F 11 - 2014

Transcription

F 11 - 2014

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER
2014
RETURUKE 50
NR 11 14
NOVEMBER
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Nå skal
Forsvarets
fremtid
formes.
SIDE 24
SKAPEREN
Bildereportasje
Den tyske okkupasjonen
ble gjenskapt under
frigjøringsjubileet i
Finnmark.
Lidelser. Umenneskelig fangebehandling,
brenning og død. Det gikk kaldt nedover ryggen
på de eldre som var samlet ved kirken i Rustefjelbma på FN-dagen, da et uteteater gjenskapte
brutaliteten fra krigsårene. Det var sovjetrusserne som ofret mest, og som la grunnlaget for
frigjøringen.
– Norge takker dere. Det er tre enkle ord. Men
det trengs ikke mer. De rommer det vi følte den
gang, og det vi føler her i dag, sa kong Harald i
sin tale foran Krigsmødremonumentet i
Kirkenes. Foruten kongen var statsminister
Erna Solberg og den russiske og norske utenriksministeren til stede da 70-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark ble markert. Det
samme var fem russiske krigsveteraner.
Den røde armé snudde i Tana høsten 1944.
Tyskerne var jaget vestover etter harde kamper i
Petsamo-Kirkenes-offensiven. Finnmark var
atter fritt, men brent og utbombet.
Veteranbesøk. Den norske regjeringen i London
FANGE-TABLÅ:
De russiske
krigsfangene fikk
ei grusom
behandling av de
tyske soldatene,
her gjenskapt
ved kirken i
Tana.
DRAMA I TANA
ALLE FOTO:
TORBJØRN LØVLAND
VETERAN-MØTE: På FN-dagen møtte leder i
NVIO Tana, Asbjørn Dalsbø (t.h.), den russiske
krigsveteranen Ivan Timofejevits.
4 NOVEMBER 2014
visste, ifølge historieeksperter, ikke om det
sovjetrussiske inntoget i Finnmark før en uke
etter at den daværende finsk-norske grensen var
krysset 18. oktober 1944. Da hadde mange tusen
mistet livet i harde kamper i Petsamo-Kirkenesoffensiven.
– Det var et vanskelig terreng å
komme fram i, men
til slutt stakk tyskerne av. Ved en
enkelt trefning
mistet vi 50
soldater og to
offiserer fordi vi
ikke rakk å snu
kanonen tidsnok,
forteller 89 år gamle Ivan Timofejevits, som bor
i Murmansk. Han forteller at de aldri tenkte
tanken på å tape krigen, og setter pris på at
Norge tar vare på krigshistorien. For som han
sier det:
– Nå leser de unge bare på Internett, og der
står det lite om krigen.
Timofejevits var til stede da det første krigsminnesmerket i Tana ble avduket 24. oktober.
Billedhogger Annelise Josefsen fra Kokelv i
Finnmark har laget monumentet «Erindring»,
som skal bringe tankene hen på brenning,
tvangsevakuering, flukt og befrielse fra øst. Ved
avdukingen var det kunstneriske innslag av russere, samer og nordmenn.
MINISTER-MØTE:
Utenriksministrene
Børge Brende og
Sergej Lavrov la ned
krans på Russermonumentet i
Kirkenes.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
NOVEMBER 2014 5
TMBN I LATVIA: På et høydedrag
i Latvia øvet disse soldatene fra
Telemark bataljon sammen med
flere allierte land.
Fremtidens
forsvar
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
innhold
Vi har spurt forsvarseksperter hva
deres fagmilitære råd ville vært i dag.
24
FORSIDEN: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen
skal levere fagmilitært råd neste år, tolket av tegner
Oddmund Mikkelsen.
8 Kort fortalt
9 Redaksjonell kommentar
10 Kalender
11 Ledelsen
12 Klipp
13 Kjapt om
14 Skal gi Forsvaret råd
16 Fotoikoner
22 Leter etter bevis
38 Portrett: Tom Guttormsen
40 Natos nye krig
44 Rigakonferansen
48 Teknikk og viten
50
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
FOTO: SIV DOLMEN
FOTO: ARNE FLAATEN
«Forsvarets
omdømme ble
svekket i løpet av
noen få uker i
2005, og det har
tatt lang tid å
bygge det opp
igjen»
ESPEN AMUNDSEN
Generalmajor (p)
Økonomisjef i Forsvaret fra
2005-2013
52 Kronikk: HV først i krigen
56 Mediegruppen
57 Meniges mening
58 Forsvaret og jeg: Tom Staavi
60 Miniportrett: Bengt Holmen
66 Krigsseilere hedret
70 Miks
aktuelt
aktiv
aktuelt
Rådgivere i livssyn og tro
Løper for livet
Påviser frostrisiko i soldathender
Humanetiker Norunn Kosberg og imam Najeeb ur Rehman Naz og skal gi prestekorpset råd. 14
Veteraner bruker løping som egenterrapi. 64
Et spesialkamera avslører om soldater har risiko for frostskader. 18
6 NOVEMBER 2014
72 Kryssord og konkurranser
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. OKTOBER
NOVEMBER 2014 7
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
redaksjonelt
Vardøhus + GSV= Sant
Det er nå klart at Vardøhus festning beholder sine fire soldater. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) og
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har blitt
enige om at soldatene som skal jobbe på
festningen først får seks til ni måneders
tjeneste på GSV, deretter avslutter de på
Vardøhus. På denne måten vil alle som
dimitterer ha fått stempel som godkjent
soldat, og kan gå inn i Heimevernets
ruller.
Det vakte protester i Vardø da det tidligere i år ble kjent at de vernepliktige
kanskje forsvant fra festningen fordi de
ikke fikk fullverdig soldatutdanning.
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Medlem av:
Svindlet i uniform
En familiemann i 30-årene er i Bergen
tingrett dømt til to år og tre måneders
fengsel for blant annet å ha svindlet
Norwegian og Forsvaret for store beløp.
Mannen skaffet seg en offisersuniform
og bedro både offentlige og private
instanser.
1,3 mill kroner er mannen dømt til å
betale tilbake, tredjeparten av dette til
flyselskapet som han svindlet ved å
benytte Forsvarets avtalekode og en
finurlig refusjonsrutine ved avbestilling
av flyreiser. Også Nav og en eldre nabokvinne ble rammet av mannens dobbeltliv. Nå er han en angrende synder med
minimal betalingsevne. Han er nemlig
arbeidsløs, melder VG.
Overtidsskrell
I løpet av to år betalte Forsvaret sine
ansatte én milliard kroner i overtid.
Nå har Riksrevisjonen kritisert etaten
for sin utstrakte bruk av overtidsbetaling i
perioden 2011–2013. Ifølge Riksrevisjonen
skyldes det «mangelfull planlegging og
styring av ressurser». I tillegg til brudd
på arbeidsmiljølovens bestemmelser får
Forsvaret også kritikk for svakheter
knyttet til informasjonssikkerhet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide varsler
nå at det vil komme tiltak for å følge opp
merknadene fra Riksrevisjonen.
– Jeg er ikke tilfreds med de forhold
som er avdekket på overtidsområdet,
svarer Søreide i et brev til Riksrevisjonen.
– Samtlige etater og departement har
selv iverksatt kontrolltiltak for å følge opp
Riksrevisjonen merknader.
8 NOVEMBER 2014
KLART: Dette Hercules-flyet er innredet for medisinsk overvåking og klart til innsatsen mot
ebolaepidemien. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Hercules mot ebola
Regjeringen besluttet i oktober å stille et C130J Hercules
transportfly for frakt av personell og utstyr til Sierra Leone.
Dette blir del av en operasjon for å
bekjempe ebolaepidemien i Vest-Afrika.
Storbritannia leder bidraget og bestemmer
om det vil være bruk for det norske transportflyet. Hercules-bidraget vil være disponibelt i tre måneder.
Samtidig har man også klargjort en
Hercules for medisinsk evakuering. Denne
vil være i 24-timers beredskap for transport
av ebolasmittede nordmenn.
Smittefare. Pasienten plasseres i en spesial-
innredet ambulanse som kjøres ombord i
Hercules-flyet.
Her kan personell med verneutstyr drive
intensivbehandling under transporten. Flyet
vil kunne brukes i Vest-Afrika, men også for
transport av smittefarlige pasienter innenlands. Forsvaret kan også bidra med annet
utstyr på kort varsel, ifølge Forsvarsminister
Ine Eriksen Søreide.
– Det er viktig at vi nå har en slik nasjonal
beredskapsløsning for evakuering på plass.
Norsk helsepersonell som nå drar til Afrika
for å hjelpe skal vite at de har denne ekstra
sikkerheten for å kunne komme hjem hvis
de blir smittet. Først og fremst skal eventuelle slike oppdrag løses av sivile aktører,
men hvis det viser seg umulig, har vi nå en
ekstra kapasitet i beredskap, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Veteranane er viktige for den operative evna. Det
slår veteraninspektøren i Forsvaret fast i eit intervju i
dette nummeret av F.
– Veteranane har ei unik røynsle som dei bringar
med seg heim, seier brigader Tom Georg Guttormsen.
Både den som har vore ute, og soldatane i heimeavdelinga i Noreg kan trekkje vekslar på den røynsla frå
strid som veteranen har opparbeidd.
Veteranar frå internasjonal teneste har ikkje alltid
høyrt slike tonar. Mange norske offiserar som deltok
på 1980- og 90-talet, opplevde at tenesta i Sør-Libanon
og på Balkan var sidespor for dei som ville satse på ein
militær karriere. Eit par år i Nord-Noreg gav betre
utteljing.
Haldninga til veteranane har endra seg mykje sidan
den gongen, både blant kollegaer og i den militære
leiinga – men også i samfunnet elles. No er det å delta
i internasjonale operasjonar ein naturleg del av
tenesta til dei fleste offiserane.
Velkomstseremoniar og utdeling av medaljar, der
militære og politiske leiarar medverkar, er synlege
døme på haldningsendringa. Det same gjeld skipinga
av ei eiga veteranavdeling i Forsvarsstaben – med
veteraninspektøren i Forsvaret som sjef.
På den nasjonale veterankonferansen til Forsvaret i
Tromsø i slutten av oktober stilte statssekretærar frå
fem departement opp, og forsvarssjefen sjølv delte ut
Veteranprisen på den siste dagen under konferansen.
På veterankonferansen deltok fleire veteranar som
delte opplevingane sine og ulike røynsler. Ein nyttig
presentasjon for dei som har som arbeidsoppgåve, i og
utanfor Forsvaret, å leggje tilhøva betre til rette for
veteranane når dei kjem heim.
Å delta i internasjonale operasjonar har sin pris for
soldaten – og familien. For somme har det kosta livet
eller helsa. Det kunne veteranen Freddy Bolle fortelje
mykje om da han heldt foredrag på konferansen.
Freddys bror, offiseren Trond Bolle, var ein av dei fire
norske soldatane som mista livet da ei vegbombe gjekk
av i Afghanistan i 2010. Ein annan bror, Lasse, har vore
open om sine psykiske problem etter mange utanlandsoppdrag. Både han og Freddy seier likevel at dei
ville gjort det igjen.
Det kan koste også når ein kjem heim. Freddy Bolle fortalde om opplevingar etter ein demonstrasjon utanfor
Stortinget i 2012 mot at Noreg deltok i Afghanistan.
Kista til hans bror Trond blei brukt i ein video på ein
måte som Freddy reagerte sterkt på, og han uttalte seg
negativt om det til Dagbladet. Etter det opplevde han
trugsmål mot seg og familien som han tok særs
alvorleg, og som sjølvsagt var svært tyngjande.
At Freddy Bolle og andre veteranar vel å stå fram med
røynslene sine, gjennom fleire bøker som er komne ut,
eller som på konferansen i Tromsø, tyder mykje. Det er
flott at dei stiller opp. Berre slik kan vi få eit ordskifte
om norsk deltaking i operasjonar utanlands – basert på
opplevingane til dei som var der og deltok i dei.
Sjå også portrett av veteraninspektøren, side 36.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Det er viktig å få ein debatt basert på
veteranane sine eigne opplevingar»
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Skal sikkerhets-vurderes individuelt
Ungdom med tilknytning til land som Norge ikke
har sikkerhetssamarbeid med skal fritas førstegangstjeneste, het det i rutinene Forsvaret
innførte i september. Den praksisen har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide nå stoppet.
Fortsatt skal hver enkelt som sikkerhetsklareres
for førstegangstjeneste vurderes individuelt.
Det betyr at de som i høst mottok et brev om
innvilget fritak, vil bli vurdert på nytt.
European Military
Press Association
Veteranane stiller opp
– Vi skal ikke ha en praksis som innebærer
at norske ungdommer som har lyst til å
tjenestegjøre i Forsvaret, får en kollektiv
vurdering som nekter dem dette, sier Søreide.
Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal
se på hvordan Forsvaret kan løse utfordringen
med å sikkerhetsklarere personell. En anbefaling kommer i november.
20 år siden
50 år siden
■ Et SAS-fly fullt av soldater på vei hjem til perm ble kapret
mellom Bardufoss og Bodø. Også Forsvarets forums journalist
var om bord. Flyet landet først i Bodø, der kvinner og barn ble
frigitt. På Gardermoen overga han seg etter lange timer med
forhandlinger.
■ Spesialiststillinger i Forsvaret får høyere lønn. Dette
innebærer 50 øre i døgnet for Minekommandoen og
20 øre for grensevakter. Tilleggene vil bety en ekstrautgift på 42 500 kroner på Forsvarsbudsjettet.
■ En rekrutt som «lettet på trykket» på vei sørover fra
En patrulje fra Brigade Nord reddet fire sauer fra en
fjellhylle i Birtevarre. Den dramatiske redningsaksjonen foregikk i regn vind og tåke over to døgn.
Soldatene var fornøyd med muligheten for realistisk
fjelltrening.
Værnes, fikk seg en ubehagelig overraskelse mens moder
natur tok i mot befriende stråler av gammel cola. En huggorm
så sitt snitt til å hugge til. Rekrutten ble sykmeldt i én uke.
NOVEMBER 2014 9
dette skjer ›› november
ledelsen
Arbeidet med å utarbeide et nytt fagmilitært råd for den videre utviklingen av Forsvaret har startet.
■ MØTE OG SEMINAR
4-6/11: Leiarskap tema på Luftkrigsskolen.
6/11: Samling for nytilsette i Flo, Oslo.
12-13/11: Symposium om elektronisk krigføring, Oslo.
12-13/11: Nordisk/baltisk forsvarsministermøte, Oslo.
13/11: AVA-seminar Jørstadmoen.
14/11: RIMPAC tema i Sjømilitære samfund.
17/11: Oberst Petter Lindquist om Sør-Sudan i Oslo
mil. samfund.
19/11: Folk og forsvar-seminar i Lakselv.
20/11: Nupi-konferansen «Nato back in Europe» i
Oslo.
25/11: IFS-seminar i Oslo om Ukraina og europeisk
tryggleik.
25/11: FFI-forum i Oslo om samfunnstrygging.
26/11: Fagmøte i Oslo om smittsame pasientar.
26-27/11: Temadagar om karriereskift i Bodø.
1/12: FFI-direktør Jon M. Størdal om ubemanna
system i Oslo mil. Samfund.
1-12/12: Politikurs GSV.
2-3/12: Nato sitt utanriksministermøte.
5/12: Nupi sin årlege Russland-konferanse i Oslo.
8/12: Start nasjonalt kurs i Krigens Folkerett Oslo.
■ KULTUR
5/11: Luftforsvaret sin festkonsert i Trondheim.
7-9/11: Jubileumshelg på Bardufoss flystasjon.
9/11: 25 år sidan Berlin-muren fall.
22-23/11: Julemarknad på Fredriksten.
26/11: Julegrantenning på Bergenhus.
28-30/11: Marinemusikken med Swinging Christmas i
Horten og Porsgrunn.
30/11: Artistdugnad for krigsoffer i Oslo.
2/12: Julekonsert for FOH med Forsvarets musikk
Nord-Norge.
4/12: Stabsmusikken med julekonsert i Ridehuset,
Akershus festning.
5/12: Brigadesjefens julekonsert på Bardufoss.
6-7/12: Jul på Karljohansvern.
10/12: Veteranmarkering i London.
Et nødvendig fagmilitært råd
STEMNING: Carl Espen Thorbjørnsen og Sølvguttene skal lage god stemning i Akershus
slottskyrkje. FOTO: ARNE FLAATEN
Stille storm på festningen
Carl Espen Thorbjørnsen syng jula inn for tidlegare
medsoldatar på Akershus festning.
– Det er sikkert mange som kjenner
■ IDRETT
19-21/11: Skisamling på Nordseter for Birken-folket.
25/11: Sluttspel fussball Kolsås.
Sølvgutar. Tysdag 25. november syng Carl
3-21/11: Yggdrasil i Tyskland.
4-7/11: Samaritan Svalbard.
10-14/11: Haustmauk i Troms.
16/11: Avslutning Joint Action i Sverige.
17-26/11: FOA 4 og Flotex.
24-28/11: Overtyre/Haustmauk/Combat.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
5/11: Nedlegging av hangar-grunnstein Bardufoss.
5-6/11: Statssekretær Bø i Midt-Troms.
8/11: Endringar i statsbudsjettet -14.
18/11: Forsvarssjefen vitjar Latvia.
21/11: Halifax int. Security forum.
9-10/12: Statssekretær Øistein Bø i Polen.
10 NOVEMBER 2014
Den teknologiske utviklingen skaper også utfordringer fordi ny tek-
om behovet for endring av Forsvaret tiltatt i styrke og omfang. Det er
jeg glad for, det er nettopp denne debatten jeg har etterlyst.
Utviklingen i Russland, den ulovlige annekteringen av Krim og
situasjonen i Ukraina har blitt trukket frem av mange som den store
driveren for endring. Dette er ikke feil, men behovet for endring må
ses i et bredere sikkerhetspolitisk perspektiv, samtidig som den økonomiske og teknologiske utviklingen også er viktige faktorer.
nologi er dyrere å drifte enn gammel. Samtidig representerer ny teknologi nye muligheter for å gjøre ting smartere, kanskje også utvikle
nye konsepter for vår anvendelse av militær makt. Vi må også se om
det ligger ytterligere muligheter i flernasjonale løsninger og vi må
vurdere om det finnes måter å organisere Forsvaret på som gir enda
bedre effekt.
Arbeidet har startet, men konklusjonene ligger nesten et år frem i
tid. Underveis er jeg opptatt av god debatt og god informasjon til Forsvarets ansatte. Våre over 17000 ansatte over hele Norge berøres både
av debatten og arbeidet som gjøres. Den siste måneden har jeg derfor
besøkt mange av våre avdelinger og møtt mange engasjerte
mennesker. Det er inspirerende å se dette engasjementet, og jeg
er glad for at så mange deltar aktivt i den debatten som nå går i
Forsvaret.
Forbedringen av Russlands militære kapasitet har skjedd over tid.
Carl Espen sidan han har tenestegjort i
Kosovo. Vi håper jo mange av dei kjem,
seier Vibeke Henny Strand i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner
(NVIO).
■ ØVINGAR
Etter at jeg fikk oppdraget av forsvarsministeren, har debatten
Espen Thorbjørnsen, veteranen som er
mest kjend for Eurovsion-songen sin
«Silent Storm», og Sølvguttene jula inn på
Akershus festning. I tillegg til song vert det
blant anna halde gudsteneste i Akershus
slottskyrkje. Det skal også serverast kaffi og
mat, og presidenten i NVIO, Britt Brestrup,
vil ønskje gjestene velkomne.
NB:
Fri inngang: – Og det er gratis, seier Vibeke
Henny Strand som fortel at arrangementet
er eit samarbeid mellom veteranorganisasjonen og Forsvarets veteranavdeling.
I tillegg til at Strand håper yngre
veteranar vil vite å slå ti, fortel ho at langt
eldre veteranar frå andre verdskrigen vil
komme.
– Alle er hjarteleg velkomne, understrekar Vibeke Henny Strand.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Forsvarets musikkorps Nord-Norge er med «Swinging Christmas»
i Narvik, Harstad, Bodø, Bardufoss og Sortland frå 28. november
til 6. desember.
Utviklingen av konvensjonelle, langtrekkende missiler,
moderniseringen av forsvarsgrenene og en økt satsing på strategisk
mobilitet gir en helt annen militær evne enn tidligere. Det vi har sett
nylig, er at Russland også viser vilje til å bruke militære virkemidler
for å oppnå sine målsettinger. Det er viktig å understreke at Norge
ikke oppfatter Russland som noen direkte, militær trussel. Samtidig
må Norge også for fremtiden ha et forsvar som oppfattes som
relevant i møte med nye militære evner i våre omgivelser. Det
viktigste poenget er at vi ikke lenger kan basere oss på lange varslingstider.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
Forsvarssjef
Internasjonal terrorisme er en global utfordring som angår Norge og
Nato. Bekjempelse av terror globalt må noen ganger foregå med
militære virkemidler og langt fra våre nærområder. Vi ser et belte av
svake stater fra Sahel-regionen i Afrika og inn i Midtøsten, hvor ekstremisme og terrorisme får grobunn. Ustabiliteten og utviklingen i
disse områdene er bekymringsfull i mange sammenhenger og kan
kreve ytterligere militært engasjement i fremtiden.
Vår viktigste alliert USA retter sin oppmerksomhet mer mot Asia
og Kina og er mindre til stede i Europa. Dette skjer samtidig som de
fleste øvrige allierte har kuttet i sine forsvarsbudsjetter. De europeiske medlemmene av Nato må ta mer ansvar for sine nærområder,
og dette gjelder selvfølgelig også Norge. Vi må ruste oss med et
relevant forsvar som evner å løse de daglige oppgavene knyttet til
suverenitetshevdelse og overvåking, samtidig som vi må kunne bidra
i Nato.
Denne sikkerhetspolitiske utviklingen er utgangspunktet. Min opp-
gave er å sikre at vi i tilstrekkelig grad tar inn over oss disse endringene, og at vi videreutvikler Forsvaret med relevante evner for å
løse de gitte oppgavene også i fremtiden. Det vi allerede ser nå, er at
vi må styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet for å kunne
håndtere disse nye utfordringene. Et dilemma i denne sammenhengen er at vi kan bli nødt til å foreta noen vanskelige prioriteringer
når vi skal finne balansen mellom styrket beredskap og bredden i
forsvarsstrukturen.
«Vi må styrke Forsvarets
beredskap og utholdenhet»
NOVEMBER 2014 11
akkurat nå
Hadde ingen planer for førstegangstjenesten, men nå er jeg altså blitt aspirant
til drilltroppen. Ses på 17. mai!
Det er helt klart en ubåt, det er vi
absolutt ikke sikre på. Vi kommer tilbake
med ytterligere feilinformasjon.
I vår ble det oppnevnt et digitalt sårbarhetsutvalg. Så ble det stille. Vi i sikkerhetsbransjen
venter nå på å komme i dialog med utvalget.
@BJORNOLAVOSTEBY
@KARISLAA
@ROARSUNDSETH
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang IVAN KRISTOFFERSEN.
Tidligere redaktør i Nordlys
klipp
Dette skulle være en tid for ny debatt om Norges forhold til
våre naboer, og særlig om forholdet til Russland. Men framfor en
sikkerhetspolitisk nyvurdering hiver Norge seg på en ny runde EUsanksjoner mot Russland. Bakgrunnen er EUs forsøk på å tvinge
Vladimir Putin i kne i konflikten om Ukraina og den russiske selvtekten på Krim. De nye sanksjonene omfatter energi og forsvar og
går direkte inn i et område hvor russerne vil svare med samme
mynt. Hvor langt vil partene gå? Sanksjonene har ingen klare
målsettinger og heller ingen strategi, ut over et forsvar av folkeretten om Ukraina, krigføringen i den østlige delen av landet og den
russiske anneksjonen av Krim.
Ukraina handler altså om folkeretten, men gjelder i virkeligheten
politikk og makt i et område av tidligere sovjetrepublikker. Et
maktspill om Ukraina kommer på toppen av utviklingen i 1990årene og inn i år totusen, da gamle kommunistregimer i øst kastet
loss og stormet inn, først i NATO, siden i EU, fra Polen og de baltiske
land til Tsjekkia, Ungarn og Slovakia. Etter Murens fall var det en
fullkommen nyorientering i Europa. Men det som var en frammarsj
av vestlige land, ble i motsatt retning en ydmykelse av den gamle
russiske stormakt.
I nordområdene fikk den nye situasjonen store ringvirkninger.
Riktignok fikk mange en sjokkopplevelse i 2007. Da dykket en ubåt
med det russiske parlamentsmedlem Artur Tsjilingarov ned i havet
ved Nordpolen, strakte ut en robotarm og plantet et russisk flagg på
havbunnen. Episoden vakte mye spetakkel fra folk som fryktet en
ny kald krig , denne gangen om ressursene i Arktis. Minner fra den
kalde krigen dukket opp igjen. Likevel har utviklingen i Arktis gått
i motsatt retning. Danskene trakk i 2008 sammen de fem arktiske
kyststater rundt Polhavet og fikk på plass en felles erklæring fra
Illullissat på Grønland. Der forplikter Norge, Russland, DanmarkGrønland, Canada og USA seg til FN, som skal fastsette grensene for
hav og sokkel i Arktis. Eventuelle konflikter skal avgjøres ved forhandlingsbordene eller Den internasjonale domstolen. Landene
forpliktet seg til havrettstraktaten fra 1970-tallet.
Ser vi bort fra militærallianser som Nato og økonomiske bindinger
som EU, er utviklingen i Arktis enestående. Jeg vet ikke om andre
land som har bundet seg til internasjonal rett i spørsmål som ingen
kan forutse, og som i utgangspunktet handler om ressurser, økonomi, energi med forlengelse til verdens store tankekors, nemlig
vårt felles klima og i neste omgang også sikkerhetspolitikk.
Det er all grunn til å slå ring om de verdier av internasjonalt samarbeid som er oppnådd i nord både i Barentsregionen med folk til
folk og i regi av Arktisk Råd. Men dessverre er Norge i ferd med å
sette en internasjonalt orientert nordområdepolitikk i pant for en
sanksjonskonflikt om Ukraina som ingen har kontroll på, og som
har forverret sikkerheten også for folk i nord.
«Norge setter nordområdene
i pant for Ukraina»
12 NOVEMBER 2014
meg er det å ha militær styrke et
bidrag til en politisk løsning.
Det er åpenbart at hendelsene
bare det siste året har ført til en
markant u-sving i norsk forsvarspolitisk tenkning. Tilliten til
Putins Russland er nærmest
borte, og Norge frykter hvor
utviklingen kan føre oss. Derfor
ønsker forsvarsministeren å heve
guarden – nå.
Nordlys på lederplass
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til
Dagsavisen
Maten
Vi kan ikke bare leve av oljepenger i dette landet… Hvis vi
svekker matberedskapen vår,
gjør vi oss særdeles sårbare.
Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, søker
til fylkesmannsembetet i Oppland,
til Østlendingen
Sidespor
Vi mener endringene som nå
varsles, viser hva vi i mange år
har ment, nemlig at omleggingen
av Forsvaret slik at den spisse
enden i økende grad er blitt tilpasset internasjonale oppdrag,
har vært et historisk sidespor.
Trønder-Avisa på lederplass
Teknologien
Verken det norske eller noe
annet vestlig lands forsvarsbudsjett holder følge med den
teknologidrevne veksten i
kostnadene knyttet til moderne
forsvar.
Sverre Strandhagen, kommentator, i
Dagens Næringsliv
Indre Troms
Selv om forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide har sagt at politikerne må ha mot og evne til å
ta tøffe og upopulære beslutninger, kan vi vanskelig se for oss
at omstillinga vil få negative konsekvenser for Bardu og Målselv.
Snarere tvert imot.
Nye Troms på lederplass
Stoltenberg
Dette er det vanskeligste tidspunktet å tiltre i Nato på 25 år.
Tidligere forsvars- og utenriksminister
Espen Barth Eide (Ap) til Dagsavisen.
Maktbruk
Militær maktbruk er veldig alvorlig og veldig kraftfullt, derfor skal
det alltid måtte behandles med
den varsomhet og forsiktighet
som det krever. Vi må alltid prøve
å finne politiske løsninger. For
kjapt om
Dansemuligheter
Russland
I utgangspunktet, like etter
Sovjetunionens havari, lova
Vesten at dei ikkje skulle nytta
høvet til å utvida Nato austover.
Det har likevel skjedd. I Kreml
har dei opplevd det som svært
audmjukande.
Olav Kobbeltveit, tidlegare politisk
redaktør i Bergens Tidende, spaltist,
i Bergensavisen
To parter
… hver gang du går inn i et radioprogram, samme hvor du er, så
er det hele tiden spørsmål om
hva Russland har gjort, mens
tilfellet er at Ukraina er en konflikt med to parter, der Russland i
utgangspunktet føler seg truet av
Nato-ekspansjon inn i sitt tradisjonelle nærområde.
Julie Wilhelmsen, forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt,
til Dagens Næringsliv
33 kriger
Siden middelalderen har Sverige
hatt sammenlagt 33 kriger med
Russland.
Herman Lindqvist, forfatter og populærhistoriker, i Aftonbladet
Null kriger
Mange mener vi allerede er inne
i en ny kald krig, eller dømt til å
havne der… Men samtidig må vi
ikke glemme at selv under den
kalde krigen evnet Norge å ha en
dialog med russerne som var
tettere enn det mange andre
maktet.
UNIFIL-undersøkelsen
Vi får håpe at flere får danse på Norges Offisersforbunds landsmøter i fremtiden.
Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken på NOFs landsmøte den dagen allmenn verneplikt ble vedtatt i Stortinget
ARKIVFOTO: KRISTIAN HÆGELAND
Nordområdene i pant
U-sving
http://www.facebook.com/Forsvaretsforum
FOTO: ARNE FLAATEN
Ukraina-krisen rammer nordområdene.
Følge oss også på
Navn: Øystein J. Næss (43)
Stilling: Forskningsrådgiver
i Forsvarets sanitet og tidligere
UNIFIL-soldat
– Hvorfor har Kontor for psykiatri og
stressmestring sendt spørreskjema til
alle drøyt 22000 Libanon-veteraner?
– Vi er opptatt av veteranenes psykiske
helse – hvordan det har gått med dem i
ettertid. Det ble gjort en undersøkelse av
et utvalg soldater i 1993, den viste at
rundt fem prosent fra de første Libanonkontingentene hadde indikasjoner på
posttraumatiske stresslidelser. Nå tar vi
alle som var i Libanon fra 1978 til -98, for
å få en slags fasit på hvordan UNIFILveteranene har det i dag. Vi er i tillegg
opptatt av å finne ut hvilken type opplevelse som har påvirket den psykiske helsa.
– Hvordan skal det svares?
– Det er et spørreskjema med 167 spørsmål, men hovedsakelig avkryssing. Det
tar tre kvarter å fylle ut. Det er også
mulig å svare på nett. Etter første utsendelse har om lag 20 prosent svart.
Dette er litt lavere enn det vi hadde
håpet på. For at våre konklusjoner skal
bli troverdige, er det viktig at så mange
som mulig svarer. Dette gjelder
uavhengig av om man føler man har
psykiske vansker eller ikke.
– Hva blir resultatet?
– En rapport tilsvarende den vi hadde for
Afghanistan-veteranene for et par år
siden. Forskjellen er at Libanon ligger
lengre bak i tid og omfatter flere
soldater. Rapporten vil integreres i
kunnskapsbasen til de som skal ut på
nye oppdrag. Data lagres i Forsvarets
helseregister og vil være anonymisert.
Avisa Nordland på lederplass
NOVEMBER 2014 13
tall
6
NAJEEB UR
REHMAN NAZ (43)
Har mastergrad i
islamske studier. Har
vært hovedimam ved
World Islamic Mission i
Oslo og er leder for
imamkomiteen i Islamsk
Råd Norge. Imamkomiteen utreder behov og
utfordringer som det
flerreligiøse norske
samfunnet står overfor.
NORUNN
KOSBERG (44)
Har hovedfag i
filosofi. Har i mange
år undervist på
høgskolenivå og har
skrevet tre lærebøker
innen etikk. Har
jobbet spesielt mye
opp mot sekulære
seremonier.
■ I 2008 gikk soldatenes
tillitsvalgte inn for at Forsvaret skal være religionsnøytralt.
■ Samme år satte feltprosten
ned et teologisk fagråd for å
se på Feltprestkorpsets innretning. De la frem en utredning i 2009, med 24 tiltak,
deriblant forslag om feltiman
og felthumanist. Feltprosten
satte utredningen ut på
høring hos ulike livssynsgrupper og trossamfunn, men
bare 14 av tiltakene ble
anbefalt.
17.10.14 15:10 Side 20
aktuelt
Dette er saken
FAKSIMILE F 4/09
Sea King redningshelikoptre
skal fram til høsten 2017
oppgraderes teknisk. Det er
blant annet nødsamband, navigasjonssystem og høydemålere som
fornyes, slik at de over 40 år gamle
helikoptrene kan operere i alle fall
til 2020. I tur og orden skal
maskinene innom AIM Norway på
Kjeller, parallelt med at også
depotvedlikehold beslaglegger en
maskin av gangen. I et eget
program får alle 12 Sea King-ene
nytt varmesøkende kamera.
Justisdepartementet har bevilget
230 millioner kroner til oppgraderingen som starter i januar.
Det er helikopterprodusenten
Agusta Westland som har
kontrakten.
Forsvar og religion
Det
o
FAKSIMILE: F 11 2008
I I fjor sommer gikk soldatenes
tillitsvalgte inn for at Forsvaret
skal være religionsnøytralt.
I Feltprosten satte i høst ned et
teologisk fagråd for å se nærmere på Feltprestkorpsets fremtidige innretning. Nå kommer utredningen «Religiøst mangfold
