Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 3 JMARS
2013
NR 3 13
MARS
ETTERRETNINGSSJEF
Kjell Grandhagen
RETURUKE 15
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
I DET SKJULTE
Vi har vært tett på
Etterretningstjenesten
i nordområdene. SIDE 34
Fotoreportasje
HVIT TJENESTE
Det er grisekaldt. Alt knirker: snøen, stavene,
Nato-plankene, bindingene, sekkene, fotposene, pulkene.
4 MARS 2013
SKIMARSJ: Rundt 330 soldater fra Ingeniørbataljonen var på
skimarsj i fjellene rundt Helligskogen, nær grensa til Finland.
MARS 2013 5
fotoreportasje ›› skimarsj
KALDE FØTTER: To ganger i døgnet sjekker lagfører Andreas Nilsen alle føtter for gnagsår og frostskader. Ute er det godt under
20 kuldegrader. I utvalgte områder i syvdukeren er det noen få plussgrader.
REDDET: Det er skredøvelse, og feltprest Ingjerd Ropeid Andreassen vinker til soldatene for å vise at hun er ok. Den siste timen
har hun tilbragt under snøen, mens hun ventet på å bli gravd frem.
«Før vi startet med forberedelsene til marsjen,
hadde jeg ikke gått på ski siden barneskolen»
HENRIK FEYLING, menig
PÅ TRYNET: Stor sekk, våpen og dyp snø gjør det komplisert å komme seg på beina igjen.
6 MARS 2013
Sola viser seg så vidt bak en åsrygg, og de drøye 20 kuldegradene kjennes ørlite varmere.
– Før vi startet med forberedelsene til marsjen, hadde jeg ikke
gått på ski siden barneskolen, sier Henrik Feyling.
Men i dag ser soldaten ut til å ha kontroll på natoplankene.
Eller?
Utfor en bakke får han for god fart og må svinge ut av løypa så
han ikke krasjer i soldaten foran. Men selv i åpne landskap er
det hindringer. Han må kaste seg ned for å ikke treffe et tre.
– På Skjold jobber jeg som velferds- og presteassistent, så
hverdagen består mye av vafler i leiren, sier han.
Feyling har ikke vært på øvelse siden rekrutten for et halvår
siden.
– Det er ok å komme seg ut og få litt grønn tjeneste, sier han.
Med på laget sitt har han to transportassistenter, en idrettsassistent og en depotassistent. Pluss lagfører Andreas Nilsen, som
også er troppssjef i servicetroppen.
– Vinterleksjoner er en del av den grunnleggende soldat-
utdanningen. Men her får soldatene en bonus ved at de får en
uke i felt i tillegg til leksjonene. Hvor fornøyd de er med det,
varierer med blodsukkernivået, sier Nilsen.
Før selve skimarsjen har øvelsen bestått av leksjoner i
skigåing, bivuakk, skred og isbading.
Rundt 330 soldater fra Ingeniørbataljonen på Skjold glir rundt
i fjellheimen, i nærheten av Helligskogen leir, like ved grensa til
Finland.
– Jeg ser en klar forbedring fra de første dagene. Skietappene
går raskere, og de har gode rutiner på å sette opp telt. Men de
bruker fortsatt for lang tid på å komme seg ut om morgenen,
sier han.
Oppdraget er i utgangspunktet ikke særlig komplisert:
Overlev en uke ute i fjellet!
– Det er en telttur med våpen, sier Feyling.
CHRISTIAN NØRSTEBØ (tekst og foto)
MARS 2013 7
fotoreportasje ›› skimarsj
8 MARS 2013
KALDT KLARVÆR: Variasjonen i skiferdighetene kommer særlig til
syne i nedoverbakkene, og det blir stor strekk i feltet. Vinterøvelsen
varte en uke, og selve skimarsjen var på tre døgn. Bataljonen
tilbakela drøye tre mil i minusgradene rundt Helligskogen leir.
MARS 2013 9
innhold
FORSIDEN:
Etterretningssjef Kjell Grandhagen.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 3 - 2013 34. årgang
LES
SOLDAT
NYTT
BRIGADEN I NORD-NORGE
Harald Kippenes om tida som marinejeger
Landsstyremøte på Terningmoen
Miljøammo - bly eller ikke?
SOLDATNYTT Mars 2013
1
12 Kort fortalt
14 Dette skjer
20 Fotoikoner
25
Stasjonen på Fauske er et av Etterretningstjenestens verktøy i nordområdene. 34
«Krisen er okke
over for de
enkeltpersoner
som er rammet»
JAN TORE RINGSBY
Feltprest
ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: KATARINA HÖIJE
ETTERRETNING
22 Hørselvern
26 Plastbajonetter i Garden
46 Portrett: Fredrik Thorsell Næs
50 Belter av gummi
58
«Målet er en
organisasjon som
har et større
mangfold og som
er mer fleksibel»
ANNE-GRETE STRØMERICHSEN, Forsvarsminister
60 Forsvaret og jeg: Harald Eia
63 Miniportrett: Petter Iversen
64 Aktiv
utland
kultur
meninger
Trøbbel i Mali
Humorsoldaten
Verneplikt for alle?
I Gao i Nord-Mali er opprørerne jaget på dør. Men hva skjer når franskmennene reiser hjem? 48
Terje Sporsem har satt opp forestillingen «Krig». 66
Jenter og gutter har like gode forutsetninger for å være de beste soldatene, skriver Ingrid Aune. 59
10 MARS 2013
66 Kultur
74 Kryssord
77 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 1. MARS
MARS 2013 11
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Terrorberedskap
redaksjonelt
7. februar ble terrorberedskap på det laveste
nivået (Alfa) innført på alle militære avdelinger i Norge. Bakgrunnen skal ha vært en
generell trusselvurdering, ifølge Forsvarets
talspersoner. Forsvaret fikk i ettertid kritikk
for hvordan de hadde håndtert saken.
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Kontra-beskjed
Etter først å ha fremmet et forslag om å slå
sammen spesialstyrkene med hovedbase på
Rena, gikk forsvarssjef Harald Sunde tilbake
på sitt fagmilitære råd. Opprinnelig skulle
deler av Marinejegerkommandoen flyttes,
men i dialog med de ansatte i Bergen kom det
frem bekymringsmeldinger – blant annet med
tanke på mulig kompetansesvinn. Derfor valgte forsvarssjefen å endre anbefalingen og
heller beholde Marinens jegerkommando og
Hærens jegerkommando der de er i dag,
skriver Forsvaret.no.
FLYMØTE: Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug møtte pressen, flankert av ny og tidligere sjef for
F-35 prosjektet i Lockheed Martin: Steve-Obryan (t.v.) og Tom Burbage.
Trygge på at F-35 kommer
Medlem av:
European Military
Press Association
Sett frå nord
Isen i Arktis smelter fortare enn vitskapsfolk til no
har trudd; det vil truleg vere isfritt sommarstid om 3040 år, fekk vi nyleg høyre på ein konferanse i Tromsø.
Og på tampen av februar la Oljedirektoratet fram overslag som syner at det truleg er mykje meir gass og olje i
havbotnen i nord enn det vi til no har rekna med. Seismiske målingar gir utsikter til fleire Goliat-funn,
Barentshavet skjuler vonleg verdas største undervass
gassførekomst. Om tal ikkje seier så mykje her, skal vi
likevel nemne eit anslag: 1,2 milliard kubikkmeter
oljeekvivalentar ligg løynde i Barentshavet. Ein fersk
statistikk påstår at fleire i nord no er sysselsette med
petroleum enn med fiske og landbruk.
Skifte Eiendom fikk 38,1 millioner kroner for
marinebasen utenfor Tromsø. Basen var
taksert til 108 millioner kroner. Stortinget
valgte å legge ned den Nato-finansierte
basen i 2008, og det store anlegget har
ligget ute for salg i nesten ett år. Nå kan det
bli oljerelatert virksomhet der.
Bot for vådeskudd
Forsvarsdepartementet har blitt ilagt et forelegg
på 10 millioner kroner for brudd på militær
straffelov. Bakgrunnen er en hendelse fra Faryab
i mai 2011. En norsk soldat klargjorte et granatmaskingevær da et vådeskudd ble avfyrt og tok
livet av en sivil afghaner. Departementet
aksepterer forelegget.
Nå er målet å få på plass gjenkjøpsavtaler.
Regjeringen er overbevist om at F-35 skal
lande trygt på Ørland i 2017. Og helst skal det
være med norsk last om bord og på skroget, i
form av Kongsberg-missilet JSM (Joint Strike
Missile) og APEX-ammunisjon fra Nammo. På
et pressemøte i Oslo kunne nemlig statssekretær i Forsvarsdepartementet Eirik Øvre
Thorshaug fortelle at kampflyprosjektet følger
tidsplanen.
– Vi har blitt forsikret om at programvare og
selve utviklingen av flyet er i rute. Basert på hva
vi har blitt fortalt, er vår analyse av hva dette
prosjektet kommer til å koste, fortsatt gyldig,
sier statssekretæren.
Prisen Forsvarsdepartementet opererer med,
er nå 62,6 milliarder kroner. Levetids-
12 MARS 2013
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
brukte sterke ord då han 27. februar talte for forsvarsministeriet i Moskva. Han skulda fiendar av Russland
for metodisk å freiste å destabilisere den strategiske
balansen og peikte på Arktis som eit døme på mogeleg
auka militarisering. Putin nemnde USA og det globale
missilforsvaret som teikn på trugande ekspansjon austover.
råvarer, først og fremst fisk. Den nye petroleumsalderen
gjer at områda i nord får meir å seie for velferda vår.
Regjeringa har altså ikkje utan grunn gjort nordområda
til eit strategisk satsingsområde. Og sjølv om Forsvaret
er bygd kraftig ned etter den kalde krigen og fregattane
ligg mykje ved kai i Bergen, forsikrar leiaren for Etterretningstenesta at dei framleis har kontroll på kva som
skjer i nord.
området til Nato ha høgast prioritet. Kva så med nordområda? I alliansen er det nok ei litt lunken haldning til
nordfokuset til Noreg, men NRK fortel at USA skal
bruke 300 millionar kroner på å modernisere Globus IIradaren i Vardø. Vår eiga etterretningsteneste byggjer
nytt Marjata-fartøy. Og SV-ringreven Stein Ørnhøi gir
same tenesta særs smigrande omtale: Dei har
kapasitetar som er så bra at du må ha sett dei for å forstå
det!
I denne utgåva av F er etterretningssjef Kjell
I denne utgåva av F trykker vi siste artikkel i ein lengre
Grandhagen open om kva dei driv på med og seier at ein
stor del av ressursane til etaten framleis vert nytta på
nærområda til Noreg. Og det er nettopp ressursbiletet
som gjer nordområda så interessante. Aktiviteten vil
serie om nordområda. God lesing!
TORBJØRN LØVLAND
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Det er nettopp ressursbiletet som gjer
nordområda så interessante»
Tolker får asyl
Det var Justis- og beredskapsdepartementet
Afghanistan-helse
Flertallet av veteraner har god psykisk helse,
viser en undersøkelse utført av Forsvarets
sanitet. Undersøkelsen tar for seg norske
menn og kvinner som har tjenestegjort i
Afghanistan 2001-2011. Over 4000 veteraner
har deltatt. I undersøkelsen svarer om lag syv
prosent at de har psykiske plager. Nivået av
helsesvikt er lavere enn i en tidligere norsk
undersøkelse av Libanon-veteraner og lavere
enn i utenlandske studier av veteraner fra krigene i Afghanistan og Irak.
kostnadene, som løper 30 år etter at siste fly er
levert, er anslått til rundt 230 milliarder kroner.
For Norge har det vært viktig å få gjenkjøpsavtaler i forbindelse med den enorme
kostnaden flykjøpet representerer.
– Det norske forsvaret har behov for at JSM
blir en integrert del av flyet. Vi jobber for at
den industrielle planen blir fulgt opp, sier
Thorshaug.
Regjeringen går trolig til Stortinget første
halvdel av 2013 for å få fullmakt til å bestille
de første flyene til Norge.
Barents Observer melder at president Vladimir Putin
Nato har signalisert at i dei komande åra vil nærNord-Noreg har i generasjonar vore ein eksportør av
Olavsvern solgt
stige. Når isen blir borte, blir det meir langtransport
austover til og frå Asia, det blir meir olje- og gassverksemd, og det fylgjer nok også meir militær aktivitet med.
PÅ JOBB: Trond Friise (midt i bildet) er på
jobb sammen med kolleger og en afghansk
tolk i Almar. FOTO: FORSVARET
som i slutten av februar avgjorde at 21 av 106
søknader om asyl oppfylte kriteriene.
– Tolkene våre var alltid med under operasjoner. De ble utsatt og eksponert for det mest
ekstreme miljøet av afghanere som norske
soldater møtte. Derfor synes jeg avgjørelsen om å
la tolkene få asyl er helt riktig, sier kaptein
Trond Friise.
Han var sjef for Military Observer Team (MOT)
i Meymaneh, med base i Almar i 2011. Friise
brukte daglig afghanske tolker.
– Tolkene som var ute på oppdrag var nok mer
eksponert enn tolker som jobbet mest inne i leir,
sier Friise.
20 år siden
■ FN-styrkar blir ståande like lenge i Somalia som dei har stått i
Libanon, var spådommen til kompanisjef Per H. Lorentzen i
NORCOY I i Somalia. Samtidig meinte han at mandatet måtte
utvidast noko for å unngå at fleire nasjonar trekte seg ut av
FN-styrken.
■ Det blir billigare å flytte kavaleriet til Bardu i Indre Troms enn
til Åmot i Østerdalen, meinte Bardu-ordførar Bjarne Kollstrøm.
Men ordføraren møtte motstand både frå kavaleriinspektøren,
sjefen for Panserbataljonen og vekependlande offiserar.
50 år siden
■ Militært VM i ski i Chamonix vart ein einaste stor
fest for dei norske fargane. Fasit: Gull i patruljeløpet.
Gull, sølv, bronse og 4. plass på 15 km langrenn og
bronse i alpin kombinasjon. Aldri tidlegare hadde
Noreg gjort det så godt i tilsvarande meisterskap.
■ Den øvste avdelinga på Befalsskolen skulle starte
opp på Heistadmoen. Ein rekna med at om lag 40
elevar ville bli tekne opp i det som skulle vere med på
å heve utdanningsnivået blant yrkesbefalet i Hæren.
MARS 2013 13
dette skjer ›› mars
ledelsen
ARKIVFOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN
■ MØTE OG SEMINAR
7/3: Kompetansekonferanse i Fanehallen, Oslo.
11/3: NROF-admiral Jørgen Berggrav om reserven i
Oslo Militære Samfund.
11/3: Robert Mood i Holmestrand & Omegn forsvarsforeining.
12/3: FFI-forum om forsking på årskull.
12/3: NROF Oslo held årsmøte.
13-14/3: NorSIS og NSM held tryggingskulturkonferanse på Hafjell.
14/3: Beredskapskonferanse i Bergen.
14-15/3: Nordisk forsvarsministermøte i Finland.
18/3: Thorvald Stoltenberg om nordisk
forsvarssamarbeid i Oslo Militære Samfund.
18-20/3: Samling for familiekoordinatorar i Oslo.
19/3: Folk og Forsvar-konferanse på Fauske.
19-20/3: NSM held tryggingskonferanse i Oslo.
21/3: NUPI: Innovasjon og politikk i norsk
forsvarsindustri.
3-4/4: CBRN-konferanse, Sessvollmoen.
4/4: Afghanistan-seminar i Fanehallen, Oslo.
4/4: NORDEFCO i Finland.
4/4: Seminar om kvinners posisjon i Afghanistan på
Akershus festning, Oslo
■ KULTUR
10/3: Sjøforsvarets musikk spelar på
Borealisfestivalen i Bergen.
11/3: Forsvarets musikk i nord på Hurtigruta.
12/3: Stabsmusikken med lunsjkonsert i Ridehuset.
12/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus.
14/3: James Morrison og Luftforsvarets musikk på
Trondheim Byscene.
15/3: Alf R. Jacobsen lanserar «Bitter seier» i Narvik.
21/3: Luftforsvarsmusikken i Nidarosdomen.
21/3: Lunsjkonsert med FMKN i Harstad kulturhus.
23/3: Påske-jam på Karljohansvern.
■ IDRETT
16/3: Barentsskirennet rundt Treriksrøysa.
11/4: Start militært NM på ski Bardufoss.
■ ØVINGAR
5-7/3: Kvitmink, Panserbataljonen.
9-15/3: Viking Isøks på Rena.
11-15/3: Rein I i Troms.
18-22/3: Ramstein Guard i Tyskland.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
6/3: Stortingsinnstilling om Afghanistan-evaluering.
6/3-8/3: Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i USA.
8-10/3: Velferdstur frå Bodø til Røst med lofotfiske.
11/3: Finsk forsvarssjef vitjar Noreg.
11-12/3: Statssekretæren vitjar indre Troms, seinare
GSV.
15/3: Svensk minnestund for Kebnekaise-ulukka.
15-17/3: Teknisk camp Kjevik.
19-20/3: Svensk forsvarssjef vitjar Noreg.
24-31/3: NVIO dreg på påsketur til Trysil.
14 MARS 2013
Vi kan ikke utelukke at Norge kan bli rammet på egen jord, skriver forsvarssjef
Harald Sunde.
In Amenas og
bekjempelse av terror
World Winter Games i Frankrike i påskeveka kan bli ein slags
generalprøve om Noreg får dei neste vinterleikane.
Anslaget i Algerie demonstrerte nok en gang at
norske liv og norske interesser ikke er forskånet mot
terrorangrep. Denne gangen var det på et annet kontinent. Vi kan likevel ikke utelukke at Norge kan bli
rammet på egen jord. Norge er riktignok et fredfullt
land, men dette kan paradoksalt nok gjøre at et terrorangrep vil ramme oss ekstra hardt. Vi har store
strategiske verdier i våre olje- og gassinstallasjoner på
land og på kontinentalsokkelen. Vi har med andre ord
store verdier å beskytte, både i materiell forstand, men
også de verdier som vever sammen det norske
samfunn.
World Games er ein militær olympiade,
– Eg opplever at mange nasjonar satsar
profesjonelt på militær idrett, og at det er dei
store, sivile idrettane som har høgst prioritet.
Noreg har prioritert dei militære idrettane
som skyting, orientering og femkampar. Som
skinasjon er vi naturlegvis gode også i
militære skiøvingar, men slit med feltidrettsdisiplinar sommartid. Det vil vi prøve å
endre på ved å innføre patruljeløp, seier
Steinar Høgseth.
I In Amenas var det nettopp et gassanlegg som ble
Troms 2017? Om det skal bli eit militært OL i
Troms i 2017, må avgjerda treffast tre år i
førevegen. Det er styret i CISM som vel
arrangør. Men det er eit stort arrangement
som kostar nokre millionar. Noreg hadde
militært VM på ski i 1999 og er førespurd om
eit nytt i 2015. Men for ikkje å konkurrere
med Sverige (Boden), har Hærstaben flagga
heller å ta Winter Games, som er langt meir
omfattande enn VM. Det vil truleg bety arenaer på strekninga indre Troms-Tromsø,
kanskje også nybygg. Men altså, Frankrike
først – under slagordet til CISM: «Friendship
Through Sport.»
I lys av de siste års hendelser, og med et særlig blikk på
In Amenas, er det åpenbart at vi i Norge må gjøre vårt
ytterste for å beskytte oss mot mulige terroranslag.
Dernest må vi ha en best mulig beredskap for å
bekjempe mulige angrep. Beskyttelse mot og
bekjempelse av terror i Norge er et ansvar som tilligger politiet. Det er dermed politiet som vil lede
denne type operasjoner og som bestemmer hvilke
styrker en trenger for å løse ulike situasjoner. Forsvarets rolle er i denne sammenheng å være forberedt
på støtte med relevante styrker. I prinsippet kan alle
Forsvarets avdelinger og kapasiteter være aktuelle
bidrag for å støtte politiet, regulert i Bistandsinstruksen som enten alminnelig bistand eller som
håndhevelsesbistand.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Det er et viktig tillegg til dette. Den vanskelige til-
MILITÆRT OL: HV-soldat Lars Berger har tidligere vunnet militære meisterskap for Noreg. Dei
fleste norske utøverane kjem frå Heimevernet.
Noreg kan få militær-OL
og Noreg kan bli neste arrangør av vinterleikane. Det betyr gjerne tusen deltakarar
frå 40 land. Det er statsråden som tar den
endelege avgjerda, men Hærstaben er
positiv til å ta World Games i 2017 i Troms.
– No reiser vi til Annecy nær grensa til
Sveits med ein tropp på drygt 30. Noreg
stiller nok sterkast i langrenn, skiskyting
og patruljeløp. Men i førre meisterskapen i
Italia tok vi også medalje i ski mountaineering (randoné) og skiorientering, seier
oberstløytnant Steinar Høgseth, leiar av
den norske delegasjonen.
Frå Heimevernet. Den internasjonale
militære idrettssamanslutninga CISM
arrangerer vinter- og sommarleikar året før
det er sivile OL. World Games er utvida til
også å omfatte skiorientering, randoné og
innandørs klatring og skeiser for å fenge
asiatane.
– Noreg deltar ikkje i alle greiner, og dei
som blir med til Frankrike, kjem nok
hovudsakleg frå Heimevernet – eller dei er
reservistar.
– Satsar andre nasjonar sterkare på militær
idrett?
NB!
14. mars går ei nordisk/baltisk atomberedskapsøving i
Noreg under leiing av kriseutvalet og Statens strålevern.
Scenariet er ei ulykke i Finland.
angrepet. Utfallet var tragisk med flere titalls uskyldig
drepte, der i blant fem nordmenn. Siden angrepet fant
sted i Algerie var det algeriske myndigheter som var
ansvarlige for å håndtere situasjonen. Likevel ble In
Amenas-angrepet nok en test for norsk beredskap. Fra
Forsvarets side var det sentrale bidraget først og fremst
to fly utrustet for medisinsk evakuering samt etterretningsarbeid for å gi norske myndigheter en best mulig
situasjonsoversikt.
gjengeligheten til våre offshore installasjoner har gitt
Forsvarets spesialkommando et særlig ansvar for
bekjempelse av terror mot vår olje- og gassinfrastruktur. Med bakgrunn i dette oppdraget har jeg nylig
levert en anbefaling om den videre utvikling av
spesialstyrkene til forsvarsministeren. Hovedlinjene i
anbefalingen er at spesialstyrkene i Sjøforsvaret og
Hæren samordnes under en ledelse, en spesialstyrkekommando, som plasseres på nivå med forsvarsgrenene. Målet med dette er å utvikle en spesialstyrke
der alle enheter kan løse alle de ulike oppdragene
spesialstyrkene kan få, særlig innenfor den viktige
kontraterrorberedskapen.
Til dem som påstår at det pågår en ressurskamp mel-
lom politi og forsvar vil jeg derfor
si følgende: Dette er intet
mindre enn en avsporing av
en viktig debatt og et viktig
arbeid. Min opplevelse er
at ansvaret, oppgavene
og dermed ressursene er
svært klare. Ansvarsprinsippet er styrende og
jeg har særlig etter 22/7 i
økende grad merket at et
allerede godt samarbeid
mellom politi og forsvar
på alle nivåer er blitt
bedre. Det er vårt felles
ansvar å skape en best
mulig beredskap mot en
fiende som gjennom
bruk av terror kan
komme til å true «alt vi
har og alt vi er».
Harald Sunde,
forsvarssjef
«Til dem som påstår at det pågår en ressurskamp
mellom politi og forsvar vil jeg derfor si følgende:
Dette er intet mindre enn en avsporing»
tall
akkurat nå
Tek uniforma av
F inviterer gode skribenter til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang: Jens Barland,
førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon
ved Høgskolen i Gjøvik og tidligere sjefredaktør
i Stavanger Aftenblad.
Sju av ti kadettar vil ikkje ha uniforma på når dei skal på butikken.
Hvilke oppgave har norske medier når våre
soldater sendes i tjeneste langt avgårde?
«Offiseren og yrket er ikkje like mykje sett opp til som det
var før omstillinga starta, vi er lågare på rangstigen.»
62
nye Ivecoer er nylig
bestilt fra Italia.
Dermed vil Norge ha
totalt 170 lettpansrede multirolle
hjulkjøretøyer av denne typen,
som har vært mye brukt i
Afghanistan. Totalkostnaden blir
821 millioner kroner.
– Disse kjøretøyene er siste rest
av et prosjekt som startet i 2006
sier prosjektkoordinator major
Torfinn Hansen.
Iveco vil levere de nye vognene
rundt årsskiftet 2013-2014.
607
forsvarsansatte
jobber i Troms og
skatter til et
annet fylke. Dermed er Troms
den klart største pendlerdestinasjonen i Forsvaret, fulgt av
Hedmark (373) og Oslo (310). I
den andre enden av tabellen
ligger Buskerud, som har skatt
fra 424 flere personer enn de har
forsvarsarbeidsplasser. Akershus
(337) og Vestfold (322) følger på
de neste plassene.
2673
forsvarsansatte
hadde
Bergen som arbeidssted ved utgangen av 2012. Det gjør vestlandshovedstaden til Norges
største forsvarskommune, fulgt
av Oslo med 2093 og Målselv
med 1483 arbeidsplasser. Åmot
er med sine 1410 det fjerde
medlemmet i «tusenklubben»,
viser statistikk fra Forsvarsstaben.
16 MARS 2013
Norske helter
Det svarte ein av kadettane i bacheloroppgåva til
løytnant Thomas Bruvold på spørsmål om kvifor
han tek av seg uniforma dersom han skal i et ærend
utanfor militærleiren rett etter arbeidstid. Han var
ikkje den einaste som meinte dette.
– Eg vart overraska, vedgår Bruvold.
– Eg hadde inntrykk av at fleire ikkje brukte uniforma, men ante ikkje at det galdt så mange.
– Og det er jo litt spesielt, for ifølgje innbyggjarundersøkinga som kom i fjor, er Forsvaret svært
godt verdsett. Mine intervju viser at kadettar og
offiserar ikkje nødvendigvis opplever det på same
måte.
Militære klede. Bruvold har forska på tre operative
kull frå Krigsskolen og dei militært tilsette ved
skolen. Han fann blant anna at 69 prosent av
kadettane ofte eller alltid vel å skifte før dei skal i
eit ærend utanfor leiren rett etter jobb. Blant dei
militært tilsette var talet enda høgare. 82 prosent
skiftar ofte eller alltid.
– Kvifor er det slik?
– For fleire handlar det om at dei ikkje føler at det
sivile samfunnet forstår dei. Det verkar som om det
er eit mishøve mellom profesjonen si forståing av
seg sjølv og samfunnet si forståing av profesjonen.
Offiserane opplever i staden at dei blir sedde ned
på. Somme meiner det kjem av at folk veit for lite
om Forsvaret. Dei har ikkje fått med seg den omstillinga som Forsvaret har vore gjennom, dei trur at
verneplikta er for alle, og at ungdommar drar inn i
førstegongsteneste fordi dei har godt av å bli
stramma opp. I tillegg ser ikkje folk flest forskjell
på ein offiser og ein meinig, med dagens nye og
breie spekter av distingsjonar forklarer Bruvold.
Han trur ikkje dette er funn som er typiske for
Hæren, men meiner at det kan vere eit byfenomen.
På mindre stader der Forsvaret er synleg, vil det
vere meir naturleg å bruke uniforma.
– Eit anna viktig poeng er sivilistar sin bruk av
Forsvarets klede, seier han.
– Fleire tykkjer det er problematisk. At militære
artiklar og uniformer vert auksjonerte bort – og
vert nytta sivilt – fører til at det særeigne forvitrar.
Da er ikkje interessa for å nytte uniforma sjølv like
stor.
Omvendt i nord. På Bardufoss er det knapt ein offiser
som skiftar for å gå på postkontoret eller i butikken:
De er vår tids helter. I ord og bilder formidles det hvordan
norske soldater med livet som innsats sikrer en bedre verden.
Under fjerne himmelstrøk. Tvinger terrorister tilbake, fremmer
demokrati og human samfunnsutvikling. Det er slik vi ønsker
det skal være, og det er denne fortellingen vi får i mediene. Men
det er en illusjon, selv om det også kan være sant.
Hvilken oppgave har norske medier når våre soldater sendes i tjeneste langt avgårde? Det politisk korrekte svaret er at mediene
skal sette kritisk søkelys på det som skjer, og formidle nyheter,
informasjon og debatt. Men mediene fyller også en annen rolle i
samfunnet. De bygger vår identitet. Norske medier er avgjørende
for hvordan vi føler oss som nordmenn.
POSTEN: Maren Eirin Syrstad leverar ei pakke på
posten – i uniform. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Selv om dette foregår på alle samfunnsområder, er det mest synlig i sportsjournalistikken. Adresseavisen dekker ikke RBK
nøytralt. De bidrar til å bygge opp trøndernes stolthet, både med
kritikk og jubel. Slik er også VG, NRK og TV2 i landskamper. De
formidler en stolthet av å kjempe med det norske flagget på
brystet. Lokale medier har samme forhold til sportsheltene i sin
by eller bygd der de står mellom fansen og utøveren. Lokale
medier skaper lokal identitet. Bergens Tidende og BergensAvisen
bidrar til å definere hva Bergen er, og hvordan bergensere skal
kjenne denne følelsen – hvis de trenger noe bistand til det, da?
– Eg merkar stor forskjell frå halvåret mitt på
Krigsskolen. På Linderud-senteret var det knapt
nokon i uniform, nesten alle eg kjende, valde sivilt.
Men det fall meg ikkje inn å skifte før eg drog på
Posten på Andselv, fortel løytnant Maren Eirin Syrstad.
Ho trur kulturforskjellen kjem av at indre Troms er
så gjennomsyra av forsvarspersonell at ingen løfter
augebryna av ei grøn uniform. Syrstad tok sivil
politiutdanning i Bodø og jobbar i dag i militærpolitikompaniet i Brigade nord.
– Eg er stolt av uniforma, du oppnår respekt. I den
militære uniforma går eg også på Vinmonopolet, det
ville eg ikkje gjort i vanleg politiuniform.
Når mediene i tillegg til å formidle nyheter også former identiteten, betyr det at de har forhåndsdefinerte rammer disse
nyhetene skal passe inn i. Stoffet velges og formes ikke bare etter
nyhetskriterier som viktighet, nærhet, konflikt eller liknende.
Det skal også gå inn i en større fortelling som bygger identitet.
Meir synlege. – Viss eg skiftar, er det av praktiske
grunnar. Eg har ikkje lagt merke til at nokre andre
her skiftar berre fordi dei skal i eit sivilt ærend, seier
Eirik Olsen, kadett på Luftkrigsskulen i Trondheim.
Thea Charlotte Andersen, som er kadett på Sjøkrigsskulen, føler at militært personell har god
aksept i lokalsamfunnet i Bergen.
– I Trondheim og Bergen trur eg Forsvaret bidrar
meir i lokalsamfunnet, dermed blir vi meir synlege.
Dei fleste skiftar nok likevel når dei drar heim frå
skule og jobb, fordi det regnar så mykje i Bergen. Då
er det enklare å gå i sivile klede.
Dette er fortellingen om hvordan «vi» er, til forskjell fra «de», de
andre der ute. Vi er annerledes, noe spesielt. I flere runder har det
i debatten om norsk bistandsjournalistikk blitt hevdet at formålet har vært å fremme historien om den norske godheten. Det
har bygget vårt nasjonale selvbilde. Den gode norske hjelperen
redder noen som ikke kan greie seg selv. Dette har trengt bort
kritisk journalistikk som kunne reist nødvendige debatter tidligere.
Noen paralleller kan trekkes til journalistikken rundt norske
militære aktiviteter langt borte, i Afghanistan eller i Adenbukta.
Har det vært viktigere å bygge opp under våre nasjonale forestillinger med heltemodige norske kvinner og menn som redder
verden enn å belyse kritiske spørsmål om det vi er med på?
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
«Det verkar som om det er eit mishøve mellom profesjonen si
forståing av seg sjølv og samfunnet si forståing av profesjonen»
STOLTE: I oppgåva spurde Bruvold også om uniforma var eit presentabelt
antrekk. Sekstisju prosent – av både kadettar og militært tilsette – svarte ja.
Og hele 95 prosent sa at dei var stolte av å bere uniform.
«Noen paralleller kan trekkes til
journalistikken rundt norske militære
aktiviteter langt borte»
MARS 2013 17
klipp
tre kjappe
FOTO: DBS
FOTO: ERLING EILKI
Steinen
i magen
Akkurat den følelsen og
steinen i magen er det mange
foreldre som har når barna
deres reiser ut. I min jobb er
det litt bra at jeg har kjent på
dette selv. Vi snakket mye om
det, og jeg husker jeg fikk en
veldig respekt for det valget
sønnen min tok. Det handler
ikke nødvendigvis om ren
eventyrlyst. Det er ofte et
ønske om å gjøre en forskjell.
Navn: Odd Arne Grøvo (46)
Stilling: Senioringeniør i Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
Aktuell: En arbeidsgruppe har sett på hvem
som har ansvaret ved eksplosjonsfunn
– Hvorfor har det vært nedsatt
en arbeidsgruppe?
– Selv om vi har relevant regelverk og
rutiner, har det vært tilfeller der det har
oppstått uklarhet.
Forsvarsdepartementet og Justis- og
beredskapspartementet satte for et par
år siden ned ei sivil-militær arbeidsgruppe for ytterligere å få klargjort
ansvarsforhold.
– Hva har dere konkludert med?
– Vi foreslår at funn og områder med eksplosiver etter krigen registreres i Klimaog forurensningsdirektoratets database
for grunnforurensning. Kommunenes
rolle som lokal planmyndighet presiseres.
Vår anbefaling er at myndigheter dekker
egne utgifter og at det etableres en ordning med å få dekket andre direkte
kostnader. Når det gjelder enkeltfunn av
sprengemner fra krigen, anbefaler vi at
dagens rutiner videreføres, med samarbeid mellom politi og forsvar, mens
sivile aktører i utgangspunktet skal ta
sivile etterlatenskaper.
– Blir vi aldri ferdige med slike
farlige krigsfunn?
– Erfaringene er at det dukker opp mange
eksplosiver hvert år. Forsvaret rydder
hvert år et hundretalls funn. Flest er det i
Finnmark. Men én ryddet granat er én
mindre.
TORBJØRN LØVLAND
Forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen til Bergens Tidende om den
gangen hun fikk beskjed om at sønnen
Joachim skulle med i den aller første
norske kontingenten som dro til
Balkan.
Nato - I
Sverige - II
Nato er like mye et verdifellesskap som en forsvarsallianse.
– I Norden är tre av fem länder med i Nato, är det
alltså Nato vi räknar med eller hoppas på?
– Jag varken räknar med eller hoppas. Jag konstaterar att världen ser ut på ett visst sätt.
Västvärlden kommer sannolikt också att vara
engagerad i vad som händer oss. Jag kan inte se
ett scenario med ett begränsat angrepp mot
Sverige och att ingenting händer i omvärlden.
Aftenposten på lederplass
Nato - II
Hvert eneste menneskeliv, der går tabt, er et liv
for meget. Men en gang imellem er man bare nødt
til at sætte hårdt mod hårdt og sige, at det ikke er
tyrannerne, der skal regere verden.
Forsvarssjef Sverker Göranson intervjuet av Svenska Dagbladet
Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen til Politiken
Mali
I den høyst forståelige og berettigede indignasjonen mot terroristene i Algerie må vi ikke la oss
trekke inn i en militær konflikt som vi ikke har
vurdert konsekvensene av.
Langsiktighet - I
Det er for lett å gripe til militærmakt.
Det skaper ikke langsiktig fred.
