her&nå

Transcription

her&nå

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 5 MAI
2013
NR 5 13
APRIL
RETURUKE 23
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
VÅR KAMP
Etter Afghanistan ble livet snudd på hodet for Caroline og Thomas. SIDE 24
Biletet
Til minne
om ein oberst
Frå Setermoen til Bardufoss går det kvar vår eit
skirenn til minne om ein oberst. Og i år var det
nesten rekordstor deltaking i det tre mil lange
Reistadløpet. Nesten 1100 tok turen over fjellet,
fleire som ledd i militært NM på ski.
Ole Reistad (1898-1949) var idrettsmann, flygar og
offiser. Det var han som under patruljeløpet i
vinter-OL i St. Moritz lanserte uttrykket «samling i
bånn, karer». Reistad var ei tid på våren 1940 leiar av
Hæren sitt flygevåpen, seinare sjef for treningsleiren Little Norway i Toronto, der han kom på kant
med enkelte i makteliten. Etter frigjeringa vart han
sjef for Luftkommando Nord-Noreg på Bardufoss,
og det var i indre Troms han blei umåteleg populær
som offiser og ungdomsleiar. Ole Reistads
minnerenn kom i gang i 1958 og er eit sivil-militært
arrangement. Det finst to byster og fleire vegar som
er kalla opp etter den populære obersten.
Biletet er tatt på Orta, høgste punktet før det går
nedover mot Kampenhytta, som også er eit resultat
av Reistads idrettsarbeid.
Tekst og bilete: TORBJØRN LØVLAND
4 MAI 2013
MAI 2013 5
FOTO: FINN FRANDSEN/POLFOTO
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
innhold
FORSIDEN:
Thomas Nysted og Caroline Gundhus Nysted har lært å dra
nytte av erfaringene de har gjort sammen.
Foto: ARNE FLAATEN
dokumentet
Festningen
8 Kort fortalt
Den kommersielle skipsfarten rekrutterer stadig flere
tidligere soldater – også fra Norge. 38
FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: FORSVARET
16 Fotoikoner
23
«Veteraner er
ryggraden i
Forsvaret og en
stor ressurs for
samfunnet»
ROBERT MOOD
Veteraninspektør og
generalmajor
36 Kurbadet
50 Datasoldatene
aktuelt
Krigskorset med sverd
Foto: ARNE FLAATEN
Lars Lauritzen og Kristian Bergh Stang mottar norges
høyeste dekorasjon av H. M. Kongen 8. mai. 18
54 Utland
60
«Vi trenger et
verdspoliti»
THOMAS SELTZER
Programleder
63 Miniportrett:
Bjørn Arild Gohn-Hellum
64 Aktiv
veteranene
AFGHANISTANHJELPEN
6 MAI 2013
66 Kultur
72 Kryssord
Hanne Bygdevoll
møtte mange
utfordringer som
sanitetssoldat i
Afghanistan. 30
75 Forsvarets informasjonssider
portrett
Veteranløsningen
Thor Lysenstøen har kommet unna mange kniper med sunt
bondevett. 46
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. APRIL
MAI 2013 7
kort fortalt
Nato-topper til Oslo
Ombudsrefs
I mai er Norge vertsnasjon for den årlige
«Conference of Commandants» arrangert av
Nato Defense College. Dit kommer sjefer for
høyere militær utdanning, generaler og
admiraler fra alle Nato-land.
– Hovedformålet er å diskutere militær utdanning. Det blir en kjempegod anledning til å
presentere en del norske synspunkter og
gjøremåter for en rekke viktige mennesker fra
mange ulike land, forklarer generalløytnant Arne
Bård Dalhaug, sjef Nato Defense College i Roma.
Nato-landene bytter på å være vertskap for den
anerkjente konferansen. Siden Nato Defense
College nå har norsk sjef var det ikke helt
unaturlig at valget i år falt på Norge. Mens det
faglige innholdet er Nato Defense Colleges sitt
ansvar, står Forsvarets høgskole for det praktiske.
Det blir den største Nato-konferansen arrangert i
Norge på snart ti år.
Ombudsmannen gir Forsvarets ledelse
kritikk i sin siste innberetning til
Stortinget. Der tar han blant annet for
seg episoden der Alice Asplund måtte
bade naken.
«Ombudsmannen finner grunn til å
bemerke at Forsvaret har forsømt seg
med hensyn til å gi tydelige felles bestemmelser som relaterer seg til forholdet mellom kjønnene, men forlatt
seg på at dette løses lokalt eller av det
enkelte befal.» En løytnant ble refset
med bot på 2 500 kroner etter at Asplund ble beordret til å bade naken
sammen med resten av soldatene på
øvelse i 2011.
«Det er en svakhet at Forsvaret ikke
har trukket opp linjer for hvordan
praksis skal være, med tanke på at det
er forholdsvis mange kvinner som
gjennomfører førstegangstjenesten»,
skriver ombudet, og understreker at
Forsvaret burde avklare disse forhold
når det samtidig er ivrig på å rekruttere flere kvinner.
Samarbeid. Mange nasjoner har opparbeidet seg
et høyt operativt nivå som følge av Nato-operasjonen i Afghanistan, ifølge viseadmiral
Dalhaug.
– Vi vil blant annet diskutere hvordan militær
utdanning kan videreføres på en fornuftig måte
for å opprettholde denne kompetansen. Forståelsen og viktigheten av å operere sammen er
redaksjonelt
GLOBALT. 100 deltakere fra 50 nasjoner er
ventet til Nato-konferansen i Oslo i mai, sier Arne
Bård Dalhaug.
Medlem av:
Conference of Commandants
■ Arrangeres årlig av Nato Defense College
■ Tema er høyere militær utdanning
■ 27 - 30. mai i Oslo i samarbeid med
Forsvarets Høgskole
FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
MJK mot terror
Marinejegerne får nå også en kontraterrorberedskap. MJK i
Bergen/Ramsund skal støtte politiet på
samme måte som HJK på Rena. Og
ingen skal flyttes, men det etableres
felles virksomhetsledelse for spesialstyrkene i Oslo.
– Det vi nå har besluttet, bygger på
forsvarssjefens fagmilitære råd. Med
ny, felles ledelse får vi utnyttet ressursene bedre. Men det er viktig at de
to fagmiljøene får utvikle egenarten de
har bygget opp gjennom så mange år,
sier forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen, og viser til at den operative ledelsen skal være som tidligere.
8 MAI 2013
Utfordringene forbundet med cyber og framtidig krigføring var tema under
Cyberkonferansen i Oslo i april.
samlet under konferansen arrangert av Cyberforsvaret og Den Norske Atlanterhavskomité. Blant
disse var utenriksminister Espen Barth Eide,
cyberansvarlig David Ferbrache fra Storbritannia
og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
– Hovedutfordringene relatert til cyber kan
kategorisere i tre grupper: kriminell aktivitet,
interessegrupper og nasjonalstater. Den alvorligste
trusselen mot Forsvaret kommer fra nasjonalstater, ifølge generalmajor Roar Sundseth, sjef
Cyberforsvaret.
Han mener dette underbygges av de foreløpige
konklusjonene fra en pågående studie om cyber-
DATAKRIG. David Ferbrache fra det britiske
Forsvarsdepartementet forteller om hvordan
cyber vil påvirke framtidens forsvar.
makt. Denne gjennomføres av Forsvarets forskningsinstitutt med blant andre Sverre Diesen.
– Det dreier seg først og fremst om forsøk på
spionasje. Alle nasjoner med respekt for seg selv
driver etterretningsaktivitet innen cyber, forklarer
Sundseth.
– Etableringen av Cyberforsvaret gjør at vi er
bedre rustet til å møte disse utfordringene, ifølge
Sundseth.
Søker svar. David Ferbrache fra det britiske for-
svarsdepartementet er ansvarlig for strategi, policy
og internasjonalt engasjement innen forsvarsrelaterte cyberanliggender.
– Cyber er et menneskeskapt domene i rask endring. Bruken av cyberangrep er økende, og statene
er nødt til å tenke på hvordan de skal forsvare seg
mot dem, forklarer Ferbrache.
Hvordan cyber vil påvirke Forsvarets framtidige
operasjoner, er vanskelig å konkretisere.
– Vi har ikke svarene, det er nettopp derfor studien på FFI er iverksatt. Det brukes åtte millioner
kroner på å gjennomføre studien, og vi har stor tro
på at resultatene vil bidra til å gi flere svar, sier
generalmajor Sundseth.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Flagget til topps for
veteranane våre
Mange knyter veteranar fyrst og fremst til andre
– Trues av andre stater
Foredragsholdere fra inn- og utland var
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
blitt veldig mye større etter disse årene, ikke bare
innad Nato, men også med andre partnernasjoner, forteller han.
Ny GIH innsatt
24. april var det oppstilling og sjefsskifte utenfor det nye ledelsesbygget
som Hæren snart skal ta i bruk i Rusta
leir. Generalmajor Rune Jakobsen
avløste Per Sverre Opedal som
generalinspektør for Hæren. Opedal
ble samtidig dekorert med Forsvarets
hederskors. Det var forsvarssjef Harald
Sunde som foresto sjefsskiftet.
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
European Military
Press Association
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
verdskrigen. Det er naturleg av fleire årsaker. Vi
markerer takksemda vår for innsatsen deira 8. mai som
er frigjeringsdagen og den nasjonale veterandagen. Det
var jo den dagen verdskrigen tok slutt i Noreg. Framleis
er nokre av veteranane frå den gongen i live. Vemorkveteranen Joachim Rønneberg er ein av dei, han vart
heidra under ei større tilstelling ved Vemork kraftstasjon på Rjukan tidlegare i år. No i slutten av april var
han æresgjest i det britiske parlamentet. Rønneberg er
den einaste som lever av dei som tok del i tungtvassaksjonen for 70 år sidan. Han fekk overrekt Union Jack,
det britiske flagget, for innsatsen under krigen. Her
heime er han tildelt Krigskorset med sverd, den fremste
dekorasjonen i landet.
Det finst likevel også langt yngre veteranar enn dei som
tok del i verdskrigen. Over 100 000 norske soldatar har
vore med i internasjonale operasjonar etter 1945. Den
nasjonale veterandagen er også deira dag. I år vil to
offiserar som har gjort teneste i Afghanistan, bli overrekte Krigskorset med sverd. Dekorasjonen vert tildelt
soldatar eller sivile som på ein særskilt framifrå måte
har utmerkt seg med personleg tapperheit eller under
leiing av avdelinga si i kamp.
Dei to som tek imot dekorasjonen av H. M. Kongen, er
løytnantane Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh
Stang. Dette er folk som til vanleg ikkje ynskjer å seie
noko offentleg. Difor er vi svært glade for at dei vil og
kan la seg intervjue i denne utgåva av F etter å ha fått
godkjenning til det av sjefane sine.
Utan omsyn til førebuingar og åtgjerder blir teneste i
internasjonale operasjonar aldri risikofrie. Det veit
ekteparet Thomas Nysted og Caroline Gundhus Nysted
mykje om. Etter at Thomas vart livstruande skadd i
Afghanistan for tre år sidan, kjempa han seg tilbake.
Etter ein tøff periode med vanskelege val har Thomas og
Caroline greidd å halde fram samlivet, noko som slett
ikkje var sjølvsagt. Dei fortel om røynslene sine her i
bladet, som i dette nummeret har mange artiklar om
veteranar. Forsvarssjefen og veteraninspektøren er
mellom dei som bidrar.
Også i serien om veteranar frå internasjonale operasjonar er vi komne til Afghanistan og legestudenten
Hanne Bygdevoll som var i Meymaneh Medical
Company i 2009-10. Ho fortel om sterke hendingar og
inntrykk.
Eg trur du som lesar òg kan få mange opplevingar og
inntrykk i dette bladet.
La oss heise flagget på 8. mai for veteranane våre – dei
unge og dei gamle. Det fortener dei for den innsatsen dei
har gjort.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Utan omsyn til førebuingar og åtgjerder
blir teneste i internasjonale operasjonar
aldri risikofrie»
20 år siden
■ Soldatene i den norske FN-bataljonen i Makedonia
fryktet at borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia skulle
spres sørover. Nesten daglig kunne de se serbiske
patruljer komme over på makedonsk side av grensen for å
skremme lokalbefolkningen.
■ Kaptein Svein Henriksen hadde ansvaret for å rydde
miner i et område av Afghanistan på størrelse med Norge.
Etter ti år med krig pågikk borgerkrig for fullt, og etter at
Sovjetunionen trakk seg ut av landet, lå det millioner av
livsfarlige miner rundt omkring i det krigsherjede landet.
50 år siden
■ Nye typer masseødeleggelsesvåpen førte til at Forsvarets
mikrobiologiske institutt ble opprettet i Norge. Instituttet ble
knyttet til Statens institutt for folkehelse og skulle ledes av
Arne Ødegård, som i statsråd ble utnevnt til overlege ved det
nye instituttet.
■ Bilmekanikerlinjen ved HYSVT hadde blitt en stor suksess.
Linjen var svært populær og hele 90 prosent av søkerne
måtte avvises. – Brorparten av elevene finner faktisk at
Forsvaret er et så brukbart arbeidssted at de fortsetter etter
de tre årene, kunne hovedinstruktør Ugelstad fortelle.
MAI 2013 9
dette skjer ›› mai
ledelsen
Kompetansen veteraner bærer på, er viktig å bringe videre til samfunnet.
■ MØTE OG SEMINAR
Veteraner og kompetanse
12-14/5: Prio-seminar om sivil motstand.
13-16/5: Militærkomiteen i Nato møtast i Brussel.
14/5: Norsk-amerikansk tryggingskonferanse
Washington.
14-15/5: Likestillingsseminar Lillehammer.
22/5: Prio-seminar om cyberspace og tryggleik.
23/5: Nobel-seminar om maktbalansen etter den
kalde krigen.
27-30/5: Velferdskonferanse Kristiansand.
28-30/5: Internasjonal veterankonferanse
i Stockholm.
29/5: Sivil-militær beredskapskonferanse
i Stavanger.
4/6: FFI-forum om bruk av simulering.
4-5/6: Miljøvernseminar Oscarsborg.
4-5/6: Forsvarsministermøte i Brussel.
5-6/6: NbF symposium, Holmenkollen Park Hotel.
Den 8. mai markeres frigjøringsdagen etter 2.
verdenskrig og vår nasjonale Veterandag. Denne
dagen hedrer vi våre veteraner for den innsats de
har gjort for Norge og for våre verdier, her hjemme,
men også ute i internasjonale operasjoner. Utdelingen av medaljer for spesielt tapre handlinger er
et viktig symbol på samfunnets takk. Videre er det
svært viktig at det også i tiden fremover holdes
fokus på all den kompetansen våre veteraner i sum
har bragt tilbake til Forsvaret og det norske
samfunn.
Etter 2. verdenskrig har over 100.000 nordmenn
■ KULTUR
8/5: Veteran- og frigjeringsdag.
9/5: Gla`dag med Garden i Skotselv.
11-19/5: Veterantur til Libanon.
25-26/5: Sjøforsvarets musikk i Bekkjarvik
og Austevoll.
30/5: Første promenadekonsert i
Trondheim/Levanger, Luftforsvarsmusikken.
30/5: Skøyen-kveld med Garden.
■ IDRETT
8/5: Sykkelritt Bæreia – Oslo.
11/5: Holmenkollstafett.
24-25/5: NROF-meisterskap i mangekamp Oslo.
■ ØVINGAR
11/5: Start Tiger Meet Midt-Noreg.
15/5: Katastrofeøving Porsanger.
21-24/5: Tyfon.
21-29/5: Joint Effort Jørstadmoen.
27/5: Start MES Troms.
27-31/5: Gemini Vestlandet.
3-7/6: Forsvarstrim 2.
3/6: Start Rein 2 i Troms.
3/6: Start Arctic Horn Bodø.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
6-8/5: Nato sin generalsekretær og Natos
råd i Noreg.
7/5: Høyring om Investeringspropen i Stortinget.
7-8/5: Statssekretæren og kronprinsparet på
Lockheed Martin i USA.
7/5: Stortingsdebatt om religiøse/politiske symbol
på Forsvaret sine uniformar.
13/5: Utdeling av miljøprisen.
21-25/5: Grenaderopptak Rena.
23/5: Avslutning Soldataksjonen.
23/5: Sjømilitære Samfunds vinaften i Bergen.
3/6: Statsråden vitjat Kongsberg-gruppa.
7/6: Haakonsvern firar 50 år.
10 MAI 2013
FOS GRENADER: Frå 21. til 30. mai er det felles opptak og seleksjon for Brigade Nord der også
HMKG og FKL/FAES deltar. FOTO: TORGEIR HAUGAARD
Viser seg verdig
Over 760 har søkt om å bli grenader i Brigade Nord, og 21. mai
startar ei ni dagar lang opptaksveke på Rena.
– I denne omgangen har vi 170 ledige
plassar, og vi reknar med at 350 møter til
opptak og seleksjon. På førehand har vi
gjort ei vurdering av søkjarane før dei vert
kalla inn, seier løytnant og opptakskoordinator Irene Eriksen. Fråsegner om
tenesta, helse, vandel og sivil utdanning er
noko av det vi vurderer. Alle må ha vore
gjennom førstegongsteneste før dei tiltrer
ved avdelinga 1.august 2013.
Treng 80. – Vi har mange kategoriar. Eg
kan nemne stilling for vognførar stridsvogn, skarpskyttar, ammunisjonssoldat,
artillerjeger, kommandoplassoldat, laseroperatør, geværsoldat, mekanikar, sanitetssoldat, stormingeniør og administrasjons-
NB:
assistent. Berre til Telemark bataljon treng
vi 80 nye soldatar, seier Eriksen.
I opptaksperioden skal kandidatane gjennom intervju, fysiske testar og ei feltøving.
Grunnløna er på oppunder 300
tusenlappar i året pluss øvingstillegg.
Aukar. Det er Telemark bataljon som gjen-
nomfører grenaderopptaket. Etter opptaksråd 30. mai vil søkjarane få melding om
kven som har kome gjennom nålauget med
start i ny jobb som verva soldat 1. august.
Talet på verva har auka trutt, og berre i Brig
N er det no i overkant av 700.
deltatt i oppunder 100 operasjoner i 40 ulike land.
Deltakelsen i disse operasjonene spenner fra
enkeltpersoner til store avdelinger, og fra ubevæpnede observatører til tungt oppsatte avdelinger. Noen operasjoner har kun hatt noen ukers
varighet, mens andre har vart i tiår. Disse operasjonene har ikke direkte påvirket hele vårt land
og folk slik annen verdenskrig gjorde, og derfor
kanskje gjort det vanskeligere for folk her hjemme
å forstå innsatsen til våre soldater.
Veteranene er en stor gruppe mennesker i alle
aldre som innehar unik kompetanse som må
komme til nytte både i og utenfor Forsvaret. Kompetansen handler om kunnskap, faglig innsikt og
ferdigheter, men det handler også om holdninger,
etikk og ledelse. Våre veteraner har gjennom tjeneste i konfliktområder i mange tiår og i mange
ulike deler av verden, kommet hjem med
erfaringer og kunnskap som handler om nettopp
dette. Samfunnets utfordring er å benytte seg av
denne unike livserfaringen og kunnskapen.
Gjennom konfliktløsning på alle nivåer, gjennom
samarbeid og løsningsorientert ledelse og ikke
minst gjennom en respekt for og forståelse av
kulturforskjeller, har våre soldater tilegnet seg
uvurderlig kompetanse. Denne kompetansen må
vi sette krefter inn på å få ta del i og utnytte til
felles beste. Samfunnet vårt utvikler seg i et høyt
tempo og har behov for mennesker med bred
kunnskap og evne til hurtig omstilling. Her er våre
veteraner best i klassen med sin erfaring og innsikt.
I år markerte vi at det er 70 år siden den
sagnomsuste Vemork aksjonen. «Operation
Gunnerside» er samtidig et godt eksempel på
hvordan dagens forsvar ivaretar erfaringene fra
datidens spesialsoldater ved at dagens spesialstyrker årlig gjennomfører en øvelse der de går i
fotsporene til heltene fra Vemork. 70 år etter, er
erfaringene og kompetansen som er videreført i
generasjoner fortsatt relevant og høyst levende.
Dette ser vi i utdanning og trening av våre spesialstyrker og offiserskorps, og vi kan følge linjen helt
ned til mentoreringen av CRU-styrkene i Afghanistan i dag.
Som forsvarssjef setter jeg svært stor pris på den
innsats veteranene legger ned, og har lagt ned gjennom mange år. Kompetansen dere bringer tilbake
til samfunnet, er unik. Dere var, er og forblir våre
soldater. Forsvaret vil videreføre sitt arbeid med å
sørge for at dere får anerkjennelse og at både dere
og den kunnskapen dere besitter blir ivaretatt på
en skikkelig måte.
Harald Sunde,
forsvarssjef
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
15. mai skal fregatten Fridtjof Nansen segle frå
Håkonsvern til Adenbukta for å stoppe piratar.
«Kompetansen handler om kunnskap,
faglig innsikt og ferdigheter»
få damene vart respekterte, men fekk
inga særhandsaming. No pakkar eg
kanskje litt meir inn det eg seier og
føler meg heller ikkje like militær
her på FLA som i hangaren på
Bardufoss, seier førstekonsulent
Oddveig Rørelv.
– Vi sit jo litt spreidde og i to etasjar
så det er mest i matpausen vi møtest.
Vi er jo revisorar som avstemmer
resultatet, vi er nærast ein kontrollarorganisasjon, fortel teamleiar Vivi
Lindstrøm. Den dagen F er til stades,
skal også ein 50-årsdag feirast med
kake.
– For ni–ti år sidan vart ikkje rekneskapen til Forsvaret godkjend mellom anna fordi det var feil på løn.
Gjett om vi fekk «pæs» – vi sa ofte
spøkefullt at vi jobba på Narvesen.
Men vi var eigentlig uskuldige skyteskiver, ler Skaugvoll.
– Ja, det var dårlig med opplæring,
og vi famla mykje i blinde, vi følte
oss rett og slett bortgløymde. Men
sidan har det berre gått oppover, skyt
Oddveig Rørelv inn.
– No får vi skryt av overordna, til
og med skatteetaten. Både Internrevisjonen og Riksrevisjonen kjem
innom, legg Bentzen til.
Men alt kan ikkje kontrollerast like
nøye, det er trass alt over 30 000 lønsslippar i månaden. Det må difor bli
stikkprøver og hovudpostar.
■ 14. og 15. mai er det likestillingskonferanse på Lillehammer med
undertittelen «Korleis redusere talet
på menn i Forsvaret?».
KVINNEAVDELINGA
JUBILANT-BÆRTER: FLA-gjengen samla til feiring av bursdagen til Wenche Georgsen (39) og Gina Gabrielsen (50) (foran).
kvinneprosenten, har Forsvarets lønsadministrajon (FLA) i Harstad vist seg som ei
skikkelig dameavdeling. Berre rekneskapsavdelinga i Bergen kjem i nærleiken av FLA sine 75,5
prosent, med 72,1 prosent kvinneleg tilsette ved
utgangen av 2012.
– Eg veit ikkje om vi kan skrive at menn vert
oppmoda til å søkje ledige stillingar, men vi er
samde om at blanda miljø er best og vil kanskje
preferere menn om søkjarar elles står likt, seier
FLA-sjefen – kommandørkaptein Geir Morten
Bentzen.
Populær. Det er 52 stillingar i FLA, delt på sju
team. Organisasjonen er kompetansesenter for løn
med tillegg, reiser og flytting; dei skal kontrollere,
rettleie og korrigere. FLA erstatta fem lokale lønsavdelingar og kan til hausten feire ti år.
– Vi var ti damer i den gamle lønsavdelinga i
Harstad. FLA er ein populær arbeidsplass, og
mange i byen blir overraska når dei får høyre at vi
er over 50 tilsette. Høgskolen i Harstad utdannar
mange økonomar, og der har vi profilert oss for
rekruttering dei siste to åra, seier førstekonsulent
Elisabeth Skaugvoll. Ho har mellom anna som
jobb å krevje tilbake for mykje utbetalt løn. Og
tenker med ein viss gru tilbake til starten då ho
saman med ein kollega tok turen til Bergen:
– Vi fekk mykje kjeft, men også det meste av
pengane. No er det lite feilbetalingar, og vi brukar
litt skjønn når vi avgjer krav om tilbakebetaling,
seier ho.
Eg føler meg ikkje like militær her som i hangaren på Bardufoss»
ODDVEIG RØRELV
12 MAI 2013
Ein milliard kroner passerer lønsavdelinga kvar månad. Det finst over
1 200 kodar for løn, og nesten 50
særavtalar.
– Vi held kurs for dei som steller
med løn i avdelingane, då unngår vi
mange feilposteringar. No er vi mest
spente på nye arbeidstidsreglar og
prosjekt 2814 med ny kontoplan,
slikt skapar ekstra spenning og
risiko, skyt Bentzen inn.
Pæs. Men attende til kvinneaspektet:
Blir det mykje skravling når så
mange damer jobbar saman?
– Nei, det tykkjer eg ikkje. Vi er
effektive sjølv om vi har eit fint
miljø. Då eg jobba i eit mannsdominert og røft miljø på Bardufoss,
kalla alle ein spade for ein spade. Vi
Forsvarets lønnsadministrasjon
Forsvarets regnskapsavdeling
Forsvarets sanitet
Forsvarets avdeling for
kultur og tradisjon
Forsvarets personelltjenester
Vernepliktsverket
Forsvarets høgskole
Forsvarets sikkerhetsavdling
Forsvarets mediesenter
Forsvarets forum
Etterretningstjenesten
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang Laila Bokhari, forsker
og forfatter
I søket på svar etter terrorhandlinger kan raske
konklusjoner få alvorlige konsekvenser.
Jakten på svar
16. april eksploderte to bomber ved mållinjen i Boston
maraton. Tre ble drept momentant, over 140 ble skadet – minst
17 av disse kritisk. Det er det største terrorangrepet på amerikansk jord siden 11. september 2001. Et terroranslag på et såkalt
«soft target», en menneskemasse, en folkefest og et idrettsarrangement. Deltakerne og tilskuerne kom fra hele verden,
angrepet kan derfor omtales som et angrep ikke bare på USA,
men på en hel verden, en livsstil og en idrett. En meningsløs og
grusom handling, uansett hvem som står bak.
Tiden etter et terrorangrep er ofte preget av panikk, usikkerhet
og informasjonsforvirring. Det er mye informasjon og ubekreftet
informasjon, og behovet for nyhetsstoff er enormt, presset er
stort på redaksjoner, journalister og etterforskere. Dette ser vi
etter enhver terrorhandling, uansett hvor den finner sted.
De første spørsmålene som oppstår, er alltid: Hvem gjorde
dette? Og hvorfor? Vi leter etter svar. Enkle og raske svar.
Forskningen kan hjelpe oss med å trekke opp noen svar på
trender. Vi kan sammenlikne handlingsmønstre, målutvelgelse,
taktikk og valg av våpen. Vi kan også antyde mulig motivasjon,
kan skissere opp et historiske kart over hendelser og på det
grunnlaget diskutere mulige scenarier.
Hvis vi vil.
Kvinnetoppen (tal i prosent)
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
I denne forsvarsavdelinga er tre av fire tilsette kvinner.
Medan resten av Forsvaret slit med å auke
akkurat nå
75
72
42
34
32
29
28
28
27
25
22
Av dei totalt 16966 tilsette i Forsvaret
(befal, verva og sivile) var 2805 kvinner i fjor. Det tilsvarer 16,5 prosent.
Om ein berre reknar dei som går i uniform (befal, verva og vernepliktige),
er prosentdelen ved årsskiftet 10,5
prosent. På sivil side er 33 prosent
damer, viser tala F har fått frå personellavdelinga i Forsvarsstaben.
Det er imidlertid mange fallgruver her. Varsomhet har derfor
blitt en gylden regel for mange av oss. Å bli trukket inn som
«ekspert» gjør at det du sier kan vektlegges på feil grunnlag.
Raske konklusjoner i en presset situasjon kan komme feil ut på
forsiden av en avis eller i et intervju som blir redigert.
Men samfunnet har krav på å få høre dine synspunkter og
vurderinger, får jeg ofte høre.
Har vi en plikt her? Muligens. Men i en situasjon hvor «ingen»
vet, og alt er uoversiktlig, er det muligens bedre og trekke seg tilbake og få oversikt på bakrommet og ikke i full offentlighet?
Vi skal være forsiktige med spekulasjoner og synsinger. Ikke bare
fordi vi kan ta så utrolig feil. Dette har skjedd de beste av oss.
Men også fordi våre vurderinger og spekulasjoner kan bli raske
uoverveide overskrifter som igjen kan oppfattes som
stigmatisering av enkelte grupper og igjen kan føre til
radikalisering. Både de etniske gruppene det gjelder, og motgruppene. Dette vet vi kan få alvorlige konsekvenser på lang sikt.
«Å bli trukket inn som «ekspert» gjør at det
du sier, kan vektlegges på feil grunnlag»
MAI 2013 13
"Kostnadene er de samme, men tallene er
annerledes."@AnneGreteSE forklarer prisøkningen
på F-35. #brennpunkt
Besøkt norske soldater i #Afghanistan. De trener
afghanske soldater og politi! Imponerende jobb
under krevende forhold #Forsvaret
Kan nok en gang bekrefte at gakkgakk uniformen
til sjøforsvaret drar. Igår kom selveste Aqua Lene
bort og sa at jeg var pen! #forsvaret
Forsvarsbygg - jeg vet ikke hvor jeg
skal begynne en gang. Men det vet
hvertfall ikke de.
Følge oss også på
@HEDDALANGEMYR
@ANNEGRETESE
@ELIASSANDOY
@SOFIELILLELIEN
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
tre kjappe
klipp
Norsk debattnivå
Att den explosiva relationen mellan Nordkorea
och omvärlden kan fortgå år efter år beror i hög
grad på Kina. Ett kollapsat Nordkorea skulle öppna för en stärkt amerikansk position i Asien vilket
är ett mardrömsscenario för den kinesiska
regimen.
Dronene
Jeg synes den språklige nivelleringen og frykten
for at språket ikke skal være folkelig nok har gått
på bekostning av presisjonsnivå og muligheter for
å nyansere, både skriftlig og muntlig.
Peter Bergen, leder for New America Foundations sikkerhetsprogram, tar til orde for et internasjonalt rammeverk for å regulere dronebruken. Hvis ikke kan utviklingen løpe helt løpsk. Den
skyter allerede stor fart.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Dagens Næringsliv
Kjell Dragnes, utenriksredaktør, i Aftenposten
Jan Hallenberg, profesor, Försvarshögskolan,
i Svenska Dagbladet
FOTO: BOBBI ZAPKA
Finland
På fyra minuter når en rysk markmålsrobot
Helsingfors från basen i Luga. Behöver vi ligga
sömnlösa för det? Nej, svarar ansvariga ministrar.
Hufvudstadsbladet, Helsingfors
Sverige
En allvarlig situation för Sverige, anser vice statsminister Jan Björklund (Folkpartiet). Ingen direkt
hot, menar försvarsminister Karin Enström
(Moderaterna). Svenska Dagbladets uppgifter om
Rysslands militära upprustning visar en tydlig
spicka inom alliansen i försvarsfrågan.
Tilbakeblikk
Verneplikt - I
Det burde være en selvfølge at gutter og jenter
har like rettigheter og plikter her i landet. Når det
ikke gjelder verneplikten, en av de tyngste oppgavene staten kan pålegge sine borgere, skyldes
det en anakronisme som lovgiverne må rette opp.
Lars Borgersrud, historiker, i minneord om Svein Blindheim
(1916-2013) i Klassekampen
Verpehøns
Opplysninger
Avgjørelsen i Høyesterett (om Treholt-opptakene)
kom samtidig med at det såkalte EOS-utvalget
rapporterte at Forsvaret ulovlig hadde samlet inn
opplysninger om flere journalister... Sistnevnte
sak har utviklet seg til det verre.
Norden
Nordiska rådet vill ha mera synlighet och en roll
också inom försvars- och säkerhetspolitiken. Då
måste man kunna diskutera geopolitik. (...) Nya
hot har lagts till de gamla, inte ersatt dem.
Beredskap handlar också om att vara rustad för
det mest överraskande och minst sannolika.
Stavanger Aftenblad på lederplass
Kulturen
Det finnes mye god kultur i det
norske Forsvaret. Dessverre finnes
det også en del subkulturer. Og det
er ikke alltid like lett å skille mellom de to. Det er også for å dyrke
frem den gode kulturen at det må
slås beinhardt ned på den dårlige.
Hufvudstadsbladet på lederplass
I dag
President Ronald Reagans vidløftige «Star Wars»planer for 30 år siden ble latterliggjort eller fordømt. I dag skal alle ha rakettforsvar.
Per Olav Ødegård, kommentator, i Verdens Gang
14 MAI 2013
Svein Blindheim vil bli husket som en usedvanlig
uredd og rakrygget offiser, en av de siste representantene for den militære Venstre-tradisjonen som førte fram til 1905.
Dagbladet på lederplass
Svenska Dagbladet
tall
FOTO: TORGEIR HAUGAARD
Korea
Harald Stanghelle, politisk redaktør, i Aftenposten
3
miljøsanerte fartøy ligg no ved kai i
Ramsund, og i løpet av året kan to
Hauk mtb-ar også komme på plass.
Dermed har Ramsund fem fartøy som kan
vere mål for det nye sjømålsmissilet NSM.
– Ein av Haukane skal no utstyrast med
motor for å kunne verte fjernstyrt, men
båten vil nok ikkje få den gamle toppfarta
– langt ifrå, seier kommandørkaptein Geir
Johnsen i Flo maritime kapasitetar.
Før påske blei den gamle fregatten
Bergen slept til kai (biletet). Frå før er
Ægir og Trondheim miljøsanerte. Tette
skott og tankar skal hindre målfartøya i å
søkke.
20
millionar kubikkmeter fjell står i fare
for å rase ut i Lyngenfjorden, og det er
bakteppet for den sivil-militære øvinga
Barents Rescue til hausten. Nordnesfjellet rører
seg fire-fem centimeter i året, og det er laga
kriseplanar med tanke på ei inntil 45 meter høg
flodbølgje som vil råke kommunesenteret
Lyngseidet.
– Fleire tusen sivile og militære vil delta i øvinga
