Gjallarhorn: Storøvelse på Sørlandet - Heimevernet

Transcription

bladet
nr. 4 2010
HV
Gjallarhorn:
Storøvelse på Sørlandet
Olav Tryggvason klar til innsats
Skjøt til gull
forsvaret
Denne høsten har det vært stor oppmerksomhet
omkring Heimevernet. Spesielt er det bortfallet av
016-kapasiteten i innsatsstyrkene våre som har skapt
store overskrifter. Sammen med flytting av HVST og
diskusjonen omkring lavt treningsnivå kuliminerte det
i en høring med påfølgende debatt i Stortinget. Jeg
vil ikke gå inn i detaljer på saksgangen – den kunne
åpenbart vært bedre – men la meg være helt tydelig på en ting – Heimevernet bestemmer ikke hvilke
kapasiteter Heimevernet skal styrkeprodusere. Det er
heller ikke Heimevernets rolle å drive lobbyering for
å påvirke Heimevernets framtid i det politiske miljø.
Heimevernets og min rolle er, i tillegg til å styrkeprodusere for oppdragsløsing, å gi militærfaglige råd og være
tydelig på konsekvensene av de beslutninger som fattes. Heimevernet er en organisasjon hvor det er mange
meninger og stort engasjement. Det er en betydelig
styrke. Vi har også et betydelig nettverk av tillitsmenn
og råds- og utvalgsstrukturer hvor dette engasjementet skal kanaliseres. Jeg forventer at den enkelte er sitt
ansvar bevisst og bruker de mulighetene som ligger i
systemet.
Beslutningen er fattet og kapasiteten som kjennetegnes med 016 er historie. Styrkene var på mange måter
starten på innsatsstyrkene vi har i dag. Ordningen
medførte bedre utrustning, og trening utover det
Heimevernsloven og verneplikten ga muligheter for.
Samtidig tiltrakk Heimevernet seg dyktig personell
fra forskjellige operative avdelinger i Forsvaret. Etter
11.sept 2001 kom terrorberedskap høyt på agendaen
og i arbeidet med å få Politi og Forsvar til å samvirke,
ble 016 Heimevernets fremste bidrag. Asymmetriske
trusler og fleksibilitet i strukturen for å møte slike trusler
ble den nye linjen. For Heimevernet ble kvalitetsreformen svaret på denne utfordringen og 016 ble i 2005
omgjort til tropper i de nyopprettede innsatsstyrkene. I
innsatsstyrkene ble de en motor i kvalitetshevingen og
spesialistene i Heimevernet på livvakt og eskorte. At vi
nå takker 016-personellet for den solide innsatsen de
har vist de siste 20 årene skyldes at den siste spesielle
oppgaven har bortfalt og Innsatsstyrkene har blitt vår
nye generasjon førstelinjeinnsats. Oppgaven militær livvakt og eskorte blir videreført i andre miljøer i Forsvaret.
Innsatsstyrkene er nå en vel etablert ordning vi skal
utvikle videre – jeg er derfor svært opptatt av å få med
de dyktige soldatene som tidligere var kjent som 016
med videre.
I november gjennomførte vi en stor øvelse på Sørlandet
– Øvelse Gjallarhorn. 1600 soldater fra HV-08 og HV-09
deltok under øvelsen, og jeg er veldig fornøyd med
innsatsen som ble lagt ned fra alle involverte. Vi fikk
trent innsatsstyrker og deler av områdestrukturen med
HV
GIHV - Generalmajor Kristin Lund
viktig støtte fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er
viktig for meg at vi får trent samvirke både mellom våre
avdelinger og forsvarsgrenenes avdelinger samt sivile
organisasjoner. Mitt inntrykk er at deltakende avdelinger sitter igjen med et godt utbytte av øvelsen. Takk
til HV-08 som planla og ledet på en utmerket måte. På
kort tid har det nye sammenslåtte distriktet vist at de
ivaretar hele sitt ansvarsområde.
Budsjettprosessen har vært spesielt krevende for
Forsvaret i år. I Heimevernet er det gjort en eksemplarisk
innsats for å effektivisere og vi klarer faktisk mer med
mindre penger. Allikevel blir det svært krevende og jeg
er tvunget til å la være å kle opp over 2000 nytilførte og
redusere seilingen med Reine-klassen for å nærme oss
målet om 38% trening av områdestrukturen i 2011. Det
vi skal være godt fornøyd med er at vi ser en aktivitetsøkning og en klar vilje fra politisk hold og fra Forsvarssjefen om å ta utfordringene med for lav trening i
områdestrukturen på alvor. Vår jobb blir å fokusere på å
få kvalitet inn i det vi gjør og ha et godt og differensiert
system for trening. Vi skal opprettholde evnen til å stille
9000 soldater på kort tid - godt utrustet og trent – og
jobbe videre for å skape utholdenhet.
Til slutt vil jeg ønske Heimevernet til lykke med sitt nye
fartøy Olav Tryggvason som ble døpt i Oslo 17. desember med Hennes Majestet Dronningen som gudmor.
Fartøyet vil være et flytende klasserom som styrker
vår evne til å trene der soldatene er. Fartøyene gir et
betydelig innsparingspotensial når det gjelder logistisk
understøttelse av trening og operasjoner. Samtidig
representerer de to fartøyene i Reine-klassen allsidige
og mobile kommandoplasser som gir kraft til Heimevernsoperasjoner og evne til å samvirke med det øvrige
Forsvaret samt gi bistand til sivile myndigheter. Det er
flere år siden vi la ned alle lagrene langs kysten og innså
begrensningene til de flere hundre rekvirerte fartøyene.
Nå får vi endelig igjen kapasitet som gjør oss troverdig
i å kraftsamle alle deler av Heimevernet i kystsonen.
Utfordringen nå er å bruke dem effektivt for å skape
effekt for hele Heimevernet.
Det har vært et begivenhetsrikt år og vi kan alle se frem
mot en forhåpentligvis fredelig jul. Takk til alle som har
ytt en innsats for Heimevernet i år. En spesiell hilsen til
de av våre kolleger som er, og har vært, i skarp tjeneste
for Norge i inn- og utland.
Jeg ønsker dere alle en velfortjent god jul, og et riktig
godt nytt år!
Generalinspektør for Heimevernet
2 HV-bladet // Desember 2010
bladet
Redaksjonen
Heimevernet i
vinden
Heimevernsbladet
Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO
E-post: redaksjonen@hvbladet.no
Tlf: 23 09 81 35
ansvarlig redaktør
Flaggkommandør Ketil Olsen
REDAKTØR
Stian B. Støvland
Webansvarlig
Geir Bøe
Grafiker
Tore Ellingsen
JOURNALIST
Anders Nuntun
Redaksjonskomité
Flaggkommandør Ketil Olsen
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Kommandør Lars Arne Aulie
Gen. sekr. Svein Haugen
Major Harald Rist Aamoth
Faste bidragsytere
PIO REGION 1
Lars William Wroldsen
PIO Region 2
Tore Ellingsen
Pio region 3
Rune Haarstad
Pio region 4
Rolf Kulseng Ytterstad
Pio hvsks
Trond Setså
Innhold
s4
2 Leder
4 På kryss og tvers
6 Øvelse Gjallarhorn
13 GIHV besøkte treningen i HV-11
14Delfin innlemmet i HV-17
16 Reine klassen
18Dronningen gudmor
19 Mer sanitet i HV
20 Havfolket kommer
24 Viderefører 016-elementer
25 Historien om 016
26 Seier i hard konkurranse
28 Fem år med innsats
30Derby jakter de beste
31 Salutt med Derby
32Nye nettsider til forsvaret
33 Krav Maga med Bjørn West
35 HV i media
38 Klar til strid - men også til sivil støtte
42 Landsrådet
43 Tillitsvalgte på trykk!
44 En milepæle for Forsvaret
46 Bronse i militært VM
48 Tilbakeblikk 25 & 50
50Nytt og nyttig
51 Kryssord
Gjallarhorn var navnet på årets store heimevernsøvelse på Sørlandet,
som ble gjennomført i Aust-Agder fra 30. oktober til 5. november.
Rundt 1600 menn og kvinner var i aktivitet, enten som avdelinger
under trening, eller som markører og annet støtteapparat.
s19
Saniteten i Heimevernet er et område i vekst. Alle innsatsstyrkene skal nå ha egne sanitetstropper. Resultatet blir bedre fagmiljø,
og forsterket sanitets beredskap under øvelser og operasjoner.
s33
Noen blåmerker og småkutt må enn regne med når Nærkampgruppen Innsats igjen barker sammen i et hardtslående krav
Maga seminar.
Forsiden
Øvelse Gjallarhorn
Foto: Anton Ligaarden
Opplag
55 000
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på
tlf: 22 41 60 41
Trykk
John Grieg AS - Bergen
www.mil.no/hv
Ansvarlig
Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Generalinspektøren for
Heimevernet.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler
og foto som sendes inn uoppfordret. Manus
til HV-bladet sendes til:
Desember 2010 // HV-bladet 3
redaksjonen@hvbladet.no
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
NROF - en av Heimevernets støttespillere
Norske Reserveoffiserers Forbund – NROF – er
en politisk uavhengig organisasjon som ble
stiftet i 1896.
De bygger opp om Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. Medlemmene skal
være et viktig bindeledd mellom Forsvaret og
samfunnet.
NROF ønsker å samle alt reservebefal og stadig tjenestegjørende befal for å styrke Norges
forsvar og fremme forsvarsviljen i det norske
samfunn.
Videre arbeider NROF for å ivareta reservebefalets totalkompetanse for videre tjeneste i
krigsorganisasjonen og totalforsvaret.
Visjonen til NROF er:
Bidra med verdifull kompetanse for nasjonal
krisehåndtering og internasjonal tjeneste
Bygge opp om Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser
Medlemmene skal være et viktig bindeledd
mellom Forsvar og samfunn
Hvem er medlemmer?
NROF er organisasjonen for alt befal fra alle
forsvarsgrenene. Våre medlemmer er stadig
tjenestegjørende befal, vernepliktig- og
utskrevet befal, reserveoffiserer, HV-befal,
veteraner, BS- og KS-elever.
- Motta medlemsbladet Pro Patria/Vårt Vern 5
ganger i året
- Ekskursjoner i inn- og utland
- Fjellturer
- Skimarsjer
- Sosiale samlinger
og mye annet!
NROF teller 7300 medlemmer fordelt på 58
lokaleavdelinger over hele Norge.
Hva bidrar NROF med?
NROF bidrar til at du beholder det gode nettverket ditt. Med en medlemsmasse på 7300
personer og med lokalavdelinger over hele
landet, er det alltid én avdeling der du bor.
NROF har aktiviteter for alle medlemmer:
- Kurs i samarbeid med Forsvarets Høgskole
- Foredragskvelder
- Skyting med rifle, pistol og revolver (enten
du er hobbyskytter som ønsker å holde ferdighetene ved like, er ivrig konkurranseskytter
eller er instruktør)
- Feltidrett (vær med på Commando Raid,
mangekamp eller feltløp)
NROF er gjennom sine medlemmer et viktig
bindeledd mellom Forsvaret og samfunnet.
www.nrof.no
Stolt gjenåpning av Telthus
Områdesjef ved HV-01211 Holmestrand, Kaptein Roald Lauritzen, fikk det ærefulle
oppdraget med å representere forsvaret og gjenåpne det gamle ærverdige telthuset på Bøplassen, utenfor Sande i Vestfold, i slutten av september
Telthuset er opprinnelig fra 1785 og er i sin
nåværende form satt istand av det lokale
historielagets medlemmer og med Anders
Herlofsen som primus motor. Totalt har det
gått med mange hundre timer for å gjenskape det stolte telthuset som i sin tid huset
Det Sandske Compagnie, med deres materiell,
kuler og krutt.
Arrangementet som var i regi av Sande Historielag ble godt besøkt med nesten 400 fremmøte innbyggere og Hv-01211 Holmestrand,
fikk god mulighet til å vise seg frem med
egen stand. Sande kommune er en av totalt
tre kommuner i områdets operasjonsområde
og med egen teltstand fikk man møte folket
på trivelig vis.
Den historiske åpningen ble gjennomført
med taler av ordfører, historielag, ildsjeler,
forsvaret fra datiden, ved ”Viseadmiral” Per
Olav Hauge fra de ”Tordenskiolds soldater”
som talte på dansk. Mens forsvaret i ny tid ble
representert ved områdesjef Lauritzen. Etter
åpningen ble det fremført et tidsriktig spill av
Sande revylag. Tordenskilodske soldater stillte
i tidsriktige uniformer anno 1700 tall.
Telthuset som i sin tid hørte inn under mobiliseringshæren, var et telthus etter den gamle
hærordningen av 1628. Der man oppbevarte
feltrekvisita og munderingsutstyr, og disse
var også ofte sentralt plassert i bygde Norge.
Telthusene var stort sett i form alltid likt et
stabbur i to etasjer
Det Sandske Compagnie var militærenheten
som lagret sine effekter i telthuset, og det
er med stolthet vi tar tradisjonen videre. Vår
tids lokale avdeling HV01211 Holmestrand,
hadde veldig godt besøk, som ga Hv-01211
masse god reklame lokalt iform av å være et
populært innslag både iforhold til rekrutering
og informasjon.
Rolf Georg Juvodden
Svein-Ivar Pedersen, Sande Avis
Liker
Lik Heimevernet på facebook du også
Øvelse Gjallarhorn
Gjallarhorn var navnet på årets store heimevernsøvelse på Sørlandet, som ble gjennomført i
Aust-Agder fra 30. oktober til 5. november. Rundt 1600 menn og kvinner var i aktivitet, enten som
avdelinger under trening, eller som markører og annet støtteapparat.
KYP: SHV hentet en kystmeldepost fra en holme der de har de overvåket skipstrafikken.
SJØ PÅ LAND:Løytnant F. Nybø, kvartermester T. O. Kristensen og battlecaptain Stig Terje Asbjørnsen fra innsatsstyrke Salamander var i full
sving under øvelse Gjallarhorn. Kommandoplassen var idyllisk og strategisk plassert på Hisøy sør for Arendal.
Knyttet sammen land og vann
Insatsstyrkene Bjørn West og Salamander fra Bergenhus heimevernsdistrikt 09
sørget for å koble sammen land- og sjøaktivitetene.
Det er tredje gang disse styrkene øver sammen. NK for Salamander, Thor Christoffersen
og John Sigridnes fra HV-09 er skjønt enige
om at styrkene har utbytte av å trene sammen.
– Det er komplisert, siden to relativt utlike kulturer skal smelte sammen. Men jeg tror dette
er veien å gå, for å skape en slagkraftig enhet,
enes de to om. De peker på ulike rutiner,
utstyr og prosedyrer, som må samkjøres
– Det fikser vi med å øve mye mer. Vi ser at
dette er en pulserende, slagkraftig enhet når
virker, sier Sigridnes.
Begge ser behov for at man planlegger felles
i forkant av øvelser, slik at man ikke bruker
unødvendig tid og energi på koordinering når
oppgaveløsning starter.
Nils Bernt Rinde
Anton Ligaarden
Kontroll i kystsonen
Under Øvelse Gjallarhorn har både enheter fra sjø og land vært i aksjon med felles
operasjoner. Innsatsstyrkene Salamander og Bjørn West leverte objektsikring og
overvåkning i kystsonen.
Under denne øvelsen har Sjøheimevernet
levert kontroll over det kystnære sjøområdet
med sin tilstedeværelse i form av kystmeldeposter og fartøyer. SHV og innsasstyrke
Salamander har kontinuerlig levert ”sjøbilde”
inn til en felles samvirke kommando med
innsatsstyrke Bjørn West på land. I tillegg har
SHV hjulpet til med å flytte tropper og utført
transportoppdrag.
- Jeg mener dette også rett og slett styrker vår
operative evne totalt sett, sier sjefen for Bjørn
West, major Gaute Gunnarskog.
Styrket operativ evne
Prøveprosjektet med felles kommando skal
etableres på Vestlandet i Bergenhus Heimevernsdistrikt HV-09 i løpet av våren. Sjef
HV-09 skal ha kommando over den integrerte
Hensikten med integreringen av maritime og
landmilitære kapasiteter i HV er å øke evnen
til å beskytte viktig infrastruktur langs kysten.
MP-kontroll: MPene Peter Christian Frølich og Marianne Bampton fra innsatsstyrke Bjørn West kontrollerte trafikken inn og ut av kommandoplassen på Hisøy.
styrken der. Dette vil være en prøveperiode
for å høste erfaringer.
Integreringen innebærer en styrket ledelse
av de maritime elementene og en bevisst
satsning på en samvirkekultur i Heimevernet.
Generalinspektøren for Heimevernet har
som mål å styrke HVs evne til å gjennomføre
integrerte Heimeverns-operasjoner.
Under øvelse Gjallarhorn blir fire innsatsstyrker deployert for maritim og territoriell innsats.
I tillegg deltar tre av de lokale HV-områdene
fra forsterkningsstyrkene.
Samvirkekultur
Rune Haarstad
Anton Ligaarden
MISTENKELIG: Flerbruksfartøyet fra SHV var på samme turen også på jakt etter et mistenkelig hvitt hurtiggående fartøy som de ønsket å
sjekke ut.
