Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Transcription

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2014
NR 7/8 14
JULI/AUGUST
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
INTERPRESS NORGE
Aktiviteter og
øvelser innstilles,
men i det daglige
samarbeidet er det
«business as usual»
med Russland. SIDE 42
KALDT VENNSKAP
RETURUKE 36
Biletet
Hund etter kino
Sersjant Devos og hunden Fenson frå Belgia søkjer etter eksplosiv i
Ullensaker kulturhus på Jessheim 11. juni. Hundeekvipasjar frå åtte
nasjonar deltok som ein del av eit treningssamarbeid mellom det nordiske
forsvarssamarbeidet, USA, Belgia, Frankrike og Nederland. Øvinga var
avslutninga på eit 14-dagars kurs i regi av Forsvarets hundeskole.
TEKST OG FOTO: ARNE FLAATEN af@fofo.no
4 JULI/AUGUST 2014
JULI/AUGUST 2014 5
FOTO: VETERAN 2014
innhold
FORSIDEN:
I 2012 seilte Norge og Russland sammen
under øvelse Pomor. I år ble Northern Eagle
avlyst. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
8 Kort fortalt
9 Redaksjonell kommentar
10 Kalender
11
Spitfire-veteran Rolf Kolling (92) fikk en
prat med Barack Obama i Normandie.
34
«85 prosent
mener norske
soldater gjør en
god innsats i
internasjonale
operasjoner»
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
Forsvarssjef
12 Innbyggerundersøkelsen
Presidenten og veteranen
13
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: OLE KÅRE EIDE
«Historien vil ha
det til at det var
fotballen som utløste krigen mellom Honduras og
El Salvador»
FREDRIK GRÆSVIK
TV2-reporter
30Veteraner i dypet
54Utsyn: Thomas Hegghammer
56Meninger
59 Meniges mening
60Forsvaret og jeg
62 Miniportrett: Inghild Wiik
66 Afghanistan på lerret
68Kongeblod
aktuelt
portrettet
Tømt leir
Ung byråkrat
Neste stopp Hawaii
Forsvaret hadde 110 telt i Mazar-e-Sharif. Nå er et titall igjen. Snart er bidraget i Nord-Afghanistan historie. 18
Gard Sveen ble tidlig utropt til byråkrat. 50
KNM Fridtjof Nansen er med på verdens største marineøvelse. 22
6 6JULI/AUGUST 2014
aktuelt
70Mix
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 24. JUNI
JULI/AUGUST 2014 7
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Vil fjerne bønn
ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD
redaksjonelt
Det må være frivillig å delta på religiøse aktiviteter i avdeling, mener soldatenes tillitsvalgte. På soldatenes landskonferanse på
Kjevik i juni vedtok de blant annet å fjerne
bønn på linje og erstatte det med et ikkereligiøst alternativ.
– Slik ritualet er i dag, opplever ikke soldatene det som frivillig, sier landstillitsvalgt
Grunde Almeland. I tillegg vedtok de tillitsvalgte at alle leirer må legge til rette for tilgjengelige, livssynsåpne seremonirom.
Feltprost Alf Petter Hagesæther forteller at
de over lengre tid har vært i dialog med Tillitsmannsordningen.
– Hvis fritaksretten ved for eksempel bønn
på linje ikke blir tatt vare på, må vi gjøre noe
med ritualet. Det er jeg enig i. Men det må
ikke bli slik at hvis noen vil slippe en feltgudstjeneste, så skal heller ikke de som vil ha
gudstjenesten få den. Det blir feil, sier
brigaderen.
TEGNING: EIRIK NATLANDSMYR
Mann forsvinner
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO)
endrer navn til Tillitsvalgtsordningen i
Forsvaret (TVO). Det nye navnet blir lansert
på neste landskonferanse, i 2016
Fransk nordavind
Øvelse Nordavind i Porsanger er avlyst.
I stedet vil et dusin franske Rafaele jagerfly
øve på Banak og samtidig vil det være
våpenleveranser i Halkkavarre skytefelt et
par uker i månedsskiftet august/september.
– Vi har prioritert franskmennene i denne
tidsperioden. Kampflyvåpenet ser nå på
alternative arenaer hvor norske F-16 kan øve
i området Bardufoss – Evenes – Andøya,
forteller presseoffiser Brynjar Stordal på
Bodø flystasjon.
8 JULI/AUGUST 2014
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Ungdomen og Forsvaret
Det var mykje å glede seg over i to meiningsmålingar som blei presenterte i juni. Nordmenn meiner
det er naudsynt å ha eit militært forsvar, og generelt
har folk eit godt inntrykk av norske soldatar og det forsvaret dei tenestegjer i.
Samstundes viser tala at mange unge har haldningar
til Forsvaret som gir grunn til uro.
Medlem av:
I ei måling for organisasjonen Folk og Forsvar spurde
European Military
Press Association
KRITISK RAPPORT: Riksrevisor Per Christian Foss og revisjonsråd Bjørg Selås hadde flere
bemerkninger i sin rapport.
Helsekritikk fra Foss
Helsevesenet får mest kritikk etter at Riksrevisjonen har sett på
veteranoppfølgingen.
Oppfølgingen av veteraner er mangelfull,
og det er for kort hviletid mellom utenlandsoppdragene. Det viser rapporten fra Riksrevisjonen, som undersøkte hvordan oppfølgingen og hjelpen til veteranene var fra 20012014. Ifølge riksrevisor Per Kristian Foss har
det blitt bedre de siste årene, men det er
likevel mye som gjenstår. Særlig deler av det
sivile helsevesenet får sterk kritikk.
– Det er en trist rapport med tanke på at
veteraner er en gruppe som Stortinget har
forpliktet seg til å følge opp. Det kan virke
som om utfordringene enkelte veteraner står
overfor ikke blir tatt på alvor i deler av helsevesenet, sier Foss.
I tillegg til at noen veteraner må vente opp
til to år for å få oppfølging i forbindelse med
psykiske helseplager, viste Riksrevisjonens
rapport at personell har for kort hjemmetid
mellom kontigentene i utlandet.
– Afghanistan har vist seg å være en tøff
operasjon for Forsvaret. Det har vært helt i
yttergrensen for hva Forsvaret har tålt. Faren
for psykiske senskader er større med hyppige skifter, sier Per Kristian Foss.
Riksrevisoren mener Forsvarsdepartement
må skaffe seg en bedre oversikt over
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
I undersøkinga til Folk og Forsvar er det skilnad i eit
personellressursene i Forsvaret og hvordan
de brukes i internasjonale operasjoner.
– Snakk om det. Én av dem som var til stede
under fremleggelsen av rapporten, var
Anders Grindaker fra veteranforbundet
SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner).
Han var svært skuffet over funnene i
rapporten.
– Dette var verre enn hva vi hadde trodd.
Sivilsamfunnet må i større grad ta ansvar, og
Forsvaret må kommunisere til samfunnet at
krig koster, sier Grindaker.
Generalsekretær i Norges Veteranforbund
for Internasjonale Operasjoner, Thor Lysenstøen, mener det er viktig at kritikken fra
Riksrevisjonen blir fulgt opp.
– Slike saker blir fort glemt. Regjeringens
videre plan for veteranene må være sektorovergripende, sier Lysenstøen som mener det
er viktig å få konkrete resultater av veteranarbeidet på bordet.
– Det må kunne måles og telles, er oppfordringen fra Lysenstøen.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Opinion 1022 personar: «Mener du Norge bør ha et
militært forsvar i den nåværende situasjon?»
81 prosent svarte ja, 5 prosent nei. Resten var usikre
eller dei sa dei ikkje visste.
Ser ein nærare på tala, var det berre 69 prosent av
gruppa 18-22 år som svarte ja på spørsmålet.
I «Forsvarets innbyggerundersøkelse 2014» svarte
4262 personer på spørsmålet: «Hvor nødvendig mener
du det er for Norge å ha et forsvar i dagens situasjon?»
Totalt svarte 66 prosent «Meget nødvendig». Tar vi
med dei som svarte «Ganske nødvendig», viser altså
resultatet at ni av ti meiner det er naudsynt med eit forsvar. Det er noko høgare tal enn i ei tilsvarande måling
i fjor.
Også i årets måling er skilnaden stor mellom aldersgruppene. 57 prosent av dei aller yngste og 72 prosent
av dei aller eldste svarte at det var «meget nødvendig»
å ha eit forsvar.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
anna viktig spørsmål; Over 70 prosent av dei som er 36
år eller eldre seier dei er viljuge til å delta i forsvaret
ved eit åtak på Noreg. I den yngste gruppa, 18-22 år, er
det berre vel halvparten som svarer ja på det spørsmålet.
Er det berre slik at det alltid er dei yngste som har
minst interesse for forsvaret av landet og for etaten
Forsvaret – at dei same personane endrar haldning når
dei blir eldre? Eller er det ei faktisk generasjonskløft
som vert tydlegare etter som tida går? I så fall blir forsvarsinteressa i folket mindre med åra. Det er grunn til
uro – og grunn til å tenkje gjennom korleis politikarane og Forsvaret sine folk kan skape større forståing
for at eit militært forsvar er naudsynt – og at det
norske forsvaret i dag bidrar til å trygge landet og dei
verdiane vi held høgt.
Innbyggjarundersøkinga til Forsvaret, som er gjort av
Ipsos MMI for Forsvarets mediesenter, syner ei interessant utvikling. Det gjeld spørsmålet om kor godt
eller dårleg inntrykk folk har av det norske forsvaret. I
2011 svarte 14 prosent av dei yngste «meget godt inntrykk». I år var det 24 prosent av dei som meinte det,
noko som er mykje høgare enn gjennomsnittet for alle
aldersgruppene.
Dette talet tyder på at det går an å treffe ungdomen
med ein bodskap om at Forsvaret har endra seg i pakt
med tida. Utfordringa er å styrke Forsvaret si evne til å
løyse oppgåvene sine. Det vil på sikt auke truverdet
hos folk – også dei yngste.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Er det ei faktisk generasjonskløft som vert
tydlegare etter som tida går?»
20 år siden
■ Mer skyting, mer slåssing, mer slit og mer svette. Færre
vernepliktige, færre «sosiale kasus» og tjenestetid avhengig av
resultater. Dette var blant forslagene det regjeringsoppnevnte
effektiviseringsutvalget kom med i sitt forslag til omlegging av
førstegangstjenesten.
■ Soldatene i Hærens samband er de smarteste soldatene.
I alle fall om man skulle dømme etter tester for «alminnelig
evnenivå». Sjøforsvaret kom på andreplass, mens Våpenteknisk
korps havnet på den lite flatterende sisteplassen.
50 år siden
■ Det var store forhåpninger om at det nye
samfunnslæreprogrammet kunne bli en suksess.
Programmet hadde blitt prøvd ut i to hæravdelinger, begge steder med stort hell.
Tilbakemeldingen fra soldatene var at de gjerne
skulle hatt mer tid med den type undervisning.
■ Førstegangstjenesten var en stor utfordring
for småbrukere. Tjenestetiden på var nærmest
umulig å kombinere med bondeyrket.
JULI/AUGUST 2014 9
dette skjer ›› juli/august
ledelsen
85 prosent av den norske befolkningen mener norske soldater gjør en god innsats
i internasjonale operasjoner.
Den viktige tilbakemeldingen
■ MØTE OG SEMINAR
15-17/8: Basiskurs for lotter på Rygge.
18-21/8: Juridisk seminar i Oslo om
sikkerheitsintegrering.
27-29/8: Sjømaktseminaret i Ulvik.
29/8: Konferanse i Oslo før Nato-toppmøtet.
2-4/9: Seniorkurs i Oslo.
4-5/9: Nato sitt toppmøte i Wales.
■ KULTUR
5/7: Slaget i Dynekil – Fredriksvern i Stavern.
9/7: Allsong på Fredriksten.
10-13/7: Kystvakta støttar Trænafestivalen.
11-12/7: Kanonrock på Fredriksten i Halden.
17/7: Maritimt grunnlovsjubileum i Oslofjorden.
20/7: Salutt for HKH Kronprins Haakon.
23/7-4/8: Kystvakta støttar Tall Ship Race.
29/7-2/8: Garden på Hamina Tattoo i Finland.
1/8: Neil Young på Bergenhus.
2/8: HV-05 markerer slaget i Lier.
8-17/8: Teaterstykket Kongeblod på Akershus.
14/8: MC-treff for veteranar på Bæreia.
14-23/8: Opera (Rigoletto) på Oscarsborg.
16/8: Gardemusikk og drill på Fredriksten.
20/8: Foredrag om sigrar på Kongsvinger festning
23/8: Aktivitetsdag på Akershus festning.
29-31/8: NROF sitt Nordkalott-treff i Bodø.
30-31/8: Grunnlovsjubileum, Bardufoss.
■ IDRETT
15-18/7: Nijmegen-marsjen.
31/7: Mil. NM geværskyting Sandnes.
1-8/8: CIOR mangekamp i Tyskland
2/8: Kaptein Sjøbergs minnemarsj på Helgeland.
22-23/8: NROF patruljeløp Hauerseter.
24-30/8: VM i orientering i Austerrike.
■ ØVINGAR
15-27/7: Arctic Kite, britisk øving.
3/8: Avslutning RIMPAC.
25/8: Start Nordavind Banak. – AVLYST.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
9/7: Aktivitetsdag på Haakonsvern.
25-28/7: Kystvakta på måkeregistrering i Troms.
19/8: Opning av sjefskurset på Høgskulen.
1/8: Luftvernbataljonen i Bodø blir historie.
1/8: NAOC skipast på FOH.
12-18/8: Folk og Forsvar sin studietur til Svalbard.
15/8: Opning av Cyber tryggingssenter i Gjøvik.
18-29/8 Aktivitetsuke på Forsvarets veteransenter.
19/8: Den finske forsvarssjefen vitjar Noreg.
10 JULI/AUGUST 2014
Tallet er hentet fra den årlige innbyggerundersøkelsen der Ipsos
MMI spør over 4000 nordmenn om deres oppfatninger av ulike forhold knyttet til Forsvaret. Den norske soldaten får i siste undersøkelse svært gode tilbakemeldinger for sin innsats hjemme og ute, i tillegg for egenskaper som kompetanse og mot. For meg som forsvarssjef er dette en svært viktig og gledelig tilbakemelding.
MØTER PUBLIKUM: Her er Kystvakta på ein tidlegare festival. FOTO: KYSTVAKTA
Fest(ival)vakta
Kystvakta er fast inventar på ei mengd festivalar i løpet
av sommaren.
Tilbake til den norske soldaten, og alle dere ansatte i Forsvaret: Det er
Betydningen av tilbakemeldingen ligger i Forsvarets spesielle
samfunnsrolle. Det norske folk må kunne stole på at landets væpnede styrker er i stand til å forsvare landet, og vi som tjenestegjør i
Forsvaret har behov for å vite at vi har støtte i folket når oppdragene
våre i ytterste konsekvens innebærer å anvende militær makt med
den risiko det medfører. I tillegg må befolkningen kunne ha tiltro til
at vi i Forsvaret ivaretar vårt personell på en god måte og at forsvarsbudsjettet blir brukt slik at vi får mest mulig forsvarsevne for hver
krone.
Innenfor de fleste områder gir årets innbyggerundersøkelse For-
Heile 26 arrangement kysten rundt
frå Østfold til Finnmark får besøk av eit
kystvaktfartøy. Det er nokså normalt, får F
vite av løytnant Rune Svartsund på operasjonssentralen til Kystvakta på Sortland.
Samarbeid. Det heile starta 4. mai under
Moses-stafetten på Oscarsborg, og
«sommarturneen» er i mål under Periferfestivalen i Glesvær 22. august. Dei fleste
festivalane er i Sør-Noreg, og det er dei
fem fartøya i Indre kystvakt som deler på
oppgåva.
– Under Tall Ship Race i Bergen blir to
fartøy involverte, men det normale er å
stille eitt fartøy. Vi får gjerne ei oppmoding frå politiet om å stille opp, og det gjer
vi gjerne, og det kostar ikkje noko. Vi samarbeider jo om tryggleik på sjøen: for
flytevestar og mot alkohol. Dessutan er
slike arrangement promotering av
Kystvakta med ope skip. Våre folk blir
synlege, og dei har normalt ikkje noko
imot å vise seg fram, seier Svartsund.
Bortsett frå i Aust-Finnmark er det liten
fiskeriaktivitet innafor 12-mila på
sommaren. Men Indre kystvakt følgjer
med på krabbeteiner, garn og har generelt
oppsyn i tillegg til at dei passar på feststemte festivalfolk.
Når dette vert lese, er KV Nornen og KV
Farm ferdige med sine seks festivalar. Av
dei større arrangementa KV Heimdal, KV
Njord og KV Tor skal vere med på, nemner
vi Millionfisken i Salangen, Trænafestivalen, Rørvikdagan, Namsosmartnan,
Nordsjøfestivalen på Fræna, Jazzfestivalen
i Molde, Raumarock i Åndalsnes og Sildajazz i Haugesund.
Sommartid har Kystvakta nokre faste
oppdrag for andre statsetatar. Det kan vere
fugleteljing eller forsyningstokt i polare
strøk.
– Og tre veker i september er det forskingstokt i Framstretet mellom Svalbard og
Grønland. KV Svalbard skal vere plattform for Nansensenteret, avsluttar
Svartsund.
svaret en meget god tilbakemelding. 66 prosent av befolkningen har
et godt eller meget godt hovedinntrykk av Forsvaret, og kun syv prosent har et dårlig inntrykk. Dette inntrykket har bedret seg hvert år,
siden vi startet denne type undersøkelse i 2011. Tallene viser også at
det er de unge og de som nylig har hatt kontakt med Forsvaret som
har det beste inntrykket. Hele 74 prosent blant de som er under 24 år
har et godt eller meget godt inntrykk av Forsvaret. Dette lover godt
for fremtiden og er også positivt i et rekrutteringsperspektiv.
I forhold til Forsvarets evne til å løse sine oppgaver mener godt over
halvparten av de spurte at dette gjøres på en god eller meget god
måte. Størst tiltro har folket til Forsvarets evne til å bidra til å redde
liv ved ulykker og katastrofer der 81 prosent av befolkningen mener
denne oppgaven løses på en god måte.
En meget viktig tilbakemelding er at forsvarsviljen i landet er svært
høy og at det er bred støtte for vårt Nato-medlemskap. Hele 92 prosent mener det er nødvendig med et militært forsvar i dagens situasjon, og så mye som 82 prosent av befolkningen mener at Natomedlemskapet styrker vårt militære forsvar.
Blant de mer kritiske tilbakemeldingene ser vi at kun én av fem har
et godt inntrykk av riktig prioritering og bruk av forsvarskronene.
Dette er likevel et inntrykk som har bedret seg årlig siden 2011, og
det ser ut til at vi er i ferd med å snu en negativ trend på dette
Passar på. På kvar båt er det eit mannskap
på 13 til 16 meinige og offiserar.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
«Ta med dere denne gode
og velfortjente tilbakemeldingen»
NB:
Den 28. juli er det 100 år sidan Austerrike-Ungarn erklærte Serbia krig.
Denne dagen, éin månad etter skotet i Sarajevo som drap tronfølgjaren
Franz Ferdinand i Ungarn, vert rekna som starten på første verdskrigen.
området. Undersøkelsen viser også at vi fremdeles har et forbedringspotensial knyttet til å ivareta våre veteraner. Samtidig ser vi at Forsvaret i større grad oppfattes som en kompetent, ansvarlig og tidsriktig organisasjon som også i økende grad er en attraktiv arbeidsplass.
deres innsats over mange år som gir grunnlaget for den høye tilliten
vi nå har i befolkningen. Det er deres profesjonelle holdning og evne
til å løse krevende oppdrag som blir lagt merke til, og som gir folket
tro på Forsvaret. Jeg ber dere ta med dere denne gode og velfortjente
tilbakemeldingen, og ønsker dere en riktig god sommer og takk for
innsatsen så langt i år. En særlig hilsen sender jeg til dere som gjør
tjeneste ute og hjemme gjennom sommeren.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
Forsvarssjef
Bankbesøket
akkurat nå
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang TV2-journalist
Fredrik Græsvik.
Det begynner å peke seg ut noen helt klare
kandidater til å vinne fotball-VM i Brasil.
Fotball – blodig alvor
AVTROPPENDE: Hanne Hanson og Erika Antal i Natos investeringskomité
besøkte Sørreisa. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
De siste årene har Nato investert mer i IKT og operasjoner.
Investeringskomiteen forDEN SOM SPØR...: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk overlevert konklusjonene i innbyggerundersøkelsen av Kristin Rogge Pran i Ipsos MMI.
Omdømme i utvikling
Forsvarets omdømme påvirkes ennå av milliard-sprekken for ti år siden. Men det er bedring på gang.
Det mener Kristin Rogge Pran, avdelingsleder ved analyseinstituttet Ipsos MMI. De
har igjen undersøkt befolkningens holdninger
til Forsvaret. Resultatet er analysen Forsvarets
Innbyggerundersøkelse.
Utvikling. For ti år siden viste MMIs profil-
undersøkelse at hele 82 prosent av de spurte
hadde dårlige oppfatninger av økonomistyringen i etaten. Dette kom rett etter en
milliardsprekk i regnskapene til flere avdelinger i Forsvaret.
– Omdømmet fikk seg en kraftig knekk da.
Dette rammer Forsvaret ennå, men nå ser vi en
signifikant økning i folks tiltro til Forsvaret på
dette området, sier Pran og viser til at én av fem
innbyggere i 2014-undersøkelsen har tiltro til
Forsvarets bruk av penger. Det tilsvarer 20
prosent. I 2013 var dette 15 prosent.
Undersøkelsen fra 2004/2005 kan ikke
direkte sammenlignes med innbyggerundersøkelsene de siste fire årene, fordi analytikerne
har stilt andre spørsmål.
– I tillegg har andelen som har et meget dår12 JULI/AUGUST 2014
lig inntrykk sunket fra 39 prosent i 2013 til 35
prosent i 2014. Utviklingen har vært veldig
positiv for Forsvaret, sier Pran.
Hun legger til at nesten alle offentlige etater
scorer dårlig på «effektivitet og økonomisk
styring» i denne typen undersøkelser.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen synes tilbakemeldingene rundt økonomistyring er
kjedelige, men likevel ser også han at det går
rett vei.
– Det er synd at dette inntrykket av Forsvaret
henger igjen, siden vi i dag har god styring på
både investeringer og økonomi. Vi vil fortsette
å jobbe for å rette opp dette inntrykket, sier
admiralen.
Tilbakemelding. Det er i hovedsak også mange
lyspunkter:
■ Tiltroen til Forsvaret er generelt økende,
etaten har tillit i befolkningen.
■ To av tre nordmenn har et godt generelt inntrykk av Forsvaret.
■ To av tre nordmenn mener Forsvaret er en
attraktiv arbeidsplass.
■ Mer enn to av tre nordmenn mener innkjøp
av kampfly styrker totalforsvaret.
■ 60 prosent er imot å avskaffe verneplikten.
■ 85 prosent mener de norske soldatene gjør
en god innsats internasjonalt.
– Totalt sett er tallene gledelige. Det er
befolkningens tilbakemelding på hvordan vi
gjør jobben vår. Likevel har vi ennå områder vi
må jobbe med. Det gjelder innenfor både økonomi og ivaretakelse av veteranene. Det siste
er vi nødt til å bruke enda mer tid og ressurser
på, sier forsvarssjefen.
PS: Totalt er 4262 personer besvart den webbaserte undersøkelsen i perioden april-mai i år.
Les mer om undersøkelsen på www.forsvaret.no
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
valter årlig rundt 700 millioner
euro, penger som som brukes på
fellesprosjekter i Nato. Det er 15 år
siden komiteen sist var i Norge, og
denne gang sto Sørreisa/Senja,
Ørland og Jåtta på reiseruta.
På Sørreisa fikk komiteen se
fremtidens luftkommando- og
kontrollsystem som skal tas i bruk
i 2016. Flere land skal innfase
systemet (ACCS) frem mot 2020
og noe av investeringene betales
av Nato.
Avtroppende norsk representant i
investeringskomiteen, Hanne
Hanson, sier det er litt ulike oppfatninger av hva som bør være
nasjonale investeringer og
alliansens ansvar, men komiteen
følger et regelverk. De siste årene
har mer penger gått til IKT og operasjoner.
– Norge har etter den kalde
krigen opplevd en nedgang i de
fellesfinansierte prosjektene, men
har fortsatt fått mer investeringer
enn vi har betalt for. Vi betaler inn
1,5 prosent av Nato sine totale
investeringer, sier hun.
De siste tre årene har den
ungarske obersten Erika Antal
ledet komiteen. Hun sier at det ikke
er de nye medlemmene i ØstEuropa som har stukket av med
bevilgningene:
– Regelverket ble endret for ti år
siden, slik at blant annet radarutbygginger ble et nasjonalt ansvar.
Landene i øst fikk dermed ikke som
dere i Norge nyte godt av fellesmidlene til disse formålene – det
ville rett og slett blitt for dyrt for
Nato. I 2009 hadde Nato en økonomisk krise og måtte utsette flere
investeringer, men nå håper jeg –
særlig etter Ukraina-krisa – at
bevilgningene tar seg opp igjen.
Demonstrerte for soldatene. Folk i Vardø demonstrerte nylig for å beholde de fire soldatene på Vardøhus festning.
– Det er ikke første gang vi slåss mot nedbygging av festningen, sier Turid
W. Ramleth, som leder venneforeningen på Vardøhus. De siste årene har
soldatenes tillitsvalgte ønsket at alle soldater skal få en tjeneste som holder
et militært minstemål, og det er dette som gjør framtida på Vardøhus noe
usikker. En avgjørelse vil ikke komme før utpå høsten.
– Daglig vedlikehold er ikke grønn nok tjeneste for å kvalifiserefor senere
innsast i HV, forteller stabssjef Knut H. Thorvaldsen i FAKT. Major Elisabeth
Eikeland har etter tre år som kommandant fått seg ny stilling på
Porsangmoen. Hun vil ikke kommentere situasjonen.
Du er sikkert klar over hvor viktig en fotballkamp kan være.
At det nærmest er som en kamp på liv og død. Ja, av og til er det
faktisk det. Spesielt temperamentsfullt kan det bli hvis man
blander fotball med sterk machokultur og latinamerikansk
lynne.
Solen var i ferd med å duppe ned i Stillehavet et sted bortenfor El
Salvador da den første bomben falt fra et fly mot et mer eller
mindre tilfeldig mål i Honduras’ hovedstad Tegucigalpa. Klokken
var nettopp passert 18, lokal tid, 14. juli 1969. Bomben utløste
den første av en rekke dødelige eksplosjoner i det som skulle bli
en av historiens korteste kriger. Det sto mellom El Salvador og
Honduras. I løpet av timer hadde begge de to latinamerikanske
landene mobilisert sine militære styrker. Krigen varte bare i ca
100 timer, men kostet rundt 3000 mennesker livet. Den ble kalt
Fotballkrigen.
Et par uker i forveien sparket El Salvador seg inn til en plass i
VM-sluttspillet, som skulle gå i Mexico året etter – du vet det året
da Pelé scoret ett av Brasils fire mål mot Italias ene i finalen. El
Salvadors landslag sikret seg plass ved å sparke ut Honduras
under en kvalifiseringskamp i Mexico City. Slik steg den
salvadorianske selvtilliten så kraftig at landet dagen etter kuttet
alle diplomatiske bånd til storebror i øst, og etter to uker med
kraftig krangling gikk til militært angrep.
100 timer senere ble det erklært våpenhvile, og det blodige sluttresultatet var klart: rundt 900 drepte i El Salvador – over 2 000 i
Honduras, inkludert mange sivile.
Fotballkrigen i 1969 hindret ikke de to sentralamerikanske
nasjonene å møte hverandre igjen – en rekke ganger. Faktisk har
de spilt 58 landskamper mot hverandre, og Honduras har fått sin
hevn. De har vunnet de fleste. Årets VM-sluttspill kunne El
Salvador bare drømme om. Honduras kom seg til Brasil.
Egentlig var det ikke fotball det handlet om. Det var krangling
som en følge av at Honduras eksproprierte eiendommer som
tilhørte utlendinger fra El Salvador, som førte til at forholdet
mellom de to landene var eksplosivt allerede da første
kvalifiseringskamp ble spilt. Men historien vil ha det til at det
var fotballen som utløste krigen. At de tre kvalifiseringskampene
bidro til å øke spenningen dramatisk mellom to rivaliserende
nasjoner, er sikkert.
Tenk på det når det drar seg til mot finalen på Maracana stadion i
Rio – og det ene landet etter det andre sparkes ut. Noen blir fylt
med overmot. Andre med hevnlyst. La oss håpe at ingen
mobiliserer sine militære styrker for å gjøre opp utenfor banen
en gang til.
God sommer!
JULI/AUGUST 2014 13
Splintskader i magen etter at jeg entret
et rom og skjøt to terrorister.
Ekte veneflon, men resten #Øvelse
700 års militær historie
kan gå mot slutten i Vardø.
Kommandanten trekker seg i protest mot kutt.
I Afghanistan tok vi ei kule,
skrev navnet våres på den og la den i lomma.
Virka smartere å ha den sjøl
Følge oss også på
@EVNORTH
@MOSTLYJON
@PADDELUNDE
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
tall
hæroffiserer stiller i
september på øvelse Rapid
Trident i Ukraina.
Sjøforsvaret er også forberedt på
å stille tre offiserer på øvelse Sea
Breeze i august, hvis Norge blir
invitert.
– Også tidligere år har Norge
pleid å være representert på
disse øvelsene med stabsoffiserer. Deltakelse på disse
øvelsene i Ukraina, er et av flere
tiltak i Forsvarets sikkerhetssektorreform. Øvelsene er altså
ikke et resultat av krisen i
Ukraina, sier oberstløytnant Sven
H. Halvorsen i Forsvarsstaben.
2
klipp
kjapt om
Uklare kyr
Støytestingen av kyr på Ørland ga ingen klare svar på om jagerfly stresser husdyr på beite.
Adresseavisen, under overskriften «Kyrne skvatt og roet seg».
Lov om undersøkelser
Hva vi mangler
2. verdenskrig
Vi mangler dybde, robusthet og utholdenhet i
strukturene i tilfelle en sikkerhetspolitisk krise
eller krig, enten noe skjer hos oss eller vi skal
bistå allierte.
