Prosjekt brannsikre bygårder - Foreningen Norske Låsesmeder

Transcription

Prosjekt brannsikre bygårder - Foreningen Norske Låsesmeder
2
2002
Prosjekt
brannsikre
bygårder
Side 4
r
å
25
2
0
0
2
7
7
9
1
Reisebrev fra Dorma-tur
Side 20
Fornøyd låsesmedSide 6-7
lærling
NL-lederen har ordet
Offisielt organ for
Foreningen Norske Låsesmeder
JULI 2002 • NR. 2 • 18. ÅRGANG
Redaktør: Marion Jensen
Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding
Annonser:
NORSKE LÅSESMEDER
Postboks 506
1522 Moss
Tlf. 69 26 18 30
Fax 69 26 12 45
Internett: www.nl-lasesmed.no
E-mail: post@nl-lasesmed.no
Layout og trykk: Økonomi Trykk as
Opplag: 3500 eks.
Låsesmeden utkommer 4 ganger i året;
april, juli, september, desember
Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister,
produsenter, banker, forsikringskontor,
arkitekter, entreprenører, byggmestere,
postkontor, borettslag, politikammere
og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper.
Redaksjonen forbeholder seg rett til å
redigere innsendte manuskripter og
bilder.
Foreningen NORSKE LÅSESMEDER
stiftet i 1977; en landsdekkende
forening av godkjente medlemsbedrifter
VÅRE MÅLSETTINGER ER:
• heve forståelsen for fysisk sikring og
kriminalforebyggende tiltak
• bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk
utvikling av produkter og tjenester
• sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og
lærlingeplasser
• kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og
etterutdanning
• skape fornøyde kunder gjennom å
tilby førsteklasses produkter og
tjenester
ANSVAR • FAGKUNNSKAP • SIKKERHET =
trygghet og garanti for arbeidet
LÅSESMEDEN 2-2002
Vi kan lese ut av statistikker at
antall innbrudd og vinningskriminalitet har hatt en fallende
tendens de siste 2-3 år. Dette
er samfunnsmessig veldig
bra, og her bør nok sikkerhetsbransjen ta litt av æren
for den fine utviklingen.
Våre produkter og tjenester gjør helt klart hverdagen vanskeligere og mer
utrygg for de kriminelle elementer.
Det ser imidlertid ikke ut til
at vi av den grunn står i fare for at
markedet faller, eller at våre kunder
ikke har behov for sikkerhet.
Alle prognoser og tall fra bransjen
viser at vi har en realvekst på ca 10 %
årlig i tillegg til prisveksten, og dette
mener analytikerne at vil fortsette de
neste 3- 5 år.
Vår utfordring vil i årene fremover
bli å tilegne oss ny kompetanse og utvikle faget vårt i tråd med det markedet
etterspør. Her må vi ikke sitte på gjerdet.
Det er derfor viktig at vi har
ansatte i administrasjonen som
kan ta tak i dette og tilrettelegge løpet for videre utvikling av låsesmedfaget for
våre medlemmer.
Ekstra hyggelig er det
derfor at vi kan meddele at
vi etter søknad er innvilget
et betydelig beløp i offentlig støtte til kompetanseut-viklingsprogram
og
etterutdanning.
Dette gjør det mulig for oss i
NL å sette inn nødvendige ressurser for komme videre med utdanning
og etterutdanning i vårt fag.
Vi forventer derfor at det vil blåse en
kraftig medvind i utviklingen av låsesmedfaget i perioden 2002 og 2003 slik
at vi alle er skolert til å møte fremtiden
og nye utfordringer.
Ønsker alle en Velfortjent og God
Sommerferie !
Hilsen Trond Wang
Vi ønsker
leserne
en
god sommer!
INNHOLD
Prosjekt brannsikre bygårder
Over sjø og land til låsesmedyrket
Logistikk i låsesmedbransjen
Dette lurer vi på
MLA - ELF Locksmith Convention
Elok Låsproduksjon
Medlemsoversikt
Firmaprofil Nøkler & Lås as
Produktnytt
Bransjenytt
Medlemsnytt
side 4-5
side 6-7
side 8
side 10
side 11
side 12-13
side 14
side 15
side 17-19
side 20-25
side 27
3
PROSJEKT BRANNSIKKER BYGÅRD
NLs medlemmer
deltar i brannforbyggende
prosjekt i Oslo
Oslo brann- og redningsetat
(OBRE) har igangsatt et større
prosjekt for branntekniske og
brannforbyggende tiltak i samarbeid med blant annet Oslo politidistrikt og forsikringsselskapene
(ved Finans-næringens Hovedorganisasjon). Prosjektet har som
mål å redusere antall påsatte
branner i gamle bygårder. Dette
prosjektet kalles ”Bydel 5” og retter seg hovedsakelig mot bydelen
Grünerløkka (bydel 5), hvor påsatte branner har vært et problem i
lengre tid. Fokus for dette prosjektet er hovedsakelig uønsket
bruk av bygårdene som reduserer
brannsikkerheten (søppel, lagring, tilgjengelighet for uvedkommende osv.).
P
arallelt med dette prosjektet
har også Brann- og redningsetaten startet et eget prosjekt
som har til mål å bedre den bygningsmessige brannsikkerheten i de
gamle bygårdene med etasjeskillere
i tre (stubbloft). Som et grunnlag
4
for de vurderinger som skal gjøres i
dette prosjektet, er de fleste branner av større omfang i 1890-gårder
siden 1994 gjennomgått (evalueringsrapporter). Denne gjennomgangen har gitt klare signaler om
hvilke svakheter i de bygningsmessige forhold som oftest fører til
store konsekvenser.
I august starter tilsyn/kontroll
av ”1890” gårdene. Virksomheten
vil føre til krav og anbefalinger fra
OBREs side. OBRE oppretter en
felles opplysningsbank, hovedsakelig på deres hjemmesider:
www.bre.oslo.kommune.no.
Der vil de forskjellige samarbeidsparter kunne finnes med sine
aktuelle løsninger og produkter og
linker til aktuelle artikler og hjemmesider, eks. vår egen www.nllasesmed.no. Antallet bygårder er
på langt over 2000 – og vi håper at
arbeidet vil kunne gi resultater i
vern av menneskeliv og verdier.
Norske Låsesmeder (med naturlig hovedvekt på de lokale med-
lemsbedrifter) er invitert til å delta i
dette samarbeidet, som seriøse
representanter for vårt fag. Vi har
allerede opprettet en god dialog
med teknisk brannmester i Oslo,
Daniel Johansen, som er informasjonsansvarlig for prosjektet.
Våre medlemsbedrifter står
klare med gode løsninger og produkter. Dørlukkere for ”branndører” og røykskiller, port telefoner
(calling) og riktige låsesystemer
som hjelper beboerne til å holde
oppganger og bakgårder fri fra
”løse fugler”, etterlysende brann og
rømningsskilt, panikk og rømningsbeslag, eller gitter og sjalusier
som holder port rommet stengt for
uvedkommende og trygt for de som
skal ha adgang.
Når du handler med en NLLåsesmed, er du trygg på at du har
en god fagmann med god forretningsskikk på ditt lag.
B.E. Hveding
LÅSESMEDEN 2-2002
Gamle bygårder og bygningsvern
I forbindelse med prosjektet
”Brannsikker bygård” er det
naturlig å dvele litt med temaet
som omhandler bygningsvern.
Det er tale om bygninger som
kan være over hundre år gamle
og følgelig vil vi finne dørmiljø
fra mange stilarter som bør
bevares. Riksantikvaren og
andre lokale bygningsmyndigheter vil ha retningslinjer for hva
en kan og ikke kan gjøre på bygningsmassen. I noen tilfeller er
det tale om rene restaurering og
konserveringsjobber. Her har
låsesmedbransjen og flere andre
håndverksfag en utfordring.
sitt til at også vi har begynt å følge
med og tar dette på alvor. Emnet vil
framtidig bli en del av den nye
videregående fagopplæringen for
låsesmedfaget.
D
et er liten tvil om at også
vår bransje har deltatt i en
”arkitektonisk voldtekt” av
flotte inngangspartier og dører
gjennom tidene. En sterkere fokus,
de senere år, på gleden ved å ta vare
på noe i sin opprinnelige form, gjør
Dørlukkere er tradisjonelt kanskje
ett av de mest problematiske produkter å tilpasse. De fleste varian-
Tanker om brannklassifiserte dører
og krav til selvlukking
Dørlukkere blir montert av flere årsaker:
• En ønsker at ytterdøren skal holdes lukket og låses automatisk etter
passering.
• En vil unngå at dører smeller opp i vinden – eller igjen av sint sønn
i grynende pubertet.
• Branndører er pålagt å stå lukket for å hindre spredning av brann
eller røyk.
I noen tilfeller observeres det at det kreves brannklassifiserte dører,
uten å stille krav til selvlukking. Da har spørsmålene dukket opp – hva
er vitsen? Hadde det ikke vært bedre å stille krav til selvlukking, uten
å stille krav til dørens brannhemmende kvaliteter. Hvem har sagt at
døren står lukket når det brenner? Er det flere liv som går tapt forårsaket av brannskader enn av røykskader? Hadde vi spart flere liv på å
kreve mer selvlukking for å unngå spredning av røyk og risikere at
mennesker blir skadet?
- Det er lov å spørre, men ellers vil vi påpeke at Norske Låsesmeder
jobber aktivt sammen med leverandører og myndigheter for at forskrifter og krav skal bli løst på en forsvarlig og faglig måte, og selger
og monterer disse produktene.
B. E. Hveding
LÅSESMEDEN 2-2002
ter på markedet er strømlinjeformede designprodukter, som passer
best på aluminium og glass fasader.
Resultatet blir ofte at armer stikker
ut i rommet, og glideskinner blir
montert på flott profilert listverk.
Andre ganger ser en lukkere
påmontert gamle buede tredører –
kreative og rare braketter med både
dårlig funksjon og et lite vakkert
utseende.
Det finnes løsninger: Dorma, markedslederen innen dørlukkersystemer har i disse dager avsluttet et
prosjekteringsarbeid, på oppdrag
for 4B Arkitekter på Akershus festning.