Vårt Land på lederplass
Generalmajor Robert Mood til NTB
Kyrkja
Langsiktighet - II
Det som er viktigere enn alt annet, er at man aldri
må glemme at militære maktmidler ikke kan bli
annet enn et redskap for å oppnå politiske mål.
Mangler den langsiktige politiske målsettingen, er
den militære innsatsen dømt til å mislykkes.
Trønder-Avisa på lederplass - om Robert Moods utsagn
Sverige - I
Om Sverge i dag angrips militärt kan vi i bästa fall
försvara oss i en vecka - därefter måste vi frå
hjälp från andra länder.
Sveriges forsvarssjef Sverker Göranson til Svenska Dagbladet
Andreas
Hompland
stiller meg eit
konkret spørsmål: Kva meiner
eg om bøn på
linje i forsvaret?
Det kan vi diskutere. Men kyrkja skal uansett
vera der soldatane er. Kyrkja sitt oppdrag er å
vera der folket er. Derfor kan ikkje kyrkja trekke
seg ut av fengslet og kasernene, skolane og
sjukeheimane.
Edvard Hoem i Klassekampen
18 MARS 2013
I trygg havn
Veteraner fra Sudan og Sør-Sudan gjorde seg ferdig med oppdraget på en ferje på vei til Tyskland.
– Det kan være like krevende å være ubevæpnet observatør i en misjon, som det å
bevæpnet i en skvadron.
– Det er annerledes, men det kan være like
vanskelig.
Robert Mood forteller og oppfordrer 22 stabsoffiserer og observatører med flere år i tjeneste
for Norge i utlandet, til å bruke sin stemme.
Historiene til de som har operert alene eller i
mindre grupper i FN-oppdrag, har ikke fått like
stor oppmerksomhet som norske soldater som
for eksempel har tjenestegjort i Afghanistan. Det
håper veteraninspektøren det blir en endring på.
Veteranene sitter nemlig på erfaringer som kan
komme samfunnet til nytte, mener Mood.
– Bruk kompetansen dere sitter på, bruk
stemmen deres – skriv leserinnlegg, formaner
Mood.
104 intervjuer. Et par uker tidligere la Forsvarets
veterantjeneste frem en brukerundersøkelse som
viste at flertallet av veteranene mener dagens
ordning i hovedsak fungerer godt. Likevel gjenstår mye, spesielt for stabsoffiserer og
observatører. «Et verktøy for hvorvidt vi ser på
de viktige problemstillingene», kaller Mood
undersøkelsen. Veterantjenesten har intervjuet
104 veteraner og fått svar på 1125 spørreundersøkelser. Til sammen gir dette en pekepinn på
hvordan veteraner opplever Forsvarets tjenester.
– Mye er bra. Vi har identifisert de tilbudene
som fungerer best – og vi vet de er mulig å innføre, sier Mood.
– Samtidig er vi nødt til å ta alvorlig de tingene
SAMLEDE ERFARINGER: Anne-Grete StrømErichsen ble overrakt undersøkelsen fra forsvarssjef Harald Sunde. Robert Mood presenterte
funnene. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
VETERAN: Frode Staurset var observatør på grensen mellom Sudan og Sør-Sudan. – Jeg så mange ting
som har festet seg, sier han. FOTO: ØYVIND FØRLAND OLSEN
vi ikke har gjort. Hvordan veteranene har det om
20-30 år, henger sammen med hva vi gjør nå.
Sterke inntrykk. Sammenkomsten om bord på
Kiel-ferga er en avslutningssamling, som inngår
som er siste del av Forsvarets ettårsplan for oppfølging av veteraner etter hjemkomst fra misjonsområdet. Båtturen i februar var den første av seks
turer hvor rundt 240 veteraner skal delta i løpet
av året. Om bord fikk veteranene anledning til å
samles og dele sine erfaringer. I tillegg var
representanter fra ulike veteranorganisasjoner og
statlige etater som Nav og Bufetat til stede.
Frode Staurset ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) var en av veteranene som deltok på
avslutningssamlingen.
– Vi bodde i konteinere, vi måtte klare oss selv,
og jeg så mange ting som har festet seg, sier han.
– Jeg opplevde mye mer i løpet av ti dager i
Sudan enn jeg gjorde på et halvt år i Afghanistan,
sier Staurset, som i 2011 var FN-observatør i
Abiey, ved grensen mellom Sudan og Sør-Sudan.
Det var en periode med tidvis harde kamphandlinger.
Opplevelsene blant veteranene til de som
deltok på samlingen, var vidt forskjellige. Noen
kom nært innpå lidelser og drap, mens andre
hadde en relativt trygg tilværelse i kontorstillinger. Felles for de som var på Kiel-ferga, var
likevel at de som regel reiste og kom hjem alene
eller i mindre grupper.
Riktig retning. Generalmajor Robert Mood
medgir at det fortsatt er rom for forbedring i forbindelse med oppfølgingen av veteraner og deres
familie. Blant annet var det flere som ga utrykk
for at informasjon familiene hjemme i Norge
fikk i forbindelse med operasjonene var
sviktende.
– Etterarbeidet og oppfølgingen av veteraner
har blitt mye bedre siden 2010. Vi er på god vei,
men vi er ikke i mål ennå. Likevel har vi et nivå
på oppfølgingen av veteraner som andre Natoland misunner oss, sier Mood.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Sentimentalitet er brutalitetens overbygning.
I tilfellet Forsvarets reklamefilm passer det
nesten litt for godt.
De siste årene har #heimevernet lagt årets første
trening på #morsdag. Ikke bra for husfreden,
som jo og er #verdtåforsvare
De Afghanske tolkene er faktisk også våre
veteraner. Bør ikke forlates på slagmarken!
#Veteran #Afghanistan
Forsvarets bruk av fire mill på festing skyldes
sikkert bare en misforståelse. Planen var nok
å bruke pengene på festning.
@GEIRRAMNEFJELL
@FLAKTVEIT
@MOODROBERT
@JONNYRUS
Følge oss også på
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
MARS 2013 19
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Fotografen:
John Paul Filo
1948Filo studerte fotojournalistikk ved Kent State
University i 1970. Hans vidare karriere har vore i
lokal og riksdekkjande presse i USA, sist som
bileteredaktør for bladet Newsweek. I dag er Filo
fotograf for filmselskapet CBS.
I mai 1970 gjekk troppar frå USA og Sør-Vietnam inn i det
nøytrale Kambodsja for å nedkjempe Vietcong-styrkar som
hadde basar langs den sørvietnamesiske grensa. President
Richard Nixon var direkte ansvarleg for eskaleringa. Dette
opprørte mange amerikanarar, og spesielt i universitetsmiljøa vart det demonstrert mot krigføringa. Ved Kent State
University i Ohio vart det valdsame protestar i form av
demonstrasjonstog og blokkering av gater. Den 2. mai vart
ein av bygningane på universitetsområdet sett i fyr. Bygningen av tre var eit fakultet for utdanning av reserveoffiserar, og han brann ned til grunnen. Guvernøren i Ohio
svarte med å sende styrkar frå nasjonalgarden inn på universitetsområdet. Reaksjonen vart valdsam, studentane
vart provoserte, kasta stein og vart freista stoppa med tåregass.
Den 4. mai arbeidde John Filo på eit fotolaboratorium på
universitetet. Da opptøyane eskalerte, gjekk han ut for å fotografere. Han såg gjennom søkjaren på kameraet sitt ein
soldat som sikta rett på han med eit gevær. Med eitt registrerte Filo ei røyksky frå geværet, og han rekna med at
soldatane skaut skremmeskott med lauskrut. Da skottet så
slo inn i ein statue og eit tre rett bak han, skjøna han at det
var skarp ammunisjon. Han sprang vekk og kom til staden
der studenten Jeffrey Miller låg død på bakken med den
unge Mary Vecchio fortvila ropande etter hjelp. Filo fortalde
at skriket frå Vecchio nærmast automatisk førte til at han
trykte på kamerautløysaren. Han køyrde i to timar til ein
avisredaksjon der han hadde arbeidd. Biletet vart sendt
derifrå på telefoto til Associated Press, som ikkje hadde
trudd på forteljinga til Filo. Radioreportasjane frå samanstøytane fortalde om skyting frå studentar og nasjonalgarden, ingenting om dødelege skott mot
forsvarslause studentar. Biletet gjekk verda rundt og vann
årets Pulitzer-pris. Tjueåtte av soldatane hadde avfyrt 61
skott. Tretten studentar vart skotne, fire drepne.
Kjelder: www.kentstate1970.org, www.wikipedia.com, www.cnn.com og www.digitaljournalist.com.
20 MARS 2013
FOTO: JOHN FILO, ALLOVERPRESS, GETTY IMAGES
Studentprotestane ved Kent State universitetet førte til
ein landsomfattande studentstreik der over fire millionar
deltok ved 900 universitet og utdanningsinstitusjonar over
heile USA. Ein undersøkingskommisjon konkluderte med at
det ikkje hadde vore nokon grunn til å avfyre skarpe skott
mot demonstrantane ved universitetet. I ei rettssak vart
gardistane frikjende med grunngjevinga sjølvforsvar. I ei
spørjeundersøking like etter episoden la 58 prosent av dei
spurde skulda på studentane, 11 prosent skulda på nasjonalgarden. I 2012 konkluderte ein rettsinstans med at det
ikkje var grunnlag for å ta opp att rettssaka om skuldspørsmålet, trass i eit bandopptak som vart funne i 2007 der ekspertar meiner dei kan høyre kommandoen skyt.
MARS 2013 21
aktuelt
ØREFLOPPEN
Forsvarets teknisk beste hørselvern ligger ubrukt.
STØY: Les mer om støyproblematikk
i Forsvaret på fofo.no
Det skjer samtidig med at norske soldater
og offiserer pådrar seg hørselsskader i internasjonale operasjoner, under tjeneste eller på
øvelser i Norge.
Avansert. Øreproppen fra produsenten Nacre
(nå Honeywell Hearing Technologies) i
Trondheim minner om de gule øreproppene
som du ruller sammen og plasserer godt inne i
øregangen. Men der stopper likheten.
Forsvarets logistikkorganisasjon mener
proppen under navnet Quiet Pro er det absolutt
beste vernet mot hørselsskader de har sett så
langt. Den har innebygget kommunikasjon og
aktiv motlyd. Proppen er så avansert at du får
riktig lydnivå inn i øregangen – enten det er
troppssjefen som kjefter deg opp eller det er et
CV 90-skudd som avfyres.
Men brukere klaget over fysiske
gnagsår i ørene, irritasjoner i
øregangen, dårlig lyd fra egen
kommunikasjon og
generelle vanskeligheter
med bruken. De var rett og
slett ubehagelige å ha i
øret.
– Da var de kanskje ikke
så bra likevel?
– Proppen
beskytter
antakelig best
av alt det Forsvaret har av
hørselvern per i
dag, men det
skortet på brukervennlighet. Derfor har de aller
fleste soldatene i de utvalgte avdelingene lagt
proppen vekk til fordel for mer konvensjonelle
øreklokker og øreplugger – med eller uten
samband.
Det forteller kapteinløytnant Christoffer
Eriksen (bildet) i FLO Landkapasiteter.
Kritisk. Norsk og svensk forsvar stilte
risikokapital til Sintef og Nacre sammen med
22 MARS 2013
HØRSELPROSJEKT: Christoffer Eriksen i FLO.
norske investeringsselskaper, for forsknings- og
utviklingskostnader i en tidlig fase. Det ble
kjøpt en tidlig versjon av proppen til å begynne
med. Den var tiltenkt mannskapet på CV90. Da
Forsvaret, etter omfattende testing sammen
med det svenske forsvaret, til slutt bestemte seg
for å handle mer, ble 3000 ørepropper med tilleggsutstyr bestilt. Totalkostnaden var da
kommet godt over 40 millioner kroner. Året var
2007. Fem år senere er bruken lik null.
Ubrukelige. Kompanisjef Jørgen Andreas Bull
forteller at hans soldater i Telemark bataljon på
Rena har brukt flere typer hørselvern opp gjennom årene.
– Jeg skulle ønske at man spurte brukerne før
man kjøpte inn hørselvern. Flere har vært helt
ubrukelige, sier Bull.
Han var Task Unit-sjef i PRT 17 i Meymaneh i
2011.
– Vi prøvde øreproppene. De gjorde vondt i
øregangen. Noen soldater fikk gnagsår og
blødde til og med ut av ørene. Dette er
rapportert. I korte perioder kunne nok
proppene fungere helt ok, men over en lengre
periode, eksempelvis med 40 graders varme i
Afghanistan 14 dager i strekk, er det absolutt
ikke godt å ha proppene sittende fast i øret. Det
var ubehagelig, sier major Bull.
– Forsvaret kunne kjøpt det vi
brukte i Afghanistan med en gang.
»
MARS 2013 23
Ideen kom fra høreapparat
livet
Jan Inge Ringsby
om: Kebnekaise-ulykken
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
Øreproppen var forskningssjef Odd Pettersens Sintef-baby.
■ Oberstløytnant, sjefsprest for Luftforsvaret
«Da soldater brukte
dem over lengre tid,
viste testene at de rett og slett
var ubehagelige»
Ett år etter…
ALF BIRGER ENGER, oberstløytnant
De fungerer meget godt og beskytter ørene godt.
Og så hadde man spart masse penger, mener
Bull.I Afghanistan brukte majoren og hans
soldater ikke den avanserte øreproppen, men
øreklokker med kommunikasjon fra
produsenten Peltor.
I februar fikk Hæren nye Peltor øreklokker.
Disse kan ifølge Bull ikke kobles til sambandet.
– Da er vi like langt når nesten alle bruker
radioer. Nok en gang et feilkjøp, mener Bull.
– Disse øreklokkene var ment som typiske
skytebaneøreklokker, altså uten kommunikasjon, sier Eriksen i FLO.
Han forteller at prosjekt 4001 eventuelt vil løse
behovet for kommunikasjon i øreklokkene.
15. mars i fjor mistet Luftforsvaret fem offiserer under tjeneste. Et C130J-fly
med fem personer om bord fløy under Øvelse Cold Response inn i fjellet
Kebnekaise. Et svært krevende redningsarbeid under tildels ekstreme værforhold konkluderte etter tre døgn med at ingen overlevende ville bli funnet.
Det videre letearbeidet tok flere måneder.
psykiske stressreaksjoner. Dette går ikke så raskt
over, og konsekvensene er ofte uoverskuelige for
den enkelte.
Ett år etter er det grunn til å minne
hverandre om at selv om Luftforsvaret
som organisasjon fortsetter i
tilnærmet normal drift, er
ikke krisen over for de
enkeltpersoner som er
rammet.
Noen sitter nå uten
sin livsledsager, barn
får aldri møte igjen sin
far, foreldre har mistet
sitt barn. Deres krise er ikke
over, og de trenger fortsatt gode kolleger som viser
at å være offiser er mer enn å være statsansatt.
Mange i Forsvaret utviste stort mot og offervilje i respekt for sine
STØYTESTER: Odd Pettersen (til venstre) og kollega Olav Kvaløy har tilbragt mange timer i
støyrommet på Sintef.
omkomne kolleger. Og ikke minst: I omsorg og omtanke for dem
som hadde mistet en av sine nærmeste. Svenske og norske mannskaper side ved side, sivile og militære. Enheter og
enkeltpersoner fra Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret som
sammen eller på skift gjorde hva de kunne. Enten det var
hverdag eller søndag, arbeidstid eller påskehelg.
Ubehagelige. Oberstløytnant Alf Birger Enger
ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) var sjef
for Combat Lab i Hærens våpenskole i Østerdal
garnison frem til høsten 2012. I 2009 ble det
gjennomført helhetlige tester i tropps- og kompaniforband med soldatsystemer i regi av
Hærens våpenskole, FFI og Telemark bataljon.
Her fikk de testet ut ørepluggene i et operativt
miljø, hvor operativ nytte ble dokumentert.
– Testene viste at Quiet Pro proppene fungerte
godt i kortere tidsrom. Men det er jo oftest ikke
tilfelle i et operativt miljø. Da soldater brukte
dem over lengre tid, viste testene at de rett og
slett var ubehagelige å ha i øret. Og det økte jo
ikke den operative evnen til soldaten, sier Enger.
– Hva tenker du om at Forsvaret da allerede hadde
kjøpt inn øreproppene?
– Hovedmålsettingen var god – nemlig å skaffe
et godt hørselvern med kommunikasjonsløsning. I 2009 var det viktig å få dokumentert opplevelsen av disse proppene når de var i bruk over
tid, fordi vi hadde fått rapporter om ubehag. Og
det hjelper ikke å ha verdens beste hørselvern, så
lenge man ikke klarer å bruke det når man er i et
operasjonsområde, sier Enger.
Daglig leder i Honeywell Hearing Technologies
(Nacre), Odd Rønning, sier de har jobbet med å
forbedre komforten for sine ørepropper, og at
forskjellen mellom det Forsvaret kjøpte i 2007 og
det firmaet selger i dag er stor.
– Våre øreplugger brukes nå blant annet mye
innen offshore-industrien. Og der er de fornøyde,
sier Rønning.
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
24 MARS 2013
Ideen begynte Sintef å jobbe med i 1989,
men første etter et tiår tok det av da Forsvaret
kom på banen i begynnelsen av 2000.
Da hadde Sintef underveis opprettet firmaet
Nacre – som i kommersielle formål skulle få
omsetning på produktet. Medinvestorer var
blant annet to investeringsselskaper. Senere
er selskapet solgt til Honeywell Safety
Products, etter at de blant annet fikk inn store
ordre fra det amerikanske forsvaret. Amerikanerne bestilte 15 000-20 000 øreplugger
om gangen, noe som ga selskapet enorm
vekst.
Sintefs triks for å utvikle proppen til et godt
hørselvern var å plassere mikrofon i begge
ender av proppen: én som måler lyden utenfor øret – og én som måler lyden inne i
øregangen. Summen av dette ble lyd sluppet
inn i øret via en høyttaler i proppen.
– Vi så et problem i at vanlige propper måtte
man ta ut og sette inn igjen for å snakke. Og
fant ganske snart ut at det ville være smart å
legge kommunikasjonen inn i selve proppen,
sier forskeren. Han foreleser om hørsel- og
hørselsskader på NTNU.
Pettersen og Sintef kjørte tester med svenske
Hägglunds og CV 90-vogner.
– Tanken var at CV 90-personellet kunne få
et bedre hørselvern på en arbeidsplass med
100-115 decibel støy, sier han.
Proppen er konstruert slik at brukeren aldri
skal ha mer enn maksimum 85 decibel inn i
ørene. Bedriften Nacre (senere Honeywell
Hearing Technologies) har nå en
videreutviklet versjon som er i bruk i offshore-industrien.
– Forsvaret, Nacre og Sintef har gjort et ærlig
forsøk på å ta hørselsskadeproblemet på alvor
med forsøk på å utvikle et intelligent vern.
Selv om vi har kommet langt, er vi tydeligvis
ikke i mål, sier Pettersen.
UTEN SAMME TILKOBLING. Det finnes forskjellige hørselvern i Forsvaret, øreklokker med og
uten kommunikasjon, gule ørepropper, apeører og vern av mer spesiell karakter. Men ingen av
disse er laget slik at de har samme type tilkoblinger, som for eksempel til feltradioer.
Hæren har sendt Forsvarsdepartementet (FD) en anbefaling om utvidelse av rammen på prosjekt
4001 Kommunikasjon og hørselvern.
– Forslaget innebærer blant annet at det anskaffes om lag 4 500 sett hørselvern med tilkoblingsmulighet for sambandsutstyr. Saken er foreløpig til behandling i FD, sier major Christian Øverli.
– Ligger det an til at disse hørselvernene blir anbefalt innkjøpt?
– Vår ambisjonen er at saken skal være ferdig behandlet i FD før sommeren. Før det kan jeg ikke
forskuttere hva som blir resultatet, sier Øverli.
Ett år etter har de fleste fått avstand til hendelsen, og
den er blitt en del av vår felles hukommelse. I
organisasjonen vår har vi evaluert
krisehåndteringen, og mange mener med rette at
mye godt ble gjort. På ulike nivåer er det som ble
gjort i de hektiske dagene i mars og april,
evaluert. Hva kunne vært gjort annerledes og
bedre? Hva har vi lært? Hva skal vi ta med oss
når vi som enkeltpersoner, avdelinger og
organisasjon går videre?
I Forsvarets organisasjon ble mange beordret inn i ope-
rasjonen som hjelpemannskaper. Mange av disse
møtte mer eller mindre uforberedt de sterkeste
inntrykkene de har fått i sitt liv. Hvor mange av
dem som har fått eller manglet nødvendig
debrifing etter innsatsen vet jeg ikke,
men blant oss går det noen med sanseinntrykk fra operasjonen som
de aldri vil klare å glemme. De
kan trenge at vi ikke glemmer
dem.
Krise kan beskrives som en plutselig
forandring, en vanskelig situasjon, et
avgjørende vendepunkt for en
organisasjon. Hvordan den håndteres
der og da, blir avgjørende for krisens
utfall. I noen tilfeller vil selve krisen være
raskt overstått.
I et menneskes liv kan krise beskrives som
situasjonen der en ytre påvirkning setter oss i en livssituasjon som vi ikke er i stand til å forstå og mestre med
de kunnskaper, erfaringer og livsmønstre vi har utviklet. En
slik hendelse truer eller hindrer gjerne vårt behov for trygghet og
livsutfoldelse, og truer eller knuser fremtidsplaner og håp som er
viktige for oss. Ikke uventet vil dette normalt føre til fysiske og
Ett år etter går mye som før. Men for noen blir
livet aldri som det en gang var. Også de neste
månedene og årene vil enkeltmennesker gjøre seg
erfaringer om Forsvaret virkelig er en profesjonell
krisehåndteringsorganisasjon.
Illustrasjon:
NINA NORDAL RØNNE
Vi minnes vår falne kamerater i takk og
ærbødighet. Vi støtter deres etterlatte i respekt for
vår falne kamerater og for vår profesjons verdier.
«Blant oss går det noen med sanseinntrykk fra operasjonen som de aldri vil klare å glemme»
MARS 2013 25
aktuelt
RISIKO
«Treningen er så god at det ikke
skal oppstå skader»
BJØRNAR BRÆKKE, kompanisjef
Garden vil under trening skifte ut bajonettene
med plastkopier. Årsaken er skader.
Fem kilo Garang-rifle med
skarp bajonett kommer susende i
treningshallen i Gardeleiren.
Henrik Fjeldet har akkurat kastet
rifla høyt og roterende bakover
uten å se hvor den treffer. Han
trener på å få kastet gjort riktig, så
kollega Erlend Tangen i drilltroppen kan ta den
imot. De to 19åringene øver til
oppvisning.
Mottaket er nesten
perfekt.
– Ikke så verst det
der. Litt overrotasjon, sier løytnant
Hans Svelstad (bildet).
Han overvåker treningskastene.
Sikkerheten er viktig, så soldatene
begynner ikke å ta imot rifla før de
ser at kollegaen kaster stabilt og
rett. Ingen vil stå i mottaksområdet
hvis rifla går i alle retninger.
– Første gangen var jeg litt spent.
Men nå går det greit. Jeg kjenner på
kastet om jeg har gjort det riktig
eller ikke og må glemme at det står
noen bak meg, forteller Fjeldet.
– Det er veldig gøy også, sier de to
gardistene.
Tar grep. Men det er også langt fra
ufarlig. Fra tid til annen går det galt.
Kutt i ører, rift under øyne og kuttog slagskader i armer og andre
steder på kroppen gjør at Garden
med tiden vil trene med en plastikkopi av bajonetten.
Helse-, miljø- og sikkerhets26 MARS 2013
rådgiver Audun Skaret forteller at
de har hatt flere skademeldinger de
siste årene knyttet til drilltroppens
øving. Derfor ønsker de nå å ta grep
for å sikre seg. En plastkopi av
bajonetten har vært utprøvd, men
denne har et annet tyngdepunkt
enn bajonettene. Foreløpig trenes
det med skarpe bajonetter – både
med og uten beskyttelse rundt
bajonetten.
– Skademeldingene er en del av
vår sikkerhetsstyring. Ved å melde
avvik tjenestevei skal man oppleve
å bli tatt på alvor og få gode tilbakemeldinger. Det gjelder alle
saker, sier Skaret.
250 saker. Garden har i likhet med
resten av Forsvaret fått en digital
løsning for rapportering av HMSsaker. Ny plattform for sikkerhetsstyring har ikke bare medført en
enklere måte å rapportere på, den
har også ført til økt rapportering.
Skaret tror økningen først og
fremst skyldes underrapportering i
det gamle systemet og økt søkelys
på sikkerhet. I 2010 var det 46
rapporterte saker, året etter økte
det til 130 mens det i den digitale
løsningen – innført i april – kom
250 saker frem til nyttår. Det utgjør
en femdel av alle rapporterte saker
i Forsvaret.
– Folk ser at det nytter å melde
fra. Vi klarer ikke å få avgjort alle
selv, men de vi har eierskap til selv,
skal vi løse, sier HMS-rådgiveren.
Plastkopien av bajonetten er ikke
ferdig. Forsvarets logistikkorganisasjon jobber med å få den kinesiske
produsenten til å forbedre den
første utgaven. Så gjenstår det å se
om treningen til drilloppvisninger
vil foregå med plastikkbajonetter.
Når gardistene skal opptre foran et
publikum, vil uansett de ekte
bajonettene være på plass.
– Da skal det være ekte vare. Treningen er så god at det ikke skal oppstå skader, sier kompanisjef Bjørnar
Brække i musikk- og drilltroppen.
– Har du oppstått skader under oppvisninger?
– Ikke under selve kastet eller
mottaket, men vi har hatt andre
skader.
Skal lære. I 2012 ble det rapportert
1292 hendelser for hele Forsvaret
siden innføringen av systemet i
april. Så langt har ikke Forsvarsstaben (FST) sammenlignbare tall,
fordi systemet er nytt.
– Men vi ser at avdelinger har
økning underveis, sier oberstløytnant Einar Eliassen som har
stillingsbetegnelsen toppunkt
sikkerhet i FST.
– Foreløpig ser det ut til at det
rapporteres flest personskader. Det
er bra, men vi vil også at alle nestenulykker og andre hendelser
rapporteres.
– Hvorfor er rapporteringen så
viktig?
– Fordi vi skal lære av feil som
gjøres. Læringen skal forebygge
fremtidige hendelser og ulykker –
og fremfor alt bidra til å bedre den
operative evnen, sier Eliassen.
– Er risikobildet høyt eller lavt for
Forsvaret?
– Ikke alle rapportene er ferdig
behandlet ennå, men vi vet graden
av alvor i de viktigste sakene. Det
viktigste for oss nå er å sørge for at
alle avdelinger innfører sikkerhetsstyring, sier Eliassen.
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Sikkerhetsstyring
RISIKO: Henrik Fjeldet har kastet Garang-rifla
og Erlend Tangen tar i mot. De to 19-åringene
har ikke opplevd skader så langt i tjenesten i
Gardeleiren.
■ Forsvarssjefens direktiv «Krav til Sikkerhetsstyring i Forsvaret» ble satt i
kraft 1. januar 2011.
■ Direktivet skal være ferdig innført i alle avdelinger i Forsvaret i 2013.
■ Målet med direktivet er å bedre sikkerhetskulturen i Forsvaret og at den
enkelte avdeling blir mer systematisk i sikkerhet på arbeidsplassen.
■ Et nytt digitalt rapporteringssystem (Helse, miljø og sikkerhet–registrering
i FIF) ble tatt i bruk våren 2012.
MARS 2013 27
veteranene
«Jeg var vant til å være sheriff i Kosovo, og det
fortsatte jeg med ute på byen hjemme»
Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner
utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største.
Denne gang: Paradise Hotel-deltaker Stian Torbjørnsen og Kosovo.
– Jeg tok på meg rollen som
KLOVN
Mye av det Stian Torbjørnsen lærte i Kosovo og Afghanistan,
fikk han bruk for i Paradise Hotel.
Sommeren 2001 lander Stian i Kosovo.
Fredrikstad-gutten er 19 år og nylig ferdig med
førstegangstjeneste på Setermoen. Han har trent
«Worst Case»-scenarier til den store gullmedalje.
Fra bussen ser han spøkelser på høylys dag. Han
er helt sikker på at det står snikskyttere i fjellene
rundt flyplassen som skal skyte på dem når de
kjører ut. Og om det ikke skjer, tenker han at det
er klart de kommer til å treffe på en mine. Han
har ganske høy puls de første timene etter
ankomst, minnes han.
Men Stian kommer seg trygt til Camp Mølla,
en nedlagt silo i den lille byen Polje i utkanten av
hovedstaden Pristina. Den huser rundt 90 nordmenn, Stian bor på seksmannsrom. Mange har
bygget pappvegger og egen inngang rundt sin
køye.
Ifølge Stian får det rommet til å ligne en
fargerik sigøynerleir. Noen har til og med
installert egen TV i sengen. Stians lag består av
åtte mann, arbeidsdagen av én eller to firetimers
patruljer i nærområdet. På kveldene er det ofte
trening, pizza og øl.
– Vi driver nesten rent politiarbeid, minnes
Nato-veteranen fra Kosovostyrkene 4 og 5
(KFOR).
– Etter hvert får hvert lag hovedansvaret for sin
egen landsby. Og jeg føler meg som en sheriff!
Norway Cup. For 19-åringen ble Kosovo veldig
forskjellig fra det han senere skulle oppleve i
Afghanistan.
28 MARS 2013
– Jeg må erkjenne at nesten alt jeg husker fra
Kosovo, etter hvert kommer i skyggen av det
ekstreme jeg opplevde i Afghanistan. Jeg føler
meg aldri alvorlig truet i Kosovo. Serbere og
albanere er primært ute etter å ta hverandre,
ikke de utenlandske soldatene. Etter et par uker
senker jeg skuldrene. Siden er jeg ganske kul.
Men det er skremmende å oppleve hvor sterkt
hatet mellom albanere og serbere kan være. Historier om grusomme likvideringer er tøffe å
høre. Og det er mitt bestemte inntrykk at de
trenger utenlandske soldater i Kosovo,
reflekterer han.
En gang tok Stians lag en serber på vei inn i en
albansk barnehage med en håndgranat.
– En annen gang arrangerte vi multikulturell
fotballkamp for barn av albanere, serbere og
sigøynere, forteller han.
– De møttes og spilte mot hverandre og hadde
det morsomt som barna i Norway Cup. Men på
tilskuerbenken begynte etter hvert foreldre å
slåss med hverandre!
Trailer-vakt. Stian sier han håper at noen våger
å bryte hatet som overføres fra generasjon til
generasjon i den tidligere jugoslaviske
republikken.
– Partene i Kosovo må blant annet slutte å
dyrke krigsheltene sine på plakater og postere,
mener han.
– Det bidrar til å opprettholde hatet.
En gang var Stian med som vakt for en trailer-
ROCKA VETERAN: I 2001
var Stian Torbjørnsen i
Kosovo. Tre år senere dro
han til Afghanistan.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MARS 2013 29
KFOR i Kosovo
Serbia
Slovenia
fratar
og Kroatia
Kosovo
erklærer
provinsens seg uavautonomi. hengig.
«Veibomber, selvmordsbomber, miner, rakettangrep mot leiren.
Jeg ble nesten stresset om ting ikke skjedde»
BosniaHerc.
erklærer
seg
uavhengig.
Kroatiaog
Bosniakrigen
avsluttes.
1989 1991 1992
Norge deltar med
F-16 fly og marinefartøy.
FN-res. 1199
vedtas. Luftovervåking
og bekrefter
våpenhvile.
Kosovos frigjøringshær starter angrep
mot serbisk politi.
Store demonstrasjoner i Kosovo.
1995 1996 1998
25. okt.:
Observatørstyrke inn,
i regi av
OSSE.
20. mars:
Observatørene avslutter sitt
oppdrag.
1999
Sept. Okt.
24. mars: 9. juni:
Nato starter Luft«Operat- krigen
ion Allied avsluttes.
Force».
Mars
12. juni: Nato-ledede
styrker går inn i Kosovo
10. juni: FN-resolusjon 1244 vedtas.
Hjemler oppfølging
av situasjonen.
Ibrahim
Rugova
innsettes
som
president.
17.-18. mars:
Store demonstrasjoner og
opptøyer i
Kosovo.
2000 2001 2002 2004
Juni
Feb./Mars: Rambouillet-avtalen fremmes, forslag til fredsavtale. 30. okt.: Nato-operasjonen «Eagle Eye» iverksettes, pågår til 24. mars 1999. Valg gjennomføres.
Glaboks. Den 11. september 2001 er Stian på
vakt i fjellområdene langs grensen til Makedonia. Terrorangrepene i USA har nettopp
skjedd, han får beskjed om å ta på seg
skuddsikker vest og hjelm og får senere høre
hvorfor. Det som skjer i én del av verden, får
konsekvenser for en annen. Han skjønner at det
brygger opp til en større, internasjonal konflikt.
Fredrikstad-gutten forbauser seg selv med å føle
at han gjerne vil gjøre en innsats i det som måtte
komme, være med på å skrive samtidshistorie.
Følelsen står i sterk kontrast til alt han tidligere har kjent på rundt Forsvaret.
– Før Kosovo var jeg aldri interessert i Forsvaret. Jeg skulle ta siviltjeneste, men inngikk et
veddemål og havnet i førstegangstjenesten for
en Cola-boks. Mot slutten der ble jeg spurt om
jeg kunne tenke meg å reise ut. Jeg tror det var
30 av 120 som måtte knive om plassene. Konkurranseinstinktet våknet. Så havnet jeg i
Kosovo. Der ble jeg blant annet slått av det ekstremt sterke kameratskapet mellom oss som var
ute, sier han.
Telemark bataljon. Et par måneder før Stian
Torbjørnsen skulle avrunde i Pristina, søkte han
om å fortsette i Forsvaret.
– Jeg hadde ikke noe annet jeg heller ville tilbake til. Jeg havnet på Rena, og i 2003 dukket det
opp en mulighet med Telemark bataljon i
Afghanistan. Den grep jeg! I mars i 2004 landet
jeg i Kabul som geværmann i det vi kalte
Telemark Task Force 2, forteller Stian.
– Denne gangen bodde jeg i en gammel russisk
leir hvor det var bygget en norsk, en italiensk og
en gresk camp. Oppgaven var å sikkerhetspatruljere, nesten som i Kosovo. Men i Kabul var
varmen til tider uutholdelig, og her er det oss
fienden køddet med. Det er en ganske stor for30 MARS 2013
ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
sjåfør inn i det borgerkrigsherjede Makedonia.
– Det var som å delta i en livesending fra
krigen på CNN, minnes veteranen.
– Artilleriet regnet i gaten, og vi fikk beskjed
om at flyplassen skulle angripes fysisk eller at
radarmasten som sto 20 meter fra hotellet vårt
skulle tas ut. Jeg sov ikke veldig godt den natten.
Men jeg fant ut at jeg blir kald i kritiske
situasjoner og heller avreagerer etterpå. Det var
en nyttig erfaring, sier han.
På 13 måneder var Stian hjemme fra Kosovo
tre ganger. Når han hører nyheter om Kosovo,
vil han bare ned igjen og bidra. Han får høre at
han har blitt «høy på pæra» av å være ute.
– Jeg var veldig ung. Jeg var vant til å være
«sheriff» i Kosovo, og det fortsatte jeg med ute
på byen hjemme. Oppførte meg rett og slett
«breialt» og kom lett i situasjoner hvor jeg var
arrogant og det oppsto konflikter. Jeg måtte gå i
meg selv. Og det lærte jeg mye av, erkjenner
realitykjendisen fra Paradise Hotel.
MANDAT
PARTENE
NATO-STYRKEN: Kom fra mer enn 30 forskjellige land.
Etter hvert ble mer av ansvaret overdratt til
lokal politistyrke og lokale myndigheter.
