docansvar - fagkunnskap - sikkerhet
download 
Report Transcription
ansvar - fagkunnskap - sikkerhet
ANSVAR - FAGKUNNSKAP - SIKKERHET FORENINGEN NORSKE LÅSESMEDER 25år 1977–2002 FORORD: NL - FORENINGEN NORSKE LÅSESMEDERS FORMÅLSPARAGRAF NL LEM AV ED M NORSKE LÅSESMEDER ® FO RENINGE N • Samle alle utøvende låsesmeder i en felles bransjeorganisasjon • Styrke medlemmenes kompetanse gjennom tverrfaglige opplærings- og samarbeidstiltak • Styrke identiteten for låsesmedfaget og øke håndverkets status ovenfor myndigheter og forbrukere • Verne om god yrkesetikk innenfor låsesmedfaget • Ivareta medlemmenes felles interesser, og bidra til gode samarbeidsforhold medlemmene imellom 2 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR NL 1977 - 2002 Vi har her tatt utgangspunkt i Oddvar Andresens jubileumsberetning ”Trekk fra foreningens historie og virksomhet” fra 1997, og fylt på med NLs virksomhet og utviklingen i låsesmedyrket i de fem årene som har gått siden det. Ved foreningen Norske Låsesmeders 20 års jubileum skrev daværende sekretær Oddvar Andresen: ”NL har i 20 år deltatt sentralt i utviklingen av låsesmedyrket, og vært med i utviklingen av produkter og produktanvendelse, i takt med behov skapt av den kriminelle utvikling.” Deltagelsen fortsetter fremdeles. Resultatene av arbeidet medlemmene i den eneste bransjeforening av låsesmeder i Norge har lagt ned i årens løp har gitt synlige og konkrete resultater. NL er en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter, med 77 firmamedlemmer og 71 personlige medlemmer. De fleste målsetningene fra den spede starten i 1977 er oppfylt, blant annet er det nærmere 100 låsesmedmestere og nesten 50 låsesmedlærlinger ansatt i låsesmedvirksomheter. Man skal ikke hvile på sine laurbær, heter det, ei heller blant våre medlemmer. I foreningens strategi fram til 2007 er etter- og videreutdanning, etikk og moral, fokus på NL fellesskap samt rekruttering fastsatt som nye målsetninger. Vi er stolte av arbeidet som medlemmene har lagt ned i 25 år. Med engasjerte og dyktige medlemmer som aldri er redde for å ta i et tak for NL fellesskapet, ser vi framtiden for låsesmedfaget trygt i møte! Oktober 2002, Marion Jensen 3 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR LITT OM LÅSENS HISTORIE Låsen har eksistert i uminnelige tider. Enkelte ting har verdi, enkelte ting er mer verdt enn andre. Dette har opptatt folk i all tid, og danner grunnlaget for eiendomsretten, basis for låsesmedyrkets tilblivelse. Etter hva det fortelles har man i flere fremmede kulturer gjort funn som tyder på at låsen var kjent i en eller annen form mer enn 4000 år før Kristi fødsel. sjonene basert på disse materialer. Smedene, som var spesialister på materialet, ble viktige konstruktører og håndverkere. Interessen og viljen til å beskytte sine verdier har i hele denne tiden opptatt høy og lav Det var stort sett den eneste måten å unngå å bli frarøvet sitt "gods" på. Politi og myndigheter kunne man heller ikke i de eldste tider sette sin lit til. Produktutvikling er i dag en prioritert oppgave som det ofres store ressurser på i mange bedrifter. Produktforbedring og arbeid med nye løsninger har foregått i uminnelige tider, gjerne som enkelt manns verk. Låsen er intet unntak. Mange finurlige løsninger har sett dagens lys. Fellestrekkene har imidlertid vært at de bare har egnet seg for håndverksmessig fremstilling. Man kunne nok på den tid lage fysisk sterke konstruksjoner, men dirksikkerheten var det så som så med etter dagens syn, men tilfredstillende etter den tids behov. Etter hvert som man lærte seg å utnytte forskjellige legeringer og jernets egenskaper ble låskonstruk- Sikringen av verdiene var avhengig av de materialer man til enhver tid rådde over. Til å begynne med var treverk grunnlagsmaterialet for låskonstruksjon. Uslitelige og kunstferdige produkter fra smedens hånd. 4 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR En ny låsepoke begynte med amerikaneren Linius Yale, som tok ut patent på en utgave av sylinderlåsen i 1857. Det ble videreutviklet av hans sønn som sørget for en industriell utnyttelse av oppfinnelsen. mot angrep, og kravet til dirksikkerhet har økt i takt med tyvenes oppfinnsomhet og bruk av bryteverktøy. Den besto av en ytre og indre sylinder med fjærbelastede sperrestifter montert i kammere plassert i rekke. I prinsippet ingen forskjell fra dagens sylinder. Den gav en etter sin tid unik dirksikkerhet. Norge har senere stort sett "adoptert" de svenske standarder. De FG-godkjente produkter som tilbys i dag holder