docValdres landbruksnytt
download 
Report Transcription
Valdres landbruksnytt
1 Valdres landbruksnytt VALDRES LANDBRUKSNYTT Nr. 2009 Innhald: Merkevaren Valdres Treng vi å bruke ensileringsmiddel? Sauemøkk-dag Friske geiter i Lykkja Rettferdig handel Settepotetproduksjon høyt til fjells Kvalitetsmat frå fjellbeite s3 s4 s7 s8 s 10 s 12 s 17 1 VALDRES LANDBRUKSNYTT leiar Ny giv for landbruket i Valdres Landbruket i Valdres treng nye impulsar. Eit møte som Øystre Slidre Bondelag og Bioforsk Aust Løken arrangerte nyleg sette søkelys nettopp på dette. Møtet tok utgangspunkt i den nye distriktsog regionmeldinga, og elles vart det lagt fram resultat frå ein rekke prosjekt som viser noko av vegen Valdres bør gå framover. Dei 25 frammøtte frå ulike organisasjonar, bedrifter og lag i Valdres debatterte temaet med stort engasjement. Det kom sterke støtteerklæringar til regjeringa sitt mål om at i 2020 skal 20 % av mat- og drikkevareomsetninga i Norge vera frå produksjon av matspesialitetar, men at Valdres har ein lang veg å gå. opptatt av å teikne glansbilete av landbruket, enn av å utvikle landbruket i samarbeid med næringa. Vegen vidare kom ein ikkje fram til på møtet, men det er ein rekke organisasjonar, bedrifter og lag som bør engasjere seg i korleis vegen for landbruket skal bli framover. Bioforsk Løken har signalisert at det bør etablerast eit landbruksforum for Valdres, der representantar frå dei ulike næringsaktørane kjem fram til kva som skal vera oppgåvene til forumet. Tilrådingane til forumet dannar så grunnlag for handsaming og vedtak i Valdres Natur- og kulturpark. Bioforsk Løken har i distrikts- og regionmeldinga fått styrkt sin posisjon i fjellbygdene. Gjennom ny kompetanseoppbygging og saman med fjellbygdpiloten stiller vi oss positive til å vera sekretariat for forumet og utvikle landbruket i Valdres. Håkon Skarstad, leiar ved Bioforsk Øst Løken Forskinga som Bioforsk Løken utfører for å dokumentere kvaliteten av mjølk frå utmarksbeite, kjøtkvalitet frå kastratoksar, sjukdomsreinsking av potetsorten Svart Valdres og dyrking av økologisk settepotet i fjellet saman med Valdres Forsøksring, var det sterk støtte til. Det kom tydeleg fram at Helle Slakteri vil ha meir kastratkjøt fordi fjelloksen går lett unna i kjøtdisken. Forsking vart etterlyst, men det vart òg hevda at det er like viktig at forskingsresultata ikkje berre hamnar i ei skuffe. Det var elles innlegg som gjekk på at det må bli aksept for større mangfald i jordbruket i Valdres. Leiaren i Øystre Slidre bondelag, Magne Mjøs meinte faglaga i Valdres må engasjere seg langt sterkare i lokal landbrukspolitikk, og at landbruket må sterkare inn i Valdres Natur- og kulturpark. Berekraftig landbruk må stå som overskrift på landbruksproduksjonen i Valdres, og vinnaren er den gardbrukaren som analyserer framtida best. Mjøs var optimistisk med tanke på landbruket framover. Han meinte mellom anna at tida var inne for å starte nydyrking att, og slike tonar er det lenge sidan ein har høyrd. Målet med møtet var ikkje berre å halde eit møte, men at møtet skulle følgjast opp gjennom konkrete handlingar. Det var fleire synspunkt på at Valdres Natur- og kulturpark har vore meir Denne utgåva av Valdres Landbruksnytt er sendt adressert til alle gardbrukarar i Valdres som søkjer produksjonstilskot. Tidlegare vart bladet sendt uadressert til posten si adressegruppe ”gardbrukarar”. Det betyr at det er ca 200 færre som får bladet, og at det har vorte dyrare å sende det ut. Landbruksnytt er tilgjengeleg på alle bibliotek og landbrukskontor i Valdres. Frivillig abonnement kan betalast til kontornr. 2135 09 51900 og merkast Valdres landbruksnytt. Neste nummer av Valdres landbruksnytt kjem ut i november 2009. Stoff som skal vere med må sendast til redaksjonen innan 15. oktober. Valdres forsøksring, Volbu, 2940 Heggenes. E-post: valdres@lr.no. Telefon 61 34 29 80. Redaktør: Trykk og layout: Framsidefoto: Magnhild Strand Mariendal Offsettrykkeri, Gjøvik Setjepotetfelt på Yddestølen i Øystre Slidre. Geitekje som er snappa i Lykkja. Begge foto: Magnhild Strand B A N K · FO R S I K R I N G · E I E N D O M S M E G L I N G TERRA FORSIKRING AS Prøv oss – ta kontakt for tilbud! Eit lokalt alternativ på privat- landbrukog næringsforsikringar i Valdres. Ta kontakt med ein av dei lokale sparebankane. Torbjørn Langødegård Vestre Slidre Sparebank Tlf. 61 36 66 37·61 34 36 03 2 Tore Hovda Vang Sparebank Tlf. 61 36 75 96 Clas-Christian Poulsen Øystre Slidre Sparebank Tlf. 61 34 09 50 Toril Strand Kompelien Etnedal Sparebank Tlf. 61 12 15 03 VALDRES LANDBRUKSNYTT Merkevaren Valdres – med landbruket som premissleverandør Av Ingjerd Thon Hagaseth Valdres Destinasjon Valdres er en sterk merkevare. Vi ønsker å styrke verdiskapingen i både landbruk og reiseliv ved å bygge Valdres enda sterkere. På samme måte som Toscana har sine unike landskapsog landbrukskvaliteter, ønsker Valdres å bygge på sine. En sterk merkevare krever innsats fra alle ledd - ikke bare skippertak, men langsiktig og systematisk jobbing. Det krever kunnskap - ikke bare om mat, men om hele verdikjeden, fra jord til bord og en utvidet forståelse av begrepet ”å ta landet i bruk”. Matindustrien er Norges nest største industri, både når det gjelder verdiskapning og sysselsetting. Landbruket er med sin geografiske spredning av særlig stor betydning for verdiskapingen i distrikter som Valdres. I tillegg til den tradisjonelle landbruksproduksjonen, ivaretar landbruket et kulturlandskap som gjør bygdene til attraktive bosteder og interessante reisemål for turistene. Det er en internasjonal trend med økende etterspørsel etter verdier og kvalitet som gårdene og bygdene kan tilby. Også ”Valdreskvaliteten” på den tradisjonelle landbruksproduksjonen inngår som en del av merkevaren vi ønsker å bygge i Valdres. Dette er et helt vesentlig fundament i reiselivsproduktet Valdres, i forhold til opprettholdelsen av åpne kulturlandskap. Utfordringen er at Valdres er i ferd med å gro igjen, et faktum som gjør at du snart ikke kan se Valdres fra vegen, men oppleve en biltur gjennom Valdres som å kjøre gjennom en grønn tunnel. Det er synd, for Valdres er en opplevelse fra veien, helt fra elveslettene i Sør-Aurdal og Etnedal, via bygdebyen Fagernes vider til fjellbygdene i Slidre eller Beito og en spektakulær avslutning med fjord og fjell i Vang. Gjengroingsproblematikken er et felles ansvar – og det bør gjøres en ryddeinnsats fra grunneiere, kommuner og region. ”Valdres skjerpar sansene”. Smak, inntrykk, opplevelse og helhetlig tenkning kan gi resultater og matminner for livet. Den som har vært i Toscana husker stikkord som natur og matkultur. De minnerike smaksopplevelsene som fester seg er ofte resultat av disse inntrykkene. Vi må sammen videreutvikle ressursene som gårdene og bygdene i Valdres rår over. Målet må være økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet også i de reiselivsrettede aktivitetene på gården og på bygda, basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. grønne reiselivet tilbyr ekte natur- og kulturopplevelser med basis i bygdas og gårdens ressurser. Utvidelsen av