aktuelt

Transcription

aktuelt

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI
2013
NR 6 13
JUNI
RETURUKE 27
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
SPESIALISTENE
Spesialpolitiet i Kabul trenes av norske soldater. SIDE 32
Bildet
KRISTIANSUND 28. MAI: Styrker fra Forsvarets spesialkommando og Beredskapstroppen i politiet har generalprøve på øvelsen de skal kjøre foran ministre, sjefer,
pressen og andre skuelystne et par timer senere. Øvelse Gemini er satt litt på
pause for å vise knirkefritt samarbeid mellom forsvar og politi. Scenarioet er at
styrkene stormer et bygg som er okkupert av terrorister. Timingen mellom
kjøretøy og helikoptre må være perfekt. Senere, med publikum på plass, fikk
forsvarsog politistyrkene uskadeliggjort terroristene for fjerde og siste gang
denne dagen. FOTO: CHRSTIAN NØRSTEBØ
4 JUNI 2013
JUNI 2013 5
FOTO: PERVIJ KANAL
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
innhold
utland
Russisk reality
Reality-tv med kjendiser tas til nye
høyder i Russland: Vinneren får et
forsvarsopphold. 50
FORSIDEN: Afghanske spesialpoliti trenes
av nordmenn i Kabul.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
8 Kort fortalt
10 Kalender
11 Ledelsen
FOTO: ARNE FLAATEN
aktuelt
Nord blir lenger sør
Natos generalsekretær Anders Fogh
Rasmussen besøkte alliansens enn så
lenge nordligste jagerflybase. 22
FOTO: WERNER JUVIK
13
«Russerne ruster
opp i lufta og til
sjøs»
IVAN KRISTOFFERSEN
Tidligere redaktør
16 Fotoikoner
18 Veterankompetansen
25 Livet: Dick Krommenhoek
46 Teknikk og viten: Nettvokterne
portrett
52
Nå kommer
kvinnene
Avtroppende landstillitsvalgt
Hege Therese Solberg tror
kjønnsnøytral verneplikt kommer nå. 42
«Åpenheten i
Forsvaret kan
ikke være
ubegrenset»
JACOB THOMAS STAIB
Forsvarets høgskole
54 HRM i FIF
56 Oppvask i Afghanistan
60 Nytt om navn
62 Miniportrett: Per Leines Lausund
68 Kultur: Tegner militær novelle
70 Miks
aktuelt
På skolebenken i Roma
6 JUNI 2013
Flere nordmenn har gått på attraktive Nato Defence College. Skolen har også norsk sjef. 28
KVINNEJEGERE
Norge kan bli det første
landet med egen tropp
for kvinnelige
fallskjermjegere.
26
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 31. MAI
JUNI 2013 7
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Prinsen satte strek
Innsikt i kriser
redaksjonelt
I mai ble boka «Mellom fred og krig. Norsk
militær krisehåndtering» lansert. Den
handler om hvordan Forsvaret kan håndtere
kriser, hjemme og i utenlandsoperasjoner.
– Det manglet en oppdatert lærebok om
temaet. Begrepet «krisehåndtering» var før
knyttet til sikkerhetspolitikk, men har i dag et
videre innhold, forklarer redaktør Anders
Kjølberg, pensjonert forsker fra Forsvarets
forskningsinstitutt.
– Enkeltmennesker er av enorm betydning,
det er det som gjør krisehåndtering så
spesielt. Én persons tåpelighet, for eksempel
Koran-brenningen i Afghanistan, kan utløse
krisen, sier han. Tormod Heier, hovedlærer
ved Forsvarets høgskole, er medredaktør.
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Medlem av:
Årlig helserapport
«Helse for stridsevne 2013» ble offentliggjort
i mai. Rapporten er den første oversikten
over helsetilstanden til Forsvarets
ansatte, laget på bakgrunn av data fra
Forsvarets medisinske informasjonssystem.
Forsvarets sanitet vil gi ut en tilsvarende
rapport årlig.
– Slik kan vi målrettet følge opp Forsvarets
personell. Rapporten gir et meget godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. I
undersøkelsen er det ingen funn som tyder
på forhøyet kreftforekomst blant Kosovoveteraner i befolkningen. Det er heller ikke
registrert noen overhyppighet av selvmord
blant norske Afghanistan-veteraner.
Færre for verneplikt
Velferd eller operativ evne?
Rett velferdsarbeid bør også føre til auka operativ
evne. Det var eit sentralt poeng då major Kristian
Ouren tala på Fagkonferansen for velferdstenesta i Kristiansand i slutten av mai. Plassmajoren på Skjold tok for
seg velferdstenester i eit avdelingsperspektiv.
Han hadde gjennom åra sett mykje bra arbeid, sa han –
særleg for soldatar inne til førstegongsteneste. Arbeidet
for dei tilsette var meir tilfeldig og prega av oppdukkande behov, ifølge Ouren.
ULIKHETER: Kronprins Haakon fokuserte på fattigdom, utvikling og verdighet da han snakket
til 400 soldater på Setermoen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Siste dagen i mai ble Soldataksjonen –
om mobbing og tilhørighet – formelt
avsluttet på Setermoen. Etter en seanse med
garnisonsoppstilling og formaning av
brigadesjefen fikk soldatene besøk av kronprins Haakon, som både spiste lunsj i messa
og holdt et tre kvarter langt foredrag for 400
lydhøre soldater.
Mens gradestokken ute nærmet seg 30tallet, snakket brigader Haakon litt om sin
egen militærtjeneste, men mest om de
globale utfordringene og tusenårsmålene
mot fattigdom og barnedødelighet.
– Forsvaret gjør en utrolig viktig jobb for
samfunnet og slår ring om livskvalitet og
verdier. Kunnskap, ferdigheter og etiske
plattformer er viktige, framhevet kronprinsen, som takket soldatene for fokus på
mobbing og korpsånd.
– Under lunsjen snakket vi mer om selve
soldataksjonen. Kronprins Haakon var nysgjerrig på hva vi har gjort, fortalte bataljonstillitsvalgt Thomas Tysse Hansen etterpå.
Neste års soldataksjon vil handle om mat
og forpleining. (tl)
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Det er færre som sluttar i Forsvaret enn folk trur. Avis-
velferdsplan for dei komande fire åra. Det er Personellavdelinga i FST som er fagmyndigheit på området.
Planen er tydeleg på at velferdsarbeidet også skal
omfatte dei tilsette.
overskrifter kan til tider gje det inntrykket, men det er
berre fire prosent kvart år som finn seg noko anna å
gjere. Det er ein låg «turnover» som det heiter,
samanlikna med andre verksemder. Forsvinn godt
utdanna nøkkelpersonell som er attraktive til betre
betalte jobbar, får det likevel konsekvensar for den operative verksemda til Forsvaret.
Velferdstenesta skal ikkje berre omfatte dei som gjer
Eg trur difor Velferdstenesta må bruke meir av tida si på
førstegongsteneste, men òg tilsette og familiane deira.
Strategisk plan for Forsvarets velferdsteneste 2013-2017
er klar på at velferdstenesta skal vareta alt personell.
Vernepliktige mannskap er ei prioritert målgruppe.
Tilsette skal varetakast som del av personellpolitikken i
Forsvaret – og familiane til dei tilsette skal varetakast
som del av familiepolitikken i Forsvaret.
å legge til rette for tilsette og deira familiar enn ho tradisjonelt har gjort. Velferdsoffiserane må i større grad
delta i arbeidet med planar og i øvingsaktiviteten ved
avdelinga og bidra til å halde moralen oppe blant dei
tilsette når det røyner på. At personellet trivst og blir
verande ved avdelinga, har operativ verdi. Det krev også
at sjefar på ulike nivå ser potensialet hos dei som driv
velferdsarbeid og involverer dei.
1. mai sette Forsvarsstaben (FST) i kraft ein strategisk
European Military
Press Association
rekrutterer også Forsvaret matrosar og grenaderar,
dyktige kvinner og menn som står i teneste i ein eller
fleire periodar. Andre søkjer befalsutdanning. For etaten
er det viktig at grenaderar, matrosar og avdelingsbefal
blir verande over tid. Det aukar den operative evna i
Forsvaret.
Vernepliktige skal altså framleis ha prioritet, og det er
sjølvsagt viktig at dei som er inne til førstegongsteneste,
trivst og opplever tenesta som meiningsfull. Dei fleste
av dei går då tilbake til samfunnet med ei forståing av
og positiv haldning til Forsvaret. Blant dei vernepliktige
Når ein røynd offiser som major Ouren seier vi har ein
lang veg å gå med omsyn til velferd i operativ
samanheng, er det all grunn til å lytte.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«At personellet trivst og blir verande
ved avdelinga, har operativ verdi»
Velger ny president i forsvarsforening
Ifølge en meningsmåling Opinion har utført
for Folk og Forsvar i april, mener 78 prosent
av de spurte at Norge skal ha et militært forsvar, mens sju prosent svarer nei. Målingen
viser at menn er mer positive enn kvinner,
med henholdsvis 85 og 73 prosent. Færre
ønsker å beholde verneplikten, 66 prosent av
de spurte ønsker dette - mot 77 prosent i
2012.
8 JUNI 2013
Norges Forsvarsforening holder landsmøte i
Hamar 7.-9. juni. Der skal foreningen blant
annet velge ny president etter at Lars Johan
Sølvberg trakk seg på et presidentskapsmøte
22. januar i år. Uenighet med resten av styret
om den videre innretningen for foreningen var
årsaken til at Sølvberg valgte å tre til side.
Anne–Margrete Bollmann fungerer som
president frem til årsmøtet – og hun er også
innstilt av valgkomiteen som president for de
kommende to årene.
Norges Forsvarsforening har 72 medlemsforeninger rundt om i landet, og til lands-
møtet kommer delegater fra hele landet.
Generalsekretær Christian Bugge Hjorth forteller at foreningen i det siste har hatt økt
oppmerksomhet på sammunfssikkerhet og
sikkerhetspolitikk, i tillegg til utviklingen av
Forsvaret. De gjennomfører også ungdomskonferanser for å trekke til seg unge med interesse for forsvar og samfunnssikkerhet.
– Min ambisjon var å finne en strategi som
kunne lede til større rekruttering, utvikling og
bedre økonomi for foreningen, sier Sølvberg.
– Styret var uenig i strategien, sier Bugge
Hjorth.
20 år siden
■ Admiralene Ole Kristian Thomesen og Valeri Kornushko var
enige om å opprette en direkte telefonlinje mellom
Forsvarskommando Nord-Norge og den russiske nordflåten i
Murmansk. – Da kan vi raskt komme i kontakt, sa Thomesen.
■ I 1992 kom det frem at håndvåpen til en hel bataljon var på
avveie. Forsvaret gikk derfor til innkjøp av 2000 våpenstativer som skulle gjøre privat oppbevaring av mob-våpen
tryggere. Våpentyverier var hovedsakelig et by- og tettstedsproblem.
50 år siden
■ Endelig skulle Hæren få nye stridsvogner. Kjøretøyene
skulle ankomme Trandum i midten av juni. Det dreide seg om
to typer pansrede kjøretøyer. Den ene stridsvogn M 48, den
andre pansret personelltransportvogn M 113.
■ Holdningene til tobakk var noe annerledes i 1963 enn i dag.
På førstesiden av Mannskapsavisa kunne man i en annonse
lese at Carlton toasted var et utmerket valg av sigaretter. Og
en 20-pakning kunne kjøpes for den ikke avskrekkede
summen 3,80 kroner.
JUNI 2013 9
dette skjer ›› Juni
ledelsen
Fra slutten av mai i år til slutten av januar 2014 leder Norge en Nato-styrke.
■ MØTE OG SEMINAR
Norskledet Nato-operasjon
10/6: PRIO-seminar om Somalia.
12/6: Tryggingsforum, årskonferanse i Stavanger.
10-13/6: Arktisk forsvarssjefsmøte på Grønland.
11/6: Arbeidsmøte FOH-FSB i Boris Gleb.
13/6: Dagsseminar om Bardufoss flystasjon.
15-16/6: Lottelandsmøte Rygge.
Det er en av Natos to stående fregattstyrker,
■ KULTUR
9/6: Fredrikstad festning 350 år.
12/6: Konsert med Julio Iglesias på Akershus.
13/6: Mark Knopfler på Bergenhus.
13/6: Generalinspektøren sin festkonsert i Bergen.
14/6: FD sin sommarfest.
14/6: Sjømilitære samfunds sommarfest i Bergen.
15/6: Villmarksrock m/Vinni på Setermoen.
16/6: Gardens Dag.
16/6: Gudsteneste Akershus slottskyrkje.
17/6: Vesle Skaugum 60 år.
19/6: Første opptak av «Allsang på grensen» på
Fredriksten festning i Halden.
19/6 og 26/6: Paviljongkonsert i Studenterlunden
etter vaktparade i Oslo.
21-22/6: Midnight Sun Military Show, Bardufoss.
23/6: Forsvarets Musikk Nord-Noreg og Stian
Carstensen i Harstad kulturhus.
28/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern.
29/6: Sjøforsvarets musikk på Stordfestivalen.
■ IDRETT
7/6: NM orientering.
11/6 og 18/6: Open militær trening i Frognerparken.
20/6: Maukethon frå Blåtind til Maukstadmoen.
20-23/6: HV-ungdommen si landstevling på
Heistadmoen.
22/6: Rena Triathlon.
24-28/6: NM militær femkamp på Rena.
26-4/7: NM og VM i segling i Bergen.
■ ØVINGAR
8-13/6: Rein II (FOA) i Ofoten/Troms.
10-21/6: Urban Viking i Nederland.
12/6: Nasjonal varslingsøving.
17-28/6: Arctic Tiger Ørland.
■ ANNA
6-9/6: Nordisk kameratstemne i Finland.
9/6: Familiedag på Haakonsvern.
10-11/6: Militære attachéar vitjar FOH.
10-11/6: NSM-skyting frå korvett utfor Andøya.
12-14/6: Militærkomiteen i Nato på besøk i Noreg.
14/6: Stortinget handsamar kompetansemeldinga
og lov om forsvarspersonell.
17/6: Blindgjengarrydding i skytefelta nordpå.
18/6: Start på rekognoseringsveker for vinterøvingar
ved Alliert treningssenter i Porsanger og Harstad.
21/6: Medaljeparade konvertitter.
23/6-8/7: Felles opptak og seleksjon Kjevik.
23-30/6: Barne- og ungdomsleir på Bæreia.
24-27/6: Forsvarssjefen vitjar Island.
10 JUNI 2013
FLYFOTODILLA: Stort oppmøte på Spotters Day i fjor på Ørland. FOTO: HELGE HOPEN
Eigen fotodag på Ørland
Under Nato Tiger Air Meet på Ørland blir det eigen dag for
såkalla spottarar, dei som dreg verda rundt for å ta bilete av fly.
– Det kjem rundt 85 fly og helikopter
frå 15 nasjonar for å vere med på øvinga, og
fredag 21. juni er sett av til fotografering.
Då skal alle påmelde få kome på nært hald i
to økter med ein matbit innimellom, seier
presseoffiser Morten Rosenlund.
To veker. I fjor var det rundt rekna 500 på
fotodagen. Dei som reiste lengst, kom frå
Japan og New Zealand. Mange av desse
lever av å selje bilete av fly til magasin og
biletebyrå. Det har vorte ein eigen industri
å arrangere turar rundt i verda for desse flyfotografane.
– Vi tar eit par hundrelappar for kvar
påmelde, då blir dei bussa rundt på stasjonen og kjem tett på både taksing, avgang
og landing. Også pilotane er med for å få
gode opptak, og ingenting er gradert, seier
kaptein Rosenlund.
Tiger Meet startar 17. juni og varer i
nesten to veker. Det er den største taktiske
flyøvinga i Europa i år og vil nok merkast i
Midt-Noreg. Forutan Spotters Day vil det
laurdag 22. juni bli Open stasjon med
militær auksjon. Det er ikkje noko flyshow,
for det skal Luftforsvaret ikkje ha i år av
NB:
økonomiske omsyn. Men alle skal få sjå
flya som kjem til øvinga.
Eigen bok. Det blir alt frå store transportfly
som C-17, der Noreg er medeigar, jagarfly
som Eurofighter og fullskalamodell av F-35,
det blir Awacs overvakingsfly og fleire
typar helikopter, som tsjekkiske Hind.
Han understrekar at sjølv om det blir flyoppvisning, kjem ingen fly ekstra tur til
Ørland utan å vere med på Tiger Meetøvinga.
I regi av ein gjeng eldre entusiastar i Nato
Tiger Association vert det også laga ei biletbok for kvar tiger-øving.
Midtnattsolshow. Også på Bardufoss måtte
planen om flyshow endrast. Men sankthanshelga blir det Midnight Sun Military
Show i høve jubileet til flystasjonen. Her
blir det gratis oppvisning fredagen med
parkeringsavgift til inntekt for kreftsjuke
barn. På hangarballet er CC Cowboys trekkplaster.
Standing Nato Maritime Group 1, som Norge nå tar
ledelsen i. I seks av disse månedene deltar styrken i
Operation Ocean Shield, og Norge har da rollen som
styrkesjef i Nato-operasjonen utenfor Afrikas Horn.
For Forsvaret innebærer dette å stille en av våre nye
fregatter, KNM Fridtjof Nansen, med et bordingslag
fra Marinejegerkommandoen og personell til en
internasjonal stab til rådighet. Dette er en milepæl,
og for første gang leder en norsk offiser en av de
stående fregattstyrkene i en maritim Nato-operasjon.
Deltakelse i Natos stående fregattstyrker vil i
fremtiden være en normal del av Sjøforsvarets operasjonsmønster, og som en del av dette vil vi stille sjef
og kommandoplattform i Standing Nato Maritime
Group 1 også første halvår 2014. I denne perioden er
styrken ikke planlagt å delta i Operation Ocean
Shield.
Sjøforsvaret har både godt trenede mannskaper og
utrustning til å lede så store internasjonale maritime
operasjoner langt hjemmefra. Når våre fartøyer på
det ene toktet opererer i nordlige og polare hav, så for
på det neste toktet seiler i tropiske strøk, demonstrerer vi evnen til å løse våre maritime oppgaver på en
forbilledlig måte.
Samtidig er det viktig å sette lys på tidligere
antipiratbidrag. Vi deltok med en fregatt til EU-operasjonen Atalanta fra august 2009 til januar 2010,
sammen med stabsoffiserer både til EU- og Nato-operasjonen. Vi fulgte opp med å deployere et Orion
overvåkingsfly i Nato-operasjonen Ocean Shield i en
periode på tre måneder i 2011. Ytterligere tilbake i tid
har vi bidratt jevnlig med fregatter i de stående styrkene, sist med KNM Narvik i 2005.
Gjennom deltakelsen i Natos stående maritime
styrke fyller vi derfor en viktig Nato-forpliktelse. Det
er også en anerkjennelse at vi som nasjon står ved
roret i denne operasjonen som er både sammensatt
og representert med en rekke nasjoner fra alliansen.
Jeg er trygg på at det er viktige erfaringer som nå
høstes for å kunne lede flåtestyrker i hjemlige farvann skulle det bli behov for det.
HARALD SUNDE
Forsvarssjef
Det er ikke uten grunn Nato har anmodet Norge om
å stille en fregatt i den rollen den nå har. Vi har en av
de mest moderne fregattklassene blant våre allierte,
og piratvirksomheten har rammet den globale skipsnæringen hardt de siste årene. Både Norge som
sjøfartsnasjon og Natos øvrige medlemsland er
avhengige av sikre kommunikasjonslinjer til sjøs.
Som del av alliansen tar vi derfor vårt ansvar på alvor
innenfor rammene av nasjonal og internasjonal rett.
KNM Fridtjof Nansen skal lede Nato-operasjonen til
havs. Det innebærer samhandling med en rekke
andre militære og sivile aktører, til sjøs, på land og i
luften. Jobben er både utfordrende og sammensatt,
men med nye nettverksbaserte systemer oppnår vi
en operativ og taktisk effekt, som kun for få år siden
var en umulighet. Erfaringen vi høster ved å ha
denne lederrollen, må ikke undervurderes til nytte i
egne farvann.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
13. til 15. juni vil det sivile landslaget i alpint og snøbrett ha
treningssamling på Haakonsvern i Bergen.
«Vi har en av de mest moderne
fregattklassene blant våre allierte»
akkurat nå
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer. Denne
gang tidligere Nordlys-redaktør
Ivan Kristoffersen.
Russerne ruster opp i lufta og til sjøs.
Russiske kraftsatser
Nylig ble Russlands nyeste prakteksemplar av en atomubåt
overført til Nordflåten. «Juri Dolgoruky», som ubåten heter, får
følge av sju andre i samme klasse som også vil bli utplassert i
Stillehavet.
Meldingen om russisk opprustning får ikke pannerynkene fram
hos politikere og militære ledere som følger utviklingen i nord.
Russerne gjør det samme som Norge, og andre Nato-land har gjort
de senere år, de fornyer sine militære styrker til sjøs og oppgraderer
dem til nye oppgaver.
Russland har den lengste kystlinje fra Grense Jakobselv til Beringstredet. Russerne har ansvaret for både den nye sjøruten gjennom
pol-isen og for at den økende skipstrafikken kan gå forsvarlig for
seg.
Litt mer bekymret er man for enkelte patriotiske kraftsatser som
falt i forbindelse med sjøsettingen av den nye ubåten. Aftenposten
brakte en av dem til torgs nylig. Den kom fra visestatsminister
Dmitrij Rogozin, en velkjent russisk nasjonalist som tok helt av
under overleveringen av «Jurij Dolgoruky». «Skjelv kapitalistgjøker, nå er dere tatt rotta på», ble visestatsministeren sitert på.
Det gikk ikke fram om uttalelsen falt før eller etter lunsj, noe som
straks kunne ha forklart den noe forvirrende utblåsingen som
kolliderer med Vladimir Putins ambisjoner. Oligarkene er Russlands bidrag til internasjonal kapitalisme, og en russisk middelklasse er på vei opp. Putins valgløfter til pensjonistene, småbedriftene og forsvaret går rett inn i de store økonomiske interessene Russland har i gass og olje.
KONFLIKTHÅNDTERING: Manual i krigens folkevett har til hensikt å være en praktisk veileder for norske soldater i utenlandsoperasjoner.
Derfor har Putin og den russiske stat satt seg tungt på Russlands
naturressurser. Rosneft er etablert som det oljepolitiske motstykket
til Gazprom, et mektig økonomisk våpen, direkte underlagt
presidenten og hans ambisjoner. Det skjedde i 2006, da Putin lot
domstolene sende eieren av Russlands daværende største oljeselskap Yukos, Mikhail Khodorkovskij til en fangeleir i Sibir med en
dom for skattesnyt og bestikkelser. Yukos oljefelter og andre aktiva
ble slaktet og solgt til Rosneft for en slikk og ingenting.
Etisk lommebok
Liten nok til å putte lomma på feltbuksa, stor nok til å fatte riktige valg som helst bør sitte i ryggmargen.
STÅR BAK: Det er Lars Morten Bjørkholt og Camilla Guldafl Cooper som står
bak manualen.
Slik ble Forsvarets nye håndbok i krigens
folkerett oppsummert under lanseringen på
Akershus festning i slutten av mai. Det har tatt
rundt fire år fra regjeringen besluttet at norske
soldater trengte klare etiske og juridiske retningslinjer i bokform, til den drøyt 300 sider
lange manualen ble trykket.
– Jeg forventer at denne skal bli brukt, og jeg
forventer også det skal sitte i ryggmargen hos
hver enkelt soldat, sier statssekretær Eirik Øwre
Thorshaug.
– Krigens folkerett er det eneste som beskytter
både soldater og sivile – og etterlevelsen av folke-
mentsregler, behandling av krigsfanger til lovlige og ulovlige mål i
krig og væpnet konflikt.
12 JUNI 2013
retten er avgjørende for at bruk av militær makt
er legitim. Dette er et av de viktigste verktøyene
vi kan utstyre offiserer og
soldater med, fortsetter Torshaug.
Langt lerret. Det er krigsadvokat Lars Morten
Bjørkholt og høgskolelektor
Camilla Guldahl Cooper som
står bak «Manual i krigens
folkerett». Cooper og
Bjørkholt har de siste årene
jobbet med manualen ved Forsvarets høgskole. I
manualen har de sammenfattet og gitt en mer
praktisk fremstilling av innholdet i blant annet
Genévekonvensjonene, Norges lover og sedvane
– det vi si skikker eller handlemåter som ikke
står skrevet.
– Den største utfordringen har vært å fremstille
innholdet på en sånn måte at det fungerer for de
som skal bruke det. Den passer også i feltlomma
på feltbuksa uten at den går i stykker, sier
Bjørkholt til de frammøtte i sal Oscarsborg på
Akershus festning.
Innholdet i manualen tar for seg alt fra engasje-
«Hellig ku». Ifølge major Eirik
Guldvog som har tjenestegjort i
Afghanistan, kan manualen gjøre
hver enkelt soldat og offiser
tryggere på sine egne valg. Det
gjelder også for operasjonsplanleggere som stilles overfor
mange dilemmaer.
– Det har kommet stadig flere jur-
ister inn i avdelingene, og med sin
juridiske kompetanse har de nesten
blitt en «hellig ku».
– Det håper jeg det kan bli en endring på – det er viktig for offiserer å
selv besitte kunnskap om reglene
og derfor være trygge og stå på egne
bein, sier Guldvog under
lanseringen.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Russerne har realpolitiske interesser av å bidra til ro og stabilitet i
nordområdene i motsetningen til de utro og urolige gamle
sovjetrepublikkene i Kaukasus. Kraftpatriotismen har fulgt Russland fra Peter den store til Vladimir Putin. Den overlevde bolsjevikrevolusjonen og kom styrket gjennom den store fedrelandskrigen.
Mer enn Russlands militære styrker er det grunn til å bekymre seg
for demokrati og menneskerettigheter i en stormakt med store
ambisjoner inn i Arktis og med det nære naboskap til Norge og
andre demokratiske land i Arktis. Der stiller russene opp med et
nytt forsvar, verdens største oljeselskap og med Vladimir Putins
framtid som politisk løftemaker.
«Russerne fornyer sine militære styrker til
sjøs og oppgraderer dem til nye oppgaver»
JUNI 2013 13
Lena Hallin - Sveriges första kvinnliga
general! Go Lena! #forsvaret #svpol
@Forsvarsmakten
Vi har lagt faktaarket om #F35 fra Innsatsmagasinet på
våre nettsider - kampfly.no - ta gjerne en titt! #kampfly
#Forsvaret
C hj i h hij ch
…….
Lommetvitring skjer de beste:) Dessverre er vi ikke i gang med å utvikle nytt kodespråk, ennå.
@NATALIESIAL
@KAMPFLY_NO
@UTENRIKSDEPT
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
tre kjappe
klipp
Dagbladet på lederplass
Gammelradikalere
FOTO: PRT/MAIMANAH
Regjeringen har bedt Stortinget om bestillingsfullmakt for de første seks F-35-flyene... Det er ingen
debatt av betydning om flykjøpet. Tilstanden føyer
seg inn i en ubehagelig norsk tradisjon. Forsvarsog sikkerhetspolitikken, og allianseforholdet til
NATO og USA, er permanent fjernet fra offentlig
politisk debatt.
Kvinner har allerede mer enn nok plikter i
samfunnet. Å få flere kvinner inn i Forsvaret, må
løses med positive virkemidler, ikke tvang.
«Heimevernet overalt, alltid» var et velkjent
slagord, men etter mange år med flere omorganiseringer og forskjellig styrkeoppbygging
med vekslende oppdrag, ble slagordet på
folkemunne forandret til «Heimevernet, litt her og
der».
Kvinner- II
Kaptein Stein Roger Sandnes, områdesjef, HV-16201,
i Lofot-Tidende
Det som er verdt å forsvare, bør forsvares av oss
alle, både kvinner og menn.
Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide på Høyres
landsmøte, referert i Dagsavisen
Regjeringen har kategorisk avvist at det er politiske hensyn som lå bak valget av F-35. I så fall bør
det slippes til uavhengig ekspertise som kan
bedømme kvaliteten på handelen som ble avtalt
i 2008.
Ikkje jippi
Det er god stemning. Me roper ikkje «jippi», men
alle gjer sitt beste.
Fenrik Stig Erik Kristiansen til Dalane Tidende,
om vårens HV-øving i Egersund
8. mai I
8. mai-markeringen på Falstad bør få en nasjonal
posisjon, den samme posisjonen som Eidsvoll har
for 17. mai.
Nationen på lederplass
Russland - I
Asbjørn Norberg i Falstadvennenes Forening, til Trønder-Avisa
Nato oppfatter ikke Russland som noen trussel...
Det er behov for å skape tillit, men det er ikke til å
underslå at det til tider har vært brukt retorikk
som minner om den kalde krigens. Det skaper
utrygghet.
Ingen skogtur
Jeg, som trodde at opptaket var lik en speidertur
med camping i skogen, fikk meg en stor overraskelse. Opptaket var knallhardt, og jeg har aldri
hatet så mye i mitt liv.
Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen til Aftenposten
Russland - II
Kim Daniel Hersel Sogge til Åndalsnes Avis,
om sin inngang til Sjøforsvaret
Skjelv kapitalistgjøker, nå blir dere tatt rotta på!
Russlands visestatsminister med ansvar for landets
våpenindustri, Dimitrij Rogozin, på Twitter.
Kvinneleg verneplikt er eit bomskot både for
likestillinga og Forsvaret.
Her og der
Romerikes Blad på lederplass
Politiske hensyn?
Bomskot
Kvinner - I
Brå overgang
Jeg var helt blank. Det eneste jeg visste, var at KrF
var for Nato-medlemskap. I tillegg hadde jeg hørt
noen historier fra kameratene mine som hadde
vært i førstegangstjeneste.
Enkelte gammelradikalere som i sin tid var imot prester og for kvinnelige prester, har funnet seg en
ny sak: Imot soldater og for kvinnelige soldater.
Minileder i Moss Avis
Dagrun Eriksen, KrF, til Budstikka,
om da hun uventet havnet i Stortingets forsvarskomité
Klassekampen på leiarplass
FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI/HÆREN
14 JUNI 2013
60–70
prosent av de som
forlater Sjøforsvaret,
går til maritim
næring eller olje- og gassrelatert virksomhet.
Flertallet av de som gikk fra Sjøforsvaret, var
ikke aktivt jobbsøkende, de ble derimot oppmuntret til å søke, viser en studie i regi av
Forsvarets forskningsinstitutt. Rapporten
peker på en rekke forhold som bidrar til at
presset på Sjøforsvarets personellstruktur
øker. Fortsatt stor etterspørsel etter maritim
og teknisk kompetanse i privat og offentlig
virksomhet vil påvirke Sjøforsvarets operative
evne, fastslår FFI.
Navn: Kjersti Klæboe (49)
Stilling: Ekspedisjonssjef i FD
Aktuell: Kompetansemeldingen
8. mai - II
Dagen i dag, er et symbol på frihet, et fritt folk og
et åpent demokrati. Vi som vokser opp nå, tar det
stort sett for gitt at vi lever i et trygt og fritt land,
men vi skal ikke lenger tilbake enn til 22. juli 2011
før vi brutalt ble minnet på hvor sårbar friheten
kan være.
Jeanette Brendemo, Sandra Vale og Mads Thommesen , Tveten
ungdomsskole, i tale for dagen, referert i Porsgrunns Dagblad
Stor nok
139 luftving har fått stoppet ut gaupa som ble felt
nær rullebanen 4. januar. Den skal stilles ut i
luftvingens hovedkvarter. - Vi ønsker å ha gaupa
som dekorasjon ettersom den ble felt inne på flystasjonen, og fordi det var ei ganske stor gaupe på
20,3 kilo, forteller stabssjef Jørn Øvervoll i 139
luftving.
Nye Troms
tall
år er fra i år Vegdirektoratets alderskrav
for å kjøre buss, det var tidligere 20 år.
Men førerkortforskriften tillater at
militært personell i tjeneste kan føre buss fra de er
20. For lastebil er den sivile aldersgrensen hevet til
21 år, men i Forsvaret gjelder fortsatt 18 år med
førerbevis.
– Vi utdanner primært våre vognførere på sivile
kjøreskoler, og når de seinere oppfyller kravet til