Oppgaven ble identisk med det
Rune Larsen i sin tid fortalte om
scene, teknikk og fokus på program; sceneteknikk skal ikke sees,
men en skal merke at det ikke finnes. Hallvard Banken hos Dorma
forteller at de løste oppgaven ved å
bruke ITS (skjulte dørlukkere som
ligger innfelt i dørblad og karm),
BTS gulvdørlukkere og RTS karmdørlukkere. Alle løsningene ble
godt mottatt hos riksantikvaren og dørene vil ”overleve”.
Låsesmedmester
Bård Eilif Hveding, Sola.
Spesialist restaurering og konservering, lås og beslag.
Hold oppgang og
bakgård stengt
Påsatte branner skyldes ofte
personer som har ”ugyldig”
adgang til oppganger, bakgårder og søppelrom. Hold
disse låst på en slik måte at
beboerne og besøkende med
lovlig ærend får det
bekvemt, og alle andre holdes ute.
Les mer side 18
5
Morten Holm
– over sjø og land for å bli låsesmed
Tekst:
Foto:
M. Jensen
M. Jensen og Beslag Consult
Hvorfor velger en ungdom låsesmedyrket, og hvordan finner de
veien til dette yrket? Morten
Holm er en blid 18 åring som har
funnet drømmeyrket. Veien fram
var kronglete, men gutten har
tæl, og har kommet dit han vil!
N
år man bor utenfor allfarvei,
må man regne med reisetid
til det meste, men av og til
blir det faktisk omvendt når man virkelig vil noe. I fjor sommer brakte
Adresseavisa i Midt-Norge reportasjer om mennesker som holdt landsdelen i gang. En av dem de beskrev
var Morten Holm fra Heimdal i
Trondheim, som sto opp kl. 5.20
daglig for å komme seg til skolen
som han håpet skulle gi ham innpass
i låsesmedyrket. 18-åringen brukte
2.5 timer til skolen daglig, fordi han
hadde et brennende ønske om å bli
låsesmed. Veien gikk i fars bil til fergeterminalen i Trondheim, der hurtigbåten ”Fosningen” brakte ham
over til Vanvikan, hvor ferden gikk
videre med skolebuss til Rissa
Videregående skole. Skoleveien med
bil, båt og buss falt lang, han var sjelden hjemme før i halvfemtiden.
Ved årets Låsesmedtreff fikk Morten treffe de fleste leverandørene til låsesmedbransjen. Kanskje tankene gikk til den gamle skolevegen eller montering av utallige dørpumper da han besøkte Dormas
stand.
I reportasjen fortalte Morten at
han ved skoleårets begynnelse fikk
plass på børsemakerlinja på en nærmere skole, men det var elektromekanikk som sto i hodet på ham. Etter
en uke på børsemakerlinja ringte han
Rissa VGS, og der hadde de fått en
ledig plass på el. mek. linja. Den plassen ville han ha, reisevei eller ikke for å få læreplass som låsesmed!
Mens han gikk på grunnkurset hadde
han selv klart å skaffe seg praksisplass i låsesmedbransjen, hos NL
medlemsbedriften Beslag Consult i
Trondheim. ”Kjempebedrift, fin
tone, fine folk og spennende å være
med ut og sikre etter innbrudd”, fortalte Morten i avisa.
Lærerplass sikret
Da Geir Bjørnstad, faglig leder i
Beslag Consult, leste artikkelen i
6
avisa, så han den beste søknad om
læreplass noensinne, og gikk til
handling. Beslag Consult fikk godkjenning som lærebedrift 2. august
og ansatte Morten Holm som lærling
den 6 august i fjor. Den strevsomme
reisen til skolen er over, nå tar det ca.
5 min. å komme seg på jobb.
Vi traff Morten på årets
Låsesmedtreff i januar, og fikk selv
anledning til å bli kjent med denne
entusiastiske
låsesmedlærlingen.
Bakgrunnen hans er mekanisk
grunnkurs, og det tidligere omtalte
VK-kurset i el.-mek. Selv om han
trivdes ved dreiebenken på el.-mek,
og lærte nyttige ting, mener han at
dagens utdanning er for dårlig før
læretiden i bedrift påbegynnes. På el.
- mek. finnes det intet om dørpumper, låssystemer eller lås og beslag, all
denne teorien må lærebedriften tilføre.
LÅSESMEDEN 2-2002
I utplasseringstiden hos Beslag
Consult fikk Morten en motiverende
læremester i Pål Frigård, som lærte
ham å bygge sylindere og introduserte ham for låssystemenes hemmeligheter. Han la an en god tone fra første stund og inviterte på en pause og
en kopp kaffe mellom slagene.
Morten tilbrakte dessuten to uker
med montører ute på jobb, og to
uker på lageret. Også lærerikt, fordi
komponentene låsesmeden bruker
for sikring er mange, lås og beslagbransjen har et omfattende produktspekter.
Morten trivdes godt ute, det var
spennende å sette seg i bilen og dra ut
på oppdrag. En av ukene jobbet han
på prosjekt. Kameratene lurte på om
det ikke er kjedelig å skru i utallige
dørhåndtak i et stort bygg; de kjenner jo ikke helheten i fysisk sikring,
med elektroniske låser og hovednøkler og spenningen ved å få det til å
fungere.
Folk har respekt for en låsesmed,
mener Morten. Vi ordner opp når
folk har problemer med en brukket
eller mistet nøkkel. Vi skjønner at
han har fått god opplæring i bransjens etikk og moral, for han tilføyer
kvikt at i slike tilfeller er det nødvendig at kunden kan legitimere seg, og
dokumentere at det er hans nøkkel.
Kameratene er opptatt av at han skal
lære å dirke, men yrkeshemmeligheter læres ikke bort. Noen ”tjuvtriks”
har han lært allerede, og står han fast
er det greit å spørre en av de andre
låsesmedene.
Morten trives godt på serviceoppdrag i en av Beslag Consults mange biler.
Prosjektarbeid
Mye av arbeidstiden tilbringes på
prosjekt. Bygninger skal sikres, og
arbeidet starter med å studere låsplan, beslagliste og tegning av bygget
før befaring. Hvor er det lurt å
begynne, hvor er det klart til å begynne, er spørsmål man stiller seg.
Det praktiske arbeidet skal også
gjøres, og å montere 46 dørpumper
etter hverandre er kjedelig. Men, det
er godt å bli ferdig, en avsluttet jobb
er bra motivasjon, og så kan man
drømme seg bort litt i rutinejobbene.
Mortens tanker tar av og til en
avstikker til fjerne reisemål eller
rypejakt med hund, helst en gordonsetter eller irsk setter, det er de beste
hundene for rypejakt!
Og Morten forteller at hans låsesmedinteresse oppsto da han var i
praksisperioden hos Beslag Consult
og virkelig ble kjent med et gammelt
yrke, hvor håndverkstradisjonene
har fulgt med inn i den moderne tid.
Et godt arbeidsmiljø og den gode
tonen på arbeidsplassen hadde nok
også betydning. Han er opptatt av
det tekniske ved yrket, liker problemløsning og utfordringer. Det er ikke
alltid varene passer sammen, og når
nødutstyr blir bestilt etter at alt annet
er montert – da må man løse problemer og ikke gi opp før man har
prøvd.
Vi under til slutt på hvor han ser
seg selv om 25 år – ”Har du begynt å
få grått hår og jobber på Beslag
Consult fremdeles?”
Morten flirer og sier at den som
lever får se, men om han er på Beslag
Consult, har han nok ikke grått hår,
men intet hår, for det er det ingen
som har der….
Det kan være kjedelig med utallige låsinstallasjoner i et stort bygg, men spenningen ved å få
installasjonen til å fungere og tilfredsstillelsen
av godt utført arbeid oppveier det.
LÅSESMEDEN 2-2002
7
Logistikk - også for låsesmedvirksomheter
Hva kan et lagerstyringsproblem
bestå i for en låsesmed? Noen enkle
spørsmål kan stilles: Følelsen av
manglende kontroll? Hva har vi på
lager? Hvor ligger varen? Hva er verdien av lageret? Og er dette riktig disponering av kapitalen vår?
Hva er egentlig logistikk?
MA-funksjon, lagerstyring og innkjøp,
alle ord som inngår rundt temaet. Ordet
logistikk betyr regnekunst, og opprinnelsen til vår bruk av ordet er amerikansk. Begrepet “logistics” ble først
brukt av det militære. Gode soldater var
viktig, men skulle soldatene gjøre jobben
måtte de ha forsyninger: ammunisjon,
våpen, kjøretøyer, drivstoff og mat.
Arbeidet med å planlegge og gjennomføre forsyningene ble definert som logistikk. Ingen enkel oppgave i krig.
I det sivile næringsliv betyr det planlegging og administrasjon av håndtering
av materialer og produkter i en bedrift.
Det omfatter analyse av alle fysiske forflytninger av en vare fra leverandør via
produksjonsleddet til kunder. Planleggingen tar sikte på riktig mengde, av riktig type, på riktig sted, i rett tid. Målet er
å gjøre kostnadene så små som mulig ved
mer effektiv koordinering av de ulike
aktivitetene. Logistikk omfatter både
transportplanlegging, materialhåndtering
og lagerstyring, og alt skal skje ”Just in
time!”
Avdekking av lagerstyringsproblem
Kjenner du igjen noen av disse eksemplene?
Kunden står i butikken, og spør etter
en ”vare”. ”Et øyeblikk,” svarer du og
forsvinner bak på lageret, hvor Johansen
har kontrollen. ”Hvor ligger varen”, spør
du, og Johansen starter letingen, finner
varen og du kan levere den til kunden.
Kunden betaler og går. Dekket fortjenesten kostnaden for tiden det tok for to
personer å finne fram ”varen” ?
Kunden fant varen i butikken, går til
kassen og betaler. Neste kunde ønsker
samme vare, men det er tomt i hylla. Du
vet ikke om varen er bestilt, men tar sjansen, sier at den kommer snart fra leverandøren. Så snart kunden har forlatt
butikken, kaster du deg på telefonen og
ber leverandøren sende den snarest.
Skulle vi hatt noe mer fra samme leverandør? Det ordner Johansen! Hvor mye
dyrere er transporten pga “hånd til
munn” hasteordre og mangelfull planlegging?