For hver dag som går blir det stadig færre som
kan fortelle om sine opplevelser under 2.
verdenskrig. Så snart de muntlige førstehåndskildene er borte, må de kommende generasjonene lære om krigen utelukkende via bøker,
familiehistorier og dokumentarfilmer.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til Morgenbladet.
Nye Troms på lederplass i forbindelse med
70-årsmakreringen av D-dagen.
Dersom Jens spør
Snart får vi 52 av verdens dyreste og mest avanserte jagerfly - F35. Greier vi å la de stå på
bakken når Nato spør oss om å delta på bombetokter i andre verdensdeler - og det er Jens
Stoltenberg som spør.
Fortsatt
Norge trenger fortsatt å holde et skikkelig forsvar.
Monrad Mosberg (96) veteran fra D-dagen,
intervjuet av NTB i Caen.
Dag og Tid på lederplass.
Navn: Geir Anders Fagerheim (45)
Stilling: Avdelingsdirektør
i Forsvarsdepartementet
En investering
Dette er en investering i vår egen sikkerhet.
Lars Saunes, generalinspektør for Sjøforsvaret, til
Morgenbladet, i forbindelse med at fregatten Fridtjof Nansen
skal delta i verdens største marineøvelse
39
delegater stemte mot
et prøveprosjekt med
alkoholservering til
soldater i leir, 38 stemte for.
Dermed sa de tillitsvalgte nei til
øl – med knappest mulig flertall –
under Tillitsmannsordningens
landskonferanse på Kjeller i juni.
– Soldatmassen er i utgangspunktet positiv, men det var
uenighet om hvordan det skulle
gjennomføres, sier landstillitsvalgt Ole Kirkerød.
Soldater fra mindre steder ville
ha alkoholservering i leir, flere
soldater fra sentrale områder
ønsket heller å oppbevare
alkohol i leir.
77.000
stridsrasjoner blir nå donert til
Ukraina. Landet har bedt om
materiell- og logistikkstøtte fra
flere land, herunder feltmat. Det
norske Forsvaret har et parti
tropiske feltrasjoner de ikke får
brukt, som kan sendes.
– Vi har forsøkt å selge disse
feltrasjonene og også gi dem
bort. Vi landet på Ukraina som
den mottakeren som passet best,
i lys av den krevende situasjonen
landet befinner seg i, sier
seniorrådgiver Helle Falkman i
Forsvarsdepartementet.
14 JULI/AUGUST 2014
Hverdager
Ei treningsøkt ved siden av generalsekretær
Anders Fogh Rasmussen ble en del av hverdagen.
Namdalsavisa om Kim Daniel Pohjola Trones (22)
førstegangstjeneste ved Nato-hovedkvarteret i Brüssel.
Pakistan
Hvordan skal president Obama og våre egne
hjemlige politikere forklare at vi har donert
milliarder av skattekroner til Pakistan og dets
militære, når det har medvirket til å drepe våre
soldater i Afghanistan?
Jeppe Matzen i Weekendavisen i anmeldelse av boka «The
Wrong Enemy. America in Afghanistan, 2001-2014».
Hjem
Velkommen hjem, Faizullah Muradi! Seieren er
vår.
Avisa Lindenes om den afghanske tolken som fikk vende tilbake
til byen etter å ha blitt utvist til Italia.
Arktis
Hadde tatt jobben
Glem alt om en fordragelig deling af Arktis.
Russland både har de militære midler, utbygger
dem og er indstillet på at anvende dem til at
opnå sine politiske og militærstrategiske mål i
området.
– Det hadde blitt en fire år lang vakt. Men å bruke
de samme årene i Den Norske
Turistforening skårer langt
høyere på min lykke- og moroskala.
Claus Mathiesen, lektor på det danske Forsvarsakademiet og
tidligere forsvarsattasjé i Ukraina, i Berlingske.
Tidligere forsvarsminister Kristin KrohnDevold (H) som for ni år siden var innstilt til jobben som Natos
generalsekretær, til Aftenposten.
– Hvorfor kommer det nå en lov om
undersøkelse av ulykker og hendelser i
Forsvaret?
– Det er fordi en ved å undersøke årsaken
til ulykker kan identifisere tiltak som kan
bidra til å hindre tilsvarende ulykker i
framtida. Dagens forskrift er moden for
oppdatering og en ny lov er en del av en
større «pakke» som innebærer en
modernisering og profesjonalisering av
måten vi undersøker ulykker.
– Hva blir den store endringen?
– Jeg vil framheve to ting. For det første
innføres det en forklaringsplikt for kommisjonen. Samtidig innføres det et vern
for den som forklarer seg som hindrer at
opplysninger som gi til kommisjonen kan
brukes i en straffesak. Det vil derfor bli et
klart skille mellom kommisjonsarbeid og
politietterforskning i framtida. En egen
enhet direkte underlagt forsvarssjefen
skal ha ansvaret for Forsvarets havarikommisjon.
Finland – I
Russland advarer Finland fra å bli med i Nato. Vil
dere være med på å starte tredje verdenskrig?
Hele døgnet
Sergej Markov, Vladimir Putins sendebud, henvendt til Finlands
president Sauli Niinistö, gjennom Hufvudstadsbladet.
Vi vurderes i alt vi gjør, hele døgnet. Da blir
læringskurven bratt!
Sindre Vangen, Lønne, perkusjonist, i Hans Majestet Kongens
Gardes musikkorps, til Hamar Arbeiderblad.
Finland – II
Både Finland och Sverige står
nærmere Nato nå enn tidligere.
Det har Russland bidratt til med
sin handlemåte.
Finlands forsvarsminister Carl Haglund
til Hufvudstadsbladet.
Blodsuger angrep
150 soldater fikk utsatt hjemreise fra Heimevernets øvelse i Østfold etter at parasitten
veggedyr ble oppdaget.
Halden Arbeiderblad.
– Er det ventet mye diskusjon?
– Etter at høringsrunden er ferdig til
høsten, vil innspillene bli gjennomgått.
Så er planen å skrive en lovproposisjon til
Stortinget, som forhåpentligvis vedtar
loven neste år. Vi er selvsagt spente på
hvordan forslaget blir mottatt og oppfordrer særlig arbeidstakerorganisasjonene og andre interessegrupper i
Forsvaret til å komme med innspill i
høringsrunden.
JULI/AUGUST 2014 15
fotoikoner
Berømte krigsbilder og deres opphav
ALBERTO KORDA: «Guerillero Heroico», Havanna 5 mars 1960.
Fotografen:
Alberto Korda
(Alberto Diaz Gutierrez)
1928-2001
Alberto Korda kom fra en arbeiderfamilie i Havanna på Cuba. Han ble tidlig fascinert av
fotografering og påtok seg arbeid som bryllups- og selskapsfotograf. 25 år gammel etablerte han et studio for reklame- og motefotografering i Havanna. Han har selv ytret at
fotografering og vakre damer, helst i kombinasjon, var hans store interesser. Tidlig i
karrieren ble han kjent for sine sort–hvitt bilder tatt i tilstedeværende lys. Han skydde all
bruk av blits og benyttet seg av dagslys også i studio.
Hans utradisjonelle stil gjorde at han ble Cubas mest anerkjente motefotograf.
Revolusjonen på Cuba gjorde at karrieren hans tok en helt annen retning. Glødende opptatt av samfunnsspørsmål og revolusjonens ledere, ble han den viktigste reportasjefotografen i landet, en personlig venn av Fidel Castro og hans faste fotograf i mer enn 10 år.
Bildet:
Ernesto «Che» Guevara (1928-1967) er
kanskje verdens mest berømte fotografi.
Det er tatt ved en minneseremoni for omkomne etter en skipseksplosjon i Havanna.
Bildet er blitt selve symbolet på revolusjon
og opprør mot urettferdighet.
Che Guevara ble født i Argentina, og som
ung legestudent besøkte han mange land i
Sør-Amerika. Slått av fattigdom og kapitalismens utnyttelse av mennesker og ressurser
ble han politisk radikal, og etter hvert en
legendarisk geriljakriger.
I Mexico traff han brødrene Raul og Fidel
Castro, som planla et kupp mot den USAstøttede diktatoren Batista på Cuba.
Sammen overtok de kontrollen på Cuba
etter to års intens geriljakrig. Guevara fikk
en fremtredende posisjon i regjering, men
reiste senere til Kongo for å støtte opp om
Laurent Kabilas revolusjon der. Det ble
ingen suksess, og han reiste deretter til
Bolivia for å kjempe med lokale kommunister mot regjeringen. Her ble Che og
hans cubanske medhjelpere forrådt og til
slutt nedkjempet av CIA-støttede regjeringssoldater.
16 JULI/AUGUST 2014
Che Guevaras ettermæle er preget av hans
handlinger etter den cubanske revolusjon.
Sammen med Fidels bror Raul fikk han oppgaven med å straffe Batistas politi og
militære, med hundrevis av henrettelser
som resultat. Hans ekte overbevisning om
et mer rettferdig samfunn der fattigdom var
avskaffet, står uansett fast.
Fotografen Alberto Korda fikk aldri nyte
godt av dette bildets ikonstatus og senere
bruk. Fidel Castro anerkjente ikke Bern-konvensjonen som ga opphavsrettsbeskyttelse
for åndsverk. Korda ønsket heller ikke å ta
honorar for bildet. Derimot skjedde det at
alkoholprodusenten Smirnoff brukte bildet
til reklame for sine produkter. Da trakk
Korda Smirnoff for retten ettersom han
mente det var totalt uforenlig med alt det
Che Guevara stod for av idealer. Resultatet
ble at Korda ble tilkjent 50 000 dollar i erstatning. Dette donerte han så til helsearbeid på Cuba.
Kilder: Wikipedia, Latin American History,
biography.com, Havana- cultura.com
ARNE FLAATEN af@fofo.no
JULI/AUGUST 2014 17
aktuelt
Forsvaret i Nord-Afghanistan
■ Norske styrker dro først til Meymaneh i Faryab – i 2004.
■ Camp Nidaros var den første leiren som ble etablert i Mazar-e-Sharif.
Siden har andre nasjoner bygget rundt den norske.
■ Leiren sto klar i februar 2006. Norge leier området av Tyskland. Når nordmennene drar, overtar tyskerne ansvaret. Det er overtakelse 13. juli.
■ Egentlig skulle leiren være tømt i september. Så fremskjøv Forsvaret det
til juli – for å komme i mål før ny kontingent tar over. Den vil holde til i Kabul
og tar over 15. juli.
■ Norge er blant de første landene som trekker seg ut. Sverige skal ut i
september, Finland i løpet av 2014. Store nasjoner som Tyskland og USA er
også på vei ut, men har ikke satt dato enda.
■ Selv om den norske leiren snart er historie, vil det være enkelte norske
stabsoffiserer i Camp Marmal frem til utgangen av september.
SLUTT
For ni år siden beitet noen sauer her.
Så bygde Norge Camp Nidaros.
Nå jevnes leiren med jorden.
18 JULI/AUGUST 2014
JULI/AUGUST 2014 19
aktuelt ›› Afghanistan
SOM FØR: For noen år siden krydde denne plassen av telt. Nå er det bare
et titall igjen. 16. juli skal området være jevnet med jorden.
FLY-FRAKT: 145 tonn ble med verdens største fly hjem til Norge. Å laste
flyet tok ti timer. Les mer om Antonov-flyet på side 92.
Flyttingen
RIVER TELT: Henrik Lintveit (i midten) og Rolf Ryan (t.h.) lemper teltstenger i truck-skuffen. Deler av utstyret skal til Latvia, teltdukene skal destrueres.
13 soldater fra Maskin- og konstruksjonstroppen til Hæren har reist til Mazar-e-Sharif for å rive den norske leiren.
«På kort sikt, blir dette en parkeringsplass.
Eller en containerhavn for de andre nasjonene som skal ut herfra»
«Vi har bandasjer som lokale sykehus vil ha stor glede av,
men som vi ikke kan gi fra oss»
JØRUND NYGÅRD, sjef for TTF
MARKUS AUSTVIK, lege
– Da vi kom hit første gang,
var det ingenting her, sier Vegard
Bonhagen (bildet).
– Jeg husker at jeg så noen sauer
som beitet. Og det hadde vært
drevet jordbruk tidligere.
I 2005 var Bonhagen med på å bygge den
norske leiren i Mazar-e-Sharif. Nå er han sjef for
troppen som skal rive den.
– Å bygge leiren tok fem og en halv måned. Vi
gjorde alt selv, vi boret etter vann og støpte. Alt
materiell måtte fraktes med kolonner fra Kabul.
Han forteller om soldaten som ble bitt av en
jordrotte. De måtte kartlegge alle jordrottehull i
leirområdet – og sjekke dem to meter ned i
bakken. I tillegg ble det lagt en halvmeter masse
over hele området.
– Vi brukte 100 000 kubikk masse!
Hjem. At Forsvaret skal ut av Nord-Afghanistan,
har vært kjent lenge. Men nå skjer det. 6. juli
20 JULI/AUGUST 2014
FLYTTESJEFEN: – Vi gjør dette raskere, billigere og med færre folk enn
planlagt, sier oberst Jørund Nygård.
■ Norge har gitt bort og solgt en rekke containere. Den
afghanske hæren får 13. 5 går til regionkommandoen i NordAfghanistan, 1 skal til Nederland, 3 til Finland, 3 til Latvia, 11
ødelegges og 8 selges til den lokale pizzeriaen. FNs matvareprogram overtar 174 containere.
■ Tyskland har kjøpt sandvolleyballbaner og ballbinge, Finland har kjøpt telt og en del treningsutstyr. Latvia får telt,
mens Sverige har kjøpt en hall. Den afghanske ingeniørskolen har fått verktøy, og politirådgivingsenheten har gitt
medisinsk utstyr til det lokale politiet.
■ Pr. 19. juni var nærmere 560 tonn sendt hjem. Ytterligere
740 tonn skal sendes hjem før 16. juli.
flyttes den norske staben formelt til Kabul. 16.
juli sendes det siste materiellet hjem. Midt på
den 600 ganger 200 meter svære firkanten står
noen containere. De skal ødelegges, forklarer
oberstløytnant Jørund Nygård. Han er sjef for det
som heter TTF (Theatre Termination Force).
– Planen er at vi ikke etterlater oss noe. Norge
skal ikke ha noen forpliktelser her, sier Nygård.
– Det eneste vi ikke rører er det som ligger
under bakken. Det er en del rørsystemer der, men
det har ingen hensikt å dra dem opp, sier han.
Litt lenger bort er en klynge containere som er
gitt til FNs matvareprogram. Velferdsområdet er
for lengst revet. Der det en gang var kantine, er
bare noen steinheller igjen. Og av 110 telt, står
bare et titalls.
– På kort sikt, blir dette en parkeringsplass.
Eller en containerhavn for de andre nasjonene
som skal ut herfra. Det kommer de til å trenge,
sier han.
– Hva vil skje med området på lengre sikt?
– Noen tror den afghanske hæren skal overta.
Et alternativ er FNs matvareprogram. Det har
også vært snakk om å bygge et afghansk
industriområde.
Røyklagt. To telt skal vekk, og Remi André
Brækken må frem med brekkjernet.
– Telt er lett, sier grenaderen.
– Og vi begynner å få god trening. Rekorden
er 37 minutter, da var vi fire personer. Nå
bruker vi lenger tid, men latvierne skal få noe
av utstyret. Da må vi være mer forsiktige, sier
han.
Inni teltet skjærer Rolf Ryan løs den nederste
takduken. Ut fosser ni år gammel sand.
– Vi pleier å bruke maske, sier Ryan.
– Men det er så varmt her. Derfor lar vi noen
ganger være.
Egentlig er han sivil forskalingssnekker, men
har beredskapskontrakt med Maskin- og konstruksjonstroppen. Der jobber også Brækken.
– Å rive er del av jobben vår, sier han.
– Men det er morsommere å bygge!
Kan ikke. Sykepleier Hans Kristian Andersen
og lege Markus Austvik bærer en pasientseng.
Den skal kastes. De har tømt legekontoret i
Camp Nidaros, i morgen kommer Maskin- og
konstruksjonstroppen for å rive. Hjertestartere, oksygenutstyr og annen elektronikk er
lagt i containere som skal til Norge. Men
sjansen er stor for at utstyret må kastes så snart
det kommer hjem, ifølge Ole Ingmar Eggen,
sanitetsekspert i Forsvarets logistikkorganisasjon.
– Vi vet ikke hvordan utstyret har vært
behandlet. Noen ganger er det også vanskelig å
vite hvor gammelt det er.
– Har dere vurdert å gi bort utstyr?
– Ja. Men vi kan ikke gi bort forbruksvarer
som blant annet medisiner. Varene har kort
utløpsfrist, da vil det gå utover de som får dem.
Vi kan heller ikke gi bort utstyr vi ikke har
reservedeler til, sier Eggen.
Markus Austvik skjønner hvorfor, men liker
det ikke.
– Vi har bandasjer som lokale sykehus vil ha
stor glede av, men som vi ikke kan gi fra oss.
– Fordelen med å være blant de første som
drar herfra, er at det ikke er så stort trykk på
flystripa. Da er det lettere å få materiell hjem,
sier Nygård.
– Ulempen er at vi må gjøre mye selv.
Snart slutt. Restene etter teltene som ble revet
Verdens største. På flystripa i Mazar-e-Sharif
står et fly som er tre ganger så stort som de tyske
Hercules-flyene det deler parkeringsplass med.
Forsvaret har leid inn verdens største fly for å
sende sensitivt, militært utstyr hjem. Størrelsen
er en ting, forklarer transportsjef Robert Odden.
Det som imponerer ham mest er løftekraften.
Antonov-flyet fra Ukraina fylles med 13 containere og tre, tunge kjøretøy. Så flyr det mot
Gardermoen. Til sammen veier lasten nærmere
145 tonn og har en verdi på over 32 millioner
kroner. Nå har Jørund Nygård og Forsvaret igjen
70 containere og tre kjøretøy. 740 tonn skal
sendes hjem – før 16. juli.
er kjørt bort. Nå ødelegger en gravemaskin
fundamentene de sto på. I en container som skal
ødelegges har noen skrevet: «Rydd gjerne opp
etter deg». Det er nordmennene i ferd med å
gjøre. På en port like ved står det derimot «Velkommen tilbake!» Men snart er det slutt.
Se flere bilder i brettutgaven til F eller på
fofo.no.
I Afghanistan
Tekst og foto:
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
JULI/AUGUST 2014 21
aktuelt
Støy i Stillehavet
I disse dager deltar Norge i verdens største marineøvelse.
Vi ble med på oppvarmingen til Rim of the Pacific.
22 JULI/AUGUST 2014
JULI/AUGUST 2014 23
MANGE HATTER: Det følger med
en hjelm til de forskjellige
oppgavene dekksmann SveinTore Hovlid har om bord. Han er
røykdykker, skytter, stempler
(tetter hull i skroget), flydekksmannskap og lettbåtfører.
FORCE PROTECTION: Hovlid lader MG-3-en under en skyteøvelse. Et par minutter senere har han brent av 200 skudd mot et fiktivt mål i sjøen.
Altmuligmann. Klokken nærmer seg 10 på formiddagen, og Svein-Tore Hovlid kan legge seg. Etter
en nattevakt på bro måtte han rett til
helikopterdekk og hjelpe til da et chilensk
helikopter kom med to gjester. Om fire timer er det
skyteøvelse, og da må Hovlid igjen stå på beina, klar
med mitraljøsen.
– Jeg jobber i utgangspunktet som matroslærling,
men har fått flere og flere arbeidsoppgaver på de to
årene jeg har vært om bord. Nå er jeg blant annet
navigasjonsassistent på bro, lettbåtfører,
røykdykker, skytter, og er med i flydekksmannskapet, smiler 21-åringen. Det betyr en travel
hverdag på sjøen.
– Jeg har stort sett jobbet siden vi seilte fra Haakonsvern 12. mai. Men jeg trives godt om bord, sier han,
og innrømmer at skytingen er det morsomste.
Nansens besetning på rundt 120 personer er
relativt liten, sammenliknet med andre lands
mariner. Det betyr at de fleste har flere roller.
– Fordelen med få besetningsmedlemmer er at vi
får et fleksibelt og oversiktlig system. Ulempen er
belastningen det gir den enkelte, særlig i skarpe operasjoner, sier skipssjef Per Rostad.
Øvelse RIMPAC (Rim of the Pacific) avsluttes 1.
august. Da flyr Hovlid hjem til Norge og kjæresten.
De har ikke sett hverandre mye det siste året. Hovlid
har stort sett vært på tokt, blant annet til Syria.
– Men jeg får ikke møtt henne nå heller, fordi hun
begynner på rekrutten i Sjøforsvaret to dager før jeg
kommer hjem, ler han.
24 JULI/AUGUST 2014
RIMPAC
(Rim of the Pacific)
PÅ BRO: En av Hovlids oppgaver som navigasjonsassistent
er å følge med på tekstvarslene som kommer inn. De består
for det meste av værmeldinger.
■ Verdens største
marineøvelse, ledes
av USA.
■ Arrangeres hvert andre
år, første gang i 1971.
■ I år, fra 26. juni til 1.
august, i området rundt
Hawaii.
■ Deltakere fra 23
nasjoner.
■ 49 skip, seks
undervannsbåter, over
200 fly og helikoptre, og
over 25 000 personer
deltar.
■ Det er første gang
Norge deltar. KNM Fridtjof
Nansen startet ferden
over Atlanterhavet
12. mai.
■ Den norske fregatten
går under øvelsen under
kallesignalet «FOX».
Mannskapet bekrefter at
dette ikke er tilfeldig, etter
fjorårets landeplage fra
Ylvis.
JULI/AUGUST 2014 25
KLART FOR LANDING: Svein-Tore Hovlid er en del av flydekksmannskapet om bord. Oppgaven er å klargjøre landingsplassen, og feste
helikopteret til dekk når det har landet. Hydraulikken til et av gjerdene
trenger et lite dytt for å komme i gang.
26 JULI/AUGUST 2014
JULI/AUGUST 2014 27
BUNKRING: I en fart på 12,7 knop får fregatten påfyll av 300 000 liter diesel fra tankskipet USNS Rainier. Som takk for hjelpen firer nordmennene over en
røkelaks i retur, uten at det hjalp på millionregningen.
KULEREGN: Det kanadiske skipet har satt ut en fjernstyrt båt. Etter at alle åtte skipene i styrken har bommet med skipskanonene, senkes båten med hjelp
av flere tusen skudd fra diverse håndvåpen.
Skipssjefen. – Tilgangen til slike treningsressurser finnes ingen
MORGENØKT: Det er god plass til trening både i hangaren
og på helikopterdekk, særlig klokken seks om morgenen.
Her trener Anine Selje og Bo-André Høyer-Pedersen
kampsport.
andre steder i verden. I tillegg til krigsskipene er det et stort
antall jagerfly og ubåter som gir oss veldig
god motstand og trening. Vi får trent militære
kjerneferdigheter og samarbeid med andre
nasjoner, sier skipssjef Per Rostad (bildet) om
bord på KNM Fridtjof Nansen.
Fregatten nærmer seg halvveis på den 4213
km lange etappen mellom San Diego og
Honolulu. Øvelse RIMPAC (Rim of the Pacific)
starter fra Pearl Harbour. Men denne etappen
er en øvelse i seg selv, en såkalt «Group Sail», med syv andre
fartøy fra USA, Canada og Chile.
– Nå har vi nettopp trent på formasjonskjøring med de andre
skipene. Det er en komplisert operasjon med høy fart og små
marginer. Selv om vi aldri har seilt med noen av disse skipene
før, fungerte det veldig bra, sier Rostad.
På etappen får mannskapet også trent på skyting, bunkring i
fart, og håndtering av helikopter. Fregatten har ennå ikke eget
helikopter.
– Det er et problem for oss. Helikopteret har en nøkkelfunksjon i fregattens våpensystem. Nå kan jeg for eksempel verken
se eller angripe mål som ligger bak horisonten for oss, siden vi
ikke kommer oss opp i lufta. Det er ekstremt frustrerende å se
at det står flymaskiner klare på Bardufoss, som vi ikke får
tilgang til. Det er sikkert mange formelle hindringer, men for
oss virker det bare uforståelig at det kan ta så mange år, sier
skipssjefen.
På KNM Fridtjof Nansen i Stillehavet:
Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
28 JULI/AUGUST 2014
HAWAII: Neste stopp for marinestyrken blir i Honolulu.
JULI/AUGUST 2014 29
aktuelt
VÅT UTFORDRING: Jan Nicolaisen besto den praktiske delen av
dykkingen da SIOPS inviterte veteraner til Oscarsborg.
VETERANDYKKET
30 JULI/AUGUST 2014
Dykkerlappen er middelet, men følelsen av mestring
var målet da veteraner dykket i Drøbaksundet.
»
JULI/AUGUST 2014 31
livet
aktuelt ›› mestring i dypet
Robert Mood
om: soldaten
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
■ Forsvarssjefens representant ved Natos hovedkvarter i Brussel
Den enkle soldat
«Jeg er bare en enkel soldat» er en
uttalelse jeg hørte mye i min militære
barndom.
Jeg assosierte den trofaste, lojale og litt
naive soldaten som gladelig gjennomførte de mer eller mindre gjennomtenkte pålegg fra sine sjefer.
Oberster og generaler kokketerte med
utsagnet når de ville understreke at de
var det motsatte av enkle.
TØFF PRØVELSE. Det tok tid, men til slutt bygget Robert Sandbugt opp nok mot til å bevege seg ut i vannet med dykkerutstyret på drøyt 30 kilo. – Uten
instruktørene hadde jeg ikke klart det, sier Sandbugt.
På en benk sitter Robert Sandbugt og ser ut
mot havet. Ikledd en tørrdrakt har han nettopp
tent en sigarett, den siste i en lang rekke. Han er
fordypt i sine egne tanker ved strandkanten på
Oscarsborg festning.
– Det er vanskelig å beskrive, det er noen
mentale sperrer som kommer, sier veteranen
som har tre kontingenter bak seg fra Libanon.
– Jeg må psyke meg ekstra opp for å gjøre
dette. Jeg får angst.
Robert Sandbugt er én av tre veteraner som
har satt seg som mål å ta dykkerlappen. De er i
forskjellig alder og har ulik fysiske og psykiske
forutsetninger for å gjennomføre øvelsen. Men
de deler likevel et fellesskap i opplevelsene de
har tatt med seg hjem fra utenlandstjenesten for
Norge.
– Det er selvsagt litt andre utfordringer vi står
overfor her enn når vi gjennomfører vanlige
kurs, sier Arne Hansen fra Drammen dykkeskole.
– Mange har jo med seg opplevelser som kan
gjøre dykkingen ekstra utfordrende.
Opp av sofaen, og ut i vannet. Det var tanken da
veteranforbundet SIOPS (Skadde i inter32 JULI/AUGUST 2014
nasjonale operasjoner) inviterte veteraner til å
ta den grunnleggende dykkerlappen. At flest
mulig består kurset er en bonus. Det viktigste er
likevel fellesskapet og mestringen i det kalde og
mørke vannet, forteller Tom Erik Løkken med
tjeneste fra Afghanistan.
– I stedet for å bli sittende hjemme er
aktivisering og det å møte likesinnede viktig. På
kurset deler både instruktører og deltakere
felles erfaringer, sier Løkke.
– Vi har et stammespråk og har opplevd mye
av det samme, legger dykkerveteran og
instruktør Kjell Jorvik (67) til.
Med 1880 dykk, og med kyndig instruksjon,
leder han en av veteranene ut i vannet som
knapt har bikket 10 dykk.
– Ska’ vi gjøre noen spesielle øvelser no’, spør
Jan Nicolaisen fra Kvæfjord i Troms.
– Nei, nå skal vi bare kose oss, sier den pensjonerte oberstløytnanten og Libanonveteranen Kjell Jorvik.
– Dykkerleder!
– Uansett ka dokker seier no’ så har eg svømt
nok, konstaterer Nicolaisen.
Han har fått nok av det våte element etter å
svømt 200 meter og dykket ned til 20 meter
under vannflaten.
Kvæfjordingen har bestått alle de praktiske
øvelsene, men han må opp til teoriprøve igjen.
– Faen steike!
Et lite dykk. – Pizza!
Det er ikke en høylytt ytring om mat som
lyder når Robert Sandbugt bryter vannskorpen
med en av instruktørene.
– Istedenfor «Hjelp» så roper vi «Pizza» for
ikke å sette hele øya i beredskap, gliser Arne
Hansen fra Drammen dykkeskole.
Robert Sandbugt har brutt en personlig sperre
og kommet seg ut i og deretter under vannskorpen. Det blir ikke noen dykkerlapp med det
første, han har ikke kommet gjennom alle
øvelsene som kreves.
Likevel oppleves det som en liten seier.
– Det er klart jeg kommer til å fortsette med å
dykke.
– Jeg har kommet mye lenger enn jeg har gjort
tidligere. Uten hjelpen fra instruktørene hadde
jeg ikke klart det, sier Sandbugt.
Foto. CHRISTIAN NØRSTEBØ
hjemme har det vanskeligere enn
oss, men vi drar likevel.
Vi forstår jo at det er vanskeligere
å vinne freden enn å vinne krigen,
men vi prøver det og.
Vi forstår jo at kjærligheten til
avdelingen og våre kamerater ikke
kan forstås av dem utenfor, men
nyter hvert øyeblikk.
Vi forstår jo at fellesskapet må
respekteres og pleies livet ut, men
viker ikke unna det.
Men er nå soldater så enkle?
Vi forstår jo at å være soldat betyr å
drepe mennesker når det er påkrevet,
men setter vår ære i å løse de vanskeligste oppdrag uten å ta liv.
Vi forstår jo at å være soldat kan være å
gi sitt liv for oppdraget, men vil ikke forlate noen på slagmarken.
Vi forstår jo at dersom vi velger feil i
kampens «hete» vil vi bli stilt til rette for
våre valg, men vi ønsker kampen velkommen.
Vi vet at vi gjør en viktig jobb for
fellesskapet.
Gleden over å bidra til fellesskapet, og over teamet som mestrer
det ekstreme. Den berusende og
avhengighetsskapende følelsen av
livet; intenst og farlig. Stoltheten
over anerkjennelsen i partnerens
øyne overskygger alt.
Kanskje er vi ikke så enkle,
kanskje kan vi til og med lære fra
oss et og annet om innsatsvilje,
oppofrelse, overbærenhet, lojalitet,
lagarbeid og lederskap?
Vi forstår jo at politikere vil kunne ta
avstand fra oss, men vi er lojale likevel.
Vi forstår jo at våre familier der
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
«Kanskje er vi ikke så enkle»
JULI/AUGUST 2014 33
aktuelt
TUNGE STEG
34 JULI/AUGUST 2014
For Monrad Mosberg (96)
var rusleturen på Normandiestranda 70 år etter D-dagen
ei vanskeleg oppleving.
JULI/AUGUST 2014 35
aktuelt ›› markeringane i Normandie
Monrad Mosberg (96)
Til England i 1942
Tenestegjorde i Marinen.
Om bord på KNM Svenner, vert torpedert utanfor
Normandie. Vert redda av engelskmenn.
Heldt fram med teneste på minefartøy, er nestkommanderande på MTB ved krigens slutt.
Heldt fram med teneste i Sjøforsvaret etter krigen.
Dekorasjonar: Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen, Ridder av Danebrog, Ridder
av Nordstjerneorden, Løveordenen fra Finland, Leopold
II orden, samt et betydelig antall andre dekorasjoner.
Johannes Hjertaker (92)
Flykta frå Gestapo i Noreg.
