Utgave 1 - Heimevernet

Transcription

BLADET
nr. 1 2010
HV
Troms og Nordland:
COLD RESPONSE 2010
Filmskytebanen i utvikling
8: Treffregistreringssystem
22: Krigshelt byr på kaffi
24: HV-jurist i Afghanistan
FORSVARET
BLADET
GIHV - GENERALMAJOR KRISTIN LUND
–Vi er unike
Heimevernet er unikt. Vi er en integrert del av Forsvaret – men samtidig kanskje mer forskjellig fra
forsvarsgrenene enn noen gang. Vi kaller ofte denne ”forskjelligheten” for vår egenart. Egenarten
vår har vi sagt at består av lokalkunnskap, lagring av våpen og personlig bekledning og utrustning
hjemme, heimevernshus, råd og utvalgsstruktur med mer. Egenarten er både del av vår identitet
og begrunnelsen for at vi er en egen organisasjon.
Heimevernet har forandret seg mye de senere år. Likeledes har Forsvaret fått en annen innretning - mot et innsatsforsvar. Det kjennetegnes blant annet ved at stadig færre gjennomfører den
førstegangstjenesten vi i Heimevernet er avhengig av og at fokuset er på dyrt avansert materiell
og utenlandsoperasjoner. Sammen med bedriftsøkonomiske vurderinger av vår effektivitet og
urbanisering av samfunnet vårt ser vi at det som tradisjonelt forbindes med Heimevernet er under
press.
Hvor går så Heimevernets egenart og følgelig vår eksistensberettigelse hen? Det blir for meg
tydeligere og tydeligere at det som er den lange linjen i vår egenart ligger i at vi som organisasjon
klarer å utfylle – komplementere – det øvrige Forsvaret. Det gjelder både operative kapasiteter og
at vi kan løse oppgaver svært kosteffektivt. Verneplikten fra førstegangstjeneste helt fram til fylte
44 år - 55 år for vernepliktig befal - og den disposisjonsrett den gir er her sentral. Måten vi bygger
kompetanse gjennom vernepliktstiden en annen. Lokal forankring får kanskje et annet innhold når
vi i større grad vil bli tvunget til å sette opp avdelinger der folket bor – i byene – men for Forsvaret
og samfunnet vil vi fremdeles være svært desentralisert og kunne opprettholde det lokale sivilmilitære forholdet bedre og rimeligere enn noen annen organisasjon.
Heimevernsbladet
Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO
E-post: redaksjonen@hvbladet.no
Tlf: 23 09 81 35
ANSVARLIG REDAKTØR
Flaggkommandør Ketil Olsen
REDAKTØR
Stian B. Støvland
WEBANSVARLIG
Geir Bøe
VPL JOURNALIST
Anders Veberg
GRAFIKER
Tore Ellingsen
REDAKSJONSKOMITÉ
Heimevernet som egenart lever i beste velgående – men vi må forstå at den er og må være i stadig endring i takt med resten av Forsvaret og samfunnet. Vi skal fremdeles Verne-Vokte-Virke, men
vi må være bevisst på at vi gjør det gjennom å være Forskjellig-Kosteffektiv-Samfunnsnyttig.
Flaggkommandør Ketil Olsen
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Kommandør Lars Arne Aulie
Gen. sekr. Svein Haugen
Major Harald Rist Aamoth
Et godt eksempel på vår utfyllende rolle fikk vi se under CR 2010. Der deployerte vi inn fire innsatsstyrker for maritim og territoriell innsats. Vi sikret innseiling, kystnære objekter og ferdselsårer og la
grunnlaget for vellykkede operasjoner. Takk for innsatsen til alle gode HV-kolleger som deltok.
FASTE BIDRAGSYTERE
Et av Heimevernets mange forskjelligheter er at vi har en lovfestet råds- og utvalgsstruktur. Landsrådet for Heimvernet er særdeles viktig for å forankre forsvarssaken i hele Norge og i ulike deler av
samfunnet vårt. Samtidig tar de jobben med å være en kritisk medspiller for våre sjefer på alvor.
Nåværende landsråd har gjort en strålende jobb og har sitt siste møte i Bodø 13. og 14. april. Jeg
vil være der selv og takke for innsatsen og ønske de som blir valgt inn velkommen og lykke til!
REDAKSJONEN
HV
PIO REGION 1
Lars William Wroldsen
PIO REGION 2
Tore Ellingsen
PIO REGION 3
Rune Haarstad
PIO REGION 4
Rolf Kulseng Ytterstad
Generalinspektør for Heimevernet
Verner – Vokter – Virker
2 HV-bladet // Mars 2010
PIO HVSKS
Trond Setså
s8
s18
s40
Innhold
I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig
sett i sammenheng med at HV-region 4 skal være med på neste års
store vinterøvelse Cold Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra
allierte nasjoner.
2
4
6
7
8
10
14
15
16
18
22
24
26
30
31
32
33
34
36
38
40
42
44
46
47
48
50
51
Under Øvelse Cold Response 2010 deltok Heimevernet (HV) med
totalt 775 mannskaper og befal. Disse fikk brynt seg på blant
annet engelske Royal Marines.
Leder
På kryss og tvers
Brann på Terningmoen
HV-ungdom møtte forsvarssjefen
USNG Minnesota
Ny sjef HV-16
Ine Marie Eriksen Søreide
GIHV på historisk grunn
Cold Response 2010
Krigshelt byr på kaffi
HV i Afganistan
USNG i Norge
Det Danske Flyverhjemmeværnet
E-læring for Heimevernet
Nye fartøy setter snart kursen hjem
Nytt fra Skandinavia
Landsrådet de neste fire år
Berg-Knudsen takker for seg
Årlig trening Haugalandet
Heiser kommando på ”Titran”
Øvelse ved Lesja
Første kull uteksaminsert fra HVBS
GIHV på Reitan
Gunnarside hedret Vinterobersten
Tilbakeblikk 25 & 50
Nytt og nyttig
Kryssord
Forsiden
Hygiene i felt under Cold Response
2010.
Foto: Ragnar Bøifot, Opl/k-PIO HV-16
Fra nå av vil en pensjonert kystvakttraver igjen bli å se langs
kysten av Norge. «Titran» blir Heimevernets første operative
fartøy i daglig drift.
Opplag
55 000
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på
tlf: 22 41 60 41
Trykk
John Grieg AS - Bergen
www.mil.no/hv
ANSVARLIG
Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Generalinspektøren for
Heimevernet.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler
og foto som sendes inn uoppfordret. Manus
til HV-bladet sendes til:
redaksjonen@hvbladet.no
Mars 2010 // HV-bladet 3
Berget lekk sjark
GIHV gav si støtte til kvinnelege befal
OSLO: 28. januar deltok generalmajor Kristin Lund på
seminaret for Nettverket for Kvinnelege Befal. Ho tala
og for forsamlinga, om HV si utvikling, og si eiga
karriere.
HARSTAD: Øvelse Cold Response fikk en annerledes
slutt for besetningen om
bord på Sjøheimevernsfartøyet «Hekkingen».
Tirsdag rykket de ut på et
mayday-oppdrag: En sivil
sjark tok inn vann.
Dei var samla på Lutvann leir, og salen var
så godt som full. Kvinnelege befal frå heile
landet skulle styrke nettverket, og utvide
kjennskapen til kjønnsfordelinga i Forsvaret.
Her låg mykje av fokuset på Heimevernet på
starten av dagen.
- Me ser her at Heimevernet har større kvinneandel enn resten av Forsvaret. Me ser også
– Vi fikk et maydayanrop om at en sivil sjark
tok inn vann utenfor Harstad, sier løytnant Kai
Sandnes, skipssjef på «Hekkingen».
Sjøheimevernsfartøyet «Hekkingen» måtte rykke ut på et maydayoppdrag under øvelse Cold
Response.
HV voktet F-16 missiler i snøstorm på Saltfjellet
HV-14 voktet vogntog med
høyeksplosiv ammunisjon
etter kjedekollisjonen
på Saltfjellet
Ammunisjonen var på vei fra Bodø til Rygge
da det smalt under en kolonnekjøring i kraftig
uvær på Saltfjellet. Hengeren var lastet med
infrarøde Iris-missiler som brukes på F-16-fly.
Anders Veberg
14. januar 2010 ble Direktiv for etablering og drift av veterankompanier signert av
sjef FAKT, Brigader Geir Holmenes og President i NVIO, Odd Helge Olsen.
− Min nestkommanderende, løytnant Hans
Olav Løseth, rigget klart et nødslep i hekkingen, og løytnant Aslak Hustveit kledde seg
opp i redningsdrakt for å være klar til å berge
Etter å ha mottatt oppdraget ble vaktstyrken
etablert i løpet av en halv times tid.
- Oppdraget ble utført som bistand til politiet,
og det ble opprettet kontakt med den lokale
politistasjonen, sier områdesjef Ole Johnny
Pettersen fra Mo HV-område.
Generalinspektøren for Heimevernet,
generalmajor Kristin Lund, talte til en lydhør
forsamling da Nettverket for Kvinnelig Befal
møttes på Lutvann i Februar.
Anders Veberg, VPL journalist
NVIO med veterankompanier
Sjøheimevernets flerbruksfartøy satte umiddelbart kurs mot havaristen.
eventuelle personer i havet, sier Sandnes.
at kvinneandelen i innsatsstyrkene er mindre,
på 3,6 prosent, men dette er noko me jobbar
med, fortalte generalmajor Lund.
HV 14209 etablerte vakthold av de “værfaste” missilene på Saltfjellet.
Trekkvogna ble ødelagt i krasjen, og soldatene fra HV-14 holdt vakt rundt hengeren.
– Det er krav om særskilt vakthold i forbindelse med ammunisjon.
Rune Haarstad, PIO Region 3
: Lars Petter Kalkenberg, NRK.
Det første veterankompaniet ble etablert
sommeren 2007 i Oslo av Major Kjell E.
Kalbakk fra NVIO avd. Oslo, og dette ble
raskt ett populært veteran tiltak. Etter hvert
som nye veterankompanier har blitt etablert
rundt omkring i NVIO, har det blitt behov for
felles retningslinjer om organisering, riktig
uniformsbruk osv.
Etter anmodning fra lokalforeningsstyret i
NVIO avd. Kristiansand satte forbunds- styret
i gang en arbeidsgruppe, ledet av Visepresident Jon Birger Berntsen, for å utarbeide slike
retningslinjer. Arbeids- gruppen har i nært
samarbeid med FAKT utarbeidet direktivet
som ble signert.
Et av hovedformålene med veterankompaniene vil være et godt sosialt samvær med
kameratstøtte som en fremtredende faktor.
Veterankompanienes betydning i de enkelte
foreninger vil derfor være et viktig bidrag i foreningens arbeid for å samle veteraner fra internasjonale operasjoner. Veterankompaniene
vil være knyttet opp mot lokale festningsverk
og skal samarbeide med deres kommandanter, der dette er aktuelt. Veterankompanienes
-I kompaniet driver vi med drill og har det
sosialt. Tanken er at vi skal være tilstede under
forskjellige militære arrangement slik som
Rememberence day, Norsk Millitary Tattoo
g være æresvakter. Det er også en fin plass
der vi kan snakke om opplevelser vi har hatt i
utenlandstjeneste, ettersom familiene våre er
lei av å høre om det.
innsats ved seremonier og offentlige arrangementer bidrar til å profilere veteranene og
øke veteranenes anseelse.
Stein Martin Lassesen ble offisielt ferdig med
Heimevernstjenesten sin i fjor, men har søkt
om videre tjeneste. De siste 15 årene har han
vært løytnant i Ulsnes HV-område. –Det jeg
synes var mest interessant i HV var å instruere og lede mannskapene. Jeg er med i NVIO
fordi jeg liker å ha kontakt med det militære
systemet.
Lassesen er aktiv i kameratstøttegruppen som
er en underavdeling til NVIO. I 1989 var han
vollmesterassistent i Libanon.
-Jeg angrer ikke på at jeg reiste, det var en
opplevelse for livet. Ingen kommer tomhendt
hjem, men noen kommer med større bører.
Derfor er jeg med i kammeratstøttegruppen
slik at jeg kan hjelpe de som trenger en likemann å snakke med.
I veterankompaniet Rogaland (Vesterlenske
Garnisons Compagnie No 1) er Stein Martin
drillmester.
Drilleder Stein Martin Lassesen
HAMAR: Forsvarssjefen møtte ungdom fra Elverum HVU da han besøkte Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemark
Heimevernsungdom møtte Forsvarssjefen
19. januar besøkte forsvarssjef general Harald Sunde Vikingskipet på Hamar, til
glede for både veteraner og ungdom.
BRANN: Utstyr til 500 soldater brant opp da brann brøt ut i Terningmoen leir ved Elverum. Hovedsaklig var det Garden det gikk utover.
Storbrann på Terningmoen
Brannen, med hittil ukjend opphav, slukte tre lagerbygningar med mykje utstyr
tilhøyrande Forsvaret.
Lyden av skot som vart avfyrt varsla
nærståande om brannen. Det var brannen
som forårsaka ammunisjonen i lagerbygningane til å eksplodere. Heldigvis var det ikkje
snakk om store mengder ammunisjon, så
faren for store eksplosjonar var aldri til stades.
– Skot som utløyses som følgje av ein brann
har inga hastigheit, og er derfor harmlause,
uttalar innsatsleiar i politiet, Ragnar Øverland
til NRK.no.
Dramatisk
I alt måtte 72 soldatar vekkas brått og evakueras. Forlegninga til soldatane låg knappe 30
meter unda bygningane som brann, og ei
evakuering var derfor nødvendig. Det var
lenge usikkert om brannen ville spreie seg til
øvrige bygningar på leiren, eller nabolaget
rundt. Takka være rask reaksjon frå brannvesenet, vart dette ikkje tilfelle.
Oberstløytnant Nils Arne Skaret var tidleg ute
på åstaden, og var letta over at situasjonen
ikkje vart verre.
– Eg er glad me ikkje mista nokon, og at ingen vart skadd i brannen. Det er veldig viktig,
seier Skaret til NRK.no.
Utstyr til 500 mann
I lagerbygningane som brann opp låg det
blant anna klede og utstyr til 500 mann som
gjekk tapt. Skaret deppar ikkje over dette, og
seier til NRK.no at eit reservelager står klart på
Rena.
I tillegg til Gardens utstyr inneholdt ein av
lagerbygningane 300 våpen som tilhøyrde
Heimevernet.
Gladmelding
I ettertid har det blitt klarare kva som faktisk
gjekk tapt i brannen. Uniformar og anna
Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken og Hedemarken Forsvarsforening
samlet 180 tilhørere i auditoriet i Vikingskipet
til foredrag av Forsvarssjef, general Harald
Sunde.
Forsvarssjefen fra Ringsaker kom til sine
egne, og møtte en fullsatt sal, med et lydhørt
publikum.
Fri fra manus
Han var ikke et øyeblikk i tvil om hvorfor de
norske soldatene holder så høy kvalitet. Det
er fordi utdanningen av soldater er tuftet på
verneplikten.
Uten manus holdt han et times foredrag om
Forsvarets omstilling og utvikling etter den
kalde krigen.
Forsvaret må fortsatt bygge på verneplikten,
la han til.
utstyr for bl.a. Garden gjekk tapt, men våpena
til Heimevernets innsatsstyrke kom seg heldig
ut av brannen. Oberstløytnant Skaret var letta
over den gode nyhenda.
Omstillingen har ført Forsvaret fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar og framtidas
utfordringer ligger blant annet i naturkatastrofer og klimaendringer.
- Først var det berekna at 150 HK-416 gjekk
tapt, men etter nærmare etterforsking viste
det seg at kun 24 rifler gjekk med i brannen.
Resten av riflene blei oppbevart i vesker, som
tålte brannen. Tapet var derfor ikkje like ille
som frykta for Heimevernets del, uttaler ein
glad Skaret.
− Alle sivile faktorer som kan endre trusselbildet for norske interesser, påvirker Forsvarets
oppgaver, sa Sunde. Utfordringene for de
landene som har minst av alle, blir større i en
globalisert verden, fordi det er så lett å sammenligne med andre. Humanitære katastrofer skaper friksjon og konflikt. Skal det skje
utvikling, må det være stabilitet i landet.
Forutan riflene gjekk noko anna materiell tapt,
til dømes nokre sko. Dette ser likevel ikkje
Skaret på som eit veldig stort tap, då riflene
var det viktigaste å få redda ut frå brannen.
Anders Veberg
Saka er referert frå NRK.no
soperasjonene koster Forsvaret ca 1 milliard
av forsvarsbudsjettet. Jeg synes ikke det er
for store utgifter i forhold til vår kollektive
sikkerhet, sa Sunde. Han berømmet de norske
soldatene for sin innsats under internasjonale
operasjoner.
Nytt fiende-bilde
Sunde brukte tid på å avlive det gamle
fiende-bildet, og sa at de er ingen trussel for
Norge i dag.
- Vi må hjelpe andre land så de ikke blir
frihavner for terrorister. Mange synes vi deltar
for mange steder utenlands, men utenland-
FORNØYD UNGDOM
En av ungdommane som var til stede i
Vikingskipet sendte et brev til HV-Bladet,
der han skildret sitt møte med forsvarssjefen:
«Elverum HVU reiste til Vikingskipet på
Hamar for å høre Forsvarssjefens foredrag
om Forsvaret i dag og det nye vi har
fått. Med et auditorium fullsatt av gamle
og unge forsvarsvenner, startet Harald
Sunde med å fortelle om det gamle
innvasjonsforsvaret vi hadde, mobiliseringen, trusselbildet og den gamle kommandostrukturen.
Hedret lottene
Under møte på Vikingskipet fikk Heimevernets veteraner hilse på Forsvarssjef general
Sunde.
Hovedtema i foredraget var det nye Forsvaret, som er blitt et innsatsforsvar. Lite
men effektivt. Med en lydhør forsamling
kunne han også fortelle at Forsvaret
er i sluttfasen av en enorm omstilling,
og at Norge vil ha noe av det mest
moderne Forsvaret i verden når de nye
kapasitetene til de ulike forsvarsgrenene
er på plass. På slutten av foredraget fikk
publikum muligheten til å stille Forsvarssjefen noen spørsmål, og en del forsvarsinteresserte stilte gode spørsmål. Da
foredraget var ferdig gikk Elverum HVU
frem til Harald Sunde for å ta bilder og
snakke, dette var selvsagt spennende. Vi
kom også i god samtale med både GIHV
Kristin Lund og sjefen for HV-05 Nils Arne
Skaret. Dette var lærerikt og inspirerende
for oss HV- ungdommer.»
Under kaffen, før general Sundes tale, fikk
veteranene også slå av en prat med GIHV,
generalinspektøren Kristin Lund, i tillegg til
distriktssjef HV-05, oberstløytnant Nils Arne
Skaret.
Veteranene fortalte at de ikke hadde noen
kvinnelige overordnede da de var aktive i
Forsvaret. De hadde lottene, og de deltok
under fellesøvelsene på Terningmoen.
−Lottene fikk ros for at de stelte godt med
oss, fortalte veteranene.
Anders Veberg
Anders Veberg
I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig sett i sammenheng med at HV-region 4 skal være med på neste års store vinterøvelse Cold
Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra allierte nasjoner.
I midten av desember fikk generalmajor
Kristin Lund sitt første møte med Heimevernets mye omtalte filmskytebane. Det var en
svært fornøyd general som kunne konstatere
at dette er verdifull trening for våre soldater.
Generalinspektør Lund fikk også innsyn i
hvordan HVs system for trening i maktanvendelse skal videreutvikles, under besøket på