17-19. september. Dei kjem hovudsakleg frå Noreg,
men også Sverige, Finland og Russland er med.
Forutan eit fjellskred vil øvinga også omfatte ein
tunnelbrann og masseskade på ein ungdomsleir,
fortel øvingsleiar Tor Honningsvåg i Direktoratet
for samfunnstryggleik og beredskap.
Førebels er det
på testestadiet,
men det er på
tide å vekkje ein
gamal matklassikar til live. Det
kan me få til ved
å byggje opp forståing og kunnskap om hønsekjøttet. Det er ein
vesentleg skilnad
mellom kyllingog hønsekjøtt, mellom anna lengre koketid og
betre smak. Økologiske verpehøns må framsnakkast i staden for å bruke pengar på å destruere
mat som har høg kvalitet.
Pål Stenberg,
orlogskaptein og ansvarleg for økosatsinga i Forsvaret,
til Nationen
80
prosent ynskjer ikkje å snakke med
lege, og det betyr mykje tid spart i
forhold til å la alle på innrykk vitje
legen. Så heretter blir berre dei med nyoppdaga
medisinske problem etter sesjon sende innom
legen på innrykksdagen.
Det var på rekruttinntaket på Sessvoll sist
sommar at Forsvarets sanitet gjorde ein
gruppetest på behov for legeundersøking. Han
viste at dimisjonsprosenten var den same for dei
som vitja legen og dei som droppa legen – også i
vekene etterpå. Operasjon Gerbera konkluderte
med at friviljug legeundersøking ved innrykk kan
spare ressursar utan at det går ut over kvalitet og
tryggleik.
Navn: Geir Olav Kjøsnes (57)
Stilling: Brigader og sjef Vernepliktsverket
(VPV)
Aktuell: Kjønnsnøytral verneplikt
Fleire jenter
– Treng VPV mykje tid for å førebu
innkalling av alle jenter?
– Nei, slik vi ser det, skal vi ikkje trenge
stor omlegging. Vi kallar jo alle unge inn
til sesjon i dag, så på ein måte vil plikta
gjere jobben enklare. Vi skal finne dei
beste kvinner også av dei drygt 60 000
ungdommane i kvart årskull.
– Blir omfanget av frammøtet til
sesjon større?
– Nei, det vil avhenge av kor mange som
trengst til teneste. Og det talet vil neppe
endre seg mykje, det blir berre fleire å
velje mellom.
– Kven vel ut den einskilde soldaten?
– Vi skriv ut – ut frå kriteria som den
einskilde forsvarsgreina har fastsett – vi
skal rett og slett skaffe dei beste ut frå
kva avdelingane krev. Og det vil nok vere
ute i avdelingane at behovet for fysisk
tilrettelegging er størst, eg tenkjer på
kaserne og utrusting. Men eg tør ikkje
spå korleis utviklinga kan bli. Krava til
fysikk er overkommelege for begge
kjønn, men det vert jo stilt høgare krav
til ein jeger enn eit forsyningsmenneske.
Men vi skal oppfylle målet om minimum
20 prosent jenter når ein kjønnsnøytral
vernepliktslov trer i kraft, kanskje i 2015.
TORBJØRN LØVLAND
MAI 2013 15
fotoikoner
Berømte krigsbilder og deres opphav
Tittel: «Den ekte Bond-piken»
fra Operation Mincemeat.
I juli 1943 planla de allierte å invadere
Sør-Europa fra Nord-Afrika.
Sicilia var det mest sannsynlige landingsstedet, og tyskerne
hadde forberedt seg godt med store styrker på øya.
I en strengt hemmelig liten avdeling av MI5 – den britiske
utenlandsetterretningen planla to offiserer, Ewen Montagu
og Charles Cholmondeley, en operasjon for å gi tyskerne
inntrykk av at invasjonen ville komme i Hellas og på
Sardinia. Planen kom etter en idé som Cholmondeley fikk
av Ian Fleming allerede i 1939. En død person, kledd opp
som britisk offiser med kurerpost, ble skylt i land på spanskekysten i et område der tyskerne hadde en særdeles aktiv
hemmelig agent. Kureren hadde lenket en veske til uniformsbeltet med høyt klassifiserte dokumenter om den
planlagte invasjonen som var ment for general Alexander
i Tunis.
Som antatt klarte den tyske agenten å få kopiert disse
dokumentene før spanske myndigheter overleverte
offiseren og dokumentene til britiske diplomater. Den døde
britiske offiseren, som ble sluppet ut fra en undervannsbåt
ved spanskekysten, var slett ikke en ekte offiser, men en
ulykkelig alkoholisert waliser som hadde begått selvmord –
og som Montagu og Cholmondeley meget nøye hadde skapt
en dekkhistorie for. Han var utstyrt med en rekke private
papirer, blant annet dette bildet av sin «kjæreste» samt
brev fra både henne og offiserens far og en regning for
nyinnkjøpte forlovelsesringer.
Tyskerne bet på kroken. Alt rundt den oppkonstruerte
kaptein Bill Martin virket reelt.
For å finne en troverdig kjæreste til kaptein Martin lette
Montagu blant sekretærene i MI5. Valget falt på den vakre
19 år gamle Jean Leslie som i operasjonen fikk dekknavnet
«Pam». Hennes identitet var hemmelig helt frem til 1996 da
en serie avisartikler om menneskene bak operasjonen ble
publisert. Allerede på 1950-tallet var operasjonen blitt til
en film med tittelen «The man who never was» .
Tyskerne flyttet blant annet en hel panserdivisjon til
Hellas og ga en forsterking av styrker på Sardinia og i
Peloppones høyeste prioritet.
Da topp hemmelige allierte autentiske dokumenter
senere kom på avveie og ble funnet av tyskerne, ble det
tatt for å være falske dokumenter. Nå hadde de lært –
trodde de.
Tekst: ARNE FLAATEN
16 MAI 2013
Jean Leslie ved Themsen i 1942 fotografert av Grenadier Guardsman Tony.
Copyright: The National Archives UK. Kilder: the Telegraph, NY times, Wikipedia
MAI 2013 17
aktuelt
■ 8. mai mottar to
Krigskorset med sverd.
I F forteller for første
gang løytnantene Lars
Kristian Lauritzen og
Kristian Bergh Stang om
deres tid i Afghanistan.
Spesialsoldaten
Lars Kristian Lauritzens karriere som spesialjeger
startet med et sterkt ønske om å hoppe i fallskjerm.
– Det er egentlig helt tilfeldig at jeg
havnet i spesialstyrkemiljøet. Jeg gikk rekruttskole på Sessvollmoen da instruktører fra
Hærens jegerskole dukket opp. De spurte om
det var noen som ville bli fallskjermjeger. Jeg
visste lite om tjenesten annet enn at de hoppet
fallskjerm, og det var noe jeg hadde hatt lyst til
lenge. Nå hadde jeg muligheten. Jeg rakte derfor
hånden i været og meldte meg klar til opptak.
To måneder senere lå jeg og mine nye kompiser
ute på Trandum og gliste etter å ha gjennomført
våre første hopp, forteller løytnant Lars
Lauritzen (42).
Elverum. Valget av studiested var ikke tilfeldig.
For i bakhodet lurte tanken om å verve seg som
spesialjeger. Etter å ha fullført opptaket i 1999
har han blitt værende ved avdelingen.
– FSK (Forsvarets spesialkommando) er en
utrolig givende og variert arbeidsplass med
engasjerte kollegaer. Motivasjonen som har
ligget i bunnen alle disse årene, er nok avdelingens stående oppdrag. Jeg liker rotasjonsordningen vi har internt mellom skvadronene med
tanke på nasjonal beredskap og deltakelse i
internasjonale operasjoner. Jeg ønsker å være i
aktiv tjeneste så lenge jeg får lov og har noe å
bidra med.
Veteran. Førstegangstjenesten som fallskjerm-
jeger i 1991 ble hans første møte med spesialstyrkene. Tjueto år senere sitter han ved et
kafebord i Oslo som veteran med mange utenlandsoppdrag bak seg. For noen uker siden ble
det klart at han mottar Krigskorset med sverd 8.
mai for å ha utvist fremragende tapperhet og
mot under kamp i Afghanistan i 2007.
– Jeg er utrolig stolt og ydmyk over å motta
denne utmerkelsen. Samtidig er jeg litt ukomfortabel med oppmerksomheten det medfører.
Men jeg ser dette som en anerkjennelse av den
jobben vi som avdeling har gjort i Afghanistan,
sier Lauritzen.
Spesialjeger. Etter førstegangstjenesten tjenes-
tegjorde han til sammen tre år i Libanon og Bosnia. Deretter begynte han på sykepleierskolen i
18 MAI 2013
Utvikling. Siden tidlig på 2000-tallet har FSK
gått gjennom en rivende utvikling. På få år har
de vokst fra en skoleavdeling og nasjonal
kontraterrorstyrke til en fullskala spesialstyrke med internasjonale kapasiteter. Over ti
år i Afghanistan har satt sine spor. Og
Lauritzen har sett disse forandringene på nært
hold.
– Jeg kom inn i FSK på et riktig tidspunkt i
forhold til oppdrag i utlandet. Det har vært
utrolig spennende å få være med på denne
utviklingen. Siden 2007 har en av primæroppgavene til avdelingen vært opptrening av den
afghanske spesialenheten Crisis Response Unit.
Dette er en innsatstyrke som har vært med å
avverge flere terroraksjoner og bekjempet opprørsgrupper i hovedstaden.
Variasjon. Lauritzen har deltatt i et bredt
spekter av operasjoner i Afghanistan hvor hver
kontingent har hatt sitt særpreg. Han forteller
at FSK i løpet av disse årene har gjennomført
oppdrag innenfor de typiske grunnpilarene hos
en spesialstyrke. Dette innebærer spesiell
rekognosering, offensive aksjoner og militær
assistanse. Oppdragene har variert fra høyrisiko
arrestasjoner til å gi medisinsk hjelp.
– Vi var ute i en landsby ikke så langt fra
grensen til Pakistan i 2005. Ei jente hadde alvorlige komplikasjoner i forbindelse med fødselen.
Vår medic fikk instruksjoner via satelittelefon
fra en jordmor i Norge. Fødselen var vanskelig,
men alt gikk bra med den unge moren og
hennes nyfødte sønn. Så spørs det da om guttungen blir en trivelig kar, sier Lauritzen med
glimt i øyet.
Spent. Nå har troppen han tilhører reist for å
fortsette opptreningen av spesialpolitiet i
Kabul. Dette er første gang de reiser uten
Lauritzen som blir hjemme på grunn av permisjon. Det er en ny situasjon for han, og det blir
ikke bare lett.
– Jeg kommer til å følge godt med og vil nok
være ekstra spent og litt nervøs. Oppdragene vi
løser i Kabul, er slett ikke ufarlige. Og det er
ofte når alt virker stille og rolig, at uønskede
hendelser skjer.
Tsunami. At uønskede hendelser oftest skjer
I SIVIL: Lars Lauritzen (42) forteller at han ønsker å
være i aktiv tjeneste så lenge han har noe å bidra med.
aktuelt ›› 8. mai
I AFGHANISTAN. FSK har gjennomført uttalige operasjoner i Afghanistan – og Lars Lauritzen har vært med på mange – her etter fullført oppdrag utenfor
Kabul i grålysningen 2007. (FOTO: FSK)
når man minst venter det, fikk han oppleve til
gangs for noen år tilbake. Plutselig befant han
seg i en situasjon som holdt på å ta livet av
ham.
– Jeg var på ferie i Thailand. Tidlig på morgenen lå jeg og slumret i senga. En kompis står
utenfor bungalowen og gjesper mot sola.
Plutselig hører jeg han rope: LARS – LØP!
På et brøkdelssekund er Lauritzen ute av døra
og springer for livet. Bakfra høres det ut som ti
godstog kommer rasende. Tsunamien knuser
alt til pinneved før den slår ham til bakken.
– Jeg kan nok takke mye av militærtreningen
for at jeg overlevde. Dette var en periode hvor
jeg blant annet dykket og klatret mye i avdelingen. Jeg handlet på rent instinkt, samtidig
som jeg var utrolig heldig, forteller han.
Hardt arbeid. Erfaringen fra Thailand er også
overførbar til Afghanistan, mener han. Uover-
siktelige og vanskelige situasjoner skjer ofte
når man minst venter det. Da må de riktige
håndgrepene utføres instinktivt.
– Basisferdigheter som skyting, CQB (Close
Quarter Battle red. anm) og fysisk yteevne
danner grunnmuren for løsning av oppdragene.
God militær drill og terping på detaljer er
utrolig viktig for hvordan man reagerer i
kritiske situasjoner. Det er altså ingen snarveier
eller annet hokus-pokus som gjør at
spesialsoldater presterer. Det er grunnleggende
hardt arbeid og trening, konstaterer han.
Privilegert. Når Krigskorset med sverd festes på
uniformen 8. mai, blir Lars Lauritzen del av en
eksklusiv gruppe. Selv har han møtt flere av
heltene fra annen verdenskrig. Blant annet
Joachim Rønneberg.
– Jeg setter stor pris på å høre historiene fra de
gamle gutta i Linge og Commandos. Jeg kjenner
igjen den samme viljestyrken og gløden som
også kjennetegner dagens spesialjegere, sier
han.
Lauritzen trekker fram det gode miljøet som
den viktigste grunnen til at han har blitt værende i FSK i så mange år.
– Innad i troppen har vi mange ulike personligheter med forskjellig bakgrunn. Vi har
vestkantgutten fra Bærum på den ene siden og
småviltjegeren fra Snåsa på den andre. Og alt
imellom. I vår jobb tror jeg det er viktig med en
god blanding av mennesker med tanke på både
alder og livserfaring. Jeg føler meg privilegert
som får jobbe i en slik avdeling, sier han.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
«Oppdragene vi løser i Kabul, er slett ikke ufarlige»
20 MAI 2013
HEDRES. Løytnant Kristian Bergh Stang (35) fungerte som PRT-sjefens utstrakte arm i Faryab. 8.mai blir han tildelt Krigskorset med sverd.
FOTO: FORSVARET
Budbringeren
Løytnant Kristian Bergh Stang mener han er heldig som fikk gjøre
noe meningsfylt i Afghanistan.
8. mai mottar han Krigskorset med sverd av
Kongen.
– Jeg tror ikke det har sunket helt inn ennå. Det
føles litt merkelig, samtidig som det er en stor
ære. Først og fremst er det en stor anerkjennelse
for arbeidet jeg gjorde sammen med teamet mitt
i PRT (Provincial Reconstruction Team), mener
Stang.
Som major og sjef for et MOT-lag (Military
Observation Team) hadde Stang ansvar for å
samle inn informasjon om situasjonen i området
i Faryab der PRT opererte. Dette ble blant brukt
til å støtte lokalbefolkningen, sikkerhetsstyrkene og de humanitære organisasjonene i landet.
Til det var han helt avhengig av dyktige kolleger.
– Jeg tar i mot utmerkelsen på egne vegne og
på vegne av alle gutta i teamet, sier Stang. Han
ikke er så glad i oppmerksomhet, men vil gjerne
framheve lagets innsats.
– Man blir ikke en annen person av å få en slik
utmerkelse, men jeg er stolt over det teamet mitt
og jeg fikk til, forklarer løytnanten.
Krevende. 2008 var et år da mye endret seg på
kort tid i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen ble
etter hvert svært vanskelig. Mange vurderinger
måtte tas.
– Det er den mest spesielle kontingenten jeg
har vært med på, utfordringene sto i kø, forteller
Stang, som har tjenestegjort tre ganger i landet.
MAI 2013 21
livet
aktuelt ›› 8. mai
Robert Mood
om: Veteraner
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
FOTO: FORSVARET
■ Generalmajor og sjef for Forsvarets veterantjeneste
Veteranmennesket
Har kjent på klumpen i magen foran vanskelige oppdrag.
Hørte pulsen i ørene når kritiske valg måtte tas.
Innså at å «ta ut mål» betyr å drepe mennesker.
Fryktet konsekvensen av egen ildgivning.
Jublet uhemmet over å lykkes.
Fryktet å svikte kameratene mer enn å miste eget liv.
Utsatte familien for stor belastning.
Respekterer andre kulturer.
Vet at religion i seg selv ikke er problemet.
Innser at man ikke kan forvente ubetinget støtte når det gjøres feil.
Fortjener alles anerkjennelse og samfunnets særskilte støtte!
Veteranmennesket har med andre ord gjort en veldig spesiell jobb og har
unik praktisk erfaring fra krevende oppdrag under tidspress.
Som menneske, soldat og veteran er det intet som gjør meg mer stolt enn
å se den soldatprofesjonen og det lederskapet som utøves i Forsvarets
skarpeste avdelinger: Vinnerkultur er definert som å løse oppdrag med
minimum tap av liv på alle sider.
Selv om både internasjonale operasjoner og krig har hatt – og vil ha – en
pris, har ingen jeg har møtt, angret. Alle ville reist ut igjen! Sammenlignet
med det intense kameratskapet, mestringsfølelsen, teamtilfredsstillelsen og
spenningen ute gir den trivielle overflodstilsværelsen som enkeltindivid
her hjemme fort mindre mening.
Før vi har trukket oss ut av Afghanistan, vil vi antagelig ha rundt 10 000
veteraner med erfaring fra det sentralasiatiske landet. Mange av dem med
krigserfaring som overgår det meste nordmenn har vært med på. Uansett
målestokk og ståsted har disse soldatene løst pålagte oppdrag på en flott
måte. Samfunnets utfordring er å sørge for at soldatenes innsats ikke
knyttes til en eventuelt negativ utvikling i Afghanistan, da har vi feilet.
ANNEN VIRKELIGHET. Erfaringene fra Afghanistan setter ting i perspektiv her hjemme, mener Kristian Bergh Stang.
– Jeg synes vi taklet det på en god måte ut ifra
de ressursene vi hadde til rådighet. Vi opplevde
støtte og aksept fra lokalbefolkningen, noe som
var helt avgjørende. Uten tilliten kunne vi bare
pakket sakene våre og dratt, fastslår han.
April 2013. Fem år senere er Stang for lengst til-
bake i gamlelandet. En helt vanlig torsdagskveld
ringer telefonen i ti-tiden. Forsvarsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen på tråden. Som har
en hyggelig nyhet å dele.
– Først trodde jeg det var en spøk fra kollegene
mine, men jeg skjønte fort at det var henne siden
jeg kjente igjen stemmen. For tre år siden fikk jeg
vite at jeg var innstilt. Men siden jeg ikke hørte
noe, tenkte jeg ikke mer over det før forsvarsministeren ringte, forteller Stang.
Han blir tildelt Krigskorset med sverd «for å ha
utvist særlig fremragende mot og ledelse under
kamphandlinger i 2008», ifølge deler av
begrunnelsen.
– Det er vanskelig å beskrive eget lederskap,
men jeg registrerer at folk trives med meg som
leder. Jeg føler ikke at jeg har vært spesielt modig
i forhold til andre. Det er lett å være leder for
disse gutta, det er hos dem min styrke ligger, forteller Stang.
En sjef må skape entusiasme for oppgaver og
utfordringer, selv om ikke alt er like gøy, ifølge
Stangs lederfilosofi. Da er det viktig med humor.
– Man må gå for gull uansett oppgave. I tillegg
må en sjef bry seg, ha stor grad av empati, forklarer han.
I ekstreme situasjoner må de beholde roen.
– Som i resten av Forsvaret handler det om forberedelser, trening og fokus på detaljer. Du må
gjøre ditt aller beste og godta at arbeidsforholdene ikke alltid er ideelle, forklarer han.
Privilegert. At Stang endte opp med en karriere i
Forsvaret, var ganske tilfeldig. Etter gjennomført
førstegangstjeneste tenkte han at befalsutdanning kunne være kjekt å ha. Befalsskolen for
infanteriet i Nord-Norge fulgte, deretter ti år i
Etterretningsbataljonen. Oppdragene i Afghanistan har gitt han mange faglige utfordringer.
– Jeg føler meg privilegert som har fått bidra i
Norges engasjement i Afghanistan, og jeg håper
vår innsats har vært med på å gjøre hverdagen
enklere for menneskene der, sier Stang.
■ Norges fremste dekorasjon kan tildeles
norske og utenlandske militære og sivile,
som under krig eller væpnet konflikt på en
særlig fremragende måte har utmerket seg
med personlig tapperhet eller ved ledelse
av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling
under kamp. Kongen i Statsråd besluttet
26. juni 2009 å gjeninnføre tildelingen.
Kilde: Forsvaret.no
«Jeg føler meg privilegert som har fått bidra i Norges engasjement i Afghanistan»
22 MAI 2013
Veteraner fra internasjonale operasjoner utgjør om lag en tredjedel av Forsvarets ansatte og sitter i mange nøkkelstillinger både offentlig og privat.
De er ryggraden i Forsvaret og en betydelig bærer av kompetanse i
samfunnet for øvrig. Veteranene er årsaken til at regjeringen trygt kan
plukke fra en variert verktøykasse i visshet om at alle aktuelle oppdrag vil
bli løst på en god måte, både operativt og etisk. Regjeringen kan være trygg
på at når vi blir overrasket her hjemme, fysisk så vel som indirekte, er Forsvaret bedre forberedt enn de ellers ville vært.
Alle veteraner jeg har møtt – og det er ganske mange – er vant til at lista
legges høyt. De er lojale og leverer kvalitet. Våre veteraner er også
reflekterte kvinner og menn, noe som kommer tydelig frem i bøkene som
er skrevet av og om veteraner de siste årene.
Forsvaret må bruke veteranenes kunnskap og erfaring for det den er verdt –
uten at vi bruker dem opp.
Veteranmennesket leverer på våre vegne og fortjener vår anerkjennelse.
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
«Selv om både internasjonale operasjoner og krig har hatt – og vil ha – en pris,
har ingen jeg har møtt angret»
MAI 2013 23
STYRKE. Thomas Nysted og
Caroline Gundhus Nysted fikk en
uvanlig start på livet sammen.
aktuelt
Veien tilbake
Livet tok en brå vending for Thomas og Caroline
da han ble livstruende skadet i Afghanistan i 2010. I dag holder
ekteparet foredrag om erfaringene sine.
– Det handler om å klare seg som par når man
blir kastet inn i en alvorlig situasjon. Man må hele
tiden ta bevisste valg. Vi kunne tatt den lette
utveien og gått fra hverandre. Det ville vært enklest for begge, forteller Caroline Gundhus Nysted.
– Foredragene handler egentlig ikke om hendelsen i Afghanistan, men om det å reise seg igjen. Å
komme gjennom noe sammen. Afghanistan er
kun settingen, det kunne like gjerne vært en bilulykke i Røa-krysset, forklarer Thomas Nysted.
Bakholdet. Vi befinner oss på Klækken hotell
utenfor Hønefoss. Ekteparet Nysted holder jevnlig
foredrag for både militære og sivile aktører. I dag er
de invitert til en konferanse for sykepleiere ved
Drammen sykehus. De forteller historiene sine
etter tur.
– Jeg jobbet som eksplosivrydder (EOD-operatør)
i Meymaneh. 2. mai 2010 drar vi ut med fire Ivecokjøretøy og noen firehjulinger på et oppdrag,
begynner Thomas.
Laget hans befinner seg nede i det uttørkete
elveleiet Wadi Tutak da de blir utsatt for bakholdsangrep av Taliban. De er fanget i elveleiet, en flere
timer lang kamp er i gang. Mens Thomas prøver å
hjelpe en kamerat som er blitt skutt, blir han selv
truffet. Kula går gjennom ryggen og ut av brystet. I
tillegg treffer en rikosjett det ene benet hans. Det
føles som å få et glødende grillspyd stukket i
ryggen.
24 MAI 2013
Besatt og usikker. Hjemme i Oslo venter Caroline. De hadde blitt kjærester ni måneder før
Thomas reiste ut.
– Jeg kjente ingen som hadde vært verken i
militæret eller i utenlandsoppdrag, så jeg visste
ikke så mye om hva det innebar. Thomas og jeg
snakket veldig lite om det før han dro, vi var
mest opptatt av å være forelsket, forteller hun.
Men da hun begynner å lese om alle de farlige
hendelsene i Afghanistan i media, går alvoret
opp for henne. Snart er hun besatt av å få med
seg absolutt alt av nyheter fra landet. Livet
dreier seg om de få telefonene fra Thomas. Så
kommer nyheten hun frykter mest av alt:
Thomas er svært kritisk skadet i Afghanistan,
det er ikke sikkert han vil overleve.
Ny kamp. – Det har vært tøft. Soldatene er trent
opp på forhånd, mens de som sitter igjen, ikke
er profesjonelle pårørende. Vi vet ikke hva som
skjer, og det er ikke gitt hva man er rustet til å
gjennomgå, sier Caroline.
Thomas kjemper seg tilbake til livet etter
flere uker i koma og mange kompliserte operasjoner. Utallige flere venter. På en rekke sykehus og rehabiliteringssentre begynner en ny og
annerledes hverdag for paret.
– Det er utrolig at vi har klart det. Vi tok en
serie med harde valg og har måttet slåss for å
være sammen. Det har krevd mye av begge to,
vi måtte lære å leve sammen igjen, forteller
Thomas.
– I dag har vi fått stablet oss på bena, men
fortsatt er det mye som gjenstår, legger
Caroline til.
Felles målsettinger er viktig, å inkludere
hverandre i sine egne mål. I 2012 deltok de
begge i et 85 kilometer langt sykkelritt i Tyskland for skadde veteraner, noe som krevde en
god del trening på forhånd.
Tilbake i jobb begynner Thomas å holde
erfaringsbrifer for Forsvaret om det han har
vært i gjennom. Slik oppstår ideen om et
foredrag som belyser både soldatens og den
pårørendes opplevelser.
– Jeg så at det var et informasjonsbehov. Da
jeg ble bedt om å holde et foredrag for RVTS
(Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging), ble Caroline
med, forklarer han.
De begynner å holde foredrag sammen for
ulike aktører, blant annet leger, psykologer,
sykepleiere og elever ved videregående skole.
For å få en struktur på de etter hvert etterspurte foredragene etablerer de nettstedet
Amorfati.no. «Amor fati» betyr «elsk din
skjebne» på latin.
Meningsfylt. – Vi er nødt til å sile ut og sier nei
til nysgjerrige mennesker. Vi ønsker å være en
aktuelt ›› erfaringer
OPPREIST. Thomas Nysted forteller om dagen da han holdt på å mistet livet og tiden etterpå.
samfunnsnytte, en ressurs, for eksempel overfor sykepleiere som gjør en så viktig jobb, sier
Thomas.
– Det er utrolig givende å holde foredrag. Det
er gøy å se at det engasjerer, at det vekker
publikums interesse. Det ligger litt terapifunksjon i det også, synes Caroline.
– Men det kommer litt an på dagsformen
hvor mye jeg forteller. Avisutklippene fra
hendelsen vekker sterke minner. Alt er ikke
helt bearbeidet ennå, og det blir det kanskje
aldri.
26 MAI 2013
Tilbakemeldingene og spørsmålene er som
regel mange.
– Temaet vi snakker om, er nok litt tabulagt.
Noen er kanskje redd for å stille spørsmål, men
det finnes ingen dumme spørsmål til temaene
vi berører i foredragene våre, fastslår Thomas.
Lærerikt. Selv om bakteppet er alvorlig, for-
midler de begge med en liten porsjon humor. I
det ene øyeblikket er tilhørerne beveget, i det
neste kan de slippe løs en liten latter. Sigrid
Hellum og Lisa-Beth Haugan er anestesi-
SJOKK. Disse nyhetene møtte Caroline Gundhus Nysted hjemme i Norge. På båren ligger Thomas.
sykepleiere ved Drammen sykehus. De synes
foredragene var både sterke og interessante.
– Det er alltid nyttig å høre pasientenes opplevelse. I en akuttsituasjon der det virkelig stormer
må vi beholde roen. Thomas husket en del fra
intensivavdelingen på Ullevål sykehus. Da er det
viktig å tenke på hvordan vi formulerer oss,
forklarer de.
– Samtidig ble vi minnet på hvor viktig det er å
være tilstede for de pårørende oppi det hele. Også
de trenger oppfølging her og nå. Det var spennende å høre begges versjon, legger Hellum til.
Et vanlig liv. – Det er fint å kunne være til nytte.
Foredragene er interessante nå, men i framtiden
er det kanskje andre caser som mer aktuelle. Da
gir vi oss, sier Thomas.
Å holde foredrag er kun noe de gjør ved siden
av jobb og studier. Caroline holder på med en
mastergrad i familieterapi ved Diakonhjemmet
Høgskole, mens Thomas tar en bachelor i fredog konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole. Han
lønnes av Forsvaret som sivil student på lik linje
med studenter som går på studier der Forsvaret
har kvoteplasser. Nå er han hundre prosent
friskmeldt og omskolerer seg til videre jobb i Forsvarets veterantjeneste. Utdanningen betales av
Forsvaret. Tidligere hobbyer som dykking, frikjøring og klatring måtte han slutte med på
grunn av skuddskadene. I dag er det golf og langrenn som gjelder. God ryggdekning fra kone og
familie har hjulpet han enormt.
– Det er lett å legge seg ned å gi opp, tror
Thomas.
– Det å komme tilbake i arbeid har alt å si!
Caroline mener prosessen også har vært
givende.
– Jeg er glad jeg har vært gjennom alt dette.
Før trodde jeg at jeg var en person som ikke
tålte så mye. Nå vet jeg hvor sterk jeg er og
hvor sterke vi kan være sammen.
Foto: ARNE FLAATEN
« Vi tok en serie med harde valg
og har måttet sloss for å være sammen»
«Avisutklippene fra hendelsen vekker sterke minner.
Alt er ikke helt bearbeidet ennå, og det blir det kanskje aldri.»
THOMAS NYSTED
CAROLINE GUNDHUS NYSTED
MAI 2013 27
PROGRAM FOR 8. MAI – FRIGJØRINGS
OSLO
08:00 Flaggheis på Akershus
festning (AK).
09:15 Kransenedleggelse
på Retterstedet.
10:00 H.M. Kongen ankommer
Nasjonalmonumentet.
10:05 Overflyvning.
10:10 Kransenedleggelse ved
Nasjonalmonumentet av
H.M. Kongen.
10:15 Statsministeren taler.
10:25 NATOs generalsekretær taler.
10:35 Soldatens tale.
10:45 Medaljeseremoni.
12:00 Salutt fra AK.
12:30 Åpent skip i Oslo havn.
13:00 Åpen dag på Akershus
festning.
14:00 Feltgudstjeneste på AK.
Krigsseilermonumentet på
Bygdøynes.
15:00 Kransenedleggelse i minnelunden på AK. Alle seks
monumenter og Max Manusstatuen bekranses.
16:30 Drilloppvisning på
festningsplassen.
17:00 Oppvisning med bombehunder på festningsplassen.
19:00 Tale ved Karpedammen.
19:10 Konsert ved Karpedammen.
BARDUFOSS
Se program på forsvaret.no.
BERGEN/
BERGEN KOMMUNE
Kommandanten på Bergenhus festning og ordfører i Bergen inviterer
veteraner og alle andre til å delta på
markeringene.
Hovedmarkeringer.
10:00 Solheim æreskirkegård.
Tale og kransenedleggelse av
kommandanten for Bergenhus festning.
Tale og kransenedleggelse av
ordfører i Bergen kommune.
Kirkens fredsbønn ved
sjøforsvarspresten.
Fane og flaggborg
Æresgarde fra Haakonsvern
orlogsstasjon og musikk av
Forsvarets musikkorps Vestlandet.
12:00 Salutt fra Bergenhus festning
28 MAI 2013
13:30 Kronstad hovedgård.
Seremoni i regi av Stiftelsen
Kronstad hovedgård.
Ordfører i Bergen kommune
inviterer veteraner og pårørende til lunsj.
19:30 Frigjøringskonsert i Bergen
domkirke.
Markeringer i samarbeid mellom
kommandanten og veteranforeningene.
08:15 Bergenhus festning: Kransenedleggelse på Kongestatuen.
08:30 Koengen: Kransenedleggelse
på Veteranmonumentet av
lederen i NVIO Bergen.
09:00 Gravdal: Kransenedleggelse
på minnesmerket ved
kommandantboligen.
09:10 Lancaster-monumentet:
Kransenedleggelse.
09:15 Nygård kirke: Kransenedleggelse på minnesmerket.
09:30 Møllendal: Kransenedleggelse
på Samveldelandenes krigsgraver. Kanadisk konsul taler
og legger ned krans. Britisk
konsul legger ned krans.
09:30 Kringsjå/Leite: Kransenedleggelse på minnesmerket
«våknende ungdom».
12:00 Øvre Hellen – Hellen fort:
Kransenedleggelse på
minnesmerket.
12:00 Rotunden i Veiten: Kransenedleggelse på minnesmerket. Ordfører Trude Drevland taler.
12:15 Sjømanndsmonumentet:
Kransenedleggelse.
12:30 Nordstjernen og ShetlandsLarsen: Kransenedleggelse.
12:50 Krigsmoderen: Tale og kransenedleggelse av kontreadmiral
Egil J. Eikanger.
Øvrige markeringer.
11:00 Storetveit: Avduking av
minnesmerke over Fredrik
Kayser.
12:20 Ulven leir, MTB 345-bautaen:
Kransenedleggelse.
12:30 Ulven leir, minnesmerke IR 9
og e-tjenesten: Kransenedleggelse på minnesmerket.
12:30 Espeland fangeleir: Felles
marsj fra Espeland jernbanestasjon.
13:00 Espeland fangeleir: Seremoni
og kransenedleggelse.
DAG OG NASJONAL VETERANDAG
BODØ
11:20 Ordfører i Sandnes kommune
hilser.
11:30 Kransenedleggelse.
11:40 Distrikspresten ord for dagen.
12:00 Salutt Ulsnes og Odderøya
Transport fra Vatneleiren til
Sandnes sentrum.
12:30 Veteranlunsj i regi av
– 13:30 Sandnes kommune.
10:30 Tale for dagen og kransenedleggelse ved tårnfoten,
domkirken
11:00 Gudstjeneste i domkirken
12:15 Veteranlunsj på rådhuset
Krigshistorisk museum holder
åpent hele dagen.
ELVERUM/RENA
minnestøttene over de falne
på Herdla.
minnestøtten over de falne
på Strusshamn.
12:00 Sammenkomst for veteraner
og familie i Møllesalen – Sjod
dien. Etter påmelding
AUSTRHEIM KOMMUNE
TRYSIL KOMMUNE
VEGÅRSHEI KOMMUNE
Markeringen i Austrheim kommune
foregår på øya Selsøy. Det var her
det i 1944 var plassert en observasjonpost og lyttestasjon som
rapporterte til England. En liten
hytte er satt opp på stedet. Eivind
(Piten) Viken og lokale motsandsmenn var stasjonerte her.