og militær enhet: geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk forsvar». Utredningen vil
i sin helhet bli publisert i fagtidsskriftet Pacem i april.
(www.pacem.no)
IMAM I FELT: I fremtiden vil ikke
religionsutøvelse i Forsvaret være
forbeholdt prester fra Den norske
kirke. Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN
Ja til feltimam
Feltprestkorpset foreslås løsrevet fra Den norske
kirke. Det kan gi både felthumanist og feltimam.
I mars leverte Feltprostens teolo-
Kan dette skje allerede i år?
– Ja, hvis Forsvaret gir hjemler til
g
som før. Det var heller ikke aktuelt.
– Det er vanskelig å forsvare den nåværende modellen prinsipielt. I et
samfunn med stadig større religiøs
pluralisme kan ikke religionsutøvelsen ivaretas av personell fra et tross
(81,2 prosent). I tillegg kommer tre
hovedgrupper: andre kristne (4,7
prosent), humanetikere (1,7 prosent)
og muslimer (1,7 prosent).
– Beholder vi dagens 60 feltpreststillinger – og bruker tallene fra
Statistisk sentralbyrå som utgangspunkt – får Forsvaret 54 stillinger fra
Den norske kirke, 3,5 fra andre kristne trossamfunn, 1,25 fra muslimske
trossamfunn og 1,25 fra humanetiske grupper, sier Lunde.
– Én stilling kan vanskelig kan
dekke et helt land. Vi foreslår derfor
f
r
– Det må bli slutt på tanken om at
den norske kirke skal tjene alle.
– Er det behov for en felthumanist?
– Det er vanskelig å si hvor stort
behovet er, men jeg tror mange vil
foretrekke det hvis de ikke har en religiøs tilhørighet fra før.
Fritt fram for filosof. Det er ikke
bare selve strukturen som foreslås
endret. Får det teologiske fagrådet
viljen sin vil ikke lenger etikkundervisningen bare være ledet av feltprester.
–
d
■ I Statsbudsjettet for 2014
ble det gitt midler til at et
prøveprosjekt med tros- og
livssynsrådgivere innenfor
islam og humanetikk kan
starte opp. Rådgiverstillingene ble lyst ut i februar
2014.
■ 1. januar 2015 iverksettes
det toårige prosjektet. Da
tilsettes rådgiverne.
A
tilsatte i Forsvaret ble i fjor
kvitt sitt rusmisbruk ved at
arbeidsgiveren bekostet
noen ukers opphold på institusjon. Policyen er å bli kvitt
misbruket – ikke misbrukeren.
– Det kan koste 100.000 kroner
per klient, men det fungerer med
oppfølging og godt ettervern og
er verd innsatsen, sier major
Reino Ottesen, som jobber med
rusforebygging i Forsvarsstaben.
6
prosent nynorsk ble
målt i Forsvarets
forum i fjor. Men
dette er den eneste publikasjonen i Forsvaret som ifølge
Språkrådet oppfyller kravet om
nynorsk. Særlig skjemaer og
sosiale nettsteder henger igjen
med hovedsakelig bruk av bokmål. Generalløytnant Erik Gustavson i Forsvarsstaben lover å
aktivt følge opp pålegg om å ha
skjemaer, skriv og nettsider på
begge mål.
26
ÅPNER OPP
FELTPRESTKORPSET
Nyansatt human-etisk filosof og imam
skal gi Forsvaret råd om livssyn og tro.
– Om jeg synes det er rart å bli del av et felt-
vernemasker som
Forsvaret
strengt tatt ikke har bruk for, blir
nå gitt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Dette er masker av typen NM
180, hovedsakelig fra 90-tallet,
som Sivilforsvaret kan nyttiggjøre.
2500
14 NOVEMBER 2014
NYE RÅDGIVERE: Filosof Norunn
Kosberg og imam Najeeb ur Rehman
Naz kan lite om Forsvaret i dag. Det
planlegger de å bruke de første
månedene til å gjøre noe med.
prestkorps?
– Ikke i det hele tatt, sier imam Najeeb ur
Rehman Naz.
– Det er et spennende prosjekt. Jeg kjenner godt
moské-miljøene. Der opplever jeg at Forsvaret har
høy status. Og det er en ære å få bidra til en plattform som er inkluderende og mangfoldig. Med
bakgrunn og erfaring som imam ser jeg frem til å
bidra med den kompetansen jeg har.
– Det er jo derfor vi er her. For å være med på å
endre livssynstjenestene i Forsvaret, sier filosof
Norunn Kosberg.
– Og vi har fått klare signaler om at Feltprestkorpset ønsker endringer. Vi vil bidra til et
bredere forsvar.
Gi fremtidsråd. 1. januar tiltrer begge som
rådgivere i Feltprestkorpset, som del av et
toårig prøveprosjekt. Naz får ansvaret for
islamsk tro og praksis, Kosberg skal gi råd
innenfor livssynshumanisme. Oppgavene blir
tredelte. De vil være del av en arbeidsgruppe
som skal utrede Feltprestkorpsets fremtid. De
skal gi feltprosten råd om hvordan det kan tilrettelegges for islam og livssynshumanisme. Og
de skal støtte dagens 60 feltprester. Men de vil
ikke være i felt, enn så lenge blir de sivile
rådgivere. Om Forsvaret på sikt skal få egen
feltimam og felthumanist, er noe av det som
skal utredes.
– Det har vært viktig for oss å få inn personer
med en annen bakgrunn. Jeg tror det vil være
en berikelse for hele Forsvaret, sier feltprest
Nils Terje Lunde, sjef for Fagavdelingen i Feltprestkorpset.
– Kristne feltprester kan ikke representere
alle. Det er heller ikke målet. Og vi er nødt til å
behandle personer med annen bakgrunn med
grunnleggende respekt. Det gjør vi best ved å
legge til rette.
Kan endre navn. Å gjøre noe med Forsvarets ordninger for tro og livssyn har vært foreslått før. Ja
til feltimam, skrev F i 2009. Da foreslo en utredning både feltimam og felthumanist. Og Lunde
sa til F at de på kort sikt kunne komme til å
ansette rådgivere innenfor nettopp islam og
humanisme.
– Det tok fem år, men nå skjer det, sier Lunde i
dag.
– Dette er del av en prosess som vi i Feltprest-
F
■ Arbeidsgruppa som skal
jobbe med Feltprestkorpsets
fremtidige innretting vil bestå av Nils Terje Lunde (f.v.),
Norunn Kosberg, Najeeb ur
Rehman Naz og Tor Simen
Olberg.
korpset har jobbet med lenge, sier Tor Simen
Olberg, som er kirke- og religionsrådgiver.
– Det er ikke lenger et spørsmål om vi skal forandre oss, det er heller snakk om når og hvordan.
Så får vi se om det blir Feltprestkorpset som skal
tilby alle tjenestene eller om noe hentes i det
sivile, sier han.
– Et annet spørsmål vi må ta stilling til, er hva
vi skal hete. Sannsynligvis vil ikke det være Feltprestkorpset.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
NOVEMBER 2014 15
A
fotoikonar
Berømte krigsbildete og deira opphav
Fotografen:
Paul Schutzer
1930-1967
Schutzer hadde barndomen sin i New York. Som
tiåring fann han eit kamera i ei søppelbøtte i
Brooklyn og tok dei første bileta sine. Mange år
seinare, etter å ha gått på kunstskole for å lære
seg måling og etter å ha teke juss for å bli
advokat, forstod han at det ekte ønsket hans var
å bli fotograf.
I 1956 blei han tilsett ved Washington-kontoret
til magasinet Life. Her fekk han utvikle seg til å bli
ein fotojournalist, og han fekk oppdrag verda
rundt. Først og fremst blei han kjend som ein
modig fotograf som tok på seg fotografering i
mange væpna konfliktar. I juni 1967 var han i
Israel og fotograferte seksdagarskrigen mellom
Israel og arabarstatane. På veg inn mot Gaza i eit
pansra køyretøy på den første dagen i krigen blei
han skoten og drepen. Han blei funnen fleire
dagar seinare med kameraet intakt ved sida av.
Dei siste 23 bileta blei publiserte på nettstaden
Life.com 40 år etter krigen.
Kjelder: Time/Life og wikipedia
Biletet:
Walter Ulbricht var statssjef i Aust-Tyskland og
utbasunerte i juni 1961: «Det er ingen planar om
å byggje ein mur mellom aust og vest i Berlin».
Søndag 13. august 1961 ved midnattstider sende
han ut store politi- og militærstyrkar som byrja
bygginga, først med berre piggtråd, så med
murstein og betong.
Den 9. november 1989 proklamerte styresmaktene i Aust-Tyskland at alle borgarar stod
fritt til å vitje Vest-Tyskland. Dermed byrja også
rivinga av Muren, først av borgarar som ville ha
bitar som suvenirar, men gjennom året 1990 blei
store delar fjerna heilt.
Gjenforeininga av Tyskland blei formelt
proklamert den 3. oktober 1990.
Paul Schutzer fotograferte skuggen av sju
vesttyskarar som vinka til slektningar i
Aust- Berlin ein desemberdag i 1962.
ARNE FLAATEN af@fofo.no
FOTO: PAUL SCHUTZER, TIME/LIFE/GETTYIMAGES
16 NOVEMBER 2014
NOVEMBER 2014 17
BAKGRUNNSFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktuelt
FOTO: ARNE J. NORHEIM
KALDE LANKER
Blodomløpet i disse hendene avslører hvem som er
utsatt for frostskader.
18 NOVEMBER 2014
NOVEMBER 2014 19
aktuelt ›› frost og kulde
PRØVEKANINER: Sigurd Thorsteinsen
Svendsen venter på tur mens hendene til
Johannes Svendsen varmes opp av et
elektrisk element. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
«Med bruk av infrarødt varmekamera håper jeg å kunne
identifisere soldater med særskilt risiko for kuldeskader»
ARNE J. NORHEIM, garnisonslege
FORSKNINGSMAJOR: Garnisonslege Arne J.
Norheim med sitt termiske kamera.
Det er foreløpig på forsøksstadiet, men
major Arne Johan Norheim håper å kunne se
hvem som er utsatt for frostskader i Forsvaret.
Trondenes-legen er godt i gang med forsøket der
soldatenes hender termofotograferes.
forfrosset seg, røyker eller snuser. Nikotin og
snusbruk gir nedsatt blodstrøm og i alle fall bør
de være ekstra nøye med påkledning, forklarer
Norheim.
Usynlige skader. Han vet at de som har pådratt
Kuldeleksjoner. 19 år gamle Sigurd Thor-
Sirkulasjon. – I fjor registrerte Forsvarets sanitet
143 personer med frostskader. Selv om de fleste
av disse heldigvis var av mindre alvorlig
karakter, er det viktig med kunnskap slik at vi
kan unngå forfrysninger. Med bruk av infrarødt
varmekamera håper jeg å kunne identifisere
soldater med særskilt risiko for kuldeskader,
forteller legen.
52-åringen er spesialist i allmennmedisin og
er tilknyttet både Vitalis-klinikken i Harstad og
Universitetet i Tromsø, hvor han er seniorforsker. Han mener det i Norge er forsket forholdsvis lite på kuldeproblematikken, til tross
for at Norge i Nato er ledende nasjon på kulde.
– I forskningsprosjektet vi er i gang med, skal
vi undersøke om termografi kan gi anvendbare
data om blodsirkulasjonen hos vernepliktige.
Ikke for at vi skal dimittere dem med dårlig
blodomløp, men for å kunne gi dem gode råd
slik at de unngår å forfryse seg, sier Norheim.
steinsen Svendsen og 20 år gamle Johannes
Svendsen gjennomgikk termografien i sykestua
på Setermoen i august. De synes det er greit å
delta i forsøksprosjektet.
– Jeg har litt frostskader fra skitrening og blir
fort kald, men tar ingen spesielle forholdsregler
ut over å være nøye med hanskebruken. Og jeg
regner med å dimme med minst like god helse
som da jeg kom inn, sier trønderen Johannes
Svendsen.
Navnebroren fra Målselv har heller ikke noe
imot å være frivillig i forskningens tjeneste og
mener Forsvarets bekledning er god.
– Vi har allerede hatt mye om kulde i leksjonene, så dette skal nok gå bra. Jeg forventer ikke
noe spesielt resultat av bildene som ble tatt av
hendene mine, sier Thorsteinsen Svendsen,
mens han venter på tur foran det hjemmesnekra varmeelementet.
Nye kull. Nå skal en ny termografering av
Tre fotorunder. I august ble hendene til
rekruttene i Panserbataljonen på Setermoen
termofotografert mens de ventet på den vanlige
hørselstesten.
Etter å ha holdt hendene i vann som holdt 20
grader, ble hendene sakte varmet opp mens
kameraet gikk. Ti minutter tar testen, og
bildene viser tydelig at noen hender brukte lang
tid på å gjenvinne varmen. Det skyldes ifølge
Norheim trolig dårlig blodomløp.
– Hvis hendene har dårlig evne til å gjenvinne
varmen, er man også utsatt for å kunne forfryse
seg. Vi spør også soldatene om de noen gang har
20 NOVEMBER 2014
Han har allerede fått mange tilbakemeldinger
på en kortere artikkel i Tidsskrift for den norske
lægeforening.
panserguttene gjøres igjen etter vinterøvelsen i
mars, og til slutt skal hendene skannes før de
dimitterer til sommeren. I januar starter
Norheim undersøkelser med rekruttene i
Artilleribataljonen.
– Universitetet og Universitetssykehuset i
Tromsø har god kompetanse og bruker termisk
kamera for å diagnostisere frostskader. Jeg er så
heldig som har med meg to professorer som har
drevet med termografi i mange år. Doktorgrad
har jeg fra før, men denne forskningen vil bli et
vitenskaplig produkt av både sivil og militær
interesse, tror Norheim.
seg forfrysninger, har fått svakere blodstrøm i
fingertuppene. Prosjektet vil nok også avsløre
om de med såkalte kalde hender virkelig har
det. Det er i hvert fall ikke mulig å se med det
blotte øye om noen er disponert for frostskader.
Norheim har sittet i flere kommisjoner som har
undersøkt frostskader, og vet at de koster både
for den skadde og avdelinga som gjerne mister
en mann i måneder. Alle frostskadene kan
heller ikke leges.
– Krigshelten Jan Baalsrud hadde vært interessant i dette prosjektet. Det er ufattelig hva
han gjennomgikk. Mange tåler nedkjøling
bedre enn andre. Og allerede ser vi at det er store
forskjeller på hvor hurtig rekruttene gjenvinner
varmen, forteller Norheim, og viser oss forskjeller på termiske bilder.
Han ser ikke vekk fra at termografering kan
bli standard prosedyre for utvalgte soldatgrupper i framtida. Viktigst er det at man tar
hensyn til at frost- eller kuldeskader kan oppstå
når folk er ute i felten, og at man kler seg. I dag
er utstyret godt, bare det brukes slik det er
ment.
Forskningsprosjektet med analyser går over
tre år.
NB: Det er forskjell på frostskader og kulde-
skader. Ved minusgrader dannes det krystaller i
kroppens celler. Kuldeskade kan opptre uten
frost, for eksempel hvis du går lenge våt og kald
på beina. Da kan du få såkalt skyttergravsfot.
aktuelt
Håøyas
hemmelighet
Kim Stendal leter etter seks nordmenn som ble
henrettet av tyske soldater på Håøya i 1941.
– Biiip. Biiip. På en lysning i skogen sveiper Kim Stendal
metodisk med metalldetektoren. Ved siden av et bjørketre
kommer pipelydene som indikerer at noe metallisk befinner
seg under bakken. Stendal setter seg på kne og børster vekk
løvet før han graver med en liten spade.
– I går fant vi et prosjektil og en patronhylse på stedet hvor
vi mener henrettelsene skjedde. Forhåpentligvis har vi gjort et
nytt funn, sier han.
Metodisk plasserer han den oppspadde jorda i en bøtte som
han gjennomsøker med en liten håndholdt metallsøker.
Ganske snart sitter han med fangsten i hånda – bakdelen på
en haglepatron.
– Tidligere har vi stort sett funnet teltplugger og hestesko,
sier Stendal.
Isbjørn. – Håøya i Oslofjorden var åsted for henrettelsen av seks norske gruvearbeidere under
andre verdenskrig. Graven har aldri blitt funnet,
men vi gjør nå et siste forsøk, forteller prosjektleder Helge Simonsen (bildet).
Historien starter på Svalbard i mai 1941. Seks
nordmenn som jobbet i kullgruvene, kapret isbryteren
«Isbjørn» og satte kursen mot England. De prøvde å komme
seg ut av landet for å delta i motstandskampen mot den tyske
okkupasjonen. Men uvær og maskinproblemer tvang dem i
stedet til Bjørnøya. Mennene ble arrestert og havnet hos Gestapo. Etter avhør og tortur ble de dømt til døden.
Patron. – 2. november ble de satt i land her på Håøya. Vi kaller
dette «dødens strand», forteller Simonsen.
Vi følger stien som går bratt oppover fra sjøen. Snart
kommer vi til en åpning i skogen hvor det er hektisk aktivitet.
En gravemaskin og flere frivillige fra Veterankompaniet
Oscarsborg graver i jorda. Målet er å avdekke hemmeligheten
Håøya har båret på i over 70 år. Simonsen går bort til en
jordhaug og holder fram en rusten patron. På bunnen av hylsa
kan man fortsatt tyde bokstavene som viser at den ble
produsert på Raufoss i 1941 – samme år som henrettelsene
fant sted.
– Vi tror at eksekusjonspelotong tok oppstilling her. Én etter
en ble nordmennene ført bort til et tre. De fikk bind for
øynene før de tyske soldatene åpnet ild. Deretter ble de
gravlagt i nærheten, sier han.
Skjeletter. Området de leter i ble plukket ut fra beskrivelsene
til den tyske feltpresten som var øyenvitne til henrettelsene.
– Hvis dette er riktig sted, så finner vi graven. Sannsynligvis
vil man kunne finne levninger i form av beinrester, forteller
arkeolog Reidun Aasheim.
Hun dirigerer de frivillige fra veterankompaniet som står for
mye av gravingen. Forsvarsdepartementet har satt av 300 000
kroner til letingen som pågår over to uker.
– Dette arbeidet kan kaste lys over et viktig, men mørkt
kapittel av krigshistorien. Jeg håper på nyheter om flere funn
snart, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da hun besøkte
leteområdet.
Frivillig. Kim Stendal håper på det samme. I flere dager har
han trålet skogbunnen på jakt etter spor. De eneste funnene
av betydning er patronhylsen til et mausergevær av kaliber
7.92 og et prosjektil.
– Familien har hytte i nærheten av Håøya, og jeg har lest
historien om de seks gruvearbeiderne som ble henrettet her.
Forhåpentligvis finner vi levningene snart. Det er viktig at de
pårørende får en grav å gå til, sier Stendal, og tråkker videre
med metalldetektoren foran seg.
NB! Letearbeidet ble avsluttet i uke 43 uten at krigsgraven ble
funnet.
– Vi fant to prosjektiler som antageligvis stammer fra
Mauser-geværer. Disse var bøyd på en måte som indikerer at
de ha gått gjennom en menneskekropp. Men tyskerne var
nøye med å skjule gravene etter motstandsmenn. Dette kan ha
gjort letearbeidet vanskelig, sier prosjektleder Helge
Simonsen.
LETEARBEID: Kim Stendal leter og leter på Håøya i Oslofjorden, etter
levninger og andre bevis for henrettelsene der under annen verdenskrig.
FOTO: SVEIN ARSTAD
22 NOVEMBER 2014
dokument
RÅDSLAGET
Forsvaret i Norge er ikke godt nok, sier forsvarssjefen.
Nå ber han alle ansatte om råd.
»
ISTINDPORTALEN: 400
forsvarstilsatte i Indre
Troms lyttet nøye da
forsvarssjef Haakon
Bruun-Hanssen snakket
om fagmilitært råd.
24 NOVEMBER 2014
NOVEMBER 2014 25
dokument ›› fagmilitært råd
IDYLL: Mørekysten i høstlig sol kan være idyll
for HV-soldater på øvelse, men fjellene i
bakgrunnen kan fort skape krisetilstander i
blant annet Molde.
VIKTIG: Tele- og datatjenester er viktige objekter å opprettholde driften av. Soldat Tor Arne Bergsli Gujord sikrer her installasjonen på Varden over
Molde by.
» På fjelltoppen Varden over Molde sentrum
kikker Arve Tovan ut over det som er hans «rike».
Sjefen for Molde HV-område de siste 29 årene har
vært på mange øvelser akkurat her. Mest for å
teste: beredskap, mannskaper og varslingslinjer.
Men også for å få god trening i å sikre viktig infrastruktur, slik de gjør i dag.
– Beredskap, beredskap, beredskap, sier Tovan,
og smaker på HVs viktigste jobb.
Molde by har våknet til en solrik dag. Det er
knapt et vinddrag, og fergene vi ser utenfor byen,
lager krusninger i stille sjø.
– Hvis du ser over der, sier Tovan, og peker på
høye fjellpartier i øst:
– Der ligger Åkrestrømmen, der ligger Mannen
og til høyre er Oppstadhornet. Når steinraset én
gang kommer, det vil nemlig rase ut en vakker
dag, snakker vi om en kanskje 60 meter høy
flodbølge som kan nå Molde by. Da er det jo greit
å teste beredskapen, sier områdesjefen ettertenksomt.
26 NOVEMBER 2014
HV-gubbene. En slik flodbølge vil være totalt
ødeleggende for byen. Helt greit, fleiper noen,
og tenker på at Moldes Aker stadion («Røkkeløkka») samtidig blir knust av bølgen. Men
dette handler ikke om fotballfølelser, det
handler om beredskap. Det handler om varslingsrutiner fra sjefen til nestkommanderende,
videre ned i linjene via troppssjefer og lagførere
til den enkelte soldat. Det handler om å få tak i
folk som er på jobb, enten de er elektrikere,
kommuneansatte eller pedagoger i barnehage.
I tjeneste for Heimevernet – på jobb for landet
– når politiet eller en krise trenger dem.
– Det er vi som vil være raskest på plass ved
en krise. Det er ikke proffene fra Rena eller
Troms med det nyeste utstyret. Det er vi, HVgubbene, som må løse oppdraget først når det
virkelig gjelder, forteller Tovan.
Styrken er satt opp med gamle, men funksjonelle AG-3-gevær, de har lommelykter fra
80-tallet med gult lys og mangler essensielt
utstyr som godt samband, vanlige skjøteledninger, enkle lysmidler og annet som enhver
av oss har i en garasje hjemme i tillegg til
noen få kjøretøy.
– Bedre sambandsløsninger
bør komme på plass snarest.
Batteritiden på det vi har, er for
dårlig, sier fenrik og troppssjef
Hans Christian Tho (bildet) (34).
Til daglig er han ansatt i Molde
kommune, men nå er han inne til seks dagers
øvelse. Rett nedenfor toppen ligger en liten
mengde av brukt rødplast i høstlig lyng og
kratt. HV-laget hans har akkurat avskåret
«fienden» fra å sprenge viktige telesendere i
lufta.
– Jeg tenker at det jeg gjør har en viktig betydning ved en krise. Motivasjonen hos soldatene
er i tillegg god fordi troppen vår
har et veldig tydelig og konkret
oppdrag, sier Tho.
»
«Uten en samordning vil Europa falle inn
i en form for militær og politisk irrelevans»
«Det blir mye støy og følelser,
men vi har ikke råd til å ta hensyn til det»
«Nå bør man putte penger der det er behov, det
som vil gi bedre utholdenhet og reaksjonstid»
«En kommende rapport vil nok ha vekk det
noen oppfatter som «daukjøtt» i Forsvaret»
SVERRE DIESEN, tidligere forsvarssjef
ATLE BASTIANSEN, ledet Forsvarsstudie 07
BJARNE NERMO, ledet Fagmilitært råd i 2011
PER MARTIN NORHEIM-MARTINSEN, seniorforsker i IFS
» En uke tidligere, i Oslo. Forsvarssjef Haakon
Bruun-Hanssen mottar rammeskrivet for nytt
fagmilitært råd av forsvarsminister Ine Eriksen
Søreide. For første gang skjer det i full åpenhet.
Utviklingen i Europa og trusselen fra terrororganisasjoner gjør det nødvendig med nytt og
mer reaksjonssterkt forsvar. Oppdraget er gitt, nå
blir det opp til admiralen å komme med forslagene til forbedringer. Om ett år skal konklusjonen foreligge og regjering og storting veie opp
forslagene mot både militærfaglige og politiske
hensyn.
Det kan bli store endringer – nær sagt ingen er
fredet.
– Hvorfor er det viktig med et fagmilitært råd nå?
– Det har skjedd betydelige endringer i det
sikkerhetspolitiske bildet rundt oss, både i Russland og like mye når det gjelder internasjonal
terrorisme i Afrika og Midtøsten. Alle disse
potensielle truslene viser at varslingstiden er
mye kortere enn det vi har lagt til grunn i oppbyggingen av Forsvaret. Reaksjonstid på flere
måneder er ikke godt nok for fremtiden.
– Hvilke grep kan bli nødvendig å gjennomføre?
– Vi blir nødt til å se på hvilke kapasiteter som
blir relevante for framtiden, og vi er nødt til å se
på hvordan vi kan sikre oss en bedre reaksjonsevne i deler av vår struktur. Da må vi velge bort
noe for å sikre at vi tross alt er gode på det som er
våre kjerneoppgaver, sier forsvarssjef Haakon
Bruun-Hanssen.
Han startet sin rundreise midt i oktober med å
møte ansatte i Oslo, Bergen, Ørland og indre
Troms.
– Det er viktig at vi har en felles oppfatning av
28 NOVEMBER 2014
hva rådet skal legge vekt på. Jeg ber om innspill,
og jeg har fått noen veldig positive forslag til
hvordan vi kan bli mer effektive og noen klare
frustrasjoner og klare bekymringer, sier BruunHanssen.
Han legger opp til en åpen, inkluderende og
ugradert prosess. Men som han også understreker:
– Det å prioritere vil alltid gjøre at noen blir
skuffet. Alle vil ikke få viljen sin.
Ønskelista. Siden Sverre Diesen fratrådte som
forsvarssjef i 2009, har han kommet med mange
råd, debattinnlegg og uttalelser om Forsvaret.
Noen synes han mener for mye, andre har lyttet
nøye til hva den pensjonerte generalen kommer
med av militære poenger. Selv var han med på å
utforme et fagmilitært råd da han var forsvarssjef, det ble til Forsvarsstudie 07.
– Var alle rådene du ga da, like gode nå? Sett i lys
av dagens situasjon?
-– Jeg ville nok gitt enda sterkere og klarere råd
til politikerne om hardere prioriteringer. Enkelte
råd ville også vært helt andre. Heldigvis ser det nå
ut til at vi får en fornuftig spesialistbefalsordning. Det betyr behov for langt færre yrkesoffiserer og dermed en lite ønskelig, men
nødvendig sammenslåing av krigsskolene, sier
Diesen.
– Fagmilitære råd er vel ønskelista til en forsvarssjef?
– Ja og nei. Det en forsvarssjef leverer må være
ut fra beste faglige skjønn. Men han må også forholde seg til de økonomiske rammene – og han
bør heller ikke kritisere de rammene han har fått.
– Hvorfor ikke?
– Fordi rammene representerer en legitim
politisk prioritering som forsvarssjefen ikke kan
overprøve. Til gjengjeld må han insistere på at
politikerne vedstår seg sine prioriteringer, og
ikke vedtar et større forsvar enn de finansierer.
Der har politikerne vært notorisk uærlige, og derfor ser vi at Forsvaret fortsetter å krympe.
– Var det vanskelig å prioritere blant innspillene du
fikk inn?
– En forsvarsstudie må være en «top-down»
prosess. Når alle skal uttale seg blir resultatet
stort sett summen av egeninteressene. Det er
selvfølgelig helt ubrukelig som beslutningsgrunnlag, etter som det spriker 180 grader i forhold til en både operativ og økonomisk helhet.
Europa fremover. Under Nato-toppmøtet i
Wales var alle enige om 2-prosent-regelen – at
samtlige Nato-land på sikt skal bruke to
prosent av brutto nasjonal produkt på forsvar.
Men det er ikke nevnt i rammeverket som forsvarssjefen fikk av statsråden om nytt
fagmilitært råd. Underlig, sier Diesen. Han
mener det i grunnen sier ganske mye. Han tror
ikke Norge i overskuelig fremtid vil se toprosent tallet – om ikke Russland aktivt
invaderer et Nato-land.
– Hva ville ditt beste fagmilitære råd vært i dag?
Den pensjonerte generalen presiserer at
rådene er det den nåværende forsvarssjef som
må gi. Så fortsetter han:
– Et intensivert og flernasjonalt forsvarssamarbeid vil være helt avgjørende for Forsvarets
fremtid. Uten tvil.
Diesen snakker om Europa fremover, i et perspektiv på 10-20 år, der europeiske land mer
eller mindre tvinges til økt samarbeid.
– De kan ikke sitte på hver sin tue og opprettholde nasjonale kapasiteter, materielltyper,
logistikk og utdanningsordninger. I praksis
betyr det felles helikoptre, stridsvogner, luftvern
og kampfly, for å nevne noe.
– Forsvarssamarbeidet må økes. Uten en samordning vil Europa falle inn i en form for militær og
politisk irrelevans, der makten overlates til store
aktører som USA, Russland og Kina, mener Diesen.
Han erkjenner at det er en stor nøtt å knekke for
forsvarsindustri, politikere og forsvarsansatte over
hele kontinentet.
– Men én dag må det komme, i langt større
utstrekning enn i dag.
Støy og følelser. – Utviklingen av Forsvaret må
fortsatt ha fokus på at størst mulig del av
strukturen skal være anvendbar på alle konfliktnivåer, både hjemme og ute, sier brigader Atle
Bastiansen, som ledet arbeidet med Forsvarsstudien 2007.
– Terrortrusselen i dag er kanskje mer
skremmende enn vi så i 2007, sier han.
– Det er et ekstremt vanskelig arbeid å lede, med
mange interesser og ulike ståsted som skal
ivaretas. Men det er desto mer avgjørende nå å
tenke helhetlig når det gjelder Forsvarets evne, og
vi må ha tøffe beslutningstakere. Det blir mye støy
og følelser, men vi har ikke råd til å ta hensyn til
det, mener han.
– Noe av det vanskeligste vi gjør, er å prioritere
rådene som gis. Man skal ikke starte med å tenke
ut fra forsvarsgrener og antall fly, fartøyer og hærstyrker, men hvilke evner forsvarsstrukturen
trenger totalt sett.
Ikke alt følges. Bastiansen sier det var mange råd i
Forsvarsstudie 07 som ble fulgt, men også en del
som ble forkastet av politikerne. Kutt i Heimevernet og anbefalingen om ikke å videreføre
Skjold-klasse MTB-er er eksempler.
– Det viktigste var fokuset på de ressursmessige
utfordringene som lå i videreføringen av den forsvarsstrukturen vi hadde. Noe av det viktigste
Diesen oppnådde, var å få til en reell diskusjon, for
første gang på 15 år, om økning av forsvarsbudsjettet.
Han mener at man i 2007 fikk satt søkelys på om
det var hensiktsmessig å opprettholde en stor
basestruktur.
– Det som faktisk gir operativ evne, er altså ikke
antall militærleirer, men systemene våre; fly,
fartøyer og hæravdelinger. Det finnes dessverre
ikke noe alternativ til omstilling og utvikling.
Men på noen områder kunne man vært mer langsiktige og konsekvente, sier Bastiansen.
leder av forsvarssjefens fagmilitære råd i 2011.
– På kort sikt er det nødvendig med en finansiell
styrking innen dagens forsvarsstruktur. Vi må
følge to spor – planlegge både i et kort og langsiktig perspektiv. Nå bør man putte penger der det
er behov, det som vil gi bedre utholdenhet og
reaksjonstid, sier Nermo, og lister opp satsing på
personell, øving og logistikk.
– Det hadde vi ikke trengt et fagmilitært råd for
å se.
Bjarne Nermo forteller at anbefalingene fra det
fagmilitære rådet han ledet, fikk gjennomslag på
de fleste punkter. Likevel var det visse prioriteringer som ble satt til side. Blant annet ble 2.
bataljon i Hæren videreført. I Luftforsvaret ble
Sørreisa beholdt, og generalinspektøren for Luftforsvaret ble flyttet fra Rygge til Bodø og Evenes
ble fremskutt base – beslutninger som altså var i
strid med det fagmilitære rådet.
– Disse avgjørelsene, blir de tatt på grunnlag av
økonomiske og fagmilitære vurderinger?
– I utgangspunktet er det forsvarssjefen som
anbefaler det som er militærfaglig akseptabelt,
men med de økonomiske perspektivet i venstrehånden, sier han.
Vil ha to spor. – Det første forsvarssjefen bør gjøre,
er å sørge for at han finansierer det Forsvaret vi
har. Nye kapasiteter og våpensystemer bør
komme i andre rekke. Når man snakker om
reaksjonstid, utholdenhet og at Forsvaret må være
tilgjengelig nå, må vi sette ressursene inn for å
skape det forsvaret – ikke legge planer for noe om
ti år.
Det sier sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon
Landkapasiteter, brigader Bjarne Nermo. Han var
Infrastruktur-kutt. – Utfordringen når du skal
utarbeide et fagmilitært råd, er at forventet
kostnadsramme, er høyere enn den økonomiske
rammen som blir gitt.
– Du kan selvfølgelig finansiere det opp, men
gitt at budsjettet videreføres på omtrent det
samme nivået, så må du se på
endringer i ambisjon eller
strukturelle endringer for å
»
NOVEMBER 2014 29
FORSVAR: Major David Seppola (t.v.) og
major Andrus Merilo diskuterer hvordan
de skal forsvare seg mot fienden som
angriper.
Alle skal høres
OPPDRAG GITT: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal gi sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide 1. oktober neste år.
Her fra pressekonferansen i Forsvarsdepartementet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
» balansere budsjettet i et flerårig perspektiv, sier
Nermo.
For å få bedre utholdenhet og reaksjonstid
mener Nermo at det kan bli nødvendig å legge
ned baser eller kutte i infrastruktur.
– Det er der pengene er. Du kan selvfølgelig
jobbe litt smartere og «intern-effektivisere», men
de store summene er knyttet til infrastruktur. Da
snakker vi om å spare flere hundre millioner
kroner, sier han.
– Da kan vi bruke de pengene på for eksempel
