docSkribenten
download 
Report Transcription
Skribenten
Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonsar og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 NR 9 10 SEPTEMBER ROLLEN Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å være god i faget er viktigst, sier kaptein Øyvind Berg. SIDE 30 RETURUKE 40 annonse RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO F • FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2010 B BLAD INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- PORTRETT Tar stikka i JSF TEKNIKK & VITEN Ubåtlytterne SPORT Forsvarsbirken SIDE 40 SIDE 44 SIDE 62 annonse 2 SEPTEMBER 2010 F annonser F SEPTEMBER 2010 99 annonse F SEPTEMBER 2010 3 Foto: ARNE FLAATEN Forsiden: Kaptein Øyvind Berg. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt redaksjonelt Soldatkultur på plakaten innhold ■ AKTUELT 24 Slik blir en faktura betalt 26 Svensk hvilested Følsom snute ■ TEKNIKK OG VITEN 44 Ubåtlytterne ■ MENINGER 9 Ledelsen: Harald Sunde 10 FHSs mediegruppe: Lars Morten Bjørkholt 11 Kommentar nå: Tove Gravdal 29 Livet: Dag Øistein Endsjø 48 Utsyn: Hanne Eggen Røislien 54 Kronikk: Cato Guhnfeldt 56 Kronikk: Rolf Eios 58 Kronikk: Steffen Rogstad 61 TMO-kommentar: Christopher Robin Nordmo Alida og hundefører Phillip Johannessen rydder Hjerkinn skytefelt for blindgjengere. 22 4 Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: TROND SØRÅS Foto: ARNE FLAATEN portrett aktuelt ledelsen Svømmeelskeren Reservekampen Film skaper debatt Stein Erik Nodeland trives i vannet. 40 Reserveoffiserene kjemper for statusen. 14 Forsvarssjefen er opptatt av soldatkultur. 9 SEPTEMBER 2010 F ■ 64 66 66 KULTUR Kommandantjobben Perler på museet Filmanmeldelse ■ 6 8 8 10 11 12 13 49 50 52 53 60 63 67 68 70 71 FASTE SPALTER Bildet Nyhetsbildet Kort fortalt Tall Fire kjappe: Morten Mo Klipp Det skjer i september Attacheen: Tyskland (Ny spalte) Forsvaret og jeg: Kari Gjesteby Holdt! Hvem der? Miniportrett: Hans Kristian Herland Svar skyldig Treningstipset Språkspalten Miks Kryssord Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. AUGUST I disse dager settes den danske dokumentarfilmen «Armadillo» opp på norske kinoer. I tre måneder fulgte filmskaperen Janus Metz noen danske soldater under tjenesten i Helmand-provinsen i Afghanistan. «Armadillo» fikk kritikerprisen i Cannes og sendte sjokkbølger inn i den danske opinionen og Folketinget. Filmen startet en diskusjon om hvordan soldater skal opptre. I Danmark dukket ordet krigerkultur opp på debattsidene i alle landets aviser. Men ordet kultur har flere betydninger og kan brukes i mange sammenhenger. I denne utgaven av F ser vi nærmere på noen av de holdninger og synspunkter som beskriver soldaters profesjonen. Hvordan ser de selv på den virkelighet de er en del av? Kaptein Øyvind Berg sier at krigerkultur er en måte å definere identiteten på de som har valgt soldatyrket. For dem som har stått i de situasjoner Berg beskriver, gir ordet mening, men for folk flest vil ordet krigerkultur være både litt unorsk og fremmed. Det er da heller kanskje ikke så rart. Det er få som har denne erfaringen, og Norgeshistorien inneholder færre sider med krig enn hva tilfellet er for mange andre land. Det er 65 år siden okkupasjonsmakten kapitulerte og nordmenn kunne feire friheten etter fem år med krig. Men når noen forbinder krigerkultur med rå vold og misbruk av militære maktmidler, slik feltprost Alf Petter Hagesæther uttrykker det, er det all grunn til bekymring. Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, sier han konsekvent unngår å bruke ordet krigere. Når han i tillegg sier at det vi trenger er god soldatkultur og ikke krigerkultur, kan det bli en nesten uoverkommelig utfordring å skape en felles forståelse for begrepet. Det kan være vanskelig nok for en veteran å komme hjem etter internasjonal tjeneste om han eller hun må forholde seg til et kjerneord som åpenbart vil kunne skape misforståelser. I denne utgaven av F skriver også forsvarssjef Harald Sunde om god soldatkultur. Han tar for seg de fire nivåene som til sammen utgjør en god profesjonskultur. «NÅR NOEN FORBINDER KRIGERKULTUR MED RÅ VOLD OG MISBRUK AV MILITÆRE MAKTMIDLER, ER DET ALL GRUNN TIL BEKYMRING» Soldater har i likhet med alle yrkesgrupper et sett med regler og forordninger som skal etterleves. Det som i virkeligheten betyr noe, er hvordan disse reglene læres, forstås og praktiseres. Det å være soldat er ikke bare et yrkesvalg med regulert arbeidstid. Det er en heltidsbeskjeftigelse hvor du kan komme tett på grensen mellom liv og død – og hvor forståelsen av hva som er rett og galt, kan få store konsekvenser. I boken om sitt liv berømmer og beskriver den kanadiske generalen Rick Hillier de norske soldatene i Afghanistan slik vi ønsker at soldater skal være opplært og fremstå i sitt yrke: «De var glimrende, profesjonelle, godt trent, godt disiplinerte og med svært gode ledere.» Tittelen på boken er «A soldier first». Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association F SEPTEMBER 2010 5 biletet I 2010 utfordrar F ti pressefotografar til å velje eitt bilete – frå 1945 og fram til i dag – som har betydd noko for dei, og som på ein eller annan måte handlar om Forsvaret. Denne gong veljer fotosjef i VG, Espen Rasmussen: Tomm W. Christiansen, fotograf i VG. DIFOR VALDE EG BILETET ESPEN RASMUSSEN Fotosjef i VG: – Tomms bilete viser meg krigen på ein annan og overraskande måte. Midt i ruinane kjem denne mannen syklande med ein haug fargerike ballongar. Det gir meg mange kjensler. Først det absurde i situasjonen. Deretter er biletet humant, det syner at livet går vidare, og at folk vender tilbake til kvardagen sjølv i dei mest ekstreme situasjonar. Så stiller det mange spørsmål: Kva skal denne mannen med alle ballongane? Kva gjer han der? Og sjølv om omgjevnadene i biletet er triste, får eg også ei god kjensle av å sjå dette fotografiet. Det er et bilete av sjølve livet. DIFOR TOK EG BILETET Foto: TROND SOLBERG/VG TOMM W. CHRISTIANSEN Fotograf i VG: ∞ 6 SEPTEMBER 2010 F KABUL, 19. JANUAR 2002: I ei av hovudgatene i Kabul syklar ein mann med ballongar festa til sykkelen sin. Det er under to månader sidan Taliban flykta frå hovudstaden. – Eg var på jobb for Dagbladet, og vi var der for å rapportere frå Afghanistan etter Taliban sitt fall. Vi sat i ein taxi, og mannen med ballongane fanga blikket mitt. Eg rakk så vidt å dra opp kameraet og ta biletet. Eg tykte det er ein optimisme i biletet: ei kvardagsleg von om at ting kan gå tilbake til normalen, og at livet kan byrje att. Det er trist at det ikkje vart slik. F SEPTEMBER 2010 7 Foto: OLE JOHN HOSTVEDT/LAAGENDALSPOSTEN nyhetsbildet Filmen «Armadillo» setter debatt om militært lederskap, og det er svært viktig, skriver forsvarssjef Harald Sunde. God soldatkultur Noe av det viktigste vi gjør for å ta ansvar for og ta vare på Forsvarets personell, er å bygge en god soldatkultur. Det er mange byggesteiner som må til i dette arbeidet. Feltprestene kommer med noen, psykologene med noen, personelltjenesten med noen. Aller viktigst er den innsats befal på tropps- og avdelingsnivå legger ned i å utdanne og utvikle norske soldater innen militære ferdigheter – og innen kunsten å utøve de militære ferdigheter på en god måte. Det er lederskap! Den danske filmen «Armadillo» skapte betydelig debatt i vårt sydlige naboland. Noe av debatten skyldtes den negative overraskelsen enkelte fikk ved å få visuelt servert realitetene for soldater i en krigssitua sjon i Afghanistan; det er realiteter som ikke akkurat fremstår som hyggelige, særlig for folk som aldri har opplevd lignende. Noe skyldtes at filmen setter debatt om militært lederskap, og det er svært viktig. Noe skyldtes holdninger og fremferd som ingen ønsker hos soldater. Forsvaret behøver en god profesjonskultur, god soldatkultur. Dette er en del av vår kontrakt med det norske samfunn. Det er vår plikt med hensyn til de mennesker soldatene opererer blant. Men kanskje mest av alt fordi det er avgjørende for at soldatene på best mulig vis skal kunne løse de opp gaver folket og våre folkevalgte forventer at de løser. ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. tiske er om man selv blir såret, eller ser sine soldatkamerater bli såret eller drept. Da må man som individ og avdeling være grundig utdannet, øvet og drillet så ikke følelser som hat, sinne og hevntrang skal ta overhånd. Det fjerde nivået handler om at soldatene tar vare på hverandre etter strid og etter endt tjeneste. Dette vil si at soldatkulturen lever videre i veterankulturen. Alt i alt er altså profesjonskulturen et særdeles omfattende forhold. Og det er særdeles viktig at vi uten stans hele tiden forsøker å bygge en enda bedre kultur. Av hensyn til de folk våre «NORSKE SOLDATER ER SÅ GODT SKOLERTE I GOD OPPTREDEN OG FREMFERD AT DE FAKTISK VISES TIL SOM FORBILDER» MILITÆRT VM: Under det militære verdensmesterskapet i orientering, som ble arrangerte på Kongsberg midt i august, fikk Norge ingen individuelle seiere, men ble beste nasjon sammenlagt. – Arrangementet var svært vellykket og vi har fått skryt for gjennomføringen, til tross for at vi steppet inn for Tyrkia, som trakk seg som arrangør ved årsskiftet, forteller ansvarlig arrangør oberstløytnant Vidar Dahl, sjef for HV-03. I alt stilte 270 deltakere fra 24 nasjoner til start i løyper ved Heistadmoen, tilrettelagt av Kongsberg orienteringslag. Beste norske individuelle plassering stod menig Carl Waaler Kaas for. Han ble nummer to i lang løype. Menig Anders Tiltnes ble nummer fire på mellomdistansen. På bildet løper finske Marika Teini mot mål og stafettgull, foran Russland, Polen og Latvia. Det norske kvinnelaget ble nummer syv sammenlagt. Beste individuelle resultat: Gøril Fristad nummer 14 på langdistansen. Flere resultater, se: www.moc2010.no Kort fortalt Arkivfoto: ERIK SKJERVE 8 ■ Flere angrep i norsk område. – Aktiviteten i Faryabprovinsen i Nord-Afghanistan, der blant annet norske styrker opererer, er generelt sett en god del høyere enn siste halvår i 2009. I alt er 165 ulike hendelser rapportert fram til 1. juni, forteller pressetalsmann Jon Espen Lien i Forsvarets operative hevdkvarter. Han forklarer at årsaken til det er flere. En av dem er økt nærvær spesielt i Gohrmach-området. – Det berører ikke bare norske styrker, men også latviere, amerikanere og afghanske soldater og afghansk politi. Dessuten er en hendelse alt fra beskytning, lyden av skudd, personer som ikke stanser ved kontrollpost til funn av veibomber, sier Lien. ■ Kystvaktens ledelse, som i dag sitter i Oslo, kan bli flyttet til Sortland i ■ Soldater fra landsbygda. Det er fra småkommuner i Troms, Hedmark og Oppland de kommer fra - mange av soldatene som tjenestegjør i Afghanistan. Flest kommer fra såkalte forsvarskommuner. Men på statistikken fra Forsvarets personelltjeneste, som sier hvor soldater i Isafstyrken i Afghanistan kommer fra sett i forhold til antall per tusen mann i alderen 20 til 39 år, rangeres fjellbygda Lesja i Gudbrandsdalen høyt. Bygda er liten og har ingen militærleirer etablert der. – For ungdom i utkantstrøk er det ikke nødvendigvis så mange karrièremuligheter, uttaler Halvard Vike, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten. Vesterålen, dersom forsvarssjefen får det som han vil. En anbefaling om å samle ledelsen der Kystvakt Nord allerede har sin base, er gitt til statsråden i Forsvarsdepartementet. Avgjørelsen vil trolig komme i løpet av høsten. – Deretter er det aktuelt for forsvarssjefen å vurdere om mer av Kystvakten samlokaliseres i nord, forteller oberstløytnant Bent-Ivan Myhre, talsperson for forsvarssjefen. I så fall vil det skje i tett dialog med ansatte, presiserer han. Myhre sier at begrunnelsen for flytting er å komme nærmere nordområdene, som Kystvakten stort sett skal operere i. SEPTEMBER 2010 F Profesjonskulturen kan deles inn i fire nivåer, som til dels går over i hverandre. Det første er individnivået. Det handler om at den enkelte soldat har gode kunnskaper og ferdig heter til å løse sine militære oppdrag. Dette innbefatter gode militære ferdigheter, men også at soldaten har et godt helhetsbilde av de sammenhenger han eller hun opererer i – kunnskaper om etikk, regler, handlingsrammer, kultur og så videre. Alt dette er kvaliteter som anvendes når soldatene er i strid med motstanderen eller opptrer blant folket i Afghanistan. Deretter er det nødvendig å ha god profesjonskultur på avdelingsnivå. Vi skal vite at avdelingen kan og praktiserer rammene for maktbruk og andre spilleregler når den er sendt ut på oppdrag. I ytterste konsekvens kan oppdrag ende med stridssituasjoner. Da må avdelingen være godt rustet og vel samtrent for å kunne vinne og for å overleve. Tredje nivå er selve stridssituasjonen. Det handler om å kunne kjempe, det vil si utøve aggressivitet, samtidig som man i tanke og handling skiller rett fra galt. Å bli skutt på og å skyte på mennesker er en stor påkjenning, som frembringer sterke følelser. Det mest drama- soldater ferdes blant, av hensyn til de oppdrag soldatene pålegges, og av hensyn til våre oppdragsgivere – de folkevalgte. I internasjonale sammenhenger får Forsvaret mange rosende ord for det vi gjør med norsk ungdom. Norske soldater er så godt skolerte i god opptreden og fremferd at de faktisk vises til som forbilder i operasjonene utenlands. Sjefen for ISAF-styrken i Afghanistan har beskrevet vår misjon i Meymaneh nærmest som en mønstermodell. Den norske styrken er meget fleksibel og viser stor forståelse for det meget komplekse scenarioet den arbeider i. Soldatene er meget godt fokusert på hva som er deres oppdrag, og hva som ikke er det. De er ikke redde for å ta gode initiativer uten alltid å måtte vente på godkjenning fra høyere hold. De behersker godt engelsk språk og er også i stand til å kommunisere med folk som ikke kan dette. De har jevnt over et godt norsk folkelynne, som passer godt til samarbeid med andre nasjoner, og passer godt til å samarbeide med afghanerne – på tvers av alle de grenser som skapes av ulike religioner, ulik økonomi, ulike tradisjoner i folkestyre og så videre. Soldatene er i stand til å løse sine oppdrag med de midler de har tilgjengelig – på et lavest mulig nivå. Alt dette er frukter av god soldatkultur. F SEPTEMBER 2010 9 Foto: ARNE FLAATEN tall 567 refselser ble registrert hos Generaladvokaten i 2009. Det mangler rapporter fra noen avdelinger, men generaladvokat Arne Willy Dahl konkluderer med at hyppigheten av refs er stabilt lav, og knapt halvparten av hva den var i perioden 1994 – 2002. Rus ligger bak hver fjerde refs, mens vådeskudd og våpenbehandling utgjør 21 prosent. Mest markert nedgang har ulovlig fravær, som i fjor bare utgjør ti prosent. Tre av fire refselser gjøres opp med bøter, mens arrest nå er nede på 3,3 prosent. 4 2500 kvadratmeter stor blir den nye delen av Setermoen tekniske verksted, som skal vedlikeholde stridsvogner. Forsvarsbygg inngikk nylig kontrakt med Bjørn Bygg AS til en verdi på nærmere 60 millioner kroner. Verkstedet tilpasses spesielt til Leopard 2, som er stasjonert bare på Rena og Setermoen. – Dette er materiell som er for store for dagens verksted, sier prosjektleder Tor Arne Fagerheim i Forsvarsbygg. Bygget er planlagt ferdig i mars 2012. 1 000 000 kroner er i år bevilget for å forske på psykiske belastningsskader hos veteraner. Arbeidet vil konsentrere seg om omfang, årsaksforhold og hvordan slike skader best kan forebygges. – Med mer kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det, sier forsvarsminister Grete Faremo. Prosjektet skal gjennomføres av Forsvarets sanitet og vil gi mer kunnskap om situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon, Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan. Målet er å bli bedre til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre Forsvaret og helsevesenet rustet til å gi riktig oppfølging. Resultatene forventes å foreligge i 2012. Forsvarets høgskoles mediegruppe kjappe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Navn: Morten Mo (51), oberstløytnant Stilling: Stabsoffiser operasjonsavd. i Forsvarsstaben Aktuell: Gransket Wikileaksdokumenter – Arbeidsgruppa du ledet, gransket i fire dager dokumentene. Ble det avslørt norske hemmeligheter? – Ja, i og med at informasjonen er stemplet gradert. Våre søk resulterte i over 300 rapporter om norske avdelinger. Totalt var det snakk om over 70 000 dokumenter på Wikileaks, men vi har bare gått gjennom det som omtalte norske styrker. – Har publiseringen forvoldt stor skade? – Det må FOH vurdere, men med så mye informasjon er det en risiko at opprørerne i Afghanistan kan «lese» operasjonsmønstre og tilpasse seg. Dessuten finnes det en del navn på afghanere som kan bli mål for represalier. Norske navn har vi imidlertid ikke funnet i rapportene. – Var det mye feilaktig info? – En god del fordi det enten er skrevet feil eller at rapportene ikke har blitt oppdatert seinere og korrigert. Materialet er sterkt preget av at dette er en første rapport fra felten, ført i pennen av yngre stabsoffiserer på et operasjonsrom. – Var hele saka preget av agurktida i media? – Det var nok noe hausset opp, fordi det ikke er avslørt noe som ikke var kjent for oss, og som ikke var formidlet videre til militær og politisk ledelse. Det er heller ikke avslørt noe urimelig hemmelighold fra Forsvarets side. Men det er selvfølgelig alvorlig i seg selv at det har lekket ut gradert informasjon. 10 TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no SEPTEMBER 2010 F MÅL: Artikkelforfatteren mener norske soldater er et ulovlig mål for Taliban. Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Talibans ulovlige mål Krigens folkerett setter grenser for hvem som lovlig kan utføre krigshandlinger, skriver major Lars Morten Bjørkholt. Hverdagen for norske soldater i Afghanistan har blitt tøffere. Det første halvår av 2010 har vært det hittil farligste, og den norske styrken har rapportert om godt over hundre angrep og alvorlige hendelser av ulike slag, inkludert direkte beskytning og veibomber. Interessen i media har også økt. I flere aviser har det i sommer blitt diskutert folkerettslige sider ved Norges engasjement i Afghanistan, herunder om norske soldater er lovlige mål for Taliban. Er de det? For Ola soldat som befinner seg «in the heat of battle» vil ikke svaret gjøre så mye fra eller til – Taliban vil nok angripe uansett. Når norske soldater har falt i kamp, blir det imidlertid sterke reaksjoner når det hevdes at soldaten var et lovlig mål. Det er derfor grunn til å komme med noen kommentarer. ISAF-mandatet. I Afghanistan bistår Isaf de lovlig valgte myndigheter med bekjempelse av en opprørsbevegelse – Taliban. Den folkerettslige hjemmel for denne innsatsen har vi både i FN-mandat og i samtykke fra den afghanske regjering. Reglene. Krigens folkerett gjelder for de norske soldatene i Afghanistan. For interne væpnede konflikter er det imidlertid ikke så godt utviklet regelverk som for internasjonale væpnede konflikter (mellom to eller flere stater). Mange av reglene finner vi derfor i sedvaneretten slik den er utviklet for interne væpnede konflikter. Engasjementsregler, stående operasjonsprosedyrer og andre føringer fra overordnet nivå er gitt nettopp med sikte på å sikre at man holder seg innenfor de grenser krigens folkerett setter. Ubalanse mellom de stridende parter. Krigens folkerett setter derimot grenser for hvem som lovlig kan utføre stridshandlinger. Det grunnleg- gende kravet er at man tilhører en stats væpnede styrker. Taliban oppfyller ikke dette kriteriet. I den interne væpnede konflikten som pågår i Afghanistan, er det kun de afghanske og internasjonale styrkene som etter nærmere kriterier lovlig kan angripe motparten. Når Taliban eller andre opprørere angriper norske soldater, vil det derfor alltid være en ulovlig og kriminell handling som kan straffeforfølges. At det med dette kan sies å foreligge en stor ubalanse mellom de stridende parter, er utvilsomt, men det er ikke derved et argument for å gi Taliban større rettigheter enn de faktisk har. Den samme type ubalanse foreligger også i de nasjonale rettssystemer, for eksempel når politiet skal pågripe en farlig drapsmann. Drapsmannen vil da ikke ha noen rett til å anse politimennene som «lovlige mål» og utøve vold for å motsette seg arrestasjon. Norske soldater er altså ikke lovlige mål for verken Taliban eller andre opprørere i Afghanistan. kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. Lekkasjen på Wikileaks rammer neppe vestlige soldater, men kan være farlig for afghanere, skriver Tove Gravdal. Afghanere i fare 77 000 hemmeligstemplede dokumenter fra det amerikanske forsvaret ble lagt ut åpent på Internett 25. juli. Virkningen var eksplosiv. Detaljer om sivile drepte i Nato-angrep i Afghanistan og pakistansk etterretningssamarbeid med Taliban var blant nyhetene som gikk verden rundt etter publiseringen på Wikileaks. Nettsidens selvbevisste grunnlegger, australieren Julian Assange, har varslet at han og medarbeiderne forbereder offentliggjøring av 15 000 dokumenter til. Assanges selverklærte demokratiprosjekt er bredt bifalt av medienes kommentatorer, særlig i Norge, mens den politiske og militære ledelsen i USA leter etter en metode for å stoppe ham. Det er liten tvil om at publiseringen er bra for å øke vår alles innsikt i hva som egentlig foregår i det usedvanlig komplekse krigsteatret i Afghanistan. Men det er tvilsomt om lekkasjen fortjente all oppmerksomheten. Vi har visst lenge at sivile er drept i Nato-angrep og at elementer i pakistansk etterretning samarbeider med terroristgrupper. «DISSE MENNESKENE AVGJØR OM VESTLIGE SOLDATER KAN TREKKE SEG UT» Men etter at den første lekkasjestøyen har lagt seg, er det kommet opp et viktig spørsmål. Dokumentene inneholder navn på afghanere som samarbeider med vestlige styrker. Fem organisasjoner, deriblant Amnesty, har derfor bedt Assange om å stryke slike navn før flere dokumenter legges ut. Morgenbladets medarbeider i Afghanistan, Yama Wolasmal, møtte nylig afghanere som jobber for vestlige organisasjoner i Kandahar sør i landet. Flere av dem fortalte at de mottar såkalte nattbrev, dødstrusler som henges opp på døren der de bor. Ifølge organisasjonene bak oppfordringen om å stryke navn, er drap på det Taliban oppfatter som kollaboratører, blitt stadig mer utbredt. Det er dypt alvorlig, siden disse personene skal bygge det Afghanistan som ifølge president Hamid Karzai skal sørge for egen sikkerhet i 2013. Skribenten Det norske forsvaret har satt ned en kommisjon som skal granske mulige skadevirkninger for norske soldater etter nettlekkasjen. Det virker som om det er større behov for å granske virkningen for Forsvarets lokale samarbeidspartnere, og særlig for e-tjenestens informanter. Konflikten i Afghanistan spisser seg til, og afghanere er de fremste ofrene. Major Lars Morten Bjørkholt er militærjurist ved Forsvarets stabsskole og prosjektmedarbeider på norsk militærmanualprosjekt. Hans spesialområde er Krigens folkerett med fokus på operasjonalisering av denne. Meldingene om hvilken risiko Isaf-styrkens afghanske medarbeidere løper, enten de er soldater, informanter, politifolk, sjåfører eller kokker, er urovekkende. Disse menneskene avgjør om vestlige soldater kan trekke seg ut fra Afghanistan med en viss ære i behold. At Wikileaks ukritisk publiserer deres identitet, er problematisk. Også for oss i mediene som bifaller at mest mulig om krigen i Afghanistan kommer ut. F SEPTEMBER 2010 11 Foto: THOMAS HAMMARSTRØM klipp Frihavn Det handler ikke lenger om jenteskoler og demokrati. For Nato og USA dreier det seg om å hindre at Afghanistan igjen blir en frihavn for terrorister. dette skjer SEPTEMBER Verdens Gang på lederplass Hult Foto: HARRY WAD Å si at Norge er i Afghanistan for å fremme demokrati og menneskerettigheter lyder hult. Arne Strand, sjefredaktør, i Dagsavisen DAMMEN: For første gong seglar ein norsk ubåt over Atlanteren for ∞ OVER å øve med ei amerikansk hangarskipgruppe. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Forpliktelser Norge har forpliktelser overfor det internasjonale samfunnet, og regjeringen må være solidarisk overfor FNs resolusjon og Natos militære gjennomføring av tiltakene... Men ingen krig kan føres uten tap av menneskeliv. Fædrelandsvennen på lederplass Ikke gi opp De norske soldatene falt i kamp for at vi skal leve uten terror og forhåpentlig for en bedre framtid for afghanerne. Gir vi opp nå, blir tragedien enda større. Dagens Næringsliv på lederplass Veteranene Fra tidenes morgen har Norge vært dårlig til å ta vare på krigsveteraner. Trine Skei Grane, partileder, Venstre, til Dagsavisen Militærfaglig har det lite for seg å plukke tomhylser. HV-soldat Bjarne Refsdal, innkalt til det han kaller dugnadshjelp under landsskytterstevnet i Elverum, til Hamar Arbeiderblad Hjemme Hårete helger Basarer? – Jeg har blitt mer voksen og reflektert på hvor bra vi faktisk har det her hjemme i Norge. Jeg kunne tenkt meg lengre hår i helgene. Dersom landets festninger, inkludert Kongsvinger festning, skal bevare sin kvalitet og ikke bli overlatt til sivile forsøksområder som kan lage en slags basarer av dem, bør det være en kommandant til stede. Brumunddølen Lars Kristian Bjønnes Werven kom nylig hjem fra tjeneste i Afghanistan. Ringsaker Blad Heimevernet Hæren henter nesten 50 prosent av sine mannskaper til utenlandsoperasjoner. Hva gjør Hæren den dagen HV ikke er der? Arnstein Fedøy, hovedtillitsvalgt for I-styrke Varg, i Fædrelandsvennen 20 år siden ■ Aldri før hadde så mange dimitterte soldatar stått arbeidsledige etter dimisjon som etter sommaren 1990. 4210 dimitterte soldatar var heilt utan arbeid ved utgangen av juli. Dette var ein auke på 34 prosent i forhold til året før. Dei ferske sivilistane utgjorde totalt 4,0 prosent av alle arbeidsledige i Noreg mot 3,6 prosent eitt år tidlegare. ■ Den nye administrerande direktøren i Forsvarets Bygningsteneste FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 20, (FBT), Rolf Barry-Berg, lova ein real 22. september 1990. ryddesjau i organisasjonen. – Korrupsjonsskandalen på Evenes har avdekt ein uheldig praksis som har fått utvikle seg over lang tid. No skal det ryddast opp. Alle som skal jobbe i eller med FBT, skal ha reine hender. Det er eit ufråvikeleg krav, sa Barry-Berg til Forsvarets forum. 12 SEPTEMBER 2010 F Tre fartøy ut i verda Tomhylseplukking Leif Martin Pettersen, gardist, til Sarpsborg Arbeiderblad Flere kamper Når vi sender flere soldater inn, og når vi angriper Talibans høyborg i Helmand og Kandahar, vil man også få flere kamper og dessverre også flere tap. Men det er ikke det samme som at går feil vei. Anders Fogh Rasmussen, Natos generalsekretær, til Jyllands-Posten Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Glåmdalen Gjør ingenting Det kan gå mot en utsettelse av avgjørelsen om både nye kampfly og jagerflybase. Det gjør ingenting, heller tvert imot, vil vi mene. Nordlys på lederplass 50 år siden ■ Mannskapsavisa kunne melde at Norsk Arbeidsgiverforening ønskte å stoppe diskriminering av personar som ikkje hadde gjennomført førstegongsteneste. Foreininga sende ut eit rundskriv til medlemmene sine med ei sterk oppmoding om å sløyfe passusen «ferdig med militærtenesta» i stillingsannonsane sine. ■ H. M. Kongens Garde vart militær cupmeister i fotball etter å ha slått FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 19, Sola Flystasjon 4-2. Førehands19. september 1960. favoritt, og regjerande meister, Sola, såg lenge ut til å ha grepet om kampen dei spela på heimebane framføre eit entusiastisk heimepublikum. Men etter å ha leidd 2-1 kom dei tilreisande frå hovudstaden frykteleg tilbake og laga tre kjappe mål. Gardistane fekk dermed også sitt andre napp i MAs vandrepokal og retten til ei reise til Paris! Sjølv om Noreg har ein relativt liten marinestyrke, vil tre fartøy segle på dei store verdshava i haust. Og for første gong skal ein ubåt til Nord-Amerika. – Dette er ein milepåle for oss. Tilbodet har lenge vore der, men med nye luftkjøleanlegg har vi fått mogelegheit til å ta på oss slike oppdrag. Saman med KNM Fridtjof Nansen skal KNM Utvær øve med ei amerikansk hangarskipgruppe på austkysten av USA, fortel kommandør Erik Bøe, sjef for ubåtvåpenet. Det er USS Enterprise med sitt flytande flyvåpen og eit dusin andre far tøy som er stammen i øvinga. Forutan dei to norske båtane vil også ein britisk destroyer delta. Og sjølve øvinga skjer i oktober. Den blir ein eksamen i maritime operasjonar før den amerikanske flåtegruppa deployerer. – Det tar tre veker å segle over til Norfolk. På turen skal Utvær også innom kanadiske Halifax, vi lærer jo opp kanadiske ubåtsjefar. Eg kan vel trygt seie at alle 26 om bord gler seg. Det har vore ein familiedag før utsegling, og det legst opp til at familiane skal få dra til USA på besøk. Temperaturen i Florida gjer at mannskapet tar med badebukse, legg Bøe til. – Kva kan ein liten norsk undervassbåt gjere mot eit avansert og svært hangarskip? – Det er nettopp dei små måla som gir oss styrke. Vi er små og flinke og skal øve mot hangarskipet, mens den store amerikanske ubåten er på hangarskipet si side, forklarer Bøe. Kommandør Bjørn Egenberg i fregattvåpenet legg vekt på den avanserte øvinga med fly, helikopter og tankskip; det er sparringpartnarar vi ikkje finn på denne sida av Atlanteren. Utvær seglar frå Bergen 30. august, medan Nansen forlét Noreg midt i september. Begge returnerer i desember. Og om ikkje dette er nok, har Marinen sendt KNM Hinnøy til NATO sin ståande mineryddarstyrke under polsk kommando: – Vi er med kvart år og vil i haust rydde miner i Austersjøen og Den engelske kanal. Hinnøy er tilbake etter eit knapt halvår i midten av desember, seier mineryddarsjefen – kommandør Per Kartvedt. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no HUGS: 23. september sendes første episode av «Jagerpilotene», ein TV-serie frå Luftforsvaret. Viasat 4 kl 21.30. MØTE & SEMINAR 31/8: Den norske Atlanterhavskomitè med Afghanistan-seminar i Oslo. 1-3/9: Sjømaktseminar i Ulvik. 13-14/9: Utanriksministermøte i Brussel. 14/9: Faglig politisk utval for Forsvaret, seminar i Bergen. 17-19/9: Militærkomiteen i Nato, konferanse i Slovakia. 21/9: FN si hovudforsamling startar. 22/9: NUPI-seminar i Oslo om globalt ansvar. 23/9: Seminar hos Raudekrossen i Oslo om krigens folkerett, med militær deltaking. 28/9: FFI-forum om Nordområda, Nato og Russland: Er det strategiske biletet i endring? 28-30/9: Nato-seminar på Lillehammer om kommando, kontroll og «Cyber defence». 30/9-1/10: «Army Summit» på Ridehuset, Akershus festning. 4/10: Første haustmøte i Oslo Militære Samfund. KULTUR 30/8: Boklansering: Sjøforsvaret i krig og fred, IFS Oslo 3-7/9: Marinemusikken deltek i Carmen på Folketeateret i Oslo. 9/9: Stabsmusikken med ynskjekonsert i Ridehuset. 15/9: Forsvarssjefen opnar utstillinga «I atombombas skugge» på Forsvarsmuseet. IDRETT 27/8 – 2/9: VM mil 5-kamp Nederland. 3-5/9: Commando Raid Hurum. 17-18/9: NM flytrekamp i Trondheim. 29-30/9: NM i feltidrett og orientering i Oslo. ØVINGAR 30/8 - 10/9: Nordavind i Porsanger. 6-10/9: Haustmauk og Mars Odyssey i Troms. 6 -10/9: Rødrev, brigadestabsøvelse i Troms. 14-15/9: Barents. ANDRE HENDINGAR 31/8: Utanriksminister Støre vitjar Kina. 2-3/9: Saceur (øvstkommanderande i Europa) vitjar Noreg. 6/9: Grunnsteinnedlegging Haakonsvern sitt nye treningsanlegg. 7/9: Statsråden underteiknar MOU-en med Spania om sambandssatellitt. 7-9/9: Sjef FSB på Kola med fartøybesøk i Bodø. 8/9: Open leir Sessvollmoen. 9/9: Dåp KNM Storm i Mandal. 9/9: Danske forsvarsminister vitjar Noreg. 15-16/9: Forsvars- og tryggleiksindustrien med seminar og utstilling i Fanehallen Akershus. 18/9: Val i Afghanistan. 19/9: Val i Sverige. 22-25/9: Svensk og norsk forsvarssjefbesøk på Svalbard. 30/9: Høyring på Stortinget om Noble/Ocas. 2/10: Parade ved Stortingets opning. 2/10: Val i Latvia. 