15 km
2001: På 13 måneder var Stian Torbjørnsen hjemme fra Kosovo tre ganger.
skjell. Veibomber, selvmordsbomber, miner,
rakettangrep mot leiren. Jeg ble nesten stresset
om ting ikke skjedde, gikk rundt i konstant
alarmberedskap selv om jeg hadde lært meg å
kutte ut når jeg kunne. Jeg var der og da veldig
glad for at jeg hadde utenlandserfaring i bagasjen!
Mistet god venn. 23. mai, i halvni-tiden om
kvelden, blir en norsk patrulje angrepet med
raketter på en av hovedveiene inn til Kabul.
Grenader Tommy Rødningsby dør på et tysk
feltsykehus av skadene han pådrar seg. Stian
mister en meget god venn.
– Jeg var like ved da det skjedde, forteller han
alvorlig.
– Først kjente jeg en veldig aggresjon. Jeg ville
finne dem som hadde gjort dette og ta dem. Så så
jeg hvor sliten troppssjefen til Tommy var. Han
er en jeg respekterer høyt, jeg fikk en sterk
reaksjon og gråt i timevis. I løpet av to døgn var
Stressmestringsteamet på plass. De hadde nylig
vært der fordi en medsoldat sprengte av seg
halve hånden da en feilprodusert lysgranat gikk
av i leiren. Nå pratet vi igjen.
Galgenhumor. Den dag i dag kan Stian kjenne
på hatet han følte. Og på frykten for flere tap. En
overlevelsesstrategi ble humor.
– Vi utviklet alle en skikkelig galgenhumor.
Selv kjente jeg at jeg tok på meg rollen som en
slags klovn. Merket hvor lett det var å få gutta til
å slappe av om jeg for eksempel begynte å fortelle damehistorier i de mest stressende
situasjonene. Samtidig som vi alle beholdt
fokus, forteller han.
– Apropos damer. Vi hadde vaktholdet da
rundt 1000 kvinner møtte frem for å feire historiens første internasjonale kvinnedag i Kabul.
Vi hadde fått beskjed om at de skulle bombes
sønder og sammen. Men det skjedde ikke. Jeg
var imponert over motet kvinnene viste. Det er
ikke akkurat enkelt for oss nordmenn å
akseptere kvinnesynet i Afghanistan, mener
Stian.
Han trekker frem innsikt i andre kulturer som
noe av det verdifulle ved sin veteranerfaring.
– En gang snakket jeg med en ung mann som
sa han ikke kunne tenke seg å velge kone selv.
Han sa at han ville komme til å tenke med noe
helt annet enn hodet, så det ville han overlate til
foreldrene sine. Det gjorde inntrykk, sier han.
– Vi må akseptere at vi ser ting fra ulikt
ståsted. Men vi trenger ikke dømme alt som er
annerledes.
Novi Pazar
Mer enn reality. Stian Torbjørnsen mener han
aldri hadde kommet så langt i Paradise Hotel
uten veteranerfaringen. Torbjørnsen vant
100 000 kroner i 2012-versjonen av serien.
– Med fare for å virke flåsete: Jeg ser faktisk
flere likhetstegn mellom å bo i en militærleir og
Paradise Hotel. Du bor tett, må kunne koble ut,
bruke humor og må erkjenne at skjebnefellesskap skaper tette bånd. Samtidig er det viktig å
se ting i perspektiv. Og da blir jo militærlivet litt
mer alvorlig enn en realityserie.
Skribenten
Nina Bratt er frilansjournalist. I denne serien
intervjuer hun kjente personer om hvordan de
opplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Serien er laget på oppdrag av
Forsvarets veterantjeneste.
100 km
Leposavik
BO
BOSNIAHERCE.
H
NOR
RD
D
Zubin Potok
Brada
Zvecan
Podujevo
Mitrovica
Vushtrin
Istok
Srbica
ovac
ac
Jurakovac
«FILM CITY»:
KFORstyrkens hovedkvarter ligger på
høydedraget
«Dragodan» i den
såkalte «Film City»,
utenfor Pristina.
SERBIA
KROATIA
Kosovo
MONTENEGRO
ALBANIA
MAKEDONIA
Ledet av
USA
Lebane
Vitomirica
Obilic
Klina
Pec
Glogovac
VES
ST
T
P R I ST I N A
Malisevo
Junik
BRITISK BRIGADE:
Novo Brdo
Hovedkvarteret til
Janjevo MNB-C, også kalt
«Slim Lines», lå rett
utenfor Pristina.
Lipljan
Dakovica
Suva Reka
ØST
Urosevac
Grebno
Kosovo er anerkjent
som suveren stat av 97
land, deriblant Norge.
Befolkning (2012-tall): 1,8 millioner
Etniske grupper (2008-tall):
Zegra
Østfold
Pozaranje
Vitina
Musutiste
Prizren
Kosovo
Serbiske enklaver (2007)
Camp
Bondsteel
Strpce
På størrelse med Østfold fylke
Gjilane
Shtime
Orahovac
SØ
S
ØR
SERBIA
Kosovo
Polje
S E N TE
T ER
ER
Decani
FAKTA OM LANDET
SERBIA
Kazanik
SERBIA
Nord-Kosovo
Fflur
Kukës
Serbere og
andre 8%
2012
KFOR var fra starten inndelt i fem geografiske sektorer. Oppdraget
var å skape samt vedlikeholde fred og sikkerhet i regionen.
Ledet av
Frankrike
SERBIA
ALBANIA
Albanere 92%
2008
17. feb.: Kosovo vedtar
uavhengighetserklæring.
Ledet av
Storbritannnia
MONTENEGRO
NORGE VAR
«LEAD NATION»:
I tillegg til sjef for KFOR
stilte Forsvaret i 2001 en
del ekstra kapasiteter,
deriblant helikopter,
administrasjon av
2522 m.o.h.
Ffluti kamen
hovedkvarteret,
samband og data,
Ledet av
etterretning og
Italia
sikkerhet og
«combat camera
team» (for
fotodokumentasjon).
KFORstyrken er
redusert til
ca. 5600
soldater.
OPPDRAG
Nato-ledet multinasjonal styrke med ansvar Kosovos frigjøringshær og Serbia. Nato-styrken utgjorde i starten
for å følge opp situasjonen i Kosovo.
over 50 000 soldater.
NORSKE BATALJONER:
Å sende Telemark bataljon og
NORBN ble sett på som et
paradigmeskifte for det norske
forsvar – fra fredsbevaring til
fredsoppretting med
stridshandlinger/
krigshandlinger.
KFORstyrken er
redusert til
ca. 15 000
soldater.
Ledet av
Tyskland
Dragas
Mitrovica
NATO sine
sektorgrenser
2651 m.o.h.
Peskovi
KOSOVO
SKOPJE
Tetovo
25
km
Pristina
Strpce
F.Y.R. MAKEDONIA
ALBANIA
Totalt har to nordmenn mistet livet under tjenesten i KFOR.
Styrkebidragene til KFOR
1999-2005 Norge bidro hovedsakelig med styrker til den britiske multinasjonale brigaden;
Multinational Brigade Centre (MNB-C).
1999-2005 Stabsoffiserer i hovedkvarteret til MNB-C. Forsvaret stiller også bidrag innenfor
militærpoliti, sanitet, transport og støttefunksjoner.
1999-2002 Telemark bataljon/Norsk bataljon (NORBN).
Stabsoffiserer i hovedkvarteret til KFOR.
1999Generalløytnant Thorstein Skiaker var sjef for KFOR-styrken.
2001
Norge var «lead nation» i KFOR.
2001
Ledelse og drift av flyplassen i Pristina.
2003
2004-2005 Norsk helikopterstøtte.
MAKEDONIA
MEDALJER
Det totale norske
styrkebidraget til KFOR
i perioden 1999-2012:
1999-2005:
7.100
2006-
40
Forsvarets
medalje for
internasjonale
operasjoner
Forsvarets
operasjonsmedalje
KosovoSerbiaMontenegro
Natomedalje til
Kosovo
KILDER: VPV, FST-P, kontingentbøker fra KFOR, Dag Leraand, Store norske leksikon, Lars Reiermark, Egil Nordli, Nato, FN, CIA World Factbook og Wikipedia.
DELTAGERLAND
(2012)
MARS 2013 31
dokument
Mer enn 20 år etter den kalde krigen
handler store deler av etterretningsarbeidet i nordområdene om
Russland.
FAUSKE: Tre radomer inneholder antenner som er rettet
mot verdensrommet. I bakgrunnen Fauske sentrum. Her
har Etterretningstjenesten vært siden 50-tallet.
34 MARS 2013
HEMMELIG
I NORD
»
MARS 2013 35
SJEF FOR ETTERRETNINGEN: – En stor del av Etterretningstjenesten resurser brukes i Norges nærområder, sier
generalløytnant Kjell Grandhagen.
dokument ›› etterretning
«Vi anvender alle
de kapasitetene
vi besitter inn
mot nordområdene»
Utfordringen
i nord
I 2012 fulgte F nordområdene tett. Les reportasjene
våre på fofo.no. I denne utgaven: Slik opererer
Etterretningstjenesten i nordområdene.
– Russland har fortsatt ambisjoner om å
være en kjernefysisk supermakt og en regional
militær stormakt, sier generalløytnant Kjell
Grandhagen.
– Det er vi nødt til å forholde oss til.
Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten –
tjenesten som var så hemmelig at den eksisterte i
nesten 50 år før folk flest oppdaget at den fantes.
36 MARS 2013
Nå er den blitt 70 år gammel og er fortsatt svært
hemmelig. Men stadig mer omtalt.
«Norsk etterretning har et svært godt rykte», sa
forsvarssjef Harald Sunde da tjenesten feiret seg
selv før jul.
«Vi er en etterretningsstormakt», sa utenriksminister Espen Barth Eide.
Han sa det samme etter terroraksjonen i Algerie
i januar.
«Vi har en etterretningstjeneste i verdensklasse».
For Etterretningstjenesten har vært først inn og
sist ut av hver eneste norske internasjonale operasjon siden Balkan-krigen på 90-tallet. Og etter
terrorangrepet den 11. september 2001 har den
vært et av Norges viktigste våpen i kampen mot
terror. Men også i det som defineres som «Norges
viktigste utenrikspolitiske satsingsområde» –
nemlig nordområdene – spiller etterretning en
rolle. Og det er derfor vi sitter i Etterretningstjenestens møterom på Akershus festning og
snakker om Russland. Tema for intervjuet er
utviklingen i nord.
– Russland utgjør i dag ingen militær trussel
mot Norge, men er en realitet i vårt nærområde
som vi ikke kan overse, sier Grandhagen.
– Hvordan kan vi forholde oss til denne realiteten?
– Ved å følge med, slik alle land følger med på
sine nærområder og grenser.
Tre radomer. Vi reiser til et av stedene hvor For-
svaret følger med: Fauske, drøyt syv mil øst for
Bodø. På et høydedrag vest for byen titter det som
ser ut som tre kupler frem. Her ligger en av Forsvarets fem etterretningsstasjoner i Nord-Norge.
Etterretningstjenesten etablerte seg på Fauske
allerede i 1952.
– Når folk spør hvor jeg jobber, svarer jeg Forsvaret, sier en som jobber her.
– Å ja, du mener «kuplane», sier de da. Så spør
de ikke mer, men de vet at vi er her!
Kuplene er radomer. De er satt opp for å
beskytte antenner som er rettet mot verdensrommet. Oppdraget er å oppdage rombasert
etterretning og overvåking av norske landområder og norsk økonomisk sone. Ifølge NRK
Brennpunkt har stasjonen på Fauske også spilt en
viktig rolle i flere kriger. I 1982 skal de ha pekt ut
argentinske krigsskip for britiske styrker under
Falklandskrigen. Og under Gulfkrigen i 19901991 skal de ha fanget opp nødsignaler fra allierte
piloter som var skutt ned. Signalene fikk de tak i
via russiske satellitter, ifølge NRK. Disse opplysningene har imidlertid Forsvaret aldri bekreftet.
Avvik. At Forsvaret har en etterretningsstasjon på
Fauske, er ingen hemmelighet. At Forsvaret har
stasjoner på Andøya, Vadsø og Vardø og en
lyttepost langs grensen til Russland, er heller ikke
hemmelig. Det som derimot er skjult for
offentligheten, er hvem som jobber der, hvor
mange de er, hvilke kapasiteter de sitter på, og
hva disse kapasitetene oppdager. Og selv om Forsvarets forum er første mediet som slipper inn på
det som offisielt heter Forsvarets stasjon Fauske,
får vi ikke intervjue eller ta bilder av ansatte. Den
eneste som kan si noe om etterretning i Forsvaret,
er sjef Kjell Grandhagen. Og han sitter i Oslo.
– For alle land er nasjonal sikkerhet en etterretningstjenestes primæroppgave. Sånn er det også
for oss, sier Grandhagen.
– Nordområdene er en viktig del av vår
nasjonale sikkerhet. Regjeringen og Stortinget
har fastslått at nordområdene skal være en av
våre viktigste oppgaver. Og for å ta informerte
beslutninger, trenger myndighetene vår
assistanse. Derfor brukes en stor del av Etterretningstjenestens ressurser i Norges nærområder.
Vi anvender alle de kapasitetene vi besitter, inn
mot nordområdene.
– På hvilke områder jobber dere opp mot nordområdene?
– For det første: ved å gi et godt situasjonsbilde.
Slik vet vi hva man kan forvente. Her spiller stasjonene våre en viktig rolle. Vi ønsker å oppdage
avvik, det som ikke er del av normalmønsteret.
For det andre: ved at vi har evnen til å analysere
og vurdere.
– Oppdager dere ofte avvik?
– Vi ser avvik hele tiden. Jeg kan ikke si noe om
avvik i dag, men ta for eksempel Kursk-ulykken i
2000. Det var et klart avvik – en russisk atomubåt
havarerte i Barentshavet. Da gikk også alarmklokkene hos oss.
Fredelige nord. Et rolig og stabilt område. Slik
beskriver Grandhagen nordområdene anno 2013,
sett fra et militært perspektiv. Han mener det er
få konflikter mellom de ulike Arktis-aktørene, og
at partene gir uttrykk for at de ønsker en fredelig
utvikling. Avklaringen av sjøgrenselinjen mellom Norge og Russland var viktig, forklarer han.
Der tok man bort et viktig stridstema.
– Det betyr ikke at Norge og Russland ser likt på
alt, men at vi vurderer samarbeidsklimaet som
godt. Det er store militære kapasiteter i Russland,
men slik vi ser det, utgjør de ingen trussel mot
Norge eller norske interesser, sier han.
Det som gjør nordområdene interessant, er ressursbildet, forklarer Grandhagen.
– Aktiviteten vil stige, og det gir oss betydelige
utfordringer, sier han.
– Vi forventer mer sjøtransport – særlig langs
den nordøstlige sjørute – og her må vi bygge opp
nødvendig beredskap. Så foregår det også en
omfattende fiskerivirksomhet. Der ser vi en
positiv utvikling, det har vært en nedgang i ulovlig fiske. Det tror jeg skyldes at vi har et fornuftig
forvaltningsregime. Men vi må likevel følge med
på fiskeriaktiviteten. Det er ikke minst til støtte
for norske virksomheter.
– Hvordan samarbeider dere med andre etater?
– Vi samarbeider med en rekke norske etater og
andre lands etterretningstjenester. Det må vi. Vi
utveksler etterretninger. Andre nasjoner ønsker
våre vurderinger, vi ønsker deres.
– Hva ønsker vi mest informasjon om?
– Vi er et lite land og har en
liten etterretningstjeneste. Det
betyr at vi er kritisk avhengige av
»
MARS 2013 37
dokument ›› etterretning
Etterretningstjenesten
)) )
))
■ Norges utenlandsetterretningstjeneste.
■ Tjenesten er underlagt forsvarssjefen,
men ikke avgrenset til å arbeide med
militære problemstillinger. Den skal
arbeide innenfor de saksfelt som
prioriteres av overordnede politiske og
militære myndigheter, og den skal understøtte politiske beslutningsprosesser med
relevant informasjon. Dette innebærer at
tjenesten skal innhente, bearbeide og
analysere informasjon om fremmede
stater, organisasjoner eller individer som
kan utgjøre en reell eller potensiell
trussel mot våre nasjonale interesser.
■ I Lov om Etterretningstjenesten (fra
1998, instruks kom i 2001) blir blant
annet internasjonal terrorisme, spredning
av masseødeleggelsesvåpen og overnasjonale miljøproblemer spesifisert som
områder for virksomheten.
■ Etterretningstjenesten samarbeider
tett med Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste
(PST). NSM er det sentrale direktorat for
beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige
samfunnsfunksjoner. PST er Norges sivile
innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste og har ansvar for nasjonens
indre sikkerhet.
Kilde: Etterretningstjenesten
MARJATA
4
5
6
3
2
1
NORDOMRÅDENE: Slik ser Etterretningstjenesten nordområdene. Fem radarstasjoner og et
forskningsfartøy (Marjata) utgjør størsteparten
av innsatsen i Arktis. De følger med på
utviklingen på land, under vann, i luften og i
verdensrommet.
GRAFIKK: ETTERRETNINGSTJENESTEN/FORSVARETS FORUM
Hvor: Andenes, Nordland fylke
Hva: Innsamlingsressurs. Stasjonens viktigste
oppgave er maritim overvåkning og strategisk
varsling. Samarbeider med 333-skvadronens
maritime overvåkingsfly.
Når: Etablert i 1974.
➍ Forsvarets stasjon Vardø
Hvor: Vårberget, Vardø
Hva: Stasjonens fremste oppgaver er å kartlegge
bevegelser i luftrommet i nord og øst, overvåke
verdensrommet og lage radarbilder av utvalgte
objekter. Globus-radarene bidrar til dette.
Når: Aktivitet fra 50-tallet, offisielt etablert i 1968.
FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN
Hvor: Veten i Fauske, Nordland fylke
Hva: Innsamlingsressurs. Stasjonens viktigste
oppgave er å identifisere og registrere militær
virksomhet i rommet.
Når: Etablert i 1952. Besto fra 1964 til 1995 av to
stasjoner. I dag er bare en stasjon operativ.
➌ Forsvarets stasjon Andøya
FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN
➋ Forsvarets stasjon Fauske
FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN
38 MARS 2013
FOTO: ROY SAMVELSEN
Hvor: Lutvann i Oslo
Hva: Innsamlings- og analyseressurs.
Når: Grunnsten lagt i 1994, bygget sto klart i
1998. Kjell Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten. Han etterfulgte Torgeir Hagen i 2010.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
➊ Hovedkvarteret
➎ Forsvarets forsøksstasjon Vadsø ➏ Forsvarets stasjon Kirkenes
Hvor: Tomaselv i Vadsø, Finnmark
Hva: Innsamlingsressurs. Arbeidsoppgavene er
knyttet til militær signaletterretning.
Når: Anlagt like etter andre verdenskrig. Operativ
tidlig i 50-årene.
Hvor: Høybuktmoen i Sør-Varanger, Finnmark
Hva: Innsamlings- og analyseressurs. Stasjonen
ivaretar lytteposisjonen Barhaug langs grensen
mot Russland. Stasjonen engasjerer seg i overvåking av atom- og strålerelaterte forhold.
Når: 1960. Barhaug ble etablerte i 1967.
MARS 2013 39
dokument ›› etterretning
Marjata
■ Forsvaret har siden 50-tallet benyttet
fartøy til overvåkning av militær
aktivitet, innhenting av etterretninger
og til militær forskning i nordområdene.
■ Etterretningstjenesten disponerer
fartøyet.
■ Fartøyoperasjoner utføres i internasjonalt farvann. Fartøyet bemannes bare
med norsk personell.
■ Det første Marjata-fartøyet kom i
1966. En tidligere hvalfanger ble bygget
om og utrustet. Fartøyet ble benyttet
stort sett i sommerhalvåret.
■ Det andre Marjata-fartøyet kom i 1976.
Med dette fartøyet kunne operasjonene
utvides til å dekke perioden marsnovember.
■ Det tredje fartøyet kom i 1995. Denne
versjonen er spesialbygget med hensyn
til egenstøy og stabilitet. Fartøyet
opererer i Barentshavet mesteparten av
året, men er konstruert for operasjoner
på alle hav. Fartøyet veier 8000 tonn, er
80 meter langt og 40 meter bredt.
Kilde: Etterretningstjenesten.
MARJATA: Dette Marjata-fartøyet er det tredje i rekken. Nå bygges nummer fire. Det vil komme i 2016. FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTEN
» å samarbeide. Når det gjelder våre nærområder, er
vi godt stilt. Det betyr ikke at vi ikke trenger
andre lands vurderinger også her.
Militære sammenstøt. – Det er i noen grad
sannsynlig at det fram mot 2020 vil oppstå
mindre militære sammenstøt, skriver
Danmarks militære etterretningstjeneste i sin
årlige rapport.
Det kan blant annet dreie seg om sjikane av
andre staters militære styrker, deres sivile forskning eller utnyttelse av naturressursene, for
eksempel oljeboring eller fiske i eller nær
omstridte områder. Den danske etterretningstjenesten understreker at det ikke er sannsynlig
at slike sammenstøt utvikler seg til «militær
konflikt», men at Arktis kan bli preget av konflikt, gjensidig mistillit og militære spenninger.
– Jeg skal ikke vurdere den danske rapporten,
jeg kjenner ikke premissene for den, sier
Grandhagen.
– Men vi står for den vurderingen vi har gitt.
Vi mener at risikoen for en større konflikt i
nordområdene i nær fremtid er liten. Ingen
nasjoner vil se seg tjent med en militarisering
av Arktis. Det kan oppstå hendelser, men vi ser
40 MARS 2013
ikke at det vil være i noen lands interesse å la
hendelser eskalere til konflikter. Det kan
likevel knytte seg usikkerhet til utviklingen på
lang sikt. Det er et stort militært potensiale i
nordområdene, og intensjoner kan endre seg.
Det er derfor vi har militær beredskap.
Asia. – I den norske etterretningstjenestens årsrapport står det at ringvirkninger fra andre steder i
verden kan få konsekvenser – også for Norge. Hva
mener dere med det?
– At vi på lang sikt må vi ta høyde for at
situasjoner som oppstår andre steder, kan være
av betydning for oss. I det ligger for eksempel
hendelser mellom Norges allierte og Russland –
uavhengig av hvor de finner sted. Og i en stadig
mer multipolar verden er det ikke gitt at de
vante konstellasjonene står seg. Det kan by på
utfordringer.
– Hva betyr den økende interessen fra Asia?
– Den følger vi med på, og det er ikke unaturlig at asiatiske land er opptatt av Arktis. En
betydelig del av olje- og gassleveransene i Asia
vil komme fra Arktis. Derfor er de asiatiske
landene også interessert i hvordan de skal sikre
sine leveranser. Nye sjøruter gjør reiseveien
kortere, samtidig fører det til nye miljøutfordringer.
– Hva er den største utfordringen med å samarbeide med Russland?
– Mange trodde Russland skulle velge en vestlig demokratimodell etter den kalde krigen. Det
har de ikke gjort. Det er klare autoritære trekk
ved det russiske styresettet. Nåværende makthaveres posisjoner styrkes, det er en betydelig
grad av korrupsjon og begrensninger i ytringsfriheten.
– Er det områder hvor Norge og Russland trenger
å dele informasjon?
– Vi har en del områder hvor det er god kontakt. Det gjelder ikke mitt område.
– Er det ikke behov for samarbeid mellom norsk og
russisk etterretning?
– Jeg ser ikke bort i fra at det kan bli det en
gang i fremtiden, sier Grandhagen.
Krevende forhold. – Dagens Russland er noe
annet enn det var under den kalde krigen, men
det er også et Russland som varierer mye mer,
sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Som forsvarsminister var han eier av Etterretningstjenesten. Nå er han en av de viktigste
kundene. Da tjenesten feiret 70
år før jul, var han en av foredragsholderne.
– Vi vil være avhengige av å få
en god analyse av Russland,
også i fremtiden, sier Eide
(bildet).
– Etterretningstjenesten har spesialkompetanse på våre nærområder. Det er viktig for
oss, men også for Nato, forklarer han.
– Vi er nødt til å forstå at på den ene siden er
Russland en god nabo som vi har stadig mer til
felles med. Samtidig er det også et land som
beveger seg i en autoritær retning. Vi kommer
til å være tydelige på å si begge deler – også til
Russland. Jeg tror Russland ønsker et godt forhold til Norge, og at det er i Russlands egeninteresse, men jeg ser også trekk som kan gjøre
et godt forhold krevende, sier utenriksministeren.
Kina spiller også en økende rolle i Arktis, forklarer Eide. Det kinesiske forskningsfartøyet
Xuelong (Snødragen) har allerede gjennomført
flere arktiske ekspedisjoner, og i 2013 får Kina
ny isbryter. Den forventes å operere i Arktis i
opptil 200 døgn hvert år.
«De har kapasiteter som er så bra at du
må ha sett dem for å forstå det»
I elleve år satt SV-politikeren
Stein Ørnhøi i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Han
fulgte derfor utviklingen etter den
kalde krigens slutt tett.
– Mitt inntrykk er at Etterretningstjenesten hadde både folk og
teknologi som gjorde dem i stand
til å tilpasse seg en ny tid, sier
Ørnhøi.
– De har kapasiteter som er så bra
at du ha må sett dem for å forstå
det.
– Hva er det Etterretningstjenesten
kan bidra med?
– Den har mulighet til å lese
enhver situasjon og har kapasiteter
som gjør det mulig for Norge å ha
et godt sikkerhetsbilde.
– Nordområdene er viktigere enn
noen gang, ifølge Etterretningstjenesten. Er du enig?
– Under den kalde krigen lå
nesten hele den sovjetiske nordflåten i Murmansk. Da sa det seg
selv at nordområdene var viktige.
Verden er annerledes i dag. Og jeg
mener utfordringene er større.
Under den kalde krigen var bildet
oversiktlig og stabilt, i dag er det
uoversiktlig, sier Ørnhøi.
– Vi ser en økende interesse for våre nærområder fra aktører som sjelden har vært her
tidligere. Vi følger blant annet Snødragen tett,
sier Eide.
Marjata. Stasjonene i Fauske, Andøya, Vardø,
Vadsø og Kirkenes beskrives som viktige verktøy
for den norske etterretningstjenesten. I tillegg
kommer «strykejernet» Marjata: 8000 tonn tungt,
80 meter langt og 40 meter bredt. Forskningsfartøyet er spesialbygget med hensyn til egenstøy og
stabilitet og opererer i internasjonalt farvann i
Barentshavet mesteparten av året. Nå bygges et
nytt Marjata-fartøy – også det vil være spesialdesignet for å operere i nordområdene. Det nye
fartøyet er det fjerde i rekken, Etterretningstjenesten begynte å bruke fartøy allerede på 50tallet. De første fartøyene var innleid.
– Hva vil det neste fartøyet ha som ikke det nåværende har?
– Jeg kan ikke gå i detalj på konkrete kapasiteter, men Marjata-fartøyet vi har nå, går mot
slutten av sin tekniske levetid. Vi bygger derfor
nytt. Det nye fartøyet kommer i 2016 og vil få forbedrede kapasiteter på de aller fleste områder.
Målet er at det skal være en god og viktig platt-
Han er opptatt av
at det må gjøres en
ny grenseoppgang
mellom forsvar og
politi. Her har nettopp Etterretningstjenesten en
nøkkelrolle. Den er særlig aktuell
med tanke på sjøområdene i nord,
mener Ørnhøi, og viser til den
stadig økende trafikken i Nordøstpassasjen.
– Norge har kapasiteter til å
håndtere en ny sikkerhetssituasjon,
men vi har uryddige ansvarsforhold. Det er ikke samsvar mellom
ansvar og ressurser.
– Mer enn to tiår etter den kalde
krigen opplever fortsatt mange forholdet til Russland som den største
utfordringen. Er du enig?
– Ja, men jeg tror også Etterretningstjenesten er blant dem som
sliter minst med dette. De vet
hvordan verden ser ut. Men forestillingen om øst og vest sitter fast i
mange miljøer. Det tar tid å
omstille seg, men det burde ikke ha
tatt 25 år. Jeg mener at det er
politikernes ansvar å rydde opp i
revirkampen mellom forsvar og
politi.
form for å holde oss orientert om utviklingen i
nord, sier Grandhagen.
– Hva er gevinsten ved å ha et slikt fartøy?
– Marjata er et av de absolutt viktigste verktøyene i arbeidet med å gi et bilde av hva som
skjer i nordområdene. Det bygges for nordområdene. Fartøyet kan kartlegge virksomheten i
et stort område – som er av betydning for Norge –
på en måte som ingen andre er i stand til å gjøre.
– Er behovet for etterretning i nordområdene like
stort nå som det var under den kalde krigen?
– Under den kalde krigen var nordområdene
viktige i det strategiske spillet mellom øst og
vest. Noen mente at interessen for nordområdene
ville forsvinne. Jeg mener at de har blitt viktigere.
En rekke land – ikke bare de som grenser direkte
til Arktis – viser en mye større interesse i dag. Det
merker vi i våre møter med andre nasjoner. Nordområdene har fått sin renessanse.
Etterretningstjenesten la fram sin årlige
rapport 4. mars.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MARS 2013 41
portrett
Navn: Fredrik Thorsell Næs Født: 1986 Sted: Skien
Sivilstatus: Samboer med Stine Aktuell: Jagerflyger og kadett som vant siste sesong av 71 grader nord
Reality-kadetten
Jagerflyger Fredrik Thorsell Næs ga bort nesten hele pengepremien fra 71 grader nord.
Det skyldes et helt spesielt møte på Indonesia.
E
tter seieren i realityprogrammet i fjor
ble kadett Fredrik Thorsell Næs 300 000
kroner rikere. I tillegg vant han en Nissan
Pathfinder til en verdi av en halv million kroner.
En perfekt startkapital for en ung mann tenker
kanskje mange, men Fredrik beholder bare
100 000 kroner selv. Verdien av bilsalget og
resten av pengene går til veldedige formål, blant
annet Unicef og Right to Play.
– Jeg synes ikke det er noe galt i å beholde en
sånn premie, men jeg trenger ikke så mye
penger. Det er andre som trenger dem mer,
mener 26-åringen fra Skien.
det. Man ser det på tv og tenker ikke så mye over
det, men det er noe helt annet å oppleve det i
virkeligheten, synes Fredrik.
– Jeg visste jo at det var fattigdom der, men jeg
hadde ikke ventet at jeg skulle bli så beveget av
det. Da jeg satt på toget fra Jakarta, kikket jeg ut
av vinduet. Folk bodde i rønner rett ved en elv
som var helt brun og grønn på grunn av alt
søppelet. Boligene ga verken ly eller varme, det
var søppeldynger overalt. Det var fælt, men
samtidig var jeg glad for at jeg fikk se hvordan de
har det andre steder i verden, forteller han.
Tilbake i Norge begynner Fredrik og Stine å gi
Året er 2010 og Fredrik er på ferie i Indonesia
sammen med kjæresten Stine. De befinner seg på
øya Lombok, øst for hovedøya Java. Lokalbefolkningen lever av å selge småting til turistene, og
Stine kommer i prat med en mann som vil selge
henne et kjede. Det blir begynnelsen på et unikt
vennskap mellom de tre. Mannen, Junaedi, er i
slutten av tjueårene og virker snill og hyggelig.
Stine og Fredrik blir nysgjerrige på sitt nye
bekjentskap. De inviterer ham med seg til en øy
der de skal tilbringe to–tre dager.
– Junaedi fortalte at han som regel spiser ett
måltid om dagen, mer har han ikke råd til. Han
går sulten til sengs, sover på en tynn madrass på
et betonggulv og har det så annerledes enn oss.
Sånn er det milliarder av mennesker som har
Junaedi noen hundrelapper i måneden til mat,
og de holder kontakten per mail. I tillegg
bestemmer Fredrik seg for å donere ti prosent av
lønna si fra Forsvaret hver måned til veldedige
formål. Noen tusenlapper fra eller til hver
måned har ikke så mye å si, synes han. Og da han
vant 71 grader nord var avgjørelsen enkel.
– Var det ikke fristende å investere i for eksempel en
leilighet?
– Da kunne jeg betalt mindre renter og bli kvitt
et boliglån tidligere, men det hadde ikke gitt
meg mer glede. Jeg kunne kjøpt meg dyre ting
litt tidligere i livet, mens de som får nytte av
pengene nå kanskje slipper å sulte og dø,
bemerker Fredrik. Han bor i en leilighet eid av
Forsvaret.
– Hadde jeg ikke vært på den turen, hadde jeg
kanskje ikke tenkt sånn, så det er litt tilfeldig.
Men det er ikke et vanskelig valg for meg i dag.
Jeg hadde aldri noen intensjon om å beholde
mesteparten av de pengene. Jeg deltok først og
fremst for konkurransen, forteller Fredrik.
«Jeg kommer til å vinne», sa han selvsikkert til
familie og venner da han ble plukket ut som
deltager i 71 grader nord. Fredrik virker ikke
spesielt frampå eller som et utpreget konkurransemenneske der han sitter avslappet i
sofaen. Latteren sitter løst, og smilene er mange.
Men venner og familie vet bedre: Når Fredrik
først setter seg et mål, jobber han beinhardt for å
nå det – og vinnerinstinktet er stort. Enten det er
i FIFA-turneringer med gutta eller realityprogram på tv. Da er det en fordel å kunne hode
kaldt og ikke la seg stresse i vanskelige
situasjoner.
– Det er viktig å ha troen på seg selv, det kan
gjøre at man mestrer ting bedre. Jeg var aldri
hundre prosent sikker at jeg skulle vinne, det er
så mange rare oppgaver man kan få, men jeg
trodde at jeg ville gjøre det best totalt sett, forteller han.
I nesten seks uker bodde han i telt og hadde
minimal kontakt med
omverdenen.
– Det fysiske gikk veldig greit.
«Jeg kunne kjøpt meg dyre ting litt tidligere i livet,
mens de som får nytte av pengene nå kanskje slipper å sulte og dø»
42 MARS 2013
»
portrett
›› Fredrik Thorsell Næs
Milepæler:
10 år: Elev ved Moen skole i Askim. Kaster vannballonger og trener til å bli fotballproff.
20 år: Går førsteåret på Luftkrigsskolen. Drar til Texas som 21-åring for å bli jagerflyger.
30 år: Flyr fortsatt F-16 og pendler til et hyggelig sted han bor med familie?
Eller utdanner seg til å bli F-35 flyger i USA?
Det tøffeste var å være så lenge borte fra dem jeg
er glad i, og det vanlige livet mitt. Samtidig var
det en fin erfaring å klare seg uten aviser,
Internett og Facebook en periode, synes han.
Allerede 16. mai i fjor var innspillinger over,
men Fredrik måtte holde på hemmeligheten inntil finalen ble vist på tv i desember.
– Da jeg vant, kunne jeg endelig slappe av. Selv
om turene var utrolig flotte, ble jeg lei av å dra på
nye turer hele tiden, forklarer han.
På tv-skjermen var det lett å få inntrykk av
Fredrik som fjellets mann, han briljerte med
kart, kompas og andre nyttige ferdigheter. Med
unntak av én fast fjelltur med familien hver
sommer i oppveksten har han egentlig ikke så
mye erfaring med friluftsliv.
– Jeg har fått med meg en del gjennom øvelser i
Forsvaret. Det er en fordel å vite hvor mye
kroppen tåler, at jeg ikke bryter sammen selv om
jeg er sliten og lei, synes han.
– Som pilot er du sikkert god til å navigere. Var det
ditt sterkeste kort?