TILBAKE PÅ ØVELSE: Soldatene som har vært med på leteaksjonen i Birkenes er tilbake på HV-øvelsen. Fra venstre: Morten Ljøstad, Tor
Erik Haaland, Glenn Arntzen Andrew, Olav Thorstensen, Tom Erik Carstensen, Rune Frydenberg, Kim Forsberg og Haldor Berge.
– Glad for å kunne bidra
Heimevernssoldatene i Arendal HV-område gikk på med krum hals, da anmoding
om bistand til å lete etter en savnet kvinne kom under øvelse Gjallarhorn.
28 heimevernssoldater fra Arendal lot øvelse
være øvelse, og bisto vesentlig i leteaksjonen i Birkenes etter den savnete kvinnen.
Troppsjef Kim Forsberg forteller at mannskapene proppfulle av motivasjon lette iherdig
i svært ulendt terreng.
– Flere av soldatene er ivrige jegere og har
hunder med GPS-halsbånd. Ved å bruke disse
på seg selv, ble dette et viktig redskap for å
holde kontakt med hverandre gjennom søket.
GPS-målinger viste at heimevernssoldatene
hadde tilbakelagt mer enn 30 kilometer i
svært ulendt terreng, forteller Forsberg.
Mannskapene lette kontinuerlig i halvannet
døgn. Da de siste HV-soldatene kom inn tirsdag kveld uten funn, valgte politiet å avslutte
søket. Morgenen etter var de tilbake i øvelsen,
og utplassert ved Fylkeshuset i Arendal.
– Jeg er stolt av innsatsen til mannskapene.
Dette er en type oppdrag Heimevernet kan
være viktig bidragsyter til det sivile samfunnet, sier troppsjef Forsberg.
Leteaksjonen inntraff mens Heimevernets
storøvelse «Gjallarhorn» pågikk. I tillegg til å
stille med en F-tropp av Arendal, stilte også
Heimevernets innsatsstyrke Varg med to
hundreekvipasjer. De gjennomførte både
lyttepost og søketjeneste.
Heimevernet samarbeidet med mannskap fra
Røde Kors, Sivilforsvaret, speidere og Norsk
Redningshund. Politiet var meget tilfreds med
at Heimevernet kunne støtte i letearbeidet.
Nils Bernt Rinde
Anton Ligaarden
Siste lyd fra Gjallarhorn
Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i Aust-Agder roser samarbeidet med
Heimevernet.
– Vi er glad for å kunne øve sammen med
dere. Øvelsen har gitt oss muligheten til å
avdekke koordineringsbehov i forhold til den
sivil-militære beredskapsplanleggingen, sier
Hagen. På tilbakemeldingsmøtet torsdag i
Fylkeshuset i Arendal trakk fylkesberedskapssjefen fram viktigheten av slike øvinger.
– Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet.
Dere er hjertelig velkommen tilbake. Jeg
håper, Rolf (Carsten Wold – sjef HV-08) at dere
10HV-bladet // Desember 2010
snart er tilbake, selv om jeg frykter det vil ta
tid, sier Hagen.
– Vi øver i tre fylker, og blant dem er AustAgder en god førsteplass, sier Wold.
Sjef for Agder og Rogaland heimevernsdistrikt
08, oberst Rolf Carsten Wold var meget godt
fornøyd med øvelsens gjennomføring ut
avdelingens utbytte.
Nils Bernt Rinde
Anton Ligaarden
Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i
Aust-Agder roser samarbeidet med Heimevernet og oberst Rolf Carsten Wold.
DRIVSTOFF: Storebror Sjøforsvaret leverte drivstoff til Sjøheimevernets fartøyer under øvelse Gjallarhorn.
Jan Erik Skål og Øystein Lilleaas i aksjon.
Mobil forsyning
Med god støtte fra Sjøforsvarets mobile logistikkbase har Heimevernet kunnet forsyne 1600 soldater under øvelse Gjallarhorn. Med mat i magen og drivstoff i
tankene har operasjonene gått døgnet rundt.
Med sin mobile logistikkbase dekker kommandør kaptein Svein Mandelid og hans
mannskaper hele operasjonsområdet til
Heimevernet under øvelsen.
– Det har fungert svært godt og dette er
faktisk tredje gangen
vi gjennomfører dette
under en større HVøvelsen, sier Mandelid.
Vi har hatt mange
oppdrag og HV er en
grei ”kunde” å forholde
seg til.
Mobile forsyningspunkter
og fikk dermed nærsikring med på kjøpet.
Dette gjorde det mulig å konsentrere seg
om forsyningene og at vi kunne plassere oss
nærmere ”egne fremste”.
– Vi er også mobile på den måten at vi
etablerer forsyningspunkter der det er behov.
– Drivstoff til både kjøretøy og fartøyer er det
som det er størst etterspørsel etter, smiler
kommandørkaptein Mandelid.
Nær ”fronten”
√ FAKTA:
Områdesjef Kjell
Eriksen fra stabs- og
støtteområdet er også
fornøyd med samarbeidet.
Marinens logistikkvåpen (MARLOG) har
som primæroppdrag å støtte Marinens
kampfartøyer og landavdelinger med
organisk logistikk innenfor områdene
drivstoff, ammunisjon, proviant, forbruksmateriell, reservedeler, økonomitjenester,
teknisk vedlikehold og lege/sanitet
Operasjonskonseptene til logistikkvåpenet er basert på mobilitet og
fleksibilitet. Våpenet skal ha tilgang på
personell med høy fagkompetanse innen
de mest aktuelle og sårbare fagområdene. De disponerer en rekke logistikkfartøyer.
– Vi har fått alt vi
trenger, og de gode
rutinene har kommet
på plass etter hvert
også.
Sammen med stabs
og støtteområdet til
– Så langt har forsynHV-08 har Mandelid og
ingstjenesten under
hans logistikkapparat
øvelsen gått bra, men
etablert seg nede på
jeg ser at vi mangler
et kai-område. De
en del på samband,
har dratt ut med fem
vi har rett og slett
verksted- og lagerkon- SISTE LEDD: Fenrik Torgeir Sandvik fra
ikke kontakt med
tainere samt en stor
stabs- og støtteområdet sørger for ferske
vedlikeholdshall. I tilforsyninger den siste biten ut til soldatene. forsyningstranportene
legg er de ”selvforsynt”
våre underveis. Et
med egen OPS, brieftelt og forlegningstelt.
annet viktig moment er at vi under øvelsen
Herfra kan de levere nesten alt av forsyningsla kommandoplassen vår inne på et objekt
og verkstedtjenester over lang tid.
Rune Haarstad
Anton Ligaarden
GIHV besøkte treningen i HV-11
Generalmajor Kristin Lund, gjennomførte i forbindelse med Møre og Fjordane
Heimevernsdistrikt 11 sin distriktstabstrening, inspeksjon av soldatene og en
omvisning på Setnesmoen leir.
MASSESKADE: En militær forsyningskolonne ble tatt i bakhold og resultatet ble tap av både sivile og militære.
Kraftsamling av saniteten
Det utspilte seg dramatiske og hjerteskjærende scener under øvelse Gjallarhorn, da
en kolonne med til sammen mer enn 30 personer ble rammet av en veibombe.
Like over klokken 19 kom meldingen om den
svært dramatiske hendelsen. Bombeangrepet
mot kolonnen drepte og lemlestet,
og for å bistå i det svært så krevende
redningsoppdraget ble Heimevernets
sanitetselement sendt til stedet for å redde liv.
Heldigvis var det bare en øvelse, men for
både sanitetspersonell og markører ble
det en svært krevende hendelse. Personer
fra Arendal Røde Kors og skoleelever
stilte sporty opp som markører for å øve
heimevernsmannskapene som er i full
aktivitet i forbindelse med øvelse Gjallarhorn.
Lagfører sanitet Anders Karbø fra
innsatsstyrke Osprey i Rogaland jobbet intens
med å redde liv.
– Det er hektisk her nå, de skadde
prioriteres og sendes gjennom den mobile
hjelpeplassen vi har etablert, kommenterer
Karbø mens han jobber med å stanse
blødninger.
Julie Finden fra Lillesand Røde Kors er en
av de 35 markørene som stilte opp for å
gi heimevernsmannskapene mest mulig
realistisk øvelse.
– Det er kaldt å være markør, hutrer hun.
Om spillets gang synes hun det tok tid før
hjelpen kom.
– Men effektiviteten økte mye på slutten her,
sier hun i det hun tylles inn i ulltepper på
redningsbåren og løftes inn i varmen på den
mobile hjelpeplassen.
√ FAKTA:
Her noen av skadene markørene
simulerte, og som sanitetspersonellet
skulle bryne seg på:
Øyeskade
Blod ut av ørene
Splintskade i hode
Mann i sjokk med avrevet hånd
Klemskade av fot
Omfattende brannskade i ansikt og
overkropp
Alvorlig brannskade i ansikt m/blemmer
Brannskade hender
Sjokkskadet person
Bevisstløs ingen synlig skade
Stor blødende rift i arm
Kutt over øyet
Kvinne som sitter med dødt barn i
armene
Indre blødninger i buk
Nakke og ryggskade
Fremmedlegeme som står i fot
Småsplinter i rygg og bakhode
Skjult stor blødning under arm
Indre blødninger i buk
Nils Bernt Rinde
HJELPEPLASS: De skadde prioriteres og sendes gjennom den mobile hjelpeplassen
Anton Ligaarden
SKYTEBENEN: Generalmajor Kristin Lund var godt fornøyd med soldatene.
Generalinspektøren for Heimevernet,
generalmajor Kristin Lund kom 13. oktober
på inspeksjon til HV-11 distrikts trening og for
å få en innføring i HV-11 sine planer for 2011.
Hun var godt fornøyd med soldatene som
viste både god motivasjon og profesjonell
opptreden.
- Det er viktig for meg å få oppleve øvelser
som dette, uttalte GIHV.
Distriktssjef i HV-11, Oberstløytnant Ove
Staurset, orienterte GIHV om fokus for neste
år hvor treningen vil være mer konsentrert
på lag- og troppsforband i motsetning til
enkeltmann/lag som var årets treningsfokus.
de mannskaper som ikke fikk trent i
2010 ville man ha et fortsatt fokus på
enkeltmannsferdigheter.
Soldatene på bakkenivå var helt enige. I
en diskusjon blandt soldatene i pausen
kom det frem sterke meninger om at
enkeltmannsferdighetene er utrolig
viktige å sette fokus på. De mest basis
soldatferdighetene som skyting og sikring
er det viktig å drille på. Soldatene var godt
fornøyde etter en lang dag på skytebanen,
og kunne konkludere med at ferdighetene
fremdeles var på plass.
Forsterkning, Oppfølging og Distrikt
- Det er veldig positivt at Stortinget har besluttet å øke treningsmengden til 38 prosent
av mannskapene i 2011, sier generalinspektøren.
Finansieringen av treningen blir en utfordring
og oppkledning av halvparten av de nytilførte
må utsettes. Det mangler derfor ikke på utfordringer i 2011.
timer. Da er det viktig at forsterkningsstyrkene
står klare til å forsterke, støtte og avløse
Innsatsstyrken for å gi bedre utholdenhet
samt frigjøre innsatsstyrken til nye oppdrag.
Det er utrolig viktig at denne overgangen går
smertefritt og for det er øvelse essensielt.
Hun minte de tilhørende på at vi er en viktig
del av innsatssforsvaret til Norge og at vi nå
stod ovenfor et skille i Heimevernet med den
omstillingsprosess som Heimevernet er godt i
gang med å gjennomføre.
- Heimevernets liaisonarbeid opp mot sivile
myndigheter er noe som kommer til å bli et
enda viktigere felt for oss frem over, forteller
GIHV til en lydhør forsamling offiserer.
Liaison samarbeid med sivile
Liaison-offiserene innen sivilt/militært
samarbeid (CIMIC) vil ha som oppgave å
være bindeledd mellom Heimevernet og for
eksempel et sykehus, fylkesmann eller politi
samt et bindeledd mellom allierte styrker og
norske fagetater.
Generalinspektør Kristin Lund avsluttet
besøket sitt i Romsdal med å si at hun syntes
det var koselig å komme tilbake til gamle
trakter fra da hun var student på skolen i
Molde.
Innsatsstyrke Archery
Sjef for innsatsstyrke Archery, Major
Ole Sæther, er svært godt fornøyd med
videreføringen av det høye treningsnivået
til innsatsstyrken. Han kunne fortelle om
planene for i fjor som var innføringen
av det nye våpenet hk-416 og trening i
vintertjeneste på Lesja som var vellykket.
Planene for neste år fokuserer mer på
kompetanseoverføring mellom Innsats
og Forsterknings styrkene og en større
samtrening mellom de to. Innsatsstyrkene
skal være klare til å løse oppdrag innen 24
Andreas Nuntun
Andreas Nuntun
Delfin i oppstilling
Delfin innlemmet i HV-17
Innsatsstyrke Delfin ble under en seremoni torsdag 21.oktober, innlemmet i
Finnmark HV-17 som har tilhold på Porsangmoen. Problemer ved rekruttering, samt ønsket
om en mer strømlinjet administrasjon, er
hovedårsaken til sammenslåingen. Befolkningsgrunnlaget for to enkeltstående innsatsstyrker er ikke stort nok i norges arealmessig
største, men befolkningsmessig minste
fylke. Innsatsstyrken i Finnmark skal være en
enhet, med deployering i både Øst- og VestFinnmark. – Vi sliter med å få nok folk til å signere
innsatsstyrkekontrakt i Delfin sitt område. Det
er rett og slett ikke befolkningsgrunnlag stort
nok til å ha to slike styrker i denne delen av
landet, sier Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), Kristin Lund
Knut Hammerhaug mener at en innsatsstyrke
i finnmark vil gi mye bedre rekruttering, og
med sine 194 soldater etter sammenslåingen
nå vil klare de 75% som heimevernet har satt
som mål, men har et realistisk håp om å klare
100% først i landet.
- Sammenslåingen vil gi nyttig, verdifull kompetanse og gjøre troppene sterkere og mer
slagkraftig over hele fylket, sier Major Knut
Hammerheng, sjef for Ida og Lyra. Nå ønsker han å få samtrent troppene så bra
som overhode mulig for å få en så slagkraftig
innsatsstyrke i Finnmark som overhode mulig.
Delfin vil ha oppsetningssted på Porsangmoen, men mannskapet vil likevel bli
værende i Øst-Finnmark. Treningen vil foregå
både i øst og vest. GP er tross alt bare en
“utkant” i Finnmark. Så nå er det viktig å
implementere delfin inn i hele Finnmark
HV-distrikt sier oberstløytnant Even Sandland,
tidligere sjef for Delfin.
Nils Otto Pleym har vært med i Delfin siden
troppen først ble startet. Tilhørigheten til
Delfin vil alltid være der, å han vil alltid føle
seg som en “delfin” uansett hvilket navn
troppen nå får. Både han og troppen har god
forståelse for sammenslåingen, men mener
det er litt trist at det står på økonomiske å
personellgrunner. Den største frykten er at det
hele vil føre til senere reaksjonstid, spesielt i
Sør-Finnmark. Men så lenge han kan fortsette
å gjøre den gode jobben han gjør går det
greit.
Nesten samtlige medlemmer av Delfin fortsetter i kontraktene de har med Heimevernet,
men nå som en integrert del av Ida & Lyra.
De få som ikke ønsket å fortsette kontraktene
fortsetter sin tjeneste som vanlige HVsoldater.
– Ja, slikt er gledelig å høre. Vi er jo i en prosess med å slå Delfin og Ida & Lyra sammen
for å få en enda mer slagkraftig innsatsstyrke
i Finnmark. Den endelige beslutningen ligger
hos meg, sier Kristin Lund.
Innsatsstyrke Finnmark skal være en enhet,
som skal deployere over hele Finnmark. Generalinspektør Kristin Lunds ambisjonsnivå om
å ha 5000 mannskaper i innsatsstyrkene og 40
000 i resten av HV, på landsbasis står fast, og
dette vil være et skritt i den retningen.
Andreas Nuntun
Andreas Nuntun
Even sandland og Knut Hammerhaug er enige i at innsatsstyrke Finnmark skal være en enhet med deployering over hele Finnmark.
Gylling Teknikk AS arbeider
i tre hovedsegmenter:
Batterier til industri, nødlys,
Forsvaret og start av kjøretøy.
Elektro, lyd og merking til
grossister og industri.
Sol og vindenergi gjennom
vårt søsterselskap Sunwind AS.
Deadline AS 12/10
Generalinspektøren for Heimevernet kom
frem til å legge innsatsstyrken Delfin i
Kirkenes inn i Innsatsstyrke Idag & Lyra
på Porsangmoen. Ida og Lyra er en del av
Finnmark HV-17, mens Delfin var en del av
Øst-Finnmark HV-distrikt 18 frem til distriktet
ble nedlagt i 2008. Siden har styrken vært underlagt HV-16 i Bjerkvik som et prøveprosjekt. 230V fra bilen til pc,
lading, lys etc.
Ladere og invertere til industri, forsvar og fritid
•
•
•
•
Rudssletta 71, Pb. 103, 1309 Rud
Tlf. 67 15 14 00. Fax 67 15 14 01
e-mail: gylling@gylling.no
www.gylling.no
Ladere fra 6-200 ampere 12-48 volt
Kombinerte ladere/invertere
Invertere opp til 10.000 watt ren sinus som igjen kan parallellkobles
Overvåkning og varsling med SMS eller logging av data via GPRS med
Victron Global Remote.
• Til båter, ambulanser, brannbiler, servicebiler, hytter, stasjonære anlegg
og forsvar
Victron Energy har vært en ledende leverandør av profesjonelle ladere og invertere i 40 år.
Reineklassen
Snart skriver vi 2011 og det første fartøyet i Reineklassen er operativt. Men hva går
