Årsmelding 0809 - Møre og Romsdal Fiskarlag

Transcription

Årsmelding 08/09
Melding
Melding
om
omarbeidsåret
arbeidsåret
2005/2006
2008/2009
1
1
INNHOLD:
1. MELDING FOR DRIFTSÅRET 2008/2009 ............................3
2. STYRET, NEMNDER OG UTVALG I MØRE OG
ROMSDAL FISKARLAG ........................................................7
3. SAKER I MELDINGSÅRET .................................................13
4. PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I MØRE OG
ROMSDAL FISKARLAG 30.-31. OKTOBER 2008 .............56
2
1. MELDING FOR DRIFTSÅRET 2008/2009
Styret legger med dette frem melding for driftsåret 2008/2009, det 94. driftsåret for Møre og
Romsdal Fiskarlag.
Siden forrige årsmelding og frem til 21. september 2009 var det i Møre og Romsdal Fiskarlag
avholdt 8 styremøter, hvorav 2 telefonstyremøter og 1 arbeidsutvalgsmøte, hvor det ble
behandlet til sammen 100 saker. I 2009 er det holdt relativt få ordinære fysiske styremøter
med bakgrunn i at det har vært vanskelig å få samlet et beslutningsdyktig styre, grunnet at
flere styremedlemmer og varamedlemmer har vært opptatt med sjødrift.
Videre har administrasjonen behandlet flere saker administrativt som ikke er forelagt styret. I
hovedsak er dette saker som angår utøvelsen av fiskeriene og som grunnet korte frister ikke
har kunnet ventet på styrebehandling, samt saker av administrativ karakter. I disse sakene har
administrasjonen belyst saken ved å kontakte styremedlemmer og/eller berørte parter før en
har gitt uttalelse.
Styret mener at lagsdriften i Møre og Romsdal Fiskarlag har vært tilfredsstillende, og er av
den oppfatning at medlemmenes interesser er blitt ivaretatt på en forsvarlig måte. Samholdet i
laget er godt, og det oppfattes som positivt at beslutninger som blir gjort i laget i stor grad blir
tatt hensyn til i den videre beslutningsprosessen.
Administrasjon og økonomi
Medlemslagene i Norges Fiskarlag er finansiert gjennom en felles finansieringsmodell, som er
basert på kontingentinntekter fra medlemmene og en fartøykontingent som er basert på
medlemsfartøyenes førstehandsverdi.
Lagets økonomi
Regnskapene for 2008 viser at faglaget gikk med 29.527,- i overskudd (ikke revidert i
skrivende stund) og servicekontoret med et underskudd på kr. 179.095,-. Underskuddet i
Servicekontoret skyldes i hovedsak økte pensjonskostnader, samt reduserte inntekter som
følge av nedgang i førstehåndsverdi.
Egenkapitalen til Møre og Romsdal Fiskarlag er på gode kr. 5,43 millioner og laget må
betraktes å ha en god soliditet.
Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapene for 2008 er satt under denne
forutsetningen.
Administrasjon
Møre og Romsdal Fiskarlag har i dag 2 ansatte i 2 årsverk, fordelt med to heltids
saksbehandlerstillinger ved kontoret i Ålesund.
Tilbudet om å bemanne kontoret i Kristiansund ved behov fra medlemmer har stått ved lag i
beretningsåret. Utover ett møte i mai 2008, der alle lokallag fra Nordmøre var invitert til å
delta, har ikke kontoret vært benyttet i beretningsåret.
3
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har fulgt opp årsmøtets pålegg om at laget må ha en
kostnadseffektiv administrasjon for å ivareta medlemmenes interesse på en fullverdig måte.
I beretningsåret har Møre og Romsdal Fiskarlag hatt slik bemanning:
Daglig leder:
Rådgiver:
Ole Morten Sorthe
Janita Arhaug
Medlemskontakt – lokallag
Aktiviteten i lokallagene er varierende. Det er likevel styrets oppfatning at kontakten med
grasroten er rimelig god.
I beretningsåret har lokallagene i Fræna slått seg sammen og dannet et felles lag – Hustadvika
Fiskarlag. Tilsvarende har også blitt foretatt i Giske, der Alnes Fiskarlag nå er innlemmet i
Giske Fiskarlag. Styret og administrasjonen arbeider videre med å danne større enheter flere
plasser i lagets distrikt.
For å kunne følge opp overfor fiskerne med raskest mulig informasjon om endringer i
rammevilkår/ reguleringsbestemmelser m.v., kan administrasjonen i Møre og Romsdal
Fiskarlag nå medlemmene og medlemsfartøyene nær sagt hvor enn de måtte befinne seg i
fisket. Styret ser det som svært viktig at flåten – både den kystnære og havgående, blir
informert snarest mulig om de endringer som myndighetene gjør gjeldene.
Møre og Romsdal Fiskarlag har derfor i flere år prioritert at en hele tiden arbeider med å
utvikle effektive informasjonssystemer for å kunne nå medlemmene på en best mulig måte.
Laget legger jevnelig ut informasjon på vår hjemmeside, www.mrfisk.no om saker som er
viktige for utøvelsen av fisket, samt hva som rører seg i Møre og Romsdal Fiskarlag. Laget
har utviklet et system med å sende viktig informasjon til medlemmene ved hjelp av
tekstmeldinger til de enkelte medlemmers mobiltelefon. SMS- tjenesten blir regelmessig
benyttet til å formidle ut korte meldinger om endringer i kvoter, forskrifter mm.
Til tross for disse meldingstjenestene vil styret likevel påpeke at en ser det som viktig å
videreføre også den informasjonskanalen som ligger i lokallagsapparatet. Her vil også
enkeltmedlemmets syn komme til uttrykk, og det er viktig i en demokratisk organisasjon.
Medlemmer
Møre og Romsdal Fiskarlag hadde ved siste årsskifte 984 gyldige medlemmer, hvilket er en
tilbakegang på 3,3 % i forhold til foregående år. Antall fiskere i Møre og Romsdal (blad A og
B) hadde i samme tidsrom gått tilbake med 4,4%. Styret er derfor delvis tilfreds med at en har
en relativ stabil oppslutning sett i forhold til fiskere i fiskerimanntallet. Den totale
oppslutningen om Møre og Romsdal Fiskarlag blant fiskerne i fylket er etter styrets mening
likevel for lav. Styret kan ikke være fornøyd med at et såpass stort antall fiskere i Møre og
Romsdal ikke ønsker å stå tilsluttet Møre og Romsdal Fiskarlag. Selv om vi også i
inneværende år har registrert en relativ brukbar tilgang på nye medlemmer, ser styret det som
nødvendig å fortsatt ha fokus på å øke medlemsoppslutningen.
4
Fisket
2009 ble for mange et vanskelig år, og spesielt for torskeflåten som fisker og leverer i NordNorge med stekt fallende priser og leveringsproblemer mange steder. Kvantum har gått noe
ned og verdien på råstoffet har falt kraftig.
Kvitfisk
Prisene på viktige fiskeslag som torsk, brosme og lange har i 2009 vist en negativ utvikling.
Prisen på fersk torsk har falt med ca 30%. Imidlertid har sei, breiflabb, uer og reke vist en
prisoppgang.
Prisutsiktene for torskesesongen i 2010 er vanskelig å spå. Utfordringene er muligens å få
leveranse, spesielt i Nord-Norge.
Pelagisk
Norges Sildesalgslag omsatte i 2008 1,9 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 5,79 mrd.
kroner. Kvantumet økte med ca. 65.000 tonn og verdien økte med 828 mill. kroner.
2009 ser ut til å bli et ”greit år” for de fleste fiskerne i pelagisk sektor. Tall pr. 13. september
viser at verdien så langt i år har økt med 746 mill kroner og kvantumet er tilsvarende økt med
bare 13.500 tonn. Sammenlignet med samme periode i 2008 er prisene økt fra
gjennomsnittelig 2,39 mot 1,76 i 2008.
Det deltok to fartøy fra vårt distrikt i årets kvalfangst, og fartøyene oppnådde et brukbart
driftsresultat. Økonomien i kvalfangsten er fortsatt ikke tilfredstillende grunnet at eksporten
av kvalprodukter enda ikke er kommet skikkelig i gang.
Det deltok ikke fartøyer fra vårt distrikt under årets selfangst. Det er svært betenkelig at
denne næringen skrumper stadig mer inn. Dette spesielt også fra det forhold at en vil miste et
miljø og en kompetanse innenfor denne næringen som det kan bli vanskelig å få tilbake.
Styret vil takke lagets tillitsmenn og ansatte for god innsats gjennom året. Videre retter styret
en takk til våre politiske myndigheter på stats- og fylkeskommunalt plan, Norges Fiskarlag
med medlemslag og gruppeorganisasjoner og salgslagene for et godt samarbeid.
STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG
5
STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 08/09
Styreleder Lars E.Hopmark
(Kyst Nord)
Nestleder Per Jan Kvalsvik
(Pelagisk Trål)
Andreas Leine
(Ringnot)
Leif Midtflø
(Kyst Sør)
Tormund Grimstad
(Konsumtrål)
6
Ivar Gustad
(Kystnot)
Leif Egil Grytten
(Bankline)
2. STYRET, NEMNDER OG UTVALG I MØRE OG
ROMSDAL FISKARLAG
STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 2008/2009:
Leder
Nestleder
Lars Erik Hopmark
Per Jan Kvalsvik
Mobil:
901 90 331
959 20 580
959 02 119
Styremedlem Per Jan Kvalsvik
Vara
Torkil Hopmark
Vara
Terje Fagervoll
Sævik
6094 Leinøy
Hellesfjord
6570 Smøla
Fjelltunveien 71 6007 Ålesund
Styremedlem Leif Midtflø
Vara
Martin Leinebø
Vara
Svein Tore Sætre
Flø
Styremedlem Lars Erik Hopmark
Vara
Roger Hammerø
Vara
Bjørn Thommasen
Edøy
6570 Smøla
916 45 387
Djupedalsvn. 17 6411 Molde
926 28 700
Tangstien 9
6515 Kristiansund 901 07 942
Styremedlem Tormund Grimstad*
Vara
Stian Magne Teistklub
Vara
Bjørn Giske
6050 Valderøy
6494 Vevang
6052 Giske
911 33 735
415 14 671
901 34 721
6094 Leinøy
6487 Harøy
6539 Averøy
913 85 724
959 02 548
917 69 344
Henvarden 13
6265 Vatne
6055 Godøy
6530 Averøy
908 94 649
900 18 318
911 97 136
Årseth
p.b 211
6530 Averøy
6057 Ellingsøy
6447 Elnesvågen
905 40 447
907 42 491
958 05 421
Styremedlem Andreas Leine*
Vara
John A. Eivindsen
Vara
Lars Erik Halvorsen
Finnøy
P.b 14
Styremedlem Leif Egil Grytten*
Vara
Lars H. Nyvoll
Vara
Øyvind Uran
Grytastranda
Styremedlem Ivar Gustad*
Vara
Øivind Stokke
Vara
Ronny Groven
6065 Ulsteinvik
6094 Leinøy
6082 Gursken
*Valgt med vara i 2008. Resterende er på valg i 2009.
Leder og Nestleder er på valg hvert år som styreleder og nestleder men ikke som styremedlem
Kontrollnemnd i Møre og Romsdal Fiskarlag 2008/2009:
Leder
Medlem
Medlem
Gunnar Støbakk
Kolbjørn Gården
Kåre Hoksnes
Bremsnes
6055 Godøy
6530 Averøy
6480 Aukra
Vara
Jan Arve Drabløs
Kvalsvik
6098 Nerlandsøy
(Alle på valg hvert år)
7
480 78 860
402 49 270
997 76 949
Valgnemnd i Møre og Romsdal Fiskarlag 2008/2009:
Ringnot
Bankline
Kystnot
Industritrål
Kyst (nord)
Kyst (sør)
Trål
Arve Myklebust
Leif Steiar Alnes
Jon H. Kjønnø
Torkil Hopmark
Bodvar Åsbø
Martin Leinebø
Kurt Skjong
Leder
Arve Myklebust
(Alle på valg hvert år)
Sævik
Alnesgard
Store Sandøy
Hellesfjord
Bankveien 17
6094 Leinøy
6055 Godøy
6530 Averøy
6570 Smøla
6430 Bud
6094 Leinøy
6050 Valderøy
Mobil: 971 29 548
Representanter i Landsstyret i Norges Fiskarlag 2007 – 2009:
Medlem
1. varamedlem
2. varamedlem
Arve Myklebust
Paul Kåre Aandahl
Fred Ove Urkedal
6094 Leinøy
6530 Averøy
6265 Vatne
Mobil:
971 29 548
958 97 550
908 70 965
Medlem
1. varamedlem
2. varamedlem
Ståle Vedvik
Geir Magne Røys
Trond Magnussen
6716 Husevåg
6727 Bremanger
6265 Vatne
911 29 686
Båteierseksjonens Hovedforhandlingsutvalg (01.01.09-31.12.12)
1
1.vara
2.vara
Anders Solheim
Jakob T. Gården
Roger Hammerø
6433 Hustad
6530 Averøy
6400 Molde
2.
Ole Mindor Myklebust
6428 Myklebost
1.vara
Lars Harald Nyvoll
6055 Godøy
2.vara
Jan Erik Fiskerstrand
6037 Eidsnes
Representanter med vara ble valgt på årsmøtet i 2008. Ingen er på valg i 2009.
Mannskapsseksjonens Hovedforhandlingsutvalg (01.01.06-31.12.09)
Repr:
Lars Erik Halvorsen
6539 Averøy
1.vara
Nils Mork
6530 Averøy
2.vara
Asbjørn Slotsvik
6057 Ellingsøy
3.vara
John Hermann Kjønnø
6530 Averøy
4.vara
Trond Magnussen
6265 Vatne
5.vara
Kjell Arne Valderhaug
6050 Valderøy
Representant og samtlige vara på valg i 2009 for perioden 2010-2014
8
UTSENDINGER TIL LANDSMØTET I NORGES FISKARLAG I 2009:
1.utsending
Vara
Vara
Svein Røsok
Petter Geir Smådal
Lars Erik Halvorsen
Brattholmneset 17
2. utsending
Vara
Vara
Trond Magnussen
Leif Steinar Alnes
Fred Ove Urkedal
Kvennanesgt 1A
3.utsending
Vara
Vara
Kurt Skjong
Bjørn Giske
Tormund Grimstad
6050 Valderøy
6052 Giske
6050 Valderøy
4.utsending
Vara
Vara
Martin Leinebø
Gunnar Støbakk
Tore Hauge
6094 Leinøy
6055 Godøy
6082 Gursken
5.utsending
Vara
Vara
Per Jan Kvalsvik
Kjell Inge Hole
Bjørn Arvid Brevik
Sævik
6.utsending
Vara
Vara
Øivind Stokke
Gunnar Stokke
Ivar Gustad
Årseth
Gamleveien 8
7.utsending
Vara
Vara
Helge Aukan
John Bjørnholm
Bodvar Åsbø
Pb 14
Grytastranda
Haugsbygda
Myrullveien 31
6270 Brattvåg
6094 Leinøy
6539 Averøy
6005 Ålesund
6054 Alnesgard
6265 Vatne
6094 Leinøy
6410 Midsund
6518 Kristiansund
6057 Ellingsøy
6065 Ulsteinvik
6530 Averøy
6698 Lesund
6690 Aure
6430 Bud
8.utsending
Torkil Hopmark
Hellesfjord
Vara
Paul Kåre Aandahl
Langøyneset
Vara
Pål Olav Rotøy
Alle ble valgt i 2008. Valg til landsmøtet i 2011 gjøres i 2010.
6570 Smøla
6530 Averøy
6690 Aure
REPRESENTANTSKAPET I SUROFI (Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag):
1
Vara
Vara
Magne Grytten *
Lidvar Bjørnøy
Erling Grytten
2
Vara
Vara
Alf Inge Leine
Halvard Leine
Christer Remø Leinebø
3
Vara
Vara
Bjørn Giske *
Jarle Valderhaug
Kurt Skjong
Søvik
Aspegata 19 A
6265 Vatne
6280 Søvik
6005 Ålesund
Kleivafeltet
6094 Leinøy
6094 Leinøy
6090 Fosnavåg
6052 Giske
6040 Vigra
6050 Valderøy
9
4
Vara
Vara
Per Jan Kvalsvik
Frode Kvalsvik
Kjell Inge Hole
Sævik
Kleivafeltet
6094 Leinøy
6090 Fosnavåg
6410 Midsund
5
Vara
Vara
Ståle Otto Dyb *
Per Morten Aarseth
Kai Ytterland
6
Vara
Vara
Terje Emil Blomvik
Kåre Giske
Njål Kvamme
Rørstadhg. 22
Stokke
Indre Hatlen
6035 Fiskarstrand
6057 Ellingsøy
6016 Ålesund
7
Vara
Vara
Martin Leinebø *
Tore Hauge
Hans Kvalsvik
Haugsbygda
6094 Leinøy
6082 Gursken
6098 Nerlandsøy
8
Vara
Vara
Kurt Henning Skjong
Tormund Grimstad
Lars Otterlei
9
Vara
Vara
Hans Ole Inderhaug *
Per Magne Sunde
Karl Otto Risbakk
10
Vara
Vara
Ingmund Pedersen
Anders E. Solheim
Svein Johan Solheim
11
Vara
Vara
Bjørn Sande*
Gunnar Stokke
Runar J Kvalsund
12
Vara
Vara
Geir Arve Sandøy
Norvall Hammerø
Kristian Breivik
6484 Sandøy
6440 Elnesvågen
6487 Harøy
13
Vara
Vara
Bernt Åsbø*
Rune Janbu
Svein Ole Myrbø
6433 Hustad
6440 Elnesvågen
6440 Elnesvågen
14
Vara
Vara
Ståle Vidar Gjerde
Einar Inderhaug
Arthur Sølvik
15
Vara
Vara
Sindre Johan Dyb*
Per Oscar Rotnes
Kåre Egil Dyb
6055 Godøy
6055 Godøy
6050 Valderøy
Trollhaugen
Ytre Sunde
Smådalen 19
Vikan
Gamleveien 8
Ridderbakken 22
Vikav. 125
6050 Valderøy
6050 Valderøy
6264 Tennfjord
6430 Bud
6430 Bud
6488 Myklebost
6440 Elnesvågen
6433 Hustad
6433 Hustad
6092 Eggesbønes
6065 Ulsteinvik
6098 Nerlandsøy
6430 Bud
6430 Bud
6480 Aukra
6055 Godøy
6052 Giske
6055 Godøy
10
16
Jan Ole Stokke
6030 Langevåg
Vara
Eivind A. Gaugstad
6057 Ellingsøy
Vara
Øivind Stokke
Årseth
6057 Ellingsøy
*valgt med vara i 2008. Representanter med partall nr 2,4,6,8,10,12,14 og 16 er på valg i 2009
REPRESENTANTSKAPET I NORGES RÅFISKLAG
1
Vara
Vara
Terje Egil Sandø*
Knut Ole Kvernen
Tor Gunnar Otterlei
Langøyneset
6530 Averøy
6520 Frei
6530 Averøy
2
Vara
Vara
Torkil Hopmark
Lars Erik Hopmark
Nils M. Storvik
Hellesfjord
Edøy
6570 Smøla
6570 Smøla
6570 Smøla
3
Vara
Vara
John Bjørnholm*
Kolbjørn Egil Gården
Sigbjørn Utheim
Kårvåg
6690 Aure
6530 Averøy
6530 Averøy
4
Ole Bjørn Ellingvåg
Sveggesundet
6530 Averøy
Vara
Jakob T. Gården
6530 Averøy
Vara
Helge Aukan
6698 Lesund
*Valgt med vara i 2008. Representanter med partall nr 2 og 4 er på valg i 2009
Norges Råfisklag valgnemnd:
John Bjørnholm
Vara: Kolbjørn Egil Gården
6690 Aure
6530 Averøy
Kvalfangernes og fiskernes velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal (2006- )
1. Ole Mindor Myklebust
2. Erling Remøy
3. Karl Otto Risbakk
6428 Myklebust
6094 Leinøy
6488 Myklebust
Kystnotrepresentant til Norges Sildesalgslag for 2007, 2008, 2009:
Repr: Øivind Stokke
Vara: Asbjørn Slotsvik
Vara: Ronny Groven
6057 Ellingsøy
6057 Ellingsøy
6447 Elnesvågen
Repr: Ivar Gustad
Vara: John Hermann Kjønnø
Vara: Helge Aukan
6530 Averøy
6530 Averøy
6698 Lesund
Representanter og vara er på valg i 2009 for perioden 2010-2012?
11
Rådgivende nemnd til Norges Råfisklags fond for allmennyttige og sosiale
formål (2007- )
1. Arve Flø
2. Bernt Selmer Tysnes
3. Kurt Åge Ellingvåg
Vara:
Boks 111
Edøy
6689 Aure
6570 Smøla
6530 Averøy
Nils Mork, Averøy
Lars Erik Hopmark, Smøla
12
3. SAKER I MELDINGSÅRET
SAK 49/08
ADMINISTRASJONENS ORIENTERING
SAK 50/08
GODKJENNING AV REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL
FISKARLAG 2007
SAK 51/08
GODKJENNING AV REGNSKAP FOR NORDMØRE FISKARLAGS
HJELPEKASSE 2007
SAK 52/08
UTVIKLING I FISKET- REFORDELING AV MAKRELL NOT O/13M
SAK 53/08
SØKNAD FRA AVERØY FISKARLAG OM TILSKUDD TIL
BOKPROSJEKT
SAK 54/08
ÅRSMØTESAKER
SAK 55/08
KOSTNADOVERSKRIDELSE SUROFITELTET
SAK 56/08
ÅRSMØTESAKER
SAK 57/08
KONSTITUERING AV STYRET (ARBEIDSUTVALG)
SAK 58/08
BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR SOSIALE
OG ALLMENNYTTIGE FORMÅL
SAK 59/08
SØKNAD TIL NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE
SAK 60/08
FORSKRIFT OM LEVERINGSPLIKT FOR TORSKETRÅLERE –
FORSLAG OM Å ENDRE PRISBESTEMMELSEN
SAK 61/08
ORDNINGAR MED TILSKOT TIL FØRING OG FRAKT AV FISK OG
SKALDYR
SAK 62/08
KVOTEFLEKSIBILITET I MAKRELLFISKET FOR PELAGISKE
TRÅLERE OG NORDSJØTRÅLERE
SAK 63/08 TIDSPUNKT FOR FYSISK STYREMØTE
………………………………….
SAK 1/09
GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA TELEFONSTYREMØTE 11.
DESEMBER 2008
SAK 2/09
SAK 3/09
REPRESENTASJON
SAK 5/09
BUDSJETT FOR 2009
SAK 6/09
TID OG STED FOR ÅRSMØTE 2009 – FORELØPIG BEHANDLING
13
SAK 8/09
REGULERINGER 2009
SAK 9/09
OPPFØLGING AV ÅRSMØTEVEDTAK – ORGANISASJONSSAKER
SAK 10/09
KONSEKVENSUTREDNING VED ETABLERING AV
TORSKEOPPDRETT
SAK 11/09
STRATEGI OG ARBEIDSMÅTE I STYRET
SAK 12/09
GODKJENNING AV ”NYE” GISKE FISKARLAG
SAK 13/09
GODKJENNING AV ”NYE” HUSTADVIKA FISKARLAG
SAK 14/09
ENDRING AV NORGES RÅFISKLAG SINE STYRENDE ORGANER
SAK 15/09
OPPLØSNING AV LOKALLAG SOM IKKE TILFREDSTILLER
FISKARLAGETS MØNSTERLOVER – BRUK AV § 13 I NORGES
FISKARLAGS MØNSTERLOVER
SAK 16/09
REGNSKAP FOR ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE –
2008
SAK 17/09
SØKNAD FRA GRYTASTRANDA BARNEHAGE OM ØKONOMISK
TILSKUDD TIL PROSJEKTERING AV NY BARNEHAGE
SAK 18/09
OVERSIKT OVER TILLITSVALGTE I LOKALLAG OG UTVALG
SAK 20/09
BREIFLABBREGULERINGEN
SAK 21/09
SPORINGSSYSTEM FOR TARETRÅLERE
SAK 22/09
KOSTANDSOVERSKRIDELSE SUROFITELTET
SAK 23/09
FISKEFLÅTENS UNGDOMSMØNSTRING
SAK 24/09
PENSJONERTE OG UFØRE FISKERES RETTIGHETER
SAK 25/09
GJØSUNDET FISKERIHAVN – KONFLIKT MED FRITIDSFLÅTEN
SAK 26/09
ARBEIDSUTVALG FOR NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE
SAK 27/09
RAPPORT OM FREMTIDIG FORVALTNING AV ÅL I NORGE
SAK 28/09
ENDRING I VEDTEKTER FOR HJELPEFONDET – SUNNMØRE OG
ROMSDAL FISKESALSLAG
SAK 29/09
INVITASJON FRA NEI TIL EU OM Å VÆRE MEDARRANGØR PÅ
KONFERANSE HØSTEN 2009
14
SAK 30/09
SPØRSMÅL OM REFORDELING AV TORSK MARS 2009
– ADM. UTTALELSE
SAK 31/09
OM SENTRAL ANSETTELSE I ORGANISASJONEN NORGES
FISKARLAG - HØRING
SAK 32/09
FORSLAG OM BESKYTTELSE AV TRE NYE OMRÅDER MED
KORALFOREKOMSTER – HØRING
SAK 33/09
HØRING – RAPPORT FRA SFT, OD OG STRÅLEVERNET OM
KOST/NYTTE VED Å STILLE KRAV TIL UTSLIPP TIL SJØ FRA
PETROLEUMSINDUSTRIEN
SAK 34/09
FORSLAG TIL FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG
ELEKTRONISK RAPPORTERING
SAK 35/09
ENDRING AV DIVERSE FORSKRIFTER AV MINDRE
FISKEFARTØY, FARTSOMRÅDER MM
SAK 36/09
REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUROFI 7. OG 8. MAI 2009 I
ÅLESUND
SAK 37/09
ÅRSMØTE I FISKARLAGET MIDT- NORGE 13. OG 14. MAI 2009
SAK 38/09
REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORGES RÅFISKLAG 27. OG 28.
MAI 2009 I TROMSØ
SAK 39/09
REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORGES SILDESALGSLAG 4. OG
5. JUNI 2009 I BERGEN
SAK 40/09
ÅRSMØTE I SOGN OG FJORDANE FISKARLAG 9. OG 10. JUNI 2009
I FLORØ
SAK 41/09
LÅN TIL FISKERNES HUS AS
SAK 42/09
ENDRING AV REGLANE I KONSESJONSFORSKRIFTA OM
STORLEIKSAVGRENSING FOR FARTØY MED PELAGISK
TRÅLLØYVE
SAK 43/09
FANGST AV ROGNHUMMER TIL BRUK SOM STAMDYR FOR
OPPDRETT OG HAVBEITE
SAK 44/09
OPPNEVNING AV SETTEREPRESENTANT TIL
REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUROFI 6. OG 7. MAI 2009
SAK 45/09
GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA SISTE STYREMØTE
SAK 46/09
SAK 47/09
PERSONALSAK – PERMISJON
SAK 48/09
REGNSKAP PR. 30/6-2009 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG
15
SAK 49/09
STATUS I FISKERNES HUS AS
SAK 50/09
STATUS I NORDMØRE ISLAGER AS
SAK 51/09
MARKEDSFØRINGSAVGIFT PÅ HVITFISK
SAK 52/09
OPPNEVNING AV REPRESENTANT FRA MØRE OG ROMSDAL
FISKARLAG TIL VALGNEMND LANDSMØTET 2009
SAK 53/09
SEISMIKKAKTIVITET – ENDRING AV KUNNGJØRING OG
SØKNADSPROSEDYRE
SAK 54/09
ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 29. OG 30.
OKTOBER 2009 – FORSLAG TIL SAKER OG OPPLEGG FOR
MØTET (FORM) – DRØFTING
SAK 55/09
INVITASJON TIL ÅRSMØTE I FISKARLAGET VEST – 90 ÅRS
JUBILEUM 27. – 28. AUGUST 2009 I BERGEN
SAK 56/09
STIFTELSEN KVALFANGERNES VELFERDSTILTAK PÅ
SUNNMØRE OG ROMSDAL – ORIENTERING
SAK 57/09
REPRESENTASJON
SAK 58/09
BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR
ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL
SAK 59/08
SAK 60/09
SØKNAD TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG OM ØKONOMISK
STØTTE I UTDANNING
SAK 61/08
ETTERKONTROLL AV DELTAKERLOVEN – FORSLAG TIL
ENDRINGER I DELTAKERLOVEN, FISKEFORBUDSLOVEN,
HAVRESSURSLOVEN MV. – ORGANISASJONSMESSIG
BEHANDLING
SAK 62/09
FORDELING AV SEI SØR FOR 62ºN – INNSTILLING FRA
ARBEIDSGRUPPE
SAK 63/09
SAK 64/09
KYSTTORSKFORVALTNING I SØR-NORGE
VISJONSUTVALGETS INNSTILLING
SAK 65/09
SAK 66/09
SAK 67/09
HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNINGEN PÅ
VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN
SAK 68/09
NY FORSKRIFT OM INNDRAGING AV FANGST OG BRUK AV
INNDREGNE MIDLAR – HØRING
16
SAK 69/09
ARBEIDSGRUPPE
SAK 70/09
HØRING OM FASTSETTELSE AV FORSKRIFT OM REGULERING
AV FISKE MED BUNNREDSKAP I NØS, FISKERISONEN RUNDT
JAN MAYEN OG FISKEVERNSONEN VED SVALBARD
SAK 71/09
REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL I
KYSTFARTØYGRUPPA
SAK 72/09
HAVRESSURSLOVEN MV.
SAK 73/09
OPPFØLGING AV FORVALTNINGSPRINSIPPET
SAK 74/09
NY HAVNE- OG FARVANNSLOV – UTKAST TIL FORSKRIFTER OG
FORSKRIFTSENDRINGER – HØRING
SAK 75/09
VALG TIL LANDSSTYRET I NORGES FISKARLAG
SAK 76/09
SAKER OG INNSPILL TIL VALGKAMPEN 2009
SAK 77/09
FASTSETTELSE AV PROGRAM, SAKSLISTE OG ANDRE FORHOLD
FOR ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG
SAK 78/09
SAK 79/09
PROSEDYRER FOR PLANLEGGING OG KUNNGJØRING AV
SEISMISKE UNDERSØKELSER
SAK 80/09
MSC MERKING AV NORSK ARKTISK TORSK
SAK 68/09
SAK 81/09
MAKRELLFESTIVALEN, FOSNAVÅG 5. SEPTEMBER 2009
SAK 83/09
HØRING – FORSLAG TIL FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA
I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE FOR 2010
SAK 82/09
INVITASJONER OG OPPNEVNINGER
SAK 84/09
UNGDOMSREPRESENTANT TIL LANDSMØTET 2009
SAK 85/09
NORGES FISKARLAGS KYSTKULTURPRIS
AU 1/09
REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I
KYSTFARTØYGRUPPA
-----------------------------------------------------------------
17
SAK 49/08
Daglig leder Ole Morten Sorthe redegjorde for valgnemndas innstilling.
SAK 50/08
GODKJENNING AV REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL
FISKARLAG 2007
Ole Morten Sorthe redegjorde for regnskapet.
Vedtak:
Styret godkjenner Møre og Romsdal Fiskarlags årsregnskap for 2007.
SAK 51/08
GODKJENNING AV REGNSKAP FOR NORDMØRE FISKARLAGS
HJELPEKASSE 2007
Ole Morten Sorthe redegjorde for regnskapet.
Vedtak:
Styret godkjenner Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasses årsregnskap for 2007.
SAK 52/08
UTVIKLING I FISKET- REFORDELING AV MAKRELL NOT O/13M
Henvendelse fra medlemmer med krav om snarlig refordeling i makrellfisket for notgruppen
13-21 m.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til kvotestatistikk pr. 21/10 2008 hvor det gjenstår
2.257 tonn makrell for gruppen o/13 meter som fisker med not.
For å sikre at gruppens kvote blir oppfisket ber styret om at Fiskeridirektoratet snarest mulig
foretar en refordeling i gruppen.
SAK 53/08
SØKNAD FRA AVERØY FISKARLAG OM TILSKUDD TIL
BOKPROSJEKT
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til søknad fra Averøy Fiskarlag om økonomisk
støtte til utgivelse av bokprosjektet ”Havets skattekammer”. Styret vil berømme Averøy
Fiskarlag for Deres initiativ for å dokumentere en viktig fiskerihistorie. Styret vil derfor støtte
prosjektet med kr. 10.000,- og vil i tillegg kjøpe 15 eksemplarer av boka når den foreligger.
SAK 54/08
ÅRSMØTESAKER
Forberedelse til årsmøte, sakspapir og forslag til vedtak ble gjennomgått.
18
SAK 55/08
KOSTNADOVERSKRIDELSE SUROFITELTET
Vedtak:
Saken utsettes til neste styremøte.
SAK 56/08
ÅRSMØTESAKER
Årsmøtesaker ble gjennomgått
SAK 57/08
KONSTITUERING AV STYRET (ARBEIDSUTVALG)
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner slikt arbeidsutvalg for 2009:
Leder Lars Erik Hopmark
Styremedlem Leif Midtflø
Varamedlemmer:
1. Tormund Grimstad
2. Andreas Leine
3. Leif Egil Grytten
4. Ivar Gustad
SAK 58/08
BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR SOSIALE
OG ALLMENNYTTIGE FORMÅL
Rådgivende nemnd for bevilgninger fra Norges Råfisklag for allmennyttige formål har
behandlet innkommende søknader og avgitt en slik innstilling.
- Averøy Fiskarlag markering ved minnestøtte
- Grimstahøgda 4H bygging av åpen alubåt
- Bremsnes skole reparasjon av ballbinge