8
Kunden kommer igjen,
men varen har ikke kommet enda: Da har du flere
muligheter, svar: ”Vet
ikke”, eller skyld på
Johansen eller leverandøren din. Det kunden ønsket
var å få svar på når varen
kommer, fikk han det?
Neste gang kunden
kommer, har varen kommet. Johansen, hvor ble det
av den varen kunden venter på? Ny leting…osv. Når
samme avvik gjentas gang
etter gang og ingen gjør
noe med det, mangler det
sikkert systemer for å
avdekke dette. “Vi vet det
er feil, men vi klarer ikke
rydde opp”.
Hvordan ser lageret
ditt ut?
Logistikk har blitt en sentralt oppgave for moderne bedrifter, for å
Alle varer er pent på plass, få en effektiv strøm av varer og tjenester fra innkjøp til markedsJohansen har full kontroll! føring og salg. Mellom disse endepunktene finnes mange ledd i
Det rare er ofte at selv uten det som gjerne kalles verdikjeden: Innkjøp, produksjonsplanlegadressesystem og merking ging, effektivt lagerhold og effektiv lagerlokalisering.
Foto: S. Skovdahl.
så vet faktisk Johansen
hvor varene ligger allikevel,
lageret, på vareflyten, på bestillingene og
men problemet er at ingen andre vet det.
i butikken.
Johansen er en nøkkelperson og alle
maser på Johansen. Han blir også en flasJa vel, hva gjør vi med dette?
kehals, for man kan jo ikke beklage overEgentlig er det bare ett svar på spørsmåfor kunden at dessverre, Johansen er syk
let: Ta tak! Ikke når du får tid, men nå!
i dag! Sørg for at Johansen kunnskaper
Hva er det ellers du gjør som er viktigere,
blir tilgjengelig for flere!
dag etter dag?
Eller står det masse varer på gulvet,
Skaff oversikt over mengden av
esker som ikke er åpnet, og ingen har tid
avvik, og beregn alle kostnader. Vurder
til å rydde på plass? Ustruktur medfører
hvorfor avvikene ikke hittil er korrigert,
ikke bare dyrere varer, men også mertid
vurder lønnsomhet av tiltak, og gjennompå salg og håndtering, kvalitetsfeil, og
før på fornuftig måte.
misnøye hos kunde – kort sagt en rekke
Du kommer ikke utenom styringsskjulte kostnader som er vanskelige å
verktøy på data, og det kan være lurt å
tallfeste.
melde seg på kurs i Logistikk når slike tilKostnader
Og så til det mest sentrale, hva koster det
å ha et ustrukturert lager? En ting er den
bortkastede tiden på å finne varen, hva
med alle de varene på lager som ikke selges, eller som ”noen” har kjøpt inn i god
tro? La oss i hvert fall konstatere at lagerkostnader er 15% når det er struktur,
graden av ustruktur påvirker denne prosentsatsen negativt.
Lagerverdien hos oss er ? og 15%
minimum av dette utgjør? Johansen da?
I den grad du nå kjenner igjen noen
av situasjonene som er omtalt, nærmer
du deg beslutningen om å få struktur på
bys fra dataleverandører, eller andre med
kompetanse på området. Vurder bistand
og råd fra andre, også eksterne eksperter,
som på kort tid tar tak i akkurat de
punktene som skaper problemer, anbefaler løsninger ut fra liknende hos andre.
Lykke til!
Denne innføringen i temaet logistikk er
hentet fra kurs i Logistikk holdt på
Låsesmedtreff 2002, hvor Sveinung
Skovdahl, Sikkerhetsgrossisten AS, var
foreleser. Vi har også hentet noe informasjon fra www.teknoinform.no.
RED.
LÅSESMEDEN 2-2002
SIKKERHETSGROSSISTEN AS
I Askim, ikke så langt fra svenskegrensa, finner vi lokalene til
Sikkerhetsgrossisten AS. Navnet sier mye, her er det sikkerhet og grossistvirksomhet det
handler om. Firmaet startet
opp i januar 2000, med primærområdene nøkkelemner
og tilbehør. Sikker-hetsgrossistens målsetning er å ha et produktspekter som de selv kan
og behersker, og på den måten
bli en etablert og akseptert
leverandør.
K
jøp, salg og distribusjon av
varer og tjenester til sikkerhetsbransjen er forretningsideen, samt å være et selskap som
kjenner kundens behov og krav. I
starten var det mye beslag for dør og
vindu og nøkkeltilbehør det dreide
seg om. Samt et agentur for sikkerhetsplomber, SecuStrip. Hengelås og
bredt spekter av beslag og rimelig
håndverktøy er det riktig produktspekter for låsesmeden, har man
erfart. Sikkerhetsskap, brannskap,
nøkkelskap, nøkkelsafer og låsbare
postkasser er et voksende område,
med en økning på 5-600 skap siste år.
Sikkerhetsgrossisten har god bredde
på leverandørsiden og godt kontaktnett, og skaffer spesialprodukter ved
behov. De er nøye med å presisere at
de er grossister og ikke direkte leverandører.
Sikkerhetsgrossisten tilbyr et
bredt sortiment på skapsiden, og er å
regne som spesialister på FG godkjente og brannklassifiserte dokumentskap. De leverer nøkkelskap
som er forberedt for systemsylindere
og forteller om suksess med en serie
av forskjellige typer skap. De nye
digitale nøkkelskapene fra HPC, hevdes å være den beste løsningen for
oppbevaring av nøkler, fordi den
åpnes med kodetastatur. Den digitale
kodelåsen har tre sikkerhetsnivåer og
inkluderer to nivåer for adgang,
innebygget reprogrammering, bru-
LÅSESMEDEN 2-2002
Vi er fire eiere og to arbeidere, sier Per Rasmussen (44) og Sveinung Skovdahl (52), to blide karer
med mye lås-og beslagkunnskap, som både er arbeidere og eiere. Foto: M. Jensen
kerindikering og automatisk låsning.
Enheten er operert med batteri og
krever ingen ledninger eller sentral
prosessor.
Sikkerhetsgrossisten distribuerer
HPC dirkeverktøy, og er nøye på å
kun selge til låsesmeder, redningsbransjen, Viking og Falken.
Man har også inngått avtale om å
representere Trade Security og deres
produkter i Norge. Dette drives som
et varehotell med innkjøp, lager og
distribusjon til låsesmeder i Norge.
Lageret består av sikkerhetsprodukter som elektro-magnetiske låser
(AVOCET), dørlukkere og slagdørsautomatikk (DORMA), espagnoletter (FIX), elektriske sluttstykker
(ELOK). Dette er relativt nytt, men
har hatt en sterk vekst i år.
Se for øvrig www.sgbeslag.no for
mer produktinformasjon.
Ikke bare produkter
Per Rasmussen og Sveinung
Skovdahl hos Sikkerhetsgrossisten
hevder at tilgjengelighet, høy service
og riktig leveringstid er vesentlige
områder for å opparbeide en lojal og
stabil kundebase. Pris er nok viktig,
men ikke primært, mener de. De har
lang erfaring i bransjen, Per fra
TrioVing og Copiax, og Sveinung
som i 25 år har jobbet med håndverksleveranser, 12 år i lås og beslagbransjen. På sine besøk til låsesmeder rundt om i Norge, deler de villig
sin kunnskap og kompetanse, og er
flinke til å gi gode råd og svar, sies
det.
Med sine mange år blant låsesmeder har de opparbeidet kunnskap på
flere områder; de snakker varmt om
organisering, ledelse og strategi for
låsesmedvirksomheter, og tar gjerne
konsulentoppdrag for å bistå med
driften. Ved årets Låsesmedtreff sto
Sveinung Skovdahl ansvarlig for et
innføringskurs i lagerstyring og logistikk for NLs medlemmer. Sikkerhetsgrossisten er samarbeidspartner med
foreningen Norske Låsesmeder, og en
interessant leverandør for NLs medlemmer nye og alternative produkter.
M. Jensen
9
Dette lurer vi på
Overdragelse av virksomhet
En eier av en mindre bedrift skal i nær
fremtid overføre virksomheten til en
annen innehaver som følge av et salg.
Den aktuelle kjøper har imidlertid forutsatt at noen av de ansatte må sies opp
før overdragelsen eventuelt kan finne
sted. Selgeren er i tvil om det er saklig
å si opp ansatte i en slik situasjon, og
ber derfor om en kort redegjørelse når
det gjelder gjeldende rett på dette
området. Han ønsker også å bli orientert om de ansattes rettigheter vedrørende lønns- og arbeidsvilkår etter
overdragelsen. Bedriften er for øvrig
ikke bundet av tariffavtale.
SPØRSMÅL FRA
ARBEIDSLIVET
§
Overdragelse av virksomhet er regulert i arbeidsmiljølovens (aml.) § 73 AE. Bestemmelsene er en tilpasning til
EØS fra 1. januar 1994, og de skal sikre
at de ansatte ikke mister sine rettigheter
i forbindelse med at en virksomhet overføres til ny innehaver.
Disse bestemmelsene kommer til
anvendelse ved overføring av virksomhet eller del av virksomhet til annen
innehaver som følge av overdragelse, jfr.
§ 73 A. Bestemmelsene gjelder alle typer
virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven. Virksomheten må være den
samme også etter overføringen, for at
det skal være overføring av virksomhet.
I følge uttalelser fra EU- domstolen er
det avgjørende at virksomheten bevarer
sin identitet, og det må konkret avgjøres
etter en helhetsvurdering av de relevante fakta.
Når det gjelder oppsigelsesvernet
ved overføring, fremgår det av § 73 C at
overføring til annen innehaver som
nevnt i § 73 A, ikke i seg selv er grunn
for oppsigelse fra tidligere eller ny innehaver. Oppsigelse kan imidlertid skje på
annet grunnlag.
Konklusjonen blir at hvis det
gjennomføres oppsigelser som kun skyldes overføringen, er det i strid med
ovennevnte regler. Oppsigelsene skal
kjennes ugyldige av domstolen.
Tidligere innehavers rettigheter og
plikter som følger av arbeidsavtale eller
arbeidsforhold som foreligger på det
tidspunkt overføringen finner sted,
overføres til den nye innehaver, jfr. § 73
B nr. 1.