en styrking av utholdenhet, beredskap og tilgjengelighet, sier Nermo.
Daukjøtt. Seniorforsker Per Martin Norheim-
Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier tror
ikke at det vil komme vesentlige endringer i
Forsvaret med det første.
– Flere forhold – som Ukraina, terrortrusler,
Cardiff-toppmøtet med to-prosent-målet og mye
som er sagt i taler siste året – har skapt forventninger. Det er heller ingen tvil om at de sikkerhetspolitiske forutsetningene er endret og også
vil få påvirkning på Norge. Likevel velges
rutineprosesser og interneffektivisering når
man skal gjøre noe med det. Og det fagmilitære
rådet ville ha kommet nå uansett, for langtidsplanen skal rulleres, sier Norheim-Martinsen.
Han startet sist vår et treårig forskningsprosjekt
som nettopp går på omstillingen av forsvarssektoren. Målet er å forstå bedre hvilke faktorer
som fremmer og hemmer omstilling.
30 NOVEMBER 2014
– Forsvaret framstilles av mange som budsjettvinner og får 1,5 milliarder ekstra hovedsakelig til kampfly neste år. Men økonomien er
akkurat som langtidsplanen forutsa. Forsvarsministeren gjør en god jobb, men mangler
politisk støtte for en økning i forsvarsbudsjettet. Bevilgningene er nå mer eller mindre
på samme nivå som da de rødgrønne styrte.
Mange hadde nok forventet mer ut fra at Høyre
tradisjonelt er et forsvarsparti, sier IFS-forskeren, som likevel tror det blir rabalder når
stortingspropposisjonen kommer i 2016.
– Utpå vinteren kommer McKinseyrapporten Forsvarsdepartementet har bestilt.
Den kommer sannsynligvis til å dreie seg om
slanking av organisasjonen, sivilisering av
flere militære stillinger, ubalanser i gradssammensetning og liknende. Den kan komme
til å forpurre kutt i strukturelementer fordi
rapporten nok først vil ha vekk det noen oppfatter som «daukjøtt» – stillinger Forsvaret
strengt tatt ikke trenger, tror NorheimMartinsen.
– Hva slags råd gir du forsvarssjefen?
– Å forankre det fagmilitære rådet i organisasjonen – la de ansatte bli hørt. En omfattende
omstilling krever eierskap nedover i rekkene,
konkluderer forskeren.
Øver i Latvia. Noen mil utenfor Riga står en
norsk styrke fra Telemark bataljon. Det er en
fellesøvelse med andre baltiske land, USA og
Storbritannia. Den har en skjult agenda: å vise
den store naboen Russland at Nato støtter opp
om og bidrar hos sine nye medlemsland.
Frykten etter krisen i Ukraina er stor i
Baltikum. Men nå beroliger norske soldater på
bakken latvierne.
– Det kommer melding om at transporthelikoptre setter av soldater bak våre stillinger.
Vi kommer til å gjøre et raskt motangrep, sier
David Seppola.
Kompanisjefen beordrer troppen med
stormpanservogner i bevegelse. Ganske snart
svinger vi brått av den støvete landeveien og
humper bortover det åpne slettelandskapet.
– Innta kileformasjon, sier Seppola med
hodet ut av luka på CV-90-en.
Meldingene begynner å hagle inn over sambandet. Fienden er observert i skogkanten et
par hundre meter framme. De er bevæpnet
med panservernvåpen. Midt mellom dem står
to gigantiske Chinook-helikoptre med surrende rotorer.
Silver Arrow. Det knatrer når stormpanservog-
nene åpner ild mot helikoptrene som forsøker
å unnslippe ved å fly lavt over tretoppene.
Infanteriet er også hjelpeløse mot de norske
stormpanservognene som øker farten og fyrer
løs mot soldatene. En britisk soldat som er ute
av spillet smiler tappert og vinker mens nordmennene fyker forbi.
Under Nato-toppmøtet i Wales ble det
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide understreker
at selv om alle vil bli hørt, kan ikke alle få det som
de helst ønsker. Det blir mange vanskelige valg og
prioriteringer.
– Sånn vil det alltid være når et fagmilitært råd
utformes og leveres til politikerne. Det er heller
ikke sikkert at politiske valg og militære valg vil
være de samme, poengterer forsvarsministeren
overfor F.– Men rammeskrivet er vidt og har få begrensninger. Likevel, politisk forventes det at rådet
som kommer vil være tilpasset et trusselbilde for
fremtiden, selv om det er en krevende oppgave å
forutse hva fremtiden vil bringe, sier hun. Søreide
peker på at hun ønsker en åpen og ærlig debatt om
det «nye» Forsvaret. Og hun er glad for at forsvarssjefen også har lagt ut på turné til avdelinger.
– Dette vil gi en forsterket forståelse for behovet
for endringer i Forsvaret. Allerede har det bidratt
til meningsutveksling og debatt, og det mener jeg
er bra.
Søreide vil ikke forskuttere noe.
– Men det er ikke noe alternativ å ligge på status
quo. Jeg forventer at det vil være et uavhengig og
faglig godt råd politikerne får. Forsvarssjefens råd
vil være sentralt når helhetlige politiske beslutninger skal tas, sier hun.
» besluttet å sende en kompanistridsgruppe fra
Telemark bataljon for å delta på øvelse Silver
Arrow. På den gamle sovjetiske militærbasen,
Adazi, trener 190 norske soldater invasjonsforsvar sammen med de allierte.
– Vi er sårbare når vi står alene. Vår sikkerhet
ligger i at vi har verdens sterkeste militærallianse i ryggen, sier brigadekommandant
Martins Liberts.
Han er sjef for øvelsen og er glad for det
norske bidraget fra Telemark bataljon. Han
mener det viderefører det gode samarbeidet fra
Afghanistan.
– Nato er hjørnesteinen i vår sikkerhet. Jeg
tror ikke norske soldater hadde blitt stasjonert
her i to måneder dersom det ikke var for konflikten i Ukraina. Framtiden for Nato
innebærer forsvar av eget territorium og
hyppigere øvelser i Øst-Europa. Russland opptrer iblant veldig uforutsigbart. Vi må vise at vi
er klare til å forsvare oss, sier Liberts.
På øvingsfeltet sitter major David Seppola og
major Andrus Merilo fra Estland på huk mellom en CV-90 og en Sisu-panservogn. De
gestikulerer over et kart og planlegger neste
fase av operasjonen. Etter å ha nedkjempet tre
kompanier med latviske soldater går de nå
over i en forsvarsfase.
– Styrken vi står ovenfor, er omtrent tre
ganger så stor med både angrepshelikoptre og jagerfly. Men bakkestyrkene består av infanteri og
»
▼
xx
EURPEISK ØRKEN: I Latvia trener Telemark bataljon i
ukjent terreng mot en tallmessig overlegen fiende.
32 NOVEMBER 2014
NOVEMBER 2014 33
Vi spurte våre lesere på
Merker uro
– Jeg oppfatter det fagmilitære rådet som en
måte å spare penger – det å få mer ut av hver
krone. Vi kan ikke fortsette med det arbeidspresset og den øvingsfrekvensen som har vært
i Forsvaret. Og jeg er urolig når vi snakker om
den spisse ende, for vi glemmer lett støttefunksjonene. En
ytterligere skvising går gjerne ut over sivile, sier Knut
Ringen, leder i Personellforbundet, som organiserer
nesten 2400 ansatte i Forsvaret.
Hvilket fagmilitært råd ville du gitt?
Kent Rosenby Mer trening til Heimevernets innsatsstyrker
- Moderne artilleri og antiluftvern til Hæren
- Nok mannskap/teknikere til Sjøforsvarets fregatter
- Mer satsing på helikoptre som kan frakte soldater
effektivt og øke mobiliseringsevnen. 14 Per Anton Brennskag Forsvaret vårt er godt, men det
vart for smått! 5 Marius Mn To C-130J fly til. Det blir bare mer og mer å
gjøre. Luftforsvaret har ikke evne til å gjøre alt med kun
fire fly.
Et sterkt behov for et eller to MRTT-fly. Må kunne ha
evnen til å fly langt, tungt og samtidig ha nasjonal
tankflykapasitet for F-16/F-35.
7 Frykter McKinsey
Tom Rune Klemetsen i NTL/Forsvaret frykter
på kortere sikt den bebuda McKinseyrapporten mer enn det fagmilitære rådet:
– Vi får innsyn i det forsvarssjefen har ansvar
for å utrede, og jeg velger å tro ham når han
sier til oss at han ikke får bedre leveranseevne ved å kvitte
seg med sivilt tilsatte. Verre er det med dette eksterne
konsulentfirmaet som på vegne av departementet leter
etter sparepotensiale innen forvaltning, det være seg
materiell, personell, lønn eller fakturering, for å nevne
noe.
Bjørn Erik Nebell Sørg for å få Forsvaret opp på et
troverdig nivå, slik at vi viser andre Nato-land at vi
mener noe med det. Ikke bare at vi satser på hjelp hvis
- eller når – det «brenner på dass». 4 HELT SJEF: Kaptein Arve Tovan har vært lokal HV-sjef i 29 år, i tillegg til innsats leder i politiet. Han har trent beredskap på to sider av samme bord i mange år.
Forventer endringer
– Befalets Fellesorganisasjon lanserte ideen om
ny langtidsplan overfor forsvarsministeren i
vår. Nå er det en ambisjon om å gjøre noe som
vi støtter – forsvarssjefen har fått et vidt oppdrag. For alt er ikke fryd og gammen, og vi har
sett endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i vårt nærområde, sierJens Jahren i Befalets Fellesorganisasjon.
– Hva venter du deg?
– At det faktisk gjøres noe så vi oppnår robusthet og
bredde og dybde i strukturen. Vi må ta valg og eventuelt
velge vekk noe ved flate rammer. Det kan bety mye større
endringer enn for tre år siden.
– Hvor langt tør vi gå?
– Vi må løfte blikket og tenke nytt – på hele
samfunnets behov. NOF er fortsatt svært
bekymret for personell- og økonomisiden,
kanskje må vi fase ut kapasiteter vi muligens
ikke har bruk for. Men er vi beredt til å gå så
langt som i verste fall å fjerne ubåter eller artilleri? Vi er
også bekymret for signalene om at støttevirksomhet skal
settes ut. Vi tar ikke nok hensyn til totalberedskapen, det
er for mye søkelys på stordriftsfordeler og økonomi, sier
leder Egil André Aas. Han forventer imidlertid ikke store
grep, som å flytte baser.
– Hvor mange ganger skal vi presse sitronen? Kanskje
bør vi heller vurdere muligheten for flere soldater for å
bygge opp en reserve og mer utholdenhet.
34 NOVEMBER 2014
«Det er vi, HV-gubbene,
som må løse oppdraget først»
ARVE TOVAN, sjef for Molde HV-område
» lette kjøretøy. De skal få det svært
tøft, sier kompanisjef Seppola som
er underlagt estisk kommando
under øvelsen.
Bombet. Landskapet veksler mellom store åpne sletter fylt med sand
og tett skog. De norske soldatene
har gjort sitt beste for å kamuflere
panservognene med løv og grener.
Likevel er det vanskelig å gjemme
seg for jagerflyene som kretser som
rovfugler. Det har noen av de
norske soldatene fått erfare.
– Dere har blitt bombet.
Panservognen er satt ut av spill, og
flere soldater er skad, forklarer en
stridsdommer i rød vest.
Haakon Heyeraas (24) er nestkommanderende i Mekanisert infanterikompani 3. Vognen hans har
akkurat blitt «truffet» og trenger
hjelp av bergepanser.
– Vi har trent i simulator på
bekjempelse av luftmål. Men vi har
ikke øvd mot Apache-helikoptre
tidligere. Det gir noen nye
erfaringer, sier han, og renser
halsen for sand og støv som virvles
opp under kjøring.
Forsvarslinje. Nordmennene
trekker seg tilbake til en planlagt
forsvarslinje. En
ingeniørpanservogn lager veisperringer mens soldater graver ned
miner. Godt kamuflerte CV-90-er
finner sine stillinger.
– Vi får fienden til å angripe, mens
vi gjør korte motstøt og bytter lende
mot tid. Øvelsen har vært intens
med mye stridskontakt i et terreng
vi ikke kjenner fra før. Dette er en
annen type operasjon enn Afghanistan. Her trener vi mer høyintensiv
krigføring, sier Seppola.
Neste år blir Telemark bataljon
del av Natos hurtige reaksjonsstyrke.
– Har krisen i Ukraina hatt kon-
sekvenser for hvordan dere trener?
– Ikke direkte. Men vi oppdaterer
oss på hvilke teknikker og
prosedyrer som brukes i konflikten. Denne øvelsen bidrar forhåpentlig til å berolige de baltiske
statene, forteller han.
Telemark bataljon skal øve i
Latvia i to måneder. Det er den
lengste øvelsen grenader Lasse (25)
har deltatt på.
– Det er et helt nytt terreng å forholde seg til. Jeg har trent på Rena
siden 2009 og kjenner nærmest
hvert furutre i øvingsfeltet. Her
kan man ikke bruke denne
erfaringen, sier han.
Selv har han to kontingenter i
Afghanistan bak seg. I fremtiden
må han nok belage seg på å trene
mer i Øst-Europa.
– Hvor ofte øver dere på invasjonsforsvar?
– Vi har alltid trent på denne
måten, parallelt med oppdraget
utenlands. Det har hele tiden vært
kjerneoppdraget vårt, sier han.
Lagføreren kommer bort og gir
beskjed om at fotlaget skal «sitte
opp» på stormpanservognen umiddelbart. En røyksopp stiger opp
over trærne ikke langt unna.
Fienden har satt i marsj.
Mer til HV. Fra byfjellet over Molde
kan øya Aukra og Statoil-anlegget
Ormen Lange skimtes. Her leveres
det gass til både Norge og Europa.
Også her har Tovan og hans
soldater ansvar for sikring ved en
krise eller beredskapssituasjon der
politiet ber om hjelp via bistandsinstruksen.
– Jeg synes vi i alle år har vært
flinke til å drive beredskapstrening
og -arbeid. Vårt HV-område var av
de første som trente med politiet,
allerede på 90-tallet. For ti år siden
hadde jeg ikke turt å sagt noe om
det, det var betent.
– Forsvarsministeren har bedt forsvarssjefen om et nytt fagmilitært råd.
Hva ville ditt fagmilitære råd ha vært?
– Bruk mer penger på HV og tren
styrkene enda mer sammen med
politiet. Det finnes ennå enheter i
politiet som ikke har forstått
hvilken ressurs HV er ved en krise
og hva HV kan bidra med.
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Tor Opdal Øk lønn, fast ansettelse og ikke
kontrakt/aldersbestemte kontrakter. Gi spesialistutdanning, er du i form etter krav fra arbeidsgiver, har
du jobb.
9 Aslak Smeland - Over på et profesjonelt forsvar med
tre måneders ALLMENN verneplikt før kontrakt.
- Ikke aldersbestemte kontrakter.
- Økt trening på HVs I-Styrker.
- Lønn til HVs F-Styrke soldater.
- Kamphelikoptere.
Som en begynnelse.... 7 Arild Mortensen Forsvaret må vel ta inn større kull til
førstegangstjeneste både kvinner og menn og forlenge
tjenesten til 18 måneder.
3 Sjak R. Haaheim - Øk forsvarsbudsjettet.
- Øk andelen til Heimevernet fra 3 % av forsvarsbudsjettet til i alle fall det dobbelte, til innkjøp og mer
trening av de 45000 soldatene som har rask reaksjon
og volum i dag (HV utgjør 67 % av antall soldater i
krigsoppsetningen).
- Øk andelen innsatssoldater i HV til der det var - 5000
soldater. Forsterk områdestrukturen med materiell og
trening.
- Øk evnen til hurtig forflytning av styrker (heli/fly)
- Ta inn flere til førstegangstjeneste
- Behold luft og sjøs evne til rask og mobil innsats.
3 Svein Arild Sandaker Larsen Det er viktig å ha profesjonelle soldater på flere felt, men jeg tror det er viktig
med verneplikt også. Forsvaret må ha forankring i
folket! Motiverte vernepliktige er med å forankre
positive holdninger til Forsvaret. 2 John Giæver Etter å ha gått igjennom denne
tråden foreslår jeg at vi gjør nesten alt, men det må
skje nå! 2 Dette er noen av svarene. Se flere av innspillene på
Forsvarets forum på Facebook.
NOVEMBER 2014 35
portrett
Navn: Tom Georg Guttormsen Alder: 53 Bor: Rissa. Pendler til Oslo
Sivilstatus: Samboer. To bonusbarn. En datter (14) fra et tidligere forhold.
Aktuell: Overtok som Forsvarets veteraninspektør etter generalmajor Kristin Lund. Var nylig på sin første veterankonferanse
Arsenalveteranen
Arsenal-fan Tom Guttormsen dro både
Melodi Grand Prix og nye kampfly til Ørland.
F
olket reiser seg fra stolene i salen i
Tromsø. De stående ovasjonene varer
lenge når brigader Tom Guttormsen
annonserer tildelingen av årets veteranpris.
Som leder av veteranpriskomiteen har han
kjent til avgjørelsen en god stund allerede,
men det er alltid godt å fortelle andre
hemmeligheten. Nå får enda en veteran
anerkjennelse – for sitt arbeid med blant annet
andre veteraner. Veteranprismottakeren har
bakgrunn fra internasjonale operasjoner.
Guttormsen har selv utallige tjenestedøgn fra
internasjonale operasjoner. Libanon, Bosnia,
Kosovo, Bagdad og Kabul. Han kan nok kjenne
igjen litt av vinneren i seg selv, selv om han
ikke har jobbet like lenge med veteranarbeidet
som prisvinner Petter Kjendlie. Men nå er
Guttormsen i hvert fall i gang – som veteraninspektør.
I Afghanistan var Guttormsen nestkom-
manderende i Plans & Policy i ISAF-styrkens
hovedkvarter i Kabul. Med seg derfra har en
fransk medalje: Médaille commémoratoive
francaise.
– Ikke mange nordmenn har denne medaljen.
Forklar?
– Det er ikke så mystisk. Min sjef i Kabul var
fransk. Den franske medaljen er en anerkjennelse for at jeg gjorde en god jobb, også for ham
personlig, sier Guttormsen.
I Libanon, som ung sersjant, bare 20 år
gammel, fikk han stort ansvar som lagfører/
vaktlag i stabskompaniet i Norbatt i Ebel-es-
Saqi. De utfordringene han fikk, ga mersmak
på en jobb i det militære. Et godt inntrykk av
Forsvaret som arbeidsplass hadde festet seg.
– Et attraktivt miljø, som han sier det selv. Valg
av forsvarsgren var litt tilfeldig. Han hadde
bedt om å få avtjene verneplikten i Marinen,
men gjorde tjeneste i Hæren i Libanon. Så kom
han inn på flyskolen på Værnes.
Pilotdrømmen lot seg ikke oppfylle, men
navigatørkarrieren har kastet av seg. Ja, faktisk
kan man på mange måter si at en navigatør på
et Orion-fly har en vel så spennende jobb som
flygerne og fartøysjefen fremme i cockpit: Det
er den yngste navigatøren om bord som er
ansvarlig for navigasjonssystemer og samband.
Det er spennende nok, men enda mer spennende er det nok for den eldste navigatøren som
er taktisk koordinator med full oversikt over
sensorer og det flyet fanger opp av signaler.
Når han så «vet alt» er det hans ansvar å legge
opp det taktiske løpet. Det kan jo egentlig ikke
bli mer spennende på en «vanlig dag på
jobben», der Norge ligger mot ishavet og har
russerne som nabo. Og dette var helt på
tampen av Den kalde krigen.
Før det var Rygge en stund base for
Guttormsen. Med kapteins grad var han elektronisk krigføringsoperatør ved 336 skvadron
før han dro ut i internasjonal operasjoner
igjen, denne gang til Bosnia. Tilbake på Rygge
var han seksjonsleder for flermotorsystemer et
par år med majors grad. Men det var da han
kom til Andøya at det tok av, for å si det slik,
som sjef for 333 skvadron og sjef for operasjonsgruppen.
Etter avbrekk for stabsskole i Toronto og
Nato Defence College i Roma, ble han sjef på
Ørland hovedflystasjon i 2008. Der var han
fram til 2013. Sjef med stor S, får vi tro: I 2012
ble han og Ørland flystasjon nominert til
prisen «Årets trønder», en ære som tildeles
etter en avstemning blant folket, arrangert av
Adresseavisen og NRK Trøndelag.
– Det var en svært hyggelig anerkjennelse, og
det sier noe om betydningen av flystasjonen
for Trøndelag, og kanskje aller mest med perspektiver i tiden som kommer når Ørland skal
være base for de nye F-35 kampflyene, sier
Guttormsen.
NRK hadde et snaut år tidligere avviklet
delfinale i Melodi Grand Prix i Hangar E på
Ørland.
– Et strålende tiltak. Kommunen var økonomisk ansvarlig og flystasjonen påtok seg å
stille lokaler til rådighet.
Litt på forhånd hadde det utviklet seg «en
solid feide» mellom Senterpartiets ordfører
Hallgeir Grøntvedt og Guttormsen. Det dreide
seg om sak, om samarbeidsform og prosess –
ikke om politikk, bedyrer Guttormsen. Feiden
løste seg opp, og saken endte med at
Guttormsen personlig inviterte ordføreren til
MGP-avviklingen på flystasjonen og musikkevenementet fant sted med begge til
«For Forsvaret er veteranene viktige for den operative evnen»
36 NOVEMBER 2014
»
portrett
›› Tom Georg Guttormsen
Milepæler:
10 år: Bosatt i Fredrikstad. Enebarn. Var på cupfinale på Ullevaal (FFK).
Gryende Arsenal-supporter.
20 år: Sersjant i UNIFIL, stasjonert i Ebel es Saqi.
30 år: Adjutant for Generalinspektøren for Luftforsvaret.
40 år: Sjef luftoperasjoner, Joint Headquarters North, Stavanger.
50 år: Brigader. Sjef for 138 Luftving, Ørland hovedflystasjon.
stede. I bunnen av kontrakten med NRK, lå en
treårs-avtale. Noen gjentagelse av MGP i
Hangar E utover det, ble det imidlertid ikke
noe av. Flystasjonen ble kastet ut i tidenes utog oppbygging da Stortinget valgte Ørland
som base for de nye kampflyene F-35.
Argumentene for valget var omtrent slik:
Ørland har store arealer, flygerne kan trene i
nærheten av basen, Ørland kan være vertskap
for store øvelser, Ørland er bare militær og det
vil ikke nødvendig å ta hensyn til sivil lufttrafikk.
Noen mener det var Tom Guttormsens
personlige innsats som førte til at Ørland vant
kampen om flybasen og at Bodø gikk tapende
ut – så langt. Men Guttormsen vil ikke underskrive på at det var han som var «flink» i den
forbindelse.
– Vår oppgave var å legge fakta på bordet og å
fremstille beslutningsgrunnlaget så riktig og
grundig som mulig, sier han.
– Men hvis du måler i resultat, kan du godt si
at vi lykkes, smiler han.
Det første F-35 kampflyet er ventet å lande på
Ørland i 2017.
toriske bildet er det den enkle bygningen som
i dag huser veteranavdelingen i Forsvarsstaben, som sees i bakgrunnen.
– Veteransatsingen har betydning for Forsvaret. Vi er avhengig av at både soldatene og
deres familier ser på Forsvaret som en attraktiv
arbeidsplass, både for å rekruttere og også
beholde folk, sier Guttormsen.
De veteranene som forblir i Forsvaret har det
nok noe enklere enn andre, forklarer han. I
Forsvaret befinner de seg i mindre miljøer hvor
det snakkes og reflekteres. Det faste personellet har en veldig god forståelse av hva de
holder på med. Samfunnets anerkjennelse og
ansvar, og Forsvarets ivaretakelse av veteranene og deres familier er etter hvert blitt
oppfattet som to sider av samme sak på en
måte.
– Å jobbe i Forsvaret er spennende. Jeg har
fått oppleve mye. Det tror jeg også er en viktig
drivkraft for våre veteraner. Veteraner sier ofte
til meg at det å få være med på noe større, å
kunne bidra til noe, er viktig, sier veteraninspektør Guttormsen.
Hjemme i Rissa steller Tom Guttormsen
I dag bor Tom Guttormsen i Rissa med
samboer Magni Rabben, hennes to døtre og en
egen datter (14) som er på besøk med jevne
mellomrom. Det trives han med. Han pendler
til Oslo og jobb på Akershus, i Bygning 48, også
kalt Materialgården. Dette bygget ble reist i
1788 ifølge Oslo Byleksikon. I 1945 ble bygningen foreviget av fotograf Johannes Stage
idet hjemmefrontsmannen, fenrik Terje
Rollem, tok over kommandoen fra den tyske
kommandanten major Josef Nichterlein den
11. mai 1945. Overtakelsen skjedde utenfor
selve kommandantboligen. Men på det his-
gjerne for seg og sin familie i huset. Når han
gjør det, er det ikke med MGP-melodi på
høyttalerne, men helst med artisten Jimmy
Buffett, som han henter fra musikerens eget
radionettsted, Margaritavill. Buffett er en artist
det er litt vanskelig å klassifisere. Wikipedia
hjelper oss: Sjangeren er både country, pop,
soft rock, gulf&western, beach-music og
tropical rock, skriver nettstedet. Jaja. Det hjalp
kanskje ikke så mye?
Det er vel også litt påfallende at den pur unge
Guttormsen i sin tid valgte å bli Arsenal-
tilhenger. Han er jo opprinnelige fra Fredrikstad, og der har de fostret mange gode fotballspillere selv, eller hadde det i hvert fall en
gang. Og byen i øst er kjent for mange gode
fotballsupportere også.
– Arsenal er en gammel historie. Jeg fulgte
FFK fra tribunen allerede da jeg var åtte år,
men tidlig begynte interessen for engelsk
fotball å komme. Arsenal var det beste laget,
mente jeg.
Så da ble det slik:
– Så var det en periode i voksen alder hvor
jeg var uten for mange private forpliktelser.
Det har vel blitt godt over 100 besøk i England
for å se Arsenal storspille. Jo, jo. Jeg hadde
faktisk sesongkort på Emirates i tre år,
erkjenner Guttormsen. Billig var nok ikke
«Det har vel blitt godt over 100 besøk i England for å se Arsenal storspille»
38 NOVEMBER 2014
denne forlystelsen: Arsenalseier etter seier ble
fulgt fra tribunen, selv om det tok en stund før
premieskapet på Emirates stadion fikk sitt
første påfyll.
Nå følger han spillet i Premier League mest
foran TV-ruten. Samboeren har vel ikke så mye
imot det. Hun er selv leder av Rissa idrettslag,
og derfor naturlig nok opptatt av det samme:
idrett og sport. Forøvrig er hun Evertontilhenger.
– Helt uproblematisk, nikker Guttormsen
bekreftende.
Fjorårets veterankonferanse var i Bergen med
Sjøforsvaret i spissen. I år var det Hæren og
Tromsøs tur. Neste år er Luftforsvaret vertskap
i Trondheim.
– Da er viktige regioner dekket, sier den
nyslåtte veteraninspektøren.
– Den største utfordringen i jobben som ligger
foran deg, hva er det?
– Å følge opp alt det gode arbeidet som
allerede er gjort. Jeg er opptatt av å spille andre
aktører gode. I så måte er regjeringens oppfølgingsplan et utmerket hjemmelsgrunnlag, sier
brigader Tom Guttormsen.
Han fortsetter:
– For Forsvaret er veteranene viktige for den
operative evnen. De har en unik erfaring som
de bringer med seg hjem. Det gjør den daglige
treningen bedre her hjemme også for andre
enn veteranene, sier han.
Guttormsen vil ha de unge veteranene i tale.
De unge kommuniserer digitalt. Derfor satser
Forsvaret, Guttormsen og veteranavdelingen
på et nytt nettsted: www.itjenestefornorge.no.
Veteraninspektøren demonstrerte innlogging
fra scenen i Tromsø. Det så enkelt ut da han la
ut en story om seg selv i basen. Åpenbart at
data er et felt han behersker. Som jo også
dagens unge gjør.
– Informasjon om alt og alle når det gjelder
Norges internasjonale operasjoner siden 1947
og fram til i dag, historier, bilder, filmklipp og
lydfiler er det de vil ha. Det er bare å logge seg
på.
LIV HEGNA
FOTO: ARNE FLAATEN
«Regjeringens oppfølgingsplan er et utmerket hjemmelsgrunnlag»
NOVEMBER 2014 39
utland ›
Nato ser deg
Langt over vanlig flyhøyde skal Nato overvåke kriser og krig.
40 NOVEMBER 2014
UBEMANNET: Tilsvarende type drone, en Global Hawk
Block 40, skal Nato operere om to-tre år.
FOTO: PAAL RAVNAAS
NOVEMBER 2014 41
utland ›
Nato AGS
■ Nato har investert 1,9 milliarder dollar i fem overvåkingsfly av typen Global Hawk Block 40 og base i Italia.
■ Flyene skal stasjoneres på Sigonella på Sicilia. Basen får rundt 600 årsverk og skal være operativ fra 2018.
■ Flere nordmenn skal tjenestegjøre på basen, men uttaket av personell har ennå ikke startet.
En nordmann jobber i dag på basen, for Natos investeringskomité.
■ Det første Nato-flyet skal være ferdig i august 2015.
■ Produsenten har beregnet kostnadene pr. flytur til om lag 20 000 dollar.
■ Natos plan er å ha 3500-4000 flytimer i året.
■ Moving Target Indication data (MTI) og Synthetic Aperture Radar (SAR)
FLY I BOKS: De grå dataskapene i bakgrunnen skjuler programvaren og datamaskinene til Natos første overvåkingsfly. Ashley Brawner skal lære opp operatørene.
De grå skapene bak ingeniør Ashley Brawner er den første Nato-drona.
Du tror kanskje vi tuller nå?
Neida.
For her, inne i lokalene til produsenten
Northrop Grumman, har de konfigurert alle
dataprogrammene til det første ubemannende
flyet som skal utstyres som overvåkingsdrone
for Nato. Midt i rommet står en stor lang og grå
boks. Det er datamaskiner, kabler, skjermer og
tastatur. Sikkerheten er høy, med låser nær
sagt overalt. En titt inni «flyet» får vi heller
ikke lov til. Men litt info får vi.
– Vi har gjort noen småtester til nå. Snart
rykker operatørene inn, så skal «flyet» testes
skikkelig, forteller Brawner. Hennes oppgave
er å bidra til treningen av de som skal trene
opp Natos operatører av Global Hawk Block 40.
Kystbyen San Diego er blant annet kjent for sin
store militære maritime havn. Stillehavsflåten
42 NOVEMBER 2014
ligger her, klar til innsats om «noe skulle skje».
Klar til innsats er også hangarskipet USS
Midway. Men ikke som krigsskip, den gamle
og moderne kjempen gjør tjeneste som
museumsgjenstand. Med et «norsk luftforsvar» om bord kan folk tusle fra etasje til etasje
for å ta krigsmaskinen nærmere i øyesyn, spise
middag på akterdekk eller kjøpe is i en kiosk.
Dette hangarskipet ble gjerne sendt langt
avgårde for å gi mulighet til å holde oppsikt
med luftrommet og ta kontroll over et område.
I dag kan mye av den samme kontrollen
utføres med tastatur, mus, pc-skjerm og et ubemannet overvåkingsfly med vingestørrelse lik
et vanlig passasjerfly. I 60 000 fots høyde og
med inntil 30 timer flytid er det lettere å
komme over de urolige områdene som er interessante å overvåke. Amerikanerne har plassert
sine tilgjengelige militære overvåkingsfly på
strategiske baser over hele kloden. De er brukt
i militære operasjoner, brannovervåking,
tsunamien i Japan eller jordskjelvet på Haiti.
Poenget er å skaffe oversikt over større
områder.
FOTO: PAAL RAVNAAS
– Tidsplanen skal holdes, vi skal være operative som planlagt fra 2018, sier Thelan.
I Grand Forks ligger ett av flere treningssteder
Alt styres fra bakken, via satellitter, radio-
linker og bakkestasjoner. Materialet det henter
inn kan være alt fra avanserte radarbilder til
detaljerte bilder i høy kvalitet.
Nato har valgt å gå for en avansert radar som
skal «scanne» bakken for å gi oversiktsbilder
som kan spoles frem og tilbake. Overføringshastigheten skal ligge på 45 megabyte data per
sekund.
– Flyet gir til en hver tid oversikt over et flere
tusen kvadratkilomter stort område, forteller
Dietmar Thelen i Nato AGS Managment
Agency (NAGSMA). Thelen forteller at byggingen av Nato-basen på Sicilia vil gå etter
planen. Likevel er det allerede små forsinkelser
med blant annet bygninger for de første
planleggerne som er på plass.
for operatørene av de amerikanske Global
Hawk-dronene. Her tusser det av folk i «one
piece» – flydressen altså.
Tre av dem er Brad, Alex og Nina i 348th
Reconnaissance Squadron, en skvadron utelukkende bestående av piloter, operatører og
støttepersonell for ubemannede fly. Brad er
utdannet flyger på C17, mens Alex har bakgrunn fra en C135 tanker.
– Dette er det første flyet jeg har fløyet uten å
kunne se ut av vinduet og følge situasjonen
visuelt. Men i en Global Hawk har jeg enda
flere verktøy som pilot enn jeg hadde i et C17.
– En bonus er at kona liker at jeg er mer
hjemme enn før, sier Brad.
De tre operatørene bruker bare fornavn.
Brad har ikke fløyet operativt med dronen så
PILOT: Brad, som ikke vil at vi bruker etternavnet, er operatør av Global Hawk droner for det
amerikanske forsvaret. FOTO: PAAL RAVNAAS
langt, men håper å komme i operasjonell
status ganske snart.
– Hva skjer om dere mister datakontakt med
flyet?
– Det skjer ikke. Men selv uten radar– og
satellittdekning er det forhåndsprogrammert
til å fly en bestemt bane og lande på et bestemt
sted, sier han.
Faktisk var nøyaktigheten så god at flyet
landet på eksakt samme plass på landingsstripa hver eneste gang. En liten dump i
rullebanen vitnet om det. Derfor måtte
produsenten justere litt på nøyaktigheten så
«touch-down» ble spredt litt mer.
25 år gamle Nina er sensoroperatør og har tilbrakt ett år på basen i Nord Dakota.
– Min oppgave er å overvåke sensorene sørge
for at eventuelle problemer ryddes av veien,
forteller hun.
Hun er relativt fersk i yrket og har aldri vært
mannskap på vanlige fly før.
– Folk er ganske interesserte i
