Tysnes Sparebank - Norne Securities

Tysnes Sparebank
– din nærbank –
PROSPEKT
Offentlig Emisjon
Offentlig Emisjon av 300.000 - 350.000 Egenkapitalbevis
til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis
Totalt emisjonsbeløp vil være NOK 31,5 - 36,75 millioner
Tegningsperiode
Fra og med 2. mars 2015 til og med
20. mars 2015 kl. 15.00
Tilrettelagt av:
Norne Securities AS
20. februar 2015
1
Viktig informasjon
Dette Prospektet ("Prospektet") er utarbeidet i forbindelse med tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Tysnes
Sparebank (heretter "Banken" eller "Tysnes Sparebank").
Prospektet er et nasjonalt prospekt utarbeidet i samsvar med Verdipapirhandelloven og Verdipapirforskriften,
og er registrert hos Foretaksregisteret, i samsvar med Verdipapirhandelloven § 7-10. Prospektet har ikke blitt
kontrollert eller godkjent av Finanstilsynet eller annen offentlig myndighet. Dette prospektet er ikke et EØSprospekt som definert i § 7-7 i Verdipapirhandelloven.
Distribusjon av Prospektet og tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank (heretter
"Egenkapitalbevis") er underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Prospektet kan ikke anses for et tilbud om
tegning av Egenkapitalbevis i noen jurisdiksjon hvor distribusjon av Prospektet, eller fremsettelse av et slikt
tilbud, krever særskilte tiltak eller dersom tilbudet eller tegningen for øvrig vil være ulovlig. Enhver som mottar
Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, enhver slik restriksjon. Egenkapitalbevisene som
tilbys i forbindelse med emisjonen av Egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank (heretter "Emisjonen") vil ikke bli
tilbudt, solgt eller på annen måte distribuert utenfor Norge dersom dette vil være ulovlig etter den rett som
gjelder i den aktuelle jurisdiksjon, eller der dette vil kreve særskilte tiltak eller tillatelser for å etterkomme
relevante regler i den aktuelle jurisdiksjon.
Ingen andre enn de parter som er angitt i Prospektet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre
opplysninger om Prospektet eller om forhold omtalt i Prospektet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må
disse anses som uberettiget til dette.
Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer
i forhold vedrørende Tysnes Sparebank som beskrevet i Prospektet etter Prospektets dato. Enhver ny vesentlig
omstendighet og enhver vesentlig unøyaktighet i Prospektet som kan få betydning for vurderingen av Tysnes
Sparebank, og som fremkommer eller oppdages mellom tidspunktet for offentliggjøring av Prospektet og det
tidspunkt når Egenkapitalbevisene blir utstedt, vil bli beskrevet i et tilleggsprospekt i henhold til
Verdipapirhandelloven § 7-15.
En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere
risikofaktorene inntatt i kapittel 1 ("Risikofaktorer"), i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet, før det foretas
en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene
forbundet med denne type investering, og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen. Innholdet i
Prospektet skal ikke anses som juridisk, finansiell eller skattemessig rådgivning. Hver enkelt investor oppfordres
til å søke eget juridisk, finansiell og/eller skattemessig råd vedrørende investeringer i Tysnes Sparebank.
Regnskapstall som er gjengitt i Prospektet er utarbeidet i henhold til NGAAP hvis ikke annet er angitt.
Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Prospektet er underlagt norsk rett og norske domstolers
eksklusive domsmyndighet. Dokumenter det henvises til i Prospektet er tilgjengelige på hovedkontoret til
Tysnes Sparebank. Med mindre annet er angitt, er Bankens Ledelse eller Styre kilde til opplysningene i
Prospektet.
I Prospektet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i
samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 11 i Prospektet.
2
1.
RISIKOFAKTORER .................................................................................................................................... 5
1.1
1.2
1.3
2.
ERKLÆRINGER ....................................................................................................................................... 12
2.1
2.2
2.3
3.
EIERANDELSKAPITALEN I BANKEN ........................................................................................................ 39
EGENKAPITALBEVISEIERNES RETTIGHETER............................................................................................ 39
INFORMASJONSPOLITIKK ........................................................................................................................ 39
AVKASTNING OG UTBYTTEPOLITIKK ...................................................................................................... 40
REGLER OM PLIKTIG TILBUD .................................................................................................................. 41
REGLER OM TVANGSINNLØSNING AV EGENKAPITALBEVIS ..................................................................... 41
MELDEPLIKTIGE HANDLER/OVERDRAGELSER AV EGENKAPITALBEVIS .................................................. 41
FINANSIELL INFORMASJON ................................................................................................................ 42
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
8.
ORGANISASJON ...................................................................................................................................... 29
FORSTANDERSKAPET ............................................................................................................................. 29
KONTROLLKOMITEEN ............................................................................................................................ 31
STYRET .................................................................................................................................................. 32
LEDELSEN .............................................................................................................................................. 36
INTERESSEKONFLIKTER .......................................................................................................................... 37
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE ...................................................................................................... 38
ANTALL ANSATTE ................................................................................................................................. 38
VANDEL ................................................................................................................................................. 38
EIERANDELSKAPITAL OG INVESTORPOLITIKK .......................................................................... 39
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
7.
RESULTATUTVIKLING ............................................................................................................................ 21
EGENKAPITAL OG SOLIDITET .................................................................................................................. 23
BANKENS FINANSIERING - LIKVIDITET OG FUNDING .............................................................................. 24
TREKKRAMMER ..................................................................................................................................... 27
BALANSE MELLOM INNLÅN OG UTLÅN ................................................................................................... 27
ORGANISASJON ...................................................................................................................................... 28
FREMTIDIG UTVIKLING ........................................................................................................................... 28
ORGANISASJON OG LEDELSE ............................................................................................................ 29
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
6.
GENERELT OM BANKEN ......................................................................................................................... 14
HISTORIKK ............................................................................................................................................. 15
VEDTEKTER ........................................................................................................................................... 15
OVERORDNET STRATEGI OG ØKONOMISKE MÅL ..................................................................................... 16
SAMFUNNSROLLE OG SAMFUNNSANSVAR .............................................................................................. 17
UTLÅN ................................................................................................................................................... 17
FORSKNING OG UTVIKLING, PATENTER OG LISENSER ............................................................................. 20
VESENTLIGE INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER ................................................................................... 20
AVHENGIGHET AV FORRETNINGSAVTALER ............................................................................................ 20
OPERASJONELL OG FINANSIELL GJENNOMGANG ..................................................................... 21
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
5.
ANSVARSERKLÆRING ............................................................................................................................ 12
TREDJEPARTSINFORMASJON................................................................................................................... 12
FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER ........................................................................................................... 12
PRESENTASJON AV TYSNES SPAREBANK....................................................................................... 14
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
4.
GENERELL RISIKO .................................................................................................................................... 5
RISIKO KNYTTET TIL BANKENS VIRKSOMHET .......................................................................................... 5
ANNEN RISIKO........................................................................................................................................ 10
GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER ....................................................................................................... 42
KAPITALDEKNING .................................................................................................................................. 45
REGNSKAP ............................................................................................................................................. 47
REVISOR ................................................................................................................................................ 51
TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER ........................................................................................ 52
ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING .............................................................. 53
SKATTEMESSIGE FORHOLD FOR EGENKAPITALBEVISEIERNE ............................................ 54
8.1
INNLEDNING........................................................................................................................................... 54
3
8.2
8.3
8.4
9.
GENERELT.............................................................................................................................................. 54
BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE ............................................ 54
BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET ....................................... 55
JURIDISKE FORHOLD ............................................................................................................................ 57
9.1
9.2
9.3
9.4
10.
TVISTER MV. .......................................................................................................................................... 57
SAMARBEIDSPARTNERE ......................................................................................................................... 57
VESENTLIGE KONTRAKTER .................................................................................................................... 58
INNLÅNSPORTEFØLJE/INNLÅNSAVTALER ............................................................................................... 58
RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER .............................................................................. 59
10.1
10.2
BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR ........................................................................ 59
LOVREGULERING AV SPAREBANKER ...................................................................................................... 63
11.
DEFINISJONER ..................................................................................................................................... 69
12.
EMISJONEN ........................................................................................................................................... 71
12.1
12.2
12.3
12.4
12.5
12.6
12.7
12.8
12.9
12.10
12.11
12.12
12.13
12.14
12.15
12.16
12.17
12.18
12.19
12.20
12.21
12.22
12.23
12.24
13.
DOKUMENTER SOM ER TILGJENGELIGE FOR OFFENTLIGHETEN ................................... 78
Vedlegg 1
Vedlegg 2
4
FORMÅL ................................................................................................................................................. 71
VEDTAK ................................................................................................................................................. 71
TEGNINGSKURS OG EMISJONSBELØP ...................................................................................................... 72
TEGNINGSPERIODEN............................................................................................................................... 72
PROSEDYRER FOR TEGNING.................................................................................................................... 72
OFFENTLIGGJØRING OG TILDELING ........................................................................................................ 73
FULLTEGNINGSGARANTI ........................................................................................................................ 74
ANNET ................................................................................................................................................... 74
TIDSPLAN FOR EMISJONEN ..................................................................................................................... 74
REGULATORISKE FORHOLD ................................................................................................................ 75
OPPGJØR I EMISJONEN ....................................................................................................................... 75
HVITVASKING .................................................................................................................................... 76
LEVERING AV EGENKAPITALBEVIS .................................................................................................... 76
NOTERING PÅ OSLO BØRS .................................................................................................................. 76
BETINGELSER FOR GJENNOMFØRING .................................................................................................. 76
RETTIGHETER KNYTTET TIL EGENKAPITALBEVISENE ......................................................................... 76
VPS REGISTRERING............................................................................................................................ 77
BANKENS EIERANDELSKAPITAL ETTER EMISJONEN............................................................................ 77
UTVANNING I EIERANDEL .................................................................................................................. 77
VALUTA ............................................................................................................................................. 77
EGENKAPITALBEVISBRØK OG UTBYTTEBEREGNING ........................................................................... 77
OMKOSTNINGER ................................................................................................................................. 77
TILRETTELEGGER ............................................................................................................................... 77
ØVRIGE RÅDGIVERE ........................................................................................................................... 77
Vedtekter
Tegningsblankett
1.
Risikofaktorer
Enhver investering i Egenkapitalbevis, er beheftet med risiko. Potensielle investorer bør derfor vurdere de
risikofaktorene som er inntatt i nedenfor, i tillegg til informasjon som er inntatt andre steder i dette Prospektet,
før det fattes en beslutning om å tegne Egenkapitalbevis. Dersom noen av risikofaktorene nedenfor skulle
materialisere seg, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Tysnes Sparebank, dens virksomhet,
resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter, i tillegg til at verdien av Egenkapitalbevisene kan
reduseres og investorer kan derfor risikere å miste hele eller deler av investeringen. En investor bør ikke
investere i Egenkapitalbevis dersom vedkommende ikke har råd til å tape hele investeringen. Samtlige av
risikofaktorene som er presentert under må anses å være viktige og er ikke beskrevet i prioritert rekkefølge.
1.1
1.1.1
Generell risiko
Rammebetingelser og myndigheters handlinger
Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre
finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne
påvirke Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Myndighetene kan også innføre andre
tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke
krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene
også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte.
Som følge av blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig
utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av de såkalte
Basel III-reglene (CRD IV) er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli
redusert.
Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets
hjemmesider http://www.bis.org, og http://www.finanstilsynet.no.
For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:



Økte krav til kjernekapitaldekning
Nye krav til sammensetning av kjernekapitalen
Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere
Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og
egenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av
merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.
1.2
1.2.1
Risiko knyttet til Bankens virksomhet
Kredittrisiko
Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å
oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; i) utlån,
kreditter og garantier til personkunder, ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter; og iii) utlån og investering i
banker, obligasjoner og ansvarlige lån.
Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er
avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon
er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til
små bedrifter samt privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko.
Samtidig vil lokalkjennskap og tilhørighet øke Bankens informasjonsgrunnlag i kredittvurderingen av lokale
kunder.
5
I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Tysnes Sparebanks fremtidige
tapsutvikling også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen,
fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En mer detaljert oversikt over Bankens
kreditteksponering og en beskrivelse av Bankens systemer knyttet til håndtering av kredittrisikoen er gitt i
kapittel 3,6.
1.2.2
Risiko for reduksjon av verdien eller likviditeten av Bankens sikkerhetsobjekter
En betydelig andel av Bankens lån er til enhver tid sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og
lignende. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å
realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker
misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens
virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Risikoen for en forringelse av
verdien av disse sikkerhetsobjektene og muligheten til å realisere slike objekter øker ved nedgangskonjunkturer
og finansielle kriser.
1.2.3
Markeds- og konsentrasjonsrisiko
Økonomiske nedgangstider der Banken driver sin virksomhet vil kunne påvirke resultatene til Banken negativt
ved at etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester vil kunne avta. Videre vil økonomiske nedgangstider
kunne medføre at kredittverdigheten til Bankens låntakere vil kunne forverres, som igjen øker risikoen for at
disse misligholder sine engasjementer i Banken. Dette vil igjen kunne ha en negativ virkning på Bankens
virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og framtidsutsikter.
Konsentrasjonsrisiko oppstår når det er lav diversifisering i eksponeringen mot motparter med hensyn til
geografiske områder, bransjer, produkter, risikoklasser osv. Banken har i den ordinære utlånsvirksomheten en
fordeling på sektorer per 31. desember 2014 som fordeler seg med 85 prosent av samlet utlånsportefølje til
privatpersoner (87 prosent i 2013) og 15 prosent til bedriftskunder (13 prosent i 2013). Banken har NOK 4,2
millioner i ordinære utlån til det offentlige.
Bankens utlånsportefølje til privatpersoner og bedrifter fordeler seg geografisk med hovedvekt i Tysnes
kommune. Tysnes kommune er en øykommune i Hordaland fylke og totalt står kommunen for 52,6 prosent av
Bankens utlån. En betydelig utlånsandel er gitt til kunder med nær tilknytning til primærområdet, men bosatt
andre steder i fylket, med 38,8 prosent av Bankens utlån.
Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokale marked får redusert
tilbakebetalingsevne i forhold til andre områder, vil Bankens konsentrasjon av kunder i lokalmarkedet øke
risikoen for betalingsmislighold. Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens
lokalmarked får redusert låne- eller spareevne, vil dette kunne redusere Bankens aktivitet og medføre redusert
inntjening. Dersom de bransjer Banken er eksponert i blir utsatt for negativ markedsutvikling, vil dette kunne
påvirke låne- og spareevnen, samt påvirke faren for mislighold.
1.2.4
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle
økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må
realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral
forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.
Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser
etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre
seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittrankinger
eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer.
Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens
utlånsvirksomhet er primært dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner
som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt
konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg
6
kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlige kontantuttak som kan resultere i
et finansieringsunderskudd hos Banken.
Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på
meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører en risiko for tap
dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i
eiendelene uten vesentlige ekstrakostnader. Denne likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd
og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode.
Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere
sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen
virksomhet Banken driver en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på
Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.
1.2.5
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler. Tysnes Sparebank er
eksponert for markedsrisiko primært gjennom endringer i rentenivået (renterisiko), kursrisiko på finansielle
eiendeler og forpliktelser (inkl. endringer i risikopremie/kredittspread) og valutakurser (valutarisiko).
Endringer i markedsrenten ligger utenfor Bankens kontroll, men resultatet av driften til Banken vil i stor
utstrekning være avhengig av Bankens evne til å styre Bankens sensitivitet i forhold til renteendringer.
Ettersom Tysnes Sparebank ikke, ved en endring i markedsrenten, umiddelbart parallelt kan gjennomføre
renteendring for alle balanseposter dersom disse har ulik rentebindingstid, vil en endring i markedsrenten gi en
økning eller reduksjon av rentenettoen (strukturell renterisiko). Banken forsøker å holde den strukturelle
renterisikoen innenfor visse rammer ved at eiendeler, forpliktelser og ulike derivater matches mot hverandre,
men ettersom Bankens resultat i stor utstrekning er avhengig av inntekter knyttet til rentenettoen vil
manglende sensitivitet i forhold til dette kunne ha en vesentlig negativ effekt på virksomhet, resultat, likviditet,
finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Valutarisiko består av risikoen for tap når valutakursene endres. Banken vil kunne opparbeide en
valutabeholdning for videresalg til kunder, og hadde per 31. desember 2014 en liten beholdning av utenlandsk
valuta. Banken har heller ingen gjeld nominert i utenlandsk valuta. Selv om Bankens valutaeksponering anses
som begrenset, vil valutasvingninger kunne medføre risiko for tap. Hovedrisiko er knyttet til data-driftsavtalen
med danske Skandinavisk Data Center A/S («SDC»), men denne vurderes som moderat.
1.2.6
Bankens beholdning av verdipapirer er eksponert for variasjoner i markedskurs
Banken har en egen beholdning av verdipapirer som består av både aksjer, obligasjoner og sertifikater.
Markedsverdien for disse verdipapirene påvirkes av svingninger og generell utvikling på flere områder, blant
annet rentesatser, valutasatser og kredittspredning. Finansmarkedene har, og vil også fremover, oppleve
perioder med brå nedgang i den antatte og faktiske verdien av eiendeler, som igjen har påvirket kursen og
likviditeten i verdipapirene. Dette vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens verdipapirer, som igjen vil
kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller
framtidsutsikter.
1.2.7
Marginpress
Rentemarginen for norske banker har over lang tid vært under press. Bankens utlånsvekst har bidratt til å
kompensere delvis for effekten av press på rentenettoen, men et forsterket press på rentenetto, sammen med
eventuell lavere volumvekst, kan i fremtiden bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet,
finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
1.2.8
Konkurransesituasjon
Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette
være tilfelle dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er
Bankens satsningsområder. Det forventes at den fremtidige utvikling i banksektoren fortsatt vil preges av sterk
7
konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en
negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
1.2.9
Risiko knyttet til Bankens operasjonelle virksomhet
Banken er eksponert for betydelig risiko knyttet til sin operasjonelle virksomhet og kan komme til å lide
vesentlige tap som følge av for eksempel menneskelig svikt og utilstrekkelig kompetanse, svikt i IKT-systemer,
uklar policy, strategi eller rutiner, i tillegg til kriminalitet og interne misligheter.
Bankens teknologitjenester leveres gjennom Eika Alliansen og SDC som er hovedleverandør av
teknologitjenester. Det foreligger et omfattende avtaleverk som blant annet regulerer ansvaret mellom
partene og fastsetter definerte krav til driftsstabilitet og konsekvenser dersom dette ikke blir overholdt. En
vesentlig svikt i disse systemene vil likevel ha en vesentlig innvirkning på Bankens virksomhet og dens kunders
tilfredshet, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle
stilling og/eller framtidsutsikter.
1.2.10
Uventede inntekts- og kostnadssvingninger
Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller
produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og
omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og
lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette
konjunktursvingninger eller endret kundeadferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens
kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens
driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.
1.2.11
Banken er utsatt for systemrisiko
Det høye nivået av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt
utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, av andre finansinstitusjoner.
Innenfor finansnæringen kan finansielle institusjoners mislighold påvirke og føre til soliditets- og likviditetsrisiko
hos andre finansielle institusjoner. Tvil rundt, eller mislighold av, kun én institusjon i finansnæringen kan føre til
betydelige likviditetsproblemer, tap eller mislighold av andre institusjoner. Dette henger sammen med den
kommersielle og finansielle soliditeten knyttet til finansinstitusjoner som følge av kreditt, handel, clearing eller
andre relasjoner. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre
til likviditetsproblemer. Dette kan refereres til som “systemrisiko” og kan få en vesentlig negativ effekt på de
finansielle mellomledd, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser
fra dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i det daglige. Systemrisikoen kan ha vesentlige
negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på
driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter.
1.2.12
Risiko knyttet til interessekonflikter
I Bankens daglige virksomhet, eller ved en eventuell utvidelse av omfanget av Bankens virksomhet og
kundebase pliktes Banken til i økende grad å løse potensielle interessekonflikter, herunder situasjoner der
Bankens tjenester til en bestemt kunde, egen investering, eller andre interesser kommer i konflikt, eller blir
oppfattet å komme i konflikt, med interessene til en annen kunde, så vel som situasjoner der enkelte deler av
Bankens virksomheter har tilgang til materiale som ikke er offentlig informasjon og ikke deles med øvrige deler
i Banken. En tilfredsstillende identifisering og håndtering av interessekonflikter er kompleks, delvis fordi interne
brudd på fremgangsmåter kan være vanskelig å oppdage. Dersom Banken ikke lykkes, eller det fremstår som
om den ikke lykkes, i å behandle interessekonflikter på en tilfredsstillende måte kan dette skade Bankens
omdømme og berøre kunders villighet til å inngå transaksjoner.
1.2.13
Compliance risiko (etterlevelse)
Compliance er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av
manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
8
Nye eller endring i lover, forskrifter og øvrige juridiske og regulatoriske krav hvordan Banken opererer kan
innebære betydelige kostnader å etterkomme. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller
tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig
politikk, (ii) generelle endringer i regjeringen og regulerende myndighet eller regimer som kan påvirke investor
beslutninger eller øke kostnadene av å gjøre forandringer, (iii) endringer i konkurranse og prissettings
regelverk, (iv) differensiering blant finansinstitusjoner av regjeringer med hensyn til utvidelsen av garantier til
bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (v) videre utvikling i den finansielle
rapporteringen, (vi) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vii) annen ugunstig politisk,
militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke
etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester og (viii) ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av
eiendeler. Som svar til dagens økonomiske uro eller fremtidig krise eller andre bekymringer, kan regulatoriske
myndigheter vedta nye eller ytterligere reguleringer, for eksempel restriksjoner eller begrensninger på bankens
virksomhet, herunder, men ikke begrenset til, høyere kapitalkrav, økte rapporteringskrav og restriksjoner på
visse typer transaksjoner. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet.
Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk
risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister og juridiske, administrative og offentlige saker i
Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er
gjenstand for mange usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en
sak.
Tap av rettssaker kan resultere i sanksjoner av ulike typer for Banken, inkludert men ikke begrenset til, betaling
av bøter eller erstatning, ugyldigkjennelse av kontrakter, eller begrensninger på Bankens virksomhet, noe som
kan ha en negativ effekt på Bankens omdømme og/eller finansielle stilling.
1.2.14
Omdømmerisiko
Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde
eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter,
egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige
omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha
en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.
1.2.15
Risiko knyttet til Bankens kontrakter
Bankens virksomhet er i stor grad regulert av kontrakter med kunder, motparter og leverandører og Banken vil
kunne lide tap dersom en kontrakt ikke kan gjennomføres som forutsatt. Hva slags tap og omfanget av et tap vil
avhenge av hva slags kontrakt som eventuelt ikke oppfylles. Manglende gjennomføring av en kontrakt kan for
eksempel skyldes faktorer som utilstrekkelig dokumentasjon, at en motpart ikke har rett til å inngå kontrakten,
usikkerhet om lovligheten av en kontrakt eller kontraktklausul, eller problemer med å gjennomføre en kontrakt
i en konkurs eller konkursliknende situasjon.
I tillegg inneholder enkelte av Bankens innlånsavtaler ulike vilkår som er egnet til å begrense Bankens
handlefrihet. Dette gjelder i hovedsak negative pantsettelsesklausuler og forbud mot vesentlige disposisjoner. I
tillegg inneholder enkelte avtaler klausuler om opprettholdelse av solvensmargin samt overholdelse av
kapitaldekningskrav. Brudd på slike vilkår innebærer som hovedregel at motparten kan bringe avtalen til
førtidig opphør, noe som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og
finansielle stilling.
9
1.3
Annen risiko
1.3.1
Markedsverdien på Egenkapitalbevisene kan svinge
Markedet for egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt
nedenfor:










Forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av
markedet og analytikere,
Oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien,
Offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp,
strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser,
Endringer i driftsresultat,
Endringer i analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger,
Endringer i markedets vurdering av lignende foretak,
Involvering i søksmål,
Ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner, og
Endringer i generelle finansielle forhold.
Store Egenkapitalbeviseieres eventuelle fremtidige salg av Egenkapitalbevis
Negativ publisitet, herunder de som relaterer seg til noen av Bankens største egenkapitalbeviseiere eller
nøkkelpersoner kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik
publisitet medfører riktighet.
1.3.2
Risiko for redusert likviditet i Egenkapitalbevisene
Det foreligger en generell risiko for lav likviditet i Egenkapitalbevisene.
En eventuell adgang til omdanning av Egenkapitalbevis til aksjer for andre sparebanker kan medføre redusert
likviditet i Egenkapitalbevisene. Dette kan ha en negativ effekt for eiere av Egenkapitalbevis da omsetning av
Egenkapitalbevis kan føre til betydelige svingninger i prisen på Egenkapitalbevisene. I tillegg kan andre
sparebankers omdanning føre til redusert interesse for Egenkapitalbevisene.
Selv om Egenkapitalbevisene ikke er planlagt notert, vil Banken forsøke å fasilitere eierskifter. Det foreligger
imidlertid ingen garanti for omsettelighet. Kombinert med at dette er første gang Banken utsteder
egenkapitalbevis, må eierne være forberedt på at egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt
ved større beløp.
1.3.3
Det vil ikke nødvendigvis bli vedtatt utbytte på Egenkapitalbevisene og Bankens evne til å betale
utbytte er avhengig av om det finnes frie midler til utdeling
Norsk lov fastsetter at all utbetaling av utbytte skal vedtas av Forstanderskapet. Når Banken kan utbetale
utbytte og maksimal størrelse på utbytte er regulert i lov. I Forstanderskapets vurdering kan det også hensyn
tas omfanget av frie midler til utdeling, at utbetalingen er forsvarlig tatt i betraktning størrelse, art, omfang og
risiko forbundet med Bankens virksomhet, samt Bankens behov for å styrke sin balanse, likviditet og finansielle
posisjon. Videre kan Banken ikke utbetale utbytte som vil føre til at Banken er i strid med gjeldende kapitalkrav.
I praksis kan også investorers og ratingaktørers bekymringer knyttet til Bankens virksomhet begrense
utbetaling av utbytte.
Som en generell regel kan Forstanderskapet ikke vedta høyere utbytte enn Styret har foreslått eller godkjent.
Dersom Forstanderskapet, uavhengig av årsak, ikke vedtar utbytte i samsvar med Styrets forslag, vil ikke
Egenkapitalbeviseierne i Tysnes Sparebank (heretter "Egenkapitalbeviseierne") ha krav på forklaring av en slik
manglende utbetaling, og selskapet vil ikke være forpliktet til å betale utbytte i den aktuelle perioden.
1.3.4
Eventuelle framtidige egenkapitalemisjoner kan ha en vesentlig negativ innvirkning på
Egenkapitalbevisenes markedskurs
På datoen for dette Prospektet, foreligger det ingen konkrete planer om etterfølgende emisjon av
Egenkapitalbevis. Banken kan likevel, for å styrke sin kapitalbase eller av andre grunner, velge å utstede nye
10
Egenkapitalbevis i fremtiden. Eventuelle tegninger av nye Egenkapitalbevis kan i fremtiden bli tilbudt til en
rabatt av gjeldende markedspris og dermed ha en vesentlig negativ effekt på markedsprisen av utestående
Egenkapitalbevis.
11
2.
2.1
Erklæringer
Ansvarserklæring
Opplysningene i Prospektet er så langt Styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt Styret
kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets
betydningsinnhold. Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.
Tysnes, 20. februar 2015
Styret i Tysnes Sparebank
Leif Magne Hovland (sign)
Styrets leder
Elisabeth Sandven (sign)
Styremedlem
2.2
Bente Raknes (sign)
Styrets nestleder
Merete Fjelltveit Flakke(sign)
Styremedlem
Vidar Høviskeland (sign)
Styremedlem
Britt Ersvær (sign)
Ansattes styremedlem
Tredjepartsinformasjon
Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden
alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra
offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte
opplysningene er unøyaktige eller villedende.
Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere
Egenkapitalbeviseiere og potensielle tegnere av nye egenkapitalbevis om Emisjonen. Hvis ikke annet er angitt,
er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Tilretteleggeren gir ingen garanti for at slik
informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller skal anses som, et løfte eller en
garanti fra Tilretteleggeren. Enhver gjengivelse eller distribusjon av Prospektet, fullstendig eller delvis, og
enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en
investering i de nye egenkapitalbevisene, er forbudt. Tilretteleggeren fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning
til Prospektet i den utstrekning dette er tillatt under norsk rett.
2.3
Fremtidsrettede uttalelser
Dette Prospektet inneholder "fremtidsrettede" uttalelse, herunder estimater og forventninger om Bankens
fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretnings strategi, planer og mål. Alle fremtidsrettede
uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og gir uttrykk for
Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse
til å oppdatere eller endre fremtidsrettede uttalelser i Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens
forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik
oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.
12
Banken kan ikke gi noen forsikring om at fremtidsrettede uttalelser er korrekte, og investorer advares om at
enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede uttalelser er
gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske
resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike
vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike
uttalelser. Fremtidsrettede uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige
forretningsstrategi og omgivelsene Bankens utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre
at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i fremtidsrettede
uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer")
og annen informasjon ellers i Prospektet
13
3.
3.1
Presentasjon av Tysnes Sparebank
Generelt om Banken
Tysnes Sparebank er en norsk sparebank, med organisasjonsnummer 937 897 375. Virksomheten i Tysnes
Sparebank er i hovedsak regulert av Sparebankloven, Finansieringsvirksomhetsloven og Finansavtaleloven.
Tysnes Sparebanks verneting er Sunnhordland tingrett. Tysnes Sparebank driver ingen virksomhet som påvirker
det ytre miljø. Bankens postadresse og telefonnummer er gjengitt nedenfor.
Tysnes Sparebank
Teiglandsvegen 2
5680 Tysnes
Tlf:
Internett:
E-post:
53 43 03 00
http://www.tysnes-sparebank.no
post@tysnes-sparebank.no
Tysnes Sparebank driver bankvirksomhet med Sunnhordland, Hardanger og Os/Fusa – regionen som sitt
primære markedsområde.
Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet på Tysnes og åpner salgskontor blant annet i Kvinnherad
kommune i løpet av våren 2015. Av utlånsprodukter tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån,
med flytende rente, samt fleksilån med flytende rente. Overfor næringslivet tilbys drifts- og kassekreditter, lån,
garantier mv. Banken tilbyr i tillegg kundene forsikringsprodukter, leasing, kredittkort, fond og andre
spareprodukter. Banken tilbyr ingen strukturerte finansprodukter.
Kundene er både personkunder og næringskunder. Regionen omfatter om lag 100.000 personer fra sørlige del
av Bergen, inn i Hardanger og hele Sunnhordland. Hjemkommunen for banken er Tysnes kommune.
Næringslivet i regionen består av mange små- og mellomstore bedrifter i tillegg til noen større
hjørnesteinsbedrifter. Landbruk, fiskeoppdrett og oljeservice er store næringer i området. Det er utviklet en
stor klynge med bedrifter innen oljeservice/engineering i regionen. Næringslivet er stabilt med vekst og god
inntjening.
Hjørnestensbedrifter i regionen er blant annet Kværner Stord, Apply Leirvik, Hydro Søral, Norzink i tillegg til
havbruksnæringen med blant annet Alsaker Fjordbruk AS, Lerøy Vest AS og Sjøtroll Havbruk AS på Tysnes.
Konkurransesituasjonen i hovedmarkedsområdet er sammenlignbar med situasjonen på landsbasis. I regionen
er både nasjonale og regionale banker representert. Markedsposisjonen som frittstående sparebank regionalt
er det ingen banker utenom Tysnes Sparebank som har. Etter at de lokale sparebankene i Kvinnherad og
Hardanger forsvant oppstod det et behov i markedet der mange kunder ønsker seg en lokal frittstående bank
som tar beslutninger lokalt og som har god kunnskap og forståelse for det lokale markedet. Enkel
tilgjengelighet samt evne til å finne smidige løsninger for kundene er et fortrinn for en liten frittstående bank.
Banken er med i Eika Alliansen – et samarbeid mellom 76 sparebanker i Norge. Det samarbeides blant annet
om IT-løsninger, produktselskaper innen forsikring, kapitalforvaltning m.m. Gjennom disse samarbeidsflatene
kan Banken tilby et bredt spekter av produkter innenfor finansområdet til vårt lokalmiljø.
Banken har de siste par årene satset aktivt på breddesalg mot både person- og næringslivssegmentet. For å
håndtere denne type rådgivning har Banken utdannet 9 personer som er Autorisert Finansiell Rådgiver (AFR).
Satsningen har gitt økt salg og volum på alle forretningsområder. Veksten er kommet både mot eksisterende og
mot nye kunder.
Introduksjon av nye låne- og/eller spareprodukter skal godkjennes av Bankens styre.
14
3.2
Historikk
Tysnes Sparebank ble etablert i 1862 og er med det en av mange sparebanker rundt om i landet som ble
opprettet i siste halvdel av 1800 tallet. I regionen ble det etablert mange sparebanker i perioden. Den første
var Eid Sparebank på Halsnøy som senere gikk inn i en regional bank. Etter å ha vært filial av en regionbank i
mange år ble avdelingen avviklet i 2015.
Tysnes Sparebank har vært begrenset av markedet innen Tysnes kommune frem til 2013. Etter at
sparebankene i omkringliggende kommuner forsvant har det åpnet seg muligheter for banken til å utvide
markedsområdet. Markedsutvidelse ble vedtatt av styret høsten 2013 og banken har allerede fått stor
tilstrømming av nye kunder fra omkringliggende kommuner.
I dag framstår Tysnes Sparebank som en solid bank med en ren kjernekapitaldekning på 14,86 prosent og en
kjerne- og ansvarlig kapitaldekning på 17,20 prosent. Forvaltningskapitalen er på om lag NOK 1,4 milliarder,
inkludert låneporteføljen i Eika Boligkreditt AS («EBK»).
Tysnes Sparebank er en viktig bedrift i Tysnes kommune med 16 kompetanse arbeidsplasser.
3.3
Vedtekter
Tysnes Sparebank, opprettet i 1862, har sitt sete i Tysnes kommune.
Vedtektsfestet formål er å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å
forvalte på en trygg måte de midler banken rår over, i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for
sparebanker, jf. vedtektenes § 1-1.
Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldene lovverk.
Forstanderskapet er Bankens høyeste organ, som blant annet velger medlemmer til Bankens styre,
Kontrollkomité og ansvarlig revisor.
Forstanderskapet sammensettes slik:
Tysnes Sparebanks Forstanderskap skal ha maksimum 12 forstandere og 6 varamedlemmer. Innskyterne velger
3 forstandere og 2 varamedlemmer, Tysnes kommune velger 3 forstandere med 2 varamedlemmer.
Egenkapitalbeviseierne velger 3 forstandere og 2 varamedlemmer. Ansatte i Banken velger 3 forstandere og 2
varamedlem. Minst tre fjerdedeler av forstanderskapsmedlemmene skal være personer som ikke er ansatt i
Banken.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte for medlemmer av Forstanderskapet må avholdes innen utgangen av april og
i samsvar med forskrifter fastsatt av Finansdepartementet. For øvrig inneholder ikke vedtektene bestemmelser
om innkalling og avholdelse av egenkapitalbeviseiermøte. I henhold til forskrift av 29. juni 2009 nr. 913 om
Egenkapitalbevis
i
sparebanker,
kredittforeninger
og
gjensidige
forsikringsselskaper
(Egenkapitalbevisforskriften) skal Egenkapitalbeviseiernes valgmøte innkalles ved brev til alle eiere av
registrerte Egenkapitalbevis senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i institusjonens ekspedisjonslokaler
og kunngjøringer i to aviser. Egenkapitalbeviseiere som vil delta i valg av representantskapsmedlemmer må
melde fra til Banken innen en bestemt frist som angis i innkallingen de får tilsendt i forkant av valgmøtet.
Fristen skal ikke utløpe tidligere enn tre dager før valget finner sted.
Medlemmene av Forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmene som velges av innskyterne velges for 1 år.
Varamedlemmene som velges av Egenkapitalbeviseierne og Ansatte velges for 2 år. Varamedlemmene som
velges av kommunestyret velges for 4 år. Funksjonstiden for Forstanderskapets leder og nestleder er 1 år. Det
vises til vedtektenes § 3-1.
Forstanderskapet fastsetter Bankens regnskap, gjennomfører valg av tillitsvalgte til Bankens øvrige organer,
fastsetter godtgjørelse til Bankens tillitsvalgte etter forslag fremmet av valgkomiteen, og ser til at Banken virker
etter sitt formål. Forstanderskapet skal også fastsette det årlige utbyttet på utstedte Egenkapitalbevis.
15
Forstanderskapet velger en Kontrollkomite med 3 medlemmer og 2 varamedlem. Ett medlem av komiteen skal
tilfredsstille de krav som blir stilt til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 andre
ledd. Medlemmene og varamedlemmene velges for 2 år. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med Bankens
virksomhet.
Forstanderskapet velger en valgkomite blant Forstanderskapets medlemmer. Komiteen skal bestå av 4
medlemmer og 4 varamedlemmer, og ha representanter fra alle fire gruppene som er representert i
Forstanderskapet. Valget gjelder for 2 år om gangen. Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i
Forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer til Styret (eksklusive de ansattes representant),
Kontrollkomitéens medlemmer og varamedlemmer, samt medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen.
Valgkomiteen fremmer forslag til godtgjørelser for Bankens tillitsvalgte, herunder også til valgkomiteen selv.
Godtgjørelse for tillitsvalgte vedtas av Forstanderskapet. Det vises til vedtektenes § 6-1.
Styret består av inntil 6 medlemmer med 4 varamedlemmer valgt av Forstanderskapet, jf. vedtektenes § 5-1.
Styreleder og nestleder skal velges av forstanderskapet ved særskilt valg. Ett medlem av styret skal velges
blant de ansatte. For de ansatte sin representant skal det velges personlig varamedlem. Ingen som er ansatt i
banken kan velges som leder eller nestleder.
Banken har fastsatt at det i tillegg til flertall som for vedtektsendringer i Forstanderskapet, også kreves minst
2/3 flertall av de stemmer som avgis av de eiere som er valgt av Egenkapitalbeviseierne, jf. vedtektenes § 11 for
følgende saker: Erverv av egne Egenkapitalbevis (finansieringsvirksomhetsloven § 2b-16), nedsettelse av
eierandelskapitalen
(finansieringsvirksomhetsloven
§
2b-22),
forhøyelse
av
Egenkapitalbevis
(finansieringsvirksomhetsloven § 2b-23), utstedelse av tegningsretter (finansieringsvirksomhetsloven § 2b-24),
lån med rett til å kreve Egenkapitalbevis utstedt (finansieringsvirksomhetsloven § 2b-25).
Bankens vedtekter er lagt ved dette Prospektet som Vedlegg I.
3.4
3.4.1
Overordnet strategi og økonomiske mål
Soliditet
Tysnes Sparebank har som langsiktig målsetting å ha en kapitaldekning som er 1 prosent poeng over lovpålagte
minimumskrav. Ved utgangen av 2014 var Bankens kapitaldekning 17,20 prosent (minimumskrav er 16
prosent).
3.4.2
Lønnsomhet
Tysnes Sparebank skal over tid ha en egenkapitalavkastning som gjenspeiler ønsket risikoprofil i
bankvirksomheten og det generelle rentenivået. Ønsket risikoprofil er lav til moderat. Målsettingen er en
egenkapitalavkastning som gir en meravkastning utover bankrente på mellom 5 og 8 prosent samt være blant
den beste halvdelen av norske banker målt i egenkapitalavkastning.
3.4.3
Marked
Tysnes Sparebank har definert Sunnhordland, Hardanger og Os/Fusa-regionen som sitt hovedmarked. For
personkunder kan banken også ha kunder fra andre deler av landet, men det er en hovedregel at kundene da
skal ha en form for tilknytning til regionen. Innen bedriftsmarkedet skal kundene som hovedregel være innen
hovedmarkedsområdet. Andelen utlån til næring kan ligge opp mot 20 prosent av totale utlån. Over tid skal
andel utlån til bedriftskunder økes til om lag 20 prosent av totale utlån – p.t. er andelen om lag 15 prosent.
3.4.4
Inntekter
Hoveddelen av bankens inntekter skal skapes gjennom bankens hovedprodukter – utlån og innskudd. Det er en
målsetting å ha en rentemargin (mellom utlån og innskudd) som er stor nok til å gi en meravkastning på
egenkapitalen utover bankrente på mellom 5 til 8 prosent. Rentenettoen i forhold til gjennomsnittlig
forvaltning skal over tid være sammenlignbar med gjennomsnittet av banker på størrelse med Tysnes
16
Sparebank. Andre inntekter, slik som salgsprovisjoner, ulike gebyrer osv., skal over tid være en vesentlig del av
de totale inntektene.
3.4.5
Likviditet
Tysnes Sparebank har som mål å ha lav likviditetsrisiko. Dette innebærer at bankens illikvide eiendeler (i
hovedsak utlån) skal være finansiert med egenkapital, kundeinnskudd og langsiktig gjeld. Nedre ramme for
innskuddsdekning er satt til 70 prosent. En av de viktigste finansieringskilder er bruk av Eika Boligkreditt AS.
3.4.6
Kostnadseffektivitet
Tysnes Sparebank har mål om å være en kostnadseffektiv aktør og har en ambisjon om å ha en
kostnadsprosent lavere enn snittet av mindre norske sparebanker (banker under 10 milliarder i
forvaltningskapital). Innen ultimo 2018 er det et mål at kostnadsprosenten i Tysnes Sparebank skal være om
lag 50. Ved utgangen av 2014 var denne på 70.
3.4.7
Vekst
Tysnes Sparebank har ambisjoner om fortsatt vekst og har målsatt en høy utlånsvekst i årene fremover.
Innskuddsveksten er forventet å falle i tiden fremover. Det er et mål at om lag halvparten av veksten i utlån til
personmarkedet er via Eika Boligkreditt AS.
3.4.8
Kundetilfredshet
I langtidsplanen for banken har Tysnes Sparebank ambisjoner om å være den lokale kompetente frittstående
sparebanken i regionen. Banken har over lang tid hatt høy kundetilfredshet. Målet er at bankens
kundetilfredshet skal være i den beste halvdelen av Eika Alliansens 76 banker.
Tysnes Sparebank sin visjon er ” Vi skal gi kundene våre verdens mest personlige bank”.
Med en ambisiøs ambisjon uttrykker banken hva den skal være for hvem slik:
”Med personlig kjennskap til alle våre kunder, skal vi drive en konkurransedyktig sparebank for kunder i
Hardanger, Sunnhordland og Os/Fusa-regionen, hvor den personlige nærheten betyr mye mer enn de laveste
prisene, slik at banken skal kunne utvide sitt nedslagsfelt fra Eidfjord til Os og sørover til
Sveio og innover mot Odda.”
Banken skal være ”alt for noen, og ikke noe for alle”.
Bankens merkevare ”Eg er banken din” ble lansert i 2014 og har gitt banken et stort løft som merkenavn i
regionen.
3.5
Samfunnsrolle og samfunnsansvar
Tysnes Sparebank sin samfunnsrolle skal uttrykkes slik at den bidrar til et levende og sterkt lokalmiljø.
Banken engasjerer seg aktivt i samfunnsutviklingen i regionen generelt og i Tysnes kommune spesielt. Sammen
med andre lokale aktører har banken blant annet tatt initiativ til etablering av ”Tysnespakken.no”. Dette er et
prosjekt som har målsetning om økt tilflytning til kommunen gjennom aktiv markedsføring kombinert med av
andre incentiver som billig boliglån, store rabatter på strøm, bredbånd og kommunale tomter.
Det ble i 2014 utbetalt totalt NOK 689.000 til sponsing og gaver.
3.6
3.6.1
Utlån
Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og
offentlig sektor, og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved
17
kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Tysnes Sparebank har opp
gjennom årene hatt lave tap. Det er i regnskapet for 2014 ikke avsatt/tapsført noe ekstraordinært og banken er
komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser,
lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde er årsaker til tradisjonelt lave tap og mislighold.
Kredittrisikoen styres gjennom egen kredittpolicy, kreditthåndbok og fullmaktstruktur. Det benyttes eget
risikoklassifiseringssystem i forbindelse med bevilgning av lån og kreditter. Dette bestemmer kategorisering av
kredittporteføljen. Klassifiseringen overvåkes og rapporteres til styret hvert kvartal gjennom året.
Bankens utlån er i hovedsak sikret med pant i bolig, fritidseiendom og næringseiendom.
Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også Banken kredittrisiko. I utarbeidet
policydokument for likviditets- og markedsrisiko er det fastsatt rammer for maksimal portefølje, samt
maksimalrammer for eksponering per bransje og utsteder. Slike rammer fastsettes blant annet med bakgrunn i
kredittrating for den enkelte utsteder. Banken har inngått forvalter avtale med Eika Kapitalforvaltning AS.
3.6.2
Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering
Bankens risikoklassifiseringssystem er en integrert del av saksgang systemet, og skal bidra til å gi oversikt over
bankens kredittrisiko for utlåns- og garantiporteføljen. Engasjement blir klassifisert ut fra økonomiske forhold
for den enkelte kunde og sikkerhetsdekning.
Sammenhengen mellom bankens risikoklassifiseringssystem og prising av utlån og garantier er knyttet til
elementet sikkerhetsdekning for privat kunder. Lån/garantier med best sikkerhet har lavest rente/provisjon.
For bedriftskunder er det sammenheng mellom bankens risikoklassifiseringssystem og prising av utlån og
garantier. De bedriftsengasjementene med best sikkerhet og best inntjening har lavest rente/provisjon.
3.6.3
Mislighold og tap
I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, individuelle- og gruppevise
nedskrivninger etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter
Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med
unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til
Finanstilsynets retningslinjer.
Engasjement
Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter,
gebyr og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til gjeldene lover og Finanstilsynets
forskrifter.
Misligholdte engasjementer
Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon
innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et engasjement anses som
misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter terminforfall, eller når overtrekk
på rammekreditter er eldre enn 90 dager. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers
tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste
realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive
bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Verditap på brutto utlån og kreditter
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som
vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke
medtas i gruppevurdering av utlån. Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns – og garantiporteføljen for
både nærings – og personkunder.
Nærmere om beregning av tapsstørrelse, gruppenedskrivning
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert.
Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av
18
risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer,
bransjeanalyser og andre forhold. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter,
svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser. Banken foretar
kvartalsvis vurdering av utlåns – og garantiporteføljen for både nærings – og personkunder.
Konstaterte tap
Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført
frem, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at Banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet,
eller at engasjementet vurderes som tapt av Banken.
3.6.4
Utlånsportefølje
Geografisk spredning
Ser vi på den geografiske fordelingen av Bankens utlån på egen bok er 53 prosent av låneporteføljen
hjemmehørende i Tysnes kommune. I 2013 var dette tallet 64 prosent. Utlån til Hordaland elles har økt fra 29
prosent i 2013 til 39 prosent ved årsskiftet. Dette samsvarer med bankens strategiske endring om å utvide
markedsområde til å gjelde Sunnhordland, Hardanger, og Os/Fusa - regionen.
TABELL: UTLÅNSMASSE OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFI PER 31.12.2014
%
52,6 %
38,8 %
8,0 %
0,5 %
100,0 %
NOK 1000
Tysnes
Hordaland ellers
Norge ellers
Utlandet
SUM
Brutto utlån
590 267
435 314
90 170
5 707
1 121 458
Sektor og næring
Det er en balansert fordeling mellom de ulike sektorene/næringer.
TABELL: UTLÅNSMASSE FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING PER 31.12.2014
NOK 1000
Personkunder
Næringslivskunder
SUM UTLÅN OG GARANTIER
Landbruk
Industriproduksjon
Bygg og anlegg
Varehandel, hotell/restaurant
Transport, lagring
Finans, eiendom, tjenester
Annen næring
Offentlig forvaltning
SUM NÆRINGSKUNDER
Brutto utlån
953 890
167 568
1 121 458
17 619
17 694
30 154
18 159
6 841
59 967
12 967
4 167
167 568
Garantier
17 026
15 362
32 388
1 000
10 360
1 239
1 599
1 164
15 362
Ubenyttede Misligholdte Tapsutsatte
Individuell
Gruppe
kreditter
eng. 90 dg engasjement nedskrivning nedskrivning
70 426
4 083
3 264
2 735
18 902
2 401
9
600
89 328
6 484
3 273
3 335
4 900
6 042
1 697
2 817
3 623
1 033
1 812
600
3 372
589
9
318
18 902
2 401
9
600
Person- og bedriftsmarked
Bankens kunder er delt inn i person- og bedriftskunder. Bankens registrerte kunder består per 31. desember
2014 av i overkant av 5.200 kunder. Av disse er cirka 90 prosent registrert under personmarkedet, mens resten
er definert tilhørende bedriftsmarkedet. Bankens samlede rente og provisjonsinntekter fra utlån til kunder, var
NOK 48,8 millioner i 2014. 80,8 prosent av disse inntektene kom fra personmarkedet, mens 19,2 prosent var
inntekter fra bedriftsmarkedet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i utlån til kunder innenfor person- og
bedriftsmarkedet.
19
TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER
NOK 1000
Personmarked
Bedriftsmarked*
SUM
*Bedriftsmarked inkluderer offentlig forvaltning
3.6.5
2012
%
742 576 87,14 %
109 569 12,86 %
852 145 100,00 %
2013
%
807 533 87,35 %
116 938 12,65 %
924 471 100,00 %
2014
%
953 890 85,06 %
167 568 14,94 %
1 121 458 100,00 %
Risikoklasser
Tabellen nedenfor viser Bankens engasjement fordelt etter de ulike risikoklasser.
TABELL: SAMLET ENGASJEMENT (EKS. EBK), GARANT. OG UBENY. KREDITT FORDELT PÅ RISIKOKLASSER PER 31.12.2014
NOK 1000
Lav risiko
Middels risiko
Høy risiko
SUM
3.7
2012
%
2013
%
2014
%
647 031
291 994
16 756
955 781
67,7 %
30,6 %
1,8 %
100,0 %
707 479
282 611
36 765
1 026 855
68,9 %
27,5 %
3,6 %
100,0 %
863 557
352 143
27 030
1 242 730
69,5 %
28,3 %
2,2 %
100,0 %
Forskning og utvikling, patenter og lisenser
Tysnes Sparebank driver ikke med forskning og utvikling og Banken har ingen egenutviklede patenter eller
lisenser som har betydning for Bankens virksomhet.
3.8
Vesentlige investeringer i anleggsmidler
Banken eier bankens hovedkontor på Våge. Bankbygget er bokført til 8.358 millioner per 31.12.2014. Banken er
ikke i ferd med og planlegger heller ikke vesentlige investeringer utover vanlige vedlikeholdskostnader i
forbindelse med bankbygget, da bygget ble totalrenovert i 2010. De kostnader som er forbundet med drift og
vedlikehold av eksisterende anleggsmidler er forventet å bli dekket som kostnader over Bankens ordinære
drift. Det foreligger ingen heftelser på eiendommene som Banken eier.
For det nye kontoret på Husnes har Banken inngått en leieavtale frem til 2020. Årlig leiekostnad er NOK
113.000 i 2015, og leien indeks justeres hvert år.
Banken har ikke investert i andre anleggsmidler.
Banken har investert lite i finansielle anleggsmidler.
3.9
Avhengighet av forretningsavtaler
Tysnes Sparebank er aksjonær i Eika gruppen AS og en av 76 banker i Eika Alliansen. Banken har
distribusjonsavtaler med Eika Forsikring AS, Eika Finans AS og Eika Kapitalforvaltning AS. Banken overfører,
innen gitte vilkår, lån med pant i privat bolig til Eika Boligkreditt AS. og Eiendomskreditt AS.
Banken kjøper IT-tjenester hos SDC. Denne avtalen omhandler de fleste og mest vesentlige banksystemene
som brukes i Bankens virksomhet. Det er fremforhandlet en felles avtale om drift av banksystemene av Eikagruppen. Banken har sluttet seg til avtalen med SDC på de felles vilkår som er fremforhandlet.
20
4.
4.1
Operasjonell og finansiell gjennomgang
Resultatutvikling
I perioden 2012 – 2014 har Tysnes Sparebank levert gode resultater. Resultat etter skatt har i disse årene vært
på henholdsvis NOK 6,5 millioner, NOK 3,7 millioner og NOK 7 millioner. I 2014 var resultatet særlig preget av
økte renteinntekter på utlån til kunder. Særlig rentenettoen er styrket med nærmere NOK 2,7 millioner eller 13
prosent. Generell økning i utlånsvolum er hovedforklaringen til veksten i rentenettoen.
Fra 2013 til 2014 ble resultat etter skatt styrket med over NOK 3,4 millioner. Dette skyldes hovedsakelig at
totale inntekter økte med rundt 15 prosent mens driftskostnaden kun økte med 7 prosent i samme periode.
Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital har resultatene av ordinær drift for årene 2012- 2014 vært
henholdsvis 0,93 prosent, 0,63 prosent og 0,77 prosent før skatt. Egenkapitalavkastningen har i samme periode
vært på henholdsvis 7,0 prosent, 3,8 prosent og 6,95 prosent.
De gode resultatene skyldes lave tap, økt utlånsvolum, økte provisjonsinntekter og opprettholdt rentemargin.
Banken har renteinntekter fra investeringer i obligasjoner og verdipapirer men disse har kun i beskjeden grad
bidratt til Bankens økte inntekter over perioden. I 2014 ble det inntektsført om lag NOK 1,5 millioner ved salg
av bankens aksjer i NETS Holding AS.
Styret vurderer resultatene for Tysnes Sparebank i perioden 2012 - 2014 som tilfredsstillende. Den
underliggende bankdriften er forbedret i løpet av perioden.
TABELL: NØKKELTALL
NOK 1000
Beløp i tusen kr og i % av gj.sn. forvaltningskapital
RESULTATREGNSKAP
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Andre inntekter
Sum inntekter
Driftskostnader
Resultat før tap
Netto tap
Resultat før skatt
Skatt
Resultat etter skatt
BALANSE
Forvaltningskapital
Innskudd fra kunder
Brutto utlån egen balanse
Innsk.dekning (ift. Brutto utlån.)
Brutto Utlån i % av innskudd
Eika Boligkreditt
Netto tap på utlån
Utgifter i % av inntekter
Tap i % av brutto utlån
4.1.1
2012
984 424
%
2013
1 017 311
%
20 362
3 978
24 340
17 882
6 458
-2 737
9 195
2 675
6 521
2,08 %
0,40 %
2,48 %
1,82 %
0,66 %
-0,28 %
0,93 %
0,27 %
0,66 %
21 885
4 652
26 537
20 119
6 418
914
5 504
1 807
3 698
2,14 %
0,46 %
2,60 %
1,97 %
0,63 %
0,09 %
0,54 %
0,18 %
0,36 %
24 637 2,09 %
5 939 0,50 %
30 576 2,59 %
21 531 1,82 %
9 045 0,77 %
-414 -0,04 %
9 459 0,80 %
2 399 0,20 %
7 060 0,60 %
2013
1 017 311
874 023
924 471
94,50 %
105,77 %
151 074
-1 096
75,81 %
0,12 %
2014
1 267 452
990 672
1 121 458
88,30 %
113,20 %
177 778
-1 108
70,42 %
0,10 %
2012
984 424
830 391
852 145
97,45 %
102,62 %
125 277
2 737
73,47 %
-0,32 %
2014
1 267 452
%
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble NOK 24,6 millioner i 2014, en økning på rundt NOK 4,2
millioner fra 2012. Årsaken til økningen er økt utlånsvolum samt at rentemargin er opprettholdt.
21
4.1.2
Provisjonsinntekter
Netto provisjonsinntekter har i perioden 2012 – 2014 økt med om lag NOK 1,6 millioner eller 42 prosent.
Provisjonsinntektene har med dette økt raskere enn øvrige deler av Bankens aktivitet. Økning i
provisjonsinntekter skyldes i hovedsak økte provisjoner fra Eika Boligkreditt, som følge av økt låneportefølje i
Eika Boligkreditt og økte provisjonsinntekter fra salg av forsikringsprodukter.
4.1.3
Kostnader ved banktjenester
I perioden 2012 – 2014 har transaksjonsvolum og antall kunder økt. Samtidig pågår en løpende effektivisering
av bankdriften gjennom at en større andel av alle kundesegmenter tar i bruk mer nettbaserte og automatiserte
tjenester. Denne utviklingen forventes å fortsette i tiden som kommer. Målt mot gjennomsnittlig
forvaltningskapital er slike kostnader stabile på rundt 0,12 prosent i løpet av perioden 2012 til 2014.
4.1.4
Verdipapirer og obligasjoner
I 2014 hadde Banken kursgevinster på valuta og verdipapirer på NOK 21 000. I 2013 og 2012 hadde Banken et
tap på hhv NOK 873 000 og NOK 23 000 relatert til valuta og verdipapirer. Tapet i 2013 var i hovedsak knyttet til
verditap på en langsiktig statsobligasjon.
4.1.5
Andre driftsinntekter
Denne posten utgjør en svært liten del av Bankens totale inntjening, med NOK 65 000 i 2014 og 66 000 i 2012.
4.1.6
Driftskostnader
De samlede driftskostnadene ved bankdriften utgjorde NOK 21,5 millioner ved utgangen av 2014, noe som gir
en Kostnadsprosent (inntekter/kostnader) på 70,4 prosent. Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital
utgjorde driftskostnadene 1,7 prosent. Fra 2012 til 2014 har kostnadene økt med om lag NOK 3,6 millioner eller
om lag 20 prosent. I samme periode har aktivitetsnivået i Banken økt betydelig mer og Banken har forbedret
kostnadseffektivitet. Kostnadsprosenten utgjorde 75,8 prosent i 2013 og 73,5 prosent i 2012.
4.1.7
Pensjonskostnader
Det samlede beløp som avsettes til pensjoner i 2014 endte på NOK 0,8 millioner mot en kostnad på NOK 1,4
millioner i 2013. Banken valgte å lukke den ytelsesbaserte pensjonsordningen i 2008. Nyansettelser etter det
har innskuddsbasert ordning. Banken vedtok i 2014 å endre prinsipp til IAS 19 for pensjonsforpliktelser, samt
avvikle bankens ytelsesbaserte pensjonsordning pr 1. oktober. Resultatet av endringen har medført en negativ
egenkapitalføring på NOK 2,009 millioner kroner og en økning av utsatt skattefordel med NOK 0,743 millioner.
Per 31.12.14 gjenstår det en mindre aktuarberegnet pensjonsforpliktelse i forbindelse med en enkepensjon.
4.1.8
Tap
Bankens bokførte kostnad på tap på utlån har henholdsvis vært om lag NOK 1,1 millioner, de siste to
regnskapsår. Dette utgjør om lag 0,10 prosent og 0,12 prosent av brutto utlån. I 2012 reverserte Banken tap, og
hadde da en positiv effekt på NOK 2,7 millioner på dette årets resultat. Det vises for øvrig til note 12 i Bankens
årsrapport for 2014.
4.1.9
Forvaltningskapitalen
Bankens forvaltningskapital per 31.12.2014 var på NOK 1.267 millioner. Dette er en økning på NOK 250
millioner, eller om lag 24,6 prosent i forhold til 2013. Det siste året har aktivitetskapitalen (inkl. Eika
Boligkreditt AS) økt med om lag NOK 277 millioner eller 23,7 prosent, til om lag NOK 1,4 milliarder.
4.1.10
Utlånsvekst
Tysnes Sparebank har i perioden 2012 – 2014 hatt en vekst i brutto utlån i egne utlånsbøker på NOK 269
millioner eller 31,6 prosent. I tillegg kommer utlån til Eika Boligkreditt AS på om lag NOK 52,5 millioner i
perioden, noe som gir en samlet vekst på nærmere NOK 322 millioner siste to år eller 32,9 prosent. I 2014 var
22
1
veksten i utlån på egen bok 21,3 prosent. Den samlede kredittveksten i Norge siste år var om lag 5,4 prosent ,
og slik sett har Tysnes Sparebank tatt markedsandeler siste år.
4.1.11
Innskuddsvekst
Tysnes Sparebank har i perioden 2012 – 2014 hatt en vekst i innskudd på NOK 160 millioner, eller 19,3 prosent.
Størsteparten av veksten kan knyttes til fjoråret, hvor Banken en årsvekst i innskudd på 13,3 prosent eller NOK
117 millioner. Ved utgangen av året utgjorde innskudd NOK 991 millioner, noe som ga en innskuddsdekning på
88,3 prosent.
4.1.12
Kontantstrøm
De vesentlige forhold knyttet til inn-/utbetalinger i perioden 2012 til og med 2014 er beskrevet i avsnittene
under:
Drift:




Det har vært økende tilførsel fra resultat i perioden
Det er foretatt store utbetalinger som følge av økte utlån til kunder på NOK 277 millioner
Det er plassert NOK 20,5 millioner i sertifikater og obligasjoner
Innbetalinger via innskudd fra kunder er på NOK 202 millioner, av dette er NOK 117 millioner innbetalt
i 2014
Finansiering:
Obligasjonsgjelden er netto økt med om lag NOK 70 millioner i perioden. Denne økningen skjedde i 2014.
Likvide midler:
Banken hadde høyere reserver i 2012. Nedgangen i likviditetsbufferen skyldes primært økningen i utlån,
samtidig som at innskudd fra kunder ikke har økt i like stor grad. Banken har i dag en innskuddsdekning på 88,3
prosent. Banken har definert en nedre ramme på innskuddsdekningen på 70 prosent. Likviditetsbeholdningen
per 31.12.2014 var på NOK 37,9 millioner.
4.2
Egenkapital og soliditet
Bankens egenkapital, er 31.12.2014 på NOK 104 millioner. Banken har i tillegg utstedt et Fondsobligasjonslån
på NOK 20 millioner (evigvarende fondsobligasjonslån med variabel rente og innløsningsrett for utsteder i
2018). Fondsobligasjonslånet teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning. Ren kjernekapitaldekning,
kjernekapitaldekning og ansvarlig kapitaldekning, målt i henhold til myndighetenes retningslinjer utgjør
henholdsvis 14,86 prosent, 17,2 prosent og 17,2 prosent ved siste årsskifte. Tilsvarende tall for kapitaldekning i
2013 var 16,71 prosent, 16,71 prosent og 16,71 prosent. For å sikre vekstmuligheter fremover ønsker styret å
styrke soliditeten ved å utstede egenkapitalbevis.
ICAAP
Tysnes Sparebank er underlagt kapitaldekningsregelverket, og skal derfor i tillegg til å oppfylle minstekrav til
ansvarlig kapital, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy
Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til Bankens totale kapitalbehov.
Hensikten med ICAAP-arbeidet er å etablere en prosess for beregning og oppfølging av Bankens kapitalbehov,
og å påse at Banken har tilgang på nødvendig kapital for den aktuelle risikoprofilen. ICAAP skal være
framoverskuende.
Bankens risikokartlegging og ICAAP er en viktig del av grunnlaget for den årlige rulleringen av Bankens
risikopolicy, samt at den danner grunnlag for Styrets årlige arbeid med strategi- og budsjettprosessen.
1
SSB Tolvmånedersvekst i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) fram
http://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/k2 publisert 2.februar 2015.
til
utgangen
av
desember
2014,
23
Bankens siste ICAAP-beregninger tar utgangspunkt i regnskapstallene per 30.09.2014. Disse viser et samlet
kapitalbehov på 12,5 prosent. Kjerne kapitaldekningen og ansvarlig kapitaldekning var på samme tidspunkt
[16,46] prosent. Styret vedtok i løpet av 2014 en målsetting om å ha en kapitaldekning 1 prosent over de
pålagte minstekrav. Minstekrav til kapitaldekning i Tysnes Sparebank er p.t. 17 prosent, kjernekapitaldekning
15 prosent og ren kjernekapitaldekning på 13,5 prosent.
4.3
Bankens finansiering - Likviditet og funding
Innskuddsdekningen (definert som sum kundeinnskudd i forhold til brutto utlån) i Tysnes Sparebank har vært
høy de siste årene. Innskuddsdekningen har blitt redusert fra 97,5 prosent til 88,3 prosent i perioden 2012 2014. Banken har hatt et ønske om å redusere innskuddsdekningen gjennom økte utlån i sitt primærområde.
For å begrense likviditetsrisikoen har Banken etablert likviditetsreserver i form av plasseringer i Norges Bank,
likvide rentepapirer og øvrige kortsiktige verdipapirplasseringer.
Banken har som målsetning å ha en innskuddsdekning på minimum 70 prosent til enhver tid. Banken benytter
Eika Boligkreditt AS aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig vil Banken benytte det norske sertifikatog obligasjonsmarkedet for å nå interne mål knyttet til likviditet, samt for å finansiere økt utlånsvekst og forfall
på obligasjoner i årene som kommer.
4.3.1
Likviditet
Tysnes Sparebank sin innskuddsdekning er redusert med 9 prosentpoeng fra 2012 til 2014. Banken har en
innskuddsdekning på 88,3 prosent ved utgangen av 2014, mot 94,5 prosent ved utgangen av 2013. Dette har
medført at Banken i løpet av 2014 har en noe endret innlånsstruktur.
Banken har en bevisst strategi om ikke å ha for mange store innskudd (dvs. innskudd større enn NOK 19
millioner). De fleste større innskudd er med binding fra 1 til 6 måneder.
Bankens likviditetsindikatorer beregnes etter siste oppdaterte regelverk fastsatt av Finansdepartementet.
Likviditetsindikator 1 = Finansiering med gjenstående løpetid over 1 år
Illikvide eiendeler
Likviditetsindikator 2 = Finansiering med gjenstående løpetid over 1 mnd
Illikvide eiendeler
Forklaring av innhold i indikatorene (for likviditetsindikator 2 erstattes 1 år med 1 mnd.):
”Finansiering med løpetid over 1 år” omfatter: Innskudd og innlån fra kunder + obligasjonslån med gjenstående
løpetid over 1 år + gjeld til kredittinstitusjoner med gjenstående løpetid over 1 år + ansvarlig lånekapital med
gjenstående løpetid over 1 år + innskutt egenkapital + opptjent egenkapital.
”Illikvide eiendeler” omfatter: Brutto utlån til kunder + brutto utlån til kredittinstitusjoner og innskudd i banker
med gjenstående løpetid over 1 år + andre ihendehaverobligasjoner (begrenset til parter i ansvarlig lånekapital)
+ eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper + beholdning av aksjer i foretak i samarbeidsgruppe
+ realkapital + verdipapirer pantsatt eller byttet bort med gjenstående bindingstid over 1 år + pant knyttet til
lån i Norges Bank med gjenstående bindingstid over 1 år. Poster som er lite likvide eller som det er lite aktuelt
for bankene å selge.
24
TABELL: LIKVIDITETSINDIKATORENE PR 31.12.2014
Likviditetsindikator 1
Likviditetsindikator 2
2013
106,9
106,9
2014
110,4
110,4
Begge indikatorene ligger innenfor Styrets fastsatte rammer i Bankens likviditetspolicy. Målsatt ramme er
minimum 105 for indikator 1 og minimum 110 for indikator 2. Bankens LCR (Liquidity Coverage Ratio) er per
31.12.2014 på 66 prosent. Styrets målsetning for LCR er 65 prosent.
Ved årsskiftet har Banken innlån fra andre finansinstitusjoner, samt et obligasjonslån på NOK 50 millioner som
ble tatt opp i 2014. I tillegg har banken trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på til sammen NOK 80
millioner. Etter Styrets vurdering er likviditetssituasjon tilfredsstillende.
Banken gjennomfører årlig stresstesting av Bankens likviditet, samt måler fortløpende utviklingen i
likviditetsindikatorene. Det tilstrebes å ha en spredt forfallsstruktur på Bankens innlån, og det settes rammer
mhp forfallstruktur, størrelsen på enkeltposter (herunder også innskudd) og sammensetningen av Bankens
funding. Banken skal ha lav likviditetsrisiko, noe som innebærer en forsvarlig og langsiktig finansiering av
Bankens virksomhet.
Bankens innskuddsdekning skal være minst 70 prosent. Banken skal også ha en daglig likviditetsbuffer som
sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner.
4.3.2
Funding
Tabellene nedenfor gir en oversikt over utvikling i netto utlån og innskuddsdekning siste tre år.
TABELL: INNSKUDDSDEKNING
NOK 1000
Netto utlån (brutto utlån minus tapsavsetninger)
Innskudd fra kunder
INNSKUDDSDEKNING
2012
846 160
830 391
98,1 %
2013
916 286
874 024
95,4 %
2014
1 113 223
990 671
89,0 %
Tabellen nedenfor viser utviklingen i innskudd fra kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.
TABELL: INNSKUDD FRA KUNDER
NOK 1000
Personmarked
Bedriftsmarked
SUM
2012
%
588 664 70,89 %
241 728 29,11 %
830 392 100,00 %
2013
%
662 124 75,76 %
211 900 24,24 %
874 024 100,00 %
2014
%
704 271 71,09 %
286 400 28,91 %
990 671 100,00 %
Tabellene nedenfor gir en oversikt over utviklingen i de ulike gjeldsposter siste tre år.
25
TABELL: OVERSIKT OVER GJELD OG EGENKAPITAL
2012
%
0,0 %
50 000
5,1 %
830 391 84,4 %
0,0 %
0,0 %
2 623
0,3 %
5 845
0,6 %
94 560
9,6 %
1 005
0,1 %
984 424 100,0 %
NOK 1000
Lån eller innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpet
Lån eller innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpet
Innskudd fra og gjeld til kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Ansvarlig lånekapital (verdipapirer)
Påløpte kostnader og forpliktelser
Annen gjeld
Sparebankens fond
Gavefond
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
2013
%
213
0,0 %
36 000
3,5 %
874 024 85,9 %
0,0 %
0,0 %
2 544
0,3 %
5 465
0,5 %
98 860
9,7 %
205
0,0 %
1 017 311 100,0 %
2014
%
0,0 %
96 000
7,6 %
990 671 78,2 %
49 942
3,9 %
20 000
1,6 %
2 860
0,2 %
4 042
0,3 %
103 731
8,2 %
205
0,0 %
1 267 452 100,0 %
Annen gjeld består i hovedsak av betalbar skatt.
TABELL: OVERSIKT OVER KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG FINANSIERING
NOK 1000
Gjeld til kredittinst
Innskudd fra kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Øvrig gjeld
Fondsobligasjon
Egenkapital
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
Uten løpetid
865 000
-58
6 903
103 936
975 781
Langsiktig
% (over 1 år)
%
Sum
%
0,0 %
96 000 32,91 %
96 000
7,6 %
88,6 %
125 672 43,09 % 990 672 78,2 %
0,0 %
50 000 17,14 %
49 942
3,9 %
0,7 %
0,00 %
6 903
0,5 %
0,0 %
20 000
6,86 %
20 000
1,6 %
10,7 %
0,00 % 103 936
8,2 %
100,0 %
291 672 100,00 % 1 267 452 100,0 %
Mer spesifisert løpetid på gjeldspostene i balansen framgår i tabell under punkt 4.5.
Bankens utstedte verdipapirer er listet nedenfor.
TABELL: OVERSIKT OVER GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER
Lånetype
Obligasjonslån
ISIN nr
Forfall
Nominell verdi Bokført verdi Rentebetingelser
NO 001 0711914 23.05.2017
50 000
49 942 3 mnd Nibor + 0,80 bp
SUM SERTIFIKAT- OG OBLIGASJONSLÅN
Fondsobligasjon (førtidig innfrielsesrett 04.12.2018)
SUM ANSVARLIG KAPITAL
NO 001 0700404 Evigvarende
50 000
49 942
20 000
20 000
20 000 3 mnd Nibor + 4,50 bp
20 000
Banken har totale innlån fra Kredittforeningen for Sparebanker på totalt NOK 96 millioner. Oversikt over disse
lånene er beskrevet i tabell under.
TABELL: LÅN FRA KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER PER 31.12.2014
Lånenummer
20110802
20111401
20130026
20140023
20140022
SUM
26
Forfall
10.02.2016
10.02.2016
08.03.2016
27.02.2018
12.02.2019
Pålydende
10 000
15 000
11 000
15 000
45 000
96 000
Rente
2,95 %
2,95 %
2,41 %
2,45 %
2,57 %
Bankens fundingstrategi baserer seg på at veksten i all vesentlighet skal være innskuddsbasert, men at man i
økt grad kan benytte andre kilder til funding.
Banken benytter Eika Boligkreditt AS aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig vil Banken benytte det
norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet for å nå interne mål knyttet til likviditet, samt for å finansiere økt
utlånsvekst og forfall på obligasjoner i årene som kommer.
4.3.3
Poster utenfor balansen
Banken har stilt løyve-, betalings- og kontrakts garantier på vegne av sine kunder. Innvilgelsen av slike garantier
følger ordinære kredittprosedyrer, mht. bevilgningsfullmakter, betjeningsevne, betalingsvilje, tæringsevne og
krav til sikkerheter.
TABELL: FORDELING AV GARANTIER
Fordeling av garantier
2013 (NOK 1000)
2014 (NOK 1000)
Løyvegarantier
Betalingsgarantier
3 585
4 215
Kontraktsgarantier
11 939
11 147
Eika Boligkreditt
14 989
17 026
Sum
30 513
32 388
Tysnes Sparebank har pr. 31.12.2014 overført lån på til sammen NOK 176 millioner til Eik a Boligk reditt.
4.3.4
Arbeidskapital
Styret vurderer Bankens arbeidskapital som tilstrekkelig til å dekke Bankens nåværende behov.
4.4
Trekkrammer
Banken har kontokredittavtaler med DnB og Sparebanken Vest. Til avtalene er det knyttet betingelser inkludert
krav til at Banken må holdes seg innenfor myndighetenes krav til kapitaldekning. Avtalene har årlig fornyelse.
4.5
Balanse mellom innlån og utlån
I tabellen nedenfor er illustrert forholdet mellom løpetid på eiendeler og gjeld per 31. desember 2014.
TABELL: BALANSE PER 31.12.2014 FORDELT PÅ RESTLØPETID
NOK 1000
Eiendeler:
Kontanter og fordringer på sentralbanken
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordring på kunder
Obligasjoner og sertifikater
Aksjer
Øvrige eiendelsposter
- herav utenlandsk valuta
Gjeld:
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd og gjeld til kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Øvrig gjeld
Fondsobligasjon
Egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
- herav utenlandsk valuta
Netto likv. eksponering på balansen
- herav utenlandsk valuta
Sum
37 897
31 094
1 113 223
50 514
22 915
11 808
1 267 452
96 000
990 671
49 942
6 903
20 000
103 936
1 267 452
0
0
0
Inntil 1 mnd 1mnd - 3 mnd 3 mnd - 1 år
147 376
147 376
9 503
9 503
1-5 år
Over 5 år Uten rest løpetid
1 530
39 566 194 703
19 236 31 278
1 350
730 310
37 897
28 214
-8 235
58 802 227 511
731 660
22 915
11 808
92 599
96 000
50 000
96 718
20 000
0
147 376
0
9 503
0
0 166 000
58 802
0
61 511
0
96 718
634 942
0
893 953
-58
6 903
103 936
1 004 734
-912 135
27
4.6
Organisasjon
Ved sist årsskifte hadde Banken 14 fast Ansatte. Per prospektdato har banken 16 ansatte fordelt på 15,2
årsverk. Dette er en økning fra 13 ansatte i 2012 og 2013.
Samlet sykefravær i 2014 var 3,3 prosent av mulige arbeidsdager, mot 3,5 prosent i 2013. På korttidsfravær
(under 16 dager) var fraværet på 0,96 prosent i 2014, mot 1,86 prosent i 2013. Fraværet skyldes ikke sykdom
som er relatert til arbeidsmiljøet
Det er ikke registrert arbeidsuhell eller ulykker med personskade i 2014.
Virksomheten til Banken fører ikke til forurensning av miljøet. Det er gjennomført vurdering av miljøhensyn
som Banken kan ta i sin virksomhet, og Banken er sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift.
4.7
Fremtidig utvikling
Tysnes Sparebank er og skal være en handlekraftig bank med nær kontakt til kundene sine. Banken ønsker å
være det naturlige førstevalget av bank i sin region og skal gjennom kompetent og godt bankhåndverk gi
kundene enkel og rask tilgang til gode løsninger. Banken skal være en framtidsrettet og en attraktiv
arbeidsplass som jobber mot å bli et kompetansesenter i Sunnhordaland innenfor sitt fagfelt.
Som lokalbank i Sunnhordaland er Banken en ressurs i lokalsamfunnet som sammen med andre aktører skal
være med å skape framtida i regionen. Banken vil satse aktivt på miljø og unge i tiden som kommer.
Tysnes Sparebanks mål er å vokse i årene som kommer- mest innen personmarkedet, men også innen
bedriftsmarkedet.
Bankens markedsområde, Sunnhordland, er et område i Norge med stor aktivitet. Arbeidsmarkedet er stabilt
og omstillingsdyktig. Det er også varslet store investeringer både i Hardanger og Kvinnherad.
Hjørnesteinsbedrifter som Norzink, Tinfos og Hydro Sørdal har alle varslet store satsninger i årene som
kommer. På Stord går næringslivet godt. Det store verftet går spennende tider i møtet i sammenheng med
tildelingen av Sverdrup-kontrakter. Dersom denne ikke kommer til Stord kan det ta sin tid før neste store
kontrakt blir landet.
Tysnes Sparebank har en lang og rik historie som man skal ta vare på. For å sikre videre selvstendig drift av
Tysnes Sparebank tar Banken grep som er nødvendige for å tilpasse seg markedet, kundenes behov og nye
myndighetskrav. Som lokalbank er Tysnes Sparebank opptatt av kundene sine og av å utvikle et langsiktig
kundeforhold basert på tillit, lojalitet og konkurransedyktige tilbud.
28
5.
5.1
Organisasjon og Ledelse
Organisasjon
Organisasjonsstrukturen er som følger (før Emisjon av Egenkapitalbevis);
Forstanderskapet
19 medlemmer
Kontrollkomité
3 medlemmer
Leder:
Åshild Økland
Leder:
Lorentz Lunde
Styret
6 medlemmer
Revisjonsfirma
BDO AS
Ansvarlig revisor:
Inge Soteland
Leder:
Leif Magne Hovland
Banksjef:
Dag Sandstå
5.2
Forstanderskapet
Forstanderskapet i Tysnes Sparebank er i dag sammensatt av 19 medlemmer, bestående av 8 oppnevnte fra
Tysnes Kommune, 8 innskytervalgte og 3 valgt av og blant Bankens Ansatte.
I Forstanderskapsmøtet 16. februar 2015 ble det vedtatt enkelte endringer i sammensetningen av
Forstanderskapet, blant annet som følge av førstegangsutstedelse av Egenkapitalbevis. Forstanderskapets
sammensetning (før og etter etablering av Egenkapitalbevis) er gjengitt i tabellen nedenfor:
TABELL: REPRESENTASJON I FORSTANDERSKAPET
Før etableringen av egenkapitalbevis
Etter etableringen av egenkapitalbevis
Medlemmer
Varamedlemmer
Medlemmer
Varamedlemmer
Antall
Andel Antall
Andel Antall
Andel Antall
Andel
Kommunevalgte
8 42 %
3 33 %
3 25 %
2 25 %
Innskytervalgte
8 42 %
4 44 %
3 25 %
2 25 %
Valgt av ansatte
3 16 %
2 22 %
3 25 %
2 25 %
Egenkapitalbeviseierne
0
0%
0
0%
3 25 %
2 25 %
TOTALT
19 100 %
9 100 %
12 100 %
8 100 %
Vedtektsendringen vedrørende sammensetningen av Forstanderskapet er sendt til Finanstilsynet for
behandling.
29
Forstanderskapet er Bankens øverste organ. Forstanderskapet har representanter fra Egenkapitalbeviseierne,
innskyterne, kommunen og de Ansatte. Forstanderskapet fastsetter Bankens vedtekter, vedtar Bankens
regnskap og disponerer Bankens overskudd, velger styre, Kontrollkomité og valgkomiteer.
Forstanderskapets ordinære årsmøte avvikles normalt i februar. Innkalling med fullstendig saksliste sendes til
Forstanderskapets medlemmer. Fristen for innkalling til forstanderskapsmøte er 8 dager. Et ekstraordinært
forstanderskapsmøte kan avholdes når lederen finner det nødvendig eller Styret, Kontrollkomiteen eller minst
en tredjedel av Forstanderskapets medlemmer krever det. Innkalling til ekstraordinært forstanderskapsmøte
kan skje med tre dagers frist. Det er ingen påmeldingsfrist eller – plikt for medlemmene i Forstanderskapet.
Egenkapitalbeviseierne vil velge representanter til Forstanderskapet etter gjennomføring av emisjonen.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte vil skje så snart den endelige tildelingen av Egenkapitalbevis er klar.
Innkallingen med fullstendig saksliste sendes per post eller epost til hver enkelt Egenkapitalbeviseier.
Egenkapitalbeviseiere som ønsker å delta på valgmøtet eller la seg representere, må sende skriftlig beskjed om
dette til Banken innen en på innkallingen nærmere angitt frist.
Forstanderskapets sammensetning per prospektdato er gjengitt nedenfor.
TABELL: BANKENS FORSTANDERSKAP PER PROSPEKTDATO
Valgt av innskyterne
Medlem
Grethe Barmen (nestleder)
Elin Flatråker
Per Terje Tveit
Lars Petter Epland
Johannes Tveit
Lillian Storetvedt
Eva Økland
Natalija Berg
Varamedlem
Kjartan Hagen
Martha Nygård Lande
Helga Belt
Guro Fjeldet Lunde
Kommunevalgte
1. gang valgt På valg Medlem
2003
2013
2010
2010
2011
2011
2004
2014
2016
2017
2017
2018
2015
2015
2016
2018
Lorentz Lunde (leder)
Jannike Epland Dalland
Ragnhild E. H. Malkenes
Alf Inge Kleppe
Arvid Gaugstad*
Bjørn Lande
Ingrid Tysnes Stue
Turid Pettersen Pollestad
1. gang valgt På valg Varamedlem
2012
2006
2013
2014
2015
2015
2015
2015
Linbjørg Lunde
Ivar Magne Nordbustad
Aud Kaldefoss
*
Valgt av ansatte
1. gang valgt På valg Medlem
2008
2012
2008
2004
2013
2012
2012
2012
1. gang valgt På valg Varamedlem
2008
2008
2012
1. gang valgt På valg
2016 Torill Aase Drange
2016 Mona Bårdsen Amland
2016 Torunn Nødland
2016
2016
2016
2016
2016
2004
2004
2008
2016
2016
2016
1. gang valgt På valg
2016 Ingebjørg Hatteberg
2016 Gunnar Hansen
2016
2008
2012
2016
2016
*Arvid Gaugstad varamedlem i fra 2000 (Kommunevalgt), er fast møtende medlem for Elisab eth Sandven som gikk inn som styremedlem i 2013
Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Forstanderskapet er Tysnes Sparebank, Tysnes.
Som følge av at Banken ikke har utstedt Egenkapitalbevis per prospektdato eier medlemmer av
Forstanderskapet ingen Egenkapitalbevis i Banken.
Per 31.12.2014 har medlemmene av Forstanderskapet følgende lån og sikkerhetsstillelser som angitt nedenfor.
30
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS FORSTANDERSKAP PER 31.12.2014
NOK 1000
Valgt av innskyterne:
Grethe Barmen (nestleder)
Elin Flatråker
Lars Petter Epland
Johannes Tveit
Lillian Storetvedt
Lånebeløp/ramme Vilkår
Seneste innfrielse
1 200
857
1 100
75
800
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
rammekreditt
13.04.2038
rammekreditt
15.08.2015
rammekreditt
Kommunevalgte:
Lorentz Lunde (leder)
Jannike Epland Dalland
Ragnhild E. H. Malkenes
Bjørn Lande
1 000
1 500
2 550
2 496
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
rammekreditt
rammekreditt
rammekreditt
28.06.2044
Valgt av ansatte:
Mona Bårdsen Amland
1 630 funksjonær
01.01.2028
Samlet godtgjørelse til Forstanderskapet utgjorde i 2014 NOK 69.000, av dette mottok forstanderskapslederen
NOK 17.000.
Bankens Forstanderskap er omhandlet i vedtektenes kapittel 3. Valg til Bankens Forstanderskap og
Forstanderskapets kompetanse er for øvrig omhandlet i Sparebanklovens §§ 7-12.
To av Garantistene i Emisjonen er medlem av Bankens Forstanderskap og dette er opplyst i tabellen nedenfor.
TABELL: GARANTISTER- FORSTANDERSKAPET
Etternavn / Selskap
Fornavn /Kontaktperson Tilttel
PTT Invest AS
Per Terje Tveit
Innskytervalgt
Drange
Torill Aase
Ansattevalgt
5.3
Postnr
Poststed
5694 Onarheim
5680 Tysnes
NOK
1 000 000
100 000
Kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av 3 medlemmer og 1 varamedlem og velges av Forstanderskapet annen hvert år.
Kontrollkomiteens oppgave er på vegne av Forstanderskapet å føre tilsyn med Bankens virksomhet og se til at
den drives innenfor gjeldende lover og forskrifter, vedtekter og vedtak fattet av Forstanderskapet, samt pålegg
fra Finanstilsynet. Kontrollkomiteen avgir en melding til Forstanderskapet for sitt arbeid. Meldingen for 2014
fremkommer i årsberetningen. Godtgjørelse til Kontrollkomiteens medlemmer fastsettes av Forstanderskapet.
Kontrollkomiteens sammensetning er vist i oversikten over tillitsvalgte i årsberetningen. Kontrollkomiteens
sammensetning per prospektdato er gjengitt nedenfor.
31
TABELL: BANKENS KONTROLLKOMITE PER PROSPEKTDATO
Medlem
Åshild Økland (leder)
Ragnhild E. H. Malkenes*
Eva Økland**
Sum
Honorar
2013 (NOK 1000) 2014 (NOK 1000)
1. gang valgt På valg
2010
2014
2012
2016
2016
2016
20
6
22
47
19
13
18
50
*Ragnhild Malkenes sitt honorar for 2013 gjelder tillitsverv som forstanderskapsmedlem
**Eva Økland er medlem i kontrollkomite, forstanderskapet og valgkomite. Honorar er oppgitt samlet
Samlet godtgjørelse til Kontrollkomiteen utgjorde i 2014 NOK 50 000, hvorav Kontrollkomiteens leder mottok
NOK 19 000. Merk at honoraret til Eva Økland innebærer flere tillitsverv i banken, og at Ragnhild Malkenes’
honorar i 2013 er for tillitsverv i forstanderskapet. Se for øvrig tabell ovenfor.
Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Bankens Kontrollkomite er Tysnes Sparebank, Tysnes.
Som følge av at Banken ikke har utstedt Egenkapitalbevis per prospektdato eier medlemmer av Bankens
Kontrollkomite ingen Egenkapitalbevis i Banken.
Per 31.12.2014 har medlemmene av Kontrollkomiteen følgende lån og sikkerhetsstillelser som angitt nedenfor.
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS KONTROLLKOMITE PER 31.12.2014
NOK 1000
Lånebeløp/ramme Vilkår
Åshild Økland
Ragnhild E.H. Malkenes
Eva Økland
Seneste innfrielse
1 264 ordinær
2 550 ordinær
30 ordinær
15.10.2041
rammekreditt
01.01.2017
Kontrollkomiteens tillitsverv per prospektdato og tidligere tillitsverv (siste 5 år) er gjengitt nedenfor.
TABELL: TILLITSVERV KONTROLLKOMITEEN PER PROSPEKTDATO
Kontrollkomiteen
Åshild Økland
Tillitsverv
Nåværende tillitsverv Kontrollkomiteleder
Styreleder
Regnskapskontrollør
Ragnhild E. H. Malkenes Nåværende tillitsverv Kontrollkomitemedlem
Forstanderskapsmedlem
Styremedlem
Styremedlem
Valgkomite
Eva Økland
Nåværende tillitsverv Kontrollkomitemedlem
Forstanderskapsmedlem
Valgkomite
Organisasjon
Periode
Tysnes Sparebank
Borettslaget Sverresgate 6-10
Siglarlaget Njord/Tysnes
Tysnes Sparebank
Tysnes Sparebank
Fomas - Fiskehelse og Miljø AS
Slab AS
Tysnes Kraftlag
Tysnes Sparebank
Tysnes Sparebank
Tysnes Sparebank
2010 - dd
2011 - dd
2014 - dd
2014 - dd
2008 - dd
2008 - dd
2010 - dd
2012 - dd
2012 - dd
2004 - dd
2001 - dd
Bankens Kontrollkomité er omhandlet i vedtektenes kapittel 4 og Sparebanklovens § 13.
5.4
Styret
Styret er Forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av Banken. Styret
består av 6 medlemmer med 4 varamedlemmer valgt av Forstanderskapet. Leder og nestleder velges av
Forstanderskapet ved særskilt valg. 1 av de 6 styremedlemmene velges av og blant Bankens Ansatte. For
Bankens Ansattes representant skal det velges personlig varamedlem. Samtlige valgte medlemmer velges for 2
32
år og varamedlemmene for ett år. Av de valgte medlemmer trer halvparten ut hvert år. Medlemmer og
varamedlemmer som trer ut kan gjenvelges, men kan ikke ha vervet i et sammenhengende tidsrom lenger enn
12 år.
Styret fører løpende kontroll med Bankens drift og risikoeksponering gjennom månedlige ledelsesrapporter og
kvartalsvise regnskaps- og risikorapporter. Styret har utarbeidet og vedtatt policydokumenter innenfor alle
vesentlige risikoområder i Banken. Disse setter rammer for akseptabel risikoeksponering. Styret mottar
periodiske rapporter for risikoeksponering i forhold til policyrammer. I tillegg har Styret en grundig årlig ICAAPgjennomgang, samt at de mottar en årlig internkontrollrapport.
Styret har normalt 11 møter i året. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, og det er vedtatt en egen årsplan
for Styret. Styret foretar en årlig egenevaluering.
Per Prospektets dato er følgende medlemmer av Styret i Tysnes Sparebank:
TABELL: STYRET
Navn
Leif Magne Hovland
Bente Raknes
Vidar Høviskeland
Elisabeth Sandven
Merete Fjelltveit Flakke
Britt Ersvær
Styreposisjon
Leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Ansattes styremedlem
Første gang valgt
23.04.2002
25.04.2007
25.04.2007
22.04.2013
29.04.2008
29.04.2009
Valgt til
Valgmøte 2015
Valgmøte 2016
Valgmøte 2016
Valgmøte 2015
Valgmøte 2015
Valgmøte 2016
Styremedlemmenes bakgrunn, eksisterende og tidligere tillitsverv per prospektdato er gjengitt nedenfor.
33
TABELL: STYRET PER PROSPEKTDATO
Styremedlem
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Leif Mange Hovland (leder) Valgt inn i bankens styre i 2002 og valgt til styreleder ved valget i 2007. Hovland har vært bonde siden 1978 og vært
aktivt med i politikk og medlem av komiteer og styre i ulike organisasjoner i mange år. Medlem av kommunestyre i
Onarheim, Tysnes
12 år og formannskapet i 4 år.
f. 1952
Nåværende tillitsverv
Styreleder
Tysnes Sparebank
2007 - dd
Styreleder
Tysnes Kyrkjelege Fellesråd
2010 - dd
Styreleder
Tysnes Bondelag
2010 - dd
Styremedlem
Onarheim Sokneråd
2006 - dd
Medlem
Tysnes Forliksråd
2006 - dd
Styremedlem
Bente Raknes (nestleder)
Våge, Tysnes
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Raknes var ferdig utdannet lærer i 1990, og jobbet i 7 år som lærar. I 1997 begynte Raknes som rektor på Uggdal
Skule, og er fremdeles i samme stilling.
f. 1965
Nåværende tillitsverv
Nestleder
Leder
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Styremedlem
Medlem
Styremedlem
Vidar Høviskeland
Uggdal, Tysnes
f. 1954
Styremedlem
Styreleiar
Vara for styreleiar
Styreleiar
Leiar
Styremedlem
Styreleiar
Styremedlem
Medlem
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Styremedlem
Styremedlem
Elisabeth Sandven
Rek steren, Tysnes
f. 1969
Merete Fjelltveit Flakke
Lundegrend, Tysnes
f. 1967
Tysnes Sparebank
2007 - dd
Valgkomiteen i Skuleleiarforbundet 2012 - 2014
Tysnes Sparebank
Stiftinga Pirion
Det Norske Teatret
Uggdal Båtlag
Tysnes forliksråd
Stiftinga Nynorsk avissenter
Stiftinga Magasinett
Tysnes Arbeidarparti
Tysnes kommunestyre
Tysnesbladet AS
Hordaland Teater
2007 - dd
2003 - dd
2005 - dd
2012 - dd
2013 - dd
2015 2003 - dd
1995 - dd
1995 - dd
2012 - 2015
2007 - 2011
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Sandven ble valgt inn i styret i 2013. Har 21 års erfaring fra økonomi, personalledelse og kvalitetsledelse i
næringsmiddelindustrien. Arbeider i dag som kvalitetskoordinator i havbruksnæringen.( Sjøtroll Havbruk A/S og
Lerøy Vest A/S). Er utdannet ingeniør i akvateknologi, bedriftsøkonom og autorisert regnskapsfører.
Nåværende tillitsverv
Styremedlem
2013 - dd
2012 - dd