kvalitetskrav som var fremmede i 50 og 60 årenes låsproduksjon. De første standarder med testprosedyrer og krav ble utarbeidet i Sverige. De dannet grunnlaget for forsikringsbransjens godkjennelser både i Norge og Sverige. Mange låser fra smedenes hånd var rene kunstverker. Fremstillingen av låsproduktene dreide etter hvert bort fra den tradisjonelle håndverksmessige fremstilling. Dels på grunn av fremstillingen og dels på grunn av materialvalg ble smedens rolle redusert. Man levde også i en tid da ærligheten og respekten for annenmanns eiendom var langt større blant de fleste. Reaksjonen var også langt kraftigere overfor dem som var langfingrede. Man ble ikke fristet til gjentagelse. Kravene til låsene og beslagets motstandsevne Et snitt av en moderne låsesylinder. 5 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR DEN KRIMINELLE UTVIKLING Her i landet dannet den annen verdenskrig et markert skille. Man hadde bak seg fem år hvor levevilkårene for mange var svært harde, og hvor moralen ble skjøvet langt bak i hodet. Vi hadde fiender i landet. De skulle bedras på mange vis. Man lærte å ta en risiko og leve med den. De anså nå at man måtte begynne å sette krav til sikringen også for andre bransjer for å kunne holde forsikringspremiene på et akseptabelt nivå. Innbruddforebyggende nemnd så dagens lys i forsikringsforbundets regi, eller Skafor som det den gang vel het. Etter krigen tok en rekke nye mennesker opphold i landet. av forskjellige årsaker. Politi og rettsvesen ble ikke oppdatert, og fikk ikke nødvendige ressurser til å temme de fremlige besøkende. Og mer enn lærevillige norske elever. Politiet var naturligvis de første som kjente problemene på kroppen. Det ble i 70 årene innført krav til innbruddssikring for næringsvirksomheter gradert etter tyveriattraktiviteten for de produkter som skulle forsikres. Det ble etter hvert også innført kvalitetskrav til sikringsprodukter, som igjen førte til opprettelsen av forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd (FG). Allerede få år etter den annen verdenskrig ble Politiets Kriminalvern opprettet, men levde en forholdsvis beskjeden tilværelse. I våre naboland Sverige og Danmark var problemene blitt bekymringsfulle på et noe tidligere tidspunkt. Resultatet fikk vi utover i 50 og 60 årene. Innbrudd og tyverier økte formidabelt. Forsikringsselskapene hadde tidligere bare interessert seg for innbruddssikring hos gullsmeder og urmakere. I Sverige ble Svenska Låsesmed Mästares Riksforbund dannet allerede i 1955, og noen år tidligere Polistekniska Rådfrågningsbyrån med Ture Winroth som drivende kraft. l 1975 forelå en offentlig utredning ”Konsumentskydd på låsområdet" En dyptpløyende gjennomgang av situasjo- 6 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR nen sett fra forbruker, politi, låsesmedbransjen og leverandører. Den viser blant annet at det allerede i 1972 var nærmere hundre låsesmedforetak i Sverige med over 250 ansatte. I Danmark ble Dansk Låsesmedforening stiftet i 1976. "Bølgen" nådde nå Norge, skadeutviklingen måtte bekjempes. Krav til fysisk sikring ble innført i alle forsikringsselskaper. Sikring av dører og vinduer ble sentrale oppgaver. Låser og beslag som tilfredstilte forsikringsselskapenes krav ble nødvendig for å få forsikringen til normale vilkår. I de senere år har behov for passeringskontroll økt sterkt. Et nytt stort marked har åpnet seg, hvor låsesmeden har kunnet tilby gode løsninger, vesentlig basert på kortleseren, som også ble oppfunnet i 1977. Innbruddstatistikken har de senere år gått nedover. Gode fysisk sikringsmidler og sikringsarbeid utført av håndverkere med høy kompetanse har gitt resultater. Før i tiden ga feiekosten foran døren beskjed om at ingen var hjemme. Feiekosen var ingen lås, men folk hadde respekt for ”avlåsningssignalet” den ga, og gikk ikke inn. Foto: Peder Ek 7 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR FORENINGSTANKEN SPIRER låsesmeder fant det beklagelig at det ikke var noen låsesmedforening i Norge. I det høyst private og festlige lag ble Norske Låsesmeders Riksforbund stiftet 12.april 1975. Bjørn Møller reiste hjem med ”pålegg” om å starte en norsk låsesmedforening, men møtte ingen særlig interesse blant sine egne. Imidlertid arbeidet tiden for en forening. Sterkt påtrykk både fra politiet, daværende politimester Johan Gjerde, og forsikringsbransjen økte interessen for å danne en forening også for norske låsesmeder. Noen av de etablerte låsesmeder med tilknytning til Oslo møttes i oktober 1977. Bjørn Møller, Per Ness, Ragnar