Jørstadmoen.
CIS TG (Communication and Information System Task Force) forbereder seg på utenlandstjeneste og benytter seg av Heimevernets
filmskytebane i sin trening i maktanvendelse
(TIM). GIHV overvar treningen for å se filmskytebanen i bruk. Hjernen bak TIM i Heimevernet, major Øystein Omholt, kunne i tillegg til
en demonstrasjon også informere om den
videre utviklingen av utstyret.
- Vi har til nå trent omtrent 25.000 HV-soldater
siden starten. I tillegg har vi utdannet over
250 instruktører, fortalte Omholt.
For CIS TG var det relevant trening. Omholt
og hans stab hadde tilrettelagt scenariene for
utenlandsfarerne.
- Vi har over 120 scenarier som kan settes inn i
den kontekst som passer. I dag har vi fokus på
utenlandsoperasjoner og situasjoner som er
relevante for soldater som skal på utenlandsoppdrag. Det er imidlertid viktig å presisere
at dette ikke er skytetrening. De aller fleste av
scenariene vi legger opp til er situasjoner som
løser seg uten bruk av maktmidler, forteller
Omholt.
Soldatene er veldig mye bedre skikket når de
går ut enn når de kommer inn, påstår juristen.
You are my friend
På lerretet utspiller det seg en scene. En mann
med to bevæpnede vakter kommer gående.
Vi er på vaktpost i Afghanistan. Vakten påkaller
mannens oppmerksomhet.
med filmskytebanen, men alt blir i tillegg
også lagret på tape til bruk i undervisningssammenheng.
- Vi tar opp alt som skjer på begge kameraene. Det gjør at vi i ettertid kan evaluerer
hva som ble gjort, og bruke opptakene til
å utdanne både instruktører og soldater,
forteller Omholt.
- You’re my friend. Can you help me? spør
mannen.
Fornøyd generalinspektør
Vaktposten beholder roen. Til tross for
våpnene til livvaktene tar han ikke ladegrep,
og situasjonen løser seg med en fredelig
ordveksling.
Dette var generalmajor Kristin Lunds første
møte med HVs trening i maktanvendelse.
Konseptet kjente hun jo av omtale, og den
positive omtalen ble ikke gjort til skamme
under besøket på Jørstadmoen.
- Jeg tror situasjonen fort kunne eskalert hvis
jeg hadde tatt ladegrep. Dette hadde vært en
ganske oppsiktsvekkende situasjon å komme
opp i på vakt i Norge, men i Afghanistan er
det ikke så uvanlig å bære våpen, forklarer
vaktposten til anerkjennende nikk fra instruktøren.
Like bra går det ikke for vaktposten som blir
skutt da han ber en mistenkelig person fjerne
et håndvåpen fra bukselinningen. Feilen identifiserte han umiddelbart selv, og fordelen
med TIM var åpenbar. Denne feilen gjør du
kun en gang i virkeligheten, i teltet får du et
forsøk til.
- Dette ser veldig bra ut. Det er første gang
jeg ser dette i aksjon og jeg er imponert. Ikke
minst over dere som står her på utstilling
og gjennomfører treningen med så mange
tilskuere. Det kan ikke være lett, sa GIHV til
soldatene fra CIS TG.
- Det er også veldig betryggende at det ikke
er noen nøling i de skarpe situasjonene,
fortsatte hun.
Generalinspektøren har bred erfaring fra
utenlandstjeneste og med bakgrunn i denne
erfaringen ser hun nytten av TIM.
Filmskytebanen er i stadig utvikling. Nå
jobbes det med å registrere treff på lerretet.
- Jeg skulle gjerne hatt denne treningen før
jeg dro ut første gang. Jeg er overbevist om at
soldatene har stort utbytte av treningen og i
tillegg er det ressursbesparende, mener Lund.
Sjefsjurist i Heimevernet, oberstløytnant Sten
Løitegaard, har ansvaret for det juridiske i TIM,
samt utvikling av scenarier i samarbeid med
Omholt. Han er overbevist om at treningen
gir gode resultater.
- Vi kan blant annet bruke det når vi trener
våre skarpskyttere. Vi setter opp skyttere 150
meter fra systemet, og så kan de lese av treff
på en monitor eller laptop tilsvarende de
elektroniske skivene. Dette er på gang og vil
videreutvikles i 2010, sier Omholt.
- Treningen i maktanvendelse er kanskje vel
så viktig for soldatene som er hjemme. Vi er
ikke vant med å trene så skarpt, og med den
type trussel vi står ovenfor nå, så er denne
treningen i å ta de riktige beslutningene alfa
og omega, avslutter hun.
- Deltakerne er først igjennom en teoretisk
del hvor det juridiske er en essensiell del. Når
de har fått det de trenger av en juridisk pakke
fortsetter vi med praktisk trening her i teltet.
Det er to kamera i bruk når Omholt og
gjengen kjører sin trening i maktanvendelse.
Kameraene viser live bilder for soldaten som
trenes og for figurantene. Dette er det unike
Treffregistreringssystem
Stian B. Støvland
Stian B. Støvland
Generalmajor fikk sitt første møte med Heimevernets filmskytebane på Jørstadmoen og god innføring av major Øystein Omholt.
MUSIKALSK: Kulturelt innslag fra norsk gjest
Buddy weekend
- innblikk i amerikansk kultur
Fra venstre: Marthe Brendefur, Erika Drecker og
Henning Holsvik
UNIKT: Cheerleaders, et fenomen som ikke er like utbredt i Norge.
Etter noen dager i felten skulle vi endelig få litt sivil fritid sammen med en amerikansk familie. Jeg og makkeren min bodde hos familien Christensen i Browerville,
et lite sted med 800 innbyggere like nord for Camp Ripley.
Fredagen ble vi hentet og tatt med til Browerville High School, hvor vi fikk være med
litt i en gymtime samt treffe en norsk elev
som gikk der. Senere på kvelden dro vi tilbake
dit og så på at sønnen Seth spilte basketballkamp. Det var kjekt, selv om jeg ikke har
peiling på basketball.
Vi fikk oppleve det samme som vi ser på film;
cheerleadere, korps som spiller popsanger
under kampen og skikkelig stemning rundt
hele arrangementet. Ettersom kampene pågikk i flere timer gikk vi også masse rundt og
hilste på folk. De amerikanske ungdommene
var veldig ivrige når det kom til å lære norske
fraser og studere vikinger på nært hold, og
innen kvelden var omme hadde vi blitt kjent
med ganske mange.
Lørdagen dro vi inn til St. Cloud, en passe stor
by noen timer unna, for å handle. I følge vertsfamilien vår var det et veldig lite kjøpesenter
vi var på, men det tok oss ca fem timer å
10HV-bladet // Mars 2010
komme oss gjennom. Her støtte vi også på
andre HV-ungdommer og familiene deres.
Elektronikk og klær var definitivt mye billigere
her enn hjemme i Norge, noe vi utnyttet
til det fulle. En annen ting som hjalp var å
fortelle at man var norsk, sa du det til riktig
person kunne man fort få opp til femten dollar avslag.
Et par lapper lettere sa vi oss ferdig med
shoppingen, og fikk bli med datteren Trinda
når hun skulle prøve ballkjoler. Amerikanere
tar virkelig av når det kommer til ”Prom”. Det
var massive kjoler i alle former og farger, og
vi fikk prøve vi og. Etter dette stod Walmart
for tur, før vi dro tilbake til Browerville. Senere
på kvelden var vi ute og bowlet på skikkelig
amerikansk vis sammen med to andre ungdommer og vertsfamilien deres.
Ettersom det ble en sen lørdagskveld sov vi
lenge søndagen, noe som var utrolig deilig
etter å ha stått opp mellom 04.30 og 06.00
i noen uker. Vi fikk servert en typisk frokost
med toast, pannekaker, eggerøre og masse
sirup. Senere fikk vi testet ferdighetene våre
på snøscootere og diverse jaktvåpen.
En perfekt start på en søndag og definitivt et
av de største høydepunktene i helgen. Ingen
av oss hadde kjørt snøscooter alene før, så det
å få farte rundt på et jorde med frie tøyler ga
litt av et adrenalinkick, og farten steg stadig.
Alt i alt en super helg med mye humor og nye
kulturelle erfaringer.
Dette var første gangen min i USA, så jeg
visste ikke helt hva jeg kunne vente meg. Jeg
hadde hørt veldig mye på forhånd, spesielt
om maten. Maten var som forventet, alt som
har ost, e-stoffer, sukker og saus i seg blir beregnet som god mat, men hos vertsfamilien
vår var heldigvis ting bedre enn i leiren.
Mitt inntrykk av amerikanere så langt er i
alle fall veldig bra, alle har vært hyggelige
og imøtekommende. ”Alt er større i USA” sies
det, noe som for så vidt kan stemme ganske
greit. Bilene er store, porsjonene er store og
kjøpesentrene er gigantiske.
Til hjortejakt foretrekker de bjørneammunisjon. Men de veier opp for dette ved å
produsere mange ting i miniatyr også, jeg har
aldri sett så mange små brusflasker og kjeks
før som jeg har her.
Jeg har vært så heldig å få oppleve kulturen
i en liten by, hvor alle kjenner hverandre og
samtlige samles for å se High School- lagene
konkurrere i diverse idretter. For å si det
enkelt; det var som å dette rett inn i en typisk
koselig familiefilm, en film jeg gjerne ville sett
igjen.
Marthe Brendefur, HVU
Lars Wroldsen, PIO Region 1
BASKETBALL: Populært på andre siden av Atlanterhavet.
If you don’t want him, I’ll sure take him
Heimevernet satser på
ungdommen og er overbevist om at satsingen
i lengden betaler seg.
Både i form av rekruttering og gode relasjoner til
en viktig aliert. Torsdag
reiste en gruppe fra HV til
Minnesota og den årlige
utvekslingen.
Etter en lang dags reise og en kort natts
søvn var 115 HV-ungdom og befal klare for
to begivenhetsrike uker i Minnesota. Den 37.
utvekslingen mellom norske og amerikanske
soldater er i gang.
Allerede etter tre dager var det tid for knappetelt. I tre netter skulle ungdommene
igjennom et tettpakket program ute i felt. For
mange kom høydepunktet allerede første dag
da Minnesota Air National Guard stilte opp
med det klassiske Chinook helikopteret og
fløy motiverte ungdommer ut i øvelsesfeltet.
Sov godt ute Flere nordmenn enn i Norge Vel fremme i leirområdet etter en minnerik
helikoptertur skulle ungdommene bygge
improviserte bivuakker for overnatting. Under
nøye veiledning fra de amerikanske sersjantene med kallenavnene Starsky og Hillbilly
bygde Anders Øfstaas (18) fra Koppang i Hedmark sitt lille krypinn av snø, tre og plast. Selv
om temperaturen krøp under ti minusgrader i
løpet av natta frøs han ikke.
- Jeg sov faktisk bedre her enn jeg har gjort
så langt på turen til USA, sier han fornøyd, og
han fortsatte med lovprising av de amerikanske instruktørene.
- De er positive og flinke til å motivere oss.
Det fører til at hele troppen blir samlet og får
et tett bånd, forteller Anders.
Det amerikanske befalet var også svært
fornøyd med de norske ungdommene.
- Dette er den beste gruppen med ungdommer jeg noen gang har hatt gleden av å
jobbe med, fortalte John, befalingsmannen er
opprinnelig fra Georgia med lang erfaring fra
US Marine Corps.
Det er neppe tilfeldig at det er Minnesota
som er åsted for den lengste pågående
utvekslingen i Forsvaret. Etter sigende bor det
flere norskættede i dette området enn det
gjør i fedrelandet. Og selv om det er noen forskjeller kommer ungdommene til å oppdage
at mange av amerikanerne i dette området
setter pris på sin nordiske arv.
Men først venter skikjøring og skiskyting for
Anders og de andre før helgen skal vies til å
få et innblikk i amerikansk kultur og familieliv
gjennom den såkalte buddyweekend. Her
skal ungdommen bo hos en amerikansk
familie og Anders har tatt med seg en bok
med bilder fra Norge i tillegg til en CD med
personlige bilder som han vil gi sin vertsfamilie. Han vet enda ikke hvor han skal, men
har et ønske:
- Jeg håper det er en jente på min alder i
familien, smiler han lurt.
Lars W. Wroldsen/Stian B. Støvland
Lars W. Wroldsen
Gode ambassadører I Heimevernet er man overbevist om at satsingen på HV-ungdommen skal gi noe tilbake.
Gjennom ungdommens erfaringer i HVU
håper man å ”utdanne” gode ambassadører
for Forsvaret og samtidig rekruttere mange
av dem til karrierer i Forsvaret. Generalsinspektøren for Heimevernet, generalmajor
Kristin Lund, og tidligere forsvarssjef, general
Sverre Diesen, startet begge sine karrierer i
Heimevernsungdommen.
- Utvekslingen dreier seg ikke bare om å
rekruttere nye generaler til Forsvaret. Vel så
viktig er det å pleie et kulturelt og profesjonelt
bånd til en nær aliert, sier kommunikasjonssjef i Heimevernsstaben, major Harald Aamoth.
Anders Øfstaas (18) fra Koppang i Hedmark
har planen klar. Han ønsker å bli fallskjermjeger og han får gode skussmål fra det
amerikanske befalet.
- Med hans innstilling, verdier og lederskapsegenskaper kommer han til å oppnå det
han vil. If you don`t want him, I`ll sure take
him, sier John Hughes gravalvorlig på sin klassiske sørstatsdialekt.
WASHINGTON: Ketil Olsen (til høyre) møtte brigader Dan Nelan, spesialrådgiver for Army National Guard, under besøket i Minnestoa.
Toppmøte i Washington
I forbindelse med Heimevernets årlige utveksling med US National Guard møtte
stabssjef i Heimevernsstaben, flaggkommandør Ketil Olsen, representanter fra US
National Guard Readiness Center i Washington DC.
MOTIVERENDE LEDERE: De amerikanse instruktørene får skryt av heimevernsungdommen fra Norge. Fra venstre Starsky, Øfstaas, Hillbilly og Corner.
US Army National Guard Readiness Center er
en paraplyorganisasjon for det amerikanske
Heimevernet. Avdelingen med mer enn
2000 sørger for budsjettering og styring av
ressurser og standardisering av prosedyrer.
- Vennskap som knyttes i fredstid er
grunnlaget for et fruktbart samarbeid i tøffere
tider. Derfor er denne typen samarbeid
viktig for USA og vi har derfor en rekke slike
utvekslinger med mange ulike land, sa han.
Den norske delegasjonen ble mottatt av
brigader Dan Nelan som er spesialrådgiver
til sjefen for Army National Guard. Under
møtet ble det lagt vekt på betydningen av
utvekslingen gjennom de siste 37 år.
- Den norsk-amerikanske utvekslingen er den
lengstlevende gjensidige soldatutvekslingen
det amerikanske forsvaret har. Jeg vet at den
gjennom disse årene har vært suksessrikt og
at begge nasjoner har stort utbytte av den,
åpnet brigaderen.
En av hensiktene med møtet var også å gjøre
de to flaggoffiserene kjent med de to lands
heimevern. Nelan kunne fortelle at det er den
enkelte stat i USA som styrer egne National
Guard avdelinger og guvernøren i staten er
øverste sjef. Derfor har ikke Readiness Center
reell kommandomyndighet over avdelingen
Norge utveksler soldater med. Men ettersom
store deler av Minnesota National Guards
kanaliseres gjennom Washington har brigader
Nelan og hans stab direkte påvirkning på
den årlige utvekslingen. Derfor var det viktig
for den norske delegasjonen å understreke
betydningen av utvekslingen.
Brigader Nelan understreket også
betydningen av vennskap og allianse.
- Utvekslingen er viktig på flere nivåer. Rent
militært lærer vi av hverandres forskjeller
og kan ta med oss det beste fra våre
to lands erfaringer. Deres erfaringer fra
operasjoner i utlandet og måten dere tar
imot deres veteraner gjennom det såkalte
reintegreringsprogrammet er meget nyttig
for oss, sa flaggkommandør Olsen.
- På et politisk nivå viser vi at vi møtes som
venner og bygger relasjoner og allianser. Selv
om den geografiske avstanden mellom de
to landene er stor står vi hverandre nær etter
så mange år med godt samarbeid, avsluttet
Olsen.
Lars W. Wroldsen - Region 1
Lars W. Wroldsen - Region 1
Bangstad ny sjef i HV-16
- Dette er en operativ
jobb, og det er flere viktig
ting vi må holde fokus på,
sa oberst Sturla Bangstad
under tiltredelsesseremonien i Bjerkvik onsdag 10.
Februar.
Spennende jobb
Frem mot 2012 hvor halvparten av mannskapene i Heimevernet skal trenes skal
treningen gradvis økes i 2010 og i 2011. Dette
stiller krav til sjefene om å effektivisere driften
av distriktene så godt som mulig. Bangstad er
av den oppfatning at jobben som distriktssjef
kommer til å bli veldig spennende.
– Dette er en operativ jobb, og det er flere
viktige ting vi må ha fokus på: Vi må bli best
mulig på å våre oppdrag. Med det utstyret vi
har og de mannskapene som tilhører distriktet. Trenings- og øvingsmulighetene våre må
utnyttes maksimalt. Er ikke avdelingen trent,
får man ikke brukt den. Det skal skapes gode
arenaer for dette innenfor de rammene som
er, sier han.
Den nye sjefen er også opptatt av å vedlikeholde det gode forholdet HV lokalt har til sin
sivile kontaktflate.
– Samarbeidet med fylket, politi og Sivilforsvaret, blant annet, er av flere ting som skal
videreføres.
Bangstad avløste oberst Odd Skotnes som
går til ny jobb ved FOH i Bodø hvor han
blir gjenforent med sin gamle sjef, tidligere
generalsinspektør for Heimevernet, Bernt Iver
Ferdinand Brovold.
Rolf Ytterstad
Rolf Ytterstad
I oktober 2009 vart Forsvarskomitéen og Utanrikskomitéen slått
saman til ein. Ine Marie Eriksen Søreide (H) leiar denne komitéen.
- Forsvar og utanriks er to tema som er
vanskeleg å sjå kvar for seg. Til dømes det
som skjer i Afghanistan har mykje å gjere med
begge felt, og ei samanslåing gjer det då lettare for oss å sjå samanhengane.
GIHV var også tilstede og ønsket den nye
sjefen velkommen til Heimevernet.
Den nye sjefen i Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 er 48 år gammel og kommer fra
jobben som sjef for Operational Mentor and
Liaison Team (OMLT) i Afghanistan. Han har
tidligere vært sjef for 2. bataljon på Skjold,
samt at han har hatt stillingen som skolejsef
ved Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge
og vært hærliason i Köln i Tyskland i tre år.
Avkreftar skepsis
GIHV (lengst unna kamera) har bedt nysjefen ved HV-16, oberst Sturla Bangstad (i midten)
overta kommandoen av distriktet. Stabssjef ved HV-16, oberstløytnant Trond Thomassen,
med ryggen til kamera.
IDRETTSLEDELSE –
SKYTING DELTID
Ønsker du å jobbe med skyting