konseptet ut på? Hvordan skal fartøyene styrke Heimevernet?
Planen for 2011 er at de to fartøyene skal
seile i overkant av 160 døgn hver i løpet av
året. Konseptet er en operativ kapasitet i
kystsonen som skal gi Heimevernet ytterligere
muligheter til å integrere de ulike delene av
strukturen i felles oppdragsløsing.
- Fartøyets unike operasjonsrom og
sambandsutrusting legger til rette
for samarbeid mellom land-, sjø- og
luftenheter. Dette vil styrke den helhetlige
situasjonsforståelsen og fartøyene vil fungere
som et mobilt knutepunkt tilrettelagt for
taktisk ledelse og samvirke, sier sjef for
planavdelingen i Heimevernsstaben, oberst
Karl-Henrik Fossmann.
I tillegg skal fartøyet styrke Heimevernets
evne til tilstedeværelse, styrkebeskyttelse og
tradisjonelle operasjoner i forbindelse med
støtte til det sivile samfunn (§13).
En god investering
- Logistikk på kjøl er i svært mange tilfeller
nødvendig og praktisk for å gjennomføre
undervisning, øvelser og operasjoner. Ved
å ha dette som en gripbar ressurs vil det
innebære et betydelig innsparingspotensial
samt forbedre tilgjengelighet av ressursene
langs kysten, sier Fossmann.
Avtalen med rederiet som eier fartøyet er
for lengst signert. Totalt sett er dette en
relativt stor investering, men Heimevernet
sparer også mye på å terminere lagre og har
allerede spart inn mye på terminering av
kontraktene med de sivile fartøyene. Tilbake
står Heimevernet med en ressurs som først og
fremst blir viktig for Heimevernets integrerte
operasjoner, logistikk og utdanning, men som
også kan benyttes av andre forsvarsgrener og
sivile myndigheter.
I de øvelsene der det er behov for felles
oppdragsløsning skal fartøyene i Reineklassen
være med å styrke den operative kapasiteten
og integrering av de ulike delene av
strukturen. Heimevernet utfyller det øvrige
Forsvarets operative kapasiteter. Med
Reine-klassens kommando-, kontroll- og
informasjonssystemer skal Heimevernet ha en
mobil ressurs for å samvirke effektivt.
√ TEKNISK DATA:
Lengde: Bredde: Dypgående:
Deplasement:
Marsjfart: Maksfart:
Bunkerkapasitet: Ferskvannskap.:
Slepekapasitet:
Dekkareal:
Kran:
Lugarkapasitet: Forpleining:
Støtte til det sivile samfunn
Heimevernet samarbeider og støtter
sivile myndigheter og sikrer viktige
samfunnsfunksjoner. Heimevernets mobile
plattform med profesjonell kompetanse i
kystsonen øker synlighet og tilgjengelighet.
Fartøyetsbesetning og støttepersonell skal
gjennomføre allsidig undervisning, kurs og
øvelser for mannskaper langs hele kysten, og
vil gjennom aktiviteten knytte kontakter med
sivile aktører. Fartøyet vil gjøre Heimevernet
synelige der vi skal virke.
- Det å tilføre Heimevernet en mobil plattform
med profesjonell kompetanse i kystsonen
vil øke relevansen ved å være synlig og
tilgjengelig der hvor behovene måtte
oppstå. Nettverksbygging og opplysning vil
være sentralt og gjennomførbart i denne
prosessen, mener Fossmann.
49,6m
10,3m
3,6 til 4,9m
791 tonn
10 knop
16 knop
117 tonn
50m³
32 tonn bollardpull
120m²
200 tonnmeter
20 + 18(banjer)
18 pr. bordsetting
Maskineri:
Hovedmaskineri: Dieselelektrisk. 4 maskiner på til
sammen 2900KW.
Sidepropell: 300KW
Lettbåt:
Springer FRDC (30 knop)
Bestykkning:
2 stk 12,7mm
Håndvåpen
Lastekapasitet:
2 stk 10 fot containere
2 stk FBF/tilsvarende
Besetning:
3 militære offiserer
6 vernepliktige
5 sivile
Stian Støvland
BERGEN: Olav Tryggvason på vei inn til Haakonsvern
Dronningen gudmor for Olav Tryggvason
17. desember ble det første fartøyet i Reine-klassen døpt. Fartøyet bærer
kongenavnet Olav Tyggvason og Hennes Majestet Dronningen er gudmor.
Det første fartøyet i Reine-klassen ankom Haakonsvern i slutten av juli. I september heiste
skipssjef Tony Hatland kommandovimpelen til
topps på fartøyet, og og når bladet kommer
ut er fartøyet døpt. Fredag 17. Desember skal
den offisielle dåpsseremonien starte.
H M Dronningen vil være tilstede fra kokken
15.00 og den formelle seremonien avsluttes
kl 15.30. Etter dette vil det være mulighet for
omvisning på fartøyet for inviterte gjester.
Lørdag avsluttes arrangementet med åpent
skip.
Navnet blir Olav Tryggvason som var konge
i Norge fra år 995 til 1000. Han regnes som
en av de mer sentrale og innflytelsesrike
kongene i Norge og har i ettertiden fått en
høy stjerne, både hos Snorre Sturlason og
historikere. Olav Tryggvason hadde kommandoen over en av de mer kjente vikingskipene,
Ormen Lange, som er et annet navn for
Midtgarsormen som er den enorme ormen
som omkranser menneskenes verden i følge
norrøn mytologi.
konge med en velutrustet personlighet,
og som tok grep om Norges indre og ytre
forhold i sin regjeringstid.
Kostnadseffektivt
– Disse nye fartøyene gir Heimevernet en ny
dimensjon i integrerte operasjoner med sjø
og land kapasiteter. Dette er et stort løft for
hele Heimevernet, sier generalinspektør for
Heimevernet, generalmajor Kristin Lund.
Gjennom innfasing av Reine-klassen vil
Heimevernet få to fartøy med besetning som
vil fungere som flytende klasserom, logistikkfartøy og kommandoplasser.
- Vi vil få tilført en viktig kapasitet i forbindelse
med økt fokus på operasjoner i kystsonen,
kommunikasjon, kontroll og koordinering
mellom sjø- og landelementene i Heimevernet og også en viktig plattform for utdanning
og læring, sier Lund.
Sjøheimevernets fire innsatsstyrker og 17
SHV-områder, fra Øst-Finnmark i nord til
Agder i sør, vil få en kostnadseffektiv måte å
gjennomføre treningen på. I tillegg blir Reineklassen en ressurs for hele Heimevernet, både
under skarpe operasjoner og til samtreninger med Heimevernets maritime styrker og
landstyrker.
Reine-klassen er basert på Kystvaktens
Nornen-klasse og vil blant annet ha stor
lasteromskapasitet og stor forlegnings- og
forpleingskapasitet. Fartøyene kan frakte conteinere som fyller ulike Heimevernskapasiteter
og kunne frakte to mindre flerbruksfartøy på
hekken.
Stian B. Støvland
Arkiv
Med kongenavn er det en god tradisjon at
fartøyet får en kongelig gudmor, og det er
med stolthet Heimevernet kan annonsere at
Hennes Majestet Dronningen vil være tilsted
under dåpen i Oslo som gudmor for ”Olav
Tryggvason.”
Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen og det andre fartøyet, som kommer til
neste år, skal bære kongenavnet Magnus
Lagabøte. Han var konge i Norge i perioden
1263-1280 og er kjent som en målbevisst
POLEN: Olav Tryggvason da den ble sjøsatt på verftet i Polen
ØVELSE: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten har også en viktig funksjon i den skarpe
beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden)
Mer sanitet i HV
Saniteten i Heimevernet er et område i vekst. Alle innsatsstyrkene skal nå ha egne
sanitetstropper. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitets beredskap
under øvelser og operasjoner.
Nytt materiell, nye kurs
Noen av innsatsstyrkene har allerede en
sanitetstropp, men det blir allikevel en solid
reel økning i form av syv nye tropper. Sanitetstroppene i innsatsstyrkene trener og øver
opp mot skarpe operasjoner som resten av
sine kolleger, i tillegg har de ansvaret for den
skarpe beredskapen under øvelser.
Tilhørighet og godt miljø
Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin
Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og
robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet.
Det er også et NATO-krav at det skal være
en sanitet av denne størrelsen i øvende
avdelinger som innsatsstyrkene i HV.
– For oss som brenner for faget har dette
vært en god høst, sier stabsoffiser, sanitet i HV,
kaptein Geir Ove Malvik. Sanitetspersonellet
har før ofte følt en manglende tilhørighet, der
de har vært plassert i både stabstropper og i
trentropper. Med egne tropper, nytilført lege
og sykepleier samt kapasiteter som mobil
hjelpeplass tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV blir bedre, og trekker til seg flere
ressurspersoner. – Heimevernet har stor pågang av dyktige folk innen sanitetsfeltet men
vi har manglet stillinger, forteller Malvik, og
legger til, - innsatsstyrkene i trener realistisk
og har svært gode miljøer innen faget.
På Værnes hos HV-12 har det nettopp blitt
gjennomført et nivå III kurs som er Forsvarets
høyeste nivå innen sanitet. Kurset hadde 30
deltakere fra alle landets innsatsstyrker. Felles
for mange er at de skal inn i de nye sanitetstroppene.
Nytt materiell er også på vei inn i tillegg til at
rekrutteringen til de nye troppene går for fullt.
Heimevernets skole og kompetansesenter
har også startet flere nye kurs, som ”hjelpeplasskurs” og ”troppsjef sanitet”. I tillegg sendes
folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs
innen drift av sanitet-OPS (PEC), som kan
sammenlignes med en militær AMK (alarmsentral) som skal håndter alle sanitetscaser, og
ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet.
Rune Haarstad
Rune Haarstad
FREMOVER: Med syv nye tropper, nye kurs og nytt materiell er saniteten i HV på rett vei.
AG3: Stillingene prøves og første salve nærmer seg. SJEFEN: Kaptein Martinsen med et fornøyd smil.
Mandagen begynner med HV-øvelsens
typiske ”seige” start, undertegnede brukte
for eksempel to timer på å få lånt seg en lue
fra depoet, da hans egen lå igjen på stuebordet hjemme, men etter en AG-3 sjekk fra
hyggelige våpensmeder og ny reim på ”hagla”
var jeg klar til å ta fatt på rollen som ”krigsreporter”.
HV03-øvelsen Heistadmoen 1.-4. November 2010:
Havfolket kommer
Mandag 1. november tropper alle
menige opp på Heistadmoen, de i
alt cirka 220 soldatene kom fra Telemark og Buskerud, for noen er det
første øvelse, mens andre er mer
erfarne ringrever og har vært med
en ”HV-natt” før.
Utstyrt med Canon og objektivsekk i stedet
for GRU og AG henger jeg meg på objektsikringstroppen fra Nedre Telemark, det er
tid for å få stilt inn siktemidlene på den litt
skap, kott og kjeller oppbevarte AGń. Etter
ankomst på skytterbanen, som er opptatt,
blir tiden brukt til å gjenoppfriske gamle
”sette sammen sluttstykket” kunnskaper
før baneleder, løytnant Thorsen, tar i mot
skytterne og går igjennom banedrillen på
en trygg og proff måte. Etter en litt ”rusten”
førsterunde, begynner samlingene å sitte og
man får gjort de nødvendige innstillinger.
TIM-trening
Etter middag er tiden kommet for å prøve
filmskytterbanen, i hvert fall for troppens 11
mann som ikke hadde prøvd seg på dette før.
Her skal mannskapet løse diverse scenarioer
som kan utspille seg når man står på vakt.
Man står med skarp ammunisjon mot et
lerret, der makker og markører blir filmet
på utsiden, disse kommuniserer man med
ved hjelp av toveis filmkameraer og mikrofoner. Her får soldaten prøve seg på mange
uventede situasjoner fra markører med store
skuespillertalenter. Ved hver gjennomprøving går man i felleskap gjennom scenarioet,
der man diskuterer hvordan soldaten løser
oppgaven og eventuelt hva som kunne vært
gjort annerledes. Her blir det etter hvert stort
skal isoleres. Jeg blir med lagfører sersjant
Kjeldaas og lag Bravo ut i felten for på se
nærmere på hvordan dette blir utført i praksis.
Når vi nærmer oss målet, uttaler den ivrige
sersjanten – om å gjøre å ikke gå for nærme
objektet, da har man mer kontroll, mitt
oppdrag er å isolere rød side på bygningen.
Etter endt øvelse er det tid for evaluering fra
Martin – ikke nøl, ta raske avgjørelser og rykk
fram kjapt, uttaler kapteinen, og virker veldig
fornøyd med gjennomføringen.
engasjement og inntrykket er at dette er en
lærerik leksjon.
Sjefen
Med glimt i øyet og med et erfarent smil om
munnen leder Kaptein Ole Martin Martinsen
området gjennom øvelsen. Han vil helst bli
kalt Martin, og når han har tid, har han hauger
av gamle krigerhistorier på lur. Man merker
at denne karen er i sitt rette element og har
en energi og trøkk som mange langt ferskere
soldater kan misunne ham.
Skyting på Hengsvann
Denne gamle fallskjermjegeren begynte
sin karriere på Trandum i 1968, dro videre til
”grensen” i Finnmark, hadde jegerkommando
i ti år og startet i HV som NK i 1988 der han
kjapt rykket opp som troppssjef i 1990. På
Mågerø opprettet han en egen Taskeforce
Group som besto NATO´s Taceval test. Etter
å ha flyttet til Stavern i Vestfold valgte han
Telemark Utrykningsområde og har vært der
siden.
Et lite stykke utenfor leieren ligger Hengsvann
som er Heistadmoens skytefelt for kraftigere
våpen som MØR, 84 mm. Carl Gustav og
MG. Løytnant Thorsen er sjåfør og vi durer av
gårde på glatte veier.
- Vi skal virke som en verktøykasse, som blir
kalt ut for å løse de fleste oppdrag, sier Martin.
Men det viktigste for ham er at gutta tenker
trygghet og sikkerhet. En av hans store kjepphester er noe som kalles for intensjonsstyrt
ledelse, som betyr at befal på forskjellige
nivåer ikke alltid trenger å gå til høyere nivåer
i en beslutningsprosess, dette fører til en
mye kjappere aksjon og større ansvar på den
enkelte.
Etter praten på Martins kontor, hiver vi oss i
bilen og kjører opp til garasjene der vi treffer
utrykningstroppen i ferd med å planlegge
et isoleringsoppdrag. Ved hjelp av diverse
skjønnlitterære hjelpemidler og gul teip
har lagene full oversikt over oppdraget. Her
Første stopp blir hos 84 mm. Carl Gustav gjengen som er i full gang og skyter med innlegg
på bevegelige mål. Senere på dagen får jeg
med meg avfyringen av skarpe skudd med
dette våpenet. Selv om jeg står et godt stykke
unna med et teleobjektiv, blir bildene rimelig
uskarpe på grunn av trykket fra dette kraftige
våpenet som har en sikkerhetsavstand på 60
m. bakover. Vi tar en tur innom MØR og MG
skytterne også, skytterne har etter litt innskyting, en imponerende treffprosent, og befalet
smiler i skjegget.
– Her ser du sporene etter en uheldig MB som
veltet her om dagen, dekkene er jo ofte ti-tolv
år gamle, sier løytnanten, som er på HV øvelse
for første gang.
Den store dagen
Onsdagen, eller dag tre, er da alle forberedelser og driller skal testes ut i praksis.
AG: Løytnant Thorsen leder innskytningen på en proff og
trygg måte, han får raskt børstet støvet av rustne skyttere.
Stridsrasjonene kom sent men godt.
HAVLENDERE: Historier fra dagens øvelse fortelles med stor innlevelse i markørleieren.
Mannskapet får brief om oppdraget tirsdag
kveld, og man ser lagførere jobbe intenst med
planlegging og tilrettelegging. Her blir det en
sen kveld på mange.
Oppdraget går i korthet ut på at vi skal
styrkebeskytte amerikanske styrker som kalles
”10 Special Forces” som skal trene i Hengsvannområdet. Fienden er ”Havfolket” og disse
gjør sitt beste for å sabotere øvelsen.
Undertegnede starter øvelsen med å henge
seg på 9.1 vognen der sambandsoffiser fenrik
Wefald får en hektisk start med å få sambandet opp å gå. Løytnant Thorsen er sjåfør,
major Fjelstad er med som G-3 og observatør
og veileder for styrkesjef og kaptein Martinsen dirigerer ”skuta”.
Ikke lenge ut i øvelsen begynner kontakt
med mistenkelige berusede jegere, kjøretøy,
snubletråder og annen mistenkelig aktivitet å
tikke inn på sambandet i 9.1 vognen.
Øvelsen er i gang for alvor. Etter en stund
mønstrer undertegnede av i SIBO området,
akkurat litt for sent til å se en åtte - ni demonstranter bli satt i arrest for å ha trengt seg inn
på militært område.
Stridsrasjoner testes
