16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

Transcription

FORSVARETS FORUM
annonse
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonsar og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 3 11
MARS
SKREDET
RETURUKE 14
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 3 MARS 2011
B BLAD
AKTUELT Jan Thomas SIDE 16
PORTRETT Arne Pran SIDE 40
AKTIV Birken SIDE 62
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver
Hæren for å være forberedt på nye snøskred. SIDE 30
annonse
annonser
Hør
s reportasjer
på nett www.fofo.no
«Sitrap fra hærens knyttnever»
Våre beste menn, sjefene i PBN & TMBN;
Bekkestad & Lervik rapporterer og ser
fremover.
Etter foredragene, debatt…..
Vi avrunder kvelden i god Kavaleristisk
Korpsånd: Ertesuppe & Øl.
Tid: 6. april
Sted: Fanehallen, Akershus festning åpent
fra kl 18.00, foredragene starter kl 19.00
Mvdh Rittmester Isachsen
2
MARS 2011 F
F MARS 2011
99
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
25 år
etter
dokument
4
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: TORBJØRN LØVLAND
teknikk
& viten
kultur
aktuelt
mitt
tjenestested
På dyp snø
Militær mote
Diesen vil ha debatt
Multiverktøyet om bord
44 Halvt firhjuling, halvt skuter. Bli med på beltefest.
16 Jan Thomas ga tre soldater
uniformstips.
65 Men risikerer å bli møtt med stillhet,
skriver Aslak Bonde.
22 Henrik Jenseg gjør det meste for de fleste.
MARS 2011 F
30 Eivind Hovin (t.v.) og
Sven Arne Simonsen mistet
16 kamerater i snøskredet i
Vassdalen. Jon Bjarne Sjøthun
var del av redningsoperasjonen.
F tok dem med tilbake.
Forsiden:
Soldater fra Brigade Nord på øvelse.
«Relasjoner har alt å
si for å føle tilhørighet»
OLAV DAG HAUGE,
21 domprost
«Det er på tide å gjenreise respekten for det
maskuline motet»
57 HANNE NABINTU HERLAND,
religionshistoriker
«Veteranene forventer
at politikerne leverer»
VIDAR FALCK,
58 generalsekretær
■ FASTE SPALTER
6 Kort fortalt
24 Hvem vinner likestillingsprisen?
40 Portrett: Arne Pran
46 Etter Irak-krigen
50 Spent i Sinai
52 Forsvaret og jeg: Lars E. Hansen
54 Miniportrett: Magne K. Z. Pedersen
61 Svar skyldig
62 Aktiv
66 Forsvaret og kunst
72 Kryssord
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 21. FEBRUAR
F MARS 2011
5
Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
kort
fortalt
20 år
siden
redaksjonelt
Redelig, ikke kjedelig
Etter fem år med Forsvarets forum i ny form og drakt kom høyskolelektor Carl Rieber-Mohn i
forrige nummer av F med interessante refleksjoner og noen kritiske spørsmål om bladets rolle og
profil. Det gir meg en anledning til å stoppe opp for å si litt om hvordan vi tenker.
FAKSIMILE: Forsvarets forum
nr. 6, 9. mars 1991.
■ Kortklipte, men vinterklare, landet
amerikanske reserver av US Marines
med pakksekker og håndvåpen på
Værnes flystasjon. 2300 soldater var vel
forberedte til for første gang å hente
frem forhåndslagret utstyr i Trøndelag,
og gjennom Battle Griffin vise at Norge
kunne stole på unnsetningen fra den
andre siden av Atlanteren.
■ Det knyttet seg spenning til hvilken
utdanning 17-årige kronprins Haakon
etter hvert kom til å velge. Både hans
far og farfar hadde tidligere gått
Krigsskolen og mange forventet at tronarvingen også skulle velge en militær
utdanning. Det eneste som var sikkert,
var at kronprinsen kom til å bli innkalt
til sesjon.
NYE AMMO-RESTRIKSJONER: Etter at det ble kjent at flere soldater slet med helseplager etter å ha skutt med blyfri ammunisjon, er det innført nye
regler for skytetrening.
Tiltak mot blyfri-skyting
■ Det er nå innført en rekke tiltak i Forsvaret for å redusere helseplagene ved bruk av blyfri ammunisjon, som ble avdekket i mars i 2009.
Plagene har vært beskrevet blant annet som kvalme, feber, hodepine,
sår hals og slapphet, såkalt metallfeber. Nå har forsvarssjefen bestemt
at all skyting på overbygde og innebygde standplasser og på innendørs
skytebaner skal stanses midlertidig. Skyting skal bare gjennomføres
utendørs og skal reduseres til et minimum. Videre skal støvmasker bru■ Soldatjournaler
granskes. Forsvaret
skal gå gjennom alle
journalene til soldater
som har tjenestegjort i
Afghanistan. Hensikten
er å få oversikt over alle
skadde soldater og se
om de har fått den oppfølgingen de skal ha.
Journalene til mer enn
7300 soldater skal gås
gjennom innen 1. juli.
Bakgrunnen er avsløringen i VG i januar om
at Forsvaret ikke hadde
full oversikt over hvor
mange som hadde tjenestegjort i Afghanistan
og hvor mange som var
skadet.
6
MARS 2011 F
■ Stoppet «militærsalg».
Støttefartøyet KNM Horten, som
Forsvaret hadde tatt ut av bruk og skulle
selges til selskapet Clear Ocean, ble likevel ikke klarert av Utenriksdepartementet for utførsel fra Norge. Årsaken
var opplysninger om at fartøyet, som
skulle selges til Somalia, ville bli utstyrt
med våpen. Dette fikk utenriksminister
Jonas Gahr Støre til å reagere, skriver
Dagens Næringsliv.
– Norge kan ikke eksportere materiell eller tjenester til militær bruk i konfliktområder, uttalte Støre.
50 år
siden
kes der risikoen for ansamling av kruttgassene kobber og sink er stor,
noe som kan skje under vindstille forhold. Personell som får helseskader, skal følges nøye opp av bedriftshelsetjenesten. Det var Hæren selv
som slo alarm etter at en rekke offiserer og soldater fikk plager etter
skyting med Forsvarets nye standardgevær HK 416 kombinert med blyfri ammunisjon. Nå skal all slik skyting registreres og rapporteres, ifølge
kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet.
■ E-14. Avsløringen om
etterretningstjenestegruppen E-14, som bare få visste eksisterte, fikk stor
oppmerksomhet da det ble
kjent at den hadde drevet
sin virksomhet siden midt
på 90-tallet og frem til
2006 i ulike konfliktområder, særlig der hvor norske
styrker skulle inn. Blant
andre var avdøde Trond
André Bolle aktiv i flere
operasjoner. – Forsvarets
etterretningstjeneste gjør
en viktig jobb for å samle
inn informasjon, ikke minst
før norske styrker skal ut i
utenlandsoppdrag, uttalte
Grete Faremo under debatten om E-14.
■ Nedgradering.
Forslaget om
å degradere
1300 norske
offiserer for å
spare lønnskostnader ble
raskt omgjort
da planer om
dette ble
kjent. Ifølge
Dagsavisen,
skriver planene seg fra 2006, da AnneGrete Strøm-Erichsen var forsvarsminister.
– Ingen enkeltpersoner vil gå ned i grad
eller lønn. Stillingens grad justeres først
når den som sitter i den berørte stillingen slutter, uttalte pressetalsmann major
Christian Øverli til avisen.
FAKSIMILE: Mannskapsavisa
nr. 5, 6. mars 1961.
■ I forkant av det forestående stortingsvalget regnet man med økt politisk aktivitet på mannskapsforlegningene
sammenlignet med tidligere valg. Både
avdelingene selv og de politiske partiene
har sagt seg interessert i en oppmykning
av de nokså stramme bestemmelsene
som begrenset mulighetene for politisk
aktivitet innenfor leirgjerdene.
■ Blant elevene som hadde blitt uteksaminert fra russiskkurset i Garden, var det
ingen som hadde fortsatt i Forsvaret.
Ifølge Mannskapsavisa var dette som forventet da de som ble tatt opp til kurset
sannsynligvis allerede hadde staket ut en
akademisk kurs for karrieren. De utdannede ville likevel fylle en misjon som
oversettere i mobiliseringsstyrkene.
Nå er F et månedsmagasin. Med ti utgivelser i året er vi ikke lenger noe nyhetsblad – langt mindre
noen dagsavis. Pulsen og presentasjonen er annerledes. Mange dagsaktuelle nyheter løper forbi
og blir gamle før vi er på gata med neste nummer. Det vi kan gjøre, ut fra enkelthendelser og
episoder, er å problematisere og gå i dybden i en del av det som skjer i og rundt Forsvaret.
La meg ta vår dekning av engasjementet i Afghanistan som eksempel: Vi laget en større sak om
soldatrollen i fjor høst. Der presenterte vi, og stilte spørsmål om, hvilke ulike syn soldater har på
sin rolle – og de holdningene som ligger bak. Hva ligger i begrepet kriger, hvorfor har noen malt
dødninghoder på materiell? Hvilke kulturer og ukulturer opplever vi? Jeg mener ledelsen i
Forsvaret i den artikkelen burde ha uttalt at de så på dette med større bekymring enn det den da
gav uttrykk for. Og de burde gjort det før enkelthendelser og uttalelser fra soldater i Afghanistan
noen uker senere plutselig ble en stor sak i andre medier. Enkeltpersoner, soldater som hadde
stått i kamp, ble framstilt på en outrert og karikert måte.
«BLADET SKAL
VÆRE ET TORG
DER MENINGER
BRYTES»
F ønsker å få fram flere nyanser og mer forståelse enn de avisene som framstiller soldater som helter i det ene øyeblikket og nærmest kapper hodet av
dem i det neste. Ofte gjøres det på syltynt grunnlag, når soldatene skal ha
sagt eller gjort noe tilsynelatende dumt. Vi har ingen mulighet til å løpe etter
og late som om vi er dagsavis. Mens soldatene fikk pepper fra media – og
mange hadde behov for å markere avstand til det som ble offentliggjort,
lot F dem slippe til for å fortelle deres versjon. Og det var F som i forrige
nummer brakte reportasjen fra Bæreia der forsvarsminister Grete Faremo og soldater fra
Telemark bataljon møttes og skværet opp.
F ønsker å være redelig, men ikke kjedelig når vi tar opp vanskelige eller kontroversielle temaer.
Bladet skal være et torg der meninger brytes – men i åpenhet og respekt for hverandre. Vi prøver
å få de involverte til ikke bare å rope til hverandre, men å snakke med hverandre, og høre på hverandre – for å bli litt klokere. Jeg tror det bidrar mer til å få til nødvendige endringer i Forsvaret.
Det er en samtale vi inviterer leserne med på. F ønsker å formidle hva som egentlig rører seg i
Forsvaret – i tillegg til artikler som kan gi opplevelser og kunnskap. Vi er også opptatt av å formidle hvordan mennesker utenfor etaten oppfatter Forsvaret. Det gjør vi i flere faste spalter.
F redigeres etter presseetiske retningslinjer som gjelder
for norsk presse for øvrig, slik det er formulert nederst på
denne siden i hvert nummer. Det innebærer selvsagt at
innholdet ikke nødvendigvis er noe uttrykk for hva
Forsvarets politiske eller militære ledelse måtte mene.
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet treng dirfor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god
presseskikk slik desse er nedfelte i Vær Varsom-plakaten.
Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
MEDLEM AV
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
European Military
Press Association
Dette produktet er
trykt etter svært
strenge miljøkrav
og er Svanemerket,
CO2-nøytralt og 100
prosent resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
F MARS 2011
7
annonser
MØTE & SEMINAR
dette
skjer
MARS
Vinterøvinga i nord i år blir historisk lita med stort sett berre
∞ MINIØVING:
Brigade Nord.
Foto: AUDUN STRØM
Øving for halv maskin
Årets vinterøving er av dei
minste i moderne tid.
Det er økonomiske omsyn som krympar
øvingsaktiviteten. Cold Challenge har ei ramme
på 102 millionar kroner og tel under 4000 soldatar. Dei dreg ut i felten 21. mars og vendar
tilbake 30. mars.
– Det var nok ein plan om at fleire utlendingar skulle ha vore med, men no endar vi opp
med nokre svenskar og nederlendarar, seier
major Arne Fedje, som er prosjektoffiser i hærstaben på øvinga.
Klassisk øving. Han skildrar Cold Challenge
som ei nedskalert fellesoperativ øving, hovudsakleg med hærsoldatar. Luftforsvaret stiller
med nokre F-16 og luftvern, medan
Sjøforsvaret har si eiga øving nesten samstundes.
Sjefen for FOH, generalløytnant Bernt Iver
Ferdinand Brovold, er øvingsleiar, og Evenes
blir base for leiinga. Manøveraksen blir E6 frå
Ofoten til Balsfjord.
– Scenariet er klassisk med ein angripar som
tar eit landområde, og der FN og Nato etablerer støtte til den overfalne parten for å gjenopprette grensene. Det meste av Brigade Nord
blir del av denne styrken, medan eit svensk jegerkompani og eit nederlandsk kompani i ho-
NB!
8
MARS 2011 F
vudsak vil vere motpart saman med kavalerieskadronen fra Rena, opplyser Fedje.
Programmet i 2011. Men om vinterøvinga i
år berre er tredjeparten av ei normal Cold
Response-øving, er det framleis den viktigaste
øvinga i Hæren. Og Fedje håpar talet på øvingsdøgn kan aukast frå dei 17-18 som har vore
snittet dei siste åra for Ola hærsoldat. Året
2011 er totalt eit nesten normalt øvingsår i
Forsvaret: Gemini har fokus på kontraterror på
oljefelta i mai saman med politiet; i juni er det
Pomor saman med russisk marine og luftstyrkar, og Luftforsvaret skal på forsommaren ha
«air policing» på Island med innlagd øving
(Northern Viking).
Tidleg på hausten blir det Nordic Air Meet i
Nord-Sverige, deretter Barents Rescue i NordSverige i september. Den siste vert samkøyrd
med Samaritan, ei masseevakueringsøving i
Noreg.
Luftforsvaret droppar Nordavind fordi F-16fly skal vere med på Red Flag i oktober, truleg i
Alaska. Når vi også tar med Flotex i november
og nokre mindre element på trening i utlandet,
skal dei viktigaste øvingane i år vere nemnde,
ifølgje kommandørkaptein Svein J. Jacobsen,
sjef for trenings- og øvingsseksjonen ved FOH.
Det kan også for første gong sia 2007 bli ei
brigadeøving i nord seinhaustes.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
3/3: Forsvarssjefen held foredrag på
Luftkrigsskolen.
7/3: Sivil beredskap tema i Oslo mil. Samfund.
9/3: Forsvarsdebatt med statssekretær Roger
Ingebrigtsen på Chateau Neuf.
10-11/3: Natos uformelle forsvarsministermøte
i Brussel.
11-13/3: Samlivskurs i Bergens-området.
15/3: Internasjonal konferanse i Bergen om piratverksemd.
18-20/3: Lottene: Samarbeidskonferanse
Rygge.
28/3: Generalinspektøren for Heimevernet i
Oslo militære Samfund og generalforsamling.
30/3: Nordisk forsvarssjefsmøte i Stockholm.
KULTUR
9/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus.
10/3: Warszawa-konsert med polsk motstandskamp i Norsk luftfartsmuseum i Bodø.
13/3: Kald Krig med filmen «Dr. Strangelove»tema på Forsvarsmuseet.
16/3: Marinemusikken med Noora Noor startar
Porgy & Bess-turné på Aust- og Sørlandet.
17/3: Stabsmusikken og Valkyrien Allstars på
Jessheim, dagen etter på Akershus festning.
31/3: Stabsmusikken med Ernst Simon Glaser,
cellokonsert i Oslo.
1/4: Marinemusikken sitt storband startar turné med Hans Mathisen og Kåre Conradi.
2/4: Gardemusikk og drill i Brummundal.
IDRETT
10/3: Skidag ved FOH på Vestvatn.
12/3: Barentsskirennet i Passvik.
26/3: NROF arrangerer sitt åpne NM i pistollangrenn på Lygna skisenter.
30/3-3/4: Sivilt NM skiskyting Bardufoss.
6-10/4: Militært NM ski Bardufoss.
ØVINGAR
18-20/3: Stabsøvinga Polar Rev i Brig Nord.
18-25/3: Combined Strenght, luftoperasjonar
med C-130 i Nord-Noreg.
21-30/3: Cold Challenge i Nordland/Troms.
28/3-8/4: EODEX, øving i eksplosivrydding i
Ofoten.
4-15/4: Joint Warrior.
ANDRE HENDINGAR
5/3: Minnemarkering Vassdalen.
8/3: FOH-sjefens messemiddag, skreimølje i
Bodin leir.
9/3: Mediedag ved FOH.
10/3: «Thor Heyerdahl» til Haakonsvern som
siste fragatt frå Ferrol.
14-16/3: Forsvarssjefen på offisiell vitjing i
Frankrike.
24/3: Nestkommanderende i Europa (DESACEUR) vitjar Noreg.
5/4: Parade Oslo under statsbesøk frå Litauen.
14. mars er søknadsfrist på Forsvarets sanitet sitt kurs i traumatologi
og krigskirurgi på Sessvollmoen.
F MARS 2011
9
tall 10
millioner kroner fikk Skifte
eiendom for den gamle forsvarssjefsboligen i Ryghs vei i Oslo.
Salgssummen for den 2,7 mål store
eiendommen ved foten av Holmenkollen endte 1,2 millioner kroner over
takst, noe prosjektleder Harry Hellebust
i Skifte er veldig godt fornøyd med. De
siste forsvarsjefene har bodd inne på
Akershus festning. I fjor ble det brukt
rundt 20 millioner kroner på å oppgradere bygningen som blant annet omfatter husvære for forsvarssjefen.
6000
kroner
fikk en
mann i 20-årene fra Sør-Troms
i bot etter at han i februar i fjor
lyste med laserpenn i ti minutter mot to finske helikoptre på
vinterøvelse på Evenes.
Mannen erkjente forholdet.
– Det er viktig at politiet reagerer i slike saker, laserlys kan være svært farlig dersom flygere blendes, sier flytryggingsinspektør Rune Støtvig. Han har minst tre eksempler på at militære luftfartøyer er belyst. Sivilt er tallet mye høyere. En ny lov gjør det nå forbudt å eie lasere
med over én milliwatt i styrke.
93 000
kroner ble før jul bevilget av
Forsvarsstaben, og dermed er
Tysklandsbrigadenes Veteranforbund et viktig steg nærmere
sin utstilling i det nye militærmuseet i Rendsburg. Et museum, et
sykehus og en skole skal etableres i den nå nedlagte garnisonen,
hvor norske soldater var stasjonert fra 1948 til 1953. – Det militære museet
som forteller garnisonens 350-årige historie kan åpne i 2012, forteller Olav
Breidlid, som selv var sersjant i Tysklandsbrigaden. Foto: ERLING EIKLI
Forsvarets høgskoles mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser
i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
startet sin kamp for nasjonal selvstendighet rundt spørsmålet om tilgang til vann. Ikke så rart. I et land
der 80 prosent av folket er bønder,
og jordbruk utgjør 40 prosent av
bruttonasjonalproduktet, er vann en
viktig sak.
På 1930-tallet vokste det fram en
idé om å bygge en kanal som førte
vann fra de store våtmarksområdene i Sør-Sudan, nordover og videre
til Egypt. Utbyggingen av
den såkalte Jonglei-kanalen var et prestisjeprosjekt
som ville by på enorme utviklingsmuligheter for landet, ikke minst i forhold til
matvareproduksjon. Sudan
skulle bli Afrikas og
Midtøstens store brødkurv.
Utbyggingen av kanalen
begynte i 1978, med støtte
blant annet fra Frankrike
og Egypt. Men arbeidet
møtte motstand. John
Garang, lederen for SPLA,
mente at styresmaktene i
Khartoum ikke tok nok hensyn til
de mange menneskene i sør som ville bli skadelidende som følge av en
slik utbygging. Han mente også at
utbyggingen primært var satt i gang
for å styrke økonomien i nord og
ikke bidra til utvikling av landet
som helhet.
det har også hemmet den økonomiske og sosiale utviklingen i sør. Et selvstendig Sør-Sudan står overfor en
rekke politiske utfordringer.
Administreringen av vannressursene mellom de to statene er ett viktig forhold som må avklares. Et annet dreier seg om hvordan man skal
sikre folket tilgang til jordbruksområder og vann internt i Sør-Sudan.
En dårlig utbygd sentraladministrasjon har gjort at folket i sør har gått
sine egne veier for å sikre
tilgang til vann. Så sent
som i 2009 ble det rapportert at landsbyer gikk
sammen og etablert militser for å beskytte sine
vannkilder.
«I SUDAN ER
VANNTILGANG,
UTVIKLING
OG POLITISK
STABILITET
NÆRT SAMMENKNYTTET»
LIVSVIKTIGE DRÅPER: Vann er viktig i Sudan, et land der 80 prosent av folket er bønder og jordbruk utgjør 40 prosent av bruttonasjonalprodukt.
Foto: ARNE FLAATEN
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Vann og krig i Sudan
Uenighet om olje kan føre til krig i Sudan, men vel så viktig
er en annen naturressurs – nemlig vann, skriver major Tor
Arne Berntsen.
10
MARS 2011 F
Etter at folket i Sør-Sudan nå har vært i
valgurnene og stemt for nasjonal selvstendighet, knytter det seg fortsatt spenning til hvorvidt en slik overgang vil foregå i fredlige former
eller ikke. Uenighet om kontrollen med landets
oljeressurser er ett forhold som kan føre til en
militær konfrontasjon mellom Nord-Sudan og
Sør-Sudan og en eventuell ny storkrig i området.
Men en annen naturressurs har vært langt viktigere i Sudans blodige historie og kan vise seg vel
så avgjørende for Sør-Sudans fremtid, nemlig
vann. Den tidligere opprørsgruppen SPLA
(Sudan People’s Liberation Army), som i dag utgjør hoveddelen av Sør-Sudans militære styrke,
Den siste borgerkrigen mellom
Nord-Sudan og Sør-Sudan hadde
nettopp sitt utspring i konflikten
om Jonglei-kanalen og tilgangen til
vann. Kampen om dette vannet har
vært blodig. Ikke bare har millioner
blitt drept eller drevet på flukt som
følge av krig og konflikter i området,
I Sudan er vanntilgang,
utvikling og politisk stabilitet nært sammenknyttet. Om det blusser
opp til nye konflikter i
landet, vil konsekvensene kunne bli enorme.
Det er mange faktorer
som vil spille inn. Vann er av dem.
Muligheten for en fredlig fremtid i
et selvstendig Sør-Sudan vil avhenge
av hvordan vannressursene forvaltes og administreres.
Skribenten
Major Tor Arne
Berntsen er
emneansvarlig
for Etikk og militærmakt ved
Forsvarets høgskole og arbeider
med en doktorgrad i etikk
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Magnhild Bruheim, som er forfatter og journalist.
Når mange av jentene blir overraska over
haldningane som møter dei, tyder det på
at dei treng ei betre førebuing på det som
ventar, skriver Magnild Bruheim.
Send jentene på bøllekurs
Gender er eit nytt ord for meg. Eller, nytt er det eigentleg
ikkje, det er berre det engelske ordet for kjønn eller kjønnsfaktor.
Eit raskt søk på nettet viser at det knapt er brukt i norsk språk, og
det kan vel vera like greitt så lenge vi snakkar norsk her i landet.
Gender eller kjønnsproblematikk i Forsvaret er temaet i hovudartikkelen i siste nummer av F. Artikkelen er interessant og viktig,
men også nedslåande. Den viser at kjønnsperspektivet står svakt,
og at mange kvinnelege soldatar opplever ein mangel på respekt.
Men er det overraskande? Det bør det ikkje vera. Forsvaret har
i hovudsak vore for menn, kvinner har vegra seg. Når stadig fleire
jenter nå følgjer oppfordringa om å verve seg, så må dei rekne
med å brøyte veg. Som på andre mannsdominerte område i
samfunnslivet, er det også her vanskeleg å få til ei endring utan at
kvinnene sjølve tar grep og viser at dei vil ha plass, på eigne
premissar. Enkelte kvinner glir kanskje lett inn i mannskulturen
i staden for å ville forandre. Men kvinner har ei anna erfaring og
tilnærming til problem enn det menn har. I Afghanistan får
kvinnelege soldatar informasjon som menn ikkje ville fått, fordi
dei kan koma i kontakt med afghanske kvinner.
Forståinga for at kvinner er ein stor
ressurs, er viktig i slike konfliktar der
norske soldatar er involvert, men det er
også viktig internt i Forsvaret. Nå
manglar det ikkje på vilje verken hos
politiske myndigheiter eller i Forsvaret
til å leggje til rette for at jenter skal
trivast og bli verdsette. Eit toårig genderprosjekt ved Forsvarets høgskole er
ferdig ved neste årsskifte. Da vil det vise seg om kjønnsperspektivet har fått større plass, og om kvinnene kjenner seg meir
velkomne i rekkene.
«FORSVARET HAR
I HOVUDSAK
VORE FOR MENN,
KVINNER HAR
VEGRA SEG»
Men når mange av jentene blir overraska over haldningane
som møter dei, tyder det på at dei treng ei betre førebuing på det
som ventar. For nokre tiår sidan vart bøllekurs innført i radikale
jentemiljø, omgrepet er seinare tatt i bruk også av andre. Målet er
å byggje opp sjølvtillit og lære seg metodar for å hanskast med
kjønnsdiskriminering. Slike kurs burde kanskje vera obligatorisk
for jenter som skal inn i Forsvaret. Der kan dei førebu seg på den
motstanden og motviljen dei vil møte frå mannlege kollegaer
eller overordna. Kvifor ikkje lære å forsvara seg mot nedsetjande
haldningar og hersketeknikkar også? Og kall det gjerne kamp for
likestilling og likeverd i Forsvaret også, som ein del av genderprosjektet.
F MARS 2011
11
annonse
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
klipp
Innovasjon
Hyling
At krigen fører til innovasjon og sivil bruk, er velkjent. Armbåndsuret, internett og luftfart er eksempler på sivile avleggere fra militære prosjekter. 2010 ser ut til å være året der dronene bokstavelig talt tar av også i privat regi.
Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet,
i kronikk i Dagbladet
4
kjappe
Navn: Trine Jørgensen (46)
Stilling: Major i personellavdelingen,
Forsvarsstaben
Aktuell: Striper og merker for vervede
– Hvorfor distinksjoner og årsstriper for
vervede?
– Fordi de selv ønsker å bære synlige bevis
for sin kompetanse og erfaring. Det er jo forskjell på en med ett og en med syv års erfaring. Forsvaret ønsker å verdsette dette med
tynn stripe for hvert år – og tykk årsstripe for
hvert tredje år.
Jeg får være i fysisk aktivitet samtidig som jeg
får utdannelse ... Jeg ønsker en karrière i
Forsvaret og har lyst til å utdanne meg til tolk.
Athena Zahirah Anwari, glamourmodell,
soldat og blogger, til Hamar Arbeiderblad
Setermoen, til Østlands-Posten
Ikke VM-kandidater
Soldatene denne gang kommer fra USA,
Storbritannia, Tyskland, Spania, Nederland,
Tyrkia og Canada. – For enkelte er overgangen
større enn for andre. De to mest langveisfarende
kom direkte fra basen i Honolulu på Hawaii.
Mange har dessuten fersk tjenesteerfaring fra
Afghanistan. Men kandidater til VM på ski - det
er de definitivt ikke. Oberstløytnant Harald Østbye,
sjefen for Forsvarets vinterskole, til Arbeidets Rett
Ingen grunn
– Bør militærtenesta vere obligatorisk for alle?
– Ja, eg ser ingen grunn til at jenter skal sleppe
unna.
Rakel Synnøve Ullebust, 16, til Firda
Afghanistan - I
Å trekkja seg ut av Afghanistan på
dagen, vil føra til katastrofe.
Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk
leiar for SV, til Sunnhordland
Afghanistan - II
2010 var et vendepunkt for krigen i Afghanistan.
Kampene blev hårdere, antallet af døde soldater
steg, samtidig med at opbakningen i befolkningen faldt. Og så besluttede politikerne at kamptropperne skal hjem senest i 2014. Siden krigen
begyndte, er der omkommet 39 danske soldater
i Afghanistan.
Politiken, København
Krig
– Er Norge i krig?
– Per definisjon ikke. Jeg vil kalle det en
væpnet konflikt. Likevel opplever trolig
flere norske soldater at de er i krig. Men
Norge som nasjon er ikke i krig.
Anne Rydning, norsk kontingentsjef, til Budstikka
Kongen
- Hva gjør kongen?
- Kongen bestemmer om vi skal gå til krig eller
ikke. Ellers så trenger han ikke å gjøre så veldig
mye. Odin Ryvang, 7, til Trønder-Avisa
Tilhørighet
– Jeg syns det er kjempeflott at Forsvaret kommer til vår menighet. Det gir oss en følelse av tilhørighet til det norske samfunnet.
Sukhvinder Singh, medlem av styret for
sikhtempelet i Lier, til Drammens Tidende
Foto: ARNE FLAATEN
– Hva slags grader blir det snakk om?
– Visekorporal og korporal i Hæren, vingsoldat og korporal i Luft, og visekonstabel og
konstabel i Sjøforsvaret. Gradene visekorporal/vingsoldat/visekonstabel har vi hatt tidligere og de blir nå gjeninnført. Det som er
nytt, er at Sjøforsvaret snur vinklene som
Hæren og Luftforsvaret benytter på hodet. I
tillegg vil soldater inne til ordinær verneplikt
ikke kunne oppnå høyere grad enn visekorporal/vingsoldat/visekonstabel – det vil si at
de ikke kan bli korporal/konstabel lenger.
Befalselever og UB-elever blir fortsatt korporaler. Nedjusteringen får ingen betydning for
dagpengene. Heller ikke lønnen til de vervede vil være avhengig av antall vinkler – i alle
fall ikke i første omgang.
Karriere
Det kan ofte bli mye skriking, hyling og jukseblod
på øvelsene våre. August Tanum, sanitetssoldat på
– Følger det med noen form for befalskurs?
– Vi utarbeider nå et korporal/konstabelkurs
på to uker, hvor den ene delen vil være generell og ta for seg holdninger, etikk og lederskap, mens den andre delen blir knyttet mer
opp mot forsvarsgrenen.
Stillingsbeskrivelsen vil avgjøre om en vervet
får en eller to vinkler, eller kanskje flytende
grad.
– Når vil vi se de nye merkene?
– Så snart Flo har levert dem. Sjøforsvaret
var først ute, og fikk merkene ved årsskiftet.
Det er besluttet av generalinspektørene at i
Hæren vil 25 prosent av grenaderene bli korporaler, mens det blir 20 prosent i de to andre forsvarsgrenene.
12
MARS 2011 F
Afghanistan - III
Verken vi eller USA gikk til krig for å sikre afghanske jenters rett til utdannelse, og heller ikke
for å sikre afghanernes rett til frie valg. Da måtte vi kjempet i mange av jordens land.
Chris Tvedt, spaltist, i Bergensavisen
F MARS 2011
13
ALLEREDE I 1930 reiste
Margaret Bourke-White til
Sovjetunionen for bladet
Fortune for å dokumentere
industri og sosiale kår for
arbeidere. Dette resulterte
senere i at hun ble sendt til
Sovjetunionen i 1941 for å
dokumentere fremgang i
landet siden forrige besøk i
1932. 22. juli gikk Tyskland til
angrep, og da bombene haglet
over Moskva, var hun eneste
utenlandske fotograf i byen.
Life fikk unike bilder, og
Margaret ble værende i
Europa under hele krigen som
fotograf, tilknyttet den amerikanske hæren. I Lifes redaksjon fikk hun etter hvert tilnavnet «Maggie the indestructible». Hun ble torpedert i
Middelhavet, bombet i Moskva
og beskutt i Italia.
fotoikoner
Berømte krigsbilder
og deres opphav
Våren 1945 fulgte hun general George Patton og den amerikanske tredje armé. De kom
til fangeleiren Buchenwald 15.
april 1945. Hennes dokumentasjon herfra er legendarisk.
Selv uttrykte hun at kameraet
ble som en velkommen barriere mellom henne og skrekkscenene hun fotograferte.
General Patton, sjokkert over
hva han så, tvang befolkningen i Weimar til å besøke leiren
de hadde vært naboer til i fem
år. Margaret dokumenterte
også dette, og bildene ble
publisert i Life til like sjokkerte amerikanske lesere. Blant
bildetekstene stod det: «Døde
mennesker vil ha gått bort til
ingen nytte dersom levende
mennesker nekter å se på bildene.»
Fotografen:
Margaret Bourke-White (1904-1971)
Etter krigen fortsatte hun
arbeidet for Life. Hun dokumenterte Mahatma Gandhis
ikkevoldsprotester i India,
sosial urettferdighet i Afrika
og Koreakrigen, men hennes
høye tempo ble etter hvert
bremset av Parkinsons sykdom.
ARNE FLAATEN af@fofo.no
14
MARS 2011 F
Margaret Bourke-White var en pioner innen
reportasjefotografering. Hennes talent for å
dokumentere sosial urettferdighet førte henne
verden rundt for magasiner som Fortune og
Life. Hennes engasjement mot diskriminering
og sosial urettferdighet i USA på 1930-tallet
gjorde at hun kom i FBIs søkelys, som så
mange andre i McCarthy-perioden.
BUCHENWALD 15. APRIL 1945: Utmagrede fanger bak piggtrådgjerdet i konsentrasjonsleiren etter frigjøringen
av den amerikanske tredje armé.
F MARS 2011
15
aktuelt
– Jeg synes man skal være stolt av uniformen sin, sier Jan Thomas.
– Og man kan gjerne være litt fin. Det
er jo stas når seilerguttene kommer inn
med uniformene sine – som på film.
Han snakker om seilersko. Og militære jakker. Om de store designerne, som
Dolce & Gabbana og Gucci, som i
mange år har brukt soldater som modeller.
– Forskjellen er at de gjør de militære
plaggene om til hverdagsklær. Og så er
de sikkert litt dyktigere på design, sier
Jan Thomas.
– Hvorfor er du så glad i uniformer?
– Jeg synes det er høytidelig. Jeg er fan
av tradisjoner. Da jeg var tenåring, hadde du aldri sett meg i bunad. Nå liker
jeg det, det viser hvor du kommer fra.
Og en mann i uniform er veldig sexy,
rett og slett.
GUTTEPRATEN: – Moter forandrer seg hver sjette måned, sier
Jan Thomas. Men trøster Emil
Ravn med at matros-looken var
moderne for to år siden. Flysoldat
Sverre Hofgaard og HV-soldat
Andreas Nuntun hører på.
Motepraten
Jan Thomas om militær mote, sølvguttene og den livsfarlige grønnfargen.
16
MARS 2011 F
at buksen er langt oppå her, sier Jan
Thomas og peker på magen.
– Er designet valgt for deg?
– Det var en skredder som målte, sier Emil.
– Da ville jeg gått tilbake og fått
den supermoderne for to år siden. Da
var matros-looken på topp.
Klesprat. Det lukter sjampo i lokalene i Parkveien. I VIP-rommet til Jan
Thomas har Emil Ravn, Sverre
Hofgaard og Andreas Nuntun fått
hver sin americano. På veggene henger bilder av modellen som ble stylist
før han kom hjem til Norge og ble
programleder. Fra Hollywood til
Parkveien. Skal vi danse. Happy Day.
Nå skal han prate om klær. F har utfordret Jan Thomas til å kommentere
paradeuniformene til en marinegast,
en flysoldat og en hærsoldat.
– Dette har jeg gjort før. I den første
sesongen av tv-serien Happy Day reis-
te jeg Norge rundt for å se på arbeidsuniformer. Jeg har vært ridende politi.
Baker. Jobbet på verksted. Og prøvd
meg som brannmann.
Forsvaret besøkte han imidlertid ikke. Han har heller ikke tatt førstegangstjeneste. Jan Thomas var 20 år
da han fikk modellkontrakt i USA.
Det tok 20 nye år før han kom tilbake
til Norge. Men hvis han hadde fått
sjansen en gang til, ser han ikke bort
fra at han hadde gjennomført førstegangstjenesten.
– Jeg tror jeg hadde hatt godt av det
– og jeg tror jeg hadde trivdes, sier
han.
Én ting er i alle fall sikkert: Jan
Thomas er glad i uniformer.
«EN MANN I
UNIFORM ER
VELDIG SEXY,
RETT OG SLETT»
JAN THOMAS
∞
∞
∞
∞
Vaktsoldat Emil Ravn strekker på
armene. Han har på seg Sjøforsvarets
marineblå uniform.
– Kan du bevege deg fritt?
Jan Thomas spør. Emil nikker.
– Når du drar opp overdelen, ser jeg
pengene tilbake – eller gitt skredderen
briller, for han har tatt helt feil mål. Slik
buksa er nå, blir du formløs, sier Jan
Thomas.
Han har flere spørsmål. Er du ofte i
bevegelse? Har buksene stretch? Emil
svarer så godt han kan. Han forteller at
han liker uniformen. Hans far gikk også
i Sjøforsvarets uniform da han var inne
til førstegangstjeneste.
– Jeg ville gitt buksen og overdelen
materiale som gjør at du kan bevege
deg mer. Og så ville jeg sydd om uniformen. Jeg ville gitt den et bedre snitt, sier
Jan Thomas.
– Men jeg synes det er en staselig uniform. Du minner meg om en av sølvguttene. Og hvis det er en trøst, så var
Passform. – Hvordan synes du uniformen fungerer?
Jan Thomas spør sesjonsassistent
Sverre Hofgaard. Han har bare på seg
den lyseblå paradeuniformen på fredager – da er det oppstilling.
– Den er grei, men skoene er ikke så
gode. Og buksa er litt dårlig sydd, svarer
Sverre.
– Det er typisk. Det handler nesten
alltid om passformen, sier Jan Thomas.
– Det er en grunn til at jeans kommer
i så mange varianter, det er ikke for å
gjøre oss forvirret. Alle har forskjellige
kropper, behov og ønsker.
– På rekruttskolen sydde de bukselengden. Men den ble feil den òg, sier
Sverre.
– Ja, og jakken din er litt kort på ermene. Kan du bevege deg i den?
Sverre strekker på armene.
– Vi gutter gjør alltid det. Vi skal prøve en dressjakke og så strekker vi på armene og sier at nei, den er for trang.
Men en dress skal sitte på kroppen. Den
skal være trang. Hvis du vil ha tøy du
kan strekke deg i, bør du gå i gymtøy.
Dress gir deg fin holdning. Det er kjempeviktig.
Andreas Nuntun i HV-bladet bruker
sin paradeuniform hver dag.
– Jeg tror jakken din er litt stor. Det
ser ut som om skuldrene dine synker.
Og så har den en kjempevanskelig lengde, sier Jan Thomas.
Andreas nikker. Han spør hva Jan
Thomas ville forandret på.
– Jeg ville oppdatert den. Vi lever i
F MARS 2011
17
∞
∞
∞
∞
annonser
JAN THOMAS OG FORSVARET
aktuelt
DEN FINESTE: – Aller helst ville jeg valgt den hvite de har i
marinen. Jeg har vært kaptein på Top Model, forteller Jan Thomas.
«Grønn er en livsfarlig farge. Du kan fort se veldig syk ut»
JAN THOMAS
∞
2011. I dag kan vi så utrolig mye om
stoffer og snitt. Det er mye jeg kunne
gjort med den dressen som hadde gitt
den mer komfort og som ville gjort at
den så bedre ut. Du og jeg er begge
1,86….
– Hvordan visste du det?
– Jeg har vært 30 år i dette yrket –
sånt ser jeg. Vi er så høye at vi kan gå
med en så lang jakke. Tenk om noen
som var mye kortere enn oss skulle
fått den samme jakken?
Farlig grønn. Guttene spør hvilken av
de tre uniformene Jan Thomas ville
valgt. Han peker på den grønne.
– Med mine farger ville jeg valgt den
grønne. Og for deg som er såpass lys,
så er den grei, sier Jan Thomas til
Andreas.
– Men grønn er en livsfarlig farge.
Du kan fort se veldig syk ut. Du blir
veldig gul i huden og den stjeler mye
farge.
Andreas forteller at den nye hæruniformen er fjellgrå. Det liker Jan
Thomas.
– Grått er mye enklere. Det er lettere
å holde rent, det ser stilig ut og gråfar-
18
MARS 2011 F
gen konkurrerer ikke med andre farger.
Jan Thomas mener uniformer er
viktige.
– I TV-serien min møtte jeg kvinnelige fengselsvoktere som gikk i uniformer som var laget for menn. Det gjør
jo ikke mirakler for et menneskes
selvtillit. Dere er heldige. Det (uniformen til Emil) kunne vært en hettegenser og en joggebukse. Det (uniformene til Andreas og Sverre) kunne
vært findresser.
– Jenter i Forsvaret må også gå i
skjorte og slips, skyter Sverre inn.
Jan Thomas rister på hodet.
– Det er jo som om vi skulle fått
kvinnejeans. En dress er laget for
menn.
– Hva ville du gitt oss i terningkast?
Spør Andreas.
– Et sted mellom 4 og 5 – litt lavere
på din (Emil) fordi jeg synes den har et
dårligere design. Men dere er ganske
like. Hadde det kommet noen som var
lavere – eller jenter – og hatt de samme uniformene, ville også karakterene blitt lavere, sier Jan Thomas.
– Når man er mellom 16 og 25 år, så
er man i en alder hvor kroppen forandrer seg. Man forandrer seg som menneske, og man er opptatt av å føle seg
vel. Det må de som lager uniformer ta
hensyn til. De må tenke over at de som
skal bruke uniformene, kommer i forskjellige høyder, størrelser og farger.
Rekruttskolen. Timen med Jan
Thomas nærmer seg slutten. Nå prater
de om livet i Forsvaret. Om skopuss, intimsfærer og klesstryking. Sverre
Hofgaard forteller om rekruttskolen.
Om fire menn på samme rom. Ti dusjhoder. Og 60 menn som skulle dusje på
ti minutter.
