docLast ned pdf - Folk og Forsvar
download 
Report Transcription
Last ned pdf - Folk og Forsvar
FolkogforsVar Nr. 5 2012 Forsvarets fire neste år F F Kjære leser De siste 10 årene har mye av fokus i Det norske Forsvaret, og særlig Hæren, vært på oppdraget i Afghanistan. Belastningen på personellet har vært stor. Nå går det mot slutten. I slutten av september forlot de siste norske styrkene den «norske» PRT’en i Meymaneh. Fram mot 2014 vil bidraget vårt i Afghanistan endres og reduseres betraktelig. Kanskje vil det bety en fase med større nærvær hjemme, kanskje betyr det et nytt fokus på ulike andre operasjoner. Hvordan Forsvaret vårt skal utformes for best mulig å kunne møte fremtidens utfordringer, er noe som krever grundige analyser. Materiellanskaffelser så vel som utvikling av riktig kompetanse i organisasjonen må planlegges over lang tid. Hyllevarer og ad hoc – løsninger fungerer sjelden særlig bra i denne sektoren. I sommer ble den nye langtidsplanen for Forsvaret behandlet av Stortinget. Fra 1. januar 2013 trer den i kraft. I dette nummeret av bladet skal vi se nærmere på hvordan Forsvaret vårt kommer til å se ut i de kommende årene. Vi setter også stor pris på at Generalinspektørene for Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet alle har vært villige til å dele noen av sine tanker om egen forsvarsgrens utvikling med oss. Det er allerede startet opp omfattende diskusjoner om samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. I hvor stor grad diskusjoner om Forsvarets innretning og kapasiteter også vil prege tiden før Stortingsvalget om et år, gjenstår å se. Vi håper i alle fall at våre lesere bringer med seg også disse spørsmålsstillingene i sine egne miljøer. God lesning! Monica K. Mattsson Faste sider: innhold Artikler: Forsvaret etter 2013 s. 4 - 5 Hæren i Norge – en av de best utrustede i verden s. 6 - 7 Sjøforsvaret – i stadig utvikling s. 8 - 9 Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillingsseddel på siste side eller på www.folkogforsvar.no. Opplag: Pr. oktober 2012: 10.000 eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Leder s. 2 Smått & stort s. 3 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Folk om forsvar s. 22 Utgiver: Folk og Forsvar Organisasjonsstoff s. 23 Info-publikasjoner s. 24 Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Fregatt for fremtiden s. 10 - 13 Luftforsvaret ser fremover s. 14 - 15 Heimevernets status og utvikling s. 16 - 17 Cyberkrig som militærmakt s. 18 - 19 Telefon: Tlf: 22 98 83 60 Telefax: 22 98 83 61 Tsjekkia – mot valgår med utfordringer s. 20 - 21 Internett adresse: www.folkogforsvar.no E-post-adresse: post@folkogforsvar.no Oppslaget: Forsvarskonsept; totalforsvaret, verneplikt og alliansetilknytning danner rammene for det norske forsvarskonseptet. Et konsept som har en forklarende, styrende og fokuserende effekt på Forsvarets innretning og virksomhet. Forsvarskonseptet definerer hvordan Forsvaret skal innrettes for på best mulig måte å kunne løse de oppgaver det er tildelt, og derigjennom bidra til å realisere de overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. FolkogforsVar Nr. 5 2012 Forsiden Den nye langtidsplanen for Forsvaret er nå behandlet i Stortinget, og ved nyttår trer den i kraft. Bildet er tatt fra bro på fregatten KNM Roald Amundsen utenfor Kristiansand i midten av september. Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: nan@folkogforsvar.no ISSN 0800-7926 Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke… punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as www.2punkt.no Trykk: RK Grafisk AS Sitatet Foto: Anne Marie Kvamme, Folk og Forsvar Forsvar er det beste angrep. - Jay Weatherill Forsvarets fire neste år Fokus på samfunnssikkerhet og beredskap 5.-7. september var norske Folk og Forsvar vertskap for årets nordiske konferanse, som hadde samfunnssikkerhet og beredskap som tema. Deltagere fra våre søsterorganisasjoner i Sverige og Finland tok i år turen til Norge for å diskutere ulike nasjonale løsninger på utfordringer og trusler som rammer samfunnet. Hendelsene i Norge 22. juli 2011 var bakgrunnen for at nettopp dette temaet var valgt, og konferansen startet med en orientering i Stortinget ved Laila Bokhari, medlem av 22. juli-kommisjonen. Dette ble etterfulgt av en debatt om samfunnssikkerhet i Norden, med eksempler fra de tre deltagerlandene. Deretter fortsatte årets nordiske konferanse i Bodø. På Polithøgskolens avdeling ble blant annet hovedtrekk ved norsk politiutdanning presentert før to av deltakerne fikk prøve seg i høgskolens simulator. Videre gikk turen til Forsvarets Operative Hovedkvarter, med omvisning og foredrag. På Foto: Folk og Forsvar konferansens siste dag var fokus redningsarbeid i Norge, og deltakerne fikk omvisning og foredrag på Hovedredningssentralen, samt en presentasjon av de norske SeaKing redningshelikoptrene. Konferansen stimulerte til mange diskusjoner og debatter om likheter og forskjeller i arbeid for å ivareta samfunnssikkerhet i de tre nordiske landene. Styrker samarbeidet mellom Sivilforsvaret, Politireserven og Heimevernet 7. september oppnevnte regjeringen et utvalg som skal gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven for å sikre at staten bruker forsterkningsressursene effektivt ved større hendelser. Utvalgets hovedoppgave er å vurdere om dagens organisering, grad av samordning og anvendelse av de tre kapasitetene er hensiktsmessig og tilstrekkelig effektive for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Dette skal ses i sammenheng med organisasjonenes oppgaver i væpnet konflikt. Utvalget skal vurdere ulike former for sammenslåinger, samordning og effektiviseringstiltak for å få den beste beredskapen ut fra tilgjengelige ressurser. Utvalget skal ledes av fylkesmann Ann Kristin Olsen. Utvalget skal avgi sin utredning til Justisdepartementet innen 31. mars 2013. Anne-Grete Strøm-Erichsen ny forsvarsminister 21. september ble Anne-Grete Strøm-Erichsen i statsråd utnevnt til forsvarsminister. Hun kom fra stillingen som Helse- og omsorgsminister. Espen Barth Eide ble utnevnt til ny utenriksminister samme dag. Hijab og turban tillatt i Forsvaret - Bruken av religiøse symboler på forsvarets uniformer ble klarert fra 1. juli i år, opplyser major Tor Simen Olberg, rådgiver for Feltprosten som leder Feltprestkorpset i Forsvaret. Blant symbolene som er tillatt i bruk er turban for soldater som er sikher. For soldater tilhørende det mosaiske trossamfunn, det vil si jøder, er det blitt tillatt å bære en kalott eller en mindre, rund lue på hodet. Denne kan også bæres under den vanlige uniformsluen. Kvinnelige soldater som er muslimer kan fra nå av bruke hijab som hodeplagg, om de ønsker det. Foto: Forsvaret De siste norske soldatene er nå trukket ut av provinsen Faryab i Afghanistan. - Norske soldater har lært opp og mentorert sine afghanske kolleger, og arbeidet har gitt resultater. Nå sier afghanerne selv at de er klare til å ta over sikkerhetsansvaret i Faryab. Dette er en viktig milepæl, sier Anne-Grete StrømErichsen. Norge vil fortsatt ha bidrag i ISAF-styrken i Afghanistan. Norske soldater vil fortsette opplæringen av afghanske spesialstyrker i Kabul, og et norsk transportfly vil være stasjonert i landet i månedene fremover. I 2013 vil norske soldater lære opp afghanske politifolk i Mazar-e Sharif. Norsk luftmakt 100 år I 2012 er det nøyaktig 100 år siden den første norske militære flyturen ble gjennomført. 1.-2. september markerte Forsvaret dette ved å invitere til flyshow på Rådhusplassen i Oslo, med mulighet til å se blant annet jagerfly, marinefartøy, helikoptre, og veteranfly. Folk og Forsvar gratulerer Luftforsvaret med jubileet. Kilde: Forsvaret.no Foto: Forsvaret Alle norske soldater ute av Faryab Paragrafen: Verneplikten i Norge; en av grunnpilarene i forsvarskonseptet og i forsvarspolitikken. Prinsippet om allmenn verneplikt for alle mannlige norske statsborgere innebærer at hele samfunnet står bak det nasjonale forsvaret, og at flest mulig tar del i forsvaret av Norge ut i fra rettferdighet og likhet. Dagens vernepliktssystem har hjemmel i Lov om verneplikt og Lov om Heimevernet, begge fra 1953 (med senere endringer). Ved en lovendring i 1979 er kvinner som frivillig velger å gjøre tjeneste i Forsvaret, også pålagt mobiliserings- og tjenesteplikt. Ellers er alle menn mellom 18 og 44 vernepliktige. Folk og Forsvar 3 Forsvaret etter Forsvaret har gjennomgått store forandringer de siste 10 – 12 årene. Det gamle invasjonsforsvaret er erstattet med et nytt og moderne innsatsforsvar. Strukturen er mindre, men den faktiske operative evnen er langt bedre. De største grepene i omstillingen er nå tatt, og de fleste mener at tiden er inne for å roe tempoet og la strukturen få tid til å sette seg. Men fortsatt justeres enkelte ting. Nå er en ny langtidsplan vedtatt for årene 2013-2016. Framfor alt må den gi oss et forsvar tilpasset framtidens utfordringer. Verden er i kontinuerlig endring, og det er i Norges interesse å ha et forsvar som i størst mulig grad er i stand til å ivareta våre interesser. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser vies en god del oppmerksomhet i langtidsplanen. Globaliseringen fortsetter, det økonomiske maktforholdet i verden er i endring, og nye stormakter entrer verdensscenen. Det pekes blant annet på at forholdet mellom USA og Kina vil ha stor betydning for det internasjonale sikkerhetspolitiske klimaet. Kina er i dag verdens nest største økonomi og verdens største eksportnasjon. Selv om USA er fortsatt innehar en klar lederrolle når det kommer til global politisk og militær innflytelse, kan det virke som om Kina er på god vei etter. Landets økonomi er god, og modernisering av det kinesiske forsvaret er høyt prioritert. Kina videreutvikler også sine strategiske interesser, gjennom å blant annet etablere seg i det ytre rom, og bygge opp en større havgående marine. For Norge er det fortsatt svært viktig å forsøke å bidra til et sterkt og velfungerende FN. Kina, sammen med Russland, har ved flere anledninger praktisert sin vetorett i FNs sikkerhetsråd, og dermed også markert avstand til Vestens syn på for eksempel menneskerettigheter og håndtering av ulike sikkerhetsutfordringer. Det ser vi ikke minst i Sikkerhetsrådets håndtering av Syria-krisen. USA vender naturlig nok stadig større oppmerksomhet østover, på bekostning av Europa. For Norge er NATO en hjørnestein i sikkerhetspolitikken, og behovet for å ivareta NATOs nærvær i nord understrekes. Men alliansen er også rammet av økonomiske nedgangstider, og en rekke av våre europeiske allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som Iran 4 Folk og Forsvar og Nord-Korea kan svekke NATO-landenes sikkerhet, noe som også er bakgrunnen for utviklingen av NATOs missilforsvar. Russland er imidlertid fortsatt svært skeptiske til dette konseptet. Hvordan skal vi i lille Norge best ruste oss for å håndtere de utfordringer som måtte dukke opp i fremtiden? Langtidsplanen Et av svarene er å utstyre oss med et tidsriktig forsvar. De fleste forsvarskapasiteter må utvikles over tid – eller som det står i langtidsplanen; «Morgendagens forsvar skapes av dagens beslutninger. Et moderne