Mange syke Gulfveteraner i NorgeSIDE 10IDE 6

Transcription

Mange syke Gulfveteraner i NorgeSIDE 10IDE 6
Sjekk
posten
NR 1 - 2012
Mange syke
Gulfveteraner
i Norge
SIDE 10
IDE 6
En reflektert kriger
Taler veteranenes sak
SIDE 8
SIDE 12
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
Redaktør
kbjerkli@nvio.no
Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE 10
IDE 6
Aktuelt
Leder ...................................................................................................4
Aktuelt hjemme: HV - en god plattform for tjeneste ute .............................5
Portrett: En reflektert kriger ...............................................................6-9
Aktuelt hjemme: Mange syke gulfveteraner hjemme .........................10-11
Portrett: Taler veteranenes sak. .........................................................12-13
Aktuelt hjemme: Ivaretakelse – fra ord til handling ..........................16-17
Tilbakeblikk: Balkans forbannelse............................................................18-20
Aktuelt hjemme: Medaljeseremoni for NCC, NSE og NAD ..........................21
Portrett: Ildsjelen Knut Willy...............................................................22-23
Aktuelt hjemme: Åpenhet om kompensasjon til veteraner ...........................24
Aktuelt hjemme: Hele sekretariatet under samme tak...................................24
Aktuelt hjemme: Vervekampanjen ................................................................25
Lokalforeningene
SANDEFJORD OG NORDRE VESTFOLD: Rememberance Day ................26-27
HEDMARK: Sa ja til å samarbeide om Veterandagen ................................28
RINGERIKE: Jobber for lokalt veteranarrangement ...................................28
KVINNHERAD: Lokalforening 56.............................................................29
ØSTFOLD: Veteran Prosjekt i Bosnia .......................................................30-31
ØSTFOLD: Julemarkering.......................................................................31
Kontakt med leserne
Hva er anerkjennelse? ...........................................................................32
Veteranene trengs i skolen!....................................................................33
Invitasjoner ....................................................................................34-35
Sjekk
posten
Velkommen til nettjenesten
Kameratstøtte.no
Nytt år og nye muligheter - slik fortoner det seg for sekretariatet i
NVIO som etter et år preget av flytting og vanskelige arbeids-/
kontorforhold endelig kunne flytte sammen igjen i bygning 60 på
Akershus festning med kontorplasser til alle. Så får det være at
det fremdeles er mye som må pusses opp og legges til rette
fremover før vi igjen blir 100% operative.
NR 2 - 20112
Nr. 1-2012
ISSN: 1503-3309
På initiativ fra Norges Veteranforbund for Internasjonale
Operasjoner (NVIO), påla forsvarsministeren Forsvarsdepartementet i 2009 å opprette en arbeidsgruppe for å gå
gjennom det som foreligger av internasjonal forskning om gulfkrigslidelsen, og kartlegge hvilket omfang disse problemene har
blant norske veteraner. Arbeidsgruppen begynte sitt arbeid i
september 2009. Del 1 av arbeidsgruppens rapport, som tok for
seg årsakene til gulfkrigslidelsen, ble lagt fram for Forsvarsdepartementet 24. mars 2011, og konkluderte med at gulfkrigslidelsen skyldes fysiske forandringer i hjernevevet som følge av
eksponering for flere ytre faktorer av fysisk og/eller kjemisk natur.
Utgiver:
NVIO v/presidenten
bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning,
0015 Oslo
24. januar 2012 ble del 2 av rapporten lagt frem for Forsvarsstaben. Den avdekker at det er påvist økt sykelighet blant et
betydelig antall norske veteraner som tjenestegjorde i Gulfkrigen.
Les mer om rapporten på s. 10.
Mange syke
Gulfveteraner
i Norge
SIDE 10
IDE 6
En reflektert kriger
Taler veteranenes sak
SIDE 8
SIDE 6
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
Ansvarlig redaktør:
Informasjonssjef Kristin Bjerkli
Tlf.: 91578573
e-post: kbjerkli@nvio.no
Neste nummer av Sjekkposten (nr 2-2012)
kommer ut i april med deadline 28. mars.
Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse
Ansvarlig for
produksjon og
annonser: Styrk
Mediainformasjon:
Opplag: 9.000
Lay Out: Styrk
Trykk: Norby Grafisk as
2
Kameratstøtte.no
Vi starter årets første nummer av Sjekkposten med flere
interessante portretter.
Det første portrettet er av veteran og yrkesoffiser Emil Johansen,
forfatteren av boken Brødre i blodet. Boken som gir et innblikk i
hva en kriger er, og som nådde den jevne nordmann . I portrettet
viser han at en kriger har flere sider ved seg. Møt Emil Johansen,
en meget reflektert ung mann, på s.6.
Neste portrett er av tidligere leder av NVIO avd. Bergen og
omland.
”Noen ganger var det en påkjenning å brette ut livet sitt i media,
men jeg har innsett at det har vært viktig for mange. De har sagt at
de føler seg normale i sine reaksjoner. Å høre det, opphevde på
mange måter påkjenningen”. Dette sier Paul Smines, en skadet
veteran som bruker sin egen historie for å hjelpe andre skadde
veteraner. Møt Paul på s. 12.
Siste mann ut er Knut Willy - et kjent og kjært navn i sekretariatet,
og en ildsjel som bruker det meste av sin energi på å hjelpe andre.
Les om han på s. 22.
Mange opplever utenlandstjenesten
som en positiv erfaring, men for noen
kan tjenesten føre til ulike problemer
senere i livet. Snakk om dine
opplevelser med en likemann.
Gå inn på
Kameratstøtte.no
eller ring vår landsdekkende
Kameratstøttetelefon:
800 48 500
3
:aktuelt: hjemme
Leder
oholsen@bluezone.no
«Jeg kan ikke tolke dette
annerledes enn at SIOPS i
nærmere tre år, med all
tydelighet, ikke har forstått
arbeidsgruppens mandat,
drøftinger og konklusjoner basert
på hele rapporten, Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del 1 og 2. »
HV - en god plattform for tjeneste ute
På Værnes og Ørlandet er 80
soldater under hard trening.
De skal i løpet av seks intensive
måneder formes til neste
kontingent av Force protection
Coy. En tredjedel kommer fra
Heimevernet.
AV KAPTEIN RUNE HAARSTAD, HVST
Tirsdag 24. januar 2012 ble Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del
2 overlevert til Forsvarsstaben. Gulfkrigundersøkelsens del 1 ble overlevert Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet (FD)
i mars 2011.
Arbeidsgruppen -GWI - er nå ferdige med
sine drøftinger og konklusjoner.
Nærmere tre års arbeid er avsluttet.
Basert på spørreundersøkelsen er det påvist
en økt sykelighet hos et betydelig antall
norske Gulfkrigveteraner.
På oppdrag fra FD og etter innspill fra
blant annet veteranorganisasjonen NVIO,
oppnevnte Forsvarets sanitet (FSAN) i
2009 en arbeidsgruppe som bestod av
Øyvind Rolstad, Geir O. Stamnes, Vidar
Lehmann, Bjørn Angell Knudtzen og Jo
Haldor Kvello. Dette var en arbeidsgruppe
med en sterk medisinskfaglig kompetanse,
samt mange års erfaring fra internasjonale
operasjoner, inkludert Gulfkrigen i 1991 og
UNICOM.
4
innad i arbeidsgruppen.
Jeg mener dette er et forbilledlig arbeid,
utført av veteraner for veteraner, og et type
arbeid som aldri har vært utført tidligere i
norsk veteran- og forsvarshistorie.
Jeg ønsker å takke hvert enkelt medlem av
arbeidsgruppen for vel utført arbeid- et
arbeid som for alltid kommer til å være et
eksempel på fremtidig medisinskfaglig
arbeid.
Dette arbeidet er også lagt merke til, og
nevnt i det amerikanske senatets høring om
Gulfkriglidelsen i november 2011. Det er i
disse dager utarbeidet et høringsnotat i
USA for perioden 2012 – 2016 for videre
forskning på diagnostiske verktøy og
behandling for syke Gulfkrigsveteraner.
Dette kommer NVIO til å følge nøye, i
samarbeid med den beste norske
medisinskfaglige kompetanse.
Arbeidsgruppen fikk et betydelig ekstraarbeid med å fremskaffe personellister som
også omfattet tjenestegjørende avdelinger.
I tillegg møtte de til tider stor motstand i
visse fagmilitære miljøer, slik at arbeidet ble
forsinket i mange måneder og muligens så
lenge som over ett år.
Jeg finner det merkelig at veteranforbundet
SIOPS - skadde i internasjonale
operasjoner - i sine oppsummeringer,
sier blant annet at de “har gjennomgått
rapporten og vurderer denne noe
inkonsekvent.”
I nærmere tre år har SIOPS hatt alle
muligheter til å sette seg inn i arbeidsgruppens mandat. I tillegg har de hatt
tilgang på informasjon om arbeidets
fremdrift fra sin egen representant i
arbeidsgruppen.
At rapporten ble ferdigstilt, vitner om en
stor utholdenhet og personlig integritet
Jeg mener at i anstendighet burde SIOPS
isteden takket arbeidsgruppen og sin egen
representant, for den meget viktige
innsatsen for skadde Gulfkrigveteraner.
De fleste av arbeidsgruppens medlemmer
har under hele arbeidets gang, arbeidet
gratis og kun fått dekket reise og kost. De
har brukt hundrevis av timer av egen fritid
for å finne gode svar og løsninger på
skadde Gulfkrigveteraner og deres
pårørendes felles lidelser.
Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at
SIOPS i nærmere tre år, med all tydelighet,
ikke har forstått arbeidsgruppens mandat,
drøftinger og konklusjoner basert på hele
rapporten, Gulfkrigveteranenes særlige
helseproblemer del 1 og 2.
SIOPS har med sin smålighet vist
manglende interesse og kunnskapsløshet
når de ikke har benyttet seg deres egen
representants kompetanse og anbefalinger
om Gulfkriglidelsen.
Dette er blitt lagt merke til!
Igjen, hjertelig takk til arbeidsgruppen!
Odd Helge Olsen.
President NVIO
I seks måneder skal de ta seg av
sikkerheten i den norske leiren i
Maimanah. Det er luftforsvaret som setter
opp styrken, som er hentet fra de fleste
forsvarsgrener. Heimevernet stiller med en
prosentandel på 32 til denne dugnaden.
– Luftforsvaret bruker jo Heimevernets
reglementer for objektsikrings, så vi er vant
med å samarbeide med HV om sikringen
av flystasjonene våre, sier sjefen for
kompaniet, major Johan Åge Dagslott.
GOD ERFARING MED HVS
INNSATSSTYRKER
Kompaniets hovedoppgave er å ivareta
sikkerheten i den norske leiren i Maimanah.
De skal ivareta perimetersikringen av leiren,
men opererer også i nærområdet rundt
leiren, samt vise tilstedeværelse og drive
informasjonsinnhenting. En annen tung
oppgave er eskortevirksomhet og funksjonen som hurtig utrykningsstyrke.
– Det virker som innsatsstyrkene utnytter
de 20 årlige treningsdagene meget godt.
Jeg ser at mange av disse soldatene virkelig
brenner for faget, og holder et overraskende
godt kunnskapsnivå til å ikke være i daglig
tjeneste, sier kompanisjefen, major Dagslott.
Som en integrert del av Provincial
Reconstruction Team (PRT) som skal
kompaniet kunne virke i hele Faryabprovinsen, men det ”daglige arbeidet” blir å
finne i sikringen av PRT-leiren.
Major Dagslott forteller at soldatene fra
HV har bred erfaring, både sivilt og
militært, og en fin allsidighet som han som
sjef setter pris på.
– Mange har en imponerende liste med
kunnskaper og kurs. En fordel med å
REALISME: Kim Rognø er fenrik i stabstroppen til Innsatsstyrke Bjørn West. I Afghanistan vil han
nå få en mer operativ rolle, her trener han på sanitet i kampsituasjoner (care under fire) er et av
mange viktige momenter som må på plass før kompaniet er klart.
rekruttere så mange fra spesielt to av innsatsstyrkene er at de kjenner hverandre, og
har en felles kunnskapsplatform, utdyper
kompanisjefen.
SOLDAT OG SIVIL
Heimevernet har lenge fungert som en
styrkebrønn i forhold til oppdraget i
Afghanistan og har tradisjonelt bidratt med
spesialister og enkeltsoldater. Det nye nå er
aktiv rekruttering fra innsatsstyrkene.
Sersjant Anders Søreide har tilhørt
Innsatsstyrke Bjørn West i fem år, og ser på
tjenesten i innsatsstyrkene som en god
mulighet til å fortsatt ha god kontakt med
Forsvaret, samtidig med en sivil karriere og
et sivilt liv.
– De dagene jeg trener sammen med
innsatstyrken gjør at jeg vedlikeholder de
militære grunnkunnskapene, og kan dra ut
på misjoner som dette, forteller sersjant
Søreide.
Joakim Haugen fra innsatsstyrke Rype
håper han kan bringe erfaringene sine
tilbake til Rype. – Bakgrunnen min i
innsatsstyrkene har vært en god plattform
for å dyktiggjøre meg til et slikt oppdrag
som dette. Jeg har lenge tenkt på å ta en tur
ut, men det var først nå det virkelig passet
og denne muligheten dukket opp, forteller
han.
- Luftforsvaret bruker svært mye ressurser
på å gi oss det vi trenger av trening, kursing
og utstyr for å kunne løse oppdraget,
poengterer kompanisjef Dagslott. – Men
Luftforsvaret hadde ikke kunnet løst dette
uten bidraget fra Heimevernet sin store
styrkebrønn.
:fakta:
Force Protection Company (FP-COY)
• FP-COY består av 80 soldater og
offiserer
• Sammensatt av personell fra
Luftforsvaret, Heimevernet og
Hæren
• Spesialister innen vakt og sikring
• Perimetersikring av leiren
• Utrykningsstyrke
• Eskorte og patruljering i området
Maimanah by
• Sikring av militære flybevegelser
5
:portrett
Med boka Brødre i blodet ville Emil Johansen hedre
guttene han er villig til å ofre sitt eget liv for. I prosessen
ble han Norges kanskje mest kjente soldat- og gav selv
den mest folkelige Skavlan-titter et innblikk i hva en
kriger egentlig er.
En reflektert
kriger
AV KATRINE SVILAND
- Det er veldig mange veteraner som føler
de mangler anerkjennelse for den jobben de
har gjort, og som føler de møter lite forståelse for det de har vært med på. Jeg har
begynt litt i andre enden på akkurat den
problematikken, jeg mener vi må ta litt ansvar sjøl. Hvis ikke vi kan fortelle hva vi har
gjort, forklare folk hva vi har vært med på,
så har heller ikke noe grunnlag til å ha forståelse heller - og da kan de hvert fall ikke
anerkjenne, sier Johansen.
- Gjør vi det, vil folk kunne komme litt
nærmere den jobben vi gjør - faktisk på
vegne av dem.
Jeg møter Emil Johansen på Sessvollmoen,
grønn uniform, smilende. Utseendemessig
ligger han nær stereotypien. En storvokst,
veltrent og bredskuldret soldat. Men med
det åpne blikket og den joviale fremtoningen er det lite annet ved han som kan
minne om de mentale bildene folk kanskje
har av en kriger. Men det er heller ingen
voldsromantikk i beretningen om
6
soldatlivet i Afghanistan.
- Altså, når jeg drar ut i sosiale lag i
Trondheim, med sivile, så er ikke akkurat
det første jeg sier at jeg er en kriger, det er
jo et sosialt selvmord, sier han.
- Men hvis jeg bruker mer enn fem
minutter på å forklare ting, mister folk
interessen. Og du får ikke fortalt denne
historien her på fem minutter. Denne boka
har gjort at til og med mine foreldre har
blitt mer kjent med meg. For nå har de fått
hele historien - hvert fall deler av historien.
HVA ER EN KRIGER?
Etter at boka nådde den allment interesserte leser, kom også interessen for
foredrag av soldaten fra Telemark bataljon.
- Når jeg holder foredrag får jeg litt lenger
tid på å forklare hva vi legger i det å være
kriger. Da bruker jeg en mer aggressiv
teknikk; jeg kaller meg kriger fra starten av.
For å la folk få smake litt på det, sier Emil.