Etter litt venting får objektsikringsmannskapene i SIBO en sen, men etterlengtet lunsj.
For mange er dette første gang man får testet
de nye stridsrasjonene, og de faller i smak. Så
smeller det, fotografen er klar med kamera…
men falsk alarm, en av soldatene skal en tur
ut i skogen etter lunsj og snubler borti eget
bluss. Dette skjer enda et par ganger, uten at
det legger noen demper på humøret i leieren.
Tiden er kommet for å hilse på andre tropper
i området og jeg får haik med to hyggelige
Scania- sjåfører, de slipper meg av ved tropp
4, som har satt opp en VKP. De har fått opp et
bål ved leiren og disse hyggelige karene, som
er ”førstereis” i HV, har varm saft å by på til en
småfrossen reporter.
Fra fiendens side
Nå ville ”krigsreporteren” se øvelsen fra
fiendens side. Jeg kommer i kontakt med
markør Jørstad som bringer meg inn i havfolkets leir. Her er stemningen god og man får
høre den andre siden av scenarioene som har
utspilt seg rundt forbi.
Etter å ha grillet en pølse jeg fikk fra matkassa
til markørgjengen, er det tid for å bli med på
tokt. Jørstad melder om en skadd person til
VKP, han vet ikke nøyaktig hvor denne personen befinner seg, men mannskapene i VKP
hiver seg rundt, får tak i en gjeng på frivakt
og vi drar av sted. Etter en kilometers kjøring,
stanser MBen, mannskapet kommer ut og
konfiskerer Jørstads nøkler, her ligger det en
kontramelding i luften. Men etter litt frem og
tilbake blir vi eskortert til den skadde personen, som har fått beinbrudd. Her er tropp 2 i
full gang med førstehjelp og båreprodusering. Den ene feltjakka etter den andre blir
vrengt av og tatt i bruk som båreunderlag
mellom to bjørkeraier. Den skadde er i de
tryggeste hender.
Da vi kjører tilbake til markørgjengen, forteller
Jørstad at foruten en infiltratør som hadde
sneket seg inn i hjelpearbeidet, hadde man
klart å rappe en AG3 og en MG. Øvelsen
nærmer seg slutten og en LED kar kommer
med siste briefinger, her får vi beskjed om at
markørleieren kom til å bli inntatt av utrykningsstyrken, disse skal anholde hele gjengen.
Alt rolig i SIBO leieren.
Intensivsykepleier og sanitetsbefal Fenrik
Eidet på oppdrag i SIBO.
Stemning rundt bålet i markørleieren.
Mens vi venter på utrykningsgutta blir det
delt mang en markørhistorie rundt leirbålet,
pølsene får bein å gå på, mens andre stadig er
ute på tokt og sørger for at troppene får øvd
på mulige og umulige scenarioer.
Siste innsats
Etter att alle markører er kommet til rette og
fått avlagt ”rapport” rundt bålet, kommer plutselig to MBér inn i leiren, utrykningsstyrken
har blod på tann. De stormer inn og dukker
opp fra alle kanter. Vi blir anholdt, ransaket og
lagt på en lang rekke til markørenes protester
og ganske så provoserende oppførsel. Nå
viser markørene sine sanne skuespillertalenter, det gjør ikke jobben til innsatstyrken enkel.
Noen må bindes for å holde seg i ro, men
utrykningsgutta har vært med en HV-natt før.
Etter en stund er alle bråkmakerne innbrakt
av politiet og øvelsen avsluttes med en fin
amerikansk ”happy ending”.
Den skadede soldaten blir tatt godt hånd om. MØR skytter menig Hellek tar en hvil.
Fenrik Vefald driver radioservice for tropp 2.
Det er torsdagsmorgen, dag fire. og
reporterń skriver for harde livet. Gjennom det
åpne vinduet kan han høre kaptein Martinsen
holde status fra gårsdagens øvelse under
morgenoppstillingen. Han er storfornøyd
med hvordan øvelsen ble utført. Dette hadde
vært områdets beste gjennomføring og HVsoldatene kan ta helg med god samvittighet.
Krigsfotografen har ikke like god samvittighet,
han har nå to luer på stuebordet.
Per Stian Johnsen
Per Stian Johnsen
Mens mannskapene i objektsikringstroppen venter
på ledig innskytningsbane, hjelper de hverandre
med å friske opp gamle sluttstykkekunnskaper.
Mens vi venter på ledig bane, går praten med gamle HV bekjente livlig, mens noen
benytter anledningen til å kommunisere med utenomverdenen.
FAKSIMILE:
Heimevernsbladet
oktober 1988
- En oppgave skreddersydd for HV
Da Stortingets forsvarskomité i 1984 diskuterte hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet ble det lagt fokus på sabotasje- og 5.-kolonnevirksomhet. Forsvaret skulle etablere spesialavdelinger for å motvirke disse trusler og Heimevernet
fikk oppdraget.
OSPREY: 016-tropp i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 på trening
Viderefører troppene fra 016
Etter å ha konferert med troppssjefer i 016 og lyttet til råd fra distriktssjefene har
GIHV i overensstemmelse med Forsvarssjefen avklart ny struktur for de nedlagte
troppene.
Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, er opptatt av å videreføre
kompetansen fra de tidligere 016-troppene.
Samtidig er det en målsetting å ivareta
personellet på en best mulig måte. Løsningen
GIHV har besluttet seg for er å organisere det
tidligere 016-personellet med utgangspunkt i
de lag og tropper 016-elementet tidligere var
oppsatt som. Dette innebærer at distriktene
skal overføre tropper til allerede eksisterende
strukturelementer eller etablere nye strukturelementer ved behov.
- Dette er ikke kosmetikk. Alt som har vært
ekstraordinært med 016 i forhold til materiell,
opptaksprøver, kursing og den forsterkede
stabstroppen forsvinner og treningsmengden
reduseres. Tjenestens innhold vil i framtiden
være som for de øvrige delene av innsatsstyrken, spesifisert i forhold til troppetype, sier
generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund.
- Vi har funnet en god løsning som gjør at vi
kan beholde mest mulig av kompetansen 016
representerte i innsatsstyrkene. Personellet vil
bli overført til innsatsstropper. Enten i eksisterende strukturelementer eller i nyopprettede,
forklarer Lund.
Generalinspektøren mener det å kjenne
hverandre som mennesker og soldater er en
viktig faktor i en velfungerende avdeling.
- Det er gledelig at vi nå kan tilby en løsning
hvor vi organiserer det tidligere 016-personellet slik at flest mulig blir satt opp og trent
sammen med dem de kjenner godt.
Distriktssjefene anbefaler
Fra distriktssjefenes side er det anbefalt at
den beste organisasjonsformen er å benytte
innsatsstyrketropper da denne troppetypen
er best tilrettelagt for å ivareta og utnytte
innsatsstyrkekompetansen som personellet fra 016-strukturen allerede har. Det er
da snakk om standard innsatsstyrketropper,
hvilket betyr standardisert størrelse, materiell
og oppgaver.
Omorganiseringen til standard innsatsstyrketropper vil medføre et redusert behov på
materiellsiden i forhold til det 016 var oppsatt
med. GIHV har satt ned en gruppe som skal
vurdere materiellbehovet og avhending
av overskuddsmateriell. Resultatet av dette
arbeidet vil foreligge i desember i år.
I samråd med Forsvarssjefen er det besluttet
at HV-02 setter opp to nye i-styrketropper,
HV-08 setter opp en, HV-09 setter opp en og
HV-12 skal benytte et strukturelement som
står ledig.
Stian B. Støvland
Tore Ellingsen
Stortinget påpekte at det ikke var noen grunn
for å tro at Norge skulle være skånet for denne
type aksjoner ved en eventuell krigssituasjon.
Det ble derfor sett på som meget viktig å
sette i verk mottiltak som kunne forhindre at
en potensiell angriper før et regulært angrep
skulle kunne utføre aksjoner mot militære og
sivile anlegg, viktige kommunikasjonsmål,
viktige personer i statsledelsen og andre
funksjoner og installasjoner.
Stortinget rettet også fokus mot Sovjetunionen og spesialstyrken Spetsnaz, som hadde
som oppgave å skape forvirring og kaos på
motstanderens område.
Etablert 1987
Sommeren 1984 ble generalløytnant Fredrik
Bull-Hansen utnevnt til general og Forsvarssjef. Han fulgte opp Stortingets intensjoner
ved å gi Heimevernet oppdraget med å sette
opp og utdanne et visst antall spesialstyrker.
Det var en tillitserklæring til Heimevernet,
men også sett på som et naturlig valg.
- Det er bare naturlig at det var Heimevernet
som ble pålagt denne oppgaven, uttalte
Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Tormod Sleppen til Heimevernsbladet
høsten 1988.
På grunn av sin desentraliserte organisasjon
og sin nære tilknytning til nærmiljøet var Heimevernet sett på som den som hadde best
forutsetninger for å kunne løse oppdraget.
Sleppen mente Heimevernets organisasjon
var som skreddersydd for oppgaven.
- I Heimevernet setter vi pris på at det er vi
som har fått tildelt denne oppgaven, sa Sleppen.
- Jeg tror dette oppdraget kan vise seg å
GIHV: Generalinspektør for Heimevernet i 1988, generalmajor Tormod Sleppen, i samtale med
deltakere på befalskurs for 016.
være litt av en vitamininnsprøyting i forsvarsgrenen.
bakgrunn fra HV-016 er også jevnlig brukt
som instruktører ellers i Forsvaret.
De siste årene har Forsvaret og Heimevernet
vært gjennom en radikal omstilling. Som et
ledd i Kvalitetsreformen er HV-016 reorganisert og var frem til nedleggelse sterkt prioritert
i forhold til ressurser. Etter hvert ble oppdraget til 016 endret til fortrinnsvis livvakt- og
eskortetjeneste. Gjennom Kvalitetsreformen
ble også 016 innlemmet i innsatsstyrken på
linje med de øvrige kapabilitetene der.
HV 016 har blitt omtalt som en spesialavdeling i Heimevernet, eller HV-spes. Det er
imidlertid viktig å påpeke at til tross for at
denne gruppen var meget godt trent, og
med meget dyktige soldater, var det ingen
spesialstyrke i Forsvaret.
Oppsatt i 1989
I 1987 utarbeidet Forsvarssjefen det første
direktivet for opprettelse, utrustning og
anvendelse av spesialstyrker i Heimevernet.
Det ble fastsatt en prøveperiode frem til 1990.
Spesialstyrkene var stort sett ferdig oppsatt i
1988, og samtlige enheter fikk sin første trening i 1989.
Det var planlagt avdelinger i alle landets
distrikter, men det ble med fem avdelinger
fordelt på Østlandet(2), Sørlandet, Vestlandet
og Trøndelag.
HV-016 endret seg i takt med endringene i
trusselbildet etter den kalde krigen. Kvaliteten på personellet har ført til at avdelingen
har fungert som en styrkebrønn for andre
avdelinger i Forsvaret som har rekruttert dem
inn for oppdrag i utlandet. Personell med
Stian B. Støvland
Faksemile HV-bladet
Desember // HV-bladet 25
VINNERLAGET: Jon Olav Brattebø, Fredrik Storflor Moen, Sindre Abrahamsen, Jonas Amthor, Anders Stubban.
Seier i hard konkurranse
I tøff konkurranse med over 50 andre lag, ble HV-016 mannskapene fra Trøndelag
HV-distrikt 12 vinnere i commando raidet som ble arrangerte i Frankrike.
I tillegg til seieren totalt sett, ble andreplassen
tatt av det norske laget ”Papa” og de norske
damene vant dameklassen.
HVs best trente
nom det samme terrenget som de på dagen
hadde rekognosert fra fly. Det var observert
terrorister i området og oppdraget gikk ut på
å innhente informasjon, oppklare noen poster
og avlegge rapport til MP.
Heimevernets 016 avdelinger er de best
trente og mest operative mannskapene HV
kan stille med. Vi snakker om forholdsvis små
og samkjørte enheter, som i mange situasjoner vil være distriktssjefens førstevalg dersom
det skulle oppstå en spent og vanskelig
situasjon.
- Jeg som distriktssjef vet hva disse soldatene
står for, så det er svært gledelig at de vant,
uttaler kommandør Lyder Karlsen., som
gratulerer med seieren i tøff konkurranse med
svært mange lag.
Det var spesielt under nattdelen de trønderske 016-soldatene gjorde det best. – Det
var kaldt og det regnet i bøtter og spann.
For oss var dette kjent og kjært trøndersk
infanterivær sier Anders Stubban. – Det var et
tungt terreng å løpe i, mye tett kratt og tung
våt jord. Det norske laget ble nr tre etter å
ha gjennomført alle postene i dagslys fasen.
Strategien for nattløpet var minimalt med
opp-pakning og høyt tempo på løpingen.
Dag og natt
Språkproblemer
Årets commando raid var delt opp i en del
som ble gjennomført på dagtid, og en del
som ble gjennomført om natten. På dagen
var det mest enkeltmannsferdigheter, som
sanitet, klatring og løsning av caser. Natten
var mer preget av helhetlig oppdragsløsning, oppdraget for nattens feltløp var å ta seg
usett to – tre mil til en krigshistorisk by, gjen-
Språket er alltid en utfordring for de som
skal operere i fransk terreng – enten du er
turist eller deltaker på commando raid. På en
av casene lå det en veske på et bord, foran
vesken var det en rekke ting som en flaske
vann og verktøy. – Men de klarte rett og slett
ikke å forklare oss hva vi skulle gjøre, forteller
Fredrik Storflor Moen. Da vi etter hvert åpnet
Trøndersk infanterivær
vesken var det ”booom.. zero point” å høre fra
franskmennene. Vesken inneholdt en IED som
skulle desarmeres.
En liten croissant
I tillegg til språkproblemer var mat noe som
”slet” på sultne nordmenn. - En liten croissant
til frokost er ikke akkurat noe å klare seg
lenge på. Men vi overrasket oss selv med å ta
seieren til tross for loff og syltetøy, sier Storflor
Moen. – Vi følte selv av vi gjorde det dårlig,
og var ikke klar over at vi ble ropt opp som
vinnere.
De trønderske 016-mannskapene fikk tidligere
i år en tredje plass på NROFs Commando Raid
på Hurum og ble derfor invitert til Frankrike
sammen med to andre lag. Det var totalt over
50 lag med på dette commandoraidet. Med
vekt på lag fra Tyskland, Frankrike og Sveits.
Norge stilte med tre lag.
Påmelding militært personell
Påmeldingsskjema ligger på:
www.nijmegenmarsjen.info
Mail: paamelding@nijmegenmarsjen.info
Rune Haarstsad
Rune Haarstsad
FEM ÅR MED INNSATS
FRA VENSTRE: Knut Erling Utvåg, Terje Riise, Ulf Harald Uri, Rayner Vasshaug, Viggo Svanstrøm, Kim Børre Arntsen & Jan-Erik Winther har
alle vært med I Claymore fra dag en.
De har vært med siden starten
Troppssjef Viggo Svanstrøm og lagfører Jan-Erik Winther er to av ni som har vært
med i HV-16 sin Innsatsstyrke Claymores fra dag en for fem år siden. Troppen teller
nå 38 soldater og befal. Her deler de sine tanker om dette og hint.
Viggo Svanstrøm troppsjef,
tropp 1 Claymore
Om kontinuitet
– Jeg, lagførere og soldater, ni personer i alt,
har alle vært med siden oppstarten for fem år
siden. Kontinuiteten på lagførersiden har vært
en bærebjelke og suksessfaktor for at troppen
har blitt til det den er. Hovedtyngden av troppen vår har minst 3 års fartstid. Dette gir oss
ett godt grunnlag og motiverte soldater som
alle gjør en kjempejobb!
Om familie og kjepphester
– Vi legger til rette så godt vi kan for at jobben
folkene våre gjør i HV skal gå minst mulig ut
over familielivet og daglig arbeid hos den
enkelte. Vi rir ikke kjepphester, for å si det slik,
når det gjelder permsøknader. Vi stiller krav til
oppmøte, men er samtidig runde i kantene.
Hadde vi ikke vært det ville vi mistet mye folk.
Vi har egentlig lagt mye vekt på at alle skal
trives, bli sett, hørt og tatt på alvor. Dette ligger i i bunnen. Vi er voksne folk, har en ganske
flat struktur, men alle vet hvem som er sjef på
de forskjellige nivåene.
Om rekruttering
– Vi har den senere til sett at tilveksten har
flatet ut, og at noen etter hvert kvier seg for
å tegne nye kontrakter. Frafall i vår tropp har
underveis i hovedsak skyldtes at det blir for
mange samlinger over hele uker. Her er etter
min erfaring løsningen flere kortere samlinger og god planlegging. Dette kombinert
med årlig større øvelse hvor hele styrken kan
samtrenes.
All øvrig fagutdanning bør trekkes ut og
utføres som kortere kurs. Det bør kanskje