nasjonalparker kan faktisk i lys av dette ses på som en mulighet framfor en trussel. Etterspørselen etter denne typen unike kobinasjonsprodukter og -tjenester er også i vekst internasjonalt, og Valdres må utvikle konkurransedyktige og markedsrettede produkter og få dem markedsført og solgt til de rette målgruppene. Reiseliv og opplevelsesproduksjon er identifisert som områder med svært stort potensial for økt innovasjon og verdiskaping i landbruket. Det Å lage reiselivsprodukter lykkes best i nettverk og samspillet mellom eksisterende utøvere, derfor er landbruk og reiseliv i Valdres to sider av samme sak. Mange har ideer om småskala reiseliv/ økoturisme eller å utvikle egen matforedling. I Valdres har mange vertskap deltatt i gards- og stølssatsing i Valdes. Et eget prosjekt har gått i regi av Valdres Destinasjon og Valdres Natur og Kulturpark, der det blant annet fokuseres på hvor viktig det er å øke kompetansen om markedsføring overfor ulike markedssegmenter, for å profesjonalisere og gjøre ”butikk” ut av idèene. Antall vertskap i nettverket i Valdres har økt fra 15 i 2006 til 32 i 2009, og de fleste hadde 10–20 % vekst i omsetning og lønnsomhet i 2008. Alle aktørene har deltatt på Valdresvert-kurs sammen med andre ”service-aktører” i hele Valdres. 73, 84, 90 oh 102 hk 2960 Røn - Tlf. 61 34 45 00 - Faks 61 34 45 05 3 VALDRES LANDBRUKSNYTT Treng vi å bruke ensileringsmiddel? Av Magnhild Strand Valdres forsøksring Spørsmålet om det er naudsynt å bruke ensileringsmiddel, og kva type middel vi i tilfelle skal velje, stod sentralt på fagmøtet som vart arrangert av Produsenttenesta i Tine og Forsøksringen på forsommaren. –Å bruke ensileringsmiddel kan ikkje erstatte god hausteteknikk, men er ei ekstra forsikring for å få godt surfôr. Ved ugunstige hausteforhold kan ensileringsmidlet hindre feilgjæring i surfôret og syrgje for at det får brukbar kvalitet. Forsøka viser også at eit godt surfôr blir endå betre når det blir tilsett ensileringsmiddel. Vi ser at kyrne kan ta opp 1-2 kg meir tørrstoff når det er brukt ensileringsmiddel i fôret, sa fôringsrådgjevar Lars Terje Nyhus frå Tine. –Dersom ein brukar 20 kroner per rundball i ensileringsmiddel, får ein att 30-40 kroner i auka fôrverdi. For å gjere fôret lagringsstabilt søkjer vi å senke pH i graset, stenge ute oksygen og hindre vekst av mikroorganismar. Totrinnshausting gjer at ein får fortørka graset. 4 Det finst fire ulike kategoriar av stoff som blir brukt i ensileringsmidla: - gjæringsstimulatorer (melasse, bakteriar) - gjæringshemmarar (organiske og uorganiske syrer) - stoff som hindrar bekterievekst sjølv om det kjem til litt luft (propionsyre, benzosyre) - absorbentar og næringsstoff (bygg og liknande) –Maursyre er det mest kjende, mest brukte og beste ensileringmidlet, hevda Lars Terje Nyhus. –Vi treng eigentleg ikkje fleire typar middel. Rein maursyre er ikkje lenger å få i små kanner, men i finst i større kvanta. Problemet med maursyre er at det er sterkt etsande og ein må passe på å ikkje få det på huda. Fleire av dei midla det blir brukt mest av i dag inneheld ein stor del maursyre, slik som GrasAAT Lacto og Ensil 1. Desse midla er best eigna på rått gras. Syra seinkar raskt pH-en i graset og hindrar feilgjæring. VALDRES LANDBRUKSNYTT Dei midla som er berekna for lett fortørka gras som det ofte er i rundballar, inneheld i tillegg noko prioionsyre og benzosyre som hindrar bakterievekst. Ensil pluss og GrasAAT pluss er slike middel. Kofasil-produkta må ikkje brukast i silo, men berre i rundballar. Desse er særleg eigna i fôr til hest og sau. Kofasil-LP brukast i lett fortørka gras, medan Kofasil Ultra er til svært fortørka gras. Kofasil-produkta hemmar muggdanning og vekst av listeriabakteriar og smørsyresporer. og lite sol i det siste, pluss sterk nitrogengjødsling, blir sukkerinnhaldet i graset lågt, og ein bør auke tilsett mengde ensileringsmiddel. Ved legging i silo er det ofte praktiske problem knytt til for sterk fortørking av graset. For rundballar kan det derimot vere gunstig å fortørke til i alle fall 30-35 % tørrstoff. For endå tørrare gras blir det ein del smuldringstap på jordet. I Danmark og nedover i Europa brukast det mange ulike typar bakterie-middel. –Desse treng vi eigentleg ikkje å bry oss om hos oss, seier Nyhus. Vi har eit kjøligare og våtare klima som gjer at syreprodukta er betre eigna. Behovet for å bruke ensileringsmiddel avtek når graset blir sterkare fortørka. Det er funne ein liten pluss framleis når tørrstoffprosenten er kome opp i 40, men når fôret passerer 55 % tørrstoff, er det ikkje nokon verknad på grovfôropptaket lenger. Nyhus oppfordra også til å pakke rundballane godt og handtere dei forsiktig. –Bruk gjerne 6-8 lag plast på dei rundballane de har tenkt å bruke om våren, sa Nyhus. Ved meir lufttett pakking, blir det gunstigare konserveringsforhold, og ein kan redusere bruken av ensileringsmiddel. Dersom det derimot er ugunstige forhold ved slått, mykje nedbør Elisabeth Olsen og Gunhild Bergene i den lokale rettleiingstenesta oppsummerar fagmøtet saman med foredragshaldar Lars Terje Nyhus som til dagleg held til i Nord-Østerdal. Rett pris på rundballer Hvert år får vi spørsmål om kva en kan betale for en rundball. Det er først og fremst mengde fôreiningar en skal betale for, og så får en også ha kvaliteten med i tankene, særlig når fôret skal brukes til høgtytende dyr. Kvaliteten blir langt på veg bestemt av slåttetidspunkt, gjødslingsstyrke og været dagene før og under slåtten. En har ikkje alltid analyse av fôret, men med noen forenklinger kan alle gjøre et grovt regnestykke på egen hånd. Du må få vite vekten på ballen, slåttetid og om graset er fortørka. Fôreiningar i en ball Fôreiningar i en ball regnes ut på denne måten:Vekten på ballen x tørstoffprosent x 0,01 x fôreining per kg tørrstoff. Så får en gange det med fôreiningsprisen for å få pris på ballen (se eksempel under). Tørrstoffprosenten Direkte slått og oppholdsvær: ca 18 % (± 3 %). Moderat fortørking: ca 25 % (± 3 %). Sterkere fortørking: ca 30 % (± 3 %). Fôreining per kg tørrstoff og pris per FEm Ei veke før begynnende skyting: 0,95 (0,92-0,98). Pris kr 3,00 per FEm (± 30 øre). Begynnende skyting: 0,90 (0,87-0,92). Pris kr 2,70 per FEm (± 30 øre). Ei veke etter begynnende skyting: 0,84 (0,80-0,87). Pris kr 2,40 per FEm (± 30 øre). Prisen må ses i forhold til kvaliteten, FEm per kg tørrstoff, PBV, NDF og sukkerinnhold. Eksempel 1 Ball på 700 kg med moderat fortørking og slått ved begynnende skyting. 700 kg x 25 x 0,01 x 0,90 = 157,5 fôreininger per ball, avrunda til 160 FEm per ball. 160 FEm per ball x kr 2,70 = kr 432, avrunda til kr 430 per ball.. Eksempel 2 Ball på 750 kg høsta direkte ei veke etter begynnende skyting. 