Tenestegjorde i Marinen som radiooperatør, deltok
i eskorteoperasjonar.
Kom til Normandie om morgonen 7. juni.
Dekorasjonar: Krigsmedaljen, Haakon VIIs
70-årsmedalje, Deltakermedaljen, samt tre britiske
dekorasjoner og en russisk medalje.
Christian Grønvold (92)
Flykta frå Noreg til Sverige 3. juni 1944.
Tenestegjorde i Marinen, som intendant i London.
Dekorasjonar: Deltagermedaljen.
MØTTEST: Under seremonien i Hermanville – sur-Mer møter Monrad Mosberg (t.h.) ein av redningsmennene sine, briten David Cottrell. Han redda mange
nordmenn frå sjøen i 1944.
Sword Beach 6. juni 1944: Allierte
styrkar stormar stranda i kuleregnet frå tyske
soldatar ved Hermanville-sur-Mer. Sjøen er
farga raud av blod, på invasjonsstrendene ligg
døde og skadde allierte soldatar. Men også
mange drukna – og lenger ut råkar ein tysk
torpedo den norske jagaren KNM Svenner.
Monrad Mosberg overlever den kraftige
eksplosjonen, men hamnar i det seks grader
kalde vatnet. Han driv rundt i nærmare ein
halv time før han er heldig og vert plukka opp
i ein lettbåt og frakta vidare tilbake til England.
hovudet godt. I ein tom pose for små serviettar har han fylt sand. Sand frå Sword
Beach. Sand som ein gong var farga av død
og liding, men som no er rein og uskuldig.
Sand han tenkjer Mosberg kan ha med
heim – som eit minne.
– Eg kjem aldri til å gløyme at eg fekk
denne posen. Det var mitt sterkaste minne
frå denne turen, seier Mosberg.
Seinare vert D-dagen markert saman med
andre veteranar frå verdskrigen. Det er 18
statsleiarar og mange prominente gjester.
36 JULI/AUGUST 2014
«Eg orkar ikkje
vere her så lenge»
MONRAD MOSBERG
Sword Beach 6. juni 2014: Monrad Mosberg ruslar på stranda han aldri nådde, tilbake
ved havet der han mista 35 av sine nærmaste
soldatkameratar. Han sjølv er tilbake 70 år i tid,
sjølv om idyllen, solskinet og fridommen pregar
den langgrunne stranda i Normandie. Mosberg
tenkjer på dei mange som ikkje klarte seg da
KNM Svenner blei søkkt av ein tysk torpedo i
1944. Minne dukkar opp, vanskelege minne.
– Eg orkar ikkje vere her så lenge, seier Mosberg og vil tilbake på «tryggare» grunn.
Så skjer det: ein liten fransk gut har brukt
NORSK MARKERING: På fleire markeringar møtte norske skoleelevar i Frankrike veteranane.
Her helsar veteran Johannes Hjertaker og fenrik Magnus Moe på nokre av studentane.
JULI/AUGUST 2014 37
Rolf Modzfeld Kolling (92)
Utdanna som flygar i Canada i 1941-1942.
Tenestegjorde for 332 Skvadron i England i 1942
til krigens slutt.
800 timar i Spitfire, over 20 operative
turar i junidagane 1944.
To oppdrag på D-dagen: å møte eventuelle
truslar frå lufta over Normandie.
Jobba etter krigen 25 år som trafikkflygar for SAS.
Dekorasjonar: Krigsmedaljen med stjerne,
Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen
med rosett, samt flere andre dekorasjoner.
Annæus Schjødt (94)
t
Utdanna som flygar i Canada i 1942.
Tenestgjorde på 331 Skvadron i England i 1943
til krigens slutt. 650 timar i Spitfire,
23 operative turar i junidagane i 1944.
To oppdrag på D-dagen.
Slutta i Luftforsvaret 1. august 1945 og tok opp studiane til advokat. Blei høgsterettsadvokat og blant
anna kjend frå Bochiki-saka på Lillehammer.
Dekorasjonar: Krigsmedaljen, Haakon VIIs
70-årsmedalje, Deltagermedaljen med rosett,
Order of the British Empire, samt flere andre
utenlandske dekorasjoner.
HØGTIDELEG: Med kong Harald i bakgrunnen klipper Rolf Kolling og Annæus Schjødt snora som markerer opninga av norske gatenamn i Villons-les-Buissons.
Villons-les-Buissons 5. juni 1944:
Villons-les-Buissons 5. juni 2014: Bunadskledde
Frodige åkrar spirer med korn og andre
matvarer. Våren er så vidt gått over i
sommar i den vesle tettstaden Villons-lesBuissons berre nokre mil frå kysten av
Normandie. Innbyggjarane veit lite om at
allierte styrkar snart skal ta i bruk éin av
åkrane som flyplass. Nordmenn skal vere
med og byggje han, nordmenn i britiske
Spitfire skal lande på han og bruke han
som utgangspunkt for vidare krig med
tyske styrkar på retrett.
jenter, festpynta franskmenn og veteranar med medaljar
frå teneste som Spitfire-flygarar er på plass. Her er
Annæus Schjødt, Willhelm Mohr og Rolf Kolling. Alle
landa dei på denne flyplassen, tanka opp og utførte nye
raid for å sikre luftrom og for å angripe tyskarane.
Banda mellom den vesle kommunen og Noreg er sterke,
det viser planane kommunen har lagt for å utvide for ein
folkesetnad på meir enn dei i dag rundt 700 innbyggjarane.
No opnast vegane Rue de Narvik og Rue de Oslo, og i
krysset mellom gatene har den første norske Spitfire-
38 JULI/AUGUST 2014
«Vi såg jo det
meste frå lufta»
ROLF KOLLING
VIL DU SJÅ MEIR FRÅ NORMANDIE?
SJÅ VIDEO OG FLEIRE BILETE PÅ WWW.FOFO.NO
OG F PÅ BRETT
Ordførar Gerard Aniel hjelper til.
piloten som landa her, avlidne Johannes Helland, fått ei minneplate avduka av si kone
Astrid Helland. Place Helland blir om ikkje eit
viktig plass – så i alle fall eit kryss som dagleg
vil minne innbyggjarane om dei norske
spitfireskvadronane 331 og 332 som gjorde sin
innsats herifrå frå august 1944.
Om ein flyg over området, kan ein framleis
sjå kvar flyplassen låg, men for folk på bakken
er dei fysiske minna viska vekk.
– Eg kjenner meg ikkje så veldig godt igjen, vi
såg jo det meste frå lufta, seier Rolf Kolling (92).
STOLT: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide seier ho er stolt over det Willhelm Mohr og dei andre
veteranane utførte under andre verdskrigen.
JULI/AUGUST 2014 39
Saint-Clément
6. juni 1944: Eit norsk-
«Ei verdig og fin markering»
bemanna Lancaster bombefly
frå 97 skvadronen i England
har sluppet bomber mot
viktige tyske stillingar ved
kysten av Normandie.
Kuleregnet er likevel for stort.
Dei totalt sju besetningsmedlemmene om bord har
ikkje ein sjanse. No styrtar flyet
mot bakken like ved kyrkja i
Saint-Clément i Osmanville.
«Achieve Your Aim» er
slagordet til skvadronen. Det
klarte dei, men dei mista livet
få minutt etter på D-dagen.
Fem nordmenn, ein brite og ein
kanadiar døyr.
WILHELM MOHR
Wilhelm Mohr (97)
Flyskolen Hærens Flyvåpen 1937.
Flygar og instruktør i Canada i 1940-41.
Tenestegjorde ved RAF avdeling med
Hurricane inntil han blei sjef 332 skv. i 1942
med Spitfire. Deltok som flygar under Ddagen. Gjorde karriere i Luftforsvaret etter
krigen, blei sjef for Luftforsvaret.
Dekorasjonar: Krigskorset med sverd,
Kommandør av St.Olavsorden, Krigsmedaljen,
Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen
med rosett, Distinguished Flying Cross,
Legion of Merit, Ridder av Danebrog, Mention
in Despatches, samt et betydelig antall andre
detorasjoner.
Saint-Clément
7. juni 2014: Rett i
Helge Victor
Andresen (93)
nærleiken av grava til briten
Gerald John James Ashpole på
kyrkjegarden i Saint-Clément
står ein minnestein med
inskripsjonane til dei sju som
omkom. Offiserar, veteranar,
forsvarssjefen og generalinspektøren for Luftforsvaret
reiser seg. Garden spelar bønnsignalet.
Så ...
Som eit livstekn frå krigstida
høyrest lyden av det i dag
einaste flygande Lancasterflyet. Det kjem inn i låg høgd.
Bøygde hovud under det stille
minuttet kan ikkje anna enn å
vri seg etter for å få det med
seg. Timinga er perfekt. Det er
så håra reiser seg på armen.
– Det var heilt fantastisk flott.
Ei verdig og fin markering,
seier tidlegare Spitfire-flygar
Wilhelm Mohr. Både Rolf Kolling og Annæus Schjødt
nikkar. I bakgrunnen går
smilet til generalinspektør Per
Egil Rygg nesten rundt
hovudet og forsvarssjef
Haakon Bruun-Hanssen er
stornøgd.
Matros og skyttar i handelsflåten.
Var utanfor kysten av Normandie på D-dagen.
Dekorasjonar: Krigsmedaljen.
Deltagermedaljen.
I Normandie
ERLING EIKLI ee@fofo.no
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
6. JUNI: På dagen 70 år etter D-dagen var stranda i Ouistreham åstad for den
store internasjonale markeringa.
40 JULI/AUGUST 2014
INNERTIAR: Heilt i enden av
bønnsignalet til Garden kjem
det i dag einaste Lancasterflyet som flyr inn over
seremonien som eit livstekn
frå fortida.
Forsvarets forums veteranprogram arrangerar Veteran
2014 saman med Forsvarsdepartementet og Forsvarets
veteranavdeling.
JULI/AUGUST 2014 41
dokument
OVERSETTING: Grenseinspektør Ulf G. Mathisen ror kollega Konstantin V. Rogatsjev og tolk Pavel M. Senko over ei flomstor Grense Jakobselv. FOTO: IVAR LØVLAND
Sikkerhetsbildet i Europa er varig endret, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Men i det daglige samarbeidet
mellom Norge og Russland er det «business as usual».
Kalde venner
42 JULI/AUGUST 2014
»
JULI/AUGUST 2014 43
LANGS GRENSA: Major Konstantin V. Rogatsjev (t.h.) og kaptein Ulf G. Mathisen
orienterer seg på grensen. Tolken i midten.
dokument ›› Norge – Russland
FOTO: IVAR LØVLAND
Krim i 2014
26. februar: Pro-russiske styrker tar gradvis kontroll over Krim-halvøya.
17. mars: Vladimir Putin erklærer Krim som en del av Russland etter en folkeavstemning
24. mars: Halvparten av soldatene på Krim går til russisk side. Resten forlater halvøya.
27. mars: FNs generalforsamling erklærer folkeavstemningen som ugyldig.
7. juni: Petro Porosjenko ny president i Ukraina. Harde kamper i øst..
18. juni: Porosjenko varsler ensidig våpenhvile med pro-russiske opprøre.
pprøre.
Harde
Innbyggere: 2,4 millioner, 77 % snakker russisk
kamper i
Største byer: Simferopol og Sevastopol
øst.
Kiev
Flybaser som
ble okkupert
Armjansk:
Russiske soldater
gravde seg ned
UKRAINA
Dzjankoj
KRIM
Gvardeyskoje:
Russisk flybase
Donetsk
t
Mariu
iupol
iu
Omtrent som Mariupol
Hordaland
RUSSRussisktalende L A N D
50-59 %
60-69 %
AZOV70-79 %
HAVET
80 % og over
40 km
Jevpatoria
UKRAINA
Simferopol
flyplass
Simferopol
Kertsj
UKRAINA
RUSSLAND
KERTSJSTREDET
Katsja
Russisk
flybase
Sevastopol
flyplass
Jalta
Krim-halvøya ble del
av Ukraina i 1954.
Balaklava
Sevastopol: Russernes
SVA R T E H AV E T
svartehavsflåte
KILDE: NTB, byråer
De norske grensevaktene laster plastjolla
av taket på beltevogna og bærer den ned til
elvebredden. Klokka er halv elleve, Russland
ligger på andre siden av elva, og Barentshavet
skyller inn mot stranda en drøy kilometer nedstrøms. Vannstanden er ekstremt høy denne lørdagskvelden, hvor laksefiskerne forbereder det
første fiskedøgnet, som starter ved midnatt. Grenseinspektør Ulf G. Mathisen har avtalt å møte en
russisk delegasjon, og må ut med en liten jolle.
Redningsvester har de glemt. Fire russiske
militære kommer til syne på den andre
elvebredden. Den korte roturen byr på noen
utfordringer, og før Mathisen får fortøyd på russisk side, må han berge årene som seiler nedover
på egen hånd.
På gulvet. Egentlig skal de inspisere grenseelven
på begge sider, men vannstanden utgjør både en
risiko og en hindring. Enkelte steder flommer
vannet over.
– Vi nøyer oss med en inspeksjon på norsk side,
sier grenseinspektør Mathisen, som har kapteins
grad.
To turer senere er alle rodd over. Mathisens russiske kollega er major og heter Konstantin V.
44 JULI/AUGUST 2014
Rogatsjev. Dette er grenseinspeksjon «på gulvet».
– Mange saker løses på assistentnivå; vi er kommissærenes forlengede arm og kan, når det er
avtalt, krysse riksgrensen, sier Mathisen.
I løpet av et år kan det bli 50 til 70 møter. I tillegg er det daglig telefonkontakt. Grensekommissærene derimot møtes som regel en gang i
måneden.
– Når vi pleier så tett kontakt, blir vi også godt
kjent med hverandre, og det kan være greit når vi
drøfter tyngre saker.
– Som Ukraina?
– Nei, grønne temaer og politikk diskuterer vi
aldri, sier kaptein Mathisen.
Fra 1 til 40. I mer enn 40 år handlet norsk forsvar
om Sovjetunionen. Så falt muren, og gradvis ble
gamle fiender samarbeidspartnere. I 2012 seilte
Norge og Russland sammen langs norskekysten
under Øvelse Pomor. Slagordet var «Vennskap,
samarbeid, sikkerhet». Nåværende forsvarssjef
Haakon Bruun-Hanssen sa til bladet F at han ikke
trodde det var lenge før russiske styrker ville delta
på norsk vinterøvelse. Og da Folk og Forsvar
spurte hvorfor Norge trenger et forsvar, svarte bare
én prosent den ustabile situasjonen i Russland.
I 2014 er tonen en annen. Etter at Russland
annekterte Krim-halvøya i mars, gjennomførte
Folk og Forsvar en ny undersøkelse. Hele 40
prosent sa at den viktigste grunnen til å ha et forsvar var ustabile forhold i Russland. Og Norge har
reagert politisk – i likhet med de andre Natolandene. Først ble alle bilaterale, militære
aktiviteter mellom Norge og Russland innstilt ut
mai. Nå opprettholdes sanksjonene ut året. Ifølge
forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skyldes det
en vurdering av situasjonen i Ukraina og de russiske handlingene der.
– I lys av Russlands folkerettsstridige
annektering av Krim og destabiliserende rolle i
det østlige Ukraina kan vi ikke videreføre de
bilaterale militære aktivitetene, sier hun.
Det daglige samarbeidet skjermes derimot. Det
betyr at kontakt gjennom kystvakt, grensevakt og
ved Forsvarets operative hovedkvarter
videreføres. Det gjør også «Incidents at Sea»avtalen, med blant annet søk og redning.
Begrunnelsen er todelt. For det første: Sikkerhet.
For det andre: Det skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i norske nærområder.
– Hva skal til for at Norge endrer sine innstillinger
fra 2015?
– Det kommer an på den videre utviklingen i
Ukraina og hvordan Russland opptrer. Samarbeid
med Russland er noe vi vil diskutere med våre
allierte.
– Hvordan vil innstilte aktiviteter i 2014 påvirke
fremtidig samarbeid?
– Det er vanskelig å si. Det er klart at vi ikke vil
kunne gjenoppta forholdet der vi var, sier
Søreide.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa
er varig endret. Det får også konsekvenser for oss.
Tyvetalls aktiviteter. – Norge har over mange år
hatt et godt forhold til Russland, forklarer avdelingsdirektør Nina Borgen Bakkevoll i avdeling
for sikkerhetspolitikk i Forsvarsdepartementet.
– Vi har bygget det opp over tid. Norge har stort
sett vært pådriver, så har russerne kommet etter,
sier hun.
Det forholdet er satt på en alvorlig prøve. For i
2014 skulle Forsvaret og Forsvarsdepartementet
ha et tyvetalls bilaterale aktiviteter med Russland
– det dreide seg om alt fra offisielle samtaler og
embetsbesøk til markeringer og øvelser. De er nå
innstilt. Øvelse Northern Eagle – med Norge,
Russland og USA – ble kansellert. Russland fikk
heller ikke delta under Sjøforsvarets 200-årsjubileum, og den russiske forsvarsministeren
fikk ikke være med på et nordisk forsvarsministermøte. Til høsten er besøket til den russiske
hærsjefen innstilt.
– Samarbeidet er ikke avlyst, det er et viktig
poeng. Det vi har gjort er å legge det i en skuff ut
året, sier Borgen Bakkevoll.
– Hvordan har den russiske responsen vært?
– Avmålt. Innstillingene er registrert, men russerne har ikke sagt noe om hvordan de opplever
dem. Norge er jo bare ett av mange land som har
innstilt aktiviteter, sier hun.
– Vi har merket oss at den norske forsvarsattacheen i Moskva er blitt invitert til færre formelle sammenkomster.
Nektes adgang. At alt bilateralt samarbeid var
lagt på is, ble sendt som en note fra Norge til
Russland 25. mars. 10. april fikk
brigader Tom Nesse (bildet), norsk
forsvarsattaché i Moskva, en note i
retur. Der sto det at «norske
militære diplomater nektes
adgang til ethvert militært objekt i
det russiske forsvarsministeriet».
GN
De skulle heller ikke inviteres til formelle arrangementer.
– Det betyr at vi i praksis ikke har tilgang til de
ordinære møteplassene våre, sier han.
– Vi fikk faktisk en invitasjon til å delta på en
markering av frigjøringsdagen på Den røde plass.
Dit dro vi ikke.
Nesse forteller at adgangsnekten får store konsekvenser for deres måte å arbeide på.
– Men vi har fortsatt kontakt med det russiske
forsvarsdepartementet. Dette er heller ikke unikt
for Norge. Mange nasjoner er i samme situasjon
som oss, sier han.
– Hva sier folk flest i Russland?
– Mitt inntrykk er at flertallet støtter Vladimir
Putin. Diverse målinger viser at han aldri har vært
så populær som han er nå. Og at Norge innstilte
aktiviteter har knapt vært nevnt. Et par aviser
skrev om den opprinnelige beslutningen. At innstillingene ble forlenget, har ikke blitt omtalt.
Grensevakten. Vi passerer midnatt ved den norsk-
russiske grensen. Russerne bruker lang tid på å se
på grensemerker. De kikker over
på den andre siden av elven, hvor
det alltid skal være en par-stolpe.
»
JULI/AUGUST 2014 45
«Jeg ser på samarbeidet knyttet til nordområdekonferansene som en
ypperlig lakmustest på forholdet mellom Norge og Russland»
TOM HENRY KNUTSEN, generalmajor (pensjonert)
VENNSKAPLIG SEILAS: Her seiler KNM Fridtjof Nansen, russiske
Admiral Tsjabanenko og KV Senja sammen under øvelse Pomor 2012.
I fjor ble det bestemt at øvelsene Pomor og Northern Eagle skulle gå
annet hvert år. Pomor ble arrangert i 2013, Northern Eagle er avlyst i år.
ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Grensemerkene er laget av plastmateriale og
skal visstnok holde i 100 år, men erfaringene er
at fargen blir blass på de stolpene som står
lengst nord – mot havet. Følget stanser opp ved
grensemerke 367. Dette er første stedet fylkesveien kommer helt ned på elvebredden, og her
har det vært så mange grensekrenkelser ved
lav vannstand at Forsvaret har satt opp et
kamera på en fjellknaus. Senest i fjor var det
noen som vasset over til russisk side. De kom
ironisk nok fra organisasjonen Leger uten
Grenser.
– Ekte grensekryssinger for å komme seg
over til motsatt side foregår sjelden, det er to år
siden sist. Men fra russisk side er det rapportert
om flere forsøk, forteller kaptein Mathisen.
Vi går sørover. Enkelte steder har følget
problemer med å ta seg fram fordi det er så
mye vann på elvebredden.
– Felles inspeksjoner er viktig, sier major
Rogatsjev.
– Vi støtter hverandre og sjekker grensemerker – og blir godt kjent med fiskereglene.
– Har situasjonen i Ukraina påvirket jobben på
grensen?
– Nei, ikke i det hele tatt, svarer han kjapt.
46 JULI/AUGUST 2014
Rogatsjev vil heller snakke om det som skjer
på grensen.
– Det forekommer ikke mange uregelmessigheter på russisk side, men der må man ha
særskilt tillatelse for å fiske. På norsk side er
det satt opp kameraer. Vi har ikke så mange
kameraer, men vi har en del andre sensorer.
Derfor har vi redusert antall grensestasjoner
fra 15 til 5. Rolige forhold har gjort at
personellstyrken er halvert, forklarer
han.
– De innspillene har vi ikke fått
tilbakemeldinger på.
Den gang valgte generalmajor
Tom Henry Knutsen (bildet) å
tolke det positivt at russerne kom
– selv om de året før hadde vært
representert med en generalløytnant.
– Det passet ikke, var det offisielle svaret. Men
ambassaden kom, det er bra. Vi mener det er
naturlig at Russland er del av en militær konferanse om nordområdene.
«No news from Russia». I 2012 var et tyvetall
flaggoffiserer på militær rundbordkonferanse i
Bodø. Tema: nordområdene, et Arktis uten is og
potensielle militære samarbeidsområder og
utfordringer. Hvem skal gjøre hva i en
krisesituasjon? Og hvilken rolle kan militære
styrker spille? Men mens land som Canada og
USA stilte med generaler og admiraler, hadde
ikke Russland meldt noen på. Først da Norge
purret, kom førstesekretæren fra ambassaden i
Oslo. Hva tenker Russland, spurte de andre
nasjonene.
– Vi har sendt innspill til Moskva, sa førstesekretær Sergei Jetsjov.
Må holde kanaler åpne. Til høsten planlegges ny
tenketank – også denne gang i Norge. Den går
uten Russland – om det i hele tatt blir noe av den.
Forsvarsdepartementet sier at de skal se om det er
hensiktsmessig å ha en slik konferanse i 2014.
Begrunnelse: Det ustabile forholdet til Russland.
For mens Russland virket uinteressert i 2012, vil
de uansett ikke bli invitert i 2014.
– Det er forståelig, ikke minst med tanke på forholdet til de øvrige Nato-landene. Men jeg synes
det er svært beklagelig, sier Tom Henry Knutsen.
– Jeg ser på samarbeidet knyttet til disse konferansene som en ypperlig lakmustest på forholdet mellom Norge og Russland. Konferansene
har lagt vekt på «soft security»–spørsmål som
søk- og redning, miljøvern og ressurskontroll. Der
ser vi nytten av å operere sammen. Skal forholdet
til Russland fungere i fremtiden, må vi holde fast
på «soft security»-tenkingen, sier han.
– Mer «hard security» i nordområdene er et
tydelig signal om at andre strategiske interesser er
i ferd med å vinne frem. Da spørs det hvor mye
man vil klare å bevare av det daglige samarbeidet.
Frem til Knutsen gikk av med pensjon 1. mai,
var han forsvarssjefens rådgiver innenfor internasjonalt forsvarssamarbeid.
– Jeg mener det er viktig at vi holder de
samtalekanalene vi kan mot Russland åpne.
Rundebordskonferanser om «soft security» kan
være en slik kanal, sier Knutsen.
– Vi er ikke på fullt «frys» enda, og selv under
den kalde krigen, klarte vi å ha et visst form for
samarbeid. Men tiden som kommer vil kreve stor
grad av statsmannskunst, sier han.
– Den ultimate testen for Nato blir hvordan vi
håndterer en eventuell situasjon i Baltikum.
Russisk frykt. Ifølge Knutsen har russerne i
mange år gitt uttrykk for sin frykt for å bli
strategisk omringet. USA og Nato i vest, islamsk
ekstremisme i sør og kinesiske supermaktambisjoner i øst har ført til en endring i russisk
retorikk. Det er blitt mindre samarbeid og dialog
og mer selvhevdelse og null-sum-tenking. Ta
debatten om rakettskjold i Europa som eksempel.
Den ble møtt med advarsler fra russiske militære
toppsjefer og diplomater.
– Dere trenger ikke USA og Nato, vi kan
beskytte dere, har vært det sentrale budskapet fra
Russland til Norge, sier Knutsen.
I et foredrag den daværende russiske Natoambassadøren, Dmitry Rogozhin, holdt ved Norsk
utenrikspolitisk institutt i 2012 kom han med en
klar advarsel: Velg side. Prioriterer Norge amerikanerne, vil det få konsekvenser. I dag er
Rogozhin visestatsminister.
– Vi forutså ikke utviklingen på Krim, sier
Knutsen.
– Om vi kunne gjort noe annerledes tidligere?
Flere har sagt at vi hadde en gylden mulighet på
starten av 90-tallet. Vi kunne gått for en Marshallplan – og gitt støtte til demokratibygging når russerne virkelig trengte det. I stedet gikk vi inn med
det russerne har kalt turbokapitalisme. Så trakk
vi oss ut igjen. Det tar mange russere tungt.
Vesten snakket i store bokstaver, men var egentlig
ikke særlig interessert, sier de. Dette har gitt
Vladimir Putin gode kort på hånden når han skal
utforme en mer aggressiv russisk utenrikspolitikk.
Pokerspill. – En kan se på Russ-
lands politikk overfor Ukraina
som et slags pokerspill, sier førsteamanuensis Katarzyna Zysk
(bildet) ved Institutt for forsvarsstudier.
14. juni ble et ukrainsk militært
transportfly skutt ned. 49 omkom. Det skjedde i
etterkant av at russiske stridsvogner skal ha blitt
kjørt over grensen til Ukraina.
– Russland utfordrer motparten – i dette tilfellet
Nato og Vesten – som må svare. De tester hvor
langt de kan gå uten at det får alvorlige konsekvenser. Så langt har Russland lykkes. På et tidspunkt trodde jeg at den verste fasen var over
ettersom Russland hadde nådd en del av sine
politiske og militære mål. Men Russland er
tydeligvis stadig tyngre involvert i militære
kamper i øst-Ukraina. Og nå kan det
bli vanskeligere for Russland å
benekte det.
»
JULI/AUGUST 2014 47
Som vanlig på sjøen
– For oss er det «business as usual». Det opplever vi at det er for russerne også, sier kommandørkaptein Morten Jørgensen (bildet), operasjonssjef i Kystvakten.
– Samarbeidet vårt med russerne videreføres på samme måte som før de
offisielle aktivitetene ble innstilt.
Han forteller at de er dialog med russisk kystvakt jevnlig. De samarbeider
blant annet om forvaltning av ressurser, søk- og redning og oljevern.
– Jeg møter mine russiske kolleger minst fem ganger i året. Og vi snakkes på
telefon hele tiden. Vi har nære, gode relasjoner, som vi har bygget opp over
tid. De har vi ikke mistet, sier han.
– Vårt inntrykk er at russerne er like opptatt som det vi er, av at samarbeidet innen disse
områdene må videreføres – uavhengig av politisk ståsted og hva vi måtte mene om
utviklingen i Ukraina, sier Jørgensen.
Forsvarets operative hovedkvarter har ukentlig kontakt med Nordflåten. De ønsker ikke å
kommentere samarbeidet med Russland og viser til uttalelser fra Forsvarsdepartementet.
«40 prosent sier at den viktigste grunnen
til å ha et forsvar er ustabile forhold i Russland»
FOLK OG FORSVAR, 2014
GRILLING: Russiske og norske grensevakter tar en velfortjent matbit etter flere timers trasking langs riksgrensen helt nordøst i Norge.
– Beveger vi oss mot en ny kald krig?
– Jeg tror ikke nødvendigvis Putin ønsker en ny
kald krig. Det han vil, er å svekke Natos
troverdighet, fremstille alliansen som en
«papirtiger», splitte Vesten og sørge for at
Ukraina forblir under russisk innflytelse.
– Hva betyr samarbeid med Norge for Russland?
– Hvis vi snakker om olje og gass, betyr det mye.
Der har Norge viktig kunnskap og teknologi. Men
fra et militært ståsted har det lite å si. Der har det
først og fremst politisk og symbolsk verdi, sier
hun.
– Men det er interessant å se Russlands nesten
manglende reaksjon på at Norge innstiller
aktiviteter. Det virker som om Russland ikke
ønsker at konflikten sprer seg til andre samarbeidsområder med enkelte vestlige land – dette
kunne gitt en mer samlet front i Nato.
Vinterøvelsen. Annekteringen av Krim var overraskende og fremsto ikke planlagt, mener
Katarzyna Zysk. Det betyr ikke at utviklingen er
spontan. Zysk forteller at russisk militærdoktrine
fra 2010 og utenrikspolitiske konsepter fra 2013
er klar: Russere i utlandet skal beskyttes, og
såkalte fargerike revolusjoner er fenomener som
48 JULI/AUGUST 2014
er organisert eller støttet av Vesten. Derfor må de
bekjempes.
– Ukraina var på mange måter Moskvas «røde
linje». Det har lenge vært antydet at Russland på
grunn av politiske, økonomiske, militærstrategiske og historiske grunner ikke kunne tillate at
Ukraina havnet i en vestlig «innflytelsessfære».
– Blir Baltikum neste skritt?
– Kanskje på sikt. Men ikke nødvendigvis med
de samme politiske og militære metodene som
ble anvendt i Ukraina. Foreløpig er ikke Russland
klar til å utfordre Nato militært. På sikt vil mye
avhenge av Natos og EUs svar på handlingene i
Ukraina, og ikke minst av deres troverdighet og
politiske vilje til en faktisk handling.
– Hvor vanskelig vil det være for Norge og Russland
å gjenoppta et samarbeid igjen?
– Hvis vi tar Georgia-krisen som eksempel, selv
om den var mindre omfattende, så gikk det
relativt fort. Det kan snu fort nå også, sier hun.
– Men man trodde lenge at Russland skulle
utvikle seg som de andre landene i Vesten og bli
en forutsigbar og pålitelig samarbeidsaktør.
Denne strategien har feilet spektakulært, og mye
av den tilliten som er bygget opp de siste tyve årene er borte. Det er klart at dette kommer til å på-
virke forsvarsplanleggingen i naboland som Polen
og de baltiske statene. Det har det allerede gjort.
Det vil også få konsekvenser for hvordan man
tenker forsvar og samarbeid i Norge, sier Zysk.
Utviklingen i Ukraina kom også overraskende
på Forsvarsdepartementet. Avdelingsdirektør
Nina Borgen Bakkevoll forteller at de så noen
tendenser i november i fjor – med tanke på
hvordan russisk presse omtalte forholdet mellom
Ukraina og EU. Men at russerne skulle mobilisere