– Det hadde blitt vanskelig, sier Jan
Thomas.
– Jeg bruker litt lenger tid i dusjen. Da
måtte jeg gått sist.
– Da hadde du ikke fått varmt vann,
påpeker Sverre.
– Haha. Da måtte jeg gått først.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO
F MARS 2011
19
annonser
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
OLAV DAG HAUGE
OM: TILHØRIGHET
■ Olav Dag Hauge er domprost i Oslo
domkirke og tidligere feltprost i Forsvaret.
Å høre
til
Illustrasjonsfoto: MORTEN OVESEN
Tilhørighet gir identitet. Og både tilhørighet og identitet er viktig for det livet vi lever.
Det lærte jeg i møte med de etiopiske asylsøkerne som søkte tilflukt i Oslo domkirke i
februar. Jeg bærer med meg tanken om at tilhørighet er geografisk orientert – og knyttet til
familie og venner. Men kanskje tenker jeg det
fordi jeg lever et forutsigbart liv i et land der det
er godt å bo.
Ingen tvil om at etiopierne følte tilhørighet til
sitt hjemland. En tilhørigheten som var kulturelt betinget. Det var denne kulturen som tok
over når de uttrykte takknemlighet og glede
ved avslutningen av oppholdet. Da møtte jeg
sang, dans og utbrudd som var langt fra min
kultur. Men som var en viktig del av deres identitet. Og likevel var tilhørigheten akkurat nå
sterkere knyttet til Norge enn til Etiopia. En tilhørighet som ga dem en ny identitet. De tenkte
som meg og utfoldet en fortvilelse jeg kjente
igjen og kunne identifisere meg med. De var
norske etiopiere.
Slik lærte jeg at det er folkene og møtene som
skaper følelsen av å høre til. Relasjoner har alt å
si for å føle tilhørighet. At du er trygg med dem i
din nærhet, at du opplever at de tar deg på alvor
og oppriktig bryr seg om deg, uavhengig av tro,
fortid, og så videre. At du kjenner du kan få
være nettopp den du er, helt og fullt, og slappe
av sammen med dem du omgås.
I midten av 80-årene var jeg i FN-tjeneste i
Libanon. En av oppgavene mine var å vurdere
og saksbehandle mulige utviklingsprosjekter i
lokalmiljøene. Jeg hadde forberedt meg godt.
Jeg hadde satt meg inn i kultur – tradisjoner –
religiøse og etniske. En dag skulle jeg besøke
første byggetrinn på et kvinnesenter i en landsby. De hadde ikke mer penger og ønsket støtte
20
MARS 2011 F
«TILHØRIGHET OG IDENTITET ER VIKTIG FOR DET LIVET VI LEVER»
for å fullføre bygget. Da jeg kom dit, ble jeg
møtt av en eldre kvinne, og nesten som en refleks rakte jeg fram hånden min til hilsen. Og
jeg som egentlig visste at hun etter sin tradisjon
ikke kunne ta meg i hånden. Bare menn i sin
egen familie. Men i samme øyeblikk som jeg
oppfattet hva jeg egentlig hadde gjort, rekker
hun fram sin hånd og tar min.
hvorfor hun tok i mot hånden min? Da fortalte
hun meg hvordan den eldre kvinnen løste
problemet sitt: «Jeg så inn i hans øyne», sa hun.
«De var snille – han vil oss godt. Og jeg så at
han var på alder med mine barn, ja, jeg kan godt
tenke meg en sønn som ham, jeg tar ham inn i
min omsorg og mitt hjerte – han er som en
sønn for meg.» Og så ga hun meg hånden.
Da vi reiste fra stedet, spurte min kvinnelige
tolk hvordan jeg kunne gjøre noe så dumt.
Jeg innrømmet tabben – men sa tilbake –
Slik ga hun meg tilhørighet til hennes
hverdag, og jeg lærte om en tilhørighet båret
av trygg identitet.
F MARS 2011
21
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
■ Hvor: KV Sortland
Tidligere har vi besøkt:
2010:
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
Shape, Mons (F5)
Huseby (F7/8)
Akershus festning (F9)
Kirkenes (F10)
Haakonsvern (F11)
Kjevik (F 12)
Setermoen (F1/2)
MIDT PÅ
NATTEN:
Henrik Jenseg
står klar for å
svippe noen
inspektører
over til en
russisk tråler.
I tillegg til å
være båtfører
er Jenseg en
blanding av
vaktmester,
snekker, vakt
og kjøkkenhjelp.
Praktikeren
Henrik Jenseg (23) kan brukes til alt.
Det uler i vinsjen når den oransje
lettbåten senkes mot Barentshavet.
Klokka har ennå ikke passert fire om
morgenen, det er bekmørkt og regn i
lufta. Båten treffer havoverflaten,
Henrik Jenseg gir tegn til han som
styrer vinsjen, og wiren løsner.
Jenseg skrur på lyskasterne og gir
gass.
På inspeksjon. Lettbåten steiler
over bølgene og nærmer seg tråleren.
Jenseg skal frakte to inspektører,
pluss noen skuelystne gjester, over
fra KV Sortland til den russiske tråleren Melkart. Russerne har lagt ut en
22
MARS 2011 F
sliten taustige han skal treffe; det er
lettere sagt enn gjort i de to meter
høye bølgene.
– Jeg var først fire uker på KV
Nordkapp, som skriver. Men PC er
ikke akkurat min sterkeste side. Så
nå er jeg dekksmann, sier Jenseg. Det
er det praktiske arbeidet han liker
best. 23-åringen har rukket å jobbe
seks år som tømrer før førstegangstjenesten. Det vet sjefene på KV
Sortland å utnytte.
Lommelyktholder. Senere på dagen
møter vi Jenseg i verkstedrommet på
KV Sortland. Han står på kne oppå
∞
TROSSER: Henrik Jenseg gjør klar trossene før KV
Sortland skal legge til kai i Harstad.
verktøybenken og sager i en treplanke. Lyden av sagingen blander seg
med motorduren fra kystvaktskipet
som er på vei fra Longyearbyen til
Harstad.
– Jeg skal lage et stativ til lommelyktene de bruker på brua, sier han.
Ved siden av ligger en grovskisse
til hvordan det skal bli. En liten plate med to hull i seg. Enda en detalj
som gjør hverdagen enklere om bord
på det nye fartøyet. Jenseg har også
bygget hjemmekinoanlegget på møterommet. Han er bare helt middels
fornøyd med det:
– Jeg er en hi-fi-galning, så jeg syntes lyden kunne vært bedre. Men det
er moro med hjemmekino, sier han.
Neste prosjekt håper han er treningsrommet.
– Lyden der inne er også litt spe.
Jeg syntes det hadde vært en god investering å ha et ordentlig pa-anlegg
der inne – og fått litt fyldig lyd, sier
han, og smiler. Treningsrommet er
omtrent 15 kvadratmeter stort.
Kort om Henrik
Alt mulig-tjeneste. Jenseg har tjenestegjort på KV Sortland helt siden
Forsvaret fikk det gassdrevne fartøyet i juni 2010. Med bare åtte menige
om bord blir arbeidsoppgavene varierte:
– Jeg driver med alt mulig, som å
vaske og brette sengetøy, kjøre lettbåten, male, vaske opp, snekre og
fikse ting. Bruvakt sitter vi også, sier
han.
Bruvakt innebærer å holde utkikk
og hjelpe til med loggføring, søke
opp fartøy i registre og kaffehenting.
Og noen ganger styre det over 4000
tonn tunge fartøyet.
– Jeg var nervøs første gang. Det er
ikke som å kjøre en bil, akkurat. Man
må blant annet stoppe og svinge før
man tror, for båten fortsetter jo å
svinge en stund etter at man har rettet roret. Men man får en følelse etter hvert, sier Jenseg.
Skal det utføres større inspeksjoner, blir også soldatene brukt som
inspektører.
– I høst bordet vi en russisk tråler
sammen med tollvesenet i Sortland.
Vi ville sjekke om de hadde smuglervarer om bord. Vi lette over alt, på alle lugarene, i skapene og i tak og vegger. Det var veldig moro, interessant
og lærerikt. Russerne har en litt annen standard om bord enn hva vi er
vant til. Det så rett og slett ikke bra
Navn: Henrik
Jenseg
Stilling:
Dekksmann,
KV Sortland
Grad: Visekonstabel
Alder: 23
Hjemsted: Sarpsborg, Østfold
Sivil status: Kjæreste
Rekruttskole: Madla
Tjenestetillegg: 150, pluss litt
seilingstillegg
3000-meter: 11:50
Merker: Skarpskytter (bronse),
idrettsmerket
Det beste: Komme til steder jeg
ellers aldri hadde reist til
Mest pes: Ikke mobildekning
Dimmer: Slutten av januar.
Favorittnettsted:
www.hifiklubben.no
Dataspill: Spiller lite
Fritidsinteresser: Lyd
Utdanning: Fagbrev, tømrer
ut, det var for eksempel mye råtten
fisk der, sier Jenseg.
«JEG ER EN
HI-FI-GALNING»
HENRIK JENSEG
Jobber hjemme. Er man soldat på et
av Kystvaktens fartøy, innebærer det
en syklus på seks uker seiling og tre
uker fri.
– Jeg pleier å jobbe når jeg har perm.
Tre uker er for lenge å ha ferie, det går
ikke for meg, sier han.
Jenseg ble dimmitert i slutten av januar og er nå tilbake i tømrer-jobben.
Visekonstabel. – Dette er skipssjefen.
Alle bes møte i befalsmessen om ti minutter.
Stemmen til Håkon Engevik spraker
i alle høyttalerne om bord på KV
Sortland.
Og ti minutter senere er messen fylt
opp. Jenseg blir ropt opp og stiller seg
ved siden av skipssjefen. I hånden har
sjefen KV Sortlands første interne beordring, nr. 001/2010:
– UM Jenseg, du beordres herved til
visekonstabel, for å ha utvist dyktighet, engasjement og selvstendighet i
tjenesten om bord, sier han.
Jenseg tar, litt forfjamset, i mot beordringen og de nye distinksjonene, til
applaus fra de fremmøtte.
– Moro, sier han.
TEKST OG FOTO:
CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no
F MARS 2011
23
aktuelt
Arild Dregelid vil satse på sosiale medier for å rekruttere
flere kvinner. Vidar Falch mener kvinner myker opp
arbeidsplassen. Bernt Grimstvedt innførte eget jenteopptak. Andreas Vedul har skrevet bacheloroppgave
om likestilling. Stian Negaard Nilsen støttet en
kvinnelig militær blogger da det stormet som verst,
mens Jørn Erik Berntsen lanserte felles gutteog jenterom.
Forsvarets likestillingspris
24
MARS 2011 F
et godt skjønn og lederskap for å
omsette likestillingspolitikken til
konkret handling.
■ Tidligere prisvinnere er generalmajor Thomas Colin Archer (2003),
Joar Skjevdal (2004), oberst Kristin
Lund (2005), oberst Britt Tove Berg
Brestrup (2006), forsvarsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen (2007),
generalmajor Robert Mood (2008),
Tillitsmannsordningen (2009),
major Aksel Køhl (2010).
Likestillingsprisen
– Det er ikke et problem at bare menn er nominert til likestillingsprisen, sier kommandør
Tore Stubberud, koordinator for mangfold og
likestilling i Forsvarsstaben.
– Hvorfor er det kvinner som skal bære likestillingsarbeidet i Forsvaret? Det er like viktig
å legge et press på mennene, sier han.
Daværende generalinspektør for
Luftforsvaret, generalmajor Thomas Colin
Archer, var den første som ble tildelt Forsvarets
likestilllingspris. Det var i 2003.
– Den gang var det et tegn
på at tiden var inne for å se
på likestilling i Forsvaret
med nye øyne og en anerkjennelse av den jobben som
ble gjort i Luftforsvaret, sier
Archer (bildet).
Han mener likevel at Forsvaret ikke har gjort
nok i sitt likestillingsarbeid.
– Det er fremdeles en gammeldags holdning
til likestilling i Forsvaret, sier han.
– Ta for eksempel at det stilles like strenge
krav til kvinner som menn, og at det i spesialstyrkene blir brukt mot kvinner at «da må
gutta bære mer». Det tyder på at man ikke
har skjønt hva likestilling er, sier han.
– At vi skal ha kvinner i for eksempel spesialstyrkene, er ikke fordi det er politisk viktig at
det er 25 prosent eller 50 prosent kvinner, men
fordi det gjør avdelingen bedre, mer profesjonell og allsidig. Da er det helt uten betydning
at ikke alle bærer like mye, sier han.
– Hvis vi vil ha inn kvinner for å erstatte
menn, så er vi på feil spor. Menn er mye flinkere til å være menn enn det kvinner er. Hvis
vi tror og mener at allsidighet er en kvalitet i
seg seg, velger vi kvinner fordi de er kvinner
og ikke som erstatning for menn, sier Archer.
Les mer om de nominerte til likestillingsprisen på de neste sidene.
Du kan stemme på kandidatene på
Forsvarets intranett.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
∞
∞
∞
∞
■ Prisen ble utdelt første gang i
2003. Den deles ut hvert år i
forbindelse med Forsvarets kvinnekonferanse. Likestillingsprisen tar
utgangspunkt i likestillingsloven.
■ Prisen deles ut til en person eller
avdeling i Forsvaret som har utvist
Seks menn kan vinne
F MARS 2011
25
∞
∞
∞
∞
„
LIKESTILLING
1. Hva betyr likestilling
for deg?
2. Hva betyr det å
bli nominert til
likestillingsprisen?
3. Hvordan har du
bidratt til likestilling
i Forsvaret?
4. Er det viktig med
flere kvinner i Forsvaret?
5. Er 25 prosent kvinner
et oppnåelig tall?
Offisersyrket passer like godt
for kvinner som for menn
Hvem: Bernt Grimstvedt (52)
Hva: flaggkommandør, sjef for Sjøforsvarets skoler
Hvor: Bergen
1. At alle skal ha like muligheter i samfunnet, uavhengig av
kjønn, etnisitet og legning. Man skal bli vurdert som den
man er, uten å bli satt i bås.
2. Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli lagt merke til på
en positiv måte.
3. Jeg tok initiativ til egne jenteopptak i 2008. Jeg ønsket å prøve noe nytt for
å øke kvinneandelen i Forsvaret, jeg tenkte at det var viktig å etablere arenaer der jenter fikk vist seg frem. Allerede første gangen oppnådde vi fantastisk
gode resultater. 13 jenter deltok på opptaket, og åtte-ti klarte kravene. Vi opplever at mange jenter tar kontakt med et spesifikt ønske om å delta på jenteopptak. Uten jenteopptak ville Sjøforsvaret vært langt unna målsetningene
om å øke kvinneandelen.
4. Offisersyrket passer like godt for kvinner og menn. Med flere kvinner får
Forsvaret et bredere register å spille på, og det betyr at vi får et bedre forsvar
både hjemme og ute.
5. Det er viktig med ambisiøse og konkrete mål, men samtidig tror jeg vi må
erkjenne at målsettingen om 25 prosent ligger noe fram i tid. Erfaring fra andre land tyder på at dersom vi når 20 prosent kvinneandel, vil rekrutteringen
bli lettere.
„
De avdelingene som
fungerer best, er de som
omfatter begge kjønn
Hvem: Jørn Erik Berntsen (45)
Hva: Oberstløytnant, sjef for GSV
Hvor: Kirkenes
1. Det er en selvfølge at mennesker skal behandles likt, uavhengig av kjønn, alder og nasjonalitet.
2. Det er en ære, og jeg tar det som et positivt
signal. Men jeg er usikker på hva jeg har gjort for
å fortjene å bli nominert.
3. Jeg har erfaring fra operasjoner i Kosovo, Afghanistan og Norge
og har opplevd at de avdelingene som fungerer best, er de som omfatter begge kjønn. Jeg ville gjerne hatt enda flere kvinner blant
personellet.
4. Ja, åpenbart. Vi har behov for forskjellighet og flere impulser for
å kunne utføre oppdraget bedre. Prestasjonsnivået blir høyere med
flere kvinner.
5. Ja, det tror jeg.
26
MARS 2011 F
„
Flere kvinner myker
opp arbeidsplassen
Hvem:
Vidar
Falch (44)
Hva:
Kaptein,
sjef for INI
OPS Radar
Hvor:
Vardø
1. At alle arbeidstakere behandles likt. Som leder bryr
jeg meg ikke om hvem som
gjør jobben – om det er
kvinne eller mann – men at
den blir gjort.
2. Ikke så mye.
3. Jeg har bidratt til å legge
til rette for at begge kjønn
kan gjøre jobben på min arbeidsplass. Det ser jeg på
som naturlig. Det handler
for eksempel om å skaffe de
ansatte det utstyret de
trenger. Jeg er leder for en
svært liten avdeling. Jeg har
to medarbeidere, begge er
kvinner. I tillegg har vi to
lærlinger.
4. Det er en enorm forskjell
på miljøer med bare mannfolk og miljøer som er blandet. Språkbruken er mye tøffere i rene mannlige miljøer.
Flere kvinner myker opp arbeidsplassen. Første gang
jeg var i Forsvaret var i 1979
– jeg merker stor forskjell i
dag. Når det er sagt, så er
nok flere av de mannlige lederne som var skeptiske til
kvinner i Forsvaret den
gang, ute av bildet i dag.
5. Ja, på sikt, hvis man klarer
å gi de rette motivasjonsfaktorene for at kvinner skal
søke seg til Forsvaret. Nå
sliter man jo med å rekruttere menn også. Det som er
viktig er at Forsvaret ikke
ansetter kvinner for å opprettholde et tall. Man må
ansette den personen som
er best kvalifisert.
„
„
„
Min datter på 17 hører ikke på meg, men hun
synes det Super-Marie skriver, er spennende
Hvem: Arild Dregelid (51)
Hva: Brigader, sjef for ledelsessekretariatet
Hvor: Oslo
1. At alle har de samme mulighetene og rettighetene. I Forsvaret betyr det at alle gis mulighet til utdanning og karriere – uavhengig av
kjønn.
2. Det er veldig hyggelig å bli nominert, men jeg synes ikke jeg har
gjort noe ekstra som tilsier at jeg skulle bli det.
3. Som leder har jeg prøvd å stille opp for dem som jobber for
meg, blant dem flere kvinnelige offiserer. Jeg har forsøkt å være
en mentor og samtalepartner. Jeg er støttemedlem i Nettverk for
kvinnelig befal. Det er fordi jeg synes det er viktig å stille opp og
bry seg. Jeg våkna litt i 2006 da jeg ble utfordret av kvinnelige ansatte til å holde et foredrag om kvinnelige verdier. Da måtte jeg gå
noen runder med meg selv. Hvorfor var egentlig mangfold viktig?
4. Ja. Vår deltakelse i Afghanistan viser at det er et stort operativt
behov for flere kvinner i Forsvaret. Kvinner i styrkebidragene kan
nå ut til den kvinnelige delen av befolkningen på en måte som
menn ikke kan. I tillegg er min erfaring at en blanding av kvinner
og menn er bra for arbeidsmiljøet.
5. Det er lite realistisk – hvis man ikke tar likestilling fullt ut og
innfører verneplikt for kvinner. Uansett må vi finne virkemidler
som vekker interessen blant flinke jenter for å begynne i
Forsvaret. Forsvaret må bruke sosiale medier – soldater og befal
som aktivt forteller om en spennende hverdag i Forsvaret vil vekke interessen. Min datter på 17 hører ikke på meg, men hun synes
det Super-Marie (kvinnelig soldat som blogger, red. anm.) skriver,
er spennende. Så må vi sørge for at de som kommer inn, blir
behandlet med respekt og gis muligheter og utfordringer slik at
de trives.
Vi må tørre å spørre
hvorfor Forsvaret er
så dominert av menn
Hvem: Stian
Negaard Nilsen
(35)
Hva: Major,
rekrutteringsanvarlig i
Luftforsvaret
Hvor: Rygge
1. Likestilling handler om å behandle folk likt. Med det mener jeg
at hvert enkelt menneske er unikt,
uavhengig av kjønn, og må tas på
alvor etter den enkeltes kvaliteter,
interesser og behov, sett i
sammenheng med hva Forsvaret
trenger. Å tilstrebe likestilling
handler i stor grad om å knekke
myter og bearbeide fordommer.
2. Det betyr mye. Jeg blir oppmuntret til videre innsats og får kanskje formidlet mine meninger og
erfaringer om temaet, i den grad
jeg har noe vettugt å komme med.
3. Helt konkret ved å utvikle egne
tiltak og planer for rekruttering av
kvinner til Luftforsvaret. Som bevisst leder og kollega bidratt til at
jenter har trivdes og «fått plass
nok» til å vise sine kvaliteter.
Bidratt til å finne løsninger tilpasset den enkelte, slik at de har
valgt å bli i Forsvaret.
4. Ja, absolutt. Hvis man leter etter de best egnede, kun blant det
ene kjønn, selekterer man jo bort
50 prosent av kandidatene. Våger
vi å spørre hvorfor Forsvaret er
mannsdominert, finner vi trolig
også løsningen, da gjenstår bare å
hamle opp med våre egne myter
og fordommer. Det å si at jenter
ikke kan bære tung sekk er som å
bite seg i halen, det bidrar jo til at
sekken forblir tung. Det må jo
være det beste for begge kjønn
om man fokuserte på å gjøre
sekken/ utstyret lettere istedet?
5. Utvilsomt! Ved konkrete og
gjennomtenkte tiltak som tar
jentene på alvor. Vi bør skimte
over på russisk historie, hvor det
fantes en skvadron med bare
kvinnelige piloter under andre
verdenskrig. De knuste etter
sigende guttene.
Gjennom å skrive
oppgaven blir
kanskje flere [...]
oppmerksom på
genderperspektivet
Hvem: Anders Grandgård Vedul (28)
Hva: Løytnant, kadett
Hvor: Oslo
1. At alle har like rettigheter. I en organisasjon som Forsvaret er det viktig å
ivareta alles behov, samt å reflektere
sammensetningen i samfunnet forøvrig.
2. Det føles veldig spesielt. Det er en ære å bli valgt ut.
Det snakkes mye om genderproblematikk på høyere nivå.
Det er mindre fokus på kompani/troppsnivå, som er det
jeg har valgt å legge vekt på i oppgaven om likestilling.
3. Gjennom å skrive oppgaven blir kanskje flere på mitt
nivå oppmerksom på genderperspektivet og tar det mer
seriøst.
4. Ja, helt klart. Med hensyn til det å ha et mangfold i
organisasjonen. Dette kan også være en fordel når det
gjelder å løse kompliserte oppgaver i Afghanistan. Blant
annet har de mulighet til å snakke med afghanske kvinner,
noe som kan være vanskelig for en mannlig soldat.
5. Jeg føler at dette heller må avspeile behovet enn at et
konkret tall blir et mål. FN-resolusjon 1325 handler om å
ha et bevisst forhold til gender ute i operasjoner. Det er
like mye mitt ansvar å tenke på behovene til kvinner og
barn som det er for en kvinnelig kollega. Når det er sagt
tror jeg 25 prosent er oppnåelig.
F MARS 2011
27
aktuelt
Forsvarets nye lette maskingevær
■ Produsent:
FN Herstal
■ Kaliber: 5,56
■ Skuddtakt: 850 i minuttet
KRAFTPAKKA
fektiv ildstøtte, forklarer Lütcherath, og skifter
ut den rykende varme pipa som freser i snøen.
Leveransene av Minimi starter til sommeren.
I løpet av 2012 skal alle våpnene være ute i avdelingene.
Salgsdirektør i FN Herstal, Nicolas de Gottal,
kan fortelle at maskingeværet har vært en
stor suksess for det belgiske firmaet. Siden
starten av 80-tallet har over 200 000 blitt produsert og solgt til over 50 land.
50 land. En knapp uke tidligere er omgivelsene ganske annerledes. I kjellerlokalene
til Oslo Militære Samfund drikkes det sprudlevann med representanter fra FN Herstal.
Anledningen er signering av kontrakten på
1900 lette maskingeværer til en verdi av 125
millioner kroner.
Norske soldater i utenlandstjeneste og spesialstyrkene har brukt Minimi i flere år allerede. Nå følger resten av Forsvaret etter.
Godt testet. – Dette er en kapasitet som soldatene har ventet på, sier Øystein Lütcherath.
Som ansatt ved Manøverseksjonen/ Hærens
våpenskole var han ansvarlig for brukerprøvene da Forsvaret skulle velge lett maskingevær. I løpet av en intensiv uke tidligere i
vinter ble det avfyrt 70 000 skudd for å teste de
ulike alternativene. På kontorpulten foran seg
har han et eksemplar av Minimi.
– Alle våpen leveres med to piper i ulike
850 skudd i minuttet er beviset på at
det ikke er størrelsen det kommer an på.
– Hørselvern på! roper Øystein Lütcherath,
før en skuddsalve flerrer luften.
Den røslige løytnanten ligger på den snødekte
bakken med kolben på maskingeværet godt
presset inn mot skulderen. Med rutinerte bevegelser gjør han ørsmå justeringer, før nok
en strøm av kuler fyker mot målskivene. Små
fontener av grus og snø spruter opp i luften
noen hundre meter lenger fremme. Iblant
treffer røde sporlyspatroner en stein og forandrer retning.
– Skuddtakten er på 850 skudd i minuttet, og
våpenet betjenes av én mann. Der gir svært ef-
28
MARS 2011 F
INGEN MINI: Det lette
maskingeværet Minimi er
så visst ingen lettvekter,
mener Øystein Lütcherath.
«MED KALIBER 5,56 ER DET LETTE MASKINGEVÆRET KOMPATIBELT MED HK416»
ØYSTEIN LÜTCHERATH
lengder og innskyvbar kolbe. Av ekstrautstyr
får man blant annet laserpeker, taktisk lys og
samme «Aimpoint»-sikte som HK416, med
mulighet for tre ganger forstørrelse. Dette er
planlagt standard oppsett.
Med kaliber 5,56 er det lette maskingeværet
kompatibelt med HK416. Med alt utstyret blir
vekten på omtrent ni kilo uten ammunisjon,
ifølge Lütcherath.
Mobilt. – Et fantastisk våpen, konkluderer
løytnant Kim Aastrøm på telefon fra
Setermoen.
Som tidligere mentor for den afghanske hæren i OMLT 3 har han seks måneders erfaring
med Minimi fra Afghanistan.
– De fleste stridskontaktene foregikk over
1000 meter. På denne avstanden har ikke
Minimi med sine 5,56 kaliber nok gjennomslagskraft. Man er derfor fortsatt avhengig av
tyngre maskingeværer, som MG3. Men da i
første rekke montert på kjøretøy. Minimi er
derimot mye bedre egnet til mobil strid.
Våpenet er så lett at det kan betjenes av en
mann og er dessuten lett håndterlig i urbane
miljøer. Det er et maskingevær man kan stole
ett hundre prosent på, konkluderer Aastrøm.
Vurdert som best. Tilbake på skytebanen
lukter det kruttrøyk og våpenolje. To meter
foran maskingeværet er snøen svart av slagg
fra munningen. Av fargen på maskingeværløpet å dømme har Lütcheren litt av en pussejobb foran seg.
Etter noen korte salver holder han inne avtrekkeren. Lufttrykket fra geværmunningen
slår som en knyttneve i mellomgulvet. Og
med en dyp rumling tømmes ammunisjonsboksen for 150 skudd mens kobberhylser og
biter av patronbåndet spruter ut på den ene
siden.
– Vi har opplevd svært få tekniske problemer, og når det en sjelden gang forekom var
det som oftest ammunisjon-relatert. Under
prøvene var Minimi var det klart beste alternativet, uavhengig av pris, avslutter
Lütcherath.
F MARS 2011
29
dokument
VASSDALEN
Stillhet. Og masse hvit snø. Omtrent som for 25 år siden. Eivind
Hovin og Sven Arne Simonsen er tilbake i Vassdalen. Foran dem
ligger Storebalak. Og dalføret som kostet 16 kamerater livet.
30
MARS 2011 F
F MARS 2011
31
∞
∞
∞
∞
HVIT FARE
∞
5. mars 1986: Tropp to fra
Ingeniørkompaniet på Skjold befinner seg i ei skråning under det 763
meter høye fjellet Storebalak. Vinden
uler. Snøen pisker. Soldatene bruker
spader og motorsager for å lage en farbar vei for beltevognene som kommer
bak. Avreisen fra Skjold har blitt utsatt på grunn av været og et skred
som har sperret E6 nord for Bjerkvik.
Men nå er øvelse Anchor Express med
20 000 deltagere i gang.
«Vi så ikke hvor høy og farlig
fjellsiden ovenfor oss var, den
var borte i snøføyka»
EIVIND HOVIN, sersjant i tropp 2, 1986
I Vassdalen. – Når vi ser området fra
lufta i dag, skjønner vi at det var en
svært risikofylt operasjon å prøve å få
en hel bataljon inn gjennom
Vassdalen mot Bones, sier Eivind
Hovin (45).
Han var sersjant i tropp to i 1986.
– Jeg har aldri før sett området lenger innover dalføret. I godværet ser vi
også toppen av Storebalak. Den fatale
marsdagen for 25 år siden så vi ikke
hvor høy og farlig fjellsiden ovenfor
oss var, den var borte i snøføyka, forteller han.
Lys og mørke. De 31 soldatene i tropp
to får ikke noe forvarsel. Bare et brak,
så tumler alle nedover i snømassene
med voldsom kraft. Lys og mørke,
smerte og død. Da det svære skredet
etter noen sekunder stilner nede i dalbunnen, er to beltevogner knust og
bare seks-sju mann er så heldige at de
kan reise seg opp og gå. De fleste er begravd i tonnevis med hardpakket snø.
Det er merkverdig stille. Ingen radioer
eller telefoner kan varsle om ulykken.
Troppssjefen har litt tid før raset gikk,
kjørt ned med ei beltevogn for å prøve
å få stanset operasjonen. Han mente
den var risikabel. Også nestkommanderende i troppen er nede i bygda et
ærend. Dagen før hadde de to sjefene
for tropp to og tropp tre sagt på to ordremøter at de tok ordrenekt hvis området ikke ble klarert av skredeksperter, forteller Hovin. Svaret fra ledelsen
i tredje bataljon var at området var
klarert, noe som i ettertid viste seg å
ikke være riktig.
32
MARS 2011 F
Slik illustrerte Forsvarets Forums fotograf
∞ VASSDALEN:
Odd-Steinar Tøllefsen tragedien på førstesida i mars 1986.
Bildet er malt på en vegg på Troms forsvarsmuseum på
Setermoen. Det ble også premiert som ett av de beste
norske pressebildene i 1986.
opp for Forsvaret og det norske folk at
man står overfor en katastrofe av store dimensjoner. En gravemaskin må
fraktes inn, og den siste omkomne
blir funnet på sju meters dyp etter
flere dager. Hele Norge sørger.
På grensen. 25 år etter tragedien har
vi fløyet inn med ett av Bell-helikoptrene til 339-skvadronen på
Bardufoss. Nå viser været seg fra sin
beste side, og vi finner en høyde hvor
det er mulig å lande. Systemoperatør
Jon Bjarne Sjøthun (55) var med på
redningsoperasjonen i 1986. Han fløy
redningsmannskaper, skadde og døde.
– Vi hadde nok ikke fløyet i
Gravde etter kamerater. En overraskende flankemanøver skulle gjennomføres via beltevognveien, som var stukket
ut mange dager før øvelsen. Det var alminnelig kjent at skredfaren var stor. Flere
snøskred hadde krysset bilveier i øvingsområdet. Men da beslutningen om å avblåse Vassdalen-operasjonen omsider ble
tatt, var det for sent. 16 soldater omkom
og flere ble skadet.
– Det gikk så fort. Vi hørte et brak og
ble overmannet av all snøen som veltet
nedover. Jeg var av de øverste i lia og ble
ført langt ut på sletta. Heldigvis hadde
jeg hodet over snøen, og jeg klarte å grave meg løs selv om ene skuldra var ødelagt, forteller Sven Arne Simonsen (44).
– Vi så noen støvler og armer og begynte å grave etter kameratene våre. Vi var
vel fem-seks stykker som kunne gå i
gang med det.
Kritiske til oppdraget. Simonsen nektet
å dra tilbake til Skjold sammen med de
øvrige fra troppen etter ulykken. Han er
fortsatt svak i skuldra og jobber i ei attføringsbedrift i Narvik. Han har ikke hatt
ski på beina etter Vassdalen.
– Jeg tror nok Forsvaret har blitt flinkere til å tenke skredfare, men det vil sikkert bli flere ulykker. Manøveren
gjennom Vassdalen skulle aldri vært satt
i gang med alle de advarslene som var
kommet, sier han.
Hovin er enig, for oppdraget virket
håpløs. I tillegg skulle det være hemmelig, for flankemarsjen skulle overraske fienden.
– Ulykken rettet oppmerksomheten
mot ordresituasjonen. Når har man rett
∞
∞
∞
∞
Store dimensjoner. Sersjant Hovin er
eneste overlevende befal igjen på rasstedet. De to andre sersjantene ligger
under snøen. Han tar nå oppgaven
med å gå til fots ned der troppen noen
timer tidligere har kommet opp. De
øvrige overlevende begynner den fortvilte jobben med å grave etter sine
kamerater. Etter tre kvarter – og etter
å ha passert et fersk skred – møter
Hovin en annen avdeling og får slått
alarm. En av Norges vanskeligste og
mest omfattende redningsoperasjoner blir satt i gang, men det går snart
Vassdalen den dagen om det ikke var for
at det hadde skjedd en ulykke. Det var
snøkov med dårlig sikt, vind og turbulens. Seks-sju helikoptre jobbet hele
ettermiddagen, og en av maskinene lå
som en koordinator over de andre for å
sikre at det ikke skulle skje ulykker i lufta. En politimann ble også plassert på en
fjelltopp for å skaffe radioforbindelse. Vi
opererte på grensen av det tillatte, sier
Sjøthun.
FARLIG FJELL: Systemoperatør Jon
Bjarne Sjøthun fra 339-skvadronen,
samt Eivind Hovin og Sven Arne
Simonsen tilbake under Storebalak.
F MARS 2011
33
∞
∞
∞
∞
HVIT FARE
dokument
SNØVITEN: Major Knut Bakke må
hoppe for å få snøen til å gli ut
under slabtesten. Jo Gunnar
Ellevold avventer spent.
Dette er nytt etter Vassdalen
PÅRØRENDE: Oddleif og Birgit Marskar Larsen med bildet av sønnen
Arne Mikal. Foto: TORBJØRN LØVLAND
∞
og plikt til å følge ordre? Mange ledd
kunne ha stanset operasjonen.
Som alle de andre i tropp to er også
Hovin sivilist. Han fortsatte i ingeniørbransjen og er nå sivilingeniør og
prosjektleder i en større bedrift på
Østlandet, med bosted i Nittedal. Han
bestemte seg for å tørre å bruke fjellet
videre, men holder seg unna bratte lier. Vanlige slalåmbakker var en utfordring til å begynne med.
– Jeg er rimelig kritisk til den mangel på handling som ble utvist fra folk i
ledende posisjoner. Flere av offiserene
hadde jo i forveien fløyet med helikopter gjennom Vassdalen og burde
sett hvor håpløs jobben vår var. Noe
har nok Forsvaret lært av dette, sier
Hovin.
34
MARS 2011 F
SØKELINJE: Hvert tiende sekund går søkelinja med Stine Lysaker et
steg framover i grovsøket under øvelsen i Istindlia.
«Jeg tror nok Forsvaret har blitt
flinkere til å tenke skredfare, men
det vil sikkert bli flere ulykker»
SVEN ARNE SIMONSEN, soldat i tropp 2, 1986
skredreglene, og vi måtte bruke store
ressurser på å få tak i skreddirektivet.
Etter store anstrengelser fikk vi innsyn i etterforskningsmaterialet. Den
egentlige årsaken til at 16 liv gikk
tapt kom ikke fram.
Oddleif Larsen satt etter ulykken i
kontaktutvalget for de etterlatte.
– Når vi overlater våre ungdommer
til Forsvaret, må vi føle oss trygge på
at det ikke tas sjanser. Det er tross alt
ikke krigstilstander i Norge. Og soldater bør få det beste utstyret som finnes og samme rettssikkerhet som andre borgere. Jeg synes faktisk at arbeidsmiljøloven bør gjelde også våre
soldater i fredstid.
Snøprøve. I Mauken skytefelt er et
tjuetalls offiserer fra fem nasjoner
samlet i en snøskavl. De har nettopp
startet på et ni dager langt kurs i
skredvarsling. Major Jo Gunnar
Ellevold fra Forsvarets vinterskole viser hvordan en snøprøve skal tas. Han
finner en skråning med to meter dyp
snø og begynner å grave en tre meter
lang vertikal vegg.
– Vi bør finne et representativt område hvor snøen ligger naturlig, og det
må være trygt, med 30-40 graders helning. To meter dyp snø er greit for å
finne alle snøtypene helt ned til bak-
ken. Det er glidelagene vi er ute etter,
for det er de som kan være farlige, forklarer han.
Ved snøprøver skrives det logg. Deltakerne noterer temperatur i luft og
nedover i snøen, helningsgrad, himmelretning, vind og etter hvert de svake
snølagene som åpenbarer seg. Med en
rasterplate og lupe blir type snø bestemt. Første svake lag finnes på knapt
70 centimeters dyp, neste noe dypere.
Med slag på en spade oppå snøen blir
det fastslått hvor stor faren for utglidning er. Etter å ha foretatt en ordinær
snøprofil, en kompresjonstest, en utvidet kompresjonstest og en såkalt «slabtest», er det tydelig at skredfaren i dette
området er liten: Det må ganske mye
press til for å få blokkene med snø til å
gli ut.
– I alle avdelinger bør det være en
som behersker alle disse testene for å
kunne vurdere skredfare, de er som en
verktøykasse. Men du får også visse
inntrykk når du går ut om morgenen
og observerer naturen rundt deg, sier
Ellevold.
Øvelse. I Istindlia stikker 20 år gamle
Stine Lysaker fra batteri Nils søkestanga
nesten fire meter ned i snøen. Fenrik
Mads Lyssand kommanderer «fram»
hvert tiende sekund. Søkelinja med
Kilde: FORSVARETS VINTERSKOLE
Lysaker og nesten 20 andre soldater
skulder ved skulder flytter seg litt
framover. Det blir rundt 70 centimeter mellom hvert stikk ned i snøen.
Bak følger noen soldater med snøspader. Vi er på snøskredøvelse i Målselv.
– Jeg har vært med i Nes Røde Kors
hjelpekorps og vært på flere skredøvelser der. Én gang rykket vi også ut
til en virkelig ulykke, men ble kalt tilbake. Det er ikke så vanskelig å gå
med søkestang, men akkurat nå fryser
jeg litt på tærne, sier menig Lysaker.
Det er ikke hvert år at Brigade Nord
øver sammen med politiet, men nå er
drøyt 100 mann involvert i en søk- og
redningsøvelse i Målselv. Både dukker
og soldater er gravd ned i snøen, de
skal finnes og reddes ut. Her får man
prøvd både søk med elektroniske instrumenter og manuelle søkestenger
– og søk med hund.
– Snøen er tre-fire meter dyp, men
den største utfordringen er å holde
rekka for dem med korte bein. I Røde
Kors fikk vi en gang prøve å stikke
stanga mot en person, og du oppdager
fort om det er frossen jord eller et
NY BIPER: Den
nye søker/sender
som alle feltsoldater fikk
utlevert i vinter.
menneske du treffer, for da fjærer
stanga. Vi tok søkestengene i bruk etter
først å ha brukt biper’n i et overflatesøk, sier Lysaker.
Hun har biper’n (sender/søker-instrument) festet på brystet, påslått i søkemodus. Den er grei å bruke og en trygghet når hun snart skal ut på vinterøvelse. Stine Lysaker var for øvrig med
på å hente ut noen medsoldater som
hadde blitt tatt av et snøskred i Istindan
∞
∞
∞
∞
Dødsfelle. Oddleif og Birgit Marskar
Larsen mistet sin sønn Arne Mikal for
25 år siden. De er ikke overbevist om
at alt har blitt så mye bedre. De frykter at nye ulykker vil kreve liv selv
om reglementene er forbedret.
– Forsvaret hadde allerede i 1986 et
skreddirektiv som tilsa at soldatene
ikke skulle inn i rasfarlige områder
dersom det ikke var tvingende nødvendig. Det var svært stor skredfare
under vinterøvelsen. Området soldatene skulle gjennom, var så farlig at
ene troppssjefen ikke ville ta på seg
ansvaret for hva som kunne skje dersom hans tropp måtte gjennomføre
oppdraget, sier Birgit Marskar Larsen.
Hun og mannen mener soldatene i
sønnens tropp var i ei dødsfelle.
Soldatene ble forlatt i et rasfarlig område og fikk svært lite informasjon. I
ettertid ble ingen offiser gjort ansvarlig for tragedien.
– Skreddirektivet var brutt, men ansvaret ble pulverisert. Vi føler også at
granskningen ikke var god nok. For
eksempel ble ingen offiserer spurt om
x■ Skredvarselkurs arrangeres årlig,
og har vært gjennomført i om lag 20
år for å gi befalet viten om hvordan
de skal vurdere faren for skred.
x■ Siden 2007 har det vært årlige
skredredningskurs, med opplæring
både i organisert redning og kameratredning.
x■ De 12-15 store skredredningssatsene som Forsvaret anskaffet etter
Vassdalen, ble oppdatert tidlig på 90tallet med to Recco-søkere til hver
sats. Alle soldatene hadde to Reccobrikker.
x■ Militære lavinehunder utdannet.
x■ Skredkart for de mest aktuelle
øvingsområdene er utarbeidet.
x■ Utdanningsprogrammet for både
soldater og befal er utvidet til å omfatte kameratredning.
x■ Den militære skredfareskalaen ble
for to-tre år siden justert til den sivile
internasjonale standarden, med militære tilleggsbestemmelser.
x■ UD 2-1 (sikkerhetsbestemmelsene i
Hæren) er vesentlig endret, særlig etter Kvamskogen-ulykka. Det kom der
krav om skredvarsel ved alle øvelser,
utarbeidet av befal med nødvendig
kompetanse.
x■ I 2008 kom forsvarssjefens direktiv for kompetansekrav i vintertjeneste.
x■ Ved årsskiftet kom det nye kameratredningsutstyret som alle feltsoldater skal bære.
x■ Generalinspektøren for Hæren
godkjente nylig nytt skredvarsling- og
nytt skredredningsreglement, kompetansebøker som beskriver rutiner,
metoder og bruk av nytt utstyr, blant
annet for klassifisering av snø.
F MARS 2011
35
∞
∞
∞
HVIT FARE
dokument
DRILLER: Artillerister
på søkelinje under
skredøvelse i Istindlia.
∞
∞
∞
∞
36
MARS 2011 F
F MARS 2011
37
∞
∞
∞
HVIT FARE
∞
i fjor høst. De var på en privat utflukt
og fikk heldigvis bare lettere skader.
På øvelsen i Istindlia gikk alarmen i