750 kg x 18 x 0,01 x 0,84 = 113,4 fôreininger per ball, avrunda til 115 FEm per ball. 115 FEm per ball x 2,40 = kr 276, avrunda til kr 275 per ball. En rundball har altså svært varierende verdi. Med normalt tidlig slått og noe fortørking kan kr 430 per stk være veiledende pris. Med seinere slått og direkte høsting kan rett pris være ca kr 275 per stk, sjølv om graset er frå same enga. Beregningene er gjort av Bart Van Gool i Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 5 VALDRES LANDBRUKSNYTT Miljøtilskot til skjøtsel av kulturminne Av Magnhild Strand Valdres forsøksring Det har skjedd ei omlegging av regelverket for regionale miljøtilskott. Den største endringa er innføring av eit nytt tilskot for drift og skjøtsel av areal med automatisk freda kulturminne. Fylkesmannen og Fylkeskommunen hadde ein fagdag der tilsette i kommunal landbruksforvaltning og forsøksringane vart orientert om den nye ordninga. Då var vi også på synfaring i beitemarkene ovanfor Løken for å sjå på ulike typar kulturminne som kan vere aktuelle å skjøtte etter den nye ordninga. Vi fann gamle hustufter, ei kolgrop, ein slagghaug etter jarnutvinning, gamle steinrøyser og åkerreiner og ein gravhaug. Det er eit krav at kulturminna er kartlagt og registrert, og at dei er synlege i terrenget. Dei mest aktuelle typane av kulturminne er gravhaugar, vegfar, steinrøyser og andre dyrkingsspor, hustufter og kolgroper. Gardbrukaren kan få eit årleg miljøtilskot for å skjøtte vegetasjonen rundt kulturminna slik at dei er godt synlege på avstand. Det er ynskjeleg å tynne ut trær, fjerne kratt og halde gras og urter nede. Dette kan gjerast med beiting eller manuell slått. Ved beiting må arealet vere gjerda inn, og det må minimum vere eit areal på 5 dekar som kjem inn under ordninga på kvar eigedom. Tilskotet er på ca 150 kr/daa for beiting og ca 750 kr/daa for manuell skjøtsel. Der det er trong for å restaurere eller gjerde inn eit område før ein kjem i gang med årleg skjøtsel, kan det vere aktuelt å søkje SMIL-midlar til dette. Valdres natur- og kulturpark kan hjelpe til med skilting ved kulturminna. Stig Horsberg frå landbruksavdelinga hos Fylkesmannen, og Kari Møyner og Henriette Aasen frå kulturminneavdelinga i Fylkeskommunen, på toppen av ein gravhaug. Desse vart ofte plassert på utsiktspunkt i terrenget. Kulturjorda må kalkes! Kalking gir bedre: • næringsopptak • jordstruktur • fôrkvalitet • plantehelse Kjøp kalk av din lokale kalkleverandør Ta kontakt med: Svein Erik Gulbrandsen 91 81 53 55 www.kalk.no 6 VALDRES LANDBRUKSNYTT Sauemøkk-dag Av Gunhild Bergene Valdres forsøksring Mandag 8. juni inviterte forsøksringen til markdag om sauegjødsel hos Ståle Bangsjordet i Bagn. I alt 17 møtte opp i ”skur-været”. Sauegjødsel på eng Første post på programmet var bruk av sauegjødsel på eng – hva kan vi spare på det? Med utgangspunkt i jordprøver fra garden var det regnet på tre ulike gjødselplan-alternativ på eng med 2 slåtter. Gjødsling Gjødsling sum vår etter 1. slått Alt 1. 38 kg 22-2-12 31 kg 22-2-12 339,Alt 2. 1,5 tonn fast sauegjødsel 1 tonn fast sauegjødsel + 27 kg Opti-Kas + 22 kg Opti-Kas 124,Alt 3. 2 tonn gylle + 21 kg Opti-Kas 1,5 tonn gylle + 18 kg Opti-Kas 98,- Alle alternativene gir 15 kg nitrogen/daa fordelt på 2 slåtter. I alternativene med sauegjødsel dekkes fosfor og kalium behovet av sauegjødsla, og det suppleres med ”billig” nitrogengjødsel. I alternativ uten sauemøkk er det fullgjødsla som dekker plantenes næringsbehov. I gylle regner vi 50 % møkk og 50 % vann. Tilsettinga av vann medfører at nitratet bindes, og gylla er såpass tynn at møkka trenger lettere ned i jorda. Oppå eng får vi derfor dobbelt så stor nitrogenvirkning av 1 tonn gylle sammenlignet med 1 tonn fast sauegjødsel. Regneeksemplet viser at det er en del å hente i kroner og øre ved å bruke sauemøkk på eng, men det krever egna spredeutstyr. I alternativ 2 ser vi at bruk av fast sauegjødsel reduserer gjødselinnkjøpet med 215 kr per daa. I alternativ 3 med gylle blir det 241 kr mindre per daa i kunstgjødselkostnad. Gafner sprederen med fast sauegjødsel Det er noen som pløyer mye hvert år og bruker gjødsla i åpen åker. For disse er ikke bruk av sauemøkk på eng like interessant. De som bør vurdere å bruke sauegjødsel til slåtteng er de som har lite åpen åker hvert år og som bruker STORE mengder møkk i gjenlegg/grønnfôr. Husdyrgjødsla skal spres tidlig om våren eller etter 1.slått, og maks grashøde på 5-7 cm. Byggtekniske løsninger ved overgang fra fast møkk til gylle John Elvesveen fra fylket har jobbet med tekniske løsninger og husdyrrom i en mannsalder. Han orienterte om at dersom en ønsker å gå over fra tradisjonelle fastgjødsellager til tette lagre med gylle, byr det på noen utfordringer. De gamle gjødsellagrene er ikke bygd for et så stort trykk, og de fleste må forsterkes og/eller tettes med fiberbetong eller betong. Prisen per kvadratmeter er avhengig av om kjelleren bare må tettes, eller om den må forsterkes med betong og armeringsnett. I tillegg kommer ny gjødselport. Andre alternativ er å kjøpe gjødselkummer eller bygge nytt. Å satse på frittstående gjødselkum som skal kobles til et gammelt fjøs hadde Elvesveen liten tro på. Ofte ga det problem med tele om vinteren. Han frarådet derfor den løsninga. I de fleste tilfeller vil det lønne seg å utbedre eksisterende kjeller, sa Elvesveen, hvis man ønsket å gå over til gylle løsning. Demonstrasjon av Gafner-spreder Maskinsenter.as kom fra Sogndal for å demonstrere tørrgjødselsprederen de importerer fra Sveits. De hadde 6 ulike størrelser på vognene, men de fleste endte opp med vogner som tok 3,55 eller 4,05 kubikk med møkk. Den som ble demonstrert var den største på 7 kubikk. Gafner sprederen var best til fast gjødsel og talle som er relativ tørr, sa selgeren. Han fortalte at vogna også egner seg til å spre kalk. John Elvesveen i samtale med tre sauebønder fra Sør-Aurdal 7 VALDRES LANDBRUKSNYTT Friske geiter i Lykkja Av Magnhild Strand Valdres forsøksring Lengst mot nordvest i Øystre Slidre ligg Lykkjegrenda. Her er det eit sjeldant godt fagmiljø for geitehald. Dei bratte og solvendte liene er godt eigna som geitebeite, og det har vore drive eit aktivt avlsarbeid gjennom mange år. Nå har brukarane på fire av gardane i grenda gått saman om felles sanering av sjukdom i geiteflokkane. Andris Knut og Kjellaug Lykken driv saman med sonen Ola Håkon garden Solvang der dei har kyr, geiter og slakteoksar. Arne Lykken og Kjellfrid Olsen driv Lykkjebakken der dei til no har hatt både kyr og geiter, men har fått konvertert heile mjølkekvota til geitemjølk. Hjå John Ivar Lykken som driv Nordi garden, har dei vore spesialiserte på geiter. Det har også Nils og Marianne Skrebergene som driv Myrlund. Vi treffer brukarane på dei fire gardane til ein felles prat. – Førebels er det ikkje pålegg om å sanere geiteflokkane, fortel dei. Men dei reknar med at eit slikt påbod vil kome. Og når nokon i eit felles beiteområde sanerer, må også dei andre gjere det samstundes. Elles risikerer ein at smitten kan kome tilbake. Ingrid Arneng og Harald Lund i Skjel har felles beiteområde på Hødnstølen med tre av brukarane i Lykkja. Dei sanerer også geiteflokken sin i år.” Hektisk snapping – Vi har verkeleg hatt det hektisk ein periode, kan brukarane fortelje. – Vi måtte vere på vakt i fjøset så å seie døgnet rundt, og gjekk alltid med eit par reine eingongshanskar på brystlomma. Når det var teikn til kjeing måtte vi få tak i kjeet før det kom i kontakt med golvet og før mora fekk høve til å sleikje