forsvar kan ikke improviseres». Den 23.mars i år ble den nye langtidsplanen lagt fram, og den 14. juni ble den vedtatt av Stortinget. Dette er dokumentet som skal gi oss rammen for hvordan Forsvaret vårt skal se ut og hvilke oppgaver de skal ha de nærmeste årene. Til tross for at nye utfordringer oppstår, og nye trender påvirker norsk sikkerhet, er det allikevel slik at Forsvarets kjerneoppgave forblir den samme – nemlig å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot trusler og angrep utenfra. Forsvaret må være en troverdig militær terskel, for å forebygge konflikt og krig. Mye har skjedd siden den kalde krigens slutt. En periode var hovedfokus å håndtere borgerkriger og uroligheter i NATOs nærområder. Så ble fokuset på terror det dominerende, mens vi nå ser en forskyvning i retning cybersikkerhet. Det er få forunt å vite hvordan verden rundt oss ser ut noen år inn i fremtiden. Den grunnleggende innretningen av Norges forsvar, bygget opp for og basert på å kunne løse sin kjerneoppgave, må også være et fungerende instrument for å håndtere nye utfordringer som måtte dukke opp. Norske styrker De største reformene de kommende årene vil finne sted i Luftforsvaret. Som de fleste har fått med seg er nye kampfly, F-35, bestilt. De to første flyene skal leveres i 2015. I denne sammenhengen varsler planen at «hele Luftforsvarets struktur vil gjennomgås, for å skape en helhet som gir bedre synergi, større effektivitet og styrket operativ evne». Hovedflybasen er vedtatt lagt til Ørland, med en mindre avdeling, en såkalt fremskutt operasjonsbase, på Evenes. Kampflyvirksomheten på Ørland skal organiseres i to skvadroner, henholdsvis 331 og 332 skvadron, med inntil 50 piloter. Kontroll- og varslingsstasjonen på Mågerø nedlegges, mens den på Sørreisa videreføres. Generalinspektøren for Luftforsvaret vil flytte fra Rygge og inn på Reitan utenfor Bodø. Der opprettes også et nasjonalt luftoperativt senter, samlokalisert med Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Rygge flystasjon vil nedlegges, men beholde et helikopter-detasjement. Landforsvaret, altså Hæren og Heimevernet, skal utfylle hverandre og videreutvikles til å kunne ivareta et bredt spekter av oppgaver. Brigade Nord (Brig N)vil fortsatt utgjøre Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret. Hoveddelen av personellet i Hærens styrker vil bestå av vernepliktige. Men to av de tre bataljonene i brigaden, Panserbataljon (Setermoen) og Telemarkbataljon (Rena), skal videreutvikles og styrkes som to likeverdige mekaniserte avdelinger med evne til hurtig innsats. Det kreves dermed en høyere grad av vervet personell. Bataljonene skal være robuste og kunne nyttes i alle typer militære operasjoner, og være organisert og utrustet for høyintensive kampoperasjoner nasjonalt. Både Panserbataljonen og Telemarkbataljon skal ha et innslag av vernepliktige, på kompani størrelse, som inngår i den operative strukturen. Den siste bataljonen, 2.bataljon, skal omorganiseres til en lett infanteribataljon, og være en såkalt arktisk innsatsstyrke. Bataljonen skal innrettes med hovedvekt på vernepliktig personell, med innslag av vervede i funksjoner som krever lengre opplæringstid. 2013 Personellutfordringer Men struktur betyr lite om man ikke kan bemanne den. En sentral utfordring i årene som kommer vil være Forsvarets evne til å tiltrekke seg og beholde relevant kompetanse. For å møte dette er det satt i gang et større utredningsarbeid for å sikre at styringen av personell og kompetanse svarer til behovene i et moderne innsatsforsvar. Det legges også vekt på å forbedre ledelse og styring, innenfor de overordnede økonomiske rammene. I Luftforsvaret vil antallet årsverk reduseres, på grunn av økt sentralisering. I Hæren vil det trengs en større andel avdelingsbefal, spesialister og vervede. Rekrutteringsgrunnlaget vil i all hovedsak være fra vernepliktige, som etter endt førstegangstjeneste overføres til Hærreserven. Hærreserven består av nylig utdannede mannskaper hvorav en mindre andel er på beredskapskontrakter. Resterende deler av vernepliktsmassen skal overføres direkte til Heimevernet. Andre kapasiteter En annen kapasitet som er viet spesiell oppmerksomhet er utviklingen av cyberforsvaret. Her sier planen at «Angrep i det digitale rom, også benevnt “cyberspace”, er en av de raskest voksende truslene i vår tid. Forsvarssektoren skal utvikle sin evne til å møte trusler i det digitale rom. Arbeidet med forebyggende informasjonssikkerhet skal styrkes.» Cyberforsvarets hovedoppgave skal være å operere Forsvarets informasjonsinfrastruktur og å understøtte Forsvarets operasjoner hjemme og ute. Forsvarets sanitet videreføres, og skal også være en ressurs for veteranene. I Forsvarets iverksettingsbrev for langtidsplanen heter det at «FSAN skal tilby Forsvarets veteraner et tilbud innenfor mentalhelsetjenester og stressmestring. Avdelingen skal bidra under forberedelsene før utreise, oppfølgingen i operasjonsområdet og i perioden etter hjemkomst gjennom en aktiv, personlig og tilpasset oppfølging av den enkelte veteran og deres nærmeste. Gjennom Forsvarets ettårsprogram skal Forsvaret i det første året etter hjemkomst fortsette en individuell oppfølging slik at oppdukkende behov kan fanges opp.» Endringer i 2013? Langtidsplanen ble vedtatt i Stortinget, men det lyktes ikke regjeringspartiene å få til et bredt politisk forlik. Det betyr at om det skulle bli regjeringsskifte etter stortingsvalget neste år, vil det kunne bli endringer i planen. De aller fleste hovedlinjer kommer nok til å ligge fast. Bruddet i forhandlingene kom i all hovedsak av valget av Evenes som fremskutt operasjonsbase. Det er bred politisk enighet om å opprette den nye kampflyhovedbasen på Ørland, men opposisjonen heller til Bodø som alternativ til Evenes. Enkelte foretrekker også to likeverdige kampflybaser, selv om det kan virke som om det slaget nå er tapt. Det kan også komme til mindre justeringer på andre områder, avhengig av resultatet av valget den 9. september neste år. Foto: Scanpix Artilleribataljonen og Ingeniørbataljonen videreutvikles som Brig Ns taktiske støtteavdelinger. Etterretningsbataljonen, Militærpolitikompaniet og Sambandsbataljonen videreutvikles som Brig Ns kommando- og kontrollavdelinger. Heimevernet skal tydeliggjøre sin rolle i vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur. De skal fortsatt ha 11 HV-distrikter, og omtrent samme personellrammer. Strukturen skal bestå av totalt 45.000 personell, fordelt med inntil 3.000 i innsatsstyrken og inntil 42.000 i områdestrukturen. Allerede i forrige langtidsplan ble det vedtatt at 90 prosent av den etablerte innsatsstyrken og minimum 50 prosent av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene skal øve årlig fra og med 2012. Sjøforsvaret har allerede vært gjennom store endringer og tunge materiellanskaffelsesprosjekter, og vil ikke være under vesentlig endring de nærmeste årene. Men man venter på de nye helikoptrene, NH-90, som er kraftig forsinket. Det gjenstår også å oppnå full operativ kapasitet på både de nye fregattene (Fridtjof Nansen-klassen) og kystkorvettene (Skjoldklassen). Det skal i perioden 2013–2016 også tas stilling til hvorledes undervannsbåtkapasiteten og helikopterbærende fartøyer til Kystvakten skal videreføres. Nordkapp-klassen til Kystvakten har en forventet levetid fram til 2016, og Ula-klassen u-båter fram til 2020. Av Monica K. Mattsson Folk og Forsvar 5 Hæren i Norge Forsvaret har siden den kalde krigens slutt gjennomført en betydelig transformasjon fra invasjon- til et innsatsforsvar. Hæren startet en oppgradering av sitt materiell på slutten av 90-tallet. Det startet med innkjøp av nye stormpanservogner (CV9030N), oppgradering av artilleri (M 109) og innkjøp av brukte stridsvogner fra Nederland (Leopard 2). I løpet av 2000-tallet har vi, med bakgrunn i våre erfaringer fra internasjonale operasjoner i Libanon, på Balkan og i Afghanistan, kjøpt inn en rekke nye typer materiell. Eksempelvis er soldatene våre i dag utrustet med nye håndvåpen (HK 416, HK 417 og MP7), lette maskingevær (MINIMI), uniformer, hjelmer og så videre. Den som ønsker mer informasjon om dette kan lese om alle vognene og våpnene på http://forsvaret.no/om-forsvaret/ utstyrsfakta/Sider/utstyrsfakta.aspx. Disse sidene er nylig oppdatert med en oversikt over noen av våpnene vi har i Forsvaret. I tillegg har operasjonene i Afghanistan ført med seg en del lettere kjøretøy som Iveco, Dingo 2 og Multi 3 (ombygd Mercedes). Oppgradering av flere av støttekjøretøyene som for eksempel bropanservogn, bergepanser og ingeniørpanservogn er vedtatt. Disse kjøretøyene finnes i dag, men er bygd på Leopard 1 chassis. De nye vognene skal bygges på Leopard 2 chassis. Hæren har også fått det nye topp moderne panserbekjempelsesvåpen, Javelin. 6 Folk og Forsvar Våpenet har lave kostnader da operatørene benytter hovedsakelig simulator i treningen, noe som medfører at man har lave kostnader i forhold til ammunisjon. Da er det kun behov for en kontrollert avskyting i et langt lavere volum. Parallelt med alle kjøretøy og våpenprosjekter innfører Hæren moderne digitale ledelsessystemer som gjør det mulig for bataljonssjef så vel som brigadesjef å holde oversikt og lede underlagte avdelingene. Disse systemene gir enhetene mulighet til å samarbeide på en helt annen måte enn tidligere. Dette øker den operative evnen og reduserer krigens tåke. I nnføringen og bruken av droner har også startet i Forsvaret. Den ubemannede mini- UAVen er allerede innført i flere avdelinger, og har vært i bruk i Afghanistan. Dette er trolig bare starten på en lang rekke lignende prosjekter som kommer som en naturlig del av den teknologiske utviklingen i forsvarsindustrien. I oppgraderingen av Kampvognen CV9030N ligger det flere slike droneprosjekter. Vi har nå fått vedtatt en kraftig oppgradering på våre CV9030N stormpanservogner med tilhørende støttekjøretøy, nytt artillerisystem (Archer) og kampluftvern. Det eneste som nå gjenstår for å ha en moderne Hær langt inn mot 2020-30 er en oppgradering av hovedkampsystemet stridsvogn. Alt dette kombinert med mye erfaringer fra Afghanistan gjør den norske Hæren i dag til en av de mest moderne og best utrustede i verden. D et er vanskelig å gi beløp på alle kostnadene i de ulike prosjekter, men eksempelvis har kampvognprosjektet en ramme på ca 9,5 milliard, Artillerisystemet ca 1 milliard, Soldatsystemer ca 2,3 milliard (våpen, bæreutrustning osv), Landstridssystemer 1milliard (ulike lette kjøretøy), Logistikksystemer ca 1 mrd(styrkebeskyttelse, etableringsmateriell), Ledelses- og kommunikasjonssystem ca 550 millioner (Nettverksbasert forsvar). Selv om mange av disse prosjektene går til flere deler av Forsvaret, er denne store investeringen et kjempeløft – en av de best utrustede i verden til å bli ytterligere spesialisert og må ha høyere reaksjonsevne. Materiellet blir mer avansert og kompetansekravene øker. B ehovet for å jobbe tett integrert med våre allierte styrker, eller sammen med andre etater, hjemme og ute blir stadig satt i fokus. For å møte disse utfordringene stiller det krav til menneskene som skal bemanne Hæren. Verneplikten vil fortsatt være en grunnstein i Hærens