det vi driver med, mange vet nok
ikke at flyet jeg er operatør på, er
totalt uten våpen. Det er jo en ren
overvåkingsdrone, sier Nina.
Oberstløytnant Brent Dorsey (bildet) er operasjonssjef ved skvadronen. Han forteller at
pilot- og sensormiljøet er stabler med skjermer,
pc-er, kabler og satellitter.
– Vi må taue flyet ut av selve hangaren. Så
fort vi har kontakt, kan vi fly. Da begynner vårt
oppdrag.
I USA:
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
NOVEMBER 2014 43
MØTEPLASSEN
Ni år på rad har statsleiarar, ministrar og ekspertar
diskutert utanriksog tryggleikspolitikk i Riga.
I DEBATT: Panelet
beståande av blant anna
Raimonds Vejonis, Ine
Eriksen Søreide og
ordstyrar Julian LindleyFrench engasjerte eit
lydhørt publikum og
debatten gjekk livleg på
twitter.
FOTO: ERLING EIKLI
Riga-konferansen er ein serie debattar der
tre–fire sentrale personar møtest til samtale i kvar
runde. Leia av dyktige ordstyrarar kan også dei
inviterte deltakarane stille spørsmål frå salen.
I år var forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i
ei av hovudrollene.
– Dette har blitt ein viktig
møteplass, seier politisk
rådgivar Audun Halvorsen.
I dei forskjellige debattane
deltok, i tillegg til den norske
forsvarsministeren, blant andre
generalsekretæren i Organisasjonen for oljeeksporterande land (OECD), Angel Gurria, utanriksminister i Litauen, Linas Linkevicius, utanriksminister Maia Panjikidze frå Georgia og
Polens forsvarsminister Tomasz Siemoniak
saman med over 200 deltakarar frå 34 nasjonar.
44 NOVEMBER 2014
Viktig. Situasjonen i Ukraina blei eit gjen-
nomgangstema. Men det var likevel eit breitt
spekter av tryggleiks- og utanrikspolitiske
spørsmål som blei diskuterte: konsekvensar
og moglege utviklingar av en ukrainsk-russiske militær konflikt; Riga Eastern Partnership
Summit; utfordringar i utviklinga av ein einskapleg energimarknad i Europa og den
aukande påverknaden frå populisme,
nasjonalisme og ekstremisme i Europa.
– For Latvia er Riga-konferansen eit viktig
internasjonalt arrangement som skal ta tak i
aktuelle tryggleiks- og utanriksspørsmål. Det
høge nivået vi har på paneldeltakarane, gjer
denne konferansen særleg interessant, seier
forsvarsminister i Latvia, Raimonds Vejonis
til F.
I ein og ein halv time har han saman med
Ine Eriksen Søreide, Ariel Cohen og James
Appathurai snakka om blant anna Nato-toppmøtet i Wales og ei revitalisering av dei transatlantiske banda.
For den norske forsvarsministeren var dette
det første møtet med Riga-konferansen.
– Latvia har klart å etablere ein konferanse
som har fått eit monaleg format. Riga har blitt
ein stad der folk møtest år etter år, og eg kjem
meir enn gjerne tilbake. Det er ein fin
samansetnad av panela. Eg lytta til den første
diskusjonen og deltok sjølv i den andre.
Det er ulike synspunkt og interessante innlegg. I tillegg er dette også eit godt høve til å
møte gamle kjende og gode kollegaer, seier
Eriksen Søreide, som understrekar at kontakten med dei baltiske landa har stor tyding
for Noreg.
Sosiale medium. – Noreg kunne nok med fordel
vore representert med fleire deltakarar, seier
politisk rådgivar Audun Halvorsen til F. Han
følgde heile konferansen.
– Her vert aktuelle problemstillingar ivrig diskuterte også utanfor dei oppsette programpostane. For dei som er interesserte i utanriksog
tryggleikspolitikk, er dette ein unik sjanse.
Arrangøren klarer med konseptet sitt å gjere at
viktige spørsmål når ut til eit stort publikum.
Effektiv bruk av sosiale medium er eit godt
døme på dette. Det gjer at Riga-kongressen blir
ein viktig møteplass også for dei som ikkje er til
stades i kongressalen.
– Kva vil du hugse best frå konferansen i år?
– Det er spesielt å vitje dei baltiske landa no.
Her kjenner ein korleis våre nærmaste allierte
opplever den endra tryggleikspolitiske
situasjonen i Europa. I lys av konflikten i
Ukraina og aggresjonen frå Russland er det eit
nytt alvor i de tryggleikspolitiske diskusjonane
her, seier Audun Halvorsen.
For femte gongen arrangerte det tyske Marshall-fondet ein workshop som eit ekstra tillegg i
programmet. Her møtest ekspertar frå regjeringar, akademia, tenkjetankar og næringslivet
for å skildre, analysere og sjå på moglege konsekvensar av dei strategiske endringane som følgjer av utviklinga i regionar og på global basis.
Ein populær og interessant del av konferansen
er den såkalla «Night Owl Session», som består
av nokre lukka møte der dei som deltar kan
reflektere over tema utan at dei skal bli siterte.
I LATVIA:
Erling Eikli ee@fofo.no
Riga Conference
2014
■ Vert arrangert av Den
Latviske Transatlantiske
Organisasjon, i samarbeid
med det latviske utanriksdepartementet og forsvarsdepartementet.
■ Konferansen er støtta av
Nato, Konrad Adenauer
Foundation, og det tyske
Marshall-fondet.
■ 450 personar sørgjer for
at alt går som planlagt.
■ Delar av årets konferanse
er tilgjengeleg på web, på:
http://www.rigaconference.lv
NOVEMBER 2014 45
utland ›
utsyn
MORTEN BØÅS
Seniorforsker
Norsk utenrikspolitisk institutt
Militære styrker kan spille en viktig rolle i kampen mot ebola.
Kampen mot ebola
Ebola er ikke en ny sykdom. Viruset ble
identifisert for første gang i 1976. Det som
skiller dagens utbrudd fra de foregående, er
omfanget. Ebola er ikke lenger avgrenset til
isolerte landsbyer hvor sykdommen på
grunn av den høye dødeligheten brenner ut
av seg selv. Dette utbruddet omfatter tre
svært svake stater. Hverken Guinea, Liberia
eller Sierra Leone har helsesystemer som er i
stand til å takle dette alene. Dessverre tok
det alt for lang tid før det internasjonale
samfunn tok utbruddet på alvor og handlet
deretter. Dette er hovedårsaken til at
utbruddet har fått det omfanget det har i dag
med nesten 5000 døde og opp mot 10 000
smittede.
Nå må det derfor handles raskt. Det lille som
eksisterer av klinikker og helsepersonell i de
rammede landene, er totalt overarbeidet og i
ferd med å kollapse. Leger uten grenser kan
ikke holde stand alene særlig mye lengre.
Mange smittede har ikke tilgang til behandling og ender derfor opp ofte med en
smertefull død og med å smitte andre.
Tyngre aktører må derfor inn for å bygge
behandlingsentre, for å trene lokalt helsepersonell, men også for aktivt å delta i
behandling av smittende.
Mange ulike aktører må delta i denne ope-
rasjonen. Behovene er enorme, men det som
trengs aller mest nå, er at ting skjer raskt for
å unngå en total kollaps, og da kan militære
styrker fra andre land med adekvate ressurser spille en viktig rolle. Det militære har
mannskaper tilgjengelig og fly for transport
av behandlingssentre som dermed hurtig
kan settes opp. Videre kan de samme flyene
kjapt bidra til utplassering av medisinsk
personell for å drive behandling og opptrening av nytt lokalt helsepersonell. Kommer
slike innsatser hurtig opp i tilstrekkelig
størrelse kan dette være ett meget viktig
bidrag.
Det geografiske omfanget av sykdommen
må vi også forsøke å begrenses. I så måte
trengs det innsatser rettet mot å styrke helsesystemene i nabolandene. Naboland som
Mali og Guinea-Bissau er spesielt utsatt da de
ikke bare er svake og fattige stater, men også
rammet av interne konflikter. Her kan også
militært personell spille en viktig rolle da de
kan utplasseres kjapt og hjelpe til med å
styrke smittevernberedskapen. Den brannen
som Ebola har skapt i Guinea, Liberia og
Sierra Leone må slukkes, men vi må også
prøve å forhindre at den sprer seg videre.
«Nå må det handles raskt»
vår store verd
GRENSEN MOT TYRKIA: Bomber fra et luftangrep treffer en åsside i Sanliurfa-provinsen, like ved grensen mellom Syria og Tyrkia. Militante personer,
anslagsvis Den islamske staten (IS), ble sett i området rett før eksplosjonene. Området ligger i nærheten av grensebyen Kobani (også kalt Ain al-Arab), der
det over en måned har vært harde kamper mellom kurdiske militssoldater og opprørssoldater fra IS. 20. oktober opplyste Tyrkias utenriksminister at de
vil tillate kurdisk milits fra Irak å reise gjennom landet for å kjempe i Konabi. FOTO: BULENT KILIC/AFP
Våpen på avveie
Fjerner «juletre»
Brukte klasevåpen
Bygger svensk leir
Kampene om grensebyen Kobane fortsetter mellom styrker fra
den Islamske Stat (IS) og kurdere. Amerikanske fly har bombet
IS-styrker som kjemper i byen. 20. oktober slapp tre Hercules
transportfly for første gang også våpen, ammunisjon og
medisinsk utstyr til de kurdiske forsvarerne. I alt 27 luftdropp
ble foretatt. Et av disse landet i områder kontrollert av IS. En
video som ble lagt ut på internett viser en kriger som åpner
kasser fylt med håndgranater og ammunisjon, melder CNN.
Langs grensen mellom Nord- og Sør-Korea har et vakttårn i flere år blitt
pyntet med fargerike lys og et kors på toppen ved juletider. Det 18 meter
høye tårnet har stått på en høyde tre kilometer fra grensen og vært synlig
for nordkoreanere som bor på den andre siden. Nord-Korea har tidligere
truet med å ødelegge tårnet som de ser på som politisk og religiøs
propaganda. Den offisielle forklaringen i Sør-Korea er at «juletreet» fjernes
fordi konstruksjonen er ustabil. Mange spekulerer likevel om årsaken er at
man ikke ønsker å provosere nordkoreanerne unødvendig, ifølge BBC.
Det ukrainske forsvaret beskyldes for å bruke
klasevåpen. Våpnene ble brukt under angrep i byen
Donetsk, hvor det foregår kamper mot pro-russiske opprørere. Mange av klasebombene eksploderte ikke og utgjorde en fare sivilbefolkningen, ifølge en rapport fra
Human Rights Watch. I 2008 underskrev en rekke land
avtalen som forbød bruk av klasevåpen. Ukraina har ikke
underskrevet avtalen, melder The Washington Post.
Sverige planlegger å bidra med omlag 250 soldater til FN-operasjonen i Mali. I
den sammenheng har de bedt om støtte til etablering av leiren styrkene skal
operere fra.
Mellom to og ti norske veiledere vil bistå det svenske styrkebidraget under
etableringen. Ingeniører fra Forsvaret har tidligere bygd opp den norske
leiren i samme FN-operasjon. Norge bidrar med inntil 20 stabsoffiserer og
analytikere i Mali. I tillegg kommer et mindre antall støttepersonell. Bidraget
er planlagt videreført frem til 1. juli 2015, melder Forsvarsdepartementet.
46 NOVEMBER 2014
NOVEMBER 2014 47
teknikk&viten
TEGNING: LINE HALSNES
OPTISK SIKTE: Sikte med 1,5 - 6 x forstørrelse. Har både
et rødpunktsikte for skyting på korte hold og retikkelsikte
som kompenserer for kulebanen på lengre hold. En
hurtigomstiller skifter mellom disse innstillingene.
BÆREHÅNDTAK: Brukes både for
å bære våpenet og når pipen skal
byttes.
LASERPEKER: Med rød laser, infrarød
laserpeker/laserbelyser for skyting
med nattoptikk og lykt med hvitt lys.
FESTEPUNKTER: Brukes for å montere
maskingeværet på kjøretøy og våpenstasjon.
FN MAG
■ Type: Maskingevær
■ Produsent: FN Herstal (Belgia)
■ Lengde: 1260 mm
■ Kaliber: 7.62 x 51 (linket)
■ Vekt: 11,8 kg
■ Utgangshastighet: 830 m/s
■ Skuddtakt: 650-900 skudd/min
■ Antall: 700 våpen
KOLBE: Fast kolbe av plast.
Skulderstøtte som kan vippes opp og
legges over skuldra for økt stabilitet
under skyting.
ARVTAGEREN
Forsvaret har kjøpt inn 700 nye maskingevær som skal erstatte MG3 på kjøretøy.
48 NOVEMBER 2014
– Min erfaring er at FNMAG er et mye mer presist
våpen. Det er enklere å utdanne gode skyttere på dette
maskingeværet, sier fottroppfører Vegard Jensen (31).
Han jobber i Kampeskadronen på Rena og har lang
erfaring med FNMAG fra tjeneste i Norge og Afghanistan.
Nå skal våpenet erstatte MG3 som kjøretøymontert
maskingevær.
– Med MG3 skyter man vanligvis bare med stålsikter.
Man har en makker som bruker kikkert og korrigerer
ildbanen. Men de nye maskingeværene leveres med
optikk. Skytteren kan da i større grad observere treffene
og gjøre justeringene selv, sier Jensen.
I tillegg kommer FNMAG med en laserpeker som gjør
det mulig å skyte om natten. Et bærehåndtak gjør prosessen med å bytte pipe enklere.
– Pipen er glovarm etter 200 skudd og må byttes. Med
MG3 må man bruke en varmevott for å beskytte hendene. På FNMAG tar man bare i håndtaket, sier Jensen.
– Er det noe du misliker?
– Nei, jeg synes FNMAG er et bedre våpen på nesten alle
måter. Det eneste ankepunktet er kanskje vekten. Det blir
opp mot 13 kilo med optikk og laserpeker. Men fordi
man skyter mer presist, trenger man ikke ha med seg like
mye ammunisjon, mener Jensen.
FORNØYD: Vegard Jensen er
godt fornøyd med våpenet.
NOVEMBER 2014 49
meninger
FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN
2003: Ikke godkjent regnskap
I 2004 hadde Forsvaret et underskudd på 941 millioner kroner. To sjefer måtte gå, og Forsvarets omdømme
stupte. Hvordan kom Forsvaret seg ut av denne krisen?
Varsellampene blinket i 2004: Riksrevi-
Da underskuddet ble kjent i midten av januar
2005, ble presset mot forsvarsministeren stort.
Kristin Krohn Devold bestemte raskt at det
skulle opprettes en ny stilling i forsvarsledelsen
som økonomidirektør med god økonomifaglig
kompetanse. Da Sverre Diesen tiltrådte som forsvarssjef 1. april 2005, var et av tre kortsiktige
mål å få orden på Forsvarets økonomistyring.
Alvoret hadde blitt forsterket av at Forsvaret ble
pålagt å dekke inn det meste av merforbruket i
2005. Jeg tiltrådte som økonomidirektør for Forsvaret samtidig som Sverre Diesen ble forsvarssjef. Det manglet ikke på utfordringer. Vi måtte
umiddelbart sikre oss at det var riktige og oppdaterte budsjettall for alle avdelingene. Videre
måtte vi sørge for at alle driftsenheter hadde
meldt inn prognoser for forventede inn- og
utbetalinger. Forsvarsdepartementet stilte krav
til månedlig rapportering, og vi hadde en formidabel kompetanseutfordring.
Vi intensiverte opplæringen på SAP for å sikre
at de nye arbeidsprosessene ble innarbeidet. Det
var avgjørende at bilagsbehandling, avlønning
og regnskapsoppgjør var korrekt. Dessuten
iverksatte vi tiltak for å øke datakvaliteten. Alt
for mange hadde fått tildelt for store tilganger i
lønns- og regnskapssystemet. Vi måtte kutte ut
de som hadde roller som de utøvde sjelden, og
som derfor hadde problemer med å lære et nytt
system med såpass høy brukerterskel. Dette var
krevende og tok tid, men det var nødvendig for
å få opp profesjonalitet og kvalitet.
Etter mitt første
Forsvaret
PRESENTERTE SPREKKEN: I januar 2005 ble det kjent at Forsvaret hadde et større underskudd. Fra
venstre, daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold, sjef for Forsvarsstaben Svein Ivar Hansen og
generalinspektør for Hæren Lars Sølvberg. Sølvberg måtte gå som et resultat av underskuddet.
området. Vi konkretiserte prosessene som inngikk i styringssløyfen samt resultatkjeden; innsatsfaktorer inngår i aktivitetene gjennomført ved
våpensystem og avdelinger (struktur) for å
skape resultater (effekt). Budsjett- og resultatansvaret stod også sentralt.
_
y
17.10.14 10:31 Side 36
FØR: Riksrevisor Jørgen Kosmo
har tidligere år hatt flere alvorlige
merknader om Forsvarsbygg og
Forsvaret. Fra høyre, generalmajor
Espen Amundsen og administrerende direktør Frode Sjursen.
aktuelt ›› forvaltning
Forsvarets styringsform er sterkt influert av
Horisontal samhandel (HS) ble utsatt for
kritikk, og vi måtte bedre praktiseringen slik at
legitimiteten økte. Hensikten med HS var at de
som forbrukte materiell eller tjenester, også
skulle bære kostnadene. Dette bidro til å frigjøre
midler til andre, viktigere formål. Arbeidet med
HS-avtalene måtte knyttes bedre til budsjettprosessen, og det måtte fremgå tydeligere hva som
var gjenstand for HS, og hva som lå utenfor.
Dialogen mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og grenene/tilsvarende måtte bli bedre,
både i arbeidet med utformingen av avtalen og i
oppfølgingen av den. Faktureringen måtte fordeles over året og ikke hope seg opp mot
slutten. Dessuten hjalp det at det ble innført en
midlertidig elektronisk løsning som understøttet HS i slutten av januar 2005.
metoden Balansert målstyring. Det betyr at man
har mål med styringsparametere som det settes
tallmessige krav til. Denne tilnærmingen ble
også brukt av Forsvarsdepartementet i deres
styring av etaten Forsvaret. Målene uttrykte forbedringer som skulle oppnås, og rapporteringen
fokuserte på avvik. Det var imidlertid ingen
helhetlig og eksakt rapportering. Vi mente at
styringsformen var bedre enn det Forsvaret
hadde hatt tidligere, og vi hadde ikke bedre
alternativer som raskt kunne tas i bruk. Vår
tilnærming var derfor å være bevisst svakhetene
og hele tiden heve kvaliteten på virksomhetsstyringen. Dette la vi mye arbeid i, og vi bygget
sten på sten. Oppfølging av operativ status og
leveranser ble bedre.
Styringsparameterne viste hva som hadde
Vi la mye arbeid i å lage nye, oppdaterte
bestemmelsesverk, håndbøker og rutinebeskrivelser innen økonomi- og virksomhetsstyring.
Disse ga en veldig god beskrivelse av dette
Skribenten
ESPEN AMUNDSEN
Pensjonert
generalmajor, sjef
for økonomi og styring
i Forsvaret fra 2005
til 2013.
prioritet, og det ble stilt krav til hver sjef. Dette
var i seg selv ikke nok. Det var den systematiske
oppfølgingen, ikke minst i sjefs-/styringsmøter
som ga effekt. Forsvarets ledelse hadde styringsmøter én gang i måneden. Vi arbeidet mye med
forberedelsene til og oppfølgingen av styringsmøtene. Det ble rapportert status og avvik, og
det ble foreslått tiltak som skulle gi resultatfremgang. Vi oppga formatet for rapporteringen
før møtet, og status, større avvik og tiltak ble
presentert av de budsjett- og resultatansvarlige
sjefene. Vi «kom på innsiden» av driftsenhetene, og vi avdekket raskere utilfredsstillende status. Forbedringene var størst der
sjefene tok eierskap.
SNUOPERASJONEN
Riksrevisjonen hadde i år ingen merknader om Forsvarsbygg.
Hva har skjedd med den gamle hoggestabben?
H
BEDRING: Forsvaret hadde for mange merknader fra Riksrevisjonen. Det bestemte de seg for å gjøre
noe med. I 2012 var det bedring å spore, men fortsatt mye å ta tak i. F utfordret den gang tegner
Oddmund Mikkelsen til å lage denne illustrasjonen, Amundsen er til høyre.
– Er det realistisk at heller ikke Forsvaret får
m
De
l
Selv om mange mente at vi hadde for sterkt
fokus på forsvarlig forvaltning, tok det for lang
tid å oppnå nødvendige forbedringer. Vi hadde
for mange merknader fra Riksrevisjonen, og
flere av dem var gjengangere. Dette var et
omdømmeproblem. Forsvarssjefen bestemte
derfor at vi skulle utarbeide en milepælsplan
med tiltak, tidsfrist og ansvar. Hensikten var å
lukke de forhold som Riksrevisjonen kritiserte.
Milepælsplanen ble også fulgt opp på styringsmøtene. Dette satte ny fart i forbedringsarbeidet.
sluttet som forsvarssjef i 2009, var budsjettstyringen i Forsvaret god. Vi hadde opparbeidet
god kompetanse og rutiner på IKT-systemet. Da
Harald Sunde sluttet som forsvarssjef i fjor høst,
hadde Forsvaret fått anerkjennelse fra
Stortinget, Riksrevisjonen og Forsvarsdepartementet. Denne store snuoperasjonen er
resultat av målrettet og systematisk arbeid av
mange. Forsvarets omdømme ble svekket i løpet
av noen få uker på nyåret 2005, og det har tatt
lang tid å bygge det opp igjen. Forsvaret har
kommet langt med å forbedre økonomi- og virksomhetsstyringen, men er ikke i mål.
Forsvaret oppnådde viktige og nødvendige for-
bedringer allerede i 2005: Forsvarets virksomhet
ble gjennomført innenfor tildelte budsjettrammer på samtlige kapitler. Da Sverre Diesen
Les hele kronikken om den økonomisk
utviklingen i Forsvaret fra 2003 og frem til
2013 på fofo.no. Dette er en forkortet versjon.
«Forsvarets omdømme ble svekket i løpet av noen få uker på nyåret 2005, og det har tatt lang tid å bygge det opp igjen»
50 NOVEMBER 2014
besøk på Vardø
hus festning er
følelsen frustr
asjon og tristh
et.
ønsker å fremstå
som en reflekte
og profesjonell
rt
organisasjon med
hus og FAKT (Forsvar
dyktige medarbeider. Slagord
ets avdeling for
et er «For alt vi
tradisjon) i dag,
kultur og
har. Og
Hæren har som
enn
hovedvisjon «Respek alt vi er».
Vardøhus festning det var fra København til
Ansvar – Mot».
t–
700
De andre forsvars
som i dag bør stenges år tilbake. En institusjon
grenene lignende floskler.
av hensyn til helse
Floskler fordi vi
sikkerhet (HMS),
miljø og
så tydelig ikke
makter å etterlev
og noen som bør
e disse i praksis.
nesteforsømme
refses for tjeHvor er
respekten, ansvare
lse.
t
Ikke vet jeg hvordan
Vardøhus festning og motet i forbindelse med
en i FAKT ønsker
?
rekruttere offisere
å
historisk og nasjonaSom et kulturhistorisk, krigsr
sidevind og temperatil festningen, men 1,8 m/s
landet der vi mer lt monument i en del av
turer under null
enn
hjelper neppe.
på den del av historie noe annet sted burde ta vare
Manglende FISbasis på kontoret
som er i ferd med
n som har overlev
og
nedbrenning. Vi
å ramle ned, samt takbjelker
d krig og
har miljøstyring,
kledning er vel
råtten bordstyring og kvalitet
sikkerhetsheller
sstyring. Vi har
Sett så dette sammenikke noe som lokker.
DIVØ og forsvarlig forvaltn
med et driftsbu
ing Vi har fine
er langt lavere
dsjett som
brosjyrer på
enn hva sentrale
konferanser
koster oss årlig
så er det åpenbar
t Vi mangler
FAKSIMILE FRA F12, 2012
sjonen godkjente ikke Forsvarets regnskap for
2003. Forsvaret hadde innført en nytt felles
lønns- og regnskapssystem (SAP) i 2003 med
nye arbeidsprosesser, parallelt med at bemanning av økonomimedarbeidere lokalt ble
redusert og Forsvarets lønnsadministrasjon og
Forsvaret regnskapsadministrasjon ble opprettet. Horisontal samhandel (internhandel) ble
tatt et langt skritt videre. Det var samhandel på
tvers av kapitler, men uten IKT-løsning til å
understøtte det. Hæren gjennomførte en stor
omstilling, og aktivitetsnivået der var høyere
enn budsjettet ga rom for.
Det er synd at et besøk på Vardøhus festning etterlater følelsen av
frustrasjon og tristhet (se faksimile).
Det må derfor sies med Historieløst hå
ndverk
én gang at
Forsvarsdepartementet og
Forsvarsbygg
nasjonale festningsverk (NFV) tar
forvaltningsoppgaven for Vardøhus
festning på største alvor.
Vardøhus festning er en av 14
nasjonale festningsverk eid av Forsvarsdepartementet og som forvaltes av Forsvarsbygg. Forsvaret er
representert på festningen med en
kommandant og vernepliktige
soldater, underlagt Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT).
NFVs oppdrag er å ivareta de
nasjonale festningene gjennom
verdibevaring. Samtidig tilrettelegger vi for ny bruk.
FAKT er leietaker i store deler av
indre festning på Vardøhus. Drift,
vedlikehold og formidling av kultur
og tradisjon skjer derfor i tett dialog
med dem. NFV er representert med
driftstekniker. Bygninger og festningsmurer på Vardøhus festning er
i god stand. Tilstandsgraden er
faktisk bedre enn gjennomsnittet for
andre festninger. For murer er tilstanden betydelig bedre, noe mindre
for bygg. En festning som ligger så
værutsatt til som Vardøhus, krever
mye løpende vedlikehold. Det har
vært utført omfattende tiltak på festningsmurene de siste 15–20 årene,
og en del mindre tiltak på bygg og
på elektriske anlegg. Flere utbedringer er planlagt i inneværende år
og for 2015-16. Kommandantboligen
blir etterisolert og tettet utvendig
for to millioner kroner, mens det
innvendig skal brukes en million
kroner til vedlikeholdstiltak de to
neste årene.
Totalt er det brukt over 800
millioner kroner på verdibevarende
tiltak på festningsverkene siden
2008. Festningene står nå i hovedsak
fram som godt vedlikeholdte anlegg
og viser at forsvarssektoren tar sin
del av ansvaret for å unngå tap av
kulturminner.
FAKSIMILE F 10
-2014
2013: GOD STYRING
Vedlikeholdet
av festningene
ANNE GRETHE BAKKE
Distriktssjef for Nordenfjelske i NFV
NOVEMBER 2014 51
FOTO: MARKUS KANIEWSKI
meninger
Først
i krigen
FØRST PÅ PLASS: Ved en krise
eller krig, er det HV som er først
på plass mener skribenten.
Det er Heimevernet som møter
trusselen på bakken først.
Da regjeringen skulle gjenreise Forsvaret
etter annen verdenskrig, var Heimevernet en av
grunnpilarene. I Stortingsmelding nummer 32
(1945–46) heter det: «… Heimevernet skal ved
plutselig overfall være på plass på et minimum
av tid og søke å hindre fiendtlig fremrykning
gjennom eget område og nabo-områdene….».
Det samme grunnleggende oppdraget står fortsatt ved lag.
Hendelsene i Øst-Ukraina viser at moderne
operasjoner gjennomføres overraskende med
svært kort varslingstid. Framveksten av nye
terrororganisasjoner med militære kapasiteter
er også et element som Forsvaret må ta hensyn
til i dagens forsvarsplanlegging.
Heimevernet gjennomfører lokal oppsetning
og oppdragsløsning og har en landsdekkende
reaksjonsevne. Det er derfor sannsynlig at HVsoldater møter en framtidig trussel på bakken
først, og at Heimevernets kapasitet blir en
krigsforebyggende terskel.
Hva er utgangspunktet for Heimevernets bered-
skap?
God etterretning er en viktig forutsetning for
at Forsvaret skal kunne reagere. Stående styrker
fra forsvarsgrenene har høy kvalitet, men lavt
volum, og det er åpenbart at de ikke kan dekke
alle land- og sjøarealer til enhver tid.
Historien viser oss at det usannsynlige kan bli
det sannsynlige. Dette gjør at HV-avdelinger
må være robuste og kunne operere i en
situasjon med stor usikkerhet og ukjente
trusler.
Folk flest opplever at det er langt mellom forsvarsinstallasjonene i dag, og mange kommuner
lener seg til Heimevernet når de trenger støtte til
det sivile samfunn ved naturkatastrofer osv.
Behovet for et vern i bygdene der folk bor ser ut til
Skribenten
TOR RUNE RAABYE
Generalmajor
Generalinspektør
for Heimevernet
å være økende i en tid med stadig nye trusler.
Dette danner bakteppet for Heimevernet.
Den territorielle funksjonen i distriktene er
grunnleggende for Heimevernets virke. Våre
elleve distriktssjefer er «grunneiere» og etablerer et lokalt situasjonsbilde gjennom lokal
kunnskap, moderne kartsystemer, samvirke
med samfunnet vi er en del av, overvåkning og
kontroll. De iverksetter sikring av de viktigste
objektene for at Forsvaret og sentrale
samfunnsfunksjoner kan virke i krise og krig.
Herunder har Heimevernet også offensive
kapasiteter som kan bekjempe mindre fiendtlige styrker ved behov. Mange av objektene og
vår verdiskapning ligger langs kysten, og det er
derfor behov for et vel fungerende sjøheimevern som kan jobbe sammen med landheimevernet i en felles taktisk styrke rundt objektene. Sivilt-militært samvirke skaper god kommunikasjon mellom lokale etater og bidrar til
god ressursutnyttelse og god lokal situasjonsforståelse. Politimester, lensmenn, ordførere og
fylkesmenn sitter på særdeles viktig informasjon som må med i operasjonsplanleggingen.
Heimevernet kan bidra til høy beredskap
gjennom lokalt lagret materiell som er relevant
i et moderne scenario, godt trente styrker som
raskt kan settes inn i oppdragsløsning, robuste
planer som sikrer en rask og effektiv styrkeoppbygging og sist men ikke minst et effektivt
varslingssystem som gir en hurtig, fleksibel og
sikker aktivering av våre HV-styrker.
HV-styrkene må kunne løse oppdraget til forsterkninger ankommer. Dette gjelder både
andre egne styrker og allierte forsterkninger.
Mottak av allierte forsterkninger ivaretas i stor
grad av Heimevernet i dag, slik vi gjorde under
øvelse Noble Ledger på Brevik havn der styrker
fra det tysk-nederlandske korpset ble overført
til Østlandet.
Heimevernets operative evne kan økes med
enkle grep. Dagens struktur kan
videreutvikles med økt trening og nytt
materiell. En marginal økning av ressursinnsatsen til dagens heimevern kan gi betydelig
økt operativ evne. Våre vernepliktige HVsoldater går trolig i strid først. Da fortjener de
den beste soldatutrustningen og kvalitetstren-
ing vi kan gi dem. Når Heimevernets 45 000
soldater skal utrustes, må vi velge enkle og
kosteffektive løsninger. Eksempelvis kan lagsnivået i HV nytte jaktradioer som koster noen
hundrelapper i stedet for høyteknologisk
militært utstyr til titallstusen kroner.
Nye kapasiteter må også vurderes slik at
Heimevernet forblir relevant sett i lys av trusselen og Forsvarets utvikling forøvrig. Nå
utreder forsvarssjefen hvordan Forsvaret skal
se ut i framtiden. Mitt innspill til dette er ikke
klart, men jeg kan tenke meg at våre
territorielle distrikter i framtiden må være i
stand til å:
n Motta og formidle situasjonsrapporter for å
ha skape et godt lokalt situasjonsbilde
n Sikre objekter på land og i kystsonen
n Dokumentere hendelser i en kaotisk
situasjon
n Ødelegge veiforbindelser
n Bekjempe pansret materiell og legge miner
n Tilrettelegge for langtrekkende ild fra sjø-,
land- og luftstridskrefter
n Samvirke med spesialstyrker
n Utføre trafikkontroll
Heimevernets rolle er viktigere enn noens-
inne fordi vi danner en krigsforebyggende
terskel. Framtidens heimevern bør derfor
være:
n Territorielt. Våre 11 lokale distrikter må
kunne etablere gode situasjonsbilder, sivilt
som militært. Et godt sivilt-militært samarbeid er derfor essensielt.
n Rettidig. Vi skal ta opp kampen mot en
væpnet motstander i tide. Vår landsdekkende organisering og lokale oppsetning gir
en god reaksjonsevne. Dette er vår viktigste
egenskap også i framtiden. Med 45 000
soldater har vi et volum som også gir god
utholdenhet.
n Relevant. Vi må kunne møte en moderne
motstander. Dette krever robuste avdelinger
med godt materiell som inneholder alt fra
defensive objektsikringsavdelinger i
områdene til offensive bekjempningskapasiteter i innsatsstyrkene.
Det er bare Heimevernet som kan etablere
en landsdekkende militær beredskap og
utholdenhet innen rimelig tidshorisont og
kostnad.
«Heimevernssoldatene går trolig i strid først. Da fortjener de den beste soldatutrustningen og kvalitetstreningen»
52 NOVEMBER 2014
NOVEMBER 2014 53
annonser
meninger
Milliardholet i Malangen
I artikkelen Milliardholet i Forsvarets forum
nr. 10 står det blant annet følgende om Malangen torpedobatteri:
«Dei fekk alle eit kort liv. Presisjonsstyrte
våpen brukte i Golfkrigen, reiste rett og slett tvil
om verdien av stasjonære anlegg, sjølv om dei er
aldri så gode reint teknisk.»
Jeg har jobbet med fjellanlegg i Forsvarets
bygningstjeneste/Forsvarsbygg i 25 år og hadde
ansvaret for prosjekteringen av de torpedobatterier/minestasjoner som er nevnt i
artikkelen. Prosjektet gikk opprinnelig ut på å
oppgradere eksisterende anlegg, men ut fra
erfaringene fra bruk av presisjons- og penetrasjonsvåpen i den første Gulfkrigen var det
tydelig at eksisterende anlegg (betongbunkere)
ville være altfor sårbare, og nytenkning måtte
til. Det mest kjente penetrerende våpenet brukt i
denne krigen var GBU-28 som lett penetrerer 6
m (20 fot) betong. Dette ligger ute på nettet.