lages kursbanker i distriktene med henblikk
på samarbeide over distriktsgrensene rettet
inn mot innsatsstyrkene – dette bør gi flere
og bedre fagkurs.
– Kortere samlinger gir bedre oppmøte, bedre
treningsutbytte og mer igjen for hver investert krone. Og ikke minst bedre rekruttering!
Om progresjon
– Alle har sine sterke og svake sider. Vi prøver
å finne det folk er gode på, og så bruker vi
de kunnskapene for alt det er verdt. Mange
har vært med og påvirket hvordan troppen skal være slik at vi får en følelse av at
vi drar lasset sammen. Jeg føler vi har hatt
en god progresjon fra vi startet, ikke minst
med mange lærerike, gode og interessante
øvelser. Samtidig som vi har stor frihet som
troppssjefer innenfor direktivene som gjelder,
så har distriktet og styrkesjef gitt oss høyre og
venstre begrensning å arbeide innenfor, og
dermed gitt oss gode rammebetingelser å
jobbe under.
Om øvelser og oppdrag
– Vi har vært med på flere typer øvelser i
tillegg til våre egne, interne. EODEX i Tromsø,
to Cold Response-øvelser, samtrening med
Nederlansk marineinfanteribataljon og flere
skarpe vakt- og sikringsoppdrag.
– Alt har vært med på å heve kvaliteten
på troppen og Claymore som helhet.
Tilbakemeldinger både fra egne og andre
lands styrker har vært positive. De er overrasket over kvaliteten vi holder. Skarpe oppdrag
og tosidige øvelser er både lærerikt og motiverende. Slikt håper jeg det blir mer av i årene
som kommer. Troppen vår har og har hatt
soldater med tjeneste fra Libanon, Somalia,
Balkan og Afghanistan. Deres kunnskaper
og erfaringer er nyttig i forhold til troppens
utvikling. Mottoet vårt er ”Sammen er vi best!”.
PAPPA: Jan-Erik Winther er I pappapermisjon, og tok med datteren Maia for å se litt på hva troppen han er med i drev med under Øvelse
Barfrost I Harstad.
Jan-Erik Winther
Om trivsel
– Jeg er nå 35 år gammel, jobber som kanonlagfører, skal være i Heimevernet i hvert fall til
jeg er 44, og jeg stortrives! Da jeg kom inn i
HV for første gang i 1996, ville jeg ha meg en
befalsutdannelse. Dette blant annet fordi jeg
ville gi litt når jeg først var inne. Da jeg etter
noen år ble presentert for innsatsstyrkekonseptet var jeg ikke i tvil. Dette ville jeg være
med på! Det har svart til forventningene og
mer til.
godt hjulpet av kommandoen og distriktet. Vi
står selv for mye av eget lags utdannelse og
trening. Jeg trener mitt kanonlag, men jeg blir
også trent av andre hvor jeg fungerer sammen med folkene mine. Vi er på mange måter
selvhjulpne. Troppssjef Viggo Svanstrøm
sjekker ut status på de respektive lagene
sine sammen med oss, og koordinerer med
ledelsen i Claymore hva vi skal trene på. Dette
synes jeg fungerer aldeles utmerket.
– For meg er det både en jobb og en hobby
å være med i innsatsstyrken. Bland dette
sammen med en dugelig porsjon forsvarsvilje,
tilliten vi lagførerne blir til del og ansvaret vi
blir pålagt, spennende og gode opplevelser
og troppens iboende evne til å skape trivsel,
så borger det for at treårskontraktene kan bli
mange.
Om utdanning i HV
– Jeg har vært på flere typer kurs. Grunnkurs
lederskap, Lagførerkurs, Troppssjefkurs 1 og
2-kurs og sanitetskurs (kanonlagførerkurs?
Andre kurs?). Kvaliteten på disse kursene
og den påfølgende kompetansen jeg og
– Vi har et veldig bra miljø hos oss, ja i hele
de andre lagførerne får gjennom HV-utdanI-styrken. Alle bidrar på hver sin måte. I tropnelsen, har vært med
pen vår går sjefen
på å bygge opp under
og lagførerne foran
tilliten vi har blitt vist
som gode eksemfra nivåene over oss.
pler, samtidig som
Heimevernsskolen på
troppssjefen er oppDombås er flinke. Den
tatt av balansen melkompetansen de viderlom å stille krav til
ebringer til oss i HV er
folkene sine, og at vi
særdeles bra, og er med
skal trives og ha det
på å løfte kvaliteten på
gøy. Samtidig som
vi skal være seriøse. Halvor Tollefsen til Venstre & Bjørn Nilsen til alt vi gjør
Dette fungerer veldig Høyre.
Om trening og øvbra, synes jeg.
Om å opplyse arbeidsgivere
– Den utdannelsen og treningen vi får og har
fått gjennom HV, synes jeg noen på sentralt
hold burde informere våre arbeidsgivere om.
De vi jobber for i det sivile har mye igjen for
den militære tjenesten vi bedriver opptil 30
dager, kanskje mer, i året. Vi trener på ting vi
har bruk for sivilt, og blir bedre kjent med oss
selv. Tenk på ”Respekt, Ansvar, Mot”. Bare der
er det mye å hente som menneske og medarbeider i det sivile. Dette synes jeg det burde
vært opplyst bedre om. Det vil også være
med på å gjøre det lettere å få fri fra vårt sivile
arbeid til nødvendig øving og trening.
ing
Om antall treårskontrakter
Rolf K. Ytterstad
– Lagførerne hos oss har blitt prioritert på
kursing de årene jeg har vært med. Veldig
Rolf K. Ytterstad
SALUTT: Fra en tidligere salutt – Fenrik Tverli og Løytnant Riise-Hanssen avfyrer 3. kanon den 17. mai 2010
Derby’s artilleri avfyrer historisk salutt
GREBE: Det er viktig med samarbeid visst du skal være med i innsatsstyrken
Derby jakter de beste
Innsatsstyrke Derby gjennomførte i høst et av årets opptak. Nye mannskaper ble
håndplukket og gitt en introduksjon til treningsformene som venter dem i tjenesten.
Et intensivt opptak ventet de håpefulle.
Derby har gjennom flere år testet ulike modeller for opptak. Basert på evalueringer tror
man at man nå har funnet den riktige formen.
Noen av kandidatene har allerede tjenestegjort i styrken på prøve i noemn måneder,
mens andre nettopp har meldt sin interesse
for Heimevernets innsatsstyrker. Alle må
uansett bestå opptaket for å bli fullverdige
medlemmer i Derby.
opplæring samtidig som man får mulighet
til å evaluere den enkelte i ulike situasjoner,
fortsetter Skrede.
Setter høyere krav
I kommandoplassen koordineres aktivitetene
med stor nennsomhet. Lt Eivind Bakke er
nestkommanderende for opptaket og gir
ordre til følgebefal og sikkerhetspersonell.
Sjef for Derby, major Knut Skrede, mener
innsatsstyrkene nå er inne i en viktig fase i
rekrutteringsarbeidet.
- Hovedmålsetningen er å finne de beste kandidatene. Etter en oppbyggingsperiode der
innsatsstyrkene har jobbet mye med å få fylt
opp tropper og lag, er vi nå i en situasjon hvor
vi kan selektere grundigere og sette enda
høyere krav til kandidatene, forteller han.
Individuell evaluering
Utenfor kommandoplassen er det travelt.
Kandidatene er merket med nummer, inndelt
i lag og har fått en varslingsordre – de skal på
oppklaringspatrulje!
- Hensikten er å gi kandidatene faglig
Lagførere forsøker å organisere sine nye lag,
mens enkeltmenn jobber med utstyr. Tiden er
knapp, og målet er langt unna. Her må alle stå
på og bidra for at laget skal komme i mål.
God styring
- Vi forsøker å utnytte ressursene slik at opptaket blir kostnadseffektivt. Da må vi som deltar
ha flere roller og hjelpe hverandre. Det blir
travle dager, men vi har med oss en dyktig og
motivert gjeng som er håndplukket til rollene,
forteller Bakke som legger til at de også får
mye igjen for strevet i form av ledererfaring.
Følgebefal
Følgebefalet er blant de viktigste brikkene i
evalueringen. Med vaktsomt øye observerer
de kandidatene og evaluerer deres innsats
underveies. Evnen til å håndtere stress, nye
oppgaver og fysisk slit er viktige egenskaper
de ser etter i kandidatene.
Sersjant Hannevig-Larsen er følgebefal for lag
3 og hevder å få et godt utbytte av opptaket.
- Dette er en god tjeneste for oss. Vi får
erfaring både som veileder og instruktør og i
tillegg blir vi godt kjent med de nye soldatene
våre, sier han.
30 nye soldater
Da opptaket er avsluttet har enkelte måttet
kaste inn håndkleet, men 30 nye soldater kan
klistre avdelingsmerket til Derby på uniformen.
- Med den treningstiden vi får tildelt er vi
avhengige av å knytte til oss folk med solid
erfaring fra for eksempel internasjonale operasjoner slik at vi ikke må starte utdanningen
på helt grunnleggende nivå. I denne sammenhengen ser dette opptaket meget godt
ut og vi har tatt opp mange dyktige soldater
Derby skal få stor glede av i tiden som kommer, avslutter Derby-sjef Skrede.
Lt Andreas Kallhovd
Henrik Holmberg
Derby består av mer enn bare grønn tjeneste – det hender også at soldatene tar av
seg den grønne uniformen og ifører seg paradeantrekk. Derby har de siste årene hatt
ansvaret for HV-02’s oppgaver innen saluttering fra Akershus Festning.
Salutt – en hilsen og æresbevisning
Salutt for statsoverhoder, høytidsdager og
besøkende marinefartøyer har lange tradisjoner. Salutt betyr hilsen eller æresbevisning på
latin, og skikken oppstod som en del av seilskutetiden. Skip hilste hverandre og havner
de besøkte ved å avfyre et antall kanonskudd
uten kule, og lot de tomme kanonene stå
synlige ute av kanonportene. Festningen eller
det møtende skipet fikk dermed bekreftet at
den andre part hadde fredelige hensikter, og
svarte på samme måte.
Skikken ble videreført til en rekke andre
anledninger, som kongelige fødselsdager,
kroningsseremonier, begravelser og skifte av
kommandant på en festning.
Det har eksistert en mengde regler og
tradisjoner rundt salutt, og feilaktig eller
manglende salutt for høyere rang eller større
båt kunne bli oppfattet som dødelige fornærmelser. Christian IV er en av de som innførte
regler på området, og enkelte av bestemmelsene hans må ha gått på bekostning av både
kruttlager og nattesøvn:
Ved ankomst eller avreise av en kongelig person til eller fra en marineflåte skulle det skytes
27 skudd – fra alle fartøyer!
Hver gang Kongen hevet glasset under et
taffel skulle det avfyres 3 skudd. Christian var
en ivrig begersvinger…
I dag er Akershus Festning en av de saluttpliktige festningene i Norge, og det skytes
salutt på alle de offisielle merkedagene samt
ved statsbesøk og flåteanløp. Det innebærer
at Derbys saluttlag utfører mellom 10 og 15
salutter i året. Det skytes normalt 21 skudd
med 5 sekunders mellomrom, og skytset som
Utfordringene gikk ikke bare på mengden
ammunisjon med tilhørende kruttrøyk, men
også på timing og presisjon. Saluttlaget måtte
ta i bruk utkikksposter fra Kommandantskapet og samband for å telle skudd fra det
nederlandske skipet, og holde greie på hvor
Dronning Beatrice og Kronprinsen befant seg.
Saluttjenesten er et flott avbrekk fra feltDerbys saluttlag består av 20 mann fra Innsattjenesten i Derby, sier Sjt Hansen, skytter på
stropp 4, og samarbeider tett med Komman2. kanon ved statsbesøket. Som utdannet
dantskapet på Akershus i forbindelse med
artillerist er jo dette
saluttjenesten.
tilbake til røttene, og
en stor ære å få være
Statsbesøk 1. juni
med på.
2010 – en historisk
Dagens salutt var vansalutt
skelig, men drillen sitStatsbesøket til
ter. Vi fikk også betalt
Dronning Beatrice av
for timene med puss
Nederland i juni gav
og vedlikehold, ingen
Derby’s mannskaper
av kanonene hadde
en ekstra utfordring.
feilfunksjoneringer.
Dronning Beatrice
Det blir nok en liten
ankom Oslo i et marisamling etter endt
nefartøy, og ble møtt
1890: – Akershus salutterer for Keiser Wiltjeneste i dag, med
av Kronprins Haakon
helms statsbesøk, og en rekke marinefartøy
en skål for Kongen og
på honnørbryggen.
svarer
artilleriet!
Saluttreglementet
ble fulgt, og AkersSalutten ble grundig dokumentert av FAKT,
hus Festning hilste både Dronning Beatrice,
Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon.
Nederland, det nederlandske fartøyet og
Både Derby’s mannskaper og KommandanKronprinsen med hver sin salutt.
tskapet konstaterte at det siste årets oppusning av batteriet har gitt resultater, både i
Til sammen avfyrte Akershus 4 x 21 skudd,
form av stil og funksjon.
mens det nederlandske fartøyet svarte med 2
x 21 for Norge og Akershus. Dette er et historisk antall skudd, det har ikke blitt avfyrt en så
Lt Andreas Kallhovd
omfattende salutt på den tiden Kommandantskapets nåværende arkiver dekker.
brukes er 3 tyske bakladekanoner bestilt til
forsvar mot svenskene i 1905. Til en standard
salutt benyttes et mannskap på 8 – to mann
på hver av 3 kanoner, samt saluttkommandør
og skuddteller. I tillegg støtter MP Oslo med
sikkerhetsvakter.
Modernisering av Heimevernets nettenester
Forsvarets.no og Heimevernets ekstranett skal bidra til at Heimevernet kan kommunisera meir direke med sine målgrupper.
2011 vert starten på ein ny tid i Heimevenets
kommunikasjonsarbeid. Lansering av
forsvarets nye nettsider (forsvaret.no) og
Heimevernets ekstranett vil bety tettare
integrasjon med resten av Forsvaret når det
gjelder kommunikasjon til offentlegheit og eit
heilt adskilt nett for å halda kontakt med våre
eigne styrkar.
Kva er forsvaret.no og Heimevernets
ekstranett?
Forsvaret.no er forsvarets nye nettsider og skal
erstatta dagens mil.no. Målsetjinga med forsvaret.no er å få til god kommunikasjon med
viktige målgrupper. Dei primære målgruppa
er definert til å vera rekruttering (utdanning
og karriere), vernepliktige, familie og veteraner. I tillegg skal det vera ein omfattande
seksjon for fakta om Forsvaret. Informasjonsoffiserane i distrikta vil få nye rollar når det
gjelder publisering på forsvaret.no.
I tillegg til sider med informasjon som er
opne for allmennheita skal det finnast lukka
sider for bestemte brukargrupper, deriblant
Heimevernets personell. For at Heimevernet
skal kunne kommunisera med heile organisasjonen vart det derfor meldt inn eit ekstra
behov og Heimevernets ekstranett vart
løysinga. Ekstranettet vil fungera som eit lukka
intranett på internett, og skal gje informasjon
til alle autentiserte og autoriserte brukara i
løysinga, i tillegg til diskusjonsforum og andre
applikasjonar.
Min-ID
I fyrste omgang vil Heimevernets ekstra32 HV-bladet // Desember 2010
nett verta ei open løysing, men etterkvart
vil Heimevernets ekstranett få MinID som
pålogginsklient. Årsaka er at man må vera
heilt sikker på kven brukaren er, og at denne
er kjent av Forsvaret. Fordelene med ein slik
løysning er at man i større grad kan halda
all informasjon intern og målgrupperetta
ettersom eksterne ikkje vil kunne få tilgang
på innhaldet. Alt innhald på ekstranettet skal
vera ugradert.
Fram til Heimevernets ekstranett vert lansert
vil mil.no fungera som før. Forventa lansering
av Heimevernets ekstranett er fyrste kvartal
2011. Det er Heimevernsstabens presse- og
informasjonsavdelingen, i samråd med
avdelingene, som skal lede utviklingen av HVs
ekstranett.
Nye roller i HVs ekstranett
Til Heimevernets ekstranett vil ein hovudansvarleg i kvart distrikt, innsatsstyrkane og kvar
G/N-1 ha publiseringsrettigheitar til spesifikke
sider, særleg kurssida for eige distrikt slik at
desse er oppdaterte til einkvar tid.
Områdesjefar, eller personar utpekt av desse,
bør også gjes rettigheiter på eige områdeside
slik at informasjonsdistribusjon forenklast
internt i områda. OPL/K PIO bør gjes tilgang til
eige distrikts sider.
Bjørn Wests Krav Maga
og Nærkampseminar
Noen blåmerker og småkutt må enn regne med når nærkampgruppen
Innsats igjen barker sammen i et hardtslående Krav Maga seminar.
Geir Bøe
Skjermdump
Innledning
Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner er enhver heimevernsoldats
hovedoppgave. Soldaten skal kunne støtte i
fred, krise og krig og kunne operere over hele
spekteret. For å komme seg trygt og helskinnet gjennom et krevende oppdrag kan nærkamp, og metoder for å bringe en motstander