det. Vi har brukt opp alt vi har av gamle handkle og andre eigna klede for å tørke kjea, før dei vart lagt i reine pappeskar og frakta til dei leigde kje-fjøsa. Brukarane på Solvang, Lykkjebakken og Nordi garden har felles kjefjøs i Bergo, medan brukarane på Myrlund har eige kjefjøs på nabogarden. Sjølv om det er ti år sidan det har vore geiter i dei leigde fjøsa, måtte dei desinfiserast grundig samstundes som dei vart ominnreidd til bingar. I kjefjøsa hadde dei ein eigen innleigd røktar som stod og tok imot kjea. Det trengtest store mengder råmjølk for å gje kjea ein god start, og brukarane vil rette ein stor takk til alle som har vore med og gjeve ku-råmjølk. Det har også gått med mjølkeerstatning for rundt 70 000 kroner og ein del høy som er innkjøpt frå gardar der det korkje er geit eller sau. Då dei starta hadde dei eit håp om å kunne snappe rundt 60 killingar kvar. Det har ikkje gått riktig så bra. Dei synest det har kome for mange bukkekje. Geitene likar heller ikkje å bli passa på, og dei kan liggje og vente på å kjee til røktaren tek seg ein liten tur ut og det blir stille i fjøset. – Ein gong hadde eg sete oppe ei heil natt, og då eg gjekk inn for å ete frukost, kjea det tre geiter, seier Andris Knut. Nå tek dei sikte på å kjøpe inn ein del kje frå ferdig sanerte besetningar i tillegg til dei 150 killingane dei har snappa sjølve. Lykkja – ei grend med aktivt landbruk og mektig natur 8 Ombygging av fjøs Nå står neste fase i prosessen for tur: ombygging av fjøsa heime. All gamal strekkmetall og treinnreiing må ut. Alt av stål skal desinfiserast. Det skjedde ei stor utbygging på dei fleste gardane i Lykkja på 1970- og 80 talet. Nå er det på tide å gjere ein del fornying. Derfor kjem dei fleste til å bygge ut noko samstundes. Fleire vil montere mjølkestall og nye mjølkeanlegg. Dei som ikkje har inngangsparti med smittesluser, vil syrgje for å få det på plass nå. Og alle vil VALDRES LANDBRUKSNYTT F.v. Marianne og Nils Skrebergene, Arne Lykken, Ola Håkon Lykken, Kjellfrid Olsen, Andris Knut og Kjellaug Lykken, John Ivar Lykken. John Ivar Lykken steller i kjefjøset denne kvelden. montere nye plastrister til geitene. Desse er varmare og meir behagelege å liggje på enn strekkmetall. Friskare dyr og meir mjølk Målet med saneringa er å få friskare dyr. Sjukdomen CAE gjer at dyra blir gamle og slitne tidlegare enn dei treng. Også byllesjuke har vore eit problem. Den tredje sjukdomen det blir sanert mot, paratuberkulose, har dei ikkje hatt i Lykkja. Dei som har gjennomført sanering erfarer at dyra blir friskare og får betre mjølkeevne. Det blir snakka om 30 % høgare mjølkeyting, kanskje meir. Det må også skiftast ut ein del massar rundt fjøsa. På beitene skal dei skjere ned alle tre der geitene har stått og skubba seg på stammene. – Eg trur den mest slitsame perioden kjem nå, seier Nils. – Vi grudde oss fælt til snappinga, men bygginga blir mykje meir arbeid. Dei gamle geitene skal ha siste sesong på stølen i år. Fleire meiner det vil bli trist å sende desse på slakteriet. Dei er likevel glade for at dei får teke vare på mykje av avlsmaterialet med dei snappa killingane. –Vi har jo lagt ned veldig mykje arbeid i dei nye dyra, seier Kjellaug. Allereie nå i haust vil dei gå i gang med å desinfisere og skifte ut innreiing i stølsfjøsa, slik at desse blir klare til å ta imot dei nye dyra neste sommar. Brukarane i Lykkja reknar med at friskare dyr skal gje auka lønsemd, og at dei vil tene inn dei store utgiftene og meirarbeidet dei har med saneringa. Dei har også førebudd seg på auka mjølkeproduksjon gjennom å konvertere kumjølkkvote og å leige meir geitemjølkkvote. Det er underskot og god etterspørsel etter geitemjølk for tida. Dei stolar på at dei buskapane som har sanert skal få halde fram med å levere geitemjølk framover. Mjølka blir ikkje foredla i våre nærområde lenger, men blir transportert til Byrkjelo i avanserte geitemjølk-bilar. Etter at saneringa er gjennomført vil dei vere svært forsiktige med å utveksle dyr med andre. Det vil bli slutt på bukkeringane, og alle må gå over til inseminering. Brukarane i Lykkja har alle gjennomført seminkurs. Krevjande jobb og godt samhald Saneringa gjev mykje ekstra arbeid og utgifter. Det nasjonale prosjektet bidrar med eit tilskot per dyr som skal dekke fôring og oppdrettsfjøs. Til ombygginga av fjøsa heime har dei søkt og fått BU-midlar på vanlege vilkår. Det har hovudsakleg vore Sjur Aarebru i det lokale mattilsynet som har vore den faglege rådgivaren i prosessen. Forventningsfulle kje ventar på meir mat. Ved å gjennomføre saneringa og gjere ein del opprustingar på gardane samstundes, reknar brukarane i Lykkja med å vere rusta til å drive geitemjølkproduksjon i mange år framover. Det er ein styrkje å vere fleire som sanerer samstundes og kan samarbeide om ein del av oppgåvene. –Det har vore eit godt samarbeid mellom bruka tidlegare, men samhaldet og det sosiale har i alle fall ikkje vorte dårlegare gjennom dette arbeidet, oppsummerar Kjellfrid. 9 VALDRES LANDBRUKSNYTT Rettferdig handel i Valdres og i Norge Av Yvonne Tonnaer-Christensen Styringsgruppen for rettferdig handel i Vestre Slidre Verden har i dag cirka 1 milliard mennesker som lever for under 5 kroner dagen. Cirka 2 milliarder mennesker lever for under 10 kroner dagen. Med dette i bakhodet tok V. Slidre bonde og småbrukarlag i 2007 initiativ til å utfordre kommunen vår til å gjøre vedtak om å arbeide for å få status som såkalt rettferdig handel- eller Fairtrade-kommune. Fairtrade Max Havelaar er en merkeordning som blant annet garanterer bønder en minstepris som dekker bærekraftige produksjonskostnader; og det sørges for direkte markedsadgang til vestlige markeder. Bøndene får mulighet til å investere i og forbedre produksjonen, og de reduserer bruken av kjemikalier og bevarer naturressursene. Det økonomiske overskuddet brukes til å utvikle lokalsamfunnet og selve arbeidernes arbeids- og livsvilkår. Det er noen kriterier som legges til grunn for å få status som rettferdig handel-kommune: Det skal dannes en styringsgruppe, kommunen skal selv bruke rettferdig handelprodukter, produktene skal være tilgjengelige i alle butikkene og brukes på en del restauranter/kafeer og kantiner. Det skal drives aktivt informasjonsarbeid. Hovedmålet for statusen er at etisk handel gjennomsyrer kommunens handelsmønster. Spesielt det siste året har det blitt et mye bedre utvalg av rettferdig handel-produkter i alle butikkene i Valdres. Det finnes nå kaffe, appelsinjuice, rørsukker, kakao, te, bananer, mørk og lys sjokolade. Styringsgruppen for rettferdig handel vil dermed oppfordre alle til å gjøre vedtak om å bruke disse produktene! Da er du med på å gi enda flere mennesker et bedre liv og grunnlag for en bedre fremtid. For mere informasjon: se på internettsiden til www.fairtrade.no. Fairtrade produktene er varer vi ikke kan dyrke i Norge. I dag er hele 872 produsentorganisasjoner Fair-Trade-sertifisert, noe som utgjør 1,5 millioner arbeidere og bønder som med sine familier utgjør circa 7,5 millioner mennesker. I tillegg til lønn får de en ekstra pott penger, kalt premium, som brukes til