Det er imidlertid stor forskjell på betong og
solid norsk fjell. Under planleggingen av
torpedobatteriene/minestasjonene tok derfor
FBT på et tidlig stadium kontakt både med Forsvarets forskningsinstitutt og amerikanske
kontakter, blant annet konstruktørene av slike
våpen) og fikk bekreftet at det vil være meget
vanskelig, om ikke umulig, å konstruere en
penetrator som vil kunne penetrere over et visst
antall meter i de fjelltypene vi hadde på de
stedene hvor vi planla anleggene, selv med treff
av flere våpen i samme punkt. Ved besøk på de
aktuelle stedene sammen med disse ekspertene
fikk vi hjelp med detaljplassering/overdekning
for nettopp å hindre at anleggene ville kunne bli
ødelagt med penetrerende våpen, med både
dagens og morgendagens teknologi.
Det ble også gjort fullskalaforsøk med aktuelle
våpen mot slike anlegg som viste at anleggene
ville funksjonere som forutsatt selv etter en slik
våpeninnsats.
Etter at anleggene var bygget, hadde vi igjen
besøk fra de samme personene, og da vi sto på
Malangen, så spurte jeg en av dem:
«Hva vil du si til din sjef hvis han ga deg som
oppdrag å lage et våpen som kunne slå ut dette
anlegget?»
Han svarte, med hånden til luen: «Sir, I can’t do
it with conventional weapons!»
Konklusjonen er at de torpedobatteriene/mine
stasjonene vi bygde på 1990 tallet, med unntak
av de to første, Herdla og De Naue, hvor vi av for-
skjellige grunner delvis måtte basere oss på eksisterende anlegg, var i praksis «usårbare» mot
alle konvensjonelle presisjons- og penetrasjonsvåpen, både dagens, og de en kan se for seg i
fremtiden.
Grunnen til at torpedobatteriene/minestasjonene nå bare er historie skyldes derfor ikke
at de var for sårbare mot presisjons- og penetrasjonsvåpen, men at Stortinget vedtok å legge ned
hele invasjonsforsvaret, inkludert Kystartilleriet.
Da vi fikk bekreftet at Stortinget ville gjøre
dette var Malangen omtrent 100 prosent ferdig.
Hvis vi skulle ha brutt kontrakten med entreprenørene/leverandørene på det tidspunktet, så
ville vi antakelig ha holdt på i årevis med krangling om sluttoppgjør. Vi som drev prosjektet var
alle enige om at det ville være billigst for staten å
fullføre prosjektet med normal overlevering fra
entreprenørene/leverandørene – enn å bryte
kontraktene. At overleveringen med prøveskyting, som forresten var vellykket, skjedde på
samme dag som Stortinget vedtok nedleggelsen,
var vel bare et utslag av skjebnens ironi.
BJØRN BROKHAUG (P)
Sivilingeniør
24.10.14 10:24 Side 4
F
BLOKKERT: Aksel Jusnes
bærer vekk forskalingsbord
etter å ha støypt igjen
Malangen torpedobatteri.
Milliardholet
1,3 mrd kroner kosta dei nye kystforta.
No har berre flaggermusa tilgang.
Det siste av Kystartilleriet (KA) sine 15 anlegg
vart siste arbeidsdagen i august plombert med ein
betongmur, og dermed er ei æra definitivt over for
ein våpenart med historie tilbake til 1899.
Milliard. Malangen torpedobatteri var det nyaste
anlegget til KA – bygd på slutten av 90-talet for å
skydde innseglinga til Tromsø. Bygginga av fem
andre anlegg blei stansa i siste liten, men tre faste
minefelt og tre torpedobatteri i Troms og Hordaland kosta til saman 1,3 milliard kroner. Dei fekk
alle eit kort liv. Presisjonsstyrte våpen brukte i
Golfkrigen, reiste rett og slett tvil om verdien av
stasjonære anlegg, sjølv om dei er aldri så gode
reint teknisk.
To hol. Torpedobatteriet i Malangen sto ferdig
og blei prøveskotne med to torpedoar 13. juni
2001, same dagen vedtok Stortinget å legge alle
kystforta i såkalla møllpose. 13 år seinare er dei
alle anten øydelagde, blokkerte, verna eller
fjerna, nokre er også selde. Alle våpen er
destruerte, og miljøkrav er oppfylte. I Malangen
er det no berre flaggermusa som kan ta seg inn:
4 OKTOBER 2014
Det er nemlig to hol i den 30 centimeter tjukke
muren. Tunnelen innanfor er 700 meter lang.
– Vi har hatt eit godt samarbeid med Forsvaret
i eit felles saneringsprosjekt. Difor har vi også
brukt berre 181 millionar sia vi starta å fjerne
kystforta i 2008. Det er godt under kostnads-
FAKSIMILE: F10 2014
ILLUSTRASJON
Biletet
ramma. Vi har også hatt inntekter på sal av
nokre anlegg, seier prosjektleiar Ellen Belsom i
Skifte eigedom.
Tekst og bilete: TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
OKTOBER 2014 5
ÅPNET OG NEDLAGT: Åpningen inn til Malangen torpedobatteri ble murt igjen og det engasjerte flere av Forsvarets forums lesere.
Malangen torpedobatteri
Malangen torpedobatteri var det ultimale
fortifikatoriske anlegg.
Dette var kronen på verket for den utvikling av
beskyttelseskunsten/fortifikasjonen som Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI) hadde utviklet gjennom
decennier etter 1945.
Kappløpet mellom våpenutviklingen og
beskyttelse mot supervåpen var med disse
54 NOVEMBER 2014
torpedobatteriene vunnet.
De var etter fullskalaforsøk, beviselig usårbare
mot selv de mest avanserte panserbrytende
raketter/prosjektiler.
Godt norsk fjell har vist seg å ha en forbausende
grad av motstandsevne selv mot de aller tyngste
konvensjonelle våpen. Slike anlegg i fjell vil kreve
atomvåpen for å bli uskadeliggjort.
Med sofistikerte torpedoer med meget stor
rekkevidde og dekningsevne ville torpedobatteriene selv i dag ha vært et formidabelt
bidrag til å gi Brigade Nord den ryggdekning
de opprinnelig ba om.
Hvorfor la man ned disse anleggene? Det er
mange av oss som fortsatt spør seg om det!
JAN ANTON RYGH
Pensjonert major
NOVEMBER 2014 55
meniges
mening
mediegruppen
Eirik Østby
Landstillitsvalgt
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Nytt innhold, ny innpakning?
Etter årets Nato-toppmøte i Wales fikk vi presentert en ny styrke som sentral del
av Natos nye reaksjonsplan.
«The Very High Readiness Joint Task
Force» (VJTF) er ment å være spydspissen i den
allerede godt etablerte reaksjonsstyrken (NRF).
Samtidig kom nyheten om ytterligere en ny
Nato-styrke: The Nato Joint Expeditionary Force
(NJEF). I dette tilfelle med Storbritannia som
ledende nasjon og med land som Norge, Nederland, Danmark og de baltiske stater som
bidragsytere.
Som følge av en mer eller mindre samtidig
lansering ser vi nå en viss forvirring både i
Norge og Nato når de nye beredskapsstyrkene
omtales. Samtidig er heller ikke den nye NJEF
det samme som «The Combined Joint
Expeditonary Force (CJEF)», en bilateral styrke
som ble etablerte mellom Storbritannia og
Frankrike tilbake i 2010. Det er likevel en
sammenheng mellom disse styrkene. Den nye
NJEF er også sagt å basere seg på relevante
erfaringer fra den allerede etablerte bilaterale
styrken CJEF. Det innebærer at vi faktisk
snakker om tre mulige og forskjellige enheter
innenfor natosfæren.
Men begge nyskapningene lansert i Wales, om
man kan kalle de det, kommer uansett som en
respons og en reaksjon på Russlands aggresjon i
Ukraina, og annekteringen av Krim. Det er med
andre ord et ønske fra Nato om å møte en økt
russisk trussel med nye relevante og gripbare
kapabiliteter. Og ikke minst gi et tydelig signal
Skribenten
TORE KETIL STÅRVIK
Oberstløytnant
Hovedlærer
Landoperasjoner
Forsvarets Høyskole
om at Nato er innovativ, fleksibel og tilpasningsdyktig i forhold til en endret situasjon.
Det britiske initiativet om å etablere NJEF er
et svar på Natos, og spesielt de nordligste Natolandene Latvia, Litauen og Estlands bekymring
for en eventuell russisk aggresjon i nord, og
spesifikt mot Baltikum. Ambisjonen er å etablere en hurtig og øremerket britisk ledet ekspedisjonær-styrke dedikert til innsats eksempelvis i det nord-østre hjørne av Natos «Area of
Responsibility». Ideen om denne styrken er
heller ikke ny, men var allerede for første gang
et tema under Nato-toppmøte i Chicago tilbake
i 2012.
Ser vi videre på den siste nyskapningen innen-
for rammen av NRF, nemlig VJTF, snakker Nato
her egentlig om en allerede etablert ambisjon.
En ambisjon om at korpsene, eller landkomponentene i Natos styrkestruktur, skal kunne ta
ansvaret ved å lede mindre landtunge fellesope-
rasjoner, eller «Smaller Joint Operations – Land
Heavy» som det uttrykkes i Nato. Flere av Korpsene i Natos styrkestruktur er allerede klare for
å ta nivået som fellesoperativt og deployerbart
hovedkvarter.
Eksempelvis har britenes allierte hurtige
reaksjonskorps, det franske hurtige reaksjonskorpset og det tysk-nederlandske korpset gjennomført flere øvelser som nettopp Joint Task
Force HQ (JTF HQ). Ambisjonen er å bygge kompetanse, struktur og prosedyrer for å bli
sertifisert som JTF HQ for mindre men landtunge fellesoperasjoner i løpet av få år. Dette er
for øvrig de tre korpsene som i perioden
2013–15 har, ivaretar eller skal ivareta NRFberedskapen som landkomponent.
Landkomponenten i NRF skal derfor i
fremtiden kunne stå på egne ben og lede
mindre fellesoperasjoner, men fortsatt med en
forankring til et av Natos to hovedkvarter på
operasjonelt nivå, Napoli eller Brunssum. Det er
likevel en ønske om å øke tempo og gripbarhet,
også innenfor NRF-regimet. Etableringen av
VJTF vil utvilsomt være et skritt i den retningen. Selv om det uansett må gjennomføres
både en politisk beslutningsprosess og militær
planprosess før styrken kan nyttiggjøres, skal
det ikke være styrkegenereringsprosessen som
hemmer innsettingen.
Oppsummert fra Nato-toppmøtet i Wales: Ja,
noe er nytt, men noe kommer strengt tatt kun i
ny innpakning.
Fra ord til handling
Nå må tiltakene for kvinnener komme.
Tirsdag 14. oktober 2014 ble allmenn verneplikt innført
i Norge. Tillitsmannsordningen (TMO) har arbeidet for allmenn verneplikt siden sommeren 2006. Gleden var derfor stor
da lovendringen endelig ble vedtatt. Ved årsskiftet gjennomfører de første vernepliktige kvinnene sesjon del 1, før de
sommeren 2016 møter til førstegangstjeneste. Men selv om det
kan virke som en lang kamp nærmer seg slutten, er det kun
formaliteter som hittil utgjør forskjellen på den gamle verneplikten og verneplikt for begge kjønn. Nå begynner det
virkelige arbeidet; arbeidet med å gjøre førstegangstjenesten
tilrettelagt for begge kjønn.
Allmenn verneplikt i seg selv er ikke revolusjonerende.
Prinsippet har vært klart i over ett år. Innføringen er det som
nå opptar TMO. Det å tilpasse kaserner, sanitære forhold og
personlig bekledning er en forutsetning for at allmenn verneplikt skal kunne fungere etter sin hensikt. Dagen etter at
Stortinget fattet lovendringene, publiserte Aftenposten en
reportasje om mangelen på kvinnetilpasning av Gardeleiren
på Huseby. Ørland hovedflystasjon og KNM Harald Haarfagre
har lignende utfordringer, men er i tillegg rekruttskoler. De er
altså inngangsportalene, det første stoppet, for en stor del av
Forsvarets kvinner.
Holdninger og personlig bekledning blir ofte satt i skyggen av
bygningsmessige saker når man skal ramse opp hvilke tiltak
som må gjøres under innføring av allmenn verneplikt. Mye av
årsaken er nok at disse utfordringene i større grad må løses av
Forsvaret internt. Det gjør ikke tiltakene mindre viktige. Det er
viktig at Stortinget, men også Forsvaret, nå stikker fingeren i
jorda. Selv om kvinner har gått i grønt i lang tid, krever allmenn verneplikt at det gjennomføres nødvendige
omstruktureringer. Vi kan ikke tillate at en ung kvinne kalt
inn med loven i hånd, får utdelt personlig utstyr, utstyr det forventes at hun skal benytte hver dag – som ikke er tilstrekkelig
tilpasset. Tiden da det var riktig å snakke ideologisk om allmenn verneplikt, er forbi. Nå må ord følge handling.
En allmenn verneplikt betyr at både kvinner og menn skal ha
«Begge nyskapningene kommer som en respons og reaksjon på Russlands aggresjon i Ukraina»
min
Er Forsvaret klar for
en ny omstilling?
Hva mener nettleserne? Ja: 57% Nei: 21% Vet ikke: 22%
Si din mening du også på www.fofo.no
56 NOVEMBER 2014
Knut Camillo Tornes (19)
Menig Setermoen:
– Det brukes mye penger på F-35.
Det Forsvaret trenger å bruke mer
penger på, er færre og vervede
soldater, altså at færre gjennomfører verneplikt.
Knut-Arne Aandstad (33)
Løytnant, Skjold:
– Ja, så lenge vi ser på de
oppgavene vi skal gjøre, og
de erfaringer og oppdrag vi
har gjort. I Forsvaret må vi
alltid være forberedt på
store omveltninger.
FØRST PÅ PLASS: Ved en krise eller krig, er det HV som er først på plass mener
skribenten.
Lars Inge Jensen (29)
Fenrik i HV, Molde:
– Forsvaret er nok klart, men
da må det legges mer ressurser og penger i potten om
vi ønsker et sterker forsvar.
Thor Paul Gjelseth (56)
Major, Heistadmoen:
– Jeg tror Forsvaret er klart.
Signalene har vært der en
stund og det kommer ikke
som en overraskelse..
de samme mulighetene, men også pliktene. Men for at Forsvaret eller samfunnet kan kreve dette av sin ungdom, må også
forutsetningene være de samme.
Med lovendringene er fundamentet og grunnmuren for en
allmenn verneplikt er lagt. Nå må reisverket følge etter.
Aleksander Stokkebø (20)
Korporal, Oslo:
– Ressursmessig er ikke Forsvaret klar. Med
innføringen av allmenn verneplikt trengs
det mer penger til fornying og tilpasning av
bygg, anlegg, utstyr og bekledning.
NOVEMBER 2014 57
folk
ØKONOMIEKSPERT: Tom
Staavi meiner fattigdom kan
skape uro og ekstremisme.
forsvaret&eg ›› Tom Staavi
jubilantar
30 år
Jon Martin Harstad Bakken, Bodø
Anders Bergheim, Haakonsvern
Erlend Setrom Christiansen, Kolsås
Svein Erik Haugan, Bodø
Eirik Janssen, Oslo
Lars Kristian Lauritzen, Haakonsvern
Helen Pedersen, Harstad
Espen Andre Gunnestad Ribe, Kjevik
Marte Rustad, Kjeller
Solveig Molstad Staff, Setermoen
40 år
Raymond Berntzen, Kjeller
Morten Wiig Bjorland, Madla
Henrik Foldvik, Jørstadmoen
Erik Kvaleberg, Haakonsvern
Sondre Sørli Larsen, Linderud
Gunn Marit Lockert, Setermoen
Remi Eirik Olsen, Reitan
Ronny Sivertsen, Bergen
Richard Steen, Brekstad
Mehra Mulic Steinmo, Kolsås
50 år
Torbjørn Bjelland, Ramsund
Ingvill Eidsvåg, Oslo
Nils Oskar Eldby, Bodø
Morten Fossum, Kjeller
Esten Grafsrønningen, Elverum
Geir Haukenes, Haakonsvern
Fridtjof Karlstad, Oslo
Cathrine Keyser, Gardermoen
Kirsti Ringstad, Oslo
Bjørn Eivind Stai, Rygge
60 år
Gunn Eimhjellen Bildøy, Bergen
Egil Ilseng, Kolsås
Roy Isaksen, Haakonsvern
Asle Johan Kjelsberg, Kjeller
Atle Stein Kvalheim, Kolsås
Tor Peder Eirik Lund, Bardu
Lars Magnus Pettersen, Kolsås
Ragnar Varpe, Horten
Arne Wangsholm, Haakonsvern
Henry Wrangell, Kolsås
nytt om navn
Inge Kampenes (48) utnevnes til brigader og seksjonsleder Kapasitetsutvik ling og strukturplanlegging i Forsvarsdepartementet.
58 NOVEMBER 2014
– Velferd er viktig
Tom Staavi kjempa for betre kår for soldatane på Porsangmoen.
– Eg håpar standarden er betre i dag enn
då eg var vernepliktig, seier han.
Staavi fortel at han i utgangspunktet ikkje
ønskte seg til Nord-Noreg.
– Sidan eg vaks opp i Bærum, ville det vore
ideelt for meg å gjere teneste på Kolsås. Eg sende
brev til Forsvaret og argumenterte for å få vere
nær heimstaden min, til inga nytte. Eg vart send
til Porsangmoen som sambandsmann, men eg
meiner det var ganske ulogisk korleis dei fordelte soldatane rundt i landet.
Kampvillig. Om han motvillig hamna langt
nord i landet, viste unge Staavi evne til å tilpasse
seg situasjonen.
– Som ein av dei tillitsvalde i leiren engasjerte
eg meg sterkt i ulike saker. Kasernane på
Porsangmoen var den gongen under pari, og
maten var elendig. Mellom anna fekk vi fylkesveterinæren til å stengje ein av dusjane som var
full av sopp.
– Kravet vårt var at vi ville ha like god
standard som dei fengselsinnsette på Ila.
Når han ikkje kjempa for medsoldatane sine,
sat Staavi til dagleg på eit fjernskrivarkontor.
– Hovudoppgåva var å ta imot rapportar frå
overvakingsskip. Vi fekk òg teste ut nytt overvakingsutstyr. Eg reknar med at ikkje mange i
Forsvaret no går rundt med radio som har ein
fleire meter lang antenne, på ryggen.
Sjukdomssymptom. Som økonomijournalist
har Tom Staavi over gjennomsnittleg kunn-
skap om pengar. Men sjølv han synest det er
vanskeleg å meine så mykje om forsvarsbudsjettet.
– Eg trur det er få som eigentleg forstår kva
summar det er snakk om.
– Men når eg les i avisa at Forsvarsbygg
brukte 17 000 kroner i konsulenthonorar på eit
innlegg i Aftenposten, trass i at dei sjølv har ei
stor kommunikasjonsavdeling, er det eit sjukdomssymptom som eg også har sett elles i
offentlege etatar. Då verkar det ikkje som ein
forvaltar pengane riktig.
Staavi er likevel tilhengjar av eit sterkt forsvar og meiner det bør prioriterast høgt.
– Ein av dei store tabbane var å byggje ned
Forsvaret før andre verdskrigen. Vi såg kva det
førte til da tyskarane kom.
Ustabil fred. – Med stor arbeidsløyse og
sviktande økonomi i mange land har eg lenge
vore uroa for at ekstreme grupper skal vekse
fram. Når store folkegrupper ikkje får det betre,
men heller verre, oppstår uro og ustabile
samfunn.
– Sjå på Tyskland, som har vore ein økonomisk motor sidan 2008. No tippar landet mot
null.
I det store og heile meiner Staavi at store endringar i verdshistoria kan ha si årsak i økonomien like mykje som i politikken.
– At Berlin-muren fall, var jo fordi Sovjetunionen gjekk konkurs, rett og slett.
Tilsvarande peiker økonomieksperten i VG på
«Vi bør vere på lag med den frie verda»
Ivar Knotten (47) utnevnes til
brigader og sjef CTO (cybertjenester
og operasjoner) på Kolsås.
Brigader Kurt Pedersen
(54) blir ny stabssjef i Cyberforsvaret på
Lillehammer.
Oberst Lars Christian Aamodt (50)
utnevnes til brigader og sjef Luftoperativt inspektorat.
Seniorrådgiver Hanne
Hanson (32) utnevnes til
underdirektør i Forsvarsdepartementet.
Jan Sigmund Østbø (47) forfremmes
til oberst og Director of Management
ved ACT/JWC på Jåtta.
Ole Anders Øie (47) blir
oberst og seksjonssjef J33 (operasjonsavd) ved
FOH på Reitan.
Tom Staavi (47)
n Økonomikommentator
i VG frå 2013.
n Journalist i bladet Dine
Penger frå 1991. Redaktør
frå 2000 og sjefredaktør/
administrerande direktør
frå 2002.
n Diplomøkonom frå BI
i 1990.
årsaka til at vår eigen verdsdel er så roleg.
– Den gunstige økonomiske fordelinga i
Skandinavia har gjort at landa her lever i
fredeleg samkvem.
Staavi meiner likevel ikkje at vi skal ta freden
for gitt, og at kjøp av amerikanske kampfly var
eit lurt og naturleg val.
– Blir det krig, vil eg gjerne at vi får hjelp frå
USA. Då bør vi allereie ha sørgt for å vere på lag
med «den frie verda».
Oberst Gerhard Larsen
(53) disponeres som nestkommanderende J3 (operasjoner) ved FOH .
Kommandørkaptein Christian
Krokaas (37) er utnevnt til underdirektør i Forsvarsdepartementet.
Ja til kvinner. Den eldste sonen til Staavi er 15 år
og har alt byrja å tenkje på val av yrke og
utdanning.
– Ungdom i dag tar alt så mykje meir alvorleg
enn før, ikkje minst utdanning. Eg har sagt til
han at det kan ha ein verdi å ha vore innom Forsvaret, sjølv om det berre er eitt år.
Staavi er stor tilhengjar av allmenn verneplikt.
– Ja heilt klart, eg ser ingen grunn til at ikkje
Eivind Røvde Solberg
(46) er valgt inn som nytt
Hovedverneombud for
Forsvaret.
Tom-Rune Klemetsen
(44) er gjenvalgt som
leder i NTL Forsvaret.
jenter skal vere i stand til å gjennomføre fyrstegongstenesta. Om vi meiner alvor med
likestillinga, er dette einaste vegen å gå.
– Då eg var soldat, tenkte vi berre på perm og
damer. Dei få jentene som budde i Porsanger,
fekk aldri gå i fred stakkars, seier Staavi og ler.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Lene Hagen (40) ble gjenvalgt som
nestleder.
Bjørn Arild Gohn-Hellum (48) blir til
sommeren oberst og strategisk nestkommanderende ved Heavy Airlift
Wing i Ungarn, fra 2017 og to år
framover blir han sjef for Strategic
Airlift Capability/HAW.
Terje Haaverstad (55) blir oberst
og nestleder i Senter for integritet
i Forsvarssektoren.
NOVEMBER 2014 59
folk
miniportrett
brudeparet
FOTO: ANNE-M. M. MATHIESEN
Silje Søfting (30) og Aleksander Panic
(34) ble viet i Akershus slottskapell 31.
mai. Hun er opprinnelig fra Rana, men
jobber som designer i Oslo etter å ha
utdannet seg på arkitekthøyskolen.
Aleksander kommer fra Skien og er
gruppesjef CBRN i Ingeniørbataljonen
på Skjold. Paret har i mange år bodd i
Oslo.
Aleksander beskriver været på
bryllupsdagen som «overdrevent godt»
for galla. Over 80 mennesker var til
stede i kirka, med stabsprest Tor Arne
Berntsen som seremonimester. Festen
ble holdt i Krigsskolens gamle lokaler.
Det hører med at da paret ut på natta
skulle låse seg inn hjemme, manglet
husnøklene. Så brudgommen måtte
bryte opp et stuevindu og ved hjelp av
et spinkelt hagebord hjelpe Silje inn –
iført brudestasen. Deretter ble døra låst
opp og Aleksander kunne bære sin viv
over dørterskelen.
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til desken@fofo.no
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
Heimtransporten
Bengt Holmen (45) føler han kjem litt heim når han no tar fatt som
avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet.
I nesten ti år har han tidlegare jobba i Forsvarsdepartementet (FD). Han har vore befal i
nokre år, militær rådgjevar i New York og jobba
på Stortinget i tre år, som sekretær for utanriksog forsvarskomiteen.
– Storebroren min – som gjekk befalsskole i
Trondheim – fekk meg til å søkje befalsskolen i
Vatneleiren – Noregs vakraste leir. Eg kom via
Rusta leir heim til Alta og Finnmark landforsvar
først på 90-talet. Eg vurderte krigsskole, men det
blei i staden statsvitskaplege studiar og ein tur
til Makedonia som operasjonsoffiser i første
kontingenten i januar 1993, fortel Holmen, som
vaks opp i Alta.
Ikkje sjenerte. Vidare studiar førte finnmarkingen til Bosnia og eit stipendiat på Norsk utanrikspolitiske institutt (NUPI), deretter jobb i FD.
Ein periode jobba Holmen også for Norsk Folkehjelp på Balkan. Seinare har altså Stortinget
vore arbeidsgjevar. Perioden som
komitésekretær skildrar Holmen som fantastisk.
– Eg siktar meg vel ikkje inn på gullklokke for
lang teneste, men eg samlar pensjonspoeng i
Statens pensjonskasse, ler Holmen, som har
nokre veker foreldrepermisjon mellom
Stortinget og departementet.
Aktive. Når vi tar med at han på andre året er
leiar i foreldreutvalet på Noregs største Montessori-skole, skjønar vi at dagane lett kan få for få
timar. Då er det godt å ha bakgrunn som transportoffiser.
– Vi er ein aktiv familie, med Birk på ni
månader som siste tilvekst. Vi står og går mykje
på ski, og vi padlar litt. Når vi bur på Ris, er det
kort veg opp i marka og kort sykkelavstand for
meg til jobb, enten det no er Stortinget eller
departementet. Eg sykla jamvel i New York.
I den nye jobben skal Holmen jobbe strategisk
med menneskelege ressursar, kompetanse og
personellpolitikk.
Sjølvmeldinga
n Et helst: Sushi.
n Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon.
n Ligg på nattbordet: «Putin, mannen uten ansikt».
n Øvst eller nedst i køyeseng: Nede.
n Må ha på øving: Kaffi.
n Dårlegaste eigenskap: Gretten utan kaffi.
n Sist besøkte nettstad: Google.
n Ser på tv: Nyhende.
n Køyrer: Audi.
n Ferien: Nye stader
n Siste strekk: Jentene seier eg køyrer for fort.
n Kan ingenting om: Fargeval.
Hedret. Liv Guetller Due (bildet) er tildelt Forsvarets
deltakermedalje for sin innsats under annen verdenskrig. 95-åringen
fikk medaljen av generalmajor (p) Johan Brun i Sandefjord i midten av
oktober. Guetller Due var lotte før krigen startet. Under krigsdagene i
Norge traff hun sin kommende mann, svenske Jan Guettler som
kjempet for nordmennene. Begge jobbet en stund som kurérer mellom Norge og Sverige, noe Liv Guetller Due tilbrakte seks måneder i
fengsel i Sverige for. Etter løslatelsen dro de sammen til England og
meldte seg for tjeneste i 1942. Da invasjonen i Normandie kom 6. juni
1944, var begge i tjeneste for den britiske hæren og med på landgangen. Ektemannen falt som troppssjef i kampene om byen Caen.
FOTO: MORTEN FREDHEIM SOLBERG, SANDEFJORDS BLAD
60 NOVEMBER 2014
Dei to døtrene til Bengt og kona Katarina er
aktive: Tyra på ti spelar i katastrofefilmen
«Bølgen». Og Regine på åtte er med i sin andre
musikal.
– Eg jobba som assisterande militærrådgjevar
på ambassaden i New York i fem år, og når ein
har budd i USA, så blir den norske blygskapen
plukka vekk. Vi lærte mykje og vart glade i
landet, seier Holmen.
FSK-medlaje. En offiser ved Forsvarets spesialkommando (FSK) er tildelt Nato Meritorious Service
Medal for sin særdeles gode innsats som mentor for
operasjonssjefen i den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Sjefen for
ISAF styrkene tildeler et lite antall av denne medaljen
med høy valør hvert år. I begrunnelsen for tildelingen
fremheves det at offiseren var ansvarlig for å trene,
assistere, og veilede den operative ledelsen i CRU og
har gjennomført dette på en bemerkelsesverdig god
måte. Gjennom sitt arbeid etablerte han vesentlig
bedre rutiner for oppdragstrening og beredskap.
TILBAKE: Etter at pappapermisjonen
er over, er Bengt Holmen tilbake i
Forsvarsdepartementet for å drive
personellutvikling. FOTO: ARNE FLAATEN
Spesialpolitienhetens CRU sin styrkede evne til å
respondere og slå tilbake angrep i Kabul har hatt
en direkte positiv effekt på sikkerhetssituasjon i
Kabul. NATOs forrige generalsekretær Anders Fogh
Rasmussen har underskrevet diplomet. Sjef for
Forsvarets spesialkommando, oberst Frode
Kristoffersen, delte ut medaljen 2. oktober på
vegne av NATO.
– Jeg ser på utmerkelsen som en personlig anerkjennelse men ikke minst en tilbakemelding til
hele FSK og innsatsen over mange år avslutter offiseren.
Veteranmedaljer. Generalmajor (p) Johan Brun og
redaktør Erling Eikli i Forsvarets forum er tildelt medaljer
av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Brun ble tildelt
Forsvarets hederskors for fremragende ledelse av
Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd samt hans virke og
anerkjennelse av veteraner gjennom Forsvarets veteranprogram siden 2004. Eikli ble tildelt Forsvarsmedaljen
med laurbærgren for sin fremragende innsats ved
planlegging og gjennomføring av veteranturer i regi av
Forsvaret og for sitt sterke bidrag til at bladet Forsvarets
forum er blitt nasjonalt anerkjent militærfaglig tidsskrift.
NOVEMBER 2014 61
annonse
folk
Brenner for veteransaken
Petter Kjendlie ble tildelt Veteranprisen 2014
Stolt. Siden slutten av 70-tallet har han engasjert seg
sterkt for norske veteraner blant annet gjennom
veteranforbundene SIOPS og NVIO.
– Prisen viser at Forsvaret verdsetter sine veteranene.
Slik har det ikke alltid vært. Da jeg kom hjem fra
Libanon i 1978 følte man seg nesten som en forræder
som hadde tjenestegjort i utlandet. Jeg fikk ikke
engang godkjent tjenesten min som troppssjef. I dag er
det helt snudd på hodet. Man er stolt av tjenesten i
internasjonale operasjoner, sier Kjendlie.
Økonomi. Han mener likevel det fortsatt det er mye å
ta tak i når det gjelder veteranarbeidet.
– Forsvaret må få ryddet opp i den økonomiske
støtten til veteranorganisasjonene. Her sitter det folk
med masse kunnskap og erfaring med ivaretakelse av
veteraner som Forsvaret må lytte til, mener Kjendlie.
Han savner også et minnesmerke med navnet på alle
falne fra internasjonale operasjoner.
– Det spiller ingen rolle om en soldat mistet livet i
kamp eller en trafikkulykke. Poenget er at hvis man
dør i en operasjon i utlandet så fortjener man å få
navnet sitt på et minnesmerke.
– Det var mange sterke kandidater å velge mellom. Derfor var det spesielt å bli valgt ut. Samtidig føles
det som at jeg tar imot prisen på vegne av mange andre
som også har løftet fram veteransaken, sier Petter
Kjendlie (62).
Samhold. Selv har han tjenestegjort i Libanon, Kosovo,
Afghanistan og Sudan. Drivkraften har vært kameratskapet og samholdet han opplevde blant soldatene.
– Det er viktig å skape møteplasser hvor veteraner
kan samles. For mange er det ikke så enkelt å snakke
om hva de har vært gjennom. For meg har det vært
viktig å sette ord på opplevelsene, avslutter Kjendlie.
SATT PRIS PÅ: Petter Kjendlie.
annonse
NOVEMBER 2014 63
I MÅL: Vibeke Henny Strand var tydelig rørt da hun
krysset målstreken og ble møtt av Evelyn Stensaker.
aktiv
Løper for livet
Vibeke Henny Strand har kjempet seg tilbake
med løpetrening og klare mål.
– Du kan bevege deg selv om du er sliter fysisk eller
psykisk. Det å løpe og gjennomføre det du har satt deg som
mål gir veldig mestringsfølelse.
– Hvis du synes litt synd på deg selv, kan du kjøpe et par
joggesko. Det handler om å investere i helsa, mener Strand.
Soldatveteraner. Vibeke Henny Strand står like ved start-
streken til Femiløpet der kvinner i alle aldre gjennomfører
en løype på enten fem eller ti kilometer.
Hun er omgitt av medlemmer i en løpegruppe tilhørende
veteranforbundet NVIO. Gruppa kom i stand tidlig i
oktober.
– Hun var lagføreren min da jeg var i Libanon, sier Ann
Helen Dybwad, og ser bort mot den mest erfarne løperen i
gruppen, Evelyn Stensaker.
Førstnevnte har som mål å «overleve» de ti kilometerne i
sleipt og vått gress, sistnevnte har tidligere på dagen gjennomført halvannen time med spinning og tar løpingen litt
på hælen.
Vibeke Henny Strand, som blant annet har tjenestegjort i
Bosnia og Kosovo, har imidlertid som mål å sette ny personlig rekord.
Den fysiske formen til de fem som møtte opp en lørdag
formiddag på Ekebergsletta, var ulik. Motivasjonen var
likevel felles: å trene, gjennomføre og å ha det gøy sammen.
Rekordløp. Vibeke Henny Strand startet først å løpe i
påsken. Siden da har det vært rundt tre treningsøkter i uka,
også med personlig trener. Ifølge Vibeke Henny Strand har
løpingen betydd mye – det har handlet om å ta kontroll
over livet sitt.
Hun håper at løpegruppa til NVIO vil vokse, og hun
understreker at menn også er velkomne i løpslaget.
– Vi skulle gjerne ha hatt dem her i dag, vi trenger jo
drikke og massasje, gliser Vibeke før hun tar noen oppvarmingshopp og tripper mot målstreken.
– En time og seks minutter, det skal jeg klare, sier hun.
– Hvordan løper man riktig?
– Jeg tenker mye på hvordan jeg puster, og hvordan jeg
bruker armene. De skal gjerne være litt inntil kroppen sånn
at du ikke bruker unødvendig med energi, forklarer Strand.
Idet startskuddet går, forsvinner løpegruppa og Vibeke
inn blant 300 forskjellige løpebukser og 600 joggesko.
Personlig seier. Vibeke Henny Strand passerer målstreken
for første gang etter rundt 30 minutter. Fem kilometer er
unnagjort – halvparten er igjen. I løypa blir hun fulgt av
mannen til ei venninne.
Han tar tiden.
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene – hvis hun slakker
av, får hun beskjed om å øke tempoet.
32 minutter og noen sekunder senere, med et gledesutbrudd og et bredt smil, krysser Vibeke målstreken.