- Averøy Fiskarlag bokprosjekt "Havets Skattekammer”
- Veidholmen samfunnshus innkjøp utstyr til kjøkken
kr 10 000,kr 7 300,kr 6 000,kr 35 000,kr 10 000,-
Til sammen
kr. 68 300,-
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til behandlingen fra rådgivende nemnd og beslutter
å tildele søkerne støtte fra Norges Råfisklags fond for sosiale og allmennyttige formål slik det
er innstilt fra nemnda.
19
SAK 59/08
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til søknad datert 25. oktober 2008 og tildeler
søkeren en økonomisk støtte på kr. 10.000,- for utdanningsåret 2008/2009.
SAK 60/08
FORSKRIFT OM LEVERINGSPLIKT FOR TORSKETRÅLERE –
FORSLAG OM Å ENDRE PRISBESTEMMELSEN
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til høringsnotat fra Fiskeri- og kystdepartementet
om forslag til å endre prisbestemmelsen for torsketrålere som er omfattet av leveringsplikt.
Styret mener det er viktig at en finner en prismekanisme som sikrer en pris for
leveringspliktig råstoff som er mest mulig i samsvar med en pris som oppnås ved fritt salg.
Styret støtter derfor departementet i at leveringspliktig råstoff ikke inngår i
beregningsgrunnlaget.
Styret mener videre at prisbestemmelsen for leveringspliktig råstoff også må ta hensyn til
oppnådde priser fra distriktet til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI). Forskriftens §
5 første ledd må tilsvarende ”…… i Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag
(SUROFI) distrikt. …………..”
SAK 61/08
ORDNINGAR MED TILSKOT TIL FØRING OG FRAKT AV FISK OG
SKALLDYR
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at det må videreføres en viss støtte til føring av
fisk for den minste flåten, fortrinnsvis for fartøy under 21,35 meter og fartøyer som låssetter.
Ut over dette har styret ingen spesielle merknader til Fiskeri- og kystdepartementets forslag.
SAK 62/08
TRÅLERE OG NORDSJØTRÅLERE
Vedtak:
Saken utsettes til et senere styremøte.
Når det gjelder fiske etter makrell i 2008 foreslår styret at der foretas en refordeling i
trålgruppen snarest.
SAK 63/08
TIDSPUNKT FOR FYSISK STYREMØTE
Vedtak:
Det innkalles til styremøte 06.02.09
20
SAK 1/09
GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA TELEFONSTYREMØTE 11.
DESEMBER 2008
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner protokollen fra telefonstyremøte den 11.
desember 2008.
SAK 2/09
Vedtak:
Daglig leder Ole Morten Sorthe og rådgiver Janita Arhaug orienterte over følgende emner:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Møte med StatoilHydro om Snorre Future
Møtet i Samarbeidsrådet Sør
Eiermøte i Norges Råfisklag 2. desember 2008 i Tromsø.
Nordmøre Islager AS
Orientering fra lokallagsmøter
Havbeite etter hummer – Sandsøy
Prosjekt økt rekruttering til marin sektor
Mattilsynets ferskfisk-kampanje
Sikkerhetstiltak- Sjøfartsdirektoratets aksjon
SAK 3/09
REPRESENTASJON
Vedtak:
Lagets ledelse og administrasjon har deltatt på følgende arrangementer:
Styreleder Lars E. Hopmark
Ålesunds Rederiforenings generalforsamling 5/12-08 i Ålesund
Nordmøre Notfiskarlags årsmøte 12/12-08 på Håholmen
Sør Smøla Fiskarlags årsmøte 29/12-08 på Smøla
Fiskebåtredernes Forbund representantskapsmøte den 4.- 5. februar 2009 i Oslo
Styremedlem Tormund Grimstad
Møte i regi av Sam Sør om utvidelse av det fleksible området på Moskenesgrunnen
9/01-09 i Trondheim
Daglig leder Ole Morten Sorthe
Nordmøre Notfiskarlags årsmøte 12/12-08 på Håholmen
Smøla Fiskarlags årsmøte 19/12-08 på Veiholmen
Averøy Fiskarlags årsmøte 21/12-08 på Bremsnes
Sørsmøla Fiskarlags årsmøte 29/12-08 på Smøla
Møte med Senterpartiet Møre og Romsdal og samferdselsminister Liv Signe
Navarsete, Ålesund 27. januar 2009
Fiskebåtredernes Forbund representantskapsmøte den 4.- 5. februar 2009 i Oslo
21
Rådgiver Janita Arhaug
Grytastranda og Omegn Fiskarlags årsmøte 21/12-08 på Grytastranda
Ålesund Fiskarlags årsmøte 22/12-08 i Ålesund
SAK 4/09
FORELØPIG REGNSKAP FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG
FOR ÅR 2008
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar det foreløpige regnskapet for 2008 til orientering.
SAK 5/09
BUDSJETT FOR 2009
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fastesetter et slikt budsjett for 2009:
Budsjett
2009
Driftsinntekter
Kontingenter Norges
Fiskarlag
Andre inntekter
Salg av tjenester
1 200 000
83 300
68 300
Sum driftsinntekter
1 351 600
Driftskostnader
Varekostnader
Lønninger
Avskrivninger
Andre driftskostnader
10 000
665 000
120 000
766 800
Sum driftskostnader
1 561 800
Driftsresultat
(210
200)
(210 200)
Finansposter
Renteinntekter
Rentekostnader
Andre finanskostnader
200 000
(150)
(1 300)
Netto finansposter
198 550
Årets resultat
(11
(
(11 650)
650)
22
SAK 6/09
TID OG STED FOR ÅRSMØTE 2009 – FORELØPIG BEHANDLING
Vedtak:
Styret beslutter å arrangere årsmøtet i Kristiansund 29. og 30. oktober 2009.
SAK 7/09
TRÅLERE OG NORDSJØTRÅLERE (fornyet behandling)
Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag, som besluttet saken oversendt til Møre og Romsdal
Fiskarlag for videre behandling.
Saken ble behandlet på telefonstyremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag den 11. desember 2008
hvor det ble fattet slikt vedtak;
”Saken utsettes til et senere styremøte.
Når det gjelder fiske etter makrell i 2008 foreslår styret at der foretas en refordeling i
trålgruppen snarest.”
Vedtak:
1. En kan på dette tidspunkt ikke se at det er hensiktsmessig å behandle flexi-kvote på
makrell på detalj/fartøynivå uten at dette er tatt inn i forhandlingene i EU. En må i så
måte komme tilbake til dette ved evt avtale med EU.
2. Møre og Romsdal Fiskarlag er positiv til fleksibiliteten som er innført på andre arter.
Møre og Romsdal Fiskarlag ber derfor om at fleksibiliteten må taes inn i
forhandlingene med EU ved førstkommende forhandling. Norges Fiskarlag bes således
om å fremme slikt forslag.
23
SAK 8/09
REGULERINGER 2009
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til fastsatte reguleringer av fisket i 2009 og har
følgende merknader:
Fredning av deler av Borgundfjorden.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at i reguleringen av fiske etter torsk, hyse og sei i
2009 er det i forbindelse med kysttorskvernet besluttet å forby fiske med alle redskaper
bortsett fra håndsnøre i området øst for Slinningsodden og Bygrunnen/Aspøyvågen i perioden
1. mars – 30. april.
Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag behandlet forslagene fra Kysttorskutvalget på møte
den 30. og 31. oktober 2008 og fattet slikt vedtak;
”Årsmøtet har merket seg at i følge Havforskningsinstituttet er tilstanden til
kysttorsken dårlig og at det er behov for ytterligere vernetiltak for å redusere uttaket.
Årsmøtet er videre kjent med at det foreligger forslag om å frede hele eller deler av
Borgundfjorden samt at det er ønske om å justere fjordlinjene vestover fra Ålesund og
nord mot Bud, slik at Longvafjorden, som er en gytefjord for kysttorsk, vil bli liggende
innenfor fjordlinjen.
Årsmøtet mener i utgangspunktet at kartlegging og forskning på kysttorskbestanden i
dette området ikke er tilstrekkelig nok til å iverksette såpass drastiske tiltak som
fredning av hele eller deler av Borgundfjorden. Aktiviteten i Borgundfjorden er falt
dramatisk det siste tiåret, og der er kun et fåtall yrkesfiskere som drifter aktivt i
fjorden. I all hovedsak er det fritidsfiskere med en begrensning på 7 garn (210 meter)
som driver vårtorskefiske i fjorden.
I den grad fritidsfiskerne følger redskapsbegrensningen på 7 garn, har nedgangen i
antall yrkesfiskere som drifter i fjorden medført at innsatsen (antall garn som fisker
pr. døgn og i løpet av sesongen) blitt kraftig redusert de siste 5 – 10 årene. Dette
burde indikere at fredning eller begrensning av innsatsen burde få utslag i en
forbedret bestandsnivå av torsk i dette fjordsystemet. Årsmøtet er derfor ikke enig med
forskerne og fiskeriforvaltningen om at fredning er et aktuelt tema på dette
tidspunktet.
Årsmøtet vil heller påpeke at det er svært mangelfull forvaltning og kontroll av
fiskeriaktiviteten i dette fisket. Etter hva årsmøtet kjenner til er det svært lite kontroll
fra Fiskeridirektoratet på om fritidsflåten holder seg til tillatt garnbegrensning og om
alle aktørene respekterer kravene til redskapsutforming (dybde på garn og om
garnene står på føtter). Fiskeridirektoratet har heller ikke fulgt opp sin egen forskrift i
perioden 2002 - 2007, til tross for flere henvendelser fra Møre og Romsdal Fiskarlag
om å ha påmelding til fisket og derav å orientere aktørene om regelverket som gjelder
i dette fisket.
Årsmøtet er derfor av den mening at en må sette inn mer kartlegging av bestanden av
torsk og kysttorsk, samt at det må være en tilfredstillende kontroll av fiskeriet, før en
går til fredning av fjorden. Når det gjelder flytting av fjordlinjen nord for Ålesund gir
årsmøtet sin tilslutning til dette.”
24
I ”Kysttorskutvalgets” forslag ble det foreslått å verne et mindre område lenger øst i
fjorsystemet og det var dette området høringsinstansene skulle forholde seg til, og det var
dette området Møre og Romsdal Fiskarlag forholdt seg til.
At Fiskeri- og kystdepartementet fastsatte forskriften på bakgrunn av innspillet til
Havforskningsinstituttet, som ønsket å verne et større område, er etter styrets mening ikke i
henhold til god forvaltningskikk. Styret mener at Havforskningsinstituttets forslag burde være
sendt på høring før forskriften ble vedtatt.
For øvrig kan det viset til at både NSL og FHL har bedt om at forskriften endres.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag anmoder Norges Fiskarlag om å ta opp denne saken med
fiskerimyndighetene.
Fiske etter vassild i 2009
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til forskrift om fiske etter vassild i 2009 hvor det
fremgår at fisket blir åpnet den 23. februar 2009.
Styret mener at alle fiskerier hvor bør åpnes ved årets begynnelse. På den bakgrunn mener
styret at åpningsdatoen for fiske etter vassild bør oppheves og at det for kommende år må
settes til 1. januar.
Regulering/omsetningssituasjon NVG sild
Omsetningssituasjonen for NVG sild ble drøftet og en henstiller til Sildesalgslaget å komme
til en omforent løsning på ”omsetningsproblematikken”.
SAK 9/09
OPPFØLGING AV ÅRSMØTEVEDTAK - ORGANISASJONSSAKER
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber administrasjonen legge frem en tidsplan for avvikling
basert på drøftelsene i styret.
SAK 10/09
KONSEKVENSUTREDNING VED ETABLERING AV
TORSKEOPPDRETT
Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag.
Smøla Fiskarlag kan ikke se at det er forsket tilstrekkelig på torskeoppdretts konsekvenser for
lokale torskestammer, ved en eventuell rømning. En er meget bekymret for hvordan lokale
torskestammer vil bli påvirket ved tilførsel av fremmed genmatriale fra oppdrettstorsk. En ber
Møre og Romsdal Fiskarlag om å vurdere denne problemstillingen, samt å henvende seg til
Havforskningsinstituttet, for å be om deres konsekvensvurderinger om nevnte problemstilling.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til henvendelsen fra Smøla Fiskarlag om mulige
miljømessige konsekvenser torskeoppdrett kan medføre overfor bl. annet lokale
25
torskestammer. Styret er kjent med at der foreligger rapporter fra bl. annet
Havforskningsinstituttet som er bekymret for faren om ”genetisk forurensing”. Styret ber
administrasjonen arbeide videre med saken.
SAK 11/09
STRATEGI OG ARBEIDSMÅTE I STYRET
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar drøftelsene i saken til orientering. Styret mener at det
kan være hensiktsmessig å fastsette en møteplan for styremøter. Videre mener styret at laget
må holde et høyt aktivitetsnivå innenfor budsjettmessige forsvarlige rammer, og at en må
forsøke å få avholdt regionale medlemsmøter og også om mulig egne organisasjonskurs i
2009.
Styret fastsetter en slik møteplan for styret:
Styremøte
torsdag 29. mai 2009
Styremøte
Uke 35 (25 – 29/8)
Styremøte
Uke 43 (20 – 24/10) i.f.m årsmøtet
Styremøte
Uke 49 (1-5/12)
SAK 12/09
GODKJENNING AV ”NYE” GISKE FISKARLAG
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til søknad om godkjenning av sammenslåing av
lokallagene Giske Fiskarlag og Alnes Fiskarlag til ett felles lag, Giske Fiskarlag.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i henhold til Norges Fiskarlags mønsterlover for
lokale fiskarlag, § 14, ingen merknader til forslaget vedrørende lover, representasjon,
økonomi og andre organisatoriske forhold slik det fremgår av protokoll fra konstituerende
årsmøte i Giske Fiskarlag 17. desember 2008, og godkjenner sammenslutningen av nevnte
lokallag til Giske Fiskarlag.
SAK 13/09
GODKJENNING AV ”NYE” HUSTADVIKA FISKARLAG
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til søknad om godkjenning av sammenslåing av
lokallagene Bud Fiskarlag, Bergset Fiskarlag, Vikan Fiskarlag og Hustadvika Fiskarlag til ett
felles lag, Hustadvika Fiskarlag.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har i henhold til Norges Fiskarlags mønsterlover for
lokale fiskarlag, § 14, ingen merknader til forslaget vedrørende lover, representasjon,
økonomi og andre organisatoriske forhold slik det fremgår av protokoll fra konstituerende
årsmøte i Hustadvika Fiskarlag 20. desember 2008, og godkjenner sammenslutningen av
nevnte lokallag til Hustadvika Fiskarlag.
26
SAK 14/09
ENDRING AV NORGES RÅFISKLAG SINE STYRENDE ORGANER
Bakgrunn for saken er at styret i Norges Råfisklag ønsker å redusere antallet av tillitsmenn i
Råfisklagets styrende organer.
Saken ble fremmet av ”representasjonsutvalget” i 2001, som på bakgrunn av reduksjonen i
antall fiskere foreslo å redusere styret fra dagens 14 medlemmer til 11 (ikke gjennomført).
Samtidig ble det foreslått å strukturere antall kontorer til Norges Råfisklag (gjennomført).
Styret i Norges Råfisklag fremmet saken på nytt i 2007. Saken ble sendt ut på høring og
konklusjonen var at alle fylkeslag gikk mot forslaget. Finnmark lanserte et kompromiss.
Fiskebåt og Sjømannsforbundet gikk for. Kystfiskarlaget ønsker primært direktevalg
Norges Råfisklag styre nedsatte en arbeidsgruppe for å forsøke å finne frem til en omforent
løsning. Flertallinnstillingen fra arbeidsgruppen finnes under:
Representantskapet
Gjeldende
Fylkeslag
Finnmark Fiskarlag
Troms Fiskarfylking
Nordland Fylkes Fiskarlag
Fiskarlaget Midt-Norge
Møre og Romsdal
Fiskarlag
Norsk Sjømannsforbund
Fiskebåtred. Forbund
Norges Kystfiskerlag
Forslag
41
36
7
9
12
9
7
8
11
6
4
Totalt
4
4
8
4
4
7
4
57
51
Styret
Gjeldende
Fylkeslag
Finnmark Fiskarlag
Troms Fiskarfylking
Nordland Fylkes Fiskarlag
Fiskarlaget Midt-Norge
Møre og Romsdal
Fiskarlag
Norsk Sjømannsforbund
Fiskebåtred. Forbund
Norges Kystfiskerlag
Ansatte
Forslag
9
2
2
3
1
1
Totalt
6
1
1
2
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
14
10
Daglig leder i Møre og Romsdal Fiskarlag har drøftet saken på årsmøtene til Smøla Fiskarlag
og Averøy Fiskarlag. Stemningen derfra var at dette var noe vi kan gå for. Møre og Romsdal
Fiskarlag øker sin relative innflytelse i Norges Råfisklags styrende organer.
27
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til innstillingen fra arbeidsgruppen, der flertallet
innstiller på å redusere Norges Råfisklag sine styrende organer til et representantskap på 51
medlemmer og til et styre på 10 medlemmer. Under forutsetning av at den interne fordelingen
blir som i innstillingen fra arbeidsgruppen gir styret i Møre og Romsdal Fiskarlag sin
tilslutning og ber Norges Råfisklag om å arbeide videre med saken.
SAK 15/09
OPPLØSNING AV LOKALLAG SOM IKKE TILFREDSTILLER
FISKARLAGETS MØNSTERLOVER – BRUK AV § 13 I NORGES
FISKARLAGS MØNSTERLOVER
Under årsmøtet til Møre og Romsdal Fiskarlag i 2008 ble det fattet følgende vedtak i
Sak 10 ORGANISASJONSSAKER, pkt 7:
”
1. Årsmøtet konstaterer at det er ulik aktivitet i de enkelte lokallag i Møre og Romsdal
Fiskarlag. Noen fungerer tilfredsstillende, mens andre lag ikke kan sies å gjøre det.
Flere lokallag har selv pekt på at man burde danne større enheter. Årsmøtet er kjent med
at det er flere lokallag som ikke tilfredsstiller Norges Fiskarlag sine lover når det gjelder
de krav som stilles med hensyn på antall medlemmer, avholdelse av årsmøter og valg av
lovpålagte styrer i lokallagene. Årsmøtet pålegger derfor styret om å intensivere arbeidet
med å få de lag som ikke fungerer oppløst, eller sammenslått med nabolag. I den grad det
er nødvendig må styret benytte § 13 i mønsterlovene for lokale fiskarlag.”
Vedtak:
Styret pålegger administrasjonen å utrede hvilke lokallag som ikke fungerer etter Norges
Fiskarlags Mønsterlover for å få starte en prosess der lag som ikke fungerer kan slås sammen
med egnede nabolag, eller bli oppløst. Ved en eventuell oppløsning av et lokallag må
medlemmene gis anledning til å stå tilknyttet som medlem direkte i fylkeslaget.
SAK 16/09
REGNSKAP FOR ROMSDALSFISKERNES UNDSÆTNINGSKASSE –
2008
(Regnskap og styrets beretning for Romsdalsfiskernes Undsætningskasse er innlimt i
protokoll.)
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskapet som
Romsdalsfiskernes Undsætningskasses regnskap for 2008.
28
SAK 17/09
SØKNAD FRA GRYTASTRANDA BARNEHAGE OM ØKONOMISK
TILSKUDD TIL PROSJEKTERING AV NY BARNEHAGE
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til søknad av 14. januar 2009 fra Grytastranda
barnehage v/ eigarstyret der en søker Møre og Romsdal Fiskarlag om kr. 20.000,- til
prosjektering av ny barnehage på Grytastranda.
Møre og Romsdal Fiskarlag finner av budsjettmessige årsaker å ikke imøtekomme søknaden.
SAK 18/09
OVERSIKT OVER TILLITSVALGTE I LOKALLAG OG UTVALG
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar orienteringen til etterretning.
SAK 19/09
REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL I 2009 – KROK OG
GARNGRUPPEN – NOTAT FRA ARBEIDSGRUPPE
Norges Fiskarlag nedsatte etter forslag fra Fiskerlaget Sør en arbeidsgruppe som skulle utrede
og foreslå reguleringen for 2009 for fartøy som fisker makrell med garn/snøre.
Arbeidsgruppen som besto av 3 representanter fra ulike lengdegrupper og geografi, fremmet
følgende forslag;
Hjemmelslengde Kvotefaktor Garanterte kvoter
Kvoter m/overregulering
Overreg. %
0 – 9,99 m
1,00
25
31,46
Ca. 25 %
10 – 14,99 m
1,75
44
55,05
Ca. 25 %
15 –21,35 m
2,13
54
67,01
Ca. 25 %
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag går inn for arbeidsgruppens forslag til regulering.
29
SAK 20/09
BREIFLABBREGULERINGEN
Sak innkommet fra Bud Fiskarlag 18.des.
Bud Fiskarlag vil at Møre og Romsdal Fiskarlag tar initiativ til å få endret kravet til røkting
annen hver dag til hver tredje dag i fisket etter breiflabb med garn.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til henvendelse fra Bud Fiskarlag som ønsker å få
endret kravet til røkting av breiflabbgarn fra annen hver dag til hver tredje dag.
Styret viser til at denne saken har vært behandlet av Møre og Romsdal Fiskarlag flere ganger
tidligere, sist i styremøte 5. september 2008 hvor det ble fattet følgende vedtak:
”Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at bestanden av breiflabb er i grei forfatning,
og at det ikke er behov for å regulere dette fisket hardere enn det som er tilfelle nå. Styret
støtter ikke uttalelsen fra enkelte i Fiskeridirektoratet om at bestanden er truet, styrets
holdning er også dokumentert fra Havforskningsinstituttet i Havets ressurser og miljø 2007.
Styret støtter Gossen Fiskarlag i at en må regulere fiske etter breiflabb, hva angår
røktingstid, utfra kvalitetshensyn og økonomisk og rasjonell drift. I den sammenheng viser
styret til at en tidligere ble gitt anledning til å røkte breiflabbgarnene hver tredje dag. Dette
er senere endret til at en må røkte garnene hver andre dag.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber Norges Fiskarlag om å ta saken opp med
Fiskeridirektoratet for å få gjeninnført de gamle bestemmelsene om røkting hver tredje dag.”
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er kjent med at Norges Fiskarlag i brev til
Fiskeridirektoratet 20. Januar 2009 har krevd at det i løpet av første halvår blir foretatt en
evaluering av reguleringene i fisket etter breiflabb. Styret ber i den sammenheng om at
røktingsbestemmelsene må tas med som et eget punkt i en slik evaluering, og at man i den
forbindelse endrer kravet til røkting av breiflabbgarn til maksimum hver tredje dag i stedet for
hver andre dag.
SAK 21/09
SPORINGSSYSTEM FOR TARETRÅLERE
Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag.
Smøla Fiskarlag krever at det innføres satelittsporing evt. annen hensiktsmessig
sporing/overvaking av taretrålere, som oppfølges av Fiskeridirektoratet.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til henvendelse fra Smøla Fiskarlag om at lokale
fiskere gjentatte ganger har måttet tilkalle Fiskeridirektoratet for å rapportere om taretrålere
som driv tarehøsting utenfor tillatte områder.
På bakgrunn av dette, og at det også for andre fiskefartøy er innført ulike sporingssystemer,
ber styret Norges Fiskarlag om å vurdere å anmode Fiskerimyndighetene om å innføre et
hensiktsmessig sporings-/loggsystem for taretrålerne.
30
SAK 22/09
KOSTANDSOVERSKRIDELSE SUROFITELTET
Fortsettelse av SAK 55/08 fra styremøte 21. Oktober 08 hvor det ble vedtatt å utsette saken til
neste styremøte.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag imøtekommer henvendelsen fra Surofi om å dekke 1/3 av
kostnadsoverskridelsen, men anmoder samtidig om at de økonomiske forholdene i forbindelse
med neste års arrangement avklares mer nøyaktig på forhand.
Vedtatt mot 1 stemme
SAK 23/09
FISKEFLÅTENS UNGDOMSMØNSTRING
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at ”Surofi-teltet” har etablert seg som et treffsted
for fiskere og redere under Den Norske Matfestivalen i Ålesund.
Møre og Romsdal Fiskarlag er meget fornøyd med samarbeidet med Surofi og Aalesunds
Rederiforening i forbindelse med arrangementene i teltet.
Spesielt fjorårets hovedarrangement, ”Fiskeflåtens Ungdomsmønstring”, hvor omlag 300
skoleelever sammen med sine lærere ble samlet i teltet for å få en nærmere kjennskap med
fiskeflåten, var god markedsføring for fiskeflåten. Styret anser dette arrangementet som svært
vellykket, og foreslår at en legger opp til at et tilsvarende arrangement gjennomføres også i
2009.
SAK 24/09
PENSJONERTE OG UFØRE FISKERES RETTIGHETER
Sak innkommet fra Smøla Fiskarlag
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til henvendelse fra Smøla Fiskarlag der laget ber
Møre og Romsdal Fiskarlag og Norges Fiskarlag om å utarbeide et enkelt informasjonsskriv
for pensjonerte og uføre fiskere om deres fortsatte rettigheter som fisker, og
omsetningsbegrensinger for hva som er økonomisk gunstigst for den pensjonerte eller uføre
fisker.
Møre og Romsdal Fiskarlag har i denne forbindelse tatt kontakt med Norges Fiskarlag som vil
lage et informasjonsskriv til medlemmer som omhandler dette emnet, herunder pensjonerte
fiskere og uføretrygdedes rettigheter, begrensinger i yrkesutøvelsen, samt det gunstigste
balansepunktet mellom inntekt fra næring og fra trygd/pensjon.
SAK 25/09
GJØSUNDET FISKERIHAVN – KONFLIKT MED FRITIDSFLÅTEN
Sak innkommet fra Giske Fiskarlag.
Giske Fiskarlag har fått henvendelser fra fiskeindustrien på Indre Gjøsundet der private
aktører prøver å etablere fritidsbåtfasiliteter. Indre Gjøsundet er en fiskerihavn, og Giske
Fiskarlag ber Møre og Romsdal Fiskarlag om å følge opp saken slik at fiskerihavnens status
31
blir ivaretatt. Giske Fiskarlag referer til Skarbøvika med de konflikter som eksisterer der
mellom fritidsbåt og næringsliv.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar orienteringen i saken til etterretning og ber
administrasjonen arbeide videre med saken.
SAK 26/09
ARBEIDSUTVALG FOR NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE
Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse er underlagt statutter for Norges Råfisklags Hjelpefond. Det
er styret i fylkeslaget (Møre og Romsdal Fiskarlag) som er gitt fullmakt til å bevilge fra
hjelpekassa. Da Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse i en del sammenhenger er nødt til å kunne
behandle innkommende søknader raskt, er det hensiktsmessig å kunne deligere søknadene til
et arbeidsutvalg.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Lars Erik Hopmark, Ivar Gustad og Janita
Arhaug til å utgjøre arbeidsutvalget (AU) i Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse. Arbeidsutvalget
skal behandle de saker/ søknader som grunnet tidsmangel ikke kan behandles av styret i Møre
og Romsdal Fiskarlag.
SAK 27/09
RAPPORT OM FREMTIDIG FORVALTNING AV ÅL I NORGE
Sak innkommet fra Norges Fiskarlag 11. desember 2008.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til rapport om fremtidig forvaltning av ål i Norge,
hvor det framgår at bestanden er kritisk lav og at det må settes inn tiltak for å forbedre
bestanden.
Fiske etter ål i Møre og Romsdal er beskjedent og eventuelle tiltak vil ikke berøre fiskerne fra