- Vi er jo menn som faktisk drar ut i krig
for Norge. Det er vi som er kampsoldatene;
det er vi som ligger i fremste linje, og som
ofte betaler prisen. Og for oss så har det
også litt med yrkesstolthet å gjøre, altså alt
det vi står for- en del av en krigerkultur, der
er det noen egenskaper vi verdsetter. Den
historien der soldater urinerer på fiendelige
drepte soldater, sånt er selvfølgelig helt
uaktuelt. Det handler om å ha respekt for
døde mennesker, og respekt for
motstanderen, sier han.
- Men det skal ikke være noen tvil om at
når vi først møtes til kamp er det for å
vinne. Og vi skal overleve. Og vi skal også
være forberedte på å dø, om det er
nødvendig. Og det er dèt det handler om å
være kriger- for oss.
Dette med å være villig til å ofre livet sitt i
kamp er en fjern tanke for de fleste. Hvordan
forklarer du mentaliteten som oppstår?
- Da jeg gikk inn i Forsvaret i 2004, eller
jeg startet jo egentlig i HV i 2000, da satt
jeg jo ikke med en anelse om hva jeg kom
til å gjøre fire år frem i tid. Da møtte jeg
også opp til et forsvar der kriger-
mentaliteten var ganske undertrykt; det
handlet hele tiden om ikke å være aggressiv.
Det var jo egentlig ganske greit. Man skulle
ikke snakke høyt om kamplyst eller sånne
ting, sier Emil.
Men da Emil kom inn i kampavdelingen,
møtte han en helt annen verden - der
skulle de forberede seg til krig.
- Da var det faktisk å ta frem de gamle
lærebøkene fra 2. verdenskrig for å se hva
de gjorde før. Vi måtte se den aggressiviteten, profesjonaliteten, offerviljen og de
ferdighetene vi måtte ha for å overleve. Det
var en ganske brutal hverdag. Så begynte vi
å dyrke en avdelingsfølelse for å forberede
oss. Det samholdet i seg selv blir faktisk
nok til å være villig til å ofre alt for han ved
siden av deg, sier Emil.
Og det er ved denne delen av samtalen
blikket hans blir konsentrert. Det er ikke
noe lakonisk over svarene hans, men det er
tydelig at selv bak en god forklaring ligger
det en sterkere historie.
- Det er veldig mange som lurer på om det
er fælt å ta livet av noen, sier han.
- Ja. Men det er èn ting å ta livet av noen,
men det er også en annen ting - å gi liv. Å
være villig til å ofre makkeren din; å være
villig til å sende folk i døden om det er til
større nytte for troppen din. Å være villig til
å sende deg selv i døden, sier han
- Og det er ting jeg ikke kunne drømme
om å gjøre i 2004, men som realiteten og
treningen i ettertid ikke bare har trent meg
til å gjøre , men som jeg i kamp har jeg blitt
tvunget til å gjøre. Og det er ganske
vanskelig å forklare for folk flest.
- DET Må BLI EN BREDERE DEBATT
Interessen for boka fra den jevne nordmann kom som en stor overraskelse på
Emil.
- Det var over all forventning. Alle de
målsetningene jeg satt meg ,for eksempel i
forordet på boka, har jo gått i oppfyllelse.
Og mer til. Jeg hadde jo håpet at boka
kunne bli noe innenfor en interessegruppe.
Jeg tenkte på eksmilitære, stadig tjeneste-
gjørende og folk med kjennskap til
forsvarsfolk. Men det har vist seg at det er
et bredt spekter av publikum som har fattet
interesse for historien.
Det har heller ikke manglet på tilbakemeldinger fra leserne eller oppmerksomhet
fra pressen.
- Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger
gjennom mail og på Facebook. De kommer
fra vilt fremmede folk, fra alle religioner.
Muslimer har skrevet til meg og sagt at de
har satt pris på at jeg forteller fra min opplevelse der borte. De føler det har manglet
noe i samfunnsdebatten. Og det er akkurat
de innspillene jeg håper det vil komme
mer av i fremtiden, sier Emil.
Emil mener den offentlige debatten om
Norges tilstedeværelse i Afghanistan må bli
mer nyansert.
- Det er faktisk demokratiet som
bestemmer her. Jeg mener at vi må ta ansvar
vi som har vært der, og få ut historiene. Selv
FORTS NESTE SIDE
7
:portrett
om vi ikke kan delta på samme måte siden
vi jobber i Forsvaret, så kan vi i hvert fall
fortelle hva som skjer.
Hva mener du har manglet i den norske
mediedebatten om den norske deltakelsen i
Afghanistan?
- Media er veldig sensasjonsprega når det
gjelder fremstillinga av situasjonen i
Afghanistan, det er alltid ytterpunktene
som skal fram. Jeg mener det er veldig lite
fokus på de gangene vi har lykkes, og også
lite fokus på bakgrunnen for de gangene vi
ikke lykkes, sier han.
- Jeg har fortsatt ikke vært med på å tape
et slag i Afghanistan. Men jeg har vært
med på å tape operasjoner fordi rammebetingelsene ikke har vært nok til å gjøre
den jobben vi er satt til å gjøre. Det er ofte
et stort fokus på det med humanitær hjelp,
og at man ikke skal blande det med
militær hjelp, men skal man lykkes i
Afghanistan må man ha militær eskorte
for å få frem humanitær hjelp. Den
komplekse situasjonen vises ikke i media.
Emil mener kunnskapen om den reelle
situasjonen i Afghanistan generelt er
for liten hos de som er for styrkenes
tilstedeværelse - og de som er imot.
- Hvis du ser spesielt i de større byene i
Afghanistan finner man en
kjempeutvikling; ungdommer er på
internettkafè, flere damer dropper sløret,
handelen florerer - og jeg mener at jo mer
folk setter seg inn i det, jo bedre og bredere
debatt kan vi få her hjemme om vår
tilstedeværelse der. At folk demonstrerer
mot Norges tilstedeværelse i Afghanistan
er jo helt ryddig og greit, det er jo deres
demokratiske rett. Men det er viktig at
slike demonstrasjoner ikke skal misbrukes
til å hetse enkeltpersoner eller norske
soldater generelt. Da har de misforstått litt,
sier Emil.
- Det er ikke jeg som bestemmer at jeg
skal til Afghanistan- jeg blir faktisk sendt
dit av Norge.
- DE ER MER OPPTATT AV å HA DET BRA
ENN å SLåSS
Det er ingen tvil om at styrkene i Afghanistan har hatt store utfordringer. Hva synes du
selv har vært de største?
- Vi mangler kanskje en strategi på
hvordan vi skal få løst forskjellige
8
:portrett
problemer vi møter i feltet. Et eksempel er
dette med humanitær hjelp. Å støtte
afghanske sikkerhetsstyrker nok - ikke
med kampkraft, men med å få styrt hva de
foretar seg. Hjelp-til-selvhjelp, rett og
slett, sier Emil.
- I et norsk område i Faryab har vi
kanskje rundt 100 mann som er utenfor
leirporten og jobber på et område på
størrelse med Hedmark fylke. Det sier seg
selv at det er vanskelig å oppnå stabilitet
med så få mennesker. Til sammenligning
var Kosovo på samme størrelse, men hadde
160 000 mann fra forskjellige land tilstede
for å stabilisere.
Men Norge har ikke mange å sende.
- På enkelte avdelinger er gjenbruksraten
helt ekstrem. Flere av stormingeniørene
fra ingeniørkompaniet på Rena har i snitt
vært ute seks måneder i året siden 2005,
sier han.
- Vi er for få.
Noen av de viktigste tingene dere har fått tiletter din mening?
- Fremgangen i Meymaneh. Vi har tilført
den byen en god del vestlig velferd som er
nytt for dem. De har blitt mer opptatt av å
ha det bra enn av å slåss. Jeg skulle ønske
at den utviklingen kunne gått videre til
landsbyene, men det er veldig vanskelig og
ressurskrevende å få lagt om infrastrukturen. Men jeg tror med velferdstilbud kommer freden. Vann, elektrisitet,
helsetjenester, og ikke minst skoler. Der de
tingene mangler, er også opprørsaktiviteten
stor, sier han.
- Det store formålet til ISAF har jo vært å
støtte afghanske myndigheter til å kunne
ivareta sikkerheten sin selv. Det blir spennende å se om Afghanistan klarer det. Jeg
håper det for deres del. Men jeg blir
dessverre ikke overrasket om det går andre
veien heller.
KAN IKKE BLANDE LANGRENN OG KRIG
Emil mener norske soldater har en annen
tilnærming til problemer enn soldater fra
andre land, men han er ydmyk i forhold til
utenlandske styrker.
- Man kan ikke akkurat blande langrenn
og krig, med å tenke at det er typisk norsk
å være god. Det blir arrogant overfor for
eksempel amerikanere og briter, som
nesten har vært kontinuerlig i krig siden
- I et norsk område i
Faryab har vi kanskje
rundt 100 mann som
er utenfor leirporten
og jobber på et
område på størrelse
med Hedmark fylke
2.verdenskrig. De har egentlig lært oss alt
vi kan. Men vi gjør jobben vår, og vi har
lykkes med de oppdragene vi har fått.
Han er overbevist om at Afghanistanerfaringen har vært verdifull for det norske
forsvaret.
- Vi har fått en reality check - og en
utvikling for ledere og soldater, sier han.
Hvordan ser sivilbefolkningen på dere?
- Sivilbefolkningen er veldig pragmatiske
egentlig. For sivilbefolkningen er vi nok en
aktør i konflikten; det er oss og det er opprørere og Taliban. De lever bare i det, og
prøver å ha nok mat til å overleve.
IKKE SOM I LIBANON
Mens Libanon-veteraner reiser på ferie til
gamle trakter og blir tatt imot som helter
av lokalbefolkningen, er det heller usannsynlig at Emil noen gang kan feriere i
Afghanistan.
Jeg er dessverre litt redd for at jeg ikke får
oppleve at det blir fred i Afghanistan, sier
han.
-Forskjellen er også at FN-styrken i
Libanon ikke var en part i konflikten, men
fungerte som en buffer mellom partene og
passet på at våpenhvilen ble overholdt. De
tilførte også lokalsamfunnet mye ressurser.
Ikke minst var Libanon et ganske utbygd
land med tanke på infrastruktur, og
generelt vestlig orientert, sier Emil.
- Det blir aldri sånn i Afghanistan i min
levetid. Man hører om Libanon-veteraner
som har giftet seg med en libanesisk dame.
Jeg har ikke engang sett på en afghansk
dame, det er helt utenkelig for oss å for
eksempel gå på en cafè. Så fort vi ruller ut
av leirporten, så er det med ladde våpen
klar til å gå i kamp. For da kan vi i
realiteten bli angrepet når som helst. Det
er to vidt forskjellige konflikter.
Likevel tror han ikke Afghanistanveteraner skiller seg så mye ut fra eldre
veteraner.
- Det har jo vært veldig forskjellige oppdrag. Men som jeg skriver i boka - det å
være i kamp og bli skutt på føles ikke noe
annerledes i FN-uniform i Libanon enn
det vi opplever i Afghanistan. Forskjellen
er at vi deltar i en mer tradisjonell krig,
mens for eksempel Libanon-veteranene
deltok i et fredsoppdrag, sier han.
- Likevel, vi har jo i snitt lenger fartstid
enn de eldre veteranene, mer trening og
lenger tid sammen før vi reiser ut og gjør
jobben. Og det er den samme gjengen som
reiser ut år etter år, så det er nok litt
annerledes. Før var mange kanskje ute et
år før de gikk over til det sivile igjen.
Dagens soldater ser også bakover for å
forhindre de skadene noen veteraner har
pådratt seg tidligere.
- Vi har lært veldig mye av Libanon og
Bosnia, og studert hva som ble gjort der.
Så har vi prøvd å utvikle oss videre fra det,
for å ha en bedre forberedelse på de
mentale påkjenningene man blir utsatt for,
og ikke minst det å kunne lære deg å leve
med dem i ettertid. Så jeg håper vi har
kommet et steg videre enn fra Libanontiden. Det var jo ikke soldatenes feil, men
vi har et helt annet system i dag, sier han.
Når vi snakker om mentale påkjenninger;
hvordan omstiller man seg fra kampmodus til
å en time senere sitte og spise middag i leiren,
for eksempel?
- Vi pleide å spille musikk i kjøretøyet.
Rolige ballader og sånt. Bare for å komme
seg ned på bakken igjen. Har du vært i din
første stridskontakt, kan man gå og være
lys våken i to dager, fordi man er så på.
Men også strid blir man vant til.
Hva med mellomlandingen? Holder den som
akklimatiseringsperiode, synes du?
- Nå har jeg faktisk ikke opplevd mellomlanding, men det er viktig å akklimatisere
seg, ja. Det er en syv-timers flytur hjem til
et normalt liv. Og det tar en stund før man
venner seg til hverdagen, spesielt hvis jeg
får litt fri begynner jeg å savne guttene, sier
Emil.
- Vi er så vant med å være rundt
hverandre at det blir rart. Vi var 30 gutter
som bodde med fem centimeter fra
hverandre i to måneder under en feltoperasjon. Sånt blir det et sterk bånd av.
Emil mener det er viktig å sysselsette seg
selv etter en operasjon - og holde kontakten med de man har vært ute med.
- Vi har jo fordelen med at vi starter på
jobb sammen igjen, så forbereder vi oss til
en eventuell ny operasjon. Så det går litt i
en sirkel. Jeg har vel ikke helt fått tid til å
sette meg ned og tenke og gruble i det
store ennå, sier han.
Men at soldater må pensjonere seg i en
alder av 35 er han sterkt uenig i.
- Dessverre kan jeg ikke fortsette for alltid,
da må jeg ta krigsskolen. Når jeg er 35
kommer jeg jo til å bli sparket ut av
forsvaret. Jeg er veldig imot den ordningen
der, sier han.
- Jeg venter på at spesialistkorpset skal
komme. Ikke minst er det jo livsviktig at vi
beholder den kompetansen fra denne
krigen her. Nå har vi fått krigserfaringen,
og allerede nå mister vi folk som føler de
må finne en sivil jobb for å ha fremtidig
trygghet. Jeg håper det forandrer seg.
Og det han frykter, sier han, er å miste
samtalepartnerne.
- Det kommer jo en dag når jeg må legge
ned sverdet. Da blir jeg jo vanlige, sivile
Emil på gata. Jeg må ut og finne en sivil
jobb. Noe av det man frykter er å miste
den trygge sjargongen. Men det er noe du
bare må forberede deg på mentalt.
Jeg tror det er lurt å ta det litt gradvis, ta en
roligere stilling i forsvaret. For min egen
del blir det å sette seg mål. Se fremover,
sier han.
For meg ble det å skrive denne boka en
kjempeterapi, tiden etter ble det foredrag
og jobb. Jeg har ikke tid til å gruble på noe.
EN MEDALJE TIL KRIGSBRØDRENE
For Emil har boka på mange måter blitt
skrevet som en anerkjennelse av de han har
tilbrakt mest tid med de siste årene. Og
reaksjonene har vært utelukkende positive,
sier han.
Fra Forsvaret også?
- Ja, det er som jeg skriver i boka; at dette
er min medalje til de jeg jobber med. Jeg
føler meg også ganske sikker på at flere av
de som leser boka også vil oppleve den
som akkurat det. Hva er en medalje? Ja,
det kan være et tøystykke med messing på,
men medaljen er egentlig at noen av de
nærme deg verdsetter det du har gjort og
det du har vært villig til å ofre. Og sånn
sett føler jeg at boka har hatt den betydningen for dem også.
9
:aktuelt: hjemme:
lidelsen ligger utenfor vårt mandat, men vi
ser at sannsynligheten er stor for at flere er
skadet, sier Stamnes.
Selv om ikke undersøkelsen gir svar på årsaken til Gulfkrigslidelsen, kom det frem av
rapporten av oljerøyk angis som den mest
belastende ytre miljøpåkjenningen. Det er
påvist sikker korrelasjon mellom GWIindikatorer og miljøfaktorene PSB,
pesticider og oljerøyk, heter det i
rapportens konklusjon.
Videre står det at uførhet er lavere og
sykelighet ikke signifikant forskjellig fra det
en ser i en sammenlignbar normalbefolkning. Som stridsdyktige mannskaper med
gjennomgått helseklarering rett før
deployering ville det i utgangspunktet
forventes at mannskapene hadde bedre
gjennomsnittlig helse enn en sammenlignbar referansegruppe. Funnet er i
samsvar med funn som omtales i flere
Mange syke Gulfveteraner i Norge
internasjonale rapporter.