fellestiltak. Følgende utsagn bekrefter at Fairtrade-systemet virker og får folk til å føle seg tryggere for fremtiden sin: Belaynesh Mamo er kaffebonde i Sidama-regionen i Etiopia: ”Takket være Fairtrade-prisen jeg får for kaffebønnene, har jeg råd til å sende barna mine på skole. For Fairtrade-premiumen har vi i kooperativet bygget to skoler og en helsestasjon.” Fra salget av Fairtrade-merket kaffe i Norge i 2008, gikk over en million kroner i premium til kaffe-bønder. Sharon Cheptoo jobber på rosekooperativet Ravine Roses i Kenya: ”Barna mine går i barnehagen vi bygget og driver for premiumen. etter at vi ble Fair-Trade kooperativ fikk alle mødre 3 måneders svangerskapspermisjon”. Fra salget av Fairtrademerkete roser gikk 800.000 kroner i premium til de ansatte. Bananbonde Conception i Den Dominikanske Republikk: ”Jeg sparer slik at jeg kan løse problemene straks barnebarna mine blir syke. Jeg føler meg veldig trygg nå, mye tryggere enn noen gang før. Jeg vil være takknemlig til den dagen jeg dør”. Fairtrade Max Havelaar-organisasjonen har utfordret kommunene i Norge til å gjøre vedtak om å arbeide for å bli rettferdig handel-kommune. Denne statusen har nå 13 kommuner allerede fått og over 60 arbeider for å få det. V.Slidre er den første kommunen i Valdres, og NordAurdal følger kanskje etter. Håpet er å få med alle Valdreskommunene. 10 Kyrsten Rogn serverer Grunnar Breivik smaksprøver av Fairtradeprodukter på butikkmarkering i Slidre. VALDRES LANDBRUKSNYTT Avling og kvalitet på eng Av Odd Helge Nysveen Valdres forsøksring Bioforsk har lansert eit prognoseverktøy for å anslå avling og kvalitet i på eng fram mot slåtten. Verktøyet er til testing ute hjå forsøksringane, og ligg også på nettet til fri bruk for dei som er interessert. Du finn den på www.vips-landbruk.no. Her går du til grovformodellen. Du kan berekne kvalitet på avling både for 1. og 2. slått. Bakgrunnen for å utarbeide modellen er at mykje av grovforet blir hausta for seint. Dersom ein haustar på eit tidlegare utviklingsstadium aukar kvaliteten på foret. Dyra klarer å utnytte dette tidleg hausta grovforet betre, og ein kan redusere bruken av kraftfor. I modellen kan ein sjå kor mykje ein tapar eller vinn på ulike tidspunkt for haustinga. Fleire faktorar ligg bak fastsetjinga av prognosane. Som grunnlagsdata ligg klimadata frå nærmaste verstasjon, jordart på skiftet og kløverandel i enga. Det vert teke ut prøver frå enga om lag 2 veker før hausting, 1 veke før hausting og siste prøve ved hausting av skiftet. Ved denne siste registreringa vert også avlingsnivået registrert. Alle prøvene vert analysert for å få det eksakte innhaldet i graset når det gjeld energi, protein samt mange andre faktorar. Målet med desse prøvene er å finne ut kor godt modellen fungerer. Vi registrerer også utviklingsstadiet på graset ved dei ulike tidspunkta. Dette skjer ved å klassifisere 90 planter. Plantehøgda vert registrert ved grashøgdemåling ved dei to tidligaste uttaka. Innhenta tal frå desse prøven blir lasta inn i modellen i tilegg til dei faste grunnlagsdata. Valdres forsøksring hadde med to skifter i denne utprøvinga i 2008, og har med 2 nye skifter i 2009. Verktøyet er ikkje meint å gje prognoser langt fram i tid men kan væra eit supplement til å bestemme om det blir slått eller ei komande veke, dette i kombinasjon med dei vanlige vurderingar ein tek når ein bestemmer å setja i gang slåtten. Geitedagar på Beitostølen Dei nasjonale geitedagane er i år lagt til Valdres og Beitostølen frå fredag 21. til sundag 23. august. Ingrid Arneng er Norsk Sau og Geit sitt medlem i arrangementskomiteen. På programmet står geitehelse og avl, dyrevelferd, husdyrbygningar, mjølkeanvendelse, beite og kulturlandskap. Det blir fagturar og utflukter. Måling av høgda på graset skjer med denne grashøgdemålaren L A D US GA KALK AS 2652 Svingoll Tlf. 61 22 35 60 Tlf. 61 22 35 60 Mob. 970 38 259 Eller våre kontaktmenn i Valdres: Rolf Erik Espeseth, Etnedal Tlf. 951 17 668 / 61 12 03 88 Gjermund Haugen, Lomen Tlf. 971 40 441 / 61 34 37 46 Geir Øverby, Hedalen Tlf. 975 86 478 / 61 34 90 54 Ole Erling Bagnsjordet, Bagn Tlf. 970 72 444 / 61 34 62 10 Henrik Grøndalen, Aurdal Tlf. 906 59 647 / 61 36 45 35 11 VALDRES LANDBRUKSNYTT Settepotetproduksjon høyt til fjells Av Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Produksjon av settepotet er krevende da de fleste potetsykdommer følger med settepotetene. I de seinere år er det gitt dispensasjon for å bruke konvensjonelt dyrkede settepoteter i økologisk dyrking. Det har ikke vært nok økologisk sertifisert vare å få tak i. Myndighetene har som uttalt mål at innen 2011 så skal det benyttes økologisk produsert frø. I den forbindelse ønsker vi å teste ut mulighetene for å produsere helt sykdomsfrie økologiske settepoteter. Det er først og fremst tørråte, men også virussmittespredning med bladlus vi ønsker å hindre ved stølsdyrkinga. Dette er første gangen at det prøves ut settepotetproduksjon så høyt til fjells i ekstremt marginale områder for potetdyrking. Dersom dette prosjektet lykkes, så vil det kunne skape næringsutvikling med settepotetproduksjon i Valdres. Det vil videre være med på å framskaffe økologiske settepoteter til et betydelig større området på Østlandet. Resultatene fra et slikt opplegg vil kunne være overførbart til andre deler av landet. Samarbeidspartnere er: Valdres forsøksring, Bioforsk Øst Apelsvoll og Løken, Strand Brenneri og dyrkerlaget i Volbu, Østre Slidre. Rapport fra forsøkene med settepotetproduksjon på støler i Valdres i 2008 I 2008 ble prosjektet startet. Felter ble lagt ut på fire lokaliteter Valdres. Dette var felter der en primært ønsket å undersøke mulighetene for å produsere settepoteter til fjells på støler. I tillegg var det og interessant å ha et settepotetfelt på 540 moh på Bioforsk Øst Løken. Stølsfeltene var plassert på Yddin (875 moh), Vang (950 moh) og Tisleia (800 moh). Det var interessant å undersøke både mengder settepotetsom kunne produseres pr daa, hvilken helsemessig kvalitet en kunne få (virus, tørråte, svartskurv og stengelråte), hva slags 12 varekvalitet slike settepoteter kunne få etter lagring fram mot våren, og om stølssettepotetene hadde like bra spirekraft året etter sammenlignet med settepoteter produsert i lavlandet. Produksjonen av settepotetene skulle foregå med bruk av organisk gjødsel (kumøkk hovedsakelig) og uten bruk av ugrasmidler, men kun mekanisk bekjempelse. Videre skulle riset knuses dersom det var fare for at potetene vokste seg for store til settepoteter. Dette var mest aktuelt for den tidligste sorten og på lokaliteten på Løken. To ulike setteavstander ble brukt for å se om det var nødvendig og øke normal settepotetproduksjonavstand fra 20 til 25 eller 35 cm. Dette på bakgrunn av den korte veksttida som vi har i fjellet, og ønske om at vi skulle få størst mulig andel av avlinga over 30 mm størrelse på knollene. Settepoteter ble kjøpt inn fra klonavlssenteret i Overhalla, og var av klassen P2 altså den høyeste kvalitetsklassa i settepotetavlen. Dette skulle garantere for virus- og tørråtefritt materialet. De tre sortene Aksel, Troll