alder, kan personellet hente ut sivilt førerkort på
nærmeste trafikkstasjon. En flott ordning, sier
major Frode Grønningsæter, sjef Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning. Forsvaret
utdanner rundt 700 vognførere for lastebil årlig.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Ingen debatt
24
Følge oss også på
0
av 8000
soldater som
har tjenestegjort i Afghanistan,
har testet positivt for
bruk av narkotika
eller dopingmidler.
Forsvarets narkotikagrupper har hatt
flere uanmeldte kontroller hvert år uten
at soldater eller oppbevaring er blitt avslørt.
– Hvorfor trenger Forsvaret en
egen kompetansemelding?
– Forsvarssektoren gjennomfører nå en
større reform hvor utviklingen av organisasjonens og den enkeltes kompetanse
står i sentrum. Formålet er å utvikle
sektoren til en moderne kompetanseorganisasjon som sikrer operative leveranser i kommende år. For å få de best egnede må vi forbli konkurransedyktig i morgendagens arbeidsmarked. Stortingsmelding 14 – «kompetanse for en ny tid», gir oss
mål og retning for den videre satsning.
– Hva er det viktigste budskapet
i meldingen?
– Budskapet er at vi må gjøre noen grep nå
for å sikre at vi forblir relevante i en tid
hvor forsvarssektoren får stadig nye, komplekse oppgaver som krever nye typer
kompetanse. Samfunnet rundt oss endrer
seg, og forsvarssektoren må ikke bare
være endringsvillig, men ligge i forkant.
– Hva skjer når meldingen er
behandlet i Stortinget?
– Utfordringen er å operasjonalisere politikken, å gå fra ord til handling. Vi har
satt i gang flere tiltak, kortsiktige så vel
som langsiktige, og i noen tilfeller trenger
vi videre utredninger før vi tar endelige
veivalg. Med utgangspunkt i Stortingets
behandling av kompetansemeldingen i juni
vil Forsvarsdepartementet jobbe tett
sammen med Forsvaret, øvrige etater og
arbeidstagerorganisasjonene for å
virkeliggjøre «kompetanse for en ny tid».
JUNI 2013 15
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Berrføtt etiopisk soldat, september 1935.
Fotografen
Alfred
Eisenstaedt
Vi har tidlegare presentert Eisenstaedt
som ein av dei mest markante fotografane i det tjuande hundreåret. Han
vart fødd i Aust-Preussen og kom frå ein
tysk-jødisk familie. Etter ein karriere som
fotograf i tysk vekepresse emigrerte han
til USA i 1935 og fekk arbeide for det nystarta Life Magazine i 1936. «Eisie» som
han ble kalla av venner og kollegaer, blei
den mest berømte fotografen i Life med
90 framsider i karrieren sin. Han uttalte
sjølv at han ikkje var fotojournalist, men
ein fotograf som ønskte å formidle stilen
sin og bileta sine utan å bli kategorisert.
Eisenstaedts kanskje best kjende bilete
er frå fredsfeiringa i New York der ein
marinegast kysser ein sjukepleiar på
Broadway i Manhattan.
Kjelder: Time/Life, Wikipedia, the Digital Journalist
Den italiensk-etiopiske krigen 1935-37
Italia hadde allereie to koloniar på Afrikas Horn før andre
verdskrigen: Eritrea og Italiensk Somaliland. Da Benito
Mussolini kom til makta i Italia, ønskte han å utvide med
ein ny, stor koloni: Etiopia. I 1934 førebudde Italias hær
seg på invasjonen. To generalar, Badoglio og Graziani,
fekk oppdraget, dei tevla seg imellom om å nå fram til
hovudstaden Addis Abeba først. Det vart eit skammeleg
kriminelt felttog med bruk av alt det moderne Italia
kunne framskaffe av krigsmaskineri. Det vart sleppt
sennepsgass frå lufta og frå artillerigranatar. Frykt blei
spreidd i byar og landsbyar ved utstrekt bruk av henging
og halshogging av soldatar og mistenkte sivile motstandarar. Raudekrossen blei eit mål for bombene
ettersom italienarane meinte dei var kjelda for tilbakemelding til verdspressa om gassbruken. Blant anna
vart eit svensk feltsjukehus, som var ¬ klart merkt, ¬
også eit mål. Keisar Haile Selassie av Etiopia hadde utskrive full mobilisering, men etiopiarane var sjanselause.
Sju månader etter invasjonen marsjerte general Badoglio
inn i Addis Abeba som sigerherre.
General Graziani vart innsett som «visekonge» og fekk
hovudsetet sitt i palasset til keisaren. Under ei tilstelling
vart det utført eit attentat mot han. Det resulterte i ei
bestialsk nedslakting av uskuldige blinde, fattige, kvinner
og barn som hadde møtt opp som tilskodarar. Fleire
hundre vart drepne, og i dei neste par vekene vart 30
000 etiopiarar avretta av italienske okkupasjonsstyrkar.
Folkeforbundet, forløparen for dagens FN, fordømte
Italias invasjon, og Mussolini trekte deretter Italia ut av
forbundet.
ARNE FLAATEN af@fofo.no
UTAN SKO: Dette biletet tok Eisenstaedt under ei øving som dei etiopiske forsvarsstyrkane heldt dagen før italienarane gjekk til invasjon. Ingen soldatar hadde fottøy.
FOTO: ALFRED EISENSTAEDT
16 JUNI 2013
JUNI 2013 17
aktuelt/8. mai
Bull om gull
Afghanistan-veteran Jørgen Bull meiner
veterankompetansen er gull verdt.
– Men Forsvaret må vere villig til å konkurrere om tilsette, seier den tidlegare majoren i
Telemark bataljon. Under konferansen «Det tause
gullet» 8. mai heldt Bull eit foredrag om «ekstremleiing». Bull har bakgrunn også frå Afghanistan-oppdrag og jobbar i dag i Kongsberg Gruppen.
RELEVANT: Han har erfaring frå både
Telemark bataljon og oppdrag i Afghanistan, Jørgen Bull. Nå jobbar han i Kongsberg Gruppen.
Tilsette. Føremålet med konferansen var å kaste
lys over kompetansen til utanlandssoldatane og
den verdien han har i det private næringslivet.
Men samtidig må også Forsvaret gjere meir for å
halde på og rekruttere tilbake tilsette, meiner Bull.
– Eit godt verkemiddel kan vere større aksept for
flyt av tilsette mellom Forsvaret og sivile arbeidsgivarar. Det vil gjere det enklare å halde på kompetanse over tid, trur han.
– Organisasjonen har gått frå å vere veldig stor til
å bli ganske liten, og da er det behov for ein ny
måte å forvalte menneske på. Det må bli kraftigare
søkelys på dei tilsette, ifølge Bull.
– Ein soldat må jobbe mykje med det mentale.
Dei må vere i stand til å ta rette val i mange ulike
samanhengar og ha god evne til å løyse etiske
problemstillingar. Dette er erfaringar som ein må
oppleve, og som det ikkje er råd å lese seg til, seier
Bull.
Svein Olsen, administrerande direktør i rekrutteringsbyrået Mercuri Urval, er einig.
– Eg høyrer mykje positivt frå bedrifter som vi
har rekruttert tidlegare militært tilsette til: Dei er
tillitsvekkjande personar med bratt læringskurve
som er vane med å takle nye utfordringar. Eg får
også høyre at dei er lojale og føreseielege samtidig
som dei har mot til å utfordre logikk og rasjonale,
seier Olsen, som har bakgrunn frå Luftforsvaret.
– Vi må ta meir i bruk den eineståande kompetansen veteranane har. Det er viktig for det
norske folket, for veteranane og ikkje minst viktig
for bedriftene, meiner statsminister Jens Stoltenberg som opna konferansen.
Erfaring. Dei unike erfaringane til veteranane vart
trekte fram av Bull og dei andre foredragshaldarane.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Bildeglimt fra 8. mai
FOTO: PRIVAT
FOTO: FORSVARET
18 JUNI 2013
JAN MAYEN: Her ble frigjøringsdagen markert med
nedlegging av blomsterkrans ved minnesteinen i Stasjonsdalen. Fra venstre stasjonssjef, oblt. Hallvard Jacobsen,
Marion L. Nødset, Henning Simonsen og Grayling (hund),
Wenche Røine og Jo Krogstad Valseth og Ingolf (sjefshund).
BARDUFOSS: Alle
avdelingene i Brigade
Nord var representert
under arrangementet i
Bardufoss, i tillegg
deltok representanter
fra Luftforsvaret.
Fylkesmann Svein
Ludvigsen delte ut
medalje til soldater som
var såret i strid.
OSLO: Det ble i alt delt ut 18 medaljer på Akershus
festning. Løytnant Lars Kristian Lauritzen og major
Kristian Bergh Stang (bildet) ble tildelt Krigskorset
med sverd. Major Asbjørn Lysgård og major Brage
Andreas Larssen fikk St. Olavsmedaljen med
ekegren. Krigsmedaljen ble tildelt grenader Jon
Juul Jensen, sersjant John Helge Samdal, og en
skjermet soldat. Fem fikk Forsvarets innsatsmedalje med rosett: major Christian Slinning,
major Inge Langerød, rittmester Gaute Olav Walør
Indseth, løytnant Dag Marius Ammerud og sersjant
Martin Birkeland Sjetne. Seks personer fikk
Forsvarets innsatsmedalje: oberstløytnant Geir
Gregersen, oberstløytnant Tore Kristoffer
Halvorsen, major Gøran Ingebrigtsen Hoel,
løytnant Lars Øivind Authen, sersjant Sigurd Lilje
og fenrik Joakim Kværner.
JUNI 2013 19
aktuelt
Tilbake til
50-tallet
En fredet kaserne på Skjold
er gjenåpnet i 50-tallsstil.
NYGAMMELT: Fra venstre
Adrian Sunde (19) fra
Grimstad, Tomas Garberg (20)
fra Selbu, Øyvind Aukner (20)
fra Asker og Lars M. Johansen
(22) fra Porsgrunn.
«Formålet med bevaring av Maukstadmoen er å ta vare
på et typisk eksempel på en leir bygget ut på 1950-tallet.
Bevaringen omfatter derfor det opprinnelige leirområdet
med bygninger, veinett og grøntarealer»
Utdrag av landsverneplanen
NYGAMMELT: Kaserne Evje slik den fremstår i dag. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
I februar inntok 150 soldater den fredede
kasernen Evje. De la ikke spesielt merke til
stilen.
– Har de virkelig brukt 55 millioner kroner på
å pusse opp denne? Jo, den er jo veldig fin, men
kanskje litt «klønete» i stilen. Vi har bodd på
kaserne Porsanger, som er den verste på Skjold.
Det vi kanskje savner, er litt mer lagerplass til
utstyr, sier befalselev Lars Myklebust Johansen.
Nygammelt. Det er fire soldater på seksmanns-
rommet. En av dem, Øyvind Aukner, har en
farfar som tjenestegjorde på Skjold. På 50-tallet
var Maukstadmoen leir helt nyetablert, uten
20 JUNI 2013
stålvasker på hvert rom eller romslige stålskap
slik det er i dag. Nye miljøkrav har også resultert
i bedre vinduer, vertikale luftsjakter og ventilasjonsanlegg. Men i det store og hele skal forlegningen se ut som den gjorde da den var ny.
– Vi har egentlig fått en helt ny kaserne; alt er
rensket ut. Vi har skrapt mange lag maling, gjenbrukt og supplert Altaskiferen på taket, etterisolert innvendig og brukt utvendig kalkslemming
som gjør at betongen beholder sin pustende egenskap. Dette er veldig mye kultur, med utfordringer
og en lærerik byggeprosess som vi tar med oss
videre til neste rehabiliteringsprosjekt, sier prosjektleder Hans Magnus Stensrud i Forsvarsbygg.
Også befalsmessa er restaurert tilbake til original stil. Flere bygg – som kinoen og kaserne
Porsanger – står for tur.
– Maukstadmoen leir ble utbygd i perioden
1953–56, men i ettertid er flere bygninger
vedlikeholdt og restaurert på en måte vi nå vet
ikke nødvendigvis har vært heldig for byggene,
sier Stensrud.
25 vernede bygg. – Det er et tjuetalls vernede
bygg hos oss, men jeg kan ikke si at det legger
noen begrensninger på utdanningen vår, sier
bataljonssjef Håkon Warø.
Det er også målsettingen til Christian
Borhaven i Forsvarsbygg/ Nasjonale festningverk:
– Verneplanen skal ikke være noen byrde for
Forsvaret; vern og bruk kan kombineres. Men det
vil kanskje påløpe noen kostnader. Jeg tror imidlertid ikke restaureringa på Skjold ble merkbart
dyrere av å holde den opprinnelige stilen.
Nytt og fint. Landsverneplanen som ble
utarbeidet siste halvdel av 90-tallet, omfattet
fredning av 450 militære bygg og anlegg. Nå
kommer fase to:
– Den første etappen tok i hovedsak for seg tida
fram til og med andre verdenskrig – samt noe fra
50-tallet. Nå vil vi vurdere hele tidsperioden for
den kalde krigen, også anlegg som fortsatt er
stengt for publikum, sier Borhaven.
Men befalselevene på Skjold har lite tid til å
tenke bygningsvern:
– Vi registrerer at det er nytt og fint, snart får vi
også Internett. Men vi ser vel ikke helt vitsen
med å holde den gamle stilen på kaserna, sier
Lars Myklebust Johansen, før karene fortsetter
kveldsøkta med puss av utstyr etter en lang dag i
Mauken skytefelt.
Fornøyd
Hos Riksantikvaren er de veldig godt fornøyd med det militære bygningsvernet:
– Forsvaret er en foregangsetat i staten
med tanke på vern av egne anlegg. De
har opparbeidet seg faglig kompetanse
som andre statsetater kan dra nytte av,
sier seniorrådgiver Anne Midtrød.
Hun påpeker at den omfattende fredningen har som formål å bevare et
representativt utvalg byggverk knyttet
til hele spekteret av Forsvarets virksomhet.
JUNI 2013 21
aktuelt
TANGO FOR TO
Den inntil vidare nordlegaste jagarflybasen
i Nato baud generalsekretæren opp til jagarflydans.
Demonstrasjonen i Bodø av kor raskt to F16 kan komme seg på vengene var i høve vitjinga frå generalsekretær i Nato, Anders Fogh Rasmussen, og Natos faste råd. Med på Bodø-turen
var også utanriksminister Espen Barth Eide.
Tango-scramble er ein av fleire alarmar innanfor
QRA-beredskapen (Quick Reaction Alert).
Minuttar tidlegare hastar Anders Fogh Rasmussen over asfalten. Omgitt av folk frå Natorådet, Utanriksdepartementet og Forsvars22 JUNI 2013
departementet er målet dei to F-16 jagarflya som
har fyrt opp jetmotorane og taksar på rullebanen. Kort tid etter at dei har forlate dei lune
betonghia sine, stig dei til vêrs med eit brøl og
forsvinn i skylaga som ligg som eit teppe over
Bodø. Ingen russiske eller andre uidentifiserte fly
er i lufta, føremålet er å syne fram beredskapen.
– Look to the west, formanar major Vegard
Bøthun.
To silhuettar blir gradvis større, og nokre
knappe sekundar seinare rasar dei over hovuda
på den norske utanriksministeren og generalsekretæren i Nato.
– Eg tok tida – det var åtte minuttar og 32
sekundar til dei var i lufta, seier Espen Barth
Eide.
Rett fokus. Den øvste sjefen i forsvarsalliansen
fekk under vitjinga innblikk i kva for utfordringar og moglegheiter Nato står overfor nord for
polarsirkelen. Det var Utanriksdepartementet
som hadde regien på besøket, og Espen Barth
STORMØTE: Utenriksminister Espen Barth Eide (t.v.) og generalsekretær
i Nato Anders Fogh Rasmussen vart vitne til ein Tango-Scramble i Bodø.
Eide var tydeleg på kvifor dei ønskte Natotoppane til Nord-Noreg.
Seinare på dagen, fleire hundre meter inne i
fjellsida på Reitan, utdjupar han:
– Det er viktig for alliansen å vere medviten
om nærområda sine. Akkurat som ein er det
andsynes Baltikum og Middelhavet, må vi også
ha fokus på Arktis, seier Barth Eide.
politikk og militære kapasitetar, seier den
tidlegare danske statsministeren, og held fram:
– Det er ingen intensjon eller ønske frå Nato
om å få eit sterkare militært nærvær i det «høge
nord». Likevel har kvart land i alliansen ei forventning om at det kollektive forsvaret i Nato
deler på det felles ansvaret vi har i alle regionar.
Noreg viktig. Mens pressa mest av alt stilte spørs-
Nordområda. Gjennom todagarsprogrammet i
Nord-Noreg, fekk Nato-rådet brifar som tok for
seg alt frå militære tryggleiksspørsmål til
issmelting og demonstrasjonen av F-16, og i ein
lettbåttur på Saltstraumen kunne Fogh Rasmussen med følgje føle på naturen og bli synt
kva for kapasitetar Noreg har.
– Vi har fått god innsikt i norsk forsvars-
mål om Nato ville gripe inn i krigen i Syria, var
søkjelyset først og fremst retta nordover for
generalsekretæren.
– Kva slags rolle ser du for deg at Noreg skal spele i
Nato med tanke på nordområda?
– Vi har snakka mykje om korleis det nasjonale
hovudkvarteret (Forsvarets operative hovudkvarter) kan bidra med opplysningar og gi eit
situasjonsbilde til kommandostrukturen i Nato,
seier han og held fram:
– Noreg har ein ekspertise og ein kapasitet til å
handsame oppgåver i arktiske område som eg
trur alle kan ha nytte av og lære noko av, seier
generalsekretæren, før Barth Eide grip ordet
framføre ei samla presse.
– Som de alle såg på F-16-demonstrasjonen
tidlegare med QRA: – Det er ei oppgåve vi gjer på
vegner av Nato – vi er jo utposten deira i nord. Vi
ser jo ikkje berre mot Russland, men også mot
Asia no som store havområde opnar seg – ikkje
berre maritimt, men også i lufta.
Utanriksministeren påpeiker at Noreg har eit
skarpt blikk retta nordover og til
aust, og mykje av etterretninga og
overvakinga blir delt med Nato.
»
JUNI 2013 23
livet
aktuelt ›› Nato-besøk
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
Dick Krommenhoek
om: tjeneste for Gud
■ Kommandør og territorielleder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene
– Vi vil kjempe
TESTPILOT: I løpet av vitjinga i Bodø testa Anders Fogh Rasmussen F-16-cockpiten.
Illustrasjon:
NINA NORDAL RØNNE
Anders Fogh Rasmussen er tydeleg på at
utviklinga i Nordområda er samansett – det finst
«utfordringar» og «moglegheiter». Likevel er
han ikkje spesielt uroa av den kraftige militære
opprustinga i Russland.
– Vi ser ikkje på Russland som ein trugsel – vi
har eit partnarskap, og vi har invitert dei til samarbeid. Likevel er det klart at vi følgjer
utviklinga, og vi er budde på å ta dei stega som
sikrar alle allianselanda, inklusive Noreg.
– Kjem denne vitjinga til å få noka konkret tyding
for Nato?
– Det er ingen tvil om at medlemmane våre har
fått større kunnskap om både moglegheiter og
utfordringar i dei arktiske områda. I tillegg har
det også vore konkrete samtaler om samarbeid
mellom dei nasjonale hovudkvartera og kommandostrukturen i Nato. Eg trur at det kan få ei
positiv tyding, avsluttar Fogh Rasmussen i det
han blir følgd ut av hovudkvarteret.
behov for avklaringar – det som skjer her nord,
har samanheng med utviklinga andre stader i
verda, seier Noregs Nato-ambassadør, Vegard
Ellefsen.
Han sit på tredje året i det sivile rådet i Nato,
som for første gong vitja Nord-Noreg. Ellefsen vil
ikkje overdrive symbolikken i rådsreisa til
Tromsø og Bodø og får støtte frå nestleiaren i
Natos militærkomité – den amerikanske
generalløytnanten Walter E. Gaskin, som også
fekk sjå ein utstoppa isbjørn på
Polarmiljøsenteret:
– Øvingar i framtida vil handle om kriser og
terror. Vi må ta vare på kapasitetar og lærdom frå
Afghanistan og andre misjonar, og sjå kva for
moglegheiter vi har mot 2020 for å øve saman.
Nesten alle land byggjer ned dei militære forsvara sine, så «smart defense» tyder å byggje
kapasitetar saman og ha felles mål. Vi må identifisere moglegheitene for felles øvingar, også i
nord, seier Gaskin.
Oppdatering. – Det er ikkje rett å seie at Nato
kastar sitt blikk nordover, for alliansen har aldri
sleppt nordområda av syne. Men det er viktig å
oppdatere dei mentale karta på utviklinga i nord.
Spørsmåla undervegs har også synt at det er
Blandar seg
ikkje inn
Natos generalsekretær seier
alliansen ikkje blandar seg inn i
avgjerder om forsvarsstrukturen i den einskilde
nasjonen.
– Kva tenkjer du om at den nordlegaste jagarflybasen i Nato om
nokre år vil liggje lenger sør?
– Utan å blande meg i
nasjonale debattar vil eg seie at
det er utruleg dyrt å halde ved
lag fleire mindre basar. Det er
derfor bra og økonomisk riktig å
konsentrere seg om å ha færre
og mindre einingar. Eg har full
tillit til det norske forsvaret,
Stortinget og regjeringa som
gjer vedtak om dette.
Foto: ARNE FLAATEN
En prest komplimenterte en gang Frelsesarmeen for at vårt navn klart gir beskjed om
hva vi står for. «Noen kirker kalles lutherske, andre bruker navnet baptister og andre
igjen adventister, men hva sier det til utenforstående?», spurte presten.
«Frelsesarmeens navn gir klart beskjed», fortsatte han med, «om at det er en kirkelig
bevegelse hvor deres misjon gjenspeiles i deres navn». Dette kan det godt være noe i.
På det ytre minner vi kanskje, med våre uniformer, om en ordentlig hær, men
likevel skiller vi oss vesentlig ut. Vårt oppdrag er å nå alle mennesker med Kristus’
tilbud om frelse fra det onde. Stående i den Rettferdige Guds tjeneste er vårt
eneste våpen kjærlighetens makt. Vi tror at de eneste hendene Gud har, er
våre hender. De eneste føtter Gud har, er våre føtter. Vi tror at andre ser Gud
igjennom vårt eksempel og vår forkynnelse.
Det var en gang en vis mann i antikkens tid som sa: «Det er bedre å tenne et lys
enn å forbanne mørket.»
Ut fra den filosofien kjemper vi, som i juni i år feirer 125-årsjubileum, for å
trenge mørket og dens makter tilbake ved å tenne lys og å oppfordre andre til å
være med i kampen ved å tenne lys i mørke. Frelsesarmeens grunnlegger, William
Booth, avsluttet sitt offentlige virke da han var over 90 år.
Hans siste tale, i Royal Albert Hall i London i 1912, sluttet med disse ordene og
det er stadig en glimrende beskrivelse av hva verdens største hær, med
soldater i 126 land, bestreber seg på:
Så lenge kvinner gråter
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge små barn går sultne
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge mennesker går
inn og ut av fengsel,
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge noen sliter
med avhengighet,
så lenge det finnes
en misbrukt kvinne,
så lenge det finnes en sjel
som lever uten Guds lys,
vil jeg kjempe.
Jeg vil kjempe til siste slutt.
«Vi er budde på å ta dei stega som sikrar alle allianselanda, inklusive Noreg»
24 JUNI 2013
«På det ytre minner vi kanskje, med våre uniformer, om en ordentlig hær»
JUNI 2013 25
aktuelt
imidlertid at det ikke ønsker noen justeringer i
kravene som stilles for å få inn en kvinne.
– De må kunne bære tungt og de må kunne gå
langt – det er jo nettopp det vi gjør i Afghanistan.
Kravene vi stiller, er satt ut fra jobbspesifikasjonene og de må tilfredsstilles enten man er
mann eller kvinne, sier Kristoffersen.
Ifølge Kristoffersen stiller Forsvarets spesialkommando seg bak forslaget, men at det er for
tidlig å si hvordan dette skal fungere i praksis.
kan fjerne fordommer som fører til at vi mister
kvinner i dag – det er den største utfordringen vi
møter, kanskje spesielt her i Hæren, sier
Jakobsen.
KVINNEHOPP
Forsvaret kan i fremtiden få en egen enhet med kvinnelige fallskjermjegere.
26 JUNI 2013
Det er Forsvarets spesialkommando (FSK)
som ønsker seg en slik enhet, de sier Forsvaret
trenger flere operative jenter.
Generalinspektøren for Hæren,
Rune Jakobsen (bildet), mener en
slik tropp kan ha stor betydning
for rekrutteringen av kvinner til
Hæren.
– Jeg er udelt positiv til dette.
Ringvirkningene ved å få det til vil
virke langt ut over Forsvarets spesialkommando,
sier Jakobsen som mener det kan hjelpe Forsvaret til å nå ut til flere dyktige kvinner.
– Vi sliter med å nå ut til de som ikke finner
nok utfordringer i Forsvaret, de ender gjerne opp
andre steder enn hos oss.
– En annen bieffekt hvis dette lykkes er at vi
Eksperimentet. Det var under likestillingskonferansen i Lillehammer ideen ble lansert: Det
skal plukkes ut 14-15 jenter i løpet av førstegangstjenesten som gjennomfører et opptreningsår, de skal få en kvinnelig «coach», erfarne
instruktører og det beste utstyret. Hovedhensikten bak forslaget er ifølge FSK å få Hæren
til å tenke ut nye måter å rekruttere flere og
høyere kvalifiserte kvinner til operativ tjeneste.
På sikt kan det i tillegg bane veien for den at en
kvinne klarer opptakskravene til Forsvarets
spesialkommando.
Avventende. Ingen kvinner har til nå klart å
gjennomføre utdanningsløpet til
fallskjermjeger, og det finnes
heller ingen operative kvinner i
Forsvarets spesialkommando. Sjef
for FSK Eirik Kristoffersen (bildet)
mener likevel at det finnes de som
kunne klart det tøffe løpet som
leder fram til å bli spesialjeger. Han understreker
Bryter murer. Kommandørkaptein
Patricia Flakstad (bildet) mottok
Forsvarets likestillingspris på konferansen i Lillehammer. Hun
mener forslaget om en kvinnelig
fallskjermjegertropp vil være
revolusjonerende for Forsvaret.
– Hvis vi får til dette, er det en barriere som
brytes og som viser at alle arenaer i Forsvaret i
praksis er åpne for kvinner, sier Flakstad som til
daglig jobber ved Nato hovedkvarteret i Brüssel.
Flakstad, som blant annet er president i Natos
komité for gender perspektivet, tror at kvinner
kan gjøre spesialstyrkene bedre.
– Rapporter fra Afghanistan viser at «mixedteams» med kvinner og menn gir veldig gode
resultater, sier Flakstad.
Flakstad mener det kan være fornuftig å
vurdere de fysiske kravene, for eksempel hangups, som stilles for opptak i spesialstyrkene.
Men hun sier at det må være like krav for
menn og kvinner.
– I en elitestyrke må det være en del krav i
bunn enten du er mann eller kvinne – det går på
sikkerheten og oppdragene elitestyrkene utfører.
Likevel, hvis vi får til et prøveprosjekt som ble
lansert, vil det gi god erfaring på hvilke
kapasiteter jenter besitter og hva de kan tilføre.
JUNI 2013 27
aktuelt
GLOBALT. Fra hodetelefonene i auditoriet får elevene oversatt undervisningen til tre språk: engelsk, fransk og arabisk.
KLASSEROMMET
Det er er ikke mange som har et slikt klasserom på skolen.
28 JUNI 2013
Gunnstein Bruåsdal og Fred Arne
Jacobsen er to av fire norske skoleelever på
Nato Defense College i Roma.
– Det er et privilegium å få gå på skolen og
være en del av et internasjonalt miljø, sier kommandørkaptein Gunnstein Bruåsdal. Til daglig er
han våpensjef Marinens logistikkvåpen i Bergen.
Mens det fortsatt er et skarpt drag i lufta i
hjemme, blafrer en myk og behagelig
sommervind over «den evige stad». Et stort bygg
i en militærleir sør i Roma huser Natos høyeste
utdanningsinstitusjon. Bruåsdal tar en pause
etter dagens forelesning for å nyte noen minutter
med sol. Sammen med oberstløytnant Fred Arne
Jacobsen deltar han på det fem og en halv
måneds lange seniorkurset ved colleget. Fire
nordmenn får plass på hvert kurs, to militært
ansatte fra Forsvaret og to representanter fra det
sivile. Denne gangen fra Forsvarsdepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet.
Seniorkurset kvalifiserer Brusdal og Jacobsen til
høyere Nato-relaterte stillinger, i tillegg til
nasjonale.
– Dette er midt i kjernen av det jeg driver med
hjemme, mener Jacobsen, som er sjef for utdanning, trening og øving i Hæren.
– Vi får en større forståelse av hva militærmakt
er, og hva det kan anvendes til, legger Bruåsdal til.
Intensivt. Normalt befinner det seg rundt 50
nasjonaliteter i bygget, hovedsakelig fra Nato-land
og partnernasjoner. En vanlig dag på seniorkurset
starter med språkundervisning i enten engelsk,
fransk eller italiensk. Våre menn satser på vertsnasjonens språk. Deretter møtes komiteene
studentkullet er inndelt i. Hver komité består av
rundt ti personer fra ulike nasjoner og med ulik
bakgrunn. De møtes for å diskutere og forberede
seg til dagens forelesning. I dag står juridiske
aspekter ved dronebruk på agendaen. Ekspert og
doktor Bill Boothby fra Storbritannia skal forelese.
– Vi har i hovedsak ikke faste ansatte som underviser, men leier inn relevante personer
til å forelese om aktuelle temaer. De
beste blir invitert tilbake flere ganger.
»
JUNI 2013 29
aktuelt ›› Nato-skolen
Seniorkurset
Nato Defense College
■ Varer fem og en halv måned
■ Avholdes to ganger årlig
■ Utdanner sivile og militære representanter til Nato-relaterte stillinger
■ På samme nivå som Sjefskurset ved Forsvarets Høgskole
■ Deltakere er på oberstløytnant-/oberstnivå eller tilsvarende sivilt nivå.
■ Over 100 deltar hvert år
■ I tillegg arrangeres en rekke andre kortere kurs
STUDENTER. Kommandørkaptein Gunnstein Bruåsdal og oberstløytnant Fred Arne Jacobsen begynte på seniorkurset i februar.
NETTVERK. Fred Arne Jacobsen diskuterer dagens tema, dronebruk, med medstudenter.
Slik får vi topp ekspertise til enhver
tid, forklarer skolens norske sjef,
generalløytnant Arne Bård Dalhaug
(bildet). De fleste er svært positive til å
undervise ved det anerkjente colleget.
Prinsippet «Chatham House Rule»
praktiseres strengt i alle situasjoner på huset; det
som blir sagt, kan gjengis til omverdenen, men
forelesernes eller deltakernes identitet skal ikke
avsløres.
– Det gjør at både foredragsholdere og elever kan
føle seg mer avslappet, forklarer Dalhaug.
ikke at alle må like beslutningen, men at de
kan leve med den, ifølge Jacobsen.
En stor del av studiet består dessuten av reising
for å lære mer om de ulike nasjonenes nasjonale
utfordringer. Her blir de tatt i mot av toppledere
over hele verden. Bruåsdal og Jacobsen har allerede
besøkt Qatar, Abu Dhabi, Paris, London og Berlin.
Studieturer til New York, Washington, Brussel,
Moskva, Riga, Sofia og Bucuresti venter. Det
arrangeres også utflukter i Italia i regi av skolen.
Pompeii og Napoli er foreløpig krysset av på lista.
Norsk sjef. Generalløytnant Dalhaug tiltrådte som
sjef for skolen i 2011. Norge har hatt denne posisjonen én gang før, da generalløytnant Einar Tufte
Johnsen var rektor i to år fra 1966. Nato-landene
bytter på å ha den prestisjefylle stillingen. Den er
én av tre sjefsstillinger på toppnivå i Nato som ikke
er forhåndsgitt til noen nasjon, men som velges for
tre år av gangen. Dalhaug nølte ikke da forsvarssjefen spurte om han var interessert i å søke.
– Normalt er det de store landene som får denne
posisjonen. Avgjørelsen viser at Norge blir sett på
som et land som bidrar veldig bra i Nato. Ved å ha