syvtiden på morgenen. Sivilt politi
var først på stedet og etter seks timer
ankom batteriet fra Artilleribataljonen på Setermoen. Soldatene har
hatt grunnleggende leksjoner i skredsøk, men nå øver de på liksøk. Sjansen
for å overleve så lenge i snøen er små.
Det tar tid å lokalisere markørene, de
siste dukkene ligger lenger ned enn
der batteri Nils satte i gang. Hundene
fra MP-troppen har også problemer.
En egen vakt prøver å holde oversikt
over hvem som jobber i rasområdet.
Ferskvare. Mye har skjedd i arbeidet
for å forebygge skredfare siden
Vassdalen i 1986. Også etter ulykken
da en HV-soldat mistet livet i 1994 på
Kvamskogen, en ulykke som lett kunne blitt verre enn Vassdalen. En hel
troppsbase ble da begravd. Varslingskurset på Mauken og øvelsen i Istindlia er bare to av tiltakene. Ellevold har
ledet de militære skredgruppene
under øvelser siden 2004 og er en av
Forsvarets mest erfarne skredeksperter.
– Med det nye skredredningsmateriellet som er innført, og ny Recco-søker
på vei inn i skredredningssatsene, ser
vi ikke lenger nytte av den gamle
skredsnora. Den gamle spadeprøven
er i ferd med å bli avløst av nye tester,
sier han.
En faglig vurdering av skredfare er
for eksperter. Folk flest skal legge merke til fire mulige faresignaler: Når det
går skred et sted, da er det klart skredfare. Drønn som høres i snøen markerer gjerne skredfare. Skytende sprekker flere meter framover i flaksnø når
du går på ski eller kjører scooter betyr
svakere sjikt under snøen. Legg merke
til vind i fjellet som legger snø på le-sida. Frasen om trygg på rygg gjelder
fortsatt.
– I dag har skredgruppa de ressursene vi trenger, og ledelsen lytter nok
mer til oss nå enn de gjorde i 1986. Vi
opplever også stor etterspørsel etter
kursene våre. Men denne kompetansen er ferskvare og må vedlikeholdes,
forteller major Ellevold.
Kameratredning. Det viktigste er å
ikke bli tatt av skred. Men om det verste skulle skje, er norske soldater fra i
vinter bedre forberedt.
– Tidligere pleide vi å si at vi hadde
et kvarter på å grave ut overlevende i
live. Vi har vel erkjent at tiden i realiteten er kortere, og nå satser vi mer
på hurtig kameratredning. Derfor har
vi denne vinteren anskaffet 7000 sett
kameratredningutstyr slik at man kan
38
dokument
MARS 2011 F
Minnefond. Etter skredulykken i Vassdalen ble det samlet inn 1
mill kroner til et minnefond. Fra dette fondet deler vernpliktsrådet ut penger til verdige formål. Statuttene for Minnefondet etter Vassdalenulykken har som formål å hedre de omkomne vernepliktige soldater og befal. Gjennom disposisjoner til redningssaken skal fondet minne om den tragiske ulykken. Midlene fra
fondet skal ikke dekke behov som det er naturlig at Forsvaret
selv dekker. Fondet skal hvert andre år bruke avkastningen etter fratrekk for inflasjon. Realverdien av fondet skal ikke forringes. Landsstyret for TMO i Forsvaret innstiller overfor
Landskonferansen hva avkastningen skal benyttes til.
Organisasjoner som Norske redningshunder, Redningsselskapet,
Folkehjelpa, Røde Kors og grunnleggeren av Norges høgfjellsskole er å finne blant mottakerne av penger fra Vassdalen-fondet. I fjor var det Norsk Alpin redningsgruppe som fikk 60 000
kroner.
hver ledelsesstab for de store øvelsene,
er det en egen skredgruppe som kommer med råd. Og de lyttes til. På vinterøvelsen i fjor var det i hvert rutinemøte
en egen agendapost hvor vi om nødvendig endret operasjonsmåten. I tillegg har enhver troppefører på bakken
et ansvar. Jeg er komfortabel med måten skredberedskapen ivaretas på mine
øvelser, sier sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.
SISTE MARKERING: Hovin og Simonsen vil
være til stede ved markeringen av 25årsdagen i indre Troms første helgen i mars.
De synes begge det er greit at dette blir den
siste offisielle markeringen.
finne hverandre uten å vente på hjelp,
forteller kaptein Aanon Clausen ved
Forsvarets vinterskole.
Det nye utstyret til 55 millioner kroner består først og fremst av et signalog søkeinstrument på størrelse med
en mobiltelefon. Det skal bæres på
kroppen og slås på hver gang soldatene går inn i et område hvor det kan
være risiko for å bli utsatt for snøskred. Instrumentet er tredimensjonalt, det forteller både retning og avstand til skredofferet – omtrent som
på en GPS, og kan også brukes fra helikopter. Avstanden er maksimum 50
meter, avhengig av dybde på den det
søkes etter. I tillegg har hver soldat en
søkestang og en aluminiumsspade.
– Dette er utstyr på linje med det
mange brattkjørere bruker sivilt, sier
Clausen.
Utstyret som norske soldater nå vil
bruke, er av samme type som mange
alpejegere har hatt. Det skal holde i
flere år, og det er også anskaffet utstyr
som skal teste søkeren etter hver sesong. Batteriene varer minst en uke
«LEDELSEN
LYTTER NOK
MER TIL OSS
NÅ ENN DE
GJORDE I 1986»
JO GUNNAR ELLEVOLD,
LEDER FOR FORSVARETS
SKREDGRUPPE
sammenhengende i sendemodus. Det
nye utstyret er enkelt å bruke – den
grunnleggende opplæringen tar en
knapp time, men med påfølgende praktisk øving på kameratredning.
– Hvor mye skredlære vil en norsk soldat
få i praksis?
– Det er vanskelig å si. Det viktigste
vil fortsatt være trygg marsjvei som et
preventivt tiltak. Med alt fra kart og
kompass til vurdering av terreng, vær
og snødekke, blir det nok noen dagers
opplæring til sammen, antyder
Clausen, som understreker at 30-gradersregelen og skredfarevarselet fortsatt er avgjørende for hvor soldater får
ferdes. Norge vil fortsatt legge vekt på å
øke den generelle kompetansen, fremfor å satse på fjellførere og tindeveiledere som mange andre land har gjort.
Kameratredning med varsling, søk,
bruk av søkestand, utgraving, sanitet
og evakuering vil stå på dagseddelen.
Nye bestemmelser. Det personlige
skredutstyret er altså bedre enn noen
gang. Skredekspert Kjetil Brattlien ved
Norges Geotekniske institutt (NGI)
mener en ulykke som den i Vassdalen
ikke kan skje i dag dersom bestemmelsene følges:
– Forsvaret har adoptert den sivile
skredfareskalaen med militære tilleggsbestemmelser. I Vassdalen var
det stor skredfare i mars 1986, og ut
fra de militære bestemmelsene ville
man sett at det ikke var lov å gå inn i
Vassdalen, sier Brattlien.
NGI pleier å delta med skredeksperter på større vinterøvelser. Før
Vassdalen-ulykka var disse ekspertene
innkalt på repetisjonsøvelse. Etter
ulykken ble dette pekt på som uheldig, og nå er eksperter til stede som sivile konsulenter.
– Forsvarets vinterskole har i dag
veldig stor kunnskap, og deres instruktører har stort fokus på skred.
Når jeg som skredekspert jobber med
dem, føler jeg at jeg er sammen med likemenn, sier sivilingeniør Brattlien.
Han mener gode kunnskaper og
moderne redningsutstyr hos dem som
kjører i bratt terreng, er årsak til at det
Utstyr for å bedømme skredfare:
■ Snøsag
■ Snorsag
■ Rasterplate
■ Tommestokk
■ Loggbok
■ Termometer
■ Lupe
■ Kompass/
vinkelmåler
ikke har blitt flere skredofre de siste
årene, selv om det har vært en kraftig
økning i bruken av bratte heng og
fjellsider.
Vinterøvelse. Generalløytnant Bernt
Iver Ferdinand Brovold er øverste ansvarlig for gjennomføringen av årets
vinterøvelse i mars. Han sier at det vil
bli lagt vekt på hva skredgruppa mener:
– Det må ikke være tvil om at i en-
På vei tilbake. Etter å ha fløyet over
fjellmassivet på grensen mellom
Nordland og Troms flyr Bell-helikopteret litt taktisk tilbake mot Bardufoss.
Det går i lav høyde gjennom Øverli-skaret. De fire rotorbladene nærmest kvister busketoppene. Simonsen og Hovin
nyter turen denne fine vinterdagen. For
25 år siden var det bare styggevær og
død som preget helikopterevakueringen ut av Vassdalen. Til feltsykehuset i
Bjerkvik, og videre til sykehusene i
Harstad og Narvik.
– Vi var rundt på sykehusene og besøkte de skadde, og i noen begravelser.
En psykiater prøvde å bistå oss i
Holmen leir. Verst var minnehøytiden i
hangaren på Bardufoss, med 16 kister.
Vi kom inn i hangaren på rekke – litt
uforberedt. Jeg husker musikken, men
har ikke orket å se TV-opptakene. Det
gjorde også inntrykk da vi skulle til
Narvik sykehus og så at hele byen flagget på halv stang. Vi skjønte nok ikke
helt omfanget av ulykken i starten, sier
Eivind Hovin.
Les portrett med Arne Pran på side
40-43. Han var brigadesjef under
øvelsen i 1986.
SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO
F MARS 2011
39
portrett
Ansiktet
Arne Pran tok ansvaret for Vassdalenulykken. I etterkant fikk han 3000
oppmuntrende brev. Det gjorde godt.
– Jeg har lært meg å leve med ulykken. Men den første tiden føltes veldig
ensom. Det som reddet meg psykisk,
var at soldatene i brigaden slo ring om
meg. Jeg fikk også muligheten til å
sørge sammen med de pårørende.
Uten dette tror jeg min reaksjon på
ulykken hadde blitt mye kraftigere,
forteller Arne Pran.
De fleste kjenner ham som obersten
med det store hjertet. Etter Vassdalenulykken sto Pran frem og ga tragedien
et menneskelig ansikt.
– Det har vært tunge perioder, og
det er lett å synes synd på seg selv i slike situasjoner. I etterkant av ulykken
fikk jeg blomster og over 3000 brev
med oppmuntrende ord fra hele landet. Det gjorde godt.
I starten av mars deltar Pran på den
siste offisielle markeringen av
Vassdalsulykken.
– Jeg føler dette blir en naturlig avslutning, sier han.
40
MARS 2011 F
Vassdalen-ulykken er ikke den første
dramatiske hendelsen Pran har opplevd.
Hans aller første minne er fra den
tyske invasjonen 9. april 1940.
– Jeg ble evakuert ut av byen sammen med resten av familien. Jeg husker at jeg ble tvunget til å spise havregrøt. Det var det verste jeg visste, sier
Pran, som den gang var fire år gammel.
Krigsårene var dramatiske for den
lille familien fra Bergen. Tyskerne
marsjerte i gatene, og når flyalarmen
gikk, måtte de søke tilflukt i kjelleren.
Etterpå lå det granatsplinter i hagen.
Spesielt en episode har brent seg fast i
minnet. I 1944 gikk et ammunisjonsskip i luften på Bergen havn. 98 personer døde i eksplosjonen som kunne
«I ETTERKANT AV
ULYKKEN FIKK JEG
BLOMSTER OG
OVER 3000 BREV
MED OPPMUNTRENDE ORD FRA
HELE LANDET»
høres i mils omkrets.
– Skolen jeg gikk på, var reservehospital. Jeg husker godt at lastebilene
kom kjørende med blod rennende ut
fra lasteplanet. Mine sterkeste inntrykk
fra barndommen er fra krigen, forteller
Pran.
Han husker likevel tilbake på årene i
vestlandshovedstaden med glede.
– Jeg hadde en mor som var veldig
omsorgsfull og en far som var veldig leken. Det er en fin kombinasjon, smiler
han.
Faren jobbet i et firma for
Tannlegerekvisita og reiste landet
rundt med jobben. Når han en sjelden
gang var hjemme, bygget han modellfly og flaskebåter sammen med sønnene.
Han var dessuten en habil idrettsmann og tidligere norgesmester i
stavsprang.
– 4.10 med hesjestaur, sier Pran tydelig stolt.
Faren ble også tatt ut til OL i 1932.
Selv påstår Pran at han har arvet lite
av farens idrettstalent, men glad i friluftsliv har han alltid vært. I likhet
med de fleste andre på hans alder var
det «Gutta på skauen» som var de store forbildene. At han endte opp i
Forsvaret, var likevel helt tilfeldig. Det
var nemlig byggmester han skulle bli.
Midt på 50-tallet begynte han derfor
på yrkesskolen i Oslo for å ta utdannelse som murer. Men skolegangen
fikk en brå slutt da det viste det seg at
han hadde sementeksem. En ubehagelig allergi som førte til at Pran mistet all huden i ansiktet. Med en noe
«lurvete» artium søkte han seg derfor
til befalsskolen. Der må han tydeligvis ha gjort inntrykk, for etter utdannelsen ble han «beordret» av gardesjefen til å fortsette på Krigsskolen.
Samtidig med utdanningen jobbet
Pran som bryggearbeider på Oslo
havn. Her fikk han sine første leksjoner i praktisk lederskap.
– Det var faktisk ganske lærerikt. Jeg
Navn: Arne Pran
Født: 06.05.1936
Sted: Bergen
Sivil status: Gift
med Brita Pran, to
voksne døtre
Aktuell: Brigadesjef
under Vassdalenulykken i 1986
fikk mye erfaring med å ta vare på folk.
Vi lærte alt fra hvordan løfte riktig til
hva det var greit å stjele, sier Pran med
et skjevt smil.
På alle fridager troppet han opp på
løsarbeiderkontoret om morgenen
sammen med en fargerik gjeng. Mange
av dem var tidligere krigsseilere.
– En gang ble det annonsert en todagersjobb med å losse bananer. En gammel kar foran meg i køen snudde seg,
spyttet på gulvet og sa «fast arbeid da,
gitt» før han gikk, ler Pran.
Det var på denne tiden han også traff
∞
∞
∞
∞
Vi skrur tiden tilbake til 1986. I
Vassdalen er et kompani med ingeniørsoldater på vei gjennom den tunge
snøen. Soldatene har fått i oppdrag å
lage en beltevogntrase gjennom dalføret. Det er sterk vind, dårlig sikt og
stor skredfare i området. Klokken har
akkurat passert 13:00. I fjellsiden løsner et 100 meter bredt flakskred. 31
soldater begraves under de tunge
snømassene.
En halv time senere er brigadesjef
Pran i det første helikopteret på vei
inn til ulykkesstedet. Fra luften ser
han bare en stor hvit flate. Noen få
soldater og en liten flik av den ene
beltevognen er det eneste som stikker
opp av snømassene.
– Snøen var hard som betong. Jeg
forsto med en gang hvor alvorlig det
var. Selv om jeg sto rett under de virvlende rotorbladene på helikopteret,
hørte jeg ikke en lyd. Det gikk flere
minutter før det første sjokket ga seg,
forteller Pran.
Han går umiddelbart i gang med
redningsarbeidet. I flere timer bærer
han døde og skadde før han må returnere for å informere øvingsledelsen.
På kvelden står han foran et samlet
norsk pressekorps.
– Det hadde oppstått fullstendig kaos. Da jeg kom opp på podiet og hørte
skrikene fra 150 journalister i salen,
var det ikke tvil om hva som måtte
gjøres.
– Brigaden i Nord-Norge har bare én
sjef, det er meg. Og dette er mitt ansvar, sier Pran til pressekorpset.
Disse ordene skal få stor betydning
for hans videre karriere.
På direktesendt TV tar han det fulle
ansvaret for ulykken hvor 16 ingeniørsoldater mistet livet. Mange mener
hans håndtering av tragedien fører til
at kritikken som i ettertid ble reist
mot Forsvaret, ikke ble sterkere.
– Avgjørelsen tok jeg der og da. Det
var mitt ansvar som leder, forklarer
han.
F MARS 2011
41
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: ARNE PRAN
∞
sin fremtidige kone. Det var juleball
på Krigsskolen og bare én hadde
meldt seg på uten dame. Det var Arne
Pran. På det tidspunktet var han nemlig lei av kvinnfolk, som han selv sier.
Skolesjefen gav ham likevel klar beskjed om å skaffe seg borddame. På
studenterkroa i byen traff han Brita.
Det viste seg å være et godt valg. Ikke
bare takket hun ja til juleball. Det
endte med to barn, fire barnebarn og
til sommeren feirer de gullbryllup.
Arne Pran er blitt 75 år gammel, og
den pensjonerte brigaderen kan se tilbake på en begivenhetsrik karriere.
Da han blir spurt om å trekke fram
noen høydepunkter er han kjapp til å
svare.
– Jeg satte veldig stor pris på å jobbe
under Jens Anton Poulsson og Sverre
Bratland. De er to av Norges største
krigshelter og har bidratt til å forme
meg som leder.
Måten Pran håndterte Vassdalsulykken på, har i mange sammenhenger blitt trukket fram som et
kroneksempel på god ledelse.
– Jeg ser ikke noe motsetningsforhold mellom det å stille krav og vise
omsorg. Jeg føler jeg har klart denne
balansegangen greit. Også kjenner jeg
mine egne meninger og verdier og tør
slåss for dem, sier Pran.
Noen harde bataljer har det blitt
opp gjennom årene. Pran har ikke
vært redd for å si fra om forhold han
opplever som kritikkverdige. Faren
hans traff kanskje spikeren på hodet
da han allerede i konfirmasjonstalen
sa; du er den type mennesker som alltid kommer til å trekke i dører hvor
det står dytt.
– Mange har nok opplevd meg som
litt kontroversiell, innrømmer han.
– Vi var en gruppe yngre offiserer
som hadde sett oss lei på den autoritære lederstilen som eksisterte i
Forsvaret på 60-tallet. Jeg har selv erfart ledere som fikk anfall hvis de fant
en sigarettstump i leirgata. Det virket
bare latterlig når de fløy rundt og hylte og skreik. Hvordan skal slike folk
kunne lede soldater i krig, tenkte jeg
for meg selv.
– Vi ønsket oss en mer motiverende
ledelsesform. Og det var en del tøffe
slag rundt dette. En gang ble vi sågar
kalt inn på teppet hos generalinspektøren. Men vi vant frem til slutt.
Og både nåværende forsvarssjef og
generalinspektøren for Hæren gikk
på Krigsskolen da jeg var sjef. Så jeg
håper jeg har greid å overføre noen
42
MARS 2011 F
portrett
av disse verdien videre til dem, avslutter Pran.
Over en treårsperiode var han adjutant for kronprins Harald, og var med
på flere statsbesøk. Turen gikk blant
annet til VM i seiling på Bahamas.
Kontrastene kunne knapt vært større
enn hans forrige jobb som sjef for
Gardens skiløperkompani. På en av de
årlige turene over Hardangervidda
skjedde det noe spesielt.
– Vi befant oss midt ute på vidda.
Legen fortalte at en av gardistene hadde fått akutt blindtarmbetennelse. Vi
var sju mil unna nærmeste bebyggelse uten radiokontakt. Jeg foreslo å
bryte oss inn i en hytte i nærheten
hvis han var villig til å operere. Det
tok han ikke sjansen på.
Snarrådig tenkning reddet situasjonen.
– Vi la 150 ryggsekker på snøen så
de dannet en stor H. Og bare tre kvarter senere landet et helikopter! Det
var klarvær så noen flyvere i SAS hadde tilkalt hjelp.
Historien slutter ikke der. Da gardisten ankom sykehuset, viste det seg at
han bare led av luftsmerter.
– Han var ingen populær soldat i
kompaniet etterpå, humrer Pran.
– Men det handler om å se løsning
framfor problemer.
En annen gang han fikk nytte for
sin kreativitet, var under en øvelse i
Vestfold. Pran var stridsdommer og
fulgte et kompani som kjørte langs en
smal vei med høye brøytekanter.
– Vi var en kolonne med 150 mann.
Etter noen kilometer kom det en liten
folkevogn mot oss. Inni
sitter tre eldre damer.
Det er umulig å snu på
grunn av brøytekantene, forteller han.
Høflig ba Pran damene
bli sittende. De holdt seg
fast mens soldatene løftet bilen opp på brøytekanten, kjørte forbi og
løftet ned igjen.
– Det gikk fort som lynet, smiler
Pran og slår håndflaten i bordet.
men så ikke snurten av ledelsen. Da
blir man litt småforbanna. Det går
mot alle lederskapsprinsipper, sier
han.
Pran framstår likevel som alt annet
enn bitter. Han snakker varmt om sine medsoldater. Som brigadesjef var
han tilgjengelig hele døgnet dersom
noen hadde det vanskelig. Og det
skjedde flere ganger at han måtte få
soldater dimittert og sendt hjem etter
en telefon på natten.
– Jeg er sikker på at jeg avverget
flere selvmord, sier den pensjonerte
brigaderen.
Pran ventet til Stortinget hadde behandlet granskningsrapporten etter
ulykken før han sluttet i Forsvaret.
– Det hadde ikke vært riktig av meg
å fortsette. Uansett hva jeg gjorde
etterpå, ville jeg hatt en haug med
journalister etter meg. Det ville ikke
Forsvaret vært tjent med. Og så hadde
jeg fått mange fristende jobbtilbud,
legger han til.
Pran gikk rett inn i stillingen som
personaldirektør i Kredittkassen og
fikk umiddelbart jobben med å si opp
325 personer. Han ga klare føringer
for hvordan det skulle skje. Han fikk
med seg en stab som kunne hjelpe de
som var rammet – med alt fra jobbsøking til økonomisk rådgivning. I løpet
av tre måneder hadde de skaffet jobb
til samtlige personer.
– Jeg måtte personlig følge to
kvinner hjem, for de fryktet juling når
de fortalte at de hadde mistet jobben.
Det var en brutal påminnelse om at
det handler om mennesker og ikke
tall, sier Pran.
Siden han ble pensjonist, har han fortsatt å
jobbe med personer i
vanskelig situasjoner,
blant annet gjennom
Flyktninghjelpen og
Rotary. Han står også bak
stiftelsen Støtte til et rusfritt miljø som har godt
over 1000 støttemedlemmer på Facebook. Pran reiser rundt på
ungdomsskoler sammen med tidligere narkomane som forteller om sine opplevelser.
– De er svært åpne og viser elevene
hvordan deler av låret mangler på
grunn av bakterier de har fått
gjennom skitne sprøyter. Jeg tror det
har mye større effekt enn hvis en politimann står og sier at narkotika er
farlig.
«JEG SER IKKE NOE
MOTSETNINGSFORHOLD MELLOM DET
Å STILLE KRAV OG
VISE OMSORG»
I to år var han sjef for Brigaden i
Nord-Norge. En periode som ble
sterkt preget av Vassdalsulykken.
Likevel har han også mange gode
minner fra perioden. Men han innrømmer at tiden etterpå var tøff.
– Når du ikke opplever antydning
til støtte ovenfra, så har du lov å være
skuffet. Jeg tok en veldig belastning,
MILEPÆLER
10 ÅR: Bor i Bergen,
går på barneskole
og spiller fotball for
Brann
20 ÅR: Slutter på
yrkesskolen grunnet
sementeksem.
Begynner på befalsskolen
30 ÅR: Adjutant for
kronprins Harald.
Sitter i Hærstaben
40 ÅR: Nestkommanderende
for 1. bataljon,
Setermoen
50 ÅR: Sjef for
Brigaden i NordNorge
60 ÅR: Personaldirektør
i Kredittkassen
70 ÅR: Pensjonist.
Sitter i styret i
Flyktninghjelpen og
driver med humanitært arbeid
Når Pran må bort fra storbyens mas og
skyggesider finner han roen over tregrensa. Det gode liv er å rusle langs en
fjellbekk og hale opp småørret. En gammel seter i utkanten av Rondane gir gode muligheter for å dyrke friluftsliv året
rundt. Han er glad i å gå på ski, men
bare hvis det er «Blåswix-føre».
– Klister har jeg blitt for gammel til å
styre med, sier han.
Pran liker også å skrive dikt og har
vært månedens dikter i gatemagasinet
=Oslo.
Han er en bokorm som sluker alt fra
Dostojevski til krim og western, av musikk har han en dragning mot country.
Helt siden han var liten gutt, har han
nemlig vært fascinert av det frie cowboylivet. Jack Londons naturskildringer
er en annen favoritt.
– Jeg prøver å bidra til at barnebarna
også blir glad i naturen. Det er en god
forutsetning for livskvalitet, påstår han.
At han tar utfordringene som bestefar
alvorlig, er det liten tvil om. Nylig innebar det å innta rollen som harepus for å
glede et barnebarn.
– Man lager ører som dette, sier han
og gestikulerer med armene.
– Og store fortenner av papp. Men det
var verre å hoppe rundt på alle fire.
Utenfor vinduet står snøføyken. Det
blåser så kraftig at man av og til hører
ulingen gjennom tykke murvegger på
Akershus festning.
– Slik var været også da ulykken
skjedde for 25 år siden, kommenterer
Pran.
Han er fortsatt preget når han snakker om ulykken. Om de pårørende til
16 soldater som mistet livet. Han har
selv vært hjemme hos flere av dem.
– Ingenting er verre enn å miste et
barn, sier han.
Om kort tid skal han nordover og treffe noen av dem igjen under minnemarkeringen. Pran har greid å komme seg
videre i livet. Han understreker at han
har mye å være takknemlig for.
– Jeg har møtt mange varme mennesker i Forsvaret og fått oppleve
svært mye, forteller den pensjonerte
brigaderen.
Han vil ikke si noe om hvem som
hadde ansvaret for at vinterøvelsen
ikke ble stoppet i 1986 – til tross for
skredfaren.
– Jeg har holdt kjeft i 25 år og skal nok
klare det litt lenger. Hvis folk ikke har
sagt sannheten til undersøkelseskommisjonen, så får de leve med det.
Foto: ARNE FLAATEN
F MARS 2011
43
teknikk
& viten
■ Fabrikant: Polaris (USA)
■ Modeller: Ranger HD, 800 EFI og
norske Forsvarets Big Boss 6 x 6
■ Motorer: 780 kubikk, vannkjølt ca
40-50 HK
Elektrisk start
■ Gir: En form for automatkasse
■ Bakkeklaring med hjul: 26-30 cm
■ Tørrvekt: Fra 400 til 570 kilo
■ Lasteevne: 360-680 kilo
■ Toppfart med hjul: ca. 80 km/t
Beltebilen
ATV med belter
notert
Skytespill og reaksjonsevne. Forskere
ved University of Rochester i USA satte en
gruppe testpersoner på mellom 18 og 25
år til å spille skytespill i 50 timer. En annen
gruppe spilte et mer sedat strategispill.
Ingen av deltagerne hadde erfaring fra dataspill. Testpersonene ble deretter bedt
om å bestemme seg for i hvilken retning et
antall prikker på en skjerm beveget seg.
De to gruppene hadde nøyaktig like
mange riktige svar, men de som tidligere
hadde spilt skytespill, løste oppgaven opptil 25 prosent hurtigere, melder Illustrert
vitenskap.
Mistral-verft. Russland og Frankrike er
enige om at de to første helikopterhangarskipene av Mistral-klassen bygges i
Frankrike, mens de to neste bygges på
et nytt skipsverft som skal anlegges i
Finskebukta. Dette er den største våpenhandelen Russland gjør i et Nato-land.
Verftet skal bygges på øya Kotlin, som
ligger vest for St Petersburg, og hvert fartøy vil koste nesten syv milliarder kroner.
Mistral er 199 meter lang, og kan transportere 16 tunge helikoptre, fire landgangsbåter og 70 panserkjøretøy, samt
450 soldater, skriver Nyteknik.se.
Foto: CRAIG
På Porsangmoen tester det tyske
forsvaret en krysning mellom
skuter og firhjuling.
Tyske marinejegere er i Finnmark på andre
vinteren for å teste firehjulinger eller såkalte
ATV-er (all terrain vehicle). Men hjulene på disse
rattstyrte firehjulsdrevne kjøretøyene er byttet
ut med beltesett, slik at man kan kjøre i relativt
dyp snø.
– I fjor testet vi totaktere mot firetaktere. I år
har vi bare med oss 800 kubikks firetaktere, og
de foreløpige resultatene er gode, sier testsjef
Peter i spesialstyrken SEKM. Disse spesialsoldatene ønsker ikke å publisere fullt navn.
Seks kjøretøyer har den lille gruppen med seg.
De to mest interessante modellene har like store
motorer, men den ene er bygd som en rask fartsmaskin, mens den andre er en arbeidsmaskin
med lastevekt på nesten 700 kilo. Beltene gir
ekstra bakkeklaring.
– De er lette å kjøre – det betyr enklere opplæring enn på skuter, hvor kroppen brukes i større
grad for å styre. I Tyskland har vi vel noen dusin
av disse lette terrengkjøretøyene, men vi kommer til å anskaffe flere. Erfaringene er gode, beltesettene er av bedre kvalitet enn de første som
kom på markedet. Jeg vil tippe at vi heretter kjø-
44
MARS 2011 F
per beltesett
til alle ATVene vi anskaffer, sier Peter.
Traktor. F får prøvekjøre de tyske testmodellene. Og uten at vi tok fatt på de
helt store utfordringene, virker det
mer som å kjøre traktor enn skuter – med automatgirkasse og ratt med elektrisk servostyring. I
motsetning til på skuter trenger man ikke flytte
kroppsvekten for å klare vanskelige svinger. Du
sitter fastspent i sikkerhetsbeltet.
Helårskjøretøy. De tyske alpejegerne bruker
skuter, men i områder med korte vintre og begrenset snødybde er et helårskjøretøy å foretrekke. Og Peter forteller at det i sivil sektor i
Tyskland er svært mange som kjører ATV-er med
belter hele året. Passasjeren sitter på siden, det
betyr at modellen er bredere enn den norske varianten hvor passasjeren sitter bakpå. En liten
lastekasse bak og veltebøyle hører med.
Modellen som anskaffes til
militær bruk vil blant annet få våpenfeste og infrarødt belysningsutstyr. Flere ATVmodeller kommer også med diesel
eller elektrisk motor.
Lavere toppfart. Også Alliert treningssenter på
Porsangmoen har utstyrt en av sine sekshjulinger med belter. Den midterste akslingen er blindet, slik at det blir et belte i hvert hjørne. Major
Kjetil Hanssen durer gjennom snøfonnene som
om han aldri har gjort annet, både for- og bakover. Men de norske Polaris-modellene har sykkelstyre.
– Dette kan kanskje
være et kjøretøy også i Norge – der vinteren
ikke er lang. Da kan man klare seg med én type ATV hele året. Beltesettet koster nærmere
40 000 kroner, og det er en relativt enkel jobb
å skifte fra hjul til belter. Fremkommeligheten
er god, men uten servo er styringa tung, forteller Hanssen.
Arild Sundby i Polaris Norway opplyser at
det er økende interesse for belter til ATV-ene:
– Det finnes også egne belter for helårsbruk. Men en ATV vil aldri kunne bli som en
skuter, i alle fall ikke når det gjelder fart. I
praksis ligger toppfarten med belter under 50
kilometer i timen, og en må påregne mer vedlikehold enn når man kjører på hjul, sier
Sundby, som er salgsansvarlig mot Forsvaret.
Hvorvidt norske styrker vil ta denne type
beltekjøretøyer i bruk, er uvisst:
– Vi jobber med reanskaffelser av ATV-er.
Etter operative behov kan det jo være aktuelt
å undersøke belteløsningen nærmere, men i
dag har vi ingen konkrete planer om slike innkjøp, sier oberstløytnant Roy Ulset Johnsen,
fagsjef Istar i Hæren.
Fjernstyrt minerydning. Danske mineryddere har som de første i verden testet
den nye trådløse SAROV-roboten i saltvann. Roboten kan legge sprengstoff på en
mine slik at den ødelegges uten at dykker
trenger gå ned. Det nye systemet vil kunne
operere både fra skip og fra kommandomodul på land. Norge har et tilsvarende
system, men Pluto + er ikke trådløst –
roboten bruker navlestreng fra moderfartøyet. Det danske systemet skal etter
planen være operativt innen utgangen av
2012.
Europeisk UAV. Svenske Saab har ansvaret for kroppen og avionikken, mens
Frankrike, Spania, Sveits, Hellas og Italia
bygger resten av det nye ubemannede
flyet Neuron, som foreløpig bare lages
som prototype. Det har tolv meters vingespenn, veier over fem tonn og har stealthegenskaper. Prøveflyvningene skal starte
neste år. Prislapp: fire milliarder kroner.
Neuron skal utrustes med våpen, i tillegg
til at det skal kunne drive overvåking,
forteller Nyteknik.se.
F MARS 2011
45
Irak-fremgang i Stavanger
Ved Joint Warfare Center (JWC) i Stavanger starter kurs
nummer 14 for irakere i april. 14 offiserer og to sivile har fått
plass. – Det er populære kurs. Det første arrangerte vi i 2004.
Her lærer de hvordan de kan bygge en sikkerhetsstruktur i
hjemlandet. Andre temaer er krisehåndtering og samarbeid
mellom ulike etater og departementer. De får også innblikk i
hvordan det norske samfunnet er bygget opp, forteller leder
for seminarene ved JWC, brigader Gunnar Eugen Gustavsen.
– Vi har sett en positiv utvikling hos kursdeltakerne. De er
mer engasjerte enn tidligere og aktivt med i undervisningen,
forklarer han.
Nå vurderes det om Irak-kursene skal flyttes over til Natos
skole i Oberammergau i Tyskland, og at afghanere vil få tilbud
om kurs i Stavanger.
– Det er til vurdering og vil ikke bli aktuelt før i 2012-2013,
sier brigader Gustavsen.
utland
av landet er situasjonen relativt fredeligere. I Irak rapporteres det om færre
drepte soldater fra den internasjonale
styrken, men det rapporteres i liten
grad om alle de sivile irakerne som
rammes. Angrep rettet mot offentlige
myndigheter, statstjenestemenn og
politi og deres nærmeste har vist en
økning det siste året.
Nato-bistand
i Bagdad
NATO-STØTTE: For at sikkerhetssituasjonen i Irak etter hvert skal komme under kontroll, har Nato iverksatt et opplegg som skal lære irakiske
myndigheter å bli selvhjulpne, både med hensyn til stabilisering av landet og det å få demokratiet til å fungere. Foto: MAGNE S. MALMO
Splittelsen blant Nato-landene om Irakinvasjonen for åtte år siden er snudd
til enighet om gjenoppbygging.
– Nå er Nato tilbake på konsensus-linjen, noe som alliansens treningsmisjon i Irak (NTM-I) vitner
om, forteller oberstløytnant Magne
Steiner Malmo.
Han er eneste norske offiser til
stede blant 170 personer fra 14 land.
Han forteller at Norge formelt ikke
har styrker i Irak i dag, men et norsk
ingeniørkompani samt noen stabsoffiserer var til stede tidligere.
46
MARS 2011 F
Trener irakere. I Forsvarsdepartementet opplyses det at Norge bidrar
med personell til ulike Nato-hovedkvarter, og har ikke satt begrensninger for hvordan Nato bruker
disse.
– Jeg ble beordret hit i september i
fjor fra stillingen i Nato som styrkeplanlegger for transformasjonskommandoen. Nå er jeg nestkommanderende for avdelingen som er ansvar-
Nato i Irak
■ Nato Training
Mission-Iraq (NTMI) ble etablert i
2004 med støtte i
FNs sikkerhetsråds
resolusjon 1546.
Hensikten var å
støtte utviklingen
av irakiske sikkerhetsstyrker.
lig for synkronisering av all trening
som skal foregå utenfor Irak, i det
som har betegnelsen TESC, «Training
Equipment Syncronisation Cell». Det
overordnete målet for vår virksomhet
er å bistå i stabiliseringen og demokratiseringen av Irak og gjøre myndighetene selvhjulpne. Det har særlig
vært lagt vekt på å gjøre irakiske styrker mer profesjonelle, understøtte
statsbyggingen og en effektiv kommandostruktur, og ikke minst videreutvikle et utdannings- og treningssystem, forklarer Malmo.
Nato-kurs. Kursvirksomheten og
utdanningspakkene, som utvikles der
oberstløytnant Malmo sitter, er skreddersydd for deltakerne og er rettet
både mot høyere offiserer og
embetsmenn. Kursene er innrettet
mot strategisk eller operasjonelt
nivå og foregår i utlandet, som for
eksempel ved Joint Warfare Center i
Stavanger. De lengste kursene varer
i seks måneder og gjennomføres ved
NATO Defence College i Roma. I tillegg arrangeres det seminarer, og
noen får anledning til å være til
stede ved Nato-øvelser.
– Jeg veiledet selv noen irakiske
offiserer under en krisestyringsøvelse i vinter, og da ble det også gitt
plass til en kurdisk offiser fra nordøst i landet, forteller Malmo.
Nordmannen ser at deltakerne,
etter dager med harde diskusjoner,
til slutt utvikler evnen til å se nye
perspektiver og at de er i stand til å
finne felles løsninger. Når de kommer hjem, har de kunnskap og kompetanse blant annet til å sette i verk
egne krisestyringsøvelser.
– Det er særlig tre departement vi
samarbeider tett med: statsministerens kontor, innenriksdepartementet og forsvarsdepartementet, sier
han.
Flere sivile drept. Det er likevel
mange skjær i sjøen. Malmo påpeker
at Irak må sies å høre til i kategorien
«skjøre stater» og at det er kosteffektivt å satse der før landet havner i
kategorien «mislykkede». Det er
ennå ingen komplett regjering i
virksomhet, sikkerhetssituasjonen
er uklar; samtidig som det gjennomføres daglige angrep, foregår mye av
dagliglivet som før. Men folk blir
drept, enten av bomber, rettede ladninger, likvidering med lyddempervåpen eller de blir oppsøkt hjemme.
Dette skjer hyppigst i hovedstaden,
som er en by med seks millioner
innbyggere. I de nordøstlige delene
«DET
ER
SÆRLIG
TRE DEPARTEMENTER VI
SAMARBEIDER
TETT MED»
MAGNE STEINER MALMO,
OBERSTLØYTNANT
2500 kursplasser. Oberstløytnant
Malmo forteller at i oppdraget hans
hører det med å utvikle en database
hvor treningsbehov er analysert, samt
en godkjent kurskatalog for de nærmeste to årene. Alt må oversettes. Det
er irakerne selv som velger hvem som
skal få delta på kurs, og her er det en
omstendelig nominasjonsprosess.
– Den kan ta opp til seks måneder.
Avstander og stort byråkrati, religion,
politisk ståsted, slekt og stammetilhørighet er faktorer som kan innvirke,
forklarer han.
– Så langt har vi organisert 150
Nato-kurs på høyere nivå, som utgjør
over 2500 kursplasser. I tillegg har
min avdeling organisert overlevering
av utstyr fra land i alliansen frem til
slutten av 2010 for mer enn 130 millioner euro, forteller Malmo.
Flernasjonal styrke. Både
Storbritannia og Italia bidrar med
kompetanse på spesielle områder.
Italia, som utgjør nesten halvparten
av personellstyrken, har hatt suksess
med utdanning av føderalt politi og
oljepoliti gjennom sitt Carabineri-program. Britene fyller også et betydelig
antall nøkkelstillinger og har stor
interesse for gjenoppbyggingen av det
militære skolesystemet i Irak.
Danmark, Nederland, Tyrkia, Polen og
USA er også godt representert.
– Dessuten gjennomføres det noe
samarbeid med Tyrkia og Jordan –
grensekontroll og forsvar mot terror,
opplyser nordmannen.
JAHN RØNNE jr@fofo.no
F MARS 2011
47
Russiske eksperter til USA
Bare se, ikke røre
Sikkerhet i Sentral-Asia
Økt kvinneandel i Danmark
En gruppe russiske, militære eksperter skal
avlegge et besøk, trolig i april, ved baser i USA
som har missiler med atomstridshoder, opplyser
nettstedet Voice of Russia. Besøket er et ledd i
den nye Start-avtalen om gjensidige inspeksjoner. Avtalen, Strategic Arms Reduction Treaty, var
undertegnet i fjor og ble ratifisert 5. februar i år.
Avtalen pålegger begge parter jevnlig å gi
opplysninger om antall og lagringssted for
atomstridshodene.
Det britiske forsvaret har registrert at et stort antall
kvinnelige soldater blir gravide eller oppdager at de er
gravide under tjenesten i Irak og Afghanistan. Offisielt
gjelder en «ikke-røre»-regel, der sex mellom soldatene
er bannlyst, men dette blir det sett gjennom fingrene
med, ifølge Daily Mail. Mer enn hundre kvinner er
sendt hjem fra Irak og Afghanistan i perioden 2003 til
2009. På grunn av dette lanserte det britiske forsvarsdepartementet i fjor en kampanje der de oppfordret
kvinnene til å være utstyrt med kondomer.
Et samarbeid i Sentral-Asia mellom medlemmer av sikkerhetsorganisasjonen Collective Security Treaty Organization (CSTO)
skal øke innsatsen for å bekjempe ekstremisme og terrorisme
særlig i Sør-Kirgisistan. Dette anses for å være et av de farligste områdene i regionen. Her går den største flommen av
narkotika, som kommer fra Afghanistan. Russland er ledende
og har avtale om å opprettholde en flybase i Kirgisistan. CSTO
er videreføringen av Samveldet av uavhengige stater (CIS),
som ble etablert da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.
Den siste danske kontingenten med soldater til
Afghanistan har rekordstor deltakelse av kvinner.
Av i alt 750 soldater er 43 kvinner, opplyser det danske
forsvaret, ifølge Berlingske Tidende. Når flere kvinner
deltar internasjonalt, henger det sammen med at flere
