontrolltiltak som skal drøftes, ikke gjennomføringen av hver enkelt
veskekontroll eller kontroll av e-post.
Arbeidsretten vil kunne oppheve et kontrolltiltak som tariffstridig dersom arbeidsgiver velger å innføre eller endre eksisterende kontrolltiltak i stor grad uten å overholde informasjons- og drøftelsesplikten.
Mange arbeidsplasser har utarbeidet et
internt reglement hvor rutinene for blant
annet kontrolltiltak er omtalt.
NÆRMERE OM VESKEKONTROLL
Med veskekontroll menes i denne sammenheng undersøkelse av de ansatte vesker, sekker og liknende ved inn- og utgang
fra arbeidsplassen. Veskekontroll er et
vanlig kontrolltiltak i blant annet dagligvareforretninger. Veskekontroll vil kunne
være et saklig og effektivt tiltak for å kontrollere og redusere svinn i alle bedrifter
som baserer seg på omsetning eller
håndtering av varer, deriblant apotek.
Veskekontroll kan i enkelte tilfeller også
omfatte kontroll av de enkelte arbeidstakernes biler. At en vekter engasjert av
arbeidsgiveren også skulle ha tilgang til
ens egen bil vil fort kunne være en større
påkjenning enn kun å vise frem vesken
man har i hånden. På den annen side ville
kanskje sporadiske veskekontroller ved
arbeidsdagens slutt lett bli ineffektive som
kontrolltiltak dersom det ikke skulle være
tillatt å kontrollere også vesker og poser
som ligger i de ansattes biler utenfor
arbeidsstedet. Lovligheten av en slik kontroll vil imidlertid avhenge av om dette er
et tiltak som har vært drøftet med tillitsvalgte og blitt gjort kjent for de ansatte,
eller om det eventuelt foreligger spesiell
grunn til å mistenke at den aktuelle
arbeidstaker oppbevarer stjålne varer i
bilen.
NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 3/2011
NFT 3-2011 s 32-36 09.03.11 13.04 Side 33
Aktuelt i arbeidslivet §
KONKRET MISTANKE
Dersom arbeidsgiver har konkret grunn til
å mistenke at en ansatt eksempelvis tar
med seg varer hjem uten å betale for dem,
vil arbeidsgiver kunne ha rett til undersøke
dette nærmere. Dette gjelder selv om de
aktuelle kontrolltiltak ikke har blitt drøftet
med arbeidstakernes tillitsvalgte på forhånd. Arbeidsgiver har en berettiget interesse i å få klarhet i hva som har foregått
hvis han får mistanke om at noen har
handlet illojalt. Konkret mistanke om at en
ansatt har opptrådt i strid med arbeidsavtalen kan for eksempel foreligge dersom
den ansatte blir observert med flere
uåpnede medisinforpakninger i vesken.
KAN MAN NEKTE Å BLI KONTROLLERT?
Kontrolltiltak kan som nevnt oppleves
belastende for de ansatte. Særlig gjelder
dette hvis man føler seg mistenkt for noe
man ikke har gjort. Spørsmålet om man
kan nekte å bli kontrollert vil være
avhengig av omstendighetene rundt kontrollen. Dersom det fremgår klart av
intern instruks at kontroll kan foretas på
den aktuelle måte, kan det fort være et
lojalitetsbrudd i seg selv å unndra seg
kontroll. Også de tilfeller hvor bedriften
ikke har utarbeidet regler som regulerer
hvordan og hvilke kontrolltiltak som kan
gjennomføres, kan det være illojalt av
arbeidstaker å ikke medvirke til en
eventuell kontroll. Bakgrunnen for dette
er at arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver er en grunnleggende
forutsetning for et arbeidsforhold.
Arbeidstaker vil jo for øvrig ofte ha en
selvstendig interesse i å medvirke i eventuelle kontrolltiltak, for slik å klarlegge at
man har sitt på det rene. Dersom man
unndrar seg veskekontroll eller andre
kontrolltiltak, for eksempel ved å ikke
låse opp bilen for vekteren som skal
foreta kontrollen, kan dette medføre oppsigelse eller avskjed. Hvorvidt arbeidsgiver lovlig kan gå til oppsigelse eller
avskjed på bakgrunn av et slikt forhold
kommer an på de konkrete omstendighetene. I norsk rettspraksis kan man
finne eksempler på at det å løpe fra den
som skal foreta kontrollen kan medføre
både oppsigelse og avskjed.
AVSLUTNING
Virksomheter som behandler legemidler
har ikke bare en økonomisk interesse i å
redusere svinn, men også et ansvar for å
håndtere legemidler forsvarlig etter legemiddelloven. Dette kan forsvare at disse
virksomhetene har et sterkere behov for
kontroll av varene enn øvrige virksomheter. Dette behovet må likevel kontinuerlig
vurderes opp mot de ulemper ulike kontrolltiltak vil medføre for de ansatte.
Arbeidsmiljølovens og hovedavtalenes
regler kan ikke settes til side for å fremme
økonomiske interesser. Vi oppfordrer alle
arbeidstakere til å sette seg inn i personalreglementet som gjelder på arbeidsplassen, og til å ta kontakt med tillitsvalgt eller
sekretariatet i Norges Farmaceutiske
Forening ved spørsmål vedrørende kontrolltiltak på arbeidsplassen.
Do
ku
m
en
te
rt
ef
fe
kt
PÅ
*
2,5 MILLIARDER
GODE NYHETER
FOR PASIENTER ANTIBIOTIKA
Antibiotika fjerner både de dårlige og de gode bakteriene. Dette kan gi
ubehag i form av løs mage både under og etter kuren. I tillegg medfører
antibiotikabruk at man blir mindre motstandsdyktig mot nye infeksjoner
når antibiotikakuren er avsluttet.
Hver kapsel inneholder 2,5 milliarder melkesyrebakterier fra 8 spesielt
utvalgte bakteriestammer. Sammen bidrar de til en sunn tarmflora når
balansen er satt ut av spill, som for eksempel ved antibiotikabruk.
God helse starter med magen.
Les mer på mageprat.no
O101250-1/10257
Tlf. 800 800 30
www.nycomed.no
Infonorge@nycomed.no
*Konig CJ et al. Am J Gastroenterol 2008;103:178-89
NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 3/2011
33