norsk sjef blir Norge veldig synlig i mange
sammenhenger, forklarer Dalhaug.
Han har verdifull Nato-erfaring i bagasjen fra før,
som sjef for den norske militærmisjonen i Brussel.
Selv om colleget opprinnelig ble dannet for den
Nato-orienterte utdanningen, tilbys det i dag en
rekke andre kurs. På flere av disse deltar
representanter fra land utenfor Nato.
– Interaksjon med land utenfor alliansen er svært
viktig. Akkurat nå har vi for eksempel én student
fra Japan og én fra Sør-Korea, forteller Dalhaug.
Ved å bygge relasjoner til omverden, bidrar colleget
til Natos kjerneoppgaver.
Ulikhet. Noe av det viktigste med seniorkurset er
at deltakerne oppnår dypere forståelse for andres
ståsted, ifølge Dalhaug. Derfor går mange av
øvelsene ut på nettopp det.
– Gjennom samtaler og diskusjoner må de finne
muligheter for å forene synspunkter som i utgangspunktet er sprikende. Arbeidsprosessene i FN, Nato
og EU handler mye om dette, påpeker han.
– Egne meninger og oppfatninger blir ofte utfordret og modifisert, bekrefter deltaker Bruåsdal.
– Vi må komme til konsensus i alle avgjørelser, noe som kan være utfordrende. Det betyr
«Ved å ha norsk sjef blir Norge veldig synlig i mange sammenhenger»
ARNE BÅRD DALHAUG
30 JUNI 2013
Laks og geitost. Nettverksbygging mellom
studentene er viktig. Det blir arrangert mange
aktiviteter, som idrettsdag og internasjonal aften
der alle nasjoner stiller med tradisjonelle retter.
Etter påskeferien i Norge var Bruåsdal og
■ Etablert i 1951 i Paris av general Dwight D. Eisenhower
■ Holder til i Roma
■ Er Natos høyeste utdanningsinstitusjon
■ Direkte underlagt Militærkomiteen i Nato
■ Hovedområder: utdanning, kontaktskaping og forskning
■ Samarbeider med lignende skoler over hele verden
■ Norske Arne Bård Dalhaug ble skolesjef i 2011
Jacobsens kofferter derfor fulle av geitost, laks og
akevitt.
– Det sosiale er veldig viktig, synes Jacobsen, som
er utnevnt til sportskoordinator. Kaffe-baren er
også en populær minglearena. Korte pauser
utnyttes med ekte velsmakende espresso.
– Dagene er veldig travle, det er mye pensum å
komme gjennom. Vi skal levere tre akademiske
produkter i løpet av studiet, forklarer Jacobsen.
– Roma er en fantastisk, innbydende by. Dessuten
er det veldig lett å få besøk hit, forteller Bruåsdal,
som nettopp har hatt kone, søster og svoger på
visitt.
– Siden jeg ikke hadde så mye tid på dagen, fikk
de utdelt nøkkel og beskjed om hvor kjøleskapet
og vinen var, smiler han. Begge venter flere gjester i
løpet av oppholdet.
Karriere. Forsvarstopper som Wilhelm Mohr og
Robert Mood har gått på seniorkurset før dem. For
å få plass på kurset må man bli anbefalt. Det er
med andre ord ikke mulig å søke seg til colleget.
– Det forventes at deltakerne vil innta høyere
posisjoner enn de har i dag, forklarer skolesjef
Dalhaug. Bruåsdal og Jacobsen er fornøyde med
påfyllet av kompetanse de får ved Nato Defense
College.
– Å jobbe i Forsvaret er livsvarig læring, både
erfaringsmessig og akademisk. Her er sannsynligvis Forsvaret i særklasse, synes Bruåsdal.
I Roma: MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Dagene er veldig travle, det er mye pensum å komme gjennom»
FRED ARNE JACOBSEN
JUNI 2013 31
dokument
SKYGGEKRIGERNE
Afghanske og norske spesialstyrker rykker ut i Kabul.
»
32 JUNI 2013
dokument ›› Afghanistan
«Vi slåss mot noen av verdens mest
kaldblodige og kompetente terrorister.»
Sjef for TF-51
SJEF CRU: – En av våre viktigste oppgaver er å ta bakmennene som
planlegger terroraksjonene, sier Kosh Sadat.
UTTRYKNING: Terrorister planlegger et angrep mot Kabul med selvmordsbombere. Afghanske og norske spesialstyrker rykker ut for å pågripe de mistenkte.
» Kabul 22.00. Brummingen fra et titalls
kraftige dieselmotorer fyller gårdsplassen. En
lang rekke svartmalte «Hummere» står klare til
start, mens silhuetter beveger seg foran de skitne
frontlyktene. I et hjørne står soldater og
politimenn samlet i en klynge rundt et kart.
Andre sjekker våpen og gestikulerer til
hverandre gjennom motorstøyen.
Ifølge afghansk etterretning er et angrep nært
forestående i Kabul sentrum. En gruppe som
tilhører Talibans Haqqani-nettverk, er klare til å
aksjonere. For det afghanske spesialpolitiet i
Crisis Response Unit (CRU) og deres norske
mentorer gjelder det å handle raskt. Det slamrer i
dører, og kolonnen setter seg i bevegelse. Flere har
trukket et skjerf over ansiktet for å beskytte seg
mot støvet som virvles opp idet bilene forsvinner
ut porten og blir oppslukt av nattemørket.
Terrorister. Ved den internasjonale flyplassen i
Kabul har det norske spesialstyrkebidraget i
34 JUNI 2013
Afghanistan sitt hovedkvarter. Midt på natten
sitter sjefen for TF-51 i «Camp Tor» og følger
operasjonen. En drone sirkler over målområdet
noen mil sør for hovedstaden. Det blir observert
flere personer med våpen rundt murhusene på
skjermen. En stund før kolonnen ankommer, forlater tre stykker området. Blant de bevæpnede
terroristene er den antatte hovedmannen. De
afghanske sikkerhetsstyrkene støttet av norske
spesialjegere tar opp jakten til fots. De innhenter
raskt de mistenkte som åpner ild og kaster
granater mot forfølgerne. En kort, men intens
kamp utspiller seg. Et jagerfly kalles inn og
slipper en bombe over området.
allerede skaffet seg selvmordsvester, afghanske
uniformer og våpen. Den hovedmistenkte var
blant de drepte da vi skjøt tilbake i selvforsvar,
forteller han.
Både planlegging og gjennomføringen av operasjonen var ledet av afghanerene selv.
Men siden 2007 har soldater fra Forsvarets
Spesialkommando (FSK) bygget opp, støttet
og trent den afghanske avdelingen CRU. Dette
er en spesialpolitiavdeling underlagt innenriksdepartementet. Ved gisselsituasjoner og
terrorhandlinger i Kabul er det disse som går
inn på målet og møter terroristene ansikt til
ansikt.
Selvmordsaksjon. Dagen etter sitter vi sammen
med sjefen for TF-51. Litt rød i øynene etter lite
søvn og med en kaffekopp i hånden forteller han
om operasjonen.
– Terroristene var inne i siste fasen av klargjøringen for et angrep i hovedstaden. De hadde
Våroffensiv. – Vårt oppdrag er å mentorere denne
spesielle enheten som ivaretar sikkerheten i
Kabul. Samtidig skal vi bistå når det smeller, sier
sjef TF-51.
På dataskjermen henter han opp en liste over
angrep som de norske spesialsoldatene har vært
med å nedkjempe. Terroraksjoner som har kostet
mange menneskeliv. Både blant sivile, men også
fra spesialpolitiet i CRU.
– Kabul er det strategiske tyngdepunktet i
landet. Angrepene får derfor stor oppmerksomhet. Men CRU har utviklet seg til å bli en av
verdens mest erfarne urbane kontraterror avdelinger. Den har vært svært viktig for å forhindre
større angrep i hovedstaden, sier han.
Bare to dager tidligere varslet Taliban starten på
sin årlige offensiv. Månedene fram mot sommeren
er vanligvis de travleste. Og ifølge sjef TF-51 er det
bare et tidsspørsmål før det smeller igjen.
– Vi slåss mot noen av verdens mest kaldblodige og kompetente terrorister. Og selv om
sikkerheten rundt Kabul begynner å bli svært
god så er det bare et tidsspørsmål før noen klarer
å snike seg gjennom nettet.
tråkker på gassen, og Land-Cruiseren skyter fart
forbi en lastebil fylt med murstein. Utenfor
vinduene hilser en afghansk soldat slapt idet vi
passerer med en støvsky i hælene. Langs den
humpete veien går livet sin vante gang for sivilbefolkningen. Inne i bilen strammer den skuddsikre vesten om brystet. Da vi nærmer oss
leirporten, undersøkes understellet med et speil
før vi vinkes gjennom.
Vi er på vei fra flyplassen til Camp Lion noen
kilometer østover. Her holder de fleste spesialjegerne til sammen med det afghanske spesialpolitiet. Idet vi kjører inn mot de høye betongsperringene, peker sjef for TF-51 mot en
minibuss i veikanten.
– Den ble stanset i en aksjon av CRU for en tid
tilbake. Da var den på vei mot Kabul rigget med
to tonn eksplosiver.
Camp Lion. – Jeg ønsker meg nye støtdempere,
Kulehull. Like etter går vi rundt på basen
konstaterer sjef TF-51 noen timer senere. Han
sammen med major Kosh Sadat. Han har vært
sjef for CRU siden oktober i fjor. Langs veien står
de pansrede «Hummerne» som ble brukt under
operasjonen tidligere. Han går bort til en av dem
og peker på dype hull i det skuddsikre glasset.
– Disse har reddet mange liv, sier Kosh, og lar
pekefingeren gli over sprekkene.
I hans tid som sjef har CRU rykket ut mot 13
større angrep i Kabul. Avdelingen har også
gjennomført hyppige raid mot mistenkte opprørere.
– Vi ønsker å ta dem før de infiltrerer byen.
Jeg vil unngå å slåss med en fiende som allerede
har forskanset seg i en bygning og dreper
uskyldige. Vi må aksjonere både i Kabul og ute i
landsbyene for å ta bakmennene. For å gjøre
dette er vi er avhengig av solid etterretning,
konstaterer Kosh.
Taliban. Den forrige operasjonen
forhindret en terroraksjon som
skulle gjennomføres i Kabul
»
JUNI 2013 35
«CRU har utviklet seg til å bli en av
verdens mest erfarne urbane kontraterror-avdelinger.»
Sjef for TF-51
TAP: Nestkommanderende i Alfaskvadronen har vært med i CRU siden
norske spesialsoldater overtok
ansvaret for avdelingen i 2007.
– Jeg har mistet flere kollegaer under
angrep i Kabul, sier han.
«Det er en farlig jobb. Vi har mistet flere politimenn i kamper med Taliban.»
Nestkommanderende Alfa-skvadronen CRU
NÆRKAMP: En av de farligste jobbene til CRUen er å rydde en bygning for bevæpnede terrorister. Her trener spesialpolitiet i Camp Lion.
natt. Selv president Hamid Karzai ble
» samme
informert om innsatsen til CRU.
– Jeg har allerede gratulert avdelingen på hans
vegne, sier Kosh stolt.
Hva tror du du kommer til å skje når ISAF trekker
seg ut i 2014?
– Nordmennene har gitt oss mye ansvar og
hevet nivået på avdelingen betraktelig. Men jeg
tror jeg vi får se et midlertidig oppsving i volden
etter uttrekningen. Likevel kan jeg love at
Taliban ikke kommer tilbake til makten. Det
afghanske folket vil ikke tolerere dette brutale
regimet igjen, slår han fast.
AK-47. Kommandorop på Dari gjaller mellom
murveggene. Nedover gangen nærmer en
klynge soldatene seg raskt. Geværpipene peker
i alle retninger. De kommer til en åpning med
rom på begge sider. Lynraskt deler de seg i to
grupper.
– Bang, bang! Imaginære skudd avfyres.
I et hjørne står en norsk spesialjeger og betrakter det hele med armene i kors.
– Det er nok å lene seg inn rommet. På denne
måten eksponerer du ikke deg selv. Ellers ser det
bra ut, sier han, og klapper en politimann på
skulderen.
For afghanerne kan denne treningen bety forskjellen på liv og død. For selv om magasinene er
tomme, kan det være alvor ved neste anledning.
En av soldatene har vært del av CRU siden 2007
og er nå nestkommanderende i Alfa-skvadronen.
– Vi skaper sikkerhet for det afghanske
folket. Men det er en farlig jobb. Vi har mistet
flere politimenn. Likevel er moralen i avdelingen svært god, sier han, og stryker hånden
langs skjeftet på en AK-47 med påmalte tigerstriper.
bistå ved behov. Men dersom ting går «åt
skogen» så må vi likevel være klar til å ta ledelsen, sier troppssjefen for de norske spesialsoldatene.
I løpet av året som gikk, ble det gjennomført
flere store angrep i Kabul. Maskerte spesialjegere
har vært avbildet i media under kamper med
opprørere. Det er slett ikke ufarlig. Spesialstyrker fra New Zealand hadde ansvaret for CRU
fra 2009 til april i fjor. I løpet av denne perioden
mistet to operatører livet.
– For å bygge tillit er det viktig at vi slåss
sammen med afghanerene. Flere ganger har vi
slått til mot mål hvor bilbomber og selvmordsvester allerede ligger klar. Iblant er det hyppige
nattoppdrag, og soldatene sover så lite som seks
timer på en uke. Andre perioder er det roligere,
forteller han.
Bilbomber. – De er ivrige etter å løse oppdrag.
Iblant må vi nesten holde dem igjen. Vår rolle er
å gi råd angående taktikk og det operasjonelle og
Nordsjøen. Vi befinner oss i det
«norske» hjørnet av Camp Lion.
»
JUNI 2013 39
Angrep i Kabul
■ Bare noen uker etter at Forsvarets forum besøkte Kabul smalt det igjen. 24 mai slo en selvmordsbomber og flere angripere til i sentrum av hovedstaden.
Opprørerne begynte å skyte mot politi og sikkerhetsstyrker, mens norske spesialsoldater var med å slå
dem tilbake. Taliban påtok seg senere skylden for angrepet som kostet flere mennesker livet.
MENTOR: Tonje jobber til daglig i Oslo-politiet, men har tatt permisjon for å jobbe med spesialstyrkene
i Kabul. Via tolken snakker hun med en av kvinnene i CRU-en.
FASTROPE: Spesialpolitiet trener innsetting mens norske soldater ser på. En egen helikopterving vil snart kunne transportere avdelingen på oppdrag.
» De fleste soldatene har vært oppe det meste av
natta. Nå vedlikeholder de utstyr eller trener på
skytebanen. Troppssjefen har vært i FSK siden
2003. I den perioden har avdelingens løst oppdrag som dekker hele spekteret av spesialoperasjoner. Kontrastene er store mellom å øve på
en oljeplattform i Nordsjøen og mentorere en
politiavdeling i Kabul.
– Vi veksler mellom å stå på nasjonal beredskap og tjenestegjøre utenlands. Flere aspekter er
likevel overførbare. Fordi vi trener mye på gisselredning, så sitter det i ryggmargen å gjøre
minst mulig skade på målet. Denne vekslingen
mellom «grønne-» og kontraterror-operasjoner
har gjort FSK til en komplett spesialstyrke, sier
han.
Olympus. – Ett minutt igjen! Fastrope-instruk-
tøren fra FSK holder pekefingeren i været.
De afghanske politimennene gjentar kommandoen, mens de sitter tettpakket på gulvet.
40 JUNI 2013
Døra på containeren åpnes og førstemann aker
seg frem til åpningen. Da signalet kommer, kaster
han ut et tau slik at enden klasker i bakken. Åtte
politimenn firer seg kjapt ned og setter seg på kne
for å sikre området. Instruktøren fra FSK gir
tommelen opp.
– Det er mest detaljer å terpe på. For eksempel
må noen av dem plassere beina bedre på tauet slik
at det blir mer friksjon. Jeg la særlig merke til en
som nok er ganske varm i pungen nå, humrer han.
Camp Olympus ligger i sentrum av Kabul. En
skvadron fra CRU er på konstant beredskap
sammen med de norske mentorene. Herfra kan de
rykke ut i løpet av minutter. Men trafikken kan
være et stort problem. Man risikerer å havne i
køer som gjør at man får et nostalgisk forhold til
fredagsrushet i Oslo. Men om kort tid vil avdelingen være oppsatt med en egen helikopterving
som kan transportere CRU til og fra operasjoner.
Etter hvert vil de kunne gjennomføre aksjoner
over hele Afghanistan.
– Opprørerne er ikke sterke nok til å holde
større landområder. De har likevel mulighet til å
utføre lokale angrep. Da trenger man mobile
spesialavdelinger. Men vi er likevel bare et
tannhjul i en stor maskin. Utfordringen blir å
utvikle systemet rundt oss. Det spiller ingen rolle
om vi har verdens beste skyttere hvis vi ikke får
etterretning om mål som skal angripes eller
piloter som flyr oss dit, sier sjef for CRU.
Rettssak. Å pågripe terroristene er likevel bare en
del av jobben. Samtidig må de samle bevis for å
kunne få dem dømt i det afghanske rettssystemet.
Derfor sitter åtte politimenn på gulvet i et mørkt
klasserom. På veggen foran dem overføres
skjermbildet fra en maskin som kan skanne netthinner og registrere fingeravtrykk. Dersom man
har funnet spor på en veibombe, kan denne
brukes for å identifisere personen som har laget
den.
Bakerst i lokalet sitter Tonje. Til daglig jobber
hun i Oslo-politiet. Nå har hun permisjon for å
jobbe med CRU i Kabul.
– Avhør av mistenkte eller funn på målet gir oss
nye ledetråder. Opprørerne bruker ofte kvinner til
å gjemme potensielt bevismateriale. Det har også
vært tilfeller med selvmordsbombere utkledd i
Burka. Ettersom menn ikke kan ransake kvinner,
har man behov for å ha begge kjønn i avdelingen.
Jeg har et spesielt ansvar for å følge opp kvinnene,
forteller hun.
Tonje har ingen militær erfaring, men etter en
uke i Kabul har hun allerede vært med på flere
operasjoner. Det er liten tvil om at det er svært
store forskjeller mellom jobben i Oslo og Afghanistan.
– Hjemme blir det ramaskrik dersom det løsnes
et skudd. Her er det en del av hverdagen, sier hun.
Labyrint. En knapp uke har gått siden operasjonen
som forhindret et større angrep i Kabul. Nå står vi
på en fjelltopp med byen spredt ut over sletta
foran oss. En labyrint av bygninger ligger under et
lokk av støv og forurensing. Oppe i høyden er lufta
friskere. Vi står på Mentor-mountain, som det
kalles av de norske soldatene. Selv om miner ligger
strødd i terrenget, er det et yndet mål for treningsturer fra Camp Lion. Sammen med oss er sjef TF51.
– Vi er et lite, men svært synlig bidrag for ISAF.
Det er et privilegium å jobbe med avdelingen som
har ansvaret for den viktigste byen i Afghanistan.
Når det smeller, så er det ikke norske spesialstyrker som rydder opp. Det er afghanerene selv med oss som mentorer og partnere. Her gjennomfører vi regelmessig skarpe operasjoner som
vi øver på hjemme i Norge, sier han.
Redningsvest. Lyden av bønnerop fra moskeen
når oss på vei ned mot leiren.
– Vi tilpasser oss lokale forhold og det meste
skjer på afghanske initiativ. Nøkkelen til suksess er
å gi dem eierskap i alle prosessene som logistikk,
planlegging og operasjoner. Det er viktig å
etterlate et system som ikke er mer kompliserte
enn at de klarer å drifte det videre. Hvis det
kollapser når vi drar, så har vi feilet, konstaterer
sjef TF-51.
For den virkelige prøven kommer først når FSK
trekker seg ut. Foreløpig er det besluttet at oppdraget skal videreføres ut 2014. Om det forlenges
og i hvilken form, avhenger av situasjonen og
politiske beslutninger.
– Vi mentorerer en kapabel og profesjonell
avdeling med mye erfaring. CRUen vil likevel stå
overfor mange utfordringer. Men hvis man skal
lære noen å svømme, så må man før eller senere
fjerne redningsvesten. Vi begynner kanskje å
nærme oss det tidspunktet.
I KABUL:
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
JUNI 2013 41
portrett
Navn: Hege Therese Solberg Født: 1991 Sted: Oslo Sivilstatus: Kjæreste
Aktuell: Avtroppende landstillitsvalgt for de vernepliktige. Første kvinne som har hatt vervet i to år.
Kjønnsfiksert
Hun brenner for kjønnsnøytral verneplikt og tror det vil øke kvinneandelen.
F
orsvaret trenger jentene, sier Hege
Therese Solberg (22).
Det blåser en ubarmhjertig, skarp vind
over Madla leir. Det er kaldt og vått. En sur oktoberdag, slik den typisk pleier å være på Vestlandet. Hege Therese Solberg har vært på rekruttskolen i omtrent en uke. Sammen med de andre
soldatene har hun fått beskjed om å stille opp i
joggesko. Nå er det alvor. Hinderløypen som
ligger der foran dem, er gjørmete og glatt.
«Klar, ferdig, løp!»
– Ganske raskt snubler jeg og havner med
nesen ned i gjørmen. Mens jeg ser de andre forsvinne foran meg.
Like plutselig som hun faller, kjenner den
ferske rekrutten noen komme bakfra som
resolutt løfter henne opp igjen slik at hun kan
fortsette.
– Den dag i dag er jeg usikker på hvem som
hjalp meg. Men der og da sto det klart for meg: I
Forsvaret handler det like mye om samarbeid og
lagfølelse som individuelle prestasjoner, forteller
hun med overbevisning.
Oslo-jenta forteller videre at hun nok ikke var
helt forberedt på hva tilværelsen i Forsvaret
virkelig gikk ut på.
– Første natten, da vi lå på ti–mannsrom og den
ene etter den andre ankom leiren, begynte det å
gå opp for meg at vi skulle bo tett, og at det ville
bli lite privatliv. Jeg skjønte jo også ganske fort at
det skulle bli en del fysisk slit.
Men Solberg mistet ikke motivasjonen til å
gjennomføre tjenesten.
– Helt siden jeg var seks år, har jeg hatt lyst til å
bli politi, og Forsvaret var for meg et springbrett
til politiskolen. I løpet av de første tre månedene
i førstegangstjeneste tenkte jeg mye igjennom
hva politiyrket består i, og da slo jeg det fra meg,
fant ut at det ikke ville passe for meg likevel.
Det var trangen til flere utfordringer som gjorde
at Solberg ble tillitsvalgt.
– Midt i oppholdt på Kjevik, der jeg hadde vaktog sikringstjeneste, begynte jeg å bli litt lei.
Tillitsmannsordningen (TMO) var ute etter å
verve flere, jeg søkte og ble innkalt til intervju.
Det var ubeskrivelig gøy å både bli innstilt og
valgt til landstillitsvalgt, forteller hun.
– Jeg oppdaget at jobben omfatter så mye mer
enn jeg trodde på forhånd.
Vi møter Solberg på Akershus festning. Hun er
ikke vond å be når fotografen kommanderer
henne opp på en stridsvogn, som beleilig for oss
står parkert innenfor festningsmurene denne
dagen. Det er ikke nødvendig å be 22-åringen om
å være blid på bildene, hun fremstår som et
naturtalent foran kamera. Uniformen og frisyren
er stram og proper, men smilet sitter løst.
Hovedkvarteret til TMO ligger bare et par
kvartaler fra festningen. Her holder Vernepliktsrådet til, som består av fem landstillitsvalgte som
er valgt inn for ett år av gangen, samt en
administrativ koordinator og en sjef for TMO.
Her har Solberg hatt base i snart to år, som landstillitsvalgt og første kvinne som har hatt dette
vervet i flere perioder.
– I starten var det overveldende mye å sette seg
inn i – og selvsagt ville jeg finne ut av alt selv,
sier 22-åringen med et smil.
– Jeg er både sta og målbevisst når jeg har
bestemt meg for noe.
De som jobber sammen med henne, bruker
også ord som «ansvarsfull, resultatorientert,
verbal, engasjert og omsorgsfull».
Da en delegasjon fra TMO var på audiens hos
Slottet, hadde de på forhånd planlagt hva de ville
si om ulike temaer. Men da kong Harald stilte
oppfølgingspørsmål, var det Solberg som tok
ordet og styringen over samtalen.
Den store kampsaken for TMO de siste årene
har vært kjønnsnøytral verneplikt. Solberg blir
brennende engasjert når temaet kommer på
bane.
– Å ha verneplikt for bare den ene halvdelen av
befolkningen er for det første prinsipielt diskriminerende. Hundre år er gått siden kvinner
fikk stemmerett og ble likeverdige borgere. I det
moderne Forsvaret er det like stor plass til begge
kjønn.
– Hvorfor tror du Forsvaret ikke har klart å øke
kvinneandelen tilstrekkelig?
– Uten verneplikt kommer de
færreste jenter i kontakt med
»
«Å ha verneplikt for bare den ene halvdelen av befolkningen er prinsipielt diskriminerende»
42 JUNI 2013
JUNI 2013 43
portrett
›› Hege Therese Solberg
Milepæler:
10 år: Går i fjerde klasse på Høybråten barneskole. Storesøster til to. Innom mange ulike idretter.
15 år: Aktiv basketballspiller på flere lag. Ville bli politi.
20 år: Soldat i Luftforsvaret og landstillitsvalgt. Har kjæreste.
30 år: (Når jeg blir det) Har jobbet frivillig i utlandet med barn og unge. Kanskje på en skole eller et sykehus.
Forsvaret og får dermed ikke særlig innblikk i
mulighetene som finnes. Det er så mange bra
jenter som ville passet i Forsvaret, jeg kjenner
personlig flere av dem. Så obligatorisk verneplikt tror jeg ville være den beste «reklamen»!
Og ikke minst blir det nok enklere for Forsvaret
å rekruttere de jentene som er aller best egnet.
Hvis verneplikt for kvinner blir vedtatt av
Stortinget i juni, er Solberg med på å skrive historie. Sammen med de andre i tillitsmannsordningen har hun jobbet aktivt for å påvirke
politikere og Forsvaret til å endre vernepliktsloven til å omfatte begge kjønn.
– Blir du knust hvis Stortinget ikke vedtar forslaget?
– Da blir jeg skuffet, men jeg vet at vi likevel
har endret holdningen til mange, både politikere
og militære. Vi har gjort så godt vi kan.
Solberg fnyser av de som mener at jenter ikke
kan hevde seg fysisk like bra som gutter.
– Hvilket årstall lever vi egentlig i, tenker jeg,
når noen sier at jenter ikke kan krige. Jeg har selv
båret en mann på nitti kilo på øvelse. Da hadde
jeg til og med maske på, som gjorde det vanskelig å puste. Men det gikk helt fint, sier Solberg.
Selv er hun ikke blant de laveste, spinkleste
jentene, med sin veltrente, 178 centimeter lange
kropp.
– Å løpe langt var min største fysiske utfordring på rekruttskolen, siden jeg ikke hadde trent
nok løping fra før. Men bæring av tung sekk og
liknende fysiske utfordringer var aldri noe
problem.
Uansett om kjønnsnøytral verneplikt blir vedtatt
eller ikke, mener Solberg at Forsvaret har en jobb
å gjøre når det gjelder å få kvinner til å føle seg
velkomne i enda større grad.
– Det er fortsatt en mannsbastion, og kulturen
bør endres. Selv har jeg ikke følt meg diskriminert. Men jeg har opplevd overraskede
reaksjoner fra medsoldater når det viste seg at jeg
kunne klare de samme utfordringene som dem.
Hun har fått godt innblikk i hvor skoen trykker
for mange soldater rundt i de ulike distriktene.
– En gang ble jeg for eksempel kontaktet av ei
jente som nesten var ferdig med tjenesten sin,
men som ikke trivdes. Hun var eneste jente på en
liten avdeling og følte at hun ble frosset ut av de
andre. Da er det min oppgave å gjøre så godt jeg
kan for å snu opplevelsen til å bli positiv. Som
landstillitsvalgt i snart to år, har Hege Therese
Solberg fått et godt innblikk i hvor skoen trykker
for mange soldater rundt i de ulike distriktene.
– En gang ble jeg for eksempel kontaktet av ei
jente som nesten var ferdig med tjenesten sin,
men som ikke trivdes. Hun var eneste jente på en
liten avdeling og følte at hun ble frosset ut av de
andre. Da er det min oppgave å gjøre så godt jeg
kan for å snu opplevelsen til å bli positiv.
En stor del av hverdagen for de landstillitsvalgte,
består i reising rundt til avdelingene i hele
Norge. Alt fra en dag, til to uker om gangen.
Blant annet holder de kurs og lager visitasjonsrapporter, på bakgrunn av grundig gjennomgang
av forholdene for de vernepliktige.
– Jeg elsker den delen av jobben, å møte
mennesker og gjøre en forskjell.
Kilder forteller at Hege Therese Solberg har
”kommet ut av skallet sitt” gjennom årene i Forsvaret. I oppveksten var hun slett ikke den som
oftest tok ordet og snakket høyest i klassen.
– Det kan nok stemme, bekrefter hun og
smiler.
Til og med i egen konfirmasjon ble det for
skummelt å holde tale. Men redsel for å snakke
til en forsamling er et tilbakelagt kapittel. Da
Velferdstjenesten hadde fagkonferanse nylig, var
det Solberg som holdt takk for maten-tale. Riktig
nok fortsatt litt nervøs, men likevel.
– Nå er jeg ikke redd for å ta ordet og snakke
om temaer jeg føler jeg kan. Kanskje jeg etter
hvert innså at jentene trengte en stemme?
Rettferdighet har alltid vært en sterk drivkraft
for Solberg, ifølge henne selv.
– Jeg reagerte alltid hvis noen ble dårlig
behandlet på skolen eller hvis søstrene mine
opplevde urettferdighet, da prøvde jeg å stille
opp for dem. Ønsket om å hjelpe andre har nok
også vært en grunn til at jeg ville bli tillitsvalgt.
Hun er den eldste av tre søstre og beskriver barndommen på Høybråten, nordøst i Oslo, som trygg
og god. En sammensveiset familie med mor og far
som oppmuntret døtrene sine til å være aktive.
– Min mor sa flere ganger til meg at «Du burde
begynne i Forsvaret, du som er så høy og sterk».
Dette til tross for at ingen i familien var i Forsvaret.
– Jeg ble oppmuntret til å tro på meg selv, og
dette har nok gitt meg en grunnleggende
trygghet.
– Noen påstår at plassen man får i søskenflokken,
former personligheten.
– Ja, jeg er nok en typisk storesøster. Fikk tidlig
ansvar, måtte gjøre oppgaver for ukelønnen min
og ble nok på flere måter et forbilde for søstrene
mine. Det jeg gjorde, skulle de også gjøre. For
eksempel har vi alle tre vært aktive basketballspillere. Den mellomste søsteren min, Linn, er nå
i førstegangstjenesten. Ikke helt tilfeldig det, sier
Solberg.
Hun legger til at som storesøster blir man også
vant til å sette egne behov til side, å la andre
komme først noen ganger.
– Som barn er ikke akkurat det alltid like lett,
men lærerikt.
Oppveksten var ellers preget av mange aktiviteter ved siden av skolen.
– Jeg var full av energi som måtte ut. Var
innom en rekke idretter før jeg endte opp med
basketball, som var hele livet mitt en stund.
Kanskje ikke så rart, siden bydelen Høybråten
faktisk er litt berømt for basketballklubben
sin: Den vant 16 norske kvinnemesterskap uavbrutt gjennom 15 år (1981–1995), samt i 1998.
Det skaffet dem en plass i Guiness Rekordbok.
Solberg var til og med så vidt innom landslaget før en akillesskade satte bråstopp for
videre basketballkarriere på høyt nivå.
– Det var jo en kjempenedtur, kanskje den
største i livet så langt. Men jeg klarte å endre
fokus, for sin egen del er det viktig å ha
perspektiv på tilværelsen.
– Jeg kan være i en skikkelig kjip situasjon,
men likevel ha evnen til å holde på godt humør
og tenke positivt. Det er nok en av mine beste
egenskaper.
Kjæresten Christian (24) er for tiden flytekniker på Orion, med base på Andøya.