Møre og Romsdal i nevneverdig grad. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor ikke
komme med noen egne merknader til rapporten, men vil gi en tilslutning til følgende
uttalelsen fra Fiskerlaget Sør.
”Fiskerlaget Sør vil kreve at de som har fiske som levevei blir prioritert ved innføring
av eventuelle reguleringer i ålefisket. Det er påkrevet at det nå vernes om kystfiskeren
dersom det tradisjonelle kystfisket overhodet skal ha en fremtid på Skagerrakkysten.
Fritidsfisket står for omlag 40 % av omsetningen av ål. Målet er at det norske fisket skal
reduseres omtrent med dette nivået. For å oppnå et slikt mål vil Fiskerlaget Sør gå inn
for at omsetning av ål forbeholdes fiskere registrert på fiskermanntallet.”
32
SAK 28/09
ENDRING I VEDTEKTER FOR HJELPEFONDET – SUNNMØRE OG
ROMSDAL FISKESALSLAG
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til vedtektene for Hjelpefondet – Sunnmøre og
Romsdal Fiskesalslag (SuRoFi), der fondets formål er å ”…yte stønad til huslyden til fiskarar
som mister livet, eller fiskarar som vert sjuke eller invalider og som med sin omsetnad ligg
under Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag.
Etter hva styret i Møre og Romsdal Fiskarlag kjenner til er det de siste årene svært få
bevilgninger fra fondet. Styret mener at det kan være hensiktsmessig å endre fondets
vedtekter slik at det også kan gis tilskudd til fiskerifaglig utdannelse. Vedtektene til
hjelpekassene til Norges Råfisk og Norges Sildesalgslag er de siste årene blitt endret, slik at
hjelpekassen kan gi slike ”utdanningsstipender”.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at denne saken blir behandlet på SuRoFi sitt
representantskapsmøte i 2009.
SAK 29/09
INVITASJON FRA NEI TIL EU OM Å VÆRE MEDARRANGØR PÅ
KONFERANSE HØSTEN 2009
Møre og Romsdal Fiskarlag har mottatt invitasjon fra Nei til EU om å være medarrangør på
en konferanse høsten 2009. Nei til EU har foreslått temaet EU sin fiskeripolitikk som
hovedsak.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til invitasjon fra Nei til EU – Møre og Romsdal om
å være medarrangør på en konferanse høsten 2009 om EU’s Fiskeripolitikk.
Styret viser til at der blant medlemmene til Møre og Romsdal Fiskarlag er delte meninger om
EU spørsmålet, og at Møre og Romsdal Fiskarlag ikke har noen klart standpunkt i saken.
Styret finner det etter en helhetsvurdering å ikke delta på konferansen som medarrangør.
Imidlertid mener styret at Møre og Romsdal Fiskarlag kan bidra på konferansen som innleder
og deltaker, ved at en kan holde en innledning om vårt syn i denne saken. Møre og Romsdal
Fiskarlag kan også være behjelpelig med å knytte kontakter inn mot fiskerinæringen.
33
SAK 30/09
SPØRSMÅL OM REFORDELING AV TORSK MARS 2009
– ADM. UTTALELSE
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir sin tilslutning til følgende administrative uttalelse av
26. mars 2009.
”Møre og Romsdal Fiskarlag viser til Deres brev av 23. mars 2009 vedrørende ovennevnte.
Etter sondering i medlemsmassen og med sentrale tillitsvalgte har Møre og Romsdal Fiskarlag følgende
synspunkter i saken;
Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at det er mottaksproblemer de fleste plasser langs kysten, og at der
flere steder er innført ”leveringskvoter”. Dette har medført at kvantumet av torsk ligger et godt stykke
bak fjoråret.
Etter vår oppfatning er det de fartøy som har eller har hatt gode leveringsmuligheter som nå har nådd
opp i kvotetaket, og som dermed har behov for en refordeling på dette tidspunktet.
En refordeling nå, vil favorisere de fartøyer som har gode leveringsbetingelser, på bekostning av de
andre fiskerne som dermed får en vanskeligere leveringssituasjon.
Møre og Romsdal Fiskarlag går derfor imot at der foretas en refordeling på dette tidspunk. Vi er
imidlertid åpen for å vurdere spørsmålet på et senere tidspunkt, eller på det tidspunkt når
markedssituasjonen eventuelt har bedre seg.
Når dette er påpekt er Møre og Romsdal Fiskarlag opptatt av at en må regulere fisket på en slik måte at
gruppekvoten og totalkvoten blir oppfisket. Siden det ligge an til at der vil gjenstå et betydelig kvantum
torsk, finner Møre og Romsdal Fiskarlag det fornuftig at der kan åpnes for et bifangstfiske av torsk fra
14. april med en maksimalt tillatt innblanding på 15 % av torsk i fangstene.”
SAK 31/09
OM SENTRAL ANSETTELSE I ORGANISASJONEN NORGES
FISKARLAG - HØRING
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til rapport fra arbeidsgruppe som har behandlet
spørsmålet om sentral ansettelse i organisasjonen. Styret er av den formening at der er mange
forhold som tilsier at forslagen fra arbeidsgruppen bør gjennomføres. Imidlertid er det en del
andre problemstillinger hva angår det som ”blir igjen” i fylkeslaget som ikke er tatt stilling til.
Dette er blant annet finansieringen av fylkeslaget, regnskapsspørsmål og avlønning av
tillitsvalgte som må ligge igjen i Fylkeslaget.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at en må foreta en videre utredning før en
tar endelig stilling til saken. Styret vil i første omgang henstille til Norges Fiskarlag at en
avholder et telefonmøte med lederne i medlemslagene der en drøfter saken videre fremdrift.
34
SAK 32/09
FORSLAG OM BESKYTTELSE AV TRE NYE OMRÅDER MED
KORALFOREKOMSTER – HØRING
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til forslag fra Fiskeridirektoratet om å beskytte tre
nye områder med korallforekomster, ved Sørøya i Finnmark, Trænarevene i Nordland og
Breisunddjupet i Møre og Romsdal. Fiskeridirektoratets foreslår at på de nærmere definerte
områdene skal det være forbudt å drive fiske med redskaper som slepes under fiske og i den
forbindelse kan berøre bunnen.
Styret er i enig at det er viktig å bevare det biologiske mangfoldet i naturene og at det derfor
kan være hensiktsmessig å verne områder der det er koraller. I praksis blir også fiske utøvet
slik at fiskerne holder seg unna kjente koraller, for å unngå å få skade på redskapet.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil på den bakgrunn støtte Fiskeridirektoratets forslag om
at på de foreslåtte områdene settes restriksjoner for fiske med bunntrål. Styret vil presisere at
forbudet ikke må omhandle fiske med pelagisk trål, line og garn.
Når det gjelder det foreslåtte området i Breisunddjupet vil styre påpeke at der foregår et
omfattende garnfiske i kantene på Breisunddjupet grunnere enn ca 180 – 200 meter.
Koralforekomstene ligger dypere enn der hvor fisket foregår. Styret vil derfor etter en
helhetsvurdering kunne støtte direktoratets forslag om restriksjoner for fiske innenfor oppgitte
koordinater, men at det skal gjelde på områder dypere enn 200 meter.
SAK 33/09
HØRING – RAPPORT FRA SFT, OD OG STRÅLEVERNET OM
KOST/NYTTE VED Å STILLE KRAV TIL UTSLIPP TIL SJØ FRA
PETROLEUMSINDUSTRIEN
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener det ikke kan godtas at petroleumsindustrien får
tillatelse til å slippe ut miljøskadeligere stoffer og at en må stå fast på kravet om null- utslipp.
Styret mener også at kravene til null –utslipp også bør gjelde for produsert vann og borekaks,
og at dette bør reinjiseres tilbake havbunnen.
Styret vil også påpeke at teknologien stadig er i endring og at flere olje/ gassfelt etter de
opprinelige planene skulle være avsluttet nå. Med bakgrunn i ny teknologi er det nå
muligheter til å kunne drive feltene i mange år fremover. Likevel drives disse ”nye” feltene
etter de opprinnelige utslipskravene m.h.t produsert vann osv. Styret mener disse feltene må
få strengere miljøkrav.
35
SAK 34/09
FORSLAG TIL FORSKRIFT OM POSISJONSRAPPORTERING OG
ELEKTRONISK RAPPORTERING
Vedtak:
Møre og Romsdal Fiskarlag er generelt positiv til innføring av elektroniske rapporteringer og
elektronisk fangsdagbok for store deler av fiskeflåten. Møre og Romsdal Fiskarlag ser at der
kan være mange elementer av forenkling både for fiskerne og forvaltningen. Imidlertid må det
påpekes at for den minste flåten er ikke disse forholdene så åpenbare. Flere av disse fartøyene
har ikke det nødvendige utstyret for elektronisk rapportering og der er sikkert flere av fiskerne
som ikke har den nødvendige datakompetanse til å benytte slike rapporteringssystem.
Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at Fiskeridirektoratet legger til grunn 5 hovedgrunner for
innføring av nye regler:
8 Kontrollhensyn
8 Reguleringshensyn
8 Forskingshensyn
8 Elektronisk rapporteringsmuligheter
8 Forenkling og effektivisering av rapporteringsforpliktelser.
Videre ser Fiskeridirektoratet for seg innføring av sporing av fartøy ned til 15m lengde innen
1.oktober 2009, og at innføring av elektronisk fangstdagbok for fartøy over 21 m skal skje fra
1.januar 2010.
Møre og Romsdal Fiskarlag tar til seg at Fiskeridirektoratet mener at elektronisk
fangstdagbok skal være ”primærkilden” til informasjon om hva slags aktivitet som er
”utøvet”, og hvilken fangstinnsats som er lagt ned i fangsten og at en videre ser for seg at en
elektronisk rapportering som ”primærkilde” til informasjon om hva for en aktivitet som skal
utøves i nær framtid.
Om alle disse nye tiltakene, som Fiskeridirektoratet legger opp til, blir gjennomført mener
styret at dette vil medføre en betydelig skjerping av eksisterende rapporteringsrutiner. Møre
og Romsdal Fiskarlag vil stille spørsmål ved om dette harmoniserer med direktoratets
intensjon (kulepunkt 5 i innledningen) om at elektronisk rapportering skal medføre forenkling
og effektivisering av fiskernes rapporteringsforpliktelser.
Dette kommer også frem i kapitel 5 og 6 og også i selve forskriften. Vi vil konkretisere denne
problemstillingen under kommentarer til de aktuelle kapittel.
Posisjonsrapportering
Omhandler eksisterende regime og behov for å senke nedre grense for sporingsplikt. En viser
her også til allerede innført sporingsplikt for fartøy ned til 15 m i EU.
Videre argumenterer Fiskeridirektoratet m/den sikkerhetsmessige gevinsten en kan oppnå
med sporing for alle fartøy ned til 15 m.
Møre og Romsdal Fiskarlag mener dette argumentet bare er riktig til en viss grad. I de siste
årene er det installert AIS i de fleste fartøyene over 15 meter, og også flere i gruppen u/15
meter, slik at denne flåtegruppen allerede i dag er tilfredstillende dekt sikkerhetsmessig
gjennom AIS systemet.
Ved senking av den nedre sporingsgrensen til 15 meter vil en øke tallet på sporingspliktige
fartøy fra 250 til 700. Møre og Romsdal Fiskarlag er tvilende til om Fiskeridirektoratet har
36
kapasitet til å håndtere så store datamengder. Dette sett i lys av problemstillingene og saker
rundt sporinga i det eksisterende systemet.
Elektronisk rapportering
Omhandler prinsipp og standarder for elektronisk rapportering, virkeområde og behov for
elektronisk rapportering.
I kap.5.1 andre avsnitt peker igjen på harmonisering og effektivisering som motivasjon for
innføring av nye elektroniske system. Likevel ser en føre seg økt frekvens på rapportering og
type meldinger. Dette harmoniserer ikke med grunntanken bak elektronisk rapportering som
da er ment å være en samordning mellom sporing og annen innsamla informasjon.
Det må også på plass avtaler med alle land der norske fartøy har fiskerirettigheter slik at en
slipper å føre papirdagbok i tillegg til det elektroniske systemet. Uten dette finest det ingen
motivasjon for innføring av elektronisk dagbok.
Fiskeoperasjon
Fartøy som fisker med garn og line fører i dag en linje i fangstdagboken for fangst siste døgn.
Etter forslaget fra Fiskeridirektoratet blir det nå foreslått å splitte opp linestubbene og
garnsetningene og føre den enkelte stubber/setningene inn i fangstdagboken. Møre og
Romsdal Fiskarlag har merket seg at Fiskeridirektoratet mener dette er en forenkling ved at
alle fartøygrupper blir behandlet likt.
Møre og Romsdal Fiskarlag mener dette forslaget er en kraftig innskjerpelse av disse
fiskernes hverdag. For en linebåt/ garnbåt kan et døgn fangst splittes opp i mange korte
stubber eller at redskapet settes ut i en lang sammenhengende kjede, alt etter de stedlige
forhold. Under draging av linen/ garnet vil det nødvendigvis gå noe tid før fisken er produsert,
taksert og en har ”stubbens” fangst klar for føring i fangsdagboken. Vi ser også klart at det vil
være store problemer for fartøyene å holde ”stubbene” atskilt. På den bakgrunn er Møre og
Romsdal Fiskarlag mot en slik innskjerping av informasjonsoppløsningen for garn- og
linefartøy. Dersom Fiskeridirektoratet mener at foreklingshensynene tilsier at en må behandle
alle redskapsgrupper likt, må dette medføre at alle redskapsgrupper fører inn døgnets fangst,
tilliks med dagen ordning for garn- og linefartøyer.
Korreksjonsadgang
En ser her for seg fortløpende fangstdagbokføring slik som før, men dette skal foretas
elektronisk, for så og sende inn informasjonen en gang i døgnet rett før midnatt, med mulighet
for korreksjon fram til kl. 0800 neste dag.
Dersom en driver fangsting på natten vil dette gi mulighet til korreksjon fram til neste
midnatt, for fangsting etter midnatt fyrste dag. Dette er i prinsippet greitt nok, men det fører til
en reduksjon i korreksjonsadgangen en har i dag, der en kan korrigere inntil et døgn etter at
fangsten er tatt.
Styret mener at en innrapporteringsfrist kl. 24.00 vil medføre til dels store problemer for
mange fartøyer og da spesielt for lineflåten som ikke har døgnets fangst klar for en på ny skal
”kaste” i 5-6 tiden. Styret vil på den bakgrunn foreslå at en endrer dette tidspunktet til kl.
08.00 påfølgende dag og med en korreksjonsadgangen endres til kl. 16.00.
Med bakgrunn i problemstillingen med riktig estimering av tankpeiling, og det faktum at
37
Fiskeridirektoratet nesten automatisk oversender avvik på 10-15% til påtalemyndighetene.
Møre og Romsdal Fiskarlag kan ikke være med på å innskrenke korreksjonsadgangen, når en
er kjent med alle sakene som har hvert ned avvik mellom innmeldt og utlossa kvantum, og da
spesielt med tankpeiling.
Manuell rapportering
Fiskeridirektoratet konkluderer med at det etter 1. januar 2010 ikke skal være mulig til
manuell rapportering. Møre og Romsdal Fiskarlag er skeptisk til om Fiskeridirektoratet har
kvalitetssikra sin kapasitet til å ta imot alle meldinger elektronisk. Dette sett i lys av de
problemene som pilotprosjektet SatRap har hatt. Spesielt vil en fremheve distribusjon av RET
meldinger. Det har også vist seg å være utfordrende å få support utenom kontortid. Det må
være et absolutt krav at Fiskeridirektoratet oppretter 24 t backupservice slik at en fortsett kan
krysse grenser og utøve fisket dersom de elektroniske systemene skulle svikte, enten om bord
i fartøya eller på land.
Ved systemsvikt enten på land eller om bord i fartøy må det fortsatt være mulighet for å sende
manuelle meldinger.
Meldingstyper
I kap 5.8 beskriver andre typer elektroniske meldinger. Dette omfatter fiskestart,
fangstmelding, melding om omlasting, melding om hamneanløp og melding om avslutning av
fiske. Fiskeridirektoratet foreslår å gjøre alle disse meldingene obligatoriske. Etter Møre og
Romsdal Fiskakarlag sin mening strir dette imot tanken om forenkling og effektivisering,
siden de fleste fartøy i dag er fritatt for denne type rapportering når en driv fiske i egen sone.
Vi ser imidlertid at dette er en forenkling for forvaltningen, men i høyeste grad ikke for
fiskerne.
Møre og Romsdal Fiskarlag har også problem med å forstå kontrollgevinsten gjennom disse
rutinene så lenge det meste av informasjonen en her etterspør, vil være tilgjengelig fra andre
kilder som f.eks. salgslagene. Vi kan likevel forstå behovet når en fisker i andre lands soner,
og for utenlandske fartøy i norsk sone.
Planlagt aktivitet
I kap. 5.9 tar en opp problemstillingene knyttet til rapportering av planlagt aktivitet. En ser
her allerede nå at dette vil føre til en mengde unødvendige meldinger og
korreksjonsmeldinger dersom en hele tiden skal rapportere planlagt aktivitet. I den grad
fiskerimyndighetene skal ha mulighet til å drive kontroll av fiskeriaktiviteten, må de i de
fleste tilfeller uansett ha mer en en times forvarsel, eller være til stede på de feltene
fikseriaktiviteten foregår. Dette skulle være uproblematisk sett i lys av sporingsdata.
Forenkla fangsdagbok – forhåndsmelding fartøy under 15 meter
I kap. 5.10 tar en opp forhold rundt forenkla fangsdagbok og forhåndsmeldinger. Her skal
fartøy under 15m lengde sende SMS til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før ankomst
lossehavn.
Møre og Romsdal Fiskarlag ser mener dette påbudet vil medføre store praktiske utfordringer.
Mange fartøyer i denne gruppen fisker nært lossehavn og har ofte bare kort tid (under 2 timer)
fra avslutning av fiske til lossing og at røkingen av vegna kan variere mye i tid alt etter
38
værforhold og tilgjengligheten av fisk. Et slikt rapporteringspåbud blir etter vår mening
vanskelig å gjennomføre.
Møre og Romsdal Fiskarlag er imidlertid positiv til at der innføres en form for
(forhånds)melding av fangst også for de minste fartøyene enten til Fiskeridirektoratet eller til
salgslag for de fartøy som ikke har innmelding gjennom salgslag. Møre og Romsdal Fiskarlag
vil derfor tilrå at de fartøy som ikke må melde inn fangst til salgslag for auksjon, sender en
melding til vedkommende salgslaget, minimum 2 timer før forventet lossing, med et estimat
over forventet fangst, lossested og omtrentlig tidspung for lossing. Disse meldingene er
tilgjengelig for fiskeriforvaltningen og dermed styrke kontrollmuligheten. Møre og Romsdal
Fiskarlag vil presisere at nøyaktigheten av fangstsammensetningen ikke må legges for høyt,
men være et grovt anslag over fangsten. Denne meldingen må på ingen måte sammenlignes
med dagens krav til nøyaktighet i forholdet fangstdagbok/sluttseddel.
Kap 6 omhandler oversikt over nye og eksisterende rapporter. Her kommer det frem forslag
om DEP melding (fartøy forlater havn), COE /fiskestart, LOG (melding om fangst) som blir
den nye fangstdagbokmeldinga, COX (avslutning av fiske), POR (melding om havneanløp),
TRA (melding om omlasting) og RET (returmelding frå Fiskeridirektoratet). Møre og
Romsdal Fiskarlag stiller seg som nemt uforstående til at norske fartøy som fisker i norsk
sone skal inn under en slik innskjerping av rapporteringsrutinene når en vet hva kontroll en
allerede er utsett for.
Kommunikasjonsutstyr og leverandører av elektroniske fangstdagbokløsninger.
Innføring av elektronisk rapportering vil føre til øket kommunikasjonskostnader for fiskerne,
spesielt for den minste flåten. Sett i lys av sporing for den minste flåten stiller Møre og
Romsdal Fiskarlag spørsmål til om det kunne være mulig å nytte AIS info til sporing av de
minste fartøya som driv i kystnære farvatn. Videre må det vurderes om mobildata, eventuelt
ICE systemet, kan benyttes i stedet for VHF- data for redusere kostnadene for kystflåten.
Møre og Romsdal Fiskarlag er videre tvilende til om Fiskeridirektoratet kan innføre krav til
en elektronisk software som kun en kommersiell leverandør kan tilby. Dette er selvsagt en
god forretningsidé for tilbyderen av softwaren, men kan et offentlig organ pålegge ei heil
næringsgruppe å kjøpe noe frå en leverandør? Dette må etter vårt syn vurderes juridisk.
Konklusjon:
Motivasjonen for innføring av elektronisk rapportering slik det er beskrevet høyringens
kapitel 3, om harmonisering mellom sporingsdata og annen informasjon virker i
utgangspunktet til å fremstå som positivt. Møre og Romsdal Fiskarlag mener likevel det ikke
er samsvar mellom målsetningen om forenkling i rapporteringsopplegget og de konkrete
forslagene til rapportering som det legges opp til i høyringen. Møre og Romsdal fiskarlag
mener det er uaktuelt med ytterligere rapportering utover det en har i dag.
Forslaget fra Fiskeridirektoratet medfører en betydelig skjerping av rapporteringsprosedyrene,
målt imot dagens regime. Møre og Romsdal Fiskarlag har problem med å se gevinsten av alle
disse rapportene også i kontrollsammenheng. Videre er det også i disse prosedyrene ei tydelig
fare for umotiverte feilrapporteringer, som vil sette brukerne i dårlig lys, samtidig som det vil
legge beslag på betydelige ressursbruk i fiskeriforvaltningen og rettsapparat. En mister
dermed fokus på andre viktige oppgaver for fiskeriforvaltningen.
Innføring av elektronisk rapportering og elektronisk fangstdagbok kan under de rette
39
forutsetninger være et positivt verktøy for både fiskerne og forvaltningen. Møre og Romsdal
Fiskarlag vil likevel foreslå at en innfører disse forslagene gradvis etter hvordan en ser at de
fungerer i praksis.
SatRap har etter hvert vist seg å fungere tilfredstillende, men den byr på brukermessige
utfordringer sett i lys av filbehandlinga en må utøve i forbindelse med sending og mottaking
av meldinger. Etter vår mening er SatRap ikke tilstrekkelig kompatibelt med Windows XP/
Vista, og dette bør forbedres.
Det er også særlig viktig at Fiskeridirektoratet tilrettelegger for at flere aktører kan få tilby
elektronisk fangsdagbok før en påbyd dette.
Med bakgrunn i at det er et stort behov for å forbedre de elektroniske systemene og forbedre
brukervennligheten, foreslår styret at en utsetter fristen for innføring av elektronisk
rapportering til 1. januar 2011 og at systemene blir utprøvd på flere fartøytyper.
SAK 35/09
ENDRING AV DIVERSE FORSKRIFTER AV MINDRE
FISKEFARTØY, FARTSOMRÅDER MM.
Vedtak:
24. april 2009 til Norges Fiskarlag:
”Møre og Romsdal Fiskarlag er sterkt bekymret for økningen i ulykker med
fiskefartøyer den siste tiden. Møre og Romsdal Fiskarlag er opptatt av at sikkerheten
må forbedres for alle flåtegrupper, også for fartøy u/10,67 meter.
Den siste tids ulykker med mindre fartøy har alle skjedd innenfor 12 n.mil, slik at
avgrensingen i fartsområde ikke er direkte relevant i en slik sammenheng.
Mye av fiske for de minste fartøyene på Mørekysten foregår ofte utenfor 12 –mila og
det er vår oppfatning at de fleste fartøyene er forsvarlig utrustet for å drive fiskeri i
dette området.
Møre og Romsdal Fiskarlag kan derfor gå inn for at der settes krav til fiskefartøyer
under 10.67 meter som skal fiske utenfor 12 n.mil av grunnlinjen, slik nå
Sjøfartsdirektoratet nå foreslår m.h.p endringer i forskrift om sikkerhetstiltak på fiskeog fangsfartøyer, forskrift om radioanlegg og radiotjeneste på fiskeog fangstfartøy,
forskrift om navigasjonshjelpemidler på fiskeog fangstfartøy og forskrift om
redningsredskaper på fiskeog fangstfartøy.
Når det gjelder kravet om linjetegninger og stabilitetsberegninger for fartøy under
10,67 meter for å få anledning til å fiske utenfor 12 n.mil vil dette medføre et
omfattende og kostbart arbeid for eksisterende fartøyer. Møre og Romsdal Fiskarlag
kan ikke støtte dette kravet for eksisterende fartøyer, men er åpen for at der kan settes
slike krav til nybygg.”
40
SAK 36/09
REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUROFI 7. OG 8. MAI 2009 I
ÅLESUND
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Hopmark, daglig leder Ole
Morten Sorthe og rådgiver Janita Arhaug til å delta på møtet.
SAK 37/09
ÅRSMØTE I FISKARLAGET MIDT- NORGE 13. OG 14. MAI 2009
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Hopmark til å delta på møtet.
SAK 38/09
REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORGES RÅFISKLAG 27. OG 28.
MAI 2009 I TROMSØ
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Hopmark og daglig leder Ole
Morten Sorthe til å delta på møtet.
SAK 39/09
REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORGES SILDESALGSLAG 4. OG
5. JUNI 2009 I BERGEN
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner nestleder Per Jan Kvalsvik til å delta på møtet.
SAK 40/09
ÅRSMØTE I SOGN OG FJORDANE FISKARLAG 9. OG 10. JUNI 2009
I FLORØ
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Hopmark, m/vara nestleder
Per Jan Kvalsvik, til å delta på møtet.
SAK 41/09
LÅN TIL FISKERNES HUS AS
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir daglig leder, i samråd med styreleder, fullmakt til å
kunne låne ut inntil kr. 1.500.000,- til Fiskernes Hus AS på foretningsmessige vilkår.
41
SAK 42/09
ENDRING AV REGLANE I KONSESJONSFORSKRIFTA OM
STORLEIKSAVGRENSING FOR FARTØY MED PELAGISK
TRÅLLØYVE
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at de pelagiske trålerne nå har tilnærmet
fartøykvoter i de fleste fiskeriene. Bakgrunnen for å begrense de enkeltes fartøy med
begrensninger i lastekapasitet er derfor ikke lenger til stede. På bakgrunn av dette gir styret
sin tilslutning til forslaget fra Fiskeri- og kystdepartementets forslag om å øke
lasteromsvolumet fra 1000 m3 til 2000 m3 for fartøy med pelagisk tråltillatelse.
SAK 43/09
FANGST AV ROGNHUMMER TIL BRUK SOM STAMDYR FOR
OPPDRETT OG HAVBEITE
Vedtak:
30. april 2009 til Norges Fiskarlag.
”Møre og Romsdal Fiskarlag viser til Fiskeridirektoratets forslag til ny forskrift av
07.04.2009 der det foreslås å åpne for adgang til å fange rognhummer til bruk som
stamdyr i oppdrett og/eller havbeite.