avdelinger. All utdanning av soldater vil fortsatt starte med førstegangstjenesten. Kongevakt og grensevakt vil først og fremst ha soldater som er operative mens de er i førstegangstjenesten. I brigadens avdelinger vil vi tilføre flere fast ansatte og erstatte en del som er i førstegangstjenesten. Det vil øke reaksjonsevnen og gjøre bedre i stand til å beherske fremtidens krav om kompetanse. Profesjonen som alle Hærens ansatte skal kjenne tilhørighet til skal være klar og tydelig. Den nye langtidsplanens sluttilstand slik jeg ser det er en videreføring av dagens hær med økt reaksjonsevne og fleksibilitet gjennom flere fast ansatte soldater og befal. Dette kombineres med fornyet materiellpark for en mekanisert struktur i brigaden. Taktisk ildstøtte og understøttelse oppgraderes betydelig, herunder innføring av kampluftvern. Konge og Grensevakt blir ytterligere forbedret og vi blir en tydeligere del av hovedstadsforsvaret. Hæren er innsatsklar! Foto: Forsvaret for Hæren. Vi hører hovedsakelig om at det er Luftforsvaret og Sjøforsvaret som får nytt utstyr, men Hæren har faktisk pusset opp for store summer, og er i dag moderne og innrettet mot dagens og morgendagens trusler. I tillegg til godt materiell skal vi og ha gode mennesker med klart hode og godt hjerte. Hærens mennesker har mye kompetanse etter ti års erfaring i Afghanistan. En av erfaringene vi tar med oss er at vi kommer Av Sverre Opedal, GIH Folk og Forsvar 7 Sjøforsvaret – i stadig I en tid hvor allierte nasjoner gjennomfører drastiske kutt i sine forsvarsbudsjetter, gjennomfører Norge en modernisering av Sjøforsvaret som blir lagt merke til ut over landets grenser. Men også Sjøforsvaret går en utfordrende tid i møte. Norge kontrollerer et havområde som er over syv ganger større enn landarealet vårt. Rike naturressurser i form av olje, gass og fisk plasserer Norge i en internasjonal særstilling. I tillegg er sjøen den viktigste handelsveien for import og eksport av varer. - Av den grunn kan betydningen av å ha militær og juridisk kontroll over disse områdene knapt overdrives, slår generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, fast. Generalinspektøren nevner tre faktorer som avgjørende for at Sjøforsvaret skal kunne løse disse oppgavene; evnen til rask innsats, en balansert tilstedeværelse og gode relasjoner til våre allierte. Sjøforsvarets fremste ressurser i dette arbeidet er Marinen og Kystvakten. - Mindre, men bedre Marinen har gjennomgått en omfattende modernisering, med en flåte som nå består av færre, men alliansetilpassede og fleksible fartøy. I gjeldende langtidsplan omtales en marine bestående av 24 fartøyer og seks maritime helikoptre. Kapasitetene til 8 Folk og Forsvar Marinens jegervåpen kommer i tillegg til disse. Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen fremstår som selve symbolet på ”Den nye Marinen”. Nansen-klassens evne til å bekjempe trusler i alle krigføringsdomener, i luften, på sjøen og under vann, gjør at de i Nato betegnes som multirollefregatter. Avanserte radarer og taktiske datalinksystemer gjør fregattene til en sentral del av Norges nettverksbaserte forsvar, der samarbeid med blant annet Luftforsvarets maritime patruljefly og kampfly står sentralt. I vår ble KNM Roald Amundsen den første fregatten til å bli erklært fullt ut operativ etter å ha bestått den krevende generalmønstringen Flag Officer Sea Training (FOST) i England. Neste fregatt som skal i ilden er søsterskipet KNM Fridtjof Nansen, som skal gjennom FOST i løpet av våren 2013. Tidlig i 2013 vil også Marinen etter planen ha mottatt den siste av seks korvetter i Skjold-klassen. Verdens hurtigste serieproduserte kampfartøy er forsinket, men representerer allerede en unik kapasitet som utfyller de andre fartøyene Sjøforsvaret. - Mange av Skjold-klassen egenskaper er nærmest revolusjonerende for et marinefartøy. Spesielt skrog, fart og utrustning må kunne betegnes som banebrytende, uttaler generalinspektøren. Generalinspektøren er også godt fornøyd med regjeringens beslutning om å videreføre Marinens undervannskapasitet også etter Ula-klassens planlagte levetid. - Dette legger grunnlaget for en selvstendig norsk undervannsbåt-kapasitet, og er et viktig signal som sikrer rekruttering til Undervannsbåtvåpenet og garanterer for meget etterspurte operative leveranser, sier generalinspektøren. Anstrengt personellsituasjon Kontreadmiralen legger imidlertid ikke skjul på at personellsituasjonen i Sjøforsvaret er anstrengt, og at det er en utfordring å sikre tilstrekkelig med kvalifisert personell til de nye fartøyene. Hovedgrunnene er et generelt underskudd på maritim kompetanse i Norge, og at det er mange konkurransedyktige aktører i den maritime klyngen. Generalinspektøren anslår at tilfeldig avgang av personell i Sjøforsvaret vil være på et høyere nivå i årene fremover enn tidligere, og har i erkjennelsen av dette iverksatt flere tiltak. Et av tiltakene er å be Forsvarets forskningsinstitutt om å redegjøre for Norges samlede behov for maritim kompetanse i et tiårsperspektiv. Et annet er opprettelsen av ”Task Force Personell”, en gruppe som skal rådgi generalinspektøren om både strakstiltak og tiltak av mer langsiktig art. Men situasjonen er ikke helsvart skal vi tro generalinspektøren. - Personellet som bemanner strukturen i dag har trolig aldri vært bedre utdannet og mer kompetent, men ettersom ikke alle våre materiellinvesteringer er på plass enda, har de ikke rukket fullt ut å opparbeide seg erfaring med alt det nye utstyret. Investeringene generalinspektøren sikter til, er blant annet de nye NH90-helikoptrene og sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM). Sjøforsvaret venter fortsatt på de maritime helikoptrene som vil være en viktig ressurs for både fregattene og de helikopterbærende kystvaktfartøyene. NSM vil for første gang avfyres fra marinefartøy i høst. De avanserte sjømålsmissilene vil tilføre Sjøforsvaret en ny dimensjon innen overflatekrigføring. Behov for oppgradering Kystvakten er statens viktigste redskap for myndighetsutøvelse på havet. Under en tale i Oslo militære samfund i februar i år, karakteriserte generalinspektøren Kystvakten som ”eneste lang suksesshistorie”. Den norske kystvakten har gjennomgått en kraftig modernisering og disponerer i dag 14 fartøy. Fire av disse kan ha helikopter om bord, tre fartøy i Nordkapp-klassen og KV Svalbard. Sistnevnte er Sjøforsvarets eneste isbryter og en viktig ressurs for å overvåke den kommersielle aktiviteten som følger isbeltet nordover. Som en kuriositet kan det nevnes at KV Svalbard i september ble det norske kystvaktfartøyet som har seilt lengst nord, da de nådde 84´20° nordlig bredde. Nordkapp-klassen er Kystvaktens eldste kapasitet, og har tjent Sjøforsvaret i snart 30 år. Det begynner fartøyene å bære preg av. Arbeidet med å utrede alternativer til Nordkapp-klassen er påbegynt. Også Sjøforsvarets baser har behov for en ansiktsløftning. Det er lagt planer for utbygging på Haakonsvern orlogsstasjon med oppgradering av kaiområder og et nytt helikopterdetasjement for NH90-helikoptere som noen eksempler. Også ved de andre basene moderniseres infrastruktur og bygningsmasse. - Jeg kunne alltids ønsket meg høyere tempo i dette arbeidet, men ressursene er naturlig nok begrenset, og vi må akseptere at utbedringer og nybygg tar tid, sier generalinspektøren. Selv om ikke alle av Sjøforsvarets kapasiteter har nådd operativ status enda, leveranser er forsinket og personellsituasjonen er bekymringsfull, ser generalinspektøren lyst på fremtiden. - Som ukuelig optimist, er jeg sikker på at vi skal klare å løse disse utfordringene på en god måte, og at Sjøforsvaret vil levere sin del av et godt og moderne Forsvar i årene fremover. Av John Vaag Eikeland Folk og Forsvar 9 Foto: Forsvaret utvikling Fregatt for fre «Kjør kanon!» Ropet kommer fra vaktsjefen på bro. Noen øyeblikk senere smeller det fra kanonen på dekket nedenfor. Røyken står og patronhylsene ryker da de treffer dekk. Røyken kan også skimtes langt ute der ammunisjonen har truffet vannet. Ni vellykkede skudd, så er øvelsen over. KNM Roald Amundsen, en av det norske forsvarets fem fregatter, setter kursen innover mot land igjen. I fire døgn følger jeg og min kollega hverdagen om bord på fregatten på nært hold. Godt over hundre menn og kvinner lever tidvis et hektisk liv ombord på dette fartøyet som også er en flytende krigsmaskin, et høyteknologisk, moderne vidunder. Hverdagen dreier seg i stor grad om vedlikehold, terping, øvelser og sikkerhet. Det er ekstremt viktig at alt fungerer, at alle kjenner sin plass og sine oppgaver når det blir alvor. For alvor kommer det til å bli før eller senere. Det vet alle om bord, og selv om ansvaret tas med stort alvor – virker ingen nevneverdig plaget. Fridtjof Nansen-klassen Det norske sjøforsvaret har i dag fem fregatter som utgjør fregattvåpenet. Disse fem båtene har fått navn etter kjente norske oppdagere, og heter: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingulstad og Tor Heyerdal. Per i dag er Roald Amundsen den eneste av de fem som har gjennomført og bestått «Flag Officer Sea Training» i Storbritannia, og som dermed er klar for oppdrag - kanskje i fjerne himmelstrøk etter hvert. Sjøforsvaret omtaler selv fregattene på følgende måte på sine hjemmesider: «Fregattene er utrustet for å kjempe mot trusler i alle de maritime krigføringsområdene; i luften, på overflaten og under vann. Etter hvert skal fregattene også utrustes med NH90-helikoptere. Det kommer til å gjøre fregattene svært fleksible med stort 10 Folk og Forsvar potensial for å delta i operasjoner både nasjonalt og internasjonalt.» De fem fregattene er 134 meter lange, 16,8 meter brede og 31 meter høye. De kan ha en besetning på mer enn 120 og maksfarten er 26 knop. Totalprisen for de fem er 21 milliarder kroner, og er blant de største prosjektene i Forsvaret noen sinne sammen med kjøp av nye jagerfly. En egen verden Livet om bord er spesielt; en egen verden der man må opp på bro eller ut på dekk for i det hele tatt å se dagslys. Vaktordningen er seks timer på, seks timer av – noe de kaller «krigsvakt». Måltidene serveres i de samme intervallene som vaktskiftene, det vil si frokost fra halv åtte til halv ni, lunsj fra halv to til halv tre, middag fra halv åtte til halv ni og nattmat klokken to på natten. Det er veldig uvant for landkrabber som oss å venne seg til at det er så mange timer mellom måltidene. Derfor blir det mange besøk i offisersmessa for å spise knekkebrød og yoghurt. Det er også veldig lett å bli døgnvill ombord, og det er utfordrende å følge med på hva som skjer ute i verden når både telefoner, tv og internett bare tidvis virker på grunn av lite samarbeidsvillige satelittsignaler. Dermed må det også være litt spesielt å mønstre av etter en stund ute. Det er aldri helt stille om bord. Lyden av maskinen, susing i lufteanlegget, dører som smeller. Når folk sover på skift glir natt og dag over i hverandre. Det er mye bevegelse i båten, men man blir fort vant til bred gange for å holde seg på beina og det å ligge på ryggen i køyesenga for ikke å føle at man ruller ut av sengen. Når sola går ned ute, skrur man ned lyset inne i båten til nattlys. Det