Skribenten

Transcription

Skribenten

FORSVARETS FORUM
AKTUELT
F • FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2011
Grete Faremo om
126 veterantiltak
SIDE 20
NR 5 11
MAI
RETURUKE 22
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Kampfly
på Kreta
SIDE 28
HELTENE
Gunnar Sønsteby fikk Krigskorset med Sverd for sin innsats
under annen verdenskrig. Jørg Lian og Eirik Johan Kristoffersen
tildeles medaljen for sin innsats i Afghanistan. SIDE 16
annonse
2
MAI 2011 F
annonse
99
annonse
F MAI 2011
3
Foto: ARNE FLAATEN
Alle foto: BEATHE SCHIELDROP
portrett
Forsiden: F tok med Gunnar Sønsteby til
Rena for å møte spesialsoldatene Eirik
Johan Kristoffersen og Jørg Lian.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Hotelldirektøren»
Foto: TORBJØRN LØVlLAND
36 Én ting har Christian Hammer, Vibeke
Strand, Berit Karita Mørseth, Svein Bolstad,
Knut Olerud, Kjell-Erik Kleiven, Odd Stensrud
og Per Waaler til felles: De har vært norske
soldater i krig eller internasjonale operasjoner.
aktuelt
Åtte veteraner
forteller
46 En gang i tiden var John Petter Bachke kokk. Nå leder han Forsvarets veteransenter på Bæreia.
10
HARALD HØIBACK
OBERSTLØYTNANT
«Jeg er litt kry av det
arbeidet som vi nå
presenterer»
teknikk
& viten
dokument
20 GRETE FAREMO
Tokt over Libya
Nesejobben
28 På Kreta klargjøres et norsk jagerfly.
Bli med til Souda Airbase.
50 Orion-flyene oppdateres med nytt utstyr
og termisk kamera på snuten.
FORSVARSMINISTER
«Ikke alt som er kommet
fram i debatten om Forsvaret, er taklet like godt»
MAI 2011 F
56 ROAR FLAATHEN, LO-LEDER
Bli sterk ute!
■
8
14
52
59
66
69
72
75
64 Ni styrkeøvelser for deg som vil trene utendørs.
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 2. MAI
aktiv
4
«De siste 15 årene har
Norge ført krig i tre
verdensdeler. Eller har
vi egentlig det?»
FASTE SPALTER
Kort fortalt
Fotoikoner
Du store verden
Miniportrett: Joar Eidheim
Kultur
Språkspalten
Kryssord
Forsvarets informasjonssider
F MAI 2011
5
Foto: ARNE FLAATEN
kort
fortalt
20 år
siden
redaksjonelt
Ventar handling og pengar
Jakob var ein skomakar på plassen der eg voks opp. Han var ein dyktig handverkar – og godt
likt. Du fann han som regel i skomakarverkstaden. Men innimellom låste han den blå døra. – Det
er nervane, sa folk. – Jakob er krigsveteran, han kjempa på Walcheren. Difor drikk han.
FAKSIMILE: Forsvarets forum
nr. 10, 11. mai 1991.
■ Sersjanten Vidar Zcimarzceck (24)
kunne smykke seg med tittelen uoffisiell
verdensmester på Nato-plank! Ned vakre
Gaustatoppen i strålende vårsol, iført en
glinsende kondomdrakt, suste den aktive
speedski-utøveren ned fjellsiden. På
Nato-plank. Toppfarten ble målt til hele
128,57 kilometer i timen. – Det var gruelig
moro, sa sersjanten etterpå.
■ Uniteam frifunnet. Eieren av selskapet Uniteam og hans sønn
ble i april frikjent i Nedre Romerike tingrett for tiltalen om å ha tatt
ut høyere fortjeneste enn avtalt i forbindelse med leveranser til
Forsvaret. Uniteam har levert en rekke spesialkonteinere. Nå er det
varslet erstatningskrav på mer enn 300 millioner kroner fordi eieren
mener at Uniteam har vært utsatt for en urettmessig boikott fra
Forsvarsdepartementets side og fått svertet sitt gode navn og rykte,
ifølge advokat Per Danielsen. Påtalemyndighetene vurderer om
dommen skal ankes. Ankefristen er 12. mai.
■ Blødende GSV-soldater hadde blitt et
skikkelig vårtegn i Kirkenes. Det sivile
politiet kunne bekrefte at Kirkenes-ungdommer hadde fått som hobby å banke
opp soldater på bytur. – I de 13 årene jeg
har vært i Kirkenes, har dette problemet
kommet og gått med jevne mellomrom.
Men det er vanlig at gatevolden blomstrer opp om våren, kunne politimester
Odd Olsen Ingerø fortelle.
■ Folkemening om Forsvaret. Holdninger og kunnskaper
om Forsvaret skal nå kartlegges. Mer enn 4000 personer skal
svare på blant annet hvilket inntrykk de har av Forsvaret,
etatens oppgaver, utførelsen av disse og utdanningsmuligheter.
Spørreundersøkelsen skal gjennomføres årlig og er utviklet i et
samarbeid mellom Forsvarets mediesenter, Forsvarets grener
og avdelinger og markedsanalyseselskapet Synovate. Sistnevnte skal stå for selve undersøkelsen, ifølge Forsvaret.no.
I en profilundersøkelse av norske etater og organisasjoner i
2010 var Forsvaret den etaten som gikk mest frem på målingene av totalinntrykket. Undersøkelsen som nå skal gjennomføres, vil gi et bredere innblikk i hvilke faktorer som har bidratt
til fremgangen.
50 år
siden
Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
6
MAI 2011 F
«FORSTÅING
OG RESPEKT
HAR VORE
MANGELVARE»
Veteranar har for ofte vore framstilte som medisinske kasus. Vi i media har
grunn til å vere sjølvkritiske her. I nokon grad har nok også talsmenn for
veteranane bidrege til det i kampen for at denne ueinsarta gruppa skulle
bli handsama med forståing og respekt. For det har vore mangelvare. Altfor
mange av dei som treng hjelp, har mått slåss mot statleg byråkrati og eit
helsevesen utan kompetanse. Men heller ikkje alle dei som har greidd seg
bra, opplever at tenesta har blitt verdsett.
– I Noreg har vi ingen tradisjon for å løfte soldatane fram i det offentlege rom, seier militærpsykolog Trond Haug i ein reportasje frå Stjørdal i denne utgåva. Der inviterte ordføraren til festmiddag for alle veteranane i kommunen. Det er godt å sjå slike teikn på at haldningar i det sivile samfunnet er i ferd med å endrast.
Regjeringa sin handlingsplan for å ta vare på personell før, under og etter utlandsteneste er også
eit døme på det. Seks statsrådar har signert dokumentet «I tjeneste for Norge». 126 konkrete tiltak
viser vilje til å gjere ting betre, og det er bra at handlingsplanen legg stor vekt på den positive,
verdfulle erfaringa og dei kunnskapane som veteranane har teke med seg heim. Generalsekretær
Vidar Falck i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner seier seg særs nøgd med prosessen fram mot den endelege handlingsplanen. I eit intervju vi har med statsråd Grete Faremo,
syner ho også stort engasjement i arbeidet for veteranane. Ho lovar betre organisering – med
berre éi dør å gå til. Forsvarsministeren meir enn ymtar om at veteranarbeidet skal bli sentralt
og høgt plassert i forsvarsleiinga.
Veteranane frykta at handlingsplanen ville innehalde fagre ord – utan pengar. Det har dei opp-
FAKSIMILE: Mannskapsavisa
nr. 11, 31. mai 1961.
Åpne rapporter fra Forsvaret
■ Fortsatt blyfritt. Det arbeides fortsatt med forbedringer av
blyfri ammunisjon i Forsvaret i samarbeid med leverandøren, men
Forsvarsstaben presiserer at det nå bare er den første blyfrie ammunisjonen med betegnelsen NM229/230 som det er restriksjoner
på. Når det gjelder «ny ammo» for blyfri håndvåpen, er det ingen
restriksjoner, men det skal rapporteres som før om skytingen. Det
er Hæren som får tildelt «ny ammo» i operasjonsspesifikk trening,
ifølge Forsvarsstaben. Foreløpig er det anskaffet 300 000 patroner
av denne typen.
Skomakaren var ikkje den einaste som fekk problem då krigen slutta. Etter verdskrigen har også
mange av dei rundt 100 000 norske soldatane som tok del i operasjonar og misjonar utanlands,
hatt sitt å slite med. Dei fleste har likevel greidd seg bra, men tilbake i Noreg fekk få veteranar den
takken og respekten for innsatsen som dei hadde fortent.
■ Forsvarssjefens årsrapport for virksomhetsåret 2010 ble lagt frem 29.
april. Den ble presentert som den første i sitt slag – svært omfattende
og åpen. – Dette er en åpen og ærlig rapport. Det er lagt vekt på å sørge
for at det som kan utgis blir utgitt. Det eneste vi ikke har gått ut med
her, er tekniske spørsmål om operative kapasiteter, sier general Harald
Sunde til F. – Det er viktig for Forsvaret å ha solid troverdighet blant befolkningen, sier han. Sunde legger ikke skjul på at det har forekommet
brister i troverdigheten i forbindelse med det Riksrevisjonen har påpekt
som kritikkverdige forhold i forvaltningen. Forsvarsminister Grete Faremo,
som har gitt forsvarssjefen oppdraget med rapporteringen, forteller at
også etterretningssjefen kommer med en åpen rapport. Faremo peker
på at det ligger mye statistikk i rapporten fra forsvarssjefen og hun håper
at dette vil bidra til å forstå utviklingen i Forsvaret og trendene i sikkerhetspolitikken fremover. I sin årsrapport beskriver forsvarssjefen hvilke
aktiviteter som er gjennomført og hvilken utvikling han forventer på de
ulike områdene. Innenfor økonomien forklares årsaken til at det er blitt
stående ubrukte midler på poster i budsjettet.
■ Interessen for å verve seg, hadde skutt
i været etter oppstarten av en rekrutteringskampanje. – Her står ikke telefonen
stille et øyeblikk, kunne major B. M.
Andersen ved Skolerekrutteringskontoret
fortelle. I løpet av fem dager, fra kampanjens start, hadde de fått hele 1400 henvendelser fra interesserte. Foruten disse
henvendelsene regnet Andersen med at
mange også hadde tatt kontakt direkte
med egen rulleførende avdeling.
■ 130 gardister skulle gjennomføre et
noe spesielt treningsprogram for karer i
Kongens klær. 30 jenter fra leikarringer
i Oslo skulle lære soldatene gammel
reinlender. Øvingssjef var fru Helga Holte
Olsen. I august skulle gardistene allerede
være utdannet som folkedansere og vise
sine kunster sammen med bunadskledte
jenter under The Edinburgh Military
Tattoo.
levd før. Statsråden seier til F at arbeidet med å betre dei økonomiske ordningane skal gå hand i
hand med tiltaka i handlingsplanen. Regjeringa vil endre noko på den såkalla kompensasjonsordninga for psykiske skader. Ordninga skal no gjelde all teneste frå 1978, men det blir svært viktig
med ein romsleg praksis. Veteranane vart harme då ordninga vart innført i fjor.
Forsvarsministeren bør syte for at noko slikt ikkje skjer igjen
når dei nye tiltaka skal setjast i verk.
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god
presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
MEDLEM AV
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
European Military
Press Association
Dette produktet er
trykt etter svært
strenge miljøkrav
og er Svanemerkt,
CO2-nøytralt og 100
prosent resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
F MAI 2011
7
MØTE & SEMINAR
dette
skjer
MAI
9-11/5: Oslo Freedom Forum.
10-11/5: Sivil-militært kontaktmøte Hammerfest.
11/5: Kampflybase tema i Bodø mil. samfund.
18-19/5: Nordisk forsvarsministermøte i Sverige.
20/5: PRIO-seminar i Oslo om nordkoreansk atomhengemyr.
20/5: Frukostforedrag om cyberspace i Sjømilitære
samfund, Haakonsvern.
25/5: Kvinnekonferansen i Bergen.
31/5: FFI-forum i Oslo, tema Afghanistan.
3-5/6: Landsmøte Norges forsvarsforening.
6-9/6: Landsmøte i Sarpsborg for
forsvarspensjonistar.
7-9/6: Personellforbundet sin kongress i Drammen.
8-9/6: Forsvarsministermøte i Brussel.
8-10/6: Befalets fellesorganisasjon sin kongress i Oslo.
KULTUR
∞ FYR: Nok ein gong skal det leitast etter miner frå krigen i Finnmark.
Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND
Jaktar rustne miner
Også i år skal Minevåpenet leite etter sprengemne frå krigen.
Det har nærast vorte ein tradisjon å bruke eit par veker på våren på å finne sjøminer
langs Finnmarkskysten. Særleg i nord låg det
mange miner igjen etter krigen, og sjølv om
kartlegginga i 1945 var god, har vêr og vind
rive dei laus, eller dei har rusta slik at dei har
sokke.
– Framleis ligg det truleg fleire hundre tusen miner igjen langs kysten, men det er
ikkje eit mål å fjerne alle. Det viktigaste er å
vite kvar minene ligg i dag, og kartlegginga
er ein formidabel jobb, seier kommandørkaptein Erik Hansen i Minevåpenet.
Fire minefarty vil frå 23. mai øve minejakt i
Vest-Finnmark. Det er sveiparane KNM Alta,
Otra og KNM Rauma, og minejaktfartyet KNM
Karmøy, som har med seg undervassensoren
Hugin. Med minedykkarar vil 180 kvinner og
menn vere involverte før dei seglar til
Harstad og Marinemeisterskapen første helga i juni.
Ikkje alle soldatar kan øve på verkelege
mål. Og det er leitejobben som gir mest trening. Sjølve sprenginga er mest sirkus. I realiteten snakkar vi om skrotfjerning.
– Leiting etter 70 år gamle miner er i seg
sjølv ikkje fryktelig komplisert. Det trengst
ingen taktisk framferd, for sensorane er jo
øydelagde. Men TNT-en er framleis farleg, og
det er gjerne snakk om 150 kilo i kvar mine.
Over halve mina er luft for at ho skal flyte
opp, understrekar Hansen.
HUGS:
8
MAI 2011 F
I fjor blei berre nokre få miner sprengde.
Men mange fleire vart kartlagde.
Hovudkvarteret på Reitan avgjer kontraminering etter å ha vurdert risiko mot miljøomsyn,
for sprenging kan gje skadar på naturen. For
eksempel vert det fjerna miner der det er
planar om olje- og gassverksemd.
– HOD-operasjon Finnmark (Historic
Ordnance Disposal) er både ei viktig øving for
oss og ei markering av nordområda samstundes som det er godt for oss å kome oss vekk
frå Haakonsvern. Vi skal også trene på sveiping, men det er vel knapt ei mine som heng i
vaier lenger. Derimot skal vi bruke undervassfarkostane Hugin og Pluto+, skrogmontert sonar, kamera og minedykkarane sin
undervassrobot, seier minekrigar Erik
Hansen.
KNM Måløy er ikkje med på øvinga – ho
skal etter ferien slutte seg til Nato sin ståande mineryddarstyrke. I Austersjøen og
Den engelske kanal er det også nok «øvingsmateriell» frå krigen. Når jobben i Finnmark
er gjort, står Harstad hamn for tur. Der skal
det spelast fotball, det blir friidrett og tautrekking, og ikkje minst dingepadling for dei
mørkeblå. Store delar av Sjøforsvaret er med
på Marinemeisterskapen, og det er ope skip
på nye kystkorvettar, fregattar og altså
minefarty.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
NRK1 sin TV-serie frå Afghanistan
kvar måndag til og med 30. mai.
11-12/5: Luftforsvarsmusikken med vårkonsertar
i Trondheim.
12/5: Gardekonsert på Maihaugen.
19-22/5: Tredje gardekp. på Malmø Int. Tattoo.
22/5: Frå Forsvarsmuseet sitt skattekammer, Akershus
festning.
28/5: Forsvarets musikk Vestlandet, konsert under
Festspela i Bergen.
29/5: Veteranmarkering Nidarosdomen.
29/5: Forsvarets musikk Vestlandet på Rosendal
musikkfestival.
3-4/6: Militær operagalla på Hardanger Musikkfest,
Ullensvang og Odda kino.
5/6: Luftforsvarsmusikken på Festspela i Bergen.
ØVINGAR
9-13/5: Granat og Burn Through i Bodø.
9-13/5: Nederlandsk Nasamsøving på Andøya.
9-20/5: Tiger Meet i Frankrike.
17/5: Pomor avsluttast i Tromsø.
21-27/5: Oslofjord, HV-01.
30/5: Torden Mink i Troms.
1/6: Barents, sivil-militær øving.
3-10/6: Northern Viking på Island.
6-10/6: Sølvpil, Nasams på Andøya.
6-10/6: Vår Mauk, samhandlingsveke i Brig N.
IDRETT
14/5: Holmenkollstafetten.
25-26/5: NM patruljeløp Oslo.
23-27/5: CISM - militær skytemeisterskap i Tyskland.
23-29/5: Sommaridrettsveke med NM Heistadmoen.
3-8/6: Marinemeisterskapen i Harstad.
ANDRE HENDINGAR
11/5: Den britiske forsvarsministeren og norsk
og svensk forsvarssjef vitjar FOH.
12/5: Barna sin dag i Gardeleiren.
12/5: Skifte av GIS i Bergen.
12-13/5: Russisk overvakingsfly vitjar Andøya.
14-17/5: Dansk forsvarssjef vitjar Noreg.
20-22/5: Jentecamp Sessvoll.
23/5-1/6: Forsvarets forums veteranprogram
«Shoulder to shoulder» i Washington, USA.
24/5: Sjefsskifte FOH på Reitan.
26/5: Soldataksjonen avsluttast på Rockefeller
i Oslo.
29/5: Flydag på Kjeller.
30/5: Parade ved statsbesøk i Oslo.
På veterandagen trekker vi linjen mellom veteranene fra andre verdenskrig og de soldatene som tjenestegjør i operasjoner i utlandet i dag,
skriver general Harald Sunde.
Vår forsikring
Regjeringen har bestemt at fra 2011 og hvert
år fremover skal det gjennomføres en verdig og
profilert markering av veterandagen den 8. mai.
Denne dagen gir oss som nasjon anledning til å
hedre de som har vært villige til å risikere alt for
Norge: hjemme og ute, nå og tidligere, for de
verdiene vi som nasjon er villig til å forsvare.
Dette er en viktig dag for Norge.
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
Harald Sunde,
forsvarssjef
en ressurs for samfunnet. Det er også noen
soldater som faller og etterlater seg pårørende,
mens andre sliter med fysiske og psykiske
skader. Det er et samfunnsansvar å ivareta disse.
Forsvaret har jobbet intensivt i en arbeidsgruppe
sammen med NAV, Statens pensjonskasse og
Helsedirektoratet for komme frem til støtteordninger som virker for veteranene.
Den felles arbeidsgruppen har lagt
frem en rekke konkrete tiltak som
har blitt godt mottatt av både
veteranorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. De andre
etatslederne og jeg har fulgt
arbeidet nøye, og vi er meget
fornøyd med det arbeidet
som er lagt ned så langt. Det
ligger i enhver soldats
hjerte aldri å etterlate de
skadde, ei heller etter de
har kommet hjem. Det å støtte våre
veteraner på en god måte handler
om vår og samfunnets troverdighet.
Det må ikke være tvil – veteranene
tilhører Forsvaret.
«VETERANENE
VIL ALLTID
VÆRE VÅRE
SOLDATER OG
DE ER VÅRE
VERDIERS
VOKTERE»
Et særtrekk ved Forsvaret er at militært
yrkespersonell kan beordres til tjeneste i
internasjonale operasjoner. I tillegg
stiller mange soldater frivillig til internasjonale operasjoner, rett etter førstegangstjenesten eller når en har fått sivil
kompetanse som kan benyttes i disse
operasjonene. De velger dette fordi de
ser at deres innsats gjør en forskjell for
mennesker i nød. Denne type tjeneste er
i dag en naturlig del av det å være soldat,
og det å være en veteran fra slike operasjoner er
derfor regelen snarere enn unntaket for våre
ansatte. På veterandagen trekker vi linjen
mellom veteranene fra andre verdenskrig og de
soldatene som tjenestegjør i svært risikofylte
operasjoner i utlandet i dag.
Det er naturlig at vi i dag har fokuset på internasjonale operasjoner, men vi må ikke glemme
en annen gruppe veteraner som også tjenestegjorde under en svært reell krig - den kalde
krigen. Det norske Forsvaret stod i frontlinjen
under den kalde krigen. Krevende operasjoner i
og over Barentshavet krevde sitt da som nå.
Hundretusener av norske kvinner og menn var
del av beredskaps- og mobiliseringsavdelinger
som skulle forsvare landet ved et væpnet angrep.
Disse er også veteraner som fortjener vår
takknemlighet på denne dagen. Forsvaret var
tidligere stort sett kun fokusert på forsvar av
Norge, i dag opererer Forsvaret i det sikkerhetpolitiske landskap, da blir landegrenser mindre
viktig. Forsvarets evne til raskt å bidra i
operasjoner i Libya er et eksempel på hva dagens
forsvar, innsatsforsvaret, er.
Forsvaret har satt full kraft inn på å bedre
ivaretakelsen av alle veteraner. Jeg er også svært
glad for det arbeidet regjeringen gjør, og jeg
opplever at det er bred politisk støtte for dette
viktige arbeidet. De aller fleste kommer styrket
hjem fra deltakelse i militære operasjoner og er
Jeg opplever at det er de soldatene
som er kommer hjem fra internasjonale operasjoner, som rekrutterer nye soldater. Soldatene, de som
stadig er i utenlandstjeneste og veteranene, er
våre beste ambassadører, på samme måte som
veteranene fra andre verdenskrig var det for min
generasjon. Alt som kan gagne våre soldater,
ønsker jeg velkommen, derfor er det svært
gledelig for meg at vi nå får etablert 8. mai som
Nasjonal veterandag. Ved å videreføre de tradisjonsrike arrangementene på vår frigjøringsdag
samtidig som vi hedrer de nye veteranene,
trekker vi de historiske linjene i vårt veteranarbeid. Soldatene i internasjonale operasjoner gjør
dette på vegne av Norge. De gjør en svært viktig
jobb med stor personlig risiko, det er samfunnets
ansvar å gi dem den støtten de fortjener. De
representerer de samme verdiene som gjorde at
våre fedre og bestefedre sloss for Norges frihet
under andre verdenskrig, verdier som ble videreført av de som stod på vakt under den kalde
krigen. De er vår garanti for at vi aldri mer får
oppleve 9. april. Veteranene vil alltid være våre
soldater, og de er våre verdiers voktere. For alt vi
er og alt vi har.
F MAI 2011
9
kroner koster det Forsvaret
å leie inn sivilt helikopter for
å erstatte beredskapen til
Sea King-en på Rygge. Helikopteret vil bli leid inn i to
perioder, først ti dager tidlig i
mai, så ei uke i juni. Årsaken
er at redningshelikopteret på Rygge vil være opptatt med øvelser.
– Dette er første gang siden 1992 at vi må leie sivilt helikopter for å opprettholde redningsberedskapen, sier seniorkonsulent Andreas Tønnesøl i
Flo/forsyning/driftsanskaffelser. Airlift vant anbudsrunden som «vikar»
for Sea King-en med et Super Puma helikopter.
1600
bygg og konstruksjoner
ble anbefalt utfaset av
den nedsatte gruppa som sist høst vurderte
hvordan leiekostnadene i Forsvaret kan
kuttes. Etter en høringsrunde er man nå i
beslutnings- og utføringsfasen. – Det pågår
nå møter med driftsenhetene, og etter første
kvartal er 55 000 kvadratmeter allerede
oppsagt. Vi snakker om oppimot en halv
million kvadratmeter når vi summerer alt,
så det bør bli en årlig besparelse på noen
hundre millioner kroner, sier kommandør
Nils Helle, som ledet gruppa.
280
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
tall 5 000 000
beltevogner av typen
BV 206 standardversjon skal nå fases ut. Bakgrunnen er at
komplett operativ organisasjonsplan
(KOP) har definert hvor mange slike
beltevogner Forsvaret skal ha, og da
blir de dårligste overflødige vognene
skrotet. – Finland er interessert i disse
brukte beltevognene, så vi må ikke regne med noe stort antall på auksjon. Men
først skal alle vognene innom Bjerkvik tekniske verksted, slik at Forsvaret beholder de beste kjøretøyene, understreker kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter
i seksjon for salg og avhending i Flo. Finland har tidligere kjøpt 100 BV 206.
Noen hundre er solgt til private siden 2004.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no.
Før het det propaganda, nå heter det omdømmekampanje. Effekten er tvilsom uansett.
Det gode forsvar
Forsvarssjefen har fått seg forelagt meningsmålinger som kan
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger
i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser
i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
«STERKE OPPLEVELSER BLIR
MINDRE TRAUMATISERENDE OM
MAN KAN SNAKKE ÅPENT OM
DET TIL FOLK SOM FORSTÅR»
K-ORDET: Det ligger to drivkrefter bak spørsmålet om Norge er i krig, skriver oberstløytnant Harald Høiback. Den ene er politisk, den andre psykologisk.
Han mener det norske språket mangler et godt ord for «combat». Foto: FORSVARET
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Norge i krig
Vi mangler et godt norsk ord for å beskrive kamphandlinger soldater opplever i internasjonale operasjoner,
skriver oberstløytnant Harald Høiback.
De siste 15 årene har Norge ført krig i tre
verdensdeler. Eller har vi egentlig det? Det er
mye som skiller de ulike operasjonene vi har
deltatt i, men noe er alltid ved det samme, nemlig det uklare svaret på det klare spørsmålet: Er
Norge i krig?
10
MAI 2011 F
Enkelt sagt ligger det to drivkrefter bak det
stadig gjentatte spørsmålet. Den ene er politisk,
den andre psykologisk. Generaladvokat for
Forsvaret Arne Willy Dahl hevder i Håndbok i
militær folkerett at «Krig er et ord få politikere
vil ta i sin munn». Politikkens naturlover sørger
følgelig for at både politiske motstandere og
journalister forsøker å lokke statsråder til å bruke k-ordet. Det er noe besnærende ved å få folk
til å snakke tilsynelatende skyldbetynget om
noe de åpenbart ikke liker å snakke om.
Det som gjør denne ordleken spesielt festlig, er
at den fremstår som temmelig ufarlig. Det er
åpenbart ingen som lenger tror at krig kommer
til å ramme oss i alle ordets ulike betydninger.
Ingen tror at Stortinget på grunn av krig vil bli
avskåret fra å utøve sin virksomhet. Ingen tror
at våre viktigste trafikknutepunkter kan bli
bombet fra luften. Ingen tror at landet vil sulte
under en sjøblokade. Hva skulle vi i så fall ha
kalt slike situasjoner, hvis det er krig vi har
holdt på med de siste 15 årene?
Den andre drivkraften bak spørsmålet er det
dypt menneskelige behovet for å bli anerkjent
for det man gjør. Når enkeltpersoner settes i
ekstreme situasjoner, taler tungtveiende grunner for å være ærlig om
det som skjer. Sterke opplevelser blir
mindre traumatiserende om man
kan snakke åpent om det til folk som
forstår, og hvis ansvaret ikke hviler
på den enkelte alene.
Problemet er at vi mangler et godt
norsk ord for å beskrive kamphandlinger soldater opplever i internasjonale operasjoner. Vi tyr derfor til ordet «krig» for å vise grad av alvor og
livsfare. Problemet er også at det finnes kriger i historien hvor ikke et
eneste skudd ble avfyrt, og for tre generasjoner siden hadde alle nordmenn opplevd krig, men de færreste
hadde sloss for livet.
Vi mangler et norsk ord for «combat». Vi har «kamp» og «strid», men
de brukes i så mange sammenhenger
at de er blitt utvannet. Soldatene selv
har ord på det de opplever, men tiden
er snart moden for at også det alminnelige ordskiftet i Norge finner begreper til å beskrive det som faktisk
skjer.
Skribenten
Harald Høiback
(41) er oberstløytnant og doktorgradsstipendiat ved
Forsvarets stabsskole med militær
idéhistorie og doktrineutvikling
som spesialområder.
tolkes i retning av at det norske folk er likegyldig til Forsvaret.
Derfor har han satt i gang en omdømmekampanje der vi i helsiders
avisannonser blir fortalt at Forsvaret ikke bare beskytter landet,
men også en rekke gode verdier. Vi blir også fortalt at det å jobbe i
Forsvaret ikke bare gir fart og spenning, men også er personlighetsbyggende.
Denne delen av kampanjen kan også oppfattes som et rekrutteringstiltak, og den er så uomtvistelig riktig at den ganske sikkert
fungerer bra i offentligheten. Flere unge menn og kvinner vil
vurdere en karriere i Forsvaret, og det er utelukkende positivt.
Større betenkeligheter knytter seg til verdikampanjen. Da Forsvarets mediesenter skrev om reklamene, ble det gjort et poeng av at
forsvar «ikke bare handler om deltagelse i internasjonale operasjoner som i Afghanistan, men også om vern av våre verdier – våre
barn, vår natur, våre rettigheter, likeverd, demokrati, ytringsfrihet,
og alt som betyr noe for oss».
«DET KAN
VÆRE
POSITIVT AT
FOLK SER PÅ
DET SOM SÅ
SELVSAGT AT
DE BLIR
FORSVART»
Forsvaret hefter ikke for hver formulering fra
en av Forsvarets journalister, men det er mye som
tyder på at setningene gjenspeiler en generell
forvirring om hva vi egentlig skal forsvare – ikke
bare de klassiske friheter og verdier, men også alt
som betyr noe for oss. Hvem er oss? Hentydningen om at vi gjør mye mer enn å være utenlands spiller også på at det er de gode verdier i det
norske samfunn vi skal forsvare. Hvorfor er vi da
i Afghanistan? Hvorfor er vi med på flyangrep for
å beskytte folk mot overgrep fra Libyas diktator?
Første bud i kommunikasjonskampanjer er at
man må vite hva man vil si, og at det må være et
rimelig samsvar mellom virkeligheten og det man sier. Når
Forsvaret sier at det kjemper for det gode, så må det også gjøre det.
Flertallet av det norske folk oppfatter Afghanistan-innsatsen som
god, men det er også et ganske stort mindretall som ikke gjør det. Til
et slikt publikum er det vanskelig å kommunisere effektivt.
Da gjenstår hovedspørsmålet om omdømmekampanjen er
nødvendig. Er det egentlig et problem at syv av ti nordmenn i en
spørreundersøkelse sier at de sjelden tenker på Forsvarets rolle i
samfunnet? Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap ville
helt sikkert ha kommet dårligere ut. Det kan være positivt at folk
ser på det som så selvsagt at de blir forsvart, at de ikke engang tenker
over det. Forsvaret kunne ha slått seg til ro med det.
F MAI 2011
11
annonse
Navn: Jørn Johansen (42)
Stilling: Omstillingskoordinator
i Flo/stab
Aktuell: Utsettelse av fase 2B
– Hva er egentlig fase 2B?
– Den handler i veldig stor grad om å tilpasse
Flo til nye rammer for antall årsverk, gradog personellkategorier, samt harmonisere
stillings- og årsverkrammen. 2A var hovedsakelig overføring av vedlikehold og støttefunksjoner til største bruker og IKT-drift til sjefen
for informasjonsinfrastruktur (INI).
– Hvorfor utsettes det nå til 1. oktober?
– Bakgrunnen er at Flo i sitt forslag til ny organisasjonsplan har valgt en tilnærming hvor
stillingsrammen ikke vil være nådd før utgangen av 2011. Dette ble gjort av hensyn til
andre prosesser og for å redusere risiko med
tanke på å rekke den opprinnelige fristen 1.
august. Denne tilnærmingen har vært kjent
siden november, men Forsvarsstaben har i
april pålagt oss å legge fram en operasjonsplan hvor også Vedlikehold er innenfor stillingsrammen. Dette krever ekstra tid.
– Det har vært nevnt 300 færre Floansatte i denne runden?
– Det blir nok færre ansatte, og tallet 300
har kanskje vært brukt. Men så mange vil det
ikke bli som en konsekvens av 2B. Vi har
skallet av i 2010 og i 2011 av ymse årsaker,
som tilsettingsstans, tilfeldig og naturlig avgang. Vi må imidlertid ta høyde for at andre
deler av Forsvaret vil merke en redusert produksjonskapasitet, men vi prøver å skjerme
investeringsvirksomhet og eierskapsforvaltning.
– Er 2B slutten på omstilling av Flo
i overskuelig framtid?
– Vi håper i alle fall det meste er unnagjort
når det gjelder gjennomgripende omorganiseringer. Flo må som andre organisasjoner
må imidlertid tilpasse seg endringer i omgivelsene og gjennomføre løpende interneffektiviseringer. For å lykkes med det må vi bruke flere virkemidler enn endringer i organisasjonsstrukturen.
12
Arkivfoto: LUFTFORSVARET
Foto: PER ANDERS BJØRKLUND
4
kjappe
MAI 2011 F
Den andre hovedflystasjonen
Falken manøvrerer som en F-16-jager der den jakter en måse, mens svanene minner mer om
tunge Hercules-maskiner når de tar av fra åkeren.
Adresseavisen er ved Grandfjæra - Ørlands andre (noen vil si viktigste) hovedflystasjon.
Gaddafi
Gaddafi er ikke normal etter vanlige målestokker,
men han er ingen svak motstander, selv om det
han sier, gjerne er selvmotsigende og ekstremt.
klipp
Jan Egeland, direktør, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til
Stavanger Aftenblad
Informasjon
Europa
Tragisk nok er der et enkelt område, hvor vi i
Europa allerede har tabt og ikke længere kan
redde os selv. Vi har for få unge mennesker; vi
har ikke unge mænd og kvinder at sende i krig
for at forsvare os. Vi bliver simpelthen nødt til at
vænne os til, at vi ikke bestemmer, hvordan verden skal indrettes. Ikke, fordi vi ikke gerne ville,
men fordi vi helt enkelt ikke har den demografiske styrke, man skal have for at sætte sin vilje
igennem.
Weekendavisen, København, på lederplass
Redningen
Våpenindustrien kan redde Norge
når oljen tar slutt. Statssekretær Roger
Forsvaret kan ikke gjøre som de vil. Vi er en
offentlig etat og må forholde oss til offentlighetsloven. Dessuten bruker vi av samfunnets midler,
og vi må formidle ut at det vi gjør er fornuftig.
Oberstløytnant John Espen Lien ved Forsvarets operative
hovedkvarter til Avisa Nordland
Gjennom isen
En skogsmaskin på flere tonn gikk gjennom
mjøsisen på Brøttum. Føreren slapp fra det med
en svært ubehagelig opplevelse. Men de virkelige
problemene startet da maskinen, verdt flere
millioner, skulle opp av vannet. Forsvaret måtte
rykke inn med spesialmannskaper og bergingspanser i en heftig operasjon.
Ringsaker Blad
Ingebrigtsen, referert i Dagsavisen
Meir krigersk
Militærtjenesten
Sosialistisk Venstreparti – tufta på Nato-motstand og fredsarbeid - er med åra blitt eit noko
meir krigersk parti.
Forestillingen om at militærtjenesten er sunn og karakterdannende,
er med respekt å melde noe tøys. Vi
skaper like mange forsvarsuvenner
som forsvarsvenner med den.
Olav Kobbeltveit, kommentator, i Bergens Tidende
Da og nå
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Morgenbladet
KrFs førstekandidat i Sør-Varanger, Astrid
Daniloff, er gårdbruker etter et langt yrkesliv i
Forsvaret, der hun ble overflødig for tre år siden.
– Da var de for mange, nå er de for få.
Sør-Varanger Avis
Libya
Det er lettere å gå inn i en konflikt enn å komme
ut av den. Vidar Udjus, politisk redaktør, i Fædrelandsvennen
Dyr i drift
At vi har 13 baser i dag reflekterer delvis historie
og behov som har dukket opp der og da. Det reflekterer ikke Forsvarets behov nå. Basestrukturen er ineffektiv og forholdsvis dyr i drift.
Forsvarsminister Grete Faremo til Avisa Nordland
F MAI 2011
13
fotoikoner
Berømte krigsbilder
og deres opphav
JOSEPH
GOEBBELS:
Geneve 1933
Jeg ønsker alltid å bli sett på som venn, dersom noen ikke ønsker å bli fotografert fra en
side, så gjør jeg heller ikke det, og jeg ønsker
ikke å ta bilder av krig og blod og hjemløse.
Alfred Eisenstaedt
1898-1995
Som eneste overlevende i sitt artillerikompani under første verdenskrig var det kanskje ikke
underlig at Alfred Eisenstaedt hadde fått nok av
grufulle opplevelser. Hans mest kjente bilde er «VJ DAY» fra jubeldagen da Japan kapitulerte. Den
er nok et eksempel på at det bildet som gjorde en
fotograf verdenskjent, ikke var hans eget favorittvalg.
Historien bak bildet er denne: Marinegasten
Glenn Mc Duffie jublet for seieren over Japan, ikke
minst fordi han hadde en bror i japansk fangenskap. I lykkerusen på Times Square traff han på
sykepleieren Edith Shain og stjal et kyss, som
Eisenstaedt fanget opp med sitt Leica M-3. Typisk
for Eisenstaedt var at han ikke var opptatt av bildetekster, og konsentrerte seg fullt og helt om
motivet, derfor var identiteten til de to lenge
ukjent, og sykepleierens navn ble sikkert bekreftet 50 år etter at bildet ble tatt.
Alfred Eisenstaedt ble født i Dirschau, VestPrøyssen i 1898 og var av jødisk slekt. Han kjempet på tysk side under første verdenskrig. Etter
krigen livnærte han seg i ti år på å selge knapper.
Av sin onkel fikk han et enkelt kamera, og på en
feriereise tok han et bilde av en tennisspiller som
14
MAI 2011 F
ble publisert i magasinet «Weltspiegel». Han fikk
betalt 15 kroner for bildet, og det faktum at man
kunne tjene penger på noe så lystbetont, gjorde
ham fast bestemt på å fortsette med fotografering. I årene før andre verdenskrig rakk han å
reise på mange reportasjer for tyske ukeblad og
for det som etter hvert ble Associated Press. Hans
bilder av Mussolini og Goebbels fra 1930-tallet er
legendariske. Selv fortalte han dette om bildet av
Goebbels: «Like før dette bildet hadde jeg fotografert Goebbels smilende, men så, like etterpå, fikk
han dette smått illevarslende uttrykket – han satt
i stolen med høye livvakter rundt seg – men som
alltid stod kameraet og objektivet imellom oss, så
jeg følte aldri noen frykt.»
V-J DAY
TIMES
SQUARE:
New York,
14. august
1945
Som tysk jøde forstod han tidlig at det var viktig
å komme seg ut av landet. Han emigrerte til USA i
1936 og fikk fast arbeid i det nystartede magasinet Life. Dette ble hans arbeidsplass i nesten 60
år. Her fikk han drømmejobben. Først på reportasjer rundt i hele USA og etter krigen på reiser verden rundt. «Eisie» som han ble kalt av venner og
kolleger, var liten av vekst, men hadde en fantastisk energi, fysikk og ikke minst nysjerrighet på alt
i livet. Han fotograferte helt frem til sin død, et av
hans siste oppdrag for Life var å fotografere familien Clinton i Det hvite hus.
ARNE FLAATEN af@fofo.no
ALLE FOTO: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES
KILDER: THE DIGITAL JOURNALIST
F MAI 2011
15
aktuelt
Arven videreføres. De to offiserene hilser med et fast håndtrykk og et smil.
Både av kroppsbygning og utseende ser