Møre og Romsdal Fiskarlag er, med bakgrunn i at våre medlemmer rapporterer om en
meget god hummerbestand i fylket vårt, derav mye rognhummer, prinsipielt uenig i
den strenge hummerreguleringen som ble vedtatt i 2008. Slik vi ser det er det ikke noe
som tilsier at det skulle være nødvendig med verken fredning av rognhummer, eller
totale fredningsperioder over en så lang periode av året som det da ble vedtatt.
Det er likevel urovekkende at Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet nå ønsker at
det skal gjøres unntak fra fredningstiden for hummer for at innehavere av tillatelse til
oppdrett og/eller havbeite skal gis en eksklusiv rett til å fange rognhummer. Møre og
Romsdal Fiskarlag kan ikke støtte dette forslaget.
Hvis det overhodet skal gis tillatelse til å fange rognhummer til bruk som stamdyr, så
må dette utføres ved at hummerfiskere som får rognhummer kan gis mulighet til å
selge denne til innehavere av tillatelse til å drive oppdrett/havbeite.”
SAK 44/09
OPPNEVNING AV SETTEREPRESENTANT TIL
REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUROFI 6. OG 7. MAI 2009
Vedtak:
Med bakgrunn i at flere av de valgte representanter og vararepresentanter er opptatt med
fiskeri, oppnevner styret i Møre og Romsdal Fiskarlag Ola Engeset som setterepresentant for
Magne Grytten på Representantskapsmøtet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 7. og 8. mai
2009.
42
SAK 45/09
GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA SISTE STYREMØTE
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner protokollen fra telefonstyremøte den 6. mai
2009
SAK 46/09
Daglig leder Ole Morten Sorthe orienterte over følgende tema/ saker:
• Utfylling av instruks- Størrelsesbegrensing for store kystfartøy
o Styret gav administrasjonen fullmakt til å utarbeide en protest mot regelverkets
tolking og gjennomføring.
• Daglig leder skal til Vietnam og holde et innlegg om olje/fisk-problematikken på
vegne av Norges Fiskarlag i uke 28
Rådgiver Janita Arhaug orienterte om innspill til saker som er innkommet fra medlemmene i
forkant av styremøtet, angående:
•
•
•
•
•
•
Kysttorskfredningen i Borgundfjorden
Skadevirkninger av taretråling utenfor Smøla
Kapasitetsauken i kystnotflåten
Utkastforbud mot arter det ikke finnes omsetningsforhold for
Tilgjengelighet til AIS-data
Overvåkingsfiske for hummer
Sakene jobbes videre med i administrasjonen fremover mot årsmøtet.
SAK 47/09
PERSONALSAK – PERMISJON
Vedtak:
Vedtak innlimt i protokollen.
SAK 52/09
OPPNEVNING AV REPRESENTANT FRA MØRE OG ROMSDAL
FISKARLAG TIL VALGNEMND LANDSMØTET 2009
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Martin Leinebø, med Kurt Skjong som vara,
som Møre og Romsdal Fiskarlags representant til valgnemnda til landsmøtet i Norges
Fiskarlag 2009.
43
SAK 48/09
REGNSKAP PR. 30/6-2009 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar regnskapsrapport pr. 30/6-2009 til orientering.
SAK 49/09
STATUS I FISKERNES HUS AS
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra daglig leder Ole Morten Sorthe om
Fiskernes Hus AS til orientering.
SAK 50/09
STATUS I NORDMØRE ISLAGER AS
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra daglig leder Ole Morten Sorthe om
Nordmøre Islager AS til orientering.
SAK 51/09
MARKEDSFØRINGSAVGIFT PÅ HVITFISK
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at flere har tatt til orde for en egen
markedsføringsavgift for fisk utover den generelle eksportavgiften som en har i dag. Blant
annet har representantskapet Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SuRoFi) vedtatt å innføre
en egen avgift.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er positiv til tiltaket og ber administrasjonen om å arbeide
videre med saken.
SAK 53/09
SEISMIKKAKTIVITET – ENDRING AV KUNNGJØRING OG
SØKNADSPROSEDYRE
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber administrasjonen arbeide videre med saken basert på
innspill fra debatten i styret. Saken fremmes på neste fysiske styremøte.
SAK 54/09
ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 29. OG 30.
OKTOBER 2009 – FORSLAG TIL SAKER OG OPPLEGG FOR
MØTET (FORM) – DRØFTING
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar debatten i saken til orientering.
44
SAK 55/09
INVITASJON TIL ÅRSMØTE I FISKARLAGET VEST – 90 ÅRS
JUBILEUM 27. – 28. AUGUST 2009 I BERGEN
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Lars Hopmark og daglig leder Ole
Morten Sorthe til å delta på årsmøtet til Fiskarlaget Vest.
SAK 56/09
STIFTELSEN KVALFANGERNES VELFERDSTILTAK PÅ
SUNNMØRE OG ROMSDAL – ORIENTERING
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til etterretning
SAK 57/09
REPRESENTASJON
Styret og administrasjon har deltatt på følgende arrangementer/ møter siden sist møte;
Lars Hopmark
Årsmøte Fiskarlaget Midt-Norge
Representantskapsmøte SuRoFi 7. og 8. mai 2009 i Ålesund
Årsmøte Sogn og Fjordane Fiskarlag 9. og 10. juni 2009 i Florø
Årsmøte Redningsselskapet (NSSR) i Ålesund
Midt Norsk Fiskerikonferanse 8. og 9. juni 2009 i Kristiansund.
Per Jan Kvalsvik
Representantskapsmøte Norges Sildesalgslag 4. og 5. juni 2009 i Bergen
Leif Midtflø
Representantskapsmøte i Norges Råfisklag 27. og 28. mai 2009 i Tromsø.
Ivar Gustad
Boklansering ”Havets skattekammer”, Kårvåghallen 17. april 2009
Ole Morten Sorthe
Herøy Fiskarlag 14. mai 2009
Representantskapsmøte SuRoFi 7. og 8. mai 2009 i Ålesund
Representantskapsmøte i Norges Råfisklag 27. og 28. mai 2009 i Tromsø
SAK 58/09
Det foreligger 2 søknader til fondet.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag bevilger kr 5.000.- fra Norges Råfisklags fond for
45
allmennyttige og sosiale formål til Øyrin BA som økonomisk støtte for gjennomføring av
fiskeriutstilling på Smøla.
SAK 59/08
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innvilger fra Nordmøre Fiskarlags hjelpekasse til søker
økonomisk støtte til studiet ME7179 - Skipsteknisk drift på kr 10.000,- for skoleåret
2008/2009. Beløpet utbetales søkers konto ved bekreftet avlagt eksamen.
SAK 60/09
SØKNAD TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG OM ØKONOMISK
STØTTE I UTDANNING
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner av budsjettmessige årsaker dessverre ikke å kunne
innvilge noen økonomisk støtte til søkeren. Styret ønsker studenten lykke til med
masteroppgaven.
SAK 61/08
HAVRESSURSLOVEN MV. – ORGANISASJONSMESSIG
BEHANDLING
Vedtak:
Saken sendes lokallagene for organisasjonsmessig behandling. Høringsfrist 10. august 2009.
SAK 62/09
ARBEIDSGRUPPE
Vedtak:
Saken sendes lokallagene for organisasjonsmessig behandling. Høringsfrist 10. august 2009
SAK 63/09
KYSTTORSKFORVALTNING I SØR-NORGE
Vedtak:
SAK 64/09
Vedtak:
46
SAK 65/09
Daglig leder, rådgiver og styreleder orienterte over følgende tema;
Ansettelse av vikar
Rusproblematikk i fiskeflåten
Utviklingssamarbeid på fiskeri med Vietnam
Arrangement i Surofiteltet under Matfestivalen
Fersk lange er med i fylkesfinalen i jakten på Smaken av Norge ”Det Norske Måltid”.
Lars Hopmark er valgt til leder for Sam Sør
Lars Hopmark deltar på konferanse i regi av Nei til EU 29.august
SAK 66/09
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innstillingen fra Visjonsutvalget til orientering.
SAK 67/09
HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNINGEN PÅ
VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir sin tilslutning til Fiskerlaget Sør sitt vedtak av 8.
august 2009 i saken.
SAK 68/09
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har følgende merknader til forslaget om inndraging av
fangst og bruk av inndratte midler:
•
Styret er prinsipielt for at en skal inndra fangstverdien av fangster som klart er tilsiktet
brudd på fiskerilovgivningen og hvor fiskeren har fått en uberettiget gevinst på bekostning
av andre. Etter styrets mening er det imidlertid grunnlag for å kunne drøfte dagens praksis.
Etter vår mening er mange av bruddene på fiskerilovgivningen ikke på noen måte tilsiktet
fra fiskernes side. Eksempel på dette er brudd på bifangst- bestemmelsene og marginale
brudd på minstemålsbestemmelsene. Styret er meget betenkt over at der ikke gis rom for å
utøve skjønnvurderinger ved marginale brudd på minstemål. I de tilfeller regelverket
åpner for f. eks. å ha 10% av fangsten under minstemål i en fangst – er vi kjent med at
hele fangstverdien er blitt inndratt med en andel på 10,5% under minstemålet. I slike saker
mener vi fiskeren ikke kan bebreides, og at der må kunne utøves skjønnsvurderinger.
Styret mener det må være klare retningslinjer for hvilke typetilfeller administrative
inndragninger skal foretas og mener at de typetilfeller som fremgår i departementets
høringsnotat på side 8-10 må være uttømmende. Dersom fiskerimyndighetene skulle mene
det er behov for å utvide typetilfellene må dette i forkant drøftes med
fiskeriorganisasjonene.
47
Styret mener klart at fiskerimyndighetene må velge om en overtredelse skal behandles
administrativt eller anmeldes til politiet. Styret er imot at samme sak både kan medføre
inndragning av fangstverdi foretatt av fiskerimyndighetene og anmeldes til politiet.
Styret mener fiskerimyndighetene i samråd med Norges Fiskarlag må utarbeide klare
retningslinjer på hvilke typetilfeller av saker som skal politianmeldes, behandles
administrativt eller behandles etter reglene om lovbrotsgebyr.
SAK 69/09
ARBEIDSGRUPPE
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag støtter flertallet si tilråding med omsyn til punkt 14 og
punkt 15. Dette medfører at fartøy i pelagisk trål og nordsjøtrål får 85 % og avgrensa
nordsjøtrål får 15 % av gruppa sin totalkvote.
Styret meiner også at alle fartøya innen gruppe pelagisk trål og nordsjøtrål må ha lik faktor,
og alle fartøya innen gruppa avgrensa nordsjøtrål må ha lik faktor.
En går imot at det blir innført finnmarksmodell i et bifangstfiskeri i gruppen avgrensa
nordsjøtrål, jf. pkt. 19.”
SAK 70/09
HØRING OM FASTSETTELSE AV FORSKRIFT OM REGULERING
AV FISKE MED BUNNREDSKAP I NØS, FISKERISONEN RUNDT
JAN MAYEN OG FISKEVERNSONEN VED SVALBARD
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at dagens fiskeriteknologi er såpass god at
fisking på koraler ikke er noe stort problem. Styret er derfor av den oppfatning at forslaget til
nye forskrifter er for dramatiske for utøvelsen av fisket. Når det gjelder § 3 pkt. b) må denne
grensen reduseres til maksimum 500 meter.
Når det gjelder § 4 vil gjennomføringen av dette medføre at en hemmer utviklingen av norsk
fiskerinæring og bør derfor strykes.
SAK 71/09
REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL I
KYSTFARTØYGRUPPA
Vedtak:
Saken oversendes lokallagene for uttalelse. Frist for uttalelse settes til 15. september 2009, og
en tar sikte på å behandle saken i telefonisk arbeidsutvalgsmøte etter høringsfristens utløp.
48
SAK 72/09
HAVRESSURSLOVEN MV.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er undrende på at Fiskeri- og kystdepartementet
fremgangsmåte hvor departementet selv foretar en revisjon av en av fiskerienes ”grunnlov”.
Styrets prinsipielle syn er at en revisjon av en så viktig og sentral lov først må gjennomgås av
et lovutvalg (NOU), eller i det minste en arbeidsgruppe der Norges Fiskarlag er en viktig
bidragsyter. Dette har vært vanlig praksis ved revisjoner av andre lover.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor tilrå at Norges Fiskarlag sender saken tilbake til
departementet og ber om at der blir nedsatt et lovutvalg, eventuelt en arbeidsgruppe.
SAK 73/09
OPPFØLGING AV FORVALTNINGSPRINSIPPET
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til saksdokumenter fra Reguleringsmøtet i juni
2009, der en blant annet drøftet oppfølgingen av forvaltningsprinsippet.
Som følge av innføringen av Havressursloven fra 1. januar 2009 er forvaltningen forpliktet til
å følge med på utviklingen av fiskebestandene og kontinuerlig å vurdere om bestanden er
bærekraftig eller om det er behov for å innføre nye eller endre forvaltningstiltakene.
De kommersielle og økonomisk viktige bestandene er kvoteregulerte og det er disse
bestandene som hær vært prioritert ved forskning og forvaltningstiltak. Havressursloven
pålegger forvaltningen til også se til at også uregulerte bestander blir høstet bærekraftig og
hvorvidt det er behov for forvaltningstiltak.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er enig i at en i utgangspunktet må forvalte alle bestander
på en bærekraftig måte, det være seg regulerte eller uregulerte bestander. Styret vil imidlertid
påpeke at det for mange av bestander er der svært lite forskningsdata og at det derfor er behov
for en stor forskningsinnsats før en kan vurdere om en bestand er bærekraftig eller at en skal
iverksette forvaltningstiltak.
Styret finner det interessant at en i større grad en tidligere går over til en mer økosystembasert
forvaltning enn den énbestandstilnærmingen en i stor grad benytter i dag.
Forvaltningsmål
Når det gjelder forvaltningsmål har styret merket seg at en ønsker å forvalte artene etter flere
kriterier som;
Optimalt økonomisk langtidsutbytte
Høyst (stabilt) langtidsutbytte
Økt langtidsutbytte ut over dagens nivå
Sikre biodiversitet og økosystemets funksjon
Desimere bestanden
Uavklart
Når det gjelder målsetningen om å få et optimalt økonomisk langtidsutbytte på flere bestander
49
er dette en ambisiøs målsetning. Etter styrets mening åpner en slik målsetning for at en også
må forvalte bestandene bioøkonomiske, der en også tar hensyn til markedet når en skal
fastsette kvoter og forvaltningstiltak. Eksempelvis vil dette åpne for en diskusjon om lodda
skal høstes eller være mat for torsken. Etter styrets mening åpner dette prinsippet også for å ta
hensyn til markedet når en skal fastsette totalkvoten og at en muligens også ser for seg at en
kan legge føringer på hvilke størrelse på fisken en skal høste.
Styret er av den oppfatning av at der er for mange kunnskapshull og komplikasjoner til at en
slik ambisjon kan gjennomføres fult ut.
Når det gjelder fiskeridirektoratets tabeller vil en komme tilbake til dette på et senere
tidspunkt.
SAK 74/09
NY HAVNE- OG FARVANNSLOV – UTKAST TIL FORSKRIFTER OG
FORSKRIFTSENDRINGER - HØRING
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen merknader til departementets forslag til
endringer i havne- og farvannsloven.
SAK 75/09
VALG TIL LANDSSTYRET I NORGES FISKARLAG
Møre og Romsdal Fiskarlag har ”rett” på en full rekke (medlem + 2. varamenn) til Landstyret
i Norges Fiskarlag. Når Landsstyret ble utvidet fra 11 til 14 medlemmer i 2005, ble det
oppnådd en enighet innad i Samarbeidsrådet Sør på at Møre og Romsdal Fiskarlag skulle ha
2. varamann på sam.sør 4 medlem (I dag har Sogn og Fjordane Fiskarlag medlemmet og 1.
varamann.)
Pr. Dato sitter følgende i landsstyret:
Medlem
1. vara
2. vara
Arve Myklebust, Herøy Fiskarlag
Paul Kåre Aandahl, Averøy Fiskarlag
Fred Ove Urkedal, Grytastranda og Omegn Fiskarlag
”Sogn og Fjordane rekka”
2. vara
Trond Magnussen, Grytastranda og Omegn Fiskarlag
Vedtak:
Landsstyrets sammensetning ble drøftet.
SAK 76/09
SAKER OG INNSPILL TIL VALGKAMPEN 2009
Vedtak:
Styret tar diskusjonen i styret til orientering.
50
SAK 77/09
FASTSETTELSE AV PROGRAM, SAKSLISTE OG ANDRE FORHOLD
FOR ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fastsetter slik saksliste og opplegg for årsmøtet;
Styret legger opp til at en avvikler årsmøtet med en konferansedel 1. dag og at årsmøtesakene
behandles 2. dag.
Styret fastsetter følgende hovedpunkt for konferansedelen:
Hvordan øke verdien på norsk fisk?
Hvem skal eige den norske fiskeflåten?
SAK 78/09
Søknad fra Averøy Fiskarlag om økonomisk støtte på kr. 20.000,- til jubileumsmarkering av
minnestøtta ved Atlanterhavsveien.
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til fondets statutter, samt vedtak fra Norges
Råfisklags styre sak. 70/2007, der det fremgår at fondets midler ikke skal benyttes til egne
tiltak og arrangementer.
Etter styrets oppfatning er den årlige markeringen ved Minnestøtten en del av Averøy
Fiskarlags ordinære drift og dette hjemler ikke tilskudd fra fondet. Siden denne søknaden
gjelder en jubileumsmarkering kan styret likevel etter en helhetsvurdering kunne bevilge
inntil kr 5.000,- i tilskudd til markeringen.
51
SAK 79/09
PROSEDYRER FOR PLANLEGGING OG KUNNGJØRING AV
SEISMISKE UNDERSØKELSER
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til at det i de siste årene har vist seg å få et økt
konfliktnivå mellom fiskeri- og seismikkinteressene. Årsaken til dette kan skyldes flere
forhold, men styret er av den oppfatning av at prosessen fremfor geologiske undersøkelser
kan forbedres.
Møre og Romsdal Fiskarlag har hele tiden stått på en sameksistenslinje når det gjelder
forholdet mellom fiskeri og petroleumsvirksomhet. Styret er av den oppfatning av at en er
nødt til å få til en sameksistens, og for å få til dette ligger mye av løsningen at en finner frem
til en god planprosess i forkant.
Når det gjelder seismiske undersøkelser har styret følgende konkrete forslag til forbedringer
og nye tiltak;
1. Utvikling av digitalt kartverk for bedre planlegging
Behandlingsprosessen i forkant av en ønsket seismisk undersøkelse foregår ved at selskapet
melder undersøkelsen til Oljedirektoratet (OD). OD på sin side oversender saken til
Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet (FIDIR) for uttalelse. I en del saker blir
Norges Fiskarlag konsultert. Norges Fiskarlag har på en del områder kompetanse til å kunne
forutse eventuelle konflikter for fiskeriene basert på kompetansen og erfaringer som finnes i
vår organisasjon. Innhenting av Dette til grunn må en samle inn flere erfaringsdata fra flere
kilder. Møre og Romsdal Fiskarlag savner en database der erfaringsdata fra HI, OD,
Fiskeridirektoratet kan legges opp på hverandre i et digitalt kartsystem.
Eksempel.
Når OD mottar en melding/ søknad om seismiske undersøkelser kan ”høringsinstansene” gå
inn i det digitale kartverket angi område, tidsperiode og få frem de informasjonen som ønskes.
Havforskningsinstituttets data gir oversikt over hvilke fiskebestander som står i området på
gitte tidspunkt.
Fiskeridirektoratets sporingsdata gir en historisk oversikt over hva fiskeriaktivitet, fartøytyper,
fangst osv. som har vært i dette området tidligere. Dataene kan også suppleres med AIS data
fra kystverket.
OD sine data gir oversikt over petroleumsaktivitet i området. (Lisenser, rørledninger, brønner
og tidligere seismikk i gitte område)
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at et slikt kartverktøy vil kunne forbedre
planleggingen i forkant av en seismisk undersøkelse og dermed i stor grad være et
konstruktivt bidrag i å redusere konflikter mellom seismikk og fiskeri. Kostnadene med
utvikling og drift av dette ”verktøyet” bør dekkes av oljeindustrien.
2. Bygge opp et fagmiljø på olje/fisk hos Fiskeridirektoratet
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har merket seg at Fiskeridirektoratet fra våren 2008 har
desentralisert arbeidet med oljespørsmål til tre regionkontor (Region Sør, Møre og Romsdal
og Troms). Styret mener dette er lite heldig og kan begrunne det ut fra følgende: saksområdet
olje – fisk er komplekst og fordrer store kunnskaper. Styret mener derfor at det er viktig å
52
bygge opp et fagmiljø som er samlokalisert slik at de ansatte lettere kan trekke veksel på
hverandre. Styret mener derfor at en må samle ressursene på olje/ fisk sentralt i
Fiskeridirektoratet og at antall stillingshjemler på dette saksområdet økes.
3. Fiskerikyndige
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at det kan settes spørsmål med dagens ordning
med integriteten til de fiskerikyndige m.h.p. de forhold at det er det er seismikkselskapet som
selv engasjerer de fiskerikyndige. Styret kan heller tenke seg en ordning der det er
Fiskeridirektoratet som tildeler dette personellet. Styret er positiv til arbeidet med å kurse og
oppdatere de fiskerikyndige.
4. Kunngjøringer på OD sine nettsider
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er ikke tilfreds med OD sine nettsider. Etter vår mening
er ikke sidene alltid tilstrekkelig oppdaterte, spesielt m.h.p. endringer av tidsperiode. Styret
ser klart et forbedringspotensial på dette området.
SAK 80/09
MSC MERKING AV NORSK ARKTISK TORSK
Vedtak:
1. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er kjent med at MSC har uttalt at en ikke kan
miljøsertifisere norsk arktisk torsk på dette tidspunktet grunnet tilstanden til kysttorsken. I
følge media er det lansert et ”kompromissforslag” som går ut på å kunne sertifisere torsken
som er fanget utfor 12 n.mil uavhengig av redskap. Kysttorsken kan sertifiseres på sikt når en
har fått på plass en gjenoppbygningsplan for denne.
2. Styret I Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker primært at en kunne MSC-sertifisering av hele
den norsk- arktiske torskebestanden.
3. Styret er imidlertid kjent med at problemstillingen med hensyn på tilstanden til
kysttorskbestanden og at det på dette tidspunktet ikke lar seg gjøre å nå denne målsetningen.
4. Styret kan etter en helhetsvurdering gå inn for å støtte det foreliggende alternativet med å
MSC- sertifisere den del av torskebestanden som er fangstet utenfor 12 n.mil.
5. En ber Landsstyret be om særdeles vurdering på om en slik MSC-godkjenning kan gå i
kystflåtens disfavør, og at dette ikke kan aksepteres.
Avsnitt 4 ble vedtatt mot 1 stemme
SAK 81/09
MAKRELLFESTIVALEN, FOSNAVÅG 5. SEPTEMBER 2009
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag bevilger inntil kr. 10.000,- til å benyttes til profilering av
Møre og Romsdal Fiskarlag under ”Makrellfestivalen” i Fosnavåg 5. september 2009.
53
SAK 82/09
INVITASJONER OG OPPNEVNINGER
Invitasjon til Nordland Fylkes Fiskarlags årsmøte 24. og 25. september 2009 i Bodø
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner Lars Hopmark til å delta i møtet.
SAK 83/09
HØRING – FORSLAG TIL FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA
I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE FOR 2010
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har ingen spesielle merknader til forslaget til forskrift.
SAK 84/09
UNGDOMSREPRESENTANT TIL LANDSMØTET 2009
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag gir administrasjonen fullmakt til å oppnevne
ungdomsrepresentant til Landsmøtet i Trondheim 11. – 13. november 2009.
SAK 85/09
NORGES FISKARLAGS KYSTKULTURPRIS
Vedtak:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag innstiller Leo Oterhals til Norges Fiskarlags
kystkulturpris.
AU 1/09
REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I
KYSTFARTØYGRUPPA
Vedtak:
Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til høringsnotat fra Fiskeri- og
kystdepartementet vedrørende regulering av fiske etter makrell i kystfartøygruppa.
Arbeidsutvalget er klar på at en må opprettholde skillet mellom not og garn/snøre og med en
fordeling av gruppekvoten med 65% til not og 35% til garn/snøre.
Arbeidsutvalget er av den formening at regelverket ikke er for komplisert for
næringsutøverne, og at reguleringene av fisket i 2009 oppfattes som rettferdig i flåten.
Arbeidsutvalget vil derfor tilrå at en viderefører reguleringen av kystgruppens fiske etter
makrell som i år (2009) også i årene fremover.
En må videreføre reguleringsordningen slik at garanterte kvantum per fartøy videreføres
tilsvarende som i år. Imidlertid må fartøyenes garanterte kvantum være forbeholdt de
fartøyene som har startet opp sitt makrellfiske innen første refordelingsdato finner sted, som i
54
år 21.september. Det vil si at garanterte kvoter oppheves for de fartøy som ikke har deltatt i
fisket innen første refordelingsdato.
Når det gjelder å etablere et skille på 11 eller 13 meter i gruppen garn/snøre vil
arbeidsutvalget gå imot dette. Arbeidsutvalget går inn for å opprettholde skillet i notgruppen,
og at dette settes som i dag på 13 meter.
Når det gjelder den løpende regulering av fisket (alle grupper) må det reguleres på en slik
måte at de ulike grupper gis en reell mulighet til å kunne fiske sine gruppekvoter.
Arbeidsutvalget er på dette tidspunktet skeptisk til å kunne tillate fritt redskapsbruk, dette for
å unngå å drive opp prisene på kvotene noe som vil føre til at det blir vanskeligere for de små
kystbåtene å kjøpe kvoter i forhold til de større. De minste dorgerne vil da bli priset ut av
markedet. Dessuten hvis det blir fritt redskapsbruk, så vil spørsmålet om samstrukturering bli
reist på et senere tidspunkt!
55
4.
PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL
FISKARLAG 30.-31. OKTOBER 2008
6
+C=5/)*%1+!$+* !*+')!
Årsmøtet fant sted på Rica Parken Hotel i Ålesund.
SAK 1
ÅPNING AV ÅRSMØTET OG TALE VED STYRELEDER
Til åpningen ble det sunget ”Mellom bakkar og berg ut mot havet”.
Det ble deretter holdt ett minutts stillhet for å minnes de fiskere som har gått bort i det siste
året.
Styreleder Remi Teistklub ønsket alle, og spesielt Vidar Ulriksen fra Fiskeri- og
kystdepartementet, velkommen, og holdt deretter sin åpningstale.