– Yes, jeg perset, sier Vibeke Henny Strand, som gjennomførte drøyt tre minutter raskere enn målet hun satt seg.
– Det er ingen som kan ta dette fra meg – jeg er stolt over å
ha tatt livet mitt tilbake.
«GIRL POWER»: Vibeke Henny Strand (t.v.), Vibeke Klykken,
Siri Rooseboom, Ann Helen Dybwad og Evelyn Stensaker like
ved startstreken.
64 NOVEMBER 2014
Foto: SIV DOLMEN
kultur
Kampen om historien
Historien om hva som egentlig skjedde, er et
viktig politisk våpen. Så snart våpnene tier
starter den neste kampen – om å kunne definere
og fortelle hva som virkelig hendte. Jo mere
kontroversielt resultatet av en krig er, desto bitrere blir kampen om historien. Har det gått riktig
galt, er det enda viktigere å komme raskt på
Fremtidens
krigføring
Droner er det mest brukte uttrykket for fjernstyrte, ubemannede fartøyer. De siste ti årene har
det vært en enorm økning i bruken av droner, fortrinnsvis av USA. 87 land har nå anskaffet seg
droner. Det er ikke lenger science fiction. Men det
har vært overraskende lite debatt om dronene.
Denne dokumentaren vant to priser på Bergen
internasjonale filmfestival (BIFF) i høst.
Filmen starter med filming fra fly over Manhattan
som illuderer en innkommende drone, med foruroligende musikk på soundtracket.
Regissør Tonje H. Schei får frem flere viktige
aspekt ved å bruke droner i krig: fra intervju med
dronepiloter til det politiske nivået og blant annet
uttalelser fra president Barack Obama, som agiterer
for bruk av droner i lufta. Dronepiloter uttaler seg
og ofre for angrep i Pakistan.
«We dont need Top Gun pilots anymore, we need
revenge of the nerds», sier Missy Cummings, assisterende professor i Aeronautics ved Massachusetts
Institute of Technology (MIT). Utsagnet er
beskrivende for hvilke folk det amerikanske forsvaret nå søker.
At avstand skaper likegyldighet poengteres i
filmen. Jo lenger borte vi er fra målet, jo mindre går
det emosjonelt innpå oss. Krigens utvikling har
dreiet seg om å fjerne seg mer og mer fra målet.
Oberst Wilkerson
spør klokelig: Når
kommer vi til det
punktet hvor
drone-pilotene er
film
mordere for staten
Film: «Drone»
og ikke bare
Norsk dokumentar
krigere?
NILS VERMUND
GJERSTAD
66 NOVEMBER 2014
Regi: Tonje Hessen Schei
Spilletid: 1 time 18 min
banen med sin egen korrekte historie før noen
stiller ubehagelige spørsmål. Dette er ikke bare
en øvelse for diktaturer og tvilsomme regimer.
Historien om 9. april 1940 viser at denne øvelsen
også beherskes her hjemme.
Det som skjedde før og etter det tyske angrepet
på Norge 9. april 1940, har opptatt historikere og
politikere i over 70 år, og vil nok fortsette i
mange år til.
En offisiell historie som fokuserte på det na-
sjonen kunne være bekjent av under krigen, kom
raskt på markedet kuppet av Arbeiderpartiet og
hjemmefronten. Den har dominert historien
siden. Mye ble feiet under teppet og 9. april, hvor
alt som gikk så galt, ble gitt liten plass.
Nasjonens største traume førte ikke til at noen
av de som hadde det politiske ansvaret, ble gjort
ansvarlig. Mange ble dømt og måtte sone for det
de gjorde under okkupasjonen, mens de som
hadde det politiske ansvaret for at Norge kom i
den situasjonen, gikk fri. Var det riktig, og hvorfor skjedde
det?
Denne boken er meget tankevekkende, og en sitter igjen
med mange spørsmål som kun delvis besvares. Politiske
hensyn hvor ingen av partiene hadde holdt sin sti ren, avgjorde at det ikke ble noen prosess om skyld. Det ville
blitt for smertefullt. «9. april 1940. Et historisk bedrag»
er en sterk bok skrevet for nye lesere.
«9. april 1940.
Et historisk
bedrag.»
Av Aage G. Sivertsen
Kagge forlag AS.
Oslo 2014
ERIK IANKE
Krigsseilere
hedret
– Takk for de fine
ordene, sa krigsseiler Kåre Aarseth,
og ga forsvarsministeren et
godt håndtrykk.
For å markere at det i år er 100 år
siden starten på første verdenskrig og for
å hedre norske sjøfolks innsats i to
verdenskriger, inviterte Forsvarsdepartementet krigsseilere og nærmere
100 gjester til et arrangement i Stavern.
Programmet startet i krypten på
Minnehallen.
– Solide minnesmerker som dette
bygget i stein og mørtel, skal aldri brytes
ned eller forvitre. Det skal heller ikke
minnene om våre sjøfolks tapperhet og
hva krig koster av ofre. Vi må aldri tillate
oss å glemme. Historiene må gjenfortelles
og holdes levende. Vi trenger det. Det er
vår plikt, sa forsvarsminister Ine Eriksen
Søreide i sin tale.
Hun ga ros til Jon Michelet for den
unike måten han gjennom sitt forfatterskap har bidratt til å gi folk innsikt i
hvordan livet fortonte seg på sjøen, og
hva krigsseilerne opplevde.
– Det gir anerkjennelse.
PÅ BØLGELENGDE: Forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide sammen med krigsseilerne
Kåre Aarseth og Helge Viktor Andresen.
Den første krigen
Første verdenskrig. Hva skjedde
egentlig? Har krigen noen relevans i
dag?
Når vi markerer 100 år etter første
verdenskrig, kommer det en mengde
nye bøker om temaet, noen også på
norsk. Krigen, som av mange regnes
som urkatastrofen i forrige
århundre, er for mange kommet i
skyggen av andre verdenskrig. Med
nye kilder, tolkninger og vurderinger
er interessen for denne krigen
likevel fremdeles meget stor.
Nye vurderinger av hvem som
hadde skylden, er interessante. Tyskland fikk i Versailles 1919 skylden,
men nyere forskning indikerer at
også Russland og Østerrike-Ungarn
hadde et medansvar.
Boken gir et godt bidrag til å forstå
hva som egentlig skjedde i de over
fire årene krigen raste.
Alle landene som gikk til krig
(bortsett fra Serbia), hadde meget
begrenset krigserfaring. Krigen viste
i all sin gru at ledelse, strategi, operasjoner og taktikk ikke hadde fulgt
med den teknologiske utvikling som
på siste halvdel av 1800-tallet hadde
gått meget raskt. Raske operasjoner,
som avgjorde Europas korte kriger i
perioden 1815 til 1914, var ikke
lenger mulig, og frontene stivnet i et
omfattende skyttergravssystem der
tapene ble enorme. Nye elementer
var luftstyrker, stridsvogner, ubåter,
gass og ikke minst propaganda som
ble utviklet til en kunstart.
Boken tar for seg fagmilitære
prinsipielle sider av krigen med alle
sine nye komponenter, uten å
drukne i detaljer om fronter, felttog
og slag. Boken gir et bredt, oversiktlig og meget tankevekkende bilde av
krigen.
ERIK IANKE
FOTO: ERLING EIKLI
Vi vil minnes de som tok et skritt fram, og
Som en del av arrangementet la også «Hes-
alt de ofret for at vi andre skulle være
trygge. Vi vil minnes det med respekt,
alvor og takknemlighet, sa forsvarsministeren. På programmet sto også musikk av
Marinemusikken, sang av Stavern Mannskor, diktlesning av Ranveig Haga og en
tale av Jon Michelet.
Forsvarsministeren la ned krans på
minnesmerket.
Minnehallen ble reist i 1926 og er i dag
det nasjonale monumentet over de
sjøfolkene som mistet livet under de to
verdenskrigene.
temanden» til kai i Stavern. Skipet seilte i over 50
år og er i dag et enestående kulturminne fra den
norske handelsflåten og en del av Norges krigsseilerhistorie. F møter Eriksen Søreide på brygga
etter at hun hadde fått en omvisning om bord.
– I år markeres starten på første verdenskrig. Neste
år blir også et år med mange markeringer, hva er dine
forhåpninger for 2015?
– Vi står nå midt i arbeidet med å sette sammen
dette programmet. Én ting er i hvert fall sikkert,
og det er at innsatsen til krigsseilerne vil få en
sentral plass. Vi skal ikke bare feire frigjøring og
frihet, vi skal også minnes og hedre de som ga oss
friheten og freden tilbake. Fortsatt har vi noen av
tidsvitnene blant oss, og det er mitt ønske at flest
mulig skal få ta del i markeringene som kommer.
Dager som denne og møtet med veteranene betyr
mye for meg og er viktig for oss alle.
Programmet i Stavern ble avsluttet med en
festlunsj der flaggkommandør Thomas
Wedervang var vert.
«Første verdenskrig – operasjoner,
myter og innflytelse»
Harald Høiback og
Palle Ydstebø (red.)
Abstrakt Forlag AS
287 sider
ERLING EIKLI ee@fofo.no
NOVEMBER 2014 67
FOTO: JWC
mix
Pris til NRK dokumentar
Tyske toner på Madla
Det vekket en viss oppsikt i lokalpressen da rekrutter fra Madlaleiren
ble beordret til å stille på konsert.
Ifølge Stavanger Aftenblad var det behov for 500 ferske rekrutter for å fylle
benkeradene da Das Musikkorps Der
Bundeswehr (bildet) spilte i starten av
oktober. Ifølge samme avis var det
likevel ingen sure miner fra de fremmøtte ferske soldatene som tok det
hele musikalt.
– De som hadde permisjon og andre
planer fikk reise, men vi som likevel
skulle være i leiren fikk tilbud om å dra
(på konsert, journ. anm), sa en av
rekruttene ifølge avisen
TIGERSTADEN: Den ameri-
Veteranhistorier
Dokumentarfilmserien «Exit Afghanistan»,
produsert av NRK, vant i september prisen for
beste TV-dokumentar under konkurransen Prix
Italia.
– Dette beviser at NRK leverer på det øverste
nivået i verden. Prix Italia regnes som et uoffisielt
verdensmesterskap for allmennkringkastere, så
jeg er utrolig stolt, sa produsent og redaksjonssjef Morten Møller Warmedal til NRK.
Regissørene for serien er Marius Arnesen (på
bildet, under opptak i 2012), Olav Njaastad, Klaus
Erik Okstad og Anders Sømmer Hammer.
Serien består av fire deler og tar hovedsakelig
for seg situasjonen i Meymaneh før, under og
etter at de norske styrkene trakk seg ut av
Faryab-provinsen. Den skildrer utviklingen gjennom flere historier både fra sivilbefolkningen og
militær side. For dem som vil se, ligger serien tilgjengelig på www.tv.nrk.no
Under den nasjonale veterankonferansen i Tromsø åpnet veteraninspektør Tom Guttormsen et nytt nettsted: www.itjenestefornorge.no/
– Vi har 100.000 veteraner, og alle
har en historie å fortelle. Vi ønsker at
du sender din historie til oss, sa
brigader Guttormsen. Også bilder, video
og lydfiler tas i mot med takk. Målsettingen er å få et slags bibliotek som kan
brukes av andre, det være seg skoler
eller media. Det skal være mest mulig
åpenhet, men en moderator vi lese
gjennom før publisering, og hensynet til
taushetsplikt vil bli ivaretatt. (tl)
70 NOVEMBER 2014
kanske krigsfilmen «Fury»
hadde premiere i Oslo 24.
oktober. Filmen utspiller seg
mot slutten av annen verdenskrig. Den følger mannskapet
på en Sherman-stridsvogn som
kjemper i Tyskland. Et av de
mest fryktinngytende våpnene
som soldatene, ledet av Brad
Pitt, står ovenfor, er Tiger-1.
I den forbindelse stilte
Pansermuseum Trandum og
Visual Combat opp med en
Tiger-stridsvogn utenfor
Colosseum-kino. Publikum
kunne også snakke med
soldater utstyrt med historiske
tyske våpen og uniformer.
FOTO: ARNE FLAATEN
NOVEMBER 2014 71
x-ord
Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til
konkurranser@fofo.no, eller på konkurransesidene på www.fofo.no.
Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 10 er:
«Seaking»
Minesveiper
Leveringsfrist: 21. november
Lykke til!
1. premie (15 Flax-lodd)
A Benjaminsen, Stonglandseidet
2.premie (10 Flax-lodd) Bjarne Moskvil, Horten
3.premie (5 Flax-lodd) Olav M Nesset, Tynset
Hvor mange miner skjuler seg på
brettet? De tomme rutene er allerede
klarert. Tallene viser hvor mange
miner akkurat den ruten som tallet
står i, grenser mot – vannrett og
loddrett, men ikke diagonalt.
Send svaret til
konkurranser@fofo.no, eller på
konkurransesidene på www.fofo.no.
Europeisk
land
utenfor
Nato
Europeer
Dekketøy
Avkode
skrift
Gjengivelse
Strev
Fortelle
Antilope
Sistemann
Kasteskive
Pax
Leir
Dessert
IkkeHarsk
Land
Bakverk
Likevel
(omv.)
Luftforsvar
Fenrik
Løsning i nr. 10 er: 21
Vinner av 15 Flax-lodd
Leiv Eidsnes, Eikangervåg
Scene
Øvelse
i 2014
Ramler
Vinn e
n iPad!
Kommunikasjonsnett
Ukjent
Fortære
5. Hvem var de siste norske nobelprisvinnerne?
6. Og hvem var den første nordmannen som fikk Nobelprisen, i litteratur
i 1903?
Skryt
Gass
Kniv
Drøvtygger
Sersjant
3. Fårekjøtt, kål, vann og salt – hva er den femte
ingrediensen i tradisjonell fårikål?
4. Hva het bandet som hadde en verdenshit med
«Barbie Girl»?
Leveringsfrist: 21. november
Selvmotsigelse
Ekte
Menig
1. Hva heter hovedstaden i Latvia?
2. Hvilken tegneseriefigur er gift med Lois Lane?
Lengden
Sjakkspiller
På
Parti
Lykkelig
Stable
#forsvaretsforum
Kaptein
7. I hvilken tv-serie har vi møtt blant andre Magnus Valen-Sendstad, Tore
Jardar Johannessen, Guro Huseby og Marianne Nordhus?
8. Dette kjente fenomenet fra Forsvaret heter TLA på engelsk og TBF på
norsk. Hva står TBF for?
Kule
Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil
dele med andre via bladet F?
Merk det med
#forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
Drikk
Emb.-mann
Mobbing
Drikk
Transp.selskap
C-130
Buegang
Undertrykt
Tallord
(omv.)
Determinativ
Uterom
Spise
Digre
Pavenavn
Beskytingen
Høy
temperatur
Kraften
Kosthold
Pronomen
Tidligere
forsvarsminister
Slagsted
General
Ord
Tettsted
Steinhaug
Førerløst
fartøy
Sta
Gr. bokst
Slutt
Hevet
OL-by Skogsdyr
Marked
Proviant
Naboer
Resepsjon
Avgitt
Ledelse
Gud
Offensiv
Edelgass
Trafikkåre
Tur
11. Hvilket navn ble den amerikanske sørstatsgeneralen Thomas Jonathan Jackson (bildet) kjent
under etter det første slaget ved Bull Run?
12. Hva heter den norske traveren som satte verdensrekord for fireårige kaldblodshopper i sommer?
Føle
(omv.)
Ujevn
Fisketank
Vei
Tall
Prest
Husdyrhold Etterlatt
person
Selv-
Major
9. Hvilken klubb er den siste som vant toppserien i fotball for menn, men
som i 2014-sesongen ikke spiller i toppserien?
10. Ved hvilken by ligger Celtic Manor, golfhotellet der Nato holdt toppmøte i
september?
Rettelse
Komm.org.
Mange observante quizzere har registrert at ett av svarene i F nr 10 hadde
gått ut på dato for flere måneder siden. Riktig svar på spørsmål nummer 7
skal være at Ombudsmannen for Forsvaret heter Roald Linaker.
Fotballtrener
Avskyutrop
Fugl
Matrett
Basketak
Sprinkler
Deler
Eng. vei
Periode
Omv stor
Motta
Rokade
IkkeBortvise
Fille
F-quiz
Spørre
Late
vannet
Naboer
Snabb
Brygge
Krypdyr
Gudinne
Fiskeredskap
Fisk
Retweet
I NATUREN: Nydelig høst i Bardufoss, nye vognførere «in the makin».
FOTO: BEATE LARSEN
Heller
Lovlig
1. Riga. 2. Supermann. 3. Pepper. 4. Aqua. 5. May-Britt og Edvard Moser. 6. Bjørnstjerne Bjørnson. 7. «Jakten på kjærligheten». 8. Trebokstavsforkortelse. 9. Moss FK. 10. Newport (Wales). 11. «Stonewall» Jackson. 12. Lannem Silje.
SVAR QUIZ:
72 NOVEMBER 2014
Fs egen quizmaster og
kryssordforfatter Georg
Mathisen har løst og
laget kryssord siden før
han begynte på skolen
og quizzet fra Afrika
i sør til Svalbard
i nord.
Det meste av
1990-tallet
tilbrakte han
i Forsvarets
forum.
NOVEMBER 2014 73
annonse
AKTUELT FRA FORSVARET
FOTO: SIMEN RUDI
#forsvaretsforum
Vinn en
iPad!
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
76 Beredskap i nord
78 Ny kampsimulator
79 Kommentar:
Beredskap i Hæren
80 Rydder miner for Nato
82 Joint Warrior
82 Oppgradering for
Kystvakten
83 Kommentar:
Den militære profesjon
84 Luftoperativ sjef
Aaamodt
86 Pris for elektronisk
krigføring
86 Kaptein Cleve Broch
Har du tatt et bilde i Forsvaret
som du vil dele med andre via bladet F?
Merk det med #forsvaretsforum
Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad.
87
«Vi vil ha de
beste – uten
særbehandling»
SØKET
Hærens eksplosivryddere ble satt på
krevende prøver da de
trente i Finland.
78
LIV STRÆDET
Major
Luftforsvarsstaben
88 Områdesjef ønskes
90 Heder til feltprest
90 HV engasjerer
91
«Det var ingen
som fortalte om
Heimevernet
da jeg dimmet»
MARIE BRUDEVOLD
Sersjant
Presseoffiser
92 Verksted fikser Nordkapp
93 Kommentar:
Modernisering
INFORMASJONSBLAD
LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 11 - 2014 35. årgang
94 Den viktige vakten
95 Kontinuerlig utvikling
Soldater i vannet
14
ØVELSE COLD MAT
TRIX
12
LEDELSEN HAR SNUDD!
16 D
DY
YKKERSENTERET
74 NOVEMBER 2014
Soldatnytt har besøkt dykkersenteret i sin siste utgave.
Les mer også på www.soldaten.no
96 Trener sivile militært
97 Kommentar:
Vi skiller oss ut
ØVELSE: Telemark bataljon med
Leopard II-stridsvogner i Østerdalen
i høst. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
HÆREN
BEREDSKAP I NORD
Hva slags fremtid har Hæren i den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten?
Den sikkerhetspolitiske situasjonen
rundt Norge er i endring. De siste årene har vært
preget av uro i verden. Norge har gradvis
kommet i en mer krevende sikkerhetspolitisk
situasjon, og våre geopolitiske omgivelser er
varig endret.
Mange oppfatter Hæren som treg og med lav
reaksjonsevne. Sjef for Brigade Nord, brigader
Eldar Berli, forteller at Brigade Nord er en avdeling som har lange tradisjoner for høy beredskap.
– Etter annen verdenskrig har brigaden for det
meste vært på 30 minutters beredskap. Dette
gjaldt helt frem til 1980-tallet. Fra 1982 til 1994
var brigaden på 2 til 4 timers beredskap. Helt
76 NOVEMBER 2014
frem til da gjennomførte vi beredskapstester
flere ganger i året. Da skulle brigadens avdelinger komme ut i sine stillingsområder i løpet
av et par timer, forteller Berli.
Ekspedisjonshær. I årene etter 1994 har Norge
og Forsvaret vært preget av fred og Hæren har
hatt søkelys på andre oppgaver enn forsvar av
eget territorium.
– Grunnlaget for den høye beredskapen forsvant med murens fall og et stadig bedre forhold
mellom Russland og vesten. Søkelys ble satt på å
utdanne soldater og beredskapen ble redusert til
måneder, sier Berli. Siden 1999 har en tredel av
Hæren stort sett vært på operasjoner i utlandet.
– Mye av brigadens kompetanse og ressurser
har derfor gått med til å oppfylle Norges forpliktelser overfor alliansepartnere. Hæren har
vært en ekspedisjonshær de siste 15 årene, og
det har vært lite fokus på beredskapen hjemme i
Norge, sier brigaderen.
Fornyelse. Forrige langtidsplan fokuserte mer
på forsvar av nærområdene, og begrepet
«Innsatshæren» ble etablert. I inneværende
plan er fokus å skape en hær med større evne til
reaksjon. De tre viktigste elementene er at
Hæren skal bemannes av en større andel
vervede soldater, med en mer stabil høy systemkompetanse.
Samtidig skal hovedmateriellet i Hæren fornyes slik at vi er på nivå med hærene i de
landene vi samarbeider med. Det tredje elementet er utviklingen av Panserbataljonen til
Hurtig Reaksjons Styrke Nord (HRS-Nord). Dette
skal være ferdig implementert innen 2022.
– Dette vil gi en brigade med høy reaksjonsevne både nord og sør i landet. Samtidig gir det
Brigade Nord evnen til å håndtere både operasjoner i utlandet og ha en høy beredskap
hjemme – samtidig, sier brigadesjefen.
Må utvikles. – Hva slags beredskapstid skal
Brigade Nord ha de neste årene?
– Dette er et spørsmål om ambisjonsnivå for
Hæren. Nå skal vi inn i en ny prosess med
Fagmilitært råd og en ny Langtidsplan. Her vil
nok ambisjonsnivået justeres i forhold til det
nye sikkerhetspolitiske bildet, mener Berli og
fortsetter: – Det vil ganske sikkert også påvirke
brigadens beredskapstider. Det er viktig å huske
at dette ikke bare handler om reaksjonstid men
også utholdenhet. Derfor må hele Forsvaret utvikles til å bli en reell krigsforebyggende terskel
gjennom reaksjonsevne, men også et Forsvar
med evne til å håndtere kritiske situasjoner over
tid, påpeker brigadesjefen.
– Er det kun penger som skal til for å forbedre
Hærens beredskap?
– Nei, dette er ikke bare snakk om penger.
Dette handler like mye om materiellstandard,
treningsstandard, holdninger og kultur. Det er
klart at flere vervede, moderne materiell og oppfylte beredskapslagre koster noe mer, poengterer
Berli. Det må også brukes mer penger på
vedlikehold av operativt materiell. Men kort reaksjonstid handler like mye om hvordan vi
planlegger og forbereder oss hver dag. Hvis du
har personell og materiell på plass, så koster det
ikke noe mer å ha dette pakket og klart til utrykning til enhver tid. Det er mer en kulturell utfordring. Dessuten er det stor forskjell på den
pålagte beredskapstiden og den faktiske beredskapen.
– Under terrorangrepet den 22. juli 2011
meldte flere avdelinger seg klar til innsats på
svært kort tid uten at noen hadde bedt om støtte,
sier en stolt brigadesjef. Han mener det forteller
om en kultur med soldater og befal som er klar
til å forsvare landet, og at den faktiske beredskapen er høyere enn den pålagte beredskapen.
– I brigade Nord er vi til enhver tid klar med
det vi har av ressurser, sier brigadesjef Eldar
Berli.
VEGAR GYSTAD
Kommunikasjonsjef
NOVEMBER 2014 77
Army Summit. I september ble Hærens Army Summit gjennomført i Oslo.
Konferansen samlet deltakere fra Forsvarsdepartementet, akademia og
Forsvaret forøvrig, nærmere 300 i tallet. I år som tidligere var det Siri Lill
Mannes som ledet konferansen. Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide,
generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland (bildet) og den nederlandske
hærsjefen generalløytnant Mart de Kruif, var noen av de meget kompetente
talerne som delte sine tanker med tilhørerne. Etter foredragene var det lagt
opp til debatt. Professor Julian Lindlay-French fra National Defence University i USA,
fortalte at både USA og Europa er på defensiven når det gjelder forsvar og investeringer i evne til å forsvare eget territorium. Hvis man ønsker fred, må man forberede seg på krig, var hans klare budskap. Generalinspektøren for Hæren, Rune
Jakobsen, poengterte i sin tale at selv en moderne hær med nytt teknologisk
materiell, ikke blir bedre enn soldatene som betjener materiellet. – Soldaten er
Hærens viktigste ressurs, avsluttet generalmajor Jakobsen.
her & nå
RUNE JAKOBSEN
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
Milengex 2014
Ny kampsimulator
kommer i 2017
Hæren får ny kampsimulator
om tre år.
■ Øvelse i Finland i høst.
■ Milengex (Military engenieer excercise) er en
finsk øvelse i rammen av det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.
■ Fokus var på EOD og CBRN.
■ Det var første gang norske EOD-operatører
stilte til øvelsen i Finland.
■ Øvelsen fant sted nord for Turku.
FINSK RYDDEJOBB:
Under øvelsen i
Finnland ble
eksplosivrydderne satt
på vanskelige oppgaver.
og en svært uforutsigbar situasjon i Midt-Østen har skapt
en ny geopolitisk situasjon. Spesielt viser annekteringen
av Krim at russisk reaksjonsevne og mobilitet er vesentlig
forbedret, noe som medfører at varslingstiden for militær
oppbygging er kraftig redusert. Dette har store konsekvenser for forutsigbarheten og sikkerheten i våre nærområder. Selv om sannsynligheten for militær maktbruk
mot Norge vurderes som relativt liten, må man ta høyde
for dette i vår forsvarsplanlegging.
Det kreves mange timers trening for å bli god
til å betjene avanserte kampsystemer som CV90
og Leopard 2, både på enkeltmannsnivå, lag og
tropp.
Bruk av stridskjøretøy er forbundet med høye
kostnader og man kan ikke bruke disse ubegrenset. En god og realistisk simulator er avgjørende
for å oppnå nødvendig ferdigheter. Kontrakt på
ny kampsimulator ble underskrevet 22. september i år.
Høyere beredskap, som fører til kortere reaksjonstid og
økt utholdenhet, har blitt svært relevant på kort tid. Dette
sammenfaller godt med starten på å utvikle et nytt Fagmilitært råd (FMR) og en ny Langtidsplan for Forsvaret
(LTP). Beredskapstider handler om ambisjonsnivå. Dette
ambisjonsnivået styres av faktorer som trusselvurdering,
oppdragsanalyse og økonomiske rammer. I forlengelsen
av den kommende LTP kan vi i
Hæren forvente et annet ambisjonsnivå i forhold til vår beredskap.
Trent i utlandet. Den nye kampsimulatoren skal
etter planen være operativ i løpet av 2017.
Dagens simulator har for lengst utgått på dato. I
2009 ble antall granater og kjørte kilometer
kostnadsberegnet, og prisen hadde vært nær én
milliard kroner hvis man skulle gjort det skarpt!
Da Norge gikk over til Leopard 2 i 2003, ble
stridsvognsimulatorens nytte redusert. Selv om
det er likheter på de to systemene, har stridsvognmannskaper måtte reise på simulatortrening i andre land, som Nederland, Tyskland, Sveits,
Østerrike og Sverige.
TERJE BRUØYGARD
Talsmann
Krevende rydding
Tøffe oppdrag i Finland satte Hærens eksplosivryddere
på prøve.
FOTO: MATS GRIMSÆTH
– Finnene kan virkelig det å arrangere
NYE MULIGHETER: Ny kampsimulator fra 2017
gjør at det kan trenes mer uten kjøretøy.
78 NOVEMBER 2014
Beredskap i Hæren
Et mer selvhevdende og militært opprustet Russland,
FOTO: SIMEN RUDI
Bedre tilgang. Teknologien kan i dag by på helt
andre muligheter enn for 20 år siden. Dagens
simulatorer gir svært realistisk trening og gode
muligheter for individuell oppfølging. Kombinasjonen av bedre tilgang på simulatorer som er
skreddersydd for norske tekniske løsninger og at
man slipper reise, oppholds- og leiekostnader, vil
øke kvaliteten og redusere kostnader for Hæren.
Vi må forberede oss på det
utenkelige hver eneste dag.
øvelser. Vi fikk mange gode og ikke minst
krevende oppdrag, og styrkene fikk lov til å
spille ut casene uten at de blir avbrutt.
Mange av oppdragene var hentet fra
virkelige hendelser, sier kaptein JensKristian Børseth fra EOD-troppen på
Sessvollmoen.
Scenarioet i den finske øvlesen Milengex
tok utgangspunkt i en konflikt mellom flere
aktører og med opprørere med kapasitet til å
utføre komplekse angrep med eksplosiver og
CBRN-stridsmidler. (CBRN = chemical,
biological, radiological, nuclear). Styrken
opererte ut fra en såkalt fremskutt operasjonsbase (FOB).
Samvirke. – Vi var lite kjent med øvelsen
før vi kom hit, men det tok ikke lang tid før
vi fikk første oppdrag. Det var rett ut og løse
treningsoppdrag før øvelsen gikk over i mer
sammensatte caser, sier Børseth, som
fungerte som nestkommanderende for det
nordiske kompaniet.
Stor grad av samvirke mellom de nordiske
nasjonene og mellom de to fagfeltene (EOD
og CRBN) ga godt utbytte for Hærens eksplosivryddere.
– Samvirke mellom spesielle fagmiljøer
fra flere nasjoner er mye av grunnen til at
deltok på denne øvelsen, hvis ikke kunne vi
trent hjemme. Hvordan tenker de andre nasjonene og enhetene, hva kan de bidra med,
og hvilke prosedyrer har de, sier Børseth.
Hvorfor her? En eksplosivrydder må
stille en rekke spørsmål når han står ovenfor en situasjon. Jo flere svar, jo lettere er
det å finne rett handlemåte.
– Vi må først tenke og spørre oss selv;
hvorfor er det en bombe her, og hva
ønsker fienden å oppnå med bomben?
Under denne øvelsen har vi også måtte
spørre oss hva fienden vil oppnå med
spredning av for eksempel nervegass eller
radioaktiv materiale, sier en av eksplosivrydderne.
Skal vi tro de norske styrkene, oppleves
av de finske EOD-lagene som dyktige i
faget sitt. Den finske instruktøren Marko
Haukamäki mener samtidig at Finland og
Norge er svært nærme hverandre både når
det kommer til tankesett og handling.
– Det er første gang jeg har jobbet med
norske EOD-operatører. Vi har jobbet mye
med svenskene og alltid trodd vi lå
nærmest dem i utøvelsen av faget. Men
det ser ut som at vi ligger vel så nærme
nordmennene når det kommer til taktikk
og prosedyrer i håndtering av eksplosiver,
sier kaptein og ingeniøroffiser
Haukkamäki.
– Dette er den beste EOD-øvelsen jeg har
vært på. Vi fikk testet laget skikkelig, og
oppdragene var krevende, og stridsutholdenheten ble satt på prøve, sier en av eksplosivrydderne fra Sessvollmoen.
Videreutvikle kapasiteter. Forsvaret skal
videreutvikle en kapasitet innrettet mot å
kunne håndtere CBRN-hendelser hvor det
også finnes eksplosiver.
– Denne øvelsen har gitt oss et grunnlag
for å jobbe videre mot den kapasiteten
Forsvaret skal utvikle videre, og vi har
kommet et langt skritt med tanke på kompetanse og evne til å håndtere situasjoner
og trusler med CBRN-eksplosiver. Vi har
et godt samarbeid med Hærens CBRNmiljø, et samarbeid som vil fortsette i
tiden fremover, sier kaptein Børstad.
«VI MÅ VISE
EVNE TIL Å
HÅNDTERE ET
ANGREP PÅ
LANDET PÅ EGEN
HÅND»
Et eventuelt høyere ambisjonsnivå
for Hæren vil være en politisk beslutning, som en følge av LTP-prosessen. Det vil kreve både økte økonomiske rammer og at vi i Hæren
innfører en mer beredskapstenkende kultur. Det vil bli dyrere
å vedlikeholde materiell slik at det
oppnår høyere operativ status. Flere fast ansatte med
høyere treningsstandard koster mer enn vernepliktige. I
tillegg må det bygges opp beredskapslagre for mat, ammunisjon og andre forsyninger. Samtidig vil det endre
kravene til hver enkelt i Hæren. Utstyr må være pakket og
klart på en annen måte enn vi er vant til i dag. Vi må forberede oss på det utenkelige hver eneste dag.
Høyere beredskap for Hæren handler om å jobbe videre
med de linjene som er trukket opp i inneværende langtidsplan. Planen er å gradvis fornye Hærens materiell, innføre spesialistordningen, øke antallet grenaderer og utvikle Hurtig Reaksjonsstyrke Nord (HRS Nord) i rammen
av en brigade. Norge har en liten hær, men riktig valg av
struktur og materiell kan kompensere for lavt volum.
Bruk av soldater på landjorda er et tydelig signal om politisk vilje til å holde kontrollen på et landområde, og
Norges geografiske posisjon gjør det nødvendig å vise
evne til å håndtere et angrep på landet på egen hånd.
Hæren er derfor klar til å bidra i et nytt FMR, og jeg gleder
meg til å jobbe videre med å gjøre Hæren enda mer
relevant for nasjonens fremtidige sikkerhetsutfordringer.
SIMEN RUDI
Informasjonsmedarbeider
NOVEMBER 2014
79
PÅ ØVELSE: Minejaktfartøyet KNM Karmøy i Skottland under øvelsen «Joint
Warrior». I høst er fartøyet
del av Natos stående
minerydderstyrke.
SJØFORSVARET
FOTO: HENRIETTE DÆHLI
RYKKER UT FOR NATO
KNM Karmøy er sendt på oppdrag for å vise Nato-styrke.
Men primæroppgaven er fortsatt å rydde miner.
KNM Karmøy kastet loss fra Haakonsvern
orlogsstasjon den 4. august. Minejaktfartøyet
skulle delta i Natos stående mineryddergruppe;
Standing Nato Mine Countermeasures Group 1
(SNMCMG1).
– Hovedmålet til styrken er å demonstrere alliansens enhet og felles mål, vedlikeholde og utvikle ferdigheter samtidig som en utgjør kjernen i
en stående utrykningsstyrke for Nato. Som ved
alle mineryddingsoperasjoner til sjøs er også
målet å redusere trusselen fra ueksploderte
granater og miner i ulike farvann, sier skipssjef og
kapteinløytnant Kurt Haukeberg.
80 NOVEMBER 2014
Sjøgående Nato-styrke. SNMCMG1 er en av to
stående, sjøgående mineryddestyrker i Nato.
Gruppen ble opprettet i 1973. Styrken skifter
kommando hvert halvår. Denne gangen består
gruppen av det litauiske flaggskipet LNS
Jotvinges og syv mineryddefartøyer fra ulike nasjoner: Norge, Estland, Latvia, Polen, Tyskland,
Belgia og Nederland. KNM Karmøy ble offisielt
underlagt styrken og hovedkvarteret i Litauen
6. august 2014. De møtte gruppen i Klaipeida
hvor det ble holdt en overtagelsesseremoni. Den
litauiske styrkesjefen, kommandørkaptein