de to helt normale ut. De fleste ville
passert dem på gaten uten å reagere.
Sønsteby har tidligere blitt kalt den
«unike hvermansen» av forfatter og
prinsessegemal Ari Behn. Men uttrykket kunne like gjerne vært brukt om
Kristoffersen og Lian. Og i beste spesialstyrketradisjon vil de selv helst nedtone
sin egen betydning.
– For meg personlig er det en stor heder å motta Krigskorset med Sverd.
Men jeg følerXat det er like mye en anerkjennelse for jobben avdelingen har
gjort i Afghanistan. Det er teamarbeidet
som fremelskes i FSK, sier
Kristoffersen.
Han henvender seg til Sønsteby, som
har tatt turen fra Oslo for å treffe de to
mennene. Og gleden over besøket er
gjensidig. Mer enn 50 år skiller krigshelten fra de to spesialsoldatene. Men
arven fra «Kjakan» lever likevel videre i
spesialstyrkemiljøet på Rena.
«VI HAR ALLE ET BEVISST FORHOLD
TIL RISIKOEN INVOLVERT I DENNE
JOBBEN» EIRIK JOHAN KRISTOFFERSEN
– FSK har trent opp en afghansk politienhet som har blitt svært dyktig.
Derfor valgte vi i spesialstyrkemiljøet å
kalle opp gruppen etter dekknavnet
Sønsteby brukte under krigen – Nr 24.
Avdelingen heter «Crisis Response Unit
TF24». Navnet gjenspeiler den kvaliteten Sønsteby sto for i sin tid, forklarer
Kristoffersen.
– Det er flott at dere tar vare på tradisjonene, svarer Gunnar Sønsteby og
kikker rundt på minnesteinene som er
plassert under slanke furutrær.
PÅ MINNELUNDEN: – Jeg har et gammelt kjærlighetsforhold til spesialstyrkene, sier Gunnar Sønsteby. Her sammen med Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian. I bakgrunnen sees minnesteinen med navnene på de spesialsoldatene som har mistet livet i tjenesten.
De nye heltene
Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian blir de første operative soldatene siden annen verdenskrig som bærer Krigskorset med Sverd.
MAI 2011 F
Forsvarets spesialkommando (FSK). Her
får de færreste adgang. Men mannen vi
har med oss, er ingen hvem som helst. I
avdelingens minnelund på Rena er
Norges høyest dekorerte person, Gunnar
Sønsteby.
– Flere av disse var svært gode venner av
meg, sier han og peker med en kroket
finger opp på minnemonumentet til
Kompani Linge.
På steinen foran oss står to plater med
en rekke navn. Vi drar kjensel på flere
kjente medlemmer av kompaniet som
mistet livet i kampen for vår frihet.
Sønsteby stirrer ettertenksomt på navnene. Han er flankert av to soldater med fallskjermvingen på brystet og den vinrøde
bereten på hodet.
Den 8. mai mottar Eirik Johan
Kristoffersen (42 ) og Jørg Lian (42)
Krigskorset med Sverd på Akershus festning. Når medaljen festes på uniformene,
blir de to historiske. Spesialstyrkesjefen
og EOD-offiseren blir nemlig sammen
med marinejeger Trond Bolle de første
operative soldatene som mottar Norges
høyeste heder etter andre verdenskrig.
∞
∞
∞
∞
16
Vi befinner oss innenfor gjerdet til
Hedrer de falne. En av steinene i minnelunden bærer avdelingsmerket til
FSK. Den lange navnelisten avslører at
«Norges hemmelige krigere» har valgt
et risikofylt yrke. Det siste navnet tilhører en spesialjeger som mistet livet
mens Eirik Johan Kristoffersen fungerte som sjef for de norske spesialstyrkene i Kabul.
– Vi har alle et bevisst forhold til risikoen involvert i denne jobben. Derfor
setter vi veldig stor pris på at regjeringen og stortinget velger å opprettholde
innsatsen i Afghanistan selv når Norge
tar tap. Vi mener dette er den beste måten å hedre de falne på. Vi ønsker å fullføre den jobben vi har begynt, sier
Kristoffersen.
F MAI 2011
17
∞
∞
∞
∞
KRIGSKORSET
Reserveoffiser?
ARVEN: – I Forsvarets spesialkommando har vi et bevisst forhold til avdelingens historie. De nærmeste pårørende kan når som helst også få komme hit til minnelunden. De vil alltid være velkommen, sier Kristoffersen (t.v.).
∞
Den 8. mai mottar også Trond Bolle
Krigskorset Post mortem. FSK-sjefen
kjente den avdøde marinejegeren personlig.
– At han mistet livet var en påminnelse om hvor tilfeldig veibombene
rammer. Det kunne egentlig vært
hvem som helst av oss. For noen år siden overtok marinejegerkommandoen vårt område. Jeg snakket med Bolle
og ba ham være forsiktig fordi det begynte å bli svært mange bomber som
gikk av rundt oss. Da han ble drept,
husket jeg tilbake på denne samtalen,
sier Kristoffersen.
Høy risiko. For Jørg Lian er improviserte eksplosiver (IED) en naturlig del
av jobben. Han er nemlig terrorbomberydder.
– Vår oppgave er å sørge for at ingen
i avdelingen blir skadet eller drept av
en IED. Vi må vite hvordan fienden
opererer og alltid være et par trekk foran våre motstandere. Det handler om
god trening og kunnskap, men tilfeldigheter spiller også en rolle, sier Lian.
I Forsvarsdepartementets innstilling
til Krigskorset er det spesielt en episode som trekkes frem. Datoen er 19. august 2009. I Kabul har opprørere forskanset seg i sentrum. Det har allerede gått av en sprengladning på utsiden av en bygning. Inne tror man at
det oppholder seg fem-syv selvmordsbombere.
– Vi gikk inn uten helt å vite hva
18
MAI 2011 F
som ventet oss. I første etasje lå det en
bombe.
Det var også håndgranater strødd
rundt som kunne gå av når som helst.
Tre opprørere hadde nettopp blitt
skutt forskjellige steder i bygget og
hadde fortsatt på seg eksplosive selvmordsinnretninger. En av dem hadde
også en håndgranat som bare hang etter sikringssplinten på fingeren, forklarer Lian.
Han går straks i gang med å desarmere eksplosivene sammen med
makkeren sin. På dette tidspunktet er
det fortsatt usikkert om bombene er
utstyrt med tidsinnstilte eller radiokontrollerte utløsermekanismer.
– Vi må hele tiden prøve å forutse
hva fienden har tenkt skal skje. Og avgjørelsene må tas veldig fort. Samtidig
ligger det i sakens natur at man ikke
kan ha andre rundt seg når man driver med eksplosivrydding. Dersom
man gjør en feil, så mister flere livet.
Dette er bare en av flere lignende
operasjoner Lian deltok på under sine
18 måneder i Kabul. Han løste oppdraget under «uoversiktlige forhold og
med høy risiko, uten å tenke på egen
sikkerhet», ifølge innstillingen.
– Jeg gjorde simpelthen jobben min,
sier Lian lakonisk.
Stolt. Mens Lian forteller den dramatiske historien, følger Sønsteby
spent med. Selv var han en av de
sterkeste pådriverne til å gjeninnføre
Krigskorset
med Sverd
■ Norges høyeste
dekorasjon ble
innstiftet i 1941.
■ Krigskorset
er tildelt 277
personer.
■ Medaljen blir tildelt med ett sverd.
En person som har
Krigskorset og gjør
seg fortjent til en
ny utmerkelse,
mottar et nytt
sverd, som festes
på båndet til
medaljen.
Krigskorset i 2009.
– Vi har all grunn til å være stolte av
den jobben disse guttene gjør. Og jeg er
veldig glad for at Regjeringen hedrer
dem med den høyeste utmerkelsen vi
har, sier han.
– Jeg må innrømme at jeg ble ganske
overrasket da jeg åpnet postkassen for
noen dager siden. Der lå det et personlig brev fra statsministeren. Han ønsket
å gratulere oss og inviterte til lunsj før
utdelingen den 8. mai. Det setter vi
selvsagt pris på, sier Kristoffersen, som
overtok som sjef for FSK i november
2010.
Forhindret terror. Tilsammen har han
over ti års erfaring fra spesialstyrkene.
I 2007-2008 fungerte Kristoffersen som
operasjonsoffiser for avdelingen i
Afghanistan. Her ledet han blant annet
en operasjon som forhindret et terroranslag som ville ført til store tap av
menneskeliv.
– Dette var like etter angrepet mot
Serena hotell i Kabul. Vi hadde fått
klare indikasjoner på at et angrep av
samme type var nært forestående. Det
var snakk om et raid med hensikt å
drepe så mange som mulig. All etterretning knyttet seg opp mot en bestemt
person, forklarer han.
Det ble tidlig gjort et forsøk på å arrestere personen, som ble utpekt som hjernen bak terrorangrepet. Men det viste
seg å være svært vanskelig å komme
seg inn i landsbyen uten å avsløre at de
allierte styrkene var på sporet. Forsøket ble
derfor avbrutt, og de måtte returnere med
uforrettet sak.
– Man var i ferd med å gi opp. Men i et
møte med flere allierte sa jeg at dette får vi
til. Men vi måtte gjøre det på en litt annen
måte, sier Kristoffersen.
Planleggingen fortsatte under hans ledelse. Det resulterte i en operasjon hvor afghansk og allierte styrker greide å arrestere
Taliban-lederen. Dette var bare gjennomførbart grunnet hans inngående kjennskap
til avdelingens potensial og evnen til å utnytte alle tilgjengelige støtteressurser.
Angrepet på hotellet ble avverget.
Dette var bare en av mange operasjoner
Kristoffersen ledet inne på fiendens territorium. Spesialjegerne har bidratt til å fjerne
flere nøkkelpersoner innenfor opprørsbevegelsen. FSK-sjefen er likevel klar på at
konflikten i Afghanistan må løses ved forhandlingsbordet.
– Når vi arresterer en Taliban-leder, kommer det alltid noen som tar over. Men våre
operasjoner berger liv og utsetter opprøreren for viktige tilbakeslag i påvente av en
politisk løsning. Men man vinner ikke krigen bare på denne måten. Det viktigste vi
gjør er å trene de lokale sikkerhetsstyrkene. Dette blir nøkkelen til suksess i
Afghanistan, konkluderer han.
Prioritert. Jobben de norske spesialsoldatene gjør, har vakt oppsikt også utenfor
Norges grenser. Gunnar Sønsteby kjenner
personlig den nåværende sjefen for de
amerikanske spesialstyrkene. Han forteller
at admiralen flere ganger har uttrykt sin
beundring for de norske operatørene.
Kristoffersen forklarer årsaken til det
høye nivået slik:
– Vi har et utrolig godt menneskemateriale å velge i. Samtidig har det vært en klar
prioritering av FSK fra forsvarsledelsens side. Vi har fått muligheten til å utvikle oss
sånn som vi mener er fornuftig. Dette har
gitt gode resultater av, sier han.
Lav profil. Kristoffersen og Lian ser begge
frem til å motta Krigskorset med Sverd på
den nasjonale veterandagen. De er likevel
ambivalente når det gjelder all oppmerksomheten dette medfører.
– Vi er jo sånn av natur at vi ønsker å holde en lav profil. Og det er litt uvant å bli
profilert som enkeltperson når man vet
hvor mange som har bidratt, sier FSK-sjefen som understreker betydningen av teamarbeid og god avdelingsmoral.
– Selv håper jeg å kunne gli litt tilbake i
skyggen etter hvert. Men hvis dette kan
brukes til å gjøre noe bra for Forsvaret, avdelingen og alle som har gjort en innsats
ute, synes jeg det er flott. Men det er litt
rart å havne i samme kategori som disse
gutta, bare fordi jeg har gjort jobben min,
sier Lian og nikker i retning Sønsteby.
Han tar den 93-årige motstandsmannen i
hånda for å si farvel.
– Da sees vi forhåpentligvis 8. mai, smiler
Sønsteby.
Nå har du større valfridom for korleis du
mottek bladet F. Du kan
velje om du ønskjer å få
bladet på papir eller
elektronisk. Dersom du
ikkje har registrert deg
INNAN 23. MAI ved å
returnere det brevet vi
har sendt deg tidlegare
eller registrert deg
elektronisk, vil abonnementet ditt bli stogga.
Du finn linken til skjemaet på heimesidene
våre fofo.no. Her får du
instruksjon om korleis
du går fram. Har du
spørsmål, ta kontakt på
abonnement@fofo.no.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
F MAI 2011
19
aktuelt
ANERKJENNELSE: Dekorasjoner og medaljer er en viktig del av anerkjennelsen for fremragende innsats i krig og i krevende operasjoner, sier regjeringen i sin handlingsplan. Her deltar forsvarsminister Grete Faremo i en medaljeparade på Akershus festning. Foto: ARNE FLAATEN
Grete Faremo og de 126 tiltakene
For noen måneder siden måtte stortingspresidenten
bruke klubben for å stoppe forsvarsministerens
inspirerte utlegging om veteraner i Stortinget.
Stortingspresidenten beordret statsråden til
20
MAI 2011 F
på tverrfaglighet og interdepartementalt samarbeid – noe som gjør at den er særlig verdifull.
Jeg er litt kry av det arbeidet som vi nå presenterer. Regjeringen la store ambisjoner på seg selv
da vi startet dette arbeidet etter veteranmeldingen, sier Faremo, som i samme åndedrag også
berømmer sin forgjenger og sine regjeringskolleger for en positiv og konstruktiv innsats i
arbeidet med planen.
– Hvilke tiltak eller saker tror du kommer til å by
på de største utfordringene?
– Det er nesten farlig å trekke frem enkelt-
– Flere har snakket om en generalinspektør for veteransaker. Hvilken grad bør sjefen for en slik avdeling ha, og hvordan skal
en slik organisasjon være bygget opp?
– Nå er jo Robert Mood, som har fått i
oppdrag å utrede dette, generalmajor.
Han skal få fullføre sitt arbeid, og jeg
skal få en anbefaling, men mitt
utgangspunkt er at dette arbeidet skal
ledes på et høyt nivå, sier Faremo, og
legger ekstra vekt på ordet høyt.
– Når det gjelder størrelsen på avdelingen, tar jeg utgangspunkt i alle
dem som steller med veteranspørsmål. Vi har i dag en litt for komplisert
organisering. Dette skal vi rette opp,
og så får vi konkludere når den tid
kommer. Men det å få på plass en
sterk organisasjon bak denne åpne
døren skal få høy prioritet, fastslår
statsråden.
– Men denne planen byr på så
mange spennende og interessante
saker. Det er nok å ta tak i i tiden som
kommer. Jeg må nevne det arbeidet vi
nå gjør med den ettårige oppfølging
av veteranene etter at de kommer
hjem. Det er riktig og viktig at dette
blir fulgt opp. Pilot-prosjektet vi har
startet i Østerdalen, er meget interessant. Jeg vil også ta med levekårsundersøkelsen, en av de store gladnyhetene i planen. For meg er det helt
avgjørende at vi klarer å holde fokus
på de tiltakene som gjør hverdagen
lettere for våre veteraner.
– I tiltak nummer 1 står det at et felles
monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, skal
vurderes. I Danmark er arbeidet med et
monument over de danske kvinner og
menn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, godt i gang. Hvilke tanker gjør du deg i tilknytning til dette forslaget?
– Det er faktisk et av de forslag jeg
personlig har brakt inn i diskusjonen,
«JEG ER LITT KRY AV DET ARBEIDET SOM VI NÅ
PRESENTERER. REGJERINGEN LA STORE AMBISJONER
PÅ SEG SELV DA VI STARTET DETTE ARBEIDET ETTER
VETERANMELDINGEN.» GRETE FAREMO
og jeg ser det som svært aktuelt her i
Norge. Vi har mange minnesmerker, og
jeg har respekt for de som allerede
eksisterer. Men jeg har bedt Forsvaret
om å utrede dette tiltaket grundig og gi
meg en anbefaling. Jeg føler meg sikker
på at dette skal vi få til på en verdig og
fin måte. Tiltak nummer to er i samme
kategori. Jeg ønsker at historien knyttet
∞
∞
∞
∞
å bruke litt mer militær presisjon når det gjaldt
den tilmålte taletid. Og det er en engasjert forsvarsminister som tar imot F på sitt kontor for å
snakke om noe hun virkelig brenner for – det
skal handle om veteraner og regjeringens handlingsplan for dem som skal, er eller har vært ute
i internasjonal tjeneste.
– Knakende god!
Slik beskriver forsvarsministeren selv regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge».
– Jeg er meget fornøyd. I alt 126 tiltak gjør at
den også er konkret. Den er en god illustrasjon
saker, men tiltak nummer 55, som
best kan beskrives med «én dør inn»,
opplever jeg som utfordrende, men
også som et av de viktigste. Jeg vil at
vi skal ha en dør som er lett for veteranene å gå inn gjennom. Enten man
har noe hyggelig, faglig eller dagsaktuelt på hjertet – eller om man sliter
og trenger hjelp. Bak denne døren
skal de som søker hjelp, ikke bare
finne den assistanse som Forsvaret tilbyr, men også personer med kompetanse som kan vise vei inn i det sivile
hjelpeapparat.
F MAI 2011
21
∞
∞
∞
∞
VETERANSATSINGEN
∞
til innsatsen i internasjonale operasjoner skal ivaretas og gjøres tilgjengelig i form av en permanent
utstilling. Det er ikke mulig på
nåværende tidspunkt å gå i detalj,
men jeg kan jo se for meg en profilert utstilling i Forsvarsmuseets
regi som presenterer vesentlige
sider ved Norges internasjonale
innsats og som gir et bilde av den
tjeneste norske soldater har gjort i
utlandet.
– Handlingsplanen signaliserer økt
satsing på forskning. Hvilke forventninger har du til det arbeidet?
– Jeg har klare og store forventinger til dette. Vi trenger å vite
mer om våre veteraner. Gjennom
økt kunnskap kan vi gjøre livet
lettere ikke bare for dem som har
gjort en innsats, men for deres
pårørende og nærmeste. Dette skal
prioriteres, struktureres og gjøres
på en ordentlig måte. Vi har mye
kunnskap i dag, men noe er løsrevet, og det finnes huller på flere
områder. Vi har en del å hente her.
– Planen inneholder også tiltak
knyttet til internasjonalt samarbeid?
– På dette området mener jeg det
ligger mye i det gamle ordtaket, at
her skal man stjele med stolthet
gode ideer fra dem som har det. I
fjor ledet jeg det nordiske samarbeidet på
forsvarssektoren og
var med på å sette
veteranspørsmålet på
kartet. Det er også et
dansk initiativ i Nato
som jeg følger opp,
og jeg har jo god kontakt med min danske
kollega. Dette er forøvrig et område der større land har mye interessant erfaring som vi følger med
stor interesse. Her får vi inspirasjon som kommer våre veteraner
til gode.
ner som etter å ha lest handlingsplanen, savner noe om kompensasjonsordninger.
– Jeg skjønner veldig godt at
veteranene er opptatt av økonomi.
Regjeringen har nå besluttet å
fremme forslag for Stortinget om
at den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader som følge
av deltakelse i internasjonale operasjoner endres. Med dette får vi en
god og varig løsning. Forslaget
innebærer at alle veteraner som
har tjenestegjort i perioden 1978
til 2010 gis muligheten til å kunne
få 65G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet på samme måte
som de som har tjenestegjort etter
1.1.2010, sier statsråden.
Man opprettholder også ordningen med 35G for gruppa 782010, slik at de som ikke kan påvise tilstrekkelig årssakssammenheng mellom tjeneste og skade
likevel skal få muligheten til å få
kompensasjon. Faremo legger til
at uten et særdeles tett og godt
samarbeid med veteranorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene hadde det ikke vært mulig
å lage en så god handlingsplan.
– De har bidratt med innhold og
dybde basert på den erfaring og
kunnskap de sitter på. Dette har
vært overmåte verdifullt, avslutter Grete
Faremo.
«DET Å TA VARE PÅ
VÅRE VETERANER
ER ET SAMFUNNSANSVAR SOM ANGÅR OSS ALLE»
– I tiltak 96 heter det at
Politidirektoratet aktivt vil legge forholdene til rette for en økning av kvinneandelen. Er du fornøyd med forsvarets kvinneandel i internasjonale operasjoner?
– Jeg kan ikke si det med hånden
på hjertet. Det er mange gode
grunner til av vi har en lav kvinneandel, men ambisjonen vår må
være at kvinner både skal få en
viktigere rolle og være bedre representert. Kvinner har gode forutsetninger for å bidra i konfliktløsninger og bør derfor komme sterkere inn i dette arbeidet.
– Det vil sikkert være noen vetera-
22
MAI 2011 F
– Er du fornøyd med
norske mediers dekning
av innsatsen til våre
internasjonale styrker?
– Jeg ser at våre
medier vier internasjonale operasjoner og våre veteraner stor oppmerksomhet, og det er
jeg glad for. Synlighet betyr mye,
og det er jo ingen tvil om at kommunikasjon og informasjon er
helt avgjørende for hvordan opinionen ser på det arbeidet som vi
gjør. Det å ta vare på våre veteraner er et samfunnsansvar som
angår oss alle. Ikke minst derfor
spille medier en viktig rolle. Jeg
vet at vi har et moderne innsatsforsvar, og det må vi evne å kommunisere. Jeg er stolt av den jobben våre soldater gjør. Derfor
ønsker jeg meg en mer offensiv
kommunikasjon. Et eksempel på
dette er de annonsene vi nå har
sett i avisene og som forteller hva
Forsvaret står for. Jeg ønsker meg
også en tettere dialog med skoleverket, høyskoler og universiteter.
ERLING EIKLI ee@fofo.no
Veteraner møtes med
aktuelt
HANDLING
Konkrete tiltak – og frister – skal sikre
veteraner anerkjennelse og oppfølging før,
under og etter internasjonal tjeneste.
En knapp uke før den nasjonale veterandagen presenterte
seks statsråder regjeringens
handlingsplan «I tjeneste for
Norge». Planen skal styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelsen av personell som på
vegne av den norske stat tjenestegjør i internasjonale operasjoner eller som er utstasjonert i
konflikt- og andre krevende
områder. Med sine signaturer
under forordet går forsvarsminister Grete Faremo, utenriksminister Jonas Gahr Støre, justisminister Knut Storberget,
helseminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen, arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm og
likestillingsminister Audun
Lysbakken god for innholdet.
Regjeringen fastslår at det norske samfunnet fortsatt har en
oppgave å gjøre når det gjelder å
ivareta de som påføres skade, og
at dette er et samfunnsansvar
og en plikt som involverer flere
sektorer. I tillegg til at de som
blir skadet skal få den oppfølging de trenger, legger planverket til grunn at også deres pårørende skal få nødvendig hjelp
og oppfølging. Planen er resultat av et tverrfaglig samarbeid
mellom de berørte departementene. I tillegg har det vært
et nært samarbeid mellom
Forsvarsdepartementet (FD),
Forsvaret, veteran- og arbeidstakerorganisasjonene.
Generalsekretær Vidar Falck i
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner
(NVIO) er meget godt fornøyd
med prosessen.
– Det samarbeidet som Forsvarsdepartementet har invitert
oss med på, har vi satt stor pris
En god veteranpolitikk
n Vi skal ha en god veteranpolitikk som omfatter
på. Vi føler at vi har blitt lyttet
til. Som deltaker i referansegruppen har vi fått være med på
flere arbeidsseminarer knyttet
opp mot handlingsplanen, og
dette har vært nyttig. Vi er også
glad for at vi har fått signaler
om at arbeidet i den interdepartementale arbeidsgruppen ikke
skal opphøre, sier Falck.
126 tiltak. Handlingsplanen er
en oppfølging av Stortingsmelding nr. 34 (2008-2009) «Fra verneplikt til veteran» om ivaretakelse av personell før, under og
etter internasjonale operasjoner. I alt 126 tiltak følger opp
ambisjonene i meldingen om
ytterligere å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av personellet og deres nærmeste. I planen
er tiltakene listet opp med oppgaver, tidspunkt for gjennomføring, ansvar og referanse. Den
enkelte sektor har ansvaret for å
følge opp implementering av
tiltakene på sine områder. FD
skal alene følge opp nærmere
80 av tiltakene. Utenriksdepartementet og Justisdepartementet skal ivareta et titall tiltak.
Flere av oppgavene skal løses i
fellesskap mellom to eller flere
departementer. Den interdepartementale arbeidsgruppen skal
videreføre sitt arbeid for å sikre
at handlingsplanen implementeres, evalueres og videreutvikles. I tillegg skal gruppen også
være styringsgruppe for pilotprosjekt Østerdalen.
Individuelle behov. Forsvarets
ettårsprogram skal gi aktiv, personlig og tilpasset oppfølging
etter hjemkomst til alle veteraner. Programmet skal forebyg-
SEKS STATSRÅDER: Jonas Gahr Støre, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Grete
Faremo, Audun Lysbakken, Knut Storberget og Hanne Inger Bjurstrøm la
2. mai frem «I tjeneste for Norge». Foto: ARNE FLAATEN
ge, kartlegge og avdekke skader
samt avklare behov. Gjennom sitt
spesialiserte fagmiljø har Forsvaret
mulighet til å møte veteranene på
en mer tilpasset måte enn det sivile
helsevesenet kan. Forsvaret skal
ikke etablere noe eget helsevesen,
NAV eller Statens pensjonskasse,
men legge til rette for og gi råd til
veteranene når de har behov for
støtte fra disse instansene. En
hovedmålsetting for regjeringen har
vært å sikre god kompetanseoppbygging i det sivile hjelpeapparatet.
I tråd med Veteranmeldingen ble
det utarbeidet en opplæringspakke i
militærpsykiatri for leger og psykologer i samarbeid mellom
Forsvarets sanitet og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging
(RVTS) – Øst. En opplæringspakke
ble testet i oktober 2010 og skal
implementeres i alle landets regioner i samarbeid mellom FSAN og
RVTS. Problemstillingene som berører Forsvarets veteraner, vil også
være relevante for personell fra
andre sektorer som sendes til konfliktområder i statens tjeneste, men
oppdraget til Forsvarets veteraner
har imidlertid en litt annen karakter. I ytterste konsekvens kan soldater måtte ta liv og ofre sitt eget liv.
Denne tjenesten er vesensforskjellig
fra annen utenlandstjeneste, der
personellet normalt skal evakueres
eller gå i dekning hvis de blir utsatt
for angrep. Internasjonale operasjoner er nå en naturlig del av tjenestemønsteret i Forsvaret.
Ett kontaktpunkt. Handlingsplanen legger opp til at det bare skal
være ett kontaktpunkt for dem som
trenger oppfølging. Derfor er ett av
tiltakene å etablere et effektivt og
kompetent apparat som kan ta seg
av både veteraner i tjeneste og veteraner som har avsluttet sitt arbeidstakerforhold til Forsvaret. Apparatet
skal kunne tilpasses ekstraordinære
behov, for eksempel når alvorlige
skadede kommer hjem.
Organisasjonen skal ligge høyt plassert i forsvarsstrukturen med god
tilgang til forsvarsledelsen og ledes
av en person på høyt nivå. De funksjonene i Forsvaret som har oppgaver i oppfølgingen av veteraner, skal
styrkes og samordnes bedre. En evaluering, ledet av generalmajor
Robert Mood, er allerede startet for
å se på dagens situasjon. Målet er at
Forsvaret skal kraftsamle ressursene
på en bedre måte.
ERLING EIKLI
Forsvarets personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner
n En forutsetning for en god veteranpolitikk er at rammefaktorer som mandat, oppdrag og engasjementsregler er
mest mulig forståelige, anvendbare og entydige.
n En god veteranpolitikk sørger for at styrkene er godt
forberedt på de forholdene de skal operere under, slik at
færrest mulig mister livet eller blir skadet fysisk eller psykisk.
n En god veteranpolitikk sørger for at personellet ikke
belastes mer enn tilrådelig. Det skal være tilstrekkelige
hvileperioder mellom oppdragene.
n En god veteranpolitikk sørger for at personellet er godt
drillet i hvordan skader skal unngås – både fysisk og psykisk. Militære sjefer må kjenne til hva som er risikosituasjoner og hvordan de skal iverksette risikoreduserende tiltak.
n En god veteranpolitikk sørger for at de som blir skadet
tas godt vare på og gis kvalifisert hjelp så snart som mulig.
Vissheten om dette er avgjørende for styrkens moral.
n En god veteranpolitikk sørger for at personell som blir
fysisk eller psykisk skadet, får individuelt tilpasset oppfølging med formål å få vedkommende tilbake til arbeidslivet,
eller så nær situasjonen før skaden som mulig. Alvorlig
skadede veteraner og deres pårørende skal gis støtte slik
at de ikke opplever byråkrati og skjemavelde som en merbelastning.
n En god veteranpolitikk sørger for soldatene også etter
avsluttet oppdrag. De som får problemer må vite at de alltid kan henvende seg til Forsvaret for råd og veiledning.
Dette gjelder selv om en eventuelt påfølgende behandling
eller oppfølging vil være i regi av det sivile helsevesenet,
NAV eller SPK.
n En god veteranpolitikk har en tilfredsstillende erstatningsordning for dem som ikke kan rehabiliteres fullstendig, slik at disse skal kunne opprettholde en verdig livssituasjon.
n En god veteranpolitikk sørger for forskning og kartlegging for å gi bedre kunnskap om veteranenes situasjon.
n En god veteranpolitikk tar vare på veteranenes nærmeste, både ved å støtte familiene til dem som er deployert,
og ved å ta vare på pårørende til skadede og falne.
n En god veteranpolitikk gir veteraner mulighet til å opprettholde gammelt kameratskap og utveksle erfaringer.
Dette gjelder også etter endt tjeneste, og ikke minst for
dem som ikke lenger er tilsatt i Forsvaret.
KILDE: REGJERINGENS HANDLINGSPLAN, «I TJENESTE FOR NORGE»
F MAI 2011
23
annonser
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
VIDAR LEHMANN
OM: 8. MAI
■ Vidar Lehmann er
Fridom og fred
professor i medisin,
FN-veteran og lyrikar.
– ord og handling
Illustrasjonsfoto: AUDUN AAS
Ordet veteran skriv seg frå det latinske adjektivet vetus som tyder gamal. Sjølv om mange
veteranar er gamle, har ordet fått ei vidare
meining. Du kan vere ung og likevel veteran.
Her er eit minne frå 17. mai 1945 i heimbygda: Etter barnetoget var det stemne i ei solrik
åsside. På eit improvisert podium kransa av
flagg og nysprungne bjørketre heldt læraren
tale. Kva han sa, minnest eg ikkje, men eit
synsinntrykk vart att i det sju år gamle hovudet mitt: Mellom glade bygdefolk sto ein kortklipt og påfallande alvorleg ung mann i altfor
vid dress, med den tunne halsen stikkande
opp gjennom ein svært rommeleg skjortesnipp. Han var ein hardt torturert, nyleg frigjord motstandsmann som folk sa at frigjeringa med knapp margin hadde berga frå eksekusjonspelotongen. Veteran.
I desse dagar er det 66 år sidan Noreg fekk fridomen attende. Det inneber at den evige freden
har sige ned over dei fleste overlevande krigsdeltakarane, krigsseglarane, Tysklands- og
Grini-fangane og dei mange andre som i vaksen
alder fekk krigen si gru innover seg og sine.
Tankane blir mange: Kvifor æra vi
dei ikkje betre? Og kva med «etterkrigstida» sine veteranar og dei som
blir det i dag og i morgon? Etter slike
tankesprang er det viktig å hald perspektivet. Sjølv om teneste i ufredsområde alltid set spor etter seg, har
dei fleste av langt over 100 000 norske deltakarar i internasjonale operasjonar fått et greitt liv etterpå og ser
attende på tenesta som ei viktig og
på mange måtar positiv røynsle. Men
ikkje alle, og ikkje alltid.
«HELDIGVIS
HAR DET
OFFISIELLE
NOREG DEI
SISTE ÅRA
SYNT STØRRE
VILJE TIL
HANDLING»
Minnestøtter, medaljar og takksame ord er
positive symbol. Alt dette er vel og bra, men
ikkje alltid nok. Heldigvis har det offisielle
24
MAI 2011 F
Noreg dei siste åra synt større vilje
til handling. Konkrete tiltak er å opne att Bæreia som rekreasjonssenter
og å få til ei erstatningsordning for
skadde veteranar. At det skulle gå så
lang tid før det vart gjort, gjev likevel grunn til ettertanke.
Veteranar frå internasjonal fredsteneste er like forskjellige som andre
folk. Måten sterke inntrykk blir
handsama på, blir difor òg ulik. Det
ein likevel har til felles, er å ha fått
ufreden og følgjesvenene hans nærare inn på livet enn dei fleste andre. Når ny ufred rullar over TV-skjermen,
hender det at nokon kvar opplever psykiske
«etterbrennarar».
Eit gamalt ordtak seier at store ord og feitt
flesk sjeldan sit fast i halsen. Her kjem likevel
eit knippe røynsler som eg trur mange veteranar deler og gjerne vil at soldatane våre skal
ha med seg i stridssekken:
■ Fridom og fred er ikkje sjølvsagt.
■ Fridom og fred har sin pris, òg i liv og helse.
■ Fridom og fred er ein dynamisk tilstand og
krev difor varig innsats.
■ Fridom og fred er ikkje lenger berre ei nasjo-
nal eller regional sak.
■ Fridom og fred er verdt å kjempe for, helst
utan våpen, men som siste utveg òg med våpen.
■ Fridom og fred er når det kjem til stykket
viktigare enn velstand.
■ Fridom og fred er det endelege målet.
F MAI 2011
25
aktuelt
VELKOMMEN: Som
vert for arrangementet
hilser ordfører Johan
Arnt Elverum på
Libanon-veteran
Magnar Kristiansen.
Over 90 personer
dukket opp på veteranmiddagen som Stjørdal
kommune arrangerte.
Møteplassen
– Kommunen spanderer, så det e berre å forsyn sæ!
Libanon-veteran Magnar
Kristiansen smiler fornøyd bak en
buskete bart. Han kikker ned på tallerkenen og fører en gaffel full av oksestek inn i munnen. Vi befinner oss i
mannskapsmessa på Værnes. Rundt
langbordene mimres det om langt
varmere strøk. Kongo, Sudan, Gaza,
Libanon og Afghanistan er bare noen
av områdene hvor norske soldater har
tjenestegjort. Siden slutten av andre
verdenskrig har 120 000 menn og
kvinner deltatt i internasjonale operasjoner. Nylig var 95 av dem samlet til
offisiell middag da Stjørdal kommune
hedret sine soldatveteraner.
26
MAI 2011 F
– Vi hadde håpet på rundt 60 påmeldte, men hadde ikke drømt om
en slik oppslutning, sier varaordføreren Ole Myrbekk (Høyre).
Det var like før jul at den tidligere
oberstløytnanten lanserte forslaget
om et arrangement til ære for veteranene. Kommunestyret bidro med
midler, og Forsvaret stilte sine lokaler til disposisjon. Noen måneder senere står derfor Myrbekk og hilser på
de første gjestene som ankommer
den festpyntede messa på Værnes.
– Forsvaret er en viktig arbeidsplass for mange i Stjørdal. Dette er
første gang i Norge at det arrangeres
«DET ER
VIKTIG
Å SKAPE
MØTEPLASSER FOR
SOLDATER SOM HAR
TJENESTEGJORT I
UTLANDET»
OLE MYRBEKK,
VARAORDFØRER
en slik offisiell middag. Det er viktig
å skape møteplasser for soldater som
har tjenestegjort i utlandet, sier
Myrbekk.
Samhold. Rundt bordene er praten
livlig; det klirres i glassene, og veteraner skåler for gamle dager. Her er alt
fra gråhårede menn med høreapparat
og dressjakker tunge av medaljer til
«ungdom» i slutten av 20-årene. På et
av bordene sitter Jan Arild Holberg
(29) og Harry Kristoffersen (72) i dyp
samtale. Den store aldersforskjellen er
tydeligvis ikke noe hinder for kontakten dem imellom.
– Vi har egentlig mye til felles som
veteraner. Mange av erfaringene er
jo de samme uavhengig av om man
tjenestegjorde i Gaza eller Kosovo.
Det blir et helt eget samhold mellom
soldater som har vært gjennom tykt
og tynt sammen, sier Holberg.
Han har tre utenlandsopphold bak
seg som sanitetssoldat og har ikke
angret en dag på det. Han opplever likevel at folk flest er ganske likegyldige til hva norske soldater har bidratt
med i internasjonale operasjoner.
– Derfor er en middag som dette
en viktig markering. Det viser at
kommunen verdsetter den innsatsen
vi har gjort.
typen traumer enkelte soldater sliter
med. Oppfølgingen kan bli bedre både
under tjenesten og spesielt i etterkant.
Tiden er ikke moden for å holde takketaler, konstaterer Haug.
STORT SPENN: Jan Arild Holberg (foran) og Harry Kristoffersen
(til venstre) har erfaring fra Gaza, Kosovo, Sudan og Afghanistan.
Selv om det skiller 40 år, har de mye til felles som veteraner, ifølge
dem selv.
Lang vei. – Denne typen annerkjennelse er med på å forebygge psykiske
lidelser. Det handler om å synliggjøre at det offentlige setter pris på innsatsen de har gjort som soldater. Jeg
håper derfor at flere kommuner følger Stjørdals eksempel, sier militærpsykolog Trond Haug, som er med
på middagen.
Han har over 20 års erfaring fra
arbeid med pårørende og skadde
soldater.
– Selv om enkelte ting har blitt
bedre, er det fortsatt en lang vei å gå.
I Norge har vi ingen tradisjon for å
løfte soldatene fram i det offentlige
rom. Veteranorganisasjonene har
hele tiden måttet kjempe for sine
rettigheter. Og mange soldater opplever en mistenksomhet fra statens
side. Ofte må de slåss med et statlig
byråkrati og et helsevesen som ikke
har kompetanse til å behandle den
NB!
■ Stavanger
kommune har tidligere arrangert
mottakelse for
veteraner. Stjørdal
er første kommune
med veteranmiddag.
Endring. Også Jan Arild Holberg mener samfunnet har et stykke igjen når
det gjelder å ta vare på veteraner. Han
kaller oppfølgingen fra Forsvaret ikkeeksisterende.
– For enkelte dukker problemene
først opp lenge etter at operasjonen er
avsluttet.
Etter tjenesten fikk vi en times
gruppesamtale sammen med psykolog. Det holder ikke. Heldigvis har jeg
gode kamerater som også har vært i
utlandet, sier Holberg.
Selv om mange har hatt sine kamper for å få den anerkjennelsen de
fortjener, er ting kanskje i ferd med
å endre seg. Det mener i alle fall varaordfører Myrbekk. Han håper flere
kommuner vil bidra.
– Look to Stjørdal, oppfordrer han