gjøres blant annet fordi navigatørene på bro ikke skal miste sikten på grunn av dårlig syn. Om natten er det bekmørkt på bro, alt en skimter er eventuelle lys inne på land når en seiler nær kysten og dempet lys fra instrumentene som brukes for å styre båten. KNM Roald Amundsen Roald Amundsen ble overlevert til det norske forsvaret fra det spanske verftet Navantia 21.mai 2007 i byen Ferrol. Båten ble bestilt allerede i år 2000. Den ble sjøsatt 25.mai 2005, men var ikke operativ før i 2008. I dag har den hjemmehavn ved Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen. For de teknisk interesserte, er fregatten utstyrt med 1 x Mk 41 for missiler, 32 x RIM-162 ESSM SAM, 8 x Naval Strike Missile, 1 x 76 mm OTO Melara SR kanon, 4 x 12,7 mm Browning M2HB mitraljøser, 4 x 324 mm torpedorør for Sting Ray torpedoer og synkeminer. Roald Amundsen er en del av Fregattvåpenet, og dets rolle er å opprettholde norsk suverenitet samt at det kan brukes til å håndtere katastrofer og til å bidra i redningsoperasjoner. De fem fregattene er i stand til å operere selvstendig over lang tid, og de kan seile i mtiden opp til 30 dager uten etterforsyninger. I fredstid har fregattene en viktig rolle i å overvåke og opprettholde suverenitet i de enormt store havområdene Norge kontrollerer. I en krigssituasjon vil beskyttelse av forsyningslinjene være en av Fregattvåpenets viktigste oppgaver. Fregattene er utstyrt med minisykehus, og med sine varierte egenskaper er fregattene svært godt egnet til å delta i en multinasjonal styrke i regi av FN eller NATO. KNM Fridtjof Nansen har allerede deltatt i en internasjonal operasjon under EU-flagg; Atalanta i Adenbukten, der oppdraget var å beskytte sivil skipstrafikk mot piratvirksomhet. Sikkerheten først Det er jo selvsagt med en viss spenning vi setter kursen ned på Vippetangen mandag formiddag. Og latteren sitter løst da taxisjåføren ikke skjønner at det er fregatten vi skal til; to damer i høye hæler og skjørt med trillekofferter. Nei, han tror vi skal på Danskebåten som ligger ankret opp like ved. Men opp og inn kommer vi. Vi plasseres i offiserlugar 21 med eget bad, klesskap, skrivebord og køyeseng. Men vi skjønner fort at dette kommer til å bli en uke litt utenom det vanlige for oss. Denne båten er helt ulik alle andre vi har vært inne i; gangene er fulle av utstyr, knapper, lamper, høye kanter og luker som kan lukkes. Vi blir litt redde for å snuble borti noe vi ikke skal røre. Sikkerheten står alltid høyt på agendaen om bord; den første kvelden blir vi plassert i offisersmessa for å gjennomgå en sikkerhetsorientering. Vi må kjenne til rømningsveier og oppmøtested ved brann, hva som skal skje ved en eventuell evakuering og vi må prøve noen store, uformelige overlevelsesdrakter. Uvant er det også å bli utstyrt med en pakke med hette og lange hansker vi alltid må bære i beltet og ta på hvis noe uforutsett skulle skje. Mannskapet bruker også dette utstyret i forbindelse med øvelser. En uke i øvelser Vi går om bord mens Roald Amundsen ligger til kai i Oslo. Båten har ligget der hele helgen, og det har vært mulig for publikum å gå om bord for å se seg rundt. Noen besøkende har det vært. Amundsen med besetning kom til Oslo etter tre uker med øvelse i Danmark. Nå er det klart for en uke med øvelser i norsk farvann. Og det tar ikke veldig lang tid før vi blir slått av forbauselse over at mannskapet nesten alltid driver med en eller annen form for øvelse om bord. Noen ganger til og med flere øvelser på en gang. I løpet av fire døgn får vi blant annet være vitne til to skyteøvelser og en eksternt havari-øvelse sammen med kystvaktskipet KV Ålesund. Vi forsøker etter beste evne ikke å gå i veien for dem som er på jobb, samtidig som vi gjerne vil se og lære mest mulig. Overalt hvor vi beveger oss blir vi møtt av blide ansikter og velvilje til å snakke med oss og svare på våre mange spørsmål. Enkelte er til og med så elskverdige at de låner oss private håndklær, siden vi ikke har tenkt tanken på å medbringe egne. Vi kommer i snakk med ei hyggelig jente. Hun beskriver et godt arbeidsmiljø, og mener at mannskapet som er om bord nå er en fin gjeng. Her finnes både menige, matroser og offiserer. Og blant dem altså et tyvetall jenter. Hun har vært på båt i seks år, først på ubåt – nå på fregatt. Hun trives bedre på Amundsen; det er et større miljø, flere jenter. Som fast ansatt med hovedarbeidsplass i operasjonsrommet Folk og Forsvar 11 om bord og med vakter på bro, er jobben spennende. Hun frykter heller ikke eventuell deltakelse i internasjonale operasjoner; det eksisterer et fellesskap på båten som er ganske forskjellig fra det for eksempel en soldat på bakken i Afghanistan opplever. Man står sammen hvis noe skulle skje med fartøyet. Mannskapet På bro treffer vi på en menig som har brovakt. Det vil si at han må stå og holde utkikk med kikkert og rapportere til vaktsjef om eventuelle observasjoner; andre skip og lignende. I tillegg til sine andre oppgaver om bord, er han også røykdykker – det er faktisk en del av dem oppdager vi, når vi ser alle som har RD på armen på uniformen. Vår mann kan fortelle om et spesielt liv på sjøen, om dager som blant annet går med til mye vedlikehold og tøffe prøver han har vært igjennom for å bestå røykdykkerkurset. Man får bare to forsøk – så er det over og ut. De menige bor på seksmanns lugarer. Det vil med andre ord si at lugaren kun er et sted for å sove og stelle seg. Resten 12 Folk og Forsvar av tiden om bord tilbringes hovedsakelig på jobb, i salongen (det finnes tre; en for menige, en for matroser og en for offiserer) eller i messa under måltidene. Han vet ikke om dette er et liv som frister til fortsettelse. Han har fortsatt noen måneder igjen før han må bestemme seg; for å fortsette utdannelsen for et liv på båt eller kanskje bli brannmann i stedet? Men det er foreløpig spennende med all reisingen, det å få sett seg rundt – å oppleve noe som slett ikke er alle forundt. Skipssjefen på sin side, synes det er spennende å være leder for en slik «organisasjon» der man er så avhengig av at alle til enhver tid kjenner sine oppgaver og utfører dem. I tillegg må man kunne avløse andre ved behov. Dette krever alvor og konsentrasjon fra hver enkelt, og mange av mannskapet er meget unge kvinner og menn som løser dette på en utmerket måte. Gjennom natt og dag Fregatten legger ut fra Oslo, og vi skvulper i retning Sørlandet. Siden vi ikke har vinduer på lugaren, får vi oss stadige overraskelser når vi kommer opp på bro – det kjennes ut som vi reiser langt, men vi holder oss like stadig utenfor Kristiansand. Noen ganger reiser vi lengre utover for å avholde skyteøvelser, andre ganger blir vi liggende utenfor byen; enten for å hente eller bringe folk til og fra land eller for å drive øvelser sammen med politi- og tollmyndigheter og Kystvakten. Vi klatrer opp leidere og sluser oss til og fra bro. Vi følger med, noterer og tar bilder. Et av høydepunktene er eksternt havariøvelsen onsdag kveld, der vi også får være med på evalueringen i etterkant. Dette er jo svært aktuelt; hvordan bruke denne type fartøy i sivile redningsaksjoner. For mange av mannskapet som deltar, er det første gang de er med på en slik type øvelse. Det er mye lærdom i dette. Når det skal slappes av, finner vi offiserene som oftest i salongen. Her er det tv, spill og mulighet for å snakke om løst og fast. Stort sett er det munter prat, men vi overhører også en samtale om de vonde verneskoene som tilhører uniformen. En Krigen Skipssjefen er godt fornøyd med besetningen sin; han synes de har en positiv innstilling, og forteller at de menige ikke trenger noen lang opplæring for å fungere i jobben – de er i arbeid fra første dag om bord. Før Amundsen kom til Storbritannia for å gjennomføre «Flag Officer Sea Training» var han litt spent på hvordan det ville spille inn med så mange menige om bord, men alt fungerte som det skulle – og båten med mannskap har bestått prøvene. Første dag om bord stilte jeg spørsmålet om hvorvidt mannskapet på KNM Roald Amundsen er klar over at de jobber om bord på et krigsskip. Svaret var ja. Og det får jeg jo også se med egne øyne i løpet av uken; all skyting, alle øvelser, alle rutiner som skal kunne brukes ute i skarpe oppdrag for kongeriket Norge. Fregatten KNM Fridtjof Nansen seilte under EU-flagg i Adenbukta i 2009/2010 på piratjakt. Norske politikere har ikke utelukket at det på sikt skal sendes en ny fregatt ned til Afrika. Hvis det blir en realitet, er det mye mulig at det blir Roald Amundsen neste gang. Og mannskapet er innstilt på at den type oppdrag kan komme. De tar det foreløpig med stoisk ro, men kanskje alvoret ikke synker ordentlig inn før båten eventuelt kaster loss og setter kursen sørover? Timer blir døgn For oss som ikke har noen spesifikke oppgaver om bord, annet enn å få med oss mest mulig av det som foregår, blir tiden litt lang. Det er faktisk slitsomt å passe seg slik at man ikke er i veien hele tiden. Vi tilbringer mye tid på bro – og en del tid i offisersalongen. Dessuten kan vi ikke klage på serveringen; med prominente gjester på døgnbesøk blir lunsjen en skalldyrfest. Vi tror ikke helt våre egne øyne når vi kommer inn i messa og ser oppdekkingen med hummer, scampi, kamskjell, blåskjell og reker – til alle. Timene blir til døgn. Inntrykkene er mange. Dette fartøyet er ikke slik vi kanskje hadde sett for oss før vi gikk om bord. Uansett hvor fregatten ankrer opp, vekker den oppmerksomhet. Folk stopper opp og titter på den svære båten – et uvant syn i Oslo og utenfor Kristiansand. Og vi kan relatere, for i det vi seiler inn til Haakonsvern fredag morgen, og ser tre av de andre fregattene ligge der – blir man imponert, enten man vil eller ikke. Det er noe storslagent over det hele; både båtene i seg selv og mannskapet, mekanismene, som manøvrer disse farkostene trygt frem. Og det er unektelig litt rart å forlate båten etter fire døgn. Fire døgn som føles som fire måneder, og med mye helt ny lærdom innabords. Men det er også med en viss lettelse vi løfter trillekoffertene ned på landjorda igjen; slikt båtliv er en spesiell tilværelse og vi trives nok best som landkrabber. Likevel er vi ydmyke for det vi har fått være med på og imponerte over alle som har tatt oss godt i mot. Med ny lærdom og morsomme øyeblikk vi aldri kommer til å glemme friskt i minnet, ser vi oss tilbake en siste gang før taxien setter kursen mot Flesland. Mannskapet har en frihelg foran seg, før ny tur ut venter på mandag – og slik fortsetter livet om bord på en av Norges fem fregatter. Nye tokt hver uke; nye oppdrag som skal løses etter beste evne for Konge, Fedreland og Flaggets heder – som det står på Sjøforsvarets krest. Vi vet nå at de tar oppgavene på alvor. Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar 13 Foto: Anne Maria Kvamme/Folk og Forsvar, Wikipedia gang i uken vises det film og det serveres boller. For offiserene er det selvsagt også mulig å trekke seg tilbake til lugaren. Det er kiosk om bord som har åpent til fast tid hver kveld. Der kan man kjøpe toalettartikler og godteri mens man er ute på sjøen. Til og med et lite bibliotek passerer vi på vei til kiosken en kveld. Så det skal være mulig å sysselsette seg selv, selv om mange av dem vi snakker med vedgår at tiden kan bli litt lang når man ikke er på vakt. Det er best å ha noe å drive med. Luftforsvaret ser Luftforsvaret er i full gang med sin største modernisering i nyere tid. I takt med nyanskaffelser og innfasing av avanserte systemer, er det besluttet at Luftforsvaret skal endre basestruktur. Dette krever mye av forsvarsgrenen og menneskene den består av. Likevel ser Luftforsvaret på endringen som nødvendig og oppdraget som overkommelig – en utfordring Luftforsvaret vil mestre. Gjennom hele 2012 har Luftforsvaret, med ulike arrangementer i hele Norge, markert 100 år med norsk militær luftmakt. I 1912 fant den første norsk militære flygningen sted, og utviklingen har vært forrykende gjennom disse siste 100 årene. Med nyanskaffelsene Forsvaret og Luftforsvaret nå gjennomfører, kan vi si at Norge fortsatt vil ha et luftforsvar i verdensklasse. Dog, for å være i stand til å drifte fremtidens forsvar av Norge, er det nå Luftforsvarets tur til å gjennomgå grenens største omstilling i moderne tid. Tilsvarende det Hæren og Sjøforsvaret har gjennomført tidligere. Det nye Luftforsvaret Norge er i gang med den største enkeltanskaffelsen i norsk historie; nye kampfly, F-35 Joint Strike Fighter. Beslutningen om anskaffelsen innebærer en betydelig styrking av Norges fremtidige forsvarsevne, og et luftforsvar med F-35 gjør forsvarsgrenen til en svært spennende arbeidsplass også i fremtiden. Det er ikke bare kampflykapasiteten som fornyes i Luftforsvaret. Under hovedmarkeringen av norsk militær luftmakt 100 år 1. september, fant en historisk begivenhet sted i Oslofjorden; Norges første NH-90 helikopter, med norsk besetning, foretok sin første landing på fregatten KNM Fridtjof Nansen. Det nye maritime helikopteret blir beskrevet som et høyteknologisk vidunder, og ut i fra militære og tekniske kriterier innfrir maskinen alle krav. Frem til vi mottar de øvrige NH-90 helikoptrene, støtter vi Kystvakten og driver maritime operasjoner med Lynx. Disse helikoptrene løser oppdrag etter beste evne, til tross for sin modne alder. Prosessen med å anskaffe nye redningshelikoptre pågår, og Luftforsvaret har en rådgivende rolle i arbeidet. Luftforsvarets redningstjeneste er samtidig stadig på beredskap for Hovedredningssentralen døgnet rundt - i vårt langstrakte land - med Sea King helikoptrene, også en aldrende ”arbeidshest” som imponerer med god hjelp fra dyktige vedlikeholdsarbeidere. De nye taktiske transportflyene C-130J Hercules har også en helt ny generasjon teknologi samt økt lastekapasitet. Viktig er også utviklingen av Luftforsvarets kommando- og kontrollsystem og luftvern. Sammen med baseforsvar, maritime overvåkningsfly P-3 Orion samt elektroniske krigføringsfly DA-20 Jet 14 Folk og Forsvar Falcon, spiller alle systemer avgjørende roller for Luftforsvarets - og dermed for Forsvarets - nåværende og fremtidige operasjoner. Luftforsvarets viktigste ressurs Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) er tydelig på at tiden fremover blir krevende for mange ansatte i Luftforsvaret grunnet omstillingen man nå står overfor: ”Vi skal innfase nytt materiell og bygge infrastruktur i en periode hvor resten av verden gjør store kutt i forsvarsbevilgningene. Når vi er i mål vil Norge ha verdens mest moderne luftforsvar, men moderniseringen starter allerede nå. Derfor er jeg avhengig av at hele Luftforsvarets organisasjon trekker i samme retning,” sier generalmajor Finn Kristian Hannestad. Avansert, høyteknologisk og moderne materiell krever høyst kompetent personell. GIL håper Luftforsvarets ansatte ønsker å være med på utviklingen av grenen, men er oppmerksom på utfordringene ved å beholde personellet når baser avvikles: ”Slik jeg ser det, er dette vår største og viktigste utfordring. Skal vi fortsette å levere luftmakt i verdensklasse, er vi helt avhengige av den enkelte. Det er menneskene og deres innsats som skaper resultater. Det har jeg sett i hverdagen og i alle operasjoner vi har deltatt i. Derfor har vi allerede begynt å se på hvordan det nye Luftforsvaret skal gjøres attraktivt også for dem som jobber ved baser hvor virksomheten flyttes til andre enheter,” meddeler generalinspektøren. For å være i stand til å drifte Luftforsvaret i fremtiden, har Stortinget vedtatt, gjennom Stortingsproposisjon 73 (2011-2012), at Luftforsvarets basestruktur må endres. Dette innebærer blant annet at luftvingene ved Rygge, Bodø og Mågerø skal avvikles, og at Luftforsvarets ledelse skal flyttes fra Rygge til Reitan. Generalinspektøren har allerede besluttet at han, sammen med sin tilpassede stab, skal være etablert på Reitan innen 1. august 2014. ”Jeg har fått et krystallklart mandat fra våre politiske myndigheter: ”Start omstillingen av Luftforsvaret!” Når jeg som øverste sjef skal styre omstillingen, og samtidig selv flytte med resten av ledelsen, ser jeg behov for ikke å trekke beslutningene ut i tid. Derfor har jeg full forståelse for fremover Internasjonale operasjoner På lik linje med de andre forsvarsgrenene, har Luftforsvaret i den senere tid også bidratt med styrker i en rekke internasjonale operasjoner. I fjor fikk våre maritime overvåkningsfly, P-3 Orion, særdeles positiv anerkjennelse for sin innsats i anti-piratoperasjonene utenfor Afrikas Horn. Etter å ha gjennomført jagerflyoperasjoner for NATO under Libya-operasjonen, ble det norske bidraget beskrevet som ”World class air power”. Det sier meget om kompetansen Luftforsvarets personell besitter, deres profesjonalitet samt evne til å mobilisere. Norwegian Aeromedical Detachment (NAD) med Luftforsvarets Bell 412-helikoptre har i snart fire og et halvt år hatt ansvar for medisinsk evakuering i Maymaneh nordvest i Afghanistan. Dette har vært et krevende bidrag, hvor både afghanske, allierte og norske liv er reddet. Sammen med vårt Force Protection-kompani, som har hatt ansvaret for styrkebeskyttelsen i Maymaneh leir, er NAD-bidraget nå terminert. I skrivende stund har Luftforsvarets C-130J Hercules taktiske transportfly meldt seg operativ i Afghanistan. Tactical Air Detachment (TAD), som transportflyavdelingen kalles, inngår i ISAFs transportkapasitet innad i Afghanistan og vil operere ut fra Mazar-e-Sharif. I tillegg til transportflybidraget, har Luftforsvaret personell i NATOs E-3 AWACS (Airborne Warning and Control System) fly i Tyskland og i strategisk transportfly C-17 som har base i Ungarn. For øvrig har Luftforsvaret enkeltoffiserer som bidrar i ulike FN- og NATO-operasjoner rundt om i verden. Gjennom moderniseringen av innsatsforsvaret, skal Luftforsvaret – som nå – levere luftmakt i verdensklasse sammen med resten av Forsvaret i tiden fremover. Av L inn Therece Johansen Kaptein/Stipendiat Luftforsvarsstaben Folk og Forsvar 15 Foto: Forsvaret signalene fra de ansatte om at informasjon rundt omstillingen er sterkt ønsket, og vi jobber derfor så hurtig som forsvarlig er med planene hvis innhold formidles så raskt som mulig”, lover Hannestad til både Luftforsvarets ansatte og deres familier. Fastsettelser av milepæler foreligger ikke per dags dato, da planene og analysen for gjennomføring av omstillingen utarbeides i disse dager. Omstillingen av Luftforsvaret vil foregå i eksisterende struktur, i den organisatoriske linjen, med sentralisert rammestyring og desentralisert gjennomføring. ”For meg som GIL er det særdeles viktig å ha tett dialog også med fagorganisaasjonene og tilltisvalgte hovedvernombud samt Arbeidsmiljøutvalget og sentrale nøkkelspillere”, understreker generalmajoren. Øvrige beslutninger fra Regjeringens langtidsplan for Forsvaret som kan nevnes er at et nasjonalt luftoperasjonssenter skal etableres på Reitan. NATO Quick Reaction Alert, kampflyberedskap, skal flyttes fra Bodø til Evenes. Videre skal kampfly, luftvern og basesett samlokaliseres på Ørland samt at DA-20 Jet Falcon skal flyttes fra Rygge til Gardermoen. Heimevern I den kommende fireårsperioden skal minst 50 prosent av områdestrukturen øves årlig, og det jobbes videre med kompetanseheving, materiellfornying og oppkledning av nye HV-soldater. Samtidig gjennomfører Heimevernet en utfordrende omstilling når den maritime strukturen skal overføres til distriktene. Heimevernets hovedoppgave er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Dette innebærer å ivareta lokalt territorielt ansvar, overvåkning og kontroll, sikring av objekter, støtte annen militær virksomhet og yte bistand til sivile myndigheter ved kriser. Strukturen består i dag av 11 distrikter og er fordelt over hele landet; Sjøheimevernskommando i Bergen, Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås med befalsskole på Porsangmoen. Styrken er i dag på ca 40.000 i områdestrukturen og ca 3.500 i innsatsstyrkene (I-styrken). Stortinget har besluttet en videreføring av Heimevernets oppgaver. Strukturen skal oppdragsorganiseres, slik at styrkene er tilpasset konkrete oppdrag. Operative føringer prioriterer objektsikring som den viktigste oppgaven til Heimevernet. Strukturen skal bestå av inntil 42.000 soldater i områdestrukturen og inntil 3.000 soldater i I-styrken. Nedskalering planlegges ved naturlig avgang. Derved overføres viktig kompetanse til områdestrukturen. Innsatsstyrkene må fortsatt rekruttere frivillige og sørge for at strukturen får tilgang på motiverte og dyktige HV-soldater. 16 Folk og Forsvar Sjøheimevernskommandoen skal ikke lenger ha rollen som kommando, og blir et utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS). Derfor iverksettes det en større omlegging av hvordan HVs maritime enheter skal styrkeproduseres og ledes i operasjoner. Utvalgte HV-distrikter overtar ansvaret for den maritime områdestruktur og innsatsstyrkene. De må derfor tilføres personell med maritim kompetanse. Dermed oppnås enhetlig ledelse- og kontroll av alle HV-styrker, slik at ressursene utnyttes optimalt. Styrkeproduksjonen krever et godt samspill med SHV-UKS. I tillegg skal innsatsstyrkene tilføres stadig tjenestegjørende personell for å øke evnen til selvoppsetning og ledelse. Dermed styrkes Sjøheimevernet. Sivilt-militært samarbeid Det er den landsdekkende HV-strukturen som representerer Forsvaret i møter med det sivile samfunn. Denne oppgaven utføres på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter og strekker seg ut til alle landets kommuner og fylker. Dette kan være i møter med nødetater, beredskapsmyndigheter, objekteiere og fylkesberedskapsråd. HV-distriktene har et spesielt ansvar for å legge til rette for bistand til politiet ved kriser, slik vi gjorde i forbindelse med terrorhandlingene 22. juli 2011. Regjeringen etablerte i år en ny bistands-instruks som forenkler og klargjør ansvar og prosedyrer, slik at bistand kan ytes mer effektivt. I tillegg har regjeringen nylig oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heime-vernet og Politireserven for å sikre at staten bruker ressursene effektivt ved større hendelser. Trening og øving Alle soldater kan etter HV-loven trene seks dager i året for menige og ni dager i året for befal. I-styrkene skriver kontrakter med personellet slik at de kan trene inntil 30 dager i året. Jevnlig trening av avdelinger er avgjørende for å vedlikeholde og utvikle operativ evne, samt