10
Endring og heving av lærekontrakt
Mange bedriftsledere i mindre bedrifter
har tatt kontakt for å bli informert om
regelverket vedrørende endring og
heving av lærekontrakt.
Bestemmelser om lærlinger er regulert i ”lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)”. I § 4-1 er det definert hvem som er
lærling:
” Lærling er etter denne lova den som
har skrive ein lærekontrakt med sikte på
fagprøve eller sveineprøve i fag som har
læretid etter forskrifter gitt med heimel i
§ 3-4.”
Det følger av § 4-2 første ledd at
lærlingen er arbeidstaker i bedriften,
med de rettigheter og plikter som følger
av lover og tariffavtaler, jfr. likevel § 46 siste ledd, som det vil bli redegjort for
nedenunder.
Når læretida etter kontrakten er
over, faller arbeidsavtalen bort. Dersom
lærlingen skal fortsette i bedriften, må
en ny arbeidsavtale bli inngått, jfr. § 4-2
annet ledd. Det skal i følge § 4-5 første
ledd opprettes skriftlig lærekontrakt
mellom lærebedrift og lærlingen når
læreforholdet starter. For å bli gyldig må
kontrakten godkjennes av yrkesopplæringsnemnda, og den får da virkning fra
den tid arbeidsforholdet tar til, jfr. § 4-5
annet ledd.
Lærekontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det, og etter
at lærebedriften har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftlig om det, jfr. § 46 annet ledd. I h. t. § 4-6 tredje ledd kan
kontrakten heves av både lærebedriften
og av lærlingen etter samtykke fra yrkesopp-læringsnemnda dersom:
A. Den andre parten gjør seg skyldig i
vesentlige brudd på pliktene sine i
arbeidsforholdet
Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås,
Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL)tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige
spørsmål.
B. Lærlingen eller lærebedriften viser seg
ute av stand til å holde frem i læreforholdet.
C. Lærlingen skriftlig sier fra at det er en
urimelig ulempe for han eller henne å
fortsette ut kontraktstiden.
Det følger av § 4-6 fjerde ledd at
yrkesopplæringsnemnda avgjør i tilfelle
når læreforholdet skal avsluttes. Av § 46 siste ledd fremgår det at læreforholdet
ikke kan endres eller heves på annen
måte enn etter denne paragrafen.
Unntak gjelder for lærlinger som har
prøvetid etter § 4-5 tredje ledd.
I følge § 4-5 tredje ledd skal lærlinger som har fylt 21 år og som inngår
lærekontrakt med full opplæring i
bedrift, ha en prøvetid på seks måneder.
Skriftlig kontrakt må i slike tilfeller opprettes senest en måned etter at læreforholdet tok til. I prøvetiden kan både
lærebedriften og lærlingen si opp læreforholdet. Reglene i arbeidsmiljølovens
§ 58 og § 63 gjelder også når lærlingen
ikke er skriftlig tilsatt på en bestemt
prøvetid.
Avslutningsvis nevnes for oversiktens skyld at i § 3-5 er det tatt inn
bestemmelser om fag - og svenneprøve
uten læreforhold og skole- den såkalte
praksiskandidatordningen. Her fremgår
det at det er mulig å ta fag- og svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis i
faget som er 25 % lengre enn den fastsatte læretida, i særlige tilfeller kan kortere praksis godkjennes. Når det gjelder
denne ordningen, dreier det seg ikke om
forhold hvor lærekontrakt er inngått,
slik at ovennevnte regler kommer ikke
til anvendelse.
LÅSESMEDEN 2-2002
MLA/ELF Locksmith Convention 2002
Master Locksmith Association,
MLA, i England var vertskap for
den
årlige
ELF
Locksmith
Convention. Tradisjonen tro var
det kurs og utstilling samt sosiale
begivenheter på agendaen, og
engelskmennene hadde valgt
Donington Park i Derby som
åsted.
E
ngland i april er vårvakker, det
kryr av påskeliljer og krokus
og blomstrende trær og busker
langs veiene. Jeg hadde gleden av å
representere NL ved Locksmith
Convention, som i år ble arrangert
Undertegnede la med godt mot i vei til fots fra hotellet for å besøke utstillingen. Jeg brukte nok en
time, langs grøftekanten ved en tett trafikkert riksvei. En kort spasertur var jeg blitt forespeilet, og
gleden var stor da jeg endelig så dette banneret.
Siden jeg ikke er låsesmed, var det
mange helt ukjente navn for meg,
men også noen mer hjemlige som er
hyggelig å treffe i utlandet.
Det var lett å finne fram, utstillerne var som
små butikker i en handlegate.
Tekst og foto: M. Jensen
for 11. gang.
Donigton Park er en godt kjent
racerbane i England og det var utstillingsområdene i tilknytning til denne,
MLA hadde valgt. Utstillere var
mange, drøye 60 leverandører og
produsenter kunne treffes i tre dager
til ende. Utstillingshallen var så stor
at lyden fra folkene som var der nesten ble borte, og det virket det som
det var lite mennesker tilstede. Men
de fleste standene hadde godt besøk,
og sa seg fornøyde med responsen.
LÅSESMEDEN 2-2002
11
ELOK Låsproduksjon AS
Elok Låsproduksjon er et
ungt men innovativt firma,
etablert av Jan Erik Høgli. I
et marked som stort sett er
dominert av store aktører,
må vi anta at mot og tro er
grunnleggende drivkrefter i
tillegg til bransjekunnskap.
Produktutviklingen av elektriske sluttstykker og låser
startet i 1995, og i 1998
hadde man produkter klare
for salg på det norske markedet. Vi besøkte den lille,
norske låsprodusenten i
Asker.
L
itt annerledes løsninger og
konstruksjoner er Eloks
kjennetegn, og de ble tidlig
lagt merke til da produktene ble
lansert i låsbransjen. Vi festet oss
spesielt med to ting; lavere lagerhold og rustfrie deler. Vi kunne ha
mindre varer på lager, fordi sluttstykkene fungerte på flere spenningsnivå, taklet både AC og DC,
og hadde innbygget “summer”
Fra venstre: Bjarne Nissen, Aslak Eikeland og Arvid Høgli trives godt i ”låsfabrikken” i Heggedal..
som kunne skrus av og på. Ellers
var alle deler rustfrie. Dette var
nyheter som ble godt mottatt.
Markedet, blant andre NLs
medlemsbedrifter, har bevisst blitt
benyttet i produktutviklingen.
Justeringer og prøving er vel en
del av alle produktutvikleres liv.
Hittil har nesten alle forslag til
forbedringer blitt tatt til følge, for
eksempel har det elektriske slutt-
stykket 301 fått 17 forbedringer
fra starten, og den 18. følger over
sommeren, da strømforbruket
senkes vesentlig.
Forbedret produksjonsflyt
Produksjonen flyter godt nå, sier
Jan Erik Høgli, men slik har det
ikke alltid vært. Produktene har
gjennomgått forskjellige utviklingstrinn, og har ikke alltid vært
like problemfrie, men et godt faglig samarbeid bl. a fra NLs medlemmer, har gitt resultater. Etter
fire års drift er perioden med
”barnesykdommer” overstått, og
det har blitt lettere å produsere.
Delene passer godt sammen, noe
som gir en god leveringsevne varer leveres over natta.
”Vi er små, men har ekte norske produkter og
god leveringsevne,” smiler Jan-Erik Høgli; produktutvikler, administrerende, selger og også
produksjonsarbeider.
12
LÅSESMEDEN 2-2002
Innpressing av låsdeler
Salget foregår primært til grossister, men man har også noe direktesalg til låsesmeden. Om-setningen i 2001 ble to millioner, og man
håper på en økning til tre millioner i inneværende år.
I 2001 begynte man en forsiktig eksport til Danmark, og håper
på å komme i gang med Sverige i
år. Et felles problem for alle markedene er at det ikke finnes noen
standard på utfresningsmålene.
Dette har Elok nå tatt konsekvensen av, og er i gang med å produsere sluttstykket 375, som har
samme utvendige mål som markedslederen, Solid 70.
Allsidig gründer
Småbedriftsledere har alltid
mange jern i ilden, så også Jan
Erik. Han må gjøre ”alt”.
Arvid Høgli produserer elektromagneter
LÅSESMEDEN 2-2002
Produktutvikling,
produksjon, administrasjon, salg
og
markedsføring. Han synes
at grunderfasen
har vart lenge
nok, og håper at
en omsetningsøkning vil åpne for
muligheter for å
øke mannskapet.
En person som
har bakgrunn fra
låsesmedfaget
hadde passet fint
på laget. Da kunne han få mulighet til å konsentrere seg om litt
færre gjøremål.
Det meste av deleproduksjo-
nen er satt bort til underleverandører. Delene laserskjæres, stanses eller støpes. Men produktutvikling, delebearbeiding, produksjon av elektromagneter, overflatebehandling (tromling for avgrading og polering), sammenstilling
og sluttkontroll skjer hos Elok.
De er fire stykker, tilsammen 2,5
årsverk, og det er en god stemning i de ca. 200 kvadratmeterne
i landlige Heggedal.
Er du i nærheten en dag, ta deg
tid til en tur innom Elok
Låsproduksjon. Enten for en
hyggelig prat eller for å bli mer
kjent med produktene og bedriften. Det tar 30 minutter fra Oslo
sentrum, og du er hjertelig
velkommen, hilser Jan Erik!
PRODUKTER
Elektrisk sluttstykke
nr 301 og 302, som
er normal og omvendt
funksjon.
ELOK 375 er et elektrisk sluttstykke med de
samme
utvendige
målene som Solids 70serie, men som i tillegg
fungerer fra 12-30Volt
AC/DC og har normal
og omvendt funksjon på
samme
sluttstykket.
Lydgiver og låsfallekontakt er standard, og alle deler er i rustfritt stål.
303 og 304 er de
samme sluttstykkene
med låsfallekontakt.
Låsfallekon-taktene er
helt berøringsfrie; de
er magnetbrytere som
aktiveres av låsens
falle. Alle disse sluttstykkene fungerer på
8-30Volt
AC/DC.