og sender stafettpinnen videre.
Foto: ARNE FLAATEN
F MAI 2011
27
Bombene faller
Ferieøya Kreta samler piloter og bakkemannskap til kamp over Libya.
∞
∞
∞
∞
28
MAI 2011 F
F MAI 2011
29
∞
∞
∞
∞
KRIGEN PÅ KRETA
∞
VAKTSKIFTE: Når tolvtimersskiftet er over, samles styrkene for brif. Her blir også slagplanen for de kommende timene lagt.
TUNGSKYTSET: Norge har sluppet bomber for mange millioner kroner. Her monteres en ett tonns tung «Bunker Buster».
Det nærmer seg midnatt. Piloten,
antrukket i en sandfarget flightsuit,
kommer kjørende i en hvit varebil.
Med bestemte skritt går han rett mot
sitt F16 jagerfly, han lyser opp bestemte punkter med en lommelykt – en
siste kontroll før han signerer ut flyet.
Det aldrende, men sterkt moderniserte flyet, har allerede blitt bestykket
med missiler, bomber og har
gjennomgått en grundig system- og
våpensjekk.
Om rundt to timer vil piloten ha
sluppet to ett tonns bomber over
Libya, torsdag 21. april. Målet var bestemt på forhånd, og CNNs utsendte
journalist i Tripoli forteller om kraftige drønn. Norgeskal være blant de
som har sluppet flest bomber av landene som deltar i operasjonen Unified
Protector.
Til sammenligning har Norge bare
bombet i Afghanistan ved ni tilfeller.
Og det tok ti år.
– Hvorfor slipper Norge så mange bomber ?
– Jeg tror ikke vi gjør det – i utgangspunktet er det ikke så mange
land som bomber. Andre land har for
eksempel oppdrag som overvåkning
og etterretning. Vi har helt klare regler for når vi kan slippe bomber, og
til slutt er det bare piloten som kan
avgjøre det.
MAI 2011 F
var ikke mye som tilsa at Norge skulle
være så raskt i lufta og bli en av de
fremste militære bidragsyterne over
Libya da norske myndigheter ga klarsignal for deltakelse i operasjonen.
– Det er noe surrealistisk over det
hele – med tanke på den korte varslingstiden fra vi fikk oppdraget og
hvor vi er, sier Brynjar Stordal idet vi
kjører mot feriebyen Chania.
Presse- og informasjonsoffiseren
har vært her i snart én måned og sett
utallige jagerfly ta av fra flystripa på
Souda Airbase.
Og turister som flokker seg på utekafeene og barene.
Feriestemningen blir bare avløst av
drønn fra jagerfly, og utelivsbaroner
som håper krigen er over før turistsesongen starter for fullt. Nå er den spisse enden av Luftforsvaret mer aktiv
enn noensinne.
– Vi tar kanskje liv hver dag når vi
bomber Libya. Du når et visst punkt
da det er mer interessant å reflektere
over hvorfor vi er her og hvorfor vi
bomber, enn hvor mange det har blitt.
«DET ER NOE
SURREALISTISK
OVER DET HELE»
BRYNJAR STORDAL,
PRESSE- OG
INFORMASJONSOFFISER
Intenst. Det var knyttet stor spenning
til de første bombene som ble sluppet
over Libya. Nå er det etter hvert blitt rutine, uten at det tar bort alvoret ved situasjonen.
– Selv om det er mest materiell som
blir ødelagt, er det til ettertanke at vi
bruker det skarpeste våpenet vi har, at
vi tar menneskeliv. Men det at vi har
klart å etablere oss så raskt, viser at det
vi har trent på, har vært riktig, sier
oberstløytnant Bård Reidar Solheim.
Han er detasjementsjef for det norske
styrkebidraget. F16-piloten har selv
vært med på lignende bombetokt som
norske piloter gjennomfører over
Libya. Situasjonen er imidlertid mer aggressiv og kaotisk enn i tidligere operasjoner Norge har gjennomført i moderne historie.
Oppdragene er hyppigere, bombene
blir sluppet oftere, og jagerfly sirkulerer
over Libya nesten hele døgnet. Det har
blitt sluppet 250 laser- og GPS-styrte
bomber (per 29. april) over det nordafrikanske landet i operasjonen som har
vart litt over én måned.
Hemmelighold. I mediene har det
vært spekulert på om Norge kan ha
tatt livet av sivile. I motsetning til
danske kollegaer som gjennomfører
lignende oppdrag, er Norge mer sparsommelige med informasjonen. Norge
gir verken detaljer om hva de har
bombet eller hvor mange som er
drept av bombingen i Libya. Det som
har kommet ut, er informasjon som
ikke skal kunne avsløre identiteten til
pilotene, samt noe som er lekket fra
amerikanske og til dels danske kilder.
Informasjon er delt i to grupper; «need to know» og «nice to know».
Offentligheten er i stor grad utestengt
for informasjon.
Ifølge Bård Reidar Solheim har de
likevel et godt oversiktsbilde over resultatene av lasten pilotene slipper.
Til tross for at det har forekommet
feilbombing hvor blant annet tolv
opprørssoldater ble drept i Misrata –
ifølge lederen Abdullah
Mohammed – fremholdes det at
Norge ikke har noen uskyldige liv på
samvittigheten.
– Vi har ingen indikasjoner på at
norske piloter har tatt sivile liv. Det
bygger vi på etterretning og videoklipp, uten at jeg kan gå i detalj. Vi
kan imidlertid ikke utelukke at det
har skjedd.
– Men har dere spart liv ved å bombe?
– Vi har tatt ut mange våpenlagre og
stridsvogner. Så, ja, det tror jeg vi har,
sier Solheim etter litt betenkningstid.
Øredøvende. På Kreta diskuteres det
imidlertid lite politikk. De norske
«VI HAR HELT KLARE REGLER FOR NÅR VI
KAN SLIPPE BOMBER, OG TIL SLUTT ER DET
BARE PILOTEN SOM KAN AVGJØRE DET»
BÅRD REIDAR SOLHEIM, DETASJEMENTSSJEF
mennene og kvinnene har «mandag
hele uka», og nok med å gjøre den jobben de er sendt for – enten det gjelder
pilotene eller bakkemannskapet.
Øreplugger og to pekefingre sikrer at
varige hørselsskader unngås. Likevel
dirrer det da lydbølger på 130 desibel
treffer kroppen. Når jagerflyene letter
fra Souda Airbase, virvles støv opp fra
bakken, og den kjølige vårluften varmes opp til sommerlig middelhavstemperatur.
Vi står på rullebanen idet bakkepersonellet forsikrer at alle mulige feilkilder
blir eliminert, enten det dreier seg om
våpen- eller drivstoffsystemet. De går
∞
∞
∞
∞
«Surrealistisk». Rundt 120 menn og
kvinner deltar i oppdraget for å beskytte den libyske sivilbefolkningen
fra overgrep, enten det er fra alGaddafis styrker eller opprørerne. Det
30
aktuelt
F MAI 2011
31
Se lydbildeserie på fofo.no
aktuelt
∞
∞
∞
∞
∞
KRIGEN PÅ KRETA
BOMBETOKT:
Litt før midnatt
er den norske
F16-piloten klar
for å fly over
Libya. Denne
natten slipper
han det tyngste
skytset, en etttonnsbombe,
over landet.
Operation
Unified
Protector
■ Norge deltar
med seks F16-jagerfly i den Natoledede operasjonen som skal opprettholde flyforbudssonen og en
våpenblokade inn
til Libya.
■ Totalt bidrar 15
land i operasjonene til sjøs og i lufta.
■ Norge har en
styrke på rundt 120
menn og kvinner
på Kreta, det inkluderer bakkemannskap og piloter.
■ I slutten av april
hadde norske fly
sluppet 250 bomber over Libya.
■ Norske F16-fly
har i gjennomsnitt
vært 30 timer i lufta i døgnet til nå.
SISTE SJEKK: Våpensystemteknikerne er helt sentrale for å oppdage eventuelle feil med jagerflyet og våpnene før «take off».
∞
32
under vingene mens flapsene veiver
som loffer – de lukter, fikler og passer
på at det er klart for «take off».
– Hvis det lukter salmiakk fra motoren, er det «no go», roper en våpensystemtekniker til øredøvende støy.
Vi får knapt med oss den tekniske
forklaringen for sjekkpunktene bakkemannskapet gjennomfører før flyene tar av, men inntrykket er at det er
avanserte rutiner. De har jobbet skift
på 12 timer siden starten av oppdraget, og bakkemannskapet spiller en
helt sentral rolle for å holde F16-flyene på vingene, med bomber og missiler.
Når de etter hvert er ferdig med vakta på kvelden, blir de erstattet av nye
våpensystemteknikere. Slik er det
med avionikerne, mekanikerne og
resten av bakkemannskapet – alle
bortsett fra sjefen, presseoffiseren og
pilotene som har en mer uregelmessig
døgnrytme – som går i takt med operasjonsmønsteret.
– Vi følger «Battle Rythm», forklarer
Brynjar Stordal i det to nye F16 er på
vingene med kurs mot Libya.
MAI 2011 F
– Selv om vi er trent for å gjøre denne jobben, er det risiko med i bildet. Vi
bruker det våpenet vi har etter ordre
fra politikerne våre, fortsetter Bård
Reidar Solheim.
Bombene. I løpet av fire dager har det
kommet to last med etterforsyninger
av mat, bomber og flytende oksygen
transportert luftveien med Hercules
C-130J. Så snart den eksplosive lasten
er losset av, blir den kjørt til lagringsplass for klargjøring. Der blir den stuet før bombene monteres på flyskroget, forteller en solbrun våpentekniker i førtiårene.
I bakgrunnen summer en hitlåt av
Crash Test Dummies, mens bombene
monteres før neste oppdrag.
– Vi bruker enten GPS- eller laserstyrte bomber, som stort sett er på 250
kilo hver. Den største bomben, en såkalt «Bunker buster» på ett tonn, kan
trenge igjennom flere meter armert
betong, forklarer våpensystemteknikeren.
Alt skal være klart før pilotene tar av
fra flystripen om noen knappe timer.
TUNGE LØFT:
Bombene som
slippes og missilene som avfyres
er såpass tunge
at vanlig muskelkraft ikke duger.
Beskyttet. Pilotene er skjermet og
snakker ikke til media. Likevel får F
muligheten til å ta bilder idet en
F16-pilot trer ut av cockpiten. Den eksplosive lasten er fortsatt på vingene.
Vi nærmer oss, tett fulgt av Brynjar
Stordal som holder en beskyttende
hånd over pilotene. De vil ikke bli stilt
spørsmål som kan kompromittere opp-
draget eller avsløre identiteten deres.
Pilotene tilhører et lite, men eksklusivt miljø. Men styrkebidraget på Kreta jobber mot
samme mål: å sikre at oppdragene – enten
det dreier seg om å slippe bomber eller overvåke Libya – blir gjennomført uten feilskjær.
Bombet i natt. Tilbake i den lille leiren som
tilhører den norske styrken, får vi servert
pulverkaffe idet mørket senker seg over basen. Det er lite som tyder på krig. Brynjar
Stordal sjekker e-post, viser videoklipp fra
luften og holder seg oppdatert på hva norske
aviser skriver om operasjonen over Libya.
Det virker som krigen har tatt en pause
idet vi setter kursen mot hotellet i Chania.
TV-en surrer i bakgrunnen og forteller om
krig, og en innbitt Muammar al-Gaddafi
som slettes ikke ser ut til å ha mistet kamplysten.
– Vi bombet i natt igjen, sier Stordal mens
vi kjører fra hotellet morgenen etter.
Snart er to nye F16-jagerfly på vei til Libya.
PÅ KRETA:
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
F MAI 2011
33
mitt
tjenestested
Simen i snøballkrigland
Langt nord og
lengst øst har
Simen Aamodt
fått god trening
med snøskuffa.
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
■ Hvor: Vardøhus
Foto: TORBJØRN LØVLAND
– Jeg visste ikke engang om
Vardøhus da jeg kom inn i Forsvaret.
Jeg søkte vakt- og sikring, og det er jo
litt av det her. Jeg er også brannvakt,
sier Aamodt, som kommer fra
Nesodden.
Han gjennomførte rekrutten på
Setermoen og skulle ta et kurs på
Sessvollmoen da han i stedet ble
sendt til Norges nordøstligste punkt.
Her var det i fjor én eneste dag med
temperatur over 20 varmegrader.
– Men det er greit å være her. Vi er
to menige, og en av oss har hele tiden vakt. Etter flaggheising kan det
være diverse småjobber som venter.
Vi får hver dag vite hva vi skal gjøre
på morgenmøtet med kommandanten, som vi bare kaller Åge (Leif Åge
Godø). Kanskje skal vi hjelpe vaktmester Elnar (Tørfoss) med noe, måke snø eller male eller avfyre salutt
en sjelden gang. På vinteren kan det
bli litt kjedelig, men på sommeren er
det mer å gjøre, sier Simen.
Både han og kollega Audun
Bordewich, som kommer fra
Sjøforsvaret, er klar over at de nok
ikke får den soldatopplæringen vernepliktige flest får.
– Vi har ikke oppstilling, vi får ikke skytetrening, og vi går ikke på ski.
Kort sagt har nok andre soldater mer
spennende ting å berette om fra militærtjenesten. Så hvis man har lyst
på utfordringer, vil jeg ikke anbefale
Vardøhus. Men det er helt ok å være
soldat her, vi har det nokså fritt og
erstatter feltøvelser med treningssenteret i byen, sier Simen.
Yukigassen. De som fulgte med på
den prisbelønte TV-serien i vinter
om den store snøballkrigen –
34
MAI 2011 F
Tidligere har vi besøkt,
2010:
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
Shape, Mons (F5)
Huseby (F7/8)
Akershus festning (F9)
Kirkenes (F10)
Haakonsvern (F11)
Kjevik (F 12)
2011:
Setermoen (F1/2)
KV Sortland (F3)
Kort om Simen
∞
YUKIGASSEN: Vardøs to vernepliktige styrte køen da snøballene skulle
presses i årets utgave av Snøballkrigen.
Yukigassen – lærte Vardø og finnmar- permreise, de er tross alt Norges
nordligste vernepliktige, med
kinger å kjenne. Og soldatene Simen
Barentshavet som nabo. Når nordaog Audun ble begge engasjert som
medhjelpere da årets snøballkrig fant vinden herjer som verst, er det nesten
ikke mulig å være ute. Snøen komsted den siste helga i mars. De hadde
mer gjerne vannrett, men splittflagansvaret for å ordne køen på over 60
get må opp og ned hver dag. Og hurlag som kom for å produsere snøbaltigruteturister kommer oppom stort
ler i et oppvarmet telt.
sett hver ettermiddag for å se
– Snøballkrigen går på
den 270 år gamle festningen,
festningsområdet. Der
med røtter fra 1300-tallet.
bygges det flere baner, og
80-årige Trygg Øien er gjerne
mange kommer for å se
guide, mens soldaten som
på kampene. Snøballene
har vakt selger billetter og
må ikke få tid til å fryse
postkort.
før de skal brukes. Vi fikk
betalt for å hjelpe til. Det
Pizza og taco. Velferden i
var et innmari morsomt
Vardø består stort sett av daarrangement. Dette komtaspill og TV. En gang har de
mer jeg ikke til å glemme,
vært sørover til Kirkenes på
forteller Simen.
tur. Og så har de tatt kurs for
Han og Audun bor i et
SIMEN AAMODT, ordensvakter i regi av
gammelt bygg like ved
kommandantens bolig
VAKTSOLDAT Securitas – det var veldig
bra, påpeker de to karene. De
innenfor de kraftige festhar blitt kjent med noen av
ningsmurene. Det vil væbyens ungdommer og synes Vardø ikre en overdrivelse å si at orden herke er så ille. Men klimaet er tøft, og
sker på denne lille kaserna med stue,
den berømmelige rogna vil neppe få
kjøkken og stort soverom. Vi forstår
fjernet vinterdekket før i juni.
at karene ikke alltid er enige om
– Jeg får 150 kroner dagen for å
hvem som skal ta oppvasken, men
kjøpe mat, og det blir det litt oversamtidig savner de kollegaen veldig
skudd av. Det blir mye pizza og taco,
når den andre har permisjon. Og i
samt litt mat hjemmefra. Og det var
Vardø har soldatene en ekstra gratis
«VI HAR IKKE
OPPSTILLING,
VI FÅR IKKE
SKYTETRENING,
OG VI GÅR IKKE
PÅ SKI»
SNØFOKK: Nordavinden
legger igjen mye snø
innenfor festningsmurene,
her måker Simen Aamodt
i porthuset den siste helga i
mars. Begge foto: TORBJØRN LØVLAND
Navn:
Simen
Aamodt
Stilling:
Vaktsoldat
Grad: Menig
Alder: 19
Hjemsted:
Nesodden
Sivil status: Singel
Rekruttskole: Setermoen
Tjenestetillegg: 150 kr
3000-meter: 12,30
Merker: Marsjmerket
Det beste: Mye fritid
Mest pes: Kjedelig
Dimmer: 16. august
Favorittnettsted: Facebook
Dataspill: Litt nettpoker
Fritidsinteresser: Politikk
Utdanning: Videregående
samfunnsfag
greit at TV-serien om snøballkrigen
fortalte dem hjemme om Vardø. Da
slapp jeg å gjøre det, sier Simen.
– Jeg fikk streng beskjed fra bestemor om at jeg måtte komme meg
hjem til Hamarøya – og at jeg måtte
ha tilstrekkelig med kondomer her
oppe, flirer Audun.
F MAI 2011
35
dokument
NORGE
ODD STENSRUD VAR DEL AV TYSKLANDSBRIGADANE I 1952
Brigaden var under norsk administrasjon og jurisdiksjon, men
stod under britisk kommando.
Det norske bidraget til den allierte okkupasjonsstyrken etter
andre verdskrig. Etter grunnleggjande utdanning i Noreg
tenestegjorde soldatane i seks
månader i Tyskland. Totalt
gjorde 50 000 norske menn si
pliktteneste i Tyskland.
PER WAALER VAR 23 ÅR GAMMAL DA ANNEN
VERDSKRIG KOM TIL NOREG
Krigsutbrot da HitlerTyskland gjekk til åtak på
Polen. Mot Noreg kom åtaket 9. april 1940. Motstandsorganisasjonane, sivile og
militære, oppstod same år.
Krigsseglarane stod for viktig innsats. Heimestyrkane
stod direkte under Hærens,
seinare Forsvarets – overkommando i London, og var
del av dei norske, væpna
styrkar. Av dei norske militære styrkane fall 877 i
heimlandet, 1123 i utlandet. Meir enn 4000 krigsseglare mista livet.
TYSKLAND
36
MAI 2011 F
IRAK
AFGHANISTAN
KNUT OLERUD VAR I IRAK I 2003
USA og Storbritannia gjekk våren
2003 saman om å styrte Saddam
Hussein og stogge hans moglege
atomvåpenproduksjon. For å hjelpe
Irak med infrastrukturen da kampane var over, sende Noreg eit
ingeniørkompani frå Telemark bataljon til Sør-Irak. Tolv år tidlegare hadde Noreg også militært personell i
området – etter Irak-krigen i 1991,
da med eit feltsjukehus i FN-misjonen UNIKOM. Seinare har nordmenn
tenestegjort i Irak i Nato-stillingar.
TSJAD
KONGO
MINNE
OM KRIG
Fleire tusen nordmenn slåss for sin fridom under andre
verdskrig. Sidan den gong har Noreg hatt meir enn
100 000 soldatar i internasjonale operasjonar.
Vi har møtt åtte av dei – frå 20-åringen til 90-åringen.
Tekst: SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: BEATHE SCHIELDROP
∞
∞
∞
∞
KJELL-ERIK KLEIVEN VAR I KONGO I 1963
Den tidlegare belgiske kolonien Kongo fekk
sitt sjølvstende 30. juni 1960. Berre dagar
seinare vart belgiske troppar sette inn med
det uttala føremålet å verne eigne statsborgarar. FNs tryggingsråd vedtok derfor
resolusjon 143 som kravde at Belgia drar ut
styrkane sine. For å setje makt bak krava
vert den fredsbevarande styrken ONUC
skipa. Han består på det meste av 20 000
FN-personell. Av desse var 1173 nordmenn.
CHRISTIAN HAMMER VAR I AFGHANISTAN I 2011
Etter åtaka i USA 11. september i 2001 mobiliserte USA styrkar til å setje
inn ein motoffensiv i Afghanistan, Operation Enduring Freedom. Noreg kom
med frå årsskiftet 2001/2002 med transportfly, spesialstyrkar og mineryddarar. Samtidig vart stabiliseringsstyrken ISAF skipa etter vedtak i FNs
tryggingsråd. Styrken skulle støtte afghanske styresmakter i Kabul-området. Norske F16-fly gjorde også innsats, med base i Kirgisistan. ISAF sørgde
for at parlamentsval kunne gjennomførast. Oppdraget, under Nato-kommando, vart utvida til heile landet for å hindre Taliban-kontroll og hjelpe
afghansk politi og militære styrkar til å kunne ta tryggingsansvar.
BALKAN
SVEIN BOLSTAD VAR I LIBANON I 1982
UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) vart skipa av FNs tryggingsråd i 1978. Føremålet var å stadfeste
dei israelske styrkane si attendedraging frå Sør-Libanon
og å gjenopprette fred og stabilitet i regionen. Forutan
dette mandatet bidro styrkane på det humanitære området. UNIFIL hadde ei sterk norsk deltaking med blant anna
ein infanteribataljon, verkstadkompani, helikopterving og
feltsjukehus. Til saman 34 166 norske soldatar tenestegjorde i perioden 1978-1998. Av desse mista 21 livet.
BERIT KARITA MØRSETH VAR I TSJAD I 2010
Situasjonen i Tsjad ble påverka av flyktningstraumen på grunn av konflikten i Sudan og
Darfur-området. Derfor etablerte FN MINURCAT for å hindre at konflikten spreidde seg. Det
norske bidraget bestod av eit feltsjukehus og
eit brønnborarlag. Styrken bestod av 148 nordmenn og 21 serbarar.
VIBEKE STRAND VAR PÅ BALKAN I 1996
Etter at det tidlegare Jugoslavia gjekk i oppløysing frå 1991, starta
kampane på Balkan mellom i hovudsak serbarar, muslimar og
kroatar. FN sette inn observatørar og etter kvart ein vernestyrke,
UNPROFOR. Noreg deltok med ei rekkje bidrag frå 1992 og heldt
fram da Nato overtok ansvaret etter fredsavtalen i Bosnia i 1995.
Nato starta med IFOR (Implementation Force) og deretter SFOR
(Secutity Force). Innsatsen på Balkan omfatta også ein førebyggjande styrke i Makedonia (UNPREDEP) og Natos tryggingsstyrke
i Kosovo, KFOR.
F MAI 2011
37
∞
∞
∞
∞
ÅTTE VETERANAR
dokument
«Klokka var kvart
over to da åtaket
starta. Halv fem
var vi ferdige.»
«Etter kvart
skjønar eg at det
er faren til guten
som har lagt
ut mina»
Christian Hammer (26)
Vibeke Strand (36)
Det var natt i Afghanistan. Christian
Hammer og ei handfull andre norske mentorar var på patrulje. Dei var i Qustepah saman
med soldatar frå den svenske PRT-styrken, afghanske politifolk, afghansk grensepoliti og
afghanske soldatar. Nå hadde dei slått leir. Så
vakna dei av at heile himmelen var dekt av
sporlys. Dei var under åtak.
– Vi fekk på oss utstyret. Vi kom oss ut i posisjonar, og vi svara på elden. Klokka var kvart
over to da åtaket starta. Halv fem var vi ferdige. Det eg hugsar best, er at alt fungerte. Alle
gjorde det dei hadde trena på. Og ingen av våre soldatar vart skadde. Kjøretøyet vårt ble
derimot råka.
– Kvar var du?
– Inni kjøretøyet. Dei råka vindaugskarmen.
– Kva tenkte du da?
– At det var flaks at vi sat i eit pansra kjøretøy, fortel Hammer, som kom heim frå
Afghanistan i april. Det var første gong han
drog dit.
– Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av
samfunnet og påskjøna av dine nærmaste?
– Det tykkjer eg absolutt. Eg opplever at folk
viser respekt for det vi gjer der. Og eg har fått
god støtte frå familien min.
– Kva tenkjer dei om at de vart angripne?
– Dei synest jo ikkje det er koseleg å tenkje
på. Men dei er glade for at det gjekk bra. Slik
har det vore heile tida.
– I Bosnia hadde vi mykje kontakt med
ein mineskadd gut. Berre nokre månader tidlegare hadde norske soldatar vore med på å
redde livet hans. Dessverre måtte beinet likevel amputerast under kneet. Og fordi guten
voks så fort, måtte vi fleire gonger køyre han
til sjukehuset for å få tilpassa protesar, fortel
Vibeke Strand.
Ho jobba som sanitetssoldat i Tuzla-området i 1996, like etter borgarkrigen i
Jugoslavia.
– På veg heim frå eit av desse oppdraga byrja mora til guten plutseleg å gråte. Eg kan
ikkje serbokroatisk og prøver derfor å kommunisere med teiknspråk. Etter kvart skjønar eg at det er faren til guten som har lagt ut
mina. Det vart nokre tårer bak i «sisuen».
Men også glede over at guten trass alt overlevde, fortel Strand.
Dei norske soldatane vart etter kvart godt
kjende med den vesle familien.
– Han var litt sjenert i starten, men tydeleg
stolt når vi kom for å hente han. Da sprang
alle barna i nabolaget ut for å sjå kva som
skjedde. Å få det svære, flotte, pansra kjøretøyet inn på tunet tykte han var veldig tøft.
Dersom eg får sjansen, skulle eg gjerne vitja
familien igjen, fortel Strand.
– Det er ei spesiell kjensle å gå med det norske flagget på skuldra i utlandet. Eg opplever
også at familie og vener er stolte av det eg har
gjort. Sjølv treng eg ikkje så mykje meir enn
ei kompanioppstilling, middag og nokre gode ord, seier Strand.
Ho opplever også at politikarane har innsett at einskilde kan få problem i etterkant av
tenesta.
– Det har kome positive signal frå politikarane blant anna med ei stortingsmelding om
ivaretaking av veteranar. Eg vonar og trur at
alle skal få den oppfølginga dei treng.
∞
∞
∞
∞
38
MAI 2011 F
F MAI 2011
39
∞
∞
∞
∞
ÅTTE VETERANAR
dokument
«Eg var heilt
sikker på at
jenta ikkje ville
overleve»
«Plutselig vart
matsalen rista av
eit dumpt brak»
Svein Bolstad (55)
Berit Karita Mørseth (43)
– Eg jobba som akuttsjukepleiar på det norske feltsjukehuset i Tsjad i nesten åtte månader. Den primære arbeidsoppgåva vår var medisinsk støtte til FN-soldatane. Men i samarbeid med Røde Kors behandla vi også sivile.
Mitt sterkaste minne er ei jente på seks år
som fekk behandling hos oss, fortel Berit
Karita Mørseth, som var i Tsjad i 2009/2010.
Pasienten hadde reist frå ein liten landsby
saman med faren. Ho hadde store pustevanskar, men røntgenbilde avslørte ikkje årsaka. Det var likevel klart at situasjonen var
livstrugande.
– Det einaste eg kunne gjere, var å ta henne på fanget og gi oksygen mens vi venta på
at legane skulle ta ei avgjerd. Det enda til
slutt med operasjon.
I halsen fann dei ein limkork som hadde
sperra for luftvegane i fleire dagar.
– Det gjorde sterkt inntrykk å oppleve
mangelen på kvalifisert medisinsk personell i Tsjad. Eg var heilt sikker på at jenta
ikkje ville overleve. Men berre to dagar etter
operasjonen var ho frisk og kunne nesten
ikkje vente med å kome seg ut or sjukehuset. Det er den mest utrolige opplevinga eg
har hatt som sjukepleiar. Eg kjem aldri til å
gløyme andletsuttrykket hennar.
– Føler du at innsatsen din har blitt verdsett
av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste?
– Familien har heile tid støtta valet mitt
om å dra til Tsjad. Men eg var heilt medviten på å vente til ungane var så store at dei
hadde forståing for kvifor eg reiste og var
trygge på det.
Men ho har også reagert på kritikken i
etterkant av oppdraget.
– Det er lett i etterpåklokskapen sitt namn
å seie at feltsjukehuset var overdimensjonert og dyrt. Men det var umogleg å sjå på
førehand korleis oppdraget ville utvikle seg.
Og vi løyste det på ein måte som har hausta
skryt frå FN, seier Mørseth.
Den 6. juni 1982 invaderte israelske styrkar
Libanon. FN-soldat Svein Bolstad var stasjonert like ved grensa og opplevde sjølv kamphandlingane på kroppen.
– Natta i førevegen kunne vi høyre rasling av
belte og motorstøy frå artilleriet som vart flytta i stilling. Israelarane hadde gitt klar beskjed
– å gjere motstand var nyttelaust.
Det var ein søndag med strålande solskin.
Men alle venta i spenning på den komande invasjonen.
– Vi fekk beskjed om å få oss noko mat, så eg
tok jeepen ned til matsalen. Det var røykt svinekam til middag. Eg putta bestikket som vanleg i baklomma og byrja å forsyne meg. Men
plutseleg vart matsalen rista av eit dumpt
brak. Ein katusjarakett hadde landa på fotballbanen berre nokre meter unna.
– Eg kasta frå meg matbrettet og sprang for å
bemanne forsvarsstillingane. Det vart ei valdsam eldgjeving med artilleri mellom PLO og
israelske styrkar. Blant ofra var ein norsk sol-
dat som vart råka av ein granatsplint og mista
livet.
Slik starta krigen som skulle føre til store
lidingar for sivilbefolkninga. Også for dei
norske soldatane vart det innleiinga på ein
hektisk periode.
– To dagar etter invasjonen gjekk eg framleis
med spisebestikket i baklomma, fortel Bolstad.
– Dei fleste som tenestegjer i utanlandsoperasjonar, kjem frå det utan varige skadar. Eit lite mindretal får likevel problem og har saman
med dei pårørande krav på ei verdig oppfølging fysisk, psykisk, økonomisk og sosialt,
seier Bolstad.
– Samtidig må det ikkje stigmatiserast slik at
det blir ei allmenn oppfatning at alle veteranar er «skadde». Majoriteten er faktisk friske
og sit med unike røynsler som gjer dei til
viktige ressurspersonar i dagens samfunn.
∞
∞
∞
∞
40
MAI 2011 F
F MAI 2011
41
∞
∞
∞
∞
ÅTTE VETERANAR
dokument
Dei to første
vekene var eg heilt
matt og orka
mest ingenting
«Kva hadde skjedd
dersom eg kom
kjøyrande først?»
Kjell-Erik Kleven (71)
Knut Olerud (61)
– Eg har ei kjensle av at vi gjorde veldig
mykje bra for sivilbefolkninga, seier Knut
Olerud.
I 2003 var han prosjektoffiser i ingeniørkompaniet som hadde ansvaret for delar av
vatningskanalane i Sør-Irak. Ein av episodane han hugsar best, var eit møte med irakiske styresmakter.
– Da dei skjøna at vi ønskte å bruke lokale
entreprenørar, fekk vi eit veldig godt forhold. Saman reparerte og heldt vi ved like
vatningssystem og kanalar. Og med temperaturar opp mot 60 grader var dette heilt
naudsynt for å transportere ferskvatn ut på
jorda. Vi opplevde at arbeidet vårt var til
stor hjelp for dei lokale bøndene, seier
Olerud.
Dei norske soldatane vart tekne godt imot
av lokalbefolkninga. Men når dei køyrde
42
MAI 2011 F
gjennom Basra, kunne det likevel hende at
folk kasta stein. Og faren for vegbomber var
alltid til stades.
– Det var slitsamt at ein aldri visste kvar
og når det small. Du går rundt og er spent
mykje av tida. Eg tenkte ikkje over det før
eg kom heim. Men dei to første vekene var
eg heilt matt og orka mest ingenting. Berre
det å kome seg over dørstokken vart ei utfordring, fortel han.
– Det var ein periode da vi nesten kjende
oss dolka i ryggen av enkelte parti på
Stortinget. Det kjendest litt urettvist med
den kritikken som kom frå enkelte politikarar. Det var ikkje spesielt imponerande,
seier Olerud.
Sommaren 1963 byrja norske soldatar å
dra seg ut or Kongo. Kleven var knytt til
ein Luftvernbataljon og deltok i transporten av utstyret tilbake til Noreg.
– Det er spesielt ein episode som har
brent seg fast, fortel han.
Kleven og ein offiser åt middag da det
kom beskjed om eit fly som hadde landa på
flyplassen utanfor Leopoldville. Kleven åt
ferdig. Løytnant Lund drog i førevegen.
– Det byrja å bli mørkt da eg var på veg
utover. Plutselig låg det eit rør og betongfundament i vegbanen. Eg svinga utanom
og tenkte ikkje meir over det. Men ute på
flyplassen møtte eg Lund som var oppskaka.
Han hadde blitt overfallen undervegs. Da
han bremsa opp for hindringane på motorvegen, krydde det plutselig av folk som
freista å rive han ut or jeepen. Det var berre
så vidt han fekk tak i løpet på tenesterevolveren. Med eit realt slag med våpenet fekk
han frigjort seg og gav full gass vekk frå
overfallsmennene.
– Kva hadde skjedd dersom eg kom køyrande først? Eg var utan våpen og vart truleg redda av at det låg to bilar like bak meg.
Etter dette køyrde eg alltid med ein US
Carabin innan ei armlengds avstand.
– På ein måte føler eg at Kongo-veteranane har blitt gløymde av Forsvaret. Eg har
ikkje hatt nokon traume eller behov for
hjelp etter tenesta. Men hadde det vore tilfelle, ville eg nok ønskt meg ei tettare oppfølging, seier Kleven.
Det var først i fjor at han følte seg ordentleg ivareteken som veteran.
– Eg var med på 50-årsmarkeringa for
Kongo-operasjonen på Akershus festning.
Det var første gong eg opplevde at det offentlege sette pris på tenesta vi utførte.
F MAI 2011
43
∞
∞
∞
∞
ÅTTE VETERANAR
dokument
«Ved dødsfall
hadde vi
ei ordning
kalla kameratforsikring»
«Eg plukka ut eit
Heinkel 111
bombefly og
stupte ned medan
eg skaut»
Odd Stensrud (80)
Per Waaler (93)
– Eg hugsar spesielt ein episode frå tida i
Tysklandsbrigaden. Det var februar 1952, og
vi var stasjonerte ved eit øvingsområde i
Nord-Tyskland. Her skulle vi trene bataljonsåtak med skarp ammunisjon, fortel Odd
Stensrud.
Under øvinga var nordmennene støtta av
ein britisk stridsvogneskadron. Dei låg i ytterkant av framrykkingsaksen der det vart skote
med tunge mitraljøser.
– Plutselig oppdaga eg at det stakk eit hovud opp av den eine stridsvogna. Den britiske
vognkommandøren køyrde med open luke
midt i den kraftige skytinga! Det var eit eldhav av ei anna verd så det var umogleg å få
varsla britane. Og like etter stupte vognkommandøren ut av syne.
Stensrud fekk sjølv sjå stridsvogna i etterkant. På kanontårnet og kroppen var det kvite flekker overalt etter kulene som hadde råka stålkolossen. Den britiske løytnanten
døydde momentant.
– Dette var ein episode som gjorde sterkt
44
MAI 2011 F
inntrykk på alle. Heldigvis var det svært få
ulykker av denne typen. Men ved dødsfall
hadde vi ei ordning kalla kameratforsikring.
Det innebar at alle soldatane gav ein liten
sum til dei pårørande. Dette sterke samhaldet
er noko av det eg hugsar best frå tida i
Tyskland.
– Tysklandsveteranane har til tider følt seg
ganske gløymde. Vi har tidlegare kjempa
valdsamt for å bli anerkjende. Men dette har
blitt betre etter at Forsvarets veteranadministrasjon vart skipa. Nå føler eg at vi blir tekne
godt vare på, seier Stensrud.
Spesielt gledeleg er det at mange veteranar
har tatt vare på det gode samhaldet frå
tenesta.
– Sjølv etter at vi har blitt pensjonistar, har
mange framleis kontakt gjennom lokale veteranforeiningar. Det tykkjer eg er ganske eineståande, fortel Stensrud.
Det er tidleg om morgonen den 9. april
1940. Ein stor formasjon tyske fly nærmar seg
Oslo. Sersjant Per Waaler lettar frå Fornebu
saman med fire andre pilotar og set kursen
sørover. Ved Drøbaksundet passerer dei ei
enorm røyksøyle som veltar opp frå den søkkande Blücher. Like etter får dei auge på dei
første fiendtlege flya.
– Vi låg i ein glimrande åtaksposisjon.
Sjefen gav ordren: «Vi går til åtak. Alle mann
for seg.» Eg plukka ut eit Heinkel 111 bombefly og stupte ned medan eg skaut. Eg kom så
nær at eg kunne sjå den svære halefinnen like
framføre meg, fortel Waaler.
Det tyske flyet gjekk i spinn og styrta like
etter. Men Waalers Gloster Gladiator hadde
også fått fleire treffar som skadde motoren og
smadra radioen.
– Eg sette kursen mot Fornebu. Men på veg
ned stoppa motoren, fortel han.
Waaler får likevel landa for å etterfylle drivstoff og ammunisjon. Men plutselig stuper
ein tysk Messerschmitt ned mot rullebanen.
Han hoppar ut av cockpiten og spring mot ei
grøft mens flyet vert skote i brann. Nesten alle dei norske flya gjekk tapte. Men dei beit
godt frå seg. Til saman klarte jagarvingen på
Fornebu å skyte ned fire tyske fly den 9. april.
– Flyvåpenet har vore veldig flinke til å lage
arrangement for å minnast det som skjedde
under krigen. Den 9. april i fjor var eg blant
anna oppe i eit helikopter for å fly den same
ruta vi tok i 1940. Det var ei stor oppleving.
Eg har også fått offisiell invitasjon frå
Forsvaret om å delta på Veterandagen den
8. mai. Det set eg sjølvsagt stor pris på, seier
Waaler.
F MAI 2011
45
portrett
Gjestgiveren
Vi hadde erfart gjestfriheten hans tidligere i år, men
da var det selveste statsråden som var gjenstand for
hjertelig velkomst med Bæreia-døren på vid gap.
hvert. Det vil være avhengig av hvordan markeringen rundt i landet blir
gjennomført. Problemet er vel at begrepet «veteran» antyder at man gjerne er
litt opp i årene. Jeg har forsøkt å komme på et annet ord som kunne fungere,
men har ikke noen god erstatning.
Selvfølgelig, tenkte vi, ikke rart
sjefen for Forsvarets veteransenter
utenfor Kongsvinger legger seg i selen
når Grete Faremo overrekker kofferten med 43 millioner kroner til rehabilitering av senteret og i tillegg ruller
ut to afghanske tepper de siste rett fra
gavelageret i departementet. Skryt
fikk han også – for måten han ledet
senteret på. Oberstløytnant John
Petter Bachke, som vi av noen – og i
beste mening – hadde hørt omtalt
som kongen på haugen og
Kongsvingers forsvarssjef, i og med at
han også er kommandant for byens
festning og øverste militære myndighet i distriktet. Hvilken mottakelse
kan så vi forvente, undrer vi, når vi
kjører den siste, lille bakken fra
Bæreiavannet og opp til tunet. Vi har
ingen penger i kofferten eller eksotiske tepper i bagasjen. Der kommer han
– og sannelig, like hjertelig er
gjestesmilet som var det forsvarssjefen som kom.
– Vær velkommen, hilser
han, og gir et håndtrykk som
ikke levner tvil om at han er
sjefen med godt grep, vant til
å ta i et tak. Han er usnobbete
antrukket i militærstøvler og
arbeidsantrekk, trivelig og
rund. Ja, ikke så rund, da,
men han selv medgir at han
burde satt av mer tid til trening.
John Petter Bachke er selv veteran
med diverse kontingenter bak seg i
Libanon, på Balkan og i Afghanistan.
– Det er en betingelse at vi som jobber
her har slik erfaring. De som kommer
som våre gjester, skal slippe å føle at
ingen vet hva de har vært igjennom. Jeg
merker lettelsen hos mange veteraner
når det går opp for dem at jeg har vært
på flere av de samme stedene som dem
selv. Da slapper de av og kan åpne seg
når vi snakker sammen.
Det var ikke selvsagt at trondheimsgutten, født i 1958, skulle velge en militær yrkesvei. Riktignok var faren selv
offiser, men han nærmest advarte sønnen mot å gå den veien.
– Jeg vurderte jus-utdanning, men
drømmen min var egentlig å bli pilot,
og jeg søkte opptak på flyskolen. Der
lyktes jeg ikke, men på grunn av friluftslivet i Forsvaret syntes jeg det var
en god idé i hvert fall å ta befalsskole.
I oppveksten likte ikke John Petter å
gå på skolen. Han hadde sans for friluftsliv og fattet interesse for Røde Kors.
Han valgte toårig forsøksgymnas i