Myhre, Rolf Nygaard, Rolf Reinung og Bjørn Chr. Vebø tok da en beslutning om å I 1977 var krav til bedre fysisk sikring av dører og vinduer en velkommen situasjon for dem som arbeidet med lås og beslag. Spesielt i Osloområdet hadde innbruddsbølgen riktig slått til, og låsesmeder var en etterspurt yrkesgruppe. Men medaljen hadde også en bakside. Med en drill og skrutrekker var det mange som kastet seg på karusellen, uten noen faglig bakgrunn, og noen med en broket fortid. Forsikringsbransjen og politiet meldte om et behov for registrering av seriøse utøvere de kunne henvise kundene til. Låsesmed Bjørn Møller fra Oslo var i 1975 gjest ved Svenska Låsmästares Riksforbunds 20 års jubileum. Finske og svenske Bjørn Møller (19252002) var en ildsjel, og med sine kontakter til våre naboland skaffet han verdifull informasjon og hjelp. Rolf Reinung (1924 –1979) var sentral i utformingen av den formelle dannelse av foreningen, og ble også valgt til dens første formann. 8 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR samarbeide om en norsk låsesmedforening, og startet det praktiske arbeid med etableringen. I oktober 1978 ble foreningens navn, varemerke og grunnlaget for lovene vedtatt. Man gikk i gang med å opprette gode forbindelser til Politiets Kriminalvern og forsikringsbransjen. Disse ordene brukte Reinung ved dannelsen av foreningen, og han formante: ”Dette innebærer heretter en vesentlig endring i vår holdning til hverandre - fra en tilstand, alle mot alle, til en situasjon. en for alle, alle for en. Sjansen til kjennskap er sjansen til vennskap.” Det aller meste av NLs resultater har blitt til i denne ånd, utallige er timene medlemmer har lagt ned i frivillig arbeid for foreningen og hverandre, og Reinungs ord er fremdeles gyldige i NLs virksomhet i 2002. Rolf Reinungs motivasjon besto i at han hadde forstått at det var vanskelig å følge med i kommersiell og teknisk utvikling alene, og han hadde fått et puff i ryggen fra utenforstående som ønsket en forening av kvalifiserte låsesmeder. NLs hovedsatsingsområder fra starten i 1977 "Enighet + samhold = styrke + fremgang" - Oppnå anerkjennelse som pålitelige håndverkere - Kunne tilby et landsdekkende nett av medlemsbedrifter - Heve forståelsen for fysisk sikring - Sikre kunden gjennom klagenemnd - Delta i samarbeide med tilsvarende organisasjoner i andre land - Øve faglig påvirkning på forsikringskrav og standarder - Opplæring og oppdatering av egne medlemmer - Få låsesmedfaget opptatt som eget fag - Få godkjennelse for mesterutdanning ”Å starte en forening er et bygningsarbeid i positiv ånd, hvor sten legges til sten, inntil muren er reist og taket lagt. Når dette er gjort begynner vedlikeholdsarbeidene, og arbeidet med tilbyggene. Alt krever en positiv ånd, åpenhet og vilje til ”offer”. En likefrem, ærlig og redelig fremtreden, uten at noen faller for fristelsen til utnyttelse av situasjonen med ny merviten til uvederheftighet overfor med-medlemmer og andre. Ta imot er lett - yte er vanskeligere.” 9 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR KORTE UTDRAG FRA MØTEREFERATENE 1977 - 1979 NL LEM AV ED M NORSKE LÅSESMEDER ® FO RENINGE N De to første NL låsesmedsvenner, Bjørn Morten Jacobsen og Odd R. Ulleberg sammen med NL's formann Knut Kildahl i 1997. et Nordkeymøte i 79 ser vi at autorisasjonsspørsmålet var et hett tema. Det er sparsomt med referater fra denne tiden. Det arbeid som ble utført dreide seg om etablering av foreningen, og å gjøre den kjent. Virksomheten de første år var beskjeden, likeså medlemstilgangen, men det ble holdt flere ordinære og ekstraordinære årsmøter i forbindelse med etableringen. En av de første oppgaver var å bestemme foreningsmerke. Rolf Reinung laget et utkast, en nøkkel, som ble vedtatt. Den er fremdeles i bruk i dag. 1980 Ekstraordinært årsmøte avholdt 4. februar 80. NL -bronsenøkkelen presentert av Ragnar Myhre. Det ble reist forslag om å sette bort foreningsarbeidet til advokat. Resultatet ble inspektør Oddvar Andresen fra Storebrand sitt engasjement i foreningen. Hans arbeid resulterte bl. annet i et revidert lovforslag, hvor opptaksprøve ble innført og klagenemnd opprettet. Forbindelsen med nordiske kollegaer ble formelt opprettet, og Bjørn Møller representerte NL i Nordkeymøte. Temaene var profileringsplanlegging, felles nordisk nomenklatur for lås og konkurransesituasjonen i forhold til glassmesterfirmaer. Årsrapportene for 1977, -78 og -79 viser at det i alt var sju medlemmer tilstede på møtene. Det ble likevel innført prøver med teoretiske og praktiske krav for medlemskap og en Opptaksnemnd ble opprettet. Foreningens ''drivkraft" Rolf Reinung døde plutselig i 1979. Det var et sjokk for foreningen, og foreningsarbeidet stoppet opp. Etter en tid innkalte viseformann Per Ness til møte. Han overtok formannsvervet i et arbeidsutvalg sammen med Bjørn Møller og Stein Bugten, dessuten var Eva Ludvigsen trådt inn i styret. Det ble drøftet hvorledes man skulle få fart i foreningen igjen. 