Sluttstykkene
kan
enkelt endres fra normal til omvendt funksjon. Til sluttstykkene
finnes det nå 29 forskjellige stolper og
dekkskilt, og i det siste har det kommet en rekke underlagsstolper for aluminiumsprofiler fra Schuco, Sapa og
Wicona.
Elektrolåsen 201
er en elektromekanisk smekklås
med et nytt og
interessant låsprinsipp. Låsen
har vertikal reile,
noe
som
gir
meget høy sikkerhet. Den virker
på
12/24V
AC/DC, og har all elektronikk inne i
låskassa – ingen ekstern boks. Låsen
har også innebygde magnetkontakter
som registrerer om døra er åpen eller
låst. Men dette utradisjonelle låsprinsippet har ikke helt slått an, så salget
har ikke ”tatt av” på denne - enda?
Se for øvrig www.elok.no for mer produktinfo.
13
Godkjente firmaer pr. 1. juli 2002
ALTA
Thermoglass AS
Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken
9501 Alta
Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99
ARENDAL
Arve Karlsen
Pb. 1630, 4857 Arendal
Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40
ASKER
Låsservice AS
Billingstadsletta 14, Pb. 291
1377 Billingstad
Tlf. 66 98 08 73. Fax 66 98 01 44
BERGEN
Bergen Låsservice
Kollåsen 1, 5095 Ulset
Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60
Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS
Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen
Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01
Døgnservice: 94 68 79 75
Låsmesteren AS
Kanalveien 54, Pb. 312, 5068 Bergen
Tlf. 55 20 74 80. Fax 55 20 74 99
HAUGESUND
Glass & Låsservice as
Karmsundgt. 176, Pb. 63,
5501 Haugesund
Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19
Sikring & Låsservice A/S
Raglamyrvn. 11, Pb. 2158
5504 Haugesund
Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05
HOKKSUND
Eiker Lås-service AS
Sundmoen Næringsområde
3301 Hokksund
Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91
Servicetlf. 94 38 64 50
HØNEFOSS
Brann & Låsservice
Hauggt. 10, 3513 Hønefoss
Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90
JESSHEIM
Lås & Prosjektservice
Pb. 41, 2051 Jessheim
Tlf. 63 98 48 80. Fax 63 98 48 77
Låsservice A/S
Strandgt. 212, Pb. 1846, 5024 Bergen
Tlf. 55 23 28 00. Fax 55 23 44 72
KONGSBERG
Byggsikkerhet A/S
Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg
Tlf. 32 73 10 93. Fax 32 73 10 87
BODØ
Låssenteret Bodø AS
Storgt. 25, 8006 Bodø
Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15
KONGSVINGER
Ingeborg Beslag & Låssystemer
Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger
Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54
BÆRUM
Låsbua A.S
Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika
Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90
KRISTIANSAND
Lås & Nøkkel service
Rådhusgt. 55, P.b. 2011 Postb.
4668 Kristiansand
Tlf. 38 07 05 58. Fax 38 07 05 30
DRAMMEN
Låsgruppen Drammen AS
Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy
3002 Drammen
Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50
Møller Undall AS
Hamborggt. 21, Pb. 3634
3007 Drammen
Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60
ELVERUM
Lås & Sikring AS
Per Sivles vei 38, Pb. 384
2405 Elverum
Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49
KRISTIANSUND
Norsk Låsservice AS
Industrivn. 13, 6517 Kristiansund
Tlf. 71 68 51 00. Fax 71 68 51 01
LARVIK
Låsesmeden Larvik AS
Olavs gt. 5, 3256 Larvik
Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22.
Servicetlf. 94 30 93 30
LILLEHAMMER
b&t Låsservice Lillehammer as
Korgvn. 33, 2609 Lillehammer
Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11
FREDRIKSTAD
Fredrikstad Butikkmontering Lås og
Nøkkelservice AS
Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad
Tlf. 69 31 75 59
LILLESTRØM
Karl Jensen Lås og Nøkkel service
Nittedalsgt. 12, Pb. 176
2001 Lillestrøm
Tlf. 63 81 11 30. Fax 63 80 05 70
Låsgruppen Fredrikstad AS
Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby
1616 Fredrikstad
Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70
LOFOTEN
Låseservice
Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal
Tlf. 76 08 09 99. Fax 76 08 23 20
GJØVIK
b&t Låsservice as
Østre Toten vei 35, 2816 Gjøvik
Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01
MO I RANA
Nordland Lås & Sikkerhet AS
Ranheimgt. 10, Pb. 528, 8601 Mo
Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56
Låssmeden Gjøvik AS
Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik
Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22
MOLDE
Norsk Låsservice AS
Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde
Tlf. 71 25 16 33. Fax 71 25 17 99
HALDEN
Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden
Oscars gt. 1, 1771 Halden
Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59
HAMAR
b&t Låsservice as Hamar
Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar
Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81
MOSS
Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice
Storgt. 9, 1531 Moss
Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81
Vakttlf. 952 89 788
Moss Låsservice
Skoggt. 2, 1530 Moss
Tlf. 69 25 76 14. Fax 69 25 76 15
b&t Låsservice as
Furnesveien 81-83, Pb. 578
2304 Hamar
Tlf. 62 55 34 00. Fax 62 55 34 01
MYSEN
El-LÅS AS
Vandugbakken 7, 1850 Mysen
Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52
HARSTAD
Låsservice Nor as
Mercurvn. 6, 9408 Harstad
Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21
NAMSOS
Lås & Sikring AS
Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos
Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81
NITTEDAL
Myhre Lås og Mekaniske Verksted as
Sørliveien 2, Pb. 66, 1482 Nittedal
Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 30
Låsgruppen Drammen AS,
avd. Sandefjord
Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord
Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26
ODDA
Glass & Låsservice A/S
Bustetungt. 4, 5750 Odda
Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59
SARPSBORG
Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice
Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg
Tlf./fax 69 15 47 05
OSLO
Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer
Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodeløkka,
0501 Oslo
Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89
SKIEN
Låshuset AS
Postboks 1024, 3704 Skien
Tlf. 35 53 35 00. Fax 35 53 35 02
Eiendomssikring A/S
Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru,
0614 Oslo
Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20
Groruddalen Låsservice
Bergensvn. 4 B (Grorud Senter),
0963 Oslo
Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59
Låshuset Larsens Eftf. AS
Dronningens gt. 32, 0154 Oslo
Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70
Låsmester 1
Kjølberggt. 23, 0653 Oslo
Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80
Døgnvakt
Låsspesialisten AS
Grefsenvn. 15, Pb. 4232 Torshov,
0401 Oslo
Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78
Låssystemer A/S
Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo
Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44
Låsgruppen Oslo AS
Essendropsgt. 7, Pb. 5021 Maj.,
0301 Oslo
Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10
Møller Undall AS
Tvetenvn. 152, 0671 Oslo
Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70
Norsk Nøkkelservice A/S
Sinsenvn. 4, 0572 Oslo
Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97
R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice
Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo
Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17
Oslo Lås og Nøkkelfix AS
Jens Bjelkes gt. 37, Pb. 2819 Tøyen,
0608 Oslo
Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25
Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice
Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo
Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21
Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S
Neuberggt. 21, 0367 Oslo
Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34
Vakt Service Alarm & Lås AS
Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo
Tlf. 22 19 14 10. Fax 22 67 70 20
Døgnvakt
Vrio Lås & Nøkkel A/S
Chr. Krogs gt. 2, Pb. 9014 Grønl.,
0134 Oslo
Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00
PORSGRUNN
Brann- og sikringservice AS
Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn
Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30
SANDEFJORD
Lås & Prosjektservice AS
Raveien 224, 3242 Sandefjord
Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35
STAVANGER
Låsgruppen Stavanger AS
Forusbeen 80, 4033 Stavanger
Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81
Marvik Service AS
Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger
Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51
SANDNES
Sikring & Låsservice
Stavangervn. 36, 4313 Sandnes
Tlf. 51 96 22 50. Fax 51 96 22 51
STEINKJER
Følstad & Jørgensen A/S
Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer
Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60
STRØMMEN
Romerike Lås-Service
Stasjonsvn. 20, 2010 Strømmen
Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54
TROMSØ
Nøkler & Lås AS
Storgt. 110, 9008 Tromsø
Tlf. 77 68 05 22. Fax 77 68 82 83
Tromsø Låsservice AS
Strangt. 144, 9008 Tromsø
Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90
TRONDHEIM
Beslag-Consult A/S
Industrivn. 57, 7484 Trondheim
Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61
Låsgruppen Trondheim AS
Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577,
7413 Trondheim
Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70
SystemSikring A/S
Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe,
7438 Trondheim
Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 54 10
TØNSBERG
Alarmkompaniet A/S
Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561,
3101 Tønsberg
Tlf. 33 31 11 77. Fax 33 31 12 16
Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS
Kilengt. 10, 3117 Tønsberg
Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81
VERDAL
P. A. Elektro AS
Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal
Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41
ÅLESUND
Møre Beslag A/S
Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik,
6022 Ålesund
Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90
ÅS
Follo Lås og Glass-sikring AS
Østensjø, 1430 Ås
Tlf. 64 94 36 14. Fax 64 94 49 84
Medlemmenes e-post og
www.adresser finner du
på www.nl-lasesmed.no
NØKLER & LÅS
– god, gammeldags familiebedrift
Fra starten av ”Rep’en”
med en drøm og en
månedslønn i en gammel
stall høsten 1990, har det
vokst fram en komplett
låsesmedvirksomhet
i
Tromsø. Jann Klo utførte
den gang reparasjoner av
diverse småting, bl. a. låser,
og slipte kniver og nøkler.
Etter hvert ble det mer og
mer nøkler og lås, og mindre tid til andre småreparasjoner. I 1998 bestemte han
å satse kun på lås, og navnet
ga seg selv: Nøkler & Lås.
Mye godt har kommet fra
dem som har startet i en
stall…..
H
elt nord i Storgata finner
vi NL medlemsbedriftens
lokaler, med butikk,
administrasjon, lager, systemproduksjon og verksted. En stadig
økende etterspørsel etter låsesmedtjenester har gitt en tidobling
av omsetningen siden starten.
”For tolv år siden sto jeg alene på
16 m2 og solgte nøkler,” forteller
Jann, ”og lengre hadde jeg ikke
planlagt. Og nå? Seks ansatte, tre
av oss er NL medlemmer, vi er
godkjent lærebedrift i låsesmedfaget, og har for tiden en lærling
hos oss. Jeg gleder
meg over tilværelsen!”