Trondheim, der han fikk ett års yrkesutdanning innenfor kokk- og stuertfaget.
Plutselig var det morsomt når han kunne kombinere det praktiske med det
teoretiske. Denne inspirasjonen fikk
ham til å søke påbygging til full eksamen artium, språkfaglig studieretning,
og han fullførte på ett år der opplegget
var to.
– Ta med en kaffekopp, vi skal ha
stabsmøte, dere er hjertelig velkomne.
John Petter Bachke peker mot en
kaffekolbe og leder an ned til møterommet i kjelleren. Selv holder han
seg til vannflaske. Engasjementet
hans gjennom dagen krever væskebalanse.
«DE SOM
KOMMER
SOM VÅRE
GJESTER,
SKAL SLIPPE
Å FØLE
AT INGEN VET
HVA DE HAR
Trønderdialekten og den beskjedne barten understøtter
VÆRT
at han er en likandes fyr og
gjør alt for sine besøkende.
IGJENNOM»
– Ja, alle som kommer hit,
tar vi imot som gjester. Dette
er ikke et behandlingssted, men et
sted hvor man møtes, både soldater og
familie, til avkobling, rekreasjon eller
konferanser, sier mannen som har
oppgaver som mest hører hjemme
hos en hotelldirektør.
46
MAI 2011 F
Navn: John Petter
Bachke
Født: 20. august 1958
Sted: Trondheim
Sivil status:
Gift med Grethe
Akselsen Bachke,
én voksen sønn
Aktuell:
Veterandag 8. mai
og sjef for Forsvarets
veteransenter
«Hotelldirektøren» på Bæreia bekrefter at han fortsatt er glad i å lage mat,
men ligger langt unna grytene på
Veteransenteret. Hjemme i Narvik,
derimot, disker han gjerne opp med
noe godt.
– Favorittretten er indrefilet av svin.
Den snitter jeg opp og fyller med hvitløk, spinat og brie, og surrer bacon
∞
∞
∞
∞
Er det noe denne mannen har, ifølge
kolleger og venner, så er det engasjement, for ikke å snakke om å være
idérik og kreativ, inkluderende – og
utålmodig. Nå, under stabsmøtet, viser han seg også som lyttende. 8. maimarkeringen, som årets veterandag,
er under planlegging. De ansatte får
absolutt ord med i laget. Gjestelisten
regner de med blir lang.
– Jeg synes det er kjempefint at 8.
mai nå er utpekt som veterandag. Det
er virkelig på sin plass å hedre alle
som har gjort en innsats for
Norge, enten med sine bidrag
under annen verdenskrig eller
innsats ute under norsk flagg i
rekken av internasjonale operasjoner.
– Kan det bli for mye minnegudstjeneste og kransenedleggelse
på en slik dag?
– Det bør være en blanding av
alvor og glede. Det skal være en
dag der vi minnes og hedrer de
falne og der vi viser omtanke
for de skadde. Samtidig må vi
tillate oss å vise glede og anerkjennelse overfor dem som har
vilje og evne til å påta seg oppdrag for Norge. Derfor har vi i
Kongsvinger valgt, i tillegg til
det høytidelige, å arrangere en
konsert.
– Det kan vel lett bli de eldre veteranene med blå beretter eller symboler
fra krigstjeneste som dominerer?
– Vi får nok ikke med alle på veteranmarkering over natten, men jeg
håper at de yngre kommer med etter
F MAI 2011
47
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: JOHN PETTER BACHKE
∞
rundt. Dessuten setter en skikkelig
saus og diverse tilbehør sitt preg på
det hele, forteller matentusiasten, og
røper at god rødvin hører med både
underveis og til måltidet.
Det var en Narviks-jente som skulle
bli hans livsledsager. Grethe og John
Petter traff hverandre mens han var
troppssjef i Åsegarden ved Harstad, i
tredje bataljon i Brigaden i NordNorge. Han og en kamerat bevilget
seg en helgetur til Narvik. Så var det
gjort. Han møtte henne. Bryllupet,
derimot, stod ikke før tre år senere.
– Og hvem fridde...?
– Jeg mener bestemt at det var
Grethe, men spør du henne, er hun
visst ikke enig.
– Er du en tøffelhelt?
Bæreiasjefen, mild i blikket, smiler
av spørsmålet, men gir ingen grunn
til å tvile på at svaret er ærlig – skjønt
vi har ikke spurt kona.
– Tøffelhelt? Nei, absolutt ikke, selv
om det er en bestemt dame jeg er gift
med. Hun er flink til å ordne opp selv
– og må jo det når jeg stadig pendler.
Jeg er heller ikke altfor flink i huset
når jeg er hjemme, men tar i noen
tunge tak. Det er gjerne oppgaver som
har hatt ventestatus til jeg er tilbake.
Han forteller at han er hjemme i
Narvik nesten hver helg. Unntakene
er spesielle anledninger, slik som markeringen av veterandagen 8. mai. Og
denne gangen er det Grethe som tar
turen sørover til «hans verden». Det
er ikke få arbeidsplasser i Forsvaret
John Petter Bachke kan
skilte med på sin CV. Fra
Skjold og Setermoen i nord
til Elverum og Kristiansand
i sør. Men man aner et forsøk fra Bachkes side på å
klamre seg fast til Narvikdistriktet gjennom ulike
militære stillinger; rådgiver
i ressursorganisasjonen, instruktør og senere stabssjef
i HV 15, sjef for operasjon
og etterretning og stabssjef
for Nord-Hålogaland regiment – også i Narvik.
– Jeg har til og med søkt
noen sivile stillinger, blant
annet personelldirektør
ved sykehuset i distriktet.
Jeg var til intervju, men nå i
ettertid er jeg glad jeg ikke
fikk jobben. Forsvaret er en
fantastisk arbeidsgiver. Her
får man frihet til å bruke seg selv. Det
var Befalsskolen for Hærens sanitet
som gav starten til karrieren, og han
fulgte opp med å gjennomføre
Krigsskolen. Senere ble det både forvaltningsskole og stabsskole i tillegg
til en rekke militære kurs. Han har også sivil utdanning innenfor administrasjon og ledelse. Og om ikke det
skulle være nok til å rettferdiggjøre
hans sjefsposisjon på Bæreia og kommandantstilling på festningen, så har
han kurs i håndtering av stress og organisasjonsendringer og kurs i emosjonell debrifing.
– Hvor stressende er jobben din nå?
– Jeg kan ikke ha en bedre jobb enn
dette, men det er intenst og utfordrende hele tiden. Derfor bruker jeg
mye energi underveis.
Hovedoppgaven er veteransenteret,
men jeg er på Kongsvinger festning
en dag i uken. Heldigvis får vi lokal
hjelp til noen praktiske oppgaver.
Flaggheising, for eksempel, er det
Kongsvinger festnings venner som
står for. Kommandantoppdraget fungerer bedre enn jeg hadde trodd på
forhånd, forteller han, og avviser at
han føler seg som noen konge i distriktet.
– Jeg er et militært koordineringspunkt.
Han kom til Bæreia som sjef i 2009,
og synes det er en svært meningsfull
oppgave.
– Det viktigste vi kan gjøre for veteranene, er å gi dem anerkjennelse og
vise dem respekt. Ingen kommer hit
for å få noen form for behandling. De
er gjester som skal få anledning til å
koble av. De som kommer hit, sitter
med mange inntrykk fra tjenesten
ute.
For riktig å understreke
anerkjennelse pønsket
Bachke & Co på Bæreia ut
en designet minnemynt.
Den tildeles bare veteraner som kommer til senteret, og bare sjefen sjøl eller
en betrodd stedfortreder
får lov til å gi den. Mynten,
med inskripsjonen «Anerkjennelse og respekt», er
blitt satt pris på, har han
fått høre. Selv høstet han
sine første utenlandserfaringer under FN-tjeneste i
Unifil i Libanon. Året var
1982. Bachke hadde knapt
vært i området en uke da
den israelske invasjonen
satte inn.
– Vi ble beordret i stilling, og jeg må innrømme
at jeg var skikkelig redd.
Han bruker ikke ordet pissredd,
men beskrivelsen hans uttrykker at
det var sånn det var.
– Da vi så fikk kommandoen
«Gaupe» – altså å gå i dekning i til-
«DET VIKTIGSTE
VI KAN GJØRE
FOR VETERANENE, ER Å GI
DEM ANERKJENNELSE OG VISE
DEM RESPEKT.
INGEN KOMMER
HIT FOR Å FÅ
NOEN FORM FOR
BEHANDLING»
48
MAI 2011 F
portrett
fluktsrom, da ble redselen borte, og jeg
avfant meg med den truende situasjonen. Det overrasket meg hvor rolig jeg
ble. Hendelsen opplevde jeg ikke som
traumatisk, men jeg har stor forståelse
for at mange får reaksjoner etter lignende episoder. I Libanon var det enkelte vi i saniteten måtte ta spesielt vare
på.
Da Bachke meldte seg til tjenesten i
Unifil for snart 30 år siden, var det mest
av eventyrlyst. Senere har han stilt opp
for å ta sin del av belastningen blant yrkesoffiserene. Han og kona har snakket
mye om disse oppdragene. Selv synes
han det har fungert bedre enn fryktet.
Sønnen, derimot, hadde liten sans for at
han reiste.
– Jeg har aldri vært midt oppe i noen
trefninger. I Kosovo var tjenesten svært
rolig. I Kabuls gater i Afghanistan kunne vi mer føle frykt. Det var ikke særlig
hyggelig etter angrepet mot nordmennene i Meymaneh i 2006 å høre – selv
for oss i Kabul – at det var utlovet fem
kilo gull for å drepe nordmenn.
Han har selv opplevd snev av den
følelsen det er å være trygt i Norge på
permisjon, men likevel ha en ubevisst
frykt i seg. En forlatt bil på en veistrekning utløste alarmklokker før
han sekunder senere var tilbake i
norsk virkelighet.
– Gjøres det nok for veteranene i dag?
– Jeg synes vi er på rett vei, men vi
kommer neppe så langt noen gang at
vi kan si oss ferdige. Det at vi fikk åpnet dette veteransenteret, er et skritt
på veien. Som arbeidsgiver må
Forsvaret ha en aktiv rolle for å følge
opp veteranene, men det må bare være ett helsevesen i landet.
– Hva er hovedutfordringen nå?
– Det er å markedsføre på en skikkelig måte hvilke tilbud som finnes for
veteraner. Det viktigste Forsvaret kan
gjøre er å lose dem som trenger det
frem til det riktige hjelpeapparatet.
Noen trenger Nav-hjelp, noen psykolog eller sosionom. Derfor er det eneste riktige å sørge for at veteraner bare
trenger å banke på én dør i Forsvaret
for å komme videre.
– Og hvor finner de den?
– Nærmest nå er Forsvarets veteranadministrasjon, men det er planer og
arbeid i gang for å få til noe mer.
Døren til Bachkes kontor åpnes forsiktig etter lett banking. Ingen av
medarbeiderne på Bæreia har problemer med å finne den døren. En liten
sjefsavgjørelse er forventet. Han ser
unnskyldende på oss og snur seg mot
hodet i åpningen. Uten å nøle gir han
svar, snur seg tilbake og fortsetter
tankerekken:
– I tillegg til døren må det være nettverk som fanger opp veteraner som
har gitt opp å finne frem. Her kommer lokallagene inn. Der finner man
sterkt samhold blant dem som har
vært ute.
– Bør det åpnes flere Bæreia-sentre
rundt om i landet?
– Nei, i hvert fall ikke foreløpig. Jeg
tror det fungerer bra med faste treffsteder gjennom lokallagene. Det vikti-
MILEPÆLER
10 ÅR: Bor i
Trondheim, går på
Nidarvoll skole. Er
småvilter og deltar i
skolefotball uten å
lykkes med det.
Begynner heller med
slalåm.
20 ÅR: Drømmer om
å bli flyger og forsøker seg på opptak.
Blir i stedet befalsskole og med aspirantperiode på
Lahaugmoen.
Plikttjeneste på
Andøya.
30 ÅR: Gift og bor i
militær leilighet på
Setermoen.
Sanitetstroppssjef.
Stort øyeblikk å bli
pappa til en gutt.
40 ÅR: Går på stabsskole og blir sjef for
operasjon og etterretning i NordHålogaland regiment i
Narvik. Bor i eget hus
i byen.
50 ÅR: Personellsjef i
Tradok i Elverum.
Pendler mellom
Narvik og Sør-Norge.
ge er at de som kommer hjem, får tid til
å lande. Lettest er det nok for dem som
hører til i Forsvaret her hjemme. Det er
verre for dem som går til et sivilt miljø
der få forstår hva det vil si å ha vært
med på en internasjonal operasjon.
Rådet hans til kommende veteraner
er at de må avsette tid til å finne tilbake
til hverdagen i Norge, men gjerne holde
kontakt med kolleger fra tjenesten.
Det som en gang var Krigsinvalidehjemmet utenfor Kongsvinger, er i dag
et forholdsvis moderne sted med treningsrom, basseng, dataspill, bibliotek,
biljardrom, kjempeflatskjerm og det nyeste: lekerom for barn – når familier er
med. Bæreiasjefen selv føler for tiden
behov for alenetid når arbeidsdagen er
over. Da tar han gjerne kamera fatt, går
ut i naturen og fotograferer innenfor temaet lys, mørke og vann. Han føler ikke
behov for å ha mennesker på bildene.
Kanskje det er derfor han heller ikke
har behov for å være på Facebook og
samle venner der.
– Nei, det er ikke noe for meg privat,
men Forsvarets veteransenter er der, sier han, og forteller at mange bruker dette kontaktpunktet til å etterlyse bilder
fra Libanon eller som debattforum.
Da oberstløytnanten fikk jobben som
sjef for senteret for to år siden, var det
uten tidsbegrensning, det vil si: Han var
nærmest forpliktet til å avstå fra å søke
noe annet før etter tre år.
– Det er ikke et problem. Det er lett å
være sjef her, og jeg har ingen ønsker
om å slutte. Men jeg blir bare så lenge
jeg kan levere noe som sjef. I første omgang skal jeg se renoveringen av stedet
fullført – senhøstes 2013.
Da skal Faremo-pengene ha gjort stedet enda mer attraktivt. Mye av den
gamle bygningsmassen skal rives for å
gjøre plass til tidsriktige overnattingsfløyer og gi flere sengeplasser, forteller
han.
En annen grunn for å slutte kan være
at trønderen slipper opp for «ord for dagen». Personellet hans på Bæreia kan
underskrive på at de blir velsignet med
daglige doser visdom fra sjefen.
Resitering var noe han begynte med
allerede som stabssjef i HV.
«Et smil er et lys i sjelens vindu som
forteller at hjertet er på plass», kan det
lyde underfundig, eller mer utålmodig
og bedende:
«Gi meg sinnsro til å godta det jeg
ikke kan forandre, mot til å forandre
det jeg kan og visdom til å forstå forskjellen.»
JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
F MAI 2011
49
NY SENSOR: Oberstløytnant Odd Arne
Andreassen (t.v.) og sensortekniker og
kaptein Halgeir Årsandøy med det nye
kameraet i Orion-nesen. Foto: TORBJØRN LØVLAND
teknikk
& viten
notert
Tung leiebil.
Danmark har
leid 40 MRAP-er
(Mine Resistant
Ambush
Protected) fra
USA, altså tungt
pansrede hjulkjøretøyer for
bruk i Afghanistan. Sekshjulingen med egenvekt på
21 tonn er av merket Cougar, og altså ni tonn tyngre
enn norske Dingo. Den har v-formet understell for at
blåsten fra eventuelle veibomber skal styres utover.
Kjøretøyet skal være et alternativ til de kjøretøyene
danske soldater allerede har i Helmand-provinsen.
Flere land bruker Cougar i forskjellige versjoner i
Afghanistan.
Tung tjeneste.
Amerikanske kropper
er merkbart større i
dag enn under den
kalde krigen. Dette
merkes også når personlig utstyr skal tilpasses. Derfor har den amerikanske hæren tatt i
bruk et program hvor soldatkropper skannes tredimensjonalt, slik at alt fra ryggsekker til stridsvester
og uniform skal passe den enkelte. I alt 94 mål tas
av hver kropp, ifølge nettstedet military.com.
Ansiktsløftet
Synet er det første som utbedres når
aldrende norske Orion-fly skal oppdateres.
De to eldste norske Orion-flyene er
50
MAI 2011 F
« I TILLEGG
TIL KAMERA
OG DATALINK
SNAKKER VI
OM VINGESKIFT,
RADAR OG EN
ANTIUBÅTBIT»
ODD ARNE ANDREASSEN,
OBERSTLØYTNANT
15 000 nye timer. Sist på 90-tallet
gjennomgikk Orion en betydelig oppgradering, med ny radar og noen nye
systemer. Men nå er flyene i gang med
en total fornyelse som innbærer at det
meste av systemer bak pilotenes rygg
blir skiftet ut. Bare skroget, motorene
og den delvis digitale cockpiten forblir
som før. Stort sett to-tre fly vil befinne
seg på verksteder på den andre siden av
Atlanterhavet de nærmeste årene. De to
Operativ. Hvor mange milliarder kroner
oppdateringen totalt beløper seg til, vil
han nødig si noe om. Det kan også komme
noen tillegg underveis.
– Det hadde kanskje vært enklere å ta all
oppdateringen i Nord-Amerika på én gang,
men skvadronen må også holdes operativ.
Til høsten skal ett av flyene sendes til
Adenbukta, samtidig som vi fortsetter overvåkingen i Barentshavet, sier Andreassen.
Det nye sensorutstyret vil gjøre overvåkingen av store havområder mer effektiv.
Superkameraet med betegnelsen MX-20
gjør at pilotene ikke nødvendigvis trenger å
gå ned i 200 fots høyde for å inspisere fiskebåter, og man kan sammenligne bildet med
AIS-data for automatisk skipsposisjonering.
– Vi vil jo i stor grad gjøre samme jobb
som før, men med bedre utstyr og med noen tilleggsoppgaver. Det blir lettere å løse
oppdrag, men samtidig mer informasjon å
forholde seg til. Vi har fått opplæring av
den amerikanske marinen, i neste omgang
får vi jobben med å lære opp våre kollegaer,
sier kaptein Endre Dahler.
Han er «tacco» – taktisk koordinator – på
Orion. Den amerikanske marinen er involvert fordi amerikanerne har gjort omtrent
det samme med sine Orion-maskiner.
Sjefen på 333-skvadronen – oberstløytnant
Håvard Berg-Olsen – tror ikke Orion vil endre operasjonsmønsteret med det nye utstyret:
– For pilotene blir det meste som før. Men
vi får ny intercom og ny autopilot, og det
blir godt å få kamera med link. Vi fikk ikke
lenger reservedeler til det gamle infrarøde
kameraet, så det har ikke vært i drift på
mange år.
Panser-gummi. To CV-90 stormpanservogner har
fått erstattet sine stålbelter med gummibelter,
skriver Militærteknikk. Etter noen måneders bruk i
Afghanistan er erfaringene gode: betraktelig mindre
støy og vibrasjon, noe som sparer både underlaget,
personellet og utstyret inni vogna for slitasje.
CV 90 er med 28
tonn det tyngste
kjøretøyet som har
fått gummibelter, og
gummien gjør vogna
ett tonn lettere. Fra
før er skifte fra stål
til gummi foretatt på
M 113-serien.
F MAI 2011
Foto: ARNE FLAATEN
P-3 N, som er fra slutten av 60-tallet og
innrettet for overflateovervåking. Fire
fly av modellen P-3 C ble levert sist på
80-tallet og er utstyrt også for antiubåttjeneste. Ett av disse flyene vil bli sendt
til Adenbukta til høsten, trolig blir det
et av P-3 N flyene som nå oppdateres.
Den første av disse to – «Viking» – har
allerede gått gjennom første fase av
foryngelsesprosessen.
– Dette flyet har fått nytt kamera i
snuten, noe som betyr bedre overflatekapasitet. Og det er montert en kraftig
datalink som gjør at flyet i tilnærmet
sann tid – og kryptert – kan overføre
levende bilder til bakken i høy oppløsning. Tidligere hadde vi bare et termisk
kamera, nå er det mulighet både for
infrarøde og elektrooptiske opptak,
forklarer oberstløytnant Odd Arne
Andreassen.
Han er avdelingssjef for flermotorsfly
i Flo luftkapasiteter. De siste dagene
har det nye sensorutstyret blitt testet
av 333-skvadronen, og i løpet av mai
skal «Viking» være operativ. Men hvert
Orion-fly må flere runder til Canada og
USA for å oppgraderes, samtidig som
tungt vedlikehold på selve flymaskinen
utføres.
– Oppgraderingen er oppdelt i flere
prosjekter. I tillegg til kamera og datalink snakker vi om vingeskift, radar og
en antiubåtbit, legger Andreassen til.
eldste flyene vil på ettersommeren være tilbake på Andøya med nye vinger. Det er
Lockheed som har bygd flyene, men det er
canadiske IMP Aerospace som monterer
vingene.
– Alle fly vil ikke gjøre oppdateringene i
samme rekkefølge, men meningen er at i
2017 skal fornyelsesprogrammet være
gjennomført. Og selv om ett av flyene nå
står loggført med 20 000 flytimer, skal vi
kunne operere Orion i alle fall til 2030. De
nye vingene – som med hale alene koster
over 800 millioner kroner – garanterer
15 000 nye timer, forteller Andreassen.
Klokke klar. Den svenske
Försvarsmakten har gått til
innkjøp av en ny flygerklokke.
Den skal være så solid at den
ikke går i stykker og ødelegger
komponenter i en cockpit.
Klokken er allerede i bruk
i Afghanisatn og koster
10 000 kroner. – Det viktigste
er at klokken viser rett tid og
ikke går i stykker under flyging
og sprer deler i en flykabin,
sier oberst Fredrik Bergman til
mil.se. Løse deler kan forårsake kortslutning, påvirke rakettstolens utskytningsfunksjon eller låse
fast styrespaken. I verste fall kan det forårsake et
havari. Den gamle klokken gikk i stykker ved flere
anledninger.
51
utland
Nederland ruster ned
Laserutvikling
Taliban-taktikk
Romforsvar
En ny langtidsplan for det nederlandske forsvaret varsler
en rekke kutt fremover. Større utstyrs- og materiellprogrammer blir begrenset og antall personell skal
reduseres, ifølge Jane's Defence Weekly. Den såkalte
«Forsvaret etter finanskrisen»-propsisjonen, som forelå i
begynnelsen av april, gjør stort innhugg i den spisse
enden. To pansrede bataljonsgrupper med 60 leopard
stridsvogner går ut, og oppgraderte MTB-er vil bli solgt –
i tillegg til kutt i andre kapasiteter i alle forsvarsgrenene.
De nåværende F 16-kampflyene reduseres fra 87 til 68,
og det eneste DC-10-transportflyet vil bli avhendet.
Et amerikansk marinefartøy har gjennomført
en vellykket test med laservåpen for å sette
andre, mindre båter ut av spill, ifølge Office of
Naval Research. Våpenet kan vise seg å gjøre
nytte i kamp mot pirater eller terrorister som
opererer fra mindre fartøyer. Våpenet kan bli
del av et enkelt selvforsvar til sjøs. Det er første
gang en høyenergilaser (HEL) med denne
styrken har blitt montert på et marinefartøy,
der fartøyet selv står for kraftkilden og laseren
treffer utpekte mål i maritime omgivelser.
I Afghanistan har Taliban, der de har inflytelse, begynt
å markere en mykere linje overfor lokalbefolkningen
og tillater at barneskoler holdes åpne – og lover beskyttelse. Dette skal, ifølge «Institute for War and Peace
Reporting», ha blitt positivt mottatt i det afghanske
undervisningsdepartementet og av president Karzai;
presidenten med forbehold om at løftene er reelle.
Likevel, det hevdes at oppmykningen bare er en ny taktikk for å få folks støtte, slik at Taliban kan posisjonere
seg med tanke på fremtidig maktkamp i landet.
Russland er i ferd med å etablere forsvar mot trusler i atmosfæren
eller verdensrommet. Planene om et «Air and Space»-forsvar var
aktuelle allerede i 2001. Endelig avgjørelse tok president Medvedev
i fjor, ifølge Pravda.ru. Tanken er å samle luft- og missilforsvar
under felles strategisk kommando. Kommandoen vil også administrere forebygging av missilangrep og sørge for kontroll i rommet,
men skal ikke ha ansvar for det som måtte handle om forsvar mot
trusler fra astroider. Romstyrken skal prøve ut ulike raketter; den
lette bæreraketten Sojus 2-1B senest neste år. Lette og tyngre
Angara-raketter står for tur i 2013.
utland
notert
Foto: CHRIS HONDROS/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES
Av Nils Morten Udgaard,
utland
utenrikskommentator
utsyn
Tyskland vender seg mer innover og går oftere enn før sin
egen vei, skriver utenrikskommentator Nils Morten Udgaard.
Tysk politisk turbulens
Sterk politisk turbulens har de siste
månedene preget Berlin – og har rammet
ikke bare tysk europapolitikk, men også
sentrale departementer som utenriks- og
forsvarsministeriene. Den tyske EU-retorikken endrer seg forsiktig, med flere forbehold og ny vekt på mellomstatlig samarbeid
i Europa, på bekostning av det overnasjonale Brussel.
Vi ser dette i dragkampen om euro-valutaen: Tyskland vil ikke bli reservekasse for
17 euro-land – med problemlandene Hellas, Irland og Portugal i
spissen. For tyske skattebetalere
er også velgere. De vil ikke betale
for tidligpensjon og det de ser som
svak arbeidsmoral i det sydlige
EU, når statskassene trenger
påfyll utenfra for å unngå en
statsbankerott. Men samtidig er
også Tyskland så avhengig av
euroen – økonomisk for sin
eksport og politisk for landets
innordning i Europa – at Berlin
blir presset til kompromisser. Nå
skal Tyskland bla opp 22 milliarder euro (175 milliarder kroner),
til et redningsfond for euroen.
Frykten er at dette bare er begynnelsen; trøsten at tysk økonomi i
dag går på høygir.
stemt sammen med sine Nato- og EU-partnere, og samtidig avstått fra å delta militært,
men valgte å lytte mer til en engstelig tysk
opinion. En felles EU-utenrikspolitikk ser vi
lite eller ingenting til.
Tysk Libya-politikk har med rette vakt
oppsikt, og kan delvis forklares med en klosset utenriksminister Guido Westerwelle –
som har vist lite kompetanse i sitt embete.
Han mistet i vinter – etter dårlige regionalvalg – sin post som partileder for fridemokratene (FDP). De regjerer sammen med kristeligdemokratene
(CDU) under forbundskansler
Angela Merkel. Hun sitter nå
med en sterkt svekket utenriksminister, med en uviss politisk
levetid.
«TYSKLAND
VIL IKKE BLI
RESERVEKASSE
FOR 17 EUROLAND – MED
PROBLEMLANDENE HELLAS,
IRLAND OG
PORTUGAL
I SPISSEN»
∞
52
MISRATA:
MAI 2011 F
En libysk opprører løper opp en brennende trapp for å angripe en gruppe av Muhammar alGadafis soldater, som har forskanset seg i etasjen over. Soldatene skal ha åpnet ild mot folk på
gatenivå. Bildet er tatt mens det pågikk harde hus-til-hus-kamper på «Tripoli Street» i Misrata 20.
april. Fotografen, Chris Hondros, en høyt anerkjent fotograf i byrået Getty, ble samme dag drept i
et granatangrep da han fotograferte nær frontlinjen i byen.
vår store
verden
Når Berlin så i FNs sikkerhetsråd bryter
med sine nærmeste allierte – USA,
Frankrike og Storbritannia – som sier «ja»
til en FN-aksjon i Libya, og i stedet avstår fra
å stemme, sammen med Russland, Kina,
India og Brasil, da reiser spørsmålet om
tyske EU-lojalitet seg på ny. Berlin kunne ha
Men også i politikken kommer
en ulykke sjelden alene: Hennes
forsvarsminister Karl-Theodor
zu Guttenberg – lenge landets
mest populære politiker – måtte
gå 1. mars, etter å ha fått påvist
massive avskrifter i sin doktorgradsavhandling. Den 39 år
gamle statsråden, som besøkte
Oslo sist november, er erstattet
av Merkels aller vektigste minister, Thomas de Maizière (57). Han
skal spare, avskaffe verneplikten
og kutte styrkene «til maksimalt» 185 000
personer. Det er bare halvparten av styrken
som ble tillatt i avtalen om tysk gjenforening i 1990.
Tyskland vender seg mer innover og går
oftere enn før sin egen vei.
F MAI 2011
53
annonser
Forsvarsattacheen
Navn: Olavi Jantunen
Attaché siden: 2009
Viktige saker i Norge:
■ Flytrening
■ Materiell
■ Nato-prosedyrer
Finlands forsvar:
■ Total styrke: 32 000 (ca.
to prosent av dem i uniform
er kvinner). Vernepliktige
utgjør 16 000.
■ Hær: 7300
■ Luftforsvar: 3029
■ Marine: 2100
■ Andre avdelinger: Grensevakt
■ Soldater i utlandet: 500 soldater fordelt på
ni operasjoner og kriseområder. Styrkene
bidrar primært i Kosovo og Afghanistan.
Dessuten er det stabsoffiserer og observatører i Midtøsten, Kashmir, Liberia, Sudan,
Bosnia-Hercegovina og Somalia. Fire finske
instruktører jobber for EU i Somalia/Uganda.
■ Forsvarsbudsjett 2011: 22,45 milliarder kr
utland
F skriver i denne
spalten om forsvarsattacheer i Norge.
«VI KJØPER AV HVERANDRE;
FINLAND KJØPER NASAM-MISSILER
OG NORGE MULIGENS PANSRETE
KJØRETØY OG LASTEBILER»
bruke, sier kommandørkaptein Jantunen.
Finland har allerede NH 90-helikopter i drift.
Her skal det også være nordisk samarbeid, et av
landene vil få hovedansvar for vedlikehold.
SPRÅKORIENTERT: Forsvarsattaché Olavi Jantunen snakker finlandsvensk og synes godt at
∞ nordiske
møter kan foregå på nordisk språk og ikke så mye engelsk. Men det satt langt inne
– under en samtale – å forstå at «uke» var «vecka», for ikke å snakke om det danske «uge».
Satser på fellesskapet
Finland synes det er mye å hente på å ha egen forsvarsattaché
i Norge; landene har en rekke likhetstrekk og kan utveksle
ulike militære erfaringer.
– Gjennom samarbeidet med Norge
lærer Finland blant annet en del viktige
Nato-prosedyrer. Det kommer godt med,
dersom vi velger å gå inn som medlem av
alliansen. Det er jo ingen grunn for å oss til
å «finne opp hjulet» på nytt, forklarer forsvarsattaché kommandørkaptein Olavi
Jantunen.
Sjansen for at Finland en dag velger å søke
medlemskap, er absolutt til stede, mener
han, men understreker at det vil være en
politisk avgjørelse og avhengig av oppslutningen i befolkningen.
– Finland er jo svært aktiv som partnerskapsland og ser mange fordeler med fullt
medlemskap, sier marineoffiseren.
54
MAI 2011 F
Gjenkjøp. Det han spesielt følger med på som
forsvarsattaché, er norsk sikkerhetspolitikk og
måten det norske forsvaret administreres på.
– Dessuten har våre to land like opplegg for
krisehåndtering og likt utdanningssystem, og
det er arbeid på gang for å slå sammen luftovervåking og sjøovervåking. Der er det mest
et spørsmål om å finne de tekniske løsningene.
Her er Sverige og Finland allerede i gang, forklarer Jantunen.
Han peker også på det gode norsk-finske
materiellsamarbeidet.
– Vi kjøper av hverandre; Finland kjøper
NASAM-missiler og Norge muligens pansrete
kjøretøy og lastebiler. Det er også finsk interesse for de bandvognene Norge selv ikke skal
Utenlandstjeneste. Den gemyttelige finnen
kom til Norge i 2009 og forbereder seg på nye
utfordringer neste sommer, men vet ennå ikke
hva som venter ham i hjemlandet.
Han er utdannet som kystartillerist og har
tjenestegjort i ulike stillinger i kystforsvaret. I
to og et halvt år var han adjutant for forsvarsministeren.
– En meget interessant periode, sier han, som
også har vært flere omganger i tjeneste i utlandet, blant annet ett år i Bosnia og en periode
som sambandsoffiser for de internasjonale styrkene i Afghanistan, men med tilhold i USA.
Oppholdet i Oslo er hans fjerde oppdrag ute.
– Jeg trives svært godt i Norge – med fjorder,
fjell og hav.
I Oslo fremhever han Holmenkollen,
Bogstad, museene og loppemarkedkulturen. På
spørsmål om militære favorittsteder i Norge,
ramser han opp fra nord til sør både Porsanger,
Narvik, Bergen og Stavanger. Marineoffiser
Jantunen oppfatter Norge som en storebror
innenfor sjøforsvar og flåtestyrke. Forsvarsattacheen dekker også Danmark og Nederland,
men der er han bare to til fire ganger i året. Fra
finsk side legges det stor vekt på det nordiske
samarbeidet, særlig gjennom NORDEFCO,
«Nordic Defence Cooperation».
F-18 og F-35. Han forteller at flysamarbeidet
mellom Norge, Sverige og Finland i øvingsopplegget kalt «Cross Border » er svært interessant.
Der øver de nordiske landene prosedyrer på
tokt i nord på tvers av landegrensene.
– Nå ser vi i Finland frem til at Norge får nye
kampfly. Selv trenger vi ikke å tenke på å bytte
ut våre F-18 Hornet før nærmere 2030, og da
kan det være greit å vite om norske erfaringer
med det amerikanske F-35, sier kommandørkaptein Olavi Jantunen.
Foto: ARNE FLAATEN
F MAI 2011
55
Fikk amerikansk orden
folk
Avtroppende generalinspektør Haakon Bruun-Hanssen (bildet) i
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
desken@fofo.no eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
forsvaret
& eg
Roar Flåthen
LO-leiar
jubilanter
MAI
30 år
Andreas Fjellstad Dahle, Oslo
Kjell Arne Eide, Linderud
Stine Barclay Gåsland, Oslo
Mads Wiggen Holand, Rena
Linn Kathrine Jensen, Haakonsvern
Bjørnar Lekven, Laksevåg
Tone Anett Riisa, Kjeller
Krister Lysfjord Sæterhaug, Setermoen
Stig Østby, Laksevåg
Turid Yang Østensen, Haakonsvern
40 år
Idun Brede, Haakonsvern
Torgrim Engamo, Kjeller
Jørgen Fasting, Kjevik
Elin Huse, Rena
Bjarne Jonassen, Ulsnes
Tom Inge Larsen, Banak
Ole Nygaard, Gardermoen
Kjeld Erik Rasmussen, Oslo
Paal Erlend Strand, Haakonsvern
Erik Grøtte Warberg, Rygge
Folket i forsvar
LO-leiar Roar Flåthen er oppteken av at
Noreg skal ha ein godt utvikla forsvarsindustri.
Som tidlegare tilsett på Kongsberg våpenfabrikk og seinare styremedlem i Kongsberggruppa for staten meiner han vi ikkje skal
skjemmast over at vi lagar våpen:
– For det første er det viktig at norsk våpenproduksjon er relatert til ei tverrpolitisk semje
om Forsvaret i Stortinget. Og veldig mykje av
den norske våpenindustrien er basert på gjenkjøpsavtalar, som medfører både produksjon og
teknologisamarbeid med andre. Det med gjenkjøp er næringspolitisk svært viktig. Vi må også
kunne selje noko av materiellet, og vi har eit
strengt regime for det, seier han.
Roar Flåthen (61) er fødd i Kongsberg og jobba
på våpenfabrikken då han vart kalla inn til militærteneste. Han møtte på Helgelandsmoen og
skulle etter rekrutten ha ansvaret for ei sveisevogn på Bardufoss. Men ein splint i auget gjorde
at han etter tre månader blei overført til
Heimevernet, der han opplevde ein god kameratskap.
Forsvaret – for dei som jobbar der, for soldatane
og viktig for samfunnsforståinga. HV står både
for rekruttering og beredskap. Eg meiner HV
framleis spelar ei viktig rolle.
– Bør Noreg tvihalde på verneplikta?
– Eg vil ikkje gå inn for eit profesjonelt forsvar,
men innser at det ikkje er rom for så mange soldatar som før. Sesjon for begge kjønn er viktig,
der får dei unge kunnskap om Forsvaret. LO
ynskjer fleire jenter inn i Forsvaret, men går
likevel ikkje inn for tvungen verneplikt for dei.
– Er det rimeleg å ta distriktspolitiske
omsyn når Forsvaret omstillest?
– Det meste er vel basert på strategiske vurderingar. Ei tid låg det an til ei sterkare nedbygging i nord. Vi engasjerte oss, og no er det meir
fokus på nordområda, tryggingspolitisk så vel
som olje og gass.
– Har Forsvaret råd til å
bevare dei låge særaldersgrensene. Du ville jo til dømes
vore pensjonist om du hadde
vore offiser?
– No har vi vore med på å opne
for generell pensjon frå 62 år, det
tyder at skilnaden til yrke med
låg pensjonsalder ikkje lenger er
så stor. Men no er vi inne på samansette problemstillingar, og desse spørsmåla må handsamast særskilt.
«IKKJE ALT SOM ER
KOME FRAM I DEBATTEN
OM FORSVARET,
ER TAKLA LIKE GODT»
– Bør norske soldatar snarast kome seg heim frå
Afghanistan og Libya og
heller ta opp kampen mot
piratar i Adenbukta?
– Det er ei håplaus samanblanding. Som del av Nato må vi leggje til grunn
å delta i operasjonar vedtekne av FN. Norske
fredsbevarande styrkar har alltid spela ei sentral
FN-rolle. Og det er viktig at når politikarane
vedtar å delta ute, at dei også støttar våre soldatar og sørgjer for best mogeleg utstyr og sikring.
Det er utfordrande å yte noko i land som
Afghanistan med framand kultur og indre motsetnader, og innsatsen kan bli langdryg og komplisert. Kanskje blir utfordringane iblant også
undervurderte. Men kva hadde skjedd om det
internasjonale samfunnet ikkje skulle engasjere
seg?
50 år
Jørn Einar Braseth, Andøya
Arnstein Flatlandsmo, Sessvollmoen
Lars Petter Holm, Laksevåg
Eigil Jespersen, Oslo
Petter Lillestøl, Vågsøy
Bente Meland, Kjevik
Tore Oustad, Rena
Bjørnar Andreas Pedersen, Ramsund
Ivar Sørøy, Trondheim
Bjørn Eskild Ødegård, Oslo
60 år
VÅPENDRAGAR: LO-sjef Roar Flåthen synest ikkje at Forsvaret har takla alle debattane like godt. Han vil ha
eit meir ope forsvar. Foto: TROND ISAKSEN
– LO - og arbeidsgjevarsida ved NHO – er
med i organisasjonen Folk og Forsvar og HV
sitt landsråd. Er det for å bevare etterkrigstidas inntrykk av «heile folket i forsvar»?
– Nei, men om vi meiner at det er politisk viktig med eit forsvar – og det meiner vi – så betyr
det at det er viktig med god folkeopplysning om
– Kva meiner du er den største utfordringa
til Forsvaret framover?
– Forsvaret har ei viktig samfunnsrolle med
eit tryggingspolitisk aspekt. Då er det viktig å
framstå på ein god måte – som arbeidsgjevar i
lokalsamfunnet. Forsvarssjefen må evne å stille
krav til politikarane for å få fram tydinga av eit
forsvar som kan løyse oppgåva. Den same forsvarssjefen må ha gode relasjonar til dei tilsette.
Han må skape tryggleik og autoritet og framstå
med samfunnsforståing. Det inneber også å vere
open i eit mediesamfunn, også lokalt. Eg må
seie at ikkje alt som er kome fram i debatten om
Forsvaret, er takla like godt. Stikkord er tilgjengelegheit, trygg framferd og autoritet.
nytt om
navn
folk
Konstituert underdirektør Bertil Møller
Fyrileiv (34) utnevnes til underdirektør
i Forsvarsdepartementet.
Feltprost og oberst Alf Petter
Bu Hagesæther (52) utnevnes
til brigader i Hæren.
Oberst Odin Johannessen (49)
utnevnes til brigader og blir 1.
august ny sjef for Brigade Nord.
Oberstløytnant Geir Arne Hostvedt (52)
drar til sommeren til Brussel for å jobbe i
staben til Militærmisjonen.
Kommandørkaptein Geir Iden (54) skal
jobbe som stabsoffiser ved Atlanterhavskommandoen i Norfolk, USA.
Kommandørkaptein Svein Jarlem
Jacobsen (52) blir ny sjef for
Sjøheimevernskommandoen i Bergen.
Oberstløytnant Bent-Ove Jamtli
(48) blir gruppeleder for luftoperasjoner på Forsvarets operative hovedkvarter.