danske kvinner har kommet inn i forsvaret, enten som
vernepliktige eller fast ansatte. Dette ses blant annet i
sammenheng med at forsvaret siden 2005 har kunnet
sende ut informasjonsbrev til jenter i ungdomskullene.
utland
notert
Foto: AHMED ALI/SCANPIX
utland
utsyn
Av Truls Tønnessen
forsker ved TERRA-prosjektet på
Forsvarets forskningsinstitutt
Gnisten fra folkeopprøret i Tunisia bidro til å antenne en egyptisk kruttønne som allerede var fylt
til bristepunktet, skriver forsker Truls Tønnesen.
Folket utfordrer al-Qaida
Demonstrasjonene i Tunisia og i
Egypt, selve arnestedet for ekstremistisk islamisme, viser at et par uker med
massedemonstrasjoner av fredelig art
kan føre til større endringer enn flere
tiår med terrorisme. Gnisten fra folkeopprøret i Tunisia bidro til å antenne en
egyptisk kruttønne som allerede var
fylt til bristepunktet av oppsamlet frustrasjon. Økende priser på basisvarer og
tjenester hadde gjort hverdagen vanskeligere for mange egyptere. Samtidig
hadde de økonomiske
forskjellene bare blitt
mer og mer synlige, og
regimet framsto som
mer og mer korrupt.
Ettersom regimet også
hadde
monopolisert
politikken og ikke tillatt
reell opposisjon, fikk
ikke
frustrasjonene
komme ordentlig til uttrykk. Enkelte sporadiske unntak ble brutalt
slått ned.
30 år gamle unntakstilstanden måtte
oppheves, og at det må arrangeres
demokratiske valg på ny nasjonalforsamling og president. Både i Tunisia
og Egypt ble presidenten presset til å
gå av, men hva som kommer etterpå
og hva dette fører til på sikt, gjenstår å
se.
De egyptiske folkedemonstrasjonene,
som også har spredt seg til andre arabiske land, bidrar til å undergrave alQaidas relevans i regionen.
Al-Qaida og voldelige islamister generelt har blitt
spilt utover sidelinjen av de
dramatiske hendelsene i
Egypt og Tunisia. Særlig
bidrar demonstrasjonene
til å uthule al-Qaidas retorikk om at ikke-voldelige
demonstrasjoner aldri fører
til forandring, og at det kun
er voldshandlinger som
kan velte et arabisk
regime.
«DE EGYPTISKE
FOLKEDEMONSTRASJONENE,
SOM OGSÅ HAR
SPREDT SEG TIL
ANDRE ARABISKE
LAND, BIDRAR TIL
Å UNDERGRAVE
AL-QAIDAS RELEVANS I REGIONEN»
∞
48
KAIRO:
MARS 2011 F
Steinene haglet under et av sammenstøtene mellom motstandere og tilhengere av president Hosni
Mubarak på Frigjøringsplassen i begynnelsen av februar. Den egyptiske hæren forholdt seg passive
og begrenset seg for det meste til å vokte museer og slukke branner fra hjemmelagde brannbomber.
Presidenten gikk av 11. februar, etter å ha regjert landet siden 1981. Et militærråd skal sitte med makten
frem til det blir avholdt demokratisk valg i landet.
vår store
verden
Protestene i Kairo
begynte som et slags
ungdomsopprør igangsatt av godt utdannete
egyptere, drevet av frustrasjon over dårlige
jobbmuligheter og få muligheter til å
påvirke politikken. Men da opprøret
først var i gang, sluttet også andre
grupper seg til, inkludert de mer etablerte opposisjonspartiene. De var
samlet i sine krav om at Mubarak
måtte trekke seg umiddelbart, at den
Samtidig er det en fare for
at utviklingen kan gå motsatt vei dersom demonstrasjonene kun fører til kosmetiske endringer. Da kan
al-Qaida forsøke å fiske i
rørt vann, og utnytte folkets brutte forhåpninger om reell forandring. AlQaida trives ofte best i områder preget
av usikkerhet og konflikter, og kan
utnytte situasjonen til sin fordel hvis
demonstrasjonene i stedet fører til økt
kaos.
F MARS 2011
49
MFO-styrken
utland
Israel
El Gorah
Sardinier trer av
(NORTH CAMP)
Kairo
Jordan
SINAI
Saudi
Arabia
F skriver i denne
spalten om forsvarsattacheer i Norge.
Sharm el Sheik
Til tross for stor geografisk
avstand mellom Italia og
Norge føler den italienske
forsvarsattacheen at det er
nær kontakt mellom landene.
150km
© GRAPHIC NEWS
■ MFO-styrken skal se til at
fredsavtalen fra 1979 mellom
Egypt og Israel blir overholdt.
Styrken dekker hele Sinai-halvøya. 111 nordmenn har tjenestegjort der siden starten i 1982. I
dag er tre nordmenn til stede.
MFO teller nær 1700 militære
deltakere og nærmere 600 sivile.
Oberst Tor Bade (t.h.) og major Kristian Løtveit i MFO i Sinai har opplevd økt spenning i
∞ OBSERVERER:
området da opprøret i Egypt startet i slutten av januar. Når de er i uniform, må de holde seg innenfor
sone C, som er beltet fra nord til sør helt øst på halvøya. Foto: FORSVARET
Spent i Sinai
Protestene mot regimet i Egypt merkes også i området
til den fredsbevarende styrken på Sinai-halvøya.
– Vi er preget av svekket sikkerhet og har redusert egne aktiviteter i
påvente av at det blir gjenopprettet
en viss form for lov og orden i området, forteller oberst Tore Bade, sjef
for operasjoner i «The Multinational
Force and Observers» (MFO).
– Til tross for Mubaraks avgang
har vår situasjon rett i etterkant
ikke endret seg. Tvert imot; hovedpolitistasjonen i El Arish ble angrepet med våpen. En politimann ble
drept, og over 20 personer ble såret,
sier han, og forklarer at det fortsatt
er høyst usikkkert hvordan deres
område blir påvirket fremover. Han
synes det er mindre grunn til å være
optimistisk i øyeblikket.
Usikkert. Obersten forteller at fredsstyrken egentlig har et godt forhold
til lokalbefolkningen, men trusler
gjør likevel at de velger å begrense
bevegeligheten i området.
– Vi har sett at ting etter hvert normaliserte seg i Kairo, men i våre
områder har spenningen og usikkerheten vedvart, forteller han.
– Da opprøret startet, drev bedui-
50
MARS 2011 F
nene politiet ut av store deler av
Nord-Sinai. Det var gjentatte kamper mellom ordensmakten og beduinene, noe som har ført til utbredt
lovløshet. Ørkenfolket bruker sin
egen stammekultur som grunnlag
for lov og orden, derfor ser vi mange
sivile som nå vandrer rundt med
automatvåpen, sier oberst Bade.
Økt trussel. Han forklarer at styrken er pålagt en begrenset bruk av
ny teknologi og strenge restriksjoner når det gjelder å ta bilder i området, noe som gir oppdraget store
utfordringer. Fra 1997 til 2004 var
misjonsområdet svært rolig, men de
siste seks årene har terrortrusselen
økt. MFO ble utsatt for angrep både i
2005 og 2006, og en nordmann ble
skadet. Sikkerhetssituasjonen i dag
er ikke blitt bedre. Den er på et lavmål, ifølge den norske obersten.
– Hvor nødvendig er MFO i dag,
snart 30 år etter opprettelsen?
– Den er nok helt nødvendig, dessverre kan man si, for styrken er ingen
ønskeløsning. Den var bare ment som
en overgangsordning. Egentlig har vi
«SIKKERHETSSITUASJONEN
I DAG ER IKKE
BLITT BEDRE»
TORE BADE, OBERST
på mange måter bidratt til en status
quo, men det er ingen andre løsninger i sikte. Alternativet vil kunne føre
til krig igjen.
– Hva skal til for at misjonen kan opphøre?
– Dersom Det muslimske brorskapet skulle komme til makten i
Egypt, har de blant annet sagt at de
ønsker en avstemning om Camp
David-avtalen fra 1978/79. Enkelte
talsmenn ønsker nemlig å kansellere den. Dersom vi må trekke oss ut
av sikkerhetshensyn, kan det bli
vanskelig for oss å komme tilbake.
Internasjonal interesse. Når det
kommer til et regimeskifte i Egypt,
tror oberst Bade at såpass mange
internasjonale aktører, i sin støtte til
regimet, vil sette som betingelse at
MFO får bli på Sinai. Det vil være i
alles interesse, mener han.
– Styrken overvåker en buffersone
mellom avtalepartene, sier nordmannen, som tror det er mindre
sannsynlig at Det muslimske brorskapet klarer å komme i noen lederposisjon, til tross for at det fikk 118
plasser i parlamentet etter valget i
2005.
– Dette kan føres helt tilbake til vikingtiden,
da nordboere slo seg til på Sicilia. Senere har
mange italienere rettet oppmerksomheten
nordover i sin interesse for arktiske strøk, forteller brigader Giovanni Pintus.
– Når det gjelder militære forbindelser, kan vi
blant annet vise til fellesskapet i Nato helt tilbake til starten i 1949. Senere har mange italienske avdelinger vært med på de store vinterøvelsene i Norge – helt opp til for to år siden,
sier han.
Stram økonomi og Afghanistan-oppdrag har
begrenset deltakelsen, lyder forklaringen.
– Vi har jo selv utmerket vinterterreng i
Alpene, så våre alpejegere får gjennomført slik
opplæring, påpeker attacheen.
På materiellsiden foregår det
handel begge veier; Norge har
kjøpt kanoner til fregattene og
MTB-ene, Italia kjøper blant
annet norsk ammunisjon.
MOT NORD: Brigader Giovanni Pintus lærte å gå på ski i Norge og fant ut at langrenn
∞ BLIKK
kunne være vel så «farlig» som utfor. Han sier at arktiske strøk alltid har fascinert italienerne.
Han kom til Norge for tre år siden og avslutter sin periode som attaché i august. Ennå har
han ikke fått bekreftet hva som venter ham av
videre karriere i hjemlandet. Det har også vært
til vurdering om attachéstillingen knyttet til
Norge ikke nødvendigvis skal være
her i landet, fordi Norge og Italia
blant annet har svært god militær
kontakt i Brussel. Men brigader
Pintus vet ikke akkurat hvor saken
står i dag.
– Jeg har virkelig trivdes i Norge;
det er et land med en natur som har
fascinert meg, sier han.
Da han kom hit, var han uten skiferdigheter, nå behersker han kunsten til en viss grad, mener han. Selv
er han artillerist og oppvokst på
Sardinia. Den militære karrieren har
han stort sett bygget opp i hjemlandet. Likevel vet han at det er ute i internasjonale operasjoner nordmenn og italienere har hatt
god kontakt, alt fra Midtøsten til Balkan og
Afghanistan. I stillingen som forsvarsattaché i
Norge føler han at han har varierte oppgaver
«JEG HAR LÆRT
NORDMENN Å
KJENNE; FØRST
ER DE LITT
RESERVERTE,
MEN SÅ SMELTER
DE SOM SNØ»
Det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter er
en annen arena der italienske og
norske representanter har kunnet
møtes – og fortsatt er med, og
etter at Norge bestemte seg for å
anskaffe nye transportfly av
typen
C-130 J, var det Italia som velvillig slapp til norske piloter i sine simulatorer.
– Så har vi ikke minst helikopterleveransen
av det nye NH-90, som sluttmonteres i Italia –
ved AgustaWestland, påpeker Pintus.
også utenfor det strengt militære.
Jeg føler at jeg er en liaisonoffiser med mange
kontaktpunkter i Norge. Vi definerer ikke altfor snevert hva som kan være av militær interesse i dag. Jeg er også sideakkreditert til Island,
blant annet på grunn av kystvakt-samarbeid.
Det som imponerte italieneren da han kom til
Norge, var hvor utbredt Internett og e-postsystemet var innenfor det norske forsvaret.
– Men dermed var det jo nesten ikke konvolutter å oppdrive til vanlig brevskrivning, ler han.
Han er overrasket over hvordan viktige oppgaver og viktige avgjørelser blir betrodd personell på lavere nivåer, og han er imponert over
spesialkompetansen hos mange offiserer og
befal i Forsvaret.
– Jeg har lært nordmenn å kjenne; først er de
litt reserverte, men så smelter de som snø og
prater i vei og blir dine oppriktige venner, er
hans inntrykk.
Foto: ARNE FLAATEN
Forsvarsattacheen
Navn: Giovanni Pintus
Attaché siden: 2008
Viktige saker i Norge:
■ Vinterkompetanse
■ Kjøp av ammunisjon
■ Kurs for personell
Italias forsvar:
■ Total styrke: (eks. Carabinieri):
194 400 – nær 5 prosent kvinner
■ Hær: 107 000
■ Luftforsvar: 43 100
■ Marine: 33 100
■ Andre avdelinger:
Kystvakt: 10 970, Carabinieri 109 400
■ Soldater i utlandet: Unifil 1709, Irak
- NMT-I 66, Egypt-MFO 78, Afghanistan
ISAF 3948. Kosovo Kfor 1139 og EULEX
113. Atalanta 235
■ Forsvarsbudsjett 2011:
20,364 mrd euro = ca 160 mrd kroner
F MARS 2011
51
Krigskorset med Sverd tildeles Trond André Bolle
folk
I slutten av januar ble Trond
André Bolle i Statsråd tildelt
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
Krigskorset med Sverd for personlig å
ha utvist mot og fremragende ledelse i
flere krevende operasjoner i
Afghanistan. Krigskorset tildeles post
mortem. Bolle falt i tjeneste i
Afghanistan 27. juni 2010.
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
desken@fofo.no eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
jubilanter
forsvaret
& eg
Lars E. Hanssen
direktør i
Helsetilsynet
MARS
30 år
Ragnar Bårnes, Oslo
Rune Enlien, Rena
Eirik Fotland, Huseby
Anne Kristine Hagen, Jan-Mayen
Lars André Johansen, Sortland
Christian Lensberg, Sessvollmoen
Martin Rygh, Trondheim
Torstein Andreas Selven, Madla
Bjørn Inge Sørensen, Laksevåg
Hanne Trondsen, Skjold
40 år
Hans Erik Bergene, Sessvollmoen
Nils Erik Dahle, Kolsås
Øystein Fuglevåg, Sortland
Anders Jernberg, Rena,
Tom Kjær, Mågerø
Erlend Reidar Kroken, Setermoen
Vidar Minge, Rygge
Arne Pålsrud, Jørstadmoen
Hans Martin Steiro, Gardermoen
Kjersti Tubaas, Oslo
50 år
Aril Brandvik, Terningmoen
Terje Fagerli, Rygge
Finn Kristian Hannestad, Rygge
Bjørg Kvanvik Hopen, Kolsås
Rune Jakobsen, Reitan
Jan Erik Kvello, Sessvollmoen
Gudrun Bottheim Nørstebø, Dombås
Vivi Josefine Stensby Skiaker,
Sessvollmoen
Tron-Erik Tomtum, Kolsås
Ivar Arne Waagen, Rygge
60 år
52
MARS 2011 F
Foto: WERNER JUVIK
Generalmajor Robert Mood er hedret
med Forsvarets medalje for internasjonale
operasjoner med tre stjerner. Det var forsvarssjef Harald Sunde som midt i februar
overrakte medaljen (bildet). Mood har i to
år vært sjef for våpenhvileorganisasjonen
UNTSO (United Nations Truce Supervision
Organisation) i Midtøsten og har mer enn
45 måneders utenlandstjeneste. Foto: FORSVARET
Forskerpris til Janne Hagen
Itakt-prisen for 2010 er tildelt forsker Janne Hagen (bildet)
ved Forsvarets forskningsinstitutt for mangeårig innsats for å
kartlegge og analysere samfunnets sårbarhet innen Internett
og telekommunikasjon. Itakt-prisen er på 20 000 kroner og
tildeles den eller de som «har utmerket seg når det gjelder
kriminalitetsbekjempelse innen telekommunikasjons- og internettsektoren».
– Janne Hagen har gjennom 15 år stått sentralt i arbeidet med å kartlegge og
analysere samfunnets sårbarhet gjennom de seks såkalte BAS-prosjektene:
Beskyttelse av samfunnet, sier styreleder i Itakt, Henrik Seip.
– Betre førebudd
på terror
Direktøren i Helsetilsynet Lars E.
Hanssen (61) er ikkje uroa for folkehelsa generelt, men aukande overvekt og passivitet
kan føre til fleire sjukdommar og på sikt
kortare livslengd. Ein like stor del av nordmennene som av amerikanarane er overvektige, forskjellen er berre at i USA finn vi dei
med størst overvekt. I Noreg har sesjonsvekta auka med nesten tre kilo på ti år.
– Dei unge må sjølve ta ansvaret om vi skal
endre utviklinga. Men samfunnet kan også
gjere mykje. Som å la tilsette trene i arbeidstida, leggje høgare avgifter på usunn mat,
som sukker – og gjere frukt og grønt billigare. I Sverige, der dei har varm lunsj på skolen, ser dei på oss nærast som eit u-land, og
vi har eit potensial til å få veldig overvektige
nordmenn, åtvarar direktøren i
Helsetilsynet.
Han har sjølv aldri
vore soldat, helsa var
rett og slett for skral.
Men Lars E. Hanssen
har på 90-talet
gjennomført både
Nato Defence
College i Roma og Totalforsvarskurset til
Forsvarets høgskole.
– Og det er vel ikkje så naturleg for ein
indremedisinar?
– Nei, men eg hadde på den tida ansvaret
for norsk helseberedskap, og eg opplevde
begge kursa som nyttige og utviklande. Eg
fekk eit omfattande nettverk som er bra å ha
den dag i dag. No har Helsetilsynet også ein
avtale med Forsvaret om å føre tilsyn med
helsetenesta til soldatar i utlandet.
– Kva synest du om oppfølginga av veteranar frå internasjonale operasjonar?
– Eg har følgt utviklinga i 15 år, og ting har
blitt betre. Men det er grunn til ytterlegare
tiltak, og eg helsar ei varsla melding velkommen. Det er viktig at dei som blir skadde, har
gode journalar som dokumenterer hendingar, og eg trur det ligg til rette for eit betre
samarbeid med Nav.
– Er sivilt helsevesen i stand til å takle
krigstraumar?
– Det er nok krevjande å setje seg inn i
røynslene til soldatane. Difor er eg oppteken
av overføring av kunnskap frå det militære
til det sivile helsevesenet. Det vi gjer i
Afghanistan gir helsevesenet eit veldig ansvar.
– Dei siste åra har norske soldatar vorte
vaksinerte mot influensa. Kan det vere
naudsynt?
– Soldatane lever tett på kvarandre både i
leir og i felt, og då vil influensaen spreie seg
lett. Eg tykkjer eit tilbod om vaksine er godt.
Vaksine mot svineinfluensaen viste seg også
å ha god effekt – vi fekk eit mildt angrep i
Noreg, sjølv om også yngre menneske døydde. Eg tok sjølv vaksine.
– Meiner du vi er godt budde
på angrep med biologiske våpen?
– Samfunnet har ein viss beredskap, og helsevesenet og direktoratet (DSB) øver på slike
terrorliknande åtak. Eg trur vi
er betre førebudde enn under
den kalde krigen.
– Kan Forsvaret vente seg sivil støtte om
det skulle bli naudsynt?
– Vi såg under tsunamien at totalforsvarskonseptet fungerte, for eksempel med sivile
fly bygde om for evakuering. Det var ein
slags test. Vi har ein viss beredskap, og det er
viktig å øve saman slik at vi kjenner kvarandre.
– Kva tykkjer direktøren for helsetilsynet om forslaget om å la vernepliktige ta
eit tak i helsesektoren?
– Då vi hadde oskeskyene, var stridsbåtane
til Forsvaret gode å ha, og ved ein meir omfattande pandemi kan dei brukast. Jamvel
må fag komme først, om ikkje nauda er for
stor. Det gjeld òg når vi snakkar om helseinnsats som alternativ til militær verneplikt.
«DET VI GJER I AFGHANISTAN,
GIR HELSEVESENET EIT
VELDIG ANSVAR»
nytt om
navn
folk
Kristian Haugnes (39) blir kommandørkaptein og seksjonssjef i virksomhetsstyring ved
Flo/vedlikehold på Kjeller.
Kommandørkaptein Per Ole Hovde Janitz
(49) blir stabsoffiser i Forsvarsstabens
sekretariat.
Generalmajor Jon Berge Lilland
(57) blir 1. august assisterende
stabssjef ved den strategiske
transformasjonskommandoen
i Norfolk, USA.
Flaggkommandør Torbjørn
Sakseide (55) blir nestkommanderende og stabssjef ved
Militærmisjonen i Brussel.
Kommandørkaptein Helge A. Andreassen
(45) blir sjef for treningsavdelingen
i Marinejegervåpenet.
Oberstløytnant Birger Domaas Aune (47)
reiser til sommeren til Brussel som senior
stabsoffiser i Militærmisjonen.
Kommandørkaptein Øyvind Bergstrøm (45)
blir seksjonssjef for Maritime operasjoner
ved Forsvarets stabsskole.
Midlertidig oberst Joar Bjørgen (50) blir
til sommeren stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret i Ims.
Oberstløytnant Jostein Borkhus
(42) blir seksjonssjef for artilleri
ved Hærens våpenskole.
Oberstløytnant Ole Martin Brunborg (46)
blir sjef for operasjoner ved ACO Shape
NSHQ.
Audun Westgaard (50) får midlertidig
opprykk til kommandør når han blir juridisk
rådgiver ved Joint Warfare Center.
Kommandør Nils Helle (51) beordres til
jobb som nestkommanderende ved
FST/Organisasjonsavdelingen.
∞
∞
∞
Astrid Elin Abbedissen, Bergen
Nina Beck Anderssen, Trondheim
Tor Kristian Bergskaug, Kjeller
Eva Hennie Forsberg, Kjeller
Yngvar Helling, Sessvollmoen
Dag Kolberg, Kolsås
Olav Kvaslerud, Oslo
Berit Singdahlsen, Haakonsvern
Svein Skagen, Andøya
Rolf Tamnes, Oslo
FRYKT FOR FEITE:
Mange nordmenn er
overvektige. Direktøren
i Helsetilsynet Lars E.
Hanssen fryktar det
kan føre til sjukdommar
og kortare livslengd.
– Jeg er glad for å kunne tildele Bolle
Krigskorset med sverd. Hans personlige
mot, vurderingsevne og helhetsforståelse var avgjørende for skvadronens løsning av oppdrag og for at avdelingen
kunne returnere med alle mannskaper
og alt materiell i god behold, sier forsvarsminister Grete Faremo.
Mood fikk medalje
F MARS 2011
53
nytt om
navn
Oberst Johannes Nytrøen (53) blir 1. august J2 – avdelingssjef for etterretning og
sikkerhet ved FOH.
Oberstløytnant Geir Arne Nordstrand
(54) er gjenvalgt som hovedverneombud
for 2011 og 2012.
Oberst Arve Senderud (52) blir ny avdelingssjef for sambandsavdelingen
ved FOH.
Stein Bolstad Skjelbred (36) er tilsatt
som seniorrådgiver ved Forsvarssjefens
internrevisjon.
Stig Erling Iversen (53) er tilsatt som
overingeniør i Flo Maritime
kapasiteter/UVB.
Oberst Knut Støvne (53) blir ny
forsvarsattaché i Haag, Nederland.
Oberst Britt T. B. Brestrup
(53) blir ny forsvarsattaché
i Riga, Latvia.
Kommandør Frode V. Færavaag (54)
blir ny forsvarsattaché i Berlin, Tyskland.
Flaggkommandør Håkon Tronstad (53)
er fra 28. februar ny sjef ved Forsvarets
stabsskole.
Foto: PAAL RAVNAAS
månedens
brudepar
Oberst Helge Tore Markussen (54) og kommandør Bjørn Egenberg (53) blir begge assisterende
forsvarsattachéer i Washington, USA.
Generalmajor Trond R. Karlsen (52) forlater Flo
for å bli nasjonal militær representant ved ACOhovedkvarteret Shape.
Oberst Dag Hugo Stølan (50) er utnevnt til
brigader og stabssjef i Hærstaben.
I slutten av januar 2011 landet det
18. norske bidraget til Nasjonalt
støtteelement på Gardermoen. I tillegg til medaljeoverrekkelse ble de
hjemvendte soldatene hedret med
hjemkomstparade. Her får kommandør Knut Riiber sin medalje fra generalløytnant Bernt Iver Ferdinand
Brovold. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
holdt
miniportrett
– hvem
der?
Magne K. Z.
Pedersen
∞
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
NY REVISORSJEF: Magne
Knut Zetterberg
Pedersen spelar
piano og trenar
karate – på
fritida.
Foto: SMILEHULLET.COM
54
MARS 2011 F
OM PERSONEN RØPER VI:
FINNMARKING
PROFF
HÅRVOKS
Løsningen sendes
på e-post til
konkurranser@fofo.no
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Henrik Pettersen,
Gressvik
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 18. mars
Forrige oppgave:
Silje Stang (40)
Silje Stangs eneste minne fra Forsvaret
er liveopptak på en befalsskole.
Nå har den pratekjappe P4-programlederen
permisjon og er samtidig aktuell på TV2 med
«Sporløs», et program der hun reiser sammen
med nordmenn som leter etter sine foreldre, søsken eller slektninger. Programmene i vinter og
vår tar seerne med til Tyskland, Storbritannia,
Guatemala, Sri Lanka, Brasil, Danmark og Norge.
Men hvilken tilknytning har 40-åringen til
Forsvaret?
– Absolutt ingen. Jeg husker en gang jeg og
Kårstein Eidem Løvaas hadde live-radio med P4
fra Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) i Horten.
Det var i 2002, forteller Stang.
Etter en konkurranse over hele landet ble BSS
radiokanalens vennskapsbedrift det nærmeste
året.
– Vi hadde sending fra et mobilt studio, og ble
utstyrt med militære klær og hadde moteoppvisning, sier Stang.
Hun ble mest kjent gjennom Mandagsklubben
på TV Norge og Torsdagsklubben på TV2. Hun
har vunnet Gullruten-priser to ganger, folkets
pris i 1999 og ble kåret til beste kvinnelige programleder i 2003.
Revisor med brunt belte
Den nye sjefen for internrevisjonen i Forsvaret blandar
heldigvis ikkje karateslag og tal.
Foto: PAAL RAVNAAS
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til desken@fofo.no
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
Foto: ARNE FLAATEN
∞ ∞ ∞
Etter 16 års samboerskap besluttet Roald Polden (50)
og Hilde Karin Paulsen (47)
i desember i fjor å gifte seg.
Nyttårsaften ble de viet i
Ramsund kapell, med påfølgende kalas på fritidsmessa i
Ramsund for nærmere 40
gjester. Med andre ord en bryllupsdato som er lett å huske!
Roald kommer fra Sotra utenfor Bergen, men har bodd i
Ramsund de siste 23 årene.
Han er nå orlogskaptein og
systemkoordinator i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Hilde kommer fra Årnes på
Senja og jobber som hjelpepleier på det lokale omsorgssenteret i Tjeldsund.
– Vi trives i Ramsund. Det er et
forholdsvis sentralt sted i regionen, med kort vei til flyplass.
Her er vakker natur med nærhet både til fjell og sjø, nesten
som hjemme på Sotra, sier
Polden, som har et etternavn
som signaliserer nærhet til
fjære og sjø. Paret har til sammen seks barn, og kjøpte en
militær bolig for ni-ti år siden.
Han har trena karate i over 30 år, og han har
spela piano i over 40.
– Karate er liksom eksplosjon og spenst, det
er fysisk utfolding; medan pianospel er meir
mental konsentrasjon på det psykiske plan.
Eg prøvar å vere fredeleg og metodisk på jobb,
seier Magne K. Z. Pedersen.
47-åringen har vore kontrollar og revisor heile sitt vaksne liv. Han vil ikkje seie kor mange
takstein og trestokkar han knusar på eitt karateslag, for han var meir aktiv då han var yngre.
Men det er heilt klart at Chopin er favorittkomponisten når han sit ved tangentane. Sjølv om
han omtalar seg mest som stovepianist, hendar
det at han spelar for kollegaer og vener.
I null. Magne Pedersen kom frå ein tilsvarande
jobb i UDI i haust og har funne seg godt til rette
i Forsvarsstaben. Han peikar på at revisorar har
ulike oppgåver.
– Eg har jobba med rekneskap i eit par år, men
aldri revidert eit rekneskap. Det er
Riksrevisjonen – altså dei eksterne –
som tar slikt. Vi i internrevisjonen
skal syte for menneske og system –
opp mot måloppnåing. Det vi ser på
først, er om det eksisterer gode mål, og
om det er gode rutinar og god styring
på det avdelinga held på med.
– Så du jublar ikkje når det som i fjor
blei ståande ein halv milliard ubrukt på
forsvarsbudsjettet?
– Generelt er målet at budsjetteringa
skal gå i null, så her er nok eit forbetringspotensial som eg veit at
Forsvarsstaben jobbar med, sjølv om
avviket i prosent ikkje er stort.
orienterte og lojale. Staben til forsvarssjefen sin
internrevisjon tel berre sju tilsette, og dei har
ein reiseplan for revidering ute i avdelingane.
– Alle får neppe besøk kvart år, vi prioriterer
dei med stor risiko. Og vi har etablert eit nettverk for internrevisjon i heile forsvarssektoren.
Fagleg koordinering, utveksling av erfaringar,
heilskapstenking og ressursutnytting er stikkord i strategidokumentet. Departementet sin
internrevisjon omfattar også
Forsvarsbygg, FFI og NSM, seier
Pedersen.
Han er Oslo-gut og brukar sykkel til
jobb i bygning 61, men på vinteren
blir det T-bane. Diabetes-sjukdommen vert halden i sjakk med sunt
kosthald og trening. Pedersen sveittar
gjerne ut på treningssenteret inne på
festninga.
– Eg går på stram line og unngår
søtsaker, då treng eg ikkje medisin,
seier han lakonisk.
Elles går tida til Pedersen med til
leik og moro saman med sonen.
– Med ein treåring i huset blir kveldane alltid
fylte med leik og aktivitetar, seier avdelingsdirektøren.
«ALLE FÅR
NEPPE BESØK
KVART ÅR, VI
PRIORITERER
DEI MED STOR
RISIKO»
Unngår søtsaker. Etter eit halvt år i jobben beskriv sjefsrevisoren Forsvaret som ein stor og
spanande organisasjon, med mange dyktige og
kompetente medarbeidarar som er utviklings-
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
F MARS 2011
55
Å vokte de verdier som Krigskorset representerer, er avgjørende i en
tid som denne, skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.
meninger
kronikk
Et norsk-FN bidrag i Sudan er i kjernen av Norges politiske
strategiske målsettinger og vil være i Forsvarets egeninteresse,
skriver Ingrid Aune og Sylvia Rognvik.
Alt ligger til rette for Sudan
Regjeringen har ytret at Norge skal tydeliggjøre sin innsats i FN også om nødvendig
militært. Det er ikke bare i Hæren det finnes
ressurser som er etterspurt av FN i fredsoperasjoner. Dette løftet Luftmaktseminaret opp på
dagsorden på Luftkrigsskolen i begynnelsen av
februar. En av problemstillingene var «hvor
norske styrker kan bli satt inn i operasjoner i
regi av FN i et globalt perspektiv» og «hva kan
eventuelt bli de utløsende faktorer?».
Sør-Sudan – ny stat 9. juli. Mye av arbeidet i
FNs fredsbevarende operasjoner er i dag «outsourcet» til fattige land. Norge har, med unntak
av et års engasjement i Minurcat, ikke deltatt i
FN-operasjoner de senere år, til tross for regjeringens løfter. Et nytt engasjement i Sudan er i
ferd med å utkrystallisere seg: 9. juli i år blir
Sør-Sudan verdens ferskeste stat, og utfordringene står i kø. 188 000 av de rundt fire millioner
fordrevne sudanere har allerede returnert og
står nå fanget i grenseområdene mellom nord
og sør, og det er uavklart hvordan fordeling av
oljeforekomster, statsgjeld og statsborgerskap
skal skje. Det verst tenkelige er en fragmentering av hele Sudan. Det vil bety en ytterligere
humanitær katastrofe i en allerede skjør region. Opptøyene i nabolandet Egypt har allerede
satt spor i Khartoum. Norge har et langt og
dyptgående engasjement i Sudan, og landet har
lenge vært en av de største mottakerne av
norsk bistand. Den store utfordringen er å
holde Sudan, både nord og sør, stabilt. Et norsk
bidrag til FNs fredsbevarende styrker i Sudan
vil være nødvendig. Hva vil så være de utløsende årsaker?
Politiske målsettinger. Regjeringen fremmer
at deltagelse i internasjonale militære operasjoner styrker Norges egen sikkerhetspolitiske
stilling, da det effektivt kombinerer egeninteresse og hjelp til andre. Norge har alt å tjene på
å bidra til internasjonal fred og stabilitet
gjennom å håndheve prinsippene i FN-pakten.
Det er sikkerhetspolitisk viktig for Norge å
bidra til å støtte opp under internasjonale institusjoner der små land også har en stemme. I
Sudan har Norge alle muligheter til å lykkes:
Norge hadde en sentral rolle i forhandlingen av
«The Comprehensive Peace Agreement» i 2005,
og har lenge vært aktivt til stede med humanitær bistand og politisk støtte, noe som gjør at vi
kjenner forholdene i landet godt. Norge har
56
MARS 2011 F
FN-INNSATS: Sudan peker seg ut som et område der Norge kan påta seg et FN-oppdrag, ifølge
artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: GABRIEL LUND
vært i førersetet i Sudan lenge, og det er et
sterkt ønske fra mange at dette engasjementet
fortsetter. En revitalisering av samarbeidet
mellom Norge, Storbritannia og USA gjennom
den såkalte «troikaen» vil være naturlig etter
løsrivelsen av Sør-Sudan. Den afrikanske union
er ikke i stand til å skape fred i Sudan alene.
Det internasjonale samfunn må på banen, og
Norge kan spille en avgjørende rolle. Troikaen
er dessuten en unik plattform for å styrke
Norges samarbeid og dialog med Storbritannia
og USA: våre viktigste allierte. Sudan har lenge
stått høyt på Washingtons utenrikspolitiske
agenda.
Forsvarets egeninteresse. Et norsk FNbidrag i Sudan vil kunne samle støtte fra en
bredde av venstre-høyreaksen i norsk politikk.
Både fra de mange som har krevd et linjeskift
fra Nato- til FN- operasjoner, fra dem som
ønsker et vitalt forsvar, og fra bredden av norske politiske miljøer som lenge har hatt et
sterkt hjerte for Sudan. Både soldater ute i felt
og Forsvarets budsjetter har alt å tjene på det.
Deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i
Sudan vil også gjøre norsk forsvarspersonell
kvalifisert for internasjonalt rekrutterte stillinger i FN-systemet – stillinger som Forsvaret
per i dag ikke blir rekruttert til fordi vi ikke har
vært synlige i FN operasjoner.
Som i Tsjad. Nedtrapping i Afghanistan vil
være en betingelse for at Forsvaret skal ha ressurser og kapasitet til å støtte freden i Sudan.
Ved å gå sammen med andre land og stille et
team i operasjoner ute, som med Serbia i
Minurcat, vil belastningen på lederelementet
kunne reduseres. Det er nærliggende å vurdere
et samarbeid med Serbia, eller med andre likesinnede nasjoner i en fremtidig fredsbevarende
styrke til Sudan. Alt ligger til rette for et norsk
FN bidrag i Sudan. Det ligger i kjernen av
Norges politiske strategiske målsettinger, og
det vil være i Forsvarets egeninteresse.
Tematikken for Luftmaktseminaret viser at
Forsvaret selv er opptatt av norske bidrag i FNoperasjoner. Sudan peker seg ut som et naturlig
sted for et slikt bidrag.
INGRID AUNE
SYLVIA ROGNVIK
Den norske atlanterhavskomité
Alle verdier er ikke like
Den britiske statsministeren
Neville Chamberlain ble
beryktet for utsagnet: «Peace
in our time.» Det var hans
analyse av situasjonen da
Hitler påbegynte sitt aggressive felttog mot Europa. Da den
andre verdenskrig brøt ut
RELIGIONSHISTORIKER: kort tid etter, ble hans naiHanne Nabintu vitet åpenbar for alle. Det
inderlige ønsket om fred hinHerland.
dret Chamberlain fra å se realitetene. Å tro det beste om en
fiende var nær ved å koste Europa friheten.
Heldigvis fantes ringreven Churchill, kanskje
vår tids største statsmann, som viste nødvendig
intoleranse mot Hitlers totalitære venstreekstreme sosialisme.
Det er få forunt å forstå sin egen samtid og
skille rett fra galt når man er under påvirkning
fra et kyndig politisk propagandaapparat. Også
vår tid preges av fargede tilnærminger til verdenskonflikter kjennetegnet av et påfallende
ensidig mediebilde. Ikke minst rammer dette
Forsvaret. Gjemt i en hittil fredelig avkrok av
Europa, med oljemilliardenes evne
til å lede til overvekt og middelmådighet, mangler nordmenn kunnskap om alvoret i internasjonale
spenninger.
Nettopp derfor var det sjeldent
aktverdig å tildele orlogskaptein
Trond André Bolle utmerkelsen
Krigskorset i januar 2011. Det skapte bevissthet om norske militæres
mot i møtet med en brutal fiende
som Norge er i krigshandlinger
med. Også de siste månedenes terrorangrep har illustrert hvor villige
islamist-grupper er til bevisst å
ramme uskyldige sivile for å oppnå
politisk oppmerksomhet. Nettopp
den islamistiske viljen til å drepe
sivile blir salafi-jihadismens ultimate felle: Dens mangel på respekt for
sivilsamfunnets borgerrettigheter,
menneskeverdighet og religionsfrihet gjør at ideologien ikke kan bli
møtt med respekt i Vesten.
gjorde Norge til en moderne nasjon med
respekt for individets frihet. Den slags maskuline holdninger er befriende lite preget av vår
tids feministiske opprop for myke verdier.
Professor Harvey Mansfield påpeker at en av de
kvaliteter som statistisk kjennetegner menn, er
nettopp villigheten til å ofre sitt eget liv for
familien og samfunnet. Man tar ansvar når
andre fryktsomt trekker seg. Der også dagens
kvinner statistisk sett velger hjemmefrontens
omsorgsrelaterte sysler, har menn vist seg å ha
evnen til strategisk å se farene som truer og
kjempe for å beskytte sine egne. Det er på høy
tid å gjenreise respekten for dette maskuline
motet, som viser seg fra sin beste side i krigshandlinger.
For alle verdier er ikke like. Noen produserer
stabile stater som beskytter borgere og legger
til rette for velfungerende sivilsamfunn, andre
har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Millioner av mennesker valfarter i dag
fra denne typen dysfunksjonelle stater for å
etablere seg i USA og Europa. Klassekampen henviste nylig til den internasjonale undersøkelsen av folks tillit til
institusjoner og næringer,
Edelman-rapporten, som viste
at norske medier opplever en
historisk tillitskrise. Mange
etterlyser nyanserte breddeartikler om faktiske forhold.
Mediedekningen av urolighetene i Egypt er et eksempel.
Egypt er internasjonalt kåret
som Afrikas raskest voksende
økonomi. Landet har et flerpartisystem, er en sekulær stat og har
hatt en populær president,
Mubarak, som rundt 80 prosent
av befolkningen stemte på ved
siste valg. De siste tiårene har
man lyktes med å føre millioner
ut av fattigdom og inn i en
middelklassetilværelse som har
gitt grobunn for den økonomiske veksten. Men Egypts utfordring har vært korrupsjon, fattigdom og islamistiske grupper
som ønsker å innføre Sharia-lovgivning. Professor Unni Wikan
påpekte nylig at frykten for islamisme blant
egyptere flest er betydelig. De ønsker ikke en
Sharia-stat som forbyr sang, musikk og fotball
og påbyr niqab-kledde kvinner. En av de radikales årelange mål har blant annet vært å tilintetgjøre Egypts arkeologiske skatter, som
anses som avgudsdyrkelse.
«HAN TILHØRTE
DEM SOM IKKE
ROPER «PEACE IN
OUR TIME», MEN
FORSVARER DE
IDEALER SOM
GJORDE NORGE
TIL EN MODERNE
NASJON MED
RESPEKT FOR
INDIVIDETS
FRIHET»
Bolle fikk utmerkelsen post mortem. Han ble
drept av en bilbombe i militær tjeneste i
Afghanistan i 2010 og er første nordmann etter
andre verdenskrig som mottar Krigskorset med
sverd. Han tilhørte dem som ikke roper «Peace
in our time», men forsvarer de idealer som
KRITISK TIL
KUNNSKAPSNIVÅET:
– Nordmenn mangler
kunnskap om alvoret i
internasjonale spenninger, skriver religionshistoriker Hanne
Nabintu Herland.
Likevel ropes det taktfast fra et samlet sosialistisk mediekor som fremskynder en ukontrollert maktovertagelse og naivt tror det skal bli
«peace in our time» straks mannen i gata inntar presidentpalasset i en av verdens mest ustabile regioner. Fordi vår tid preges av kulturkollisjoner og alvorlig divergerende virkelighetsoppfatninger, blir realitetsorienterte menn som
Trond André Bolle et stående ideal. For håpet
om fred må ledsages av viljen til å forsvare friheten. Å vokte de verdier som Krigskorset
representerer, er avgjørende i en tid som denne.
HANNE NABINTU HERLAND
Religionshistoriker og forfatter
F MARS 2011
57
Felles løft for veteranene
Foto: ARNE FLAATEN
Veteranene trenger en
åpen dør til Forsvaret,
skriver generalsekretær
Vidar Falck.
FVA bør være veteranenes «dør inn», men
da må den være kjent og legges til et sted
som er åpent og lett tilgjengelig, ikke som
nå bak gjerder og låste dører. Innenfor den
åpne døren må det finnes personer med
faglig kompetanse om veteranspørsmål,
slik at veteranen kan få svar uten å bli
sendt fra kontor til kontor. Samtidig må
FVA plasseres mye mer sentralt i organisasjonen, nærmere forsvarssjefen, og sjefen
må ha en grad som gir gjennomslag på
beslutningsnivå.
Svaret er både ja og nei. Så lenge noen faller