I januar i år ble
Nøkler & Lås
nominert
til
”Årets Handelsbedrift” i Tromsø.
Det var ti nominerte, og vinneren
ble en familiebedrift, som i løpet
av tre generasjoner er bygget opp
til et fantastisk supermarked.
”De har hatt hundrevis av
kunder alle disse årene, så det
skulle nesten bare mangle at de
ikke vant. De fortjente det. For
oss var det en seier bare å bli
nominert,” uttaler Jann.
Kunnskap og ansvar har gått i
arv til neste generasjon, og
Nøkler & Lås er en rendyrket
familiebedrift. Jann Klo har overlatt eierskapet og det største
ansvaret til sønnen Robin, stesønnen Andreas, som begge er NL
medlemmer, og datteren Hege.
”Jeg er på avtagende og ungene
på stigende,” mener Jann, og hevder selv at han er ”syvende far i
huset”.
Nøkler & Lås ble medlemmer
av foreningen Norske Låsesmeder
1. januar 2001, og utfører konsulenttjenester, produserer egne
låsesystemer, selger beslag til alt
fra store bedrifter til privatperso-
ner, de sliper nøkler og monterer
og utfører service på lås og
beslag. De er MU-partnere, og
får gjennom dette konseptet god
hjelp til å finne løsningsforslag
som ivaretar alle krav til forskjellige typer dører, kombinasjonen
av offentlige forskrifter og forsik-
Jeg startet med en drøm og en månedslønn
for tolv år siden, sier Jann Klo. Stesønnen
Andreas Setting (til venstre) og sønnen Robin
Klo er kjempestolte over det ”fatter’n” har
fått til!
ringskrav, og ikke minst de forskjellige brukernes krav til funksjonalitet.
” Oppdragene strømmer på store og små - kan det bli bedre?
Det eneste jeg ber om nå, for å
fortsatt være verdens lykkeligste
mann er…LEVEDAGER, ” sier
den livsglade og trivelige låsesmeden i Tromsø,
M. Jensen
Alle fotos: Nøkler & Lås AS.
LÅSESMEDEN 2-2002
15
PRODUKT
•
NYTT
Elektriske sluttstykker for glassdører
SIS stolper til Solid 70 serie
el-sluttstykker.
TrioVing tilbyr elektriske sluttstykker for enkle og doble glassdører.
9334 for dobbel glassdør, 914 for enkel glassdør m/5511 sylinder og
934 for enkel glassdør uten sylinder. På 914 varianten m/sylinder må
man velge slagretning. Variantene som vil bli lagervare er i 24VDC, for
10mm glass og omvendt funksjon.
To Nye typer SIS-stolper til Solid
70 serie el-sluttstykker:
TrioVing 750 forlenget SIS-stolpe
som passer til Solid 570 og 571.
Denne stolpen er forlenget slik at
man må frese ut 30mm på lengden i forhold til standard SIS.
Solid 750 standard SIS-stolpe
som passer til Solid 70 og 71
R16 16
R16 16
40
40
TrioVing
Solid
750
750
9334
230
200
139,5
103,5
94,5
68,5
139,5
103,5
94,5
68,5
28,5
914
934
28,5
Nye stolper fra Solid til Schuco dørprofiler
TrioVing kommer med en ny serie stolper til Solid el-sluttstykker som er laget i
samarbeid med Schuco dørprofiler. Alle stolpene passer til S65 og S50N profiler.
545 stolpene passer til Solid 14 serien el-sluttstykker. (Enkle)
745 stolpen passer til Solid 70 serien el-sluttstykker. (Standard)
845 stolpen passer til Solid 141 serien el-sluttstykker (ekstra kraftige)
LÅSESMEDEN 2-2002
17
DORMA Norge A/S
Brobekkveien 100
PB 195 Alnabru
0614 OSLO
Tel. 22 72 05 70
Faks. 22 72 05 74
e-mail:
dormanorge@dorma.no
Internett: www.dorma.no
PRODUKT
•
NYTT
produktkatalog på Internett
BC605: Vandalsikker
berøringsfri kortleser
Stadig flere bedrifter ønsker
adgangskontroll med høy sikkerhet, som skal være bekvem samt
brukervennlig. Dette har gjort
at markedet
for berøringsfrie kortlesere
har økt den
siste tiden. For
å imøtekomme
disse kravene
har Bewator
utviklet en helt
ny vandalsikker berøringsfri kortleser for Bewacard 640 og
Bewapass/Entro; BC605.
Den nye leseren er utført i
mørkgrå robust metallkapsling
med slagfast plastfront, og har følgende mål: 128 x 100 x 15 mm
(hxbxd).
Den kan monteres inne- eller
utendørs, og har en leseavstand på
opptil ca. 25 cm.
En av fordelene med berøringsfri teknologi, er at kort og brikker
kan leses uten å være i direkte kontakt med kortleseren. Dessuten
slipper man slitasje på kort, noe
man har med magnetsripelesere.
Årets produktkatalog fra MU er nå tilgjengelig
på www.mu.no. Katalogen finnes under
“Produk-tene” i hovedmenyen, og den inneholder samtlige produkter fra papirutgaven,
med informasjon om bruksområde, funksjon,
utførelse samt bilde. Noen nyheter i årets
utgave: Låskasser, dørvridere, vindusvridere,
håndtak og motorlåser.
Ønsker du å bestille årets produkt-katalog kan
dette også gjøres på Internett eller ring Møller
Undall AS tlf. 32 20 23 00.
Nyhet fra Kaba:
Låssylinder med all elektronikk
i sylinderenheten
Compact er en ny sylinder i serien Elolegic fra
Kaba, og kommer som ovalsylinder i be-gynnelsen av neste år. Sylinderen er bygget opp på
ExperT systemet og integreres i Elolegic serien
uten begrensinger. E-senteret kan leveres med
eller uten kalender-funksjon. Compact vil være
leveringsklar i begynnelsen av 2003. Mer info
om Kaba Elolegic se www.mu.no:
Nye produkter fra
Boyesen & Munthe
Master Cuff; håndjern
for låsing av f. eks en
tråsykkel til et parkeringsautomat
(rund stang).
Lette handjern,
med høy sikkerhet.
LÅSESMEDEN 2-2002
Master Python
sykkellås; wire m/justerbar lengde.
“Wire” låsbar hvor man kan justere
wirelengden med låsen.
19
BRANSJE
•
NYTT
Hold oppgang og bakgård stengt
Påsatte branner skyldes ofte
personer som har ”ugyldig”
adgang til oppganger, bakgårder og søppelrom. Hold
disse låst på en slik måte at
beboerne og besøkende med
lovlig ærend får det bekvemt,
og alle andre holdes ute.
“La port telefoner, kodelåser
og elektriske låser sørge for at
uvedkommende ikke kommer
inn.
”
NLs medlemmer tilbyr et rikholdig utvalg av elektromekaniske
låsesystemer, og porttelefoni med
både lyd og bilde. I tillegg til tradisjonelle systemer med kabling
til hver leilighet har Bewator, en
av Europas største produsenter av
kodelåser og porttelefoner, et
interessant produkt, Telecode.
Det er et moderne porttelefonsystem som består av to deler.
Telecodes viktigste egenskap er at
den benytter det eksisterende telenettet. Den store fordelen er at du
både kan svare og åpne døren ved
hjelp av din vanlige telefon. Du
trenger verken å installere spesielle svarapparater eller trekke kabel
til hver leilighet. Å utnytte teleteknikken betyr ikke bare lave
installasjonskostnader og nye
muligheter til flere funksjoner. Du
sparer også penger på framtidig
service. Du kan eksempelvis åpne
døren for naboen som skal vanne
blomstene mens du sitter på ei
strand i Syden – du har følgelig
viderekoblet telefonen din til
mobilen.
20
Systemet har store muligheter for
både bedrifter og til boligformål
og har kodelås og mange avanserte tilkoblingsmuligheter:
• Håndterer opp til 6 portapparater
• Håndterer opp til 300 telefonnummer
• 99 koder
• Innebygd ukeur med 99 tidssoner
• Menyorientert programmering
• Fjernprogrammering via telefon eller PC / modem.
B.E.Hveding
Ny lagersjef i
Møller Undall,
avd Oslo
Ny lagersjef i Møller Undall, avd
Oslo heter Eivind Skjollby. (32)
Han har relevant arbeidspraksis
fra ASSA, TrioVing, R.Bergersen
og Copiax.
Kaba Abax blir Kaba
Fra og med 11. februar har Kaba Abax AB endret navn til Kaba AB.
Dette er et ledd i å forsterke Kaba markenavn.
LÅSESMEDEN 2-2002
BRANSJE
•
NYTT
PÅ BESØK HOS TRIOVING
En
spennende
mandag
4. februar hadde bedriften på
Høyda besøk av Newtonredaksjonen i NRK. Med producer
Hermann
Gran
i
spissen hadde vi en kamera- og
en lydmann her sammen med
den populære programlederen
Ole Andre Sivertsen. Programinnslaget skulle være på rundt
5 minutter og dreie seg om
låser.
Vi prøvde jo å vise fram nyhetene
våre, deriblant CLIQ-sylinderen;
som kom med i enkel form.
VingCard fikk også presentere
kortlåser med sine moderne produkter.
Nå ble innslaget til slutt på ca. 8
minutter da det ble sendt 28. april.
TV-teamet var
mest interessert i
låssylindre og
hvordan de er
konstruert,
produsert og
virker.
Låssystemer og
det at det kan
gå flere ulike
nøkler i èn lås
var også et
tema. Likeledes
var de interessert i moderne
låser og nyere
teknologi.
Det fikk en lett og god form som
passet fint inn i et slikt ungdomsprogram. For bransjefolk ble innholdet kanskje litt elementært, men
det er veldig hyggelig at også vår
bransje får oppmerksomhet i beste
sendetid på NRK.
Fred Seierland, TrioVing a.s
kjøper Besam
For en stakkars hjemmevideo-filmer var det
interessant å følge et virkelig profesjonelt TVteam på kloss hold. Interessant er det også at
det altså tar en hel dag å produsere en 5
minutters TV-snutt... ….