– Ha ha, jeg har elendig retningssans, så det var
kanskje min svakeste side. Men jeg var veldig
bevisst på det, og med hodet på rett plass gikk
det fint. Jeg er sånn passe god på utholdenhet,
styrke og hukommelse. Det var troen på at jeg
skulle vinne som var min beste egenskap i konkurransen, forklarer han.
Forsvaret fikk i hvert fall ingenting å skamme
seg over med Fredrik på skjermen i beste
sendetid. Han gjorde det godt i konkurransene,
var sympatisk, oppmuntrende og blid. Likevel
kjente han seg ikke helt igjen i ettertid.
– Under innspillingen tenkte jeg hele tiden på
hvordan jeg framsto. Det var en ganske dårlig
plan. Jeg synes jeg virket litt kjedelig og
reservert. Samtidig kunne det ha vært mye verre,
jeg kunne ha dummet meg skikkelig ut, smiler
Fredrik.
rekrutteringsblad fra Forsvaret. Et bilde av en
pilot i et F-16 jagerfly lyste mot han, og fra det
øyeblikk var Fredrik ikke i tvil. Det var jagerflyger han skulle bli. Han fikk plass ved flyskolen i Luftforsvaret og var én av fire som kom
gjennom nåløyet til jagerflygerutdanningen i
2009. Utdanning ved Sheppard Air Force Base i
Texas ventet. Snart skulle Fredrik og kameratene
sitte på terrassen i slettelandskapet med en øl, se
på den knallrøde solnedgangen og snakke om
hvor kult det hele var.
– Det var en fantastisk følelse. Jeg husker
veldig godt første gang jeg fløy alene. Nå er jeg
endelig her, tenkte jeg. Å sitte i et jagerfly gir en
følelse av kontroll, det å håndtere 20 000 hestekrefter er ganske spesielt. Det er bare plass til
en person, du har brytere, instrumenter og
skjermer på alle kanter. Du sitter oppe i skyene
med flyet rundt hele deg og bare glir avgårde, forklarer han.
Etter to år som F-16 pilot ved 331 skvadron i
Bodø er Thorsell Næs nå tilbake på skolebenken.
For å jobbe som flyger er man bare nødt til å fullføre ett år ved Luftkrigsskolen, men Fredrik går
nå det tredje og siste året. Med tanke på at det vil
være nyttig for en framtidig og lovende forsvarskarriere? Ikke nødvendigvis. Han ser også for seg
andre framtidige karrierevalg.
– Jeg har lyst til å bli lærer. Når jeg har utført de
tolv pliktårene mine, kunne jeg tenke meg å
jobbe sivilt, undervise i matte, fysikk eller noe
helt annet. Faren min er lærer, så jeg vet litt
hvordan det er. Utdanningen kan jeg ta ved siden
av jobb eller bruke noen år på det fulltid, tenker
han.
Som lærer kan han jobbe hvor som helst i
landet, og lange sommerferier er heller ikke noe
minus.
– Først og fremst ønsker jeg en jobb der jeg har
mer kontakt med andre mennesker. I flyet sitter
jeg jo helt alene, påpeker jagerflygeren.
Å komme inn på jagerflygerutdanningen var en
enda viktigere kamp å vinne for Fredrik. På en
yrkesmesse på videregående bladde han i et
Akkurat nå gleder han seg veldig til å fly igjen.
Til høsten begynner han igjen i jobb som jager-
flyger, nå ved 338 skvadron på Ørland hovedflystasjon. Men inntil videre frister studenttilværelsen i Trondheim. Og det er også godt å bo i
samme by som kjæresten Stine. De ble kjent
hjemme i Skien og ble sammen mens Fredrik
utdannet seg i Texas. Hun beskriver ham som
rolig, reflektert, snill, god og ordentlig. Ifølge
venner er Fredrik en humørspreder, en morsom
og inkluderende kamerat, som også er litt distré.
– Jeg har god kontroll når jeg flyr altså, da
skjerper jeg meg og konsentrerer meg hundre
prosent, forsikrer Fredrik med et smil og
utdyper:
– Man flyr sjelden en tur der alle taktiske
«Jeg tenker at gjort er gjort, lærer av
44 MARS 2013
avgjørelser er hundre prosent riktige. Det viktige
er å ikke å gjøre de feilene som betyr noe. De
fleste jagerflygere har for eksempel opplevd å bli
simulert skutt ned. Er man for streng mot seg
selv kan det føre til mye stress i livet. Jeg tenker
at gjort er gjort, lærer av feilene mine og drar
hjem glad og fornøyd, sier Fredrik.
meg kristen, men jeg lar ikke religion sette noen
begrensninger for meg, forklarer han.
– Prinsippet er at man aldri skal ta liv med et
lett sinn. Det må være strengt nødvendig. I
ettertid er det kanskje likevel ikke godt å si om
det hadde noen hensikt i den store sammenhengen, sier Fredrik.
Andre aspekter ved jobben som jagerflyger er
imidlertid vanskeligere. I ytterste konsekvens
kan han bli nødt til å ta menneskeliv i en krigssituasjon.
– Det er problematisk på mange måter, ikke på
grunn av religion, men på grunn av mine personlige overbevisninger og min moral. Jeg kaller
Det som i alle fall er sikkert er at Fredrik er en
aktiv kar som liker fart og spenning. På
sommeren iført shorts er han i sitt ess, på
beachvolleyballbanen eller kjørende rundt i
farens båt. I løpet av 2013 er han forhåpentligvis
innehaver av fallskjermsertifikat. I oppveksten
spilte han fotball, skatet, sto på snowboard eller
løp rundt i gata og fant på sprell. En bombe
bestående av bakepulver oppi et kinderegg var
Fredriks spesialitet. Han ble ikke profesjonell fotballspiller slik han drømte om som liten, men det
er ikke så verst å være jagerflyger heller.
– Det å fly blir etter hvert en vane, men jeg
sørger for å ta en «roll» hver tur, sier Fredrik og
smiler.
– Slik husker jeg alltid på hvor kult der er å
være F-16 pilot.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
feilene mine, og drar hjem glad og fornøyd»
MARS 2013 45
teknikk&viten
GUMMIBELTER: Flere utgaver av
gummibelter har vært testet på
CV90. FOTO: TELEMARK BATALJON
FRA STÅL TIL
GUMMI
Nå kan det bli gummibelter på 144 stormpanservogner.
Lettpansrede kjøretøy (NM 113) bruker
allerede gummibelter. I disse tider tester man
gummibelter på tyngre CV90-vogner, med en
vekt på rundt 34–35 tonn. Beltene er produsert av
det kanadiske selskapet Soucy. Går disse testene
som planlagt og resultatene er positive, kan det
bli aktuelt med gummibelter på de 144 CV90vognene som inngår i Kampvognprosjektet P5436.
– To CV90-vogner har kjørt med gummibelter i
Afghanistan, og de var med på øvelse Rein i
Troms. Erfaringene er udelt positive. Nå fortsetter vi med en langtest i Sverige i samarbeid
med andre brukernasjoner, forteller over-
ingeniør Rune Hellerud, koordinator i FLO landkapasiteter.
Reduserer støy. Noen har vært skeptiske til å
sette gummibelter på panservogner som veier
over 30 tonn, men brukerne har ikke opplevd
hyppigere brekkasjer (beltebrudd, red. anm.) enn
det man normalt har med stålbelter. Rett nok er
gummibelter dyrere i innkjøp, men det spares
mye på at vibrasjoner og støy reduseres med over
60 prosent. Da varer også elektroniske komponenter mye lengre. Og arbeidsmiljøet i vognen
blir mye bedre.
– Vi må se på totalkostnadene. I samarbeid med
de andre CV90-nasjonene har vi engasjert BAE
Hägglunds i å lage en kostanalyse på gummibelter i forhold til stålbelter. Denne analysen vil
kunne være med på å fremskynde avgjørelsen
om vi skal gå for gummibelter på fremtidens CV90 vogner, forteller en optimistisk Hellerud.
I dag koster et gummibelte fra Canada om lag en
halv million svenske kroner. Og det kan knapt
repareres om det blir ødelagt. Men i det lange løp
er Hellerud overbevist om at totalregnskapet går i
pluss. Enhetsprisen vil også gå ned ved
serieproduksjon. Leveransene starter tidlig i 2014.
Demper eksplosjoner. Beltet består av stålcord
og vaiere som er helstøpt inn i gummien. Nå
brukes syvende generasjon gummiblanding, og
vogna blir halvannet tonn lettere med gummiføtter. De nye vognene vil veie drøyt 34 tonn. På
vinterføre kan kjettinglenker festes for å gi grep
på glatt underlag.
– Vi har også diskutert hvordan gummibelter
virker mot veiminer, men vi har ikke gjort
tester. Erfaringer fra minesprengninger viser at
gummi virker dempende på eksplosjoner og
begrenser skadevirkningene, forklarer
Hellerud.
Bare 34 av dagens CV-90-vogner skal gjenbrukes, mens 110 nye vogner anskaffes i den
store Hägglunds-ordren som er på gang. Målet
er at alle vognene i prosjektet skal kjøre rundt
på gummibelter, dersom ikke langtesten i
sommer gir et overraskende resultat. Det neste
kan bli at Leopard stridsvogner også kjører på
gummi.
Gode 113-erfaringer. For fem-seks år siden ble
alle NM-113 vognene modifisert og påsatt
gummibelter. Og erfaringene er så gode at det
neppe kommer på tale å ta i bruk stålbeltene
igjen:
– Det må i så fall være hvis det skal kjøres på
skarpt og steinete underlag. Gummibeltene har
økt framkommeligheten, gitt mindre støy,
mindre vibrasjoner og mindre vedlikehold,
påpeker overingeniør Bjarne Hinholm i FLO
landkapasiteters stridskjøretøyavdeling.
Det er særlig på snø at gummibelter flyter
bedre. Gummien er også mer skånsom mot
asfalterte veier. For å bruke gummibelter må
det legges plast på drivhjulene og monteres et
modifisert spennhjulsystem. Normalt holder
gummibeltet 5000–6000 kilometer på lettpansrede kjøretøy.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
46 MARS 2013
MARS 2013 47
Konflikten i Mali
■ 22. mars 2012 styrtet offiserer i den maliske armeen president Amadou Toumani Touré.
De var misfornøyd med hvordan regjeringen hadde håndtert ett av flere tuaregopprør i nord.
■ En uke senere rykket opprørerne sørover. Med god hjelp av gruppene Mujao, Ansar Dine
og Aqmi kontrollerte de kjapt 66 prosent av landet.
■ 1. til 4. april okkuperte opprørerne i byene Kidal, Gao og Timbuktu. Opprørerne fikk hjelp
av militante islamister. De tok kontrollen over byene og innførte sharia-lovgivning.
■ 10. januar i år fortsatte fremgangen for islamistene, de gikk lenger sør. Byen Konna, den
nordligste basen til Malis armé, ble overtatt i en kraftig offensiv.
■ 11. januar bombet franske jagerfly Konna.
■ 12. januar bombet de franske flyene opprørsstillinger i Gao, Douentza og historiske
Timbuktu.
■ 26. og 27. januar ble Timbuktu vunnet av franske styrker. Dagen etter inntok de og
befridde Gao.
MERKET BY: I ni måneder var Gao styrt av islamister. Det bærer
byen preg av. Katarina Höije er svensk frilansjournalist med base
i Mali. Hun har skrevet denne reportasjen på oppdrag fra F.
ALLE FOTO: KATARINA HÖIJE.
Slaget er ikke over
Arrene etter opprørerne i Nord-Mali er overalt.
Samme dag som islamistene la verdensarven
i Timbuktu med jorden, flyktet innbyggerne i
Gao i Nord-Mali byen. Det var i 2012. Noen
dager senere var innbyggerne tilbake for å
protestere mot amputasjonen av hånden til en
mistenkt tyv, som ifølge islamistenes strenge
sharia-lover var straffen for å stjele.
– Islamistene forstod godt at vi ikke aksepterte
okkupasjonen. Hadde vi hatt våpen selv, hadde
48 MARS 2013
vi jaget dem avgårde, sier Malick Aliou.
Han forbereder kveldens sending. Den frittalende journalisten var ikke redd for å si sannheten. En kveld sendte han først islamistenes
budskap under tvang. I neste øyeblikk forklarte
han for åpen mikrofon hvor råttent deres
regime var. Da stormet bevæpnede menn studioet.
– Det var slik de styrte, sier han.
Fotball og te. I ni måneder okkuperte tuareg-
opprørere og militante islamister den nordlige
delen av det vestafrikanske landet. Nå har
franske og vestafrikanske styrker presset opprørerne tilbake. I den befridde byen blandes lettelsen over at de er borte med arrene etter deres
okkupasjon. Nå som byen er frigjort, passer innbyggerne på å gjøre alt det islamistene nektet
dem å gjøre. På gatene snakker og går menn og
kvinner sammen. Markedene ved havnen
myldrer av folk på leting etter varer. Fra vinduet
i et mursteinshus strømmer lyden fra den
afrikanske fotballcupen. Radioen i den lilla
butikken som selger te, hermetikk og
telefonkort, spiller Ayouba Mouslim, den
populære artisten som flyktet da islamistene forbød all musikk. 11. januar i år fløy franske jagerfly inn over Diabaly, en liten by sør for de tidligere okkuperte områdene. To uker senere var
også Gao og historiske Timbuktu befridd fra
okkupantene.
Dagen da islamistene ble drevet ut av Gao, sto
restauranteieren Nana Touré som vanlig på
kjøkkenet:
– Jeg trodde at alt håp var ute. Frankrikes
president reagerte i siste sekund, sier hun.
Gjemmesteder. – Gao var islamistenes viktigste
base. Her trente de rekrutter, bygde opp sitt
våpenarsenal og planla nye angrep. Gao var også
sentrum for deres handel med narkotika, sier
advokaten Malick Maiga.
I flere måneder har han samlet bevis mot
islamistene slik at de ansvarlige kan bringes for
den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag. Han har skrevet 24 navn på en
krøllete papirlapp. Der står islamistlederne og
andre som han mener har gjort seg skyldige i
brudd på menneskerettighetene. Øverst på listen
står Mokthar Belmokhtar, den tidligere al-Qaidalederen og grunnleggeren av Blodsbataljonen,
gruppen som har tatt på seg ansvaret for gisselaksjonen i Algerie, der over 80 mennesker mistet
livet. «Sahels enøyde emir» bodde i flere
måneder i Gao, forteller Idrissa, en 14-åring som
«Jeg trodde at alt håp var ute. Frankrikes president reagerte i siste sekund»
«Etter ni måneders okkupasjon har Gao like mange mulige fiender som byen har innbyggere»
NANA TOURÈ, restauranteier
BOUSACAR CISSÈ, lege
MARS 2013 49
annonser
AFRIKANSK STYRKE: 1. mars forberedte franske styrker en tilbaketrekking. Ansvaret skal over på en vestafrikansk/malisk styrke.
ofte måtte koke og servere te til kommandantene blant islamistene.
– Han virket nervøs og var ofte sint. De få
gangene han viste seg ute var ansiktet alltid
dekket av en svart turban, sier han.
Et enkelt gult hus bak en høy mur pekes ut
som ett av hans mange gjemmesteder i byen. Et
steinkast unna ligger arrene etter islamistenes
plyndringer godt synlig: raserte regjeringsbygg,
ødelagte banker, forlatte barer og svarte og hvite
skilt med islamistenes budskap. Mali befinner
seg i en ekstremt vanskelig situasjon, mener
Tilman Brück.
Han er forsker ved Stockholms fredsforskningsinstitutt.
– Uten en stabil regjering og fungerende
institusjoner er det stor sjanse for at islamistene
kommer tilbake når franskmennene eventuelt
reiser, sier han.
50
LEGE: Boubacar
Cissé.
MARS 2013
Kjøpte seg venner. I slutten
av januar samlet Gaos
borgermester Sadou Diallo
sitt styrende råd for første
gang på ti måneder. Samme
dag barket islamister og
franske og maliske soldater
sammen igjen. Dagen før
hadde en selvmordsbomber
skadet en soldat ved en
grensepost nord for Gao.
Hendelsene bekrefter det innbyggerne i byen vet,
at islamistene ikke er langt unna.
– Etter ni måneders okkupasjon har Gao like
mange mulige fiender som byen har innbyggere,
sier legen Boubacar Cissé.
Han var vitne til hvordan islamistene kjøpte
seg allianser i befolkningen.
– Når de amputerte en hånd eller en fot på en
tyv, kjørte de selv tyven til sykehus og betalte for
behandlingen vedkommende fikk.
Komplisert krig. – Det minner om hvordan al-
Qaida infiltrerte sivilbefolkningen i Afghanistan,
sier Shiraz Maher ved King´s College i London.
Han har brukt mye tid på å studere organisasjonen Al-Qaida au Maghreb islamique (Aqmi), det
algeriske al-Qaida.
– De kjøper seg allianser gjennom trusler og
bestikkelser, konstaterer han.
Flere av gruppene som opererer i Mali, støttes av
Aqmi. Det gjelder først og fremst Muajo, bevegelsen for enighet og jihad i vestre Afrika, med
røtter i Algerie og Mauritania (ble startet av Belmokhtar), og Ansar Dine, en lokal islamistgruppe
som har moderne våpen fra blant annet opprøret i
Libya og fra den gang det maliske militæret overga
seg. Nå frykter mange at Frankrike er dratt inn en
krig som kan pågå i flere år. Selv ikke president
Francois Hollande har et klart bilde av målet for
krigen. Han har snakket om å presse islamistene
tilbake – men ikke sagt noe om hvor. Han har
påpekt at den maliske staten skal gjenreises – men
ingen vet hva som er igjen av den.
«Papa Hollande». Før globaliseringen brydde vi
oss ikke om lovløse land langt borte, forklarer
forsker Tilman Brück. I dag ligger det i hvert
lands interesse at skjøre stater som Mali har en
stabil regjering.
– I fungerende stater er det vanskeligere for
militante grupper å etablere seg. Når befolkingen har arbeid, skoler og sykehus, kommer de
til å etterspørre en økende
trygghet, en stabil regjering
og rettsvesen, sier Brück.
I Mali hylles de franske styrkene for sin innsats. Malierne
kaller den franske
presidenten «Papa Hollande».
– Hadde han stilt opp i
presidentvalget, hadde han
sikkert vunnet, sier
restauranteier Nana Touré og
KOKK: Nana
setter en stekeplate med
Touré.
dryppende kyllinglår i ovnen.
– Nå håper jeg at han holder det han har lovet,
og blir til hele landet er befridd, sier hun.
– Hvis ikke er jeg redd Mali er tapt.
I GAO: KATARINA HÖIJE
Frilansjournalist
MARS 2013 51
utland ›
utsyn
STEIN TØNNESSON
seniorforsker ved PRIO
Fem grunner til at Nord-Korea fortsetter å prøvesprenge atomvåpen.
Hva vil Nord-Korea?
Tirsdag 12. februar gjennomførte NordKorea sin tredje atomprøvesprengning. De
første var i 2006 og 2009. Denne gang ble
sprengningen varslet på forhånd og gjennomført tross skarpe advarsler, ikke minst fra
Kina. Nord-Korea gir nå verden inntrykk av at
de er i ferd med å lære seg å montere en
miniatyrbombe på en langdistanserakett.
Selv ikke USA skal føle seg trygge. I desember
i fjor greide Nord-Korea å skyte en rakett opp i
rommet. Trolig har vi flere prøvesprengninger og rakettoppskytninger i vente. Hva
ønsker Nord-Koreas 29 år gamle leder Kim
Jong Un og hans rådgivere å oppnå med
dette? Hvorfor er det så viktig å kringkaste
trusler til omverdenen? Ingen utenfor vet.
Vi kan bare resonnere:
1. Kim Jong Un må leve opp til sin avdøde far
og farfars forventninger. Kim Il Sung startet
Korea-krigen i 1950. Kim Jong Il satte i gang
atomprogrammet og trakk Nord-Korea ut av
ikkespredningsavtalen i 2003.
4. Kim Jong Un må sørge for at han blir regnet
med i Sør-Korea. Mens Nord-Korea er lutfattig
og trenger matvarehjelp utenfra, har SørKorea verdens tiende største økonomi. Jo
klarere det er at Sør-Korea ikke våger å angripe
nord militært, jo sterkere står Nord-Korea. Da
kan Pyongyang fritt provosere uten å risikere
en krig de vet de vil tape. Sør-Koreas konservative president Lee Myung Bak kom i en
vanskelig situasjon i 2010 da Nord-Korea
senket et sør-koreansk marinefartøy og skjøt
med artilleri mot en øy under sørkoreansk
kontroll, uten at Sør-Korea gjorde gjengjeld.
5. Kanskje ønsker Kim Jong Un å følge råd fra
Beijing om å skjære ned på militæret og bygge
opp et velorganisert parti og statsapparat etter
kinesisk modell. Hvis han skal ta makt og
privilegier fra generalene, kan det være smart
å bygge landets sikkerhet på atomavskrekking. Da kan han late som om han følger Kim
Jong Ils prinsipp om Sŏn’gun (militæret først)
mens han i virkeligheten innfører kinesisk
kapitalisme.
2. Regimet føler seg truet. Japan, USA og Sør-
Korea er åpenbare fiender. Russland og Kina
er ikke til å stole på. Atomvåpen gir selvtillit
og avskrekker andre fra angrep.
3. Nord-Korea nærer et fåfengt håp om å
presse USA til tosidige forhandlinger om en
fredsavtale. Hvis USA kunne anerkjenne
Nord-Korea – til tross for dets atomvåpen –
ville Pyongyang få en sterkere utgangsposisjon for forhandlinger med Sør-Korea om
nasjonal gjenforening.
Hva vil resten av verden gjøre? Bare Kina kan
presse Nord-Korea til å oppgi sine atomvåpen.
Hvis Xi Jinping, Kinas nye leder, velger å
stenge oljekranene og holde tilbake matvarehjelpen, vil Kina styrke sitt internasjonale
renommé, men få en Korea-krise på halsen.
Mest sannsynlig er det at Nord-Korea får
beholde sine atomvåpen. Verden vil helst
glemme dem, men Pyongyang vil sørge for
å minne oss om deres eksistens.
«Kim Jong Un må leve opp til sin
avdøde far og farfars forventninger»
vår store verd
MOSKVA: Russiske barn kjempar ein pappkrig i Muzeon-parken under markeringa 2. februar av at det er 70 år sidan Sovjetunionen vann slaget om
Stalingrad. Slaget varte i over fem månadar og er det største og mest blodige i historia. Talet på drepne, såra og fangar er rekna til å vere opp imot to
millionar. Slaget om byen som i dag heiter Volgograd, blei eit av vendepunkta i andre verdskrigen. FOTO: DZHAVAKHADZE ZURAB/ITAR-TASS/CORBIS/SCANPIX
Stor Nato-øving
Kinesisk datasnoking
70 000 drepne i Syria
Dronekrig
Nato planlegg ei stor øving for opptil 40 000 soldatar. Føremålet er
å føre vidare samarbeidet og røynslene frå Afghanistan, sa generalsekretær
Anders Fogh Rasmussen under eit Nato-toppmøte i Brussel. Øvinga kan bli ein
realitet allereie i 2015 og vil bli ei årleg hending dersom alt går som planlagt.
Under møtet kom det også fram at Nato vurderer å halde talet på afghanske
tryggleiksstyrkar på 352 000 heilt fram til 2018, ifølge Reuters.
Tryggleiksstyrkane finansieras av Nato. Opphavleg var planen å kutte styrken
med ein tredel.
I slutten av januar kunne The New York Times melde at dei har oppdaga
eit storstilt dataåtak mot nettsidene sine. Hackarar har blant anna skaffa
seg tilgang til epostkorrespondanse mellom tilsette i avisa. Tidlegare har
det blitt avslørt at også Google, Coca-Cola og andre store bedrifter har
blitt utsette for liknande dataåtak. Ein trur at hackarane som står bak,
har band til kinesiske styresmakter. No åtvarar Det kvite hus mot aggressiv cyber-spionasje frå blant anna Kina og Russland, melder The New
York Times.
Nærmare 70 000 menneske skal ifølge FN ha blitt drepne i Syria sidan
opprøret mot president Assad starta i mars 2011. Valdsspiralen held fram
med same styrke som før etter at ei bilbombe i Damaskus tok livet av 53
og skadde over 230 personar. Den syriske hovudstaden har hittil vore
spart for dei store øydeleggingane som borgarkrigen har ført med seg
andre stader i landet. Bilbomber mot regjeringsbygningar har likevel ført
til store tap av menneskeliv, og harde kampar rasar i forstadene, skriv The
Guardian.
Ein senator avslørte at 4700 personar har blitt
drepne i amerikanske droneåtak. Den oppsiktsvekkjande vedgåinga kom under ein tale i senator
Lindsey Grahams heimstat Sør-Carolina, skriv
Al-Jazeera. Dette er første gongen ein får eit konkret
tal fråoffisielt hald. Det mest kjende offeret er
Al-Qaida ideologen Anwar al Awlaki som mista livet i
eit åtak i september 2011.
52 MARS 2013
MARS 2013 53
meniges
mening
mediegruppen
Erik Andreassen
Landstillitsvalgt
ARKIVFOTO: ERLING S. KRISTIANSEN/FORSVARET
Fire erfaringer fra Afghanistan
Elleve år i Afghanistan har gitt oss utfordringer, men vi har kommet styrket ut av dem.
Forsvaret har erfart og lært mye av elleve år i
operasjoner i Afghanistan. Denne artikkelen tar
for seg fire viktige «lessons learned», men er
ingen fullstendig liste. Lærdommene er
spesifikke for Afghanistan, men har også allmenngyldig verdi for fremtidige operasjoner.
Operasjonsspesifikk trening. De første styrkene
som deployerte til Afghanistan, reiste ut på kort
varsel uten god tid til operasjonsspesifikk trening. Støtten de fikk fra hjemmeavdeling, var ad
hoc-preget og ikke systematisert. Dette har vi
lært av. Fra en ordning med ren selvoppsetning
for styrkebidraget, uten annen støtte enn hva
som fantes i bataljonen som fikk oppdraget,
settes det nå inn ressurser fra hele brigaden og
Hæren – for å ta Hæren som eksempel. Fortsatt
er tilbakemeldingene fra de som reiser ut, at de
ønsker mer støtte, og at «selvoppsettingen»
gjør at de er mer slitne enn nødvendig når de
deployerer. Har vi ikke lært noe, eller bunner
noen av kravene i en stadig søken etter enda
mer effektiv trening før en risikerer sine
kvinner og menn for å løse oppdraget? Jeg
mener vi har lært og forbedret oss kraftig. Det
viser også tilbakemeldingene på selve oppdragsutførelsen i Afghanistan.
noen av områdene som byr på utfordringer, og
risikoen er høy. Forsøk på samtrening før
deployering er kommet et stykke på vei, men
økonomi og nasjonale treningsprogram gjør
dette fortsatt vanskelig. I Afghanistan løses
utfordringene ved at styrkesjefen vurderer hvor
langt ned multinasjonalitet kan skje, men dette
er en vanskelig vurdering når ressursene er små
og oppdragene mange. En langsiktig tilnærming til hvilke fremtidige samarbeidspartnere
Norge velger, kan være en vei å gå. Samarbeidet
Norge i dag har etablert med Latvia, er et
eksempel på dette.
Skribenten
Leif Petter Sommerseth
Oberst
Sjef avdeling for fellesoperasjoner ved Forsvarets
høgskole.
Tilhører Forsvarets
høgskoles mediegruppe.
Etterretning. På etterretningssiden har For-
svaret blitt klart bedre både til å forstå og forberede seg på situasjonen som møter oss. Vi har
gått fra en situasjon med én kulturleksjon og én
situasjonsorientering før deployering til jevnlige oppdateringer gjennom hele oppsetningsperioden. De siste kontingenter har nytt godt av
ett samlet etterretningsbilde satt sammen av
alle de norske ressursene som finnes i Afghanistan, og med støtte fra Norge. Dette har muliggjort virkelig etterretningsdrevne operasjoner
og fremholdes ofte som et eksempel til
etterfølgelse.
materiellet hjemme i Norge før avreise. Utfordringene her ligger både til opptrening, riktig
bruk, vedlikehold og tilpasning til avdelingenes
behov. Et eksempel på hvordan vi har lært, er
hvordan FLO i dag stiller med personell for
raskt å avdømme tilpasning av materiellet for
brukeren uten at vi bryter norsk lov eller
hensynet til materiellsikkerhet. Disse endringene meldes så tilbake til Norge.
Materiell. Forsvaret stilte i Afghanistan med
kene hver dag i Afghanistan. Tidlige tiders
mantra om at multinasjonalitet ikke bør skje
under bataljonsnivå er erstattet med daglig
samvirke på lagsnivå. Språk, kultur, forskjellig
materiell, ulikheter i taktikk og teknikk er
materiell tilpasset Forsvaret av Norge. Raskt
kom behovet for nytt og annet materiell, og for
å tilpasse det vi hadde med oss. Mye materiell er
anskaffet, og mye har vært levert direkte i
teateret, uten mulighet for opptrening på
Tillitsmannsordningen i Forsvaret har lenge kjempet
en kamp for meningsfull tjeneste for mannskapet inne til
førstegangstjeneste. Forsvarets behov må bestemme hvilken
stilling en soldat skal bemanne, men vi kan ikke akseptere at
norsk ungdom blir plassert bak en skrivepult uten å ta i et
våpen. Støttestillinger er det behov for, men en forutsetning
må være at tjenesten er meningsfull.
Vi krever derfor at uavhengig av hvor en soldat tjenestegjør
så skal den enkelte få en reell militærfaglig utdanning
gjennom hele tjenesten. Vi har kommet langt i arbeidet med
å fjerne de «grå» stillingene, herunder alt fra kopimaskinassistenter til potetskrellere. Men vi oppdager fra tid til
annen stillinger hvor i noen tilfeller de vernepliktige blir
direkte ranet for en meningsfull tjeneste. Under et besøk ble
det nylig oppdaget fire stillinger på samme tjenestested som
alle hadde blant sine hovedarbeidsoppgaver å gjennomføre
daglig rens av kaffemaskin og henting av frukt. En av disse
stillingene var betegnet som «Vognfører på tungt kjøretøy».
Hvordan kan offiserer som skal jobbe etter Forsvarets verdier
– respekt, ansvar og mot – godta dette?
Den nye felles turnusordningen som innføres i år, vil sikre
soldater med turnusstillinger én uke militærfaglig utdanning
hver måneden. Men hva med de soldatene som sitter i uengasjerende og «grå» stillinger uten turnus? Befalet deres
peker på at det er for lite tid til å gjennomføre grunnleggende
soldatutdanning og trening gjennom førstegangstjenesten,
soldatene på sin side opplever alt for mye dødtid i tjenesten.
Førstegangstjenestens hensikt er å bidra til Forsvarets
Styrket ut. Operasjonene i Afghanistan har gitt
Multinasjonalitet. Det har møtt de norske styr-
Tjeneste med mening
yteevne og utdanne personell for videre tjeneste i Heimevernet. Skal denne oppgaven bli ivaretatt, må førstegangstjenesten skape soldater, ikke benytte seg av vernepliktig
ungdom som billig arbeidskraft. Det er soldatutdanningen
som opptar de vernepliktige i dag, hvilket betyr at vi undergraver både verneplikten og vår forankring i folket når
soldater som dimitteres forlater Forsvaret uten tilstrekkelig
kompetanse som soldat. Skal man rettferdiggjøre det å ta ett
år av livene til unge mennesker i 2013, så må disse få en
tjeneste som er meningsfull.
oss utfordringer, men Forsvaret har over de
elleve årene vi har deltatt, kommet styrket ut
gjennom å vise at vi evner å løse de pålagte oppdragene. Vi har taklet realismen i operasjonene
med å fokusere på profesjonen og bygge et mer
operativt forsvar.
«Jeg mener vi har lært, og forbedret oss kraftig. Det viser også tilbakemeldingene
på selve oppdragsutførelsen i Afghanistan»
min
Bør norske styrker sendes til Mali?
Hva mener nettleserne? Ja: 40,3% Nei: 47,4% Vet ikke: 12,3%
Si din mening du også på www.fofo.no
54 MARS 2013
Sverre Johansen (61),
maler, Bardufoss:
– Jeg foretrekker nok at Norge ikke
engasjerer seg. Ganske enkelt fordi
jeg frykter at resultatet skal bli som i
Afghanistan.
Kjell Alexander Larsen
(25), kadett,
Trondheim:
– Ja, hvis vi har noe å
bidra med, synes jeg det
er riktig.
«Støttestillinger er det behov for, men
en forutsetning må være at tjenesten
er meningsfull»
Ingrid Maren Hoset (20),
korpora,l Bodø:
– Jeg heller mot å svare ja. Det
kan godt være at Norge kan
bidra positivt selv om vi ikke
tar del i en borgerkrig.
Joachim Nielsen (23),
kadett, Bergen:
– Norge bør være med fordi
vi har et politisk ansvar og
verdifull erfaring.
Lill Johnsen (54),
kantineleder, Harstad:
– Om jeg skulle avgjøre, tror jeg at
det ble nei-knappen. Men innsatsen
til Frankrike ser jo ut til å ha
hjulpet.
MARS 2013 55
meninger
meninger
Gir maktbruk strategisk effekt?
Tidslinje
Norge bruker militærmakt som aldri før, men det finnes svært få analyser av om den virker.
Tre spesielle ting. Beslutningen om å gripe inn i
Libya gikk meget raskt. Det gjelder både lederskapet fra fransk hold, som raskt fikk med seg
britiske David Cameron, og det gjelder de to
resolusjonene i Sikkerhetsrådet, særlig den siste,
1973. Og etter at denne var vedtatt sent torsdag
kveld europeisk tid den 17. mars 2011, var selve
luftangrepet i gang to dager etterpå, den 19. mars
2011. Vi kan altså først slå fast at bruken av
militærmakt mot Libya ble en realitet i
rekordfart. Det er ingen tvil om at det var klar
politisk vilje til å intervenere da man gikk til
Sikkerhetsrådet for å få til en kapittel VII-resolusjon. Tidsintervallet mellom den første og den
andre resolusjonen var knapt tre uker. Den
franske anerkjennelsen av NTC kom allerede 14
dager etter den første resolusjonen. Det andre
som var uvanlig raskt, var deployeringen etter
resolusjonen. Faktisk begynte bombingen av
libysk luftvern allerede ettermiddagen etter at
resolusjon 1973 var vedtatt. Dette betyr at den
militære planlegging for oppdraget var påbegynt
før resolusjonen ble vedtatt. Selve kampene varte
i 7,5 måneder, det også en kort krig. Det tredje
som er spesielt ved Libya er det fransk-britiske
lederskap. Dette var en operasjon i moduset
«koalisjon av villige», som etterpå ble overtatt av
Nato. Det var uten tvil president Nikolas Sarkozy
som var drivkraften bak ideen om operasjonen,
og han fikk med seg statsminister Cameron på
tross av at dennes så vel militære som sivile
rådgivere gikk mot forslaget. Det hele kom fra
fransk strategisk tenkning og ble «dualisert» som
et fransk-britisk opplegg. Disse to land har et tett
forsvarspolitisk samarbeid som går tilbake til
1998 og St. Malo-erklæringen og opprettelsen av
stridsgrupper og annen sikkerhetspolitikk i EU.
Norges rolle. Også den norske beslutningspro-
sessen var rask og resolutt. Norge var aktiv i diplomatiet sammen med USA rundt FN-resolusjonen, ifølge daværende statssekretær i Utenriksdepartementet (nå utenriksminister), Espen BarthEide. Saken selv – å beskytte sivile og den sentrale
rolle for sikkerhetsrådet – var av stor betydning
for Norge. Men hvorfor kampfly?
Hvorfor ikke en bokstavelig talt
mindre fremskutt rolle? Norge
hadde topptrente flymannskaper,
kunne stille raskt, og hadde
luftmakt som kunne spille en
FORFATTER: viktig kamprolle. Den første
listen med mulige bidrag som
Janne
kom fra Forsvaret, foreslo ikke FHaaland
Matlary.