som de gjorde langs den ukrainske grensen og
intervenere på Krim, kom brått på. Omtrent
samtidig fant årets vinterøvelse sted i Nord-Norge.
Dit skulle russiske observatører.
– Vi vurderte å innstille observatørenes deltakelse, men bestemte oss for å la dem komme, sier
Borgen Bakkevoll.
– Åpenhet om øvings- og treningsvirksomhet er
viktig, og noe vi forventer av våre naboer.
– For to år siden snakket norske forsvarstopper om
russiske styrker på norsk vinterøvelse?
– I den nærmeste fremtid er det urealistisk.
Mindre dialog. I september arrangeres Nato-topp-
møte i Wales. Det kommer først og fremst til å
handle om forholdet til Russland.
– Nato må stå sammen, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
(bildet).
Hun mener at okkupasjonen av
Krim har vist at sikkerhetspolitiske kriser i Europa ikke kan
avskrives, og Russland har vist
evne og vilje til å sette makt bak politiske krav.
– Er de samtalekanalene Norge og Russland har i
dag gode nok?
– Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten har ukentlige Skype-samtaler. I tillegg har
vi beholdt kontakten med den russiske forsvarsattacheen i Oslo. Vi deltar også i møtene i NatoRussland-rådet i Brussel. Men det er klart at
dialogen er mindre enn i en normal-situasjon.
Forsvarsministeren mener at situasjonen i
Ukraina forsterker betydningen av
alliansesolidaritet.
– En eventuell situasjon i Baltikum beskrives som
den ultimate testen for Nato?
– Alle de 28 medlemslandene bidrar på ulike
måter til alliansens kollektive forsvar. Norge er
positive til å bidra til å berolige allierte som føler
seg truet. Vi har deltatt med flere fartøyer i Natos
stående marinestyrker i Østersjøen, og deltar med
FOTO: IVAR LØVLAND
hærstyrker på øvelser i Baltikum, sier Søreide.
I USA planlegges et «European Reassurance Initiative». Det består av en rekke tiltak for å
berolige allierte i øst. Samtidig stiller initiativet
krav til de europeiske allierte.
– Norge, sammen med land som Storbritannia
og Polen, har tatt til orde for at Nato må øke sin
geografiske kompetanse og situasjonsbevissthet:
Dette så vi nødvendigheten av under Libyakrisen, og senest i Ukraina, forklarer hun.
– Hvis det kommer et militært angrep på et av
medlemslandene, er Nato forpliktet til å stille opp.
– Det blir annerledes å være sammen med dem,
og ikke bare se dem på langt hold. Vi har ikke
vært i Russland, og kommer vel ikke dit før vi
dimitteres heller.
Velferdsturene fra Kirkenes til Murmansk ble
kansellert da situasjonen i Ukraina utviklet seg.
Det ble heller ikke noe av utvekslingen mellom
Norge og Russland som de siste årene har gitt
soldatene muligheter til å prøveskyte hverandres
våpen. Så noe betydning har storpolitikken tross
alt hatt også i Sør-Varanger. Selv om det i stort er
«business as usual».
Siste stopp. I fem timer har grensevaktene vært
F har vært i kontakt med generalmajor Sergej Koval,
russisk forsvarsattaché i Norge. Han ønsker ikke å bli
intervjuet.
på patrulje. Klokka er halv fire. Nå er det tid for
nattmat, og gassgrill og bål tennes opp.
– Vi må fortsette samarbeidet, sier Rogatsjev.
– Allerede neste uke skal vi ha ny inspeksjon.
Mathisen er enig.
– Det er viktig å få en felles forståelse av
hvordan vi jobber. Og når vi kjenner hverandre, er
det lett å ta en telefon, da får vi kjapt vite hva som
skjer istedenfor å sitte og lure på hva som skjer.
To norske grensejegere har holdt seg i bakgrunnen. Haakon Bjørkum på 19 har aldri møtt
russere før og synes møtet er spennende.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
NB!
■ Til høsten er det planlagt en rekke aktiviteter for å markere at det er 70 år siden
den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark
fra Tyskland høsten 1944. Disse aktivitetene
vil bli gjennomført som planlagt.
JULI/AUGUST 2014 49
portrett
Navn: Gard Sveen Alder: 45 Bor: Ytre Enebakk Sivilstatus: Singel. To døtre (16 og 12 år) og én sønn (10 år)
Aktuell: Belønnet med Rivertonprisen for debutromanen «Den siste pilegrimen»
Fjortisbyråkraten
– Du kommer til å bli byråkrat, fikk han beskjed om i Kommunaldepartementet.
– Nei, aldri i verden! sa 14 år gamle Gard Sveen.
T
retti år etter utplasseringsuken i åttendeklasse er han en garvet departementsmann. Fire forskjellige departementer
har han vært innom siden han var ferdig på
Blindern. Det ser ikke slik ut når han skriver.
Seniorrådgiver Sveen er nemlig regjerende
norgesmester i krim. Han er den første debutanten siden Jo Nesbø som har fått Rivertonprisen
for årets beste kriminalroman. I skarp konkurranse med samme Nesbø, som var nominert med
«Politi».
Men det var altså «Den siste pilegrimen» som
stakk av med prisen. Skrevet av Gard Sveen; en
historie som pendler mellom annen verdenskrig
og nesten nåtid. Sentralt i historien: Kai Holst,
motstandsmannen som døde i Stockholm under
omstendigheter som aldri er blitt offisielt kjent. I
boken er han ikke spesielt godt kamuflert, under
navnet Kaj Holt.
Mange har spekulert i om Gard Sveen, med jobb
i Forsvarsdepartementet og tilhørende sikkerhetsklarering, vet noe som ikke andre vet, og har
brukt det som utgangspunkt for romanen sin.
– Man skal vel opprettholde myten om seg selv,
smiler Sveen. Men han klarer det dårlig, og innrømmer:
– Jeg vet vel ikke mer. Jeg har bare satt meg mer
inn i det. Dette er ren fiksjon. Den deler de ytre
kjennetegnene med virkelighetens Kai Holst,
nettopp fordi det er en historie som har fascinert
meg over lang tid og som gir et utmerket utgangs-
punkt for fiksjon. Det som skjer i «Den siste pilegrimen», er ikke det som jeg tror skjedde i
virkeligheten. Men det kunne ha skjedd, sier Gard
Sveen.
Hva som skjer i boken, det kan vi ikke fortelle
uten å ødelegge spenningen. Hva som skjedde i
virkeligheten, kan det hende at Sveen kommer til
å skrive en annen bok om: Han arbeider med å
bake inn Holst i en spionroman, også.
– Det er ikke så mange som vet hva som
foregikk i Stockholm i de årene. Det var ekstremt
spennende, og Stockholm var kanskje verdens
farligste by å være agent i. Verre enn Berlin, vil jeg
tro. Den kalde krigen begynte i Stockholm høsten
1944, og Kai Holst var en del av et veldig stort
spill, sier Sveen.
Han er ikke historiker, og han skulle ikke bli for-
fatter. Men aller minst skulle han jobbe fra åtte til
fire.
– Jeg hadde egentlig lyst til å gjøre noe helt
annet. Det var vel dét som ga seg uttrykk i at jeg
begynte å skrive, antar Gard Sveen.
Å kalle seg selv «kreativ», det synes han blir litt
vel klisjébefengt. Men han hadde behov for å
uttrykke seg. Det behovet dekket han heller gjennom musikken. Bandet het «Moys». Heter det forsåvidt ennå, selv om Sveen ga seg for 16-17 år
siden. Alternativ, tyngre rock.
I bandet var det den dårligste gitaristen som
måtte spille bass. På fotballbanen var det den dårligste spilleren som ble midtstopper. Gard Sveen
har prøvd begge deler.
– Jeg tror jeg innså tidlig at jeg var langt fra å
kunne bli profesjonell fotballspiller. Selv om jeg
har vært rimelig urealistisk. Alle som prøver å
skrive bok, er helt urealistiske. Det er som Jo
Nesbø sier, at det er vel bare stormannsgale folk
som setter igang med et slikt prosjekt. Det er
veldig mye jobb, og det ligger en høy grad av
selvovervurdering bak, mener han.
Hjortefot og Robin Hood var starten på den
litterære delen av livet. Det ble en sjokkstart.
– Det var en grufull opplevelse å lese om
sviket mot Robin Hood. Han ble jo forrådt av sin
egen tante, som solgte ham for penger. En forferdelig bok, egentlig. Ikke som Disneys Robin
Hood i det hele tatt. Jeg så filmen på gode, gamle
Palassteatret da man måtte gå på kino for å se
Disney. Boken fant jeg frem igjen for noen
måneder siden, bare for å sjekke at jeg husket
riktig. Det gjorde jeg.
Med ungdomsskolen ble det mer «ordentlig»
litteratur.
– Hemingway og denslags. Så hadde jeg en
stor Sandemose-periode på videregående. Jeg
skal ikke si at jeg leste mye Hemingway eller
Bjørneboe, men jeg leste dem i en alder hvor det
gjorde inntrykk på meg, sier Gard Sveen.
Lesevanene var ikke noe han flagget. For en
tenåring fra Enebakk var det nok andre sysler
enn Sandemose som gjorde mer inntrykk på
kameratene.
Fotball og Melodi Grand Prix,
for eksempel. Spør ham om hva
»
«Alle som prøver å skrive bok, er helt urealistiske»
50 JULI/AUGUST 2014
JULI/AUGUST 2014 51
portrett
›› Gard Sveen
Milepæler:
10 år: Bodde i Enebakk, etter å ha flyttet fra Hamar som femåring. Spilte fotball på Driv IL, og fikk med seg tidenes beste finale i Melodi Grand Prix.
20 år: Bodde på Tveita i Oslo og studerte på Blindern, på vei til førstegangstjeneste på Evjemoen og senere Åsegarden.
30 år: Nettopp ferdig med å studere statsvitenskap, arbeidet med budsjett og etatstyring i Barne- og familiedepartementet.
40 år: Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet.
som skjedde da han fylte ti år, i 1979, og Sveen
ramser opp både fotball-VM i Argentina året før
og tidenes beste Grand Prix-musikk, ifølge ham
selv.
– Det var andre gangen på rad at Israel vant.
Ted Gärdestad deltok med tidenes Grand Prixlåt, nemlig «Satellit». Og så var det «Dschingis
Khan»; den husker jo alle. Anita Skorgan deltok
med «Oliver» og gjorde det ganske bra. The best
games ever. Jeg husker hvor stort Melodi Grand
Prix var i gamle dager. Nå er
mediefragmenteringen så enorm at ingen får
med seg noe som helst, sier han.
Argentina var slett ikke unge Gards favoritt. Til
det var han for politisk bevisst, allerede som
niåring.
– Nederland var det store laget. Det var veldig
trist at Argentina vant. Det var et
militærdiktatur, og av en eller annen grunn var
jeg veldig politisk engasjert i tidlig barndom,
sier han.
Det politiske engasjementet brant ut. Opp
som en løve og ned som en skinnfell, som han
sier det selv. Han har vært medlem i Venstre,
men meldte seg ut. – På grunn av deres
lemfeldige omgang med opphavsrett, sier han.
Det går an å stå som medlem uten å være enig
med et parti i ett og alt, men for en forfatter er
opphavsretten for viktig til at han kunne fortsette å være medlem.
Fotballinteressen er i hvert fall såpass at han
er oppmann på den yngste datterens fotballag,
og såpass at han har gitt sønnen klar beskjed om
at man ikke bytter favorittlag. Sønnen fikk
velge fritt, og valgte Chelsea. – Det er ikke lov å
bytte lag. Det er svik, sier Gard Sveen.
Selv har han holdt seg til Arsenal. – Det var
veldig mange vonde år, konstaterer han.
Sosialøkonomien ble starten på den akadem-
iske karrieren. Den hoppet han av.
– Jeg var vel inne i en nedadgående trend der,
for å si det diplomatisk, sier han. Dermed ble det
statsvitenskap i stedet. Ferdig på Blindern var
han som 29-åring, etter studier og jobbing som
vaktsjef på Thalia teater på studentenes eget
Chateau Neuf.
– Jeg gikk vel ut med en god del utdanning, og
et nokså voksent studielån. Det ble mange år på
Blindern. Men man skal jo ikke angre på
gammel moro, konstaterer Sveen.
52 JULI/AUGUST 2014
Og siden den tid har han gått mellom
departementene. Bokstavelig talt, og akkurat
som han fikk varsel om allerede som åttendeklassing. Den gangen ordnet naboen, som var
byråsjef i Kommunaldepartementet, med at han
fikk pryo-uken sin – utplassering i arbeidslivet
– i departementets budavdeling. Budsjefen slo
fast at denne karen kom det til å bli byråkrat av.
14-åringen nektet, men så var det akkurat slik
det gikk.
staterer i den forbindelse at språkbruken har
mye å si i slike saker:
– Vi kaller det «forsvarsutstilling». I media
heter det «våpenmesse». Det er dét som selger
der. Men språket har forandret seg i Forsvaret,
også, siden jeg var i førstegangstjeneste. Det
heter jo ikke «slagmark» lenger, men «operasjonsteater».
Førstegangstjenesten er et år som han husker
ble det gjort et poeng av at det var første gangen
departementet hadde ansatt noen som har
arbeidet i Barne- og familiedepartementet, forteller Gard Sveen.
Han gikk rett fra fullførte studier og inn i et
vikariat der han arbeidet med budsjett og etatstyring i det daværende BFD, den gangen Valgerd Svarstad Haugland var statsråd. Så havnet
han i Kulturdepartementet.
– Jeg jobbet mye med pressestøtte og momsfritak i medieavdelingen. Med TV2-konsesjonen, og med filmpolitikk, forteller han.
Samferdselsdepartementet ble departement
nummer 3. Stikkord: Teleregulering.
– På et område hvor norsk industri har gjort
stor suksess. Hvem trodde det gamle Televerket
skulle bli en av verdens ti største mobiloperatører, og det er det vel faktisk blitt, sier han.
Etter den tiden kan han forklare ett og annet
teknisk faguttrykk, men det er nok ikke Gard
Sveen du skal spørre om hjelp når ruteren din
takker for seg en lørdagskveld. Praktisk sett
regner han seg selv som høyst gjennomsnittlig.
Han har klart å skifte bilbatteri selv, men vil
ikke skryte på seg tekniske kunnskaper ut over
det.
svært godt. Rekruttskole på Evjemoen, så
Åsegarden og nåværende GIHV Rune Raabyes
siste kull som kompanisjef.
– Da jeg begynte i FD, var han den første
mannen jeg traff. Jeg husket ham bedre enn
han husket meg, innrømmer Gard Sveen, som
omtaler Raabye som en utmerket kompanisjef:
– Han klarte å skape stor lojalitet blant unge
menn som egentlig helst ikke ville være der i
det hele tatt. Det er en ganske sjelden egenskap.
Det er sikkert andre som har fått det til, men
dette er min eneste erfaring. Noen prøver å
spille på frykt, mens andre har en naturlig
autoritet og klarer å forklare deg hvorfor du
faktisk er der du er akkurat nå.
Selv vurderte han aldri noen militær karriere,
men ser at det var mange som hadde godt av
den gamle verneplikten. De fikk tilhørighet,
ansvar og ros for ting som gikk bra, og året i
uniform gjorde at de så meningen med tilværelsen på en helt annen måte.
– Dessuten var det jo ekstremt viktig for å lære
landet å kjenne, og for å lære at det faktisk bor
folk andre steder enn i Oslo. På Evjemoen lå jeg
på rom med 11 bergensere. Jeg tror aldri jeg har
fått så mye kjeft i hele mitt liv. Det var ikke stille
et sekund. Oslo er vel det verste stedet du kan
være fra når du havner i militæret, antar han.
Det er EU som er blitt fellesnevneren for job-
Ekssamboeren var den som oppfordret ham til
bene hans i Kultur-, Samferdsels- og Forsvarsdepartementet. Men det visste han ikke den
gangen han begynte i FD.
– Fokuset her har selvfølgelig vært på Nato,
men EU-miljøet er blitt større enn det har vært,
konstaterer han. Selv stemte han nei til EU i
1994, men nå ville han ha stemt ja. EU er for
stort til å ignoreres, og uansett hva man måtte
mene, er det bedre å påvirke fra innsiden, som
han sier.
Nå arbeider han med handel med forsvarsmateriell og EUs forsvarsdirektiv, og kon-
å begynne å skrive, for ti år siden. «Den siste
pilegrimen» var hans tredje hele manus. Det
første ble glatt refusert av fire forlag. Det andre
gikk bedre og fikk noen positive konsulentuttalelser, men ble ikke bra nok.
– «Pilegrimen» sendte jeg rett til Per Bangsund, som var sjefredaktør og som ble min
redaktør. Vi hadde et veldig bra samarbeid. Da
han døde i fjor, var det som om veggen falt ut,
sier han.
Sveen omtaler redaktøren som streng, men
rettferdig.
– På velkomstlunsjen i Forsvarsdepartementet
«Vi kaller det «forsvarsutstilling». I media heter det «våpenmesse». Det er dét som selger der»
– Veldig mye handler jo bare om å se på det
som ikke er bra. Du får bare masse røde streker
og «dette er patetisk» og «dette er for dårlig».
Dette er ikke en bransje å være i hvis man ikke
tåler kritikk, sier han, og mener selv at han som
debutant trengte hard guiding.
Helten hans, Tommy Bergmann, har ett
sviktende karaktertrekk: Han slo ekssamboeren
sin.
– Det var noe av det første Per Bangsund sa, at
det der ville han beholde. Jeg ville ha en fyr som
ikke var «politisk korrekt, med et alkoholproblem». Veldig mange helter i norsk krim har
hjertet på venstresiden, noe jeg tror overhodet
ikke stemmer med den jevne, norske politimann. Men det er nok tilpasset enten de store
lesergruppene eller forfatternes egne meninger,
sier han.
– Tommy Bergmann er nok rent politisk en
mer nøytral observatør av ting som man ikke
kan like i politiet. Visse typer holdninger som
garantert finnes, som rasisme. Men det er klart
at han kan ikke selv være rasist. Det får holde at
han har banket opp ekssamboeren sin, mener
Gard Sveen.
Han tror at mannlig psykologi ofte undervurderes.
– Det er ofte man tror at menn er mye enklere
enn de faktisk er. Jeg tror mange menn har en
mørkere psyke enn det man kan se på overflaten. De går og holder veldig mye inne i seg, og
blir av den grunn oppfattet som at de er enklere.
Bok nummer to får det kanskje litt enklere enn
nummer én. Det er ingen som takker en ukjent
debutant for å skrive 520 sider.
– Anmelderne legger deg langt nedi bunken.
«Ukjent, skallet mann med skjegg og briller».
Hadde det vært en skandaleroman fra Forsvarsdepartementet, så hadde det vært noe annet,
antar Gard Sveen.
Den skandaleromanen blir det neppe noe av.
Bergmann nummer to og tre, derimot, de er
allerede på vei. Hvis de blir gode nok til å kunne
gis ut.
Med Rivertonpris for debuten er det vel ikke
noe dristig tips å anta at de blir dét.
GEORG MATHISEN
Foto: ARNE FLAATEN
JULI/AUGUST 2014 53
utland ›
utsyn
THOMAS HEGGHAMMER
Forskningsleder, TERRA-prosjektet
Forsvarets forskningsinstitutt
Islamistene i ISIL kan utgjøre en stor terrortrussel i vestlige land,
skriver Thomas Hegghammer.
Ekstreme fremmedkrigere
I juni tok den militante islamistgruppen
ISIL (Islamske stat i Irak og Levanten, journ.
anm) kontroll over halve Irak, inkludert
landets nest største by Mosul. Dette er den
mest dramatiske utviklingen i Midtøsten
siden Syria-krigen brøt ut i 2011. ISILs fremtog truer Iraks integritet og kan gjøre en av
verdens mest radikale grupper til en reell
militær maktfaktor i regionen.
ISIL er ingen vanlig opprørsgruppe. Den
har territorielle ambisjoner over hele Midtøsten og en lang historie med ekstrem voldsbruk. I Irak har gruppen gjennomført selvmordsaksjoner mot sivile i en årrekke, og i
den syriske byen Raqqa har den utført
amputasjoner, tortur og korsfestelser.
Fra Irak. ISIL har sitt utspring i Irak, men
har det siste året vært mest synlig i Syria
som den mest radikale delen av opprøret
mot Assad-regimet. Der har ISIL tiltrukket
seg et stort antall fremmedkrigere fra hele
verden, inkludert mange hundre unge muslimer fra Europa. ISIL er den opprørsgruppen i Syria som tiltrekker seg flest
fremmedkrigere, delvis fordi mange som
reiser er radikalisert i utgangspunktet, og
delvis fordi andre grupper ikke ønsker
fremmedkrigere i sine rekker.
Nordmenn har kjempet i Syria siden
starten av opprøret. PST og E-tjenesten sier
om lag 50 personer har reist, mens Dagbladets gravejournalister anslår tallet til over
70. En del av disse er kommet hjem, og ikke
alle kjemper med ISIL, så antallet nordmenn
i ISILs rekker ligger muligens et sted mellom
10 og 30. Noen av disse har mellomleder-
posisjoner, ifølge sjef for E-tjenesten,
generalløytnant Kjell Grandhagen.
Danske drept. Det siste halve året har ISIL
flyttet en del av sine fremmedkrigere fra Syria
til Irak som et ledd i opptrappingen på den
irakiske fronten. Tidligere i år ble en dansk
islamist drept i Irak og hedret som martyr av
ISIL.
Sannsynligvis befinner det seg også norske
ISIL-krigere i Irak. En norsk jihadist – for øvrig
en etnisk norsk konvertitt – postet nylig et
bilde av seg selv på Facebook hvor han poserte
ved en Humvee som ISIL hadde konfiskert i
Irak. Noen uker før det igjen meldte ISIL på
Twitter at en person med et norskklingende
alias var drept i en selvmordsaksjon i Irak.
At skandinaver nå dukker opp i Irak er ikke
overraskende, fordi ISIL ikke anerkjenner
grensen mellom Syria og Irak, og de har lenge
flyttet personell frem og tilbake mellom
frontene. Og selv om de fleste fremmedkrigerne i utgangspunktet reiser ned for å slåss i
Syria, må de som slutter seg til ISIL forholde
seg til organisasjonens ønsker.
Urovekkende. Det høye antallet norske
fremmedkrigere i Syria er en stor bekymring i
seg selv, fordi vi vet av erfaring at noen
fremmedkrigere vil gå videre til terrorvirksomhet i vesten. At nordmenn nå også
kjemper i Irak er ekstra urovekkende, fordi det
betyr at deres engasjement ikke lenger er
begrenset til Syria. De er nå lojale til ISIL og
villige til å kjempe i andre land. Det kan bli
farlig dersom deres kommandanter en dag ber
dem gjennomføre aksjoner i Europa.
vår store verden
SYRIA: En viktig kontrollpost ved militærbasen Wadi al-Deif ble blåst til himmels av 60 tonn eksplosiver. Opprørsstyrker gravde en 900 meter lang tunnel
under militærleiren og detonerte ladningen i slutten av mai måned. Hvor mange liv som gikk tapt er uvisst, men hittil er 150 000 syrere drept i borgerkrigen.
FOTO: KHALIL ASHAWI/REUTERS/SCANPIX
Midlertidig flyforbud
Færre atomvåpen
Angrep fotball-tilskuere
Ferdig i Syria
Skjøt ned fly
Samtlige F-35 fikk midlertidig flyforbud da et
av jagerflyene opplevde oljelekkasje i lufta.
Det amerikanske forsvaret har 97 operative
F-35 fly. Disse måtte gjennomgå inspeksjoner
for å avdekke eventuelle feil, men de fleste er
nå på vingene igjen. F-35 har nå hatt mer enn
16 000 timer i luften uten større problemer,
skriver Reuters.
Det finnes 16 300 atomstridshoder i verden. Dette er en reduksjon
på om lag tusen fra 2013, ifølge ferske tall fra Stockholm
International Peace Research Institute. Organisasjonen kom nylig ut
med sin årlige rapport som viser antallet våpen blant de ni
atommaktene i verden. USA og Russland står for hele 90 prosent av
atomvåpen-lagrene og fortsetter å oppgradere våpensystemene.
Blant annet skal USA bruke 350 milliarder i løpet av en 10-års periode på nye ubåter, fly og missiler, skriver avisa Haaretz.
En gruppe mennesker som var samlet
for å se fotball-VM, ble drept av terrorgruppen Al-Shabab. Angrepet skjedde i
den kenyanske byen Mpeketoni og
minst 50 personer mistet livet. Dette
skal være hevn for at Kenya sendte
soldater til nabolandet Somalia i 2011,
melder Aljazeera.
Den siste lasten med deklarerte
kjemiske stridsmidler har forlatt Syria, melder Organisasjonen for forbud mot kjemiske
våpen. Norge har bidratt med
et sivilt lasteskip og et fartøy
for militær eskorte, samt et
militært støtteelement.
Pro-russiske opprørere skjøt ned et transportfly med 49
ukrainske soldater om bord nær byen Luhansk. Dette er den
blodigste enkelthendelsen siden opprøret startet i landet. Flyet
av typen Ilyushin-76 gikk inn for landing da det trolig ble truffet
av en luft-til-bakke-rakett. Man mistenker at disse våpnene er
levert av Russland. Tidligere har også tre militær-helikoptre
blitt skutt ned og russiske stridsvogner har blitt observert i østUkraina, melder The Telegraph.
54 JULI/AUGUST 2014
JULI/AUGUST 2014 55
meninger
Skribenten
ARILD M. JOHANNESSEN
Kaptein ved
Luftkrigsskolen
Petter Smart-løsningene
Vekk Forsvarets forslagsordning til live og spar åtte–ti millioner kroner i året
nedleggelsen av FSPR. I min bacheloroppgave
En studie av Forsvarets forslagsordning viser
jeg at man i lang tid etter nedleggelsen forsøkte å forholde seg til den sentraliserte ordningen som ikke lenger var der. I 2006 ble retningslinjene tatt ut av Hovedavtalen i staten
med tilpasningsavtale for Forsvaret (HA/TA). I
iverksettingsskrivet for HA/TA står det at det
stabsmessige ansvaret for den sentrale
administrasjon og forvaltning av FFO fortsatt
skal være FST/PØS. FFO skulle altså bestå!
#
forsvaretsforum
n Et
bra bilde i tjenesten?
n Et
morsomt bilde i kantina?
n Et
knallbilde fra øvelse?
#forsvaretsforum på Instagram
– og vi trykker bildet ditt i F.
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
For brukerne så det likevel ut som om FFO var
nedlagt. Den sentrale delen av ordningen var
borte, og regelverket var ikke å finne i noen
gjeldende publikasjoner. Den gode nyheten er
imidlertid at FFO aldri ble avviklet. Retningslinjene fra 2003 gjelder fortsatt. Dere med gode
ideer kan bare henvende dere til nærmeste
BRA-sjef som har det lokale administrative
ansvaret, mens det lokale arbeidsmiljøutvalget
skal behandle og eventuelt premiere forslagene.
Forsvarets forslagsordning ble opprettet
i 1956 og administrert av Forsvarets
rasjonaliseringstjeneste (FRT) fra 1962. Ordningen honorerer arbeidstakere som kjenner
sin jobb og har ideer til forbedring innen
administrasjon, energi og miljø eller teknologi.
Eksempler på innsendte forslag er montering av
sparepærer og modifikasjon av MTB-motorer.
Sistnevnte ble i 2003 premiert med vel 400 000
kroner.
Retningslinjene ble deretter revidert og
I årene 1998 til 2000 var premieringene på til
premierammen økt til 50 000 kroner. Dessverre gikk det ikke som man hadde tenkt etter
Ordningen hadde frem til 2002 en lokal del og
en sentral del. Innsendte forslag ble behandlet i
sammen 585 000 kr, mens forslagene ga en innsparing på cirka 25 millioner kroner. Innsparingen på det nevnte MTB-forslaget ble
alene estimert til 80 millioner kroner! Hva har
skjedd med ordningen? I 1998 ble FRT lagt ned
og i 2002 ble også FSPR fjernet. Meningen var
at forslagsordningen skulle fungere som før,
men all saksbehandling og premiering skulle
gjøres av lokalt arbeidsmiljøutvalg (AMU).
lokalt arbeidsmiljøutvalg (AMU) og premiert
med inntil 3 000 kroner. Dersom forslaget var av
interesse for andre avdelinger, ble det sendt
videre til Forsvarets sentrale premieringsråd
(FSPR) – for ytterligere premiering. Evalueringen tok særlig hensyn til innsparingspotensialet, og faginstansen hadde følgende instruks:
«Det er i strid med forsvarlig saksbehandling å
tilrå et forslag premiert uten at det iverksettes
tiltak for å gjennomføre forslaget der dette er
mulig.»
Kritikere av FFO avviser Petter Smart-løsninger i
et høyteknologisk forsvar. Mener man at Forsvarets personell ikke følger med i kunnskapssamfunnet? De er spesialister på sine områder,
stadig bedre utdannet og har realkompetanse i
bredde- og dybde. Å stimulere til ideer fra eget
fagpersonell bør aldri bli avleggs. Når vi nå skal
innføre nytt materiell – eksempelvis nye kampfly – vil det garantert være rom for forbedringer
eller tilpasninger av verktøy, testutstyr og
prosedyrer. Her må fagkontorene bidra til at det
heller premieres et forslag for mye enn et for lite.
Skal FFO bli effektivt må arbeidsmiljøutvalgene
behandle de forslagene de får. Kanskje bør de
gamle forslagskomiteene gjenopplives? Fra
sentralt hold må man oppdatere og publisere
retningslinjene. Tør jeg foreslå at personellavdelingen i Forsvarsstaben tar det stabsmessige
ansvaret, mens sekretariatet legges under
personellavdelingens seksjon for helse, miljø og
sikkerhet? Til mine kolleger: Skriv ned og send
inn gode ideer til FFO!
«Å stimulere til ideer fra eget fagpersonell bør aldri bli avleggs»
56 JULI/AUGUST 2014
57
JULI/AUGUST 2014
meniges
mening
mediegruppen
Aleksander Stokkebø
Landstillitsvalgt
Presidenten
Soldatene krever
militær utdanning
Militær utdanning blir en av årets viktigste
kampsaker.
Det er bare å gratulere Bashar al-Assad med valget, men vil han evne å styre Syria?
Han har nettopp vunnet valget og sikret seg
syv nye år ved makten i Syria. Det er selvfølgelig
betimelig å spørre seg om han vil evne å styre
landet så lenge, men mye tyder på at han for
tiden sitter trygt som leder for elitestyret i
Damaskus.