Oberstløytnant Bjørn Staale Jenssen (51)
blir analytiker ved Joint Warfare Center i
Stavanger.
Oberstløytnant Stig Nordsveen
(54) blir nestkommanderende
ved den norske avdelingen i
Shape, Mons i Belgia.
Oberstløytnant Tor Finn Johansen (51) skal
i noen år gjøre tjeneste i Mons som stabsoffiser ved ACT-hovedkvarteret.
Oberstløytnant Thor Henrik
Jørgensen (47) blir ny bataljonssjef for luftvernet i Bodø.
Kommandørkaptein Petter
Kammerhuber (43) blir ny skipssjef på
KNM Fridjof Nansen.
Kommandørkaptein Fridtjof Karlstad (46)
blir nestkommanderende på
Sjøkrigsskolen i Bergen.
∞
∞
∞
Terje Bakstad, Rena
Wenche Engen, Hamar
Ingeborg Kristine Holdaas, Ørland
Per-Erling Høvde, Bardufoss
Steinar Klock, Trondheim
Jens Løken, Haakonsvern
Terje Olstad, Gardermoen
Rune Olav Røli, Trondheim
Astrid Ingeborg Waarum, Raufoss
Per Arne Nordtvedt, Kjeller
MAI 2011 F
Forsvarsbygg fikk prisen for Årets trebyggeri 2010. Juryen valgte Idrettsparken boliger i
Rena sentrum som vinner under byggedagene i Oslo. Forsvarsbygg ferdigstilte i august i fjor
forlegninger i massivtre, med 20 leiligheter fordelt på seks hus i tre og fire etasjer. Forsvarsbygg
ønsket å bidra til økt bruk av tre i boligbygging i Hedmark i tråd med politiske målsetninger.
Intensjonen var å gjøre byggeformen mer attraktiv og konkurransedyktig gjennom bruk av heltreelementer. Bygg.no skriver følgende om Idrettsparken boliger: Prosjektet viser god hverdagsarkitektur, bruker massivtre på en god måte og har bidratt til å utvikle tre som byggemateriale.
Prosjektet har bidratt til kompetanseutvikling for de involverte aktører på en slik måte at det er
lagt et grunnlag for å realisere flere lignende prosjekter i fremtiden. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Sjøforsvaret ble ved et besøk i USA tildelt «The Legion of Merit» av admiral Gary
Roughead. Han får ordenen for sin innsats for å fremme et godt samarbeid i
nordområdene. Det er særlig de norske kapasitetene i undervannsoperasjoner,
kystnære farvann og minekrig som har imponert amerikanerne; samt innsatsen
vår i Afghanistan. Norge har kapasiteter som legges merke til. Også flere av
Bruun-Hanssens forgjengere fikk denne ordenen som takk for innsatsen. 12. mai
er det skifte av generalinspektør for Sjøforsvaret i Bergen, og 24. mai overtar
Bruun-Hanssen som sjef for FOH på Reitan. Foto: ARNE FLAATEN
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
56
Årets trebygg
F MAI 2011
57
Oberstløytnant Helge Kristensen (52) får
stilling som seksjonssjef for JWC i
Stavanger.
Oberstløytnant Svein-Erik Malmø-Moen
(56) blir ny sjef for Hærens AFA-kontor på
Elverum.
Kommandørkaptein Bjørn Kvisgaard (50)
blir ny sjef for MTB-våpenet.
Oberstløytnant Jon Terje Myhren (42)
overtar 1. august som sjef for HV-01 på
Rygge.
Kommandørkaptein Helge M. Tonning
(47) blir maritim rådgiver ved Eastern
Africa Standby Brigade Coordination
Mechanism i Nairobi, Kenya.
Oberstløytnant Georg R. Megrund (50)
blir stabsoffiser ACO Shape i Brunssum,
Nederland.
Henning Høidahl (48) er tilsatt
som seniorrådgiver/jurist i Flo/
forsyning/driftsanskaffelser.
Bente Skeide (50) er tilsatt som
seniorrådgiver ved Flo/Maritime
kap-kontrakt.
Stein B. Skjelbred (37) er tilsatt
som seniorrådgiver i Forsvarssjefens
internrevisjon.
Magnus Hansvold (31) er tilsatt som kontorsjef/jurist i Flo/forsyning/ driftsanskaffelser.
Oberst Per Erik Rønning (52) blir
militærrådgiver ved FN-delegasjonen i New York, USA.
Oberstløytnant Magne S. Malmo
(46) blir ny avdelingsjef for HV-skolen på Dombås.
Oberstløytnant Torgeir Byrløkken
(44) begynner om få uker som
stabssjef/nk i Brig N.
Oberst Harald Minde (49) blir koordinator
ved det allierte hovedkvarteret SACT sitt
europeiske stabselement i Brussel, Belgia.
Pensjonert orlogskaptein Vidar Sand
(61) er tilsatt som overingeniør ved
Flo/Maritime kapasiteter i Bergen.
Haakon Olav Sato (34) er tilsatt
som seniorrådgiver i Flo/Landkapasiteter på Kolsås.
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: GAËLLE
holdt
58
MAI 2011 F
FLYTTEØVING:
Joar Eidheim
byggjer på flyttelasset
og får ei stjerne ekstra
på kragen/skuldra når
familien no flyttar frå
Tampa til Mons.
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Frå Tampa til Mons
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
Vet du om noen som har byttet
jobb, og som burde vært nevnt
i F? Ta kontakt med Torbjørn
Løvland på tl@fofo.no eller
77896030.
Joar Eidheim
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Petter
Stoltenberg (35),
månedens
major og jagerpibrudepar lot, ble 3. juli viet
til Gro Eli (34)
med fødenavnet Sørensen. Petter
kommer fra Ås kommune. Han
kom hjem ferdig utdannet fra
USA i 2000, og har tjenestegjort
på 332 skvadronen i over ti år. I
Bodø møtte han Gro Eli, som jobbet med informasjon før hele familien i fjor flyttet til
Weilerbach i Tyskland. Der jobber han med «targeting» og øvelsesplanlegging på Natos hovedkvarter Ramstein. Tvillingene
Tilde og Vetle på 6 år går i tysk
barnehage og til høsten venter
tysk skole.
– Vi giftet oss på et sjarmerende
hotell i den pittoreske landsbyen
Barbotan-les-Thermes sørvest i
Frankrike. Til sammen var vi 42
med stort og smått. Vi hadde
utendørs vielse i skyggen av
trærne, med norsk brudemarsj,
Kjærlighetsvisa og Idyll på iPoden. Senere ble det fest på en honninggård i nærheten.
Stemningen var på topp og gårdens eier hadde til og med investert i discolys og røykmaskin, så
vi fikk virkelig utfoldet oss på
dansegulvet, forteller Gro Eli.
Siden det ble ferie med barna etter selve bryllupet, valgte paret å
ordne barnevakt og ta bryllupsreisen på forskudd: I mars i fjor
hadde de en ukes skiferie sammen med venner i Bulgaria.
miniportrett
– hvem
der?
∞
nytt om
navn
Kommandørkaptein Rune Knudsen (53)
reiser til Nederland som bransjesjef i det
flernasjonale COE/CC/OPS.
ØY I NORD
MUSIKALSTJERNE
NYTT NAVN
Løsningen sendes
på e-post til
konkurranser@fofo.no
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Fanny Johansen,
Harstad
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 20. mai.
Forrige oppgave:
Jan Thomas
– Jeg hadde hatt godt av litt disiplin,
sier moteeksperten.
Jan Thomas var bare 20 år gammel da han fikk
modellkontrakt i USA. Det tok 20 nye år før han kom
tilbake til Norge. Men hvis han hadde fått sjansen en
gang til, ser han ikke bort fra at han hadde gjennomført førstegangstjenesten.
– Jeg tror jeg hadde hatt godt av det – og jeg tror jeg
hadde trivdes, sier han.
– Jeg er et konkurransemenneske. Jeg hadde likt det
fysiske. Og jeg hadde hatt godt av å komme inn i et
miljø hvor det var litt disiplin.
Jan Thomas var modellen som ble stylist. I dag er
han mest kjent som programleder på tv. Først laget
han Fra Hollywood til Parkveien. Så var han deltaker i
Skal vi danse. Nå leder han Happy Day og har også
vært dommer på Top Model.
– Jeg kom til USA på slutten av 80-tallet. Da hadde
jeg et anstrengt forhold til alt som var militært. Det
var «Don’t ask, don’t tell»-perioden. Men det var i USA,
og nå er den lovet hevet. I dag tror jeg ikke legning
spiller noen rolle, og jeg er overbevist om at militæret
er veldig nødvendig. Jeg sa en gang at norske jenter er
late. Det tok jeg tilbake. Det jeg mente, er at nordmenn er late. Det står jeg for fortsatt, forteller han.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Oberstløytnant Joar Eidheim svingar som raskast
innom Noreg på vegen frå Tampa til Mons. Undervegs kjem det til ei ekstra stjerne på uniforma.
Den 45 år gamle spesialsoldaten
tuktar nok framleis mange av sine
yngre kollegaer. Han spring 3000
meter på 10,50 – og sym 500 meter
bryst på om lag ni minutt.
– Eg trenar dagleg. Syklar, spring
og sym eller driv alternativ styrketrening. Det ligg liksom i ryggmargen når ein har vore spesialsoldat,
nærast unnskyldar han seg.
Og det var idretten – med langrenn og symjing – som førte han
inn i jegerbransjen. Heime i
Sykkylven hadde han ein trenar
med bakgrunn frå spesialstyrkane.
Det såg unge Joar på som ei utfordring. Så etter å ha kome inn på rekrutten på IØ1 (infanteriets øvingsavdeling 1) på Sessvollmoen i 1986,
kom han fort i kontakt med ein rekrutteringsoffiser som gjorde vegen
til jegerkommandoen kort.
– Det var ein tøff test å bli godkjend, men òg ein fantastisk opptur. Vi trudde jo ikkje vi skulle greie
å bere tømmerstokken i fire timar,
vi sleit veldig berre med å løfte han
opp på skuldra. Det var vel dei
mange åra med uthaldingsidrett
som hjelpte meg gjennom den
krevjande aspirantperioden.
Kanskje kunne eg klart det i dag også, men eg har nok ikkje den ungdommelege «driven» lenger, ler
Eidheim når vi spør.
Han har stor sett vore i FSK/HJK,
men også tenestegjort i Kavaleriet,
Tradok og ISTAR-miljøet. Seinast
tenestegjorde han som nestkommanderande for spesialkommandoen FSK og som fungerande regimentsjef i over to år. No har han i
eit år vore norsk liaisonoffiser ved
US Central Command i Tampa, det
amerikanske hovudkvarteret med
ansvar for Afghanistan, Irak og operasjonane utanfor Afrikas Horn. I
sommar går reisa vidare til det allierte hovudkvarteret Shape i Mons,
ein liten by tett utanfor Brussel. Der
skal oberst Eidheim vere operasjonssjef ved Nato sitt spesialstyrkehovudkvarter.
– Hovudkvarteret har ikkje direkte leiing av operasjonane i
Afghanistan, men har det strategis-
ke ansvaret . Hovudkvarteret har
også ansvar for å setje standard for
oppbygginga av spesialstyrkane i
Nato-landa, seier Eidheim, som
sjølv har tre kontingentar bak seg i
Afghanistan og har deltatt i operasjonar i både Bosnia og Kosovo.
Han gler seg til jobben. Det gjer
resten av familien også, med kona
Hege og dei tre borna i skulealder.
Einaste skår i gleda er at kona ikkje
får jobbe – ho er fysioterapeut.
– Florida er eit eksotisk eventyr,
med Disney og flotte badestrender.
I USA har vi reist mykje, og det vil
vi også prøve når vi flyttar til
Belgia, sentralt i Europa. Borna byggjer vidare på skulegang i eit internasjonalt miljø og kan utvikle med
fransk språk til hausten. Frå Brussel
blir det også enklare å reise heim på
besøk, legg Eidheim til.
Dei har hatt vener og familie på
besøk i USA, men ikkje sjølv vore
heime under opphaldet i Florida.
Kanskje har det litt å seie at huset
på Rena er utleigd til ein forsvarsfamilie. Så no blir det kanskje investert i ei hytte eller campingvogn,
slik at dei kan ha ein base i Noreg
dei tre-fire åra beordringa i Mons
strekkjer seg.
minneord
Det er med dyp
sorg og respekt
at Luftforsvaret
har mottatt
meldingen om
Siri Skares bortgang 1. april
2011, 52 år gammel.
Gjennom tapet av oberstløytnant Siri Skare har Luftforsvaret mistet en pioneer.
Siri Skare begynte ved
Luftforsvarets flyskole på
Værnes i 1982. Etter at hun
var ferdig med utdanningen i
USA, begynte hun å fly maritime patruljefly på Andøya.
Etter fem år ble Siri overført
til Gardermoen og fløy
Hercules transportfly. Etter
perioden som operativ flyger
arbeidet hun med faglig oppfølging og utvikling av blant
annet Luftforsvarets flermotorfly. Hun tok høyere
utdanning i Forsvaret og
tjenestegjorde også i
Etterretningstjenesten. Siri
var en målrettet kvinne som
brøt barrierer. Hun ble vår
første kvinnelige militærflyger. Da hun gjorde dette, var
hun første kvinne i et mannsdominert miljø. Det var nok
til tider svært krevende å
skulle være den som banet
vei, men Siri hadde de personlige egenskapene som
skulle til. Gjennom sin væremåte var hun med på å endre miljøet hun var en del av
til det bedre. Hun ble et forbilde for mange andre
kvinner i Forsvaret. Nære
venner og kolleger vil huske
henne som en man alltid
kunne komme til for å få råd.
Hun var alltid full av latter
og viste omtanke for de hun
hadde rundt seg. Da Siri dro
til Afghanistan for andre
gang, var det med overbevisning om at hennes bidrag
kunne gjøre livene til det afghanske folk bedre. I jobben
som rådgiver for FN i Mazare Sharif, var hun med på å
fremme menneskerettigheter og spesielt rettighetene
til kvinner og barn.
Dessverre skulle hennes engasjement for andre til sist
koste henne livet. Hun falt i
strid for Norge, for FN og for
befolkningen i Afghanistan.
Vi lyser fred over Siri Skares
minne.
FINN KRISTIAN HANNESTAD
Generalmajor
Generalinspektør for
Luftforsvaret
F MAI 2011
59
NIGER
TSJAD
Les utdrag fra «Den vanskelige friheten», Lars Reiermarks nye bok om frigjøringskampene i Kongo og Nigeria. Du kan lese hele kapitlet om krigen i Biafra på våre nettsider.
meninger
kronikk
Norge deltok aldri offisielt i Biafra-krigen. Det forhindret
ikke mange norske offiserer fra å gjøre en innsats, skriver
Lars Reiermark.
BENIN
NIGERIA
Biafra
KAMERUN
© GRAPHIC NEWS
Krigen Norge aldri var del av
inn matvarer og nødhjelp til Biafra fra den portugiske øya Sao Tome utenfor Nigeria ved hjelp
av charterfly fløyet av frivillige amerikanske
piloter. Det var bare ikke nok. I de skandinaviske land ble det besluttet å opprette såkalte
«legeteam» på seks-åtte personer som foruten å
skulle kunne utføre nødvendige legetjenester i
form av poliklinisk arbeid også skulle ta seg av
humanitært arbeid, så som utdelinger av mat
og medisiner samtidig som de skulle rapportere om eventuelle overgrep mot sivilbefolkningen. I tillegg til lege, sykepleiere og annet
helsepersonell var det et ønske om personell
med forskjellige former for teknisk ekspertise,
det være seg som flygere, mekanikere, sambandsfolk og det som best kan kalles «all-roundere», personell med med teknisk innsikt og
erfaring fra utenlandstjeneste. I Norge ble dette
arbeidet organisert av Kirkens Nødhjelp, og
blant de mange frivillige som meldte seg til
tjeneste, var også en gruppe norske offiserer.
«BLANT DE MANGE FRIVILLIGE SOM
MELDTE SEG TIL TJENESTE, VAR OGSÅ
EN GRUPPE NORSKE OFFISERER»
BIAFRA-HJELPEN: Da borgerkrig raste i Nigeria i 1967-69, reiste en rekke norske offiserer dit for å hjelpe – selv om Norge offisielt aldri var en del
av krigen. De var del av det som nigerianske myndigheter kalte «den nordiske kamuflerte Biafra-hjelpen». Foto: HO/AFP/SCANPIX
I Nigeria var det i 1967-69 regelrett borgerkrig. Iboene i øst-regionen krevde selvstendighet under sin leder general Odumegwu
Ojukwu som proklamerte republikken Biafra.
Nigeria sa nei, og krigen var et faktum. Selv
om noen land anerkjente Biafra, for eksempel
Elfenbenskysten, så sa stormaktene nei til den
nye statsdannelsen.
Da Nigeria også fraba seg innblanding fra FN,
kom heller ikke verdenssamfunnet på banen
60
MAI 2011 F
slik som i Kongo noen år tidligere (1960-64).
Ellers hadde de to konflikter mange likhetstrekk, men det faktum at FN var fraværende,
gjorde at konflikten forble en blodig borgerkrig hvor Nigeria stengte for alle forsyninger,
både til sjøs, over land og i luften i et forsøk på
å sulte Biafra til underdanighet. Det bildet som
de fleste av oss litt eldre husker best fra den tid
er vel de mange fotografier at barn med oppblåste mager, de såkalte «Biafra-barn». Disse
bildene som ble gjengitt i verdenspressen førte
hurtig til en verdensomspennende kampanje
som kanskje ga seg størst utslag i Skandinavia,
hvor de forskjellige kirkesamfunn gikk sammen i en storstilet «Hjelp Biafra»-aksjon.
Norge tok som stat ikke stilling til Biafras
krav om uavhengighet, men Kirkens Nødhjelp
ved Pastor Elias Berge i samarbeid med
Folkekirken i Danmark og søsterorganisasjoner i Sverige, Finland og Tyskland tok under
fellesbetegnelsen Church Aid initiativ til å fly
Vår gruppe reiste via Sveits, hvor vi ble utstyrt
med papirer og all nødvendig dokumentasjon
som ga oss status som medlemmer av Røde
Kors Internasjonale Komite. Fra Genève fløy vi
til Lagos. Det nigerianske Røde Kors ga oss ett
sett legitimasjons-papirer, og deretter ble vi
med dobbelt sett papirer utplassert i felten,
Noen av oss fant vår plass på nigeriansk side i
et område som sommeren/høsten 1968 var
okkupert Biafra og nå underlagt 7. nigerianske
divisjon som vi fulgte i felt. Andre ble løftet inn
luftveien til det som fortsatt var Biafra, og gjorde sin innsats på biafransk side.
Vi kom hjem fire måneder senere – etter at vi
som en del av «den nordiske kamuflerte Biafrahjelpen», som de nigerianske myndigheter
uttrykte det, hadde blitt erklært «uønsket i
Nigeria». Jeg har skrevet om mine opplevelser i
«Den vanskelige friheten». Boken kan leses
som en sammenligning mellom de to konflikter, Congo/Katanga i 1960-64 og Nigeria/Biafra i
1968. Det var to konflikter som begge hadde rot
i ønsket om frihet. I det ene tilfellet ble FN
involvert, i det andre tilfellet ikke. Resultatet
ble imidlertid det samme, både Kongo og
Nigeria er i dag selvstendige stater hvor drømmen om frihet og selvstendighet for Biafra og
Katanga for lengst er oppgitt.
LARS REIERMARK, forfatter
Slaget om Onitsha
Vi kom til området tidsnok til å bli vitner til slaget om Ontisha i september.
Byen ligger ved floden Niger med en
stor og moderne veibro over floden og
en fantastisk motorvei sørover til Port
Harcourt. Høsten 1968 var motorveien
fremrykningsaksen både for de styrker
som presset på fra nord, og de føderale
som tidligere hadde landet i Port
Harcourt og som nå var på marsj nordover i den hensikt å dele Biafra i to. De
føderale hadde satt seg fast i bygningene
på den ene siden av floden, men kom
ikke over broen. Det lykkes i første
omgang derfor heller ikke de føderale å
ta byen selv om det ble kunngjort både i
radio og i internasjonal presse at byen var falt. Jeg vet det
for jeg var der den morgenen
de føderale i grålysningen
hadde forsøkt å sette over
floden med stormbåter.
Angrepet ble slått tilbake av
biafranerne dels med hjelp
av en liten gruppe rhodesiske leiesoldater og endte med
store føderale tap. Både
major Våtevik og jeg deltok
ellers i morgentimene etter
anmodning om hjelp fra
nigerianerne med hver vår
Landrover i transport av
sårede fra elvebredden til
den nigerianske bataljonens
samleplass.
Vi så mange i vannet etter at stormbåtene var skutt i stykker under dem og
jeg er ikke sikker på om alle kunne
svømme. Det spilte ellers mindre rolle;
floden var både dyp og bred og det var
langt til land. Noen reddet vi, men det
var mange vi dessverre ikke fikk fatt i.
De enten druknet eller ble tatt av krokodillene.
VI YTET DEN førstehjelp vi kunne ut fra
våre kunnskaper og med det utstyret vi
hadde i våre sanitets-vesker. Så avleverte
vi våre sårede ved bataljonens hjelpeplass i en skolegård hvor de sårede ventet på transport bakover. For den som
har sett storfilmen «Tatt av vinden», fra Den amerikanske borgerkrigen, er det der en scene
fra torget i Atlanta fylt med
sårede, som i stillhet venter,
delvis sittende, delvis liggende
i elendig forfatning mens
himmelen er full av åtselfugler.
Slik var det også den morgenen
i Afrika. Slik jeg så det den gang,
og fortsatt ser det i dag, så var
det likevel riktig at vi sa nei
både der og da – også senere –
til å organisere evakueringsaksen for sårede føderale. Det var
en militær sak for de lokale
nigerianske militære myndigheter.
«Spesielt
husker jeg
to soldater
som kom
gående mot
oss med en
tredje, såret
soldat gående
og delvis
hengende
mellom seg» HVIS VI HADDE samtykket ville
Jeg glemmer det aldri. Spesielt husker
jeg to soldater som kom gående mot oss
med en tredje, såret soldat gående og
delvis hengende mellom seg. Den sårede
hadde et lungeskudd og var i elendig
forfatning. En annen soldat hadde mistet den ene foten, den satt fortsatt fast i
noen trevler, men mannen var i sjokk.
Han var imidlertid fortsatt i live da vi
avleverte han på mottaksstasjonen, men
hvordan det gikk med han senere vet jeg
ikke. Andre hadde mindre skader, og
noen soldater kunne vi slett ikke hjelpe.
„
vi utvilsomt satt vår nøytralitet
i fare, så svaret ble et definitivt nei. En
ting er å yte førstehjelp til sårede. På den
annen side, hvis vi hadde hjulpet med
selve organiseringen av transporten av
sårede bakover, så ville vi kanskje ha
bidratt til at noen flere hadde reddet
livet, og kanskje vi også ville fått en litt
annen «standing» hos de føderale, men
det igjen ville ha ødelagt vårt rykte hos
sivil-befolkningen, og det var dem vi
skulle støtte ifølge oppdraget slik det
var gitt oss av det internasjonale Røde
Kors.
F MAI 2011
61
Vet du hva NBF er?
Svar: Nettverksbasert forsvar
leserbrev
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 68,6 prosent
Nei: 31,4 prosent
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår,
eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med
spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på?
«Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk
på Forsvaret.
Marthe Henriksen
(30), kokk, Sortland:
– Jeg har ikke hørt om
det. Når du sier nettverksbasert forsvar,
kan det imidlertid
høres ut som det ha med data og
hjemmekontor å gjøre. Men data
interesserer meg egentlig ikke så
mye.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
TIL: Major Jo Gunnar Ellevold, nestkommanderende ved Forsvarets vinterskole
FRA: Løytnant Dag Tore Norheim,
Ingeniørbataljonen
SPØRSMÅL:
I marsutgaven skriver F at hver enkelt
soldat har fått utlevert skredsett i
form av skredsøker, søkestang og
spade. Det stemmer ikke. I
Ingeniørbataljonen er vi 550 personer.
Vi fikk tildelt 300 sett. 100 av disse
settene var øremerket Befalsskolen og
Pingkp A. Da satt vi igjen med 200 sett
på 450 personer. Det vil si at over
halvparten mangler nødvendig utstyr.
Dette var også noe de manglet under
vinterøvelsen. Alle er utstyrt med
Reccobrikker. Resultatet er at bare den
ene har mulighet til å bli funnet raskt
ved et skred, mens den andre må
vente på søk. Hvorfor er det slik?
SVAR: Forsvaret har kjøpt inn totalt 7600
sett med kameratrednings satser. Disse er blitt
fordelt i Forsvaret etter innspill fra forsvarsgrenene. Prosjektet har ikke tatt høyde for en sats
til alle i Forsvaret, men er ment å dekke behovet til personellet som opererer i skredutsatte
områder. I en bataljon er det for eksempel både
personell som opererer i lende og personell
som er knyttet til kommandoplasser og administrative områder hvor de ikke er utsatt for
snøskred. Her er det meningen at bataljonen
må prioritere kameratredningsutstyret til det
personellet som skal ut i områder hvor skred
kan gå. Utstyret må derfor rulleres mellom
avdelinger eller personell i en avdeling slik at
de som skal løse oppdrag ute i lendet har utstyret. Personell som ikke har kameratredningsutstyr, skal bruke Recco-brikke. Dette fordi
Recco-systemet fortsatt vil benyttes i organisert redning sammen med andre ressurser.
Hvis Ingeniørbataljonen mener de har for få
kameratredningssatser for å dekke sine behov,
må dette meldes inn til Hærstaben.
annonse
62
MAI 2011 F
Balakumaran
Kumaralingam (19),
menig, Andøya:
– Jeg har ikke hørt om
det, men når vi snakker
om noe som er nettverksbasert, så gjør det at jeg tenker
data. Facebook er jo et nettverk…
Tony Hammerstad (33),
kaptein, Bardufoss:
– Jeg har hørt begrepet
flere ganger, og lest litt
om det. Men jeg er
egentlig veldig usikker
på hva det går ut på, kanskje har det
med Link 16 å gjøre? På flyskolen føler
jeg også at vi står litt utenfor NBF.
Forsvaret og alkohol
F skrev i aprilutgaven om hvorvidt
man skal tillate alkoholservering i
leir. Jeg vil gi noen tilbakemeldinger
fra da vi i Hærens styrker gjennomførte en studie vedrørende dette for
noen år siden. Utgangspunktet var at
sjefen ville vurdere om han
kunne/burde tillate alkoholservering.
Det var blandede tilbakemeldinger,
men det som er verdt å merke seg
var utfordringer vedrørende salg og
kontroll, samt eventuelle negative
konsekvenser i små lokalsamfunn
som kan påvirke vårt omdømme.
Soldatenes tilgang og avdelingenes
tilbakemelding ble ikke avgjørende
for at man ikke gikk videre i prosjektet, men snarere den skepsis som
kom frem i de negative tilbakemeldinger fra de øvrige. Studien ga følgende konklusjoner:
■ Tillitsmannsorganisasjonene var
positive.
■ Hærens styrker, Brigadens avdelinger, sjefer og brigadens ledelse
var avmålte, men jamt over positive.
■ Brigadeavdelinger med en viss
beredskap (berging, MP, sanitet,
Garden, osv) var skeptiske. Man
kunne i verste fall få uhell fordi man
rykket ut med personell som kunne
ha «tatt seg en pils» uten å melde
fra.
■ Fra avdelinger som skal til, eller
har vært i internasjonale operasjoner, så meldte man tilbake at man
ikke bør selge alkohol – med andre
ord «no can rule» også her hjemme,
tilsvarende det man møter i internasjonale operasjoner.
■ Erfaringer fra avdelinger i
Sjøforsvaret (fartøy) var med få unntak i hovedsak ok. Men her var det et
lite miljø på fartøyene som kanskje
ikke kan sammenlignes med en stor
leir.
■ De regionale støttefunksjonene og
Forsvarets kjøkken var negative med
tanke på salg i Forsvarets
messer/kjøkken. Betjeningen ønsket
ikke merarbeidet, samt det å ta
ansvar i tilfelle det sklir ut. I tillegg
er det påkrevd med kurs og løyve.
■ Forsvarets kantiner (Eurest) har
bevilling til spesielle anledninger. De
var imidlertid skeptiske og lite lystne
på å servere alkohol på regulær
basis. Dels grunnet merbelastning og
krav om kurs/løyve, men også at det
krever kontroll i tilfelle uro samt at
man eventuelt må gjennomføre
adgangskontroll av mindreårige.
■ Kommunene Åmot, Porsanger,
Bardu og Målselv var negative med
tanke på salg av alkohol.
Kommunene ønsker mest mulig sosial kontakt mellom Forsvarets personell og sivile. Å servere alkohol
innenfor leirgjerdet vil i enda større
grad redusere den sivilmilitære kontakten og samkvemmet i samfunnene. Også av rusmiddel- og helsehensyn var man skeptisk til å gi løyve.
■ Sosialkontorene var meget skeptiske/negative til å åpne for salg.
Soldatene er i en aldersgruppe
mellom 18-20 år som er særlig påvirkelig og kan få uheldige vaner.
■ Forsvarets sanitet var skeptiske av
alkoholpolitiske årsaker.
■ Politi og lensmann var generelt
meget skeptiske til at det skal legitimeres alkoholsalg til denne aldersgruppen og innenfor dette miljøet
som kan oppleves som «noe lukket».
■ Næringslivet (pub/pizza/kafeer)
på Setermoen, Bardufoss og Skjold
var meget negative. Dette vil frata
mange det siste grunnlaget som kan
forsvare drift av et utested/serveringssted.
STIG MAGNE HAGEN, oberstløytnant
min
mening
Jan Håvard Ryen
(33), markedsfører, Forsvarets
mediesenter:
– Nei, jeg visste
egentlig ikke hva
det er. Jeg kjenner til begrepet,
men ikke forkortelsen for den er
kanskje ikke godt nok innarbeidet.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Simen Jørgensen
Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Ulf Hartvigsen
(50), senioringeniør, Vadsø:
– IP-basert utstyr,
der du på enkel
måte kobler deg
på datanettverk som snakker
samme språk, komponentene
har altså samme grensesnitt.
Jeg bruker det mye selv som
ansatt i Ini.
Landstillitsvalgt for de vernepliktige
meniges
mening
Velferden
De omtrent 8000 vernepliktige som i dag gjennomfører
førstegangstjeneste, har en krevende tjenestehverdag, hvor
de til enhver tid skal gi sitt ytterste. Ved enkelte avdelinger
er også tjenestebelastningen for mange soldater tidvis
svært høy. For at man skal gi sitt ytterste i en slik hverdag,
krever det at man trives og motiveres av de som er rundt
en, noe som gjelder medsoldater og like mye befal. Det er
hevet over enhver tvil at velferdstjenesten er en av de viktigste aktørene for å skape gode og motiverte soldater. Med
andre ord er fokus på velferdstjenesten særdeles viktig for
den operative delen av Forsvaret.
I fase 2B ser man dessverre en uheldig utvikling hvor velferdstjenesten er satt under sparekniven. Dette ser ut til å
gå utover antall årsverk innen velferden. Konsekvensen av
en nedprioritering av velferdstjenesten er atskillig vanskelig å forså, sett i fra Tillitsmannsordningens øyne. Dette har
sin naturlige årsak i at de vernepliktige er stasjonert der
hvor velferden er tilnærmet den eneste form for underholdning og aktivisering utenfor tjenesten. Den type tjenester
velferden leverer er også av høy kvalitet og ivaretar soldatenes grunnleggende sosiale og kulturelle behov, for igjen å
kunne fungere som operative soldater.
«DET ER HEVET
OVER ENHVER
TVIL AT
VELFERDSTJENESTEN ER
EN AV DE
VIKTIGSTE
AKTØRENE FOR
Å SKAPE GODE
OG MOTIVERTE
SOLDATER»
Vernepliktsundersøkelsen fra 2010
viser at velferden har stor betydning
for de vernepliktige,
dermed vil et foreslått kutt uten alternativer til et sikret tjenestetilbud være
svært demoraliserende. TMO får stadig tilbakemeldinger fra velferdspersonell som uttrykker samme bekymring, nettopp at det er vanskelig å gi
de vernepliktige det tilbudet de har
krav på, grunnet manglende ressurser.
De siste års store utfordringer rundt
velferdstjenesten – som økt målgruppe uten vekst i tildelte midler og skjerpede krav til velferdsaktiviteter utenfor leir – har også den konsekvens at
motivasjonen til velferdspersonellet
går ned. Det er også trist og unødvendig at velferdspersonell må bruke
kreftene sine på å holde de økonomiske rammene oppe, i stedet for å
videreutvikle velferdstjenesten i
Forsvaret.
Disse tilfellene vitner om at ikke alle ser viktigheten av
velferdstjenesten til rekreasjon for soldatene, noe som ikke
nødvendigvis kommer Forsvarets operative evne til gode.
Husk, en fornøyd soldat er en god soldat!
F MAI 2011
63
aktiv
«Aktiv» er Fs sider for sport, livsstil
og ernæring i samarbeid med
NIH/Forsvarets Institutt.
månedens
app
Under åpen himmel
■ Denne gangen velger vi
tre trenings-apper. Med
«Gymgoal»
kan du
velge
øvelser,
lage treningsprogram og
logge all treningen.
Øvelsene er detaljert beskrevet med animert video (engelsk). Appen er
for Iphone.
«CTJS Fitness & Gym» er
for androidtelefoner.
Denne
app'en
gir deg beskrivelser av en
rekke øvelser med og uten
bruk av vekter. Øvelsene
er beskrevet med tekst og
bilde (engelsk).
«Jefit»
har et
rikt
øvelsesutvalg,
du kan lage ditt eget treningsprogram eller bruke
et program som ligger
inne, og du kan loggføre
all treningen din.
Øvelsene er detaljert beskrevet (engelsk) med illustrasjoner. Appen er for
androidtelefoner.
Hvorfor ikke kombinere løpeturen med en kjapp styrkeøkt?
mattipset
17. mai
nærmer
seg, og
denne dagen bruker
vi på å sette rekorder i antall
spiste pølser – så vel som iskrem. Gitt at sulten kommer
tilbake utpå ettermiddagen,
kan denne eksotiske og enkle
grillvarianten gjøre susen.
Merk at den med fordel kan
klargjøres dagen før.
Tandoori kylling og korianderdressing (4 personer)
– Kylling lår, rå – 6 stk (ta av
skinnet og del lårene i to, slik
at du får over- og underlår)
– Tandoorikrydder – ¼ pose
– Melk - ½ liter
– 1 plante fersk koriander
– 2 små beger yoghurt naturell
– Smak til med presset sitron,
salt, pepper og litt sukker.
Bland tandoorikrydder og
melk. Dette gir sterk farge på
kyllinglår så vel som hender og
kjøkkenutstyr, men det er det
verdt. Legg lår i en tett pose
egnet for mat (brødpose eller
beholder), og la den ligge i kjøleskapet i minst ett døgn. Det
er viktig at kjøttet er dekket av
marinaden. Koriander kjøres i
foodprosessor eller med stavmixer. Deretter tilsettes
yoghurt før du smaker til med
sitron, salt, pepper og sukker.
Potetsalat eller grønn salat
kan være gode alternativer.
Orlogskaptein PÅL
HARALD STENBERG
er utdannet kokk og
ernæringsfysiolog.
Han jobber i Flo.
64
MAI 2011 F
Våren har kommet for alvor.
På Sognsvann har selv de mest
standhaftige snøflekkene gitt
opp mot solens stråler. Kaptein
Annett V. Stornæs og seksjonskonsulent Lene Røe fra
Forsvarets institutt ved NIH har
plukket ut ni enkle øvelser som
hjelper deg mot sommerformen. Øvelsene kan utføres nesten hvor som helst. De kan gjøres enkeltvis, som del av en løpetur eller legges opp som
sirkeltrening.
Øvelsene. Røe og Stornæs viser
og forklarer. Stornæs starter
med øvelsen Utfall.
1 Stå oppreist og fall kontrollert
framover på den ene foten. Press
tilbake til utgangsstillingen. Pass på
at kneet er på linje med tærne og at
ryggen er rett gjennom hele øvelsen.
10 til 15 repetisjoner på hvert ben.
Dersom dette er for lett, hold en
gjenstand med litt tyngde i hver
hånd eller du kan ta en sekk på ryggen. Øvelsen styrker sete og lårmuskulatur.
De samme muskelgruppene
samt leggmuskulaturen aktiveres også ved Hopp.
2 Velg en benk, stein, trapp eller
lignende slik at du kan variere høyde/ lengde på hoppene og ved trappehopp antall trinn om gangen.
Prøv å veksle mellom å hinke eller
bruke begge bein i serier på 10-15
tre ganger.
Deretter skifter vi fokus til overkroppen. Pushups er en klassisk
øvelse de fleste kjenner, men det
er flere måter å variere armhevingene på.
3 For å gjøre øvelsen lettere, plasser hendene på en stein/benk eller
ha knærne i bakken. Dersom du ønsker å gjøre det tyngre, plasser føttene på benken og hendene på bakken. Ha en skulderbredde avstand
mellom hendene og hold ryggen rett
gjennom hele øvelsen mens du tar
maks antall repetisjoner tre ganger.
Hangups styrker skulder-, ryggog armmuskulaturen.
4 En veibom fungerer utmerket
som hjelpemiddel, eller, hvis du tre-
ner sammen noen, bruk en makker.
Hold kroppen strak og dra deg opp
til haka er over «stangen».
For spesifikk trening av armstrekkerne kan man bruke en
kasse eller stubbe for å ta Dips.
5 Hold hendene på kanten og
senk rompa mens du bøyer armene. Gå så langt ned du klarer.
Ta serier på 15-20 og repeter tre
ganger. Kan også varieres med
bøyde og strake knær.
Neste øvelse går på ryggen:
ryggløft.
6 Ligg utstrakt på magen og løft
brystet og armene godt opp fra
bakken, hold tærne i bakken
under utførelsen. Hold i noen sekunder og gjennomfør i serier på
10-15 ganger tre.
Bekkenløft er for bakside lår,
setemuskulatur og korsrygg.
7 Ligg på ryggen med beina i
bakken og fra hverandre, bøy i
kneleddet og hold hendene langs
siden av kroppen på bakken. Løft
setet til du blir strak i kroppen fra
skuldrene til knærne, og senk rolig
ned igjen. Ta serier på 10-15
ganger tre.
Som avslutning har Røe og
Stornæs valgt Situps og
Planken.
8 Situps kan gjøres i mange varianter. Dette er en variant der
skuldrene, overkroppen og knærne
løftes opp fra bakken og albuene
føres mot motsatt kne. Øvelsen
styrker magemuskulaturen.
Antall repetisjoner anbefales fra
20 til maks og repeteres tre ganger. For å runde av, ta Planken.
9 Stå på alle fire på albuene så
lenge du klarer.
Tren ute. – Vær kreativ, se etter
mulighetene i utemiljøet der
du er, bor, jobber, ferierer. Det
gjelder å slippe seg løs og
bruke nærmiljøets muligheter,
sier Annett V. Stornæs.
– Å løpe, sykle, stå på rulleskøyter og trene ute i denne
vårluften er jo bare fantastisk.
5
NI ØVELSER: Annett V. Stornæs (i svart) og Lene Røe (i rødt) viser ni basisøvelser. Begge har master fra Norges idrettshøgskole innen fysisk aktivitet og helse.
1
2
3
4
6
7
8
9
F MAI 2011
65
kultur
Med boken «Nytt landskap – nytt foromtale
svar. Norsk militærmakt 1990-2010», ønsker ledende forsvarseksperter å heve
den offentlige debatten rundt Forsvaret.
Spørsmålet er om de når målet. For det
er ikke at boken ikke tar for seg interessante temaer eller at den er dårlig skrevet, men som tittelen viser er den pakket
inn i en akademisk språkdrakt. Den er ikke kontroversiell, men fagtung og snarere rettet mot de spesielt interesserte
enn for et bredt publikum. Boken er redigert av Tormod Heier, avdelingssjef ved
Forsvarets stabsskole, som er en del
Forsvarets Høgskole, og bidragsyterne er
knyttet til den samme institusjonen. Til
tross for at det til tider kan være tungt
fordøyelig å lese boken i store jafs, glimrer den til med interessante kapitler –