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Høviskeland er utdannet cand. mag frå UiB med fagkrins litteraturvitenskap, sosialantropologi og offentlig
administrasjon. Er i dag daglig leder for Landssamanslutninga av nynorskkommunar 97 - dd. Allsidig erfaring fra
offentlig sektor og lag/organisasjoner.
Nåværende tillitsverv
Styremedlem
Tysnes Sparebank
Tysnes Tanzanialag
Styremedlem
Observatør
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Tysnes Sparebank
Sjøtroll Havbruk A/S
Tysnes Industri A/S
SIM
Tysnes Næringsråd
2013 - dd
2006 - dd
2013 - dd
2014 - dd
2007 - dd
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Valgt inn i bankens styre i 2008. Fjelltveit Flakke er daglig leder i Heis1 AS og har jobbet i heisbransjen siden 1998
som ingeniør og salgsleder. Hun har i tillegg utdannelse innenfor bedriftsøkonomi, materialadministrasjon og
logistikk.
Nåværende tillitsverv
Styremedlem
Revisor
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Styreleder
Tysnes Sparebank
Lundegrend Bygdelag
Tysnes IL
2008 - dd
2010 - dd
2009-11
Ansattes styremedlem
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Britt Ersvær
Rek steren, Tysnes
f. 1953
Ersvær har allsidig bankerfaring fra hun startet i 1976. Blant annet har hun vært i intern
revisjonen i 15 år. I dag jobber hun som kunderådgiver og er forsikringsansvarlig. Ersvær er autorisert finansiell
rådgiver og hovedtillitsvalgt.
Nåværende tillitsverv
Styremedlem
Tysnes Sparebank
2009 - dd
Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Styremedlem
Tysnes Industri AS
2011-2013
Styremedlem
Tysnes Bedriftshelseteneste
2012-2013
34
Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Bankens styre er Tysnes Sparebank, Tysnes.
Som følge av at Banken ikke har utstedt Egenkapitalbevis per prospektdato eier medlemmer av Bankens styre
ingen Egenkapitalbevis i Banken.
Fire av Styrets medlemmer deltar direkte, eller indirekte gjennom nærstående, i Garantikonsortiet, som er
etablert i tilknytning til Emisjon av Egenkapitalbevis. Disse er opplyst nedenfor:
TABELL: GARANTISTER- STYRET
Etternavn / Selskap
Fornavn
Tilttel
Postnr
Hovland
Leif Magne
Styreleder
Sandven
Elisabeth
Styremedlem
Fjelltveit Flakke
Merete
Styremedlem
Høviskeland
Vidar
Styremedlem
Poststed
5694 Onarheim
5683 Reksteren
5690 Lundegrend
5695 Uggdal
NOK
200 000
200 000
100 000
100 000
Samlet godtgjørelse til Styret utgjorde i 2014 NOK 361.000, hvorav godtgjørelse til Styrets leder var NOK
97.000. Se for øvrig tabell nedenfor.
TABELL: GODTGJØRELSER TIL STYRET I 2013 OG 2014
Navn
Leif Magne Hovland
Bente Raknes
Vidar Høviskeland
Elisabeth Sandven
Merete Fjelltveit Flakke
Britt Ersvær
Sum
Styreposisjon
Leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
2013 (NOK 1000) 2014 (NOK 1000)
84
97
54
54
50
52
38
52
55
52
53
54
332
361
Løpende lån, kredittfasiliteter og sikkerhetsstillelser til Styrets medlemmer utgjorde per 31.12.2014 om lag
NOK 7,9 millioner. Se for øvrig tabell nedenfor.
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS STYRET PER 31.12.2014
NOK 1000
Leif Magne Hovland (leder)
Bente Raknes (nestleder)
Elisabeth Sandven
Vidar Høviskeland
Merete Fjelltveit Flakke
Britt Ersvær (ansattes styremedlem)
Lånebeløp/ramme Vilkår
150
1 700
2 600
2 200
1 000
270
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
funksjonær
Seneste innfrielse
rammekreditt
15.12.2027
05.12.2025
15.05.2030
16.05.2019
rammekreditt
Bankens styre er omhandlet i vedtektenes kapittel 5 og Sparebanklovens §§ 14-20.
Risiko- og Revisjonsutvalg
Sparebankene er underlagt regler om risiko- og revisjonsutvalg. I mindre sparebanker kan det vedtas at Styret
eller deler av Styret kan fungere som samlet risiko- og revisjonsutvalg. I Tysnes Sparebank utgjør hele Styret
risiko- og revisjonsutvalget.
35
Revisjonsutvalget forbereder Styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen, og overvåker
systemene for intern kontroll og risikostyring. Videre forbereder utvalget styres behandling av bankens
kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan. Utvalget har løpende kontakt med Bankens valgte revisor om
revisjonen av årsregnskapet, i tillegg til å vurdere og overvåke revisors uavhengighet.
Minst ett av medlemmene i utvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap
eller revisjon. Styrets leder er leder av revisjons – og risikoutvalget.
Godtgjørelsesutvalg
Det er utarbeidet og styrevedtatt, senest 18.6.2014, retningslinjer for variabel godtgjørelse. Disse er basert på
forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for
verdipapirfond fra 2010. I Tysnes Sparebank er variabel godtgjørelse i hovedsak knyttet til bonus basert på
oppnådd driftsresultat før skatt og KPI’er (Key Performance Indicators). Retningslinjene evalueres av Styret en
gang per år. Det er Bankens styre som overordnet fastsetter retningslinjene.
5.5
Ledelsen
Bankens administrerende banksjef har den daglige ledelse av Banken. Adm. banksjef rapporterer direkte til
Styret, og har det overordnede ansvaret for alle avdelingslederne.
Ledergruppen består av administrerende banksjef, økonomisjef og leder personmarked.
Riskmanagement-funksjonen ivaretas av økonomisjef i henhold til egen instruks.
Sammensetning av Bankens ledergruppe per prospektdato er gjengitt nedenfor.
TABELL: LEDELSE
Navn
Dag Sandstå
Karoline Dalen
Svein Erik Halhjem
Stilling
Banksjef
Økonomisjef
Leder privatmarked
Tiltredelse
2013
2006
2012
Forretningsadresse
Tysnes Sparebank, Tysnes
Tysnes Sparebank, Tysnes
Tysnes Sparebank, Tysnes
Erfaringsbakgrunn for Bankens ledergruppe er gjengitt nedenfor.
TABELL: LEDELSEN PER PROSPEKTDATO
Ledelsen
Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Dag Sandstå
Leirvik, Stord
f. 1958
Banksjef fra 2013. Har mer enn 20 års erfaring fra lederstillinger i bank/finans og kjenner lokalmarkedet godt.
Har tidligere bl.a. jobbet i DnB, Fokus Bank og SpareBank1, samt erfaring fra ledende stilling innen oljeservice.
Utdannet siviløkonom fra BI (Oslo), Master i Ledelse (BI) og Forsvarets Høgskole (1998).
Nåværende tillitsverv
Banksjef
Tysnes Sparebank
2013 - dd
Karoline Dalen
Dalen har vært ansatt i banken i 8 år. Økonomisjef fra 2013 og Risk Manager fra 2015. I tillegg har Dalen
Lundegrend, Tysnes
f. 1978
ansvar for compliance og kreditt.
Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (2003) og har tidligere jobbet i revisjonsfirmaet Deloitte.
Nåværende tillitsverv
Svein Erik Halhjem
Halhjem, Os
f. 1973
Varamedlem
Tysnes Kraftlag
Leder personmarked fra oktober 2012. Erfaring fra bank og finans, blant annet branchmanager i Nordea
og som salgsleder i DNB.
Utdannet markedskonsulent fra Handelshøyskolen BI – Bergen.
Nåværende tillitsverv
Ingen
Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Bankens ledelse er Tysnes Sparebank, Tysnes.
36
2014 - dd
Som følge av at Banken ikke har utstedt Egenkapitalbevis per prospektdato eier medlemmer av Bankens ledelse
ingen Egenkapitalbevis i Banken.
Løpende lån og sikkerhetsstillelser til Bankens ledergruppe utgjør per Prospektets dato NOK 4,7 millioner. Se
for øvrig tabell nedenfor.
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS LEDERGRUPPE PER 31.12.2014
Lånebeløp/ramme Vilkår
NOK 1000
Dag Sandstå
Karoline Dalen
Svein Erik Halhjem
Seneste innfrielse
0
682 Funksjonær
3 984 Funksjonær
31.01.2019
31.05.2038
Samlet lønn og pensjon til adm. banksjef var i 2014 på NOK 1,1 millioner. Samlet lønn og pensjon til øvrig
ledergruppe i 2014 var på NOK 1,4 millioner. I tillegg har ledelsen mottatt naturalytelser og skattepliktig del av
forsikringer på totalt 39 000 i 2014. Dag Sandstå ble ansatt som banksjef i 2013, og økonomisjef Karoline Dalen
var tilbake fra fødselspermisjon i 2013. Dette forklarer lønnsøkningen fra 2013 til 2014. Se for øvrig tabell
nedenfor.
TABELL: SAMLET GODTGJØRELSE TIL BANKENS LEDERGRUPPE I 2013 OG 2014
Navn
Stilling
Dag Sandstå
Karoline Dalen
Svein Erik Halhjem
Sum
Banksjef
Økonomisjef
Leder Privatmarked
2013 (NOK 1000)
2014 (NOK 1000)
Lønn
Pensjon
Lønn
Pensjon
730
52
1 045
91
432
120
637
101
577
33
646
40
1 738
204
2 328
232
Det samlede beløp som avsettes i pensjon for adm. banksjef var i 2014 på NOK 91 000. Samlet pensjon til øvrig
ledergruppe i 2014 var på NOK 141 000.
Ingen av ledergruppens medlemmer eller andre ansatte i Banken har avtaler om etterlønn dersom de mottar
oppsigelse fra Banken.
To av Garantistene i Emisjonen er medlemmer av Bankens ledergruppe og er opplyst i tabellen nedenfor. I
tillegg er TIKO AS, hvor Karoline Dalens ektemann har 50 prosent eierandel, deltaker i garantikonsortiet.
TABELL: GARANTISTER- LEDELSEN
Etternavn / Selskap
Fornavn
Tilttel
Sandstå
Dag
Banksjef
Dalen
Karoline
Økonomisjef
5.6
Postnr
Poststed
5416 Stord
5690 Lundegrend
NOK
500 000
100 000
Interessekonflikter
Banken bekrefter at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av Bankens
ledelse, Kontrollkomité, Styret eller Forstanderskap har overfor Banken og deres private interesse og/eller
andre forpliktelser. En interessekonflikt kan oppstå dersom en ansatt eller tillitsmann søker om opptak av lån
eller forhandler om inngåelse av andre typer avtaler med Banken. I slike situasjoner vil den Ansatte eller
tillitsmannen fratre ved behandlingen i relevant selskapsorgan eller avdeling i Banken av den aktuelle
lånesøknad eller avtale. Banken håndhever følgelig habilitetsregler som sikrer at interessekonflikter ikke
oppstår.
37
Det foreligger per Prospektets dato ingen kontrakter mellom medlemmer av Bankens ledelse, Kontrollkomité
eller Styret og Banken eller Bankens datterselskap som fastsetter ytelser ved avslutning av
ansettelsesforholdet.
Det foreligger ikke og har ikke foreligget avtaler eller annen forståelse med kunder eller leverandører om
ansettelse av disse i Bankens ledergruppe, styre eller andre av Bankens organer. Det er ikke bindingstid eller
eierbegrensninger på Egenkapitalbevis som i forbindelse med Den Offentlige Emisjonen blir tilhørende Bankens
Ansatte og tillitsvalgte.
5.7
Eierstyring og selskapsledelse
Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse sist oppdatert 30. oktober 2014. Det
er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Banken. Eierstyring og
selskapsledelse i Tysnes Sparebank bygger videre på Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll
som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA). Prinsipper og policyer som legges til grunn
skal sikre at virksomhetsstyringen skal være tilpasset Bankens kompleksitet og risikoprofil. Dette skal sikre
forsvarlig formuesforvaltning over tid og at Bankens ulike interessegrupper ivaretas på en tilfredsstillende
måte.
I 2014 ble det avholdt 14 styremøter. Oppfølging av drift, strategi, risiko, kapitalstyring, marked og
rammebetingelser er Styrets fokusområder. Styret har utarbeidet egen årsplan for sitt arbeid. Kompetanse
vektlegges ved rekruttering. Styret gjennomfører årlig egenevaluering av sitt arbeid, og denne legger
grunnlaget for videreutvikling av Styrets kompetanse og arbeid.
5.8
Antall Ansatte
Per prospektdato hadde Tysnes Sparebank 16 fast Ansatte fordelt på 15,2 årsverk. Tabellen nedenfor viser
utviklingen i perioden fra 2012 til og med 2014 for antall fast ansatte i Banken.
TABELL: UTVIKLING I ANTALL ANSATTE
Kontor
2012
2013
2014
Tysnes
13
13
14
5.9
Vandel
Ingen av Forstanderskapet medlemmer, styrets medlemmer, medlemmer av Bankens ledelse, medlemmer av
interne komiteer og utvalg ("Medlemmene") eller selskaper som Medlemmene har hatt tilknytning til siste 5 år
har vært underlagt konkurser, bobehandlinger eller avviklinger de siste 5 år.
Ingen av Medlemmene har de siste 5 år blitt tiltalt eller domfelt for økonomisk kriminalitet eller fått
forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten
til å delta som medlem av en utsteders styre, ledelse eller tilsynsorgan, eller til å fungere som leder av en
utsteder.
38
6.
6.1
Eierandelskapital og investorpolitikk
Eierandelskapitalen i Banken
Tysnes Sparebank har per prospektdato ikke etablert eierandelskapital. Det er ingen utestående opsjoner,
warrants, konvertible lån eller andre instrumenter som gir rett til å kreve utstedt Egenkapitalbevis i Banken.
Etter Emisjonen som er beskrevet i Prospektet vil Bankens eierandelskapital utgjøre minimum NOK 30 millioner
og maksimum NOK 35 millioner, fordelt på minimum 300.000 og maksimum 350.000 Egenkapitalbevis hvert
pålydende NOK 100.
Bankens Egenkapitalbevis vil bli registrert i VPS med verdipapirnummer ISIN NO 0010731615. Kontofører er
DNB Bank ASA, Dronning Eufemias gate 30, 0191 Oslo. Telefon: 03000. Egenkapitalbevisene vil være utstedt i
henhold til norsk lov.
6.2
Egenkapitalbeviseiernes rettigheter
Stemmerettsreglene
for
Egenkapitalbeviseiere
i
Tysnes
Sparebank
følger
reglene
i
Finansieringsvirksomhetsloven, Egenkapitalbevisforskriften og Allmennaksjeloven. Banken har gjennom
vedtekter ikke foretatt begrensninger i den allmenne stemmeretten. Hvert Egenkapitalbevis gir således én
stemme og ingen Egenkapitalbeviseiere har ulik stemmerett.
Endring av Bankens vedtekter kan vedtas av Forstanderskapet når forslag om det er framsatt i et tidligere
møte. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av dem som er til stede, og minst halvparten av alle
forstandere stemmer for det.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte vil avvikles innen utgangen av mai 2015. Innkallingen med fullstendig
saksliste sendes per post til hver enkelt Egenkapitalbeviseier. Egenkapitalbeviseiere som ønsker å delta på
valgmøtet eller la seg representere, må sende skriftlig beskjed om dette til Banken innen en på innkallingen
nærmere angitt frist.
Utover Finansieringsvirksomhetslovens regler om eier- og stemmerettsbegrensninger er ikke Banken underlagt
særskilte bestemmelser som begrenser eller kan begrense Egenkapitalbevisenes frie omsettelighet. Bankens
vedtekter inneholder heller ikke noen bestemmelser som kan tenkes å forsinke, utsette eller hindre et
kontrollskifte hos Banken.
I henhold til Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-23 om forhøyelse av eierandelskapitalen har
Egenkapitalbeviseierne fortrinnsrett til de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier
Egenkapitalbevis i institusjonen. Allmennaksjelovens kap. 10 romertall I gjelder tilsvarende ved forhøyelse av
Egenkapitalbeviskapitalen så langt bestemmelsene passer.
Egenkapitalbeviseiernes rett til utbytte er beskrevet i kapittel [12.20] (”Utbytte”). Egenkapitalbevisene vil
registreres i VPS, og Banken betaler utbytte direkte til kontofører, som forestår utbyttebetaling til
Egenkapitalbeviseierne. Utbyttet utbetales i NOK til den norske bankkonto som er registrert i tilknytning til
VPS-kontoen. For utbytte til Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i utlandet er utgangspunktet at utbyttet
ilegges kildeskatt i Norge med en skattesats på 25 prosent. Ansvaret for å trekke kildeskatten påligger
Sparebanken, og skal trekkes ved utbetaling fra Banken. For informasjon om skattemessige forhold for
utenlandske Egenkapitalbeviseiere vises til kapittel 8.4.
6.3
Informasjonspolitikk
Tysnes Sparebank vil føre en åpen informasjonspolitikk med det formål å gi Egenkapitalbeviseierne og
verdipapirmarkedet korrekt og relevant informasjon om Bankens økonomiske utvikling. Banken utarbeider
kvartalsvise rapporter som blir offentliggjort. Sparebanken plikter å sende årsrapporten til
Egenkapitalbeviseierne. Egenkapitalbeviseiere skal ved senere emisjoner, som hovedregel, ha fortrinnsrett til
39
nytegning. Emisjonskursen skal søkes fastsatt slik at tegningsrettene får en rimelig verdi. Mulige rettede
emisjoner bør skje til kurser som ikke fører til reduksjon i Egenkapitalbeviseiernes verdier på sikt.
6.4
6.4.1
Avkastning og utbyttepolitikk
Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for
avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er
resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter
forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye
egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret
regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte
resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er Forstanderskapet som, etter forslag fra Styret, beslutter hvor
stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn
det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være
inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles
mellom eierandelskapitalen og Sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av
overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet
eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskuddet
tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det
korrigerte overskuddet som tilordnes Sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene
bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet.
Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den
såkalte ”utvanningseffekten” av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansieringsvirksomhetsloven
at Banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og
eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om at årets overskudd i stedet
helt eller delvis skal benyttes til å styrke Bankens soliditet. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom
utbytte og gaver av årets overskudd samlet skal settes høyere enn 30 prosent av overskuddet etter
resultatregnskapet. Utbytte og gaver av årets overskudd som samlet overstiger 60 prosent av overskuddet
etter resultatregnskapet, kan ikke gis uten godkjenning fra Finanstilsynet. Reglene er foreslått endret ved ny
finansforetakslov.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf.
Finansieringsvirksomhetslovens § 2b-19. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er
forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til fondsemisjon. Den
del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av
Egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller
som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.
6.4.2
Utbyttepolitikk og avvikling
Tysnes Sparebank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil
avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at
Egenkapitalbevisene framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument, som gir Egenkapitalbeviseierne
konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning, og vil prioritere en høy andel kontantutbytte.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom Egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i samsvar med deres relative
andel av Bankens egenkapital. Ved fastsettelse av størrelsen på kontantutbytte og gaver, vil det bli tatt hensyn
til Bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital.
40
Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil det likevel søkes
utbetalt et konkurransedyktig utbytte ved overføring av nødvendige midler fra utjevningsfondet.
I henhold til vedtektene § 1-1 femte ledd har verken stiftere eller andre rett til utbytte av virksomheten utover
eventuell forrentning av Egenkapitalbevis.
Tysnes Sparebank har per prospektdato ikke etablert eierandelskapital og har derfor ikke betalt utbytte hittil.
Ved en eventuell avvikling av Banken, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake
etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av Egenkapitalbevis, jf.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-21.
6.5
Regler om pliktig tilbud
Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse på unoterte (eller børsnoterte)
Egenkapitalbevis.
6.6
Regler om tvangsinnløsning av Egenkapitalbevis
Allmennaksjelovens regler om tvangsinnløsning får ikke tilsvarende anvendelse på Egenkapitalbevis.
6.7
Meldepliktige handler/overdragelser av Egenkapitalbevis
Verdipapirhandellovens kapittel 3 om primærinsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av større
aksjeposter gjelder tilsvarende for børsnoterte egenkapitalbevis, men ikke for unoterte egenkapitalbevis.
41
7.
7.1
7.1.1
Finansiell informasjon
Generelle regnskapsprinsipper
Regnskapsprinsipper, forklarende noter og egenkapitalnote
Banken benytter NGAAP (Norwegian Generally Accepted Accounting Principles) som regnskapsstandard.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene. For utfyllende regnskapsprinsipper, forklarende noter
og egenkapitalnoter for 2012-2014 vises det til årsregnskapene slik disse er henvist til under kryssreferanse
listen under kapittel 13. Alle årsregnskapene er revidert av ansvarlig revisor.
7.1.2
Generelt
Bankens årsregnskap for 2014 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap
for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til
poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner
dersom ikke annet er oppgitt.
Ved utgangen av 2014 har Banken ingen hel- eller deleide datterselskaper som krever konsolidering etter
regnskapsreglene eller kapitalkravsforskriftens bestemmelser. Banken eier heller ikke aksjer i selskaper hvor
Banken anses å ha bestemmende innflytelse (tilknyttede selskaper og/eller felles kontrollert virksomhet), og
hvor konsolidering dermed vil være påkrevet.
Regnskapet anses som godkjent når det er endelig fastsatt av Bankens Forstanderskap. Hendelser som vedrører
forhold som ikke var kjent på balansedato vil bli opplyst dersom de er vesentlige.
Regnskapene er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Alle beløp i regnskap og noter er oppgitt i hele tusen dersom annet ikke er angitt.
7.1.3
Resultatposter
Bruk av estimater
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av
eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i
henhold til god regnskapsskikk.
Periodisering av renter, provisjoner og gebyr
Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller
påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som
oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.
Inntektsføring/kostnadsføring
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke
betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det
blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode.
Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på
oppgjørstidspunktet.
7.1.4
Utlån – Beskrivelser og definisjoner
Vurdering av utlån
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til
amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for
betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger
ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik
pålydende av lånene.
42
Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å
være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.
Behandling av engasjement som ikke er misligholdt
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. PM engasjementet over 1 millioner og BM-engasjementet over 0,5 millioner vurderes særskilt. For engasjementene
er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser
at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Behandling av misligholdte engasjement
Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90dager etter terminforfall,
eller når overtrekk på rammekreditter er eldre enn 90 dager. Ved mislighold vurderes kundens samlede
engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten
vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom
det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Behandling av konstaterte tap
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn
til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på
engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes
som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av
rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap,
eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens
låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger når alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden
ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjement
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt
kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert.
Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av
risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer,
bransjeanalyser og andre forhold. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter,
svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som
vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke
medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM – lån til personmarkedet og BM – lån til
bedriftsmarkedet.
Rapportering av misligholdte låneengasjement
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere
misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.
7.1.5
Verdipapirer – sertifikater, obligasjoner og rentefond
Bankens verdipapirbeholdning verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Bankens
beholdning av aksjer består av aksjer klassifisert som anleggsmidler. Disse vurderes til anskaffelseskost.
Eventuell nedskrivning foretas når virkelig verdi antas å være lavere enn anskaffelseskost, og vurdert ikke å
være av forbigående karakter. Nedskrivning reverseres når grunnlaget for det ikke lenger vurderes å være
tilstede. Rentefond, sertifikater og obligasjoner er klassifisert som omløpsmidler. Beholdningen består i
hovedsak av verdipapirer notert på Oslo Børs og/eller ABM.
Aksjer og egenkapitalbevis
43
Aksjer og egenkapitalbevis er klassifisert som anleggsmidler. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som
anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter,
nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er
tilstede. Banken anvender porteføljeprinsippet ved vurdering av balanseført verdi. På papirer som ikke
omsettes på børs eller andre aktive markeder benyttes anskaffelseskost. Eventuelt innhentes uavhengig
verdivurdering av enkeltpapir.
Obligasjoner og sertifikater
Bankens portefølje av obligasjoner er klassifisert som omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den
laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til
krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Det benyttes priser notert i markedet.
7.1.6
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske
avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er
lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og
bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og
eventuell restverdi.
Immaterielle eiendeler
Banken har ikke bokført immaterielle eiendeler utover utsatt skattefordel ved utgangen av 2014.
7.1.7
Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader
Banken valgte å lukke den ytelsesbaserte pensjonsordningen i 2008. Nyansettelser etter det har
innskuddsbasert ordning. Banken vedtok i 2014 å endre prinsipp til IAS 19 for pensjonsforpliktelser, samt
avvikle bankens ytelsesbaserte pensjonsordning pr 1. oktober. Resultatet av endringen har medført en negativ
egenkapitalføring på 2,009 millioner kroner og en økning av utsatt skattefordel med 0,743 millioner. Per 31.12
gjenstår det en mindre aktuarberegnet pensjonsforpliktelse i forbindelse med en enkepensjon.
Ved innskuddsordningen betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere
betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad.
7.1.8
Skattekostnad
Skattekostnaden består av betalbar skatt (27 prosent av skattemessig resultat), for mye eller for lite avsatt
betalbar skatt ved fjorårets ligning, utsatt skatt/utsatt skattefordel (knyttes til periodisering av skatt på
inntekts- og kostnadsposter hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige) og
formuesskatt.
-
-
44
Betalbar skatt fra skattepliktig netto inntekt og formue som beregnes ved ligningen hvert år.
Utsatt skatt knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den
regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. Utsatt skatt er fremtidig betalbar skatt
på skatteøkende midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier.
Utsatt skattefordel er realiserbar fremtidig reduksjon av betalbar skatt knyttet til skattereduserende
midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring.