Interessant er det også at gruppen på 11
personer som hadde lang og krevende
tjeneste i Gulfen angir høy forekomst av
indikasjoner både på GWI, posttraumatisk
stressyndrom (PTSD), opplevelse av dårlig
helse og psykiske plager.
Konklusjonene i rapporten er basert på en
spørreundersøkelse blant 491 veteraner.
Disse ble fordelt etter mulige eksponering
for de antatte risikofaktorer for å utvikle
Gulfkrigsykdommen (GWI), og ble
dermed delt inn to noenlunde like store
grupper etter tjenestested, der en gruppe
kunne ha blitt eksponert for antatte
risikofaktorer mens den andre gruppen
bare i liten eller ingen grad var eksponert.
I tillegg var det en liten gruppe på 11
personer som hadde tjenestegjort i Gulfen
i rundt ett år. Netto svarprosent på undersøkelsen var 59,3.
En FV432 passerer forbi en brennende 9P133 Malyutka
Det er påvist økt sykelighet blant
et betydelig antall norske
veteraner som tjenestegjorde i
Gulfkrigen. Det avdekket andre
del av forskningsrapporten om
Gulfkrigslidelsen, som ble lagt
frem for Forsvarsstaben den
24.januar.
AV KATRINE SVILAND
- Norges Veteranforbund for Internasjonale
Operasjoner (NVIO) forventer at den
politiske ledelsen oppfatter alvoret av
funnene i denne rapporten og tar
konsekvensene av noe som kan være den
10
mest alvorlige skandalen i nyere norsk
militærhistorie, sier helserådgiver i NVIO,
Geir O. Stamnes. - NVIO bistår gjerne
videre i arbeidet i oppfølging av videre
forskning og arbeidet med berørte
veteraner.
LANGVARIG ARBEID
Stamnes har vært en del av arbeidsgruppen
som ble nedsatt av Forsvaret i 2009 for å
kartlegge internasjonal forskning på Gulfkrigslidelsen (Gulf War Illness). Oppdraget ble gitt etter at forsvarsministeren
møtte NVIOs initiativ om å pålegge
Forsvarsdepartementet å skaffe en oversikt
over mulige miljøbetingede helseskader
utløst av Gulfkrigen i 1991.
Ifølge leder av arbeidsgruppen, major og
overlege Bjørn Angell Knudzen, beskrives
Gulfkrigslidelsen som en samling ulike
symptomer som blant annet kan skyldes en
kombinasjon av insektsdrepende
kjemikalier, nervegasstabletter, og/eller lave
konsentrasjoner av nervegass.
Arbeidsgruppen la frem første del av
rapporten for Forsvarsdepartementet og
Forsvarsstaben i mars i fjor. Den slo fast at
forskning fra USA og Storbritannia tyder
på at det kan være en sammenheng mellom
visse typer helseplager og tjeneste i Gulfkrigen på 90-tallet. Etter en omfattende
spørreundersøkelse blant norske veteraner
konkluderer nå arbeidsgruppen med at
sykdomsbildet hos flere norske veteraner
ikke er ulikt det man har sett i utlandet hos
veteraner som har lidelsen.
NVIO KREVER FULL OPPFØLGING
NVIO forventer at veteraner som kan være
berørt av Gulfkrigslidelsen får tilstrekkelig
medisinsk oppfølging. NVIO forutsetter
også at arbeidsgruppens anbefalinger om
videre forskning blir fulgt, og at det blir
gjort en utredning av personellet som var i
denne tjenesten.
- På bakgrunn av konklusjonen på denne
rapporten vet vi at det ligger mye lidelse
bak resultatet av Gulfkrigen i 1991, også på
det personlige plan for soldatene og deres
pårørende. Å konkludere med at flere
norske soldater er rammet av Gulfkrigs11
:portrett
Taler veteranenes sak
Paul Smines bruker sin egen
historie for å hjelpe skadde
veteraner.
- Noen ganger var det en påkjenning å brette ut livet sitt i
media, men jeg har innsett at
det har vært viktig for mange.
De har sagt at de føler seg
normale i sine reaksjoner.
Å høre det, opphevet på
mange måter påkjenningen,
sier han.
AV KATRING SVILAND
- Men det å være en skadd veteran er ikke
et begrep som definerer meg.
Smines` historie er godt dokumentert, og
for mange personifiserte han soldaten som
ble skadd i tjeneste. Etter å ha fått
diagnosen PTSD for over 10 år siden
skjønte Smines at eventuell erstatning
måtte komme gjennom en rettssak mot
staten. Han bestemte seg for å fortelle om
sine psykiske senskader for å påvirke
myndighetene til å forandre lovverket.
- På mange måter ble det starten på det
som i dag er den nye veteranloven, sier
Smines.
Paul Smines
USYNLIG SKADE
- Mange ganger skulle jeg ønsket at jeg i
stedet hadde fått en synlig skade. Når folk
ser at du er oppegående og smiler, og gjerne
er i arbeid, så skjønner de ikke at du av og
til må si stopp til ting, at du noen ganger
føler ubehag ved store forsamlinger eller
at du blir fort sliten og har mye mareritt.
En synlig skade er noe folk automatisk
tar hensyn til, sier Smines.
I dag har Smines lært seg å leve med
skaden sin.
- Jeg har også lært meg å bruke skaden
min til å hjelpe andre. Jeg holder en del
foredrag, jeg lærer folk til å takle sine
problemer og jeg gir råd til folk som skal
gjennom prosessen med å finne psykolog
og advokat. Så jeg bruker min erfaring mye
til å hjelpe andre. Det er også viktig at jeg
har et parallelt liv , der jeg prøver å jobbe
med ting som ikke er forsvarsrelaterte.
Det er viktig at jeg ikke blir sittende fast i
,,
Jeg har også lært meg
å bruke skaden min til å
hjelpe andre.
gamle dager, men hele tiden utvikler meg
som menneske, sier han.
- På mange måter er jeg blitt nødt til å
synliggjøre at jeg har en annen side;
skaden var en del av livet mitt den gang, til
dels er det det i dag. Men jeg er ikke i dag
som jeg var for ti år siden, og derfor blir
også mange overrasket når de treffer meg.
De har et inntrykk fra media som ikke helt
passer i dag.
Smines mener at fremtidens veteraner
kanskje enkeltvis er utsatt for tøffere
situasjoner i dagens utenlandstjenester.
- Men for de fleste har det nok ikke vært
verre tjenester enn det for eksempel var på
Balkan, Somalia eller i Gulfen. Jeg tror
nok at det var samme stressnivå og
utfordringer, sier han.
- Fordelen til de som reiser ut i dag er
bedre forberedt på det de skal gjøre.
Dessuten har de et helt annet mandat enn
det vi ofte hadde. I dag kan de gjennomføre
planen sin med makt; det kunne ikke vi.
Noen ganger ble vi da vitne til situasjoner
der partene tok seg til rette og utførte ting
mens vi måtte stå og se på helt passive, sier
han.Som ambulansesjåfør i fronten mellom
Kroatia og Serbia i 1992, ble Smines utsatt
for en gisselsituasjon i Kraina-området.
Smines utviklet PTSD etter tjenesten på
Balkan.
- Mandatet var, som kjent, veldig begrenset.
I praksis ble vi stående å se på en etnisk
rensning Europa ikke har sett maken til
siden 2. Verdenskrig. FN har selv innrømt
at operasjonen var mislykket, og personlig
synes jeg det var rett at NATO tok over for
å stoppe krigen i Kosovo. Jeg tror mange
har en litt for stor tro på FN-styrker som
fredsopprettende styrker, og ser ikke at de
fleste styrkene som er, og har vært ute, er
der for å ta vare på en eksisterende fred,
men ikke har mandat til å gripe inn om en
av sidene bryter fredsavtalen.Dette har vi
sett flere eksempler på i Afrika og på
Balkan, sier han.
Selv har han syv kontingenter bak seg, fra
Libanon, Balkan og Gulfkrigen. Etter flere
kontingenter på relativt kort tid, ble det
vanskelig å tilpasse seg livet hjemme. Ikke
bare for han selv, men for de rundt ham.
- Normalisering er et nøkkelord i arbeidet
mitt med veteraner; det å synliggjøre at det
er normalt å oppleve ting som problematiske
etter tjenesten.Jeg tror vi kan forebygge
mye ved å inkludere pårørende i vårt arbeid
i lokalforeningene rundt om i landet, for
om de ser at andre også opplever de samme
problemene, så blir det ikke så fremmed og
vanskelig å komme igjennom dem. Da kan
vi kanskje forebygge og redusere den høye
skilsmisseprosenten som det er i dag blant
de som reiser i internasjonale operasjoner
sier han.
MER HUMOR
Etter å ha drevet aktivt med veteranarbeid i
flere år har Smines en klar formening om
hvilke utfordringer en interesseorganisasjon
for veteraner står overfor. Han har vært en
engasjert tillitsvalgt i NVIO, og mener
selv at det må mer humor og positivt
engasjement inn i veteranarbeidet.
- Nå kan NVIO være med å påvirke
veteranpolitikken i fremtiden, og være en
vakthund slik at myndighetene tar vare på
de som blir skadet på en eller annen måte,
enten fysisk eller psykisk. Det er gjerne der
NVIO må vri seg mer mot å bli en interesseorganisasjon, i tillegg til et samlingssted
for tidligere soldater. Vi må tørre å gi
tydelig beskjed til myndighetene om de
gjøre noe vi finner kritikkverdig, sier han.
- Det er viktig at vi tar vare på det gode
arbeidet til lokalforeningene; NVIO har et
stort potensial for a være interessant for
veteraner som ikke er blitt skadet i tjeneste.
Dette bør jo utnyttes bedre. Dessuten bør
NVIO bli en mer synlig aktør i media, slik
at vi blir kjent blant veteraner og pårørende
som enda ikke kjenner til det gode arbeidet
vi gjør rundt om i lokalforeningene. Det er
nok også på tide at litt yngre krefter får
slippe til i NVIO, sier han.
13
Bøker til glede og nytte
Husk å benytte deg av våre medlemstilbud på flotte prydbøker, diktsamlinger og annen aktuell litteratur.
Bruk kupongen i bladet eller gå inn på vår hjemmeside www.nvio.no for å bestille i vår nettbutikk.
Blå bunker
Vidar Lehmann er veteran og
tidl. overlege og professor ved
Haukeland
Universitetssykehus. Han har
arbeidet i legetjenesten i 5
fredsbevarende operasjoner,
som har etterlatt mange sterke
inntrykk. Tankene og opplevelsene fra tjeneste i felt, men
også en del andre flotte dikt,
har han samlet i denne
diktsamlingen. Diktsamling.
Forfatter: Vidar Lehmann
Libanon-boka
Historie, religion, politikk,
borgerkrig, FN-innsatsen - og
ikke minst: turistlandet! Boken
om Libanon gir en god oversikt
over det sammensatte og
kaotiske landet, på en lettlest
måte.
Forfatter: Erlend Larsen.
___ stk Irene Ulstein Soleim,
Den første boken som forteller
historien om de som bærer den
største byrden når Norge
sender soldater til internasjonale operasjoner. 70.000,nordmenn har tjenestegjort i
krigsområder. Konene deres eller samboerne, mennene,
barna, foreldrene - sitter igjen
hjemme, uten mulighet til å
ringe sine kjære og uten å vite
hva de egentlig driver med. Her
er fortellingen om frykten for at
soldaten skal dø, om savnet,
om å takle hverdagens små og
store utfordringer på egen
hånd, og å oppdage at utfordringene langt fra er over når
soldaten vender hjem.
Full tittel: Oppdrag hjemmefront
- De norske soldatenes usynlige
støtteapparat.
Forfatter: Irene Ulstein Soleim.
___ stk Erlend Larsen,
Kr 299,-
Kr 200,AV PRISEN GÅR KR 150,- TIL STIFTELSEN
VETERANHJELP
Kr 160,INNTEKTEN FRA SALGET
AV dENNE BoKA GÅR uAVKoRTET
TIL STIFTELSEN
VETERANHJELPEN.
___ stk Vidar Lehmann,
Rapport frå ein Blå Bunker
Oppdrag Hjemmefront
Blå beret, raud jord
Libanon
___ stk Vidar Lehman,
oppdrag
hjemmefront
Navn: ............................................................................................................................
Postadresse: ...............................................................................................................
Sted:..............................................................................................................................
Bestillingen sendes: NVIO, bygg 60,
Oslo Mil/Akershus festning,
0015 Oslo. Faks: 23 09 37 77
Det kan også sendes e-post bestilling til post@nvio.no
Blå beret, raud jord
I denne boken skildrer en av
våre mest erfarne veteraner livet
i felten, fra Bagdad via Gaza og
Libanon til Sarajevo. Vidar
Lehmann har vært lege og
offiser i fredsbevarende FNstyrker i flere perioder siden
1960-årene. Leseren får et
levende innblikk i både hverdag
og dramatiske hendelser.
Lehmann forteller f.eks. om
hvordan det var å debriefe de
nederlamdske FN-soldatene
som ikke klarte å stanse massakeren ved Srebrenica - og om
hvordan det var å jakte på
kjernevåpen i ørkenen i Irak.
Boka har egne kapitler om
traumer og senskader som har
rammet mange veteraner. Her
blir og Khiam-rapporten
offentliggjort for første gang.
Men først av alt er denne boken
et sterkt forsvar for de opprinnelige ideene om hva FN skal
være.
Kr 299,-
Stiftelsen Veteranhjelpen, er en stiftelse som gjør det mulig å gi
øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste pårørende som er kommet
i en akutt økonomisk krise, og som trenger økonomisk hjelp. Registrert
i Enhetsregisteret og i Lotteri- og Stiftelsestilsynet.
Stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner.
Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater
og deres nærmeste pårørende
Bestillingen sendes: NVIO, Bygning 60, Akershus festning, 0015 Oslo
Ivaretakelse
– fra ord til handling
Alle fotos: JTAC-laget i OMLT 4
Det er skrevet mange og kloke
ord om hvordan vi i Hæren og
Forsvaret skal ta vare på våre
veteraner, kolleger og hverandre.
Ikke bare de stereotype Afghanistan-veteranene som har behov
for ekstra støtte og hjelp når de
kommer hjem fra krigen, men
også om hvordan vi skal ta vare
på hverandre i den daglige
tjenesten hjemme i Norge.
MAJOR ROY NORDFONN,
S-1 ARTILLERIBATALJONEN
Foreløpig har det vært vanskelig å se de
konkrete resultatene av dette arbeidet.
Familiekoordinatorene, veteransenteret på
Bæreia, mellomlandingsprosjektet,
medaljeseremonier og erkjennelse av
erstatnings- og oppfølgingsansvar er
kanskje de som er mest synlig i tillegg til
“gjeninnføring” av Krigskorset.
Artilleribataljonen i Brigade Nord er en av
flere avdelinger som har hatt
Familiekoordinator i flere år, men som
samtidig har opplevd det vanskelig å
omsette øremerkede midler til faktiske
tiltak som treffer. Årsakene er flere, men
16
det er ikke tvil om at noe av grunnen er
rigide og lite koordinerte regler både i
Forsvaret og i Skatteetaten. Samtidig er det
slik at ivaretakelse av familier og pårørende
har fått langt større fokus enn å ta vare på
den enkelte ansatte som har vært ute.
Forward Air Controller (FAC) og Joint
Terminal Attack Controller ( JTAC) er
betegnelser på offiserer som er sertifiserte
spesial-ildledere. Forenklet sagt er det disse
offiserene som sammen med resten av sin
patrulje bestemmer hvor den tunge
ildstøtten i form av luftbårne
bomber/raketter og artilleri- eller
bombekastergranater skal treffe. Artilleriet
har sendt slike offiserer i internasjonal
tjeneste i krigs- og konfliktområder i
mange år, og siden Norge startet deltakelsen i Afghanistan-krigen har flere titalls
spesialildledere fra Artilleriet deltatt i
tildels svært krevende operasjoner.
Noen har opplevd meget sterke scener.
Dette er nøye selekterte, ressurssterke og
dyktige befalingsmenn som har løst sine
oppdrag på en utmerket måte. Enkelte er
tildelt utmerkelser og dekorasjoner fra
andre nasjoner etter å ha støttet avdelinger
fra disse landene i kritiske situasjoner.