blant annet om vinteroperasjoner og
«Sikkerhet og frihet til å feile» som er
ført i pennen av Paul Otto Brunstad. Det
er en bok som til tider engasjerer leseren, men som litt for ofte føles som om
den er forfattet for kollegaer. Og kanskje
er den ikke modig nok til å vekke alt for
stor debatt. Likevel gir den et godt innblikk og bidrar til økt forståelse for de
store omveltningene det norske forsvaret har gått gjennom de siste 20 årene.
∞
Forsvarstungt
«Nytt landskap –
nytt forsvar»
Tormod Heier,
redaktør
Abstrakt forlag
317 sider
Massivt om krigen
James Holland
har skrevet rundt
15 bøker om andre
verdenskrig, både
historiske verker
og skjønnlitteratur. «Slaget om
Storbritannia», eller «Battle of
Britain», som kom i forbindelse
med 70-årsmarkeringen av kampene, leder tankene naturlig hen
mot pilotene og flyene som forsvarte Storbritannia mot trusselen om tysk invasjon sensommeren 1940. I denne massive boken
viser forfatteren, uten å redusere
«Fighter Commands» uvurderlige
rolle, at det samtidig var en lang
rekke andre faktorer som også
virket inn, herunder kampene i
Frankrike, den ofte oversette rollen som både ««Royal Navy» og
«Bomber Command» spilte, samt
forskjellige strategiske og politiske forhold. Luftkampene over
England i de avgjørende to månedene august og september 1940
settes dermed inn i den rette
sammenhengen. Stilen er fortellende, og enkeltskjebner og deres
opplevelser er knyttet til de taktiske og strategiske hendelsene
på en måte som bringer leseren
tettere inn på begivenhetene.
Oversettelse av engelsk faglitteratur er alltid utfordrende, men i
«Slaget om Storbritannia» har de
riktige norske militære uttrykkene blitt benyttet, og det levende, folkelige språket er beholdt. Den vil nok appellere mer
til den vanlige leser enn til historieprofessoren. Likevel, spekket
som boka er med detaljer, vil den
interessere de aller fleste, spesielt dem som ønsker å forstå menneskene bak hendelsene.
omtale
HANS CHRISTIAN HELSETH
James Holland
«Slaget om
Storbritannia»
Pantagruel forlag
2011
782 sider
66
MAI 2011 F
Sjøslag og pirater
Fortellinger fra sengekanten
ble til bokutgivelse og eget forlag.
Historien vår starter i
Kystvakten. Der tjenestegjør sjøoffiser Jørn Hammarbeck (bildet). Hjemme i Sandefjord venter
to små sønner.
Hver gang han
har fast grunn
under føttene,
forteller han
spennende
eventyr om sjørøvere, smuglere
og andre banditter på sengekanten. Og i stedet for bøker, bruker
småbarnsfaren egne opplevelser
fra havet i fortellingene, iblandet
en god porsjon fantasi. Han er glad i både
hav og i ord.
«NORGE ER EN
KYSTNASJON,
Forfatterspire. Men noen år skal gå før
godnatthistoriene er modne for å bli fesOG DET ER
tet til papiret. Livet går sin gang og byr på
nye utfordringer. De to sønnene trenger VIKTIG AT BARN
en nærværende far da kona blir alvorlig
LÆRER OM
syk. Heldigvis blir hun frisk igjen, og
Hammarbeck starter på Nasjonalt langSJØLIVET»
kurs, som er den tyngste utdanningen i
Minedykkerviljen. Så kom et
vendepunkt for den blivende
forfatteren. Det var endelig tid
for å dele historiene med et
større publikum.
– Begravelsen til en kollega
ble en vekker for meg. Jeg fikk
en a-ha-opplevelse om at livet er
kort, og at vi derfor må våge å
følge drømmene våre. Dagen etter gikk jeg i banken for å ta opp
lån til å starte forlaget
Poseidons kilde.
– Da ble det alvor, forpliktelsene til
banken fikk meg til å jobbe veldig
målrettet for å få boken ferdig.
– Et bokprosjekt er 25 prosent idé
og 75 prosent disiplin. Når det røyner på, henter jeg frem «minedykkerviljen». Gjennom yrket mitt har
jeg nemlig øvd opp konsentrasjonsevnen og bevisstheten om at man
ikke må gi seg når man er i gang
med en oppgave.
Fiksjon og fakta. I samarbeid med
et konsulentfirma, som sto for illusmaritime operasjoner.
JØRN HAMMARBECK, trasjonene og klargjøring for trykk,
– Som pendler hadde jeg ledig tid på
fikk Hammarbeck omsider samlet
kveldene og etter hvert begynte jeg å sysFORFATTER
historien om den lille kystvaktbåtematisere fortellingene, sier
ten mellom to permer. «Jakten på kaptein
Hammarbeck, som jobber ved sjøseksjonen ved
Grusom og smuglerne i Bandittbukta», er titteForsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
len på barneboken som ble utgitt i 2003.
Han fikk manuskriptet i retur fra flere av de
Forfatteren ville ikke gjøre noe halvveis, så mastore forlagene, men mistet ikke motet av den
nuskriptet er kvalitetssikret av blant andre ekgrunn.
sperter i politiet og på Sjøkrigsskolen. Bakerst i
– Med hver refusjon fulgte konstruktive komboken er det en ordliste med maritime ord og utmentarer om hvordan teksten kunne forbedres,
trykk. I tillegg til en livlig fantasi og mange
og dette lærte jeg mye av.
Illustrasjon: SUSANNE KITTELSEN
spennende erfaringer på sjøen, har
Hammarbeck også kunnet dra nytte av sin
fortid som instruktør i sjømannskap og navigasjon.
– Selv om dette i utgangspunktet er en barnebok, så ville jeg at den også skulle ha et pedagogisk innslag. Norge er en kystnasjon, og
det er viktig at barn lærer om sjølivet. Noen
har til og med sagt at den kunne vært brukt
som lærebok til båtførerprøven.
Jakt og krim. Etter utgivelsen av barneboken
har ikke Hammarbeck hvilt på sine litterære
laurbær.
– Jeg skrev bok først, og så ville jeg lære håndverket skikkelig, forteller han med et smil.
Derfor søkte han på et masterstudium i faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold. I
tillegg til at han i år skal fullføre masteroppgaven, avslører Hammarbeck at han bærer på
ideer til flere barnebøker, en krimbok og en
jaktbok.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
F MAI 2011
67
annonser
Språktips:
Tema: Komma og leddsetning
(bisetning)
EKSEMPEL:
Pilotene som hadde påtatt seg
oppdraget, var godt forberedt.
FORKLARING: «...som hadde påtatt seg oppdraget» er en innskutt leddsetning og
avsluttes med komma. Dersom en innskutt setning ikke er nødvendig for helsetningen, settes komma både før og etter leddsetningen: Mannskapet om bord,
som alle var fra Vestlandet, var utstyrt med redningsvest. Komma settes også
foran en leddsetning som ikke er nødvendig: «Hun likte troppssjefens forslag,
skjønt hun trodde det ville ta tid.»
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til jr@fofo.no
Ordbruk og terror
I USA hevder språkforskere at
ord og setninger kan avsløre
om terrorangrep er på gang.
68
MAI 2011 F
Forlegning under MIL NM
Det vil bli muligheter for forlegning
på kaserne i Bodin leir. Deltakere
som har behov for forlegning ved
leir under MIL NM, melder dette
til hjemmeavdelingens kontaktperson, som melder inn samlet
behov for sine deltakere i Remedy.
Forlegning er tilgjengelig fra
fredag 29. juli til mandag 1. august
2011 kl 12:00.
Ordkilden
Språk-quiz på sparket
1) Og eller å der det står x?
«De skulle ut x reise, vel x merke.»
2) Kan en bok være «lesverdig» eller
«leseverdig»?
3) Hva heter de tre gradene i adjektivbøyning?
4) Hva kalles en person fra Madagaskar?
5) Hva er et enklere ord for diftong?
SVAR: 1) ut og reise, vel å merke
Påmelding innen 13. juni 2011
(etteranmelding 6. juli). Uavhengig
av beordring eller ikke, skal skytterne melde seg på via sine respektive avdelinger. Det bør etableres
en kontaktperson i hver avdeling,
som sørger for en samlet webpåmelding av sine utøvere.
Noen avdelinger har begrensninger
Transport til og fra MIL NM
Transport settes opp for deltakerne
som benytter militær forlegning
/deltar i militær NM. Transporten
vil gå fra Bodin leir til skytearenaen om morgenen og tilbake
igjen om kvelden.
Det vil i tillegg bli satt opp shuttletransport mellom Bodin leir og
Bestemorenga, transportplan vil
settes opp og være tilgjengelig ved
innsjekk.
2) leseverdig 3) positiv, kom-
Vi henviser til den komplette
innbydelsen som er utsendt av
NIH/F til alle yrkestilsatte i
Forsvaret. Innbydelsen finner dere
også på intranett.mil.no,
www.dfs.no og www.ls2011.no
i hvor mange de dekker påmeldingsavgift og reise for, men
uansett kan man fritt delta for
egen kostnad.
parativ, superlativ 4) gasser
Militært NM i geværskyting arrangeres som en del av Landsskytterstevnet i Bodø, 30.-31. juli. Når du
melder deg på blir du samtidig
deltaker i klasse AG3 eller klasse
HK416 på Landsskytterstevnet.
Militært personell som er i tjeneste
konkurransedagene, og vernepliktig personell som har gjennomført førstegangstjeneste, samt
HV- personell (ikke HV- ungdom)
kan delta på Mil NM (ref TFF GR43)
– Dokumentene det vises til, er ikke sammenlignbare, og det blir meningsløst å vurdere dem
i engelsk oversettelse. Det blir som å studere
øyne og kroppsspråk til en tolk for å se om den
man snakker med, lyver, sier hun.
– Det overraskende i bin Ladens tekster er
hvor lite det er å finne av direkte oppfordringer
til terror. Tekstene er formulert for å samle folk
og vise at de lider. Men lidelse øker folks sinne.
På den måten er innholdet strategisk
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
formulert, sier hun.
Thomas Hegghammer (bildet)
ved Forsvarets forskningsinstitutt
sier at han også tviler på om det lar
seg gjøre å avsløre
mulige terrorangrep på måten som
er beskrevet fra
USA.
– Likevel, metoden kan være ett
av flere instrumenter for å analysere tekst og tale, sier han.
Han har tidligere blant annet
forsket på transnasjonale, voldelige
islamistiske grupper og deres propaganda.
– Kjernen i Al Qaidas retorikk er
symboler på muslimsk lidelse under
vestlig dominans.
Vesten har fiendtlige intensjoner
og vil utnytte dem, er en utbredt
oppfatning. Folk er overfølsomme og
tolker alt i verste mening, forklarer han, og advarer soldater,
for eksempel i Afghanistan, mot
å bli misbrukt i propaganda. I en
verden der «alle» har digitale
kameraer, risikerer en liten episode mellom soldater og lokalbefolkning, om det så bare er en
dytt, at dette blir brukt i en større
kampanje.
utdanning og internasjonale studier ved
Høgskolen i Oslo. Hun har selv studert tekster
av Osama bin Laden. Skepsisen til det amerikanske prosjektet er blant annet knyttet til det
faktum at forskerne har gått gjennom oversatte
dokumenter. Det fremgår av forskning.no-artikkelen at analysene ble gjort av 320 ulike dokumenter – kunngjøringer, bokkapitler og andre
offentlige tekster.
5) tvelyd (au, ei, øy)
Militært NM 2011 –
Landsskytterstevnet 2011 - Bodø
En gruppe studier, sponset av «Department
of Homeland Security», har brukt såkalte lingvistiske metoder for å skille «ekte» terrorgrupper fra andre, ifølge en artikkel på
forskning.no. Lucian Gideon
Conway, professor i psykologi
ved universitetet i Montana,
ledet studiene for å måle kompleksiteten i påstander og
setninger. Mye tydet på at
økt spenning i en krise ville
med større sannsynlighet
føre til voldelig konflikt
dersom statslederes taler var
mindre komplekse – og fredelig løsning dersom kompleksiteten i taler økte. Likevel,
etter en analyse viste det seg
ikke å stemme helt.
– Har man bestemt seg for å
gjøre et angrep, så er det større
sannsynlighet for at man forsvarer synspunktene og ideologien
sin gjennom å utdype påstandene, forklarer Conway til forskning.no.
Ifølge psykologiprofessor James
W. Pennebaker ved universitetet i
Texas er det tydelige forskjeller
mellom terrorgrupper og ikke-terrorgrupper. De sistnevnte, som ikke bedriver terror, bruker mye større ord,
lengre setninger og skriver svært
upersonlig.
– Dette har jeg ingen tro på, studiene
virker tvilsomme,
sier Anne Birgitta
Nilsen (bildet),
førsteamanuensis i
avdeling for lærer-
språket
arsena'l n3 (it. arsenale,
opph fra arab 'verksted')
opplagshus, lagerplass for
våpen og annet krigsutstyr; overf: ha et a- av
gode historier.
F MAI 2011
69
Løytnant ble kranglefant
Ståle Bjørnvåg markerte seg i
miks
∞
∞
MARKERT BONDE: Løytnant
Ståle Bjørnvåg. Foto: TV2
TV-serien Farmen med frodig
bannskap og gjentatt krangling.
Privat bedyrer han å være en
snill nordlending.
– Det ser nok mye verre ut på
TV enn det er i virkeligheten, en
uke blir gjerne klippet ned til en
halv time. Og jeg startet faktisk
ikke en eneste krangel, poeng-
terer Bjørnvåg, som til daglig er
løytnant og administrasjonsoffiser i Panserbataljonen på
Setermoen.
Det var nok ikke fritt for hatmeldinger da det sto på som
verst, for Ståle og ektefelle Siv
gikk høyt ut da serien på TV2
startet på senvinteren. Etter
noen uker røk Ståle ut. Midt i mai
Hele
verden
i samme
rom
avsluttes serien, og da er det
finalefest i Oslo.
– Jeg hadde mye fritid etter
et utenlandsopphold, og var
borte fra jobb i totalt seks uker.
Det angrer jeg ikke på. Farmen
var en interessant opplevelse,
selv om jeg nok ikke lærte så
mye. Mennesker er gjerne politisk korrekte; mens jeg er mer
rett fram og ikke pakker inn
mine meninger. Og jeg fikk
vanvittig mye positiv tilbakemelding på det. Det hadde blitt
en kjedelig TV-serie hvis ikke
noen hadde trukket i trådene,
sier Bjørnvåg lakonisk.
Han og kona bor i Narvik.
Bjørnvåg er fra marinebygda
Ramsund og gikk befalskolen
for Sjøforsvaret, men har altså
konvertert til det grønne. (tl)
På hvilken side kan du
lese om skredsett?
?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no. Svarfrist: 20. mai.
Vi trekker ut en vinner som får
tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i
nr. 4: Side 62. Vinner av Flaxlodd: Yngve Johansen, Bergen
TUNG TRANSPORT: Over ti panservogner ble transportert på skinner fra Brevik til Rena leir. Foto: FORSVARET
– Jeg ble veldig stolt da jeg
så det sørsudanske flagget.
∞
Ambrose Mayembe peker opp mot flagget
som ligner på det sudanske, men som også
inneholder en blå trekant og ei gul stjerne.
Han er på Akershus festning som nasjonal
representant for landet som ennå ikke er et
land. Først 9. juli blir Sør-Sudan offisielt eget
land. Tidligere i år stemte 99 prosent for uavhengighet. Nå er han på DDR-kurs – i regi av
Forsvarets høgskole, med 36 deltakere fra 24
land. Det er sjette gang at Forsvaret har ansvaret for dette kurset. DDR – eller «Demobilization,
disarmament og reintegration» – er et begrep
som er blitt stadig mer utbredt i arbeidet med å
stabilisere land som nylig har vært i krig. Norge
har for eksempel spilt en sentral rolle i DDRarbeid på Balkan. Nå er Forsvaret tiltenkt en
rolle i DDR-arbeid i Sør-Sudan.
– Vi i Sør-Sudan trenger å få på plass et DDRprogram. Det kan føre til at krigførende parter
reduserer antall våpen og kan bidra til reintegreringen i samfunnet. Men hvis ikke folk opplever at de får noe ut av programmet, kan det
motivere gamle krigere til å ty til våpen igjen.
Da kan konsekvensene bli katastrofale, sier han.
Det er derfor Mayembe er i Norge. For å
lære mest mulig om DDR-arbeid før det iverksettes i Sør-Sudan.
– Her lærer vi om hvordan FN organiserer
sitt arbeid. Vi lærer om planlegging og får
høre andres erfaringer. Det er mye jeg har
lært her som jeg kan ta med tilbake til SørSudan.
Helen Olafsdottir (bildet) er fra Island, men
jobber for FN i Irak. Der har de ennå ikke
SØR-SUDAN: Ambrose Mayembe ble stolt da han så flagget til Sør-Sudan i konferanserommet
på Akershus festning. Flagget er nummer fire fra høyre, det sudanske flagget er nummer fem.
startet med DDR-arbeid. Sikkerhetssituasjonen
tillater det ikke.
– Det er for mange militser og
for mye vold. Men på sikt ønsker
vi å komme i gang med elementer av DDR-arbeid, forteller hun.
– Det er viktig at de ulike
militsene ikke får noen alternativer. Hvis ikke
vi har et opplegg klart, så vil det bli veldig
mange arbeidsledige unge mennesker – uten
jobbmuligheter. Det kan bli et stort samfunnsproblem og kan føre til mer vold. Man kan ikke
avvæpne uten å komme med et alternativ som
på sikt kan bidra til å utvikle landet.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Smart transport
Tungtransport på skinner sparte Forsvaret for flere hundre tusen kroner.
For første gang på ti år ble et titalls panservogner transportert på jernbaneskinner, fra
Brevik havn til Rena leir. Det sparte Forsvaret
for store kostnader, ifølge operasjonsoffiser
Morten Bérard-Andersen.
– Det er flere fordeler ved å ha tungtransport
på skinner. For det første så koster det omtrent
halvparten av hva det ville gjøre sammenlignet
med veitransport. For det andre, er vi presset på
kapasitet, i tillegg er det mer miljøvennlig å
transportere med tog framfor landeveien, sier
han.
Det var i forbindelse med avslutningen av vinterøvelsen Cold Challenge, materiell ble transportert fra Bergneset i Balsfjord kommune til
Brevik havn i Telemark. Etter å ha losset materiell fra RoRo-skipet (Roll on, roll off journ. anm),
ble det lastet på Forsvarets SAMP-vogner.
Så rullet det helt til Rena: Fem Leo 1, tre M113
kjøretøy og 13 CV-90 panservogner.
Ifølge Morten Bérard-Andersen kan det bli
aktuelt å frakte tungtransport på skinner i framtiden også.
– Dette er helt klart en løsning vi ser på i forbindelse med de store vinterøvelsene og når
Telemark bataljon skal deployere til øvelser i
utlandet.
Det gikk nemlig på skinner.
Prest visste best
Mens prester flest sto på prekestolen i påska, underholdt feltprest
Roald Linaker en million nordmenn
på radio. Han gikk like godt hen og
vant NRK sin populære
Påskelabyrint.
– Jeg fikk tidlig mistanke om at
Sydpolen var målet for programleder Viggo Valle. To av spørsmålene
involverte også mine fag Forsvaret
og Kirken, sier oberstløytnant og
brigadeprest Linaker.
Han medgir at han er litt vitebegjærlig, men han går ikke rundt og
husker ting, det er for slitsomt. For
eksempel skriver han bare stikkord
for prekener. Han stoler på at han
klarer å lete det viktige fram fra
«harddisken» - og han er flink til å
resonnere. I radiokonkurransen
hadde han også litt hjelp fra sufflører på hjemmebane.
– Det er slitsomt å delta lenge i en
slik skjerpet konkurranse på direkten, men programleder Valle gjør
deg rolig. Viktigst for meg er å ha
det morsomt, sier 52-åringen, som
har vært feltprest siden 1989, bare
avbrutt av en periode som ordfører
i Bardu.
Han har også utmerket seg i lokale quizkonkurranser. Nå skal han
sammen med kona prøve å finne tid
til en rundreise med hurtigruta. Der
går premien på 10 000 kroner med,
og vel så det. (tl)
VINNER: Brigadeprest Roald Linaker
var to timer på direktesendt radio i
påska, før han endte opp på Sydpolen
i Påskelabyrinten. Foto: TORBJØRN LØVLAND
PONDUS
70
MAI 2011 F
F MAI 2011
71
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Stein Ove Gjelberg, Harstad
golf
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet DIARE som skal bli til ordet PÅSKE
Hvor ender
Gudbrandsdalslågen?
Hvor ender Glomma?
Litteratur
Hvem skrev boken Døde menn går i
land?
Hvem skrev boken Døde menn går på
ski?
Bildet sist gang var
bildekk.
Lars Kristian Larsen
Sport
Hvem ble norgesmester i norsk herreishockey i år?
Hva heter treneren for det norske
herrelandslaget i langrenn som meldte sin avgang i april?
hodebry
Forsvaret
Hva heter tidligere forsvarssjef Sverre Diesens bok som
kom ut i vinter?
Når foregikk Korea-krigen?
Finalen
Hva heter stortingspresidenten?
Hvem er administrerende
direktør for Coop Norge?
SVAR
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 20. mai.
Løsning i nr. 4: Ibenholt
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Eirik Pedersen, Elverum
?
«Tror dere jeg lyver-fisken var nemlig så stor!»
Per-Martin Iversen, Harstad
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Marit Byberg, Oslo
Erik Olsen, Alta
Bjarne Jensløkken, Oslo
bobla
finn
fem feil
?
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mai.
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 20. mai.
Øystein Ludvik Solberg, Oslo
ADRESSE:
Send riktig løsningsord til
konkurranser@fofo.no
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
20. mai. Lykke til!
NAVN:
Hvem sa: «Det er lettere for en kamel
å gå gjennom et nåløye enn…»
VINN
FLAXLODD!
Løsningssetningene
i kryssord nummer 4 var:
«Nordmenn I Afghanistan
bytter ut feltliv med
teltliv»
72
premienøtta
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
dette?
Geografi
Hvilken norsk operasanger preger
100-kronerseddelen?
Hvem skal spille Thor Heyerdahl i den
kommende storfilmen om den norske
eventyreren?
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mai.
hva er
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Kirsten
Flagstad. 2 stjerner: Pål Sverre Valheim
Hagen
Litteratur: 1 stjerne: Bernhard Borge
(pseudonymet til André Bjerke).
2 stjerner: Knut Nærum.
Sport: 1 stjerne: Sparta Warriors.
2 stjerner: Morten Aa Djupvik.
Geografi: 1 stjerne: I Mjøsa, ved
Lillehammer.
2 stjerner: I Oslofjorden, ved
Fredrikstad.
Forsvaret: 1 stjerne: Fornyelse eller
forvitring? Forsvaret mot 2020.
2 stjerner: 1950-1953.
Finalen: 3 stjerner: Dag Terje Andersen
(Ap). 3 stjerner: Ola H. Strand.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mai.
MAI 2011 F
F MAI 2011
73
annonser
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
Hør
s
reportasjer
på nett
www.fofo.no
HÆR
76 Hva er en brigade?
78 Lærlingen som ikke kan høre
79 Kommentar: Makt med fornuft
SJØ
80 Til kamp mot veibombene
82 Marineoffiserer i lufta
En ny verden
Roy Sjøgren har vært maskinist – eller systemoperatør
som det nå heter – siden 1987. Nå «omskoleres» han til
de nye NH90-helikoptrene. 84
LUFT
LUFT
86 Tre år i Afghanistan
87 Kommentar: Medalje i posten
HV
88 Vil løse treningsprblematikken
90 Hær og HV er lik sant?
91 Kommentar: Samarbeid i praksis
her & nå
SJØ
83
«Spørsmålet blir om videre omorganiseringer nå er det riktige virkemiddelet
for å oppnå effektivisering.»
TROND R. KARLSEN, generalmajor
74
MAI 2011 F
«Hvorfor klarer vi ikke å motivere
flere kvinner til å velge Sjøforsvaret
som arbeidsplass?»
LARS FLEISJE, flaggkommandør
FLO
92 Sjokktesten
FOH
94 Det operative hovedkvarter
95 Kommentar: Eksamen bestått
her & nå
FLO
93
INI
96 Datadoktoren
97 Kommentar: Vilje til å dele
F MAI 2011
75
2. bataljon
∞
∞
∞
∞
Nytt på nytt
∞
∞
∞
∞
Makt med fornuft
∞
Lærlingen som ikke kan høre
Brigade Nord
Etterretningsbataljonen
Sanitetsbataljonen
Telemark bataljon
HÆR
Militærpolitikompaniet
Artilleribataljonen
Brigadestaben
(Hærens
( befalsskole)
)
Sambandsbataljonen
AKTUELT FRA HÆREN
■ Hovedkvarter i Bardufoss
■ Kampavdelinger: Telemark bataljon,
Panserbataljon og 2. bataljon.
■ Støtteavdelinger:
Etterretningsbataljonen,
Ingeniørbataljonen, Artilleribataljonen,
Sambandsbataljonen,
Sanitetsbataljonen, CSS-bataljonen og
Militærpolitikompaniet.
■ Brigaden er Hærens viktigste verktøy
for å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser i Norge og for å bidra til
kollektivt forsvar av Norge og Nato.
Brigadestaben er en mobil brigadekommando som kan lede både norske og
utenlandske styrker i Norge eller i utlandet. Brigaden utdanner hvert år cirka
4000 soldater, og leverer kontinuerlig
styrker til operasjoner i utlandet.
High Readness Force (HRF)
Brigade Nord beskrives
som Hærens største
og viktigste kampavdeling. Men hva er
egentlig en brigade?
– Brigaden er en stor verktøykasse
der hovedformålet er militærmakt,
sier brigader Arild Thobiassen, sjef for
Brigade Nord.
– Kampbataljonene har ildkraft,
mobilitet og beskyttelse. De organiseres for å angripe, forsvare eller drive
oppholdende strid. Når brigaden
koordinerer støtte som logistikk og
etterretning, tilføres kampbataljonene nødvendige ressurser for å holde
striden i gang. Opererer en bataljon
selvstendig er det vanskeligere å koordinere og utnytte ressurser. Da vil
mobilitet og stridsevne begrenses til
en kortere periode. Brigadeoverbygging betyr at man disponerer
bataljonene mer effektivt, sier
Thobiassen.
Systemer i samarbeid. Historisk ble
brigadebegrepet etablert for å bøte på
manglende koordinering mellom
normal hærstruktur bestående av
regimenter og bataljoner. Brigaden
betegnes som systemer i samarbeid.
Systemer er underavdelinger som
kamp, artilleri, etterretning, logistikk,
ingeniør, samband, sanitet og militærpoliti. Når ulike verktøy virker sammen, kan flere oppgaver løses og større effekt oppnås enn ved individuell
innsats. En brigade er en styrkeforma-
76
MAI 2011 F
Kampavdeling
CSSbataljonen
Verktøykasse
for landmakt
Panserbataljonen
Ingeniørbataljonen
sjon med flere bataljoner.
Selvstendige brigader har underlagt
støttefunksjoner den selv trenger,
som logistikk, artilleri og annen støtte. Uselvstendige brigader trenger en
overbygning som støtter. Tradisjonelt
ble brigaden betegnet som det laveste
nivå der alle hærens våpenarter var
representert. Men i Norge er også brigaden det høyeste nivået Hæren har.
Dette stiller krav til organisering og
ledelseselementet.
Fra kvantitet til kvalitet. – Tre oppgaver former bruksområdet: Ha
beredskap. Et sikkerhetspolitisk verk-
NY SERIE:
Vi tar for oss systemene i Brigade
Nord. Først stiller
vi spørsmålet:
Hva er en brigade?
tøy i Norge og Nato. Samt bidrag til
operasjoner i utlandet, sier brigader
Thobiassen.
Han legger til at brigaden også har
kapasiteter til å støtte det sivile samfunn ved ulykker og katastrofer.
Brigadebegrepet har i norsk forstand
endret seg fra kvantitet til kvalitet.
Før invasjonsforsvar med stor dimensjon og omfattende støtteelementer i
samfunnet. Nå: innsatsforsvar med
spesialiserte bataljoner.
Brigadestrukturen gir bataljonene
med deres nisjekapasiteter anledning
til å gjennomføre komplekse operasjoner.
Landmakt. – Bataljonene er gjensidig
avhengig av hverandre. Uten logistikk fra Combat Service Supportbataljonen ville ikke de andre bataljonene få tilført mat, drivstoff og andre
forsyninger. Etterretningsbataljonen
er våre øyne og ører, sambandsbataljonen medfører kommunikasjon.
Artilleribataljonen gir ilddekning før
infanteriet og kavaleriet rykker frem.
Ingeniørene kan hjelpe med oversetting i vanskelig terreng. Sanitet opprettholder beredskap for å behandle
skadde og syke, forteller Thobiassen.
Han mener at hovedoppgaven er å
forsvare landet.
– Vi trener på det vanskeligste og er
da også i stand til det enkleste. Men i
verktøyskapet til Forsvaret finnes
også verktøykassene til Sjøforsvaret,
Luftforsvaret og Heimevernet. Hvis
en landoperasjon støttes av jagerfly,
kan stridsvogner og bakkestyrker
operere med mindre begrensninger,
forklarer brigadesjefen.
Organisert for det ukjente. – Brigadestrukturen er organisert for å
møte så mange scenarier som mulig.
Brigaden kan gjennomføre taktiske
operasjoner selvstendig, men bare
over kort tid. Som regel vil andre forsvarsgrener bidra. Derfor er de store
vinterøvelsene så viktige, spesielt når
vi får øvd med fly, helikopter, båter og
selvfølgelig allierte. Fullskalaøving er
eneste måte å måle operativiteten til
hele brigadesystemet, sier brigadesjefen.
Både i samarbeid med allierte og i
mentorrollen Norge har i
Afghanistan er erfaringene fra brigadesystemet viktig.
– Virksomheten til brigaden har tatt
seg opp i år. Det er flere øvelser, og
ammunisjonssituasjonen er merkbart
«FULLSKALAØVING ER
ENESTE MÅTE
Å MÅLE OPERATIVITETEN TIL
HELE BRIGADESYSTEMET»
ARILD THOBIASSEN,
BRIGADER
bedre, sier brigader Thobiassen.
Han forklarer at brigaden har fått en
viss økning i årsverkrammen, men at
dette ikke har materialisert seg ennå.
Styrkeleveranser til utlandet medfører
stor utskiftning av personell. I tillegg
til slitasje på de som er ute i operasjoner belastes avdeling hjemme når
andre må overta vedkommendes
arbeid.
– I lys av dette gjør personellet en
kjempejobb, langt over forventningene.
Brigaden er også tjent med erfaringer vi
får på stridsteknisk nivå fra operasjoner i utlandet. Det er viktig å gjenbruke
kompetansen i hele spekteret, sier brigadesjefen. ■
Skribenten
STEPHEN OLSEN er presseog
informasjonsoffiser i Hæren
F MAI 2011
77
Foto: TOBIAS SKURDAL TOFTE
nyttig fra
Hæren
Militært NM på ski. Årets militært norgesmesterskap på
ski ble arrangert 7. til 9. april i Bardufoss. 288 personer fra
alle forsvarsgrenene konkurrerte i patruljeløp, skiskyting og
3o km langrenn. Norgesmesterne på både skiskyting og 30
km langrenn ble Trond Vognild og Ragnhild Bolstad.
Bolstad var også lagleder for Østerdal garnison som vant
patruljeløpet i dameklassen, mens Luftkrigsskolen vant herreklassen med Øystein Sæther som lagleder.
– De siste årene har oppslutningen vært dårlig blant denne
type arrangementer. Men med dobbelt så mange deltakere
som for to år siden har militær idrett nå fått en oppsving,
sier Roger Heimdal som var teknisk leder.
Gode søkertall til Hæren. – Flere med høyere karaktersnitt søker. Foreløpig er
vi omtrent på rekordtallet fra i fjor. Dette betyr en større masse å velge fra. Vi
håper flere jenter kommer gjennom opptaket i år. Hver femte søker er jente, men
dessverre ryker halvparten på de fysiske prøvene. Forberedelsene til opptaket er
derfor viktig, sier major Rune Svingen, fungerende HBS-sjef.
Telemark bataljon opplever også svært gode søkertall.
– Konkurransen er positiv. Seleksjonsprosessen bidrar til å heve soldatnivået.
Norsk ungdom er ikke skremt på tross av den skarpe situasjonen i utlandet. De
ønsker å stå opp for det de tror på, sier major Frank Stølan, som er nestkommanderende i Telemark bataljon.
For mer informasjon, se
Konflikter oppstår som oftest på landjorda, og langsiktige
løsninger i konflikter må som regel finne sin løsning på land.
Hærens viktigste plattform er mennesket og soldaten. Den
menneskelige ressursen, i kombinasjon med høyteknologiske løsninger, er svaret på komplekse konflikter. Det er fordi
makt må brukes med forsiktighet når en motstander er klok
nok til å ikke blottstille seg i et åpent terreng.
Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Som styrkeprodusent for landstyrker var det derfor med tilfredshet jeg så at årets vinterøvelse ga tilstrekkelige utfordringer i å bruke makt med fornuft. Det er realistisk når
bemanningen på stridsvogner unnlater å skyte inn i tettbebyggelse med en blanding av lokalbefolkning og motstandere, men i stedet bruker avanserte sensorer og egen beskyttelse til å lede inn en fotstyrke som løser oppdraget med
minimal bruk av makt. Hæren øver holdning, etikk og ledelse
i praksis når vognkommandør og skytter på stridsvognen må
beslutte hurtig om man skal beskyte et mål, eller ikke. Denne
gangen var det under øvelse i Troms, neste gang kan det være
et oppdrag utenfor Norges grenser.
NYE REGLER: Nå utarbeides et nytt
reglement, på tvers av ulike grener.
78
MAI 2011 F
For Hæren er det ingen motsetning mellom
dialog og bruk av militær makt, skriver
generalmajor Per Sverre Opedal.
Makt med fornuft
Nye maskingevær gir nye
samarbeidsmuligheter på
tvers av forsvarsgrener.
STEPHEN OLSEN, presseog informasjonsoffiser i Hæren
HÆR
www.forsvaret.no
Nytt på nytt
Nå jobber brukere fra ulike forsvarsgrener med å utarbeide våpenreglement
før innfasing.
– Våpenreglement skal kunne brukes
av alle som har eller får våpenet, uansett forsvarsgren, sier løytnant Øystein
Lütcherath, våpeninstruktør og ansvarlig
for arbeidet ved manøverseksjonen i
Hærens våpenskole.
Det lette maskingeværet MINIMI kan
monteres forskjellig og brukes forskjellig. Dette blir derfor ikke reglement bare
til et geværlag, men skal bidra til å
utdanne skytteren.
– Derfor inviterte vi avdelingene som
har brukt våpenet før, til å bidra.
Forsvarsgrenene skal slippe ressursbruk
på å skrive egne reglement. Ved å jobbe
sammen ivaretas grenens særbehov i ett
reglement, sier Lütcherath.
I reglementarbeidet diskuteres for
eksempel hvor mange timer og hvor
mye ammunisjon som trengs til opplæring på våpenet. Skytestilling, ildhåndgrep, funksjonsfeil og andre viktig
momenter skal også inn i reglementet.
– Dette er en smart måte å jobbe på.
Vi samler ekspertisen slik at man jobber
i ett miljø og sparer tid. Samtidig får vi
forankret det i de forskjellige forsvarsgrenene før reglementet utgis, forklarer
oberst Kjell Inge Bækken ved Hærens
våpenskole.
Bækken viser til de ulike kompetanseorganisasjonene i Sjøforsvaret,
Luftforsvaret, Heimevernet og Hæren.
– Grenene sitter på forskjellig kompetanse som gir et helhetlig bilde slik at vi
sammen blir bedre, sier han.
her & nå
LÆRLING MED TOLK: I tre år har Ola Hagen vært lærling ved kjøretøyseksjonen ved Elverum tekniske verksted. Døvetolk Anette Dancke Eriksen har vært med hele tiden. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Lærlingen som ikke kan høre
Ola Hagen er blitt bilmekaniker på tunge kjøretøy.
Til tross for at han ikke kan høre.
Bilmekaniker Ola Hagen ved Elverum tekniske verksted er nemlig hørselshemmet.
Derfor var det heller ikke lett å få læreplass. I
tre år har han vært lærling ved kjøretøyseksjonen. Fagprøve bestått med resultatet meget
godt var flere spesielt stolt av at Hagen oppnådde.
– Ola er en dyktig og pliktoppfyllende medarbeider som er veldig bilinteressert. Med stort
pågangsmot kommer han på jobb tidlig om
morgenen, dropper morgenkaffen og starter å
jobbe med én gang, sier verkstedsjef Tore
Austad.
Austad forteller om en episode der en motor
ikke gikk på alle sylindrene. Det andre på verk-
stedet kunne høre, måtte Hagen kjenne seg
fram til med hendene, og det klarte han.
– Jeg kjente at det var jevn vibrasjon på alle
sylindrene med unntak av én, forteller Hagen.
– Det var det ingen andre på verkstedet som
kjente, sier Austad med et smil.
Hagen forteller at i begynnelsen var det litt
vanskelig å komme i kontakt med de som jobbet på verkstedet. Men han ble tatt godt imot
og fikk spesielt god kontakt med sine faglige
veiledere.
Tett oppfølging. Hagen var sivilt tilsatt lærling. For at læretiden skulle være gjennomførbar, ble døvetolk ansatt ved hjelp av NAV
Stange. Døvetolk Anette Dancke
Eriksen har dermed fulgt Hagen
gjennom hele læretiden. Hun forteller at arbeidssituasjonen var uvant,
men veldig interessant.
– Jeg måtte jo være med under kjøretøyene. Der det vanligvis bare er
plass til to, skulle det nå være tre
personer. Jeg måtte også passe på å
ha siktlinje til Ola så han kunne se
på både meg og delen han skulle
skru på, det kunne være en utfordring, smiler Eriksen.
Hun har fått med seg et og annet
fra læreperioden og føler hun kan
gjøre enkelte oppgaver på bilen selv
som hun tidligere dro på verksted
med.
– Anette har virkelig arbeidet for
at Ola skulle lykkes med læretiden.
Hun har stått på, og det er både Ola
og vi veldig glade for, sier Austad.
Og lykkes, det gjorde Hagen.
Karakteren bestått meget godt er
den høyeste karakteren. I tillegg
fikk han et tilbud fra Elverum
Tekniske verksted om seks måneders engasjement. Engasjementet
blir gjennomført uten tolk.
– Det blir ikke noe problem, slår
Hagen fast. ■
Skribenten
THOR HÅKON BREDESEN er
fotolærling i Hærens kommunikasjonsavdeling
«DENNE GANGEN
VAR DET UNDER
ØVELSE I TROMS,
NESTE GANG KAN
DET VÆRE ET
OPPDRAG UTENFOR NORGES
GRENSER»
Hærens stridsvogner er hovedkampsystemet som gjør det mulig å
utføre høyintensitetsstrid i hele
konfliktspekteret. Jeg ser på muligheten for å avsette ekstra personellressurser for å legge grunnlag for en
videre utvikling av hovedkampsystemet til Hæren, samtidig som jeg
vurderer nødvendigheten av nytt
kampluftvern.
Jeg har akkurat mottatt en invitasjon fra rektor på Nansenskolen.
Han ønsker at Hæren er representert
under årets dialogkonferanse på Lillehammer i juni. Hans
målsetting er at samfunnet skal se på flyktninger som en viktig ressurs, der dialog mellom de ulike parter skal bidra til å
skape fred i pågående konflikter. Der har også soldater i uniform en naturlig plass. Det var lett for meg å si takk til denne