Utsatt skatt i balansen defineres som skatt beregnet på netto skatteøkende midlertidige forskjeller etter
utligning av skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til
fremføring.
Utsatt skattefordel i balansen defineres som skatt beregnet på netto skattereduserende midlertidige
forskjeller etter utligning av skatteøkende midlertidige forskjeller. Utsatt skattefordel er bare oppført som
eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at banken i et overskuelig fremtidig
regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen.
Resultatforskjeller - alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i:
o Permanente resultatforskjeller - ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter.
o
-
Midlertidige resultatforskjeller - forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige periodiseringer.
Skal reserveres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag
eller som skal inntektsføres over tid.
Netto utsatt skatt eller skattefordel beregnes på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og
skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.
7.1.9
Omregningsregler for valuta
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.2014.
7.1.10
Langsiktig gjeld- utstedte sertifikater og obligasjoner
Utstedte sertifikater og obligasjoner er oppført i balansen til pålydende verdi med fradrag for underkurs, som
kostnadsføres som planmessig som en justering av løpende rentekostnader frem til forfall.
7.1.11
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og
innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt
utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er
definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til
investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra
opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
7.2
Kapitaldekning
Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital
(ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 prosent av et
nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg må banken møte bufferkrav slik at minstekravene til ren
kjernekapitaldekning nå er 10 prosent og til kapitaldekning 13,5 prosent. Ved innføring av motsyklisk
kapitalbuffer øker minstekravene til hhv. 11 prosent og 14,5 prosent fra 1. juli 2015.
Banken har interne minimumsmål for de ulike kapitaldekningene; ren kjernekapitaldekning 13,5 prosent,
kjernekapitaldekning 15 prosent og bankens kapitaldekning 17 prosent. Det er tatt med maksimum motsykliske
buffere i minimumsmålene, men kravet til systemkritiske banker er ikke hensyntatt. De interne
minimumsmålene er en prosent over det lovpålagte minimum.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en
eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer.
Fordringer på og fordringer garantert av staten har en risikovekt på 0 prosent.
Fordringer på kredittforetak som har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett har en risikovekt på 10
prosent.
Fordringer på og fordringer garantert av finansinstitusjoner har en risikovekt på 20 prosent eller 50
prosent avhengig av offentlig rating.
Saks- og tapsgaranti knyttet til Eika Boligkreditt er klassifisert som pantsikkerhet eiendom med 35
prosent risikovekt og 100 prosent konverteringsfaktor.
Eiendelsposter med risikovekt 35 prosent er lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 80 prosent av
forsvarlig verdigrunnlag.
Øvrige eiendeler utover kontanter (0 prosent risikovekt) har risikovekt på 100 prosent.
Kapitaldekningen ble rapportert etter Basel II-reglene i 2013. Norske institusjoner må fra 1. juli 2014 rapportere
iht. Basel III/CRD IV. Innføringen av Basel III har medført følgende endringer for banken sammenlignet med
rapportering iht. Basel II:
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i andre finansinstitusjoner, f.eks. i Eika Gruppen AS og Eika
Boligkreditt AS skal tas i samme kapitalklasse som det instrumentet man eier. Tidligere ble fradraget
fordelt 50/50 mellom ren kjernekapital og tilleggskapital.
45
-
Utsatt skattefordel rapporteres med 250 prosent risikovekt. Tidligere måtte utsatt skattefordel som
gjelder midlertidige forskjeller trekkes fra i ren kjernekapital.
Det er innført et nytt kapitalkrav for Credit Value Adjustment (CVA-tillegg) på derivatposisjoner.
Risikovekting av institusjoner er nå avhengig av motpartens offentlige rating. Tidligere ble fordringer
mot institusjoner som ikke var egenkapitalposisjoner, gitt en risikovekt på 20 prosent.
Det er innført en ny eksponeringskategori for Egenkapitalposisjoner. Tidligere ble
egenkapitalposisjoner rapportert etter type utsteder (f.eks. institusjoner eller foretak).
Det er innført en ny eksponeringskategori for fordringer med kortsiktig rating, dvs. egen rating for krav som
forfaller innen 3 måneder.
46
7.3
7.3.1
Regnskap
Resultat
TABELL: RESULTATREGNSKAP
2012
2013
2014
985
38 992
1 122
2
41 102
817
40 593
1 326
853
46 773
1 176
42 737
48 802
-2 141
-18 599
-20 740
-1 362
-18 883
-607
-20 852
-2 105
-19 462
-810
-1 186
-601
-24 164
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
20 362
21 885
24 637
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto gevinst av valuta og verdipapirer
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
206
4 979
-1 250
-23
66
3 978
24 340
700
6 080
-1 254
-874
4 652
26 537
546
6 863
-1 556
21
65
5 939
30 576
-12 007
-880
-4 995
-17 882
-13 511
-642
-5 966
-20 119
-15 945
-658
-4 928
-21 531
Driftsresultat før tap
6 458
6 418
9 045
Tap på utlån, garantier mv.
2 737
-1 096
-1 108
182
1 522
-2 675
-1 807
-2 399
6 521
3 698
7 060
NOK 1000
Renteinnt. og lignende inntekter
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder
Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner
Andre renteinntekter og lignende inntekter
Sum renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder
Renter og lignende på utstedte verdipapirer
Renter og lignende på ansvarlig lånekapital
Andre rentekostnader og lignende kostnader
Sum rentekostnader og lignende inntekter
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger mv. av varige driftsmidler
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Nedskrivning/reversering og gev/tap på verdipapirer som er anleggsmidler
Skatt på ordinært resultat
Resultat for regnskapsåret
-
47
7.3.2
Balanse
TABELL: EIENDELER
NOK 1000
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Kasse-, drifts - og brukskreditter
Byggelån
Nedbetalingslån
Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger
- Nedskrivninger på individuelle utlån
- Nedskrivninger på grupper av utlån
Sum netto utlån og fordringer på kunder
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning
Utsatt skattefordel
Sum immaterielle eiendeler
Maskiner og inventar
Bygninger og andre faste eiendommer
Sum varige driftsmidler
Andre eiendeler
Opptjente ikke mottatte inntekter
Overfinansiering av pensjonsforpliktelser
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader
Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter
SUM EIENDELER
48
2012
2013
2014
52 963
28 875
39 181
3 855
37 897
31 094
93 764
17 165
741 216
852 145
-1 785
-4 200
846 160
30 003
9 441
669
8 794
9 463
1 626
1 625
4 268
5 893
106 033 124 174
20 327
20 311
798 111 976 973
924 471 1 121 458
-3 985
-3 335
-4 200
-4 900
916 286 1 113 223
30 604
12 447
50 514
22 915
187
187
779
779
447
8 755
9 202
225
8 358
8 583
22
21
1 348
3 670
509
5 527
1 353
0
1 073
2 426
984 424 1 017 311 1 267 452
TABELL: GJELD OG EGENKAPITAL
NOK 1000
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
Sum gjeld til kredittinstitusjoner
2012
2013
2014
50 000
50 000
213
36 000
36 213
96 000
96 000
775 563
54 828
830 391
800 911
73 112
874 023
865 000
125 672
990 672
-
-
49 942
49 942
Annen gjeld
Sum annen gjeld
5 845
5 845
5 465
5 465
4 042
4 042
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter
1 544
1 573
2 807
Pensjonsforpliktelser
Sum avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser
965
1 079
971
971
53
53
Evigvarende ansvarlig kapital
Sum ansvarlig kapital
-
-
20 000
20 000
Sparebankens fond
Gavefond
Sum opptjent egenkapital
94 560
1 005
95 565
98 860
205
99 065
103 731
205
103 936
984 424
1 017 311
1 267 452
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid
Sum innskudd fra og gjeld til kunder
Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak
Obligasjonsgjeld
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
Garantier og pantstillelser
Garantiansvar
Pantstillelse Norges Bank
26 122
29 978
30 513
29 276
49
32 388
16 224
Tabellen under viser endringer i egenkapitalen samt disponering av årsresultat og overføring til gavefond og
årlige utdelinger fra gavefondet for årene 2012, 2013 og 2014.
TABELL: ENDRINGER I EGENKAPITALEN 2012-2014
NOK 1000
Egenkapital per 01.01.2012
Fra periodens resultat
Utdelt fra gavefond
Overføring fra gaveavsetning til gavefond
Egenkapital per 31.12.2012
Egenkapital per 01.01.2013
Fra periodens resultat
Utdelt fra gavefond
Overføring fra gaveavsetning til gavefond
Egenkapital per 31.12.2013
Egenkapital per 01.01.2014
Fra periodens resultat
Utdelt fra gavefond
Prinsippendring pensjonsforpliktelser
Egenkapital per 31.12.2014
50
Sparebankens fond Gavefond
Sum egenkapital
88 260
1 005
89 265
6 300
6 300
94 560
1 005
95 565
94 560
3 500
1 005
95 565
3 500
800
98 860
-800
205
98 860
6 880
205
-2 009
103 731
205
99 065
99 065
6 880
-2 009
103 936
7.3.3
Kontantstrømoppstilling
TABELL: KONTANTSTRØMSANALYSE
NOK 1000
2012
2013
2014
Resultat av ordinær drift
+ Avskrivninger
- Periodens betalte skatt
+ Tap på utlån
- Gavefond
= Sum tilført fra årets virksomhet
9 196
968
-2 675
-2 737
221
4 973
5 505
642
-2 948
2 200
-825
4 573
9 459
658
-2 026
50
-200
7 941
Endring utlån til kunder
Endring utlån til kredittinstitusjoner
Endring innskudd fra kunder
Endring sertifikater og obligasjoner
Endring øvrige fordringer
Endring annen kortsiktig gjeld
A. Netto likviditetsvirkning fra virksomheten
-7 611
- Investering i varige driftsmidler (netto)
Endring verdipapirer med variabel avkastning
B. Likviditetsendringer vedr. investeringer
Endring i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Endring egne obligasjoner og langsiktig gjeld
C. Likviditetsendring vedr finansiering
A + B + C. Sum endring likvider
+ Likviditetsbeholdning 01.01.
= Likviditetsbeholdning 31.12.
41 546
604
523
40 035
2 253
-1 001
1 252
-45 635
-45 635
-4 348
57 311
52 963
-72 326 -196 988
43 633 116 648
-601 -19 910
1 372
-568
1 729
-390
-21 620 -93 267
-381
-3 006
-3 387
-39
-10 468
-10 507
11 233 32 548
69 942
11 233 102 490
-13 774
52 963
39 189
-1 284
39 181
37 897
*Posten avskrivninger innholder endring i pensjoner i 2012
Det har vært stabil tilførsel fra resultat i perioden. Til sammen er det i perioden 2011-2013 tilført ca. NOK 19
millioner fra virksomheten.
I perioden 2011-2013 har endringen i langsiktige verdipapirer vært en økning på NOK 14 millioner.
Likviditetsbeholdningen var noe lavere i 2014 enn i de to foregående årene, noe som blant annet skyldes økt
aktivitet på utlånssiden av Banken virksomhet. Banken har ved utgangen av 2014 en likviditetsbeholdning på
NOK 38 millioner bestående av kontanter og beholdning i Norges Bank.
7.4
Revisor
Tysnes Sparebanks revisor, BDO AS, medlem av Den norske Revisorforening, har avgitt revisjonsberetning for
Tysnes Sparebank for regnskapsårene 2012 – 2014 uten forbehold eller presiseringer. Ansvarlig for revisjonen
er statsautorisert revisor Inge Soteland. Revisors adresse er: Hollendergata 3, 4514 Mandal. Telefon: 38 27 13
70.
51
7.5
Transaksjoner med nærstående parter
Utover lån til og innskudd fra Styret, Ledelsen, andre styrende organer og andre nærstående, har det ikke vært
vesentlige transaksjoner med nærstående parter i 5 siste regnskapsår, se tabell under.
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS FORSTANDERSKAP PER 31.12.2014
NOK 1000
Valgt av innskyterne:
Grethe Barmen (nestleder)
Elin Flatråker
Lars Petter Epland
Johannes Tveit
Lillian Storetvedt
Lånebeløp/ramme
Vilkår
Seneste innfrielse
1 200
857
1 100
75
800
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
rammekreditt
13.04.2038
rammekreditt
15.08.2015
rammekreditt
Kommunevalgte:
Lorentz Lunde (leder)
Jannike Epland Dalland
Ragnhild E. H. Malkenes
Bjørn Lande
1 000
1 500
2 550
2 496
ordinær
ordinær
ordinær
ordinær
rammekreditt
rammekreditt
rammekreditt
28.06.2044
Valgt av ansatte:
Mona Bårdsen Amland
1 630 funksjonær
01.01.2028
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS LEDERGRUPPE PER 31.12.2014
NOK 1000
Dag Sandstå
Karoline Dalen
Svein Erik Halhjem
Lånebeløp/ramme Vilkår
0
682 Funksjonær
3 984 Funksjonær
Seneste innfrielse
31.01.2019
31.05.2038
TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS STYRE PER 31.12.2014
NOK 1000
Leif Magne Hovland
Bente Raknes
Elisabeth Sandven
Vidar Høviskeland
Merete Fjelltveit Flakke
Styremedlem (ansatterepresentant)
Lånebeløp/ramme Vilkår
1 700
2 600
2 200
1 000
270
Ordinær
Ordinær
Ordinær
Ordinær
Funksjonær
Seneste innfrielse
15.12.2027
05.12.2025
15.05.2030
16.05.2019
rammekreditt
Medlemmer av Ledelsen får ansattbetingelser på sine lån, mens medlemmer av Styret, Forstanderskapet og
Kontrollkomitéen låner til vanlige kundebetingelser. Krav til sikkerheter for lån til tjenestemenn og tillitsvalgte
følger Sparebankloven.
Noen av Garantistene i Emisjonen er Ansatte og Ledere i Banken, samt medlemmer av Styret og
Forstanderskap, disse er opplyst i tabellen nedenfor.
52
TABELL: GARANTISTER- FORSTANDERSKAPET
Etternavn / Selskap
Fornavn /Kontaktperson Tilttel
PTT Invest AS
Per Terje Tveit
Innskytervalgt
Drange
Torill Aase
Ansattevalgt
Postnr
Poststed
5694 Onarheim
5680 Tysnes
NOK
1 000 000
100 000
TABELL: GARANTISTER- STYRET
Etternavn / Selskap
Fornavn
Tilttel
Hovland
Leif Magne
Styreleder
Sandven
Elisabeth
Styremedlem
Fjelltveit Flakke
Merete
Styremedlem
Høviskeland
Vidar
Styremedlem
Postnr
Poststed
NOK
5694 Onarheim
5683 Reksteren
5690 Lundegrend
5695 Uggdal
200 000
200 000
100 000
100 000
TABELL: GARANTISTER- LEDELSEN
Etternavn / Selskap
Fornavn
Tilttel
Sandstå
Dag
Banksjef
Dalen
Karoline
Økonomisjef
7.6
Postnr
Poststed
5416 Stord
5690 Lundegrend
NOK
500 000
100 000
Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling
Det er ingen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden
utløpet av siste regnskapsperiode og frem til Prospektets dato.
53
8.
8.1
Skattemessige forhold for egenkapitalbeviseierne
Innledning
Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for
dette Prospektet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de
aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen
juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle
bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.
8.2
Generelt
Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne
skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning
etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig
i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt
utbytte på Egenkapitalbevis.
8.3
8.3.1
Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge
Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden
Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis
(eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for
aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig
forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, selskap mv. som er heleid av
stat, kommune og fylkeskommune (”Kvalifiserende Subjekter”). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 prosent av
utbytte beskattes som alminnelig inntekt (27 prosent flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,81
prosent. Gevinst ved realisasjon er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke
fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med
erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kommer ikke til fradrag skattemessig
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen
Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere (”Personlige Eiere”), og hjemler skatteplikt for
utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag.
Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.
Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å
multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet
og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget skattlegges med en
skattesats på 27 prosent, uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis
og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og
tillegges fremtidig skjermingsfradrag, og således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst.
Dette gjelder ikke dersom Egenkapitalbeviset er realisert. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.
Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede
Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut – prinsippet).
Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av
Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i realisasjonsåret, men skal
aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris.
54
Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli
skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i
henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes
til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet
overstiger NOK 500.000. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller
betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat
innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til
innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter
utflyttingen, f. eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.
8.3.2
Formuesskatt
Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale
formuesskatt.
Egenkapitalbevis verdsettes til antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret.
Maksimal formuesskattesats er 0,85 prosent. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 200 000.
Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder
kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.
8.4
Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet
Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er
skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske
Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land
samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.
8.4.1
Utbytte av egenkapitalbevis
Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel
gjenstand for 25 prosent kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en
annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende
i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som
Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 prosent eller mindre.
Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er
gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 prosent eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale
mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske
skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 prosent skatt av utbyttet fratrukket
skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.
Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er
skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk
kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av
utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.
Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte
finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats
enn hva som følger av skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om
refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.
Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver
virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de
samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.
55
Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om
kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.
8.4.2
Realisasjon av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være
skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til
realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til
næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall
skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.
Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett, kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den
stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.
8.4.3
Formuesskatt
Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med
mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som
vedkommende utøver eller deltar i Norge.
56
9.
9.1
Juridiske forhold
Tvister mv.
Banken har i løpet av de siste 12 måneder ikke vært involvert i forvaltningssaker, rettstvister eller
voldgiftssaker (herunder saker som er anlagt eller varslet og som Banken har kjennskap til), som kan få eller
som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.
9.2
Samarbeidspartnere
Tysnes Sparebank deltar gjennom Eika Gruppen, der Banken eier 0,17 prosent av aksjene, i et forpliktende
samarbeid med andre selvstendige banker. Samarbeidet gjelder produktsamarbeid og banksamarbeid
(herunder kompetanseutviklende tiltak).
Eika Gruppen er både et finanskonsern og en bankallianse som leverer en komplett plattform for
bankinfrastruktur samt et fullt spekter av finansprodukter for bank.
Alliansebankene – distributører, kunder og eiere
Eika Gruppen eies av 75 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og
Sparelag). Aksjonærene er hoved distributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet
kundemasse på om lag en million kunder.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde
og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen til Eika-bankene og OBOS
er viktige kvaliteter for Eika Gruppens samlede markedskraft.
Stor og solid kundemasse
Bankene som er tilsluttet Eika Gruppen og OBOS har totalt omlag 1 000 000 kunder. Eika og de lokale
alliansebankene bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De har landets
høyeste kundetilfredshet og lojalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i
Norge. Eika-bankene har totalt en betydelig distribusjonskapasitet med 200 bankkontorer i 138 kommuner og
en samlet forvaltningskapital på over NOK 280 milliarder.
I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte til private og
institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen har distribusjonsavtaler med flere
uavhengige banker.
Stordriftsfordeler
Eika Gruppen leverer tjenester og produkter som er for kostbare eller krevende for den enkelte lokalbank å
produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en lokalbank som hos en stor
forretningsbank.
Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de finansielle
produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen. Utover disse
fellestjenestene leverer Eika Gruppen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og
kommunikasjon. I tillegg arbeider Eika Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom
dialog med relevante myndigheter.
Som største aksjonær i Skandinavisk Data Center AS, som leverer bankenes IT-systemer, utøver Eika Gruppen et
tett samarbeid innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika også
nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil, samt integrerte løsninger som effektiviserer
kunde- og saksbehandlersystemene i bankene.
Produktbredde
Eika Gruppen er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester.
Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån fra Eika Finans
57
og Kredittbank, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring og fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika
Forvaltning. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden, Aktiv Eiendomsmegling.
Konsernstruktur i Eika Gruppen AS per prospektdato.
75 sparebanker
og OBOS
Eika Gruppen AS
Eika Forsikring
AS
Eika Kredittbank
AS
Eika
Kapitalforvaltning
AS
Aktiv
Eiendomsmegling
AS
SDC Holding AS
(19 %)
Eika Boligkreditt AS
Tysnes Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der Banken eier 0,26 prosent av aksjene pr
31.12.2014.
9.3
Vesentlige kontrakter
Tysnes Sparebank har ikke inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to år før
offentliggjøring av Prospektet, med unntak av kontrakter inngått innenfor den normale virksomheten.
Før offentliggjøring av Prospektet har ikke Banken inngått noen kontrakter, utover de som er inngått som del
av den normale virksomheten, som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken.
9.4
Innlånsportefølje/innlånsavtaler
Tysnes Sparebank har innlånsavtaler i kategoriene kommiterte trekkfasiliteter, syndikatlån, bilateralt lån og
obligasjonslån.
58
10.
Rammebetingelser for sparebanker
Deler av innholdet i dette kapitlet er basert på informasjon fra Sparebankforeningen.
10.1 Beskrivelse av egenkapitalbevis som verdipapir
10.1.1
Generelt
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all
hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens
fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker
det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under
navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen “egenkapitalbevis” innført. Ved samme
lovendring ble betegnelsen “eierandelskapital” innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var
ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og
sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av egenkapitalbevis, teller
som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble
introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.
Per Prospektets dato er egenkapitalbevis til 19 sparebanker notert på Oslo Børs. Samlet utgjorde
markedsverdien av egenkapitalbevisene notert på Oslo Børs, cirka NOK 24 milliarder pr. 31. desember 2014.
Markedsverdien av eierandelskapitalen i de enkelte sparebankene notert på Oslo Børs varierer kraftig, fra
SpareBank 1 SMN med en markedsverdi på cirka NOK 7,6 milliarder til Indre Sogn Sparebank med en
markedsverdi på cirka NOK 45 millioner pr. 31. desember 2014.
TABELL: SPAREBANKER NOTERT PÅ OSLO BØRS PR 31.12.2014
Sparebanker notert på Oslo Børs pr. 31. desember 2014 (Markedsverdi i NOK millioner)
Sparebank 1 SMN
7 595 Totens Sparebank
472
Sparebank 1 Nord-Norge
4 006 Sparebank 1 BV
284
Sparebank 1 Ringerike Hadeland 2 162 Aurskog Sparebank
271
Sparebanken Møre
2 136 Melhus Sparebank
189
Sparebanken Vest
1 604 Skue Sparebank
141
Sparebank 1 Østfold Akershus
1 087 Jæren Sparebank*
117
Sparebanken Øst
1 057 SpareBank 1 Nøtterøy- Tønsberg
104
Helgeland Sparebank
1 029 Høland og Setskog Sparebank
80
Sparebanken Sør
935 Indre Sogn Sparebank
45
Sandnes Sparebank
739
Kilde: Oslo Børs
*Jæren Sparebank: Markedsverdi pr. 2.januar 2015
Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i
markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av
sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.
Sparebankenes egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter
skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 8). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være
tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansieringsvirksomhetslovens regler om eierkontroll
knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen
mellom aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i
banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige
egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs.
59
innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres
til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse.
Eierandelskapitalen og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i
bankene. Utjevningsfondet har lik prioritet som grunnfondet og gavefondet. Dette gjør at egenkapitalbevis kan
være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og egenkapitalbevis er knyttet til
eiernes representasjon i de styrende organer.
Forstanderskapet er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en
sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer.
OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR
Organ
Forstanderskapet
Beskrivelse

Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre, kontrollkomité
og revisor.

Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer med minst
en firedel så mange varamedlemmer

Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og
forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor.

Egenkapitalbevisene velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapets
medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre firedeler av
medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken

Skal etter Sparebankloven bestå av minst tre medlemmer og ett varamedlem.

Fører tilsyn med sparebankens virksomhet. Skal gjennomgå styrets protokoll, nummererte
brev. jf. revisorloven § 5-4, og revisjonsberetning, prøve sikkerheten for de forskjellige
utlån, samt se etter at forvaltningen av sparebankens midler er overstemmende med
loven.

Velges av forstanderskapet

Kontrollkomiteen er foreslått fjernet i ny finansforetakslov.

Skal etter sparebankloven bestå av minst fire medlemmer som velges for en periode på to
år

Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt
av forstanderskapet.

Velges av forstanderskapet

Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken
Kontrollkomitéen
Styret
Administrativ Ledelse
Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges
og innskyternes representasjon i forstanderskapet opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte
bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Minst tre firedeler av
medlemmene skal imidlertid være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal videre legges vekt på at
de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt
samfunnsfunksjonen. De ansatte har rett til å velge inntil en firedel av medlemmene i forstanderskapet. I
sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler
60
av representantskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. Vedtektsendringer
skal godkjennes av Finanstilsynet.
Avkastningen på egenkapitalbevis består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på egenkapitalbevis
fastsettes hvert år av sparebankens forstanderskap ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår.
Forstanderskapet kan i tillegg til utbyttet avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond.
Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige
egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert
ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å
opprettholde utbyttet i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette
er forsvarlig ut fra institusjonens egenkapitaldekning.
Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen og
overkursfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som
grunnfondet og gavefondet.
For nærmere informasjon om egenkapitalbevis vises det til Sparebankforeningens informasjons- og
brosjyremateriell om egenkapitalbevis (http://www.sparebankforeningen.no), samt informasjonssiden for
egenkapitalbevis (http://www.egenkapitalbevis.no).
10.1.2
Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis
Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet
er regulert i Finansieringsvirksomhetsloven, se særlig § 2b-2 (1). Finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b gir
direkte og gjennom henvisninger sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på
eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen,
utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter)
samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet med hjemmel blant annet i
Finansieringsvirksomhetsloven og Sparebankloven fastsatt Egenkapitalbevisforskriften.
10.1.3
Emisjonsvedtak
Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendringer,
jf. Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-9 (1). Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede,
og minst halvparten av alle forstandere stemmer for, forutsatt at forslaget er fremsatt i et tidligere møte. Det
kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av
Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak
dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelig verdi. Gjennomføring av
emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av forstanderskapet, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av
forstanderskapet.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til
å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis utstedt av Banken, se
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-23.
Offentlig emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende
forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.
Det følger av Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis etter
fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen skal fordeles mellom overkursfondet og
kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av
bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om
utstedelse av nye Egenkapitalbevis. Overkursfondet anses for å tilhøre eierandelskapitalen, mens
kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.
61
10.1.4
Egenkapital
Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks kjernekapital, jf. § 3 nr. 5 i forskrift 1. juni 1990 nr.
435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak.
Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-22 og hensyntatt gjeldende regler i Sparebankloven og
Finansieringsvirksomhetsloven for øvrig. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og
utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle
kreditorer har fått fullt oppgjør.
Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansieringsvirksomhetsloven følgende prioritetsrekkefølge:
1.
2.
3.
4.
5.
Ansvarlig lånekapital
Fondsobligasjonskapital/hybridkapital
Vedtektsfestet eierandelskapital
Overkursfond og kompensasjonsfond
Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital,
herunder utjevningsfondet.
Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Sparebankloven § 2 første ledd.
Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-18 femte ledd.
Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen.
Nedsettelse av eierandelskapitalen besluttes av forstanderskapet og krever godkjennelse av Finanstilsynet, jf.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-22.
10.1.5
Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for
avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er
resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og sparebanken etter
forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye
egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret
regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte
resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er forstanderskapet som, etter forslag fra styret, beslutter hvor
stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn
det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være
inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles
mellom eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av
overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet
eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd
tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det
korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene
bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet.
Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den
såkalte ”utvanningseffekten” av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansieringsvirksomhetsloven
at Banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og
eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om at årets overskudd i stedet
helt eller delvis skal benyttes til å styrke Bankens soliditet. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom
utbytte og gaver av årets overskudd samlet skal settes høyere enn 30 prosent av overskuddet etter
resultatregnskapet. Utbytte og gaver av årets overskudd som samlet overstiger 60 prosent av overskuddet
etter resultatregnskapet, kan ikke gis uten godkjenning fra Finanstilsynet.
62
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf.
Finansieringsvirksomhetslovens § 2b-19. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er
forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til fondsemisjon. Den
del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av
egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller
som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.
10.1.6
Eierbegrensninger for egenkapitalbevis
Ved erverv av ”kvalifiserte eierandeler” kreves tillatelse fra Finansdepartementet, jf.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-17 første ledd jf. §§ 2-2 flg. Med ”kvalifiserte eierandeler” menes en
eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen
eller av stemmene i generalforsamlingen (forstanderskapet), eller som for øvrig gir adgang til å utøve en
vesentlig innflytelse i Ledelsen av institusjonen og dennes virksomhet.
Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller
overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende
innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne
aksjer/egenkapitalbevis
anses
slike
som
eies
av
nærmere
bestemte
nærstående,
se
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-6. Tillatelse kan gis dersom erververen er ”egnet” til å eie den andel
meldingen gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og
betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes virksomhet. Videre skal det i betraktning av den grad av
innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjonen etter ervervet, foretas en vurdering av
erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen
er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere
vurderingskriterier for egnethetsvurderingen er i Finansieringsvirksomhetsloven § 2-4. Det kan settes vilkår for
tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad mottas til å vurdere om tillatelse
skal gis. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 30 arbeidsdager.
Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel
eller redusere den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som er nevnt ovenfor,
skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Dette systemet er basert på EØS-direktiver og er også
gjennomført i de andre EØS-land.
10.1.7
Omsettelighet av egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapirer i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse
mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes
krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.
Banken har et ønske om å ha en egenbeholdning av egenkapitalbevis for å imøtekomme etterspørsel etter
egenkapitalbevisene. Banken tar sikte på å kunne kjøpe egenkapitalbevis dersom det er egenkapitalbeviseiere
som ønsker å selge egenkapitalbevis, og kunne selge til investorer som ønsker å kjøpe egenkapitalbevis. En slik
ordning kan bidra til likviditet i egenkapitalbeviset, og banken har derfor søkt om tillatelse fra Finanstilsynet til
å erverve egne egenkapitalbevis i medhold av Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-16 jf. § 2b-8.
10.1.8
Indeksering
Børsnoterte Egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er med i en egen indeks for
egenkapitalbevis (OB Egenkapitalbevis - OSEEX).
10.2 Lovregulering av sparebanker
10.2.1
Generelt
Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Sparebankloven,
Finansieringsvirksomhetsloven og Banksikringsloven. Videre har Finanstilsynet myndighet til å føre tilsyn med
bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som
63
regulerer sparebankenes virksomhet. Gjeldende rett er foreslått erstattet av en ny lov om finansforetak som
ventes vedtatt i løpet av 2015.
Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er nå i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom
likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad
harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og
anbefalinger som gjelder ellers i Europa.
10.2.2
Årsregnskap
Det er gitt en egen forskrift til regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for
banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften
inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter
regnskapsårets slutt og regler for innholdet av årsregnskapet.
10.2.3
Interne kontrollrutiner
Sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i forskrift av 22. september 2008 nr. 1080, om risikostyring
og internkontroll, fastsatt av Finanstilsynet og gjelder blant annet sparebanker.
10.2.4
Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk
EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og
verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR.
Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV / CRR strengere krav til kvaliteten på
kapitalinstrumenter, nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og
kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av institusjonenes risiko‐ og kapitalbehov,
såkalt pilar 2‐vurderinger. CRD IV har også nye rammer for godtgjørelse. I tillegg innføres likviditetskrav og krav
til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio). Det innføres minstekrav til likviditetsdekning
Liquidity Coverage Ratio (LCR) fra 2015 og krav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2018.
Kravet til nivå på uvektet kjernekapitalandel er enda ikke fastsatt, men planlegges innført fra 2018. CRD IV /
CRR er ennå ikke tatt inn i EØS‐avtalen, men det er gjort tilpasninger i det norske regelverket. De overordnede
kapital‐ og bufferkravene i CRD IV / CRR ble tatt inn i norsk lov gjennom Finansieringsvirksomhetsloven i juni
2013. Disse reglene er foreslått videreført i ny finansforetakslov. I august 2013 ble det foretatt endringer i flere
av forskriftene på kapitaldekningsområdet, og i forskrift om godtgjørelsesordninger som gjennomfører de mer
detaljerte bestemmelsene i CRR.
Endringene i kapitalkravsforskriften trådte i kraft 30. september 2014, mens endringene i reglene om
godtgjørelse trådte i kraft fra 1. januar 2015.
Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Baselkomitéen og
Finanstilsynets hjemmesider, www.bis.org og www.finanstilsynet.no.
10.2.5
Krav til kapitaldekning
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til
enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. I § 2-9a første ledd fremgår det krav om at
en finansinstitusjon skal til enhver tid ha ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent,
kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent, og ansvarlig kapital skal til enhver tid utgjøre minst
åtte prosent av beregningsgrunnlaget. I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for
forretningsbanker, sparebanker mv., gis regler om minstekravene til kapitaldekningen.
I tillegg til de nye minstekravene er det i finansieringsvirksomhetsloven introdusert fire buffere som følge av
CRD/CRR.
Bevaringsbuffer
En finansinstitusjon skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt
prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital.
64
Systemrisikobuffer
En finansinstitusjon skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre
prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital og bevaringsbuffer. Finansdepartementet kan i forskrift
fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.
Systemviktige institusjoner
En finansinstitusjon som er systemviktig skal oppfylle et særskilt kapitalbufferkrav på 1 prosent fra 1. juli 2015
og 2 prosent fra 1.juli 2016, i tillegg til minstekravet til kapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer. Fra 1. juli
2016, når kapitalkravene for banker og andre finansinstitusjoner har fått full virkning, skal systemviktige
institusjoner oppfylle et samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning på 12 prosent, mens det samlede
minstekravet for øvrige institusjoner blir 10 prosent.
Finansdepartementet fastsatte den 12. mai 2014 at det er tre banker i Norge som vurderes som systemviktige
finansinstitusjoner: DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS.
Motsyklisk buffer
En finansinstitusjon skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom
0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for
systemviktige institusjoner. Finansdepartementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet
kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng. Finansdepartementet fastsatte 12.
desember 2013 motsyklisk buffer til ett prosentpoeng med virkning fra 1. juli 2015.
Alle buffere må bestå av ren kjernekapital. Hvis en finansinstitusjon ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene,
skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke uten samtykke fra
Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte.
Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og
verdipapirforetak (Beregningsforskriften) gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. Bankens
ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Det fremgår nærmere av forskriften § 14 hvilke
poster i institusjonens balanse som kan utgjøre såkalt ren kjernekapital, mens det i § 15 er angitt hvilke poster
som, etter nærmere bestemmelse og godkjennelse fra Finanstilsynet, kan inngå som "annen godkjent
kjernekapital", s.k. "hybridkapital". I § 16 er det spesifisert hva tilleggskapitalen består av. Summen av de
poster som utgjør tilleggskapitalen kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av kjernekapitalen etter fradrag av
særskilte poster (div. netto urealisert tap).
Ved forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv. er det gitt
regler om særskilt definerte metoder, internbasert rating-metode (IRB-metode), for beregning av kapitalkravet.
Disse metodene kan kun benyttes etter særskilt tillatelse fra Finanstilsynet.
Banker som benytter IRB-metode skal minst ha en ansvarlig kapital som tilsvarer 80 prosent av minstekravet
etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og
verdipapirforetak og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for
kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.
Tysnes Sparebank benytter standard målemetode for kredittrisiko.
10.2.6
Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a gir nærmere regler om beregningsgrunnlaget for den ansvarlige
kapitalen. Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene
for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode
eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til en IRBmetode.
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med
utgangspunkt i interne målemetoder. Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende
65
alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på
en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring
fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.
De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell
risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.
10.2.7
Tap og nedskrivinger
I forbindelse med overgang til IFRS ble forskrift 14. november 1991 nr. 4236 (Tapsforskriften) erstattet med
forskrift 21. desember 2004 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner
(Utlånsforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2005.
Hovedprinsippene for utlånsforskriften er at utlån ved første gangs måling skal vurderes til virkelig verdi med
tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling skal utlånet vurderes til amortisert
kost. Nedskrivning av tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån
har verdifall. Videre skal det foretas avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen
vil komme til oppgjør.
10.2.8
Strukturendringer i sparebanker
Sammenslåing og deling
Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2c-1 til 2c-7 inneholder
bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og
deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-,
Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.
"Hallingdalmodellen" innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av
grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en finansstiftelse som følger reglene om
sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
"Terramodellen" innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes
Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling
av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
"Tingvollmodellen" innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot
vederlag i egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av
den overdragende sparebank.
"Telemarkmodellen"
innebærer
at
to
eller
flere
sparebanker
omdannes
til
aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter aksje-/allmennaksjelovens regler.
Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.
Det følger av Finansieringsvirksomhetsloven § 2c-2 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan
gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet. Vedtak om slik sammenslåing eller deling treffes av
forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak av
forstanderskapet også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av
egenkapitalbevis.
Avvikling
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2c-8 til 2c-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes
av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en
avviklingsplan for forstanderskapet. Vedtaket kan ikke settes i verk uten etter tillatelse gitt av
Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank,
skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.
66
Omdanning til aksjeselskap
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2c-13 til 2c-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved
omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i
følgende punkter:
1. Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal
benytte ordet ”sparebankstiftelse” i sitt foretaksnavn.
2. Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
3. Stiftelsen skal ha ”et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap”.
4. Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
5. Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.
6. Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 prosent, kan aksjeselskapet benytte
sparebank i sitt firmanavn.
Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved
vurderingen av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør
være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.
10.2.9
Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-2 (2), jf. § 2b-23 åpner for at sparebanker kan konvertere
grunnfondskapital til eierandelskapital.
Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med
konverteringen, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2b-2 (2), jf. § 2d-1 og § 2d-6 flg. sammenholdt med § 2b-3
(3) og (4). Sparebankstiftelsen skal eie egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.
10.2.10 Finans- og sparebankstiftelser
Finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2d oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som vil komme til
anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens
virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført
stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer,
herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv ha mulighet til å utstede
egenkapitalbevis.
10.2.11 Andre reguleringer
Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement
overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres
likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer mv.
Sparebanker kan ikke gå konkurs, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser kan settes under
offentlig administrasjon i henhold til reglene i Banksikringsloven. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i
sin helhet.
10.2.12 Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker
Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for
finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).
Finansdepartementet:
En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansmarkedet/ finansieringsmarkedene.
Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i
medhold av sparebankloven og andre lover som regulerer finansinstitusjoner. Sparebankloven og
Finansieringsvirksomhetsloven regulerer viktige spørsmål om en sparebankdrift, blant annet krav til
67
kapitaldekning. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved
alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller
Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av
egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet
til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller
oppkjøp av annen bank.
To hovedhensyn bak konsesjonsreglene er sikring av konkurranse i finansmarkedene og ivaretakelse av
enkeltinstitusjoners soliditet.
Finanstilsynet:
Finanstilsynet gir konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med
banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond,
eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i
finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med
opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjoner skjer
blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings- og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går
igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres.
Endringer i vedtektene til finansinstitusjoner som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av
Finanstilsynet. Slike vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker
som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt.
Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem
for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.
Norges Bank:
Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og
valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og
overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige
oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som
et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til
forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår.
Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.
Bankenes sikringsfond:
I henhold til Banksikringsloven skal enhver sparebank og forretningsbank være medlem av Bankens
sikringsfond. Bankenes sikringsfond er regulert gjennom Banksikringsloven. Sikringsfondets formal er gjennom
en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til sparebanken og forretningsbanken.
Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap
som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.
68
11.
Definisjoner
Allmennaksjeselskapsloven ............. Allmennaksjeselskapsloven (lov av 13. juni 1997 nr 45)
Ansvarlig obligasjonslån……………….Ansvarlig obligasjonslån med fastsatt løpetid og med flytende rente og
innløsningsrett for utsteder
Ansatte ............................................ Fast ansatte i Tysnes Sparebank pr prospektdato
Banken/Sparebanken/Bankens ....... Tysnes Sparebank
Betalingsdatoen .............................. Den Dag betaling av tildelte Egenkapitalbevis i Emisjonen skal skje
BM ................................................... Bedriftsmarked
EBK…………………………………………….Eika Boligkreditt AS, Eika Alliansens boligkredittselskap
Egenkapitalbevis ............................. Egenkapitalbevis i Tysnes Sparebank
Egenkapitalbevisbrøk ...................... Egenkapitalbevisbrøken er eierandelskapitalen, overkursfondets
utjevningsfondets andel av Bankens korrigerte ansvarlige kapital
og
Egenkapitalbevisene ....................... Alle Egenkapitalbevisene
Egenkapitalbeviseier(ne) ................. Egenkapitalbeviseierne i Tysnes Sparebank
Egenkapitalbevisforskriften ............ Forskrift om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige
forsikringsselskaper (lov av 29. juni 2009 nr 913)
Emisjonen ........................................ Emisjonen som beskrevet i dette Prospekt
Finansieringsvirksomhetsloven ....... Finansieringsvirksomhetsloven (lov av 10. juni 1988 nr 40)
Fondsobligasjonslån ........................ Evigvarende Fondsobligasjonslån med variabel rente, innløsningsrett for
utsteder og som teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning
Forstanderskap ............................... Det øverste besluttende organ i Tysnes Sparebank
Garantikonsortium .......................... Konsortium etablert av Tilrettelegger som garanterer fulltegning av
Emisjonen
Garantister/Garantistene ................ Investorer som deltar i Konsortium etablert av Tilrettelegger som
garanterer fulltegning av Emisjonen
Kontrollkomité ................................ Lovbestemt kontrollorgan i Banken. Skal føre tilsyn med Bankens
virksomhet i samsvar med Sparebankloven og instruks gitt av
Forstanderskapet. Kontrollkomitéen er valgt av Bankens Forstanderskap
Kostnadsprosent ............................. Kostnader i prosent av inntekter
LBI.................................................... Likviditetsbuffer Indikator
LCR .................................................. Liquidity Coverage Ratio
Ledelsen/Ledere .............................. Ledelsen i Tysnes Sparebank
Medlemmene .................................. Medlemmer av forstanderskapet, styret og ulike komiteer og utvalg i
Banken.
NGAAP ............................................. Norwegian Generally Accepted Accounting Principles
NOK eller kr ..................................... Norske kroner
Norne Securities .............................. Norne Securities AS
NSFR ................................................ Net Stable Funding Ratio
Oppgjørsagent(en) .......................... Norne Securities, Oppgjør
Pensjonister .................................... Pensjonister inkludert i Tysnes Sparebank sitt pensjonsprogram
PM ................................................... Personmarked
Prospektet ....................................... Dette prospekt med vedlegg, som er utarbeidet i forbindelse med
Emisjonen
69
Rentemargin.................................... Differanse mellom gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente
SDC…………………………………………….Skandinavisk Data Center A/S
Sparebankloven............................... Sparebankloven (lov av 24. mai 1961 nr 1)
Styret ............................................... Styret i Tysnes Sparebank
Tegningsblankett(en) ...................... Tegningsblankett som må benyttes til å tegne Egenkapitalbevis i Emisjonen
Tegningsperioden ............................ Fra 2. mars kl 8.00 til 20. mars kl 15.00
Tilrettelegger ................................... Norne Securities AS
Verdipapirforskriften....................... Verdipapirforskriften (forskrift av 29. juni 2007 nr 876)
Verdipapirhandelloven .................... Verdipapirhandelloven (lov av 29. juni 2007 nr 75)
VPS .................................................. Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av
selskapers aksjonærregistre og investors beholdning av finansielle
instrumenter
VPS-konto ........................................ Konto i VPS for registrering av eierskap i verdipapirer
70
12.
Emisjonen
12.1 Formål
Totalt emisjonsbeløp fra Emisjonen er NOK 31,5 - 36,75 millioner. Samlede kostnader i forbindelse med
Emisjonen er anslått til NOK 1,5 millioner og netto emisjonsbeløp som vil bli overført til Bankens egenkapital
antas derfor å utgjøre cirka NOK 30 - 35 millioner. Formålet med Emisjonen er å styrke ren kjernekapital for å
sikre videre utvikling og vekst og tilpasse seg nye regulatoriske krav. Kravet til kapitaldekning er at den
ansvarlige kapitalen minst skal utgjøre 12,5 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Bankens styre
har vedtatt et mål på ren kjernekapitaldekning på minimum 13,5 prosent, kjernekapitaldekning på minimum 15
prosent og ansvarlig kapitaldekning på minimum 17 prosent. Pr. 31. desember 2014 hadde Banken ren
kjernekapitaldekning på 14,86 prosent, kjernekapitaldekning på 17,2 prosent og ansvarlig kapitaldekning på
17,2 prosent. Banken gjør også Emisjonen ut i fra et ønske om å la lokale eiere ta del i verdiskapningen som
skjer i regionen og samtidig videreutvikle sitt gode forhold til det lokale næringslivet.
12.2 Vedtak
Forstanderskapet i Tysnes Sparebank fattet den 16.februar 2015 følgende vedtak om å utstede
Egenkapitalbevis ved en Offentlig Emisjon:
1.
Styret sitt forslag om etablering av eigarandelskapital i Tysnes Sparebank i samsvar med
sparebankloven § 5, finansieringsvirksomhetsloven § 2b-2 og § 2b-3, jf. § 2b-9 (1), jf.
allmennaksjeloven § 10-1 godkjennas. Det vert godkjent og det vert såleis etablert eigarandelskapital i
samsvar med følgjande:
(a) Det etablerast eigarandelskapital med minimum NOK 30 000 000 og maksimum NOK 35 000 000
ved utferding av minimum 300 000 og maksimum 350 000 eigekapitalbevis.
(b) Eigenkapitalbevisenes pålydande skal vere NOK 100.
(c) Teikningskursen er NOK 105 per eigenkapitalbevis.
(d) Eigenkapitalbevisa kan ikkje teiknast av nokon som etter banken si vurdering er heimehøyrande i
ein jurisdiksjon kor slikt tilbod om teikning ville vere ulovlig eller (for andre jurisdiksjonar enn
Noreg) ville medføre plikt til prospekt, registrering eller liknande tiltak.
(e) Eit prospekt, som skal registrerast i samsvar med verdipapirhandelloven kapittel 7, skal
utarbeidast og offentleggjerast i samband til kapitalauken.
(f) Teikningsperioden startar 2. mars 2015 og avsluttast 20. mars 2015 kl. 15.00. Dersom prospektet
ikkje er registrert i tide til å overhalde denne teikningsperioden, skal teikningsperioden starte
dagen etter slik registrering og vare i 18 dagar.
(g) Eigenkapitalbevisa teiknast ved å underteikne og returnere teikningsblanketten som vert vedlagt
prospektet.
(h) Tildeling av eigenkapitalbevis foretas av styret på grunnlag av allokeringsprinsipp som vert
fastsatt i prospektet..
(i) Kontant oppgjer for eigenkapitalbevisene skal innbetalast til særskilt angitt emisjonskonto i norsk
kredittinstitusjon innan tidspunktet som vist til i prospektet. Styret fastset nærmare regler for
innbetalingane, medrekna oppgjersfristar.
(j) Eigenkapitalbevisa skal gi rett til utbytte frå tidspunktet for registrering av kapitalauken i
Føretaksregisteret.
71
(k) Overkurs etter frådrag for emisjonskostnader vert overført til overkursfondet i samsvar med
finansieringsvirksomhetsloven.
(l) Eit emisjonsproveny på NOK 31 500 000 er garantert fullteikna av et garantikonsortium.
Garantistane er pro-rata, ubetinget og ugjenkallelig ansvarleg for dei eigenkapitalbevis som ikkje
vert teikna og tildelt under emisjonen dersom samla teikningar utgjer mindre enn NOK 31 500 000
i emisjonen, og skal overta og betale for disse. Under inga omstende svarar garantistane for
teiknarane si og andre garantistar si evne eller vilje til å betale for tildelte eigenkapitalbevis.
Kostnader tilknytt garantiprovisjon vil være 2 prosent. Emisjonskostnader vert rekna med å vere i
omkring MNOK 1,5.
2.
Styret sitt forslag om endring av banken sine vedtekter i samsvar med vedlagt utkast godkjennast.
Styret gis fullmakt til å foreta endring i ny paragraf 2-2 som gjer greie for eigerandelskapital og antal
eigenkapitalbevis etter kapitalauken samt andre endringar som følgje av eventuelle krav frå
Finanstilsynet.
12.3 Tegningskurs og emisjonsbeløp
Tegningskursen i Emisjonen er fastsatt til NOK 105 per Egenkapitalbevis.
Egenkapitalbeviseiere eier en andel av den totale egenkapitalen i en sparebank. Ved første gangs utstedelse av
Egenkapitalbevis vil eierandelen bestemmes av hvor mye den bokførte egenkapital øker som følge av
Emisjonen. Tegningskursen er således ikke av økonomisk betydning for tegnerne. Ved fastsettelsen av
emisjonskursen har Styret basert vurderingene på forutgående første gangs etableringer av eierandelskapital,
og fastsatt pari kurs til NOK 100 og Tegningskursen til 5 prosent over pari kurs.
Det kan kun tegnes i poster på hele 100 Egenkapitalbevis.
Brutto emisjonsproveny fra Emisjonen vil være minimum NOK 31,5 millioner og maksimum 36,75 millioner,
basert på minimum 300 000 og maksimum 350 000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per
Egenkapitalbevis. Overkursen vil benyttes til å dekke omkostninger ved den Offentlige Emisjonen. Eventuelt
overskytende beløp vil fordeles mellom overkursfond og kompensasjonsfond i samsvar med
finansieringsvirksomhetslovens § 2b-14, 2. ledd. Totalt netto emisjonsbeløp fra Emisjonen som vil bli overført
til Bankens egenkapital antas å utgjøre cirka NOK 30 - 35 millioner.
12.4 Tegningsperioden
Tegning skal skje i perioden fra og med 2. mars 2015 frem til 20. mars 2015 kl. 15.00.
12.5 Prosedyrer for tegning
Tegning av Egenkapitalbevis skjer ved korrekt utfyllelse av Tegningsblankett, som følger som vedlegg til
Prospektet.
Korrekt utfylt Tegningsblankett må være Banken i hende senest 20. mars 2015 kl. 15.00. Tegningsblanketter
som mottas etter dette vil ikke bli behandlet. Tegninger er bindende og ugjenkallelige og kan ikke trekkes,
kanselleres eller endres av tegneren etter at tegningen er mottatt av Banken og/eller Tilrettelegger. Tegneren
er ansvarlig for at den informasjon som er fylt inn i Tegningsblanketten er korrekt. Ved å signere
Tegningsblanketten bekrefter tegneren å ha lest og satt seg inn i dette Prospektet og at tegneren er berettiget
til å tegne etter de vilkår som her fremgår.
72
Tegninger som mottas etter utløpet av Tegningsperioden eller som er ufullstendige eller inneholder feil eller
som ikke i henhold til gjeldende lovgivning er berettiget til Egenkapitalbevis vil anses som ugyldige og vil ikke bli
behandlet av Tilrettelegger. Tegningsblanketten kan leveres direkte i Banken eller sendes til Banken på
følgende adresse:
Tysnes Sparebank
Teiglandsvegen 2
5680 Tysnes
Faksnummer: 53 43 03 50
Mail: ekbevis@tysnes-sparebank.no
NB: Potensielle tegnere må, før de fyller ut og sender inn tegningsblanketten, kontakte Elise Kristiansen eller
Britt Ersvær på telefon 53 43 03 00, eller email ekbevis@tysnes-sparebank.no, for at Tilrettelegger og/eller
Banken skal kunne oppfylle sin lovpålagte omsorgsplikt overfor tegneren, som nærmere beskrevet i avsnitt
12.10 («Regulatoriske Forhold»).
Selskapet forbeholder seg retten til å godta eller forkaste tegninger.
Verken Banken eller Tilrettelegger kan holdes ansvarlig for forsinkelser som skyldes postgang, internettlinjer
eller servere eller andre logistiske eller tekniske problemer som kan forårsake at tegninger ikke mottas innen
utløpet av Tegningsperioden eller ikke mottas i det hele tatt. Tegninger som mottas etter utløpet av
Tegningsperioden eller som er ufullstendige eller inneholder feil eller som ikke i henhold til gjeldende
lovgivning er berettiget til Egenkapitalbevis kan forkastes etter Bankens eller Tilretteleggers skjønn uten at
tegneren varsles om dette.
Styret i Banken har vedtatt et minimum tegningsbeløp på 100 Egenkapitalbevis, tilsvarende NOK 10 500 i
Emisjonen.
Tegneren kan tegne seg flere ganger i Emisjonen. Dersom tegneren leverer flere like Tegningsblanketter
(samme VPS-konto og samme tegningsbeløp) vil, som hovedregel, bare den først innkomne Tegningsblanketten
bli registrert, med mindre noe annet er uttrykkelig presisert i én av tegningsblankettene (for eksempel ved
tydelig angivelse av ”Tilleggstegning”). Dersom flere Tegningsblanketter registreres, vil tegneren være ansvarlig
for det totale tegningsbeløp.
12.6 Offentliggjøring og tildeling
Offentliggjøring av resultatet av tilbudet vil bli lagt ut på Bankens nettsider cirka mars 2015. Bankens
internettadresse er https://www.tysnes-sparebank.no
Tildeling av Egenkapitalbevis vil bli foretatt av Styret og ventes å skje cirka 24. mars 2015. Melding om tildeling
vil bli sendt ut til tegnerne cirka 26. mars 2014. Meldingen vil bli sendt per e-post til de som har oppgitt e-post
adresse. Øvrige tegnere vil få tilsendt tildelingen per brev.
Tildelingen vil skje i poster på hele 100 Egenkapitalbevis. Ved eventuell overtegning er fordeling overlatt Styret,
dog at prinsippet om proratarisk avkortning ned til hele poster skal tilstrebes.
Handel med Egenkapitalbevisene kan ikke innledes før disse er tildelt og registrert i VPS.
73
12.7 Fulltegningsgaranti
Minimumsbeløpet på NOK 31,5 millioner i Emisjonen er garantert fulltegnet 21. oktober 2014 av et konsortium
etablert av Norne Securities AS. Garantikonsortium er etablert av Tilrettelegger for å garantere for at minimum
300.000 Egenkapitalbevis blir tegnet (heretter "Garantikonsortium"), men Garantien dekker ikke for innbetaling
av tegnede og tildelte Egenkapitalbevis. Provisjonen til deltakerne i Garantikonsortiet utgjør 2 prosent av
garantert beløp og dekkes av Banken. Sammensetningen av Garantikonsortiet fremgår av tabellen nedenfor.
TABELL: GARANTISTER
Etternavn / Selskap
Fornavn
Adresse
Alsaker Eiendom AS
Hamnegata
Alutec AS
Industriv. 43
Berler II AS
Bjørkesvegen 16
NP Holding AS
Kokstadvegen 31a
Ingebrigtsen
Frank
Nordåsbrotet 10
Aanesen
Stein
Hegglandsvegen 175
Aanesen
Anna
Hegglandsvegen 175
Fronta AS
Ringveien 30
LT Finans AS
Sætre
Nattrutekaien 35
Steinar
Våganeset 36A
Dahlsvegen Holding AS
Dahlsvegen 28
Eide Marine Eiendom AS
Rønsanes
PTT Invest AS
Teigland
Hovlandstranda 280
Olav
TIKO AS
Teiglandsvegen 141
Våge kai
Sandstå
Dag
Døso 5
Hovland
Leif Magne
Hovlandstranda 162
Sandven
Elisabeth
Haukafærvågen 18
Dalen
Karoline
Øvra Lunde 18
Drange
Torill Aase
Vågsneset 9
Fjelltveit Flakke
Merete
Lynghaugane 43
Høviskeland
Vidar
Postnr
Poststed
5411 Stord
5210 Os
5470 Rosendal
5257 Kokstad
5235 Rådal
5680 Tysnes
5680 Tysnes
5412 Stord
5411 Stord
5106 Øvre Ervik
5217 Hagavik
5457 Høylandsbygd
5694 Onarheim
5680 Tysnes
5680 Tysnes
5416 Stord
5694 Onarheim
5683 Reksteren
5690 Lundegrend
5680 Tysnes
5690 Lundegrend
5695 Uggdal
Sum
NOK
3 500 000
3 500 000
3 000 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
2 000 000
2 000 000
2 000 000
1 700 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
500 000
200 000
200 000
100 000
100 000
100 000
100 000
31 500 000
Det er Bankens vurdering at Garantikonsortiet er etablert på markedsmessige vilkår.
12.8 Annet
Styret er ikke kjent med hvorvidt Tysnes Sparebanks ledelse eller medlemmer av Bankens styrende organer har
tenkt å tegne i Emisjonen, eller hvorvidt noen investorer planlegger å tegne for mer enn 5 prosent av
Emisjonen. Ansatte, tillitsvalgte og nærstående til ansatte og tillitsvalgte deltar i fulltegningsgarantien.
12.9 Tidsplan for Emisjonen
Første tegningsdag
Siste tegningsdag
Tildeling av Egenkapitalbevis
Melding om tildeling, varsel om trekk/innbetaling
Innbetaling/trekk dato
Registrering i Foretaksregistret
Registrering i VPS
74
2. mars 2015
20. mars 2014 (kl. 15:00)
ca. 24. mars 2015
ca. 26. mars 2015
ca. 27. mars 2015
ca. 15. april 2015
ca. 15. april 2015
12.10 Regulatoriske forhold
I henhold til Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter, må Tilrettelegger kategorisere alle nye kunder i
en av tre kategorier; kvalifiserte motparter, profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder. Alle investorer som
tegner egenkapitalbevis i forbindelse med Emisjonen, og som ikke allerede er kunde hos Tilretteleggeren, vil bli
kategorisert som ikke-profesjonell kunde, med mindre annet er skriftlig bekreftet av Tilretteleggeren. Tegneren
kan etter skriftlig anmodning bli kategorisert som profesjonell kunde dersom Verdipapirhandellovens vilkår for
dette er oppfylt. For mer informasjon om kundekategorisering kan tegneren kontakte Tilretteleggeren.
Tegneren erkjenner at det etter Verdipapirhandelloven gjelder regler om taushetsplikt mellom de forskjellige
avdelingene hos Tilrettelegger og overfor andre selskaper i samme konsern som Tilretteleggeren. Dette kan
innebære at andre ansatte hos Tilretteleggeren eller hos selskapet i samme konsern som Tilretteleggeren kan
ha informasjon som kan være relevant for tegneren, men som Tilrettelegger ikke har adgang til.
Tilretteleggeren er et verdipapirforetak som tilbyr en rekke investeringstjenester. For å sikre at oppdrag i
Tilretteleggerens Corporate Finance avdeling behandles konfidensielt, er Tilretteleggerens andre aktiviteter,
herunder analyse og megling, adskilt fra Corporate Finance avdelingen med informasjonssperrer eller ”Chinese
Walls”. Tegneren erkjenner at Tilretteleggerens analyse og meglingsaktiviteter kan komme i konflikt med
tegnerens interesse med hensyn til transaksjoner med egenkapitalbevisene som en konsekvens av slike
”Chinese Walls”.
For å tegne egenkapitalbevis,
hvitvaskingsforskriften.
må
tegneren
tilfredsstille
kravene
etter
Hvitvaskingsloven
og
Ved ytelse av investeringstjenester plikter Tilretteleggeren og/eller Banken å innhente informasjon om
tegnere/kunder i varierende grad for å oppfylle sin lovpålagte omsorgsplikt. Tegnere må følgelig kontakte Elise
Kristiansen eller Britt Ersvær, på telefon: 53 43 03 00 eller email: ekbevis@tysnes-sparebank.no, i Banken, for å
legge til rette for nødvendig oppfølgning. Dersom tegner unnlater å ta kontakt som nevnt ovenfor, advarer
Tilretteleggeren og Banken med dette om at det vil være umulig for Tilretteleggeren og/eller Banken å vurdere
om det er hensiktsmessig for tegner å delta i Emisjonen.
12.11 Oppgjør i Emisjonen
12.11.1 Oppgjør
Betalingen for Egenkapitalbevis tildelt en tegner forfaller til betaling på eller rundt den 15. april 2015.
Betalinger må skje i henhold til de retningslinjer som er angitt nedenfor i kapittel 12.10.2 (Tegnere som har
norsk bankkonto) eller kapittel 12.10.3 (Tegnere som ikke har norsk bankkonto).
12.11.2 Tegnere som har norsk bankkonto
Tegnere med norsk bankkonto må, og vil ved å signere Tegningsblanketten, gi Oppgjørsagenten en ugjenkallelig
fullmakt til å belaste en nærmere angitt bankkonto for det tegningsbeløp som skal betales for
Egenkapitalbevisene som er tildelt tegneren, og overføre beløpet til selskapets emisjonskonto.
Oppgjørsagenten er kun berettiget til å belaste den angitte kontoen én gang, men forbeholder seg retten til å
gjøre inntil tre debiteringsforsøk. Fullmakten vil gjelde for en periode på inntil syv virkedager etter
Betalingsdatoen.
Videre gir tegneren Oppgjørsagenten fullmakt til å innhente bekreftelse fra tegnerens bank på at tegneren har
disposisjonsrett over den angitte kontoen, samt på at det er tilstrekkelige midler på kontoen til å dekke
betaling av tegningsbeløpet. Dersom det ikke er tilstrekkelige midler på kontoen, eller dersom det av andre
grunner ikke er mulig å debitere kontoen ved gjennomføring av et debiteringsforsøk i henhold til fullmakten fra
tegneren, vil tegneren anses for å være i mislighold av sin betalingsforpliktelse.
75
12.11.3 Tegnere som ikke har norsk bankkonto
Tegnere som ikke har norsk bankkonto, må sørge for at betaling for Egenkapitalbevis som er tildelt skjer med
tilgjengelige midler på eller før Betalingsdatoen. Før slik betaling foretas, må tegneren kontakte
Oppgjørsagenten for nærmere detaljer og instruksjoner.
12.11.4 Forsinket betaling
Forsinket betaling belastes med den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente i henhold til
forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976 nr. 100, 9,25 prosent p.a. på datoen for Prospektet. Dersom
tegneren ikke oppfyller betalingsvilkårene, vil Egenkapitalbevisene, med de begrensninger som følger av norsk
lov og etter Tilretteleggers skjønn, ikke bli levert til tegneren.
12.12 Hvitvasking
Emisjonen omfattes av hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 og hvitvaskingsforskriften av 13. mars 2009 nr.
302 (samlet benevnt "Hvitvaskingslovgivningen"). Tegnere som ikke er registrert som eksisterende kunder av
Oppgjørsagenten, må bekrefte sin identitet i samsvar med kravene i Hvitvaskingslovgivningen, med mindre et
unntak kommer til anvendelse. Tegnere som i Tegningsblanketten har angitt en eksisterende norsk bankkonto
og en eksisterende VPS-konto, er unntatt fra kravet, med mindre Oppgjørsagenten krever at identiteten
bekreftes. Tegnere som ikke har fullført den påkrevde bekreftelse av identitet før utløpet av Tegningsperioden,
vil ikke bli tildelt Egenkapitalbevis i Emisjonen. Deltakelse i Emisjonen er betinget av at tegneren har en VPSkonto. VPS-kontonummeret må angis i Tegningsblanketten. VPS-konto kan opprettes hos autoriserte VPSkontoførere, som kan være norske banker, autoriserte verdipapirforetak i Norge, samt norsk avdeling av
kredittinstitusjon etablert innenfor EØS. Opprettelse av VPS-konto er i henhold til Hvitvaskingslovgivningen
betinget av identitetsbekreftelse overfor VPS-kontofører. Utenlandske investorer kan imidlertid benytte VPSkonti registrert i en forvalters navn. Forvalteren må være autorisert av Finanstilsynet.
12.13 Levering av Egenkapitalbevis
Banken forventer at Egenkapitalbevisene vil bli levert til VPS-konti for tegnerne som har fått tildelt
Egenkapitalbevis cirka [15]. april 2015. Dette kan først skje når Emisjonen er fullt innbetalt, det er gitt tillatelse
fra Finanstilsynet til å etablere eierandelskapital, Finanstilsynet har godkjent vedtektsendringer og Emisjonen
er registrert i Foretaksregisteret. Banken forventer at Emisjonen vil registreres i Foretaksregisteret cirka 15.
april 2015, og at Egenkapitalbevisene vil bli registrert på den enkelte tegners VPS-konto samme dag.
12.14 Notering på Oslo Børs
Tysnes Sparebank har ikke søkt om å få tatt opp Egenkapitalbevisene til notering på Oslo Børs og har per
prospektdato ingen planer for slik notering.
12.15 Betingelser for gjennomføring
Etablering av eierandelskapital forutsetter godkjennelse fra Finanstilsynet. Slik godkjennelse er omsøkt og
forventes gitt innen 26. februar 2015, men saksbehandlingen kan trekke ut utover dette. Dersom søknad om
godkjennelse avslås vil Emisjonen bortfalle.
12.16 Rettigheter knyttet til Egenkapitalbevisene
Gjeldende lov for Egenkapitalbevisene
Finansieringsvirksomhetsloven.
vil
være
norsk
lov,
herunder
Sparebankloven
og
Etter at Emisjonen er registrert i Foretaksregisteret og i VPS antatt rundt cirka 15. april 2015 vil
Egenkapitalbevisene gi fulle rettigheter, herunder rett til utbytte som måtte bli besluttet utdelt etter
registreringen.
76
12.17 VPS registrering
Bankens Egenkapitalbevis vil bli registrert i VPS med verdipapirnummer ISIN NO 0010731615. Kontofører er