og Asterix ble valgt. Alle er konsumsorter med ulik tidlighet. Aksel er tidligst mens Asterix er seinest moden. Alle tre sortene ble lysgrodd på Løken før de ble satt på fire lokaliteter. Resultatene viste at en tapte avling på å øke setteavstanden fra 25 til 35 cm i alle sorter og på både Løken og Yddestølen. Alle lokaliteter hadde en avling > 30 mm på 1802 -2586 kg/daa i middel for de tre sortene. Tidligsorten Aksel ga størst avling på Tisleia og Vang. Aksel taper ca 300 kg ved å øke setteavstand fra 25 til 35 cm (Løken og Yddin). Troll gir nesten ikke avlingsnedgang ved økt setteavstand, mens en taper 430 kg i middel i Asterix. De avlingene som her er oppnådd er oppsiktsvekkende bra tatt i betraktning den korte veksttida og frost som en fikk både i Tislia og på Yddin. Troll ga litt lavere avling enn Asterix. Asterix ga lavest avling av alle sortene ved 35 cm på Yddin. Knollantallet pr plante økte med ca 2 knoller for alle sorter ved å øke setteavstanden fra 25 til 35 cm. Som tidligere funnet i verdiprøvinga så ansetter Asterix flest knoller, mens Aksel har færrest. I Tisleia og Vang har sortene ett større ansett pr plante enn på de to andre plassene. Særlig stort ansett var det i Vang i Troll og Asterix. Skurv, tørråte og virus Kvaliteten på settepotetene var meget bra og det var kun på Løken at vi fant tørråte på riset i Troll. Det var litt tørråte på Asterix knollene på Løken der det var satt med 35 cm setteavstand (fattige en vekt %). Ellers var det mest flatskurv på Aksel. Det var mindre tørråte på riset ved den største setteavstanden enn på de minste (25cm) på Løken. Virusplanter ble ikke funnet i noen felt. Resultatene er oppsiktsvekkende og meget lovende. Det gjenstår å se på lagringskvaliteten på settepotetene og hvordan det slår ut i etterprøvingsfeltene i 2009. Sammenligningen med settepotet dyrket økologisk i lavlandet vil bli meget spennende. Nå er dette ett år, og dersom en skal konkludere noe sikkert, så trenger vi tre års utprøving av settepotetfeltene med påfølgende tre års etterprøvingsfelt. Det vil i hvert fall slik det ser ut nå ikke være noe å tjene på å øke setteavstanden til 35 cm, snarere tvert imot. Det kan være vel så aktuelt å gå ned på normal setteavstand brukt i settepotetproduksjon, nemlig 20 cm. Det var vel ikke uventet at en fikk litt angrep tørråte på Løken, men noe overraskende var det. Om smitten kom fra naboer eller fra settepotet er ikke sikkert. Mest sannsynelig fra nabo med økologisk produksjon. Dersom en skal være sikret frø fritt for virus og tørråte VALDRES LANDBRUKSNYTT Tabellen nedenfor viser aktiviteten, observasjoner og beskrivelse av feltene. Settedato Høstedato Frost i riset Knust Løken 5.6 23.6 Nei 16.8 Aksel 25.8 Troll og Asterix Yddin 17.6 25.9 2/3 frost Nei Middels moldinnh Tisleia 8.6 29.6 Ja Nei Vang 22.6 15.9 Nei Nei Jord type Analyser Gjødsling gitt før setting Morene - 2 T bløt Lettleir Middels storfe moldinnh Siltig finsand pH 5,8 P AL 6 2,5 T gylle K AL 670/30 Siltig finsand pH 5,5 P AL 4 2,5 tonn fast storfe Middels moldinnh K AL 6 Siltig finsand Ph 5,3 P AL 38 2,5 tonn fast storfe Middels moldinnh K AL 10 Avlinger kg pr daa >30mm for fire settepotetfelt i Valdres 2008 Ledd : Lokalitet Løken Yddin Tisleia Vang middel AKSEL X 25 CM 2371 2685 - - 2528 AKSEL X 35 CM 2082 2395 3048 3451 2238/2744* TROLL X 25cm 2005 1589 - - 1797 TROLL X 35cm 1949 1447 2482 1580 1698/1865* ASTERIX X 25 cm 2602 1648 - - 2125 ASTERIX middel X 35 cm 2345 2226 1046 1802 2227 Kun 35 cm setteavstand 2586 2136 Kun 35 cm setteavstand 2389 1696/1939* 2251 *Tall som i kursiv og fet skrift er middel av alle fire lokaliteter. Det første tallet er middel av Løken og Yddin og er derfor direkte sammenlignbart med middeltalla for 25 cm avstand i økologisk produksjon ser det kanskje ut til at en må til fjells for å produsere garantert friskt utgangsmaterialet. Innen 2011 så skal settepotetene brukt i økologisk produksjon være økologisk dyrket. Det er derfor viktig å undersøke på en godt dokumentert måte om dette er en farbar vei å gå for å få det til. Forsøkene vil fortsette i 2009. Yddestølen i Øystre Slidre, 875 m oh. Alle foto: Magnhild Strand Herredalen i Vang, 950 m oh Åbjørstølen i Tisleidalen, 800 m oh Ris av Asterix på Åbjørstølen, uten noen form for sjukdom eller skade 13 VALDRES LANDBRUKSNYTT Dårlig vedlikeholdte gjerder Av Øyvind Tronstad Mattilsynet , Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen Gjerder skal være slik utformet at risikoen for at dyr skader seg er så liten som mulig. LOV 1974-12-29 nr 73: Lov om dyrevern (dyrevernloven) har en egen § om dette forhold. § 29. Gjerde. ”Gjerde skal vera såleis laga og vedlikehaldne at risikoen for at beitedyr skader seg, vert så liten som råd er. Gjerderestar skal takast bort. Dersom den eller dei som har gjerdeplikta, ikkje fjernar restane innan den fristen dyrevernnemnda set, skal nemnda syta for at det vert gjort. Den eller dei som har gjerdeplikta, skal bera utgiftene. Det er forbode å nytta piggtråd i gjerde i utmark utan i samband med anna gjerdemateriale som er lett synleg. Kongen kan fastsetja avviklingstid for anna piggtrådgjerde som finst når lova tek til å gjelda. Utan hinder av føresegna i 2. leden kan kommunestyret, gjennom vedtekt stadfest av departementet, setja forbod mot bruk av piggtråd i gjerde. Forbodet kan gjelda heile kommunen eller deler av denne, gjeldande for utmark og/eller mellom utmark og innmark.” Dyrevernloven retter seg ikke her bare mot den som eier dyr, men også mot den som eier gjerdet. Det er gjerdeeiers ansvar å følge regelverket. Gjerder trenger hyppige tilsyn, og spesielt hver vår. Mange er flinke, men det fins dessverre en del tilfeller der dette arbeidet ikke gjøres. Mange grunneierlag, sameier, fjellstyrer, bondelag, m.v. skaffer seg oversikter over forholdene. De sender da varsel til de som har farlige gjerder, der de gis en frist til å utbedre forholdene. Dersom henvendelsen ikke fører fram vil saken bli oversendt til dyrevernnenda. Dyrevernnemndene har normalt ikke økonomi og ressurser til å gå inn i alle saker med dårlige gjerder. Det må først gjøres forsøk på å ordne opp ved direkte henvendelser til de gjerdeeiere det gjelder. Stortinget har våren 2009 vedtatt ny lov om dyrevelferd som vil erstatte eksisterende lov. Den nye loven vil trolig komme til å gjelde fra 01.01.2010. Det vil tydeliggjøres den plikt som den ansvarlige har til å føre nødvendig tilsyn og gjennomføre nødvendige tiltak. Etter forslaget blir det forbud mot å bruke piggtråd for å regulere dyrs ferdsel når nye gjerder settes opp. Det vil bli gitt en overgangsperiode, og det kan også bli gitt anledning til å gjøre unntak fra forbudet i en egen forskrift. I Valdres er det to dyrevernnemnder, og for perioden 01.01.2009–31.12.2012 er sammensetningen slik: Dyrevernnemnda for Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal Medlemmer: Arne Sørumshaugen, leder 2900 Fagernes Geir Øverby, nestleder 3528 Hedalen Astrid Tollehaug Jevne 2890 Etnedal Sekretær: Øyvind Tronstad, Mattilsynet Dyrevernnemnda for Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang Elin