eller fordype deg i skyting som idrett?
Da er Idrettsledelse – skyting deltid
midt i blinken for deg.
Idrettsledelse - skyting deltid, del 1
(30 studiepoeng):
• Pedagogikk,didaktikk,trenings-og
skyteledelse
• Treningsledelse,treningsformer,metoderog
militær konkurranseskyting
• Norskskyttersportsbetydningoginternasjonalerelasjoner
-Skeptikarane var kanskje meir opptekne av
områda kvar for seg enn av samanhengane
mellom dei . Det er og viktig å legge merke
til at me er ein veldig stor komité, med 17
medlem. Her har me og heile fem parlamentariske leiarar med oss.
Spanande arbeid
Verneplikt for alle?
Eriksen Søreide fortel vidare at samanslåinginga har gjort det meir spanande å jobbe med
Forsvarssaker, og at temaet har fått stort fokus.
Spørsmålet om jenter og verneplikt
er eit heitt tema, og kom sjølvsagt
opp under HV-Bladet sitt besøk på
Stortinget. Naturleg nok såg Eriksen
Søreide både positive og negative
sider ved dette.
- Det var viktig for oss å ha fokus på Forsvaret
ganske tidleg i arbeidet. Derfor var våre to
første besøk som komité til Forsvarsstaben og
til Forsvarets Operative Hovudkvarter på Reitan. Me ville møte sentrale deler av Forsvaret,
og det var stor interesse hjå oss for slike saker.
Forsvaret får og naturleg mykje fokus grunna
det som skjer i Afghanistan.
Ein kunne byrje å lure på om det store fokuset
på Forsvaret i starten var berre ein strategi
for å stoppe skepsisen. Dette avkrefta Eriksen
Søreide raskt.
Bekymra for Heimevernet
Søknadsfrist1. juli 2010
Søknadsskjema:www.nih/no/skytingeller
vedhenvendelsetilNIH
Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som
allerede er i jobb eller studerer !
Brosjyre og informasjon:
Norges idrettshøgskole
Forsvarets institutt
www.nih.no
Om neste års statsbudsjett kunne ho førebels
sei lite, men ho hadde gjort seg opp nokre
tankar. Håpet er å halde fram med styrkeforsvaret me jobbar mot i Noreg. Med kutt i
budsjettet blir den operative evna svekka,
og ambisjonane må bli lågare. Det håpar
Eriksen Søreide at Regjeringa og ser, slik at
dei ikkje presenterar ytterligare kutt.
- Me følgjer stort sett opp dei tinga
som allereie er gjort, men situasjonen
var kanskje verre enn mange trudde.
Me var tidleg kritiske til langtidsplanen som blei lagt fram, og
stemte mot han, og det kan sjå ut
til at me får skepsisen bekrefta. Her
er det mykje å ta tak i.
- Vi vil alltid ha ein god bakgrunn rundt alle
tema me jobbar med, og Forsvaret er veldig
aktuelt om dagen. Begge områda blir lagt lik
vekt på i vårt arbeid.
Idrettsledelse - skyting deltid, del 2 (30 studiepoeng):
• Utdannelseogtreningavkonkurranseskyttere
• Tekniske,miljø-ogsikkerhetsmessigekrav
• Prosjektstudierogledelseavmesterskap
P.b. 4014 US., 0806 Oslo.
Tlf: 23 26 20 00. E-post: fi-studier@nih.no
Då forslaget om ei samanslåing av utanrikskomitéen og forsvarskomitéen blei lagt fram,
spreidde det mykje skepsis, spesielt i Forsvaret. Mange var bekymra, og såg på dette som
ei nedprioritering av Forsvarssaker. Eriksen
Søreide var personleg for samanslåinga, men
skjønte godt skepsisen som dukka opp.
årets budsjett føreslo ei auke, er at minst 75%
skal øvas.
Eriksen Søreide ser på dagens situasjon i
Heimevernet som vanskeleg, mykje grunna
den manglande øvinga. Ho trekk og fram
budsjettet som ei av dei djupaste røtene til
problemet.
- Budsjettet er ei utfordring. Med nylege kutt
på toppen av eit kutt på 128 millionar er det
vanskeleg å få utretta mykje. At berre 20-50%
av styrkane blir øvd er alt for lite. Ein ambisjon
for Høgre, og som var grunnen til at me og i
- Det er ein spanande moglegheit, og
vil nok auke rekrutteringa til Forsvaret.
Likevel er rekrutteringa framleis avhengig av ei meiningsfull teneste for soldatane. Me i Høgre kom etter kvart fram
til at me skulle sei førebels nei til kvinneleg
verneplikt, men dette er ikkje hogga i stein.
Det blir spanande å sjå resultata av sesjonsplikta for kvinner.
Travel leiar
Tida går fort under mitt besøk på Stortinget.
Med ein kopp kaffi framfor seg og engasjert prat om viktige tema, har klokka ei
tendens til å få betre rundetider. Derfor
måtte praten ta ein slutt. Eriksen Søreide
hadde mykje viktig på timeplanen sin.
Eg tek kameraet på skuldra og går ut
frå Stortinget, me ei trygg kjensle om at
Forsvaret ikkje blir gløymd i politikken
med det første.
Anders Veberg
Arkiv
Forsvarets institutt Skyting.indd 1
04-02-10 09:43:47
Nostaligsk dag for GIHV
Det var duka for nostalgi, gode minner og gamle kjende en dag i desember, då
generalmajor Kristin Lund vart med HV-Bladet attende til Ekeberg i Oslo, der ho var
med i Heimevernsungdommen.
Midt i sin travle kvardag, fann generalmajor
Kristin Lund heldigvis litt tid ho kunne setje
av til HV-Bladet sin journalist. Denne tida
nytta me svært godt, og kasta oss inn i ein bil
i retning Ekeberg. Der sto hennar gamle områdesjef og hennar gamle ungdomsleiar og
venta, samt det gamle huset der Heimevernsungdommen samlas på 70-talet. Generalmajor Lund var på gamle trakter
Over alle forventningar
– Eg såg for meg ei bortskjemd Nordstrandjente, og tenkte at dette ikkje ville gå bra i
det heile. Dessutan var eg skeptisk til å ta
inn jenter i det heile på denne tida, då dette
framleis var noko heilt nytt. Det viste seg at eg
tok grundig feil.
Slik beskreiv Jens Pettersen, som var ungdomsleiar for området på den tida, tankane
om Kristin Lund når ho byrja i Heimevernsungdommen. Som han sjølv sa, motbeviste
generalmajor Lund dette med å vise at ho var
målbevisst allereie som 17-åring.
– Ho viste mykje tæl under dei lange
skimarsjane. Det var uvanleg at ei ung jente
fungerte som førebilete for gutane, men dei
byrja alltid å klage lenge før ho, held Pettersen
fram.
Han legg og til at generalmajor Lund alltid
hadde ei positiv haldning, og at ho aldri
skulka eit møte.
Gode minner
Generalmajor Lund ser og positivt tilbake på
tida ho hadde som Heimevernsungdom. Ho
hugsar godt kva dei gjorde, og korleis det
føltes på kroppen.
– Blant dei verste minna er ei øving der me
vart køyrd vekk i ein lastebil, og sluppe ut
midt i skogen. Då skulle me finne ut kor me
var på kartet, og manøvrere oss attende til
leiren. Det regna noko heilt vannvittig, og då
var det litt hating. Eg hugsar og det var veldig
tungt å gå på marsj i nysnøen utan ski. Det
vart spesielt tungt for meg, med korte bein.
Til tross for dette var det store fleirtalet av
minner frå tida i HVU gode, og smilet var
aldri langt unna. Den første delen av besøket
foregikk utanfor det gamle undgomshuset
til HVU, som i dag ikkje er i bruk. Heimevernsungdommen flytta frå området i 1994, til
Ski. I dag er det ikkje Heimevernsungdom i
området, men minna lev framleis hjå Kristin
Lund og dei andre som hadde med HVU å
gjere på denne tida.
Spesielt dobesøk
Det var også gode minner som skilde seg ut,
og det mest markerte kom frå hennar første
øving med HVU.
– Under den fyrste øvinga våga me knapt å
gå på do, då det kunne komme angrep frå
alle kantar når som helst. Sjølvsagt, når eg
fyrst sette meg på ramma kom det angrep
mot min posisjon. Då måtte eg verkeleg kaste
meg rundt for å komme meg unda.
Overraska med gåve
Andre etappe av nostalgi-maratonet gjekk
føre seg på Ekeberg Kafé, etter ein kort
spasertur gjennom skogen. Her overraska
Arne Moen, som var områdesjef i perioden
då generalmajor Lund var HV-ungdom, med
ei hyggjeleg overrasking. I ein konvolutt bar
han med seg den fyrste innkallinga Kristin
Lund fekk til HVU, samt halvårsprogrammet
frå den perioden. Til og med konvolutten var
tidsriktig, og bar området sitt gamle symbol
og navn. Denne gåva vart, ikkje overraskande,
godt motteke av generalmajor Lund.
Den fyrste innkallinga til Kristin Lund var til
den 10. januar 1977. Etter denne fyrste innkallinga haldt ho fram i HVU i tre år til, fram til ho
rett og slett vart for gammal for HV-ungdommen. Etter dette meldte ho seg som frivillig i
Heimevernet, og var ved fleire anledningar på
repetisjonsøvingar.
Noko både Arne Moen og Kristin Lund
bemerka, var kor tettpakka programmet for
våren 1977 var. Det var mykje ein skulle gå
gjennom, og på nesten mirakuløst vis vart
det gjennomført. Begge to seier seg einige
i at tidene var anleis då, noko som er både
positivt og negativt.
– Me hadde jo eit litt anna bilete av tryggleik
på den tida. Sånn sett har HVU vorte meir
organisert sidan mi tid, noko som er bra, fortel
Kristin Lund.
Ho bemerkar og at ungdomsleiaren, Pettersen, var ein spreking, som tok ungdommane med på mykje rart.
70-talet. Frå ho tråkka sine barnesko var det
vanleg at foreldra tok ho med ut på tur, og
friluftsliv og villmark var derfor ganske nærliggande for Lund.
Ho fortel at det var to gutar i klassen hennar
som fyrst tipsa ho om HVU. Etter det var
vegen kort til skimarsjar og sjudukstelt, opplevingar som seinare inspirerte Kristin Lund
til å gjennomføre befalsskulen.
Det var uvekslingsturen til Minnesota som
gjorde utslaget for dette valet. Også på denne
turen var ho ei av dei første jentene.
– Alle ser ut som dasser, bortsett fra
93 Lund!
Blant generalmajor Lund sine favorittaktivitar
som HV-Ungdom, var SLO (Slutta Orden)
og AD-SAM (åtskiljing og samansetjing av
våpen). Med møter kvar måndag, samt nokre
helger, vart ungdommane etter kvart ganske
drevne på dette, noko generalmajor Lund
fekk oppleve under befalsskulen.
Her fekk ho fleire positive kommentarar
under oppløring i slutta orden, blant anna frå
ein sersjant som meinte at; «alle ser ut som
dasser, bortsett fra 93 Lund». Etter slike kommentarar såg ho nok ekstra positivt tilbake på
tida i Heimevernsungdommen.
Framleis nært
Mimringa nærmar seg slutten, og generalmajor Lund ser ut til å vere nøgd med
dette avbrekket i kvardagen. Ein kan og sjå
på Pettersen og Moen at det var godt med
litt mimring, og at dei er stolte over kva det
har blitt av Kristin Lund. Moen fortel at han
alltid har tykt det var ekstra stas å følgje med
på generalmajor Lund sin veg oppover i
Forsvaret.
Eg spør om ambisjonsnivået til Kristin Lund
som HV-Ungdom gjenspegla dagens situasjon. Svaret er lett latter og; «Sjølvsagt ikkje».
Pettersen og Moen humrar og legg til at dei
var sikre på karriera heile vegen.
Etter lunsj, ein spasertur, mykje mimring og
mykje latter er alle nøgde, og me går kvar til
vårt. Generalmajor Lund har eit nytt møte, og
eg må komme meg attende for å oppdatere
Facebook.
Flaska opp med friluftsliv
Det kom ikkje som noko stor overrasking at
Kristin Lund vart med i Heimevernsungdommen, sjølv om det var uvanleg på slutten av
Anders Veberg
Stian Støvland
Luftbefal får god trening i HV
Under årets Cold Response får dei to UB-elevane
Kristoffer Pedersen og
Espen Johansen mange
utfordringar på vegen til
befals-livet.
HUND I FELT: Kine Andreassen og Chakira, HV-16.
HV som okkupasjonsstyrke
Under Øvelse Cold Response 2010 deltok Heimevernet (HV) med totalt 775
mannskaper og befal. Disse fikk brynt seg på blant annet engelske Royal Marines.
Med 775 personer var antagelig HV den
største enkeltavdelingen under CR10. Når
det i tillegg ble transportert innsatsstyrker
fra både Porsanger og Kirkenes sørover til
øvingsområdet i Troms og Nordland, sier det
seg selv at det var mye som skulle holdes
kontroll på.
Selv om HV skal øvde sine primæroppdrag og
ivaretok territorielt ansvar (se faktaboks), så
spilte disse styrkene, sammen med blant andre Panserbataljonen, en del av en okkupasjonsstyrke som skulle kastes ut av det fiktive
landet Helgaland. En multinasjonal styrke,
herunder Brigade Nord og 3. Commando Bde
UK, stod på motsatt side.
I 2009 var det til tider et voldsomt fokus på at
HV ikke fikk trent den store massen av styrker,
områdestrukturen. At disse ikke ble trent står
i kontrast til at personellet i Innsatsstyrkene i
Heimevernet, aldri har trent så mye som i fjor.
Innsatsstyrkene som deltok på CR10, burde
da i teorien vært godt forbredt til å løse sine
oppdrag. Noe de var, ifølge major Trond
Magne Hansen, sjef for Innsatsstyrke Claymore i HV-16.
– Det er lenge siden vi har vært med på en
vinterøvelse av denne typen, i alle fall med en
slik styrke. Nå fikk vi gjennomført det vi har
trent på de siste årene. Befal og soldater var
klare, og så frem til å samøve internt i HV og
eksternt med andre forsvarsgrener. Det gikk
utrolig bra, sier han.
√ FAKTA CR2010:
•
•
•
•
•
•
•
•
HV bidro totalt med cirka 775
mannskaper og befal under CR10
Av disse var det fire innsatsstyrker,
HV-16 sitt stabsområde og HVBS
Deltagende Innsatsstyrker: Claymore
og Delfin (HV-16), Ida & Lyra (HV-17),
Anklet (SHV)
Det ble gjennomført strategisk
transport av innsatsstyrkene fra
Porsangmoen og Kirkenes til
øvingsområdet
HV-16 ble øvd som territorielt ansvarlig
distrikt.
Å være territorielt ansvarlig vil blant
annet si at HV sine distriktssjefer er
teigeiere i eget ansvarsområde. Det
betyr også et koordineringsansvar
ovenfor sivile aktører som fylkesmenn,
politimestere og kommunale beredskapsråd. HV er ovenfor FOH ansvarlig for nominering av nøkkelpunkter og
operativ planlegging
Det ble øvd integrerte HV-operasjoner
(land-sjø) i kystsonen gjennom en
taktisk mobil samvirkekommando
(TMSK),
Styrkene på bakken etablerte
situasjonsbilde land/sjø, øvde
overvåking og kontroll av tildelt teig,
offensive operasjoner, egensikring,
kommando og kontroll, samt
etablering av TMSK, og øvde samvirke
mellom land- og sjøheimevern
Anders Veberg
Anders Veberg
Elevane skal til Luftforsvaret får si UButdanning på Heimevernet sin befalsskule
på Porsangmoen. Deira første vinter-øving
er Nato-øvinga Cold Response, og her kjem
utdanninga frå Porsangmoen godt med.
Generelt er dei svært nøgde med skolen, og
ser ikkje noko problem med å bli utdanna av
Heimevernet til teneste i Luftforsvaret.
- Det er ein god skule med gode folk. Med
tanke på vakt- og sikringskompetansen i HV,
er det jo fornuftig å ta utdanninga her. Eg har
tidlegare berre gode erfaringar med HV-befal,
og det inntrykket har ikkje blitt endra.
God avtale Forventningane er på plass for ei spanande
og meiningsfull teneste i Luftforsvaret.
Oberstløytnant Jan Bendheim er nestkommanderande for Luftforsvarets Utdanningsinspektorat og sjef for utdanningsavdelinga i
Luftforsvaret. Han er førebels nøgd avtalen
med mellom Luftforsvaret og Heimevernet
sin befalsskule.
- Heimevenet har ein hensiktmessig utdanningsmodell for oss. Likevel er Luftforsvaret si
vakt-og sikringsteneste noko annleis frå dei
andre forsvarsgreinene, noko me skal reinske
opp i snart. Me skal i dialog med HVBS og
gjere nokre grep for å få UB-kurset meir inn på
den kompetansen Luftforsvaret treng.
«Learning by doing»
LØFT FRA BÅT: Det ble gjennomført
strategisk transport av personell, materiell
og kjøretøy fra Finnmark og til nordre
Nordland. Her losses et fartøy ved Natokaia i Bogen i Nordland med kjøretøy
tilhørende Delfin på Kirkenes.
Sjølv om årets Cold Response førebels har
vore ei roleg oppleving for Kristoffer og
Espen, er dei klare for meir action.
- Me har det jo veldig luksuriøst no, med lagstelt og multi-fuel. Opplevinga blir nok tøffare
seinare, og me reknar med eit par netter ute i
knappetelt.
Begge elevane er nøgde med å få Cold
Response som si første vinter-øving. Med i
alt 8500 soldatar frå 14 land blir det ei tøff og
lærerik oppleving.
- Det blir litt «learning by doing», sidan me
framleis er rimeleg ferske på kurset.
Ikkje «Ludvig»
Både Kristoffer og Espen nikkar med eit smil
VINTERTRENING: UB-elever i hard vintertrening
når eg nemner det gamle «Ludvig»-inntrykket
Heimevernet ristar av seg. Begge konstaterer
at dette inntrykket var grundig feil.
- Inntrykket endra seg kjapt. Utstyret er jo på
topp, og ingen går rundt med open los-lue. Dei er jo meir opptatt av å sjå proper ut her
enn me var vand med.
Dei to elevane får no sin elddåp under Cold
Response, og er på god veg til å bli kompe-
tente befal for Luftforsvaret. Der dei står ved
vaktbommen og myser ut i horisonten, kjem
dei nærmare og nærmare deira framtid som
vakt- og sikringsbefal.
Anders Veberg
Anders Veberg
Forsyning ut i krigssona
FORSYNING: Kurt får jobben gjort
Heimevernssoldatane under Cold Response 2010 er avhengige av forsyningar.
Jobben gjer Kurt Larsen , sjølv om fienden lurar i skogen.
Under Cold Response 2010 er påkjenninga
stor, og noko av det viktigaste for å kunne halde innsatsen oppe er forsyningane som blir
utlevert. Sersjant Kurt Larsen har saman med
Stabsområdet HV-16001 fått denne viktige
oppgåva. Dei skal få desse forsyningane ut
til soldatane som ligg på vakt i skogen, og
samstundes øve på taktisk kolonne-køyring i
eit skarpt oppdrag.
I baksetet på ein Mercedes Geländerwagen
fekk to journalistar sitte med pakning og kameravesker. Stemninga var god, sjølv om alle
var veldig klar over at me når som helst kan
bli stoppa av motstandarane og bli tatt til
fangar. Oppdraget, å levere mat, vann
og diesel til ei sliten innsatsstyrke,
måtte likevel bli gjennomført.
På vegen såg alltid eit
halvt auge etter
motstandaren
som sto
klare
til
å
angripe.
Alle er på vakt,
sjølv om oppdraget
er godt planlagt på
førehand.
Først på skadestad
Kurt kan fortelje at planlegginga er ein viktig
del av oppdraget, og tek opp over halvparten
av arbeidet. Han legg og til at planlegging