– Vi traff hverandre gjennom felles venner
for fire år siden. Vokste opp i samme bydel og
har jo sånn sett en del felles. Men jeg er glad for
at vi på noen måter er ganske ulike; Christian
er et ordensmenneske, mens jeg kan være en
skikkelig rotekopp.
Paret prøver å besøke hverandre hver helg.
Solberg lider seg gjennom hver tur med
Widerøe. Hun blir nemlig veldig flysyk.
– Jeg er ikke redd for å fly, men blir så kvalm.
Det er godt at pendlertilværelsen snart er over,
siden vi har planer om å bli samboere til
høsten. Vi satser på at Christian får en stilling
på Østlandet da.
Hvor Christian havner, er foreløpig usikkert,
men Solberg satser på studier i Oslo fra høsten.
Hva det blir, er ennå ikke bestemt.
– Utfordringen er egentlig å begrense seg, for
det er så mye forskjellig jeg kunne tenke meg.
Alt fra fysioterapi til kriminologi. Men én ting
er sikkert; jeg vil ha et yrke der jeg har mye
kontakt med andre mennesker.
Uansett hva karrierevalget blir: Det er hovedstaden som er hjemme.
Selv om hun allerede har sett mer av Norge
enn de fleste 22-åringer har rukket.
– Jeg er en skikkelig byjente, legger ikke skjul
på det.
Selv om det i første omgang ikke blir noen
videre karriere i Forsvaret, har Solberg klare
oppfatninger om hva et slikt liv innebærer for
den enkelte. Hun har tross alt en kjæreste som
fortsatt kommer til å være i systemet, i hvert
fall en stund til, og har gjort seg noen tanker.
– For å lykkes i dagens militære organisasjon
må man være veldig fleksibel og villig til å
flytte på seg. Det norske forsvaret henger ikke
med i utviklingen når det gjelder å tilrettelegge
for tokarrierefamilier. Personlig er jeg nok
ingen typisk, tradisjonell offisersfrue som kan
la mannens jobb styre hele mitt liv.
– Heldigvis har jeg en kjæreste som også
hører på mine ønsker.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: WERNER JUVIK
«Jeg har selv båret en mann på nitti kilo på øvelse»
44 JUNI 2013
JUNI 2013 45
teknikk&viten
Tørkar ut
DEPONI: Fleire hundre kubikk mudder er tørka i
desse geotubane. Torfinn Nilssen er nøgd.
I mai fullførte eit firma mudringa av
100 dekar sjøbotn utanfor Ramsund
orlogsstasjon.
Etter at massane først blei pumpa tre
kilometer til tørking, skal dei no skipast til godkjent mottak for spesialavfall. «Eit pionerprosjekt», slår ekspertane fast.
Det kostar å forureine – i alle fall den dagen det
må ryddast opp.
– Prisen for igjen å kunne ete fisken i Ramsundet
passerer 100 millioner kroner, stadfester Torfinn
Nilssen, prosjektleiar i Forsvarsbygg.
– Vi har spylt havbotnen og samstundes soge
opp dei fine sedimenta, slik at forureininga ikkje
vert spreidd. Kraftige pumper har så trykt
mudderet tre kilometer av garde gjennom ei 35
centimeter tjukk leidning. I nokre svære lagringspølser – såkalla geotubar – har vatnet fått sige ut
gjennom ørsmå hol, forklarar prosjektleiar Frank
Rune Dale i firmaet SeaBed.
Vaktar
nettet
Gift. Alt i 1994 byrja dei første undersøkingane i
Dei kontrollerer det
strategiske kommunikasjonsutstyret i Forsvaret.
KONTROLLSENTER: Vaktsjef Sverre Dag Pedersen sittande, saman med major Bjørnar Lehne.
Dei har oppsyn med telelinjer i kopar og fiber,
med radiolinkar og satellittkommunikasjon og
sit djupt inne i fjellet på Reitan. Men då sjekkar
ikkje kva som passerer av kommunikasjon.
– Vi er Forsvarets nettkontrollsenter og kan
endre rutinga slik at sambandet finn ein annan
veg dersom noko går ned. Det er viktig at
hovudlinjene mellom nord og sør og tverrlinjene aust - vest heile tida er i drift. Vi har
også oppsynet med systema som bruker infrastrukturen, forklarer major Bjørnar Lehne.
Fleire på linja. «Ordreboka» kan synast full
ettersom mange linjer lyser raudt på skjermen
som henger på veggen denne dagen. Men det
treng ikkje vere feil med linja. KNM Tyr ligg til
dømes ved kai og har slått av kommunikasjonsutstyret sitt. Det ingeniørane slit med
46 JUNI 2013
denne dagen, er å finne brotet på den linja som
Kystverket har lånt mellom Vardø og Horten.
Og det er ikkje så enkelt, for noko av linja er
sivilt innleigd, andre parsellar tilhøyrer Forsvaret. Slike feil kan det ta dagar å finne ut av.
– Skiljet mellom taktisk og strategisk nivå er
stort sett viska ut, men for å seie det enkelt har
vi ikkje ansvar for vanleg feltsamband som HF
og VHF. Vi har det strategiske utstyret som står
i ro og formidlar tale- og datatrafikk. Der folk
før la beslag på eit par trådar i ein kabel så
snart dei løfta av telefonrøret, kan no mange
snakke saman på ein fiberkabel. Dei fleste
hovudsambanda er no fiber. Men vi bruker
også ein god del radiolinjer, seier Lehne.
Vêret. Radiolinjer er trådlaus kommunikasjon
mellom parabolar. Slikt samband har ikkje
Telenor. Derimot er det ikkje uvanleg at ein har
nokre felles sivil-militære linjer eller at ein
leiger linjer hos kvarandre. Fibernettet er
kostbart å byggje ut.
Telekommunikasjon vert prega av auka hastigheiter og kapasitetar. Ny teknologi fører til
behov for å kunne sende levande bilete ned til
enkeltmannsnivå. Den største fienden er vêret.
Sambandet mellom nord og sør er mest sårbart,
for her er det færrast linjealternativ ved brot.
– Vi opplever sjeldan totalt brot på sambandet.
For eksempel var linjene våre oppe og gjekk
under stormen på Vestlandet i 2011, då det sivile
nettet var nede. Det militære nettet er robust,
med mykje nødkraft og dublering.
– Korleis oppdagar de feil, spør vi vaktsjef
Sverre Dag Pedersen.
– Det er varsel- og overvakingssystema som
fortel det. Dei raude linjene på skjermen
kjem opp automatisk, så agerer vi ut frå
det. Vi har opparbeidd kompetanse til å
forstå kva vi først må gripe fatt i. Vi har
også ein annan skjerm som gir ein viss
informasjon om problem i transmisjonsnettet, før det blir heilt brot, seier ingeniør
Pedersen.
Han legg til at det slett ikkje alltid er
linjene det er feil med, problemet kan også
liggje i utstyret i enden av linjene.
Avdekkjer. – Det er ikkje vi som rykkjer ut
når feil oppstår. Vi prøver først med nokre
tastetrykk å rute om trafikken, kommandoane våre går til ruterar eller serverar
over heile kongeriket. Deretter er det opp til
dei lokale Cyber-folka å dra ut i felten for å
rette opp sjølve feilen. Det kan i verste fall
ta dagar, seier Lehne.
Få andre land har eigen militær infrastruktur som Noreg, der Forsvaret eig både
innhaldet og linjene som transporterer
informasjon.
– Vi skal avdekkje avvik og konsekvensar
dette får for brukarane – og presentere det
for dei. FOH prioriterer kva vi skal gripe fatt
i. Vi har også kryptokontrollsenteret for dei
mest brukte systema i Forsvaret, og vi har
alarmar for kjøling, straum og innbrot for
heile Forsvars-Noreg, forklarer Bjørnar
Lehne.
PS: Den nemnte linjefeilen viste seg for
øvrig å ligge hos Kystverket sjølv – i Vardø.
TOPRBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Ramsundet, og i 2005 kom pålegg om reinsing.
Arbeida i sjøen starta opp i august. Eit 25
centimeter tjukt lag mudder er soge opp – heilt
ned i 30 meters djup – og pumpa til avvatning. På
deponiet renn sjøvatnet sakte ut slik at det berre er
fem prosent fukt igjen. Avrenninga vert kontrollert slik at giftstoffa ligg igjen i deponiet.
Før sugemudringa starta opp, blei det gjort ei
skrotrydding av havbotnen der syklar, vaskemaskiner og tauverk blei fjerna. Likevel blei ei øvingsmine funnet av slamsugaren før påske.
– Gifta – først og fremst PCB og TBT – kan
komme frå båtmåling og trafooljer, gjennom 100
års basedrift. Om ti år skal vi ta ein etterkontroll
for å sjå til at ikkje nye giftstoff sig ut i sundet, seier
Torfinn Nilssen.
Skal skipast. – Vi er veldig nøgde med at vi har
klart å løyse oppgåva – og utan at vi har hindra
den daglege drifta på Ramsund, seier prosjektleiar
Dale.
I sommar startar jobben med å skipe dei 45 000
tonna med forureina masse til godkjent deponi
utanfor Bodø. Der er det bygd eit ekstra reinseanlegg.
JUNI 2013 47
utland ›
FOTO: UESLEI MARCELINO/REUTERS/SCANPIX
utsyn
CECILIE HELLESTVEIT
Forsker ved International Law and Policy Institute
Hezbollah er iferd med å bli sekterismens frontsoldater.
Syria-krigens nye frontkjempere
Hassan Nasrallah kunngjorde i mai at
Hezbollah nå slåss i front i Syria.
Involveringen har blitt vanskeligere å skjule
ettersom antallet begravelser av stridsdyktige menn i Hezbollahs områder har
steget. Denne direkte deltagelsen er både en
konsekvens av og et varsel om at krigen i
Syria er i ferd med å endre karakter.
Risiko. For frem til nylig har Hezbollah holdt
en lav profil i Syria. Libanons skjøre
sammensetning er i stor grad en speilvending av Syria. Hezbollahs relative politiske
kontroll over Libanon har derfor gjort at
risikoen ved å involvere seg i Syria er høy.
Når Hezbollah likevel beslutter å kaste seg
inn i kampen, må det gode grunner til.
hevde at deres militærdeltagelse i Syria er en
del av kampen mot Israel.
Sekterisme. Men med Assad-regimet på
offensiven ligger nok den egentlige foranledningen et annet sted. Syria-konflikten er
også er en videreføring av den sekteriske
kampen som ble vekket til live i Irak etter
2003. Den skiller verdens mange sunni-muslimer fra en shia-muslimsk akse med senter i
Teheran og Bagdad. Hezbollahs militære
status gir et ansvar for beskyttelse både for
Libanon og shia-muslimer. Hezbollah
trekkes stadig lenger inn i sekterismens malstrøm og er motvillig i ferd med å bli
sekterismens frontsoldater.
Nusra-fronten. Sunni-shia fronten i Syria
Militarisering. Noen av Midtøstens beste og
mest erfarne krigere finnes i Hezbollah, og
bevegelsen har trent syriske grupper som
støtter Damaskus. Hezbollah er i stor grad
prisgitt Assad-regimet. Med Syrias tilbaketrekning fra Libanon i 2005 ble bevegelsen Syrias (og Irans) forlengede arm mot
Israel.
Ettersom Hezbollahs politiske posisjon
hviler på dens militære styrke, som igjen er
avhengig av Assad-regimet, har Hezbollah
en innenrikspolitisk interesse i at Assad blir
sittende. Men det er en vanskelig sak å selge
til libaneserne. De åpenbare israelske
angrepene på Assads infrastruktur i Syria og
våpen til Hezbollah i april var derfor en
politisk gavepakke. Dette har gjort det
betydelig mindre krevende for Hezbollah å
hardner nemlig til. Nusra-fronten er en av de
militært mest slagkraftige gruppene som
slåss mot Assad. I mai erklærte denne krig
mot Hezbollah i Syria. Hezbollah har svart
med å fremstille sin krig mot Nusra-fronten
som en forsvarskamp mot radikale sunnier –
en kamp som må føres både i Libanon og
Syria. Sunni-islams mest radikale krefter står
nå front i front mot shia-islams mest
militante krefter i Syria.
Blodbad. I mørke øyeblikk er man fristet til
å tenke at to grupper som står på mektige
lands terrorlister saktens kan få ødelegge
hverandre. Men den tanken overser sekterismens iboende gravitasjonskraft og det
vanvittige blodbadet dette kan føre til. Her er
det eksplosiv spredningsfare.
«Syria-konflikten er også er en videreføring av den
sekteriske kampen som ble vekket til live i Irak etter 2003»
vår store verd
BRASILIA, 22. MAI: Ein soldat frå den brasilianske hæren er på jakt etter mistenkelege gjenstandar under ei antiterrorøving i hovudstaden. Øvinga er ein del
av førebingane til prøve-VM i fotball, som startar 15. juni. Rundt hundre soldatar var med i øvinga der dei trena på å handtere kjemiske, biologiske og radioaktive åtak retta mot Mane Garrincha fotballstadion.
Hacket F-35
Maoistisk bakhold
Må tjenestegjøre
Kinesiske hackere har stjålet topphemmelig informasjon om F-35.
Kjennskap til flyets sårbare sider kan
bli utnyttet ved en eventuell konflikt,
sier en forsvarsekspert til JyllandsPosten. Dette føyer seg inn i en lang
rekke cyberangrep med utgangspunkt i Kina.
Maoistiske geriljasoldater angrep en kolonne med politikere i den indiske delstaten Chhattisgarh i slutten av
mai. Minst 27 personer ble drept, blant dem tre ledere i
det største politiske partiet i landet. Rundt 300
geriljasoldater deltok i angrepet som er det verste på
flere år. En maoistisk opprørsbevegelse har i lengre tid
vært aktive i de østlige delene av India, ifølge the New
York times
Tiden hvor ultraortodokse jøder automatisk fikk fritak fra militærtjeneste
er over.
Omlag 8000 israelske jøder har hvert år sluppet å tjenestegjøre
grunnet religiøs overbevisning. Nå skal dette antallet drastisk ned etter at
regjeringspartiene har blitt enige om en ny ordning. Vanligvis må
israelske kvinner og menn bruke opp til tre år i militæret. Unntakene har
vært arabiske statsborgere samt ultra-ortodokse jøder. Nå må sistnevnte
gruppe se fram til å ta del i forsvaret av landet, ifølge Reuters.
48 JUNI 2013
JUNI 2013 49
KLASSISK: Det er et klassisk programleder-oppsett på russisk tv: Den blonde
modellen (Vera Brezjneva) og den muskuløse tøffingen (Oleg Taktarov).
FOTO: PERVIJ KANAL
utland ›
Militær
reality
Kjendisene trekker i uniform, flytter på brakke,
lærer å skyte, kjører stridsvogn og konkurrerer
til bare én står igjen.
FOTO: PERVIJ KANAL
TOPPGUNNER: Toppmodell Elena Kuletskaja.
Det høres ut som noe i nærheten av Robinsonekspedisjonen. Forskjellen er at øde øy,
badetøy og matmangel er erstattet av
militærleir, uniform og hinderløype – og at
Christer Falck er byttet ut med den blonde
modellen Vera Brezjneva og den muskuløse
kampsportmesteren Oleg Taktarov.
Spesialoppdrag. Det handler om det russiske
forsvarets siste rekrutteringstiltak og om russisk TV1s realityshow: «Spetsialnoje Zadanie»,
eller «Spesialoppdrag».
– Det er det tøffeste realityshowet i russisk
50 JANUAR/FEBRUAR 2013
TV-histore, reklamer TV-kanalen.
– Vi plasserer ikke deltagerne ut i ett eller
annet imitert landskap – de må leve i
virkeligheten, på en ekte militærbase!
Deltagerne er kjendiser. 42 toppmodeller,
sangere, skuespillere, komikere, journalister og
idrettsstjerner. I seks uker står de under kommando til ekte offiserer, som har fått oppdraget
med å gjøre dem om «fra vanlige sivile til tøffe,
disiplinerte soldater». Når de ankommer leiren,
avlegger de militær ed og begynner et liv
underlagt det samme regelverket som alle
andre i Russlands hær.
Stridsvogn og fallskjerm. Underveis konkur-
rerer kjendisene mot hverandre i mer eller
mindre merkelige leker. De begynner som to
enheter og slås sammen til én enhet senere i
serien – akkurat som på Robinson.
Men samtidig læres de opp til alt fra vakttjeneste til skarpe oppdrag. De første oppdragene
er for eksempel å komme seg gjennom et vannhinder og i kamp med en T-90 stridsvogn og å
hoppe ut i fallskjerm fra et Mi-8 helikopter.
Noen av scenene er slike vi kjenner fra andre
realityserier; enten serien handler om å konkurrere på en øde øy eller å flytte med familien til
en stamme på et annet kontinent. Som for
eksempel når modellen og tv-verten Jelena
Kuletskaja sjokkert oppdager at «det er jo ikke
noe speil på brakka!».
Holmenkollen-vinner. Noen av deltagerne er
selvsagt temmelig uventede – for eksempel
popsangeren Avraam Russo. Han ble hardt
skadet i en skyteepisode for fem år siden, men
stilte likevel opp i en serie der det ikke akkurat
er noen mangel på våpen.
Skiskytter og Holmenkollen-vinner Viktor
Maigurov er kanskje den av deltagerne som har
figurert mest i norske medier – om du da ikke
har vært på nettdate og fått et bilde av sangeren
Julia Kovaltsjuk i eposten. Utseendet hennes
misbrukes nemlig ofte av svindlere som vil lure
elskovssyke vesteuropeere til å sende penger til
det de tror er en vakker, ung kvinne på jakt
etter den store kjærligheten.
– Ingen speiderleir. Kaptein Aleksander
Kolbanov og oberstløytnant Vladimir
Podoljanskij skal sørge for å få med seg
kjendisene til rett sted, lære dem å slutte å
smile, få opp haka og rope «Tak totsjno!» (den
korrekte måten å svare bekreftende på i det
russiske forsvaret) i kor.
Vinnerne Jelena Kuletskaja og Artem Ivanov
er nå beskikket til sersjanter i reserven. De vant
etter en finale der de blant annet måtte sette
sammen et maskingevær under vann og fly
hver sitt Mi-8.
Ifølge TV1 er det ikke bestemt ennå om det
blir flere sesonger av serien.
GEORG MATHISEN
JANUAR/FEBRUAR 2013 51
meniges
mening
mediegruppen
Hege Therese Solberg
Landstillitsvalgt
Åpenhet – er det en god ting?
Vi er alle soldater
Åpenheten i Forsvaret kan ikke være ubegrenset.
Statsminister Jens Stoltenberg har sagt at
vårt svar på 22. juli 2011 skulle være «mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, men aldri
naivitet». Demokrati og åpenhet handler om
hvordan vi alle oppfordres til å delta og til å
bidra i samfunnsdebatten. Åpenhet er ikke noe
regjeringen kan vedta på toppen av
maktpyramiden.
Hvordan kan vi så forholde oss til denne
åpenheten i Forsvaret? Det er vanskelig å si noe
om åpenhet i Forsvaret uten å snakke om lover
forskrifter og offentlighet i forvaltningen. Det er
lovene som sier hva slags informasjon som skal
holdes hemmelig, hva som kan offentliggjøres
og hva som skal være offentlig tilgjengelig. I
prinsippet har Forsvaret en plikt til å legge tilrette for at Forsvarets virksomhet er åpen og tilgjengelig for allmennheten. Denne åpenheten
bidrar til ytringsfrihet og rettsikkerhet omkring
et av statens sterkeste maktmiddel. Slik åpenhet
bidrar også til å ivareta folkets demokratiske
rettigheter. For eksempel at det kan stilles spørsmål om Forsvarets innretning, hvordan Forsvaret løser sine oppgaver og om pengebruken
til Forsvaret står i forhold til hva Forsvaret gir tilbake til samfunnet.
Men åpenheten kan ikke være ubegrenset. Det er
mange forhold knyttet til Forsvarets virksomhet
det er viktig å holde hemmelig. Hvilken informasjon skal være åpen og tilgjengelig for
offentligheten og hva som skal eller kan holdes
hemmelig er og bør være lovregulert. På den
måten er innskrenkningen i prinsippet om
åpenhet i samsvar med demokratiske prinsipper.
Det er folket gjennom lovgivningsprosessen som
bestemmer hvor langt prinsippet om åpenhet
strekker seg. Når Forsvaret har plikt og rett til å
holde visse typer informasjon hemmelig, er det
for å ivareta hensyn som det er etablert demokratisk enighet om at er gode og hensiktsmessige. Det kan være hemmeligheter Forsvaret er
satt til å forvalte av hensyn til Norges sikkerhet,
min
Kjønnsnøytral verneplikt kan bli
vedtatt i Stortinget i juni.
Er du for eller imot?
Skribenten
JACOB THOMAS STAIB
Kommandarkaptein, sjef
for avdeling for
militærmakt, strategi og
doktrine ved Forsvarets
høgskole
Alle soldater har i løpet av sin førstegangstjeneste vært i
kontakt med Feltprestkorpset på en eller annen måte. Ofte er
det første møte allerede den første uka. Innrykksdagene er for
mange en stor og spennende dag. Mange vet kanskje ikke hva
de begir seg ut på, og usikkerheten er sterk. For soldatene kan
dette være en påkjenning, og mange ønsker å ha noen å
snakke med.
Tillitsmannsordingen i Forsvaret (TMO) deltar ofte på forskjellige innrykk. Vi er så heldige å kunne få være en del av
denne store dagen og ha kontakt med soldatene. Viktigheten
av å ha noen å snakke med er stor på dager som dette. TMO har
tidligere fått tilbakemeldinger fra soldatene at Feltprestkorpset gjør en viktig jobb på innrykk, og at det har vært beroligende å kunne ha noen å henvende seg i tillegg til
følgesbefal. Likevel er ikke feltpresten tilstede på alle innrykk.
Hvorfor?
av hensyn til andre stater eller norske personer
som deltar i bestemte operasjoner. Forsvarets
personell er som mange andre underlagt en
straffesanksjonert taushetsplikt, men også gitt
fullmakt til å hemmeligstemple dokumenter.
For å avgjøre hva som skal eller kan holdes
hemmelig og hva som skal være offentlig tilgjengelig må loven tolkes og det må utøves
skjønn. På dette området utfordres Forsvaret av
journalister som skal bidra til folkeopplysning
og påse at Forsvaret forvalter verdiene på en god
måte.
Videre er det ofte med en feltprest ut på øvelser, og for mange
er feltgudstjenesten det beste med den uka. Selv om
gudstjenesten er en del av feltøvelsen, er den også frivillig å
delta i. Likevel er det mange, uavhengig av religion og kultur,
som ønsker å delta på denne delen av øvelsen. Kanskje er det
stemmingen rundt bålet, sangen og ikke minst boller og saft
som gjør at soldater ønsker å være med. For det handler
kanskje ikke om kun religion? Burde vi da fortsette å kalle det
en feltgudstjeneste? Kanskje burde det være en samling uten
religiøst innhold?
Både personell i Forsvaret og journalistene er
mennesker som er seg og sine oppgaver
nærmest. Det kan føre til begrenset åpenhet fra
Forsvaret i noen saker, typisk saker som det kan
være ubehagelig å være åpen om og som kan føre
til negativ presseomtale. Journalistene på sin
side kan ha en tendens til ikke å respektere taushetsplikt og lovpålagt hemmelighold ved å
spekulere omkring faktum, vel vitende om at
deres påstander ikke kan imøtegås uten at
lovpålagt taushetsplikt brytes. Ved å være for
gode på dette området kan i verste fall hemmelig
informasjon om enkeltpersoner som deltar i
bestemte operasjoner bli kompromittert og som
igjen kan sette norske offiserer og deres familie i
direkte livsfare. Ettersom journalistene er gode
til å avdekke alle forhold som kan være offentlig
tilgjengelig er det også viktig at Forsvaret
praktiserer åpenhet og ærlighet helt fra starten
av en sak.
Henning Solberg (33),
løytnant KV Sortland
– Jeg er for. Da blir det ikke så lett
for jentene å takke nei, i dag må
de selv ta initiativet til militær
tjeneste.
Forsvaret skal legge til rette for mangfold
og være inkluderende, uansett livssyn
eller religion.
Forsvaret skal være religions- og livssynsinkluderende, du
HEMMELIGE: Det er mange forhold ved
Forsvaret som åpenbart må være
hemmelige, skriver artikkelforfatteren
Henriette Steen (38),
vaktbetjent Ramsund
– Jeg er for likestilling, det bør
gjelde også i Forsvaret. Jeg tror
vi får et bedre forsvar når vi får
et mer balansert miljø.
Christer Nodland (27),
kadett ved Krigsskolen
– Det er mange som ikke vet hva det
å være i Forsvaret innebærer. Det at
folk får oppleve det, er positivt for
enkeltpersonen. Jeg er for.
skal kunne utøve religionen, bruke religiøse symboler og
hodeplagg til uniformen. Forsvaret ønsker et bredt mangfold
og er åpne for alle, uavhengig av religion. Feltprestkorpset har
i flere år arbeidet med hvordan religion- og livssynsutøvelse
skal skje i rammen av Forsvaret, noe som vi kan se resultater
av i dag. Nå er det omtrent et år siden kirke og stat formelt
skilte lag. Spørsmålet, som da er svært aktuelt, er hvordan skal
det religiøse innholdet i Forsvaret organiseres i fremtiden?
En ting er uansett klinkende klart: Vi er alle soldater uavhengig av religion og livssyn.
Johanne Andrea Morén (29),
kadett ved Krigsskolen.
– Jeg er for, men da må vi gjøre
noe med verneplikten. Alle
trenger ikke å bli utdannet
til infanterister.
Frank Due Halvorsen (44),
miljøgeograf, Akershus festning
Helt klart for. Det er urettferdig at
bare guttene skal inn. Jentene bør
ha de samme mulighetene.
Hva mener nettleserne? For: 46% I mot: 44% Vet ikke: 10%
Si din mening du også på www.fofo.no
52 JUNI 2013
JUNI 2013 53
meninger
Godt verktøy er halve jobben
Ordboka
■ HRM: Human resources managment
■ FIF: Felles integrert forvaltningssystem
(Menneskelige ressurser managment)
– HR-løsningen kommer snart til en PC nær deg.
FOTO: ARNE FLAATEN
Det sa jeg da FIF-seminaret 13.–14. mai
ble åpnet. Når HR-området løftes opp på FIFplattformen, tas et stort og viktig skritt for å
oppnå to av Forsvarets mål: En forbedret styring
av personellressursene og en rasjonalisering av
personellforvaltningen.
HR-løsningen betyr at verktøyene som støtter
utøvelsen av personalledelse i Forsvaret, blir en
integrert del av styringssystemet.
De fem viktigste nyhetene er:
1. Medarbeidere kan registrere mer informasjon
selv.
2. Ledere får tilgang til mer informasjon om medarbeidere og kan bruke IT til å løse oppgaver
som i dag er manuelle.
3. Forbedrede og dels nye prosesser innenfor
rekruttering, personelladministrasjon samt
kompetansestyring med teknologisk understøttelse.
4. Informasjon om medarbeidere registreres ett
sted og hentes ut på nye måter for bedre analyser og bedre beslutningsgrunnlag.
5. HR-arbeidet organiseres på en ny måte gjennom etableringen av et HR-senter som overtar
flere oppgaver slik at tid kan frigjøres og det
kan fokuseres på HR-rådgivning i DIFene.
På FIF-seminaret fortalte forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen om situasjonen i
2005–2006: «Riksrevisjonens dom var nådeløs:
Viktige avdelinger i Forsvaret manglet styring,
oversikt og sporbarhet.» Mot denne bakgrunnen
var det naturlig at hun tydelig poengterte: «Til
alle dere med en lederfunksjon har jeg et viktig
budskap: Min forventning til ledere på alle nivå
er at dere stiller bak innføringen av FIF 3.0. Ikke
ved å se dere tilbake. … Gjennom å arbeide lojalt
mot ett og samme mål.»
Utfordringen i en leders hverdag er derfor ikke
noe enten eller med hensyn til oppgavene, men
hvordan de ulike oppgavene som hører hjemme i
en lederjobb kan integreres på en smart måte.
Denne utfordringen er ikke unik i Forsvaret.
Ledere i både offentlig og privat virksomhet, både
i Norge og internasjonalt, møter denne
utfordringen hver dag. Og de finner nye måter å
løse oppgavene på i en mer digital hverdag, med
bruk av moderne verktøy, klok organisering av
oppgavene og effektive rutiner.
Når HRM i FIF går på luften, er ikke alt klappet
og klart for en ny og strømlinjeformet hverdag.
Men forutsetningene kommer på plass, de nye
verktøyene ligger klar. Så begynner jobben med å
ta dem i bruk og bli enda dyktigere til å gjøre en
god jobb.
Det nye HR-senteret vil hete Forvarets personell-
og vernepliktsenter (FPVS) – hvor Forsvarets
personelltjenester og Vernepliktsverket har gått
sammen – og blir operativt i oktober 2013, i god
tid før HR-løsningen tas i bruk.
Gjennom dette etableres forutsetningen for en
interneffektivisering i form av både kvalitet og
ressurser som går med til personellforvaltningen.
Men godt verktøy er bare halve jobben. Den
andre halvparten er viljen og evnen til å bruke
verktøyet for å gjøre en god jobb.
Nye verktøy betyr forandring. Forandring betyr
både muligheter og utfordringer. De fire viktigste
utfordringene er:
1. Sikre at den nye HR-løsningen fungerer.
2. Kompetanse til å bruke den nye HR-løsningen.
3. Endringen i lederes hverdag med mer bruk av
IT-verktøy og mindre bruk av manuelle
rutiner.
4. Endringen i HR-medarbeideres hverdag med
nye roller, nye arbeidsprosesser og nytt verktøy.
Disse utfordringene må møtes med både evne og
vilje. For å utvikle evnen rulles et gedigent opplæringsløp for alle brukere, med varierte opp54 JUNI 2013
læringsformer avhengig av rolle, i gang og kjøres
for fullt fram mot løsningen kommer på luften.
Når påmeldingene til opplæringsaktivitetene
starter i annen halvdel av juni 2013, gjøres det en
grundig jobb i å vurdere og å prioritere hvem som
skal ha hvilken opplæring, og hvor og når den
skal gjennomføres.
Men endringen i lederes og HR-medarbeideres
hverdag handler først og fremst om vilje. Vilje
kommer med lyst. Lyst kommer ved å se noen fordeler. Fordelene oppdages når man får en idé om
hvordan ting kan være eller ser noe i praksis.
Derfor gjennomføres det i de kommende
måneder et omfattende informasjonsarbeid,
inkludert visningsturneer hvor den nye HR-løsningen presenteres med de muligheter den gir.
I dialogen med ledere i Forsvaret uttrykkes det
ofte en frustrasjon over at mer tid skal brukes til å
sitte inne på et kontor og administrere enn å
være ute og lede sine mannskaper.
God styring og kontroll er ikke administrasjon.
Det er en del av lederjobben.
SEMINAR: HRM i FIF høres kanskje ikke så spennende
ut, men dataverktøyet vil berøre alle i Forsvaret..
SVERRE OLSTAD
Oberst, prosjektleder i HRM i FIF
JUNI 2013 55
meninger
Oppvask Afghanistan
«Exit Afghanistan» gir et inntrykk av at Forsvaret bærer alt ansvar for utviklingen i Faryab.
Med dokumentarserien «Exit Afghanistan» får vi et dystert bilde av dagens Faryab
provins, et halvt år etter ISAFs uttrekning. Det
er da naturlig at mange prøver å komme til
bunns i årsakssammenhenger. Hvordan ble det
slik?
I dette medielandskapet får Forsvaret hard
medfart. Dette er også å forvente da Forsvaret og
militære styrker har vært ansiktet til den norske
og utenlandske innsatsen i Afghanistan. Men
hvor riktig er det bildet?
Medias fokus har vært norske soldater i krig
mer enn bredden av innsatsen. Hvor mange
reportasjer har blitt laget om norske bistandsorganisasjoners virke eller UDs innsats i landet?
Norske soldater i skuddveksling er utvilsomt
mer spennende og bedre TV – men er det mer
interessant for et godt bilde av hva som blir