utenfor eller blir urettferdig behandlet, kan vi
ikke si oss tilfreds. Det har skjedd mye positivt
innenfor veteranarbeidet de siste årene, men
mye gjenstår, og vi må videre.
Kort tid etter krigen begynte Norge å sende
soldater til krigs- og konfliktområder for å bidra
til å skape fred og stabilitet. Det begynte med
Tysklandsbrigaden, fortsatte med FN-observatører og militære enheter i blant annet Kashmir,
Korea, Midtøsten, Kongo, Angola,
Somalia, Balkan til innsatsen i
Afghanistan. Mandatene har
vært ulike, fra ubevæpnete observatørmisjoner, via tradisjonell
fredsbevaring, til operasjoner der
styrkene må bruke dødelig makt
for å løse oppdraget. Vi vet ikke
nøyaktig hvor mange som har
deltatt i internasjonale operasjoner etter krigen, men tallet er nok
nærmere 90 000 enn de 120 000
som mange har operert med. Tar vi med familie
og venner, er dette noe som berører en stor del
av Norges befolkning.
BAKSIDEN AV MEDALJEN: I fjor sommer markerte hundrevis sin misnøye mot behandlingen veteraner
for Internasjonale Operasjoner (NVIO), begynte å interessere seg for hvordan FN-veteranene
hadde det, og det gikk enda flere år før noe ble
gjort. Først 20 år senere ble veteranenes rettigheter slått fast gjennom endringene i forsvarspersonelloven, som trådte i kraft for litt over
ett år siden.
«DET ER
FORSVARET SOM
VET HVA VETERANENE HAR VÆRT
MED PÅ»
Det tok 40 år før man så smått, etter påtrykk
fra det som nå heter Norges Veteranforbund
58
MARS 2011 F
ranene som ikke lenger er i tjeneste, må ha
ett sted å henvende seg, «en dør inn», der
de kan få råd og veiledning om Forsvarets
tilbud, og hjelp til å finne frem i det sivile
hjelpeapparatet.
Forsvarets veteranadministrasjon skal
både være kontaktpunkt for veteranene og
Forsvarets koordinerende stabsledd for alle
veteranspørsmål. Selv om medarbeiderne i
FVA gjør sitt aller beste for å møte til dels
motstridende krav, er det et spørsmål om
den er riktig plassert, fysisk og organisatorisk.
5. juli i fjor, og igjen fire
måneder etter, markerte veteraner fra internasjonale operasjoner sin misnøye med hvordan samfunnet tar vare på sine
veteraner ved å stille opp foran
Stortinget. Hva betyr dette?
Får ikke de veteranene som har GENERALbehov for det, den hjelpen de SEKRETÆR:
Vidar Falck.
trenger?
En veteran fra internasjonale operasjoner er en
person som i handling har vist evne og vilje til å
ta på seg store utfordringer og løse krevende
oppgaver under meget vanskelige forhold, uten
hensyn til egen velferd. Dette er verdier og egenskaper veteranen tar med seg videre, som samfunnsborger og i arbeidslivet. Det går bra med
de fleste veteraner, men før eller siden får noen
problemer som gjør at de faller helt eller delvis
ut av arbeidslivet og samfunnet. Etter den andre
verdenskrig måtte Norges krigsskadde kjempe i
mange år før de omsider fikk noenlunde rettferdige erstatnings- og pensjonsordninger.
kronikk
Nå, ett år etter at det objektive
erstatningsansvaret ble lovfestet,
når NVIO feirer sitt 50-årsjubileum,
og arbeidet med regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner er i sluttfasen, er det tid for å se
litt på noen utfordringer som ligger
foran oss i veteranarbeidet.
La oss slå fast at alle veteraner har
behov for og fortjener samfunnets
anerkjennelse og respekt for den tjenesten de
har utført, og at de veteranene som får behov
for det, må få nødvendig helsemessig, sosial og
økonomisk oppfølging, uansett når det måtte
skje, uten å måtte kjempe mot stivbent byråkrati eller i rettssalene for å få den.
Det er våre politiske myndigheter som
beslutter at Norge skal sende militære styrker
for å bidra til internasjonale fredsoperasjoner i
ulike deler av verden. Derfor er det våre politiske myndigheter som har det overordnete
ansvaret for hvordan vi som samfunn tar vare
på våre veteraner når oppdraget er løst. Vi har
ikke noe eget militært helse- eller sosialvesen.
De veteranene som har behov for det, skal bli
ivaretatt av de samme institusjonene som alle
andre i Norge. Regjeringens handlingsplan for
oppfølging av veteraner, og Stortingets uttalte
vilje til å rette opp gammel urett, lover godt.
Nå gjenstår det å se om planene blir omsatt i
konkrete tiltak, med klar ansvarsfordeling
enten det gjelder kompetanseoppbygging, ressurstildeling eller resultatansvar.
Den 18. februar leverte alle veteran- og tjenestemannsorganisasjonene et felles svar på en
invitasjon fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om å rette opp kompensasjonsordningen
for psykiske belastningsskader. Veteranene
forventer at politikerne leverer.
har mottatt ved å levere tilbake medaljene sine.
Det er Forsvaret som vet hva veteranene
har vært med på, hvilke forhold de har tjenestegjort under og hvilken risiko de har
vært utsatt for. Forsvaret har derfor et klart
ansvar for å bidra til at de ulike sivile etater
har den kompetansen de trenger for å gi
veteranene de tilbudene de har behov for,
når de har behov for dem. Samtidig er det
viktig at alle som har en rolle i veteranarbeidet, har en felles forståelse om hvilke
lover og regler som gjelder, og hvilke rettigheter den enkelte har. Pilotprosjekt
Østerdalen, der Forsvaret, familieetaten,
NAV og helsevesenet skal arbeide sammen,
er meget lovende, og det skal bli spennende
å følge prosessen videre. Det er viktig at
veteranenes kompetanse om egen situasjon får en sentral rolle i dette arbeidet.
I veterandirektivet har forsvarssjefen
plassert ansvar for veteranarbeidet hos en
rekke av sine underlagte sjefer. Det er vel
og bra så sant de tar sitt ansvar alvorlig og
setter av de nødvendige ressursene, men
det gir ikke veteranene mye hjelp. De vete-
Veteranrettighetene omfatter et meget
komplisert, sektorovergripende lov- og
regelverk som det er lett å gå seg vill i. I
mange tilfeller har veteranen vært nødt til
å søke juridisk bistand og gå til søksmål for
å få overprøvd forvaltningenes beslutninger. Det er behov for en nøytral instans, en
ombudsmann, som kan føre tilsyn med
hvordan veteransakene håndteres, og som
veteranene kan henvende seg til dersom de
ikke når frem med sin sak eller får den hjelpen de har behov for. Dette er noe NVIO
har foreslått for flere år siden. En veteranombudsmann må ha høy kompetanse om
alle sider av veteranarbeidet, og fordi veteransakene berører en rekke departementer
og etater, bør stillingen legges under
Stortinget.
Selv om mye er gjort, særlig de senere år,
er det mye som gjenstår. Vi kan ikke gi oss
før den dagen alle veteraner får den anerkjennelsen de fortjener, og veteranene,
deres pårørende og de etterlatte etter de
som har mistet livet, får den økonomiske,
helsemessige og sosiale oppfølgingen de
har krav på.
VIDAR FALCK,
generalsekretær i Norges Veteranforbund
for Internasjonale Operasjoner (NVIO)
Se omtale av den nye veteranboken
på side 68.
ENDRING: Stortingsrepresentant Tore Nordtun
vil ha bort avdelingsbefalsordningen. Foto: ARNE FLAATEN
Høvdinger og indianere
Har vi en befalsordning som er
tilpasset vårt innsatsforsvar?
Mitt svar er nei, og det er vel særlig avdelingsbefalsordningen som fremstår som å ha et helt
klart forbedringspotensial. Det er nødvendig at vi
har en god og oppdatert befalsordning tilpasset
Forsvarets behov. Derfor er det positivt at
Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til en
gjennomgang av befalsordningen og å systematisere de ulike ordningene og avtalene som eksisterer. Dette initiativet får bred støtte fra Forsvarets
ledelse og befalsorganisasjonene. Gjennomgangen
skal etter planen være klar i løpet av våren 2011.
Hvis jeg skal reflektere litt rundt en fremtidig
befalsordning, framgår det klart at lønn må frakobles gradsnivå. En annen refleksjon er at avdelingsbefalet ikke må kastes ut av Forsvaret når de
er 35 år og i sin beste alder. Det er jo erfarent befal
på operativt nivå innsatsforsvaret anno 2011 og
videre framover vil ha behov for. Jeg kan ikke
skjønne annet enn at Forsvaret mister verdifull
kompetanse som følge av dagens avdelingsbefalsordning. Med all respekt – det virker også for meg
at det har gått gradsinflasjon i Forsvaret, når en
sammenligner Norge med
våre allierte. Eller sagt på en
annen måte: Vi har for få
indianere og for mange høvdinger totalt sett i Forsvaret.
«VI HAR FOR
FÅ INDIANERE
OG FOR
MANGE
HØVDINGER
TOTALT SETT
I FORSVARET»
Det er derfor åpenbart at vi
trenger en gjennomgang av
dagens befalsordning. Men
det er viktig at den kommende gjennomgangen ikke
blir en ren klassekampdiskusjon om underoffiserer og
krigsskoleoffiserer, og det
må heller ikke bli en kamp
om kroner og øre. Og sist, men ikke minst, er det
viktig at Forsvarets ansatte er involvert i prosessen
med å evaluere hele befalsordningen.
TORE NORDTUN, stortingsrepresentant (Ap),
medlem av utenriks- og forsvarskomiteen
Nå kommer Hæren med et nytt spesialistsystem. Les om dette på side 76.
F MARS 2011
59
Vet du hva som skjedde
i Vassdalen i 1986?
∞
∞
∞
meninger
leserbrev
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 93,5 prosent
Nei: 6,5 prosent
Arnfinn Jensen
(54), kaptein,
Brøttum:
Ja. Jeg var
materielltroppssjef i Bodin leir
da skredet gikk, men var ikke
med på øvelsen. Husker godt
Arne Prans gode håndtering i
etterkant av ulykken.
Odd Røsand (56),
major, Lillehammer:
Ja. Jeg underviste
ved våpenskolen på
Helgelandsmoen i
M109G og Leopard 1.
Selv har jeg faktisk gått på ski i
akkurat det samme området som
raset gikk.
Etikkundervisningen i Forsvaret
Uniformsbr
Jeg har med inte
leserbrev
∞
meninger
FAKSIMILE:
F nr 10,
2010.
både artikkelen om
(Pomp og praktisk) o
innlegg i F nr. 10. D
formen skal symboli
er Hæren represente
overhodet lagt vekt
Hva er bakgrunnen f
legger om på ny?
I perioden 1966-1980 var jeg reserveoffiser i infanteriet, og bare i denne perioden fikk jeg med meg en omlegging av
uniformen, herunder skifte av «metall»
fra sølv til gull, og nytt luemerke på
offisersluen. Jeg savner en mer detaljert
artikkel om uniformen, bl.a. om eventuelle variasjoner mellom våpengrener i
Hæren (sølv/gull, luemerker, etc.) Hvorfor
er det røde båndet på høyere offiserer
fjernet? (Kfr. bildet av general Sunde).
Er det nye uniformsreglementet tilgjengelig for allmennheten?
I ovennevnte artikkel uttales det at
måten man bærer uniformen på, sier noe
om graden av profesjonalitet. Og da må
jeg spørre: Hvorfor setter ikke Forsvaret
ned foten for den beklagelige praksisen
der soldatene – og mange offiserer –
fjerner foret i bereten, med det resultat
at det ser ut som de har en (dårlig smurt)
Gudstjeneste for ldater
ønsket større delaktighet av minoritetsgrupper, skape et større mangfold,
for å speile samfunnet forøvrig. Det er
naturlig å tenke seg at Forsvaret, som
en stor nasjonal organisasjon, også forfekter disse holdningene. I dette perspektivet er det vanskelig å forstå at
det avholdes gudstjenester i Forsvarets
regi da det ekskluderer en del av soldatene fra fellesskapet.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter sier i artikkel 18:
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett
omfatter frihet til å skifte religion eller
tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller
tro gjennom undervisning, utøvelse,
tilbedelse og ritualer.»
I Norge er man livssynsmyndige når
man er 15 år, og kan melde seg inn
eller ut av trossamfunn, uavhengig av
foresattes ønsker. Selv om Norge fortsatt blir sett på som et kristent land,
finnes det en stor andel mennesker
med andre religioner og livssyn i landet. Av den grunn er det lite hensynsfullt overfor soldatene å avslutte førstegangstjenesten med religiøse handlinger.
Mange ønsker å velge bort gudstjenesten fordi det strider mot deres tro,
selv om det kan være vanskelig. Et
argument som flittig brukes mot
dette, er at det skader jo ingen å delta i
∞ KIRKEPLIKT: Det må bli slutt på praksisen der soldater inne til førstegangstjeneste b
skriver innsenderen.
Georg Chr. Kalleberg spør
hva Forsvaret vil med
Heimevernet.
La meg starte med et lite dikt
TIL: Kommandør Tore Asmund Stubberud, koordinator
for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben
av Per Sivle:
Det høyrest ved Not eit dunder på Dør
Og Husbonden vaknar, spring fra og
spør:
«Kva er det som bilar?»
«Jau, no maa de ut! for Varden lyser
paa Høgenut!»
Og kvar mann visste i same Ande
at no var det kome Ufred til Landet
«Norges Forsvar» og i andre f
tede publikasjoner har det i s
vært en rekke leserinnlegg o
svaret av Norge. Noen ville s
Hæren og Heimevernet, andr
til og med at Garden burde u
HV. Og politikerne var som v
flinke og la ut om saker de h
somt med kjennskap til. Mye
skriveriet her i bladet og i an
tok etter hvert helt over og la
mest i parodien.
FRA: Korporal Linn Skaane, KNM Harald Hårfagre
HV var vel det fornuftigste
linjeforsvar vi har hatt siden
Leidangen. Vi hadde en tusen
sjon her i landet at våpenfør
hadde våpen og ammunisjon
«klar til strid». Det het at «V
følger mannen». Nå er Landh
vernet praktisk talt avvæpne
øvet. Den spisseste enden, 01
lingene, skal nedlegges. Land
vitrer. Jeg etterlyser konsekv
for meg to alternativer:
1: Gjenopprett HV som hei
slik Stortingets forutsetning
vedtok å opprette Heimevern
6. desember 1946. La HV igje
gjengelig «over alt – alltid» s
allesteds nærværende avskre
alle som vil prøve seg
2: Nedlegg Landheimevern
takk for innsats og med ære.
dag minimal stridsevne og g
trygghet. Videre er det en un
utgift for skattebetalerne.
Jeg leser at HV-staben skal
Elverum, en operasjon som v
rundt 63 millioner kroner (i
Aftenposten, 08. oktober 201
hva med stridsverdien?
Og hva mener generalinsp
for Heimevernet? Forsvarssje
Forsvarsministeren? Og du s
dette?
SPØRSMÅL:
Hvis Forsvaret er så opptatt av likestilling, hvorfor er det sånn
at det i forskjellige leirer ikke er lov til å få massasje fra det motsatte kjønn etter en hard dag på jobb? Eller ikke lov til å sove
på samme rom, når vi nærmest sover oppå hverandre i felt?
klipp
Da Hærens regimenter ble nedlagt i
I forrige nummer av F skriver Beate Børresen,
førstelektor i avdeling for lærerutdanning og
internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo,
under overskriften «Filosofiens overblikk», at
etikkopplæringen i Forsvaret bør overtas av filosofer. Begrunnelsen synes å være at «når presten
har hovedansvaret for etikkopplæringen, så kan
det forsterke en utbredt fordom om at religiøse
mennesker er mer moralske enn ikke-religiøse,
og at hvis man har lært religionens bud, så kan
man bare følge dem uten å behøve å tenke selv.»
Med utgangspunkt i Børresens kronikk vil jeg
nå fra feltprestkorpsets perspektiv gjøre noen
videre refleksjoner rundt etikkopplæring i Forsvaret. Ansvaret for arbeidet
med etikk i Forsvaret tilligger Forsvarets
militære ledelse. Feltprestkorpsets rolle
er primært å bidra i refleksjonen rundt
de etiske problemstillinger som den
militære virksomhet reiser. Dette gjør vi
i samtaler og i undervisning. De etiske
refleksjonene må gjøres ut i fra ulike
filosofiske, teologiske og militære perspektiver. En bred og tverrfaglig etisk
diskurs er fra vårt ståsted essensiell for
gode og kritiske etiske refleksjoner.
Samtidig er det viktig at etikkarbeidet i
Forsvaret er praksisnært.
FORSVARET OG ETIKK: – En etikkundervisning som skal være relevant, må også reflektere virkeligheten som møter soldater på oppdrag, skriver Ingeborg Mongstad-Kvammen og Tor Arne Berntsen.
Illustrasjonsfoto: KRISTIAN HÆGELAND
ikke dersom de ikke er nært knyttet til de
praktiske problemstillingene og dilemmaene
våre militære møter i sin yrkesutøvelse.
Feltprestkorpset er til stede i hele den militære
organisasjonen, og det er nettopp denne tilstedeværelsen som bidrar til at arbeidet med etikk knyttes til militær
praksis og øvelse på en langt tyngre måte enn det ville gjort dersom
instruktørene kom utenfra.
«FORSVARET
TRENGER BÅDE
TEOLOGER,
FILOSOFER,
HISTORIKERE
OG PSYKOLOGER»
Overordnede filosofiske betraktninger om
etikk er selvfølgelig viktige, men de holder
Samtidig vil utenfraperspektivet
være et nyttig kritisk korrektiv til
Forsvaret. Vi trenger i de etiske
refleksjonene med andre ord både
et innenfra- og et utenfraperspektiv. Den etiske samtale og refleksjon handler i stor grad om at det
militære personellet dyktiggjøres i
å stille gode spørsmål. Den etiske
samtalen og refleksjonen handler også om at
det militære personellet må dyktiggjøres til å
ta etiske valg. Dette fordi en soldat noen gang-
er må ta valg som kan få alvorlige konsekvenser både for henne selv og for andre.
En etikkundervisning som skal være relevant,
må derfor også reflektere denne virkeligheten.
Forsvaret trenger både teologer, filosofer, historikere, psykologer og andre i arbeidet med å styrke satsingen på etikk. Polyfonien av faglige perspektiver er et poeng i seg selv. Viktigere enn
dette er likevel at Forsvarets soldater og befal tar
de etiske problemstillingene på alvor i utøvelsen av sin militære profesjon. Dette har feltprestkorpset med sin faglighet og sin tilstedeværelse bidratt til, og det vil vi fortsette å bidra til.
INGEBORG MONGSTAD-KVAMMEN,
kommandørkaptein
TOR ARNE BERNTSEN, major
annonse
60
MARS 2011 F
mening
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Aurora Wulvik
Landstillitsvalgt for de vernepliktige
meniges
mening
Ja til stillingsbeskrivelser
lefseklining på hodet? Dette er et klart
eksempel på at en uheldig detalj kan
spolere totalinntrykket. Denne misforståtte form for «styling» av hodeplagget
er rett og slett forkastelig, og lar soldater
og offiserer fremtre som innleide statister
i en krigsfilm i den aller laveste delen av
B-klassen. Her må forsvarsledelsen kunne
gjøre grep umiddelbart.
Det har vært mange oppslag i mediene om Forsvaret i den senere tid. Det
har dreiet seg om vårt fremskutte forsvar i Afghanistan og andre steder på
kloden hvor norske soldater og befal
gjør en god jobb med liv og lemmer
som innsats. Det har vært skrevet om
veteraner som innleverte sine medaljer
i protest mot landets øverste myndigheter, som ikke tok imot dem med
respekten de fortjener, om Heimevernet (HV) som var et «labbetussforsvar», men som nå er blitt «robust».
Statsbudsjettet for 2011 foreligger.
Nominelt har aldri forsvarsbudsjettet
vært høyere, men i prosent ligger det
på lavmål. Det er et stort sprik mellom
investeringer og drift. Her må kuttes –
og det går ut over driften. Det kan leses
at nye fregatter må ligge til kai det
meste av året, at HV kanskje må ta
ansvaret for forsvaret av hovedstaden
fra nyttår fordi det har vært litt usikkert med Garden. Men så har forsvarssjefen ombestemt seg, og inntil videre
skal avdelingen bestå med dagens
kapasiteter. Det er bra.
«MANGE OPPFATTER DET SOM
KRENKENDE Å MÅTTE DELTA
I ET RELIGIØST RITUAL»
svar
skyldig
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller
som du synes er urettferdig? Da er «Svar skyldig» spalten
for deg. Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
min
Håvard
Gerhardsen (37),
kaptein, Bodø:
Rasulykke, der
mange liv gikk tapt
under en vinterøvelse. Vassdalen ligger ved
Bjerkvik, og jeg har selv vært i
området på øvelse noen ganger.
Men i 1986 gikk jeg på ungdomsskolen i Hamarøy.
KRISTIAN STRAUMAN
Forsømt eller politisk uaktu
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
I mange år har det offentlige Norge
Robin Sivertsen (20),
nylig dimittert
menig, Skjold:
Nei, det vet jeg ikke,
det har jeg ikke hørt
om. Var det kanskje
ei ulykke…?
Mariell Frantzen (39),
konsulent,
Porsangmoen:
Ei ulykke i Forsvaret.
Det var vel et stygt
skred hvor mange
omkom. Jeg gikk på ungdomsskolen
den gang, og alle hørte om ulykken
på nyhetene. Vassdalen tror jeg
ligger i Nordland.
SVAR: Forsvaret er så absolutt opptatt av likestilling, og dette er relevante spørsmål. Jeg er ikke kjent med at
det foreligger noe formelt forbud mot
å gi hverandre massasje, det er ikke
gitt noen regler fra sentralt nivå i slik
detalj. Det er en generell forutsetning
at vi skal respektere hverandres integritet og intimgrenser, og vi skal opptre sømmelig både i uniform og sivil
og unngå uønsket seksuell oppmerksomhet. Her må den enkelte selv bidra
til å si fra og sette grenser, og det er en
forutsetning at dette skal respekteres.
Det kan godt være at lokale sjefer har
sett behov for regler for samvær
mellom personell av forskjellig kjønn,
dette bør i så fall være begrunnet i
lokale forhold. Med hensyn til å sove
på samme rom foreligger det heller
ikke noe forbud fra sentralt hold, dette
er styrt av lokal praksis i den enkelte
forsvarsgren og fellesavdeling. Igjen
må lokale forhold være styrende for
om det er hensiktsmessig å forlegge
kvinner og menn på samme rom.
Garnisonen i Sør-Varanger har praktisert fellesrom i tre-fire år, med den
bakgrunn at det ikke er plass til annet
ute på grensestasjonene. Kvinner og
menn deler derfor rom fra første dag,
og dette har de gode erfaringer med.
Vi skal vurdere å ta opp dette til diskusjon med forsvarsgrenene, men vi
ønsker nok ikke å gi noe pålegg i den
ene eller andre retning.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har lenge
kjempet for at den enkelte soldat skal oppleve størst
mulig samsvar mellom ønsket, forventet og faktisk utført
tjeneste. Det bør være en selvfølge at det er en sammenheng mellom den tjenesten Forsvaret forespeiler den
enkelte vernepliktige i forkant av tjenestegjøringen, og
den faktiske tjenesten. TMO mener løsningen på noe av
denne problematikken ligger i å opprette stillingsbeskrivelser til de vernepliktige, på lik linje med alle andre
ansatte i virksomheten.
Den nye sesjonsordningen legger opp til at man i større
grad har evnen til å plassere riktig person på riktig sted,
og om man har en stillingsbeskrivelse i bunn, vil dette
absolutt være en fordel under denne fordelingen. Således
vil man kunne øke trivselen i organisasjonen, og
gjennom dette øker også effektiviteten ved den enkelte
avdeling. Med en stillingsbeskrivelse vil man kunne gi et
ærlig inntrykk av hva slags stilling det er man søker på,
og forventningene vil dermed bli deretter. Man vil med
andre ord i større grad skape gode ambassadører for
Forsvaret, i en tid hvor en relativt lav andel av årskullene
faktisk gjennomfører førstegangstjenesten. I forhold til
tjenesteuttalelsen vil en god stillingsbeskrivelse fungere
som nok en statusheving for den enkelte vernepliktige,
både i form av at arbeidsgiver har
noe konkret å gå ut fra, men også
en generell kvalitetssikring som
både Forsvaret og den enkelte kan
dra nytte av.
«LØSNINGEN [...]
LIGGER I Å OPPRETTE STILLINGSBESKRIVELSER
TIL DE VERNEPLIKTIGE»
I fase 2 Bravo skal Forsvaret fornye og tilpasse organisasjonen, i
tillegg til å forbedre evnen til å
løse sine oppgaver. TMO er av
den oppfatning at om en soldat
kan lese konkret hva det er han
eller hun skal gjøre i omtrent ett
år fremover i tid, vil dette skape et bilde av at man er en
del av noe større, som faktisk bidrar til et bedre forsvar.
En stillingsbeskrivelse vil også kunne gi synergieffekt på
andre plan, som for eksempel hvor meningsfull den
enkelte soldat føler sin tjeneste er. For den enkelte er tjenesten han eller hun utfører tross alt det viktigste ved førstegangstjenesten, noe som kan bekreftes gjennom vernepliktsundersøkelsen 2009. De som oppga at førstegangstjenesten ble verre enn forventet begrunnet dette med lite
meningsfull tjeneste. Den enkelte vernepliktige er uten
tvil bevisst sin stilling i organisasjonen, og ønsker å gjøre
mest ut av sin tid i Forsvaret. TMO mener derfor at tiden
er overmoden for at Forsvaret møter soldatene i dette
spørsmålet, og bidrar til en bedre soldathverdag.
F MARS 2011
61
tipset
Skiprepping –
kort fortalt
aktiv
«Aktiv» er Fs nye sider for sport,
livsstil og ernæring i samarbeid
med NIH/Forsvarets Institutt.
1. Ta av gammel smøring.
mattipset
I de siste dager før Birken
bør treningsmengden reduseres
samtidig som mengden karbohydrater økes. Dagens oppskrift
er velegnet for å sikre kroppen
nok karbohydrater.
SPAGETTI BOLOGNESE
• 300 g kjøttdeig
• 1 stk finhakket løk
• 2 stk reven gulrot
• 2 stangselleri (finhakket)
• 3 båt presset hvitløk
• 2 dl kjøttbuljong (utblandet)
• 2 dl rødvin (alternativt hvit)
• 1 boks hermetiske tomater
• 3 ss tomatpuré
• 1 stk laurbærblad
• ½ ts revet muskat
• salt, pepper og sukker
• parmesan
Brun kjøttdeig, løk og gulrøtter, stangselleri og (til slutt)
tomatpuré. Hell over de hermetiske tomatene. Tilsett buljong,
vin, laurbærblad og muskat og
la sausen koke i cirka 20 minutter. Smak til med salt, pepper og
sukker (der det er tomat, synes
jeg det er en god idé å runde av
smaken med litt sukker). Server
med nykokt spagetti og en god
salat.
Orlogskaptein PÅL
HARALD STENBERG
er utdannet kokk og
ernæringsfysiolog.
Han jobber i Flo.
62
MARS 2011 F
2. Legg glidvoks i glidsonen
og skrap, deretter børst
denne av.
KADETTEN:
54 tøffe kilometer venter Sjur
Djupedal som går
Birken med Natoplank og uniform.
VETERANEN:
Steinar Hannestad
går for sitt 17. merke
i Birken. Årets renn
er 19. mars.
3. Børst opp festesonen med
120-papir.
4. Legg en grunnvoks i bunn –
i festesonen ved slitasjeføre.
DUELLEN
Mens Steinar Hannestad jakter på merket, går
Sjur Djupedal Birken med uniform og gamle treski.
På Krigsskolen laver snøen ned. Ved parkeringsplassen står Steinar Hannestad og fisker fram skiene fra bagasjerommet på bilen.
– De er gamle, men glien er fortsatt helt suveren, forteller han entusiastisk.
Deltager-klistremerkene fra tidligere renn
sitter tett i tett ovenfor bindingen. I år jakter
nemlig obersten sitt 17. merke på like mange
forsøk. Og selv om han har bikket 50 år, går
Hannestad fortsatt i eliteklassen. Likevel er
han ingen fanatiker, påstår han selv.
– Målet er å gå så fort som mulig, men jeg
har et nokså avslappet forhold til det hele. Jeg
har alltid likt å trene og føler derfor ikke at jeg
må ofre så mye, sier han og spenner på seg
skia.
– Hvis jeg ikke hadde gått så fort som jeg er
god for, hadde jeg latt være å gå. Søndagsturen
tar jeg uten startnummer på brystet, smiler
han, og legger avgårde.
«Håplausen». En annen som også står på startstreken i årets renn, er kadett Sjur Djupedal.
Men målsetningen er en ganske annen. Med
utstyr bestående av gamle treski og uniform
kan han se langt etter noe merke å feste på
korktavlen. Men som sjef for «Håplausen»,
holder han en gammel tradisjon ved
Krigsskolen i hevd.
– Dette er en utfordring som består av å løpe
Oslo maraton med feltstøvler, sykle
Trondheim-Oslo på en gammel ordonnanssykkel og gå birken på gamle Nato-planker. Alt
skal selvsagt skje i full uniform, legger han til.
De som gjennomfører, blir medlem av en eksklusiv gruppe. I løpet av de tre siste årene kan
bare åtte kadetter smykke seg med tittelen
«Håplaus».
– Det er jo et ufravikelig faktum at man må
være litt gal for å gjøre noe slik, sier Djupedal
og prøver utstyret.
De gamle flisete skiene har omtrent like god
gli som om man hadde smurt med sirup. Men
Djupedal langer ut i fint driv og får oppmuntrende tilrop fra kadetter på vei hjem etter endt
skoledag.
– Når vi får brent inn noe tjære i skisålen, blir
det nok fart på sakene, konstaterer han.
Høy intensitet. Tilbake hos oberst Hannestad er
utstyret hakket mer sofistikert. Som birkebeinere flest sverger han til kondomdress, karbonstaver og konkurranseski. Og gjerne fluorpulver
til 1000 kroner boksen. Men det kan man unne
seg når man bare går ett renn i året og har ambisjoner om å hevde seg i toppen. I fjor kom han i
mål på under tre timer. «Hemmeligheten» er effektive treningsturer.
– Det har blitt en livsstil, et mål å trene mot.
Det blir lite kosegåing. Dersom man bare går rolige langturer, får man seg en overraskelse i rennet. Man må venne kroppen til høy intensiteten
over flere timer, sier han.
5. Legg tre-fem lag med dagens
tørrvoks hvor hvert enkelt lag
korkes godt inn. Ved klisterføre
legges en hard klistervariant i
bunn (grunnklister/ grønn eller
blå).
månedens APP
■ «Two
Kladder. Veldig stor fart blir det nok ikke for
Djupedal og de andre kadettene. Treskiene er
nemlig for brede for sporene. Og kladdene har en
tendens til å legge seg under midten. Derfor satser de på at støtte og styrkedråper fra folk langs
løypa skal løfte dem fram til mål.
– «Snyltekoppen» til konjakk og kaffe er obligatorisk. Og selvsagt også gnagsårsalve. Sjansen
er stor for at vi får bruk for begge deler.
Foto: ARNE FLAATEN
Hundred
Situps» er
en app for
deg som vil
stramme opp magemusklene. Du begynner med å ta en test, så vil applikasjonen lage et tilpasset program
for deg. I løpet av seks uker skal du
klare å nå målet om to hundre situps.
Samme program finnes også for pushups, chinups og knebøy.
F MARS 2011
63
aktiv
kultur
VETERANFORBUND FYLLER
50 ÅR: 16. november 1960 ble
stiftelsesmøtet avholdt på et møte
i Gardeleiren for det som den gang
het «Norske militære FN-observatørers landsforening». 16. februar
1961 ble foreningen formelt etablert.
I februar markerte Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) sin 50-årsdag – med blant annet blomsterseremoni i Minnelunden på Akershus festning. Her taler
president Odd Helge Olsen. Les generalsekretær Vidar Falcks kronikk om utfordringer i arbeidet for veteraner i
dag på side 58-59. Se også omtale av jubileumsboka på side 66. Foto: ARNE FLAATEN
GULL, GULL OG MER GULL: Brigaderene Stener Olstad og Arild Dregelid er én stjernes general. Generalmajor Espen Amundsen har to,
∞ mens viseadmiral Jan Erik Finseth har tre. Her går Arild Dregelid en av to strafferunder.
Syv stjerners skilag
Fire toppsjefer i Forsvaret ville vise at trening er for alle.
andre onsdagen i februar. Oberst
Bom. Bom. Treff. Bom. På FosSteinar Høgseth, som er sjef for Forsumbanen utenfor Oslo må genesvarets institutt ved Norges idrettsralmajor Espen Amundsen gå strafhøgskole, beskriver dagen som en
ferunder. Viseadmiral Jan Erik Finsuksess.
seth er allerede i mål. Han er ferdig
n Alle ansatte
– Det fine her er at alle nivåer er
med sin etappe og har gått sine
har krav på to
representert, sier han.
strafferunder. Brigader Arild Dretimers trening
– Jeg skulle ønske vi klarte å skape
gelid venter på å komme i gang.
hver uke.
det samme engasjementet rundt de
Han har allerede vunnet sin klasse
militære mesterskapene våre.
i 10 kilometer langrenn. Nå er det skiskytterHøgseth mener det er svært viktig at også
stafett. Det er Forsvarssjefens skidag og Dretoppledere deltar på slike arrangementer.
gelid er en av fire toppsjefer i Forsvaret med
– Alle sjefer er klare på at idrett og trening
stjerner på klaffene som har dannet eget stafettlag. Et syv stjerners skilag. Hensikten var å er en bunnplanke for Forsvarets virksomhet,
men å vise det i praksis som positive rollemomotivere andre ansatte til å trene.
deller? Det er noe annet, sier han.
– Dette er veldig viktig. Forsvarssjefens skiRemi Andersen fra Forsvarets sanitet var
dag skal være for alle, sier Finseth.
– Vi ønsker å vise at fysisk fostring er viktig, raskeste mann under 10 kilometer langrenn.
Marianne Lambine fra Forsvarsstaben var
sier Dregelid.
raskeste kvinne. Flo Luftkapasiteter vant ski– Og så vil jeg tro at de ansatte opplever at
skytterstafetten, laget med toppsjefene kom
det er inspirerende å slå sjefene sine.
på tiende plass.
– Har dere tid til dette da?
– Det må vi ta oss tid til, sier han.
I år deltok nærmere 250 soldater og ansatte
da Forsvarssjefens skidag ble arrangert den
Foto: ARNE FLAATEN
NB!
64
MARS 2011 F
Færre klarer kravene. 17 prosent av befalskorpset i Hæren
gjennomførte ikke pålagt fysisk
test i fjor, eller klarte ikke kravene. Det er en kraftig økning
fra 2009.
– Det er jo ikke usannsynlig at
befalskorpset, på samme måte
som befolkningen generelt, følger
en negativ trend med inaktivitet
og fedme. Dette kan også leses ut
fra vår karakterskala for fysisk
test, og at færre tar ferdighetsmerker, sier oberstløytnant Jon
Fredriksen, stabsoffiser i idrett og
trening i Hærens operasjonsstøtteavdeling.
Han har gått gjennom tusenvis
av rulleblader og funnet en negativ utvikling også i de andre forsvarsgrenene. Heller ikke hos de
vernepliktige er det noen hyggelig
trend. Fjerdeparten er enten ikke
testet eller ikke godkjent når de
dimitteres. (tl)
Sverre Diesen
Fornyelse eller forvitring?
Forsvaret mot 2020
CappelenDamm 2011
261 sider
∞
ANALYTIKEREN: Sverre Diesen levner lite rom for debatt med sin nye bok, ifølge Aslak Bonde.
Analysens mester og slave
Sverre Diesens mangel på ydmykhet kan bidra til at hans
krystallklare og gode analyser om Forsvarets utfordringer
fort blir glemt, skriver Aslak Bonde.
Halvveis ut i sin bok om Forsvarets utfordringer refererer Sverre Diesen en fremtredende politiker som skal ha fremført følgende
klage overfor den daværende forsvarssjefen:
«Problemet med Forsvarets analyser er at de
er så komplette at de ikke etterlater noe rom
for politikken.» Diesen har gjennom årene
sett så mange politiske unnlatelssesynder at
det er lett å forstå at han tolker utsagnet i verste mening. Jeg mener politikeren traff spikeren på hodet.
ble brukt om hverandre – også i den siste delen av forrige tiår, da Diesen var forsvarssjef.
Diesens bok viser at han så absolutt er analytisk, men at han ikke er akademisk. Det er
mannen med en sivilingeniørutdannelse fra
NTNU som legger forsvarsutviklingen under
lupen. I sitt studium låser han flest mulig
uavhengige variabler, slik at det blir mulig å
regne seg frem til ett svar med to streker
under. Den akademiske drøftelsen av forutsetningene er fraværende.
Allerede da Sverre Diesen for et tiår siden ledet arbeidet med Forsvarsstudie 2000, hadde
han ry på seg for å ha en uvanlig akademisk
og analytisk tilnærming til forsvarsplanlegging. Begrepene «akademisk» og «analytisk»
Den tidligere forsvarssjefen bør kunne leve
godt med kritikken, i den forstand at han først
og fremst er en militær leder, og de må i stor
grad «låse» virkelighetsbeskrivelsene slik at
det blir mulig å handle. Diesens problem er at
han med sin bok også vil skape debatt, og det
kan han mislykkes med når han er så lite
drøftende som han er. Det er jo ikke bare politikken som blir unødvendig når analysene er
komplette, samfunnsdebatten blir det også.
Det er synd om de mange som ikke vil like
Diesens budskap, klarer å bruke hans mangel
på ydmykhet til å feie debattene under teppet.
Generalen har nemlig mange viktige og tankevekkende meldinger til offentligheten. Det
gjelder både de gamle og kjente påminnelser
om at det må være et riktig forhold mellom
forsvarsstruktur og bevilgninger, og at verneplikten er utdatert, og det gjelder «nyere» problemstillinger som betydningen av teknologisk overlegenhet. Hvor lenge kan, og vil, vi
fortsette utviklingen med at det blir stadig
færre og stadig mer teknologisk avanserte våpensystemer? Og hvor mye kan vi samarbeide
med andre små land før hele begrepet «nasjonalt forsvar» blir meningsløst? Det burde være duket for debatt.
ASLAK BONDE
F MARS 2011
65
∞
Uforståelig tragedie
omtale
Første verdenskrig har gjerne blitt
kalt «The Great War». Betegnelsen skjuler
mye. Peter Englund har i boken «Krigens
skjønnhet og sorg» evnet å formidle en
utrolig mengde inntrykk fra denne for
mange uforståelige tragedien som rammet verden tidlig i forrige århundre. Ved å
gå inn i vanlige menneskers opplevelser
fra de ulike sider av frontene har Englund
sydd sammen en skildring over 213 (korte) kapitler som samlet utgjør krigens saga. Selve tilnærmingen til historien er
ganske spesiell. Perspektivet er nedenfra.
Skjebnene til 19 unge mennesker rulles
opp. Enkeltmenneskets møte med, og
personlige holdning til, sivilisasjoners
sammenbrudd skildres gjennom etterlatte
papirer, dagbøker og annet førstehånds
kildestoff. Her omtales begeistringen og
fortvilelsen, seirene og det mentale sammenbrudd. Hvert kapittel skildrer en bestemt dag.
Det trivielle veksler med det grusomme. De ulike menneskers mentale påvirkning av det hele
skildres på en mesterlig måte. For å lette arbeidet for leseren har forfatteren vennligst forsynt inngangen til hvert år med en rask krono-
logisk oversikt. Leseren skal være ualminnelig
godt bevandret i historien for ikke å lære atskillig nytt her. Dette er ikke den eneste bok
man bør lese om emnet, men den bør likevel
inkluderes hos alle som ønsker en dypere forståelse av det uforståelige.
Peter Englund
«Krigens skjønnhet
og sorg»
Cappelen Damm 2011
584 sider
IVAR KRAGLUND
kultur
∞
TO UKER MED
TRAAVIK: Morten
Traavik hentet
rakett på Trandum
og bestilte kondom
fra Kina. Resultatet
ble installasjonen
«Honest John»
(«Let’s be honest»)
HÆRVER KET
Morten Traavik er Norges første forsvarskunstner. Han har mer ugagn på lager.
Det står en bergenser på
Akershus festning og veiver med armene. Morten Traavik (38) vil ha
mer lyd. «It’s the final countdown.»
Men for Traavik er dette bare startskuddet. Han løftes til værs i en heisekran – han er høyt over festningens murbygg, han svever over byen,
og der nede står tv-kameraer, kunstnerkolleger og offiserer i paradeuniform og venter på at Traavik skal
fullføre sitt første forsvarsverk. Hans
første hærverk.
60