Det ble så åpnet for hilsningstaler, og følgende hilste årsmøtet:
6
6
6
6
6
6
Statssekretær Vidar Ulriksen hilste fra Fiskeri- og kystdepartementet, fra Kystvakta og
fiskeriforvaltninga sentralt og regionalt.
Bjørn Jacobsen hilste fra Mørebenken på Stortinget.
Leif Helge Kongshaug hilste fra Næringskomiteen på Stortinget.
Knut Arne Høyvik hilste fra ledelse og administrasjon i Norges Fiskarlag, fra
Samarbeidsråda, Mannskaps- og Båteierseksjonene og fra Ålesunds Rederiforening.
Tidligere formann i Nordmøre Fiskarlag og æresmedlem i Norges Fiskarlag Ole
Husby hilste fra fiskarveteranene.
Knut Støbakk hilste fra Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Norges Sildesalslag og
Norges Råfisklag.
SAK 2
KONSTITUERING
Sak 2a Opprop av utsendinger fra lokallag og gjester.
Daglig leder Ole Morten Sorthe foretok opprop:
)1.
&+
)()
B
1'&!*#)$
)1.!*#)$
)1.!*#)$
)1.!*#)$
)1.!*#)$
)1.!*#)$
)1.!*#)$
)1.!*#)$
!
56
)
;
<
=
>
?
@
A
B
'
!! )&
'*+!&%1.
,$)$!&1
)-!
)+!&!&1
)!*+)%1!&1
!-$0-!#
&*%1.
!
$*+!&')!
$*,&
;
,$
<
&1.
<
,)
=
)0&
>
!*#
?
,#)
)%
;
?
'$
&.$-&
=
;
;
)!*+!&*,&
<
%1$
?
)!!*#)$
$*+!&!*#)$
$*,&!*#)$
$*,&!*#)$
$*,&!*#)$
,$1.!*#)$
,$1.!*#)$
)1.!*#)$
)1.!*#)$7&#$!&),((
,)',*+&!*#)$
,)',*+&!*#)$
,)',*+&!*#)$
,!*#)$
,!*#)$
)*+!*#)$
,*+-!#!*#)$
!#&!*#)$
$&*!*#)$
!*#!*#)$
!*#!*#)$
!*#!*#)$
!*#!*#)$
'**&!*#)$
).+*+)&'%&!*#)$
).+*+)&'%&!*#)$
).+*+)&'%&!*#)$
).+*+)&'%&!*#)$
).+*+)&'%&!*#)$
"
"
)%*1.!*#)$
$%*1.!*#)$
;:
;;
;<
;=
;>
;?
;@
;A
;B
;C
<:
<;
<<
<=
<>
<?
<@
<A
<B
<C
=:
=;
=<
==
=>
=?
#&
')$!/
!&)'+
"$$')&
)"#')&*-/
)"$'%-!#
&$+'##
' &&)*!-!&*&
$!&').#$,*+
' &"1)& '$%
)!$1)-!#
+/$")
'-)*1
+!&*&
-!&')%')*&
!+!&)$&*
)')+&)*+ ')%,&)!%*+
)!$"1*,&
'&&.0+)1
)+ ,)1$-!#
$$!)'$%*+ $&*+
$)*+
&)1-!#&*
+!&)#$
"1)+'+!*#)$
'$!*#)$
! #$$*+)&!*#)$
&.$-&!*#)$
.-!*#)$
)!*+!&*,&!*#)$
)!*+!&*,&!*#)$
%1$!*#)$
%1$!*#)$
%1$!*#)$71)')*
)/$)$
=B
#'
>:
>;
><
>=
1)&') !%
+$),-!#
' &$&*&
'$+)&
$-))!#*&
>>
/)'$%
57
#%
,&&%1)''%*$
'+!*#)$
')%1)
'+!*#)$
-)1.'!
>
!*,&
)*+''$
&
;
;
<
*+&*',%
"%&*'!&-'$$
;
;
;
;
8?=9
1)*%1$!*#)$
1)*%1$!*#)$
! >?
>@
$&
')!&)"1&&1
*"1)&,$$
,&&%1)2'%*$'+!*#)$
>B
'&&.)'-&
')%1)'+!*#)$
-)1.!*#)$
-)1.!*#)$
-)1.!*#)$
-)1.!*#)$
!*,&!*#)$
)*+'%&!*#)$
)+$!*#)$
,*.!*#)$
")*-!#!*#)$
&*1.!*#)$
-%*1.!*#)$
*+&*',%!*#)$
"%&*'!&-'$$!*#)$
+.)$)
+.)%$%
+.)%$%
+.)%$%
+.)%$%-)
$!$)
/!-)
'&+)'$$&%
'&+)'$$&%
'&+)'$$&%&
>C
?:
?;
?<
?=
58
&,+&&
),*+
' &)%&&"1&&1
.-!&)&
<:; <:< )*)!#'(%)#
<:= )"0-!#
<:> !!+$1
<:? .-!&)&
<:@ $')+&')+ <:A &!+) ,
<:B '$"1)&!$/)&
<:C /)'#*&*
<;: ,&&)+1##
"+$*"8( $/+,)*,&',,
"+$*"8( $/+,)*,&',,
"+$*""*$,(*,,
"+$*""*$,(*,, "('2*( (&+%
,(*,"' +*)*+',',;<61*"' +$(&",'
,(*,"' +*)*+',',;<
.(*+$'"' +"'+,",-,,,
.(*+$'"' +"'+,",-,,,
/+,.$,+$.*('2*
2*( (&+%/%$6*"'"+$*"*0 ".*
)+"%,"'.",*,8"%" *(*&''
)+"%,"'.",*,8"%" *(*&''
)+"%,"'.",*,8"%" *(*&''
)+"%,"'.",*,8"%" *(*&''
)+"%,"'.",*,8"%" *(*&''
)+"%,"'.",*,8"%" *(*&''
)+"%,"'.",*,8
(* +"+$*% (* +"+$*% (* +"+$*% (* +"+$*% 8''+$)++$+#(''
(* +"+$*% 8''+$)++$+#(''
(* +"+$*% :0,"*+$+#(''
"+$*% ,+,
"+$*% ,+,
(* +"+$*% 8&*"+*0,(*
( '( #(*'"+$*% ( '( #(*'"+$*% %+-'*"(*'"' %+-'*"(*'"' /+,"+$* *-))
"+$*""*$,(*,, "('2*( (&+%
"+$*""*$,(*,, "('2*( (&+%
"+$*""*$,(*,,6"+$*"$(',(*,"*"+,"'+-'
"+$*""*$,(*,, "('2*( (&+%
%#
'-+,*"'+'+(*'"' ;<
%#"*$,(*,,
%#"*$,(*,,
.*2/(&&-'
*1'(&&-'6.*(*2**
-*("
-*("
-*("
-*("
59
>=>
>=?
>=@
>=A
>=B
>=C
>=D
>=E
>=F
>>=
>>>
>>?
>>@
>>A
>>B
>>C
>>D
>>E
>>F
>?=
>?>
>??
>?@
>?A
>?B
>?C
>?D
>?E
>?F
>@=
>@>
>@?
>@@
>@A
>@B
>@C
>@D
>@E
>@F
>A=
>A>
>A?
>A@
>AA
"*%*"$+'
-''*( '*!%
''#(+"&
.**%(%
"% (' +!- #2*'(+'
."'2$$(* '+!*"+,"'(%+,
(''/2 +,!
!(&+"%%"&+
'-,*'"+,$%-
%-+/
(*+,"'.%+."$
$(,*'
."'2+($
%%+,"'+&-++'
- -+,#%%+$0*
'-,*'2/."$
,0%%%+2
--',-,%'
*%"'!-+'
"**($'+
*%"' $0,2/
*",,1%
'+,2
*%+, 0*
"%+/$%-+,
&-'.%!"&
-%-+,.&2/
'+'
*"+,"'$*2."$
"'2'+,
.7*"+'+
"""$*&
(&#*2
/+,"'*,."$
(!''+#2
''*"+,"'2*."$
-(%." 7%&%
'-,,2$$
."'-' %&
('*"&+,
"$,(*- >AB
>AC
>AD
>AE
>AF
>B=
>B>
>B?
>B@
>BA
>BB
>BC
>BD
>BE
>BF
>C=
>C>
>C?
>C@
>CA
>CB
>CC
(* +"%+% +% (* +"%+% +% (* +0"+$% (* +0"+$% "('$(',(**"+,"'+-'
-( -+,(*+"$*"' -( -+,(*+"$*"' #'+"" (*+"$*"' 2*,*/ 2*,*/ )*'$>(*.+,
)*'$'2*
2*( (&+%('% '"' ++%+$),"+,*"$,2*( (&+%
%+-'+$(%6&*","&( "+$*" -*("
-*("
-*("
-*("
-*("
-*("
-*("
(*+$#2&''+(*-'
"+$*"%,"+$*'
"'+*.
-''&2*+)(+,'
*%7'+'
*%"' - +,
"%%&*%"$2
'*"$,*2&
' .*0 '
%&*#0!(%&
," ",
"'*."'2
,"%%'+
(!'*',(%%"1,!*
"'*"+$*+,*'
"* ",%"'#*+,
*"+,"'"" ''+
"* *(+,!
'",-+."$
*"'
*",-*'+
.2."$*"
" "+(*!"&
%'(&*'
'!"%$( *%'(*"%+'
August Fjellskår fra Norges Fiskarlag ankom møtet under oppropet og ble hilst velkommen.
SAK 2 b GODKJENNING AV INNKALLING
Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte innkallingen av representantene fra lokallagene
Innkallingen godkjent
SAK 2 c FORRETNINGSORDEN
Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til forretningsorden:
1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning møtet ikke vedtar noe annet.
2. Til å lede møte velges 2 dirigenter og til å føre protokoll velges 2 sekretærer. Den
innbyrdes delingen av arbeidet for dirigenter og sekretærer, ordner de selv.
3. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak. Med unntak av
60
innledningsforedragene, er taletiden 8 minutter første gang, og 5 minutter 2.gang og 3
minutter 3. gang. Dirigenten har rett til å sette ned taletiden og sette strek nå de finner
det nødvendig. Det er ikke adgang til replikk etter at strek er satt.
4. Alle forslag må være skriftlig formet og undertegnet av forslagstilleren før de blir tatt
opp til avstemming. Etter at alle framsatte forslag er opplest og strek er satt, kan ikke
nye forslag settes fram, eller framsatte forslag trekkes tilbake.
5. Innbudte gjester har talerett, men ikke forslagsrett og stemmerett.
6. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets lover ikke bestemmer
noe annet. Forslag som ikke oppnår halvparten av de avgitte stemmer, er forkastet.
Alle delegater har stemmeplikt, unntatt ved valg. Alle valg skal skje skriftlig hvis noen
forlanger det.
7. Mobiltelefoner skal være avslått under opphold i årsmøtesalen.
Styrets forslag enstemmig godkjent
SAK 2 d GODKJENNING AV SAKSLISTEN
Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte sakslisten:
SAKSLISTE:
1.
Åpning av årsmøtet og tale av styreleder
2.
Konstituering
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
i)
Opprop av utsendinger og gjester
Godkjenning av innkalling
Foretningsorden
Godkjenning av saksliste
Valg av to dirigenter
Valg av to sekretærer
Valg av fullmakts- og lønnsnemnd på tre medlemmer
Valg av redaksjonsnemnd på fem medlemmer
Valg av to utsendinger til å underskrive protokollen
3.
Årsmelding for 2007/2008
4.
Regnskap for 2007 Møre og Romsdal Fiskarlag
5.
Regnskap 2007 Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse
6.
Regnskap 2007 Romsdalsfiskernes Undsætningskasse
7.
Hvordan vil fangsleddet se ut i fremtiden – hvordan skal en nå målene?
Innleder:
Statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og kystdepartementet
61
8.
Ressurs og reguleringer av fisket i 2009
Innleder:
9.
Kampen om sjøarealet. Olje, seismikk, havvindmøller og fisk.
Innleder:
10.
Seksjonsleder Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet
Havforsker Jens Christian Holst, Havforskningsinstituttet
Svein Løkkeborg, Havforskningsinstituttet
Nils Myklebust, Skipper M/S Fjellmøy
Organisasjonssaker
Innleder:
Daglig leder Audun Stautland, Mannskapsseksjonen Norges Fiskarlag
Daglig leder Ole Morten Sorthe, Møre og Romsdal Fiskarlag
11.
Lønnsnemndas innstilling for Møre og Romsdal Fiskarlag
12.
Tid og sted for neste årsmøte
13.
Budsjett for 2009
14.
Valg
- Valg av leder og nestleder
- Valg av styremedlemmer m/vara
- Valg av utsendinger til Landsmøtet 2009
- Valg til representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag
- Valg til representantskapet i Norges Råfisklag
- Valg av valgnemnd
Sakslisten enstemmig godkjent
SAK 2 e, f, g, h og i. KONSTITUERING
Styreleder refererte styrets forslag:
e) Dirigenter
Terje Ekornesvåg
Jan Ole Stokke
Ålesund Fiskarlag
Suløy Fiskarlag
f) Sekretærer
Janita Arhaug
Bodvar Åsbø
Administrasjon
Bud Fiskarlag
Odd Helge Farstad
Tor Einar Kjønnø
Knut Henden
Grytastranda og Omegn Fiskarlag
Sør Smøla Fiskarlag
Averøy Fiskarlag
g) Fullmakts –
og lønnsnemnd
Leder
Knut Henden
Sekretær
Ole Morten Sorthe, administrasjonen
62
h) Redaksjonsnemnd
i) Underskrive protokoll
Leif Steinar Alnes
Sigvald Sævik
John Ole Hansen
John Andreas Eivindsen
Terje Blomvik
Giske Fiskarlag
Herøy Fiskarlag
Kristiansund Fiskarlag
Harøy Fiskarlag
Suløy Fiskarlag
Leder
Sekretær
Ole Morten Sorthe, administrasjonen
Stig Jansen
Norleif Våge
Hustadvika Fiskarlag
Ulstein Fiskarlag
Styrets forslag enstemmig godkjent
Møtet hevet for pause kl 11.42
Møtet satt igjen kl 12.00 med dirigentene Jan Ole Stokke og Terje Ekornesvåg, og
sekretærene Janita Arhaug og Bodvar Åsbø.
Dirigent Stokke orienterte om praktisk informasjon.
Til kjøreplanen:
SAK 3
Gunnar Støbakk
Dirigent Jan Ole Stokke med svar
ÅRSMELDING FOR 2007/2008
Dirigenten gikk gjennom årsmeldingen sak for sak.
Følgende hadde ordet:
Ole Morten Sorthe til sak 68/07
Vidar Ulriksen med svar til Ole Morten Sorthe
Kåre Hoksnes til sak 41/07
Anne Kjos Veim med svar til Kåre Hoksnes
Nils Myklebust
Dirigenten refererte styrets forslag til vedtak:
”Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner den fremlagte årsmelding for driftsåret
2007/2008.”
Enstemmig godkjent
63
SAK 4
REGNSKAP 2007 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG
Daglig leder Ole Morten Sorthe gjennomgikk Møre og Romsdal Fiskarlag sitt regnskap for
2007 og viste til revisors beretning for 2007.
(Revisors beretning er innlimt i protokoll)
Dirigenten gav så ordet til Gunnar Støbakk som refererte Melding fra Kontrollnemnda:
Til Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag.
Melding frå kontrollnemda.
Kontrollnemda avholdt møte på lagets kontor torsdag 23.okt.2008.
Årsregnskapet for Møre og Romsdal Fiskarlag ble gjennomgått av Daglig leder og Revisor.
Det ble framlagt Revisjonsrapport..
Spørsmål til Årsregnskapet og Revisjonsrapport ble besvart.
Revisjonsberetning for regnskapsåret ble gjennomgått av Revisor.
Årsregnskapet for Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse ble framlagt og gjennomgått.
Vi viser til Revisjonsberetning og meiner at dei framlagte resultatregnskap og balanser for
Møre og Romsdal Fiskarlag og Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse kan godkjennes.
Daglig leder ga en generell gjennomgang av drifta i laget, og spørsmål frå kontrollnemda ble
besvart.
Formannen i kontr.nemda har hatt samtale med formannen i laget via telefon.
Utover de merknader som er rettet direkte til daglig leder og styreformannen, har
kontrollnemda ingen merknader til drifta av laget.
Ålesund 23/10 2008.
Gunnar Støbakk /s
Kolbjørn Gården /s
Kåre Hoksnes /s
Lars Erik Hopmark
”Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Møre og
Romsdal Fiskarlags regnskap for 2007. ”
Enstemmig godkjent
64
Lars Erik Hopmark
”Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Møre og
Romsdal Fiskarlags regnskap for 2007. ”
Enstemmig godkjent
SAK 5
REGNSKAP 2007 NORDMØRE FISKARLAGS HJELPEKASSE
Daglig leder Ole Morten Sorthe gjennomgikk Nordmøre Fiskarlags Hjelpekasse sitt regnskap
for 2007 og viste til revisors beretning for 2007.
(Revisjonsberetningen er innlimt i protokoll)
Dirigenten refererte styrets innstilling på vedtak:
”Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner det fremlagte regnskap som Nordmøre
Fiskarlags Hjelpekasse regnskap for 2007. ”
Enstemmig godkjent
SAK 6
REGNSKAP 2007 ROMSDALSFISKERNES
UNDSÆTNINGSKASSE
Daglig leder Ole Morten Sorthe gjennomgikk regnskapet og viste til revisors beretning for
2007.
(Revisjonsberetningen og årsberetning er innlimt i protokoll)
Remi Teistklub
Dirigenten refererte så styrets forslag til vedtak:
”Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar det fremlagte regnskapet til Romsdalsfiskernes
Undsætningskasse for året 2007 til orientering.”
Enstemmig godkjent
Møtet hevet for lunsj kl 13.00
Møtet satt igjen kl 14.05
65
Dirigenten orienterte om at Lønnsnemnda møtes i neste pause.
Dirigenten ønskte så nyankomne Åge Birger Hofseth, Sveinung Flem og Helene Tomren
velkommen til møtet.
Dirigenten gav så ordet til statssekretær i Fiskeri- og Kystdepartementet Vidar Ulriksen som
innledet i
SAK 7
HVORDAN VIL FISKEFLÅTEN SE UT I FREMTIDEN?
Dirigenten takket Vidar Ulriksen for innlegget og Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag
til vedtak:
”
1. Årsmøtet tar innledningen til statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og kystdepartementet
til orientering.
Fiskerinæringen har og skal fortsatt ha en viktig funksjon for å skape aktivitet,
sysselsetning, bosetning og dermed verdiskapning i kystdistriktene. En forutsetning for
dette er at det er et nært og godt samarbeid mellom næringa og politiske myndigheter som
kan være med på å utvikle norsk fiskerinæring videre.
Lønnsomhet
2. For at fiskenæringen skal fremstå som en attraktiv næring og dermed være med å sikre
både bosetning i distriktene og verdigfulle valutainntekter til Norge, er det viktig at en
legger til rette for at fiskeflåten får en tilfredstillende lønnsomhet. I den sammenheng
mener årsmøtet at fiskerinæringen må gies gode økonomiske rammebetingelser.
Eierskap til fiskeflåten
3. Årsmøtet viser til at det har vært, og er, en politisk enighet om å ha en differensiert
fiskeflåte i Norge. Dette har vært med på å styrke Norge sin posisjon som en ledende
fiskerinasjon. At den norske fiskeflåten har vært til stede og høstet langs kysten og i de
fleste havområder bidrar til å styrke Norges internasjonale posisjon.
Deltakerloven gir fiskerne en eksklusiv rett til å eie majoriteten i fiskefartøy. I loven er det
gitt dispensasjonsbestemmelser som gjør det mulig også for fiskeindustrien å ha
majoritetseierskap i fiskeflåten. Årsmøtet konstaterer at så nær som hele ferskfisktrålflåten
er eid av fiskeindustrien. Årsmøtet synes dette er svært beklagelig, og viser at
deltakerloven ikke er praktisert i henhold til formål og forutsetningen. Årsmøtet finner
denne uthulingen av loven svært uheldig.
Strukturordninger
4. Årsmøtet mener at det er særs viktig at fiskerinæringen har en tilfredstillende lønnsomhet.
I et samfunn der kostnadsnivået er økende og etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft
stadig øker, er det viktig at fiskeflåten får anledning til å være lønnsom. I så måte mener
årsmøtet det må legges opp til strukturordninger i fiskeflåten som tilfredsstiller flåtens
ønsker og behov.
Flere av medlemmene i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker forandringer og justeringer i
gjeldene ordninger, det være seg økning av kvotetak eller utviding av ordningen med nye/
andre fiskeslag.
66
Møre og Romsdal Fiskarlag skal ivareta både fartøyeiere og mannskap og må derfor
balansere disse interessene, som ikke alltid er sammenfallende i havfiskeflåten. Årsmøtet
konstaterer at det er ulikt syn på økning i kvotetak mellom fartøyeier og mannskap i disse
spørsmålene. Årsmøtet vil derfor ikke tilrå at en foretar ytterlige økning i kvotetakene for
havfiskeflåten i denne omgang.
Når det gjelder strukturkvoteordningen for kystflåten viser årsmøtet til tidligere
årsmøtevedtak, der en tilrår at alle fartøyene i samme gruppe får samme kvotetak,
uavhengig om en har strukturert før 2005 eller etter ”gjenåpningen” i 2007 (3+3) for
fartøy o/15 meter. For fartøygruppen 11 – 15 meter tilrår årsmøtet at en setter kvotetaket
til 2+2.
Rekruttering
5. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag finner det positivt at Fiskeri- og
Kystdepartementet endelig på nytt har satt fokus på hvordan man kan bedre
rekrutteringsmulighetene for ungdom som vil inn i fiskerinæringen gjennom prosjektet
”Økt rekruttering til marin sektor”.
Årsmøtet mener dette prosjektet må være med å bygge opp omdømmet til norsk
fiskerinæring, og få oss til å fremstå som en positiv og fremtidsrettet næring med mange
muligheter for de som satser på et yrke innen fiskeri.
Rederiene må satse på mannskapet sitt hvis de ønsker å beholde de. Det er Årsmøtets
oppfatning at fiskerinæringen selv, må legge en kraftside til for å bidra til økt rekruttering
til fiskerinæringen, og det handler like mye om å ta godt vare på å det gode mannskapet vi
allerede har i fiskeflåten.
Rederiene må ta ansvar og tilby gode fritidsordninger, fasiliteter og lønns- og
arbeidsforhold. Dette både kan koste penger og kreve holdningsendringer og engasjement
både i det enkelte rederi, om bord i fartøyet, skoleverket, øvrig samfunnsliv,
myndighetene og Fiskarlaget og øvrige organisasjoner.
Kompetanseheving
6. Et stadig strengere kvalitetskrav og regelverk å forholde seg til på alle nivå i fiskeflåten
fordrer at dette som fagområde vies mer oppmerksomhet i skoleverket, og at etablerte
fiskere gis mulighet til å heve sin kompetanse på de ulike områdene.
Årsmøtet ser med uro på mangelen på kvalifiserte maskinister. Ettersom fartøyene har
strukturert seg og fartøy og maskineri blir bare større og større, er konsekvensen at
maskinistenes papirer ikke blir tilstrekkelig for den stadig større maskinkraften. Årsmøtet
mener derfor det nå er viktig å lage gode overgangsordninger for maskinsertifikat og
kystskippersertifikat slik at maskinister og navigatører kan oppgraderes i takt med
fartøyet.
Det er viktig at fiskerne gis muligheten til å utfolde seg, og får utfordringer i form av
variert fiskeri og arbeidsformer. Rederne må bli flinkere å videreformidle kurstilbud og
også følge opp sitt mannskap aktivt slik at de får for eksempel krankurs, kvalitetskurs,
HMS- og verneombudskurs og andre relevante kurs.
67
Likestilling i flåten
7. Årsmøtet mener vi må legge til rette for at forholdene blir slik at kvinnene får sin naturlige
plass i fiskerinæringen. Fiskeryrket har endret seg og det finnes i dag mange flere
arbeidsområder som passer kvinner og deres krav til yrke, så nå må vi la kvinnene slippe
til!
Årsmøtet anser det slik at fiskerinæringa vil få et stort behov for kvinner som arbeidskraft
fremover ettersom de kan passe veldig godt til de ”nye” jobbene som nå er blir stadig
viktigere i fiskeribedrifter gjennom økt fokus på blant annet HMS, kvalitet,
egenkontroller, personalbehandling, kontakt med myndigheter, kunder og språk, etc.
Kvalitet
8. Årsmøtet mener Regjeringens ferskfiskstrategi som har som mål å fremme høy kvalitet på
råvarene og produktene som tilbys i markedene er et positivt tiltak som hilses velkommen.
Årsmøtet vil likevel påpeke overfor Regjeringen at det er viktig at man ikke henger seg
opp i fangstdato og sporing som et ”kvalitetsstempel”, men at man heller har fokus på at
det er selve fangstbehandlingen og behandlingen av sjømaten i hele verdikjeden ut til
sluttbruker som er avgjørende for hvilken kvalitet som oppnås.
Årsmøtet mener det vil være avgjørende for å lykkes med ferskfiskstrategien at man har
fokus på at god kvalitet er kundens krav til kvalitet. Det er ikke slik at en nødvendigvis
skal stille samme krav til kvalitet for alle anvendelser av fisken.
Årsmøtet er imidlertid meget kritisk til at Norges Råfisklag skal bistå Mattilsynets
nasjonale tilsynskampanje som fokuserer på landing av fisk høsten 2008 og vinteren 2009.
Fiskesalgslagene, som er fiskernes eget salgsapparat, bør ikke inneha en rolle der de i
realiteten faktisk settes til å drive angiveri av sine eiere.
Miljø
9. Årsmøtet mener at fiskerimyndighetene må legge til rette for et mest mulig miljøvennlig
fiske innenfor den enkelte fartøygruppen, både når det gjelder redskap, drivstoff, metoder
og effektivisering av fisket. Norges Fiskarlag må være en pådriver for dette, og fiskernes
kunnskap og medvirkning må brukes aktivt i denne sammenheng.
Regional forvaltning
10. Årsmøtet viser til NOU 2008:5: Retten til å fiske i havet utenfor Finmark der en blant
annet foreslår at befolkningen i Finnmark skal gis spesielle fortrinn til å høste av
fiskeressursene, samt at det er forslått å opprette en regional fiskeriforvaltning.
Fiskeressursene har hele tiden vært betraktet som en nasjonal ressurs og har vært forvaltet
til beste for nasjonen. Forvaltningen har hele tiden vært tuftet på et ikke diskriminerende
prinsipp på at alle innbyggerne i Norge har hatt like muligheter til å kunne delta i de
fiskerier som Norge forvalter, uavhengig av bosted. Dette har vært og bør fortsatt være det
legitimitetsskapende grunnlaget for forvaltningsprinsippene som også har bred støtte
internasjonalt.
Befolkningen i Finnmark har hatt de samme muligheter til å utnytte fiskeressursene i
havet utenfor Finnmark og har funnet sin tilpasning ut fra behov og nødvendighet for å
utnytte fiskeressursene som resten av kystens befolkning.
Årsmøtet er svært kritiske til de fleste forslagene som kystfiskeutvalget har forslått.
Årsmøtet mener at det i utvalgsinnstillingen ligger så mange prinsipielle endringer av
Å
68
gjeldende fiskeriforvaltning som en ikke kan være med på. Årsmøtet finner derfor på
prinsipielt grunnlag å gå mot hele utvalgsinnstillingen. ”
Dirigenten gav så ordet fritt, og følgene hadde ordet:
Erling Skåtøy
Paul Harald Leinebø med forslag:
Sak 7
Foreslår stryking av siste setning i pkt 4. Strukturordninger
-”Årsmøtet vil derfor ikkje tilrå at en foretar ytterligere økning i kvotetakene for
havfiskeflåten i denne omgang.”
Paul H Leinebø
Herøy Fiskarlag
Hilmar Blikø til pkt 8
Lars Erik Hopmark med replikk til Paul Harald Leinebø
Ole Morten Sorthe med replikk til Hilmar Blikø
John Andreas Eivindsen med tilleggspkt til pkt 9:
Tillegg til pkt. 9
Årsmøtet mener at fartøygrupper med faste båtkvoter, må få mulighet for å overføre en
viss prosent (10 %) av sin kvote fra et driftsår til et annet.
Dirigent gav beskjed om at de som hadde forslagsendringer måtte tegne seg på talerlisten før
strek ble satt.
Jon Grimstad
Ole Mindor Myklebust med endringsforslag pkt 8:
Sak 7. Punkt. 8 siste avsnitt
Det går ut.
Ole M. Myklebust
Knut Henden med endringsforslag til pkt 8:
Forslag til endring i kvalitet 8
At avsnitt 4 strykes. (trekkes)
30-10-08 Knut Henden
69
Einar Rodt med endringsforslag pkt 3:
4. Strukturordning
Forandring av ordlyd siste avsnitt. Forslag:
”For fartøygruppen 11 – 15 meter tilrår vi at kvotetaket settes til 3+3”
Einar Rodt
Strek satt
August Fjellskår
Paul Gustav Remøy
Åge Birger Hofseth
Knut Henden
Nils Myklebust
Ole Morten Sorthe
Svein Røsok
John Bjørnholm
Dirigenten gav så ordet til Vidar Ulriksen for en oppsummering.
Remi Teistklub takket Vidar Ulriksen for innlegget og overrakte boka ”Havdrønn” av Leo
Oterhals.
Dirigenten tok deretter saken opp til avstemming, med følgende resultat:
Pkt 1-4 til og med nest siste setning i 3.dje avsnitt
Enstemmig vedtatt
Paul Harald Leinebøs forslag om å stryke siste setning i 3.dje avsnitt i pkt 4
Enstemmig vedtatt
Pkt 4 siste avsnitt til og med nest siste setning
Enstemmig vedtatt
Endringsforslag fra Einar Rodt i siste setning i Pkt 4
Vedtatt mot 8 stemmer
Pkt 5,6,7,8 minus siste avsnitt
Enstemmig vedtatt
Forslag fra Ole Mindor Myklebust og Knut Henden om at siste avsnitt pkt 8 strykes
Enstemmig vedtatt
70
Pkt 9
Enstemmig vedtatt
Tilleggsforslag fra John Andreas Eivindsen i pkt 9
Enstemmig vedtatt
Pkt 10
Enstemmig vedtatt
Dirigenten gav ordet til seksjonsleder i Fiskeridirektoratet Anne Kjos Veim som innledet i
SAK 8
RESSURS OG REGULERINGER AV FISKET I 2009
Dirigenten takket for innledningen og gav deretter ordet til havforsker Jens Christian Holst fra
Havforskningsinstituttet som så holdt sin innledning i saken.
Daglig leder Ole Morten Sorthe refererte styrets forslag til vedtak:
”
1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Anne Kjos Veim og Jens
Christian Holst til orientering.
2. Årsmøtet konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for flere
av de kommersielle bestandene som Norge er med og beskatter. Årsmøtet har som
grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at forskernes råd
må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter.
3. Årsmøtet viser til at de fleste fiskeriene nå er lukket, og at det for de fleste av fiskeriene
for fartøy over 11 meter også er gitt tilbud om strukturordninger. Årsmøtet vil i den
sammenheng påpeke at etter en har innført stukturordninger, og aktørene har startet å
kjøpe ut kapasitet må gruppen forbli lukket. Etter årsmøtets mening må en være svært
restriktiv med å slippe nye aktører inn, det være seg rekrutteringskvoter eller flytting av
skjæringsdato mm.
4. Ressursfordeling mellom flåtegruppene
Årsmøtet er tilfreds med at Landsmøtet i Norges Fiskarlag klarte å skape et stort flertall
for en langsiktig fordeling av ressursene mellom flåtegruppene og at denne skal ligge fast
for en periode på 8 år. Årsmøtet setter sin lit til at fiskerimyndighetene følger opp dette
klare rådet og at fordelingen mellom gruppene blir stående i avtaleperioden.
5. Fylkesbinding
Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere tidligere anledninger har gått