Program i Selsøy:
09:30 Båt fra Baløy og Langøy.
11:00 Velkomst v/ Arnt Lundal.
11:05 Gudstjeneste ved Rolf Eivind
Monsen.
Musikk v/ Korpsgruppa.
11:35 Innslag v/ 9. kl. fra Årås Skule
11:50 Helsing v/ ordfører Per Lerøy.
11:55 Helsing ved adm. K. B. Olsen.
Trysil kommune inviterer veteraner
med følge til en markering av
Veterandagen i Kongeparken i
Nybergsund kl. 18.
Etter en enkel seremoni med tale av
en representant fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og påfølgende
kransenedlegging, inviteres gjester
til en enkel servering i Innbygda.
Sted for dette vil bli gjort kjent
senere.
Av hensyn til servingen ber kommunen om påmelding på forhånd.
Det kan skje på følgende måte:
Skriftlig til: Trysil kommune,
Postboks200, 2421 Trysil.
Vegårshei kommune inviterer
veteraner til en seremoni ved
minnebautaen for falne, deretter til
en markering i kommunestyresalen.
15:00 Fremmøte ved minnebautaen
i Vegårshei.
15:05 Kulturelt innslag.
15:15 Velkommen v/ ordfører
i Vegårshei kommune.
Blomsternedleggelse av
varaordføreren.
15:30 Veterankaffe
i kommunekantina.
16:30 Avslutning ved ordføreren.
Kommunen ber om påmelding fra veteraner innen 3. mai med
tanke på en enkel servering.
KONGSVINGER/BÆREIA
ASKØY KOMMUNE
08:00 Flaggheis ved Forsvarets
veteransenter, Bæreia.
08:10 Busstransport fra Bæreia til
Kongsvinger festning.
08:30 Taler og kransenedleggelse
på UNIFIL-monumentet på
Kongsvinger festning.
09:00 Busstransport fra Kongsvinger festning til byparken.
09:15 Tale og kransenedleggelse på
minnesmerket i byparken.
09:45 Busstransport fra Kongsvinger til Oslo
11:45 – Åpen dag på AK i Oslo.
16:15
16:15 Busstransport fra Oslo
tilbake til Kongsvinger.
18:30 Veteranenes aften med festmiddag på Forsvarets
veteransenter.
KIRKENES
LILLEHAMMER
Jørstadmoen, Lillehammer.
09:00- Seminar: «Å reise ut».
11:00 Åpning v/oberst Geir Fonstad.
Bilder og informasjon om
Cyberforsvarets oppdrag
i Afghanistan.
Forfatter Janne Aasebø
Johnsen leser fra boken om
hvordan det er å ha en pappa
i Forsvaret.
Foredrag v/ brig. Yngve Odlo
12:00 Oppstilling og taler av:
Sjef Cyberforsvaret,
Generalmajor Roar Sundseth
Prest, oberst Arne Svilosen
Soldatens tale av kvartermester Kjetil Kortnes.
Kulturelt innslag av Lillehammer guttemusikk og et
veterankorps.
13:00 Felleslunsj på Jørstadmoen
Tale, fornyings-, administrasjons- og kirkeminister
Rigmor Aasrud
NARVIK
17:55 Innmarsj til minnesmerket
i Kirkeparken.
18:00
18:25
18:30
19:10
Tale ved ordføreren i Narvik.
Prosesjon til Narvik kirke.
Gudstjeneste i Narvik kirke.
Åpen kirkekaffe i Narvik
menighetshus.
Ensemble «Oscar».
Tale, oberst Rune Solberg.
20:30 Avslutning ved ordføreren.
STAVANGER/SANDNES/
VATNELEIREN
10:50 Flaggborgen i Vatneleiren.
11:00 Velkommen v/ Sjef HV-08.
11:10 Leder for Norges Veteranforbund for Internasjonale
Operasjoner hilser.
TRONDHEIM KOMMUNE
Steinkjer kommune inviterer
veteraner fra nasjonale og internasjonale oppdrag og deres familier til
en enkel seremoni ved bautaene
over falne på Sannan kl 16.00.
Program for dagen:
Sparbu hornmusikklag spiller.
Tale for dagen ved vernepliktig
major Fredrik Brandt.
Fanfare.
Ordføreren legger ned krans.
Sparbu hornmusikklag spiller.
Alle oppmøtte inviteres til samvær
og enkel servering på Brød og
Cirkus.
07:45 Kransenedleggelse ved bauta
på Skytterhusfjellet.
08:00 Overflyvning F-16.
08:03 Flaggheising, signalbønn og
minneord v/ garnisonspresten
08:45 Kransenedleggelse på
Russermonumentet.
10:00 Lunsj hos Garnisonen
i Sør-Varanger.
11:00 Omvisning for veteraner.
10:30 Krigsseilermonumentet Tavern
Velkommen v/ Svein Dyrvik.
Tale for dagen.
11:45 – Kristiansten festning
12:25 Hyldningsmarsj.
Velkomsthilsen.
Kransenedleggelse.
Salutt.
Tale.
13:00 Vår frue kirke
14:00– Domkirkegården
14:20 Tale.
Kransenedleggelse på
Gravminne for frihetskampens ofre.
HARSTAD
Pr. e-post: postmottak@trysil.kommune.no. eller telefon 62 45 77 00.
I Trondheim kommune foregår årets
veteranarrangement på FNs internasjonale veterandag, 29. mai.
Sør-Trøndelag fylkeskommune
ønsker i samarbeid med Trondheim
kommune, de øvrige kommunene i
Sør-Trøndelag, Luftkrigsskolen og
Luftforsvarets musikkorps å hedre
veteraner som har tjenestegjort i
utlandet. Veteraner inviteres i den
anledning til en markering i Nidarosdomen. Under seremonien vil det bli
personlig overrekkelse av fylkesmerket til veteraner som deltar, som
et uttrykk for at deres innsats blir
høyt verdsatt. Arrangementet starter
onsdag 29. mai 2013 kl 15.30. Dørene
åpnes kl 15.00.
Etter seremonien er veteranene
velkommen til Erkebispegården, til
en enkel servering. Hele det historiske anlegget vil være åpent
under arrangementet, og det vil
være mulig å besøke både Museet
og Rustkammeret.
Antrekk: Sivilt, eventuelt med hodeplagg, skjerf og/eller avdelingsmerke
fra internasjonal operasjon.
Det bes om påmelding innen 10. mai
2013. Kontakt Sør-Trøndelag fylkeskommune på telefon 73 86 63 02/
73 86 63 74 eller send en e-post til
fylkestingssekretariatet@stfk.no.
TRONDHEIM
12:00 Tale og blomenedlegging ved
minneplata ved Åge Olav
Sandal.
12:35 Tur til hytta.
Musikk v/ Korpsgruppa og
matøkt på rasteplassen.
Skyss tilbake etter behov
GRIMSTAD KOMMUNE
I Grimstad kommune inviterer ordføreren kommunens veteraner til en
lunsj på 8. mai.
SKEDSMO KOMMUNE
I Skedsmo kommune blir det 8. mai
en kransenedleggelse kl. 13:45 ved
monumentet utenfor Lillestrøm kirke
i regi av Norges veteranforbund for
internasjonale operasjoner – NVIO
avd. nedre Romerike.
STEINKJER KOMMUNE
PÅ FORSVARET.NO VIL DU FINNE ET OPPDATERT PROGRAM
MAI 2013 29
veteranene
Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner
utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største.
Denne gang: Afghanistanveteran Hanne Bygdevoll.
– Bruk krefter på det
du kan gjøre noe med
Hanne Bygdevoll innså at mange som trengte hjelp
aldri fikk den i Afghanistan.
– I Afghanistan lærte jeg å bruke energien på
det jeg kan gjøre noe med. Jeg utviklet økt
toleranse, mer tålmodighet og et sterkt ønske om
å hjelpe dem som har det tøft. Ikke minst ble jeg
inspirert til å studere medisin, forteller veteran
og legestudent Hanne Bygdevoll. Hun var i
Meymaneh Medical Company fra desember 2009
til juni 2010.
som kan skje inni hodet når man føler seg
stresset.
– Jeg skjønner raskt at jeg må velge bort noe for
å fungere godt. Velger å kutte ut det skumle og
det jeg ikke kan påvirke. Lærer meg fort å stole
på at andre gjør jobben sin. Også på at sjåføren
ser like godt som meg – og bedre – når vi er ute
og kjører.
Trodde det skulle gå galt. Det var dårlig vær da
Hanne skulle flys inn i tjenesteområdet for første
gang. Deler av reisefølget sto fast i Kabul, selv var
hun over et døgn forsinket da flyet endelig
landet i Meymaneh. De som skulle hjem ventet
utålmodig langs flystripen. Ved ankomsten ble
Hanne spurt om å trene førstehjelp med latviere
utenfor leiren senere på dagen. Det sa hun ja til.
Men først skulle hun innkvarteres i den norsklatviske campen. Den huser rundt 500 personer
og et sykehus. Det ene kirurgteamet er fra
Makedonia, det andre fra USA.
I løpet av oppholdet kommer Hanne til å bruke
så mye av fritiden som mulig på sykestuen. For å
lære. Blant annet er hun der 2. mai, dagen da ni
norske soldater blir såret i en trefning – Thomas
Nysted livstruende. Opplevelsen gjør et sterkt
inntrykk.
– Jeg kan fremdeles kjenne at alt er varmt og
klamt og nytt. Lyder og lukter er fremmede. Vi
kjører i landskap jeg ikke kjenner, på støvete
veier, langs uttørkede elveleier. Frykten vokser i
magen og jeg tror hele tiden at det skal gå galt.
Jeg ser potensielle veibomber over alt. Og
latvierne snakker dårlig engelsk, forteller hun.
For den nyankomne blir det tydelig hvor mye
Eneste jente. I Afghanistan er stavangerjenta
enten ute på oppdrag eller i leiren. I leir har hun
fri – eller hun er på såkalt QRT (Quick Reaction
Team). Som del av sanitetstroppen skal hun alltid være klar til å rykke ut.
– Vi har tre evakueringsambulanser og en
mobil hjelpeplass med lege og sykepleier. Det
skal alltid være minst en evakueringsambulanse
med ut på oppdrag, forklarer hun.
– Vi drar ut med styrkene, det kan være alt fra
12 til 50 stykker ute på et oppdrag. I
evakueringsambulansen er vi fire. Noen oppdrag
innebærer inntil et par uker utenfor leiren. Vi er
hele tiden strategisk plassert i forhold til styrkene og kontinuerlig på samband. Det er mye
venting. Om noe skjer, leverer styrkene pasienter
til oss, vi behandler og stabiliserer, og sørger for å
få helikopter inn i området hvis det er
nødvendig, forteller den unge veteranen.
I leiren sjekker Hanne og makkeren daglig at
vognen alltid er ren, at utstyret er pakket og
klart, at det er nok ammunisjon og medisin samt
mat og vann fra lageret. Alltid boksmat og feltrasjoner. Også frukt og grønnsaker og andre ferskvarer når de vet de skal ut.
– Sanitetstroppen er der for å opprettholde
30 MAI 2013
MAI 2013 31
Norske styrker i Afghanistan
«Jeg skjønner raskt at jeg må velge bort noe for å fungere godt.
Velger å kutte ut det skumle og det jeg ikke kan påvirke».
Innføring av
republikk.
Okupert
av Sovjetunionen
1973
1980
Sovjetunionen
trakk
seg ut.
Taliban
overtar
makten
1989
Terroraksjonen
11. sept.
1996
Flere
nasjoner
intervenerer
7. okt.
Midlertidig
regjering på
plass.
på hvordan det ville være å behandle mannlige
32 MAI 2013
Styrkereduksjon og
uttrekning, oppbygning av Afghanske
sikkerhetsstyrker.
Det meste
av ISAFs
styrker ute
av landet.
2009 2010 2011 2012 2013 2014
ISAF utvider operasjonsområdet.
Støtte til utdanning og mentorering.
PARTENE
OPPDRAG
ISAF er en NATO-ledet styrke som kom på plass etter
intervensjonen av Afghanistan i 2001.
Afghanske sikkerhetsstyrker, internasjonale
styrker, Taliban og grupper av opprørere.
Støtte og sikre statsbygging, oppbygging av sikkerhetsstyrker og
legge til rette for økonomisk utvikling og humanitær hjelp.
80 km
UZBEKISTAN
Andkhvoy
TURKMENISTAN
JOWZJÀN
Balkh
Boyni
y Qara
Q
Meymanah
Meyma
Mey
yma
an
anah
a
nah
Aq
A
q
Koprùkk
Qeyç r
Qeyçàr
Belcheràgh
Belcher
Belche
elcherà
errràg
eeràgh
àgh
à
IRAN
Qondùz
TAKHAR
SAMANGÀN
ÀN
SEKTOR
NORD
BÀMÌÀN
2004-2012:
Provincial
Reconstruction Team
Meymanah i Faryab.
1000 km
KÀBUL
K
KÀ
ÀBU
BU
VARDA
VARDAK
VA
NANGARHÀR
LLOWGAR
HERÀT
SEKTOR
VEST
afghanere som kvinnelig medic. Og på hvordan
det ville være å ha sårede Talibanere i
ambulansen.
– Jeg opplevde bare én gang at en afghansk
mann reagerte negativt. Han stirret rett fremfor
seg og unnlot å se på meg mens jeg behandlet
ham, sier hun.
– I forhold til Taliban, hadde jeg tidlig i oppholdet en opprører som var kritisk såret i
ambulansen. Jeg oppdager umiddelbart at jeg har
sympati med ham som pasient. Og at det ikke er
min jobb å dømme mennesker som klart trenger
medisinsk hjelp. Vi bærer Røde Kors-merket. Det
betyr at vi skal hjelpe egne, allierte, sivile og
fiender om de er skadet som følge av konflikten.
Og det er ikke vanskelig, sier Hanne Bygdevoll
alvorlig.
Hanne dro til Afghanistan fordi hun ville inn
på Politihøgskolen. Men følte seg kallet til legestudier av det hun opplevde i det fattige landet. I
løpet av seks måneder hadde 22-åringen rundt ti
pasienter i kategori A og B, det vil si kritisk
skadde.
Uønsket. Men ikke alle setter pris på medisinsk
hjelp fra den norske sanitetstroppen. En dag
kommer en eldre, livredd afghansk bonde med
sin lille sønn mens Hanne er på oppdrag utenfor
leiren. Opprørere har skutt mannen i kneet fordi
han ikke vil gi fra seg åkeren. De truet med å
komme tilbake om han søker behandling hos
utlendinger. Da skulle de drepe familien hans.
Via tolk forteller mannen hvor opprørerne
holder til, hva slags våpen de har og trygler om
hjelp mens Hanne behandler skuddsåret.
– De afghanske politifolkene som er der, ber
oss om å gå til aksjon. Mannen fatter håp. Men
så, i grålysningen når våre styrker står klare,
kommer kontrabeskjeden: politiet har
ombestemt seg. Jeg ser fremdeles håpet i
mannens øyne da han gikk kvelden før. Men det
var intet vi kunne gjøre. Og det var tøft. Vi
snakket blant annet mye om dette i laget. Til
slutt måtte vi bare gi slipp. Og akseptere at det
ikke er alt man kan gjøre noe med.
Vil tilbake. Hanne Bygdevoll har jobbet et år i
Forsvaret etter hjemkomst og vært med å forberede andre innen sanitetsfeltet om skal til
Afghanistan. Selv håper hun å reise ut igjen. Men
først er det medisinstudier i Ungarn.
Skribenten
Nina Bratt er frilansjournalist. I denne serien
intervjuer hun kjente personer om hvordan de
opplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Serien er laget på oppdrag av
Forsvarets veterantjeneste.
FÀRÀH
RÀH
2002-2005:
NCC og NSE.
ORÙZGÀN
OR
ORÙZG
RÙZ
ZGÀ
GÀN
AFGHANISTAN
SEKTOR
SØR
Afghanistan
2007-2009,
2012-2014:
Spesialstyrker
KÀBUL
BÀDGH
À
ÌS
BÀDGHÌS
Norge
BAGHLÀN
BAG
BAGH
GH
GH
SAR-E
R-E POLL
Ghowrmach
Gho
owrmach
Faràh
BADAKHSHÀN
QONDÙZ
Mazàr-e
Sharìf
Dowlatàbàd
TAJIKISTAN
2006-2014:
NCC - Nasjonal
kontingentledelse
NSE: Nasjonalt logistikk støtteledelse.
BALKH
FÀRYÀB
KINA
Afghanske menn. Stavangerjenta lurte i forkant
Parlamentsvalg gjennomført.
MANDAT
Problemer med synet. En afghansk politimann
griper fatt i Hanne og skyver den blonde jenta
frem foran en lang rekke mannlige landsbybeboere. Hun blir ikke redd, hun har opplevd det
før. Med høy stemme forteller politimannen at
kvinner og barn kan få hjelp av den unge
medicen. Og i løpet av få minutter forsvinner de
fremmøtte, mens hustruer, mødre, døtre og små
barn strømmer til og flokker seg rundt Hanne.
Barna synes det er kjempespennende med en lyshåret, blåøyd dame.
– I Afghanistan er det veldig sterkt lys og
mange sliter med synet. Det gjelder også de
fremmøtte kvinnene, som ikke har lov til å vise
seg frem for andre menn enn sin ektefelle.
Mange har beinskjørhet, kreft og kroniske sykdommer. Jeg gir råd og forteller hvor de kan få
hjelp, behandler de plagene jeg kan. På en måte
føler jeg at jeg kan bidra, på en annen måte føler
jeg at jeg kommer veldig til kort. Det gjør vondt å
se det enorme udekkede behovet for hjelp,
erkjenner Hanne. Hun blir tatt med til kvinneklinikker, får prate med noen (ytterst sjeldne)
kvinnelige leger og jordmødre, og opplever på
nært hold den medisinske utstyrmangelen i det
krigsherjede landet.
– Etter hvert har vi lært oss å lese faresignaler
når vi kjører inn i en landsby. At folk kommer
strømmende er et godt tegn. Hvis gatene derimot
er folketomme – eller folk skynder seg å forlate
stedet når vi kommer – kan det være tegn på
ugler i mosen. Vi går aldri ut om vi opplever en
trussel. Og vi aksepterte aldri invitasjoner hjem
til folk. Men i møte med lokalbefolkningen må
vi der og da på en måte lukke faren ute fra
hodene våre. Går det galt, så oppdager vi det tidsnok, tenkte jeg.
Karzai
ISAF trener
afghansk hær gjenvalgt
til 2014.
til operasjoner.
Ny grunnlov. ParlaHamid
ment
Karzai valgt valgt.
til president.
2001 2002 2003 2004 2005 2006
Bonnavtalen og FN-mandat.
stridsevnen. Det betyr at vi også prøver å gjennomføre velferdstiltak for dem som er ute på
skarpe oppdrag. For eksempel forsøker vi
bestandig å ha maten klar når styrkene kommer
hjem til den midlertidige campen hvor vi
eventuelt har ventet. Vi har kjølerom og fryser i
vognen. Og når vi kan arrangerer vi for eksempel
grilling av hamburgere.
Hanne får også kontakt med sivilbefolkningen
i landsbyer rundt Meymaneh. En god del av
jobben utenfor leir består som sagt av venting.
Og når det oppleves trygt, går medicene ut av
vognen og hilser på folk. Flere ber nordmennene
om medisinsk hjelp. Som eneste jente – både i
troppen og i sitt lag – får Hanne erfaringer og
mulighet til å hjelpe som de mannlige kollegene
ikke får.
Nato
overtar
ISAF
(aug).
PAKTÌÀ
PAKISTAN
Operation Enduring Freedom (OEF)
Amerikansk ledet internasjonal operasjon (The Global War on
Terror). Startet 7. oktober 2001 for å fjerne Taliban-regimet og
fordrive Al-Qaida fra baser i Afghanistan. Direkte respons på
terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Norge har bidratt
med militære styrker, deriblant spesialstyrker, til OEF i perioden
2002-2005.
SEKTOR
ØST
GH ZN
NÌ
GHAZNÌ
PAKTÌ
PAKTÌKÀ
AKTÌKÀ
TÌ
ZÀ
ZÀBOL
À
INDIA
ISAF (International Security Assistance Force)
Kandahàr
HELMAND
IRAN
2011:
140.000
KANDAHÀR
NÌMRÙZ
120.000
Antall soldater
i den Int. styrken
90.000
2009: 62.000
2002: 5000 soldater
(20 nasjoner)
Norske omkomne: 10 nordmenn har falt i tjeneste i Afghanistan.
Bidragene fra 2002 til i dag:
2002
2003-2004
2003-2006
2004
2005
2005 – 2006
2005 – 2012
2006
2006-dd
2006 - 2008
2006 – 2007
2007-2009
2010–dd
2012 – dd
Spesialstyrker, EOD, transportfly, F-16, stabsoff. og etterretning
Spesialstyrker, CIMIC, kirurgisk enhet
Telemark kompani, Kavalerieskadron
PRT-Meymaneh, Battle Group 3 i Kabul, brann- og havaritj. i Kabul.
Spesialstyrker, ansvar og bidrag til/for brann- og havaritjenesten
Ingeniørstyrke i Mazar-e-Sharif (bygging av Camp Nidaros)
Lederansvar av PRT Meymaneh*.
F-16 jagerfly
OMLT-bidrag (mentorering og trening)
Uttrykningsstyrke (QRF) til regionkommandoen i Nord-Afghanistan
Feltsykehus i Mazar-i-Sharif
Spesialstyrker
Instruktører til fagskoler og utdanningsinst. i den afghanske hæren
C-130 transportflyenhet (TAD), spesialstyrker i Kabul, OMLT-pers.
150.000
NATO-ledet multinasjonal styrke, etablert i 2001 for å støtte
interimregjeringen. Opprettet etter konferanse mellom
afghanske motstandsgrupper og giverland i Bonn. Mandat fra
FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1368. Var en styrke satt inn i Kabul
med omegn, men ble underlagt NATO-kommando fra august
2003. Nytt FN-mandat i 2003 for å kunne utvide operasjonsområdet innenfor hele Afghanisatan.
60.000
UNAMA/FN
30.000
United Nations Assistance Mission in Afghanistan er en FN-ledet
politisk misjon etablert i 2002 for å styrke støtten til gjenoppbyggingen av Afghanistan. Hovedkvarteret ligger i Kabul. Norge
har bidratt med 1-2 stabsoffiserer hvert år siden 2007.
2013: 100.000
(50 nasjoner)
Norske styrkebidrag
2002 – 2012
MEDALJER
8.363
dereav 596 kvinner.
Pr. april 2013
Forsvarets
operasjonsmedalje
Afghanistan
NATO/
ISAFmedaljen
UN Special
Service
Medal (UNSSM)
ca. 250
* Manøverstyrker, vakt- og sikring, IED/EOD-team, medisinsk
helikopterevakueringsenhet (NAD), sanitetsenhet,
logistikk og forsyning, OMLT-personell.
KILDER: Vernepliktsverket, Forsvarsstaben, «Intops - norske
soldater i Intops 1947-2012», Dag Leraand, Store Norske
Leksikon, Forsvarets veterantjeneste, NATO, FN og Wikipedia.
DELTAGERLAND: Mer enn 50 nasjoner har bidratt i Afghanistan. USA har bidratt med flest soldater.
MAI 2013 33
annonser
MAI 2013 35
DET HJELPER. Leder for
angstavdelingen, Gro Nore
og psykologspesialist
Finn-Magnus Borge har stor
tro på terapien Arve
Marcelius Aasbak får på
Modum bad.
Fakta:
■ Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er en
angstlidelse som gir
svært påtrengende
minner. Lyd, lukt og
andre sanseopplevelser
er ofte dominerende.
Personer med PTSD er i
en slags forlenget høyberedskap, har dårlig
søvnkvalitet og reagerer
på stimuli som om de
fortsatt er i felten. PTSD
ble tatt inn i
diagnosesystemet så
sent som i 1984. (Kilde:
Modum Bad).
Kurbadet
På Modum Bad lærer veteraner å
håndtere de vanskelige tankene.
– Anne-Grethe Strøm-Erichsen er den
første forsvarsministeren som har anerkjent at
posttraumatisk stressyndrom (PTSD) kan være
en direkte følge av krigsopplevelser, sier Gro
Nore, leder for angstavdelingen ved Modum Bad
i Vikersund.
Det er kanskje et lite skritt for Forsvaret, men
et stort skritt for den enkelte veteran med
psykiske senskader.
– De bærer ofte på mye skyldfølelse for at de
ble skadet i utenlandstjeneste. Derfor er det
viktig å formidle at ansvaret ikke alltid ligger
hos enkeltpersonene, de kan ikke skylde seg selv
for situasjoner de ikke kunne forutse, mener
Nore.
Vi møter henne sammen med psykologspesialist Finn-Magnus Borge og veteran Arve
Marcelius Aasbak (45).
Krigstraumer. Aasbak fikk PTSD etter å ha tje-
nestegjort i Libanon i 1989. Som eneste nordmann i en FN-gruppe på sju personer ble han i
flere måneder isolert i Beirut. Veier og luftrom
var stengt, de var også uten radiosamband.
– Det var flere tusen bombenedslag i døgnet, vi
hadde ikke noe annet valg enn å akseptere
situasjonen. Der og da handler det om å overleve
og man kobler inn en mental autopilot, forteller
Aasbak.
Soldatene ble etter hvert reddet og fløyet ut
med helikopter.
– Da ble alt svart, sier Aasbak.
Han fikk hukommelsestap og fortsatt er det
svarte hull, selv om flere og flere minner er
kommet tilbake.
Lyder og lukter som minnet om det han opplevde i Beirut, førte til angstreaksjoner. Arve
hadde et konstant behov for oversikt, kontroll og
tilgang på rømningsveier i ulike situasjoner.
Etter hvert prøvde han å unngå sammenhenger
som kunne fremkalle de negative reaksjonene.
Det siste året har han gjort store framskritt, ved
hjelp av behandling ved Modum Bad. Etter
mange år med tung medisinering og forsøk på å
fortrenge de vonde opplevelsene trenger han
ikke lenger medikamenter.
– I løpet av de mer enn tjue årene siden jeg
kom hjem fra Libanon, har jeg prøvd like mange
medisiner. Nå er jeg helt medisinfri, et stort
skritt i seg selv.
– Jeg føler at jeg er på rett vei, sier Libanonveteranen.
Langtidseffekt. Å komme dit at man kan klare
seg helt uten medisiner for psykiske plager, er et
viktig mål i behandlingsopplegget ved Modum
Bad.
– Nyere forskning viser at kognitiv terapi har
bedre effekt enn medisiner på lang sikt, opplyser
Borge.
– Mange «selvmedisinerer» med alkohol eller
annen rus, som i realiteten virker mot sin
hensikt og forsterker de psykiske plagene heller
enn å døyve.
Da han etter hvert innså at han trengte hjelp,
møtte Aasbak forståelse hos fastlegen – som
«Det skal ikke være en skam å ha psykiske
36 MAI 2013
foreskrev piller. Det ble ingen langsiktig god løsning.
– En ubearbeidet PTSD-diagnose forverres over
tid, til symptomene blir uhåndterlige hos den
som er berørt, forklarer Nore.
Intensiv terapi. Behandlingen ved Modum Bad
er intensiv over åtte–ti uker og består i stor grad
av samtaleterapi.
– Det kan oppleves tøft, for man blir hele tiden
konfrontert med traumene sine og må aktivt gå
inn i tankene for å kunne bearbeide. Vi jobber
mye med at man må legge av seg en del automatiske reaksjoner. Målet er å konvertere et
traumeminne til et vanlig minne som man
klarer å håndtere, uten å få voldsomme
reaksjoner i dagliglivet, sier Borge.
– Fra før hadde jeg store fordommer om hva et
mentalsykehus er. Men på Modum fikk jeg for
første gang ordentlig hjelp. Det skal ikke være
mer skam å ha psykiske senskader, enn en fysisk
skade, sier Aasbak.
Gode prognoser. Mellom 20 og 30 veteraner har
blitt behandlet for PTSD ved Modum Bad siden
2007.
De fleste har blitt bedre.
– To tredjedeler av alle som kommer hit får det
vesentlig bedre etterpå. Det vil si at en tredjedel
ikke blir friskere, uvisst av hvilken grunn.
Kanskje har de ikke vært klar for å motta
behandling, sier Borge, og legger til at mange
ikke innser før etter mange år at de trenger hjelp.
– Først nå er mange av Libanon-veteranene
klare.
PTSD er en relativt ny diagnose og har, både i
Norge og andre land, vært ansett som vanskelig å
behandle. Men Modum Bad kan vise til gode
resultater.
– Vi ser at det vi gjør har effekt og at mange blir
bedre. Behandlingsmodellen vi jobber ut fra,
som er utviklet av den israelske professoren i
psykologi, Edna Foa, er en av de best
dokumenterte og internasjonalt av de mest
anbefalte innenfor dette fagfeltet, opplyser Nore.
– Vi ønsker å bidra aktivt, i enda større grad
fremover, til å hjelpe veteraner med psykiske
senskader, sier Nore. Den nære koblingen på
Modum Bad mellom forskning og klinisk
behandling er også unik i norsk sammenheng.
I dag eksisterer det ikke noe formalisert samarbeid med Forsvaret om behandling av
veteraner. De som ønsker behandlingsopphold
på Modum, må henvises via fastlege eller distriktpsykiatriske sentre.
Positiv. Arve Marcelius Aasbak ser lyst på
fremtiden.
– Jeg vil ikke bruke energi på å tenke på hva
som kunne vært annerledes. I det store og hele er
mitt forhold til Forsvaret positivt. I fremtiden
kunne jeg godt tenke meg å ha en jobb med
fokus på å hjelpe andre veteraner, gjerne innenfor Forsvarets system.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: Arne FLAATEN
senskader, mer enn hvis man har fått en fysisk skade»
MAI 2013 37
dokument
VÆPNA: Vakter med våpen er ettertrakta på sivile skip i Adenbukta.
Fleire kapringar er stogga. FOTO: FINN FRANDSEN/POLFOTO
«FESTNINGEN»
Piggtråd og væpna eks-soldatar gjer handelsskip
i Adenbukta til siglande festningar.
38 MAI 2013
»
MAI 2013 39
dokument ›› piratvakt
FØREBUINGAR: Sergei Dovzhik (med raude
hansker) hjelper til når piggtråden skal på
plass langs skipssida. FOTO: FINN
FRANDSEN/POLFOTO
» Piratar nærmar seg det Panama-registrerte
skipet MS Jasmine i ein lettbåt. Dei private
vaktene om bord oppdagar at piratane både har
automatvåpen og rakettdrivne granatar med seg.
Skipssjefen slår alarm, og det private vaktselskapet om bord fyrer av varselskott. Det
resulterer i at piratane gir opp forsøket. Eit krigsskip og eit helikopter frå Nato-styrkane i området
blir varsla og sende mot MS Jasmine, som no
igjen er å rekne som å vere i tryggleik. Hendinga
frå 5. januar i år gjer godt greie for situasjonen for
handelsskip og væpna vakter i Adenbukta. Mellom 25 000 og 30 000 skip siglar årleg i
Adenbukta. Etter at skipa fekk private, væpna
vakter om bord, har talet på åtak gått ned, sjølv
om det framleis skjer forsøk frå piratane kvar
veke.
Marinesoldat. Vi går eit halvt år tilbake i tid. De
mattsvarte, halvautomatisk Benelli-riflene ligg
klare i ein avlåst boks på brua til skipet Clipper
Nassau. Ved sida av står kassen med dei lange og
spisse 2,23 mm Winchester-patronane.
Vi er på veg gjennom det mest frykta
piratfarvatnet i verda ved Adenbukta utanfor det
nordlege Somalia. Dersom piratane freistar å
borde skipet, vil patronane bli lagde i riflene, og
piratane vil bli sette ut av spel – før dei i det heile
teke får sjansen til å komme seg om bord.
Det forsikrar den britiske tidlegare
marinesoldaten Neal Cook. Han er vaktleiar for
det tre mann store innleigde vaktteamet på det
danskeigde skipet.
Avskrekkande. Neal Cook speidar ut mot
horisonten. Han er tilsett i det britiske vaktselskapet Solace, og gjennom dei siste åra har han
stort sett sigla konstant på forskjellige skip gjennom piratfarvatnet utanfor Somalia. Fleire
gonger har han møtt piratane til sjøs, men enno
har han til gode å losne eitt einaste skott.
– Kvar gong har det har vore slik at piratane har
følgt oss med båtane sine i nokre timar. Men dei
stikk av til slutt når vi har synt fram våpna våre,
fortel Cook.
1. juli tar Noreg over den Nato-leia operasjonen
av militære fartøy i Adenbukta. Da skal KNM
Fridtjof Nansen vere kommandoskip. Da vil
styrkane dei leiar, komme til å møte og vere i
kontakt med skip som har væpna vakter om
bord.
Piggtråd. Tilbake på Clipper Nassau tar sjø-
mannen Sergey Dovzhik tak i ein rull piggtråd
som no skal viklast langs relinga på fraktskipet.
Han står på eit raudmåla skipsdekk.
– Dette er første turen min gjennom
Adenbukta, og sjølvsagt fryktar eg piratane. Eg er
ingen Rambo, seier han.
40 MAI 2013
Saman med kollegaene får han 600 meter piggtråd på plass langs relinga, slik at ikkje piratane
skal klare å ta seg om bord. Skulle dei prøve seg
gjennom piggtråden, vil dei kutte seg kraftig opp.
Fraktskipet har nettopp passert Suezkanalen.
Det neste døgnet vil skipet nå det som er kalla
den internasjonale høgrisikosona – som strekkjer
seg frå 18 grader nord og heile vegen ut i Det
indiske havet.
Tjueseks år gamle Dovzhik er russisk og ein av
100 000 sjømenn og kvinner som ifølgje internasjonale sjøfartsorganisasjonar kvar dag må sigle i
eller mot kjende piratfarvatn éin eller annan stad
på kloden. Dovzhik fortel at foreldra heime ikkje
veit heilt kvar han er.
– Eg har skrive til dei at vi ligg til anker i Egypt.
Mor mi er så redd for meg så eg må dempe otten
noko, seier han.
Høg tryggleik. Skipet er eit sårbart bytte. Det 140
meter lange skipet med kostbare, elektroniske
komponentar i lasta siglar i 14 knop. Det er langsamt nok til å vere eit potensielt piratbytte.
Piratane har tidlegare ikkje har klart å komme
seg om bord i skip som har sigla i 18 knop eller
snøggare. Og med seks meter frå relinga til vassoverflata er fribordet på skipet så lågt at det er
mogleg for piratar å bruke stigar for å komme om
bord. Skipet er «low and slow» som dei humoristisk seier om bord.
Vasskanonar er monterte langs relinga. Luker
er attlatne og sikra. Alle dører er låste og sikra
frå innsida. Vindauge i den seks etasjar høge
bru- og mannskapsbygningen er blenda frå båe
sider, så ikkje noko lys slepp ut. Frå no av vil all
utgang på dekk berre skje unntaksvis. Skipet er
ein siglande festning, der tilværet er avgrensa
til å røre seg på brua og på det høge styrehuset.
– Som Fort Knox, seier sjømannen Dovzhik.
Afghanistan og Irak. Dei samla utgiftene for rei-
arbransjen til sikring av skip og betaling av
væpna vakter er av den amerikanske tenkjetanken One Earth Future utrekna til 6,4
milliardar norske kroner. Clipper-reiarlaget har
på det tidspunktet danske Politiken vitja dei,
seks skip i regionen, og rekninga for vakter
aleine var rundt éin million kroner.
Vaktleiar Cook er klar over at han og
vaktlaget kostar. Cook er ein roleg og imøtekommande walisar som har passert 30 år. Solbrillene sit i panna, noko dei også gjorde da han
tenestegjorde som marinesoldat i Irak. Etter
militærjobben tok han jobb i eit privat vaktselskap som gjorde jobbar i Irak. Dei to
kollegaene hans har også vore utanlands i forsvarsregi – i Irak og Afghanistan. Også dei har
jobba for private vaktselskap i Irak. Dei tre
vaktar skipet døgnet rundt. Dei svarer høfleg på
alle spørsmål. Dei bruker aldri bannord, har
ingen overdimensjonerte musklar, og
tatoveringane frå tida i marinen er diskret
løynde under kleda. Ifølgje Neal Cook er den
avdempa haldninga eit rekrutteringsgrunnlag
hos vaktselskapet Solace.
– Vi skal ikkje vere som dørvakter. Vi skal
opptre profesjonelt og kommunisere sosialt og
språkleg med besetninga. Vi skal byggje eit
tillitsforhold som fungerer i ein krisesituasjon,
seier Neal Cook. Han liker godt den russiske
besetninga på Clipper Nassau, men er spesielt