under kontroll, være viktig. Innsatsstyrke Bjørn
West med sersjant Jens Christian Andersen i
spissen har satt fokus på dette.
Dette er andre gang Bjørn West gjennomfører
et Krav Maga-kurs. Sist var det over 20 deltagere. Denne gangen var det antallet nesten
doblet. Dette sier noe om hvor populær gruppen har blitt.
”Her gis det ingen poeng for stil”
Krav Maga består av flere enkle teknikker
som bygger på instinktive reaksjoner ovenfor
truende situasjoner. Naturlige bevegelser og
logiske forsvarsteknikker skal få utøveren opp
på et høyt nivå på relativt kort tid. Teknikkene
kan brukes ved slag og spark mot kroppen,
men også når trusselen er slagvåpen, kniv,
pistol eller håndgranater. Alle teknikkene
bygger på det samme, og har bare minimale
forskjeller.
Forskjellene på militær nærkamp og sivil
nærkamp er avslutningen på teknikkene. I sivil
sammenheng dreier det seg først og fremst
om å stoppe trusselen for så å komme seg
raskt unna, mens i en militær sammenheng
kan ønsket være overgivelse eller å få motstanderen satt ut av spill .
- Det som skiller militær nærkamp fra kampsort er at her er det blodig alvor.
Vi har teknikere, og vi har krigere, forteller
Rune Lind.
Engasjert
Nærkampgruppen Innsats ble stiftet av
Sersjant Jens Christian Andersen i slutten av
2008. Han er til daglig instruktør i nærkamp
og er hovedinstruktør TIM (trening i maktanvendelse) og nærkampinstruktør nivå 2. Han
har også tre svarte belter i diverse kampsporter.
I Bjørn West har han ansvar for etterforskningslaget, er skyteinstruktør og har ansvar
for det fysiske samt det som omhandler
militærpolitiet.
Gruppen har faste treningsøkter hver onsdag,
og det har vært et stadig voksende oppmøte
som per dags dato ligger på 12 – 15 deltakere. Treningsøktene er godt planlagte, og
ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Planer
blir satt opp for hvert semester med en nøye
oppsatt gjennomføringsplan.
I tillegg var også denne gangen Rune Lind,
leder for det norske Krav Maga, med. Han
har den høyeste graden i Norge, Expert 3,
og han har også militær- og politi-instruktør
utdannelse. Nytt denne gang var at nå kom
også Bård Trones og Lee Harris fra Bergen
Kickboxingklubb. Så her var det ingen mangel
på erfaring og kompetanse.
Bare gjør det!
- Et av suksesskriteriene for en god soldat er
at han er i god form, behersker nærkamp, er
selvsikker og kan alle aspektene i forhold til
sin oppgave, sier Gaute Gunnarskog.
Nærkampkurset har vært viktig for Major
Gaute Gunnarskog, sjef innsatsstyrke Bjørn
West. Han har vært med å støtte nærkampgruppen på alle tenkelige måter. Både med
utstyr for å få gjennomført treningen, og med
å backe opp soldatene. Som sjef viser han
tydelig at han bryr seg om hver enkelt soldat,
og ønsker å gjøre det han kan for å skape en
ny arena for kameratskap.
- Dette er utrolig verdigfullt både for mannskapet og innsatsstyrken generelt, mener
Gaute Gunnarskog.
- Det er viktig å starte i det små, og bygge det
sakte men sikkert opp. Om noen ildsjeler tar
et tak og får det til å fungere vil flere ønske
å være en del av fellesskapet. For å realisere
en styrke som dette er det helt nødvendig
med en målrettet ledelse samt ildsjeler. Slik
karakteriserte Gaute Gunnarskog metoden
for å bygge opp et lag som Innsats. Og han
oppfordrer alle til å stille på treningene. Her
er det målrettet trening på et høyt nivå som
gir effekt.
Positivt for gruppen, soldatene osv Det
finnes mange gode grunner til å være med i
nærkampgruppen. For det første er treningen med på å utvikle gode egenskaper
hos soldatene. Nærkamp er veldig bra for
utholdenheten.
- Det å svette litt sammen er god teambuilding, noe som er viktig når en senere skal stå
ved siden av hverandre i en krigssituasjon,
mener Gunnarskog. - Disse elementene
sammen vil også gi deg et bedre sivilt liv.
Store deler av kunnskapen kan trekkes ut til
det sivile og være verdigfullt der.
Det jobbes også veldig mye med å skape
trygghet og mestringfølelse slik at soldatene
føler seg trygge på å brukt makt om det
skulle være nødvendig. Evnen og ikke minst
viljen til å forsvare seg når enn må, samt
ferdighetene til å kunne gjøre det er utrolig
viktig, sier Major Gunnarskog
trangt mellom radene og stor intensitet blir
det raskt vanskeligere å utføre de teknikkene
som er øvd inn. Her fikk soldatene virkelig
prøvd seg i en simulert reel situasjon. Evnen
til å holde hodet kaldt og å stole på de
innlærte teknikkene ble her virkelig satt på
prøve.
”Hostage Rescue”
Søndag kom Bård Trones og Lee Harris og
underviste i slagteknikker, sparketeknikker,
kombinasjoner, sparring og teknisk trening.
Kurset startet med trening forbeholdt instruktører og erfarne viderekomne. Lørdagen
gikk med til generell Krav Maga-teknikker der
Rune Lind var instruktør. Mange av øvelsene
rettet seg mot kveldens høydepunkt - praktisk trening i kjøretøy i fart - eller ”Hostage
rescue” i buss.
En stor suksess
Nærkampgruppen er unik i Heimevernsammenheng. Den er realisert gjennom sivil
kompetanse og 15 års erfaring. Det er blitt
opparbeidet et lokalt samarbeid med sjøforsvaret, og det er for øyeblikket veldig mange
baller i lufta.
Soldatene var fornøyde etter en hard men
lærerik helg og det var ikke tvil om at det
var stemning for videreføring av denne type
trening.
Det ble brukt mange øvelser i treningen.
Blant de mest populære var defleksjonsøvelsen som populært ble kalt Zombie-mode. Her
fikk deltakerne kjenne på stresset og kaoset
som kan prege en situasjon samt prøve seg
litt på den psykiske biten av nærkamp.
Litt utpå kvelden var det klart for kveldens
høydepunkt. Bussen var klar og mannskapet giret. Varmt, kaotisk og brutalt var blant
inntrykkene etter endt økt. Med en buss i fart,
Anders Nuntun
Anders Nuntun
Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt 08
Ledig stilling som områdesjef
– Sirdal heimevernsområde
Det er ledig stilling som områdesjef for HV-08222, Sirdal heimevernsområde,
for tilsetting snarest.
Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen
er en bistilling som søker må håndtere i tillegg til eventuelt annet arbeid. Det er derfor en
forutsetning at søker har tilstrekkelig ledig tid til å ivareta stillingens gjøremål og oppgaver.
Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt
HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også
søke.
Det frivillige Skyttervesen (DFS) har 150.000 aktive skyttere fordelt på 870 skytterlag. Organisasjonen ble opprettet av Stortinget
i 1893, og er i dag Forsvarets største sivile støtteorganisasjon.
Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat og har kontorlokaler i Lørenvangen 19 i Oslo. Les mer om DFS på www.dfs.no.
Stillingen som
GENERALSEKRETÆR
for Det frivillige Skyttervesen (DFS) og sjef for Skytterkontoret
i Oslo blir ledig med ønsket tiltredelse medio 2011. Dette
fordi vår nåværende generalsekretær går av med pensjon.
Tidspunkt for tiltredelse kan til en viss grad avtales.
SKJERMBILDER: Bilder fra E-læringskurset
En milepæl for Forsvaret
OSLO: 8. oktober ble den nye modellen av «Grunnkurs lederskap» lansert i Heimevernsstaben. For Forsvaret sin del er dette det første offisielle kurset som går på
internett.
Kurset vil bestå av to deler, del I som er en
E-læringsmodul og del II som er praktisk gjennomføring. Til sammen vil dette i fremtiden
utgjøre det nye grunnkurs lederskap. Hovedfokus på kurset er lederskap, pedagogikk og
instruksjonslære.
Med på lanseringen var Generalinspektøren
for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin
Lund, og hun tror vi vil se flere kurs av denne
typen fremover.
- Dette er glimrende måte å gjennomføre et
kurs på. E-læringsmodulen tar ned kostnadene og varigheten av kurset, noe som
forhåpentligvis fører til at flere elever gjennomfører, sier Lund.
Interneffektiviserer
Kurselevene får kompensasjon til å gjennomføre den teoretiske delen av kurset hjemme
hos seg selv via internett, og vil slippe å
måtte reise fra jobb og familie for å danne seg
grunnlaget for den praktiske av kurset.
GIHV fikk selv en gjennomgang av elæringsmodulen og var meget godt fornøyd
med det hun fikk se.
- Det ser veldig lovende ut. Det blir spennende å se hvordan responsen og evalueringen blir. Dette er en god måte å interneffektivisere vår kursportefølje, sier Lund.
GIHV avslutter med å rett en stor takk til alle
de som har bidratt i dette prosjektet.
Grunnkurs lederskap er ett av de første
kursene elevene møter på når de tar befalsutdannelse i Heimevernet.
Oppdrag på løses
I E-læringsmodulen vil elevene bekle ulike
lagførerstillinger i Landheimevernet og
Sjøheimevernet. Gjennom fire forskjellige
scenarier som oppstår under løsning av et
oppdrag, vil eleven få utfordringer knyttet
til eget lag innenfor områdene lederskap og
utdanning.
E-læringsmodulen er utviklet av Mintra AS
i samarbeid med ADL-kontoret/Forsvarets
høyskole, Forsvarets logistikkorganisjasjon og
Heimevernets skoleog kompetansesenter
ved prosjektansvarlig major Tor Arne Nyøygard.
Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02
vil være først ute med gjennomføring av
grunnkurs lederskap etter ny modell. Elevene
på dette kurset skal individuelt på egen PC
gjennomføre E-læringsmodulen i tidsrommet 8-22 oktober, og samlet gjennomføre
den praktiske delen på Heistadmoen 23-29
oktober.
Generalsekretæren er den daglige leder av Skytterkontoret
med 15 ansatte og har ansvar for de kontor- og
administrasjonsoppgaver som ved instruks er pålagt
stillingen. Stillingen er tillagt sekretærfunksjonen for Norges
Skytterstyre med rapporteringsplikt til styret og Skyttertinget.
Vi søker etter en person som har innsikt i Det frivillige
Skyttervesens organisasjon og arbeid. Videre bør søkeren ha
interesse for forsvarssak og ha god kjennskap til Forsvaret.
Høyere utdannelse er en fordel, men også søkere med annen
relevant utdannelse, lederegenskaper og erfaring fra DFS eller
annet organisasjonsarbeid er aktuelle. Søkeren bør beherske
engelsk, skriftlig og muntlig.
Lønn etter avtale.
Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse og trekkes
med 2 % av bruttolønn.
Det vil bli krevet politiattest av den som tilsettes.
Søknaden stiles til Norges Skytterstyre og sendes
President Olav K. Vaaje, Vormvik, 4985 Vegårshei, innen
1.februar 2011.
Forespørsel vedr. stillingen rettes til generalsekretær Kurt
Arne Berglund, Skytterkontoret, tlf. 23 17 21 06, m 91356412.
Avdelingen kan tildeles oppdrag ifm objektsikring av viktig infrastruktur i nærområdet.
Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting.
Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder.
Områdesjef er tillagt grad som kaptein/Rittmester/kapteinløytnant.
Stillingen avlønnes med 7 % av lønnstrinn 45 i Statens A-lønnstabell, for tiden kr. 2.131,-.
Lønnen er skattepliktig. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen
på området. I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på for tiden kr 1600.pr mnd. Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og
forvaltning av avdelingens lager innenfor nærmere bestemte rammer.
I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ.
Skriftlig søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester sendes til:
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08
Postmottak
2617 LILLEHAMMER
innen 1. desember 2010
Ved spørsmål om stillingen kan søkeren ta kontakt med
personellseksjonen/HV-08, tlf 5134 3911/90537102
FORSVARET
Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt 08
Ledig stilling som områdesjef
– Agder og Rogaland stabsområde
Det er ledig stilling som områdesjef for HV-08001, Agder og Rogaland stabsområde, for tilsetting snarest.
Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen er
en bistilling som søker må håndtere i tillegg til eventuelt annet arbeid. Det er derfor en forutsetning at søker har tilstrekkelig ledig tid til å ivareta stillingens gjøremål og oppgaver.
Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt
HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også
søke. Avdelingen kan tildeles oppdrag ifm logistikkstøtte og understøttelse til andre avdelinger i Agder og Rogaland.
Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting.
Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder.
Områdesjef er tillagt grad som kaptein/Rittmester/kapteinløytnant.
Stillingen avlønnes med 9 % av lønnstrinn 45 i Statens A-lønnstabell, for tiden kr. 2.739,-. Lønnen er skattepliktig. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen på området. I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på for tiden kr 1600.- pr mnd.
Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og forvaltning av
avdelingens lager innenfor nærmere bestemte rammer.
I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ.
Skriftlig søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester sendes til:
Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08
Postmottak
2617 LILLEHAMMER
innen 1. desember 2010
Ved spørsmål om stillingen kan søkeren ta kontakt med
personellseksjonen/HV-08, tlf 5134 3911/90537102
FORSVARET
Kurset vil gi Heimevernet en mulighet til en
helhetlig inngangsportal til læring rundt lederskap og instruksjonslære for nye lagførere.
Geir Bøe
Geir Bøe
SIVIL STØTTE: Klar til aksjon, og ikke bare klar til strid. Dette fikk man blant annet se i vår. Da deltok mannskaper fra nettopp denne
avdelingen, under leteaksjonen i Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der.
Klar til strid - men også til sivil støtte
Det ble en ”eksamen” med skikkelig smell i for Sør-Hålogaland utrykningsområde,
som hadde sin trening i november. I vår deltok mannskaper fra nettopp denne
avdelingen, under leteaksjonen i Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der.
KANON: Her drønner ett av drøye 40 kanonskudd under denne ukas HV-trening på Drevja.
En kald novembermorgen var det nemlig
klart for trening på ildoverfall som avslutning
på den feltmessige delen av øvelsen. Puljevis
var store deler av de rundt 160 soldatene
involvert og det ble skutt både mye og med
alt, fra AG-3 geværer til RFK-kanonener. Det
er ingen tvil om at utrykningsområdene er
sjefens knyttneve.
Satses på
To gjennomføringer på hver pulje med god
tid til evaluering mellom, vitner både om et
pedagogisk opplegg, men også om en øvelse
som ikke gikk på sparebluss.
– For det første er skyting en motiverende
og viktig aktivitet for våre styrker, men det er
i tillegg avgjørende at vi trener med kvalitet
når vi først trener. De fleste her har ikke vært
inne siden 2007, påpeker områdesjef, kaptein
Tore Dahl, som tror årets øvelse har gitt
mannskapene et tydelig signal om at de er en
styrke det satses på.
på enkeltmannsnivå innen f.eks kart og kompass og ikke minst sanitet, men vi har også
jobbet på lagsnivå med taktisk forflyting og
oppklaring, for å nevne noe. Dahl var for øvrig
meget tilfreds over egne styrker etter endt
øvelse. – Vi har nådd de målene vi satte oss
før øvelsen. Mannskapene har vist en veldig
positiv innstilling gjennom hele uka, og hevet
nivået på de områdene vi ønsker
erte øvelsen på tirsdag og tok seg god tid til å
følge med på det som foregikk.