ikkje er alt, og at soldatane som er ute på
vegen nesten alltid kjem opp i situasjonar
dei må takle på sparket. Eit eksempel på
dette involverte ein elg, ein bil og ei handfull
snartenkte HV-soldatar.
Ein kveld me var ute for å levere forsyningar,
oppdaga me ein bilist som hadde køyrt i ein
elg. Sjåføren var i sjokk, og bilen var temmeleg
øydelagd i fronten. Me måtte ta kontrollen,
og dirigere trafikken vidare. Elgen var framleis
levande når me kom, så den måtte viltnemnda avlive.
Sivilt jobbar Kurt som kundebehandlar i ein
karosseri-verkstad. Han har derfor ei viss erfaring med bilar frå før, og visste godt kva som
måtte gjeras. Han legg til at kunnskapen han
har opparbeida seg i si sivile karriere ofte kjem
til nytte i teneste for Heimevernet.
Viktige forsyningar
I kolonna har me stoppa i Bogen, der me finn
feltrasjonar som skal fraktast. HV-soldatane går
ut av bilane sine, og får jobben gjort på kort
tid. Dei stiller seg opp på ei brannmannsrekke, og lossar forsyningane raskt og
effektivt inn i lastebilen. Her fyller me
og opp drivstoff, før kolonna reiser
vidare til Skoddebergvannet, der ei
innsatsstyrke ligg og ventar. Etter nokre
dagar i kalde omgivnader er forsyningane
Kurt og dei andre soldatane kjem med
hjarteleg velkomne.
God avveksling
Kurt har vore HV-soldat sidan 1998, og har
heile tida jobba med forsyning og transport. I
dag er han sersjant, og troppsjef for troppen
som driv med forsyning og transport. Som
soldat i stabsområdet til Heimevernsområde
16 blir han kalla inn til øving for å gjere jobben sin kvar gong området blir øvd. Dette er
han nøgd med, og han ser på Heimevernet
som ei veldig fin avløysing på kvardagen.
Eg ser alltid fram til ei veke med HV-øving, det
er eit avbrekk eg verkeleg sett pris på. Likevel
gler eg meg til å komme heim, der kjærasten
min Mari sit og ventar på meg. Ho har allereie
kommandert meg heim, fortel han med eit
smil i munnviken.
Forvirring
Når kolonna har komme fram til området
innsatsstyrken gøymer seg i, har motstandarane endå ikkje vist seg. Stemninga i bilen
er prega av eit letta sukk. Kanskje unngår me
overfall på denne turen, og kjem oss tilbake til
leiren utan store problem. Me kjem oss fram
til Skoddebergvatnet, framleis utan problem,
og oppdagar at innsatsstyrken har flytta leiren
sin.
Forvirring pregar HV-soldatane som fram til
no har vore rolege og avbalanserte. Forvirringa går likevel fort over, etter at Kurt
har tatt kontakt med sjefane som sit på
Elvegårdsmoen. Kurt fekk ideen om å droppe
forsyningane ved eit punkt der innsatsstyrken
hentar dei seinare. Ei ny brannmanns-rekke
blir danna, og forsyningane kjem på plass.
Kolonna vender no snuten attende til basen,
der nye, viktige oppdrag ventar. I skogen ligg
ei innsatsstyrke som no er klare til å utføre
krevjande oppdrag i kalde omgivnader. Dei
kan oppretthalde presset i nokre dagar til,
takka vere forsyningane frå Kurt og dei andre
HV-soldatane.
Anders Veberg
Anders Veberg
TAKKNEMLIG: Løytnant Geir Ove Sørensen sier han har mye å takke Hæren og Forsvaret for. Her på patrulje med tjenestehunden Zepp.
- Mye å takke Hæren for
Løytnant Geir Ove Sørensen er sjef for hundetroppen i Heimevernsdistrikt-16. Det
kan han blant annet takke Hæren for.
Sørensen fikk sin jegerutdannelse under
førstegangstjenesten, og han er ikke i den
minste tvil om at milevis med patruljetjeneste
på GSV og Skjold har gjort han rik på erfaring
og kunnskap. Kunnskap som er gull verdt i
det arbeidet han i dag gjør som hundefører
og troppssjef i innsatsstyrken Claymore.
tjeneste. Dette fordi jeg har en sjef som har
gitt meg god støtte og oppmuntring.
- Det jeg har fått med meg fra Hæren har hatt
alt å si. Jeg har høstet mye erfaring, spesielt
på det som har med patruljetjeneste å gjøre.
Jeg skjønner mer av gamet, og ikke minst har
jeg lært meg selv å kjenne. Jeg vet mer om
mine begrensninger, sier Sørensen.
Videreutviklet i HV Etter at løytnant Sørensen
begynte i Heimevernet i 1996, har han vært
opptatt av å ta vare på og utvikle den kompetansen han hadde med seg i jegersekken.
Og det har han også fått lov til - i rikt monn.
- Det i seg selv er en enorm motivasjonsfaktor,
fastslår løytnanten.
Betaler tilbake Troppssjefen fra Tromsø er
takknemlig og svært bevisst på hvilken
drahjelp han har fått fra Forsvaret. Derfor er
han nå like bevisst på å ”betale” tilbake når
anledningene byr seg.
- Blant annet bidrar jeg i forhold til evaluering
og godkjenning av hunder i Forsvaret. Hundetroppen i Claymore bidrar også under ulike
oppdrag. For eksempel i forbindelse med
escape-øvelser.
Takket være Forsvaret har HV16 klart å bygge
opp en tung kompetanse på utdanning av
- Jeg har blant annet fått anledning til å ta
instruktørutdanning ved Forsvarerts hunde-
tjenestehunder. Det får Forsvaret igjen for, sier
Sørensen, og mer enn antyder at dette er en
vinn vinn-situasjon for begge parter.
Han er veldig bevisst på hvor viktig hunderessursen er, sier Sørensen, og presiserer at dette
igjen har resultert i at også hundetjenesten er
satt opp med topp moderne utstyr.
Bidrar sivilt
Tromsøværingen er klar på at også sivilbefolkningen har glede av Forsvarets tjenester.
- Bare se på hundetjenesten. Vi har masse
oppdrag i det siviles tjeneste, sier Sørensen,
og presiserer at det i all vesentlighet er snakk
om lete- og redningsaksjoner. Men også på
det personlige plan, og ikke minst i sin rolle
som driftssjef på Brødrene Dahl i Tromsø, har
han hatt utbytte av sin erfaring fra Forsvaret.
- Her er det mye å hente innenfor områder
som ledelsesfilosofi, strukturer og planarbeid,
mener Sørensen.
Kjell Rune Henriksen
Kjell Rune Henriksen
Lyst på en militær gapskratt ?
Sjekk: www.knallskudd.no
- Han døydde i armane mine
Rolf Kahrs Baardvik har opplevd veldig mykje som få andre kan fortelje om i dag.
Ein kald torsdag i februar fekk han besøk av HV-Bladet.
Sandvika bur ein 90-åring, framleis sprek.
Han byr på kaffi, og lirer av seg engasjerande
historiar. På veggen heng diplom frå blant
andre den svenske og den danske kongen,
og i nattbordet ligg nokre medaljar få har blitt
tildelt. I skuffen hans ligg bl.a. britiske «Distinguished Service Cross», franske «Croix de
Guerre», og Heimevernets Fortenestemedalje
for Sverige og Danmark. I samlinga ligg og
St.Olavsmedaljen med to eikegreiner. Desse
viser han gledeleg fram, samstundes som
minna strøymer på og historiane dukkar opp.
– Eg hugsar landgangen veldig godt.
Det byrja med skyttaren på
båten som barberte vekk
dei nærmaste stillingane
til tyskarane. Etter det
sprang vi det vi makta
oppover bakken. Det
var skikkeleg nærkamp, og det var heilt
grusomt. Eg hugsar og
ein fransk kaptein som
var skutt i lysken. Blodet
pumpa ut på uniforma
min, og eg tok vare på
han. Han døydde i armane
mine.
Hard teneste
Under andre verdskrig jobba
Baardvik for
britane,
og
var lenge stasjonert i Noreg. For dei utførte
han blant anna fleire fallskjermhopp, noko
som nesten kosta han livet. Under eit hopp
vart det komplikasjonar med fallskjermen,
som ikkje slo seg heilt ut. Han styrta mot bakken, og enda opp på eit sjukehus i England
ein periode.
– Det var det største sjukehuset eg nokon
gong har sett. Gangane verka endelause, og
sjukesøstrene brukte noko som likna sparkesyklar for å komme seg fram.
Dette satte spor i Baardvik,
og ryggen hans vart
aldri heilt på topp
igjen. Det var
likevel ikkje
dette som
sette dei sterkaste spora.
– Eg og
ein annan
fekk i
oppdrag å
overvåke
maritim
aktivitet . Me
fekk proviant
for seks månader, men vart sitjande i ni. Vinteren var iskald, heilt grusom. I tillegg var det
ofte tyskarar som patruljerte området, me låg
jo berre 2-3 kilometer unda ein maritim base
okkupert av tyskarane. Me var alltid klare til å
bite frå oss.
Den andre heitte Erling Moe, og han vart ein
nær ven av Baardvik. Han fortel og om Moe,
som var kommunist, men patriot først. Han
fortel om den kalde krigen, og perioden då
nesten alle vart etterforska. Denne perioden
knekte karriera til Moe, som og var i Heimevernet. Baardvik verkar litt vemodig når han
tenkjer tilbake på dette.
– Etter alt styret leverte han tilbake medaljane sine i sinne og slutta i Heimevernet.
Seinare fekk han tilbake desse medaljane,
men han var ferdig i HV.
Baardvik fortel om fluktruta dei hadde. Dei
trengte berre ein time, så skulle dei komme
seg over svenskegrensa. Om ikkje det skulle
gå, hadde dei den berømte sjølvmordspilla
rundt halsen. Cyanid inne i ein liten ampull av
glas. Knus den med kjeven, og du døyr etter
10-15 sekundar. Baardvik og venen var klare
for å ta dette steget.
Kahrs Baardvik har vore gjest på «Kurér» på
NRK P2 for å snakke om denne
opplevinga. Programmet
kan ein finne på NRK
sine nettsider.
Innsats for Heimevernet
Baardvik sin
militære innsats
slutta ikkje
etter andre
verdskrig. Etterkrigstida
var prega
av mykje
nyttig
arbeid
for
DEKORERT: Medaljane blir dradd fram som perlar på ei snor
Heimevernet, blant anna store endringar
som eksisterar i dag. Han gjennomførte
Krigsskolen i 1948, og videreutdanna seg på
Forsvarets Høgskole i 1962. I 1956 fekk han si
høgaste grad, oberstløytnant.
Tida i Heimevernet tilbrakte Baardvik som
områdesjef for HV-02. Tidene var anleis då, og
han hadde rundt rekna 10 000 soldatar under
seg, så vidt han kunne hugse. Som områdesjef fekk han og utretta mykje, mellom anna
Heimevernsungdommens fyrste steg.
– Det heile byrja med at me bygde eit hus for
slike aktivitetar, utan at det kosta Heimevernet
ei krone. Det var litt dugnad, men mesteparten av pengane kom frå investorar. Me gjorde
prosjektet om til eit aksjeselskap, og leigde ut
huset i ettertid.
RAK RYGG: Frå tida som adjutant for GIHV
Dette vart starten på den fyrste Heimevernsungdommen. Baardvik legg og til at fleire
avdelingar i Heimevernet hadde hatt opplegg
for ungdom tidlegare, men at
HV-02 var fyrst ute med organisert ungdomsaktivitet,
Eg sa at det var for så vidt greit, men eg lurde
på korleis dei skulle skaffe instrument. Det var
visst ikkje noko problem, og etter kvart vart
fleire og fleire med i dette
korpset, alle frivillige, fortel
Baardvik.
Eg tek han på ordet, og får beviset seinare, når
eg får sjå nokre gamle bilete frå han var ung. I
ein periode var han adjutanten til dåværande
generalinspektør for Heimevernet, . Han ser
sprek og stolt ut, rak i ryggen.
Nordisk samarbeid
Spreking
Baardvik hadde og fingrane
med i spelet i fleire store
prosjekt i HV sine ungdomsdagar. Blant anna tevlingane
mellom norske, svenske og
danske soldatar var ein av
hjertesakene hans, og han
trakk i nokre tråder under
etableringa av det fyrste HVkorpset.
Det er vanskeleg å sjå at
Baardvik nyleg har fylt 90 år.
Når han fortel om hjerneslaget han fekk rett før jul, blir
eg enda meir overraska, når
han utan større problem
ruslar inn på kjøkenet og
hentar kaffi og småkaker. Eg
blir nyfiken, og spør korleis
han har holdt seg så godt.
Baardvik fortel vidare om livet sitt. Frå 1966
jobba han som leiar for beredskapssekretariatet til Noregs Rederiforbund, fram til 1985, då
han gjekk av med pensjon. Heimevernet var
han ferdig med i 1964.
– Det var ein dag to karar
kom inn på kontoret mitt, og DIPLOM: For å ha vist mot og
lurde på om dei kunne starte dristihet
eit korps innan Heimevernet.
God karriere etter HV
Rolf Kahrs Baardvik har levd eit langt og rikt
liv, og det ser ikkje ut som om det er heilt over
enda. Galgenhumoren sitt laust hjå 90-åringen, og han spøkar med at han mest truleg
ikkje har lenge igjen. Eg motseier han på det,
og begge smiler før eg tek fatt på heimvegen.
– Krigen var jo ein enorm
påkjenning for kroppen, men
eg var jo i utruleg god form,
både før og etter krigen.
Anders Veberg
Anders Veberg
KJØKKENTJENESTE: Fanger som oppfører seg pent blir belønnet med tjeneste som nan-brødbaker.
Besøk til den ”norske” fangen
I den afghanske byen Shebergan sitter en lokal Mullah på 30 år i fengselet. Han har
fått en dom på 16 år av en afghansk rett for opprørsvirksomhet mot sin egen stat.
Han meldte seg selv i porten til de norske styrkene. Norske myndigheter ble dermed ansvarlig for å følge opp denne fangen.
Inne på det åpne området beveget mange
av fangene seg fritt, bærende på bøtter med
mat eller utførte andre oppgaver. Et par store
felt var avsatt til ”jordbruk”, og under en rekke
store trær var mange av fangene samlet til
undervisning. Det norske besøket ble geleidet
til noen lave murbygg i utkanten av komplekset.
– Vi skal se til at fangen behandles på en skikkelig måte, og at de folkerettslige prinsippene
følges, forklarer juridisk rådgiver i NCC-staben,
major Børge Hatlebrekke. Hjemme i Norge er
han kontraktsjurist i HV-11. Presseoffiseren er
med for å dokumentere det hele.
– I fengselet mitt lages det sukkertøy som selges på byens marked. De innsatte beholder
18 % av brutto omsetning, forteller oberst
Azizi.
Greie soningsforhold
SUKKERTØYFABRIKKEN: – I fengselet mitt lages det sukkertøy som selges på byens marked,
forteller fengselsdirektøren, oberst Azizi.
- Den innsatte gir klart uttrykk for at han under soningen aldri har blitt utsatt for inhuman
behandling, sier major Hatlebrekke, og legger
til, selve fengselet og soningsforholdene så
også ut til å være rimelig godt organisert og
veldrevet.
Heroinproblemer
Fengselet i Shebergan har over 500 fanger
– Første arbeidsdag var jeg nødt til å tale til
fangene fra et tak inne i fengselet, forteller
obersten. I tillegg til de norske besøkene er
røde kors, og Afghan Independent Human
Rights Commision (AIHRC) jevnlig innom
fengselet i Shebergan.
Oberst Azizi og sukkertøyfabrikken
To ganger i året drar derfor en delegasjon fra
de norske styrkene på fengselsbesøk. Med
seg har de juridisk rådgiver og lege.
Som et lite fort med vakttårn i hvert hjørne
ligger fengselet i utkanten av byen. De store
og tunge portene fører de norske besøkende inn til et åpent område, der vi finner
kjøkkenet med to store tandoriovner. Fem
fanger var opptatt med å steike nan-brød.
Like ved er fengselssjefens kontor og private
”leilighet”, der major Børge Hatlebrekke tar en
prat med fangen. Ingen fra fengselsadministrasjonen er til stede. Den unge mullahen sier
han har greie soningsforhold, men klager litt
over smerter i magen. NCC-lege, major NielsErik Hobæk avslutter besøket med en kort
helseundersøkelse.
HUMAN BEHANDLING: To ganger i året kommer det besøk fra de norske styrkene. NCC-lege, major Niels-Erik Hobæk og juridisk rådgiver i NCCstaben, major Børge Hatlebrekke, kontrollerer at den ”norske” fangen behandles bra. Hatlebrekke er en av mange jurister som hjemme i Norge er
tilknyttet Heimevernet.
som voktes av en stab på 35. I fengselet
finnes også en egen kvinneavdeling med 31
innsatte. For et par år siden ble fengselssjefen
avsatt fordi han hadde misbrukt de kvinnelige fangene. Nåværende sjef, oberst Azizi
fortalte at han hadde tiltrådt i stillingen for
fire måneder siden. Grunnen til direktørskifte
var en sterk utvikling av heroinavhengige (58
fanger var blitt heroinavhengige), og det var
tilløp til opprør.
Besøket hos fangen er avsluttet. – Den nye
direktøren ga et særdeles godt inntrykk, og
fengselsbetjentene virket disiplinerte, oppsummerte major Hatlebrekke. Som planlegger med å få til et besøk til i neste halvår.
Kaptein Rune Haarstad,
informasjonsoffiser, Afghanistan
FENGSELSBESØK: Major Hatlebrekke og fengselssjefen, oberst Azizi på vei inn til fangene.
OPPSTILLING: Amerikanske soldater på norsk grunn
Den 37. utvekslingen
Hygiene er viktig og selv om vinteren er kald,
må man holde seg ren. Derfor ble soldatene
troppsvis kommandert til å snøbade. En
forfriskende opplevelse, men etter latteren å
dømme var det nok også temmelig morsomt.
– et tilbakeblikk
For 37. gang har utvekslingen mellom det Norske Heimevernet og Minesota National Guard funnet sted. Mens Norge i år sender 115 befal og heimevernesungdom
til Camp Ripley i Minesota, sender USA 103 amerikanere til Norge. Bakgrunnen for
dette er å knytte vennskapsbånd og samtidig trene på vinterdisipliner.
Kvart over tre torsdag 11. februar landet flyet
med de 103 soldatene fra Minesota National
Guard på Værnes. Selv etter en i utgangspunktet ni timer lang flytur, med ytterlige tre
timer forsinkelse virket passasjerene spente
og forventingsfulle da de gikk av flyet. Svært
praktisk var det jo at det samme flyet skulle
bringe den 115 personer store delegasjonen
fra Norge tilbake til Minesota. Her skulle
nordmennene få to opplevelsesrike uker som
gjester ved Camp Ripley, basen for Minesota
National Guard.
Før nordmennene lastet opp og flyet igjen
skulle ta av, var det en høytidlig flaggseremoni hvor både amerikanske og norske
soldater stod i stram giv akt når de respektive
nasjonenes flagg ble heist til topps.
Utdanning i militære ferdigheter og spesielt
vintertjeneste sto i fokus da soldatene fra
begge nasjoner avla hverandre visitt. De
amerikanske soldatene som hadde kommet
til Norge, skulle blant annet på feltøvelse i
vinterfjellet. Stabssjef i Heimevernsstaben
Flaggkommandør Ketil Olsen ønsket både
de amerikanske soldatene velkommen til en
opplevelsesrik periode i Norge, og de Norske
Heimevernsungdommene en spennende tid
i USA.
I tiden Amerikanerne var i Norge, skulle de