Giedrius Premeneckas, har nå kommando over
SNMCMG1, som har deltatt på både øvelse
«Northern Coast» og «Joint Warrior».
Haukeberg understreker at deltagelsen er viktig
for Norge.
– Det er utrolig viktig at Norge deltar på større
øvelser i utlandet og da får en helt unik
mulighet til å operere i store forband, samtidig
som en kontinuerlig utvikler Natos taktikker,
prosedyrer og doktriner. Det er også svært
hensiktsmessig for de norske enhetene å prøve
sine kapasiteter i fremmede farvann og miljøer
– dette kan by på nye utfordringer, erfaringer og
viktig lærdom, sier Haukeberg.
Enestående ressurs. KNM Karmøy er utstyrt
med en moderne skrogmontert sonar (ROV =
remotely operated vehicle) samt den autonome
undervannsfarkosten «Hugin». Dykkere fra
Minedykkerkommandoen stiller også når
behovet melder seg i løpet av oppdraget.
Tradisjonell minejakt gjennomføres ved å
avsøke havbunnen ved hjelp av en skrogmontert sonar. Deretter benyttes enten ROV,
dykker eller AUV for å identifisere objektet. Ved
å ta i bruk «Hugin» i minejaktoperasjoner er de
ikke avhengig av å måtte gå inn i et potensielt
minefarlig område med fartøyet og personellet
om bord.
– KNM Karmøy er det eneste fartøyet i styrken
som stiller med AUV-kapasitet. Vi innehar en
kapasitet som ligger svært langt fremme og ikke
er tilgjengelig for alle nasjoner ennå, sier
Haukeberg.
KNM Karmøy tar i bruk en versjon av
«Hugin», som kan operere ned til 1000 meters
dyp. Den kan være ute på oppdrag i over 13
timer før den må tas inn igjen for oppladning.
Farkosten manøvrerer og navigerer selvstendig
på en forhåndsplanlagt rute ved hjelp av det
nyeste innenfor navigasjonssystemer og teknologi. Dette gjør «Hugin» til en unik ressurs i
SNMCMG1.
Styrket samarbeid. Nato-styrken har et
velfungerende samarbeid, synes Haukeberg.
Han trekker frem et eksempel fra årets
«Northern Coast»-øvelse i finske farvann.
– Ved hjelp av Hugin lokaliserte KNM Karmøy
en skarp russisk bunnmine i den finske
skjærgården. Denne kontakten ble deretter
overlevert til den polske minerydderen ORP
Flaming for nøytralisering. LSN Jotvinges
håndterte deretter søknad om tillatelse fra finske myndigheter for å gjennomføre denne
nøytraliseringen, sa Haukeberg.
Også nestkommanderende i SNMCMG1,
kapteinløytnant Cem Hasanoglu fra det tyrkiske Sjøforsvaret, synes samarbeidet fungerer
svært godt.
– Slik jeg opplever det, har vi et veldig godt
samarbeid. Vi er her for å utelukke eventuelle
minetrusler og beskytte Nato-landene. Derfor er
det også viktig med et godt samarbeid, sa Hasanoglu.
Nato-styrken vil fortsette sitt arbeid fremover
med å samkjøre styrken og deres primæroppgave: minerydding.
HENRIETTE DÆHLI
er vernepliktig presse- og informasjonsassistent
NOVEMBER 2014 81
Flytter til Stavanger. Sjøforsvarets grunnleggende befalsutdanninger
her & nå
Blir del av KJK. Taktisk
båtskvadron har fått nytt
hovedkvarter i Trondenes leir i
Harstad. Båtskvadronen skal
etter planen bli en integrert del
av Kystjegerkommandoen neste år. FOTO: MORTEN OPEDAL
slås sammen og legges til KNM Harald Haarfagre i Stavanger. Økonomi er
bakgrunnen for sammenslåingen. I alt skal man spare inn 15 millioner
kroner fra dagens løsning. Samtidig blir det frigitt åtte årsverk. Den nye befalsutdanningen skal ha 20 årsverk. Befalsskolen i Sjøforsvaret (BSS) er i
dag lokalisert på Sjøkrigsskolen i Bergen. Befalsutdanningen blir underlagt
sjef for KNM Harald Haarfagre. FOTO: SJØFORSVARET.
THOMAS T. WEDERVANG
Flaggkommandør
Sjef Sjøforsvarets skoler
SJØFORSVARET
FORBEREDES: For at nye
helikopter skal kunne operere på
kystvakt-fartøyene, må fartøyene
tilpasses.
Europas
største øvelse
FOTO: KYSTVAKTEN/OT&E
Den militære profesjon
Norge stilte med ubåt og
minejaktfartøy.
Kompetanse gjør at Forsvaret skal kunne løse sine oppdrag og ivareta evnen til å løse disse godt.
I kompetansemeldingen gis det en helt sentral føring for
innretningen av utdanningen i Forsvaret: «Den interne
forsvarsutdanningen må primært ivareta den militære
profesjons behov.»
Den multinasjonale øvelsen «Joint Warrior»
gjennomføres to ganger årlig i regi av Storbritannia. Norge deltok i oktober med ubåten
KNM Utstein og minejaktfartøyet KNM Karmøy.
«Joint Warrior» er hovedsakelig en maritim
øvelse. Den utspiller seg i Skottland med deltagelse fra maritime styrker samt noen landavdelinger og luftstyrker. De deltagende landene gjennomførte en rekke skyteøvelser, sambandsøvelser og øvelser med både overflate- og lufttrusler.
En profesjon er en gruppe med akademisk utdanning som
har fått delegert myndighet innen et spesifikt funksjonsområde i samfunnet, slik som for eksempel leger, jurister,
prester og offiserer. På den ene side er det å oppnå status
som profesjon noe som skjer ved at en yrkesgruppe evner å
benytte sin kunnskaps- og relasjonsmakt og derigjennom
får monopol på et arbeidsmarked. Et annet perspektiv er at
profesjoner er normative ordninger som binder utøverne til
både moralske og kvalitetsmessige krav, og at de gjennom
oppfyllelsen av disse har autonomi
(selvstyre) som profesjoner. Det å
oppnå en profesjonsrolle kan skje
ved at samfunnet har tillit til at en
bestemt gruppe med sine kvalifikasjoner og gjennom kollegialt ansvar
kan føre kontroll med seg selv.
Kontrollen skjer både ut fra profesjonens ekspertise og fra et moralsk
perspektiv. Staten har tillit til profesjonens faglige autonomi og fører
politisk kontroll med gruppen i form
av politiske føringer.
Unik mulighet. Senior stabsoffiser ved Undervannsbåtvåpenet, kommandørkaptein Olav
Andreas Dahle, mener at øvelsen gir utbytte
både for Norge og våre allierte.
– Først og fremst deltar vi for å øve egen besetnings evne til å håndtere hele konfliktspekteret
fra krise til regulære krigshandlinger. Øvelsen gir
en unik mulighet til intensivt å øve på alle våre
krigs-, krise- og fredsoppgaver i et miljø hvor vi
må ta hensyn til trusler fra meget kapable enheter i alle dimensjoner. Samtidig bidrar vi med
en kapabel konvensjonell ubåt for å sikre utbytte
for allierte enheter, sa Dahle.
«VÅRT UTDANNINGSSYSTEM ER
ALLEREDE
RELATIVT GODT
TILPASSET EN NY
BEFALSORDNING»
HENRIETTE DÆHLI
Presse- og informasjonsassistent
Klargjøres for NH-90
Kystvakt-fartøyer oppgraderes for å kunne ta imot NH-90.
den gamle helikoptertraveren Lynx. De slitesterke helikoptrene er imidlertid klare for utskiftning og skal erstattes med et moderne
og større NH-90. Derfor må fartøyene gjennom en oppgradering. Først ut er KV Senja,
som forventes klar i begynnelsen av
november.
Kystvakten vil ombyggingene omfatte de fire
helikopterbærende fartøyene: Nordkappklassen (KV Nordkapp, KV Senja og KV
Andenes) og KV Svalbard.
– NH-90 er et vesentlig større helikopter
enn Lynx. Arbeidene om bord dreier seg derfor i hovedsak om tilpasning i hangar, forklarer orlogskaptein Steinar Henriksen.
Spesialtilpasses. Forsvaret har foreløpig
mottatt fem av de nye NH90-helikoptrene.
For at disse skal kunne brukes operativt, er
det nødvendig med visse modifikasjoner. I
Først ut. KV Senja er første fartøy som vil bli
ferdigstilt. De nødvendige tiltak har blitt
gjort over flere perioder, og testingen av NH90 om bord på KV Senja har pågått en stund.
Kystvakten har i over 30 år operert med
MARITIM ØVELSE: Norge deltok med både
ubåten KNM Utstein og minejaktfartøyet KNM
Karmøy. FOTO: HENRIETTE DÆHLI
82 NOVEMBER 2014
Kompetanse er den mest
kritiske faktor.
Så langt har testprogrammet forløpt
med gode resultater.
– KV Senja ligger for tiden inne på
verksted, og vi ser frem til at den skal bli
ferdig i november. Etter dette skal fartøyet fortsette testprogrammet, men nå
skal alt ligge til rette for at fartøyet kan
få alle godkjenninger for NH-90 operasjoner, forteller Henriksen.
Videre er planen at KV Nordkapp og
KV Andenes skal inn til samme oppgradering, med planlagt start i april
2015. KV Svalbard planlegges til første
halvdel av 2016.
Levetid og samband. Det er ikke bare
oppgraderinger rettet mot NH-90 som
skal gjennomføres. Alle KV-fartøyene
skal få større kapasitet innen høygraderte sambandsløsninger. For
helikopterbærende fartøy vil dette
medføre større ombygginger i operasjonsrommet og radio, forklarer
Henriksen.
Nordkapp-fartøyene er bygd rundt
1980 og nærmer seg nå 35 år. De er
planlagt å være i kystvaktstrukturen
frem til rundt 2020 og skal nå i gang
med et siste større oppgraderingsprogram.
– Dette prosjektet skal sikre fartøyenes drift frem mot utfasing og omfatter
flere systemer innen skipsteknikk,
navigasjon og samband. Denne jobben
er foreløpig på anbud, men planen er å
inngå kontrakt i høst og starte oppgraderingen i løpet av 2015, sier
Henriksen.
PETTER BRENNI GULBRANDSEN
Tre hovedkomponenter er spesielle for den militære profesjon. For det første er det den militære
organisasjon med sine medlemmer hvor offiseren har
ansvaret for å ivareta samfunnsoppdraget gjennom den
militære profesjon. For det annet er det ekspertisen på
anvendelse av voldsmakt som profesjonen må besitte, opprettholde og videreutvikle. Det tredje er identifiseringen
med profesjonen. For den militære profesjon er det i tillegg
et særtrekk at profesjonen kun praktiseres i en organisasjon
– Forsvaret.
I disse dager pågår det et intenst arbeid i kjølevannet av
kompetansemeldingen. Hovedfokus er en ny personellordning (PO), befalsordning (BO) og utdanningsordning (UO).
Fleksibilitet og tilgang til kompetanse er kanskje de mest
sentrale stikkordene for ordningene.
Det innføres en befalsordning som vil bestå av to hovedgrupper militært personell, nemlig officer (OF): offiserer og
other ranks (OR): befal, vervede og menige.
Disse to personellgruppene vil danne kjernen i
fremtidens militære profesjonsfellesskap. Sjøforsvarets utdanningssystem er allerede relativt godt tilpasset en slik befalsordning. Arbeidet med å vurdere nødvendige endringer
er i gang. I første omgang samles nå Sjøforsvarets grunnleggende befalsutdanninger under en ledelse ved KNM
Harald Haarfagre i Stavanger.
NOVEMBER 2014 83
LUFTFORSVARET
I FØRERSETET
Brigader Lars Christian Aamodt har tatt rattet
i Luftoperativt inspektorat.
Tidligere har han hatt styring på både F-16, på
NYE UTFORDRINGER: En
allsidig bakgrunn er noe av
det brigader Lars Christian
Aamodt tar med seg inn i
arbeidet med å lede Luftoperativt inspektorat.
FOTO: MARTIN MELLQUIST
137 Luftving og på norske styrker i utlandet.
Nå tar han styringen på det luftoperative i
Forsvaret.
– Det er en veldig spennende og krevende tid å
komme inn, åpner den nyutnevnte brigaderen
med bakgrunn som både F-16-pilot, sjef for 137
Luftving og kontingentsjef i Afghanistan. Luftoperativt inspektorat har ansvar for å sette
rammene for utførelsen av luftoperativ virksomhet.
– Det er mange hensyn som må tas, spesielt nå
som vi er inne i denne store omstillingsprosessen. Man skal opprettholde balansen mellom
operative leveranser, effektivitet og sikkerhet,
forteller Aamodt.
Ingen guttedrøm. Brigaderens militære karriere
startet på befalsskolen for Kystartilleriet på
Oscarsborg festning i Drøbak.
– Jeg valgte det som lå nærmest hjemmet, ler
Aamodt, og fortsetter:
– Litt ved en tilfeldighet søkte jeg pilotutdanning. Det å bli pilot var nok ikke guttedrømmen,
men det ble det ganske kjapt.
Aamodts operative pilotkarriere varte i 13 år,
og han kan fortelle om en kontrastfylt hverdag.
For det å være pilot handler ikke bare om fart og
spenning, om å utfordre grenser og leve livet i
fritt fall. Det har også sine mørkere sider.
– Vi lever med risiko i hverdagen og har på alle
nivåer fokus på å redusere denne hver eneste
dag. Dessverre skjer det ulykker, noe jeg selv har
fått kjenne på kroppen. Det sitter nok igjen, også
når jeg i dag jobber med sikkerhet på et annet
nivå, forteller han med dempet stemme.
Lengtet tilbake. Så fulgte noen år i det private
næringslivet før Aamodt igjen kunne ikle seg
kongens klær.
– Det var nok litt hjemlengsel, medgir han.
Aamodt ble etter hvert sjef for tidligere 137
luftving Rygge.
– I Luftforsvaret ser du virkelig hva som skjer
når vilje, kunnskap og mot blir satt i system, og
jeg har virkelig ikke angret. Et av karrierens
høydepunkt, var månedene i Afghanistan som
norsk styrkesjef. Ikke bare var dette en overgang
for ham selv. Det var også en krevende tid for det
norske bidraget.
– Det er en annen hverdag. Man lever på
mange måter et ganske enkelt liv. All tiden er tilgjengelig for å best mulig løse oppdragene, noe
som igjen bidrar til å bygge et utrolig godt
samhold.
– Man blir sliten på en annen måte mens man
er ute. Det er når man kommer hjem at man
virkelig kjenner hva man har vært med på. Det
var krevende, men jeg ville uten tvil ha gjort det
igjen, sier Aamodt med et smil om munnen.
I lyttemodus. Siden ble det masterstudier i USA
i ett år.
Siden midten av september har Aamodt jobbet
som sjef for Luftoperativt inspektorat (LOI). Selv
trekker han fram sin allsidige bakgrunn som en
av hovedstyrkene hans. Det å ha jobbet med forskjellige problemstillinger på flere nivåer i
Luftforsvaret, samt lang, allsidig ledererfaring er
noe av det Aamodt tar med seg inn i jobben.
– Den første tida har jeg vært mest i
lyttemodus. Det gjelder å bli kjent med min
egen rolle i systemet og lære mer om alle de
ulike fagene jeg nå forvalter. Jeg gleder meg
veldig til å fortsette, spesielt nå som vi utvikler
et så moderne luftforsvar. Målbildet er på alle
måter positivt, men løypa er krevende.
Første uka på jobb var han tilbake i USA for å
tale til uteksaminerte flyelever.
– Å stå på den samme scenen som man for så
mange år siden selv gikk over for å få flyvingen,
var spesielt. Forhåpentlig sitter elevene igjen
med noe av det jeg sa til dem. De representerer
framtida. En spennende og krevende framtid for
Luftforsvaret.
ERIK-ANANT S. NARAYAN
NOVEMBER 2014 85
Sprekker på F-16. Norske teknikere og ingeniører oppdaget i sommer
sprekker i flyskroget under cockpit på et betydelig antall norske F-16-fly.
– De vurderte hvor det kunne være slitasje på flymaskinen – på andre steder
enn tidligere funnet. De ble enige om at et av punktene kunne være under
canopyen på B-modellen og undersøkte dermed dette, sier oberstløytnant Jørn
Hoelsæther ved Forsvarets logistikkorganisasjon på Kjeller. Sprekkene er for
små til å kunne ses med det blotte øyet og kan bare oppdages ved bruk av
avansert inspeksjonsteknikk som for eksempel ultralyd.
– Vi varslet selvsagt nettverket av de land som benytter samme flytype som
oss, sier oberstløytnanten, som legger til at dette er tatt på største alvor og at
umiddelbare tiltak ble iverksatt.
– Det er viktig å presisere at F-16-flåten løser sine operative oppgaver som for
eksempel nasjonal kampflyberedskap og QRA for Nato, sier generalinspektøren
for Luftforsvaret, generalmajor Per Egil Rygg. Kvalifisering og trening av kamp-
her & nå
flypiloter fortsetter også. Samtlige av Luftforsvarets F-16 er inspisert. Enkelte fly med
sprekkdannelser kan fremdeles benyttes, mens andre må repareres før videre bruk. Det
utføres både midlertidige reparasjoner med begrenset varighet og fullstendig reparasjon
som krever mer tid og ressurser. I samråd med produsenten Lockheed Martin er det innført enkelte restriksjoner for å redusere belastningen på flyene inntil flyene er reparert.
– Planen som foreligger for å utbedre eller skifte struktur er meget offensiv og loser
problemene innenfor en akseptabel tid, sier generalinspektøren.
LIV STRÆDET
Major
Personelloffiser i
Luftforsvarsstaben
LUFTFORSVARET
Kaptein Pål Henning Kvalsvik er
tildelt en amerikansk pris for sin
innsats rundt elektronisk krigføring.
FOTO: FILMKAMERATENE
Tildelt
amerikansk pris
NY FILM: Nicolai Cleve
Broch spiller kaptein i
Luftforsvaret i filmen
«Operasjon Arktis»
FOTO: FILMWEB
Elektronisk krigføring er kampen om det
elektromagnetiske spekteret. Det er evnen til å
søke etter, oppfange, identifisere og lokalisere
elektromagnetisk stråling i den hensikt å oppnå
situasjonsoversikt og umiddelbart kunne gjenkjenne en trussel
Kvalsvik fikk «Military Service Award - Nato»
som deles ut av Association of Old Crows.
– Jeg er veldig stolt. Det å motta prisen er en
stor motivasjons-boost for å stå på og jobbe
videre, forteller Kvalsvik. Kapteinens lange bakgrunn fra 717 skvadronen i Luftforsvaret var en
stor suksessfaktor. Kvalsvik meldte overgang til
sjø for å flytte med familien til Bergen.
FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN
MARTIN MELLQUIST
Fra sesjonsplikten for kvinner ble innført i 1.1 2010, har
Luftforsvaret opplevd en økning i antall kvinner hvert år
frem til i dag. Dette er motiverte kvinner der frafallet – når
de først har møtt til tjeneste – er minimal sammenliknet
med mennene. De som ble innkalt i september i år, som fortsatt er på rekruttskolen, består av hele 33 prosent kvinner.
Verneplikt for kvinner innebærer at Forsvaret kan rekruttere fra hele årskullet og kalle inn de
best egnede mannskapene til førstegangstjeneste uavhengig av kjønn.
«VI MÅ IKKE
GI ENKELTE
SÆRBEHANDLING
PÅ BAKGRUNN
AV KJØNN»
–Det var et fabelaktig samarbeid. Det at
86 NOVEMBER 2014
Ved luftvernbataljonen på Ørland
Hovedflystasjon har Luftforsvaret i
år gjennomført et prosjekt der
målsetningen var å sitte igjen med
50 prosent kvinner og 50 prosent
menn etter endt rekruttskole. Dette
er fortsatt pågående og blir svært
spennende å følge fremover. Det samme skal gjennomføres
for neste års rekruttskole ved samme avdeling. Det er ikke
et mål i seg selv å ha likt antall av begge kjønn ved innføring av allmenn verneplikt, men det er både nyttig og interessant å se hvordan dette påvirker en avdeling med krav
til kloke hoder, fysiske krav og ikke minst et godt samarbeid for å løse sine oppdrag.
Filmoperasjonen
Sea King-helikoptrene har en sentral rolle filmen
«Operasjon Arktis».
PRISVINNER: Her holder kaptein Pål Henning
Kvalsvik en CHAFF granat, som er ett
motmiddel/lokkemiddel som benyttes for
beskyttelse av fregattene.
De beste
– uansett kjønn
Fra og med juli 2016 vil både kvinner og menn født i 1997
kunne bli innkalt til å gjennomføre førstegangstjeneste i
Forsvaret. Lovendringen som regulerer allmenn verneplikt,
trer i kraft fra januar 2015, og likestiller plikten for både
kvinner og menn. Ved tidligere årskull har kvinnene
kunnet takke nei til førstegangstjenesten tett opp til innrykk eller i løpet av de første 30 dagene i tjeneste.
Dette vil ikke lenger være mulig fra juli 2016.
Dyktighet. Prisen fikk Kvalsvik på bakgrunn av
både operasjon RECSYR og det norske F-16-engasjementet på Kreta, under bombingen av
Libya. Prisen er med på å belyse kaptein Pål
Henning Kvalsviks faglige dyktighet, samt
arbeidet som er lagt ned over en lang periode.
Prisen ble gitt med begrunnelsen at Kvalsvik har
vist usedvanlig stor kompetanse, samt deltatt i
store internasjonale operasjoner på en slik måte
at han har påvirket krigføringen på en betydelig
måte.
Støtte. Kvalsvik syntes det var veldig ærefult å
motta prisen, spesielt med tanke på at det bare
et fåtall ikke-amerikanske som til nå har mottatt
den. Avdelingen Kvalsvik tilhører ved KNM
Tordenskjold, hadde mange, lange, men givende
dager for å støtte KNM Helge Ingstad under hele
operasjonen til alle døgnets tider.
Vi vil ha de beste – uten
særbehandling.
vi fikk jobbe med Luftforsvaret, gjorde at vi
fikk en autentisk framstilling av arbeidet 330
skvadronen gjør, forteller produsent John M.
Jacobsen fra Filmkameratene.
Operasjon Arktis forteller historien om 13
år gamle Julia og hennes to småsøsken på
åtte år. De tre barna havner ved en skjebnesvanger feil på Svalbard – alene. Kampen mot
det umulige starter.
Forsvars-skuespillere. Mye av filmen er
sentrert rundt Luftforsvarets Sea King-redningshelikoptre og 330 skvadronen. Ikke
bare var Luftforsvaret medvirkende med
helikoptre og piloter, men også skuespillere. Sønnen til forfatteren av boka bak
filmen, Geir Helge Hamre, tidligere major,
og barnebarnet, løytnant Leif Morten
Hamre, spiller henholdsvis lege og redningsmann.
Selv var sjefen for 330 skvadronens
avdeling ved Bodø, Peer-Johan
Ødegaard, pilot i noen av scenene.
– Vi hadde en veldig god tone med regissør og skuespillere. De hadde god
forståelse for at vi er på 24-timers beredskap, så de gjorde det de kunne for
ikke å forstyrre, forteller Ødegaard.
Delte hangar. Hangaren ved Bodø
hovedflystasjon er delt i to, og
filmteamet fikk bruke vedlikeholdsdelen.
– Innspillingen ble gjort, samtidig
som beredskapen ble opprettholdt i
den andre delen av hangaren, forklarer
Leif Morten Hamre.
Opptaket i hangaren gikk over 14
dager. Filmkameratene fikk være med
på både noen korte turer for å filme
helikopteret i bevegelse og opptak
inne i operasjonsrommet.
MARTIN MELLQUIST
ERIK-ANANT S. NARAYAN
Presse- og informasjonsassistenter
Dagens ungdom er våre viktigste omdømmebyggere.
Luftforsvaret er avhengig av mannskaper som tilfredsstiller
våre krav i de forskjellige stillingene. Vi ønsker de beste
uavhengig av kjønn. Derfor er det spesielt viktig at forholdene legges til rette for nettopp dette. Ikke bare når det
gjelder innholdet i førstegangstjenesten, men også med
tanke på forlegning, personlig utrustning og ikke minst
likebehandling. I denne forbindelse må en fokusere på å
behandle både menn og kvinner likt, og ikke gi enkelte
særbehandling på bakgrunn av kjønn.
Luftforsvaret er svært positive til allmenn verneplikt og
mener dette utelukkende vil styrke Forsvarets operative
evne på kort og lang sikt. Innføringen vil også gjøre
Forsvaret bedre i stand til å planlegge antall mannskaper
som kalles inn på hvert inntak. De som får innkalling, skal
møte, uavhengig kjønn.
NOVEMBER 2014 87
INSTRUKTØR: Tor Magne Langø er tidvis mer enn
områdesjef i Finnmark HV-17 når han ikler seg uniform.
Her er han i rollen som innleid instruktør under grunnkurs i lederskap i distriktet. FOTO: GARNISONEN I PORSANGER
HEIMEVERNET
WANTED: ADM.DIR.
Du får ikke lønn som en toppsjef, men å være områdesjef
kan være like trivelig.
Trigges du av å arbeide i en sju prosents stilling som tidvis krever opp mot 50 prosent
arbeid, ja da søker du deg jobb som områdesjef i
Heimevernet.
Områdesjef er HV sitt navn på kompanisjefstittelen. Der blir du én av 241 offiserer på landsbasis som leder treninger, øvelser, mannskaper
og befal, i en deltidsstilling der du er med på forsvaret av landet lokalt.
Direktør. I praksis er områdesjefen kontaktpunktet mellom HV og lokalsamfunnet.
Vedkommende samarbeider med politi, kommunale myndigheter, lokalt og regionalt
næringsliv og flere beredskapsaktører. Rekrutteringen skjer blant yrkes- og utskrevet befal,
88 NOVEMBER 2014
samt vernepliktige fra Hæren, Luftforsvaret,
Sjøforsvaret og fellesinstitusjoner. Om du er tidligere yrkesoffiser eller HV-befal kan du også
søke.
Spennvidden i jobben kan på mange måter
sammenlignes med det en direktør i et stort
firma gjør, med unntak av fokuset på økonomi.
Her skal man samarbeide med mange forskjellige aktører, holde et øye med konkurrenten,
planlegge og lede markedskampanjer, lede sine
undergitte, sørge for at logistikken går i orden,
kommunisere med et stort antall mennesker i
og utenfor egen organisasjon via forskjellige
kanaler, med mye mer.
Er du fortsatt med? Sjekk hva noen av de re-
spektive tjenestestillingene rundt områdesjefen
kort tenker om jobben.
Rune Solberg, oberst, sjef i Nord-Hålogaland HVdistrikt 16:
Solberg ser på områdesjefen som
tyngdepunktet i et HV-distrikt.
– Hvis vi ikke har velfungerende områdesjefer som kan gjøre det omfattende og viktige
arbeidet de er satt til, så sliter distriktet. Fordi
da kan ikke områdene (kompaniene) gjøre
jobben de skal, mener obersten.
Følger vi opp administrerende direktør-metaforen og ser militært på spennvidden i en områdesjefs oppdragsportefølje, så strekker den
seg over hele fjøla av funksjoner som man også
finner i distriktsstaben: fra G1 til G9. I praksis
vil det si ansvar for personell, etterretning og
sikkerhet, planlegging av operasjoner på kort
og lang sikt, logistikk, samband, sivilt-militært
samarbeid, til en viss grad økonomi (men uten
budsjettansvar), samt utdanning og trening.
– Et ansvar for alle disse funksjonsområdene
sier litt om bredden i det områdesjefene skal
forholde seg til, selv om han selvfølgelig har en
stab med fagoffiserer til å støtte seg. Det er en
krevende jobb. Når de lykkes, kan de lene seg
tilbake og se at de har bidratt til at forsvaret av
landsdelen er godt ivaretatt, sir Solberg.
Tor Magne Langø, områdesjef Finnmark HVdistrikt 17, til daglig site manager i Coor:
– Å være områdesjef er veldig sosialt i den forstand at man får et meget godt kontaktnett i det
sivile samfunn. Nettverket springer ut fra det vi
gjør militært i HV gjennom møter med
mennesker i forbindelse med trening, øvelser og
kurs, men kanskje spesielt via det sivil-militære
samarbeidet som HV har med lokale
myndigheter og næringsliv, sier Langø.
– Det blir litt dugnad som områdesjef.
Stillingen er i utgangspunktet beregnet til sju
prosent, men i perioder blir det vesentlig mer. Av
og til opp mot 20–30 og i kortere perioder mer.
Men med en oppegående områdestab slik jeg har,
så blir mange aspekter av jobben enklere. Jeg har
mange flinke folk å spille på når jeg bruker
faglinjene i staben, forteller han.
Finnmark er et stort fylke. Avstandene mellom
bygder, byer og folk er mye større enn mange er
klar over, noe som vanskeliggjør mye av det
praktiske Langø som områdesjef er ansvarlig for.
– Mange av påleggene vi får, for eksempel oppfølging av personlig bekledning og utrustning og
rekvittering av våpen, er vanskelig. Også det at
personellstatusen tidvis kan være uforutsigbar.
Vi ser at årskullene vi får folk fra, blir mindre og
mindre, så tilførselen av nytt personell er uforutsigbar. Vi er ved en korsvei, noe jeg ser på som
en utfordring for både meg som områdesjef og
HV generelt.
Raymond Fagerthun, troppssjef i SørHålogaland HV-distrikt 14:
Raymond Fagerthun er inne til tjeneste cirka én
uke i året, mens for noen av soldatene blir det såpass sjeldent som annet hvert år de trekker i uniform.
– En god områdesjef har mange hensyn å ta,
kanskje spesielt i det å motivere for den
militære tjenesten vi driver med bare en gang i
året. Overfor meg er områdesjefen blant flere
ting en tilrettelegger, og ikke minst en
motivator slik at jeg som troppssjef kan lykkes
med utdanning av mine soldater. Lykkes jeg som
en følge av det han gjør, får han en god tropp
som løser de oppdragene han igjen gir til oss. Er
han i tillegg synlig, ser sine soldater og undergitte befal, og viser at han bryr seg, så vil mye gå
på skinner, sier Fagerthun.
ROLF K. YTTERSTAD
Presse- og informasjonsoffiser
NOVEMBER 2014 89
Medalje. Forsvarets medalje for såret i strid ble tildelt Afghanistanveteran Rune Fredheim 1. oktober. Han tjenestegjorde i 2005 i Kabul
som liaisonoffiser. Under et oppdrag 16. desember ble en ISAFkolonne angrepet av en selvmordsbomber. Majoren og hans fire
kolleger kom fra hendelsen uten livstruende skader, men Rune
Fredheim fikk en skulderskade. Generalinspektør Tor Rune Raabye
tildelte medaljen. FOTO: TORE ELLINGSEN
Øvelse Njord. Om lag 500 HV-soldater øvde i Lofoten og
Vesterålen i september – til lands, til vanns og i luften. Også
sivile beredskapsaktører var involvert. Scenarioet var en ukjent
trussel mot militær infrastruktur, hvor HV ble kalt ut for å
beskytte viktige objekter. Også basisferdigheter som skyting,
sanitet, samband, stridsteknikk og maktanvendelse ble
gjenoppfrisket og videreutviklet. FOTO: MARIUS KANIEWSKI
her & nå
MARIE BRUDEVOLD
Sersjant
Presseoffiser og student
HEIMEVERNET
Feltprest hedret
Det var ingen som fortalte om
Heimevernet da jeg dimmet.
Takket være Torbjørn Olsen så feltpresttjenesten i HV dagens lys for 25
år siden.
Tilfeldigheten
Som en relativt stor blogger gjennom mine nesten tre
år i Luftforsvaret har jeg vært vitne til mye grønn glede.
Kommentarfeltet på Supermarie.no ble et samlingssted
for jenter som lot seg fascinere av grønne bokstaver, jenter
som selv var inne og kjente seg igjen i mine uniformerte
skildringer, jenter som syns det virket gøy og som selv ville
inn til førstegangstjeneste, og jenter som allerede hadde
vært inne – og som savnet det livet jeg beskrev.
Som daværende residerende kapellan i Meløy
og mobiliseringsdisponert prest i Sør-Hålogaland
landforsvar (IR 14), oppdaget han i 1982 at det
var heimevernsfolk som var på øvelse. Disse var
stort sett hans «soknebarn», og Torbjørn Olsen
spurte om å kunne treffe dem på øvelse.
Han fikk lov til dette og stilte i sin feltuniform og
fikk etter hvert delta på blant annet objektsikring. Drømmen om en egen prestetjeneste i
Heimevernet var dermed tent – i tråd med hva
HV selv ønsket.
Mange av disse menneskene som fulgte meg gjennom min
militære karriere, følger meg fremdeles, og ni dager i året
får de et gjensyn med denne militærbloggeren. For ni dager
hvert år er jeg tilbake i uniform, og hvert år fylles kommentarfeltet med de samme spørsmålene: Hvorfor er du
militær igjen? Hvordan kom du deg tilbake i grønt? Hvor
kan jeg henvende meg?
Og jeg svarer dem. År etter år forteller jeg dimitterte
soldater om Heimevernet via min private blogg, og år etter
år lurer jeg på om den oppgaven
burde ligget hos noen andre. Og med
«noen» mener jeg Forsvaret.
Uselvisk. I 1989, da Torbjørn Olsen var stabsprest ved feltprostens kontor, ble prestetjenesten
i HV en realitet. Major Olsen bidro usedvanlig
sterkt, uselvisk og initiativrikt til denne opprettelsen takket være sterk vilje og pågåenhet.
Under feltprostens årskonferanse i høst ble
majoren derfor hedret med Heimevernets fortjenstmedalje, en medalje som henger meget
høyt og sjelden blir delt ut.
Geistlige tjenester. I 1953 ble feltprestkorpset
utskilt som egen militær enhet for å betjene
Forsvaret med geistlige tjenester. HV nøyde seg
med å bestemme at de lokale sokneprester skulle
ivareta feltpresttjenesten, men dette fungerte
altså ikke.
ELLING ERICHSEN
Sjefsprest for HV
Engasjert
innsatssoldat
FOTO: HEIMEVERNET
Marie Dahl trives så godt i HV at hun gjerne ville
hatt det som heltidsjobb.
– Jeg vil anbefale alle å bli med i Heime-
HEDRET: Fra venstre feltprost Alf P. Hagesæther,
Torbjørn Olsen, generalinspektør Tor Rune
Raabye og HVs sjefsprest Elling Erichsen.
90 NOVEMBER 2014
«ÅR ETTER ÅR
FORTELLER JEG
DIMITTERTE
SOLDATER OM
HEIMEVERNET»
vernet, sier Marie Dahl. Hun tilhører Sjøheimevernets (SHV) innsatsstyrke Bundle i
Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 og
har vervet seg frivillig. Under øvelse Djerv i