5/10: Statsbudsjettet leggest fram. F SEPTEMBER 2010 13 aktuelt 14 SEPTEMBER 2010 F ∞ ∞ ∞ Blør for reser vene Når reserveoffiserene samles for å diskutere sin egen fremtid, lar de ikke muligheten til å trene gå fra seg. F SEPTEMBER 2010 15 ∞ ∞ ∞ ∞ RESERVEOFFISERENE NROF CIOR ■ Norske Reserveoffiserers Forbund har 7500 medlemmer. Ansvarlig for gjennomføringen av årets CIOR kongress i Stavanger med tema «NATOs helhetlige tilnærming – reservistenes rolle». ■ «Interallied Confederation of Reserve Officers», er en internasjonal organisasjon for 1,3 millioner reserveoffiserer innenfor Nato. Norge har presidentskapet fra i år til 2012. aktuelt PS! En kraftig eksplosjon får tennene eksempel ikke noen ensidig militær løsning. Det er et økende behov for til å skrangle i munnen. Flere sårede sivilt-militært samarbeid. Derfor vil soldater ruller rundt på gresset med store smerter. Tre norske reserveoffi- reserveoffiserer være en etterspurt ressurs i lang tid fremover, spår foreserer går straks i gang med livreddende førstehjelp. Situasjonen er kri- dragsholderen. tisk. En metallsplint har boret seg Økende bruk. – Det er snakk om miliinn i armhulen på en soldat og blir ikke funnet før det nesten er for sent. tære operasjoner hvor interaksjon med sivilbefolkningen er svært viktig. – Stopp! Roper øvingsleder etter ti Våre medlemmer kan fylle disse minutter. Den frodige vegetasjonen rollene, sier kommandør Jon Erling avslører av vi ikke befinner oss i Tenvik. Vi sitter i en dyp skinnsofa Afghanistan, men i Vatneleiren noen dager før han tar over som utenfor Sandnes. De skadde soldapresident i Natos reserveoffiserstene kommer seg raskt på bena til organisasjon. tross for blødende sår og bandasjer – Det er hektisk, innrømmer rundt hodet. Men scenarioet er troTenvik, og kikker verdig nok. stadig på klokka. – Øvelsen er så reReservister er mer alistisk som mulig. etterspurt i internaDen skal simulere sjonale operasjoner et veibombeangenn på lenge. Og rep, forteller en saandelen reserverofnitetsoffiser. Ved sifiserer i tjeneste den av står generaløker, både i Norge major Johan Brun CIOR PRESIDENT og andre Nato-land. med blanke pilotJON ERLING TENVIK Tenvik ser positivt briller og stram på utviklingen, uniform. Han er men understreker samtidig viktighesjef for CIOR-konferansen som i ten av å ta vare på personellet også midten av august samlet reserveoffietter tjenesten. serer fra 36 land i Stavanger. – De fleste reserveoffiserene utvikler seg både som mennesker og leFremtiden. Gjennom en tettpakket dere ute i internasjonal tjeneste. uke diskuterte deltakerne reserveofMen vi må også følge opp dem som fiserenes rolle i Nato. Inne på konfeav ulike grunner får problemer. Det ransehotellet i hjertet av byen er det er viktig at ikke ansvaret for reserderfor et salig kaos av uniformer. vene opphører den dagen de komItalienere med fjær i hatten sitter mer hjem. Dette arbeidet kommer til ved siden av rødhårede briter i ørkenkamuflasje og canadiske soldater å ligge høyt på prioriteringslisten når jeg overtar presidentvervet, sier i kilt. Alt fra akademikere til ulike Tenvik. Han understreker også den nødhjelpsorganisasjoner slipper til på talerstolen. Men akkurat nå er det unike posisjonen reservene har som brobyggere mellom det sivile samen nederlandsk offiser som har ordet. Han innprentet budskapet om at funnet og Forsvaret. – Mye av den moderne krigføringreservene fortsatt er en viktig ressurs en foregår i den vestlige verden. for Nato. Med dette mener jeg at kampen om – Fremtiden for Nato er «counteropinionen er av avgjørende betydinsurgency» og fredsskapende operasjoner. I Afghanistan finnes det for ning for utfallet av en konflikt. ∞ ∞ ■ Vinneren av CIORs militære idrettskonkurranse ble et norsk lag bestående av debutantene Karl Martin Kollerød, Birger Kristoffersen og Lars Joramo Austvik. KRITISK: Det norske laget har ti minutter på seg til å redde soldatene som har kjørt på en «veibombe». Men metallsplinten i armhulen gikk det for lang tid før de fant. Lagleder Lars Tore Ruud i midten. «RESERVISTER ER MER ETTERSPURT I INTERNASJONALE OPERASJONER ENN PÅ LENGE» 16 SEPTEMBER 2010 F «Øvelsen er så realistisk som mulig. Den skal simulere et veibombeangrep» SANITETSOFFISER – Reserveoffiserene er i en særstilling med sin sivile og militære bakgrunn, sier han. Utveksler erfaringer. Inne i hotellets konferansesal er snittalderen unektelig ganske høy. Men reservene er likevel ikke truet av forgubbing. Helt bakerst i salen sitter den neste generasjon reserveoffiserer. En ung mann med den tyske ørn på skulderen surfer på Facebook. Kaptein Joerg Schnurre (30) er ansvarlig for å legge ut oppdateringer på den tyske CIOR-siden. – Dette er en kjempefin måte å kommunisere på. Vi legger ut informasjon om aktiviteter og ulike artikler. Dette er definitivt noe jeg kommer til å an- befale de andre deltagerne, sier Schnurre, og retter på brillene. I det sivile er han nyutdannet statsviter på jakt etter jobb. Men først venter seks måneder i Afghanistan. Han har vært reserveoffiser siden 2006 og skryter av CIOR konferansen i Stavanger. Han har flere år bak seg som deltager i «Young Reserve Officers Workshop». Kongressen har en egen komité for medlemmer under 35 år. Gjennom gruppearbeid diskuterer de tema som opptar unge reserveoffiserer på tvers av landegrensene. – En unik mulighet til å utveksle erfaringer. Det er stor forskjell på hva slags syn de ulike landene har på reserveoffiserer og i hvilken grad de blir brukt, forteller han, og gestikulerer med armene. Weekend Warrior. Parallelt med møter og diskusjoner konkurreres det i militære disipliner. Foruten sanitetsøvelsen er det pistol- og rifleskyting, hinderløype, svømmehinderløype og feltløp. Tilbake i Vatneleiren sitter kaptein Lars Tore Ruud i en fullpakket stasjonsvogn. Han er leder for det norske laget som akkurat har avsluttet sanitetsøvelsen. Litt størknet «blod» på jakkeermet er det eneste som vitner om dramaet som utspilte seg noen minutter tidligere. I baksetet har han fått plass til to unger og bikkje. – Vi har tatt det som en familietur, sier Ruud, som til daglig jobber i Statens naturoppsyn. For anledningen er han ikledd grønn kamuflasjeuniform og mørkeblå beret. Han er aktiv i Norske Reserveoffisereres Forbund fordi han ønsker å gjøre en innsats i Forsvaret. – Dette er en flott måte å holde seg i form på. Som reserveoffiserer kan vi dessuten bidra med spisskompetanse fra våre sivile yrker. Slik jeg ser det, er vi ikke noe dårligere enn soldater fra profesjonelle avdelinger. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: TROND SØRÅS F SEPTEMBER 2010 17 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kort om Kristian «FOR NOEN UKER SIDEN HADDE VI BLÅSETEST PÅ 50 GARDESOLDATER, VI VISSTE AT MANGE HADDE VÆRT PÅ FEST KVELDEN FØR» ∞ ■ Hvor: Akershus festning FUNN: Korporal Kristian Løvik Hansen finner et stjålet skilt under en militær inspeksjon i Gardermoen leir. Til venstre står kollega Omid Marius Attar. Fangsten Militærlovens lange arm kan avdekke det meste. Kristian Løvik Hansen (20) banker på døra. Trekvart sekund senere går han inn. – Hallo, du må stille ute på gangen, det er militær inspeksjon, sier han. Det er stille noen sekunder. – Men jeg har jo perm og skal dra hjem i dag, lyder det søvndrukket fra det mørke rommet i mannskapskaserna på Gardermoen militære flyplass. Klokken nærmer seg åtte på morningen. – Du må stille ute likevel, beklager, sier Hansen. 18 Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Navn: Kristian Løvik Hansen Grad: Korporal Alder: 20 Hjemsted: Skiptvet, Østfold. Sivil status: Kjæreste Rekruttskole: Sessvoll Tjenestetillegg: 160, inkludert korporaltillegg. 3000-meter: 11:22 Merker: Skarpskytter (sølv), skiskytter og 3-mil på ski. Det beste: De varierte dagene. Lærer noe nytt hele tiden. Mest pes: Ha Ops-vakt, for da må jeg sitte stille hele dagen. Dimmedato: Rundt nyttår. Favorittnettsted: Facebook. Dataspill: Ser heller en film. Fritidsinteresser: Styrketrening. Utdanning: Idrettsfag. SEPTEMBER 2010 F – Kan jeg få ti minutter? – Bare skynd deg, du. Jakt på tyvegods. Tjue minutt senere er soldatene som bor på kaserna samlet i velferdsrommet. Det er sersjant og lagfører Lena Tomren som har ordet: – Vi kommer fra militærpolitiet og skal gjennomføre en militær inspeksjon på kaserna. Det har vært mye tyverier her oppe, blant annet er en pilothjelm blitt er borte. Det er derfor vi er her. Hvis dere vet noe, så bør dere si ifra nå, sier hun. Ingen ser ut til å vite noe. Inspeksjonen går i gang. De er to fra MP på hvert rom, pluss tillitsmenn fra leiren, som fungerer som vitner. – Du begynner med sengene, så tar jeg bordet og bokhyllene, sier Hansen til kollega Omid Marius Attar. De starter en systematisk ransakelse av rommet og leter over alt: bager, sekker, under madrasser, under bokhylla, gardinlister og skap. Stort område. Det er den første militære inspeksjonen Hansen deltar på. Han har, sammen med seks andre, førstegangstjeneste som militærpoliti i Oslo. Det meste av tjenestetiden går til å motta og behandle anmeldelser fra de ni leirene de har ansvar for på Østlandet. – Anmeldelsene går oftest på bruk av alkohol, tyveri eller ulovlig fravær, altså brudd på militær straffelov. Da er det vår oppgave å etterforske saken og avhøre eventuelle vitner, fornærmede eller mistenkte. Finner vi noen skyldige, er det sjefen til den aktuelle personen som bestemmer refsen. Det er oftest en bot eller inndragelse av perm, sier Hansen. I tillegg bistår militærpolitiet i Oslo ofte ved seremonier, markeringer konserter og innrykk av nye soldater. Også er det ordenspatruljer og promillekontroller: – For noen uker siden hadde vi blåsetest på 50 gardesoldater, vi visste at mange hadde vært på fest kvelden før. Tjeneste startet klokken ti, og da var det flere som blåste rødt, sier Hansen. Dermed ble det militær straffesak, avhør og refs. – De aktuelle innrømmet forholdet med én gang, forteller Hansen. Adgang forbudt. Tilbake på Gardermoen sjekker Hansen takplatene i et rom. Han dulter i den inneste takplaten over et av skapene. Den er mistenkelig tyngre enn de andre. Han dytter til side naboplaten, og føler seg frem med hånda. Det viser seg å være et stort militært «Adgang forbudt»-skilt som er gjemt der oppe. Hansen tar et bilde av funnet, før han putter skiltet i en søppelpose. Ut over dagen finner de flere ting: noen sprøytespisser (venfloner), litt rødplast, noen distinksjoner og et sverd. Selv om funnene ikke er veldig alvorlige, blir det flere avhør i ukene etter inspeksjonen. De finner i tillegg en hel masse piller og pulver, men alt viser seg å være lovlig, som protein- PS! ■ Kristian Løvik Hansen har nå startet som etterforsker i militærpolitiet på Terningmoen. pulver, smertestillende tabletter og kosttilskudd. Mums. MP-soldatene er ferdige, og soldatene som bor på kaserna, får slippe ut av velferdsrommet. Hansen og laget hans samles utenfor kaserna. Lagfører Tomren oppsummerer inspeksjonen, og spør: – Hva skal vi gjøre bedre til neste gang? – Finne mer, svarer Hansen. – Ja, men det er jo også bra at vi ikke finner noe særlig, sier Tomren. Hun er fornøyd med dagens innsats: – Jeg syntes dere har stått på bra, så jeg foreslår at vi drar på BMP, sier hun. Og for dem som går litt surr i alle forkortelsene: BMP står altså for «Bamsemumspatrulje» – eller kjøp av godteri. CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no (TEKST OG FOTO) F SEPTEMBER 2010 19 aktuelt Nese for sprengstoff Hunden Alida kan snuse seg frem til blindgjengere på Hjerkinn skytefelt. ∞ ∞ ∞ ∞ 20 SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 21 ∞ ∞ SPRENGSTOFFHUNDENE aktuelt ∞ GODE ERFARINGER: Ole Petter Gundersen (t.v.) og Odd-Erik Martinsen (midten) fra Forsvarsbygg er svært fornøyd med jobben til Håkon Ovland og Skytefelthundene. I januar/februar hadde Forsvarets forum en artikkel om Forsvarets hunder i Bruvoll fengsel. I samarbeid med Forsvarets hundeskole fungerte seks innsatte som forverter for et kull belgiske fårehunder øremerket eksplosivrydding på Hjerkinn. Valpen Alida var den eneste som passerte gjennom nåløyet og snuser i øyeblikket etter blindgjengere i regi av Forsvarsbygg. VELFORTJENT HVIL: Tre hunder brukes hele tiden til å snuse fram eksplosivene. Her hviler «reservene». Hjerkinn PRO ∞ 22 Skytefelthunden Alida snuser intenst langs bakken. Bak henne går hundefører Phillip Johannessen (21). Ikledd tung splintsikker vest og hjelm med visir har han oppmerksomheten rettet mot eventuelle farer som lurer i lyngen. Plutselig stanser hunden og blir sittende og stirre ned mellom forlabbene. Like under torva ligger stridshodet på en M72 pansvernrakett. Belønningen kommer umiddelbart i form av en rød gummiball festet til en snor. Alida tygger på ballen og er tydelig fornøyd med egen innsats. – Hundene gjør nesten hva som helst for denne. Vi kan ikke tvinge dem til å utføre jobben. Arbeidet må være lystbetont, sier Johannessen, før den våte gummiballen forsvinner ned i bukselomma og letingen fortsetter. SEPTEMBER 2010 F Verneområde. Bare i løpet av 2009 ble 882 blindgjengere og 107 tonn metallrester funnet i Hjerkinn skytefelt. Og jobben er langt fra over ifølge leder for eksplosivrydding, oberstløytnant Ole Petter Gundersen i Forsvarsbygg. 85 år med aktivitet har satt sine spor. Men en gigantisk ryddesjau skal fjerne alle rester etter militær innblanding på Dovrefjell. 165 kvadratkilometer skytefelt skal omgjøres til verneområde hvor villrein, moskus og fotturister kan vandre fritt. Men først må alle blindgjengerne ryddes vekk og anlegg fjernes. Til dette formålet har vernepliktige soldater siden 2006 gått manngard i fjellet. Nytt av året er at man også bruker hunder til å snuse seg fram til de livsfarlige sprenglegemene. Hjernevask. – Vi bruker samme søketeknikk som i et minefelt. Vi merker av en boks på 20 ganger 20 meter. «SELV SIGNALENE FRA EN MOBILTELEFON KAN I VERSTE FALL UTLØSE SPRENGLADNINGENE» HÅKON OVLAND Deretter søker vi gjennom dette området før vi lager en ny boks og starter prosessen på nytt. Panservernraketter er spesielt ømfintlige. Selv signalene fra en mobiltelefon kan i verste fall utløse sprengladningene, forteller Håkon Ovland. Med mange års erfaring med minehunder for Norsk Folkehjelp er han rett mann til å lede arbeidet. Det ryddes kontinuerlig med tre hunder. Etter 45 minutter byttes hundene og tre uthvilte hunder fortsetter søket mens de andre tar en velfortjent pause i beltevognen. – Hundene må ha ekstreme instinkter, være mentalt sterke og samtidig lekne. De er «hjernevasket» på en bestemt lukt. I dette tilfellet lukten av en M72 panservernrakett. De oppfatter den helt spesielle kombinasjonen av kruttslam fra rakettmotoren og sprengstoffet. De er trent til å ignorere alt metallskrap som ligger her. Skulle de markert dette, hadde vi aldri blitt ferdig, sier Ovland. Gode erfaringer. På alle kanter ligger forvridde metallrester som vitner om voldsomme eksplosjoner. Innimellom stikker halen på en bombekastergranat opp av mose og lyng. – Vi fant tre slike. De ble sprengt i dag tidlig, forteller han og peker. – Forsvarsbygg har inngått en avtale med Forsvarets hundeskole om et prøveprosjekt med bruk av skytefelthunder. Så langt har erfaringene vært svært gode, forteller Odd-Erik Martinsen, som er prosjektleder for naturrestaureringen på Hjerkinn. Han er ikledd hjelm og splintvest mens han ser på hundene som systematisk snuser seg gjennom lyng og grus. Ferdig i høst. – Bruk av hund til dette har vist seg å være den mest effektive måten å spore opp rester av panservernraketter på. Det har ikke vært gjort med hund tidligere. Derfor visste vi ikke noe om fremdriften, forteller prosjektleder kaptein Vegar Falsten fra Forsvarets hundeskole. Nå ser han at de kan fullføre i løpet av høsten, men andre felt venter. Oppdragsgiveren er fornøyd, og Falsten tror han kan garantere at ikke noe ligger igjen. – Når Alida ble valgt ut til dette oppdraget, var det fordi den viste seg godt egnet med sin evne til konsentrasjon og sin søkelyst, forklarer han. Det å få den til å ignorere alt annet enn sprengstoff i søk etter rakettrester, viste seg lett. – Når søk etter disse blindgjengerne er avsluttet, er det ikke vanskelig å omskolere Alida til såkalt eksplosivhund, sier prosjektlederen. ■ 165 kvadratkilometer skytefelt skal omgjøres til verneområde. ■ Forsvarsbygg er ansvarlig for prosjektet. Har leid inn tre hundeførere og seks hunder fra Forsvarets hundeskole. ■ Tilbakeføringen delt i to faser Fase 1: Eksplosivrydding og fjerning av skyteanlegg. Varer frem til 2012. Koster 321 millioner kroner. Fase 2: Fortsatt eksplosivrydding og fjerning av resterende anlegg, primært veier. Varer frem til 2020. FAKSIMILE: F 1/2. Stoler på hunden. Tilbake på skytebanen for panservernraketter har Alida fått innvilget en pause i skyggen. Fra arbeidsplassen har hun en fantastisk utsikt mot fjellet Snøhetta, som rager høyt mot den blå himmelen. – Det blir lange dager ute i feltet. Men jeg føler at vi gjør en viktig jobb. Og det er klart man får et personlig forhold til hunden, sier Phillip Johannessen, og klør Alida bak øret. Hun svarer med å reise seg på bakbeina og legge forlabbene på magen til hundeføreren. – Er du nervøs når du leter etter eksplosiver? – Nei, aldri. Man er nødt til å stole på hunden. For både meg og Alida er det en ekstra motivasjon når vi finner det vi leter etter. Vi får krysse fingrene for god uttelling i dag, sier han, og gjør klar for en ny runde eksplosivjakt. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN F SEPTEMBER 2010 23 aktuelt ∞ SKAL SKANNES: Nesten 10 000 konvolutter kommer til Forsvarets regnskapssentral hver uke. Fakturakontroll Ni av ti fakturaer i Forsvaret blir betalt i tide. Automatiserte brevåpnere og ansatte svevende over scannere har sitt svare strev med å dokumentere og validere papirflommen. Fakturaer etter bestillinger fra alle militærleirer i hele landet strømmer daglig inn til det verneverdige gule murhuset med utsikt til kaia og Bergenhus festning. Her holder Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) til. Og det er her alle fakturaBEHOVET OPPSTÅR n En ansatt trenger for eksempel en ny kalkulator. ene kontrolleres før de til slutt blir betalt. Evig strøm. Nesten 10 000 (!) konvolutter mottas hver eneste uke i Forsvarets «postkontor og betalingssentral» FRA. Forsvaret er avhengig av et velsmurt maskineri for å sikre at regningene betales i tide, og ifølge FRA har de god kontroll på posten som strømmer inn. REKVISISJON n Den ansatte går til innkjøpsansvarlig for å få opprettet bestillingen. Likevel er det fortsatt for mange som ikke vet hvordan de skal bestille varer i Forsvaret. Det skaper mye merarbeid for de drøyt 60 ansatte i Forsvarets regnskapsadministrasjon. – Vi er overbelastet fordi innkjøpsprosessen ikke følges. Vi avviksbehandler nærmere 60 prosent av alle fakturaene. Det er rundt 30 prosent for mye, sier sjef FRA, Ståle Eriksen. Skyllebøtte. Kommandørkapteinen understreker at ni av ti av alle regningene blir betalt i tide, det vil si innenfor inntil fem dagers slingringsmonn, og at de har opplevd en kraftig nedgang i inkassosaker de siste årene. ANVISNING VAREMOTTAK BESTILLING n Selve bestillingen n Den som disponerer n Kalkulatoren mottas blir laget, kalles innpengene på avdelingen, fysisk. I tillegg må kjøpsordre. Det er godkjenner innkjøpet. det registreres i viktig at den inneBestillingen sendes datasystemet at holder rett informasjon. leverandør. varen er mottatt. Likevel er det tydelig at det har vært en påkjenning å jobbe i en avdeling som har fått brorparten av skylda for forfalte fakturaer i Forsvaret. – Du kan ikke peke på konsekvensen når et problem oppstår. Du må heller gjøre noe med årsaken, sier Eriksen. Han etterlyser bedre kunnskap om hvordan innkjøp i Forsvaret skal skje. – Hvis innkjøpsordrene er fylt ut på riktig måte og faktura stemmer, går behandlingen veldig kjapt, påpeker kontorsjef for Leverandørregnskap i FRA, Øyvind Hannisdal. Trenden snudd. For to år siden hadde Forsvaret nærmere 15 000 forfalte fakturaer til en pris på nesten én milliard kroner. Årsaken var innføringen av felles forvaltningssystem, FIF 2.0, sommeren 2008. Det førte til en periode med tregere behandling av fakturaene med resultat at regninger hopet seg opp. Tidligere har også Forsvaret blitt kritisert av Riksrevisjonen for sviktende økonomistyring og leveranseevne med hensyn til behov. Men nå er økonomihjulene i Forsvaret bedre smurt, forsikrer Eriksen. Antall ubetalte fakturaer er bare en tidel av hva det var for to år siden. – Vi må ikke være så slemme med oss selv og si at alt var så mye bedre før – det stemmer rett og slett ikke. Vi har mye bedre økonomistyring enn vi hadde for ti år siden. Flere tiltak. Ifølge Kjetil Brekke i Forsvarets logistikkorganisajon (Flo) er det nå satt igang en rekke tiltak for å forhindre at fakturaer forfaller. Blant annet er det kursing av innkjøpere slik at de vet hvordan «VI AVVIKSBEHANDLER NÆRMERE 60 PROSENT AV ALLE FAKTURAENE» STÅLE ERIKSEN, SJEF FRA de skal bestille. Det handler om å lære seg brukerverktøyet og framgangsmåten for å kjøpe inn varer og tjenester, forklarer Brekke. – Det er et mål å profesjonalisere innkjøperne og samtidig redusere antallet som foretar noen få bestillinger i året. Det å anskaffe varer og tjenester er en komplisert prosess, og det er et stort problem at nesten alle innkjøpene starter feil, sier Brekke i Flo forsyning og driftsanskaffelser. Han forteller at det særlig er småinnkjøpene som skaper problemene. – Store innkjøp som går til lager, er ikke problemet. Men når det kommer til de små innkjøpene, som involverer flere, for eksempel en bløtkake eller bestilling av enkelte tjenester, da går det galt. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: TOR ERIK MATHIESEN FAKTURAFLYT FRA MOTTAR FAKTURAEN n Fakturaen skannes og knyttes opp mot innkjøpsordre. ANKOMSTREGISTRERING n Fakturaen sjekkes mot innkjøpsordren. Hvis OK, rett til bokføring. Ved avvik, må FRA eller bestillende avdeling korrigere den. BOKFØRING n Fakturaen regnskapsføres. BETALING n Betalingen blir gjennomført. Kalkulatoren er betalt. FORSYNINGSPROSESSEN 24 SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 25 aktuelt «Soldatene trenger tid sammen og tid alene for å senke skuldrene» Tore Melhuus SVENSK AVKOBLING: Tore Melhuus (t.v.) og Per Walmsnæss. Puste rommet Fra harde kamper i Afghanistan hviler norske styrker ut på svensk jord. I et halvt år har de observert, patruljert og vært i strid i Afghanistan – de 47 soldatene fra OMLT 3 Kandak. Hundrevis av mil fra kampene og opplevelsene i det krigsherjede landet kan soldatene endelig hvile ut og fordøye inntrykkene. I Sverige har F fått innblikk i hvordan Forsvaret forbereder soldatene til å kunne klare overgangen til et vanlig liv på best mulig måte. Oberstløytnant Frode Ommundsen som har ledet de norske bidraget, mener oppholdet kan gi stor gevinst for soldater og pårørende. – Jeg tror dette er veldig viktig for å komme tilbake i «familiemodus», sier Ommundsen – I den siste operasjonen vi gjennomførte, var vi i strid i flere timer sammen med ANA (Afghan National Army) mot en veldig besluttsom fiende. Heldigvis hadde vi ingen ska- 26 SEPTEMBER 2010 F der eller tap, fortsetter styrkesjef for det tredje OMLT-bidraget (Operation Mentoring and Liason Team), Frode Ommundsen. avdeling (AFA) i Hærstaben, som er finansiert av midler fra Hæren og Forsvarets veteranadministrasjon, er en videreføring av planene som ble framlagt i Stortingsmelding 34. Det handler om å ta vare på soldater og veteraner før, under og etter tjenesten. – De trenger tid sammen og tid alene for å senke skuldrene – fra å være i «battlemind» til «homemind», fortsetter Melhuus. Nytt tiltak. Gjennom pilotprosjektet «Mellomlanding» prøver Forsvaret ut en ny tilnærming for hjemkomsten til soldatene i utenlandstjeneste. Det handler om å gi soldatene muligheten til å snakke ut om opplevelsene – i trygge omgivelser – uten den umiddelbare fristelsen om å dra hjem. – Det har hendt at soldater har dratt hjem enten til kjærester eller familie, når de egentlig skulle hatt debrif. Det er ikke et problem her, forklarer Tore Melhuus fra Hærstaben, mens han nipper til en kaffe i en soldatforlegning noen mil utenfor Stockholm. Prosjektet i regi av Administrativ foresatt Trenger roen. I dag tar det knapt ett døgn fra en soldat kommer fra internasjonal tjeneste, til de er tilbake i dagliglivet. Mange har knapt rukket å pusse geværet og levert fra seg uniformen, før de er på familiemiddag hjemme i Norge. Soldatene er rastløse og noen nervøse for å tre inn i et langt roligere liv, blir vi fortalt. I Kungsängen hos Swedint får 47 soldater fra OMLT-bidraget imidlertid tid til å trene, slappe av og snakke ut opplevelsene de har gjort seg under tjenesten i Afghanistan. – Her er det stor takhøyde for hva soldatene kan gjøre. Vi har faste tidspunkter for oppmøte om morgenen og til brifer. Bortsett fra det PRATER UT: I klasserom «Somalia» i Sverige prater Alexander (t.v.) og Fredrik om Afghanistan-opplevelsene. disponerer soldatene tiden selv, sier Per Walmsnæss som har vært med på å utforme det flere dager lange pilotprosjektet i Sverige. Våpenbrif. – De erfaringene vi har gjort oss, har vært på liv og død, forteller Alexander. I et klasserom med det treffende navnet Somalia, sitter syv menn og snakker ut om opplevelsene og erfaringene de har gjort seg i utenlandstjeneste. En teknisk/taktisk debrif er nettopp gjennomført, og F får vekslet noen ord med de unge mennene i OMLT 3 Kandak. De mener prosjektet de er en del av er mer grundig enn tidligere ordninger. Tid, fleksibilitet og en rekke tilbud utenfor leirområdet gir soldatene mer frihet og bedre tid til å la inntrykkene fra Afghanistan synke inn. – Å få muligheten til å kunne slappe av og ha det hyggelig sammen før vi kommer hjem til Norge, er viktig. Det som har skjedd tidligere, var at man ble «skrudd på» i ett år for så å bare ha et døgn igjen til å lande. Det holdt ikke, sier Tormod Lund, som har vært gruppas lege i Afghanistan. I Sverige har de derimot vært i nesten fem dager før medaljeseremoni og avtakking venter i Norge. Nå håper soldatene og prosjektets initiativtakere, at Forsvaret vil satse på lignende opplegg i framtiden. – Det eneste argumentet for ikke å fortsette det her, må være økonomisk. Vi og de som kommer etter oss, har mye å vinne på dette, fastslår Alexander idet soldatene forlater klasserom Somalia. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: TARAL JANSEN, FMS F SEPTEMBER 2010 27 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet DAG ØISTEIN ENDSJØ OM: OPPDRAGET ■ Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen Ansatt i Forsvaret? Hva Norge slåss for Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN Da Jens Stoltenberg besøkte Afghanistan 17. mai, hadde han følgende budskap til de norske soldatene: «Dere er her nettopp for å trygge de verdiene en hel nasjon feirer i dag.» Ikke bare fordi «sikkerhet og stabilitet i Afghanistan … henger så nøye sammen med fred og frihet i Norge», men fordi innsatsen fremmer «demokrati og menneskerettigheter» generelt og sliklegger «grunnlaget for at afghanske barn en dag skal få føle den samme glede som norske barn føler i dag», 17. mai. Problemet med denne påstanden er at regimet Norge slåss for i Afghanistan, slett ikke er noen garantist for «demokrati og menneskerettigheter». Selv om Afghanistan har ratifisert de fleste internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og verner menneskerettighetene i grunnloven, er den offisielle afghanske forståelsen av menneskerettighetene i seg selv i strid med menneskerettighetene. De ser ingen motsetning mellom menneskerettighetene og sharia etter den konservative hanafifor- 28 SEPTEMBER 2010 F tolkningen. Artikkel 130 av grunnloven sier at når det ikke er andre lover, skal domstolene følge denne typen sharia. Også deler av straffeloven er preget av sharia. I praksis betyr dette at afghansk lov systematisk er i strid med menneskerettighetene. Bruddene er grove: Det er dødsstraff for konvertering fra islam. Ytringsfriheten begrenses av myndighetenes forståelse av islam. Ikke bare er utroskap ulovlig, men kvinner dømmes selv når de er blitt voldtatt, har rømt fra voldelige ektemenn eller tatt drosje alene. Shiamuslimske kvinner er formelt underlagt sine ektemenn. Det er fremdeles dødsstraff mot homoseksualitet, selv om det i praksis straffes med fengsel. Norge er generelt en iherdig forkjemper for internasjonale menneskerettigheter, ikke minst for kvinner, homofile og religiøse minoriteter. I Afghanistan slåss vi for et regime som mener at menneskerettighetene ikke gjelder noen av disse gruppene. Den offisielle norske retorikken setter derfor innsatsen i Afghanistan i et dilemma. Om krigen virkelig handler om «demokrati og menneskerettigheter», burde vel Norge sette et absolutt krav til det afghanske regimet om å støtte dette. Om krigen i stedet bare handler bare om å beskytte demokrati og menneskerettigheter i vesten fra angrep, burde man kanskje heller si det. Som USAs utenriksminister Robert Gates uttalte nylig: «Vi er i Afghanistan fordi vi ble angrepet fra Afghanistan, ikke fordi vi ønsker å bygge et bedre samfunn der.» Norges innsats i dag setter uansett landets generelle stilling som internasjonal menneskerettighetsforkjemper i et underlig lys. Som da Jonas Gahr Støre responderte på at afghanske myndigheter fyller fengslene Norge bygger med personer dømt i strid med menneskerettighetene: «Nei, det må vi leve med.» Må vi det? F SEPTEMBER 2010 29 dokument XXX KRIGER? – Soldatyrket er ikke bare en jobb, men en identitet. Begrepet krigerkultur er en måte å definere denne identiteten på, mener kaptein Øyvind Berg (31). ∞ ∞ ∞ ∞ Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 30 SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 31 „ Soldatene i Afghanistan har gode holdninger „ FOH-SJEF BERNT IVER FERDINAND BROVOLD Foto: STEPHEN OLSEN ∞ ∞ ∞ ∞ dokument SOLDATROLLEN Det er en vanvittig lettelse å kunne skyte tilbake mot en trussel KAPTEIN ØYVIND BERG ∞ Langt fra Afghanistan og skjulte fiender er kaptein Øyvind Berg tilbake i jobben som stabsoffiser på Setermoen. Det er sommer, nydelig sommer, og Berg møter F for å snakke om krigerkulturen, et tema kapteinen satte stort fokus på da han fikk Hærens pris for mot i 2009. 31-åringen gikk befalsskolen i en tid da internasjonal tjeneste ble sett på som et verdifullt supplement til kjernevirksomheten, og begrepet krigerkultur ikke ble brukt som nå. I dag er det nettopp innsatsen ute som er kjernevirksomheten. Og det er de skarpe oppdragene som har fått ham til å reflektere over begrepet krigerkultur. – Det gjelder å løse oppdrag samtidig som man tar vare på sine soldater. Man skal gjøre rett og ikke frykte noen. Og man må ha vilje til seier. Når dette er i balanse, er forutsetningene for å lykkes til stede. Det er en slik krigerkultur jeg setter høyt – stolthet av å være god i faget, sier Berg. 32 SEPTEMBER 2010 F Må følge oppdraget. Berg mener det bærer galt av sted hvis man jakter etter stridskontakt for stridskontaktens del. Da går man for langt og blir mer berserk enn ekte kriger. Kontakten må komme som følge av et oppdrag, ikke fordi man ønsker å teste seg selv. Og han husker godt første gangen han ble skutt på: – Jeg hadde kommandoen over patruljen, men husker ikke hva jeg sa til soldatene mine. Jeg skalv i stemmen, og pulsen var kjempehøy. Det er ikke trivelig å befinne seg inni en maskingeværbyge og se nedslagene rundt deg. Sjokket er like stort hver gang, og det er mye kaos i starten. Men så opplever du at det du har trent på, funker, da er ferdigheter og holdninger viktige, påpeker Berg. Han husker at forut for sin siste deployering brukte mye energi på om han ville klare å skille godt nok mellom fiende og ikke-trusler. PS! ■ I 2011 har Norge vært ti år i Afghanistan. De første forberedelsene til å ta imot norske styrker i landet ble gjort helt på tampen av 2001. – Jeg unngår konsekvent å kalle våre mannskaper krigere, sier generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter er skeptisk til uttrykket krigerkultur. – Uttrykket brukes ofte for å understreke profesjonalitet, men også soldater kan ha høy profesjonalitet. Begrepet krigerkultur er for åpent. Det forbindes lett med rå vold og ubegrenset bruk av militær makt. En soldat er i tjeneste og strid for samfunnet. Soldaten kan ha stor makt, men skal også kunne opptre med hvite hansker. Vi trenger en god soldatkultur, ikke en krigerkultur, sier han. Må forstå situasjonen. Brovold har vært i Afghanistan fem ganger det sis- te året. Han ser at selv om Norge folkerettslig sett ikke er i krig, opplever mange soldater i Afghanistan det slik. – Folk flest her hjemme har vanskelig for å sette seg inn i forholdene soldatene våre arbeider under i Afghanistan, sier han. Det er en utfordring for oss. – Soldatene våre blir beskutt nærmest hver eneste dag. De opptrer i farlige og krevende situasjoner. Det står om liv og død. Jeg har forståelse for at en soldat som besvarer ild i selvforsvar utbryter «lekkert» når han får inn en fulltreffer. Det er ikke uærbødig omtale, men må forstås ut fra situasjonen. Gjennom årene har mer enn 100 000 norske soldater deltatt i internasjonal tjeneste. Forsvarsledelsen har reagert på enkeltepisoder med bilder og filmer som ikke har blitt akseptert. Måtte fjerne merker. - Soldatene i Afghanistan har gode holdninger, understreker Brovold. Generalen mener at de utfordringene som måtte være, ikke er store. – Like fullt tar vi dem på alvor, sier han. Et eksempel er soldatene som brukte merker med dødninghode på hjelmer og kjøretøy i tillegg til de offisielle merkene. En profesjonell soldat trenger ikke slike symboler i tjenesten, og merkene ble fjernet. Gode holdninger er vektlagt fra oppmøte til førstegangstjenesten. Brovold er overbevist om at dette er årsaken til de få tilfellene av uønsket atferd. – I forberedelsene til internasjonale operasjoner og underveis i oppdraget blir det holdningsskapende arbeidet intensivert. God realistisk trening før utreise er veldig viktig. Vi må bevisstgjøre og utfordre soldatene slik at de blir i stand til å mestre krevende situasjoner. Der kan vi aldri bli for gode. Forsvarets verdigrunnlag og kjerneverdiene Respekt, Ansvar og Mot er fundamentet for lederskap, trening og utdanning. – Dette legger vi også stor vekt på mens vi er ute i internasjonale operasjoner. Vi har blant annet nettopp hatt flere visninger av dokumentarfilmen «Armadillo» for våre styrker i Afghanistan. Soldatenes bevissthet styrkes gjennom diskusjon og samtale om de etiske spørsmålene som aktualiseres i filmen. Er bevisste. I internasjonal tjeneste er det stor risiko for å komme opp i dramatiske situasjoner. – Jeg har vært sammen med norske soldater i Afghanistan før de skal ut på farefulle oppdrag. De jeg har møtt har vært spente, men nøkterne og reflekterte. De har gått til oppgaven med stor bevissthet om ansvaret, sier Brovold. ∞ ∞ ∞ ∞ Lettelse og sorg. Han husker sin første periode i Afghanistan i 2005. Alle var spente på om de ville oppleve å skyte på noen. Det ble ingen stridskontakt den gangen. Andre perioden i 2009 var mer hektisk. – Men da det «endelig» skjedde, løste også noe av spenningen seg. Det er en vanvittig lettelse å kunne skyte tilbake mot en trussel. Du får en glede over å komme ut av kampen som den beste. Da har du liksom bestått testen. Men vanlige nordmenn som ikke har vært oppe i en slik situasjon, har kanskje ikke forståelse for at noen da roper «herlig». I ettertid har jeg også følt en slags sorg over at det ble nødvendig å skyte. For det må være legitimt å komme tilbake fra en misjon uten å ha skutt på noen. F SEPTEMBER 2010 33 ∞ ∞ ∞ ∞ SOLDATROLLEN „ dokument Vi har måttet lære å være deltakere i krig FORSVARSATTACHÉ KIM KRISTENSEN ∞ Skryter av norske soldater Generalsekretæren i Care Norge, Marte Gerhardsen (bildet), har registrert negative tilbakemeldinger fra Afghanistan på soldaters oppførsel, men ingen av dem gjelder nordmenn. Tvert imot synes norske og svenske soldater å ha et godt rykte, og Care ser gode relasjoner mellom dem og sivile på landsbygda. – Care International jobber jo særlig med kvinner, og det gledet meg stort å ha