DNB BANK ASA, Dronning Eufemias gate 30, 0191 Oslo.
12.18 Bankens eierandelskapital etter Emisjonen
Tysnes Sparebank har per prospektdato ikke etablert Egenkapitalbeviskapital. Etter Emisjonen som er
beskrevet i Prospektet vil Bankens Eierandelskapital utgjøre minimum NOK 30 millioner og maksimum 35
millioner, fordelt på minimum 300 000 og maksimum 350 000 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100.
12.19 Utvanning i eierandel
Som følge av at Banken ikke har utstedt Egenkapitalbevis per prospektdato vil Emisjonen ikke medføre noen
utvanningseffekt.
12.20 Valuta
Valuta i Emisjonen er Norske Kroner (NOK).
12.21 Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning
Med Egenkapitalbevisbrøk forstås vanligvis eierandelskapitalen, overkursfondets og utjevningsfondets andel av
Bankens korrigerte ansvarlige kapital. Bankens Egenkapitalbevisbrøk vil bli cirka 22,4 – 25,2 prosent (avhengig
av tegningsbeløp mellom NOK 30 og 35 millioner) i samsvar med forventet netto emisjonsbeløp, og basert på
egenkapital per 31.12.2014. Finanstilsynets praksis innebærer at emisjonsbeløpet ved fordeling av overskuddet
for 2015 (Egenkapitalbevisbrøken for 2015), skal vektes for den del av året kapitalen har vært innbetalt.
12.22 Omkostninger
Omkostningene i forbindelse med Emisjonen forventes å utgjøre inntil cirka NOK 1,5 millioner, forutsatt at
Emisjonen blir fulltegnet. Kostnadene dekker honorar til Tilrettelegger, juridisk rådgivning, provisjon til
Garantikonsortiet, utgifter til trykking og utsendelse av prospekt, markedsføring av Emisjonen samt diverse
andre kostnader i forbindelse med gjennomføring av Emisjonen. Den enkelte tegner vil ikke bli belastet med
noen omkostninger utover tegningskurs for tildelte Egenkapitalbevis.
12.23 Tilrettelegger
Norne Securities AS er engasjert av Banken som Tilrettelegger i forbindelse med Emisjonen.
Adresse: Norne Securities AS, Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo. Telefon: 55 55 91 30.
Norne Securities AS vil motta et fast honorar for rådgivning og utarbeidelse av prospektet for Banken. I tillegg
vil Norne Securities AS kunne motta et suksesshonorar på 3,5 prosent av inntil NOK 35 millioner av det totale
tegningsbeløpet innhentet i Emisjonen. Norne Securities AS har en interesse i Emisjonen da deler av honoraret
som vil tilfalle Norne Securities AS som Tilrettelegger av Emisjonen vil være avhengig av størrelsen på det
samlede beløpet som blir innhentet i Emisjonen.
12.24 Øvrige rådgivere
Advokatfirmaet Selmer DA er engasjert av Banken som juridisk rådgiver i forbindelse med Emisjonen.
Adresse: Advokatfirmaet Selmer DA, Tjuvholmen allé, Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo.
Telefon: 23 11 65 00.
77
13.
Dokumenter som er tilgjengelige for offentligheten
Prospektet vil offentliggjøres på hjemmesidene til Banken (https://www.tysnes-sparebank.no) og Tilrettelegger
(https://www.norne.no) når Tegningsperioden starter 2. mars 2014.
Dokumenter som det henvises til i dette Prospektet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon på Bankens
hovedkontor i en 12-måneders periode etter Tegningsperiodens slutt.
Dokumentene er tilgjengelige hos Tysnes Sparebank, Teiglandsvegen 2, 5680 Tysnes, telefon 53 43 03 00.
Finansielle rapporter kan også lastes ned fra Bankens internettside, https://www.tysnes-sparebank.no.
Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt:
(a) Bankens vedtekter og stiftelsesdokument
(b) Bankens årsrapporter for 2012, 2013 og 2014
(c) Bankens delårsrapporter for 2012, 2013 og 2014
(d) Prospektet
Bankens vedtekter er inntatt som vedlegg I til Prospektet.
OPPLYSNINGER INNTATT VED HENVISNING- KRYSSREFERANSELISTE
Henvisning
Regnskapsprisnipper
Revisorberetninger
Resultat, balanse, kontanstrøm 2012
Resultat, balanse, kontanstrøm 2013
Resultat, balanse, kontanstrøm 2014
Kapittel i
prospekt
Inntatt ved
henvisning
7.1
7
4.1, 7.3.1, 7.3.2
og 7.3.3
4.1, 7.3.1, 7.3.2
og 7.3.3
4.1, 7.3.1, 7.3.2
og 7.3.3
Årsrapport 2014
Årsapport 2012,
2013 og 2014
Internett
https://tysnes-sparebank.no/~/media/banker/tysnessparebank/dokumenter/%C3%85rsrapport%20Tysnes%20Sparebank%202014.pdf
Se URL under
Årsrapport 2012
https://tysnes-sparebank.no/~/media/banker/tysnessparebank/Arsmeldinger/%C3%85rsmelding%20og%20regnskap%202012.pdf
Årsrapport 2013
https://tysnes-sparebank.no/~/media/banker/tysnessparebank/Arsmeldinger/rsrapport%202013%20%20godkjent%20forstanderskapet%2026022014.pdf
Årsrapport 2014
https://tysnes-sparebank.no/~/media/banker/tysnessparebank/dokumenter/%C3%85rsrapport%20Tysnes%20Sparebank%202014.pdf
Årsregnskap 2012, inkludert noter
7.2
Årsrapport 2012
https://tysnes-sparebank.no/~/media/banker/tysnessparebank/Arsmeldinger/%C3%85rsmelding%20og%20regnskap%202012.pdf
Årsregnskap 2013, inkludert noter
7.2
Årsrapport 2013
https://tysnes-sparebank.no/~/media/banker/tysnessparebank/Arsmeldinger/rsrapport%202013%20%20godkjent%20forstanderskapet%2026022014.pdf
Årsregnskap 2014, inkludert noter
7.2
Årsrapport 2014
https://tysnes-sparebank.no/~/media/banker/tysnessparebank/dokumenter/%C3%85rsrapport%20Tysnes%20Sparebank%202014.pdf
78
Prospekt Tysnes Sparebank
VEDLEGG I
VEDTEKTER
FOR
TYSNES SPAREBANK
79
KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL.
§ 1-1 Føretaksnamn. Kontorkommune. Formål.
Tysnes Sparebank vart stifta den 17. november 1862.
Sparebanken skal ha setet sitt i Tysnes kommune.
Sparebanken har til formål å fremja sparing ved å ta imot innskot frå ein ubestemt krins av innskytarar og å
forvalta på ein trygg måte den midelen banken rår over, i samsvar med dei lovreglar som til kvar tid gjeld
for sparebankar.
Sparebanken kan utføra alle vanlege bankforretningar og banktenester i samsvar med gjeldande lovverk.
Stiftarar eller andre har ikkje rett til utbytte av verksemda, utover eventuell avkastning på eigekapitalbevis,
jfr. § 2-2 og § 9-1.
KAP. 2 GRUNNFONDET OG ANNA EIGEKAPITAL
§ 2-1 Grunnfondet.
Det opphavlege grunnfondet til sparebanken på kr 1 200 00 var ytt av private tilskotsytarar.
Grunnfondet er tilbakebetalt.
§ 2-2 Eigekapitalbevis
Med Kongen/Finansdepartementet sitt samtykke kan forstandarskapet vedta å skrive ut omsettelege og
utbytteberettiga eigenkapitalbevis med representasjonsrett i forstandarskapet i henhold til
finansieringsvirksomhetslova.
Den eigarandelskapital som sparebanken har skrive ut, utgjer kr [•] fordelt på [•] eigenkapitalbevis à kr
100.
Sparebanken sine eigenkapitalbevis skal vere registrert i Verdipapirsentralen.
KAP. 3 FORSTANDARSKAP
§ 3-1 Forstandarskapet.
Sparebanken skal ha eit forstandarskap som skal sjå til at banken arbeider etter formålet sitt i samsvar med
lov, vedtekter og vedtak i forstandarskapet.
Forstandarskapet skal ha 12 medlemer med 8 varamedlemer.
3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av innskytarane, jf. § 3-2.
3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av kommunen, jf. § 3-3.
3 medlemer med 2 varamedlemer skal veljast av eigenkapitalbeviseigarane, jfr. § 3-4.
80
3 medlemer og 2 varamedlemer skal veljast av dei tilsette i sparebanken i samsvar med forskrift 23.
desember 1977 nr. 9386 om dei tilsette sin rett til representasjon i styrande organ i sparebankar og
forretningsbankar. Dei tilsette må velja sine representantar innan utgangen av januar.
Varamedlemene som vert valde av innskytarane, skal veljast for 1 år.
Varamedlemene som vert valde av dei tilsette, skal veljast for 2 år.
Varamedlemene som vert valde av kommunestyret, skal veljast for 4 år.
Minst tre fjerdedelar av forstandarskapsmedlemene skal vera personar som ikkje er tilsette i sparebanken.
Funksjonstida for leiar og nestleiar i forstandarskapet er 1 år.
§ 3-2 Innskytarane sitt val til forstandarskapet.
Dei innskytarane som i dei siste seks månadene har hatt eit innskot i sparebanken på minst 500 kroner, vel
kvart år 1 medlem og 2 varamedlemer, dog slik at det kvart fjerde år ikkje er val av ordinære medlemer.
Medlemene skal veljast for 4 år og varamedlemene for 1 år.
Berre myndige personar kan som personleg innskytar eller som representant for annan innskytar røysta
ved valet. Ingen har meir enn to røyster, ei på grunnlag av eige innskot og ei som representant for annan
innskytar.
Innskytarane skal velja sine forstandarskapsmedlemer på valmøte i samsvar med forskrift fastsett i
medhald av sparebankloven § 8 a femte ledd.
Som medlemer og varamedlemer kan ein berre velja personlege innskytarar som har stemmerett etter
fyrste ledd i denne paragrafen.
Val etter denne paragrafen må vera halde innan utgangen av april.
§ 3-3 Kommunestyret sitt val til forstandarskapet.
Tysnes kommunestyre vel kvart fjerde år 3 medlemer og 2 varamedlemer til forstandarskapet.
Val etter denne paragrafen må vera halde innan utgangen av januar.
§ 3-4 Eigekapitalbeviseigarane sitt val til forstandarskapet
Eigenkapitalbeviseigarane skal i valmøte velje 3 medlemer og 2 varamedlemer i samsvar med
eigenkapitalbevisforskrifta §§ 3-9. Val etter denne paragrafen må haldast innen utgangen av april.
KAP. 4 KONTROLLKOMITÉ
§ 4-1 Kontrollkomité.
Forstandarskapet vel annakvart år ein kontrollkomité med 3 medlemer og 1 varamedlem. Ein medlem av
komiteen skal tilfredsstilla dei krava som vert stilte til dommarar etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om
domstolane § 54 andre ledd.
Kontrollkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar.
81
KAP. 5 STYRET OG RISIKO/REVISJONSUTVAL
§ 5-1 Styresamansetjing.
Styret er på 6 medlemer med 4 varamedlemer, og er valt av forstandarskapet.
Leiar og nestleiar skal veljast av forstandarskapet ved særskilt val. Ein medlem skal veljast mellom dei
tilsette. For dei tilsette sin representant skal det veljast personleg varamedlem. Ingen som er tilsett i
banken, kan veljast som leiar eller nestleiar.
Alle valde medlemer skal veljast for to år og varamedlemene for eitt år.
Medlemer og varamedlemer som går ut, kan attveljast, jf. likevel kapittel 10.
§ 5-2 Styret. Innkalling. Vedtak. Protokoll.
Leiaren kallar styret saman til møte så ofte verksemda tilseier det, eller når ein styremedlem krev det.
Styret er vedtaksført når minst 3 medlemer er til stades. Til lovleg vedtak vert det til vanleg kravd
fleirtalsvedtak. Er stemmetalet likt, gjer stemma til styreleiar eller møteleiar utslaget.
Møteboka til styret skal underskrivast av dei medlemene som er til stades på møtet, og som står til felles
ansvar dersom ikkje nokon av dei har ført sin protest inn i møteboka. Medlemer som ikkje har vore til
stades på styremøtet, skal gjera seg kjende med vedtak som er gjorde då dei var borte.
§ 5-3 Styret sine ansvar og plikter.
Styret står for sparebankverksemda i samsvar med lov, vedtekter og nærare føresegner som
forstandarskapet gjev. Styret har ansvaret for at den midelen sparebanken rår over, vert styrt på ein trygg
og formålstenleg måte. Styret skal syta for tilfredsstillande organisering av bankverksemda og har plikt til å
sjå til at bokføring og formuesforvaltning vert kontrollerte på ein trygg måte.
Styret fastset instruks for dagleg leiar med særleg vekt på oppgåver og ansvar.
Styret skal sjå til at sparebanken har god intern kontroll for å oppfylla dei reglar som gjeld for verksemda,
mellom anna verdigrunnlaget og dei etiske retningslinene til banken.
Styret fastset dei nødvendige fullmakter for bankverksemda.
Banksjef eller styreleiar eller to andre styremedlemer i fellesskap representerer sparebanken og bind han
ved underskrifta si. Styret kan gje prokura eller spesialfullmakt.
§ 5-4 Styret som risiko- og revisjonsutval
Banken skal ha et risiko- og revisjonsutval. Det samla styret for banken skal fungera som risiko- og
revisjonsutval. Styret skal samla ha den kompetansen som ut frå bankens organisasjon og verksemd er
nødvendig for å ivareta oppgåvene til risiko- og revisjonsutvalet. Minst ein av medlemene skal vera
uavhengig av verksemda og ha kvalifikasjonar innanfor rekneskap eller revisjon.
Risiko- og revisjonsutvalet sine oppgåver er å:
a) førebu styret si oppfølging av rekneskapsrapporteringsprosessen,
b) overvaka systema for intern kontroll og risikostyring og bankens internrevisjon om slik funksjon er
etablert,
82
c)
d)
e)
f)
førebu styret si oppfølging av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering
førebu styret si behandling av bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan
ha jamleg kontakt med vald revisor for banken om revisjonen av årsrekneskapen,
vurdera og overvaka revisors uavhengigheit, jf. revisorloven kapittel 4, og særleg i kva grad andre
tenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet, utgjer ein trussel mot
uavhengigheita.
§ 5-5 Dagleg leiar sine ansvar og plikter.
Banksjefen har den daglege leiinga av sparebanken og skal fylgja den instruksen og dei pålegga styret har
gjeve.
Den daglege leiinga omfattar ikkje avgjerder i saker som etter sparebanken sine tilhøve er av uvanleg art
eller har mykje å seia.
Banksjefen skal syta for at sparebanken si bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at
formuesforvaltninga er ordna på ein trygg måte.
KAP. 6 VALKOMITÉ
§ 6-1 Valkomité for forstandarskapet sine val.
Forstandarskapet vel ein valkomité mellom medlemene i forstandarskapet. Komiteen skal ha 4 medlemer
og 4 varamedlemer og ha representantar frå alle fire grupper som er representerte i forstandarskapet.
Valet gjeld for to år om gongen. Kvart år går den/dei ut som har gjort teneste lengst. Ein medlem som går
ut, kan ikkje veljast på ny før han har vore ute av komiteen i eitt år.
Valkomiteen skal førebu val av leiar og nestleiar i forstandarskapet, leiar, nestleiar og andre medlemer og
varamedlemer til styret med unntak av representantar for dei tilsette, medlemer og varamedlemer til
kontrollkomiteen, og medlemer og varamedlemer til valkomiteen. Når det gjeld den styremedlemen med
varamedlem som skal veljast mellom dei tilsette, skal berre representanten for dei tilsette i valkomiteen
koma med innstilling.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
§ 6-2 Valkomité for innskytarane sine val.
Dei innskytarvalde medlemene av forstandarskapet vel ein valkomité. Valkomiteen skal ha 3 medlemer og
1 varamedlem. Reglane i § 6-1 fyrste ledd om valperiode og funksjonstid gjeld tilsvarande.
Valkomiteen skal førebu innskytarane sine val av forstandarskapsmedlemer med varamedlemer, og val av
medlemer og varamedlemer til valkomiteen for innskytarane sine val.
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
§ 6-3 Valkomité for eigenkapitalbeviseigaranes val
Eigenkapitalbeviseigarane vel på valmøte ein valkomité som skal ha 3 medlemer og 1 varamedlem.
Bestemmelsen i § 6-1 om valperiode og funksjonstid gjelder tilsvarande.
Valkomiteen skal førebu eigenkapitalbeviseigaranes val av forstandarskapsmedlemer med varamedlemer,
og val av medlemer og varamedlemer til valkomiteen for eigenkapitalbeviseigaranes val.
83
Valkomiteen skal grunngje si innstilling.
KAP. 7 ÅRSOPPGJERET
§ 7-1 Årsoppgjeret. Meldingar. Tidsfristar.
Styret skal syta for at årsoppgjeret (årsrekneskapen og styret si årsmelding) vert lagt fram for revisor og
kontrollkomiteen. Årsoppgjeret skal så langt det er mogeleg, vera avslutta og ferdig til revisjon innan
utgangen av januar.
Når revisor har lagt fram meldinga si, jf. revisorloven § 5-6, og kontrollkomiteen har gjeve meldinga si og
der uttala seg om resultatrekneskapen og balansen bør fastsetjast som sparebanken sin rekneskap, jf.
sparebankloven § 13, sjuande ledd, skal styret senda årsoppgjeret, revisjonsmeldinga og meldinga frå
kontrollkomiteen til alle forstandarane innan 8 dagar før det forstandarskapsmøtet som har føre seg
årsrekneskapen.
Forstandarskapet kjem saman kvart år i samsvar med sparebankloven § 11, fyrste ledd bokstav b, for å ta
imot årsmeldinga frå styret, revisjonsmeldinga og meldinga frå kontrollkomiteen og for å fastsetja
sparebanken sin rekneskap.
KAP. 8 REVISJON
§ 8-1 Revisorval. Godtgjersle. Ansvar.
Forstandarskapet vel statsautorisert revisor for sparebanken og fastset godtgjersla.
Dersom banken pliktar å ha revisjonsutval etter § 17 c, skal fråsegna frå revisjonsutvalet om forslaget til
revisor leggjast fram for forstandarskapet før valet.
Sluttar revisor, kan leiar i forstandarskapet saman med kontrollkomiteen engasjera ein ny revisor, som gjer
teneste til neste forstandarskapsmøte, der endeleg val vert gjort.
KAP. 9 OVERSKOT
§ 9-1 Overskot – gåver.
Overskotet av bankverksemda tilordnas eigarar av eigenkapitalbevis og sparebanken etter forholdet
mellom eigerandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet og for øvrig i samsvar med dei reglar som følgjer av finansieringsvirksomhetslova §
2b-18 fyrste ledd.
Overskotet som tilordnas sparebanken kan tillegges grunnfondskapitalen, nyttast til gåver til allmennyttige
formål, overføres til gåvefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig føremål.
Ved disponering av overskot og utbyttemidlar skal det legges vekt på at forholdet mellom
grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikkje endrast vesentlig
KAP. 10 TENESTETID. ALDERSGRENSE
§ 10-1 Tenestetid for tillitsvalde.
84
Ein vald medlem av eller leiar for forstandarskapet, kontrollkomiteen eller styret kan ikkje ha dette
tillitsvervet i eit samanhengande tidsrom lengre enn 12 år eller ha desse tillitsverva i eit lengre samla
tidsrom enn 20 år. Ein person kan ikkje veljast eller attveljast til eit av desse verva dersom han på grunn av
føresegna i førre punktet ikkje kan sitja valperioden ut.
§ 10-2 Høgste aldersgrense for tenestemenn.
Høgste aldersgrense for banksjef og andre fast tilsette er 67 år.
KAP. 11 VEDTEKTSENDRINGAR
§ 11-1 Vedtektsendringar.
Endring av desse vedtektene kan vedtakast av forstandarskapet når forslag om det er sett fram i eit
tidlegare møte. Til gyldig vedtak vert det kravd minst to tredjepartar av røystene frå dei som er til stades,
og minst halvparten av alle forstandarane må ha røysta for det. Vedtaket kan ikkje setjast i verk før det er
godkjent av Finanstilsynet.
§ 11-2 Vedtektene vert gyldige.
Desse vedtektene tek til å gjelda når dei er godkjende i samsvar med sparebankloven § 5 siste punktum.
Frå same tid fell tidlegare vedtekter bort, sist vedtekne i forstandarskapet den 29. april 2010.
Desse vedtektene er lagt fram og drøfta i forstandarskapet for Tysnes Sparebank den 16. februar 2015 og
godkjente av Finanstilsynet den [•].
5685 Uggdal, den 16. februar 2015.
Leiar i forstandarskapet
85
TYSNES SPAREBANK – TEGNINGSBLANKETT
VEDLEGG II
Emisjon mars 2015. ISIN NO 0010731615
EMISJON AV EGENKAPITALBEVIS - TEGNINGSBLANKETT
Banken har vedtatt å etablere eierandelskapital på NOK 30.000.000 - 35.000.000 ved utstedelse av 300.000 - 350.000 egenkapitalbevis pålydende NOK 100 til
tegningskurs NOK 105 (”Emisjonen”), i Forstanderskapsmøtet den 16. februar 2015. Vilkårene for Emisjonen fremgår av prospektet datert 20. februar 2015
(«Prospektet»). Uttrykk definert i Prospektet skal ha samme betydning i denne Tegningsblanketten. Innkallingen til og protokollen fra forstanderskapsmøtet
(med vedlegg) som vedtok Emisjonen, Bankens vedtekter, stiftelsesdokumenter, prospektet og Bankens årsresultat og årsberetning for de siste tre årene er
tilgjengelig på Bankens hovedkontor i Teiglandsvegen 2, 5680 Tysnes.
Tegningsprosedyre
Tegning av egenkapitalbevis vil skje i perioden fra og med 2. mars 2015 og til og med 20. mars 2015 kl. 15.00. Tegningsblanketter som mottas etter dette vil ikke
bli behandlet. Tegning av egenkapitalbevis skjer ved at tegneren fyller ut denne tegningsblankett, som må være mottatt Tysnes Sparebank før utløpet av
Tegningsperioden. Tegningsblanketten kan leveres i Banken eller per post til Tysnes Sparebank, Teiglandsvegen 2, 5680 Tysnes att: Elise Kristiansen, e-post:
ekbevis@tysnes-sparebank.no eller fax: 53 43 03 50.
Tegningskurs og Minimumstegning
NOK 105 pr. egenkapitalbevis. Minimumstegning i emisjonen er NOK 10 500.
Øvrige tegningsbetingelser
Tegningsgrunnlaget er denne tegningsblankett samt et prospekt (”Prospektet”) datert 20. februar 2014. Det samlede tegningsgrunnlaget betegnes i fellesskap
som ”Tegningsbetingelsene”. Ved underskrift på denne tegningsblankett bekrefter tegneren å ha mottatt Tegningsbetingelsene og tegneren bekrefter å være
bundet av de betingelser som er nedfelt i disse Tegningsbetingelsene. Tegneren er bundet av sin tegning og den kan ikke endres eller trekkes tilbake etter
mottak av Tilrettelegger. Tegneren forplikter seg til å betale tegningsbeløpet, dvs. antall tegnede egenkapitalbevis multiplisert med tegningskursen (NOK 105).
Tegningen er bindende frem til utstedelsen av egenkapitalbevis er godkjent av rett myndighet. Dersom kompetent myndighet avslår søknaden om utstedelse av
egenkapitalbevis vil tegningen bortfalle.
Tildeling
Tildeling av egenkapitalbevis vil bli foretatt med basis av tildelingskriteriene inntatt i Prospektet avsnitt 12.6. Banken forbeholder seg retten til å avvise og/eller
redusere den enkelte tegning, helt eller delvis i forbindelse med tildelingen. Tildeling av færre Egenkapitalbevis i Emisjonen enn det den tegnede summen tilsier
påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte Egenkapitalbevisene. Melding om tildeling vil bli sendt omkring 26. mars 2015 med angivelse av
antall tildelte egenkapitalbevis og betalingsdato.
Betaling
Tilrettelegger vil automatisk foreta betaling fra tegnerens oppgitte bankkonto tilsvarende antall tildelte egenkapitalbevis multiplisert med tegningskursen (NOK
105). Ved manglende dekning på belastningskonto vil det påløpe forsinkelsesrente i samsvar med den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente, jfr lov om
forsinket betaling. P.t. er forsinkelsesrenten 9,25 % p.a. Ved manglende dekning på innbetalingsdag forbeholder banken og tilrettelegger seg rett til å la andre
tegne de aktuelle egenkapitalbevis eller selge disse for tegnerens regning og risiko i samsvar med gjeldende lov og forskrift.
Garantikonsortium
Det er etablert et garantikonsortium for fulltegning av minimumsbeløpet på NOK 31.500.000 for emisjonen. Garantistene garanterer for fulltegning av
minimumsbeløpet for emisjonen, men ikke innbetaling av tegnet beløp. Garantistene tilkommer en provisjon på 2 % av garantert beløp. Hver deltaker i
Garantikonsortiumet garanterer for sin andel av Garantikonsortiumet og ikke på solidarisk basis. Blir ikke minimumsbeløpet for Emisjonen fulltegnet, vil
deltakerne i Garantikonsortiumet være forpliktet til å tegne og betale for andeler i Emisjonen som ikke blir tegnet og tildelt etter bestillingsperiodens utløp,
forholdsmessig i forhold til det antall andeler hver deltaker har tegnet i Garantikonsortiumet, oppad begrenset til det beløp den enkelte har tegnet i
Garantikonsortium. Hver garantist er således ansvarlig for bestilling av ikke bestilte andeler i Emisjonen på en pro rata basis, beregnet på grunnlag av
garantistens andel i Garantikonsortiumet, med fradrag for det beløp garantisten har tegnet i Emisjonen. Garantiforpliktelsen gjelder kun i den utstrekning tildelt
andel i Garantikonsortiumet overstiger andel som garantisten har tegnet seg for i Emisjonen.
for
Ansvar og risiko
Tegneren erkjenner at tegning av Egenkapitalbevis fullt ut skjer for egen regning og risiko. Tegneren bekrefter å kunne evaluere risikofaktorene knyttet til en
beslutning om å investere i Banken ved å tegne Egenkapitalbevis, og å være i stand til å bære den økonomiske risikoen ved, og tåle et fullstendig tap av, en slik
investering.
NB: POTENSIELLE TEGNERE MÅ, FØR DE FYLLER UT OG SENDER INN TEGNINGSBLANKETTEN, KONTAKTE ELISE KRISTIANSEN ELLER BRITT ERSVÆR I BANKEN,
PÅ TELEFON 53 43 03 00 ELLER EMAIL ekbevis@tysnes-sparebank.no, FOR AT TILRETTELGGER OG/ELLER BANKEN SKAL KUNNE OPPFYLLE SIN LOVPÅLAGTE
OMSORGSPLIKT OVERFOR TEGNEREN, SOM NÆRMERE BESKREVET I PROSPEKTET AVSNITT 12.10
I henhold til ovenstående vilkår tegner undertegnede seg i emisjonen som følger
SPESIFIKASJON AV TEGNINGEN
Antall egenkapitalbevis (minstetegning 100 egenkapitalbevis):
For Tilretteleggeren: Hensiktsmessighetstest/egnethetstest
utført eller vurdert
Sted og dato
Må være datert i tegningsperioden
Totalt tegningsbeløp (antall x tegningskurs NOK 105):
NOK
Forpliktende underskrift.
Undertegnede må ha rettslig handleevne. Dersom blanketten signeres på vegne av tegneren, må det
vedlegges dokumentasjon for at undertegner har slik kompetanse (fullmakt, eksempelvis firmaattest)
OPPLYSNINGER OM TEGNEREN (Ved endringer i faste opplysninger må kontofører kontaktes.)
Tegnerens VPS-kontonr.
Fødselsnummer /
Organisasjonsnummer
Fornavn/ Kontaktperson
Bankkonto for belastning
Etternavn/Firma
Statsborgerskap
Gateadresse (for
private; boligadresse):
Telefonnr. på dagtid
Postnummer og – sted
E -post adresse
86
(For megler: Løpenr. )
87
Tysnes Sparebank
Tlf: 53 43 03 00
https://www.tysnes-sparebank.no
Tysnes
Teiglandsvegen 2
5680 Tysnes
Norne Securities AS
Tlf: 55 55 91 30
https://www.norne.no
Bergen:
Fortunen 1
Postboks 622 Sentrum
5807 Bergen
Oslo:
Haakon VIIs gt 9
0161 Oslo
Advokatfirmaet Selmer DA
Tlf: 23 11 65 00
http://www.selmer.no/
Oslo:
Tjuvholmen allé 1
0112 Oslo
88