Artilleriet har en sterk tradisjon og avdelingskultur gjennom sin årlige feiring av
artilleristers skytshelgen, St. Barbara.
Fjerde desember hvert år møtes artillerister
til både faglig og sosialt program, med
tilhørende oppmerksomhet til de som har
levert prestasjoner som fortjener oppmerksomhet. Artilleristenes valgspråk –
Gjør rett, frykt ingen! – er et utmerket
konsentrat av de holdninger, verdier,
ferdigheter, egenskaper og krav som
forventes av og stilles til offiserer.
Artilleribataljonen ønsker å gjøre rett, og
har derfor tatt et initiativ til å ta vare på
våre. Gjennom handling og praksis.
Vi kontaktet derfor alle befal som har
deployert til Afghanistan som FAC/JTAC
med/for artilleriet til en egen samling i
forbindelse med årets feiring av St. Barbara.
Fremmøte var satt til ettermiddag/kveld
fredag andre desember, med uformell
samling i Norges kanskje mest tradisjonsrike befalsmesse. Lørdag startet
programmet med en omvising i Setermoen
leir, som har gjennomgått enorme
endringer siden år 2000. Deretter bød
programmet blant annet på velkomst fra
bataljonssjef, oberstløytnant Ole Kristian
Karlsen, som også informerte om
Artilleribataljonen og feltartilleriet i dag og
nær fremtid. Orientering og diskusjon om
fagtjenesten for FAC/JTAC og tilhørende
materiell og utvikling hører naturlig
hjemme i et slikt program, og her fikk de
inviterte diskutere med sine egne, på sitt
eget “stammespråk.” En generell diskusjon
rundt fenomenet ivaretakelse fikk vi også
gjort, i tillegg til god anledning til å snakke
om hva den enkelte driver med og hvordan
man har det. Lørdag kveld ble det offisielle
programmet avsluttet med en enkel
middag, hvor den enkelte fikk overrakt det
nye kvalifikasjonsmerket som synliggjør
statusen som FAC/JTAC. Deretter var det
“fri strid” sammen med gamle og nye
kolleger i messa. Søndagen var det satt av
tid til individuelle samtaler og
kontroll/oppdatering av rulleblad. P3
(personellsystemet) var dessverre
utilgjengelig, så dette ble en kort post. Det
gav desto bedre tid til å forberede seg selv
og finstasen for årets feiring av St. Barbara
samme kveld.
De offiserene som hadde anledning til å
møte gav alle uttrykk for at dette initiativet
var meget velkomment, og at det opplevdes
om svært bra.
Vår oppfatning er at artilleriets feiring av
St. Barbara er ivaretakelse i praksis.
Her møtes artillerister fra alle nålevende
generasjoner, og det er en utmerket arena
for å møte gamle og nye kolleger, snakke
samme språk, dele erfaringer, få faglige
oppdateringer og rett og slett føle seg
inkludert.
Artilleribataljonen har derfor besluttet å
gjenta dette neste år, og vil på nytt invitere
til samling i sammenheng med feiringen av
St. Barbara den fjerde desember.
17
:tilbakeblikk
:tilbakeblikk
Balkans forbannelse
Norge har hatt soldater ute i internasjonale operasjoner jevnlig siden den
første kontingenten i Tysklandsbrigaden i 1947. Totalt har ca 130.000
norske kvinner og menn deltatt i fredsbevarende operasjoner over hele
kloden vår. Bidragene til de forskjellige
operasjonene har variert i størrelse, med
alt fra en til to personer til det største
bidraget, Tysklandsbrigaden med sine
i overkant av 50.000 deltakere.
AV SVEIN BOLSTAD
De internasjonale operasjonene har vært spredt
utover hele jordkloden vår; det er kun to kontinenter vi ikke har vært på, Nord- og Sør-Amerika. Noen av disse
operasjonene har fått bred pressedekning opp
gjennom årene, mens andre har havnet litt i
skyggen av de store operasjonene. Med denne artikkelen ønsker jeg å belyse noen aspekter ved
konflikten på Balkan, og da spesielt i det tidligere
Jugoslavia. I denne utgaven kommer en kort historisk fremstilling. Faktadelen baserer seg både på
historiske kilder og historier fra lokale guider jeg
har møtt under mine egne reiser til Sarajevo. Deretter vil artikkelen fortsette i neste nummer med
et intervju med mannen bak dokumentarene
Sporene til Sarajevo og Srebrenica- byen som
kunne ofres, NRK-journalist Ola Flyum.. Dessuten kommer forhåpentligvis innspill fra tidligere forsvarsminister, utenriksminister og fredsmegler på Balkan, Thorvald Stoltenberg og historieprofessor og Balkan-ekspert Svein Mønnesland.
Det kjente bildet av den interpol-ettersøkte forbryteren Arkan med en tigerunge i hånden.
18
HISTORISK BAKGRUNN
Jugoslavia har en betydelig plass i europeisk historie. Vi starter vår historie i Sarajevo den
28.juni 1914; datoen har en spesiell
betydning i det historiske bildet for regionen. I
følge den ottomanske kalenderen er det datoen
for serbernes nederlag for Osmanerne i
Slaget ved Kosovosletten i 1389. Denne
dagen ble den østerriksk- ungarske
erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru
myrdet i et
attentat i Sarajevo. Attentatsmennene var
av serbisk herkomst. Attentatet og drapet
ble en av de utløsende faktorer til den
1.verdenskrig, da Østerrike-Ungarn brukte
attentatet som et påskudd til å i iverksette
en regionalt avgrenset krig mot Serbia.
Krigen markerte også slutten på
kongedømmet Østerrike-Ungarn og
starten på kongedømmet Jugoslavia, som
bestod av de områdene som vi i dag
kjenner som Slovenia, Kroatia, Bosnia og
Hercegovina, Serbia med Voivodina,
Montenegro, Makedonia og Kosovo.
I 1941 invaderte tyskerne Jugoslavia som
del av planen for å angripe Russland.
Tyskerne måtte sikre sin sørflanke før de
invaderte Russland. Det ble et kort felttog;
hovedstaden Beograd falt etter et tre dager
langt luftbombardement, og tyskerne fikk
kontroll over landet. I løpet av okkupasjonstiden kom de etniske og de politiske
forskjellene i det gamle kongedømmet til
overflaten. Det var to hovedgrupperinger
som var toneangivende; kroatene og
serberne ble stående på hver sin side.
Den kroatiske, ultranasjonalistiske Ustasjabevegelsen sto på tyskernes side, og hadde
et etnisk rent Kroatia som mål. På den
andre siden stod tsjetnikene, en serbisk
bevegelse som først kjempet mot tyskerne,
men i løpet av krigen skiftet side. Det
vokste også fram en tredje gruppering,
Titos kommunistiske partisaner, som
kjempet nådeløst mot tyskerne - og kom
seirende ut. Slaget ved Neretva, udødeliggjort i filmen med samme navn, er et av de
slagene i partisankrigen på Balkan. I dette
slaget ved byen Jablanica i det sentrale
Bosnia, unnslapp omkring 10.000 Titopartisaner en tysk omringing og en sikker
tilintetgjørelse. Det ligger et stort museum i
Jablanica som vitner om dette slaget.
Det samme museet har også en oppdatert
del om krigen i Bosnia på 90-tallet. I
krigen mot partisanene brukte tyskerne
blant annet 7. SS frivillige fjelljegerbataljon
Prinz Eugen. Vi vet med sikkerhet at norske
frontkjempere deltok i kamper med denne
divisjonen på Balkan, kanskje et paradoks
til de bidrag Norge yter under konflikten
på Balkan i 1991-95. Vi kjenner ikke til at
det var allierte agenter av norsk opprinnelse
som opererte på Balkan. Titos partisaner,
støttet av de allierte, gikk seirende ut av
krigen , og republikken Jugoslavia med
Josef Broz Tito som leder oppsto.
JUGOSLAVIA UNDER OG ETTER TITO
Jugoslavia ble, etter freden i 1945, en egen
republikk ledet av partisanlederen Josep
Broz Tito. Tito var født i Kroatia med
kroatisk far og slovensk mor. Han ble
fascinert av arbeiderbevegelsens
grunnidealer og markerte seg som en
radikaler i sine yngre år. Han ble medlem
av det jugoslaviske kommunistpartiet i
1920, og hadde før den tid, blant annet,
deltatt i demonstrasjonene i St. Petersburg i
1917, som ledet til kommunistenes maktovertagelse i Russland. Kommunistene var
blant de første som drev organisert
motstandskamp mot den tyske okkupasjonsmakten. Tito ble valgt til leder for den
kommunistiske militærkomiteen i 1941; fra
denne dagen til krigens slutt ledet han
kampen mot okkupasjonsmakten, en kamp
som ble kronet med seier og banet vei for
Tito som republikken Jugoslavias
ubestridte leder. Tito viste seg som en
mester i politisk spill - og klarte å balansere
mellom det kommunistiske øst og det
demokratiske vest. Han klarte også å
stabilisere et Jugoslavia som var preget av
interne nasjonalistiske strømninger. Et av
virkemidlene var å forflytte folkegrupper
fra sine naturlige områder til andre
områder for å skape et multietnisk
samfunn, noe som viste seg å bli skjebnesvangert under konflikten som oppstod i
Jugoslavia i 1990-91.
Tito døde i Ljubljana i 1980. Det multietniske samfunnet han bygde opp og ledet
med jernhånd i 25 år, gled etter hans død
langsomt mot en konflikt. Det definitive
nådestøtet kom i 1990, da Berlinmuren falt
og det kommunistiske Øst-Europa raste
sammen. Kort tid etter Titos død
signaliserte Slovenia og Kroatia at de
ønsket mer autonomt selvstyre, og det var
tegn til maktkamp blant landets øverste
ledere - og markante skikkelser som
president Milosevic og Kroatias Franjo
Tudman sto mot hverandre. Kommunistpartiets 14. kongress markerte slutten på
Jugoslavia og kommunistpartiets styre da
Slovenia og Kroatias delegasjon forlot
kongressen i protest.
KRIGEN
Som første land brøt Slovenia ut av
republikken Jugoslavia den 25.juni 1991,
noe som resulterte i en 10 dagers lang krig
som endte med at den føderale jugoslaviske
hæren trakk seg ut av Slovenia i løpet av
oktober 1991- og Slovenia oppstår som et
eget land.
I Kroatia var situasjonen annerledes; de
serbiske folkegruppene i landet var imot
prosessen mot et mer autonomt selvstyre,
og støttet av den jugoslaviske hæren
etablerte de den serbisk -kroatiske
republikk som besto av området
Øst-Slavonia og Krajina i Kroatia.
I kampene som oppsto så vi for første gang
råskapen som etter hvert sjokkerte en hel
verden, og særlig europeerne, utfolde seg i
denne konflikten. Ingen har glemt bildet
fra Vokuvar på grensen mot Serbia i det
som er Øst-Slavonia, bildene av militsFORTS NESTE SIDE
19
:aktuelt: hjemme
Den falleferdige gamle OL arenaen i Sarajevo
grupper som nådeløst rensker områdene ut
ifra etnisk tilhørighet, den interpolettersøkte forbryteren Arkan med en
tigerunge i hånden foran en istykkerskutt
bygning, eller beskytningen av Dubrovnik,
byen som står UNESCO verdensarvliste.
Krigen i Kroatia skulle vare helt til 1995.
I Bosnia var det trefninger mellom etniske
grupper i løpet av høsten 1991 og våren
1992, før krigen for alvor brøt ut i juni
1992. I en folkeavstemming om uavhengighet våren 1992, som den jugoslaviske
hæren, støttet av bosnisk-serbiske militsgrupper, gjorde alt de kunne for å hindre
bosnisk-kroatere i å delta i, stemte 99
prosent for uavhengighet. Bosniske serbere
boikottet valget. Krigen var nå et faktum,
og den ble den blodigste av alle krigene på
Balkan. Krigen var nådeløs; etnisk rensing,
massevoldtekter, plyndring og massedrap
ble nesten dagligdags. Vi fikk beleiringen
av Sarajevo, bildene fra fangeleirene,
bildene av den istykkerskutte OL-stadioen,
bombarderingen av den gamle broen i
Mostar, bildene av FN-personell lenket til
ammunisjonsbunkere, før det hele
kuliminerte med massedrapet på rundt
8000 muslimske gutter og menn i
Srebrenica.
BELEIRINGEN AV SARAJEVO
Sarajevo var hovedstaden i den nye
republikken Bosnia-Hercegovina. I løpet av
noen dager etter uavhengighetserklæringen
hadde bosnisk-serbiske styrker, med støtte
av den jugoslaviske hæren og diverse
militser, omringet Sarajevo og startet
20
denlengste beleiringen av en hovedstad i
moderne krigshistorie - 43 måneder.
Bosnia-serberne og deres allierte kontrollerte
alle høydedragene og åsene rundt byen, og
bombarderte byen døgnet rundt. Nasjonalforsamlingen ble skutt i filler og
nasjonalbiblioteket og uvurderlige kulturskatter gikk tapt. Vi fikk Markale merkedsplass-massakren i 5.februar 1994 hvor 68
sivile bosniere ble drept og 200 skadd. I den
andre Markale-massakren året etter med
37 drepte og 90 skadde. Beleiringen av
Sarajevo opphørte 29. februar 1996, da var
nærmere 10 000 mennesker drept eller
meldt savnet, av disse 1500 barn. Byen
betalte en høy pris for sin frihet. De av oss
som var i Sarajevo husker hvordan det var
å kjøre nedover Sniper Alley eller hvordan
det var når flyplassen eller byen ble beskutt.
Vi husker alle bildene av det unge paret
liggende på bakken truffet av serbiske snikskyttere mens de prøver å strekke hendene
mot hverandre for en siste kjærlig berøring.
SARAJEVOTUNNELEN
Man kan bare forestille seg hvilke påkjenninger byens befolkning var utsatt for.
Det var kun èn mulighet for å få inn forsyninger - over flystripa på flyplassen som
lå mellom bydelene Dobrinje og Butmir.
Begge områdene var kontrollert av den
bosniske hæren. FN overtok ansvaret for
flyplassen i juli 1992 etter en avtale med
bosnia-serberne, for å kunne fly inn
humanitær hjelp til befolkningen.
Bosnierne brukte flystripa om natten for å
ta seg fra det ene området til det andre. FN
nektet dem å bruke den, og de som ble tatt
i området ble sendt tilbake. I tillegg ble
nesten 800 bosniere drept av serbiske
snikskyttere rundt flystripa
Bosniernes løsning på forsyningsproblemet ble en tunnel under flyplassen.
Våren 1993 begynte man å grave fra begge
sider. Ferdigstilt var tunnelen var 800 meter
lang, 1,50 meter høy og en meter bred.
I utgangspunktet var den beregnet til
militære formål, men ble etter hvert også
brukt for sivile; alle som brukte tunnelen
måtte bære ca. 50 kilo forsyninger hver.
Etter hvert ble det lagt inn en liten
skinnegang slik at man kunne bruke vogner
til frakting. I tillegg kom det telefonkabel,
en oljerørledning og en høyspentkabel.
Bortimot 4000 mennesker passerte
gjennom hvert døgn. Tunnelen er også
kjent for transporten av Bosnias president
Alija Izetbegovic når han skulle på møter
utenfor Sarajevo. Tunnelen kom opp i
huset til familien til familien Kolar på
Butmir-siden. Her er det i dag et museum,
hvor man kan se film om beleiringen av
Sarajevo og gå ned i tunnelen. I dag har
den rast sammen, men det er mulig å gå
30-40m innover i tunnelen og få dannet
seg et godt inntrykk av hvordan det var å
gå igjennom der - og tunnelmuseet
kanabsolutt anbefales.
Helt til slutt i denne artikkelen vil jeg bare
ta med en liten kuriositet. I Sarajevo , i
enden av gaten som går langs elvebredden
ligger det en stålbro som er konstruert og
bygget av konstruktør og ingeniør Eiffel før
han bygde Eiffeltårnet i Paris.