benytte norske uniformsartikler. Dette var
både spennende og utfordrende for våre
amerikanske gjester. Det er ikke bare enkelt
å sette seg inn i nye uniformer og nytt utstyr.
”Nå er både uniformer og utstyr utlevert,
og det virker som en meget motivert gjeng
som skal være her” sa
en smilende major Ole
Hermod Sandvik. Til vanlig her han Sjef for HV12
sin Innsatsstyrke, men
under besøket har han
hatt ansvar for utdanningen de amerikanske
soldatene har fått. ”Nå
gleder jeg meg virkelig til
å komme opp i vinterfjellet” avsluttet han med en
svært fornøyd mine da
alt var pakket og klart for
feltøvelsen.
Feltøvelse
ning til senteret. Her ble de blant annet opplært i grunnleggende skiteknikk, primusfyring
og kneppetelt. - Grunnleggende ferdigheter
for å kunne overleve i
vinterfjellet.
Mandag morgen var det
tid for å bevege seg opp
og inn i de trønderske
skoger. Å forflytte seg på
ski med pulk og sekk er
ikke det mest naturlige
for en som har vokst
opp i Minesota. Sakte
men sikkert beveget
troppene seg oppover
skisporet og omsider
kom de frem til området
de skulle tilbringe tiden
de to neste dagene.
Resten av dagen gikk
med på å sette opp telt
og gjøre teltplassen lun
og komfortabel.
Etter velkomstmiddagen
fredag kveld fikk alle en
god natt søvn, før avdelingen lørdag morgen
satt i marsj den om lag
Gjøre sitt fornødende
tre timer lange busstumå man gjøre enten
ren opp til Haltdalen.
man er på hotell eller
Amerikanerne skulle
man er i felt. Feltlatrine,
tilbringe hele seks dager
også kalt ”Bæsj &
på feltøvelse i Haltdalen.
Heimevernet har et eget NATURLIG: En amerikaner tar seg tid Carry”, måtte bygges og
instruksjon i bruk ble
kurs og øvingssenter
til nødvendige ærend.
gitt. Litt unaturlig for
her, så forholdene ligger
noen, men et godt og hygienisk alternativ når
svært godt til rette for vintertrening.
nærmeste vannklosett er milevis unna.
De to første dagene ble tilbrakt i nær tilknyt-
Tirsdag sto vintertjeneste virkelig i fokus. Det å
ferdes i vinterfjellet kan være en farlig aktivitet
om man ikke vet hvordan man skal lese naturens tegn og hva man skal gjøre om uhellet
virkelig er ute. Derfor fikk alle en innføring i
skred og skredsøk. Det å søke etter personer
er en møysommelig og tidkrevende jobb, og
soldatene fikk virkelig forståelse for dette da
de måtte lete etter en nedgravet sekk. Instruktørene fra HV12 Jegertropp hadde til og med
gravet ned en markør slik at hver og en fikk
kjenne hvordan søkestanken oppfører seg om
den skulle treffe et menneske.
Selv om mange etter hvert utviklet gode
skiferdigheter var nok snørekjøring etter
beltevogn en stor opplevelse. Enkelt er det
ikke, og mang et knall og fall oppstod som
følge av ustø føtter og krappe svinger. For den
amerikanske staben ble nok snørekjøringen
litt mer overraskende enn for de andre. De
ble nemlig snørekjørt opp til et tjern hvor det
var hugget hull i isen. Det var nok flere som
fikk en liten klump i magen når de skjønte
hva som ventet dem. Med ski, staver og sekk,
iført vinterkamuflasje skulle hver og en av
dem gå ut i råken for så å komme seg opp
på land ved egen hjelp. Men det ligger viktig
aspekt bak det som kan virke som unødvendig isbading. Skulle man være så uheldig å gå
gjennom isen er det god å vite hvordan kroppen reagerer, for så å kunne redde seg opp av
det iskalde vannet.
Denne dagen tok også Generalinspektøren
for Heimevernet Generalmajor Kristin Lund
og sjefen for Minesota National Guard Generalmajor Shellito turen og inspiserte troppene.
Begge var svært fornøyd med det de så og
var enige om at både norske instruktører og
amerikanske soldater gjorde en meget god
jobb.
Ingen vinterøvelse uten overnatting på
snaufjellet. Onsdag morgen skulle avdelingen
Buddyweekend
ta seg ytterligere opp på snaufjellet. Området
de skulle til ligger ikke mindre enn 800 meter
over havet. Det er 500 meter høyere enn
slettelandskapet Minesota. Det blåste friskt
på fjellet og her fikk soldatene velge om de
vill bygge snøhule og overnatte i eller om de
ville ligge i kneppetelt. Særlig snøhuler tar
lang tid å lage, men meget gode snøhuler
ble soveplass for store deler av avdelingen.
De som valgte å sove i kneppetelt fikk også
sine utfordringer. Som kjent er det lite trær på
snaufjellet så både sko og staver ble benyttet for at teltene skulle stå støtt og god i den
vindfulle vinternatten.
En av de viktige ikke-militære aktivitetene
gjestene fra Amerika skulle få oppleve var
”Buddyweekend”. Dette var en helg de amerikanske soldatene skulle tilbringe hos en norsk
familie. Her vil de fikk oppleve norsk familieliv,
norsk kultur og norske matvaner. Like spennende for gjestene som for vertsfamiliene.
Mange har knyttet tette vennskapsbånd i
løpet denne helgen.
Norsk historie
Diskusjonen om hvem som oppdaget
Amerika har pågått i en årrekke. Hvor vidt
det var Christopher Columbus eller vikingen
Etter en natts
Leiv Eriksson er
søvn i hule
vel ikke ennå
eller telt skulle
avgjort, men noe
avdelingen
som er sikkert
ta seg ned fra
er at vikingene
fjellet og tilbake
gjorde seg kjent
til bussene som
over store deler
skulle frakte de
av verden. Også
tilbake til Væri dag vet mange
nes. Om det å gå
hvem vikingene
oppover med ski
var og hvor de
er utfordrende
kom fra. Derfor
er det i alle fall
var det ikke mer
ikke mindre utenn rimelig at
fordrende å stå
en historisk dag
nedover. Knall
med norsk hisog fall ble obsertorie helt tilbake
vert under hele
til vikingtiden
KONGENS KLÆR: De amerikanske soldatene, nå i
turen, men alle
skulle gjennomkom seg helskin- norsk uniform
føres. Trøndelag
net ned. For øvrig
har jo virkelig
var det ingen sure miner, men høylytt latter
bred historie hva gjelder vikingtid. Olav den
som hørtes hele veien.
hellige mistet livet under slaget på Stiklestad i
Etter ankomst Værnes skulle utstyr og mate1030 og det var nettopp på Stiklestad dagen
riell vedlikeholdes. Dette er kanskje ikke like
startet. Stiklestad kirke som er fra om lag 1080
spennende som snørekjøring, men en svært
ble bygget over det stedet Olav fikk sitt baneviktig del av feltøvelsen. Godt vedlikeholdt
sår. I vikingmuseet fikk soldatene omvisning,
materiell varer lenge. Et mål å se frem til var
men det mest storslåtte var nok foredraget og
selskapet amerikanerne hadde bedt inn til.
lunsjen de fikk i det nye langhuset som der er
Amerikansk aften. Utsøkte pølser og burgere
satt opp. Det er en replika av et hus fra vikingfor ikke å glemme himmelske paier smakte
tiden med utskjæringer og tidsriktig inventar.
fortreffelelig etter dager med tørt brød og
Vel tilbake på Værnes ventet vikingskuespill
feltrasjoner.
med skuespillere fra HV12. Skuespillet ble
avsluttet med tvekamp mellom troppene.
Her ble det utkjempet kamp i øksekasting,
tautrekking og pålekamp. Til slutt innbad vikingkongen (Sjef for HV12 Kommandør Lyder
Karlsen) til et virkelig herremåltid.
Skytedag
Ingen soldatutveksling uten skyting. Tirsdag
morgen var en bitende kald morgen i Trøndelag. På skytebanen viste gradestokken hutrende minus 28 grader da soldatene ruslet ut
på skytebanen. Våpnene AG3 og HK416 skulle
prøves og det var av de norske instruktørene
klargjort en demonstrasjon som viste hvor
forskjellig gjennomslagskraft disse to våpnene
har. Faktisk hadde instruktørene også brakt
med seg maskingeværet MG3 for å gjøre
demonstrasjonen virkelig spennende. For
noen ble nok skyting med AG3 en voldsom
opplevelse siden denne har større kaliber og
relativt mye større rekyl enn amerikanernes
M16. Noen fristet å sammenligne AG3 med et
haglegevær.
Alt har en ende
GIHV: Generalmajor Kristin Lund og sjefen for Minnesota National Guard, generalmajor Shellito
inspiserte troppene
I FORSVARET
Kunne du tenke deg noe av dette?
ingeniør yrkessjåfør marinejeger våpentekniker militærpoliti
systemoperatør maskinoffiser kokk navigatør forvaltningsoffiser
sykepleier vognkommandør crew chief flytekniker hundefører
spesialjeger gardist pilot vekter avioniker grensejeger matros
elektrooffiser anleggsgartner fighter controller sambandsoffiser
fotograf fallskjermjeger luftvernartillerist børsemaker flytekniker
sanitetsbefal logistikkoperatør crew chief launcher resepsjonist
anleggsmaskinfører institusjonskokk dataelektroniker tolk
Fornøyd Sjef
Det har gått et døgn siden de amerikanske
soldatene forlot Norge og de fleste er trygt
tilbake til sine kjente og kjære. Hvilke kommentarer har Sjef for HV12, Kommandør Lyder
Karlsen til utvekslingen som har forgått i han
distrikt de to siste ukene. Karlsen har hatt
det overordnede ansvaret for utvekslingen i
Trøndelag. ”Målene vi satte for utvekslingen er
nådd og soldatene har fått god kjennskap til
grunnleggende norsk vintertrening, Heimevernet og Norge” forteller han. ”Dette er den
37. utvekslingen og den 7. her på Værnes. Vi
overtok utvekslingen i sammenheng med at
HVUV ble lagt ned forrige sommer, og har tatt
MULIGHETER
Design og foto: Forsvarets mediesenter Ref. nr. 0568
”Ein skigard varer ikkje evig” og slik var det
med utvekslingen også. Etter to spennende uker var det over for denne gang og
soldatene måtte vende nesen hjem mot
Minesota. Men før de forlot landet hadde
Generalinspektøren for Heimevernet invitert
alle til ”Farewell Banquet” på Værnes. ”Selv om
Minesota og Norge ligger langt fra hverandre
har vi felles røtter. Helt siden utvandringen på
1800 tallet har Minesota tatt vare på norske
tradisjoner. Derfor er det naturlig at en slik utveksling som dette finner sted. Faktisk er dette
den eldste militære utvekslingen mellom
USA og Norge” sa GIHV i sin tale. ”Overlevelse
handler om å ta vare på seg selv og sine soldater, og ut i fra hva jeg har sett i felt, har dere
det som trengs” fortsetter en tydelig imponert
general.
Vil du vite mer?
SNØHULE: Mange av soldatene valgte å overnatte i snøhule i stede for knappetelt.
Send sms med kodeord UIF20 til 1980,
eller gå inn på www.forsvaret.no
Husk søknadsfristene:
med oss erfaringene derfra. Innsatsen fra støttespillere både fra HV12 og andre avdelinger
har vært svært god” fortsetter han.
”Det var hyggelige og meget motiverte
soldater som har vært hos oss i to uker. Ingen
alvorlige skader eller hendelser har oppstått
og tilbakemeldingene vi har fått fra den
amerikanske ledelse har kun vært positive. Vi
har fått gode erfaringer vi kan bygge videre
på til neste år” avlutter kommandøren meget
fornøyd.
Lærling 1.februar og Lederutdanning 15 .april
René Normann Skistad
Dansk falkeblikk på gylletanken
I Lemvig kommune er det
påkrevd at alle bønder
dekker til gylletankene
sine, et krav ikke alle
følger. Det danske
luftheimevernet bistår
kommunen med tilsynet.
TiII forsvarsforliket for 2010-2014 blir det
åpnet for at Forsvaret i Danmark skal
intensivere sin miljøinnsats. I den anledning
har Flyverhjemmeværnet startet med et nytt
prosjekt på forsøksbasis. Fokuset på at bønder
dekker til gylletankene sine i Lemvig er
ganske stort, og det norske luftheimevernets
søster, flyverhjemmeværnet bidrar i
inspeksjonen av dette.
To avdelinger i luften
Flyverhjemmeværnet sine to avdelinger i
Skive og Sindal tok turen opp i luften for å
forsikre seg om at bøndene oppfyller kravet
om tildekking av gylletankene. Blant disse var
observatør Jan Kurt Bay, fotograf Rie Helmer
Post og pilot Peter Adsen-Larsen. Sistnevnte
kommenterte at oppgaven ikke var så enkel
som den kanskje høres ut.
SIGNERING: Generalmajor Kristin Lund og Geir Viktil fra Mintra AS signerte nylig avtale om
e-læringskurs til HV. Tohr Lysenstuen fra Forsvarets høgskole overvåker det hele.
E-læring for Heimevernet
Det har vært en spennende, men også
krevende oppgave. Det krever gode
pilotegenskaper for å fly så lavt at fotografen
kan ta ordentlige bilder med gode lysforhold.
Forrige uke signerte Heimevernet (HV) en avtale om
nytt e-læringskurs. – Jeg er svært glad for kurset og vil
følge spent med på utviklingen, sa generalmajor
Kristin Lund under signeringen.
Bra team
Det var Flyverhjemmeværnet selv som
kom med forslaget om et samarbeid med
den miljøbevisste kommunen. Forslaget
kom fra underofficer Søren Kristensen
som ga kommunen informasjon om
Flyverhjemmeværnet under et møte.
Her fortalte han om de forskjellige
mulighetene for flyvende assistanse som
Flyverhjemmeværnet kan tilby.
Fordelen ved å bruke Flyverhjemmeværnet er
at vi fungerer veldig godt som et team, kunne
Adser-Larsen fortelle.
Velegnet metode
Under den første testflygingen ble ni
gylletanker kontrollert, og fem var tildekket
korrekt. Med på turen var miljømedarbeider
Kristina Brochmann Pedersen.
General Lund påpekte at dette kurset blir en
vinn-vinn-situasjon både for soldatene og HV.
– Soldatene kan være mer hjemme hos
familien, kurset kan gjennomføres med lavere
kostnader og kvaliteten på kurset blir minst
like bra som tidligere.
LORT: Danskene har et operativt luftheimevern som støtter det sivile samfunn. Bilde er
tatt fra en luftheimevernavdeling som er ute og sjekker bøndenes gylletanker - eller åpne
septiktanker.
Det er lett å se hvilke gylletanker som er
korrekt tildekket. I tankene som ikke var
tildekket kunne man se et klart gjenskinn fra
solen, fastslår hun.
dette prosjektet kan innføres i Norge, får tiden
vise.
Spennende oppdrag
Noe for Norge?
Flyene Flyverhjemmeværnet brukte i
prosjektet var leid, men de håper på å skaffe
egne fly på sikt. Da håper de også på fly som
egner seg bedre til spesielle oppgaver. Om
Anders Veberg
Jan Kurt Bay/Hjemmeværnsbladet
Observatør Jan Kurt Bay, fotograf Rie
Helmer Post og pilot Peter
Adsen-Larsen.
Forsvarets høgskole har ansvar for opplegget
og HV har ansvaret for innholdet. Ivar Viktil,
daglig leder i Mintra som har designet kurset,
takket for oppdraget som han beskrev som
spennende.
– Dette er et spesielt oppdrag, som har utfordret oss til nytenkning.
Ifølge Geir Isaksen ved Forsvarets høgskole er
målgruppen for kurset i aldersgruppen 24 –
30 år, og det gjenspeiles i formen på kurset.
Tester har vist at det er interesse for kurset i
den aktuelle målgruppen.
Det nye e-læringskurset er et grunnkurs for
lagførere og målet med e-kurset er tredelt.
HV ønsker å få flere til å gjennomføre kurset
hvert år, det skal redusere antall kursdager og
deltakerne skal ha samme faglig utbytte som
tidligere.
Ole Angell
Tarald Jansen
(
Danmark: Generalen går av
Generalmajor Jan S. Norgaard nærmar seg
pensjonsalder, og går derfor av som sjef for
det danske Hjemmeværnet.
”Det særlige er, at man har med frivillige at
gøre – at de er her, fordi de vil, og fordi de
brænder for det. Det er unikt og giver hjemmeværnet en enorm styrke. Og jeg nyder det
dagligt.”
Sverige: HV-sjefen på nett
Sjefen for det svenske Heimevernet møtte
opp til nettchat nyleg, og svarde på spørsmål
frå soldatane.
Dette er orda han nytta for å beskrive sitt
forhold til organisasjonen. Han er så glad i
det danske Heimevernet at han vil halde fram
som menig i HV sjølv etter pensjonsdagen i
april.
Over 150 spørsmål vart besvart av rikshemvärnschefen, til fordel for dei som lurer på
ting og ikkje ynskjer å gå den lange vegen
til topps. Bakgrunnen for nettmøtet var at
2010 er spådd å bli eit år med store endringar
for det svenske Heimevernet. Endringane
som blir gjennomført i år, på det svenske
Heimevernets 70-års dag, skal bli dei største i
organisasjonens historie.
Han konstaterar og at tida i Heimevernet har
vore hans beste tid i det danske Forsvaret.
P R E C I S I O N
• Plastic Training Ammunition for Realistic Training
I mai vender det første av
de to fartøyene i Reineklassen som er under
bygging i Polen nesa
hjemover.
Fortsatt jobb igjen
At fartøyene blir klare til å seile betyr imidlertid ikke at jobben er ferdig. Når de kommer
hjem er det som et vanlig fartøy og den
militære spesifikasjonen gjenstår.
- De vil seile til Haakonsvern i Bergen hvor
alrbeidet sluttføres. Deretter blir det signingsferd, forteller Pettersen.
Hvor signingsferden skal gå er foreløpig
usikkert, men flere av HV-distriktene kan nok
vente seg “kongelig” besøk når fartøyene blir
operative
Stian B. Støvland
Erik Pettersen
Design: www.kyllingdesign.no
De to fartøyene, Olav Tryggvason og Magnus
Lagabøte har blitt forsinket fra verftet i Polen,
men nå ser det endelig ut til at arbeidet skal
bli sluttført.
- Ja, vi har nå kontraktfestet at Olav Trygvasson skal seile hjem 15. mai, sier prosjektleder
kommandørkaptein Erik Pettersen i Heimevernsstaben.
T E C H N O L O G Y
Setter snart kursen hjem
P E O P L E
NYE FARTØY: Olav Tryggvason begynner å ta form. De små bildene over er av (fra venstre) lugar med dusj til høyre på bildet, broen og
kontrollrommet hvor det meste nå er på plass.
• Focus on Safety-Reliability-Performance-Environment
www.nammo.com
Landsrådet de neste fire år
gjør Landsrådet til et unikt forum i forsvarssammenheng. Utfordringen for det nye Landsrådet vil i stor grad være å få større faglig
tyngde i de forslag, råd og uttalelser som er
produktet av Landsrådets arbeid.
Tillitsmannskurs
Landsrådet har i samarbeid med Heimevernets skole- og kompetansesenter utarbeidet
er kurs for Områdesjefer og tillitsvalgte i
Heimevernet. Den store lanseringen av kurset
er dessverre sterkt forsinket. Kurset skal gjennomføres i alle distrikter og det er Landsrådets ambisjon om at kursene gjennomføres i