Haugen, leder 2975 Vang Harald Lund, nestleder 2940 Heggenes Inger Sølvi Lunde 2943 Rogne Sekretær: Sjur Aarebru, Mattilsynet Henvendelser kan gjøres til Mattilsynet, Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen, på tlf 06040 eller 61 34 27 00, eller til medlemmene i nemnda. Beskjæring av rips og solbær I øvre Valdres er det ti som deltar på kurs med forsøksringen om økologisk bærdyrking. I mai var temaet beskjæring og planting hvor Arnfinn Nes fra Planteforsk var med oss. Her er noen av rådene han gav om beskjæring av rips og solbær: De første 2-3 åra er det ikke behov for å beskjære bærbuskene. Da er det bare nødvendig å fjerne skadde greiner og de som ligger langs bakken. Eldre busker beskjæres om våren for da er det lettere å vurdere greinene og veksten før det blir for mye blad. Skjer alltid greinene nede ved bakken og fjern først skadde og nedadliggende greiner. Deretter tas gamle greiner med mørk og gjerne sprukken bark. Små og puslete skudd fjernes også. Yngre greiner som er dårlig plassert, eller som vokser tvers gjennom busken kan også fjernes. Det er viktig å beskjære buskene for å regulere størrelsen på busken og for å fornye og sikre en mer opprett vekst. En godt beskjært busk er åpnere og gir bedre lysforhold, jevnere modning og bedre kvalitet på bæra. En åpen busk vil også virke forebyggende mot bladsjukdommer. En ideell busk, konkluderte Arnfinn Nes, har ca 16 greiner med alder fra 1-4 år, og med ca 4 greiner fra hver aldersgruppe. Gunhild Bergene, Valdres forsøksring 14 VALDRES LANDBRUKSNYTT Ny landbruksvikarordning i Valdres Av Astrid Olga Bråten Nord-Aurdal/Øystre Slidre avløysarlag Heile ansvaret for den nye landbruksvikarverksemda (beredskapsordninga) er overført frå kommunane til næringa sjølv, gjennom avløysarlaga, frå 1. januar i år. Gode velferdsordningar, inklusiv landbruksvikarordninga, skal bidra til å skapa trivsel og tryggleik for bonden og bonden sin familie. For den yngre generasjonen kan trivsel og tryggleik ofte vera avgjerande faktorar når dei skal gjera sitt yrkesval. Intensjonen med landbruksvikarordninga er, som før, at ein skal yta akutt hjelp ved sjukdom og krisetilfelle, og dette skal prioriterast. Kva retningslinjer og praksis avløysarlaget skal bruke er opp til kvart enkelt lag. Dersom det oppstår fleire tilfeller samstundes vil det vera naudsynt å prioritera. Medlemene i laget vil da bli prioritert først. Normalt skal stell av dyr prioriterast framfor andre produksjonar, og mjølkeproduksjon framfor kjøtproduksjon. nokon regel som seier kor lang ein akutt-periode kan/skal vera. Korleis skal vi saman få ein god beredskap til å fungera? Den nye ordninga er svært fleksibel, og skulle såleis vera meir brukarvennleg. Forskrifta stiller ingen krav om at bøndene skal bruka landbruksvikar ved sjukdom, likevel er det naudsynt å koma med nokre ynskjer for å få ordninga til å fungera etter formålet: • Ved sjukdom bør du alltid ta kontakt med laget sitt kontor for å høyra om det er ledig landbruksvikar. Er det ledig landbruksvikar bør denne nyttast så langt som råd. • For å oppretthalda ein stabil beredskap må bøndene vera villeg til å nytta landbruksvikaren til annan avløysing/ arbeid, for eksempel ferie og fritid, når det ikkje er sjukdom. • Ting landbruksvikaren så tidleg som mogeleg (gjeld ikkje ved sjukdom). Ver merksam på at landbruksvikaren skal prioritera sjukdom. Dersom du har tinga ho/han til anna avløysing eller arbeid kan det tenkjast at dette må avbrytast dersom det blir behov for sjukdomsavløysing. (Dersom du er bortreist vil me sjølvsagt finna andre løysingar.) Både for deg som bonde og oss er den nye landbruksvikarordninga ei spennande og viktig utfordring. Her har begge partar eit ansvar og ein jobb som skal gjerast. Godt samarbeid er stikkordet for å lukkast. Akutt hjelp – kor lenge? Under sjukdom og krise har bonden ”krav” på landbruksvikar i inntil 14 dagar. Men dersom landbruksvikaren har andre sjukdomstilfelle, er det laget som må prioritera. Det er ikkje Styret i Avløysarlaget ynskjer dykk som ikkje er medlemmer i laget, velkomen som medlem og som aktiv brukar av tenesta. Avløysarlaget er eit bondeeigd og bondestyrt organ som har som hovudmål å vere eit aktivt organ i bondens sin teneste. Landbruksvikaren Asbjørn Gulbrandsen (36) er tilsett som landbruksvikar i Nord-Aurdal og Øystre Slidre avløysarlag. Han kjem frå Sauda i Rogaland, har utdanning frå jordbruksskule og mange års erfaring med å stelle dyr. Asbjørn kom til Valdres for eit år sidan. Han har fram til nå arbeidd i ei kombinert stilling der han har vore avløysar i ein ring samstundes som han har vore landbruksvikar. Frå nå av skal han vere landbruksvikar på heiltid. –Eg trivst godt med å stelle dyr, seier Asbjørn. –Eg har særleg erfaring med å stelle ku, geit og sau. Ein periode då eg framleis budde i Sauda hadde eg sauer sjølv. Hit til Valdres kjem han frå ei tilsvarande landbruksvikarstilling i Målselv. Etter fem år nordpå har han busett seg i Nørre Rogne saman med kona og hunden. Landbruksvikar Asbjørn Gulbrandsen avsluttar mjølkinga. Foto: Magnhild Strand 15 VALDRES LANDBRUKSNYTT Frå forsøksring til landbruksrådgiving Av Odd Helge Nysveen Valdres forsøksring Etter årsmøtet i Valdres forsøksring består styret av: Geir Øverby frå Sør Aurdal, Gjermund Granum frå Etnedal, Knut Harald Bergum (nestleiar) frå Nord Aurdal, Nils Erik Hilmen frå Vestre Slidre, Magne Egil Mjøs (styreleiar) frå Øystre Slidre og Lars Skrinsrud frå Vang. Styret er ringens øvste organ mellom årsmøta. Har du innspel til drifta av ringen kan du koma med desse til kontoret eller din lokale styremedlem. Ynskjer du å bli medlem eller få meir informasjon om aktivitetane våre kan du kontakte kontoret. Årsmøtet vedtok at Valdes forsøksring frå 1/1-2010 skal endre namn til Valdres landbruksrådgiving. Tidligare heitte sentralleddet vårt Landbrukets Forsøksringar, men dette er nå endra til Norsk landbruksrådgiving. Sentralleddet har uttrykt ynskje om at dei lokale ringane gjer det same for å vise ein felles profil. Forsøksverksemda er også tona ned slik at namnet landbruksrådgiving er meir dekkjande for den aktiviteten vi driv i dag. Tilbod om teknisk planlegging og økonomirådgiving Frå 1.1.2010 overtek forsøksringane/Norsk landbruksrådgiving ansvaret for å tilby bygningsteknisk planlegging frå fylkesmannsembeta. For Hedmark og Oppland vil det bli stasjonert ein eller to tekniske planleggjarar hos Hedmark Landbruksrådgiving på Blæstad. Dei lokale forsøksringane får ansvar for å marknadsføre tenesta og knytte kontakt med planleggjarane. Valdres forsøksring vil samstundes arbeide for å utvikle eit eige tilbod med økonomirådgiving. Det er ynskjeleg å kunne tilby å utarbeide driftsplanar og BU-søknadar i samband med investeringsprosjekt, utføre kalkylar i samband med endringar i drifta og vurdere mekaniseringsøkonomi. Vi ynskjer å kunne bistå i prosjekt som gjeld både tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringar. Det unike med GrasAAT-produktene: GrasAAT ® Lacto ved ingen og svak fortørking Laktosen påskynder melkesyregjæringa i startfasen. Ingen andre syremidler har denne