inn for at fylkesbindingene i torskesektoren oppheves, og at det dermed blir en
likebehandling av torske- og sildesektoren. Sekundært at en ser flere fylker i
sammenheng.
71
6. Kysttorskvern
Årsmøtet har merket seg at i følge Havforskningsinstituttet er tilstanden til kysttorsken
dårlig og at det er behov for ytterligere vernetiltak for å redusere uttaket. Årsmøtet er
videre kjent med at det foreligger forslag om å frede hele eller deler av Borgundfjorden
samt at det er ønske om å justere fjordlinjene vestover fra Ålesund og nord mot Bud, slik
at Longvafjorden, som er en gytefjord for kysttorsk, vil bli liggende innenfor fjordlinjen.
Årsmøtet mener i utgangspunktet at kartlegging og forskning på kysttorskbestanden i dette
området ikke er tilstrekkelig nok til å iverksette såpass drastiske tiltak som fredning av
hele eller deler av Borgundfjorden. Aktiviteten i Borgundfjorden er falt dramatisk det siste
tiåret, og der er kun et fåtall yrkesfiskere som drifter aktivt i fjorden. I all hovedsak er det
fritidsfiskere med en begrensning på 7 garn (210 meter) som driver vårtorskefiske i
fjorden.
I den grad fritidsfiskerne følger redskapsbegrensningen på 7 garn, har nedgangen i antall
yrkesfiskere som drifter i fjorden medført at innsatsen (antall garn som fisker pr. døgn og i
løpet av sesongen) blitt kraftig redusert de siste 5 – 10 årene. Dette burde indikere at
fredning eller begrensning av innsatsen burde få utslag i en forbedret bestandsnivå av
torsk i dette fjordsystemet. Årsmøtet er derfor ikke enig med forskerne og
fiskeriforvaltningen om at fredning er et aktuelt tema på dette tidspunktet.
fiskeriaktiviteten i dette fisket. Etter hva årsmøtet kjenner til er det svært lite kontroll fra
Fiskeridirektoratet på om fritidsflåten holder seg til tillatt garnbegrensning og om alle
aktørene respekterer kravene til redskapsutforming (dybde på garn og om garnene står på
føtter). Fiskeridirektoratet har heller ikke fulgt opp sin egen forskrift i perioden 2002 2007, til tross for flere henvendelser fra Møre og Romsdal Fiskarlag om å ha påmelding til
fisket og derav å orientere aktørene om regelverket som gjelder i dette fisket.
torsk og kysttorsk, samt at det må være en tilfredstillende kontroll av fiskeriet, før en går
til fredning av fjorden. Når det gjelder flytting av fjordlinjen nord for Ålesund gir årsmøtet
sin tilslutning til dette.
Regulering av fisket i 2009
7. Årsmøtet går inn for at en regulerer fiskeriene etter samme mønster som i 2008, med
unntak av fiskeriene nevnt under;
Fiske etter bunnfisk ved Island
8. Trepartsavtalen mellom Norge, Island og Russland (Smutthullsavtalen) fra 1999 gir Norge
adgang til å fiske 500 tonn bunnfisk pluss bifangst og lodde i IØS (14.485 tonn i
2007/2008). Tidligere årsmøter i Møre og Romsdal Fiskarlag har påpekt at dette er en
særs dårlig avtale, og at den bør sies opp ved avtalens utløp.
Fiske etter lange, blålange og brosme ved Island har siden avtalens inngåelse i 1999 vært
regulert med at der kan delta 3 fartøyer etter loddtrekning.
Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke at der kan være grunnlag for å redusere antall til 2
fartøyer.
72
9. Norsk arktisk torsk
Årsmøtet et tilfreds med at den norsk – russiske fiskerikomisjonen fastsatte totalkvoten for
2009 til 525 000 tonn, inkludert 21.000 tonn norsk kysttorsk og 21.000 tonn ”Murmansk
torsk”.
Årsmøtet går inn for at en regulerer fisket med konvensjonelle fartøyer o/ 11 meter med
fartøykvoter med en moderat overregulering på 5 %.
For fartøy u/11 meter må det legges inn en betydelig høyere overregulering.
10. Tobis/ Øyepål og Havbrisling
Årsmøtet mener at Norge må komme frem til en felles forvaltning av tobis med EU.
11. Vassild
Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset store
områder til å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet mot å
fiske vassild i visse områder er regulert i forskrifter som regulerer fisket etter uer.
Årsmøtet mener at kvoten for 2009 må settes på minimum 15.000 tonn og at fisket
reguleres med like maksimalkvoter og at fisket åpnes den 15. februar. Årsmøtet etterlyser
mer forskning på bestanden av vassild.
12. Færøysonen
Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i færøysonen på minimum
6.000 tonn for år 2009. Årsmøtet konstaterer at man fra 2002 endret bifangstreglene til å
gjelde 30 % pr. døgn mot tidligere pr. tur. Årsmøtet anmoder norske myndigheter om å
forhandle frem den gamle bifangstregelen. Årsmøtet henstiller til forhandlingspartene å
komme fram til en avtale i god tid før årsskiftet.
13. Kvalfangst/ selfangst
Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser et begrunnet krav om at myndighetene
må legge forholdene til rette slik at kval og selfangstnæringen blir opprettholdt. Dette
både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet og at det også kan
opprettholdes et nødvendig miljø/kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen har nå
utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike ressurser enn
fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken rundt vern av
kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Årsmøtet mener det også må være
grunnlag til å kunne starte fangst på andre kvalarter.
Årsmøtet mener at kvalfangsten må reguleres med kun en fangstsone.
Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke selfangstnæringen. I
sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og bli i stand til å ta den
tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det gjelder bevilgninger.
14. Lodde
Årsmøtet viser til at den blandete Norsk- Russiske fiskerikommisjon har fastsatt en TAC
på 380.000 tonn lodde og at den norske andelen er på 228.000 tonn.
Årsmøtet stiller spørsmål ved nødvendigheten av å sette av en forskningskvote på hele
10.000 tonn.
Møtet hevet kl 18.00 dag 1
Møtet satt igjen kl 09.35 dag 2
73
Dirigenten ønskte velkommen til nyankomne Tore Gjederø, ordføreren i Haram og Torstein
Kvalsvik.
Dirigenten ba om representantenes godkjenning til at Torstein Kvalsvik tiltrår plassen til Paul
Harald Leinebø fra Herøy Fiskarlag som forlot møtet etter dag 1.
Forslaget godkjent
Dirigenten gav deretter ordet fritt til sak 8.
Terje Blomvik
Lars Erik Hopmark
Vidar Ulriksen med svar til Hopmark
Kjell Lorgen med tilleggsforslag, nytt pkt 15:
Ålesund 30/10 – 08
Sak 8. Regulering av fisket i 2009.
Ekstra punkt nr 15
De siste 10 årene har norske linefartøyer hatt større og større problemer med å oppnå
lønnsom drift i grønlandske farvann i fisket etter kveite og blåkveite. Grunnen til dette
er store mengder spermasetthval som beiter og tar fangster fra lina under haling.
Dette har medført at det tradisjonelle norske linefiskeriet i grønlandske farvann er i
ferd med å stoppe helt opp.
For å sikre et fortsatt norsk linefiskeri ved Grønland forslår årsmøtet at de tildelte
norske kvotene av torsk ved Grønland forbeholdes konvensjonelle fartøyer da
hvalproblemene er betydelig mindre i fisket etter torsk.
Kjell Lorgen
Ålesund Fiskarlag
Erling Skåtøy
Arild Gjøsund med endringsforslag og tilleggsforslag til pkt 9:
Endring pkt 9. Lgd over og under 11 m forandres til hj.lgd over og under 11 m.
Nytt pkt: Årsmøtet foreslår at hj.lgd og ikke faktisk lengde legges til grunn for
fordeling og refordeling i torsk og makrellfisket 2009
Arild Gjøsund
Jarle Westgård
Ole Mindor Myklebust med tilleggsforslag, nytt pkt 8 b, nytt pkt 16 og nytt pkt 17:
Nytt punkt 8 B
Forhandlingene med EU, Færøyane og Grønland.
Årsmøtet krev at Norge i kommende forhandlinger vedrørende neste års kvoter legger
74
større vekt på balansen i resultatet under forhandlingene. Det kan ikke være gitt at ei
auke av torskekvoten i Barentshavet på 20 % skal gi en tilsvarende auke til tredjeland
uten at det er balanse i avtalen. Norge kan heller ikke akseptere at tredjeland har
diskriminerende regelverk.
Nytt punkt 16. Hummerreguleringen
Årsmøtet tar gjeldende forskrifter vedrørende hummerreguleringene til etterretning.
Det er store forskjeller på det grunnlag myndighetene har lagt til grunn i gjeldende
forskrift til regulering og den faktiske observasjonen vi har her i fylket når det gjeld
hummerbestand. Årsmøtet vil derfor oppfordre/kreve at HI setter i gang et
overvakingsfiske på hummer på inntil 3 områder i Møre og Romsdal Fylke.
Nytt punkt. Sei Nord for 62°N
Konvensjonelle fartøy over 28 m som fisker med garn. Grunnet gjenstående kvote på
sei dei to siste år og med den kvoten som foreslås for 2009 gives det grunnlag for et
fritt fiske. Årsmøtet går derfor inn for fritt fiske på sei for denne gruppen.
Remi Teistklub med endringsforslag fra styret:
Årsmøtet går inn for at en regulerer fisket med konvensjonelle fartøyer med
hjemmelslengde o/ 11 meter med fartøykvoter med en moderat overregulering på 5 %.
For fartøy med hjemmelslengde u/11 meter må det legges inn en betydelig høyere
overregulering.
Remi Teistklub
Dirigenten spurte Arild Gjøsund om han med hensyn til styrets endringsforslag ville trekke
tilbake første punkt i sitt forslag. Det ville Gjøsund.
Torstein Kvalsvik med tilleggsforslag pkt 14:
14.
Ved en eventuell konsumkvote (Rognlodde) meiner Årsmøtet at den skal fordeles
prosentvis på gruppenivå, altså egen faktor for konsumkvoten slik praksis var ved siste
vinterloddefiske.
Ålesund 31-10-08 Torstein Kvalsvik
Martin Leinebø med forslag om nytt pkt 18
Makrell
Årsmøtet vil at Fiskeridirektoratet ser på fordelingen av makrell mellom lengdegruppene i
krok- og garnflåten.
Martin Leinebø
75
Vidar Ulriksen med svar
Kåre B. Holm
Dirigentene spurte om noen i forsamlingen hadde flere forslag til det vedtak. Det var det ikke.
Strek satt.
Dirigenten gav ordet til Anne Kjos Veim for en oppsummering.
Styreleder Remi Teistklub takket så Anne Kjos Veim for innledningen og overrakte boka
”Havdrønn” av Leo Oterhals.
Dirigenten gikk så til avstemming i saken, med følgende resultat:
Pkt 1-8
Enstemmig vedtatt
Tilleggsforslag fra Ole Mindor Myklebust i pkt 8
Enstemmig vedtatt
Pkt 9 første avsnitt
Enstemmig vedtatt
Endringsforslag fra styret i pkt 9 avsnitt 2 og 3
Enstemmig vedtatt
Tilleggsforslag fra Arild Gjøsund i pkt 9
Enstemmig vedtatt
Pkt 10-14
Enstemmig vedtatt
Tilleggsforslag fra Torstein Kvalsvik pkt 14
Enstemmig vedtatt
Forslag fra Kjell Lorgen om nytt pkt 15
Vedtatt mot 1 stemme
Forslag fra Ole Mindor Myklebust om nytt pkt 16
Enstemmig vedtatt
Forslag fra Ole Mindor Myklebust om nytt pkt 17
Enstemmig vedtatt
76
Forslag fra Martin Leinebø om nytt pkt 18
Enstemmig vedtatt
Dirigenten gav så ordet til Svein Løkkeborg fra Havforskningsinstituttet som innledet i
SAK 9
KAMPEN OM SJØAREALET.
OLJE, SEISMIKK, HAVVINDMØLLER OG FISK
Dirigenten takket Løkkeborg for innledningen og gav ordet til Nils Myklebust som holdt sin
innledning i saken.
Dirigenten takket Myklebust for innledningen og gav ordet til Ole Morten Sorthe som
refererte styrets forslag til vedtak i saken:
”
1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Svein Løkkeborg,
Havforskningsinstituttet og Nils Myklebust til orientering.
2. Årsmøtet konstaterer at kampen om sjøarealene har spisset seg til de siste årene, og at
stadig flere aktører ønsker å bruke de tradisjonelle fiskefeltene. Årsmøtet vil i den
sammenheng vise til de betydelige arealer som er, og ønskes, ”beslaglagt” for olje- og
gassutvinning, turisme, akvakultur og utbygging av havvindmøller. Årsmøtet vil spesielt
vise til at det er søkt eller planlagt søkt for vindmølleparker over store havområder. Flere
av disse parkene er planlagt på viktige fiskeog gyteområder.
3. Årsmøtet er klar på at det er viktig å finne frem til gode løsninger for sameksistens
mellom de næringer som skal operere på samme havområder. Både fiskeri- og
oljenæringen viktige næringer for nasjonen. Årsmøtet vil påpeke at fiskerinæringen høster
på en fornybar ressurs og vil bli viktigere etter hvert som olje- og gassressursene en gang
tar slutt.
4. Årsmøtet er bekymret for den økende seismiske aktiviteten de siste årene, og de
konsekvenser dette får for utøvelsen av fisket. Når det gjelder diskusjonen om seismikk er
skadelig for fisken, til dette konstaterer årsmøtet at der er delte meninger blant forskerne.
Det som er hevet over en hver tvil er at seismikkskytingen hindrer utøvelsen av fisket og
fører til lavere fangst blant de fartøy som fisker i området.
I den sammenheng vil årsmøtet påpeke at mange av fiskefartøyene i dag har stramme
økonomiske rammer for å oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet. Når et fiskefartøy blir
”presset” bort fra et fiskefelt vil dette påvirke fartøyets konkurranseevne og vil få direkte
økonomiske konsekvenser for rederi og fisker.
Når det gjelder seismikkskyting er årsmøtet kritisk over det omfanget denne virksomheten
har fått i de siste årene. En kan også vise til flere eksempler der Oljedirektoratet har gitt
tillatelse til seismiske undersøkelser til tross for at Fiskeridirektoratet har anbefalt at
tillatelse ikke bør bli gitt. Årsmøtet mener dette klart viser at fiskeriinteressene ikke blir
prioritert når det spisser seg til.
Årsmøtet er innforstått med at det må foretas seismiske undersøkelser for å opprettholde
petroleumsindustriens krav og behov for utvikling av nye og eksisterende felt. Årsmøtet
77
kan imidlertid ikke godta at fiskerinæringen blir tilsidesatt gang etter gang. Skal en få til
en tilfredsstillende sameksistens må alle parter gi hverandre innrømmelser og tilpasninger.
Årsmøtet vil foreslå følgende tiltak for å få til en tilfredsstillende sameksistens;
Det etableres en minsteavstand mellom fiskeriaktivitet og seismikk på 10 nm (18,5
km).
Det må etableres en bedre skolering om fiskeri blant nøkkelpersonell i
seismikkindustrien. Årsmøtet tilrår at skipper, fiskerikyndig, partychief, client og
den/de ansvarlige på søkende selskaper kurses i norsk fiskeri og norsk
fiskerilovgivning.
Det etableres en egen avdeling i Fiskeridirektoratet som arbeider med saksområdet
olje, seismikk og fisk. Årsmøtet er ikke tilfreds med at Fiskeridirektoratet har
desentralisert dette arbeidet til tre regioner. Etter årsmøtets mening vil dette svekke
fiskeriinteressene.
Det settes krav om at seismikkfartøyer som skal operere i norske farvann kan spores
av Fiskeridirektoratet, og at det settes krav om at det installeres utstyr som kan logge
seismikkskipenes aktivitet og skyting.
Det må etableres et bedre planverktøy som kan brukes av Oljedirektoratet,
Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Norges Fiskarlag i søknadsprosessen
forut for seismiske undersøkelser.
En må finne frem til bedre metoder for kunngjøring av undersøkelser.
Det må etableres gode erstatningsordninger for fiskefartøyer som må vike.
5. Årsmøtet konstaterer at det er et underskudd på elektrisk kraft flere steder i landet, ikke
minst i Midt-Norge. Videre har Norge internasjonale forpliktelser på at en større andel av
kraftproduksjonen skal være ”grønn”. I den sammenheng er det kommet flere nye
vindkraftprosjekter på land og i strandsonen langs kysten de siste årene.
Årsmøtet har merket seg at det er stor motstand fra lokalbefolkningen rundt disse
prosjektene og at dette har vært medvirkende til at konsesjoner ikke har blitt gitt. Som en
reaksjon på denne motstanden er det gitt signaler fra flere hold, også fra ledende
politikere, om at en må forsøke å plassere vindmøllene såpass langt fra land at de ikke
påfører en ”visuell forurensing” for innbyggerne på land.
På denne bakgrunn har nå kraftselskapene rettet fokus mot de områdene som ikke kan
observeres fra land. Dagens vindmølleteknologi setter krav om at vindmølleparkene ligger
i rimelig nærhet til et nettilknytningspunkt for el-nettet, samt at de bunnfaste møllene ikke
kan stå på dypere vann enn 40 – 70 meter. I praksis vil dette medføre at en oppretter
offshore vindmølleparker i området fra grunnlinjen og ut til 6 – 12 nm fra land. I dette
området er fiskeri aktiviteten høyest og en utbygging av vindmøller her vil følgelig være
til stort hinder for utøvelsen av fisket.
Årsmøtet kan i den sammenheng vise til planene Trønder Energi har for vindmøllepark på
Buagrunnen som vil legge beslag på så godt som hele fiskefeltet. Buagrunnen er godt
dokumentert som et svært viktig fiskefelt for alle redskapstyper og må betraktes som tapt
om Trønder Energi får gjennomslag for sine planer.
Årsmøtet mener at det snarest må komme på plass en helhetlig plan for utbygging av
offshore vindmølleparker og forventer at myndighetene ikke velger ”minste motstands
vei”, ved at motstanden fra land skal få gjennomslag m.h.p. ”visuell forurensing” og at
fiskerinæringen også i denne saken ser ut til å få lite forståelse for sine behov.
78
6. Årsmøtet viser til den praksis som er høstet fra nær 40 års erfaring med oljeaktivitet i
Nordsjøen, der oljenæringen nærmest har tatt seg til rette og fiskeriene dermed stadig har
tapt viktige fiskefelt. Årsmøtet setter som krav at utbygging av nye oljefelter skal skje i
nært samarbeid med fiskerinæringen, også når det gjelder plassering av installasjoner,
rørledninger osv. Videre er det et ufravikelig krav at alle oljeinstallasjoner, plattformer og
undervannsinstallasjoner skal ha minimale sikkerhetssoner, være til minimalt hinder for
utøvelsen av fisket, og at alle rørledninger skal være overtrålbare.”
Dirigenten gav deretter ordet fritt, og følgende hadde ordet:
Knut Arne Teistklub
Jakob Strand
August Fjellskår
Øystein Dretvik
Jakob Strand replikk
Dirigenten ba om at de som har forslag til vedtak måtte tegne seg på talerlisten.
Øystein Dretvik med svar til Strand
Ole Morten Sorthe
Leif Steinar Alnes med forslag til nytt pkt:
Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at Stortinget må nedsette en
granskningskommisjon for å gjennomgå all seismikkaktivitet og tillatelser gitt mot
alle faglige råd for hele året 2008 i NØS.
Granskningen må omfatte O.D’s informasjon til Stortinget om at det ikke har vært
konflikter i Nordsjøen, men sameksistens i tidligere år.
Leif S. Alnes
Strek satt
Hallgeir Holmeseth
Johannes Kjøde
Terje Ekornesvåg
Erling Skåtøy
Vidar Ulriksen, som også hilste fra statssekretær i Olje- og energidepartementet Liv M.
Stubholt
Svein Røsok
Knut Arne Høyvik med saksopplysning
Tom Gjederø
Kåre B. Holm
Dirigenten gav ordet til innlederne Svein Løkkeborg og Nils Myklebust for oppsummering i
saken.
Styreleder Remi Teistklub takket Løkkeborg og Myklebust for innledningene og overrakte
boka ”Havdrønn” av Leo Oterhals.
79
Dirigenten gikk så til avstemming i saken, med følgende resultat:
Pkt 1-6
Enstemmig vedtatt
Forslag fra Leif Steinar Alnes om nytt pkt 7
Enstemmig vedtatt
Møtet hevet for lunsj kl 13.30
Dirigenten ba om representantskapets godkjenning av permisjonssøknad fra Per Morten
Aarseth
Søknad om permisjon!
Søker om permisjon fra kl 14.00
Per Morten Aarseth
Giske Fiskarlag
Dirigenten gav så ordet til Audun Stautland fra Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag som
innledet i:
SAK 10
ORGANISASJONSSAKER
Dirigenten takket Stautland for innlegget og gav ordet til Ole Morten Sorthe som innledet i
samme sak.
Dirigenten gav deretter ordet til meddirigent Terje Ekornesvåg som refererte styrets forslag til
vedtak i saken:
”
1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Audun Stautland og Ole
Morten Sorthe til orientering.
2. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil påpeke nødvendigheten av å ha en sterk faglig
organisasjon for å fremme og ivareta de interesser som fiskerne har for å utøve sitt yrke. I
den sammenheng vil årsmøtet påpeke at det er svært viktig for et så stort og aktivt
fiskeridistrikt som vårt å ha en god oppslutning om organisasjonen. For å øke lagets
innflytelse både innad i Norges Fiskarlag og hos myndighetene, er det etter årsmøtets
mening viktig å øke medlemsoppslutningen i laget.
Gjennom medlemskapet sitt i Norges Fiskarlag kan medlemmene være med å påvirke
myndighetene i saker som er av interesse for fiskerne. Norges Fiskarlag har et nært
samarbeid med sentrale og lokale myndigheter for å bringe fram saker etter råd fra
medlemmer. Årsmøtet vil oppfordre medlemmene til aktivt å bruke laget ved å henvende
seg til styre og administrasjon med saker de brenner for.
For å bidra til at fylkeslaget skal få videreformidlet et mest mulig representativt syn fra
80
våre medlemmer er det viktig at lokallagene kommer med sine synspunkt både når det
gjelder høringssaker, regelverk og synspunkter for øvrig.
3. For å øke oppslutningen om laget mener årsmøtet det er nødvendig å gi medlemmene
gode tilbud av så vel faglig arbeid for å ivareta medlemmenes interesser, som å ha gode
medlemsfordeler. Årsmøtet ber derfor Norges Fiskarlag om å intensivere arbeidet for å
utvikle flere og bedre medlemsfordeler.
4. Årsmøtet vil henstille alle fiskere om å støtte opp om organisasjonen. En oppfordrer
derfor alle lokallagene og enkeltmedlemmer om å delta aktivt og reklamere om
organisasjonens arbeid og betydning slik at medlemstallet i Møre og Romsdal Fiskarlag
kan holdes så høyt som mulig. Årsmøtet vil også vise til at det er flere fartøyer med
uorganisert mannskap. Her ligger det et stort medlemspotensial som den enkelte reder/
medlem må ta ansvar for.
5. Årsmøtet mener at Møre og Romsdal Fiskarlag har tradisjon for å ligge i front når det
gjelder å benytte seg av moderne teknologi for å informere medlemmene. Årsmøtet vil i så
henseende trekke frem at Møre og Romsdal Fiskarlag har, som det eneste fylkeslaget i
Norges Fiskarlag, en oppdatert hjemmeside der en omtrent daglig legger ut nyheter og
informasjon til medlemmer. I tillegg sender Møre og Romsdal Fiskarlag ut viktig
informasjon til påmeldte medlemmer på SMS.
Årsmøtet mener en fortsatt må ligge i front med å utnytte ny informasjonsteknologi og gir
derfor sin tilslutning til at en i større grad en tidligere sender ut saker til lokallagene på epost og at hvert enkelt lokallag får tildelt sin egen e-postadresse fra Møre og Romsdal
Fiskarlag (eks. sandoy.fiskarlag@mrfisk.no). De enkelte lokallag avgjør selv hvem som
skal motta denne e-posten. Årsmøtet påpeker at de enkelte lokallag som ikke ønsker å
benytte e-postsystemet fortsatt må få relevant korrespondanse tilsendt i post.
6. Årsmøtet viser til tidligere vedtak om at Møre og Romsdal Fiskarlag må drives mest
mulig rasjonelt og kostnadseffektivt. I den sammenheng viser årsmøtet til debatten og
synspunkter som fremkom på organisasjonskonferansen i Kristiansund 30. mai 2008, hvor
kontorstrukturen var drøftet.
Årsmøtet konstaterer at bruken av Kristiansundskontoret var lavt de dagene det var
bemannet og at det neppe forsvarer kostnadene. Årsmøtet er derfor innstilt på at en
avvikler leieforholdet for Vågeveien 6 i løpet av 2009.
Flere lokallag har selv pekt på at man burde danne større enheter. Årsmøtet er kjent med
at det er flere lokallag som ikke tilfredsstiller Norges Fiskarlag sine lover når det gjelder
de krav som stilles med hensyn på antall medlemmer, avholdelse av årsmøter og valg av
lovpålagte styrer i lokallagene. Årsmøtet pålegger derfor styret om å intensivere arbeidet
med å få de lag som ikke fungerer oppløst, eller sammenslått med nabolag. I den grad det
er nødvendig må styret benytte § 13 i mønsterlovene for lokale fiskarlag.
8. Årsmøtet viser til at fiskere er selvstendig næringsdrivende i skatt- og trygderettslig
81
forstand og er ikke omfattet av Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som resten av de
ansatte i Norge. Når fiskerne når pensjonsalderen på 67 år vil en fisker kun ha utbetalinger
fra folketrygden å støtte seg på om en ikke har tegnet private pensjonsordninger. Årsmøtet
er av den klare oppfatning at de som kun har folketrygden om 20 til 30 år vil komme
svært dårlig ut.
Årsmøtet er derfor enig i at det er svært viktig at også fiskerne etablerer ordninger med
tilleggspensjon, for at også fiskerne skal ha en rimelig kjøpekraft som pensjonist.
I den sammenheng er det prisverdig at Mannskapsseksjonen og Båteierseksjonen er enig
om å innføre en pensjonsordning for mannskapet i fiskeflåten. Årsmøtet mener at den
fremforhandlede pensjonsordningen med Gjensidige er en god ordning. Imidlertid er
årsmøtet noe kritisk på prosessen forut for innføringen av ordningen. Årsmøtet kunne
tenke seg en mer demokratisk forankret prosess i forkant av innføringen av en ”tvunget”
trekkordning av mannskapet. Årsmøtet er tilfreds med at det nå er avklart at
pensjonstrekket må betraktes som frivillig.
Årsmøtet ser ingen betenkeligheter med at pensjonstrekket kan bli obligatorisk som det er
for alle andre lønnsmottakere. Dette fordrer imidlertid en demokratisk prosess i forkant
slik at ordningen er godt forankret i medlemsmassen. Årsmøtet vil derfor tilrå at en får inn
en hjemmel for pensjonstrekk i nye ansettelseskontrakter. Videre ønsker årsmøtet at
pensjonsordningen må kunne bli et spleiselag mellom den enkelte mannskap og rederi.”
Dirigenten gav deretter ordet fritt, og følgende hadde ordet:
Terje Blomvik til pkt 7