Det har utvilsomt vært et «godt» år for Assad.
Han har politisk styrket sin posisjon både i
hjemlandet og internasjonalt. Samtidig ser han
hvordan regimetro styrker har fremgang på
bakken. Assad har gjennom det siste året tatt
flere strategiske grep som utvilsomt har falt
heldig ut for det sittende regimet.
Politisk er det fortsatt vanskelig å se for seg et
alternativ til Assad. Den syriske opposisjonen
fremstår uten makt og legitimitet,
tilsynelatende fragmentert og ukoordinert. I tillegg er de fleste, både i den syriske befolkningen
og blant arabiske og vestlige ledere, bekymret
for den islamistiske radikaliseringen av opprøret man opplever. Mange hevder at Assad
bevisst har bidratt til denne utviklingen. Ekstreme islamister er sluppet fri fra syriske
fengsler og enkelte radikale grupper har fått
anledning til å vokse seg sterke i landet.
Det internasjonale trykket mot regimet har
avtatt. Assad har ikke lenger USA og resten av
Vesten pustende i nakken. Ved å godta konvensjonen mot kjemiske våpen, videreført ved å
vise tilstrekkelig samarbeidsvilje for å fjerne
lagrene med kjemiske stridsmidler, våpen og
utgangsstoffer, har Assad vanskeliggjort en
Skribenten
PER CHRISTIAN
GUNDERSEN
Kommandørkaptein
Forsvarets høgskole
direkte vestlig involvering. Samtidig har
rivalisering mellom opprørsgruppene og den
nevnte radikaliseringen medført en relativ
nøktern og tilbakeholden støtte til opprøret fra
Syrias venner, en gruppe bestående av EU og en
rekke arabiske og vestlige land. Syrias venner er
nok litt som Facebook-venner. Man kan få
mange «likes», men kun et fåtall stiller opp når
man virkelig trenger det. Assads nære allierte er
imidlertid fortsatt lojale. Både Russland og Iran
støtter helhjertet opp både politisk og militært.
Militært har Assad også tatt flere smarte grep.
Hezbollahs direkte inntreden i konflikten i fjor
har medført både en moralsk og kompetansemessig heving blant de regimetro styrkene. Den viktige Nord-Syd-aksen mellom
Damaskus og Aleppo er nå hovedsakelig kontrollert av regjeringsstyrker, støttet av
Hezbollah. Det samme gjelder de viktige grenseområdene mellom Libanon og Syria. I tillegg
har regimet opprettet heimevernstyrker som
ivaretar lokal kontroll, tilstedeværelse og
vakthold. Dette har frigjort tyngre manøver-
Skal du besøke noen av Forsvarets
severdigheter i sommer?
mannsordningen (TMO) i Forsvaret på Kjevik. Med offiserer
og tillitsvalgte, engasjerte innlegg og friske debatter ble konferansen en suksess. Fire effektive junidager ga et godt grunnlag for årene som kommer. TMO har fått et solid vernepliktsprogram og mange gode vedtak å jobbe for.
enheter i hæren som kan nyttiggøres mer
offensivt mot områder hvor opprørsgruppene
står sterkt.
En rekke paramilitære styrker, gjerne utrustet
og trent av iranske Quads-styrker (spesialstyrker), har også økt regimets kampkraft. I tillegg står opprørsgruppene maktesløse overfor
Assads luftmakt. Med bruk av jagerbombere og
helikoptre bombarderes opprørskontrollerte
områder kontinuerlig, et viktig ledd i regimets
opprørsbekjempelse.
Blant de mange sakene som ble løftet frem, valgte konferansen å prioritere ti vedtak. Ett av disse var altså militær
utdanning. Innledningsvis vil jeg understreke at Forsvarets
soldatutdanning generelt sett er på et høyt nivå. Likevel har
vi store utfordringer, da mengde, kvalitet og nivå varierer
mellom de ulike avdelingene. Flere steder kommer soldater
til sine tillitsvalgte, frustrert over mangel på militær opplæring. Når flere avdelinger nå i tillegg kutter ytterligere i
utdanningen for å spare penger, er det grunn til bekymring.
De fleste opprørsgruppene er avhengig av støtte
fra sivilbefolkningen, både med hensyn til logistisk understøttelse og ikke minst som en viktig
del av egenbeskyttelsen. Det har derfor vært et
sentralt element i regimets strategi å isolere og
separere opprørsgruppene fra den syriske
befolkningen. I tillegg til den vilkårlige bombingen gjøres dette ved å beleire opprørskontrollerte byer og forsteder. Regimet kaller det
«Starvation until Submission Campaign».
Ingenting slipper verken inn eller ut. Strømmen
kuttes, og vann-, mat og medisinske forsyninger
stanses. Sivilbefolkningen må dermed flykte, og
opprørsgruppene blir stående alene mot en
overveldende militærmakt. Dette erfarte man
nylig i Homs og i forstedene til Damaskus.
Den gjenvalgte presidenten ser nok ingen
grunn til å endre strategi slik situasjonen
utvikler seg. Både politisk og militært står han
sterkere enn på lenge. Han tar fatt på syv nye år,
sterk i troen på militær seier i hjemlandet.
«Syrias venner er nok litt som Facebook-venner.
Man kan få mange «likes», men kun et fåtall stiller opp når man virkelig trenger det»
min
Det ble tidlig klart under Landskonferansen for Tillits-
Steinar Fossan (63),
overingeniør Kirkenes:
– Ferien tilbringes i Sverige, så
svaret er nei. Men jeg har jo hatt
vedlikeholdsansvaret for Vardøhus
og besøkt andre anlegg tidligere.
Ann Karin Søreng (52),
førstekonsulent,
Bardufoss:
– Ikke som jeg vet om, har
ikke bestemt hvor ferien går
ennå.
Spesielt alvorlig er situasjonen ved Sjøforsvarets baser, blant
annet på Haakonsvern. Der er situasjonen så alvorlig at sjef
for Sjøforsvarsstaben nå har uttalt at inneværende kontingent ikke vil være gripbar for videre tjeneste i Heimevernet og Forsvaret for øvrig. Ikke fordi mannskapet mangler
motivasjon og potensial, men fordi de ikke får tilstrekkelig
opplæring.
I Norge er vi privilegerte. Krig i eget land og behov for å
mobilisere med hjemmel i verneplikten virker usannsynlig.
Det er derfor lett å tenke at kutt i militær utdanning er en
grei måte å slanke budsjettet på. Vi må imidlertid aldri
glemme hvorfor vi har en verneplikt. Det er ikke for pliktens
skyld i seg selv, men for at vi til enhver tid skal kunne ha
kompetente soldater i hele landet, klare til å fatte våpen om
nasjonen blir truet.
Det er på tide at Forsvaret fastsetter grunnleggende og kon-
TILHENGERE: Den syriske presidenten Basar al-Assad har også sine
tilhengere, som disse kvinnen på et valgmøte. FOTO: LOUAI BESHARA
Ivar Solheim (42),
major Setermoen:
– Vi reiser på familietur til det
gamle permstedet utenfor Split i
Kroatia, men har ingen planer i
Norge.
Nils Andberg (48),
major, Oslo
– Jeg har ingen planer i
Norge, men jeg skal besøke
den engelske marinens
flyvåpenmuseum i sommer.
krete minstekrav til hva som er godkjent soldatutdanning og
dermed kvalifiserer til videre tjeneste i Heimevernet og Forsvaret for øvrig. Vi kan ikke risikere at de vernepliktige etter
ett år i førstegangstjenesten kun er kapable til å bekjempe
fiendtlige sandkorn under senga.
På Landskonferansen sa soldatene klart ifra. Kun med et
militærfaglig grunnlag er det grobunn for norsk mobiliseringsevne i tilfelle krise eller krig. Soldatene er klare på
sine krav – vi trenger mer militær utdanning, nå!
Arild Morten Svedahl (47),
rådgiver, Oslo
– Jeg har vært innom Forsvarsmuseet
på Akershus festning. Ellers har jeg
ingen andre planer, selv om jeg er
interessert i militærkulturen.
Hva mener nettleserne? Ja: 45% Nei: 36% Vet ikke: 19%
Si din mening du også på www.fofo.no
58 JULI/AUGUST 2014
JULI/AUGUST 2014 59
folk
forsvaret&jeg ›› Olemic Thommessen
jubilantar
30 år
Svein Arstad, Oslo
Vegard Bjorli, Bardufoss
Kine Bjerkan Bråten, Rena
Paal Iversen, Sessvollmoen
Petter Kjøsnes, Rygge
Peter Christian Reppe Moe, Sortland
Vegar Røksland, Elverum
Silje Strandbråten, Linderud
Henrik Synnestvedt, Oslo
Trine Waag, Gardermoen
40 år
Espen Kildal Bragstad, Rygge
Geir Arne Bunde, Lillehammer
Ole Bjarne Hagen, Sessvollmoen
Morthen Holm, Sortland
Arve Johan Echoldt Jacobsen, Bergen
Øystein Magnus Kvamme, Sola
Stig Ronny Pedersen, Kirkenes
Per Asle Eivind Strand, Elverum
Arild Torvik, Oslo
Brede Aas-Haug, Kjeller
Kulturbærer
Stortingspresident Olemic Thommessen mener press
i buksene og blankpussede sko er verdt å bevare.
– Jeg synes det var trist at jeg aldri fikk avtjent
førstegangstjenesten, sier Thommessen som tar i
mot F på sitt staselige kontor på Løvebakken.
Den utdannede advokaten som meldte seg inn i
Høyre allerede som 15-åring, forteller at hans
militærtjeneste ble forhindret på grunn av en
ryggskade. Han fikk nemlig et flygel over seg i
ungdomsårene.
60 år
Arv. Til tross at han aldri fikk kle seg i kongens
klær, har Thommessen i en årrekke vært opptatt
av forsvarspolitikk.
– Jeg har arbeidet med forsvarspolitikken, blant
annet i Høyres forsvarspolitiske utvalg, og som
president møter jeg temaet i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen. Jeg mener Forsvaret er en viktig del av norsk samfunnsliv, sier
Thommessen og fortsetter:
– Som institusjon er Forsvaret sterkt til stede ved
nasjonale høytider og bærer med seg mye av vår
nasjonale identitet, sier han. Lillehamringen, som
vokste opp like ved Maihaugen, har også merket
seg at tradisjonene står sterkt i Forsvaret.
– Forsvaret er i høyeste grad en kulturbærer –
det står for presisjon og disiplin – blankpussede
sko og pressekant på buksen, sier Thommessen.
– Det er viktig at også kulturarven og de
estetiske verdiene Forsvaret representerer blir
brakt videre.
Einar Bauger, Hønefoss
Åsmund Bjerkan, Verdal
Wenche Lundvang Borge, Setermoen
Geir Gade, Northwood
Johan Hernes, Brekstad
Unni Kvamme, Bergen
Jan Roald, Oslo
Stein Rognlund, Bardufoss
Magnar Skeie, Ramsund
Torger Vatnan, Bodø
Verktøy for fred. Stortingspresidenten er levende
opptatt av kultur. Han har selv skrevet tre skuespill, blant annet om FNs tidligere svenske
generalsekretær Dag Hammarskjölds siste dager i
Kongo før svensken omkom i en flyulykke.
– Det var gjort på bestilling i forbindelse med at
det var 50 år siden han døde, forklarer Thommessen.
50 år
Ole Christian Boe, Linderud
Trond Engebakken, Setermoen
Kjell Rune Forsjord, Brunssum
Reidar Helgesen, Bergen
Knut Koteng, Ørland
Kjersti Mikkelsen, Lakselv
Wenche Nilsen Nymo, Bardufoss
Steinar Ranøyen, Rygge
Bjørn Schjerven, Bergen
Leif Terje Svensrud, Oslo
– Hammarskjöld var en ruvende skikkelse i det
internasjonale fredsarbeidet. I tillegg var han en
betydelig tenker, og etterlot seg blant annet boken
«Veimerker», en dagbok om religion, filosofi og
etikk. Et sentralt verk i verdenslitteraturen innenfor sin sjanger.
Stortingspresidenten mener det er viktig at
Norge fortsatt bidrar i FN-sporet og deltar i
internasjonale operasjoner. Men det skal ikke gå
på bekostning av nasjonale sikkerhetshensyn, og
Forsvaret, må heller ikke presses til å utføre oppgaver de ikke er tiltenkt, sier Thommessen
– Forsvaret er primært et verktøy for å sikre
norske interesser. Likevel er det nært knyttet opp
mot internasjonale hendelser – verden har blitt
liten og trusselbildet nytt, internasjonalt fredsarbeid er i dag også en del av det nasjonale sikkerhetsarbeidet.
– Bevar musikken. I rollen som stortingspresident
vil ikke Thommessen gå nærmere inn på konkrete forslag til hvordan Forsvaret kan bli bedre,
eller endre seg. Han slår likevel et slag for at
kulturen fortsatt skal ha en sentral plass i Forsvaret. Han mener man ikke skal undervurdere
rollen som musikken spiller.
– Aldri har en krig blitt vunnet uten forsvarsmusikk! Forsvarsmusikken er en viktig aktør ved
nasjonale høytidsdager og festarrangementer.
Den bidrar til å forankre Forsvaret i befolkingen.
Det er en verdi som ikke må skusles bort selv om
forsvarsmusikken av noen i Forsvaret kanskje blir
sett på som en «museumsgjenstand». Fra
politikerne må det også være oppmerksomhet om
dette, sier Thommessen.
Foto: ARNE FLAATEN
Såret i strid
13 veteraner mottok Forsvarets medalje
for sårede i strid 16 juni. Bakgrunnen var
fire ulike stridshendelser i Kosovo og
Afghanistan. Soldatene overlevde
veibomber, opprør og sammenstøt, og
enkelte får fortsatt behandling for
skader de pådro seg i tjenesten. Totalt
MEDALJER: Fra venstre Anders Gråtrud, John Eirik de Leon Lopez og
har 55 veteraner blitt tildelt medaljen
Robin Wilson Gjems mottok medaljen «Såret i strid» av GIH Rune
etter at den ble innstiftet i 2005.
Jakobsen. FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS
.
60 JULI/AUGUST 2014
nytt om navn
Kommandør Per Kartvedt
(55) blir sjef for Sjøforsvarets baser/Haakonsvern.
Kommandør Bjørge Aase (51) utnevnes til flaggkommandør og sjef
Maritime kapasiteter i Flo (Bergen).
PRESIDENTEN: Olemic Thommessen gjorde ikke selv militærtjeneste og er lei seg for det.
Torger Gillebo (48) blir
oberst og fagsjef Ingeniør
& CBRN-vern ved Hærens
våpenskole fra 1. august.
Oberst Harald Hiorth (55) disponeres som bransjesjef for sivilmilitær krisehåndtering ved SHAPE
fra 1. august.
Flaggkommandør Arne M. Grønningsæter (54) begynner i ny stilling
ved den allierte transformasjonskommandoen i Norfolk, USA, hvor
han skal jobbe med kommando og
kontroll.
Oberst Morten Henriksen (46) blir
sjef for Luftkrigsskolen.
Ottar Haugen (54) blir kommandør
og stabssjef i Kystvakta fra 1.
september.
Petter Kammerhuber
(46) blir kommandør og
sjef for Fregattvåpenet.
Vilhelm F. Kofoed (52) blir kommandør og Sanitetsinspektør i Sjøforsvaret.
Kommandør Bjørn Kvisgaard (54) blir stabssjef
Norwegian Task Group.
Brigader Jan Christian
Ødegaard (54) blir NMR
(forsvarssjefens representant) i SHAPE i Mons
fra 1. august.
Frode Ommundsen (47)
blir oberst og fagsjef
manøver ved Hærens
våpenskole.
JULI/AUGUST 2014 61
folk
Frå helse til sosial
miniportrett
brudeparet
Inghild Wiik er nytilsett sosialkonsulent på Setermoen.
FOTO: MORTEN OVESEN
Ho er eigentleg sjukepleiar og jordmor og
kjem frå jobb på Troms militære sjukehus, som
no blir historie.
36-åringen gler seg til å ta fatt. Ho skal jobbe
mest med sosialsaker, men også litt velferd og
familiestøtte.
– Eg er frå Lillehammer og møtte mannen min
då vi begge gjekk sjukepleiarskolen på Elverum.
Han har jo familie i Bardu, og vi skulle flytte
nordover for eit par år. Men så treivst vi så godt
at vi droppa flyttinga sørover og i staden bygde
oss hus på Setermoen, ler Inghild, som gler seg
til å ta fatt på nye utfordringar.
Siv Anita Ovesen (36) og Kent-Ove
Karstensen (31) ble 29. mars i år viet i
Bodø domkirke. Hun er spesialfysioterapeut ved Nordlandssykehuset – tidligere utdannet kanonkommandør L70
ved Lufforsvarets skolesenter Stavern
og tjenestegjort både på Bardufoss og i
Bodø. Kent-Ove er løytnant – utdannet
ved befalsskolen for infanteriet, og
jobber ved FOH sitt overvåkningssenter.
Begge har flyttet mye rundt, men er nå
bosatt i Bodø med datteren på fire år.
Paret møttes første gang for 24 år
siden! De har nemlig vokst opp
sammen på Nordsia av Bodø by.
– Etter mange år rundt omkring i
Norge hver for oss møttes vi igjen
sommeren 2008 i Bodø; gjennom felles
interesse for fjellturer tok gammelt
vennskap en ny retning. I mars ble vi
viet av sokneprest Kyrre Kolvik, tidligere forsvarsprest. Ja selv fotografen –
Morten Ovesen – har tjenestegjort i Forsvaret som fotograf, så her er det
mange forsvarslinker, ler Siv Anita.
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til desken@fofo.no
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
Jan Petter Varhol (51) blir oberstløytnant når han nå drar til Mons som
stabsoffiser ved ACO Shape.
Frode Erling Staurset (46)
drar til FOH på Reitan som
kommandørkaptein og
senior stabsoffiser logistikk.
Oberstløytnant Ingvar Seland (47) blir
ny distriktssjef HV-09 i Bergen.
62 JULI/AUGUST 2014
Heldig. Med to ungar blir timane i døgnet fort
fylt opp. Men tid til styrketrening og litt samba
prioriterer ho, samt litt strikking og scrapping.
Og familieskiturar. Rett nok kan ho bli litt vêrsjuk når det er sommar på Lillehammer og
snøen framleis ligg i hagen på Setermoen. Men
det er også mange fordelar ved å bu på ein liten
plass i nord, med trygge omgjevnadar og kort
veg til skole, idrettshall og butikk. Og mørketida
gir høve til å tenne stearinlys og ta livet litt meir
med ro.
– Det er eit godt forhold mellom dei sivile og
militære på Setermoen. Men det var jo inga god
sak å leggje ned det militære sjukehuset, som
også har behandla sivile. I januar fekk vi
munnleg beskjed om nedlegginga, og på våren
kom overtaligheitsattestar, slik at vi fekk fortrinn til ledige stillingar i Forsvaret. Eg har vore
heldig som framleis har jobb og framleis kan
sleppe turnus. Dagjobbing er best med born på
fire og åtte, slår den nye sosialkonsulenten fast.
Sjølvmeldinga
n Et: Laks
n Feltrasjon eller fastfood: Fastfood
n Ligg på nattbordet: Boka «Politi»
n Øvst eller nedst i køyesenga: Nederst
n Må ha på tur: Sovepose
n Dårlegaste eigenskap: Utolmodig
n Sist besøkte nettstad: vg.no
n Ser på TV: Greys Anatomi
n Køyrer: Volvo
n Ferien: Syden og familien
n Siste strekk: Ikkje fått nokon
n Kan ingenting om: Bil og bygging
NY JOBB: Avdelingssjukepleiar Inghild Wiik er ny sosialkonsulent på Setermoen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
NROF-valg
Svensk heder
Jon Erling Tenvik er gjenvalgt som president i Norske
Reserveoffisereres Forbund (NROF) på landsmøtet 14. juni.
Gjenvalgt ble også 1. visepresident Tom Gjestvang, mens
Terje Surdal ble valgt til 2. visepresident. På bildet ses fra
venstre Sturla Valderaune (avd. Narvik), Tom Gjestvang (avd.
Vestoppland), president Jon Erling Tenvik (avd. Oslo), Terje
Surdal (avd. Søndre Østfold), Jan Molberg (avd. Oslo) og
Sven-Åge Myrvang (avd. Fossumstrøget). Ikke tilstede Viggo
Hanssen (avd. Mandal), Svein Arne Jensen (avd. Helgeland)
og Christian Pedersen (avd. Haugaland). FOTO: NROF
.
Oberstløytnant Lars Lervik
ble tildelt den svenske
Försvarsmaktens fortjenstmedalje i sølv uten
sverd under feiringen av
veterandagen i Stockholm
torsdag 29. mai. Det var
kong Carl XVI Gustav som
delte ut medaljen til
Lervik.
FOTO: ANTON THORSTENSSON
nytt om navn
Skal hjelpe. Ho har altså bygd på sjukepleiarkompetansen ved å ta jordmorutdanning.
Men jordmødrer er nok ikkje det Forsvaret har
mest bruk for. Så etter til saman tre år på Troms
militære sjukehus, der ho særleg har jobba med
hudsjukdommar, blir dama no styrar av det
militære «Nav-kontoret» på Setermoen.
– Hovudjobben min blir å hjelpe soldatar med
økonomiske utfordringar. Eg blir vel ein slags
sosial helsearbeidar. Det blir nok meir sakshandsaming og papirarbeid enn det eg hadde på
Troms militær sjukehus (TMS). Eg skal syte for
at soldatane har det bra og samstundes følgje
regelverket for stønad. Det må eg sette meg godt
inn i.
Både mor og ei bestemor valde sjukepleiaryrket. Mannen også. Han var på Krigsskolen i
fjor og er no løytnant i Sanitetsbataljonen.
Inghild er nok ei dame som likar å hjelpe
andre. Til dømes har ho gått i bresjen for å gje ei
etiopisk dame og hennar norskfødde son opphaldsløyve i Bardu. No har dei engasjert
advokat.
Ny Albert til Grenseposten
Albert-prisen – for beste leiravis – gikk for fjerde året på rad til
Grenseposten, leiravisen for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). GSV-sjef Jan
Erik Haug tok i mot prisen sammen med avdelingstillitsvalgt Karl Ylvisaker.
Prisen ble overrakt av statssekretær Øystein Bø. – Jeg er stolt av presse- og
informasjonsavdelingen vår og arbeidet de legger ned. De gir et godt,
differensiert og realistisk bilde av hva vi driver med i Sør-Varanger, sier
oberstløytnant Haug. Fem leiraviser var med i konkurransen, prisen ble delt
ut på Tillitsmannsordningens landskonferanse på Kjevik i juni. Ifølge juryen
har Grenseposten utviklet seg fra i fjor til å bli en enda bedre avis i år. Den
tar leserne på alvor og gir dem det de vil ha – og trenger, skriver juryen.
.
JULI/AUGUST 2014 63
64 JANUAR/FEBRUAR 2013
JANUAR/FEBRUAR 2013 65
kultur
Krigskunst
Med skuddsikker vest og hjelm malte
Christopher Rådlund Forsvaret i Afghanistan.
– Inspirasjonen til dette maleriet fikk jeg
om bord i et amerikansk Chinook-helikopter
på vei til Mazar-e-Sharif. Jeg satt bare noen
meter fra den åpne bakluka og så på de
afghanske fjellene under oss. Det inspirerte
meg til å male et bilde hvor en norsk soldat
står på en topp og speider utover landskapet,
forteller Christopher Rådlund og peker på det
halvferdige kunstverket. Det er starten av mai
og i et atelier i Oslo legger han siste hånd på
bildene fra Afghanistan.
På frigjøringsdagen åpnet utstillingen
«Fjern front» på Forsvarsmuseet med malerier
av Rådlund. Der blir de hengende fram til 31.
august.
– Jeg ønsker å formidle noe om motivasjonen til de norske soldatene. Mange som tjenestegjør i Afghanistan er drevet av en søken
etter eventyr og spenning. Derfor er det ingen
tilfeldighet at dette maleriet ligner på
Theodor Kittelsens «Soria Moria», sier han.
hvor han lærte om utstyret soldatene er oppsatt
med.
– Jeg hadde ingen anelse om hva en CV-90 var
tidligere. Men jeg fikk se alle typer kjøretøy jeg
ville møte i Afghanistan. Jeg fikk også treffe
veteraner som fortalte om sine opplevelser, sier
han.
En av dem forklarte hvordan en HK416
fungerer.
– Han kunne nok demontert og satt våpenet
sammen igjen med bind for øynene, forteller
Rådlund imponert.
– Hvordan opplevde du møtet med norske
soldater i Afghanistan?
– De var svært profesjonelle og imøtekommende. Leiren var som et slags «Kardemomme
by» hvor alle er hyggelige. Forskjellen er at i
Afghanistan går de fleste med våpen, sier han
og ler.
CV 90: Slik har Christopher Rådlund malt en
norsk CV 90 inn i det afghanske landskapet.
Bohem. I 2012 tilbrakte Rådlund en uke i
Mazar-e-Sharif og Meymaneh. Der dokumenterte han hverdagen og omgivelsene til de
norske styrkene med støtte fra Forsvarsdepartementet.
– Jeg kaller meg en malende reporter. Og har
forsøkt å fange det mest karakteristiske ved
miljøet som Forsvaret opererte i. Jeg brukte timevis oppe i vakttårnene og snakket med soldater
som tjenestegjorde der. De satt med kikkert og
maskingevær, mens jeg monterte mitt staffeli og
malte. Jeg ville komme under huden på soldatene og prøvde å unngå å fremstå som en
bohemsk kunstner. Uansett var det ikke mange
soldater som delte min interesse for kunst og
opera, sier han.
Kardemomme by. Motivene spenner fra leirmiljø til stormpanservogner ute på operasjoner.
I forkant var Rådlund på studietur til Rena leir
66 JULI/AUGUST 2014
Romantiserer
situasjonen
– Vi har blitt kontaktet av flere veteraner
som er kritiske til kunstutstillingen. De
mener den romantiserer situasjonen i
Afghanistan, sier Dan Viggo Bergtun.
Han er visepresident i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og
forteller at veteranene savner mer informasjon om konteksten for maleriene.
– Bildene viser stillhet og vakre landskap,
mens virkeligheten for soldatene ofte er
hard og brutal. Vi savner et mer nyansert
uttrykk for det soldatene har opplevd, sier
Bergtun.
Fregatt. Et av maleriene viser vraket av et
sovjetisk transporthelikopter utenfor leiren i
Meymaneh. I mange timer sto han iført skuddsikker vest og hjelm og malte i 45 graders
varme til sola gikk ned.
– Jeg synes dette er et kraftfullt symbol som
sier noe om den konfliktfylte historien til
Afghanistan. Jeg sto der og hørte lyden av
skuddsalver fra en skytebane i nærheten mens
det ble mørkere. Det var en spesiell stemning,
forteller han.
Rådlund har flere malerprosjekter med Forsvaret han vil gjennomføre. Men da i et annet
element enn støvete afghanske ørkenlandskap.
– Jeg kunne tenkte meg å male Sjøforsvarets
fregatter inn i rammene av et klassisk marinemaleri. Kontrasten mellom stealthformen og
høyteknologien i skipene og den barske naturen er fascinerende, sier maleren.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
ØRKENSTØVLER: Jeg fikk utlevert disse i Afghanistan for å bruke da jeg malte. De er utrolig komfortable så jeg håper jeg slipper å levere dem tilbake, ler
Rådlund. FOTO: ARNE FLAATEN
JULI/AUGUST 2014 67
kultur
I august flyter blodet
igjen på Akershus
festning.
Spor etter oppdrag
Eventyrlyst og søk etter spenning er
motivasjonen for mange soldater når de
sendes til konfliktområder. Hva oppdraget
gjør med dem erfarer de først når det hele
er over.
Det er til dels røffe forhold og en vulgær
omgangstone blant amerikanske soldater
Phil Klay presenterer i en samling som kan
kalles scener fra et krigsteater. Forfatteren
har selv vært marinesoldat i Irak og vet hva
han snakker om når han lar tolv ulike
stemmer formidle tanker og opplevelser.
Originalens tittel er «Redeployment», et
begrep det er vanskelig å finne en enkel og
treffende oversettelse av. Hjemkomst lyder
det på norsk, noe som ikke helt favner det
man aner forfatteren legger i innholdet. Når
første kapittel samtidig har fått navnet
«Deployering» og fortellingen mest handler
om en soldats hjemreise, er det kilde til en
viss forvirring.
Ideen med boken er likevel god. Vi treffer
amerikanske soldater under høyst forskjellige oppdrag, mest i Irak. Og det er ikke bare
sorg og elendighet. Fornøyelig er kapittelet
«Penger som våpensystem» – om amerikaneren fra utenrikstjenesten som blir satt
til å gjøre noe positivt for lokalbefolkningen.
Andre av jeg-fortellingene i boken skaper
ettertanke.
I noen situasjoner får man assosiasjoner til
tv-suksess-serien «Generation Kill» med en
karakteristisk, overfladisk omgangstone med
bannord, galgenhumor og tilsynelatende
ufølsomhet. Her gjelder det å drepe fienden
og toppe statistikken over de mest effektive
avdelingene. Jo, forfatteren får frem mange
sider ved det å være soldat under krigsoppdrag og sporene av det tilbake i hjemlandet.
Han tar ikke noe moralsk oppgjør, men
bruker dialog i noen kapitler til å få frem
spørsmål og svar om krigføringens dilemmaer.
I norsk tradisjon er det vanskelig å identifisere seg med amerikanske soldater, slik
de her blir fremstilt. Boken er til dels interessant, men utkonkurrerer neppe mange av
de gode norske beretningene som er
kommet, spesielt etter Afghanistan-oppdragene.
JAHN RØNNE
Hjemkomst
Phil Klay
304 sider
Forlaget Press
FORBEREDELSER: Jan Eide har forberedt kongressen for genealogsike og
heraldiske vitenskaper.
Historisk kongress
I sommer betaler forskere og entusiaster ut av egen lomme
for å fortelle slektshistorier og vise fram våpenskjold.
OPPRØRER: Gard
Skagestad spiller
Knut Alvsson, og
Anna Bache-Wiig
spiller kona Mette, i
«Kongeblod» på
Akershus festning i
august.
Kongeblod ved dammen
Han var kongsemnet som aldri kom på
tronen. Knut Alvsson ledet det eneste norske
opprøret mot danskene i løpet av hele
«firehundreårsnatten» – perioden da Norge
ble styrt av Danmark.
Alvsson var den siste med ambisjoner om å
lede Norge, og som påberopte seg gammel
norsk kongeslekt. Godseieren og høvedsmannen ble myrdet i bakhold og dømt for
landssvik etter sin død. Ifølge historien ble
liket kastet inn i et av tårnene på Akershus
slott – til skrekk og advarsel.
Ukjent. Terje Nordby (bildet)
har skrevet skuespillet om
Knut; «Kongeblod».
– Dette er en fortelling om
en viktig, men underfortalt
68 JULI/AUGUST 2014
hendelse i norsk historie, sier han.
Nordby innrømmer at han ikke kjente
stort til hendelsen selv da han fikk i oppdrag å skrive et nytt spill om Akershus festnings historie.
– Men så hørte jeg av historiker Harald
Moberg, han som pleier å kåsere om spøkelsene på Akershus, at Alvssons enke Mette
skal ha skreket da hun så mannen sin bli
båret hjem etter drapet, forteller Nordby.
Det fikk ham til å sette seg inn i det som
hadde skjedd.
– Det er en historie med masse dramatikk
og spenning, sier han.