holde motivasjonen i strukturen oppe. Unntaksåret 2009 medførte at områdene hovedsaklig trente befal. Det ble derfor nødvendig å overføre treningsmidler fra innsatsstyrkene til områdestrukturen. I-styrkene fikk med dette en redusert treningsambisjon med 15 dager for menige og 20 dager for befal. I 2010 trente 20 prosent av områdestrukturen, 54 % av områdene trente i 2011 nets status og utvikling Personell og kompetanse Årlig skifter Heimevernet ut cirka 4.000 soldater. Med dagens system tar det normalt tre til fem år etter førstegangstjenesten før soldaten møter på første HV-øvelse. Viktige deler av soldatferdighetene går tapt og treningen må ta hensyn til dette. Forsvarssjefen vil i framtiden overføre soldater til Heimevernet tidligere, noe som er et viktig bidrag til kvalitet. Heimevernet er avhengig av at områdestrukturen er i stand til å sette seg opp selv, og derved også kunne planlegge og gjennomføre egne treninger fram til klar-status. Dette forutsetter at befal og spesialister har nødvendig fagkompetanse. Per i dag har Heimevernet et etterslep på flere tusen kurselever som mangler nødvendige kurs som spesialist, lagfører og troppssjef. Kompetanseheving er sentralt, men også utfordrende de kommende årene. Antall kurs skal økes samtidig som alle kursplasser må være oppfylt med motivert HV-personell. Materiell Heimevernet har til nå arvet størstedelen av avdelingsmateriellet fra Hæren. Dette er ofte relativt gammelt materiell som derfor har høye vedlikeholdskostnader. Nå ser vi en positiv dreining der Heimevernet får nytt materiell. Mercedes feltvogn skal erstattes av nye feltvogner i kommende fireårsperiode. Det planlegges å anskaffe standard sivile kjøretøy som vil bidra til å redusere dagens høye vedlikeholdskostnader. Heimevernet har en relativt dårlig oppsetning av maritime fartøy, og dette påvirker vår operative evne. Reine-klassen overføres til Sjøforsvaret i 2013. Disse fartøyene er i dag ”huben” i vår maritime styrkeproduksjon, og må derfor som et minimum støtte Sjøheimevernet første halvår 2013. Innen 2016 er det blant annet planlagt å innføre seks nye flerbruksfartøyer fra Shetlandsklassen, for å øke evnen til sikring av objekter med sjøside og til understøttelse av styrkeproduksjon. Innføring av lett flerbruksradio har gitt Heimevernet et meget tidsmessig samband i innsatstroppene. Heimevernet har for øvrig relativt store kvantitative mangler innen avdelingsmateriell. Dette medfører begrenset evne til å stille et stort antall avdelinger raskt og samtidig i operasjoner. Komplettering av avdelingsmateriell planlegges på lengre sikt (etter 2016). HV-soldater får i dag en moderne personlig bekledning og utrustning (PBU). Hoveddelen av styrkene er oppkledd, men det har oppstått en kø av soldater som ikke er kalt inn til oppkledning. Det er derfor satt av midler til et PBU-prosjekt som skal kle opp 5.000 soldater de nærmeste årene. Det vurderes også å innføre en ny ordning der soldatene etter førstegangstjenesten tar med seg PBU hjem ved dimisjon. Dermed slipper man unødige kostnader og tidstap i forbindelse med uttak og tilpasning av nye uniformer. Områdestrukturen er oppsatt med AG-3 i dag, mens soldater i førstegangstjeneste utdannes på HK-416. HK-416 er et meget fleksibelt og moderne våpen som passer svært godt til HV’s oppdrag. Nye HVsoldater skal på sikt settes opp med dette våpenet, slik at AG-3 kan avvikles gradvis. Avslutning Heimevernet vil i løpet av de kommende fire årene øke treningsmengden for områdestrukturen. Dette er en grunnleggende forutsetning for militær oppdragsløsning, men det er også nødvendig for å kunne gi støtte til det sivile samfunn ved lokale kriser. Treningene skal gjennomføres i tilknytning til prioriterte objekter, for å utnytte lokalkunnskap og bedre reaksjonsevnen. Kompetanseheving av befal og spesialister, sammen med materiellanskaffelser er også satsningsområder som vi jobber videre med for å finne kosteffektive løsninger, både på kort og lang sikt. Billige og enkle løsninger med lave driftskostnader er nødvendig i Heimevernet. Til slutt skal vår organisasjon bidra til økt samfunnssikkerhet i alle landets kommuner, gjennom et tett og godt samarbeid med sivile myndigheter. Foto: Forsvaret og i år trener cirka 50 prosent. Manglende trening over flere år er uheldig, og det vil bli meget krevende å nå de vedtatte ambisjonene for Heimevernets samlede operative evne. Heimevernet har i inneværende periode prioritert deltakelse i flere større nasjonale øvelser. Under øvelse Cold Response i vinter ble innsatsstyrker overført fra Sør-Norge til et meget utfordrende scenario i Indre Troms. Våre regionale øvelser har lagt til rette for viktig samtrening med det sivile samfunn, og har bidratt til økt samvirke mellom beredskapsetater. Minst 50 prosent av områdestrukturen skal trenes i 2013, og andelen skal økes fram mot 2016. Dermed er det mulig å vedlikeholde nivået på de beste områdene og samtidig bringe de øvrige områdene opp til et begrenset operativt nivå. Som tidligere nevnt, må de områdene som ikke har trent på flere år trene med kvalitet i flere år på rad for å oppnå et tilfredsstillende treningsnivå. Øvelsene skal i stort knyttes til prioriterte objekter. Det vil si at trening av soldatferdigheter, laget og troppen gjøres i tilknytning til et reelt objekt. Samtidig øker dette reaksjonsevnen til å besette våre viktigste objekter. I-styrkene viderefører dagens treningsnivå. Dermed må de bruke treningsdagene meget effektivt, og eventuelt vurdere differensiert trening for å oppnå enda høyere treningsnivå. Av kristin lunD, GIHV Folk og Forsvar 17 CYBERKRIG SOM MILIT 18.september fikk Norge en ny forsvarsgren - Cyberforsvaret. Våpengrenen har gått gradene fra Forsvarets Fellessamband via INI og nå Cyberforsvaret. Etableringen representerer den første nye våpengrenen som er innført etter at Luftforsvaret og Heimvernet ble etablert for over 60 år siden. 100 land har i dag begynt å organisere sin elektroniske krigføringskapasitet i egne cyber-enheter. Norge er blant disse, og har etter hvert bygget opp en organisjasjon med vel 1.100 ansatte fordelt på 60 steder, men med et operativt tyngepunkt på Jørstadmoen ved Lillehammer. Cyberdomenet i en militær betydning har med andre ord kommet langt, men har hittil vært en nærmest usynlig faktor i det norske forsvaret. Den innledende påstand er at dette litt udefinerbare nye er i ferd med endre en serie med etablerte dogmer i forhold til hva som er militærmakt og hvordan den skal brukes. I tillegg kommer en serie med avgrensninger i forhold til det sivile samfunn, overvåkning og rettsikkerhet inn i bildet. Som fenomen er det lite tvil om at vi står overfor en teknologiutvikling både når det gjelder dybde og bredde som går langt utover det å gradvis forbedre eksisterende krigføringsevne. Flyet fikk sitt militære gjennombrudd under første verdenskrig og atombomben etter den annen verdenskrig. Begge endret forholdet mellom våpengrenene og måten krig ble ført på. For luftmaktens del tok det 70 år fra birolle til flyets gjennombrudd som et krigsavgjørende 18 Folk og Forsvar instrument under Gulf-krigen i 1991. Grunnlaget for ”cyberwar”; utviklingen av mikroprosessoren og internett er både mer komplisert og mindre rettlinjet enn tidligere våpenutvikling. Og hvordan skal her våpenbegrepet forstås i noe som er så dypt innstøpt i samfunnets sivile infrastruktur? Et er sikkert, cyberfronten er utrolig langstrakt, men er knapt gripbar som fysisk størrelse, da den innbefatter enhver smarttelefon, Ipad eller laptop i omløp. Så langt er offensiv bruk av cybervåpnet demonstrert i et fåtall internasjonale hendelser. Det mest oppsiktsvekkende er trolig Stuxnet, forsøket på å ramme Irans atomprogram. Det peker mot at bare et fåtall land så langt har hatt vilje og kapasitet til å føre avansert krig i cyberspace. Mer lavgradige og defensive operasjoner er derimot langt vanligere og innbefatter forhold på sivil side som rendyrket datakriminalitet, spionasje og hackervirksomhet fra gutterommet. Det er og slike forhold det er lettest å rette søkelyset på i offentligheten. Som militært våpen Domenebegrepet kan i seg selv gis ulike betydninger. Det kan knyttes både til et fysisk område, historisk til et kongelig landområde (krongods) eller som referanse til en hierarkisk navnestreng. På et mer overordnet plan har Professor Dr. Daniel T. Kuehl ved National Defence University prøvd å utdefinere cyberdomenet i militær sammenheng ved begrepene: Cyberspace, Cyberpower, Cyberstrategy og Cybersuperiority. Nærmere bestemt i militær språkdrakt kan cyberkrigføring deles opp i elektronisk krigføring (EK),Psykologisk krigføring (Psyops) og Computer Network Operations (CNO). Verdt å merke seg her er at det statlige maktmonopolet er til for å kunne utnyttes i en politisk sammenheng, gjennom et tilpasset hierarki av virkemidler i forhold til et mål. På den annen siden er cyberfeltet ikke observerbart; det er ikke fysisk og slag som måtte utkjempes der er ikke blodige. Det trenges ingen krigserklæring og virkningen er umiddelbar i en global skala. Klassiske militære parametre som avstand, forsyningskapasitet og utholdenhet er spilt utover sidelinjen eller har fått mindre verdi. Et hvilket som helst land kan i prinsippet gå til krig mot et annet. Et hardt tilkjempet skille mellom altomfattende og begrenset proporsjonal krigføring er kommet under press ved at man kan sette et helt lands infrastruktur ut av spill, eller innsnevres og skreddersys slik fantasien tilsier. Til forskjell fra det konvensjonelle slagfeltet finnes det heller ingen entydig inndeling i taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Det minste tastetrykk kan i utgangspunktet ha strategiske implikasjoner. En anonym person kan i prinsippet utrette like mye som store militære organisjasoner. Her ligner den militære logikken mer på hemmelig krigføring som innsats av spesialstyrker skjult, potensielt og utfor demokratisk kontroll, men med uoversiktlige konsekvenser. Effekter som forplanter seg kan med andre ord eskalere til konvensjonell militærbruk ved at motparten truer med “ekte” krig. Faren ved en slik utvikling kan forsterkes ved at de offensive cyberressursen ser ut til å ha et nærmest strukturelt overtak på de defensive. Dessuten er det trolig slik at organisjasjoner som arbeider med cybersikkerhet er for lavt bemannet for å være tilstrekkelig avskrekkende. Både menneskelige og tekniske systemer kan rett og slett bli overbelastet. Inntil nå har det også vært slik at åpenhet har blitt prioritert fremfor sikkerhet. På den andre siden er det trolig bare stater som har evnen til å samle ressursene og utvikle offensive kapasiteter over tid. Men angrep kan skjules som fordekte aksjoner gjennom et utall avsendere, noe som gjør det vanskelig både å identifiserer hvem som angriper og intensjonen bak. Vil det for eksempel oppstå private digitale konfliktentrepenører som kriger på statens vegne i cyberspace? ÆRMAKT I forhold til tradisjonell militærteori som er forankret i den fysiske verden, hvordan skal da Forsvarets operative konsepter forstås i en ny kontekst? Vil krigen bli så sammenfiltret at det ikke lar seg skille ut ulike faser og hvordan kan