glad for å jobbe med filippinske
besetningar.
– Veremåten får meg til å ønskje
at eg var som dei, seier han.
»
MAI 2013 41
«Dersom piratane går til åtak med
våpen, så vil vi skyte for å drepe»
NEAL COOK, eks-marinesoldat
«FESTNINGAR»: Det er med piggtråd, væpna
vakter og varsemd skipa siglar gjennom Adenbukta.
Talet på åtak har gått ned den siste tida.
FOTO: FINN FRANDSEN/POLFOTO
» Kan skyte. Ein mindre båt dukkar opp i
horisonten. Vaktleiaren blir vaktsam. Båten er
rundt to sjømil unna, men på radaren ser det ut
som den vil passere fraktskipet. På det elektroniske sjøkartet på skipet er det plotta inn at det
i området vi passerer, er losna eld frå piratar mot
fleire skip. Og berre dei siste dagane har det
komme meldingar frå Nato om at ein PAG (Pirate
Action Group) som består av to ikkje-identifiserte
båtar og tre joller, er sedde på plyndringstokt.
På brua ligg nattkikkertar, lasersikte, skottsikre
vestar og hjelmar. I Solace-selskapet sine retningslinjer for maktbruk, som vi har fått lese,
vert det understreka at all bruk av makt må
byggje på sjølvforsvar. Vaktene må gjerne skyte
42 MAI 2013
når alle andre moglegheiter er brukte opp.
– Vi er innstilte på at vi skal kunne rettferdiggjere kvar handling vi utfører framføre ein domstol, seier Cook.
Vanskelege grenser. Vaktleiaren veit at han ikkje
lenger er soldat, og at han heller ikkje har noka
politimyndigheit. Ute i internasjonalt farvatn er
han ein vanleg borgar tilsett i eit privat vaktselskap. Cook medgir at grensene for maktbruk kan
vere vanskelege å definere. Han skal vere klar til å
slå til i den rette augneblinken, og dersom
piratane kjem farande, skal han kunne skilje
mellom fiendtleg føremål og fiendtleg handling.
Dersom piratar følgjer etter skipet med stigar
og våpen og freistar å stogge skipet, kan vaktene
svare ved å tute i hornet, få kapteinen til å endre
kursen, fyre av naudbluss mot angriparane, vise
«Stopp» med hendene, fyre av varselskott
framføre båten til piratane eller prøve å treffe
påhengsmotoren med eit skott. Freistar piratane
å borde skipet eller dei skyt, vert det tolka som ei
fiendtleg handling der vaktene og besetninga vil
vere i livsfare og derfor har rett til sjølvforsvar.
– Vi skal gi piratane sjansen til å gi opp. Men
dersom dei går til åtak med våpen, så vil vi skyte
for å drepe. Det er det vi er trena til. Vi vil ikkje i
noko fall ha piratane om bord, og dersom dei
kjem om bord, er det fordi alt anna har gått gale,
seier Cook.
Sikkert rom. Det enorme behovet for væpna
vakter har trekt til seg mange seriøse og
useriøse firma, som opererer både med og utan
internasjonale våpenløyve, utan etiske og juridiske standardar eller språkkunnskapar som
gjer det mogleg å kommunisere med sjøfolka
dei er betalte for å verne.
– Det er velkjent at somme selskap dumpar
våpna sine i sjøen før dei skal i hamn éin eller
annan stad. Dei gjer det fordi dei ikkje har
våpenløyve og papir i orden, seier vaktsjef
Cook.
Skulle det lykkast piratane å komme seg om
bord, skal alle i besetninga søkje tilflukt i eit
sikkert rom. Der kan besetninga lukke seg inne
og via VHF-radio og satellitt-telefon kontakte
dei internasjonale styrkane. Dersom det skjer i
Adenbukta, skal dei vere på plass innan 30
minutt. Skjer kapringa ute i Det indiske havet,
vil det truleg gå to til tre dagar før redninga når
fram. Da er det jo også eit ope spørsmål om
besetninga held ut.
Utsett. Clipper Nassau får plutseleg motorstopp. Neal Cook tilkallar dei to kollegaene
sine, dei går i gang med å søkje i horisonten
med kikkertar. Radarskjermane verkar ikkje.
Kraftlause vippar vi opp og ned i dei lange
havdønningane. Det er skumringstid, og disen
har samla seg over overflata. Det er perfekte
forhold og tidspunkt for eit piratåtak. Så kjem
lysa tilbake på dei mange skjermane på brua.
Motoren dunkar og propellen går igjen rundt.
Ein elektronisk feil i maskinrommet var årsaka
til det korte stoppet. Ingen fartøy med væpna
vakter er så langt blitt kapra av somaliske
piratar. Dei tidlegare engelske marinesoldatane
om bord på Clipper Nassau gjer at sjømannen
Sergey Dovzhik kan sove godt på sin første tur i
Adenbukta.
– Dersom vi blir angripne og kapra, er det oss
og fartøyet som piratane vil ha pengar for, seier
han.
– Eg tenkjer ikkje så mykje på det, vi passar
stort sett berre vårt eige arbeid.
MAI 2013 43
dokument ›› piratvakt
Væpna skip
Framleis skal norske skip ha
private, væpna vakter om bord
for å verne seg mot piratåtak i
Adenbukta. Regjeringa har
vedteke at prøveordninga frå 1.
juli 2011 skal bli permanent.
– Sidan reglane kom, har over
300 norske skip nytta private,
væpna vakter. I denne perioden
er talet på piratåtak vesentleg
redusert. Dette er positivt, men
vi må ikkje gløyme at pirattrusselen framleis er reell, seier
nærings- og handelsminister
Trond Giske.
Ein høyringsrunde hausten
2012 synte at regelverket
fungerer.
– Høvet til å ha væpna vakter
om bord er eitt av fleire verkemiddel mot pirattrusselen. Det
gir også større tryggleik for
mannskapet om bord, seier
Giske.
«Vi rekrutterer ikkje frå tilsette i Forsvaret,
men frå tidlegare tilsette»
ROGER NYGÅRD, Special Security Norway
Strammar inn
SJEFANE: Skipskaptein Albert Aychuvakov sjekkar oppdateringar med teamleder
Niel Cook i tryggleiksselskapet Solace. FOTO: FINN FRANDSEN/POLFOTO
Eks-militære. Talet på væpna, maritime vakter
eksploderer.
Militær kompetanse er spesielt ettertrakta.
Det er eit par norske selskap som i augneblinken
tilbyr væpna personell til vern av skip som skal
gjennom Adenbukta. F får stadfesta at minst éin av
vaktene som opererer på handelsskip, er tidlegare
spesialsoldat frå Noreg. Fleire kan vere på veg.
Robert Nygård er tryggleikssjef i Special Security
Norway. Han fortel at militær kompetanse er ein
viktig faktor når selskapet rekrutterer nye operatørar.
– Men det er ingen absolutt føresetnad, sjølv om
tidlegare spesialjegerar og marinejegerar har ein
svært viktig kompetanse som er viktig for eit
oppdrag i Adenbukta.
– Rekrutterer du direkte frå spesialavdelingar i Forsvaret?
44 MAI 2013
TRYGGLEIK: Robert Nygård driv med tryggleik over heile verda med base i Oslo.
– Nei, det har eg ikkje lov til eller behov for. Vi
rekrutterer ikkje frå tilsette i Forsvaret, men frå
tidlegare tilsette.
– Kvifor er tidlegare spesialsoldatar så ettertrakta?
– Desse gutane har ein ballast som er viktig, dei
er proffe og etterrettelege. Det er folk av heil ved.
– Korleis reagerer dei når du tar kontakt?
– Alt handlar om å byggje tillit ut frå ein heilt
ordinær førespurnad. Fleire er positivt kritiske når
vi møter dei. Og det er bra, seier Nygård.
Fleire tidlegare spesialsoldatar vert ifølgje
Nygård rekrutterte til tryggleiksbransjen anten det
er på land eller til sjøs.
– Men eg har inga oversikt over kor mange det er
snakk om, seier han.
Cowboyar. Ifølgje Håkon Svane, beredskapsleiar i Norges Rederiforbund, er ytterlegare ein
handfull tryggleiksselskap under oppstart. Dei
skal prøve å stette den auka etterspurnaden
etter væpna vakter på skip i Adenbukta.
Internasjonalt har talet på selskap som tilbyr
væpna skipsvakter, auka frå om lag 50 i januar
2011 til over 200 sommaren 2012.
– Det er ein kraftig vekst i marknaden, seier
Svane.
Etterspurnaden har også trekt inn dei meir
useriøse aktørane på marknaden.
– Det er mange cowboyselskap. Dei opererer
utan tilstrekkelig kompetanse, utdanning og
sertifisering. Ein kan risikere at vaktene ikkje
forstår flaggstatane sine lover om bruk av
makt, seier Svane.
Det igjen vil føre til at skipet dei er om bord i,
vil få problem når dei kjem til hamnene i dei
ulike landa.
FOTO: ARNE FLAATEN
Britane dominerer. Robert Nygård har gjennomført seks turar som væpna skipsvakt utanfor
kysten av Somalia. Han seier reiarlaga kan sikre
seg mot cowboyselskapa ved å ha gode rutinar før
dei hyrer eit selskap.
– Den største risikoen ved å bruke desse cowboyselskapa er at noko går fryktelig gale som følgje av
mangelen på profesjonelle rutinar, seier Nygård.
Tal frå Sjøfartsdirektoratet viser at om lag 40
prosent av skipa som går med norske flagg, har
væpna vakter om bord når de siglar i Adenbukta
og Det indiske havet. Dei aller fleste vaktene er
britiske.
– Britiske selskap er ofte store og seriøse. Det
kjem av at England har komme lengst med den
statlege reguleringa av selskapa. Dei er med på å
sikre kvaliteten i selskapa, noko vi er glade for,
seier tryggleikseksperten.
Han har nyleg komme heim frå Nigeria der
målet på sikt er ein avtale om at det norske selskapet kan la operatørane sine vere væpna også
når dei går til hamn i det afrikanske landet. Planen
er at nigerianske styresmakter skal signere avtalen
i Noreg i mars.
NB! Bruken av væpna vakter har redusert
piratåtaka kraftig utanfor Somalia i 2012, ifølgje
den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.
Somaliske piratar hadde i januar elleve fartøy og
174 sjøfolk i fangenskap.
FRANK HVILSOM, korrespondent for danske Politiken
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
I januar fremma Forsvarsdepartementet endringar i personelloven under punktet om høve for
forsvarstilsette til å ta lønte eller
ulønte oppdrag utanfor forsvarssektoren. Forslaget til lovendringar har enno ikkje vore oppe i
Stortinget.
– Tidlegare har det ikkje vore
tydelege avgrensingar for kva for
jobbar forsvarstilsette kan ha ved
sida av jobben i Forsvaret. Ifølgje
dei føreslegne endringane skal
den tilsette vere plikta til å forhøyre seg med hovudarbeidsgivaren om eventuelle eksterne
arbeidsforhold. Deretter er det
opp til kvar enkelt sjef å avgjere
om det er i orden, opplyser
generaladvokat Arne Willy Dahl.
– Dersom ein har slutta i Forsvaret, finst det derimot ingen
forbod om kva for jobbar ein kan
ta, forklarer Dahl.
Det eksisterer heller ikkje noko
forbod for tryggleiksselskapa mot
å rekruttere tidlegare forsvarstilsette.
– Tryggleiksselskap vert ofte
skipa av enkeltpersonar. Dei rekrutterer som regel sine tilsette
blant venner og kjende, gjerne
med politi-eller forsvarsbakgrunn
fordi kompetansen deira er
relevant, fortel generaladvokat
Dahl.
MAI 2013 45
portrett
Navn: Thor Arne Lysenstøen Født: 17. mars 1953 på Hadeland. Alder: 60
Sivilstatus: Gift med Kristel, to døtre (32 og 28) fra første ekteskap, en sønn (24) fra annet.
Aktuell fordi: Generalsekretær i Norges Veteranforbund
for Internasjonale Operasjoner (NVIO).
Bondevetteranen
Når stjerner og striper ikke virker, tar Thor Lysenstøen
frem bondevettet fra Hadeland.
H
eldigvis har vi ikke god råd!
Thor Lysenstøen lener seg tilbake i
stolen, legger de digre hendene i fanget.
Om litt kommer bena opp på skrivebordet.
Kaffen har han gitt opp forlengst. Hadde han
ikke hatt kolleger som klarte å ordne opp og
fylle TV-kannen der sjefen ikke fikk trykket på
knappene på automaten i riktig rekkefølge, så
hadde bevertningen blitt så som så.
Rett skal være rett – den nymotens kaffemaskinen er kanskje det eneste elementet som
veteransjefen ikke behersker bedre enn de fleste.
Og rett skal være rett: I dag var det uflaks; ikke
trøbbel med nymotens teknologi. Til daglig
klarer Thor Lysenstøen alt som George Clooney
klarer og vel så det. Kanskje med unntak av å
gifte seg på reklamefilm for norske banker, i fylla
og iført hestemaske.
Dét er fordi han vet hvor grensene går – ikke
fordi han ikke klarer å oppnå resultater ved å
være uformell. Sannsynligvis er det
folkeligheten og bondevettet som gjør at FN-Ola
og Nato-Ola alltid har vært så flink til å gjøre en
god jobb i møtet med fremmed kultur og ukjent
lokalbefolkning, tror Lysenstøen.
– Og så er norske soldater flinke til å kommunisere. Det er kanskje den fremste fordelen vi
har hatt.
Når det ikke nytter å flashe distinksjonene sine
og sette stjerner og slitekanter på utstilling – og
det gjør det gjerne ikke når man møter serbiske
krigere eller saudiarabiske bombeplukkere – da
viser det seg nemlig ofte at det som hjelper, er
noe så enkelt (og samtidig så vanskelig) som å
være en helt vanlig, likandes kar.
Gjennom en lang rekke oppdrag i mer eller
mindre turbulente områder rundt i verden, er
Thor Lysenstøen mannen som har spilt det
nødvendige teateret for å få forsyningskonvoien
over Zvornik-broen og forbi den serbiske
kapteinen Maksimilovic, «King of the Bridge».
Han er mannen som har dratt frem slivovitsen
der kaffen ikke har vært nok – men også mannen
som klarte å forklare den makedonske forsvarsministeren hvorfor det ville være en skamplett
for nasjonen og en katastrofe om Makedonia lot
soldatene sine sikte inn stridsvogner og artilleri
over grensen, skyte mot kosovoalbanske landsbyer og gjøre konflikten til enda mer av et
blodbad.
I parentes bemerket: Det har virket. De daglige
konvoiene kom frem til Tuzla, de norske
velferdslokalene kom opp i løpet av et døgn – og
Makedonia ble aldri en part i Kosovo-opprøret i
2004.
I dag er han generalsekretær i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Det
er derfor han synes det er godt å ikke ha altfor
god råd. Da slipper organisasjonen å bruke
millioner på ny design og kan heller klare seg
godt med den logoen den allerede har.
Kameratene. De som står der arm i arm og
symboliserer samholdet mellom det som etter
hvert er blitt 100 000 norske veteraner fra
internasjonale operasjoner.
Men det hele begynte på flatbygdene i innlandet. Der «Vindorum» uttales «Vennelom» og
navnet på småbruket der han vokste opp,
hverken finnes på kartet eller på skriftlig norsk i
den versjonen Lysenstøen og naboene uttaler
det.
– Jeg var oppe på hytta i påsken. Det er en mil
på ski til Lygnasæter. En fantastisk fin tur, sier
han.
Idretten har nemlig alltid vært en viktig del av
livet. Alt unntatt skihopp. Faren
dro gjerne med seg unge Thor på
hopprenn. Han var dommer, og
»
«Jeg husker jeg oversatte en tysklekse en gang og sa «brone skor». Da lå jo en hel gymnasklasse over pultene og lo»
46 MAI 2013
JANUAR/FEBRUAR 2013 47
portrett
›› Thor Arne Lysenstøen
Milepæler: 10 år: Gikk på Trintom barneskole på Gran og mener selv at han ikke gjorde særlig mye galt.
20 år: På vei fra jeger på Trandum i retning en tilværelse som svært ung troppssjef på Setermoen.
Nyter godt av en naturnær oppvekst på Hadeland, med ski, bål og primus.
30 år: Instruktør på Våpenskolen for Hærens sanitet – og på vei inn i jobb som produktsjef i Helly-Hansen.
40 år: Sendt ut i det første norske sanitetskompaniet i Bosnia som en del av den norske FN-beredskapsstyrken. Bygde opp Norwegian House
i Pancevo i Serbia, komplett med bar, på ett døgn. Anslår selv at de internasjonale styrkene berget livet på rundt 2500 mennesker i de to
operasjonene han var med på i Saudi-Arabia i 1991 og Bosnia i 1993–94.
50 år: Stabssjef i Nato-hovedkvarteret i Skopje. Overtalte den makedonske forsvarsministeren til å holde seg ute av Kosovo.
mente at sønnen ikke kunne være noe dårligere,
der i hjembygda til søsterens klassekamerat, storhopperen Lars Grini.
Sønnen ville heller spille fotball om sommeren
og «gå på skir» om vinteren. Det vil si langrenn.
I Gran Idrettslag var det samme mann som
hadde stort sett alle roller, både de administrative og de trenende. Siden han var journalist,
var han selvsagt kjent som «pappirhanan».
– Jeg husker veldig godt Romika fotballsko. Jeg
er ivrig Donald-samler, og hvis jeg vil gå tilbake i
tid, så ser jeg på hva som blir annonsert i Donald.
Noen måtte bruke turnsko, minnes han, og
prøver å imitere den dvaske lyden av en
fulltreffer med de blå og hvite turnskoene.
– De mest fornemme fikk lærsko. Men mange
måtte bruke Romika-skoene. Det var ikke annet
enn tøysko med knotter under. Lærskoene var
drømmen til alle.
Da han var 15, sluttet faren å pendle fra Gran til
Standard Telefon- og Kabelfabrik i Oslo. Det ble
flytting, skole på Sinsen, ny idrettsgren og nytt
språk. – Jeg husker jeg oversatte en tysklekse en
gang og sa «brone skor». Da lå jo en hel gymnasklasse over pultene og lo, sier han.
Dermed var det over og ut for hadelandsdialekten.
Til gjengjeld fant han en ny sport.
– Det er jo ishockeyen som har vært hjertet
nærmest hele veien, sier han.
Det var Hasle/Løren for alle penga.
– Jeg hadde jo en sønn på landslaget.
Sønnen André måtte gi opp proffkarrieren
etter OL i Vancouver på grunn av en skade. Nå
trener han to aldersbestemte landslag i ishockey,
og kjelkehockey-landslaget.
Apropos Standard Telefon- og Kabelfabrik:
Thor fikk ikke beholde faren lenge etter
flyttingen til Oslo. Alle årene med kvikksølv,
asbest, transformatorolje og sigaretter krevde
sitt. Faren døde rett før Thor fylte 17.
Da hadde han allerede mistet storesøsteren.
Hun hadde polio, og «lå i en seng og skulle dø»,
omtalt i ett av diktene til Finn Carling. Det var i
1957, Thor var så liten at han ikke skjønte hva
som foregikk og måtte ha en tante til å holde seg
rolig i begravelsen. Han husker ikke så mye
annet enn at turene til Østlandske Vanførehjem
var det som gjorde at familien fikk lov til å kjøpe
bil: en Goliath totakter med registreringsnummer E-2823.
Senere har han sett mye vondt i tjenesten. Som
nestkommanderende (NK) for det norske sykehuset i Saudi-Arabia i forbindelse med den første
Gulfkrigen, NK og senere sjef for Sanitetskompaniet i Bosnia i 1993-94, som stabssjef for Natohovedkvarteret i Skopje eller i flere forskjellige
roller i dagens Bosnia. Men det han husker, er de
cirka 2500 menneskene som ble reddet. De som
klarte seg som følge av sanitetens innsats.
Førstegangstjeneste og befalsutdannelse ga ham
en mangslungen karriere. Det begynte i jegertropp
på Trandum. Da gutta på stridsvogn hadde lært
nok til å få sin egen stridsvogn å kjøre, fikk Lysenstøen og medsoldatene nye marsjstøvler. Så havnet
han i saniteten. Flere ganger vendte han tilbake til
Lahaugmoen – som han til slutt måtte ta jobben
med å nedlegge som stabssjef i Fsan – og
Setermoen, der han begynte som uvanlig fersk og
ung troppssjef.
– Da jeg var tilbake på Setermoen i 1991 til 1993,
møtte jeg den første norske soldaten som aldri
hadde gått på ski. Det er jo et tankekors i dag at
disse grunnleggende kunnskapene om natur og å
klare seg når det er kaldt, dem skorter det endel på.
Der er det en endring i samfunnet som vi også må
ta hensyn til i utdanningen, sier Lysenstøen, og
mener det gjenspeiler seg i tallene på alt fra
soveposebranner og primuseksplosjoner til frostskader.
Det var Libanon, Saudi-Arabia og ikke minst
Balkan som lot ham utnytte det diplomatiske
naturtalentet som oppveksten på et småbruk på
Hadeland hadde gitt ham. Selv om han lærte det
stikk motsatte av diplomati, også. Som da de
skandinaviske styrkene i Bosnia ble angrepet med
bombekastere – «heavy shelling at Tuzla airfield»,
som det sto i rapporten – i 1994. De slo tilbake, og
det litt kraftigere enn forventet. Den danske sjefen,
oberstløytnant Lars Møller, lærte Lysenstøen litt
om å svare på spørsmål fra pressen:
– «Hvorfor skjøt du 73 stridsvognskudd mot de
serbiske stillingene?» ble han spurt. «Det var dét vi
hadde!» svarte Møller. Det er slik du skal svare
pressen på ubehagelige spørsmål, sier Thor Lysenstøen om operasjon «Sunflower» –uoffisielt omtalt
som «Operasjon Bøllebank».
Han snakker gjerne om besøk fra folk som NRKs
Odd Karsten Tveit eller ambassadør Hans Wilhelm
Longva – «fyrverkerier av noen mennesker». Men
det praktiske diplomatiet var det Lysenstøen som
måtte stå for.
Så til de grader, faktisk, at han havnet i Bucuresti
som forsvarsattaché, med ansvaret for hele Balkan
unntatt Serbia, i fire år. Han hadde slitt med å lære
seg serbokroatisk. Rumensk, derimot, var enkelt
for en mann som hadde studert latin. – Dagens
rumensk er mye mer likt latin enn det dagens
italiensk er, konstaterer han, og gleder seg over år
på Balkan uten trafikkulykker.
Fem punkteringer, riktignok, men ingen ulykker.
Rumensk-kunnskapene er ikke noe han liker å
reklamere for. Men på de daglige sykkelturene
fra Risløkka til Akershus festning overrasker
han ofte trekkspillere og tiggere med å snakke til
dem på et språk de forstår. Sykkelturen er løsningen hans for å spare utgiftene og tiden som
andre bruker på både t-bane og treningsstudio:
– Har jeg god tid en fredag, sykler jeg gjerne
oppom Holmenkollen på vei hjem, og noen
ganger oppom Grefsenkollen, også, forteller han.
Til gjengjeld gjør saltet i Oslo at han må bruke
en formue på felger og eiker. Det er ikke for
ingenting at de som kommer fra deler av landet
der man faktisk fjerner snøen i stedet for å
sprøyte salt på den, kaller hovedstaden for «Salt
Lake City».
Han er ingen treningsfantast. Men to år utenfor Forsvaret – som produktsjef for «military
products» i Helly-Hansen – viste ham at selv
ikke en hadelending takler alt. Jobben var
kjempebra, men pendlingen til Moss gjorde ham
oppmerksom på en rygg som ikke likte
ubegrenset med bilkjøring.
– Når jeg gikk, så jeg ut som ei kråke, sier han,
og konstaterer at det bedret seg da han sluttet å
pendle og begynte i Hærstaben igjen.
Han har også fått med seg utdannelse tilsvarende siviløkonom på Hærens forvaltningsskole i Halden og Universitetet i Karlstad, og
priser daværende generalinspektør i Hæren for å
få ham på stabsskole i Sverige etter 15 måneder
(«litt for lenge den gangen») i Bosnia i 1993-94.
Og jobben som underdirektør i E-tjenesten
kunne han etter eget utsagn ha fortalt mye om,
men gjør det ikke.
Det han kan fortelle om, er Pia. Med oppvekst på
et småbruk, solid erfaring fra Norsk Trekkhundklubb og tidlig erfaring fra Skibotndalen
sammen med daværende sersjant Bernt Iver
Ferdinand Brovold (som han husker best som
«veldig god til å gå til marsjmerket»), så er det
kanskje ikke så rart at Thor Lysenstøen har
hund.
Pia er bombehunden som ble skuddredd. Etter
ærefull tjeneste i Forsvaret, er hun blitt redd for
dumpe smell. Det er ikke bra i tordenvær, og det
gir alfahann Lysenstøen et langvarig trøsteoppdrag på nyttårsaften.
En belgisk fårehund krever sitt: – Hun må ha
oppmerksomhet, hun må gjøre ting. Hun er en
Formel 1-hund, som sjefen uttrykker det.
Det betyr at det ikke finnes en eneste bombe i
familien Lysenstøens hage på Risløkka. For de 24
kiloene med konsentrert aktivitet finnes det
ikke noe bedre i verden enn å lete etter bomber.
Under plenen, i epletrærne.
Drømmejobben er kanskje å kommandere litt
flere enn én ivrig belgier, men ikke veldig mange
flere. Etter en militær karriere som gjorde ham
til oberst, og med en sivil jobb som daglig leder i
en organisasjon med 7500 medlemmer som skal
tale for 100 000 veteraner, konkluderer han med
at høydepunktet var å være troppssjef og kompanisjef. Det å stå ute i felt og måtte ta raske og
riktige avgjørelser, uten tid til å sende skriftlige
rapporter.
Han klarer saktens rapportene, også, og som
mangeårig leder er det ikke fritt for at han har
måttet takle en smule byråkrati. Men fremfor alt
er Lysenstøen en mann for de praktiske løsningene, og en mann som forstår hva som
trengs. Noen ganger før du forstår det selv.
Det kan trengs når han skal arbeide for 100 000
veteraner.
– Det de har felles, er forskjellene, sier Thor
Lysenstøen.
GEORG MATHISEN
Foto: ARNE FLAATEN
«Har jeg god tid en fredag, sykler jeg gjerne oppom Holmenkollen på vei hjem, og noen ganger oppom Grefsenkollen, også»
48 MAI 2013
MAI 2013 49
FOTO: LARS MAGNUS NYHAUG, THALES NORWAY
teknikk&viten
Digital soldat
Soldatsystemet NORMANS er på størrelse med en
snusboks og gir norske soldater oversikt over
slagmarken.
– Jeg har deltatt på messer hvor vi viser fram
NORMANS i utlandet. Der har vi også fått prøve
soldatsystemer fra andre produsenter. Mange har
endt opp med noen uhåndterlige løsninger med
store elektroniske siktemidler og tunge datamaskiner montert på kroppen. Man føler seg
nesten som en robot. NORMANS er mer
brukervennlig med bare et lite navigasjonsverktøy festet til armen. Hovedfokuset er ikke på
fancy elektronikk, sier Kristoffer Karstensen fra
Telemark Bataljon på Rena.
Navigasjon. NORMANS kommer i to versjoner -
«Lett» og «Ledelse». Førstnevnte bæres av hver
enkelt soldat. Den har en svart-hvitt skjerm, kan
sende enkle tekstmeldinger og er utstyrt med
digitalt kompass samt GPS. Systemet veier bare
200 gram og kobles på feltradioen som også
krypterer signalet.
– Vi tilfører et system som er lite og lett, men
gir en betydelig økning i soldatenes operative
evne. Tester har vist at en tropp utstyrt med
NORMANS navigerte raskere og mer
presist enn avdelinger uten digitale
verktøy. Etter planen begynner
leveransene høsten 2013, sier Nils
Toverud (bildet) som leder Avdeling
for Soldatsystemer i Thales Norway.
50 MAI 2013
Oversikt. – Medsoldatene dukker opp som
prikker på skjermen. Derfor ser man alltid hvor
man befinner seg i forhold til disse ved å kaste et
raskt blikk på enheten. Du slipper å dilte bak
kameraten for å unngå å miste ham om natten
eller i tett skog. Soldatene kan i stedet fokusere
på de taktiske oppgavene som å observere og
bevege seg i skjul. Man kan også markere posisjonen til fiendtlige soldater i løpet av sekunder,
sier Toverud.
Ledelsesenheten er litt mer avansert. Den ser
ut som en Iphone på steroider, har trykkskjerm
og festes til en lomme på stridsvesten. Her får
lagfører tilgang på kart og satellittfoto. Det er
mulig å tegne på enheten og planlegge en operasjon ute i felt. Posisjonen til hver enkelt soldat
viser hvor de befinner seg i terrenget.
– Dette gjør det enklere å koordinere framrykningen mot et mål og reduserer risikoen for å
åpne ild mot egne styrker. Lagfører kan også
legge inn retningsangivelser til de andre som
bærer «Lett»-enheten. På denne måten kan man
utplassere soldatene for å gjennomføre et bakhold uten å si et ord over radio, forklarer
Toverud.
Erfaringer. Det er Forsvarets Forskningsinstitutt
(FFI) som har utviklet konseptet og bygget de
ENKEL: NORMANS «Lett» festes på
armen og viser posisjonen til
medsoldatene på skjermen.
I nattemørket kan man alltid se
hvor man befinner seg i forhold
til egne styrker og markere
observasjoner av fienden.
annonser
teknikk&viten
FOTO: SVEIN ARSTAD
Våpen får
strekkoder
Forsvarets våpen får
maskinlesbar id-merking.
Alle våpen har et våpennummer preget inn.
ERFARING: Kristoffer Karstensen (t.v.) og Eivind Aakre fra Telemark Bataljon har brukt soldatsystemet mye under trening og øvelser. – Man lærer seg basisfunksjonene på fem minutter, sier de to.
første prototypene i 2006. Senere har
NORMANS blitt industrialisert av Thales.
Etter over ti års utvikling er nå soldatsystemet klart for levering. Men for forskerne
på Kjeller så fortsetter arbeidet med
videreutviklingen.
– Vi ser blant annet på muligheten for å
gjøre enhetene trådløse. Etterhvert kan disse
kobles opp mot sensorer som gjør det mulig
å bekjempe fiendtlige posisjoner med ulike
støttevåpen. Varslingssensorer, som oppdager kjemisk forurensning er også et
alternativ. Det viktigste er at sensorene gir
økt operativ nytte, sier Rune Lausund som
er prosjektleder ved FFI.
Utviklingsmulighetene er store, men
NORMANS har allerede vist at det bidrar til
et høyere operasjonstempo. Sjefsforsker
Lausund har vært med og analysert
resultatene fra soldattestene.
– To forsøksavdelinger ble satt til å gjennomføre ulike oppdrag under stridslignende
forhold. Den ene var utstyrt med
NORMANS. Ut fra resultatene konkluderte
vi med at dette gav en effektøkning på 30-40
prosent, forteller han.
Erfaringer. Kristoffer Karstensen og Eivind
Aakre fra Telemark bataljon er blant
soldatene som har brukt systemet mest.
Begge har deltatt i utprøvingen både i Norge
og utlandet.
– Det er enkelt å håndtere og fungerer
omtrent som en gammel Nokia-mobiltelefon.
Man lærer seg basisfunksjonene på fem
minutter. Under øvelsen var jeg toppsikrer på
et kjøretøy og var utstyrt med NORMANS
«Ledelse». Slik hadde jeg full kontroll over
hvor de andre soldatene befant seg. Jeg fikk
inn observasjoner av fienden rett på
52 MAI 2013
skjermen og visste jeg nøyaktig hvilken retning jeg skulle rette våpenet, forteller Karstensen.
Resultatet er bedre situasjonsforståelse og
kortere reaksjonstid. NORMANS kan også
synkroniseres med systemene som brukes av
andre Nato-land.
– Denne informasjonen kan deles med
jagerflypiloter som ser hvor hver enkelt
soldat befinner seg på bakken. Det gir økt
sikkerhet når flyet skal slippe bomber i
området. Dette er et system jeg gjerne skulle
hatt da jeg tjenestegjorde i Afghanistan,
legger Aakre til.
Soldaten i sentrum. Så langt har både
Telemark bataljon og spesialstyrkene deltatt i
utviklingen av NORMANS. På sikt er målet at
de fleste norske soldater skal være utstyrt
med systemet.
– Jo lenger i prosessen vi har kommet, desto
enklere har NORMANS blitt. Vår filosofi er at
soldaten skal være i sentrum. Sammen med
Forsvaret har vi utviklet et system som på
mange måter er verdensledende, sier
Toverud.
Og verdien av NORMANS har allerede blitt
bevist under feltøvelser. Iblant på noe utradisjonelt vis.
– Under en nattøvelse på Rena for noen år
tilbake var det en av soldatene som ikke
svarte på anrop over radio. Det viste seg at
han hadde sovnet i skogen. Heldigvis var
soldaten utstyrt med NORMANS og ble
funnet igjen umiddelbart. En lignende test
ble også gjennomført med en avdeling uten
systemet. Det tok da over 20 minutter å finne
den savnede personen, avslutter Toverud.
Men menneskelige feilregistreringer har flere
ganger skapt røre, og det vil Forsvaret unngå ved
å bruke en type strekkoding, som via en lesemaskin kjapt bringer opp identitet og historikk
fra Forsvarets våpenregister. Omtrent som når du
skanner varene i butikken.
– Amerikanere, briter og hollendere har begynt
å bruke en type robust koding som er maskinlesbar, og de er veldig godt fornøyd med resultatet.
Forsvarsdepartementet har stilt midler til å gå i
gang med slik merking i Norge, og vi vil nå be
om tilbud fra industrien, forteller oberstløytnant
Kurt Normand. Han leder prosjekt merking av
attraktive våpen.
Supplere. Senest i
vinter var det
gransking av en
AG-3 som politiet
beslagla hos en
privatperson i
Ullensaker for to år
siden, men som
ifølge Forsvarets registre skulle vært destruert på
Kongsberg i 2009. Årsaken til slike hendelser
kan spenne fra menneskelig feil ved lesing av
våpennummer til bevisst unnaluring.
– Vi skal ikke fjerne de gamle våpennumrene,
men supplere med en type strekkoder som
holder hele våpenets levetid. Det blir en unik
merking, som også vil lette inspeksjoner og