Bergen Nord Låsservice
blir Bergen Låsservice
Bergen Nord Låsservice forenkler navnet sitt - og heter nå
Bergen Låsservice.
Ingen endringer i adresse eller
telefonnummer.
LÅSESMEDEN 2-2002
Besam er ledende på dørautomatikk med verdensomspennende
distribusjon, og oppkjøpet beregnes gjennomført i månedskiftet
juni/juli. Prisen er 3050 MSEK.
Assa Abloys strategi bygger på å skape løsninger for sikkerhet
mot innbrudd, samtidig gir rask og trygg rømning, og som er
enkle og bekvemme å bruke. Dørautoma-tikk er en viktig del av
slike løsninger. I arbeidet med å utvikle morgendagens låsløsninger, har det blitt viktig å ta en ledende posisjon også i dørautomatikk segmentet. Å selv utvikle en posisjon på området var ett alternativ, men ville krevd betydelige investeringer i både produktmarkedsutvikling, oppkjøp av besam har blitt løsningen.
Besam er verdensleder på området dørautomatikk. Selskapets
markedsandel i Vesteuropa og USA varierer mellom 15 og 30%.
Besam er representert i mer enn 60 land. Hovedkontoret ligger i
Landskrona der også hoveddelen av produksjon skjer. Antallet
ansatte er cirka 1 400.
Red.
21
Reisebrev – med
DORMA til Kina
Avreise fra Gardermoen den 20
april til Frankfurt og videre fra
Frankfurt til Shanghai i en
Boing 747-400 jumbo jet. Ti
timers flytur, fjorten låsesmeder (uten røyke pause) og to
Dorma representanter, på vei
for å bli kjent med kineserne.
tet ca.1600,- kr.,
men det var dårlig med størrelse
XXXL. (Det er ca
20 sauer det…)
Vi rakk en båttur
på
Huangpu
elven, med en masse båttrafikk og
støy, før et besøk til det store Jade
Budda templet fra 1800 tallet. De som
trengte det fikk en innføring i buddhisme.
Tirsdag morgen tok vi toget til
Suzhou, der sjekket vi inn på Ramada
Plaza, og reiste videre med buss til
Dormafabrikken. Vi ble vist rundt av
en ansatt på fabrikken; en ren og
nymoderne fabrikk hvor det var stor
aktivitet på dørautomatikksiden.
Komplette inngangspartier, med rustfritt og glassfelter, ble gjort ferdige på
fabrikken.
Etter lunsj gikk vi om bord i en
smal båt med motoren bak og plass
for to personer i bredden og tolv
totalt. Motoren så ut som en vannpumpe fra 1920 åra. Jeg tror det var
motoren, det låt som det i hvertfall,
der vi putret av gårde på elven The
Great Cannel.
Ferden bar videre til Beijing, hvor
vi bodde på China World Hotell, et
meget eksklusiv hotell, hvor vi fra
Norge og Danmark skled rett inn i
standarden. I Beijing bor det bare tretten millioner innbyggere og ti millioTekst og bilder: Kent Martinsen,
ner tråsykler.
Brann & Låsservice AS
Den Forbudte By og Den
i landet i Shanghai og ble møtt
Himmelske Freds plass måtte vi se.
av guiden som tok oss med til
Den Himmelske Freds plass var
Hotell Sofitel i sentrum av
enormt stor, så der fikk vi prøvd gåtbyen. Shanghai er som en topp
øyet vårt. Det ble å gå sikk-sakk
moderne, vestlig by med sine store
gjennom folkemassen inn i den forskyskrapere med variert arkitektur,
budte by, et enestående byggverk inne
det bor 16 mill. folk der. Hvis du liker
bak murene.
mye folk og biler og stå i kø, så er
Vi besøkte også den Underjordiske
dette byen for deg.
By som kinesere bygget som tilfluktsDagen etter var det sightseeing:
rom. 6000 km med tunneler. På sju
Orientel Pearl Radio og TV Tower;
minutter klarte de å få ned fire milliodet er 468 meter og det høyeste tårnet
ner kinesere i tunnelen. Guiden hadde
i Asia og tredje største i verden. Vi tok
kjentfolk der, som produserte og solgheisen opp til 259 meter, der kunne vi
te silkedyner under jorden. Men det
gå rundt tårnet og nyte utsikten over
var ikke mange som visste målene på
Shanghai.
dynene de hadde hjemme i sin seng,
Så havnet vi på fabrikkutsalg for
og å ringe kona gikk ikke, - det var
Kasmir ull. En kasmir sau produserer
ikke mobildekning nede der.
50 gram ull i året. En tynn genser kosDen Kinesiske Mur skulle også
bestiges, men først måtte
guiden stoppe på et pottemakeri på veien, så vi fikk
handle litt til av kinesiske
ting som vi manglet så sårt.
Etter en drøy busstur var vi
fremme ved den Kinesiske
Mur, og det var et godt stykke opp. Men, taubanen som
var i drift opp til muren,
reddet dagen for noen.
Muren strekker seg 6000
km vestover, fra det Gule
Hav og gjennom fem provinser til Gobiørkenen, over
fjelltopper og sletter. Muren
ble påbegynt fem århundrer
før Kristus, og bundet sammen noen hundre år senere.
Jarle Bidne, Halvard Banken, Tom Undall, Egil Nålsund, Bjørn Karlsen, Odd Møller, Olav Moe, Tollef Moe, Odd
V
Habberstad, Svein Strømø, Roy Hansen, Raymond Hansen, Tom Frigård, Frank Ipsen, Finn Jonstang, Kent
Martinsen og guiden Taa-Too på den Himmelske Freds Plass
22
LÅSESMEDEN 2-2002
En kinesisk låsesmed traff vi i en
slags håndverksgate, sykkelreparatøren var
naboen.
Låsesmeden
kunne tilby
40 nøkkelemner,
blant dem
Mul-T-Lock.
Shopping
Maten i Kina
Lørdag var satt av til shopping og da
gikk turen ned til silkemarkedet.
Noen var eksperter på prutning, og
noen ikke så drevne. Det smarteste
var å sende en som var proff til å
prute, og når han var ferdig, så var det
bare å si at vi skulle ha den samme
prisen som han fikk.
Perlemarkedet var vi også innom.
Det inneholdt alt fra perler til klær og
klokker. (Rolex til en ufattelig pris på
50,- norske, og prutet du lenge nok
fikk du to klokker for samme pris.)
Da alle hadde kommet inn i bussen,
tok Jarle Bidne fra Dorma opp en
russisk nattkikkert han hadde kjøpt
og flere skar i vei ut av bussen fortere
enn svint. Etter en time kom de igjen
uten kikkert; de var utsolgt!
Men de hadde avtalt at butikkeieren
skulle komme på hotellet med flere,
og dagen var reddet. Så nå sitter det
noen nordmenn rundt i landet og
myser i mørket.
Lunsjene er veldig spesielle, de har ett
bord hvor maten er plassert på en
rund plate i midten som du må snurre på. Du får en tallerken med diameter på ti cm, og noen pinner du
skal balansere mellom fingerene på
den ene hånden og opp i kjeften, uten
å sprute full skjorta med ting du ikke
vet hva er. Så det var godt at det fantes Mc Donalds og Pizza Hut i nærheten av hotellet
Et av måltidene våre inntok vi på
en meget spesiell restaurant. Vi pekte
ut det vi ville spise; fisk, slange,
blekksprut, hummer eller fjærkre. Og
det var så klart en luring som bestilte
en slange på en meter ferdig tilbredt.
Da den kom på bordet, var det noen
som fikk veldig lyst til å gå ut og se
naturen utenfor.
Vi var også på Pekingand Restaurant. Det tar fire dager å tilbrede en
pekingand, og fem minutter å spise
Fabrikkbesøk i Suzhou.
LÅSESMEDEN 2-2002
den. Kineserne viste oss hvordan vi
skulle spise den sammen med forskjellig tilbehør.
Tilbakeblikk
Kina er et veldig spesielt land å reise
i; du må like mye folk og trafikk og
stå i kø for alt du skal gjøre. Det var
en stor opplevelse å få bli med
Dorma på denne spesielle turen til
Kina.
Om kveldene hadde vi mange fine
sammenkomster i baren, med mye
faglig prat og historier om
Dormaturer gjennom tidene.
Hilsen fra oss alle som var med
Fersk slange til lunsj.
Lunsjbord; maten er plassert på en rund plate i midten som du må snurre på. Du får en tallerken
med diameter på ti cm, og noen pinner du skal balansere mellom fingrene…
23
BRANSJE
•
NYTT
ISO-sertifiseres
Etter vel ett års arbeid har
Låsgruppens kvalitetsprosjekt
nådd sitt mål om å bli Norges
første låsesmedvirksomhet sertifisert etter den nye standarden
NS–EN ISO 9001:2000.
Låsgruppen er Norges største låsesmedkjede og består av sju aksjeselskaper med åtte fullsortiments
låsesmedenheter med til sammen
140 medarbeidere. De åtte enhe-
Norske Låsesmeders
samarbeidspartnere
Vi støtter foreningens
arbeid for å øke kvalitetskrav
i låsesmedfaget:
tene er alle TrioVing Sikkerhetssenter, medlem av Foreningen
Norske Låsesmeder og er lokalisert
i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, Sandefjord, Fredrikstad og Halden. Låsgruppens
hovedkontor som også har ansvaret for sentrale, administrative oppgaver for kjeden, holder til i
Drammen.
I dagens sterke konkurransesamfunn er det mer og mer viktig at
kundene vet hva de får, og at leverandøren er pålitelig og profesjonell og kan gi fagkyndig og kompetent veiledning og også kan ta
ansvar dersom noe galt skjer med
produktet eller leveransen. En
bedrift med et dynamisk kvalitetssystem vil være et bedre valg i
denne sammenheng. For en bedrift
som leverer sikkerhetsprodukter til
vern av liv og eiendom, vil en slik
dokumentasjon på kvalitet være
helt avgjørende.
Det viktigste ved den nye standarden er nettopp at den setter
kundetilfredshet i fokus. For
OF ITALY
24
Bjørn Haugsvær
Adm.dir.
BRAVO EUROPA
Markedets beste
halvautomatiske
sylindernøkkelmaskin. Vendbare
4-sidige bakker.