Medaljeseremoni for NCC, NSE og NAD
Fredag 20. januar 2012 sto oberst
Ingrid Gjerde foran sine menn og
kvinner, som NCC og sjef for ca
350 hjemvendte mannskaper fra
ble den norske kontingentledelsen (NCC 20), nasjonalt støtteelement (NSE 20) og helikopterenheten (Norwegian Aeromedical
Detachement (NAD 5) i Afghanistan, og meldte styrken klar for
hjemkomstparade.
AV KRISTIN BJERKLI
Forsvarsminister Espen Barth Eide,
forsvarssjef Harald Sunde og sjefen for
Forsvarets operative hovedkvarter,
viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, leder
av Utenriks- og Forsvarskomiteen Ine
Marie Eriksen Søreide og sjef for Forsvarets veterantjeneste generalmajor Robert
Mood deltok på hjemkomstparaden med
medaljeseremoni. Det gjorde også NVIO.
- Vi ønsker i dag tre norske enheter
velkommen hjem til Norge: Nasjonal
kontingentstab (NCC), Nasjonalt støtteelementet (NSE) og Norwegian
Aereomedical Detachement (NAD).
Selv om det er et noe forslitt bilde, tror jeg
at jeg har de fleste med meg når jeg kaller
dere tre livsviktige tannhjul i Norges
militære innsats i Afghanistan. I tillegg har
vi også med oss personell som har hatt den
viktige jobben som veiledere og instruktører
ved den afghanske hærens ingeniørskole i
Mazae-e Sharif., sa forsvarsminister Espen
Barth Eide i sin tale til soldatene.
Forsvarsministren passet også på å takke
soldatenes ektefeller, samboere, barn og
foreldre som på ulike måter har båret
belastningen ved å ha sin kjære langt
hjemmefra.
Husk du
finner NVIO
på Facebook
og web
21
:portrett
Gave til NVIO
Ildsjelen Knut Willy
Knut Willy Johnsen har etter hvert
blitt et kjent og kjært navn i
sekretariatet. Innimellom dukker
det nemlig opp en gave i posten
fra veteranen i Trondheim, og ikke
sjelden ringer han NVIO for å slå
av en prat. Veteranen har lang
tradisjon med å hjelpe der han
kan, og denne gangen har han
donert en hel pall med boka
Spionene i fare av Asbjørn
Øksendal til forbundet.
AV KATRINE SVILAND
Boken kan bestilles fra sekretariatet (for kr.
22
100,-) og pengene skal gå uavkortet til
Stiftelsen Veteranhjelp.
Selv om Knut Willy bruker det meste av
energien sin på å hjelpe andre, har han hatt
en noe kronglete vei selv.
Han tjenestegjorde i NORBATT 2, 3 og 5,
og kom hjem med ideen om at jobben der
nede var en utelukkende positiv opplevelse.
Fem måneder etter hjemkomst kom imidlertid en psykisk knekk som resulterte i en
psykose- og Knut Willy måtte legges inn
til psykiatrisk observasjon.
- Det var ikke sånn at jeg oppførte meg
veldig annerledes da jeg var i psykose,
dermed var det heller ikke så lett å skjønne
hva det var. Jeg utviklet angst i tjenesten,
men jeg forsto ikke hva det var, for jeg
hadde jo aldri hatt det før. Jeg kunne stå og
riste hardt på hodet til det gikk over, sier
han.
- Jeg kom hjem i 1980 og søkte meg inn
på ingeniørskole, men da det var basert på
selvstudium. Seks timers daglig selvstudium- så det klarte jeg ikke på den tiden.
Engelsk og matte var jeg god i, og tok opp
disse fagene senere.
For Knut Willy har veien ut vært lang.
Og han var den siste til å innse at noe var
alvorlig galt.
- Det var ingen lett vei tilbake til livet.
Man er nødt til å gjøre de riktige valgene
for å komme seg ut av det, sier han.
Det var legen som fant ut at Knut Willy
slet med psykiske senskader, mest fordi han
snakket lite om det selv.
- Han spurte om noe skjedde under
FN-tjenesten i Libanon, men jeg ble
egentlig bare provosert av spørsmålet. Jeg
trodde jeg ble lurt da han sa jeg skulle
søke yrkesskadeerstatning, og forsto ikke
riktig hvordan jeg skulle søke på noe sånt
selv. Jeg trodde han tulla. Først da jeg fikk
bekreftet hvordan dette foregikk, av en
nabo som også var lege, gikk jeg i gang
med prosessen.
I dag jobber Knut Willy som støttekontakt - et ganske naturlig valg for han,
ifølge de som kjenner han godt.
Det er helt naturlig for meg å gå inn i en
hjelperolle egentlig, jeg har vært sånn
siden jeg var veldig liten og var med faren
min på reiser i Sør-Amerika i veldig ung
alder. Jeg tok sommerferie i tre måneder og et par måneder til fri om sommeren da
jeg var guttunge. Det gjorde jeg to ganger,
og reiste med båten til faren min. Da jeg
gikk i tredje klasse på barneskolen gav jeg
bort alle sparepengene mine til noe fattiggutter i Sao Paulo. Det var ikke så
populært hos faren min, sier han.
- Men at nøden var stor hos fattige folk
som bodde langt unna Norge, det så jeg
tidlig, sier han.
Derfor kjøpte han for eksempel 12
rullestoler til handikappede i Thailand.
- Ja, ellers måtte de ha ventet i flere år,
sier Knut Willy. Og listen over lignende
episoder er lang. Forsvarets veteransenter
har fått skøyter donert i gave fra
veteranen. Og nå har altså NVIO fått en
hel del bøker til utsalg.
- Det er en del av historien, og jeg tror
mange vil ha interesse av å lese de bøkene
der. Det er noe Norge bør ta bedre vare
på- historien vår. Jeg håper det blir en
inntekt på dem, slik at Stiftelsen
Veteranhjelpen kan bli større. Stiftelsen
Veteranhjelp er viktig; det er ikke mange
plasser å henvende seg for øyeblikkelig
hjelp for veteraner som trenger det, sier
Knut Willy.
NVIO har fått 500 eksemplarer av boka Spionene i fare, skrevet av
Asbjørn Øksendal. Bøkene selges nå videre til NVIOs medlemmer
for kr. 100,-. Overskuddet fra salget går uavkortet til Stiftelsen
Veteranhjelpen.
Spionene i fare
Jakten på "Tirpitz" og GESTAPOS opprulling av spionsenderne "Scorpion" på
Trøndelag Teater og "Lerken" i Hasselvika
1942-1944.
Fra mars måned 1942 senket den tyske
marinen og det tyske luftvåpen ca. 20
allierte handelsfartøyer hver uke. I årets
første ti måneder ble ca. 500 allierte skip
senket. En god del av disse var norske.
De gikk i konvoitrafikk fra England nordover Norskehavet til Murmansk. Mellom
Finnmark og Svalbard ble de angrepet av
tyske ubåter og bombefly stasjonert i
Nord-Norge. Trondheimsfjorden var hovedbase for den tyske flåten i Norge. Fra
Trondheim og nordover patruljerte de massive slag-skipene "Tirpitz" og "Scharnhorst"
og krysserne "Lützow" og "Hipper".
"Hele den sjømilitære verdenssituasjon
ville bli forandret dersom "Tirpitz" ble satt
ut av spill", skrev Churchill i 1942.
Samtidig gav han ordre om at flere norske
kommandosoldater måtte få spesialtrening som spioner med radiosendere og
plasseres langs den nordnorske kysten.
Ja, jeg bestiller ___ stk Spionene i fare av Asbjørn Øksendal
Navn: .................................................................................................................
Postadresse: ......................................................................................................
Sted: ..................................................................................................................
Bestillingen sendes:
NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo.
Det kan også sendes e-post bestilling til post@nvio.no
23
:aktuelt: hjemme
:aktuelt: hjemme
Åpenhet om kompensasjon til veteraner
Klagenemnda for kompensasjon
og billighetserstatning til
veteraner vil publisere sine
avgjørelser på Forsvarsdepartementets hjemmesider.
AV KRISTIN BJERKLI
Klagenemnda behandler klager over vedtak
fattet av Statens pensjonskasse (SPK) etter
forskrift om billighetserstatning og forskrift
om særskilt kompensasjonsordning.
Ved etablering av Klagenemnda ble det
forutsatt at avgjørelsene skal gjøres offentlig
tilgjengelig i anonymisert stand, slik at
veteraner, advokater og andre interesserte
kan få innsyn i, og kunnskap om Klagenemndas praktisering av regelverket.
Åpenhet rundt Klagenemndas standpunkt
og premisser vil og kunne være veiledende
for hvordan regelverket skal tolkes og
praktiseres.
Klagenemndas startet sitt arbeid 15.
desember i fjor, og klagenemdas vedtak i de
første fem sakene er nå publisert i
anonymisert form. Klagenemndas vedtak vil
bli fortløpende publisert på denne siden
etter hvert som klagesakene avgjøres:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/ut
enlandsoperasjoner/forsvaretsveteraner/klagenemnda-for-kompensasjon-ogbillighe.html?id=670614
FOR STRENG PRAKSIS?
Av de fem første klagesakene nemda har
behandlet er det gjort avgjørelser i to viktige
erstatningssaker, der begge sakene dreier seg
om at SPK ikke har fulgt opp Forsvarsdepartementets tolkningsnotat fra høsten
2010 der det pålegges å legge større
lempelighet til grunn ved behandling av
erstatningssaker. Tolkningsdokumentet fra
departementet sier: ”Da de fleste kravene
under kompensasjonsordningen ligger langt
tilbake i tid, skal beviskravet praktiseres
lempeligere enn etter et krav under det
alminnelig erstatningsmessig grunnlaget.”
I den ene saken øker nemnda utbetalingen
fra 60% til 80% noe som gir klageren en
etterbetaling på 554.512.-. I tillegg
tilkjennes saksomkostninger. I den andre
saken har veteranen fått 80%, men
klagenemnda vedtar full erstatning,
og dermed etterbetaling opp til fullt
erstatningsbeløp, i tillegg tilkjennes
saksomkostninger.
Nemndas avgjørelser viser at SPK ikke har
praktisert reglene ved sin vurdering lempelig
nok, og nemdas vedtak går i favør av de
gjeldende skadde veteranene.
Dette er signaler som bør medføre at SPK
endrer sin praksis mer i tråd med
departementets tolkningsnotat, slik at det
blir mindre avkorting av erstatningene.
Nemdas vedtak kan også tyde på at den
praksis SPK har ført opp til i dag har
medført at mange veteraner har fått avslag
eller avkorting i sin erstatning fordi SPKs
praksis har vært for streng. NVIO vil følge
med på sakene og SPKs praksis fremover.
Hele sekretariatet under samme tak
I januar 2012 kunne endelig
resten av sekretariatet i NVIO
også flytte inn i bygning 60 på
Akershus festning.
24
Vervekampanjen for 2011 er nå
over, og ny kampanje for 2012 er
satt i gang. Denne kan du lese om
på baksiden av bladet. Nytt i årets
kampanje er at det vil bli flere
større hovedpremier som alle
som verver vil bli med i trekningen av ved årets slutt.
AV KRISTIN BJERKLI
Dessverre er ikke alle detaljer klare rundt
hovedpremiene ved deadline for dette
nummeret, så vi vil komme tilbake med
mer informasjon senere. Det er også nye og
flere vervepremier for å ha vervet 3, 5, 7 og
10 nye medlemmer.
NVIO gratulerer Nils H. Rørdal fra
Husnes som vant trekningen av hovedpremien i vervekampanjen for 2011 - en
båttur for to personer Oslo-Kiel. Niels H.
Rørdal som er medlem i NVIO Bergen og
omland, sier han aldri har vunnet noe tidligere, så han ble kjempeglad da vi ringte
ham opp for å fortelle nyheten.
Båtturen er med Color line:
2 døgn i utvendig lugar med show, god
mat, spa og badeland.
God tur Rørdal!
NVIO termokopp og tursekk går til
følgende for å ha vervet 7 eller flere
medlemmer:
Svein Belsvik , 16 vervinger
Svein Dyrvik , 11 vervinger
Roger Markussen , 11 vervinger
Heidi Brudal, 7 vervinger
NVIO drikkeflaske og mikrofiber håndkle
går til følgende for å ha vervet 5-6
medlemmer:
Jostein Gjermstad, 6 vervinger
Einar Henriksen, 6 vervinger
Vibeke Strand , 5 vervinger
NVIOs flotte medlemsnål i «gull» eller
NVIO caps går til følgende for å ha vervet
2-4 medlemmer:
Frank Skofteland, 4 vervinger
Eivind Eriksen Tømmerås, 4 vervinger
Egil Dåsvatn, 3 vervinger
Anders Erlandseter , 3 vervinger
Thomas Fjell, 3 vervinger
Rolf Harry Knudsen, 3 vervinger
Ronny Pettersen, 3 vervinger
Kjetil Valrygg, 3 vervinger
Oddbjørn Wiggen, 3 vervinger
Godt jobbet, vi gratulerer!
Takk også til alle dere som vervet 1 nytt
medlem til NVIO i 2011.
TAKK
Stiftelsen Veteranhjelpen takker for
alle pengegavene lokalforeninger,
organisasjoner, og veteraner har
sendt stiftelsen i november og
desember 2011.
En spesiell takk rettes til Pernille
Brosten ved den norske ambassade i
Washington for overføring av
”innsamlede” midler i USA .
Giverglede søkes til Stiftelsen Veteranhjelpen
En av Forbundets oppgaver er
å hjelpe veteraner og deres
pårørende som sliter etter
utenlandstjenesten. Enkelte
ganger kan veteranene få akutte
økonomiske problemer som må løses
umiddelbart. For å kunne gi slik
øyeblikkelig hjelp, har NVIO
opprettet Stiftelsen Veteranhjelpen.
AV KRISTIN BJERKLI
I den forbindelse minner vi om at NVIOs
sekretariat nå har fått ny besøks- og
postadresse, og har tatt i bruk et nytt
sentralbordnummer.
NVIOs nye besøks-/postadresse:
Bygning 60, Akershus festning ,
0015 Oslo
Vårt nye telefonnummer:
94 01 22 00
Fremdeles krever de nye lokalene en god
del oppussing, men tilretteleggingen til
kontorformål er nesten på plass. I påvente
av at oppussingen skal bli ferdig må
Vervekampanjen 2011
fremdeles store deler av sekretariatet
forbli pakket ned i flyttecontainer, og vi
ber om forståelse for at det inntil videre
ikke kan være alt vi kan være behjelpelige
med i perioden frem til sekretariatet igjen
er fullt operative i nye lokaler, med alt
materiell på.
Pengene går utelukkende til å hjelpe
veteraner og pårørende som trenger
økonomisk støtte. Betaling skjer til
kontonr. 7058.31.07302
25
:lokalforeningene
:lokalforeningene
Bekransning og kors ved Westminster Abby
Rememberance Day –
veterantur til London
NVIO Sandefjord og Nordre
Vestfold fikk ideen om veterantur
til London for å ta del i
markeringen av - Rememberance
Day - den ellevte november;
Britenes store minnedag som
også markeres i Samveldelandene.
AV ARILD EDVARD KJÆRÅS
Dagen ble opprinnelig innstiftet av Kong
Georg den 5., den 7. november 1919 - til
minne om fredsslutningen for den første
verdenskrig.
Kunngjøring om- og invitasjon til en slik
26
tur, skjedde i våres, i Sjekkpostens nett- og
papirutgave og på lokalforeningens egen
hjemmeside. Til sammen 20 med ni fra
Vestfold, ni fra Trøndelag og to fra
Rogaland, deltok. Reiseleder var lokalforeningens styremedlem/redaktør
av Veteranen, Arnstein Tranøy.
Programmet var tilrettelagt i samarbeid
med forsvarsattaché oberst Knut Hamre
ved ambassaden i London. Innkvarteringen
skjedde på Union Jack Club – som er
grunnlagt og bygget for mer enn 100 år
siden etter ide av en Røde Kors-sykepleier.
Klubben gir overnatting til Hennes
Majestet Dronningens menn og kvinner, er
i følge sagnet ment å være et himmelsk sted
for de som oppholder seg i hovedstaden.
På mange måter svarte det også til det!
Riktignok med innkvartering i enkeltrom,
også for de med ledsager.
Klubben bærer preg av fordums storhet
med historisk sus. Dronningen besøkte
stedet og velsignet den siste forandringen
i 1976.