vedlikehold. Vi må selvfølgelig også ha avleserutstyr på alle avdelinger og depoter hvor våpen
vedlikeholdes eller leveres ut og inn, understreker Normand.
Permanent. Mulige merketeknikker kan være
preging ved bruk av laser eller stempling, en
type blindeskrift eller annen permanent
gravering. Hovedsaken er at merket ikke skal
kunne fjernes. Prinsipielt kan alle våpen merkes,
fra små pistoler til mitraljøser og rekylfri kanon.
Det skrives nå kravdokumenter for den unike
id-merkingen, som i beste fall kan komme i gang
på tampen av året.
MAI 2013 53
utland ›
utsyn
ALEXANDRA IRENE LARSEN
stipendiat i religionssosiologi ved Universitet i Agder
Situasjon for de kristne har blitt verre under president Mohammed Morsi.
Overgrep i Egypt
Nylig ble St.Markus-katedralen i
Kairo, kopternes pavesete, utsatt for et massivt angrep. En kopter ble drept og flere
titalls skadet. Volden startet med et angrep
på et begravelsesfølge etter at fire koptere
tidligere ble drept i det som beskrives som
den verste religiøse volden på flere måneder.
Flere hundre muslimer deltok i stormingen
av katedralen med brannbomber, våpen,
tåregass og stener. New York Times
rapporterte om at også politiet – de av dem
som ikke sto rolig og så på – deltok i
angrepet på de sørgende. President
Mohammed Morsi skal ha fordømt volden
og uttalt til paven at «et hvert angrep mot
katedralen er et angrep på meg personlig».
Men kan man ha tillit til hans ord?
Egypt var opprinnelig et land med en
koptisk, kristen majoritet. Arabisk innvandring gjorde at landet fra 1000-tallet og fram
til slutten av middelalderen ble muslimsk.
Koptisk ble over tid erstattet med arabisk, og
kopterne ble en minoritet i eget land. Selv
om forfølgelse av kristne har en lang historie
i Midtøsten, har tilstanden for minoriteter
blitt betraktelig forverret de siste tiårene.
Etter den arabiske våren, da islamistene
benyttet den kaotiske tilstanden til å ta kontroll, har religiøse minoriteter fått lide enda
mer. Mubarak vendte det blinde øye til forfølgelsene av kopterne de tre tiårene han
styrte Egypt. Selv om islamistene, med Det
muslimske brorskap og Morsi i spissen, vant
valget i Egypt på demokratisk vis i
2011/2012, har det ikke gjort situasjonen for
minoritetene i Egypt bedre. Tvert imot.
Amnesty har rapportert om minst fem andre
angrep på koptiske kirker eller bygninger i
Egypt bare i 2013. Trass i løfter om like
rettigheter for minoriteter ser vi at både
politi, rettssystem og politisk ledelse svikter
hva gjelder det å beskytte og ivareta rettsikkerhet for kristne. Det er kjent at flere
koptere i Egypt har blitt fengslet for angivelig å ha fornærmet islam. Den arabiske
våren har blåst nytt liv i blasfemilover.
Frafalne har det heller ikke lett under
islamistene. I januar i år ble Nadia Mohamed
Ali og hennes syv barn dømt til 15 års
fengsel i Beni Suef i det sentrale Egypt etter å
ha konvertert (tilbake) til kristendommen.
Mediene nedtoner alvoret når de rapporterer
om en «konflikt» eller en «spent situasjon»
mellom kristne og muslimer. Overlagt forfølgelse og drap av kristne kan ikke
reduseres til en «spent situasjon» mellom to
parter. Norge, og EU, økte pengestøtten til
Egypts «demokratiske endring» i 2011. Men
hva er det man støtter? President Morsis vilje
til å spille ut grunnlov og rettsvesen, til å
bruke vold mot demonstranter og
implementere sharia-baserte lover, kan ikke
sies å utgjøre demokratiske endringer. Hva
som ønskes oppnådd gjennom dialog med
og pengestøtte til islamistiske ledere, kunne
i større grad være gjenstand for debatt i
Norge.
«Det er kjent at flere koptere i Egypt har blitt fengslet
for angivelig å ha fornærmet islam»
vår store verd
Deir al-Zor, Syria, 4. april 2013. Et barn går alene blant ruinene i den sønderknuste byen, 450 km nordøst for Damaskus. FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR), António, Guterres, advarte i april om at opp imot halvparten av Syrias 20,8 millioner innbyggere vil trenge nødhjelp ved utgangen av 2013. Tall fra
organisasjonen viser at over 1,3 millioner mennesker har flyktet fra landet siden borgerkrigen startet for to år siden. I tillegg er det minst tre millioner
internt fordrevne. I februar i år anslo FN at 70 000 mennesker har mistet livet i borgerkrigen. Tallene stiger.
FOTO: KHALIL ASHAWI/REUTERS/SCANPIX
Landemerke i ruiner i Syria
Harde kamper
Bombehacket
Minareten ved en av verdens mest berømte moskeer er lagt i grus i
Aleppo, ifølge BBC News. Dette som følge av konflikten i landet.
Den 45 meter høye minareten ble reist i år 1090 og sto på Unescos
verdensarvliste. Hvem som er ansvarlig for ødeleggelsene er umulig
å si. Det statlige nyhetsbyrået anklaget opprørere for å ha sprengt
byggverket, mens opprørere sa det var stridsvognsgranater fra den
syriske regjeringshæren som ødela minareten. I tillegg er deler av
moskeen kraftig skadet.
I deler av Afrikas mest folkerike
land, Nigeria, raser kampene mellom de ekstreme islamistene i
Boko Haram og regjeringssoldatene. I slutten av april
resulterte flere dagers kamp at
minst 187 ble drept og 77 skadet,
ifølge Røde Kors i Nigeria.
I slutten av april meldte Associated Press på Twitter at det hadde
gått av bomber i Det hvite hus, og at persident Barack Obama var
skadet.
Det hele viste seg og være en hackere som sto bak meldingen, og
Det hvite hus var raske med å dementere påstandene. Likevel,
skaden var allerede delvis skjedd da meldingen nådde to millioner
følgere i løpet av 15 minutter, noe resulterte kraftige i fall på Wall
Street og i Dow Jones-indeksen, melder ABC News.
54 MAI 2013
MAI 2013 55
meniges
mening
mediegruppen
Eirik Natlandsmyr
Landstillitsvalgt
Forsvarets akilleshæl?
«Man kan vinne alle de taktiske slagene,
men likevel tape krigen, som amerikanerne
i Vietnam»
Av kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen, Forsvarets høgskole
En ny soldathverdag
Forsvaret må åpne opp for at førstegangstjenesten kan få ulik lengde.
OLA BØE HANSEN
Hvordan skal vi dra nytte av vernepliktens 19 måneder?
kommunikasjon er blitt svært viktig for å lykkes
med militære operasjoner. Han er ikke alene om å
komme til denne erkjennelsen, noe vi i Forsvaret
vil lære mer om i tiden som kommer. Kanskje kan
det sågar bli vår akilleshæl. Verden blir stadig mer
globalisert med en informasjonsteknologisk
utvikling som raser fremover. Internett spiller en
stadig viktigere rolle i våre liv, og dette er også
merkbart i dagens kriger og konflikter.
I Forsvarets fellesoperative doktrine kan man lese
om Domenemodellen som beskriver domenene hvor
krig finner sted. Det fysiske domenet, det sosiale
domenet, informasjonsdomenet og det kognitive
domenet. Og det er ifølge doktrinen i det kognitive
domenet at kriger vinnes og tapes – altså i folks
oppfattelse av hvem som vinner og hvem som
taper. Man kan vinne alle de taktiske slagene, men
likevel tape krigen, som amerikanerne i Vietnam.
Historisk sett har kriger foregått og blitt avgjort i
det fysiske domenet. Kun den ene part kom
levende tilbake fra slagmarken og folk forsto
umiddelbart hvem som hadde vunnet. I dag
trekkes krigen i stor grad inn i nyhetsmedier og
sosiale medier, og militære operasjoner i konfliktområdet er i mindre grad avgjørende for å seire.
Det er den part som presenterer den mest overbevisende fortellingen, som vinner i folks oppfattelse. Enten fortellingen overbeviser ved frykt eller
ved sympati. Denne dynamikken gjør det ekstra
utfordrende å løse konflikter med militære midler.
Begrepet akilleshæl kan i denne sammenheng ha
en dobbel betydning. Ifølge Homers «Iliaden»
seiret krigeren Akilles over Hector i Den trojanske
krig. Men selv om Akilles vant slaget, var det
familiefaren Hector som vant folkets sympati,
fordi han valgte å ofre seg for noe som var større
enn ham selv – selve samfunnet.
Dagens kriger og konflikter finner sted langt borte
min
Blir det en kvinne eller mann som
blir vår neste forsvarssjef?
Hva mener nettleserne? Ja: 43% Nei: 57% Vet ikke: 15,9%
Si din mening du også på www.fofo.no
56 MAI 2013
Skribenten
Ola Bøe-Hansen
Kommandørkaptein
Forsvarets høgskole
Hovedlærer ved
Forsvarets stabsskole
og leder for Forsvarets
høgskoles mediegruppe.
FOTO: SCANPIX/CORBIS
Forsvarssjefen fastslo forleden at strategisk
PROTESTER. Motstanden og protestene mot
Vietnam-krigen ble stadig sterkere i USA.
Mange veteraner var også dypt skuffet over
den mottakelsen de fikk i hjemlandet
fra vårt eget territorium. Det er ikke en eksistensiell krig for oss, men operasjoner våre
politikere har besluttet at det for Norge er sikkerhetspolitisk viktig å delta i. Dermed blir den
norske opinionen i større grad en sårbarhet – en
akilleshæl – som må tas vare på og beskyttes. Våre
motstandere i dag, som militært sett er oss underlegne, forsøker å overvinne denne underlegenheten ved å utkonkurrere oss i informasjonsdomenet for å seire i det kognitive domenet. Det er
her strategisk kommunikasjon kommer inn for
fullt. Ved å bidra med mest mulig troverdig, sannferdig og tidsriktig informasjon om en operasjon,
vil det være vanskeligere for en motstander å
påvirke vår hjemlige opinion ved propaganda og
subversjon.
Med den teknologiske utviklingen stiller Forsvaret stadig
høyere krav til utdanning av sine soldater. Dette gir
soldatene et behov for lengre utdanningstid, noe som igjen
gir Forsvaret lite nyttetid av en soldat i førstegangstjenesten
de 12 månedene. Som et resultat av dette skal Hæren nå gjennomføre et prøveprosjekt med en forlenget førstegangstjeneste. Ved Garnisonen i Sør-Varanger skal enkelte soldater
med særlig lang utdanningstid ha en 18 måneders førstegangstjeneste. Tillitsmannsordningen (TMO) i Forsvaret
støtter dette, gitt forutsetningen frivillighet, og at
Heimevernets behov vil bli dekket. Er en endring i førstegangstjenestens lengde fremtiden?
Stortingets langtidsplan for Forsvaret forteller at
Heimevernet fortsatt skal bestå. Dette gjør en generell
utvidelse av førstegangstjenesten problematisk. Ved 18
måneders fullført tjeneste vil Heimevernet bare kunne
benytte soldaten i en måned. Kan en ytterligere differensiert
førstegangstjeneste løse dette? En mulig løsning kan være at
en majoritet gjennomfører en kortere førstegangstjeneste
enn dagens 12 måneder. Denne kunne gitt soldatene grunnleggende soldatferdigheter som sikret Heimevernet soldater
til nytte i lengre tid enn førstegangstjenesten gjør i dag.
Samtidig hadde Forsvarets folkelige forankring og gode
rekrutteringsgrunnlag til videre tjeneste vært sikret.
For oss i Forsvaret, som gjennom handlinger, ord
og bilder har en indirekte påvirkningskraft overfor
vårt eget samfunn, blir bevissthet omkring vår
egen rolle stadig viktigere. Strategisk kommunikasjon blir for oss å tilegne oss et tankesett som
handler om bevissthet i forhold til konsekvenser
av nettopp våre handlinger, ord og bilder. Både her
hjemme så vel som ute i operasjoner. Slik at den
«strategiske korporal» i større grad bidrar til den
politiske målsetningen enn det motsatte. Det er
her man starter for å seire i fremtidens kriger og
konflikter – ved å gjøre akilleshælen mindre
sårbar.
Jon Granmo-Ribe (37) sjef
personellenheten i Forsvarsstaben, Akershus festning
Jeg har ikke reflektert så mye over
det, men jeg tror det blir en mann.
Uansett er det den best
kvalifiserte som bør få stillingen.
For de som ikke gjennomfører befalsutdanning, praktiseres
vernepliktens 19 måneder i dag gjennom en 12 måneders
førstegangstjeneste og deretter syv måneder tjeneste fordelt
frem til passerte 44 år. Flere stiller spørsmål om førstegangstjenesten bør bestå i fremtidens forsvar.
En lengre førstegangstjeneste på 18 måneder kunne passet
for enkelte tjenestestillinger, mens andre hadde fungert best
gjennom en 12 måneders førstegangstjeneste som i dag. Å
differensiere førstegangstjenestens lengde kunne gitt Forsvaret spennende muligheter. Verneplikten er på 19 måneder.
Spørsmålet bør ikke være om man skal benytte seg av disse
månedene, men hvordan de skal nyttes best mulig.
«Å differensiere førstegangstjenestens
lengde kunne gitt Forsvaret spennende
muligheter»
Terje B. Rydeng (55)
Administrerende sjef
Forsvarsstaben, Akershus festning
De er gode kandidater alle sammen,
men jeg tror det blir en sjøoffiser. Det
er den faglige tyngden som er avgjørende, ikke om det blir kvinne eller mann.
Gisle Hunstad (52),
kaptein Bodø
– Jeg tror Luft stiller sterkt,
med den omstillinga GIL har
startet. Da får jo Hannestad
(Finn Kristian) også jobben
sjøl med å rydde opp!
Eline Egestad (23),
brannsoldat Bardufoss
– Dame, nå som det er to på søkerlista.
Det er kanskje også på tide. Men
kompetanse må veie mest, valget har
vel knapt noen symboleffekt.
Elise Hegna (19), vernepliktig,
Forsvarets mediesenter,
Akershus festning:
– Jeg har inntrykk av at det kommer
til å bli en mann som velges som ny
forsvarssjef, men jeg synes det ville
vært fint om det blir en kvinne.
MAI 2013 57
meninger
FOTO: LYNSEY ADDARIO/VII/SCANPIX
Soldaten
som overgriper
Seksuelle er overgrep i krig er en trussel mot
internasjonal fred og sikkerhet.
Kampen mot kjønnsbasert vold i krig
har økt enormt de siste 10-15 årene. Fra å ha vært
ansett som en uheldig konsekvens av krigen, blir
seksualisert vold nå ansett som en del av det
politiske spillet en krig er. Kvinnens kropp er
blitt en slagmark hvor stridende, mannlige,
parter kan få utløp for hevn og seier samt spre
terror og frykt til sine ofre og hennes nærmeste.
Anerkjennelsen av denne funksjonen av kvinnekroppen kommer tydeligst frem i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1820 som ble vedtatt 19. juni
2008 (som siden har blitt fulgt opp av resolusjon
1888 og 1960). Det oppsiktsvekkende ved denne
resolusjonen er at den i klartekst sier at utstrakt
bruk av seksuelle overgrep i konflikt og postkonflikt situasjoner er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Gjennom Resolusjon
1820 har seksualisert vold blitt en del av en
sikkerhetsdiskurs. Argumentet er at fenomenet
ikke lenger er et privat anliggende for offeret,
men en trussel som rammer oss alle. Gjennom
det enstemmige vedtaket av resolusjonen
påhviler det nå FNs medlemsstater å bidra til å
dokumentere denne formen for vold, identifisere
måter å forhindre at systematisk bruk av seksualisert vold finner sted og å straffeforfølge
overgriperne både under og etter konflikter.
De to internasjonale ad hoc-straffedomstolene
for henholdsvis det tidligere Jugoslavia (ICTY)
og Rwanda (ICTR) har fungert som forsøkslaboratorier for hvordan denne formen for
straffeforfølgelse skal kunne ta form; hvilke
beviser som kreves, hvilke personer man skal
søke å straffeforfølge, og hvordan lovverket skal
anvendes. Når den permanente Internasjonale
Straffedomstolen (ICC) nå skal tjene som overnasjonal domstol for blant annet disse sakene
har vi omsider fått på plass et stabilt internasjonalt system som forhåpentligvis vil virke
avskrekkende på potensielle nye overgripere og
som vil sikre at ofrenes lidelser ikke forblir
upåaktet.
Siden 2009 er det opprettet en spesialre58 MAI 2013
presentant (SRSG) for FNs generalsekretær for
seksualisert vold, og i 2013 har britene besluttet
at deres formannskap i G8 skal fokusere på seksualisert vold i krig. I alle disse initiativene er det
tre prosesser som det fokuseres på; straffeforfølgelse, beskyttelse og forhindring.
Noe av det mest nedslående med å studere
voldtekt i krig er å se hvor få konsekvenser disse
handlingene har for overgriperne. Krigsoppgjøret i Nürnberg, men også i Tokyo, beskjeftiget
seg ikke med voldtekt i nevneverdig grad fordi
dette ikke var ansett som en del av politikken på
slagmarken. Fordi risikoen for straffeforfølgelser
er så liten, er det å forgripe seg seksuelt i krigssonen mulig å gjøre som en del av en politisk
ydmykelseshandling overfor en motstander,
men også som ren forlystelse, uten at det, historisk sett har fått nevneverdige konsekvenser
for overgriperen.
Noe av målsettingen i det britiske initiativet
under G8 formannskapet er derfor også å skape
et påtrykk for å få langt flere overgripere straffeforfulgt. FNs spesialutsending har også mandat
gjennom Sikkerhetsrådsresolusjon 1960 til å
«name and shame» stater som ikke straffeforfølger egne soldater som forgriper seg seksuelt, i
sine rapporter til FNs generalforsamling, noe
hun gjør til enkelte lands store forargelse.
Når det gjelder beskyttelse mot seksuelle overgrep, er den viktigste jobben å sikre at soldater
ikke blir en sikkerhetstrussel mot potensielle
mannlige og kvinnelige ofre. Den største utfordringen i forbindelse med seksuelle overgrep er
ikke at ofre trenger beskyttelse, men at for
mange soldater omgjøres til overgripere. For å
hindre dette kreves mer holdningsarbeid, kunnskap om akseptabel og ikke akseptabel atferd
samt systematiske sanksjoner/reaksjoner mot
ulike former for overgrep. Dette er utfordringer
som gjelder hjemme så vel som ute.
AV INGER SKJELSBÆK
Assisterende direktør og senior forsker ved
Institutt for Fredsforskning (PRIO)
SIVILE OFRE. Ofte er det kvinner og barn som lider mest i krig – og seksuelle overgrep og voldtekt er et kjent «våpen» som truer stabiliteten i flere land, skriver Inger Skjelsbæk.
MAI 2013 59
folk
forsvaret&eg ›› Thomas Seltzer
jubilantar
– Vi treng eit «verdspoliti»
30 år
Ståle Bjørnstad, Rena
Håvard Heskestad, Kolsås
Erik Dahl, Bardu
Øyvind Jøsok, Skjold
Jeanette Lien, Huseby
Michael Møller, Kolsås
Tordis Renate Repstad, Kolsås
Thomas Røkeberg, Værøy
Emil Alexander Olaussen, Setermoen
Thomas Bentzen Foss, Ørland
Som amerikansk statsborgar var det nære på at Thomas Seltzer vart
innrullert i fødelandet sine styrkar i Golfkrigen på byrjinga av 1990-talet.
– Det var ein litt merkeleg erfaring, å få
brev frå myndigheitene om at eg kunne bli innkalla viss dei fann det naudsynt. Dei trua med
arrestasjon og fengselsstraff for desertering då
eg ikkje ville. Eg er glad eg slapp å bli drepen
eller skada for den folkerøysla i verden eg
kanskje har minst respekt for, nemleg den
kuwaitiske adelen.
Han slapp å tenestegjere for USA. Norsk førstegongsteneste vart det heller ikkje for Seltzer.
– På den tida var eg i Blitz-miljøet i Oslo (ei
gruppe politiske aktivistar, red.anm), og var
ikkje spesielt interessert i militærteneste. Og så
dro eg på turné med Turboneger.
– Men farfaren min i USA, som sjølv deltok i
andre verdskrigen, mellom anna i slaget ved
Okinawa, vart vonbroten over at eg ikkje ville
avtene verneplikten. Han ville nok ynskje at eg
også gjorde ein innsats.
Seltzer er no for tida mest kjend for kvar veke
å servere skråblikk på samfunnet gjennom det
humoristiske debattprogrammet Trygdekontoret på NRK3. Ymse saksbehandlarar er i studio, og saman drøftar dei aktuelle og uaktuelle
saker.
– Noen trur nok at eg er antimilitarist, men
det er feil. Eg er sterk tilhengjar av den demokratiske forankringa som eit vernepliktforsvar
har. Ikkje minst spelar den ei viktig rolle i høve
til integrering. Etter mi meining er det to
grupper som bør integrerast i samfunnet: innvandrarar og overklassen. Forsvaret har ei viktig
oppgåve i å sosialisere folk.
– Så den sosialiseringen gjekk du glipp av då?
– Ja, eg er kanskje fortsatt ikkje ferdig
sosialisert.
Seltzer bur delar av året i California, der han
eig eit hus.
– Bror min og eg likar å skyte med håndvåpen
40 år
Steinar Dahl, Heggelia
Bjørn Holter, Oslo
John Erik Fiske, Haakonsvern
Aina Haraldsen, Heggelia
Ketil Jacobsen, Linnerud
Håvard Kvello, Terningmoen
Geir Magnussen, Rygge
Olav Sognefest, Haakonsvern
Nils Petter Skipnes, Ørland
Nina Rones, Sognsvann
50 år
Steinar Dahl, Heggelia
Bjørn Holter, Oslo
John Erik Fiske, Haakonsvern
Aina Haraldsen, Heggelia
Ketil Jacobsen, Linnerud
Håvard Kvello, Terningmoen
Geir Magnussen, Rygge
Olav Sognefest, Haakonsvern
Nils Petter Skipnes, Ørland
Nina Rones, Sognsvann
60 år
Ragnar Hafsøe, Oslo
Terje Fossnes, Bergen
Dag Arve Frenningsmoen, Kolsås
Hallgeir Hagen, Akershus festning
Knut Huse, Kolsås
Mary-Anne Jensen, Nordkisa
Steinar Johansen, Rena
Frode Richard Sørnes, Haakonsvern
Liv Larsen, Rygge
Leif Ragnvald Nessan, Haakonsvern
nytt om navn
Generalmajor Rune
Jakobsen (52) blir ny
generalinspektør for
Hæren, med kontor på
Bardufoss.
Kommandør Øyvin Larsen (55)
begynner til sommeren som sjef
styrkeplanlegging på militær side
ved Natos hovedkvarter i Brussel.
60 MAI 2013
Oberst Kurt Pedersen (53) utnevnes
til brigader i Luftforsvaret og sjef kompetansesenter KKIS (commando/ kontroll/infosystemer) på Jørstadmoen.
i ørkenen. Favoritten er det israelske våpenet
Desert Eagle.
Han fortel at fleire av dei amerikanske venene
hans er veteranar.
– Dei meiner den norske verneplikten er ei bra
ordning og likar tanken på at alle menn har
plikt til å gjere ein innsats.
– Trur du Forsvaret er «eit tema for spesielt interesserte» og er dei gode nok på å kommunisere ut kva
dei driv med?
– Eg synes eg høyrer alt for sjeldan i media om
kva Forsvaret held på med, så dei kan bli
flinkare til å kommunisere, ja. Men eg likte den
siste reklamefilmen for Forsvaret.
– For øvrig støttar eg fullt ut norske styrkar i
utlandet. Eg meiner det vart ufortent mykje
bråk rundt soldatane i Afghanistan som laga
kampropet «Til Valhall». Det er ikkje vanskeleg
å skjøne at militære treng å ha ein intern
sjargong i kampsituasjonar.
– Kva meiner du generelt om at Noreg er med i
internasjonale operasjonar?
– Eg er heilt for at vi treng eit «verdspoliti». I
Afghanistan var det heilt rett at Noreg deltok.
Eg trur at det ville vore betre for afghanarane at
landet vart styrt av internasjonale styrkare enn
av president Karzai.
Men eg er ikkje heilt sikker på at vi bør ta del i
alle konfliktar, det er ikkje alle regimer i verda
eg synes vi bør støtte.
– Kva synest du om å innføre verneplikt for jenter?
– Eg meiner dei bør få bestemme sjølve om dei
ønskjer å gå inn i Forsvaret! Om det vart ein
plikt, trur eg det kjem mykje klaging frå damer
som ikkje vil.
Foto: ARNE FLAATEN
Oberstløytnant Per Leines Lausund
(54) blir oberst og veterinærinspektør
1. juni.
Christian Medby (37) er yrkestilsatt
som major/overlege ved St. Olavs
hospital.
Hein Petersen (46) er yrkestilsatt
som orlogskaptein/overlege tilknyttet
Haukeland sykehus.
Svein Christian Anderssen (56) blir
kommandørkaptein og senior stabsoffiser i Forsvarsdepartementet si
protokollavdeling fra 1. mai.
Brigader Bjørn Tore Solberg (54) blir
ny forsvarsattache i Kabul.
Oberst Stig Ermesjø (57) blir forsvarsattache i Tel Aviv.
PROGRAMLEIAR: Thomas Seltzer meiner Forsvaret må bli betre på å komunisere kva dei held på med.
Thomas Seltzer (43)
■ Bassist, trommeslager og låtskrivar i bandet Turboneger frå 1988.
■ Programleiar for Trygdekontoret på NRK3 frå 2009. Vart kåra til beste mannlege programleiar under Gullruten i 2012.
■ Kåra til årets medienavn 2012 av bladet Kampanje.
■ Har også arbeidd som trend- og markedsanalytikar. Universitetstudier i psykologi.
Anne Cathrine Wiencke (36) har fått
opprykk til oberstløytnant og stilling
som senior stabsoffiser i Forsvarsdepartementet – hun skal jobbe med
kapasitetsutvikling og strukturplanlegging.
Kommandørkaptein Hogne Stener
Rykkje (52) blir forsvarsattache i New
Dehli.
Oberstløytnant Harald Johansen
(44) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet og skal jobbe
med personellkompetanse.
Underdirektør Wenche Bergli (50) er
utnevnt til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet.
Brigader Per Arne Five
(54) blir i august ny forsvarsattache i Helsingfors.
Oberst Torgeir Gråtrud (51) utnevnes
til brigader i Hæren og sjef for planstaben (J5) ved det operative hovedkvarteret i Brunssum fra 1. august.
Oberstløytnant Bjørnar Eriksen (43)
blir sjef for Andre bataljon på Skjold
til sommeren.
Oberstløytnant Erik Anders Coldevin
(47) blir ny avdelingssjef ved
Sambandsskvadronen på Rygge.
Kontreadmiral Morten Jacobsen (57)
beordres som divisjonssjef Maritime
kapasiteter i Flo fra 21. mars.
MAI 2013 61
miniportrett
folk
brudeparet
FOTO: PRIVAT
Orion-sjefen
Anita Spjell (43) og Frank Spjell (46)
møtte hverandre i Bodø 2009. Da hadde
de bodd i samme by i en årrekke uten
noen form for bekjentskap. Som kjent
er livet bygd opp av tilfeldigheter, og
denne gang ble det altså til at de
møttes, og da smalt det!
De hadde begge ett barn fra før,
Elida og Christoffer.
Sist sommer og høst ble bryllup
planlagt og arrangert. Mer eller mindre
fantastiske utdrikkingslag var de også
gjennom. Bryllupet fant sted lørdag 22.
september i Rønvik kirke i Bodø. En
fantastisk minneverdig seremoni.
Bryllupsfesten hadde de på Nordland
kultursenter med gode venner og
familie fra fjern og nær.
Anita jobber som butikksjef på
Kappahl, City Nord, mens Frank er
personelloffiser i INI OPS AVD Nord,
Cyberforsvaret.
Etter påske tok Bjørn Arild Gohn-Hellum
over som sjef for 333-skvadronen. Han er av dei
som ikkje drøymer om jagarfly.
– Eg er kanskje litt atypisk, likar å ha eit mannskap rundt meg. Men eg er utdanna på F-16 og F5, seier 46-åringen, som har jobba hovudsakleg
med Hercules transportfly sidan 1996.
Kanskje store fly ligg i blodet, for faren til
Gohn-Hellum flaug for Braathens, og det vart
nokre turar på klappsetet for gutungen frå
Drammen. Han starta likevel karrieren i Forsvaret som infanterist, nærare bestemt utskriven
befal i Sambandsbataljonen på Bardufoss i 1987.
USA-utdanna. Han skulle forsvare Brig N sin
kommandoplass. Deretter gjekk han sivil
ingeniørhøgskole i Göteborg, men så fann han ut
at han måtte prøve flygeskolen til Luftforsvaret –
den gongen på Værnes.
– Eg var i USA på flygarutdanning og har
seinare gått gradene i Hercules-miljøet. Men dei
siste åra har det vorte intops, stabsskole og
teneste i Luftforsvarsstaben, så eg har ikkje floge
særleg mykje etter 2007. I fjor fekk eg jobben på
Andøya, og då måtte eg til USA på Orion-utsjekk.
Familien blei med dit, og huset på Haslum, som
blei ombygd og utvida for nokre år sidan, blei
leigd ut, seier den nye 333-sjefen.
Takksam. Litt spesielt er det at kona til Gohn-
Hellum har sagt opp jobben som kommunerevisor i Oslo for å bli med mannen nordover.
– Kva tenker du om at ho – som har den best betalte
jobben i familien – gir opp sin eigen karriere?
– Eg er svært takksam for det. Vi snakka mykje
Minnet på festningen. Rundt 170 var samlet da
familie og veteraner fra Tysklandsbrigaden markerte
minneseremoni i Oslo 9. april. Under en strålende sol
hedret Tysklandsbrigandens medlemmer fra Bergen,
Oslo og Romerriket minnet til mer enn 50 000 norske soldater som tjenestegjorde i Tyskland fra 19471953. Under seremonien ble det blant annet lagt ned
krans ved minnetavlen der navnene til de 42
soldatene som mistet livet under operasjonen, står
skrevet.
Formann i Tysklandsbrigadens Veteranforening i
62 MAI 2013
om det, og ho hadde permisjon då familien blei
med til USA. Vi er samde om å halde familien
med fem born saman. På den andre sida var det
krevjande å pendle frå Bærum til Gardermoen og
Rygge for min del og Oslo for hennar del.
Andreflygar. – Når vi flyttar oppover på for-
sommaren, får vi eit heilt anna liv, sjølv om vi
ikkje har eplehage her oppe. Levekostnadene på
Andøya er nok lågare, og Annette kan få tid til å
ta ein mastergrad. Andøya gir oss sjanse til å oppleve nye eventyr, noko à la USA.
– Som ung var eg aktiv og glad i friluftsliv, eg
var med i speidaren og hjelpekorpset og dreiv
med klatring. Var mellom anna på Svolværgeita.
No har vi kjøpt telt og soveposar – og selt seglbåten vi hadde i Bærum. Vi har funne oss eit
romsleg husvære privat på Andenes, der det også
er plass til besøk av dei to ungane som ikkje blir
med nordover. Her ute er det ingen kø og kort
veg til det meste, påpeiker oberstløytnant GohnHellum.
Dei første vekene må han finne seg i å sitte til
høgre i Orion-cockpiten – som andreflygar. Han
vil nok etter kvart bli godt kjend i dei nordlege
havområda. Overvakingsflyet er eit meir komplekst system enn transportflyet han har bakgrunn frå, så det blir litt pugging av prosedyrar.
Flyparken er under oppdatering, og kanskje blir
eit fly sett inn i piratjakt igjen neste år.
– Som skvadronsjef må eg også fly litt sjølv, og
ikkje minst vite kva det handlar om, seier oberstløytnant Gohn-Hellum.
Oslo, Magne Brandborg, holdt talen ved Minnelunden
på Akershus festning. Han påpekte at det ikke var
tilfeldig at seremonien ble lagt til 9. april.
– Krigen og vår deltakelse i den var blant annet
årsaken til at Tysklandsbrigaden ble opprettet. Dette
var de første og største fredsbevarende operasjonen
Norge har deltatt i etter annen verdenskrig, sa
Brandborg til de fremmøtte.
60-års jubileet ble avsluttet på Artilleriloftet der
plassmajor Johan Rørvik ble tildelt Norges Militære
Kameratforeningers Forbunds hederstegn.
NY 333-SJEF: Bjørn Arild Gohn-Hellum er ny sjef for 333-skvadronen.
Foto: STEIN LIHALL, ANDØYA
MAI 2013 63
aktiv
Dybdetrening
Torpedorommet på KNM Uredd er antageligvis
Norges trangeste treningsstudio.
– Det er ikke mange kvadratmeterne man har å
boltre seg på. Men hvis man er litt kreativ, så får man
likevel en god treningsøkt. Jeg forsøker å legge til rette
for fysisk aktivitet også når ubåten er neddykket, sier
løytnant Martin Graff.
Ved kaien på Haakonsvern ligger det sigarformede
skroget fortøyd. Like under vannskorpen og helt
fremme i torpedorommet er han i gang med dagens
trening. Fra taket festes to stropper. Graff heiser seg
sakte opp og ned så musklene buler. Deretter følger
knebøy med en kettlebell i hendene før han legger seg
på dørken for noen kjappe armhevinger.
– De verste treningsøktene er når ubåten går i periskopdybde. Pushups når hele skipet ruller i bølgene er jo
en komplett treningsøkt i seg selv, sier han.
Maraton. Det er mye oppmerksomhet på fysisk fostring
i Forsvaret. Befalstestene skal gjennomføres, og uniformsjakka bør heller stramme over biceps enn magen.
Men hvordan får man trent når man er innestengt i et
59 meter langt metallrør – ofte i flere uker av gangen?
Ifølge løytnant Graff gjør man simpelthen det beste
ut av situasjonen.
– Jeg får ikke akkurat løpt noe maraton her nede. Vi
har heller ikke egne treningsrom som på fregattene. All
fysisk aktivitet skjer i uniformen vi har på oss, og
dusjingen begrenser seg til en gang i uken. Men jeg tror
trening er viktig for å opprettholde stridsevnen.
KLAUSTROFOBISK TRENING: Det hender at løytnant
Martin Graff tar seg en treningsøkt på flere hundre meters
dyp. Han lar seg ikke skremme av de klaustrofobiske