16 fly som primærbidrag, men
inneholdt flere forslag, som overvåkningsfly, transport
fly(Hercules), etc. Valget av F-16 kom fra politisk
hold, basert på kunnskap om at Norge hadde så
god kampkraft at man kunne spille en sentral
rolle og at man kunne stille raskt. En politisk
aktør påpeker at det var den politiske prosessen
som ledet til at vi gikk for seks F-16 fly uten noen
form for nasjonale begrensninger og med en
erkjennelse av at dette ville plassere oss i første
rekke, ettersom mange andre jo nettopp hadde
nasjonale føringer oppå FN-mandatet og koalisjonens «Rules of Engagement». Det var også på
grunn av politisk påtrykk at deployeringen
skjedde så fort. Den samme kilden fortsetter:
«Vi satt med en militær kapital som imponerte
amerikanerne, Nato og mange andre. Vår «sorti to
kill»-ratio var blant de aller beste. Den kanadiske
generalen som hadde ansvaret for «Unified
Protector», fortalte meg at han ofte valgte å gi de
mest krevende oppdragene til nordmennene fordi
han da ville få et meget trygt fokus på presisjon, og
mot «high-value targets», måtte han ha det beste».
Det finnes også mange internasjonale kilder som
entydig poengterer at norsk innsats var av
ypperste klasse.
Godt omdømme. Beslutningen om det norske
bidraget ble tatt meget raskt etter at resolusjonen
var et faktum: Om morgenen lørdag 19.3.2011
skulle statsministeren fly til Paris for å delta på
Elysée-lunchen hos president Sarkozy. Flybidraget
var avklart med opposisjonen per telefon allerede,
og alle bifalt det. Men SV gjensto. Kristin Halvorsen var på hytta og forteller i sin biografi Gjennomslag (2012) at hun aldri før hadde opplevd
statsministeren så travel med en beslutning:
«Kristin advarer mot tempoet, og forundres
stadig over statsministeren. Normalt er han en
mann som ikke tar lett på noen beslutninger. Da
er det snakk om regjeringsnotater fram og tilbake,
drøftinger opp og ned. Her skal de sende seks F-16
fly i krig, og så forventer han at det skal gjøres over
MILITÆR SUKSESS: Den norske innsatsen under
Libya-krigen viste et slagkraftig luftforvar, her fra
den militære flybasen på Kreta.
mobiltelefon lørdag morgen?»
Den norske krigsinnsatsen gir godt omdømme i
London, Paris og Washington. Norge er i fremste
linje og «punches above its weight». De to små i
nord, Danmark og Norge, er i sentrum av operasjonen sammen med de tre store USA, Frankrike
og Storbritannia. Dette er godt selskap å være i når
man har noe å tilby. Den militære innsatsen gir
politisk uttelling og viser at Norge setter makt bak
humanitære verdier og styrker rollen sikkerhetsrådet spiller. Det er politisk sett en «win-win»
situasjon etter at Norge.
«Mange større land i Europa var ikke trent og klare med luftmakt slik Norge var»
56 MARS 2013
Norge var klare. Den norske beslutningsprosessen var avhengig av den internasjonale og en
del av denne. Tiden var uhyre knapp fordi operasjonen måtte iverksettes før Ghadaffis styrker
nådde Benghazi, ellers ville det bli umulig å bruke
luftmakt effektivt uten store sivile tap. Norge var
også aktiv i diplomatiet rundt resolusjonen på
forhånd og valgte dristig å bli en sentral aktør
både politisk og militært. Det siste gjorde Norges
stilling i FN og blant allierte sterkere, og siden
militærmakt enten er effektiv eller ikke, og fordi
dette synes, var dette viktig. Få land kunne stille
som Norge gjorde på luftsiden, og bidraget var
derfor enda mer verdifullt – det var et «scarce
good». Mange større land i Europa var ikke trent
og klare med luftmakt slik Norge var.
Norge kunne meget enkelt unngått en risikofylt
kamprolle, og ingen ville stusset ved det, men
valgte heller en fremskutt posisjon med mye mer
fare, både politisk og militært, men da mer mye
mer effekt av begge. Man klarte å gjennomføre
beslutningsprosessen på meget kort tid og var
som ett av veldig få land klar til innsats lørdagen i
Paris. Deployeringen tok under 100 timer, og
beslutningen tok enda mindre tid. Konklusjonen
er at norske beslutningstakere agerte strategisk ut
fra hva situasjonen i felt krevde, som er det
viktigste kriterium.
JANNE HAALAND MATLARY
Professor ved Universitetet i Oslo
og Forsvarets høgskole
ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Boken Strategisk Suksess? Norsk maktbruk i
Afghanistan og Libya (Tormod Heier, Ola Bøe
Hansen og Janne Haaland Matlary, alle Forsvarets
høgskole, er redaktører) stiller dette spørsmålet
gjennom analyse av det politiske og operasjonelle
nivå. Denne kronikken er basert på analysen av
Libya.
17.02.2011: Opprøret mot Ghaddafi starter
og sprer seg raskt til Misrata og Zawiyah.
Alle byene vinnes av opprørstropper innen
den 24. februar.
26.02.2011: FNs sikkerhetsråd vedtar
resolusjon 1970 som innfører en
våpenembargo og fryser Ghadaffi-familiens
midler i utlandet.
03.03.2011: Den internasjonale straffedomstolen (ICC) stadfester at den undersøker om Ghadaffi skal siktes for forbrytelser mot menneskeheten (den 27. juni
utstedes en arrestordre på Ghadaffi, hans
sønn Saif og hans sikkerhetssjef Abdullah
al-Zanussi).
06.03.2011: Regjeringsstyrkene begynner
en motoffensiv og opprørerne mister Ras
Lanuf og Brega.
08.03.2011: AWACS-fly fra Nato deployeres.
10.03.2011: Frankrike godkjenner opprørerne, nå kalt «the national transition
council» (NTC) som lovlig regjering.
Samtidig sier den Afrikanske union (AU) at
den ikke ønsker militær intervensjon, men
forhandlet løsning.
12.03.2011: Den Arabiske liga (AL) stemmer
for en FN-mandatert flyforbudssone.
17.03.2011: Klokken 17.00 amerikansk tid
(ca. kl 23 norsk tid), kommer den mye
omtalte resolusjon 1973 som gir rett til å
bruke «all necessary means» for å stoppe
angrep på sivile, men denne resolusjonen
har en rekke viktige avståelser: Kina,
Russland, Tyskland, Brasil og India.
Sør-Afrika ble overtalt til å stemme for.
19.03.2011: Lørdag ettermiddag starter
angrepene mot libysk luftvern med franske,
amerikanske og britiske fly.
20.03.2011: Norske fly er på plass på Kreta,
kampklare. Operasjon «Odyssey Dawn»
under amerikanske kommando (US
Africom) er i gang.
25.03.2011: Nato overtar operasjonskommandoen, som i realiteten starter den 31.
mars under navnet «Unified Protector».
27.06.2011: Britene anerkjenner NTC som
den lovlige regjering og Ghadaffis diplomater utvises fra Storbritannia.
20.08.2011: Opprørerne bryter gjennom
forsvaret av Tripoli og byen faller den
23. august.
01.09.2011: Russland anerkjenner NTC som
lovlig regjering.
16.09.2011: FNs sikkerhetsråd vedtar en
humanitær operasjon i Libya, «UN Support
Mission», mens mandatet for «Unified
Protector» forlenges med 90 dager mens
kamper pågår i Ghaddafis hjemby Sirte.
20.10.2011: Ghadaffi oppdages under flukt
fra Sirte og blir drept.
31.10.2011: Operasjonen er over.
MARS 2013 57
meninger
meninger
Kompetanse for en ny tid
Forsvaret trenger likestilt verneplikt
Målet er en organisasjon som har et større mangfold og som er mer fleksibel.
Det er på tide å rive ned de siste sosialt skapte, institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge.
Vi kan med rette være stolte av det Forsvaret vi
har i dag. Forsvaret leverer. En av grunnene til at
vi klarer å levere operativ kvalitet er at forsvarssektoren er i takt med tiden. De siste 20 årene har
sektoren vært gjennom en svært omfattende
omstillingsprosess. Forsvaret har samlet base- og
støttevirksomhet slik at den kan operere mer
kosteffektivt, hjemme og ute. Ny struktur er på
plass og nytt materiell er under innfasing.
Dette fører oss inn i omstillingens tredje fase: en
stor satsning på personell og kompetanse. Vi har
satt i gang en kompetansereform som skal sikre
at forsvarssektoren – departementet og dets fire
etater – forblir en attraktiv arbeidsplass hvor de
ansatte har forutsigbare karriereløp og
muligheter for faglig utvikling. For at vi skal
klare å rekruttere, utvikle og beholde «de beste
hodene» i årene fremover, må vi gjøre de viktige
og riktige grepene i dag. Det krever at vi er pro-
aktive med en fremtidsrettet kompetansepolitikk
som setter strategisk kompetansestyring, godt
lederskap og aktiv medarbeiderutvikling i
sentrum.
personell- og befalsordninger
og utdanningssystemet slik at
vi får realisert målet med
reformen.
Vi vil om kort tid fremlegge stortingsmeldingen
«kompetanse for en ny tid». Denne meldingen
vil presentere hovedretningen for kompetansepolitikken og markerer således startskuddet for
kompetansereformen. Vi er også i ferd med å
ferdigstille sektorens HR-strategi, som skal sikre
at vi når de mål vi har satt oss.
Stortingsmeldingen gjelder
Målet med kompetansereformen er å utvikle for-
svarssektoren til en moderne og ledende kompetanseorganisasjon. Det betyr at vi må utvikle
en organisasjon som har et større mangfold og
som er mer fleksibel i form av virkemidler og
målrettede og differensierte incentivordninger.
Det betyr også at vi må ha et tettere samarbeid
med resten av samfunnet enn det vi har i dag. Forsvarssektoren har tradisjonelt avgitt kompetanse
til andre sektorer i større omfang enn det vi har
hentet inn. Den nye kompetansepolitikken
legger til rette for at sektoren bedre utnytter den
kompetanse som andre i samfunnet har utviklet,
altså økt grad av toveis kompetanseflyt. I løpet av
de neste månedene vil vi, sammen med etatene
og arbeidstakerorganisasjonene, utrede dagens
hele sektoren samtidig som
KOMPETANSE: den anerkjenner at den
Anne-Grete
militære profesjon er unik og
Strøm-Erichsen. må ivaretas særskilt i en
fremtidig ordning. Kjernen i
profesjonen er operativ evne, og for vårt nettverksbaserte innsatsforsvar fordrer det
militærfaglig spisskompetanse innenfor fire særskilte felt: strategisk fellesoperative ledelse,
luftmilitær kontroll og varsling, og kampflyoperasjoner, maritime operasjoner langs kyst og til
havs, og landmilitær styrke med fullt samvirke
mellom all troppearter. Innenfor disse feltene
skal vårt militære apparat kunne samvirke med
allierte i internasjonale operasjoner. En slik operativ evne krever personell som har kompetanse
til å utøve komplekse militære operasjoner.
Suksessen til kompetansereformen er avhengig
av at vi alle tar et ansvar for dette. Ny kunnskap
og gode verdier er vel og bra, men det er
omsettingen av disse til handling som gjør forskjellen på middelmådighet og dyktighet. Jeg
oppfordrer alle til å lese meldingen og bidra på
sin måte til at vi videreutvikler oss, som individer
og som organisasjon. Som 22. juli -kommisjonen
skriver i en av sine hovedkonklusjoner:
«Tragedien 22/7 avdekker behov for mange
slags endringer: i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus»... «Andre og
mer grunnleggende endringer – i holdninger,
lederskap og kultur – må utvikles over tid. Nettopp derfor kan det være disse som fortjener oppmerksomhet først».
Den kommende tids satsning på kompetanse – på
vår viktigste ressurs, menneskene som arbeider i
Forsvaret – har både en kort og lang tidshorisont.
Et forsvar for vår tid må ha kompetanse for en ny
tid. Det vil gjøre oss enda bedre i stand til å løse
vår viktigste oppgave: verne om alt vi har og alt
vi er.
OPERATIVT: Kjernen i profesjonen er operativ evne, skriver forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen. Her er et Orion-fly på oppdrag.
ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN
Forsvarsminister
«Ny kunnskap og gode verdier er vel og bra, men det er omsettingen av disse til handling
som gjør forskjellen på middelmådighet og dyktighet»
58 MARS 2013
Å melde seg inn i en debatt om likestilt
verneplikt er som enhver debatt om makt og
likestilling i samfunnet – tidvis ganske overraskende. Argumenter jeg trodde hørte fortiden til,
gjør seg fortsatt gjeldende. Gjengangere også i
denne runden har vært at «kvinner føder barn og
derfor ikke bør inn i Forsvaret», og «vi vil ikke at
alle jenter skal tvinges inn i Forsvaret».
Det er verdt å merke seg at Forsvarets egne og nære har ført
en mye mer kunnskapsbasert
og opplyst debatt der det
skinner igjennom et tydelig
ønske om å fremme et
moderne forsvar for morgenVERNEPLIKT:
dagens Norge. Heldigvis har
Ingrid Aune.
både Forsvaret og samfunnet
for øvrig endret seg en del
siden første gang debatten var oppe. Ikke bare
bygges det barnehager som aldri før og foreldrepermisjonen kan deles mellom kvinner og
menn, men vi har også gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsbasert forsvar der de mest
motiverte og kvalifiserte kommer inn. Likestilt
verneplikt vil ikke medføre at alle jenter skal inn
i Forsvaret, akkurat slik verneplikten vi i dag har
for gutter ikke betyr at alle gutter nødvendigvis
må tjenestegjøre i uniform.
Det er fordi verneplikt og det å avtjene første-
gangstjeneste strengt tatt er to ulike ting.
Grunnloven paragraf 109 slår ettertrykkelig fast
at «enhver statens borger» er like forpliktet til å
verne om sitt fedreland, «uten hensyn til fødsel
eller formue». Likevel er det slik at kvinner ikke
er likestilt når det kommer til vernepliktsloven.
Verneplikten gjelder derfor bare for menn i
aldersgruppen 19–44 år. Av 30 000 vernepliktige gutter i hvert årskull kalles vel
8000–9000 inn til å avtjene førstegangstjeneste.
Jenter har i dag ikke verneplikt, men kan melde
seg og gjennomføre den samme førstegangstjenesten.
Dagens internettbaserte sesjonsordning legger
imidlertid ikke til rette for at jenter skal komme
i kontakt med Forsvaret. Internettbasert sesjon
er et spørreskjema som ikke krever at den som
svarer setter seg inn i hva Forsvaret er. Mange
jenter bestemmer seg tidligere for hvilke studier
de ønsker å gjennomføre enn guttene, og
kjenner ikke til de mulighetene Forsvaret byr
ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
Mange har fått med seg omdømmekampanjen «for alt vi har og alt vi er». En av
grunnene til at den har gjort så stort inntrykk på
det norske folk, er at den berører det helt grunnleggende: Forsvaret deltar ikke bare i internasjonale operasjoner, som Afghanistan og
Adenbukta og Libya, men verner om våre
viktigste verdier.
KVINNELIG VERNEPLIKT: Likestilt verneplikt innebærer ikke at alle jenter skal inn til førstegangstjeneste, skriver Ingrid Aune.
på. Dermed når ikke forsvaret opp som et reelt
alternativ.
Likestilt verneplikt innebærer ikke at alle jenter
gjennomføre førstegangstjenesten, men det vil
bety at man kan rekruttere bredere fra begge
kjønn og at kvinneandelen i førstegangstjenesten
og på sikt Forsvaret økes. Forsvarets behov bør
fortsatt være førende for hvor stort det totale
antall borgere i førstegangstjeneste vi bør ha.
I 2011 var bare ni prosent av dem som gjennom-
førte førstegangstjenesten kvinner. Det er graverende tall da gruppen av statsborgere som har gjennomført førstegangstjenesten er hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret. I praksis betyr det at man
bare rekrutterer blant halvparten av samfunnets
talenter. Det har vi ikke råd til hvis vi skal fylle
Forsvaret med de beste og mest motiverte, eller
hvis vi skal klare å finne den beste soldaten til å
fylle de spesialiserte oppgavene som følger med
det moderne innsatsbaserte Forsvaret. Forsvaret i
dag handler ikke først og fremst om å «løpe raskt
og bære tungt», men i mye større grad om å
håndtere avansert materiell og utstyr, og analysere
komplekse oppgaver. Jenter og gutter har like gode
forutsetninger for dette.
Økt kvinneandel vil være viktig for å styrke
mangfoldet i Forsvaret. Mangfold er viktig ikke
bare for en bred folkelig forankring og støtte til
soldatene, men også for at Forsvaret skal bli oppfattet som en mer moderne og åpen organisasjon
som tiltrekker seg ulike kunnskaper, holdninger
og verdier. Bredden i perspektiver vil være nyttig
å ha med seg når forsvarspolitikken skal utvikles
videre.
Det er ingen moderne organisasjoner som bygges
i dag uten at begge kjønn er med. Det er på tide å
rive ned de siste sosialt skapte, institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge.
Det er gledelig å se at representanter fra Forsvaret går foran i dette arbeidet. Forsvaret
rammes i dag av en urimelig forskjellsbehandling av kvinner og menn. Likestilt verneplikt vil
gi det Forsvaret vi trenger og det samfunnet vi vil
ha.
INGRID AUNE
Tidligere politisk rådgiver (Ap) for Espen Barth Eide i
Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Gjør ferdig mastergrad ved Universitetet i WisconsinMadison, USA.
«Det er på tide å rive ned de siste sosialt skapte,
institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge»
MARS 2013 59
folk
forsvaret&eg ›› Harald Eia
jubilantar
30 år
Camilla Christensen, Oslo
Janne Ekeli, Jørstadmoen
Øyvind Melhus, Oslo
Kine Gjelten, Oslo
Ørjan Sellevoll, Haakonsvern
Silje Marita Solheim, Bergen
Trine Wik, Skjold
Mats Tormod Østli, Rena
James Waaler, Sessvollmoen
Gaute Espeland, Kolsås
40 år
Petter Bjørgo, Ørland
Hanne Mette Andersson, Jørstadmoen
Håkon Stengrimsen, Reitan
Roar Sørensen, Bodø
Stig Taraldsen, Rena
Ingar Tukun, Trandum
Dag Rune Vatle, Haakonsvern
Geir Frode Brenne, Kjeller
Eivind Engelsen, Bergen
Ingar Guttersrud, Sessvollmoen
50 år
Knut Eie, Kolsås
Wiggo Lindeman Hansen, Bodø
Vebjørn Lia, Gardermoen
Magnus Mæland, Bergen
Lene Perregaard, Bardu
Bente Skeide, Bergen
Arve Svarstad, Sola
John Terence Cole, Oslo
Edgar Asbjørn Johnsen, Reitan
Kåre Dahl Martinsen, Oslo
60 år
Gerd Ivetorp, Harstad
Tron Eidsvåg, Rena
Arnold Eriksfallet, Gardermoen
Inge Magne Fister, Sola
Svein Hansen, Haakonsvern
Oddvin Horneland, Oslo
Elisabeth Bruksaas Martinsen, Oslo
Ketil Prestbakk, Setermoen
Svein Solli, Rena
Martin Koller, Jørstadmoen
nytt om navn
Oberstløytnant Ralph Bjone (48) begynte 1. februar som stabsoffiser i
Luftforsvarsstaben på Rygge.
60 MARS 2013
– Er det krig, kall det krig
– Eg voks opp i Bærum, ikkje langt frå Kolsås
leir, på den tida Nordkommandoen i Nato heldt
til der. Redsla for atomvåpen var utbreidd, og eg
var overtydd om at viss Kolsås vart bomba, ville
nabolaget mitt ryke med også, fortel Harald Eia.
Han er mellom anna omtala som den morosamaste mannen i Noreg og kjend frå NRK-program som Uti vår hage, Hjernevask og Brille.
– Fleire av onklane mine var høgt oppe i Forsvaret, ein av dei var admiral Harald Voltersvik.
Eg var ganske imponert over at han og kusinene
mine vart køyrde rundt av sjåførar, seier han.
Ei mogleg tiltrekking av Forsvaret stoppa
likevel der.
– Å avtene fyrstegongstenesta var ein fjern
tanke. Etter vidaregåande skule hadde eg
planane klare: vie meg til bøkene og treffe
smarte damer på Blindern. Eg orka ikkje tanken
på å «miste» eitt år som vernepliktig, der eg såg
for meg ein monoton kvardag på ein aude stad i
distriktet. Sivilteneste i ein barnehage på
Blindern verka derfor ideelt, fortel han.
– Eg tenkte den gongen at befalsskulen var det
berre sossane og karrierejegerane rundt meg som
tok, dei som ville ha ei framtid i næringslivet.
Det ville i alle fall ikkje eg. I dag tenkjer eg at Forsvaret kanskje ikkje hadde vore så dumt for meg
likevel, som ung og umoden mann. Det kunne
ha vore ei fin oppsedingsreise. Eg trur dei fleste
unge menn har godt av å få oppleve den
strukturerte, militære kvardagen.
– Trur du Forsvaret er «eit tema for spesielt interesserte», og er dei gode nok på å kommunisere ut kva
dei driv med?
– Det er godt at den kalde krigen er forbi, og at
Forsvaret er blitt meir ope. Elles er jo dei ideologiske skiljelinene i samfunnet i oppløysing og
frontane mellom ulike miljø mindre harde enn
då 68-generasjonen gjorde seg gjeldande. Såleis
trur eg det er mindre motstand mot Forsvaret i
dag.
Harald Eia var i ei rekkje år gjenganger i humorprogramma til NRK før han i 2010 skipa TVproduksjonsselskapet Funkenhauser
Håkon Asak (39) er yrkestilsatt som
major og overlege i Forsvarets sanitet,
tilknyttet Ullevål sykehus.
Oberstløytnant Per Ingar Enger (49)
gikk ved årsskiftet inn i stilling som
senior stabsoffiser i departementet,
og skal jobbe med styring og
budsjett.
Harald Eia (47)
■ Medeigar i TV-produksjonsselskapet Funkenhauser.
Kjend frå program på NRK og
tilsett i kanalen i nærare 20 år.
Universitetsutdanning innan
data, filosofi og sosiologi.
Productions saman med Bård Tufte Johansen. I
2010 fekk Eia prisen Fritt Ords honnør for programmet Hjernevask: ein omdiskutert, populærvitskapleg programserie om arv og miljø som
vart vist på NRK. Ein stor del av serien var basert
på diverse intervju med norske og utanlandske
forskarar som hadde forskjellig ståstad i høve til
biologisk og sosial påverknad.
– Kva trur du må til for at Forsvaret skal tiltrekkje
seg og halde på fleire kvinner?
– På mange måtar er kvinner og menn veldig
like. Men i valet av yrke og utdanning styrer
interessene, og der viser det seg at kvinner oftast
ønskjer andre typar oppgåver enn menn. For å
seie det enkelt: Menn er interessert i materiell,
mens kvinner verkar å vere meir opptekne av
arbeid som har menneske i fokus. Dette bør nok
Forsvaret vere medvete om, utan at ein skal
endre på alle oppgåvene som må løysast,
sjølvsagt.
– Kva synest du om å innføre verneplikt for jenter?
– I eit demokratisk samfunn er det naturleg at
pliktene er like for begge kjønn. Men situasjonen
i dag er jo slik at Forsvaret også treng langt færre
av gutane. Dermed har ei eventuell verneplikt
for jenter gjerne ikkje så stor verdi.
– Kva meiner du generelt om at Noreg er med i
internasjonale operasjonar?
– Det har eg ikkje noka bestemt meining om.
Men eg trur det er viktig at viss norske styrkar
deltar internasjonalt, så bør myndigheitene vere
ærlege: Er det krig, så kall det krig. Mi oppfatning
er at befolkninga toler å høyre det så lenge dei får
vite sanninga. Og Forsvaret bør gjennomføre
undersøkingar blant nordmenn flest med jamne
mellomrom og ikkje ta for gitt at media alltid
representerer folkerøysta.
– Kva ville du gjere viss du var forsvarssjef eller forsvarsminister for ein dag?
– Då ville eg sørgje for ei enda sterkare
prioritering av spesialstyrkar, personell med
mange spesielle evner. Det synest eg er
spennande, seier Harald Eia.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Kommandørkaptein Mona Elise Aar
(48) har begynt i Forsvarsdepartementet for å jobbe med
kapasitetsutvikling og strategier.
Lars Morten Bjørkholt
(39) begynte nylig som
krigsadvokat for SørNorge.
Svein-Roar Aas (39) er tilsatt som ny
førstekrigsadvokat for Nord-Norge
med kontor i Bodø.
Generalmajor Per Sverre
Opedal (56) forlater Hærstaben for å bli sjef for Organisasjonsavdelingen i
Forsvarsstaben.
HUMOR: Harald Eia er omtalt som Noregs morosamaste.
Seniorkonsulent Kjell Bårdsgjære
(61) fra Cyberforsvaret er valgt som
vara for hovedverneombudet i Forsvaret til høsten 2014.
Brigader Yngve Odlo (50) skal jobbe
som koordinator for bedre nettverksbasert forsvar.
Bent Åge Moe Rolandsen (42) er
yrkestilsatt som major/overlege tilknyttet St. Olavs hospital.
Aage Lyder Longva (49) blir oberst
og overtar 2. april som ny sjef ved Ørland hovedflystasjon (138 luftving).
Avtroppende Ørland-sjef – brigader
Tom Guttormsen (52) – får ansvaret
for å bygge opp det nye luftoperasjonssenteret NAOC på Reitan.
Oberstløytnant Ketil
Hjelset (53) blir fra 4.
mars oberst og divisjonssjef på det statiske luftforsvarssenteret i nye CAOC som
etableres i Ueden, Tyskland.
Prosjekt Forsvarets veterantjeneste
blir fra 1. august en permanent avdeling i Forsvarsstaben. Den nye avdelingen vil ha 25 stillinger. I tillegg vil
det være ti distribuerte stillinger ved
andre avdelinger.
MARS 2013 61
miniportrett
folk
FOTO: ARNE FLAATEN
brudeparet
haldt
– kven der?
FOTO: PRIVAT
OM PERSONEN RØPAR VI:
MOROMANN
ROLLEFIGURAR
JULESPEL
Løysninga sendas på e-post til
konkurranser@fofo.no
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.
Svarfrist: 20. mars
... og her ein vinnar
som får ti Flax-lodd:
Fam Pettersen,
Gressvik
Skodespelar Paul-Ottar Haga synest ikkje det var spesielt artig å avtene
verneplikta.
– For å vere heilt ærleg var det eit ganske bortkasta år for min del. Eg søkte opptak til Teaterhøgskulen samtidig og tenkte mest på det, fortel Haga, som tenestegjorde som velferdsassistent på den dåverande militærleiren Steinkjersannan.
Haga har vore fast tilsett ved Det Norske Teatret sidan 1990, men har også gjort
store roller andre stader. Gjennombrotet sitt fekk han som Peer Gynt i NRKs
filmatisering frå 1993. Frå nyare tid har han mellom anna spelt jordmor Svein i
«Lillyhammer» og riddaren «Morild» i NRKs julekalender «Julekongen».
– Innspelinga av «Julekongen» var veldig morosam. Det var gøy å spele riddar, gå
i rustning og vere litt cowboy, synest Haga.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Forsvarsbyggjar fekk energipris
Senioringeniør Gunnar B. Solbjørg fekk
nyleg Enovaprisen for arbeidet sitt med
energileiing. 61-åringen har sia han vart
tilsett i Forsvarsbygg i 1990 jobba med
energiøkonomisering. Det vert lagt vekt
på at Forsvaret årleg sparer over 100
millionar kroner i energikostnader.
– Vanleg straum er for høgverdig
energi til å brukast til oppvarming. Min
favoritt er varmepumpa, seier Solbjørg,
og ramsar opp dei nye pumpene på Haa62 MARS 2013
Petter Iversen er ein av seks overlegar som nyleg fekk yrkestilsetjing i Forsvaret.
Løysing: Paul-Ottar Haga
FOTO: ARNE FLAATEN
Sanitetsoffiseren Tone Eimhjellen
Bildøy (37) frå Fjell og ingeniøroffiseren Simon Grøtta Østvold (36)
frå Årnes møttest i Camp Modrica i
Bosnia-Hercegovina i 1998. Gode
kollegaer annonserte som dimmetriks
bryllaupet allereie året etter.
Sist sommar vart giftarmålet gjennomført som ei hel helg rundt i
naturen på Matrefjella – med Dyrkolbotn som base.
Vigselen fann stad i Foldnes kyrkje 29.
juni. Feltprest Bjarte Nese var seremonimeister. Dottera Heidi song for foreldra sine mens sonen Hårek var stolt
ringberar i gallauniform storleik tre år.
Tone jobbar no som sjukepleiar på
Haukeland, mens Simon er sesjonsoffiser i Bergen.
Major i kvit frakk
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Ein kjend person
– anten frå kulturlivet,
mediene, politikken
eller idretten – er skjuld
bak ein militær effekt.
Kven?
konsvern, Andøya og Bjerkvik, og nybygde passivhus på Bardufoss,
Setermoen og Haakonsvern.
– Gunnar Solbjørg har over mange år
vore ei drivkraft for å redusere energibruken i Forsvarsbygg sine bygg og for å
konvertere til fornybare energikjelder,
seier administrerande direktør i det
statlege Enova, Nils Kristian Nakstad.
(tl)
GRØNT GULL: Prisvinnar Gunnar Solbjørg peikar også på dei andre
energi-ildsjelane i Forsvarsbygg og Forsvaret. Til venstre,
konfransier Haddy N’jie. FOTO: ENOVA
OVERLEGE: Major Petter Iversen er spesialist på ortopedi.
– Jobben blir kanskje ikkje så ulik den eg hadde
på åremål, men no får eg majors grad og uniform.
Eg vil til dagleg vere på Ullevål sjukehus,
ortopedisk avdeling, men Forsvaret blir hovudarbeidsgjevar, seier Iversen.
Han trong ikkje det korte befalskurset legar flest
må ta. Av den enkle grunnen at han gjorde ordinær
førstegongsteneste som USK, altså sersjantkurs på
befalsskolen i Harstad, geværlina. Det var på
tampen av den kalde krigen. Så mykje på tampen
at det ikkje blei noka repetisjonsøving, derimot
troppssjefskurs på Heistadmoen og mobiliseringsdisponering i kanontropp.
Meir militær. Men i 1993 byrja han på legestudiet i
Oslo. Så no kan 43-åringen både lage skotskadar og
reparere dei. Han har tenestegjort som kirurg i
Afghanistan og i Tsjad, så han har røynsle både
med ekte krigsskadar og griser med skotsår. Og han
kan godt tenkje seg vidare offisersutdanning for å
få auka militær forståing.
– Afghanistan har nok vore med på å gjere oss
meir medvitne på krigskirurgien, sjølv om Noreg
har hatt relativt få skadar i forhold til andre
nasjonar. Framleis er det slik at britiske og amerikanske legar har mest kompetanse, tusenvis av
artiklar har dei publisert, og det har også vi i Noreg
lært av, seier Iversen, som seinast i midten av
februar var på eit stort krigsskadesymposium i
Washington.
signerte overlegekontrakten. Vi var ei handfull
legar som fekk nokre vekers varsel, men ingen
hadde vel trena, humrar Iversen.
Hundekøyrar. Som overlege ser han det som viktig
å kvalitetssikre tenesta han skal levere. Med no 24
spesialistar i alle helseregionar blir dei militære
legane ei meir hørt gruppe, og dei skal bringast
meir inn i planlegginga av saniteten. Ein
tommelfingerregel seier jo at dersom du skal overleve ein alvorleg krigsskade, må du under kniven
innan to timar. Ein krigsskade er kjenneteikna av
skot eller eksplosjon med mykje energi og skade på
vevet, og optimal behandling krev teamarbeid.
– Målet er å overleve med best mogeleg funksjon.
Då er det viktig med tett oppfølging og erfaring.
«Damage control» omfattar òg trening på griser.
Iversen er frå Hakadal like nord for Oslo – der bur
han med kone og to halvvaksne born. Han likar å
sykle, gå på ski eller berre gå ein tur i fjellet. Hundekjøring dreiv han aktivt med i mange år, og
framleis kan han ta ein tur med dei tolv hundane
faren hans har. Men konkurransar er det slutt på.
– Eg held meg i form, er gjerne på tur i
Jotunheimen på vårparten og tar ein årleg tur i
Alpane med ein kompisgjeng; me køyrer randoné
(å gå opp fjelltoppar med skifellar og køyre ned,
red. anm.). Faktisk klarte eg befalstesten då eg
sprang 3000 meter på Bislett her om dagen, før eg
Internasjonal teneste. Han er tillitsvald for dei
nytilsette overlegane, som altså i praksis er ei
militær sponsing av sivile sjukehus. Men samstundes skal dei få erfaring med krigskirurgi og
kunne reise ut på kort varsel:
– Det er jo relativt få skotskadar i Noreg, i Oslo
omkring eitt tilfelle i månaden. Difor er internasjonal teneste så viktig. I Meymaneh var det ti
gonger så mange skadar å ta seg av. Heime må vi
først og fremst jobbe med skadekirurgi som til
dømes trafikkulykker. Og vi må halde foredrag og
lese om erfaringa til andre , seier Iversen.
– Om nokon spør kva du er, svarar du då offiser
eller lækjar?
– Eg seier eg er kirurg i Forsvaret. Tidlegare var eg
sivilt tilsett på åremål. I Afghanistan var eg oberstløytnant i tre månader. No er eg fast tilsett major,
men vil nok gå mest i kvit frakk på Ullevål. Andre
legar har nok lurt litt, men eg trur det har gått opp
for dei at vi har ein spanande arbeidsplass i Forsvarets sanitet med litt uvanleg kunnskap.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
MARS 2013 63
aktiv
Muskelbyggjaren
Når Therese Ødegaard skal konkurrere,
tek idretten styringa over livet hennar.
– Eg driv det vi kallar for «body fitness»;
det skal vere mykje musklar og lite feitt, seier
Ødegaard.
Fitness er ei form for kroppsbygging der målet
er å vise fram fysikken på ei scene. Tjueeinåringen frå Oslo har halde på med fitness i seks
år etter at ein ven drog ho med på styrketrening.
Og det er styrke ho trenar for å få den riktige
muskelmassen:
– Det kan bli nokre treningsøkter i veka, som
regel har eg kvar kveld fri, og då har eg valet mellom å ta ein tur på gymmen eller slengje beina
over sofaen. I tillegg får eg nokre timar med
grunnutrusting eller intervalløkter som militærpolitisoldat på Bardufoss, fortel ho.
Svært få i Forsvaret driv med fitness, sjølv om
mange trenar styrke. Men så er talet på fitnessutøvarar i Noreg berre nokre hundre.
– Det er jo litt livsstil også der idretten tar litt
styringa over livet ditt, kanskje litt meir enn i
andre idrettar. Du må planleggje i detalj kva du
skal ete før du konkurrerer, for muskelmassen
må stemme i forhold til feittet, fortel Ødegaard.
mjølk. Og eg har enno ikkje vitja Pizzakjellaren,
ler MP-jenta, som ruvar godt med sine 1,84 og 78
kilo på strømpelesten.
Trening og mat. Ho vann Sandefjord Open i fjor,
men vil stå over tevlingar så lenge ho er inne i
teneste. Det blir rett og slett for vanskeleg å få
mål og vekt til å stemme. No tel ho ikkje kaloriar
og har nok auka vekta litt på sju månader i «det
grøne».