invitasjonen, og Hæren stiller derfor på Lillehammer.
For Hæren er det altså ingen motsetning mellom dialog og
bruk av militær makt. Det forutsetter imidlertid at vi som er
satt til å forvalte maktmidlene har de riktige holdningene, det
riktige materiellet, og er spesialister innen fagområdet vårt.
Det er en innsatshær som leverer fleksibel landmakt, både
nasjonalt og internasjonalt.
PER SVERRE OPEDAL
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F MAI 2011
79
Imponerte i Italia
∞
∞
∞
∞
Sjøoffiserer i lufta
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
Kvinner styrker Forsvaret
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Vil ta bakmennene
VIL FINNE BOMBER: – Det haster med å komme på offensiven, sier major John Hope. Nå går Minedykkerkommandoen og Forsvaret nye veier i kampen mot bombemakerne. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Brorparten av vestlige tap i Afghanistan skyldes improviserte
sprengladninger. Nå går Minedykkerkommandoen og Forsvaret
nye veier i kampen mot bombemakerne.
Norske styrker har tradisjonelt lagt
vekt på beskyttelse i internasjonale
operasjoner, der truslene blir håndtert
etter hvert som de dukker opp. Nå
ønsker Forsvaret og Minedykkerkommandoen å komme på offensiven.
– Vi ønsker å angripe nettverkene
som produserer bombene, forteller orlogskaptein Per Arne Bakkeli, sjef for
Minedykkerkommandoen.
Tilnærmingen går under navnet
CIED, som er forkortelsen for Counter
Improvised Explosive Devices.
– Ved hjelp av blant annet informasjonen vi tilegner oss når vi finner slike eksplosiver, ønsker vi å identifisere
80
MAI 2011 F
nøkkelledd i produksjonen, forklarer
Bakkeli.
Slike nøkkelledd kan være finansiering, transport av nødvendige kjemikalier og «fabrikker» der bombene
produseres. Eksplosivrydding utgjør
imidlertid bare en liten del av CIED
som strategi. Etterretningsvirksomhet,
politikk og offensive militæroperasjoner er andre sentrale virkemidler.
– Vi vet av erfaring at det ofte er
mindre grupper som har kunnskapen
og ressursene som behøves for selve
produksjonen. Hvis vi klarer å identifisere disse, eller forsyningslinjene deres, vil trusselen bli langt mer håndterbar, fortsetter Bakkeli.
Knapt med tid. USA og Storbritannia
regnes som ledende innen CIED-arbeid.
Tilnærmingen har røtter til uroen i
Nord-Irland på 1970-tallet, der britene
var i stand til å eliminere viktige deler
av produksjonsnettet til IRA.
– Norge ligger per nå langt bak våre
allierte i dette arbeidet, men vi erkjenner at alle som kontrollerer landområder i Afghanistan, også må fokusere på
nettverksbekjempelse, sier major John
Hope, stabsoffiser ved CIED-kontoret
ved Forsvarets operative hovedkvarter.
Han mener det haster med å få bukt
med IED-trusselen i det krigsherjede
landet.
– Rent taktisk har disse bombene
mindre effekt, men aksepten for militære tap er lav i vestlige land. Det haster
med å komme på offensiven, før den
politiske støtten svinner, sier han.
Samtidig understreker majoren at
dette ikke utelukkende er et
Afghanistan-problem.
– IED-er vil spille en rolle i alle fremtidige konflikter det norske Forsvaret
er involvert i, spår Hope.
Han peker på at opprørerne i
Afghanistan har vist en hel verden
hvordan man kan møte Nato, selv med
begrensede midler.
Integrert i øvelse. Nettverksbekjempelse var derfor et sentralt øvingsmål
da Minedykkerkommandoen trente på
eksplosivrydding i distriktene rundt
Ramsund orlogsstasjon i månedsskiftet mars/april. Øvelsen, som går under
navnet Eodex, ble ledet av Forsvarets
operative hovedkvarter. Dette er første
gang CIED inkluderes i en større
øvelse i Norge. Eksplosivryddere fra totalt syv nasjoner fikk prøve seg i et
avansert øvelsesscenario, konstruert
etter erfaringer fra internasjonale operasjoner. Øvelseseksplosivene var konstruert slik at de ved nøye undersøkelser kunne knyttes til en av tre fikti-
ve terrorgrupperinger som opererte i
øvelsesområdet.
– Målet var at eksplosivrydderne
skulle dele denne informasjonen seg
imellom, samt sende bevismaterialet
til et hovedkvarter som koordinerte videre aksjoner, forteller Bakkeli.
Samtidig spilte øvelsesledelsen inn
etterretningsinformasjon, som sammen med bevisene pekte mot gruppenes fabrikker. Både politi og operatører fra Marinejegerkommandoen deltok i anslagene mot fabrikkene.
Deretter rykket Minedykkerkommandoen inn med sine samarbeidspartnere for å klarere åstedene.
Formidabel utfordring. – Dette er et
viktig steg i opptreningen av CIEDkompetanse, forteller major Hope,
men minner samtidig om at nettverksbekjempelse i reell målestokk er en formidabel oppgave.
– Under EODEX trener vi i et svært
«DET HASTER
MED Å KOMME
PÅ OFFENSIVEN, FØR
DEN POLITISKE
STØTTEN
SVINNER»
JOHN HOPE,
STABSOFFISER
begrenset geografisk område. I virkeligheten vil disse nettverkene strekke seg
over langt større avstander, ofte på tvers
av landegrenser.
Bakkeli og Hope deler oppfatningen
om at CIED må inn som en sentral del
av utdanning og opplæring på alle nivåer i Forsvaret. Så langt har opplæringen
vært begrenset til opptrening i forbindelse med deployeringer til internasjonale operasjoner.
– I tillegg å trene eksplosivryddere er
det viktig å inkludere nettverksbekjempelse i stabs- og krigsskoleutdanningen.
Alle nivåer i Forsvaret må være bevisste
på denne utfordringen hvis vi skal kunne lykkes, samstemmer duoen. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presseog
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
F MARS 2011
81
nyttig fra
SJØ
Skal spille sjefen god. Kommandør Nils Andreas Stensønes (bildet)
overtar som stabssjef for Norwegian Task Group (NorTG) etter flaggkommandør Henning Amundsen. – I mange år har jeg vært involvert
i byggingen av Nansen- og Skjold-klassen. Nå ser jeg frem til å være
med å lede disse og Kysteskadrens øvrige fartøyer operativt, uttaler
Stensønes. Han kommer fra stillingen som stabssjef for Forsvarets
logistikkorganisasjons avdeling for maritime kapasiteter. – Mitt primære mål blir å spille sjefen for Kysteskadren god gjennom grundig
planlegging og gjennomføring av operasjoner og øvelser, forklarer
Stensønes. NorTG er Kysteskadrens operative ledelseselement på
taktisk nivå. Avdelingen leder blant annet Sjøforsvarets øvelser fra
kommandofartøyet KV Andenes, eller KNM Valkyrien.
Testperiode. Sjøforsvaret
overtar det nye militære
treningsanlegget på
Haakonsvern orlogsstasjon
fra Forsvarsbygg i uke 15.
Da vil Sjøforsvarets idrettsavdeling starte med prøvedrift. Hovedgrunnen til at
anlegget ikke åpnes for aktivitet for alle brukere, er at det mangler inventar og utstyr
på grunn av leveranseforsinkelser. Utvalgte fartøysbesetninger og avdelinger vil delta
i utprøvingen av blant annet svømmebassenget og idrettshallen. Etter planen skal anlegget åpne for alle de 4000 tiltenkte brukerne den 1. august. Offisiell åpning er satt
til den 28. september. Arbeidet med nytt militært treningsanlegg ble påbegynt i 2008.
For mer informasjon se www.forsvaret.no
Imponerte i Italia
Kadetter fra Sjøkrigsskolen gjorde seg bemerket
i krigens folkerett.
o:
JON VAAG EIKELAND
∞
82
MAI 2011 F
Kvinnekonferansen er også viktig
for menn, skriver flaggkommandør Lars Fleisje.
Kvinner styrker Forsvaret
gere Forsvarets årlige kvinnekonferanse ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Det er en viktig konferanse – ikke minst
for menn.
MARITIM
UTDANNING:
Martin Bondø
(f.v.), Fredrik Y.
Vik og Håvard
Svenning jobber
som navigatører
på P-3 Orion fly
på Andøya.
Foto: STEIN LIHALL
Sjøoffiserer i lufta
Løytnant Martin Bondø en av de første marineoffiserene
som får bryne seg på de nye NH90-helikoptrene.
DELTAKERNE: Orlogskaptein Lars
Petter Holm (fra høyre), løytnant
Mads Michael Senneseth, fenrik Fredrik
Strand Randgaard og fenrik Geir Meidell
Nedrevåge. Foto: SJØKRIGSSKOLEN
SJØ
Onsdag 25. mai har Sjøforsvaret ansvaret for å arran-
∞
Den årlige konkurransen, som er
den tiende i sitt slag, ble arrangert ved
det internasjonale humanitærrettsinstituttet i San Remo, Italia. Løytnant Mads
Michael Senneseth ble kåret til nest beste
enkeltkadett, mens fenrik Geir Meidell
Nedrevåge var en av tre deltakere på det
som ble kåret til konkurransens beste
lag. De øvrige deltakerne fra
Sjøkrigsskolen var fenrik Fredrik Strand
Randgaard og lagleder og militærjurist,
orlogskaptein Lars Petter Holm. Totalt
deltok 77 kadetter fra 23 ulike krigsskoler, fordelt på 18 nasjoner.
Konkurransen foregikk ved at sjøkadettene ble fordelt på ulike tremannslag,
som igjen fikk ansvaret for fiktive nasjoner i et krigsscenario. Oppdraget var å gi
råd til øverstkommanderende for en
tenkt koalisjonsstyrke i spørsmål knyttet
til krigens folkerett. Formålet er å fremme kadetters interesse og forståelse for
sentrale problemstillinger rundt humanitær rett. I tillegg er konkurransen en arena for å utvikle samarbeidet og forståelsen mellom representanter fra ulike nasjoner. Det er tredje gang Sjøkrigsskolen
deltar i denne konkurransen.
her & nå
Innfasingen av Forsvarets nye helikoptre,
NH90, er i gang. De skal benyttes på den nye
Nansen-klassen og på Kystvaktens flåte. Løytnant
Martin Bondø er en av få utvalgte sjøoffiserer som
får bryne seg på oppgaven som taktisk koordinator (tacco) på de nye NH90-helikoptrene. Bondøs
tretten år lange militære karriere startet i 1998
med førstegangstjeneste. Da han skulle inn bestemte han seg for å ta befalskurs, for å få fullt utbytte av verneplikten. Lite visste han da, at planene om å studere mikrobiologi, skulle erstattes
med både sjøkrigsskole, fregattjeneste og
Luftforsvarets flygeskole.
Utlandsstudier. En del av utdanningen har foregått i Canada og USA. For å få tjenestegjøre på
NH90 måtte Bondø innom Canadian Forces Air
Navigation School (CFANS) og til US Navy for
typeutsjekk på det maritime patruljeflyet P-3
Orion.
– Den jobben vi gjør på Orion er den som ligner
mest på vårt framtidige virke på fregatthelikop-
trene, forteller løytnanten.
Nå har Bondø jobbet ved 333-skvadronen på Andøya i nesten fire år. Der har
han fungert som navigatør på Orion-fly
og har nylig bestått utsjekk som taktisk
koordinator.
– Andøya er en av de beste arbeidsplassene jeg har vært på. Her er det et
ekstremt godt miljø, med dyktige medarbeidere. 333-skvadronen er nesten som
en fregatt, melder Bondø, og fortsetter:
Det er en liten skvadron, og i tillegg til at
vi jobber tett sammen, bor vi innen en
hundremetersradius fra hverandre og er
mye samlet på fritiden.
På Andøya er det to andre marineoffiserer som også skal bli «tacco»-er,
men det gjenstår ennå et par år før de er
ferdig kvalifisert.
En ny dimensjon. NH90 vil tilføre nye
egenskaper til Fregattvåpenet. Man vil få
en mye lengre rekkevidde på radar og
sensorer. Fregattene vil kunne finne ubå-
ter på lengre avstander enn før, og med
utvidet «synsfelt» vil fregattene kunne
ligge utenfor skuddfeltet til andre fartøyer. Helikoptrene bidrar dermed til nye
taktikker for krigføring.
Fregatthelikoptrene har flere bruksområder enn bare krigføring. Bondø forteller at
selv om NH90 i utgangspunktet er et
kamphelikopter med integrerte våpensystemer, kan det brukes til etterforsyning, søk- og redningstjeneste, samt medisinsk evakuering. Nå håper Bondø på å
få jobbe med innfasingen av helikoptrene
på Bardufoss. I framtiden, når 334-skvadronen skal opprettes, vil fregatthelikoptrene operere fra Luftforsvarets
detasjement på Haakonsvern. n
Skribenten
CHRISTIAN JOHANNESSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret
Sjøforsvaret har moderne materiell, vi innfaser nye
fartøyer, og vi ønsker å rekruttere og beholde dyktige
medarbeidere for å bemanne, operere og vedlikeholde
disse. I operasjoner erfarer vi klare fordeler ved å ha både
menn og kvinner i innsats. Vi trenger de dyktigste og
best motiverte kvinner og menn for å lykkes i å videreutvikle Sjøforsvaret. Forsvaret har doblet kvinneandelen i
løpet av det siste tiåret, men andelen kvinner i uniform
utgjør fortsatt en minoritet med under ti prosent.
«FORSVARET
HAR DOBLET
KVINNEANDELEN I LØPET
AV DET SISTE
TIÅRET, MEN
ANDELEN
KVINNER I
UNIFORM
UTGJØR
FORTSATT EN
MINORITET»
Sjøforsvarets skoler gjennomfører egen seleksjon for kvinner
som ønsker befalsutdanning med
samme krav som ved ordinære
opptak. Dette har vært svært vellykket. Vi har lykkes i å rekruttere
en del kvinner, men mange velger
en annen karriere etter noen års
opparbeidet erfaring.
Hvorfor klarer vi ikke å motivere flere kvinner til å velge
Sjøforsvaret som arbeidsplass
over tid – og hva gjør vi for å forbedre oss? Forsvaret er en utfordrende arbeidsplass som ikke gir
familievennlig tjeneste hele tiden
– verken for menn eller kvinner.
Det er sannsynlig at både erfaringer fra tjenesten, familieprioriteringer og ikke oppfylte karriereforventninger spiller inn. Vi bør
etterspørre årsaker i de årlige
medarbeiderundersøkelsene og
analysere disse resultatene. Forutsigbare aktivitetsprogram og bedre karriereplanlegging med flertrinnsbeordringer kan bidra til bedre motiverte medarbeidere og
mer forutsigbarhet for familiene.
Vi har noen kvinnelige rollemodeller fra Sjøforsvaret
og mange dyktige kvinner ute i avdelingene, men vi
trenger flere kvinnelige ledere. Sjefer i Forsvaret har et
spesielt ansvar for å motivere dyktige kvinner til å fortsette å velge oss. Vel møtt til årets kvinnekonferanse,
hvor jeg forventer diskusjon og konstruktive forslag til
flere konkrete tiltak.
FLAGGKOMMANDØR LARS FLEISJE
STABSSJEF I SJØFORSVARSSTABEN
F MAI 2011
83
∞
∞
∞
∞
Alt for Norge
■ Det er NH-Industries, eid av
Agusta Westland, Eurocopter og
Fokker, som lager NH90.
■ 14 nasjoner har bestilt NH90 i
17 utgaver.
■ Toppfart over lengre tid: 162
knop (300 km/t).
■ Flytid: 4-6 timer ved full tank.
■ Passasjertall: Cirka 16
■ Rekkevidde: 530 nautiske mil
(98 landmil)
■ Norsk investeringsramme 5,8
milliarder kroner.
■ Fregattutgaven vil få lettvektstorpedoer og missiler.
∞
∞
∞
∞
Medalje i posten
Fakta
∞
∞
∞
∞
Oppdraget ble doblet
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Testtiden
I løpet av sommeren overleveres det første NH90-helikopteret
til Norge. I mellomtiden bruker personellet tiden til å trene.
En måned før jul landet den første
maskinen på Bardufoss. Det var en såkalt fabrikkmaskin som i april ble
sendt tilbake til Italia. I løpet av sommeren kommer det første av seks norske helikopter til Bardufoss, med det
vil ha begrenset operativ kapasitet.
– De første seks helikoptrene vil
ikke ha alt utstyret på plass – som
våpensystem. Men vi kan trene opp
personellet på dem, sier major Erik
Mikkelsen, som er en av de mest erfarne helikopterpilotene i Luftforsvaret.
Han har fløyet Sea King, Bell og
Lynx siden 1986, og til sammen nesten 5400 timer.
Presis styring. I Bardufoss trener pilot Mikkelsen presisjonsnavigering
sammen med maskinist Vidar
Jacobsen. Som heisoperatør har
Jacobsen ei egen stikke bak i maskinen hvor han kan finnavigere helikopteret for å plukke opp gjenstander
eller personell. Nå sikter han heisvaieren inn mot ei tønne, og helikopteret
beveger seg sakte sidelengs.
Dette er en nyvinning sammenlignet med Lynx. Piloten trenger ikke se
fartøyet under seg for å kunne plukke
opp noen med heis, det er heisoperatøren som gjør siste fase av manøvreringen.
Base Bardufoss. – Vi er veldig fornøyd med NH90. Rett nok har det
84
MAI 2011 F
∞
ERFAREN PILOT: Major Erik Mikkelsen har nesten 5400
timer i helikopter. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
vært noen småting å rette på, men
dette viser seg å være en unik maskin med stor kapasitet. Sammenlignet med de andre helikoptertypene er det meste automatisert. Det
er bare når vi tar av og lander, vi ikke
kan bruke autopilot, forteller han.
De 14 norske NH90-maskinene skal
erstatte Lynx i Kystvakten (337-skvadronen), mens seks øremerkes fregattvåpenet (334-skvadronen). Alle får hovedbase på Bardufoss, men med et detasjement i Bergen på inntil seks maskiner og 60 personer.
Tungvekter. – For Kystvakten blir det
en annen måte å operere på. Vi vil
dekke et større område på kortere tid.
Radar og øvrige sensorer gir større
«DISSE MASKINENE
HAR I UTGANGSPUNKTET 10 000
TIMERS LEVETID»
STEVE SIVERTSEN
Først ut. Nesten 550 NH90-maskiner
vil fly i Europa – som hær-, rednings- og
transporthelikopter. Norge er av de aller første til å ta i bruk den maritime
versjonen. Tre maskiner er forhåpentligvis på plass ved årsskiftet, og den aller siste i 2015.
– Disse maskinene har i utgangspunktet 10 000 timers levetid, det er
noe mer enn Lynx-en. Det unike er at
hele konstruksjonen er i komposittmaterialer, mens Lynx i hovedsak er aluminium. Selv om vi kjenner oss igjen
fra Lynx-en, blir det større forhold å
skru på, og mange nye systemer må læres. Nå henter vi ned vedlikeholdsdata
på en pc etter hver flytur. Inntil vi opparbeider oss erfaring blir det hyppige
inspeksjoner, sier kaptein og vedlikeholdsplanlegger Steve Sivertsen.
rekkevidde, og det gjør oss mer effektive for å identifisere fartøyer.
Avisingsutstyr gir oss bedre muligheter
til å operere i dårlig vær. Vi kan klatre
og fly over skyene som et passasjerfly,
vi har vel egentlig alt et passasjerfly har,
bortsett fra trykk-kabin, illustrerer
Mikkelsen.
NH90 er dobbelt så stort som Lynx,
med 11 tonn maks-vekt og to motorer
tilsvarende 2900 hester. Når hovedmotoren slås av, fortsetter en gassturbin å
dure. Det er første helikoptertype med
fly-by-wire – altså ikke-mekaniske overføringer fra cockpit. Instrumentene er
digitale, men piloten har som før ei
stikke.
– Norge har bestemt seg for å ha to piloter om bord. På kystvaktutgaven blir
det i tillegg en heisoperatør og en redningsmann, mens fregattene får en taktiske koordinator og en sensoroperatør
i hver maskin. De første mannskapene
er ferdig med den formelle opplæringen i regi av leverandøren i Italia. Videre
trening i Norge er planlagt før de kan
jobbe selvstendig. Heretter foregår all
opplæring i regi av Luftforsvaret på
Kjevik og Bardufoss, forteller
Mikkelsen.
Rekrutteres fra Lynx. I vinter har
operativ test- og evaluering pågått på
Bardufoss, i regi av en egen OT&E-organisasjon. Denne prosjektorganisasjonen skal eksistere frem til det siste helikopteret er på plass i 2015. Det er nemlig ikke bare en ny helikoptertype, men
et helt nytt våpensystem som skal fases
inn. I mai vil fire piloter og nærmere 20
teknikere være klare for NH90. Disse er
i stor utstrekning rekruttert fra Lynxmiljøet på 337-skvadronen, og det betyr
naturlig nok redusert operativ tjeneste
på de gamle helikoptrene til
Kystvakten. I dag er det om lag 35 personer i OT&E-organisasjonen, dette tallet vil øke utover høsten.
PRESISJON:
Heisfører Vidar
Jacobsen finjusterer helikopteret for å treffe
tønna med heisvaieren. Foto:
TORBJØRN LØVLAND
Omskoleres. Med nesten seks års opparbeidet forsinkelse skal det ikke legges
skjul på at det var opparbeidet stor
skepsis mot NH90 i 337-skvadronen.
Mange hadde ikke den store troen på
prosjektet, men nå er det i ferd med å
snu seg. Hundretalls millioner kroner
skal investeres i nye hangarer og kontorbygg. Bare én systemoperatør blir
pensjonert sammen med Lynx-en – de
øvrige omskolerer seg til NH90. En av
dem er kaptein Roy Sjøgren. Han har
vært maskinist – eller systemoperatør
som det nå heter – siden 1987.
– Rollene til den enkelte inni maskinen er ikke helt avklart, men jeg er også
heisoperatør. Vi kan ha flere sensorer
oppe samtidig. Dette er en mye mer
avansert verden enn vi har vært vant
til, se for eksempel IR-kameraet i snuten. Jeg er i hvert fall veldig godt fornøyd, og vi har i vinter fått prøve NH90
i et røft klima, sier Sjøgren.
F MAI 2011
85
nyttig fra
LUFT
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Orion til Adenbukta. Ett av Forsvarets maritime
overvåkingsfly skal høsten 2011 bidra i kampen mot
piratene utenfor Somalia. P-3 Orion skal delta i Natooperasjonen Ocean Shield i inntil tre måneder i Det
indiske hav og i Adenbukta. Norge sender også to
stabsoffiserer til Nato Shipping Centre i inntil åtte
måneder. – Havområdet er enormt, på størrelse med
hele Europa. Våre Orion-fly opererer daglig i de store havområdene i nord. De representerer en kapasitet som er sårt tiltrengt i kampen mot piratene,
opplyser statsråd Grete Faremo i en pressemelding.
Hercules til Afghanistan. Regjeringen har bestemt at ett av Luftforsvarets C-130J Hercules
skal settes inn i operasjonene i Afghanistan fra
høsten 2012. Oppdraget er taktisk transport og
logistikkstøtte både i Afghanistan og mellom
Norge og Afghanistan. – Vi har vært forberedt
på at oppdraget kunne komme, og vi er glade
for at det nå kommer, sier generalinspektøren
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad. Det
var en forutsetning da Norge gikk til innkjøp av flyene at de skulle være klare for operasjoner også utenlands. Forsvarets nye C-130J er blant annet utstyrt med radarvarsler, missilvarsler og utstyrt for avledning av varmesøkende og radarstyrte missiler.
For mer informasjon se www.forsvaret.no
«Alt for Norge»
her & nå
LUFT
Er det orden og verdighet når en
soldat får tilsendt vernedyktighetsmedaljen i posten, spør hovedtillitsvalgt Martin Øhman.
På Rygge flystasjon var det en 94-åring
som dro i gang Soldataksjonen 2011.
Soldataksjonen har i år hatt det
kongelige tilnavnet «Alt for Norge».
Det er verneplikten og dens status
som står i sentrum. Soldataksjonen
2011 ble gjennomført på Rygge flystasjon 13. april med Wilhelm Mohr
(bildet) i en av hovedrollene. Mohr
er født i 1917 og var aktiv pilot allerede under andre verdenskrig. Han
fortalte blant annet om utfordringene ved å fly på den
tiden. Generalløytnanten påpekte også at verneplikten
har hatt en vanvittig stor forandring den siste tiden.
Sjefen for bakkeoperativ skvadron, oberstløytnant
Morten Henriksen, holdt et foredrag om sin tid i
Afghanistan. Han snakket om hvorfor det er viktig for
innsatsforsvaret at alle som er inne til førstegangstjeneste, har nok «grønn utdanning» til å kunne bidra. Han
vektla at man i strid ikke bare trenger infanterister og
piloter, men også kokker, elektrikere og mekanikere.
Utover dagen ble det oppgaveløsning på lagsnivå, før
kvelden kom og det var klart for standup og hypnoseshow.
På Ørland hovedflystasjon er planleggingen i full
gang. Avdelingstillitsvalgt Stian Melheim forteller at han
har ordnet med foredragsholdere, blant andre ombudsmannen for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, kommer. Han
har også hentet inn underholdning fra Standup Norge.
I Bodø er soldataksjonen allerede gjennomført.
– Vi valgte å sende soldater ut på stands på kjøpesentre og i sentrum, hvor de fikk prate med folk for å fortelle om tjenesten sin, slik at folk forstår hvor viktig den
jobben vi gjør er, forteller avdelingstillitsvalgt Christian
Berlinger.
– Jeg tror soldatene virkelig fikk reflektert litt over den
innsatsen de legger ned under førstegangstjenesten.
OLE MARIUS TRØEN, vernepliktig presseog informasjonsassistent i Luftforsvaret
SOLDATAKSJONEN: Soldater på Rygge flystasjon løste
blant annet fysiske oppgaver. Foto: GEIR VIDAR NUBDAL
86
MAI 2011 F
Medalje i posten
Alle i Forsvaret verdsetter heder og påskjønnelse
TRE ÅR:
Først skulle
det norske
helikopterbidraget
være i Afghanistan i 18
måneder.
1. april
passerte bidraget tre år.
Foto: PER IVAR
gjennom overrekkelse av dekorasjoner. Dette reguleres
gjennom direktiv og retningslinjer. Seremonien ved overrekkelse av medaljer skal alltid gjennomføres med orden og
verdighet, men er det orden og verdighet når en soldat får tilsendt verndyktighetsmedaljen i posten?
Det er en helt spesiell følelse da vernedyktighetsmedaljen
blir festet på venstre side av brystet på uniformen. Det er en
følelse av stolthet fordi jeg har gjennomført førstegangstjenesten, men også stor takknemlighet fordi Forsvaret i dette
øyeblikk setter meg i fokus og takker for den innsatsen jeg
har gjort. Dessverre er det slik at enkelte steder, uavhengig
av forsvarsgren, får ikke soldaten den verdige avslutningen
for sin innsats under førstegangstjenesten som jeg føler at
han eller hun har krav på.
STRØMSMOEN
Oppdraget ble doblet
På tre år har de norske redningshelikoptrene evakuert 194 personer.
Oppdraget er å stille medisinske
evakueringshelikoptre til støtte for
sikkerhetsstyrker i Faryab-provinsen
i Afghanistan og står som det lengste
internasjonale skarpe bidraget
Luftforsvaret har stilt noensinne.
Siden de første helikoptrene landet
utenfor leiren til de norske stabiliseringsstyrkene i Meymaneh 1. april
2008 med et oppdrag om å stå i 18
måneder, har både antall oppdrag økt
og oppdragslengden blitt utvidet.
– I utgangspunktet skulle helikopterbidraget vare i bare 18 måneder, nå
er det utvidet til å stå ut til 2014, forteller systemoperatør Jon Bjarne
Sjøthun.
Han var en av de første som kom
ned med helikopterbidraget og har
tjenestegjort seks ganger som systemoperatør i NAD (Norwegian
Aeromedical Detachement) og således tilbrakt 37 uker i Afghanistan i løpet av de siste tre årene.
– Vi har evakuert både norske, afghanske og andre internasjonale soldater i tillegg til sivile og faktisk også
ved noen tilfeller opprørere, forteller
kaptein Sjøthun.
Hovedoppdraget er å fly medisinsk
evakuering for både norske, afghanske og koalisjonsstyrkene i Faryabprovinsen, og unntaksvis flyr de ut
sivile og opprøre i henhold til
Genève-konvensjonen.
– Vi er på beredskap døgnet rundt,
syv dager i uken og skal være i luften 15 minutter etter at vi «scrambles».
Sjefen for de norske stabiliseringsstyrkene i Meymaneh, oberst Fred
Arne Jacobsen, understreker viktigheten av oppdraget til evakueringshelikoptrene.
– Soldatene som risikerer liv og
helse på bakken i Afghanistan, er
avhengig av å ha tilgang på raskest
mulig medisinsk evakuering. NAD
presterer gang på gang og gir oss
den beste forsikringen for medisinsk støtte dersom ulykken først er
ute, sier Jacobsen.
I august 2010 fikk helikopterbidraget
støtte av seks amerikanske redningshelikoptre og har derfor fått en styrket evakueringskapasitet.
– Vanligvis opererer vi slik at vi bytter på å stille med norske eller amerikanske redningshelikoptre til medisinsk evakuering, men vi har trent på
å løse oppdrag sammen slik at vi ved
eventuelle større redningsaksjoner
kan stille opp med både norske og
amerikanske helikoptre, forklarer
systemoperatøren. ■
Skribenten
«DESSVERRE
ER DET SLIK
AT ENKELTE
STEDER,
UAVHENGIG
AV FORSVARSGREN, FÅR
IKKE SOLDATEN
DEN VERDIGE
AVSLUTNINGEN
FOR SIN
INNSATS»
Jeg håper at man derfor i fremtiden
verdsetter avslutningen av førstegangstjenesten på en bedre måte slik
at alle soldater føler at deres innsats
blir verdsatt av Forsvaret. Det føler
jeg alle soldater har fortjent! Dette er
en av flere saker som Tillitsmannsordningen i Forsvaret – TMO – er
opptatt av og fronter. TMO er representert på alle nivåer i Forsvaret og
ivaretar de vernepliktiges rettigheter
og interesser.
Tillitsmannsordningen er en samarbeidsordning som verdsetter kommunikasjon og vilje til å løse de utfordringer som oppstår, men det
handler også om vilje til forandring,
vilje til å lytte og ha respekt for andres synspunkter og meninger.
Sammen med Forsvarets ledelse på
sentralt og lokalt nivå jobber TMO
for å øke statusen og anerkjennelsen
til verneplikten. Å bli tildelt sin medalje etter endt tjeneste
har i høyeste grad noe både med status og anerkjennelse å
gjøre – ikke minst i en tid der stadig færre norske ungdommer i vernepliktig alder gjennomfører førstegangstjenesten!
MARTIN ØHMAN, GRENADER
HOVEDTILLITSVALGT FOR MENIGE I LUFTFORSVARET
CAROLINE LUNDE er medieoffiser
i Afghanistan
F MAI 2011
87
∞
∞
∞
∞
Hedret de beste
∞
∞
∞
∞
Samarbeid i praksis
∞
∞
∞
∞
Skal sikre Oslofjord
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Vil ha løysingar på bordet
60 MILLIONAR: Ei utgreiing som skal gje militærfagleg innspel på korleis Heimevernet kan frigjere midlar for å trene nok til å nå ambisjonsnivået, er oppretta. Målet er å frigjere 60 millionar kroner. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
– Heimevernet får ikkje tildelt nok kroner til å
trene heile strukturen slik det er politisk vedteke.
– Fokuset til forsvarssjefen er at dei
militær oppdraga må løysast i høve til
langtidsplanen for 2010-2012, forklarar
flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i
Heimevernsstaben.
Den 8. april var han i møte med
Heimevernets distriktsrådsleiarar på
Gardermoen for å informere om
Heimevernet sin framtidige styrkeproduksjonsstruktur.
– Det er viktig at vi i Heimevernet har
felles mål og fokus. Utfordringane kjenner vi til. Det er løysingane vi må få lagt
på bordet, seier Olsen.
Distriktsråda. Arrangørane for møtet
var landsrådet sitt arbeidsutval. Dei
88
MAI 2011 F
ynskte at alle distriktsrådsleiarane skal
ha same utgangpunkt i samband med
utgreiinga om framtidig styrkeproduksjonsstruktur. Distriktsrådsleiarane er
viktige samarbeidspartnarar for Heimevernet. I høve til heimevernsloven skal
distriktsrådet stå til teneste med fråsegner, forslag og råd i alle viktige spørsmål
som gjeld Heimevernet innan heimevernsdistriktet. Distriktsråda består av
representantar frå ei rekkje sivile organisasjonar og skal spesielt arbeide for å
fremje samarbeidet mellom
Heimevernet og det sivile samfunnet.
Representantar vert oppnemnde av medlemsorganisasjonane til å stille som
representantar i distriktsrådet.
Skal frigjere midlar. Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin Lund, har oppretta ei
arbeidsgruppe, Borgan II, som har
arbeidd med ei utgreiing som skal gje
GIHV militærfagleg innspel på korleis
Heimevernet kan frigjere midlar for å
trene til ambisjonsnivået. Tilrådde løysingar må kunne frigjere inntil i storleiksordenen 60 millionar omdisponerte til styrkeproduksjon. GIHV ynskjer å
involvere distriktsrådsleiarane tidleg i
prosessen for få innspel til sin langtidsplan som skal overrekkjast til
Forsvarssjefen før sommaren. Store
delar av Heimevernet sitt budsjett er
låst i bygg og anlegg, faste leiekostnader på skyte- og øvingsfelt, fast tilsette
og driftskostnader. Desse kostnadene er
krevjande å endra på og er ein føresetnad for å trene og gjennomføre operasjonar.
Ny røyndom. Då Olsen var ferdig med
innlegget sitt, vart det opna for diskusjon. Distriktsrådsleiarane uttrykte
otte for den økonomiske situasjonen
til Heimevernet.
– Forsvaret får lågare rammer i framtida, også Heimevernet. Dette må vi ta
inn over oss. Det er ein heilt ny røyndom der ute i dag, fastslår Ole Hjartøy,
distriktsrådsleiar i Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt.
– Vi (distriktsrådsleiarane) har behov
for å kome saman, og vi bør møtast
oftare. Dette vil Heimevernet tene på.
Vi ynskjer å gjere ein god jobb for
Heimevernet, men økonomien stikk
kjeppar i hjula for oss, seier Hjartøy.
Distriktsrådsleiar Jens Sverre
Knutsen frå Agder og Rogaland heimevernsdistrikt sette fokus på kor stor
påverknadskraft distriktsrådsleiarane
har. Samstundes saknar han ein meir
«UTFORDRINGANE KJENNER VI TIL. DET ER LØYSINGANE
VI MÅ FÅ LAGT PÅ BORDET.» KETIL OLSEN, FLAGGKOMMANDØR
involverande prosess mellom distriktsrådsleiarane og Heimevernet.
– Det er vi som sit med kontaktflata
mot fylkesmennene, politimeisteren
og stortingsrepresentantane. Difor er
det så viktig at vi jobbar for dei same
sakene og har same utgangspunkt,
seier Knutsen.
Sivile folket. Distriktsrådsleiar Olav
Renmælmo følgde opp med å minne
forsamlinga på at ingen andre har så
stor støtte i lokalsamfunnet som det
Heimevernet har, og kor viktig det er å
ta vare på den støtta:
– Generalinspektøren for Heimevernet har det sivile folket bak seg. Det
ligg det tyngd bak, påpeika Renmælmo.
Stabssjef Ketil Olsen avslutta med
å oppfordra distriktsrådsleiarane til å
bruke tida fram mot sommaren til å
kome med innspel. Forsvarssjefen
skal gje sitt råd til departementet i
november. ■
Skribenten
GEIR BØE er presseog informasjonsmedarbeider i Heimevernet
F MAI 2011
89
nyttig fra
HV
Skal sikre Oslofjord
Øvelse Oslofjord er årets høyest prioriterte øvelse i Heimevernet på Østlandet. Alle
Heimevernsdistriktene på Østlandet deltar,
samt elementer fra blant annet 130 Luftving
på Maagerø og 137 Luftving på Rygge. Derfor
vil over 1000 soldater ta del i øvelsen, som
gjennomføres i Østfold og Vestfold i perioden
18. til 27. mai.
Under årets øvelse er det Oslofjord heimevernsdistrikt 01 (HV-01) som skal lede opera-
sjonene. De andre distriktene i regionen avgir
derfor styrker til HV-01 som disponerer disse
til en rekke oppdrag i Østfold og Vestfold.
Sammen med Sjøheimevernet – og koordinert
med politiet – skal viktig infrastruktur i
kystsonen sikres mot trusler fra et fiktivt
naboland i vest. Norge er i konflikt med
dette fiktive landet blant over tilgang til
petroleums- og fiskeriressurser.
ØVELSE I MAI:
Øvelse Oslofjord
foregår til lands
og til havs –
Sjøheimevernet
vil blant annet
være representert. Foto: ANTON
LIGAARDEN/FMS
LARS WROLDSEN, presseog informasjonsoffiser
i Heimevernet.
For mer informasjon se
www.forsvaret.no
her & nå
HV
Heimevernets desentraliserte
organisasjon er en betydelig ressurs
i det sivil-militære samarbeidet,
skriver oberst Stein Erik Lauglo.
Samarbeid i praksis
Som sjef for Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02
(HV-02) er jeg militær territorielt ansvarlig i Oslo og Akershus.
En viktig del av dette er å holde kontakt og samarbeide med en
rekke sivile aktører innen samfunnssikkerhet og beredskap.
Jevnlige møter med politimestere og fylkesmenn er en betydelig del av min arbeidshverdag. Dette bidrar til å skape arenaer
for samtrening mellom de viktigste institusjonene for samfunnssikkerhet i landet vårt. I en krisesituasjon er ikke verden
svart-hvitt. Samfunnet skal gjennom mange skritt på veien fra
fred til krig, og langs denne veien er koordinering av lokal innsats av avgjørende betydning for kvaliteten på ressursinnsatsen.
Koordinering krever kunnskap, og kunnskap på tvers av etater
kommer gjennom samarbeid. Dersom vi fortsatt skal ha et forsvar i og av Norge, må vi kunne løse de oppgavene vi får også i
gråsonene mellom fred og krig, og disse må løses i fellesskap
med andre etater.
Oberst Stein Erik Lauglo (t.v.)
∞ PRIS:
og Pål Benjaminsen (t.h.) delte ut
distriktsrådets ur til fenrik Ivan Føre
(nr. to fra venstre) og korporal Tommy
Gulliksen. Foto: BERNHARD OS
Hedret de beste
To soldater fra innsatsstyrken Derby er tildelt
distriktsrådets ur.
For tredje året på rad har distriktsrådet ved HV-02 delt ut ur til soldater
fra områdestrukturen og innsatsstyrken Derby. Årets prisvinnere var fenrik
Ivan Føre fra tidligere HV-016 og korporal Tommy Gulliksen fra Lillestrøm
og Kjeller HV-område. Det var under
den årlige middagen for distriktsrådet
14. april at distriktsrådsleder Pål
Benjaminsen kunne forestå den høytidelige overrekkelsen av et inngravert
ur som et symbol på at soldatenes innsats verdsettes. Føre ble hedret for å
være en «svært lojal og ærekjær befalingsmann som på en forbilledlig måte
ser problemer og oppgaver i en større
sammenheng». Videre ble det i innstillingen vektlagt hans gode lederegenskaper i lagførerrollen og hans bidrag
til oppsettingen av personell til internasjonal tjeneste i Afghanistan.
Gulliksen ble i innstillingen beskrevet
som en meget engasjert og dyktig soldat. Han fikk høyeste gjennomsnittelig
karakter av 130 soldater etter å ha
blitt testet i blant annet nærstrid,