TANKEVEKKENDE
Oppholdet startet med solid fellesmiddag i
klubben ankomstdagen. På torsdag 10.
november var NVIO Sandefjord og Nordre
Vestfolds leder og reiseleder, hhv. Anders
Forreløkken og Arnstein Tranøy, til lunsj i
Den norske ambassaden, sammen med
andre gjester. London har flotte parker.
Hyde Park er en mektig park og der
befinner den Norske Steinen seg. Steinen
ble i 1978 gitt av Den Norske Marinen og
Den Norske Handelsflåten, som en takk til
Det britiske folk for vennskap og hjelp
under den annen verdenskrig. På fredag
11. november la det norske følget ned krans
ved steinen, med fulle æresbevisninger og
ett minutts stillhet, kl. 11 presis.
Senere på dagen, besøkte vi North Weald
Wing Air Field som var stedet hvor bl.a.
norske 331 og 332 skvadronene holdt til fra
1941 til 1945. Litt spesielt og tankevekkende var det at en av ledsagerne i det
norske følget, fant sin onkel Løytnant
Kristian Nyerrød fra Re i Vestfold, avbildet
og omtalt for sine mange flytokter. Kransenedleggelsen her skjedde ved museets
kunnskapsrike bestyrer Peter Gardner.
Senere ble det lunsj på det verdige bevertningsstedet Kings Head.
SOE (Spesial Operation Excutive) var en
britisk hemmelig militærenhet, opprettet
19. juli 1940, som hadde som mål å
gjennomføre undergravningsvirksomhet og
sabotasjeaksjoner.
Et monument er reist ved Themsen til
minne om tapre menn og kvinner som
gjorde en heltemodig innsats. En av dem
var løytnant Joachim Holmboe Rønneberg
fra Ålesund, mest kjent som leder for
Tungtvannsaksjonen. Han gjorde en stor
innsats i SOE og har fått sin inngravering
på monumentet og dekorasjonen
Distinguished Service Order som først og
fremt tildeles offiserer i Storbritannia og i
Samvelde landene, men også noen norske;
blant annet han.
INNBYDENDE KOLDTBORD
Den norske delegasjon stilte også her opp i
sine «uniformer», med beret, grå bukser, blå
blazer, slips og dekorasjoner. Nedleggelse av
krans var det naturlig nok også her.
Service of Remembrance – Sjømannskirken i London – Søndag 13. november
2011 kl. 11:00Rememberance Sunday er
den store dagen. Nesten som vår 17. mai.
Men også annerledes, med blant annet fri
transport for alle. Vi ble hentet i de kjente
London drosjene og ført til Sjømannskirken St. Olavs kirke, som ligger øst for
Tower Bridge og like sør for Themsen, med
adresse St. Olavs Square.
Der var vi hedersgjester. Sjømannsprest
I Westminster
Torbjørn Holt ønsket velkommen og
forrettet gudstjenesten sammen med sjef
for feltprestkorpset i Norge, prost og
brigader Alf Petter Bue Hageseter.
Engelskmannen og RAF WW2 veteran
Rolf Christophersen, dekorert krigsflyger
på 90, leste teksten på klinkende klar norsk.
Musikalske innslag, de kirkelige handlinger
og «Ja vi elsker», med kransenedleggelse
ved minnesmerket over krigens falne
utenfor kirken, avsluttet programmet.
Et særdeles innbydende koldtbord ønsket
oss så velkommen i leserommet inne i
kirken.
Noen vektige ord i sin tale under lunsjen
fra tidligere krigsveteran norske Helene
Gregeiori på 88, boende i London, gjorde
et dypt inntrykk.
Resten av dagen gikk med til å se på
folkelivet, besøk ved Whitehall,
Westminster Abbey, hvor tusener æret de
falne ved å sette ned kors, legge ned
kranser og blomster.
INNTRYKK ETTER EN SLIK TUR
Oppholdet ble avsluttet med felles middag
på klubben og alle forsto vi at en slik tur
krever planlegging og koordinering av
tidspunkter. Vi var meget fornøyde, da det
meste gikk veldig bra. Innkvartering var
utmerket med sentral beliggenhet ved
Waterloo Station. Innslagene og
markeringene var interessante og lærerike
og en påminning om at frihet og demokrati
kan være dyrekjøpt og fremfor alt at briter
og nordmenn har nære bånd fordi vi sto
sammen under siste verdenskrig. Våre to
nasjoner har felles kultur og er opptatt av
de samme verdiene.
BØR GJENTAS I 2012
Det som kanskje var et savn, var deltakelse i
den store paraden av veteraner til
Genotaph monument som overværes av
den britiske kongefamilien og den politiske
ledelsen. Muligens kan det gjøres noe med
dette og få til en slik deltakelse ved en
senere anledning? Et initiativ om å delta i
Rememberances markeringen, bør gjentas
og planlegging er så smått i gang for 2012.
Ikke minst er det verdifullt for oss
veteraner og det skaper et fellesskap for
de verdier vi tror på med en slik tur.
En historisk oppfriskning og fremfor alt;
London er en herlig by med et stort
kulturelt tilbud og et blomstrende folkeliv.
Ikke minst var det hyggelig å ha
muligheten til å ha ledsager med.
Takk til deltakere og ikke minst til reiseleder Arnstein Tranøy fra NVIO Sandefjord og Nordre Vestfold og alle andre som
har bidratt til at turen ble så vellykket.
27
:lokalforeningene
:lokalforeningene
Sa ja til å samarbeide
om Veterandagen
NVIO avd. Ringerike og omegn:
Jobber for
lokalt veteranarrangement på
Veterandagen
Et samarbeid mellom fire
kommuner om felles veteranarrangement/veteransamling
8.mai 2012 kan bli en realitet.
AV HEIDI BRUDAL
I GANG: Leder i NVIO Hedmark, Johs. Skogsrud, ordfører Erik Hanstad,NVIOs president Kjell Edvard
Olsen, ny sjef for HV 05, Per Ivar Norman og president i NVIO, Odd Helge Olsen, har satt i gang
samarbeid om Veterandagen.
FOTO: MAY NORDSVEEN
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner
(NVIO) inviterte onsdag elverumsordfører Erik Hanstad til et
kommunalt samarbeid om
Veterandagen 8. mai.
AV MAY NORDSVEEN
LOKALAVISA SØR-ØSTERDAL
NVIO vil gjøre frigjøringsdagen 8. mai
2012 til en skikkelig veterandag for alle
veteraner, som har deltatt i utenlandsoperasjoner fra Tysklandsbrigaden i 1947
fram til i dag.
– Dette skal vi få til. Det er ikke noe som
sprenger budsjettet, sier Hanstad etter at
NVIOs president, Odd Helge Olsen, har
fortalt om hensikten med Veterandagen og
noe av det arbeidet organisasjonen hans
gjør for soldatene i utenlandsoppdrag.
Dagen før hadde Olsen vært på julelunsj på
28
Forsvarets veteransenter Bæreia, som blant
annet tilbyr rekreasjonsopphold til
veteraner i alle aldre.
På DAGSORDENEN
– Regjeringen har over tid satt veteransaken på dagsordenen. Veterandagen
arrangert for første gang i år på frigjøringsdagen 8. mai, forteller Olsen.
– Det blir en utfordring for kommunene
sammen med veteranene å lage et opplegg
som passer for dagen, sier han.
Med Forsvaret, Heimevernet, AFAkontoret og forsvarsforeninger godt etablert
her, er Elverum et naturlig sted å legge
ekstra arbeid i markeringen av
Veterandagen for å gi veteranene en spesiell
oppmerksomhet. På møtet på ordfører
Hanstads kontor overrakte Olsen Vigar
Aabreks bok Fra sosial klubb til interesseorganisasjon om NVIOS omfattende
historie.
Onsdag 7. desember møttes ordførerne i
Modum, Jevnaker og varaordfører i
Ringerike, og leder og nestleder i NVIO
avd. Ringerike og omegn for å diskutere
et felles veteranarrangement/veteransamling 2012.
Dette første møte var meget
konstruktivt og svært positivt.
En arbeidsgruppe ble nedsatt. Målet er
å gjennomføre et felles veteranarrangement 8.mai 2012,
på Veterandagen hvor veteraner fra
internasjonale operasjoner tilbake til og
med tysklandsbrigaden skal inviteres.
Krigsveteranene skal også inviteres.
Ordføreren i Hole kommune var
forhindret fra å være tilstede, men
telefonisk støttet han meget varmt
overnevnt grove konsept.
Arbeidsgruppen ledes foreløpig av
Eivind Hansen Og Heidi Brudal.
SAMARBEIDE
Hanstad kommer til å samarbeide om
Veterandagen med leder i NVIO avdeling
Hedmark, Johs. Skogsrud, som tjenestegjorde i Gaza i 1962/63 og i tillegg har
lang fartstid i Forsvaret. Veterandagen ble
arrangert for første gang 8. mai i år etter at
regjeringen bestemte at frigjøringsdagen
også skal være veteranenes dag. Dagen er
et av flere tiltak regjeringen gjør for å gi
anerkjennelse for det veteranene har bidratt
med i sin tjenestetid.
åge Johansen mottar medalje for internasjonale operasjoner
Lokalforening nr. 56
24 januar 2012 ble det holdt konstituerende årsmøte for NVIO avd.
Kvinnherad, og lokalforening nr.
56 i NVIO er et faktum.
AV KRISTIN BJERKLI
Asle Sund er valgt til leder for den nye
lokalforeningen, og følgende personer ble
valgt inn i styret: nestleder Anne Tangen
Rørdal, sekretær Geir DolonenMarthinussen, kasserer Jan Terje Saghaug,
varamedlem Christian Nupen.
Det nye styret er nå i full gang med å
utarbeide virksomhetsplan og budsjett for
den ferske lokalforeningen. Men to punkter
i planen er alt på plass: Lokalforeningen
har allerede reservert 2 plasser på Bæreia
til Kameratstøttekurs 2-4 mars 2012.
Nils H. Rørdal og Anne Tangen Rørdal vil
representere NVIO avd. Kvinnherad på
dette kurset. Styret har også takket ja til et
3 timers gratis organisasjonskurs på kveldstid, med rådgiver Bjørn Næss fra
sekretariatet
President Odd Helge Olsen var tilstede på
det konstituerende årsmøtet og informerte
om NVIO, og delte ut medalje for deltakelse i internasjonale operasjoner.
Vi ønsker lokalforening nr. 56 velkommen
i forbundet.
Leder Asle Sund, nestleder Anne Tangen
Rørdal, sekretær Geir dolonen-Marthinussen
og president NVIO Odd Helge Olsen.
29
:lokalforeningene
:lokalforeningene
Veteranprosjekt i Bosnia
16 år etter krigens slutt
Det finnes nærmere 5000
veteraner fra krigen i det “gamle
Jugoslavia” som har sterke
minner fra tjenesten i blant
annet Bosnia.
GEIR LARSEN, NVIO ØSTFOLD
I oktober 2011 startet undertegnede sammen
med Sarajevo veteran Åge Østereng en
rundreise i Bosnia med Sarajevo og Modrica
som mål. Vi satt kurs fra ferieperlen
Dubrovnik og ankom Sarajevo etter ca.
4 timers kjøring i “kjent teig”.
Et besøk i Sarajevo by 16 år etter krigen var
en stor opplevelse, og virkelig verdt et besøk
for både gamle og nye minner.
Her ble det også tid til et veteranbesøk på
Gamlebyen i Sarajvo.
gammel teig under andre forhold.
Det er da et mål og ønske om å kunne
etablere noe tilsvarende på Balkan i nær
framtid. Kontakt med veteraner på tvers av
grenser og bakgrunn er en god ting. Vi har
etter hvert opparbeidet et godt nettverk på
Balkan som er klar til å bistå. Det er også
gitt en orientering til FVT og NVIO
sentralt.
Veteranfokus med handlingsplan og
veterantreff m.m. er meget gode tiltak.
NVIO Østfold vurderer å gjennomføre en
rek.tur i Bosnia våren 2012 som første steg
på veien.
Hvis noen ønsker opplysninger rundt dette,
står vi til disposisjon.
Malopolje,Mont Ingmann-fransk leier og skisenter før og etter krigen.
Mont Ingman 16 ar etter Bosnia krigen.
30
Pa besøk hos amb. Vibeke Lilloe,Sarajevo.
Mont Ingman som svært mange veteraner
husker som en tøff convoyrute inn til
Sarajevo by.
Vi fikk også gleden av å møte Norges
ambassadør Vibeke Lilloe
På ambassaden i Sarajevo. Hun var positiv
til alle aktiviteter som kunne medføre et
samarbeid mellom veteraner fra de berørte
land.
Modrica stod også på kjøreplan,og her
møtte vi direktør Pero Dugic fra Modrica
oil. Han var også en sentral kontakt under
krigen, og fortsatt svært gjestfri mot sine
gamle norske venner. Han hadde også god
kontakt med veteraner fra Bosnia og ikke
minst Rp Srpska,og ville gjerne støtte et
mulig veteransamarbeid med Modrica som
et sentrum. Det fantes svært gode fasiliteter
til samlinger, møter etc på stedet. Tuzla by
står også på lista som aktuelt besøkssted, og
det er planer om å lage et lite ukesprogram
som veteranene kan følge ved besøk i
området.
Gjennom mange år har det vært
gjennomført organiserte reiser og veteranprosjekt med fokus på Libanon med utmerket resultat. Det er utvilsomt en god
opplevelse for våre veteraner å kunne se
Den gjennoppbygde broen i Mostar.
NVIO avdeling Østfold - Julemarkering
I underkant av 30 medlemmer og pårørende i NVIO avdeling Østfold
var samlet til julebord på ærverdige Fredriksten festning i Halden.
I flotte og historisk korrekte lokaler i Kaserna, tidligere Forsvarets
Forvaltningsskole, ble det servert tradisjonell julemat og god drikke.
Beæret av besøk av President Odd-Helge Olsen, ble dette en sosial og
hyggelig kveld for de fremmøtte. I sin hilsningstale oppsummerte
president Odd Helge Olsen året 2011 som et spesielt år for NVIO.
året startet med markering av forbundets 50 års jubileum, etter fulgt
av NVIOs ledersamling der regjeringens handlingsplan for oppfølging
av veteraner, "I tjeneste for Norge", var et av hovedtemaene.
Veterandagen 8. mai var noe nytt og stort for forbundet og veteranene,
og ble satt stor pris på.
31
:kontakt: med leseren
:kontakt: med leseren
Hva er anerkjennelse?
I arbeidet med å ivareta veteraner
så snakkes det mye om
anerkjennelse, både av oss og
familiene våre. Men hva er
anerkjennelse? Hva er det som
virker anerkjennende på oss som
soldater og veteraner, og våre
omgivelser?
OBERSTLØYTNANT, HÆRSTABEN
å VæRE I OMGIVELSENE
Familien er soldatenes naturlige omgivelser.
32
I USA etterspørres nå veteranenes
ferdigheter, kunnskaper og
erfaringer i skolen. I snart tyve år
har Forsvarsdepartementet og
Kunnskapsdepartementet
samarbeidet om programmet
”Troops to Teachers”.
RASMUS FALCK
AV ROGER HELMERS
å BLI VALGT UT
Mens diskusjoner rundt tildeling av krigskorset til våre soldater som hadde gjort en
særdeles innsats i strid i Afghanistan
pågikk for en stund tilbake, så var det en
ung grenader fra Telemark Bataljon som
trakk meg til side og sa:
”-Jeg blåser i disse medaljene. For meg så
er den stor anerkjennelse og en stor ære å få
lov å være med den avdelingen jeg var ute
med. Å bli spurt. Å få være en del av brorskapet.”
Han har rett. For ham betyr medaljene lite
eller ingenting nå. Men etter alt å dømme
kommer de til å bety mer for ham når han
blir eldre.
Man skal være klar over at det er mye
anerkjennelse i å bli valgt. Av de syv
gangene jeg har vært ute i Forsvarets
internasjonale operasjoner, så var det kun
den første gangen jeg søkte meg ut.
De andre gangene ble jeg ringt etter. Og
det har vært en stor ære for meg å bli valgt
ut til de forskjellige oppdragene.
I dag, etter noen år i skuffene mine så
henger medaljene mine høyt. Likeledes
såkalte ”Commanders Coin”, som jeg har
fått fra store og små sjefer rundt i de
internasjonale operasjonene. Som takk for
innsatsen. En stor anerkjennelse, ved siden
av det å få lov til å være med på dette.