den nye PRT-sjefen Fredheim og fire av hans nærmeste medarbeidere innom oss noen timer nylig for å lære. Vi hadde også besøk av Care Afghanistan sin representant. Offiserene virket veldig reflekterte da de snakket om sine utfordringer og hva de kan bidra med i Afghanistan. Nå har jo ikke de norske militære samme utfordringer som sine amerikanske kollegaer, for de amerikanske militære forvalter enorme summer bistand og har gjerne kort tidshorisont og lite evne til å tenke langsiktig, sier Marte Gerhardsen. gjelder det etiske og moralske og det som handler om krigens folkerett. Soldatene har tenkt seg godt om før de er med ut, og de vet at de skal leve videre med det de er med på. Derfor er han stolt over å fortelle om soldater som verken handler ut fra hevnmotiv eller skyteiver. Tvert i mot har de vist stor omsorg for lokalbefolkningen. – Jeg har selv sett at soldatene, etter tilbaketrekking fra offensiv innsats, har tatt hjelmene av og snakket vennlig med folk. En setning jeg stadig fikk høre fra afghanere, var: «Jeg ser i øynene til soldatene at de vil oss vel.» „ Forsvaret bør ikke identifisere seg med krigerkulturen FELTPROST ALF PETTER HAGESÆTHER ∞ SEPTEMBER 2010 F fordi de ser seg selv i den rollen de har. Men den rollemodellen er ganske fjern fra folks vanlige hverdag og blir oppfattet annerledes her hjemme, sier feltprosten. Viktige verdier. I mai fikk han anledning til å foredra temaet for Forsvarets ledelse i en morgenbrif, og han mener fokus bør styres vekk fra krigerkulturbegrepet. – Det handler mer om militær profesjonskultur. Den er tuftet på Forsvarets verdigrunnlag som setter en sperre for voldsbruken. Det skal ligge i bunn for enhver soldats opptreden, sier Hagesæther. Han innrømmer at det han frykter mest i dagens forsvar, er at den militære ledelsen og soldatene ender opp med forskjellige oppfatninger av profesjonskulturen. Kjøpte inn kister. Da han skulle reise ut med en dansk avdeling for å lede soldatene i offensive oppdrag i Helmand-provinsen i 2007, valgte han bevisst ikke å peke ut dem som skulle delta. Han ville ha med dem som selv valgte det. Derfor forberedte han soldatene ved å fortelle at noen trolig ikke kom tilbake, og han snakket med pårørende. Han erkjente også, som en kon- Hagesæther peker i Pacem-utgivelsen blant annet på at det ikke er automatikk i at undervisning i soldatetikk er vellykket, og at en krigerkultur ikke kan bygge på forakt og hat mot fienden. – Og det selv om det skulle være representert i samfunnet eller sekvens av det farlige oppdraget, at det kanskje ikke var nok kister i det danske området. Så han bestilte flere. – Jeg understreket at jeg ikke trodde at alle kom hjem i live og lot soldatene skrive et sistevilje- og farvelbrev, forteller han og tror at en slik brutal forberedelse må til for at soldatene skal forstå det de skal være med på. – Til nå har vi mistet 36 soldater i Afghanistan og hatt nær 150 skadde. Likevel får de danske styrkene stor støtte. Når danskene nærmest aksepterer store tap, er Kristensen overbevist om at det skyldes en gradvis modning gjennom 15 år. – Vi var mest engasjert i fredsbevarende innsats helt til vi fikk noen tøffe opplevelser på Balkan. I 1995 ble tre soldater drept i en kroatisk offensiv, i operasjon Storm, og 16 soldater ble såret. Det utløste store psykiske folkeviljen. En norsk soldat bør uttrykke respekt for sine fiender og alle konfliktdeltakere på krigsskueplassen, ganske enkelt fordi disse er mennesker og fordi soldaten må leve opp til en viss militær profesjonistisk standard, sier Hagesæther. reaksjoner, som vi måtte håndtere. Det var da det startet – modningsprosessen for offiserer, befal, soldater og nasjonen Danmark. Tok tester. – Det ble klart at forberedelsene til offensive operasjoner krevde trening, trening og atter trening til alt var ren automatikk, sier dansken. Ved hjelp av idretts- og medisinsk personell testet de soldatene ute på virkelige oppdrag i Afghanistan. Målinger har vist at pulsen deres nesten er på det maksimale allerede når de rykker ut. – Under slike kritiske oppdrag skjer de fleste handlingene på refleks. Soldatene trer nærmest ut av sin egen kropp og klarer sjelden å tenke klart. Soldatene har erkjent dette og insisterer selv på at de må stadig trene på situasjoner de vil stå overfor. Oberst Kristensen forteller at dette også Nødvendig makt. Obersten, som i dag er forsvarsattaché i Frankrike, forklarer at de danske soldatene er fortrolig med ulike roller i Afghanistan, der de skifter fra den offensive kampsoldat under trefninger til den omsorgsfulle fredsbevarer i bakre områder. Men når de skal gjennomføre vanskelige og farlige operasjoner i fremste linje, kan de ikke angripe langsomt og forsiktig. Da bruker man den nødvendige og lovlige makt man rår over. – Den største omsorgen du kan vise dine soldater, er å trene dem så tøft som mulig før de skal ut på oppdrag. Det er ikke sikkert de elsker deg for det når dere drar ut, men de gjør det kanskje litt når de kommer hjem. Brorskap. Tilbake på Setermoen tar vi temaet opp med Berg. – Har den vanlige norske soldat en krigerkultur? – Mange identifiserer seg ikke like mye med yrket som de vervede. Og jeg var selv ikke bevisst på begrepet før jeg gikk Krigsskolen for sju år siden. Jeg vil si at det er i oppsetningsperioden forut for et oppdrag man virkelig innser alvoret. Da blir du kanskje sint hvis du ikke får den treningen eller det utstyret du skal ha, sier Berg. Han peker på at soldaten oppdager ∞ ∞ ∞ ∞ 34 Kan ha gjort feil. I hovedstaden holder feltprost Alf Petter Hagesæther en utgivelse fra Pacem – det militære tidsskriftet for etisk og teoloigsk refleksjon, i hånda. Her tar Hagesæther for seg krigerkulturbegrepet, mest kjent innført av forrige forsvarssjef Sverre Diesen. – Krigerkulturen forbindes med rå vold og ubegrenset bruk av militære maktmidler. Det bør ikke Forsvaret identifisere seg med, mener feltprosten, og legger til: – Vi kan ikke se bort fra at norske soldater kan ha trådd over grensen for etisk riktig oppførsel i for eksempel Afghanistan – og dermed representert noe Forsvaret ikke vil stå inne for, sier han. Hagesæther har tatt doktorgrad i begrepet krigerkultur: – Jeg har forståelse for at soldater i operativ tjeneste bruker begrepet, – En soldat skal være både kriger og diplomat, men mest kriger – fordi dette er et håndverk. Det sier oberst Kim Kristensen, som ledet danske styrker i Sør-Afghanistan og ble kåret til årets leder i Danmark i 2009. Dansken understreker sitt poeng: – Det betyr at soldatene må trene igjen og igjen på de ferdighetene de får bruk for i kamp fra befolkningen. Tøffere innsats. Noe av det som ble avgjørende for modningsprosessen, var endringen til en mer aktivistisk utenrikspolitikk ved årtusenskiftet, forklarer han. – Den politikken tilsa at vi skulle være beredt til å gå inn med militære styrker i de vanskeligste og farligste områdene sammen med USA og Storbritannia – det gjaldt i Irak og i Afghanistan. Dermed har vi vent oss til stadig tøffere innsats. Vi har måttet lære å være deltaker i krig, noe som har ført til store endringer i utdanningen. Kim Kristensen, som kjenner Norge godt, har hørt norske kadetter si at deres krigsskole kanskje er blitt for akademisk, der de ikke lærer håndverket godt nok. F SEPTEMBER 2010 35 ∞ ∞ ∞ ∞ SOLDATROLLEN dokument ∞ «De har ikke gjort noe annet enn det vi ville ha gjort» FOTTROPPFØRER ESPEN HØILUND ∞ SEPTEMBER 2010 F for å gjøre Afghanistan bedre. I Norge blir vel amerikanerne sett på som mer brutale og macho og mindre utdannet. Det er likevel ønsketenking når enkelte nordmenn har en forestilling av at norsk innsats er kun å drikke te med fienden. Folk tar nok ikke virkeligheten inn over seg, og først når nordmenn mister livet, går det opp for befolkningen hjemme hva innsatsen ute egentlig innebærer. – Soldater utfører handlinger som normalt er straffbare eller moralsk forkastelige ved at vi med vold påtvinger andre vår vilje, rett nok med mandat fra FN eller folkeretten. Soldater tar belastningen ved å dre- Godt besøkt ■ Den danske filmen «Armadillo» har til nå blitt sett av 113 000 dansker. Premieren i Danmark var 27. mai i år. pe eller bli drept. Og det jeg definerer som krigerkultur, er med på å stadfeste soldaters særstilling i et samfunn som beskyttere og voldsadministratorer, sier kaptein Øyvind Berg på Setermoen. Krigere ser film. Skudd fra automatvåpen blafrer på lerretet og lyser opp en liten kinosal i Oslo. Heten er intens, og støvet virvles opp under støvelkledde føtter som tramper mellom lave murhus. Uniformskledde norske krigere ser danske soldater i harde kamper med afghanske opprørstyrker. Heldigvis er de langt utenfor rekkevidde fra kulene til de gamle russiske våpnene. De lener seg framover i setene, føler spent med og utveksler kommentarer og latter, mens kulene hviner i salen. – Se på de øya! Han må være i sjokk! Soldatene fra Telemark bataljon har nettopp sett danske styrker ta livet av fem talibanere i filmen «Armadillo». Afghanerne ligger i en grøft fylt av søle og blod, en grotesk livløs menneskeklump av armer og bein. Operasjonsbasen Armadillo i SørAfghanistan er hundrevis av mil unna det lille rommet med det dunkle lyset i Oslo. Likevel er hendelsene som utspiller seg på lerretet, nærme i sinn for de fem unge Afghanistanveteranene. Den danske dokumentarfilmen vekker til live erfaringer og opplevelser de selv har fra det krigsherjede landet. Sterke inntrykk. – De har ikke gjort noe annet det vi ville ha gjort. Mentaliteten og måten vi opptrer på, er lik den danske. Vi ville gjort akkurat det samme som dem hvis vi opererte i det samme området, sier Espen Høilund. Fottroppfører Høilund i Mekanisert infanteri kompani 4 fra Telemark bataljon vet hva han snakker om. Til tross for at han bare er 24 år, har Yrkeskrigere. Soldatene eller krigerne, som de selv omtaler seg, kjenner seg igjen i opplevelsen og væremåten til de danske soldatene i filmen «Armadillo». Språkbruken er ikke røffere enn de er vant med, væremåten omtrent den samme. De fem soldatene fra Telemark bataljon har valgt et yrke hvor de i ytterste konsekvens kan bli drept eller alvorlig skadet. Farene de utsetter seg for, er noe de er fullt klar over. Likevel mener de at jobben er verdt risikoen de ∞ ∞ ∞ ∞ 36 viktigheten av detaljer, og forstår at det han foretar seg, har betydning. Og når soldaten har vært ute en stund, får han eller hun en viss selvsikkerhet: – Det bygges et brorskap hvor soldatene stoler hundre prosent på hverandre. Brorskap og profesjonsetikk med gode holdninger er et aspekt av en positiv krigerkultur. – Opplever du den norske krigerkulturen veldig forskjellig fra for eksempel den amerikanske? – Jeg mener det er tydeligere at amerikanerne drar til Afghanistan for å sikre USA sine interesser, mens nordmenn flest har et snev av idealisme – Høilund vært i kamper som de færreste i Forsvaret kommer til å oppleve. Han har mistet av én sine medsoldater i en veibombe, han har kjempet mot Taliban og vært med på å ta liv. Høilund utdyper stridsfølelsen. – Det er som en slåsskamp mot fienden, og det er en utrolig god følelse når du vinner, ser at gutta jobber som et lag, og opplever at det du har trent på i lang tid, faktisk fungerer. F SEPTEMBER 2010 37 Foto:TARAL JANSEN/FMS ∞ utsetter seg for, og de er ikke nødvendigvis drevet av idealisme. – For mange av oss dreier det seg mest om profesjonalitet. Dette er ikke noe vi gjør midlertidig. Vi har et ønske om å gå i kamp – vi er krigere av yrke, sier Espen Høilund. – Krigerkultur kan høres feil ut for de der hjemme. Men jeg mener det er store misforståelser rundt begrepet, fortsetter Andreas (25). Ifølge Andreas og kollegaene fra Telemark Bataljon er de drevet av et voldsomt konkurranseinstinkt, og de har en sterk profesjonsstolthet. Det handler om å bli best på det de gjør: å krige i Norges ærend. – Du kan tenke på det som en fotballkamp. Det er veldig kjedelig å trene hardt og så sitte på benken når kampen spilles, sier Greger. Har en viss respekt. – Krigerkultur er noe positivt, og ikke noe ønske om å drepe folk. Det er noe som har vokst fram blant profesjonelle soldater med profesjonell tilnærming til krigen. De vet hva de går til, har en viss respekt for motstanderen og utdanner seg målrettet. Gjennom fem år i Afghanistan vil jeg hevde Kystjegerkommandoen (KJK) har bygd opp en god krigerkultur. Soldatene kommer hjem med et mer ydmykt syn på livet og erfarer hvor bra vi har det i Norge, forteller KJK-sjef Jon Ivar Kjellin (bildet). På fem år har den lille avdelingen i Harstad hatt 200 soldater ute i internasjonal tjeneste, noen av dem fire-fem ganger. – Motivasjonen kan være forskjellig, men vi tester moralsk forankring og er ikke ute etter macho- eller rambo-typer, understreker kommandørkaptein Kjellin. FRODE OMMUNDSEN Han peker på at i en god krigerkultur har man en viss respekt for motstanderen, han undervurderes ikke. – KJK-erne vet hva de går til og utdanner seg til å forstå kompleksiteten i operasjonsområdet, i alt fra kultur til motstandernes taktikk og teknikk. Å håndtere frykt og opptre kontrollert under press er svært viktig, sier Kjellin. Fiendebilder. På Betong i Chateu Neuf i Oslo er han opponenten, stemmen som stiller seg kritisk til Forsvarets strategi i Afghanistan. Toppledelsen i Forsvaret og Forsvarsdepartementet mener at vi er på rett vei i landet. Det mener slettes ikke Tom Christian Blix. Under en debatt om krigerkultur i Forsvaret advarte han om utviklingen. – Vi er nødt til å få øynene opp for den moralske glidningen som forekommer blant soldater der noen går fra å være idealister til å bli misan- Rino Johansen skrev i 2007 en masteroppgave om profesjonsidentiteten, og nå er han i gang med en doktorgradsavhandling for å finne om norsk profesjonsidentitet har effekt på norske militære operasjoner. SEPTEMBER 2010 F „ Operasjoner og stridshandlinger er bare en del av soldatlivet Doktorgrad om profesjon 38 dokument ∞ ∞ ∞ SOLDATROLLEN – Begrepet krigerkultur brukes litt forskjellig fra land til land, og det skaper litt problemer. Det oppleves også forskjellig i forsvarsgrenene, og det skyldes trolig at begrepet brukes mest gjennom operasjoner på bakken i Afghanistan, sier kommandørkapteinen (bildet), som nå er stipendiat ved Forsvarets høgskole. Hans avhandling skal være ferdig i 2013. troper, og der enkelte utvikler holdninger som sier: «Jeg driter vel i de drittsekkene». Majoren og sosiologen tjenestegjorde i Afghanistan fra 2007 til 2008. I en masteroppgav der han intervjuet soldater som tjenestegjorde i Afghanistan 2006, fant han et gap mellom idealer og virkelighet. De unge mennene mistet etter hvert troen på oppdraget, forteller Blix (bildet). – Mange soldater levde stort sett i leir og fikk bare kontakt med afghanerne når de var ute på oppdrag. Da utvikler det seg lett fiendebilder til lokalbefolkningen fordi du kun har overfladisk kontakt, sier Blix som mener kulturforståelse er for lite vektlagt i soldatutdanningen. I noen tilfeller har det resultert i etiske overtramp i tjenesten. – Jeg ville grepet inn hvis jeg hadde sett at norske soldater var voldelige mot afghanerne. Slik som det fremkommer at noen var i min studie, sier Blix. Hviler ut. Styrkesjef Frode Ommundsen fra OMLT 3 (Operation, Mentor and Liaison Team) ser ut som han kommer fra en sydenferie, solbrun og med et våknet uthvilt blikk. Under en parasoll som skygger for sommersolen i Sverige, folder han hendene og forteller om Afghanistan. Én uke tidligere kjempet han, 46 andre nordmenn og flere soldater fra den afghanske hæren mot opprørstyrker i Faryab-provinsen. Men hva er det som driver en 42årig mann – med barn og kone hjemme i Norge – til å iklé seg Forsvarets ørkenkamo og kjempe mot en innbitt fiende flere hundre mil hjemmefra? Ifølge Ommundsen handler det blant annet om eventyrlyst og en sterk tro på oppdraget med å bygge Afghanistan til å bli et stabilt samfunn. Etter hvert har det også utviklet seg et eierforhold til de afghanske soldatene de har trent. – Du kommer utrolig nært innpå dem, og de blir på mange måter dine egne soldater som du trener, forklarer han. – Hvordan styrker du båndene mellom nordmenn og afghanerne? – Det at vi utviser faglig tyngde, at vi har kulturell forståelse for deres situasjon, og at du er villig til å følge dem i ett og alt, er veldig viktig. Det er «Brothers in arms» som gjelder, sier Ommundsen, som blant annet har jobbet tett med tidligere Mujahideenkrigere mens han var i Afghanistan. Soldatkultur. I motsetning til soldatene fra Telemark bataljon er ikke oberstløytnanten udelt begeistret for begrepet «krigerkultur». Ifølge Ommundsen beskriver det bare i liten grad av det oppdraget de er satt til å gjøre. Han vrir seg i stolen og rynker brynet da han får spørsmålet om de norske styrkene representerer en krigerkultur. – Vi har alt å tjene på å etablere en skikkelig soldatkultur først. Med det mener jeg at det å være soldat er et yrke på lik linje med andre yrker. – Men du drar likevel på jobb med våpen, og du kan bli nødt til å drepe? – Operasjoner og stridshandlinger er bare en del av soldatlivet. Jeg har vært soldat i 24 år. I det ene øyeblikket er jeg styrkesjef i Afghanistan, i det neste senior stabsoffiser i Oslo. Men soldatyrket betyr også at du må være trent til og forberedt på å bruke våpen, sier Ommundsen. 42-åringen understreker at det har vært en spennende kulturell og fagmilitær opplevelse å mentorere en afghansk avdeling, en erfaring han vil bære med seg. Likevel er det noe udefinerbart som tiltrekker ham til de krevende oppdragene i Afghanistan. Det å møte fienden i strid med ANA (Afghan National Army) når situasjonen krever det, er kanskje den ytterste testen på om de har lykkes i oppdraget. – Når du kommer i en stridssituasjon og står skulder-ved-skulder med dine afghanske kollegaer, da vil du jo vinne. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no JAHN RØNNE jr@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ – Har ingen saker – Basert på at vi ikke har saker liggende som berører en mulig negativ krigerkultur i Forsvaret, kan jeg si at jeg oppfatter at Forsvaret har en seriøs profesjonskultur, sier generaladvokat Arne Willy Dahl. Tidligere i år tok Dahl til orde for å innføre krigstidsbestemmelser i Norge. – Hvorfor det, når du sier at det ikke finnes saker å ta tak i? – Bestemmelsene er ikke nødvendig ut fra noen aktuell sak, men den dagen du behøver bestemmelsene er det for sent. Vi kan ikke leve i troen på at det ikke dukker opp noen saker. En eller annen gang skjer det, mener Dahl. Han begrunner innføringen av krigstidsbestemmelsene med tre hovedpunker: 1. Sivile som følger militære avdelinger i aktive krigsoperasjoner vil få samme behandling som militære. 2. Det blir ikke forskjell på militære og sivile strafferettslige bestemmelser. Det har betydning for blant annet krigsforbrytelser, som er lagt i den sivile straffelovgivningen. 3. I en eventuell rettssak blir to av dommerne militære - det vil si at man vil ha en juridisk «fagdommer» og to militære «legdommere». Dahl nevner et par eksempler fra saker han mener inneholdt elementer av dårlig kultur blant soldater og offiserer: – I Kosovo i 2000 ble en bråkemaker som plaget mindre barn, tatt hånd om av norske soldater og bundet halvnaken til et gjerde. Det ble disiplinærsak som endte med at refsen som ble ilagt, senere ble frafalt i klagerunden fordi man ikke var sikker på at rett person hadde fått refs. I Angola på slutten av 1990-tallet ble det rapportert om sexmisbruk av unge jenter. Etterforskningen fant ikke noe bevis for det, men det ble funnet elementer av løssluppen og uheldig omgang med lokale sivile kvinner som førte til at Forsvarets regelverk ble endret. Ingen ble refset her, sier Dahl. F SEPTEMBER 2010 39 portrett Klar for nye tak Sjefen for Luftforsvaret trives aller best i et flysete, men glir gjerne gjennom vannet som en ubåt. Stein Erik Nodeland kommer ut fra garderoben. Våt i håret og kun iført en tettsittende badebukse går han opp på startblokka, bøyer seg ned og fester svømmebrillene rundt hodet. Et øyeblikk senere flyr han elegant gjennom lufta og lander i vannet så spruten står. Etter noen meter dukker han opp igjen, løfter på hodet og tar et dypt magedrag før han legger i vei med seige tak. Vi befinner oss i svømmehallen på Kolsås. Eimen av klor river i nesa, mens Nodeland glir fram og tilbake i det 25 meter lange bassenget. Det begynner rolig med full konsentrasjon om hver eneste armbevegelse mens beina sparker regelmessig. Slik har han gjort det to ganger i uken over like mange år. Dette er hans måte å koble av på i en hektisk hverdag. – Det er ikke lett å få en skiftenøkkel til å flyte, sier han med et smil. – Men jeg har blitt veldig fascinert av svømmingen og spesielt teknikken. Slike små finurligheter som hvordan man får optimal framdrift i vannet. Det forsker jeg stadig på, sier han, og demonstrerer med armene. Om bare noen måneder skal Nodeland ta over som sjef for kampflyprogrammet. Med det settes punktum for en seks år lang periode som generalinspektør for Luftforsvaret (GIL). – Det er litt vemodig å slutte i stillingen, men på en måte går jeg jo bare fra den ene drømmejobben til den neste, sier Nodeland, og glir lydløst ut fra kanten. 40 SEPTEMBER 2010 F Navn: Stein Erik Nodeland Født: 13. Mai, 1957 Sted: London, Storbritannia Sivil status: Gift med Kjersti Harby, en datter Aktuell: Starter i jobb som sjef Kampflyprogrammet 1. oktober Og apropos Kjeller. Det var her Stein Erik Nodeland slet sine første sko som guttepjokk. Fra huset som lå like ved flyplassen, kunne han med store øyne se jagerflyene komme inn for landing. Og med en far som jobbet i Luftforsvarets forsyningskommando, skulle man tro at valget av en militær karriere var enkelt. – Oppveksten på Kjeller har nok preget valget mitt om å søke flyskolen. Det var likevel ikke selvsagt at jeg skulle gå den veien, sier Nodeland, som lenge vurderte en økonomiutdannelse i USA. Det meste av fritiden fram til 20-årsalderen ble brukt i alpinbakken. I Lillestrøm var det en liten skråning, om lag 150 meter lang. I starten var «DET BLIR LITT SOM Å GÅ TILBAKE TIL RØTTENE FOR MIN DEL. JEG ER JO UTDANNET JAGERFLYVER» Nettopp behovet for å mestre kompliserte ting er et av de viktigste særtrekkene ved Nodeland. Ta for eksempel svømmingen. Han sitter stadig på YouTube og søker etter videoer om crawl-teknikken. Det går dessuten et rykte om at han har en instruksjonsbok om Breakdance liggende hjemme. ∞ ∞ ∞ ∞ Rygge flystasjon. Noen dager tidligere møter vi generalmajoren i helt andre omgivelser. Sola skinner gjennom vinduet på et stort og ryddig kontor idet sjefen sjøl møter oss sommerbrun i døra. Badebuksa er byttet ut med Luftforsvarets himmelblå uniform. Like utenfor kontoret står en modell av et Joint Strike Fighter (JSF) jagerfly. Til høsten pakker Nodeland sakene sine og flytter til et nytt kontor i ledelsesbygget i Oslo. – Jeg ser virkelig frem til å ta over jobben. Det er en enestående mulighet til å jobbe med noe som jeg vet har stor nytte for Forsvaret. Jeg får også muligheten til å fordype meg innenfor et spesifikt felt, noe jeg iblant har savner i jobben som generalinspektør. Som sjef for kampflyprogrammet får Nodeland hektiske år frem mot innføringen av våpensystemet i 2020. I mellomtiden blir det hans ansvar å gi våre politikere et best mulig utgangspunkt for å ta de riktige beslutningene i alt som rører seg rundt JSF. Det være seg finansiering, antall eller basevalg. Nodeland vil dessuten fungere som et bindeledd mellom Lockheed Martin og den norske industrien som håper å tjene en slant på kontrakter med flygiganten. – Det blir litt som å gå tilbake til røttene for min del. Jeg er jo utdannet jagerflyver og har nok en spesiell forkjærlighet for kampflyvåpenet. Også får jeg jobbe sammen med en gruppe veldig dyktige mennesker i Oslo og på Kjeller, sier Nodeland. man nødt til å tråkke hele veien opp før man kunne sette utfor. – Det ble noen sekunders kjøring ut av det, ler Nodeland. Etter hvert kom et lite skitrekk. I disse beskjedent alpine omgivelsene ble grunnlaget lagt for gode resultater i nasjonale konkurranser. – Jeg gjorde det ikke så verst, uten at jeg kom på noe landslag eller lignende, sier han. Mot slutten av 70-tallet ble skiene lagt på hylla og søknaden til flyskolen sendt. Og Nodeland har egentlig aldri angret. – Man tenker vel alltid tilbake på de valgene man har gjort. Men jeg hadde helt sikkert ikke fått de samme opplevelsene ved å gå en mer tradisjonell vei. I dag er jeg veldig glad for at jeg endte opp i Forsvaret, sier Nodeland. Etter opptaksprøve og befalsskole på Værnes bar det til Reese Air Force Base i Texas for avansert flytrening. – Det er veldig spesielt å komme til USA når man er tidlig i 20-årene. Det var knallhard jobbing, men samtidig en fantastisk tilværelse, sier Nodeland. Sammen med noen kamerater kjøpte han et digert flak av en amerikaner. En Oldsmobile med et kraftig stereoanlegg som ble trofast følgesvenn på turer rundt i USA. Det var allikevel flygingen som gjorde størst inntrykk. Og progresjonen var høy, ifølge Nodeland, som viser læringskurven med hånda. – I løpet av noen måneder gikk vi fra propellfly - så «pang» sier han, og klapper i hendene. Så satt jeg i et supersonisk jetfly. Det er et av de sterkeste minnene jeg har som pilot. Kraften og frihetsfølelsen var helt enorm. T-38 er traineerversjonen av F-5 som også ble benyttet i Norge. Det gikk som et olja lyn. Og det er gøy, smiler Nodeland. Følelsen av å beherske et slik fly har vel egentlig alltid vært drivkraften. F SEPTEMBER 2010 41 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: STEIN ERIK NODELAND ∞ – Det måtte jo selvfølgelig komme frem, svarer generalinspektøren litt oppgitt når han får spørsmålet. – Men det stemmer nok at jeg er i besittelse av en slik bok, bekrefter han, med et lurt smil. Det var på 80-tallet at Nodeland fikk for seg at han skulle lære seg den litt alternative dansestilen. Men karrieren endte brått etter at han ikke mestret «moonwalk». Men så har han heller aldri vært noen danseløve. – Jeg sjekket opp kona mi ved å by henne opp til dans. Men ellers har det blitt svært lite. Det er vel et lite hull i allmenndannelsen, medgir han. Muligheten er likevel stor for at det ble noe dansing under studietiden på Luftkrigsskolen i Trondheim. Nodeland var visstnok veldig aktiv sosialt og slett ikke den første som la seg i helgene. Men han jobbet samtidig svært systematisk og fokusert og gikk derfor ut som beste elev. Han var ikke blant dem som brukte mest tid på lesesalen. Likevel kom det ikke som noen overraskelse på dem som kjenner ham godt. Man kan vel si at Nodelands karriere fikk en «flying start», bokstavelig talt. Og det har bare fortsatt å gå oppover. Det var likevel ikke selvsagt at Nodeland skulle ikle seg Luftforsvarets uniform for godt. – Jeg tvilte meg fram til en karriere i Forsvaret, sier Nodeland, som også har hatt to år som pilot i SAS. Men i Forsvaret var det større muligheter for å jobbe med flyoperativ virksomhet og ledelsesutfordringer i tillegg til å være pilot. Det ble utslagsgivende. Dessuten var det en nybrottstid for Luftforsvaret, med større profesjonalisering og en utvidet rolle for luftmakt i internasjonale operasjoner, forklarerer Nodeland. Likevel savner han å fly. Men med 17 års erfaring bak stikka på supersoniske jagere frister ikke overgangen til propellfly. – Jeg husker godt første gangen jeg taxet ut på rullebanen med en F-16. Man sitter helt på toppen av flyet med bare plexiglass rundt seg. Det er en fantastisk følelse når man skyver throttelen bakover og kjenner kraften i ryggen, sier Nodeland, og blir drømmende i blikket. – Også var det så utrolig lett. Nesten som et tv-spill, bare med en utrolig utsikt. Man er jo så sjef i lufta at det nesten ikke er til å tro, sier han, og drar i en imaginær stikke. 42 SEPTEMBER 2010 F Nodeland har et langt militært rulleblad. Foruten flere år som pilot har han vært studieveileder ved Forsvarets stabsskole og en periode innom Forsvarets overkommando. Men det var som sjef for 132 Luftving i Bodø at han ble utnevnt til generalinspektør i september 2004. Det var en litt brå overgang, innrømmer Nodeland. Jeg fikk nesten ikke noe forvarsel og arvet en tettpakket kalender fra forgjengeren, Colin Archer. Det var bare å kaste seg ut i det. Nå sitter han og oppsummerer seks begivenhetsrike år. – Krevende og ansvarsfullt, men en fantastisk periode. Jeg har reist mye og truffet menneskene som jobber i Luftforsvaret. Jeg registrerer at både kompetansen og motivasjonen er svært høy. Samtidig føler jeg at vi har holdt tritt med utstyrsutviklingen, særlig nå med valget av nye kampfly. En annen ting som er viktig, er at vi ikke har hatt noen alvorlige ulykker i min periode. Bank i bordet, sier generalmajoren, og slår knokene i treverket. – Også har det vært en spennende utfordring å jobbe mer internasjonalt rettet. Luftforsvaret har et helikopterdetasjement i Afghanistan. Vi visste at mannskapene var kvalifisert for jobben. Men litt usikre på hvordan helikoptrene ville takle varmen og det krevende terrenget. At det har fungert så godt, er veldig imponerende, skryter Nodeland, som har vært hos de norske styrkene Afghanistan flere ganger. Det har vært hektiske år i sjefsstolen. Nettopp derfor har han et veldig bevisst forhold til mosjon. – Da jeg fikk jobben, var jeg litt bekymret for arbeidspresset. Jeg tenkte at den beste måten å takle det på, var å være positiv og holde meg i form. Jeg trener flere ganger i uken og har alltid joggeskoene i bagen når jeg er ute og reiser. Dette er min måte å stresse ned på. Men jeg er på ingen måte noen treningsfanatiker, fastslår han. Men at Nodeland er en svært aktiv person, er det ingen tvil om. Foruten svømming og løping blir det lange skiturer om vinteren. Derfor passer det bra å bo på Hosle med Bærumsmarka rett utenfor inngangsdøren. Her deler han bolig med kona Kjersti, som er økonomisjef i et konsulentfirma, og datteren Margrete. Med flere av landets beste baner i MILEPÆLER 10 ÅR: Bor på Kjeller, går på barneskolen og aktiv alpinist. 20 ÅR: Kommer inn på Flyskolen i Trondheim. Fortsetter utdanningen på Reese Air Force Base, Texas 30 ÅR: Flyr F-16 og er nestkommanderende for 332 skvadronen på Rygge. 40 ÅR: Studieleder på Forsvarets Stabsskole. 50 ÅR: Generalinspektør for Luftforsvaret – drømmejobben! portrett nærområdet blir det også et slag golf i ny og ne. Men Nodeland har også prøvd golfsvingen inne på et hotell i Nevada i forbindelse med øvelsen «Redflag». Det endte med at taklampa gikk ned for telling og en høflig lapp til rengjøringsdama som forklarte episoden. I de kjøligere månedene av året er Hafjell et yndet reisemål. Er man heldig, kan man få øye på 53-år gamle Nodeland som flyr ned favorittbakkene med beina spent fast på et snowboard. En hobby han begynte med for ti år siden etter at en kamerat introduserte ham for den ungdommelige idretten. Vel hjemme igjen fra diverse fysiske utskeielser kan det være at han setter på en plate med Karpe Diem. Generalinspektøren og rapduoen fra Oslo fant nemlig tonen under en konsert på Andøya tidligere i år. – Utrolig oppegående og trivelige typer, sier Nodeland, som hadde kjøpt plata deres allerede før møtet. Men det er Roger Waters i Pink Floyd som er det store musikalske forbildet. Ellers er han altetende med en platesamling som rommer alt fra opera til tekno. Og når kvelden kommer, kan det være at han plukker opp en bok fra nattbordet om styring og administrasjon. Med en mastergrad i økonomi og ledelse fra Norges handelshøyskole burde den avtroppende generalinspektøren være godt rustet for den nye jobben. – Som sjef er jeg nok konsensusorientert. Dette har hele tiden vært min filosofi. I en kompetanseorganisasjon er det viktig å la den enkelte medarbeider få utfolde seg og delta i beslutningsprosessen. Ellers er jeg nok flink til å prioritere arbeidsoppgaver og blokkere for ting som ikke er prekære. Dette er en egenskap jeg har med fra tiden som pilot hvor man måtte fungere under et intenst press. Og nettopp denne egenskapen kan vise seg å bli svært nyttig i den nye jobben. Interessen for de nye kampflyene har til tider vært enorm. Nodeland mener denne oppmerksomheten er av det positive. – Det er den beste forsikringen vi har mot at prosjektet kommer ut av kontroll. Men det er også klart at mediehåndteringen blir en utfordring. Han er ikke i tvil om at JSF er det riktige valget for det norske Forsvaret. Alle analysene støtter opp under dette, sier han, og ramser opp, stealth- teknologi, sensorer og elektronisk krigføring. Dette er de viktigste egenskapene som skiller flyet fra konkurrentene. Enkelte analytikere har pekt på muligheten for å ta steget rett over på førerløse fly etter F-16. Den oppfatningen deler han ikke. – Nei, tvert imot, sier han uten å nøle. – I 2020 er jeg overbevist om at JSF fortsatt vil være det foretrukne alternativet. Enkelte har spådd at droneteknologien kan ha utviklet seg så mye at bemannede jagerfly er et tilbakelagt stadium. Personlig tror jeg ikke at utviklingen er kommet så langt innen denne tiden. Dessuten vil nok en del oppgaver fremdeles bli utført av piloter. – Dessverre kommer ikke JSF i toseterutgave. All opplæring skjer på simulatorer. Og det er jo dårlige nyheter for oss gamle piloter som har lyst på en luftetur. Men den forrige sjefen for US Air Force utdannet seg på det nyeste F-22 jagerflyet, som heller ikke har toseterutgave – og han var eldre enn meg! Så man kan jo drømme litt, smiler Nodeland. «JEG HUSKER GODT FØRSTE GANGEN JEG TAXET UT PÅ RULLEBANEN MED EN F-16. MAN SITTER HELT PÅ TOPPEN AV FLYET MED BARE PLEXIGLASS RUNDT SEG» Vi er tilbake i bassenget på Kolsås. Nodeland henger over kanten og puster ut etter flere lengder i det lunkne vannet. – Egentlig hadde jeg litt vannskrekk da jeg var yngre. Kona mi sier derfor at det er typisk meg å begynne med svømming. Men dette er noe jeg skal klare. Og nå kan jeg svømme langt uten å drukne, sier han, og lirker svømmebrillene av hodet. For når Nodeland bestemmer seg for noe, så gjør han det fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Hvis man ser bort fra det med breakdance, selvfølgelig. – Jeg har en liten ambisjon om å være med på et triathlon en gang. Men først må jeg få litt fart på svømmingen. Det er jo litt skremmende å bakse rundt i en svær innsjø med masse andre folk. Men det er ingen konkrete planer foreløpig, legger han til, og putter propper i ørene. Generalinspektøren legger på svøm nok en gang. Og det er tydelig at han behersker det våte element nesten like godt som luftrommet. Så da får man bare håpe at ikke hele kampflyprosjektet ender med et realt mageplask. Så lenge den sindige generalmajoren sitter bak stikka, er det foreløpig liten grunn til bekymring. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN F SEPTEMBER 2010 43 teknikk & viten LYTTESTASJON: På land kan de høre ubåten gjennom teknisk avansert utstyr. LYDEN AV UBÅT Smeller du kaffekoppen litt for hardt i bordplata, så hører ubåtlytterne det. ∞ ∞ ∞ ∞ 44 SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 45 notert ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ UBÅTLYTTERNE LANGE KABLER: Kablene justeres med en vinsj fra målestasjonen. ∞ «Da kjører vi - 87 Bravo», spraker det i en høyttaler. Noen sekunder senere dukker det opp en annen lyd fra høyttaleren. Lyden kan minne om en kaffekopp som blir skjøvet over et bord. Bare mørkere. Det er lyden av et periskop som blir skjøvet opp i en ubåt som ligger stille i bunnen av fjorden utenfor. eventuelle feil, og for å kvalitetssikre arbeidet som er gjort. Alt bråker. – Vi foretar to typer målinger: statiske og dynamiske. I den statiske ligger fartøyet fortøyd mellom tre bøyer, mens man på den dynamiske delen måler støy fra fartøyet når det er i bevegelse, sier Kjell Johnsen. Har er ingeniør fra Flo MARKAP-IVS-UVS Kan høre skader. Vi er på (Interne våpensystemer, Heggernes målestasjon på Undervannsvåpen og Askøy utenfor Bergen. - sensor) på Haakonsvern. Oppgaven til de som jobber Den statiske delen av måher, er å lytte. Og denne natten lingene består av over huner det lyder fra ubåten Utvær dre punkter. De måler for som skal måles og analyseres. eksempel støyen fra torpe– Hensikten med ubåter er doluken som åpnes, kjølejo at de skal være usynlige og TROND ALSTADHEIM anlegget til proviantlageret, lydløse. Det er derfor disse måaircondition, pumper, perilingene foretas. Vi verifiserer skop, ventilasjonsanlegg og våpensystemer. at båten er på så lavt lydnivå som kreves for å løse de oppdragene den skal på. Vi klarer også å Hydrofoner. For å måle støyen bruker de snappe opp maskineri eller utstyr som har mehydrofoner. kaniske skader, ved å høre etter ulyder, sier – Hydrofoner måler trykkvariasjoner i vanTrond Alstadheim. Han er inspektør fra net, forårsaket av lyd, og omdanner det til elekForsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling triske signaler, forteller Johnsen. for maritime kapasiteter (MARKAP). På det statiske målefeltet er to hydrofoner fesMålingene foretas i forbindelse med ubåtens tet på bunnen. I det dynamiske feltet er det fire årlige veldikehold. De skal helst utføres både hydrofoner, i kabler festet til flyteelementer. før og etter vedlikeholdsrunden, for å avdekke «VI VERIFISERER AT BÅTEN ER PÅ SÅ LAVT LYDNIVÅ SOM KREVES FOR Å LØSE DE OPPDRAGENE DEN SKAL PÅ» 1 Målestasjon på land. 1 Med kablene kan målestasjonen regulere hvor dypt hydrofonene skal ligge. – Signalene føres opp til oss i kabler, og forsterkers. Så er det vår oppgave å analysere dem, fortsetter han. Litt før klokken 03.00 kommer de i gang med de dynamiske målingene. Nå skal ubåten kjøre forbi et visst punkt ute i fjorden. Den mørke lyden fra motorene durer i høyttalerne. Ubåten skal holde en viss fart, og en viss dybde. Så snur den og er klar for neste «run» med en annen fart og dybde. Drone-påfyll. Nå kan amerikanske ubemannede fly, såkalte UAV-er, etterfylle drivstoff i lufta. Forskningsinstitusjonen DARPA har bevilget penger slik at Northrop Grumman kan bygge et automatisk system for etterfylling av drivstoff fra en drone til en annen, melder Military.com. Firmaet Cobham, som har erfaring med slike systemer for bemannede fly, vil samarbeide med Northrop om jobben. Etterfylling av UAV-er vil skje i mye større høyde enn for vanlige fly. De vil da fly i formasjon, fjernstyrt av piloter fra bl.a. NASAs forskningssenter. I denne omgang er det snakk om å lage systemer for de store Global Hawks, som er nesten fire tonn tunge, har over 30 meters vingespenn og fins i flere varianter, hovedsaklig beregnet for overvåking av store områder. Nattmåling. Støy fra andre fartøy kan forstyrre målingene: – Vi får målt mye mer effektivt om natten, siden det da er veldig lite fritidsbåter ute i området. Vi har en radar der vi kan se om fartøy er på vei inn i området. Er det større skip, kan vi kontakte dem, og be dem velge en annen vei. I tillegg har vi et godt samarbeid med Kystverket, som hjelper oss å holde fjorden fri for fartøy når vi måler, sier Johnsen. Det er grålysning. Kaffetrakteren har gått sin siste «run» for natta, og gjespene er hyppige. Den siste lytteprøve skjer 05.30, etter over tolv timer med målinger. Det viser seg at det var lite å sette fingeren på i natt. Og det lille som var, er gradert. Gripen frykter vindkraft. I Sverige er det nå konflikt mellom flyvåpenet og vindkraftindustrien. Årsaken er at JAS Gripen tror det er et helikopter i anmarsj når flyets dopplerradar oppdager et vindkraftverk. Försvarsmakten går derfor inn for at ingen vindkraftverk må settes opp nærmere en militær flyplass enn fire mil. Og det er ti militære flyplasser i Sverige, så dette vil bety store begrensninger for kraftutbyggerne. Nå vil en pilot raskt oppdage at radaren låser seg på et fredelig kraftverk, men de militære frykter også for sikkerheten ved avgang i såkalte radarkolonner. Hos lobbyorganisasjonen Svensk Vindenergi ber man svenskene bytte ut radaren i Gripen dersom den er så følsom, skriver Nyteknik.se. CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no (TEKST OG FOTO) Heggernes målestasjon ■ Etablert i 1994, i samarbeid mellom Norge, Tyskland og Nederland. Det foretas målinger av mange utenlandske fartøy fra NATO. ■ Flo MARKAP IVS-UVS på Haakonsvern har fagansvaret for stasjonen. ■ I tillegg til ubåter måles støy fra blant annet fregatter, minesveipere og sivile forskningsfartøy. Tele-språk. Amerikanske soldater tester nå ut en digital mobiloversetter i Afghanistan. Applikasjoner i smarte mobiltelefoner tar pashtotale eller tekst inn og ut kommer lyd og tekst på engelsk. Telefonen kan også oversette fra engelsk til pashto, ifølge Computerworld. Oversettelsen skjer i et helt akseptabelt tempo, og de 25 soldatene som har prøvd systemet er fornøyd. En slik telefon vil gjøre det enklere å kommunisere ute i felten, for det har vært et problem å skaffe nok pålitelige tolker. Det er forskere ved National Institute of Standards and Technology som i fire år har jobbet med tolkeprosjektet. 2 2 Flyteelementer for kabler. 3 Hydrofonen, enkelt sagt en vanntett mikrofon. Der en vanlig mikrofon registrerer forandringer i lufttrykket, registrerer hydrofoner forandringer i vanntrykket, som er forårsaket av lyd. 3 4 4 Kabler for høydejustering i vannet. 5 Anker for kabler. 46 SEPTEMBER 2010 F 5 IKKE HELT LYDLØS: Ubåtene går stille i vannet, men noen lyder kan høres med teknisk utstyr. Selvskudd. Skulle en astronaut fyre av en pistol i rommet, ville det få samme virkning som å fyre av en rakett: Skytteren ville beveget seg i motsatt retning av det avfyrte prosjektilet. Prinsippet ble faktisk tatt i bruk i juni 1965 da amerikaneren Edward White var på romvandring fra Gemini 4-kapselen. Han hadde med seg en liten rakettpistol som ganske enkelt besto av to flasker nitrogen med høyt trykk, påmontert en liten dyse. Når gassen ble sluppet ut, virket nitrogenmolekylene som millioner av små prosjektiler, og White kunne sikte med rakettdysen og styre seg i den retningen han måtte ønske, skriver Illustrert vitenskap. F SEPTEMBER 2010 47 utland Forsvarsattacheen Av Hanne Eggen Røislien utsyn Navn: Oberstløytnant Rolf Becker Attaché siden: 2008 Viktige tyske saker i Norge: ■ Flyttingen av FOH ■ Fremtiden for ubåtene ■ Samarbeidet i Afghanistan Tysk forsvar: ■ Total styrke: 249 000 (17 500 kvinner) ■ Hær: 94 000 ■ Luftforsvar: 71 900 Religionshistoriker Israelske styrkers bording av hjelpesendingene til Gaza 29. mai har tydeliggjort veiskillet det israelske forsvaret nå står ved. Krise for det israelske forsvaret? Lasteskipene som forsøker å bryte Israels blokkade av Gaza bidrar til å sette spørsmålstegn ved det israelske forsvarets (IDF) rolle i israelsk politikk. IDF sliter i motvind internt og eksternt. Dette er et resultat av en rekke sammenfallende disintegrasjonsprosesser: Det diplomatiske forholdet mellom Israel og Tyrkia har kjølnet over tid og er nå på et bunnivå. Dette har innvirkning på de to siste tiårenes nære militære samarbeid, som for Israel har vært sentralt: I tillegg til våpensalg – hvis innestående kjøp Tyrkia nå har frosset – har bruken av Tyrkias luftrom til treningsforhold vært avgjørende ettersom det israelske forsvarets styrke hviler på luftvåpenet. Selv om man skal skille mellom diplomatisk og det militært nivå, er utland notert Usynlig vekst Foto: DANSKE FORSVARET Kina har nærmest ubemerket økt sin militære kapasitet ved å oppgradere landbaserte missiler, utvide ubåtflåten og sitt kjernevåpenarsenal, ifølge en amerikansk Pentagonrapport til USAs kongress. Det går også frem at Kina har styrket sitt militære overtak overfor Taiwan. I USA er man bekymret for at den skjermete opptrappingen kan føre til misforståelser og feiltolkninger, melder BBC. en svekkelse av samarbeidet alvorlig for Israel. Internt opplever IDF en gradvis – men umiskjennelig - senkning i motivasjonen til å avtjene verneplikten. Dette endrer institusjonens kompetanse, posisjon og innflytelse. IDF har i alle år hatt en helt særegen posisjon i det israelske sivile samfunn. Verneplikten har blitt ansett som en moralsk og kulturell plikt som har blitt utført i solidaritet med den jødiske nasjonen. Nå framstår den som kun en juridisk plikt. Eksternt er Israels to avgjørende trusler kraftig tiltakende uten at IDF opplever seg rustet til å takle dem: I nord rapporter IDF om det de anser som en faretruende tilspissing av sikkerhetssituasjonen i Sør-Libanon, ettersom Hizbollah mobiliserer og reorganise- «DET ISRAELSKE FORSVARET TRENGER SÅRT EN SEIER, MEN ER SAMTIDIG IKKE I STAND TIL Å OPPNÅ DEN» rer. I øst fortsetter Iran sin anti-israelske retorikk. For Israel gjennomsyrer Iran alle problemene de nå står oppe i. Men mens IDF forbereder seg på å gå til angrep på Iran, er det liten vilje til å gjennomføre slik angrep. Selvforsynt De første veteranhjemmene for danske soldater er åpnet. I løpet av høsten skal i alt tre slike steder for hjemvendte soldater være etablert. de skal være åpne for alle, men vil spesielt ha tilbud til dem som er plaget etter traumatiske opplevelser og har mentale problemer. Bestyrer for det første hjemmet, Carl Bratved, anslår overfor Berlingske Tidende at fem prosent av dem som har tjenestegjort på Balkan eller andre steder etter det, er traumatisert. Når Danmark ikke har etablert slike hjem for lenge siden, tror Bratved det skyldes manglende forståelse fra befolkningen, forsvaret og regjeringen for de problemene soldatene opplever. Flere land i Asia er nå selvforsynt med utforming, utvikling og produksjon av nesten alle typer pansrete kampkjøretøy både med belter og på hjul. Det er bare noen land som fortsatt støtter seg på utenlandske leverandører av motor, girkasse og våpen. Riktignok har Malaysia og Singapore nylig anskaffet nye stridsvogner fra utlandet, men Sør-Korea har utviklet egne vogner som er tilpasset lokale forhold og utfordringer, ifølge Jane's Defence Weekly. SEPTEMBER 2010 F Den tyske forsvarsattacheen i Norge lærte seg språket for å gjøre jobben. Oberstløytnant Rolf Becker kom til Norge i august 2007 for å studere ved Forsvarets høgskole og ble forsvarsattaché i Oslo året etter – i en av de i alt 65 attachéstillingene Tyskland har i utlandet. Og han har funnet seg godt til rette, ikke minst takket være et ni måneders norskkurs i forkant. – Det er vanlig at tyske attacheer lærer vertslandets språk, forteller han. À jour. – Måten attacheene blir tatt i mot på og tatt vare på i Norge, er nærmest er unik. Jeg må berømme den gode kontakten med Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, sier Becker. Han forsøker å ivareta tyske interesser ved å holde seg à jour med norsk virksomhet innenfor forsvarssektoren og rapportere om dette til hjemlandet. En annen oppgave er å koordinere alle besøk og veilede tyske soldater som tar utdanning i Norge. – I tillegg leser jeg aviser, følger med på stemningen i det norske samfunnet og forsøker samtidig å presentere tyske interesser – spesielt overfor Forsvarsdepartementet. Noe av det som for tiden skaper tette og gode bånd mellom Norge og Tyskland, er samarbeidet om operasjonen i Afghanistan. – Vi er begge i det samme området i nord. Det er en av grunnene til at jeg selv har jevnlig kontakt med den norske forsvarsattacheen i Berlin, forteller Becker. håper han kan tas opp igjen. Ula-klassen var tyske, men våpensystemene fra Kongsberg. – De erfaringene håper jeg kan videreføres så sant Norge velger å satse på ubåt, sier han. Ellers har oberstløytnanten fulgt med på flyttingen av Forsvarets operative hovedkvarter og utflyttingen av generalinspektørene. – Vi kan komme til å følge den norske modellen, sier han. Verneplikten i Tyskland er kuttet fra ni til seks måneder, og det tyske forsvaret skal reduseres til godt under 200 000. Viktig historie. Selv om den tyske befolkningen ikke har imot militært forsvar, er samfunnet likevel reservert, ifølge Becker. Forsvarsattacheen forteller at han ikke har blitt møtt med skepsis ved å komme til Norge som tysk offiser. Selv ikke fra veteraner eller befolkning i Finnmark. – Og da jeg var til stede under 1940-markeringen i Narvik, ble det positivt mottatt, sier han. – Jeg føler ikke ansvar for det tyskere gjorde under 2. verdenskrig, men mitt ansvar ligger i å formidle til soldatene og til mine barn og barnebarn at alt som går i en tilsvarende retning, må bekjempes. Og vi skal ikke glemme det som skjedde. «DET ER VANLIG AT TYSKE ATTACHEER LÆRER VERTSLANDETS SPRÅK» MED: En viktig jobb for Rolf Becker er å følge med hva ∞ FØLGER som skjer i Det norske forsvaret. Foto: ARNE FLAATEN Foto: SØR-KOREANSKE FORSVARET 48 – Språket er viktig Gjensidig støtte Russland er blitt enig med Armenia om å ha russiske styrker i landet frem til 2044. Det var i 1995 det ble inngått en avtale om 25 års militært nærvær. Nå er den utvidet til å gjelde i 49 år, noe som skal være i begge landenes interesse. Armenia på grunn av egen sikkerhet, Russland på grunn av strategiske interesser i området, ifølge nettstedet NewsBrief. NY SPALTE: F skriver i denne spalten om forsvarsattacheer i Norge. ■ Soldater i utlandet: 6700 (4500 i Afghanistan) Tysk forsvarsbudsjett ■ 2010: 31,11 mrd euro ■ 2011: 31,5 mrd euro (forslag) (Deretter skal budsjettallet reduseres) I en tid der Israels forhold til sine viktigste allierte er kjøligere enn noen sinne, og i en region der Israel opplever seg stadig mer isolert, opplever IDF seg som en svekket institusjon. IDF trenger sårt en seier, men er samtidig ikke i stand til å oppnå den. IDF er nå i en fase der de må akseptere å bli marginalisert, diktert av politiske myndigheter og der den må gjøre seg fjong for sine rekrutter for å beholde mannskapet sitt. Måten IDF velger å løse problemene de nå står oppe i, vil ha store konsekvenser for IDFs stilling i det israelske samfunnet og således også for konfliktene i Midtøsten. Veteranomsorg utland ■ Marine: 17 900 ■ Støttebase: ca 70 000 ■ Medisinsk korps: 24 000 Styrkene skal reduseres fra 2013 Flyttingen. Tyskeren forteller at han også er rådgiver for sin ambassadør i spørsmål om industrisamarbeid. – Jeg skal ikke påvirke, men eventuelt finne frem til kontakter mellom norske og tyske bedrifter. Det tysk-norske ubåtsamarbeidet Becker følte seg nokså ovenpå med sine norskferdigheter, og forstod det som foregikk under åpningsseremonien på Forsvarets høgskole. Stor var derfor skuffelsen da foredragene begynte, han forstod ikke ett eneste ord. Slukøret måtte han spørre en norsk offiser hva som ble sagt – og svaret gledet Becker: «Jeg forstod det ikke, han snakket kav rogalending.» JAHN RØNNE jr@fofo.no F SEPTEMBER 2010 49 folk nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! SEPTEMBER 30 år jubilanter Årets RAM-prisvinnere Fikk medalje etter 70 år Her ser vi vinnerne av årets priser for Respekt, Ansvar og Mot i Hæren. Fra venstre Rune O. Midtgard (respekt), Stig Martin Hårstad (ansvar) og Marius Winsjansen (mot). De tre ble hedret på Krigsskolen midt i juni, og det var hærsjef Per Sverre Opedal som sto for utdelingen. Rittmester Midtgaard fikk heder for sin innsats for veteranmiljøet i Forsvarets spesialkommando, major Hårstad for utvikling av brukervennlige våpenløsninger, mens løytnant Winsjansen ble hedret for å ha vist mot i forsøket på å redde en såret medsoldat i Afghanistan. Han fikk også innsatsmedaljen med rosett. Foto: MALIN WAALER, HST 101 år gamle Hans Kristian Auke fikk i & eg Kari Gjesteby, riksmeklar sist det var forbundsvist hovudoppgjør. No er det haustfaga sin tur. – Har du ei oppfatning av lønsnivået i Forsvaret? – I min profesjon skal eg ikkje ha noka meining om løna. Eg har måtta trene på ikkje å meine noko eller ta standpunkt. Det er partane som må løyse, eg prøver berre å hjelpe for å sjå kor vi kan byggje bru. – Veit du kor mykje ein vanleg soldat i Noreg har i dagpengar? – Eg vil tippe 120 – 130 kroner, pluss tillegg for familie ... (Fasit er 150 kroner, red. kom.) – Kva er ein offiser for deg? – Ein leiar. Velutdanna. Eg trur Forsvaret har eit godt opplæringssystem og er god på leiartrening. Det er ikkje tilfeldig at vi finn offiserar i leiarstillingar i næringsliv og forvaltning. Kari Gjesteby røpte før intervjuet at ho har lite peiling på militære spørsmål, og at ho berre har jobba med Forsvaret som regjeringsmedlem og statssekretær for mange år sidan. Men ho har ei nær venninne som har hatt ein son i Afghanistan, og i sitt arbeid i Noregs Bank røynde ho at Forsvaret har tyding for busetjinga i mange små lokalsamfunn: – Eg har lært mange dilemma om Afghanistan å kjenne. Det er ikkje så enkelt å svare på om det er riktig eller gale av Noreg å vere til stades. Men det er viktig at vi diskuterer det. Det er veldig slitsamt og krevjande både for dei ute og dei heime. Vi må tore å ta diskusjonen om internasjonalt ansvar, og vi må ikkje overlate den til Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Vi skal ta ansvar, men vere kritiske til effekten og ikkje halde fram i blinde. Om eg vart spurd i ei meiningsmåling, ville eg ikkje kunne svare ja eller nei til vidare innsats no, det er for komplisert, og vi må ha ein prosess før vi konkluderer, seier Kari Gjesteby. Ho er også open for å vurdere verneplikta. – Det er jo eit dilemma når berre tredjeparten av gutane kjem inn i Forsvaret, seier ho. «EG HAR LÆRT MANGE DILEMMA OM AFGHANISTAN Å KJENNE» 50 år Johan Terje Alvsaker, Oslo Ingvild Bjørnestad, Stavanger Kjersti Øvergaard Dahlberg, Sør-Varanger Knut Emil Helgesen, Porsanger Roar Knudsen, Rena Stig Lidvar Molvær, Harstad Stein Erik Paulsen, Oslo Freddy Skjenken, Mågerø Dag Hugo Stølan, Heggelia Jan Christian Ødegaard, Oslo 60 år Med 325 overeinskomstar berre i LO er det ikkje rart at det kan bli lange dagar i Grensen 3 ∞ MEKLAR: i Oslo, der riksmeklar Kari Gjesteby er ein av to heildagstilsette. Foto: RIKSMEKLINGSMANNEN folk Elin Nesvik (45) er tilsatt som undervisningsinspektør ved FOKUS Rena. Tor-Erik Olsen (57) er tilsatt som controller ved ressurskontoret på Forsvarets høgskole. Kari Gjesteby har vore både justisminister og handelsminister samt statssekretær i Ap-regjeringar. Ho er først og fremst siviløkonom og har i nær 20 år vore direktør i Noregs Bank. Men då ho skulle pensjonere seg i fjor sommar, vart det i staden eitt av dei viktigaste verva i forvaltninga som hanka henne inn. – Når partane kjem til meg, er det brot i forhandlingane. Det er min jobb å unngå konflikt. Likevel er streik eit viktig våpen for å balansere maktforholdet, seier Gjesteby, som sjølv har vore på begge sider av bordet. Som direktør i Noregs Bank leia ho arbeidsgjevarsida i lønsforhandlingane i fleire år. Og ho har i 40 år vore organisert i Norsk Tenestemannslag der mange tilsette i Forsvaret også høyrer heime. Statsmeklinga omfatta også mykje personell i Forsvaret, men ingen militære har vore direkte part i dei rundt 60 meklingane i år. Året 2010 blir eit år på linje med 2006, TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Oberstløytnant Olav Ramberg (44) er prosessleder plan- og øvingsseksjonen i Forsvarsstaben. Oberstløytnant Knut Nordbø (54) er ny gruppeleder plangruppa i operasjonsstaben ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Kommandørkaptein Lasse Reiersen (52) er senior stabsoffiser plan- og øvingsseksjonen i Forsvarsstaben. Oberstløytnant Ove Sandli (57) har begynt som senior planstabsoffiser ved operasjonsstaben FOH på Reitan. Oberst Harald Hiorth (51) ble sjef Virksomhetsstyring i Luftforsvarsstaben 1. august. Oberstløytnant Oddveig K. Sakserud (47) er ny personelloffiser i Brig N. Odd Steinar Haugen (48) er forfremmet til oberst og logistikksjef i Luftforsvarsstaben. Oberstløytnant Erik Bøifot (41) begynte nylig som senioroffiser ved luftplanstaben i FOH Reitan. Kommandørkaptein John Medby (51) har begynt som avdelingsleder i staben til Kysteskadren. Oberstløytnant Reidar Storvik (51) er på plass på Reitan som seksjonssjef sanitet FOH. Oberstløytnant Vidar Myrvold (43) er ny tøymester i operasjonsstøttestaben på Bardufoss. Frank Alvern (50) utnevnes til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet. Bård Steinar Engen Eriksen (42) blir kommandørkaptein og prosesseier taktikk og doktrine ved KNM Tordenskiold. ∞ ∞ ∞ SEPTEMBER 2010 F Riksmeklingsmannen skal som Forsvaret førebyggje konfliktar. Også i dette organet har ein strevd med likestillinga. På denne tida i fjor blei ho nettopp av Kongen i statsråd utnemnd til vår første kvinnelege riksmeklar. Det er eit heiltids verv fram til 2012. Alle hennes 13 forgjengarar i ei nær 100 år gamal ordning har vore menn. – Forsvaret må også godta at likestilling tar tid. Når det går tregt å auke kvinneprosenten, må vi berre ta tida til hjelp, jobbe hardt og vere medvitne. Vi har sett det på andre samfunnsområde. Det gjeld å byggje stein på stein og ikkje sleppe målet. Eg trur Forsvaret er godt tent med ei meir normal kjønnsblanding og oppfattar sesjonsplikta for jenter som eit greitt hjelpemiddel. Svein Thore Bøe, Jørstadmoen Lars Eldal, Linderud Bjørn Erik Gundersen, Mågerø Mona Kjensbekk, Kjeller Arvid Lillerud, Ørland Bodil Brun Marcussen, Sørreisa Grete Røen, Oslo Anne Bryne Skjolden, Rygge Jon Terje Viken, Sessvollmoen Roger Aarmo, Kolsås 50 Konfliktløysaren – Det heiter framleis riksmeklingsmann, fordi det må ei lovendring til for å få det formelt i orden. Men Arbeidsdepartementet vil fremje nokre endringar for Stortinget, så når Kongen har sanksjonert dokumenta, vil det heite riksmeklar, truleg om nokre månader, seier Kari Gjesteby (63). 40 år nytt om navn Kommandørkaptein Steinar Nilsen (47) er ny sjef MTB-treningssenteret i Bergen. forsvaret Hans Trygve Bjørkhaug, Rena Ørjan Eilertsen, Sortland Eirin Hagen, Sessvollmoen Christian Joachim Ihlen, Kolsås Lise Aandal Herseth, Trondheim Oddvar Jakobsen, Haakonsvern Hanne Margrete Krogstad, Kolsås Jan Are Olsen, Bodø Stian Overskeid, Linderud Bengt Ulvin, Rena Marit Løe Bing, Kongsvinger Ole Martin Brembo, Bodø Henning Elverhøi, Bardufoss Elisabeth Karin Sudmann Falkenberg, Bergen Randi Lovise Haraldsen, Rygge Ivar Kraglund, Oslo John Harald Mobakk, Bodø Peter Ingar Mæhlen, Rena Eilert Olafsen, Jåttå Odd Strand, Kjeller sommer deltakermedaljen for senkingen av Blücher i Drøbaksundet 9. april 1940. Auke deltok som kanonmannskap den dramatiske aprilmorgenen. Oberstløytnant Erik Ola Myroldhaug overrakte medaljen. Det var drammensavdelingen av Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner som anbefalte at Auke skulle tildeles medaljen etter å ha lest om ham i avisa Drammens Tidende. Foto: TORE SANDBERG/DT F SEPTEMBER 2010 51 Oberst Erik Arff Gulseth er (54) avdelingssjef sjefskurset ved Forsvarets høgskole. nytt om navn Gerd Kristiansen fra LO er ny leder i Heimevernets landsråd de kommende fire årene, mens Katarina Sætersdal fra NHO er nestleder. Kaptein Lars William Wroldsen (30) beordres som adjutant fra Luftforsvaret hos HKH Kronprinsen med tiltredelse fra 1. september 2010 for en periode på tre år. Major Steffen Masserud (44) beordres som adjutant fra Hæren hos HM Kongen med tiltredelse fra 1. september 2010 for en periode på tre år. Foto: MAGNE EÅHJEM Foto: ARNE FLAATEN månedens brudepar Oberst Kurt Arne Gimre (52) er ny nk/stabssjef ved Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL). Major Heidi Kraft Johnsen (41) frabeordres som adjutant fra Luftforsvaret hos HKH Kronprinsen fra 1. september 2010. Seniorrådgiver Jørgen Dyrhaug (41) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Oberstløytnant Beate Venaas Røkke (46) har begynt som seksjonssjef i operasjonsstaben FOH. 3. august overtok oberstløytnant Vidar Dahl (47) som distriktssjef ved HV-03. Kommandør Jon Meyer (52) beordres som overadjutant fra Sjøforsvaret hos HM Kongen med tiltredelse fra 1. september. Kommandør Øivin Larsen (53) er ny seksjonssjef øvingsplanlegging ved FST/O. Oberstløytnant Geir Rune Sandnes (46) frabeordres som adjutant fra Hæren hos HM Kongen fra 1. september 2010. holdt Hans Kristian Herland «VI ER FRAMLEIS AVHENGIGE AV AT FOLK ENGASJERER SEG OG SEIER IFRÅ OM DEI SER NOKO MERKELEG» Hanna Christine Bland (nå Simble) og Morten Simble ble viet av seniorprest SEPTEMBER 2010 F OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ 52 Generalmajor Jon Berge Lilland (56) er for to år ny formann for National Reserve Forces Commitee (NRFC) - et rådgivningsorgan for Natos internasjonale militære stab i spørsmål som har med reservestyrkene å gjøre. miniportrett – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Leif Tore Michelsen, i Johanneskirken i Bergen 22. mai. Kollegaer av brudgommen sørget for espalier utenfor kirken, og middag og selskap ble holdt i staselige omgivelser i Kommandantboligen i Gravdal. 80 gjester fra nær og fjern, inklusive Hannas familie fra England. Hanna er trekvart engelsk. –Vi leker med tanken om å reise til Australia på bryllupsreise, betror Morten oss. Han er oppvokst i Klæbu og Trondheim, mens Hanna er oppvokst i Kristiansund og i Stavanger. Paret møttes første gang høsten 2006. På denne tiden gikk Hanna på sykepleierstudiet i Bergen og Morten det samme i Harstad. Begge var svært engasjerte under studietiden og hadde mange lokale og nasjonale verv. Det førte til at de møttes på studentenes høstkonferanse på Elverum. I februar i fjor fridde Morten, og i desember samme år ble Emil født. Godt jobbet! I august gikk løytnant Morten inn i ny stilling ved KNM Harald Haarfagre. – Det blir godt å kunne støtte seg til bestemor og «grandad» til Emil etter å ha bodd i Bergen, langt fra all familie, sier han fornøyd. (tl) Einar Johnsen (53) er utnevnt til midlertidig brigader og sjef for en internasjonal observatørstyrke (TIPH) i det urolige palestinske området ved Hebron. REISER SØROVER ORDINÆRT FORNAVN MED ANDRE ORD... Løsningen sendes på e-post til konkurranser@fofo.no ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Sigve Amundal, Åfjord eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 17. september Forrige oppgave: Erik Solbakken Da Erik Solbakken, som soldat i uniform, hilste på forsvarssjefen første gang, gjorde han det med røde skihansker på – ikke helt etter boka. Senere har NRK-gutten fått gjøre mye, både etter og utenom diverse «bøker» - fra barne-tv og kyssevideo til den europeiske sangfestivalen, Melodi Grand Prix. – Episoden med hanskene bare lo forsvarssjefen av, som den gang var general Sigurd Frisvold, forteller Solbakken. Den unge hemsedølen gjorde unna rekruttperioden sin på Jørstadmoen med null døgn i felt og til sammen ti skudd avfyrt. I stedet ble resten av tiden i førstegangstjenesten viet journalistinnsats i Forsvarets mediesenter for nettstedet mil.no. – Det passet meg godt å kunne legge feltliv og «krig» bak meg. Mediesenteret var mitt første or- dentlige møte med media og stedet der jeg lærte mye om journalistikk, forteller Solbakken, som satte pris på å få mye ansvar og bruke tid på å skrive. Som journalist i Forsvaret, fikk Erik også noen reportasjeturer utenlands; han dekket militært VM i Sverige, og han fulgte en norsk helikopterving til Kosovo for seks år siden. – Vi bodde blant annet i den amerikanske leiren, feiret 4. juli sammen med dem og fikk innblikk i livet til soldatene der. JAHN RØNNE jr@fofo.no Foto: TARALD JANSEN, FMS ∞ TRYGGINGSSJEF: Hans Kristian Herland tar over etter Geir Gade 1. september. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Den nye tryggingssjefen Den nye sjefen for tryggingsavdelinga i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har ei fortid som tryggingsoffiser på Nes fort under den kalde krigen. – Vi hadde masse turistar innom, for det var eit opent område med fylkesvegen frå Lødingen tvers gjennom batteriet. På 80-talet var det også vanlig at austeuropeiske orkestre turnerte i Nord-Noreg, men eg tok aldri nokre spionar, ler kommandør Hans Kristian Herland (50). Han er altså kystartillerist. Men forta har lagt i møllpose i ti år og plukkast no ned. Artilleristane sjølve har tilpassa seg annan teneste. Då Herland kom tilbake frå den svenske militærhøgskulen, enda han opp i Oslo i 1997. Det operative livet vart snudd til stabsteneste. – Eg er fødd i byen som husa Marinens hovudbase – Horten. Men oppvaksen i Bergen og har framleis eit forhold til Noregs penaste by! Far min var marineoffiser, han segla mykje på fregatt og er framleis oppteken av det som skjer i Forsvaret, seier den nye FSA-sjefen. Siste halve året har han vore mellombels sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben. I leiarstøtteseksjonen har han fått god oversikt over det som rørar seg i toppsjiktet i den militære leiinga – og god innsikt i korleis Forsvaret verkar som organisasjon. No blir det ein overgang til ein meir sjølvstendig funksjon som tryggingssjef med drygt 70 undersåttar. Berre nokre veker før sjefsskiftet skifta FOST namn til FSA, og ny instruks har det også vorte. Herland har hatt ei bistilling som overadju- tant for Sjøforsvaret hos Kongen. – For meg har dei tre åra som overadjutant vore interessante og ærefulle. Ei økt i veka har eg jobba på Slottet, når Slottet har bede meg stille opp. Men 1. september er det slutt. Kongen har overadjutantar frå kvar forsvarsgrein, men som regel representerer kvar einskild heile Forsvaret, understrekar Herland. Sist på 90-talet kjøpte familien Herland hus i Asker. Der kan snøen ligge lenge på vinteren, og det passer kommandøren godt, for han likar å gå på ski, og Kjekstadmarka er freistande. Han er hobbygolfar, men det er knapt med tid til slikt. Litt sykling blir det også på sommaren. Men inn til kontoret i hovudstaden blir det helst tog. Og no flyttar han litt lenger inn på festningsområdet. – Eg ser på FSA som interessant og utfordrande. Det blir spanande å få til ein god tryggingsteneste innanfor dei rammene vi har. Vi er framleis avhengige av at folk engasjerer seg og seier ifrå om dei ser noko merkeleg. For vi kan ikkje være til stades over alt, faktisk mindre no enn under den kalde krigen. Det kan jo være lett å senke «guarden» når vi ikkje ser nokon potensiell fiende, men vi hører jo at det blir spionert minst like mykje som før. Og auka kommunikasjon på digitale medium er ein risiko i seg sjølv, seier den nye FSA-sjefen, som starta si karriere på befalsskulen på Oscarsborg i 1979. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F SEPTEMBER 2010 53 kronikk Foto: PRIVAT meninger Luftens brorskap mellom Norge og Storbritannia i 1940-1945 ble en suksess, skriver forfatter og historiker Cato Guhnfeldt. Alliansen i luften «Nordmennene var muligens de enkleste å håndtere av alle de allierte. Deres sans for humor – eller det latterlige – og deres reaksjon mot alt pompøst, ble lett forstått og akseptert. De snakket alle mer eller mindre perfekt engelsk. Og når britiske og norske flyvere var sammen, var det bare de ulike uniformsdistinksjonene som gjorde at man kunne skille dem fra hverandre» DOUGLAS «ZULU» MORRIS, SJEF PÅ FLYSTASJONEN NORTH WEALD Sitatet er fra Group Captain Douglas «Zulu» Morris, sjef på flystasjonen North Weald utenfor London. Fra sidelinjen gjennom nesten tre år under 2. verdenskrig fulgte han innsatsen til de to norske jagerskvadronene, der de slåss i luften over Den engelske kanal eller over Kontinentet. Morris iakttok hvordan spydspissen av det norske flyvåpenet ble modnet og herdet gjennom innsats, seire og tap, en prosess som bidro til å legge grunnlaget for utviklingen av det moderne Luftforsvaret etter krigen. Krigsinnsatsen i luften skulle bidra til å veve tette bånd mellom Norge og Storbritannia. Allerede på krigens første dag mistet britiske flyvere og flymannskaper livet på norsk jord. Snart skulle britisk støtte til etableringen av de norske skvadronene, til grupper av norsk flypersonell og rekrutter i Storbritannia, raskt føre de to nasjonene enda tettere sammen. Den britiske krigshistorikeren Alan Brown har skrevet: «Sommeren 1941 tydet alt på at de britisk-norske relasjoner lå an til å skape en stabil, gjensidig fordelaktig allianse, uten de spenninger som ødela luftsamarbeidet med andre nasjoner i eksil.» Det var britene som under et møte i London så tidlig som 19. mai 1940 foreslo Canada som det best egnede sted til å trene opp det nye norske flyvåpenets personell. Å trene i britisk luftrom, med hyppige tyske angrep, ble ansett som ugun- 54 SEPTEMBER 2010 F stig. Med amerikanske treningsfly som Norge hadde kjøpt før krigen (og som for en stor del fortsatt befant seg i USA), ville risikoen ved å frakte fly og reservedeler over Atlanteren til Storbritannia dessuten bli for stor. Britenes råd la grunnlaget for etableringen av Little Norwayleiren i Toronto. I Canada skulle nordmennene trene sammen med briter og andre allierte innenfor The British Commenwealth Air Training Plan. Nyheten om den norske treningsaktiviteten i Canada, etterfulgt av flyavdelingenes innsats i luften, ble raskt fanget opp hjemme og bidro til en stadig flom av nordmenn som rømte landet for å slåss i luftkrigen på alliert side. Våren 1941 måtte britene rydde plass for ikke bare ett norsk flyvåpen, men to – innenfor rammene til Royal Air Force. Hærens og Marinens flyvåpen stilte med hvert sitt personell iført ulike uniformer – og med ulike typer fly. Marinen var først ute med etableringen av 330 Skvadron på Island, utstyrt med det amerikanske enmotors sjøflyet Northrop N-3PB. Det ble satt inn i ubåtjakt og konvoieskorte. Siden skulle avdelingen få Skribenten ■ Cato Guhnfeldt er forfatter, journalist og historiker. Han er aktuell med tredje bind om den norske luftkrigen under 2. verdenskrig. Catalina og endelig Sunderland flybåter, og i 1943 ende opp på Shetland. I juli 1941 og januar 1942 fulgte etableringen de to norske jageravdelingene 331 og 332 Skvadron som skulle operere det berømte jagerflyet Spitfire. I 1942 ble 333 Skvadron dannet, oppsatt med Catalina og året etter med Mosquito jagerbombere. Nordmennene utgjorde riktignok ikke en overveldende styrke i luften. Men deres tilstedeværelse ble lagt merke til og innsatsen verdsatt. For britene var en annen god nyhet at de kunne betale for sine egne fly, takket være inntektene fra handelsflåten. Oppslag i London-aviser som «Nordmenn skyter ned seks tyskere før frokost» (fra 13. mars 1943) var selvsagt heller ikke å forakte. Utenom operasjonene åpnet britene sine hjem for nordmennene, blant annet som ledd i en organisert velferdsordning. På det private plan var begge parter nysgjerrig på hvordan den andre part fremsto. Norske gutter måtte lære å drikke te og konversere. Bortsett fra viten om vikinger, fjorder og fossefall, var britisk kunnskap om Norge i 1940 ikke overveldende. Fem år med krig skulle endre dette, og smelte to kulturer sammen, med mange norsk-britiske ekteskap som resultat. De norske avdelingene fant seg også godt til rette i RAF, takket være ubetydelige kulturforskjeller og ikke minst en sterk motivasjon på norsk side. Til tross for at Kings Regulations, med regler for alt, ikke alltid ble fulgt, satte norske bakkemannskaper en vedlikeholdsstandard som ofte overgikk britenes. Britiske operative sjefer i luften, de såkalte Wing Commanders Flying, som til å begynne med hadde det overordnede ansvaret for norske jagerflyvere i luften, var raske til å overføre vedlikeholdet av sine egne fly til norske flymekanikere. Og da Storbritannia vinteren 1941–1942 eksporterte Hurricane jagerfly til Sovjetunionen, valgte man å skipe ut fly fra blant annet 331 Skvadron – fordi de var så godt vedlikeholdt. Men alt gikk ikke glatt. Overgangen til den raske og mer krevende Mosquitoen medførte flere dødsulykker. Og til tross for god teknisk innsats forble Sunderland-flyenes motorer upålitelige inntil de mot krigens slutt ble skiftet ut med amerikanske Pratt & Whitney. Med et okkupert hjemland fremsto nordmennene i britenes øyne som særlig godt motivert for krigsinnsats. I tillegg bidro det norske personellet med god lokalkunnskap om sitt hjemland, noe som ikke minst kom til nytte ved landsetting av hemmelige agenter på norskekysten, slipp til Hjemmefronten og luftangrep mot spesielt utvalgte mål i Norge. Fra 1944 skulle norske Mosquito-flyvere i rollen som «outriders» lede større angrepsformasjoner av allierte Beaufighter og Mosquito-fly inn i angrep mot fiendtlige skip som ofte lå skjult i norske fjordarmer. Britisk militær styrke og norsk lokal «knowhow» gikk hånd-i-hånd. Ved sammen å føre luftkrigen inn over norsk område, fyrte man dessuten godt opp under tyskernes oppfatning av Norge som særlig viktig i strategisk sammenheng. Dette bandt store tyske styrker i nord som ellers kunne vært satt inn på Østfronten eller i vest, etter invasjonen av Normandie. Britene på sin side introduserte flyvåpnenes personell til en ny grad av profesjonalitet, både på bakken og i luften. Norske flyvere lærte seg å operere innenfor et system som britene hadde utviklet før krigen, og som besto sin prøve under slaget om Storbritannia i 1940. Med operativ tjeneste, varslingstjeneste, sambandstjeneste, redningstjeneste, etterretningstjeneste osv., alt innenfor rammen av en pågående krig, kunne ikke opplæringen vært bedre. I operativ sammenheng måtte norske flyvere og flybesetningsmedlemmer dessuten lære raskt og grundig, skulle de ha håp om å overleve. Motsetninger oppsto, men de lot seg løse. Faktisk var det norske flypersonellet i flere sammenhenger langt mer på bølgelengde med sine britiske kampfeller enn med sine egne norske politikere i eksil. Her er to eksempler: Da utenriksminister Trygve Lie besøkte 332 Skvadron på Catterick i Yorkshire 1. april 1942, tok han til orde for at de norske jagerflyverne burde spares for videre kamp i påvente av den innsats som utvilsomt ventet i det øyeblikket man skulle befri Norge. Flyverne reagerte kraftig mot et forslag som nærmest ville parkere dem på sidelinjen midt i kampens hete. Nestkommanderende, daværende løytnant Wilhelm Mohr, skrev raskt et privat protestbrev til Lie, om enn holdt i en høflig tone. Etterpåklokskapen innfant seg nok raskt i maktens korridorer, for skvadronen fikk snart sitt ønske oppfylt, ble overført til London-området «NORDMENNENE UTGJORDE IKKE EN OVERVELDENDE STYRKE I LUFTEN. MEN DERES TILSTEDEVÆRELSE BLE LAGT MERKE TIL OG INNSATSEN VERDSATT» og satt inn i kampene. I 1943 ble nattjagerflyveren Per Bugge kalt tilbake fra sin britiske skvadron av regjeringen i London etter at han om natten hadde skutt ned et firemotors italiensk bombefly over Middelhavet. Slike formaliteter i en krigssituasjon var det imidlertid få andre som var opptatt av. Italia var jo også alliert med Tyskland. Deltagelse av de norske jagerskvadronene under invasjonen i Normandie var i utgangspunktet heller ikke gitt. Fra norsk politisk hold var det en viss motstand. Men britene ønsket nordmennene med, og dette ble til slutt etterkommet. Ved sjeldne anledninger ba norske militære myndigheter britene om en tjeneste luftveien, og oppfordringen ble imøtekommet. Ett slik eksempel er det britiske bombeangrepet mot Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse i Oslo 25. september 1942, som kom i stand etter henstilling fra Norge. Men da de norske militære i London ba om nok et flyangrep mot et hirdstevne på Bislet stadion to dager senere, ble britenes svar et høflig avslag. De gode norsk-britiske relasjoner innen RAF varte krigen ut. I november 1944 ble de to norske flyvåpnene slått sammen, og Luftforsvaret etablert som egen våpengren. Erfaringene fra Storbritannia var uvurderlige under den videre oppbyggingen etter krigen. Hvert år før jul står et norsk grantre på Trafalgar Square i London. En symbolsk takk fra et lite land som i nødens stund fant støtte og hjelp på den andre siden av Nordsjøen – og som ikke har glemt det. CATO GUHNFELDT Forfatter og historiker F SEPTEMBER 2010 55 Tiden er inne for en aktiv og bred forsvarsdebatt, skriver generalløytnant Rolv Eios. Debatten som må komme ■ Generalløytnant (p) Rolv Eios var stabssjef ved Forsvarets overkommando fra 1982 til 1984. Han har også vært sjef for Troms landforsvar, landkommandør i Nord-Norge, generalinspektør for Hæren og sjef for Militærmisjonen i Brussel. Omkring årsskiftet fikk vi som Det største og viktigste problemet som nå bør tas opp til debatt, er etter min mening balansen mellom de styrker vi avgir til utenlandsoppdrag, og de styrker vi har av beredskapsmessige og utdanningsmessige grunner i Norge. Avgivelsene til operasjonene i Afghanistan er spesielt krevende for Hærens befal og deres familier nå som det ser ut for at avgivelsene kan bli av mer permanent karakter. I en artikkel i Offisersbladet 1/2010 peker general Sverre Diesen på at beredskapseffekten av kontingentene til utdannelse ved Brig N er meget begrenset – og kan for de to kontingentene hver dreie seg om ca 3 mnd pr år. En vervet stående bataljonsstridsgruppe vil til sammenlikning ha 56 SEPTEMBER 2010 F leserbrev skyts fra Sverige. Jeg hadde håpet at Forsvarsdepartementet (FD) hadde kommet opp med en orientering i tråd med departementets målsetting om en åpnere debatt. Å overse kritiske merknader som fremkommer, er neppe veien å gå. kjent ny forsvarsledelse – på så vel den politiske som den militære side. I intervjuer og uttalelser som kom i denne forbindelse, fikk man inntrykk av at man nå ønsket en åpen og aktiv forsvarsdebatt. Dette ble ønsket velkommen ikke minst av alle de som var – og er – bekymret over den reduserte forsvarsevnen den nye ordningen hadde ført med seg. Dette inntrykket ble bekreftet i den nye forsvarsministerens nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund der ministeren pekte på at alliansen de siste årene har hatt et stort militært og politisk fokus på operasjoner «out of area», og at dette har ført til at de egentlige kjerneoppgavene (forsvar av eget land) er kommet i bakgrunnen. Med dette som grunnlag skrev jeg en kronikk som ble tatt inn i F nr 3/10. Hovedoverskriften var «Forsvaret av Norge er først og fremst vårt eget ansvar». I kronikken trakk jeg fram en del temaer som jeg mener vi bør drøfte inngående – fordi de danner selve basis for vår forsvarsplanlegging. Dessverre utløste kronikken ingen debatt i våre fagtidsskrifter. Jeg fikk imidlertid en mengde henvendelser som klart ga inntrykk av at mange var enig med meg. Det var ingen henvendelser som gikk imot mitt syn. Jeg fikk ingen henvendelser eller kommentarer fra departementet eller forsvarsstab. meninger Innsenderen I sitt foredrag i OMS 3. mars i år sa lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité blant annet: «Jeg mener at nåsituasjonen er vesentlig mer utfordrende enn det Regjeringen synes villig til å ta inn over seg, og jeg frykter for konsekvensene av dette på sikt.» Hun sa videre: «Det er direkte påfallende hvor stor avstand det er mellom FDs vurderinger av status og økonomiske forutsetninger for Forsvaret og den pressede virkelighet som Forsvarets avdelinger og mannskaper møter i sitt daglige virke.» beredskap hele året – og utgiftene vil være betydelig lavere. Diesen går i artikkelen sterkt inn for å forlate brigadekonseptet «som i realiteten er en ressursødende illusjon». Hans anbefaling er «en bataljonsstridsgruppe av alle troppearter i begge landsdeler» – i tillegg til Hærens jegerkommando og de fredsoperative vernepliktsavdelingene Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Hans Majestets Kongens Garde (HMKG). FULL FRES: ∞ Norske soldater på øvelse i Nord-Norge. I artikkelen kommer han ikke inn på trusselvurderingen som han legger til grunn for sine anbefalinger. Imidlertid, etter at han gikk av som forsvarssjef, sier han i et intervju i Aftenposten blant annet at «en konflikt på norsk grunn, ifølge dagens trusselbilde, vil neppe true landet som sådan. Fienden vil trolig bestå av en mindre, men svært avansert, enhet som vil øve politisk press eller forsøke å ta kontroll over norske installasjoner. Overfor en slik motstander vil dagens vernepliktige soldater være underlegne». Jeg kan ikke tenke meg at «dagens trusselbilde», som beskrevet av Diesen, er utarbeidet av Etterretningstjenesten. E-tjenestens vurderinger slik jeg kjenner dem, har alltid vært særdeles grundige, vel gjennomarbeidet og troverdige. Jeg skulle også ha stor interesse av å se «MÅLSETTINGEN FOR OG GJENNOMFØRINGEN AV OMORGANISERINGEN HAR FØRT TIL EN BETYDELIG REDUKSJON AV VÅR FORSVARSEVNE» Arkivfoto: ARNE FLAATEN de scenarioer fra FFI som konkluderer med at «en bataljonsstridsgruppe av alle troppearter» i begge landsdeler vil gi et tilfredsstillende forsvar. I Hæren har man etter hvert blitt vant med at en ikke er ferdig med å iverksette en organisasjonsendring før nye endringer har vært på trappene. Spørsmålet som melder seg, er om man har gjort grundig nok arbeid før iverksetting. Artikkelen reiser nye problemstillinger som det er all grunn til å debattere. Først når dette er gjort og nødvendige konsekvensanalyser er gjennomført, kan man trekke konklusjonene. Man bør da kunne skissere hvordan en bataljonsstridsgruppe bør organiseres for å kunne stanse/slå tilbake/nedkjempe et fiendtlig angrep som man ser for seg i trusselvurderingen. Man bør også vurdere hvilken overordnet kommando stridsgruppen skal knyttes til, hvordan den skal støttes og etterforsynes. Samarbeidet med HV-styrker i stridsområdet må også klarlegges. Jeg er enig med general Diesen når han uttaler at det er uetisk å sende dårlig trente soldater i krig. Det er også uetisk å gi avdelinger oppdrag som de ikke er organisert, utstyrt og trenet for. Men ærlig talt – er det ikke nettopp dette man har drevet med for avdelinger som er inne til førstegangstjeneste de siste årene? Man har spart inn på driftsbudsjettet ved blant annet å redusere på bemanningen ved avdelingene og redusere på antall øvingsdøgn og skytetrening. Slike innsparinger må nødvendigvis gå ut over utdannelsen. Og hva med utdannelsen av HV-avdelingene? Kan man ikke lett komme i den situasjonen at disse avdelingene må gis oppdrag ut over det de egentlig bør få, fordi man ikke har hærstyrker å sette inn? En konsekvens av reduksjonen av Hæren. Så langt om Hæren og Heimevernet – i denne omgangen. Jeg er virkelig imponert over komitélederens sammenfatning av situasjonen. Den stemmer godt overens med det mange mener. Imidlertid er jeg mindre begeistret over komitélederens neste uttalelse: «Dagens forsvar er på mange områder særdeles mye bedre enn det vi hadde. Innsatsforsvaret er kommet for å bli.» Forsvaret vi hadde – det vil si før omorganiseringen ble iverksatt – løste sine oppdrag på en særdeles tilfredsstillende måte. Våre soldater viste under samøvelser med våre allierte at de ikke sto tilbake i utdannelse og ferdigheter. At man som følge av den utenrikspolitiske situasjonen etter jernteppets fall fant det riktig å foreta en omorganisering, har jeg stor forståelse for. Imidlertid har målsettingen for og gjennomføringen av omorganiseringen ført til en betydelig reduksjon av vår forsvarsevne. I min forriFAKSIMILE: F nr. 3 2010. ge kronikk tok jeg opp en del forslag som kan rette noe på dette. Jeg skal her ikke gjenta disse. I min forrige kronikk i F tok jeg opp blant annet organiseringen av Et gammelt ord (med en viss den såkalte integrerte strategiske omskriving) sier: Det er greit å ledelse, utflytting av generalinspek- barbere seg, men man skal være fortørene, samarbeidet med svenskene siktig slik at man ikke skjærer av om nye ubåter og anskaffelse av seg hodet… Slitt flagg Med gremmelse registrerer jeg at av de syv flaggene som vises på sistesiden i forrige nummer av F, er det norske og makedonske flagget i desidert dårligst forfatning. Jeg har gjennom 30 års tjeneste i Forsvaret foretatt uttallige heisinger/firinger av flagg, og jeg tror det ville medført refs om er slikt norsk flagg, som dette bilde viser, hadde blitt heist på en norsk militær flaggstang! Dette kan synes som et pirket innspill, men av respekt for fedreland og ikke minst våre falne i dette tilfelle, bør flagget være representativt for nasjonen! Kostnaden ved at norske flagg i utenlandsk territorium, som tross alt representerer det norske kongdømme, burde være overkommelig! PER-TORE SVENDSEN annonse F SEPTEMBER 2010 57 meninger Mens noen lovpriser utviklingen i Forsvaret, er det andre som er svært bekymret. Hvorfor det, spør Steffen Rogstad. kronikk Hva er egentlig status i Forsvaret? Den velkjente amerikanske generalen Omar Bradley sa en gang at han var overbevist om at det beste en pensjonert general kan gjøre, er å lukke munnen og holde meningene sine for seg selv. Jeg registrer at det ikke er veldig mange norske pensjonerte generaler som følger Bradleys råd. Snarere tvert om, i Norge er generalene faktisk betraktelig mer snakkesalige etter at uniformen er hengt inn i skapet for godt. Dessverre. Innsenderen ■ Steffen Rogstad har sluttet som landstillitsvalgt i Tillitsmanns-ordningen i Forsvaret og skal til høsten studere. Gjennom mine tre år som landstillitvalgt for de vernepliktige har det ofte forbauset meg hvor ulik virkelighetsoppfatning sentrale aktører har når det gjelder situasjonen i Forsvaret. Jeg har mang en gang sett fortvilelsen i en stortingspolitikers øyne når han eller hun har hørt to radikalt forskjellige beskrivelser av situasjonen i Forsvaret og ikke vet helt hvilken versjon som er den mest riktige. For mens de fleste som bryr seg om Forsvaret, er svært bekymret, eller la meg si kritiske, til en lang rekke aspekter ved situasjonen i dagens forsvar, er det også noen som uforbeholdent lovpriser Forsvarets kapasitet. Disse «noen» er Forsvarets ledelse, både den militære og politiske, som tilsynelatende er strålende fornøyd med situasjonen og sover godt om nettene. Det gjør ikke jeg. Dette er bare nok et resultat av at regjeringen har inntatt den gode gamle militære grunnstillingen «på stedet hvil» når det gjelder utviklingen av forholdene for de vernepliktige. De vernepliktige fikk i statsbudsjettet for 2010 ikke engang smulene av den nærmere 35 milliarder kroner store kaken som forsvarssektoren er blitt tildelt. Ingen vet hvor lenge soldatene i det hele tatt kommer til å akseptere en slik situasjon. Det synes imidlertid ganske klart at dersom dagens situasjon vedvarer, tvinger regjeringen fram en debatt om hele vernepliktens eksistens. En slik debatt kan naturligvis ende opp med at vi mister verneplikten, noe verken politikerne, soldatene eller aller minst Forsvaret selv er tjent med. «MED DAGENS UTVIKLING ER FORSVARSMINISTEREN I FERD MED Å BLI OVERFLØDIG» Jeg håper og tror at det går hardt for seg i de lukkede rom om dagen, men soldatene og forsvarsvenner rundt om i landet trenger å se og høre generaler som faktisk går i krigen for soldatene sine. Vi hadde trengt å høre hvor misfornøyd generalinspektøren for Heimevernet er med at det nok ett år ikke får trent og øvd tilsrekkelig, noe som medfører at HV per dags dato mer eller mindre kun eksisterer på papiret. Vi hadde trengt å høre generalinspektøren for Hæren rase mot at regjeringen i det stille har stanset den lovede oppbemaninngen av en allerede svært liten hær. Det er jo det som er sannheten, så hvorfor ikke bare si det åpent og ærlig? Da jeg tiltrådte som landstillitvalgt sommeren 2007, var Mikael Odenberg forsvarsminister i Sverige. Mikael Odenberg er ikke forsvarsminister lenger. Han gikk av i september 2007 58 SEPTEMBER 2010 F ∞ IKKE NOK: Regjeringen har ikke bevilget nok penger til Forsvaret – og det går ut over utdanningen på bakgrunn av at han ikke kunne stå inne for milliardkuttene og nedbyggingen av sitt forsvar som Sveriges regjering nå gjennomfører. Respekt. Det som nå skjer, er at den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet, bevisst eller ubevisst, skyver generalene foran seg. Det er visst- nok ikke regjeringens skyld at soldatene i Brigade Nord skyter så lite at de knapt rekker å skyte inn våpenene sine, det er visstnok GIHs skyld. De få gangene en general i det hele tatt er å se i media, så er det som oftest for å skryte av hvor høyteknologisk og moderne en materiellinvestering er. I en nasjon som befinner seg i fredens tornerosesøvn, er ikke sanseløs til de vernepliktige. Foto: JØRGEN HOLST skryting av Forsvarets kapasiteter veien å gå dersom målet er å få aksept for at den økonomiske situasjonen i Forsvaret må bedres. Det er svært opprørende for forsvarsvenner å konstatere at regjeringen i de siste års forsvarsbudsjetter ikke har bevilget tilstrekkelige midler til å gjennomføre den utdanningen de vernepliktige skal ha. Den økonomiske hverdagen ute i avdelingene er nå så presset at soldatene knapt skyter med sitt eget våpen eller sover i telt lenger. Forsvaret har rett og slett ikke råd til ammunisjon og øvelsesdøgn. Situasjonen er mest kritisk i Hæren, men også de andre forsvarsgrenene har store utfordringer. Årsakene til at Forsvaret sliter på en rekke områder, er mange og sammensatte. Det er andre som kan besvare det spørsmålet bedre enn meg. Jeg er bare en soldat som i den senere tid har besøkt de aller fleste steder hvor det befinner seg soldater og registrert hva som rører seg på grasrota, uavhengig av kalkyler og langtidsplaner. Jeg ønsker imidlertid å peke på et forhold. Da denne regjeringen tiltrådte, med fredspartiet SV i regjeringskontorene for første gang, var det knyttet stor spenning til hva slags innvirkning dette kom til å ha på forsvarspolitikken. Gjennom regjeringserklæringen og langtidsplanen for Forsvaret er nordområdene og fokus på de nasjonale oppgavene pekt ut som satningsområder. Likevel sliter Brigade Nord med dobbelt så store leveranser til utlandet som forutsatt, på direkte bekostning av de vernepliktige. En meget hyggelig bieffekt av denne regjeringens forsvarspolitikk er at den kan bidra til effektivisering i offentlig sektor. Med dagens utvikling er forsvarsministeren i ferd med å bli overflødig. Utenriksministeren kan like gjerne overta hennes portefølje. Det er jo snart to sider av samme sak. F SEPTEMBER 2010 59 Får Forsvaret nok penger til å løse sine oppgaver? leserbrev svar skyldig ∞ ∞ ∞ meninger Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 21 prosent Nei: 8 prosent Vet ikke: 72 prosent ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Bjørn Benjaminsen (47), oberstløytnant Kjeller – Vi får vel egentlig nok til primæroppgavene, men det koster en del alt det andre vi blir bedt om å gjøre. Skal vi møte hele spekteret av forventninger, må det mer penger til. ■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». send oss ditt spørsmål! desken@fofo.no Harald Berg (30), løytnant, Heggelia – Tja og nei. Vi får nesten nok penger til de oppdragene vi er gitt. Men ambisjonsnivået ligger langt lavere enn det vi selv ønsker. FRÅ: Meinig Ine C. Høyer-Fjellstad SPØRSMÅL: Kva meiner Generaladvokaten om vedtaket om vidare å evaluere dagens disiplinærordning vedteken av Landskonferansen for tillitsvalde 2010, opp mot forslaget om å avvikle ordninga med militær arrest? SVAR: Dagens disiplinærordning er under evaluering i eit utval som er sett ned av Forsvarsdepartementet. Det er ikkje for seint å gi innspel. Når det gjeld forslaget om å avvikle ordninga med militær arrest, reknar eg med at dette siktar til arrest som refsingsmiddel. Generaladvokaten meiner at refsing med arrest ikkje bør nyttast i stort omfang. Disiplinærloven vart endra for ca. ti år sidan etter forslag frå Generaladvokaten med sikte på å unngå at det vart nytta arrest i tilfelle der det like gjerne kunne vore nytta bot. Endringa galdt justering av grensene for kompanisjefen sitt høve til refsing. Liknande endringar er til vurdering med sikte på å redusere bruken av arrest ved ulovleg fråvær frå heimevernsøvingar. Generaladvokaten vil ikkje støtte eit forslag om full avvikling av arrest som refsingsmiddel. Hovudgrunnen er at i saker der refsing i form av bot er for mildt, vil alternativet i så fall verte straffesak. Dette vil den som eventuelt skal refsast, neppe vere tent med. Dersom vedkomande meiner at han eller ho er uskyldig, gir den noverande ordninga to klagehøve – pluss moglegheit for å saksøkje staten dersom ein framleis meiner at ein er blitt ulovleg handsama. I tillegg kjem krigsadvokaten og generaladvokaten sine rutinekontrollar, som vil kunne fange opp eventuelle feil sjølv om det ikkje er klaga på refsinga. Ein overgang til strafferettsleg handsaming vil neppe gi nokon betre rettstryggleik enn det noverande systemet, og ein risikerer i tillegg å få namnet sitt i strafferegisteret. annonse mening Christopher Robin Nordmo TIL: Personelldirektør Tom Simonsen Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet meniges mening FRA: Velferdsassistent Jim Kenneth Finnstad Morgendagens hørselsvern SPØRSMÅL: Kan offiserer gå ned i grad? Hvis ja, hva skal til for at dette skal skje. Russisk tilbaketrekning 8. august for to år siden rykket russiske styrker Forsvaret som bedrift og etat er den mest aktive organisa- meninger leserbrev inn i Georgia. Russland ønsket nok et regimeskifte i landet, men fram for alt ville Russland forhindre georgisk Nato-medlemskap. Russlands påskudd var å hjelpe Abkhasia og Sør-Ossetia, to georgiske områder som lenge hadde ønsket uavhengighet fra Georgia, men som det internasjonale samfunnet betrakter som georgisk territorium. Det ble en kortvarig krig mellom Russland og Georgia som resulterte i at betydelige russiske styrker fortsatt står i begge områdene. Dessuten har Abkhasia og Sør-Ossetia erklært seg som «uavhengige» republikker med støtte SØR-OSSETIA fra Russland. Så langt har «uavhengighetserTbilisi klæringene» vært en gedigen diplomatisk Tyrkia fiasko. Områdene har Armenia Aserbaijan ved siden av Russland kun fått anerkjennelse av tre av verdens stater. Mitt stalltips er at etter noen år i diplomatisk isolasjon, vil både Abkhasia og Sør-Ossetia søke om opptakelse i Den russiske føderasjonen slik at det som egentlig vil skje, er at Russland i realiteten utvider sine grenser i Kaukasus. Etter mitt skjønn er dette allerede et faktum! ABKHASIA Russland Både den franske og amerikanske utenriksministeren besøkte i juli Georgia, og begge understreket at Frankrike og USA betrakter Abkhasia og Sør-Ossetia som georgisk territorium. Den franske utenriksministeren understreket videre at landet vil arbeide så mye som mulig for at disse regionene igjen blir under georgisk kontroll. USAs utenriksminister gikk enda lenger og kalte det russiske militære nærværet i regionene som en okkupasjon. Jeg håper at den norske regjering er av samme oppfatning. NILS TORE GJERDE, Romsdal forsvarsforening SEPTEMBER 2010 F min Margrete Breivik Dahl (46), prosjektleder Bardufoss: – Nei, det gjør de ikke. Jeg opplever gjennom min jobb i Forsvarsbygg ledige stillinger og kamp om kronene. Og Forsvaret har for lite folk når de skal stille brukerrepresentanter. Tillitsmannsordningen i Forsvaret SVAR: Ifølge Forsvarets personellhåndbok kan ikke offiserer bli degradert. Som offiser blir man ansatt i stilling med tilhørende grad, og det finnes ikke hjemmel for degradering. Det er derimot fullt mulig å søke på stilling med lavere grad enn den man har. Man får da den lavere graden fast. TIL: Arne Willy Dahl, generaladvokat 60 Irene Eriksen (27), fenrik, Heggelia – Nei. Pengene strekker ikke til, vi må prioritere så mange viktige oppgaver innenfor rammene. Forventningene til Forsvaret står dessverre ikke i stil til bevilgningene. sjonen i det ganske land. Daglig er mer enn 10 000 mennesker kledd opp for aktivitet i skog og mark, langt fra betongjungelen og kontorbyene som preger samfunnet. Store deler av soldatmassen, både befal og vernepliktige, håndterer utstyr og maskineri som utsetter vedkommende for kontinuerlig støybelastning. Dårlig verneutstyr og slurv med bruk av hørselsvern har ført til at nedsatt hørsel er en av de mest normale yrkesskadene i Forsvaret. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er bekymret for at dette også kan ramme de som er inne til førstegangstjeneste. Moderne krigføring har i stor grad beveget seg fra skog og terreng, inn til byer og bebygde områder. Gårsdagens stillingsforsvar er fornyet og modernisert til et innsatsforsvar. Fotsoldater omdisponeres til fordel for kavaleriet. Kommunikasjon mellom soldater og kjøretøy er nødvendig i dagens krigføring. Moderne verneutstyr blir mer aktuelt for hver dag som går. Nye rapporter og utredninger avdekker stadig helse, miljø og sikkerhetsforhold (HMS) som må utbedres. Hørselsvern er en av de mest gjennomgripende sakene som engasjerer soldatene i disse dager. Det norske forsvaret har vært hyppig bruker av passive hørselsvern i en årrekke. Passive hørselsvern gir tilstrekkelig støyreduksjon, men gir derimot et begrenset bruksområde da det blokkerer ut desibelfrekvenser av alle slag. Dette medfører at soldater må ta av hørselsvernet for å kommunisere seg imellom. En rekke erfaringer fra operative avdelinger kan tyde på at man trenger en gjennomgang av hørselsvernet Forsvaret anvender. Dagens passive hørselsvern har altså vist seg å være en HMS-trussel som i ytterste konsekvens kan føre til en arbeidsbelastning som følger en livet ut: nemlig nedsatt hørsel. Alternativet til disse er det moderne aktive hørselsvernet. Man kan enkelt justere volum og koble sambandsutstyr direkte på hørselsvernet uten at man risikerer å skade hørselen ved høye smell og vedvarende støy fra kjøretøy. Hørselsvernet tilrettelegger for kommunikasjon som er vesentlig og nødvendig for den daglige oppgaveløsningen, i inn- og utland. «HØRSELVERNET HAR VIST SEG Å VÆRE EN HMS-TRUSSEL» TMO har ved flere anledninger oppfordret forsvarsgrenene til å vurdere behovet for aktive hørselsvern, senest ved et av våre landsstyremøter i mars. De har stort sett fulgt opp vår oppfordring og utredet sitt behov. I løpet av utgangen av 2010 håper TMO og Vernepliktsrådet at samtlige avdelinger vil benytte seg av aktive hørselsvern. F SEPTEMBER 2010 61 treningstipset sport & friluft n F utfordrer idrettsoffiserer i Forsvaret til å komme med sitt treningstips. Denne gang: FRANK SANDBERG Idrettsoffiser på Bodø hovedflystasjon Stikk til skogs! Tradokbirken n Navnet «Tradokbirken» har blitt så innarbeidet at arrangørene valgte å beholde det til tross for at Tradok har skiftet navn til Hærens våpenskole. Hompetitten Forsvarsansatte har sin egen utgave av Birkebeinerrittet. – Velkommen til den sjette utgaven av Tradok-birken. Det er tidlig på morgenen. På Skramstadsætra står en gjeng offiserer som til daglig går rundt med stjerner på skulderklaffene. Men i dag er det en ny type uniformering som gjelder. Det er sykkeltrøyer i skarpe farger og trange tights. Skrivebord og PC har blitt erstattet med to hjul, aluminiumsramme og knastedekk. Foran dem venter ni mil med grus og melkesyre før de kan trille ned bakkene mot Lillehammer. Tradisjon. Deltakere legger avgårde så småstein spruter fra dekkene. For mange har Tradok-birken blitt en årlig tradisjon. Noen tar det som tre- 62 SEPTEMBER 2010 F ning til Birkebeinerrittet og sykler det remmer og tøy kan holde. Andre gjennomfører i et mer bedagelig tempo. Oberstløytnant og primus motor Bernt Børresen tilhører den siste gruppen. I 2004 tråkket en liten gruppe militære sykkelpionerer over fjellet. Siden den gang har Tradok-birken blitt et fast innslag for ansatte ved Hærens våpenskole. – Det er greit å ha et mål for trening, forteller Børresen. Selv er han en av dem som aldri vil sette sine sykkelbein på startstreken i Birkebeinerrittet. – Tusenvis av testosteronfylte mannfolk som brøyter seg fram i PS! n Lørdag 28. august tråkker tusenvis av syklister over fjellet fra Rena til Lillehammer i Birkebeinerrittet kampen for et merke de kan feste på korktavlen hjemme. Ikke for meg, oppsummerer obertløytnanten. I øyeblikket gomler han på en Vestlandslefse ved Kvarstaddammen. Vi er kommet om lag halvveis i traseen mellom Rena og Lillehammer. Sola varmer og bak oss flyter Åstaelva dovent forbi. – På rittet får man ikke servert lefse på sølvfat, konstaterer en deltaker og forsyner seg. – Og heller ikke trøstende ord i de verste motbakkene, sier en annen og strekker på bein stinne av melkesyre. Økende interesse. Og motbakker er det nok av. Likevel stiller tusenvis til start i Birkebeinerrittet hvert eneste år. Mange av dem fra Forsvaret. – Østerdal garnison samarbeider med arrangørene og har derfor fått 60 startnummer til rittet, forteller daglig leder Ragnhild Bolstad i Rena idrettspark. Hun kunne lett delt ut det dobbelte. Vernepliktige hjelper til inntil syklis- tene kommer til Rena leir. Her parkerer deltakerne bilene sine, og rundt 500 overnatter i idrettshallen. – De ligger som sild i tønne, sier Bolstad. Hun var selv med på deler av traseen under årets utgave av Tradok-birken. «NÅR DERE TROR DET ER SISTE KNEIKA, SÅ ER DET GARANTERT SEKS IGJEN FØR TOPPEN» BERNT BØRRESEN Mil etter mil. For deltakerne i Tradok-birken går ikke praten like lett etter noen timer på sykkelsetet. Skurringen av gummidekk mot grov grusvei og tung pust fungerer som lydspor for mye av turen over fjellet. Innimellom passerer man idylliske setertun og kjører sikksakk mellom drøvtyggende kyr og bedagelige saueflokker. Men i bakkene opp mot Sjusjøen brenner det i stive lår. – Når dere tror det er siste kneika, så er det garantert seks igjen før toppen, advarer Børresen. Mens krampa ligger latent i muskulaturen, settes viljestyrken på prøve. Flere må trille sykkelen opp de verste bakkene. Det gjør tidvis vondt å sykle flere timer i kupert terreng. Men belønningen er en flere kilometer lang utforbakke ned mot byen. Sval vind i håret og asfaltert vei er tegn på at turen nærmer seg slutten. mer trillende. Snart går praten livlig om milene som er tilbakelagt. – Du var jo helt sprø ned de siste bakkene, sier én. – Før ville en underordnet aldri turt å tiltale en oberst på den måten. Det hadde vanket refs, kommer svaret kontant. Etter flere timer på en diett bestående av påsmurt lefse og sportsdrikk er stemningen høy når bussen setter kursen mot nærmeste pizzarestaurant. Men langt oppe i lia over Lillehammer sykles det i ensom majestet. Aanon Clausen fra Forsvarets vinterskole har valgt en litt alternativ løsning. Etter en kort stopp på Lillehammer vender han snuten tilbake mot Rena. – Jeg skal kanskje unne meg en øl når jeg er hjemme igjen. Galskap. På Lillehammer er de første kommet i mål. Iskald pils konsumeres når baktroppen kom- SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ – Bodø har et veldig bra orienteringstilbud til ansatte og soldater på Bodø hovedflystasjon, Bodin leir og Reitan, forteller kaptein Frank Sandberg. I skogen og i fjellandskapet i Bodø og omegn har orienteringsløperen og løypeleggeren Håvard Berg satt ut poster med elektronisk registrering. Og hver onsdag mellom 13.30 og 14.30 kan de som ikke har elektronisk brikke, låne dette på flystasjonens idrettskontor. – Det er en fast gjeng på 10-12 personer som er ivrige. Etter at de har løpt runden, kan de logge seg på en nettside (www.geografen.no) og fort få fram strekk- og sluttider. Dermed blir det litt konkurranse i dette også, forteller idrettsoffiseren på Bodø hovedflystasjon. Sandberg forteller at han gjerne skulle hatt med flere til å ta for seg orienteringsløypene. – Når vi ser hvor mange kart som hentes ute på stasjonen, tipper jeg det er 2030 personer som bruker tilbudet. Orientering er en sport som trener din utholdenhet nesten helt uten at du merker det. Skogen er et skånsomt og gunstig underlag for kroppen. Og ikke er det dyrt heller, sier Sandberg. God trening med andre ord. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no F SEPTEMBER 2010 63 kultur Oscarsborg, Kongsvinger og Vardøhus festning blir derfor værende, opplyser Fakt. Samarbeidet. Tilbake i Bergen er vi med på omvisning. Trivselen står i stil med sola som skinner fra en nesten skyfri bergenshimmel. Stram økonomi er det ingen som ofrer en tanke. Flankert av Jan Blom og festningsforvalter Tor Johan Morland fra Nasjonale festningsverk får vi innblikk i forsvarshistorien og kulturtilbudet på festningen. Blom og Morland, to festningskamerater som har vandret på historisk grunn sammen i flere år, priser samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile. – Det har fungert utmerket. Vi setter oss ned sammen én gang i uken og bestemmer blant annet hvilke arrangementer vi skal ha her, sier Morland. «KOMMANDANTEN ER EN INSTITUSJON HER I BERGEN» JAN BLOM – Ja, så lenge det ikke er tivoli og sirkus, har vi stor takhøyde, tilføyer Blom. Til tross for at Iron Maiden ikke akkurat bringer tankene til Forsvarets musikkorps, bidrar det til å trekke folk til festningen. Og det er viktig for å sprøyte nytt liv inn i gamle festningsverk. – Vi jobber for at festningen skal bli en del av Bergen by, og konserter som dette skaffer penger til at vi får pusset opp, sier Morland. Festningsankeret Forsvarsmann, historiker, lokalkjendis og pensjonist. I Bergen har kommandant Jan Blom mange hatter å holde styr på. – Are you ready, Bergen? Responsen er umiddelbar. Tusenvis av hender fyker i været, foldes og slippes – det klasker taktfast i håndflater. Hyl fra tusentalls struper, og en godt voksen rocker skaper musikkeufori blant 20 000 publikummere. Iron Maiden er i byen, og med få unntak setter de aller fleste pris på besøket. Kommandanten også, selv om gule 64 SEPTEMBER 2010 F skumgummipropper vitner om et for ham ubehaglig høyt lydnivå. – He, he. Nei, det er vel ikke akkurat min type musikk, bekrefter den 65-årige pensjonerte offiseren i det han spankulerer gjennom Bergenhus festning. Jan Blom, kommandant og forsvarssjefens militære representant i Bergen, er på hardrock-opera. Festningskonsert. Det er ikke første konserten Blom har bivånet ved Bergenhus. Han har sett konserter med metall-bandet Rammstein, bristiske Muse, men også opera der Hansa-øl er erstattet med Riesling. Fortsatt er han Forsvarets representant og bindeledd mellom det militære og det sivile på festningen. Og til tross for at det har blitt foreslått å fjerne kommandanter ved noen av festningene tidligere, frykter ikke Jan Blom at Forsvarets fotfeste og historiske avtrykk vil forsvinne fra festningene. Det er naturlig at kommandantrollen endres, mener han. Omstilling. – Å ha kommandanter på fulltidsstillinger i en tid hvor Forsvaret er i omstilling, er neppe rasjonelt. Likevel blir det feil å si at kommandantene blir nedlagt, de får bare en annen rolle, sier Blom etter debatten i media om kommandantens rolle i fremtiden. Halvtidspensjonisten, som omtaler seg som Forsvarets billigste general, sitter i ærverdige omgivelser i festningen med en historie som strekker seg tilbake til 1100-tallet. Da det for noen år tilbake ble foreslått å fjerne kommandanten ved festningen, ropte vestlendingene ut sin misnøye. På Bergenhus skal Forsvaret ha en kommandant, var det unisone kravet. – Bergensere er veldig tradisjonsbundne. Det er tre personer som betyr mye her for mange bergensere; ordføreren med kjede, formannen i 17. mai-komiteen med flosshatt og kommandanten med stjerner, humrer Blom. Må spare. I 2009 hadde Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (Fakt) et underskudd på 15,8 millioner kroner. Det skyldes blant annet overforbruk i Forsvarets musikkorps og penger Fakt var lovet, men aldri fikk. Det opplyser fungerende sjef for Fakt, Knut Henry Thorvaldsen. Resultatet er innsparinger. Det blir blant annet omstrukturering av stillingshjemler i Fakt. I august besluttet Forsvarssjefen å verne kommandantene. Kommandantene ved VARIERT: Kommandant Jan Blom (t.v.) og festningsforvalter Tor Johan Morland mener festningene bør ha et bredt kulturtilbud som samler Bergen. ∞ For alle. Og det er nettopp det Blom ønsker å bidra med i Bergen: Å vise fram festningen og gjøre den tilgjenglig for alle uten at den militære tilstedeværelsen forsvinner. – Kommandanten er en institusjon her i Bergen, og det er viktig å opprettholde stillingen som et ledd i omdømmebyggingen i Forsvaret. – Føler du at det blir gitt nok penger til kultur i Forsvaret? – Nei, naturligvis ikke. Det er likevel forståelig at vi ikke blir prioritert foran fly, fregatter og operativ virksomhet, sier Blom. Konsertklar. Det nærmer seg slutten på den guidede turen gjennom Bergenhus. Morland småspringer frenestisk pratende på mobiltelefonen. Strømmen har nemlig gått, og konserten står i fare. Men det går bra. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: TOR ERIK MATHIESEN F SEPTEMBER 2010 65 forsvarsmuseum på Setermoen ser kanskje litt drektig ut. Den er høy og ruvende, og det kom godt med da vognene rullet inn i Normandie i den avgjørende fasen av andre verdenskrig. Den ble bygget i nesten 4000 eksemplarer av Ford og GM i Canada, men i Norge er det bare tre-fire igjen. – Norske soldater i Tysklandsbrigaden begynte å bruke kjøretøyet i 1947, og vognene fulgte med hjem til Norge på 50-tallet. De ble brukt hovedsaklig av Ingeniørvåpenet, sambandet og artilleriet, blant annet som oppklaringsvogner. Tidlig på 60-tallet ble de faset ut og endte som skytemål, forteller museets mann Håvard Klausen. Chassiet til Panserpurka finnes i andre typer vogner også, det var tilpasset en nødvendig TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no I fremste linje På samme tid som norske soldater kjemper mot opprørstyrker i Afghanistan, kommer filmen omtale som garantert vil heve intensiteten i den hjemfilm lige debatten om det norske bidraget. «Armadillo», dokumentarfilmen som følger livet i den danske forposten ved samme navn, er en halvannen time intens skildring av soldatlivet i det krigsherjede landet. Regissør Janus Metz har hatt en unik tilgang til de danske soldatene – fra oppsettingen til det seks måneder lange bidraget i Afghanistan. Vi kommer tett inn på soldatene, de unge og uerfarne, de tøffe og actionglade mennene som har valgt å reise til et fremmed land for å kjempe mot en nærmest usynlig fiende. Det har kostet. Nærmere 40 danske kvinner og menn har så langt blitt drept. Likevel har krigen virket fjern. «Armadillo» lykkes på lang vei i bringe virkeligheten inn i kinosalen. Naiviteten og eventyrlysten forsvinner, kynismen og realismen treffer som en knyttneve. Å ta liv blir en naturlig del av jobben. Det er nettopp den nære og ærlige framstillingen i «Armadillo» som er filmens styrke. Den er usminket, brutal og voldsom. Soldatene framstår på en måte som viser at kameraene som følger dem har blitt en naturlig del av hverdagen. De tar ikke spesielle hensyn, og soldatene vi blir kjent med, snakker av og til før de tenker, fulle av adrenalin etter harde kamper mot fienden. Det er verken heltedyrking eller et forsøk på å skape skurker. I stedet viser den danske dokumentaren hvordan unge menn på ulike måter håndterer det å bli satt i en ekstrem situasjon. Armadillo er ikke et partsinnlegg i Afghanistan-debatten, snarere en ærlig skildring av hverdagen som venter soldatene i det krigsherjede landet. Og den er vel verdt å se. 103 HESTER: Panserpurka på Setermoen. ∞ ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Dersom en person i operativ tjeneste i Forsvaret snakker om å være på nett, ikke ta for gitt at det er Internett. – I vår sammenheng er det nok heller samband over en feltradio, forklarer sersjant Andreas Breivik, seksjonssjef i sambandsbataljonen i Brigade Nord. Han har blant annet ansvar for å lære nye sambandsfolk språklige «hemmeligheter» så de ikke dummer seg ut på militært nett. Det skal snakkes formelt og uten bannord. – Språket blir litt preget av situasjonen fordi det er viktig å unngå misforståelser. Vi trenger en felles språkplattform. For eksempel: Dette er - Erkjenn - Forbered - Forstått - Les tilbake - Gjenta hele siste setning. Vi kaller det ekspedisjonsord. Sender og mottaker får tall i stedet for navn. Hovedkvarteret eller sjefen har alltid tallet 9. Andreas Breivik forteller at reglene nærmest er uforandret siden 1950-tallet. Det gjelder for eksempel å ikke oppgi navn, avdelingsbetegnelser eller gradert stoff i klartekst. – Den gang var ikke nettet kryptert. Fienden kunne lett avlytte samtalen. Selv om radionettet i dag er mer beskyttet, prøver vi å følge de samme reglene, sier han. Sambandsmannen forteller at det kan være en utfordring når samtalen må føres på engelsk? – Hvordan kan dere forsikre dere om at ordrer blir korrekte? – Da kan vi be mottaker om å gjenta ordren og vi kan bokstavere ord etter det militære, fonetiske alfabetet: Alfa - Bravo Charlie - Delta og så videre. – På norsk kan vi be om «kontakt» med en person, men på engelsk vil riktig ord være «connection». Brukes ordet «contact», oppfatter eng- Språk-quiz på sparket 1) Dimittere eller dimmitere? 2) Hva er riktig «Han gikk langt og lengre/lenger enn langt»? elskmenn det som kontakt med fienden. Vi kan heller ikke bruke norsk betegnelse for å rette antenner mot hverandre - det å sende «radiolinjeskudd». En soldat skulle melde det på engelsk. Mottakeren var trolig svært uforstående til å høre: «We are shooting at you know», forteller Breivik. Han forklarer at i dagligtale og på mobiltelefon morer de seg av og til med sambandsspråk: «mottatt», «over» «hva er din posisjon?» – Vi blir jo litt preget av det, medgir han. Det innføres lite nytt i sambandsprosedyrene, men et og annet tar de med seg. Etter at soldatene hadde fulgt med på TV-serien Generation Kill, ble betegnelsen «On the Move» brukt over sambandet, fonetisk forkortet til «Oscar Mike», når avdelingen skulle settes i marsj. – Det har vi adoptert - utrolig kult! Sambandet foregår muntlig, likevel snakker man om å være leselig. Hvis en avsender lurer på hvordan mottakerforholdene er, kan svaret være: Sterk og klar, Svak, men leselig eller Svak og uleselig. Sambandsspråk skal være presist og formelt, men Breivik lot seg inspirere under en leksjon nylig av at j og r fonetisk blir til Juliett og Romeo. Dermed fikk rekruttene øve radiosamband i skuespilldialog: Romeo: Julie, dette er Romeo. Over. Julie: Romeo, Romeo, dette er Julie. Over. Romeo: Julie, jeg elsker deg. Erkjenn! Over. Julie: Det er forstått. Over. JAHN RØNNE jr@fofo.no Ordkilden bajonet't (fra fr etter bynavnet Bayonne) knivlignende støtvåpen til å feste på gevær / overf: regimet støtter seg til b-ene (til våpenmakt) 3) Hvilket ord i det fonetiske, militære alfabetet på engelsk angir bokstaven «q»? 4) Hvilke ord brukes militært i det fonetiske alfabetet for «æ», «ø» og «å»? 5) Bosnia Herxegovina - hvilken bokstav skal erstatte x? SVAR GM 8449/C15 TA som står på Troms masseproduksjon i mekaniseringen på 40-tallet. Med en vekt på 4,5 tonn sluker den sekssylindrede bensinmotoren fra GMC drivstoff. Men personellet satt noenlunde trygt for lettere våpen, med 14 millimeter panser i fronten og seks i resten av vogna. Frontvinduene var 14 mm panserglass. Taket var imidlertid ubeskyttet. De to i vogna fraktet ett lag med utstyr, eller kunne ta to bårepasienter. Topphastighet på veien var 65 kilometer i timen. Panserpurka er på mange måter en forløper til M 113 og Sisu. Hollenderne og danskene hadde mange slike kjøretrøyer, som ble brukt helt til M-113-familien overtok. Eksemplaret på Setermoen er i god stand, og kjøres iblant. Vogna er høyrestyrt. Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til jr@fofo.no 1) Dimittere. Foto LARS SKREE ARTHAUS Et 70 år gammel kjøretøy har fått det lite flatterende navnet Panserpurka. «Armadillo» Dokumentar (Dansk) Regi: Janus Metz Spilletid: 1 time og 40 minutter språket Samband er løs... ERIK IANKE ∞ Panserpurka perler fra museet Tema: Vanlige småord-forkortelser EKSEMPEL: «f.eks.», «mht» og «pga» 3) Quebeck en soldats skjebne under 2. verdenskrig. Alf Dramstad kjempet i VestEuropa for US Army, mens broren Bjarne («En verden i flammer» av samme forfatter i 2009) kjempet for Waffen SS på østfronten. I januar 1943 meldte Alf Dramstad seg til tjeneste i US Army og ble beordret til «Bataljon 99». De ble spesialtrent for fjell og vinterkrig – og de som overlevde, skulle få statsborgerskap i USA. omtale FORKLARING: «f.eks.» «mht», «pga» skrives fullt ut i vanlig tekst. Hvis du tviler, kan du for eksempel spørre en overordnet. De hadde full kontroll med hensyn til deltakerne. Hun ville blant annet søke opptak på befalsskolen. Øvelsen måtte avlyses på grunn av pengemangel. Dersom det i en sammenheng passer med forkortelser, kan punktum sløyfes: «Blant annet» må skrives slik: «bl.a.» eller «bl a». «For eksempel»: «f.eks.» eller «f eks». 2) ...og lenger enn langt. «Soldat på Vestfronten. Historien om Alf Dramstad» Knut Flovik Thoresen Forlaget Historie og Kultur - 2010 126 sider Språktips: 5) c Denne boken gir en beskrivelse av Vi følger hans vei gjennom treningssenteret i Rocky Mountains, til Storbritannia og treningsleirer i Wales, så 22. juni 1944 over «Omaha Beach» til Normandie. Da krigen sluttet, sto bataljonen i Tyskland før den ble sendt til Norge, innkvartert i Smestadleiren i Oslo, og var æresvakt da kong Haakon kom tilbake 7. juni 1945. Boken gir en beskrivelse av en enkelt skjebne i den store krigen – en veteran som slet med psykiske problemer resten av livet. Jeg kunne ha ønsket meg at bøkene om brødrene Dramstad hadde vært skrevet som én bok. Da kunne familiens splittelse blitt klarere illustrert. 4) ærlig, østen, åse ∞ Norsk soldat i USA Foto: TORBJØRN LØVLAND 66 SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 67 Norgesmestre. Kaptein Nils Bernt Rinde (38) fra HV-08 ble beste AG-skytter, mens heimevernssoldat Geir Bjerregaard (39) fra HV16 var best med HK 416 under det militære norgesmesterskapet i skyting på Elverum. HV-08 tok også gull i avdelingskonkurransen med AG, mens HV-12 vant i klassen for HK 416. Beste vernepliktige skytter ble Preben Skadsheim (20) fra Kampeskadronen på Rena. Foto: LARS W. WROLDSEN ∞ ∞ Foto: SANDRA LOUISE SÆTRANG/HA miks Stange inn. Av 16 elever på årets militærpolitilinje ved Forsvarets tekniske befalsskole, var det fire elever fra samme klasse ved Stange videregående skole i Hedmark. Elevene Christian Løvås, Stian Hauge, Are Francisco Sørlie og Hanna Knuten Dahlsbakken (bildet) har alle gått idrettslinja ved skolen. Avdelingsleder for idrettsfaglinja, Kristian Fjeld, sier det kanskje ikke er helt tilfeldig at fire av elevene tas ut til militærpolitiutdanningen. – De har mye friluftsliv med ledelsesfag og de får en bra ballast til videre utdanning, sier Fjeld. Sjef for befalsskolen, major Haavard Gaute Fosse, sier dette: – Vi har nesten alltid befalselever fra Stange. På hvilken side kan du lese om sprøytespisser? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 17. september. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 7/8: Side 42/68. Vinner av Flax-lodd: Mo Suleman, Oslo ? Foto: NIKLAS AMDAL ∞ BEVISET: Tilbake på Sola kan Audun Todnem stolt vise fram medaljen fra Nijmegen. Foto: ANDREAS ASKILDSEN/SOLABLADET 40 x Nijmegen Audun Todnem (66) har gått Nijmegenmarsjen hele 40 ganger. Ingen nordmenn har gått turmarsjen i Nederland like mange ganger. Nærmeste utfordrer på lista har ifølge Todnem gått marsjen 34 ganger, oberstløytnant Nørbekk. Gikk Norge på tvers ∞ FOTTUR: Soldater fra Ørland tok beina fatt til Sverige – via fjellheimen i Trøndelag. I sommer har en liten gruppe soldater fra Ørland hovedflystasjon tatt initiativ og arrangert tur på egenhånd. Den syv dager lange fotturen gikk fra Stjørdal til Svenskegrensa ved Nedalshytta. Det var to av basens kvinnelige soldater, Anne Margarete Tysvær og Guro Gol, som tok initiativet til å gå landet på tvers langs 63 grader/nord. Begge er inne til førstegangstjeneste. Av ti deltakere som gikk turen 21. juni, fullførte ni. Etappene varierte fra 1,2 til 3,2 mil per dag, der en hytte 780 meter over havet var det høyeste punktet de gikk til. Soldatene overnattet i Turistforeningens hytter og fulgte merkede løyper helt til svenskegrensa. De har laget en film fra turen og denne håper «veteranene» å vise til nye vernepliktige som kommer til flystasjonen – Vi ble litt leie på slutten, men med mat i magen og hvile til neste dag gikk det greit å komme seg gjennom, sier Stian Randem – en av deltakerne. RUTETID Distriktssjef steppet inn Med gitar, bakgrunnskomp og hjelp fra to horn- ALLSANG: Solist Nils Arne Skaret tro til med det som skulle være allsang på Landsskytterstevnet. Foto: LARS W. WROLDSEN ∞ blåsere fra Garden klarte distriktssjef Nils Arne Skaret å dra i gang allsang på Landsskytterstevnet. Det vil si, det ble lite allsang, fordi det ikke lot seg gjøre å få tekstene opp på storskjerm. – Jeg steppet inn på kort varsel fordi det kulturelle innslaget denne dagen meldte forfall. Jeg har spilt i band siden ungdomstida, da noen kamerater startet «Explotion». I sommer har vi vært i aktivitet igjen, blant annet på Renadagene, men på Landsskytterstevnet var jeg alene. Og jeg er ikke vokalist, derfor ble det planlagt allsang for å ikke ha fokus på min stemme, sier den musikkfrelste distriktssjefen i HV-05. Men vokalist Skaret må ha fungerte godt som solist, for han høstet stor applaus fra de 3000 publikummerne. De var i god stemning i finværet på Elverum, og de likte både Creedence og John Denver. – For meg er sang og musikk en avkobling med gode kamerater, sier Skaret, som oppfordret neste arrangør å gjenta suksessen. Men det kom visstnok en passmelding på stedet fra oberstløytnant Jan Erik Fransson i HV-14. Bodø har neste landsskytterstevne, så da antar vi at de allerede nå begynner å forberede allsangen. Panser-dokumentar. Vanja Ohna (t.v.) og Sylvi Landsverk skal lage en dokumentarfilm om soldatene i Panserbataljonen på Setermoen. – Planen er å følge noen soldater som kunne tenke seg å dra på utenlandsoppdrag. Vi vil følge dem fra dag én i førstegangstjenesten og frem til eventuell avreise til Afghanistan, sier Ohna. I tillegg vil ni soldater få utdelt hvert sitt kamera, slik at de kan lage videodagbok fra sin tid i Forsvaret. – Vi vil lage en kinodokumentar, samt fire kortere filmer. I tillegg vil vi tilby en kortere versjon av kinofilmen til TV, sier Ohna. Prosjektet har fått arbeidstittel «Den gode verdensborger». (cn) PS! Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 68 SEPTEMBER 2010 F Første gang Audun Todnem tok bena fatt var i 1968. Da var han 24 år og dro sammen med noen kamerater. Han ble hekta og har siden hatt både kone og barn med seg til Nederland. – Tredje uka i juli har vært fast for meg og familien. Ungene mine har mer eller mindre vokst opp der på sommerstid, men med årene har ungene imidlertid fått nok og droppet å bli med, sier pensjonisten. Og når Todnem i tillegg har bursdag i midten av juli, har det blitt mye nederlandsk kake og feiring i løpet av de 40 marsjene. – Det er så sosialt og fint. Når jeg går treffer jeg både kjente og ukjente som jeg kommer i prat med underveis. Jeg har blitt kjent med en mengde mennesker på de mange marsjene, sier han. Pensjonisten har sommerjobb som plenklipper på Sola flystasjon fra april til oktober. Han var avdelingsleder ■ Nijmegenbaseforsvar da marsjen varer i fire han i 2004 gikk dager og har dagsav med pensjon. etapper på 30 til 50 – Siden da har kilometer. For militære jeg klippet pleneer løypa totalt 170 ne her inne på flykilometer. stasjonen hver sommer, forteller han. F SEPTEMBER 2010 69 golf hva er Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Kari B Norstrand, Lom dette? Film og musikk Geografi Hvem spiller hovedrollen i den norske filmen «Nord» fra 2009? Hvem vant siste utgave av Norske talenter? Hvor finner man fylkesadministrasjonen i Nord-Trøndelag? I hvilket fylke ligger Gildeskål? Norske Per Petterson vant Nordisk råds litteraturpris i 2009. Hvem var forrige norske vinner? Hvem har skrevet bøkene «Fastball» og «Endgame»? Månedens oppgave er ordet BØRSE som skal bli til ordet TETTE Sport RAMASKRIK FLOTTE UJEVN M.NAVN KJENNETEGNER REGNER ORGANER Supersprinteren Usain Bolt tapte i august en 100-meter for første gang på to år. Hvem slo ham? Vi prøver igjen: Hvem vant poengtrøya i fjorårets Tour de France? bobla TUBUS USKYLDIG Hvem overtok som president etter at John F. Kennedy ble skutt? Hvor i kroppen produseres insulin? SVAR ∞ ∞ ∞ VÅPEN Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Hvor ligger militærleiren Terningmoen? Norge har deltatt med styrker i en internasjonal operasjon ved navn Atalanta. Hvor var dette? Finalen Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september. premienøtta Forsvaret Litteratur Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Bildet sist gang var håndtak på kolve i ei klokke. Vinner av 15 Flax-lodd: Carl-Fredrik Norstrand, Norstrand hodebry Film og musikk: 1 stjerne: Anders Baasmo Christiansen. 2 stjerner: Kristian Rønning. Litteratur: 1 stjerne: Lars Saabye Christensen for boken «Halvbroren». 2 stjerner: Knut Arnljot Braa. Sport: 1 stjerne: Tyson Gay. 2 stjerner: Thor Hushovd. Geografi:1 stjerne: Steinkjer. 2 stjerner: Nordland. Forsvaret:1 stjerne: Elverum. 2 stjerner: Adenbukta utenfor kysten av Somalia. Finalen: 3 stjerner: Lyndon B. Johnson. 3 stjerner: I bukspyttkjertelen ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september. Hvem sa: «Jeg vet ikke hvordan den 3. verdenskrig vil se ut, men jeg vet at den neste vil bli utkjempet med treklubber»? Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 17. september. Løsning i nr. 7/8: Bibelen, Joh. 1.1. Vinner av 15 Flax-lodd er: Lillian Larsen, Leknes ? ? BÅTER ! På grunn av feil i kryssordet i forrige nummer, trykker vi kryssordet på nytt. NYNO. PRON. ARSENAL SPORTE LINJER TEMA-X 06-10 OPPHAVSMANN KJØRETØY NABOER HÆR FRANSK BY UTDELT FUNDAMENT FALSK RADON GRIPE I VESTFOLD M.NAVN INTERJ. GIR SCENE ADRESSE: NAVN: Vinner av 15 Flax-lodd: Cecilie Vik, Oslo LEVER LEGEMSDEL BORT EROBRE NYNO. ART. OSE FASE SEPTEMBER 2010 F fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. september. GRUER GARDE PLANTENE 8980 70 finn FORSTAVELSE SYRLIG SEL NORSK ARTIST UNNVÆRE PÅ FLY FRA NORGE GJØRE STOR MENGDE IKKE BIB. MANN GLOSE SÅRE KEISER SLIT Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 17. september. DERETTER JOTUN ROPE AMAUT Send riktig løsningsord til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 17. september. Lykke til! «Slipp oss inn I gymsalen! Vi vil trene!» Vinner av 15 Flax-lodd: Erlend Skraastad, Kongsberg BESVIME ANNUS REGNTUNG STASJONERE F SEPTEMBER 2010 71 annonse Foto: ERLING EIKLI Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister), kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 74 Må lære farene SJØ 80 Danske jubileum 80 Admiral på besøk 81 Kommentar: Viktige simulatorer Sommerpatruljen Kommandørkaptein Rune Fromreide og veteran Erling Birkeland var med da Sjøforsvarets sommerpatrulje startet opp. 78 LUFT SJØ 82 Fortsetter samarbeid 84 Flåten er på plass 85 Kommentar: – Takk for meg HV 86 HV i Afghanistan 88 Olav Trygvason snart operativ 88 Kommentar: Nært og trygt HV her & nå FLO 93 «Forventningene vil alltid overstige de ressursene Forsvaret er villig til å legge inn i en støttevirksomhet» LEIF PETTER SOMMERSETH, Oberst, sjef Operasjonsstøtteavdeling Hæren 72 SEPTEMBER 2010 F «Strålevern påvirker den operative evnen til Forsvaret» MONS STAVA Major, strålevernansvarlig i Flo FLO FLO 90 Ny simulator 92 Flo leverte blinkene FOH her & nå HÆR 77 94 Ny kontingentsjef 95 Kommentar: Veien videre på Reitan INI INI 96 Nye elever på FIH 97 Kommentar: Batteriene er ladet F SEPTEMBER 2010 73 ∞ ∞ ∞ ∞ Lærer av erfaring ∞ ∞ Best på Landsskytterstevnet FAREN ∞ ∞ ∞ ∞ Støtter med glede HÆR AKTUELT FRA HÆREN UD2-1 ■ Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet, og sikkerhetsinspektøren i Hæren er redaktør for denne. ■ Setter begrensninger og krav som skal sørge for at sikkerheten ivaretas i tilstrekkelig grad. ■ Nye bestemmelser legges inn i forbindelse med nyanskaffelser av materiell, endringer av teknikk og prosedyrer. ■ Skal følges enten man er i Norge eller i utlandsoperasjoner. ■ Kun nødverge tillater brudd på sikkerhetsbestemmelsene. skal læres Fremtidige offiserer i Hæren skal drilles i sikkerhet og risiko. Er det fare for ulykker, skal risikoen alltid være vurdert på forhånd. – Det hjelper lite bare å gjøre en risikovurdering hvis man ikke også håndterer risikoen ved å følge opp med tiltak i praksis. Hæren begynner å bli ganske gode på å risikovurdere, men det er indikasjoner på at manglende omsetting av dette i praksis kan være årsaken til en del ulykker, sier sikkerhetsinspektøren i Hæren, oberstløytnant Kurt Malme. Han bruker mye av sin tid til å møte befal i Hæren. Sikkerhetstenking terpes inn i befalets hoder. F var til stede da han møtte nytt befal i Bn 2 på Skjold tidlig i august. En engasjert gjeng fikk frisket opp begreper som operativ sikkerhet, arbeidsmiljølov, risikovurdering, rapportering og UD 2-1 (se fakta). HARDE TAK: Finnes det en risiko for ulykke, skal den alltid være vurdert på forhånd. Illustrasjonsfoto: TORBJØRN LØVLAND Skoleres i sikkerhet ■ Sikkerhetsleksjoner i grunnleggende soldat- og befalsutdanning. ■ Elever på befals- og krigsskole får utdannelse i risikovurdering. ■ Forsvarets studiesenter har i samarbeid med Høyskolen på Gjøvik et bachelorprogram i risikovurderinger. 74 SEPTEMBER 2010 F Kan bli bedre. – Jeg opplever at ute i avdelinger er det en god sikkerhetskultur hos dem som praktiserer lederskap blant soldatene, og det er det viktigste. Men i Hæren som system er det nok fortsatt et forbedringspotensial. Det jobbes med å få på plass hvordan operativ sikkerhet skal ivaretas i Hæren på helhetlig måte, hvordan denne skal styres og tydeliggjøre hvilke krav som skal stilles til Hærens avdelinger, sier Malme. I Forsvaret er risikoen for ulykker større enn på mange andre arbeidsplasser. Det skyldes kompliserte operasjoner med mye personell, tungt materiell, våpen og eksplosiver, ofte i en utdanningssituasjon. Befalet er også veldig innstilt på å løse vanskelige oppdrag og produsere mest mulig yteevne og slagkraft. Men alt befal skal samtidig tenke sikkerhet, og det må ikke føles negativt å påpeke farer overfor overordnet. Dette blir understreket av assisterende operasjonsoffiser i Bn 2 – kaptein Frode Flåteplass, som fra eget hode ga det unge befalet noen eksempler på dårlig sikkerhetstenking. – Det er vel første gang vi har sikkerhetsinspektøren til stede for å snakke sitt fag på befalskurset, men det er særlig viktig nå med mye nytt regelverk, nye rutiner og oppdatert intranett, sier Flåteplass. Nestenulykker viktige. – Det skjer nok mange nestenulykker, selv om på langt nær alle rapporters i det systemet vi bruker. Det er et mål å få inn rapport på alle hendelser som kan ha blitt uhell av en viss alvorlighetsgrad, dette er med på å etablere sikkerhetsbarrierer og forhindre gjentagelser. Rapportering er en av hjørnesteinene i forbyggende sikkerhetsarbeid, og Hæren generelt har sannsynligvis et forbedringspotensial her. «OPERATIV SIKKERHET ER FORMELT SETT ET LITE FAGOMRÅDE, MEN I PRAKSIS SÅ ER DET STØRST» KURT MALME, OBERSTLØYTNANT – Det finnes i dag alt for liten grad av statistikk over ulykker og nestenulykker, og man må høste erfaringer fra arbeidet til ulykkeskommisjoner. Dette er for så vidt viktig for å unngå gjentagelser, men samtidig litt for sent da ulykkene mange ganger kunne vært unngått i utgangspunktet gjennom en god rapporteringskultur, sier Malme. Han leder, videreutvikler, planlegger og koordinerer drift og faglig styring av operativ sikkerhet i Hæren. Samtidig er han GIHs rådgiver og ivaretar et overordnet fokus på operativ sikkerhet i Hæren. – Operativ sikkerhet er formelt sett et lite fagområde, men i praksis så er det størst. Alle som tjenestegjør i Hæren har sikkerhet som en av sine viktigste oppgaver, sier Malme. Urealistisk uten fare. Selv var han i nærheten da ei stridsvogn sank i et myrhull på Herjangsfjellet, og to soldater fra Telemark bataljon mistet livet. Da var han operasjonsoffiser på brigadesjefens kommandovogn. – Militære operasjoner vil alltid innebære en viss fare, ellers blir treningen urealistisk. Men ved å tenke sikkerhet og bruke risikovurderinger kan vi minimere denne risikoen, sier Malme, og viser til matrisen som skal benyttes for å finne ut om en operasjon kommer ut med risiko i rødt, gult eller grønt område. – Er det høy risiko for betydelig skade uten at gevinsten rettferdiggjør denne risikoen, skal vi ikke gjennomføre aktiviteten, fastslår sikkerhetsinspektøren. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F SEPTEMBER 2010 75 Foto: STINE W. SKJÆRET nyttig fra Hæren Ordningen for Grunnleggende befalsutdanning (GBU) i Hæren skal evalueres og forbedres. Det er major Nils Kvilvang (bildet) som har fått i oppdrag av Generalinspektøren for Hæren å drive prosjektet, som skal se på dagens befalsutdanning og komme med forslag til endringer. Prosjektet omfatter Hærens befalsskole med sine distribuerte GBU-tropper ute i avdelingene, Krigsskolen gjennomgående, Grunnleggende befalskurs (GBK), samt at man vil se på Forsvarets tekniske befalsskole (FTBS) og Befalsskolen for informasjonssystemer i Forsvaret (BSIF) som også utdanner til Hæren. – Vi ønsker en status på hvordan befalsutdanningen i Hæren fungerer og se hvordan vi kan forbedre modellen. En målsetning med prosjektet er å komme fram til en enklere og tydeligere modell med tanke på hvem som har ansvaret for hva, forteller major Kvilvang. Rapporten skal være ferdig 1. februar 2011. – Hæren er mennesker. Utdanning av våre kommende ledere er en helt vesentlig del av et helhetlig system for hvordan vi ivaretar mennesket, sier Kvilvang. ■ Hærens befalsskole hadde 1700 søkere i år, en betydelig økning fra tidligere. 229, hvorav 30 jenter, ble tatt opp. ■ Krigsskolen gjennomgående hadde rundt 370 søkere. Der kom 26, hvorav to jenter, inn. Foto: LARS WROLDSEN/HEIMEVERNET Komplett operativ organisasjonsplan ■ Hærens våpenskole har ansvaret for komplett operativ organisasjonsplan (KOP) i Hæren på vegne av Generalinspektøren – planer som regulerer både hva slags personell og materiell som inngår i de forskjellige avdelinger og styrkebidrag. Fagsjefene skal justere disse på grunnlag av faglige vurderinger opp mot rammene de har å forholde seg til. I prosessen tas det hensyn til tilbakemeldingene fra dem som «har skoen på». rammene endrer seg ikke i samme takt. Det er en utfordring. Selv ikke HVS kan trylle. Dette medfører at KOP for avdelingene ikke er tilfredsstillende fra et faglig synspunkt, på flere områder. Løvseth best Jo Ivar Løvseth fra Forsvarets vinterskole ble beste militære deltaker i Landskytterstevnet. Løvseth har deltatt på Landsskytterstevnet (LS) i 25 år. I 1992 deltok han på sitt første militære norgesmesterskap. Siden har han satset mer på skyting og deltatt 15 ganger i militært NM. Fascinert. Blant årets prestasjoner er 1. plass i felthurtigskyting med AG3 samt 5. plass i den TV-sendte finalen på stangskyting. Til sammen ble han beste militære deltaker som er i daglig tjeneste. Løvseth er seksjonssjef for utdanning i Forsvarets vinterskole, underlagt Hærens våpenskole i Østerdal garnison. Han er spesielt fascinert av hurtigskyting, som krever en teknikk svært relevant for soldater som kan havne i skarpe situasjoner. – Du må være veldig kjapp og håndtere våpenet effektivt og sikkert. Det nytter ikke å bare skyte løs, hvert skudd teller, sier han. Fikk pokal. – Hurtigskyting er avhengig av at du har et skjerpet hode, tar gode avgjørelser og handler rett. Du veksler mellom mål og må lade raskt. Løvseth traff med alle skudd på samtlige blinker og vant i dermed AG3-klassen. I tillegg mottok han Lingeklubbens pokal for beste feltskytter og hurtigskytter. Rundt 300 soldater og befal var påmeldt i denne omgang, men Løvseth håper på flere i de kommende årene. LS 2011 avholdes i Bodø. GRENADER ADRIAN E. LOMBARDO, Hærens kommunikasjonsavdeling SEPTEMBER 2010 F VIKTIG: – Kompetanseutvikling og det at avdelingene har mulighet til å trene med Iveco før utreise, oberst Steinar Hannestad i Hærens våpenskole. Foto: STEPHEN J. OLSEN/PRT 15 Følger utviklingen Hærens våpenskole har ansvaret for at organisasjonsutviklingen følger situasjonen på bakken i Afghanistan. Hærens våpenskole (HVS) har gått fra å være en tenketank-preget organisasjon under navnet Tradok (Hærens transformasjons- og doktrinekommando) til å få et større fokus på her-og-nå problemer. Det betyr ikke at det velges kjappe, lettvinte løsninger. – Kommunikasjon på fagkanaler i stedet for bare via en lang tjenestevei, og økt fokus på erfa- ringslæring, gjør oss enda bedre i stand til å anbefale løsninger og endringer som etterspørres av avdelingene, forteller nestkommanderende i HVS, oberst Steinar Hannestad. Hurtig. – Operativt viktige tilbakemeldinger må kunne omsettes hurtig. Men anskaffelsessystemet i Forsvaret er ikke dimensjonert for her & nå HÆR Selv om ressursene er små, må vi finne løsninger, skriver oberst Leif Petter Sommerseth. Støtter med glede For mer informasjon, se www.army.mil.no Major Jo Ivar Løvseth ∞ BEST: ble beste militære deltaker på Landsskytterstevnet i Elverum. 