skarpskyttermerket, fysisk fostring og
en rekke praktiske militære disipliner.
Gulliksen ble også beskrevet som en
særdeles positiv soldat som alltid tar
initiativ og melder seg frivillig til kurs
og andre oppgaver.
BERNHARD OS OG LARS WILLIAM
WROLDSEN, Heimevernet
90
MAI 2011 F
STUDIE: Generalmajor Per Sverre Opedal og generalmajor Kristin Lund er opptekne av samarbeid og rolleavklaring. Foto: HEIMEVERNET
Granskar samhandlinga
Heimevernet og Hæren vil auke
samarbeidet seg imellom. No
kjem ein moglegheitsstudie.
Generalinspektøren for Heimevernet og
generalinspektøren for Hæren var torsdag 13.
april saman i Heimevernsstaben for å få presentert ein moglegheitsstudie for samarbeid
mellom Heimevernets skole- og kompetansesenter og Hærens våpenskole. Bakgrunnen for
studien er at forsvarssjefen ynskjer å redusere
dublering av verksemda i Forsvaret, og ei målsetjing om å auke samarbeidet mellom våpenskolemiljøa i Heimevernet og Hæren.
Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV)
og generalinspektøren for Hæren (GIH) vedtok derfor å setje ned ei arbeidsgruppe som
skal kartleggje moglegheitene som våpenskolane har.
Tre forslag. Nokre av forslaga som vert sedde
på, er:
– Korleis ivareta Hæren og Heimevernet
sine behov for kvantitativ og kvalitativ verksemd?
– Vurdere moglegheitsrom og kome med
tilråding om kva for tiltak som er føremålstenlege for å oppnå størst mogleg synergi.
– Føreslå tiltak til omorganisering og vidareutvikling av verksemda der den overordna
målsetjinga er interneffektivisering.
Auka samhandling. Moglegheitsstudien er
utarbeidd av ei arbeidsgruppe som var samansett av fagpersonell frå Heimevernet, Hæren
og Forsvaret sitt kompetansesenter logistikk
(FKL). Studien viser at det viktigaste fokusområdet for dei to våpenskolane framover
bør vere forsterka samarbeid gjennom auka
koordinering og samhandling.
– Det er åpenbart at Landforsvaret har noko
å hente på betre koordinering av aktiviteten
på våpenskulane. Det er viktig å sjå på synergier mellom våpenskulane og ein tydelegare
ansvarsfordeling der det er naturleg. Eg håpar
vi får til faste koordineringsmøter, der vi kan
samordne oss og sikre at vi trekker i same
retning, forklarar generalmajor Opedal.
Erfaringsutveksling og meir effektiv utnytting av ressursar ved dei to
skolane vil føre til meir rasjonell
drift samstundes med at dagens
kvalitative og kvantitative nivå vert
oppretthalde eller vert betre.
legheita for auka samhandling vert
vurdert som god. Arbeidsgruppa
meiner det børe vere mogleg å samordne rettleiarutdanning, skarpskyttarutdanning og stridsteknisk utdanning på ein betre måte enn i dag.
Klede og materiell. I studien står
det blant anna at Hærens våpenskole (HVS) og Heimevernets skole- og
kompetansesenter (HVSKS)
gjennomfører verksemd som tilsynelatande liknar mykje på kvarandre. Dette gjeld til dømes innanfor
utvikling av utstyr som klede, ulike
typar materiell og handvåpen. For
enkelte fagområde kan det vere berre nyansar som skil mellom innhald
og gjennomføring. Ulike materiellprosjekt og understøttande utvikling og produksjon av dokumentasjon er ein del av porteføljen til begge skolemiljøa i dag. Vidare står det
at innan fagspesifikke kurs er det
også rom for forbetringar, og mog-
Overlapping. HVS er eit av dei
mange fagmiljøa som HV samhandlar med i Forsvaret. HV skal vere
komplementært i forhold til andre
einingar Forsvaret og skal ikkje ha
overlappande kompetanse eller
oppgåver. Hæren har for ikkje lenge
sidan samla sine fagmiljø i HVS,
samtidig er det eit pålegg i inneverande langtidsplan å sjå på effektar
av samhandling – spesielt mellom
HV og Hæren. ■
Skribenten
GEIR BØE er presseog informasjonsmedarbeider i Heimevernet
Heimevernet er desentralisert og etablert over store deler av landet. Derfor
er det naturlig at vi har denne oppgaven
lokalt. Distriktsstaber som er tett knyttet til fylkesmenn, politimestere,
Sivilforsvaret, helsevesen, lokale hjelpekorps og andre bidragsytere til sikkerhet i samfunnet, er en forutsetning for
at Forsvarets innsats er i takt med det
øvrige samfunnet vi skal fungere for og
med. Med en lang rekke kritiske installasjoner og samfunnsfunksjoner som
skal forsvares, er det også behov for et
utstrakt samarbeid med den enkelte
objekteier lokalt. Selv om distriktene får
uvurderlig støtte av kompetente områdesjefer, er disse deltidsansatte og frivillige. Distriktsstabene er
derfor fortsatt den viktigste koordinator i arbeidet med å samkjøre militær og sivil innsats.
«DISTRIKTSSTABENE ER
FORTSATT DEN
VIKTIGSTE
KOORDINATOR I
ARBEIDET MED
Å SAMKJØRE
MILITÆR OG
SIVIL INNSATS»
Øvelse Oslofjord går i Østfold og Vestfold i slutten av mai. Her
skal sivilmilitært samarbeid trenes i praksis. Denne øvelsen vil
gi unik trening i nettopp det å samarbeide på tvers av etater. En
eventuell økt sentralisering av Heimevernet struktur i fremtiden vil gi det enkelte distrikt flere sivile samarbeidspartnere.
Om Heimevernet da fortsatt skal verne, vokte og virke effektivt,
også lokalt, må Forsvaret og våre samarbeidspartnere være klar
over konsekvensen dette kan få for det sivilmilitære samarbeidet, et samarbeid som i dag er godt innarbeidet etter flere års
lokal relasjonsbygging over hele landet.
STEIN ERIK LAUGLO, OBERST
DISTRIKTSJEF I OSLO OG AKERSHUS HEIMEVERNSDISTRIKT
F MAI 2011
91
nyttig fra
FLO
For mer informasjon se
www.forsvaret.no
her & nå
FLO
Alternativer til større endringer i
organisasjonsstruktur bør vurderes,
skriver generalmajor Trond R. Karlsen.
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Fremtidens virkemiddel?
Forsvaret har i løpet av det siste tiåret gjennomgått en
dramatisk endring. Vi har vært nødt til å justere Forsvarets
struktur kraftig for å tilpasse den til nye oppgaver og endrede
økonomiske rammer. Samtidig har det foregått en rivende teknologisk utvikling som har gitt nye muligheter. For å ivareta
norske sikkerhetsinteresser opererer vi med betydelig innsats i
Afghanistan, Adenbukten og nå over Libya. Hvem hadde forestilt seg det for 12-15 år siden?
SMELLET
∞ HØYT TIL VÆRS: En vannsøyle slår opp på styrbord side. KNM Thor Heyerdahl sjokktestes.
I denne prosessen har det vært nødvendig med mange krevende beslutninger for våre politikere på grunnlag av mange
tøffe anbefalinger fra Forsvarets ledelse. Fra Forsvarets side har
vi fulgt opp med omstillinger som har vært belastende og tidkrevende for alle involverte, men som også har bidratt til et
moderne forsvar tilpasset dagens og morgendagens utfordringer. Mange av omorganiseringene har vært nødvendige, men jeg
tillater meg også å si at vi nå må tørre å stille spørsmål om resultatet av noen av disse står i forhold til ressursinnsatsen.
«FREMDRIFTEN I
INVESTERINGSAKTIVITETEN
HAR BLITT
FORSINKET»
Foto: FORSVARET / STEFFEN VÅGENES
Ombord KNM Thor Heyerdahl rister det i skrog
og inventar. Fregatten sjokktestes.
Skipssjef, kommandørkaptein Øystein
Varden, og hans mannskap går straks i gang
med å undersøke maskineri og datasystemer
etter sjokktesten. Teknikere fra Forsvarets
logistikkorganisasjon (Flo), leverandørene
Navantia og Lockheed Martin, samt innleide
spesialister fra Tyskland setter i gang det
omfattende arbeidet det er å samle inn data
og inspisere virkningen av sjokkbølgene.
– Det var nok mange om bord som fikk seg
en overraskelse under første testskyting. Det
merkes forholdsvis godt, sier Varden.
For skipssjefen er det spesielt viktig å
ivareta sikkerheten ombord under testene.
Ingenting overlates tilfeldighetene.
– Alle om bord har stasjoner de bemanner
og en jobb de skal gjøre. Dette gjelder også
eksterne som deltar under testene.
Evakueringsprosedyrene er drillet og et røykdykkerteam står i beredskap, forteller han.
92
MAI 2011 F
150 sensorer. Kommandørkaptein Frode Larsen
er testleder for Flo i fregattprosjektet. Han leder
og koordinerer testen.
– Hvordan fregatten tåler den
store belastningen, får bli en vel
bevart militær hemmelighet, sier
Larsen (bildet), men legger til at
det er oppdaget enkelte områder
som skal forbedres.
Han forteller at det er montert i alt over 150
sensorer som registrerer hver minste bevegelse i vegger og dørk. I tillegg er det satt opp
høyhastighetskameraer for at man i etterkant
skal kunne studere bevegelsene i detalj.
– Det er meget viktig at vi gjennomfører disse testene. Det handler om å bygge opp reelle
og troverdige maritime kapasiteter. Kravene
til disse fartøyene er noe helt annet en det
som stilles til sivile fartøyer, sier Larsen.
Kommandørkapteinen har lang erfaring
med å teste ulike våpensystemer og fartøyer.
Nå til dags er det mye hjelp å få i avanserte datasimulatorer, men en så omfattende test som
dette går det ikke å gjøre virtuelt.
– Det er altfor mange faktorer som spiller
inn til at man kan teste alt i en datasimulator.
Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Jeg mener
det er viktig at vi forsikrer oss om at vi har fått
levert den kvaliteten på fartøyene som
kontrakten tilsier, og at resultatene gir oss
muligheten til å komme opp med konkrete
og dokumenterbare tiltak til forbedringer, forteller han.
Bobleveggen. Jobben med sjokktestingen
startet allerede i 2009. For fregattprosjektet
var det viktig å komme raskt i god dialog med
lokale myndigheter og viktige aktører der testene skulle foregå.
– Mottakelsen vi har fått her på Rennesøy,
har vært helt fantastisk. Fiskeoppdrettere,
kommunepolitikere og miljøvernavdelingen
til Fylkesmannen har hjulpet oss fra dag én.
Det har vært over all forventning, sier han.
Forsvarets Forskningsinstitutt
(FFI) har også vært en viktig bidragsyter. De har blant annet kartlagt
når på året det er best å gjennomføre testene.
– Støtten vi har fått fra FFI, har
vært meget profesjonell. De har studert det marine livet og hjulpet oss
med å finne ut hvordan vi kan
gjennomføre testene slik at de gjør
minst mulig skade på naturen, sier
Larsen.
Lyden fra eksplosjonen forplanter
seg godt under vann. Målingene til
FFI avdekket nødvendigheten av å
bygge opp en såkalt boblevegg foran et av fiskeoppdrettene i fjorden.
– Dette er en kreativ løsning hvor
det rulles ut en slange som blåser
opp en vegg med små luftbobler
som skjermer oppdrettsanlegget.
Målingene viser at «veggen» reduserer lyden med nesten 90 prosent,
forteller Larsen.
Fornøyde sjefer. Både generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen og
sjefen for Flo, generalmajor Trond
R. Karlsen, tok seg tid til å inspisere
sjokktestene. De ga begge klart uttrykk for de var fornøyde med arbeidet og var tydelig imponert over
omfanget en slik test innebærer.
– Dette er et godt eksempel på hvor
seriøst Forsvaret gjennomfører store
materiellinvesteringer. Slike tester
gir oss grunnlag for ytterligere forbedringer av fartøyene. Dette handler
om å øke sikkerheten og den operative evnen til de som en dag kan bli
sendt i skarpe oppdrag på vegne av
nasjonen, sier Karlsen. ■
Skribenten
EIVIND BYRE er fungerende
informasjonssjef i Flo
Det har i nåværende langtidsperiode
blitt lagt vekt på interneffektivisering
av Forsvarets virksomhet. Min vurdering er at kravet til å drive mer effektivt vil forsterkes i de kommende år.
Spørsmålet blir om videre omorganiseringer nå er det riktige virkemiddelet
for å oppnå denne effektiviseringen.
Gjennomføringen av fase 2A og 2B
krever et tresifret antall årsverk i Flo. Dette innebærer at vi har
brukt betydelige deler av våre personellressurser til å gjennomføre disse to omorganiseringene. Resultatet har vi enå ikke sett
i og med at vi gikk direkte over fra fase 2A til fase 2B-omstillingen. Resultatet blir forhåpentligvis positivt. Jeg observerer
imidlertid at dette i betydelig grad har gått utover andre oppgaver i Flo som er viktige for Forsvaret. Fremdriften i investeringsaktiviteten har blitt forsinket, og etterforsyningsvirksomheten og vedlikehold tar lengre tid, samt at interneffektiviseringsarbeidet lider.
Erfaringen tilsier etter min mening at vi i de nærmeste
årene må legge større vekt på kontinuerlig forbedring hvor det
er de små skritt og tiltak som gir resultater, enn de store omorganiseringer. I dette forbedringsarbeidet må vi vektlegge virkemidler som tydeliggjøring av den enkelte enhets oppgaver, ansvar og myndighet, betydelige prosessforbedringer, anvende
teknologi smartere, påvirke og bedre ansattes kompetanse,
holdninger og motivasjon, samt mange andre små og viktige
tiltak.
Jeg vil i arbeidet med interneffektivisering bruke flere av de
ovenstående virkemidlene for å få til forbedringer innen vår
del av virksomheten.
TROND R. KARLSEN
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F MAI 2011
93
nyttig fra
FOH
For mer informasjon, se www.forsvaret.no
FOH
her & nå
Det er en glede å se at det nye hovedkvarteret fungerer, skriver generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold.
Eksamen: Bestått!
Det har snart gått to år siden jeg overtok som sjef for FOH.
Interessante, krevende og spennende år. I august 2009 sto vi
overfor en situasjon hvor to eksisterende hovedkvarter skulle
nedlegges – med de smerter som naturlig oppstår i en slik prosess. Samtidig skulle vi bygge opp ett nytt, moderne fellesoperativt hovedkvarter for effektiv ledelse av Forsvarets operative
styrker – nå og i tiden framover. Det var derfor allerede ved
etableringen av FOH klart at vi også måtte legge til rette for en
kontinuerlig utvikling – både av selve hovedkvarteret og organisasjonen. Endringsvilje og fleksibilitet har stått i høysetet i en
organisasjon som det første året drev virksomheten fra både
Stavanger og Bodø. Først i august 2010 var vi samlet i de nye
operasjonsfasilitetene på Reitan. Vi trengte kanskje denne tiden
til å få ristet sammen organisasjonen, men som sjef for de operative styrkene i inn- og utland er det en glede å se at hovedkvarteret så absolutt har vist at det fungerer.
Det operative midtpunkt
HJERTET: For to år siden ble store deler av det operative hovedkvarteret til Forsvaret flyttet til Reitan. I denne artikkelen svarer generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold på hvilken betydning det egentlig har. Foto: ANDREAS KRISTIANSEN
Forsvaret har ett operativt hovedkvarter, FOH. Men
hva gjør hovedkvarteret, og hvilken betydning har det?
For å ta konklusjonen først: Sjefen for
94
FOHs oppdrag er å planlegge, forberede og lede
alle Norges militære operasjoner, både nasjonalt
og internasjonalt, i henhold til forsvarssjefens
operative krav og planverk. Forsvaret er et strategisk virkemiddel i statens politikk. Det er derfor viktig at Forsvaret er dynamisk, at det kan tilpasse seg de behov som utvikler seg og de krav
som stilles av våre politisk valgte myndigheter.
En kontinuerlig fornyingsprosess er derfor nødvendig for at sjefen for FOH skal kunne «levere
varene» – en best mulig operativ evne i våre
samlede militære styrker når dette etterspørres.
Iver Ferdinand Brovold.
– Det sier seg selv at dette er en stor oppgave
som krever nøye planlegging og koordinering.
Her har hovedkvarteret en sentral funksjon, sier
han.
Alle fellesoperasjoner – øvelser og daglige
oppdrag – både i Norge og i utlandet ledes og
koordineres av Joint Operation Centre (JOC),
som er den operative sjefens kommandoplass
inne i fjellanlegget på Reitan. Hovedkvarteret
støttes av forsvarsgrenene og fellesressurser
som for eksempel samband, transport- og forsyningstjeneste.
Hovedoppgaver. FOH jobber langs flere akser
for å bidra til overordnete nasjonale målsettingene. Først og fremst skal bidragene fra de forskjellige forsvarsgrenene koordineres slik at
bidragene fra land-, luft-, og sjøstridskreftene
utnyttes optimalt. Dette kaller vi fellesoperasjoner. På dette nivået kan hovedoppgavene deles
inn i tre likeverdige deler: operativ evne, ivaretakelse av norske områder og interesser – og internasjonalt samarbeid.
– Operasjonene skal bidra til å nå nasjonale
målsettinger om en internasjonal rettsorden,
regional stabilitet og solidaritet over landegrensene, samtidig som vårt styresystem, våre verdier og velferd ivaretas, sier generalløytnant Bernt
Høy operativitet. – Vi er innrettet for å identifisere og reagere raskt og profesjonelt på enhver
krise eller episode, samtidig som alle daglige
oppgaver ivaretas, basert på et til enhver tid
oppdatert situasjonsbilde, sier general Brovold.
– Da Libya-krisen eskalerte, håndterte vi forberedelsene og iverksettelsen av denne operasjonen samtidig som vi hadde operasjoner i
Afghanistan. Vi gjennomførte årets vinterøvelse
og en marineøvelse langs kysten fra Bergen til
Tromsø. Også luftforsvarsøvelser sammen med
Sverige gikk som normalt, fortsetter han.
– Hovedkvarteret opprettholder en høy grad
av operativitet gjennom en hensiktsmessig
infrastruktur på Reitan, kompetente, kvalifiser-
MAI 2011 F
te og motiverte medarbeidere og en fleksibel
anvendelse av militær doktrine og eget planverk, sier han.
Norske områder viktige. En fast, rettferdig og
forutsigbar myndighetsutøvelse i Norges
Økonomiske Sone (NØS) og en konsekvent
suverenitetshevdelse, spesielt i Nordområdene,
er forutsetninger for å forebygge kriser og episoder. Sjefen for FOH gir daglig oppdrag til
Kystvakten, Grensevakten og maritime overvåkningsfly for å ivareta dette ansvaret. Hærens
avdelinger, Heimevernet, Sjøforsvarets og
Luftforsvarets stridsmidler opererer over hele
Norges territorium og i norske interesseområder i operasjoner og øvelser som er planlagt og
ledet fra FOH.
– De leveransene jeg får fra forsvarsgrenene, er
meget bra og gjenspeiler det profesjonelle nivået vi har på trening og utdanning. Særlig den
siste tiden har vist at vi er i stand til å «levere
varene» både hjemme og ute, sier Brovold.
Internasjonalt samarbeid. Norges sikkerhetsog utenrikspolitikk er basert på medlemskapet i
forsvarsalliansen Nato, og et viktig prinsipp er
at gjennom eget engasjement kan Norge selv
forvente hjelp og støtte fra allierte hvis det skulle oppstå et slikt behov. Norske styrker stilles
derfor til disposisjon for alliansen, og også
hovedkvarteret vil tilbys som et kommandoledd i Natos styrkestruktur for eventuelle operasjoner i Nordområdene. Norge har, eller har
nylig hatt, styrker i Afghanistan, Libya,
«DA LIBYA-KRISEN ESKALERTE HÅNDTERTE VI FORBEREDELSENE
OG IVERKSETTELSEN AV DENNE OPERASJONEN SAMTIDIG SOM
VI HADDE OPERASJONER I AFGHANISTAN. VI GJENNOMFØRTE
ÅRETS VINTERØVELSE OG EN MARINEØVELSE LANGS KYSTEN FRA
BERGEN TIL TROMSØ. OGSÅ LUFTFORSVARSØVELSER SAMMEN MED
SVERIGE GIKK SOM NORMALT» BERNT IVER FERDINAND BROVOLD, GENERALLØYTNANT
Adenbukta, Middelhavet og i Natos
stående styrker, samt FN-observatører
i en lang rekke land, mange av disse i
Afrika og Asia. De styrkene som ikke
er avgitt til Nato eller andre koalisjoner, ledes fra FOH. FOH bidrar til
Norges diplomatiske virke gjennom
et aktivt kontaktnett med våre naboland, både rundt Nordsjøen og spesielt
i Nordområdene.
– Norge har gjennom FOH gode
kontakter og gjensidige møter med
russiske militære myndigheter, spesielt Nordflåten og Grensevakten. Det
nordiske samarbeidet er godt, fremfor
alt på øvingssiden, sier Brovold.
Utvikling. – Det er likevel ingen
grunn til å hvile på laurbærene, sier
han.
– Fellesoperasjoner i samvirke med
allierte er svært krevende og forutsetter meget høy kompetanse. Presset på
våre maritime ressurser er økende, og
områdene som må overvåkes er enorme. Det høye antallet kompliserte
øvelser i Norge med mange nasjoner
involvert krever grundigere planlegging og koordinering enn noen gang
før. I denne situasjonen vil FOH utvikle seg kontinuerlig og i takt med tiden
og oppgavene vi står overfor. Målet er
at vi til enhver tid skal fremstå som et
effektivt militær hovedkvarter i nasjonens tjeneste, sier han. n
Skribenten
JOHN ESPEN LIEN er
senior talsmann ved FOH
Slik sett kan vi nå si at den siste tiden har hatt et preg av
eksamen for oss alle. Norske militære styrker er representert
internasjonalt i en rekke land – med hovedfokus på
Afghanistan. 19. mars fikk Forsvaret oppdraget om å bidra med
seks F-16 fly for å beskytte sivilbefolkningen i Libya.
Luftforsvaret klargjorde styrken i løpet av to døgn, og vi overtok
og ledet styrken i operasjoner over Libya allerede fem døgn etter
at ordren til hovedkvarteret ble gitt. Årets vinterøvelse startet
likevel som planlagt samme uke – med bidrag fra Luftforsvaret
og ledet av FOH – og vi gjennomførte også luftforsvarsøvelser
med Sverige. Samtidig pågikk marineøvelsen Task Group II
langs kysten mellom Bergen og Tromsø, med internasjonal
deltakelse – også her under ledelse av hovedkvarteret. På Ørland
i Trøndelag ledet vi en stor internasjonal øvelse for spesialstyrker, og Heimevernet hadde i samme periode stor øvingsvirksomhet i svært mange av sine distrikter. Den nasjonale operative virksomheten med ressurskontroll, suverenitetshevdelse og
vakthold via Grensevakten og Garden ble samtidig ivaretatt på
sedvanlig og glimrende måte.
I samme periode har vi også hatt flere situasjoner i Afghanistan – dessverre med et tragisk dødsfall – men hvor også hovedkvarterets ledelsesfunksjoner har blitt stilt på prøve, og hvor det
har vært viktig at de planlagte rutiner også for denne typen situasjoner har fungert. Selv har jeg i disse to årene lagt vekt på å
kunne få inntrykk både fra hovedkvarteret og vår operative
virksomhet utenfor operasjonsrommene på Reitan. Når jeg om
få dager setter kursen mot Brussel og Nato-hovedkvarteret der,
er det i trygg forvissning om at min etterfølger får dyktige og
dedikerte medarbeidere med en meget profesjonell tilnærming
til de viktige oppgavene et nasjonalt hovedkvarter har.
BERNT IVER FERDINAND BROVOLD
GENERALLØYTNANT
SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
F MAI 2011
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
her & nå
INI
Vi må satse på vår evne til å møte
og bekjempe cybertrusler, skriver
generalmajor Roar Sundseth.
informasjonsinfrastruktur
Vilje til å dele
Nå er Isaf på nett
Det er alltid motiverende å levere. Planer og godt forarbeid er viktig og må være på plass. Men det å levere noe konkret, noe vi vet vil gjøre hverdagen enklere for soldatene, er
det gjeveste for mange av oss i INI, undertegnede inkludert.
Det er derfor med glede jeg konstaterer at Norge nå kobles
opp på Afghan Mission Network (AMN). Jeg håper og tror det
vil gjøre en forskjell for personellet i Afghanistan.
Utviklingen av AMN og tilsvarende systemer gir oss evne til å
operere nettverksbasert, til å dele informasjon og bidra inn i
et felles situasjonsbilde som skal gjøre oss mer effektive og
fleksible i våre operasjoner. Teknologien gir oss evne, men vi
må selv ha vilje til å dele. Vi står overfor et paradigmeskifte
hvor vi må bevege oss fra å tenke «need to know» til å tenke
«obligation to share».
Til sommeren kobles Norge
opp på Afghan Mission
Network (AMN).
Systemet gjør det lettere å
utveksle informajon og samarbeide
med de andre allierte i Afghanistan.
Prosjektkoordinator i INI, Svein
Morten Olaussen, karakteriserer AMN
som et eksempel på hvordan fremtidige INI-systemer skal utvikles.
– Dette viser nettverksbaseringen
av Forsvaret i praksis og er en modell
for hvordan allierte styrker vil samarbeide i fremtiden, utdyper han.
– Konkret sørger AMN for at de norske nettverkene kobles sammen med
systemene til våre allierte. Dermed
kan vi nå dele informasjon og samarbeide på tvers av nasjonale systemer
uten å måtte flytte informasjonen
fysisk ved hjelp av eksempelvis minnepinner. Dette gjør det enklere å
samarbeide inne på de høygraderte
systemene og reduserer samtidig
risikoen for datavirus og andre trusler som kan følge med eksterne lagringsmedier. Et felles situasjonsbilde
med oppdatert informasjon skal
gjøre operasjonene tryggere og mer
effektive, utdyper prosjektkoordinatoren.
I juni drar et team fra INI til Mazare Sharif for å installere og drive opplæring av personellet i den norske
PRT-styrken. Videre skal øvrige norske enheter kobles på. Olaussen forteller at systemet i første omgang vil
omfatte nivået mellom kommandoen
for de internasjonale styrkene (Isaf)
og den regionale kommandoen på
PRT-nivå. Men det er også mulighet
for at soldaten der ute får mer informasjon via manuell overflytting.
– En enda bedre sammenkobling
mellom alle nivåer er noe av det INI
nå skal jobbe videre med, avslutter
han.
HILDE LINDBOE,
kommunikasjonsrådgiver i INI-staben
96
MAI 2011 F
SNART UT IGJEN: Jon Tømte er en kjapp tur hjemme hos TDL-avdelingen på Jørstadmoen før han skal reise tilbake til Kreta som operasjonsoffiser. Foto: SARAH ENGAN JOHANSEN
Datadoktoren
I det norske Libya-bidraget er Jon Tømte
fagmannen som gjør situasjonsbildet i
jagerflyene best mulig.
Taktisk datalink (TDL) er enkelt sagt en
link for å overføre sanntidsdata mellom
Forsvarets enheter. Piloten og de som leder
operasjonene, får tilgang på samme informasjon, samtidig, noe som igjen gir potensiale for mer effektive og fleksible operasjoner. Jon Tømte er TDL-manager og har nylig
returnert fra Kreta hvor han var liaison for
det norske Libya-bidraget.
– Litt forenklet kan man sammenlikne
TDL-rollen med at man har med seg en doktor i detasjementet, forklarer Jon.
Nettverksbasering i praksis. Sagt på en
annen måte: Tønte er en fagmann som kan
det tekniske språket. Han kan stille diagnose og vet hvem han må kontakte dersom
ting ikke fungerer.
– Denne gangen måtte jeg ringe til et
hangarskip i Middelhavet for å få dataene
pilotene trengte for å koble seg på nettverket, forteller Tømte.
– Det positive var at alt var helt perfekt
fra den første turen. Det skjer nesten aldri
på øvelser, legger han fornøyd til.
Detasjementsjef Bård Solheim understreker viktigheten av TDL-kompetansen i
bidraget på Kreta:
– Link-kompetanse i detasjementet, og
som støttefunksjon, har vært svært viktig
for å få avdelingen kampklar på så kort tid.
Mye av grunnen til dette er at luftoperasjonene vi driver, er nær et skoleeksempel på
nettverksbasert krigføring, der god sanntidskommunikasjon mellom enhetene er
svært viktig, uttaler han.
Kommunikasjon med bruker. Når
pilotene er tilbake fra flyvningen, må
Tømte huke tak i dem med én gang
de kommer ut av cockpiten. Det er
viktig for å få vite hvordan systemet
har fungert slik at han rekker å rette
opp eventuelle feil.
– Hvis jeg ikke får tak i dem med
én gang, forsvinner de inn på debrif
etter debrif. Da mister jeg masse
verdifull tid jeg kunne ha brukt til
å løse problemer, sier den ivrige
link-manageren.
Etter uken på Kreta har Jon fått
tilbud om å bli operasjonsoffiser i
bidraget fra begynnelsen av mai.
Teknisk og operativ bakgrunn. – Jeg
vet ikke om det er fordi jeg har jobbet i miljøet før, eller om det er fordi
jeg har TDL-kompetanse – kanskje
begge deler, sier Tømte.
Detasjementsjef Bård Solheim forklarer.
– Jon er spesiell ved at han har bakgrunn fra kampflyvåpenet og sitter
på god kunnskap om den taktiske
bruken av flyene. I tillegg har han
detaljkunnskap om linkene som er
med å optimalisere måten vi operere
på. Dette gjør at detasjementet får
mye ut av én mann.
Jon selv ser ut som han gleder seg.
Han er kjent i miljøet fra før og kan
mange av rutinene. Som operasjonsoffiser er det positivt at han kan Link
16. Sjefen hans i INI mener det er en
fjær i hatten for avdelingen at personell fra TDL blir valgt til en stilling
som den Jon har fått tilbud om.
Kompetanseflyt. – Jeg er glad for at
personellet vårt har en kompetanse
som passer inn nettopp når det gjelder som mest, sier Per Tollak
Tollaksen.
– Kompetanse i dag er ferskvare, og
derfor er det viktig at vi er med på
innsiden i de miljøene vi skal støtte,
fortsetter han.
– Kompetansen vi får tilbake, er
unik og nødvendig for at vi skal gjøre
en bedre jobb med å utvikle systemer
og drive utdanning her hjemme, sier
han. n
Les mer om Libya-bidraget på s. 28.
Skribenten
SARAH ENGAN JOHANSEN er
informasjonsrådgiver ved FK KKIS
«HVIS VI
ØNSKER Å HA
ET TROVERDIG,
RELEVANT OG
HØYT PRIORITERT FORSVAR
I NORGE MÅ VI
OGSÅ VÆRE
VILLIGE TIL Å
DISKUTERE
DET»
Forsvarets operasjonsmåter er radikalt endret sammenlignet med slik vi
opererte da gjeldende sikkerhetslovgivning ble vedtatt. Deler av dagens regelverk gjør fleksibel og effektiv informasjonsutveksling nærmest umulig.
Derfor er INI en pådriver for å få endret
dette regelverket. Et arbeid som blant
annet reflekteres i første del av
Forsvarsjefens NbF-plan, og operasjonaliseres ytterligere i andre del av denne
planen som man nå jobber med å sluttstille. Innenfor beskyttelse av nettverkene våre må vi endre fokus fra forebyggende sikkerhetstiltak til et fokus på å
håndtere reelle trusler. Forebyggende
sikkerhet er effektiv dersom trusselen
er kjent og forutsigbar. Slik er ikke dagens cybervirkelighet, snarere tvert
imot. Dette handler også om tempo i
teknologiutviklingen. I stedet for å bruke lang tid på å forhåndssikre ny teknologi må vi satse på vår
evne til å møte og bekjempe cybertruslene.
Vilje til å dele informasjon bringer meg over på et annet
viktig tema: åpenhet. I INI har vi i lys av wikileaks og andre
alvorlige saker innen informasjonssikkerhet opplevd en stadig økende medieinteresse for faget. Også operasjonene vi
deltar i, er hyppig gjenstand for debatt. Om dette tenker jeg at
vi er heldige som jobber i en virksomhet som engasjerer, som
folk har en mening om og bryr seg om. Jeg oppfordrer alltid
mine ansatte til å være åpne overfor medier og omgivelser, så
langt det er mulig uten å sette operasjonssikkerheten i fare.
Hvis vi ønsker å ha et troverdig, relevant og høyt prioritert
forsvar i Norge, må vi også være villige til å diskutere det i det
offentlige rom. Ingen er vel mer egnet til å debattere dette
enn vi som faktisk er ute og gjør jobben. Det krever mot av
den enkelte, men det motet må vi vise, og jeg stiller meg bak
hver eneste en av mine som gjør det.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF INI
F MAI 2011
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1983
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen
Definitivt slutt på
arbeidsledigheten
Siste slektsroman
nedenom og hjem
Forlagsdirektør Hilmar Melet, Melets
Forlag i Øvre Voldgate, Oslo, innrømmer
at fjorårets roman «Virjufyrkje stend i
krås» (718 sider) av forfatteren Hallstein
Bronskimlet gikk nedenom og hjem!
¨- Returen fra bokhandlerne var overveldende,
sier forlagsdirektøren. Den reelle omsetning
etter opptellingen viser tre solgte bøker på Vestlandet (nære slektninger) - samt ett eksemplar
på Mysen (innflytter), forteller Melet.
Bronskimlets slektsroman (morssiden) har så
absolutt et budskap. Emnet er viktig - men det
ble for sterkt! Vi blir med på 8 skilsmisser, 5
blottinger og folk med skrinn helse på Kanariøyene. Her skildres voldtekter i Ålesund og
hjemmebrenning i Volda. Her går rypejegeren
Haldor i myra og blir halt opp igjen av svogeren
Bjartmar, som bringer ham til live igjen med
munn-mot-munn-metoden (noe ordentlig
griseri!).
Barsel-scenen til Karenus' faster, Ingebjørg, er
også i sterkeste laget med en sammenhengende
skildring over 48 sider! Trillinger er født før,
men den fjerde etterslenger, som kom med
bihulebetennelse, kunne leserne vært spart for!
Når vi så til slutt blir servert en tvangsauksjon
hvor lensmannen får kniven mellom skulderbladene og lensmannsbetjenten en usannsynlig
hardt plassert springskalle - ja, da lukker vi
romanen og konstaterer for oss selv:
«Vifjufyrkje stend i krås» er i hvertall ikke
lesing for «bånsmeitar»)!
*) Bånsmeit: - Liten gutt som gjemmer seg under
stakken til moren sin når det kommer fremmede til
gårds.
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
fofo@fofo.no
tips@fofo.no
annonser@fofo.no
abonnement@fofo.no
98
MAI 2011 F
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@fofo.no
Den synske Mysil
Bergsprekken i sterk
konsentrasjon før
han får grønt lys fra
Studio 2.
Når dette er sagt, vil vi
minne Dagbladet om
Kontoret for befolkningsstatistikk, der byråsjef Jan
Byfuglien på vår henvendelse opplyser at det i
følge statistikken blir født
ca. 1500 barn årlig, tilknyttet militært personell.
Skulle man etter
Dagbladets ønske flagge
for hvert militært barn
som blir født, ville disse
ustanselige familiearrangementer gå sterkt ut over
Forsvarets beredskap!
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
tl@fofo.no
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
neh@fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@fofo.no
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@fofo.no
Fung. utgavesjef (journalist)
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 35
ofo@fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
(PERMISJON)
Frimand Pløsen
sjefredaktør
Reportasjeleder
Les bladet på
Ansvarlig redaktør
JAHN RØNNE
23 09 20 34
jr@fofo.no
www.fofo.no
tappen-
strek
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
Journalist
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@fofo.no
Dagbladet har rettet skarp
kritikk mot forsvarsministeren, fordi en løytnant
ikke fikk bruke flaggstangen utenfor militærboligen
til å feire sitt nyfødte barn.
Flåklypa Tidende hilser
med glede en familiebegivenhet som denne og stiller seg selvsagt i gratulantenes rekker.
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
LINJENUMMER I BLÅTT
Redaktør
Dagblad-krav vil
svekke beredskapen
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
23 09 20 40
desken@fofo.no
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@fofo.no
Det var den synske
Mysil Bergsprekken
som kom med denne
uttalelsen i Flåklypa
Radio tirsdag.
- I Japan viser nemlig
statistikken at 10 prosent av befolkningen stadig er
på studiereiser i utlandet. Det
er de 10 prosentene som ville
ha vært arbeidsløse - hvis de
vendte hjem igjen.
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
TIPS• DESK
Utgavesjef
- Vi kan lære av
japanerne hvordan
vi skal bekjempe
arbeidsløsheten!
NORD-NORGE-KONTORET
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@fofo.no
Japansk løsning:
Bomskudd for Bronskimlet:
TELEFON
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes@fofo.no
HEDER OG ÆRE: Bortgjemt i en liten bakgate i sentrum av London ligger en
av øyrikets mest eksklusive klubber – Special Forces Club. Veggene er fylt med
portretter av kvinner og menn. En engelsk avis skrev en gang at hver og en av
de avbildede kunne danne utgangspunkt for en helaftens spillefilm.
Under en markeringen i klubben nylig ble Trond Bolle hedret ved at bilde av den
norske spesialsoldaten ble hengt opp her. Det å få sitt bilde på en av klubbens vegger er en stor hedersbevisning og er ikke mange nordmenn forunt. Det var Bolles
særdeles fremragende lederegenskaper og dyktighet som gjorde at hans portrett
har fått plass sammen med en annen nordmann – Gunnar Sønsteby. (ee)
Neste nummer: 8. juni

Skribenten

Transcription

Similar documents

Forsvarets forum

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

F 5 2014

her&nå

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Skribenten

aktuelt

F 11 - 2014

Forsvarets forum

Skribenten - Forsvarsforum

Aktuelt - Forsvarets forum

Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

Skribenten

Forsvarets forum 4/2010

16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

Sluttrapport - Pilotprosjekt Østerdalen

Utgave 4 - Heimevernet

Utgave 1 - Heimevernet

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Klikk her for å se forsiden