Remi Teistklub
Knut Henden
Strek satt
Dirigenten gav ordet til innleder Audun Stautland for en oppsummering.
Styreleder Remi Teistklub takket Stautland for innlegget og overrakte boka ”Havdrønn” av
Leo Oterhals.
Dirigenten gav deretter ordet til Ole Morten Sorthe for sin oppsummering i saken.
Dirigenten gikk så til avstemming i SAK 10 og stemte for hele forslaget under ett.
Enstemmig vedtatt
82
SAK 11 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR MØRE OG ROMSDAL
FISKARLAG
Leder i Lønnsnemnda Knut Henden refererte Lønnsnemndas innstilling:
”
1. Godtgjørelsen under omhandler Møre og Romsdal Fiskarlag og underliggende grupper og
utvalg.
2. Diettgodtgjørelsen og overnattingsutgifter utbetales i samsvar med de til enhver tid
gjeldende bestemmelser i Statens regulativ. Kilometersats for egen bil p.t kr 3,50 pr km.
Daggodtgjørelsen for 2009 fastsettes til kr 1.100,- Reiseutgifter dekkes etter legitimerte
utgifter.
3. Møre og Romsdal Fiskarlag dekker utgifter forbundet med reisekostnader og full pensjon
på hotellet i forbindelse med årsmøtet. Reisen dekkes etter regning (eventuell nødvendig
benyttelse av bil dekkes kilometergodtgjørelse etter statens satser). Kr 400,- til dekning av
eventuelle andre utgifter i forbindelse med møtet.
4. Godtgjørelse til styret for 2008
Formann:
Nestformann:
Styremedlemmer:
Telefongodtgjørelse formann:
kr 50.000,kr 15.000,kr 10.000,kr 6.000,-
5. Godtgjørelse til kontrollnemndas medlemmer settes til kr 1.000,- for år 2008.
6. Dirigenter og sekretærer under årsmøtet tilstås hver en godtgjørelse på kr 1.000,Ålesund den 31-10 2008
Knut Henden
/s
Odd Helge Farstad /s
Tor Einar Kjønnø /s
”
Dirigenten stemte over Lønnsnemdas innstilling i sin helhet
Enstemmig vedtatt
Dirigenten gav ordet til Ole Morten Sorthe i
SAK 12
TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE
Dirigenten refererte så styrets forslag til vedtak:
”Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag gir styret fullmakt til å fastsette sted og tid for
årsmøtet i 2009.
Årsmøte ber styret vurdere om det kan være hensiktsmessig å arrangere årsmøtet på et annet
tidspunkt enn oktober/ november. ”
Ordet ble deretter gitt fritt, og følgende hadde ordet:
Dirigenten gikk så til avstemming i saken
Enstemmig vedtatt
83
SAK 13
BUDSJETT FOR 2009
”Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag gir styret i Møre og Romsdal Fiskarlag
fullmakt til å utarbeide budsjett for 2009.”
Dirigenten gav ordet fritt, og følgende hadde ordet:
Gunnar Støbakk, som etterlyste fremlegg av budsjett.
Dirigenten gikk så til avstemming i saken
Enstemmig vedtatt
SAK 14
VALG
Leif Steinar Alnes i Valgnemnda refererte Valgnemndas innstilling:
”
Valgnemndas innstilling
Valgnemnda har avholdt to telefoniske møter den 17. og 20. oktober 2008 og legger frem en
slik enstemmig innstilling.
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag
Innstilling
Vara
Vara
Remi Teistklubb
Jarle Valderhaug
Tormund Grimstad
Tormund Grimstad
Stian Teisklub
Bjørn Giske
Vara
Vara
Terje Sævik
John A. Eivindsen
Lars Halvorsen
Andreas Leine
John A. Eivindsen
Lars Halvorsen
Vara
Vara
Fred Ove Urkedal
Lars H. Nyvoll
Øivind Uran
Leif Egil Grytten
Lars H. Nyvoll
Øivind Uran
Vara
Vara
Paul Kåre Aandahl
Øivind Stokke
Ronny Groven
Ivar Gustad
Øivind Stokke
Ronny Groven
Leder
Nestleder
Remi Teistklub
Paul Kåre Aandahl
Lars Erik Hopmark
Per Jan Kvalsvik
Kontrollnemnd
Leder
Medlem
Innstilling
Gunnar Støbakk
Kolbjørn Gården
Gunnar Støbakk
Kolbjørn Gården
84
Medlem
Kåre Hoksnes
Kåre Hoksnes
Vara
Jan Ole Stokke
Jan Arve Drabløs
Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SuRoFi)
I dag
Innstilling
1
Vara
Vara
Magne Grytten
Lidvar Bjørnøy
Erling Grytten
Magne Grytten
Lidvar Bjørnøy
Erling Grytten
3
Vara
Vara
Bjørn Giske
Jarle Valderhaug
Kurt Skjong
Bjørn Giske
Jarle Valderhaug
Kurt Skjong
5
Vara
Vara
Ståle Otto Dyb
Per Morten Aarseth
Kai Ytterland
Ståle Otto Dyb
Per Morten Aarseth
Kai Ytterland
7
Vara
Vara
Martin Leinebø
Tore Hauge
Hans Kvalsvik
Martin Leinebø
Tore Hauge
Hans Kvalsvik
9
Vara
Vara
Kjell O. Solheim
Per Sunde
Karl Otto Risbakk
Hans Ole Inderhaug
Per Sunde
Karl Otto Risbakk
11
Vara
Vara
Bjørn Sande
Gunnar Stokke
Runar Kvalsund
Bjørn Sande
Gunnar Stokke
Runar Kvalsund
13
Vara
Vara
Bernt Åsbø
Rune Janbu
Svein Ole Myrbø
Bernt Åsbø
Rune Janbu
Svein Ole Myrbø
15
Vara
Vara
Svein Ole Sæther
Sindre Johan Dyb
Per Oscar Rotnes
Sindre Johan Dyb
Per O. Rotnes
Kåre Dyb
2,4,6,8,10,12,14 og 16 er på valg i 2009.
Representantskapet i Norges Råfisklag
1
Vara
Vara
Knut Henden
Knut Ole Kvernen
Terje Sandø
Terje Sandø
Knut Ole Kvernen
Tor Gunnar Otterlei
3
Vara
Vara
Pål Olav Rotøy
Kolbjørn E. Gården
Sigbjørn Utheim
Pål Olav Rotøy
Kolbjørn E. Gården
Sigbjørn Utheim
2 og 4 er på valg i 2009.
85
Delegater til Norges Fiskarlags Landsmøte 2009
Vara
Vara
2007
Svein Røsok
Arve Myklebust
Lars Halvorsen
Innstilling 2009
Svein Røsok
Petter Geir Smådal
Lars Halvorsen
Vara
Vara
Trond Magnussen
Svein Ole Sæther
Fred Ove Urkedal
Trond Magnussen
Leif Steinar Alnes
Fred Ove Urkedal
Vara
Vara
Anders E. Solheim
Kurt Skjong
Bjørn Giske
Kurt Skjong
Bjørn Giske
Tormund Grimstad
Vara
Vara
Martin Leinebø
Gunnar Støbakk
Tore Hauge
Martin Leinebø
Gunnar Støbakk
Tore Hauge
Per Jan Kvalsvik
Per Jan Kvalsvik
Vara
Vara
Kjell Inge Hole
Bjørn Brevik
Kjell Inge Hole
Bjørn Brevik
Vara
Vara
Jan Ole Stokke
Nils Roger Mork
Ivar Gustad
Øivind Stokke
Gunnar Stokke
Ivar Gustad
Vara
Vara
Helge Aukan
John Bjørnholm
Bodvar Åsbø
Helge Aukan
John Bjørnholm
Bodvar Åsbø
Vara
Vara
Torkil Hopmark
Lars Erik Hopmark
Pål Olav Rotøy
Torkil Hopmark
Paul Kåre Aandahl
Pål Olav Rotøy
Valgnemnd til årsmøtet i 2009
Ringnot
Bankline
Kystnot
Industritrål
Kyst (nord)
Kyst (sør)
Trål
Arve Myklebust
Leif Steiar Alnes
Jon H. Kjønnø
Torkil Hopmark
Bodvar Åsbø
Martin Leinebø
Kurt Skjong
Arve Myklebust
Leif Steiar Alnes
Jon H. Kjønnø
Torkil Hopmark
Bodvar Åsbø
Martin Leinebø
Kurt Skjong
Leder
Arve Myklebust
Arve Myklebust
20. oktober 2008
Arve Myklebust /s
Leif Steinar Alnes /s Jon Hermann Kjønnø /s
Bodvar Åsbø /s
Martin Leinebø /s
86
Torkil Hopmark /s
Kurt Skjong /s
”
Dirigenten gav så ordet fritt, og følgende hadde ordet:
Knut Henden med endringsforslag på kandidat til representantskapet i Råfisklaget.
Forslag på endring
John Bjørnholm foreslåes i stedet for Pål Olav Rotøy
Knut Henden
Dirigenten foretok så valgene enkeltvis med følgende resultat:
Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag
Vara
Vara
Tormund Grimstad
Stian Teisklub
Bjørn Giske
ny
ny
ny
Vara
Vara
Andreas Leine
John A. Eivindsen
Lars Halvorsen
ny
gjenvalg
gjenvalg
Vara
Vara
Leif Egil Grytten
Lars H. Nyvoll
Øivind Uran
ny
gjenvalg
gjenvalg
Vara
Vara
Ivar Gustad
Øivind Stokke
Ronny Groven
ny
gjenvalg
gjenvalg
Leder
Lars Erik Hopmark
Kontrollnemnd
Leder
Medlem
Medlem
Gunnar Støbakk
Kolbjørn Gården
Kåre Hoksnes
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
Vara
Jan Arve Drabløs
ny
Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SuRoFi)
1
Vara
Vara
Magne Grytten
Lidvar Bjørnøy
Erling Grytten
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
3
Vara
Vara
Bjørn Giske
Jarle Valderhaug
Kurt Skjong
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
87
5
Vara
Vara
Ståle Otto Dyb
Per Morten Aarseth
Kai Ytterland
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
7
Vara
Vara
Martin Leinebø
Tore Hauge
Hans Kvalsvik
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
9
Vara
Vara
Hans Ole Inderhaug
Per Sunde
Karl Otto Risbakk
ny
gjenvalg
gjenvalg
11
Vara
Vara
Bjørn Sande
Gunnar Stokke
Runar Kvalsund
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
13
Vara
Vara
Bernt Åsbø
Rune Janbu
Svein Ole Myrbø
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
15
Sindre Johan Dyb
gjenvalg
Vara Per Oscar Rotnes
gjenvalg
Vara Kåre Dyb
ny
Representant 2,4,6,8,10,12,14 og 16 er på valg i 2009.
1
Vara
Vara
Terje Sandø
gjenvalg
Knut Ole Kvernen gjenvalg
Tor Gunnar Otterlei ny
3
John Bjørnholm
ny
Vara
Kolbjørn E. Gården gjenvalg
Vara
Sigbjørn Utheim
gjenvalg
Representant 2 og 4 er på valg i 2009.
Endringsforslaget fra Knut Henden om John Bjørnholm som ny representant ble stemt over og
ble enstemmig vedtatt. John Bjørnholm ble også valgt inn i Valgnemnda til Råfisklaget.
Delegater til Norges Fiskarlags Landsmøte 2009
Vara
Vara
Svein Røsok
Petter Geir Smådal
Lars Halvorsen
Vara
Vara
Trond Magnussen
Leif Steinar Alnes
Fred Ove Urkedal
88
Vara
Vara
Kurt Skjong
Bjørn Giske
Tormund Grimstad
Vara
Vara
Martin Leinebø
Gunnar Støbakk
Tore Hauge
Vara
Vara
Per Jan Kvalsvik
Kjell Inge Hole
Bjørn Brevik
Vara
Vara
Øivind Stokke
Gunnar Stokke
Ivar Gustad
Vara
Vara
Helge Aukan
John Bjørnholm
Bodvar Åsbø
Vara
Vara
Torkil Hopmark
Paul Kåre Aandahl
Pål Olav Rotøy
Valgnemnd til årsmøtet i 2009
Ringnot
Arve Myklebust
Bankline
Leif Steiar Alnes
Kystnot
Jon H. Kjønnø
Industritrål
Torkil Hopmark
Kyst (nord)
Bodvar Åsbø
Kyst (sør)
Martin Leinebø
Trål
Kurt Skjong
Leder
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
gjenvalg
Arve Myklebust gjenvalg
Alle valgene var enstemmig.
Ny styreleder Lars Erik Hopmark og nestleder Per Jan Kvalsvik ble valgt med akklamasjon.
Avgått styreleder Remi Teistklub ønskte det nye styret lykke til og takket for tiden sammen
med styret, administrasjon og medlemmene.
Dirigenten gav deretter ordet til den nye styrelederen Lars Erik Hopmark som takket for
tilliten.
Dirigenten spurte representantskapet om de ville ha protokollen opplest.
Det ville de ikke.
Dirigenten takket deretter representantene for oppmøtet og ønskte dem vel hjem.
Møtet hevet kl 16.00
Norleif Våge /s
Stig Jansen /s
89
STYRELEDERS TALE TIL ÅRSMØTET I 2008
Utsendinger og gjester.
På vegne av styret og administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag så vil jeg få ønske alle
hjertelig velkommen til årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag her på Rica Parken i Ålesund.
Spesielt så vil jeg ønske velkommen til
statssekretær Vidar Ulriksen.
Velkommen:
På bakgrunn av de siste ukers finansstorm så tenkte jeg litt på å foreslå ”for bakom skyene der er
himmelen alltid blå” som åpningssang, men når jeg funderte videre så kom jeg fram til at det
tross alt ikke står så ”gale” til med fiskerinæringen. Eller som bildet viser, plutselig så kommer
goflekken til syne på lodde.
Prisene er på tur opp, oljeprisen er på vei ned, renten er vel også så smått begynt å snu, og ikke
minst så gleder vi oss over at fiskerfradraget sannsynligvis blir økt til 150000 fra neste år.
Når også kvoterådene for mange av våre viktigste bestander er bedre enn på lenge så synes
jeg vi har mye positivt å se frem til.
Fiskerifylket Møre og Romsdal:
For å illustrere størrelsen på fiskerinæringen i fylket så vil jeg nevne at 22% av landets fiskere
kommer herfra og dette spenner fra den minste 1 manns sjark til den største havfiskefartøy.
Dette gjenspeiler også medlemsmassen i laget.
Vi fisker for 25% av førstehåndsverdien til en verdi av ca 4-5 mrd kroner. Til sammen
eksporteres det fisk og sjømat for 11-12 mrd kroner noe som utgjør 26% av landets
fiskeeksport.
Fiskerinæringen i Norge
Vi er landets nest største eksportnæring, etter oljen, og jeg mener vi bidrar sterkt til Norges
økonomi. Vi sysselsetter ca.10000 fiskere, og hvis vi regner at hver arbeidsplass på sjøen
genererer 5 på land så tror jeg at det er hold i den påstanden
Og ikke minst vi forsyner verden med høykvalitets mat. Norske fiskere bringer på land nesten
3 mill TONN pr år, og hvis vi steller ”den blå åker” rett så kan vi levere dette til evig tid. Vi
bidrar dessuten til en desentralisert bossetting, og vi er ei tradisjonsrik næring som er så å si
subsidiefri.
Vi har dessuten vært en stor kompetansebygger for den maritime næringen i Norge, og jeg
fristes nesten å spørre hvor vi hadde vært uten de mange spenstig og nytenkende
fiskebåtrederne og med et mannskap som var villig til å være med å satse nytt og
utradisjonelt. Kartet viser at Norge forvalter ett enormt havområde, og det er fiskerne som kan
skryte på seg æren for at AS Norge og fellesskapet rår over disse enorme områdene og
verdiene som befinner seg under og over bunnen.
Hjelp oss å forme fremtiden, kom med innspill
Vi skal på dette årsmøtet diskutere saker som jeg mener er viktige for at fiskerinæringen i
fylket, og i landet, og jeg anbefaler på det sterkeste at dere benytter anledningen til å komme
med innspill, for når vi i dag er så heldig at vi har besøk fra høyeste hold både fra Storting,
departement, og direktorat så skulle det ligge an til at meningene våre blir viderebrakt og ikke
minst tatt hensyn til.
90
Hvordan vil fiskeflåten se ut i fremtiden?
Når vi nå skal se inn i ”krystallkula” og prøve å spå fremtiden så er ikke det så enkelt. Ikke blir
det vel rett heller men noen grove linjer tror jeg vi greier å slå fast. Vi må i hvert fall ha en
felles forståelse for hvordan fremtiden kan bli mellom oss fiskere, forvaltning og de til enhver
tids sittende politiske myndigheter. Det er omtrent som branntrekanten, faller en ”side” bort så
slukker ilden. En av grunnforutsetningene er gode økonomiske rammebetingelser (les:
tilfredsstillende og stabile kvoter). Næringen vil da tørre å investere i båt og nytt utstyr, noe
som igjen vil gi lønnsomme, attraktive og trygge arbeidsplasser.
Jeg mener også at en differensiert fiskeflåte absolutt har vært en styrke for landet vårt. Noen
liker livet på en mindre båt mens andre igjen vil ha fastere ordninger. I tillegg så utnytter vi
best de samlede ressursene med en slik flåtestruktur. Men igjen, tidene kan forandre seg og da
må det handles ut fra det.
Vi må videre fortsette å se på hva vi til enhver tid kan gjøre for å få næringen til å fremstå som
en positiv og fremtidsrettet næring, både for å beholde det flinke mannskapet vi har, men også
for å greie å rekruttere nye. Vi kan nok slå fast at dette nok vil føre til at det blir færre båter
men med avløsermannskap og mer faste lønninger. Disse båtene vil også bli proppet med
høyteknologisk utstyr og i en større grad automatisering for å møte framtidas krav til kvalitet
og dokumentasjon. Det vil bli stilt stadig strengere krav til å være fisker og rederiene har et
stort ansvar i å legge til rette for en kompetanseheving i de ulike områder om bord. Det er også
i næringas interesse at vi setter høye miljøkrav. Og til sist så har jeg tro på en fiskareid flåte,
fisk er fortsatt jakt og må læres.
Ressurs og regulering:
Jeg sa en gang at jeg så fram til den dagen vi slapp å krangle om fordelingen av ressursene for
dette er uansett et nullsumspill, skal noen få mer så blir det mindre på andre. Men uansett, for å
i det hele tatt ha ressurser å fiske på så er det særs viktig med en bærekraftig forvaltning, og det
må ligge som et grunnsyn. Videre så tror jeg det er nødvendig med en stabil fordeling mellom
flåtegruppene, slik at den enkelte fiskebåtreder kan planlegge lenger enn 1 år av gangen. Selv
om dette kanskje gjør at enkelte flåtegrupper gjør det bedre enn andre i nuet så må vel
målsetningen være at alle gjør det kjempegodt til slutt. Synes det er gledelig at vi har så gode
bestander i de fleste fiskeslag. Rekordstor sildestamme, økning av torskekvoten med 20% og
sei og hysekvoter som vi faktisk ikke greier å fiske opp vitner om gode framtidsutsikter. I
tillegg så ser det ut som det blir loddefiske neste år, men det skal jeg ikke ha så stor formening
om er positivt eller negativt enda.
Kampen om sjøarealet:
Stadig flere aktører ønsker å bruke de tradisjonelle fiskefeltene. Det være seg olje/gass
utvinning, turisme, akvakultur, havvindmøller, og dette fører da naturligvis til en viss
arealkonflikt. Det er da viktig at myndighetene legger til rette for en god sameksistens, men
jeg synes likevel det må vektlegges sterkt at fiskerinæringen høster på fornybare ressurser som
vil bli viktigere etter hvert som olje/gass resursene en gang tar slutt. Jeg er oppriktig bekymret
for den stadig økende seismiske aktiviteten de siste årene. Vi kan sikkert diskutere til vi blir blå
om skadevirkningene men all den tid vi ikke vet så velger jeg å være skeptisk. Har vi råd til å
gamble med livet i havet?
Når det gjelder havvindmøller så skal våre politikere være klar over at kommer disse på
Buagrunnen så er det ”game over” for kystfiskerne på hele Romsdalskysten. Jeg sier bare:
Valget er deres.
Vi i fiskarlaget er nå mektig lei over at det dukker opp et prosjekt her og et prosjekt der, nå vil
91
vi ha ei helhetlig plan for hele landet slik at vi slipper denne både nødvendige og unødvendige
saksbehandlingen. Det har vært sagt før men jeg sier det igjen: Enkelte områder er mer sårbare
enn andre.
Fiskarlaget ønsker ikke aktivitet på Norland VI og VII og Troms II og Møreblokkene.
I tillegg så krever vi at vi forholder til vitenskapen i andre mulige ”petroleumsfrie” områder.
Økende aktivitet fordrer også styrket beredskap- seilingsleder.
Organisasjon:
Selv om også Fiskarlagsskuta av og til også er midt i stormen så er det min mening at dette er
ei god skute som nå er på vei inn i smulere farvann. Kanskje en del får skrekken etter sånne
opplevelser, som dette her, og vil av, men jeg håper da at nye eventuelt vil mønstre på og at vi
greier å manøvrere utenom de verste stormene for fremtiden.
Jeg synes det er nødvendig at et så stort og viktig fiskerdistrikt som vårt skal ha en god
oppslutning om organisasjonen. For å bidra til at fylkeslaget skal få videreformidlet et mest
mulig representativt syn så er det viktig at lokallagene kommer med sine synspunkter både
når det gjelder høringssaker, regelverk, og synspunkter for øvrig.
For å få til dette så må styret og administrasjonen jobbe videre med å prøve å styrke dialogen
mellom fylkeslag og lokallag. Vi må ligge i front med å benytte moderne teknologi for å
informere medlemmene, og dette gjelder selvsagt begge veier.
Med de begrensede ressurser vi rår over er det viktig at laget blir drevet så rasjonelt og
effektivt som mulig slik at medlemmene får rask og god saksbehandling i enkeltsaker. Men
like viktig er det at man da har mer tid til å reise og møte andre viktige beslutningstakere.
Kanskje vi endelig får tid til å møte for eksempel Mørebenken og fylkespolitikerne våre, for
disse må vi bli mye mer flink til å benytte.
Sammen er vi sterke, enkeltvis har vi ingen makt, og derfor er vi fortsatt helt avhengige av
den enkelte medlems oppslutning, og jeg håper derfor at fiskere i både Nord og Syd fortsatt
slutter opp om et sterkt Møre og Romsdal Fiskarlag.
Til slutt så vil jeg takke administrasjon, tillitsmenn i M&R Fiskarlag, og andre som arbeider
for en fortsatt sterk fiskerinæringa i Møre og Romsdal, for den innsatsen Dere har gjort for oss
fiskere i året som har gått.
Fremtiden kommer av seg selv, men fremskrittet må vi selv skape.
Med disse ordene så erklærer jeg årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag 2008 for åpnet.
Takk for oppmerksomheten.
92
ENDELIGE VEDTAK I SAK 7, 8, 9 og 10
SAK 7
HVORDAN VIL FISKEFLÅTEN SE UT I FREMTIDEN?
Vedtak:
1. Årsmøtet tar innledningen til statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og
kystdepartementet til orientering.
Fiskerinæringen har og skal fortsatt ha en viktig funksjon for å skape aktivitet,
sysselsetning, bosetning og dermed verdiskapning i kystdistriktene. En forutsetning
for dette er at det er et nært og godt samarbeid mellom næringa og politiske
myndigheter som kan være med på å utvikle norsk fiskerinæring videre.
Lønnsomhet
2. For at fiskenæringen skal fremstå som en attraktiv næring og dermed være med å sikre
både bosetning i distriktene og verdigfulle valutainntekter til Norge, er det viktig at en
legger til rette for at fiskeflåten får en tilfredstillende lønnsomhet. I den sammenheng
mener årsmøtet at fiskerinæringen må gies gode økonomiske rammebetingelser.
Eierskap til fiskeflåten
3. Årsmøtet viser til at det har vært, og er, en politisk enighet om å ha en differensiert
fiskeflåte i Norge. Dette har vært med på å styrke Norge sin posisjon som en ledende
fiskerinasjon. At den norske fiskeflåten har vært til stede og høstet langs kysten og i de
fleste havområder bidrar til å styrke Norges internasjonale posisjon.
Deltakerloven gir fiskerne en eksklusiv rett til å eie majoriteten i fiskefartøy. I loven er
det gitt dispensasjonsbestemmelser som gjør det mulig også for fiskeindustrien å ha
majoritetseierskap i fiskeflåten. Årsmøtet konstaterer at så nær som hele
ferskfisktrålflåten er eid av fiskeindustrien. Årsmøtet synes dette er svært beklagelig,
og viser at deltakerloven ikke er praktisert i henhold til formål og forutsetningen.
Årsmøtet finner denne uthulingen av loven svært uheldig.
Strukturordninger
4. Årsmøtet mener at det er særs viktig at fiskerinæringen har en tilfredstillende
lønnsomhet. I et samfunn der kostnadsnivået er økende og etterspørselen etter
kvalifisert arbeidskraft stadig øker, er det viktig at fiskeflåten får anledning til å være
lønnsom. I så måte mener årsmøtet det må legges opp til strukturordninger i
fiskeflåten som tilfredsstiller flåtens ønsker og behov.
Flere av medlemmene i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker forandringer og justeringer
i gjeldene ordninger, det være seg økning av kvotetak eller utviding av ordningen med
nye/ andre fiskeslag.
Møre og Romsdal Fiskarlag skal ivareta både fartøyeiere og mannskap og må derfor
balansere disse interessene, som ikke alltid er sammenfallende i havfiskeflåten.
Årsmøtet konstaterer at det er ulikt syn på økning i kvotetak mellom fartøyeier og
mannskap i disse spørsmålene.
Når det gjelder strukturkvoteordningen for kystflåten viser årsmøtet til tidligere
årsmøtevedtak, der en tilrår at alle fartøyene i samme gruppe får samme kvotetak,
93
uavhengig om en har strukturert før 2005 eller etter ”gjenåpningen” i 2007 (3+3) for
fartøy o/15 meter. For fartøygruppen 11 – 15 meter tilrår vi at kvotetaket settes til 3+3.
Rekruttering
5. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag finner det positivt at Fiskeri- og
Kystdepartementet endelig på nytt har satt fokus på hvordan man kan bedre
rekrutteringsmulighetene for ungdom som vil inn i fiskerinæringen gjennom prosjektet
”Økt rekruttering til marin sektor”.
Årsmøtet mener dette prosjektet må være med å bygge opp omdømmet til norsk
fiskerinæring, og få oss til å fremstå som en positiv og fremtidsrettet næring med
mange muligheter for de som satser på et yrke innen fiskeri.
Rederiene må satse på mannskapet sitt hvis de ønsker å beholde de. Det er Årsmøtets
oppfatning at fiskerinæringen selv, må legge en kraftside til for å bidra til økt
rekruttering til fiskerinæringen, og det handler like mye om å ta godt vare på å det
gode mannskapet vi allerede har i fiskeflåten.
Rederiene må ta ansvar og tilby gode fritidsordninger, fasiliteter og lønns- og
arbeidsforhold. Dette både kan koste penger og kreve holdningsendringer og
engasjement både i det enkelte rederi, om bord i fartøyet, skoleverket, øvrig
samfunnsliv, myndighetene og Fiskarlaget og øvrige organisasjoner.
Kompetanseheving
6. Et stadig strengere kvalitetskrav og regelverk å forholde seg til på alle nivå i
fiskeflåten fordrer at dette som fagområde vies mer oppmerksomhet i skoleverket, og
at etablerte fiskere gis mulighet til å heve sin kompetanse på de ulike områdene.
Årsmøtet ser med uro på mangelen på kvalifiserte maskinister. Ettersom fartøyene har
strukturert seg og fartøy og maskineri blir bare større og større, er konsekvensen at
maskinistenes papirer ikke blir tilstrekkelig for den stadig større maskinkraften.
Årsmøtet mener derfor det nå er viktig å lage gode overgangsordninger for
maskinsertifikat og kystskippersertifikat slik at maskinister og navigatører kan
oppgraderes i takt med fartøyet.
Det er viktig at fiskerne gis muligheten til å utfolde seg, og får utfordringer i form av
variert fiskeri og arbeidsformer. Rederne må bli flinkere å videreformidle kurstilbud
og også følge opp sitt mannskap aktivt slik at de får for eksempel krankurs,
kvalitetskurs, HMS- og verneombudskurs og andre relevante kurs.
Likestilling i flåten
7. Årsmøtet mener vi må legge til rette for at forholdene blir slik at kvinnene får sin
naturlige plass i fiskerinæringen. Fiskeryrket har endret seg og det finnes i dag mange
flere arbeidsområder som passer kvinner og deres krav til yrke, så nå må vi la
kvinnene slippe til!
Årsmøtet anser det slik at fiskerinæringa vil få et stort behov for kvinner som
arbeidskraft fremover ettersom de kan passe veldig godt til de ”nye” jobbene som nå
er blir stadig viktigere i fiskeribedrifter gjennom økt fokus på blant annet HMS,
kvalitet, egenkontroller, personalbehandling, kontakt med myndigheter, kunder og
språk, etc.
94
Kvalitet
8. Årsmøtet mener Regjeringens ferskfiskstrategi som har som mål å fremme høy
kvalitet på råvarene og produktene som tilbys i markedene er et positivt tiltak som
hilses velkommen.
Årsmøtet vil likevel påpeke overfor Regjeringen at det er viktig at man ikke henger