– Det kan tenkjast at eg tar befalsskolen og blir
verande i Forsvaret. Det er fint med fritid, men
også bra å ha ein kvardag å innrette seg på, for
idretten min dreiar seg mest om trening og mat.
I dei typiske militæridrettane klarer eg meg sånn
midt i laget. Eg er ikkje noko overmenneske,
sjølv om eg bar ei ekstra pakning under meist-
ringsveka. Eg treng inga spesialbehandling og
kan vere ein ressurs for andre – eg vert motivert
av utfordringar, understrekar Therese Ødegaard.
Sjølv om ho trenar mest med vekter, har ho
kondis litt over snittet i Forsvaret. Mange brukar
feil teknikk i styrketrening, meiner ho, men den
organiserte treninga i Forsvaret tykkjer ho er
enkel og grei.
– For troppen gjeld det å trene mange samstundes, men eg trur jo ikkje dei blir betre
soldatar av å gjere situps, seier kroppsbyggjaren,
som no har fått prøve både gnagsår og senebetennelsar.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Sit i hovudet. Ho er interessert i korleis kroppen
SCENESPORT: Therese
Ødegaard syner seg fram i
konkurranse i Sandefjord
i 2012. Ho vann.
FOTO: JOACHIM PEDERSEN
64 MARS 2013
fungerer, ho er utdanna personleg trenar og har
sjølv både prøvd og feila litt. Det å meistre er
viktig, og då ligg det ofte i hovudet.
– Eg er målbevisst, eg går ikkje på gymmen
utan å ha ein plan. Eg frykta jo litt korleis det
skulle bli når Forsvaret tok styringa over dagen
min, for no er det ikkje eg sjølv som lager verken
vekeprogram eller mat. Men det har gått betre
enn eg frykta. Det har også litt med innstillinga
mi å gjere. Eg kan ete det meste eg får servert,
god husmannskost med mykje grønt og protein.
Eg er ein soldat som set pris på kokt torsk til
middag. Så blir det gjerne litt proteinpulver til
kvelds. Eg blandar det i kesam og cottage cheese
for smaken si skyld. Tre kilo kostar 800 kroner
og varer i to til fire månader.
– Men kosttilskot er vel ikkje populært i Forsvaret?
– Nei, men her snakkar vi i praksis om tørka
KONTROLL: – Eg går ikke på gymmen utan å ha ein plan, seier Therese Ødegaard, og fortel at fitness
styrer livet hennar. Foto: TORBJØRN LØVLAND
MARS 2013 65
kultur
KOMISK KAMP
Terje Sporsem vil vere ein spesialsoldat i humor.
– Sjølvsagt er det mogleg å spøkje om krig.
Det gjeld berre å finne dei riktige innfallsvinklane.
Lattersalvane har stilna, og det har slutta å
klirre i halvliterane på Aker Brygge. Ålesundingen Terje Sporsem sit halvsveitt, men opplagt i
ein nesten tom sal på Latter.
Han fortel om showet som har gått for fulle hus
på nyåret, og målet med å bringe noko nytt inn
på den norske stand-up-scenen.
– Mykje av humoren i Noreg har vore tannlaus.
Heldigvis er det stadig fleire komikarar som
heller tek for seg seriøse tema enn daglegdags
fjas.
– Eg gidd ikkje å gjere det same som for ti år
sidan, da kunne eg like gjerne lagt opp.
Her settes Krig opp:
6. mars: Haakonsvern (lukket arrangement).
9. mars: Fiksdal, forsamlingshuset Bygdaheim.
22. mars: Narvik kulturhus.
23. mars: Stokmarknes, Vesterålen kulturhus.
6. april: Aure Arena.
19. april: Horten, Bakkenteigen kulturhus.
NB! I september og oktober er det satt opp
forestillinger i Bergen.
66 MARS 2013
Hårreisande pris. «Du kjøper ikkje kampfly av
eit land som ikkje har vore i krig sidan 2. mosebok», fortel Sporsem framføre ein fullsett sal litt
tidlegare på kvelden.
– Først vart vi fortalde at det kosta 350
millionar kroner for eit jagarfly, så auka det til éin
milliard per stykk. Men sjølvsagt skal det rikaste
landet i verda ha det dyraste flyet på marknaden,
smell det frå den rappkjefta vestlendingen.
Komikaren som blant anna er kjend frå TV og
radio har jobba ihuga og lenge med å skrive
manuset til det godt og vel timelange showet
«Krig».
– Tre år, seier Sporsem og understrekar kor
mykje arbeid som ligg bak.
Han har dykka ned i den norske krigshistoria,
og funne ting i vår nære fortid det ikkje er nokon
grunn til vere stolt av. Han har fått ei slags krigshistorisk oppvakning, og til og med teke for seg
stortingsmeldingar og regjeringsnotat frå tida før,
under og etter andre verdskrigen.
– Frå barndommen min vart eg fortald av
lærarane mine at «sånn var det under krigen»,
men sånn var det jo eigentleg ikkje, seier han.
– Det vart gjort så utruleg mange overgrep, og
Noreg var langt frå det mønsterlandet som vi
vart fortalde.
Få kunne. «Det var han Max, Kjakan og Nazislegga.»
Slik oppsummerer Sporsem den norske motstandsrørsla – både dei reelle og fiktive– og gjev
samstundes eit stikk til ungdommen:
– Det går ein generasjon ute i gatene som trur at
Aksel Hennie var motstandsmann under krigen,
held han fram.
Observasjonen slår godt an hos publikum som
er vakse nok til å gjenkjenne likskapane hos
podane deira.
Norske soldatar. Backstage ein halvtime seinare,
spøkjer Sporsem om sin eigen militære
«karriere». Det var oppmøte på sesjon for så å bli
kjend tenesteudyktig etter nokre timar. Sporsem
såg knapt betre enn ein grevling, men det hindra
han likevel ikkje i å reise til Afghanistan som
humorist for norske kvinner og menn som tenestegjorde i landet.
– Det var hyggelege folk, men somme var
kanskje litt høge på seg sjølve. Anten dei var i felt
eller skrelte poteter på kjøkkenet så var
sjølvbiletet at dei var avgjerande for utfallet av
krigen, smiler Sporsem.
– Det var mykje galgenhumor, og dei var gode i
quiz, held han fram.
– Kunne du tenkt deg å kjempe i eit framandt land
for Noreg?
– Nei!
– Det ser jo feitt ut når du ser filmar som Jason
Bourne. Men eg er nok meir bygd for å få folk til å
le, som ein spesialsoldat i humor, seier Sporsem
mens andletet vert eit einaste stort glis.
Teppefall. Med gitaren i handa og allsong med
publikum freistar Terje Sporsem å reformere
Arfan Bhatti til å bli ein lovlydig borgar. Etter godt
og vel ein time i heftig tempo nærmar det seg
slutten av showet. Sporsem spøkjer om krigen
mot terror og fisla islamistar som roper etter
staten dei hatar, så snart dei råkar på problem.
Humor og latterleggjering er eit botemiddel mot
frykt, meiner han.
– Er det noko det ikkje går an å spøkje om?
– Litt av moralen i showet er at anten det gjeld
diktatorar eller terroristar, kva dei seier og trugar
oss med, må vi ikkje la oss skremme av det.
– Vi må i staden latterleggjere.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MARS 2013 67
annonser
kultur
Mot utan grenser
Med fare for eigne liv losa barn desperate flyktningar i tryggleik under annen verdskrig.
Jarle Elvemo har skrive bok om 60 av desse barna.
Jarle Elvemo
■ Fødd 1939 i Brønnøy
kommune på Helgeland.
■ Forfattar, førsteamanuensis
og pensjonert major.
■ Aktuell med boka
«Grensebarn i krig».
GLØYMDE HELTAR: Forfattar og pensjonert major Jarle Elvemo gjev att forteljingane til dei yngste
grenselosane under krigen.
– Vi blir aldri ferdige med annen verdskrig.
Det er viktig å framheve alle som gjorde ein innsats, ikkje berre dei kjende sabotørane. Bidraga
frå barna må også bli hugsa, meiner forfattar og
pensjonert major Jarle Elvemo.
Dei fleste grenselosane under annen verdskrig
var vaksne menn, men det fanst også langt yngre
losar. Elvemo har nyleg gitt ut boka «Grensebarn
i krig» om innsatsen til desse barna.
Sjølv var Elvemo liten gutunge i Helgeland da
krigen braut ut.
– Eg voks opp med krigen som barn. Det var
ein fangeleir med krigsfangar frå Russland og
politiske fangar frå Serbia i nærleiken, og eg
flaug rundt og gav dei mat, fortel Elvemo.
Omfattande. Gjennom fleire år har Elvemo
samla inn stoff om barne- og ungdomslosane, frå
Halden i sør til Alta i nord. Dei yngste var rundt
seks år då tyskarane gjekk til åtak mot Noreg.
Totalt har forfattaren intervjua nærmare 60
personar i tillegg til nokre svenskar.
– Eg reiste langs grensa og spurde meg fram for
å finne intervjuobjekta. For mange har angsten
enno ikkje sleppt taket, somme har ladde våpen
i huset den dag i dag, fortel Elvemo.
– Boka er basert på det dei sjølv hugsar og er
sjekka opp mot historiske fakta. I nokre tilfelle
var eg diverre for seint ute. Eit fåtal gjekk bort
før eg rakk å vitje dei, seier han.
Lita heltinne. Etter at han hadde skrive ned his-
toriene, reiste han tilbake til kvar enkelt for å få
dei godkjende. Det var mange sterke minne, forklarar han. Mellom anna historia om vesle
Astrid Linerud frå Hattfjelldal. Ho var seks år
gammal då krigen byrja og er den yngste, kjende
grenselosen. Ni år gammal førte ho grupper med
flyktningar dei fem kilometerane over til Joesjö i
Sverige heilt aleine. I tillegg bar ho med seg
illegal post.
– Dei minste barna var nok ikkje heilt klar
over risikoen det førte med seg. Dei blei først
redde mange år seinare då dei skjønte kor farlig
det hadde vore, seier Elvemo.
i Sarajevo i tida 1994–96. Her blei han vitne til
folkemordet i Srebrenica.
– I mi teneste i Bosnia og Libanon såg eg kva
barn kan få til på godt og vondt. Det var ein heilt
annan situasjon enn i Noreg under krigen,
likevel henta eg inspirasjon til boka herfrå.
Desse barna stilte og opp med livet som innsats,
forklarar han.
– Eg skjøner ikkje at det er mogleg å gjennomføre alt det desse barna og ungdommane
klarte. Deira djervskap og innsats for fedrelandet
var fantastisk, tykkjer han.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Grensebarn i krig
Norgesforlaget
2012
192 sider
I krig. I løpet av forsvarskarrieren sin var Elvemo
ute i fleire oppdrag for FN og Nato, mellom anna
«I mi teneste i Bosnia og Libanon såg eg kva barn kan få til på godt og vondt»
68 MARS 2013
MARS 2013 69
kultur
Biologisk skrekk-debut
«Virus» er den prisvinnende fysikkprofessoren
Paul McEuens første forsøk på noe annet enn
faglitteratur. Og han lykkes på flere områder, først
og fremst på en medrivende måte å beskrive et
skremmende scenario som ikke lenger kan utelukkes som ren «science fiction». I 1946 – etter at
atombombene er sluppet over Japan og tilsynelatende all kampvilje er sugd ut av den tidligere
stormakten – finnes det ennå soldater som ikke vil
erkjenne nederlaget. Utstyrt med et soppbasert
biologisk supervåpen forsøker gjenværende
japanske styrker å utslette fiendene sine. Heldigvis klarer soppeksperten Liam Connor å forhindre
at de dødelige sporene blir sluppet løs over
verden. Nesten 70 år fram i tid blir Connor funnet
helt hinsides de trusler biologisk krigføring koblet med
nanoteknologi kan føre til. Persongalleriet står imidlertid ikke alltid i stil med intensiteten. Det er litt for
enkle karakterer uten særlig menneskelig dybde hvor vi
i liten grad får innsikt i hva som driver dem.
død i et juv i Ithaca. Verken forskerkollegaene
eller barnebarnet Maggie tror at det dreier seg
om et selvmord. Det viser seg at ukjente krefter
har fått tak i sporene, og hele nasjonens framtid
hviler på en knivsegg. «Virus» er en heseblesende
roman. McEuen har klart å skrive en fortelling
som bokormer med hang til thrillere vil sluke på
få dager. Det er en drivende historie, en «pageturner» som tegner et skrekkbilde som ikke er
Abottabad, Pakistan. Gjennom nattbrillene
ser «Mark Owen» ned på boligkomplekset som
soldatene er i ferd med å angripe. Helikopteret
bremser farten og forsøker å henge i luften over
gårdsplassen. Det er så trangt i kabinen at Owen
sitter med begge beina ut av døren. Han griper tak
i tauet for å fire seg ned da helikopteret plutselig
begynner å falle mot bakken.
Slik begynner boka «En tøff dag» som er ført i
pennen av mannen som tok livet av Bin Laden.
De fleste av oss kjenner historien om raidet i
grove trekk, men i boka får man alle detaljene.
Blant annet om hvor nære man var katastrofe
allerede før spesialsoldatene fra Navy Seals satte
føttene på bakken.
«En tøff dag» er lettlest, og det er få hvileskjær
70 MARS 2013
underveis. Samtidig får man et innblikk i
hvordan amerikanske spesialsoldater gjennomfører operasjoner. I første halvdel av boka
følger vi forfatteren under trening og tjeneste i
Irak, Somalia og Afghanistan som del av
marinens avdeling for kontraterror. Siste halvdel
er viet selve operasjonen som tok livet av Bin
Laden. Beskrivelsene fra Abottabad er preget av
en imponerende detaljrikdom og illustrasjoner
som viser operasjonen steg for steg. Her dukker
det opp flere ukjente sider ved aksjonen som
kanskje vil overraske en del lesere.
Utgivelsen av «En tøff dag» har vært kontro-
versiell i USA. For å beskytte seg selv mot hevnaksjoner skriver forfatteren under pseudonymet
Mark Owen. Hans virkelige navn er senere lekket
i pressen. Det amerikanske forsvarsdeparte-
mentet mener også at boka inneholder gradert
informasjon. Den har solgt over en million
eksemplarer. Og selv om boka neppe vinner
noen priser for språklig eleganse, så belyser den
en av de viktigste militæroperasjonene de siste
årene.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
«En tøff dag »
Mark Owen med
Kevin Maurer
Gyldendal
286 sider
Krigsviten på norsk
Boken «Krigens vitenskap – en innføring i
militærteori», ble
lansert tidlig i februar.
Den blir omtalt som interessant «murstein»
som vil anspore til
debatt, noe den til dels allerede har
lykkes med, blant annet i Dagsnytt 18. I
neste nummer av F kan du lese omtale
av «Krigens vitenskap».
Halvmorsomt gjensyn
Actionveteranen Arnold Schwarzenegger er tilbake.
FOTO: MERRICK MORTON/LIONSGATE
FOTO: JONATHAN OLLEY/COLUMBIA PICTURES
På innsiden av operasjonen som drepte Osama Bin Laden.
verdt å lese ›› bok
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Det formelig skriker i leddene til «The
Terroristjegeren
«Virus»
Paul McEuen
Bazar (forlag)
343 sider
Governator» i filmen «The Last Stand»: Han har
fortsatt muskler, om enn litt mindre og slappere
enn tidligere, men det er likevel med humor og
et glimt i øyet action-ikonet Arnold Schwarzenegger (65) er tilbake i en ny hovedrolle.
Stedet er Sommerton, en liten søvnig by på
grensen til Mexico der overhodet ingenting skjer.
Vel, det er før en meksikansk narkobaron på
flukt fra loven nærmer seg og endevender den
vesle byen. Målet er å råkjøre gjennom delstaten
for å komme seg over grensen til det betydelig
mer lovløse landet i sør.
Men Sheriff Owens (Schwarzenegger) vil det
annerledes, og han får skrapet sammen et lite lag
av høst usannsynlige helter: En fordrukken Irakveteran, en helgal våpenentusiast (Johnny
Knoxville) og tre mer eller mindre dugelige
politibetjenter.
Historien i «The Last Stand» er syltynn, handlingen forutsigbar og skuespillerne middelmådige. Likevel er ikke alt bare trist. Muskelbunten Arnold har sjelden brakt noen særlig
dybde i rolletolkningene sine. Men Arnold er
Arnold, og som en av de største Hollywoodstjernene i nyere tid har han sjarm og selvironi.
Det har han også denne gangen når han grynter
gebrokkent halvmorsomme «one-linere» som
treffer like ofte som de bommer. «The Last
Stand» er en blodig og voldelig affære, ofte overdrevet, men helt i tråd med slapstick actionsjangeren. Dette er ren underholdning, med
heftige biljakter og intense skuddvekslinger, og
det fungerer ganske så greit etter formålet.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
film
Film: «The Last Stand»
Regi: Jee-Woon Kim
Skuespillere: Blant andre
Arnold Schwarzenegger, Peter
Stormare og Forest Whitaker.
Sjanger: Action
Premiere: 8. mars
Fagtungt om strategi
«Strategisk suksess?»
med undertittelen
Norsk maktbruk i Libya
og Afghanistan, ser
nærmere på Norges
bruk av militære maktmidler i internasjonale operasjoner.
Boken har blant annet til hensikt å ta
for seg hvilke strategiske tanker som lå
bak de norske bidragene. Les utdrag
fra boken på side 56 og 57.
Europas
forsvarspolitikk
USA kutter stort i sine
forsvarsbudsjetter og
vil trolig ikke lenger ta
en like ledende rolle i
militæroperasjoner.
Hva blir så konsekvensene for europeisk forsvarspolitikk, og kan Europa ta opp arven
etter USA? Det er noen av spørsmålene
som undersøkes i «NATO’s European
Allies», som blant annet har et kapittel
skrevet av Sverre Diesen.
Historisk oppgjør
Ketil Kerns bok «Hva
har du med Hitler å
gjøre, pappa?» går rett
inn debatten om etterkommere etter
nazister bør beklage
det forfedrene har
gjort. I Kerns tilfelle var det et opprivende dypdykk i en mørk side av
familiehistorien og bestefaren
Eberhard Günther Kerns synder. Nesten
70 år etter preger fortsatt annen
verdenskrig nye generasjoner.
MARS 2013 71
FOTO: FORSVARET
mix
Kultur-handa
Ein kortstokk skal gje soldatane betre innsikt i kulturspørsmål
før utanlandsoppdrag.
– Føremålet er å etablere medvit og refleksjon rundt kulturskattar. I sine operasjonar
kan Forsvaret risikere å skade kulturminne.
Ei av oppgåvene til militære bidrag i internasjonale operasjonar kan vere å sikre kulturen
i landet, forklarar Jacob Thomas Staib, seksjonssjef for jus og militærmakt ved
Forsvarets høgskule.
Kortstokkane skal gjevast til alle som vert
sende ut i internasjonale operasjonar til
dømes til Afghanistan. Kvart kort inneheld
mellom anna bodskap om kulturobjekt og
folkerettslege plikter. Andre land har ikkje
nødvendigvis dei same strenge bygningslovane som i Noreg. Dette er viktig å hugse
på i etableringar av militærleirar i utlandet,
ifølgje kommandørkaptein Staib. Forsvaret
har tinga 6430 kortstokkar, og avdelingar
som er interesserte, kan melde ifrå.
– Korta er laga gjennom eit samarbeid mellom Forsvarets høgskule, Kulturrådet, Riksantikvaren, organisasjonen Blue Shield Noreg
og Norsk ICOM. Kortstokken passar for alle
som skal reise utanlands, både sivile og
militære, seier Staib.
LØFT: Pål Kvalevåg tar tak rundt en av de menige. – Løfteteknikker er viktige, sier fenrik Kvalevåg.
Løftehjelpen
NY VRI: Desse spelekorta inneheld viktig
kunnskap om kulturskattane i verda.
I den tomme helikopterhangaren akterut på KNM
rebygge dersom man tenker over hva og hvordan
man spiser, sier fenrik Kvalevåg.
Etter løftetreningen holder han kostholdsforedrag
i spisemessen.
– Når man er om bord i tjeneste, kan man legge til
seg gode, sunne matvaner så vel som treningsvaner. Vet man at det kommer dager med dårlig
vær som hemmer treningen, kan man regulere inntaket av karbohydrat-tett mat og heller forsyne seg
av den proteinrike sjømaten man får servert om
bord, sier Kvalevåg.
LENA KNUTLI, er frilansjournalist
Ein million kvar dag!
Veteranleikar
Skiturar, pilkekonkurransar og
rideturar var blant aktivitetane
under Forsvarets veteranteneste
eiget «VM» i februar.
– Det står for veteranmeisterskap, smiler idretts- og aktivitetsoffiser Ola Tomter i FVT.
I to veker deltok rundt 20
veteraner i Vinteraktivitetsvekene 2013 ved Bæreia.
Smørekurs, tur til Trysilfjellet og bowling sto også på programmet, og tilbakemeldingane har vore gode.
– Vi vil bidra til at veteranane har ein aktiv kvardag. Deltakarane har fått
testa seg sjølv, i tillegg har det vore svært sosialt med mange gode samtalar,
fortel kaptein Tomter. (mbh)
FOTO: FVT
Thor Heyerdahl underviser fenrik Pål Kvalevåg (24)
skipets brannmannskap i løfteteknikker. Han jobber
til daglig med idrett og trening i Forsvaret. Hans misjon om bord er å drive fysisk fostring av mannskapet.
– Røykdykkerne bør trene på en noe annen måte
enn de øvrige om bord og da spesielt med tanke på
løfteteknikker, sier han.
Markus Skogsletten (20) fra Skedsmokorset har
førstegangstjeneste om bord på marinefartøyet.
Som en av 13 røykdykkere er hans oppgave å sikre
personell og slukke ild i brannsituasjoner.
– Treningen er meget matnyttig fordi den viser
hvordan vi kan bruke enkle teknikker for å få med
oss skadde i krisesituasjoner. Det er fysisk krevende
å bære med seg en person opp bratte leidere mellom dekkene og derfor er løfteteknikkene vi lærer
gull verdt, sier menig Skogsletten.
At fysisk aktivitet er viktig, er nedfelt i bestemmelsene til Sjøforsvaret, og marinens ledere
skal sørge for jobbrelaterte basisferdigheter samt
fysisk fostring.
De er pliktig å legge til rette for at den enkelte
holder seg i form, og dette ansvaret er det en egen
idrettsoffiser som tar seg av. Idrettsoffiseren passer
også på hva de spiser.
– Livsstilssykdommer er forholdsvis enkelt å fo-
Den 26. februar 1943 ble tungtvannsaksjonen
gjennomført på Vemork. I år var Joachim
Rønneberg hedersgjest under 70-årsjubileet
for operasjonen. Sammen med et stort antall
militære ledere fra utlandet fikk den siste
gjenlevende sabotøren se spesialsoldater
gjennomføre et raid mot fabrikken. Deretter
var det kransenedleggelse ved minnesteinen
for Vemork-aksjonen sammen med forsvarssjef Harald Sunde og den britiske generalen
Sir Richard Shirreff. (sa)
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: YOUTUBE
Styrketrening og sunne matvaner skal gjøre røykdykkerne på KNM Thor Heyerdahl best i test.
70 år siden Vemork
Soldatane i Sambandskompaniet fleipa med at videosnutten kanskje ville
bli sett av heile verda. Men at det skulle bli ein million klikk i døgnet, hadde
dei ikkje trudd.
– Vi hadde jo sett nokre andre Harlem Shake-videoar, men vi øvde ikkje
og tok det meste på sparket. Opptaka blei gjort med mitt speilreflekskamera og etterpå redigert litt. Etter ei veke på Youtube hadde sju
millionar sett videoen, men no reknar eg med at det dabbar av, seier initiativtakar Kenneth Håkonsen (19).
På videosnutten begynner dei 25 oppstilte soldatane i kommandoplasstroppen å danse, og etter kvart hoppar dei rundt på oppstillingsplassen i
Heggelia leir; nokre har ski på beina, andre har soveposar. Ein soldat fell ut
av vindauget for å slutte seg til troppen.
Håkonsen var litt spent på befalet sine reaksjonar, men har berre fått
positive tilbakemeldingar.
– Eg tvilar på at det blir fleire videoar, vi sluttar mens vi er på topp, ler
Håkonsen.
Sjå videoen på Facebook-sida til Forsvarets forum. (tl)
72 MARS 2013
MARS 2013 73
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Kristine Tunes, Bergen
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til mbh@fofo.no eller på
postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på
konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mars
Litteratur
Hvem har skrevet bøker som Senor Peregrino og
Mofongo?
Hvem har skrevet boken Døden, skal vi danse?
Månedens oppgave er KRIGE skal bli SVAKT
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til mbh@fofo.no eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mars
x-ord
Film og musikk
Hvilken film fikk prisen for beste film under årets
Oscar?
Hvilken låt ble kåret til beste originallåt under
årets Oscar?
Bildet sist gang var Feltrasjon
Vinner av 15 Flax-lodd:
Sigrun Grande, Trondheim
Sport
Hvem vant lagsprint i langrenn for kvinner under
årets Ski-VM?
Hvem vant Tour de France i 2010?
premienøtta
Geografi
I hvilket fylke ligger Rakkestad?
I hvilket fylke ligger Harstad?
Ved brannskader anslår man ofte
hvor stor prosent av kroppen som er
forbrent. Hvis en arm er forbrent,
hvor stor prosentandel utgjør dette?
Forsvaret
Hvem var norsk forsvarsminister ved
årtusenskiftet?
Hva heter festningen i Halden?
Løsningen sendes til mbh@fofo.no eller på
postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 20. mars
Finalen
Hvilken bilprodusent produserer modellen Leaf?
Hva slags materiale ble karosseriet i det norske
bilmerket Troll laget av?
Løsning i nr. 1/2: «En slags pudding med
flere navn hvor de mest kjente er kalvedans
kjeleost og råmelkspudding.»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Rolf Nilsen, Kristiansand
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 1/2 var:
«Juletreet bør kasseres nå»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Martinus Torvik, Todalen
2.premie (10 Flax-lodd)
Eilert Eriksen, Myking
3.premie (5 Flax-lodd)
Vibeke Thomassen, Morvik
Send riktig løsningsord til
mbh@fofo.no eller på
postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
20. mars
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til mbh@fofo.no
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 20. mars
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ann-Kristin Bruteig, Ålesund
ADRESSE:
NAVN:
På hvilken side
kan du lese om
Aqmi
Send ditt svar til
mbh@fofo.no.
?
Svarfrist: 20. mars
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 1/2: side 70
Vinner av 15 Flax-lodd:
Leif-Terje Eiterjord,
Tverlandet
Film og musikk:
1 stjerne: Argo.
2 stjerner: Skyfall.
Litteratur: 1 stjerne:
Cecilia Samartin.
2 stjerner: Per Fugelli.
Sport: 1 stjerne: USA.
2 stjerner: Andy Schleck
(etter at Alberto Contador
mistet den på grunn av
doping).
Geografi: 1 stjerne:
Østfold. 2 stjerner: Troms.
Forsvaret: 1 stjerne:
Eldbjørg Løwer.
2 stjerner: Fredriksten
festning.
Finalen: 3 stjerner:
Nissan. 3 stjerner:
Glassfiber..
Lykke til!
SVAR HODEBRY:
74 MARS 2013
MARS 2013 75
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
78 Flernasjonalt dykkerkurs
82 Jakter fartøy fra under vann
84 Ny sjef på Ørland
86 UAV-seminar i Trondheim
87
«Omstilling kan
gå utover
konsentrasjonen
vår»
FINN KRISTIAN
HANNESTAD,
generalmajor
88 Utrykning
90 40 år med utveksling
91
«Svært mange
dyktige HV-ungdommer har
representert
Norge»
KRISTIN LUND
Generalmajor
FOTO: MARIUS STENBERG
Skipslosen som gir piratråd
Skipslos Esben Glad vet mye om hvordan skip opererer. Den kunnskapen
drar han nytte av når han skal han hjelpe Nato å unngå piratangrep.
Se video på fofo.no. 80
76 MARS 2013
94 Norsk-russisk toppmøte
97
«Dere er alle
med på å sikre
Forsvarets del
av cyberdomenet»
ODD ARILD KARLSEN,
Oberstløytnant
Les om miljøammunisjon
og bli med til
indre Troms i
neste utgave
av Soldatnytt.
Se også
soldaten.no.
PINNE-TRUSSEL
Ukritisk bruk av minnepinnar er en
sikkerhetsrisiko.
92 Flyttejobben fortsetter
96
MARS 2013 77
HÆREN
Targeting på Setermoen. I midten av februar ble det avholdt Targeting-seminar
på Setermoen i regi av Norges Røde Kors og Brigade Nord. Seminaret samlet avdelingssjefene i brigaden, sentrale aktører fra brigadeledelsen, Hærstaben,
Forsvarets høyskole, Forsvarets operative hovedkvarter, Norsk Utenrikspolitisk
Institutt, Luftoperativt inspektorat og Hærens operasjonsstøtteavdeling.
Generalmajor Robert Mood (f.v.), Halvor Ajer fra Forsvarets forskningsinstitutt, jurist Mads Harlem fra Røde Kors og brigadesjef brigader Odin Johannessen deltok.
Øvelse i nord og sør. I perioden 6. til 15. mars vil Brigade Nord gjennomføre
øvelse Rein 1. Dette er en fellesoperativ øvelse hvor også Sjøforsvaret og
Luftforsvaret trener i samme tidsrom. I sør vil Telemark bataljon med sine støtteavdelinger øve i deler av Hedmark fylke. Et kompani fra Garden vil også delta
her samt jagerfly fra Luftforsvaret. I Troms vil mange av stridshandlingene foregå langs kysten mellom Salangen og Sørreisa, men også innlandet blir berørt.
Britiske styrker deltar også under øvelsen i tillegg til 1500 norske soldater.
Logistikkstrukturen i Hæren
skal videreutvikles.
Vil redusere
belastningsskader
Kartlegging viser at soldatenes
korsrygg og knær er spesielt utsatt.
Brigadeledelsen tok i fjor høst tak i det økende antallet rapporterte belastningsskader i
Brigade Nord. Etter en grundig kartlegging
gjennom et pilotprosjekt i Telemark bataljon
så man at profesjonelle fulltidssoldater gjerne
fikk belastningsskader i korsrygg og knær. En
utvidelse av prosjektet viste at også de øvrige
avdelingene hadde lignende utfordringer.
Sammen med Krigsskolen tok man tak i
dette og laget et treningsopplegg for å
motvirke disse skadene. Man ser at målrettet
og riktig trening bøter på noen av disse utfordringene.
– Det finnes ingen «quick fix» på belastningsskader, sier major Karen Netland i
brigadeledelsen.
Hun er med i prosjektet og forteller at det
er spesielt viktig å trene stabiliserings- og
kjernemuskulatur. Olympiatoppen har også
bidratt i prosjektet. Man benyttet seg så av
prinsippet med «train the trainer» og gjennomførte opplæring av instruktører helt ned
på kompaninivå og tilsvarende. Gjennom prosjektet har man dessuten sett hvor viktig det
er å samarbeide mellom ulike avdelinger og
fagfolk. Både Olympiatoppen, Krigsskolen,
Oslo universitetssykehus, Bedriftshelsetjenesten, sykestuene, idrettskontorene og
Forsvarets fysioterapeuter har sammen med
Brigade Nord fått satt fokus på viktigheten av
riktig trening.
ØIVIND BAARDSEN,
presse- og informasjonsoffiser, Hæren
KJERNEMUSKLER: Stor innsats og godt oppmøte
da brigadeledelsen gjennomførte en av sine treningsøkter. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
78 MARS 2013
her & nå
ROAR LAUGERUD
Oberst
Hærstaben
Prosjekt organisering
Generalinspektøren for Hæren (GIH) er i langtidsplanen
gitt i oppdrag å utrede samordning av stabsfunksjoner i
Hærstaben og stab Brigade Nord:
«Å videreutvikle logistikkstrukturen i den hensikt å forenkle
styringslinjer og ansvarsforhold, etablere kostnadseffektive driftsmodeller og vurdere endrede styringslinjer for regionale støttefunksjoner.»
GIH har valgt å se disse oppdrag i sammenheng fordi
stabsfunksjoner i hovedsak knyttes opp i roller, ansvar og
myndighetsområdene.
ISTID
En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å anbefale reduserte
årsverk innen styrings- og ledelsesfunksjoner i staber og
innenfor organisering av logistikk- og støttestrukturen.
Dette for å gi Hæren økt oppfyllingsgrad i styrkestrukturen,
med hovedvekt på samvirkesystemet Panserbataljon.
Årsverkene blir derfor gjenbrukt til styrking av Hærens
operative hovedleveranse. Videre skal styringslinjer og
driftsmodeller optimaliseres innen
styring, ledelse og logistikkstøtte.
«EN ARBEIDShar identifisert
GRUPPE HAR Arbeidsgruppen
rundt halvparten av årsverkene som
FÅTT I OPPDRAG mandatet setter krav om. Det hefter
noen forutsetninger og usikkerhet ved
Å ANBEFALE en del av disse årsverkene, som må
verifiseres i den videre prosessen. Det
REDUSERTE
som BRA-nivået i Hæren gjennom delutredninger videre har skissert som
ÅRSVERK»
mulighetsrom med hensyn til å kunne
På isdykkerkurs blir treningsutbyttet bedre jo kaldere det er.
Primært var deltakerne på isdykkerkurset til
Hærens våpenskole fra Ingeniørbataljonen,
men fordi dykkermiljøet har et velfungerende
internasjonalt samarbeid, deltok også dykkere
fra Nederland og Sverige.
– Vi i det svenske dykkerregimentet har hatt
et fenomenalt samarbeid med det norske
dykkermiljøet i Hæren siden 1990-tallet. Vi
ser at erfaringsutvekslingen er verdifull begge
veier, forklarer Peder Andersson, som er ansvarlig for de svenske deltakerne.
– Det er dyktige og erfarne dykkere som
deltar på disse kursene, og da er det klart det
er lærerikt for oss å se hvordan de jobber i utlandet, forklarer instruktør og løytnant BenThore Hansen i dykkergruppa til Ingeniørbataljonen.
Taktisk dykking. Dykkergruppa er en helprofesjonell avdeling og er således en taktisk
leverandør. Når det gjelder operasjoner eller
rekognosering over vassdrag, er de unike.
– De er Hærens øyne under vann, forklarer
løytnant og dykkerfaglig offiser ved Hærens
våpenskole Eivind Karlsen.
Primæroppgavene til dykkerne er å
rekognosere og gjennomføre ingeniørarbeider
under vann. Typiske oppgaver er å sjekke ut
brokar og fergeleier og hvor vidt det er trygt å
ferdes over slike med det materiellet Hæren
benytter. Søk etter miner og berging av
materiell er også viktige oppgaver som
dykkergruppa utfører. Gruppa har de senere
årene blitt en helprofesjonell avdeling og
baserer seg i stor grad på samarbeid innad i
våpengrenen. Et samarbeid som løytnant
Karlsen hevder er gjensidig.
– Vi har et ansvar for egne styrker dersom
det skulle skje noe som tilsier at det er behov
for å berge personell eller materiell. Vi er
gjensidig avhengige av hverandre fordi vi har
dykkerne og FKL har utstyret til å trekke opp
materiellet, forklarer Karlsen.
anbefale løsninger, tilsa at Hærens avdelinger måtte sees i en videre sammenheng. Dette
medførte at Hærens ledelse og arbeidstakerorganisasjonene
drøftet endringer i mandatet 31. januar i år. Hærens våpenskole skal nå vurdere tiltak med konsekvenser for innsparing av årsverk samtidig som arbeidsgruppen nå kan se
på avdelingene i større sammenheng, og ikke bare på ledelses- og stabsnivå.