forholdene og mangelen på dusjmuligheter.
64 MAI 2013
Klesskap. Han er nestkommanderende på KNM Uredd,
men fungerte inntil nylig også som idrettsoffiser om
bord. Alt utstyret de bruker må få plass i en liten treningskiste. Under lokket ligger det strikk, kettlebells,
stang til hang-ups og slynge. Alle øvelsene skal kunne
gjennomføres med minimalt utstyr eller bare bruk av
egen kroppsvekt.
– Det er utrolig mange variasjonsmuligheter med
slynge. Man kan få en fullverdig økt på et område
som er mindre enn et klesskap. Akkurat nå er vi i ferd
med å utarbeide et eget treningskonsept for ubåt
sammen med Sjøforsvarets idretts- og treningssenter,
sier Graff.
Hygiene. – Vi har mye fokus på trening om bord i våre
fartøyer. Men når det gjelder ubåt, så er det flere
spesielle utfordringer. Den første er selvsagt plassmangelen. Men enda viktigere er hensyn til hygiene.
Når man trener i uniform og ikke får dusjet på flere
dager, så gjør det noe med motivasjonen, sier Anders
Lundevold.
Han er Idrettsoffiser for kystvakt og kysteskadren og
jobber sammen med Graff om å utarbeide treningskonseptet for ubåtene.
– Utgangspunktet vårt er at litt er bedre enn
ingenting. Derfor har vi foreslått korte økter fra 20
sekunder til ett minutt. Selv dette gir en positiv effekt.
Tar man en hang-up om dagen så blir det 365 i året.
Dette blir man heller ikke svett av, sier Lundevold. Også
Graff mener tilgangen på dusj er en begrensende faktor.
– Man blir jo klam i uniformen dersom man tar i litt.
Men jeg pleier å kjøre en skikkelig hardøkt rett før min
ukentlige dusj. Vanligvis blir det bare en kattevask med
våtservietter.
Trangt. Tilbake i torpedorommet avslutter Graff treningen med noen slyngeøvelser. Det er så vidt han får
strukket ut kroppen. Overalt går det slanger og rør. Det
går knapt an å snu seg uten å stange borti noe.
Mulighetene er med andre ord begrensede for gruppetrening om bord i ULA-klassen. Etter 20 effektive
minutter er økta ferdig. Denne gang lå vi ved kai, men
Graff trener på samme måte ute på sjøen.
– Målet med aktiviteten er i første rekke å holde det
fysiske forfallet i sjakk. Dessuten er det godt med litt tid
for seg selv. Jeg prøver alltid å trene når vi er ute på oppdrag og har hatt økter på dybder ned mot 200 meter.
Men i motsetning til høydetrening så vet jeg ikke om
noen positive fysiske sideeffekter ved dette. Men det er
jo lov å håpe, fleiper han.
MAI 2013 65
kultur
«Jeg har jo merket meg at offiserer gjerne tar med seg sjargongen sin hjem fra jobb»
JANNE AASEBØ JOHANSEN, forfatter
Operasjon
ukysset
Janne Aasebø Johnsen tar militære på kornet i sin
nye barnebok «Operasjon jentebursdag».
Aasebø Johnsen jobber deltid som
lærer i barneskolen og er selv mor til en
tenåringsjente som for tiden går på Luftforsvarets befalsskile. I tillegg er hun gift med
en offiser, så Forsvaret er ikke helt ukjent
territorium.
– Sånn sett kan du si at jeg har over 20 års
«research» å hente fra. Jeg har jo merket
meg at offiserer gjerne tar med seg
sjargongen sin hjem fra jobb, sier barnebokforfatteren.
Ikke noe klining. Boken Operasjon
jentebursdag handler om Birger, som er
ukysset og kameraten Hjalmar, som er ekspert på å legge en god plan. Det har han
lært av faren som er major i Forsvaret.
Birger er ganske nervøs for planen, for den
går ut på at han skal få sitt første kyss på en
jentebursdag.
– Hjalmars far er veldig typisk offiser og
bruker ord og vendinger fra et militært
miljø, forklarer Aasebø Johnsen.
Hjalmar bor sammen med faren i en forsvarsbolig og de spiser stridsrasjoner til
middag. Vi får aldri vite navnet på offiseren
i boken, for Hjalmar
kaller bare faren for
«Majoren».
– Inspirasjonskilder
til boken er ulike
personer jeg har møtt,
og så drar jeg
karakterene ut i alle
retninger. Noen vil
nok kjenne seg igjen i
66 MAI 2013
detaljer, men jeg er nøye på å bruke helt
fiktive navn.
Forsvarsmann. Mannen hennes, Roger
Johnsen, jobber til daglig som skolesjef ved
Forsvarets ingeniørhøgskole. Han har vært
uformell konsulent for både Operasjon
jentebursdag og de sju bøkene hun tidligere har skrevet.
– Roger leser alle manusene mine flere
ganger. Han kommer med gode innspill
underveis.
Datteren Anne Marit på 19 er også en
viktig rådgiver i skriveprosessen. Og ikke
minst er forfatterens egne elever på Søre Ål
skole et uvurderlig publikum.
– Vi starter hver leselærertime med å lese
et kapittel, forteller Aasebø Johnsen.
Hovedmålgruppen for Operasjon
Jentebursdag er barn og ungdom i alderen
ni til elleve år og ansatte i Forsvaret.
– Språket må være enkelt når man skriver
for barn. Men jeg tror boken kan være
veldig morsom for voksne også.
Dette er første boken hun skriver med
inspirasjon fra et militært miljø.
– Tematikken er ny, men jeg er allerede i
gang med en oppfølger, forteller forfatteren, uten å avsløre mer om handlingen
i neste bok.
Operasjon jentebursdag ble lansert i april
på forlaget Cappelen Damm.
Foto: ARNE FLAATEN
BARNEBOK. Forfatter og lærer Janne Aasebø Johnsen
leser høyt fra sin nyeste bok for elever ved
Søre Ål skole.
MAI 2013 67
annonse
kultur
Narvik 1940seieren som
forsvant
Det tyske angrepet på Norge 9.
april 1940 er en av krigshistoriens dristigste operasjoner.
Nye bøker dukker jevnlig opp og
Alf R. Jacobsen er sist ut med to
bøker om angrepne på Narvik i
1940 – «Angrep ved Daggry»
(2012) og «Bitter Seier» (2013).
Felttoget i Narvik 1940 er unikt
ved at det var den første flernasjonale operasjon (britisk,
fransk, polsk og norsk) mot tyskerne med alle forsvarsgrener
på begge sider. Alf R. Jacobsen
har gravd dypt i kilder og arkiver
og gir en bred beskrivelse av det
to måneder lange felttoget sett
fra London og Berlin via lokal
stridsledelse ned til den enkelte
på bakken og sjøen.
Tyskerne ble påført sitt første
større militære tilbakeslag, men
utviklingen på kontinentet førte
til at de allierte trakk seg ut,
norske styrker måtte kapitulere
og det ble en svært "bitter
seier".
Bøkene tegner et interessant
bilde av en hyperaktiv Churchill
(britisk marineminister og
hovedaktør), som blandet seg
bort i det meste. Studier av felttoget ved Narvik 1940, den
første flernasjonale fellesoperasjon med landgang i denne
krigen, gir mange «lessons
learned». Det ble en bratt
læringskurve fra landgangene i
Bjerkvik og Narvik 1940 til
Normandie 1944.
Alf R. Jacobsen har her levert
to meget spennende, lettleste og
velskrevne bøker om Narvikfelttoget.
ERIK IANKE
«Angrep
ved daggry»
(2012- 245 sider)
«Bitter seier»
(2013- 323 sider)
Alf R. Jacobsen
Vega Forlag. Oslo.
68 MAI 2013
Barnesoldater i helvete
«Rebelle» er en tankevekkende og opprivende fortelling om barn som dreper.
Komona er bare 12 år gammel da hun blir
tvunget til å drepe foreldrene sine. To år senere har
hun enda flere liv på samvittigheten, hun er enke
og hun har født barnet til kommandanten som
voldtok henne. Til tross for at «Rebelle» er en fiktiv
fortelling – er handlingen alt annet enn uvirkelig –
selv om virkeligheten av og til er vanskelig å ta inn
over seg. Det er et tema som vi kjenner gjennom
tomme barneblikk, ødelagte sinn og til dels lemestede kropper. Og stort sett skjer de verste overgrepene i Afrika. Det gjør det også i kanadiske Kim
Ngyens dystre filmfortelling om barnesoldater der
handlingen er lagt til et sentralafrikansk land sør
for Sahara-ørkenen.
«Rebelle» eller «War Witch» som den også er
kjent under, har høstet gode kritikker internasjonalt. Blant annet var den nominert til Oscar i
kategorien beste utenlandske film sammen med
vår egen «Kon-Tiki». Der stopper naturlig nok
likhetene mellom de to. Ngyens «Rebelle» er
dyster, mørk og poetisk – men ikke uten lyspunkt
og framtidshåp. Opplevelser som trolig ville ha
knekket de aller fleste dreper ikke trangen
Komona (Rachel Mwanza) har til å overleve, heller
ikke ønsket om å begrave foreldrene sine. Mwanza
gjør en inspirende og troverdig skildring ev ei jente
som gjennomlever et helvete – men som likevel
velger å fortsette. «Rebelle» er en tankevekkende
film som heller prøve å beskrive enn å forklare
hvordan barn blir fanget og formet til ubarmhjertige soldater.
Og som aldri klarer å fri seg fra det de har opplevd og påført av lidelse.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
film
Film: «Rebelle»
Regi: Kim Ngyen
Skuespillere: Rachel Mwanza
Sjanger: Drama/krigsfilm
Premiere: 26. april
Midtøsten med «Blindern-briller»
Hensikten med den siste boka til Hilde Henriksen
Waage, får man inntrykk av, er å gi hennes
studenter ved Universitetet i Oslo en innføringsbok i
det moderne Midtøsten. Mens sidene flyr forbi,
(boka er lettlest om en har persongalleriet inne fra
før), slår det deg raskt at denne boka i virkeligheten
handler mer om Israel og dets arabiske naboer, enn
Midtøsten i utvidet betydning. At det er dette som
er den røde tråden er ikke overraskende når en vet
at Henriksen Waage har brukt brorparten av sitt
akademiske liv til å forske på Israel, og da særlig
forholdet mellom Norge og Israel.
Det kommer heller ikke som noen overraskelse at
Henriksen Waage framstiller Israel i et ganske
negativt lys – noe som den gjennomførte bruken av
ordet «koloni» og «kolonialister» indikerer. Innenfor
Midtøsten-forskingen er bruken av disse termene
oftest brukt at forskere tilhørende i sentrumvenstre aksen. Spørsmålet er om Waage kunne ha
brukt et par sider av boka til å drøfte jødisk nasjonalisme kontra europeisk nasjonalisme. Særlig
sett i lys av at jøder, armenere og de etiopiske
koptere har hatt en nasjonal selvforståelse lenge før
det braste inn på den europeiske banen etter den
franske revolusjonen.
Samtidig er det et par ting som er ganske irriterende. Når en kaller wahhabi-islam for en «reformbevegelse» er det mildt sagt oppsiktsvekkende. De
var fundamentalister som ville tilbake til en puristisk islam. Druserlederen Kamal Jumblatt, ble
kanskje drept av «ukjente gjerningsmenn», men det
var syrerne som hadde sendt dem, eller som denne
anmelderen ble fortalt av Kamals sønn, Walid:
«Etter min fars død måtte jeg inngå et kynisk kompromiss med syrerne». Henriksen Waage synes også
å tro at Shimon Peres iverksatte operasjon «Vredens
Druer» i 1996 for å bli gjenvalgt. Det er mer informativt å lese brigader Moshe «Chiko» Tamirs bok
om opprørsbekjempelse i Libanon. Operasjonen ble
planlagt langt tidligere etter brudd på tidligere forståelser. Det som også er synd er at boken har lite
om det regionale spill etter Den kalde krigen,
spesielt Iran og Saudi Arabias roller. Henriksen
Waages bok gir innsikt i hvordan Midtøsten ser ut
fra Blindern, men etter mer enn ti år i regionen har
jeg personlig kommet fram til at det sjelden er så
enkelt som det virker i denne boken.
ASGEIR UELAND
«Konflikt og
Stormaktspolitikk
i Midtøsten»
Hilde Henriksen Waage
Cappelen Damm
Akademisk
509 sider
MAI 2013 69
Forsvarserfaring ga VM-gull i kiting
mix
Skriv inn ditt liv!
Randi Vassbakk Ajers bok «Mitt liv» rettes mot ansatte i Forsvaret som skal ut på
internasjonale oppdrag.
Skybrudd
LANGE DAGER: Konkurransen i Finnmark kunne pågå i 15-timer av gangen. FOTO: INGERID JORDAL
Carl Gustaf Rye-Florentz og og Nikolas
Norman har begge bakgrunn fra Forsvaret - og
dessuten ferskt VM-gull i kiting.
Under mesterskapet i Finnmark i april var de to
makkerne suverene, konkurrentene ble fullstendig
parkert bak dem på vidda. Underveis har de over-
DIN BOK: «Mitt liv» skal være eierens egen bok, forteller Randi Vassbakk Ajer. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Forfatteren har inngått et samarbeid med Forsvarets
veterantjeneste om levering av 1000 bøker. Boken
lanseres i mai.
– Det er ingen vanlig lesebok. Det er leseren selv – i
denne omgang soldater som skal ut i internasjonale operasjoner – som skal skrive om sitt liv i boken, forteller Ajer.
Her er rom for refleksjoner, faktaopplysninger, historier,
tanker eller annet som soldaten vil fortelle om seg selv.
Ajer mistet ektemannen Morten Brovold i en fallskjermulykke på Trandum i april 1991. Begge jobbet da som
yrkesoffiserer i Forsvaret og da Morten ble revet bort, satt
hun igjen med to små døtre og svært få skriftlige minner.
– Alle spørsmål, spesielt alt barna spurte om opp gjennom årene, var ikke alltid lett å gi svar på, forteller Ajer.
Senere har erfaringer fra arbeid med mennesker i krise
og sorg, og tap av en nær venninne vært utløsende faktor
for at boka ble til. Den er illustrert med bilder fra norsk
70 MAI 2013
natur, Forsvaret og har teori og hjelp for å komme i gang.
Soldatene som får boka kan reflektere over eget liv og
skrive ned sine egne historier, spesielt det som kanskje
preger dem før under og etter en internasjonal operasjon.
Boka ble i april blant annet delt ut til offiserer som skal
ut i stabstjeneste.
– Jeg er glad for at jeg alltid har skrevet ned mine tanker
og refleksjoner rundt jobben min og livet mitt i periodene
i utlandet, sier veteraninspektør Robert Mood.
Generalmajoren fortelller at skrivingen har ført til økt bevisstgjøring rundt alt han har vært med på.
– Det har åpnet for nye erkjennelser og refleksjoner. I
enkelte tilfeller har skrivingen også hatt en slags
terapeutisk virkning, sier Mood.
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
RO-KJØLESKAP: Deler av
Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif
i Afghanistan ble stående
under vann etter et voldsomt
skybrudd 23. april. Håvar
Eriksen tok i bruk et gammelt
kjøleskap som båt, mens Jon
Didrik Lantz hjalp til i vannet.
FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE
nattet i telt og kitet i rundt 15 timer hver dag - før
målstreken ved Vardø ble passert etter tre konkurransedager.
– Vi har alltid hatt en indre driv i oss, noe vi lært
fra utdanningen og tiden i Forsvaret, forteller RyeFlorentz. Han har bakgrunn som fallskjerm– og
spesialjeger i seks år, han sluttet i Forsvaret for tre
år siden. Norman har bakgrunn som fallskjermjeger under førstegangstjenesten.
Kiteparet vant VM også i 2011, tok en pause i
2012 før de var tilbake i år og altså vant på nytt.
Etterlengtet permuniform
Hans Majestet Kongens Garde er
den største avdelingen i Hæren og
er tradisjonelt sett vant med å bli
lagt merke til. Nå kan oppmerksomheten bli enda mer positiv.
I april ble nemlig det siste kompaniet i Garden utstyrt med helt nye
permuniformer.
– Endelig kan vi være stolte når vi
reiser hjem i uniform, sier tillitsvalgt
Stig Martin Utnes i tropp 3, mens
han ikler seg ny permuniform og
skinnende blanke lakksko.
Han får litt hjelp til å knyte slipsknuten, slik at det blir helt korrekt.
– Jeg har faktisk brukt den gamle
feltuniformen til nå, når jeg har reist
på permisjon til Steinkjer. Men jeg
vet om mange som har skiftet til
sivile klær før de drar hjem.
– Dette blir helt klart en statusheving for soldatene, mener kaptein
Ivar Berner Selvig, prosjektkoordinator for nye permuniformer i
Hæren.
Siden januar 2013 har uniformen
blitt innført i Garden, som er en
pilotavdeling ut året. Deretter skal
vernepliktige i hele Hæren gradvis
FORNØYDE. Soldatene i Hans
Majestet Kongens Garde er stolte
også utstyres med samme permantrekk. Kostnaden for selve
dressen, med skjorte og sko, er
cirka 2000 kroner. Uniformen er
ment å kunne brukes i flere år.
Foto: ARNE FLAATEN
MAI 2013 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Anders Aalbu, Oslo
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til mbh@fofo.no eller på
postkort til F - Forsvarets forum,postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på
konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. mai
Litteratur
Hvem har skrevet bøkene om Albert Åberg?
Hva er Tomas Tranströmer mest kjent for?
Månedens oppgave er KRUTT skal bli til FRESE
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til mbh@fofo.no eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. mai
x-ord
Film og musikk
Hvem vant den norske Melodi Grand Prix-finalen
i år?
Et norsk band har laget tittelsporet til en av de
mange James Bond-filmene. Hvilket band og
hvilken låt?
Bildet sist gang var «Palle med ammunisjon»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ulf Husebø, Oslo
Sport
Hvor spilles VM i ishockey i år?
Hvem vant årets sykkelklassiker Milan - Sanremo?
premienøtta
Geografi
Hva heter hovedstaden i Makedonia?
Hvilket land het tidligere Rhodesia?
Forsvaret
Hva er den minste driftsenheten i Forsvaret
(DIF)?
Hvilket direktorat er Sivilforsvaret underlagt?
Finalen
Hva heter de to artistene som utgjorde
popduoen Wham?
Hvilket land regnes for å være verdens tettest
befolkede land?
Prisen på en vare er i januar 100
kroner. I februar stiger prisen med
10 prosent. I mars synker prisen
med 10 prosent. Hvor mye koster
varen i mars?
Løsningen sendes til mbh@fofo.no eller på
postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Svarfrist: 22. mai
Løsning i nr. 4: «Guacamole»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Aud Hammer, Ski
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 4 var:
Snart er det vår og lettelser
i antrekk
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Eva Ristesund Nannestad
2.premie (10 Flax-lodd)
Karin Øverland, Kristiansand
3.premie (5 Flax-lodd)
Ove J. Hjort, Jar
Send riktig løsningsord til
konkurranser@fofo.no eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
22. mai
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til mbh@fofo.no
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks 1550
Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 22. mai
Odd Forseth, Trondheim
ADRESSE:
NAVN:
På hvilken side
kan du lese om
Trening i dypet
Send ditt svar til
mbh @fofo.no.
?
Svarfrist: 22. mai
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 4: side 26
Gunnar Mørk, Hamar
Film og musikk: 1
stjerne: Margaret Berger.
2 stjerner: A-ha med
«Living daylights».
Litteratur: 1 stjerne:
Gunilla Bergström.
2 stjerner: Svensk forfatter som vant nobelprisen i litteratur 2011.
Sport: 1 stjerne: Sverige.
2 stjerner: Gerald Ciolek.
Geografi: 1 stjerne:
Skopje. 2 stjerner:
Zimbabwe.
Forsvaret: 1 stjerne:
F – Forsvarets forum.
2 stjerner: Direktoratet
for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB).
Finalen: 3 stjerner:
George Michael og
Andrew Ridgeley. 3
stjerner: Bangladesh.
Lykke til!
SVAR HODEBRY:
72 MAI 2013
MAI 2013 73
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: SIMEN RUDI
78 Positiv undersøkelse
79
«Etter omvæpningen står vi med en
av Europas mest
moderne
hærstyrker»
RUNE JAKOBSEN
Generalinspektør i Hæren
80 Hugin-søket
82 Hardkjøret
83 Kommentar: Henning
Amundsen
84 G-kraften
87
«Min fremste
lojalitet går til
min familie. Til
tross for min
grunnfestede
lojalitet til
Forsvaret»
JAN INGE RINGSBY
Sjefsprest i Luftforsvaret
92 Luftens cowboyer
96 Nettverksproppen
Bombesniffer
97 Kommentar: Sigurd Iversen
FOTO: SIV IREN BRÆND
Kjetil og de firbeinte er eksperter i å finne eksplosiver
74 MAI 2013
76
Kamplottene
Finnmarks lottekompani er blant de
beste markørene i landet.
88
Bli med
Soldatnytt på
øvelse Nidaros.
HÆREN
Serie
NESEN TIL SØKSHUNDEN ER UNIK.
Det finnes ingen teknisk sensor eller
«dings» som kan erstatte hunden med
samme fleksibilitet og pris.
■ Vi tar for oss
Forsvarets kompetansesenter for logistikk
og operativ støtte (FKL).
FOTO: SIMEN RUDI
Dette er andre del i en
presentasjonsserie om
underavdelinger i Forsvarets kompetansesenter
for logistikk og operativ
støtte (FKL).
I dette nummeret:
Forsvarets hundeskole
En VIP kommer om to
timer. Søkshundene må
klarere «Plenumsalen».
En gruppe hundeførere har møtt opp i garasjeanlegget til Regjeringskvartalet. Forsvarets
hundeskole (FHSK) får nytte deler av lokalene til
verdifull trening og øvelse i en tenkt trusselsituasjon.
– Det er viktig at vi stadig trener på aktuelle
luktbilder i aktuelle miljøer og i forskjellige
situasjoner, sier hundefører Kjetil.
Å søke etter sprengstoff i en stor sal krever
grundig planlegging og gjerne flere ekvipasjer
(hund og fører journ. anm). Hundeførerne må
stille seg selv en rekke spørsmål. Hva er det
faktiske oppdraget, hva er trusselbildet, og
hvordan utnytte hundens luktesans best mulig?
– Jeg må også vurdere hva som kan gjøres med
tanke på egen sikkerhet, og jeg må legge opp
76 MAI 2013
SNUTE FOR
SPRENGSTOFF
søket etter hundens forutsetninger og treningsgrunnlag, sier Kjetil.
Samtrening. Før de starter søket, får hundeførerne et overblikk over salen, fordeler oppgaver og prioriterer hvilke områder de mener er
viktigst å søke først. I kveld øver hundeførerne
alene, men samarbeid med for eksempel eksplosivryddere er aktuelt på et slikt oppdrag.
– Et søksoppdrag løses normalt sammen med
andre avdelinger, som igjen har sine innfallsvinkler til hvordan man gjennomfører et søk. En
hundefører gir anbefalinger til den som er sjef på
stedet om hvordan en kan bidra til å få lokalisert
en eventuell bombe. Dette krever samtrening, og
en felles forståelse for hvordan man bør jobbe
sammen for å utnytte hverandres kapasiteter
best mulig, sier Kjetil.
Med flere ekvipasjer har hundeførerne
mulighet til å dobbeltsjekke kritiske områder.
Hvis én hund fatter interesse et spesifikt sted
uten å markere, kan man bruke flere hunder på
samme sted.
Like ved podiet i Plenumsalen får første hund
interesse. Neste hund fatter også interesse og
sannsynligheten for at det sprengstoff i nærheten øker. En tredje hund markerer ved å sette
seg og saken er klar: Her er det sprengstoff!
– Hundene innehar forskjellig treningsgrunnlag, og hundeføreren må være bevist på sin
hunds kapasitet når de skal løse oppdrag, sier
Kjetil.
Forsvarets hundeskole
■ Forsvarets hundeskole utdanner
hunder og hundeførere til nasjonal og
internasjonal tjeneste, for alle forsvarsgrener.
■ Hundeskolen utøver fagansvaret for hundetjenesten i Forsvaret.
Uten bruksanvisning. En dyktig bombehund
er ikke satt sammen på et blunk. Fra utvelgelse
av rett individ til hunden blir godkjent, skal
mange brikker falle på plass.
Enhver tjenestehund er unik og trenger individuelt tilpasset trening. I motsetning til det
meste av Forsvarets materiell som er fabrikkert
og fungerer med en bruksanvisning, er
hundefaget komplekst og variert.
– Vi må tenke læringspsykologi og
hundeatferd i det meste vi foretar oss, spesielt
under opptrening. Vi lærer blant annet hunden
å søke systematisk etter en rekke forskjellige
luktkilder, og ikke minst skal hunden
«fortelle» oss når den har funnet noe, sier
Kjetil.
Programmerer nesen. Hundens luktesans er
unik. Hundeførerens oppgave er å prege og
trene sansen til å bli et viktig verktøy. Et verktøy som kan søke og finne eksplosiver til
fordel/sikkerhet for egne styrker og det sivile
samfunn.
Normalt sett bruker hundeførerne mellom én
og to uker på å lære hundene å søke etter, gjenkjenne og markere på ett nytt sprengstoff.
Deretter må hunden få gjentatte repetisjoner
på det samme stoffet, men nå i forskjellige
miljøer, kombinert med andre lukter og med
variert liggetid. En hundefører må derfor
kjenne til kjemien bak luktbildene hunden skal
søke etter, og de fysiske faktorene som påvirker
luktbildene.
Høy anseelse. FHSK er avhengig av samarbeid
på flere arenaer og med andre avdelinger.
– Vi deltar i arenaer som blant annet «Konsept
for ruteklarering», og vi har god innflytelse hva
angår hundetjeneste, i Nato og ikke minst i det
nordiske samarbeidet (Nordefco). Våre treningsmetoder og leveranser har høy anseelse utenfor
Norges grenser, sier sjef FHSK orlogskaptein
Carsten Baekken.
– Det finnes ingen teknisk sensor eller dings
som kan erstatte hunden med samme
fleksibilitet og pris, avslutter Baekken.
SIMEN RUDI
Informasjonsmedarbeider i FKL
MAI 2013 77
NM på ski. NM gikk i år på Bardufoss. Drøyt 200 deltakere, satte hverandre
stevne tre dager til ende. Det ble konkurrert i patruljeløp, skiskyting og 30
kilometer. Årets vinnere ble: Patruljeløp kvinner Krigsskolen, patrulje menn FK
KKIS, norgesmestere skiskyting Marthe Buttingsrud (KS) og Aleksander Os (HV16). 30-kilometeren på lørdag ble også vunnet av: Marthe Buttigsrud og
Aleksander Os, som ble norgesmestere. – Arrangementet ble vellykket både
teknisk og administrativt, uttaler major Kristian Ouren som var rennsjef.
Uvurderlig ressurs. Gaute Solem Haugen fra Selbu er 21 år og hundefører i
MP-kompaniet på Bardufoss. Under leteaksjonen etter de tre antatt omkomne
skuterførerne i Tromdalen på Senja, ble han og hunden Leo kalt ut på oppdrag. Dette var det første skarpe oppdraget i lavine for Gaute og Leo.
– Det er godt å se at det vi har trent så mye på, virker i praksis, sier Haugen.
Major Ole Johan Skogmo, som er sjef i MP-kompaniet sier at en lavinehund er
det desidert beste hjelpemiddelet for å finne personer som er tatt av skred.
her & nå
RUNE JAKOBSEN
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
Styrke gjennom
kvalitet
Hæren står foran en omfattende
omvæpning og modernisering de
neste fire årene.
Telemark bataljon er 20 år. I mai er
det duket for jubileumsfest.
Vaktskifte
Den 24. april overtok jeg kommandoen over Hæren fra
Telemark bataljon ble opprettet i 1993 etter
min forgjenger. Hæren har vært gjennom et møysommelig
arbeid med ny langtidsplan, og de neste fire årene går vi
gjennom en historisk omvæpning og modernisering. Det er
besluttet at en mekanisert brigadestruktur blir Hærens ryggrad med nye kampvogner, nytt artilleri, nye støttevogner
og fornying av hovedkampsystemet. Samtidig beholder
Hæren den lette kapasiteten med 2. Bataljon, og konseptutviklingen så langt viser at det vil være en slagkraftig og
potent avdeling i fremtiden. Det skal etableres en HRS i
Nord med kjerne i samvirkesystemet til Panserbataljonen.
Det betyr flere vervede og Hæren får en markert styrking i
antallet gripbare kapasiteter uansett årstid.
anbefaling fra Forsvarsdepartementet som en del
av Telemark regiment. Avdelingen på Heistadmoen i Kongsberg skulle inngå i Nato sin beredskapsstyrke. For å være lett gjenkjennbar også
internasjonalt var det ønskelig at bataljonen tok
et navn som tidligere hadde tilhørt regimentet.
Valget falt på Telemark bataljon som i 1996
meldte seg klar for oppdrag.
Hurtig reaksjon. I 2002 ble det bestemt at regimentet og Telemark bataljon skulle nedlegges i
sin daværende form. Telemark bataljon ble opprettet på Rena påfølgende år og skulle inngå i
Forsvarets innsatsstyrke/Hær. Samtidig som regimentet ble lagt ned, satt en prosjektgruppe med
den nye bataljonsstaben og utarbeidet grunnlaget
for det vi i dag kjenner som Hærens hurtig reaksjonsstyrke (HRS). Kort fortalt er det disse støtteelementene til bataljonen som igjen utgjør
kjernen.
«KOMPETANSELØFTET ER I
GANG, OG DET
TEGNER TIL Å
BLI BEDRE ENN
NOEN GANG»
Jubileum. Blivende generalinspektør for Hæren
Rune Jakobsen var bataljonens første sjef i ny leir.
Han forteller om en fantastisk tid med de mest
erfarne sjefer Hæren hadde å by på. Sammen bygde de grunnlaget for dagens bataljon som i år går
20 år tilbake i tid, dette skal selvfølgelig feires.
TRUDE HANSEN
Presse- og informasjonskonsulent
MANGE SVAR: Oberstløytnant Andreas T. Øygarden, (t.v.) sjef Ingeniørbataljon, tar i mot
gavekort på vegne av grenader Kim Wemberg, fra GIH generalmajor Per Sverre Opedal som en
anerkjennelse for den høye svarprosenten i avdelingen. FOTO: OLE- SVERRE HAUGLI
Glade tall
Tre av fire av Hærens ansatte har besvart
TIDLIGERE ANSATT? Jubileet er 24-25 mai.
Påmelding skjer til Telemark bataljon.
78 MAI 2013
årets medarbeiderundersøkelse som viser en
positiv utvikling innenfor de fleste kartlagte
områdene.
Resultatet viser blant annet at de ansatte er
jevnt over svært godt fornøyd med sine ledere.
Fra 2007 har Forsvarets medarbeiderundersøkelse vært en årlig foreteelse. Resultatene fra
undersøkelsene viser hva de ansatte opplever
som bra og mindre bra på sin arbeidsplass. Som
et resultat av undersøkelsene har det gjennom
årene blitt valgt ut fokusområder hvor partene
i fellesskap har funnet tiltak med mål om å
bedre arbeidshverdagen for de ansatte.
Viktige svar. Svarprosentens størrelse er avgjørende for hvor mye resultatene kan
vektlegges.
– Det har i forbindelse med årets undersøkelse vært gjort en fantastisk jobb i Hærens avdelinger med å motivere for og legge til rette
slik at de ansatte kunne besvare undersøkelsen,
sier Nils Petter Solbakken, HMS-rådgiver i
Hæren.
Samtidig er det mange andre viktige prosesser i årene foran
oss. Grensevakten og Kongevakten videreutvikles og
spisses i forbindelse med operativ evne, samtidig som egenarten i deres historiske oppdrag bevares. Befalsskolen omorganiseres og
legges under Krigsskolen, slik at vi får
et samlet miljø for vår lederutdanning
i Hæren. Det arbeides med flere programmer for høyere utdanning og
ikke minst moduler for våre vervede
soldater og avdelingsbefal.
Kompetanseløftet er i gang, og det
tegner til å bli bedre enn noen gang.
Samtidig ser man på logistikk og støttestrukturen, hvor formålet er å gjøre
den mer robust og bedre: Hvordan
skape mer operativ nytte av de ressurser vi er tildelt gjennom at vi organiserer oss selv på en bedre måte i fremtiden?
– Den høye svarprosenten gir Hærens
ledere og ansatte ned til kompaninivå et
særdeles godt innsyn i hvordan de ansatte
opplever arbeidshverdagen, fortsetter
Solbakken.
– Vi kan imidlertid ikke lene oss tilbake
og slå oss til ro med disse resultatene, sier
HMS-rådgiveren.
Jobb å gjøre. Arbeidet er på ingen måte
ferdig med dette, det er fortsatt arbeidsmiljømessige utfordringer å ta tak i.
– De konkrete områdene hvor det fortsatt er forbedringspotensial vil det ikke
være riktig å kommentere nå. Det vil være
å foregripe og kanskje påvirke den
grundige og gode behandlingen i Hærens
avdelinger, sier Nils Petter Solbakken.
Resultatene fra undersøkelsen er ment å
brukes lokalt i den enkelte avdeling for å
bedre arbeidsforholdene ytterligere. Alle
ansatte har krav på å få vite status på egen
arbeidsplass og være med på å utforme tiltak for å bedre arbeidshverdagen. I
etterkant er det viktig at tiltakene gjennomføres og evalueres.
Vinnere. Denne gangen hadde Hæren
valgt å gjøre litt ekstra stas på de avdelingene som oppnådde høyest svarprosent.
Derfor ble én ansatt i hver av de fem beste
avdelingene trukket ut til å motta et
gavekort pålydende kroner 500.
Nå ble det delt femteplass, slik at totalt
ble det seks vinnere. Disse ble: GSV med
92,7 prosent - sersjant Hans Ivar Odden,
Logbase land med 90,9 prosent - major Jan