gjort eller ikke blir gjort?
Nyanser har blitt påpekt fra flere hold. Dette er
ikke for å frikjenne Forsvaret for dets feil og
mangler. Men et kritisk blikk på bredden av innsatsen vi har hatt i Afghanistan, eller mangelen
på sådan, etterlyses. Spesielt bør man kunne
kreve en granskning av Norges sivile bidrag til
Afghanistan i løpet av disse årene – en innsats
som har kostet milliarder av kroner.
Hvor mye valuta har vi fått for bistandspengene våre? Det virker lettere å stille strenge
spørsmål til Forsvarets innsats enn å gjøre det
samme med bistandsorganisasjoner.
Men det gjør det ikke mer riktig. Når vi først
definerer at den sivile innsatsen skal være like
stor som den militære (i kroner og øre), bør man
også endre den på lik linje. Ifølge en undersøkelse bestilt av NORAD har norsk bistand hatt
relativt liten effekt i Faryab. Hvorfor?
Mens kunnskapen til dags dato sier at samarbeid mellom sivile og militære er essensielt
for å ha god effekt i opprørsbekjempelse og opprettelse av fred og orden, har Norge av ideologiske grunner valgt å ha et strengt skille mel-
lom disse – som et av de eneste landene. Norge
er prinsipielt imot det som er hjørnesteinen i
resten av ISAF. Slikt blir det krøll av. Som seniorforsker Svein Martiniussen ved FFI skriver i sitt
innlegg på NRK Ytring, peker alt på at vår
modell har fungert dårligere enn alternativet
med et rimelig nivå av sivil-militær koordinasjon. Hvor mye afghansk velferd er vi villige til å
ofre for våre prinsipper?
Kanskje den viktigste debatten etter Afghanistan handler om verktøy. Satt på spissen sendte
vi militære styrker til et land uten tradisjon for
statlige institusjoner og ba dem etablere en
moderne nasjonalstat. I etterkant stiller vi oss
uforstående til hvorfor dette ikke gikk bra. Kai
Eide uttrykker det best i «Exit Afghanistan»: Vi
har hatt altfor store forventninger til hva som
kunne oppnås på det som er relativt kort tid.
Vi må ha bedre bevissthet rundt Forsvaret som
maktmiddel. Militære styrker kan gjøre en hel
del. De kan stanse invasjoner og erobre
territorier. De kan også forebygge aggresjon og
tilføre sikkerhet i en krisetilstand. Det de ikke er
bygget for er å forsone stridende stammer, rense
opp i korrupsjon og drive landsbyutvikling.
Militære styrker alene er uegnet som middel for
å sette Afghanistan på rett kurs.
Forsvaret er hammeren i den statlige verktøykassa. Den er lett å ty til den når man ser et
væpnet opprør. Men når det du har er en
hammer, så begynner plutselig alt å se ut som
spiker. Skal vi ha noe håp om å bidra effektivt i
land som Afghanistan må vi grave dypere i verktøykassa, være kreative og kanskje lage noen
nye verktøy.
Hovedinstruktør i doktrine på Stabsskolen,
Harald Høiback, sier det godt i ovennevnte
dokumentarserie: «Ideelt sett burde Norges justisminister vært like opptatt av afghansk politi
som forsvarsministeren er av afghansk forsvar.
Og landbruksministeren burde vært like opptatt av afghansk landbruk.»
Det Høiback etterlyser er en helhetlig
tilnærming. En helhetlig tilnærming som
samkjører sivil og militær innsats. En som
anerkjenner kompleksiteten i opprøret. En
som anerkjenner opprørets røtter. De aller
fleste opprørere kjemper mot det de ser som
en ineffektiv stat. En stat som ikke leverer tjenester, som stikker unna bistandspenger, og
som forfordeler. Denne misnøyen vet opprørsgrupper så altfor godt å utnytte til sin fordel.
Bare å holde Forsvaret ansvarlig for
utviklingen i Faryab er urimelig. Sammenlignet med Kosovo har Forsvaret i Faryab, og
de militære styrkene i Afghanistan som
helhet, vært grovt underdimensjonert for oppgaven. Det har vært for store områder, for mye
folk og for få sikkerhetsstyrker. Store deler av
konflikten er basert på forhold i det afghanske
samfunnet Forsvaret hverken har forutsetninger eller ansvar for å løse.
Kvinner og menn i uniform samt den norske
befolkningen for øvrig, fortjener en kritisk og
grundig gjennomgang av innsatsen i Afghanistan. For mye har vært ofret for at vi kan la det
gli inn i historiebøkene uten lærdom. Men vi
fortjener også en rettferdig og nøktern gjennomgang. En som tar inn over seg militærmaktens begrensninger og at helt andre virkemidler har vært nødvendige. Denne evalueringen kan ikke være opp til den enkelte journalist eller offiser. Den må bygges på et
vitenskapelig ønske om å få bedre forståelse for
verktøyene vi har tilgjengelig og ikke noen
heksejakt på ideologisk grunnlag. For å få den
lærdommen vi trenger må alle bidragsytere
være villige til å ta et kritisk blikk inn i egne
rekker.
KRISTIAN ANDREASSEN,
veteran og tidligere offiser i Faryab
«Skal vi ha noe håp om å bidra effektivt i land som Afghanistan må vi grave dypere i verktøykassa, være kreative og kanskje lage noen nye verktøy.»
56 JUNI 2013
JUNI 2013 57
meninger
Kosteffektiv logistikk og datakvalitet
Mali, afrikansk Afghanistan?
Problemet er at man stepper inn i en hengemyr med et forenklet bilde av hva man kjemper imot.
FOTO: NIC BOTHMA EPA/SCANPIX
Hva skjer i Mali, og hvordan skal vi møte
dette? I etterkant av terrorangrepet mot en
oljeinstallasjon i Algerie har vi sett en økende
støtte i Norge for å sende styrker til Mali. Få
mennesker i Norge synes imidlertid å vite så mye
om dette utover at vi skal kjempe mot «muslimske ekstremister» som prøver å ta makten
over dette vest-afrikanske landet. Stemmer dette?
Til en viss grad, men bildet er mye mer komplekst. Å gå inn i en konflikt uten å skjønne kompleksiteten, kan føre til uante konsekvenser. Konflikter av denne typen er kaotiske av natur, og en
rask oppdeling i «good guys» og «bad guys» som
synes å ligge bak den franske initiativet, er en oppskrift på trøbbel. Vi har også en viss erfaring fra
USA og Storbritannia i invasjonen av Afghanistan,
hvor man bygget opp et massivt press for krig med
en propagandaoffensiv, og som vel knapt noen vil
si at har ført til mer stabilitet. Det samme kan sies
til en viss grad om Irak.
Hvorfor skulle Mali bli noe annerledes? En feilaktig oppfatning av konflikten hvor man er der
for å kjempe mot islam er også uheldig fordi det i
vårt forsvar er et økende antall soldater som er
muslimer. Man kan selv forestille seg de
problemstillingene et slikt bilde vil føre til, både
for disse soldatene men også for samhørigheten
soldatene i mellom.
Men, la oss ta de simple fakta først. Mali er en
tidligere fransk koloni som ble uavhengig i 1960.
Landet var før løsrivelsen kjent som Den
Sudanske Republikk og Fransk Sudan. Landet var
diktatur fra 1960–1991. Det første frie valg fant
sted i 1992.
I januar 2012 brøt det ut opprør blant en folkegruppe som heter tuaregene, nord i landet. En
rekke av disse hadde vært leiesoldater i Libya. Da
vi hjalp til med å styrte den libyske diktatoren
Muammar Ghadaffi, dro leiesoldatene tilbake til
Mali. Her dannet de en organisasjon
«Mouvement national pour la libération de
l'Azawad» (MNLA), som grunnet bedre våpen og
kamptrening overvant regjeringsstyrkene og
raskt vant kontrollen over Nord-Mali, som de
erklærte som en selvstendig stat under navnet
Azawad. I mellomtiden tok militæret i landet
makten, og avsatte presidenten. På mange måter
var det vel her vi burde ha protestert og eventuelt
deltatt i en operasjon da et demokratisk valgt
styre ble styrtet.
I KAMPER: Både maliske og franske soldater har vært i kamper sammen.
Myndighetene i Mali, som flere andre regimer i
området, prøvde å knyttet opprørsgruppen opp
til terrorgruppen al-Qaida i det Islamske
Maghrib, noe MNLA benektet. I ettertid brøt det
ut kamper mellom MNLA og islamistgruppene
«Ançar Dine» og «Mouvement pour l'unicité et
le jihad en Afrique de l'Ouest» (MUJAO) – etter at
disse islamistgrupperingene hadde begynt å
praktisere det de selv kalte sharia-lov i Azawad. I
midten av juli 2012 hadde Ançar Dine og MUJAO
fordrevet MNLA fra de større byene i Azawad. I
desember 2012 vedtok FNs sikkerhetsråd en
resolusjon som autoriserte en afrikanskledet
styrke i Mali («African-led International Support
Mission in Mali») (AFISMA).
Frankrike har gått inn med militærstyrker for å
støtte myndighetene. Problemet er at man her
stepper inn i en hengemyr med et forenklet bilde
av hva man kjemper imot. Man skulle tro at det
siste tiåret hadde lært oss noe om hvordan enkle
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
har ansvar for følgende oppgaver i Forsvaret:
lede investeringsprosjektene, gi operativ støtte,
gjennomføre tyngre vedlikehold og sørge for forsvarlig avhending av materiell. Det er FLO Forsyning som har ansvaret for Forsvarets forsyningslagre, driftsanskaffelser, distribusjon,
avhending og transportkontroll. Dette innebærer
blant annet å sikre en lagerbeholdning som tilfredsstiller Forsvarets behov. I kroner og øre forvalter FLO cirka 45 prosent av Forsvarsbudsjettet,
nærmere 14 milliarder kroner, hvorav rundt 40
prosent er årlige driftsutgifter, de øvrige 60
prosent blir brukt til investeringer i materiell
Dårlig oversikt. Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) har gjennom årene gjort en rekke studier
for å skaffe Forsvaret et bedre grunnlag med
tanke på å ha et så riktig lagernivå av
reservedeler som mulig. En forutsetning for å
kunne lage gode prognoser for reservedelsbehovet er å ha gode historiske data å støtte seg
til, men flere studier gir et entydig bilde hvor
konklusjonen er «dårlig datakvalitet».
I den daglige driften kan dårlig datakvalitet gi
seg utslag ved at det oppstår situasjoner hvor det
enten er for lite reservedeler eller for mye
reservedeler på lager. I det tilfellet hvor det er for
lite reservedeler tilgjengelig kan det hende at Forsvaret i all hast må henvende seg til
leverandøren(e) for å gjøre et hastekjøp. En
mulig utfordring ved hastekjøp er at det kan ta
lang tid før leveransen finner sted av minst tre
mulige grunner: Det ene er at bestillingen må tilpasses leverandørens produksjonslinje, det andre
er i hvilken grad Forsvaret er en prioritert kunde,
for hvis andre større nasjoner har det samme
behovet er det mulig de prioriteres først. For det
tredje er at delen kan være militærspesifikk og
gir således begrensede muligheter for å skaffe
delen via andre kilder.
Kritisk svikt. Datakvalitet har også betydning på
et mer strategisk nivå i forbindelse med planlegging: I en Nato-sammenheng kreves det at en
avdeling har tilgjengelig 30 «standard days of
supply» (SDOS) for å være operativt klar for
deployering innen avdelingens klartid . Å sikre at
Norge har så gode beregninger som mulig for 30
SDOS av reservedeler vil avhenge av kvaliteten
på grunnlagsdataene. Dårlig datakvalitet vil her
kunne gi seg utslag ved at det er for mye eller for
lite reservedeler i 30 SDOS–pakken. De mulige
konsekvensene er mye av det samme som for den
daglige driften, men i tillegg vil det i tilfellet med
for lite reservedeler kunne være fatalt i en stridssituasjon, og avdelingens stridsevne kan falle
under Nato–kravet på 70 prosent.
ta ut systemets potensial. Men, så lenge det
fremdeles er manuelle rutiner som må til for å få
dataene inn i systemet, så gjelder fremdeles
uttrykket: «Garbage in, garbage out».
Resultatene du får ut, avhenger av kvaliteten på
de dataene som legges inn i systemet.
Lærdommen er at datakvaliteten som grunnlag
for å lage prognoser for reservedelsbehovet i Forsvaret har vært for dårlig. For å bevege oss fra
«lessons identified» til «lessons learned» er det
ikke nok med gode intensjoner og planer uten å
ta med de praktiske realitetene, eller som den tidligere tungvektsmesteren i boksing Mike Tyson
sa det: «Everybody has got a plan, until they get
punched in the face». Hvis ønsket er å bedre
kvaliteten på vedlikeholdsdata, så må det legges
vekt på rutinene eller arbeidsprosessene rundt
det å legge inn disse dataene. I tillegg må
insentivstrukturen støtte opp under dette, for
hvis det kun er antall utførte skrutimer en
mekaniker blir målt på, så er det ikke sikkert at
fokuset på datakvalitet blir så mye bedre.
Å heve kvaliteten på vedlikeholdsdata gjør at
Forsvaret på sikt blir mer kosteffektive, og dette
vil igjen frigjøre midler til bruk i investeringer av
nye plattformer, noe som er i tråd med visjonen
til FLO: «Økt operativ evne gjennom effektiv
logistikk».
Mye å lære. Forsvaret innfører Felles integrert
forvaltningssystem versjon 3.0 (FIF 3.0), hvor det
er helt nødvendig å ha tilgjengelig gode data for å
TERJE NILSEN
Rådgiver i Inventura AS
løsninger på kompliserte spørsmål kan skape
større problemer enn de løser, men den gang ei.
For uansett hvordan det er tenkt og ment: Det
blir oppfattet som et forsøk på å holde oppe et
korrupt diktatur, og kampen mot radikale krefter
i Nord-Mali blir oppfattet som en kamp mot
tuaregene, en folkegruppe som for øvrig befinner
seg i en rekke forskjellige land i området. Et
annet problem med å forenkle et komplisert og
komplekst bilde er jo at man kan ende opp med å
støtte krefter som man selv må kjempe mot på et
senere stadium. Jeg nevner i farten Saddam Hussein som man støttet mot Iran, Taliban som ble
sett på som en stabiliserende faktor før 11.
september i Afghanistan, og de frivillige arabiske
krigerne som ble rekruttert, trent og brukt mot
Sovjet i Afghanistan som noen kjappe eksempler.
Kort sagt, Norge bør ikke delta i en krig i Mali.
SHOAIB SULTAN
Frilansskribent og tidligere leder for SOS Rasisme
«Å gå inn i en konflikt uten å skjønne kompleksiteten, kan føre til uante konsekvenser»
58 JUNI 2013
JUNI 2013 59
FOTO: FN-SAMBANDET
folk
forsvaret&jeg ›› Helga Hjetland
jubilantar
30 år
Selger inn FN
Inge Degnepoll, Bergen
Bjørn-Ivar Myhre Hansen, Huseby
Mats Johansen, Kristiansand
Bjarte Mjelde, Haakonsvern
Linn Monica Lund, Sessvolmoen
Helene Lønningen, Stavanger
Jan Arild Rødsjø, Rena
Trond-Erik Farestveit, Sola
Morten Kure Gåsvik, Rena
Lars Sterten Wangensteen, Harstad
Som styreleder i FN-sambandet medvirker Helga Hjetland til å øke
kunnskapen rundt organisasjonen.
Hjetland mener FN–traktaten om internasjonal våpenhandel fra april i år er et viktig steg i
kampen for verdensfred.
– Det har vært mange års forhandlinger i FN
om å kunne regulere våpenhandel slik at det
ikke er fri flyt av våpen mellom landene. Dette er
et viktig ledd i FNs arbeid for fred og nedrusting,
forklarer Hjetland.
40 år
Morten Døhl, Bardufoss
Jan Eric Hauge, Reitan
Einar Liatun, Haakonsvern
Anders Aandstad, Oslo
Ingvar Kristensen, Bardufoss
Ronny Høyvang, Bodø
Hans Olaf Kalsveen, Terningmoen
June Sørmo, Bardufoss
Kjell-Bjørnar Repvik, Bardu
Jon Magne Asmyr, Bergen
Norsk initiativ. Det var et overveldende flertall
som vedtok ny traktat. Den regulerer internasjonal handel med konvensjonelle våpen, alt fra
pistoler til kanoner og krigsskip er omfattet av
avtalen. Avtalen er i realiteten regler for å hindre
våpen havner i hendene på terrorister eller
brukes til brudd på menneskerettighetene.
– Dette vil forhindre salg av våpen til land som
ikke tar vare på gjeldene menneskerettigheter.
Avtalen er av stor humanitær verdi og vil bidra
til bedre ivaretakelse av den uskyldige part i en
konflikt, det sivile samfunnet, forklarer Hjetland. Hun håper flest mulig land vil knytte seg til
avtalen som skal ratifiseres til høsten. Norge har
vært en av initiativtakerne bak resolusjonen.
50 år
Laila Andreassen, Gardermoen
Morten Berge, Sola
Trond Inge Carlsen, Oslo
Dag Husby, Ørland
Frode Kampenes, Kolsås
Anita Reiertsen, Sortland
Ivar Stoltenberg, Sessvollmoen
Morten Tangerud, Kjeller
Torill Catharina Vorkinn, Jørstadmoen
60 år
Holdninger. Hjetland ble i mai gjenvalgt som
styreleder for den norske informasjonsorganisasjonen om FN og internasjonale spørsmål. FNsambandet jobber for å øke kunnskap og skape
debatt om disse temaene, blant annet overfor
media, forskningsmiljøene og i skoleverket.
– Det er svært viktig å drive holdningsskapende arbeid ovenfor den oppvoksende slekt,
Tore Granum, Kolsås
Iren Kristin Martinsen, Jessheim
Knut Solli, Reitan
Bengt Roger Heiskel, Maukstadmoen
Ove Hølland, Kolsås
Trond Jostein Høye, Gardermoen
Geir Lund, Bodø
Olav Andre Melan, Huseby
Nils Jørgen Navelsaker, Haakonsvern
Kenneth Olsen, Bodø
slik at de blir bevisst om hva FN er og hvor viktig
det er, mener Hjetland. Selv har hun solid bakgrunn fra utdanningssektoren, blant annet som
rektor og leder for Utdanningsforbundet.
– Hvordan bidrar norske soldater i FNs fredsbevarende operasjoner?
– Soldatene har gjort en viktig innsats, og det er
vesentlig at de blir fulgt opp på en skikkelig
måte når de kommer hjem. Mye tyder på at det
ofte ikke er blitt gjort godt nok. De har gjort en
verdifull jobb for fellesskapet, og mange har ikke
bare positive erfaringer i bagasjen etter endt oppdrag. Vi har en krigsveteran i styret, Odd Helge
Olsen fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Gjennom han blir vi
informert om soldatenes situasjon.
– Hvilke framtidige operasjoner bør Norge delta i?
– Alle FN-land bør ta ansvar for den verdensomspennende oppgaven om å skape fred og
stabilitet, og da må vi gjøre vår del. Det er en av
de aller viktigste oppgavene Norges har. Forsvaret må sammen med FN vurdere hvor vi skal
gå inn og når. Deretter er det opp til Stortingets å
vurdere, sier hun.
– Et annet viktig tema for Stortinget i år, er vedtak
om kjønnsnøytral verneplikt. Hva mener du om det?
– Vi har fått et mer likestilt samfunn de siste
årene, blant annet med delt svangerskapspermisjon og menn som hjelper til hjemme i større
grad. Da er det naturlig at det også tenkes mer
likestilling i Forsvaret, mener Helga Hjetland.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
«Forsvaret må sammen med FN vurdere hvor vi skal gå inn og når»
nytt om navn
Dag Stølan (52) er utnevnt
til generalmajor og har
tiltrådt ny stilling som
sjef for Investeringsstaben
Oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen
(41) tar nå over som sjef for
Panserbataljonen.
i FLO.
Johan Terje Alvsaker (52) blir oberst
og seksjonsleder sikkerhet og beredskap i FD I.
John Andreas Olsen (44) blir oberst
og nestleder på seksjon for strategisk
kompetansestyring og personellpolitikk i FD I.
60 JUNI 2013
Øystein Limoseth (47)
tilsettes som oberst og
nestleder i seksjon for forebyggende sikkerhet og
IKT i FD I fra 1. juni.
Oberst Diederik Willem
Kollf (50) blir ny sjef Øvingsplanleggingsseksjonen
i Forsvarsstaben/O.
Oberstløytnant Morten L.
Anderssen (40) blir ny
skolesjef Forsvarets
sanitetsskole.
Kommandørkaptein Hanne
Merethe Syvertsen Johnsløv (51) blir ny sjef for responsteamet i
Veterantjenesten.
ENGASJERT: Helga Hjetland sier det er bra at det tenkes mer på likestilling i Forsvaret.
FN-sambandet
Helga Hjetland (65)
■ Har ledet styret i FN-sambandet i seks år
■ Ble gjenvalgt for to nye år i mai
■ Har tidligere ledet blant annet Norsk Lærerlag og
Utdanningsforbundet
■ Utdannet som adjunkt, bakgrunn som lærer og rektor
■ Bor på Kyrkjebø i Sogn og Fjordane
Kommandørkaptein Helge A. Andreassen (48) blir senior stabsoffiser
og skal jobbe med krisehåndtering i
Forsvarsdepartementet.
Oberstløytnant Ola Erik Galaaen (47)
blir ny G3 (operasjonssjef) i Brig N.
Kommandørkaptein Stein Håvard
Bergstad (47) blir avdelingssjef pro-
■ Uavhengig informasjonsorganisasjon om FN
■ Sprer informasjon om FN og internasjonale
spørsmål i Norge
■ Partipolitisk nøytral
■ Finansieres blant annet av Norad
sjekt & kvalifisering i FLOs Maritime
kapasiteter.
Oberstløytnant Lasse
Lindalen (55) blir stabsoffiser ved den allierte
Nato-kommandoen JFTC
i Polen.
Oberstløytnant Anders Jernberg (42)
ny sjef for Ingeniørbataljonen på Skjold.
Minneord
Kaspar Gudmundseth
jobbet ved Raufoss
Ammunisjonsfabrikker fra
1965 til 1968. Gjennom
sønnen Petter lærte jeg ham
å kjenne som en blid og stolt far til seks
barn.
Kaspar vokste opp i Ålesund. Han
var speider, tok handelsskole og befalsskole. Oberstløytnant
Gudmundseth jobbet mange år i Forsvaret. Fra 1961 til 1964 var han forsvarsattaché i Vest-Tyskland.
I 2006 ga jeg ut boken «Krigens
redsler» hvor Gudmundseth berettet
om sine ekstreme opplevelser som
kommandooffiser. Churchills idé om å
trene opp allierte commandos ga også
opplæring til mange nordmenn.
Under et glideflystyrt fikk Kaspar
mange bruddskader. 1. nov. 1944
deltok han sammen med 3 000
commandos i invasjonen av den nederlandske øya Walcheren. En tysk fulltreffer drepte flere og senket båten
som Gudmundseth og hans menn var
om bord i. Under tysk ild vasset den
unge fenriken mot land i vinterkulden.
Han kjente at en canadisk soldat i
vannet grep ham i armen, men han
kunne ikke hjelpe ham. Denne hendelsen fulgte Kaspar gjennom hele livet,
og marerittene økte etter at han passerte 80 år. Med alliert støtte inntok de
øya.
1. november 2001 holdt oberstløytnant Gudmundseth en minnetale
ved bautaen i Vlissingen, der landgangen fant sted 60 år tidligere. Ved
to anledninger deltok han i Forsvarets
forums veteranprogram. I 2005 var
han til stede da det norske
monumentet på Walcheren ble
avduket.
I 2010 rundet Kaspar 90 år, og han
feiret også 60-års bryllupsdag med
Grethe.
Gudmundseth sovnet stille inn 17.
april, 92 år gammel. Mine tanker går
til Grethe, barn og barnebarn. En
markant skikkelse er gått bort, men
vil bli husket for sin krigsinnsats for
vårt land.
EGIL BROX
Oberstløytnant Geir Engen (45) skal
jobbe med strategiske analyser og
langtidsplanlegging i FD.
Kommandørkaptein Knut Ole Strand
(49) blir planoffiser ved hovedkvarteret i Ulm, Tyskland.
Oberstløytnant Bjørn H. Mannsverk
(45) blir skvadronsjef 332 i Bodø.
Oberstløytnant Lars A.
Sundnes (49) skal neste
periode jobbe med planverk ved landkommandoen
i Izmir i Tyrkia.
Øyvind Johan Kvalvik (43) har fått
opprykk til oberst og har tiltrådt som
sjef Org og materiell i Hærstaben.
JUNI 2013 61
miniportrett
folk
brudeparet
Sjefsveterinæren
I desse dagar tek Per Leines Lausund (53)
over som sjef for veterinærkorpset. Men forsvann
ikkje siste hesten frå Kløvkompaniet i 1983,
same året som Lausund byrja i Forsvaret?
– Ja, det er mest berre hundane igjen pluss
nokre mus som går under mikrobiologisk forsking. Og nokre griser vi trenar krigskirurgi på.
Men vi steller forsøksdyra pent, understrekar
oberst Lausund.
Avvik. Men om hestetenesta er historie, er det
FOTO: ELIN IVERSEN
dyrlege før militærtenesta og gjorde unna verneplikta som akademisk befal – mellombels
kaptein i Brig N under den kalde krigen. Det var
nok litt tilfeldig at han heldt fram i Forsvaret:
– Eg møtte masse flinke folk, fekk utfordrande
oppgåver og hamna i eit fint miljø. Så eg vart
hekta og har trivest heile vegen – utan keisame
dagar. Men eg har også vore ute av Forsvaret
nokre år etter at eg byrja i 1983. Og eg har vore
Dei to borna er å rekne som vaksne. Kona er
tannlege, så obersten kan spøke med at han går
dagleg til tannlegen. Heime ventar også nokre
katter – for katteoppdrett er ein hobby. Ein 1200
kubikk BMW tohjuling står også og ventar på å
bli brukt:
– Eg køyrer så mykje som tida tillèt, eg er med i
mc-miljøet til Forsvaret. Eg brukar ikkje mykje
tid på trening, men befalstestane har gått bra
kvart år. Derimot går det litt tid til å vere leiar i
Krigsskoleutdanna offiserars landsforeining
(KOL). Eg har vore nestleiar i alle fall i ti år.
Sjefsdyrlegen er altså fagforeiningsmenneske.
Men kva for slags personlege vilkår han har fått i
sin nye jobb, det vil han ikkje seie noko om.
HEDER OG ÆRE: Kim Groth (KNM Harald Haarfagre), Anders Mikkola, (GSV), Eldar Frøland
(Garden), ombudsmannen for Forsvaret Kjell Arne Brateli og velferdssjef Grete Moe Evensen.
Likestillingspris.
Patricia Benedicte
Flakstad mottok
Likestillingsprisen
under Forsvarets
likestillingskonferanse på
Lillehammer av
viseadmiral Jan
Eirik Finseth.
Flakstad tjenestegjør i dag som
stabsoffiser ved
Nato Standardization Agency.
FOTO: ARNFINN ROGNMO
Rent bord. Garnisonen i Sør-Varanger sopte
prisbordet under velferdstjenestens fagkonferanse i Kristiansand. Avdelingen fikk
Velferdstjenestens kulturpris, blant annet
for et rikt sivil/militært kultursamarbeid
med kommunalt og lokalt kulturliv gjennom
mange år. Sjefen for Forsvarets personelltjeneste, oberst Per Anders Volden delte ut
prisen (bildet t.v.).
GSV fikk også Albert-prisen, leiravisenes
«Oscar», for Grenseposten. Albert-juryen
delte også ut to diplomer, til Gardisten fra
Hans Majestet Kongens Garde og Rekrutten
fra KNM Harald Haarfagre. Priser og diplom
ble delt ut av ombudsmann Kjell Arne Bratli.
DYREGOD: Per Leines Lausund fekk opprykk til oberst då han vart sjefsveterinær. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: ERLING EILKI
62 JUNI 2013
Golfkrigen. Per Lausund tok si utdanning som
Køyrer mc. Familien Lausund bor i Fredrikstad.
FOTO: ERLING EILKI
Jeanette Håvimb Sperstad (33) fra
Oppdal og Stig Vegard Håvimb
Sperstad (35) fra Skjåk ble viet i
Oppdal kirke 22. september.
Prest var major Elisabeth Hermstad
Løvlien, som jobber i Hærstaben
Brudesvenn: Sønnen Jonas Håvimb
Sperstad som var ti måneder da
bryllupet sto. Han stilte, som sin far, i
kavaleriets mørke uniform.
Bryllupsfesten ble holdt på Skifer
hotell – med 50 gjester. Det ble servert
nydelig mat, og brudeparet satte stor
pris på talene som ble holdt.
Jeanette er major og sjef lederstøtte
på Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS), mens Stig er
løytnant og har til nå vært instruktør
på Våpenvingen ved Hærens taktiske
treningssenter. Nå blir han instruktør
ved HVSKS og ser frem til kortere
pendlervei, da paret er bosatt på Oppdal.
Bildene ble tatt i skiheisene på Oppdal. Det var en kald fornøyelse for både
brudepar, forlovere og fotograf, da det
snødde litt. Men med et så skiinteressert brudepar måtte det bli sånn, og
brudeparet er svært fornøyd med
bildene.
framleis jobb nok for dei 22 dyrlegane i Forsvaret.
Dei jobbar først og fremst med mattryggleik og
smittevern. Spesielt sjukdom frå mat til
menneske.
Men kontroll av oppvasken i messa – med bruk
av jodfarge – er noko Mattilsynet har tatt over.
– Vi skal berre sjå til at kjøkkena har internkontroll som verkar og lukke det vi kallar for avvik.
Og vi skal kontrollere mat- og vasskjelder i felt,
slik at soldatane ikkje blir parkerte av smittestoff, seier Lausund, og viser til at det har vore
nokre magesjauar både i Libanon, Bosnia og
Afghanistan.
ute i misjonar to gonger, særleg mykje lærte eg i
Golfkrigen i 1991 der vi fekk ei intens
deployering, framhevar Per Lausund.
Han var ein av dei første som starta med
chipmerking av dyr, det skjedde i den tida då han
berre jobba halv dag for full løn og hadde sivil
klinikk også. Mange legar og dyrlegar i Forsvaret
jobbar som kjent 18 timar, dei skal bruke den
andre halvdelen av veka til å utvikla seg sjølv og
halde seg oppdaterte i faget.
– Eg brukte den andre halve stillinga i Næringsmiddeltilsynet. Men etter stabsskolen i 2001 har
eg berre jobba full dag i Forsvaret, og no får eg
kontor hjå Forsvarets sanitet på Sessvollmoen.
JUNI 2013 63
kultur
FLAGGDAGEN
HEDRET: Joachim Rønneberg ble hedret med
en storslått markering i London. Den 93 år
gamle krigshelten fra Kompani Linge mottok
parlamentsflagget fra 1945. Fra venstre viseforsvarsminister Lord Astor, Erling Lorentzen,
August Rathke og forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen. FOTO: ERLING EIKLI
Krigshelten Joachim Rønneberg fikk Union Jack fra 1945
med seg hjem fra England.
64 JUNI 2013
JUNI 2013 65
kultur » hedret i London
Muslimsk
Waffen SS
KLUBBEN: Tre hederskarer i klubben for spesialsoldater «overvåket» av Dronningmoren, fra
venstre Erling Lorentzen, Joachim Rønneberg og
August Rathke. FOTO: ERLING EIKLI
TOPPMØTE: Den engelske forsvarssjefen General Sir David Julian Richards hilser på Joachim Rønneberg og hans kone Liv. Til høyre forsvarssjef Harald
Sunde og Richards kone Caroline Reyne. FOTO: ERLING EIKLI
I sjømannskirken på St. Olavs Square.
«Kjerka» i London har invitert til temakveld. En
fullsatt kirke sitrer i spenning på kveldens
hovedtaler – Joachim Rønneberg – lederen for
tungtvannsaksjonen på Rjukan. En operasjonen
som av mange blir regnet som den viktigste og
mest vellykkede aksjonen under hele den annen
verdenskrig.
Skitur. Skrur vi tiden 70 år tilbake, hadde Joachim
Rønneberg akkurat kommet tilbake til England
etter fullført oppdrag: ødelegg produksjonsanlegget for tungtvann på Vemork.
– Vi kom oss unna, ned i juvet fra fabrikken og
opp den bratte fjellsiden på den andre siden. Jeg
husker at vi satt på toppen av fjellet da solen stod
opp bak Gaustadtoppen, svakt opplyst av den
røde morgensolen – det var et fantastisk syn og en
fantastisk følelse. Ingen sa noe, jeg tror alle hadde
nok med sine egne tanker. Rønneberg har fortalt
sin historie utallige ganger. Denne gangen ble den