– Det er alltid hyggelig å være tilstede på
slike øvelser som dette, men jeg må si meg
imponert over både gløden og prestasjonene
til soldatene her. Det er tydelig å se at man
har gjort gode forberedelser i område 102,
fastlo Fransson som allerede dagen etter var
på plass i Bodø for å bivåne en øvelse der
Imponerte distriktssjefen
En annen som tydelig gledet seg over
mannskapenes ferdigheter var distriktssjefen,
oberstløytnant Jan Erik Fransson. Han inspis-
Korporal Espen Leirvik
Korporal Espen Leirvik
Deltok i leteaksjonen på Jamtfjell
KNYTTNEVE: Det er ingen tvil om at utrykningsområdene er sjefens knyttneve.
De kommende årene håper han dessuten på
noe hyppigere treninger. Etter innsatsstyrken
Heron er det nemlig disse soldatene som må
trå til ved behov, over hele Nordland fylke. At
behovet er høyst reelt fikk man blant annet
se i vår. Da deltok mannskaper fra nettopp
denne avdelingen, under leteaksjonen i
Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der.
Derfor poengterer Dahl at det ikke er bare
skyting det trenes på. – Neida, gjennom uka
har vi også drevet oppfrisking av ferdigheter
Treffsikker: Jan Ove Herring var en av flere som imponerte distriktssjefen med sine skyteferdigheter.
Mediaoppmerksomhet
Heimevernets 016ávdeling har fått mye mediaoppmerksomhet i det siste. Avviklingen av styrkeproduksjonen samt ny struktur for de nedlagte troppene har stått i høysetet. Her har vi sett gjennom de viktigste sakene.
Trenger ikke «spesialsoldatene»
Vi kan ikke bruke forsvarets ressurser på oppgaver som ikke finnes. Derfor blir de fem HV
016-troppene nedlagt. Oppgavene de skulle
utføre eksisterer ikke lenger. Derfor blir de
fem troppene nedlagt, fastslår general Harald
Sunde til Dagbladet. 03.12.10
Dette innebærer at distriktene skal overføre
tropper til allerede eksisterende strukturelementer eller etablere nye strukturelementer
ved behov.
HV 016s tillitsvalgte Thomas Lund Nielsen sier
i følge Aftenposten at de er fornøyd dersom
I dag så må forsvarsminister Grete Faremo
forklare seg i Stortinget om forsvarssjefens
sine hastebeslutning om å legge ned
elitestyrken HV-016 i Heimevernet. Forslaget
om nedleggelse ble avslørt i NRK tidligere i
høst - og kom som lyn fra klar himmel på soldatene. Men til tross for høylytte protester, ble
vedtaket gjort i forrige uke. NRK P2 - Politisk
kvarter, 26. nov 2010
Vurderer rettssak
Hege Holm
Etter at det ble kjent at Forsvaret vil legge
ned Heimevernets spesialgruppe, HV016, har
reaksjonene ikke latt vente på seg. Soldatene
i spesialgruppen varsler nå at de kan komme
til å gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. NRK
P2 - Dagsnytt 18, 24. nov 2010
HV 016
- andre oppdrag og nytt navn!
- Generalinspektøren for Heimevernet,
generalmajor Kristin Lund, er opptatt av å videreføre kompetansen i de tidligere 016-troppene, samtidig som personellet ivaretas på
en best mulig måte. GIHV har derfor besluttet
at det tidligere 016-personellet organiseres
med utgangspunkt i de lag og tropper 016-elementet tidligere var oppsatt som.
Må forklare seg om Heimevernet
Sunde: - HV016 har overlevd ved en forglemmelse
det er korrekt at avdelingen kun endrer navn,
mister militær livvakt og eskorte, og for øvrig
fortsetter som før. Befalets fellesorganisasjon
01.12.10
– Full tillitskrise i Heimevernet
– Tillitskrise
Han mener det er full tillitskrise mellom HV-
soldatene på den ene side og forsvarssjef
Harald Sunde og Generalinspektøren for
Heimevernet på den andre.
– Det har ikke vært noe tegn til dialog i det
hele tatt. Nå håper vi de tar til fornuft og
prater skikkelig med oss, sier Lund Nielsen.
Dagsavisen 26.11.10
Forsvarssjef Harald Sunde avvikler Heimevernets eliteavdeling 016 som har sier har
overlevd ved en forglemmelse. Elitegruppen,
som ble opprettet i 1987, er forlengst utgått
på dato fastslår Sunde.
Avdelingen ble omtalt som nedleggingstruet
allerede 26. september. Siden da har debatten
bølget om avdelingens relevans. Den diskusjonen vil Sunde nå parkere.
Nedleggelsen vil frigjøre 20 millioner kroner,
noe Heimevernet kan bruke til å trene 7000
vanlige HV-soldater i året. NRK P1 - Dagsnytt,
17. nov 2010
Reineklassen
ner overfor HA Frps holdning som uklok.
- Det er nemlig viktig og riktig for Forsvaret
at HV-staben kommer nær de operative
enhetene. Østerdal garnison med Terningmoen og Rena leir er nemlig Forsvarets tyngdepunkt i Sør-Norge, sier Slagsvold Vedum.
At HV-staben flyttes til Elverum, betyr 40-50
nye arbeidsplasser for byen. Målet er at flyttingen skal gjøres unna i løpet av 2011.
Stortingsrepresentant Per Roar Bredvold (Frp)
sier partiets hans av to hovedgrunner er imot
å flytte HV-staben fra Oslo til Elverum. Den
ene er at partiet er skeptisk til hvordan dette
slår ut for Heimevernet og Forsvaret. Den
andre grunnen er at flyttingen kommer til å
koste en god del. Frp synes ikke regjeringen
har gjort godt nok rede for hvor de pengene
skal tas fra.
- Vi er redd at HV må betale kostnadene for
å flytte over det vanlige budsjettet sitt. Da
fører det til at enda færre HV-soldater får øve,
og det er vi imot. Kuttene i øvelser og andre
deler av virksomheten til HV er for store som
de er, framholder Bredvold. Hamar Arbeiderblad, 30. nov 2010
Olav Tryggvason - Mobilt klasserom til sjøs
I første omgang ble fartøyet stasjonert ved
havneanlegget til Haakonsvern i Bergen der
FLO vil ha ansvaret for å installere militær
kommando, kontroll og informasjonssystemer
om bord. Heimevernet skal lease to fartøy
i Reine-klassen. Disse vil være med å styrke
Heimevernets operative kapasitet i kystsonen,
og gi Heimevernet ytterligere muligheter til å
integrere de ulike delene av strukturen i felles
oppdragsløsning. – En ikke så rent liten bonus
er den operative kapasiteten disse fartøyene
utgjør, sammen med våre mindre og hurtige
flerbruksfartøyet, sier sjefen for SHV-kommandoen, kommandørkaptein Rune Furevik.
Maritime magasinet 02.12.10
Flytting av HV-stab
Strid om å flytte HV-ledelsen
Regjeringen Stoltenberg får flertall i Stortinget
for å flytte HV-staben fra Oslo til Terningmoen
i Elverum, men Frp går imot.
HAMAR: Det går fram av innstillingen fra
utenriks- og forsvarskomiteen om forsvarsbudsjettet for 2011. Også Høyre framfører i
merknaden sin skepsis til å flytte HV-staben,
men partiet konkluderer ikke med et nei, slik
Fremskrittspartiet gjør. De andre partiene i
komiteen støtter forslaget fra regjeringen.
Stortingsrepresentant Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), som sitter i komiteen, beteg-
Frykter de må betale for tvungen
flytting
HV frykter de må hente over 50 millioner kroner av eget budsjett når sentralstaben flyttes
ut av Oslo. Summen tilsvarer øvelse for av en
tredjedel av landets HV-soldater.
Anders Nuntun
Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra:
Det frivillige Skyttervesen
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Idrettsforbund
Norges Lotteforbund
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norsk Studentunion
Næringslivets Hovedorganisasjon
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner
TILLITSVALGTE PÅ TRYKK!
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverste
tillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet.
Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
christian@advokat.bergen.no
Landsrådet kritisk til budsjett
Landsrådet for Heimevernet gjennomførte sitt siste møte for året 9-10 november.
Sentralt i diskusjonene var den økonomiske situasjonen og øving i Heimevernet.
JUL I KAKEBU
Forhåpentligvis
er det ingen av
Heimevernets medlemmer som tilbringer
julen i militære arrestfasiliteter. Jeg har tidligere
tatt til uttrykk for at GIHV,
som ansvarlig for anvendelsen av disiplinærsystemet i Heimevernet, burde gi nasjonale
retningslinjer for hvordan regelverket
skal anvendes overfor Heimevernets
mannskaper. Det er nå klart at GIHV ikke vil
gi slike retningslinjer. Dette gir oss som er
tillitsvalgte en plikt til å følge nøye med i saker
om refselse – og særlig i de tilfeller hvor arrest
blir besluttet som refselsesmiddel. Områdeu-
Områdesjefenes tid er begrenset. Refselser av
personell, særlig de som ikke møter, er en tidkrevende oppgave. Selv om øvingsaktiviteten
er lav, så er det grunn til å tro at det er et visst
underforbruk av refselser. Det å ikke refse kan
også være et brudd på likhetsprinsippet. Rett
nok vil utøvelse av disiplinærmyndighet også
styres av opportunitetsprinsippet.
tvalget skal uttale seg til skyldspørsmålet i alle
saker om refselse. Dersom slik uttalelse ikke
innhentes og følger saken, så kan refselsen
være ugyldig.
Jeg har bedt GIHV om å redegjøre for hvilken
kontrollrutine som er etablert for å påse at
Områdeutvalgets uttalelse følger refselsessaken, og eventuelt om å omgjøre refselser som
ikke kan dokumenteres å være i samsvar med
regelverket. Det er et krav om likebehandling
av like tilfeller i vår rettsstat.
Jeg har bedt GIHV om å få en oversikt over
antallet ulovlige uteblivelser, sammenholdt
med antallet refselser for brudd på fremmøteplikten.
Jeg har bedt GIHV om å redegjøre for
hvordan utmåling av refselser praktiseres
nasjonalt, for derved å kunne se om kravet
til likebehandling er oppfylt i Heimevernet.
HØYT SKATTET
LEDER: Landrådets leder Gerd Kristiansen.
Landsrådet som helhet var fornød med at
Regjerningen har som mål å øke øvingsaktiviteten i 2011, men det ble uttrykt bekymring
over at denne økningen ikke er fullfinansiert i
budsjettet.
- Vi ser med skepsis på om det er realistisk at
målet om 38 % trening i 2011 vil kunne bli
gjennomført. Ubalansen mellom Stortingets
målsettinger og finansiering virker for stor til
at det er mulig å oppnå målet for økt trening
uten å gjennomføre tiltak som har langsiktige
negative konsekvenser for Heimevernet, sier
leder for Landsrådet, Gerd Kristiansen.
Når det gjelder budsjettet i sin helhet
mener Kristiansen at det ikke er tilstrekkelig
økonomiske muskler for å oppfylle målene
i kvalitetsreformen. Heimevernet har vist
omstillingsevne. Med reduksjon fra 83000 til
45000, gjennomføring av kvalitets- og kulturreformen, reduksjon av antall distrikter og
reduksjon av antall årsverk.
- Det er mange faktorer som bidrar til
Landsrådets bekymring om at Heimevernets
operative evne er svekket de siste årene, og
som Landsrådet mener svekkes ytterligere
gjennom budsjettet for 2011, sier Kristiansen.
Kritisk til sparetiltak
Det har siden 2009 vært begrenset trening
av heimevernsområdene, og ved utgangen
av 2010 har 50 % av områdene ikke trent på
3 år. For Innsatsstyrken er planen at 75 % av
troppene fylles opp. Samtidig signaliseres det
at HV-016 skal nedlegges.
- Soldatene i HV-016 er Heimevernets best
trente og mest operative. En fjerning av HV016 vil også svekke Heimevernets evne til å
være en del av styrkebrønnen til internasjonale operasjoner. Landsrådet for Heimevernet
opplever at prosessen med nedleggelsen
av HV-016 har vært uprofesjonell og ikke
ivaretatt berørt personell. Dette er svært beklagelig siden mye av den høye kvaliteten er
et resultat av høyt motivert personell med et
sterkt engasjement og vilje til ekstra innsats.
Landsrådet mener det er viktig å videreføre
den beste kompetansen ved at personellet
fra HV-016 videreføres i Heimevernet, sier
lederen.
Landsrådet er også kritiske til innsparing på
oppkledning av nye soldater. De mener det
kan bli enda mer utfordrende å få til dette i
årene som kommer hvis dette blir utsatt nå. I
tillegg stiller de spørsmål ved nedskjæringen i
antall seilingsdøgn for Reineklassen.
- Reineklassen gir økt operativ evne i kystsonen, men har allerede fått signaler om å seile
færre døgn. Det påløper omfattende faste
kostnader tilknyttet fartøyene uavhengig om
de seiler eller ikke. Vi er bekymret for at den
operative evnen i kystsonen ikke etableres i
henhold til St.prp. 48, og at kostnadene likevel
vil ta store deler av budsjettet, sier Kristiansen.
Dyrt å flytte HVST
20. oktober sendte Landsrådet en henvendelse til Departementet med spørsmål om
å få innsyn i utredningsdokumentene rundt
flyttingen av Heimevernsstaben til Terningmoen. Den har de foreløpig ikke fått svar
på. Nå er de bekymret for at flyttingen vil
medføre kostnader som det ikke er tatt høyde
for i budsjettforslaget for 2011.
- Landsrådet er alvorlig bekymret for at dette
vil påvirke øvingsaktiviteten i 2011. Derfor
forutsetter vi at en eventuell flytting av
Heimevernsstaben finansieres med ekstraordinære midler, sier Kristiansen.
Det var mange saker oppe til diskusjon i løpet
av møtet, og nevnes bør også Landsrådets
kommentarer til forslaget om en halvering av
antall HV-distrikter – en fanesak for Landsrådet som alltid har kjempet mot en reduksjon.
- Landsrådet frykter at en halvering av distriktene vil bidra til å begrense HVs lokale fotavtrykk og forankring, og gi et kontrollspenn
for distrikt som like godt kan gi økte kostnader som besparelser, konstaterer landrådets
leder, Gerd Kristiansen.
Kompensasjonstillegget - som utbetales til
menige og korporaler som ikke får lønn fra sin
arbeidsgiver under trening – er skattepliktig.
Kompensasjonstillegget er på kr. 295,- per
dag og kommer i tillegg til tjenestetillegg,
barne- og ektefelletillegg. Skatteplikten er
naturlig nok, all den tid tillegget er ment å
erstatte / kompensere for bortfall av en ellers
skattepliktig inntekt. Heimevernet opplyser at
barne- og ektefelletillegg er skattefrie. Disse
Soldatene har ikke mottatt lønns- og trekkoppgave og har derfor ikke medtatt inntekten i
sin selvangivelse. Det er viktig at denne saken
løses mellom Heimevernet og Skattedirektoratet og at soldatene holdes skadesløse.
tilleggene er trekkfrie, men det er ikke nødvendigvis det samme som at de er skattefrie.
Utfordringene står i kø i denne saken. Et
alternativ som vurderes er å øke kompensasjonstillegget slik at nettoutbyttet for den
enkelte soldat ikke påvirkes. Det er den enkle
løsningen. Realiteten er at Heimevernet har
unnlatt å innrapportere og trekke skatt av
inntekter som er skattepliktige i en årrekke.
016
Nedleggelsen av 016 avdelingene har gitt
Forsvaret og Heimevernet verdifull erfaringslærdom. Saken har blitt stor - ikke så mye
på grunn av sakens kjerne – som på grunn av
måten saken har blitt håndtert på. Det er vel
liten tvil om at Forsvarssjefen har stor frihet
til selv å velge hvordan han løser de oppdrag
som er gitt ham av politiske myndigheter. Argumentet om at innretningen av Forsvaret på
troppsnivå ikke er politisk – har stor tyngde.
Forsvarssjefen må kunne trekke ut enkeltoppdrag fra Heimevernets oppdragsportefølje.
GIHVs ansvar for Heimevernet blir imidlertid
satt på prøve, når det er Forsvarssjefen – og
ikke GIHV – som treffer beslutningen om
nedleggelse av avdelinger innenfor Heimevernet. Dette gjelder enda mer når begrunnelsen fra Forsvarssjefen – om enn kryssklippet – er at avdelingene er uten kontroll og
finner på sine egne oppdrag.
Denne saken har også vist at Forsvaret må
av Landsrådets budskap gjennom mange år.
Kritikken mot talsmenn for 016 har vært
urimelig. Forsvarsministerens debattinnlegg
i Bergens Tidende hadde overskriften Hva
vil du Hovland? Mange i Forsvaret har vært
bestyrtet over at en Fenrik kunne tale Forsvarssjefen imot. Heimevernet består av fenriker,