Mestring. For å bli ingeniørdykker må elevene gjennom forskjellige faser som dekker
både is, strømmende vann, berging, arbeider
under vann, søk og dokumentasjon. Norsk
klima bidrar også til økt utbytte.
– Jo kaldere det er, jo bedre blir treningsmomentet, forklarer Andersson fra Sverige.
Han hevder kulden byr på flere utfordringer
også når det gjelder utstyret som benyttes, og
at kulden derfor gir et større øvingsutbytte.
Fagoffiser Eivind Karlsen forklarer at det
også er viktig å vite hvor mye isen tåler under
statisk last, såkalt is-klassifisering. Dykkerne
har med seg mye utstyr i tillegg til at det er behov for å ha flere instruktører på isen der
dykkingen foregår. I tillegg har de en dykker
på «stand-by», dersom det skulle oppstå
problemer.
TRUDE HANSEN
informasjonsmedarbeider, Hæren
Selv med disse endringene av mandatet skal anbefalingene
fremlegges GIH i slutten av mars 2013. Planen for implementering skal utarbeides parallelt. Drøftingene er
planlagt å finne sted 17. juni. Arbeidet vil følge
Hovedavtalen med tilleggsavtale, og prosessen blir gjennomført etter drøftet dreiebok for omstilling i Hæren. På
grunn av P 2813/HRM prosjektet vil Hærstabens personellavdeling være fullt ut opptatt med dette i minimum august
og september. Innplasseringsløpet og utlysing av stillinger
vil derfor ikke komme før utpå høsten 2013.
DYKK: Dykker Magnus Gjemse Gren fra Ingeniørbataljonen assisteres av en av de nederlandske deltakerne. FOTO: TRUDE HANSEN, HÆREN
Berørte avdelinger, i hovedsak Hærstaben, Brigade Nord
stab, Forsvarets kompetansesenter for logistikk, Hærens
våpenskole og Operasjonsstøtteavdelingen er alle representert i den partsammensatte arbeidsgruppen.
Innledende informasjon er gitt, og ny informasjonsrunde
gjennomføres i disse dager.
MARS 2013 79
FOTO: MARIUS STENBERG
DAGENS OPPDRAG: Å ta bøyelastaren Stena
Alexita ut frå kai i Oslofjorden. Men orlogskaptein
Esben Glad jobbar òg med piratåtak.
SJØFORSVARET
LYDBILDESERIE:
SKIPSLOS ESBEN GLAD
SKIPSLOSEN SOM GJEV PIRATRÅD
Esben Glad er i Tønsberg. Han får maks to
timars varsel og må rykkje ut. I dag har han
fått oppdraget med å ta den 262 meter lange
bøyelastaren Stena Alexita ut frå kai. Denne
dagen er det finvêr og lett å jobbe, men på
mørke, tåkete dagar kan det vere så tett at dei
ikkje ser heile lengda på skipet når dei går inn
til kai.
To reserveoffiserar. Esben Glad har 17 års erfaring som los. Med bakgrunn som navigatør i
Marinen fekk han tilbod om å halde fram som
reserveoffiser ved sida av hans sivile jobb og
byrja i NCAGS Norway (Naval Cooperation And
Guidance for Shipping). Han er ein av to
reserveoffiserar som skiftar på å vere på Nato
Shipping Center (NSC) i Northwood, England.
80 MARS 2013
Det er eit av bidraga frå Noreg til operasjonen
Ocean Shield i Det indiske havet.
– Ei av hovudoppgåvene vi på NSC har, er å få
skipsfarten til å unngå å segle inn i kjende område
der piratane opererer, i eit forsøk på å redusere
suksessfaktoren deira. I Det indiske havet er det
mellom 25 og 30 marinefartøy og ein del flyaktivitet, og vi får rapportar frå desse einingane
om aktivitet som vi trur kan vere relatert til
piratar. Vi tek i bruk navigasjonsvarslingssystem
og andre kanalar som går direkte til dei fartøya
som er i området, fortel Esben Glad.
Skipsfart. Skipslosen har ein solid karriere frå
Marinen med Sjøkrigsskulen, teneste på fregatt,
ubåt og nokre år på hovudkvartera i Stavanger og
Bodø. Gjennom ei rekkje kurs og øvingar i NCAGS-
konseptet på KNM Tordenskjold og med andre
kurshaldarar i utlandet kunne han utplasserast
på NSC i London. Sidan mai 2011 har Noreg stilt to
offiserar til rådvelde for NSC i tre til seks
månader om gongen. Glad er på sin tredje periode i Northwood og sin andre for NSC.
– Den bakgrunnen eg har frå lostenesta, gjer at
eg har ei god forståing av korleis skipa opererer.
Eg har ein del kontaktar og kunnskap eg kan
bruke til å formidle dette vidare inn i det
militære systemet, og eg kan dra veksel på bakgrunnen min der. Det er varierande kva marineoffiserar veit om skipsfart. Det er fordi dei ikkje
har den nære kontakten. Det er stor skilnad mellom å segle eit marinefartøy og å segle eit
handelsskip.
Betring i piratstoda. På dei siste to åra har talet
på piratåtak endra seg frå om lag 275 til 100 i
året. Vanskelege høve for piratane har ført til at
dei opererer stadig lenger ut frå Somalia, heilt
opp til 2000 nautiske mil frå fastlandet. NCAGS
har samarbeidd nært med skipsfartsindustrien
for å gje best mogleg informasjon til næringa om
korleis dei kan verne seg mot piratane. Til dømes
ved å strekkje piggtrådar langs skutesida, byggje
tilfluktsrom og å bruke vaktmannskap med
våpen om bord. Alle desse tiltaka har gjort det
vanskelegare å ta fartøya.
– Det går inn på oss når vi ser at båtar blir
tekne. Vi prøver etter beste evne å fortelje dei
som eig fartøya «kva det dei må gjere no» for å
gjere det beste ut av situasjonen. Det viktigaste
er å ta vare på mannskapet og familien og å gjere
den tida dei er tekne av piratar så kort som
NCAGS Norway
■ NCAGS står for Naval
Co-operation And
Guidance for Shipping.
■ Rullerer med to
reserveoffiserar på
Nato Shipping Center
til kvar tid, som eit av
bidraga frå Noreg til
operasjonen Ocean
Shield i Indiahavet.
■ Skal vere eit bindeledd
mellom militære skipssjefar og sivil skipstrafikk.
■ Skal gje råd og rettleiing i risikoområde og
under krigssituasjonar.
■ To offiserar i Bergen
utdannar NCAGSstaben som er sett
saman av 100 reserveoffiserar med tidlegare
befalsutdanning og
jobb i sivil skipsnæring.
■ Er med på Nato-operasjonen Ocean Shield
via NSC.
Når orlogskaptein Esben Glad
ikkje er los i Oslofjorden, gjev
han Nato råd om piratåtak.
mogleg. Deretter prøver vi å forhandle fram ein
avtale for å få dei frigjevne frå piratane. Då er
det gjerne løysepengar det er tale om. Vi har sett
fartøy som har lege der i no snart tre år, der
eigarane rett og slett ikkje har pengar til å betale.
Lærer næringa om piratar. Nato Shipping Centre
er også invitert til å delta på konferansar som blir
haldne i både London og andre stader i verda, der
Esben Glad og andre gjev råd og fortel om stoda
på aktiviteten som Nato-fartøy og dei andre
styrkane i det Indiske hav gjennomfører. Dei har
òg vore med på møte i enkelte reiarlag for å gje
desse direkte informasjon om kva dei tilrår av tiltak for å verne fartøya deira.
– Vi har halde kurs i Hong Kong, Singapore,
India og Ukraina med workshop for sjøfolk og
skipsfartsnæringa om korleis dei kan verne seg
best mogleg. Målet med Nato Shipping Centre var
å etablere ein direkte kontakt med skipsfartsindustrien. Senteret er eit av dei viktigaste kontaktpunkta til næringa, og dei er òg inviterte til å
høyre med oss når det er noko dei ønskjer å ta
opp, til dømes med marinestyrkane til Nato, seier
han.
MARIUS STENBERG
presse- og informasjonsassistent, Sjøforsvaret
MARS 2013 81
PRIS: Kontreadmiral
Bernt Grimstvedt deler
ut prisen til
kapteinløytnant Frode
Nakken.
Inge Steenslands pris. Kapteinløytnant Frode Nakken har fått Vernepliktig orlogskaptein Inge Steenslands pris for framifrå innsats som kadett på Sjøkrigsskulen i
vidare pliktteneste. Generalinspektørane for Sjøforsvaret og Hæren delte ut
prisen. Nakken gjennomfører tenesta på ein særs tilfredsstillande måte, med
modnad, dømekraft, profesjonalitet og faglege kunnskapar, seier juryen. Han har
ved fleire høve leia sine underordna i livstruande militære operasjonar der legatstyret meiner han har vist seg som ein roleg, trygg og balansert leiar.
Medalje frå USA. Kommandørkaptein Jostein Støldal blei i begynnelsen av
februar tildelt USAs «Meritorious Service Medal» for sitt fireårige engasjement i
Norfolk, Virginia, med ubåtredningsoperasjonar. Som operasjonsoffiser har han
arbeidd med øvingsplanlegging og kompetansebygging for ubåtnasjonar i og
utanfor Nato. Det var USAs forsvarsattaché, kommandør Jeff S. Coran, som overrekte Støldal medaljen for arbeidet hans. Ein «lessons learned»-database som blei
brukt i multinasjonale ubåtredningsøvingar, blei trekte frem som eit viktig bidrag.
her & nå
PER JAN SKJEGSTAD
Kommandørkaptein
Sjef for KNM Harald Haarfagre
SJØFORSVARET
Plankton-toktet
Hundretusener har startet sin
førstegangstjeneste i Madlaleiren.
KV Svalbard tok i februar med seg
forskere og studenter for å se på
dyrelivet til sjøs.
Mer enn en rekruttskole
Mandag 4. februar la KV Svalbard fra kai i
Longyearbyen. Med seg hadde de ti forskere og
studenter fra Universitetssenteret på Svalbard
(UNIS). Toktet, som var ledet av førsteamanuensis
Tove M. Gabrielsen, var blant annet ute for å
undersøke små planktoniske organismer forskjellige steder rundt øygruppen. Kystvakten er nesten
daglig i kontakt med fiskene fra de større fiskeartene øverst i næringskjeden. Artene lenger
ned i næringskjeden er det ikke så ofte de
kommer borti. Dermed var det svært interessant
for besetningen på KV Svalbard å ha med seg
forskere fra UNIS. Det var flere forskningsprosjekter som gikk parallelt, hvor temaene var blant
annet dyreplankton, mikrobielle organismer, sjø
og temperatur og is. For forskerne ved UNIS har
toktet betydd en uvurderlig hjelp til innsamling av
data og prøver i en tid på året hvor farvannene
rundt Svalbard er vanskelig tilgjengelig for andre
fartøy. Prøvene vil bidra med viktige data inn mot
flere forskningsprosjekter ved UNIS, i tillegg til
innsamling av data til tre doktorgradsstudenter
og tre mastergradsstudenter.
– Bistanden fra KV Svalbard og hennes dyktige
mannskap vil bidra med nye og essensielle data
for bedre å forstå prosesser og endringer i det
arktiske marine økosystemet, sier Gabrielsen.
HAAKON KJØLLMOEN, KV Svalbard
I mer enn 60 år har Sjøforsvaret drevet rekruttutdanning ved
KNM Harald Haarfagre i Stavanger. Gjennom alle disse årene har
hundretusener av norsk ungdom møtt i Madlaleiren for å starte sin
førstegangstjeneste. Siden 2002 har vi hatt ansvaret for rekruttutdanningen til Luftforsvaret og årlig utdannes cirka 3500 rekrutter
til de to forsvarsgrenene. En viktig del av rekruttskolen er å tilføre rekruttene gode militære holdninger, forstå viktigheten av disiplin og
få ta del i våre stolte tradisjoner. Fagplanen er under kontinuerlig utvikling, men fortsatt er fysisk fostring, grunnleggende felttjeneste og
våpentjeneste sentrale emner. Med Forsvarets stadig økende oppmerksomhet rundt holdninger, etikk og ledelse, forsvarlig forvaltning og sikkerhet, vektlegges disse områdene mer og mer i rekruttutdanningen.
PERISKOPSKOLEN
Ubåtsjefskurset beskrives som et av de mest utfordrende
utdanningsprogrammene i Forsvaret.
Denne uken gjennomgikk elever fra både
SVALBARD: KV Svalbard tok med ti forskere og
studenter på ekspedisjon. FOTO: HAAKON KJØLLMOEN
82 MARS 2013
England og Norge «periskop-runs» om bord på
KNM Utstein. Sjefskurset strekker seg over et
halvt år hvor av de fire første månedene er en
seleksjonsprosess for å velge ut de som egner
seg. Snittprosenten for bestått har vært 60
prosent de siste årene, men noen ganger består
ingen. For å bli tatt opp som sjefselev kreves det
en anbefaling fra to skipssjefer, deretter blir det
behandlet av en opptaksnemnd. Sjefselev og
løytnant Øystein Valland er en av de fire norske
elevene som har blitt anbefalt til årets sjefskurs.
– Jeg har jobbet om bord på ubåt siden jeg gikk
ut fra Sjøkrigsskolen i 2006 og har gått hele
veien fra sambandsoffiser til nestkommanderende. Så nå har nå lyst til å prøve meg som
skipsjef, sier Valland, og tilføyer at det alltid har
vært en drøm å ha kommando over eget fartøy.
«Periskop-runs». Kurset er nå inne i sikkerhetsfasen, som er den første i det halvt år lange
kurset. Fasen startet med fem ukers trening i
simulator, etterfulgt av to uker på sjøen med
«periskop-runs».
– Vi kaller denne perioden «eyes only». Vi har
tre fregatter på overflaten som kommer mot oss
i høy fart. Vi skal prøve å angripe dem samtidig
som vi ivaretar sikkerheten, sier sjefselev
Valland.
Sjefselevene øver «periskop-runs» fra tidlig
morgen til sen kveld, og elevene roterer på
hvem som er ved periskopet. Oppgaven er å
Alle rekrutter utdannes til sanitet nivå 2 og avlegger både praktisk
og teoretisk eksamen i faget. Gjennom denne utdanning tilføres
Forsvaret, men også samfunnet forøvrig en betydelig førstehjelpskompetanse. Vi opplever jevnlig at våre rekrutter og soldater
kommer som førstemann til ulykker og yter livsviktig førstehjelp.
Siste helgen i januar var flere av våre rekrutter
passasjerer med Kystbussen på vei til Bergen da
de kom først til åstedet etter en alvorlig trafikkulykke på Fitjar. De handlet resolutt og benyttet sine nyervervede kunnskaper og ga livbergende førstehjelp. Politiet berømmer rekruttene for en fantastisk jobb.
PRESS: Kjøre trygt eller angripe? Deltakerne på ubåtsjefskurset
utfordres hele tiden. FOTO: SJØFORSVARET
manøvrere seg mellom fartøyene på
overflaten, ivareta sikkerhetsavstand og
angripe om mulig. Under hele løpet står
læreren i lederperiskopet bak og bedømmer om eleven ivaretar sikkerheten, og presser elevene dersom han
mener de vurderer feil.
– Det er veldig krevende mentalt fordi
du må være på topp hele tiden. Vi tillater ikke at det komprimeres på sikkerheten, og eleven må hele tiden forbedre
seg. Det, sammen med at elevene lever i
uvissheten om hva som kommer, gjør at
det mentale presset er veldig stort under
hele kurset.
Internasjonalt samarbeid. Sjefskurset
er et integrert samarbeid mellom
Storbritannia, Nederland og Norge. Hele
kurset foregår på engelsk og det er rettet
et stort fokus på interaksjonen mellom
sjefselevene. Underveis i kurset skal
også de norske sjefselevene utplasseres
på utenlandske fartøy.
– Det er veldig viktig å utvide horisonten til elevene så mye som mulig. Vi
tester grensene til elevene, vi pusher
dem ut av komfortsonen, slik at de totalt
sett blir bedre og tryggere på seg selv, og
vet nøyaktig hvor deres egne grenser går.
Etter sikkerhetsfasen går elevene over
i en taktisk fase hvor de blant annet skal
ta i bruk torpedoer og øve på operasjoner bak fiendens linjer. Kursets sluttfase foregår på øvelse i Skottland, der
elevene blir testet i krigføring både
innaskjærs og utaskjærs mot andre
ubåter og andre fartøy.
RUNE HÅVERSTAD
presse- og informasjonsmedarbeider,
Sjøforsvaret
«EN VIKTIG DEL
AV REKRUTTSKOLEN ER Å
TILFØRE
REKRUTTENE
GODE MILITÆRE
HOLDNINGER»
Som største avdeling i Rogaland er KNM
Harald Haarfagre ansvarlig for regionale støttetjenester og er lokal koordinerende myndighet for leirene Madla, Jåttå og Ulsnes. Vi har i
tillegg ansvaret for vertslandsstøtten til Joint
Warfare Centre. Vakt og sikring for tilhørende
leirer er sammen med transporttjenester en av
våre hovedoppgaver. For å kunne gjøre disse oppgavene har vi etablert en basestøtteavdeling med cirka 200 faste mannskaper og befal.
KNM Harald Haarfagre utdanner sine rekruttskoleinstruktører med
eget utskrevet befalskurs. Elevene går et halvt år på skole med
påfølgende seks måneders praksis ved avdeling. Vi gjennomfører to
kurs i året og utdanner årlig cirka 100 elever. Halvparten av disse gjør
sin tjeneste ved rekruttskolen, de øvrige går til andre avdelinger i
Sjøforsvaret og til gjennomgående sjøkrigsskole. Dette er landets
desidert mest populære befalsutdanning og svært mange av de
ferdigutdannede kvartermestrene konkurrerer seg til plass på en av
de tre krigsskolene.
Etter noen år med usikkerhet rundt Madlaleirens framtid har vi de
siste årene fått beslutninger som gir muligheter for langsiktig
planlegging. Det betyr at vi konsentrerer vår virksomhet om Madla
og Jåttå. Det pågår en stadig modernisering av eksisterende bygningsmasse og vi har en sterk tro på at vi i løpet av de nærmeste årene får
et nytt idrettsbygg og oppgraderte forlegninger. Da får vi en funksjonell avdeling klar til å takle framtidens behov.
MARS 2013 83
LUFTFORSVARET
Fra Kabul til Ørland
Oberst Aage Lyder Longva har styrt flyplassen i Kabul. Den erfaringen kommer
godt med når han skal ta over arbeidet med Norges nye kampflybase.
Aage Lyder Longva (49)
– Dette er noe jeg gleder meg usedvanlig
mye til, sier den nye sjefen.
Aage Longva tiltrer i begynnelsen av april som
ny luftvingsjef for Ørland hovedflystasjon. Den
nye obersten kommer direkte fra Kabul, der han
har vært operasjonsgruppesjef med ansvar for
flyplassdriften og håndteringen av luftbåren
logistikk gjennom KAIA samt sjef for den norske styrken ved flyplassen.
– Jobben i Kabul har gitt meg en forsmak på
detaljene i det å drive en flyplass, og det er en
meget nyttig erfaring å ta med seg inn i den nye
jobben, forteller Longva.
Forventninger. Ørland hovedflystasjon er
fremtidens kampflybase for Norge. Allerede foreligger det mange planer for utbyggingen på
basen, og vil være noe av det den nye obersten
skal ta fatt i det.
– Det er allerede gjort mye bra arbeid i den
sammenhengen, men det er først nå det tar til
84 MARS 2013
for alvor. Dette blir en stor og særdeles viktig
oppgave, ikke bare for Ørland som base og for
Luftforsvaret som helhet, men også for
Forsvaret.
Luftforsvaret er inne i en større omstillingsprosses. Baser skal omorganiseres og nedlegges
for blant annet å effektivisere driften av våpengrenen.
– En ting er alt som skal på plass av bygninger
og infrastruktur, men vi skal også flytte
personell og materiell, ja hele avdelinger, til
Ørlandet. Det er essensielt at vi lykkes med å ta
vare på de ansatte og deres kompetanse i denne
tiden vi er inne i. Vi skal ta med oss det beste av
det beste i dette arbeidet videre, sier Longva.
Sivilt tilbud. Men den 49-årige sunnmøringen
har også forventninger til det som skjer i det
sivile samfunnet rundt stasjonen.
– Jeg forventer at det som skjer i kommunene
rundt Norges nye kampflybase harmoniserer
med det som skjer hos oss. Kommunene rundt
oss vil etter hvert merke at det blir et høyere aktivitetsnivå både i lufta og på bakken. Det vil
være flere som bosetter seg i området, og da må
infrastrukturen være slik at vårt personell har
de tilbudene som trengs, det være seg skoler,
barnehager, offentlig kommunikasjon og lignende, sier han.
Mer enn kampfly. Utbyggingen på Ørland er
mer enn bare en kampflybase. I planene for
basen ligger det flere skoler og militære utdanningsinstitusjoner. Selv om utfordringene er
mange for den nye luftvingsjefen på Ørland, ser
han frem til arbeidet.
– Dette gleder jeg meg til, dette skal vi løse
sammen gjennom lagarbeid og dialog, forteller
Longva.
SIGURD TONNING-OLSEN
Informasjonsrådgiver, Luftforsvaret
■ Oberst
■ Utdannet jagerflyger.
■ Har vært flyger/instruktør ved 336
skavdronen (F-5) og 332skvadronen (F-16), utvekslingsflyger i USA, nestkommanderende
og skvadronssjef ved 332skvadronen, stabsoffiser ved Natobase i Tyskland, stabsoffiser ved
Luftoperativt inspektorat, seksjonssjef ved Nato-base i Storbritannia, sjef for operasjonssenter
i Afghanistan, senior stabsoffiser
ved Luftforsvarets utvikling- og
kompetansesenter og i Forsvarsdepartementet.
■ Kommer fra stillingen som operasjonsgruppesjef ved flyplassen i
Kabul.
MARS 2013 85
Kebnekaise-ulykken. 15. mars er det ett år siden den tragiske Herculesulykken på Kebnekaise hvor fem offiserer mistet livet. Det vil være en
markering for ettårsdagen for ulykken på Gardermoen flystasjon med
pårørende, familiemedlemmer, kollegaer, venner og øvrige inviterte. Det vil
blant annet være en kransnedleggelse ved minnesmerket på flystasjonen
og generalinspektøren for Luftforsvaret vil holde en tale. Les sjefsprest Jan
Inge Ringsbys tekst om Kebnekaise-ulykken på side 23.
Tildelt innsatsmedalje. Kaptein Erlend Reitan ble i slutten av
februar tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett for sitt i
bidrag under Libya-operasjonen i 2011. Reitan ble innstilt til
medaljen da en av pilotene i F-16 formasjonen han ledet fikk
tekniske problem, som satte ham i en sårbar og farlig situasjon.
Samtidig som Reitan hjalp kollegaen sin, løste han oppdraget på
en eksemplarisk måte, heter det i tildelingen.
her & nå
FINN KRISTIAN HANNESTAD
Generalmajor
Generalinspektøren for Luftforsvaret
LUFTFORSVARET
Vi har alle behov for forutsigbarhet.
FØRERLØST KAMPFLY. Det norske forsvaret bruker bare
UAV til overvåkning, i motsetning til det amerikanske
forsvaret. Her et ubemannet kampfly av typen MQ-9 Reaper.
FOTO: US AIRFORCE
Jeg ønsket å gi ut gjennomføringsoppdraget i desember 2012,
men det var nettopp uferdig utredningsarbeid som gjorde at
jeg måtte utsette utstedelsen. I skrivende stund er oppdraget
fortsatt ikke gitt ut. Årsaken er at jeg har sett behov for å
iverksette noen tiltak i omstillingen som ligger utenfor mitt
myndighetsområde. Jeg må derfor vente på nødvendige avklaringer før gjennomføringsoppdraget kan drøftes med
arbeidstakerorganisasjonene, og deretter gis til Luftforsvarets
luftving- og skolesjefer.
USA utdanner nå flere
UAV-operatører
enn flygere.
Jeg håper selvsagt på snarlig ferdigstilling av gjennomføringsoppdraget. Selv
om Luftforsvaret allerede er i full gang
med omstillingsarbeidet, vil gjennomføringsoppdraget gi Luftforsvarets
luftving- og skolesjefer ytterligere konkretiseringer som skal støtte deres arbeid. Det er altså luftvingog skolesjefene som skal gjøre jobben videre og foreta den
praktiske gjennomføringen av omstillingen. Det er først når
de ulike detaljene faller på plass at forutsigbarheten – som vi
alle har behov for i hverdagen – faktisk er til stede.
«OMSTILLING
PÅVIRKER OSS
I ULIK GRAD»
Tema for årets luftmaktseminar var en
relativt ny kapasitet innen luftmakten, nemlig
ubemannede luftsystemer (UAS). Verden har det
siste tiåret vært vitne til en eksplosjonsartet
vekst innen konseptutvikling og bruk av UAV
(ubemannet luftfartøy). En rekke nasjoner, inkludert flere fremtredende Nato-land, har lagt
inn store bestillinger på ulike UAV-systemer.
USA utdanner nå for eksempel flere UAV-operatører enn flyvere. I takt med ny teknologisk
utvikling og tilpasning utvides stadig rollene
UAV brukes til. Internasjonalt har debatten
rundt hva bruken innebærer pågått lenge. Her
har ledende militærhistorikere og militærteoretikere – som Oxfords Sir Hew Strachan – nå
tatt til orde for at introduksjonen av UAV kan
sammenliknes med den betydning atombomben fikk for strategisk tenkning.
86 MARS 2013
Resultater fra undersøkelser av organisasjoner i endring er
nokså samstemte. Når de ansatte blir spurt om å evaluere
hvordan ledelsen har håndtert omstillingen, svarer de fleste at
informasjonen var for dårlig gjennom hele prosessen.
Nå som vi er inne i vår tids største omstilling, er det helt
naturlig at informasjonsbehovet øker betraktelig. Dette
ønsker jeg å imøtekomme. Samtidig må jeg forsikre meg om
at innholdet i det jeg formidler, er noe dere kan stole på. Altså,
når jeg beskriver detaljene rundt de ulike bevegelsene, som
skal forme det nye Luftforsvaret, ønsker jeg å være sikker på at
det jeg sier gjenspeiler virkeligheten.
Med UAV inn
i fremtiden
Luftmaktseminaret. I en kronikk i Adresseavisen dagen seminaret startet skrev sjef
Luftkrigsskolen, oberst Ole-Asbjørn Fauske om
hvordan utenriksminister Espen Barth Eide har
beskrev Luftmaktseminaret ved Luftkrigsskolen
som det fremste militærmaktseminaret i
Europa. Samtidig kunne Fauske fortelle at det er
Endring
Det at gjennomføringsoppdraget har blitt forskjøvet i tid, kan
være både positivt og negativt. Positivt fordi det gir oss mer tid
til enda bedre å kunne kvalitetssikre oppdragene slik de fremkommer. Negativt fordi omstilling påvirker oss i ulik grad.
Det kan gå ut over konsentrasjonen vår og virke inn på
hvordan vi har det i hverdagen. Jeg tror det er viktig å være bevisst akkurat dette.
TRONDHEIM: Luftmaktseminaret fant sted 5. til
7. februar. FOTO: LUFTKRIGSSKOLEN
utgitt publikasjoner ved Luftkrigsskolen som er
pensum ved tilsvarende skoler å både USA og
Australia. Dette sier mye om posisjonen
Luftkrigsskolen har ute i den store verden.
sparke i gang både diskusjoner og tankeprosesser rundt kapasiteten. Som kadett
Jens Henrik Paulke veldig treffende sa
det i sitt foredrag: «Det er ikke slik at et
UAV-kontor trenger å være ubemannet.»
Foredragsholderne tok for seg alle aspekter
ved UAV, fra det tekniske til etiske og juridiske
utfordringer. På seminarets dag to var det
mulighet for deltakerne til å delta på teknologiutstilling, der flere produsenter hadde stilt ut
det de har å tilby. En interessant side av diskusjonen er om UAV-er skal erstatte bemannede fly, eller om disse skal leve side ved
side. Seminaret har antakeligvis bidratt til å
Generalinspektøren i Luftforsvaret (GIL),
Finn Kristian Hannestad, understreket i sin
åpningstale på Luftmaktseminaret at det
verken operativt eller økonomisk er en
tydelig gevinst i å erstatte dagens og
framtidens plattformer i Luftforsvaret ved
å innføre UAS. Når Forsvaret i fremtiden
skal se på anskaffelse av større ube-
mannede farkoster vil disse sannsynligvis
bli å anse som et supplement til bemannede plattformer, ikke en ren erstatning.
MORTEN GRANHAUG,
områdetillitsvalgt BFO i Luftforsvaret
NB! UAV står for ubemannet flygende
farkost (selve flyet), mens UAS betegner
hele systemet. Ofte brukes også betegnelsen droner, spesielt om militære UAV-er.
Vi har en solid sikkerhetskultur i Luftforsvaret: Vi setter
sikkerhet i høysetet! I den sammenheng ønsker jeg å rette
oppmerksomheten mot aktiviteten i Luftforsvaret. Jeg spør: Er
vi like flinke til å sette ned foten i perioder hvor andre distraksjoner, som stress, gjør seg gjeldende? Jeg håper svaret er et
unisont «ja!» fra sjefene på alle nivåer. Det er vår rett og plikt
som sjefer å redusere eller stanse aktiviteten, når vi aner at utførelse av trening eller oppdrag kan gå på sikkerheten løs.
Som nevnt er vi i en periode hvor Luftforsvaret skal gjennomføre den største endringen i moderne tid, og omstillingen
er en ekstra faktor som virker direkte inn på oss – fordi vi er
mennesker. Så la oss legge ekstra stor vekt på sikkerheten i alt
vi gjør. Vurder risikoaspektene nøye slik at de beslutningene
som tas i aller høyeste grad ivaretar den enkeltes sikkerhet.
MARS 2013 87
HEIMEVERNET
MISTENKELIG: En utrykningstropp fra Heimevernet har fått oppdrag om å
isolere og innbringe mistenkelige personer for deretter å bekrefte eller
avkrefte mistenkelig virksomhet. GRAFIKK: TORE ELLINGSEN
RYKKER UT
Uttrykningstroppene er Heimevernets ubundne reserve.
Utrykningstroppene i Heimevernet er områdestrukturens handlefrihet til aktive og reaktive mottiltak. Områdestrukturen i HV er organisert i nøkkelpunktområder, utrykningsområder, objektsikringsområder samt overvåkning- og kontrollområder. Heimevernets troppe88 MARS 2013
typer kan likevel ikke sees på som enkeltstående
kapasiteter.
– De ulike troppene slås sammen til en avdeling
for de oppdrag som skal løses, forklarer major Stein
Ove Kvatningen fra Heimevernets skole- og kompetansesenter.
Aktive mottiltak. For å gi sjefen mulighet til å
utnytte den tidlige varslingen fra HVs overvåknings- og kontrolltropper til sin fordel, vil det
være behov for styrker til aktive mottiltak. Dette
kan innebære og forsterke objektsikringen på
viktige objekter, kontrollere noe som er
observert samt reagere med maktmidler mot mistenkelig eller direkte
fiendtlig virksomhet.
– Tropper til slike mottiltak betegnes
utrykningstropper, sier major
Kvatningen.
– Disse troppene vil være en viktig
ressurs for en militær sjef i en skarp
situasjon.
Landsdekkende kapasiteter.
Historisk sett har Forsvaret og
Heimevernet vært innrettet mot et
fiendebilde representert ved en annen
stat eller nasjon. Dagens risikobilde, og
risikobildet i overskuelig fremtid, kan
gi oss motstandere fra miljøer basert på
ideologi eller gruppetilhørighet. Med
utrykningstroppene i HV har Forsvaret
offensive kapasiteter spredt utover i
alle landets fylker. Alle avdelinger i HV
må kunne forholde seg til forskjellige
situasjoner. Dette kan spenne fra en
krisepreget situasjon hvor ingen motstander er identifisert til situasjoner
hvor krigshandlinger pågår.
Mobil avdeling. Utrykningsområdene
er mobile avdelinger. Området består
av områdestab, en stabstropp og tre til
fire utrykningstropper. I forhold til
andre HV-områder er de forsterket med
MØR (materiellødeleggelsesrifle, lag)
og 84 mm rekylfri kanon (lag). I tillegg
har alle Heimevernets innsatsstyrker
egne innsatstropper med enda større
kapasiteter og evner til oppdragsløsning.
Troppens kapasiteter
■ Troppen skal være et aktivt mottiltak ved gjennomføring av objektsikring eller ved sikring av
nøkkelområder. Dette innebærer:
■ Sammen med en objektsikringsstyrke, forsterke et allerede sikret
objekt med kapasiteten statiske
vaktposter, observasjonsposter og
beredskapsstyrke.
■ Selvstendig, eller sammen med
andre, gjennomføre isolering.
■ Selvstendig kunne innbringe
personell som overgir seg ved
isolering eller som utgjøren lav
trussel.
■ Selvstendig under alle forhold,
gjennomføre bakhold og ildoverfall.
RUNE HAARSTAD,
presse- og informasjonsoffiser, Heimevernet
MARS 2013 89
MØTTE LIVREDDERNE:
Rolf Werner Lauritzen er
nummer to fra høyre,
nabo Hans Jørgen
Skukkestad er helt til
venstre.
Livreddende innsats. Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt – og en godt trenet HV-soldat som nabo. Det reddet trolig
livet hans. Cathrine Bremsrud Lauritzen var ute et ærend en aprilsøndag i fjor da hun fikk en telefon fra sin sønn Niclas (14).
Beskjeden var at pappa hadde falt og lå livløs på gulvet. Cathrine
ringte sin nabo, Hans Jørgen Skukkestad, som umiddelbart oppsøkte naboen sammen med sin kone Nina for å se hva som hadde
skjedd. Samtidig gjorde sønnen alt riktig, ved å varsle ambulanse samtidig som
han begynte med hjertekompresjon. Skukkestad er menig soldat i Oslofjord
heimeverndistrikts innsatsstyrke Polar Bear VI og opplevde at regelmessig terping på livreddende øvelser virkelig kan redde liv. Skukkestads snarrådighet og
kunnskaper blir beskrevet som avgjørende for at Rolf Werner Lauritzen lever i
dag. Lauritzen ble fraktet til Ullevål sykehus med et Sea King-helikopter. I ettertid
fikk han møte besetningen på helikopteret igjen.
her & nå
KRISTIN LUND
Generalmajor
Generalinspektør for Heimevernet
HEIMEVERNET
Tar terror-initiativ
Heimevernet i Oslo og Akershus
inviterer samarbeidspartnere for å
se på terrorberedskap.
NOREX: Tre norske
innsatstyrkesoldater og
den svenske innsatsstyrkesoldaten som
deltar på NOREXutvekslingen skal
kontrollere et hus for
IED-bomber.
Utveksling
■ Den 40. utvekslingen
mellom Heimevernet og
Minnesota National
Guard ble gjennomført
14.-28. februar.
Heimevernsungdom og
innsatsstyrkesoldater
deltok i Minnesota.
■ Tanken bak utvekslingen
er at ungdommene skal
ta del i forsvarskulturer i
forskjellige land og utvekslingen skal skape
motivasjon for videre
tjeneste i Forsvaret.
■ I 2013 er det åttende
gangen innsatsstyrkesoldater deltar på
NOREX-utvekslingen. Det
er også med en dansk og
en svensk innsatsstyrkesoldat. Innsatsstyrken
får mulighet til faglig og
erfaringsbasert kunnskapsutbytte samt utdanningsorientert
trening. Til Norge og
Værnes kommer tilsvarende antall amerikanske soldater for
innføring i norsk vintertjeneste.