fremført på engelsk.
– Nå gjenstod bare en skitur til Sverige, sier
Rønneberg, og «menigheten» humrer. 500
kilometer og 14 dager på ski ville tatt motet fra de
fleste. På Rjukan og i fjellområdene rundt satte
tyskerne 3000 mann inn i jakten på sabotørene.
I over en time stod han oppe i koret og fortalte
om sine opplevelser og svarte på tallrike spørsmål
fra salen.
– Hva var det viktigste du lærte under treningen og
oppholdet i England?
66 JUNI 2013
– To shut up! kommer det kjapt fra Rønneberg.
En tyvetalls spesialsoldater hadde tatt turen
fra Skottland til London for å høre på tungtvannssabotøren. Det var nettopp i Skottland
Linge-kompaniet og Joachim Rønneberg trente.
Her ble grunnlaget til tungtvannsaksjonen lagt.
– En utrolig opplevelse. En slik kveld gir oss
inspirasjon og vi får en bekreftelse på at det
umulige er mulig, sier Carlos Hamlet til F.
– I en moderne avdeling er det viktig at
soldatene forstår og tar lærdom fra de med
erfaring og som har gjennomført krevende kommandooperasjoner. Vi kan ikke la disse viktige
kunnskapene bli glemt. Vår sjef var ekstremt
støttende til at vi gjorde en grundig studie av
Operasjon Gunnerside, og han ga selv tillatelse
til at vi fikk dra til London. Det å få høre på og få
stille spørsmål til Joachim Rønneberg, en mann
som vi beundrer og som vi ser på som en norsk
legende, betyr mye for meg og resten av karene,
understreker Hamlet.
Adresse SOE-klubben. I et av Londons bedre
strøk ligger SOE-klubben (The Special Operations Executive). Dette er vanligvis adressen til
Joachim Rønneberg når han er i London. På rom
«No 10 Norway» holder han og kona Liv hus. I
dag er det duket til lunsj med storfint besøk. Ved
siden av hedersgjesten Rønneberg sitter ambassadør Kim Traavik. Tvers over bordet sitter
Erling Lorentzen og i nærheten August Rathke,
begge er de Linge-karer og deltok aktivt i frigjøringen av Norge.
– Du trives godt i SOE-klubben?
– Ja, her er det bra. Som medlem av Lingeklubben har jeg vært med her siden starten i
1946. Hyggelige omgivelser og jeg trives i lag
med dem som kommer hit, sier Rønneberg.
I en nærliggende park slapper ekteparet av og
nyter både vårsolen og livet. Spesialsoldaten
Tomas Adam, som for anlendingen er «adjutant»
og oppasser følger oppmerksomt med.
– Skal det være et bilde, spør Tomas, og finner
raskt frem fotoapparat.
Monumentet. Fra en skyfri himmel stråler solen
ned over Parlamentet, Themsen og gruppen som
har samlet seg rundt SOE-monumentet på
South Bank. Monumentet er en byste av den
franske SOE-agenten Violette Szabo som ble
henrettet under krigen. Nå ser hun utover
Themsen og mot Parlamentet. På sokkelen er det
plassert to plater. Den ene omtaler den franske
motstandsbevegelsen og den andre «Heltene fra
Telemark».
Med flaggvakt og signal fra Hans Majestet Kongens garde legger forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen, forsvarssjef Harald Sunde og
Joachim Rønneberg ned en krans fra Norge. I sin
tale la forsvarssjefen særlig vekt på verdien av
arven etter SOE: våre spesialstyrker. Før viseforsvarsminister Lord Astor la ned krans understreket han de gode relasjonene mellom Norge
«Da Norge ble okkupert,
var England det siste håpet
for meg.»
Joachim Rønneberg
og Det britiske samveldet. Etter markeringen
inviterte lorden på lunsj i Overhuset.
Union Jack. For Joachim Rønneberg ble et lite
møte utenfor Parlamentet etter lunsj turens
høydepunkt. Her fikk han overrakt Union Jack.
Det var ikke et hvilket som helst flagg. Dette
flagget vaiet på Parlamentet i mai-dagene 1945.
Godt hjulpet av den norske forsvarsministeren
og major Adam bretter han stolt ut flagget til
stor glede for en liten hærskare pressefotografer.
– Jeg husker fredsdagen som om det var i går,
sier Rønneberg. Sammen rusler vi ned mot
Themsen. Flagget holder han over armen og
trykker det godt mot brystet. Medaljene på
jakkeslaget har lagt seg pent til rette på det
gamle flagget.
– Da Norge ble okkupert, var England det siste
håpet for meg. For snart 70 år siden satt jeg akkurat
her ved Parlamentet, forteller Rønneberg til F.
– Datoen var 8. mai 1945, og det var sent på
kvelden. London hadde stått på hode i mange
timer, og gatene sydet av folk i overstadig
lykkerus. Jeg satt å så på flagget som vaiet over
Parlamentet.
Opplyst mot nattehimmelen kunne det synes
som om det svevet i løse luften. Lyden fra festglade
mennesker som feiret og jublet over freden ble
bare brutt av klokkeslagene fra Big Ben og noen
kirkeklokker i det fjerne. Vi hadde vunnet – vi var
fri – en ubeskrivelig følelse. Jeg tenkte på de som
var hjemme, på mine kamerater, på de som jeg
LYTTET: I lyset fra festbordets kandalabre lyttet
ambassadør Kim Traavik og gjestene til tungtvannssabotøren. FOTO: ERLING EIKLI
hadde trent sammen med og på de som ikke fikk
oppleve denne stunden. Freden hadde en høy pris,
men det visste vi, og vi var alle beredt på å betale
den prisen, sier Joachim Rønneberg.
Vi vandrer tilbake mot Parlamentet, om noen
få timer er det middag hjemme hos ambassadør
Kim Traavik.
Ved kongens bord. I ambassadørens residens er
det pyntet til fest. I det samme rommet og rundt
det samme bordet som kong Haakon ledet statsråd under krigen, sitter nå en forsvarsminister,
en ambassadør og to forsvarssjefer. I lyset fra
bordets kandalabre lytter alle til Rønneberg. Alt
handler om tre ord: fred, frihet og forsvar – et
godt og sterkt forsvar.
I sin tale fremfører forsvarsminister StrømErichsen en takk til den engasjerte veteranen:
«Takk for ditt mot og din tapperhet.
Takk for din innsats i en tid hvor behovet var
som størst.
Takk for at du tror så sterkt på frihet og demokrati at du var villig til å risikere ditt eget liv.
Takk for at du har delt og deler din erfaring
med generasjoner av ungdom som tar disse verdiene for gitt.»
Etter nok en natt på klubben går turen igjen
hjem til Norge og Ålesund – med en historisk
Union Jack i kofferten.
En av de underligste episodene
fra annen verdenskrig og Hitlers
Tyskland er beretningen om SSlederen Himmlers forsøk på å
etablere muslimske avdelinger i
Waffen SS. Ser en nazistenes
ideologi skulle en ikke tro at det
ville være mulig for et parti, med
arisk overlegenhet som fanesak,
å ta muslimer, indere og arabere
inn i Waffen-SS (nazipartiets
«helligste styrker»). Disse avdelingene fikk lite å si for krigens
gang, men illustrerer godt den
forvirring, oppsplitting og
mangel på konsekvent ledelse
som eksisterte i den øverste tyske ledelsen (Hitler, Himmler,
Rosenberg og Göbbels).
Boken illustrerer forsøkene på
å etablere muslimske støtteavdelinger på østfronten (av krigsfanger fra Den røde armé) og på
Balkan (av bosniaker og
albanere). Sett i ettertid kan vi
være glad for at tyskerne ødela
for seg selv ved sin brutale behandling av sovjetiske krigsfanger og befolkningen i ØstEuropa og på Balkan. Hadde de
lykkes i å rekruttere flere krigsfanger (over tre millioner på Østfronten bare i 2. halvår 1941)
som håpet at tyskerne skulle
befri dem fra Stalins åk, kunne
krigen fått et annet utfall.
For FN- og Nato-veteraner som
tjenestegjorde i Kroatia og Bosnia–Hercegovina på 1990–tallet
bør denne boken være av stor interesse. Den gir bakgrunnstoff
for interne forhold som førte til
Jugoslavias sammenbrudd og de
etterfølgende borgerkrigene.
Forfatteren trekker også tråden
frem til Al Qaida i dag.
Forfatteren har også skrevet
bøker om nordiske, belgiske og
franske kontingenter i Waffen SS.
ERIK IANKE
«Hitlers
Hellige Krigere
– Muslimske
frivillige i
Waffen SS»
Jonathan Trigg
Vega forlag
2013
268 sider.
I LONDON:
ERLING EIKLI ee@fofo.no
JUNI 2013 67
kultur
Militær strek
Line Halsnes (31) bruker egne forsvarsminner
når hun tegner militær novelle.
For 12 år siden tjenestegjorde hun som vognfører i pansret bombekastertropp på Setermoen.
Allerede da var tegningene hennes ettertraktet, og
en stor tegning av M-113–vogna hun kjørte, hang
en stund i Nord-Norge. I tillegg hadde hun utstilling av militære hybrider på Setermoen.
Men nå er det ikke vegger som skal få glede av
strekene hennes fremover, men den grafiske
romanen «Nærkamp», basert på ungdomsromanen «Fittekvote» som kom i 2011. Den skal
bli på 120 sider og forventes utgitt neste vår.
Novelle. Axel Hellstenius og Morten Skårdal skrev
romanen «Fittekvote». Den ble blant annet tildelt
Uprisen for beste ungdomsbok under Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2011.
Romanen handler om en ung jente som verver
seg til Forsvaret, og om hennes opplevelser som
soldat i Norge. Nå skal historien tegnes. Halsnes og
forfatter Axel Hellstenius har gått sammen om tegneserieromanen «Nærkamp».
– Jeg har alltid likt å tegne, så dette var en flott
utfordring, sier hun.
Det noe omarbeidede manuset er ferdig, nå
gjenstår mye av tegnejobben. Det er også laget en
hørespillversjon som skal sendes på NRKs Radioteateret til høsten.
Støtte. Fritt Ord støtter utgivelsen, men det har
vært dårlig med støtte fra Forsvaret. Halsnes og forfatteren har forspurt flere forsvarsavdelinger om
støtte, uten å ha fått så mye som en krone – så
langt.
– Men vi gir ikke opp. Vi tror at Forsvaret til slutt
vil stille med noen midler til boka, håper de to.
Trøgstad-kvinnen har illustrert egne og andres
bøker tidligere. Blant annet Leseløveboka «Blücher
synker» og sin egen «Stakkars lille hjerte» fra 2012,
om pågangsmot i en humlefabrikk (!).
Halsnes tegner på frihånd, overfører tegningenee
så til en digital plattform der hun arbeider videre
med dem. Streken er i denne novellen – og tidligere
bøker – litt mystisk og mørk, men i noen oppdrag
også svært teknisk.
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
NESTE ÅR: Våren neste år vil Line Halsnes og Axel Hellstenius være klar med utgivelsen av tegneserieromanen. FOTO: ARNE FLAATEN
68 JUNI 2013
FORSVARSTEGNINGER: Det er tegninger som denne som skal illustrere boka «Nærkamp».
Fransk musikk på skotsk sekkepipe
mix
Det franske sjøforsvarets marinemusikk Le
Den eldste mannen i landet er også krigsveteran.
Carl Falck fylte 106 år 27. mai.
SEKKEPIPE: Vi forbinder det kanskje med Skottland, men det franske korpset har sekkepipe
som hovedinstrument. FOTO: JOINT WARFARE CENTRE
HØY RUSSER: Aljosjamonumentet i
Murmansk er 35 meter høyt.
Dokumentar om USAs norske bataljon
fregatten KNM Helge Ingstad i feiringen av
Seierens dag i Russland. Paraden gikk fra
Femhjørnersplassen opp til Aljosjamonumentet i Murmansk.
Det er seieren over nazistene under andre
verdenskrig som feires. På grunn av Russlands geografiske plassering feirer de denne
dagen én dag etter oss i Norge.
Sprek. Trass i sin høge alder ser Falck
uforskamma godt ut. Han meldte seg
inn i treningsstudio som 80–åring og
trenar framleis regelbunde i eldreheimen.
– Kva er hemmelegheita bak den gode
helsa di?
– Hadde eg visst det, hadde eg vore
rik. Det er nok mykje takka vere
gode genar, og eg trur trening har
veldig mykje å seie. Eg har gått
mykje på ski gjennom åra, fortel
Falck.
MARTE BOYE HAAKONSEN
mbh@fofo.no
Kjakan-statue repareres
JUBILANT. Carl Falck blei feira av familie og vener på Majorstutunet
bo- og behandlingssenter med brigademusikk og grillfest.
DOKUMENTAR: USAs ambassadør Barry White, veteran John Pettersen og forsvarssjef Harald
Sunde fikk se dokumentaren. FOTO: ERLING EIKL
Få har kjennskap til den norske bataljonen i
USA under annen verdenskrig. En filmdokumentar kan endre det.
– Imponerende! USAs ambassadør Barry
White har nettopp sett den to timer lange
dokumentarfilmen om Bataljon 99.
– Dessverre er det bare de færreste som har
hatt kjennskap til denne historien, men jeg er
svært glad for at mange nå kan få ta del i
denne dramatiske fortellingen, sier White.
White så dokumenteren i Filmens Hus
sammen med forsvarssjef Harald Sunde og en
av de få gjenlevende veteranene fra
bataljonen, John Pettersen fra Radøy utenfor
Bergen.
Sunde kommenterer selv bataljonens innsats
i filmen.
Bataljon 99 (99th Infantry Battalion) ble
etablert i 1942 etter initativ fra daværende
USA-president Franklin D. Roosevelt og statsminister Winston Churchill i England.
Bataljonen hadde 1000 nordmenn i tjenste,
både fra Norge og utvandrede. Soldatene måtte
70 JUNI 2013
9. mai deltok besetningen til den norske
Minner. Bolærne blei inntatt 10. april
etter å ha avvist eit landstigningsforsøk og etter stadige flyangrep. Saman
med Måkerøy, Rauøy og Håøya
utgjorde Bolærne det som blei kalla
Ytre Oslofjord festning. Falck hadde
48 dagars teneste sommaren 1926 på
den idylliske øya. Då andre verdskrigen braut ut, blei han kalla tilbake.
– Eg ser tilbake på tida på Bolærne
med stor glede. Det var mykje
øvingar, men også tid til fotball,
sport og dans, fortel Falck som blei
garnisonsmeister i lengdehopp.
– Men uniformene var veldig
varme, det var ull heilt opp til
halsen!, hugsar han. Det var
eigentleg uniformsplikt på perm
også. Men Falck ville ikkje risikere å
miste draget på damene, så han tok
henne av. Og kom raskt opp med ei
skrøne då han møtte offiseren på
perm!
Bagad de Lann-Bihoué har gjestet Sandnes,
Stavanger og Madla-leieren. Korpset ble dannet
i august 1952 og markerer i 2012–2013 sitt 60årsjubileum. Siden starten har korpset tatt
steget opp til å bli en av det franske forsvarets
fremste musikalske og kulturelle ambassadører.
Korpset spiller særlig tradisjonsmusikk fra
Bretagne og består i dag av ca. 30 dedikerte instrumentalutøvere, som utfolder seg på skotsk
sekkepipe, bombarde – en slags konisk obo, og
keltiske slaginstrumenter. Ut av instrumentene
triller det ikke bare tradisjonstoner, men også
nyere musikk, som Coldplay’s Every Teardrop Is
a Waterfall.
FOTO: SKAGE S. SKRUNES
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ.
Veteran (106)
I 1940 tenestegjorde Falck som
nøytralitetsvakt på Bolærne fort
utanfor Tønsberg. Den 8. april
klokka halv tolv på kvelden blei han
vitne til eit historisk augeblikk.
– Tyske skip kom seglande i tåka,
og vi skjønte at dei hadde vondt i
sinne. Dei trekte seg attende då vi
skaut varselskot, men kom seinare
attende med bombefly. Vi hadde
ikkje luftvern og måtte overgi oss.
Tyskarane var ein overmektig
fiende, forklarer han. Falck og dei
andre soldatane gøymde seg i holer i
fjellet, mens brakka dei budde i blei
knust av bombene. Éin medsoldat
mista livet.
– Eg hadde ei krimbok som heitte
«St. Simon overlever alt». Nesten alt
var fullstendig øydelagt, men i
ruinane fant eg boka mi, ironisk nok
like heil, minnest han.
Hedret russere
beherske norsk språk og ikke minst stå på ski.
Bataljon 99 kom aldri i kamp i Norge, men ble
den 22. juni 1944 satt inn på det europeiske
kontinentet. Der deltok den i aktive i kamphandlinger i Frankrike, Belgia og Tyskland, før
de til slutt ble sendt til Norge for å bidra til å
avvæpne de tyske okkupasjonsstyrkene. De
stod æresvakt da kong Haakon kom tilbake til
Norge 7. juni 1945.
– Jeg glemmer aldri den dagen. Vi paraderte
opp Karl Johan til slottet og kong Haakon. Det
var stort, forteller John Pettersen.
NRK viser dokumentaren over fire episoder,
de siste vises 9. og 16. juni.
Det er filmskaperen Steinar Hybertsen som
har samlet en rekke private bilder og filmer, og
presenterer materiale som hittil ikke har vært
publisert.
Se også reportasje fra Veteran 2012 på:
http://vimeo.com/25757684
ERLING EIKLI ee@fofo.no
ØDELAGT. Kunstner Per Erik Ung ser fram til
at kunstverket blir helt igjen. Da bladet gikk i
trykken var statuen helt fjernet.
Sykkelstatuen av Gunnar Sønsteby på
Solli Plass ble skadet mellom 17. og 18. mai.
Forhjulet på krigsheltens sykkel ble funnet
hengende rundt hodet på statuen.
– Godt at hjulet var der i alle fall, sier
kunstner Per Erik Ung som har laget verket.
Han tror ikke noen har gått bevisst inn for
å ødelegge statuen.
– Det var mest sannsynlig et uhell som også
kan skyldes slitasje på statuen. Jeg tror ikke
det er en sabotørhandling rettet mot Gunnar
Sønsteby eller Forsvaret, sier han. Statuen
skal få hjulet sveiset på igjen.
Senere i mai ble statuen veltet.
– Mest sannsynlig har et barn ridd på
statuen, som var veldig skjør på grunn av
skaden. Den blir helt fin igjen, forsikrer Ung.
JUNI 2013 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Stein Ove Gjelberg, Harstad
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til mbh@fofo.no eller på
postkort til F - Forsvarets forum,postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på
konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. juni
Film og musikk
Hvem spilte hovedrollen i filmen «Waterworld» fra
1995?
Hvem synger duett med artisten Pink på den
populære låta «Just give me a reason»?
Litteratur
Hvem har skrevet bokserien «Sagaen om isfolket»?
Hva var Bjørnstjerne Bjørnsons mellomnavn?
Månedens oppgave er TEATER skal bli til FAKTOR
premienøtta
Geografi
Hva heter verdens høyestliggende hovedstad?
Hvilken by er verdens mest befolkede?
Forsvaret
Hva heter Natos generalsekretær?
Hvem fikk den 8. mai tildelt Krigskorset med
sverd av kong Harald?
Mange bensinmotorer har en forgasser. Enkelt forklart, hva skjer
i en forgasser?
Løsningen sendes til mbh@fofo.no eller på
postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Svarfrist: 19. juni
Løsning i nr. 5: «99»
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til mbh@fofo.no eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. juni
x-ord
Bildet sist gang var grillen på en Scania lastebil
Vinner av 15 Flax-lodd:
Kjell Erik Sælen, Søfteland
Sport
Hvilken idrettsgren konkurrerte Ailo Gaup i?
Norge har kun en gang deltatt i et vinter-OL
uten å ta én eneste gullmedalje. Hvor og når
skjedde dette?
Finalen
Hvem fikk hedersprisen under årets
«Gullruten»?
Hvem er statssekretær i
Forsvarsdepartementet?
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Erlend Skraastad, Kongsberg
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 5 var:
Veterandagen er viktig for
mange soldater
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Kasper Karlsen, Haugesund
2.premie (10 Flax-lodd)
Torbjørn Rønning, Sparbu
3.premie (5 Flax-lodd)
Eva Garberg, Levanger
Send riktig løsningsord til
mbh@fofo.no eller på
postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
19. juni
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til mbh@fofo.no
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 19. juni
Gunnlaug Kjøllesdal, Oslo
ADRESSE:
NAVN:
På hvilken side
kan du lese om
Stjerner
i felt.
Send ditt svar til
mbh @fofo.no.
?
Svarfrist: 19. juni
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 5: side 65
Svend Røstad, Sandnes
Film og musikk:
1 stjerne: Kevin Costner.
2 stjerner: Nate Ruess
(vokalist i bandet Fun).
Litteratur: 1 stjerne:
Margit Sandemo.
2 stjerner: Martinius.
Sport: 1 stjerne: Freestyle
motocross. 2 stjerner:
1988 i Calgary, Canada.
Geografi: 1 stjerne: La
Paz (Bolivia). 2 stjerner:
Mumbai (ifølge
Wikipedia).
Forsvaret: 1 stjerne:
Anders Fogh Rasmussen.
2 stjerner: Løytnant Kristian Bergh Stang og
løytnant Lars Kristian
Lauritzen.
Finalen: 3 stjerner: Trond
Viggo Torgersens.
3 stjerner: Eirik Øwre
Thorshaug.
Lykke til!
SVAR HODEBRY:
72 JUNI 2013
JUNI 2013 73
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: TRUDE HANSEN
76 Eksplosivrydderne
80 God kommunikasjon
82 CBRN - skjult trussel
86 Avduket Mohr-portrett
87
«Omstilling er
krevende,
kostbart og
kontinuerlig»
ROLF FOLLAND
Sjef for 137 Luftving
88 Gjør sin plikt i HV
90 Randi er bindeleddet
91
«Er det samsvar
mellom politiske
signaler og
virkeligheten?»
EBBE DERAAS
Sjef for HV-12
92 Nytt konsept på LOGMAKT
93 Kommentar: Dag Fladby
Feiret med kappestrid
94 På vei til Adenbukta
Telemark bataljon feiret sitt 20-årsjubileum med kappestrid.
78
Treffsikker sølvpil
FOTO: FREDRIK HEGGESET TRANØ
Luftvernbataljonen traff blink
med NASAMS igjen.
84
97 Kommentar:
Ikke bare en Cyber-greie
Soldatnytt har
vært med på
Soldataksjonen.
Se også
www.soldaten.no
LOFT OG KJELLERE: Mange samler på eksplosive
objekter fra for eksempel kamper under annen
verdenskrig. Forsvarets eksplosivryddere tar hånd
om disse på en sikker måte. FOTO: SIMEN RUDI
HÆREN
Det er ingen bombe at det finnes
udetonerte bomber rundt om i Norge.
Serie
■ Vi tar for oss
Forsvarets kompetansesenter for logistikk
og operativ støtte (FKL).
De finnes på loftet, i kjelleren, på låven og i
guds frie natur. Potensielt livsfarlige og eksplosive objekter er både samleobjekter og
etterlatenskaper etter andre verdenskrig.
Forsvaret eksplosivryddere bistår politiet og
det sivile samfunn med håndtering av eksplosiver. Hovedtyngden av Hærens bidrag
kommer fra Forsvarets ammunisjon- og EODskole (FAES). (EOD–Explosive Ordnance
Disposal)
Dette er andre del i en
presentasjonsserie om
underavdelinger i Forsvarets kompetansesenter
for logistikk og operativ
støtte (FKL).
Kreative. Løytnant Vegard Riibe Punsvik er én
av eksplosivrydderne ved i EOD-troppen ved
FAES. Med over 15 års erfaring fra ammunisjon
og eksplosivryddefaget er løytnanten god rustet
til de fleste lensmannsoppdrag.
– Jeg passet nok ikke til infanteritjenesten, og
jeg fant ammunisjonsfaget utrolig spennende.
Faktisk blir faget mer og mer spennende jo
lenger jeg jobber med det, sier Vegard.
Eksplosivrydderne og ammunisjonsbefal blir
ofte kalt fagidioter, på linje med andre
spesialister. De har sin egenart.
– Eksplosivryddere er flinke til å tenke
kreativt, samtidig som vi ofte er rolig til sinns og
evner å holde hodet kaldt når det trengs, sier
Vegard
I dette nummeret:
Forsvarets ammunisjons–
og EOD-skole
Brennende flybombe. Vegard forteller at lensmannsoppdragene ofte er rutine, men i ny og ned
blir eksplosivryddernes ferdigheter satt på prøve.
– Det rareste og samtidig mest interessante oppdraget jeg har løst, var i et boligområdet på
Kjeller. Der lå det en flybombe som brant og
småputret. Den ble funnet da en huseier skulle
utbedre og planere gårdsplassen sin, sier Vegard.
I samarbeid med politiets bombegruppe ble
flybomben, som var fra andre verdenskrig, transportert vekk og sprengt på et jorde i nærheten.
– Vi fikk prøvd ut vår kunnskap og erfaring til
det ytterste, sier Vegard.
359 oppdrag i 2012
■ I 2012 ble det gjennomført 359 eksplosivryddeoppdrag i Norge.
■ Oppdragene består i hovedsak av henting
og fjerning av diverse typer håndvåpenammunisjon, gammel sprengstoff, ammunisjon
og granater.
■ Oppdragene initieres av Forsvarets
operative hovedkvarter og gjennomføres som
støtte til politiet.
76 JUNI 2013
RYDDERNE
Nasjonale oppdrag. FAES har, som flere andre
hæravdelinger, opplevd høy belastning i form av
styrkeleveranser til Afghanistan. Nå når de norske styrkene gradvis vender nesen hjem, kan eksplosivrydderne konsentrere seg mer om på nasjonale oppdrag, avhending av skytefelt og støtte
politiet.
– Lensmannsoppdragene vi løser, er viktig for
sikkerheten til innbyggerne i Norge. Vi er trent til
å løse slike oppdrag, og vi har erfaring med ammunisjon, militære eksplosiver og improviserte
eksplosive innretninger. Vi har alle forutseningene til å løse vi disse oppdragene på en sikker
måte, sier sjef for EOD troppen, kaptein JensKristian Børseth
Sikkerhet har alltid prioritet når eksplosivrydderne mottar et bistandsoppdrag.
– Vi går gjennom våre prosedyrer, og vi har
noen prioriteter. Liv og helse er naturlig nok første prioritet, men vi tilstreber alltid å løse oppdraget og gjenopprette det vi kaller normaltilstand, sier Vegard.
Skal hjelpe til. Forsvarets tilgjengelige ressurser
skal bistå sivil krisehåndtering ut ifra omfanget
av situasjonen og behovet til sivile myndigheter.
– Det er mange faktorer som styrer hvordan vi
løser oppdragene, og hvor hurtig vi gjør det. Den
eksplosive trusselen er naturlig nok veldig
styrende, sier Jens-Kristian. Rådet til alle som
kommer over noe mistenkelig, er å la det ligge og
kontakte politiet.
FOH vurderer omfanget av bistanden politiet
etterspør og setter sammen en eksplosivryddegruppe bestående av minimum to personer. Som
regel er dette tilgjengelig personell som tjenestegjør i nærheten av oppdraget.
– Ved en alvorlig og umiddelbar trussel er vi på
stedet så raskt som mulig og setter inn alle
nødvendige ressurser til å løse oppdraget, sier
Jens-Kristian.
Alle forsvarsgrener har enheter med kapasiteter
til å løse lensmannsoppdragene. Det finnes også
en rekke enkeltstående sertifiserte operatører i
Forsvaret for øvrig, som til daglig har en annen
tjeneste. Til sammen løser de nesten ett oppdrag
per dag.
Fleksibel ressurs. Lensmannsoppdrag og rydding av skytefelt gir eksplosivrydderne verdifull
vedlikehold av kompetanse, som igjen er nyttig
med tanke på oppdragene eksplosivrydderne skal
løse i militær sammenheng.
– Vi kan samvirke med eller avgi lag til andre
enheter som har behov for vår støtte. Det siste
året har vi regelmessig trent og løst oppdrag
under øvelser med Pansret ingeniørkompani C i
HRS-systemet på Rena, sier Jens-Kristian.
SIMEN RUDI
Informasjonsrådgiver i Hæren
Forsvarets ammunisjons–
og EOD-skole (FAES)
■ FAES utdanner samtlige EODoperatører, IEDD–operatører og ammunisjonsbefal
i Forsvaret.
■ Eksplosivryddetroppen er en operativ enhet til
støtte til Forsvarets avdelinger i fred, krise og krig.
■ FAES utøver på vegne av sjefen for Forsvarets
kompetansesenter logistikk (FKL) fagansvaret for
EOD i Forsvaret og ammunisjonstjeneste i Hæren.
JUNI 2013 77
FOTO: ØIVIND BAARDSEN
La frem melding. Forsvarsdepartementet la den første presentasjonen av
Stortingsmelding nr 14 – «Kompetanse for en ny tid», til Hæren i nord. 30. april var både
Militærpoliti-kompaniet, flere bataljoner og Hærledelsen representert under lanseringen
på Bardufoss. Ekspedisjonssjef Kjersti Klæbo i Forsvarsdepartementet gikk inn på den
politiske plattformen reformen er bygget på. Personelldirektør Tom Simonsen kom inn
på hvilken betydning reformen vil ha for Forsvaret i årene som kommer. Generalinspektør for Hæren Rune Jacobsen bidro også under lanseringen.
Opptaksprøve. Tolv soldater konkurerer om sju stillinger i Artilleribataljonen som artillerijeger. De siste ukene har soldatene deltatt på øvelse Lynx i Troms der de har krysset
elver, gått i fjellet, blitt jaget av patruljer med hund og måtte ha klart seg med lite mat og
lite søvn. Da bladet gikk i trykken, var de tolv redusert til ni personer. Det er soldater fra
Hans Majestet Kongens Garde, 2.bataljon, Kystvakten og Artilleribataljonen som møtte til
opptaksprøvene. Den siste dagen var det bare soldater fra Artilleribataljonen igjen. Nå
venter intervjuer med Lokaliseringsbatteriet som tilbyr de sju grenaderstillingene.
her & nå
BERNT N. LOCKERT
Oberstløytnant
Prosjektleder sikkerhetsstyring
HÆREN
God sikkerhetsstyring handler kort
og godt om å øke rapporteringen og
lære av feil vi gjør.
Sikkerhet i Hæren
Hæren har god sikkerhet. God sikkerhet skapes primært på
lags-, tropps- og kompaninivå i Hæren og forvaltes daglig av
dyktig befal som håndterer mennesker i til dels krevende
situasjoner.
Hæren er spesiell. Dere som er befal, leder personelltunge
avdelinger hvor menneskene utgjør den viktigste kampkraften i samvirke med materiellet. Dette stiller helt
spesielle krav til dere som befal og deres lederskap – også
når det gjelder sikkerhet og når dere skal vurdere hvilken
risiko dere er villig til å ta. Den største risikoen for alvorlige
hendelser i Hæren skjer dermed på lavt nivå i personellintensive avdelinger med høy aktivitet og ungt befal i
krevende situasjoner.
Prosjekt sikkerhetsstyring skal, i tillegg til å innfri forsvarssjefens krav til sikkerhetsstyring, se etter de gode løsningene for Hæren, spesielt for befal
og mannskaper på de lavere nivå.
Prosjektet skal finne gode løsninger
for å bedre erfaringslæringen og bedre
sikkerhetsstyringen i Hæren. Vi skal
se på hva dere trenger for å gjøre gode
risikovurderinger og håndtere
risikoene. Vi skal se på hvordan vi kan
gjøre tilgjengelig dokumentasjon på
en mye bedre måte for dere – gjennom
en forbedret bruk av Fobid (se demo under fanen «Hæren»
på Fobid). Vi skal se på hvordan vi kan betydelig forenkle
rapporteringen, og vi skal til slutt se på hvordan vi kan bli
bedre på analyser. Det handler kort og godt om å øke
rapporteringen og lære av feil vi gjør. Det handler om å lære
av dere når dere finner smartere måter å gjøre ting på. Det
handler om å bli bedre til å håndtere risiko for dermed å
kunne trene enda mer realistisk.
«DET HANDLER
OM Å BLI BEDRE
TIL Å HÅNDTERE
RISIKO»
God stemning
Godt tillitsforhold gir god stemning i Telemark bataljon.
Det er 20 år siden Telemark bataljon (TMBN)
ble opprettet på Heistadmoen i Kongsberg.
Styrken skulle inngå i Natos beredskapsstyrke,
og den har siden den gang deltatt i en rekke operasjoner i Bosnia, Kosovo, Irak og Afghanistan.
Telemark bataljon har i dag 481 ansatte og er