Forsvar og kunst. Oppdraget som
forsvarskunstner er klart:
Kommenter fritt aktuelle samfunnsrelaterte problemstillinger gjennom
hele 2010 – med utgangspunkt i
Forsvaret. Kulturminister Anniken
Huitfeldt har etterlyst at flere museer må sette viktige aktuelle spørsmål
på dagsordenen. Sånn sett treffer
Forsvarsmuseet blink. En drøy måned etter at soldater på Rena tok ned
putekrigbilder og erstattet dem med
bilder av soldater i kamp – og satte i
gang debatten om kunst i Forsvaret
– presenterer Forsvaret en kunstner
som skal tre en syv meter lang kondom på en åtte meter lang rakett.
Vil vekke debatt. – Den ser nesten
litt liten ut, sier Inger Astri Stephens
i Forsvarsmuseet.
– Er den for liten?
Spør Traavik. Og ler.
Like nord for Gardermoen er raket-
«KANSKJE DET
KAN FØRE TIL
DEBATT OM
FORSVARETS
ROLLE I DAG?»
MORTEN TRAAVIK,
KUNSTNER
NB!
Da F gikk i trykken
var «Honest John»
blitt den enkeltgjenstand som desidert
flest ungdommer på
besøk tar bilde av
seg selv foran, ifølge
Forsvarsmuseet. Nå
har Forsvarsmuseet
satt opp en vegg i
atelieret hvor besøkende kan skrive inn
sine kommentarer.
ten «Honest John» i ferd med å bli løftet over på en fraktrampe. Kjetting
monteres rundt raketten, og den dingler som et spyd i løse lufta.
– Her skal jeg skrive «Honest John»,
sier Traavik, og peker.
På den andre siden skal det stå «Let’s
be honest». Han klapper på raketten.
Traavik forteller at han synes det hadde vært «sinnsykt kult» å kjøre innom
en bensinstasjon på vei til Oslo for å
late som om han fyller bensin.
Raketten fant han i et av
Forsvarsmuseet lagerbygg i den nedlagte militærleiren. Eller skattkammeret, som han kaller det. Forsvaret kjøpte raketten i 1954. Det var den første
raketten i Norge som kunne bære
atomvåpen. Et drøyt tiår senere ble
den satt på lager. Da var den nesten
ikke blitt brukt.
– Nå begynner jeg å skjønne at det
faktisk kommer til å bli noe ut av dette prosjektet.
– Hva vil du med det?
– Kanskje det kan føre til debatt om
Forsvarets rolle i dag? Jeg tror raketten
og kondomet vil bli oppfattet som
morsom og oppsiktvekkende.
Meningen er å rokke ved oppfatningen av hva Forsvaret er.
– Men jeg skal ikke provosere bare
for å provosere. Det er forhåpentligvis
ikke derfor Forsvaret har valgt meg.
– Du er ikke redd for at du blir oppfattet som en provokatør?
– Kunstverket kan leses på flere
måter. Det provoserende er én måte
å tolke det på.
På kanten. Hærwerk, har Morten
Traavik kalt sin prosjektserie.
Raketten og kondomet er bare første
del av fire. Prosjektnavnet kom han
på selv. Han syntes det var tøft og likte den doble betydningen. Dette er
Hærens verk. Samtidig vil noen oppfatte det som vandalisme.
Egentlig er han utdannet teaterregissør. På underarmen har han tatovert inn «Gjengangere». Det gjorde
han da han satte opp stykket til
Henrik Ibsen og forvandlet hovedpersonen Osvald til black metal-musiker.
– Jeg har aldri skjønt vitsen med å
reprodusere stykker i henhold til
sceneanvisningene.
– Hva vil du at din kunst skal være?
– Tankevekkende. På kanten, men
ikke over.
– Hvor går grensen?
– Den er ikke fast – og det er med
på å gjøre det både utfordrende og
spennende. Grenser er til for å utvides.
– Hvor går grensen din?
– Jeg skal alltid ivareta verdigheten
til dem som medvirker.
Traavik skapte furore med sine
Miss Landmine-konkurranser. Han
viste frem bilder av kvinner som hadde blitt skadet i krig i Angola og
Kambodsja.
– Mange hevdet at jeg tråkket over
grensen da, men det synes ikke jeg. Jeg
jobbet tett med deltakerne og defølte
selv at jeg ikke utnyttet dem. Tvert
MORTEN TRAAVIK, KUNSTNER
∞
∞
∞
∞
Sivilarbeider. Et par uker tidligere
er Morten Traavik på vei til Trandum
leir. Han dytter pilotbrillene godt
inn på nesa. Lua med brem peker
oppover. Da utstillingsleder Inger
Astri Stephens i Forsvarsmuseet
ringte og spurte om han ville være
«artist in residence» i Forsvaret,
trodde han først at hun tulla. Frie
tøyler, lovet Forsvarsmuseet. Ja takk,
sa Traavik, og ble Norges første forsvarskunstner.
– Det er jo litt kult, innrømmer
han.
– Jeg må være landets første kunstner med egen milits.
Selv tok han siviltjeneste.
– Var du pasifist?
– Ja. I det miljøet jeg var en del av,
så var det politisk korrekt å være
mot Forsvaret.
– Hehe. Men jeg prøver å gjøre det
godt igjen nå.
– Hva tenker du om Forsvaret i dag?
– Jeg har blitt såpass gammel at jeg
har skjønt at forsvar kanskje ikke er
så dumt likevel. Og det er lett å sitte i
Norge, som ikke er truet fra noe sted,
å kritisere.
«JEG HAR FÅTT
MASSE OPPMERKSOMHET,
OG JEG HAR FÅTT POENG
PÅ REBELLKONTOEN»
APRIL 2010 F
F APRIL 2010
61
FAKSIMILE: F 4, 2010.
Panzer» og «Yes/No», ble stanset. Det skyldtes
en diskusjon om hva man skulle bruke festningsplassen til. Alternativet var å flytte utstillingene inn i selve museet, men det ville verken
Traavik eller museet. Den femte utstillingen,
«Apocalypse Norway», var det ikke penger til.
– Alle prosjektene var klarert på forhånd.
Men det har vært et spennende år. Vi har nådd
nye målgrupper, og vi har lært mye av å samarbeide med en ekstern kunstner.
Overrasket. – Den største – og viktigste – av debattene har vært internt, sier Morten Traavik.
– Utad har det handlet om Forsvarets manglende evne og vilje til å diskutere seg selv.
Internt har jeg rokket ved stivnede forestillingFENALÅRET: Morten Traavik skjærer av stroppene som holdt fenalåret oppe. Figurene skal til Armémuseet i Stockholm, men Traavik er ikke lenger forsvarskunstner.
er. Jeg synes det er rart at Jean Michel Jarré kan
holde konsert på festningen – med tusenvis av
mennesker i og rundt minnesmerket for falne,
Tar ansvar. Store deler av Kultur-Norge tok
mens jeg ikke får lov å sette opp en discotanks.
bølgen da Forsvaret i fjor ansatte egen forsvarsHan forteller at han var forberedt på motkunstner. Museet ble kalt djervt.
stand – ikke på sensur.
– Var det for djervt?
– Jeg opplevde det som et tillitsbrudd.
– Vi visste det ville være kontroversielt å trekSamtlige av prosjektene
ke en ekstern samfunnsburde vært uproblematiskunstner inn i Forsvaret,
ke, og jeg synes det er unVåpen med hud. Nå veiver Traavik med det
og vi gikk kanskje for fort
derlig at noen kan bli så
som minner mest om en machete. Dette er slutfrem. Det er mulig vi ikke
forbannet over å se en konten. På Forsvarsmuseet på Akershus festning
burde vært så utfordrende,
dom på en rakett. Jeg har
demonterer han den andre utstillingen han
sier museumsdirektør
heldigvis fått veldig mange
fikk sette opp som forsvarskunstner. Med kniRunar Gjerald.
positive tilbakemeldinger
ven hekter han av Junior og Fenalåret, de to
– Det var flere som spurogså, sier Traavik.
genmodifiserte «Alien»-inspirerte figurene
te hva vi drev med, om vi
– I stedet for å uroe seg
som han lagde til Body Armour. Junior er et Mikke skulle drive med hisover hva noen få måtte
62 våpen med hundepupper, underbukse på
torie i stedet, sier han.
mene, burde man heller
skaftet og hvor løpet munner ut i en penis.
Gjerald tar på seg ansvaEtt år har gått siden Traavik trådte en syv
RUNAR GJERALD, OBERST
gledet seg over all oppFenalåret er et AK-47 gevær. Langs våpenet
ret for at raketten med
meter lang kondom på en rakett fra den kalde
merksomheten som Forsvarsmuseet fikk.
stritter korte hår. Skaftet viser rødt kjøtt. Halvt
kondom på ble fjernet fra festningen. Han ville
krigen. Det var startskuddet: del én av prosjek– Du sa at du skulle pushe grenser. Det har du jo
menneske, halvt maskin. Traavik sier at intenikke at raketten skulle støte den russiske presitet «Hærwerk – museale forstyrrelser». Morten
sjonen med utstillingen var å belyse forholdet
denten Dmitrij Medvedev da han var på statsbe- gjort?
Traavik var samfunnskunstneren som hadde
– Da er det kanskje «mission accomplished»?
mellom soldaten og våpenet, å fortelle hvor tett
søk. Han følte at kontrasten ble for stor til en utvært militærnekter. Nå skulle han jobbe for
JUNIOR: Et M-62 våpen er kledd i det som ligner
Jeg angrer ikke. Jeg har fått gjøre gøyale ting. Jeg
stilling om russiske krigsfanger som var inne
Forsvaret. Han ble lovet frie tøyler. Kort tid etter de to er knyttet sammen.
har fått masse oppmerksomhet, og jeg har fått
– For å gjøre jobben din som soldat, er du nødt menneskehud: Halvt menneske, halvt maskin.
på museet. Som museumssjef tar også Gjerald
ble raketten fjernet. Så ble tre av de fire neste utpoeng på rebellkontoen. For en samfunnstil å ha et intimt forhold til ditt eget våpen.
ansvaret for at to av utstillingene, «Disco
stillingene stanset.
Traavik i motbakke
Tre av fem utstillinger ble
stanset. Forsvarskunstner
Morten Traavik lyktes i alle
fall med å skape støy.
66
MARS 2011 F
«VI VISSTE DET VILLE
VÆRE KONTROVERSIELT
Å TREKKE EN EKSTERN
SAMFUNNSKUNSTNER INN
I FORSVARET»
kunstner er det gull. Men jeg synes likevel det
er synd fordi prosjektet hadde et mye større potensial.
Uten kondom. Nå er Traavik ferdig på
Forsvarsmuseet. Han har Junior i den ene armen, Fenalåret i den andre. Ingen av dem blir
arbeidsledige med det første. I april stilles figurene ut ved Armémuseet i Stockholm. Raketten
som hadde kondom på, står utenfor
Luftforsvarsmuseet i Bodø. Nå er imidlertid
kondomet tatt av.
– Det stormer mye i Nord-Norge. Kondomet
ble ganske fillete etter hvert. Det virker som om
nordlendingene likte den, sier Traavik.
– Men så er jo det et sivilt museum, da.
Foto: ARNE FLAATEN
Ingen nye kunstnere. I fjor var det snakk
om at «Artist in Residence»-prosjektet til
Forsvarsmuseet skulle gå over flere år. At
Traavik bare var den første av flere forsvarskunstnere. Det blir imidlertid ingen
ny forsvarskunstner i 2011 og sannsynligvis ikke i 2012 heller.
– På sikt vil det være et ønske å få nye
kunstnere tilknyttet museet, men det har
vi ikke kapasitet eller ressurser til de neste
par årene, sier Gjerald.
Kunst i offentlig rom (Koro) har søkt om
å få overta flere av de sensurerte utstillingene til Traavik – og har i den sammenheng invitert Forsvaret til et samarbeid.
Det har Forsvarsmuseet sagt nei til.
– Vi vil i så fall være med på prosjektet,
og det har vi ikke kapasitet til i 2011. Vi
ønsker ikke å låne ut materiell uten å være
en del av selve utstillingen, sier Gjerald.
F MARS 2011
67
Indre veteranliv
Det er 50 år siden befal som hadde deltatt i FN-operasjoner, startet forening, FN-befalets landsforening. Derfor gis
det nå ut en jubileumsbok. Foreningen ble etter hvert tilgjengelig også for korporaler og menige. Da var ikke navneendringen til FN-veteranenes landsforbund langt unna. I dag
har dette blitt til en interesseorganisasjon for alt militært
personell etter internasjonal tjeneste, Norges
Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO).
Boken på rundt 300 sider er blitt et omfattende verk med
mye organisasjonshistorikk. I så måte har forfatteren klart
nærmest å dokumentere hvordan landsforeningen for FN-veteraner utviklet seg til et forbund for «alle». Boken presenterer alle utenlandsmisjoner etter andre verdenskrig med kort
omtale
film
Da Helene Uri gikk «admiral»
«True Grit –
Et ekte
mannfolk»
Sjanger:
Western-dramaaction
Spilletid: 1 time
og 50 minutter
Produksjonsår:
2010
Skuespillere:
Jeff Bridges,
Matt Damon og
Hailee Steinfeld.
∞
«LEIEPISTOL»: Rooster Cogburn (Jeff Bridges) er et ekte mannfolk til leie
for den rette pris. Foto: LOREY SEBASTIAN
Selvjustis på prærien
Blodig rettferdig og underholdende fra
start til slutt på den amerikanske
prærien, skriver Øyvind Førland Olsen.
Filmskaperbrødrene Joel og Ethan
Cohen har gjort det igjen: å skape en kassasuksess som i tillegg er kritikerrost, uten
at filmen er spesielt sær. Faktisk er den
strømlinjeformet, til Cohen-brødrene å
være, som er kjent for det til tider absurde
og underfundige. «True grit – Et ekte
mannfolk» er et besøk i et westernlandskap der lover og regler følges med et moralsk kompass ute av kurs, og der den enes
død er den andres brød.
Etter å ha mistet sin far til en mildt sagt
usympatisk og ustabil pistolsvingende
kjeltring velger Mattie Ross (Hailee
Steinfeld) å hyre den tøffeste (og mest
fordrukne) mannen i byen – sheriff
Rooster Cogburn. Det selsomme selskapet
begir seg ut på det amerikanske slettelandskapet der lov og rett spiller mindre rolle
enn hvem som trekker raskest. Øye for
øye, tann for tann.
«True Grit» er nominert til ti Oscar-priser, blant annet for beste film, og kan gjøre
storeslem på Hollywoods røde løper. Om
det er helt fortjent eller spesielt sannsynlig at vil skje, er et helt annet spørsmål.
Likevel er «westernfilmen» underholdene
fra start til slutt, med morsomme kjappe
replikker og vel gjennomførte skuespillerprestasjoner – i form av snodige karakterer – i en verden som av og til er blodig
rettferdig. Og 14-årige Hailee Steinfeld er
et funn av en skuespiller. Hun gjør en
glimrende rolle som den obsternasige og
viljesterke Mattie Ross.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
nærmere etter i sømmene, i forbindelse med sin gransking av ord, fant
hun det fascinerende at det var av arabisk opprinnelse. Dermed var nysgjerrigheten vakt når det gjaldt opprinnelsen til andre ord som brukes i
Forsvaret.
– Jeg fant fort ut at ord på
norsk med militær karakter er
hentet fra mange språk og ulike
deler av verden. Det er likevel fra England, Tyskland
og Frankrike vi har
fått flest slike ord til
Norge, forteller Helene Uri (bildet),
som sammen med Ingebjørg Tonne
har gitt ut boken «Ord, ord, ord. Hvor
kommer de fra?»
– Sjøfartsnasjonen Nederland har også gitt oss militære ord, særlig brukt til
sjøs. For eksempel orlog og kaptein. Det
første betyr krig, det andre betegner en leder,
slik at orlogskaptein må sies å være et krigsoverhode til sjøs, forklarer forfatteren.
Hun viser til språkhistorien der «kaptein»
stammer fra det latinske ordet caput, som betyr
hode. Dette har så tatt veien via Italia og
Frankrike og endt opp som hollandsk «kaptein».
Det at kaptein, som betegnelse på en leder eller sjef, har noe med hode å gjøre, er lett å forstå,
synes Uri. Hodet er kroppens sjef. På engelsk
klinger det naturlig: «She is the head of the department» – hun er hode for avdelingen.
Helene Uri har flere interessante eksempler
på ords opprinnelse: Varselsignalet «alarm» er
egentlig fra eldre italiensk «all'arme» – til våpen! Marskalk, sjefen over alle sjefer, øverste general i hæren, er ikke annet enn en stallmester
eller hestetjener. Ordet er hentet
fra tysk. Den første delen av ordet «mar»
er det samme som det norske «merr» (hunnhest). Siste del betyr tjener, norrønt skalkr. Noe
helt annet er at det skal ha vært romerske soldater som nærmest oppfant distansemålet mil.
Når de marsjerte, kunne de telle hver gang de
for eksempel slo høyrebenet i bakken. Når de
kom til tusen (mille på italiensk), hadde de et
mål på avstanden de hadde lagt bak seg.
Helene Uri synes det er interessant hvordan
militær virksomhet har påvirket språket og gitt
grunnlag for ord og uttrykk som brukes billedlig i andre sammenheng. Politikere kan legge
en slagplan, flyselskaper kan drive priskrig og
debattantene kan bevege seg i et minefelt.
Språk-quiz på sparket
1) Hva betyr kontaminasjon?
2) Hva er et prefiks?
3) Hva er det «motsatte»
av prefiks?
4) Hva er et onomatopoetikon?
5) Er ordet «lutter»
adjektiv eller adverb?
Og hva betyr det?
– Jeg vet ikke i hvilken grad militær virksomhet klarer å levere nye ord i dagens samfunn,
men jeg ser ikke bort fra det. Jeg tror unge, vernepliktige soldater kan være svært fantasifulle,
sier forfatter og språkviter Helene Uri, som gjerne tror at en kombinasjon blant annet av militært utstyr, Internett og mobilbruk kan føre til
nyord.
Så da er det bare å definere i vei: facebookspion, stridsvogntwitter, bloggerbombe...
Ordkilden
bajonet't (fra fr etter bynavnet
Bayonne) knivlignende støtvåpen
til å feste på gevær / overf: regimet
støtter seg til b-ene (til våpenmakt)
SVAR: 1) Sammenblanding av beslektede ord eller ut-
MARS 2011 F
Det er ingen «bombe»
at admiral betyr havets
kommandør. Men visste
du at orlog betyr krig?
trykk. 2) Ordelement som står først i et ord og ikke kan
68
Noen kom sjøveien
stå alene (be-gynne, mis-tenke). 3) Suffiks
ERIK IANKE
språket
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
under den kalde krigen var invasjonsforsvar – forsvar av landterritoriet med tilgjengelige styrker.
Mest mulig skulle forsvares – med
begrensede ressurser – og boken
viser hvordan overordnede oppdrag til landforsvaret ble omformet til konkrete oppdrag som preget både utviklingen av Hæren,
HV og de to andre forsvarsgrenene. Det pågikk heftige diskusjoner
om hvordan dette skulle løses, og
fokus ble gradvis flyttet nordover.
Vi fikk etterhvert et meget omfattende planverk. Ambisjonene og
ønskene for planleggerne oversteg
imidlertid langt de tilgjengelige
ressurser, og relativt sett sank
Hærens evne til å føre mobile operasjoner mot den forventede motstander under den kalde krigen.
Hæren var og forble en lett infanterihær med begrenset støtte. Det
er i ettertid lett å påpeke mangler
og svakheter, men med det periferiforsvar nasjonen ville ha og var
villig til å betale for – i vårt meget
styrkekrevende og langstrakte
land – var det store landforsvaret
vi hadde et langt fra uegnet redskap. Ingen kan si hvordan dette
ville ha virket i krig, men hovedhensikten ble oppnådd!
Forfatteren har nedlagt et meget
grundig og banebrytende arbeid
for å belyse et felt som relativt få
arbeidet med. Håper at flere kilder
åpnes slik at det kan bli ytterligere
belyst. Boken anbefales sterkt!
Vigar Aabrek
Fra sosial klubb til
interesseorganisasjon
NVIO 2011
304 sider
FORKLARING: Det er lett å blande ord og uttrykk som har lydlikhet eller
som ligger nær hverandre i betydning. Eksemplene ovenfor bør lyde: Han
satte spørsmålstegn ved… eller: Han stilte spørsmål om. Hun mistet balansen... eller: Hun tok overbalanse. De måtte avfinne seg med det. Det spilte
en stor rolle... eller: Det hadde stor betydning. Det er bare et tidsspørsmål
når de slipper opp for forsyninger... eller: Det er ikke lenge før de… Festen
utartet... eller: Festen artet seg som…
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til jr@fofo.no
«ikke annet enn»,eller «ren og skjær».
Forsvarets hovedoppgave
EKSEMPEL:
Han stilte spørsmålstegn. Hun mistet overbalansen. De måtte innfinne seg med det, det spilte en
stor betydning. Det er bare et tidsspørsmål før de
slipper opp for forsyninger. Festen utartet seg.
Foto: NINA KAMMERSTEN
Solid bok om
invasjonsforsvaret
Språktips: Tema: Sammenblanding
(-ing, -else, -lig) 4) Lydmalende ord 5) Adjektiv; betyr
Landforsvarets
krigsplaner
under den kalde
krigen
Gullow Gjeseth
Fagbokforlaget
Vigmostad &
Bjørke A/S
2011
338 sider
historikk og avbildet medaljer. Det starter med
Tysklandsbrigaden og slutter med Isaf i Afghanistan. Et minus må forfatteren tåle for feilaktig å hevde at sistnevnte
styrke ble opprettet under Natos kommando i 2001. Det var
først i august 2003 at alliansen overtok ansvaret for operasjonen som fortsatt pågår. Mange kunne sikkert ha ønsket
seg en fyldigere oversikt over de enkelte operasjonene, men
hvis opprettelsen av veteranorganisasjonen og utviklingen av
den frem til i dag skulle samles mellom to permer, var tidspunktet nå absolutt det riktige. Likevel, innholdet er for de
spesielt interesserte som ønsker å forstå hvordan veteransamholdet formelt har utviklet seg. Bokverket kunne ha fortjent bedre bildeutvalg og bildekvalitet.
F MARS 2011
69
miks
∞
Æres med navn
Krigsskolen inviterte barna fra lokalmiljøet
Hærens amfibilesenter i Gratangen har fått både kontorbygg og badeanlegg, og
ved Linderud leir på en felles ski- og aktivitetsdag
i slutten av januar. Arrangementet, som har samlet stort og smått de siste 30 årene, har som mål
å gi barn et innblikk i hva som foregår innenfor
leiren og knytte Forsvaret tettere opp mot nærområdet. Over 500 barn i tillegg til sytti kadetter
sørget for at det årlige arrangementet hadde god
glid, og ble gjennomført knirkefritt. (ofo)
det er godt synlig hvem som skaffet det. Nemlig Kjell Grandhagen.
– Det var daværende sjef for Hærens styrker – Kjell Grandhagen – som sørget for at vi fikk
overta en brakkerigg som hadde vært brukt i Panserbataljonen under en ombygging. Nå
har den blitt et flott administrasjonsbygg og klasserom for 50 mann i Gratangen. Perfekt
for oss. Derfor skiltet, forkynner major Vidar Sæther, sjef for amfibiesenteret.
Det er særlig oversettingskompaniet i Ingeniørbataljonen som bruker amfibiesenteret når
de trener på operasjoner på sjøen. Ved kaia i Gratangen står badeanlegget med stamp.
∞
30 år på ski
OPPKALT: Den nåværende sjefen for
e-tjenesten har satt
spor etter seg i
Gratangen, konstaterer
Steinar Myrvang på
amfibiesenteret.
Foto: FORSVARET
en mens han er vara. Det er universell utforming for jernbanen som er tema for innlegget,
og mens Pettersen finpusser på teksten, pakker
en annen vararepresentant sammen etter å ha
vikariert for Erna Solberg. Eivind NævdalBolstad (23) fra Odda er Høyres første vara for
Hordaland og har vært stand-in på Tinget flere
ganger før.
– Det gir mersmak å sitte i stolen til Høyres
leder, medgir Nævdal-Bolstad med et smil.
?
På hvilken side kan
du lese om Joint
Warfare Centre?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
Svarfrist:
18. mars.
Vi trekker ut
en vinner som
får tilsendt
15 Flax-lodd.
Løsning i nr. 1/2:
Side 60.
∞
GOLDEN GOAL PÅ RENA: Golden Goal-duoen Johan Golden og Henrik Elvestad tok med seg eks-skiskytter
Raphaël Poirée og rallykjører Henning Solberg og besøkte Forsvaret på Rena. Der testet de en «ny» idrett:
rallyskyting. Programmet ble sendt på TV2 i februar. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Vinner av
Flax-lodd:
Rakel P. Persen,
Hønefoss
∞
VIKAREN: Når Tage Pettersen ikke forsvarer de meninges interesser, trer han inn på
Stortinget som Høyre-politikrt.
Tage på tinget
Én dag jobber Tage Pettersen
i Forsvaret, en annen dag er
han vara på Stortinget.
PONDUS
Det er en stille dag på Tinget, men en viktig
dag for Tage Pettersen. Til vanlig er han sjef for
Vernepliktsrådet i Forsvaret, men nå skal han
holde sitt første innlegg fra talerstolen til
Stortingets forsamling. Dette er noe han har
sett frem til å få gjennomført.
– Det er ikke fritt for at nervene er litt i høyspenn, innrømmer mossingen.
I mange år har Pettersen hatt et liv som lokal
Høyre-politiker i tillegg. Nå har han fått prøve
seg som vara på Stortinget for Ingjerd Schou fra
Østfold. Han har ikke ligget på latsiden. Han
sitter i transport- og kommunikasjonskomite-
I likhet med Pettersen, har også NævdalBolstad hatt sin debut på talerstolen i varaperioden. Han tok opp forhold knyttet til
Kystvakten i 2011-budsjettet.
Tidligere var Nævdal-Bolstad landstillitsvalgt
for vernepliktige i Forsvaret, etter å ha avtjent
førstegangstjenesten i Sjøforsvaret. I tillegg har
han allerede lang fartstid som politiker, blant
annet på fylkesnivå. Nå er han til vanlig student ved Høgskulen i Volda.
– Jeg kan godt tenke meg en jobb i Forsvaret
etter fullførte studier, avslører han – og peker
blant annet på kommunikasjonsbransjen.
Målet er uansett å fortsette med politikk, enten
på deltid eller heltid.
– Jeg brenner for forsvarsspørsmål. Dessverre
er det en kjensgjerning for politikere at man
ikke blir gjenvalgt på temaet forsvar, fordi det
ikke fenger hele befolkningen like mye som
for eksempel helse og utdanning. Dette er et
demokratisk problem, mener Eivind.
– Derfor har forsvarskomiteen tidligere vært
en «dumpingkomité» for politikere. Men etter
sammenslåingen av forsvars- og utenrikskomiteen har vi fått en revitalisering og et større
engasjement.
GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
SOLDATER I HOPPESLOTTET: 700 nye rekrutter møtte opp på Skjold i januar,
og for at de skulle bli ekstra godt kjent, inviterte Velferdstjenesten til innrykksshow. – For mange er overgangen fra det sivile liv til det militære stor, vi
fokuserer derfor sterkt på at denne overgangen skal bli så myk som mulig, sier
kaptein Han Tore Steenholdt Christensen. Først var det «Late-start brønsj». Så
dro soldatene til Gimlehallen. Der fikk de prøve stridshoppeslott (et hoppeslott
som skal forseres ved lav åling), slåssing i sumodrakt, strikkeløp, gladiatorkamp, teatersport og rodeo på en snurrende ku. Soldatene ble servert taco til
middag, stand-up komiker Bjørn Daniel Tørum underholdt, og det ble vist film.
Foto: HAN TORE STEENHOLDT CHRISTENSEN.
70
MARS 2011 F
F MARS 2011
71
golf
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Robert Trondsen, Kristiansand
hva er
dette?
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet FLAKSE som skal bli til ordet SNEKKE
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Geografi
Hvilken superstjerne fikk i februar
stor oppmerksomhet for å glemme
teksten på den amerikanske
nasjonalsangen?
Hvem er stemmen bak Solan
Gundersen i Flåklypa Grand Prix?
Hva heter det østligste
punktet på Fastlands-Norge?
Hva heter det nordligste
punktet på Fastlands-Norge?
Litteratur
Bildet sist gang var oljelense.
Knut Arne Follinglo,
Trondheim, Trondheim
Hvem skrev Hedda Gabler?
NRK skal høsten 2012 vise en TVserie basert på en bok av Lars
Saabye Christensen. Hva heter
boken?
Sport
Hvilken klubb vant årets Super Bowl?
Hvem ble beste norske kvinne i årets
Tour de Ski, og hva ble plasseringen?
Hva heter Norges nordligste
grensestasjon mot Russland?
Hva heter Norges sørligste
grensestasjon mot Russland?
Finalen
Hva står HTC for (som i
mobiltelefonmerket)?
Hvor mange tenner har en
voksen person som har fått
alle tennene (inkludert visdomstennene)?
SVAR
bobla
hodebry
premienøtta
Forsvaret
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mars.
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Christina
Aguilera. 2 stjerner: Kari Simonsen.
Litteratur: 1 stjerne: Henrik Ibsen.
2 stjerner: Halvbroren.
Sport: 1 stjerne: Green Bay Packers.
2 stjerner: Therese Johaug, nr 2.
Geografi: 1 stjerne: Kibergneset i
Vardø. 2 stjerner: Kinnarodden
i Gamvik og Lebesby.
Forsvaret: 1 stjerne: Grense Jakobselv.
2 stjerner: Gjøkåsen.
Finalen: 3 stjerner: HTC Corporation
(tidligere High Tech Computer
Corporation. 3 stjerner: 32.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mars.
?
Hvor bratt er unnarennet ved det
kritiske punkt (K-punktet) i skiflyvningsbakken i Vikersund?
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 18. mars.
Løsning i nr. 1/2: 20/21 mars og 22/23
september.
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Øystein Ludvik Solberg, Oslo
?
Løsningssetningene
i kryssord nummer 1/2 var:
«Vinterøvelsen er viktig for
soldatene»
«Det må være noe galt med GPS’n?».
Per J. Dalen, Tranby.
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Eva Garberg, Levanger
Bjørg Jacobsen, Fjerdingby
Sigurd Sætran, Hønefoss
72
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mars.
Julie Elisabeth Spetalen, Strømmen
ADRESSE:
NAVN:
Send riktig løsningsord til
konkurranser@fofo.no
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
18. mars. Lykke til!
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 18. mars.
MARS 2011 F
F MARS 2011
73
annonser
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
78 Satser på nye lyttesystemer
79 Kommentar: Bredde og dybde
SJØ
SJØ
80 Havarerte, men vant
kjærligheten
82 Lærer av uhell og ulykker
83 Kommentar: Maritim kampkraft
Vil ikke bli avdelingsbefal
Syv år etter at Hæren innførte avdelingsbefal, vurderes nå
et helt nytt system. Lars Chr. Kluken (f.v.), Eystein Brustuen,
Kenneth Engunn og Ann-Kristin Foss vil heller være
spesialister. 76
Militært
NM på ski 2011
LUFT
LUFT
84 Flyr høyt over Bardufoss
86 Luftmaktseminaret 2011
HÆR
HV
88 Nye fartøy får kongemerker
90 Norsk-amerikansk utveksling
91 Kommentar: Kulturbæreren
Arrangeres på Barduffoss
o
her & nå
LUFT
95
Fremmøte, Innskyting og lagledermøte
Torsdag
or
o
7. april
25 km patruljeløp langrenn og lagledermøte
Fredag 8. april
10 km skiskyting, premieutdeling, lagledermøte
og deltakermiddag
Lørdag 9. april
30 km langrenn/ Reistadløpet, premieutdeling
og Rustaddansen
Søndag 10. april Avreise
IInnbydelse
nnbydelse sendes
e
eb
ut 21. ffebruar.
ebruar
.
74
MARS 2011 F
Spørsmål kkan
an rrettes
ettes til nær
nærmeste
meste
idrettsoffiser el
idrettsoffiser
el.. HÆREN OPSST
OPSSTØ
Ø
MIL NM SKI 2011 på FISBasis
el.. ask
el
askleppe@mil.no
leppe@mil.no
Forsvarets mediesenter (FMS) - Reff. nr 0691
PROGRAM
Onsdag 6. april
Påmeldingsfrist
P
åmeldingsfrist
12. mars
«Cyberforsvar er like vesentlig
for operativ evne som landmakt,
sjømakt og luftmakt»
ROAR SUNDSETH,
generalmajor
«Mitt prinsipielle syn er at
Luftforsvaret bør ha én kampflybase»
FINN KRISTIAN HANNESTAD,
generalmajor
92 Oppgraderer HK 416
93 Kommentar: Gjør vi det vi skal?
her & nå
94 Krig i kaldt vær
95 Kommentar: Politiet i kaldt vær
FLO
FOH
INI
97
INI
96 Cyberkrig på vinterføre
F MARS 2011
75
Sparer penger på oppgradering
∞
∞
∞
∞
Pilar hører skuddene
∞
∞
∞
∞
SPESIALISTENE
KOMMER
HÆR
Bredde og dybde
Foto: STEPHEN OLSEN
AKTUELT FRA HÆREN
∞ SPESIALISTER: De er har dybdekompetanse som spesialister innen et fagfelt og ønsker heller en horisontal karriere enn å bli generalister i et vertikalt karrieresystem. Lars Chr. Kluken (f.v.), Eystein Brustuen, Kenneth Engum og Ann-Kristin Foss hilser et spesialistsystem velkommen.
Avdelingsbefalsordningen fungerer ikke.
Nå vil Hæren ha et spesialistsystem.
– Etter sju år med avdelingsbefalsordningen viser evalueringer at den ikke fungerer
etter hensikten. Hovedutfordringen er 35-årsregelen. Nå jobber vi med et system for spesialistkompetanse med to hovedhensikter:
mulighet for livslang karriere, med understøttende systemer for utdanning, seleksjon og
lønn, som er tilpasset spesialistenes behov,
forteller prosjektleder i Hærstaben/Personellavdelingen, kaptein Harald Rønn.
Slutter tidlig. Det han sier er som musikk i
ørene til spesialistene: Befalet som ønsker en
76
MARS 2011 F
horisontal karriere, som vil jobbe på lavt
nivå, som ikke har et ønske om å gå krigsskole, som ønsker å bidra med og utvikle sin dybdekompetanse over tid – men som i dag må
slutte ved fylte 35 år, hvis de ikke allerede har
sluttet før den tid. Og det har de fleste:
Gjennomsnittlig avgangsalder er langt lavere
enn 35 år.
– I min tropp sluttet både sjef og nestkommanderende sist sommer. De ønsket ikke å gå
Krigsskolen og så da ingen framtid i Forsvaret. Selv er jeg 32 år, og av nødvendighet
begynner jeg å studere til høsten, i håp om å
få yrkestilsetting før jeg blir 35 år. Jeg ønsker
ikke en vertikal karriere, men ønsker å jobbe i
Hæren, forteller løytnant Kenneth Engum.
Etter over ti år som lagfører er han nå trener
på eskadronsnivå i Telemark bataljon
(TMBN). Med sin dybdekompetanse og unike
erfaring er han sjelden vare.
– I høst skulle TMBN ha CV90-kurs. På
grunn av mangel på instruktører måtte de
hyres inn sivilt. Det er ikke slik det skal være
i en hær.
Bedre hær. TMBN-kollega kaptein Eystein
Brustuen påpeker at Forsvaret har alt å vinne
på et bedre system for spesialister.
– Karriereplaner og et livslangt perspektiv
vil skape mer forutsigbarhet for den enkelte,
og dermed mer familievennlighet. Dessuten
blir avdelingene bedre. Mer kontinuitet
bidrar automatisk til høyere kompetansenivå
og økt sikkerhet. I tillegg blir man bedre
kjent, samholdet og ivaretakelsen av den
enkelte blir bedre, og ståtiden vil bli lenger.
For ikke å snakke om den økonomiske gevinsten – det er dyrt og tidkrevende å utdanne
nytt personell hele tiden.
Sårbare fagfelt. Også i forvaltning og teknisk
bransje er det behov for spesialister med dybdekompetanse. Fenrik Ann-Kristin Foss er administrasjonsoffiser på fjerde året og kunne tenkte seg å gjøre en horisontal karriere i Forsvaret.
– Mitt inntrykk er at det er mange som er
litt gode på mange ting, i stedet for å bli veldig god på én ting, og jobbe med det ut karrieren, sier Foss.
Foto: STEPHEN OLSEN
«ETTER SJU ÅR MED AVDELINGSBEFALSORDNINGEN VISER EVALUERINGER AT DEN IKKE FUNGERER ETTER HENSIKTEN» HARALD RØNN, KAPTEIN
– Små fagfelt er sårbare. I dag er det for mye
gjennomtrekk, sier løytnant Lars Chr.
Kluken, som jobber innenfor «Movement
control» (Movcon) ved Forsvarets transportskole. Siden han fikk avdelingsbefalskontrakt
i 2005, har han stort sett stått på beredskap
eller vært i utenlandsoperasjoner.
– Da er det ikke lett å ta en bachelor på si,
som er det eneste karriererådet jeg har fått,
sier Kluken, som i likhet med de andre bare
ser fordeler med å endre dagens system.
– Fra alle hold får vi positive tilbakemeldinger på det prinsipielle i et nytt spesialist-
system, altså livslang karriere med understøttende systemer. Tilbakemeldingene fra både
avdelingsbefal og yrkesbefal er entydige. Vi
er avhengige av vilje og engasjement i hele
Hæren. Dette skal vi få til, sier prosjektleder
Harald Rønn. ■
Skribenten
STINE W. SKJÆRET er presse- og informasjonsoffiser i Hærens kommunikasjonsavdeling
F MARS 2011
77
For mer informasjon,
se www.forsvaret.no
Sikkerhet. Siden 2006 har Sikkerhetsinspektøren i Hæren og Hærens Våpenskole gjennomført statusanalyser innen
sikkerhet i Hærens avdelinger. – I år er
det Hærens befalsskole, Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ
støtte og Forsvarets spesialkommando/
Hærens jegerkommando og som får en
grundig analyse av systemer, rutiner,
praksis og holdninger til sikkerhetsarbeidet, forteller major Øystein Skjold
Juell ved HVS. Se mer på Sikkerhetsweb
på Hærens intranettsider.
Fire år på Krigsskolen. I 2004
avtjente Erik Palerud (bildet) førstegangstjeneste i Panserbataljonen.
Nå er han kadett ved den gjennomgående linjen på Krigsskolen. I
mellomtiden har han blant annet
vært i Afghanistan, noe som gjør
han til en av kullets mest erfarne
soldater. Andre kom rett fra videregående skole da de startet på
Krigsskolens første år på Terningmoen. Vil du vite mer? Følg med på
forsvaret.no.
Sparer penger
på oppgradering
som beskytter
overkroppen til en soldat i sandfarget
uniform. Med hendene plassert på et
tungt maskingevær speider han utover terrenget. Øynene glir over de
skarpe siluettene til fjellene, men ser
ikke opprørene som har tatt stilling i
et skogholt i nærheten. Plutselig suser
en strøm av kuler mot kjøretøyet.
Men motorstøy og knasingen av grus
under de kraftige dekkene, gjør at soldaten ikke oppfatter faren. Det gjør
derimot mikrofonene som er montert
på en stang bak på ivecoen.
– Skudd avfyrt, klokken ni!
Alarmen går inne i kjøretøyet.
Avstand og retning til skytterne vises
på en skjerm. Informasjonen blir
umiddelbart delt med de andre bilene
i kolonnen som avgir ild mot trusse-
44
78
MARS 2011 F
INGEN GJEMMESTEDER: Når
noen skyter mot
et kjøretøy som
har disse mikrofonene på taket vil
en datamaskin
kunne regne ut
vedkommendes
posisjon i løpet av
sekunder.
Klart før årsskiftet. I fjor ble samarbeidet
med Hærens våpenskole – Combat Lab intensivert. Grunnen til dette er todelt.
– For det første er teknologien blitt moden
og kjent i markedet. Dessuten deltar norske
soldater oftere i kamphandliger enn tidligere,
sier seksjonssjef Jens Inge Hyndøy .
De har kjøpt inn et antall systemer som
skal brukes av norske soldater i utlandet.
Dette er del av en hurtiganskaffelse og vil bli
OKTOBER 2010 F
RAGNVALD OTTERLEI Vil ha det enkelt.
I Afghanistan har flere nasjoner brukt akustiske sensorer. Nå kan norske soldater snart få
tilgang på den samme kapasiteten.
– Det viktigste er at et slik verktøy er enkelt
å bruke. I en skuddveksling skjer det mye på
en gang. Det siste man ønsker er å ha nok en
elektronisk duppeditt som er vanskelig å betjene, sier en løytnant som tar Snipos-systemet i nærmere øyesyn på Rena.
– Det opererer automatisk og skal ikke
distrahere soldatene fra andre oppgaver.
Tilbakemeldingen fra Afghanistan er at
akustiske sensorer er noe norske soldater
ønsker seg så fort som mulig. Det er laget for
å varsle når de blir beskutt og umiddelbart
lokalisere fienden. Jeg tror dette systemet
kan bidra til å redde liv, sier Otterlei.
Foto: ARNE FLAATEN
Bruer i plast. Gjenvunnet plast er brukt til brubygging i USA. For å vise fram styrken har stridsvogner og lokomotiver kjørt over de to plastbruene på henholdsvis 12 og 24 meter. De skal
tåle 130 tonn. Plasten kommer fra støtfangere
og husholdningsutstyr og er gjenvunnet til et
komposittmateriale av selskapet Axion. For å
virkelig vise styrken har de benyttet tungt militært materiell fra Fort Eustis i Virginia i testingen. Plastbruene viser seg å være billigere enn å
bygge i stål, tre eller betong, ifølge svenske Ny
teknikk.
Satellitt-møte. To kinesiske satellitter har møtt
hverandre i rommet – 600 kilometer over
hodene våre. Ifølge amerikansk militær sporing
gjorde den ene satellitten flere kursendringer
etter at den ble skutt opp i juni, og de to
kineserne skal til slutt ha dultet borti hverandre
i rommet. – Dette er første gang andre enn USA
har fått til et møte utenfor romstasjonen, og det
er en milepæl i utviklingen av kinesisk romteknologi, sier analytiker Brian Weeden til New
Scientist. Kineserne har tidligere skutt ned en