forfattere og en rekke andre individuelle mennesker med ulik erfaringsbakgrunn. Dersom
menneskene i Heimevernet behandles dårlig
så kommer responsen fra de unike menneskene og ikke som et underdanig bifall
fra en kommandostruktur. Heimevernets
styrke er nettopp innsatsvilje, lokal forankring, kunnskap og evne til å trø til når det blir
krevet.
endre sitt syn på mennesker. Det er forskjell
på å avvikle et håndvåpen eller et kjøretøy og
å avvikle en avdeling bestående av engasjerte
mennesker. Behovet for en forhandlingsløsning som ivaretok personellet kom sent,
kanskje for sent, og under press. Jeg er ikke i
tvil om at personellet i 016 avdelingene, ved
sine tillitsvalgte, hadde vært positive, kreative
og løsningsorienterte dersom det hadde vært
invitert til åpne drøftinger etter at oppdraget
ble kallet tilbake – men før nedleggelsen av
avdelingene ble besluttet.
Denne saken har gitt Heimevernet betydelig
oppmerksomhet. Ikke all oppmerksomheten har vært positiv, men det er liten tvil
om at Heimevernet har dyp støtte hos våre
politikere og i de brede lag av folket. Forsvarsminister Grete Faremo har i debattinnlegg i
Bergens Tidende og Aftenposten slått fast at
Områdestrukturen er grunnfjellet i Heimevernet. Dette er riktig og en viktig anerkjennelse
MIL VM: Medaljevinnerne Vebjørn Berg, Ole-Kristian Bryhn, Odd Arne Brekne og Pål Hembre. De to siste avsluttet mesterskapet med hver
sin individuell gull
To gull i militært VM
Tirsdag 30. nov startet militært VM i skyting i Rio de Janeiro. Norge stilte en tropp
på 11 soldater, fem damer og seks på herresiden.
Konkurransen gikk over fem dager og våre
soldater stilte lag på rifle og pistol. En godt
fornøyd leder for militærlandslaget i skyting,
flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i Heimevernsstaben, kunne konstatere strålende
skyting av de norske og to gullmedaljer.
Det 45. militære VM i skyting ble avsluttet i Rio
de Janeiro lørdag 4. desember med to norske
gullmedaljer; HV-fenrik Pål Hembre tok gull
i individuell hurtigskyting med pistol på 25
m og HV-sersjant Odd Arne Brekne tok gull i
individuell hurtigskyting med rifle på 300 m.
Etter de foregående dagene, med ”stang ut”
på flere av øvelsene, og hvor vi ble satt utenfor medaljeseremonien i fire øvelser med ett
poengs margin, var det stor jubel i den norske
leiren når det endelig løsnet.
- Vi er særdeles godt fornøyd med den fantastiske innsatsen, sier leder for militærlandslaget
i skyting, flaggkommandør Ketil Olsen.
etter tre dager med tilvenning er skytterne
glade for at det hele er i gang, fortalte kommandør Ketil Olsen på telefon fra Brasil.
For rifledamene individuelt ble det gode
plasseringer, men ingen medalje. Her ble det
gull til Sverige, sølv til Tyskland og bronse til
Estland. Estland hadde for øvrig kun med en
deltager, så dette var innertier.
Bronse i lagkonkurransen
Etter strålende innsats av gutta ble det bronsemedalje i lagkonkurransen, rifle. Glimrende
skyting, men litt bak Østerrike som vant med
Sveits på andreplass.
I herreklassen skjøt de norske gutta, og
spesielt, HV-sersjant Odd-Arne Brekne glimrende. Brekne klarte 582 poeng og tredjeplass
– ett poeng foran lagkamerat Ole Kristian
Bryn på fjerde.
For rifledamene ble det en 5. plass sammenlagt, noe som er et meget hederlig resultat i
VM. Her ble det gull til Tyskland, sølv til Kina
og bronse til Polen.
- Været i dag på stadion i Rio de Janeiro er 32
grader med en luftfuktighet på opp mot 100
%. Det er noe uvant for norske skyttere, men
Stian Støvland
Lørdagen var det også avslutning av mesterskapet med medaljeutdeling i sommeruniform, minst 100 % luftfuktighet og 30 grader
ute, og sikkert 40 grader inne i gymsalen
på marinebasen i Rio. Litt småkluss med de
elektroniske flaggene og verdens korteste
nasjonalsanger la ingen demper på gleden.
Da leder for riflegutta og daglig leder av militærlandslaget, major Vidar Lindstad-Fossmo
ble spurt om forventningene før avreise,
snakket han om 3-4 medaljer. Totalt sett tok
Norge med seg 5 medaljer.
MIL VM: Hele den norske delegasjonen
BERGENSER: Hjemme er major Geir Skogeng sambandsmann i Bjørn West, nå
er han mentor for sjefen for Afgahn nationalArmy Signal School
tører har akkurat startet forberedelsene til det
første kurset for Sambandsoffiserer som vil
starte i januar.
Erfaringer fra HV
UTFORDRENDE: Skolestaben og mentorteamet utenfor skolen. Det er mange utfordringer rundt en nystartet organisasjon i en fremmed
kultur.
Skulder ved skulder
som er like planmessig her nede, smiler major
skogeng. – Hvor mange klasserom har vi i
dag? Eller,” Sir, 28 new students just arrived”, f.. De skulle ikke vært her før om 3 uker.
det norske bidraget til fem mentorer.
Å arbeide i et internasjonalt miljø er både
spennende og krevende. På Skogeng sitt
kontor jobber det offiserer fra 12 land.
– Alle nasjoner har sin egen måte å tilnærme
seg problemer på, men sammen blir det ofte
gode løsninger, forteller den norske mentoren, og legger til, - arbeidsspråket blant
mentorene er engelsk. og selv om de mest
vanlige ordene på Dari begynner å feste seg
er afghanske tolker helt nødvendig.
Hjemme i Norge er Skogeng S-6 i Innsatsstyrke Bjørn West i HV09 i
Flernasjonal
Bergen. Erfaringen fra
innsats
Shohna ba Shohna
HV og flere kontingentMentorteamet til ANA
Skulder ved skulder
er som sambandsoffiser
Signal School består
i Afghanistan kommer
av to finske og to nor(Dette er mottoet for Nato Training
godt med når små og
ske offiserer. I tillegg
Mission, og det brukes av alle skolene)
store utfordringer må
er det 35 soldater og
løses på sparket. Det
befal fra US Navy som
er mange utfordringer rundt en nystartet orjobber som instruktører og bemanner sju moganisasjon i en fremmed kultur. Det er ikke alt
bile undervisningsteam. I januar 2011 øker
Rune Haarstad
Major Geir Skogeng er Senior advisor og mentor for sjefen for Afghan national
Army Signal School. Sammen skal de lære opp afghanske sambandsmenn. Hjemme
i Norge er Skogeng sambandsmann i Innsatsstyrke Bjørn West i HV09 i Bergen
Dette er et nytt bidrag for Norge, og er i tråd
med utviklingen der man ønsker å gjøre
de afghanske sikkerhetstyrkene i stand til å
ta ansvar for sikkerheten i Afghanistan på
egenhånd.
Tett på som mentor
Skogeng er mentor for Sjefen for Signal
School, Oberst Lotfullah. - Arbeidsdagene
er svært varierte og dagene går fort, det er
viktig å ha et godt forhold med den man
mentorerer, forteller major Skogeng.
– Det blir ofte noen kopper te på Obersten
sitt kontor. Det er startet en rekke bransje
skoler for de forskjellige kapasitetene i den
Afghanske hæren. Infanteri, Artilleri, Ingeniør,
MP og flere er under oppstart.
Åpnet med stil
ANA Signal School åpnet høytidelig 6.november. Snorklippingen ble utført av sjefen for
Signal School Col Lotfullah, Brigader Patersen,
Sjef Combined Training Advisory Group
General Karim, Sjef ANA Training Centre og
General Karem (Sjef Generalstaben MOD)
På Afghansk vis var det deretter en lang og
stilfull seremoni, med sang, bønn og taler.
Etter åpningsseremonien var det forfriskninger og det beste afghanske kokekunst kunne
frembringe.
Grunnleggende samband
De første 200 elevene er nå på plass
PÅ SKOLEBENKEN: Ivrig sambandselev fra de afghanske regjeringsstyrkene. Det er utdanning av disse soldatene som i fremtiden vil gjøre de i stand til å ta ansvar for sikkerheten i
eget land.
og er godt i gang med et 8 ukers langt
grunnleggende sambandskurs. Leksjonene
er skrevet, og oversatt til Dari. 12 erfarne
Afghanske Sambandsoffiserer instruerer
sambandssoldatene med støtte av mentorer.
En ny gruppe Afghanske sambandsinstruk-
ÅPNING MED STIL: Oberst Lotfullah Signal School, Brigader Patersen CTAG-A, Brigader General Karim ANATC og General Karem Sjef
Generalstaben MOD under åpningen av Afghan national Army Signal School.
Utdanningsprogram i HV
Vi ønsker våre lesere en riktig god jul
tilbakeblikk
25
50
For dårlig feltmessig disiplin
Kaptein Teien i HV 023 kunne
etter repetisjonsøvelsen på
Sessvollmoen konkludere med
at disiplinen generelt er for dårlig.
Det var under de krevende oppgavene i de innlagte konkurransene han kunne konkludere med
dette. - Det var til tider deprimerende å se hvor lite engasjerte
mange av soldatene var under
konkurransen. De fleste hadde
jeg inntrukk av var på «søndagstur» i det fri. Dette var dommen
Teien hadde ved ferdig øvelse.
Åtte danske HV soldater var også
med å fulgte øvelsen, å de var
enige i at opptredenen var slett
i forhold til lignende øvelser i
Danmark.
Reinsdyr for trekk og kløv
Major Arne Ekeland kom i sin
hovedoppgave på stavsskolen
frem til nytten av rein til militære
trekkoppgaver. Rein ble for første
gang brukt i organisert feltinnsats
i vinterkrigen 1939 - 1940. Senere i
krigen 1941 - 1944 utvidet finnene
denne muligheten, dog hele tiden
avgrenset til området NordFinnland. Nå var de imidlertid ikke
lenger alene om tiltaket da både
russerne pg tyskerne nå også brukte rein til felttransporttjenester i de
artiske strøk. Forsvaret ønsker kun
øvede dyr da enn ville møtt store
problemer i det rent opplørings og
treningsmessige sidene av saken.
Reinen kan både bære spesiallagde
sekker, samt dra pulk. Det nødvendige utstyr vil da bli forarbeidet av
samer eller reineiere.
Nr. 1 og Nr. 9 - 1985
Nr. 10 og nr.11 - 1960
Nå kommer jentene i HV!I
Høsten 1985 ved Østfold Heimevernsdistrikt 01 på Ravneberget
fikk for første gang kvinnelig deltagelse på et lagførerkurs. Torni
Johansen fra Fredrikstad møtte
opp med bein i nesa og viste tæl
og utholdenhet. Torni var ikke
nybegynner, hun hadde vært
frivillig i HV´s ungdomsgruppe
og gjennomgikk tidligere det året
rekruttskole som HV arrangerte
på Nordfjordeid – med kun kvinnelig deltagelse.
Skjer det noe i HV-Norge?
Kontakt oss!
Informasjonssjef
Harald Rist Aamoth: 40028125
haaamoth@mil.no
Redaksjonen
Stian Støvland: 40028135
redaktor@hvbladet.no
desken@hvbladet.no
Moss seiret stort
Søndag 23. oktober kjempet lag
fra HV-områdene Miss, Rygge,
Drøbak og Enebakk ved Noreødegården om Helly J. Hansens
vandrepokal. Hele 8 forskjellige
feltdisipliner ble det konkurrert
i. Moss tok en solid seier da de
var best i både stridsskyting,
kart og kompass, samband og
sanitet. Drøbakk tok førsteplass
i håndgranatkasting og Rygge
i vaktoppdraget. Godt jobbet
Moss!
Region 4
Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510
rytterstad@mil.no
Uten kurs
-ingen grad
Region 3
Rune Haarstad: 95254010
rhaarstad@mil.no
Region 2
Tore Ellingsen: 99094646
tellingsen@mil.no
HVSKS
Trond Setså: 99097604
tsetsa@mil.no
Region 1
Lars Wroldsen: 48890753
lawroldsen@mil.no
For å få informasjon om kurs og seminar se Heimevernets Skoleog kompetansesenter sin hjemmeside www.hvsks.no.
Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500.
Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt.
www.hvsks.no
g
i
t
t
y
n
g
o
Nytt
Edition!
r
e
t
n
i
W
–
s
t
Gadge
Om vinteren må du forberede deg på det meste. HV-bladet ønsker derfor å
ransake internett for spesielle dingsebomser slik at nettopp DU får en lettere
tjeneste.
Razorpit
Adidas GSG 9.2
Razorpit sliper dine barberblader, og forlenger levetiden med 10
ganger!
Mer behagelige og lettvekt tjenestesko skal man lete lenge etter!
Razorpit ble utviklet etter en rekke forsøk som skulle undersøke
hvorfor moderne barberblader blir utslitt på rekordtid. Ved å forstørre
barberbladene 600 ganger kom man frem til at det ikke nødvendigvis
er bladet som blir slitt så raskt, men at det i stedet er et tynt belegg av
hår, hud og såperester som er grunnen. Razorpit ble derfor utviklet til å
raskt og effektivt fjerne dette belegget og holde barberbladene rene.
Adidas sitt formål var å designe en tjenestesko som skulle oppleves
som joggesko på beina. Resultatet ble modellen GSG 9.2 som er bygget opp som en jobbesko med Traxion såle og AdiPrene dempesystem
som også leveres i det bedre sjiktet av joggesko fra Adidas. Skoen er
pakket inn i behandlet vannavstøtende og pustende svart lær og har
utseende til en klassisk tjenestesko.
Razorpit koster kr 199 (www.milrab.no)
Adidas GSG 9.2 koster kr 1499 (www.milrab.no)
Brynje Anatarctic jakke
Brynje er mest kjent for sitt nettingundertøy og ekspedisjonsutstyr.
Anatarctic er en ny produktserie med allværsjakker.
Tar opp til 12 stk 30 skudds 5,56 mm magasiner. Festes med mollesystem, eller kan festes igjennom med et belte/bandolær.
Hemmeligheten bak denne jakken er dens konstruksjon. Inn mot
kroppen er det netting mens skallet består av merino ull som både er
vann og vindtett. Dette gjør at jakken føles veldig luftig på kroppen
samtidig som den holder på varmen. Med glidelås kan man enkelt
regulere varmen.
En ring av plastisk kunststoff sørger for at lommen faktisk holder seg
åpen når du trenger det. Justerbar strikk sørger for å holde magasinene nede i lommen. Dropptasken rulles opp når den ikke er i bruk.
Dette er en jakke som man kan bruke mye i hverdagen og den kan
vaskes i sammen med annet tøy på 40 grader.Tilgjengelig i olivengrønn, koksgrå, sort, kaktuas grønn og stahl blå.
Rekona stor dropptaske koster kr 299 (www.milrab.no)
Brynje Anatarctic jakke koster kr 1599 (www.milrab.no)
Rekona stor dropptaske
Løsning x-ord
forrige nummer
Heimevernsbladet gratulerer
Blant mange riktige løsninger på
x‑ordet ble det plukket ut en vinner:
Erik Onstad
Premie på vei i posten.
HV-bladet gratulerer!
Navn:
Adresse:
Poststed:
Løsningen sendes innen 15 august til:
Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord»)
I dette kryssordet kan du vinne flere
HV-effekter. Premiene kan avvike fra
bilde.
PROFILERINGSARTIKLER
Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene
leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og
mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.
Bestilling
Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv
bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn
og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke
porto og gebyr.
Priser
Jakkenål
Flate og buede merker
Slipsklemme
Mansjettknapper
Norges Regenter
Bankgirokonto 9001.06.33612.
Ring eventuelt tlf. 23 09 81 30
Landsrådet for Heimevernet
www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no
Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo
Tlf: 23 09 81 30 / Mob: 400 28 130
50,-/stk.
50,-/stk.
80,-/stk.
150,-/stk.
120,-/stk.
B-blad
Returadresse:
Heimvernsbladet
-ActionCenter
Postboks 150
Oppsal
0619 Oslo
Flytte?
Meld ny adresse til Folkeregisteret.
Skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen og
ammunisjon før avreise!

Gjallarhorn: Storøvelse på Sørlandet - Heimevernet

Transcription

Similar documents

Brev til arbeidsgivere med personell i Heimevernet

Utgave 1 - Heimevernet

Forskrift til lov om Heimevernet.pdf

Utgave 2 - Heimevernet

Utgave 1 - Heimevernet

Heimevernsbladet 2015-02

Utgave 4 - Heimevernet

AF landsråd 2015 2017

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

LAST NED - Norsk Militært Tidskrift

F 11 - 2014

Aktuelt - Forsvarets forum

Kurskatalog - Heimevernet

Kurskatalog 2016

Fomal Personlig - Heimevernet

Nyhetsbrev januar

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Forsvarets forum

Årsmøtepapirer 2014