løpet av høsten.
Exit Kakebu
LANDSRÅDET: Landsrådet hadde mange prominente besøk i siste periode. Blant annet besøkte Det skjer fremdeles at Heimevernssoldater gis
refs i form av arrest for overtredelse av mildaværende Forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Eriksen landsrådsmøte i april 2008.
Nok en fireårsperiode er
over. Distriktsrådene er
i ferd med å avslutte valgene av nye representanter for HV-personellet til
Landsrådet og de sivile
organisasjonene har fremmet forslag på sine medlemmer.
Selv om en del av Landrådets medlemmer
nok tar gjenvalg og stiller for en periode til, vil
nok det også være mange nye personer som
kalles til tjeneste i Landsrådet. Vi vil presentere
Landsrådets medlemmer nærmere på disse
sidene i HV-bladet i de kommende utgivelsene.
Nytt Arbeidsutvalg
Stor takk til Jan Tore Berg-Knutsen som takker
for seg i dette nummeret av HV-bladet. Det er
en stor, energisk og raus leder som nå går av.
Landsrådets valgkomitè er i arbeid og ny
representant og vararepresentant for HVpersonellet vil bli valgt på landsrådsmøtet i
april. Valgkomiteen vil også fremme forslag til
landsrådet på hvem rådet bør innstille på som
leder og nestleder. Leder og nestleder oppnevnes som kjent av Forsvarsdepartementet.
Ny Generalsekretær
Landsrådet vil med dette å takke Kolbjørn
Schei som nylig har gått av som fast Gener34 HV-bladet // Mars 2010
alsekretær. Han gikk inn i rollen som et friskt
og dynamisk vindpust. Han hadde et særlig
engasjement for å undervise råd og nemnder
i hele HV-Norge. Dessverre har synsproblemer
gjort det umulig for ham å fortsette i stillingen og vi ønsker ham lykke til videre.
Svein Haugen har fungert som Generalsekretær i snart 3 ½ år. Haugen kom til
stillingen som nypensjonert Distriktssjef og
skulle egentlig ha et 3 måneders engasjement. Tiden gikk og Haugen har fylt stillingen
som ankerperson for Landsrådets virksomhet
på en utmerket måte. I senere tid har han fått
støtte og medvirkning fra Trond Tollerud som
vil gå inn i historien som Generalsekretæren
med stor G etter mer enn 20 års sammenhengende tjeneste.
Landsrådets arbeidsutvalg har i samarbeid
med HV-Staben gjennomført en rekke
intervjuer av søkere til stillingen som ny
Generalsekretær. Innstillingen foreligger og vi
håper å kunne presentere den nye Generalsekretæren på Landsråds møtet i Bodø i
april.
Fokus for Landsrådet
Landsrådet skal komme med forslag, gi råd
og uttalelser i alle viktige saker som angår
Heimevernet.
Måten Landsrådet skal jobbe på vil ha stort
fokus i år. Landsrådet har stor påvirkningskraft,
men kjennetegnes også av at dets medlemmer har sitt virke utenfor den militære
organisasjonen. Landsrådets medlemmer har
stor kunnskap om Forsvaret og Heimevernet
spesielt. De viser også et engasjement som
itære plikter. Det vanligste disiplinærbruddet i
Heimevernet er unnlatt fremmøte til trening.
I Heimevernet er det ingen lik praksis i forhold
til valg av reaksjon for disiplinærbrudd.
Samme handling kan gis refs i form av bot
eller arrest. Ulikhetene skjer ikke bare mellom
distriktene, men også i betydelig grad innen
for samme distrikt.
Forskjellsbehandlingen som er i dag er ikke
akseptabel. Bruken av arrest overfor Heimevernets personell er en straffemetode som er
utdatert og uakseptabel i dagens samfunn.
Vi har stor tro på at GIHV i løpet av kort tid
utgir nasjonale retningslinjer for hvordan refs
skal anvendes i Heimevernet.
Støttefondet for Heimevernet
Stiftelsen Støttefondet for Heimevernet
har heldigvis hatt få innmeldte hendelser i
løpet av de senere år. Stiftelsen forvalter en
betydelig kapital, som kan komme godt med
dersom uhellet skulle være ute.
I løpet av 2010 vil stiftelsen arbeide aktivt for
å øke sin tilgjengelige kapital. Forhåpentligvis
kan dette skje ved at soldatene kan velge å gi
kr. 10,- per treningsdag ved å sette kryss på
avlønningsskjemaet.
Dersom Heimevernets 45.000 soldater trener
6 pliktige dager kan dette gi stiftelsen en
kapitaløkning på kr. 2,7 millioner. Det er viktig
å understreke at hver eneste krone som kommer inn til fondet går uavkortet til fondets
formål. Vi er pålagt å ha en registrert revisor,
dette er den eneste administrative kostnaden
som blir belastet fondet.
HV-ungdom - Forsvarsfag
Heimevernet har siden starten hatt en apell
i forhold til ungdom som kunne melde seg
LANDSRÅDET: Daværende Leder av forsvarskomiteen, Jan Pettersen (H) satte også av tid til et besøk under landsrådsmøtet i 2008.
frivillig til tjeneste. Ungdomsarbeidet ble
formalisert allerede i 1959 og har fremdeles
en prioritert plass i Heimevernets struktur.
Mange av dagens militære toppledere har en
fortid som Heimevernsungdom (for eksempel
vår egen generalinspektør).
Det er vanskelig å rekruttere ungdom til frivillig tjeneste i Heimevernet. Det er et spørsmål
om ikke Heimevernet må tape i konkuransen
om ungdommens fritidsaktiviteter.
Landsrådet vil i løpet av året vurdere hvilke
muligheter det er for å få ”Forsvarsfag” inn
i videregående skole som prosjekt- og
fordypningsemne. På sikt vil et slikt fag kunne
erstatte ungdommens Heimevern og bidra
til å spre kunnskap og forståelse for forsvaret
og behovet for et forsvar. Målet må være å få
til et forsøksopplegg innen rimelig kort tid.
Selv om faget i stor grad vil være teoretisk
basert, bør det vektlegges å besøke militære
avdelinger og installasjoner.
Økonomiske utfordringer
Heimevernet vil i løpet av de kommende
årene være henvist til å finansiere sin virksomhet innenfor rammene av ca. 1 milliard kroner.
Dette betyr at Landsrådets fokus i forhold til
finansiering av Heimevernet i løpet av denne
fireårsperioden må rettes mer mot forsvarets
interne økonomiske beslutninger, mer enn
mot Stortingets årlige bevilninger.
Heimevernet har på kort tid nådd langt i
forhold til å fremstå som en relevant ressurs
brukes i det enkelte distrikt, men som er
kritisk viktige der hvor behovet plutselig vil
oppstå.
for landets forsvar. Det må være et mål for
denne fireårsperioden at Heimevernet fremstår enda tydligere i forhold til sitt oppdrag,
enten dette er uvæpnet bistand til samfunnet
i forbindelse med ulykker eller katastrofer,
eller om det er væpnet bistand for å bidra til å
sikre ro, orden og sikkerhet. Samarbeidet med
Politiet bør i videreutvikles i forhold til alle
oppdrag som skal løses i fredstid.
Distriktenes hovedfokus skal være lokalt. I
forhold til viktige samfunnsressurser og –
innstallasjoner er kanskje en noe mer øvet 1:1
styrke vel så egnet som en veltrent innsatsstyrke. Samfunnsøkonomisk bør det vurderes
om ikke Heimevernets organisering bør ha et
tyngdepunkt som er tydeligere i kystsonen
som er der hvor verdiskapningen først og
fremst skjer.
Heimevernet har fått pålegg om å fjerne
tilsammen 23 årsverk. Dette vil gi en viss
besparing, men valg av metode for å innfri
kravet vil utfordre den organiseringen av
Heimevernet som Stortinget tross alt har bestemt. Heimevernet skal være desentralisert
og det skal være innsatsstyrker og Sjøheimvern. Nedbemmaningen vil uten tvil gå på
bekostning av både den vedtatte organiseringen og evnen til oppdragsløsning.
2010 vil bli ett spennende år
Landsrådet vil følge Heimevernets utvikling.
Råds- og utvalgsstrukturen i distriktene må
knyttes tetter sammen for å kunne arbeide i
samme retning med større tyngde. I løpet av
2010 må Landsrådet få nye hjemmesider som
er mer i takt med tiden. Vi vil også vurdere om
det kan legges opp til diskusjons- og debattsider for å holde Heimevernsdialogen i gang.
I løpet av 2010 vil to HV-skip bli innfaset
i strukturen. Det er viktig at Heimevernet
faktisk får benytte disse skipene til trening
og oppdragsløsning, men det forutsetter at
skipene gis klare oppdrag og får en entydig
status i styrkeregisteret.
Kanskje må Heimevernet vurdere å bygge
opp en nasjonal innsatsstyrke fullt oppsatt på
kjøl og hjul, slik at den er mobil og gripbar for
hele landet. I denne forbindelse kan rekvirering av luftfartøy også vurderes. Heimevernet
har en rekke spesialkapasiteter som sjeldent
Christian Grahl-Madsen
Arkivfoto
Takk og farvel
Vi har Landsrådsmøte i Bodø i april, det blir mitt siste Landsrådsmøte. Jeg har en
del refleksjoner nå da jeg ikke lenger skal være aktivt med i rådsstrukturen.
Det har vært en ganske formidabel utvikling
på utstyrsiden siden jeg ble kledd opp i 1967.
Jeg dimitterte fra Marinen i 1957 og ble 10 år
sendere overført til HV. På Akershus hvor HV
02 hadde depot (der hvor nå FD har kantine)
fikk jeg datidens utstyr, FELTUNIFORM m/54,
med skjorte og SLIPS, samt GUMMISTØVLER
og lue. Mauser var våpenet.(Den har jeg
fortsatt, kjøpt ved omvæpning for kr. 125.-)
Dagens topp moderne nye utstyr er jo fantastisk i forhold til det vi fikk for 43 år siden.
Her har det skjedd svært mye positivt!
Størrelse
HV den gang var på 90 000 soldater, det har
vært suksessive nedtrekk, til 83.000 så 50.000
nå 45.000 soldater og befal. Jeg mener vi nå
har nådd en nedre kritisk masse. Den gang
hadde man minst et HV-område i hver kommune. Nå nøyer vi oss med et ”fotavtrykk” i
hver kommune, lengre ned kan man ikke gå
hvis vi fortsatt skal kalle oss et Heimevern.
Organisering
Fra en omfattende rimelig homogen områdestruktur er man nå annerledes organisert.
Innsatstyrken på inntil 5.000 soldater er jo
spesielt godt trenet, med førsteklasses utstyr;
er en strategisk nyskapning, med topp
renomè. Inndelingen i Forsterkningsstyrke og
Oppfølgingsstyrke ser jeg som fortsettelse av
den gamle områdestrukturen for LAND HV.
Sjøheimevernet er jo totalt endret og er
blitt etter min vurdering en mini Marine.
Med efterhvert topp moderne fartøyer med
profesjonelt tilsnitt. Men tar SHV etterhvert
for mye av de knapt tildelte ressurser? Jeg er
i dag ikke sikker på om man hensyntok dette
ved den totale endring av SHV. Tiden får vise
om dette var en korrekt endring. Luftheimevern er noe svært forskjellig fra det
Luftvernheimevern jeg ble overført til i 1967.
Da hadde man LAV- forsvar som hovedoppgave på svært mange av våre store flyplasser.
Vi hadde på FORNEBU, hvor jeg begynte,
bra med luftverskyts, årlig skarpskyting mot
luftmål og holdt et høyt nivå, materiellmessig
og treningsmessig. Forsvaret har i dag meget
begrenset med luftvern. Luftheimevernet er
en del av BASE forsvaret på våre flystasjoner,
men har altså intet LAV- forsvars ansvar. Som
avgått batterisjef (samme som områdesjef ) i
LVHV på Fornebu (som HV-Major) synes jeg
det er en beklagelig utvikling.
Øvelse - Trening
Da jeg kom inn i HV 1967 hadde vi 6 dager
trening for HV soldatene, i tillegg hadde befal
og spesialister 3 dager, slik at mønsteret var
6+3 dager. I dag må jeg dessverre konstatere
at øvingsnivået IKKE er tilfredsstillende. At
kun 20 % av områdestrukturen skal øves i
2010 finner jeg sterkt beklagelig. Her risikerer
man det som ofte hevdes at ”HV råtner på
rot”. Med en årlig utskifting av om lag 10 %
av styrken vil man risikere at HV-soldaten ikke
kjenner sitt befal eller oppgaver, og at befalet
ikke kjenner sine soldater. Da blir relevansen
og nytten av et HV-område ganske begrenset
enten det er militære oppdrag eller såkalte
§ 13 oppdrag, dvs støtte til det sivile samfunn ved kriser eller katastrofer. HV må være
samøvd for å kunne utføre oppdrag på en
hensiktsmessig effektiv måte.
Her mister man mye ved et så lavt øvingsnivå.
Motivasjonen blant personellet står også i
fare. Dagens øvingsmønster holder det IKKE
mål slik jeg ser det!
Økonomi
Igjen litt nostalgi. I 1967 fikk ingen høyere
tjenestetillegg enn det som da var KORPORALS godtgjøring. Familiegodtgjøring i tillegg
da som nå!, Men med graden sersjant til
løytnant hadde samme godtgjøring som korporalene. Områdesjefen, som regel løytnant/
kaptein, hadde en administrativ godtgjørelse
pr. mnd. Det var en stor sak da man i sin tid
fikk lønn etter grad !!! Det var rimligere å
drifte HV den gang det stort sett var tuftet
på entusiasme og mye frivillig dugnadsarbeid! Som et eksempel av mange; vi bygget
kanonstillinger på Fornebu av jernbanesviller
etter mønster fra Luftforsvaret kun på dugnad,
det var ikke få dugnadstimer som der ble
nedlagt ! Vi i Landsrådet (LRHV) har i de siste
årene arbeidet for å få økte bevilgninger til
øvelser, vi har vært i Stortinget, hos partigruppene, møter med Forsvarsministeren, uten å
få noen økning av betydning. Det har vært
hevdet at neste år er et ”unntaksår”, men når
det ene unntaksåret kommer år etter år er
det vanskelig å holde oppe spiriten !!
HVST må etter min vurdering få større frihet
i anvendelse av de midler man får tildelt. Jeg
mener mer må gå til øvelse, mindre til den
faste struktur, dette fordi bevilgningen ikke
dekker et minimums behov for trening og øvelser!! LRHV har i flere år hevdet at soldatene
bør lønnes etter innsats og ikke etter forsørgelsesbyrde. Dagens HV soldater hevder
at rettferdig avlønning er nødvendig, kanskje
i motsetning til den opprinnelige idealistiske
innstilling, men tidene er forandret.
LRHV har gått inn for at en vanlig HV-soldat
skal ha 80 % av en industriarbeider lønn som
tjenestegodtgjøring. Ved øving av 80 % av
styrken ville dette koste om lag 100 mil.kr.
ekstra pr.år.
Forslaget er registrert, men økonomien gjør
det ikke mulig. Det forstår jeg. Denne rettferdige godtgjørelse kan ikke komme som
reduksjon av øvelsestildeling, den er lav nok
fra før! Men Forsvarsdepartementet bør gi
større frihet i anvendelsen av de sparsomt
tildelte midler.
Råd og utvalg
Jeg har nå 43 år i HV og det er jo også skjedd
mye på råd og utvalgsiden fra jeg deltok i mitt
første områdeutvalgsmøte til jeg nå gir meg
i Landsrådet etter 14 år som leder. Sakene
har vært forskjellige og utfordrene. Fra HVUsaken i 80 årene hvor hendelser gjorde at det
spøkte for Heimevernsungdommens fremtid.
Thorvald Stoltenberg var da forsvarsminister og med en del justeringer etter samråd
med samtlige Distriktsrådsledere berget vi
HVU fra nedleggelse. Han bevilget for øvrig
ekstraordinære midler etter LRHV anmodning til STÅLHJELMER og VERNEMASKER, noe
man ikke hadde den gang ! I våre årlige møter
med Forsvarskomiteen har man også tidligere
fått økt bevilgninger. At man har hatt en stor
påvirkning på størrelsen og på Distriktsinndeling er det heller ikke tvil om. Men hva
med størrelsen om det ikke bevilges midler til
adekvat øving?
I all min tid i råds- strukturen har jeg alltid
opplevd kun en altoverskyggende innstilling,
Å GJØRE ALT MULIG TIL BESTE FOR HEIMEVERNET. Vårt syn har aldri vært negativt eller
skadelig for HV slik vi har sett det, alltid positivt for HV har vært og er innstillingen.
I LRHV har vi et Arbeidsutvalg (AU) som nå består av nestleder Katarina Sætersdal, direktør
i NHO, Christian Grahl-Madsen advokat og
HV-major, som representerer HV-soldatene
sammen med varamedlem Torben Knudsen,
kapt.ltn SHV, samt meg jeg selv, som representerer LO. Dette har vært et svært aktivt AU
med stor arbeidskapasitet og innsatsvilje. Jeg
takker for fantastisk oppslutning, trivsel og stå
på humør, takk til dere alle!
Opplevelser - minner
Gjennom disse årene har jeg vært med på
tallrike øvelser som LRHV medlem, møter
med politikere og alle grener i Forsvaret.
Dette er minner for livet. Jeg har vært med
to ganger til Camp Ripley i Minnesota med
US National Guard hvor jeg var med ved 25
års markeringen i 1998 og 35 årsmarkeringen i 2007 for USA’s lengste og vedvarende
utvekslingsprogram med norsk HV, spesielt
med HVU, noe som har vært svært motiverende for våre unge med 14 dager i USA samtidig som US Minesota Nasjonal Guard trener
hos oss. Tallrike konkurranser har jeg også
vært med på. 12 år som deltager i Nordisk
Flyplassforsvars konkurranser alternerende
mellom Danmark, Sverige og Norge må også
tas med blant de gode minner. Jeg har også
flere ganger vært deltager i Landskonkurransen for HV. Det har også vært noen av
høydepunktene.
Kameratskap
At man frivillig blir med i HV i en årrekke, at
man fortsetter i Råd og Utvalg har sin bakgrunn i kameratskap som man kun får som
soldat tror jeg. En unik og bred tillit, kjennskap
og felles interesse gjør at man trives og
utvikler et svært godt forhold. Dette gjelder i
HV hvor jeg fortsatt er med i Veterantroppen
i HV 02 som skarpskytter, og gjennom den
oppslutning jeg har følt å ha fått i Landsrådet.
At Batteristaben i LVHV Fornebu, btt. B 02604
hvert år samles er også et tegn på varig kameratskap selv om området ble nedlagt i 1998.
Gjennom god innsats fra venner i Vestre Aker
HV-befalslag har vi greid å bevare HV-huset
ved Huseby, også en markering av kameratskap og oppslutning. Takk gode venner for
tillit og stå på humør!
Veien videre
HV betyr mye for forsvarsviljen, omtrent alle
har noen som har vært eller er i HV. Uten et
tilstedeværende godt HV er jeg redd mye av
motivasjon og forsvarsvilje forsvinner i folket.
Norge er IKKE innstilt på et 100 % profesjonelt forsvar; verneplikten må opprettholdes
og HV er stedet hvor den vernepliktige finner
mening med å være med. HV er en styrkebrønn for våre utenlandsoperasjoner og er
limet til folkeopinionen. Dette håper jeg så
vel forsvarets militære ledelse og politikere
forstår. Alt kan ikke måles i operativ evne.
Et oppegående HV er bindeleddet mellom