1981 På årsmøtet ble det reviderte lovforslaget vedtatt, og det satte fart i foreningen igjen. Odd Møller avløste Per Ness i formannstolen, og Oddvar Andresen ble engasjert som sekretær. I de første år med beskjeden medlemsmasse, ble medlems- og årsmøter holdt i Oslo. Senere med medlemmer ut over i landet, har det vært kutyme at årsmøtene holdes annet hvert år i Oslo, og ellers i en av de større byer hvor foreningen er Nordkey (Nordiske Låsesmedsforbundens Union) var også etablert av DLF, SLR og FLF på dette tidspunkt NL var ikke representert, men av referat fra 10 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR 1985 representert. Den første interesse for tilnærming til Norges Håndverkerforbund ble vakt. European Locksmith Federation, ELF, ble dannet med Kurt Yngve Lönnqvist fra Sverige som formann. NL var representert i styret ved Odd Møller. Senere har Olav Moe engasjert seg sterkt i ELF, også som visepresident. NL har vært vertskap for flere ELF møter. Interessen for medlemskap i NL var økende, ti nye låsesmeder ble medlemmer i løpet av året. 1982 På årsmøtet ble det vedtatt kollektiv tilslutning til Norges Håndverkerforbund. Det ble også bestemt å innføre ID-kort for medlemmene. 1983 Aktiviteten var stor og dette året ble et lite "merkeår". Medlemstallet økte til seksten, en fordobling siden 1978. Nordkeysamarbeidet hadde utviklet seg til et godt kollegialt forhold, og som et ledd i dette samarbeide ble Nordkeymøte holdt i Oslo. På årsmøtet drøftet man for første gang planer om medlemsblad og samarbeids- og støtteavtaler med produsenter og importører. Justisdepartementets rullende kriminalvern ble satt i drift; en buss med utstilling av sikringsmidler mot brann og innbrudd. NL deltok i planleggingen av utstillingen, og med egne brosjyrer og informasjonsmateriell i bussen. Interessen for bussen ble etter hvert avtagende, og det rullende kriminalvern er nå nedlagt. 1984 Fire nye medlemmer ble registrert. NL deltok i et møte i København sammen med en rekke europeiske låsesmedforeninger for å drøfte interessen for å danne en europeisk forening; en sak det ble arbeidet videre med. Samarbeidsavtaler med leverandører ble opprettet. Arbeidet med å få låsesmedyrket anerkjent som eget fag var startet med møter med Håndverkerforbundet. De første utgaver av Låsesmeden ble sendt ut vesentlig til egne medlemmer og nordiske kollegaer. Hensikten var å vekke interessen for foreningen Norske Låsesmeder og øke låsesmedens status som håndverkere. ”At vi låsesmeder får vårt eget blad, vil bety meget for faget,” skrev redaktør Odd Møller i den første lederen. 11 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR 1986 kurskomité var og er en drivende kraft i gjennomføringen, og de har en egen evne til å skape interesse for tiltaket både blant våre medlemmer og våre viktigste leverandører. Leverandørene har fra første stund stilt opp med flotte stands ved alle arrangementer. Kursene har blitt et fast årlig arrangement som alltid har hatt en god oppslutning og bidratt til å styrke samholdet blant medlemmene og ansatte i medlemsbedrifter. NL påtok seg utforming av lås og beslagutstillingen hos Politiets Kriminalvern i forbindelse med flytting fra Politihuset på Grønland til Forsikringens Hus på Drammensveien. Utstillingen er nå integrert i Politiets museum i Oslo. NL Profileringsmappe og arbeidsmappe "FG regler og produkter” ble utarbeidet. Medlemstavle montert på Politiets Kriminalvern. Arbeidet med fagplaner i Låsesmedfaget påbegynt. Olav Moe, Karl Jensen og Oddvar Andresen var ansvarlige for fremdriften. Behov for utvidelse av styret ble drøftet. 1987 NL ti årsjubileum markert med jubileumsplakat og jubileumsmiddag. NL deltok på Håndverk og Industri messe. Årsmøtet vedtok utvidelse av styret til fem medlemmer og varamann. 1988 ”Fusjonen” mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges Håndverkerforbund var forestående. Harry Bjerkeng fra Norges Håndverkerforbund orienterte årsmøtet om de mest nærliggende oppgaver. Den nye organisasjon, som også omfattet Norsk Arbeidsgiver Forening, ville i første rekke ha et sterkt markeringsbehov overfor samfunnet og de politiske organer. NLs tilknytningsmuligheter til mesterbrevordningen ble drøftet. Olav Moe og Karl Jensen var NLs representanter overfor Rådet for faglig opplæring i Arbeidslivet. 