SIKKERHETSGROSSISTEN
Samarbeidspartnere har valgt å støtte NL
for å anerkjenne det aktive arbeid foreningen gjør for å fremme interessen for
gode fysiske sikringstiltak, og dens opplæring og informasjon til sine medlemmer
om riktig bruk og montering av utstyr og
materiell.
Låsgruppen betyr det at alt vi foretar oss og alle rutiner og instrukser
skal være rettet inn mot dette ene –
kunden! For oss som jobber i
Låsgruppen betyr det at vi må være
høflige og etterrettelige overfor
kunden slik at hun/han føler seg
trygg hos oss, og at vi holder det vi
lover. Kvalitet er ikke bare at vi
selv gjør en god jobb, men også at
vi velger de rette produktene og de
rette leverandørene. Låsgruppens
hovedleverandør er også ISO-sertifisert, noe som styrker helheten av
kvalitet fra produsent til forbruker.
Kvalitetssjef Ellen Sandersen
overtok som leder av prosjektet i
april i år, og har ført det gjennom
en vellykket sertifiseringsprosess.
Prosjektgruppen har ellers bestått
av representanter fra ulike faggrupper og geografiske områder i
Låsgruppen.
Brobekkveien 80,
P.b 25 Tveita, 0617 OSLO
Tlf: 23 37 30 00
Fax: 23 37 30 50
LÅSESMEDEN 2-2002
BRANSJE
•
NYTT
Rapport fra lærling hos Bergen Låsservice
Som lærling hos Bergen
Låsservice har jeg fått i oppgave å fortelle hvordan det er
å være lærling, og hvordan
jeg har opplevd denne tiden.
Jeg har nå vært her siden
august 2001 og det har vært
en lærerik erfaring. Jeg har
fått være med ut på forskjellige jobber, fra de enkle
mekaniske til de mer avanserte som også inneholder
den elektroniske biten. På
denne måten har jeg fått et
bredt innblikk i låsesmedens
hverdag og jeg må si at det er
et veldig variert yrke. Jeg
føler at jeg gjorde det rette
når jeg valgte dette yrket, for
variert og interessant arbeid
er noe som passer for meg.
Jeg trives veldig godt hos Bergen
Låsservice. Det er et godt miljø
mellom arbeidskollegaene, og jeg
kommer veldig godt overens med
alle. Trivsel og samhold er vel noe av
det viktigste som finnes dersom man
skal kunne gjøre en god jobb, og det
har vi på denne arbeidsplassen.
Min hverdag er hektisk, det er
mye å lære. Jeg har gått på skole i to
år, noe som medfører kortere læretid
enn dersom jeg ikke hadde gått på
skole. Alt er nytt og det forventes at
jeg skal kunne lære det meste innen
Stein-Erik Solberg forteller om et variert yrke
i en artig bransje
bransjen på meget kort tid. Hvordan
sylindere og hengelås bygges, forskjell på system og standard, sliping
av nøkler og tilpassing av sylindere
ut fra dette. Videre har jeg fått egen
verktøykasse med de plikter som det
medfører. Verktøyet skal man passe
på, det vet jeg. Siden jeg er yngst, er
det så lett for de andre bare å komme
og låne. Mitt verktøy er jo
nyest da, og jeg passer på
slik at jeg får det tilbake. Når
jeg om et år er ferdig med
min læretid skal jeg opp til
svenneprøve. Det blir spennende å se hvordan det vil
gå, men jeg får bra opplæring, så jeg tror nok det vil
gå bra.
Jeg har også fått være med
på en veldig lærerik opplevelse;
mitt
første
Låsesmedtreff i januar. Her
traff jeg andre lærlinger og
fikk utvekslet erfaringer,
hørte hvordan de hadde det
og sammenlignet med min
egen situasjon.
Konklusjonen er at dette er
en artig bransje. Kurset på
Hamar var lagt til en helg. Mange av
de erfarne låsesmedene avholdt kurs
i forskjellige deler av låsesmedfaget,
dette synes jeg var lærerikt og profesjonelt. Låsesmedbransjen har en
utrolig fin forening som legger tingene tilrette for oss som er nye. De
jobber for at faget på best mulig
måte skal bli kjent i Norge som et
fag som består av personer som utfører et kvalitetsmessig arbeid.
Takk for at jeg får sjansen til å
bli låsesmed!
LÅSESMEDKALENDEREN
22.-28.juli
24.-27. september
8.-11. oktober
9.-10. oktober
25.-27 oktober
24.-26. januar 2003
ALOA Convention, Rosemont, Illinois
Skydd 2002, Stockholm
Security 2002, Essen
Sikkerhetskonferansen 2002
NL Årsmøte, Stavanger
NL Låsesmedtreff, Hamar
Låsesmedens kopp er tildelt:
Kent Martinsen, Brann og Låsservice
Stein Erik Solberg, Bergen Låsservice
Fred Seierland, TrioVing as
Neste frist for innlevering av materiell 1/9
LÅSESMEDEN 2-2002
25
Tor Sørnes, oppfinner og låsentusiast, forteller:
Intet nytt under solen
Hvem fant opp bindersen?
Var det Vaaler som tok ut
patentet i 1905 – eller var
det damen som satt ved
skrivemaskinen og brukte
hårnåler til å hefte sammen
arkene? Leter man langt og
lenge nok finner man som
regel at alle oppfinnelser
bygger på foregående erfaringer. Det forekommer sjelden at noe er helt nytt. Det
er som regel et resultat av
tidligere erfaringer.
Henry Ford fant opp samlebåndet
for å montere biler. Fikk han
ideen fra slaktehusene i Chicago?
Der foregikk det etter samme
prinsipp, bare omvendt. Grisene
kom hele inn og kom ut som pølser og koteletter.
Mr. Regnier fra Paris tok ut
verdens første patent på en bok-
stavlås. Låsen besto av brede stålringer. På hver av dem var alfabetets bokstaver inngravert. Når
bokstavene formet et ord i rett
linje, kunne låsen åpnes. Men var
denne oppfinnelsen helt ny?
I et lesestykke av Beaumont og
Fletcher fra 1647 finnes en
beskrivelse av en lås som åpnes
når
den
former
ordet
”A.M.E.N.” I et annet stykke
litteratur av Carew fra 1620
finner vi følgende: ”As dot a
lock, that goes with letters, for
till every one be known, the
lock’s as fast, as you had found
none”
Det ser altså ut til at også
kombinasjonslåser og bokstavlåser er funnet opp før. Hengelåsen
ble ”funnet opp” i Kina husker vi
fra en av mine tidligere artikler.
Hvem vet hva kineserne har funnet opp av låstyper? Kina har hittil vært vanskelig tilgjengelig på
grunn av språket. Vi vet at de fant
opp kruttet, og astronomien var
velutviklet lenge før vår tidsregning.
Gjøkuret er en sveitsisk oppfinnelse. Den er nå digitalisert og
galer via satellitt. Hva blir det
neste?
Denne bilen trenger en låsesmed!
Groruddalen
Låsservice AS søker
en ny medarbeider.
Kontakt Fredrik eller Marianne Aker på telefon:
26
22 82 00 50
LÅSESMEDEN 2-2002
MEDLEMS • NYTT
Vi gratulerer
nytt personlig medlem:
Harry Simensen
Medlemsmøte i foreningen
Norske Låsesmeder 25.april
Harry Simensen har jobbet som
låsesmed hos Eiendomsikring
Oslo siden 1996, og ble NL medlem
etter opptaksprøve 6. juni. Vi ønsker
velkommen inn i NL felleskapet!
/&)4!,9
$%,4!
-5,4)#/09
-ASKINFORKOPIERING
AV&ORD#HUBB
!BLOYOG
!BUS'RANIT
"ROBEKKVEIEN
0B4VEITA/3,/
4LF
&AX
LÅSESMEDEN 2-2002
Trio Vings Ann-Katrin Pettersen
innledet med en gjennomgang av
hovedtemaene fra kurset ”Hva
bør man huske på ved inngåelse av
kontrakter?”, som ble avholdt på
Låsesmedtreff 2002. Pettersen orienterte også om TVs generelle
arbeid vedr. kontrakter og standarder og arbeid med revidert
utgave av oppslagboken ”Sikrere
rømningsveier”.
Jan
Petter
Nordstrand, TV, redegjorde for
arbeidet med brannklassifiserte
dører og de anbefalte retningslinjer Nemko har laget: Nemko
Certifikation NCS P-123, vedr.
beslag på nye NS-merkede brannteknisk klassifiserte dører.
Medlemsmøte
NL formann Trond Wang orienterte de seksten fremmøtte medlemmeneom styrets arbeid med
tilpasning av markedsstøtteavtalene. Man ønsker avtaler som
både differensierer og gjør plass til
mangfoldet hos låsesmedens leverandører.
Revidering av retningslinjer for
medlemskap
Endringer i medlemsmassen; oppkjøp og sammenslåinger, nye avdelinger og salgskontorer har medført et behov for å revidere ret-
ningslinjene for medlemskap i NL.
Kravene til faglig dyktighet, ryddig og solid forretningsdrift, og
god og tilgjengelig service overfor
markedet skal ikke fravikes.
Styrets arbeider med å vurdere
betydningen av hvordan bedriftene drives og organiseres i forhold til medlemskap, samt å se på
krav til nye former for personlig
medlemskap.
NLs årsmøte
25-27 oktober
NL feirer i år sitt 25 årsjubileum og dette markeres med
utvidet årsmøteprogram i
Stavanger .
NLs generalsekretær Bård
Eilif Hveding arbeider iherdig sammen med NLs lokale
medlemmer for å sette sammen spennende program for
medlemmer, ledsagere og
leverandører fra fredag til
søndag.
Årsmøtet finner sted lørdag formiddag på Atlantic
Hotel, hvor også festbanketten foregår samme kveld.
27
B
RETURADRESSE:
Norske Låsesmeder
Pb. 506, 1522 Moss
Berøringsfrie lesere for
smidigere passering
Metric AS, Divisjon Bewator
PB 164, Holmlia, 1203 Oslo
Tel: 22 76 40 60 Faks: 22 76 40 80
E-mail: bewator@bewator.no
www.bewator.no