ødelagt satellitt med et ballistisk missil, det
samme har amerikanerne.
Skuddsikker skjorte. Materialer som brukes
i skuddsikre vester, kan også gjøre ei t-skjorte
skuddsikker. skriver nyteknik.se. Forskere ved
Universitetet i Sør-Carolina klippet opp en
t-skjorte i strimler og dyppet dem i en oppløsning av bor og nikkel. Stoffet ble så varmet opp
til 1100 grader og påført argon for å ikke brenne. Heten forvandlet bomullsfibrene til kullfiber,
som reagerte på bor-løsningen. Dermed fikk
man et stoff av borkarbid: lett, fleksibelt og
skuddsikkert. – Nanotrådene av borkarbid har
samme styrke og stivhet som vanlig borkarbid,
men er samtidig superelastisk. Vi kan lage mer
motstandsdyktig kroppsbeskyttelse med den
nye teknikken, sier professor i mekanikk,
Xiadong Li.
F OKTOBER 2010
45
en såkalt hyllevare – en vare som finnes på markedet allerede. Samtidig
som Pilar skal tas i bruk i
Afghanistan, holder et norsk selskap
på med utvikling av et tilsvarende
produkt.
– Snipos er et norsk system som er
under utvikling. Vi kommer til å samarbeide med produsenten når det gjelder testing i løpet av året, men ingenting er bestemt når det gjelder kjøp av
produktet. Hvis det viser seg at Snipos
er et bedre produkt enn Pilar, vil vi
selvfølgelig vurdere å anskaffe dette
systemet ved en senere anledning,
sier Odden.
∞
HØRER ALT: Disse fire mikrofonene fanger opp lyden fra et skudd og sender informasjon om hvor det kom fra. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Pilar hører skuddene
beskutt, er det en fordel raskt å finne ut hvor
skuddene kommer fra. I løpet av februar tas
skuddlokaliseringssystemet Pilar, som produseres av franske 01dB-MetraviB, i bruk av norske
styrker i Afghanistan. Systemet skal gi styrkene
en rask oversikt over hvor skuddet kommer fra,
og hjelpe soldatene til å lokalisere en eventuell
skarpskytter.
– Pilar fungerer slik at de fire mikrofonene som
er festet på taket, fanger opp lyden av skudd.
Videre går signalene via kabler til en Digital
Interface Accusition Modul (DIAM). Denne kaller vi hjertet i systemet. DIAM gjør signalene om
Evalueringer av avdelingsbefalsordningen
tegner et bilde av en ordning som ikke
fungerer tilfredsstillende, skriver
generalmajor Per Sverre Opedal.
karakteriseres som dyptgående og strukturelle, noe som spesielt
kommer til syne i form av kort ståtid og høy rotasjon blant
avdelingsbefalet. Dette har betydelige økonomiske og kompetansemessige, men aller viktigst, sikkerhetsmessige konsekvenser.
Laser-lykke. På forsommeren lyktes amerikanerne i å skyte ned et ubemannet fly med laserkanon montert på fartøy. Tidligere er droner
skutt ned over land. Men sjølufta inneholder
mye salt og rullende skip gjør nedskyting
vanskeligere, ifølge Newscientist.com. Laseren
benyttet sensorer i Phalanx-systemet for å finne
målet, dette benyttes også i måloppdagelse for
Gatling 20 millimeter. Det er imidlertid ikke
opplyst hvor langt unna dronen var. I alt ble fire
droner skutt ned under testene med en 32 kilowatt infrarød laser fra Raytheon.
SNIPOS: F skrev om norsk-produserte Snipos i oktoberutgaven i fjor.
Inntil videre skal de norske styrkene
bruke fransk-produserte Pilar.
Hvis en norsk patrulje i Afghanistan blir
rundt vognen slik at vognkommandøren
kan snu seg og se hva som foregår bak
seg. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
len og forlater området med en støvsky etter seg.
Rena leir. – Sensorene registrerer lydbølgen fra geværmunningen og når
kula fyker gjennom lufta. Basert på
når disse bølgene treffer de ulike
mikrofonene bruker datamaskinen
inne i bilen ett sekund på å regne ut
hvor skuddet kommer fra. Dermed
har man avstand og retning til skytteren, forklarer Ragnvald Otterlei fra
bedriften Snipos.
Vi står ved siden av en grønnmalt
Mercedes feltvogn i skytefeltet på
Rena. Opp fra taket på kjøretøyet stikker en halvannen meter lang metallstang med mikrofoner på toppen.
Otterlei peker og forklarer.
– Systemet reagerer på kraftige
Mikrofon på hjelmen. Snipos er det norske
bidraget i et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Seks land samarbeider om å utvikle
systemer som kan lokalisere snikskyttere.
– Forsvaret viste interesse for denne type
teknologi på midten av
90-tallet. Dette har blant
annet med erfaringer fra
Libanon å gjøre. Soldater
opplevde å bli skutt mot
uten å vite hvor skytteren
befant seg. Derfor ønsker
Forsvaret seg denne kapasiteten, sier Otterlei.
Mikrofonene vil primært bli plassert på kjøretøy, men bruksområdene er mange.
– Ved å feste mikrofonene til en luftballong
som svever over en leir kan man varsle om
innkommende ild. Akustiske sensorer kan
også integreres i soldatutrustingen og for
eksempel plasseres på hjelmen. På denne
måten kan man gjøre soldaten til en aktiv
lyttestasjon.
sendt ut så fort som mulig. Men først gjenstår
det litt arbeid for å integrere data fra de akustiske sensorene inn i et kartsystem. I dag fungerer det ikke tilfredstillende, men vi setter
inn mye ressurser på å få ordnet dette. Slike
systemer burde være tilgjengelig i
Afghanistan før årsskiftet, ifølge Hyndøy.
– Systemene som skal sendes ut i første omgang er laget av en fransk produsent og kalles
«Pilar». Samtidig viderefører vi samarbeidet
med norske Snipos, fordi det er store utviklingsmuligheter på sikt. Målet er å integrere
akustiske sensorer med kamera- og radarbaserte systemer. Ved å mate denne informasjonen inn i et våpenstasjon, for eksempel av
typen Protector, vil man automatisk kunne
rette våpen mot en trussel. Det kan også
markeres i et kartsystem for støtte
fra fly og artilleri.
Dette kan bli et
svært verdifullt
verktøy med
mange muligheter, sier Hyndøy.
«SYSTEMET REAGERER
PÅ KRAFTIGE LYDER,
MEN IGNORERER ALT
SOM IKKE ER SKUDD»
Disse mikrofonene bruker ett sekund
på å lokalisere en snikskytter. Snart vil
norske soldater ta dem i bruk i Afghanistan.
Behovet for å lokalisere fiendtlige skarpskyttere
i Afghanistan er stort. Nå tas et nytt system i bruk.
NY: Dagens 180° skjerm vil
∞ BLIR
bli byttet ut med en som går 360˚
lyder, men ignorerer alt som ikke er skudd.
Det fungerer uansett vær og kan oppdage
overlydskuler som passerer i inntil 200
meters avstand fra bilen.
Stemmevarsling gjør soldatene i kjøretøyet
oppmerksomme på hvor skuddet kommer
fra. Skytterens posisjon og kulebanen vises i
et kartsystem. Prosjektilets kaliber blir også
angitt. Denne informasjonen kan automatisk
deles med de andre kjøretøyene i avdelingen,
forklarer Otterlei.
∞
THOR HÅKON BREDESEN, fotograflærling
i Hærens kommunikasjonsavdeling
Detekterer lydbølgen fra geværet og prosjektilet når
det bryter lydmuren.
Består av stang med mikrofoner, datamaskin og skjerm.
Registrerer overlydsprosjektiler som passerer innenfor
en radius av 200 meter.
Testet med kaliber fra 5,56 til 12,7 mm.
ØRER
Kampsimulatoren i Hærens taktiske
HÆR
Symptomene er ikke overfladiske og estetiske, men kan
notert
Snipos-2
Opp av luka på en Iveco stikker
her & nå
Bredde og dybde
teknikk
& viten
Kampsimulatoren skal bli mer
kompleks og uforutsigbar.
treningssenter (HTTS) ved Hærens
våpenskole er moden for oppgradering.
Den var i sin tid topp moderne. Det er
også målet denne gang. I løpet av 2014
skal ny simulator være på plass for
skyte- og taktisk trening.
Dagens system er bygget rundt stridsvognen Leopard 1 og stormpanservognen CV90. Med det nye simulatorsystemet vil disse bli erstattet med Leopard 2
og kommende versjoner av CV-90. For
tiden må de som skal utdannes på tårndelen til Leopard 2 reise til Østerrike og
Sverige for å trene. Dette vil i fremtiden
skje på egen jord, og dermed er penger
spart.
– En av de virkelig store fordelene med
å bruke kampsimulator fremfor å øve
med skarpt er de økonomiske fordelene.
Ikke bare med tanke på reise, men også
penger spart på ammunisjon, vedlikehold og drivstoff, sier Sven Harald
Halvorsen, sjef for HTTS.
– I tillegg oppnår vi raskere et bedre
nivå hos brukerne, og vi sparer miljøet.
I dagens simulator kan det bare øves
taktisk på konvensjonell krigføring. Etter
oppgraderingen vil det bli mulig for spillederne å gjøre simuleringen mer kompleks og uforutsigbar. Det blir også mulig
å skape et geotypisk område eller hente
inn geospesifikke kartdatabaser, spesielt
med tanke på operasjoner i utlandet.
Foto: THOR HÅKON BREDESEN
nyttig fra
Hæren
Generalprøve. Brigade
Nord tok et steg videre
mot full operativ kapasitet (FOC) under øvelse
Sølvrev i Hærens stabsog ledertrener på Rena.
Hærens våpenskole tilrettela øvelsen, som var
BRIGADESJEF: Brigader Arild
brigadestabens generalThobiassen. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
prøve foran vinterøvelsen Cold Challenge i mars. Det ble rettet oppmerksomhet
mot faglig utvikling, testing av nye prosedyrer og ikke minst
samhandling i staben og med underavdelinger.
til noe visuelt, som presenteres på en
personlig digital assistent (PDA) inne
i kjøretøyet, sier major Ola Petter
Odden fra utviklingsseksjonen i
Hærens skole for taktikk og operasjoner ved Hærens våpenskole.
Venter på Snipos. Pilar kan i teorien
kobles på et hvilket som helst kjøretøy, men vil bli brukt på Iveco og
Dingo 2. Disse to kjøretøyene blir
brukt i oppdrag hvor skuddlokaliseringen er nødvendig. Pilar-systemet er
Instruktørkurs. I januar ble det
holdt et instruktørkurs på
Terningmoen leir i Østerdal garnison.
Kursets tre deltagere skal være instruert på systemet før de reiser ned til
Afghanistan for å veilede soldatene
som skal lære seg systemets funksjoner.
– Kurset er veldig bra, det er både
konkret og praktisk. Systemet er
godt fordi det er enkelt, og jeg har
stor tro på at dette vil bli positivt
mottatt i Afghanistan, sier løytnant
Nils Saers. ■
Skribenten
ERIK BØRRESEN er vernepliktig
journalist i Hærens kommunikasjonsavdeling
Den konseptuelle utviklingen i Forsvaret hviler tungt på bruk
av avanserte teknologiske løsninger med høy brukerterskel.
Dette, sammen med en stadig økende grad av kompleksitet i
operative, så vel som forvaltningsmessige operasjoner, skaper et
stort behov for å utvikle og ivareta spesialistkompetanse over
lengre tid, og i mange tilfeller et livslangt perspektiv. Her er det
et alvorlig gap mellom det behov som virkeligheten krever og
det dagens ordning tilbyr, et gap som har etiske implikasjoner.
Hæren arbeider for å utvikle et system som legger forholdene
til rette for utvikling av et horisontalt karrieremønster og anerkjennelse av spesialistkompetanse. En forutsetning for å få til
dette er et utdanningsssystem tilpasset de faglige og lederskapsmessige utfordringer spesialisten står overfor, og et rettferdig
lønnssystem som belønner utvikling av dybdekompetanse. Et
spesialistsystem vil være en viktig premissleverandør for økt
kompetanse og operativ evne i Hæren og Forsvaret. Lengre ståtid på grunn av reelle- og konkurransedyktige karrieremuligheter for spesialisten vil ikke bare gi en rekke positive økonomiske
ringvirkninger for Forsvaret, men vil samtidig være en sterk
bidragsyter til å øke den operative, så vel som forvaltningsmessige sikkerheten.
Samtidig som at Hæren og
Forsvaret har et behov for spesialistkompetanse, er det viktig å påpeke
at det er synergien mellom dybdekompetanse (spesialisten) og breddekompetanse (generalisten) som
skaper et mer robust og slagkraftig
system. Et Forsvar kun bestående av
spesialister eller generalister er likeverdig ødeleggende. Hæren er
avhengig av mangfold, mentalt
mangfold, noe utviklingen av et spesialistsystem vil være med
på å skape.
«ET SPESIALISTSYSTEM VIL VÆRE
EN VIKTIG PREMISSLEVERANDØR FOR
ØKT KOMPETANSE
OG OPERATIV EVNE»
Utviklingen av et bærekraftig spesialistsystem er ikke en styrt
prosess, men noe som vokser frem gjennom dialog. Det er derfor
gledelig at arbeidstakerorganiasjonene har spilt en aktiv og konstruktiv rolle i utviklingen så langt. Jeg vil oppfordre alle til å
være en aktiv deltager i utviklingen av et spesialistssystem som
dekker kompetansebehovet for et tungt teknologisk- og kunnskapsdrevet forsvar.
PER SVERRE OPEDAL
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F MARS 2011
79
Klok av skade
∞
∞ ∞
∞ ∞
∞ ∞
∞
Jobber for trivsel
∞
∞
∞
∞
Maritim kampkraft
GIFT: Marte Halsør Lovell og Kieren
Michael Lovell møttes i Måløy. I dag
bor de i Bergen. Foto: PRIVAT.
SJØ
Grimsby for å takke for hjelpen dagen
etter, var mye gjort. Det oppstod søt
musikk mellom de to, og for å oppsummere kort: Marte heter nå Halsør Lovell.
– Jeg ble overført til en marinebase i
Portsmouth og Marte fulgte med til
England for å studere internasjonal politikk i Kingston, forteller han.
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Kjærlighetsreisen
PÅ FLØYEN: – Krasjen kostet den britiske marinen mange millioner pund, men jeg fikk en vakker kone, sier Kieren Michael Lovell. Foto: PRIVAT.
Fartøyet til Kieren Michael Lovell grunnstøtte
utenfor Måløy. Der møtte han kona si.
Kieren Michael Lovell (27) ønsker velkommen på vaklende norsk
idet vi trer inn på kontoret i skolebygget KNM Tordenskjold. Nå jobber han på Fregattvåpenets treningssenter på Haakonsvern. Briten smiler og tar plass ved en ryddig kontorpult. Kollega Morten Pedersen flirer
bak en lav skillevegg. Han ser ut til å
80
MARS 2011 F
more seg over at Kieren skal få sin
noe spesielle historie på trykk.
– Skal jeg gå ut? Spør Pedersen.
Lovell gir tegn til at han skal bli
sittende, og snur seg.
– Er det greit at vi tar intervjuet på
engelsk? Jeg snakker ikke så godt
norsk ennå.
Noe annet ville vært overraskende.
Briten flyttet til Bergen i august 2010.
Planen er å søke norsk statsborgerskap i løpet av et par års tid. Frem til
han blir norsk statsborger må Lovells
kontrakt med Sjøforsvaret fornyes
hver sjette måned.
1580 seilingsdøgn. Lovell gir et innblikk i sin militære karriere. Fra han
vervet seg til den britiske marinen i
2002, har han tjenestegjort på fem ulike fartøyer, deriblant atomubåten
HMS Vengeance, hangarskipet HMS
Invincible og ulike minefartøy.
– Jeg jobbet som kommunikasjons-
spesialist, men har også hatt ansvar
for IT, brannvern, «flood control» og
vært en del av bordingsteamet.
I løpet av åtte år hadde han til sammen 1580 seilingsdøgn.
Opplevelsene er mange, men én skiller seg ut. Selve vendepunktet som
sendte ham til byen mellom de syv
fjell.
– Vi drev formasjonstrening med
fire fartøyer utenfor Måløy. Det ble
gitt ordre om en brå kursendring,
men navigatøren på mitt fartøy,
HMS Grimsby, oppfattet ikke meldingen. Vi grunnstøtte.
Hjalp kvinne hjem. HMS Grimsby
måtte løftes av grunnen med store
skader. Reparasjonene tok mer enn 18
måneder. Besetningen fikk dermed et
utilsiktet opphold i Måløy, mens de
ventet på å bli fordelt til nye oppdrag
hjemme i England. Norges-oppholdet
fikk uante konsekvenser for den britiske marinegasten. Med et veldig positivt fortegn.
– Jeg møtte en ung kvinne som ventet på taxi hjem. Taxien dukket aldri
opp, så jeg ordnet det slik at bilen fartøyet disponerte, kjørte henne hjem.
Da Marte Halsør besøkte HMS
«TAXIEN DUKKET
ALDRI OPP, SÅ JEG
ORDNET DET SLIK AT
BILEN FARTØYET
DISPONERTE, KJØRTE HENNE
HJEM» KIEREN MICHAEL LOVELL
I Bergen. Etter fullført bachelorgard
flyttet paret til Bergen, der Marte Halsør
Lovell nå studerer utviklingsantropologi. Kieren Michael Lovell på sin side
søkte jobb på Haakonsvern. Det er hans
nåværende sjef, Karsten Berg, glad for.
– Kieren er meget sterk faglig og har
en mye bedre helhetsforståelse enn de
fleste på hans erfarings- og aldersnivå,
forteller Berg, og legger til:
– Vi har bruk for folk med den typen
kompetanse.
Det passer utmerket for Lovell, som
stortrives i sin nye hjemby. I tillegg til å
undervise i sambands- og informasjonssystemer ved KNM Tordenskjold er han
en del av Fregattvåpenets oppøvingsteam, som skal forberede fregattene til generalmønstringen ved «Flag Officer Sea
Training». Det er en avdeling i den britiske marinen som generalmønstrer fregatter fra 13 nasjoner. I løpet av mønstringen må fartøyene gjennom en krevende eksamen.
– Kieren har vært gjennom denne utsjekken fem ganger og bidrar med
uvurderlige råd. Ingen i Sjøforsvaret
har gjennomført dette så mange ganger
som ham, skryter kollega Morten
Pedersen. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presse- og
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret.
F MARS 2011
81
Utstein på nye oppdrag. Tirsdag 25. januar
ble det gjennomført kommandoheis på KNM
Utstein (bildet) i ubåtbunkeren på Laksevåg.
Undervannsbåten er klar for nye oppdrag etter to år i opplag for omfattende vedlikehold
og modernisering. Fartøyet ble overlevert fra
Jarle Lygre ved vedlikeholdsavdelingen i
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til sjefen for Flo maritime kapasiteter, Nils Andreas
Steensønes. Han leverte i sin tur fartøyet tilbake til sjefen for Undervannsbåtvåpenet,
Erik Bøe. Undervannsbåtvåpenet går nå en spennende tid i møte. Alle de seks fartøyene i Ula-klassen skal gjennom oppgraderinger før 2015. Hvorvidt våpenet skal videreføres etter 2020 behandles for tiden i Forsvarsdepartementet.
For mer informasjon se www.forsvaret.no
Foto: MAGNE ÅHJEM
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
nyttig fra
SJØ
Kronprinsen besøkte marinen. HKH kronprins
Haakon fikk et godt innblikk i «den nye Marinen»
da han torsdag 3. februar besøkte fartøyer på
øvelse utenfor Vestlandskysten (bildet). Både fregattene i Nansen-klassen og kystkorvettene i
Skjold-klassen er nye siden den gang kronprinsen
tjenestegjorde i marinen. Sammen med generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon BruunHanssen, gjennomførte kronprinsen et tettpakket
program. Det inkluderte blant annet en bordingsdemonstrasjon fra Kystjegerkommandoen, besøk på fregatten KNM Helge Ingstad og seilas med
stridsbåt. Kronprinsen møtte også sjefen for Kystjegerkommandoen, kommandørkaptein Jon Ivar
Kjellin, samt flere kystjegere som deltok i forrige års trefninger i Afghanistan.
her & nå
SJØ
Det løftet som er gjort i den maritime strukturen de siste 20 årene,
er formidabelt, skriver kommandør
Nils Andreas Stensønes.
Maritim kampkraft
Kjernen i all aktivitet på Haakonsvern er den mari-
∞
time kampkraften i form av Kystvaktens og Kysteskadrens enheter. Denne kampkraften hviler på tre pilarer. Den første er personellet i avdelingene, den andre
er våre prosedyrer, taktikker og doktriner og den tredje
er materiellet. Alle er viktige og de er gjensidig avhengig
av hverandre.
MILJØUTVALG: Underdirektør
Oddhild Borge (t.v.) og utvalgsleder
Eivind Solberg. Foto: JON VAAG EIKELAND
Vi i Flo Maritime kapasiteter (MARKAP) er veldig
stolte av at vi fremskaffer og drifter noe av det mest moderne materiellet i Europa – for Sjøforsvaret. Det løftet
som er gjort i den maritime strukturen de siste 20 årene
er formidabel. Vi har Europas mest moderne kystvakt,
fem nye fregatter, vi har to og venter de siste fire nye
kystkorvettene, vi har seks moderne mineryddere, seks
moderne UVB-er og sist men ikke minst har vi et moderne utrustet jegervåpen. Vårt fokus nå må være å opprettholde og videreutvikle kampkraften. Uten tilsvarende
fokus vil vi i løpet av de neste 20 årene få et umoderne
sjøforsvar.
Jobber for trivsel
– Det kan være vanskelig
å motivere ansatte i
forbindelse med store
omstillingsprosesser,
sier Oddhild Borge.
– Vi jobber for at Forsvaret skal være
en inkluderende arbeidsplass som tilrettelegger for trivsel og utvikling, forklarer
Oddhild Borge, underdirektør i FHAMU og
fagansvarlig for HMS i Forsvaret.
– For å lykkes med dette, er det viktig at
vi involverer arbeidstakerne i større grad,
melder Borge.
Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg
(FHAMU) håndterer alle arbeidsmiljørelaterte saker i Forsvaret. Hvert år arrangerer FHAMU en kurs- og evalueringsdag.
Her møtes blant annet Forsvarets øverste
ledelse, verneapparatet og bedriftshelsetjenestene for å diskutere erfaringer fra
fjoråret. Viktige punkter på agendaen er
oppfølging av arbeidsmiljøloven, arbeidsgivernes ansvar, og hvordan man best
mulig kan ivareta de ansatte.
– Det primære målet med disse møtene
er kompetanseheving og erfaringsutveksling, forklarer Eivind Solberg, som leder
utvalget.
I tillegg til årsevalueringen ble et av utvalgets seks årlige møter avholdt på
Haakonsvern orlogsstasjon, 3.-4. februar.
o:
JON VAAG EIKELAND, presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
82
MARS 2011 F
∞
ROS FOR Å SI FRA: Minevåpenet og Kystvakten får skryt fra sikkerhetsinspektøren i Sjøforsvaret fordi de er flinke til å rapportere om uhell og nestenulykker. Her fra en av Minevåpenets havariøvelser.
Foto: ØYVIND BREIVIK
Klok av skade
Rapporteringsverktøyet Safir sørger for at
Sjøforsvaret lærer av uhell og nestenulykker.
Safir er et digitalt rapporteringsverktøy som brukes til å registrere uønskede
hendelser i Sjøforsvaret. Rapportene skal
gjøre det mulig for Sjøforsvarets fartøy og
avdelinger å avdekke årsakene til at uønskede hendelser oppstår, samt å kunne
iverksette målrettede, forebyggende tiltak.
– Safir er selve motoren i sikkerhetssystemet vårt. Det er her lærdommen ligger,
konstaterer sikkerhetsinspektøren i
Sjøforsvaret, kommandørkaptein Johan
Løberg.
Bratt stigning. Rapporteringsverktøyet
har siden oppstarten i 2006 passert 3000
rapporter, hvorav 2500 allerede er ferdigbehandlet av sikkerhetskoordinatorene i
de respektive våpen. Etter en forsiktig
start har innrapporteringskurven steget
bratt de siste årene. Det er imidlertid noen
avdelinger som er ivrigere enn andre.
– Kystvakten og Minevåpenet fortjener
honnør. De er spesielt flinke til å melde
fra og er eksempler til etterfølgelse for andre avdelinger, forteller Løberg.
Kystvakten har passert 1000 hendelses-
rapporter i Safir. Det skjedde i november i
fjor da KV Senja rapporterte om en ukontrollert oppstigning under et dykk.
Minevåpenet har 850 rapporter.
– Er det virkelig sånn at Kystvakten og
Minevåpenet har flere uønskede hendelser enn andre avdelinger, eller sier disse tallene noe om rapporteringskulturen
i avdelingene? spør Løberg retorisk.
Sikkerhetsinspektøren ønsker spesielt å
berømme kapteinløytnant Torgeir
Kristiansen i KV Nord og kapteinløytnant Håvard Hovde i Minevåpenet. Han
mener de har gjort en fremragende innsats ved sine respektive avdelinger. Til
sammen har de saksbehandlet om lag
1600 rapporter.
God kontroll. Alle uønskede hendelser,
enten det gjelder skade på menneske, miljø, materiell eller nestenulykker, ringes
inn til Alarmsentralen på Haakonsvern.
Hendelser man kan trekke lærdom av
skal deretter legges inn i Safir. I 2009 var
spriket mellom innrapporterte hendelser
til Alarmsentralen og antall Safir-rapporter for stort, men tallene for 2010 viser en
vesentlig forbedring.
– Vi har etter hvert fått rimelig god kontroll på antall uønskede hendelser i
Sjøforsvaret, mener Løberg.
16. februar gjennomførte Sjøforsvaret
«Ledelsens årlige gjennomgang» av sikkerhetsstyringssystemet. Der presenterte
Sikkerhetsinspektøren trendene for blant
annet generalinspektør Haakon BruunHanssen.
– Formålet med denne gjennomgangen
var å kartlegge status for sikkerhetsarbeidet, samt å beslutte nye målsettinger og
nødvendige tiltak, sier Løberg. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presse- og
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret.
«VÅRT FOKUS
NÅ MÅ VÆRE
Å OPPRETTHOLDE OG
VIDEREUTVIKLE KAMPKRAFTEN»
MARKAPs oppgave er å fremskaffe dette materiellet, sørge for
oppgraderinger og å drifte materiellet slik at Sjøforsvaret kan levere
den kampkraften som er etterspurt. Sluttresultatet er synlig i
bidragene i Afghanistan, langs
Norges kyst, langs kysten av
Libanon og alle andre steder
Sjøforsvaret opererer. MARKAPs
oppgaver krever personell med
mye utdanning og erfaring.
Denne kompetansen har vært avgjørende for at vi leverer materiell
med høy kvalitet, innenfor budsjett og til rett tid. Som
operativ har jeg fått svært stor respekt for kompetansen
til ingeniørene, de merkantile og prosjektpersonellet i
MARKAP.
På Haakonsvern har vi et usedvanlig sterkt maritimt
«kluster». Samspillet mellom Sjøforsvarsstaben, Kysteskadren, Kystvakten, Sjøforsvarets skoler, Flo Vedlikehold, sivil industri og MARKAP er nært, godt og sunt.
Dette samspillet har brakt oss langt og det er MARKAPS
ønske å videreutvikle dette for en ytterligere styrking av
den maritime kampkraften.
NILS ANDREAS STENSØNES
KOMMANDØR
STABSSJEF FOR FLO MARITIME KAPASITETER
F MARS 2011
83
∞
∞
∞
∞
Basestrukturen
∞
∞
∞
∞
Luftas tenketank
Flygerdrømmen
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
∞
For første gang fikk elevene ved
Flygeskolen luft under vingene.
Pilotutdanning
Kan du bli pilot?
Slik blir du pilot i Forsvaret:
1. Regional og sentral seleksjon
2. Grunnleggende befalsutdanning på Kjevik – 6 måneder
3. Uttaksflyging på Bardufoss –
6 måneder
4. Luftkrigsskolen i Trondheim
– 1 år
5. Fagutdanning som pilot på
jagerfly, flermotorsfly eller helikopter
6. Typeutsjekk i USA (for helikopter i Norge) – 5-6 måneder
7. Eget utsjekkprogram når
piloten kommer til norsk
skvadron.
Generelle opptakskrav som
alle må tilfredsstille:
■ Norsk statsborger
■ 18–24 år
■ Fullført og bestått generell
studiekompetanse eller dokumentert at utdanningen pågår
■ Plettfri vandel
■ God helse
■ Godt syn (bruk av linser, briller eller laserkorrigert syn godtas ikke)
■ Minstehøyde 163 cm
■ Bestå fysiske og psykiske
krav.
Kilde: Forsvaret
SIKTER HØYT: Harde fysiske og psykiske tester venter aspirantene som drømmer om å bli pilot i Luftforsvaret. Foto: SIGURD TONNING-OLSEN
Luftforsvarets flygeskole er igjen på vingene. I år er 35 flyaspiranter tatt inn til seleksjon
og grunnopplæring. De skal sikre at
Luftforsvaret har piloter til sine maskiner også i
84
MARS 2011 F
fremtiden. Etter omfattende fysiske og psykiske
tester er skolen første steget for aspirantene til å
bli piloter.
– Det er generelt mange gutter som søker seg
til denne utdanningen, og i år er det bare gutter
som er kommet gjennom opptaksprøvene, forteller major Erling Flobak, som er sjef for skolen.
– Stort sett er det en guttedrøm å bli pilot, og
de som er her, har jo selvsagt et håp om å bli
flyger.
Endelig på vingene. Etter en måned med teori,
lekser og prøver var dagen endelig kommet for
de håpefulle aspirantene. For første gang skulle
de få være med å fly i skoleflyene Saab Safari. I
«DET VAR VELDIG DEILIG Å KOMME SEG OPP»
løpet av noen hektiske timer fikk alle elevene
sett Bardufoss fra luften.
– Da var første flytur unnagjort, og dette er det
vi har ventet på. Det var veldig deilig å komme
seg opp. Det blir jo ikke lite lesing, det var veldig
bra å komme i lufta å se hvordan dette er i praksis, og det svarte til forventningene, gliser flyaspirant Martinius Knutsen.
MARTINIUS KNUTSEN, FLYASPIRANT
– Det er klart at de har vært veldig spente før
første turen, men mye av turen i dag har vært en
demonstrasjon av hva det betyr å være på vingene. I dag har de stort sett vært passasjerer. Men
dette vil forandre seg ganske snart, og de vil begynne å fly mer selv, sier Flobak.
Årets kull er ett av de største på lenge, og erfaringsmessig vil omtrent halvparten bestå denne
seleksjonsperioden. De utvalgte vil så
gå videre til utdanning i USA. Søknadsfrist for neste kull er 1. desember. ■
Skribenten
SIGURD TONNING-OLSEN er
presse- og informasjonsrådgiver
i Luftforsvaret
F MARS 2011
85
Foto: TOM SNEDAL/NAD
nyttig fra
LUFT
her & nå
LUFT
For mer informasjon se
www.forsvaret.no
dette at Norge bør ta et nytt blikk mot
hva som kan være våre strategiske utfordringer.
– Disse ligger ikke enten i nordområdene eller i Afghanistan, men snarere i
skjæringspunktet mellom utfordringer
her hjemme og deltakelse i internasjonale operasjoner, mente Ole Asbjørn
Fauske, oberst og skolesjef.
På årets «foredragsholderlag» hadde
skolen fått med seg blant andre forsvarsminister Grete Faremo, generalløytnant Arne Bård Dalhaug, professor
Geir Lundestad (direktør Nobelinstituttet), pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen, professor Jan
Egeland og stortingsrepresentant Ine
Marie Eriksen Søreide (leder av utenriks- og forsvarskomiteen).
POST AFGHANISTAN: Etter at operasjonene i Afghanistan er over, venter nye utfordringer for Luftforsvaret – både i inn- og utland. En mulighet kan være Sudan. Les kronikk på side 56.
Luftas tenketank
Foto: LUFTFORSVARET
Hvor er Forsvaret på vei etter Afghanistan?
Det var hovedtema under
Generalinspektøren for Luftforsvarets
luftmaktseminar 1.-3 februar og ett av
spørsmålene som ble stilt under det
tre dager lange arrangementet i
Trondheim. Seminaret er blitt noe
langt mer enn bare en tradisjon; ja
egentlig en institusjon, der meninger
brytes og kunnskap utveksles – godt
krydret av kulturelle innslag og sosi-
86
MARS 2011 F
alt samvær – forhold som i sum skaper økt forståelse og bevissthet omkring tema og spørsmål. Ikke bare om
luftmakt, naturlig nok, men vel så
mye om militærmaktens bruk og
dens rasjonale – teknologisk som operativt, etisk som filosofisk.
Utfordringer i skjæringspunktene.
La det være helt klart: tittelen på årets
MAKTSEMINARET: Luftforsvarets luftmaktseminar har blitt en
årlig foreteelse som samler fulle hus på Luftkrigsskolen.
seminar – Hvor er Forsvaret på vei etter
Afghanistan? – var selvsagt ikke å nedtone betydningen av bidragene Norge
stiller med i ISAF. Men vel så viktig er
det som nasjon «å kikke rundt seg» og
observere de politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle utviklingstrekk og hvilken påvirkning
disse får for Norge.
Som kjent presenterte Nato sitt nye
strategiske konsept på tampen av fjoråret, og kombinert med blant annet delelinjeavtalen med Russland, indikerer
Mer sentral FN-rolle. FN står foran en
renessanse, sett i lys av erfaringene fra
Irak og Afghanistan, var ett av budskapene signert Jan Egeland. Han var av
den overbevisning at fremtidige utenlandsoperasjoner i langt større grad vil
– i tillegg til å ha et tydelig FN-mandat
– også vil stå under FNs kommando.
– Jeg tror at FN vil spille en enda mer
sentral rolle fremover. Jeg ser kort og
godt en renessanse for FN på den fredsbevarende arena, og selvsagt med
Norge og det norske Forsvaret som deltaker, fastslo direktøren for Norsk utenrikspolitisk institutt.
Eksistensielle spørsmål. Filosof
Henrik Syse brukte sin seminarepilog
til å understreke luftmaktseminarets
evne og vilje til å stille de vanskelige
spørsmålene, særlig sett i lys av når en
nasjon sender sine unge kvinner og
menn ut i kamp.
– Er det rom i dagens samfunn for å
ta debatten om de grunnleggende
spørsmål, nemlig om det er riktig å ofre
våre og andres liv? En krig er helt eksistensielt for de menn og kvinner som
skal inn i den, og derfor må det være
rom i samfunnet for nettopp å stille de
viktige spørsmålene, poengterte seniorforskeren ved Fredsforskningsinstituttet. ■
Skribenten
Målsettingen bør være at den
operative virksomheten gjøres fra
to baser, hvorav én kampflybase,
skriver generalmajor Finn Kristian
Hannestad.
Basestrukturen
Innen november 2011 skal forsvarsjefen legge frem sitt
fagmilitære råd om utviklingen av Forsvaret til forsvarsministeren. Bakteppet for dette er Regjeringens intensjon
om å fremlegge forslag til en ny langtidsplan for
Stortinget våren 2012. Sentralt i dette arbeidet er anskaffelsen av nye kampfly og utviklingen av Luftforsvarets basestruktur. Innføringen av F-35 har konsekvenser for hele
Forsvaret. For Luftforsvarets del er det viktig at vår virksomhet driftes på en mest mulig kosteffektiv måte, slik at
mest mulig ressurser kan brukes på operativ effekt. En
viktig faktor her er muligheten for å drifte Luftforsvaret
konsentrert til færre baser enn i dag.
«INNFØRINGEN
AV F-35 HAR
KONSEKVENSER
FOR HELE
FORSVARET»
Mitt prinsipielle syn på utviklingen av Luftforsvarets basestruktur er at det bør være en målsetting at Luftforsvarets operative
virksomhet kan gjøres fra to baser
i fremtiden, hvorav én kampflybase. I det pågående arbeidet ønsker
jeg å være en pådriver for en helhetlig vurdering av Luftforsvarets
basestruktur. Det prinsipielle er
viktigere enn geografi i så måte.
Realitetene er slik at beslutninger om den fremtidige
basestrukturen for Luftforsvaret hører til Stortinget, ikke
generalinspektøren for Luftforsvaret. Slik skal det selvfølgelig være, og våre politikere vil ta bredere hensyn enn det
som tilligger generalinspektøren. Mitt prinsipielle syn angir en ønsket retning over tid. Det er ikke sikkert det er
regningssvarende å kunne oppnå drift fra to baser på kort
sikt, men jeg mener dette må være et mål på lang sikt.
I den prosessen som nå er i gang, er jeg også opptatt av at
Luftforsvarets ansatte får god informasjon. Min ledergruppe vil i løpet av de neste to månedene reise til våre luftvinger og skoler med ønske om en god dialog om den videre utviklingen av Luftforsvaret. I tiden som kommer, vil
det nok i større og mindre grad foregå en offentlig debatt
knyttet til utviklingen av Luftforsvaret. Da ønsker jeg at
mitt syn og min rolle er kjent offentlig og ikke minst blant
våre ansatte.
FINN KRISTIAN HANNESTAD
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET
OLA K. CHRISTENSEN er presse- og
informasjonsoffiser i Luftforsvaret
F MARS 2011
87
∞
∞
∞
∞
Kulturbæreren
∞
∞
∞
∞
Reisen til Amerika
∞
∞
∞
∞
500 HV-soldater er klare
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
TRYGGVASON DØPT: SHV Olav Tryggvason, som får avdelingsmerket med
Ormen Lange, ble døpt like før jul. SHV Magnus Lagabøte, som får avdelingsmerket med kronen, kommer til Norge i løpet av våren 2011. Foto: GEIR BØE
«SPYD KASTET HAN LIKE BRA MED
BEGGE ARMER, OGSÅ SAMTIDIG
OM DET VAR NØDVENDIG»
«MAGNUS LAGABØTE ER SOM TILNAVNET LYDER MEST KJENT FOR
SIN LANDSLOV» JAN EIDE, HERALDIKER
JAN EIDE, HERALDIKER
MERKES MED SJØORM OG KRONE
Heimevernet kaller opp to nye fartøyer etter
gamle konger. Det preger også avdelingsmerkene.
To nye fartøyer er under innføring
i Heimevernet. Disse er bygget i
Polen, og det første av disse, som har
fått navnet SHV Olav Tryggvason, ble
døpt av Dronning Sonja den 17.
desember 2010. Det andre fartøyet
88
MARS 2011 F
skal hete SHV Magnus Lagabøte.
Fartøyene inngår i Generalinspektøren for Sjøforsvarets portefølje i hans egenskap som Forsvarets
reder. Det er derfor bestemt å gi dem
avdelingsmerker utformet som heral-
diske våpen etter Sjøforsvarets standard. For å finne våpenfigurer som kan
knyttes til fartøyene, er fartøyenes
navn brukt som grunnlag, og man har
gått til historien for å se hva som kan
knyttes til de to kongene.
var nødvendig. Han eide også det
størst langskipet som ble kalt Ormen
lange, og den valgte våpenfigur gjenspeiler dette navnet. Våpenfiguren er
utformet som en sjøorm i dragestil i
sølv.
Idrettskongen. Olav Tryggvason er
beskrevet som en stor idrettsmann som
løp på årene utenpå skipet mens mennene rodde. Spyd kastet han like bra
med begge armer, også samtidig om det
Lovkongen. Magnus Lagabøte er som
tilnavnet lyder mest kjent for sin
landslov. Et segl bevart fra Frostating
viser kongen der han avleverer lovboken. I den andre hånden holder han
et septer av en utforming som ikke er
kjent i andre avbildninger i
Skandinavia. Dette spesielle septeret
kan derfor bare knyttes til Magnus
Lagabøte. Kongen er avbildet i byster
både i Stavanger domkirke og
Nidarosdomen, og kronen han bærer,
er tidstypisk. Som våpentegn i dette
fartøyets avdelingsmerke er septeret
og kronen valgt, septeret er i sølv
over/gjennom kronen i gull.
Skjoldflatene i begge våpnene er sorte
Ordboka
■ Heraldikk =
vitenskap om våpenmerker, slektsvåpen, deres sammensetning, farger og
figurframstilling
og gjenspeiler den sorte bakgrunnen i
Heimevernets etatsmerke. Våpnene er
tegnet av Thorbjørn Bergersen og ble
godkjent av forsvarssjefen 20. desember
2010. ■
Skribenten
JAN EIDE er heraldiker i Forsvaret
F MARS 2011
89
Foto: TORILL LYSTAD
nyttig fra
HV
En forsmak på utvekslingen. Den årlige utvekslingen
mellom Heimevernets ungdom og US National Guard er i
gang, men noen av ungdommene fikk allerede i fjor høst en
smakebit da «staff sergeant» Jason Sussnan (bildet) besøkte Ålesund heimevernsområde. Han har tidligere vært med
på tre utvekslingsperioder mellom US National Guard og
Heimevernets ungdom. Sussnan er for tiden stasjonert i
Kabul som sanitetsbefal. Han bestemte seg for å legge en
av sine permisjoner til Norge for å besøke venner. Under
oppholdet i Norge fikk han også tid til å orientere heimevernsungdom om sine erfaringer med utvekslinger mellom
Heimevernets ungdom og US National Guard i Minnesota.
Magnus Lagabøte snart i Norge. Siste del av utprøvingen testingen av
det nye fartøyet pågår nå i Polen. Det har vært noen forsinkelser i sluttfasen, men går alt etter planen overtar rederiet fartøyet fra verftet i løpet av
uke 8. Magnus Lagabøte seiler deretter til Haakonsvern orlogsstasjon for
videre utrustning av militært materiell. Det er forventet at Magnus
Lagabøte vil være i norsk farvann senest i uke 9. I første og deler av andre
kvartal skal utstyr installeres og mannskap øves. Heimevernet tar sikte på