kjernen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Flere
enn 2500 ganger har soldater fra den robuste
styrken reist til Afghanistan for å løse viktige oppdrag.
78 JUNI 2013
Jubileum. I slutten av mai markerte bataljonen
sine første 20 år ved å invitere alle stadig tjenestegjørende så vel som tidligere ansatte til
jubileumsfeiring. I overkant av 700 personer
deltok på arrangementet som fant sted i Rena leir.
Under en rekke foredrag fra blant andre
generalmajor Robert Mood og sjef for Telemark
bataljon, oberstløytnant Lars Lervik, kom det
tydelig frem at ivaretakelsen av egne ansatte og
kanskje spesielt veteraner som har opplevd store
fysiske og psykiske påkjenninger i Afghanistan er
noe avdelingen prioriterer i større og større grad.
– Vi ønsker å ivareta personellet vårt, derfor er
det viktig å trene riktig styrke og mentalitet før,
under og etter deployering. I tillegg selekterer vi
bedre enn noen gang slik at vi får inn de best egnede og robuste grenaderene til avdelingen, forklarer Lervik. Han har flere deployeringer bak seg.
Brorskap. – Inkluderer vi alle støtteavdelingene
KAPPESTRID: Spydkast var en av flere krevende
øvelser da Telemark bataljon feiret seg selv, blant
annet med kappestrid. FOTO: TRUDE HANSEN
våre, har vi bidratt med soldater til operasjoner i Afghanistan ca. 3500 ganger i
løpet av de siste ti årene. Det betyr at vår avdeling står for nesten halvparten av alle
Afghanistanveteranene i Norge, forklarer
Lervik.
De fleste i avdelingen vet hvor avhengig
en blir at makkeren sin for å løse oppdrag,
spesielt synlig blir det når avdelingen har
mistet personell.
– Det er et tillitsforhold utenom det vanlige, og de ansatte blir mer som en familie,
dette forholdet må vi ta vare på, og sørge for
at vi alltid er klare til nye oppdrag, avslutter
Lervik.
Så en oppfordring til alle dere i Hæren. På bataljonsnivå
(tilsvarende) og oppover er det en spesiell rolle som skal
etableres i dette systemet – rollen som sikkerhetskoordinator (SK). Finn ut hvem dette er i din avdeling og
spør om hva som kommer.
Hæren har god sikkerhet, og den skapes hver dag på
primært lags-, tropps- og kompaninivå i Hæren av dyktige
befal. Fortsett å løse oppdrag og ta vare på personellet ditt.
Hjelp oss å lære – rapporter når du ser uønskede hendelser,
eller når du ser nye smartere måter å gjøre ting på.
TRUDE HANSEN
Presse- og informasjonskonsulent i Hæren
JUNI 2013 79
SJØFORSVARET
INTERESSE: Norsk øvingsleder
kommandør Ole Morten
Sandquist forteller russisk presse
om fellesøvelsen Pomor. Til
venstre kommandørkaptein Per
Rostad og til den russiske øvingslederen (til høyre) Aleksandr
Masjinetskij. FOTO: SKAGE S. SKRUNES
GO'PRATEN
Å øve sammen med russiske styrker går best om man først har god kommunikasjon.
Det praktiske militære samarbeidet med
Russland går veldig smidig som en følge av at
Norge har prosedyrer og rutiner som er utarbeidet for operasjoner og øvelser med land
som ikke er medlem av Nato.
Utfordring. Alle prosedyrene er dokumentert i
en egen serie med publikasjoner.
80 JUNI 2013
– Dette gjør at vi kommuniserer godt med
hverandre, og har gode prosedyrer til å gjennomføre øvelsene. Det å samarbeide med land
som ikke er tilknyttet Nato, er helt naturlig for
Norge, forteller kommandør Ole Morten
Sandquist, den norske øvingslederen for Pomorøvelsen som ble avsluttet i midten av mai.
Skipsjef på KNM Helge Ingstad, kom-
mandørkaptein Per Rostad, forteller at besetningen alltid er godt forberedt og klar for å øve
med russerne. Han trekker frem at språkutfordringen har blitt mindre for hvert år.
– Det er ikke alltid like lett å kommunisere,
dette fører til at vi tidvis må bruke tolker, forteller han.
Under årets Pomor-øvelse var øvelsesmo-
menter som søk og redning, brann og havari,
skyting, anti-ubåt-trening, luftvern og anti-pirattrening i søkelyset.
– Pomor vil utvikle seg, og samarbeidet
kommer til å bli bedre og bedre, mener kommandør Sandquist.
Naturlig samarbeid. Den russiske øvingslederen kommandør Aleksandr Masjinetskij
valgte å ta opp det historiske aspektet under
pressekonferansen da KNM Helge Ingstad
ankom Severomorsk 7. mai.
– I dag tar vi i mot Helge Ingstad som er på besøk i Severomorsk for andre gang. Første gang
var under Pomor i 2011, og øvelsen har blitt gjennomført årlig siden 2010, sa kommandør
Masjinetskij.
Pomor planlegges ved at landene har to møter,
ett i Norge og ett i Russland. Her kommer
landene med sine ønsker om øvingsområder.
Senere blir man enige om hva det skal fokuseres
på før man igjen møtes for å forsikre seg om at
begge landene har en lik oppfattelse av øvelsene
som skal gjennomføres for å sikre de felles inter-
essene begge landene har i nordområdene og
Norskehavet.
Under årets øvelse bidro foruten Helge Ingstad
flere andre norske styrker, blant annet Orion, KV
Senja, F-16-jagerfly og et bidrag fra
Kystjegerkommandoen.
SKAGE S. SKRUNES
Vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
JUNI 2013 81
FOTO: SKAGE S. SKRUNES
Heist kommando. 29. april kom KNM Skjold tilbake fra verftet i Mandal.
Her har fartøyet ligget inne for vedlikehold og oppdateringer. KNM Skjold
er det første av seks fartøy i Skjold-klassen. Dette er blitt noe eldre enn
de andre fartøyene, og det var dermed behov for oppdateringer slik at
det opprettholder samme standard som de nyere fartøyene. Kommando
er blitt heist, og ny besetning er på plass. I juni setter skip og mannskap
kurs mot Frankrike for å delta på markering av D-dagen.
Ny håndbok. For første gang har Sjøforsvaret fått en egen håndbok
som beskriver metode for operativ planlegging (OPP). Boken er
produsert av Taktikksenteret og har fått betegnelsen STP 41
Stabshåndbok for Sjøforsvaret – Taktisk Maritim Planlegging (TAMP).
Den er nå blitt godkjent av Generalinspektøren for Sjøforsvaret som
planleggingsguide for alle operative avdelinger. Hensikten med håndboken er å beskrive metode for operativplanlegging på alle nivå.
her & nå
ÅSMUND ANDERSEN
Kommandør
Sjef for Sjøforsvares baser/
Haakonsvern orlogsstasjon
SJØFORSVARET
NØYE UNDERSØKELSER: Deltakerne undersøker hele fartøyet for
eventuelle trussler, millimeter for milimeter. FOTO: SKAGE S. SKRUNES
Varmetest
for Hugin
Haakonsvern er en ny og
fremtidsrettet base i dag.
I Den persiske gulf fikk
Sjøforsvaret testet Hugin i
varmere farvann.
50 år på Haakonsvern
Maritime styrker fra 44 nasjoner deltar i
International Mine Countermeasure Exercise 13.
Den internasjonale øvelsen foregår i Den persiske
gulf og fokuserer ikke bare på minemottiltakoperasjoner, men også beskyttelse av maritime
styrker.
Nasjonene som deltar, skal forsterke det
pågående, globale samarbeidet med stor internasjonal støtte for å sikre kritiske handelsruter og
navigasjonsfrihet i området.
7. juni 1963 var det høytid på det som skulle bli Marinens
nye hovedbase i Mathopen utenfor Bergen. Alle fartøyene lå
festpyntet med storflagging heist. Offiserer og mannskaper
stilte i sine fineste uniformer og Bergen viste seg fra sin beste side med flott sommervær. Kong Olav kom sjøveien, steg
i land og foretok den offisielle åpningen av basen som fikk
navn etter hans far, kong Haakon VII – Haakonsvern.
Testes ut. IMCMEX 12 var den største øvelsen av
sitt slag og samlet om lag 3000 personer i Den
persiske gulf i september 2012. IMCMEX 13 jobber
videre på denne suksessen.
Norges bidrag under årets øvelse er et team
som skal operere den autonome undervannsfarkosten HUGIN, stabsoffiserer, minekrigsdatakontor (MKDK) og Naval Coordination And
Guidance for Shipping. Målet med det norske bidraget er blant annet å teste Hugin-systemet i
varmere farvann og Hugin som et mobilt konsept.
Teamet vil arbeide med å kartlegge og samle inn
data som blir behandlet av MKDK til
sammenfattede undervannsdata. De overordnede
målene er å samøve med andre nasjoner og å
bidra med norsk kunnskap om MCM-operasjoner,
eksplosivrydding, Hugin og NCAGS.
Norsk kommando. Huginteamet vil være den
største delen av bidraget, det vil i sin helhet integreres om bord på det amerikanske fartøyet
USNS Catawba. Teamet vil også få kommando
over et amerikansk minedykkerlag under øvelsen.
SKAGE S. SKRUNES, Sjøforsvaret
Dette betyr at Haakonsvern i disse dager feirer 50 år som
Sjøforsvarets hovedbase. På tross av alderen er det på mange
måter en ny og fremtidsrettet base vi i dag kan vise frem.
Dette skyldes de store endringene som Forsvaret har gjennomgått det siste tiåret. Nærmest hele
Sjøforsvaret er samlet på Haakonsvern, og Bergen har blitt landets største forsvarskommune. Dermed har det
blitt satset store ressurser på å oppgradere og tilrettelegge basen for
fremtidens behov. Fremdeles bygges
det og de neste årene vil ytterligere
hundretalls av millioner investeringskroner finne veien til Haakonsvern.
Den skjulte trussel
Når man skal trene CBRN, kan trusselen være vanskelig å oppdage.
Den første internasjonale CBRNM-workshopen ble avholdt på Sjøforsvarets sikkerhetssenter i midten av april. Land som Tyrkia,
Canada, Sverige, Danmark, Nederland og
Norge deltok.
DYPDYKK: Hugin blir testet i varmere farvann.
FOTO: VEGARD GRØTT
82 JUNI 2013
Vern. Lenge har det vært diskusjon i Nato
hvordan man kan inlemme kjemisk,
biologisk, radiologisk og nukleær trening
(CBRN) under øvelser. Diskusjonen har basert
seg på hvordan man på effektiv og hensikts-
messig måte kan øve på disse truslene, samt
hvilke elementer og scenarioer som skal tas i
bruk.
På initiativ fra det norske forsvaret har man
begynt å evaluere hva de reelle truslene mot
maritime styrker er, både nasjonalt og
internasjonalt. Det har ført til at Norge tar i
bruk realistiske scenarioer på øvelsene, noe
andre Nato-land aksepterer.
– Så lenge det eksisterer CBRN-materiale og
personer med intensjon om å bruke det, så må
vi ha CBRN-vern, forklarer kapteinløytnant Stig Grønvold som er fagleder for
CRBN- og miljøvern.
Siden 2011 har Stig Grønvold vært formann CBRN & Maritime Pollution Group.
Gruppen er en av fire arbeidsgrupper for
CBRN. Gruppene driver med spesifikk
trening og øving opp mot CBRN innenfor
luft, joint, medic og navy.
– Vi har gått fra kald krig til et helt
annet trusselbilde. Vi har gått utifra E-tjenestens vurdering av trusselen og sett på
om det finnes scenarioer som kan være
CBRN-realetert. I tillegg til den overlagte
trusselen er det også høyst aktuelt med
ulykkesrealaterte trusler. Workshopen er
delt inn i flere slike scenarioer, avslutter
Grønvold.
Øvelser. For et spesifikt fagfelt som CBRN
er kompetanseutvikling på tvers av landegrensene viktig. Derfor er workshopen et
samarbeid mellom flere Nato-land. Den er
scenariobasert fordi man har sett
nødvendigheten og effekten av den typen
øvelser. Tidligere forsøk på en ren CBRNøvelse har vist seg umulig å gjennomføre,
løsningen ble å innføre caser og mindre
øvelser under større og mer helhetlige
maritime øvelser.
SKAGE S. SKRUNES
Vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
«KONG OLAV
KOM SJØVEIEN,
STEG I LAND OG
FORETOK DEN
OFFISIELLE
ÅPNINGEN
SOM FIKK NAVN
ETTER HANS
FAR, KONG
HAAKON VII»
I dag arbeider det om lag 2100
mennesker på Haakonsvern – befal og
sivile. Teller vi med fartøysbesetningene og de vernepliktige, passerer
tallet 3 000. Dette gjør Haakonsvern til
en av de store arbeidsplassene i
Bergen. Heldigvis er forsvarskommunen Bergen godt klar over dette og
gjør det de kan for å tilrettelegge forholdene best mulig for videre drift og
utvikling.
Det har vært en glede å være sjef for Sjøforsvarets hovedbase gjennom mange år. Spesielt hyggelig blir det i et
jubileumsår. Markeringen av jubileet skjer helgen 7. til 9.
juni med program både for tilsatte og for de av Bergens befolkning som vil se Haakonsvern. Jeg takker alle tilsatte ved
basen, og ikke minst de vernepliktige som hver dag gjør en
fantastisk jobb for å understøtte vårt Sjøforsvar.
Forkortelsen CBRN
■ Chemical, Biological, Radiological,
and Nuclear (CBRN).
På norsk: kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleær.
JUNI 2013 83
TREFFSIKKER: NASAMS-missilet er på vei og
treffer senere sitt mål utenfor kysten av Andøya.
FOTO: FREDRIK HEGGESET TRANØ
LUFTFORSVARET
SØLVPILEN
Luftvernbataljonen fra Bodø har
nok en gang skutt blink.
– Dette bekrefter at det vi trener og
øver hardt og lenge på, faktisk fungerer,
forteller oberstløytnant Thor Henrik
Jørgensen ved Luftvernbataljonen ved 132
Luftving i Bodø.
120 soldater og personell fra Bodø kjørte
i kollonne fra Bodø til Andøya for å delta
på øvelse Sølvpil 2013. Under øvelsen ble
det skutt med skarpe radarstyrte
NASAMS–missiler. Oppdrag: skyte ned
fjernstyrte målfly.
– Typiske oppdrag for luftvernet er å
verne og beskytte militære og sivile installasjoner, avdelinger, befolkningssentre
og annen infrastruktur mot angrep fra
lufta. Derfor er det særdeles viktig at vi
trener på dette, forteller oberstløytant
Jørgensen.
Med seg til øvelsen på Andøya hadde han
radarer, utskytningsramper, ildledningslag, samband, samt teknisk personell og
logistikkpersonell fra både Bodø og
Ørland.
– Dette er helt klart årets høydepunkt for
både befal og vernepliktige. Vi har testet
hele systemet, og det fungerer som det
skal, forteller Jørgensen.
Mange nasjoner interessert. Kongsberg
Gruppen har i samarbeid med Forsvaret
utviklet NASAMS- systemet. De var også
til stede under skarpskytingen, og med seg
hadde de flere nasjoner som er interessert i
å kjøpe systemet.
– Vi har med oss representanter fra åtte
nasjoner hit i dag for å se systemet i bruk.
Dette er blitt et ettertraktet system som vi
har solgt til flere nasjoner, som Nederland,
Spania og USA, forteller kommunikasjonssjefen i Kongsberg Defence Systems, Kyrre
Lohne.
SIGURD TONNING-OLSEN
Kommunikasjonsrådgiver i Luftforsvaret
MÅLET: Det er et slikt målfly som brukes når
NASAMS testes. FOTO: SIGURD TONNING-OLSEN
84 JUNI 2013
JUNI 2013 85
FOTO: NICHOLAS KNUD
TIDEMANN
– Ungdommen i dag må vite hvor de kommer fra og
hvordan ting er blitt til. Da jeg var gutt, ble vi alltid fortalt historier, det virker ikke som om det er slik lenger.
Denne kransnedleggelsen er viktig, for den hjelper folk
å huske. Monumentet står for tiden utenfor
Forsvarsmuseet, men vil på sikt bli en del av den nye
minnelunden som er planlagt på Akershus festning.
FOTO: JOACHIM TRAPNES
Veterandagen. 8. mai la generalinspektøren i Luftforsvaret ned krans på
Luftforsvarets monument på Akershus festning og videreførte dermed en tradisjon som strekker seg tilbake til 1953. Forsvarssjefen og forsvarsministeren
deltok begge på seremonien. Betydningen av denne tradisjonen vokser seg
sterkere etter hvert som veteranene og deres betydning blir gjort mer synlig.
Veteranen Anton Wang (92), som var fanebærer på veteranenes vegne, kunne
svare følgende på hva som gjorde markeringen viktig:
her & nå
ROLF FOLLAND
Oberst
Sjef for 137 luftving Rygge
LUFTFORSVARET
Omstilling er krevende,
kostbart og kontinuerlig.
Brev fra nullpunktet
AVDUKING: Wilhlem Mohr, Finn Kristian Hannestad og kunstner Ross Kolby rundt
portrettet. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Helteportrettet
Slik ser Ross Kolbys portrett av en ekte helt ut.
Det var under Luftmilitært Samfunds
seminar om luftmilitær ledelse på
Akershus festning i begynnelsen av mai
at portrettet av krigshelten krigshelten
Wilhelm Mohr ble avduket. Til stede
var både den norske og den svenske
generalinspektøren for Luftforsvaret,
Finn Kristian Hannestad og Micael
Bydén.
WILHELM MOHR: Det er spesielt øynene som bildekunstner Ross Kolby jobber mest med når han maler.
86 JUNI 2013
Malt portrett. Generalløytnant
Wilhelm Mohr (95) er godt kjent som en
av de mest respekterte krigsflygerne på
de alliertes side under annen verdenskrig, som en lederskikkelse av de helt
sjeldne og som en av nøkkelpersonene
bak utformingen av Luftforsvaret som
egen forsvarsgren i tiden etter krigen.
– Det viktige for meg er ikke uniformen eller medaljene, men å få frem
ansiktet. Vi registrerer andre detaljer ved
hverandre, men det er ikke viktig. Det
som er viktig er ansiktet, for det er der
personligheten ligger. Det er der du ser
hvordan livet har preget en person, forteller den anerkjente multikunstneren
Ross Kolby. Han har tidligere malt krigshelt og motstandsmann Gunnar
«Kjakan» Sønsteby.
Rørt. Under avdukingen ble Mohr
presentert som en allsidig rollemodell for
enhver luftforsvarsmann, og det ble fortalt velkjente historier om Mohrs heltemot samt mindre velkjente historier om
kameratslige påfunn blant de norske
flygerne under annen verdenskrig. Blant
annet da Mohr, sammen med den også
velkjente krigsflygeren Helge Mehre, laget
spleiselag for å få kjøpt fenriksuniform til
daværende kronprins Harald.
Generalmajor Finn Kristian Hannestad
takket for Mohrs livslange engasjement
og hans delaktighet i utviklingen av
Luftforsvaret. Hedersmannen selv var
tydelig rørt og karakteristisk ydmyk i sin
takketale til de mange bidragsyterne, og
han rettet en helt spesiell takk til kunstneren.
Portrettet er finansiert av Hans
Herman Horns Stiftelse,
Luftforsvarsstaben, Royal Air Force
Association, Luftmilitært Samfund og
Luftforsvarets gave- og hjelpefond. Du
kan se andre portretter av motstandsfolk
på www.rosskolby.com
BJØRN KRISTIAN SVEEN
Vernepliktig journalist i Luftforsvaret
Norge har heldigvis kommet langt i forhold til andre i
omstillingen til et moderne innsatsforsvar. Men vi flyr fortsatt fra for mange steder.
Poenget med omstillingen i Luftforsvaret er å kraftsamle
og utvikle robuste kompetansemiljøer, samt frigjøre ressurser som gir grunnlag for å anskaffe og drifte moderne
våpen og systemer. En vellykket omstilling av Luftforsvaret
avhenger av at ulike satsinger, endringstiltak og
prioriteringer ses som en helhet.
Helhet er viktig, detaljer er nådeløse. Tittelen som peker
på Peter Englunds essaysamling om
det 20. århundrets grusomheter dreier
seg om langt alvorligere ting enn omstilling, men han rapporterte
situasjonen med presisjon fra taktisk
nivå. Hvor ting gjerne arter seg
annerledes enn på det strategiske nivå.
Hva så med Rygge?
«OMSTILLINGSTANKER HAR
IKKE NOE Å
GJØRE I EN
COCKPIT ELLER
PÅ EN
SKYTEBANE»
137 luftving legges ned, og rundt 600
arbeidsplasser reduserers til 200.
Rygge blir en operasjonsbase under
Bardufoss Flystasjon med Bell 412 og
Sea King helikoptre for å støtte politiet, utføre spesialoperasjoner og løse søk-, rednings- og
ambulanseoppdrag. Fokus blir en kompakt base med høy
beredskap. Dette er et spennende og utfordrende arbeid
som omfatter involvering av mange aktører. Vi skal være i
mål neste sommer.
For hver enkelt arbeidstaker på Rygge er detaljnivå i omstillingen selve helheten. På Rygge har detaljene blitt
tydelige, og det smerter. Nå møter helheten individet –
«reality kicks in!». De «vanskelige» samtalene får en ny betydning, og kompetansestyring blir en risikosport. Da er det
viktig at relasjonene er sterke og tillitsforholdene er etablert. Og ikke minst, at viktige fastpunkter ikke rokkes
unødvendig. Hver dag kjemper omstilling, styrkeproduksjon og skarpe operasjoner side om side. Et av våre absolutte
fastpunkter er sikkerhet, både fly- og bakkesikkerhet.
Derfor maner vi til å holde de ulike arenaer adskilt. Kort
sagt, omstillingstanker har ikke noe å gjøre i en cockpit
eller på en skytebane. Men tempoet i omstillingen på Rygge
er høyt, og fremtiden er utrygg for mange. Her spørres det
ikke bare om hvor man skal jobbe, men om man i det hele
tatt har en jobb. Så her i nullpunktet er omstillingen oppe
til eksamen hver dag.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Omstillingen
av Rygge gir mulighet til å gå fra ord til handling når det
gjelder samvirkeprinsippet gjennom å skape en felles kursog øvingsarena for de ulike beredskapsaktørene i Norge. En
slik arena finnes ikke i dag og har blitt etterlyst i både
Stortingsmeldinger og kommisjonsrapporter. Jeg har et
tydelig budskap: Grip muligheten!
JUNI 2013 87
HEIMEVERNET
FØLTE KALLET: Kjell Ingolf Ropstad trivdes
godt på sin første heimevernsøvelse der
han blant annet var på snøskuterpatrulje.
FOTO: MAGNUS B. DANIELSEN
Fra ting til øvelse
– Når jeg er med på å kommandere andre ut på øvelser og
i førstegangstjeneste, bør jeg også bli med selv.
Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti (KrF), Kjell
Ingolf Ropstad var på sin første øvelse i Heimevernet i midten av
april. Tidspunktet for øvelsen passet dårlig i kalenderen, likevel
syntes Ropstad det var viktig å delta.
– Sånn er det for alle soldater, man må gjøre det beste ut av det
og håpe det blir meningsfylt og lærerikt.
Allerede som 18-åring ble Ropstad valgt inn i kommunestyret
og fylkestinget. Det åpnet for mange nye muligheter.
– Jeg ble ungdomskandidat og nummer to på listen for å komme på Stortinget i 2005. Da jeg flyttet til Oslo for å studere jus og
økonomi, ble jeg veldig aktiv i Kristelige Folkepartis Ungdom
(KrFU), og i 2007 ble jeg leder. I 2009 ble det en ledig plass på
Stortinget, og partiet satset på meg, forteller Ropstad.
«BÅDE UNDER HV-TRENING OG PÅ
STORTINGET ER DET MANGE PRØVELSER»
88 JUNI 2013
Heimevernet. HV er en betydelig økonomisk post på statsbudsjettet, så et ekstra innblikk kommer alltid godt med. I tillegg er
han er en ivrig jeger og glad i å være ute i naturen, og han har derfor stor glede av skytetrening og feltøvelser.
– Det er nok positivt for både KRF og Heimevernet at jeg er i
områdestrukturen. Jeg har fått mange gode innspill til saker folk
vil få bedre ordninger på. Jeg ser hva områdesoldatene ønsker, og
jeg får mer bakgrunnsinformasjon i beslutningen av saker
angående Heimevernet. I tillegg får jeg inntrykk i lokale saker og
det er alltid nyttig. Det blir litt som å være lenge på stand, smiler
Ropstad.
Positiv. Stortingsrepresentanten legger ikke skjul på at hans første HV-trening føltes som et lengre bedriftsbesøk der han så på
hva ressursene ble brukt til. Etter øvelsen var han positiv, og i det
han beskriver som intensive dager, har han deltatt på skytetrening, skredsøkekurs og en lengre snøskutertur.
– Jeg er sliten, konkluderer Ropstad. Han har alltid vært
tilhenger av Heimevernet.
– Hvis de fleste kjenner noen som er i Forsvaret gjennom HV,
blir det mye mer allment og mindre skremmende. Det er en
veldig god måte å sikre beredskap på, sier 27-åringen.
Viktig med samarbeid. – Den største likheten mellom en dag på
Stortinget og Heimevernet er at man ikke vet hva som skjer neste
dag eller rundt neste sving. Både under HV-trening og på
Stortinget er det mange prøvelser. Hvis det er noe man bør mestre begge steder, så er det samarbeid, sier Ropstad. Han er veldig
fornøyd med det han har sett av Heimevernet, og selv om han
kanskje en dag skulle blitt statsminister, ville han ikke gjort noen
store endringer.
– Jeg liker HV som det er, og det ville jeg ha videreført. I en slik
post blir man ekstremt travel og jeg kunne ikke deltatt på så
mange øvelser, så da måtte jeg passet på ikke å gi for mye penger,
sier Ropstad lurt.
Stort utbytte. Selv om hans hverdag for det meste består av å
lese og lytte, får Ropstad stort utbytte av det han lærer i
MAGNUS B. DANIELSEN
vernepliktig journalist i Heimevernet
JUNI 2013 89
her & nå
Heimevernet og politi. Øvelse Nidaros ble vel gjennomført i Trøndelag i uke 15 og
16, med søkelys på samarbeid. 1 200 heimevernssoldater var kalt ut til øvelsen og
sammen med politiet øvde de blant annet på sikring og håndtering av terrorister som
hadde gjemt seg i en bygning i Levanger. HV-soldater sikret området, før politiet tok
seg inn i bygningen. – Jeg opplever en sterk vilje både hos politiet og Forsvaret til å
utvikle vårt samvirke og vår samhandling, sier sjef i HV-12, oberst Ebbe Deraas.
EBBE DERAAS
Oberst
Sjef for HV-12
FOTO: KRISTOFFER ARNESEN
HEIMEVERNET
FOTO: RUNE HAARSTAD
– Super sanitet
Sanitetselementet i Sjøheimevernets
innsatsstyrke Waxwing består av
kompetente fagfolk.
Om å finne hverandre?
«22. juli - historien om ressursene som ikke fant
hverandre» er et mye brukt bilde som politikere og
samfunnsdebattanter har hentet fra rapporten til 22. julikommisjonen. I Trøndelag tas det nå grep for å sikre at ressursene finner hverandre når det behøves.
- Vi er fem personer, så vi er vel mer et lite lag
enn en tropp. I det sivile er alle enten autorisert
helsepersonell eller under utdanning, forklarer
orlogskaptein Thomas Keil.
I tillegg til Keil, som er lege, består troppen av
en sykepleier, en psykiatrisk sykepleier, en legestudent samt en som skal bli ambulansearbeider.
Med andre ord er det liten tvil om at dette er folk
som vet hva de driver med.
Politiets etablering av sitt eget treningssenter på Værnes vil
skape en arena som gir gode forutsetninger for å utvikle
samarbeid, samvirke og samhandling mellom politi og
Heimevernet på taktisk nivå. Felles treningsøkter, kompetansedeling og utnyttelse av spesialistinstruktører vil øke
evnen til operativt samvirke ved at begge parter blir trygge
på hverandres kapasiteter, muligheter og begrensninger.
Gode erfaringer. Signy Camilla Eidstuen er legestudent i Trondheim. Det hun lærer på øvelse med
sanitetstroppen tar hun med seg tilbake i det
sivile.
– Det jeg lærer på øvelser, får jeg stort utbytte
av som legestudent, og omvendt. I tillegg har jeg
jobbet i ambulansetjenesten, så jeg får erfaringer
i «alle retninger», sier hun.
Øvelse Nidaros, regionsøvelsen i april, tok for seg utfordringene knyttet til samvirke og samhandling mellom HV
og politi – og rutinene knyttet til håndhevelsesbistand.
Hensikten var å gjøre oss bedre på hurtig reaksjon og samhandling når situasjonen måtte kreve
det. Øvelsen viste at det fremdeles er
flere forhold som må utvikles bedre
for at samvirke skal få en operativ
troverdighet.
«DET ER EN
STERK VILJE TIL
SAMHANDLING
BÅDE HOS
POLITIET OG HV
I TRØNDELAG»
KRISTOFFER ARNESEN, Heimevernet
BINDELEDDET
Når en soldat havner på et sivilt sykehus, må Randi Nesset
ta seg av både våpen og eventuelle eksplosiver soldaten
bærer på.
LEGESTUDENT: Signy Camilla Eidstuen er legestudent og lærer av øvelser i HV.
FOTO: KRISTOFFER ARNESEN
90 JUNI 2013
Er det samsvar mellom politiske
signaler og virkeligheten?
Randi Nesset er liaisonoffiser i Trøndelag
heimevernsdistrikt 12 (HV-12). Hun er bindeleddet mellom sivile sykehus og HV-12. Hvis en
soldat legges inn på sykehuset, vil Nesset være
tilstede for å ta vare på våpen, militær bekledning og eksplosiver, alt som sykehuspersonellet
ikke kan noe om. Oppgaven består også i å ta
kontakt med pårørende og rapporterer inn til
Forsvaret.
– Jeg brukes hovedsakelig på øvelser i HV-12
og om nødvendig i andre distrikter i Norge. Jeg
kan også bli kalt inn under store øvelser med for
eksempel Nato, men jeg er fortsatt ganske fersk i
min stilling og har ennå ikke blitt kalt inn til en
reell situasjon, sier Nesset.
Lotte. Nesset er lotte uten
gjennomført førstegangstjeneste. Hun har to ukers
grunnkurs for lotter på Heimevernets skole – og kompetansesenter og har deltatt på
kurs innad i HV for å få graden
og for å bli liaisonoffiser.
Til vanlig jobber Nesset på St. Olavs hospital som intensivsykepleier. Fordelen med
å ha sykehuspersonell i stillingene som
liaisonoffiser, er at de har kjennskap til
sykehusorganisasjonen, avdelingene og de
har også kjennskap til bakgrunn i sykdomsforløp.
Etablerer kontakt – Under HV-øvelse
Nidaros reiste legen i sanitetstroppen, distriktslegen på HV-12 og jeg rundt for å opprette kontakt med beredskapslederne på
sykehusene. Forholdene på hvert enkelt
sykehus ble kartlagt. Hvilke fasiliteter de
har og hva vi og de kan tilrettelegge.
Sykehusene fikk informert om hvilke behov Forsvaret har. På denne øvelsen har vi
vært i kontakt med St. Olavs hospital og
Innherred sykehus, forteller Nesset. Liaisonoffiser er en stilling under Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), og den er
delegert til Heimevernet. De skal sette opp
liaisonlaget med både materiell og bekledning, men ordren skal komme fra FOH.
– Jeg lærer mye i Heimevernet som jeg tar
med meg tilbake til mitt sivile liv. Da tenker
jeg blant annet på en annen type samarbeid,
hvordan jeg mottar ordre på en annen måte,
og det er mye jeg «plukker» med meg. Jeg
har tatt grunnkurs lederskap. Det er noe jeg
har god nytte av i det sivile liv, sier hun.
MAGNUS B. DANIELSEN
Vernepliktig journalist i Heimevernet
Det er en sterk vilje til samhandling
både hos politiet og HV i Trøndelag.
Samtidig er det nødvendig å erkjenne
at ikke alle sider av samarbeidet er avklart og uproblematisk. Spesielt
gjelder det den operative
koordineringen og samordningen på
distrikts- og fylkesnivå. Utfordringer
på kommunikasjonssiden, etablering av felles situasjonsbilde, ulike prosedyrer mellom politi og heimevern, uklar