Myhre, HMKG med 89,5 prosent løytnant Stig Nissestad, Ingbn med 86,0
prosent - grenader Kim Wemberg, HBS
med 85,3 prosent - fenrik Lasse Brurok og
Brigade Nord stab også med 85,3 prosent førstekonsulent Linda Kjelbotn.
ØIVIND BAARDSEN
Presse- og informasjonsoffiser
De mange prosessene som i sum nå utgjør den store
omvæpningen Hæren står overfor innenfor materiell, kompetanse, personell og trening og øving, har våre grunnleggende verdier som deres styrkemultiplikator. Det er
viktig for meg som GIH å minne om at den militære profesjon må holdes i hevd og være tydelig for alle i Hærens uniformer om vi skal lykkes. Det er den som danner grunnlaget for vår kontrakt med samfunnet, og ikke minst mellom oss soldater i vår soldatgjerning. Våre kjerneverdier
«Respekt, Ansvar og Mot» utfyller den militære profesjon
og setter den i perspektiv gjennom tre konkrete idealer.
Jeg er trygg på at Hæren vil løse tildelte oppdrag på en like
god måte som vi har gjort i våre 385 foregående år. Etter
omvæpningen står vi med en av Europas mest moderne
hærstyrker. Min viktigste utfordring som GIH i årene fremover blir å styre i det korte perspektiv og samtidig holde fast
ved linjene i det lange perspektiv. Og jeg har det beste laget
med meg i Hæren for å få dette til.
MAI 2013 79
SØKSVERKTØY: Hugin autonom
undervannsbåt på dekket til KNM
Karmøy.
FOTO: VEGARD GRØTT
SJØFORSVARET
Hugin
■ Operasjonstid: 15 timer i 4 knop.
■ Opptakskapasitet: 60Gb i timen.
■ Lengde/vekt: 5,5 meter/900 Kg.
■ Forventet levetid: 20-25 år.
■ Forhåndsprogrammeres og
arbeider selvstendig hele oppdraget.
VERDENS BESTE HUGIN
Sjøforsvarets ubemannende pilotprosjekt er fortsatt en av de viktigste
maritime kapasitetene i anti-mineoperasjoner.
Fra 2000 til 2004 ble Hugin utviklet i et samarbeid mellom Forsvarets forskningsintitutt (FFI)
og Kongsberg maritime. Pilotprosjektet viste at
autonome undervannsfarkoster ikke bare gir
Sjøforsvaret kostnadseffektive verktøy for
minesøk, men også en mulighet til å søke etter
miner på en trygg måte som ikke tidligere har
vært mulig med tradisjonelle søk.
Kapteinløytnant Helge Telle som er leder for
Sjøforsvarets AUV (ubemannet undervanns80 MAI 2013
fartøy)-team sier at etter testingen var det ingen
tvil.
– Akkurat det vi trenger. Utfordringen
Sjøforsvaret møter under minesøk er at informasjonen må være av så høy kvalitet at man må
kunne skille mellom oljefat og miner, helt ned på
tusen meters dybde. Fordelen med å søke med
Hugin er at farkosten kan foreta søk 50 meter over
havbunnen med både 3D-scanning og sonar, opp-
dage objekter og dokumentere funn med optisk
kamera – uten å sette mannskap eller fartøy inn i
et aktivt minefelt. Det var disse kvalitetene som la
grunnlaget for Hugin 1000 mine reconnaissance
(MR) som er spesialtilpasset militær bruk.
– Erfaringsutvekslingen mellom Sjøforsvaret og
de sivile aktørene som bruker Hugin-systemet er
veldig viktig for videre utvikling av kapasitetene
til systemet, forteller Helge Telle, før han fortsetter:
– Hugin kan oppgraderes kontinuerlig etter
hvert som forskning gir oss nye muligheter.
Hugin 1000 MR ble levert som en spesialbygget
AUV til militære formål. Farkosten har prototypen
av en spesialtilpasset sonar for minesøk.
Sjøforsvaret overtok denne til operativ testing og
evaluering i 2008 og den er planlagt anskaffet til
hvert av minejaktfartøyene.
– Oksøy-klassen er spesialbygget for å operere i
minefelt så det er helt naturlig at disse fartøyene
blir utstyrt med Hugin, sier Telle.
Operative muligheter. Alle minejaktfartøyene er
utstyrt til å ta i mot Hugin-systemet, men systemet
er fleksibelt og kan brukes på alle fartøy som har
kapasitet til å ta om bord to containere. Dette gjør
det veldig kostnadseffektivt i forbindelse med
blant annet deployering til internasjonale operasjoner eller øvelser. I tillegg er det godt egnet til å
understøtte sivile instanser.
I mai skal systemet være i Den persiske gulf for å
delta i International Mine Countermeasure
Exercise, der 47 andre nasjoner også deltar. Dette
vil ikke bare være første gang systemet opererer i
varmere strøk, men også første gang det opererer
uten eget fartøy. Systemet skal i sin helhet integreres om bord et amerikansk fartøy.
– Vår deltagelse synliggjør et engasjement for å
sikre navigasjonsfrihet i et strategisk viktig område for oss, og de fleste andre land, sier senior
stabsoffiser i Minevåpenet kommandørkaptein
Erik Hansen.
Under oppdrag. Hugin programmeres på forhånd
slik at den jobber uavhengig hele operasjonen. All
informasjonen som blir tatt opp lagres slik at den
senere kan lastes ned. En viktig funksjon siden den
i fredstid brukes primært til kartlegging av havbunnen. Denne informasjonen er i hovedsak av
militær art og hemmelig. Det er allikevel mulighet
for sivile aktører å få tilgang til informasjon om
kartlagte områder. Det er Hugins opptakskapasitet
med høykvalitetsdata, operasjonstid og evnen til å
arbeide totalt uavhengig som gjør Hugin til en av
de viktigste og mest moderne kapasitetene
Sjøforsvaret har.
SKAGE SKRUNES
Presse- og informasjonsassistent
MAI 2013 81
Åpne skip i Bergen. Fredag 12. april ble Sjøforsvaret 199 år. Dagen ble feiret tre dager til
ende, med fartøyene KNM Tyr og KNM Olav Tryggvason som hovedattraksjoner i Bergen
sentrum. Sjøforsvaret hadde lagt alt godt til rette for en fin dag for de besøkende. På kaien
hadde Sjøforsvarets skoler stand, der de informerte om muligheter for utdanning og karriere.
Hovedattraksjonen var naturlig nok fartøyene som lå til kai i sentrum. Unge, eldre, barn og
flere turister møtte opp for å få se fartøyene fra innsiden. Spesielt stas var det for de minste
å få sitte i skipssjefens stol, og se utover havna (bildet). FOTO: SJØFORSVARET
Internasjonalt kurs på KNM Tordenskjold. Mandag 8. april startet Military Merchant
Shipping Specialization Course på KNM Tordenskjold. Elever fra Tyrkia, Nederland, Danmark,
Tyskland og Norge deltar. Erfaringer fra sjømilitære operasjoner de siste 20 årene viser at
sjømilitært personell mangler forståelse for handelsskip og hvordan sivil skipsfart drives.
Man har i alt for mange tilfeller erfart at sjømilitære operasjoner får negativ innvirkning på
sivil skipsfart. – Offiserer må kjenne aktørene innen sivil skipsfart, hvordan de påvirker
hverandre og hvilke konsekvenser det kan få, sier kommandørkaptein Jørund Kyrkjeeide.
her & nå
HENNING AMUNDSEN
Flaggkommandør
SJØFORSVARET
KREVENDE: Isabell Svendsen blir testet i armhevinger av idrettsassistent
Jørgen Axelsen. FOTO: INGRID H. ASPØY
KNM Hitra 70 år
I mai tar fregatten Fridtjof Nansen
på seg rollen som kommandofartøy
for en av Natos stående maritime
styrker.
KNM Hitra feiret 70-årsjubileum ved
Shetlands-Larsens brygge 9. april.
Tilstede var blant annet flere veteraner, sjefen
for Sjøforsvarets baser kommandør Åsmund
Andersen og ordføreren i Bergen kommune, Trude
Drevland.
Fartøyet var en modernisering av amerikanske
ubåtjagere som ble bygget allerede under første
verdenskrig. I alt ble 438 fartøyer av denne typen
bygget og gitt til USAs allierte. Tre av disse til Den
kongelige norske marine og den såkalte
«Shetlandsgjengen». Hitra er i dag det eneste
skipet av sin klasse i original stand.
– KNM Hitra er viktig for oss. Skipet eies av
Marinemuseet i Horten, men Haakonsvern orlogsstasjon har det overordnede praktiske ansvaret,
opplyser sjefen Sjøforsvarets baser, kommandør
Åsmund Andersen.
Nansens lederrolle
Stortinget har besluttet at Forsvaret jevnlig skal delta i- og
tidvis lede Natos stående maritime styrker. Regjeringen
vedtok i høst å avgi en av våre fregatter til dette formålet
andre halvår 2013, samt at Forsvaret i tillegg stiller en norsk
styrkesjef og stabsoffiserer til rådighet for å lede styrken.
«Standing NATO Maritime Group 1» (SNMG1) vil på dette
tidspunktet ha ansvar for operasjon Ocean Shield; alliansens bidrag i den globale dugnaden mot piratvirksomhet i havområdene utenfor Somalia. Gjennom dette
norske bidraget gjenopptar vi først og fremst rutinen med
deltakelse i de stående styrkene. Vi gjør også noe nytt: Det
er første gang Norge stiller styrkesjef
for denne styrken, og det er første
gang en norsk sjef leder en sjømilitær
Nato-operasjon. Det er en viktig forpliktelse vi nå har tatt på oss, som
krever grundige forberedelser før avreise.
Travel 70-åring. Hitra er i dag et museumsskip
som seiler langs Vestlandskysten. Mannskapet på
seks har seililingsprogrammet klart og ser frem til
en travel sommer.
Hitra besøker hovedsakelig steder som hadde
spesiell betydning under annen verdenskrig. Det
arrangeres også turer med KNM Hitra for ulike
foreninger med spesiell interesse for historien.
– KNM Hitras viktigste oppgave i dag er å fortelle historien. Ved et besøk på skipet kan nye
generasjoner få et nærmere innblikk i handlingene i Norge under annen verdenskrig, sier
skipssjef og pensjonert orlogskaptein Karl Heinz
Henriksen.
INGRID H. ASPØY
«SITUASJONEN
I ADENBUKTEN
ER I DAG ROLIG
I FORHOLD TIL
HVORDAN DEN
VAR SIST
FARTØYET VAR
I OMRÅDET»
Tøffe tak i Bergen
De skal testes fysisk og mentalt for å vise seg en verdig plass på
befalsskolen. Jenteopptak og seleksjon er i gang.
JUBILANT: KNM Hitra er i dag museumsskip.
FOTO: SJØFORSVARET
82 MAI 2013
I forkant av Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) gjennomfører Sjøforsvaret sin egen
jenteseleksjon (JOS) for jenter internt som
ønsker seg inn på en lederutdannelse. Vårens
JOS er i gang.
En morgen møtte 19 spente og håpefulle
jenter til opptaket som starter på Sjøforsvarets
hovedbase, Haakonsvern orlogsstasjon. Noen
kommer direkte fra rekruttskolen, men de
fleste fra avdelingene rundt om i resten av
Sjøforsvaret.
– Jeg ønsket meg en solid lederutdannelse
og trives i Forsvaret. Jeg var aspirant på FOS i
fjor sommer og prøver nå igjen på JOS, forteller aspirant og avdelingstillitsvalgt for
Haakonsvern orlogsstasjon, Anja Myrtveit.
Mange krav. Gjennom den neste uken skal
jentene få bryne seg på både fysisk og psykisk
tøffe oppgaver. De skal vise at de kan samarbeide, ta vare på hverandre, være frempå,
komme med forslag og ideer og tørre å ta be-
slutninger som viser at de kan bli gode
ledere.
Alle fysiske og mentale øvelser de gjennomgår blir bedømt, og ved slutten av JOS
står jentene igjen med en sammenlagt
karakter fra 1-9. Karakterene blir så tatt
med til opptaksrådet under FOS, og her
konkurrer jentene sammen med aspirantene fra FOS om en plass ved befalskurset
ved KNM Harald Haarfagre (UBHH) til
høsten.
Spente aspiranter. Linn Therese Jehansbakken er til vanlig røykdykker på Natosenteret på Jåttåvågen. Hun både gleder og
gruer seg til det som vil komme de neste
dagene.
– Det jeg er spent på, er hvordan vi
jentene vil fungere sammen med litt
mindre mat og søvn enn vanlig, og jeg
selvfølgelig aller mest spent på hvordan
jeg selv vil fungere, forteller aspiranten.
Intensiv seleksjon. – Akkurat som under
FOS begynner jentene med fysiske tester.
3000-meter og styrketestene var gjennomført innen lunsj mandag, forteller
orlogskaptein Christer Johannessen,
selektør og leder for seleksjonen.
Det lave antallet aspiranter gjør at ting
generelt går mye fortere på jenteopptak.
Her er det langt færre aspiranter og legeundersøkelser, tester, intervjuer og oppkledning gjøres unna på en dag. I tillegg så
er jentene allerede i Forsvaret og har med
det stort sett utstyret de trenger.
– Selve seleksjonen er meget intensiv,
med mindre hvile og mer observasjon,
noe som gir oss et svært godt vurderingsgrunnlag, sier Johannessen.
INGRID H. ASPØY
På den ene siden skal fartøyet tilfredsstille alle krav som er stilt til et
kampfartøy, all den tid de stående styrkene er kjernen i alliansens hurtigreaksjonsstyrker. Det er dette fartøyet
er bygget for, og som ordinær trening
og øving er rettet mot. Operasjon
Ocean Shield er imidlertid ingen
væpnet konflikt og stiller tilleggskrav
i form av andre sensorer, juridisk kompetanse og kapasitet
til pågripelse av mistenkte pirater. Fartøyet har derfor blitt
forsterket med et antall fagpersoner og et bordingslag fra
marinejegerkommandoen.
Situasjonen i Adenbukten er i dag rolig i forhold til
hvordan den var sist fartøyet var i området, da i den EUledete operasjonen Atalanta. Selv om den massive innsatsen
fra de militære styrkene og skipsnæringen selv har betydelig effekt, erkjennes det at denne innsatsen kun behandler et symptom. Det er derfor viktig å opprettholde
trykket, i påvente av en varig løsning på problemet. Denne
løsingen ligger imidlertid på land i Somalia og er utenfor
Natos mandat å gjøre noe substansielt med.
Som styrkesjef er jeg trygg på at vi er godt forberedt, og jeg
har registrert at alle involverte, både i og utenfor Sjøforsvaret har gjort en utmerket innsats. Nå er det opp til oss å
gjøre jobben. Vi gleder oss til å ta fatt og håper å utgjøre en
forskjell både i de stående styrker og i operasjon Ocean
Shield – det er godt å være tilbake!
MAI 2013 83
LUFTFORSVARET
FIKK SMAKE PÅ G-KREFTER
Tale Sundlisæter (29) skjønte lite da Luftforsvaret
ringte og inviterte henne med tur med F-16.
DRØM: Hun har drømt om å fly helt til verdensrommet, men Tale Sundlisæter kom i hvert fall opp med F-16. FOTO: LUFTFORSVARET
– Jeg måtte sjekke telefonnummeret etter
de hadde ringt. Jeg var usikker på om det var
sant. Men det var fra Luftforsvaret, sier hun.
Generalinspektøren for Luftforsvaret, Finn
Kristian Hannestad, leste en artikkel om Tale
på Internett og bestemte seg for å invitere
henne med.
– Hun er en helt spesiell kvinne, hun har en
utrolig interessant utdannelse og bakgrunn.
Derfor synes jeg at vi i Luftforsvaret skulle
invitere henne med. Dessuten har romfart og
84 MAI 2013
luftfart mange fellestrekk, og det ønsker jeg et
videre samarbeid rundt, forteller han.
Astronaut-drøm. Tale Sundlisæter fra Lundamo
utenfor Trondheim er utdannet i teknisk kybernetikk og naturvitenskapelige fag, sivilingeniør og Tekna-medlem. Tale er med i en konkurranse der hun kan vi en tur til rommet og bli
Norges første kvinnelige astronaut.
– Helt siden jeg var liten, har jeg drømt om å få
fly til verdensrommet.
I april fikk hun være med nesten helt ut til dit.
Ved Ørland hovedflystasjon fikk hun være med
på en treningstur både høyt og lavt i området
rundt Trondheim.
– Jeg så huset vårt på Lundamo, men så ikke
om mamma stod med kamera der nede, sier hun.
Etter turen, der Tale fikk kjenne 7 G på kroppen, kløv hun litt svimmel ut av jagerflyet, men
like blid som da hun var på vei inn i flyet.
– Dette er bare helt ubeskrivelig – rått!, utbrøt
hun på vei ned fra flyet.
– Akkurat nå kjenner jeg at hodet mitt snurrer
rundt, men det var helt fantastisk! Jeg har
virkelig aldri opplevd noe lignende.
Superrull. – Var det noe som virkelig gjorde inntrykk på deg under turen?
– Det som nok satt mest inntrykk var at jeg
fikk muligheten til å utføre en «roll». Piloten lot
meg få spaken slik at jeg styrte flyet 360 grader
rundt. I tillegg til det fløy vi supersonisk, brøt
lydmuren! Jeg må innrømme at frokosten kom
fort opp etter vi begynte å fly, flirer hun.
– Hva er det som gjør at du meldte deg på denne
konkurransen og vil til verdensrommet?
– Fordi jeg har lyst til å oppleve verdensrommet og se hvordan jorda ser ut derfra.
Kanskje man får et nytt perspektiv på livet?
– Tror du at du kommer til å klare å bli Norges første astronaut?
– Jeg mangler noen stemmer ennå, men konkurransen avsluttes ikke før i mai. Jeg håper at
alle stemmer på meg, jeg håper virkelig å få
denne muligheten, sier Tale.
– Men, jeg har virkelig fått oppleve noe helt
spesielt i dag, føles ut som jeg allerede har
vunnet, sier Tale Sundlisæter.
SUNNIVA ELISABETH FOLLAND
Presse- og informasjonsansvarlig
Ørland hovedflystasjon
MAI 2013 85
her & nå
JAN INGE RINGSBY
sjefsprest Luftforsvaret
LUFTFORSVARET
FOTO: AIMEE KLEIVEN
FOTO: AIMEE KLEIVEN
Luftforsvaret er inne i en kraftig
omstillingsprosess som krever
vanskelig veivalg.
Lojalitet under omstilling
Nesten en tredjedel av oss opplever at stillingen blir flyttet
til et annet sted i landet, eller at oppdraget opphører hos oss.
Mange av oss tvinges derfor i tiden fremover til å ta viktige
avgjørelser som får konsekvenser for oss selv,
ektefelle/samboer/partner og barn. For mange av oss handler
dette også om vi skal kunne opprettholde sosialt nettverk,
eller om gamle vennskap og omgangsvaner skal risikeres til
fordel for vår karriere.
Regjeringen har tatt sine valg og gitt sine oppdrag til
Forsvarssjef og GIL. Stasjoner skal legges ned, andre opprustes
og ny bygges opp. Politikerne kan vedta å flytte stillinger, men
de kan ikke vedta å flytte personellet eller våre familier. De
valgene er det bare vi selv som kan ta.
Vi har frihet til å ta valget, og vi bærer
ansvaret for valget vi tar. Dersom vi
velger ikke å flytte er det vårt ansvar,
dersom vi bryter opp, er det vårt eget
valg.
Mange kan i en slik situasjon føle på
en forventning om lojalitet til Forsvaret.
Det er tydelig at i noen miljøer er vi så
få at dersom vi ikke følger med vil andre
bli lidende. Gode kolleger kan komme
under urimelig arbeidspress, eller Luftforsvaret får problemer
med å levere. Da er det lett å føle på et press om å bli med, av
lojalitet til den profesjonen vi er en del av.
SNØHULE: Øyvind Tvedt (t.v.), Christer Solberg og Inger Sjøberg fikk besøk av oberst Bård Solheim.
Ungdom uten grenser
«VI HAR FRIHET
TIL Å TA VALGET,
OG VI BÆRER
ANSVARET FOR
VALGET VI TAR»
Funksjonsnedsettelse setter ikke nødvendigvis grenser. Befal under
utdanning har tatt med seg åtte ungdommer fra Valnesfjord helsesportsenter
ut i naturen.
Noen kilometer inn i skiløypene blir vi møtt
av smilende fjes. Det er dag tre av turen og stemningen er god blant deltakerne.
– Vi hadde en dag med veldig tett snø. Jeg synes
det var det tøffeste, forteller Jan Guttorm, en av
deltakerne fra Valnesfjord helsesportsenter.
I dag skal gruppen gå på ski til siste leirsted, en
hytte som helsesportsenteret har fått av Røde
Kors.
– Vi skal sove ute i natt også, men nå får vi i det
minste tørket litt klær, ler Inger Sjøberg. Hun forteller om alt de har rukket å gjøre de siste dagene.
– Den første dagen handlet om at vi kom oss ut
hit på ski, og om å etablere en leir. Vi har fisket,
bygget en iglo, gått på tur og spist. Før vi reiser
hjem skal vi lære om samisk kultur. På ungdommene ser det ut som om opplegget har vært
vellykket så langt.
– Det har gått veldig greit, men jeg frøs i går
natt. Det kan ha vært fordi jeg lå uten sovepose,
ler Anders Grønlund, en av deltakerne.
Han er ved godt mot og klar for å rette nesen
mot Fongenhytta sammen med resten av
gruppen.
Minner for livet. I tillegg til befalet fra Bodø
hovedflystasjon har gruppen i dag fått besøk av
sjefen for flystasjonen, oberst Bård Solheim, og
oberstløytnant Kåre Hansen har nemlig også
tredd på seg ski for anledningen.
– Det er flott at våre unge soldater får utford86 MAI 2013
ringer på arenaer de ikke kjenner så godt, mener
Solheim.
Han er godt fornøyd med dagens besøk.
– Soldatene får vedlikeholdt vinterferdigheter
samtidig som de må motivere og ta vare på andre.
Dette er en vinn-vinn-situasjon for både helsesportsenteret og Forsvaret, sier han.
Da deltakerne til slutt kom Fongenhytta hadde
han en liten overraskelse til dem.
– Jeg tror dette er en tur dere kommer til å huske godt, men dere skal få noe som gjør at dere
kommer til å huske den enda bedre, sier han,
mens han deler ut minnemedaljer fra 132
luftving, eller Bodø hovedflystasjon.
Lojalitet er en grunnleggende verdi for oss soldater og for
andre som er en del av den militære organisasjonen. Hvordan
skal vi så leve opp til denne verdien?
Første vurderingen må være hvem denne lojaliteten er rettet
mot. Som forsvarsansatte er vår overordnede lojalitet til våre
demokratisk valgte ledere. Men dermed er det også de som
står ansvarlig og skal bære konsekvensene av sine valg. Enten
det er å sette oss inn i et krigsområde eller å bestemme hvor vi
skal være lokalisert nasjonalt.
Vår nærmeste lojalitet er imidlertid ikke til dem, men til
våre nærmeste. For meg til henne jeg har lovet evig troskap,
og til mine barn. Det er valgene som angår våre karrierer og
våre barns oppvekstvilkår og utdanning som er de vanskelige.
Strengt tatt: På sikt står og faller verken Luftforsvaret eller
Forsvaret med om jeg blir med eller ikke. Men konsekvensene
for mitt ekteskap og mine barns relasjoner kan komme til å
bli mer dramatiske. Til gjengjeld har jeg her ansvaret alene.
Forsvaret som støttespiller. Samarbeidet med
helsesportsenteret har eksistert lenge, men det er
først i år ungdommer har vært ute på tur flere
dager i strekk.
– Tidligere har det vært aktivitetsdager og
liknende for både store og små, sier kaptein John
Inge Eliassen.
Meningen er at Forsvaret skal støtte opp arrangementer i regi av helsesportsenteret, og det
er et samarbeid som fungerer godt for alle.
– Vi har lært at vi er sterkere når vi er sammen,
og forholdene har vært kjempefine, sier sersjant
Lars-Ole Øversjøen.
ELINE B. JOHANSEN
Mange står i dag overfor viktige og krevende valg. Å flytte
kan være det beste for noen, og det gode liv finnes også der vi
ikke forventer. Men valget er viktig. Derfor er prosessen
viktig. Jeg anbefaler par som skal inn i prosessen, å benytte
PREP-kursene. De gir hjelp til god kommunikasjon i parforhold. Det kan trenges.
Min fremste lojalitet går til min familie. Til tross for min
grunnfestede lojalitet til Forsvaret.
UT PÅ TUR. Beate Erlandsen var en av ungdommene
fra Valnesfjord helsesportsenter
Lykke til i en krevende tid!
MAI 2013 87
FOTO: SIV IREN BRÆND
HEIMEVERNET
÷ULYKKE: Nina Skogan (t.v.) spiller bevisstløs, mens en HV-soldat
undersøker Kaisa Nilsen Jerijærvi som ligger på bakken. Distriktslotten i HV-17, Åshild Pettersen, spiller sjokkskadd og roper og
bærer seg.
KAMPLOTTENE
I FINNMARK
Lottene i SørVaranger er like tøffe
som en hvilken som
helst HV-soldat
lottesjef i Sør-Varanger, Nina Karin Skogan.
Tilnavnet «kamplotter» er noe overdrevet. De
brukes jo ikke direkte i kamp. Men allikevel sier
det noe om statusen de 30 kvinnene i Sør-Varanger
lotteforening har opparbeidet seg i Finnmark
heimevernsdistrikt 17.
I 2009 var de kun åtte stykker. Nå har de passert
30 og brukes ofte som figuranter under HVøvelser, men også når Garnisonen i Sør-Varanger
trenger markører, spesielt til sanitets-caser. Under
årets HV-øvelse på og rundt Statoils ilandføringsanlegg for gass på Melkøya i Hammerfest stilte
kamplottene opp. Selv om de måtte kjøre 60 mil
for å delta.
og ett fra HV-17 har sitt hovedkvarter under
øvelsen i Hammerfest. I ettertid viser det seg at
eksplosjonen var en sabotasjeaksjon utført av en
motstander som vil forstyrre vaktholdet HV har
rundt Melkøya. Men i øyeblikket er det alvor. HV17s distriktslotte, Åshild Pettersen, spiller en
sjokkskadd dame som roper og skriker for å få
hjelp. HV-soldatene i nærheten reagerer sånn
måtelig innledningsvis. Noe fordi avsperring av
området får det til å se ut som om de egentlig skal
holde seg unna. Noe fordi de kanskje er usikre på
hva de skal gjøre, kanskje. Uansett, én soldat
reagerer kjapt og prøver å roe ned Åshild. Samtidig
begynner han med førstehjelp på hun som ser
mest skadd ut.
Sabotasjeaksjon. Det eksploderer i tilknytning til
en bil med tre kvinner i like ved HV-huset i
Hammerfest. Der ett område fra Sjøheimevernet
Fulle av hull. – Det tok litt tid før soldatene
skjønte at det var en case der de skulle bidra. Da de
først trådde til ble det rimelig bra. Når vi spiller så
Derfor kaller vi oss «kamplotter», smiler
88 MAI 2013
godt som vi gjør hender det ofte at folk blir litt satt
ut innledningsvis, forteller Nina Skogan, full av
selvtillit rundt hva hun og lottekollegene klarer å
få til som figuranter. Spesielt under sanitetstrening.
– Pengene vi tjener på å være inne til tjeneste
bruker vi på blant annet sanitetssminke. Bare i fjor
gikk det vel cirka 10 000 kroner til akkurat det. Vi
er kurset opp på hvordan sminken skal brukes og
har fått tilbakemeldinger fra leger på at sminkingen vår er meget god og realistisk. Samtidig har
vi holdt på med dette såpass lenge at vi begynner å
få inn teken på å spille forskjellige typer skader,
sier hun.
Når de først er i gang med sanitetsspill, og
skaden er stor nok, stopper det ikke med at lottene
lappes sammen på stedet og forlates. Jobben skal
gjøres ordentlig. Ambulanser kommer til stedet
med rutinerte folk som har som jobb å behandle
de fleste typer skader. Det innebærer nåler inn i
figurantenes hender og armer.
– Jo takk du, etter en øvelse som det her har vi
armene fulle av hull etter nålestikk, men det
skulle da også bare mangle. Vi må la medicene
trene på det de skal bli gode på for å redde liv, og da
innebærer det også at de setter veneflon på oss.
Innimellom blir vi som «skadede» strippet ned til
bare trusa og BHen.
– Det står respekt av lottene som er med på dette,
og da spesielt de yngste, det viser at de er trygge på
seg selv, sier Nina Skogan.
Litt redd av og til. På Melkøya-øvelsen lå en HVavdeling fra Øst-Finnmark i nærheten av
Kvalsund. Adgangskontrollposten inn til leiren
fikk som seg hør og bør besøk av kamplottene.
Informasjonsinnhenting stod på agendaen denne
gangen.
– Vi forsøkte å få informasjon om hvor mange de
var, hvor lenge de skulle være der, hva oppdraget
deres var og hvorfor de hadde våpen. Da de ikke
ville svare ble vi mer pågående ved at vi forsøkte å
gå forbi dem, vi provoserte dem og ble etter hvert
frekkere og frekkere i kjeften.
– Når makkeren din tar litt av verbalt sett,
kommer fort nervøsiteten, og du tenker «oi, hva
kommer vaktposten til å gjøre nå?». Men det er for
det meste oppegående soldater vi øver mot, og
meningen er at vi skal trene for å gjøre dem gode.
– Du vet, den harde kjernen i HV er jo lottene,
sier hun med et smil hun.
ROLF K. YTTERSTAD
Presse- og informasjonsoffiser
Fakta
■ Man må være 16 år eller eldre for å bli lotte
■ For å bli lotte må man gjennom obligatorisk
grunnopplæring som består av introduksjonskurs og sanitetskurs
■ Antall lotter i Norge: 650
■ Antall lotteforeninger: 18
■ Lottene i Sør-Varanger hadde i fjor totalt
260 tjenestedøgn. Pengene de har tjent er
brukt på sanitetssminke, innkjøp av lagstelt,
kamera og pc. Nå sparer de til sitt eget feltkjøretøy (MB)
■ Lottene i Sør-Varanger samarbeider med
Sivilforsvaret, Øst-Finnmark politidistrikt og
Norske redningshunder
Kilde: www.lottene.no og Nina Karin Skogan
MAI 2013 89
Landsrådsmøte. Landsrådet for Heimevernet var samlet i Vatneleiren 20.–21. mars.
De behandlet følgende hovedsaker: GIHVs årsberetning for 2012, Heimevernets utvikling i årene fremover, Heimevernets operative evne, kjønnsnøytral verneplikt, orientering fra distriktsrådsrepresentantene, Støttefondet for Heimevernet og uttalelse til Utenriks- og forsvarskomiteen. Landsrådet konkluderer at:
«Heimevernets klartider må defineres realistisk i henhold til trusselnivå og må samtidig reflektere samfunnets forventning til Heimevernet. Heimevernets
produksjonsstruktur må tilføres minimum tolv stillinger for å ivareta økt aktivitet, beredskapsfunksjonen i distriktene og styrking av sjøheimevernets innsatsstyrker med yrkesbefal.» Landsrådet for Heimevernet anbefaler at Heimevernet styrkes med tilstrekkelige midler slik at andelen HV-områder som trenes hvert
år økes og at etterslepet på befal med manglende kompetanse reduseres kraftig. I tillegg
bør befalet i de områdene som ikke trener gjennomføre befalstrening.
Landsrådet var svært opptatt av at Heimevernet får trene tilstrekkelig slik at HVstrukturen kan operere slik samfunnet forventer. For øvrig ser Landsrådet at Støttefondet
ikke er godt nok kjent i distriktene. Dette fondet kan blant annet dekke uforutsette
kostnader ved ulykker og skader på HV-øvelser.
her & nå
KRSTIN LUND
Generalmajor
Generalinspektør for Heimevernet
HEIMEVERNET
OVERRASKET: For HV-soldatene Runar Wian Andreassen og Nils-Petter Arnesen kom
den første innkallingen til Heimevernet som en overraskelse. Her er de på streifvakt
under en øvelse i Hammerfest i april. FOTO: ÅSMUND K. DÆHLEN
HV sto brannvakt
HV-tjenesten er et viktig bidrag til
HV-soldatens bedrift.
Tidlig i april bistod 19 soldater fra
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 (HV-08) brannvesenet med å
holde brannvakt da det brøt ut en
stor gressbrann i Sandnes.
Nyttig for bedriftene
For å sikre rask reaksjonsevne og god lokalkjennskap skal
HV-styrkene være lokalt rekruttert. Soldatene fra lokalmiljøet er de som best kan løse militære vaktoppdrag og
støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser.
Heimevernet rekrutterer soldater som har gjennomført
førstegangstjeneste. Lag og tropper bygges ideelt sett opp av
soldater og befal som kjenner hverandre. Dette forenkler
relasjonsbygging og gjør at den lokale lederen kan utnytte
kompetansen best mulig.
Styrken besto av 16 soldater, samt en stab på tre
befal samlokalisert med lokal ledelse i brannvesenet. Soldatene var fra HV-08s innsatstyrke
Osprey-Varg og var utstyrt med feltvogner,
samband og observasjonsutstyr for mørke (nattkikkerter).
– Styrken etablerte seks patruljer for statisk og
mobil overvåkning gjennom natten. Oppdraget
ble løst i nært samarbeid med brannvesenet, forteller distriktssjef for HV-O8 Rolf C. Wold.
God innsats. – Jeg fikk melding rundt klokka åtte
på kvelden 1. april og fikk raskt tak i åtte soldater
fra jegertroppen. Vi har hatt to forskjellige
tropper ute i natt. For oss har det vært et relevant
oppdrag der vi har hatt observasjonsposter ute og
meldt inn «brannbildet» til brannvesenet. Vi har
meldt inn hvor det brenner, omfanget og hvilken
retning det brenner. Det er fint å kunne vise at vi
er en ressurs som kan brukes for å hjelpe det
sivile, forteller fenrik Thomas Hebo, som var med
og gikk brannvakt.
– Soldatene var dyktige, selvstendige og løsningsorinterte. De fikk brukt sine ferdigheter på
en praktisk måte og oppdraget passet veldig bra
for jegertroppen, sier Hebo.
TORE ELLINGSEN
Seniorkonsulent i HVST
HV NESTE
-TJE
Verneplikten varer til du er 44 år. Det er det ikke alle som vet.
– Den første innkallelsen kom som en overraskelse. Jeg var lykkelig forsyningsassistent i
Hæren, og siden jeg hadde ett år førstegangstjeneste, så trodde jeg at jeg skulle slippe unna
tjeneste i Heimevernet, sier menig Runar Wian
Andreassen.
PÅ VAKT: HV-soldater bidro med brannvakt.