virkemidlene styres og avveies i et miljø med teknologisk systemtvang. Eller vil dette på den andre siden gjøre den fysiske krigen avleggs, slik man mente den matematisk optimale stjerneborgen ville fungere på 1600-tallet? Foreløpige erfaringer peker heller i retning av et økt spillerom for diplomati, leser vi Iran-krisen riktig. Generelt og mer realistisk i et kortere perspektiv vil cyberoperasjoner mest sannsynlig styrke konvensjonell våpenmakt heller enn å svekke den. Omdannelsen av det norske forsvaret til et høyteknologiske innsatsforsvar med nedbrytning og forskyvning av skillet mellom våpengrenene er her et godt eksempel. Samvirke og utveksling av store informasjonsstrømmer blir derfor en kritisk sårbarhet som må beskyttes. Behovet for langtrekkende våpensystemer satt inn mot uforutsigbare trusler sannsynliggjør dette. Men det koster. Kombinasjonen av press på forsvarsbudsjettene, en galopperende teknologisk fordyrelse og innføring av en ny våpengren peker mot økt internasjonalt samvirke. Opprettelsen av Natos Cooperative Cyber Defence Center of Excellence i Tallinn, et av flere kompetanseløft kombinert med begrepet “smart defence” peker i retning av mer samarbeid og dypere sivil og militær integrasjon. Riktignok regnes fortsatt cyberwar som en rimelig måte å føre krig på, men samtidig er det en ny våpengren uten tung institusjonell ballast, som kan være lettere å smi i nye former. Hvorvidt dette vil åpne for nye måter å tenke og organisere våpenmakt på er uvisst, men grupper som tidligere lå utenfor den militære rekrutteringsradaren er allerede “blip” på skjermen. Blant annet har det norske Cyberforsvaret begynt å vise interesse for “The Gathering” for å finne de dyktigste datakrigerne. Står vi foran en helt ny oppfinnsom flat militær struktur med alternative verdier eller vil det nye raskt bli sosialisert inn i militære hierarkier og systemer? Ingen vet i dag helt svaret, men teknologisering av krigføringen har tradisjonelt satt kulturelle spor. Offiseren i Luftforsvaret har i dag fortsatt en litt annen måte å se verden på enn hærsoldaten. Om dette vil skape eller utviske skiller i den fellesoperative tilnærmingen det norske forsvaret er bygget rundt, gjenstår å se. Den internasjonale rammen I en litt større sammenheng kan spørsmålet stilles om cyberkrig vil øke eller viske ut skillet mellom store og små land innenfor alliansesystemer som for eksempel NATO. Sårbarheten kan lett fremstå som radikalt annerledes når man går fra en geografisk trussel til en virtuell. Spesielt der hvor fysiske trusler krysser virtuelle er det lett å tenke seg at det kan oppstå kriser med en kompleksitet vi ikke har sett tidligere. Men også land som har spesiell eller mye cyberrelatert infrastruktur kan bli mer utsatt. Selv om de i seg selv ikke er en del av konfliktbildet. Alliansedanning utenfor og på tvers av NATO er en fremtidig mulighet. Mer tosidighet innenfor NATO og ad hoc-allianser basert på skiftende interesser og teknologiske løsinger kan trolig lettere se dagens lys. Dette i motsetning til NATO som en noe treg og avstemt konsensusorganisasjon. På den annen side kan utvikling også gå mot et teknologisk hegemoni som forsterker forspranget USA allerede har på atomvåpen og det konvensjonelle området. Slik kan muligheten for avskjerming svekkes og risken for å bli dratt inn i andres kriger øke. Kan derfor artikkel 5 i Nato også komme under press for å bli brukt oftere og i andre situasjoner enn tidligere? Foto: Forsvaret Den norske tilnærmingen For at et dataangrep skal utløse en væpnet konflikt må det gripe over i den fysiske verden hevder mange, men det er også slik at man regner med militært angrep på Norge alltid vil bli innledet i cyberspace. De mest alvorlige truslene i cyberrommet dag kommer fra utenlandske hemmelige tjenester, i følge Etterretningstjenesten. FSKI-avdelingen på Jørstadmoen er Cyberforsvarets operative spiss. Offisielt skal avdelingen hegne om Forsvarets åpne sider og beskytte det lukkede systemet mot inntregning. Hvordan dette skal forstås og tolkes innenfor militærmaktens ramme er komplekst og litt motsetningsfylt. I tilegg har vi en dynamisk og stadig ekspanderende trussel. Organiseringen på flere etater med ulike kulturer, formål og juridiske begrensninger utgjør en utfordring i forhold til det å utvikle en helhetlig strategi for offensive operasjoner igangsatt av nasjonalstater. Stopper Grunnloven Forsvaret, mens Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) med Norwegian Computer Emergency Response Team (Norcert) må holde seg innenfor sikkerhetsloven og hvordan virker fordelingen mellom defensive og offensive elementer? Her står også sentralisering mot desentralisering. Mange vil si at kraftfulle mottiltak i cyberdomet krever et hovedkvarter å lede kampen fra, mens andre hevder at krisespennet er så sammensatt og glidende at det mest effektive er å desentralisere ledelse og utførelse på flere organisasjoner. Så langt har NSM gått imot ett senter under Cyberforsvarets ledelse. Cyberforsvaret er en militær organisasjon med den mer offensive CNO delen, mens Norcert, overvåkningssenteret ligger under det sivilt orienterte NSM. Med Norcert overført til Cyberforsvaret vil nærhetsprinsippet, likhetsprinsippet og ansvarsprinsippet konvergere i en organisasjon. I 2009 ble det derfor nedsatt et utvalg sammensatt av PST, NSM og Etterretningstjenesten for å utarbeide en ny cyberstrategi. Av Jarl Ramsvik Folk og Forsvar 19 tsjekkia – mot valgår med u Mange forbinder i dag Tsjekkia med landets vakre hovedstad, Praha, og feriereiser nettopp dit. Men Tsjekkia byr på mer enn som så; i dette landet som befinner seg midt i mellom Øst- og Vest- Europa finner man store økonomiske skiller mellom by og land, etniske minoriteter, korrupsjon og en liberal narkotikapolitikk. Utfordringene er mange, og på nyåret skal det avholdes valg. Republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 som en følge av at Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning etter første verdenskrig. I årene som fulgte var landet det eneste velfungerende demokratiet i SentralEuropa, og mellomkrigstiden ble preget av økonomisk fremgang og politisk stabilitet, men også av interne stridigheter mellom de etniske grupperingene. Etter Münchenavtalen i 1938 ble Tsjekkoslovakia okkupert av Tyskland i 1939. I 1945 ble landet befridd av Den røde armé, og ved valget året etter fikk kommunistene flertall. Etter statskuppet i 1948 ble landet kommunistisk under sovjetisk kontroll. Det ble gjort forsøk på å reformere det kommunistiske regimet våren 1968, men dette førte igjen til invasjon av militære styrker fra Warszawapakten samme høst. Som følge av fløyelsrevolusjonen i 1989 brøt det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur sammen, og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering. Den 1.januar 1993 ble landet, på fredelig vis, delt i republikkene Tsjekkia og Slovakia. Tsjekkia etter kommunismen I dag har Tsjekkia et parlamentarisk representativt demokrati, og landet er medlem av EU i tillegg til NATO, FN, OECD, WTO og flere andre viktige organisasjoner. Landet har gjennomført økonomiske reformer, og den årlige BNP-veksten ligger på rundt seks prosent. I følge Verdensbanken, var Tsjekkia det første tidligere medlemmet av Comecon som oppnådde status som et utviklet land. Dette til tross; Tsjekkia har ennå ikke 20 Folk og Forsvar gjennomført noen eurotilslutning. EU har heller ikke presset på for at dette skal skje, men Tsjekkia er pliktig å bli medlem. I utgangspunktet var det meningen at landet skulle slutte seg til i 2012/2013, men etter eurokrisen har målsetningen endret seg. I dag er 80 prosent av innbyggerne i Tsjekkia motstandere av å knytte seg til euroen, og det kommer trolig heller ikke til å skje før tidligst i 2018-20 – men innen den tid må også Tsjekkias økonomi oppfylle Maastrichtkriteriene. De siste årene har Tsjekkia gått fra å være et transittland for immigranter til å bli et destinasjonsland. Dette er en ny situasjon, landet blir ikke lenger oppfattet som fattig. Videre fører landet en ganske liberal narkotikalovgivning med lave straffer og stor toleranse, noe som igjen drar med seg en viss narkotikatrafikk og organisert kriminalitet – og noe av denne kriminaliteten har igjen trolig bånd til den russiske mafiaen. Modernisering og korrupsjon Tsjekkia har i dag Europas eneste ureformerte kommunistparti. Selv om man kan undre hvorvidt dette fortsatt har en fremtid, så lever det fremdeles gjennom en trofast, men synkende velgergruppe samt støtte fra en del proteststemmer. I februar 2013 skal det avholdes direkte valg i to omganger. Den sittende presidenten går av 7. mars samme år. Korrupsjon beskrives som et åpenbart problem i Tsjekkia, men ikke i større grad enn andre sentral- og østeuropeiske stater. Men offentlige innkjøp skiller seg negativt ut, til tross for at landet er forpliktet til å overholde EUs anbudsregler. Det er også vanskelig for media å få innsyn i denne type saker, da de er vanskelig tilgjengelige. For tsjekkerne sees EU-medlemsskapet i et slags nytteperspektiv. Noen kaller det et ”fornuftsekteskap”, og spør seg hva Tsjekkia egentlig får ut av det. Det er dog ingen tvil om at landet har hatt god nytte av medlemskapet rent økonomisk gjennom betydelige overføringer. EU har likevel frosset en del av midlene etter å ha oppdaget uregelmessigheter i overføringssystemet, og avventer bedre styring. Den gode nyheten er at Tsjekkia har falt ti plasser på lista over korrupte land, og landets økonomi ligger i dag på 80 prosent av EU-gjennomsnittet; og er av de høyeste blant de nye EU-medlemmene. Å leve i landet En tsjekkisk gjennomsnittslønn ligger på cirka 8.500 norske kroner. Men det er store skiller mellom relativ velstand i de store byene og det å bo på landsbygda. Der ligger en gjennomsnittslønn på 5.000 norske kroner. I Praha er fire prosent av befolkningen arbeidsledig, mens på bygda varierer det fra 8-8,5 prosent om sommeren til 9-9,5 prosent om vinteren på grunn av sesongarbeid. Det finnes cirka 400 gettolignende ansamlinger med forskjellige etnisiteter rundt utfordringer Tsjekkia og verden Hvert år besøker et sted mellom 75.000100.000 nordmenn Tsjekkia, og da hovedsakelig Praha. I tillegg studerer om lag 300 norske studenter her, hovedsakelig medisin. Det bor en del vietnamesere i Tsjekkia; de er relativt godt integrert i samfunnet og har blant annet mer eller mindre ”overtatt” grønnsakshandelen, men det er også i ferd med å utvikle seg en vietnamesisk mafia innen narkotikaomsetning. I tillegg til vietnameserne, bor det også en del ukrainere og russere i landet. Båndene mellom Russland og Tsjekkia er fortsatt sterke. Den gangen i 1989 da det kommunistiske regimet falt, ble prioritet nummer en for tsjekkerne å komme seg inn i NATO. Det klarte de ti år senere, og har siden vært lojale medlemmer. Tsjekkerne ønsker også et bilateralt samarbeid med USA, og var meget interessert i å inngå et samarbeid med Bushadministrasjonen om et rakettskjold. Da Obama-administrasjonen nedprioriterte rakettskjold, ble tsjekkerne noe mer skeptiske. Tsjekkia har hatt cirka 700 menn og kvinner i Afghanistan de siste årene, disse skal nå trekkes ut i