september var hun mannskap på SHV-fartøyet Kaholmen som operasjonsassistent.
23-åringen er til daglig flyplassmedarbeider på Torp flyplass. Hun bedyrer at den
eneste fellesnevneren mellom jobb og øvelse
er stressnivået.
– Alt er annerledes på øvelse. Maten,
menneskene, oppgavene - det er jo det som
er gøy!
Kursing. Vestfoldingen avtjente førstegangstjenesten som velferdsassistent i
Sjøforsvaret. Da hun kom til HV hadde hun
ikke med seg relevant fagkompetanse.
– Jeg visste ingenting om sjøheimevernet da
jeg begynte her. Læringskurven har vært
veldig bratt, forklarer hun og forteller om et
TRIVSEL: Marie Dahl trives så godt
som operasjonsassistent i den
maritime innsatsstyrken Bundle i HV02 at hun skulle ønske det var en fulltidsjobb. FOTO: HEIMEVERNET
stort kursbehov. For HV-soldater er
kurstilbudet bredt. Kursingen i HV
kjennetegnes ved at kursene er intensive fagkurs som ofte går over to uker,
det være seg gjennom Sjøheimevernets
utdannings- og kompetansesenter i
Bergen eller Heimevernets skole- og
kompetansesenter på Dombås.
Trivsel. Avdelingen har vært flinke til å
sende Dahl på kurs.
– Jeg har lært alt fra å bli kjent med
hvordan ting fungerer på båten til å
sette opp operasjonsrom og følge med
på sambandet.
Hun har vært med i Bundle i halvannet år og liker seg så godt at hun
skulle ønske det var en fulltidsjobb.
– Dette er spennende. Jeg setter stor
pris på bredden i erfaringene og kunnskapen jeg får med meg. Hver gang jeg
kommer tilbake fra kurs og øvelse har
jeg mye bedre kompetanse og det gir
meg motivasjon til å lære enda mer,
poengteter Marie Dahl.
– I tillegg lærer jeg en hel masse som
jeg tar med meg inn i det sivile. Jeg drar
nytte av treningen hele året, ikke bare
når jeg er på øvelse, dette vil jeg fortsette
med så lenge som mulig, sier hun.
Personlig havnet jeg i Heimevernet
ved en tilfeldighet. Det var mens jeg
selv var stasjonert på Rygge som
militær lærling. En presseoffiser som
var på øvelse der introduserte meg
for HV.
Det tente en gnist, og året etter var
jeg presseoffiser selv. Jeg tviler på at
jeg hadde vært grønn ni dager i året i
dag, hadde det ikke vært for den tilfeldigheten.
Det var ingen som informerte oss om HV da vi tredde av fra
førstegangstjenesten, og de fleste av oss forsvant ut i det
sivile liv. Og det er få som hører noe mer om denne 19
måneder lange verneplikten i årene som følger, selv om de
fleste har sju måneder igjen å avtjene. Selv om flere av
«gamlegutta» føler seg ferdig med å leke krig i skogen, er
det flere av oss nydimitterte som er motiverte for å fortsette
vår plikt.
Hvordan kommer vi oss tilbake i grønt?
Jeg som sitter med den relativt store «militærbloggen», ser
et behov for informasjon. Det sitter et flertall av unge
kvinner og menn som hadde sine livs opplevelser i førstegangstjenesten og som savner uniformen og ønsker seg tilbake.
Er det på tide at noen som faktisk kan gjøre noe med det,
gir dem noen gode svar?
ELLEN C. ERIKSEN
Presse- og infokonsulent
NOVEMBER 2014 91
LOGISTIKK
Ber om mer kampflypenger.
Fra uniformer til mote. Anne Sørlie Lyth fra
Regjeringen ber i forslaget til statsbudsjett
for 2015 om 6,9 milliarder kroner mer til
kampflyanskaffelsen. Kampflyprogrammet
vil med dette ha fått fullmakt til å anskaffe
22 av de nye flyene som skal leveres fra og
med slutten av neste år.
FLO Landkapasiteter er en av åtte deltakere i den
nye NRK-satsingen «Det store symesterskapet». I
programmet, som starter i slutten av november,
skal hun konkurrere med sju andre dyktige
personer med klessøm som hobby. Les mer om
Lyth i spalten «Kort om…» på denne siden.
KLAR FOR LANDING: 10. mai landet Norges
nye NH90 for første gang om bord et fartøy til
havs. Nå oppgraderes fartøyene ytterligere for
å huse helikopteret. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
Kort om...
FOTO: JOACHIM TRAPNES
Modernisering
Forsvarssjefen sier i sin beskrivelse av nytt fagmilitært
råd blant annet at «vi det siste året har vært vitne til store
og alvorlige sikkerhetspolitiske endringer i våre omgivelser», og «større oppmerksomhet må rettes mot Forsvarets
beredskap og reaksjonsevne».
Justert trusselbilde gir en ekstra dimensjon i den
moderniseringen som nå pågår i FLO Forsyning. Vår
divisjon er helt avgjørende for Forsvarets beredskap og
reaksjonsevne.
Nasjonal logistikkommando (NLK) er etablert som et
taktisk ledelseselement og gir operative føringer innen
logistikk. FLO Forsyning skal etablere regional og lokal
logistikkledelse for å bidra til at
Forsvarets avdelinger skal kunne
oppnå sine klartider og understøttes i
operasjoner. FLO Forsyning etablerer
beredskapsopplegg samt inngår avtaler med sivile leverandører. Bruk av
sivile leverandører er stadig viktigere
for å dekke Forsvarets logistikkbehov.
FLO Forsyning er godt i gang med
utvikling av regional og lokal logistikkledelse. Etablering av disse ledelseselementene er avgjørende for vår evne til rask og
robust understøttelse av Forsvarets avdelinger i alle faser.
Hva gjør du på jobb?
– Jobben min består av å sette krav
til og å vurdere funksjonaliteten på
plaggene Forsvaret anskaffer.
Deretter utformer min avdeling de
tekniske kravene som skal med i
anbudene.
Hvordan havnet du i FLO?
– Jeg så en annonse. Jobben virket
interessant, derfor lette jeg etter
mer informasjon på
www.forsvaret.no. Ikke før da hadde
jeg tenkt over at det kunne være
jobber for folk med min type kompetanse i Forsvaret.
Hva gjør din jobb meningsfull?
– Vi har ansvaret for at soldatene har
utrustningen de trenger for å gjøre
jobben sin. Dette føles mye mer
meningsfylt enn det jeg arbeidet
med før.
Hvilke muligheter har du til
utvikling ?
– Mulighetene for kompetanseheving
er stor i Forsvaret. Det finnes mange
kurs og videreutdanningsmuligheter.
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
92 NOVEMBER 2014
LEIF OTTO STRAND
Oberst
Sjef FLO Forsyning
Forsyning er avgjørende for
Forsvarets beredskap.
Anne Sørlie Lyth
Avdelingsingeniør,
personlig bekledning og
utrustning i FLO Landkapasiteter
Hvilken bakgrunn har du?
– En bachelor innen kunst og design
fra Høgskolen i Oslo med fordypning
i mote og tekstil. Før jeg startet i
FLO, arbeidet jeg som produksjonsagent.
her & nå
«VI MÅ KNYTTE
OSS ENDA
TETTERE
SAMMEN MED
KUNDENE»
FÅR FIRE ÅR TIL
FLO-verkstedet på Ramsund blåser nytt liv inn
i kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen.
– Opprinnelig var det planlagt at Kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen skulle utfases fra
2017. Nå blir de en del av Kystvaktens flåte frem
til 2021, sier Jostein Lunde, verkstedsjef ved
Forsvarets logistikkorganisasjons vedlikeholdsverksted i Ramsund.
Det vedlikeholdsarbeidet som nå gjøres på
kystvaktfartøyene – KV Senja, KV Nordkapp og
KV Andenes – gjøres hovedsakelig ved FLO-verkstedet i Ramsund. I tillegg har store deler av oppgraderingen av KV Senja blitt utført der.
– En viktig del av oppgraderingen er å tilpasse
fartøyet det nye maritime helikopteret NH90. I
vår ble dekket gjort om slik at helikopteret skal
kunne lande om bord på KV Senja, nå bygger vi
om hangaren slik at NH90 får nok plass inne, sier
Alf Harald Antonsen, leder for driftskontoret ved
verkstedet.
Fra landing til lagring. 10. mai i år utførte
luftvingen sin første landing med NH90 på KV
Senja. Dette var første gang Norges NH90 landet
til havs i Norge.
– For å gjøre det mulig måtte hangardekket få
nye festepunkter til fortøyning av helikopteret.
Disse skal også brukes til å dra NH90 inn i
hangaren om bord i skipet, sier Antonsen.
Hangaren blir neste prosjekt. Den må utvides,
samt utformes helt annerledes for å kunne huse
nyanskaffelsen.
– Vi har revet vegger og flyttet selve
hangaren 30 cm styrbord. Vi har måttet
stjele plass som tidligere har tjent andre
formål for å få plass til for eksempel
verktøy og vedlikeholdsutstyr, sier
lederen for driftskontoret.
Kommunikasjon og våpen. I tillegg
skal fartøyene utstyres med nytt
sambandsutstyr, oppgradert operasjonsrom og ny ildledning. Dette arbeidet er
det også ansatte ved verkstedet i
Ramsund som utfører.
– Kontrollrommet ble i vår ribbet for
alt av innhold. Vi har praktisk talt
bygget opp alt på nytt. Veggene er nå
helt lyd- og strålingsisolerte og alle
kabler som gikk inn og ut av rommet er
lagt på nytt, sier verkstedssjef Lunde.
Inne på våpenverkstedet oppgraderes
skipets kanon og våpen.
Multiverkstedet. FLO-verkstedet i
Tjeldsund kommune i Nordland fylke er
spesialisert på vedlikehold av
Sjøforsvarets fartøyer. Det utføres
vedlikehold på alt fra dykkerdrakter,
redningsutstyr til motorer, kanoner,
samband og navigasjon.
– Dette er vi stolte av. Vi utfører
vedlikehold på det meste av utstyret om
bord i fartøyene til Sjøforsvaret. Vi
ønsker å kunne tilby kundene våre en
fullstendig vedlikeholdspakke der vi
kan utføre vedlikehold på de fleste systemene fra ett verksted i stedet for
mange, sier verkstedsjef Jostein Lunde.
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
Gjennom øvelser, som blant annet øvelse Haugalandet,
Cold Response 2014, Noble Ledger og øvelse Djerv, har FLO
Forsyning prøvd ut forskjellige modeller for regional og
lokal logistikkledelse. Dette har gitt oss verdifulle erfaringer og betydelig kompetanseheving for vår evne til å gi
riktig understøttelse av Forsvarets avdelinger.
Støtte til operasjoner, implementering av nytt logistikkonsept for Heimevernet, samt støtte til øvelser og trening,
gir endrede krav til FLO Forsyning, både innenfor ledelse og
utførelse av forsyningstjenesten. FLO Forsyning har bedt
kundene gi tilbakemelding på hvordan de oppfatter oss
som leverandør. Resultatene viser at divisjonen leverer godt
på flere områder, og at det er nødvendig å forbedre tilbudet
på andre områder. Undersøkelsen viser at vi må knytte oss
enda tettere sammen med kundene.
Moderniseringsprosjektet i FLO Forsyning prioriterer
arbeidet med å forbedre leveransepålitelighet og kundetilfredshet. Utvikling av kundedialog er et avgjørende virkemiddel for suksess.
Takket være riktig søkelys og målrettet innsats hos medarbeidere og ledere i FLO Forsyning ser vi allerede positive
resultater. Jeg er veldig trygg på at vi lykkes med å utvikle
FLO Forsyning til en god leverandør for Forsvaret i takt med
endrede behov.
NOVEMBER 2014 93
OVERVÅKING: Major Eirik
Ludvigsen er nestkommanderende ved FOHs overvåkingssenter Her i samtale
med sine medarbeidere,
menig Josephine Bernal
Tetlie og sersjant Frode
Granstedt Nygaard.
HOVEDKVARTERET
her & nå
HÅKON TRONSTAD
Kontreadmiral
Nestkommanderende ved FOH
FOTO: HÅVARD GRIMSBO HANSSEN
Kompetanse er det som betyr noe.
Kompetansens vugge
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) klarer seg
meget godt uten prangende velkomstskilt eller marmorfasade. Vi innser at det som virkelig betyr noe, er vår
kompetanse. I en kompleks verden er kompetanse ferskvare. Ingen av oss kan hvile på tidligere meritter. Ved
FOH forstår vi at vi hele tiden må utvikle oss. Dette er
nødvendig fordi vår oppgave er å sikre at sjef FOH er i
stand til å planlegge og lede operasjoner, understøtte
operasjoner i utlandet der Norge har styrker, planlegge og
lede fellesoperative øvelser samt støtte det sivile
samfunnet.
SAMARBEIDER
OM OVERVÅKING
Kystvakten er en viktig aktør for hovedkvarteret når Norges enorme
havområdene skal overvåkes.
– Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
hadde ikke hatt mulighet til å overvåke de store
havområdene uten Kystvakten, sier major Eirik
Ludvigsen, nestkommanderende ved FOHs overvåkingssenter.
Personellet som jobber ved overvåkingssenteret, har kontakt med Kystvakten flere
ganger om dagen.
– Kystvakten er alltid til stede, 24 timer i
døgnet sju dager i uken. De har god utholdenhet
og er godt kjent med farvannet de opererer i slik
at de kan identifisere avvik fra
normalsituasjonen. Kystvaktens styrke er at de
kjenner normaltilstanden, forteller Ludvigsen.
Forståelse. – I dag støtter Kystvakten hovedkvarteret gjennom blant annet håndhevelse av
anløpsforskriften. I denne inngår, havnekontroll, kystovervåkning og grensekontroll som i
sum bidrar til å verne om vår suverenitet, forteller Ludvigsen. Kystvakten er en stående styrke og ved hendelser på havet utgjør de en viktig
94 NOVEMBER 2014
brikke i den maritime beredskapen, også ved
søk- og redningsaksjoner.
– Da bidrar de med å gi oss en situasjonsforståelse, forteller Ludvigsen.
Rundt 70 prosent av Kystvaktens ressurser er
knyttet til ressursforvaltning gjennom overvåkning og kontroll av fiskeriene, og de bidrar
dermed til å ivareta matsikkerhet.
Overvåkingssenteret støtter Kystvakten med
overvåkning i forbindelse med dette. I tillegg
samarbeider de to aktørene om all aktivitet og
trafikk på havet knyttet til forskning, turisme
(cruisetrafikk) og energisikkerhet (olje og gass).
– Kystvakten bidrar til transportsikkerhet,
gjennom eskortetjenester og sikringsoppdrag.
Da får Kystvaktens hovedkvarter på Sortland
ofte gitte oppdrag fra FOH om å følge med på og
rapportere om situasjonen i operasjonsområdet,
slik at styrkebeskyttelsen på havet kan opprettholdes, forteller Ludvigsen.
Nytt konsept. Kystvakten er en viktig bidrags-
yter til Forsvarets felles etterretning, overvåknings- og rekognoseringsprosess (JISR).
– FOH bruer ressursene der ute på en smart
måte slik at vi støtter hverandre og utnytter ressursene på en best mulig måte. Dette gjelder
både for å støtte daglige fellesoperasjoner og behov for situasjonsforståelse, sier Ludvigsen.
Majoren forteller at når det gjelder JISR går
dialogen primært mellom overvåkingssenteret
og Kystvaktens hovedkvarter på Sortland, og
ikke fartøyene direkte, noe som er i henhold til
det nye kommando- og kontrollkonseptet.
– Vi har et godt samarbeid med Kystvakten. Nå
er i vi i gang med å samarbeide med
Cyberforsvaret og Kystvakten med å utvikle et
nytt digitalt samhandlingssystem som er basert
på et overvåkings- og rapporteringssystem vi
har hatt i mange år, forteller Ludvigsen.
Kommando. Kommandørkaptein Morten
Nyheim Jørgensen, avdelingsleder ved operasjonsavdelingen ved Kystvaktens hoved-
kvarter på Sortland, er helt enig med
Ludvigsen og understreker viktigheten
av en god dialog mellom alle FOHs ulike
avdelinger/seksjoner og Kystvakten som
taktisk kommando.
– Kystvakten er en stående styrke, og
en del av det militære forsvar. Når
Kystvakten utfører oppdrag på vegne av
andre offentlige myndigheter under
deres faglige ansvar og instruksjonsmyndighet, forblir fartøyene under
militær kommando, det vil si under
taktisk kommando av sjef Kystvakten
som på sin side er under FOHs operative
kommando forteller Jørgensen.
– Andre offentlige myndigheter med
ansvar og myndighet i det maritime
domene, har ikke nødvendigvis selv ressurser som «rekker langt nok ut» i våre
enorme havområder. De er derfor prisgitt Kystvaktens tilstedeværelse og
myndighetsutøvelse. Vi er på vår side
helt avhengig av støtte fra Forsvarets
øvrige ressurser, herunder overvåkningsressurser, for å kunne utøve denne
myndigheten på en best mulig måte. I
dette bildet spiller overvåkningssenteret ved FOH en sentral rolle, sier
Jørgensen.
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver
Kystvakten
■ Opprettet på midten av 70-tallet.
■ Gikk da fra å være et rent fiskerioppsyn til å få en rekke utvidede sikkerhetsoppgaver.
■ I 1997 vedtok Stortinget at Kystvaktens organisasjon og aktivitet skulle reguleres ved
lov, senere Kystvaktloven.
■ Fra midten av 2000-tallet har samfunnssikkerhetsoppgaver som omfatter
matsikkerhet, transportsikkerhet og energisikkerhet inngått i Forsvarets ansvarsområde. Det største samarbeidsområdet overvåkingssenteret har med Kystvakten i
fredstid er knyttet til samfunnssikkerhet.
Norske militære styrker deltar til enhver tid i en operasjon her hjemme. Gjennom militær tilstedeværelse skal
norske styrker ivareta overvåking, suverenitetshevdelse
og myndighetsutøvelse samt gi støtte til det sivile
samfunnet. Denne operasjonen skal ikke bare ivareta
norske interesser her og nå, men
samtidig tydelig signalisere at vi
tar vår frihet og suverenitet på alvor.
Sjef for FOH har utviklet et ledelseskonsept der han leder
militære styrker via sine underlagte taktiske sjefer. Det er nettopp
disse offiserene som er best i stand
til å bruke egne styrker for å oppnå den ønskede effekt. Her ved
FOH holder vi god oversikt over
hva som faktisk skjer, gjennom å
bygge det vi kaller for det fellesoperative bildet. Dette gjør vi for at sjef for FOH skal
kunne koordinere og lede de taktiske sjefene for best
mulig samlet måloppnåelse og operativ effekt.
«DET ER
OFFISERENE PÅ
FOH SOM ER BEST
I STAND TIL Å
BRUKE EGNE
STYRKER»
Vi har med andre ord ikke bare søkelys på situasjonen
akkurat nå, men legger mye arbeid i å analysere utviklingen for å sette sjef FOH i stand til å ligge i forkant.
Vi forsøker å besvare spørsmål som: oppnår vi ønsket effekt innen overvåking av norsk interesseområde, eller er
det faktorer som gjør at sjef for FOH ikke er i stand til å
hevde norsk suverenitet?
Slike vurderinger er aldri basert på ønsketenkning,
men forutsetter seriøse vurderinger. Historien mangler
ikke eksempler på hvor galt det kan gå dersom militære
sjefer ikke forstår den virkeligheten de lever i. Nettopp
fordi virkeligheten slik vi kjenner den er i stadig endring,
må vi her ved FOH sørge for at vi alltid har planer for å
møte ulike utfordringer. Hovedfokus ved FOH denne
høsten er å videreutvikle vårt fellesoperative planverk.
Det er vår ambisjon at planverket for bruk av våre
militære kapasiteter vil være til stor nytte for forsvarssjefen når han nå utarbeider sitt Militærfaglige råd til politisk ledelse.
NOVEMBER 2014 95
FOTO: CYBERFORSVARET
CYBERFORSVARET
Samlet inn 200 000. De ansatte ved stasjonen på Jan Mayen
donerte i år en av sine velferdsreiser for to personer til årets TVaksjon. Jan Mayen-reisen ble møtt med vesentlig interesse, og var den
mest innbringende auksjonen til TV-aksjonen i år. Hele 205 000 kroner
ble resultatet. Turen vil bli avviklet i august 2015.
– Budvinnerne vil få en omvisning av så mye av øya som mulig. Vi håper
på godt vær slik at de får sett så mye, sier stasjonssjef Roy Nordfonn.
Sivile i uniform
Cyberforsvaret trener sivilt ansatte i militære teknikker.
Det er høst i Bodø-området, og to sivile teknikere fra Cyberforsvaret er på vei til en av
Forsvarets kommunikasjonsstasjoner. På forhånd
er de to teknikerne gitt grunnleggende militær
trening – og de har militær uniform. Det er meldt
om teknisk feil – men like før de når fram, meldes
det over sambandet at to ukjente personer er
observert i ferd med å forlate stasjonen.
Ved ankomst ser teknikerne fra Cyberforsvaret,
eller soldatene, som de like gjerne kunne vært
omtalt som i dette tilfellet, at det tydelig har vært
innbruddsforsøk. Hva gjør de, hva er prosedyren og hva skal man i hvert fall ikke gjøre?
Samtrening med HV. Det hele inngår selvsagt
bare som ett av mange scenarioer hentet fra
øvelsen Cyber Fusion, en samtrening mellom
Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og
operasjoner (CTO) og Heimevernet som fant sted
tidligere i høst.
Sabotasjeeksemplet var blant de snillere
scenarioene under øvelsen. Den politiske konflikten, cyberangrepene mot samfunnskritiske
funksjoner og den generelt truende og dystre
dreieboka bak øvelsen er heldigvis heller ikke
reell – ennå.
Kravet om at Cyberforsvaret skal kunne levere
under slike forutsetninger, er derimot reelt i
høyeste grad.
– Cyberforsvaret har 58 prosent sivilt ansatte.
For å løse oppdrag i krise og krig i tråd med folkeretten, må vi overholde prinsippet om distinksjon.
Da er vi avhengige av at flere av våre sivile er i
stand til å utføre sitt virke på lik linje som våre
soldater, befal og offiserer, sier driftsområdesjef for
CTO Bodø, major Ken-Richard
Brunstad (bildet).
Spesielt søkelys. Som konsekvensorganisasjon for Forsvaret er
Cyberforsvaret i stor grad tuftet på
premisset om å kunne levere et bredt spekter av
tjenester til Forsvaret i nettopp «fred, krise, konflikt og krig».
Den klart største avdelingen, CTO, har samtidig
65 prosent sivilt ansatte, noe som skaper et
spesielt ansvar og stiller spesielle krav til det å
«operasjonalisere virksomheten».
Brunstad velger eksempelvis å trene sine sivilt
ansatte innen de samme avdelings- og enkeltmannsdisipliner som de militære.
– De må være i stand til å forsvare seg selv og
kritiske verdier i både fred, krise og krig. De har i
øvelsen fått trening, uniform, utrustning og våpen
tilpasset sitt oppdrag, sier han.
– Ny gnist. Sammen med seniorrådgiver Patrick
Myhren, NK i CTO Sør, danner Brunstad et tospann som i tiden framover skal lede en stadig mer
vektlagt satsning. Oppdraget ble formalisert tidligere i høst gjennom at «Operasjonalisering av
driftsområder og mobile team» ble trukket fram
som ett av seks definerte fokusområder for CTO i
tiden framover av avtroppende sjef for CTO,
brigader Kurt Pedersen.
– For oss, som i mange andre deler av Forsvaret,
har den nasjonale beredskapen fått for lite fokus
gjennom perioden med oppbygging av innsatsforsvaret. Vi er nå i en tid som krever endring, og endringsledelse krever to ting: å ha med seg flokken –
og å vise til raske effekter. Her har vi sett både konkrete operative effekter og ikke minst en gnist hos
de ansatte jeg ikke har sett maken til tidligere, sier
Brunstad.
Mobile team. Mens Brunstads fokus ligger på
driftsområdene, ser Patrick Myhren i CTO Sør
spesielt på opprettelsen og videreutviklingen av
mobile team, et konsept som har vist seg å ha
svært lovende egenskaper for å forsterke
leveransekapasiteten både i fred, krise og krig.
Noe av det mest sentrale for både Brunstad og
Myhren blir å forankre alt arbeid i enhetlige og
godkjente operasjonskonsepter.
– Internt i CTO Sør har vi lenge hatt fokus på objektsikring, beredskapsplanverk og trening av
egne ansatte innenfor militære ferdigheter. Dette
er med andre ord ikke noe helt nytt, men arbeidet
vi gjør bidrar med en systematisering og et konsept for bruk av kompetansen – og et militært
preg på teamene som setter fokus på
nettopp der CTO skal utgjøre forskjellen, sier Patrick Myhren (bildet).
Han mener arbeidet vil skape robusthet i organisasjonen, økt reaksjonsevne og en seighet blant driftsenhetene man ikke tidligere har hatt.
– Resultatet av dette vil være at Cyberforsvaret
får samtrente og gripbare kapasiteter som kan
jobbe hvor som helst i landet. Det vil også kunne
bli et kompletterende konsept til det eksisterende
CIS TG, og kunne brukes til å styrke CIS TG ved
behov for utenlandsoperasjoner, sier Myhren.
LEIF HAMNES
Rådgiver
Sivilt personell i krise og krig:
■ Som del av beredskapsarbeidet i Cyberforsvaret er det igangsatt en prosess som ytterligere skal kartlegge juridiske rammer for bruk av sivilt personell
i fred, krise og krig.
Det skal også vurderes hvilke av Cyberforsvarets ansatte som har funksjoner som skal understøtte krigshandlinger i krise og krig, og dermed må gis uniformering og militær kompetanse.
■ Personell som rettmessig skal kunne utføre eller understøtte lovlige krigshandlinger, samt beholde Genèvekonvensjonenes beskyttelse dersom de blir tatt
til fange, må være uniformert og ha tilstrekkelige ferdigheter til å utføre sine oppgaver i et stridsmiljø.
■ Sivile som har en militær funksjon uniformeres for å overholde prinsippet om distinksjon mellom sivile og militære, samt sikre at sivile ikke deltar direkte i
fiendtlighetene og mister sin beskyttelse i henhold til krigens folkerett.
■ Uniformerte sivile har ikke automatisk militær grad, men dette vil avhenge av bakgrunn, eksempelvis om vedkommende befalsutdanning. Dette vil igjen ha
betydning for hvilken myndighet personellet har i sin militære funksjon.
96 NOVEMBER 2014
Ny stabssjef. 24. oktober ble oberst Ivar Knotten utnevnt til brigader i
Hæren og ny sjef for avdeling for Cybertjenester og operasjoner (CTO) i
Cyberforsvaret. Samtidig ble brigader Kurt Pedersen, som har fungert som
sjef CTO, utnevnt til stabssjef og nestkommanderende i Cyberforsvaret.
Pedersen overtar stillingen som stabssjef etter kommandør Tore
Stubberud. Brigaderen har sin bakgrunn fra blant annet kontroll- og varslingsmiljøet i Luftforsvaret.
MILITÆR TRENING: Fagarbeider
Knut E. Nikolaisen (til venstre) og
avdelingsingeniør Odd R. Hansen
(med ryggen til) er begge sivilt
ansatte i Cyberforsvaret i Bodø
Det hindrer dem ikke fra å kunne
trenes i militære basisferdigheter.
her & nå
STIAN NORLØFF
Avdelingsdirektør CTO
Satsingen på operasjonell robusthet
illustrerer tydelig skillet mellom
Cyberforsvaret og en sivil IT-bedrift.
FOTO: CYBERFORSVARET
Vi skiller oss ut
Når vi som jobber i Cyberforsvaret får i oppgave å informere om hva vår rolle i Forsvaret er – til mennesker både
med og uten uniform – dukker gjerne noen velkjente og velbrukte Powerpoint-plansjer opp. Noen språklige, visuelle og
strategiske justeringer har det heldigvis vært gjennom årene.
Men ett av de mest sentrale budskapene har faktisk holdt seg
tilnærmet ordrett uendret og lyder som følger:
«Cyberforsvaret skal levere, sikre og forsvare etterspurte cybertjenester i fred, krise, konflikt og krig.»
Leser man sakte og tar innover seg hva et slikt målbilde
faktisk fører med seg, blir ordene til en særdeles informasjonsspekket setning som strategisk forplikter
Cyberforsvaret, og ikke minst Avdeling for cybertjenester- og
operasjoner (CTO), på flere vis enn ved første øyekast.
Faren med ethvert budskap man er
fornøyd med, er at ordene blir
gjentatt til det punkt hvor de til slutt
går i ett med veggtapetet og mister
noe av sin opprinnelige mening. Det
har ikke skjedd i dette tilfellet og
vitner om hvor slitesterkt dette målet
faktisk er.
«CYBERFORSVARET SKAL
LEVERE I FRED,
KRISE, KONFLIKT
OG KRIG»
Cyberforsvaret CTO har nylig oppdatert sine operasjonslinjer, for ytterligere å spisse innsatsen mot det som utgjør selve kjernen i
vårt oppdrag – å muliggjøre at Forsvaret kan benytte informasjon aktivt som et komparativt fortinn i alle faser.
CTO preges av verdier og nøkkelord som også
kjennetegner den sivile IT-bransjen: Driftsstabilitet, servicekvalitet og best-practice. Samtidig gjennomsyres altså CYFOR og CTO av seige operative krav: Vi må være mobile,
hurtige og robuste.
For vi er ingen sivil IT-bedrift, tross det til dels store innslaget av sivilt ansatte. Igjen kommer den slitesterke setningen fra Powerpoint-presentasjonene til sin rett: Der de
store IT-husene henger med gjennom fred og kanskje krise,
skal CYFOR og CTO også levere i konflikt og krig.
Slikt forplikter. Sammen med nye operasjonslinjer, har
CTO denne høsten adressert seks definerte og konkrete
fokusområder for å utvikle organisasjonen ytterligere for å
møte denne iboende dualiteten.
Jeg skal ikke redegjøre for samtlige i denne teksten. Men ett
av disse seks fokusområdene ser du tydelige konturer av i artikkelen til venstre: «Operasjonalisering av driftsområder og
mobile team», som det heter hos oss.
CTO har store forventninger til dette arbeidet, som skal
sikre både mobil kapasitet, økt operativ evne og robusthet –
samt en rollebasert drift med et enhetlig konsept som
fungerer i – ja, nettopp – fred, krise, konflikt og krig.
NOVEMBER 2014 97
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
desken@fofo.no
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@ fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@ fofo.no
Redaksjonssjef
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Twilight zone
– Hvordan går det med spedalsk-
jobben. Gleden er over at jeg vet at
jeg snart skal tilbake. Jeg har det
veldig bra på jobb.
PÅ TAMPEN
heten? spurte min mann da vi gikk
mot bilen for å kjøre til jobben.
Jeg stusset.
Men søvn er bedre enn veldig mye
Var jeg spedalsk?
annet jeg kan tenke meg. En god
Vel, siden han spurte på den måten,
natts søvn er bedre enn shopping,
antok jeg at det stemte. Jeg klødde
bedre enn sjokolade, bedre enn …
BIRGITTE FRISCH
infernalsk rett under øyenbrynet og
er spesialrådgiver i
visste du forresten at det fantes så
ved nesen, og det var vel i og for seg
Forsvarsdepartementet.
mye godt som begynner på s?
bekreftelsen jeg trengte. Dessuten
Blogger med
Når vi sover, slapper både kroppen
husket jeg vagt at vi hadde diskutert
«Heder og galle».
og hodet av. Vi repareres både fysisk
dette en gang før. «Spedalsk» og
og mentalt – det er i alle fall det jeg
ordet «hypokonder» lå liksom og
har hørt, og det synes jeg virker logisk. Hvis vi
vaket behagelig et sted i hjernen min sammen
ikke sover, dør vi – med andre ord er det livsfarlig
med rester av ferske drømmer.
å være våken lenge om gangen.
Jeg sa at det gikk greit. Med spedalskheten.
Men hva er lenge? Og hva er det å være våken?
Jeg er ingenting om ikke tapper.
For min del er det en periode på døgnet –
Ti minutter tidligere hadde jeg stoppet meg selv
nærmere bestemt fra halv seks til halv åtte om
i å ta flytende Lano på tannbørsten, og tre kvarter
morgenen – som er en slags twilight zone.
før det igjen hadde jeg slept kroppen min fra en
god og varm seng ut på badet og inn i dusjen.
– Sover du, eller? hørte jeg min mann si.
– Nei! svarte jeg på autopilot og sperret opp
Noen morgener er mer nådeløse enn andre. Og ta
øynene. Da så jeg også at vi var fremme. Han må
da i betraktning at jeg alltid og uten unntak
ha kjørt veldig fort.
starter dagen med et ønske om at dette er den
– Du sikler, informerte han.
første dagen i mitt liv som pensjonist. Jeg bør her
– Ikke mobb de spedalske, slafset jeg.
skynde meg å legge til at jeg alltid, og uten unntak, føler en liten glede når jeg går hjem fra
98 NOVEMBER 2014
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
fofo@fofo.no – tips@fofo.no
annonser@fofo.no – abonnement@fofo.no
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER
2014
RETURUKE 50
NR 11 14
NOVEMBER
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Nå skal
Forsvarets
fremtid
formes.
SIDE 24
SKAPEREN

F 11 - 2014

Transcription

Similar documents

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Forsvarets forum

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

aktuelt

Mottakere av Unge Talenter-stipend 2015

F 5 2014

Forsvarets forum

aktuelt

Skribenten

Skribenten

her&nå

Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

Aktuelt - Forsvarets forum

16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

aktuelt

Forsvarets forum 4/2010

Skribenten - Forsvarsforum

Skribenten

Last ned pdf - Folk og Forsvar

aktuelt - Forsvarets forum

aktuelt - Forsvarsforum

Skribenten