terskel for anmodning om bistand er eksempler på områder
som må utvikles videre. Øvelsen viste også at samvirke på
bakkenivå heller ikke mangler utfordringer både når det
gjelder operativ forståelse, kommunikasjon, samhandling,
muligheter og begrensninger.
Gjørvkommisjonen mener at en bedre beredskap dreier seg
om samhandling, kultur og holdninger i større grad enn
ressurser. For det lokale beredskapsapparatet, altså politi og
heimevern i denne sammenheng, er det imidlertid en utfordring å få tilført tilstrekkelig med ressurser for å trene og
utruste avdelingene. For HV er det ikke mulig å beholde, og
enda mindre videreutvikle, den operative evnen uten at det
settes av ressurser for å kunne utruste, trene og lede det
lokale Heimevernet. Da er ikke målsettingen om å trene 62
prosent av Heimevernets områder i 2016 spesielt ambisiøs.
Den vanskeliggjør utvikling av nødvendig operativ evne.
Når vi vet at politiet opplever samme type ressursutfordringer, er det grunn til å spørre om det er samsvar mellom
politiske signaler og virkeligheten.
JUNI 2013 91
Elektroniske skiver. I midten av mai signerte Forsvarets logistikkorganisasjon
og Kongsberg Target Systems en kontrakt på levering av materiell som skal
modernisere Landsskytterstevnet. Materiellet som nå skal anskaffes, gir blant
annet nytt elektronisk skivemateriell, nytt system for resultathåndtering, nytt
visningssystem og mye mer. Anskaffelsen betyr at Heimvernet i fremtiden vil
bruke færre soldater på stevnet og heller la dem bruke mer tid på øvelser og
trening. Leveransen starter allerede neste år.
LOGISTIKK
Forsvarets logistikk må se på og lære av de sivile aktørene.
naturlig for oss å se på de avanserte logistikkløsningene næringslivet benytter. Disse løsningene er
hver dag utsatt for konkurranse og utvikling. Vår
evne til å benytte oss av dette blir avgjørende for
fremtiden, sier administrerende direktør Petter
Jansen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
Mulig samarbeid med sivile aktører var et tema
flere berørte da FLO for sjette år på rad arrangerte
sitt logistikkseminar LOGMAKT, denne gang på
Hamar.
globalisering og teknologisk utvikling, setter nye
krav til logistikken. Særlig kravene til innsatsforsvaret påvirker utviklingen av logistikken, mener
Petter Jansen.
– Med innsatsforsvaret har vi fått et betydelig
oppdrag om å investere i moderne materiell til
Forsvaret. Slik skal vi styrke innsatsforsvarets evne.
Den andre utfordringen er at logistikken skal
understøtte med betydelig kortere reaksjonsevne
enn tidligere. Da er det naturlig å se på hvordan det
sivile samfunnet løser sine utfordringer.
Innsatsforsvaret. En mer kompleks og global flyt
av varer og tjenester, drevet frem av økonomisk
Erfaringsutveksling. En rekke fremtredende sivile
aktører var invitert inn for å dele sine erfaringer
– Kravene som settes til logistikken, gjør det
92 MAI 2013
med de om lag 200 fremmøtte fra Forsvaret og
næringslivet. Tormod Hermansen snakket på
seminaret om sine erfaringer med modernisering
av offentlig sektor. Hans erfaring er blant annet at
endringstiltak må iverksettes samtidig som den
løpende drift opprettholdes og aller helst forbedres.
– Dette krever at man har to tanker i hodet
samtidig, og det pleier de aller fleste og mestre,
påpekte Hermansen.
Også BRING, CargoNet og Posten fortalte om
hvordan de løser logistikkutfordringer daglig.
– Det er et tankekors at det koster like mye å fly
tur-retur Sandnessjøen som det gjør å frakte en 20
fot container fra Kina til Gøteborg, sier
Petter Jansen, som mener det er mye
læring i å dele erfaringer mellom sivile og
militære aktører.
Sivil medvirkning – militær ledelse. Også
viseadmiral Jan Eirik Finseth, sjef for
Forsvarsstaben, snakket om muligheter
og behovet for et sivilt samarbeid da han
holdt åpningsforedraget på LOGMAKT.
– Samarbeidet med industrien og sivile
aktører skal og må økes. Utfordringen
ligger i å finne rett balanse mellom
militær og sivil logistikk, sa Finseth.
Petter Jansen understreker at det i samarbeidet må være tydelig militær ledelse.
– Norge har tradisjon for samarbeid
SIVIL LÆRING
KOMPLEKST: Logistikk
kan være vanskelig, men
likevel enkelt om det er
gode planer.
Nytt konsept
for logistikk
Forsvarets nye konsept for logistikk
ble presentert årets LOGMAKT–
seminar. Viseadmiral Jan Erik Finseth
ga FLO honør for arbeidet med revidert
konsept og la vekt på logistikkens betydning for Forsvaret.
– Logistikken beskriver om vi er i
stand til å løse oppgavene våre. Uten
logistikken på stell har vi ikke en operativ evne.
Logistikkonseptet ble sist publisert i
2004, og Petter Jansen mener det er
riktig med en oppdatering nå.
– Anvendelsen av Forsvaret,
Forsvarets samspill med omverdenen
og utøvelsen av faget logistikk har vært
i en gradvis endring de siste ti årene.
Dette gjør det nødvendig å oppdatere
konseptet, sier Jansen.
Logistikkonseptet er retningsgivende
for hvordan logistikk skal ivaretas på
en helhetlig og kosteffektiv måte i
Forsvaret. Det nye konseptet
viderefører de grunnleggende
prinsippene, men tilfører Forsvaret
nytenkning blant annet knyttet til
samarbeid med andre aktører, logistikkberedskap og logistikkledelse.
mellom Forsvaret og det sivile samfunnet
og dette samspillet må videreutvikles,
men det må være klart at Forsvarets logistikk alltid skal styres av Forsvarets ledere.
Styrking av denne enhetlige logistikkledelsen er derfor et område som krever økt
oppmerksomhet i Forsvaret, sier Petter
Jansen.
Han hadde dette budskapet til de
fremmøtte i sitt foredrag.
– Vi skal etablere et fremtidsrettet
grunnlag for moderinsering av logistikken. Som lederskap forutsetter dette at
vi mentalt forbereder oss på oppgaven.
her & nå
DAG FLADBY
Avdelingsdirektør
Sjef for økonomisk styring i FLO stab
Jeg har jobbet 100 dager i FLO.
Her er noen foreløpige inntrykk
og refleksjoner.
Spennende dager
Hele min yrkesmessige karriere har tidligere vært i privat
næringsliv. Jeg var derfor vært spent på hvor store forskjeller
det var mellom privat næringsliv og Forvaret/FLO. Etter å ha
jobbet her i snart 100 dager kan jeg konkludere med at det er
forskjeller, men samtidig opplever jeg at mye er likt.
På vegne av Forsvarssjefen forvalter FLO betydelig verdier og
ressurser. Dette stiller naturligvis tilsvarende store krav til at
man forvalter verdiene både på riktig, forsvarlig og optimal
måte slik at man får mest mulig igjen for hver krone man
bruker eller investerer. En del av dette ansvaret tilfaller naturlig min rolle. Jeg må derfor innrømme at jeg tar fatt på oppgaven med en viss ydmykhet, men samtidig med stor iver.
Min bakgrunn med over 20 års erfaringen fra privat næringsliv
tilsier at det ligger i ryggmargen å tenke på hvordan man skal
oppnå best mulig avkastning innenfor gitte rammer og forutsetninger, gitt definert risiko. For å lykkes fordrer dette at
man forløpende må gjøre forbedringer for å optimalisere hele
verdikjeden, som igjen får konsekvenser
for økonomien. Det samme gjelder for
investeringsprosessene. Deler av dette
tankesettet kan overføres til FLO sin
virksomhet. Vi har en betydelig
mulighet til å forbedre store deler av vår
verdikjede slik at vi blir mer effektive på
drift, logistikk, innkjøp og investering.
Det er avgjørende at vi lykkes med dette
slik at kostnadskurven fremover i tid
brytes.
«FOR Å LYKKES
FORDRER DETTE
AT MAN
FORLØPENDE
MÅ GJØRE
FORBEDRINGER»
FLO har vi betydelige ressurser i form av
kompetanse, struktur og finansiering for
å gjennomføre de nødvendige forbedringene. Finansieringen
både til drift og investering er forutsigbar i årene fremover. I
det private næringsliv må man daglig konkurrere for å overleve. Konkurransen løsriver mange krefter som øker innsatsen
i bedriftene for å nå de forretningsmessige målene for derved å
overleve i markedet. I fravær av et marked må disse kreftene
bygges inn i FLOs lederlinje for å oppnå den samme måloppnåelsen. For å lykkes med forbedringer er det avgjørende med
en kombinasjon av sivil og militær kompetanse og erfaring.
Det er viktig å lære av hverandre – ikke minst lytte de som har
lykkes i et marked med hardere konkurransesituasjon.
Sivil/militært samarbeid som er høyt på dagsorden, er et godt
eksempel på dette.
Mulighetene er store, men dette fordrer at det er rom til å utfordre dagens løsninger gjennom å «spille» hverandre gode.
Parallelt er det en viktig forutsetning at det er vilje og evne i organisasjonen, og i Forsvaret som helhet, til å gjøre endringer.
Mitt inntrykk er at dette absolutt er til stede. Jeg ser frem til å
være en del av moderniseringsarbeidet i FLO, som jeg håper og
tror vil preges av godt samarbeid, gjensidig læring og målrettet
hardt arbeid. Vi har spennende år frem for oss!
JANNE VÆRNØ
Informasjonsdirektør i FLO
MAI 2013 93
HOVEDKVARTERET
LEDER FREGATTSTYRKE
SMNG1
her & nå
■ Standing Nato Maritime Group 1 (SMNG1) har sine røtter fra 1960-tallet og er
den aller første permanente internasjonale maritime skvadronen som noen
gang har blitt opprettet.
■ 7. juni overtar SMNG1 kommandoen for operasjon Ocean Shield, som har til
hensikt å beskytte skipstrafikken mot piratvirksomhet utenfor Afrikas Horn.
■ Anti-piratarbeidet har mandat fra FNs sikkerhetsråd som gjennom flere
resolusjoner har oppfordret stater og organisasjoner til å delta i bekjempelsen
av den somaliske piratvirksomheten.
■ KNM Fridtjof Nansen bidro i Adenbukta fra august 2009 til januar 2010, da
under den EU-operasjonen Atalanta.
■ I tillegg til Nato, EU og Combined Maritime Forces bidrar også en rekke
enkeltnasjoner som Kina, Russland, Japan, Iran, Malaysia og Sør-Korea med å
sikre skipstrafikken mot piratvirksomhet.
MORTEN HAGA LUNDE
Generalmajor
Nestekommanderende ved FOH
Helt i slutten av mai ble Øvelse
Gemini gjennomført med
utgangspunkt i Kristiansund.
Viktig samarbeid
med politiet
Hvert år siden 1980-tallet har Forsvaret og politiet gjennomført
anti-terrorøvelser med fokus på samarbeid og kommunikasjon.
Øvingsserien Gemini ble utviklet med tanke på en mulig terrortrussel mot oljeproduksjon og har tradisjonelt vært gjennomført i
et politidistrikt med sokkelindustri og et eller flere petroleumsrelaterte øvingsobjekter som for eksempel oljeplattformer, –skip
og forsyningsfartøy, eller installasjoner på land.
Øvelsen er prioritert i Forsvarssjefens årlige øvingsplan og
planlegges i samarbeid mellom politi og forsvar. Det er likevel
lokal politimester som leder innsatsen. Terror er kriminalitet som
politiet har ansvar for å forebygge, bekjempe og etterforske.
Forsvarets – og FOHs rolle – er å bistå politiet slik at de får de
riktige personer, avdelinger og materiell som bistand fra Forsvaret
og er best mulig rustet til å kunne bekjempe en terrorsituasjon.
Vi øver sammen for at samfunnet skal stå
bedre rustet mot eventuelle terrorangrep.
Øvelse Gemini styrker samhandling mellom Forsvarets spesialstyrker og politiet når
det gjelder å kunne bekjempe terrorisme
mot norske interesser. Samtidig vil øvelsen
styrke kommunikasjonen og
koordineringen på operasjonelt, strategisk
og politisk nivå når vi står overfor
eventuelle angrep.
«FRA 1. AUGUST
I ÅR VIL OGSÅ
MARINEJEGERKOMMANDOEN
INNGÅ I
SYSTEMET»
TOK OVER: Under en seremoni på Kreta tok Norge og mannskapet på KNM Fritjof Nansen formelt over kommandoen i Natos stående fregattstyrke.
For aller første gang leder Norge Standing Nato Maritime Group 1,
en av Natos to stående fregattstyrker.
15. mai seilte KNM Fridtjof Nansen fra
Haakonsvern i Bergen på vei mot et nytt, stort
oppdrag. 30. mai overtok Norge kommandoen
for Natos maritime fregattstyrke Standing Nato
Maritime Group 1 (SNMG1). Overtakelsen fant
sted på Souda Bay på Kreta i Hellas. Natos
stående fregattstyrke inngår i den maritime
delen av Nato Response Force som er en multinasjonal styrke som raskt kan reise ut og gjøre en
innsats når kriser eller situasjoner oppstår et sted
i verden. Fregatten Fridtjof Nansen er kommandofartøyet til fregattstyrken.
Kommandofartøyet har som oppgaver å
planlegge, lede og koordinere operasjoner. Natos
maritime kommando i Northwood i
94 JUNI 2013
Storbritannia har den overordnede kommandoen
over styrken.
Den norske flaggkommandøren Henning
Amundsen er styrkesjef for fregattstyrken. Han
vil lede en stab på 22 personer som kommer fra
Polen, Spania, Portugal, Danmark, Canada, USA
og Nederland. Det er første gang en norsk offiser
vil lede en av de stående fregattstyrkene.
– Norsk lederskap for Natos stående fregattstyrke og operasjon Ocean Shield er en viktig jobb og
en flott faglig utfordring som jeg er overbevist
om at Sjøforsvaret vil løse på aller beste måte.
Styrkebidraget og staben har forberedt seg
grundig over tid og vil utgjøre en forskjell i tiden
som kommer, sier kommandør Ole Morten
Sandquist, seksjonssjef for sjøoperasjonsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH).
FOH har en rekke oppgaver i tilknytning til bidraget.
– Hovedkvarterets oppgaver har vært å utarbeide operative behov. Vi har gjennomført en
operativ evaluering (OPEVAL) for å klargjøre bidraget til operasjonen. FOH har videre ansvaret
for å deployere og redeployere styrkebidraget til
og fra operasjonsområdet. Vi vil gi operativ
understøttelse underveis, forteller Sandquist.
Nato har til sammen fire stående maritime
styrker, to fregattstyrker og to
minerydderstyrker. Norge har bidratt i
Natos stående minerydderstyrke siden
1984 og bidrar i år med minejaktfartøyet
KNM Hinnøy. Fram til 2005 deltok
Norge jevnlig med fregatter i SNMG,
men fram til nå har Norge hatt en pause i
forbindelse med innfasingen av de nye
fregattene. De multinasjonale maritime
styrkene er permanent tilgjengelig for
Nato og kan brukes til alt fra å delta på
øvelser til å utføre operative oppdrag.
Det er disse styrkene som vil komme til
unnsetning dersom det oppstår en
situasjon som krever internasjonal
krisehåndtering i våre nærområder.
Marinejegerkommandoen stiller med
spesialstyrker om bord som skal oppdage, forhindre og avbryte piratvirksomhet for å sikre skipsfarten. Et kirurgisk traumeteam vil være om bord i
fartøyet for å ta vare på såret eller skadet
personell. Teamet er godt trent til å utføre operasjoner under vanskelige forhold. I tillegg er fartøyet oppsatt med
juridisk og etterforskningskompetanse i
forbindelse med oppdraget. I begynnelsen av desember ender fregatten sitt
oppdrag ved Afrikas Horn. Men fartøyet
skal stå i beredskap for Nato frem til oppdraget som kommandofartøy er fullført i
juni 2014.
170 soldater fra Sjøforsvaret vil være om
bord i Fridtjof Nansen under operasjonen ved Afrikas Horn.
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver ved FOH
Den såkalte «Bistandsinstruksen», som ble fastsatt 22. juli 2012,
regulerer prosedyrene for Forsvarets bistand til politiet. Forsvaret
kan bidra med hele eller deler av Forsvarets system Kontraterror.
Dette er et samlebegrep for kapasiteter hvor Forsvaret kan bistå
justissektoren for å kunne løse slike oppdrag – primært i det
maritime domenet. Vi snakker her først og fremst om Forsvarets
spesialkommando og nødvendige støtteressurser som helikoptre,
transportfly, maritime patruljefly og fartøyer. Fra 1. august i år vil
også Marinejegerkommandoen inngå i systemet. Forsvaret skal i
tillegg til de maritime oppgavene også være forberedt på å bistå
politiet med bekjempelse av terrorisme og sabotasje i objekter
som tog, buss, fly, bygninger, ilandføringsanlegg og fartøyer både
ved kai og under seilas.
Under øvelsen legges det også vekt på ansvarsforhold og rollefordeling mellom våre etater. FOH og Politidirektoratet hadde like
før øvelsen en gjennomgang på ledelsesnivå hvor aktuelle
scenarioer og problemstillinger ble drøftet, og ledelsen i disse
etatene har god dialog og løpende og gjensidig informasjonsutveksling. På denne måten blir øvings- og treningsutbyttet for
alle bedre ved at man prøver å trekke ut de synergieffekter som
passer for hvert enkelt nivå.
Øvelse Gemini er bare en av flere typer øvelser hvor Forsvarets og
politiets spesialenheter øver sammen.
Dette er viktig – og det skal vi fortsette med!
JUNI 2013 95
FOTO ARNFINN ROGNMO
CYBERFORSVARET
Slutt på A-4 offiseren. – Mobiliseringsforsvaret var
fokusert på å bygge konformitet og uniformitet – også
på kompetanseområdet. Vi har dyrket frem forutsigbarhet og verdien av A4-offiseren, sa
generalmajor Roar Sundseth da han åpnet
Likestillingskonferansen på Lillehammer.
– Fremtidens forsvar, som følge av NbF-satsingen,
her & nå
krever at vi tenker nytt. Likestillingsspørsmålet er en del av en større debatt
som handler om mangfold og kompetanse. Det at kompetansen som kvinner
bringer til Forsvaret, og som Forsvaret har behov for, også handler om kjønn,
er fra mitt perspektiv sekundært. Sundseth mener at for å sikre at Forsvaret
er en relevant og kapabel organisasjon de neste tiårene fordrer at man utviklinger en kompetansebrønn rettet mot fremtiden. - Fremtiden fordrer
bredde, fleksibilitet og endringsevne, oppsummerer general Sundseth.
GEIR FONSTAD
Oberst
Nestekommanderende FK KKIS
FOTO: MORTEN HANCHE/LUFTFORSVARET
DIREKTEBESKJED: Via TDL-Gateway
kunne hæren sende måldata direkte til
F-16 pilotene under årets vinterøvelse
Rein-1.
Nå begynner de første suksesshistoriene fra vår nettverksbaserte
forsvarssatsning å tikke inn.
Ikke bare en Cyber-greie
Det er jeg glad for. Prosjektet med nettverksbasert forsvar
(NbF) har vært en utrolig lang og omstendelig prosess. Min
spådom er likevel at vi kommer til å lande før ruta.
Forsvarssjefens NbF-plan foreligger i to deler. Det har vært
sagt og skrevet mye om NbF i Forsvarets publikasjoner de siste årene. Men det er først når vi makter å koble den menneskelige, kognitive og intuitive tenkemåten opp mot en
velfungerende teknologisk plattform at vi kan oppleve NbF i
praksis. Da først kan vi høste gevinstene gjennom økt samhandling og økt operativ evne.
Ingen av oss kan eksistere uten et velfungerende og oppegående nettverk rundt oss. Enten det gjelder familie, venner
eller i jobbsammenheng. For utenforstående må det virke besynderlig at vi i Forsvaret har gitt oss en tidshorisont på 20 år
før vi lander de muliggjørende teknologiene og innfrir målsetningen til forsvarssjefen. I 2030 er jeg selv 70 år og sikkert like
nettverksfiksert som i dag.
All erfaring så langt når det gjelder spådommer om menneskehetens teknologiske fremskritt, bekrefter at vi systematisk
undervurderer den menneskelige faktor og innovasjonskraften som driver utviklingen fremover. Også innenfor vårt
eget fagfelt.
LINKES TIL SPAKENE
For første gang har Hæren helt på egen hånd sendt måldata fra Brigko til et F-16.
Det var under øvelsen Rein1 i mars at Hæren
selv leverte sanntids situasjonsbilde fra bakken
til F-16-flyene med Teknisk datalink (TDL). Skvadronsmiljøet fra Cyberforsvaret på Jørstadmoen
bidro i operasjonen.
TDL skal sørge for at samtlige forsvarsgrener,
plattformer og styrkebidrag kan operere, utveksle måldata og engasjere mål i et felles taktisk
nettverk.
– Det var derfor en historisk milepel at Hæren
helt selvstendig linket seg opp med sin TDL
Gateway og sendte måldata og fritekstmeldinger
over Link 16 til F-16 og kystkorvettene, forteller
oberstløytnant Per Tollak Tollaksen, sjef for TDLskvadronen.
Link 16 er et system for taktisk datautveksling
som ble utviklet på 70-tallet. Til tross for alderen
96 JUNI 2013
er teknologien fortsatt høyaktuell. Utviklingen
av nettverksteknologi gjør det mulig å bruke
linken på helt nye måter – og i nye scenarioer –
som man ikke tenkte på da systemet var nytt.
Kontroll. Frem til i dag har ikke Hæren hatt verktøy for å ta kontroll over «sitt eget» luftrom. Selv
skyting med eget artilleri må godkjennes fordi
granatene flyr i det samme luftrommet som fly
og helikoptre opererer i. Med TDL Gateway har
Hæren nå verktøyet som er nødvendig for å
kunne ta kontroll i lufta over egen teig. TDL
Gateway gir Hæren samme mulighet som F-16 og
fregatter til å utveksle og se informasjon om hvor
andre enheter er, hva de gjør og gir således Hæren
et helt nytt situasjonsbilde, i sann tid.
– Nå kan de utnytte alle kapasitetene som
linken har, utveksle data direkte med F-16,
NASAMS, fregatter, kystkorvetter og alle andre
Link 16–plattormer, norske som utenlandske,
forklarer Tollaksen.
Helt siden Brig N fikk systemet til prøvedrift
mai i fjor, har mange bidratt og lagt ned et omfattende arbeid.
– Hæren og Brig N skal være stolt over det som
er oppnådd, sier Tollaksen.
Langt fremme. Skvadronsjefen sier at Forsvaret
er svært langt fremme i Nato hva angår å utnytte
TDL-systemets muligheter.
– Norge er blant de Nato-nasjoner som er
kommet lengst i avansert bruk av Link 16. Til
tross for at systemet i Norge fortsatt er under utvikling, har vi høstet svært gode erfaringer gjen-
FOTO: FORSVARET
nom praktiske øvelser og testing, slår
Tollaksen fast.
I september skal Luftforsvaret delta på
en svenskledet fellesøvelse sammen med
de nordiske og en rekke europeiske land i
luftrommet over Sverige og Finland.
Under øvelsen Arctic Challenge Express
vil TDL–skvadronen ivareta både nettverksplanleggingen og selve nettverksledelsen, hvis alt går etter planen.
Ettersom flere nordiske land bruker
samme verktøy for ledelse av TDL–nettverk har samarbeidet skutt fart for å effektivisere utdanning og trening av nettverksoperatører.
Bedre samvirke. Sveriges bidrag til Norge
i denne sammenhengen er å hjelpe oss
med fornyelse av innholdet i frekvensavtalen som regulerer Forsvarets bruk av
Link 16 opp mot sivile luftfartsmyndigheter. Ettersom Link-16 benytter
seg av de samme frekvensene som sivil
luftfart gjør, så vil like avtaler i alle nordiske land gjøre det enklere for fly og
fartøyer å delta i andre nordiske lands
øvelser, samt at utveksling av nettverksoperatører blir enklere fordi regelverket
blir mer harmonisert.
Resultatet er bedre og mer effektiv trening for fly, fartøyer og avdelinger. En klassisk vinn-vinn situasjon!
ARNFINN ROGNMO
Kommunikasjonsrådgiver
i Cyberforsvaret
Når jeg likevel tør å lansere en spådom om at Forsvarets NbFplan vil være implementert som en ryggmargsrefleks hos alle
mannskaper i samtlige avdelinger – lenge før tida, så er det
fordi jeg vet at løsningene finnes
allerede i dag. Og ikke minst fordi
utålmodigheten hos alle er påtakelig.
Det krever likevel at vi må løfte i flokk
for å samle Forsvarets operative
kapasiteter på ett brett. Trening og synkronisering i implementeringsfasen er
kanskje noen av de viktigste tiltakene
vi må ty til. Øvelse Rein 1 i Indre Troms
var en av de første suksesshistoriene på
NbF-området og er beskrevet utførlig i denne utgaven. Til
høsten utvider vi scenarioet under den nordiske fellesøvelsen.
Der skal vi trene samhandling med luftforsvarsstyrkene.
«JEG VET AT
LØSNINGENE
FINNES
ALLEREDE
I DAG»
Det handler kort og godt om å tørre å ta i bruk eksisterende
teknologi, ta spakene, ta styring og jobbe smartere. Gjennom
omstillingsprosessen i Forsvaret har denne organisasjonen
vist – kanskje fremfor noen annen offentlig sektor, at vi har
skaffet oss både handlingsrom og rekruttert høykvalifisert
personell til å kunne møte fremtidens utfordringer.
Samhandling og samspill er viktig for enhver organisasjon.
For oss i Forsvaret vil samvirke og interoperabilitet være en
livsnødvendighet i fremtida – dersom vi fortsatt skal makte å
forsvare vår plass som den mest sentrale samfunns- og sikkerhetsaktøren i Kongeriket.
Derfor er ikke NbF bare en Cyber-greie. Det trengs som kjent
fler enn én for å bygge et nettverk.
JUNI 2013 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1994
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
desken@fofo.no
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Stille konsentrasjon ga:
Ny gjette-lek
Vyrda bladstyrar!
På farsgarden i Volda har med prøvd oss
fram med ein gjetteleik. Eg og gardsguten
min, han Ingvald, og nokre til – kom fram
til eit bakverk etter mykje skratt og hu-glått.
Høyr no berre:
Ein av gjestene gjeng ut på gangen,
medan resten av selskapet strør
sucker over seg og legg seg på
golvet slik at dei til saman formar
ein krans. Midt I denne kransen
legg dei så eit kart over Berlin.
Utgavesjef (permisjon)
OLE KÅRE EIDE
Forfatteren
Hallstein Bronskimlet D.A.Y . Her
avbildet i stille konsentrasjon før han overraskende slo til med den
nye selskapsleken.
Den som stend på gangen og som
ikkje veit kva dei driv på med inne
I stova, vert så kalla innatt. Denne
gongen skal han/ho koma fram til
kva slags bakverk som ligg på
golvet i stova.
Men tenke må
man kunne ...!
Det har vært mye utrivelig krangling og kjeftbuk mellom en del av
våre stemmeberettigede eldre
medlemmer ved inngangen til det
nye år. Vi legger ikke skjul på det!
I denne forbindelsen har vi
mottattet innlegg fra forfatteren
Hallstein Bronskimlet d.a.y.- som
ber medlemmene å besinne seg og
velge sine ord med omhu. Etter
først - ved navns nevnelse - å ha
gitt en rekke medlemmer på Østlandet det glatte lag, skriver han:
- Vært ein involvert i eit røfusent
og ofseleg åbrikte, og ikkje tek
omsyn til dygnbrigde med konstruktive gløyrenkjer i eit vindskjyte med fjæsvrengde dialogar jau, da er det tottegaumt å hand-
lngen Nobel-pris til Bronskimlet
denne gangen heller.
kjimse eit yvhott i eit vendhipp!
Jau, so heppen rykjriste meg,
Pløsen!!!
Men sjølvsagt krev det eit hovude
å tenkje med ! Det gjer det!!!
Vyrdsamt Hallstein Bronskimlet
d.a.y. Forfattar, Volda
Behersk deg, Hallstein Bronskimlet!
Forfatteren Hallstein Bronskimlet
d.a.y. var direkte uhøflig da Flåklypa Tidendes kulturspalte
ringte ham opp i Volda nylig for å
høre hva han egentlig mente med
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
fofo@fofo.no
tips@fofo.no
annonser@fofo.no
abonnement@fofo.no
98 JUNI 2013
«gløyrenkjer» I innlegget sitt.
Man må da kunne beherske seg selv om Nobelprisen i litteratur
også denne gangen gikk forfatterens hus forbi. Red.
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
tl@fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Rett svar denne gongen blir då:
Berlinerkransar.
Med ynskje om eit godt år!
Journalist
Hallstein Bronskimlet D.A.Y.
Forfattar
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
En ny arbeidsdag
Journalist
Sjefredaktør
Frimand Pløsen
tar opp problemet med den
tiltagende isolasjon og kulde som menneskene møter
i dagens kontaktløse samfunn.
Kontorleder/annonsesjef
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Man går til sitt kontor med tanker
forankret til dagens lederartikkel.
Mennesker haster tause forbi:
Kvinner, menn, ungdom og volontører skjebner pa vei til ukjente gjøremål.
Hva vil arbeidsdagen bringe vår
forvaltning? - Noen blir tapere, andre
periodiske tilbakevender...
Nåvel.
Vi går trappene opp til redaksjonen.
En annen går trappene ned.
Tause passerer vi hverandre.
Mannen i trappeoppgangen snur seg.
Våre øyne møtes.
Høflig løfter vi begge hatten, nikker
kort, og vandrer hver til vårt ...
To spørsmål trenger seg på:
Hvor går vi hen? Hvor står vi I dagens
isolerte samfunn?
Det er pressens plikt å stille disse
spørsmål!
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Utgavesjef (fung.)
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Les bladet på
Design: MacCompaniet as
www.fofo.no
tappenstrek
Avhending i form av sal har gjeve Skifte
eigedom dei høgste inntektene sidan 2007,
kan vi lese i Forsvarsbygg si fargerike årsmelding. Sal av tidlegare forsvarseigedom
har resultert i ei netto inntekt på 2,8
milliardar kroner sidan 2001. Det tilsvarar i
snitt ei krone og ti øre for kvar kvadratmeter bygningsmasse som er fjerna frå
Forsvaret.
Sjølvsagt er det bra at overflødig bygningsmasse blir seld eller fjerna, for
leigekostnadane må ned og miljøproblema
ryddast vekk. Vi får berre håpe at militært
utstyr ikkje må stå under open himmel fordi
riveiveren er for stor. Eg høyrer så altfor
mange slike historier når eg reiser rundt –
tal i ein rekneskap treng ikkje nødvendigvis
spegle fornuft. (tl)
Neste nummer: 5. juli
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI
2013
NR 6 13
JUNI
RETURUKE 27
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Postboks 1550 Sentrum
0015 Oslo
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
SPESIALISTENE
Spesialpolitiet i Kabul trenes av norske soldater. SIDE 32

aktuelt

Transcription

Similar documents

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Forsvarets forum

F 11 - 2014

Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

F 5 2014

her&nå

Forsvarets forum

aktuelt

Skribenten

Oksygenforgiftning 5-dagers legekurs Ekren.ppt

NTM 4/2014