Veteranene trengs i skolen!
å få ”commanders coin” er en klapp på skuldra for vel utført arbeid der og da. Men det ligger så
mye mer i anerkjennelsen av den innsatsen veteranene og deres familier gjør.
Hvordan anerkjennes de? Det finnes ingen
samlet undersøkelse på det i dag, men jeg
har snakket med mange av dem. Og ofte
handler det om å få informasjon om det
som skjer der ute. Spesielt hvis det smeller i
form av et angrep eller en ulykke. Da øker
presset på Forsvaret i forhold til informasjonsbehovet til familiene. Det å sørge
for at alle får den informasjonen de trenger,
er med å gi dem anerkjennelse i form av at
de blir sett og dermed tatt hensyn til i slike
sammenhenger.
I tillegg inviterer Forsvaret til familiesamlinger og familiedager. I fremtiden
skal det gjøres både før, under og etter
operasjonene.
å BLI SKADD
Det ligger også voldsomt mye anerkjennelse i å få skikkelig behandling dersom man
blir skadet. Det å få lik erstatning for lik
skade bidrar til å føle seg som like mye
verdt som andre medsoldater. Det kan ikke
være et A- og et B-lag blant soldater.
Derfor så kan ikke tiden skille mellom
skadde. I fordums operasjoner gikk det
hardt for seg til tider. Bosnia, Somalia, Irak,
Libanon, for å nevne noen. Vi var til tider i
kamp, vi var i lange perioder på slagfeltet.
Det å få støtte gir soldatene tilbake
verdigheten. Og dermed anerkjennelse.
En liten historie til
inspirasjon fra UK
En av favorittene i den engelske versjon
av "skal vi danse" høstens 2011 var
amerikaneren Jose Rene Martinez.
I følge pressen var han "hot favorite, big
smile, joke-cracking personality, fancy
footwork":
In 2003 the 19 year old corporal looked
in a mirror after being blown up in a
Humvee in Iraq and wanted to die. His
once handsome face disfigured with
40% burns. He went into depression.
His wounds had to be washed daily because of microsand (hurts). He took 32
operations.
Today he is a comedian and won a
dancing programe on American television and did quite well in "Strictly
Come Dancing"!
Rasmus Falck
Helt konkret arbeides det med å hjelpe
kvalifiserte veteraner med å starte en ny
karriere som lærere. Det er nettopp i
barne- og ungdomsskolen at deres
erfaringer trengs mest. Programmet bistår
med å klargjøre ytterliggere utdanningsbehov og fastslår hvilke konkrete kurs
vedkommende har behov for.
Det nasjonale programmet er finansiert av
Kunnskapsdepartementet, men er en del av
Forsvarets aktivitet innen sivil utdanningsstøtte. Det gis finansiell støtte både til
utdanning og bistand med å få fast ansettelse på en skole med behov for veteranenes
spesielle kompetanse. Programmet bidrar
også med nyttige råd og veiledning.
Alle aktive soldater som er i ferd med å
avslutte tjenesten og som kan vise til god
oppførsel kan delta i programmet. Også
aktive deltidssoldater med seks eller flere
års tjeneste, som har pådratt seg en fysisk
skade, som melder seg i løpet av fire år etter
avsluttet tjeneste, eller som fortsatt er aktiv
deltidssoldat med over seks års tjeneste kan
delta.
ØKONOMISK STØTTE
Det stilles krav til sivil utdanning, som
bachelor grad, eller tilsvarende. Den som
tar sikte på et fremtidig virke på en yrkesskole må ha et års utdanning samt seks års
arbeidserfaring innen et teknisk fag.
Det gis økonomisk støtte til nødvendig
videreutdanning med opp til 35.000 kr og
en bonus på 70.000 kr for å undervise på
en skole med såkalt stort behov. Veteranene
må binde seg til å undervise i tre år.
I delstaten Texas ble ordningen iverksatt i
Fra det amerikanske programmet ”Troops for Teatchers”
1995. Siden den gang har man gitt råd til
21.000 veteraner og 2.000 veteraner er blitt
ansatt som lærere.
UTFØRT MIRAKLER
Til veteraner som kunne tenke seg å delta
stiller man noen spørsmål. Dersom du ikke
har vært i et klasserom på noen år vet du
ikke hva du involverer deg i. Før du satser
tid og penger finne ut hvilken utfordring
det er å være lærer. Besøk en klasse og se
om dette er noe for deg. Dette kan du gjøre
ved å være vikar eller bare følge en time
som observatør.
Veteraner har utført mirakler i USAs mest
voldelige og trøblete bydelsskoler. Tidligere
soldater kan være viktige rollemodeller og
samtidig være i stand til å gjenskape
disiplin og respekt. Våre egne veteraner
burde også ha mye å bidra med i skolen!
Gratulerer!
Vi gratulerer NVIO avd. Kristiansand
som runder 20 år som lokalforening
den 17. februar 2012.
33
:kontakt: invitasjoner
:kontakt: invitasjoner
Påsketur 2012
Kampanjepris på vårt
restlager:
Leatherman før
Kr 1.100,NVIO har leid ei stor hytte i Trysil i
påsken fra 01- 08.04.2012. Det er gode
tog og bussforbindelser dit.
Hytten heter : Høyfjellstua , og har
32 sengeplasser. (Utleiefirmaet heter
Skistar. www.skistar.com).
KJØKKEN
Enheten har oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, kjøleskap og fryser.
SOVEROM
Sengekombinasjon
(K+K)+(K+K)+(KB)+(K+K)+(K)+(K+K+K)+
(K+K+D)+(K+D).
Forklaring på sengekombinasjon:
D = dobbeltseng, K = køyeseng,
KB = køyeseng med bred underkøye
BAD
2 bad, begge med dusj, WC og badstu.
ANNET
Stue: kabel-TV, peis.
Øvrig: tilgang til internett(The Cloud).
Avstander: I for- og ettersesong kan avstand til heis/bakke variere, grunnet
snømengden, skiheis 200 meter, langrennsløyper 100 meter.
VIKTIG
Røyking ikke tillatt
34
Kr 550,Nå
Forbundet betaler for leie av hytta,
men det må påregnes en liten
egenandel på kr. 500,- pr. familie.
Det kan gis dispensasjon på egenandel.
For de som skal melde seg på er
kriteriene:
pri 1: enslige med barn – dårlig
økonomi
pri 2: familie med barn – dårlig
økonomi
pri 3: enslige med barn – som har god
økonomi, men av sosiale årsaker
pri 4: familie med barn – som har god
økonomi, men av sosiale årsaker
pri 5: Andre
Hvis noen skulle ha behov for å låne
ski/alpin utstyr må det oppigs i
søknaden.
Den enkelte sender en enkel søknad
snarets. Søknaden må inneholde fult
navn på søkeren, antall personer, alder
på barn, adresse, telf/mob nr, email,
pri og ankomstdato.
Kontakt person Vibeke Strand,
mobil: 90 03 16 99
Mini Maglight
Kr 250,-
Kr 125,Nå
Fiske i Altaelva
I år som tidligere år arrangerer NVIO avd. Alta
fiskedøgn i Altaelva. Fisket blir i år avholdt 15.-17. juni
2012 (fredag til søndag).
NVIO avd. Alta tilbyr:
• Fluesfiske i en av verdens beste lakseelver
(kan også fiske med sluk)
• Fluefiskekurs
• Fiske fra elvebåt
• Overnatting i lavvo
• Sosial sammenkomst med gode venner
NVIO avd. Alta står for overnatting, båt, fiskeutstyr,
mat og transport for de som trenger det.
Påmeldingsfrist 1. juni 2012.
Det er bare 12 plasser tilgjengelig - så førstemann til
mølla!
For påmelding og mer informasjon kontakt:
Sigurd Pedersen
E-post: sijepe@gmail.com,
eller telefon 99042240.
Snøscootertur i Nordnæs, Sverige
NVIO avd. Hamar og Omegn inviterer på nytt til Snøscootertur i Nordnæs, Sverige. Fra fredag 9. til søndag
11. mars 2012. Påmeldingsfristen er senest 1. mars, men det er kun 10 plasser, så første mann til mølla!
Egenandel kr. 1.000,-.
Ring Geir Nyhus for nærmere informasjon og påmelding på: Mob.: 92297412 eller ta kontakt med ham på
e-post: geirnyh@online.no. Se også NVIO avd. Hamars side for mer informasjon og program for turen.
Kampanjepris på :
Mini maglight før kr. 225,nå kr. 125,Letherman før kr. 1.100,nå kr. 550,Pengene går til Stiftelsen
Veteranhjelpen.
35
:medlemsservice
:medlemsservice
Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder.
For enda flere, se våre nettsider
Medlemsfordeler
Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr.
Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for
oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle
medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få
til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva
medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere
har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på www.nvio.no
Brilleland
Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO
sine medlemmer følgende:
Komplett brille: 10%, Solbrille: 10%
Produkter fra
Aksess & Daylight
NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold
til butikkpris på Craft klær hos Aksess &
Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs
nettbutikk.
Justissektorens kursog øvingssenter
Som medlem i NVIO får du medlemspriser
på overnatting hos JKØ i Stavern.
For bestilling/priser, se kontaktinformasjon
på feriesenterets hjemmeside www.stavernjko.no eller ring +47 33 13 43 00 direkte
til senteret for priser.
Hurtigruten
NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten
og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i 2011. Bestilling til: BI
Reiser v/Bjørn Inge Nordland, tlf: 992 18 112
VETERANER
arkivet.no
Falstadsenteret.
NVIO medlemmer får inngang til
student/honnør pris.
Nobels fredssenter
NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis
adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i
billettluken!
Sandefjord paintball
Discover Travel
Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at
du er medlem i NVIO når du skal bestille din
drømmeferie. Se www.discovertravel.no og
www.sologbad.no .Kontakt tlf: 22 17 26 62.
Lilleput reiser
Reiser til skjulte, greske perler!
April t.o.m. 11/6 og 13/8 – 8/10 10 % rabatt.
Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres
på telefon, og medlemsnummer må oppgis.
Tlf 3221 3090, www.lilleput.no
Siftelsen Arkivet
Stiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s
medlemmer gratis omvisning (full pris kr.
60.-) i Gestapokjelleren samt tilgang til vårt
bibliotek som har en av landets største samlinger av okkupasjonshistorie. Se stiftelsen-
NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot
fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord
Paintball. www.sandefjordpaintball.no
E-mail: post@sandefjordpaintball.no
Artic glass Andøya
Medlemmer av NVIO får 30 % på
håndlagede glassprodukter fra Arctic glass
Andøya. www.arcticglass.no
Som NVIO medlemmer over 60 år får en
rekke fordeler dersom du ønsker å melde
deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til
å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS
senter. Kupong for gratis prøvetime finner
du nederst på siden. For mer informasjon
om denne medlemsfordelen, priser, SATS
sentere, hvordan melde deg inn, og info. til
allerede SATS medlemmer - se www.nvio.no
Vi hjelper deg igang!
Kameratstøtte.no:
www.kameratstotte.no
Dovrefjell alliansen:
www.dovrefjellalliansen.com
World Veterans Federation:
www.wvf-fmac.org
Courage to Care Campaign:
usuhs.mil/psy/courage.html
Veterans and Military Family
Health:
http://www.nlm.nih.gov/medli
neplus/veteransandmilitaryfam
ilyhealth.html
FORSVARET
Forsvarsdepartementet:
www.regjeringen.no/nb/dep/fd
.html?id=380
Forsvarsnett: www.forsvaret.no
Norges Offisersforbund:
www.nof.no
Seniortilbud SATS
SATS på en sprekere hverdag
Forsvarets Veterantjeneste/
Forsvarets Veteransenter
www.forsvaret.no
Roger Helmers: www.yonder.no,
myspace.com/rogerhelmers,
reverbnation.com/rogerhelmers
Få 33%
rabatt!
Gratis prøvetime á kr 200,- ved fremvisning av
annonsen (gjelder i 2011 og kun 1 gang pr.person)
z
Du må være over 60 år og dokumentere gyldig
medlemskap i NVIO
z
Muligheter for tre måneder udokumentert frys
av medlemskapet
Forsvarsnett: www.mil.no
Befalets Fellesorganisasjon:
http://www.bfo.no/
Krigsskoleutdannede offiserers
landsforening (KOL):
www.kol.no
Norsk Tjenestemannslag NTL:
www.ntl.no
Finn ditt nærmeste SATS-senter på www.sats.no
36
PSYKISK HELSEORGANISASJONER
www.kameratstotte.no
Mental Helse
www.mentalhelse.no
www.sidetmedord.no
Modum Bad
www.modum-bad.no
Senter for Krisepsykologi:
www.krisepsyk.no
HELSE
Doktor Online
www.doktoronline.no
Norsk Pasientskadeerstatning
www.npe.no
Fritt sykehusvalg
www.frittsykehusvalg.no
RUSTILTAK
Anonyme Alkoholikere
www.aa.no
NaNorge
www.nanorge.org
ANDRE NYTTIGE NETTSIDER
Advokaten:
www.advokatenhjelperdeg.no
Hjelpetelefoner
Kameratstøttetelefonen:
800 48 500
Mental Helses hjelpetelefon
116123
Kirkens SOS
815 33 300
Krisetelefon,
Forsvarets grønne linje: 800 30
445
Trening du har glede av
Forsvarets Forum: www.fofo.no
FN-sambandet: www.fn.no
Folk og Forsvar:
www.folkogforsvar.no
Milforum
www.milforum.net
Norske reserveoffiserers forbund www.nrof.no
President Odd Helge Olsen
Skarpelunden 12 A
4623 Kristiansand
Mob: 408 34 501
Tlf: 38 08 74 89
oholsen@bluezone.no
oholsen1@gmail.com
Styremedlem Amund Flesvik
Vestre Hurdalsvei 211
2032 Maura
Mob: 979 59 951
amu-fles@online.no
Visepresident Svein Dyrvik
7105 Statsbygd
Mob: 916 16 920
ka-dyr@online.no
1. Varamedlem Kjell Brosten
Øvre Stokkavei 21
4023 Stavanger
Tlf: 51 52 44 97
Mob: 911 73 305
ksb@scantech.no
Styremedlem Heidi J. Brudal
Steinliveien 7,
3518 Hønefoss
Mob: 943 01 188
heidi.brudal@online.no
2. Varamedlem Frank Freding
Langstranda 5
8003 Bodø
Mob: 473 57 304
ffreding@hotmail.com
Styremedlem Anne-Kari Andreassen
Niels Windsvei 35,
6009 Ålesund
Mob: 97890665
Tlf: 70 13 82 92
Fax: 70 10 57 03
annekari.andreassen@gmail.com
3. Varamedlem
Sigurd Jentoft Pedersen
Aronnesvn 70
9514 Alta
Mob: 990 42 240
sijepe@gmail.com
Styremedlem Kjetil Valrygg
Jerpeveien 2b
8665 Mosjøen
Mob: 928 25 706
valr@online.no
Styremedlem Ola van der Eynden
9710 Indre Billefjord
Tlf: 78 46 31 33
Mobil: 481 85 079
Kontor Banak
Mil tlf: 0590 2521
oleynden@online.no
4. Varamedlem Per Morten Bjørnstad
Korvaldveien 141
3050 Mjøndalen
Tlf: 32 87 41 71
Mobil 470 43 200
permortenbjornstad@gmail.com
5. Varamedlem Dag Handal
Hammerslandsgr 17
5251 Søreidgrend
Tlf: 55 22 15 34
Mob: 920 87 301
dhandal@rocketmail.com
Personellforbundet:
z
Tilbudet gjelder 12 mnd dagtidsmedlemskap på ett senter. Adm. gebyr
på kr. 200,- tilkommer v/innmelding. Minste totale årspris fra 3376,-
www.pefo.no
Forbundstyret i
NVIO 2010/2012
pårørende: 800 89 520
Sjøforsvarets pårørendetelefon
800 87 850
Geografiske ansvarsområder
for styremedlemmene
Region 1: Finnmark og Troms
Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft
Pedersen
Luftforsvarets pårørendetelefon
69 23 71 96
Region 2: Nordland
Kjetil Valrygg, Frank Freding
Røde Kors-telefonen for
barn og unge: 800 33 321
Region 3: Trøndelag
Svein Dyrvik
Bekymringstelefonen
Voksne for barn: 810 03 940
Region 4: Møre og Romsdal,
Sogn og Fjordane
Anne-Kari Andreassen
Region 5: Hordaland, Rogaland,
Agder, Vestfold, Telemark
Odd Helge Olsen, Kjell Brosten,
Dag Handal
Region 6: Buskerud,
Akershus, Oslo, Østfold,
Oppland, Hedmark
Heidi J. Brudal, Amund Flesvik,
Per Morten Bjørnstad.