76 GBU reduserer både feilbruk og slitasje, sier hurtiganskaffelser, og ikke minst er det viktig å huske at det er ikke er «dingser» vi implementerer. Det er systemer. Det betyr at det må være materiell til opptrening hjemme før vi sender det til teateret, og det må utvikles kompetanse og konsepter for både vedlikehold og bruk av materiellet, forklarer Hannestad (bildet). Han vedgår at ikke alt går på skinner. – Vi opplever at situasjonen i Afghanistan har endret seg til det verre. Det krever KOP-tilpasninger – men de økonomiske Metoden for mottak av tilbakemeldinger og erfaringer har flere aspekter. – Vi har et tett samarbeid med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), med ukentlige videokonferanser som tar for seg behov som er meldt inn fra avdelingene, og får disse inn på fagkanalene. Det kan dreie seg om alt fra en fysioterapeut til en truck eller skuddlokalisator. Fagsjefenes hyppige, uformelle kontakt med styrkebidragene styrker denne fagkanalen. I tillegg har vi D+40 og D+180-rapportene. Den første skrives 40 dager etter deployering, har fokus på oppsettingsperioden og spiller inn ting til neste kontingent. Den siste skrives etter endt kontingent og går på erfaringer fra hele perioden, forklarer oberstløytnant Bjørn Robert Dahl, sjef for Militære erfaringer i HVS. I tillegg nedsettes det erfaringsgrupper etter spesifikke hendelser, for eksempel angrepet som drepte fire norske soldater 27. juni. Oberst Hannestad ledet denne gruppen, som blant annet har anbefalt å øke kapasiteten på mottiltak mot IED (C-IED). Sammen med FLO jobber HVS med anskaffelse av ruteklareringskjøretøy. ■ Skribenten STINE W. SKJÆRET jobber i Hærens kommunikasjonsavdeling Operasjonsstøtteavdeling Hæren (Ops stø) ble etablert 1. mai 2010. Avdelingen er en av åtte avdelinger under Generalinspektørens kommando og skal drifte Hærens leirer fra Høybuktmoen i nord til Huseby i sør. Vi støtter alle som har tjeneste eller tilhold i disse leirene. Det innebærer koordinering og ledelse av støttevirksomhetene og utnyttelse av leirenes ressurser. Herunder: verkstedene i Troms, Finnmark og Østerdalen, EBA, skyte- og øvingsfelt, miljøvern, host nation support, forpleining, velferd, idrett, sosial, servicetorg, bolig- og kvarterforvaltning, grafisk, postale tjenester og transport. I enkelte leire er også vakt- og sikring del av jobben. For å sikre at både oppdraget løses, og at vi tar vare på våre kvinner og menn, er jeg spesielt glad for de nytilsatte plassmajorene. Disse er sjefer for all støttevirksomheten i hver sine leire. I Østerdalen garnison ledes Rena leir, Terningmoen og Grindalsmoen felles av Sjef Ops stø avd Østerdalen. De er det naturlige kontaktpunktet uansett hva saken måtte gjelde. Sjefer med kunnskap og forståelse for de lokale forhold, og vilje til å løse problemene, er det som gjør meg trygg på at vi skal innfri de store forventningene som stilles til oss. Vi skal støtte, og vi skal gjøre det med glede. Forventningene vil alltid overstige de ressursene Forsvaret er villig til å legge inn i en støttevirksomhet. Det er en naturlig konsekvens av at avdelinger som skal i operasjoner har høyeste prioritet. For oss i Operasjonsstøtteavdeling Hæren blir derfor innstillingen til oppgaven viktig. Å finne løsninger på utfordringene må alltid være kravet vi stiller til oss selv. Selv der hvor ressursene er små finnes det rom for valg. Et godt eksempel er gjennomføringen av innrykket til Hans Majestet Kongens Garde i Østerdalen i juli. Det ble funnet gode løsninger selv om både gardeinnrykket, Landsskytterstevnet og innrykk til FSK/HJK skjedde samtidig og midt i ferien. Det hadde vært mulig å se dette som nesten uløselig, men holdningen var at oppdraget skulle løses. Vel blåst, og med godt resultat! I arbeidet med omstillingen har jeg møtt de aller fleste av de medarbeidere Hæren nå har mottatt fra Flo. Dere gir inntrykk av at dere har gledet dere til å komme til Hæren, og Hæren er glade for å få dere med på laget. «FORVENTNINGENE VIL ALLTID OVERSTIGE DE RESSURSENE FORSVARET ER VILLIG TIL Å LEGGE INN I EN STØTTEVIRKSOMHET» LEIF PETTER SOMMERSETH, OBERST SJEF OPERASJONSSTØTTEAVDELING HÆREN F SEPTEMBER 2010 77 KNM Rypøy ∞ ∞ ∞ ∞ Amerikansk visitt ∞ ∞ ∞ Dansk flåtejubileum n Sikringsbåt i Havøy-klassen n Lengde: 13.1 meter n Bredde: 3.64 meter n Fart: 30+ knop n Maskineri: 2x380 hk Volvo Penta, med vannjet som fremdriftsmiddel. n Bruksområde: Logistikk, transport av personell, dykkeoperasjoner, navigasjonstrening. ∞ ∞ Viktige simulatorer SJØ ∞ AKTUELT FRA SJØFORSVARET VIND I HÅRET: Krigsseilerne Erling Birkeland, Berhard Avløp, Anders Naley og William Wilhelmsen fikk seg en luftetur de nok ikke glemmer. Til venstre står løytnant Øystein Glomsvoll. I 30 knop koser disse krigsseilerne seg på KNM Rypøy. Foto: ERLING EIKLI «DET BLIR SÅ ALT FOR SJELDEN VI HAR TID OG ANLEDNING TIL Å GJØRE SLIKTE TING» RUNE FROMREIDE, KOMMANDØRKAPTEIN Turneen Sjøforsvarets sommerpatrulje tjuvstartet i Skudeneshavn, under Convoy Cup, en regatta som seiles til ære for krigsseilerne fra Den andre verdenskrig. Som en del av årets arrangement ble det også arrangert en regatta med målgang på Orkenøyene. Etter å ha vært startbåt i den første konkurransen tar mannskapet om bord på Rypøy flere krigsseilere med på en rundtur i skjærgården. – Det å få være med på dette setter vi overmåte stor pris på, sier kommandørkaptein Rune Fromreide, 78 SEPTEMBER 2010 F – Vi har fått en ny generasjon veteraner, sier kommandørkapteinen. For kort tid siden mistet Sjøforsvaret fire av sine beste menn i Afghanistan. Vi har lært mye siden den gangen dere opplevde krigen. Vi er blitt mye flinkere til å ta vare på våre veteraner i dag. Derfor er også en slik anledning til å få være sammen med dere så utrolig viktig for oss, fastslår Fromreide. sjef for Sjøforsvarets logistikkvåpen. – Det blir så alt for sjelden vi har tid og anledning til å gjøre slike ting. Det er alltid en ære å ha krigsveteraner om bord. Har lært mye. I en liten vik stoppes motorene, og mannskapet serverer forfriskninger til hedersgjestene. Veteranene følger interessert med da Fromreide forteller litt om KNM Rypøy, som er et sikringsfartøy i Havøy-klassen, og om noen av de oppgaver og utfordringer som dagens forsvar står overfor. PS! n KNM Rypøy deltok i to redningsaksjoner under årets sommerpatrulje. Informasjon. Var du på ferie langs kysten av Norge i år, la du kanskje merke til sommerpatruljen? Den reiste fra by til by langs den norske skjærgården, fra Bergen i vest til byer og tettsteder i Oslofjorden. Også arrangementet Tall Ship Races i Kristiansand ble besøkt. Patruljen ble startet etter initiativ fra nåværende og forhenværende kadetter fra Sjøkrigsskolen som mente at utdan- ningsmulighetene i Sjøforsvarets var for dårlig kommunisert, og at tilstedeværelsen fra Marinen var for liten på Sør- og Østlandet. Patruljen har seilt langs kysten for å informere om utdanningsmulighetene i Forsvaret generelt og Sjøforsvaret spesielt. Budskapet har vært at utdanning i Sjøforsvaret er så mye mer enn gratis utdanning og våpen. – Vi ønsket å rette fokuset mot det akademiske aspektet ved skolen og den unike oppfølgingen fra skolens lærere og veiledere. Det ble svært vellykket, forteller løytnant Preben Kristiansen. Gevinster. Marinefartøyet KNM Rypøy var et ypperlig skip å ha sommerpatrulje med. – Rypøy skapte oppmerksomhet i havnene vi ankom, og mange satte stor pris på at Marinen var tilstede langs kysten, sier Kristiansen. Ungdommene som besøkte standen, deltok i konkurranser der hovedpremien var en tur med fartøyet. Andreas Krogh Stabell var en av flere vinnere langs sørlandskysten. 18-åringen fra Oslo fikk kyndig veiledning fra offiserene om bord, og han fikk manøvrere marinefartøyet. – Skikkelig spennende, og dette frister, sier Krogh Stabell. – Opplegget har vært svært vellykket, og alle vinnerne langs kysten har ytret ønske om en utdanning i Sjøforsvaret. Det er jo bra, sier Kristiansen. ERLING EIKLI ee@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no ∞ FIKK TUR: Andreas Krogh Stabell og Heidi Granefjell Syvertsen fikk en tur med sommerpatruljen utenfor Kristiansand. Foto: SJØFORSVARET F SEPTEMBER 2010 79 Foto: JON VAAG EIKELAND nyttig fra SJØ Amerikansk admiral besøkte Haakonsvern Admiral Gary Roughead, Chief of Naval Operations US. Navy, besøkte Bergen og Haakonsvern orlogsstasjon 16. august. Her inspiserte admiralen æresgarden bestående av kadetter fra Sjøkrigsskolen, før han møtte den norske sjøforsvarsledelsen på Briggen. Her fikk amerikanerne en generell innføring i kapasitetene til Sjøforsvaret. Deretter ble amerikanerne, sammen med generalinspektøren for Sjøforsvaret, eskortert til Haakonsvern. Ved hovedkaien fikk de omvisning i to av Sjøforsvarets mest moderne fartøyer, fregatten KNM Otto Sverdrup og kystkorvetten KNM Skudd. I operasjonsrommet på Otto Sverdrup presenterte sjefen for Fregattvåpenet, kommandør Bjørn Egenberg, Nansen-klassens kvaliteter og uttrykte begeistring over samarbeidet mellom den norske og den amerikanske marinen. Allerede i høst skal Fregattvåpenet, representert med KNM Fridtjof Nansen, til USA på øvelse med blant annet det amerikanske hangarskipet, USS Enterprise. Om bord i KNM Skudd ble admiralen møtt av sjefen for MTB-våpenet, kommandørkaptein Helge Tonning. Det ble også anledning til en testtur, ettersom Skudd fikk æren av å bringe admiralen til Bergen sentrum, der det blant annet ble avholdt en offisiell middag. Etter besøket i Bergen gikk turen videre til Valdres og deretter Oslo. FIKK BESØK: Skipssjef Øystein Varden (t.v.) fikk besøk av admiral Gary Roughead fra USA. For mer informasjon se www.mil.no/sjo her & nå SJØ Simulatortrening en absolutt nødvendighet – men ingen erstatning, skriver kommandør Erik Bøe. Viktige simulatorer I halvparten av Undervannsbåtvåpenets (UVB) 100- i Danmark, derfor er det spesielt hyggelig at det var en sterk norsk tilstedeværelse under markeringen, sier Bronebakk. ∞ Hilste kongefamilien. Jubileumsmakeringen startet med en storslått flåteparade, der danske og besøkende marinefartøyer seilte forbi det danske kongeskipet «Dannebrog» for å hilse kongefamilien, før de la til kai i Københavns havneområde. Skipssjef Kåre Schiøtz på KNM Hinnøy forteller om en minneverdig opplevelse på vei inn til den danske hovedstaden. – Det var en fantastisk innseiling, fartøyene ble møtt av et utrolig folkeliv i finværet, melder kapteinløytnant Schiøtz. I likhet med skipssjefen på «Helge Ingstad», kommandørkaptein Øyvind Bergstrøm, var han mektig imponert over programmet danskene vartet opp med. – Danskene gjorde en svært god jobb med å sette sammen varierte og utfordrende aktiviteter. Her var det nok å ta seg til for hele besetningen, samstemmer de to. I tillegg til en rekke tilstelninger av offisiell art, mottakelser og visitter, var det lagt opp til et omfattende idretts- og velferdsprogram, deriblant håndgranatkasting, skyting, og hinderløype PARADE: Soldater fra 14 ulike nasjoner satte sitt preg på København under den danske Flådens 500-års markering. Her fra kirkeparaden som rundet av festlighetene. Foto: JON VAAG EIKELAND ET Flåden jubilerte Norske fartøy deltok da den danske marinen markerte sitt 500-årsjubileum. Fartøyene Helge Ingstad og Hinnøy representerte det norske Sjøforsvaret i København 10-15. august. – Det er veldig gledelig at Norge kunne vise Danmark ære ved å delta i feiringen, sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hanssen. Han deltok selv i 80 SEPTEMBER 2010 F jubileumsuken i København som sammenfalt med et europeisk marinesjefmøte. Stor begivenhet. Den kongelige Flåden har en sterk posisjon i Danmark. Den har tradisjonelt vært en av Europas mektigste og har spilt en avgjørende rolle i mange historiske sammenhenger, i både angreps- og forsvarskriger. En rekke ulike arrangementer, foredrag og utstillinger ledet frem til den internasjonale markeringen i København, der marinefartøyer fra hele 14 nasjoner deltok. – Jubileumsmarkeringen var en stor begivenhet for danskene. Det er mange stolte følelser knyttet til den danske marinens historie, forteller sjefen for marinemuseet i Horten, kommandørkaptein Hans Petter Oset. Han var gjest om bord på Helge Ingstad. Der underviste han blant annet besetningen i den dansk-norske flåtens historie. Også norsk. I perioden 1510-1814, da Norge fortsatt var en del av det danske riket, var det en betydelig andel norske sjøfolk i Flåden. For å øke bevisstheten rundt Norges bidrag har Marinemuseet satt sammen et temahefte, med undertittelen, «Flåden 500 år – et dansk jubileum av norsk interesse». Heftet fikk alle besøkende på «Helge Ingstad» utdelt. – Norske sjøfolks sterke bidrag gjør at dette på mange måter også er et norsk jubileum, mener Oset, en oppfatning som deles av den norske ambassadøren i København, Jørg Willy Bronebakk. – Jeg opplever at Norges bidrag til Flådens historie blir anerkjent og verdsatt Parade. Jubileumsuken ble avrundet med en stor fest på Holmen, hvor den danske sjøkrigsskolen er lokalisert, i tillegg til en storstilt kirkeparade fra København sentrum til Holmens kirke. Holmen kirke har en sentral plass i den danske marinens historie, og det er her man finner sarkofagen til den dansknorske sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret årige levetid har vi betrodd oss til simulatortrening. Først taktisk Kobben-trener og senere Ula-simulatorene. UVB treningssenter er våpenets ryggrad, hvor én taktisk og to skipstekniske simulatorer, for øvrig helt identisk med forholdene om bord, er helt sentrale i all trening og opplæring. Dette gjør testing av nye programvarer og prosedyrer før implementering om bord mulig, og selvsagt er dette svært ressursbesparende. Driftskonseptet skiller mellom teknisk drift, sivilingeniør ansatt, og trening – instruktørene gjør bare det. Hver gang et besetningsmedlem går inn i ny og høyere stilling, gjennomføres det et kurs på treningssenteret. Og hvert kurs benytter seg i større og mindre grad av simulatorene. Våpenets UVB-besetninger er også hyppige brukere. De står for mye av egentreningen selv. Erfarent personell om bord er da instruktører og mentorer for sine yngre besetningsmedlemmer. Treningssenteret fasiliterer, mens egen besetning planlegger, gjennomfører og evaluerer. Utnyttelsesgraden på våre tre simulatorer er derfor nær opp mot 100 prosent, sett i lys av personellressurser, vedlikehold og teknisk status. «SIMULATORENE SKAL VÆRE ET POSITIVT VERKTØY FOR LÆRING, IKKE FREMHERSKE KARAKTERER OG VINNERE» Simulatorene skal være et positivt verktøy for læring, ikke fremherske karakterer og vinnere. Det fokuseres på mengdetrening, ikke skippertak-mentalitet. Feil skal gjøres i simulatorene, ikke om bord. Dagens UVB-sjefskurs er helt avhengig av en velfungerende taktisk simulator. Uten denne måtte all trening gjennomføres på havet. Følgelig en ekstrem høy kostnad og et ikke realiserbart sjefskurs. Pedagogikk er en av grunnpilarene i all befals- og offiserstrening. Dette må også etterleves ved Forsvarets mange simulatorer. Det har ikke alltid vært gjort. Etter initiativ fra Undervannsbåtvåpenet ble det nylig opprettet og gjennomført simulator instruktørkurs sammen med andre brukere i Forsvaret ved hjelp av e-læring. ADL-kontoret ved Forsvarets høgskole var ansvarlig. Min oppfordring er: Ta vare på simulatorene og instruktørene. Mye kan trenes i simulator som ikke kan trenes om bord, men den kan aldri erstatte tid på havet, bare gjøre seilasen sikrere og bedre. ERIK BØE KOMMANDØR SJEF FOR UNDERVANNSBÅTVÅPENET F SEPTEMBER 2010 81 ∞ ∞ ∞ ∞ Takk for meg ∞ ∞ ∞ ∞ Komplett Hercules-flåte LUFT tem, har tradisjonelt luftvern blitt borte i troen på eget luftherredømme. I tetsjiktet. I skyggen av dette har imidlertid økt utbredelse av kryssermissiler fått gå relativt upåaktet hen, i tillegg til at fly og helikopter stadig forblir relevante plattformer sammen med ubemannede fly. Norge har ikke et luftvernsystem til å forsvare seg mot ballistiske missiler, men har i stedet fortsatt å utvikle sitt eget Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (Nasams). – Dette gjør at vi er helt i tetsjiktet når det gjelder løsning av tradisjonelle luftvernoppdrag, i tillegg til at vi har et våpensystem som er i en egen klasse når det gjelder å håndtere trusler som flyr svært lavt, for eksempel kryssermissiler, sier major Lars Tore Storås. Han ledet planleggingen av øvelsen for det norske bidraget. Viseadmiral Gallagher, den amerikanske militærrepresentanten til Natos militærkomité, fikk under øvelse en introduksjon om våpensystemets og operatørenes fortreffelighet. AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Forsvaret fortsetter samarbeidet om luftvern med Tyskland. Luftvernpatriotene I sommer har luftvernartillerister fra Ørland hovedflystasjon deltatt i Natos største øvelse innen integrerte luft- og missilforsvarsoperasjoner. Og før dette deltok flere av luftvernartilleristene på en øvelse i Tyskland. Joint Project Optic Windmill 2010 (JPOW) ble gjennomført for 11. gang i begynnelsen av juli. Flernasjonal. Luftvernøvelsen er Natos største, og Norge var på plass med både personell og materiell etter å ha gjennomført en forflytning av Nasams II til Nederland fra Tyskland, hvor forrige oppdrag fant sted. 82 SEPTEMBER 2010 F Etter en kort oppkjøringsperiode gikk man raskt over i en operasjonsfase. – Jeg hadde store forventninger til øvelsen, og disse er i all hovedsak innfridd, poengterer oberstløytnant Ørjan Pettersen. Han var sjef for den norske delen av en Air- and Missile Defence Task Force som i tillegg besto av tysk Patriot-luftvern og som ble ledet av en nederlandsk mobil Control and Reporting Centre. Sammen med denne styrken opererte også spansk Patriot-luftvern. Kompleks trussel. Operasjonene under øvelsen skjedde i «Midtøsten» «VI ER HELT I TETSJIKTET NÅR DET GJELDER LØSNING AV TRADISJONELLE LUFTVERNOPPDRAG» MAJOR LARS TORE STORÅS hvor Nato forsvarte landene Bajora og Terrillian fra et ustabilt Rubicon, som disponerte store mengder taktisk ballistiske missiler i tillegg til vanlige flystyrker og avanserte kryssermissiler. Løsningen for å håndtere en slik trussel er for luftvernet snakk om prinsippene miks, mengde, mobilitet og integrasjon. Daglig under øvelsen kom et nytt oppdrag som måtte analyseres, planlegges og gjennomføres sammen med allierte luft- og missilvernavdelinger. Nisjekapasitet. Interkontinentale og taktisk ballistiske missiler har vært politisk dagsorden helt siden Ronald Reagan lanserte Strategic Defence ∞ PAKKER SAMMEN: Her klargjøres utstyret for hjemsending etter øvelsen i Nederland. Foto: VIDAR WILLUMSEN I KLASSEN: Norskutviklede Nasams er i tetsjiktet når det gjelder ∞ BEST løsning av tradisjonelle luftvernoppdrag. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Initiative, ofte omtalt som Star Wars, på begynnelsen av 1980-tallet. Og fortsatt snakkes det jevnlig om rakettskjold i media. Mens mange av Natos tyngre luftvernsystemer har blitt mer rendyr- ket mot å engasjere interkontinentale og taktisk ballistiske missiler, kanskje spesielt etter den første Gulfkrigen hvor Scud-rakettene viste seg å være vanskelige å skyte ned med forrige generasjon Patriot-sys- Unik trening. De fleste som var med i det norske bidraget, kom rett fra øvelse i Tyskland. Der var elektronisk krigføring i fokus. Alle scenarioer ble simulert og distribuert over et datanettverk. – Jeg har inntrykk av at vi som vanlig bet godt fra oss, sier en av de taktiske kontrolloffiserene. En viktig målsetting med deltakelsen i Nederland var å drive det etablerte samarbeidet med Tyskland videre. Siden våren 2009 har luftvernartilleribataljonen ved Ørland hovedflystasjon deltatt på øvelser med alle de tyske Patriot-avdelingene. Dette har gjort dem bedre på å finne løsninger på eventuelle problemer. Ved neste korsvei skal tyskerne til Ørland i november for å øve sammen med de norske artilleristene. ■ Skribenten VIDAR WILLUMSEN er stabsoffiser i Luftoperativt inspektorat på Rygge. F SEPTEMBER 2010 83 For mer informasjon se www.mil.no/luft nyttig fra LUFT EKSKLUSIV FLYTUR: De inviterte gjestene fikk bli med på en eksklusiv flytur da de fire C-130J fløy i formasjon over Oslo og omegn. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ LUFT Tre år etter vedtaket om å bytte ut de gamle Hercules-flyene, er flåten av fire nye fly på plass. Dåpen av de to siste flyene ble holdt Damene er samlet i hangeren på Gardermoen flystasjon 17. august, der forsvarsminister Grete Faremo deltok som gudmor. Etter selve seremonien fikk samtlige inviterte gjester en eksklusiv flytur da de fire nye C-130J Super Hercules fløy i formasjon over Oslo og omegn. – Jeg er stolt over å få være gudmor for Nanna og Siv og ønsker dem begge – i likhet med Frigg og Idunn – lykke til i all sin ferd. Jeg er overbevist om at de vil bli like sterke, modige, trofaste, stødige og til slutt – like legendariske – som sine forgjengere, sa forsvarsministeren i sin tale. Godt samarbeid. C-130J Super Hercules transportfly vil bidra raskere, sterkere og med økt sikkerhet både hjemme og under oppdrag i internasjonale operasjoner. Flyene opereres av 335 skvardron på Gardermoen. – Det er mange gode krefter som har samarbeidet godt for at vi har kommet der vi er i dag. Grunnlaget ble lagt ved stortingets beslutning i 2007, som vi i Forsvaret er veldig takknemlige for, sa Stein Erik Nodeland, Generalinspektøren for Luftforsvaret. Hjelper til på mange måter. Hovedoppgaven til C-130J er transport av personell og materiell for Forsvaret. Flyene kan også benyttes til transport av farlig gods som ikke kan fraktes med andre flytyper. Samtidig vil flyet bli benyttet til utenlandsoppdrag, både for transport av egne soldater og mulighet til å støtte i trusselområder, fredsoperasjoner og humanitære hjelpeaksjoner. – Noe av det viktigste ved de nye flyene handler om hurtighet. Takket være kraftigere motorer og effektive propeller blir de i stand til å fly raskere og kan løse oppdrag på en helt annen måte. De kan i tillegg lette og komme opp i høyden på mye kortere tid, noe som gjør at de også løser oppdrag raskere, kunne generalmajor Nodeland fortelle. – Det at flyet kan operere om natten, gjør at maskinene også bidrar til bedre tilgjengelighet enn de tidligere flyene, la Nodeland til. I tillegg har store deler av systemene blitt digitalisert, noe som gjør at det kun er to flygere og en lastemester om bord som minimum besetning, da rollen som navigatør og maskinist er borte. De tidligere Hercules-flyene ble pensjonert etter 40 år i drift. Kort tid etter, kom det første nye C-130J Hercules. Det ble levert i november 2008, og ble døpt Frigg, mens det andre flyet ankom like etter i juni 2009 og fikk navnet Idunn. Dette er meget kort leveringstid av militært materiell i tillegg til at prosjektet har holdt seg godt innenfor budsjettet. ■ Skribenten ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig journalist i Luftforsvaret C-130J ■ Er utstyrt med selvbeskyttelsesutstyr (radarvarsler, missilvarsler samt utstyr for avledning av varmesøkende og radarstyrte missiler). ■ Nattoperasjoner er mulig ved at flyets cockpit og lasterom er «night vision compatible». ■ Nye motorer og propeller gir flyet vesentlig økt skyvekraft. ■ Flyets skrog er strukket med 15 fot, ca. 4,5 m. Dette gir ikke økt bæreevne, men mulighet for frakt av større lastevolum. 84 SEPTEMBER 2010 F her & nå ■ Besetning på tre, i motsetning til fem på de gamle flyene. Tekniske spesifikasjoner Lengde: 34,4m Vekt uten last: 39044 kg Rekkevidde uten last: 6852 km Vingespenn: 40,4m Lasteevne: 21701 kg Rekkevidde med last: 4407 km Høyde: 11,8m Marsjhastighet: 657 km/t Marshøyde: 8230 m Jeg har hatt drømmejobben, skriver generalmajor Stein Erik Nodeland. – Takk for meg! 1. oktober er min tjenestetid som generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) over. Da har jeg sittet i jobben i nesten seks år. Seks år i en slik jobb gjør noe med deg, og jeg kjenner nå at det skal bli vemodig å forlate den. I Luftforsvaret diskuterer vi fra tid til annen hvilke jobber som har vært «best». Oftest hører jeg skvadronsjefsjobben nevnt som drømmejobben. Da fikk man være sjef, og man hadde fremdeles nær kontakt med faget sitt – det man var til for. Jeg likte også skvadronsjefsjobben, men i dag er jeg ikke i tvil; GIL – det har vært drømmejobben. Ikke det at jeg drømte om å få jobben – det gjorde jeg virkelig ikke, og den kom som en stor overraskelse, men det har vært en fantastisk tid. Da blir jo spørsmålet: hvorfor? Hva gjør en jobb med mye jobbing og mye ansvar til en drømmejobb? For meg er svaret først og fremst de menneskene som utgjør organisasjonen. Å få lede, møte og jobbe sammen med mennesker som har en helt spesiell kompetanse og motivasjon. Som er stolte av å kunne faget sitt og som virkelig ønsker å levere det beste. Gi dem et oppdrag med mening, en tilpasset ressursramme med det beste utstyret og stor frihet til selv å velge handlemåte, og en kan ikke tenke seg bedre medarbeidere. Dette er kjernen av Luftforsvaret og – av Forsvaret. «KAMPEN OM KOMPETANSEN BLIR DEN STORE UTFORDRINGEN FOR FORSVARET I ÅRENE SOM KOMMER» Derfor blir også kampen om kompetansen den store utfordringen for Forsvaret i årene som kommer. Det handler om rekruttering, seleksjon, utdanning, tjeneste, ivaretakelse osv. Det vil si hele verdikjeden som har med mennesket og kompetanse å gjøre. En teknisk leder jeg møtte, fremhevet kompetansen til den enkelte fremfor antall årsverk for å få flere fly i lufta. Egentlig innlysende, en tekniker med erfaring leverer mer enn en nyutdannet. Likevel er det min erfaring at vi gjerne snakker mer om de årsverkene vi mangler, enn å diskutere strategier for å utvikle og ta vare på kompetansen blant dem vi har. Takk til alle dere som har gjort meg stolt av å være en del av Luftforsvaret – og Forsvaret. Tar vi skikkelig vare på dere og de nye kollegene som kommer, så vet jeg at jeg vil være like stolt også i årene som kommer. STEIN ERIK NODELAND GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET F SEPTEMBER 2010 85 ∞ NÆSS: Ronny Næss gir sine føringer før laget skal løse oppdrag. ∞ ∞ ∞ ∞ Skytteress ∞ ∞ ∞ ∞ Operativ neste år Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN ∞ ∞ ∞ ∞ Nært og trygt HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Richard Aspheim, Ronny Næss, Thomas Spilhaug og Magnus Opsahl er snart ∞ LEDERE: i Afghanistan. De utgjør ledelsen i de to lagene som skal bidra til høyere sikkerhet på afghanske veier for norske soldater. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN Bortevernet Et eskortelag fra Heimevernet reiste i sommer til Afghanistan. Dette er en ny kapasitet, og distriktssjefen i HV-02 har klokketro på sine menn. Forholdene i Afghanistan tilsier at enhver ferdsel på veiene krever grundige forberedelser og god beskyttelse. Forsyningskolonner og annen administrativ transport kan være sårbar om 86 SEPTEMBER 2010 F ikke sikkerheten ivaretas og Forsvaret har økt fokus på beskyttelse av soldatene. Derfor har en gruppe soldater fra Oslo og Akershus Heimevernsdistrikts (HV02) innsatsstyrke Derby de siste månedene blitt spesialutdannet til rollen som sikringsstyrker under transport. – Kapasiteten som eskortelaget besitter, er helt nødvendig. Den siste utviklingen i Afghanistan øker behovet for denne type sikring, sier oberst Stein Erik Lauglo. Oberst Lauglo er distriktssjef i HV-02, men har også fersk erfaring fra Afghanistan hvor han var nestkommanderende for alle Nato-styrker nord i landet. Skreddersydd. Lauglo har klokkertro på at hans soldater er egnet for denne type oppdrag. – Våre soldater i innsatsstyrken er tilnærmet skreddersydd for denne type oppgave ut fra den trening og den erfaring de besitter. Gjennom den treningen de er gitt i Derby, har den norske kontingenten fått en kvalitativt bedre styrke til dette formålet enn vi har hatt tidligere, sier han. Soldatene selv er enige med distriktssjefen og hevder deres bakgrunn er god å ha med seg til Afghanistan. – Gode enkeltmannsferdigheter og et svært tett samhold som følge av at vi har jobbet sammen før gjør at vi føler oss trygge på hverandre. Sånn sett har vi fått et ganske unikt forhold, sier Ronny Næss. Han er programmerer av yrke, og et behov for å oppleve noe annet er hans hovedmotivasjon for å reise ut. Krevende utdanning. Soldatene har forberedt seg på oppgavene som venter dem i flere måneder. – Da vi overførte soldatene til Hæren i april hadde vi benyttet tiden fra årsskiftet på å trene disse innenfor samband, sanitet, og våpenbruk, så de hadde et godt grunnlag før Hæren ga dem videre opplæring, forteller kaptein Didrik Sand, operasjonsoffiser i Derby. Han har hatt ansvaret for rekruttering og oppsetting av HV-soldatene. – Vi har trent veldig mye før dette oppdraget, både i regi av HV i forkant og nå under oppsettingen, sier Magnus. «VÅRE SOLDATER I INNSATSSTYRKEN ER TILNÆRMET SKREDDERSYDD FOR DENNE TYPE OPPGAVE» utvikle innsatsstyrkens kapasiteter for hjemlige oppdrag. Erfaring fra skarpe oppdrag gir den nødvendige faglige tyngde slik at nye mannskaper til innsatstyrker kan utdannes på riktig og troverdig måte. Personell med bakgrunn fra utenlandsoperasjoner vil alltid være en ressurs for alt HV-personell i distriktet, sier oberst Lauglo. – Dette gir oss erfaring og ferdigheter verdt mange års trening med Derby, forteller Ronny. ■ STEIN ERIK LAUGLO, OBERST Blir ressurspersoner. Når Heimevernet nå avgir noen av sine soldater for en periode forventer distriktssjefen å få tilbake med renter. – Den erfaringen som våre HV-soldater får gjennom tjeneste i Afghanistan vil hele tiden være med på å Skribenten LARS WILLIAM WROLDSEN er presseog Informasjonsoffiser i Heimevernet F SEPTEMBER 2010 87 nyttig fra HV GIHVs halvårsrefleksjon. Generalmajor Kristin Lund ser med glede tilbake på tre store øvelser 1. halvår: Cold Respons, Nidaros og Djerv. – På øvelsene fikk vi evaluert og øvd på vår primæroppgaver innenfor beskyttelse og territorielt ansvar med godt resultat. Vi har fått hjem nok en kontingent med dyktig personell fra utenlandstjeneste som har fått sine fortjente medaljer. Heimevernet opprettholder 10-15 prosent av Forsvarets totale utenlandsbidrag - vi gir utholdenhet og får kompetanse. I tillegg har vi bidratt med skarp styrkebeskyttelse under alliert virksomhet, vi har stilt opp ved ulykker og støttet samfunnet i leteaksjoner, sier Lund. Hedret HV-MOT. Forsvarsjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR) har besluttet å tildele en rekke stridsdekorasjoner til Heimevernets Military Observation Team som for noen måneder siden kom hjem etter tjeneste i Afghanistan. Det var tre soldater av totalt sju fra HV-MOT som fikk medaljer for sin innsats i operasjoner i Afghanistan. – Oppdragene som løses av våre Military Observation Team, regnes som de mest utfordrende i Afghanistan, med unntak av spesialstyrkene, og tildelingen av disse stridsdekorasjonene er en anerkjennelse for HV-MOT, både når det gjelder jobben vi gjorde der nede og rekrutteringen og treningen hjemme i Norge, sier kaptein Torgrim Opland som ledet MOT-laget fra Heimevernet. her & nå HV Heimevernets organisasjon virker god og veldrevet, skriver Gerd Kristiansen. Foto: TARAL JANSEN/FMS For mer informasjon se www.mil.no/hv ∞ Nært og trygt heimevern BEST: Anders Kruhaug ble beste skytter sammenlagt. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN Ble beste skytter Områdesjef i HV-16 og våpenteknikker Anders Kruhaug ble beste skytter under Landsskytterstevnet. Kruhaug var best sammenlagt. En tredjeplass i finalen under Landsskytterstevnet (LS) og åttendeplass i feltfinalen sørget for det. Kruhaug skjøt seg sågar opp fra 112 til åttendeplass under feltskytingen. Et vannvittig avansement som holdt på å gi Kruhaug plassifferpokalen som var satt opp. Til daglig arbeider han på Bjerkvik tekniske verksted (BTV). − Skivene i feltfinalen er vanskelige å treffe. De står 200 meter unna og er 13 centimeter brede. Vi skjøt seks skudd knestående og seks liggende innenfor 110 sekunder. Presset var stort, men jeg klarte tolv treff, hvorav ni innertreff, og fikk dermed bestemannspremien totalt, forteller han gledesstrålende. – Hvordan føles det? – Veldig bra! La meg få presisere at den som per definisjon er landets beste skytter, er skytterkongen Knut Jørgen Brodahl. Når det er sagt, det å bli best sammenlagt er stort. Å mestre både felt- og banedelen gir meg en veldig god følelse, sier Kruhaug. Totalt 700 HV-soldater bidro under LS. En av dem var Mads Brannstorp fra Hamar. Han var skytebaneleder. – Det her gått veldig bra. Vi merket presset under TV-sendingene, så vi var skjerpet hele tiden, sier 37-åringen. 88 KAPTEIN ROLF K. YTTERSTAD og KAPTEIN LARS WILLIAM WROLDSEN, presse og –informasjonsoffiserer i HV SEPTEMBER 2010 F Maritimt klasserom Heimevernets Olav Tryggvason er operativ frå januar neste år. Fartøyet - som kom til Haakonsvern 29. juli vil vera med på å styrke Heimevernets (HV) operative kapasitet i kystsona og gje HV ytterligare moglegheiter til å integrera dei ulike delane av strukturen i felles oppdragsløysing. Heimevernet skal lease to fartøy i Reineklassen. Fartøya vil bekle rolla som flytande klasserom med instruktørar for trening av styrkar langs kysten, vera logistikkfartøy under operasjonar og verta kraftsentrum for HVs maritime styrkar. Bindeledd. Sjef for Sjøheimevernskommandoen, kommandørkaptein Rune Furevik, er klar på at Reine-klassen vil være sentrale i utviklinga av Heimevernet. – Herfrå vil Heimevernet kunne leie og understøtte operasjonar i kystsona, logistikkapasitet samt kunne bidra til styrka situasjonsforståing gjennom det å ha kapasitet til også å kunne vera eit bindeledd mellom land- og sjøstridkrefta, forklarer Furevik. Operativ frå januar. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) vil frem til september/oktober arbeide med å utruste fartøyet med kommando, kontroll og informasjonssystemer (KKIS) og annen militær utrustning. Deretter startar oppøving mot mønstring av fartøyet fram mot operativ mønstring og godkjenning. Dersom framdrifta vert i henhald til planen, reknar kommandosjefen med at fartøyet vil kunne starte sin operative teneste i januar 2011. Kapteinløytnant Glenn Steffan Olsen er skipskaptein på Olav Tryggvason og er godt nøgd med at fartøyet endeleg er komen til Noreg og Haakonsvern. – Vi ser fram til å kunne bruke fartøyet. Samstundes ynskjer vi å hjelpe alle dei som måtte ha behov for det. Den er godt utrysta og har ein enorm kapasitet. Fartøyet vil blant anna fungere som en plattform for gjennomføring av treningar og kurs av personell i HV, fortel Olsen. Topp moderne. Fartøyet har topp moderne utstyr, noko som er med på å redusera driftskostnadane. NØGD: Kommandørkaptein Rune Furevik er godt nøgd med Olav Tryggvasons ankomst på Haakonsvern. Heimevernet skal ikkje ha eigarskap til fartøya, men inngår ein 15 år lang leigekontrakt med Remøy Management og Remøy Shipping som kontraherar fartøya. Dei er bygd i Stettin i Polen. Administrerande direktør Ståle Remøy i Remøy Management var også tilstade då fartøyet kom til Bergen. Ombord i fartøyet fekk dei oppmøtte ein gjennomgang av utstyret som er installert så langt. – Det er ikkje mogeleg å få noko betre enn dette her akkurat no. Om noko mot formodning skulle svikte er det alltids eit alternativ, sa Ståle Remøy. Rederikaptein Nils Magne Pettersen er skipsførar på Olav Tryggvason og har hatt ansvar for å få fartøyet frå verftet i Polen til Bergen. Arbeidet har pågått sidan hausten 2009, så Pettersen er særs nøgd med at fartøyet er vel framme på Haakonsvern. – Operasjonsrommet og kommandoplattformen er unikt. Eit bilete av det som skjer på land og til sjøs kan lett formidlas vidare og vera til stor hjelp for soldatar som opererar i dei aktuelle områda. Politibetjent Anders Opsal ved Hordaland politidistrikt er imponert over Heimevernets nye fartøy. – Det som er bra, er at fartøyet har eit stort operasjonsrom til sjøs, seier Opsal. Han håper den vil bli en stor bidragsytar i forbindelse med søk og redning. ■ Skribenten Etter at jeg ble valgt som nestleder i LO på kongressen vår i mai 2009, ble et av mine ansvarsområder å bekle vervet som leder av Landsrådet for Heimevernet. Ut fra mine kunnskaper om Heimevernsrådets oppgaver som rådgivere i alle spørsmål angående HV, og oppgaven med å fremme samarbeid mellom HV og det sivile samfunn, var dette et arbeid jeg påtok meg med glede og entusiasme. Mitt inntrykk er at HV er den delen av Det norske forsvar som for befolkningen oppleves nært og trygt. Etter å ha satt meg nærmere inn i virksomheten har jeg et bestemt inntrykk av at HV har vært gjennom store omstillinger som er gjennomført på en god måte, og organisasjonen virker veldrevet og nøktern. Jeg vil videreføre den linjen Landsrådet tidligere har lagt seg på, der en av de store oppgavene har vært å jobbe for tilføring av en økonomi gjennom stortingsbudsjettet. Det vil gi HV muligheten til å utføre de oppgavene de er satt til. «HAR VI ET HEIMEVERN SOM ER I STAND TIL Å LEVERE DET LANGTIDSPLANEN OG KVALITETSREFORMEN LEGGER OPP TIL?» Ut fra Langtidsplanen for Forsvaret er HV gitt en sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. I tillegg har HV et territorielt ansvar og skal også kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte områder. HV skal også ha evne til å beskytte viktig infrastruktur og støtte nasjonal krisehåndtering, i tillegg til mange andre gode ambisjoner. En av utfordringene kommer derfor til å bli hvordan skal en klare å oppfylle de krav som stilles i styrende dokumenter med den økonomien som til enhver tid stilles til rådighet. Har vi et heimevern som er i stand til å levere det Langtidsplanen og Kvalitetsreformen legger opp til, eller må det gjøres justeringer for å frigjøre midler til å trene de som skal gjøre jobben? Dette og mange andre viktige spørsmål vil være sentrale for Landsrådet i perioden vi nå er gått inn i. Med ny forsvarsminister, ny forsvarssjef, ny generalinspektør for HV og ny leder i Landsrådet for HV ønsker jeg oss alle lykke til med jobben. GERD KRISTIANSEN LEDER AV LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET GEIR BØE er presse- og informasjonsmedarbeider i Heimevernsstaben. F SEPTEMBER 2010 89 Foto: MAGNE ÅHJEM, HAAKONSVERN ORLOGSTASJON ∞ ∞ ∞ ∞ Blink på Landsskytterstevnet ∞ ∞ ∞ ∞ Strålevern på alvor FLO AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON BRO-KOPI: MTB-simulatoren gir kadettene mulighet til å øve navigasjon, manøvrering og samarbeid. Blåkopien men mener at testene som er gjennomført i år viser at de er i mål. Denne simulatoren skal gjøre kadettene klare for fremtidig MTB-tjeneste. Rett før sommeren ble navigasjonssimulatoren offisielt åpnet på Sjøkrigsskolen. Enn så lenge må kadettene og de ferdig utdannende MTB-offiserene vente på at MTBprosjektet kommer skikkelig i mål. Men man ser lyset i tunnelen. Fartøyet Storm døpes 9. september, og deretter kommer søsterfartøyene Skudd og Steil på løpende bånd frem til desember. Lang prosess. – Prosjektet er forsinket. Den største utfordringen har vært at vi måtte bytte selve fremdriftsløsning på fartøyene. KNM Skjolds løsning var ikke tilgjengelig i markedet lenger da resten av seri- 90 SEPTEMBER 2010 F en skulle settes i produksjon, sier kommandørkaptein Geir Håkon Mykleby. Han er leder av MTB-prosjektet. Gassturbinene er hentet fra flyindustrien og er ifølge Mykleby et velprøvd produkt. Plasseringen om bord på et fartøy er imidlertid helt nytt. Gir og akslinger er spesielt utviklet for å koble gassturbinene inn i en særdeles kompakt fremdriftspakke med høy ytelse. – Under seilas ble det erfart at deler av løsningen var for dårlig og førte til ustabilitet og motorstans, sier han. Prosjektlederen forteller videre at det har vært en lang prosess å rette alle disse forholdene, Nå kommer fartøyene ■ KNM Storm kommer i september ■ KNM Skudd kommer i oktober 2010 ■ Steil kommer i desember 2010 ■ Glimt, Gnist og oppgradert KNM Skjold leveres i 2011 Missiler om to år. Forsinkelsen skyldes i hovedsak motorproblemer. Dette har påført prosjektet ytterligere forsinkelser på andre områder. – Disse problemene har forplantet seg direkte i all annen aktivitet som har krevd seilas. Deriblant testingen av våpensystemene. Vi har fortsatt noen løse tråder med tanke på å få til integrasjonen med missilene på fartøyene. Selv om det ser lovende ut, venter vi litt med å senke skuldrene, sier Mykleby. Når Storm og Skudd leveres i september og oktober, er det uten ramper til missilene (NSM). Steil som leveres i desember får dette før levering og likeledes gjør de påfølgende fartøyene. – Selve missilene kommer ikke før i 2012 og vi vil sørge for at alle har «VI HAR FORTSATT NOEN LØSE TRÅDER MED TANKE PÅ Å FÅ TIL INTEGRASJONEN MED MISSILENE PÅ FARTØYENE» GEIR HÅKON MYKLEBY ramper innen den tid, sier han. Fartøyene utrustes med 76 mm kanon, missiler (NSM), mitraljøse, Chaff (Buck MASS) og flere langtrekkende sensorer for billedoppbygning og kontroll av våpnene. Han sier de har sørget for stor grad av Nato-interoperabilitet ved valg av sambandsutstyr og våpensystemer. Våpensystemene er meget presise og har lang rekkevidde. I tillegg har fartøyene gode deteksjonsog identifikasjonsegenskaper. Skjold-klassen har mange i øyenfallende egenskaper som høy fart, gode sjøgående egenskaper og en kraftpakke av missiler og flatbanevåpen. Våpensystemene kan opereres av et lite mannskap på grunn av god integrasjon, sier Mykleby. Testet i Frankrike. Prosjektet har med hensyn til våpensystemene hatt en såkalt «Shore Integration Facility» i Frankrike. Der er hele sensorparken testet, både med tanke på ytelse og hvordan de innbyrdes påvirker hverandre og våpensystemene. Prosjektgruppen har i tillegg til Skjold-leveransen ansvaret for Naval Strike Missile (NSM). Disse skal også integreres på de nye fregattene. I alt er de ni personer, hvor to jobber fast ved verftet i Mandal. ■ Skribenten EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo ∞ NSM: Missilene leveres fra og med 2012. Illustrasjon: MTB- OG NSM- PROSJEKTET F SEPTEMBER 2010 91 nyttig fra FLO VM-gull til Gyda. Ikke alle medarbeidere i Forsvarets logistikkorganisasjon er verdensmestere. Men Gyda Ellefsplass Olssen er det. 10. august tok majoren i Flo Luftkapasiteter på Kjeller gull i VM i skyting i München. Det var på 300 meter halvmatch. Det var en spennende konkurranse hvor det først så vanskelig ut for Olssen. På siste serie tok hun imidlertid igjen tre poeng og havnet likt med lederen i konkurransen. Med én innertier mer enn sin danske konkurrent, ble Olssen kåret til verdensmester. – Dette er nok et klart høydepunkt i karrieren og veldig gøy, sier Olssen, som hadde 18 innertiere. Major Gyda Ellefsplass ∞ VERDENSMESTER: Olssen. Arkivfoto: ARNE FLAATEN Nye Hercules på plass. Sjef Flo, generalmajor Trond R. Karlsen, er meget godt fornøyd med måten Flo har levert de fire nye transportflyene C-130J på. Under dåpen av de to sist ankomne flyene, Nanna og Siv, rettet han en stor takk til investeringsprosjektet for deres innsats med å få levert flyene raskt. Skryt kom det også fra forsvarsminister Grete Faremo. – Selv om investeringsprosjektet nå har levert, er arbeidet med flyene for oss i logistikkorganisasjonen så vidt begynt. Teknisk personell skal kurses, reservedeler skal leveres og dokumentasjonen skal til en hver tid være i orden, sa Karlsen. Han la også vekt på at levetiden på flyene forventes å være lang. – De siste pilotene og teknikerne som skal få flyene opp på vingene nok ikke er født ennå. Det gir et perspektiv på hva som ligger foran oss av vedlikehold, oppgraderinger og levetidsforlengelser. For mer informasjon se www.mil.no/flo Om noen år blir behovet for støtte fra Flo enda større under Landsskytterstevnet. «BETYDNINGEN AV FLO SIN KONTINUITET OG KOMPETANSE BLIR ENDA VIKTIGERE» 92 SEPTEMBER 2010 F Skribenten Tekniske saksbehandler Landkapasiteter, kaptein HANS ERIK GRØTHAUG PS! ■ Allerede tidlig på 90 tallet ble de første elektroniske skivene benyttet på LS. Den gang på felthurtigskyting og stangskyting. ∞ Mange kabler. I tillegg til elektronikk i skiver og på standplass er det også et stort datanettverk som må til. Arrangøren har ansvar for et fibernettverk som Forsvaret kobler materiellet til. Nettverket består av flere kilometer med nettverkskabler og nærmere 75 datamaskiner. Gjennomføringen for Flo og INI er en del av deltakelsen på HVs årlige øvelse. Serverkonseptet benyttes også på årlige vinterøvelser i NordNorge og gir relevant øving til Avansert. I dag betegnes LS personellet. som et av verdens mest teknisk Flo Landkapasiteter koordineavansert sportsarrangementer, rer både klargjøring, drift av magodt hjulpet av kunnskap tilteriellet og personellet under ført fra Flo og Forsvarets inforoperasjonen. Logistikkmessig er masjonsinfrastruktur (INI). dette en stor utfordring, og det Erfaringene fra innføring av trengs nærmere åtte containere elektronikk på stang- og feltmed utstyr for gjennomføringhurtigskyting førte til ytterlien. gere anskaffelse av elektronis– Den tekniske støtten som ke skiver til baneskyting på NILS ARNE SKARET Flo og INI har gitt i forbindelse 100- og 200-meter. De ble første med Militært NM i Skyting og gang benyttet i 2001. LS er avgjørende for arrangementene. Det er ingen arrangører som klarer å Utfordringer. Under årets LS ble de innlepresentere resultater og treff på en så dende skytingene gjennomført i løpet av en uke, noe som ga lite rom for utsettelser eller publikumsvennlig. – Medarbeiderne står på døgnet forsinkelser. Driften av skivemateriellet ble gjennomført av personell fra leverandørene, rundt, løser problemer og drifter alle tekniske løsninger, sier kommandør mens Flo Vedlikehold bidro med stor innLars Arne Aulie, sjef for sats knyttet til materiellet på stang- og feltDriftsavdelingen i HV-staben. ■ hurtigskyting. – Vi er svært godt fornøyd med den støtten Flo og INI gir oss under stevnet. Landsskytterstevnet byr alltid på nye utfordringer og Flo viser en utmerket evne og vilje til å løse utfordringer og problemer som måtte oppstå, sier generalsekretær Kurt Arne Berglund i Det frivillige Skyttervesen. skyting elektronisk, noe som igjen vil bli mindre personellkrevende for Heimevernet. – Når Landsskytterstevnet (LS) går over til å bruke elektronisk anvisning på feltskyting, er jeg sikker på at oppgavene blir flere, behovet for støtte blir større, og betydningen av Flo sin kontinuitet og kompetanse blir enda viktigere, sier Nils Arne Skaret Distriktssjef HV – 05. FLO Strålevern er viktig for helsen til Forsvarets ansatte, skriver major Mons Stava. Strålevern på alvor Stråling er en naturlig del av Forsvarets virksomhet og inngår i en vesentlig del av materiellparken. Strålevern er summen av alle tiltak av teknisk, kompetansemessig, driftsmessig og administrativ art som medfører et forsvarlig strålingsmiljø. Elektronisk inne rtier Årsaken er at man da også kan tilby felt- her & nå TEKNISK AVANSERT: Digitale skiver er teknisk avansert, og i årene som kommer, vil flere elektronisk blinker kreve mer av Flo og mindre av HV. Foto: KNUT PORSUM Min rolle som strålevernansvarlig er å koordinere alle strålevernaktiviteter i Forsvaret for å sikre at Forsvarets omgang med strålingskilder er slik innrettet at den sikrer forsvarlig håndtering, bruk, lagring og forvaltning av strålingskilder. Jeg er også rådgiver for Forsvarsstaben Personell med ansvar for helse, miljø og sikkerhet. Mitt mål er at all forvaltning av strålingskilder i Forsvaret skal være i tråd med sivilt og militært regelverk. I all hovedsak reguleres dette av strålevernloven med forskrift og HMS–lovgivningen. Diverse STANAG-er (Nato-standardiseringsavtaler) også mye om organisatoriske, administrative og tekniske beskyttelsestiltak mot stråling som konsekvens av særegenheter ved militær virksomhet. Strålevernansvaret i Forsvaret kan grovt deles inn i tre hovedområder. Det er arbeidsgivers plikt til å ivareta et godt strålevern i sin organisasjon. Flo har det tekniske fagansvar innen alle strålingsmiljø tilstede i etaten og Forsvarets beredskapsplikt internt, med tanke på håndtering av større strålevernhendelser i krig og fred. Arbeidsgivers plikt til å ivareta et godt strålevern treffer alle DIF-sjefer og omfatter spesielt krav om etablert strålevernorganisasjon, kompetanse til å ivareta strålevern, rutiner for rapportering av avvik og hendelser og implementering av strålevernkrav fra Flo. Mitt hovedanliggende innen dette ansvarsområde den nærmeste tiden blir oppfølging av oppdrag gitt DIF-sjefer i forsvarssjefens virksomhetsplan for 2010 om å etablere nødvendig strålevernorganisasjon. «STRÅLEVERN PÅVIRKER DEN OPERATIVE EVNEN TIL FORSVARET» Flo skal etablere kompetanse og stille krav til forvaltning av strålingskilder anvendt av Forsvaret. Avvik som rapporteres fra organisasjonen, skal ivaretas av systemansvarlig i Flo. Jeg jobber med å ferdigstille en overordnet bestemmelse om strålevern i Forsvaret for utgivelse av sjef Flo i løpet av høsten. Målsettingen med strålevernbestemmelsen er å gi en helhetlig forståelse for hva strålevern innebærer, hvem som har ansvar og hvorfor strålevern er viktig. Forsvarets ansvar for beredskap mot strålevernhendelser er gitt av «Direktiv for CBRN-vern». Dette er viktig å formidle at strålevern er viktig for helsen til ansatte så vel som den påvirker den operative evne til Forsvaret, og at dette erkjennes i organisasjonen. MONS STAVA MAJOR STRÅLEVERNANSVARLIG I FLO F SEPTEMBER 2010 93 nyttig fra FOH SJEF: For en drøy måned siden var ∞ NY det sjefskifte for NCC i Afghanistan. Knut Riiber (t.h.) tok over etter oberst Gjermund Eide (i midten). Til venstre står flaggkommandør Arne Morten Grønningsæther. Foto: PER IVAR STRØMSMOEN/NCC Vaktavløsning Etter seks måneder i jobben overlot Gjermund Eide ansvaret som nasjonal kontingentsjef for de norske styrkene i Afghanistan til Knut Riiber. 2. august overlot Gjermund Eide ansvaret til Riiber etter seks måneder i jobben. Eide mener utviklingen gjennom disse månedene har vært stor – både på godt og vondt. Lært mye. Oberst Gjermund Eide, som har vært sjef for de 24 personene i den 17. kontingentledelsen i Afghanistan, berømmer det gode humøret og innsatsviljen til kollegaene. – De har vært en fantastisk gjeng. De har spredt glede, og har hatt stor innsatsvilje også i tunge tider. Dagen før vi kom 94 SEPTEMBER 2010 F dit ble en norsk soldat drept. Det var også svært sørgelig den 27. juni, hvor det lå fire kister i leiren. Det er et lite samfunn og vi er som en familie. Det er derfor tungt å miste noen, sier Eide. Han forteller at han har lært mye i løpet av sitt opphold i Mazar e-Sharif, hans første beordring utenlands. – Jeg har lært noe nytt hver dag, om Afghanistan, det norske forsvarssystemet og det å være sjef. Jeg har vært mye på den norske ambassaden, og har møtt flere politikere i Afghanistan, sier Eide. «JEG HAR LÆRT NOE NYTT HVER DAG» OBERST GJERMUND EIDE Viktig utvikling. Flere viktige prosjekter er satt i gang for å bedre situasjonen for lokalbefolkningen i området. Utviklingen for befolkningen er ofte hindret av lokale forhold hvor kriminelle nettverk og uformelle maktstrukturer skattlegger befolkningen og påtvinger disse sine ønsker. Økt tilstedeværelse av afghanske myndigheter gjennom politi og militære styrker truer denne maktbasen, og dette har i sin tur medført et betydelig øket antall med hendelser og trefninger mellom regjeringsstyrkene og opprørere, selv om det fremdeles er mye lavere enn i de mest belastede områdene av Afghanistan. Som resultat av styrkingen av det afghanske forsvaret har disse utvidet sin aktivitet. Ghormach-området var tidligere totalt dominert av opprørsstyrker. Disse har – særlig gjennom det siste drøye halvåret – blitt utfordret av et stadig større nærvær av Afghanske styrker støttet av ISAF. I løpet av våren og sommeren har en afghansk bataljon, støttet av norske mentorbidrag etablert seg permanent i Ghormach, i tillegg til at en brigade har fått sitt hovedsete sammen med den norske avdelingen (PRT) i Meymaneh. – Sikkerhetssituasjonen vil nok likevel forbli vanskelig en periode inntil den afghanske hæren og politiet kan ta over ansvaret – og til utviklingen har kommet så langt at Taliban ikke er noe alternativ til den afghanske guvernøren og regjeringen, sier han Mer realistisk mediebilde. Mediene viser stor interesse for situasjonen i Afghanistan, og det er nesten hele tiden besøk av journalister i området hvor flere i den siste tiden har bodd sammen med de norske styrkene. – Jeg synes det er viktig å gi informasjon, og det er viktig at den norske befolkningen får et realistisk bilde av situasjonen her nede. Det er jo ikke sånn at enhver norsk soldat er i livsfare hele tiden. Men de norske soldatene er oftere i kamphandlinger nå enn de var da krigen startet. Det sies Foto: STEPHEN OLSEN/PRT MEY For mer informasjon, se www.mil.no/fol FOH her & nå FOH vil – og skal være – hjertet i Forsvarets operative virksomhet, skriver generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. NCC Veien videre på Reitan ■ Den norske kontingentstaben (NCC) er bindeleddet mellom avdelingene i Afghanistan og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), som har ansvaret for utenlandsoperasjonene. ■ NCC- staben består av befal som ivaretar det nasjonale ansvaret innenfor personellforvaltning, etterretnings - og sikkerhetstjeneste, operasjoner, logistikk, samband og økonomiforvaltning. ■ Staben har også støtteelementer innenfor militærpoliti, prest, presse- og informasjon samt juridisk rådgivning. For temmelig nøyaktig ett år siden ble FOH etablert på at det er de beste som plukkes ut og sendes til Afghanistan, og det er veldig givende å få lov til å være sjef for de beste, smiler Gjermund Eide Solid støtte. Han skryter også av det norske støtteelementet (NSE) i Camp Nidaros og ikke minst den profesjonelle oppbackingen og støtten fra de norske helikoptrene og sanitetspersonellet både i Meymaneh og Mazar e-Sharif. – Både Flo og Hæren, med sine fagavdelinger, har gitt uvurderlig støtte. Uten slik oppfølging ville det nok blitt tungt å ha ansvaret her nede, avslutter han. ■ Skribenten Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN er fungerende kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter. Reitan utenfor Bodø, og 1. juni i år ble en ny milepæl passert. Etter dette tidspunktet er alle operative funksjoner og personellet ved hovedkvarteret samlet på ett sted. Den støyen som naturlig følger enhver statlig flytting har lagt seg, og vi er nå i en situasjon hvor vi kan se fremover – og oppover. Jeg har tidligere i denne spalten berørt begrepet fornying – og FOH er inne i enn kontinuerlig fornyingsprosess, det er altså ikke slik at når vi engang har etablert oss, stanser all utvikling. Tvert i mot! Det er derfor vi har følgende motto: «FOH LEDER FORSVARETS OPERATIVE STYRKER OG FREMMER UTVIKLING OG KONTINUERLIG FORBEDRING AV OPERATIVE KAPABILITETER» Neste viktige milepæl her ved FOH er 9. november. Da åpner vi de splitter nye operasjonsfasilitetene dypt inne i fjellet her på Reitan, et operasjonsrom som ikke skal stå tilbake for noe. Her vil forholdene være lagt til rette for at alle tråder fra våre operative avdelinger kan samles, informasjonen kan bearbeides og omsettes i anbefalinger og beslutninger. FOH vil – og skal være – ¬hjertet i Forsvarets operative virksomhet, og det er et budskap som er oppfattet blant Forsvarets ansatte. Vi registrerte allerede før etableringen stor interesse for å arbeide ved hovedkvarteret – for de stillingene som ble lyst ledig var det om lag 200 søkere som hver i snitt hadde søkt på tre stillinger ved FOH. Nærheten til Bodø hovedflystasjon har gitt spesielt god rekruttering fra Luftforsvaret, men også de andre forsvarsgrenene bidrar fint til en behagelig og god personellsituasjon. Også i år har vi hatt god søkning, og det er pr 1. august nesten 80 personer som har fått ny stilling ved hovedkvarteret. Vi skal gjøre vårt beste for å ivareta disse, både når det gjelder mottak og innføring i nye og viktige arbeidsoppgaver, men også i det å tilrettelegge forholdene best mulig. Vi har et godt forhold til vertskommunene Bodø og Fauske som virkelig står på for å ta i mot Forsvarets personell på best mulig måte, både når det gjelder bomiljø, fritid og utdanning. Som andre avdelinger i Forsvaret har vi en god del pendlere, og her har vi etablert rutiner for å ivareta situasjonen for disse på best mulig måte. Moderne og nybygde pendlerkvarter – som jeg har fått mange gode tilbakemeldinger for – er både sentrumsnære og ligger ved innfallsporten til flotte friluftsmuligheter. Skulle behovet melde seg er veien kort både til konserter og kafeer i byen samtidig som fjorden er full av sei og kveite! BERNT IVER FERDINAND BROVOLD GENERALLØYTNANT SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER F SEPTEMBER 2010 95 nyttig fra INI Forsvarets her & nå For mer informasjon se www.mil.no/ini INI kom inn på FIH. Skolesjef Roger Johnsen forteller at han er sikker på at studentene vil komme ut som de ypperste innen fagfeltet i både Forsvaret og internasjonalt. – Vi henter lærere og instruktører der den siste og mest oppdaterte kompetansen finnes. – Flere operative avdelinger i Forsvarets Kompetansesenter KKIS bidrar med både forelesere og materiell. I tillegg hentes det sivile lærere fra både Høgskoler og Universitet som har den spisskompetansen vi trenger, sier Johnsen. Ekstra motivasjon får elevene når de i tillegg blir undervist av offiserer som har vært i Afghanistan og erfart hvordan informasjonssystemer brukes i operasjoner, eller av FSAs operatører som hver dag avslører og bekjemper cyberangrep. informasjonsinfrastruktur «JEG SETTER PRIS PÅ DEN FYSISKE TRENINGEN SOM FØLGER MED UTDANNELSEN» MALIN ØVREBØ ∞ FYSISK KREVENDE: Å bli cyberkriger i Forsvaret innebærer at du må takle store fysiske utfordringer og samtidig være klar i hodet. Foto: SINDRE SØRHUS – Se, en cyberkriger! Det er kanskje vanskelig å tro, men soldaten på bildet skal bli en topp utdannet datakriger. Fremtidens cyberoffiserer må nemlig kunne beherske stridsteknikk og avanserte datasystemer samtidig. Og dermed er trening under tøffe forhold en nødvendighet for å kunne trene på sine oppgaver. Spent. Malina Øvrebø ville ha en praktisk utdanning – ikke bare teori og opptaket under Felles opptak og seleksjon (FOS) står fortsatt ganske ferskt i minnet til Øvrebø. De innledende testene for søkere på 96 SEPTEMBER 2010 F Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) er tøffe både fysisk og mentalt. Du må være skarp og klare vanskelige oppgaver i fysikk og matte i tillegg til å ha tilfredsstillende fysisk form og være psykisk robust. Malina har gjort det bra på skolen før, men er like vel spent når søkerne som går videre til feltuken i opptaket ropes opp. Helt i enden av den alfabetiske listen står navnet. Hun blir tatt ut som aspirant til FIH. Gjørme og pågangsmot. – Det er slitsomt, svarer hun når vi spør hvordan hun opplever feltuken, tre dager etter at den har begynt. Aspirantene har svømt gjennom gjørme, satt opp knappetelt på tid og behandlet blødende og sjokkskadede «krigsofre». Hele veien følger øynene til et av skolens befal dem. Hvordan de reagerer i stressede situasjoner, hvordan de samarbeider og tar utfordringer er det som avgjør om de har lederegenskapene som trengs for å komme inn på skolen. – Jeg er usikker på hvordan det kommer til å gå. Vi jenter er jo faktisk ikke like sterke som guttene, så det føles jo som at man ikke riktig strekker til i alle situasjoner, avslører Øvrebø. Hinderbane. Likevel er hun sikker på at hun ikke skal gi seg før uken er over. Dette er noe hun virkelig vil. Hun er ikke mer enn normalt interessert i data, men en utdanning som ingeniør innen data- og kommunikasjonssystemer, sammen med den mer praktiske lederutdanning, synes hun høres fantastisk ut. Laget hennes har tatt et pust i bakken for å fylle vannflasker og sjekke at sko og pakning sitter som det skal. Solen skinner gjennom tynne fjærskyer og luften er trykkende. Det er rett før de skal inn i en ny hinderbane. En av de tyngste under hele feltuken. Denne gangen heldigvis uten gjørme. Gode lærere. Etter tre ukers rekruttperiode begynner fagutdannelsen for Øvrebø og de 34 andre elevene som Fysisk og mentalt. Tre uker senere har Malina Øvrebø kommet inn på FIH. – Jeg tror ikke at det har gått opp for meg ennå, sier hun. Hun har gledegruet seg til å begynne utdannelsen, men stort sett ser hun frem til skolehverdagen. – Jeg kjenner allerede nå at jeg setter pris på den fysiske treningen som følger med i utdannelsen. Fokuset på å holde seg i form gjør det lettere for meg å trene, noe som igjen vil gjøre det lettere å følge med i undervisningen på skolen. Hun har allerede fått kjenne på mye av det praktiske utdannelsen har med seg og smiler bredt når hun forteller at hun akkurat klarte å få alle skuddene innenfor det sorte på måltavlen. – Så skal det faktisk bli godt å begynne med litt klasseromsundervisning igjen når disse ukene er over, avslutter hun. n Skribenten SARAH ENGAN JOHANSEN er informasjonsarbeider i FK KKIS Vi trenger ny energi, kreativitet og nye løsninger, skriver generalmajor Roar Sundseth. Batteriene er ladet Etter en sommer med ferie og rolige dager synes jeg det er godt å komme i gang med jobben igjen. Jeg synes å merke at de rundt meg og jeg selv har en ny giv og mer energi. Det er alltid sunt å få litt avstand til jobben gjennom noen ferieuker, det kan skape nye løsninger på gamle problem og kreative tanker kan komme. Er det noe vi i INI trenger denne høsten så er det nettopp energi, kreativitet og nye løsninger på gamle problem. Vi har som resten av Forsvaret mange utfordringer i tiden fremover. Spesielt tenker jeg da på den kommende organisasjonsutviklingsfasen (OU fase 2B). I den skal vi gjøre grep i vår organisasjon som gjør den mer effektiv og rasjonell, internt i INI, i Forsvaret ellers og opp mot våre eksterne samarbeidspartnere. Dette skal føre til at vi løser minst like mange oppgaver som i dag innen de budsjettrammer vi får tildelt . Prosessen kommer til å bli krevende og det vil koste. Vi må tørre å tenke helt nytt, samt utfordre gamle vedtatte sannheter. Det som vil ligge fast, er at INI skal ha Kolsås og Jørstadmoen som våre to kraftsentra, og at jeg med min stab nok vil flytte ut til et av disse stedene. I tillegg vil vi naturligvis, på grunn av våre oppgaver og operasjonskonsept, fortsatt ha mange små avdelinger rundt om i inn- og utland. «INI SKAL HA KOLSÅS OG JØRSTADMOEN SOM VÅRE TO KRAFTSENTRA» Samtidig med at vi skal møte disse utfordringene, skal vi fortsette å levere det som kreves av oss og løse de oppdrag vi er gitt. Jeg er sikker på at vi vil klare dette, men det vil kreve at vi jobber hardt og snur hver eneste kabel for å se om det finnes nye og mer effektive måter og løse oppdragene på. I tillegg skal vi bygge opp Forsvarets rolle innen det nye forsvarsdomenet «cyberspace». Her vil INI spille en helt sentral rolle, og vi skal være den ledende kraften i Forsvaret. OU-prosesser er ikke enkle å gjennomføre på en skikkelig måte. Ikke minst krever det mye å holde de ansatte informert underveis om hva som skjer. Det vil nok alltid være et ønske om mer informasjon enn hva vi i ledelsen klarer å få fram. Vi skal gjøre vårt beste og min ledestjerne vil være at den nye INI-organisasjonen skal vi bygge i fellesskap. Jeg vet hva jeg vil og derfor blir det også min utfordring nå i første omgang å formidle hvorfor det er nødvendig å endre vår organisasjon for bedre å kunne møte dagens og morgendagens oppgaver og utfordringer. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR F SEPTEMBER 2010 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1980 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Sportsredaksjon: Melvind Snerken TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 desken@fofo.no LINJENUMMER I BLÅTT SVEIN ARSTAD 23 09 20 37 sa@fofo.no Flåklypa Tidendes publikumsservice: Melvind Snerken tester Vinmonoploets nye viner Sportsjournalist Melvind Snerken vil i dagens nummer ta for seg en del nye vinmerker som Vinmonopolet nu til byr sine kunder. Sportsjournalist Melvind Snerken med sin lange erfaring fra verdens beste og dyreste restauranter skulle etter vår mening ha de beste forutsetninger for å bedømme Vinmonopolets nyinnkjøp. Red. 745: Ch. Vieux Robin, 1975 Medoc er jo senteret for de gode viner. Denne synes jeg henger godt i glasset og bekrefter årgangen. Den kan ha mye bra i seg, men bærer dog preg av at den ennå ikke har åpnet seg. Den vil sannsynligvis ikke bli bedre ved lagring. Bør derfor drikkes raskt. Utsalgsprisen er kr. 34. Altså ikke av de billigste. Da står vi der I forbindelse med kunngjøringen om at lensmannsbetjentene ikke får godtgjørelse for bruk av egen bil under tjenesten, men anmodes om å benytte landets bussruter, har vi kontaktet lensmannsbetjent Simon Snusen. Snusen stiller seg uforstående til myndighetenes standpunkt, ut fra en synsvinkel hans kolleger ikke har vært oppmerksom på. - Personlig er jeg redd for at kjeltringene etter dette gjør sine revestreker i distrikter uten bussforbindelser - og da står vi der! sier lovens håndhever til Flåklypa Tidende. HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: 98 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 fofo@fofo.no tips@fofo.no annonser@fofo.no SEPTEMBER 2010 F 616: Ch. Verdigan, 1975: Dette er en gammel kjenning på Vinmonopolets lister. En vin som har mange entusiastiske tilhengere. Bouqueten er mild og imøtekommende. Også ved første avsmaking kan man fastslå at vinen har en ettersmalk som er avsolutt hiltalende! Ch. La Garde, 1976: Hintrecante saker! God å kraftfuls. Flaskjen er noæ unormal i fascåangen og hirker spænemde. Forventningænde blir ijje hjort yil Tre av sportsjournalistens omtalte viner. skamme, får hette er er firkeli en stor vin! Å jada bæværes! 13&6 Øk. Fonrazare!! 1916: Pærconli suns je at dætte er bra hzaker! Vinen scufger ikke nei! Kraftig of brilioantx' Ak! Utihisomt! Kan heggu hitte bli bære! Dhy klæ catwwwsct, &så zeritolgnist rett hav flasschkla! Haja hen sann! ORD TIL ETTERTANKE – Uten våre skip hadde vi i dag ikke vært noen sjøfartsnasjon! (Framhaldsskulelærer Haldor Bukplassen i en 17. maitale ved Moss verft.) Les bladet på www.fofo.no tappen- strek 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 tl@fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@fofo.no Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 neh@fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 ghk@fofo.no Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 tl@fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 36 ofo@fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@fofo.no Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 jr@fofo.no NORD-NORGE-KONTORET TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@fofo.no ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af@fofo.no Fra militært hold blir det til Flåklypa Tidende opplyst at klager på kosten i den senere tid er blitt langt er mindre blant soldatene etter at mannskapsmessene gikk over til majones. Dagens militærrapport kommer fra Generalintendanten. POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss Utgavesjef Fotosjef Nytt fra Forsvarets kjøkken BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia Journalist Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes@fofo.no Hva er årsaken til at tannkremtuben aldri ligger på plass? Hvorfor står folk på venstre side i rulletrappa? Hvorfor blir jeg stadig forsøkt syklet ned på fortauet, og hvorfor stopper ikke bilene for fotgjengere? Er det alltid slik at folk må skrike i mobiltelefon - tror de ikke at de i andre enden hører? Hvorfor ser ikke folk hvor de går? Hva er årsaken til at folk parkerer bilen så nære min. I det hele tatt hvorfor er det så mange idioter? – Grrrr.... TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO Neste nummer: 6. oktober