FOLKET OG FORSVARET !
Lykke til videre, takk for meg og alt det HV har
betydd og betyr for meg og for samfunnet!!
Jan Tore Berg-Knutsen
Arkivfoto
Årlig trening Haugaland
I uke syv gjennomførte Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 sin første årlige
trening i 2010. Denne gangen var det de fire områdene som har til oppdrag å sikre
viktig infrastruktur innen olje og gass på Haugalandet som skulle trenes.
Befalsdager
Søndag 14. februar stilte befalet i de fire HVområdene på Haugalandet klare til dyst for
årets trening. Etter noen måneders planlegging var endelig treningen i gang, og først
ute var befalet for å koordinere og planlegge
det siste før mannskapene skulle stille tirsdag
morgen.
Områdestabene etablerte seg raskt på sine
oppsetningssteder, og diskusjonen gikk friskt
om både faglige og ikke fullt så faglige emner.
Humøret var godt allerede fra starten og det
var tydelig at alle var tilfreds med at det ble
trening for hele området igjen.
Manglende trening de siste årene samt en del
utskifting av befal i nøkkelstillinger, gjorde det
nødvendig å etablere gode rutiner innen stabene før områdene kunne ta i mot mannskapene. I tillegg var mange av mannskapene
blitt tilført områdene siden de ble trenet
sist. Dette sammen med nedleggelsen av
et HV-område på Haugalandet, gjør at årets
trening hadde som mål å trene mannskapene
primært på enkeltmanns- og lagsnivå.
Innrykk
D-dag kom. På Haugalandet stod omtrent
600 soldater opp, tok på seg uniform for første
gang på flere år, pakket det siste i sekken, tok
farvel med familien og kjørte til oppmarsjområdet for sitt HV-område. For områdestaben
gikk den siste tiden med til den siste innspurten før de første soldatene møtte.
Vi fulgte Kårstø HV-område i deres oppmarsområde. Der ankom de første soldatene allerede en halv time før oppmøtetid! Områdets
organisasjon var på plass og dirigerte bilene
til klargjorte oppstillingsplasser. Etter hvert
som soldatene ankom og fikk parkert, ble
de registrert før området stilte opp for første
gang på tre år.
På en tilstøtende fotballbane (kunstgress med
varmekabler – perfekt nå på vinteren) var en
annen tropp godt i gang med våpentjeneste.
De hadde fått utdelt tennstempelet til
våpenet, og var nå i ferd med våpendriller
og instruksjoner. Dette var høyst nødvendig
med tanke på tiden som har gått siden forrige
gang de var inne til tjeneste. Mye lærdom går
fort i glemmeboken, men det er betryggende
å se at den også kommer fort frem igjen ved
hjelp av driller og gode instruktører.
Lagførere og troppssjefer fulgte nøye opp
og tok vare på sikkerheten fra første minutt.
Gjennomgående og utførlige analyser av
de ulike aktivitetene har ført befalet frem til
en risikovurdering for å redusere risikoen for
uhell og skader til et minimum. Alt må sitte
fra starten, og da særskilt innen våpentjeneste
før området skal på skytebanen neste dag.
Våre trofaste leverandører.
Under enhver øvelse, trening eller operasjon
er vi i Heimevernet fullstendig avhengige av
Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). De
har som oppdrag å forsyne våre avdelinger
med utstyr, utrustning og ammunisjon. Dette
samarbeidet styres gjennom sentrale og
lokale avtaler. HV-08 har gjennom de seneste
årene utviklet et nært og svært godt forhold
til FLO og deres medarbeidere som betjener
oss. Til daglig jobber dem vegg i vegg med
distriktsstaben i Vatneleiren, noe som gjør
samvirket både lett og trivelig. Når aktiviteten
foregår utenfor Vatneleiren sånn som under
disse dagene, stiller FLO opp med et fremskutt forsyningspunkt for å gi oss den servicen
vi sårt trenger. Her re-kvitterer mannskapene
for å bekrefte at de fortsatt har utstyr de har
fått tidligere, mannskapene får nytt utstyr
som er tilført distriktet siden forrige trening,
og mannskapene kan få byttet ødelagt utstyr.
Med smil og latter stiller FLO opp og det setter vi alle umåtelig stor pris på!
En god militær dag!
Snøen lavet ned under andre dag av årlig
trening Haugaland, men det la ingen demper
på innsatsen eller humøret. Selv om vinteren
har vært usedvanlig lang og snørik her på
Haugalandet, så det ikke ut til at noen lot
seg påvirke negativt av dette. Andre dag av
treningen var lagt opp som rulleringstjeneste
med ulike militære disipliner. For tre av områdene var det skyting, og dette er noe alle
militære liker.
På Blikshavn skytebane sør på Karmøy, var det
ikke langt på dag før de første skuddene ble
rettet mot skivene som så vidt kunne skimtes
i snødrevet. Mange priste seg nok lykkelig for
at det var overbygde standplasser å skyte fra,
og at man nå har elektroniske skiver så man
slipper anvisertjeneste ute i kulda.
Skytterne viste lovende takter med gode samlinger og etter finjustering av sikter og skytestillinger, fikk mange også gode resultater.
Lukten av korditt lå tett over Blikshavn mot
slutten av dagen. Våpen er avfyrt! Skiver er
truffet! Dette var en stor militær dag.
Samvirke med Politiet.
I reelle tilfeller vil Heimevernet måtte samarbeide med Politiet. Det er derfor viktig å trene
på dette. Heimevernets primære oppgave
er å sikre viktig infrastruktur i samfunnet;
militære så vel som sivile objekter. For de
sivile objektenes del, er det primært Politiets
oppgave å sikre disse. Men i en gitt situasjon,
eller dersom beredskapen i Norge heves, kan
disse oppdragene bli overført til Forsvaret ved
Heimevernet.
Vi ser det derfor som viktig å øve samvirke
med Politiet. Og under årlig trening Haugaland, fikk Kårstø HV-område være med på
dette. Politiet stilte med sine utrykningsstyrker for å klarere, besette og sikre et objekt
som Kårstø HV-område overtok ansvaret
for. Dette ble gjennomført i henhold til
gjeldende prosedyrer og var en kjærkommen
og påkrevd trening for begge parter. Det var
lenge siden forrige gang. Troppene fra Kårstø
fikk demonstrert Politiets bruk av hund. Det
var helt klart hvilken ressurs dette er. Vi håper
på mer godt samvirke med Politiet ved kommende treninger.
Feltøvelse
Tiden er inne for feltøvelse. Nå skal vi løse
oppdrag! Årets trening ble avsluttet med en
feltøvelse for å trene mannskapene i bivuakk,
patruljetjeneste samt vakthold og sikring. Telt
ble reist, multifuel fyrt opp, soveposer rullet
ut, vaktposter bemannet og rutiner etablert.
Det kan høres kort ut med ett døgn i felt.
Vi skulle gjerne hatt mer, men tiden og ressursene strakk dessverre ikke til. Været tatt
i betraktning, og det at det var lenge siden
sist for mange gjorde at et døgn var nok for
denne gangen.
Med et enkelt markørspill og en del sanitetsmomenter, ble øvingsutbyttet godt for de
fleste. Mange biler ble gjennomsøkt i de ulike
veikontrollpostene. Rutiner og prosedyrer
man hadde glemt, ble hentet frem fra glem-
OPPSTILLING: Oppstilling under årlig trening Haugaland
selen og snart fungerte troppene igjen som
militære enheter.
Betraktninger etter endt trening.
Årets trening er slutt for fire omrdåer i HV-08
og vi har gjort oss visse betraktninger i ettertid.
Etter tre år har det igjen vært trening for
HV-områdene på Haugalandet. De har blitt
redusert i antall fra fem til fire, og de er nok
en gang i ferd med å omstruktureres til
nye tropper og troppetyper. Dette til tross,
områdene har klart å gjennomføre en meget
god trening for alle ledd i organisasjonen. Alle
troppene innehar masse rutine som kommer godt med når ikke alt går som planlagt.
Noen kunne til tider legge litt vel mye vekt
på rutinen, for så å oppleve at ting ikke gikk
slik det pleide å gjøre tidligere. Det kom som
et sjokk på noen, og de måtte innse at noe
måtte gjenoppfriskes eller læres på nytt.
Vi tar alle med oss erfaringer fra denne
treningen, både distriktsstaben og områdene. Dersom det går slik vi håper, vil disse
områdene på Haugalandet trenes hvert
år. Deres oppdrag med å sikre den viktige
infrastrukturen innen petrokjemi, er så viktig
at dette skal prioriteres. Vi må derfor alle sikre
at erfaringene vi gjort i år blir videreført, slik at
vi unngår å gjenta feilene vi gjorde i år, samt
at vi forbedrer det vi allerede gjør bra ved
kommende treninger.
Noen fellesnevnere etter treningen må
gjentas og understrekes i etterkant. Det var
gledelig å se den positiviteten, pågangsviljen
og lagånden som preget treningen. Det var
en fryd å se hvordan troppene og lagene ble
etablert og etter kort tid fungerte som en
enhet. Nå er de siste kassene pakket, våpnene
er pusset og satt inn med olje, sambandet er
rigget ned og vi har tatt farvel med gamle og
nye bekjente. Neste år treffes vi igjen, og da
kan vi si: ”Husker du i fjor….?”
FLO I FELT: Under enhver øvelse, trening
eller operasjon er vi i Heimevernet fullstendig
avhengige av Forsvarets Logistikkorganisasjon
Takk for en storartet øvelse!
Espen Wold
Orlogskaptein og øvingsleder
VINTERIDYLL: Flagget vaier over leiren til Karmøy HV-område
SKYTEBANE: Når HV-soldatene er på skytebanen er alltid stemingen på topp
TITRAN: Arkivfoto fra den tid hun var
kystvakt fartøy
TITRAN: Det pensjonerte kystvaktfartøyet «Titran» får et nytt liv hos Sjøheimevernet. Fram til de to nye fartøyene «Olav Tryggvason» og «Magnus Lagabøte» blir operative skal «Titran» fungere som et opptreningsfartøy for de nye fartøysbesetningene.
Heiser kommando på «Titran»
Fra nå av vil en pensjonert kystvakttraver igjen bli å se langs kysten av Norge.
«Titran» blir Heimevernets første operative fartøy i daglig drift.
– Endelig får vi startet med det nye konseptet
vårt, sier kommandørkaptein Rune Furevik,
sjef for Sjøheimevernskommandoen.
I mars heiste Sjøheimevernet kommando
over «Titran». Fram til de nye fartøyene i
Reine-klassen blir operative skal «Titran» fylle
deler av rollene som de nye fartøyene skal ha.
– «Titran» blir vårt første operative fartøy i
daglig drift, sier Furevik, og tilføyer:
– Fra nå av skal Heimevernet være enda mer
tilstede i kystsonen!
Mobil kurspakke
– De nye fartøyene vil utgjøre en mobil
kurspakke som skal seile rundt til de forskjellige sjøheimevernsområdene og bistå under
trening og øving, sier Furevik.
Den nye Reine-klassen vil ha undervisningsmateriell, militært utstyr og operasjonsrom
med alt en trenger av sambandsutstyr finnes
om bord. I tillegg har fartøyet totalt tre mindre fartøy om bord, som også vil bli benyttet
under øvelser og operasjoner.
– Det viktigste er likevel at den faste militære
besetningen vil bli brukt som instruktører
på øvelsene som arrangeres. Dermed vil
sjøheimevernssoldatene få en svært solid og
enhetlig utdanning, sier Furevik.
Den faste fartøysbesetningen består av tre
militære og fire sivile offiserer, i tillegg til seks
vernepliktige soldater. Den militære skipssjefen vil også være skipets kaptein. Hvert
fartøy vil ha to skift, slik at fartøyet kan være
mest mulig ute på patrulje i kystsonen.
Øvelse i Rogaland
– Når det gjelder «Titran» vil den første perioden bli en intern oppøving av besetningen,
slik at de kan ivareta sikkerhet og operativ
drift. Etter hvert vil fartøyet og besetningene
gå inn i sin normale rolle, som instruktører og
veiledere på øvelser.
– Hvilken avdeling får først øve med «Titran»?
– Vi satser på at Rogaland sjøheimevernsområde får bruke «Titran» og besetningen på sin
øvelse i starten av april.
Løsningen med å ta i bruk et tidligere kystvaktfartøy til å starte treningen på, er ifølge
Furevik helt nødvendig.
– Målet er å trene skikkelig på forhånd, slik at
vi raskere kan komme i gang når de to nye
fartøyene «Olav Tryggvason» og «Magnus
Lagabøte» ankommer Norge i løpet av året,
sier Furevik.
Første fartøy i daglig drift
Når Heimevernet får de to nye fartøyene skal
de også patruljere kysten av Norge. Et fartøy
i Nord-Norge og et i Sør-Norge. Totalt skal de
ha rundt 300 årlige seilingsdøgn.
– Som sagt, «Titran» vil bli vårt første operative fartøy i daglig drift. Det er en forsmak på
det nye Sjøheimevernet vi får med de to nye
fartøyene, sier Furevik, og fortsetter:
– «Titran» starter sin patruljering veldig snart.
Da vil rapportere direkte til Forsvarets operative hovedkvarter, og vil inngå i Forsvarets
beredskap langs kysten. Vi vil kunne assistere
sivilsamfunnet innenfor en rekke områder,
blant annet i redningsaksjoner og søk, sier
han, og tilføyer:
– Det primære vil imidlertid alltid være
NYTT SJØHEIMEVERN: Sjøheimevernet vil
fornyes kraftig i 2010. Kommandørkaptein
Rune Furevik er svært fornøyd med å allerede kunne starte opptreningen mot det nye
sjøheimevernskonseptet.
styrkeproduksjon. Det skal de drive med det
meste av tiden, men oppdrag som gjelder liv
og helse går selvsagt alltid først.
På Cold Response
– Alle i fartøybesetningen er erfarne offiserer
som har tjenestegjort mange år i Sjøforsvaret
og i Kystvakten, sier Furevik.
De fire besetningene som skal mønstre på
de nye fartøyene er allerede i full gang med
opptreningen – og overgangen til det nye
Sjøheimevernskonseptet. Under øvelse Cold
Response 2010, som ble avviklet i slutten av
februar, deltok fire av Sjøheimevernets flerbruksfartøy. Da deltok den faste besetningen
som en del av innsatsstyrke Anklet – og arbeidet tett sammen med resten av Heimevernet
og andre styrker på sjøen.
– Både på øvelser og under operasjoner er
det en ting som gjelder, og det er å spille
hverandre gode. Først når vi blir gode sammen, blir vi virkelig gode, avslutter Furevik.
Kapteinløytnant Lars Magne Hovtun,
presse- og informasjonsoffiser i
Sjøheimevernet
FLAGG: Akterflagget gåt til topps
Vintertrening på Lesjaskog
Det var flotte snøforhold
i området Lesjaskog
da alle troppene fra Istyrke Archery trente
grunnleggende vinterferdigheter den nest siste
uka av februar.
Området ved Lesjaskog ser ut som et gammeldags julekort. Snøtunge trær og en blåblid himmel gir en sakral følelse av at påsken
ikke er så langt unna.
Innsatsstyrke Archery fra HV-11 har opprettet
sitt KO midtveis mellom hovedveien og Lesjaskogsvatnet. Vakten forlanger legitimasjon
før man slipper inn i selve kommandoplassen – et ”sentralnervesystem” hvor det hersker
travel aktivitet.
Kaptein Bjørn Pinslund (31) er NK I-styrke
Archery. Han befinner seg akkurat foran
kartet i kommandoplassen og informerer om
aktiviteten.
Hva er hensikten og målsettingen med denne
øvelsen?
- Fokuset er å få trent soldatene i
grunnleggende vinterferdigheter, slik at de
er i stand til å løse oppdrag om vinteren –
et grunnlag som også gir effekt for å løse
oppdrag under alle årstider, understreker
Pinslund.
- Grunnen til at vi har valgt å gjennomføre
øvelsen nettopp i dette området er for å
lære soldatene å overleve og operere under
krevende forhold som vinterkulde og store
snømengder nettopp gir.
- Dette er videreførbart til kystsonen – ikke
minst med tanke på de mest elementære
tingene en soldat må kunne i felten – det å få
inn rutinene. Her på Lesjaskog har vi i år så absolutt eminente treningsforhold - potensialet
er med andre ord stort, legger han til.
Hvilke tropper trenes?
- Alle troppene er inne til trening, påpeker
Pinslund. - Vi snakker her om Innsatstroppene
fra Romsdalen, Nord-Møre, Sunnmøre og
Fjordane. I tillegg til deler av stabstroppen,
jegertroppen og staben til I-kommandoen.
- Innsatstroppen/jegertroppen er de som
i hovedsak er mest ute i terrenget og får
nevnte type utdannelse, sier Pinslund videre.
- Men de må i tillegg kunne understøttes
av stabstroppen med sitt forsynings- og
sanitetspersonell, samt stab som kan føre
kommando og kontroll over dem.
- Akkurat nå er vi 150 mann på denne øvelsen
– i tillegg har vi en god del veiledere fra
distriktsstaben som er med ut.
- Motivasjonen blant soldatene er veldig høy.
Mannskapene koser seg – de er kjempemotivert og det er stort sett bare blide fjes å se,
presiserer han fornøyd.
Hvordan er øvelsen bygd opp?
- Vi har forberedt denne øvelsen lenge og
som sagt fokusert på de grunnleggende
tingene, forklarer Pinslund. - Vi vil til slutt ha
en oppdragsløsning som vi skal kunne sette
ut i praksis ved å videreføre det man har lært
gjennom andre øvelser.
Hvordan går det med fornying av kontraktene?
- Det er gledelig å registrere at det er veldig
mange som ønsker å fortsette, understreker
han. - Det er klart at når mange har vært inne
i seks år, så er det som regel noen som finner
ut at det er på tide å tenke litt annerledes.
- Det er slett ingen tvil om at dette er noe
som tar sin tid – det å være borte hele tjue
dager i året kan for noen bli mye med tanke
på jobb og familie, slår kapteinen fast.
VINTERTRENING: Fjordane Tropp fikk trene i flotte omgivelser på Lesjaskog i slutten av
februar. Det var ideelle forhold for trening av grunnleggende vinterferdigheter.
Trives god på øvelse
Ved nordenden av Lesjaskogsvatnet har et lag
fra Fjordane tropp bauket seg til i snøen og
venter på ordre fra lagføreren. To av karene
reiser seg og børster av seg snøen. Bård
Vassli trakterer en MØR (12,7 mm materiell
ødeleggelsesrifle) og passer vel på at pipa
ikke blir fylt med snø.
Fra venstre: Bård Vassli og Kenneth Stubø - godt fornøyd med øvelsen på Lesjaskog.
Vassli kommer fra Tingvoll og forteller at han
trives god på øvelse. - Vi trenger trening og
bedre forhold enn dette skal du lete lenge
etter, svarer han blidt. - Det er akkurat passe
kaldt og tørr, fin luft – så absolutt ideelle