– Det står ikke så mye om Knut Alvsson i
de vanlige historiebøkene, så jeg måtte ty til
artikler i spesialtidsskrifter. Mange ting er
usikre. Det kan plage en historiker, men det
er en fordel for den som lager drama, konstaterer Terje
Nordby.
For festningen. Nordby karakteriserer rammen rundt oppsetningen, med vollen og middelalderbygningene på Akershus
festning, som fantastisk. Tanken om å sette opp «Kongeblod»
noe annet sted har aldri slått ham.
– Jeg har skrevet mye rart, men aldri utendørs teater før. Da
må du tenke at det må skje ting og være handling, samtidig
som dialogen blir fremført på en måte som gjør at alle hører
hva som blir sagt, sier han.
Gard Skagestad og Anna Bache-Wiig spiller hovedrollene.
«Kongeblod» ble også fremført på Akershus festning i 2012.
Nå er det satt opp fem forestillinger fra 8. til 17. august.
GEORG MATHISEN
For første gang er det Norge som
avholder kongressen for genealogiske og heraldiske vitenskaper.
Ifølge oberst Jan Eide, som har ledet
forberedelsene til kongressen,
kommer det i overkant av 100
deltakere fra rundt 20 land til Akershus festning i august.
– Det er utrolig at vi har deltakere
som kommer langveisfra, blant
annet USA og Australia, som i tillegg
er villige til å betale for å holde et
foredrag. De er dedikerte, og heraldikk og genealogi er deres store lidenskap, forteller Eide.
Men hva er egentlig heraldikk og
genealogi?
– Slektsforskning, forklarer Eide
om sistnevnte.
– De senere årene har interessen for
slektsforskning virkelig skutt i været.
Heraldikerne mønstrer ikke en like
stor tilhengerskare, men det kan
likevel vise til en lang historie tilbake
fra 1100-tallet.
– Heraldikk er læren om våpenskjold og våpenmerker. Det ble
utarbeidet internasjonale regler for
utformingen allerede da, blant annet
for at soldater skulle kunne se våpenskjoldet til hærføreren på slagmarken.
– Det er flere hundre familier som
har et våpenskjold i Norge, men altfor få bruker disse aktivt fordi det feil-
aktig knyttes opp mot adelen, sier
Eide.
Tettpakket historikk. I fem dager –
13. til 17. august – arrangeres kongressen som har mottoet «Influence
of Genealogy and Heraldry of Major
Events in a History of Nations». Én av
grunnene til at nettopp Norge ble
tildelt kongressen er markeringen av
200-årsjubileet til Grunnloven, forteller Jan Eide.
– Vi ble valgt foran Glasgow, og det
var ikke overraskende med tanke på
det historiske bakteppet. I løpet av
dagene kongressene varer skal vi
blant annet besøke historiske steder i
Oslo og Eidsvollsbygningen, sier Eide
som påpeker at det også vil være en
utstilling på Akershus festning som
er åpen for publikum.
Til tross for at kongressen ikke har
blitt tildelt offentlige midler, har
Kulturvernforbundet gitt det status
som en offisiell del av Grunnlovsjubileet.
Jan Eide håper nå at flere heraldikere og slektsforskere vil «kjenne
sin besøkelsestid» i august og opplyser at det fortsatt er mulig å melde
seg på kongressen.
Foto: ARNE FLAATEN
JULI/AUGUST 2014 69
Slutt på brødbakinga
Når én stor erstatter tre små grensestasjoner betyr det slutt på å være
sin egen kjøkkensjef.
!
#forsvaretsforum
Sjekket Jens
Soldatpenger
til speidere
Rovernes Beredskapsgruppe
ble årets mottaker av avkastningen fra Minnefondet
under Tillitsmannsordningens landskonferanse
på Kjevik. Roverne er en del
av Speiderbevegelsen.
HV-soldat Cecilie Landberg hadde under øvelse Oslofjord i
juni ordre om å sjekke mistenkelige personer og holde vakt
utenfor representasjonsboligen til forsvarssjefen.
Den kommende generalsekretæren i Nato, Jens Stoltenberg, var nok ikke så mistenkelig at soldaten ba om
legitimasjon. Det eneste hun ba om var et bilde sammen
med ham. Og her er det!
Har du tatt et bilde i Forsvaret
som du vil dele med andre via
bladet F? Merk det med
#forsvaretsforum
FOTO: SIVILFORSVARET
FOTO: LARS BREDE GRØNDAHL
Hæ...!?
Hvis du snakker til noen i Drøbak i
sommer – og de ikke hører deg, kan
det være en god grunn til det. For
da Sivilforsvarets sirene ble testet i
juni, hang den seg opp i over én
time. Det var først da brannvesenet
tok grep at lyden tok slutt. Ifølge
Sivilforsvaret er det første gang en
sirene av denne typen har hengt
seg opp. Årsaken er uklar.
FOTO: PRIVAT
mix
Historisk ﬂytur
Wilhelm Mohr (97) og 15 år gamle Gabriel Konrad
Berg (bildet) markerte 100 år med sivil luftfart ved
å gjenskape en historisk flytur. I 1914 fløy Roald
Amundsen fra Kjeller til Gardermoen mens han tok
Norges første sivile flysertifikat. Turen ble gjenskapt da Mohr og Berg gjennomførte den samme
strekningen i baksetet på to fly som har tilhørt
Forsvaret. Mohr er tidligere sjef for Luftforsvaret,
mens Berg er elev ved Kjeller skole og drømmer
selv om å bli pilot.
FOTO: OLE KÅRE EIDE
SPISEMESSE: Grensejegerne Martin Sandnes (til venstre) og Gaute Ravndal henter mat mens kokk
Alexander Beddari fyller opp. FOTO: IVAR LØVLAND
Tidligere har soldatene både kokkelert og
bakt brød ved hver enkelt grensestasjon i Pasvikdalen. Nå samles alt i et nytt og moderne
kjøkken på nye Svanvik grensestasjon, og der
skal tre og et halvt års sivile årsverk på
kjøkkenet sørge for at soldatene kan konsentrere seg om andre ting enn matlaging.
Nybygget på Svanvik har stått klart i noen
måneder. Det har kostet 133 millioner kroner.
Men det har tatt tid å få på plass kommando- og
kontrollbiten, så den nye stasjonen vil ikke være
operativ før ut på høsten. Mannskapene flyttet
inn i mai.
– Det har blitt mer variasjon i kosten – mindre
70 JULI/AUGUST 2014
pizza og mer salat. Vi lever nok sunnere nå, men
lærer ikke matlaging og vasking slik vi gjorde på
de små stasjonene, sier Martin Sandnes (20) fra
Hamarøy.
– Det var jo litt sjarm å lage mat til seg selv og
hverandre, føyer Herman Johnsen (20) fra Oslo
til. De kan imidlertid fortsatt lage sin egen mat
på observasjonspostene.
Alexander Beddari er en av kokkene som er
ansatt:
– Dette er nytt og flott. Vi har 48 sitteplasser i
messa og kan servere i to omganger. Fjerde måltid er selvbetjent, og OP-ene kan hente mat her
og bringe ut.
Der de før bodde 20 soldater på liten plass, er
det nå romslige firemannsrom. I tillegg er det
blitt bygget treningsrom. Soldatene har fått egne
rom for oppbevaring av utstyr.
Nå slipper vi å ha våpen og sekk på kasernerommet, forklarer visekorporal Åshild
Guttormsen (19) fra Tromsø.
To av de gamle grensestasjonene skal rives,
den tredje skal vernes. Over sommeren starter
bygging av en tilsvarende stasjon på Storskog.
Den skal åpne i 2016.
FOTBALL-VM I AFGHANISTAN: 14 lag var med da «VM i fotball» ble arrangert i Mazare-Sharif midt i juni. Det norske laget tapte knepent mot Tyskland i kvartfinalen. Kroatia
vant. Kampene ble spilt i ballbingen i den norske leiren.
JULI/AUGUST 2014 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Trygve Fure, Lillehammer
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til
konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no. Svarfrist: 15. august
Film og musikk
Hvilke tre norske grupper har vært blant topp ti på
den amerikanske hitlista Billboard Hot 100?
Hva heter den kinoaktuelle filmen hvor Tom Cruise
spiller hovedrollen?
Litteratur
Hvem har skrevet historiene om Albert Åberg?
Hvem har skrevet boken «Og fjellene ga gjenlyd»?
Månedens oppgave er PRAIE skal bli til FLETT
premienøtta
Geografi
I hvilket fylke ligger Svartisen?
I hvilken kommune ligger Moelv?
Hva lager man om man bruker 500
gram mandler, 500 gram melis,
1 teskje tragant, 1 spiseskje eggehvite samt smaksstoffer som
konjakk, sherry eller likør?
Forsvaret
Hvilket nummer har tegneseriesoldaten
Stomperud?
Hvor mange HV-distrikter har vi?
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Svarfrist: 15. august
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august
Bildet sist gang var «Hundeøre»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Kaare O Gulbrandsen, Nordre Frogn
Sport
Hvem vant årets Stanley Cup?
Hvem vant årets NBA-sluttspill?
Finalen
Hvem er nestledere i Senterpartiet?
Hvem er Senterpartiets parlamentariske
leder?
x-ord
Løsning i nr. 6: «Volvo»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Stig Pedersen, Slattum
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 6 var:
Kampene mot svenskene
skal gjenskapes
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Kari Arstad, Stjørdal
2.premie (10 Flax-lodd)
Odd Edv Solum, Maura
3.premie (5 Flax-lodd)
Ole Johan Sanden, Voss
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til
konkurranser@fofo.no
eller på postkort til
F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Gabor Rinax, Ski
Lykke til!
Nye konkuransesider i F fra og
med neste nummer. Det blir
større kryssord, minesveiper og
ny quiz!
På hvilken side
kan du lese om
Favorittlaget
Nederland?
?
72 JULI/AUGUST 2014
ADRESSE:
NAVN:
Send ditt svar til
konkurranser @fofo.no.
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 6: side 20
Per-Martin Iversen,
Harstad
SVAR HODEBRY:
!
15. august
Film og musikk: 1
stjerne: A-ha, Ylvis og Nico
and Vinz. 2 stjerner: «Edge
of tomorrow».
Litteratur: 1 stjerne:
Gunilla Bergström.
2 stjerner: Khaled
Hosseini.
Sport: 1 stjerne: LA Kings.
2 stjerner: San Antonia
Spurs.
Geografi: 1 stjerne: Nordland. 2 stjerner: Ringsaker.
Forsvaret: 1 stjerne:
Nr. 91. 2 stjerner: 11.
Finalen: 3 stjerner: Ola
Borten Moe og Anne
Beathe Kristiansen
Tvinnereim. 3 stjerner:
Marit Arnstad.
Send riktig løsningsord til
konkurranser@fofo.no eller
på
postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
JULI/AUGUST 2014 73
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
76 Ung styrke, lang merittliste
78 OSSE-besøk
78 Saber Strike i Latvia
79
«Vi opplever
uforutsigbare tider
i Verden»
RUNE JAKOBSEN
Generalmajor
82 Tyskland tok over
82 Fregatter jorden rundt
83 Kommentar:
Mange historier
84 Omstillingsbladet
86 Nettverksforsvar på Fosen
87
«Endring og
utvikling. Det er
nesten slik nå at
ordene automatisk
henges på
Luftforsvaret»
PER EGIL RYGG
Generalmajor
Sjøens luftmann
Orlogskaptein Ole Thorsen følger med på sjøen fra Kystvaktens fly.
88 Kommunetopp-markører
90 Turbok om krig
91 Kommentar: Nye båter
80
92 Leverer kjøkken
92 Flygiganten
93 Kommentar: Gode ideer
95 Kommentar:
Cyber i fellesoperasjoner
FOTO: FORSVARET
96 Nato-testen
97 Kommentar:
Data skapt for å deles
Nærkontakt
Kystvaktens eget fly fikk nærkontakt
med en russisk ubåt.
94
74 JULI/AUGUST 2014
Soldatnytt
rapporterer
fra Landskonferansen
for tillitsvalgte
SAMLING: Oppstilling under øvelse Reliable
Sword i Den Haag i forbindelse med
sertifiseringen av 11. luftmobile brigade.
Det tysk-nederlandske korps
FOTO: LENE MARIE RISTESUND
Når: Etablert i 1995
Hvor: Tyskland og Nederland
Våpengren: Hæren
Rolle: Tradisjonelle militære og fredsbevarende operasjoner
Størrelse: Inntil 60 000
Hovedkvarter/garnisoner: Münster i
Tyskland, Eibergen og Garderen i Nederland
Motto: Communitate valemus – Sammen er
vi sterke
Korpssjef: Generalløytnant Volker Halbauer
HÆREN
Til Norge på øvelse
I september vil øvelsen Noble Ledger
gå av stabelen på Østlandet med omlag
7000 kvinner og menn i stridsutrustning. Brigader Tor Sæther er SNR
(Senior National Representative) i
korpset og sier at det er viktig at avdelingene kjenner hverandre før beredskapsperioden starter. – Hvis Nato
aktiverer beredskapen, skal de første
elementene deployere etter få dager.
Da er det for sent å starte samtreningen, sier brigader Sæther.
UNG OG ERFAREN
Det tysk-nederlandske korpset er en ung avdeling med en allerede lang merittliste.
I november 2002 besluttet Nato å bygge
opp en robust militær styrke, med høy beredskap, godt trent personell, sertifisert og klar til
å takle hele spekteret av oppgaver en slik
militær styrke kan bli satt til å løse.
Styrken skal kunne reise ut i løpet av fem
dager, og være i stand til å etterforsyne seg
selv i inntil 30 dager. Nato Response Force
(NRF) er skreddersydd til de ulike oppdragene
76 JULI/AUGUST 2014
etter behov. Den kan være basert på en landstyrke av brigadestørrelse, herunder spesialstyrker med en felles marinestridsgruppe og et
luftelement.
Multinasjonal. I den vakre tyske byen
Münster er hovedkvarteret til det tysk-nederlandske korpset (HQ 1) som danner ledelsen
av denne hurtige reaksjonsstyrken, plassert.
Dette er en multi-nasjonal stab hvor tolv nasjoner er representert. 70 av stillingene i
korpset er tilgjengelig for militært personell
fra Nato og EU. Norge har for tiden 12 offiserer
der, og neste år skal korpset være på beredskap
for Nato. Gjennom 2014 gjennomføres flere
øvelser hvor styrken skal sertifiseres.
Norge er med. I midten av mai ble 11. luftmobile brigade, som en del av korpset, sertifi-
I Afghanistan
Det tysk-nederlandske korpset ble
etablert i 1995, da Tyskland og Nederland ble enige om å slå sammen sine
nasjonale korps.
I 2003 deployerte korpset til Afghanistan som ISAF HQ. I 2005 og i 2008
stod korpset på NRF-beredskap, og i
2009 dannet korpset kjernen i ledelsen
av ISAF-styrken samt ISAF Joint
Command.
sert under øvelsen Reliable Sword i Nederland.
I denne øvelsen deltok det 4000 soldater fra
tolv nasjoner. Blant disse var det omlag 50
norske mannskaper og befal, med hovedtyngden fra Telemark bataljon. I tillegg var det
også personell med fra både Artilleri- og
Etterretningsbataljonen.
Tre år i Münster. Blant de norske offiserene er
Tore Ketil Stårvik fra Ottestad i Hedmark. Han
har bodd med familien sin i Münster de tre
årene han har tjenestegjort i korpset. Nå er
han og familien snart klare for å
sette kursen mot Norge igjen etter
tre interessante år i Tyskland.
Stårvik(bildet) sier at jobben selvsagt har vært både spennede og utfordrende.
– Det er et meget høyt aktivitetsnivå i
korpset. Først var jeg med på forberedelsene
med å stille et bidrag til ISAF, og ble så med på
deployeringen til ISAF Joint Command i
Kabul i fjor, sier Stårvik.
Nå pågår trening og forberedelser til NRF-
beredskapen i 2015 for fullt. Man forbereder
også å ta nivået som Joint Task Force
Headquarter for mindre og landtunge fellesoperative operasjoner i 2017. Noe som også er
pågående gjennom ulike aktiviteter i korpset
og Nato forøvrig.
– Dette er plassen å være dersom du ønsker å
være i forkant av utviklingen i Nato, avslutter
oberstløytnant Tore Ketil Stårvik.
ØIVIND BAARDSEN
Presse- og informasjonsoffiser
JULI/AUGUST 2014 77
Beste elev i England. Fenrik Joachim Kolle, som er lagfører i MP-tropp 1 på
Rena, ble i slutten av mai kåret til beste elev ved Close Protection Course ved
Longmoor Camp i England. Det ni uker lange og krevende kurset regnes som et av
verdens beste og mest krevende militære livvaktkurs. Kurset har stort søkelys på
skyting, fysisk trening og drilling med progressivt hardere prestasjonskrav. Kolle
nyter stor anerkjennelse internasjonalt i MP-miljøene etter denne prestasjonen.
FOTO: TANJA RENATE AAKERØY
Firbent minnelund. I pinsehelgen
ble Forsvarets minnelund for tjenestehunder åpnet. Nærmere 200 tjenestehunder har frem til i dag deltatt i
internasjonale operasjoner, blant annet
i Gaza, Libanon, Kosovo og
Afghanistan.
her & nå
- Minnelunden bidrar til å gi tjenestehundene et ansikt, og er et
sted hvor både nåværende og tidligere hundeførere kan minnes
sine firbente kollegaer, sier sjef for
Forsvarets hundeskole, Carsten
Baekken. FOTO: SIMEN RUDI
RUNE JAKOBSEN
Generalmajor
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
LATVIA: Rundt 170 norske soldater deltok under en
øvelse i Latvia, og der imponerte de vernepliktige
mannskapene fra Brigade Nord.
FOTO: JOSHUA LEONARD, U.S. ARMY EUROPE
Vi opplever uforutsigbare tider
i verden.
OSSE i nord
Brigade Nord og Setermoen leir
fikk besøk av OSSE.
Uforutsigbare tider
Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i
Europa (OSSE) var først to dager på Bodø hovedflystasjon, før turen gikk til Setermoen leir og
Brigade Nord i juni.
42 sivile og militære deltakere fra 21 nasjoner
ankom Indre Troms for å besøke en «Military
Facility».
Hensikten med slike besøk er å fremme
sikkerhet og senke spenningsnivået mellom
stater i Europa, gjennom tillitsskapende og
sikkerhetsfremmende tiltak. Norge og 56 andre
europeiske land har undertegnet dokumentet.
Konflikter blusser opp i Ukraina og Irak. Syria brenner og
hele Midtøsten holder pusten. I Afghanistan har Norge og
Nato vært i snart 13 år. Nå skal vi forlate landet, og ingen
vet veien videre for det krigsherjede Afghanistan. I tillegg
spisser det seg til i diplomatiet mellom flere maktbaser i
verden. Det gjør at det er klokt å reflektere over egen evne
til å ivareta sikkerheten i og for Norge.
Det norske forsvaret er på ingen måte perfekt. Vi er godt
utstyrt, og vi har mange mennesker med høy kompetanse i
organisasjonen. Men vi er et relativt lite forsvar, og vi har
vært mer opptatt av reaksjonsevne enn utholdenhet. Denne
omstillingen har gått over tid, og vi er i ferd med å bli et
rent innsatsforsvar. Det er mange meninger om denne omstillingen, men jeg mener dette er en klok dreining av
Forsvaret. Det er bedre med overlegent utstyr og soldater
som kan bruke det, enn mange soldater som ikke har forutsetninger til å overleve på slagmarken.
Omvisning. Torsdagen startet med en omvisning
på Setermoen tekniske verksted. Så gikk turen
videre til skyte- og øvingsfeltet hvor de fikk oppleve en skarpskyting på nært hold.
I Setermoen leir fikk de omvisning på det store
og relativt nye kjøkkenet. Her var det en veldig
engasjert kokk som fortalte og viste rundt.
Delegasjonen lot seg imponere av fasilitetene og
personellet som tydelig viste at de var stolte av
jobben sin.
Det var også etablert en materiellutstilling
utenfor en av de gamle kasernene, hvor fire av
bataljonene i Brigade Nord var representert. Her
fikk gjestene snakke med soldatene, i tillegg til å
se og ta materiellet nærmere i øyesyn.
De vernepliktige soldatene som representerte
Brigade Nord, gjorde en god figur og var meget
gode ambasadører for sine fagfelt og avdelinger.
ØIVIND BAARDSEN
Viste seg frem i Latvia
Amerikanerne ble imponert over de norske
vernepliktige under øvelse Saber Strike i Latvia.
Øvelse Sabre Strike er en multinasjonal
øvelse som årlig gjennomføres av US Army
Europe i Baltikum. Årets øvelse besto av
både en landstyrke og en luftstyrke, og til
sammen deltok 4800 kvinner og menn fra
USA, England, Canada, Danmark, Litauen,
Estland og Latvia, foruten Norge.
Russerne hadde samtidig en øvelse i den
baltiske enklaven ved Kaliningrad, som
svar på Natos aktivitet i den baltiske
regionen.
VISTE SEG FREM: OSSE-delegatene fikk blant
annet se noe av materiellet i Brigade Nord.
FOTO: ØIVIND BAARDSEN
78 JULI/AUGUST 2014
Norsk deltakelse. Norge stilte på øvelsen
med en styrke fra Brigade Nord, en kompanistridsgruppe fra 2.bataljon som hovedstyrke og ildledere (JTAC) fra Artilleribataljonen. Til sammen deltok Norge med totalt
170 soldater og offiserer. Styrken reiste via
landeveien gjennom Sverige, videre med
ferge til Riga. I tillegg ble også transportfly
brukt til forflytting av matriell og personell.
2.bataljon hadde satt seg flere øvingsmål.
Blant annet skulle man trene på å deployere
og redeployere personell og materiell, i tillegg øve bataljonsledelsen i en flernasjonal
stab, øve en kompanistridsgruppe i et flernasjonalt miljø, trene offensiv og defensiv strid,
teste egen sambandsløsning og trene sjefen i
ledelse av en flernasjonal
bataljon.
Norsk sjef. Oberstløytnant
Bjørnar Eriksen (bildet) som til
daglig er sjef i 2.bataljon, var
denne gang sjef for den ene multinasjonale bataljonen under øvelsen. Både
amerikanere, briter, latviere, litauere og
estlendere jobbet her sammen med
nordmennene.
– Det blir litt som en førstekontingent
ute. Vi måtte bruke litt tid til å bli kjent
med hverandre, sier Eriksen.
Den første uken ble det gjennomført
en kommandoplassøvelse som involverte en amerikansk divisjon, en latvisk
brigade og bataljoner fra Latvia, Litauen,
Estland og Finland. I denne perioden
øvde de ulike lands styrker samtidig på
kompaninivå og løste ulike stridsoppdrag.
– Vi ser at den treningen vi gjør
hjemme i Norge er riktig. Våre vernepliktige har gjort det godt her nede, og
har imponert flere, også amerikanerne.
De trodde ikke dette var mannskaper
inne til førstegangstjeneste, sier Eriksen.
Realistisk trening. Felttjenesteøvelsen
i Latvia ble gjennomført med seks ulike
kompanistridsgrupper fra de ulike nasjonene som øvde mot hverandre på tre
ulike kompani-baner instrumentert
med Miles øvingssystem. Bruken av
Miles-systemet ga en meget god og
realistisk tilbakemelding på stridskontakt mellom de forskjellige styrkene.
Totalt gjennomførte hvert kompani fire
ulike oppdrag, mentorert av amerikanske kontrollører.
Det er forøvrig første gang siden 1996,
da Telemark bataljon var i Belgia, at så
mange vernepliktige soldater deltar på
en militærøvelse i utlandet.
ØIVIND BAARDSEN
Innsatsforsvaret gjør internasjonalt samarbeide mer
relevant. Vi er mer mobile og kan derfor stille opp på
øvelser og operasjoner raskere og flere steder enn før. I juni
var jeg i Latvia og inspiserte norske
soldater som øvde sammen med
styrker fra flere Nato-land. Øvelse
Sabre Strike er en årlig øvelse, men
det er første gang Norge stiller med
styrker. Norge fikk æren av å stille
bataljonssjef for en bataljon bestående av amerikanske, britiske og
norske kompanier. Både Bjørnar
Eriksen, som var bataljonssjef, og
soldatene fra 2. bataljon ble beskrevet som gode ledere og svært
dyktige soldater.
«MED GODE
ALLIERTE HAR VI
DE BESTE
FORUTSETNINGER
FOR Å HÅNDTERE
USIKKERHETEN»
Øvelsen i Baltikum og operasjonene i Afghanistan viser at
internasjonalt samarbeid er viktig for Norge. Vi er
medlemmer i Nato, en ivrig støttespiller for FN og OSSE.
Nasjoner som USA, Nederland, Sverige, Storbritannia og
Tyskland trener ofte sammen med oss. Senest i mars gjennomførte vi vinterøvelsen i Nord-Norge med 16 deltakende
nasjoner. I september skal vi ta i mot deler av det tysknederlandske korps og øve i og rundt Rena.
Det norske innsatsforsvaret i kombinasjon med gode
allierte gir Norge en relativt god sikkerhetssituasjon. Dette
kommer ikke gratis. Hæren må fortsette å trene med våre
allierte, både i Norge og i utlandet. Norge må stille styrker
når verdenssamfunnet krever det, og vi må fortsette å investere i gode relasjoner til våre nærmeste allierte.
Det er uforutsigbare tider, men med gode allierte har vi de
beste forutsetninger for å håndtere usikkerheten – slik at vi
alle kan sove trygt om natten.
JULI/AUGUST 2014 79
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
SJØFORSVARET
OPERATØR: Orlogskaptein Ole Thorsens har mykje ansvar i jobben som
operatør om bord LN-KYV. FOTO: HENRIETTE DÆHLI
KYSTVAKTA PÅ VENGENE
Overvakingsflyet til Kystvakta er
alltid klart til utrykking.
Overvakingsflyet av typen Beechcraft King
Air 350 ER har kallesignalet LN-KYV og oppkallingsnamnet «Midnight one». Det har ei sentral
rolle i arbeidet mot ulovleg innførsel av varer,
forureining og dumping av fisk og har oversikt
over det norske havområdet. Vi blei med på eit
tokt langs kysten.
Alltid på vakt. LN-KYV har høg beredskap heile
året og til alle døgnets tider. Dette er naudsynt
då dei har eit stort ansvarsområde. Dei har til
saman tre operatørar og seks pilotar slik at flyet
kan fungere på døgnbasis. Det er alltid to sivile
pilotar frå Sundt Air og ein operatør frå Kyst80 JULI/AUGUST 2014
vakta eller Kystverket om bord under tokta.
Orlogskaptein Ole Thorsens oppgåve som operatør inneber mykje ansvar.
– Jobben består hovudsakleg av å finne ut kva
som skjer i havområda aktørane har ansvar for
og sende denne informasjonen vidare til land.
Dette inkluderer å ta opp eventuelle bevis,
halde kontakt med land, ha oversyn over kva
som skjer i fiskeria og kva som skjer i NOFO og
Kystverket i høve til forureining, seier han.
Samarbeider betre. Flyet er resultatet av eit
samarbeid mellom Kystvakta, Kystverket og
Norsk oljevernforeining for operatørselskap
(NOFO). Dette er eit unikt samarbeid som har
mange fordelar både praktisk og økonomisk.
Kvar aktør har liknande ansvarsområde. NOFO
har kontroll på forureining frå riggane,
Kystverket har ansvarsområdet sitt generelt på
havet og farkostane medan Kystvakta bidrar
innan alle område i tillegg til fiskeria. Ved å
arbeide saman kvar dag gjennom LN-KYV har
alle dei tre partane fått godt utbytte av dette.
Thorsen kan fortelje at dette styrker den operative evna deira ved oljekatastrofar.
– Dette samarbeidet er positivt både når det
gjeld korleis vi jobbar, kva vi kjøper og korleis vi
gjer ting. Det er vi som arbeider saman ved oljekatastrofar, så dette er eit naudsynt samarbeid
som gjer at ting vert gjort meir effektivt når det
gjeld, seiar han.
Uerstatteleg utstyr. Det krev avansert utstyr
for å kunne gjennomføre ei grundig overvaking
av kysten, og i flyet er sensorpakka Seahunter
8000 som vert nytta til alt frå å sjå etter opne lasteluker på farkostar til å oppdage oljesøl. Pakka
inkluderer eit varmesøkjande kamera som ved
god sikt kan vise detaljrike nærbilete av fartøy.
Saman med kamerapakka i flyet utgjer dette eit
sensorsystem. Dette kan oppdage oljeflak opptil
20 nautiske mil unna på kvar side av flyet samstundes som det kan brukast til overvaking når
det er dårleg sikt. Bileta og informasjonen blir
kontinuerleg overført til flyet og til farkostane
slik at dei tre partane har oversyn over tilstanden i havområdet.
Godt oversyn. Thorsen peiker ivrig på dei små
prikkane som symboliserer kvart sitt fartøy
eller ein rigg på radaren. Eit vanleg tokt kan
vare opptil åtte timar, men flyet har kapasitet til
å vere i lufta i tolv timar. Denne gongen patruljerte vi kysten frå Bergen til Oslo i fire timar.
Undervegs var vi i kontakt med blant andre KV
Sortland og undersøkte rundt Sleipner og Ekofisk.
Ole Thorsen legg vekt på at det høge nivået er
eit resultat av samarbeidet med Kystverket og
NOFO.
– Vi vert kjende med dei andre operatørane og
farkostane samstundes som vi får trening i kva
som fungerer bra. Samarbeidet har også ført til
at systemet om bord i farkostane til dei forskjellige partnarane snakkar saman, seier Thorsen.
HENRIETTE DÆHLI
Presse-og inforassistent
JULI/AUGUST 2014 81
Ny sjef i Fregattvåpenet. Kommandør Petter
Kammerhuber erstattet kommandørkaptein Ole
Kristian Karlsen i Fregattvåpenet 6. juni. Karlsen har
vært midlertidig sjef. Sjefsskiftet ble formalisert
under en seremoni ombord i fregatten KNM Helge
Ingstad, under ledelse av flaggkommandør Henning
Amundsen.
Jubilerte i Tromsø. Feiringen av Sjøforsvarets 200-årsjubileum
inntok Tromsø 7. juni. Arrangementet ble startet med kransenedleggelse ved krigsminnesmerket foran Tromsø domkirke. Feiringen
gikk videre til kaien hvor kystvaktfartøyene KV Farm og KV
Barentshav holdt åpent skip. Der det ble vist fram utstyr, arrangert
barneaktiviteter og holdt lansering av boken «Marinebyen Oslo». I
løpet av dagen fikk de to fartøyene 600-700 besøkende.
her & nå
LEIF TORE MICHELSEN
Kommandørkaptein
Seniorprest
SJØFORSVARET
DISTANSE: Operasjoner over hele kloden har
medført at to av fregattene har seilt en distanse
tilsvarende rundt jordkloden - to ganger.
FOTO: CEDRIC ARTIGUES
Tysk minekommando
Den som har vært ute og reist,
har noe å fortelle.
Mange historier
Tyskland tok over kommandoen av
Natos stående minerydderstyrker.