1990 Innført godkjennelsesbevis for medlemskap. Ønske om medlemsmøter utenfor Osloområdet. Bilde: NL Godkjennelsesbevis 1991 NL Nøkkelen og NL stripene ble registrert som varemerker. Fellesannonser for medlemmene på Gule Sider. Norges Håndverkerforbund gikk i 1989 inn i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon. NLs medlemmer ønsket ikke å være NHO medlemmer og stå for denne organisasjonens politikk. Kontingentkravet ble heller ikke akseptert. Resultatet ble utmeldelse, vedtatt på årsmøtet. 1989 Låsesmedtreffene starter. De besto den gang som nå av kurs og seminarer, samt en messedel. De første kursene ble avviklet på Bolkesjø Hotell. NLs 12 Som en av formann Gunnar Fjellets siste ”embetsgjerninger” i 1991 ble foreningens veteraner hyllet med en gave under årsmøtemiddagen, en porselensvase med inskripsjon ledsaget av denne verifiserte hyllest: Finnene syns det var beklagelig' og det var Tage Tell enig i, at det ei var norsk låsesmedforening, det hadde da slettes ingen mening. Under et møte i Bodas regi Var norske kollegaer enige i at dette var virkelig interessant, men uten å møtes kom de ei langt. Fra venstre: Gunnar Fjellet, Per Ness, Ragnar Myhre, Bjørn Chr. Vebø og Oddvar Andresen. Bjørn Møller og Rolf Nygaard var ikke tilstede. Rolf Reinung død. Da kom Bjørn Møller i hu hva finnene sa: "Har du ingen andre kan du fanden selv ta". Isteden valgte han Oddvar Andresen, han jobbet i det stille og fikk det hele i gang. Og 17. 10. 77 var stiftelsesda'n. og takke hver og en av dere for innsatsen i alle disse år, som innskrift på vasen det også står: Til Oddvar Andresen, Per Ness, Bjørn Chr. Vebø, Ragnar Myhre, Bjørn Møller og Rolf Nygaard vil jeg si "Til stifterne av Norske Låsesmeder, 17. oktober 77 og navnene på eder" Dere har vært uvurderli'. I dannelsen av vår låsesmedforening jeg takker på vegne av vår forening. En vase vil jeg overlevere 13 1992 1994 Låsesmedfaget ble eget fag under lov om fagopplæring. Innføring av ISO-standardene og ISO godkjennelser var nytt og ukjent stoff for de fleste håndverksbedrifter, og NL søkte på forskjellige måter å orientere medlemmene bl. a. som egen post på årsmøtet. NL har 15 års jubileum. Det markeres under årsmøtet bl.a. ved utlodning av en reise til ELF Conventionen i Belgia 1993. NL fikk Justisdepartementets tillatelse til å kreve utvidet politiattest ved opptak av medlemmer. Dette ble omgående innført. 1995 NL deltok i arrangementet av Safe Sec messen som ansvarlig for seminartilbudene som omhandlet fysisk sikring. Første undervisning av låsesmedlærlinger på Låsesmedskolen i Moss og den aller første svenneprøve i Låsesmedfaget ble avlagt. 1993 NL deltok i Hovedkomiteen for Safe Sec messen og påtok seg å avholde ELF Locksmith Convention i Trondheim 1997. Ny profileringsmappe til bruk for firmamedlemmene ble utarbeidet. Revidert kontingentforslag fra HBL og bekreftelse på at det kollektive HBL-medlemskap ikke innebar NHO-medlemskap eller noen form for forpliktelser til denne forening lagt fram. Kollektiv innmelding i HBL ble vedtatt. Finn Jonstang deltok i HBLs styremøter med observatør status. 1996 Søknad til mesterbrevnemnda om adgang til å avlegge mesterprøve i låsesmedfaget. Oddvar Andresen trakk seg tilbake som sekretær for NL. Marion Jensen, leder av låsesmedskolen på TrioVing ansatt som ny sekretær fra 1. februar. I samarbeide med HBL ble det utarbeidet tilbud til medlemmene om veiledning i Helse Miljø og Sikkerhetsarbeide (HMS) i form av et kurshefte og kveldskurs. På årsmøtet ble det presentert forslag til bedre profilering av foreningen ved nye brosjyrer og at foreningen utarbeider materiell for kinoreklame og lignende media. Låsesmedutdannelsen begynte å ta form. Ny sluttkompetanse for låsesmedfaget ble laget og de første lærekontrakter i Låsesmedfaget ble inngått. TrioVing viste sin interesse for å komme i gang med undervisning av låsesmedlærlinger i samarbeid med Malakoff Videregående skole i Moss. Styre for ”Låsesmedskolen” ble oppnevnt med bl. a to NL representanter, Knut Kildahl og Jørn Dyrkoll. 