tråd med de videre planene for den internasjonale styrken. Det foregår for tiden en tsjekkisk debatt om anskaffelse av nye jagerfly. For tiden leier Tsjekkia Jaas-fly, men kontrakten går ut i 2014. Derfor diskuteres det nå hva man skal gjøre fremover; forsette å leie eller kjøpe nye fly? Fremtiden Det er ikke en gang 100 år siden Tsjekkoslovakia ble en selvstendig stat. Tsjekkia med sine drøyt 20 år er et meget ungt land. Likevel har det skjedd en rivende utvikling med landet som oppsto fra det tidligere kommunistiske regimet. I dag er Tsjekkia et relativt moderne demokrati, og medlemskapet i EU har blant annet bidratt økonomisk til å utvikle landet. Men som i de aller fleste andre demokratier, melder det seg også en rekke utfordringer. Og eurokrisen i Europa har helt klart bidratt til at tsjekkerne er skeptiske til å binde seg til det monetære samarbeidet. EU, på sin side, er heller ikke strålende fornøyd med at ikke alt er helt på stell i den tsjekkiske administrasjonen. Nå nærmer det seg valgår, og det knyttes en viss spenning til hvem som skal overta presidentens kontor. Sikkert er det i hvert fall at den som overtar, vil få nok av arbeidsoppgaver å ta tak i. Selv om vi som turister i Tsjekkia ikke merker så mye til dem, står utfordringene i kø for tsjekkerne fremover. Foto: Scanpix om i landet. Til sammen dreier det seg om cirka 80.000 mennesker som bor slik for seg selv. I Tsjekkia bor det også mange romfolk, og disse blir utsatt for kraftig stigmatisering. De av dem som klarer seg best i samfunnet, flagger ikke tilknytningen til rom. Ved siste folketelling oppga bare 13.000 at de hadde en etnisk tilhørighet til den folkegruppen. Dette tiltross for at det antas at det i Tsjekkia bor cirka 200.000 romfolk. Situasjonen byr på utfordringer, og Tsjekkia har derfor en minoritetskommisjonær. Det hevdes at Tsjekkia i utgangspunktet er et land der ekstremisme kan ha god grobunn, derfor er det viktig for styresmaktene i landet å passe på og følge med på situasjoner som kan utarte seg. Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar 21 Folk om Forsvar Forsvarspolitikk og utenrikspolitikk er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor har vi denne gangen gitt ordet til Anita Mecheal Ellingsen, Løytnant/Stabsoffiser rekruttering og leder for Nettverk for kvinnelig befal. Hva er de tre største sikkerhets- perspektiv virker det som kvinnene i Hvis du kunne velge en eneste politiske utfordringene Norge Afghanistan har blitt hørt og sett gjennom ting som ville gjøre det norske står ovenfor i nær fremtid? å kommunisere med kvinnelige soldater, Forsvaret bedre. Hva ville det Jeg tenker da på oljeressursene våre i og det er gitt anledning til skolegang for være? Og Hvorfor? nordområdene, samt fiskeressursene barna. Dette er et verdig arbeid. Veien Kjønnsnøytralt forsvar. Da hadde vi våre. Norge er jo tross alt blant verdens videre i Afghanistan tror jeg kommer til å sluppet kvoteringsdebatter, og vi største produsenter av sjømat. Her bli utfordrende. hadde kunnet sammenliknet oss med spiller Forsvarets ytre kystvakt en meget samfunnet forøvrig. Da ville det heller stor rolle. Klimatrusseler som global ikke virket ”skremmende” på folk å være kvinnelig offiser. Først da, med et oppvarming, solstormer og så videre virker også å være en stor utfordring. hva er ditt Syn på norsk begynnende kjønnsnøytralt Forsvar, ville Mer synlige klasseskiller blant fattige og deltakelse i EU-operasjoner? de unge i samfunnet se at det faktisk rike i Europa og verden for øvrig, vil jeg Deltakelse i EU-operasjoner, der vi ser går an å gjøre en livslang karriere som også si kan gi utfordringer for Norges en sikkerhetseffekt for Norge, vil være offiser i Forsvaret, uten å nødvendigvis sikkerhetspolitikk. viktig. Skarp erfaring er noe vi trenger, måtte gjenspeile det tradisjonelle bildet og tilstedeværelsen blir således også av ”superhelten” eller den ”macho A4 viktig, og så langt vi ser nytteverdien soldaten”. Mangfold tror jeg får fram det av operasjonene for vårt personell, er beste i en organisasjon. Hva er Ditt Syn på deltakelse, og deltakelse viktig. veien videre i Afghanistan? Nå skal Afghanistan snart få lov til å prøve Hvordan ser det norske seg mer og mer på egenhånd. Etter ti år med å etablere sikkerhet, opplæring av Hva mener du om verneplikten Forsvaret ut om 10 år? ANA og deltakelse fra Norge, går vi nå generelt, og om kjønnsnøytral Vi vil ha mange flere fagspesialister og heller over til en type mentorvirksomhet verneplikt? enda mindre ”potet-offiserer” som er for det afghanske politiet, myndighetene Et forsvar for vår tid, er kjønnsnøytralt. beregnet til å brukes over alt. Jeg ser og folket. Norge har tatt sin del av byrden, Verneplikten er et kvalitetstempel for også at vi har et mangfoldigere og enda deltatt og vist tilstedeværelse. Dette tror norsk ungdom. Alle som vil inn, er ikke mer moderne Forsvar enn vi har i dag. jeg har vært det viktigste. Jeg tror ikke garantert innpass. Får vi muligheten til å Taliban kommer til å bli så sterke som rekruttere fra hele befolkningen, vil vi få de en gang var, men landet vil fremdeles inn de beste og mest motiverte hodene til komme til å ha utfordringer. Mer enn Forsvaret. Hvis Norge skal ha verneplikt, halve befolkningen, kvinner og barn, er må den bli kjønnsnøytral. vel så viktige oppi det hele. I et gender- 22 Folk og Forsvar SIKKERHETSPOLITISKE SEMINARER: 2. halvår 2012 «Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og Verden» TANA 7. november Tana videregående skole BARDUFOSS 16. oktober Istinnportalen TROMSØ 17. oktober Quality Hotel Saga VARDØ 8. november Vardø videregående skole, aulaen SANDEFJORD 24. oktober Clarion Collection Hotel Atlantic ARENDAL 08. november Clarion Hotel Tyholmen KONGSBERG 25. oktober Quality Hotel Grand HARSTAD 30. oktober Rica Partner Grand Nordic Hotel VADSØ 9. november STAVANGER 21. november KNM Harald Haarfagre, Madlaleiren, Hafrsfjord NARVIK 31. oktober Quality Hotel Grand Royal HAUGESUND 22. november Clarion Collection Hotel Amanda SORTLAND 1. november Kystvakt Nord KIRKENES/SVANVIK 6. november Pasvik Folkehøgskole Med forbehold om endringer. Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon 22 98 83 60 eller e-post: torill@folkogforsvar.no Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: www.folkogforsvar.no Folk och Försvar (Sverige): www.folkochforsvar.se Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): www.dnak.org www.sikkerhetspolitikk.no Internasjonale organisasjoner: NATO: www.nato.int ACO: www.shape.nato.int/shape/index.htm ACT: www.act.nato.int FN: www.un.org EU: www.europa.eu Utenriksdepartementet: www.regjeringen.no/ud Forsvarets Forskningsinstitutt: www.ffi.no Institutt for fredsforskning: www.prio.no Institutt for Forsvarsstudier: www.ifs.mil.no OSSE: www.osce.org OECD: www.oecd.org Politikk: Forsvarsdepartementet: www.regjeringen.no/fd Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: www.nupi.no WTO: www.wto.org Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: www.forsvarsforeningen.no Norges Lotteforbund: www.lottene.no Publikasjoner: F (Forsvarets Forum): www.fofo.no NROF: www.nrof.no Forsvaret: www.forsvaret.no Støtt våre soldater: www.støttvåresoldater.no Stortinget: www.stortinget.no Forsvarets høgskoleforening: www.forsvaretshogskoleforening.no Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 OSLO B Informasjon – materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Folk og Forsvar: Plakater: £ Nan Cecilie Johnstad og Kathinka L. Rinvik: Norges beredskap £ Harald B. Borchgrevink: Den russiske føderasjon £ Nan Cecilie Johnstad: Afrika £ Harald B. Borchgrevink: EU/NATO £ Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Folkerepublikken Kina £ Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden £ Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien: Afghanistan, Pakistan og India £ Nan Cecilie Johnstad: USA £ Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten £ Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror Annet: £ Folk og Forsvar – for fred, frihet og demokrati £ People and Defence - peace, freedom and democracy £ Folk og Forsvar: Sikkerhetspolitisk leksikon Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo £ Send meg det materiellet som er avkrysset £Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: www.folkogforsvar.no Navn: ........................................................................ Adresse: ........................................................................ Postnr./sted: ........................................................................ Temahefter: £ Aslaug Skavhaug Røhne: al-Qaida og internasjonal terrorisme £ R ikke C. Arnulf: FN – enhet av mangfold £ Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 – Forsvarets rolle £ R oar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk £ G eorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig £ B jørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk £ A rne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge £ K ai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet Forsvarets Forum: £ Finnmark – Fritt! £ Fritt Norge £ NATOs veivalg; Balansegangen mellom operasjoner ute og beredskap hjemme Den norske Atlanterhavskomite: £ 01/2012 Jahn Otto Johansen; Ungarn - alene og miskjent £ 04/2011 Liana Jervalidze; Conflict or coincidence of interest of main oil and gas importing, exporting and transit countries £ 03/2011 Alister Miskimmon; Breaking down the remaining walls £ 02/2011 Charles A. Hupchan; Russia in NATO £ 01/2011 Ida Dommersnes; Bringing War Home £ 05/2010 Roald Gjelsten; Sjøforsvarets historie 1960-2010 - en kortversjon £ 04/2010 Asle Toje; The tragedy of small power politics £ 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser eller grenseløs integrasjon. £ 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan; Reconciling the nuclear renaissance with disarmament. £ 01/2010 Dag Kristiansen; Approaching the comprehensive approach: A study of coherence and comprehensiveness in the UN, NATO and EU. Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. £ 0 3/09 Einar Wigen; Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle east £ 02/09 Jan Otto Johansen; 20 år etter muren £ 01/09 Robert Egnell; Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) £ 02-2012: Samfunnssikkerhet Nasjonalt risikobilde £ 01-2012: Samfunnssikkerhet Beredskapsåret 2011 Årsmelding £ 04-2011: Samfunnssikkerhet Hvor gode er norske brannvesen? £ 03-2011: Samfunnssikkerhet Sivilforsvaret 75 år £ 02-2011: Samfunnssikkerhet Temautgave: Tilsyn som virkemiddel £ 01-2011: Samfunnssikkerhet Geolog advarer Kommune-Norge £ 03-2010: Samfunnssikkerhet - Klimaendringer kan gi økt sårbarhet £ 02-2010 Samfunnssikkerhet - Ikke forberedt på konsekvensene £ 01-2010 Samfunnssikkerhet - Vi skal redde liv £ 03-2009 Samfunnssikkerhet - Styrk beredskap £ 02-2009 Samfunnssikkerhet - Om klimatilpasning £ 01-2009 Samfunnssikkerhet - Myndighetssamarbeid £ Rasjoneringsberedskap £ Veileder for kriseplanlegging i kommunene annet: £ Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2012 £ NATO 2020 Future challenges £ Marshall-hjelpen 50 år