■ Ansvaret for utvekslingene rullerer mellom
distriktene, i år hadde
Opplandske heimevernsdistrikt 05 ansvaret.
FOTO: MAGNUS B. DANIELSEN
I ettertid har det vist seg at mye kunne vært
gjort annerledes da terroren rammet Norge 22.
juli 2011. For første gang fikk Oslo og Akershus
heimevernsdistrikt 02 (HV-02) virkelig satt sin beredskap på prøve. De har gjort seg mange refleksjoner og tiltak for å være bedre forberedt hvis
det utenkelige skulle skje igjen.
– Etter 22. juli har vi lest grundig gjennom 22.
juli-kommisjonens rapport og sett hva vi kan lære
av egne og andres feil, sier oberstløytnant Per
Olav Vaagland, nestkommanderende og stabssjef i
HV-02.
I løpet av høsten 2012 og vinteren 2013 har HV02, som har territorielt ansvar i Oslo, invitert
viktige samarbeidspartnere til diskusjon om
hvordan de skal være best styrket for
krisesituasjoner. HV-02 har tidligere holdt lignende brifer for politiet og sivilforsvaret. Det siste
tiltaket var en kartøvelse med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Hans Majestet Kongens
Garde.
– Vi har som målsetting å bevisstgjøre oss selv
om eget planverk, og da bruker vi anledningen til
å invitere våre samarbeidspartnere for å
vektlegge forskjellige aspekter ved oppsetting og
oppdragsløsning, forklarer Vaagland.
STEFFEN SKROGSTAD HANSSEN OG ÅSMUND DÆHLEN
Bonusturen
I to uker har 30 norske innsatsstyrkesoldater vært på utveksling i USA.
– Innsatsstyrkesoldatene er med for å få
FØRE VAR: HV-02 tar initiativ til bevisstgjøring
rundt terroraksjoner. FOTO: ÅSMUND DÆHLEN
90 MARS 2013
faglig påfyll, og de lærer utrolig mye av de
amerikanske instruktørene som har gode erfaringer fra utenlandstjeneste, forteller Geir
Ola Blystad.
Han er troppssjef for innsatstroppen under
utvekslingen. Til daglig jobber han som
troppssjef i innsatsstyrke Grebe, HV-05.
– Mange av instruktørene har inntil 24
måneder både i Irak, Afghanistan og Kosovo.
De har god kunnskap om blant annet IED-er,
(improvised explosive device) patruljering og
operasjoner i tettbygde strøk. Utvekslingen er
også en bonustur for de soldatene som står på
litt ekstra for innsatsstyrken, forteller Blystad.
Godt kameratskap. De norske innsatsstyrkesoldatene bodde på rom med sine amerikanske instruktører under oppholdet.
– Stemningen blant soldatene har vært upåklagelig, og når man bor 15 soldater på
samme rom blir kameratgjengen raskt skrudd
sammen. I år har lagene hatt egne instruktører som har fulgt dem. De har derfor
fått god og tett oppfølging, sier Blystad.
Instruktørene er soldater i Minnesota
National Guard, så akkurat som sine
medsoldater fra Norge har de en sivil jobb
i tillegg.
Lukter vondt. Den første dagen på Camp
Ripley gikk til presentasjonsrunder, sikkerhetsorienteringer og orientering om feltet.
– All trening var rettet mot en øvelse på
slutten av oppholdet. Det var fokus på
grunnleggende stridsteknikk så vi kunne
løse oppdraget best mulig. Vi har hatt alt fra
våpenleksjoner, sertifiseringsskyting, nærstridsskyting, IED-er, opplæring i konvoikjøring og utvikling til strid, oppsummerer
Blystad.
Øvelsen ble gjennomført i SIBO-byen i
Camp Ripley. Der er det lagerbygninger,
hotell, kjøpesenter, bensinstasjon, politistasjon, kirke og et leilighetsbygg.
– Den er bygd opp som et lite lokal-
samfunn. Det er kamera i hvert rom, så det
nyttet ikke å slurve på stridsteknikken. I
husene har de også lyd og lukt. Det er en
helt annen opplevelse når du åpner døra og
det lukter vondt og du hører lyder, kontra
det å gå inn i et tomt bygg med bare betong,
sier han.
Motiverende. – Utvekslingen har vært en
motivasjonsboost for deltakerne. Vi har
hatt med oss mange troppssjefer, under utvekslingen har de drevet med stridsteknikk
på lagsnivå som de ikke gjør ellers. Det er
mange som har sagt at det er deilig å være
her, og at det er litt som å komme tilbake til
førstegangstjenesten siden de kan fokusere
på å ta til seg læring i stedet for å lære bort
selv, sier han.
SIV IREN BRÆND, redaktør, HV-Bladet
Heimevernet gjennomførte i år
den 40. utveksling med den
amerikanske nasjonalgarden.
Norge – USA
Utvekslingen kom i gang i 1973 gjennom en muntlig avtale mellom generalmajor Francis S. Greenlief, sjef for
National Guard Bureau i USA, og generalinspektøren for
Heimevernet, generalmajor Herulf Nygaard. Avtalen ble forseglet med et enkelt håndtrykk.
Den første utvekslingen ble gjennomført på Torpomoen i
Norge og i Camp Ripley i Minnesota i 1974. Dette har blitt
stående som den lengste utvekslingen det amerikanske forsvaret har med noe land. Hensikten med utvekslingen har
hele tiden vært å få kjennskap til hverandres våpen, utstyr
og organisasjon. Ungdommene fokuserer på grunnleggende
militære ferdigheter og overlevelse under vinterforhold.
Heimevernets innsatsstyrker fokuserer på trening og erfaringsutveksling, som er verdifullt for den operative tjenesten deres hjemme i Norge.
Utvekslingen har betydd mye for mange. Jeg deltok som
første kvinnelige HV-ungdom i 1979, og det var da jeg bestemte meg for å søke befalsutdanning. Sverre Diesen, senere forsvarssjef, deltok som ung offiser i en av de
første utvekslingene.
Siden det er hard konkurranse om å
få lov til å delta, har svært mange
dyktige HV-ungdommer representert
Norge opp gjennom tidene. Mange av
disse har valgt en militær karriere,
mens andre har valgt å gå den sivile
veien. Felles for alle deltakerne har
vært en porsjon nysgjerrighet, en del
gode holdninger og en andel konkurranseinstinkt.
«MED SINE TRE
TONN SKAL DEN
VÆRE TIL MINNE
OM VÅRT SVÆRT
LANGE OG NÆRE
VENNSKAP»
Den 40. utveksling ble gjennomført henholdsvis på
Værnes i Trøndelag og i Camp Ripley, Minnesota i tiden
13-24. februar. Cirka 500 støttespillere og ressurspersoner
var til stede på en meget høytidelig jubileumsbankett i
USA. Fra Norge deltok blant andre forsvarssjefen og ambassadøren til USA. Forsvarssjefen brukte en hel dag sammen
med entusiastiske HV-ungdommer og innsatsstyrkepersonell i Camp Ripley. Han var svært imponert over det
han så. Han ønsker at utvekslingen skal fortsette og at den
utvikles videre.
Det var svært hyggelig at jeg sammen med forsvarssjefen
kunne overrekke en stein til amerikanerne. Steinen som jeg
fant på Torpomoen er trolig den tyngste gaven som er gitt
fra Norge til USA. Med sine tre tonn skal den være til minne
om vårt svært lange og nære vennskap og samarbeid.
Steinen er solid og ikke så lett å fjerne. Den er fast og varer
lenge. To gode symboler på et svært viktig samarbeid med
vår viktigste allierte.
MARS 2013 91
ARBEIDET FORTSETTER: – Det vil bli store «flaskehalser» når så store mengder skal
flyttes samtidig, sier oberst Lars Torgeir Dahl.
her & nå
GEIR KILHUS
Flaggkommandør
Sjef FLO Maritime kapasiteter
LOGISTIKK
OPPDRAG HJEMREISE
I Forsvaret har du mulighet
til å skape din egen karrierevei.
41 år i Forsvaret
Jeg er i ferd med å nærme meg den magiske 60-års
aldersgrensen for oss som går i uniform og har valgt
Forsvaret som en god og hensiktsmessig arbeidsgiver gjennom det som karakteriseres som et normalarbeidsliv.
Hva er det som gjør at jeg har funnet Forsvaret som en
givende og god arbeidsgiver? Bare et fåtall offiserer finner
det givende å stå løpet ut tjenestemessig. Jeg har teknisk
bakgrunn fra Sjøkrigsskolen og senere masterutdannelse
gjennomført i regi av Forsvaret. Motivasjon og forutsigbarhet i form av arbeidsoppgaver er stikkord for min
personlige forsvarskarriere som er tett
på 41 år.
«VÅR VIRKSOMHET ER
NØDVENDIG
FOR Å KUNNE
LEVERE
OPERATIV
KAPASITET»
Selvsagt kunne jeg rent økonomisk
hatt vesentlig mer igjen dersom jeg
hadde valgt å slutte min militære
karriere på et langt tidligere tidspunkt,
men penger er ikke alt her i livet. Det å
ha en jobb som gir mulighet til å ha en
tilstrekkelig økonomi med personlig
givende innhold, har vært betydningsfullt for meg.
I Forsvaret har du muligheten til i
stort å skape din egen karrierevei gjennom de valg en gjør i form av stillingsvalg og videreutdannelse. Det er også verdifullt at en har muligheten til å få utdannelse etter hvert som karriereløpet utvikler seg. Det har
vært opp til meg selv å utnytte disse tilbudene. Trivsel og
godt kollegialt fellesskap som kjennetegner vårt interne
arbeidsmiljø, bidrar også til å skape motivasjon.
– Vi må finne ut hva som må hjem, hva vi kan gi til afghanerne, og hva vi kan selge her nede,
sier oberst Lars Torgeir Dahl.
lingen som kontingentsjef for styrkene i
Afghanistan. Han tok over stafettpinnen etter
oberst Lars Christian Aamodt og er frem til
sommeren Norges øverste sjef i Afghanistan. Det
er spesielt logistikkutfordringer som vil prege perioden.
over jobben, var at jeg hadde veldig mange
arbeidsoppgaver å tenke på, men samtidig har jeg
godt med ressurser og en god stab, forklarer Dahl.
Selv om han tidligere har hatt en kontingent i
Afghanistan og to på Balkan, blant annet i stilling som stabssjef, er det første gang han selv
sitter som sjef.
En ny hverdag. Dahl jobber til vanlig i materiellstyringsavdelingen til Forsvarets logistikkorganisasjon hjemme i Norge, en jobb som er
svært annerledes enn der han sitter i dag.
Arbeidsoppgavene sjefen for det norske styrkebidraget har, er på mange måter enklere å forholde
seg til da de er relativt forutsigbare og løsbare.
Det synes sjefen er helt greit.
– Noe av det første jeg la merke til da jeg tok
Nye naboer. En utfordring i tiden fremover er
muligheten for at den svenskledede styrken «TSUNordic Baltic», som det norske PAT-bidraget (Police
Advisory Team) er en del av, skal flytte inn til
Camp Nidaros. Ytterligere 400 personer vil da flytte
inn i leiren hvor det i dag allerede bor cirka 300.
– Med en leir som i utgangspunktet er konstruert
for 550 personer, vil det stille store krav til at vi gjør
gode forberedelser, slik at innflyttingen går mest
14. januar overtok oberst Lars Torgeir Dahl stil-
92 MARS 2013
mulig smertefritt. Men det er ikke til å komme
utenom at vi vil merke at det flytter inn så mange i
nabolaget, sier Dahl lattermildt.
Han merker godt at andre nasjoner også forbereder seg til uttrekningen fra landet, og er takknemlig for arbeidet som har blitt gjort før ham.
– Det vil bli store «flaskehalser» når så store
mengder skal flyttes ut av landet samtidig, men
Norge er allerede godt i gang med dette arbeidet.
Det skal vi nok være takknemlig for, sier Dahl.
Oppryddingen. Etter over elleve års engasjement i
Afghanistan, har det samlet seg opp betydelige
mengder materiell i den norske leiren, og Dahl
jobber sammen med Nasjonalt støtteelement og
sin stab for å finne ut hva som skal gjøres med alt
sammen.
– Disse logistikkutfordringene er veldig
delt. Vi må finne ut hva som må hjem, hva
vi kan gi til afghanerne og hva vi kan selge
her nede, forklarer Dahl.
En styrke fra FLO (TTF) har tidligere vært
i Afghanistan og jobbet med dette, men
Dahl sier at mye gjenstår så han håper at
han snart ser dem igjen.
– Vi snakker om titalls tusen artikler som
må gjennomgås, alt i fra kjøretøy til
kjøkkenutstyr. Derfor har jeg valgt å
prioritere denne jobben mens vi enda har
godt med arbeidskraft, slik at de som
kommer etter meg vil få en lettere byrde,
sier Dahl.
Mer enn bare logistikk. På spørsmål om
hva som er viktigst i tiden fremover, understreker Dahl at det viktigste er fortsatt å
understøtte norske styrker, ivareta
sikkerheten og nasjonale interesser.
– Det er ikke slik at selv om vi begynner
se slutten på vårt engasjement i
Afghanistan, så kan vi senke skuldrene.
Selve oppryddingen gjøres samtidig som vi
fortsatt gjennomfører operasjoner, sier
Dahl.
Han henviser da spesielt til spesialstyrkementoreringen i Kabul og politimentoreringen i Mazar-e Sharif. Så langt
har det vært relativt stille i operasjonsområdet, men Dahl er forberedt på at aktiviteten blant opprørerne kan stige.
– Erfaringer fra tidligere år viser at aktiviteten vil øke nå som vi nærmer oss
våren. Det viktigste for oss er å være lojale
mot oppdragene vi er gitt og opptre profesjonelt, avslutter sjefen.
ALEXANDER HAGE
Informasjonskonsulent, FLO
Gjennom min nærmere 30 års tjeneste med fagteknisk- og
prosjektmessig virksomhet innen Forsvarets forvaltningsog logistikkvirksomhet har jeg erfart at vår virksomhet er
nødvendig for å kunne levere operativ kapasitet. Det er derfor tilfredsstillende å kunne konstatere at jeg selv har
medvirket og bidratt til å gjøre den norske marinen til
Europas mest moderne, og se den kapasiteten det representerer for Forsvaret.
Jeg har vært privilegert med å ha en forståelsesfull og støttende kone og barn som har erkjent at min arbeidshverdag
har vært fleksibel, og dette er viktig for å kunne trives og gi
det lille ekstra som ofte er nødvendig for å få frem de resultatene som jeg selv har satt som mål.
Den 21. mars overlater jeg roret i FLO Maritime kapasiteter
til kontreadmiral Morten Jacobsen. Da trer jeg tilbake og
ønsker FLO fortsatt til lykke som en integrert og effektiv
logistikkorganisasjon for hele Forsvaret. Som offiser i
Sjøforsvaret ønsker jeg Sjøforsvaret fortsatt god seilas!
MARS 2013 93
her & nå
OLE M. SANDQUIST
Kommandør, sjef for
Sjøseksjonen ved FOH
HOVEDKVARTERET
Vi har nisjekapasiteter som gir
viktige operative bidrag til
Nato-styrken.
Minevåpen for Nato
GRENSESAMARBEID:
Generalmajor Morten Hage
Lunde (t.h.), nestkommanderende ved FOH og generalløytnant Sergej Vasiljevitsj
Kudrjasjov, sjef for FSBs
grensedirektorat i Murmansk
fylke møttes på norsk side av
grensen ved Storskog grensestasjon. FOTO: INA NYÅS MOE
PÅ AGENDAEN:
INFORMASJON OG FISK
– Et møte mellom venner, sier generalløytnant Sergej Vasiljevitsj Kudrjasjov.
Norske offiserer fra Forsvarets Operative
Hovedkvarter (FOH), Kystvakten og Garnisonen i
Sør-Varanger og russiske offiserer fra Russlands
føderale sikkerhetstjeneste (FSB) i Murmansk står
oppstilt på hver sin side av grensen ved Storskog
grensestasjon utenfor Kirkenes. Selv om
gradestokken viser 20 blå er forholdet mellom offiserene i delegasjonene varmt. Etter å ha utført formelle hilsener, klemmer offiserene hverandre
mens de smilende takker for sist idet de møtes på
den norske siden av grensen.
Fiskeprat. Da partene møttes i februar sto fiskeriforvaltning og informasjonsutveksling på
agendaen.
– Samarbeidet mellom Norge og Russland blir
bedre og bedre med årene. På slutten av 1990- og
begynnelsen av 2000-tallet viste de norske beregningene at over 100 000 tonn ulovlig fisk ble tatt
opp av Barentshavet. For å få bukt med dette har
Norge og Russland blitt enige om hvordan man
94 MARS 2013
blant annet beregner bestanden, og hvordan man
utfører kontroll av fiskerne. Gjennom Den
blandede norsk-russiske fiskerikommisjon er våre
land antakelig best i verden på å ta vare på fiskebestanden fordi vi har et tett og godt fiskerisamarbeid, sier kommandørkaptein Steve Olsen, stabsoffiser ved FOH.
Tre ganger i året møtes representanter fra FOH og
Kystvakten russiske offiserer fra FSB for å utveksle
informasjon og å finne felles løsninger på utfordringer i våre havområder. I Kirkenes holdt
deltakerne et arbeidsmøte bord i kystvaktfartøyet
KV Barentshav.
– Under møtet ble vi enige om å ha et enda
tettere samarbeid om utveksling av informasjon og
ble enige om hvordan vi kan gjøre kommunikasjonen mellom oss bedre, forteller kommandørkaptein Olsen.
Rutiner. Samarbeidet mellom Kystvakten og FSB
startet i 1994. Partene jobber ut i fra et
memorandum om samarbeid som ligger mellom
det norske fiskeridirektoratet, den norske
kystvakten, Rosrybolovstvos territoriale administrasjon for Barentshavet og Kvitsjøen (som tilsvarer
det russiske fiskeridirektoratet) og
Grensedirektoratet i Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) for Murmansk fylke. Der er den russiske kystvakten organisert.
– Det viktigste med samarbeidet er at vi forvalter
fiskeribestanden i Barentshavet. Denne avtalen går
tilbake til 1975, forteller kommandørkaptein
Olsen.
Siden 1990-tallet har det blitt gjennomført utvekslinger av inspektører og offiserer mellom
Kystvakten og FSB i de to landenes økonomiske
soner. To ganger i året gjennomføres det utvekslinger mellom Kystvaktens operasjonssentral på
Sortland og FSBs operasjonssentral i Murmansk.
Målet er å bli kjent med hverandres rutiner for å få
disse til å bli så like som mulig samt å øke forståelsen for felles utfordringer.
Operasjonssentralene har ukentlig kontakt, noe som bidrar til at potensielle konflikter som kan bli til på grunn av misforståelser eller mangelfull kommunikasjon
blir løst før de oppstår. Samarbeidet består
også av gjensidig fartøysbesøk og felles søkog redningsøvelser.
Fornøyde generaler. En omvisning inne på
Elvenes grensestasjon stod på planen under
det to dager lange besøket i Sør-Varanger.
Generalmajor Morten Hage Lunde, nestkommanderende ved FOH og
generalløytnant Sergej Vasiljevitsj
Kudrjasjov, sjef for FSBs grensedirektorat i
Murmansk fylke benyttet også anledningen til å legge ned en krans ved et
minnesmerke over frigjøringen av
Kirkenes. Generalene er fornøyde med utfallet av besøket.
– Vi hadde en god dialog om aspekter på
både land og sjø. På begge sider er vi opptatt
av å få en best mulig forvaltningskontroll.
Vi ønsker at fisken blir forvaltet på en god
måte slik at de som forsyner seg urettmessig av fellesskapets ressurser blir ivaretatt
og korrigert i henhold til de regler som
gjelder, sier generalmajor Lunde.
Generalløytnant Kudrjasjov uttalte at han
ønsker et enda tettere samarbeid mellom
den norske og den russiske Kystvakten.
– Dette har vært et møte mellom venner. Vi
har fått tatt opp alle spørsmål som planlagt.
Samarbeidet med Norge har en veldig
positiv utvikling. Grensedirektoratet i
Murmansk samarbeider med den norske
Kystvakten, Garnisonen i Sør-Varanger og
det norske politiet. Samtidig deltar vi i trelandsgrensesamarbeidet mellom Norge,
Russland og Finland. I alle disse retningene
har det vært et godt resultat, sier
generalløytnant Kudrjasjov.
INA NYÅS MOE,
kommunikasjonsrådgiver ved FOH
Den 8. mars i år deployerer KNM Hinnøy til mineryddingsstyrken Standing NATO Mine Counter Measures Group 1
(SNMCMG1). Dette er en av Natos to stående maritime innsatsstyrker, den bidrar til å opprettholde en kontinuerlig høy
beredskap for bidrag til Nato-operasjoner. Oppdraget varer i
fire måneder og er planlagt gjennomført i Nord Europa.
Norske minejaktfartøyer er godt trent og utrustet for å delta
i denne type oppdrag. Øvingsnivået på besetningene vi sender
ut, er jevnt høyt, og fartøyene bidrar med etterspurte
kapasiteter. Et eksempel på en slik kapasitet er minevåpenets
undervannsfarkost Hugin.
Hugin er etterspurt på grunn av sin evne til å kartlegge og
avsøke store områder av havbunnen raskt og med høy presisjon. Med slike nisjekapasiteter gir vi viktige operative bidrag
til styrken. KNM Hinnøy vil på denne måten bidra til å effektivisere operasjoner som normalt er meget tids- og ressurskrevende. Sjøforsvaret er ansvarlig for
å forberede fartøy og besetning for
deployering til Nato. Forsvarets operative hovedkvarters (FOH) rolle er å
påse at styrkebidraget oppfyller alle
krav til deltakelse. Dette gjøres gjennom å utarbeide operative behov for
deployeringen og deretter gjennomføre
en operativ evaluering av bidraget for å
sikre at nivået er tilfredsstillende etter
nasjonale og Nato-standarder. FOH er
også ansvarlig for å koordinere alle
norske enheter til og fra operasjonsområder i Norge og i utlandet.
«INTERNASJONALT
SAMARBEID GIR
VERDIFULL
TILBAKEFØRING
AV ERFARING OG
KOMPETANSE»
KNM Hinnøys deployering er viktig av flere årsaker. Først og
fremst fordi deltakelsen bidrar til å underbygge Natos stående
styrkestruktur og understreke viktigheten av at disse består
og er klare for innsats. Dernest bidrar deployeringen til å synliggjøre norsk vilje – og evne – til å delta i styrken jevnlig og
over tid. Men deployeringen er også viktig for Forsvaret og
Sjøforsvaret. Internasjonalt samarbeid – særlig innenfor
rammen av Nato – gir verdifull tilbakeføring av erfaring og
kompetanse. Dette skjer i form av oppdaterte operasjonskonsepter, forbedret interoperabilitet og bedre operativ evne.
Standarden på fartøy og besetning er sjelden høyere enn etter
endt deployering i Natos styrkeforband. Dette skyldes at
fartøy ute får vedlikeholdt og bedret egne ferdigheter gjennom daglige og komplekse minerydningsoperasjoner, i tillegg
til trening og øving på et kvalitativt høyt nivå.
Minevåpenet har gjennom de siste ti år jevnlig deployert og
bidratt i Natos stående mineryddingsstyrker, og vi nyter anerkjennelse i både inn- og utland for denne innsatsen. Det er
derfor med glede jeg ser fram til å følge Hinnøy på sin seilas
mot Nato 8. mars. Jeg benytter samtidig anledningen til å ønske besetningen lykke til med oppdraget ute, og god seilas!
MARS 2013 95
PINNETRØBBEL: Minnepinner kan blant annet videreføre
virus. Derfor oppfordrer Forsvaret til varsom bruk.
ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN
her & nå
ODD ARILD KARLSEN
Oberstløytnant
Sjef INI OPS Systemstyring
CYBERFORSVARET
Mer enn 1000 personer jobber for å
forhindre cyberangrep.
De usynlige heltene
Tall fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet viser at antall
målrettede angrep i cyberdomenet mot norske interesser
har fordoblet seg fra 2011 til 2012. En viktig del av Cyberforsvarets virke er å håndtere angrepene mot Forsvarets
systemer når de skjer eller har skjedd, men en vel så viktig
del av Cyberforsvarets virke er det forebyggende cyberforsvaret.
Avdeling for Systemstyring i INI Operasjoner, som er en del
av Cyberforsvaret, skal levere døgnkontinuerlige IKT tjenester 365 dager i året. I mediene blir ofte cyberangrep som
har blitt oppdaget og stoppet fremhevet. Det er positivt at
dette blir trukket frem. Men, det er samtidig viktig ikke å
glemme alle de forsøkene på angrep som blir avverget i en
enda tidligere fase, og de menneskene som sørger for nettopp dette. Alle de som hver dag ivaretar forebyggende tiltak
som eksempelvis tetting av sikkerhetshull på Forsvarets
systemer – før noen får utnyttet dem.
Pass deg for minnepinnen!
Hver måned rammes Forsvaret av hundrevis av cyberhendelser.
Det skyldes ofte en minnepinne.
Hos Cyberforsvaret håndteres slike hendelser
hver eneste dag. I en av Cyberforsvarets underavdelinger jobbes det kontinuerlig med å opprettholde tilgjengelighet til IT-systemer og
ivareta sikkerheten av disse. Dette foregår i INI
Operasjoner (INI OPS) i avdelingen for systemstyring. «Computer Network Defence» forbindes
gjerne med beskyttelse mot målrettede angrep,
eller andre forsøk på inntrengning. For INI OPS
handler det om å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot angrep, feilkonfigurasjon, og systemfeil, eller annet som kan påvirke tilgjengeligheten.
Daglige sikkerhetsbrudd. Stig Jøran Nordby
jobber i INI OPS Systemstyring med Forsvarets
sikre plattformer. Deres jobb består blant annet i
å forhindre at systemer infiseres av virus eller at
96 MARS 2013
informasjon kommer på avveie, såkalt kompromittering.
– Vi håndterer mellom 150 og 300 sikkerhetssaker hver måned, noe som utgjør rundt 2500
saker i året, sier Nordby.
Han forteller at sakene kommer henholdsvis
fra brukerne selv og fra overvåking av systemet.
– Det er derfor viktig at den enkelte er bevisst på
sine handlinger. Virus dukker eksempelvis oftest
opp fordi minnepinner som egentlig ikke skal
anvendes på våre graderte system, likevel benyttes.
Ukritisk bruk. Minnepinner er praktiske hjelpemidler, men representerer også en sikkerhetsutfordring. INI OPS opplever at minnepinner
ofte benyttes ukritisk på forskjellige systemer,
noe som medfører en sikkerhetsutfordring.
– Ofte er virus laget på den måten at det sprer
seg automatisk til tilkoblede enheter. Når denne
enheten da senere kobles til Forsvarets
datasystem vil viruset forsøke å kopiere seg
videre, forklarer Nordby.
Han forklarer også at et virus på en
minnepinne trolig har et opphav i en annen
klient. Det er derfor avgjørende å følge veien tilbake der hvor minnepinnen har vært benyttet.
Sakene som Nordby og hans kolleger håndterer,
strekker seg fra enkle sikkerhetsbrudd (uoppmerksomhet) til mer alvorlige. I ytterste konsekvens kan de ende som politisaker.
– I hverdagen er det for brukerne kanskje lett å
glemme at INI OPS følger med på systemene kontinuerlig, men det gjøres faktisk, konstaterer han.
Definitive mål. Ingen IT-systemer er hundre
«DERE ER ALLE
MED PÅ Å SIKRE
FORSVARETS
DEL AV
CYBERDOMENET»
prosent sikre, men i Cyberforsvaret jobbes
det kontinuerlig med å sikre at inntrengere som forsøker å få innpass hindres
eller i verste fall forsinkes. Brukeren er en
viktig brikke i arbeidet med å forsvare systemene. Det råder ingen tvil om at eksterne aktører av flere årsaker ønsker å
skade Forsvaret der det rammer mest. I
dagens digitale tidsalder er tilgjengelighet
på IT-systemene en betydelig del av
Forsvarets totale operative evne, dette gjør
systemene til definitive mål. Forsvaret må
derfor designe, drifte og overvåke IT-systemene sine med høyeste trusselvurdering i bakhodet.
IT og fregatt. Et IT-system i Forsvaret må
på mange måter bygges som en våpenplattform. Major Njaal Andresen i INI OPS
Systemstyring, sammenligner IT- systemene med en fregatt.
– En fregatt bygges med selvforsvarssystemer. På samme måte må IT-systemene
sikre systemene med brannmurer, krypto
og oppdatert programvare som gjør at de
er vanskelige å trenge inn i, sier Njaal.
Han forteller at på samme måte som en
fregatt er delt opp i flere vanntette deler,
så deles IT-systemene i soner.
Systemet fungerer altså slik at dersom et
virus skulle trenge igjennom, vil det bare
berøre én del eller én sone av systemet. Og
på samme måte som en fregatt har flere
radarer til overvåking, varsling og
målfølging, har et IT-system blant annet
antivirus og nettverksovervåking for å
detektere innkommende angrep.
– Det viktigste er at vi i Forsvaret,
designer, drifter og overvåker våre IT-systemer med tanke på at de faktisk skal
være tilgjengelige i krise, konflikt og krig,
lenge etter at private selskaper har pakket
sammen, avslutter han.
IDA ØSTBY
INI Operasjoner
På lik linje er utviklingen av sikre
systemer som ivaretar sikkerheten
for fremtiden en oppgave som er
svært viktig for Forsvaret. Dels fordi
trusselen mot IKT-tjenestene blir
stadig større, og dels fordi Forsvaret
utvikler seg i en retning med økt ITog IKT-integrasjon gjennom satsingen på nettverksbasert forsvar. Vi
skal heller ikke glemme de som holder antivirussystemene
våre oppdatert slik at virus blir stoppet uten at de får infiltrert systemene våre og gjør skade. Ei heller de som retter feil
slik at systemene våre opprettholder redundans og seighet,
slik at fremtidige Cyberangrep får mindre konsekvens og
ringvirkning. Det er disse proaktive oppgavene og mange
flere, som kanskje utgjør den viktigste delen av vårt cyberforsvar.
For de som husker natteravnene sin reklame for en tid tilbake: «Her skjedde det ikke … i natt». På samme måte jobber
det over 1000 mennesker med IKT i Forsvaret for å kunne
«reklamere» med at «heller ikke i natt var det alvorlige cyberhendelser som rammet Forsvaret». Dette er jeg stolt av å
være en del av.
Takk til alle de usynlige heltene. De som utøver
vedlikehold på fjelltopper i vår infrastruktur. Vaktsoldaten
som sørger for fysisk sikring. De av våre medarbeidere i
Forsvaret som valgte å ringe 06006 i stedet for å åpne et
kanskje tvilsomt vedlegg i en e-post. Hver og en av
Forsvarets 17000 ansatte som er sikkerhetsbevisste når dere
bruker Forsvarets systemer. Dere er alle med på å sikre
Forsvarets del av cyberdomenet hver eneste dag!
MARS 2013 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1991
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
NÅ MÅ SOSIALDEPARTEMENTET GRIPE INN:
Bertram rådmann?
Når skal Sosialdepartementet
gripe inn og pålegge legene,
apotekene og ikke minst legemiddelprodusentene plikt til å
anføre på pilleglassets etikett hva
pillen skal brukes til - og hva de
inneholder.
Vi behøver ikke gå til Krokryggen
Gamlehjem for å finne eksempler
på bisarre utslag av denne forsømmelse og frykt for hva man
kan få i seg.
Sesongarbeider Bertram Nufsefjord, som i denne forbindelse
ønsker å være anonym, noe vi
godt kan forstå når pilleforbruket
fører til slike sinnsforstyrrelser opplyser at han under sterk forkjølelse med bihuleproblemer
forvekslet C-vitaminer med jern-
tabletter og tømte i seg så mange
piller at han antok en lett, rustrød
farge - og ble tung å snakke med.
Sterkt oppspilt over virkningen
grep han et glass med nye piller
for å berolige seg.
Disse inneholdt: 4-buttyl, 1phenyl, 6-hydroxip og 3,5
dioxpyrazoldin.
Sesongarbeideren ble deretter så
omtåket at han søkte en rådmannstilling i Oslo kommune.
Når man på grunn av gåtefulle
etiketter får slike pinlige utslag,
er det på tide å få vite hva slags
kjemikalier man stapper i seg. Det
er rot nok i den kommunale administrasjon om ikke apotekene
også følger etter.
Frimand Pløsen, sjefredaktør.
Lett laksérolje løsning
for LOOC?
Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite har i forbindelse
med Vinterlekene i 1994 gledesstrålende gått ut med sitt nye slagord: «Vi skal gjøre det». l denne
forbindelse har sportsjournalist
Melvind Snerken kontaktet distriktsveterinær Roger Jurtappen i
Brumunddal, som geografisk er
nær tilknyttet Lillehammer og
stilt ham følgende spørsmål: Hva
skjer hvis de ikke for gjort det?
Skulle saken få en slik alvorlig
vending, vil jeg anbefale LOOC å
gripe til det gode, gamle legemiddelet laksérolje, slik at de får gjort
det, sier distriktsveterinæren,
som over telefonen blir tilkalt av
en fjørrøkter i for-bindelse med
en stygg kalvekasting syd for
Stampesletta.
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
fofo@fofo.no
tips@fofo.no
annonser@fofo.no
abonnement@fofo.no
98 MARS 2013
Distriktsveterinær Roger Jurtappen
i Brumunddal. l bokhylla distriktsveterinærens doktoravhandling.
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
desken@fofo.no
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
4-buttyl, 6
hydroxip og
3,5 dioxpyrazoldin.
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Utspekulert
kjedebrev
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
Kjære venn!!
Dette kjedebrev er satt i gang av en
mann som garanterer Dem både lykke
og rikdom! I motsettning til kjedebrever flest, koster ikke dette noe. De
simpelthen sender et brev til fem av
Deres bransjevenner som er like
stresset som Dem selv. Deretter putter
De en hvit italiener inn i en kartong
med pustehull og vedlegger hønsefor
og skjellsand for en dag.
Kartongesken sender De til den mann
hvis navn står øverst på listen, og føyer
så til Deres eget navn nederst.
Når Deres navn kommer på toppen av
listen, vil De motta 15.625 flittige
verpere! Bryt ikke kjeden! Egg er
sikringskost!!!
Med vennlig hilsen en som vil Dem
vel!!
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Redaksjonssjef Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
ORD TIL ETTERTANKE
«Ikke røker'n og ikke drikker'n, han lever faktisk som et dyr»
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Sportsjournalist Melvlnd Snerken om sjefredaktør Frimand Pløsen i Flåklypa Tidende
Ansvarlig redaktør
Når vi ser på sportsjournalistens forbruk av sigaretter og bananlikør - og de skadevirkninger
dette medfører i form av nikotinforgiftning og skrumplever - foretrekker undertegnede å
«leve som et dyr». Frimand Pløsen, Sjefredaktør
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
tl@fofo.no
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Les bladet på
Design: MacCompaniet as
www.fofo.no
tappenstrek
Jeg suser avgårde på ski innover i marka.
Hodelykta ble igjen hjemme, og det er
stupende mørkt. Plutselig hopper en enorm
skygge ut av mørket og blir stående en
meter fra meg. Den majestetiske skikkelsen
har ingen planer om å flytte på seg, og jeg
blir rådvill. Skal jeg bli stående, eller late
som ingenting og gå rolig videre? Er det
frekt? Jeg har tross alt møtt på selveste
skogens konge og vil gjerne utvise korrekt
etikette. Etter ti minutter begynner det å bli
såpass kaldt at jeg likevel takker for meg.
Hvem har vel behov for å dra på safari i
Afrika når man kan dra på eksotisk elgsafari
i Bærumsmarka helt gratis? (mbh)
Neste nummer: 12. april