1997 NL/ELF Locksmith Convention gjennomført i Trondheim med god deltagelse i kurstilbud, utstillere på messen og de forskjellige sosiale arrangementer som NL hadde lagt opp til. 14 De to første NL låsesmedsvenner, Bjørn Morten Jacobsen og Odd R. Ulleberg sammen med NL's formann Knut Kildahl i 1997. R Ulleberg og Bjørn Morten Jacobsen Samarbeid med DLF og SLR om felles nordisk fagopplæring igangsatt via HBL Det hadde vært arbeidet kontinuerlig med dette arrangementet siden 1994, det største i foreningens historie. Styret og kurskomiteen, som for anledningen var utvidet med flere medlemmer, gjorde sammen med den ansvarlige for de kulturelle og sosiale aktiviteter Anders Husby, en imponerende innsats. De første svennebrev tildelt NL medlemmer, Odd 1998 Lovendring gjennomført etter atskillige timers innsats fra lovendringskomité, ledet av Trond Wang. NL vedtekter og tilhørende retningslinjer vedtatt 15 2001 på ekstraordinært årsmøte i Tromsø. Personlige medlemmer fikk stemmerett. Utviklingen i låsesmedbransjen; fusjoner, oppkjøp og sammenslåinger drøftet i forhold til medlemskap. Markedsføringsaktivitet økt; NL-profilbrosjyre, profilmapper og nøkkelkontroll brosjyre utarbeidet.. Svein Inge Myhre utnevnt som Informasjonsansvarlig for å profilere foreningen i media. NL fikk egne hjemmesider på Internett. Samarbeid med DLF resulterte i tilbud om etter- og videreutdanning på NUSA i Fredrikshavn. Låsesmedfaget ble tilknyttet mesterordningen i september 1998. Bård Eilif Hveding ansatt i halv stilling som generalsekretær med ansvar for faglig utvikling av foreningen. Arbeidet med revidering av fagopplæring, yrkesteori innenfor mesteropplæring og etter- og videreutdanning av låsesmeder skjøt fart. NL garantiordning iverksatt. Informasjonsmateriell til nye medlemmer utarbeidet. Fellesannonsene på Gule Sider avviklet. NL strategi 2002-2007 vedtatt. 2002 Dispensasjoner fra NLs vedtekter var et tilbakevendende problem, og revidering og tilpassing av retningslinjer og vedtekter i takt med samfunnets utvikling var nødvendig. Forslag om reviderte og moderniserte vedtekter og retningslinjer behandles på årsmøte 2002. 1999 Retningslinjer for styrets arbeid og taushetserklæring for styremedlemmer innført. 70 mesterbrev i låsesmedfaget godkjent etter overgangsordningen, 56 av disse var NL medlemmer. Strategi for foreningens arbeid vedtatt. Det ble arbeidet mye med ny og bedre form på støtteavtalene mellom leverandører og foreningen. Man ønsket en samarbeidsmodell som gir økt nytteverdi både for leverandører og NL. Støtten fra leverandørene er NL helt avhengig av for å opprettholde det aktivitetsnivået man har i dag, og for å møte fremtidens utfordringer. 2000 NL leders engasjement i 50 % stilling for foreningen ga bedre saksforberedelser for styret og rådgivning til medlemmene. Medlemsmøter avholdt i Bergen, Stavanger og Trondheim. Markedssituasjonen for låsesmeder i Norge og Skandinavia diskutert i styret og Nordkey. Atten låsesmedlærlinger ansatt i medlemsbedrifter. Fagopplæringsutvalg opprettet for å ivareta mesteropplæring og etter- og videreutdanning. 16 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR UT AV BAKGÅRDSTILVÆRELSEN Låsesmedyrket har hatt en ekspansiv utvikling siden 1977, den gang var det ikke lett å finne en kvalifisert låsesmed. NL har utviklet seg til en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter i de største byene. De er svært forskjellige, fra store firmaer med mange ansatte, til enmannsbedrifter. Yrkets anseelse er betydelig hevet. Foreningen og medlemmene har oppnådd anerkjennelse og tillit i det norske samfunn i et yrke hvor tillit er en ufravikelig betingelse i kundenes krav. Stor tillit er opparbeidet overfor instanser som politi og forsikringsbransjen. NL har vært rådgivende og gitt uttalelser i forskjellige spørsmål som FG har reist, og medlemmene har også i konkrete situasjoner vært rådgivende for forsikringsbrunsjen. Gjennom arbeidet med å skape forståelse for riktig sikring og riktig utført sikring, har det lykkes å påvirke så vel FG som sluttbrukere. Foreningens lover og retningslinjer for medlemskap Rolf Reinungs forslag til de første lover skilte seg i ånd og hovedinnhold lite fra dagens utgave. Lovene har opp gjennom årene stadig vært Profileringsmateriellet i NL har blitt modernisert 17 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR del av smedfagene. Ti ukers opplæring ved Låsesmedskolen i Moss var en realitet inntil Reform 94 ble innført. Reformen medførte at all låsesmedteori forsvant fra læreplanene i grunnkurs og videregående kurs. Siden det har NL forsøkt å få tilbake denne teorien, men har hittil ikke lykkes. Ennå er det endringer vi mener er nødvendige før fagopplæringen er helt tilfredstillende. supplert og endret etter som forholdene innen foreningen og i bransjen har gjort det nødvendig. En