seg opp i fangstdato og sporing som et ”kvalitetsstempel”, men at man heller har fokus
på at det er selve fangstbehandlingen og behandlingen av sjømaten i hele verdikjeden
ut til sluttbruker som er avgjørende for hvilken kvalitet som oppnås.
Årsmøtet mener det vil være avgjørende for å lykkes med ferskfiskstrategien at man
har fokus på at god kvalitet er kundens krav til kvalitet. Det er ikke slik at en
nødvendigvis skal stille samme krav til kvalitet for alle anvendelser av fisken.
Miljø
9. Årsmøtet mener at fiskerimyndighetene må legge til rette for et mest mulig
miljøvennlig fiske innenfor den enkelte fartøygruppen, både når det gjelder redskap,
drivstoff, metoder og effektivisering av fisket. Norges Fiskarlag må være en pådriver
for dette, og fiskernes kunnskap og medvirkning må brukes aktivt i denne
sammenheng.
Årsmøtet mener at fartøygrupper med faste båtkvoter, må få mulighet for å overføre en
viss prosent (10 %) av sin kvote fra et driftsår til et annet.
Regional forvaltning
10. Årsmøtet viser til NOU 2008:5: Retten til å fiske i havet utenfor Finmark der en blant
annet foreslår at befolkningen i Finnmark skal gis spesielle fortrinn til å høste av
fiskeressursene, samt at det er forslått å opprette en regional fiskeriforvaltning.
Fiskeressursene har hele tiden vært betraktet som en nasjonal ressurs og har vært
forvaltet til beste for nasjonen. Forvaltningen har hele tiden vært tuftet på et ikke
diskriminerende prinsipp på at alle innbyggerne i Norge har hatt like muligheter til å
kunne delta i de fiskerier som Norge forvalter, uavhengig av bosted. Dette har vært og
bør fortsatt være det legitimitetsskapende grunnlaget for forvaltningsprinsippene som
også har bred støtte internasjonalt.
Befolkningen i Finnmark har hatt de samme muligheter til å utnytte fiskeressursene i
havet utenfor Finnmark og har funnet sin tilpasning ut fra behov og nødvendighet for å
utnytte fiskeressursene som resten av kystens befolkning.
Årsmøtet er svært kritiske til de fleste forslagene som kystfiskeutvalget har forslått.
Årsmøtet mener at det i utvalgsinnstillingen ligger så mange prinsipielle endringer av
gjeldende fiskeriforvaltning som en ikke kan være med på. Årsmøtet finner derfor på
prinsipielt grunnlag å gå mot hele utvalgsinnstillingen.
95
SAK 8
RESSURS OG REGULERINGER AV FISKET I 2009
Vedtak:
1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Anne Kjos Veim og Jens
Christian Holst til orientering.
2. Årsmøtet konstaterer at de siste rapportene fra ICES tyder på en positiv utvikling for
flere av de kommersielle bestandene som Norge er med og beskatter. Årsmøtet har
som grunnsyn at vi skal ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer at
forskernes råd må inngå som en bærebjelke i forhandlinger og vedtak om kvoter.
3. Årsmøtet viser til at de fleste fiskeriene nå er lukket, og at det for de fleste av
fiskeriene for fartøy over 11 meter også er gitt tilbud om strukturordninger. Årsmøtet
vil i den sammenheng påpeke at etter en har innført stukturordninger, og aktørene har
startet å kjøpe ut kapasitet må gruppen forbli lukket. Etter årsmøtets mening må en
være svært restriktiv med å slippe nye aktører inn, det være seg rekrutteringskvoter
eller flytting av skjæringsdato mm.
4. Ressursfordeling mellom flåtegruppene
Årsmøtet er tilfreds med at Landsmøtet i Norges Fiskarlag klarte å skape et stort
flertall for en langsiktig fordeling av ressursene mellom flåtegruppene og at denne skal
ligge fast for en periode på 8 år. Årsmøtet setter sin lit til at fiskerimyndighetene følger
opp dette klare rådet og at fordelingen mellom gruppene blir stående i avtaleperioden.
5. Fylkesbinding
Årsmøtet viser til at Møre og Romsdal Fiskarlag ved flere tidligere anledninger har
gått inn for at fylkesbindingene i torskesektoren oppheves, og at det dermed blir en
likebehandling av torske- og sildesektoren. Sekundært at en ser flere fylker i
sammenheng.
6. Kysttorskvern
Årsmøtet har merket seg at i følge Havforskningsinstituttet er tilstanden til kysttorsken
dårlig og at det er behov for ytterligere vernetiltak for å redusere uttaket. Årsmøtet er
videre kjent med at det foreligger forslag om å frede hele eller deler av
Borgundfjorden samt at det er ønske om å justere fjordlinjene vestover fra Ålesund og
nord mot Bud, slik at Longvafjorden, som er en gytefjord for kysttorsk, vil bli
liggende innenfor fjordlinjen.
Årsmøtet mener i utgangspunktet at kartlegging og forskning på kysttorskbestanden i
dette området ikke er tilstrekkelig nok til å iverksette såpass drastiske tiltak som
fredning av hele eller deler av Borgundfjorden. Aktiviteten i Borgundfjorden er falt
dramatisk det siste tiåret, og der er kun et fåtall yrkesfiskere som drifter aktivt i
fjorden. I all hovedsak er det fritidsfiskere med en begrensning på 7 garn (210 meter)
som driver vårtorskefiske i fjorden.
I den grad fritidsfiskerne følger redskapsbegrensningen på 7 garn, har nedgangen i
antall yrkesfiskere som drifter i fjorden medført at innsatsen (antall garn som fisker pr.
døgn og i løpet av sesongen) blitt kraftig redusert de siste 5 – 10 årene. Dette burde
indikere at fredning eller begrensning av innsatsen burde få utslag i en forbedret
bestandsnivå av torsk i dette fjordsystemet. Årsmøtet er derfor ikke enig med
forskerne og fiskeriforvaltningen om at fredning er et aktuelt tema på dette
tidspunktet.
96
fiskeriaktiviteten i dette fisket. Etter hva årsmøtet kjenner til er det svært lite kontroll
fra Fiskeridirektoratet på om fritidsflåten holder seg til tillatt garnbegrensning og om
alle aktørene respekterer kravene til redskapsutforming (dybde på garn og om garnene
står på føtter). Fiskeridirektoratet har heller ikke fulgt opp sin egen forskrift i perioden
2002 - 2007, til tross for flere henvendelser fra Møre og Romsdal Fiskarlag om å ha
påmelding til fisket og derav å orientere aktørene om regelverket som gjelder i dette
fisket.
torsk og kysttorsk, samt at det må være en tilfredstillende kontroll av fiskeriet, før en
går til fredning av fjorden. Når det gjelder flytting av fjordlinjen nord for Ålesund gir
årsmøtet sin tilslutning til dette.
Regulering av fisket i 2009
7. Årsmøtet går inn for at en regulerer fiskeriene etter samme mønster som i 2008, med
unntak av fiskeriene nevnt under;
8. a. Fiske etter bunnfisk ved Island
Trepartsavtalen mellom Norge, Island og Russland (Smutthullsavtalen) fra 1999 gir
Norge adgang til å fiske 500 tonn bunnfisk pluss bifangst og lodde i IØS (14.485 tonn
i 2007/2008). Tidligere årsmøter i Møre og Romsdal Fiskarlag har påpekt at dette er
en særs dårlig avtale, og at den bør sies opp ved avtalens utløp.
Fiske etter lange, blålange og brosme ved Island har siden avtalens inngåelse i 1999
vært regulert med at der kan delta 3 fartøyer etter loddtrekning.
Årsmøtet vil i den sammenheng påpeke at der kan være grunnlag for å redusere antall
til 2 fartøyer.
b. Forhandlingene med EU, Færøyane og Grønland
Årsmøtet krev at Norge i kommende forhandlinger vedrørende neste års kvoter legger
større vekt på balansen i resultatet under forhandlingene. Det kan ikke være gitt at ei
auke av torskekvoten i Barentshavet på 20 % skal gi en tilsvarende auke til tredjeland
uten at det er balanse i avtalen. Norge kan heller ikke akseptere at tredjeland har
diskriminerende regelverk.
9. Norsk arktisk torsk
Årsmøtet et tilfreds med at den norsk – russiske fiskerikomisjonen fastsatte
totalkvoten for 2009 til 525 000 tonn, inkludert 21.000 tonn norsk kysttorsk og 21.000
tonn ”Murmansk torsk”.
Årsmøtet går inn for at en regulerer fisket med konvensjonelle fartøyer med
hjemmelslengde o/ 11 meter med fartøykvoter med en moderat overregulering på 5 %.
For fartøy med hjemmelslengde u/11 meter må det legges inn en betydelig høyere
overregulering.
Årsmøtet foreslår at hjemmelslengde og ikke faktisk lengde legges til grunn for
fordeling og refordeling i torsk- og makrellfisket 2009.
97
10. Tobis/ Øyepål og Havbrisling
Årsmøtet mener at Norge må komme frem til en felles forvaltning av tobis med EU.
11. Vassild
Årsmøtet finner det uakseptabelt at de fartøyene som fisker vassild har fått avgrenset
store områder til å utøve fisket. Årsmøtet mener at det ikke er akseptabelt at forbudet
mot å fiske vassild i visse områder er regulert i forskrifter som regulerer fisket etter
uer. Årsmøtet mener at kvoten for 2009 må settes på minimum 15.000 tonn og at
fisket reguleres med like maksimalkvoter og at fisket åpnes den 15. februar. Årsmøtet
etterlyser mer forskning på bestanden av vassild.
12. Færøysonen
Årsmøtet går inn for at det må forhandles om en bunnfiskkvote i færøysonen på
minimum 6.000 tonn for år 2009. Årsmøtet konstaterer at man fra 2002 endret
bifangstreglene til å gjelde 30 % pr. døgn mot tidligere pr. tur. Årsmøtet anmoder
norske myndigheter om å forhandle frem den gamle bifangstregelen. Årsmøtet
henstiller til forhandlingspartene å komme fram til en avtale i god tid før årsskiftet.
13. Kvalfangst/ selfangst
Årsmøtet viser til at lagets årsmøte hvert år reiser et begrunnet krav om at
myndighetene må legge forholdene til rette slik at kval og selfangstnæringen blir
opprettholdt. Dette både sett i sammenheng med miljømessige forhold i havet og at det
også kan opprettholdes et nødvendig miljø/kompetanse i fangstnæringen. Situasjonen
har nå utviklet seg dit hen at selen og kvalen gjør større innhogg i havets ulike
ressurser enn fiskerne gis mulighet å fangste. Spesielt på bakgrunn av problematikken
rundt vern av kysttorsk er det viktig at myndighetene setter inn tiltak. Årsmøtet mener
det også må være grunnlag til å kunne starte fangst på andre kvalarter.
Årsmøtet mener at kvalfangsten må reguleres med kun en fangstsone.
Årsmøtet viser til at regjeringen har uttalt at det er ønskelig å styrke
selfangstnæringen. I sjøpattedyrmeldingen uttalte man at næringen skulle styrkes og
bli i stand til å ta den tildelte kvoten. Årsmøtet forventer at dette følges opp når det
gjelder bevilgninger.
14. Lodde
Årsmøtet viser til at den blandete Norsk- Russiske fiskerikommisjon har fastsatt en
TAC på 380.000 tonn lodde og at den norske andelen er på 228.000 tonn.
Årsmøtet stiller spørsmål ved nødvendigheten av å sette av en forskningskvote på hele
10.000 tonn.
Ved en eventuell konsumkvote (Rognlodde) meiner Årsmøtet at den skal fordeles
prosentvis på gruppenivå, altså egen faktor for konsumkvoten slik praksis var ved siste
vinterloddefiske.
15. Grønland
De siste 10 årene har norske linefartøyer hatt større og større problemer med å oppnå
lønnsom drift i grønlandske farvann i fisket etter kveite og blåkveite. Grunnen til dette
er store mengder spermasetthval som beiter og tar fangster fra lina under haling. Dette
har medført at det tradisjonelle norske linefiskeriet i grønlandske farvann er i ferd med
å stoppe helt opp.
98
For å sikre et fortsatt norsk linefiskeri ved Grønland forslår årsmøtet at de tildelte
norske kvotene av torsk ved Grønland forbeholdes konvensjonelle fartøyer da
hvalproblemene er betydelig mindre i fisket etter torsk.
16. Hummerreguleringen
Årsmøtet tar gjeldende forskrifter vedrørende hummerreguleringene til etterretning.
Det er store forskjeller på det grunnlag myndighetene har lagt til grunn i gjeldende
forskrift til regulering og den faktiske observasjonen vi har her i fylket når det gjeld
hummerbestand. Årsmøtet vil derfor oppfordre/kreve at HI setter i gang et
overvakingsfiske på hummer på inntil 3 områder i Møre og Romsdal Fylke.
17. Sei Nord for 62°N
Konvensjonelle fartøy over 28 m som fisker med garn. Grunnet gjenstående kvote på
sei dei to siste år og med den kvoten som foreslås for 2009 gives det grunnlag for et
fritt fiske. Årsmøtet går derfor inn for fritt fiske på sei for denne gruppen.
18. Makrell
Årsmøtet vil at Fiskeridirektoratet ser på fordelingen av makrell mellom
lengdegruppene i krok- og garnflåten.
SAK 9
KAMPEN OM SJØAREALET.
OLJE, SEISMIKK, HAVVINDMØLLER OG FISK
Vedtak:
1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Svein Løkkeborg,
Havforskningsinstituttet og Nils Myklebust til orientering.
2. Årsmøtet konstaterer at kampen om sjøarealene har spisset seg til de siste årene, og at
stadig flere aktører ønsker å bruke de tradisjonelle fiskefeltene. Årsmøtet vil i den
sammenheng vise til de betydelige arealer som er, og ønskes, ”beslaglagt” for olje- og
gassutvinning, turisme, akvakultur og utbygging av havvindmøller. Årsmøtet vil
spesielt vise til at det er søkt eller planlagt søkt for vindmølleparker over store
havområder. Flere av disse parkene er planlagt på viktige fiskeog gyteområder.
3. Årsmøtet er klar på at det er viktig å finne frem til gode løsninger for sameksistens
mellom de næringer som skal operere på samme havområder. Både fiskeri- og
oljenæringen viktige næringer for nasjonen. Årsmøtet vil påpeke at fiskerinæringen
høster på en fornybar ressurs og vil bli viktigere etter hvert som olje- og
gassressursene en gang tar slutt.
4. Årsmøtet er bekymret for den økende seismiske aktiviteten de siste årene, og de
konsekvenser dette får for utøvelsen av fisket. Når det gjelder diskusjonen om
seismikk er skadelig for fisken, til dette konstaterer årsmøtet at der er delte meninger
blant forskerne. Det som er hevet over en hver tvil er at seismikkskytingen hindrer
utøvelsen av fisket og fører til lavere fangst blant de fartøy som fisker i området.
I den sammenheng vil årsmøtet påpeke at mange av fiskefartøyene i dag har stramme
økonomiske rammer for å oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet. Når et fiskefartøy blir
99
”presset” bort fra et fiskefelt vil dette påvirke fartøyets konkurranseevne og vil få
direkte økonomiske konsekvenser for rederi og fisker.
Når det gjelder seismikkskyting er årsmøtet kritisk over det omfanget denne
virksomheten har fått i de siste årene. En kan også vise til flere eksempler der
Oljedirektoratet har gitt tillatelse til seismiske undersøkelser til tross for at
Fiskeridirektoratet har anbefalt at tillatelse ikke bør bli gitt. Årsmøtet mener dette klart
viser at fiskeriinteressene ikke blir prioritert når det spisser seg til.
Årsmøtet er innforstått med at det må foretas seismiske undersøkelser for å
opprettholde petroleumsindustriens krav og behov for utvikling av nye og eksisterende
felt. Årsmøtet kan imidlertid ikke godta at fiskerinæringen blir tilsidesatt gang etter
gang. Skal en få til en tilfredsstillende sameksistens må alle parter gi hverandre
innrømmelser og tilpasninger.
Årsmøtet vil foreslå følgende tiltak for å få til en tilfredsstillende sameksistens;
• Det etableres en minsteavstand mellom fiskeriaktivitet og seismikk på 10 nm
(18,5 km).
• Det må etableres en bedre skolering om fiskeri blant nøkkelpersonell i
seismikkindustrien. Årsmøtet tilrår at skipper, fiskerikyndig, partychief, client
og den/de ansvarlige på søkende selskaper kurses i norsk fiskeri og norsk
fiskerilovgivning.
• Det etableres en egen avdeling i Fiskeridirektoratet som arbeider med
saksområdet olje, seismikk og fisk. Årsmøtet er ikke tilfreds med at
Fiskeridirektoratet har desentralisert dette arbeidet til tre regioner. Etter
årsmøtets mening vil dette svekke fiskeriinteressene.
• Det settes krav om at seismikkfartøyer som skal operere i norske farvann kan
spores av Fiskeridirektoratet, og at det settes krav om at det installeres utstyr
som kan logge seismikkskipenes aktivitet og skyting.
• Det må etableres et bedre planverktøy som kan brukes av Oljedirektoratet,
Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Norges Fiskarlag i
søknadsprosessen forut for seismiske undersøkelser.
• En må finne frem til bedre metoder for kunngjøring av undersøkelser.
• Det må etableres gode erstatningsordninger for fiskefartøyer som må vike.
5. Årsmøtet konstaterer at det er et underskudd på elektrisk kraft flere steder i landet,
ikke minst i Midt-Norge. Videre har Norge internasjonale forpliktelser på at en større
andel av kraftproduksjonen skal være ”grønn”. I den sammenheng er det kommet flere
nye vindkraftprosjekter på land og i strandsonen langs kysten de siste årene.
Årsmøtet har merket seg at det er stor motstand fra lokalbefolkningen rundt disse
prosjektene og at dette har vært medvirkende til at konsesjoner ikke har blitt gitt. Som
en reaksjon på denne motstanden er det gitt signaler fra flere hold, også fra ledende
politikere, om at en må forsøke å plassere vindmøllene såpass langt fra land at de ikke
påfører en ”visuell forurensing” for innbyggerne på land.
På denne bakgrunn har nå kraftselskapene rettet fokus mot de områdene som ikke kan
observeres fra land. Dagens vindmølleteknologi setter krav om at vindmølleparkene
ligger i rimelig nærhet til et nettilknytningspunkt for el-nettet, samt at de bunnfaste
møllene ikke kan stå på dypere vann enn 40 – 70 meter. I praksis vil dette medføre at
en oppretter offshore vindmølleparker i området fra grunnlinjen og ut til 6 – 12 nm fra
100
land. I dette området er fiskeri aktiviteten høyest og en utbygging av vindmøller her
vil følgelig være til stort hinder for utøvelsen av fisket.
Årsmøtet kan i den sammenheng vise til planene Trønder Energi har for
vindmøllepark på Buagrunnen som vil legge beslag på så godt som hele fiskefeltet.
Buagrunnen er godt dokumentert som et svært viktig fiskefelt for alle redskapstyper og
må betraktes som tapt om Trønder Energi får gjennomslag for sine planer.
Årsmøtet mener at det snarest må komme på plass en helhetlig plan for utbygging av
offshore vindmølleparker og forventer at myndighetene ikke velger ”minste motstands
vei”, ved at motstanden fra land skal få gjennomslag m.h.p. ”visuell forurensing” og at
fiskerinæringen også i denne saken ser ut til å få lite forståelse for sine behov.
6. Årsmøtet viser til den praksis som er høstet fra nær 40 års erfaring med oljeaktivitet i
Nordsjøen, der oljenæringen nærmest har tatt seg til rette og fiskeriene dermed stadig
har tapt viktige fiskefelt. Årsmøtet setter som krav at utbygging av nye oljefelter skal
skje i nært samarbeid med fiskerinæringen, også når det gjelder plassering av
installasjoner, rørledninger osv. Videre er det et ufravikelig krav at alle
oljeinstallasjoner, plattformer og undervannsinstallasjoner skal ha minimale
sikkerhetssoner, være til minimalt hinder for utøvelsen av fisket, og at alle
rørledninger skal være overtrålbare.
7. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at Stortinget må nedsette en
granskningskomisjon for å gjennomgå all seismikkaktivitet og tillatelser gitt mot alle
faglige råd for hele året 2008 i NØS. Granskningen må omfatte O.D’s informasjon til
Stortinget om at det ikke har vert konflikter i Nordsjøen, men sameksistens i tidligere
år.
SAK 10
ORGANISASJONSSAKER
Vedtak:
1. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag tar innledningen til Audun Stautland og Ole
Morten Sorthe til orientering.
2. Årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag vil påpeke nødvendigheten av å ha en sterk
faglig organisasjon for å fremme og ivareta de interesser som fiskerne har for å utøve
sitt yrke. I den sammenheng vil årsmøtet påpeke at det er svært viktig for et så stort og
aktivt fiskeridistrikt som vårt å ha en god oppslutning om organisasjonen. For å øke
lagets innflytelse både innad i Norges Fiskarlag og hos myndighetene, er det etter
årsmøtets mening viktig å øke medlemsoppslutningen i laget.
Gjennom medlemskapet sitt i Norges Fiskarlag kan medlemmene være med å påvirke
myndighetene i saker som er av interesse for fiskerne. Norges Fiskarlag har et nært
samarbeid med sentrale og lokale myndigheter for å bringe fram saker etter råd fra
medlemmer. Årsmøtet vil oppfordre medlemmene til aktivt å bruke laget ved å
henvende seg til styre og administrasjon med saker de brenner for.
våre medlemmer er det viktig at lokallagene kommer med sine synspunkt både når det
gjelder høringssaker, regelverk og synspunkter for øvrig.
101
3. For å øke oppslutningen om laget mener årsmøtet det er nødvendig å gi medlemmene
gode tilbud av så vel faglig arbeid for å ivareta medlemmenes interesser, som å ha
gode medlemsfordeler. Årsmøtet ber derfor Norges Fiskarlag om å intensivere
arbeidet for å utvikle flere og bedre medlemsfordeler.
4. Årsmøtet vil henstille alle fiskere om å støtte opp om organisasjonen. En oppfordrer
derfor alle lokallagene og enkeltmedlemmer om å delta aktivt og reklamere om
organisasjonens arbeid og betydning slik at medlemstallet i Møre og Romsdal
Fiskarlag kan holdes så høyt som mulig. Årsmøtet vil også vise til at det er flere
fartøyer med uorganisert mannskap. Her ligger det et stort medlemspotensial som den
enkelte reder/ medlem må ta ansvar for.
5. Årsmøtet mener at Møre og Romsdal Fiskarlag har tradisjon for å ligge i front når det
gjelder å benytte seg av moderne teknologi for å informere medlemmene. Årsmøtet vil
i så henseende trekke frem at Møre og Romsdal Fiskarlag har, som det eneste
fylkeslaget i Norges Fiskarlag, en oppdatert hjemmeside der en omtrent daglig legger
ut nyheter og informasjon til medlemme. I tillegg sender Møre og Romsdal Fiskarlag
ut viktig informasjon til påmeldte medlemmer på SMS.
Årsmøtet mener en fortsatt må ligge i front med å utnytte ny informasjonsteknologi og
gir derfor sin tilslutning til at en i større grad en tidligere sender ut saker til lokallagene
på e-post og at hver enkelt lokallag får tildelt sin egen e-postadresse fra Møre og
Romsdal Fiskarlag (eks. sandoy.fiskarlag@mrfisk.no). De enkelte lokallag avgjør selv
hvem som skal motta denne e-posten. Årsmøtet påpeker at de enkelte lokallag som
ikke ønsker å benytte e-postsystemet fortsatt må få relevant korrespondanse tilsendt i
post.
6. Årsmøtet viser til tidligere vedtak om at Møre og Romsdal Fiskarlag må drives mest
mulig rasjonelt og kostnadseffektivt. I den sammenheng viser årsmøtet til debatten og
synspunkter som fremkom på organisasjonskonferansen i Kristiansund 30. mai 2008,
hvor kontorstrukturen var drøftet.
Årsmøtet konstaterer at bruken av Kristiansundskontoret var lavt de dagene det var
bemannet og at det neppe forsvarer kostnadene. Årsmøtet er derfor innstilt på at en
avvikler leieforholdet for Vågeveien 6 i løpet av 2009.
Flere lokallag har selv pekt på at man burde danne større enheter. Årsmøtet er kjent
med at det er flere lokallag som ikke tilfredstiller Norges Fiskarlag sine lover når det
gjelder de krav som stilles med hensyn på antall medlemmer, avholdelse av årsmøter
og valg av lovpålagte styrer i lokallagene. Årsmøtet pålegger derfor styret om å
intensivere arbeidet med å få de lag som ikke fungerer oppløst, eller sammenslått med
nabolag. I den grad det er nødvendig må styret benytte § 13 i mønsterlovene for lokale
fiskarlag.
8. Årsmøtet viser til at fiskere er selvstendig næringsdrivende i skatt- og trygderettslig
forstand og er ikke omfattet av Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som resten av de
ansatte i Norge. Når fiskerne når pensjonsalderen på 67 år vil en fisker kun ha
utbetalinger fra folketrygden å støtte seg på om en ikke har tegnet private
102
g
yg
gp
g p
pensjonsordninger. Årsmøtet er av den klare oppfatning at de som kun har
folketrygden om 20 til 30 år vil komme svært dårlig ut.
Årsmøtet er derfor enig i at det er svært viktig at også fiskerne etablerer ordninger med
tilleggspensjon, for at også fiskerne skal ha en rimelig kjøpekraft som pensjonist.
I den sammenheng er det prisverdig at Mannskapsseksjonen og Båteierseksjonen er
enig om å innføre en pensjonsordning for mannskapet i fiskeflåten. Årsmøtet mener at
den fremforhandlede pensjonsordningen med Gjensidige er en god ordning. Imidlertid
er årsmøtet noe kritisk på prosessen forut for innføringen av ordningen. Årsmøtet
kunne tenke seg en mer demokratisk forankret prosess i forkant av innføringen av en
”tvunget” trekkordning av mannskapet. Årsmøtet er tilfreds med at det nå er avklart at
pensjonstrekket må betraktes som frivillig.
Årsmøtet ser ingen betenkeligheter med at pensjonstrekket kan bli obligatorisk som
det er for alle andre lønnsmottakere. Dette fordrer imidlertid en demokratisk prosess i
forkant slik at ordningen er godt forankret i medlemsmassen. Årsmøtet vil derfor tilrå
at en får inn en hjemmel for pensjonstrekk i nye ansettelseskontrakter. Videre ønsker
årsmøtet at pensjonsordningen må kunne bli et spleiselag mellom den enkelte
mannskap og rederi.
103

Årsmelding 0809 - Møre og Romsdal Fiskarlag

Transcription

Similar documents

Mulige petroleumsressurser utenfor

Protokoll Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 2014

Åpent møte 29.oktober 2015

Årsmøtet imponert over driften og aktiviteten i

To turer til Nedstrandsfjorden

og fiskehelseregelverket - Edvard Lorentzen

Protokoll fra årsmøtet 13 10 2013 - Solvang kolonihager – avdeling 1

Program - Fylkesmannen.no

Les informasjonskrivet fra Riksantikvaren for å se hvordan ditt fartøy

Jektefart og fartøybygging

Referat fra årsmøtet i Myrefjell & Omegn hytteforening 7

B-10.01 Beste praksis rørtransport hoveddok.