Eller som tyskerne sier det: «Wenn jemand eine Reise
tut, so kann er was erzählen».
I så fall er det etter hvert mange i Sjøforsvarets som har
historier å bringe til torgs. Det siste året har vi hatt flere besetninger i internasjonale operasjoner og noen av dem har
vært deployert i «normale» operasjoner og langvarige
øvelser etter at de kom hjem.
Men når noen tar av sted, enten det er til Adenbukten,
Østersjøen, Middelhavet eller Hawaii, med Sjøforsvaret som
reiseoperatør, er det også noen som ikke reiser. Noen blir
igjen hjemme og de har sin historie.
Minerydderstyrken Standing NATO Mine
Countermeasures Group 1 (SNMCMG1) har hatt
norsk kommando siden begynnelsen av april,
men nå er perioden med norsk styrkesjef og
kommandofartøy over.
I slutten av mai ga Norge fra seg roret til fordel
for Tyskland.
Spennende. Kommandørkaptein Eirik Otterbu
har vært norsk styrkesjef og logistikkfartøyet
KNM Valkyrien har vært kommandofartøy. Under
en seremoni i Riga i Latvia overtok den tyske
kommandørkapteinen Günther Brassel for
Otterbu. Samtidig ble FGS Elbe utnevnt til nytt
kommandofartøy for minerydderstyrken.
– For meg personlig har det vært utrolig spennende å få ha kommando over en av Natos fire
stående maritime styrker. Det er en ære, og har
vært utrolig lærerikt for meg og staben, sa
Otterbu under overtakelsesseremonien i Riga.
De kan fortelle om hvordan de hektiske dagene før fartøyet seilte av gårde fortonet seg fra hjemmefronten, dager der
forberedelse om bord kanskje ble viktigere enn forberedelsene i heimen.
Det er ikke gjort i en håndvending å
forberede seg på de forandringene
som adskillelsen medfører. Og ingen
av oss slipper unna. Dette handler
ikke bare om småbarnsfamilier som
må finne andre praktiske løsninger
på hverdagens utfordringer. Vi
«gamle» har våre ting, vi også.
Kanskje er den emosjonelle siden
den vanskeligste å takle. Vi forbereder oss på adskillelsen
allerede før den inntreffer. Trekker oss tilbake, blir litt
reserverte og tenker at det skal ta noe av brodden av oppbruddet.
«DE HJEMME
BÆRER DET
TYNGSTE
LASSET»
Otra blir. I tillegg til «Valkyrien», har Norge
bidratt med minesveiperen KNM Otra, som for
øvrig blir værende i styrken til august. Sammen
har styrken seilt i Østersjøen for å rydde miner,
torpedoer og andre eksplosiver. Disse stammer
hovedsakelig fra andre verdenskrig.
RUBEN LUND ALFHEIM
Presse- og informasjonsassistent
Flaggskipene
KNM Fridtjof Nansen og KNM Thor Heyerdahl har seilt jorden
rundt - to ganger - som kommandoskip i Nato.
KNM Thor Heyerdahl er hjemme igjen etter
å ha ledet Natos fregattstyrke SNMG1, hvor de
tidligere i år avløste KNM Fridtjof Nansen som
flaggskip. Samtidig som styrken har vært
under ledelse av henholdsvis flaggkommandør Henning Amundsen og flaggkommandør Nils Andreas Stensønes, har de to
fregattene samlet vært flaggskip i et helt år.
SKIFTE: Eirik Otterbu gir fra seg kommandoen til
tysk styrkesjef. FOTO: MORTEN OPEDAL
82 JULI/AUGUST 2014
Jorden rundt. Orlogskaptein Preben Ottesen
er nestkommanderende i én av de to besetningene som har vært ombord i de norske
fregattene. Han forteller at året har vært
minnerikt.
– For besetningen har dette vært et utrolig
innholdsrikt og uvanlig år. Vi har deltatt i to
internasjonale operasjoner og en rekke gode
øvelser. Vi har sett Seychellene i syd, Dubai i
øst, Storbritannia i vest og Tromsø i nord.
Utseilt distanse tilsvarer mer enn to ganger
jorden rundt.
Under sin tid i Nato-styrken har besetningen
blant annet deltatt i operasjonene Ocean
Shield og Active Endavour. Under Ocean
Shield besørget KNM Fridtjof Nansen å trygge
farvannet i Adenbukten og utenfor det nordøstlige Afrika. Active Endeavour er en
antiterroroperasjon som ble opprettet i kjølvannet av Al Qaidas angrep på USA i
september 2001.
Styrkesjefen ombord. En følge av å være
flaggskip er at man får styrkesjefen og
hans stab ombord. Ottesen forklarer at
det var utfordrende å gjennomføre et
travelt program samtidig som man blant
annet forberedte øvelser og holdt det tekniske vedlike. Man skulle kanskje tro at
situasjonen var grobunn for interessekonflikter, noe Ottesen avviser at var
tilfelle.
– Samarbeidet med styrkesjef og stab
gikk veldig bra. Det handler om gode
rolleavklaringer. Styrkesjefen styrer
SNMG1, og skipssjefen er sjef ombord.
Slitne. Lange etapper på havet krevde
imidlertid sitt av alle ombord. Enkelte fra
den internasjonale delen av staben var
allerede langt uti sin deployering da de
var ombord, og Ottesen legger ikke skjul
på at noen av disse var slitne.
– I tillegg førte hyppige besetningsbytter og utakt mellom stabs- og besetningsbytter til at vi på mange måter
måtte begynne på nytt flere ganger.
Likevel fungerte det, og både staben og
styrkebidraget løste oppdraget.
Reddet liv. Ingen fartøyer ble kapret
mens «Nansen» var kommandofartøy i
Aden-bukten, men det er andre inntrykk
som trekkes frem som største
høydepunkter.
– I to redningsoperasjoner reddet vi til
sammen 15 mennesker. Videre opplevde
begge besetningene det som positivt å gi
lokalsamfunn medisinsk assistanse, forteller Ottesen.
Han forteller at innsatsen er blitt lagt
merke til i Nato, og han er opptatt av å
rose besetningen som har fått det hele til
å gå rundt.
– For eksempel har maskinister og
våpenteknikere stort sett løst vedlikehold
og oppdukkende problemer fortløpende,
forteller han.
Undervegs bekymrer vi oss for den andre. Visst går bekymringen begge veier, fra havet og hjem og hjemmefra til den
som er om bord. Men min erfaring – fra egne deployeringer
og fra møte med veteraner og deres familier – er at de
hjemme bærer det tyngste lasset.
Og så er det over og alt skal bli som det var igjen. Men
noen av oss har erfart at fullt så enkelt var det ikke. Det tok
tid og krevde innsats å finne fram til det gode og vandte.
Min bekymring – og seilingsmønsteret vårt demper den
ikke – er at vi ikke får nok tid. Ikke tid til å forberede oss på
adskillelsen. Og heller ikke nok tid til å finne tilbake til
normalen. Det ligger stadig nye oppdrag og venter. Vi står i
fare for å etablere en ny norm. Det normale er å være om
bord. Unntaksvis er vi hjemme. Det er ikke godt for besetningene våre. Og det er ikke godt for familiene våre.
SVEINUNG AXELSEN
Presse- og informasjonsassistent
JULI/AUGUST 2014 83
LUFTFORSVARET
GODT SAMARBEID: Luftforsvaret og FMS har
samarbeidet kort men godt
om TAKEOFF, og ser fram til
fortsettelsen. Her representert ved (fra venstre)
personalsjef Ken Gøran
Bjørk, stabssjef i Luftforsvaret Atle Bastiansen, sjef
for Forsvarets mediesenter
(FMS) Tom Ovind og senior
prosjektleder i FMS, Linn
Therece Johansen.
FOTO: T. KJOSVOLD/FMS
NR 1: Første utgave av Takeoff.
SAMARBEIDSBLADET
Luftforsvarets omstillingsmagasin Takeoff er i støpeskjeen.
Første utgave nådde leserne i slutten av juni.
Det er jobbet knallhardt over kort tid for å få
første utgave ferdig før sommerferien.
Et svært tett samarbeid mellom Luftforsvaret og
Forsvarets mediesenter (FMS) har båret frukter.
- Vi setter pris på at Luftforsvaret kom til oss og
ba om støtte, og vi ønsker å hjelpe på best mulig
måte. Vi ser på møter og intranett som primærkanaler for informasjonsutveksling, men mener
84 JULI/AUGUST 2014
at Takeoff vil være et godt supplement, sier sjef
for FMS Tom Ovind.
Menneskene. Magasinet skal følge endringen
og utviklingen av Luftforsvaret. Først og fremst
handler omstillingen om mennesker som blir
berørte, familier som må ta viktige valg. Det
handler om så mye mer enn maskiner og nye
kapasiteter.
– Vi ønsker å få fram menneskene i dette
magasinet. Høre hva de har å fortelle, hvordan
de opplever endringene på kroppen. Det er
viktig for oss å synliggjøre mer enn våre nye
kapasiteter og baser, forteller stabssjefen i
Luftforsvaret, Atle Bastiansen.
I første utgave kan man lese om familien
Sandene, som har hatt en usikker tid i Bodø,
men nå har de bestemt seg for å flytte – noe som
ikke var et lett valg. Generalinspektøren for
Luftforsvaret åpner det nye magasinet, der han
blant annet forteller:
– Jeg ønsker ikke at det skal skorte på informasjon og dialog. Dette magasinet er ett av
mange tiltak for å skape de arenaene som kreves
for at vi heller skal si noe én gang for mye enn
én gang for lite, sier generalmajor Per Egil Rygg.
Kvartalsvis. En gang i kvartalet skal det dukke
opp i postkassen til alle ansatte i Luftforsvaret,
men magasinet kan også ved behov distribueres
til andre berørte avdelinger i Forsvaret.
Personalsjef Ken Gøran Bjørk i Luftforsvaret er
så langt fornøyd med prosessen rundt
magasinet.
– Jeg tror Takeoff vil være et godt supplement
til all annen kommunikasjon. Gjennom
magasinet skal vi dekke omstillingen mens den
skjer, og det tror jeg mange finner nyttig. Det
blir viktig at magasinet framstår som troverdig
gjennom at ulike synspunkter kommer frem.
Det synes jeg første nummer har lykkes med.
– Hvor viktig er det å nå ut med informasjon til de
ansatte?
– Alle medarbeidere, og spesielt de som er be-
rørt av omstillingen, ønsker å være en del av det
som skal skje framover. I tillegg ønsker alle
mest mulig forutsigbarhet i forhold til egen
arbeidshverdag. Derfor er det viktig å inkludere
alle gjennom dialog og kontinuerlig informasjonsdeling. Jeg håper at alle som har forslag
til innhold i Takeoff sender sine tips til redaksjonen, sier han.
Hva synes du om Takeoff? Gi din tilbakemelding på takeoff@fms.mil.no
STIAN ROEN
Kommunikasjonssjef
JULI/AUGUST 2014 85
Ny NAOC-sjef. Oberst Jan Ove Rygg utnevnes til brigader i Luftforsvaret og beordres til tjeneste som sjef for National Air Operation Center (NAOC). Rygg startet
utdanningen sin ved Luftforsvarets befalsskole i 1982/83. Den tidligere flygeren
har stabserfaring, og har tjenestegjort i Kabul. Generalinspektøren for Luftforsvaret mener den nyopprettede sjefsstillingen er veldig viktig. – Særlig med tanke
på utøvelse av GILs ansvar knyttet til militær luftfartsmyndighet, sier GIL, Per
Egil Rygg.
Vi retter: I forrige utgave av informasjonssidene i F skrev vi at major Marianne Mjelde
Knutsen var Norges første kvinnelige F-16
flyger. Dette er en feil, da Mette Grøtteland var
tidligere ute. Luftforsvaret har i dag flere
kvinnelige piloter, men per i dag er Mjelde
Knutsen den eneste kvinnelige jagerflypiloten.
Ny sjef ved LSK. Oberst Harald Minde disponeres i stillingen
som sjef Luftforsvarets skolesenter med tiltredelse 1. august
2014. Minde startet sin karriere ved daværende befalsskole i
Stavern i 1981, og har etter det blant annet vært kontroll- og
varslingsoffiser. Fra og med 1. august tar han over for oberst
Espen Sanna og slutter i sin nåværende stilling i Brussel, Belgia.
Sjefsskifte ble markert torsdag 19. juni på Kjevik.
her & nå
PER EGIL RYGG
Generalmajor
Generalinspektør for Luftforsvaret
LUFTFORSVARET
Unified Vision
Endring og utvikling. Det er nesten
slik nå at ordene automatisk henges
på Luftforsvaret.
■ Nato-nettverksøvelse som
pågikk 19. til 30. mai.
■ Rundt 2500 soldater fra 18
nasjoner øvde på etterretning, overvåkning og
rekognosering som grunnmur. 1500 av disse i Fosenområdet og på Ørland
Sverige og Australia var
observatører.
Takeoff mot fremtiden
Endringene som kommer i den perioden vi er inne i nå vil
berøre alle i Luftforsvaret, og mange i Forsvaret. Innkjøpet
av F-35 er ikke bare en premissleverandør for vår egen forsvarsgren, men for hele Forsvaret. Vi er kjent for å løse
krevende oppdrag. Det skal vi også gjøre i tiden som
kommer.
Allerede etter sommeren er flere av endringene gjennomført. 1. august er 137 luftving Rygge nedlagt. Vi har fått
en hovedbase for helikopter – 139 luftving Bardufoss.
Luftvernbataljonen og Luftvernstaktisk skole er lagt ned
ved 132 luftving Bodø, og opprettet ved 138 luftving
Ørland.
I en periode med store endringer kan det aldri bli nok informasjon. Derfor er det viktig for meg å skape gode arenaer
for informasjonsutveksling og god
dialog. Et av tiltakene er magasinet
Takeoff. Første utgave vil komme
hjem i postkassen til alle
Luftforsvarets ansatte før
sommerferien. Det er viktig at du
bruker disse arenaene. Bare da kan
jeg ta tak i de utfordringene dere
møter i hverdagen.
«JEG VIL ENDRE
OG MODERNISERE
VÅR
REKRUTTERING»
Nettverksbyggerne
NETTVERK: Unified Vision øvde i store
områder rundt Fosen, både på sjøen, i lufta og
på bakken. Målet var å øve på nettverksforsvar landene mellom.
FOTO: ØRLAND HOVEDFLYSTASJON
Nato-nasjoner øvde nettverksforsvar i Fosen-områdets åpne landskap.
Innhenting og deling av informasjon var viktig
under øvelse Unified Vision i mai.
Hovedhensikten med øvlsen var å teste resursene hos de deltakende land og å dele informasjon
Nato-landene mellom.
– Under øvelsen var det søkelys på å kunne identifisere og analysere informasjonen som kom inn,
samt finne en måte å utnytte denne. Det brukes
mange ulike systemer, og derfor kan det være en
utfordring å nå ut til alle parter med den gjeldende informasjonen. Dette er et aspekt Unified
Vision vil kunne gjøre enklere i framtiden.
Landene får praktisert håndteringen gjennom
reelle scenarioer. Forhåpentligvis vil øvelser som
denne føre til utviklingen av taktikker og tek86 JULI/AUGUST 2014
nikker for framtidig samarbeid, forteller leder for
Ørland hovedflystasjons planleggingsteam for
øvelsen, major Thomas Baardsgaard.
Store områder. – Ørland er et moderne anlegg
mellom Nordsjøen og Trondheimsfjorden, med en
robust infrastruktur og utmerkede øvingsområder. Det samme området ble
med hell brukt under Unified
Vision 2012, og derfor var det ønskelig å returnere hit i 2014, sier
oberstløytnant Matthew Biewer
(bildet) , Natos øvingskordinator.
Tidligere har blant annet en lignende Natoøvelse, Trial Quest, også vært arrangert på Ørland.
Det er flere grunner til at øvelsen blir utført på
Fosen. I stor grad handler det om de unike land-,
sjø- og luftområdene som finnes på Ørland og i
Bjugn. Åpne landskap med tilgang til store luftrom over land og sjø, samt havområdene i seg selv,
bidrar til gode øvingsområder. I tillegg var skytefeltet på Tarva tilgjengelig og ble brukt aktivt.
– Vi har fått fantastisk god tilbakemelding på
vertsbasestøtten vi har gitt under Unified Vision.
Jeg har opplevd en utrolig innsatsvilje og iver etter
å gjøre det beste for våre gjester, i god Ørland-tradisjon. Flystasjonen vil på sikt trekke fordeler av
den rosen som er gitt, på områder vi ennå ikke ser,
sier oberst Aage Lyder Longva, sjef ved Ørland
hovedflystasjon.
Forbedre. Biewer er klar på hva målet
med øvelsen var:
– Målet gjennom Unified Vision var å
forbedre evnen til Nato-allierte styrker
til å raskt og effektivt prosessere, utnytte og spre samlet informasjon til alle
Nato-styrker. Vi ønsker å sitte igjen med
mer kunnskap om hvordan man er best
mulig rustet og klar til å skulle kunne
bruke systemene og teknikkene vi har
utviklet, i en reell situasjon. I hovedsak
handler det om evnen til å dele den informasjonen hvert land har til et felles
integrert nettverk.
Luft, sjø og bakke. Mange ulike
kapasiteter ble brukt. Både militært
personell og materiell hadde en til-
stedeværelse både i lufta, sjøen og på
bakken. Det var flere andre typer
flyfartøy enn det som er normalt, da
dette ikke var en tradisjonell jagerflyøvelse. Lastefly, overvåkningsfly og
droner er eksempler på utradisjonelle
flytyper som var i luften i perioden.
Disse fungerte som deltagende styrker i
luften, samtidig som de var en vesentlig
del av informasjonsinnhentingen.
Sjøfartøy ble brukt, blant annet til
høyhastighetsmanøvrering, og det var
infanterister til stede på bakken. Mot
slutten av øvelsen foregikk skyting både
fra land, sjø og luft mot Tarva.
SOFIE GRUNDSTAD
Presse- og informasjonsassistent.
Målet er å speile virkeligheten. Vi må ikke glemme det som
gjøres hver dag. Øvelse Unified Vision på Ørland er et godt
eksempel. Den tekniske kompleksiteten var meget stor, og
mange aktører fra mange nasjoner og organisasjoner var
involvert. Øvelsen var en utelukkende suksess. Også i
fremtiden ønsker vi å samarbeide med våre allierte, der
Norge vil være en nasjon med moderne våpensystemer
omgitt av gode, tekniske fasiliteter og spisskompetanse.
Luftforsvarets struktur er i endring. Utviklingen er i full
gang. Topp moderne systemer må opereres av dyktig og
kompetent personell for at vi skal lykkes. Ulike arenaer for
rekruttering må vurderes. Lokal tilknytning er viktig for
mange i dag. Jeg vil endre og modernisere vår rekruttering
med betydelig økt lokalt og regionalt fokus for langsiktig
og forutsigbar tilgjengelighet på kompetanse.
Skal Luftforsvaret fungere optimalt må vi bygge og beholde velfungerende lag. Kompetente selvstendige, trygge
og beslutningsdyktige individer er grunnlaget for å lykkes
uavhengig av hvilken jobb som skal gjøres. Skal vi oppnå
effekt fra våre fly og helikopter, luftvern eller baseforsvar
må kokken, vaktsoldaten, forvaltningsoffiseren, varslingskontrolløren, teknikeren, brannmannen og våre flygere og
operatører ta sitt ansvar på laget. Slike lag leverer godt når
de er godt trent og har gode trenere.
JULI/AUGUST 2014 87
HEIMEVERNET
Skarpskyttere i HV
RÅDMANN
I SIKTET
Skarpskyttere i HV må ha:
■ God fysisk form (løps-, marsj- og muskelkondisjon)
■ Personlige egenskaper som passer tjenesten
■ Gode skyteferdigheter
■ Høy motivasjon
■ Erfaring med friluftsliv
■ Militær førstegangstjeneste, og helst jegertjeneste
Skarpskyttertropp brukte ordfører
og rådmann som markører.
KONTROLL: Skarpskyttertroppen hadde kontroll på ledelsen i kommunen.
Rådmann Knut Dukaune er imponert over troppens kapasitet.
FOTO: MARIUS KANIEWSKI
I rollen som politiets «øyne og ører» hadde
skarpskytterne i innsatsstyrke Rype i HV-12
full kontroll på ledelsen i Midtre Gauldal
kommune. Scenarioet for øvelsen var en
trussel mot kommunen fra personer med
sympatier for det fiktive landet Havland.
Det usannsynlige. Rådmann Knut Dukaune
var med på øvelsen sammen med ordfører
Erling Lenvik.
– Det er bra å se at Forsvaret og politiet
trener på det usannsynlige. Det er få av oss
som er i stand til å se for seg hva den neste
88 JULI/AUGUST 2014
katastrofen blir, sier Dukaune.
Begge lot seg imponere da de fikk se hvor
god kontroll skarpskytterne hadde på bevegelsene deres gjennom et lite døgn.
– Jeg har ikke merket noe til HV-soldatene
som observerte huset mitt hele natten, men
hundene mine markerte kraftig et par ganger,
smiler Dukaune.
Totalt ble 11 makkerpar satt inn i oppdragsløsningen, med kommandoplass og stab hos
lensmannen. Oppdraget fra politiet var å
holde øye med objektene og overvåke all
unormal aktivitet.
God arbeidsdeling. Det ble «satt øyne» på målene så raskt som mulig i form av makkerpar på
skjulte observasjons poster (OP), i hus, biler og i
terrenget.
– På mange måter var oppdraget å være sensorer
for politiet, og det var selvfølgelig politiet som tok
seg av arrestasjonene, forklarer Stig Klomsten,
liasonoffiser i skarpskyttertroppen.
Tilbakemeldingene fra politiet er at de er
imponert over utstyret, og at gårdbrukere, lærere
og snekkere er i stand til å beherske slikt utstyr
med et begrenset antall treningsdager.
– Politiet sjekket sine registre basert på våre ob-
servasjoner av biler og folk. Politiet pågrep og HV
hadde kontroll på området, oppsumerer Stig
Klomsten.
skyttertroppen skal være i stand til å operere over
lengre tid uten etterforsyning og under enkle forhold.
Støtte. Skarpskytterne i HV leverer observasjon,
lokalisering, identifisering av mål og presis ild
mot mål som utgjør en trussel mot egne styrker,
eller objekt.
– Skarpskyttertroppen er sjefens ressurs som
brukes til å støtte andre avdelinger eller innsatstroppene ved behov, sier Klomsten. Derfor er
troppen satt opp med flere liasonoffiserer.
Klomsten er opptatt av at enheter fra skarp-
Skudd gjennom vindu. – Dette er jo et scenario
som ligger langt inn i full krise/krig og vi har vanligvis tett kontakt med politiet i forbindelse med
kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, forklarer rådmann Dukaune. I dette tilfellet var det
en trussel direkte mot kommunen og scenarioet
var «bortfall av nøkkelpersonell». Politiet hadde
ikke nok ressurser og ba om støtte fra HV.
– Det er alltid positivt for kommunen å kjenne
til ressursene i HV, enten det er skarpskyttere
eller mannskaper til leteaksjoner, sier rådmann
Dukaune.
Etter øvelsen fikk han demonstrert massiv og
konsentrert ild mot et mål, nærmest som et lite
ildoverfall. På 200 meters hold ble fire mål tatt ut i
én byge. Ett av målene var en blink satt opp i
førersetet og det ble skutt gjennom liasonoffiser
Klomstens åpne bilvindu. Det hele var over på ett
sekund.
RUNE HAARSTAD
JULI/AUGUST 2014 89
Mottak. Finnmark HV-distrikt 17s «lokalsykehus» (bildet) ble vist frem i Alta. Distriktets hjelpeplass har et stort
traumemottak med seks sengeposter hvor pasienter kan bli liggende i inntil 72 timer. De har også et oppdatert
mottaksapparat.
– Mange lokale legevakter har på langt nær muligheten til å ta seg av det antallet pasienter som HV-17 kan i sitt
traumetelt, så du kan trygt si at inntrykket mitt av dette er meget bra, sier Knut Arne Moe, avdelingsleder for Alta
bilambulanse. Heimevernet har mye utstyr dere kan stille med på kort varsel ved behov. Telt, utstyr, bemanning,
transport og kommunikasjonsutstyr. FOTO: TROND EINAR PERSEN
19 måneder. Personelloffiser ved Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, løytnant
Kristian Bregård har tatt imot nye HV-soldater. Han er svært fornøyd med soldatene som
blir «arvet» fra hær, sjø og luft.
– Det eneste vi sliter med er at soldatene blir fortalt at de etter 12 måneder førstegangstjeneste er ferdige med Forsvaret. I Norge har vi 19 måneder verneplikt, der
soldater kan dimitteres når de er 44 år og vernepliktig befal når de er 54 år, understreker Bregård.
her & nå
TOR-RUNE RAABYE
Generalmajor
Generalinspektør for Heimevernet
HEIMEVERNET
FAMILIEBILDE:
Representanter for politi,
helse, sivilforsvar, fylkesmann samt HV-01, 03 og 05
samlet på Heistadmoen i juni
for å diskutere felles
problemstillinger og
løsninger som involverer
sivile og militære beredskapsaktører.
Krigs-turbok
Heimevernsmannen Nils Helge
Amdal har gitt ut ei krigshistorisk
turbok.
under andre verdenskrig dannar bakteppet for
24 utvalgte fotturarar. Her er det turer for
einkver smak, med ulike vanskelegheitsgrad og
med stor geografisk variasjon.
- Eg har nok ei medfødt interesse for militær
historie og ein sterk nasjonal følelese, som gjær
at eg vil forsvare det eg er glad i. Det var nok difor eg søkte til heimevernsungdommen og
seinare heimevernets spesialavdeling 016, fortel
Amdal.
Gjøymestader. Krigshistoriske fotturer kombinerar storslåtte naturopplevingar og krigshistoriske tilbakeblikk på ein unik måte. Turane befinn seg i Sør-Rogaland og Agder. Her er turar
der du kan beøka gamle gjøymestader til «gutta
på skauen», flydrop og gamle tyske kystfort.
– Når eg har studert forskjellige hendingar frå
motstandskampen i Noreg har eg hatt eit behov
for å oppsøka stadene der det hende, det er nok
det som har vore insperasjonen til boka, seier
han.
Øvelse Djerv
■ 06. – 11. september
■ Cirka 1 600 soldater
■ Enheter i HVs region
1 (innsatsstyrker og områdestruktur) samt
stab. Andre enheter
i Forsvaret
■ Sivile etater og
objekteiere i Telemark
og Buskerud
Tur-tips. HV-mannen håpar boka skal kunne
stimulere folk i alle aldre til fysisk aktivitet i form
av turar i skog og mark i distriktet.
– Mange vil nok syns det er spanande med nye
turmål som skil seg litt ut frå dei som vanlegvis
blir presenterte, seiar Nils Helge.
Beredskapsfamilien
Sivile og militære beredskapsaktører i Telemark
og Buskerud ønsker å treffes oftere for praktisk
samøving.
I forkant av høstens feltøvelse Djerv i
UT PÅ TUR: Nils Helge Amdal håper at hans nye
bok får folk ut i naturen. FOTO: TORE ELLINGSEN
90 JULI/AUGUST2014
Nye båter
Heimevernets landsdekkende organisasjon og reaksjonsevne medfører at vi med stor sannsynlighet møter en væpnet
motstander først. Kvalifisert personell og tilgjengelig
materiell bidrar til at vi lykkes.
Dei dramatiske hendingane som utspant seg
TORE ELLINGSEN
Presse – og informasjonskonsulent
Sjøheimevernet står foran
en viktig materiellfornyelse.
Telemark og Buskerud, samlet HV-03 forskjellige beredskapsaktører på Heistadmoen
i juni til en såkalt table top-øvelse.
Hensikten med Djerv er å øve HV-03s rolle
som territorielt ansvarlig distrikt i et krisescenario med alliert mottak. Øvelsen samkjøres med øvelse Noble Ledger hvor deler av
det tysk/nederlandske korps overføres til
Norge for å samøve med Brigade Nord. Dette
innebærer blant annet at HV skal sikre aktuelle mottakshavner, lufthavner og fremføringsakser i HV-03s territorielle ansvarsområde.
Sivilt-militært. Øvelse Djerv inkluderer
også sivile beredskapsaktører. Under table
top-øvelsen på Heistadmoen ble representanter for politi, sivilforsvar, helse,
fylkesmann og Heimevernet utfordret gjen-
nom en rekke ulike krisescenarier for å
diskutere felles problemstillinger og
ikke minst finne praktiske løsninger.
Stabssjef Glenn Rhodèn i Søndre
Buskerud politidistrikt er glad for dette
initiativet i HV-regi for å øve sentrale
beredskapsaktører knyttet til en militær
øvelse.
Øve sammen. – Samvirkeprinsippet ble
løftet opp som et styrende prinsipp for
nasjonal beredskap og krisehåndtering
etter terrorhendelsene i juli 2011. I lys
av dette er samvirkeøvelser svært
viktige. Innbyggerne i landet vårt forventer at samfunnets samlede ressurser
settes i virksomhet når vi får kriser eller
ekstraordinære hendelser. Da er det en
forutsetning at ressursene kjenner
hverandre og har øvd sammen før hendelsen.
– Derfor er table top-øvelser som dette
viktig, poengterer stabssjef Rhodèn.
Trimme samvirket. Stabssjefen ønsker
derfor et fast møtepunkt en gang hvert
andre år med de samme aktørene og
med liknende tema som trimmer
samvirket i «beredskapsfamilien».
– Hovedvekten bør ligge på siviltmilitært samarbeid.
Sjefen for HV-distrikt 05 og øvingsleder, oberstløytnant Per-Ivar Norman
og ansvarlig for de ulike øvingsmomentene som ble løst under table
top, mener det er vesentlig at samarbeidende etater treffes jevnlig for å
diskutere felles problemstillinger.
– Vi får brynt oss på grensetilfeller og
gråsoner. Ved å øve sammen blir kjennskapen til hverandres styrke og
svakheter bedre.
OLA K. CHRISTENSEN
Heimevernet beskytter de viktigste objektene i landet.
Gjennom lokal oppsetning, lokal kunnskap og ved å trene på
objektene oppnår vi en meget god reaksjonsevne.
For å sikre objekter kreves en sterk sikring rundt og på objektet, dernest en god situasjonsoversikt rundt objektet og sist
men ikke minst en mobil reserve som
kan settes inn for å håndtere uventede
situasjoner. Mange objekter ligger
langs kysten. Derfor har vi et
Sjøheimevern (SHV) som kan operere i
kystsonen.
«SJØHEIMEVERNET ER
FULLSTENDIG
AVHENGIG AV AT
FLERBRUKS- OG
SMÅBÅTER ER
TILGJENGELIGE»
SHV rekrutterer meget gode offiserer
og soldater med førstegangstjeneste og
utdanning hovedsakelig fra
Sjøforsvaret. Denne kompetansen er
ferskvare som må vedlikeholdes gjennom jevnlig trening og øving. Flere år
uten trening er svært uheldig og
medfører kompetansetap som det tar
mange år å erstatte. I den senere tid har
SHV-områder trent grunnleggende soldatferdigheter på land.