grundig revidering ble gjort i 1998, og en tilpasning er foreslått i jubileumsåret. Søkernes kvalifikasjoner og vandel skal innfri kravene til medlemskap, og for firmaer vurderes også økonomisk og låsesmedfaglig drift. Medlemskap gis til personer og næringsvirksomhet driver låsesmedvirksomhet mot sluttbrukermarkedet, og oppfyller foreningens vedtekter, bestemmelser og retningslinjer. Personlig medlemskap kan søkes av ansatte i medlemsbedrifter. Stein Erik Solberg, lærling hos Bergen Låsservice Svennebrev og Mesterbrev i Låsesmedfaget En offentlig anerkjent fagutdannelse var en målsetning for foreningen fra dens spede begynnelse. NL var på 80 tallet pådriveren i arbeidet for å oppdatere læreplanene slik at de stemte med kravene til utøvelse av yrket. Blant annet ble kravet om ”kjennskap til hest” i den gamle opplæringsplanen fjernet. Vi kan konstatere at NL har lykkes med de målene som foreningen startet med for mange, mange år siden, låsesmedfaget ble eget fag i 1992 og ble lagt under Lov om mesterbrev i 1998. Veien fram til den reviderte læreplanen var lang og tung. I 1992 forelå opplæringsplan og prøveforskrift, og låsesmedfaget ble revidert under lov om fagopplæring. Inntil da hadde det vært en 18 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR NL mener at et bedre samarbeid mellom lærebedrift og skole, bedre hjelp og veiledning men også sterkere krav til lærebedriften, vil høyne kvaliteten og kompetanse på faget vårt. I et så lite fag som låsesmedfaget er det naturlig at fagopplæringen i de nordiske land samordnes. Sammen med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark, SLR og DLF mener vi at en felles nordisk utdanning er mulig. Fagopplæringsutvalget i NL, som nøytral bransjeorganisasjon, blir benyttet til å lage eksamensoppgavene på oppdrag for Læringssenteret. En nøytral, og offentlig fagopplæring er hele bransjen tjent med, og NL er sentrum for dette arbeidet. Interessen for låsesmedfaget er økende blant ungdom, noe bransjen synes er svært gledelig. Kanskje er kombinasjonen av videreføring av gamle håndverkstradisjoner inn i dataalderen spesielt spennende for unge. Ved å profilere NL, ønsker vi å synliggjøre NL og medlemmene, slik at kundene finner NL låsesmeden. De blå stripene og NL nøkkelen samt NL garantiordning er kvalitetsbevis for medlemmer av NL Mesterbrev kundene kjenner til mestertittel i andre fag. En mester har fag-/svennebrev, praktisk erfaring og mesterutdanning og skal være seriøse aktører i sitt marked. Gleden var stor blant medlemmene da anledningen åpnet seg får å få mesterbrev i Låsesmedfaget. Slagordet mesternemnda benytter: Fagkunnskap gir trygghet, passer ekstra godt i låsesmedbransjen, NLs slagord har gjennom tidene vært Ansvar, fagkunnskap, sikkerhet. Verdien av å kunne bruke tittelen Låsesmedmester er stor, fordi Låsesmedtreff Intern opplæring på Låsesmedtreffene har gjennom årene blitt tradisjon. Medlemmene møtes 19 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR Låsesmedens etiske retningslinjer - En låsesmed har alltid sin kundes tillit i minnet, - Han skal løse sitt oppdrag på en måte som er denne tillit verdig. - Hos ham hviler "nøkkelen til" sikkerhet for kundens person og eiendom. - Som en vekter skyr han uhederlighet, intriger og havesyke. - Igjennom tusener av år har han og hans forgjengere satt tillit og ære foran fristelser. - Hans ærlighet skal være udiskutabel. - Han skal være en forkjemper for lov og rett. - Han skal være en kunstner i sitt fag, og et symbol på dyktighet og ubestikkelighet overfor verden. nternettsidene www.nl-lasesmed.no inneholder generell informasjon til kunder og medlemmer, og kunder kan få svar på spørsmål på disse sidene og finne sin lokale NL låsesmed. Fra Rolf Reinungs arkiv Framtiden i NLs regi - kontakter knyttes og problemer belyses og løses. Kompetansehevingen blant medlemmene er betydelig hevet og det gode sosiale forholdet mellom medlemmene har gjort det mulig å utnytte den enkeltes spesialkunnskap til medlemmenes felles beste. Vi tør også påstå at utstillingen ved Låsesmedtreffene er årets beste møteplass mellom leverandører og låsesmeden. Etikk og moral alltid har vært satt i høysetet i foreningen Norske Låsesmeder, og ordene fra Reinungs arkiv har fremdeles stor betydning etter 25 år. I NLs strategi 2002-2007 er hovedsatsningsområdene internt er etikk og moral og etter og videreutdanning. Temaet etikk og moral skal både ha faglig fokus og relateres mot kundebehandling. 