Hærens styrkers senter for
37
:medlemsservice
:medlemsservice
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO
Lokalforeningsoversikt
NVIO avd. Alta og omegn
Leder: Sigurd Pedersen
Aronnesvei 70, 9514 Alta
Telefon: 78 60 08 51,
Mobil: 99 04 22 40
post@alta.nvio.no,
www.alta.nvio.no
NVIO avd. Førde og omland
Leder: Øyvind Hartveit
Øvre Fossheim 9,
6800 Førde Tlf: 99231886
o-hartveit@hotmail.com
post@forde.nvio.no
www.forde.nvio.no
NVIO avd. Asker og Bærum
Leder: Jan Kristian Næss
Hønsveien 73, 1384 Asker
Mobil 97479965
Privat 66783316
post@asker-berum.nvio.no
www.asker-berum.nvio.no
NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy
Leder: Geir Haukland
Postboks 90, 8151 Ørnes,
Telefon: (p): 75754696,
Mobil: 90821766
Telefon: (a): 75710522
post@meloy.nvio.no,
www.meloy.nvio.no
NVIO avd. Aust-Agder
Leder: Roy Gjertsen
Postboks 1401, 4856 Arendal
Telefon: 93 03 45 85
post@aust-agder.nvio.no
www.aust-agder.nvio.no
NVIO avd. Bergen og omland
Leder: Odd Egil Berntsen
Kronstad Hovedgård
Kronstadveien 30
5053 Bergen
Mobil: 41120555
Tlf: 55 20 32 72
post@bergen.nvio.no
www.bergen.nvio.no
NVIO avd. Bodø og omegn
Leder: Audun Spjell
Postboks 62, 8001 Bodø
Mobil: 91 53 60 22,
Telefon: 75 58 02 93
post@bodo.nvio.no
www.bodo.nvio.no
NVIO avd. Drammen og omegn
Leder: Per Morten Bjørnstad
Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen
Telefon:32 87 41 71,
Mobil: 47 04 32 00
post@drammen.nvio.no,
www.drammen.nvio.no
38
NVIO avd. Gjøvik og Toten
Leder: Roald Høgberget
Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss
Tlf: 61193734,
Mobil: 91127395
post@gjovik-toten.nvio.no
www.gjovik-toten.nvio.no
NVIO avd. Glåmdal
Leder: Arve Nilsen
Postboks 138, 2201 Kongsvinger,
Mobil: 41 39 93 44
post@glamdal.nvio.no,
www.glamdal.nvio.no
NVIO avd. Gudbrandsdalen
Leder: Helge Norderhus
Kjørrhovda 15,
2660 Dombås,
Mobil: 91161417,
Telefon: 61241075,
Fax: 61 24 04 36
post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.g
udbrandsdalen.nvio.no
NVIO avd. Hadeland
Leder: Tor Kjølberg Munkelien
Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll
Tlf: 61326370,
Mobil: 92459912
post@hadeland.nvio.no
www.hadeland.nvio.no
NVIO avd. Follo
og Indre Østfold
Leder: Ulf Magnussen
Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg
Mobil: 90 57 90 44
post@follo.nvio.no,
www.follo.nvio.no
NVIO avd. Hamar og omegn
Leder: Knut Johannessen
Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø,
Mobil: 958 50543
post@hamar.nvio.no,
www.hamar.nvio.no
NVIO avd. Frøya og Hitra
Leder: Jostein Roar Skarsvåg
Kverka, 7266 Frøya
Mobil: 91633656
post@froya-hitra.nvio.no,
www.froya-hitra.nvio.no
NVIO avd. Hammerfest
Leder: Tom Jacobsen
Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord
Tlf: 90608919
post@hammerfest.nvio.no
www.hammerfest.nvio.no
NVIO avd. Harstad og omegn
Leder: Knut Forn
Postboks 615,
9486 Harstad
Tlf: 77 09 34 93,
Mobil: 99 74 75 39
post@harstad.nvio.no
www.harstad.nvio.no
NVIO avd.Haugaland
Leder: Odd J. Bentsen
Kvednahaugveien 19,
4260 Torvastad,
Telefon: 52 83 81 16,
Mobil: 959 10036
post@haugaland.nvio.no,
www.haugaland.nvio.no
NVIO avd. Havøysund
Leder: Gunnar Jacobsen
Strandgate 294,
9690 Havøysund
Mobil: 90 99 65 55
post@havoysund.nvio.no
www.havoysund.no
NVIO avd. Hedmark
Leder: Johs Skogsrud
Håkon Håkonssonsvei 20 B
2618 Lillehammer
Tlf: 61262801,
M: 47900454
post@hedmark.nvio.no
www.hedmark.nvio.no
NVIO avd. Kongsberg
Leder: Henning Martiniussen
Stollvn 44
3617 Kongsberg,
Mobil: 48273922
post@kongsberg.nvio.no,
www.kongsberg.nvio.no
NVIO avd. Kristiansand
og omegn
Leder: Oddbjørn Wiggen
Odderhei Terrasse 132,
4639 Kristiansand S.
Tlf: 38 040 08 38
Mobil: 93 24 88 91
post@kristiansand.nvio.no
www.kristiansand.nvio.no
NVIO avd. Kvalsund
Leder: Trygve Nilsen
NVIO avd. Kvalsund
Olderfjord, 9713 Russenes,
Telefon: 78463788,
Mobil: 41573546
post@kvalsund.nvio.no,
www.kvalsund.nvio.no
NVIO avd. Oppdal og omegn
Leder: Rune Jullumstrø
Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal,
Telefon: 90834719
post@oppdal.nvio.no,
www.oppdal.nvio.no
NVIO avd. Kvinnherad
Leder: Asle Lund
Haugav 14
5460 Husnes
Tlf: 95 27 91 44
post@kvinnherad.nvio.no
www.kvinnherad.nvio.no
NVIO avd. Oslo
Leder: Trond Werner
Postadr: Bygn. 55,
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
Telefon: 91748914,
post@oslo.nvio.no
www.oslo.nvio.no
NVIO avd. Mandal og Lister
Leder: Thomas Fjell
Heiveien 6, 4517 Mandal,
Telefon: 900 11 329
post@mandal.nvio.no,
www.mandal.nvio.no
NVIO avd. Rana og omegn
Leder: Arnljot Skogheim
Postboks 1426,
8602 Mo i Rana
Mobil: 97 57 01 47
post@rana.nvio.no
www.rana.nvio.no
NVIO avd. Midt Finnmark
Leder: Hans Atle Strømeng
Brennelv, 9700 Lakselv
Mobil: 98625360
Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521
post@midt-finnmark.nvio.no
www.midt-finnmark.nvio.no
NVIO avd. Mosjøen
og omegn
Leder: Roy Brubakk
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
post@mosjoen.nvio.no,
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Namdal
Leder: Lars Petter Skaanes
Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos,
Mobil: 91312731,
tlf: 74270294,
post@namdal.nvio.no
www.namdal.nvio.no
NVIO avd. Nedre Romerike
Leder: Geir Kenneth Bjerke
Laboveien 12
2013 Skjetten
Mob.tlf 97060084
post@nedre-romerike.nvio.no
www.nedre-romerike.nvio.no
NVIO avd. Ringerike og omegn
Leder: Eivind Hansen
Pb 51, 3533, Tyristrand
Mobil.: 98628541
post@ringerike.nvio.no
www.ringerike.nvio.no
NVIO avd. Rogaland
Leder: Jarl Pedersen
Ormøyvn 22 4085 Hundvåg
Mobiltelefon: 41215939
post@rogaland.nvio.no,
www.rogaland.nvio.no
NVIO avd. Romsdal
Leder: Arne Vågseter
Skåla, 6456 Skåla,
Mobil: 900 99 115,
Tlf: 71 24 05 27
post@romsdal.nvio.no,
www.romsdal.nvio.no
NVIO avd. Røros og
Fjellregionen
Leder: Jan Lars Haugom
7370 Brekkebygd
Telefon: 72 41 32 08,
Fax 72 40 63 11
post@roros.nvio.no
www.roros.nvio.no
NVIO avd. Sunnmøre
Leder: Harald Barstad
Postboks 1114 Sentrum
6000 Ålesund
Telefon: 70 13 19 18
Mobil: 99 71 86 21
post@sunnmore.nvio.no
www.sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Vestfold
og Telemark
Leder: Knut Erik Jørgensen
Nesjarveien 29,
3268 Larvik,
Mobil: 988 97 971
post@vestfold-telemark.nvio.no
www.vestfold-telemark.nvio.no
NVIO avd. Svalbard
Leder: Arild Lie
PB. 0153, 9171 Longyearbyen
Mobil: 94132607
post@svalbard.nvio.no
www.svalbard.nvio.no
NVIO avd. Vesterålen
Leder: Rolf Harry Knudsen
Martin Nilsensvei 10
8430 Myre
Mobil: 46897710
Telefon: 76134206
post@vesteralen.nvio.no
www.vesteralen.nvio.no
NVIO avd. Søre Sunnmøre
Leder: Per Inge Øye
6170 Vartdal
Telefon: 91 36 74 72
post@sore-sunnmore.nvio.no
www.sore-sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Sør - Varanger
Leder: Jan Erik Meldgaard
Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng
Telefon: 78999469,
Mobil: 99094967
post@sor-varanger.nvio.no,
www.sor-varanger.nvio.no
NVIO avd. Tana og omegn
Leder: Asbjørn Dalsbø
Smalfjord, 9845 Tana,
Telefon: 78 92 72 18
Mobil:41 25 03 93
post@tana.nvio.no,
www.tana.nvio.no
NVIO avd. Troms
Leder: Einar Ulleberg
Postmottak Kappelvn. 2
9325 Bardufoss
Mobil: 40029817
post@troms.nvio.no
www.troms.nvio.no
NVIO avd. Tromsø
Leder: Frank Stormo
Langnesvn 51B 9016 Tromsø
Mobil: 91576335
post@tromso.nvio.no
www.tromso.nvio.no
NVIO avd. Nordmøre
Leder: Per Kvarsvik
Portveien 1
6530 Averøy
M: 95892509
post@nordmore.nvio.no
www.nordmore.nvio.no
NVIO avd. Salten
Leder: Torfinn Sollund
PB. 75, 8201 Fauske.
Mobil: 40 10 53 04
post@salten.nvio.no
www.salten.nvio.no
NVIO avd. Trøndelag
Leder: Svein Dyrvik
7105 Stadsbygd,
Telefon: 91 61 69 20
post@trondelag.nvio.no,
www.trondelag.nvio.no
NVIO avd. Ofoten
Leder: Hallgeir Ramstad
Holmenveien 12,
8514 Narvik
Mobil: 93 21 36 96
Telefon: 76 96 07 83
post@ofoten.nvio.no
www.ofoten.nvio.no
NVIO avd. Sandefjord
og Nordre Vestfold
Leder: Anders Forreløkken
Postboks 425, 3201 sandefjord
Tlf: 33474729,
Mobil: 99793383
Fax: 33472758
post@sandefjord.nvio.no,
www.sandefjord.nvio.no
NVIO avd. Valdres
Leder: Roger Markussen
Postboks 5, 2901 Fagernes,
Tlf: 61347827,
Mobil: 91361870
post@valdres.nvio.no,
www.valdres.nvio.no
NVIO avd. Voss og omland
Leder: Bernt Ove Røthe
Postboks 567,
5703 Voss,
Tlf: 56 51 79 62,
Mobil: 47 37 20 14
post@voss.nvio.no,
www.voss.nvio.no
NVIO avd. Sør-Helgeland
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
post@mosjoen.nvio.no,
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Ytre-Helgeland
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
post@mosjoen.nvio.no,
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Østfold
Leder: Anne Mette Blix
Idd, Skottene gård
1765 Halden
Tlf: 69196321
Mobil: 91609746
post@ostfold.nvio.no,
www.ostfold.nvio.no
NVIO avd. Øvre Romerike
Leder: Brynjulf Jenssen
Trondheimsveien 119
2050 Jessheim
Telefon: 63 97 34 45
Mobil: 90 56 89 92
post@ovre-romerike.nvio.no
www.ovre-romerike.nvio.no
Sist oppdatert 11.02.2012
Forbundets
høye beskytter:
Hans Majestet
Kong Harald V
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner
SEKRETARIATET:
NVIO, Bygg 60
Oslo Mil/Akershus
0015 Oslo
Telefon 94 01 22 00
post@nvio.no
Forbundets hjemmeside: www.nvio.n0
Bankgiro 5082.07.40278
Org.nr. 971 245 433
Generalsekretær:
Tom Chr. Blix,
Mobil: 92 02 25 65
tom.blix@nvio.no
Informasjonssjef/redaktør:
Kristin Bjerkli
Mobil: 91 57 85 73
e-post: kbjerkli@nvio.no
Informasjonsmedarbeider/
journalist:
Katrine Sviland
mobil: 93883600
e-post: katrine.sviland@nvio.no
Leder kameratstøtte:
Knut Østbøll
Mobil: 91 17 63 51
e-post: kostboll@nvio.no
Forbundssekterær:
Svein Bolstad, mobil: 47620698,
e-post: svein.bolstad@nvio.no
Organisasjonssekretær:
Vibeke Strand,
mobil: 90031699,
e-post: vibeke.strand@nvio.no
Rådgivere:
Bjørn Næss
Mobil: 90 87 08 85
e-post: bnaess@nvio.no
Geir Stamnes
Mobil: 99 72 13 24
e-post: gstamnes@nvio.no
Irene Ulstein Soleim
mobil: 47 35 48 01,
irene.soleim@nvio.no
Husk å melde adresseforandring til NVIO
Bli fan av oss
Facebook
39
Returadresse: NVIO, Bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo
Verv en veteran - vinn flotte premier
NVIO er stadig det klart største veteranforbundet i
Norge, med rundt 7000 medlemmer. Men vi vet det
finnes mange veteraner der ute, og vi vil gjerne
introdusere disse for kameratskapet- og for
arbeidet NVIO gjør for veteraner.
Men da trenger vi dere medlemmers hjelp!
NVIO har rekruttering som et hovedsatsingsområde, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere yngre
veteraner.
Målet er å øke medlemsmassen med 25 prosent.
Vi oppfordrer derfor alle medlemmer til å verve nye
veteraner i tiden fremover!
I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flott
hovedpremie som ved slutten av året vil bli trukket
blant medlemmer som har vervet.
Hovedpremiene er ikke helt klare ved deadline for
dette nummeret. Vi kommer derfor tilbake til disse
i nær fremtid.
Og husk - vinnersjansen øker jo flere nye
medlemmer du verver!
Verver du 3 nye medlemmer
i løpet av året får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps
Verver du 5 nye medlemmer
i løpet av året får du NVIO termokrus eller drikke belte fra Craft
Verver du 7 nye medlemmer
i løpet av året får du vår Rosendahl vann karaffel og 6 vannglass
Verver du 10 nye medlemmer
i løpet av året får du en stor og praktisk bag med hvit NVIO logo
For innmelding bruk kupongen nedenfor, kupongen inne i NVIO brosjyren (vil du ha flere ta kontakt med sekretariatet) eller bruk innmeldingsfunksjonen
på internett www.nvio.no. HUSK å påføre medlemsnummeret til den som verver.
Bli medlem i NVIO
Obs! Bruk blokkbokstaver!
Fullt navn: ...........................................................................................
Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter
NVIOs formål, og ønsker
medlemsskap.
Postnummer/sted: .............................................................................
Jeg er pårørende og
ønsker medlemsskap.
Adresse: ..............................................................................................
Fødselsdato: .......................................................................................
Telefon/mobil: ....................................................................................
E-post: .................................................................................................
Tjenestegjorde i: .................................................................................
Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................
Vervet av medlemsnummer: .............................................................
Fyll ut og legg svarslippen
i postkassen - porto er
betalt.
Du kan også melde deg
inn via våre nettsider www.nvio.no
Svarsending 00900-407
Vika 0127 Oslo