å ha fartøyet operativt i tredje kvartal 2011.
Du kan lese om kongen Magnus Lagabøte på side 86-87.
For mer informasjon se
www.forsvaret.no
500 HV-soldater
er klare
årlig siden 1974. HV-soldater og HV-ungdom (HVU) fra
Norge reiser til USA og styrker fra USNG kommer til Norge.
Dette er den lengste pågående utvekslingen mellom USA og
Norge. Utvekslingen har en stor symbolverdi hos de to nære
allierte, og over 6000 mannskaper har deltatt på utvekslingen
siden starten. Den er viktig fordi Norge har et tett bånd til
USA, både militært og sivilt.
I Bodø forbereder Forsvaret
seg på nytt landsskytterstevne.
Landsskytterstevnet 2011 skal
gjennomføres på Bestemorenga i Bodø
fra 29. juli til 6. august. Oberstløytnant
Jan-Erik Fransson er godt i gang med
planleggingen. Han er distriktssjef i
Heimevernsdistrikt 14, som strekker seg
fra Bindal i sør til Tysfjord i nord.
Heimevernet har 800 menige og befal i
Bodø, Saltdal, Beiarn og Fauske. 500 av
disse har altså fått varsel om at de må
stille på Landsskytterstevnet. Det blir
årets innkalling for disse og kommer ikke
i tillegg til ordinær øvelse.
Landsskytterstevnet er bygget på en
samarbeidsavtale mellom Forsvaret og
Det Frivillige Skyttervesen (DFS).
Forsvaret skal stille med soldater som
skal hjelpe til under Landsskytterstevnet
og får til gjengjeld benytte over 100 skytebaner som til daglig driftes av DFS. Når
Forsvaret etter hvert legger ned skytefelt
og garnisoner er det avgjørende at HV
har denne tilgangen slik at HV får utviklet skyteferdigheter lokalt – der soldatene bor. Gode skyteferdigheter er en
helt grunnleggende ferdighet for soldater og befal, samtidig som det er en forutsetning for enhver militær operasjon.
GEIR BØE, presse- og informasjonsoffiser
i Heimevernet
90
MARS 2011 F
– Det blir spennende å se om soldatene i
National Guard er som amerikanske soldater vi
kjenner fra TV og film, sier Sondre Fjelldal.
Jarle Ivan Ottemo har hørt at de er veldig
strenge. Thomas Dahl Melby trekker frem at han
er spent på hvordan de gjør vintertjenesten og
håper å kunne plukke opp noen tips og triks.
38 år. Utvekslingen, hvor heimevernsungdom
reiser til Minnesota og soldater fra United States
National Guard (USNG) kommer for å oppleve
norske forhold, har pågått siden 1974. Det startet
den gang med en samtale mellom to generaler,
den ene generalinspektøren for Heimevernet,
den andre Chief of National Guard Bureau. Målet
med turen er å knytte bånd på tvers av
Atlanterhavet gjennom vennskap og utveksle erfaringer og kunnskap. Utvekslingen er den lengst
varende gjensidige utvekslingen USA har med et
annet land. I 2006 ble Heimevernets innsatsstyrke med i utvekslingen, men HV-ungdommene
og innsatsstyrkepersonellet har to forskjellige
programmer i de ti dagene utvekslingen varer.
Under utvekslingen får HV-ungdommene også
anledning til å bo hos en amerikansk familie for
en helg, den såkalte «Buddy Weekend».
Hele landet. Tiden for avreise til USA nærmer
seg, og heimevernsungdommene er samlet på
Værnes for at avdelingen skal bli klar. De har
blitt delt inn i tre tropper, eller «platoons» som
det heter i USA. Sammensetningen av troppene
er tilfeldig. Hver enkelt tropp har valgt seg en
tillitsvalgt som skal representere troppen og
ivareta deres interesser. Vi har forhørt oss om
hvilke tanker og forventninger de har, både til
oppholdet på Værnes og til utvekslingen.
Troppen består av HV-ungdom fra hele landet,
noe som gir enkelte utfordringer med tanke på
dialekt og væremåte. De topp motiverte ungdommene er innstilt på å løse også slike utfordringer.
– Vi må jo passe ordbruken, sier tromsøværingen Jarle Ivan Ottemo, som mener det begynner å gå seg til. Mange av HV-ungdommene
har møtt hverandre tidligere i forbindelse med
landskonkurransen (HVULK). Gjennom
HVULK er de vant til at distriktene konkurrerer seg imellom.
Vi har lange tradisjoner sammen, noe vi merker blant soldatene vi har på besøk i år. De heter både Hansen og Jensen
til etternavn. De er norsk-amerikanere, liker snø og tar i et
tak – ikke ulike oss nordmenn. For mange av soldatene er det
å komme til Norge en stor bonus. Flere har norske besteforeldre, og ofte dukker det opp et ord eller to på norsk de har lært
hjemmefra. Hele 17 prosent av Minnesotas befolkning regnes
å ha norsk opphav.
TIL USA: Thomas Dahl Melby (t.v.), Jarle Ivan
Ottemo og Sondre Fjelldal er på utveksling i USA.
Nå er de satt sammen i tropper på tvers av distriktene. En viktig del av oppholdet i USA er konkurransen troppene skal ha seg i mellom, så dette
blir nytt for dem. I konkurransen vil troppene
konkurrere i militære disipliner og blant annet
beste troppsrop. Arbeidet med å lage det beste
troppsropet startet de med ikke lenge etter at de
møttes. I følge Ottemo er spenningen stigende.
Det henger sammen med at de færreste har vært i
USA før, legger Sondre Fjelldal til. Guttene lurer
på hva amerikanerne synes om vår kultur, og så
er de spent på den fete amerikanske maten.
– De første dagene er den nok god, sier Fjelldal,
men han er redd for at de fort vil gå lei av den. De
gleder seg mest til helikoptertur og skyting, men
også til å komme seg ut i felt der de hører hjemme. Det er ikke så mye guttene gruer seg til, men
i Minnesota er det kaldt om vinteren, ofte kaldere enn i Norge, så mange minusgrader er noe
de ikke ser frem til.
– Ellers er det bare hjemturen vi gruer oss til,
sier Fjelldal, og alle ler.
Ungdommene håper også det er noe å lære.
De håper på å snappe opp praktiske triks i felt
og lære mer om det å overleve ute i vinter og
kulde som også kan være kjekt å ha med seg i
det sivile livet. Thomas Dahl Melby håper også
de vil lære noe mer om hva amerikanerne står
for slik at de kanskje kan få et mer riktig bilde
av hvordan amerikanere er. ■
«OVER 6000
MANNSKAPER
HAR DELTATT
PÅ UTVEKSLINGEN SIDEN
STARTEN»
Målsettingen med utvekslingen er å tilføre hverandre relevant militær kompetanse og å styrke vennskapsbåndene
mellom to nære allierte. Utvekslingen
gjennomføres hvert år de to siste ukene i
februar. I 2010 deltok 30 befal fra innsatsstyrkene på Rapid Reaction Force-kurs i
Camp Ripley, Minnesota. Innsatsstyrken
får instruktører fra USNG og følger ett
amerikansk treningsopplegg.
Heimevernsdistrikt 12 på Værnes er norsk vertsavdeling.
Her vil soldater fra US National Guard, som har likheter med
det norske Heimevernet, i løpet av to uker få trening i grunnleggende vinterdisipliner. Her vil soldatene både bli trent på
ski og på å overleve under norske vinterforhold.
I tillegg til å lære seg overlevelse i norsk vinternatur skal de
amerikanske soldatene oppleve livet i Norge på nært hold.
50 norske familier er klare for å huse amerikanerne.
Hensikten er at gjestene fra Minnesota skal få komme tett
på en norsk familie, smake norsk mat og oppleve norske
tradisjoner.
I Minnesota får de norske ungdommene tilsvarende opplevelser under «Buddy Weekend». Det vil da bli opp til
familien å arrangere aktiviteter. Dette har tidligere år vært
den mest minnerike opplevelsen fra USA-turen.
Skribenten
ANDREAS MURI er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet
Utvekslingen har stor symbolverdi i både
Norge og USA, skriver distriktssjef Lyder
Karlsen.
Utvekslingen mellom USNG og Heimevernet har pågått
For 38. gang er norsk HV-ungdom i Camp Ripley i Minnesota.
stiller med 500 HV-soldater. Foto: HV
HV
Kulturbæreren
Reisen til Amerika
Det ventes 4000 deltakere
∞ BODØ:
til Landskytterstevnet. Forsvaret
her & nå
∞
TRADISJON: HV-ungdom har også tidligere vært på utveksling
til USA. Her fra samlingen i 2010.
LYDER KARLSEN
DISTRIKTSJEF FOR HV-12
F MARS 2011
91
nyttig fra
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Snart 100 år
– Kameraet skal erstatte eksisterende,
utrangert utstyr på Sea King. Fordelene
med nytt utstyr er høyere pålitelighet,
bedre deteksjon og i tillegg bedre vedlikeholdsstøtte. Fordelen i forhold til andre
kameraer på markedet er ikke evaluert.
Enheten dekker de kravene som er satt til
nytt utstyr og ga sammen med installasjonskostnaden det gunstigste økonomiske tilbudet, sier Tyseng.
De nye kameraene er av typen Wescam
MX-10. Det er i denne sammenheng et kompakt og lett
kamerasystem som veier 16 kilo
og er 35,5 cm høyt. Maskinene
vil være operative med ny modifikasjon i juli/august i år dersom alt går etter planen. Det er
Heli-one (Norway) som skal utføre modifikasjonen. Redningstjenesten eies av
Justisdepartementet.
Foto: STIAN L. SOLUM/FMS
Nye kameraer på Sea King. To av Sea
King-helikoptrene til 330-skvadronen skal
utstyres med nytt kamerasystem som brukes i søkeoppdrag.
– Det blir kjøpt totalt tre kameraer,
hvorav ett skal være i reserve, sier oberstløytnant Roger Tyseng, sjef for helikopteravdelingen ved Flo Luftkapasiteter.
Han forteller at grunnen til utskiftningen hovedsakelig handler om deleproblematikk på den gamle installasjonen.
NYTT UTSTYR: Sea-King-helikoptrene til
330-skvadronen får nye kameraer.
FLO
Utfordringen ligger i å etablere et felles
bilde av hvordan vi faktisk jobber, skriver
kvalitetsleder Marianne Seromaa.
For mer informasjon se www.forsvaret.no
Gjør vi det vi skal?
Kjeller flyplass ble etablert
i 1912. Nå forberedes
jubileumsfesten.
Ordet kvalitetssystem blir gjerne forbundet med en håndbok i hylla på kontoret som inneholder prosedyrer. Nå går man
imidlertid over til å legge prosedyrene på intranett. Er dette
ensbetydende med at vi gjør de riktige tingene – og at vi gjør
det riktig?
En arbeidsgruppe i regi av
Flo har begynt
planleggingen av
jubileumsåret.
Generalmajor Ivar
Gjetnes er hentet
inn fra pensjonisttilværelsen for å lede
arbeidsgruppen.
Gjetnes har blant annet vært sjef for
Luftforsvarets forsyningskommando
som da holdt til på Kjeller.
Kvalitetsstyring innføres for å sikre at man leverer som avtalt, samtidig som man etterlever lover og regelverk. For å få
dette på plass er det behov for både styring, kontroll, måling og
forbedring av virksomhetens prosesser. Et krav er at ledelsen
iverksetter forbedringstiltak både på kort og lang sikt for å nå
sine mål. Ledelsen skal i tillegg ha en årlig vurdering av resultatene fra de forbedringstiltakene som ble iverksatt. Det er også
nødvendig å dokumentere rekkefølgen av ulike aktiviteter, for
å forstå hvordan de gjensidig påvirker hverandre. Gjennom å
dokumentere grensesnitt mellom ulike aktører og prosesser
kan man avdekke behov for ekstra styring og kontroll.
– 21.september 2012, akkurat 100 år
etter at den første flyvingen fant sted
på Kjeller, vil selve markringen finne
sted, forteller Gjetnes.
Han håper at H.M. Kong Harald vil
finne tid til å være med på markeringen, slik som hans forgjengere har gjort
ved tidligere arrangementer. Det vil
være mye som skjer på Kjeller sommeren 2012. Det vil være flyshow, jubileumsbok lanseres, aktiviteter for unge
og forhåpentligvis både fallskjermhopping og luftballongshow.
– Hele sommeren vil det være bussforbindelser mellom de forskjellige
museene og Kjeller, slik at det vil være
enkelt å oppleve alt det spennende
som skjer, sier Gjetnes.
– Vi håper at filmklubben i Lillestrøm
vil vise gamle filmer fra Kjeller, og kanskje kinoen og noen av amatørteatergruppene i området har lyst til å være
med på noe. Mulighetene er mange, sier han.
– Vi planlegger også å ta kontakt
med skolene i området, forteller den
pensjonerte generalmajoren.
Representanter fra Skedsmo kommune, Kunnskapsbyen Lillestrøm,
Kjeller Aerosenter, Ullensaker museum, SAS-museet og Kulturparken
Gardermoen deltar i arbeidsgruppen.
«KVALITETSSTYRING
INNFØRES FOR
Å SIKRE AT MAN
LEVERER SOM
AVTALT»
CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN,
vernepliktig presse- og informasjonsmedarbeider i Flo
92
her & nå
MARS 2011 F
000: Ti våpen ble modifisert – med hvert gevær ble det fyrt av 15 000 skudd. Flo gjennomført testene på Sessvollmoen med god støtte av Heckler & Koch, Forsvarets logistikk∞ 150
skole, Forsvarets forskningsinstitutt og flere av våpenskolene.
Foto: CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN
Den store skytetesten
Forsvarets logistikkorganisasjon skal gjøre HK-416 enda bedre.
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)
TESTSJEF:
Major Rune
NeslandSteinor
fikk etter innføringen av HK 416 inn enkelte rapporter på at det kunne oppstå
problemer med avtrekkerhaken i våpenet.
– Vi har fått rapporter på omtrent 25 våpen hvor denne feilen har oppstått, men
regner med at det er sannsynlig at det kan
være dobbelt så mange tilfeller, forteller
prosjektleder major Rune Nesland-Steinor
i Flo Landkapasiteter.
Testskyting. Til tross for at det er snakk
om svært få rapporterte feil, har det vært
viktig for Flo å finne en permanent løs-
ning. Problemet er at avtrekkerhaken kan
brekke etter omtrent 5000 skudd, noe
som gjør at våpenet vil kunne skyte flerskudd selv om omstilleren står på enkeltskudd. Flo har i samarbeid med den tyske
produsenten Heckler & Koch modifisert ti
våpen. Disse ble grundig testet. I alt ble
det skutt 15 000 skudd med hvert gevær.
– Først var vi innstilt på å finne en løsning ved å forbedre selve avtrekkerhaken.
Leverandøren har levert flere forbedrede
versjoner som vi har testet, men ingen av
versjonene holdt 100 prosent. Vi valgte
derfor en oppgradert avtrekkermekanisme med en bro, som hindrer at avtrek-
kerhaken får den påkjenning som kan
føre til at den brekker. Feilen kan ikke
oppstå med den nye løsningen og testene viser at våpenet fungerer veldig
bra, sier Nesland-Steinor.
Vedlikehold. Han mener at en ekstra
gevinst er at modifiseringen er med
på å øke skytterens presisjon da det
også gjør avtrekket bedre..
– Modifikasjonen av HK416 er en
prosess som vil gå over tid. Vi har funnet en god løsning og fått verifisert
dette gjennom testene. Det jobbes
med plan for implementering. Hvert
enkelt våpen vil trolig bli modifisert i
forbindelse med rutinemessig vedlikehold, sier Nesland-Steinor.
Han forteller også at det har vært
tilfeller hvor det har vært problemer
med gassregulatoren på enkelte
våpen.
– Vi har opplevd at gassregulatoren
i noen tilfeller har blitt presset ut av
posisjon. Løsningen er en ny og forbedret regulator, samt endring i pussrutine, sier han.
– Vi er veldig godt fornøyd med
resultatet fra testene. Løsningen vi
har testet har gitt oss de svar vi ønsket.
Under de omfattende testene har vi
ikke hatt en eneste brekkasje. Det er
vårt bevis på at dette er den riktige løsningen, avslutter Nesland-Steinor. ■
Skribenten
CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN
er vernepliktig presse- og informasjonsmedarbeider i Flo
I Flo har vi allerede elementer av et
kvalitetssystem på plass gjennom regelverk, prosedyrer og prosesser. Jeg mener
utfordringen ligger i å etablere et felles
bilde av hvordan vi faktisk jobber. Det
finnes utallige eksempler på at medarbeidere som i utgangspunktet trodde de
hadde en felles forståelse av arbeidsprosessene, viser seg å være svært uenige
når man skal dokumentere dette på et
mer detaljert nivå.
Min oppgave blir å sikre at Flo arbeider målrettet for å etablere
et helhetlig system for kvalitetsstyring. Metoden som er valgt,
er å ta utgangspunkt i virksomhetens prosesser, for deretter å
knytte aktuelle regelverk og tilhørende prosedyrer opp mot de
ulike aktivitetene i prosessen. Dermed får man en rød tråd
mellom krav – aktivitet – og prosedyrer. Det er slik vi kan få
dokumentert hvilke regelverk og prosedyrer vi har eller mangler – eller har for mange av.
Intern kontroll defineres som de elementene som bidrar til å
gi en rimelig grad av sikkerhet for at gjeldende lover etterleves,
rapportering er pålitelig og korrekt, samt at målrettet og kostnadseffektiv drift oppnås. Ved å etablere et system for kvalitetsstyring etablerer man derfor en mer forsvarlig forvaltning og et
grunnlag for å kunne utøve intern kontroll.
Arbeidet med å etablere et system for kvalitetsstyring i Flo
blir å knytte sammen den dokumentasjonen vi har, legge til
styringsmekanismer, og dermed få et helhetlig system for styring. Resultatet skal være et verktøy for Flo-sjefen som sikrer
hans leveranser.
MARIANNE SEROMAA
KVALITETSLEDER
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F MARS 2011
93
FOH
nyttig fra
FOH
Kaldt vær
Disse temaene ble tatt opp på
seminaret:
■ En leders utfordringer under
kaldværsoperasjoner
■ Alliert trening i Norge, et variert tilbud til utenlandske forsvarsgrener
■ Helikoptertrening under vinterforhold, treningsverdi for flyving i
ørkenområde
■ Alliertes trening i Norge i forkant av deployering til utlandet
■ Lessons Learned; en soldat og
hans utrustning
■ Viktigheten av å velge en trygg
marsjvei under vinterforhold
■ Snøskred, muligheten for å
overleve
■ Kuldeskader
■ Forberedelser før operasjoner
i kaldt vær
■ Logistikk
■ Erfaringer fra operasjoner vi er
i nå (med fokus på kaldt vær)
For mer
informasjon, se
www.forsvaret.no
Norsk-russisk
grensemøte
Flere ganger hvert år
møtes norske og russiske
militære toppledere.
BRRR: Soldater på vintertrening i Norge trener blant annet i iskaldt vann – for å lære seg å operere under ekstreme forhold. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Årets første møte mellom
den russiske grensevakten og
kystvakten (FSB) og Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH)
ble avviklet i Kirkenes 10.-11.
februar. Da deltok sjefen for
FSB, generalløytnant Sergej
Kudrjasjov og nestkommanderende ved FOH, generalmajor
Morten Haga Lunde.
– Det er viktig å være åpne
for muligheter – ikke stenge
muligheter, var generalmajor
Morten Haga Lundes budskap
under møtet, som også omfattet nyttige orienteringer ved
Barentssekretariatet i
Kirkenes.
JOHN ESPEN LIEN,
senior talsmann ved FOH
Når kulda trenger på
Avdelingen for COE-CWO skal sørge for at Forsvaret
kan operere også på kalde vinterdager.
For ordens skyld: COE-CWO står for «Center Of
Excellence – Cold Weather Operations» og er som
navnet indikerer en samling av eksperter og kompetanse fra alle forsvarsgrener i det å kunne operere
under ekstreme vinterforhold.
Vassdalen i 1986 gjennomført omfattende utdanning og forskning for å forberede personellet på å
mestre vinterens lunefulle utfordringer.
Ekspertise. Leder av kompetansesenteret, oberstløytnant Ove Sandli ved Forsvarets operative
Forum på kaldt vær. Andre uken i februar arran- hovedkvarter (FOH), understreker betydningen av
gerte COE-CWO et internasjonalt seminar med det arbeidet som gjøres:
– På forhånd var det knyttet meget stor
militære operasjoner under vinterforinteresse for å delta på seminaret både fra
hold som tema. Seminaret samlet mer
Norge og utlandet. Vi hadde hentet inn
enn 70 deltagere fra tolv nasjoner tilekspertise fra flere land, i tillegg til en
knyttet Nato og Partnership for Peace
rekke interessante utstyrsleverandører
(PfP). Hensikten med seminaret var å
med kompetanse og erfaring fra polare
etablere et forum for kaldtværeksperstrøk. Til sammen ga dette en unik pakke
tise hvor deltagerne kan utveksle erfafor kompetanseheving under seminaret,
ringer relatert til militære operasjoner
sier han.
i kaldt vær. Seminaret var spesielt
COE-CWO hadde invitert inn kjente
myntet på instruktører innenfor
foredragsholdere fra ekspedisjoner under
kaldtværoperasjoner, og de som
særdeles krevende forhold; Rune
gjennomfører utdannelse for operaGjeldnes har erfaringer fra kryssing av
sjoner i fjellet. Manglende kunnskaGrønland på langs, kryssing av polhavet
per om det å beherske kulde og snøforhold har gitt mange dyrekjøpte
OVE SANDLI, LEDER AV fra Russland til Canada og ikke minst verdens lengste skitur da han krysset
erfaringer. Både forfrysninger, snøskredfare og tekniske utfordringer er KOMPETANSESENTERET Antarktis alene uten støtte eller forsyninger underveis. Inge Solheim har bred
viktige å beherske for en militær avdeling som må kunne operere sikkert under de mest kompetanse fra sine ekspedisjoner i polare strøk,
ekstreme forhold. Forsvaret har siden ulykken i blant annet sammen med britiske soldater. Deres
«DET ER UTROLIG MYE KOMPETANSE I
NORGE INNEN
OPERASJONER
UNDER VINTERFORHOLD»
FALNE: Tradisjon
∞ MINNES
tro gjennomføres det under
toppmøtet bekransning av
minnesmerket for falne
russiske soldater i Kirkenes.
Foto: CAROLINE NEUMAN HOLST
94
MARS 2011 F
kamp mot marginene, elementene og
seg selv under meget strenge og krevende vinterforhold var meget dekkende for seminarets tema, og begge
pekte på viktigheten av å lytte til
kroppens signaler, samtidig som de
fremhevet det viktige samarbeidet
med sine sponsorer og utstyrsleverandører som hadde vist vilje til å tilpasse
utstyret i forhold til klima og terreng.
Kuldeskader. Øvelse Cold Response
2010 ble gjennomført på den kaldeste
delen av vinteren. Periodevis var det
30 minusgrader og vind. Følgelig fikk
både soldater og befal fra Norge så vel
som besøkende nasjoner skader relatert til kulda. Noen skader var en følge
av feil bruk av bekledning, andre var
en konsekvens av lederskap. COECWO har det siste året stått sentralt i
forarbeidet til årets vinterøvelse for å
holde fokus på kulda og hvordan man
kan gjøre den til en venn man kan ha
glede av – fremfor en fiende man må
bekjempe. Flere av de utenlandske
deltagerne fortalte om sine erfaringer.
Engelskmennene har gjennomført
sin vintertrening med helikoptre –
«Clockwork» – i indre Troms i mer
enn 40 år, noe som har gitt svært gode
resultater i å operere under vanskelige
værforhold. «Clockwork» har sin årlige trening på Bardufoss i år også, og
kapteinløytnant Andy Clark fra det
britiske detasjementet fremhevet i sitt
foredrag at erfaringen fra denne treningen også kunne overføres til flyging under ørkenforhold. Dr. Howard
Oakley, som blant annet er tilknyttet
det britiske forsvaret, har mange års
erfaring med kuldeskader. Han understreket at det de britiske soldatene
hadde lært om opptreden i kaldt vær
under trening i Norge sannsynligvis
hadde reddet livet til flere av dem
under Falklandskrigen.
Vinterkompetanse. For første gang
var også politiet representert.
– Det var svært nyttig for politiet å
delta på konferansen for å få kjennskap til de fora og den kompetanse
som i dag finnes på området kaldt vær.
Politihøgskolen, som er ansvarlig for
undervisning og trening av politiet,
skal få informasjon om dette seminaret og tilgang til den kompetansen
som finnes hos COE-CWO, sier FOHs
politirepresentant, politiinspektør
Per-Jacob Solhaug.
Ove Sandli oppsummerte seminaret
slik:
– Det er utrolig mye kompetanse i
Norge innen operasjoner under vinterforhold. Dette er et område vi er
gode på, og som leder av COE-CWO er
det en klar målsetting at dette er kompetanse vi må gjøre kjent internasjonalt og tilgjengelig for andre samarbeidsnasjoner. Målsettingen må være
«survive to fight» fremfor «fight to
survive», avslutter han. ■
Skribenten
Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN
er senior talsmann ved FOH
her & nå
I politiet kan vi ikke ha noen kuldebegrensninger i vårt daglige virke,
skriver politiinspektør Per-Jacob Solhaug.
Politiet i kaldt vær
I februar holdt COE CWO ved FOH et seminar på Lillestrøm
hvor nasjonale og internasjonale deltakere møttes for å utveksle erfaringer innen fagområdet kaldt vær. COE CWO har som
oppgave å bidra med kaldt vær-kompetanse internasjonalt og
nasjonalt gjennom øving, trening, kurs og seminarer. Senteret
samarbeider med institusjoner som Forsvarets vinterskole,
Alliert treningssenter, forsvarsgrenene, Forsvarets forskningsinstitutt og flere andre militære og sivile kompetansesentre.
For første gang var også politiet representert på konferansen
ved den nye politiliaisonen til Forsvaret, samt to tjenestemenn
fra Oslo politidistrikt.
«I MANGE
SAMMENHENGER BLIR
OPERASJONER
UNDER
STERK KULDE
OG SNØFORHOLD FREMHOLDT SOM
NOE AV DET
VANSKELIGSTE
Å MESTRE»
I mange sammenhenger blir operasjoner under sterk kulde og snøforhold
fremholdt som noe av det vanskeligste
å mestre. Hanskes man med det, klarer
man seg som regel under andre forhold
også. Operativ evne under slike forhold
er også avgjørende for politiets evne til
å løse sine oppdrag. Det var derfor
veldig nyttig for politiet å delta på
konferansen for å få kjennskap til de
fora og den kompetanse som i dag
finnes på området kaldt vær. Politiet tar
med seg at vintertjeneste er noe Norge
og Forsvaret har en spesielt god kompetanse på, samt at Forsvaret har kontakt med mange ressurspersoner på
fagfeltet her i landet og har forbindelser
til norsk industri og forskningsmiljøer.
Andre offentlige tjenestemenn som
politi, brannvesen og ambulansepersonell kan ikke ha noen kuldebegrensninger i sitt daglige
virke – tjenestene er for viktige til det når vi snakker om liv,
helse og sikkerhet. Jeg kan som et eksempel på hvilke enheter i
politiet som har et spesielt behov for denne kompetansen
nevne Reinpolitiet. Reinpolitiet er en egen driftsenhet i politiet
som er underlagt politimesteren i
Vest-Finnmark. Reinpolitiet opererer i tre politidistrikt, VestFinnmark, Øst-Finnmark og Nord-Troms, og har et oppsynsområde på cirka 60 000 kvadratkilometer. Deres utfordringer
ligger i å takle naturelementer som streng kulde ned mot 45
kuldegrader, snø, tåke og vind. Men også ledere i politiet på
taktisk nivå, som innsatsledere har behov for slik kunnskap i
de situasjoner de må kunne lede, som for eksempel redningstjeneste i forbindelse med snøskred og skredfarlig område.
Dette temaet vil derfor også være viktig for utdanning i
politiet, noe jeg skal være en pådriver for.
PER-JACOB SOLHAUG
POLITIINSPEKTØR
LIAISON FOR POLITIDIREKTORATET VED FOH
F MARS 2011
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
her & nå
INI
Vår tids strider vil ha større eller
mindre innslag av cyberstrid, skriver
generalmajor Roar Sundseth.
informasjonsinfrastruktur
www.forsvaret.no
Vår månelanding?
Moderne strid har foregått i land-, sjø- og luftdomenet, men
nå også i cyberdomenet. Det er i dette domenet Forsvarets
informasjonsinfrastruktur (INI) er en pådriver for forsvar og
vern av våre interesser. Jeg skal som Sjef INI også være en pådriver for et nettverksbasert forsvar (NbF). Dette inkluderer
effektivt cyberforsvar, cyberdomenet er kjernen og skaperen
av et effektivt NbF.
SAMBANDSØVELSE: Tre kull fra
Forsvarets Ingeniørskole øvde i
fjellene rundt Lillehammer. I
kommandoplassen prøver elever
fra kull 3 å holde kontakten med
lagene som er ute på oppdrag.
Foto: SINDRE SØRHUS
Cyberkrigere i snø
I kommandoplassen på Spåtind sitter elever fra kull 3 og prøver å finne ut av hvordan
de skal få laget til Fredrik Johansen inn på sambandet igjen – de har mistet kontakten.
Samtidig passer de på at de
totalt 300 elevene fra befalsskoler fra hele Østlandet har
det de trenger. De tre kullene
på Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) er ute på en to ukers
øvelse i fjellene rundt
Lillehammer. Elevene sitter
vanligvis på skolebenken og
tar bachelorgrad i informasjonssikkerhet og styring av
militære datasystemer.
Grunnleggende vinterferdigheter er imidlertid en del av
lederutdanningen.
Vinterferdighetene de trener
disse ukene, trenger de blant
annet for å kunne klare seg på
egenhånd under oppdragene
96
MARS 2011 F
de kommer til å gjøre som ferdigutdannede ingeniører i
Forsvaret. Jobben deres vil
nemlig kunne kreve at de drar
foran den militære linjen for å
sette opp sette opp samband,
for eksempel i Afghanistan.
Der har de ofte ingen andre
enn seg selv å falle tilbake på
om noe uforutsett skulle skje.
Cybersatsing. Viktigheten av
utdanningen av Forsvarets
kommende militære dataingeniører ble understreket av
oppslutningen rundt den
nylig avholdte Cyberkonferansen i Oslo Militære Samfund. For Forsvaret skaper
cyberstrid en ny militær slagmark hvor geografiske grenser
opphører og man ikke nødvendigvis vet hvem som
angriper eller hvor angrepet
kommer fra. Nato ser på truslene mot IKT-systemer med
økende bekymring og hevder
cyberangrep er en av de mest
alvorlige asymmetriske truslene alliansen og medlemsstatene står overfor. Det er soldatene som er ute på øvelse som
blir morgendagens eksperter
på Forsvarets datasystemer. De
skal kunne se når noen prøver
å bryte seg inn i det de fleste
tror er en beskyttet digital verden, og de skal kunne styre
PÅ VAKT: Elevene Bjarki Kristinsson (t.v.) og
Malina Øvrebø har bare sovet tre-fire timer i natt.
Foto: SINDRE SØRHUS
utviklingen av den samme militære,
digitale virkeligheten. Rundt 30 studenter blir uteksaminert fra FIH hvert
år, for så å bli fordelt rundt i Forsvaret.
Sulten og tørst. Du må myse for å se
teltet og beltevognen som er skjult
under et hvitt kamuflasjenett. Ved
siden av står to av elevene fra kull 1.
Lite søvn og mye å gjøre stopper ikke
ingeniørelevene fra å stråle om kapp
med sola i påskeværet.
– Vi har vakttjeneste, forklarer
Malina Øvrebø.
Verken hun eller Bjarki Kristinsson,
som går første året på ingeniørhøgskolen har sovet mer enn tre-fire
timer i natt, men det gjør ingen ting.
Med på laget har de flere fra sitt eget
kull, men også tre elever fra tredjekullet som er ansvarlig for sambandet og
at vinterøvelsen går som den skal.
– Vi får med oss mye gratis som det
ikke er meningen at vi skal lære ennå,
smiler Malina Øvrebø og forteller om
den siste natten hvor de satt oppe
sammen med elevene fra kull 3 for å
koble opp sambandet.
– Sulten og tørst, samband først,
skyter Randi Solberg fra kull 3 inn.
Søvnløs. Nede i dalen møter vi
Fredrik Johansen. Laget hans fikk tre
flyttemeldinger på sambandet i natt.
Den siste meldingen var vond å få. De
pakket sammen og var klare for å dra
da det ble oppdaget at det var en feilmelding. Elevene på laget har ikke en
gang fått én times søvn i natt.
– Jeg er trøtt, men det er godt å være
ute, sier han.
– Vi lærer noe nytt hver dag. Det
beste hittil har nok vært snøkjøring
og å bygge bivuakk og sove ute.
Motivasjonen på laget er ikke på
topp, men det hjelper at det er sol, og
at de mest sannsynlig kan se frem
imot et par timer med soving på skift
før de skal videre til enda en ny leirplass.
På en stubbe i snøen sitter en av elevene i kull 3 og prøver å få kontakt
med kommandoplassen og resten av
lagene som befinner seg i fjellandskapet på Spåtind. n
Skribenten
SARAH ENGAN JOHANSEN
er informasjonsrådgiver i INI
Cyberdomenet er et ungt operasjonsdomene. Her er få
avklarte definisjoner, og doktriner er fortsatt i støpeskjeen.
Forsvarsministeren understreket i sin tale i Oslo Militære
Samfund nødvendigheten av et samarbeid på tvers av sektorer og institusjoner for å takle de utfordringer vi står overfor
i cyberdomenet. Dette er noe jeg stiller meg helhjertet bak.
Derfor var det også gledelig å se det brede oppmøtet vi hadde
fra alle sektorer når INI, sammen med Nasjonale sikkerhetsmyndigheter (NSM), arrangerte årets Cyberkonferanse.
«SÆRLIG
FARLIG ER
CYBERANGREP
SOM
ENDRER
DATA I
BESLUTNINGSOG VÅPENSYSTEMER»
Cyberforsvar betyr en defensiv evne til å
møte cybertrusler, cyberkriminalitet, cyberangrep, cyberterrorisme og cyberkrig.
Cyberforsvar er like vesentlig for operativ
evne som landmakt, sjømakt og luftmakt.
Forsvaret må videreutvikle kapasiteter i
cyberdomenet som sikrer at kritiske funksjoner ivaretar sin operative evne og fortsetter å operere under cyberangrep. Dette innebærer å forsvare og sikre Forsvarets evne til
å gjennomføre stabiliserende, tilretteleggende, defensive og offensive operasjonsaspekter.
En motpart kan skade vår tilgang til cyberdomenet, og vår tilgang på pålitelige kommunikasjon. Særlig farlig er cyberangrep
som endrer data i beslutningsog våpensystemer, eller anslag som manipulerer vår
«Information Management». Forsvarets
land-, sjø- og luftkapabiliteter må kunne
samhandle smidig og effektivt under et
eventuelt cyberangrep. Forsvaret må også på en smidig og effektiv måte kunne samhandle med nasjonens øvrige spillere i
cyberdomenet. Sjef INI skal levere samhandling for økt defensiv evne.
Et troverdig cyberforsvar er innen rekkevidde, men det
krever at Forsvaret videreutvikler sin evne til å forstå, beslutte og handle innenfor rammen av NbF. Et troverdig
cyberforsvar hviler på tre pilarer:
* En kognitiv utvikling – som frigjør tenkemåte og forståelse.
* En endringsfremmende doktrine – som svarer på ubesvarte
spørsmål.
* En smidig samhandling – som integrerer nasjonens
cyberforsvarsmidler.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF INI
F MARS 2011
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1982
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Renessanse for «Gild gamal Grindvin»
Hordaland Mållag har henstilt
til A/S Vinmonopolet å trykke
flaskeetikettene på nynorsk i de
fylker som bruker dette som
administrasjonsspråk. Det gjelder Sogn og Fjordane, Møre og
Romsdal, Hordaland og Telemark.
Ved siden av at de vanlige røde
og hvite svakviner nå vil få
betegnelsen «raude og kvite
veikvinar» i Vinmonopolets
prislister – vil den italienske
røde Vermouth Stock, bli betegnet «Raud Kjepp», mens vår
hjemmetappede Fiin Gammel
Portviin – får navnet «Gild
gamal Grindviin».
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
fofo@fofo.no
tips@fofo.no
annonser@fofo.no
MARS 2011 F
Forbrukere av whiskymerket
White Horse får flasken framsatt
med betegnelsen «Kvit Merr»
osv...
Hordaland Mållag har imidlertid
ingen innsigelse når det gjelder
den finske «Koskenkorva».
Dette navnet forblir uendret.
Derimot var det et sterkt ønske
på Vestlandet at returflasker heretter blir betegnet som «Att og
fram-flasker» i A/S Vinmonopolets fremtidige prislister.
Hordaland Mållag har tatt på seg
et omfattende arbeide ved utarbeidelsen av A/S Vinmonopolets
nye etiketter og prislister på
nynorsk.
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@fofo.no
Journalist
Slidrekameratenes
mann på 1. etappe, Emanuel
Desperados, som lå underst i dyngen.
Tullprat
om gummer
Det prates mye i dette land. Det
mest er rett og slett tullprat.
Enkelte ord og vendinger blir
likevel stående igjen som
lysende stjerner på vår språklige
himmel. Vi bringer i dagens
nummer et eksempel på dette
og ber leserne skjerpe seg.
Hvor er dette sitatet hentet fra:
«Han satt med innsunkne gummer, mens tennene løp i vann. »
A. Sitat fra Olav Duuns «Medmenneskje».
B. Referat fra boksekampen.
Muhammed Ali - Sonny Liston.
C. Sagt under en demonstrasjon
i Alta.
Les bladet på
www.fofo.no
tappen-
strek
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
tl@fofo.no
23 09 20 40
desken@fofo.no
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@fofo.no
RIKTIG SVAR: Hobbyjurist Sindre
Pilten om sin værelseskamerat,
Myrullbråten, da denne 1/1-82
mistet sin protese i klosettskålen.
Hordaland Mållag
banebrytende initiativ
TIPS• DESK
Utgavesjef
– Et vanvittig arrangement!!!
Etter et kort møte valgte
juryen å gi medaljene til
de tre som lå underst i
dyngen. Det viste seg å
være Slidrekameratenes
mann på første etappe.
Emanuel Desperados:
Gull! Deretter fulgte
Rudolf Blodstrupmoen,
Christiania Mark & Soppkontroll: Sølv! Og iver
denne igjen Gudleik
Knotten, Ramstadsletta:
Bronse! Etterpå var det dans.
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@fofo.no
Uforsvarlig!
Dette er den enstemmige dom
blant aktive bedriftsløpere etter
det ubeskrivelige kaos som oppstod da arrangørene av «Flåklypastafetten 1982» valgte å servere
blåbærsuppe midtveis i den stupbratte utforkjøringen ned til Gol i
Hallingdal søndag.
Bråbremsingen foran suppestasjonen førte i løpet av noen sekunder
til voldsomme kollisjoner. Ski, staver og oppspilte stafettløpere var
så infiltret i hverandre at arrangørene avbrøt løpet.
TELEFON
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@fofo.no
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
neh@fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@fofo.no
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
tl@fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 35
ofo@fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS (PERMISJON)
23 09 20 41
pr@fofo.no
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
jr@fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes@fofo.no
Vinteren i de aller fleste steder i Norge er i år snørik og kald. Issvuller og
brøytekanter i tillegg har ikke gjort det fristende å benytte sykkel på jobb denne
sesongen. Derimot har balansekunsten blitt tatt opp igjen. Den er god å ha i
skjerpet tilstand når et tynt snølag har dekket til de skumleste svullene. Det
gjelder å innta en viss positur: litt krum i ryggen, armene noe ut til siden og bena
lett adskilt og stive. Da er sjansen til stede for at man holder seg på bena. Bare
synd man ikke har noen til å gi poeng for de beste nesten-rundkastene. (jr)
Neste nummer: 6. april

16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

Transcription

Similar documents

Forsvarets forum

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Forsvarets forum

Skribenten

her&nå

F 5 2014

Skribenten - Forsvarsforum

Skribenten

F 11 - 2014

Forsvarets forum 4/2010

Skribenten

aktuelt - Forsvarsforum

kun ……. kr. 595 - Ribe Vinfestival

Aktuelt - Forsvarets forum

Skribenten

Skribenten

Åpne

sjekkposten 5-2010_Lowrez2.pdf