20 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR NL Årsmøte 2001: Stolte nye medlemmer med godkjennelsesbevis på at de oppfyller kravene til medlemskap i NL. etter oss i årene som har gått. I jubileumsåret har NL fått offentlig støtte til etter- og videreutdanning i Låsesmedfaget, og i samarbeid med leverandøren i bransjen skal det lages et godt etterutdanningstilbud i et fag med store potensialer og stolte yrkesutøvere. Dagens låsesmeder blir i økende grad etterspurt ved rehabiliterings-, restaurerings- og reparasjonsarbeider og ved fornyelse av utstyr. De må være oppdatert i forhold til nye produkter og hjelpemidler og samfunnets økende behov for beskyttelse. Låsesmedene er viktige når det gjelder kriminalforebyggende tiltak og de bidrar til å gi mennesker større grad av trygghet. Det er et stort behov for flere låsesmeder, og vi må ut i skolene for å bidra til rekruttering til faget. "Enighet + samhold = styrke + fremgang " Reinungs ord fra 1977 tar vi med oss i årene framover, og de gjenspeiles i fioeningens interne strategi : Sterkere fokus på NL- fellesskap og engasjere medlemmene for NLs arbeid og målsetninger. Etter og videreutdanning er vesentlig for å fortsette framgangen og følge sporene vi har lagt 21 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR Per Ness Odd Møller Karl Jensen Gunnar Fjellet NLS STYRE GJENNOM 25 ÅR 1977 - 1980 Rolf Reinung var foreningens formann og pådriver. Organisasjon forøvrig uklar. Etter Rolf Reinungs død i 1979 overtok Per Ness formannsvervet i et arbeidsutvalg sammen med Bjørn Møller og Stein Bugten. Valg ved ekstraordinært årsmøte 4. februar 80 Ordfører: Per Ness Sekretær: Odd Møller Kasserer: Stein Bugten Varamenn: Ragnar Myhre og Bjørn Chr. Vebø 1981 - 1982 Formann: Odd Møller Viseformann: Per Ness Kasserer: Stein Bugten Varamann: Erik Holmen 1982 - 1983 Formann: Odd Møller Kasserer: Stein Bugten Medlem: Per Ness Varamann: Erik Holmen 1983 - 1984 Formann: Odd Møller Kasserer: Stein Bugten Medlem: Per Ness Varamann: Olav Moe 1984 - 1985 Formann: Odd Møller Viseformann: Per Ness Kasserer: Stein Bugten Varamann: Olav Moe 1985 - 1986 Formann: Odd Møller Viseformann: Birger Rustbakken Kasserer: Stein Bugten Varamann: Karl Jensen 1986- 1987 Formann: Karl Jensen Viseformann: Odd Møller Kasserer: Stein Bugten Varamann: Finn Jonstang 1987 - 1988 Formann: Karl Jensen Viseformann: Stein Bugten Kasserer: Anders Husby Medlemmer: Paul Borge og Rolf Evensen Varamann: Olav Moe 1988 - 1989 Formann: Karl Jensen Viseformann: Gunnar Fjellet Kasserer: Anders Husby Medlemmer: Geir Wiklund Olsen og Jan Petter Moen Varamann: Olav Moe 1989 - 1990 Formann: Gunnar Fjellet Viseformann: Karl Jensen Kasserer: Olav Moe Medlemmer: Geir Wiklund Olsen og Knut Kildahl Varamann: Finn Jonstang 1990- 1991 Formann: Gunnar Fjellet Viseformann: Knut Kildahl Kasserer: Olav Moe Medlemmer: Geir Wiklund Olsen og Finn Jonstang Varamann: Nils Roen 22 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR Knut Kildahl Atle Solheim 1991- 1992 Formann: Knut Kildahl Viseformann: Finn Jonstang Kasserer: Olav Moe Medlemmer: Geir Wiklund Olsen og Nils Roen Varamann: Bård Eilif Hveding 1992 - 1993 Formann: Knut Kildahl Viseformann: Finn Jonstang Kasserer: Olav Moe Medlemmer: Bård Eilif Hveding og Geir Wiklund Olsen Varamann: Odd R. Ulleberg 1993 - 1996 Formann: Knut Kildahl Viseformann: Finn Jonstang Kasserer: Olav Moe Medlemmer: Odd R. Ulleberg og Bård Eilif Hveding Varamann: Atle Solheim 1996 - 1997 Formann: Knut Kildal Viseformann: Atle Solheim Trond Wang Kasserer: Olav Moe Medlemmer: Bård Eilif Hveding og Odd R. Ulleberg Varamann: Roy Aspelund 1997 –1998 Formann: Atle Solheim Viseformann: Roy Aspelund Kasserer: Jan Allan Åkerholm Medlemmer: Bård Eilif Hveding og Arild Næss Varamann: Erland Ruud 1998 – 1999 Leder: Atle Solheim Nestleder: Roy Aspelund Kasserer: Jan Allan Åkerholm Medlemmer: Arild Næss, Erland Ruud og Arne B. Hemer 1999 – 2000 Leder: Atle Solheim Nestleder: Roy Aspelund Kasserer: Erland Ruud Medlemmer: Arild Næss, Arne B. Hemer og Tor Andersen 2000-2001 Leder: Knut Kildahl Nestleder: Trond Wang Kasserer: Erland Ruud Medlemmer: Arne B. Hemer, Tor Andersen og Karl Arne Hagen 2001-2002 Leder:: Trond Wang Nestleder: Knut Kildahl Kasserer: Finn Jonstang Medlemmer: Arne B. Hemer, Tor Andersen og Karl Arne Hagen Utviklingen i medlemstallet 1978- 8 1982-10 1987 -46 1992 -78 1997-121 2002-155 Medlemsmassen fordeler seg noenlunde likt på firmamedlemmer og personlige medlemmer. 23 NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR En spesiell hilsen i jubileumsåret til leverandører, gamle og nye kunder Design: RM grafika