kombinasjonen av syre og laktose. GrasAAT ® Plus ved middels fortørking Benzosyre forsterker sammen med propionsyre effekten mot gjær og mugg. Du får da mer stabilt surfôr i utfôringa og mindre problemer med varmegang. Benzosyre er naturens eget konserveringsmiddel og finnes blant annet i tyttebær. Dosering for begge midler er 3 – 5 liter pr tonn, de er produsert i Norge, og de leveres i kanner, fat, containere og i bulk. Liten tue kan velte store lass – og små detaljer i ensileringsmiddelet kan berge mye surfôr Tørrstoffprosent i graset 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 0 GrasAAT ® Lacto Silo og rundballer GrasAAT ® Plus www.grasaat.com 16 Silo og rundballer ADDCON Nordic AS Herøya Industripark Postboks 2516 • 3908 Porsgrunn • Tlf: 3556 4100 VALDRES LANDBRUKSNYTT Kvalitetsmat frå fjellbeite Av Magnhild Strand Valdres forsøksring –Å satse på kvalitet som konkurransestrategi er eit alternativ til å konkurrere på pris og volum, sa stipendiat Hanne Sickel i Bioforsk i eit foredrag på årsmøtet i Valdres forsøksring. –Det er klåre trendar hos forbrukarane med å ynskje seg sunt kosthald, tradisjonsmat, kortreist mat, rettferdig handel og slow food. Prosjektet ”Driftssystem for eit berekraftig landbruk i fjellbygdene 2007-2011” der Hanne Sickel er ein av dei sentrale forskarane, har nå oppsummert dei to fyrste feltsesongane. Prosjektet fokuserer på kvalitetsmat og på å kunne oppretthalde stølslandskapet. –Skal vi ta vare på beiteressursane i fjellet, må dei brukast, seier Hanne Sickel. Beiteressursane er eit resultat av fleire tusen år med beiting. Fleire tidlegare opne beiteareal er i sterk attgroing, og det er ein krevjande jobb å attvinne beiteareal. –I fjellplanter finn vi terpener som påverkar smaken på produkta. Forholdet mellom omega-3 feittsyrer og omega-6 feittsyrer er også høgare og gjer mjølk frå fjellbeite ekstra sunn, seier Hanne Sickel. –Meir umetta feitt gjer at mjølka oksiderar lettare og får dårlegare haldbarheit, men dette blir motverka av auka innhald av antioksidantar i stølsmjølka. Urtene er truleg viktige når det gjeld innhaldet av antioksidantar. Forsøksresultata til Hanne Sickel syner 8-10 gonger meir antioksidantar i stølsmjølk enn i mjølk produsert ved innefôring i mars månad. Det er også ca 37 % meir umetta feittsyrer i mjølkefeittet i juli samanlikna med mars. Ho har studert mjølka frå to buskapar, ein på stølen Buodden i Valdres og ein på stølen Hamarsbøen på Geilo. Kva for fjellplanter vel denne kua å ete, tru? Foto: Hanne Sickel Vi for handler også produkter fra Norgesfôr 17 VALDRES LANDBRUKSNYTT www.yara.no I Norge er Yara aktivt med i utviklingen av landbruket – og har vært det i over 100 år. Blant annet med Fullgjødsel® som er skapt for å optimalisere norske avlinger. En sukessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt. Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man fjerner med avlingen. Her kan Yara tilby et komplett sortiment tilpasset nye fosfornormer og norsk jordsmonn. Med Yaras nye familie av globale produktnavn vil YaraMila™ være Fullgjødsel® i framtiden – suksessoppskriften er den samme. 18 Strategisk kommunikasjon og design www.stormcorp.no Balansegjødsling er god økonomi VALDRES LANDBRUKSNYTT Klar for ny sesong! Ensil tar vare på næringsinnholdet i graset og forbedrer det økonomiske resultatet! Ensil senker pH i graset noe som fører til at forbruket av næringsstoffer til selve konserveringsprosessen reduseres. Dette gir: • Høyere innhold av sukker, siden gjæringsproduktene melkesyre, eddiksyre og propionsyre reduseres • Høyere proteininnhold, siden det blir dannet mindre ammoniakk, som igjen betyr redusert NH3-N-innhold • Redusert fare for mugg og varmegang (gjelder Ensil Pluss) Et høyt sukker- og proteininnhold sikrer smakeligheten, og fører til større produksjon av mikrobeprotein og dermed høyere tilvekst og mer melk ut av grovfôret. Fordelene med Ensil er mange, og i Felleskjøpets nye ensileringsbrosjyre finner du oversikt over det du trenger. Se mer på www.fk-landbruk.no eller www.fkra.no 19 B VALDRES LANDBRUKSNYTT Returadresse: Valdres forsøksring, 2940 Heggenes Ekstrem oppussing – på Valdresvis Restaurering av selet på Bjørkheimstølen, stølslaget Kinnhølt i Vestre Slidre, er eit formidlingsprosjekt om verdiar knytt til kulturmiljøet. Ein heil serie kurs og foredrag er planlagt som del av restaureringa. Ta kontakt med Heime og på støle v/Hanne Lykkja eller Valdres folkemuseum v/Ole Aastad Bråthen om du er interessert i å delta på nokon av kursa. Program blir lagt ut på desse heimesidene etter kvart som vi har avklara dato og kursstad: www.vestre-slidre-fjellstyre.no, www.valdresmusea.no og www.valdres.no Muring av grunnmur (turrmur) Kursleiar Espen Martinsen. Sept. 2009. Måling og fargeval på stølar og hytter Kursleiar Jon Brænne. Sept. 2009 Restaurering av glas og dører Vinteren 2009-2010. Foredrag om bruk av mose som isolasjon mm v/Astrid Riddervold. Hausten 2009 Taktekking med never og torv Juni 2010. Taktekking med liten stølsskifer og villskifer Hausten 2010. Elsa Rønnevig framfor Bjørkheimstølen. Restaurering av eldstad og pipe Hausten 2010. Kan dette selet reddast, er det håp for mange andre! Lokale handverkarar vil i lag med eigarar av gamle stølar og andre gamle hus få fortrinn til Foto: Hanne Lykkja kursa, slik at vi får heva kompetansen når det gjeld restaurering. Landbruksdag med ”Markens grøde” Landbruksdagen i Valdres 2009 blir arrangert på Valdres folkemuseum laurdag 5. september. – Vi har valt temaet ”Markens grøde” fordi det er Hamsun-år i år og fordi det er ei fin overskrift for å vise fram dei ulike sidene av Valdres-landbruket, seier Guri Grønolen og Magne Mjøs i programkomiteen. Knut Hamsun budde ein periode i Aurdal der han mellom anna skreiv romanen ”Viktoria”. Hamsun fekk nobelprisen i litteratur for ”Markens grøde” som han skreiv seinare. Den breitt samansette gruppa av landbruksorganisasjonar som står bak Landbruksdagen, legg opp til å vise fram alle dyreslaga og vekstane som er omtalt i romanen ”Markens grøde”. Dei vil også demonstrere arbeidshest, maling av korn, ha gjetarhundoppvisning, ridetilbod og vise gamle landbruksreiskapar. Det vil bli vist ein Hamsunkabaret som blir framført av ei gruppe frå Lom og Våga under leiing av Endre Skjaak og med musikarar frå gruppa Lomsk. Dei vil framføre tonesette dikt og Hamsun-tekstar. Det blir eit utdrag av kabareten på landbruksdagen, og full forestilling på kulturhuset på Fagernes om kvelden. Komiteen håpar folk merkar av dagen, og at flest mogleg vil delta på ulike vis på den 5. september! Avsender: Valdres forsøksring, 2940 Heggenes 20 tlf. 61 34 29 81 e-mail: valdres@lfr.no Mariendal Offsettrykkeri AS, Gjøvik Elles blir det tradisjonell landbruksdag med opptog, opningsforestilling, fesjå, kalvemønstring, saueklypping, matlaging og mange ulike aktivitetar for barn. Det blir marknadsgate med demonstrasjon og sal av lokalproduserte landbruksprodukt, utstillingar og informasjon om organisasjonar og lag innan landbruket. VALDRES LANDBRUKSNYTT 21 VALDRES LANDBRUKSNYTT 22 VALDRES LANDBRUKSNYTT 23 VALDRES LANDBRUKSNYTT 24