Dette er nødvendig når soldatene ikke har trent på flere år.
Slike treninger utvikler gode soldater, bygger team og identifisere mulige ledere.
SHV driver med overvåkning, kontroll og beskyttelse i
kystfarvannene våre med det primære formål å støtte HV i
sikring og beskyttelse av landobjekter med sjøside. Dette
gjøres ved hjelp av radarposter, dykkere, visitasjons- og bordingslag. Disse sjømilitære kapasitetene kan ikke operere uten
hurtiggående båter av forskjellige størrelser og egenskaper. I
tillegg er slike båter en kapasitet i seg selv med tanke på
billedoppbygging, avskjæring og lokal ledelse av operasjoner.
SHV er derfor fullstendig avhengig av at slike båter er tilgjengelig, og har et stort kritisk behov for et begrenset antall
flerbruksfartøyer og et større antall småbåter. For å møte
kravene til reaksjonsevne, må vi eie og drifte et minimum av
disse fartøyene selv.
Planene er å gi flerbruksfartøy og småbåter til innsatsstyrkene, mens områdestrukturen skal ha småbåter. I tillegg
planlegges det med at områdestrukturen viderefører dagens
ordning med innleide fartøy. Jeg skal bidra til at materiellet
kommer på plass så raskt som mulig. Dette er mine viktigste
prosjekter.
Heimevernets hovedoppgave er å beskytte objekter, og
mange av objektene ligger langs kysten. Derfor er det behov
for et vel fungerende Sjøheimevern. Kompetansen er på plass
og klar til innsats, men fartøyene er utslitt. Nå er tiden inne
for å anskaffe de båtene som skal til for at Heimevernet skal
kunne løse sine oppdrag i kystsonen.
JULI/AUGUST 2014 91
FOTO: MEDIQ NORGE
LOGISTIKK
Bistår med
FN–kjøkken
Avtale om medisinsk utstyr. Forsvaret logistikkorganisasjon
(FLO) har sammen med flere andre offentlige etater inngått en
rammeavtale om medisinsk utstyr verd 200 millioner kroner med
Mediq Norge. Avtalen gjelder for fire år og er i første omgang gyldig
i to år, men med en opsjon på forlengelse i to år. Arbeidet med den
nye avtalen startet høsten 2013. 3. mars i år trådte den i kraft.
I løpet av prosessen ble det klart at flere andre etater ønsket å
være med på avtalen. Derfor ble avtalen inngått av FLO på vegne av
Forsvaret, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, politiet,
Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mediq Norge har fram til 2018 ansvaret for levering av
medisinsk utstyr, undervisnings- og øvingsprodukter, redningsutstyr,
kirurgiske instrumenter og steriliseringsprodukter, møbler og utstyr
og spesialprodukter.
STORT FLY: For 17 år gamle Benjamin Hannes ble
torsdag 19. juni en merkedag.
Gode ideer
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ønsker løs-
Til daglig serverer kjøkkenet i FN-misjonen
MINSUMA rundt 100 personer. Det ligger i
militærleiren ved hovedstaden Bamako.
Ni stillinger. – Etter de gode erfaringene med
Nato Support Agency (NSPA) som mellomledd for
kjøkkendrift i Camp Nidaros i Afghanistan, valgte
vi også i denne misjonen samme løsning, men
denne gangen med norsk kjøkkensjef, sier NSPAkoordinator i FLO Forsyning, major Tord Lien.
16. april fikk NSPA ordre om å iverksette kontrakten for kjøkkenpersonell som skal tjenestegjøre i Mali. Det er totalt ni stillinger. 26. mai
var personellet på plass og klar til tjeneste.
BENJAMINS
DRØM
FOTO: PRIVAT
Utfordrende. Oppdraget har ikke vært uten
problemer. Byen ligger avsides og har derfor
lange forsyningslinjer og utfordrende arbeidsforhold.
– Vi jobber nå med å forbedre tilgangen på
råvarer til kjøkkenet, slik at maten som serveres
skal bli enda bedre. Også for dette oppdraget har
FLO Forsyning valgt å bruke NSPA, sier Lien.
Da verdens største fly landet på Gardermoen gikk
drømmen til flyspotter Benjamin Hennes (17) i oppfyllelse.
Valget av materielltransport hjem fra
92 JULI/AUGUST 2014
LARS T. DAHL
Oberst
Stabssjef FLO Divisjon for
Felleskapasiteter
Gode ideer kan kutte Forsvarets
driftskostnader.
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Forsvaret drifter kjøkkenet i
FN-leiren i Mali.
I MALI: Her er kjøkkensjef Robin Berg-Nilsen
sammen med kjøkkenpersonellet i Bamako.
her & nå
Afghanistan ble en historisk begivenhet i
Norge. 19. juni landet det 600 tonn tunge
Antonov An-225-flyet Mriya på Oslo Lufthavn
Gardermoen. Verdens største fly ble hyret inn
av Forsvarets logistikkorganisasjon for å frakte
150 tonn forsvarsmateriell hjem fra
Afghanistan.
– Det kom med ti 20-fots konteinere og tre
store kjøretøy. Kjøretøyene veier mellom 12 og
26 tonn og er rundt ti meter lange, sier kaptein
Jan Petter Archer fra Transport operativ seksjon i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Arbeidet med å pakke ned Camp Nidaros har
pågått i siden høsten 2013. Før juli er omme vil
sannsynligvis alle spor etter militærleiren
være borte.
– Vi skal jo forlate stedet hvor vi satte opp
Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif i samme tilstand som før leiren ble bygget. Da kan vi ikke
la en ødelagt lastebil stå igjen der, forklarer
Archer.
Drømmen. Navnet Mriya betyr – passende
nok – drøm. For ti heldige flyspottere var det
nemlig en stor drøm som gikk i oppfyllelse
da luftkjempens 36 hjul traff bakken.
– Jeg vil klassifisere dette som mitt største
øyeblikk som flyspotter, uten tvil. Jeg har
sett lillebroren, Antonov AN-124, hjemme i
Bergen. Men den kan ikke måle seg med
dette her, sier 17 år gamle Benjamin Hennes
fra Bergen, en av ti vinnere i en fotokonkurranse i regi av OSL (Oslo Lufthavn).
Valget av transport vekket stor interesse blant folk, spottere og media.
Norges største medier sikret seg raskt
tilskuerplass like ved rullebanen.
Sammen med dem sto Hennes og ni
andre vinnerne.
Og når det sto mellom noen minutters flylanding og en helt normal
skoledag, var valget enkelt.
– Jeg snakket med læreren min og sa
at jeg ble borte i morgen. Da sa han at
fraværet var min og hans lille hemmelig, sier 17-åringen med et lurt smil.
– Nå er det jo ikke hemmelig lenger?
– Det får bare være. Det går helt fint,
smiler flyentusiasten.
Enkel matematikk. Men Forsvarets
logistikkorganisasjon chartret ikke
flyet for å vekke oppsikt. Da verdens
største fly var ledig ble det en mulighet
til å spare transportkostnader på. Den
sensitive og tunge lasten kunne nemlig,
av sikkerhetsmessige og praktiske
grunner, ikke fraktes på land eller i båt.
– Dette er den rimeligste løsningen
som garanterer at vi får med all den
planlagte lasten på cirka 150 tonn. Det
andre alternativet var å leie inn to
Antonov AN-124 lastefly som normalt
er i stand til å ta med 90-100 tonn hver,
men på grunn av høy temperatur i
Afghanistan er det lite trolig at de
kunne ta med mer enn 125 tonn last
samlet, forklarer Archer, og legger til at
dette alternativet hadde blitt noe
dyrere.
Det enkle budskapet er rett og slett: å
leie ett fly er billigere enn å leie to.
ninger for å redusere Forsvarets driftskostnader. Derfor vil
jeg invitere Forsvarsgrenene og avdelingene til en
idédugnad.
Vi vet det er mulig å kutte store kostnader i FLOs
materiellporteføljer. For oss er det viktig å finne løsninger
for å oppnå best mulig operativ effekt med de ressurser
Forsvaret disponerer. For å oppnå dette trenger vi gode
ideer fra de som bruker tjenester og materiell som vi er fagansvarlig for. En av utfordringene er at dette gjelder alle
Forsvarets avdelinger og at vi derfor må ha en bred aksept
for å oppnå gode og varige effekter.
FLO divisjon for Felleskapasiteter er fagansvarlig innenfor
ammunisjon, proviant, sanitetsmateriell, basemateriell,
petroleumsprodukter, felles avdelingsmateriell, personlig
bekledning og utrustning. Vi ønsker å ta initiativ og
fremme konstruktive løsninger for
forsvarsgrenene. Da er vi helt
avhengige av å få innspill til de forskjellige avdelingers operative behov
og krav innen utrustning, både i
kvalitet og kvantitet. Deretter må vi
gå sammen for å bli enige om hva
som er mulig å få til.
«VI SKAL FINNE
GODE OG VARIGE
LØSNINGER SLIK
AT FORSVARETS
RESSURSER
UTNYTTES BEST
MULIG»
Selv har vi mange forslag til
hvordan vi kan forvalte våre ressurser på en mer effektiv måte.
Det er blant annet mye å spare om
vi utnytter restverdien i dagens
materiellbeholdning riktig. For eksempel kan vi gjøre grundigere vurderinger på om gammel
feltbekledning ivaretar dagens krav og om de i alle fall kan
benyttes andre steder i Forsvaret.
I samme gate ligger utnyttelse av allerede anskaffet ammunisjon ved at denne brukes opp før nye våpen/kaliber
anskaffes til alle, selvfølgelig innenfor beredskapsmessige
rammer. Dette fordrer et tettere samarbeid mellom forvaltningen, fagmyndigheten og forsvarsgrenene med hensyn til
prognoser for forbruk. Vi må også se beholdningene i våre
beredskapslager opp mot hva vi bruker i den daglige
driften.
Jeg er overbevist om at det finnes flere områder å redusere
driftskostnader på og vi mottar gode ideer med største takk.
Så skal vi sammen med Forsvarsgrenene finne gode og
varige løsninger slik at Forsvarets ressurser utnyttes best
mulig for å styrke den operative evne.
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
JULI/AUGUST 2014 93
her & nå
ARVE SENDERUD
Oberst
Avdelingssjef, sambandsavdelingen
ved FOH
HOVEDKVARTERET
HIDE AND SEEK: En russisk ubåt
forsvinner ned i dypet etter å ha blitt
oppdaget av mannskapet i det norske
Orion-flyet. FOTO: INA NYÅS MOE
Effektiv utnyttelse av cyberområdet
er av stor betydning for Forsvarets
operative hovedkvarter.
Cyber i fellesoperasjoner
søk og redning, overvåking og etterretning er suverenitetshevdelse en av Orions
viktigste oppgaver i fredstid.
– Vi er til stede for å vise flagget.
Akkurat som politiet står ved
grøftekanten for å vise at de er tilstede,
følger vi med på det som skjer på havet,
forteller Øverås.
SNIKTITTEN
En russisk ubåt tar en kjapp titt på det norske Orion-flyet før de
dukker i dypet på ny.
Det norske Orion-flyet sirkler over ubåten i
lav høyde for at Orion-mannskapet skal få sjansen
å dokumentere hva slags type ubåt dette er. Det
går bare få minutter før ubåten dukker ned i dypet
igjen.
– Når det gjelder ubåt-tracking er det ingen som
er så gode til det som oss. Vi får jevnlig trent oss på
det. Vi er dessuten vant til å operere under ekstreme værforhold i arktiske farvann, sier kaptein
Rune Øverås som er navigatør og taktisk
koordinator under toktet.
94 JULI/AUGUST 2014
Det høyelektroniske utstyret om bord og den
høye kompetansen blant mannskapet gjør at de
kan finne ubåter både over og under havoverflaten. Informasjonen blir sendt Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Følger med. Gjennom sine tokt bidrar Orion til å
gi FOH en god situasjonsforståelse. Tidligere
samme dag har et russisk jagerfly av typen
Foxhound sust forbi det norske maritime patruljeflyet i internasjonalt farvann utenfor den russiske
kysten. Norske jagerfly som identifiserer russiske
jagerfly når de flyr langs den norske grensen har
fått mye medieoppmerksomhet. Denne gangen er
det et russisk jagerfly som er i ferd med å identifisere det norske P-3C Orion-flyet.
For Norge er det viktig å vite hvilke aktører som
opererer i nærheten av norske farvann.
– Oppdraget vårt under dette toktet er å
monitorere russisk aktivitet østpå ved å finne ut
hva slags enheter som var ute. Vi følger dem både
under og over vann, sier Øverås.
– Som taktisk koordinator er det en utrolig spennvidde på hva du må kunne. I
forbindelse med Kebnekaise-ulykken ble
vi sendt for å søke etter det savnede
Hercules-flyet. Dersom det skjer en ulykke på havet og vi er først til stede
koordinerer vi søket til Kystvakten
kommer, forteller kapteinen.
Suverenitet. Orion har til enhver tid en
overlevelsespakke i bomberommet, som
kan droppes til overlevende som ligger i
vannet. Denne inneholder to 10-manns
flåter, mat, drikkevann og en del nødutstyr. Det trenes regelmessig på å droppe
denne så nøyaktig som mulig. I tillegg til
Situasjonsbilde. De maritime patruljeflyene hjelper blant annet Kystvakten
med å skaffe bevis på dumping av fisk.
Orion-flyene tilhører Luftforsvaret, men
det er FOH som gir oppdragene ettersom
det er hovedkvarteret som styrer alle nasjonale operasjoner.
– Orion-flyene er stort sett ute på skarpe
oppdrag. De maritime patruljeflyene er
en strategisk ressurs som er et viktig verktøy for sjef FOH for at han skal få et situasjonsbilde over sitt ansvarsområde, sier
oberstløytnant Dag Rosenlund ved FOHs
luftoperasjonsavdeling.
Det er i denne avdelingen oppdragene
planlegges før de blir gitt videre til
luftvingen på Andøya.
- I tillegg til Orion benytter FOH seg av
sensorer som satellittbilder, kystradarkjeden, Kystvakten og helikoptre for å få
en oversikt over situasjonsbildet. Orion er
kanskje den viktigste sensoren, og er den
som er mest fleksibel ettersom den kan
rykke ut på kort varsel ved behov. Den
kan være ute i lang tid og rekker langt,
forteller Rosenlund.
Sistnevnte er spesielt viktig ettersom
Norge gjennom
Barentssamarbeidet har fått ansvaret for
søk og redning helt opp til Nordpolen.
Inne på FOHs overvåkingssenter samles
det inn informasjon fra Orion-flyet kontinuerlig under toktet. Herfra holder de
også kontakt med andre aktører som har
behov for et oppdatert maritimt situasjonsbilde, som for eksempel Kystvakten.
De maritime patruljeflyene er en viktig
ressurs både for Forsvaret og NATO.
– Orionflyene er viktige i forbindelse
med at Norge har påtatt seg overfor Nato
å overvåke nordflanken, sier Rosenlund.
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi har de siste 20
årene endret samfunnet og bidratt til betydelig utvikling av
Forsvaret. Systemene er av så stor betydning for den operative
virksomheten at de også må antas å være attraktive mål for en
motstander. Cyberområdet har blitt et eget stridsområde som
på lik linje som land-, sjø-, luft- og spesialoperasjoner inngår i
den operative virksomheten ved hovedkvarteret.
Sammenhengen mellom økt informasjonsdeling, situasjonsbevissthet og militær effekt er klar. Gjennom å utvikle
Forsvaret i en nettverksbasert retning vil tempo og presisjon
forbundet med lokalisering og engasjement av mål kunne forbedres radikalt. Som et eksempel vil en fregatt kunne lede bekjemping av mål, lokalisert av en rekognoseringsstyrke på
land, ved hjelp av missiler fra et kampfly.
Forsvarets operative evne ligger i betydelig grad i vår evne til å utnytte
sensorer og våpensystemer på tvers av
forsvarsgrenene. Land-, sjø- og luftstridskreftene er derfor avhengig av
robuste og fleksible IKT-systemer for å
kunne samvirke effektivt. Prioritering
og koordinering av cyberressursene
gjennomføres derfor som en integrert
del av det operative planarbeidet ved
FOH. Cyberforsvaret ivaretar deretter
et svært viktig arbeid med å bygge ut
systemene i takt med operasjonene.
Forsvaret utsettes hver dag for cyberangrep. Vi må derfor betrakte angrep på kritiske systemer som en normalsituasjon.
«BETYDNINGEN
AV CYBERANGREP
VARIERE OVER
TID OG MED DE
BERØRTE STYRKENES ROLLE»
Den operative virksomheten er derimot avhengig av at vi har
oversikt over cybersituasjonen og evne til å respondere på angrep mot våre systemer. Så vel i fredstid som i krig vil betydningen av cyberangrep variere over tid og med de berørte styrkenes rolle i operasjonene. Cyberforsvarsoperasjoner er derfor
en integrert del av fellesoperasjoner hvor de koordineres tett
med land-, sjø-, luft- og spesialstyrkenes oppgaver. Det
pågående arbeidet med å utrede et taktisk kommandonivå for
cyber er av stor betydning for FOH. Et slikt nivå vil kunne sikre
oss bedre situasjonsforståelse og forsterke evnen til å utnytte
cyberressursene effektivt under krisehåndtering og væpnet
konflikt.
Det er grunn til å berømme den innsatsvilje og det gode
arbeidet som legges ned av Cyberforsvaret og sambandsenhetene i Forsvarsgrenene. Under operasjoner og øvelser
møter jeg svært dyktige medarbeidere, som evner å løse
krevende utfordringer med de ressurser de måtte ha tilgjengelig. Cyberpersonell på alle nivå er nøkkelspillere i alle
operasjoner. Uten samband vil ingen operasjoner kunne gjennomføres.
JULI/AUGUST 2014 95
her & nå
JAN THORE REINSNES
Major
CIS Director, NATO Trial Unified
Vision 2014
CYBERFORSVARET
Den teknologiske utviklingen løper
fort innenfor vårt fagområde.
Data skapt for å deles
Da kjennes det betryggende at vi henger med i svingene.
Det teknologiske spranget og de interoperable målsetningene
var meget ambisiøse foran årets NATO-trial på Ørland
Hovedflystasjon, sammenlignet med Unified Vision for to år
siden.
I vår teknologiske hverdag handler det meste om å dele informasjon. Data er skapt for å deles. Innad i NATO landene
har vi alltid vært veldig flinke til å bygge våre egne systemer
og plattformer. Nå bygger vi en kultur innad i alliansen som
tar sikte på å samle inn, systematisere og dele JISR informasjon. (Joint Intelligence Surveillance and Reconnaissance).
Gjennom MAJIIC programmets er det bl.a. utviklet Coalition
Shared Data Services hvor store mengder ISR data kan lagres,
søkes opp og brukes. Dette er særdeles viktig for våre soldater
i kommende skarpe operasjoner.
VISJONSTESTEN
Øvelse Unified Vision var en test av Nato-lands kapasiteter satt i system.
Det er andre gang Unified Vision er gjennomført på Ørland hovedflystasjon.
Øvelsen er sentral i utviklingen av alliansens
Joint Intelligence, Surveillance and
Reconnaissance-kapabiliteter (JISR). De to siste
ukene i mai var drøyt 2500 delegater fra 20 land
med på å teste ut hvordan en Nato-operasjon
kan foregå i praksis når alle deltakerlandene
stiller med sine egne kapasiteter innenfor
etterretning, overvåking og rekognosering.
Mens de andre nasjonene nøyde seg med å prøve
ut løsninger i JISR nettverket, hadde Norge i tillegg søkelys på å evaluere den operative effekten av informasjonsstrømmen som ble
produsert fra de nasjonale JISR systemene.
Samarbeid. Majorene Ole Furuseth i
Cyberstaben og Tommy Myrvoll, som er eksperimentleder i NOBLE, har hatt ansvaret for
96 JULI/AUGUST 2014
den tekniske og konseptuelle tilretteleggingen
av det nasjonale bidraget under øvelsen. De
påpeker at intensjonene har vært å ta med seg
lærdommen fra øvelsen Bold Quest med Joint
Fires og koble dette sammen med MAJIICproduktene innenfor JISR. Det norske bidraget
er et samarbeid mellom NOBLE og MAJIIC FoU,
godt støttet av Trygve Sparr og JISR prosjektet
ved FFI samt Brigade Nord og NORTG. Ved å
koble JISR til kommando- og kontrollsystemene
gjennom Joint Fires, tar man et langt steg videre
og demonstrerer effekten av JISR, forteller de to.
MAJIIC. I Nato er det flere prosjekter som omhandler informasjonsutveksling mellom
medlemslandene. Økt samarbeid om innhenting og bearbeiding av data og mer målrettet
sanntids overvåking og rekognosering. Alt i den
hensikt å sikre Nato-landene et globalt gjen-
kjennbart bilde av situasjonen. Ett av de største
JISR prosjektene i Nato er MAJIIC2, som er en
forkortelse for Multi-Intelligent All-Source Joint
Intelligence, Surveillance and Interoperability
Coalition. MAJIIC-prosjektet involverer i alt ni
av Nato-alliansens medlemsland og forsvarsindustrien i disse landene. I Norge er både
KongsbergGruppen, Teleplan, IBM, Saab og Det
norske Veritas betydelige bidragsytere. Alle disse aktørene var representert under Unified
Vision på Ørland. Major Ole Furuseth er norsk
prosjektoffiser MAJIIC. Han forteller at et viktig
moment i MAJJIC er samarbeidet mellom
Forsvaret og industrien. Industrideltakelsen finansieres direkte fra Forsvarsdepartementet
etter en 50/50 kostnadsdelingsmodell.
Kraftsamling. MAJIIC-prosjektet er i praksis
Natos utviklingsmiljø innenfor JISR. Gjennom
samarbeidet i arbeidsgruppene i MAJIIC
og årlige labtester ivaretas
interoperabiliteten i MAJIIC-utviklingen. Likevel er det svært viktig å
teste MAJIIC-verktøyene i et mer operativ miljø. Unified Vision gir et godt
grunnlag for videre utvikling innenfor
industrisamarbeidet, og bidrar til
videreutvikling av den nasjonale JISRkapabiliteten. Lab-miljøet er nyttig for å
ivareta testing og trening, men for å
komme nærmere en operasjonalisering
må vi også teste verktøyene og systemene i et operativ miljø, forklarer
Furuseth.
– Vi har blitt langt flinkere til å dele
kunnskap, teknologi og utprøve praktiske løsninger og konsepter, forteller
major Tommy Myrvoll. Norge inngikk
eksempelvis i 2009 et Nato-samarbeid
om Aerial Ground Surveillance (AGS),
som innbefatter bruk av ubemannede
droner som Global Hawk til overvåking
av blant annet nordområdene.
Unik arena. Årets øvelse hadde hovedfokus på praktisk bruk av overvåkingsog etterretningsdata fra alle sensorene
som var i bruk i hele øvingsområdet.
Sensordataene ble deretter koblet
digitalt opp mot kommando- og kontrollsystemene. Så sendte man de bearbeidede måldataene videre til det som
på fagspråket kalles Targeting-hjulet. I
Targeting hjulet bearbeides måldataene
i de nasjonale kommandosystemene før
de videresendes direkte til ildgivingssystemene. I situasjonssenteret kunne operatørene følge operasjonene via videostrøm fra sensorene i sanntid og overvåke resultatene fra skarpskytingen mot
målene på Tarva.
Nøyaktighet. Brigade Nord stilte med
det største nasjonale bidraget inkludert
kommandoplass og deler av feltartilleriet, Sjøforsvaret deltok med
kystkorvetten KNM Skudd og
Luftforsvaret med blant annet Orion,
DA-20 og F-16 jagerfly. Cyberforsvaret
fasiliterte all datatrafikk. Måldata ble
sendt over til våpenplattformene og
resulterte i umiddelbar og effektiv felles
ildgiving mot skytefeltet på Tarva. KNM
Skudd leverte kanonild fra sine 76
millimeters kanoner og feltartilleriet
skjøt samtidig 155 millimeters granater
mot målene. Alt dette mens F-16 flyene
slapp GPS-styrte bomber mot målene.
– Informasjonen fra systemene var
nøyaktige og ble korrekt behandlet i effektorene noe vi er svært godt fornøyd
med, sier Major Myrvoll til slutt.
ARNFINN ROGNMO,
Kommunikasjonsrådgiver
Innfasingen av F-35 i det norske Luftforsvaret og i en rekke av
de øvrige NATO-landene, gjør at endringsevnen og kravene til
innovative samarbeidsplattformer vil
bli skjerpet i takt med utfordringene
vi vil møte underveis i prosjektet.
Enkelte hevder at det nettverksbaserte Forsvaret vil bli en Game
Changer. I min verden er alt nettverksbasert allerede. Under UV14
leverte Cyberforsvaret varene med en
presisjon og en gjennomføringsevne
som vi har all grunn til å være stolte
av. På en typisk norsk og ”upartisk” måte understøttet vi alle
deltakende nasjoner med like stor grad av innsatsvilje og
servicenivå.
«I MIN VERDEN
ER ALT NETTVERKSBASERT
ALLEREDE»
Alle forsvarsgrenene var på ulike måter engasjert i Unified
Vision. Brigaden hadde det største bidraget på Ørland. Først og
fremst ble UV14 et bevis på hvor avhengige vi i Forsvaret er
av hverandre. Cyberforsvarets rolle som nettverksdrifter og
understøtter av all digital kommunikasjon mellom våpengrenene, ble for alle tydeliggjort under trialen.
Konseptutviklingen og eksperimenteringen som foregår i
Cyberforsvaret hver enste dag har en klar misjon. I all hovedsak handler det om evnen til å dele informasjonen som hvert
enkelt land sitter på i et felles integrert nettverk.
Unified Vision kan, etter min mening, være en av de viktigste
plattformene for utvikling av nøkkelkompetanse innenfor
nettverksbasert alliansebygging. Min oppfatning er at dette
trialkonseptet er svært viktig, både for oss på den tekniske
siden og ikke minst for våre operative enheter som gjennom
deltagelse i Unified Vision får innblikk i hvordan teknologi
helt i forkant av utviklingen, kan nyttes for å gi forbedret operative effekt i løpet av kort tid. Dette gjelder hele kjeden, fra
stridsteknisk opp til FOH på Strategisk nivå.
Jeg er sikker på at deltagelse på neste trial, om den går i
Norge eller ikke, vil gi stort utbytte for de som deltar.
JULI/AUGUST 2014 97
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
desken@fofo.no
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@ fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@ fofo.no
Redaksjonssjef
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Stolthet og fordom
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
som en kvinne i noens øyne, men
PÅ TAMPEN
den er ikke bygget for en kvinne. Selv
minste å være interessert i det partneren
om jeg for anledningen hadde flate
din synes er helt topp, er visst helt
sko. Heldigvis husket foten min hvor
avgjørende for et langt og lykkelig
clutchen var helt av seg selv.
samliv. Så jeg kløp meg selv hardt i
– Husk at clutchen er VELDIG tung,
armen og sa «Greit» med en noe påtatt
sa min mann.
entusiasme den 247. gangen han foreslo
Og det var dette jeg hadde gruet
BIRGITTE FRISCH
at jeg skulle prøvekjøre Corvetten hans.
er spesialrådgiver i
meg til i flere år. Jeg har nemlig ikke
muskler i bena!
Jeg har kjørt bil siden jeg var 18 år. For Forsvarsdepartementet.
Blogger med
For å kompensere, ble jeg litt kjapp
meg er bil et transportmiddel og en
«Heder og galle».
i kjeften. Det likte han dårlig. Han
utgiftspost. For min mann er det kjærbegynte å messe trafikkregler, fjelllighet.
vettregler, almen folkeskikk og diverse trusler
Han hadde valgt parkeringsplassen ved Vestre
om inndragning av kredittkort.
Gravlund for mitt møte med amerikansk bilkunst.
– Klapp igjen, det er meg som sitter bak rattet.
Jeg lurte på om han fikk med seg ironien. På veien
Og nå snakker jeg ikke teoretisk, sa jeg.
dit hadde jeg nemlig lurt på to ting: hvor er clut– Du må sette den i førstegir, sa han.
chen (jeg har kjørt med automatgir i over ti år), og
– Nei, vel? sa jeg.
hva om jeg dreper noen. Jeg så ut som jeg skulle til
Og så kjørte jeg.
skafottet da jeg steg ut av passasjersetet for å bytte
Som om jeg ikke skulle gjort noe annet i hele
plass med min mann.
mitt liv.
Akkurat da begynte en kråke å bråke noe aldeles
forferdelig rett over hodet mitt, og jeg husket at
– Hvordan synes du det var? spurte min mann
kråka var symbol for konflikt og død. At det kom til
spent da jeg var ferdig med kjøretimen.
å bli konflikt, trengte man ikke være kråke for å for– Omtrent som å sykle, svarte jeg. Omtrent
utse, tenkte jeg. Men hvem eller hva kom til å dø?
som å sykle.
Det ble stille.
Det var litt kronglete å komme seg ned bak
Kråka fniste et sted der oppe.
rattet. En Corvette fra 1974 har muligens former
Å gjøre noe sammen eller i det
98 JULI/AUGUST2014
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
fofo@fofo.no – tips@fofo.no
annonser@fofo.no – abonnement@fofo.no
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2014
NR 7/8 14
JULI/AUGUST
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
INTERPRESS NORGE
Aktiviteter og
øvelser innstilles,
men i det daglige
samarbeidet er det
«business as usual»
med Russland. SIDE 42
KALDT VENNSKAP
RETURUKE 36

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Transcription

Similar documents

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

F 5 2014

Forsvarets forum

Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

aktuelt

F 11 - 2014

Forsvarets forum

Skribenten

Skribenten

Skribenten

Skribenten - Forsvarsforum

16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

Skribenten

aktuelt

her&nå

Aktuelt - Forsvarets forum

aktuelt - Forsvarsforum

Forsvarets forum 4/2010

Skribenten

Last ned pdf - Folk og Forsvar

Skribenten

Aktuelt - Forsvarets forum