forhold for vintertrening, presiserer han.
Hva slags forventninger har dere til øvelsen?
Mannen ved siden av Vassli heter Kenneth
Stubø. - Jeg savner å få skyte litt, svarer han
kjapt på spørsmålet. – Det har til nå blitt mest
skigåing, men det er jo i hovedsak det vintertekniske øvelsen dreier seg om, så det er vel
som forventet.
- Men det blir selvsagt litt greit med en dag
på skytebanen også. Få brukt opp litt krutt før
enn reiser hjem hører med, ler Stubø.
Er det greit i heimen at dere drar på øvelse?
- Ja, det går bra det, humrer de to karene i kor.
- Hva gjelder jobben, så har jeg tatt avspaseringsuke, bekrefter Vasslie. – For min del går
jeg litt i tap, skyter Stubø inn. - Men det er
greit nok.
gen tvil om. Men jeg tror det er viktig å legge
forholdene til rette for å sikre at vi får folket
med oss videre etter endt kontrakt.
Samkjøring av troppene
Løytnant Petter Sæther tilhører Sunnmøre
tropp og kommer fra Ålesund. Han understreker at forventningene til øvelsen er
oppfylt veldig bra.
- Ett lite eksempel på det er noe så enkelt som
at noen har glemt utstyr hjemme. Det må
tilrettelegges slik at det er mulig å låne det
utstyret som mangler. Dette er kanskje ikke
store tingene å snakke om, men å få slikt på
plass tror jeg likevel er viktig, presiserer han.
- Vi har veldig god stemning blant soldatene
forteller han. – Det er veldig godt å få med
seg mannskapene ut å få prøvd vinterforholdene - ikke minst få erfaring og samkjørt
troppene.
- Det er jo motivasjon vi snakker om i alle
henseender og da skal det egentlig så lite til
før folk blir fornøyd. Ikke minst hvis vi som
“arbeidsgiver” bidrar med vårt og legger
forholdene til rette, bemerker løytnant Sæther
avslutningsvis.
- Det er eksempelvis særlig viktig å få trent
”klar til strid” (KTS) under vinterforhold, og gjør
man det riktig, så gjør man det godt. Dette
her er jo ting som vi har prøvd ut ett titalls år,
så det fungerer så absolutt, påpeker Sæther.
Hvordan er utstyret?
- Jevnt over bra, men det er også ting som
er mindre bra. Blant annet soveposen vi har
fått utlevert. Den er slett ikke mye å skryte av,
konstaterer han.
Trond Seteså
Trond Seteså
Hva med motivasjon?
- Soldatene er motiverte – det er det slett in
Det første kullet uteksaminert
– et nytt har startet
Etter at Heimevernets befalskkole flyttet til Porsangmoen sommeren 2009, er det
første kullet allerede uteksaminert. Jegerlinjen uteksaminerte 17. desember 29
elever. Etter en god juleferie var det igjen klart for nytt opptak hvor rundt 100
kandidater skulle kjempe om 30 elevplasser ved skolen.
Uteksaminering
Torsdag 17. desember var det høytidelig
avslutning for til sammen 60 elever ved HVBS.
Etter seks måneders utdanning var det nå
klart for praksisperiode. Fra Heimevernet ble
egen jegerlinje det uteksaminert 29 elever,
og fra Luftforsvarets Vakt og Sikringslinje (som
også får sin grunnleggende utdannelse ved
Heimevernets Befalskole), ble det uteksaminert 31 elever.
De fleste av elevene fra jegerlinjen skal
tjenestegjøre ved et Heimevernsdistrikt, men
noen skulle også tjenestegjøre i Hæren.
Det ble delt ut utmerkelser i flere kategorier,
men det gjeveste var allikevel sabelen som
ble delt ut til skolens beste elev. For å bli skolens beste elev, må man totalt ha best score
på alle eksamener. Rune Haugan ble den som
i år trakk det lengste strået.
Rekordhøyt søkertall
Heimevernets Befalsskole skulle i januar
ta opp 30 elever til sin jegerutdanning på
Porsangmoen. I år har skolen hatt rekordhøyt
søkertall med 259 søkere. Aldri før har det
vært så høye søkertall ved et vinteropptak.
Onsdag 6. Januar møtte 97 håpefulle kandidater til grovuttak. Grovuttaket med fysiske
tester og medisinske undersøkelser ble lagt
til Sessvollmoen leir. Spenningen var til å
ta og føle på når kandidatene den bitende
kalde morgenen stod i kø for å registrere seg
til opptak. Faktisk var det 27 kuldegrader så
3000m løp ble av helsemessige årsaker gjennomført innendørs.
Det ble gode testresultater både på 3000m
og fysisk styrke. 60 av kandidatene konkurrerte seg til plass ved aspirantperioden som
ble gjennomført på Porsangmoen.
Mildt i nord
Da elevene landet i Finnmark var det ”kun” 12
kuldegrader mot 27 på Sessvollmoen. Så de
som trodde de skulle møte virkelig bitende
kulde i nord, fikk nok litt av en overraskelse.
Men været var nok ikke det som stod i hode
på de fleste. En tre uker lang aspirantperiode
stod for tur, og det var nok av hinder som
skulle forseres.
Aspirantperiode
HINDERLØYPE: Full fart i hinderløypa.
9. januar startet aspirantperioden på Garnison
i Porsanger. Mange utfordringer stod i kø før
30 heldige elever får tilbud om skoleplass ved
Heimevernets Befalsskole.
Utfordringene er mange og ikke minst krevende for aspirantene som kjempet om plass
ved skolen.
De ble selektert på bakgrunn av sine lederegenskaper, hvilket er et møysomlig og tidkrevende arbeid. De skal gjennom aspirantøvelse
og øvelse lederen før de til slutt får vite om de
har kommet seg gjennom nåløyet.
For noen er øvelsen første gang de i militær
regi ligger i telt. Mye skal læres og det ikke
alltid like lett å henge med etter dager med
mye slit og lite søvn. Spesielt skiferdighetene
fikk aspirantene brynet seg på. Materiellet ble
fraktet både i sekk og pulk, noe som heller
ikke var dagligdagse aktiviteter for majoriteten av kandidatene.
elever fra Luftforsvaret på plass og skolen er
således komplett.
Skolesjef Major Ola Kviteng er svært fornøyd
med opptaket og elevene som har blitt
tatt opp. ”Vi hadde svært gode søkertall, og
det virker som om mange ønsker seg en
utdanning ved Heimevernets Befalsskole.
Desto flere søkere vi har, jo bedre seleksjonsgrunnlag har vi. Dessverre er det ikke alle som
får plass ved skolen, men sil sommeren skal vi
ta opp omlag 50 elever så da er det igjen mulighet” påpeker skolesjefen. ”Det er klart at det
alltid er spennende med opptak, og denne
gangen er jo første gangen vi gjennomfører
på Porsangmoen. Vi har tatt opp 30 gode og
motiverte søkere og det er vi svært fornøyd
med” avlutter han.
Fulltallige klasser
Torsdag 28. april ble det kunngjort hvilke 30
elever som fikk elevplass ved skolen. Smilene
lot ikke vente på seg da elevene en etter en
fikk navet sitt ropt opp og fikk tilbudt elevplass. I begynnelsen av februar kom også 32
PAKNING PÅ: Befalselevene gjør seg klar for utmarsj
SORG: Dei oppmøtte samlas i respekt og ettertanke
Gunnerside heidra Vinterobersten
Oberst Jens Anton Poulsson var alltid ein mentor for Innsatsstyrke Gunnerside. 15.
februar vart han gravlagd i Uranienborg Kirke.
FJELLINNGANGEN: Kontreadmiral Trond Grytting sammen med generalmajor Kristin Lund på vei ut av fjellanlegget på Reitan.
-Helhet er viktig
BODØ: Generalmajor Kristin Lund besøkte fredag Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan. Generalinspektøren fikk dermed direkte innsyn i Forsvarets
operative ledelse.
Generalmajor Kristin Lund er Generalinspektør for Heimevernet (GIHV) og heimevernets
første kvinnelige general. Hun kombinerte
fredagens besøk ved FOH med et møte ved
Sør-Hålogalands heimevernsdistrikt (HV14)
i Bodø sentrum senere på dagen, sammen
med andre sjefer for Heimevernet.
Dette var generalens første besøk etter
opprettelsen av FOH -Sammenslåingen av
de to tidligere hovedkvarterene er en veldig
god kombinasjon. Den gir et mer helhetlig
bilde av hjerte til forsvaret, og helhet er veldig
viktig, både for kommunikasjonen og fremdriften i Forsvaret, kommenterte Lund.
-Vi i Heimevernet har et godt og viktig
samarbeid med FOH. Det er meget interessant å være her og se hvordan resultatet
av sammenslåingen har blitt, dette styrker
samarbeidet.
Generalen fikk en omvisning i det massive
fjellanlegget sammen med NK for FOH,
kontreadmiral Trond Grytting. Inne i fjellet fikk
Lund en briefing om hovedkvarteret og fikk
se hvordan det arbeides her. Grytting påpekte
spesielt viktigheten for FOH å ha nær kontakt
med ledelsen i alle av forsvarets avdelinger.
-Det er veldig fint å kunne vise frem hva vi
har fått til med FOH. Vi setter stor pris på
besøk fra heimevernet. Å møtes personlig på
denne måten bidrar til et godt samarbeid, sa
Grytting.
-Dette har gitt meg et solid innblikk i FOH,
og vi har blant annet tatt opp nasjonale- og
internasjonale operasjoner samt vinterøvelsen Cold Response 10, avsluttet generalmajor
Kristin Lund.
Ronny Hammerstad Jensen FOH
Ronny Hammerstad Jensen FOH
Det var ei følelseslada og respektfull forsamling som møtte opp i Uranienborg Kirke for
å vise oberst Poulsson ei siste ære. Under
seremonien tok fleire plassen bak talarstolen
for å gi eit bilete av kva mann oberst Poulsson
var. Han blei framstilt som ein god far, ein
erfaren jegar og ein unik soldat.
Vinterobersten
Kallenavnet fekk oberst Poulsson med rett.
Han trivdes alltid best i felt, og arrangerte
kvart år ein lang skimarsj for gardeskulen, der
han var sjef i fleire år. Gjennom si nesten 40 år
lange karriere etablerte han sine eigne metodar for vinter og fjell, metodar som framleis
blir fulgt.
Også på fritida var han glad i skog og mark.
Jaktkameratane hans vil hugse han som ein
dyktig jegar, og måten han slakta rein på blei
beskrive som direkte vakkert. Det var eit privilegie for dei få han tok med seg på jakt, og
blant dei kunne ein og finne kongefamilien.
Historisk tilknytning
Heimevernsområde 03, som omfattar Buskerud og Telemark, har navngitt si innsatsstyrke
etter den kjende tungtvannsoperasjonen
«Gunnerside», der oberst Poulsson deltok. Dei
som møtte opp frå Gunnerside var Løytnant
Bergmann, korporal Løberg-Strand og kaptein
VINTEROBERSTEN: Oberst Poulsson der han trivdes best, ute i felt.
Tor Einar Lund, fungerande sjef for I-styrkene i
HV-03. Dei kunne og fortelje at alle øvingane
Gunnerside gjennomfører, og er kalla opp
etter operasjonar oberst Poulsson deltok i.
Desse blir då kalla «Moonlight», «Sunshine»,
«Lamplight» og «Starlight».
nattbord, og vart rimeleg fort slitt ut. I sine
seinare år budde han og i Kongsberg, og var
ikkje vanskeleg å be for å halde foredrag for
Heimevernssoldatane. Likevel var det aldri
han som
Oberst Poulsson bidrog med meir enn berre
navn til Innsatsstyrke Gunnerside. Bøkene
han skreiv låg alltid lett tilgjengeleg på eit
Anders Veberg
Anders Veberg
Utdanningsprogram i HV
TILBAKEBLIKK
25
50
Dansker på besøk i HV-07
I slutten av august 1985 var en
delegasjon på 16 mann fra det
danske Heimevernet på besøk
til Agder HV-distrikt. Besøket var
kun vennskapelig, og danskene
fikk oppleve mye under turen
sin nordover. På programmet sto
blant annet deltakelse i militært DM (Distriktsmesterskap) i
skyting, båttur i Blindleia, i tillegg
til omvisning på Christiansands
Bryggeri og i Vestre Moland kirke.
Trener spesialsoldater
I 1960 hadde Heimevernet
allerede gjennomført trening
av spesialtrente soldater i flere
år. Disse soldatene skulle gjøre
en ekstra innsats i de vanskeligste situasjonene, i likhet med
dagens innsatsstyrker. Det som
den gang ble kalt Akershus HVdistrikt 04 hadde kalt inn både
unge og gamle til årets trening.
Det var likevel bred enighet om
høyere alder ikke var et hinder,
og de eldre HV-soldatene kunne
bidra med mye erfaring og
modenhet.
Nr. 3 og Nr. 10 - 1985
Danskene trivdes under besøket,
og ville prøve å ordne et nytt
besøk i 1987.
HEIMEVERNSUNGDOMMEN
Fritidstilbud for deg
mellom 16 og 21 år
Nr. 4 og nr.12 - 1960
Felles utdanningsopplegg
Representanter fra Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftheimevernet var for første gang
samlet på HV-skolen på Dombås
for å gjennomføre E-kurs. Lokalet
kurset ble gjennomført var også
nytt, et svært moderne og nyoppusset lokale. Kursleder lt. Nils
Steinvik ønsket spesielt å få frem
de inntrykk yrkesbefalet satt igjen
med etter kurs på HV-skolen.
Skjer det noe i HV-Norge?
Kontakt oss!
Norge på fjerdeplass
Det militære verdensmesterskapet i 1960 ble gjennomført
i Athen, der det norske laget
kom på den bitre fjerdeplassen.
Håpet var å ta med sølvpistolene
tilbake til Norge, etter fjorårets
triumf. En fjerdeplass av totalt ni
deltagende nasjoner var skuffende, men konkurransen i årets
tevling var overvelmende. Amerikanarane kunne stille med sitt
aller sterkeste lag, satt sammen
av olympiafolk og nasjonale
mestre. I tillegg gjorde grekerne
en formidabel innsats på hjemmebane. Hovedårsaken som ble
pekt frem av nordmennene var
likevel et dårlig arrangement, der
blant annet skiftende lysforhold
ble dratt frem.
Skyting
Feltidrett
Feltliv
Samband
SLO
Sanitet
Region 4
Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510
rytterstad@mil.no
K&K
Stabsoffiser kommunikasjon
Harald Rist Aamoth: 40028125
haaamoth@mil.no
Redaksjonen
Stian Støvland: 40028135
redaktor@hvbladet.no
desken@hvbladet.no
Region 3
Rune Haarstad: 95254010
rhaarstad@mil.no
Region 2
Tore Ellingsen: 99094646
tellingsen@mil.no
HVSKS
Trond Setså: 99097604
tsetsa@mil.no
Region 1
Lars Wroldsen: 48890753
lawroldsen@mil.no
www.hvu.no
FORSVARET
g
i
t
t
y
n
g
o
Nytt
militære
or
-Gadgets f
den
På nettet kan ein finna det meste av militæreffektar. Så får du ikkje nok av det
militæret på Heimevernsøvingane finnes deg mange godbitar som du kan ha heime
i stova.
Reisekopp – unngå søl og
hold kaffen varm
Lyspenn til feltarbeidet
Enten du sitter i teltet på nattevakt eller er under forflytning og må
lese kart og notere ned koordinater er dette det perfekte hjelpemiddelet. Lyspennen benytter to LED-lys som sitter plassert rett over tuppen
på pennen, på den måte får du lys kun der hvor det er nødvendig
og ikke alle andre steder. Ved å kunne velge mellom enten rødt eller
klart lys sikres den optimale lysdisiplinen alt etter forholdene. Pennen
benytter standard AAA-batteri som sikrer opp mot 20 timer med lys.
Pennen er amerikansk produsert og ble opprinnelig laget for piloter til
bruk under nattflyvning.
Som den første koppen i verden med
Autosealteknologi er denne ideell til bruk i
felthverdagen. Denne teknologien gjør at
koppen er selvlukkende og hindrer alt søl.
Koppen er i rustfritt stål og har doble vakuumvegger som holder væsken varm i fire
timer og kald drikke kald i tolv timer.
Så enten man sitter i stridsrommet under
forflytning, er i teltet og vil ha en kombinert
termos og kopp eller man vil ha en kopp
som holder kaffen varm i vaktbua er dette et
perfekt produkt.
Kr 279,- www.enklereliv.no
Et uunnværlig tilskudd til grunnutrustningen og felthverdagen for
både soldater og befal.
Kr 198,- www.enklereliv.no
Gaffateip – med kamo!
En toalettmappe for feltforhold!
Nå kan du også finne teipen i hendige kamuflasjefarger. Slitesterk og
vanntett teip, med matt finish.
Sammenrullet er den like stor som et par ullsokker, eller litt mindre
enn forsvarets håndkle! Henges opp overalt hvor du kan feste en snor.
Dugelig speil av 6 mm tykk plexiglass. Tre store lommer til toalettsaker og litt medisin? En av lommene er hellaget i vår motstandsdyktige
plast, egnet for tuber og flasker som kan lekke ut og søle til alt annet
i mappen.
$9.99 www.duct-tape.com/camouflage_ducttape.html
Kr. 263,- www.miltrad.no
Kan det ikke fikses med gaffateip, er det ikke verdt å ta vare på. Enkelt
og greit.
Løsning x-ord
forrige nummer
Heimevernsbladet gratulerer
Blant mange riktige løsninger på
x‑ordet ble det plukket ut en vinner:
Karin Stangvik
Premie på vei i posten.
HV-bladet gratulerer!
Navn:
Adresse:
Poststed:
Løsningen sendes innen 15 mai til:
Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord»)
I dette kryssordet kan du vinne flere
HV-effekter. Premiene kan avvike fra
bilde.
PROFILERINGSARTIKLER
Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene
leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og
mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.
Bestilling
Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv
bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn
og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke
porto og gebyr.
Bankgirokonto 9001.06.33612.
Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til
Landsrådet på 23 09 69 98.
Landsrådet for Heimevernet
www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no
Priser
Jakkenål
Flate og buede merker
Slipsklemme
Mansjettknapper
HV-belte
Norges Regenter
50,-/stk.
50,-/stk.
80,-/stk.
150,-/stk.
215,-/stk.
120,-/stk.
Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo
Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972
B-BLAD
Returadresse:
HEIMVERNSBLADET
-ACTIONCENTER
POSTBOKS 150
OPPSAL
0619 OSLO
FLYTTE?
Meld ny adresse til Folkeregisteret.
Skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen og
ammunisjon før avreise!

Utgave 1 - Heimevernet

Transcription

Similar documents

Brev til arbeidsgivere med personell i Heimevernet

Gjallarhorn: Storøvelse på Sørlandet - Heimevernet

AF landsråd 2015 2017

Forskrift til lov om Heimevernet.pdf

Utgave 2 - Heimevernet

Utgave 1 - Heimevernet

Heimevernsbladet 2015-02

Utgave 4 - Heimevernet

Last ned pdf - Folk og Forsvar

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

LAST NED - Norsk Militært Tidskrift

F 5 2014

tema: Øvelser og samordning

F 11 - 2014

Skribenten

Kurskatalog - Heimevernet

Fomal Personlig - Heimevernet