FOTO: TORE ELLINGSEN/HV
90 MAI 2013
Glemmes ofte. Han tilhører Snøhvit HV-område i Finnmark og deltok under øvelse i
Hammerfest i april. Det er ingen hemmelighet
at noen HV-soldater synes det er et besvær å dra
på øvelse, men likevel bedrer som oftest
motivasjonen seg underveis. Men det er som
regel alltid noen innkalte soldater som ikke
møter.
– At soldater ikke møter på øvelse er ofte en
forglemmelse. Det eneste som trengs er en
telefon, eller at militærpolitiet (MP) oppsøker
dem. Vi har sterkt søkelys på å følge opp innkallingene, og troppssjefene har mye av oppfølg-
ingsansvaret. En god dialog åpner for gode løsninger med tanke på oppmøte og perm, sier Tor
Magne Langø, områdesjef for Snøhvit HV-område.
Gode holdninger. Noen tror kanskje de slipper
unna øvelsen ved ikke å møte på innrykksdagen. Dette blir fort motbevist.
– Det er noen som prøver å snike seg unna. Da
blir vi nødt til å dra ut og banke på dører. De
fleste «kryper til korset» og innser at de har
gjort noe dumt og blir med på øvelsen. Det er
viktig for oss å løse problemer på lavest mulig
nivå, og vi er ikke ute etter å «ta» folk. MPs tilstedeværelse sprer seg fort blant soldatene og
det skaper gode holdninger, sier MP-sersjant
Kristoffer Fure fra Garnisonen i Sør-Varanger.
ÅSMUND K. DÆHLEN
Vernepliktig journalist
Verneplikt i HV
■ Det er Vernepliktsverket som plukker ut kvalifiserte soldater og kaller dem inn til
oppkledningsøvelser i Heimevernet, soldatene godkjennes så i Heimevernsnemd før
de kalles inn.
■ Soldaten kalles inn til det heimevernsdistriktet som ligger nærmest soldatens
registrerte hjemmeadresse.
■ Soldaten blir innkalt cirka tre år etter endt førstegangstjeneste.
■ Ti prosent av Heimevernets vernepliktige soldater byttes ut hvert år.
■ Norges soldater er vernepliktig frem til fylte 44 år.
■ Fritaksordningen kan gi soldaten fritak fra Heimevernstjeneste. Ordningen er
knyttet til nasjonal beredskap. For å få fritak må soldaten sende søknad til Vernepliktsverket som vurdere om vedkommendes sivile arbeidsstilling er viktig i forhold til
nasjonal beredskap
■ Alle soldater som blir innkalt havner i områdestrukturen, men soldaten kan søke
seg inn i innsatsstyrkene.
■ Mer informasjon finnes på www.hv.forsvaret.no
I enkelte bygder og små byer begynner vi å få problemer
med å fylle strukturen med lokale og kvalifiserte soldater.
Vi må derfor rekruttere fra et større geografisk område. Da
mister vi noe av den lokale tilknytningen som er utgangspunktet for HV. Derfor er det viktig at
flere soldater fra bygdene og de små
byene gjennomfører førstegangstjenesten. Kjønnsnøytral verneplikt
øker rekrutteringsgrunnlaget og
bidrar dermed til at vi får en geografisk god rekruttering i henhold til
Forsvarets behov.
«SÅ LENGE EN
ØVELSE ER
VARSLET I GOD
TID, MÅ DE
ALLER FLESTE
KUNNE FINNE
EN PRAKTISK
LØSNING»
Trening av HV-soldaten medvirker til
motivasjon, relasjonsbygging og
skaper en lojalitet til laget, til troppen,
til området og til lokalsamfunnet. Det
er blant annet denne lojaliteten som vi
kan lese ut av frammøteprosenten på
treninger i Heimevernet. Etter noen år
med lav aktivitet i områdestrukturen
skal vi nå som et minimum øve hvert andre år. Dette skaper
en helt nødvendig forutsigbarhet som vil bidra til å øke
motivasjonen og lojaliteten til HV-tjenesten.
I enkelte unntakstilfelle må vi gå så langt at vi benytter
militærpoliti eller sågar sivilt politi for å hente personell til
HV-tjeneste. Dette kan virke drastisk, men så lenge øvelsen
er varslet i god tid, mener jeg at de aller fleste må kunne
finne en praktisk løsning, med blant annet arbeidsgiver, for
noen dagers HV-tjeneste.
Dagens HV-treninger gjennomføres i stor grad på lokale
objekter og har en meget god kvalitet. Alle vet at HV-tjenesten bidrar til vår nasjonale sikkerhet, samtidig som den
bygger viktig kompetanse hos den enkelte HV-soldat. Dette
kan være livreddende førstehjelp, administrasjon, relasjonsbygging og ledelse. Lederkursene i Heimevernet gjennomføres med meget høy kvalitet. Tilbakemeldingen fra
våre kurselever er entydig positive. Slike kurs betaler bedrifter dyrt for å få gjennomført i det sivile.
Derfor vil jeg hevde at HV-tjenesten er et viktig bidrag til
HV-soldatens bedrift snarere enn en belastning.
MAI 2013 91
Fakta
■ Kent-Harald Johansen
■ 44 år fra Frogner i Sørum
Bakgrunn:
■ Lagførerskole på Steinkjer
■ Flyskole Værnes
■ Krigsskole 1 kortversjon
■ Flygeskole på Sheppard AFB
■ 336-skvadron Rygge
■ 331-skvadron Bodø
■ Testpilotskole på Edwards AFB
92 MAI 2013
– Jeg hadde som mange andre en barndomsdrøm om å blir jagerflyver etter å ha sett «Top
Gun» da jeg var yngre. Men det var først da jeg
dro som utvekslingsstudent til USA og fikk utdelt en bok om testpiloten Chuck Yeager (den
første som fløy raskere enn lyden journ.anm), at
jeg bestemte meg for å bli testpilot, forteller Kent.
Internasjonal utdanning. – For å bli testpilot må
man ha 1000 timer flyging etter endt flyskole og
deretter en ettårig testpilotskole, forteller Kent.
Et nytt logistikk-konsept er
nødvendig for å skape et effektivt
og oversiktlig forsvar.
Nytt konsept
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har revidert logistikk-konseptet for Forsvaret, og det erstatter Logistikk- og støttekonseptet fra 2004. Når innsatsforsvaret nå er realisert gjennom
en omfattende omstilling, er det behov for et logistikk-konsept
som er framtidsrettet og som kan være retningsgivende for den
videre utviklingen innen logistikk i fred, ved styrkeoppbygging
og i operasjoner.
«DET REVIDERTE
KONSEPTET
FOKUSERER PÅ
FORSVARETS
HÅNDTERING AV Logistikkprinsippene videreføres i det nye
konseptet. Et viktig prinsipp er økoLOGISTIKK I
nomisering. Behovene for logistikk vil i pevære større enn tilgjengelige resULIKE FASE» rioder
surser. Dette fordrer en sentralisert ledelse
LUFT-COWBOY. Jobber i dag som testflyger på F-16 og DA-20 på Kjeller. Han flyr i
tillegg SAAB Safari.
«Top Gun» trigger mange ungdommers jagerflydrøm. Kent-Harald Johansen dro den litt lenger og ble testpilot i Forsvaret.
Luftkapasiteter og holder til på Kjeller.
Avdelingen har til sammen kun syv testpiloter,
derav tre på jagerfly. Én av disse er Kent-Harald
Johansen, også kalt Kent «Harley» av sine
kollegaer. Kent har, i likhet med de andre
testpilotene, særdeles varierte og spennende
arbeidsdager.
– Å være testpilot er en spesiell jobb, men jeg
kunne ikke tenkt meg å gjøre noe annet, forklarer Kent.
SUZANNE MALMBERG AMUNDSEN
Sjef Planavdelingen i FLO
Formålet med konseptet er at det skal bidra til at logistikk i
Forsvaret blir tilrettelagt på en helhetlig, kosteffektiv og enhetlig
måte, herunder gi oversikt over hvordan ledelse og styring av
logistikken i Forsvaret skal ivaretas for å bidra til ønsket operativ
effekt. Samtidig skal konseptet bidra til at aktører som Forsvaret
samarbeider med, har innsikt i og forståelse av Forsvarets logistikkbehov, slik at den samlede effekten av understøttelsen blir
optimal.
Det reviderte konseptet fokuserer på Forsvarets håndtering av
logistikk i ulike faser – daglig virksomhet, styrkeoppbygging og
operasjoner. Logistikken må kunne understøtte styrkeoppbygging og operasjoner
samtidig, og dette gir en kapasitetsutfordring som krever framsynt planlegging,
prioritering og økonomisering. Enhetlig og
koordinert ledelse på alle nivåer kreves for
å håndtere denne samtidigheten og for å
oppnå en optimal ressursutnyttelse.
LUFTENS
COWBOYER
Forsvarets testpiloter hører til FLO
FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI
LOGISTIKK
her & nå
Det vil si at man allerede er en rutinert pilot før
man i det hele tatt får muligheten til å drive testflygning. De fleste norske testpiloter er utdannet
på Edwards AFB (USAF) eller Patuxent River (US
Navy). Det finnes i tillegg en testpilotskole i
Frankrike samt en i England.
Ikke ro i kroppen. – Arbeidsdagen for en
testpilot er veldig variert, men normalt innenfor
7,5 timer. Dagene består av kontorarbeid med
saksbehandling inkludert mye møter og test-
flyturer fra Kjeller, sier Kent. I tillegg
drar Kent og kollegaene hans mye ut til
resten av pilotene i Forsvaret og flyr
treningsturer sammen med dem.
– Vi klarer sjelden å sitte i ro alt for
lenge, sier Kent lattermildt.
Antall reisedøgn per år varierer, men
sist Kent telte hadde han 130, hvorav ni
turer til USA!
– Det blir mye reising på oss, både til
utlandet og innenlands. Av reiser utenlands er det mest til USA, mens innenlands er det Bodø, Ørland og Rygge som
er reisemålene, forklarer Kent.
Per måned har han ca 10 flytimer fordelt på F-16 og DA-20.
Cowboy. Å være testpilot kan høres ut
som en risikofylt jobb. Selv med flere års
erfaring og tusenvis av flytimer er det å
være testpilot fortsatt forbindet med
risiko. Testpiloter kan derfor ofte bli sett
på som cowboyer og adrenalinjunkier.
På spørsmål om dette stemmer, har Kent
svaret klart:
– Man må være litt cowboy for å være
testpilot, det ligger i blodet. Men vi er
fortsatt piloter og fornuftige folk, og det
må man være dersom man skal ha en
slik jobb, sier han.
INGRID KILDE
informasjonsrådgiver FLO
som kan planlegge, prioritere og kraftsamle logistikkressursene.
Forsvaret må evne å prioritere disponible ressurser slik at etterspurt ytelse kan leveres med lavest mulig ressursinnsats.
Det reviderte konseptet har også et større fokus på beredskap.
Et innsatsforsvar som anvendes i operasjoner både nasjonalt og
internasjonalt, medfører variasjon i logistikkbehovene og
usikkerhet for når disse vil inntreffe. Den varierte bruken av
Forsvaret, med vekt på beredskap og kort responstid, krever en
gjennomgående revitalisering av logistikkberedskap.
Konseptet er retningsgivende for Forsvaret og de instanser
utenfor Forsvaret som tar del i understøttelsen av Forsvarets virksomhet. Sjef FLO vil med utgangspunkt i sin fagmyndighet for
logistikk følge opp at logistikkfunksjoner og prosesser
strømlinjeformes og at duplisering unngås i Forsvaret.
Med bakgrunn i logistikkonseptet vil FLO arbeide videre med
noen sentrale områder. Et viktig område vil være logistikkledelse,
hvor Forsvaret i de overordnede styrende dokumenter er gitt i
oppdrag å etablere et nasjonalt logistikkledelseselement på
taktisk nivå. Dessuten vil FLO foreta en revisjon av eksisterende
forsynings- og vedlikeholdskonsepter, arbeide videre med
militært/sivilt samarbeid, herunder ytelsesbasert logistikk (PBL),
logistikkstøtte ut til HV-områdene og beredskap.
MAI 2013 93
FOTO: FORSVARET
HOVEDKVARTERET
her & nå
HAAKON BRUUN-HANSSEN
viseadmiral
Sjef FOH
Forsvarets oppgaver i mai kan neppe
kalles vakre, men alle som en er de
viktige bidrag i vår felles forsvarsevne.
Vårens vakreste eventyr?
Tirsdag 26.mars ble tre menn meldt savnet
etter at et snøskred hadde gått i Tromdalen på
Senja. Ettersom politiet trengte Forsvarets kompetanse og ressurser for å komme seg inn i det
rasfarlige området, ble Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH) kontaktet. I en akuttfase
hvor det er fare for liv og helse, setter Forsvaret
alle nødvendige ressurser til for å støtte den aktuelle politimesteren. Når det ikke er fare for liv
eller helse, har den lokale politimesteren ansvaret og kan be om bistand fra Forsvaret gjennom bistandsinstruksen.
Det er FOH som avgjør om Forsvaret har
mulighet til å bistå politiet i søk etter antatt omkomne. Dette bestemmes ut i fra kriterier som
innebærer at politiets ressurser er oppbrukt, at
oppdraget er innenfor personellets kompetanseområde, og at sikkerheten må være ivaretatt.
FOH gir oppdraget videre til de taktiske enhetene
og som sørger for at disse opererer i henhold til
oppdraget som er gitt.
Ble spurt. Da FOH fikk en formell, skriftlig bistandsanmodning fra politiet om å bistå dem i
søket etter de savnede snøscooterførerne, satte de
straks ned en egen gruppe som utarbeidet en
plan for hvordan oppdraget skulle løses. Det var
utfordrende å komme seg inn i området fordi
nærmeste vei lå flere kilometer fra rasområdet.
Gruppen diskuterte blant annet hvor de skulle
legge veien inn til området, hvor kommandoplassen skulle etableres og hvordan de skulle
ivareta sikkerheten til personellet.
– For å ivareta sikkerheten ble det laget et
tellesystem for at vi skulle ha kontroll på hvor
mange som befant seg i skredområdet. Å ivareta
sikkerheten var førsteprioritet, sier oberst Rygg i
operasjonsavdelingen ved FOH.
Skredsikring. Men før letemannskap fra
Forsvaret, politi og frivillige organisasjoner
kunne gå inn i området, måtte stedet sikres. Det
var stor fare for nye skred i området. En av
Forsvarets skredeksperter og en sivil skredekspert måtte bli enige i hvordan de skulle gå inn i
området. Sprengningseksperter fra Forsvaret ble
satt inn ettersom en stor mengde med snø måtte
sprenges bort. Forsvaret fraktet en rekke
kjøretøyer som beltevogner, gravemaskiner,
snøtråkkemaskiner, hjullastere og snøscootere
med lastebiler inn til området. Et Bell 412helikopter deltok også i leteaksjonen. I tillegg
bistod Forsvaret med sanitetspersonell, prest, og
lavinehunder.
Effektiv bistand. Lensmannen på Senja hadde
hovedansvaret for selve operasjonen. Under ham
94 MAI 2013
Det er mange aktiviteter som kriger om denne tittelen, og uttrykket er nærmest blitt en klisjé som brukes om det meste som
arrangeres i mai måned. Hva som best fortjener et slikt navn,
avhenger i stor grad av faktorer som geografi, arbeidsmessig
tilhørighet og fritidsinteresser. Holmenkollstafetten i Oslo,
Ridderrennet og 17. maifeiring rundt om i landet er noen blant
mange kandidater sammen med de mer ukjente arrangementene
«Jostedalsbreen på langs» og «Saueslipp på Tjessheim». Et raskt
søk på Internett gir mer enn 600 000 treff på dette begrepet, og vi
skal ikke ta opp konkurransen om denne tittelen.
Like fullt er det på sin plass å informere om aktiviteten i en
svært hektisk periode nå i vårmåneden.
SAMMEN
OM SØKET
«I VÅR SKAL
FLAGGKOMMANDØR
HENNING
AMUNDSEN LEDE
HELE OPERASJONEN FRA EN
NORSK HØYTEKNOLOGISK
FREGATT»
Da tre personer ble tatt av et snøskred
i mars i år, ba politiet om bistand fra Forsvaret.
ble det plassert en lokal militær sjef som skulle
sørge for at oppdraget ble utført innenfor en
ramme som forsvarspersonellet var trent og forberedt på. FOH fikk ansvaret for å bygge et situasjonsbilde. Inne på Joint Operation Center (JOC)
på Reitan finner oberst Rygg frem kartet som ble
brukt under operasjonen på en pc-skjerm. Et
flagg markerer søkeområdet. Den planlagte atkomstveien, kommandoplassen og et sprengingsområde er også tegnet inn på kartet. På en annen
pc-skjerm viser obersten frem ordren som ble
brukt.
– Oppgavene ble systematisert, og vi erstattet
røde felter med grønne felter etter hvert som de
enkelte deloppdragene ble utført.
Operasjonsloggen ble vist på en stor skjerm i
JOC-en. Dette bidro til at vi fikk situasjonsoversikt i området og at nødvendig koordinering
raskt kunne iverksettes. Slik klarte Forsvaret å
gjennomføre hele bistanden på en god, effektiv
og sikker måte, forteller oberst Rygg.
Det tok omtrent en uke fra Forsvaret fikk oppdraget til det lot seg gjennomføre.
– Det var været som satte begrensninger. Vi var
godt forberedt og kunne satt i gang hele operasjonen mye tidligere dersom det hadde vært
Forsvarets operative hovedkvarter har ansvaret for planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av en rekke aktiviteter, og
mange av disse prosessene løper parallelt. Det dreier seg både øvingsvirksomhet, viktige nasjonale og internasjonale operasjoner
og informasjon og kontaktskapende
virksomhet både overfor våre allierte og
våre naboland.
Helt først i mai måned kommer Natos
Atlanterhavskomite til hovedkvarteret på
Reitan for orienteringer og samtaler.
Samtidig starter vi for fjerde gang etter
hovedkvarterets etablering i 2009 den
bilaterale maritime øvelsen Pomor
sammen med Russland. Den norske
fregatten KNM Helge Ingstad besøker
Severomorsk i Murmanskfjorden på Kola
for å være med på feiring av Seierens dag i
Russland. Den russiske krysseren Admiral
Kulakov og KNM Helge Ingstad seiler deretter med omfattende øvingsmomenter
sørover til Bergen og 17. maifeiring.
15. mai seiler KNM Fritjof Nansen fra
Bergen med kurs mot Adenbukta og Det indiske hav. For første gang skal Norge ha ledelsen over Natos stående fregatt- og destroyergruppe, SNMG1, og
de vil i deler av oppdraget også lede Operasjon Ocean Shield som
er Natos bidrag for å beskytte skipstrafikken mot pirater utenfor
Somalia. KNM Fritjof Nansen deltok i 2010 i Adenbukta som del
av FNs operasjon Atalanta, og vi hadde et Orionfly som et særdeles
viktig bidrag i 2011. I vår skal flaggkommandør Henning Amundsen lede hele operasjonen fra en norsk høyteknologisk fregatt.
sikkert å bevege seg inn i området, forteller oberst Rygg.
Bredt samarbeid. Forsvarets bistand til
politiet er hjemlet i bistandsinstruksen.
Politiet og Hovedredningssentralen er de
to etatene Forsvaret samarbeid mest med.
– Tanken bak bistandsinstruksen er at
Norge er et lite land, og at vi må utnytte
ressursene tverrsektorielt, sier Rygg.
De tre prinsippene ansvar, likhet og
nærhet har ligget til grunn for bistandsinstruksen.
– Etter 22. juli ble et fjerde prinsipp om
samvirke mellom alle beredskapsetater
institusjonalisert. Da ble det beskrevet
på en mer ryddig måte hva Forsvaret har
mandat til. Hensikten er å styrke beredskapen for å utnytte samfunnets totale
ressurser på mest mulig effektiv måte,
med andre ord tverretatlig samvirke satt
i system, forteller oberst Rygg.
INA NYÅS MOE
kommunikasjonsrådgiver
Her hjemme vil siste del av måneden preges av øvelse
Gemini, hvor Forsvaret øver bistand til politiet i forbindelse
med en terrortrussel mot vår offshoreindustri. Øvelsen har vært
gjennomført i mange år, men vi ser klart betydningen av å øve
med forskjellige politidistrikt, utvikle og innarbeide nye rutiner
og perfeksjonere det gode samarbeidet vi har med politiet på operativ side.
Som dere forstår er vårmåneden mai en viktig og aktiv periode
for hovedkvarteret. Vakkert eller ei – viktig og nyttig er det i alle
fall!
MAI 2013 95
VIKTIG: Teknologi er viktig, men
det er også hodene til de som skal
operere teknologien.
CYBERFORSVARET
her & nå
SIGURD IVERSEN
oberst
sjef NOBLE
Kampanjeplanen for nettverksbasert forsvar bærer bud om mer
målrettet satsing.
OODA-loopen
(Observe, Orient, Decide og
Act – OODA)
OODA er en modell som viser
hvordan raskere beslutninger
kan fattes gjennom raskt å få
situasjonsbevissthet og beslutningsgrunnlag, for deretter å
fatte en beslutning og utføre
en handling i en militær
situasjon.
NbF-planen
Forsvarssjefens NbF-plan gjør
rede for hvordan Forsvaret
skal utvikle seg i fremtiden.
Planen kan leses i sin helhet i
FOBID.
NETTVERKSPROPPEN
Nettverksbasert forsvar har et enda større potensial enn hva Forsvaret utnytter i dag.
Det mener brigader Yngve Odlo. Siden nyttår har
han vært pådriver for prosessen med å få bevissthet
rundt innføringen av nettverksbasert forsvar (NbF)
i den daglige virksomheten.
– Teknologi er viktig, men det er i hodene våre
NbF-proppen sitter, sier Odlo, og legger til:
– Forsvaret er godt i gang, og NbF-prosessen har
bidratt til å gjøre Forsvaret mye bedre enn det var
for bare få år siden. Men vi kan fortsatt
videreutvikle, sier han.
Virke sammen hurtig. Målet er økt operativ evne.
Middelet er å få alle til å samarbeide, på tvers av
troppetyper, forsvarsgrener og kommandonivåer.
De skal virke sammen mot felles mål.
Odlo forklarer nettverksbaseringen gjennom
OODA-loopens (se faktaboks) ambisjon om å oppnå hurtig operasjonstempo.
– Militærteorien tilsier at mellom to parter i en
konflikt vil den som raskest evner å oppnå situa96 MAI 2013
sjonsbevissthet, beslutte å handle og også vinne
konflikten.
Forsvarets oppgavespekter er omfattende, og
dagens operasjoner krever stor fleksibilitet i måten
avdelingene organiseres på.
– Vi har i stor grad etablert innsatsklare kapasiteter, men evnen til å utnytte de operative kapasitetene har et klart forbedringspotensial, sier Odlo.
Teknologi. Så langt har Forsvaret hatt et teknologifokus. Odlo forklarer at tiden har kommet til
å høste gevinster innenfor de andre dimensjonene
av NbF.
– Teknologi for å understøtte nettverksbaseringen er på plass i større grad enn vi fullt ut
evner å utnytte. En av hovedutfordringene i dag er
å utvikle prosedyrer og prosesser, alt fra styringsprosesser til taktikk, trening og operative
prosedyrer, som evner å utnytte den teknologien vi
allerede har og som muliggjør utnyttelse av ny tek-
nologi, sier Odlo.
Med andre ord, det er ikke teknologien som gjør
Forsvaret bedre, det er bruken av teknologien.
Ledelse og personell. Teknologien muliggjør en
sømløs informasjonsflyt gjennom alle nivåer, og en
detaljert situasjonsbevissthet på politisk og
strategisk nivå er avgjørende for en tilpasset bruk
av militære maktmidler. Samtidig viser all erfaring
at den operative effekten er desidert størst når de
militære kapasitetene gis rom for å kunne operere
selvsynkront.
– I bunn og grunn handler dette om tillit mellom
menneskene i systemet og vår evne som operative
sjefer til å akseptere og håndtere risiko, forklarer
Odlo.
– Skal vi evne å øke vår operative evne, må vi
også ta den risikoen det faktisk er å delegere
myndighet til de som skal utføre jobben.
Samfunnet krever at vi har kontinuerlig og
FOTO; Christian Nørstebø
detaljert kontroll – fra forvaltning til operasjoner, men vi som sjefer må erkjenne at
denne kontrollen skapes av de som gjør
jobben – ikke på toppen av organisasjonen.
vilje til å beholde dette personellet må bedres og vil i stor grad påvirke vår mulighet
til å etablere et kosteffektivt utdanningssystem.
Lederen i fokus. Oppdragsbasert ledelse og
intensjonsstyring er intet nytt, men utførelsen vil i NbF stille nye krav til Forsvarets
ledere. De må ha en klar forståelse av hvilken operativ merverdi som skal skapes, og erkjenne at sjefens rolle i stor grad er å motivere og legge grunnlaget for en effektiv utførelse av dyktig fagpersonell.
– Kontinuerlig forbedring – eller sagt på
det operative språket – evne til å se og utnytte oppdukkende muligheter, blir viktige
lederegenskaper. Sjefens viktigste rolle vil
nok i mange tilfeller være evnen til å skape
engasjement og å bygge tillit, samtidig som
riktig fokus beholdes i særdeles komplekse
systemer og miljøer, sier Odlo.
Han forklarer videre at et innsatsforsvars
kjerne er innsatsklart personell. Vår evne og
Midt i en prosess. Odlo mener det er
mange eksempler på at Forsvaret er i rett utvikling: fra deployeringen til Libya, via
digitaliseringen av Hæren og til etablering
av de Fellesoperative treningsarenaene.
– En viktig erkjennelse er at arbeidet mot
en stadig bedre nettverksbasering er en kontinuerlig og langsiktig prosess. Det er litt
som overgangen til en manøverorientert
doktrine. Vi våknet ikke opp en dag og
hadde implementert manøverkrigføring.
Mye av tankegodset er implementert, men
vi har en lang vei å gå sammen før vi har
oppnådd den ønskede operative effekten av
NbF, sier Odlo.
KNUT GRANDHAGEN
kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret
Hvordan spise en
elefant?
For de som har tatt seg tid til å bla litt i Forsvarssjefens
Nbf (nettverksbasert forsvar)-plan del I og II med vedlegg og
undervedlegg, er det lett å konkludere med at den ikke
akkurat er lett fordøyelig. Det finnes de som har tatt seg
bryet med å skrive ut det komplette dokumentet. Det fyller
lett en ringperm av det aller største slaget.
Ved å skumme gjennom diverse ansvarsmatriser og oversikter som finnes i dokumentet, kan en lett få inntrykk av
dette er noe som mest angår FOH (Forsvarets operative
hovedkvarter) som «største bruker» av nettverksforsvaret.
Videre kan det oppfattes som om sjef Cyberforsvaret har ansvaret for å levere NbF ferdig innpakket med sløyfe på til
den enkelte DIF.
Det haster dessuten ikke – vi skal
ikke ha nådd Nbf-målsettingen før i
2030.
«DET HANDLER
OM Å GJØRE
NBF-SATSINGEN
TIL EN DEL AV
DE FASTE
OPPGAVENE»
I erkjennelsen av at Nbf-planen ikke
er blitt allemannseie riktig ennå, tas
det nå grep for å tydeliggjøre forsvarssjefens intensjon og for å konkretisere
tiltak i tid og rom. Brigader Yngve
Odlo er blitt reisende i NbF, og besøker
nå alle DIF-ene sammen med et
knippe utvalgte for å forankre forståelsen av hva som ligger i Nbf-satsingen. Vi ønsker i tillegg å kartlegge DIF-enes eget syn på NbF, og hvilke tiltak
de ser på som de høyest prioriterte for sin egen del de
nærmeste årene. DIF-enes prioriteter skal inngå i en NbF
kampanjeplan sammen med de tiltak som Sjef
Cyberforsvaret identifiserer som sentrale byggeklosser i
første trinn av NbF-trappen.
Satsingen så langt har av enkelte vært karakterisert som
«å handle NbF i løsvekt». Gjennom kampanjeplanen legges
det nå til rette for en koordinert satsing hvor vi blir enige
om hva som skal stå på handlelisten før vi begynner å fylle
kurven.
Tiltakene i kampanjeplanen skal forankres i virksomhetsstyringsprosessen hos forsvarssjefen og inngå i oppgaveporteføljen til den enkelte DIF-sjef. Det handler om å
gjøre Nbf-satsingen til en del av de faste oppgavene – det vi
faktisk bedriver hver dag. Nbf-arbeidet kommer ikke i tillegg til det andre vi gjør – det er det vi gjør.
Utfordringene, tiltakene, suksesshistoriene, arenaene og
veien videre skal vi utforske nærmere på et NbFsymposium som NOBLE arrangerer på vegne av Sjef
Cyberforsvaret 5. og 6. juni på Holmenkollen Park Hotell
Rica.
MAI 2013 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1993
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
desken@fofo.no
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Hørselvern
mot lydforurensing i
eteren.
Interessant kulturinnlegg fra Hamar:
SONATE - japansk bilmodell?
CHOPIN - portugisisk ansjos?
Fra en av våre lesere på Hamar har FIåklypa Tidende mottatt et innlegg mot
den «ende- og meningsløse mixturen av
jammer, skrik og donk, banale
telefonsamtaler og heseblesende
reportasjer som NRK og en hærskare
lokale radiostasjoner ser som sin hovedoppgave å forurense eteren med».
Innsenderen har programlederne mis-
TELEFON
Utgavesjef (permisjon)
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
tenkt for å leve i den tro at David
Monrad Johansen var den Johansen
som Nansen hadde følge med i Nordishavet i 1896. Disse menneskene tror
kanskje også at en sonate er en japansk
bilmodell og at Franz Lizt var snekker,
at Chopin er navnet på en portugisisk
ansjosart og at begrepet kantate har noe
med datamaskiner å gjøre!
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Ny politisak:
Lurings av Kleppvold?
Meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold
Ikke lenger
bagasjerom!
Vi hadde i formiddag sportsjournalist Melvind Snerken på
tråden fra Sveits. Vår utsendte
sportsmedarbeider som denne
gange dekker en bilutstilling i
Geneve, opplyste at reservehjul
ikke eksisterer. Det opptar
heller ingen plass i bagasjerommet, som derfor er utelatt,
forteller han. Vår utsendte medarbeider er ventet hjem med fly
i morgen ettermiddag for å påbegynne sin åtte ukers sommerferie på Hankø.
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
fofo@fofo.no
tips@fofo.no
annonser@fofo.no
abonnement@fofo.no
98 MAI 2013
I forbindelse med
påskeutfarten arrangerte Mødrehjemmet
«Lauvsprett» en innsamlingsaksjon, hvor
inntekten i sin helhet
skulle gå til Røde Kors
Hjelpekorps.
Innsamlingen gikk i
korthet ut på at den
første givers gave byttes eller selges i en
enda større gave, som
igjen byttes eller kjøpes i en enda større
gave osv.
Trelasthandler BuskHagbartsen i Trondheim ga i den
forbindelse en laftet
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
hytte med hvitmalte
skodder for vinduene til en samlet verdi av
kr 170 000, som meieribestyrer Ollvar O.
Kleppvold kjøpte for
kr 150 000,- og beholdt!
Episoden er innberettet
til lensmannsbetjent
Simon Sletten.
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Vekk med snobberiet:
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Demokratisk tiltaleform
– Vi har stadig reaksjonære folkegrupper i dette land som går
rundt og blærer seg med dobbeltnavn, mens andre rett og slett
heter Andersen. Atter andre
ønsker å kalle seg høyesterettsadvokat på bekostning av de som
bare er advokater. Noen har gode
eksamenspapirer å legge frem for
seg, mens andre har dårlige, enda
de har gått på samme skole!
Dette må det bli slutt på, uttalte
stortingsrepresentant Vigfus
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
tl@fofo.no
Skonken i sitt foredrag om likestilling som han holdt på Mødrehjemmet «Lauvsprett» i går med
sikte på gjenvalg ved høstens
Stortingsvalg. Representanten foreslo at man ved lov innførte
personnummeret som navn.
I praksis vil vi da ved høytidelige
anledninger få følgende demokratiske formuleringer:
– Vi vil be forsamlingen reise seg
å utbringe en skål for190320
33862. Lenge leve 190320 33862!
Utgavesjef (fung.)
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Les bladet på
Design: MacCompaniet as
www.fofo.no
tappenstrek
– Gutter er sterkest og jenter er smartest”,
erklærte sjuåringen nylig.
– Javel, sier jeg, til denne erkjennelsen fra
familiens eldste barn. Sterke meninger om
mangt er ikke helt ukjent fra den kanten.
– Men jeg er begge deler!, konkluderer hun.
Norge skal innføre kjønnsnøytral verneplikt.
Vedtaket kommer allerede 14. juni i
Stortinget, og kan bli iverksatt fra 2015. Da
vil det komme godt med å ha tro på egne
evner, både fysiske og mentale. Særlig for
jentene.
(gaf)
Neste nummer: 7. juni
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 5 MAI
2013
NR 5 13
APRIL
RETURUKE 23
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
VÅR KAMP
Etter Afghanistan ble livet snudd på hodet for Caroline og Thomas. SIDE 24

her&nå

Transcription

Similar documents

Forsvarets forum

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Skribenten

F 5 2014

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Forsvarets forum

aktuelt

aktuelt

Skribenten

Skribenten - Forsvarsforum

F 11 - 2014

16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

Forsvarets forum 4/2010

Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

Aktuelt - Forsvarets forum

Skribenten

aktuelt - Forsvarsforum

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Skribenten

Skribenten

Skribenten

aktuelt